1. No category

26.05.15
Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk
PhD programme in social work and social policy
180 studiepoeng
Heltid
Godkjent av studieutvalget 2009
Dato 17.03.2009
Gjeldende fra 01.01.2014
Siste endringer godkjent av studieutvalget 13.10.2014
11.05.2015
Fakultet for samfunnsfag
Institutt for sosialfag
Contents
1.
Innledning........................................................................................................... 3
2.
Målgruppe .......................................................................................................... 3
3.
Opptakskrav ....................................................................................................... 3
4.
Innhold og oppbygging ....................................................................................... 6
5.
Studiets arbeids- og undervisningsformer .......................................................... 7
6.
Internasjonalisering ............................................................................................ 8
7.
Vurdering og bedømmelse ................................................................................. 8
Opplæringsdelen ...................................................................................................................... 8
Avhandlingsdelen ..................................................................................................................... 9
8.
Emneplaner ...................................................................................................... 10
Idéer og begreper i sosialt arbeid og sosialpolitikk ................................................................ 10
Kvantitativ metode .................................................................................................................. 15
Kvalitativ metode .................................................................................................................... 15
Vitenskapsteori og forskningsetikk for sosialfag .................................................................... 18
Valgfrie fordypningsemner: ......................................................................................................... 21
Barn og unge i velferdsstaten: Forståelser og forskningstilnærminger ................................. 21
Evidens, evaluering og bruk av kunnskap i praksisfeltet ....................................................... 25
Forskningsetikk ...................................................................................................................... 28
Interseksjonalitet: Sosiale kategoriers samspillsdynamikk .................................................... 31
Praksisbasert forskning og aksjonsforskning i sosialt arbeid ................................................. 38
Andre aktuelle emner .................................................................................................................. 41
2
1. Innledning
Formålet med ph.d.-programmet i sosialpolitikk og sosialt arbeid er at kandidatene skal
kvalifisere seg for forskning, undervisning, utviklingsarbeid og annen virksomhet innenfor
sosialt arbeid og sosialpolitikk hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Det er
stigende etterspørsel etter personer med førstestillingskompetanse både til undervisningsog forskerstillinger ved høgskolene og universitetene, og til forskerstillinger i sosialt arbeid og
sosialpolitikk ved forskningsinstitutter. Fagfeltet etterspør også ny kunnskap og forståelse.
Ph.d.-programmet er disiplinoverskridende i den forstand at det baserer seg på bidrag fra
flere samfunnsvitenskapelige og humanistiske disipliner. Programmet kjennetegnes av
metodologisk og teoretisk pluralisme. Samtidig er det lagt vekt på å gi den enkelte ph.d.kandidat stor mulighet til fordypning.
Ph.d.-programmet skal bidra til at de fenomenene som utforskes analyseres i historisk, sosial
og kulturell kontekst, og i tillegg legge vekt på et internasjonalt og komparativt perspektiv.
Det gjelder både i forskning om relasjoner mellom sosialarbeidere og klienter, og om
utforming og implementering av sosialpolitiske programmer. Koplingen mellom sosialt arbeid
og sosialpolitikk gjør det mulig å undersøke hvordan tiltak og beslutninger påvirker
menneskers hverdagsliv, levekår og livskvalitet i ulike livsfaser og livsformer og hvordan den
enkeltes livssituasjon må forstås i lys av sosialpolitiske forhold. I et slikt perspektiv fungerer
sosialt arbeid og sosialpolitikk gjensidig berikende.
Ph.d.-programmet består av en opplæringsdel/emnedel (35 studiepoeng) og en
forskningsdel (145 studiepoeng).
Normert tid
Ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk er lagt til rette for at det skal kunne
fullføres innenfor en tre års effektiv forskerutdanningsperiode eventuelt fire år inkludert
pliktarbeid.
2. Målgruppe
Målgruppen for ph.d.-programmet er personer med sosialfaglig, helsefaglig,
samfunnsvitenskapelig eller humanistisk bakgrunn som ønsker å skaffe seg
forskningskompetanse innen feltet sosialt arbeid og sosialpolitikk.
3. Opptakskrav
Det vises til § 2 i forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og
Akershus (heretter ph.d.-forskriften ved HiOA).
For å bli tatt opp til ph.d.-programmet må søkeren ha fullført hovedfag, mastergrad (120
studiepoeng) eller tilsvarende innen sosialfag, helsefag, samfunnsvitenskap eller humaniora.
Søknad om opptak skal inneholde en plan for studiet. Planen skal inneholde
prosjektbeskrivelse, plan for opplæringsdelen, tidsplan, finansieringsplan og forslag til
3
veileder(e). Den endelige fastsettelse av veiledere foretas av det lokale doktorgradsutvalget
ved fakultetet. Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for tema, problemstilling, teorigrunnlag
og valg av metode. Beskrivelsen skal angi framdriftsplan for de ulike delene av
forskningsarbeidet.
Det vises til søknadsskjema som ligger ute på fakultetets nettsider:
http://www.hioa.no/Studier/SAM/Ph.d/Sosialt-arbeid/Soeknad-og-opptak-ph.d.-sosialt-arbeidog-sosialpolitikk
Grunnlaget for opptak er prosjektbeskrivelsens relevans og kvalitet, og finansiering.
Kvaliteten på master/hovedfags-oppgaver og andre skriftlige arbeider kan og bli vurdert.
Avgjørelse om opptak foretas av doktorgradsutvalget ved Fakultet for samfunnsfag,
Høgskolen i Oslo og Akershus. Opptak formaliseres i en kontrakt mellom ph.d.-kandidat,
veileder og høgskolen, evt. også mellom høgskolen og ekstern institusjon. Kontrakten angir
partenes gjensidige rettigheter og plikter. Kontrakten skal videre bl.a. angi tema for
avhandlingen, avtaleperiode, finansieringsplan, veiledningsforhold, arbeidssted og
opplæringsdel. Opptak gis under forutsetning av godkjent finansiering.
Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere



Emnene tilbys primært ph.d.-kandidater.
Forutsatt ledig plass vil enkelte av emnene åpne for søkere med fullført mastergrad
(120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning innen sosialfag, helsefag,
samfunnsvitenskap eller humaniora søke om opptak til enkeltemner. Det kreves
minimum karakter B på master-/hovedoppgaven.
Søkere som ikke er tatt opp til ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk må
sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.prosjekt eller annet prosjekt/interesseområde med tema, metode, teoretisk
innfallsvinkel, hvor de eventuelt er i ph.d.-løpet og hvorfor dette emnet anses relevant
for eget prosjekt.
Maks. antall deltakere er 15.
Praktisk informasjon og søknadskjema for enkeltemner er tilgjengelig på fakultetets nettsider.
Avslag på søknad om opptak kan påklages i henhold til forskrift om studier og eksamen ved
Høgskolen og Oslo og Akershus.
Læringsutbytte
Etter å ha fullført ph.d.- programmet har kandidaten følgende kunnskaper, ferdigheter og
generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
4




er i kunnskapsfronten innen sitt fagområde og kan relatere dette til
vitenskapsteoretiske problemstillinger
kan hensiktsmessig vurdere og anvende ulike metodologiske tilnærminger i utvikling
av forskbare problemstillinger innen fagfeltet
har forskerkompetanse innen feltet sosialt arbeid og sosialpolitikk
kan bidra til utvikling og produksjon av ny kunnskap og teori innen faget
Ferdigheter
Kandidaten kan





fungere som selvstendige forskere innen sitt fagområde
formulere problemstillinger innen sosialt arbeid og sosialpolitikk
presentere forskning nasjonalt og internasjonalt i forskningskonferanser og andre fora
presentere forskning populærvitenskapelig
veilede kandidater på flere nivåer
Generell kompetanse
Kandidaten kan





vurdere forskningslitteratur kritisk i forhold til teori og metode
formidle forskning nasjonalt og internasjonalt på sitt felt
plassere sin forskning i det generelle kunnskapsfeltet
med basis i det analytiske arbeidet bidra til kunnskapsproduksjon innen sitt felt
identifisere og reflektere over forskningsetiske problemstillinger i egen og andres
forskning
Kjønnsperspektivet
I tillegg til et eget fordypningsemne, Interseksjonalitet, vil kjønn bli analysert ikke bare som
en variabel men som en analytisk kategori. Dette gjelder for vurdering av annen forskning,
undervisning og i utarbeidelsen av eget prosjekt.
Etikk
I planleggingen av forskningsprosjektet vil etiske vurderinger være sentrale i alle faser i
prosjektet og innen opplæringsdelen.
Kildehenvisning
Korrekt bruk av kildehenvisninger og etterprøvbarhet er et krav i all forskning. Kandidater
skal i opplæringsdel og forskningsdel følge retningslinjer for riktig henvisning og sitatbruk.
5
Mangelfulle henvisinger kan bli vurdert som plagiering og fusk, og være brudd på
forskningsetiske retningslinjer jf. Universitet- og høyskoleloven § 4-7 og § 4-8.
4. Innhold og oppbygging
Ph.d.-programmet består av en opplæringsdel (35 studiepoeng) og en forskningsdel (145
studiepoeng).
Opplæringsdel (35 studiepoeng)
Opplæringsdelen i sosialt arbeid og sosialpolitikk skal være gjennomført og godkjent før
avhandlingen innleveres, jf. forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i
Oslo og Akershus.
Opplæringsdelen skal støtte opp under ph.d.-kandidatens forskning. Den består av en
obligatorisk del som gir teoretisk, metodologisk og forskningsetisk skolering som skal bidra til
gjennomføringen av avhandlingsarbeidet. I tillegg skal kandidaten gjennomføre et valgfritt
emne på 5 studiepoeng.
Kandidaten skal gjennomføre opplæring innenfor følgende emner



Teoriemne, 10 studiepoeng
Metodologi, 20 studiepoeng
Valgfritt fordypningsemne, 5 studiepoeng
Teoriemne - 10 studiepoeng
Det obligatoriske teoriemnet er Ideer og begreper i sosialt arbeid og sosialpolitikk.
Metodologi - 20 studiepoeng
I metodologidelen velger kandidaten et emne på 10 studiepoeng i kvalitativ metode eller et
emne på 10 studiepoeng i kvantitativ metode. I tillegg skal kandidaten ha 10 studiepoeng i
vitenskapsteori.
Metodologiske emnene tilbys i programmet og/eller i institusjonen. Eventuelt kan tilsvarende
emner velges ved andre universiteter/høgskoler i Norge eller utlandet. Aktuelle
metodologiske emner tilbys ved Senter for profesjonsstudier (SPS), enkelte i samarbeid
med eget ph.d.-program.
Valgfritt fordypningsemner - 5 studiepoeng
Innenfor programmets rammer er det utviklet følgende emner som kan inngå i
fordypningsdelen:





