1. No category

INTERNT PRAKSISREGLEMENT
for helsefaglige bachelorutdanninger
og videreutdanning i AIO
Høgskolen i Gjøvik
2015/2016
Innhold
SIMULERINGSENHET. RUTINER FOR BRUK
1
AD. STIKKSKADER I KLINIKKLABORATORIET VED HIG
2
ARBEIDSTØY. RETNINGSLINJER FOR STUDENTER VED HIG
3
ANSKAFFELSE AV ARBEIDSTØY
3
VEILEDEDE PRAKSISSTUDIER. RETNINGSLINJER
4
OPPLÆRING I DELEGERTE OPPGAVER
4
FORDELING AV PRAKSISPLASSER
5
KRITERIER FOR TILDELING AV PRAKSISPLASSER PÅ SPESIELT GRUNNLAG VED
HELSEFAGLIGE BACHELORUTDANNINGER (revidert pr. 20.06.15).
6
TAUSHETSPLIKTSERKLÆRING
7
HELSEOPPLYSNINGER – VAKSINASJONER - EGENERKLÆRING
8
BRUK AV PERSONOPPLYSNINGER FOR HELSEFAGLIGE BACHELORSTUDENTER I
PRAKSISSTUDIER
9
PROSEDYRE VED "MULIG IKKE BESTÅTT" OG "IKKE BESTÅTT" I PRAKSIS
10
REFUSJON AV EKSTRA BO- ELLER REISEUTGIFTER I FORBINDELSE MED
PRAKSISSTUDIER. RETNINGSLINJER
12
DELSTUDIUM I UTLANDET
13
EKSKURSJONER
13
”STUDIETUR”
13
STATENS SELVASSURANSE
14
ERSTATNINGSANSVAR OVERFOR STUDENTER M.M.
14
STUDENTERS RETTIGHETER VED YRKESSKADE
15
Vedlegg 1
Ansvar ved legemiddelhåndtering utført av studenter
Vedlegg 2
Innleggelse av blærekateter, Bachelorstudenter i sykepleie
SIMULERINGSENTERET
Simuleringssenteret består av klinikklaboratorium, simuleringslaboratorium og
ferdighetslabburatorium.
Alle som bruker klinikklaboratoriet er ansvarlig for å følge rutinene:





Holde god orden og følge hygieniske retningslinjer.
Følge lagersystemene og holde orden på lagrene.
Re senger etter bruk, lukke sekkene med urent tøy og plassere de på traller i
mellomgangen mellom klinikklabben og kjøkkenet.
Bruk, rengjøring, lagring og vedlikehold av utstyr og hjelpemidler etter
retningslinjer.
Arbeidstøy skal brukes i forbindelse med praktiske øvelser dersom ikke noe annet
er avtalt med lærer.
Bruk av klinikklaboratoriet når den ikke er reservert til undervisning:





Det må avtales med lærer om klinikklabben kan brukes utenom undervisningen
(låse opp, finne fram utstyr og tøy må gjøres av lærer).
Dører til lager, tøyrom og vaktrom/kontrollrom skal være låst når lærer ikke er
tilstede.
Dekontaminator og bekkenspyler skal bare brukes av lærer.
Studentene må melde fra om utstyr som trenger vedlikehold/reparasjon til lærer.
Det er ikke anledning til hjemlån av utstyr.
Bruk av ferdighetslaboratoriet






Ferdighetslabben er tilgjengelig for studentene ved hjelp av nøkkelkortet.
Kan reserveres av studenter/lærere (liste utenfor).
Utstyr som er tilgjengelig kan brukes på modeller.
Gi beskjed om ødelagt og mangler på utstyr.
Skriv opp det som mangler av forbruksmateriell.
Etter bruk skal det ryddes og kastes avfall.
1
AD. STIKKSKADE I KLINIKKLABORATORIET VED HIG
Samarbeidsutvalget for fastlegeordningen i Gjøvik konkluderer pr. 6.november 2008
med at slike hendelser vil være å betrakte som nødvendig helsehjelp og således faller
innenfor fastlegenes ansvar (jfr. Kommunehelsetjenesteloven).
Fastlegene i Gjøvik tar imot studenter som oppholder seg i kommunen, selv om de har
sin fastlege et annet sted.
Ved evt. stikkskader skal studenter henvende seg til legekontorene i Gjøvik kommune.
2
ARBEIDSTØY. RETNINGSLINJER FOR STUDENTER VED HIG
Overordnede prinsipper skal uansett følges av studentene






Den enkelte student har ansvar for å sette seg inn i, og følge retningslinjer som
er gitt i høgskolen og ved de aktuelle praksissteder.
Som student ved Høgskolen i Gjøvik, skal alle til enhver tid være synlige for
hverandre. Dette gjelder i kommunikasjonssituasjoner, undervisning,
eksamenssituasjoner, praksisstudier m.m. Studenter som møter opp med
heltildekket ansikt, vil bli bedt om å fjerne dette for å synliggjøre ansiktet .
