Lillehagen, 24.08.15 Årsplan 2015 – 2016 Lillehagen barnehage 1 Innhold i Årsplan for 2015-16. Side 3-4: velkommen til nytt barnehage år- pedagogisk forankring. Side 5; barnehagens visjon Side 6: dokumentasjon og arbeidsformer Side 7: likestilling Side 8:sosial kompetanse i Lillehagen Side 9-10: læring, barnas medvirkning Side 11; de yngste barna. Side 12; språk, overgang barnehage – skole, Side 13; pedagog – rollen og voksen rollen Side 14: dokumentasjon Side 15 : merkedager og tradisjoner Side 16-17: halvårshjul for høst 2015 og vår 2016 2 Velkommen til Lillehagen barnehage Gjennom årsplanen ønsker vi også å synliggjøre for foreldrene vår pedagogiske forankring og praksis. I tillegg har vi utarbeidet progresjonsplan som viser utvikling innen fagområder barnehagen jobber etter. Personalet bruker disse dokumentene som et arbeidsverktøy for å planlegge, gjennomføre og evaluere det pedagogiske arbeidet. Barnehagen har i tillegg til årsplanen et informasjonshefte for nye foreldre hvor generell og praktisk informasjon presenteres. Drift og pedagogisk forankring: Lillehagen barnehage samarbeider med Høyskolen i Oslo og tar imot barnehagelærerstudenter til praksis. Gjennom dette ønsker vi å dele vår pedagogiske kompetanse, samtidig som vi får mulighet til faglig »oppdatering». Barnehagen vår deltar på 2 prosjekter. Dette synes vi er både forpliktende og inspirerende. 1. Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN) og Blikk for barn (kvalitet for barn under 3 år) er en større undersøkelse om kvalitet i norske barnehager og betydning den har for barn. Det er 80 barnehager (inkludert Lillehagen) og rundt 1600 barn fra ulike deler av landet som deltar. For å kunne se sammenheng mellom barns utvikling og barnehagetilbud følges barn fra de er ca.2,5,år og frem til skolestart. Oppfølging baserer seg på intervju med foreldre og personale, observasjoner og videoopptak. I første omgang er det foreldrene, barna og personalet fra Hvitveis som involveres. Blikk for barn vil se på ulike sider av omsorg og læring for de yngste barna i deres hverdagsliv, både tradisjonelle små grupper og i større, fleksible grupper. 2. Barns trivsel – voksnes ansvar – sammen med 15 andre barnehager i Bærum deltar vi i utviklingsarbeidet som skal foregå frem til høsten 2016. Målet er å få bedre kompetanse om mobbing og utarbeide gode strategier for å forebygge krenkelser og utestenging av barn, rett og slette sikre et godt psykososialt miljø i vår barnehage. I løpet av det forrige barnehageåret har vi kartlagt psykososialt miljø på basene og fokusert på å skape og styrke vennskapsrelasjoner, (noe vi skal fortsette med i de nye barnegruppene). Vi har lært om ulike oppdragelsesstiler og har også sett nærmere på hvordan vi – voksne er i relasjon med det enkelte barnet og barnegruppen (er vi autoritære, ettergivende, autoritative, forsømmende?) se link Pål Rolands oppdragelses stiler:. https://www.youtube.com/watch?v=v_1xKUp-FkQ I tillegg har vi reflektert mye over hvordan vi møter barnas ulike atferds uttrykk og utarbeidet fremgangsmåter ved uønsket atferd. Målet vårt er at vi skal ha en felles holdning, og kjenne til hvordan vi skal reagere når et barn viser krenkende atferd over for andre. Vi er opptatt av å være gode veiledere og korrigere barns atferd på en god måte slik at barns likeverd blir ivaretatt (se s.13 Voksenrollen i Lillehagen). I år skal vi bygge videre på fjorårets erfaringer og fortsette arbeidet med prosedyrer når/hvis mobbing oppstår. Fokuset vårt har vært og er rettet mot forebygging, derfor ønsker vi å jobbe mer med relasjonskompetanse og gruppeledelse hos personalet. I løpet av 2014 – 2016 skal det utarbeides handlingsplan (for alle barnehager) som skal være et verktøy for å fremme et godt psykososialt miljø samt forebygge krenkende atferd i barnehagen. Planen skal understreke viktigheten av personalets ansvar for å være