Barn og unge i velferdsstaten
Evidens, evaluering og bruk av kunnskap i praksisfeltet
Forskningsetikk
Interseksjonalitet: Sosiale kategoriers samspillsdynamikk
Praksisbasert forskning og aksjonsforskning i sosialt arbeid
6
Det faglige fordypningstilbudet på doktorgradsprogrammet varierer fra semester til semester
og vil være avhengig av kandidatenes interesser og faglige fordypning samt aktiv forskning
på instituttet. Vi viser til fakultetets nettsider for fortløpende oppdatert emnetilbud for
inneværende og nærmeste semestre. Kandidaten bør også orientere seg om aktuelle faglige
tilbud utenfor instituttets/fakultetets doktorgradsprogram - ved andre institusjoner og i andre
land.
Det vises her til en samfunnsvitenskapelig forskerkursportal ved Universitet i Oslo som
oppgir relevante lenker til forskerkurs ved norske og utenlandske universiteter og
forskningsmiljøer: http://www.sv.uio.no/forskning/doktorgradkarriere/forskerutdanning/kurs/forskerkursportal/index.html
5. Studiets arbeids- og undervisningsformer
Opplæringsdelen
I alle emner vil undervisningsformene være varierte og kunne veksle mellom forelesninger,
diskusjoner, fremlegg av kandidater muntlig eller skriftlig og individuelle tilbakemeldinger.
De fleste emner vil være seminarpreget og ha en varighet på tre eller fire dager. Deltakelse
er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan fravær fra
undervisning kunne godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til
å få essayet vurdert.
Etter søknad kan fremlegg med paper på internasjonale konferanser godkjennes i
opplæringsdel med inntil 3 studiepoeng totalt. Søknaden må være anbefalt av veileder.
Fakultetets doktorgradsutvalg vurderer søknad og omfang av studiepoeng.
Deltakelse i oppgaveseminar og midtveisevaluering
Det vil bli organisert ulike seminarer hvor aktuelle forsknings- og forskerutdanningsproblemer
vil bli drøftet. Det er forventet at kandidaten deltar aktivt. I tillegg settes det opp
midtveisseminar/evaluering hvor kandidaten legger fram sitt avhandlingsprosjekt og får
kommentarer fra opponent fra utenfor instituttet. Veiledere og forskere i studiets
forskningsmiljøer inviteres til å delta.
Avhandlingsdelen
Arbeidet med doktorgradsavhandlingen er aktiv forskning under veiledning.
Veiledningsplikten reguleres av ph.d.-forskriften ved HiOA § 3. Hovedveileder skal i
utgangspunktet være knyttet til instituttet/fakultetet. Kandidaten kan søke om å få
medveileder fra andre institusjoner. Veileders totale tidsbruk til kandidaten er stipulert til 210
timer, inkludert kontakttid med kandidat, forberedelse, gjennomlesing, etterarbeid osv.
7
Kandidaten har rett til i alt 70 timer direkte veiledning i løpet av studietiden. Ved første
veiledningsmøte lages en framdriftsplan. Kandidat og veileder skal årlig levere
framdriftsrapport, jf. § 3-3 i ph.d.-forskriften ved HiOA.
6.
Internasjonalisering
Det er forventet at kandidaten holder seg oppdatert om internasjonal forskning på området
og arbeider for å knytte kontakter til utenlandske kollegaer på feltet. Det vil bli lagt til rette for
utenlandsopphold, og avdelingen vil invitere forskere fra utenlandske institusjoner for å holde
forelesninger.
Formidling
Det forventes at studenten presenterer minst et paper på en internasjonal konferanse. Videre
oppfordres kandidaten til å formidle sitt prosjekt i relevante fora og kanaler.
7. Vurdering og bedømmelse
Graden ph.d. i sosialt arbeid og sosialpolitikk tildeles (jf. forskrift om graden philosophiae
doctor (ph.d.) ved HiOA) på grunnlag av



godkjent gjennomføring av opplæringsprogrammet, eventuelt annen godkjent faglig
skolering eller kompetanse
godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
godkjent vitenskapelig avhandling og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas
Opplæringsdelen
Kandidatene skal skrive et essay til emnene. Veiledende norm for lengde på essay er 8-10
sider for 5 studiepoengs emner og 12-15 sider for emner på 10 studiepoeng. Essayet leveres
innen 2 måneder etter at undervisningen i emnet er avsluttet. Emneansvarlig vurderer
essayet. Dersom essayet ikke kan godkjennes, kan kandidaten levere inn et bearbeidet
essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt.
8
Følgende emner inngår i programmet:
Semester
Emnekode
Emnenavn
Stp.
Vurderings-/
eksamensform
Vurderings
uttrykk
Høst
SP9000
Idéer og begreper i sosialt
arbeid og sosialpolitikk
10
Essay
Bestått/
ikke bestått
Vår
SP9110
Vitenskapsteori og
forskningsetikk for
sosialfag
5
Essay
Bestått/
ikke bestått
Vår /Høst
SP9100
Kvalitativ metode
10
Essay
Bestått/
ikke bestått
I samarbeid
med SPS
Kvantitativ
metode
Vår
SP9260
Barn og unge i
velferdsstaten
5
Essay
Bestått/
ikke bestått
Vår/Høst
SP9290
Evidens, evaluering og
kunnskap i praksisfeltet
5
Essay
Bestått/
ikke bestått
Høst
SP9280
Forskningsetikk
5
Essay
Bestått/
ikke bestått
Vår
SP9230
Interseksjonalitet: Sosiale
kategoriers
samspillsdynamikk
5
Essay
Bestått/
ikke bestått
Høst
SP9250
Praksisbasert forskning og
aksjonsforskning i sosialt
arbeid
5
Essay
Bestått/
ikke bestått
Avhandlingsdelen
Det sentrale ledd i studiet er arbeidet med en vitenskapelig avhandling. Avhandlingen kan
bestå av en sammenhengende tekst (monografi) eller av flere enkelte, men tematisk relaterte
artikler. Sammenstillinger av flere, mindre arbeider godtas som avhandling i den grad
doktorandens selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres, og dersom det er en
sammenheng mellom delene og det redegjøres for denne sammenhengen i en kappe (jf.
ph.d.-forskriften ved HiOA). Ved artikkelskriving skal avhandlingen bestå av minst tre artikler.
Hvis veileder er av den oppfatning at flere enn tre artikler må til for å sikre avhandlingens
kvalitet, kan det kreves flere (jf. retningslinjer for artikkelskriving på fakultetets nettsider).
9
Bedømmelse reguleres av ph.d.-forskriften ved HiOA §§ 6-7. Forskriften gir utfyllende
bestemmelser og nærmere retningslinjer om prosedyre for bedømmelse av innlevert
avhandling.
8. Emneplaner
Idéer og begreper i sosialt arbeid og sosialpolitikk
Emnekode og emne navn
Engelsk emnenavn
Emnet inngår i
SP9000- Idéer og begreper i sosialt arbeid og
sosialpolitikk
Ideas and Concepts in Social Work and Social Policy
Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk
Studiepoeng
10
Semester
Høst
Undervisningsspråk
Norsk
Innledning
Emnet er obligatorisk for alle kandidater. Det anbefales at kandidaten avlegger emnet så
tidlig i studieløpet som mulig.
Emnet anlegger et begrepsmessig og idéhistorisk perspektiv på sosialt arbeid og
sosialpolitikk som kunnskapsfelt og institusjonell praksis. Emnet skal utvikle integreringen av
de to fagfeltene, sosialt arbeid og sosialpolitikk og vil bestrebe seg på at undervisningen og
problemstillingene som tas opp, bidrar til en slik integrering. Emnet består av tre tematiske
hovedkomponenter:



Sentrale metodiske tilnærminger til studiet av begreper og idéer
Sentrale fagtradisjoner innenfor sosialt arbeid og sosialpolitikk.
Utvikling av kjernebegreper innenfor sosialpolitikk og sosialt arbeid.
Målgruppe
Målgruppen for emnet er kandidater tatt opp i doktorgradsprogrammet sosialt arbeid og
sosialpolitikk, men vil være åpent for andre som ønsker å fordype seg innen feltet sosialt
arbeid og sosialpolitikk.
Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere
10
For nærmere informasjon, se under «Opptakskrav» innledningsvis i programplanen.
Læringsutbytte
Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell
kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten



har inngående kunnskap om og innsikt i ulike metodiske tilnærminger i studiet av
begreper og ideer og har oversikt over hovedlinjene i den metodologiske debatten om
studiet av idéer og begreper
kjenner kunnskapsfronten i sentrale fagtradisjoner i sosialpolitikk og sosialt arbeid
har fordypet kunnskap i og forståelse av sentrale begreper og ideer i fagfeltet sosialt
arbeid og sosialpolitikk
Ferdigheter
Kandidaten kan



reflektere over og formidle fagfeltets forskningsfelt og idéhistoriske utvikling
bidra til å utvikle sentrale ideer og begreper innen sosialt arbeid og sosialpolitikk
vurdere ulike metodologiske verktøy for å kunne sammenstille og problematisere
begreper og idéer innen fagfeltet
Generell kompetanse
Kandidaten kan