Alle som har direkte kontakt med pasienter eller med rent og urent utstyr skal
bruke arbeidstøy. Under arbeidet blir tøyet forurenset dels innenfra fra
personens hud, og i tillegg fra omgivelsene under det daglige arbeidet.
Retningslinjer som etterleves, vil minske risikoen for spredning av mikrober.
Dette forebygger komplikasjoner og påfølgende lidelser for pasienter, men
medvirker også til å hindre mikrober i å nå befolkningen utenfor
helseinstitusjoner og/eller hjemmet hvor pasienten får behandling og sykepleie.
Bruk av arbeidstøy har en viktig hygienisk hensikt, og i tillegg er det estetiske
aspektet viktig.
Korrekt arbeidsantrekk ved Sykehuset Innlandet, dette gjelder også
kommunehelsetjenesten og undervisning i øvingsenheten.
ANSKAFFELSE AV ARBEIDSTØY

Laboratorieøvelser
Studenten må selv kjøpe/skaffe seg en arbeidsdress eller frakk til bruk undervisning i
klinikklaboratoriet. Dette arbeidsantrekket må innfri kravene til arbeidstøy tilsvarende
det studentene har fått kunnskap om gjennom litteratur og undervisning. Tøyet vaskes
av studenten selv. Studentene anbefales å kontakte sine egne tillitsvalgte ved innkjøp,
da disse kan innhente fordelaktige tilbud ved felles innkjøp.

Sykehus
Sykehusene krever at studenter skal bruke sykehusets arbeidstøy. Her gjør de
ansvarlige lærerne avtale med husøkonom før praksis, slik at en får felles informasjon
om arbeidstøy og garderobeskap ved praksisstart.
Det er imidlertid også viktig å gjøre seg kjent og forholde seg til sykehusets prosedyrer
og regler i forhold til ekstra beskyttelse når dette er påkrevd. Dette gjelder
spesialpåkledning i forhold til isolasjonspleie og de forskjellige smitteregimene.
Der studentene er pålagt å bruke ID-kort vil dette bli utlevert av praksisstedet. Dette
kortet kan også være nødvendig også i forbindelse med lån av arbeidstøy.
ID-kortet skal returneres siste praksisdag til husøkonomen, personalkontoret eller
resepsjonen. På enkelte institusjoner kreves depositum i fht. lån av nøkkelkort/nøkler
Studentene må selv sørge for hengelås på garderobeskap. Garderobeskapene tømmes
og rengjøres av studenten ved avsluttet praksisperiode.

Kommunehelsetjenesten, private institusjoner og bedrifter
Her varierer det noe fra praksissted til praksissted. Noen steder får studentene låne tøy.
Andre har rutiner for at de ansatte benytter privat tøy, og praksisplassen har dermed
ikke tøy til utlån.

Psykiatriske institusjoner:
Studentene benytter privat tøy og/eller følger praksisstedets retningslinjer for
arbeidsantrekk. Ut over hygieniske krav er det her også vesentlig at arbeidstøyet er
forsvarlig ift. egen sikkerhet.
3
VEILEDEDE PRAKSISSTUDIER. RETNINGSLINJER
De praktiske studier avvikles i samsvar med høgskolens godkjente fagplan /
undervisningsplan.
Høgskolen koordinerer behovet for praksisplasser og inngår i god tid avtaler med de
forskjellige praksisplassene.
Det er utarbeidet rammeavtaler med Helse Sør - Øst RHF og kommunene i Oppland
om praksisplasser.
OPPLÆRING I DELEGERTEOPPGAVER
Fagplan, undervisningsplaner og vurderingskriterier i veiledet
praksisperioder beskriver forventninger og krav til studentenes
læresituasjoner.
Utdeling av legemidler
Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som
yter helsehjelp Helsedirektoratet, Rundskriv IS-9/2008
Studenter og veiledere må kjenne til og forholde seg til gjeldende forskrift
og Sykehuset Innlandets retningslinjer «Ansvar for legemiddelhåndtering
utført av studenter (sykepleie- radiograf- vernepleie-)», gjeldende fra
15.04.2009 vedlegg 1
Ellers understrekes rundskrivets presisering av at studenten «skal som regel
bare gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring»
Veileder må vurdere den enkelte students kvalifikasjoner, slik det fremgår
av forskriften og som er presisert i Sykehuset Innlandets retningslinjer.
Blærekatetrisering
Se svar fra fagrådet i urologi ved Sykehuset Innlandet, gjeldene fra
13.05.09 vedlegg 2
4
FORDELING AV PRAKSISPLASSER
Praksisplasser fordeles etter de til enhver tid gjeldende vedtak ved Høgskolen i
Gjøvik.
