Planprogram til kommunedelplan for Sistranda
PLANPROGRAM TIL KOMMUNEDELPLAN FOR SISTRANDA, FRØYA KOMMUNE Visjon: Kraft og mangfold! KOMMUNEDELPLAN FOR SISTRANDA, FRØYA KOMMUNE, PLANPROGRAM Oppdragsnavn: Kommunedelplan for Frøya Oppdragsgiver:Frøya kommune v/ kommuneplanlegger Jon Birger Johnsen Dato utarbeidet 10.04.2015. Utarbeidet av Grete Bakken Hoem Kontrollert av Sissel Enodd Revisjon Dato Revisjonen gjelder 001 002 Politisk behandling Dato Utvalg Vedtak . 2 INNHOLD 1. INNLEDNING.................................................................................................................................... 4 1.1 Bakgrunn .................................................................................................................................. 4 1.2 Om planprosessen og planprogram .......................................................................................... 4 1.3 Planformen kommunedelplan................................................................................................... 4 2. PLANOMRÅDET................................................................................................................................5 2.1 Sistranda dagens situasjon........................................................................................................ 6 2.2 Landskapet ............................................................................................................................... 8 3. FORMÅL MED PLANARBEIDET - hva skal løses?............................................................................. 12 3.1 Byggeområder ......................................................................................................................... 12 3.2 Folkehelsetiltak – turområder, idrettsanlegg og gang-/ sykkelforbindelser ............................. 13 3.2 Kommunikasjoner – havn......................................................................................................... 14 4.1 Plan- og bygningsloven ............................................................................................................ 15 4.2 Statlige planretningslinjer ........................................................................................................ 15 4.3 Kommunedelplanen vedtatt i 2009 .......................................................................................... 16 4.4 Gjeldende reguleringsplaner .................................................................................................... 17 5. UTREDNINGSBEHOV ...................................................................................................................... 18 6. PLANPROSESS, MEDVIRKNING OG FREMDRIFT…………………………………………………………………20 6.1 Politisk behandling................................................................................................................... 21 6.2 Organisering av planarbeidet ................................................................................................... 21 6.3 Medvirkning og deltakelse ...................................................................................................... 22 6.4 Framdrift................................................................................................................................. 22 3 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Planstrategi for Frøya kommune vedtatt i 2012 peker på at kommunedelplan for Sistranda bør revideres i 2012/2013. Sistranda har vært og er i rask utvikling og det er knyttet mange interesser til arealbruken. Gjennom utarbeidelse av kommunedelplan skal de ulike interessene komme fram og belyses, avveininger skal foretas for å komme fram til gode og helhetlige beslutninger om arealbruken. Formannskapet vedtok i møte 14.10.14 å starte arbeidet med revidering av kommunedelplan for Sistranda. Gjeldende plan ble vedtatt 25.06.09. Planarbeidet utføres av Plankontoret, med Grete Bakken Hoem som hovedansvarlig. Rådmannen har opprettet en arbeidsgruppe som skal bistå med innspill og synspunkter i planarbeidet. Gruppa består av: Kommuneplanlegger (Jon Birger Johnsen) Virksomhetsleder Teknisk (Sigrid Hansen/ Andreas Kvingedal) Arealplanlegger (Jogeir Mikalsen/ Silje Meslo Lien) Virksomhetsleder Kultur og næring (Maciej Karpinski) Folkehelsekoordinator (Kristin Strømskag) Seniorrådgiver (Andreas Kvingedal) 1.2 Om planprosessen og planprogram Planprosessen gjennomføres i tråd med Plan- og bygningsloven (PBL). Første fase i planarbeidet er utarbeidelse av planprogram. Planprogrammet skal i henhold til § 4-1 i PBL, redegjøre for: 1. Formålet med planarbeidet. 