bidra til å videreutvikle fagdebatten om grunnlagsspørsmål i sosialt arbeid og
sosialpolitikk
identifisere fornyende teoretiske problemstillinger med relevans for sosialt arbeid og
sosialpolitikk
formidle teoretisk forskning nasjonalt og internasjonalt
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen er lagt opp som en kombinasjon av forelesninger, diskusjoner og
kandidatfremlegg der klassiske tekster drøftes og aktuell forskning presenteres. Kandidatene
skal legge fram analyser av pensum og andre tekster. Deltakelse er obligatorisk og forventet
alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan fravær fra undervisning kunne godtas
etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert.
Vurdering
11
Et essay på mellom 12-15 sider skal leveres innen 2 måneder etter at undervisningen i
emnet er avsluttet. Emneansvarlig vurderer essayet. Bestått essay er en forutsetning for å
oppnå 10 studiepoeng. Dersom essayet ikke vurderes til bestått, kan kandidaten levere inn
et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt.
Pensum
Pensum er dels generelt, dels spesifikt for ideer og begreper som er fokus for det
inneværende året. Totalt pensum ca. 1000 sider. Minst halvparten av pensum skal velges fra
oppgitt litteraturliste, mens den resterende litteratur kan velges i nærmere tilknytning til
deltakernes egne forskningsprosjekter. Egenvalgt litteraturliste, med oppgitt sideantall,
oppgis ved innlevering av essay.
Pensumjustering godkjent av instituttleder 15.06.2014
Litteraturliste
Baldwin, Peter. (1996). "Can we define a European welfare state model?" In B Greve (ed):
Comparative welfare systems. London: MaxMillan Ltd., p 29-45.
Cornell, Kathryn L. (2006). "Person-in-situation: History, theory and new directions for social
work practice.” Praxis vol 6, Fall, 50-57.
De Swaan, Abram. (1989). In Care of the State. Oxford: Oxford University Press. Chapter 2:
“Local charity, regional vagrancy, and national assistance”. p 13-51
Engebretsen, Eivind. (2013). “The Catholic Counter-Reformation and the idea of hunger. A
close reading of two appeals for alms from the Paris area in the year 1662.”Social history.
38(4), p. 477- 496
Dwyer, Peter. (2010). Understanding social citizenship. Ch 1 Introduction and ch 10 Global
citizenship? Bristol, Policy Press p 1-15 and 193-205.
Esping-Andersen, Gøsta. (1990).The three worlds of welfare capitalism, ch 3: "The welfare
state as a system of stratification." p 55-78. Cambridge: Polity Press.
Freeden, Michael. (2003). Chapter 4: "The struggle over political language. " I Freeden, M.
Ideology. A very Short Introduction. Oxford: Oxford University Press s 45-66.
Gallagher, Cathrine. (2000). “The Potato in the Materialist Imagination.” In Gallagher,
Cathrine & Greenblatt, Stephen. Practicing New Historicism. Chicago: The University of
Chicago Press, p. 110-135
Hedlund, Marianne. (2009). "Meningsbrytninger i begrepet funksjonshemming.” I Jan
Tøssebro (red): Funksjonshemming. Oslo: Universitetsforlaget s 55-69.
12
Heywood, Andrew. (2007). Political ideology. Houndsmill, Basingstoke: Palgrave Macmillan s
1-21, 23-36, 52-63, 65-78, 84-97 (om liberalisme og konservatisme)
King, Desmond and Fiona Ross. (2010). "Critics and beyond." In The Oxford Handbook of
the Welfare State, Part 1: Philosophical justifications and critiques of the welfare state, red.
Francis Castles, Stephan Leibfried, Jane Lewis, Herbert Orbinger and Christopher
Pierson, Oxford: Oxford University Press p 45-57.
Korpi, Walter. (2006). "The Power Resources Model". In The Welfare state reader red.
Francis G. Castles og Christopher Pierson. Cambridge: Polity p 76-88.
Koselleck, Reinhart and Hayden White. (2002). The practice of conceptual history timing
history, spacing concepts. Stanford, Calif., Stanford University Press: 20-37
Kunstreich, Timm. (2003). “Social welfare in Nazi Germany.” Journal of Progressive Human
Services 14:2, p 23-52.
Lovelock, Robin, Lyons, Karen and Powell, Jackie (eds.) (2004). Reflecting on social work discipline and profession, Aldershot, GB, Ashgate (182 sider)
Marshall, T. H. (2006). "Citizenship and Social Class". In The Welfare state reader, red.
Francis G. Castles og Christopher Pierson, 30 - 39. Cambridge: Polity
O'Connor, Julia. (1993). "Gender, class and citizenship in the comparative analysis of welfare
state regimes.” The British journal of Sociology 44 (3), 501-518.
Pierson, Chris and Matthieu Leimgruber. (2010). "Intellectual roots." In The Oxford Handbook
of the Welfare State, Part 1: Philosophical justifications and critiques of the welfare state, red.
Francis Castles, Stephan Leibfried, Jane Lewis, Herbert Orbinger and Christopher Pierson,
32-44. Oxford: Oxford University Press.
Priestley, Mark. "Disability." In The Oxford Handbook of the Welfare State, red. Francis
Castles, Stephan Leibfried, Jane Lewis, Herbert Orbinger and Christopher Pierson, 406 419. Oxford: Oxford University Press.
Ranta-Tyrkkö, S. (2011). “High time for postcolonial analysis in social work.” Nordic Social
Work Research, 1 (1): 25-41
Saunders Peter. (2010). "Inequality and poverty." In The Oxford Handbook of the Welfare
State, red. Francis Castles, Stephan Leibfried, Jane Lewis, Herbert Orbinger and Christopher
Pierson, 526 -538. Oxford: Oxford University Press.
Sløk, Johannes. (1970). Hva er idehistorie? Et programskrift. Oslo: Cappelen. 70 sider
Stjernø, Steinar. (2008). "Social democratic values in the European welfare states". In
Culture and Welfare State. Values and Social Policy in a Comparative Perspective. red. Wim
13
van Oorschot, Michael Opielka og Birgit Pfau-Effinger, 50 - 70. Cheltenham/UK;
Northampton/ MA, USA: Edward Elgar.
Titmuss, Richard. (2006). "Universalism versus Selection". In The Welfare state reader, red.
Francis G. Castles og Christopher Pierson, 40 - 48. Cambridge: Polity
Titmuss, Richard. (1977). "What is social policy?" In Richard M Titmuss: Social Policy, red. B
Abel-Smith og K Titmuss, 23-32. London: George Allen and Unwin.
Torgersen, Ulf. (1996). Kapittel 6: "Behov og kompensasjon." I Ulf Torgersen: Belønning,
behov, nytte. Tildelingsordninger. Oslo: Tano Ascehoug s 102-120.
Villandsen, Kaspar. (2004) Det social arbejdets genealogi. Om kampen for at gøre fattige og
udstødte til frie mennesker. Hans Reitzels Forlag (260 sider) e-bok - kan printes
http://www.hansreitzel.dk/Samfundsvidenskab/Sociologi/9788741251080
White, Stuart (2003). “Welfare contractualism”. In Stuart White: The Civic Minimum. On the
rights and obligations of economic citizenship. Oxford: Oxford University Press, 129-152.
White, Stuart. (2010). "Ethics." In The Oxford Handbook of the Welfare State, Part 1:
Philosophical justifications and critiques of the welfare state, red. Francis Castles, Stephan
Leibfried, Jane Lewis, Herbert Orbinger and Christopher Pierson, 19-31. Oxford: Oxford
University Press.
Øverbye, Einar. (2013). "Velferdsprofesjonene i aktiveringsstaten: En studie av ambivalente
relasjoner." I Anders Molander og Jens-Christian Smeby (red.): Profesjonsstudier II. Oslo:
Universitetsforlaget s107-121.
Emner innen forskningsmetodologi, 20 studiepoeng
I metodologidelen velger kandidaten et emne på 10 studiepoeng i kvalitativ metode eller et
emne på 10 studiepoeng i kvantitativ metode. I tillegg skal kandidaten ha 10 studiepoeng i
vitenskapsteori.
De metodologiske emnene tilbys i programmet og/eller i institusjonen. Eventuelt kan
tilsvarende emner velges ved andre universiteter/høgskoler i Norge eller utlandet. For
studieåret 2013-2014 vil aktuelle metodologiske emner tilbys ved Senter for
profesjonsstudier (SPS), enkelte i samarbeid med ph.d.-programmet i sosialt arbeid og
sosialpolitikk.
Emnene i denne delen tar sikte på å gi kandidatene et metodologisk reflektert, men også
praktisk grunnlag for sin forskningsinteresse. Det innebærer bl.a. å kunne utforme et
epistemologisk konsistent design, gjennomføre en empirisk undersøkelse og forholde seg
14
kritisk til foreliggende forskningslitteratur. Kandidaten velger enten emnet kvalitativ metode
eller kvantitativ metode. Ph.d.-programmet tilbyr også valgfrie metodologiske fordypningsemner (se neste del).
Både innenfor de kvalitative og kvantitative metodemner vil det være ulike metodiske
tilnærminger som man forholder seg til hver gang emnet settes opp.
Metodologiske emner tilbys vanligvis i vårsemesteret.
Kvantitativ metode
Kvantitative metodeemner tilbys ved Senter for profesjonsstudier (SPS), viser til deres
nettside for emneplan:
http://www.hioa.no/Studier/Sps/Ph.d/phd-i-profesjonsstudier
Kvalitativ metode
Emnekode og emne navn
SP9100 Kvalitativ metode
Engelsk emnenavn
Qualitative Methods
Emnet inngår i
Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk
Studiepoeng
10
Semester
Vår
Undervisningsspråk
Norsk/engelsk
Innledning
Emnet vil gi en solid orientering om noen tradisjoner og tilnærminger som betegnes som
kvalitativ forskning og deres epistemologiske basis. Det vil være ulike metodiske
tilnærminger man fordyper seg i hver gang emnet går.
Nyere kvalitativ samfunnsforskning henter også inspirasjon fra filosofi og humaniora, noe
som avspeiles i emnet. Det gis en presentasjon av ulike måter å produsere et empirisk
materiale på. Kvalitativ analyse har en bred plass i emnet; dialogen mellom teori og empiri,
utforming av analytiske redskaper og utvikling av empiribaserte og teoriinspirerte
analysemodeller, og generering av teori på grunnlag av empiri. Videre vil emnet ta opp hva
kontekstualiserte analyser kan innebære i feltet sosialt arbeid og sosialpolitikk. Ulike sett av
kvalitetskriterier for kvalitative kunnskapsprosjekter presenteres, og emnet gir en orientering
om diskusjonen innenfor feltet.
15
Målgruppe
Målgruppen for emnet er kandidater tatt opp i doktorgradsprogrammet sosialt arbeid og
sosialpolitikk, men vil være åpent for andre som ønsker å fordype seg innen feltet sosialt
arbeid og sosialpolitikk.
Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere
Emnet tilbys kun til stipendiater opptatt i ph.d.-programmer. Maks antall deltagere er 10
For nærmere informasjon, se under «Opptakskrav» innledningsvis i programplanen.
Læringsutbytte
Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell
kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten har:


kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoders bruksområde,
muligheter og begrensninger
inngående og reflektert innsikt i en til to spesifikke metodiske tilnærminger og kan
plassere dem i forhold til eget forskningsfelt
Ferdigheter
Kandidaten kan


anvende kvalitative forskningsmetoder og gjennomføre kvalitative analyser på høyt
nivå
ta metodisk reflekterte valg som står til eget ph.d.-prosjekt og tilhørende
problemstilling
Generell kompetanse
Kandidaten kan



