Byrådssak
144/15
Fyllingsdalen, gnr. 22 m.fl., Sælevatnet, reguleringsplan til andre gangs behandling, planID
62480000
NIHO
ESARK-5120-201216446-90
Hva saken gjelder:
Byrådet fattet 24. oktober 2013 vedtak om å sende på høring forslag til reguleringsplan for Sælevatnet.
Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn fra 1. desember 2013 til 15. januar 2014. Det kom inn 25
uttalelser og merknader i løpet av høringsperioden.
Sælevatnet er ett av i alt sju områder som var aktuelle for plassering av overskuddsmasser fra E39 Os –
Bergen og rv 580 Rådalskrysset. Det vil de kommende årene bli gjennomført en rekke store veg- og
samferdselsprosjekter i Bergen, og til sammen vil disse prosjektene kunne gi et overskudd på 6 – 10 mill
m3 steinmasser. Bergen kommune har samarbeidet med Statens vegvesen om reguleringsplanene for
plassering av 2,4 mill (anbragte) m3 stein fra E39 Os – Rådal og rv 580 Rådalskrysset. Bergen kommune
har i tillegg utarbeidet forslag til reguleringsplaner for Langeholmen ro- og padleanlegg og Friområde
Skiparvika. De øvrige planforslagene er utarbeidet av Statens vegvesen. Statens vegvesen hadde
opprinnelig forutsatte at massene kunne deponeres på Flesland, men Avinor meldte at de ikke kan ta imot
mer steinmasse. Statens vegvesen planlegger nå å plassere steinmassene fra E39 og rv 580 i
Hordnesskogen og Liavatnet.
Planområdet for Sælevatnet er 320 daa. I forslaget til reguleringsplan åpnes det for å fylle steinmasser i
vannet opp til kote minus 10 meter. Det er beregnet at dette ville kunne utgjøre 2 mill m3 anbrakte
steinmasser. I anleggsperioden vil det oppstå støy og avrenningsproblemer, som vil redusere Sælevatnets
verdi for nærområdet og naturmiljøet. Det kan også oppstå problemer med lekkasje av H2S på grunn av
bevegelse i vannmassene, men trolig ikke som en direkte følge av utfyllingen. Fagetaten mener at
konflikten med fotgjengere og syklister på gang- og sykkelvegen langs Bjørgevegen ikke er tilstrekkelig
belyst.
Prosessen med dannelse av H2S forsvinner ikke ved utfylling av masser til kote minus 10 meter. Det
viktigste tiltaket er å holde det øverste oksygenrike vannlaget stabilt med jevn tilførsel av oksygen. I
perioder med lite regn, vil tilførselen av saltvann bli større enn ferskvann, noe som øker faren for utslipp
av H2S. Tilførsel av oksygen til vannet er derfor svært viktig for å dempe H2S -produksjonen.
Sælenkanalen har ikke vært omfattet av planarbeidet, og en evtuell utvidelse av kanalen er vurdert i
reguleringsplanen for gang- og sykkelveg langs Bjørgevegen. En utvidet kanal medfører at Sælevatnet får
økt tilstrømming av saltvann og brakkvann fra Nordåsvatnet. Ved flo og i perioder med lite nedbør, kan
dette bli uheldig for H2S-produksjonen og stabiliteten i vannmassene. Det er usikkert om en utvidet kanal
vil hjelpe mot flom, siden en slik utvidelse også vil gjøre Sælevatnet mer sårbar for springflo.
I 1996/1997 ble det montert en "Aerator", som er en pumpe som blåser luft inn i Sælevatnet. Ved hjelp av
denne har man klart å etablere et stabilt sjikt på 6 m oksygenrikt vann, som fungerer som et lokk over den
giftige gassen som på denne måten ikke slipper ut. Dette har fungert tilfredsstillende i flere år, men
vinteren 2009/2010 oppsto det igjen luktproblemer på grunn av lite nedbør og en langvarig kuldeperiode.
Pumpen var den gang ikke i drift, men er nå på plass igjen. Så vidt fagetaten kjenner til, har det ikke vært
luktproblemer etter dette.