Søknadsfrister. Se: KRITERIER FOR TILDELING AV PRAKSISPLASSER PÅ
SPESIELT GRUNNLAG VED HELSEFAGLIGE UTDANNINGER (revidert pr.
25.01.08).
5
KRITERIER FOR TILDELING AV PRAKSISPLASSER PÅ SPESIELT
GRUNNLAG VED HELSEFAGLIGE UTDANNINGER
Vedtatt av styret ved Høgskolen i Gjøvik 05.03.97 (Sak STY 06/97), 24.04.98 (Sak STY
27/98) og 04.02.99 (Sak STY 09/99), Endringer godkjent av høgskoledirektør 25.01.08
Revisjon godkjent av Dekan v/ avd. HOS 20.06.15
Studenter som mener å ha behov for det, kan søke skriftlig om tildeling av praksisplasser
på spesielt grunnlag. Eventuell tildeling av praksisplass på dette grunnlaget medfører ikke
at krav i nasjonal rammeplan og intern fagplan kan fravikes.
VURDERING AV TILDELING AV PRAKSISPLASS (GEOGRAFISK PLASS) PÅ SPESIELT
GRUNNLAG KAN SKJE ETTER FØLGENDE KRITERIER:
1) Dokumentert eneansvar* for mindreårige** (0 til 6 år) barn, når reisevei med
offentlig kommunikasjon inkludert gangtid til praksissted overstiger 1 ½ time
(bostedsattest fra folkeregister må vedlegges).
*
Det gis anledning til å søke dersom det kan dokumenteres at søker har eneansvar i
store deler av praksisperioden pga. ektefelle/partners arbeidssituasjon og/eller
reisevirksomhet
** Det gis anledning til å søke ut over denne aldersgrensen dersom det kan
dokumenteres forhold ved barnet som krever spesiell oppfølging
2) Amming (barnets fødselsattest må vedlegges)
3) Toppidrettsutøver (elitenivå/nasjonalt nivå)
4) Tillitsverv:
Hovedtillitsvalgt og vara HTV, Leder og organisasjonssekretær for
Studentparlamentet, representanter til høgskolestyret, og kulltillitsvalgte.
Etter avtale med HTV ved HOS på vegne av de tillitsvalgte (januar 2015), kan tillitsvalgte i
klassene kun søke om særtildeling ved praksisstudier når reiseavstand overstiger 5 mil en vei
fra campus.
Andre typer verv, deltagelse i grupper og lag kan gi grunnlag for skjønnsmessig vurdering.
5) Andre helt spesielle grunner (relevant dokumentasjon må vedlegges).
FRAMGANGSMÅTE VED SØKNAD OG SAKSBEHANDLING
1) Begrunnet søknad om spesiell vurdering fremmes innen:
1. mars i vårsemesteret for praksis i høstsemesteret
1.oktober i høstsemesteret for praksis i vårsemesteret
2) Behovet skal være dokumentert med sakkyndig attest/uttalelse, eller tilsvarende
dokumentasjon. Dersom dokumentasjon ikke foreligger, vil saksbehandlingstiden
forsinkes.
3) Søknaden stiles til Høgskolen i Gjøvik.
4) Studiedirektøren fatter vedtak i saken.
Studenten må søke for hver praksisperiode, men kan vise til tidligere dokumentasjon
dersom situasjonen er uendret.
Søknader som kommer etter de fastsatte frister kan ikke regne med å bli behandlet.
Unntak er omstendigheter som har oppstått i etterkant av fristen.
KLAGEADGANG
 Studenten har klagerett på vedtaket
 Begrunnet klage stiles til Klagenemnda ved Høgskolen i Gjøvik, og må framsettes innen
tre uker etter at vedtaket er meddelt
 Klagenemnda avgjør klagen
 Klagenemndas vedtak er endelig.
TAUSHETSPLIKTSERKLÆRING
Lov om universiteter og høgskoler, § 4-6, Studenters taushetsplikt:
«En student som i studiesammenheng får kjennskap om noens personlige forhold,
har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende
livsområde.
Institusjonen skal utarbeide taushetsplikterklæring som må underskrives av de
studenter dette er aktuelt for».
Lov om helsepersonell, § 21, Hovedregel om taushetsplikt:
«Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om
folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite
om i egenskap av å være helsepersonell»
§ 3, Definisjoner.
Med helsepersonell menes i denne lov:
1. personell med autorisasjon etter § 48 eller lisens etter § 49
2. personell i helsetjenesten eller i apotek som yter helsehjelp
3. elever og studenter som yter helsehjelp
============================================
Jeg er gjort oppmerksom på den plikt som tilligger meg som student til å
bevare taushet om det som blir betrodd meg eller som jeg på annen måte
får rede på om folks sykdomsforhold eller andre personlige forhold.
Det er også gjort rede for hvilke følger det kan ha for pasient, pårørende,
sykehuset og meg selv om jeg ikke fullt ut er aktpågivende.