med faglig integritet vurdere ulike typer etiske problemstillinger
delta i relevante internasjonale debatter innen fagområde
identifisere og utarbeide nye forskbare problemstillinger utfra komplekse
samfunnsmessige forhold
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen vil legges opp med forelesninger, studentframlegg og diskusjoner. Aktiv
deltakelse støtter opp om en utviklende fagforståelse og kandidatene må ha forberedt seg
16
ved å ha lest pensum for å kunne delta aktiv i diskusjonene. Deltakelse er obligatorisk og
forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan fravær fra undervisning kunne
godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet
vurdert.
Vurdering
Deltakerne skal skrive et essay på ca. 12-15 sider med utgangspunkt i eget
kunnskapsprosjekt innenfor kvalitativ metodologi. Essayet skal leveres innen to måneder
etter at første del av undervisningen i emnet er avsluttet og vurderes av emneansvarlig.
Emnet er lagt opp slik at siste dag av emnet arrangeres ca. tre mnd. etter de tre første
dagene av emnet. Den siste dagen gjennomgås alle essayene med tilbakemelding fra
emneansvarlig. Bestått essay er en forutsetning for å oppnå 10 studiepoeng. Dersom
essayet ikke vurderes til bestått, kan kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang
innen et nærmere angitt tidspunkt.
Pensum
Samlet pensum utgjør 1000 sider. Minst halvparten av pensum skal velges fra oppgitt
litteraturliste, mens den resterende litteratur kan velges i nærmere tilknytning til deltakernes
egne forskningsprosjekter. Egenvalgt litteraturliste, med oppgitt sideantall, oppgis ved
innlevering av essay. Pensum vil oppdateres når emnet annonseres.
Generelt pensum:
Denzin, N.K. and Y.S. Lincoln (ed.) (2003). Strategies of qualitative Inquiry: London: Sage,
kap.1, 5, 7, 8, 9, 11.
Gunaratnam, Y. (2003). Researching ‘Race’ and Ethnicity. Methods, Knowledge and Power.
London: Sage.
McLeod, J. (2003). Doing counselling research. London: Sage.
Willlig, C. and W. Stainton-Rogers (2008). Qualitative research in psychology. Los Angeles:
Sage
Yin, R. K. (2003). Case study research: design and methods. Applied social research
methods series vol. 5 Thousand Oaks, California: Sage.
17
Vitenskapsteori, 10 studiepoeng
Vitenskapsteori og forskningsetikk for sosialfag
Kandidaten skal avlegge 10
studiepoeng i vitenskapsteori.
Engelsk
Et emne emnenavn
i 5 studiepoeng gis
ved Senter for
Emnet
inngår i (SPS), se
profesjonsstudier
senterets nettsider. I tillegg gis
Studiepoeng
et påbygningsemne i
vitenskapsteori
og
Semester
forskningsetikk for sosialfag,
Undervisningsspråk
kun for kandidater tatt opp i
ph.d.-programmet i sosialt
arbeid og sosialpolitikk.
SP9110 Vitenskapsteori og forskningsetikk for
sosialfag
Philosophy of Science Research Ethics for Social Work
Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk
5
Vår
Norsk
Emnekode og emne navn
Innledning
Emnet tar opp sentrale spørsmål ved vitenskapelige og analytiske prosesser innenfor
samfunnsfag og sosialfag. Noen av dem er: Hvordan oppnås sikker kunnskap om sosiale
prosesser? Hva er forholdet mellom forklaring og forståelse i samfunnsvitenskapene? Hva er
grunnlaget for generalisering? Hva menes med forskningens frihet? Hva er informert
samtykke, og hvordan henger forskning sammen med personvern? Hvilke hensyn
bestemmer valg mellom kvalitative og kvantitative metoder? Hva er forskjellen på teoretisk
og praktisk kunnskap? Hvilke kunnskaper er tause og hvilke er artikulerte? Emnet fokuserer
på de ulike vitenskapsteoretiske tradisjonenes svar på disse og liknende spørsmål, og
knytter drøftelsen til kandidatenes egne kunnskapsprosjekter.
Ulike vitenskapssyn vil bli presentert i forbindelse med relevante metodiske diskusjoner:
positivisme, kritisk realisme, hermeneutikk, pragmatisme, moderat og radikal
konstruktivisme, postmoderne vitenskapskritikk osv.
Emnet i vitenskapsteori henger nært sammen med metodeemnene ved at det gir fordypning i
de ulike analytiske fremgangsmåtenes filosofiske forankring og epistemologiske
sammenheng.
Målgruppe
Målgruppen for emnet er kandidater tatt opp i doktorgradsprogrammet sosialt arbeid og
sosialpolitikk.
Læringsutbytte
Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell
kompetanse:
18
Kunnskap
Kandidaten har



fordypet kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner med relevans for
sosialfaglige studier
inngående kunnskap om begreper og tilnærminger som gjør det mulig å reflektere
systematisk over ulike tilnærminger til sosialfaglig og annen samfunnsvitenskapelig
forskning, ulike metoders relevans og begrensninger, og forskningsetiske
problemstillinger
fordypet forståelse for kvantitative og kvalitative metoders teoretiske forankring
Ferdigheter
Kandidaten kan



analysere og vurdere vitenskapsteoretiske posisjoner i samfunnsvitenskapelig
forskningslitteratur
vurdere og diskutere vitenskapsteoretisk forankring av eget forskningsprosjekt
foreta og begrunne metodiske og forskningsetiske valg ut fra relevante
vitenskapsteoretiske posisjoner
Generell kompetanse
Kandidaten kan

reflektere systematisk og selvstendig over vitenskapelige prosesser og
forskningsetiske problemstillinger
Arbeids- og undervisningsformer
Avhengig av antall påmeldte kan emnet organiseres enten som veiledet selvstudium eller
som samlinger med forelesninger, diskusjoner og kandidatfremlegg. Deltakelse er
obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan fravær fra
undervisning kunne godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til
å få essayet vurdert.
Vurdering
I tilknytning til emnet skal det skrives et essay på 8-10 sider. Essayet skal leveres innen 2
måneder etter at undervisningen i emnet er avsluttet og vurderes av emneansvarlig. Bestått
essay er en forutsetning for å oppnå 5 studiepoeng. Dersom essayet ikke vurderes til bestått,
kan kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt.
Pensum
19
Samlet pensum utgjør ca. 500 sider. Minst halvparten av pensum skal velges fra oppgitt
litteraturliste, mens den resterende litteratur kan velges i nærmere tilknytning til deltakernes
egne forskningsprosjekter. Egenvalgt litteraturliste, med oppgitt sideantall, oppgis ved
innlevering av essay. Pensum vil oppdateres når emnet annonseres.
Bhaskar, R. (1997). “Philosophy and Scientific Realism,” I A Realist Theory of Science (41
sider).
Foucault, M. (1980). “Truth and Power”. In: Foucault, M: Power and knowledge. The
Harvester Press, s. 109-33 (25 sider)
Giddens, A. (1987). Structuralism, post-structuralism and the production of culture. In: Social
Theory and Modern Sociology. Cambridge: polity Press, s.73-108 (35 sider)
Gadamer. H-G. (1989/2004). “Elements of A Theory of Hermeneutic Experience” I
Gadamer, Truth and Method (2. utg.), London: Sheed & Ward, pp. 265-379 (125
sider).
Geertz, C. (1983). “’From the Native’s Point of View’: On the Nature of Anthropological
Understanding”, in Local Knowledge. New York: Basic Books, p.73-93
Goffman, E. (1963). Stigma - Notes on the Management of Spoiled Identity. Chapter 4: The
self and its other. Penguin Books, s. 151-164.Hacking, I. (1993).The emergence of
probability. (Chap. 1 An absent family of ideas, Chap. 2 Duality, Chap. 3 Opinion and
Chap. 4 Evidence). Cambridge: Cambridge UP
Habermas, J. (2004). Knowledge and Human Interests. A general perspective. I Knowledge
and Human Interests. Cambridge: Polity Press (49 sider)
Haraway, D. (1996). "Situerte kunnskaper: Vitenskapsspørsmålet i feminismen og det
partielle perspektivets forrang" I Gjertrud Sæter (red.): Hun – en antologi omkunnskap
fra kvinners liv. Oslo: Spillerom. (19 sider).
Kelman, H. C. (1982). ”Ethical Issues in Different Social Science Methods”, In: Ethical Issues
in Social Science Research, Tom L. Beuchamp, Ruth R. Faden, R. Jay Wallace &
Leroy Walters (red.), 40-98. The John Hopkins University Press.
Hollis, M. (2002). The Philosophy of Social Science. An introduction. Cambridge: Cambridge
University Press, ch. 1- 7, 9, 11, 12. (217 sider).
Kuhn, T. S. (1998). “The Natural and the Human Sciences” in Introductory Readings in the
Philosophy of Science. Ed. Klemke, Hollinger & Rudge, New York: Prometheus
Books p. 128-134
Latour, B og S. Woolgar. (1986). Laboratory Life. The construction of scientific facts. (chap 1
and 2). New Jersey: Princeton University Press.
Polanyi, M. (2001). Den tause dimensjonen. En introduksjon til taus kunnskap. Oslo:
Spartacus.
20
Ricoeur, P. (1998). Hermeneutics and the human sciences. (Part 2 (Chaps. 4, 5, 6 and 7)
Studies in the theory of interpretation, and Chap. 8 The model of the text ).Cambridge:
Cambridge UP (90 pages)
Schütz, A. (1963). “Common-sense and scientific Interpretation of Human Action”. In:
Maurice Natanson (ed.): Philosophy of the Social Sciences. A Reader. New York:
Random House, s. 302-314 (13 sider).
Valgfrie fordypningsemner:
Barn og unge i velferdsstaten: Forståelser og forskningstilnærminger
Emnekode og emne navn
Emnet inngår i
SP9260 Barn og unge i velferdsstaten: Forståelser og
forskningstilnærminger
Children in the Welfare State: Understandings and
Research Approaches
Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk
Studiepoeng
5
Semester
Vår 2014
Undervisningsspråk
Norsk
Engelsk emnenavn
Innledning
I emnet legges det særlig vekt på faglige tradisjoner som bidrar til kontekstualiserte analyser
av jenter og gutters dagligliv, oppvekst og utvikling; sosiokulturell teori, interseksjonell teori
og barndomssosiologi. Barn/unges rettigheter, med vekt på retten til deltakelse, er et særlig
tema. Metodologiske tilnærminger for å utforske sammenhenger mellom barns ulike
hverdagslivsarenaer med sine varierte relasjoner, aktiviteter og innbyrdes forbindelser, blir
presentert. Kursets pensum omfatter klassiske og nyere tekster i norsk og internasjonal
barneforskning
Målgruppe
21
Målgruppen for emnet er kandidater tatt opp i doktorgradsprogrammet sosialt arbeid og
sosialpolitikk, men vil være åpent for andre som ønsker å fordype seg innen feltet sosialt
arbeid og sosialpolitikk.
Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere
For nærmere informasjon, se under «Opptakskrav» innledningsvis i programplanen.
Læringsutbytte
Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell
kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten har