gode rollemodeller for barna. Handlingsplanen vil også inkludere foreldre og deres rolle i å skape gode relasjoner mellom barn. 3 Lillehagen barnehage ble miljøsertifisert og fikk Grønt flagg for 2 år siden. De siste årene har vi vært innom ulike områder som energi og avfallsreduksjon. Det er nå tid for å arbeide strukturert med et annet emne: Natur – biologisk mangfold. I forbindelse med dette tema skal det utarbeides miljøregler sammen med barna. Vi skal prøve å komme frem til hvordan vi i fellesskap kan ta vare på naturen og forstå sammenhengen mellom det vi mennesker gjør og hvordan naturen reagerer. Bærum kommune har vedtatt følgende verdier: Sammen skaper vi fremtiden: Raushet, mangfold, bærekraft I vår barnehage skaper vi mening og innhold i disse verdiene gjennom refleksjon og evaluering av vår egen praksis. Lillehagen barnehage har sin egen visjon: Rustet til å leve. Vi ønsker rett og slett å gi våre barn et solid grunnlag for livskompetanse. 4 Selvfølelse og selvtillit Personalet støtter utviklingen av disse egenskapene ved å fokusere på en trygg tilknytning, anerkjenne barnets følelser, lytte til barnet, akseptere barnets særtrekk og ta på alvor det barnet sier. Åpenhet Personalet hjelper barn til å bli kjent med hverandre uavhengig av kjønn, alder og språk og legger til rette for utvikling av vennskapsrelasjoner Livsglede og nysgjerrighet kommer til syne gjennom lek, undring og skaperglede. Personalet støtter denne utviklingen gjennom å delta i barnas lek, legge til rette for fysisk og kreativ utfoldelse og ved å la barnets ideer og interesser prege den pedagogiske praksisen. VISJON; RUSTET TIL Å LEVE! det trengs. Sosial evne - personalet støtter utviklingen av barnets sosiale evne ved gi barna gode sosiale erfaringer og opplevelser, og reflektere over det som skjer her og nå, og ved å være gode rollemodeller og formidle viktige verdier og holdninger Selvkontroll Selvkontroll er en evne alle har til å tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre mennesker. Det å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever kompromisser og felles avgjørelser er også viktige ferdigheter for å ha selvkontroll. Det betyr også å kunne innordne seg, takle konflikter og vente på tur. Ansvarlighet Når barn og unge utvikler ansvarlighet, forutsetter det at de får være med på å bestemme og ta avgjørelser, samtidig som de er med på å ta konsekvensene av de valgene de tar. Vilje – barnet får gi uttrykk for egne meninger, og får øvelse i samarbeid. Personalet støtter denne utviklingen ved å legge til rette for trygge rammer og veiledning og korrigering når Selvhevdelse Selvhevdelse handler om hvordan vi kan hevde oss selv og våre egne meninger på en god måte. For å kunne greie det må en kunne markere seg sosialt ved å uttrykke egne meninger og standpunkter og tørre å stå imot Empati og rolletaking å kunne leve seg inn i andres følelser, det at en må kunne se situasjonen fra den andre personen sin side Arbeidet med å utvikle empati hos barn og unge er viktig for å forebygge vold og mobbing. gruppepress. 5 Arbeidsformer Vi har erfart at arbeid over tid med et utvalg tema eller prosjekt skaper gode rammer og bidrar til at læring skjer på barnas premisser. Hovedholdningen vår er å ta barnas innspill og ønsker på alvor slik at de reelt kan påvirke barnehagens planer. Dette gjør vi dels ved å spørre om hva barna har lyst og ved å observere barnas kroppslige uttrykk. Personalet følger med og er til stede i barns verden av undring, utforskning og nysgjerrighet. Selv om vi jobber med det samme tema i hele barnehagen (for eksempel ”Meg selv”), vektlegger vi ulike elementer, barna bruker ulike uttrykksform og arbeidsprosessene underveis oppleves også ulikt. Vi har erfart at temaarbeid er veldig nyttig, særlig i de første månedene. Barna samles om noe felles og gir det utvalgte tema sitt preg uti fra alder, interesser og modning. Også prosjekt, som metode, gir større mulighet til å fordype seg i forskjellige emner, barnas medvirkning kommer sterkere til uttrykk, og vi fokuserer først og fremst på prosess og ikke på produkt. Fagområdene barnehagen jobber med kommer bedre frem. Personalet opplever også større bevissthet om hva som foregår i samspillet mellom barn og voksne, og mellom barna. Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet Tema og prosjektarbeid blir dokumentert underveis i prosessen i form av blant annet bilder, barns tegninger, skrevne fortellinger og små utstillinger som illustrerer utviklingen i arbeidet. Målet vårt er å dokumentere på en slik måte at personalet kan reflektere underveis i prosessen og foreldrene kan få innblikk i det som opptar barna. Vi ønsker en «levende» dokumentasjon som både minner barna om hva vi jobber med, men samtidig er kilden til inspirasjon og nye ideer. Lillehagen barnehage som en lærende organisasjon. Til god hjelp har vi de syv fagområdene i Rammeplanen som vi skal bestrebe oss på å arbeide målrettet og bevisst med: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Fagområdene gir muligheter til fordypning i arbeidet med barna og kompetanseheving for personalet. 6 Vi er forpliktet til å implementere likestilling og likeverd i vår pedagogiske praksis. Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Likestilling handler om relasjoner og om å se og legge forholdene til rette for pedagogisk virksomhet som ikke reproduserer tradisjonelle kjønnsrollemønstre (Temahefte « Likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen»). I Lillehagen barnehage vil personalet bestrebe seg til å gi gutter og jenter varierte erfaringer på kryss av det tradisjonelle kjønnsmønstret. Vi vil tilby ulike leker/materiale til hvert enkelt barn. Personalet skal for eksempel tilrettelegge for lekegrupper som vil sikre at alle barn på tvers av kjønn for nyttige erfaringer. Alle barna kan være med på å utføre arbeidsoppgaver som for eksempel: dekke på bordet, være med på når noe skal repareres, etc. De voksne skal være bevisste på hvordan de møter barna, eks. « hei, så fint å se deg!, istedenfor « hei, så fin du er». Personalet reflekterer over: Hvordan er ditt ordvalg, tonefall og kroppsspråk når du snakker til jenter og når du snakker gutter? Likeverd handler om å se individet ut fra en grunnforståelse om at alle mennesker er like mye verdt, og skal møtes likeverdig til tross for ulike forutsetninger. Det vil si uavhengig av hvor de er født, hvilken alder og funksjonsevne de har, og om de er født som gutt eller jente. For å behandle alle likeverdig, må en av og til forskjellsbehandle, nettopp fordi alle har forskjellige utgangspunkt.( «Veileder for likestilt pedagogisk praksis»). Vi er opptatt av å formidle viktige livsverdier. Solidaritet, nestekjærlighet og likeverd viser barna våre ved bl.a. å arrangere utstilling i april/mai og delta i forberedelser til internasjonalfest i oktober, hvor inntektene sendes til SOS barneby. Siden 2009 har vi støttet Bijay Rishivev fra Nepal. Han er foreldreløs gutt på 14 år og takket være hjelpen fra oss blir han godt ivaretatt i barnebyen sin hvor han også går på skole. Lek I barnehagen vår ser vi på lek som en viktig side ved barnekulturen, leken har egenverdi. I leken styrker og utvikler barnet sin identitet og selvfølelse. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer, derfor er leken på barns premisser grunnleggende i vårt pedagogiske syn. I leken lærer barn sosial kompetanse – de lærer, for eksempel, å dele, inkludere hverandre, ta hensyn, her lærer de også å tåle uenigheter og løse konflikter på en hensiktsmessig måte. Dette arbeidet krever de voksnes bevissthet om at deres egen væremåte bidrar til barns utvikling av sosiale ferdigheter. Gode lekere mobber ikke, derfor ønsker vi å tilrettelegge for gode lekeerfaringer i små grupper. Vi vil sette av tid på personalmøte, basemøter og i veiledning for assistenter til faglig fordypning om forutsetninger for god rollelek og lekens komponenter. Hva gjør vi? Hvordan? De voksne legger til rette for likestilt lek mellom gutter og jenter, de støtter, inspirerer og oppmuntrer barns lek. Vi utformer rommene slik at de inviterer til god og variert lek. Å erfare og bli godt kjent med: Rolle lek - barna går inn i en annen rolle og spiller ut/bearbeider sine erfaringer Parallell lek - barna leker ved siden av hverandre, de har felles fokus Konstruksjons lek - barn bygger og konstruerer Regel lek – barn oppøver etter hvert evnen til mer avanserte samspill, som de finner i regel leken; gjemsel, haien kommer, slengtau Motorisk lek - barn bruker kroppen som sanseapparat og lærer seg å beherske omgivelsene gjennom motorisk aktivitet; klatre, krabbe, løpe, hoppe rulle, huske, skli, snurre. Refleksjon Personalet observerer barnas lek og vurderer om det enkelte barnet trenger støtte og handler deretter. Hvordan sikrer vi at barna gis samme mulighet for god og variert 7 lek i barnehagen uansett kjønn? Hvordan skal vi hjelpe barn som ikke leker, til å delta? Inviterer rom på vår base til god lek? SOSIAL KOMPETANSE I LILLEHAGEN I Lillehagen barnehage jobber vi mye med å styrke barns sosiale kompetanse. Gjennom hele året skal personalet fortsette arbeidet med ”Vennekort” og ”Vennebøker” for å belyse ulike egenskaper innen sosial kompetanse. I tillegg skal vi bli kjent med nye «Ti vennebøker basert på Barnekonvensjonen». Disse bøkene vil være et redskap for personalet i arbeidet med å øke barns kunnskap og forståelse for deres egne rettigheter. Fortellingene om Pinnsvin og Kanin er basert på Barnekonvensjonens artikler, der toleranse, respekt og likestilling står som viktige verdier. Forskning viser at jo større sosial kompetanse, jo mindre mobbing blant barn og ungdom. Hva gjør vi? Vi kartlegger de voksnes relasjon med barn på basen for å sikre at hvert barn blir møtt på en positiv måte. Vi har nulltoleranse for mobbing. Vi legger til rette for at alle barn skal oppleve vennskap (verne om små lekegrupper). Hvordan? Følgende punkter drøftes basevis og på assistentmøter for å støtte det enkelte barnet: God selvhevdelse: å hevde seg selv på en positiv måte å introdusere seg selv å evne og motstå gruppepress Utvikling av empati: å gjenkjenne egne og andres følelser å forstå at andre har andre tanker, behov og ønsker å ta hensyn til andre i handling Utvikling av prososial atferd: å gjøre /si noe som er til nytte og glede for andre å vise omsorg for andre å inkludere andre God selvkontroll: å styre egne negative impulser å utsette egne behov å tåle uenighet Lek, glede og humor: å slippe seg løs i leken å vise nysgjerrighet å verdsette egen mestring Personalet bruker ”Vennekort”, leser bøker, samtaler med barna, lytter og forsøker å forstå. Vi tilrettelegger for lek i små grupper. Gjennom samlingsstund oppmuntrer barna til å stå frem og vise/ dele med andre hva de selv mestrer – som individer og gruppe, organisere gruppeleker (sangleker, hoppetau, etc.) Gjennom prosjektarbeid bygger vi gruppefølelse og verdsetter hvert enkelt barns bidrag. Refleksjon Hvilke egenskaper er grunnleggende for at barn skal lykkes i livet? Hva legger du i begrepene selvtillit og selvbilde? Hvilken betydning har mestring i forhold til livskompetanse? 