Jeg lover at jeg under utdanningen vil bevare streng taushet om alt jeg
ser, hører og erfarer i forbindelse med pasientene, og ikke vil røpe noe av
dette til uvedkommende.
Gjøvik:.........
...................................... Studentnummer: ………………
Student (sign.)
7
HELSEOPPLYSNINGER - EGENERKLÆRING - VAKSINASJONER
Alle helsefaglige studenter som skal ha praksisstudier i institusjoner og
kommunehelsetjenesten, må fylle ut en egenerklæring om bl.a. vaksinasjonsstatus
før praksisstudiene.
Dette er i henhold til
 Smittevernloven, Statens helsetilsyn, IK-8/95
 Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet antibiotikaresistente bakterier, Sosial- og helsedepartementet, Oslo, august
1996
 Retningslinjer til §§ 5 og 7 i forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere
innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier, Statens helsetilsyn,
Rundskriv IK-36/96
 Smittevernloven. Smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner, Statens
helsetilsyn, IK-2532
 Forskrift om tuberkulosekontroll av 1.januar 2003
Anbefalt vaksinasjon
Hig anbefaler alle sine helsefagstudenter å være vaksinert i forhold til Tetanus,
Difteri og Hepatitt B. Vaksinasjon er frivillig. Dette er studentens eget ansvar. Vi
ber studentene ta kontakt med egen fastlege eller helsestasjon på hjemstedet for
slik vaksinasjon.
Tuberkulose
Tuberkulose er en bakteriesykdom som smitter med luftsmitte. Det er lite
tuberkulose i Norge i dag, og det gis derfor ikke rutinemessig BCG-vaksine til
norske barn i barnevaksinasjonsprogrammet.
Under praksis og klinisk undervisning ved en rekke helsefaglige utdanninger kan
studenter ha økt risiko for å smittes med tuberkulose. Studenter ved disse
utdanningene bør derfor være vaksinert mot tuberkulose.
Hvis du ikke har fått BCG-vaksine tidligere, kan du kontakte
kommunehelsetjenesten eller legekontor på ditt hjemsted og be om BCGvaksinasjon. Etter vaksinasjon vil du få en vaksinasjonsattest som er din
dokumentasjon ved praksisstudier.
Kravet til testing gjelder bare dersom du kommer fra eller har oppholdt deg minst 3
måneder i et land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand eller
Japan. Kravet til testing gjelder også dersom du på andre måter kan ha vært utsatt
for smitte.
MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker)
Dersom du skal ha praksisopplæring/klinisk undervisning ved sykehus, sykehjem
eller andre boformer for heldøgns pleie, har du lovpålagt plikt til å gjennomgå
undersøkelse for MRSA. Kravet til testing gjelder bare dersom du i løpet av de siste
6 månedene har arbeidet i helsevesenet eller har vært innlagt i helseinstitusjon i
land utenom Norden og Nederland. Kravet gjelder også dersom du på andre måter
kan ha vært utsatt for smitte.
Rutiner for helseopplysninger ved Høgskolen i Gjøvik
Egenerklæring gis ved å besvare noen spørsmål som ligger i Fronter, i rommet til
de respektive kull. www.hig.no
Denne egenerklæringen skal leveres senest 4 uker før hver
praksisperiode.
BRUK AV PERSONOPPLYSNINGER FOR HELSEFAGLIGE
STUDENTER I PRAKSISSTUDIER
Alle helsefagstudenter ved HIG har praksisstudier i institusjoner og/eller
kommunehelsetjenesten.
I forbindelse med læringsmål for studiet vil studentene måtte ha brukerkontoer til
ulike elektroniske dokumentasjonssystemer.
I henhold til Personopplysningloven samtykker studenten i at Høgskolen i Gjøvik
kan utveksle personopplysninger (navn og personnummer) med de praksisplassene
hvor studenten skal gjennomføre sine praksisstudier.
Samtykkeerklæringen gjelder så lenge personen er student ved Høgskolen i Gjøvik.
Dette gjøres ved semester registrering i student web i første semester
9
PROSEDYRE VED «MULIG IKKE BESTÅTT» OG «IKKE BESTÅTT» I PRAKSIS
1. Studenten skal først ha et muntlig varsel om «mulig ikke bestått» praksis.
Studenten skal ha skriftlig varsel om «mulig ikke bestått» minimum tre uker før
dato for sluttvurdering, det vil si minimum 15 virkedager (ferie og høytidsdager
skal ikke inn i denne tidsberegningen, da meningen med perioden er at studenten
skal få anledning til å forbedre seg og kunne ha mulighet for å oppnå resultatet
«bestått»).