inngående kunnskap om utvalgte, sentrale barneforskningstradisjoner; deres
teoretiske og metodologiske aspekter
reflektert kunnskap om barn/unges rettigheter og deltakelsesprosesser i noen av
velferdsstatens profesjonsfelt
Ferdigheter
Kandidaten har


analytisk kunnskap om ulikheter mellom barn, knyttet til kjønn, sosial klasse, etnisk
tilhørighet, alder og fysisk funksjon/nedsettelse, herunder hvordan ulikheter skapes
og samspiller, og hvordan de gis allmennkulturelle såvel som faglige betydninger i
forståelser av barn og i profesjonelt arbeid med barn
faglig og systematisk grunnlag for å designe og gjennomføre studier om og med barn
(0 – 18 år), som direkte eller indirekte berøres av velferdsstatens ordninger
Generell kompetanse
Kandidaten kan


vurdere og identifisere nye forskningsspørsmål på feltet
delta i debatten i nasjonale og internasjonale fora
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen er lagt opp som en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid og
presentasjon av deltakernes egne prosjekter. Mellom 1. og 2. samling sender deltakerne en
skisse over planlagt essay på max. 2 sider. Deltakelse er obligatorisk og forventet alle
undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan fravær fra undervisning kunne godtas etter
søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert.
22
Vurdering
I tilknytning til kurset skal det skrives et essay på ca. 8-10 sider med utgangspunkt i eget
prosjekt, relatert til kursets innhold. Essayet skal leveres innen 2 måneder etter at emnet er
avsluttet og vurderes av emneansvarlig. Bestått essay er en forutsetning for å oppnå 5
studiepoeng. Dersom essayet ikke vurderes til bestått, kan kandidaten levere inn et
bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt.
Pensum
Samlet pensum utgjør ca. 500 sider. Minst halvparten av pensum skal velges fra oppgitt
litteraturliste, mens den resterende litteratur kan velges i nærmere tilknytning til deltakernes
egne forskningsprosjekter. Egenvalgt litteraturliste, med oppgitt sideantall, oppgis ved
innlevering av essay. Pensum vil oppdateres når emnet annonseres.
Annfelt, T. (2008). Den viktige far. Representasjoner av far i familiepolitiske dokumenter.
Tidsskrift for kjønnsforskning, Nr. 1, 2008.
Burman, E. (2008). Deconstructing developmental psychology. London: Routledge 2nd. ed.
Burman, E. (2008). Beyond “Women vs. Children” or “WomanandChildren”: Engendering
Childhood and Reformulating Motherhood. International Journal of children’s Rights,
16,
177 – 194.
Fleer, M., M. Hedegaard & A. Prout. (eds) (2009). Constructing childhood policies and
practices. London: Routledge
Gallagher, M. (2008). Foucault, power and participation. International Journal of Children’s
Rights, 16, 395 – 406.
Hedegaard, M. & M. Fleer (2008). Studying children: A cultural historical approach.
Buckingham: Open University Press.
Haavind, H. (1987). Liten og stor. Mødres omsorg og barns utviklingsmuligheter. Oslo:
Universitetsforlaget. S. 50 – 85.
Hill, M., J. Davi, A. Prout & K. Tisdall. (2004). Moving the participation agenda forward.
Children & Society, 18, 2, 77 – 96.
Hinton, R. (2008). Children’s participation and good governance: Limitations of theoretical
literature. International Journal of Children’s Rights, 16, 3, 285 – 300.
Højholt, C. (2006). Knowledge and professionalism – from the perspective of children?
Critical Psychology, 19, 81 – 160.
Højholt, C. (2011). Børn i vanskeligheder. Samarbejde på tværs. København: Dansk
Psykologisk Forlag.
23
Kjørholt, A. T. (2010). (red.). Barn som samfunnsborgere – til barnets beste? Oslo:
Universitetsforlaget.
Korsvold, T. (2008). Barn og barndom i velferdsstatens småbarnspolitikk. Oslo:
Universitetsforlaget.
Lesko, N. (2001). Act your age: a cultural construction of adolescence. New York: Routledge.
Lind, C. & H. Keating (eds.) (2008). Children, family responsibilities and the state. Oxford:
Wiley-Blackwell.
Nielsen, H. B. og M. Rudberg (2006). Moderne jenter: Tre generasjoner på vei. Oslo:
Universitetsforlaget
Parton, N. (2007). Safeguarding children: a socio-historical analysis. In K. Wilson, A. James
(eds.) The child protection handbook (3rd ed.) Edinburgh: Bailliere Tindall.
Prout, A. (2005). The future of childhood: Towards the interdisciplinary study of children.
London: Routledge.
Shier, H. (2001). Pathways to participation: Openings, opportunities and obligations. A new
model for enhancing children’s participation in decision-making, in line with Article
12.1 of the United Nations’s Convention on the Rights of the child. Children & Society,
15, 107 – 117.
Schwartz, I. (2007). Børneliv på døgninstitusjon: Socialpædagogik på tværs av børns
livssammenhænge. Ph.d. avhandling ved Institutt for Filosofi, Pædagogik og
Religionsstudier. Syddansk Universitet.
Tiller, P. O. (1989). Hverandre: En bok om barneforskning. Oslo: Gyldendal.
Smith, A. (2007). Children and young people’s participation rights in education. International
Journal of children’s rights, 15, 147 – 164.
Stang, E. G.(2007). Barnets rett til deltakelse i barnevernssaker. Kritisk juss, 33, 36 – 56.
Valsiner, J. (2007). Culture in minds and societies. Foundations of cultural psychology. Los
Angeles: Sage
Aarseth, H. (2008). Samstemt selvskaping: Nye fedre i ny økonomi. Tidsskrift for
kjønnsforskning, Nr. 2, 2008.
24
Evidens, evaluering og bruk av kunnskap i praksisfeltet
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
SP9290 Evidens, evaluering og bruk av kunnskap i
praksisfeltet
Evidence, evaluation and practical use of knowledge
Studieprogrammet inngår i
Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk
Studiepoeng
5
Semester
Vårsemesteret 2014
Undervisningsspråk
Norsk
Innledning
Emnet gir en innføring i metodiske evalueringsformer, herunder en presentasjon og
vurdering av debatten om evidensbasert praksis. Emnet dreier seg også om hvordan
forskningskunnskap brukes og kan brukes i praksis, og betydningen av slik kunnskap for
politikkutforming.
Det er en viktig målsetting innen dagens sosialt arbeid at praksisen skal være evidensbasert
og at forskning og evidens aktivt skal brukes inn i politikkutforming. Til tross for disse
målsettingene er det uklart hva som menes med begrepet «evidens» og hvilken rolle
begrepet har eller kan ha innen sosialt arbeid og sosialpolitikk. Debatten om evidensbasering
er en av de store debattene innen sosialpolitikk og sosialt arbeid. Det er derfor viktig å ha et
kurs som gir studentene mulighet til kritisk fordyping i denne debatten.
Emnet vil gi deltakerne muligheten til å drøfte sitt avhandlingsarbeid i forhold til tematikken
på kurset, også fra et vitenskapsteoretisk ståsted, og vil dermed konkret bidra til
avhandlingsarbeidet. Emnet gir både en fremstilling av evidenstankegangens fokus på
effekter og kontrollerte eksperiment, og eksperimentets fordeler og ulemper blir
sammenlignet med en rekke andre design. Det er mye overflatisk synsing både fra
tilhengerne av en «ny» type evidensbasering og fra skeptikerne. Emnets brede fokus på
evidensbasert praksis, fordeler og ulemper ved ulike design, vil gi deltakerne ferdigheter til å
sette sitt eget prosjekt inn i en større sammenheng. Emnet vil også klargjøre hva
evidensbasering har vært og hva som ser ut til å bli hovedproblemstillingene i debatten
fremover.
Målgruppe
Målgruppen for emnet er kandidater tatt opp i doktorgradsprogrammet sosialt arbeid og
sosialpolitikk, men vil være åpent for andre som ønsker å fordype seg innen feltet.
25
Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere
For nærmere informasjon, se under «Opptakskrav» innledningsvis i programplanen.
Læringsutbytte
Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell
kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten



er i kunnskapsfronten i debatten om evidensbasert kunnskap i teori og praksis,
inkludert det vitenskapsteoretiske grunnlaget for ulike typer evidensbasering
kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike former for evidensbasert
kunnskap, herunder styrker og svakheter ved ulike tilnærminger
kan bidra til utvikling av evidensbasering som metodisk evalueringsform innen
politikkutforming
Ferdigheter
Kandidaten kan
•
•
håndtere og formulere det vitenskapsteoretiske grunnlaget for ulike typer
evidensbasert kunnskap og praksis
analysere komplekse sammenhenger og reflektere over ulike tilnærminger på
evidensbasert kunnskap og praksis i avhandlingsarbeidet
Generell kompetanse
Kandidaten