8 LÆRING I Lillehagen Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer i de formelle og uformelle situasjonene, og vi ser på Lillehagen barnehage som en god læringsarena. Ved å gi barna varierte opplevelser og erfaringer bidrar vi til å fremme læring. kompetanse. Hva gjør vi? Hvordan? Refleksjon Vi er tilgjengelige for barnet, fanger opp barnets interesser og bruker dette i aktiviteter. Vi inspirerer, lytter, bekrefter barnet når det trenger det. Vi legger til rette for fysisk aktivitet og kreativ utfoldelse. Vi sørger for god og forutsigbar dagsrytme som gir rom for lek og læring. De voksne kjenner til fagområder og progresjonsplan og knytter disse til vår pedagogiske praksis. Hvordan skaper vi en god relasjon med det enkelte barnet? På hvilken måte gir vi barna mulighet til å utfolde sin skaperglede, undring og utforskertrang? OMSORG OG DANNING I LILLEHAGEN Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. God omsorg styrker barnets forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre. Oppdragelse handler for oss om å lede og veilede barna til å leve etter de normer og regler samfunnet forventer. Danning i barnehagen vår skal forankres i verdier som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Gjennom danning lager vi grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Hva gjør vi? De voksne sørger for at barns basale behov blir ivaretatt, bidrar til trivsel og glede i lek og læring. Vi legger til rette for at barna skal få forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og lærer å ta vare på seg selv, andre og på naturen. Vi sørger for trygghet og sikkerhet i uteleken. Hvordan? Vi er tilgjengelige og lydhøre, vi er gode rollemodeller. Vi bruker barns navn og unngår høye stemmer Vi passer på at barn er kledd etter været, vi steller og trøster dem etter behov. Vi sørger for god hygiene. Vi gir positiv oppmerksomhet til adferd vi vil ha mer av. Vi kommenterer og setter ord på positive handlinger. Vi er der for barna, slik at de blir grunnleggende trygge og tør å utfolde seg. Vi har en dagsrytme som gir barna tid til lek. Vi gir barna lov til å velge selv hva de vil gjøre. Vi stimulerer barna til å være utforskende og til å stå for egne valg. Vi lager salgsutstilling og samler penger til fadderbarna. Gjennom arbeidet i forbindelse med den internasjonale festen (24.10) fokuserer vi på mangfoldet og likeverd og fremmer nestekjærlighet og solidaritet. Vi hjelper barna til å kjenne etter, og handle i tråd med hva de egentlig vil. Vi fordeler oss i uteområdet for å ha god oversikt over alle barna. Refleksjon Hva legger du i begrepet danning? Hvilke livsverdier ønsker vi å gi våre barn? 9 BARNS MEDVIRKNING I LILLEHAGEN Barns medvirkning handler om å ha innflytelse på egen hverdag. bestemme på områder barnet Personalet skal være gode rollemodeller og skape gode og nære relasjoner slik at barns stemmer blir hørt. Å gi barn medvirkning krever personalet som lytter, stiller åpne spørsmål, bekrefter barna og deres følelser, gir oppmuntring og støtte. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. De yngste barna meddeler sin mening gjennom følelsesmessige uttrykk, kroppsholdninger og mimikk, og det krever at personalet lærer barna godt å kjenne og tolker disse uttrykkene. Hva gjør vi? Personalet tilrettelegger for at barna skal oppleve fellesskap og delta i demokratiske prosesser. Vi jobber med prosjekter over tid og vektlegger barns interesser og vitebegjær når vi velger tema. Vi tilrettelegger for at aktiviteter barna deltar i skal gi dem opplevelse av mestring, læring og glede i samspill med andre barn og voksne. Vi søker kunnskaper om barnas ulike religiøse og kulturelle hverdag, slik at vi bedre kan forstå deres forutsetninger for å medvirke i hverdagen. Hvordan? Vi er lydhøre og tar på alvor barns ønsker, ideer og meninger. Vi fokuserer på prosess og ikke produkt av arbeidet. Vi oppmuntrer barna til å bidra til fellesskapet (hjelpe til med praktiske oppgaver). Vi gir rom for barns spontane innspill. Vi organiserer barnemøter, intervjuer barna og diskuterer. Refleksjon Hva kan barna hjelpe hverandre med? Får det enkelte barnet vist sine ressurser i hverdagen? 