2. Varslet gis normalt ved at student, høgskolelærer/-lektor og kontaktperson/
praksisveileder avholder et møte. I møtet går man gjennom grunnlaget for «mulig
ikke bestått» og beskriver hva som skal til av forbedringer for at studenten skal få
«bestått». Høgskolelærer/lektor har, som representant for høgskolen,
beslutningsansvaret for studentenes vurdering i praksis.
3. Studenten kvitterer på vurderingsskjemaet for å ha mottatt varsel om «mulig
ikke bestått». Det skriftlige varslet gis i eget brev etter fastlagt mal, stilet til
studenten med navn og adresse, og dateres til den dato som studenten mottar
varslet. Varslet skal være undertegnet av høgskolelærer/-lektor.
Varslet skal inneholde:
 Varsel om mulig ikke bestått praksis.
 Begrunnelse for dette (relatert til krav i aktuell undervisningsplan)
 Planlagt oppfølging av studenten fra høgskolens side
 Presisering av hva studenten må jobbe videre med for å bestå
praksisperioden.
 Dato for neste møte og sluttvurdering.
Varslet og kopi av vurderingsskjemaet (midtvurdering) sendes til studenten av
ansvarlig høgskolelærer/-lektor, med kopi til hovedveileder/dagligveileder ved
studiested i praksis, arkivet og studieprogramansvarlig.
4. Dersom studenten de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som
åpenbart gir grunnlag for «ikke bestått», kan det gis slik vurdering selv om melding
tilsvarende punkt 3 ikke er gitt. (Jfr. Rammeplan for sykepleierutdanning, §5 av
25.01.08, Rammeplan for radiografutdanning, §5 av 01.07.04 og Rammeplan for
ergoterapiutdanningen, §5 av 01.12.2005, Rammeplan for videreutdanning innen
AIO, §5 av 01.12.05)
5. Dersom studenten får «Ikke bestått» ved sluttvurdering, skal han/hun få en
skriftlig melding om dette etter sluttvurdering er avholdt. Meldingen gis i eget brev
etter fastlagt mal, stilet til studenten med navn og adresse. Meldingen skal
undertegnes av høgskolelærer/-lektor
Meldingen skal inneholde:
 Melding om «Ikke bestått» resultat i praksis
 Begrunnelse for dette
Brevet overleveres/-sendes Studenttorget. Studiedirektør er saksansvarlig og
formulerer et følgeskriv hvor rettigheter og klageadgang framgår (veiledet praksis
regnes som eksamensform, jfr. § 2 pkt. 2.2 i Studieforskrift ved Høgskolen i
Gjøvik).
Følgeskrivet sendes studenten sammen med meldingen om «Ikke bestått» og kopi
av vurderingsskjemaet (sluttvurdering). Saken skal arkiveres i HiGs arkiv.
Kopi av «Ikke bestått» meldingen sendes
studieprogramansvarlig(praksiskoordinator).
10
6. Dersom det kommer inn klage over formelle feil i forbindelse med «Ikke bestått»
resultat i praksis, skal disse saksbehandles av studiedirektør for framlegg i styrets
klagenemd.
7. For «ikke bestått praksis», gis det adgang til å ta praksisperioden én gang til,
med mindre annet er bestemt i rammeplan. Jfr. Forskrift om opptak, studier og
eksamen ved Høgskolen i Gjøvik § 35, punkt. 35.6.
Se også
«Retningslinjer for veiledning i praksisstudier der studenten viser ikke
tilfredsstillende nivå og/eller progresjon» i
Håndbok for praksisstudier i bachelor sykepleie
Praksisplan bachelor radiografi
Praksisplan bachelor ergoterapi
Temahefte 3 videreutdanning i AIO
11
REFUSJON AV EKSTRA BO- ELLER REISEUTGIFTER I
FORBINDELSE MED PRAKSISSTUDIER I INNLANDET.
RETNINGSLINJER
Høgskolen i Gjøvik, gjennomfører undervisningsopplegg i samsvar med Rammeplan
for sykepleieutdanning, 25.01.08, Rammeplan for radiografutdanning, 01.07.04,
Rammeplan for ergoterapiutdanning 01.12.05 og Rammeplan for videreutdanning
innen AIO, 01.12.05. Med praksisstudier menes observasjonspraksis,
introduksjonspraksis, hospiteringspraksis og veiledet praksis.
Høgskolen dekker i hovedregelen ikke utgifter til bopel eller reiser som studenten
har i forbindelse med gjennomføring av høgskolens program.
Høgskolen refunderer for praksisstudier startet høsten 2015 tilskudd til reiseutgifter
eller merutgifter til «hybel 2» etter følgende retningslinjer:
1. Når avstand til praksissted, beregnet etter den korteste avstand fra
studieadresse1, er kortere enn 60 km én vei, utløses ikke tilskudd.
2. Når daglig pendling, beregnet etter den korteste avstand fra studieadresse til
praksissted er 60 km eller lengre en vei, gis tilskudd på kr 75 per dag / kr 300 per
uke.