2. Hvilke problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn. 3. Behov for utredninger og aktuelle alternativer. 4. Planprosessen med frister, deltakere og opplegg for medvirkning. Gjennom planprosessen vil det også bli åpnet for innspill på ny arealbruk fra næringsliv, grunneiere og rettighetshavere, lag og foreninger, osv. Muligheten for å komme med innspill sammenfaller med høringsperioden til planprogrammet. 1.3 Planformen kommunedelplan En kommunedelplan er et juridisk bindende plankart som viser hvilke arealdisponeringer som er tillatt. Kommunedelplanen utfylles med planbestemmelser som en del av den juridisk bindende planen. Kommunedelplanen kan ikke påklages. Utbygging skjer, som hovedregel, etter en detaljregulering (§12-3 i plan- og bygningsloven ). Påfølgende reguleringsplaner kan påklages. 4 2. PLANOMRÅDET Planområdet framgår av kommunedelplankart vedtatt i 2009: 5 2.1 Sistranda dagens situasjon Folketallet i Frøya kommune vokser. Per 1.1.2015 var vi 4634 innbyggere. Cirka 18 prosent har fremmedspråklig bakgrunn. De fremmedspråklige tilflytterne dekker det store arbeidsplassbehovet i oppdrettsnæringa og i avledete virksomheter. Ut fra SSB sine framskrivninger vil folketallet i 2040 bli: 4 933 ved lav nasjonal vekst, 5 512 ved middels nasjonal vekst og 6 573 ved høy nasjonal vekst. Befolkningsveksten skjer i all hovedsak på hovedøya og over halvparten av Frøyas innbyggere bor langs den 14 km lange strekningen Flatval – Hellesvik. På denne strekningen finner vi de største tettstedene, med kommunesenteret Sistranda som det største. Sistranda er inne i en periode med betydelig vekst og utvikling, dette gjelder også innenfor kultur, kompetanse og næringsutvikling. Dette er tydeliggjort gjennom flere nyetableringer i sentrum: Frøya hotell ble betydelig utvidet og fornyet i 2014. Miljøgata (FV 714 gjennom sentrum) ble ferdigstilt i 2014 og bidrar til at kontaktene mot sjøen er vesentlig bedret. På sjøsiden av fylkesvegen ble Frøya kultur- og Kompetansesenteret åpnet i 2014. Senteret inneholder også videregående skole og kulturhus. Uteområdene ved Sistranda skole er oppgradert med nye lekeapparater, benker og gangsti. Frøya kultur- og Kompetansesenteret Frøya hotell Flere utbygginger er på gang, blant annet starter utbygging av Blått kompetansesenter i 2015. Dette lokaliseres ved siden av Kultur- og Kompetansesenteret og skal være en kobling mellom utdanning på vide- 6 regående skole og høyere nivå, samt en kobling mellom utdanning, næring og forskning innenfor det marine området. Næringslivet er svært innovativt og er i stor grad orientert mot havbruk. Det består primært av akvakultur med avledet virksomhet, tradisjonelt fiske og fangst av kamskjell, sjøkreps samt taskekrabbe. Avledete virksomheter til havbruksnæringen er bl.a. emballasjeproduksjon og produksjon av merder mm. Nordhamarvik industriområde, hvor det ble godkjent reguleringsplan i 2013 med utfylling i sjø, er allerede fylt opp av interesserte utbyggere: Nordhamarvik industriområde Sjøen er viktig for kommunikasjon med andre steder. Området på Siholmen er et havnesenter med fiskerihavn og småbåthavn. Hurtigbåtanløpet lå tidligere på Siholmen, men dette er nå flyttet til Dyrøya som har blitt knutepunktet for all båttrafikk utover til øyrekka (ferge/ hurtigbåt). Siholmen er dessuten et område for reiseliv, handel og annen næring. Her arrangeres også Frøyafestivalen hver sommer. Knutepunktet for busstransport ligger like sør for Siholmen. Offentlig kommunikasjonstilbud herfra er: Kombinasjon av buss og båt til Trondheim: Kystekspressen har buss fra Frøya til Sandstad på Hitra. Herfra går det hurtigbåt til Trondheim, via Brekstad. Sum reisetid: ca. 3 timer. Busser til Hitra, Orkanger og Trondheim. Del av