kan vurdere behovet for, og ta initiativ til evidensbasert kunnskapsinnsamling knyttet
til et praksisfelt
kan formidle evidensbaserte forsknings- og utviklingsprosjekter gjennom anerkjente
nasjonale og internasjonale kanaler
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen gjennomføres som forelesninger, diskusjoner og gruppearbeid. Kandidaten
velger minst 500 sider fra de tre grunnbøkene som pensum, supplert med 100 sider selvvalgt
pensum. Det selvvalgte pensumet kan hentes fra grunnbøkene, fra anbefalt litteratur, eller
kandidaten kan selv finne relevant litteratur. Den første av de tre grunnbøkene (Bergmark
m.fl.) fokuserer på ulike design for evidensbasert praksis, den andre (Weiss) gjennomgår
ulike former for evaluering mens den tredje grunnboken (Pawson) diskuterer evidensbasert
politikkutforming.
26
Emnet går over tre sammenhengende dager. Det anbefales at deltakerne på forhånd har
tenkt over problemstillingen i essayet. Det kan være et essay som legger grunnlaget for
kappen i ph.d.-avhandlingen, innledningen i en monografi, del av en artikkel eller et kapittel,
eller et vitenskapsteoretisk innlegg. Essayet kan for eksempel vurdere ph.d.-arbeidet i
forhold til evidensdebatten eller vurdere kunnskapens bruk og betydning for sosialt arbeid.
Det settes av tid til forberedende diskusjon av essayet andre og tredje dag.
Arbeidskrav
Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan
fravær fra undervisning kunne godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker
miste retten til å få essayet vurdert.
Vurdering
Deltakerne skriver et individuelt skriftlig essay på 8-10 sider knyttet til emnet. Essayet skal
leveres senest 2 måneder etter at undervisningen i emnet er avsluttet. Emneansvarlig
vurderer essayet. Dersom essayet ikke godkjennes, kan studenten levere inn et bearbeidet
essay én gang innen en nærmere angitt tidsfrist. Hvis essayet ikke godkjennes ved andre
gangs innlevering, er emnet ikke bestått.
Pensum, 600 sider hvorav 100 sider kan være selvvalgt.
Minst 500 sider må velges fra følgende tre bøker:
Bergmark, A., Bergmark, Å. & Lundström, T. (2011) Evidensbaserat socialt arbete – Teori,
Kritik, Praktik. Natur och Kultur, Stockholm. (173 sider).
Pawson, R. (2006). Evidence-based policy. A realist perspective. London: Sage. (182 sider).
Weiss, C. (1998). Evaluation. New Jersey: Prentice Hall (326 sider).
Anbefalt litteratur
Baklien, B. & Skatvedt, A.(2013). Forventning og forvirring – følgeforskningens rotete roller. I
Anne Halvorsen, Einar Lier Madsen og Nina Jentoft (red): Evaluering. Tradisjoner,
praksis, mangfold. Oslo: Fagbokforlaget s 148-163 (16 sider).
Bøyum, S. (2013). Evidensbasert undervisning – et filosofisk forsvar. Nytt Norsk Tidsskrift nr
1 (10 sider). http://www.idunn.no/ts/nnt/2013/01/evidensbasert_undervisning__eit_filosofisk_forsvar
Cartwright, N. & Hardie, J. (2012). Evidence-based policy: A practical guide to doing it
better. Oxford: Oxford University Press.
Jákupsstovu, B. & Kjersen, E. (2012). Roller i evaluering: samfunnsforsker, teknokrat,
27
aksjonist eller revisor? I Kristin Tornes (red): Evaluering i teori og praksis. Oslo:
Akademika s 303-332 (30 sider).
Krogstrup, H. (2011). Kampen om evidens, kapittel 2: Fire evalueringsbølger – evalueringens
historie. København: Hans Reitzels forlag s 21-38 (18 sider).
Long, A. (2006). Evaluation of health services: Reflections on practice. I Ian F Shaw, Jennifer
C Greene and Melvin M Mark (eds): The Sage handbook of evaluation. London:
Sage p 461-486 (26 sider).
Shaw, I., Mowbray, C. & Quresh, H. (2006). Social work and the human services. I Ian F
Shaw, Jennifer C Greene and Melvin M Mark (eds): The Sage handbook of
evaluation. London: Sage p 486-511 (26 sider).
Weiss, C., Murphy-Graham, E., Petrosino, A. & Gandhi, A. G. (2008). The fairy godmother
and her warts: Making the dream of evidence-based policy come true. American
Journal of Evaluation 29 (1), 29-47 (19 sider).
Wyller, V. & Wyller, T. (2013). Evidensbasert medisin – et kritisk innspill. Nytt Norsk Tidsskrift
nr 1 (8 sider). http://www.idunn.no/ts/nnt/2013/01/evidensbasert_medisin_-_
et_kritisk_innspill
Forskningsetikk
Emnekode og emne navn
SP9280 Forskningsetikk
Engelsk emnenavn
Research Ethics
Emnet inngår i
Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk
Studiepoeng
5
Semester
Høst 2013
Undervisningsspråk
Norsk
Innledning
28
Emnet fokuserer på etikk og redelighet i forskning, med basis i etisk teori og forskningsetiske
problemstillinger knyttet til eget og andres ph.d.-prosjekter. Emnet er et valgfritt
fordypningsemne innenfor ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk.
Målgruppe
Målgruppen for emnet er kandidater tatt opp i doktorgradsprogrammet sosialt arbeid og
sosialpolitikk, men vil være åpent for andre som ønsker å fordype seg innen feltet sosialt
arbeid og sosialpolitikk.
Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere
For nærmere informasjon, se under «Opptakskrav» innledningsvis i programplanen.
Læringsutbytte
Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell
kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten


kan hensiktsmessig vurdere anvendelsen av de ulike erfaringer fagfeltet sosialt arbeid
og sosialpolitikk har gjort om etiske forskningsspørsmål
kan bidra til utvikling av ny forståelse innen det forskningsetiske fagområdet
Ferdigheter
Kandidaten kan



formulere problemstillingene til ulike etiske teorier og reflektere over mulige
dilemmaer, løsninger og konsekvenser
håndtere komplekse forskningsetiske spørsmål og etisk problematisere ulike
beslutninger valg av teori, metode, analyse og formidling vil innebære
kan utfordre kunnskapsfeltet gjennom vurdering og problematisering av regler og
forskrifter, som samtykke, taushetsplikt etc.
Generell kompetanse
Kandidaten kan
29


identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig
integritet
kan delta i debatter og formidle forskningsetiske dilemmaer i nasjonale og
internasjonale fora
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen omfatter forelesninger om etiske teorier, aktuell forskning på området, samt
regler og forskrifter om forskningsetikk. En stor del av undervisningen er seminarpreget og
baseres på kandidatenes fremlegg av egne prosjekter, og felles refleksjon og drøfting av
disse. Emnet vil gå over tre sammenhengende dager i løpet i høstsemesteret. Deltakelse er
obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan fravær fra
undervisning kunne godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til
å få essayet vurdert.
Vurdering
I tilknytning til emnet skal det skrives et essay på 8-10 sider om etiske problemstillinger
knyttet til eget forskningsprosjekt. Essayet skal leveres senest 2 måneder etter at
undervisningen i emnet er avsluttet og vurderes av emneansvarlig. Bestått essay er en
forutsetning for å oppnå 5 studiepoeng. Dersom essayet ikke vurderes til bestått, kan
kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt.
Pensum
Samlet pensum utgjør ca. 500 sider. Minst halvparten av pensum skal velges fra oppgitt
litteraturliste, mens den resterende litteratur kan velges i nærmere tilknytning til deltakernes
egne forskningsprosjekter. Egenvalgt litteraturliste, med oppgitt sideantall, oppgis ved
innlevering av essay.
Pensumjustering sist godkjent av instituttleder 24.06.2013
Allmark, Peter et al (2009). Ethical issues in the use of in-depth interviews: literature review
and discussion. Research Ethics Review Vol 5, No 2, 48-54, 6 s.
Befring, Edvard. (2007). Forskningsmetode med etikk og statistikk. Samlaget. Oslo. 240 s.
Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora. (2006).
Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi.
www.etikkom.no. 40 s.
Edwards, Rosalind and Melanie Mauthner. Ethics an feminist research: Theory and Practice.
In Mauthner, Melanie, Birch, Maxine, Jessop, Julie and Tina Miller (ed). 2003. Ethics
in qualitative research. London: Sage. 16 sider.
30
Farrell, Ann (ed). (2005). Ethical research with children. Open University Press. Maidenhead.
188 s.
Fossheim, Hallvard (red). 2013. Cross-cultural child research. Kap. 2 og 5. 51 sider.
Forsman, Birgitta. (2004). Forskares frihet: om makt og moral. Studentlitteratur. 171 s.
Gjelsvik, Olav og Edmund Henden. (2008). Når er samtykke til rusavhengige personer etisk
og juridisk bindende? I Ruyter, Knut, Jan Helge Solbakk og Helge Waal (red).
Rusmiddelbrukeren og forskeren. Etiske prinsipper, erfaringer og ettertanker. 75-90,
15 s. Seraf og SME.
Guillemin, Marilys and Lynn Gilliam. (2004). Ethics, Reflexivity, and ''Ethically Important
Moments'' in Research. Qualitative Inquiry 10:261. 261-279, 18 s.
Hastrup, Kirsten (red). (2009). Mellem mennesker: en grundbog i antropologisk
forskningsetik. Hans Reitzels Forlag. København. 323 s.
Helgeland, Ingeborg Marie (2005). "Catch 22"- Ethical Dilemmas in Interviewing Marginalized
Groups. Qualitative Inquiry. 11/4. Sage. London. 549-569, 20 s.
Liamputtong, Pranee. (2009). Researching the vulnerable. A guide to sensitive research
methods. London: Sage.190 sider
Lund, Thorbjørn, May Britt Postholm og Geir Skeie (red). Forskeren i møte med praksis:
refleksivitet, etikk og kunnskapsutvikling.Tapir. Trondheim. 148 s.
Simons, Helen and Robin Ushler (ed) (2000). Situated ethics in educational research.
Routledge. London. 208 s.
Interseksjonalitet: Sosiale kategoriers samspillsdynamikk
Emnekode og emne navn
Engelsk emnenavn
SP9230 Interseksjonalitet: Sosiale kategoriers
samspillsdynamikk
Interaction of Social Categories
Emnet inngår i
Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk
Studiepoeng
5
Semester
Vår 2015
Undervisningsspråk
Norsk
31
Innledning
Kjønn, etnisitet, sosial klasse, alder/generasjon, funksjonsevne og seksuell orientering
danner grunnlag for sosiale kategorier som inngår i vår tids samfunnsmessige
maktrelasjoner og dominans-former. Dermed får de også betydning for grupper og
enkeltpersoners handlingsrom og forståelse av seg selv og andre. I empiriske analyser er det
en utfordring å ta hensyn til at mennesker har tilhørighet i mange kategorier samtidig.
Interseksjonalitetstilnærminger åpner for å analysere fram de mangeartede
samspillsdynamikkene som sosiale som kan konstituere sosiale kategorier og som sosiale
kategorier kan produsere. I dette emnet inngår teoretiske perspektiver og empirisk forskning
som primært tar utgangspunkt i tilhørighet til en av de aktuelle kategoriene, så vel som
faglige arbeider som gjør dynamiske relasjoner mellom kategori-tilhørigheter til sitt analytiske
fokus.
Målgruppe
Målgruppen for emnet er kandidater tatt opp i doktorgradsprogrammet sosialt arbeid og
sosialpolitikk, men vil være åpent for andre som ønsker å fordype seg innen feltet sosialt
arbeid og sosialpolitikk.
Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere
For nærmere informasjon, se under «Opptakskrav» innledningsvis i programplanen.
Læringsutbytte
Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell
kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten har


kunnskap om teoretiske perspektiver som utfordrer forestillinger om substansielt
entydige sosiale kategorier
kunnskap om sosiale og kulturelle prosesser som har bidratt/bidrar til ulike former for
kategorikonstruksjoner
Ferdigheter
Kandidaten har:

faglig grunnlag for å kunne gjennomføre komplekse og dynamiske analyser av
menneskers samtidige tilhørighet til sentrale kategorier
32

faglig grunnlag for å analysere og reflektere over maktrelasjoner i forskning og
sosialfaglig virksomhet i et interseksjonalitetsperspektiv
Generell kompetanse
Kandidaten kan