Utgifter til reisene refunderes etterskuddsvis hver måned. Det fremlegges kopi med
oversikt over antall reiser, og priser per tur.
OBS! studenten må skrive regningen fullstendig og den bekreftes av en av
fagpersonalet i det aktuelle semester. Regningen leveres deretter i servicetorget.
3. For leie av bolig på praksissted gis tilskudd på inntil kr 750 per uke / kr 3000 per
mnd.
Kostnader / utgifter til betalt hybel 2 i praksisperioden2 må dokumenteres. For
praksisperioder med lengre enn 10 ukers varighet kan det søkes om et deltilskudd
til hybel dersom betalt husleie kan dokumenteres.
a) I tillegg til kvitteringen for betalt ekstra husleie i praksisperioden, ber vi om at
kopi av kvitteringen for betalt husleie på ordinær studieadresse for
samme periode vedlegges.
Dersom du har SOPP – leilighet, og får refundert husleie derfra, bes opplyst om
dette. Refusjonen fra HIG (HOS) vil da reduseres tilsvarende.
b) Studenten må selv dokumentere sine ekstra utgifter overfor høgskolens
administrasjon.
c) Regninger eldre enn 3 måneder anses som foreldet og refunderes ikke.
4. For studenter som dokumenterer at reise med kollektivtransport mellom
studieadresse og praksissted er så vanskelig og tidkrevende at det medfører at
studenten må bo på hybel selv om praksisstedet ligger kortere enn 60 km fra
studieadresse gjelder punkt 3 i retningslinjene.
5. Retningslinjene for tilskudd gjelder ikke for studenter som tar praksisstudier i
utlandet med mindre studieprogrammene pålegger studentene å gjennomføre
praksis i utlandet.
6. Studenter som gjennomfører praksis på eget hjemsted og bor i foreldrehjemmet,
får ikke tilskudd til boutgifter.
7. Dokumentasjon/kvitteringer på utgifter til betalt hybel på praksisstedet og en
tur/retur-reise i praksisperioden må fremlegges ved søknad om tilskudd
Studentene benytter skjemaene
SKJEMA FOR SØKNAD OM DEKNING AV REISEUTGIFTER I PRAKSISSTUDIER
SKJEMA FOR SØKNAD OM DEKNING AV EKSTRA BOUTGIFTER I PRAKSISSTUDIER
Søknad om tilskudd med vedlegg på tur/retur-reise- og betalt hybelleie leveres
umiddelbart etter avsluttet praksisperiode/emne.
Ved urettmessig utbetalt tilskudd vil HIG kreve dette tilbakebetalt.
1 Studieadresse= bostedsadresse i studietiden (ikke evt. midlertidig adresse i praksisstudier)
2 Praksisperioden: dersom praksisperioden strekker seg over jul eller påske regnes praksisperioden fra første dag i
praksisstudier til siste dag i praksisstudiene.
Revisjon godkjent av Dekan v/ avd. HOS 20.06.15
12
DELSTUDIUM i UTLANDET
1. Høgskolen i Gjøvik gir ikke økonomisk støtte (refusjon av reisekostnader og
boutgifter) i forbindelse med studenters utenlandsopphold. Studenter som
planlegger utenlandsopphold kan ta kontakt med Enhet for
Internasjonalisering for informasjon om Lånekassens stipendordning m.m.
2. Søker må beherske skriftlig og muntlig engelsk ved utreise til land utenfor
Norden.
3. Søker må følge normert studieprogresjon og være ajour i studieprogrammet
på søknadstidspunktet for å kunne få behandlet søknaden.
4. Selv om søknad innvilges, forutsettes det at studenten er ajour i
studieprogrammet ved utreisetidspunkt.
5. Ved behandling av søknad om utreise, gjøres en totalvurdering basert på
innhentet informasjon om studentenes progresjon i teoretiske og praktiske
emner, herunder studentenes oppnådde karakter, samt en helhetsvurdering
av studentens egnethet og hans/hennes motivasjon for utreise.
EKSKURSJONER
a)
Undervisningspersonalet i den enkelte studieenhet har ansvaret for å
planlegge ekskursjonen. Studentene kan delta i planleggingen i den grad
andre studieaktiviteter gir tid for dette. Studentene kan ikke pålegges arbeid
i forbindelse med planleggingen. Tidsrammen settes til 1-2 skoledager.
Geografisk ramme settes til ca. 10-20 mil en vei.
b)
Undervisningspersonale deltar vanligvis på ekskursjonen.
c)
Avgjørelser om ekskursjoner skjer i klassens time. Likeledes avgjør klassen
hvorvidt det skal skrives rapport eller ikke.
d)
Studentenes reiseutgifter og eventuelle kost- og boutgifter i forbindelse med
ekskursjoner må dekkes av den enkelte student.