10 De yngste barna «Jeg er TRYGG når jeg vet hva som skjer!» - - Personalet er opptatt av at hverdagen i starten er nogenlunde lik, med de samme rutiner hver dag De yngste barna har utetid alene om formiddagen, skjermes i starten fra de store basene «Jeg TRIVES i barnehagen, selv når mamma /pappa går!» - Personalet bruker hele høsten på tilvenning. - Personalet legger til rette for at barna får ro og rom nok å boltre seg på «Jeg blir SETT»; -Alle barn har en tilknytningsperson på basen som blir kjent med barnets behov og barnets spesielle rutiner - Den voksne har et spesielt øye på sine tilknytningsbarn, ser barnet og gir den omsorgen det trenger i starten. - Tilknytningspersonen skal hjelpe barnet til å få oversikt over dagen i barnehagen, bli kjent med andre barn og voksne. «Barnehagen KJENNER meg og mine vaner» -Personalet er opptatt av at de tilpasser seg barnets rutiner hjemme så godt den kan. På denne måten kan vi få trygge barn! «Jeg KAN være med å bestemme, selv om jeg er liten» «Jeg får erfaring i å LEKE med andre»; - Barna er i smågrupper med hverandre på tvers av basene. - Personalet er opptatt av vennskap mellom små barn, legger til rette for gode lekesituasjoner i hverdagen. - Personalet legger til rette for frilek i stor grad. - Barna får oppleve variert lek og er både ute og inne. - Personalet tar hensyn til barnas tanker og meninger i hverdagen - Selv de yngste kan delta i prosjekter. - Personalet lytter til barna, slik at de får medvirke i sin egen hverdag «Jeg lærer mine FØRSTE ORD og sanger » -Personalet vektlegger i sin hverdag med barna; Førspråklige erfaringer Sang og musikk Pekebøker Samtaleskyer Nøkkelord «Det er gøy i KLUBB»; -Personalet tilbyr barna aktiviteter i smågrupper. Her varieres det mht alder og modning Dette året; -vaskeklubb ( fokus miljø/natur) -formingsklubb -turklubb -dramaklubb «Jeg er AKTIV i min hverdag» - Personalet har fokus på «toddlerkultur» - Personalet er aktive i å tilby barna grovmotoriske aktiviteter og utfordringer ute og inne. - Barna tilbys lekemateriell på ulikt nivå. 11 SPRÅK I LILLEHAGEN Barn kommuniserer og uttrykker seg på ulike måter, både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Varierte og rike erfaringer er avgjørende for å utvide barns ordforråd, derfor skal de voksne være oppmerksomme på alle typer kommunikasjon. Hverdagssamtaler er viktig arena for språkopplæring. Et godt språklig miljø handler om lyttende voksne, voksne som setter ord på ting, voksne som bevisst utvider barns ordforråd, voksne som kjenner til og bruker språklig materiell som finnes i barnehagen. Refleksjon Er det sammenheng mellom sosial kompetanse og språklig utvikling? Hva kjennetegner ”den gode samtalen? OVERGANG BARNEHAGE – SKOLE I LILLEHAGEN Hva gjør vi? Vi jobber for å styrke barnas sosiale ferdigheter og øke deres kompetanse innenfor de ulike fagområdene ( se progresjonsplan) Foreldremøte Hvordan? Ukentlig gruppearbeid og turer Vi deltar på Skiforeningens skiskole Vi deltar i brannvern og trafikk opplæring Hvem? Når? De som har ansvar for førskolegruppen Antall voksne tilpasset antall førskolebarn Gjennom hele året Førskolebarnas foreldre informeres om hvordan vi samarbeider med skolen, hva vi legger vekt på i førskoleopplæringen, og hva foreldrene selv kan øver på. Barnehagen inviterer. Styrer og ledere for gruppen er med I løpet av høsten Overføring av informasjon mellom barnehage og skole Overføringsskjema fylles ut på siste foreldresamtale og sendes til skolen Pedagogisk leder i samarbeid med foreldre April/mai 12 PEDAGOGISK LEDELSE I LILLEHAGEN Pedagogiske lederes oppgaver er å - jobbe bevisst med å styrke og videreutvikle teamarbeid - lede personalet og delegere oppgaver - veilede eget personale - organisere egen base - iverksette, synliggjøre og dokumentere planer - evaluere arbeidet - sørge for at alle barn får et pedagogisk tilbud med god kvalitet - ansvar for daglig dialog med foresatte, for å sikre barns trivsel og utvikling - holde seg faglig oppdatert og ha evne til å reflektere over barnehagens verdigrunnlag, egne verdier, holdninger og væremåte - delta aktivt som medlem av