1
Statens vegvesen mener det er for stor usikkerhet knyttet til de midlertidige og varige konsekvensene av
å fylle steinmasser i Sælevatnet, slik reguleringsplanen legger opp til. Statens vegvesen ønsker derfor ikke
å fullføre planprosessen med sikte på gjennomføring av tiltaket. De fleste høringsinstansene er enige i
dette, selv om VA-etaten vurderer de langsiktige effektene og fordelene med en fylling til å være større
enn ulempene.
Etat for plan og geodata er enig med Statens vegvesen i at utfylling i Sælevatnet ikke bør gjennomføres.
Fagetaten påpeker at samfunnsnytten etter utfylling vil være avgrenset til en noe bedre status for nærmiljø
og friluftsliv, og for sjøørreten som naturressurs. I likhet med Statens vegvesen legger fagetaten stor vekt
på de usikre virkningene av utfylling, i tillegg til at nærmiljøet må leve med ulemper i hele
anleggsperioden. Fagetaten anbefaler å løse H2S-problemene i Sælevatnet primært ved hjelp av
"Aerator"-pumpen, og at Sælevatnet ikke benyttes som deponiområde for steinmasser, verken fra E39
eller andre prosjekter.
Byrådets merknader:
Byrådet tar til etterretning at Statens vegvesen ikke lenger ønsker å benytte Sælevatnet som deponi for
steinmasser fra E39 Os – Bergen og rv 580 Rådalskrysset. Statens vegvesen har opplyst at de ønsker å
deponere massene i Hordnesskogen og Liavatnet, i tillegg til å benytte et deponi i Os kommune. Bystyret
vedtok 30. oktober 2013 reguleringsplan for Liavatnet, og uttalte samtidig i en flertallsmerknad at
massene fra E39 og rv 580 må anvendes på en samfunnsnyttig måte. Bystyret mener Liavatnet ikke bør
prioriteres som deponi for masser fra E39 og rv 580, men reserveres for eventuelle framtidige behov og
forbeholdes lokale overskuddsmasser.
Byrådet har forståelse for Statens vegvesens anførsler mot å benytte Sælevatnet til deponi, men mener
Statens vegvesen må rette seg etter bystyrets merknad i bystyresak 221-13 om å prioritere andre deponier
foran Liavatnet, når deponiet i Sælevatnet skal erstattes med andre løsninger.
Byrådet konstaterer at den mest effektive metoden for å hindre utslipp av H2S, er å tilføre det øvre
vannsjiktet nok oksygen. På bakgrunn av de usikre virkningene av å fylle steinmasser i Sælevatnet, vil
byrådet slutte seg til anbefalingene fra fagetaten og Statens vegvesen om ikke å fremme
reguleringsplanen for Sælevatnet. Byrådet har ved denne vurderingen også lagt vekt på at utfylling må
skje raskt og sammenhengende uten opphold i arbeidet. Denne forutsetningen er ikke lenger til stede etter
at Statens vegvesen har skrinlagt planene om å benytte Sælevatnet som deponi.
Utredningene og høringen viser at det bør gjennomføres mer grundige analyser av konsekvenser og
nytteeffekter, før reguleringsplanen kan vedtas. Dersom det i framtiden skulle oppstå behov for å benytte
Sælevatnet til deponi, vil utredningsarbeidet og reguleringsplanen eventuelt kunne tas opp til vurdering i
en ny planprosess.
Begrunnelse for fremleggelse for Komite for miljø og byutvikling:
I henhold til bystyresak 296/13 har Komite for miljø og byutvikling fullmakt til å beslutte å ikke fremme
reguleringsplan etter plan- og bygningsloven § 12-11.
Byrådet innstiller til Komite for miljø og byutvikling å fatte følgende vedtak:
I medhold av plan- og bygningsloven § 12-11 og med begrunnelse som framgår av saksutredningen,
fremmes ikke følgende reguleringsplan:
1. Fyllingsdalen, gnr. 22 m.fl. Sælevatnet. PlanID 62480000, vist på plankart sist datert 12.4.2013.
2. Tilhørende bestemmelser datert/revidert 16.9.2013.
2
Dato:
21. april 2015
Dette dokumentet er godkjent elektronisk.
Martin Smith-Sivertsen
byrådsleder
Henning Warloe
byråd for byutvikling, klima og miljø
Vedlegg:
Fagnotat 14. juli 2014
Plankart
Reguleringsbestemmelser
Planbeskrivelse med konsekvensutredning og ROS-analyse
NNI-rapport 336
3