«STUDIETUR»
a)
Studentene har anledning til å arrangere en studietur i løpet av
utdanningstiden, fortrinnsvis i 2. eller 3. studieenhet. Studieturen planlegges,
tilrettelegges og ledes av studentene.
b)
Studieturen må finansieres i sin helhet av deltakerne.
c)
Studieturen foregår på avtalt fritid og er ikke del av avdelingens
undervisningsopplegg.
d)
Tid for studieturen må fastsettes i samarbeid med koordinator for
studieenheten.
e)
Tidsrammen begrenses oppad til èn uke, dvs 5 virkedager, fortrinnsvis fra
mandag til og med fredag.
STATENS SELVASSURANSE
I brev av 5. januar 1988 fra kultur- og vitenskapsdepartementet fremgår følgende:
På grunnlag av henvendelse fra et universitet, har Kultur og
vitenskapsdepartementet forelagt for Finansdepartementet spørsmålet om
vedkommende institusjon kan tegne og finansiere ulykkesforsikring for studenter
som utsettes for fare ved undervisnings-/studievirksomhet utenfor høgskolens egne
områder. Finansdepartementet har i brev av 14. oktober 1987 meddelt at det ikke
finnes tilstrekkelig grunnlag for å gjøre unntak fra hovedprinsippet om statens
selvassuranse i slike tilfeller.
Til tross for at faregraden i forbindelse med obligatorisk studieopplegg, eksempelvis
sprengningsarbeider, kan være betydelig, finner Finansdepartementet det
økonomisk forsvarlig at staten selv dekker det studenter/elever og eventuelle
etterlatte måtte ha krav på utover ytelser fra folketrygden. Finansdepartementet ba
derfor om at den aktuelle kollektive ulykkesforsikring, samt eventuelle tilsvarende
forsikringsavtaler vedrørende andre underliggende etater/organer, sies opp.
I brev av 1. mars 2001 fra Det kongelige kyrkje- utdannings- og
forskingsdepartementet fremgår følgende:
ERSTATNINGSANSVAR OVERFOR STUDENTER M.M.
Yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring av studenter i praksis.
I forbindelse med en konkret sak oppstod det spørsmål rundt gjeldende regelverk
og institusjonens ansvar i forhold til yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring av
studenter i praksis. KUF forela saken for Justisdepartementet (JD), som ga en
uttalelse i saken i brev 1. desember 1998.
I brevet fra Justisdepartementet redegjøres følgende:
«For at en student i praksisperioden skal falle inn under yrkesskadeforsikringsloven
og arbeidsgiveransvaret etter skadeserstatningsloven, må han eller hun være
«arbeidstaker» i lovens forstand».
Begrepet arbeidstaker er definert slik i § 2 bokstav b: «enhver som gjør arbeid
eller utfører verv i arbeidsgivers tjeneste, herunder ombudsmann i offentlig
virksomhet, befal og menige under militærtjeneste og andre under pålagte
tjenestegjøringer for det offentlige, samt innsatte, pasienter eller lignende som
deltar i arbeidsvirksomhet i fengselsvesenets anstalter, i helseinstitusjoner eller
lignende».
I Skl § 2-1 nr. 3 fastslås følgende:
«Studenter som deltar i det daglige arbeidet på praksisplassen og utfører
tilnærmet de samme arbeidsoppgavene som virksomhetens ansatte, er
utvilsomt arbeidstakere slik yrkesskadeforsikringsloven og
skadeserstatningsloven bruker ordet».
Vi meddeler dette til orientering, samtidig som vi kan gi følgende informasjon om
Folketrygdens ytelser:
«Elever og studenter ved offentlig utdanningsinstitusjoner er ifølge folketrygdloven
§ 11 1, nr. 1 bokstav F, dekket av lovens bestemmelser om «ytelser ved
yrkesskade».
14
Disse ytelsene, jfr. lovens §§ 8, 10 og 11, omfatter bl.a. grunn/hjelpestønad ved
sykdom, hel eller delvis uførepensjon, yrkesskadeerstatning og stønad til etterlatte
ved dødsfall».
Studenter/elever oppbærer de samme rettighetene i forhold til lovens yrkesskadebestemmelser som ordinære arbeidstakere. Når det gjelder krav til
undervisningssted, mv., har Rikstrygdeverket i rundskriv datert 16. februar 1976
(Rundskriv Kom. 11 - 01 nr. 1 bokstav F) presisert at yrkesskadebestemmelsene
også kommer til anvendelse ved undervisnings -/- studievirksomhet under tilsyn av
skolen/universitetet utenfor skolens/universitetets område, herunder ved
«ekskursjoner» og utplassering i arbeidslivet.
Etter det departementet har fått opplyst i Rikstrygdeverket er det f.eks. hevet over
tvil at sprengningsvirksomhet ved Institutt for anleggsvirksomhet utenfor
universitetsområdene, vil falle inn under ovennevnte definisjon.