havneområdet på Siholmen Frøyafestivalen arrangeres på Siholmen 7 2.2 Landskapet Sistranda har gjennomgått en eventyrlig utvikling siden midten på 1900-tallet: Sistranda 1954 Sistranda 1968 8 Sistranda 2012 9 Temakart landskap 10 Bilder og temakart landskap viser hvordan Sistranda har utviklet seg siden midten av 1900-tallet, mellom storhavet i øst og høydedragene med kystlyngheiene i vest. Temakart landskap viser det bebygde landskapet og det dominerende jordbrukslandskapet i øst og kystlyngheiene i vest. "Hauan" har bestått av nakne berg delvis dekt med lyng. Etter lyngbrannen i 2014, vil det ta noen år før lyngen blir reetablert. Landskapskartet viser de dominerende høydedragene, som ligger mellom 30-65 meter over havet. Lyngheiene har stor verdi både som kilde til rekreasjon og landskapsopplevelse for Frøyas befolkning, samt som beiteområde for villsau. Naturtypen er også viktig å ta vare på da det er stor tilbakegang av slik natur både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg til lyngheiene er strandsonen viktig landskapsområde som bør forvaltes med omhu. Utbygging av Si-stien sammen med utvikling av Folkeparken skal ivareta allmennhetens interesser. Utvikling av området vil knytte sammen tettstedet med storhavet på en positiv måte. Si-stien vil også kunne bli en alternativ veg for gående og syklister i området mellom Nordhammarvik og Ervika. Turvegene innover "hauan" og langs sjøen (Si-stien) er viktig for å opprettholde befolkningens identitet og tilhørighet til kystlandskapet og er dessuten et godt folkehelsetiltak. 11 3. FORMÅL MED PLANARBEIDET - HVA SKAL LØSES? I 2009 var det overordna målet med planarbeidet å urbanisere Midtsian-området, bygge FV 714 som miljøgate gjennom sentrum og legge til rette for utvikling av Siholmen som havnesenter med god tilknytning til Midtsian. Strategi for utbyggingen var å etablere en langsiktig og tydelig grense mellom byggeområder og overordna grønnstruktur. Lyngheiene og strandsonen ble vurdert som viktige landskapsområder. Kommunedelplanen vedtatt i 2009, er langt på veg utbygd med bakgrunn i den store utviklingen på Sistranda i de senere år. Det er behov for å legge til rette for nye utbyggingsområder gjennom endringer av gjeldende kommuneplan. I revisjon av kommunedelplan for Sistranda vil estetisk utforming av bebygd areal og funksjonell utforming av omgivelsene være et grunnleggende tema. Det kan bli aktuelt å utarbeide en byggeskikkveileder til bruk i enkeltsaksbehandling. Det vil være viktig å etablere en avgrensning av tettstedet som ivaretar viktige landskapsverdier på Sistranda. Sistranda er et særegent og markant tettsted med mange urbane kvaliteter, beliggende mellom storhavet i øst og lyngheier i vest. Dette landskapet har stor betydning for innbyggerne i kommunen, men også for besøkende. Det vises til kart på side 10. 3.1 Byggeområder Næring, tjenesteyting, kontor, forretning, parkering I budsjett og økonomiplanen er det vedtatt å utrede nye ikke-sjønære næringsarealer. Det legges ikke opp til at dette skal inngå i kommunedelplan for Sistranda bl.a. fordi «hauan» vest for Sistranda anses å være viktige som friluftsområde og dessuten har viktige landskapsverdier. Det er størst etterspørsel etter sjønære næringsareal. Nordhamarvik industriområde, som ligger innenfor planområdet, har ikke ledig areal. Skarpneset industriområdet, som ligger ved Hallaren, er tiltenkt større næringsaktører som bl.a. er avhengig av nærhet til kai. Det er aktuelt å vurdere en utvidelse av Nordhamarvik for å tilfredsstille behovet fra sjøbasert industri. Her er inngrepet med utfylling i sjø allerede gjort og bunnforholdene mot nord ser ut til å være godt egnet. Avgrensning av området, dersom dette er aktuelt, må gjøres med varsomhet og respekt for Sistranda som tettsted. Blått kompetansesenter (reguleringsplan vedtatt i 2014) har byggestart våren 2015. Området ligger ved siden av Frøya kultur- og kompetansesenter, og må nå tas inn i kommunedelplanen. Tjenesteyting og kontor kan være aktuelle kombinasjonsformål med forretning som primært bør lokaliseres til Midtsian for å styrke sentrum. Møteplasser; torg/park bør vurderes i tilknytning til sentrumsområdet på