vurdere og identifisere nye forskningsspørsmål på feltet
delta i debatten i nasjonale og internasjonale fora
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen gis som forelesninger og plenumsdiskusjoner. Kandidatene vil bli organisert i
grupper som samarbeider om framlegg. Deltakelse er obligatorisk og forventet alle
undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan fravær fra undervisning kunne godtas etter
søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert.
Vurdering
I tilknytning til emnet skal det skrives et essay på ca. 10 sider. Essayet skal leveres innen 2
måneder etter at undervisningen i emnet er avsluttet og vurderes av emneansvarlig. Bestått
essay er en forutsetning for å oppnå 5 studiepoeng. Dersom essayet ikke vurderes til bestått,
kan kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt.
Pensum
Totalt pensum er ca. 600. Minst halvparten av pensum skal velges fra oppgitt litteraturliste,
mens den resterende litteratur kan velges i nærmere tilknytning til deltakernes egne
forskningsprosjekter. Egenvalgt litteraturliste, med oppgitt sideantall, oppgis ved innlevering
av essay.
Pensum vil oppdateres når emnet annonseres.
Pensum
Sist oppdatert og godkjent av instituttleder 28.01.15.
Samlet pensum utgjør ca. 600 sider. Minst halvparten av pensum skal velges fra oppgitt
litteraturliste, mens den resterende litteratur kan velges i nærmere tilknytning til deltakernes
egne forskningsprosjekter. Litteraturliste, med oppgitt sideantall, oppgis ved innlevering av
essay.
Ahmed, S. (2010). Vithetens fenomenologi. Tidsskrift för genusvetenskap,nr.1-2, 2010, 49-69.
33
Ang, Ien (2003). I’m a feminist but…’other’ women and post national feminism’ I: R. Lewis
and S. Mills (eds.). Feminist Postcolonial Theory. Edinburgh: Edinburgh University Press.
Berg, A.-J., A. B. Flemmen og B. Gullikstad (red) (2010), Likestilte norskheter. Om kjønn og
etnisitet. Trondheim: Tapir akademisk forlag
Brah, Avtar (2003). Diaspora, Border and Transnational Identities. I R. Lewis and S. Mills
(eds.). Feminist Postcolonial Theory. Edinburgh: Edinburgh University Press.
Brink Larsen, N. (2006). Fra ’Interkulturelle kompetencer’ til et intersektionelt blikk. – Om
socialarbejderes sans for arabisktalende mødres posisjoner. I Kvinder, Køn og
Forskning, 2-3, 57 – 68.
Burman, E., S. L. Smailes & K. Chantler (2004). ‘Culture’ as a barrier to service provision and
delivery: domestic violence services for minoritized women. Critical Social Policy. Vol
24(3):332-357.
Burman, E. (2008). Beyond ‘Women vs. Children’ or ‘WomenandChildren’: Engendering
Childhood and reformulating Motherhood. International Journal of Children’s Rights. 16:
177-194.
Burman, E. (2013). Conceptual resources for questioning child as educator. Studies in
Philosophy and Education, 32, 3: 229-243.
Conejo, M. A. (2011). Disabled women and transnational feminisms: shifting boundaries and
frontiers. Disability and Society, 26 (5) 597 – 609.
Crenshaw, K. (1994). Mapping the margins: Intersectionality, Identity, Politics, and Violence
against women of colour. I Kvinder, Køn og Forskning, 2-3, 7 – 20.
Cristensen, A.-D. and S. Q. Jensen (2012). Doing Intersectional Analysis: Methodological
Implications for Qualitative Research. NORA, 20(2), 109-125.
Choo, H. Y. og Ferree, M. M. (2010). Practicing Intersectionality in Sociological Research: A
Critical Analysis of Inclusions, Interactions, and Institutions in the Study of
Inequalities. Sociological Theory. 28(2).
Christie, A. (2010). Whiteness and the politics of ‘race’ in child protection guidelines in
Ireland. European Journal of Social Work, 13(2), 199-215.
Dahlgren, K. og Ljunggren, J. (red)(2010). Klassebilder. Ulikhet og sosial mobilitet i Norge. Oslo:
Universitetsforlaget
Darnell, S. (2007). Playing with race: right to play and the production of whiteness in
‘development through sport’. Sport in Society, 10(4), 560-579.
Fangen, K. (2010). Social exclusion and inclusion of young immigrants – presentations of an
analytic framework. Nordic Journal of Youth Research, 18 (2) 133-156.
Frankenberg, R. (1993). White Women – Race matters. The Social Construction of
Whiteness. Minneapolis: The University of Minnesota Press.
34
Fekete, L. (2011). The Muslim conspiracy theory and the Oslo massacre. Race & Class,
53(3)30-47.
Fekjær S. B. (2010) 'Klasse og innvandrerbakgrunn: To sider av samme sak?' i Dahlgren, K. og
Ljunggren, J. (red.) Klassebilder. Ulikhet og sosial mobilitet i Norge. Oslo:
Universitetsforlaget
Graham, M. (2007). Black Issues in Social Work and Social Care. Bristol: University of
Bristol/Policy Press.
Graham, M. & J.H. Schiele (2010). Equality-of-oppressions and anti-discriminatory models in
social work: reflections from the USA and UK. European Journal of Social Work, 13(2),
231-244.
Grue, J. (2011). Discourse analysis and disability: Some topics and issues. Discourse & Society
.Volum 22.(5). 532-546
Grue, J. (2011). False Dichotomies of Disability Politics: Theory and Practice in The
Discourse of Norwegian NGO Professionals. Journal of Language and Politics Volum
10.(1), 109-127
Gulbrandsen, L.M. og M. Østereng (2011). Barnevernets omsorgssentre for enslige,
mindreårige asylsøkere: En arena for konstituering og formidling av norskhet. Sosiologi i
dag, 41(3-4), 88-107.
Gullestad, M. (2006). Plausible Prejudice: Everyday Practicesand Social Images of Nation, Culture
and Race. Oslo: Oslo University Press
Hauge, M. I. and H. Haavind (2011). Boys' bodies and the constitution of adolescent
masculinities. Sport, Education and Society 16.(1) s. 1-16
Hedlund, M. og A. Moe (2010). Redefining relations among minority users and social
workers. European Journal of Social Work, 13(2), 183-198.
Hearn, J.(2011). Neglected intersectionality in studying men: Age(ing), virtuality,
transnationality. In In H. Lutz, M. Vivar and L.Supik (Eds.)(2011). Framing
Intersectionality: Debates on a Multi-faceted Concept in Gender Studies. Farnham: Ashgate.
Hicks, S. (2005). Queer Genealogies: Tales of Conformity and Rebellion amongst Lesbian
and Gay Foster Carers and Adopters. Qualitative Social Work. 4:293.
Jensen, S.Q. (2010). Masculinity at the margins – othering, marginality and resistance among
young marginalized ethnic minority men. NORMA- Nordic Journal for Masculinity Studies,
5 (1).
Jensen, S.Q. and C. Elg (2010). Intersectionality as embodiment. Kvinder, Køn og Forskning, 19
(2-3), pp.30-40.
Knapp, G-A. (2005). Race, Class, Gender: Reclaiming Baggage in Fast Travelling Theories.
European Journal of Women’s Studies,12(3): 249-265.
35
Larsen, N. B. (2010). Instituional nationalism and orientalized others in parental education. In
S. Keskinen, S. Tuori, S. Irni and D. Mulinari (eds), Complying with colonialism. Gender,
Race and ethnicity in the Nordic region. Farnham: Ashgate Publising Limited.
Lazarus, N. (2011). What postcolonial theory doesn’t say. Race & Class, 53(1) 3-27.
Leseth, A. B. (2011). Hvite person, hvor går du? Om forskerposisjon og norskhet. Sosiologi i
dag, 44, 3-4, 13-33.
Lutz, H. (2011). Lost in translation? The role of language in migrant’s biographies: What can
micro sociologists learn from Eva Hoffman? European Journal of Women’s Studies, 18(4)
347-360.
Lutz, H., M. Vivar and L.Supik (Eds.)(2011). Framing Intersectionality: Debates on a Multi-faceted
Concept in Gender Studies. Farnham: Ashgate
Lykke, N. (2003). Intersektionalitet – ett användbart begrepp for genusforskningen.
Kvinnovetenskapligt tidskrift, vol. 23, 47 – 56.
Lykke, N. (2005). Nya perspektiv på intersektionalitet. Problem ock möjligheter.
Kvinnovetenskapligt tidsskrift, 2-3, 7 – 17.
Lynnebakke, B. og K. Fangen (2011). Tre oppfatninger av norskhet: Opphav, kulturell praksis
og statsborgerskap. Sosiologi i dag, 41, nr.3-4, 133-155.
Mays, J.M. (2006). Feminist disability theory: domestic violence against women with disability.
Disability & Society, 21 (2), 147 – 258
McCall, L. (2005). The Complexity of Intersectionality. Signs, 30, 3, 1771 – 1800.
Mulinari, D. & A. Neergaard(2012). Violence, Racism, and the Political Arena: A Scandinavian
Dilemma. NORA, 20(1) 12-18.
Orupabo, Julia (2014). Interseksjonalitet i praksis: Utfordringer med å anvende et
interseksjonalitetsperspektiv i empirisk forskning. Sosiologisk tidsskrift, nr. 4.
Phoenix, A. (2006). Interrogating intersectionality: Productive ways of theorizing multiple
positioning. Kvinder, køn & forskning, 2 – 3, 21 – 29.
Phoenix, A. (2011). Psychosocial intersections: Contextualising the accounts of adults who
grew up in visibly ethnically different housholds. In H. Lutz, M. Vivar and L. Supik
(Eds.) (2011). Framing Intersectionality: Debates on a Multi-faceted Concept in Gender
Studies. Farnham: Ashgate.
Prieur, A. (2002). Fargens betydning. Om rasisme og konstruksjon av etniske identiteter.
Sosiologi i dag, 32, 4, 59 – 82.
Puar, J. K. (2012). " I would rather be a cyborg than a goddess": Becoming-Intersectional in
Assemblage Theory. Philosophia. 2(1), 49-66.
Rugkåsa M. (2011). Mellom omsorg og politick. Profesjonsutøveres dilemmaer. I A. Leseth og
K. N. Solbrække (red). Profesjon, kjønn og etnisitet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
36
Schierup, C.-U. and A. Ålund (2011). The end of Swedish exeptionalism? Citizenship,
neoliberalism and the politics of exclusion. Race & Class, 53(1): 45-64.
Staunæs, D. (2003). Where have all the subjects gone? Bringing together the concepts of
intersectionality and subjectification. Nora, 2, 101 – 110.
Søndergaard, D.M. (red.) (2007). Feministiske tænkere: En tekstsamling. København: Hans
Reitzels forlag.
Taylor, Y., S. Hines and M. E. Casey (eds.) (2011). Theorising intersectionality and sexuality.
Basingstoke: Palgrave.
Thiara, R. K., G. Hague and A. Mullender (2011): Losing out both counts: disabled women
and domestic violence. Disability & Society, 26 (6), 757 – 771.
Tisdall, E., K., M. (2012). The Challenge and Challenging of Childhood Studies? Learning from
Disability Studies and Research with Disabled Children. Children & Society, 26. Pp181191.
Touri, S. (2009). Postcolonial and queer readings of ‘migrant families’ in the context of
multicultural work. In S. Keskinen, S. Tuori, S. Irni and D. Mulinari, Complying with
colonialism. Gender, Race and ethnicity in the Nordic region.Farnham: Ashgate Publising
Limited
Urry, J. (2005). The Complexity Turn. Theory, Culture & Society. 22 (5): 1-14.
Vassenden, A. (2011). Hvorfor en sosiologi om norskhet må holde norskheter fra hverandre.
Sosiologi i dag, 41(3-4), 156-182.
Vandekinderen, C.,G. Roets, M. Vandenbroeck, W. Vanderplasschen & G. Van Hove (2012).
One size fits all? The social construction of disemployable women. Disability & Society,
17(5) 703-716.
Vuori, J. (2009). Guiding Migrants to the Realm of Gender Equality. In S. Keskinen, S. Tuori,
S. Irni and D. Mulinari, Complying with colonialism. Gender, Race and ethnicity in the
Nordic region.Farnham: Ashgate Publising Limited.
Winker, G. og Degele, N. (2011) 'Intersectionality As Multi-Level Analysis: Dealing With
Social Inequality', European Journal of Women's Studies, 18(1).
Yegenoglu, M. (2003). Veiled fantasies: Cultural and Sexual difference in the discourse of
Orientalism. I R. Lewis and S. Mills (eds.). Feminist Postcolonial Theory. Edinburgh:
Edinburgh University Press.
Ålund, A. (2007). Migration och socialt medborgarskap. Nordisk sosialt arbeid, 4, s. 280 – 294.
37
Praksisbasert forskning og aksjonsforskning i sosialt arbeid
Emnekode og emne navn
Engelsk emnenavn
SP9250 Praksisbasert forskning og aksjonsforskning i
sosialt arbeid
Practice-based research and action research in social work
Emnet inngår i
Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk
Studiepoeng
5
Semester
Vår 2015
Undervisningsspråk
Norsk
Innledning
Emnet tar opp ulike forskningstradisjoner, teorier og metodologiske tilnærminger til empiriske
studier i tilknytning til praksis i sosialt arbeid: aksjonsforskning, evaluering, deltakerorientert
forskning, samarbeidsforskning og praktikerbasert forskning.
Emnet omfatter det vitenskapsteoretiske og teoretiske grunnlaget for praksisbasert forskning
og aksjonsforskning. Noen sentrale spørsmål er:
Hva er forholdet mellom erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap? Hvilke muligheter til
utvikling av kunnskap og forståelse finnes innenfor ulike forskningstradisjoner i praksisbasert
forskning og aksjonsforskning? Hvilke roller har forskere og andre aktører (brukere og
ansatte) innenfor ulike tilnærminger i praksisbasert forskning og aksjonsforskning? Hvordan
er forholdet mellom nærhet og distanse når sosialarbeidere er forskere i egen kultur/fagfelt?
Målgruppe
Målgruppen for emnet er kandidater tatt opp i doktorgradsprogrammet sosialt arbeid og
sosialpolitikk, men vil være åpent for andre som ønsker å fordype seg innen feltet sosialt
arbeid og sosialpolitikk.
Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere
For nærmere informasjon, se under «Opptakskrav» innledningsvis i programplanen.
Læringsutbytte
Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell
kompetanse:
38
Kunnskap
Kandidaten har fordypet kunnskap om