barnehagens ledergruppe - deltar i nettverksgrupper for pedagoger fra vårt distrikt - ha medansvar for barnehagen som helhetlig institusjon og se til at hvert barn får helhetlig opplæring. VOKSENROLLEN I LILLEHAGEN Personalet i barnehagen har i hovedsak 3 ulike grupper å forholde seg til: barna, kollegene og foreldrene. Å være voksen sammen med barn innebærer et ansvar for sikkerhet, sørge for barnas primære behov og for å være en god rollemodell i alt vi sier og gjør. I forbindelse med arbeidet med prosjektet «Barns trivsel – voksnes ansvar» har vi hatt ekstra fokus på den voksnes måte å møte barnas uttrykk og atferd på. Den voksne er modell for barns oppførsel og miljøet vil påvirkes av at den voksne er en tydelig leder. Vi bruker barns navn, søker blikkontakt og vi bruker jeg – budskapet på en vennlig måte, »jeg vil at du…», vi formidler positive forventinger til alle barna og vise barna tillit. Ved uønsket atferd skal det unngås kollektive irettesettelser og barnet vi vil snakke med, skal skjermes. Den voksne skal anerkjenne barnets følelser, men ikke uønsket handling ved å si for eksempel »Jeg kjenner at du er sint, men…» Barnehagekollegaer samarbeider tett og nært gjennom hele dagen. Å være lojal, en god støttespiller, et godt korrektiv og en god samtalepartner betyr mye både for egen vekst, trivsel og ikke minst kvalitet. Lillehagens personale har utarbeidet interne spilleregler. Foreldrene leverer fra seg det mest dyrebare de har i tillit til at personalet tar godt vare på barna. Vi skal vise oss tilliten verdig. Det er også viktig å møte foreldrene på en slik måte at de er trygge på at det de sier til oss blir møtt positivt og i tillit til at vi alle vil barnets beste. Vi setter pris på tilbakemeldinger og daglig dialog med foreldre. 13 14 DOKUMENTASJON OG VURDERING I LILLEHAGEN 2015 – 2016 Dokumentasjon er både arbeidsredskap for personalet og informasjon til foreldre og andre instanser om vårt pedagogiske arbeid. Vi baserer våre vurderinger på tilbakemeldinger fra foreldre (foreldresamtaler, dialog med FAU og SU), personalets refleksjon over mål og planer, og barnas medvirkning (interesser, ønsker og innspill). Vi ser på alle våre planer som dokumentasjon. Følgende informasjon gis ut fra barnehagen: Årsplan Halvårshjul Månedsbrev Referat fra AU/SUmøter Følgende informasjon gis ut fra basene: Oversikt over dagsrymen og de ulike aktivitetene Dagsrapporter på tavler i garderoben Utstillinger av det barna lager og er opptatt av Fremvisning av bilder tatt i løpet av ulike aktiviteter Vi diskuterer den pedagogiske driften og tar opp tema knyttet til årsplanens innhold på planleggingsdager, ledermøter, personalemøter og i veiledninger for assistenter og fagarbeidere. 15 MERKEDAGER OG TRADISJONER I BARNEHAGEN Barnas fødselsdager blir markert på basene. Foreldrene tar med frukt, is, kaker, boller eller annet som passer den enkelte familie. Barnehagen sørger for krone, fødselsdagssang og markering på basen. Veteranfest Barna som har sluttet i barnehagen og har begynt på skolen, inviteres på besøk. Vi serverer boller og saft, og det blir tid til lek og samtaler. Internasjonal dag og utstilling Internasjonal dag legges til FN-dagen (eller nærliggende dag). Vi markerer at barnehagen har et internasjonalt miljø, og at vi har to fadderbarn som vi skal hjelpe. Foreldrene tar med mat til felles koldtbord, og alle får mulighet til å smake mat fra forskjellige land. Lucia/lysfrokost Under Luciafeiringen inviteres foreldre og søsken til en liten morgenstund med kaffe og lussekatter. De eldste barna går i luciatog i barnehagen om morgenen. Nissefest Nissefest arrangeres for barna og personalet like før jul. Alle kler på seg noe rødt. Sannsynligvis dukker det opp en nisse, og vi spiser grøt sammen. Nyttårsfest I år markerer vi det nye året med barna ved å invitere til nyttårsbord med deilig mat og pent antrekk. Karneval Hvert