Midtsian. Parkeringsbehovet må løses, uten at sentrum domineres av grå flater. Parkeringshus kan være aktuelt. Det er behov for ny hovedbrannstasjon, der ny lokalisering også må vurderes. Ved lokaliseringen av denne må det tas hensyn til god tilgjengelighet og sikkerhet. Boliger Det er behov for et differensiert boligtilbud til en voksende befolkning. Særskilte grupper som etterspør boliger er seniorer, ungdom (bl.a. elever ved videregående skole) og fremmedspråklige tilflyttere. Det er 12 viktig for kommunen å imøtekomme ulike ønsker og behov samtidig som det skal legges vekt på å unngå sosiale ulikheter. Boliger vil bli vurdert både på nedsida av fylkesvegen og på oversida, fortrinnsvis som fortetting ved å utnytte inneklemte arealer. Formelle og uformelle møteplasser samt grøntarealer skal tas hensyn til ved fortetting av byggeområdene 3.2 Folkehelsetiltak – turområder, idrettsanlegg og gang-/ sykkelforbindelser I planarbeidet skal folkehelse legges til grunn, jf. også avsnittet over om bolig. Muligheten til å gå/sykle til skole, jobb og fritid i trafikksikre omgivelser skal vektlegges. For å ivareta psykisk og fysisk helse, med særlig fokus på barn og unge, skal det legges vekt på å få etablert tilstrekkelige «grønne lunger», uformelle møteplasser og nærmiljøanlegg. Videre skal det ses på et sammenhengende sti-nett med bakgrunn i kunnskap om gang- og sykkelstier, planer om Sistien, planer for oppgradering av løyper i marka og gjennom kunnskap fra en planlagt Barnetråkk-undersøkelse. Tilrettelegging av turstier innover "hauan" bør i hovedsak ta utgangspunkt i idrettsparken/ sentrum, men det vurderes også tilknytning fra boligområdene. Turstien langs Ørndalsveien mot Hammarvatnet/ Litjvatnet skal tilrettelegges spesielt med universell utforming. BLÅTT KOMPETANSESENTER FRØYA KULTUR OG KOMPETANSESENTER Si-stien skal være en sammenhengende tursti langs sjøen mellom Siholmen og Rabbakaia. Utvidelser sørover og nordover bør vurderes for å ha en alternativ gangsti/ sykkelsti mellom Nordhammarvik industriområde og Ervika. Det er igangsatt et prosjekt som skal legge til rette for en helhetlig idrettspark. Tema er ombygging/påbygging av idrettshallen, fotballhall ved «Golan», uteområdene rundt skolene, marka-området og tilrettelegging for sjø- og vannsport. Dette arbeidet skal innpasses i kommunedelplanen. Frøya Folkepark bør tilrettelegges i tilknytning til Si-stien. Kunst og kultur, museumsaktiviteter og moderne aktiviteter vil vise ulike tidsbilder. Sjø- og vannsport fra prosjekt helhetlig idrettspark bør innpasses. Lokalisering av Si-stien og folkeparken samt bruk av de sjønære områdene skal avveies i planprosessen og fastsettes gjennom kommunedelplanen. 13 3.2 Kommunikasjoner – havn Det er mange formål/aktiviteter som er lagt til og i nærheten av Siholmen: Frøyafestivalen, reiseliv/hotell, restaurant, småbåthavn, gjestehavn, fiskerihavn, verksteder, brannstasjon, politistasjon, sivilforsvar, lager/erverv, byggevare, kirkegård. Området vil bli vurdert med sikte på å tydeliggjøre arealbruken. Igangsatt arbeid med å tilrettelegge for liggeplasser for større båter vil bli fulgt opp i planarbeidet. 14 4. OVERORDNEDE RAMMER FOR PLANARBEIDET – PROBLEMSTILLINGER SOM ANSES VIKTIGE FOR MILJØ OG SAMFUNN Som nevnt, vil det være viktig å etablere en avgrensning av tettstedet som ivaretar Sistranda med mange urbane kvaliteter beliggende mellom storhavet i øst og lyngheiene i vest. 4.1 Plan- og bygningsloven Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen der det passer. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. 4.2 Statlige planretningslinjer Statlige planretningslinjer skal legges til grunn for planlegging etter Plan- og bygningsloven. Av aktuelle statlige planretningslinjer nevnes: Barn og unges interesser i planlegging, Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, jf. rundskriv T – 2/08 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, rundskriv T – 1442 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging for å redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer (fastsatt ved kgl. res. av 26.09 2014, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, § 6-2). Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (fastsatt ved kgl.res. av 25. mars 2011, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 § 6-2 ). Vedrørende differensiert forvaltning av strandsonen, er Frøya kommune i nest strengeste sone på linje med de fleste kommuner i Sør-Trøndelag, inklusive Trondheim. Retningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen er gjengitt under: Bygging og landskapsinngrep skal unngås på arealer som har betydning for andre formål, som for eksempel friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk, fiskerinæring, havbruk eller annen samfunnsmessig betydning. Ved utarbeiding av reguleringsplaner som innebærer bygging i strandsonen på arealer som er delvis utbygd, skal ferdselshensyn og landskapstilpasning spesielt vektlegges. Nye bygninger bør trekkes så langt unna sjøen som mulig. Utvidelse av eksisterende bygninger bør dersom dette er mulig skje i retning bort fra sjøen. Byggets funksjon vil ha betydning for plasseringen. Utbygging av veger og annen infrastruktur skal skje slik at inngrep og ulemper blir minst mulig. Tomteopparbeiding bør skje slik at inngrep og ulemper i forhold til tilgjengelighet i strandsonen blir minst mulig. Samlet sett skal det legges vekt på løsninger som kan bedre eksisterende situasjon i forhold til landskap og allmenn tilgang til sjøen. 15 Alternative plasseringsmuligheter skal vurderes før bygging tillates. I kommuneplanarbeidet skal kommunene vurdere om tiltak som tidligere er godkjent i kommuneplan eller reguleringsplan, er i samsvar med disse retningslinjene. Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, bør revideres eller oppheves. Et slikt arbeid bør særlig prioriteres i områder med stort press. Vurdering og eventuell oppheving eller revidering av eldre planer vil inngå i den ordinære rulleringen av kommuneplanens arealdel. Det bør i utgangspunktet være en restriktiv holdning til nye fritidsboliger og vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsboliger i områder av kommunen med press. Kommunene bør i kommuneplanen etter en konkret vurdering innføre bestemmelser for størrelse og standard av eksisterende fritidsboliger i strandsonen. Eventuell fortetting i eksisterende områder forutsettes å være godkjent i oppdatert kommuneplan og reguleringsplan, og skal ikke være i strid med disse retningslinjene. Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge skal også tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran, og mulighetene for felles brygger og naust bør også vurderes. Retningslinjene gjelder også for by- og tettstedsområder. I disse områdene skal behovet for fortetting og byutvikling tillegges vekt. Utbygging bør konsentreres til etablerte utbyggingsområder. Arealer til bolig-, sentrums- og næringsutvikling bør prioriteres foran arealer til fritidsboliger. 4.3 Kommunedelplanen vedtatt i 2009 Ved behandling av kommunedelplan for Sistranda 2009, ble det etter innsigelse fra SVV, vedtatt forbud mot detaljhandel på nedsida av fv. 714. Bakgrunnen for dette var at det kunne medføre økt personbiltrafikk på tvers av fylkesvegen. Dette er et tema som kan bli tatt opp til ny vurdering i denne planrevisjonen. 16 4.4 Gjeldende reguleringsplaner Det foreligger flere relativt nye reguleringsplaner innenfor kommuneplanområdet. Dette gjelder for Ervika, Siholmen, Midtian, samt en del boligfelt og Nordhamarvik industriområdet. Disse er tilgjengelig på kommunens hjemmeside http://webhotel3.gisline.no/WebInnsyn_Froya/Vis/WebInnsyn_Froya Reguleringsplaner for Siholmen og Midtsian som vil bli vurdert i planarbeidet I følge § 11-6 i PBL vil framtidig arealbruk fastsatt i kommuneplan være bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak. Der det eventuelt blir motstrid mellom kommuneplan og eldre reguleringsplaner, er det kommuneplanen som gjelder. Dette vil bli gjennomgått i kommuneplanarbeidet slik at den ønskede rettsgyldighet av eldre planer blir ivaretatt. 