teoretiske og metodologiske perspektiver til grunn for praksisbasert forskning og
aksjonsforskning i sosialt arbeid
kunnskapsteoretiske spørsmål ved praksisbasert forskning og aksjonsforskning som
gjør det mulig å reflektere over relevans og begrensninger ved kunnskapsproduksjon
i disse formene for forskning
sentrale spørsmål knyttet til forskerrollen, dilemmaer og forskningsetiske spørsmål i
praksisbasert forskning og aksjonsforskning
Ferdigheter
Kandidaten kan



lage design for praksisbasert forskning og aksjonsforskning i sosialt arbeid basert på
ulike teoretiske og metodiske tilnærminger
analysere og reflektere over sentrale kunnskapsteoretiske, metodologiske og
forskningsetiske spørsmål ved praksisbasert forskning og aksjonsforskning i sosialt
arbeid, og eget forskningsprosjekt
gjennomføre analyser av betingelser og utfordringer for utvikling av kunnskap om
sosialt arbeid
Generell kompetanse
Kandidaten kan


vurdere og identifisere nye forskningsspørsmål på feltet
delta i fagdebatten i nasjonale og internasjonale fora
Arbeids- og undervisningsformer
Emnet er basert på forelesninger, selvstudier og kollokvier/gruppevirksomhet. Presentasjon
og drøftinger vil ta utgangspunkt i erfaringer fra praksisbasert forskning og aksjonsforskning i
arbeidsliv, organisasjoner, fra sosialt arbeid og barnevern. Deltakerne blir bedt om å
presentere forskningsspørsmål og å utforme forskningsdesign for studier basert på
praksisbasert forskning og aksjonsforskning. Presentasjonene vil danne grunnlag for
diskusjoner der det forutsettes aktiv deltakelse i form av å både presentere egne ideer og å
gi tilbakemelding på andres. Presentasjonene skal formuleres skriftlig (1-2 sider) og
distribueres til undervisere og øvrige kursdeltakere innen angitt tidsfrist. Deltakelse er
obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan fravær fra
undervisning kunne godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til
å få essayet vurdert.
Vurdering
39
Det skal skrives et essay på 8-10 sider. Essay skal leveres innen to måneder etter avsluttet
undervisning og vurderes av emneansvarlig. Bestått essay er en forutsetning for å oppnå 5
studiepoeng. Dersom essayet ikke vurderes til bestått, kan kandidaten levere inn et
bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt.
Pensum
Cirka 500 sider valgt fra følgende litteratur. Valgt litteraturliste, med oppgitt sideantall, oppgis
ved innlevering av essay. Pensum vil oppdateres når emnet annonseres.
Bradbury, H. Mirvis, P., Neilsen, E. & Pasmore W. (2008). “Action research at work: Creating
the Future Following the Path from Lewin.” I: Reason, P. & Bradbury, H. (eds.): The
SAGE Handbook of Action Research (2ndedition). London: Sage. 77-92 (16 s.)
Carey, M. (2011). "Should I stay or should I go? Practical, Ethical and Political Challenges to
'Service User' Participation within Social Work Research". Qualitative Social Work. Vol
10(2): 224-243.(20 s)
Gustavsen, B., Hansson, A. & Quale, T. (2008). “Action research and the challenge of
scope.” I: Reason, P. & Bradbury, H. (eds.): The SAGE Handbook of Action Research
(2nd edition). London: Sage. 63-76 (14 s.)
Hansen, R. og S. Natland (2012). "Scener fra et partnerskap - eksempel fra et delprosjekt i
HUSK". I: Anne Grete Jenssen og Inger Marii Tronvoll (red.): Brukermedvirkning.
Likeverd og anerkjennelse. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 9, s. 111-124. (14 s)
Holmer, J. og B. Starrin (red.) (1997). Deltagarorienterad forskning. Lund: Kandidatlitteratur.
(180 s)
Mathiesen, T. (1971). Det uferdige. Oslo: Pax.
Månsson, S. A. (1991). «Handling och tanke – aktionsforskningens dilemma.» I: B.
Bergsten,et.al. Etik – Solidaritet – Velfärd. Gøteborg: Daidalos. 119-130 (12 sider)
Natland, S. og V. Dietrichson (2011). "Å sette spor etter seg. Noen refleksjoner om
brukerperspektivets nytte i samarbeidsforskning." I: A. Johannessen, S. Natland og A.
M. Støkken (red.): Samarbeidsforskning i praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 8,
s. 100-114. (15 s)
Pålshaugen, Ø. (1991). Som sagt, så gjort? Språket som virkemiddel i organisasjonsutvikling
og aksjonsforskning. Oslo: Novus Forlag. (245 s.)
Pålshaugen, Ø. (1996). ‘This is not the whole story’ - on the demand for scientific reports of
action research. I: Toulmin, S.; Gustavsen B. (eds.): Beyond theory: Changing
organizations through participation. Amsterdam: John Benjamins.
Reason, P. and H. Bradbury (eds.) (2008). The SAGE Handbook of Action Research (2nd
edition). London: Sage. (707 s.)
40
Roos, H. E. (1996). “Tre decennier aksjonsforskning.» I: Ingrid Sahlin (red.) Projektets
paradokser. Lund: Kandidatlitteratur. S.57-84 (28 s.)
Seim, S. (1998). «Kan aksjonsforskning gi kunnskap om selvhjelp?» Nordisk sosialt arbeid (18)1:
18-28. (11 s)
Uggerhøj, L. (2011). "Theorizing practice research in social work". I: Social Work & Social
Sciences Review 15(1):49-73. (25 s)
Veale, A. (2006). “Creative Methodologies in Participatory Research with Children.” I: S.
Greenand D. Hogan (eds.): Researching Children’s experiences. Approaches and
Methods. London: Sage. 253-272 (20s.)
Whyte, W.F. (ed.) (1991) Participatory action research Newbury Park, California: Sage.
(241s.)
Andre aktuelle emner
Doktorgradsutdanningen har en del samarbeid med Senter for profesjonsstudier (SPS) om
enkelte ph.d.-emner, og er opptatt av ikke å tilby tilsvarende emner parallelt.
Viser her til SPS sin nettside for emneplaner, http://www.hioa.no/Studier/Sps/Ph.d/phd-iprofesjonsstudier/node_1649
Andre aktuelle kurs for fakultetets kandidater kan være kurset Analysestrategier som tilbys
ved UiO i samarbeid med HiOA.
http://www.sv.uio.no/iss/forskning/doktorgrad-karriere/forskerutdanning/kurs/phdkurs/tidligere-kurs-arkiv/2011/analysestrategier/
Viser ellers til kursportalen for samfunnsvitenskapelige emner ved Universitet i Oslo,
http://www.phdcourses-socsci.uio.no/
41