år har vi karneval i februar. Vi velger et tema som vi fordyper oss i før karnevalet. En av aktivitetene i forkant av karnevalet er at barna får lage sitt eget utstyr til karnevalet. Tema for karnevalet dette året bestemmes i løpet av høsthalvåret.Ski- og akedag Dersom det blir nok snø, arrangerer vi ski og akedag for barna. Etterpå er det felles lunsj, og utdeling av diplom. Gul dag Fredag før palmesøndag har vi ”gul fellessamling” og vi spiser gul mat. Vi kler oss i lyse farger for å markere påsketid og vår. Dugnad Vi har egen dugnad med barna. Vi innkaller foreldre ved behov, og da i samarbeid med arbeidsutvalget (AU) og samarbeidsutvalget (SU) Vårleker En dag like før 17. mai har vi vårfest for barna i barnehagen. Vi har leker og serverer pølser og is. Sommerfest Dette er er en sammenkomst for å markere slutten av barnehageåret. Hver familie medbringer mat og drikke til en hyggelig ettermiddag i barnehagen. De eldste, Revene, får permen sin med hjem. 16 HALVÅRSHJUL FOR FORELDRE, BARN & PERSONAL I LILLEHAGEN BARNEHAGE HØST 2015 AUGUST Tilvenning; Vi blir kjent, BARN tilvenningen vil vare utover i høstmåneden e SEPTEMBER Tur til brannstasjonen tor 17.9 Veteranfest: Ons 23.9 Vi inviterer fjorårets rever på besøk Foreldremøte FORELDRE Startsamtaler med nye foreldre (aug & sep) foredrag av Jannike Smedsplass 18.30-20.30 Tirsdag 22.9 Hvitveis foreldremøte OKTOBER NOVEMBER DESEMBER Medvirkning Skolens høstferie uke 40 Kirkebesøk Nissefest: Tirsdag 15.12 Fotografering tir 6.10 Brannøvelse Tir 20.10 . Internasjonal fest: Mandag 21.9 19-20.30 Aldersinndelte grupper Bursdagsmarkering Observasjoner av enkeltbarn ”ALLE MED” Prosjekter Det sendes ut påmelding til opphold i romjula. Tir 20.10 En fest der vi markerer mangfold, alle tar med mat. HELE ÅRET Hvitveis foreldresamtaler Lucia: Fre 11.12 Vi inviterer til lysfest, revene går i luciatog i november (De store basene; jan-feb) Daglig kontakt ved henting og levering Planer; Lillehagennytt, ukesoversikt, evaluering, mail, Whiteboard. Ukeplan og årshjul Bilder, LCD Møter FAU og SU Planleggingsdag Fri 25.12 & 1.1. Planleggingsdag 13. og 14.8 Fridager Planleggingsdag 4.1.2015 Kveldsmøte Div. personal møter; Kveldsmøte 3t Tir; 1.9: hva kjennetegner mobbing? Kveldsmøte 2t Ons 28.10 « Den ene» med foredragsholder Kristin Oudmayer UNICEF Norge Kveldsmøte 3t Vi er basevis « observasjon av enkeltbarn» Ikke alle datoer er satt inn i halvårshjulet. Disse vil dere få nærmere info om når tiden nærmer seg i Lillehagennytt og i basenes individuelle planer 17 HÅLVÅRSHJUL FOR FORELDRE, BARN & PERSONAL I LILLEHAGEN BARNEHAGE VÅR 2016 JANUAR Nyttårsball Hvitveis; 19.1 Store baser; 20.1 Barn Skiskole for rever. FEBRUAR Barnehagedagen Ski og akedag MARS APRIL MAI Kalvøya brannvern Gul fest Tor 17.3 Brannøvelse Kunstutstilling Dugnad Vårfest Karneval SU møte Skolens vinterferie uke 8 Påmelding påskeopphold til Påmelding til sommeropphold JUNI Sommerfest Sommerturer for de ulike gruppene Bursdagsmarkering Bondegårdstur for maur, marihøner og mus Observasjoner av enkeltbarn ”ALLE MED” Foreldremøte Daglig kontakt ved henting og levering Sommerfest Planer; Lillehagennytt, ukesoversikt, evaluering, mail, Whiteboard. Ukeplan og årshjul SU-møte Foreldre Medvirkning Aldersinndelte grupper (nye foreldre) Foreldrearangement på basene HELE ÅRET Prosjekter Bilder, LCD-skjerm Foreldresamtaler for store baser Planleggingsdag Fridager Div. personal møter; Planleggingsdag man 4.1 Planleggingsdag Fre 11.3 Fridager i mars: 24,25,28. Medarbeidersamtaler Personalmøte Overgangsamtaler gjennomføres i disse månedene Kveldsmøte basevis Møter FAU og SU Planleggingsdag Fre. 6.5 Fridager i mai: 5. 16, 17 Kveldsmøte Kveldsmøte Etter behov Personalmøte Ikke alle datoer er satt inn i halvårshjulet. Disse vil dere få nærmere info om når tiden nærmer seg i Lillehagennytt og i basenes individuelle planer. 18
© Copyright 2024