17 5. UTREDNINGSBEHOV For å få et godt beslutningsgrunnlag, skal endring av arealbruken og forslag til nye utbyggingsområder konsekvensutredes, dvs. at virkninger på miljø og samfunn skal vurderes før området kan innarbeides i arealdelen. Arbeidet med konsekvensutredningen (KU) vil bygge på veileder T-1493 konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel, KU-forskriften og veileder om kommuneplanens arealdel. Utgangspunkt for arbeidet med KU er spørsmålet: "Hvilken kunnskap trenger vi for å kunne ta stilling til forslag til ny eller endret arealbruk på dette plannivået?” KU´en deles inn i konsekvenser for samfunn og konsekvenser for miljø. Enhver endring av arealbruken vil ha noen positive effekter og noen negative. Positive og negative effekter skal avveies mot hverandre slik at en god beslutning kan fattes. Denne avveiningen vil variere fra sted til sted, fra kommune til kommune, avhengig av f.eks. behov for utvikling satt opp mot behov for å ta vare på viktige landskaps-verdier. For en del større tiltak må det påregnes at mer detaljert KU kan kreves når området skal detaljreguleres og tiltakets karakter og omfang er kjent. Planen skal også ha en ROS-analyse. Dette er en gjennomgang av risiko og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, dvs. at det stilles spørsmål om det aktuelle utbyggingsområdet kan være utsatt for naturfarer som flom, skred, flodbølge mm. I tillegg er det en vurdering av om risikobildet endres som følge av planlagt utbygging, dvs. om tiltenkt utbygging kan medføre at omgivelsene blir utsatt for uønskede hendelser som f.eks. forurensning, eksplosjonsartet brann eller andre ulykker? Hva må vi vite for å kunne ta stilling til forslag til ny eller endret arealbruk? Det er satt opp en oversikt over hvilke tema som skal vurderes i tabellen under. Dersom annet ikke er beskrevet vil utredningen basere seg på informasjon fra allerede kjente undersøkelser og befaringer. Tema miljø Landbruk Naturmangfold Vann og vassdrag Strandsone Vurdere Dyrka mark, dyrkbar mark, beite, kulturlandskap og produktivt skogareal Ved omdisponering av jord- og skog ressurser skal følgende utredes: Arealomfang Jordens og skogens produksjonsevne (bonitet) Dyrkbarhet Driftsmessige konsekvenser Utredninger skjer med utgangspunkt i AR50, beitekart og temakart kjerneområder for landbruk. I hvilken grad tiltaket påvirker nasjonalt og regionalt viktige naturtyper og arter av nasjonal interesse. Utredninger med utgangspunkt i prinsippene i naturmangfoldloven gjøres ut fra kjent kunnskap /kunnskap fra naturbasen. Vurdere hvordan vannressursene blir berørt av tiltaket, herunder drikkevannskilder. Utredninger skjer med bakgrunn i kjent kunnskap/ kunnskap fra nve-atlas og vann-nett. Særskilt vurdering av allmennhetens interesser vedr. landskap, kulturminner, naturverdier og friluftsliv. 18 Kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk I hvilken grad tiltaket påvirker kulturminner og kulturmiljø. Vurderingene blir basert på opplysninger i databasen Askeladden. Påvirkning av landskapstype, nær og fjernvirkninger av tiltak. Tema samfunn Barn og unges oppvekstvilkår Friluftsliv Folkehelse Vurdere Hvordan tiltaket vil påvirke hensynet til barn- og unge og tilgang til lekeområder og trafikksikkerhet. Utredninger tar utgangspunkt i kjent kunnskap /kunnskap fra naturbasen. I hvilken grad tiltaket ivaretar muligheter for friluftsliv og rekreasjon i nærområdet, direkte fra bolig. I hvilken grad tiltaket skal være universelt utformet. I hvilken grad tiltakene påvirker kommunens kriminalitetsforebyggende tiltak. I hvilken grad tiltakene påvirker befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen. I hvilken grad utbyggingen påvirker muligheten folk har til å gå til og fra skole og jobb. I hvilken grad tiltaket medfører støy, støv og annen forurensning. I hvilken grad trafikksikkerheten er ivaretatt. Hvordan nye tiltak utnytter eksisterende infrastruktur og behov for ny. Analyse av naturrisiko og virksomhetsbasert risiko. Effekten på folketallsutvikling, arbeidsplasser og generelt aktivitetsnivå. Infrastruktur Risiko og sårbarhet Samfunnsliv, kulturliv, og næringsliv KU-forskriften krever en beskrivelse av virkningene både av: De enkelte utbyggingsområdene hver for seg. De samlede arealbruksendringene etter arealformål, f.eks. virkningene av den samla boligutbyggingen som planen legger opp til. En oppsummering av de samlede virkninger etter utredningstema, f.eks. hva vil den samlede virkningen av foreslått utbygging være for jordressursene. 