Når det gjelder forholdet til de ansatte, vil departementet minne om at disse både
har rettigheter etter folketrygdlovens bestemmelser og etter yrkesskadereglene,
Lønnsregulativets fellesbestemmelser (§§ 8 og 9).
STUDENTERS RETTIGHETER VED YRKESSKADE
Lov om folketrygd § 11-1, bokstav F, sier. Rett til ytelser etter dette kapittel har
elev eller student ved stats-, kommunal- eller fylkeskommunal skole eller kurs som
har alminnelig undervisning eller praksisopplæring som formål. Stønad gis dog
bare dersom skaden ble påført på undervisningsstedet/praksisstedet i
undervisningstiden/praksistiden.
Oppstår det skade i praksis eller under en reise internt i f.eks. hjemmesykepleie i
undervisningstiden (ikke til og fra praksissted) gir
student/høgskolelærer/lektor/praksisstedets leder skriftlig beskjed til høgskolens
administrasjon om skadens omfang og hvordan den er oppstått, evt. iverksatte
tiltak.
Skaden meldes av skolens ledelse på RTV blankett 11.01 A. Som det går frem av
orienteringen som følger med denne, skal alle skader eller yrkessykdommer som
gjør det nødvendig med medisinsk behandling eller medfører arbeidsuførhet i mer
enn tre dager, meldes til trygdekontoret.
Det er viktig at skolens ledelse holdes informert om slike hendelser og om
nødvendig melder dette til trygdekontoret, samtidig som den skadede henvises til
trygdekontoret for å gjøre krav om refusjon av eventuelle utgifter.
Hva er yrkesskade?
Med yrkesskade forstås legemsskade eller sykdom som er forårsaket av en arbeidsulykke. Med ulykke forstås en plutselig og ytre påkjenning eller belastning som
ligger utenfor rammen av en ordinær arbeidsprestasjon. OBS! «Kink» eller
«forstrekninger» oppstått under bæring, løfting etc. kan i alminnelighet ikke
godkjennes som yrkesskade med mindre det har skjedd noe «ulykkesartet». Visse
sykdommer er likestilt med yrkesskade, f.eks. sykdom som skyldes forgiftninger og
allergiske hud- og lungesykdommer.
OBS! Trygdemyndighetene avgjør om skaden eller sykdommen kan godkjennes
som yrkesskade/yrkessykdom. Melding må derfor sendes selv om melderen er i tvil
om dette spørsmålet.
15
Vedlegg 1
Legemidler
Ansvar ved legemiddelhåndtering utført av studenter
(sykepleie- radiograf- vernepleier -)
Utgave:
1.00
Utarbeidet av:
Helsefaglig rådgiver Elisabeth
Johnsgaard
Godkjent av
kst. viseadm.dir. Hans Iver Børresen
SI/21.01-12
Gjelder fra:
15.04.2009
Side 19 av 20
Hensikt og omfang
Sikre og avklare studenters og veileders ansvar i forbindelse med legemiddelhåndtering
Helsepersonelloven:
Helsepersonell loven § 5; Bruk av medhjelper
Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er
forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølging som gis. Medhjelper
er underlagt helsepersonellest kontroll og tilsyn.
Elever og studenter skal som regel bare gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring.
Helsepersonelllovens § 3 definerer studenter som helsepersonell i forbindelse med helsefaglig
opplæring der de utfører handlinger som nevnt i tredje ledd.
I Rundskriv IS 9/2008 gis det rom for en progresjon innen legemiddelhåndteringen som følger
studentens kvalifikasjoner.
Ansvar/målgruppe
Ledere, veiledere og studenter
Handling

Sykepleierstudent, radiografstudent og vernepleierstudent kan kun håndtere medikamenter
ut fra hensynet til opplæring og når oppgaven er gitt av autorisert sykepleier, radiograf eller
vernepleier som skal være tilstede og kontrollere og godkjenne medikamenthåndteringen.

Avhengig av den enkelte students kvalifikasjoner (teoretisk kunnskap, progresjon i studiet,
erfaring, og evne til å vurdere og mestre uventede situasjoner med mer) kan det være
tilstrekkelig at praksisveileder er lett tilgjengelig, altså at veileder ikke behøver å være fysisk
tilstede når studenten utfører legemiddelhåndteringsoppgaver. Dette fritar ikke veilederen
for ansvaret hvis studenten begår feil.

Sykepleierstudent, radiografstudent og vernepleierstudent skal ikke ha egen adgang til
legemiddellager/ medisinrom.

Sykepleierstudent, radiografstudent og vernepleierstudent som tar ekstravakter eller er
ferievikarer må regnes å være i et ansettelsesforhold, men de er ikke autorisert til å dele ut
medisiner eller ha adgang til medisinrom/ legemiddellager.
Referanser
SI/21.01-13
Rundskriv om legemiddelhåndtering
Helsepersonelloven
Forskrift om legemiddelhåndtering
Vedlegg 2