19 Eksempel på KU for et enkelt utbyggingsområde, tatt fra Veileder T-1493 konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel: 20 6. PLANPROSESS, MEDVIRKNING OG FREMDRIFT Figuren under viser grovskisse av planprosessen: Planprogram utarbeides. Høring og offentlig ettersyn – mottar innspill til planarbeid Ca 27.04 til 8.6 2015. 6.1 6.2 Planprogram fastsettes 27.08. 2015. Kommunedelplan utarbeides. Høring og offentlig ettersyn av kommuneplanforslag ca februar-mars 2016. Kommunedelplan Sistranda vedtas i kommunestyret mai 2016 (forutsatt at det ikke foreligger uavklarte innsigelser). Politisk behandling Formannskapet vedtar å legge planprogrammet ut på høring og offentlig ettersyn samtidig som de ber om innspill til planarbeidet. Kommunestyret fastsetter planprogrammet. Kommunestyret legger forslag til kommunedelplan ut på høring og offentlig ettersyn. Formannskapet behandler merknader til planforslaget og innstiller til kommunestyret. Kommunestyret vedtar og egengodkjenner kommunedelplanen Organisering av planarbeidet Plankontoret har hovedansvar for gjennomføringen av planarbeidet og utarbeider plandokumenter, gjennomfører planprosessen mv. Arbeidsgruppa jobber sammen med plankontoret og gir innspill til arbeidet som legges fram for rådmannen. Rådmannen fremmer planforslag, saksbehandler og innstiller til politisk behandling 21 6.3 Medvirkning og deltakelse Plandokumenter og informasjon om planarbeidet vil bli lagt ut på kommunens hjemmesider i forbindelse med høring og offentlig ettersyn. Her vil oppdateringer av framdriftsplanen, med datoer og tidspunkter, gjøres fortløpende. Oppstart av planarbeidet blir annonsert samtidig med høring av planprogram. Det settes en frist på 6 uker for å komme med merknader til planprogrammet og komme med innspill til planarbeidet. Det arrangeres folkemøte i løpet av perioden planprogrammet er på høring. Gjennom åpen kontorkveld 22.sept. 2015 legges det opp til å være tilgjengelig for de som har kommet med innspill til planen. Ev. uklarheter i innspillene søkes oppklart. Planforslaget blir presentert i folkemøte og i møte med særskilte grupper i høringsperioden, i februar 2016. Samtidig arrangeres åpent kontor på dagtid for de som kan bli direkte berørt av planen. Det er lagt opp til å møte sektormyndigheter undervegs i planprosessen. Første møte blir ca desember 2015. Hensikten er å gå gjennom arbeidet og avklare eventuelle konfliktområder. Etter at kommunestyrets forslag til kommunedelplan er vedtatt sendt på høring, vil planen presenteres i Regionalt planforum, ca februar 2016. Arbeidsgruppa skal ivareta kommunens interesser i arbeidet og bidra til at bl.a. medvirkning blir ivaretatt på best mulig måte. Kommunen har dessuten opprettet fem ulike temagrupper på bakgrunn av prosjektet Helhetlig idrettspark. Disse vil være relevant å trekke inn i arbeidet. 6.4 Framdrift PLANPROGRAM Vedtak om planoppstart og høring/off. ettersyn av planprogram. Høring planprogram. Muligheter for å komme med skriftlige innspill. Folkemøte 1: Presentere planprogram og invitere til innspill. Fastsetting av planprogram. Informasjon om fastsatt planprogram på kommunens hjemmeside. Tidspunkt Formannskapet 21. april 2015. 27.april - 8. juni 2015. 5. mai kl 1900-2100 2015. Kommunestyret 27.aug. 2015. August 2015. KOMMUNEDELPLAN Åpen kontorkveld for avklarende samtaler med de som har kommet med innspill. Dialog med sektormyndigheter (for å unngå innsigelser). Vedtak om høring/off. ettersyn av planforslag. Høring kommunedelplan. Muligheter for å komme med skriftlige merknader. Folkemøte 2: Presentasjon av planforslag. Åpen kontordag, mulighet for samtaler med berørte, dagtid. Folkemøte 3: Presentasjon av planforslag til spesielle grupper: ungdom, innvandrere. Møte i regionalt planforum. Tidspunkt 22. sept. 2015 Desember 2015 Kommunestyret 28.jan. 2016 Februar/mars 2016. Februar 2016. Februar, dagtid 2016. Februar 2016. Februar 2016. 22 Sluttbehandling og vedtak av kommunedelplan. Kunngjøring og utsending av vedtatt plan. Kommunestyre 26. mai 2016. Juni 2016. 23
© Copyright 2024