Øvre Eiker kommune
Utredning kommunereform Øvre Eiker kommune Versjon august 2015 1 Innhold 1. Kommunereformen – det politiske oppdraget ............................................................................... 3 2. Øvre Eiker kommune og omgivelsene............................................................................................. 4 3. Utredningsprosessen i Øvre Eiker kommune...................................................................................... 4 4. Vurdering av Øvre Eiker kommune ift kriteriene for god kommunestruktur ..................................... 5 4.1 Kommunen som tjenesteleverandør............................................................................................. 7 4.2 Kommunens rolle som samfunnsutvikler...................................................................................... 9 4.2.1 Næringsutvikling, sysselsetting og samferdsel..................................................................... 10 4.3 Kommunen som myndighetsutøver............................................................................................ 11 4.4 Lokal demokrati, medvirkning og deltakelse............................................................................... 12 5. Vurdering av alternative kommunestrukturer .................................................................................. 13 5.1 Øvre Eiker .................................................................................................................................... 13 5.2 “Eiker kommunene” .................................................................................................................... 14 5.2.1 Økonomiske konsekvenser................................................................................................... 15 5.3 “Stor-Drammen kommune” ........................................................................................................ 15 5.3.1 Økonomiske konsekvenser................................................................................................... 17 5.4 “Midtfylket”................................................................................................................................. 17 5.4.1 Økonomiske konsekvenser................................................................................................... 18 5.5 Kongsberg – Øvre Eiker ............................................................................................................... 18 5.5.1 Økonomiske konsekvenser................................................................................................... 19 6. Vurdering av grensejusteringer......................................................................................................... 19 7. Oppsummering.................................................................................................................................. 20 Referanser ............................................................................................................................................. 22 2 1. Kommunereformen– detpolitiskeoppdraget Det er vedtatt i Stortinget å gjennomføre en kommunereform som innebærer at det blir færre og større kommuner i Norge. Regjeringen la våren 2014 frem kommuneproposisjonen 2015 (Kommunalog moderniseringsdepartementet, 2014) som redegjør bakgrunn, formål, prosess og virkemidler for kommunereformen. Kommunene har fått et utredningsansvar når det gjelder fremtidig kommunestruktur, viser til veileder for utredning og prosess (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2015). Som et generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Det er følgende mål for reformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggere Helhetlige og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomiske robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Kommunal- og moderniseringsdepartementet satte ned et ekspertutvalg som har utarbeidet kriterier for god kommunestruktur (Delrapport fra ekspertutvalg, 2014). Utvalget har lagt vekt på et sett kriterier knyttet til de fire rollene som kommunene skal ivareta; rollen som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Ekspertutvalgets anbefaler: Kommunene bør ha minst 15 000-20 000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Ekspertutvalget la fram sluttrapporten (Sluttrapport fra ekspertutvalg, 2014) kriterier for god kommunestruktur i desember 2014. Utvalget har valgt eksempler på oppgaver som det kan være aktuelt å overføre til større og mer robuste kommuner. Kommuner med minst 15 000-20 000 innbyggere kan være i stand til å overta ansvaret for nye oppgaver for områder som habiliterings- og rehabiliteringstjenestene, statlig oppgaver tilknyttet fosterhjem og barnevernsinstitusjoner, hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor og virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Kommuner med minst 100 000 innbyggere kan søke om ansvar for kollektivtransport og videregående opplæring i fire pluss to år, hjemlet i forsøksloven (Kommunal- og moderniseringsdepartement, 2015). Framdrift kommunereformen: 3 Det legges opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren 2016. Kommunene må undertegne intensjonsavtaler, utarbeide søknad som skal foreligge før regjeringens frist 1. juli 2016. 1. januar 2020 skal den nye kommunestrukturen være gjennomført og nye kommuner være i operativ drift. Kommunen må derfor gjøre sine prinsippielle retningsvalg senest våren 2016. 2. ØvreEikerkommuneogomgivelsene I Øvre Eiker er det jobbet mye med omdømmebygging med visjonen “Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker”. Oppmerksomhet mot frivillighetsarbeid, satsing på stedsutvikling og utvikling av identitetsfølelse for det enkelte tettsted er eksempler på områder hvor det jobbes for å bygge gode relasjoner. De overordnede langsiktige føringene med vekst i hele kommunen, samordnet areal- og transportsystem, sikring av grøntstruktur, fortetting og boligbygging i dagens byggeområder, ivaretakelse av natur og landskap og sikring av dyrket jord ligger fast i kommuneplan. Frivillighet og innbyggerinvolvering står sterkt i Øvre Eiker. Innbyggerne i kommunen yter en frivillig samfunnsinnsats tilsvarende 950 årsverk, noe som bør satses videre på. Stedsutvikling er et hovedsatsingsområde med stor vekt på utvikling i Hokksund og tettstedene. Øvre Eikers kjennemerke er det åpne, blide kulturlandskapet som omgir tettstedene, de skogkledde åsene og vassdragene. Dette hverdagslandskapet gir bygda identitet, røtter og historie. Innad i kommuneorganisasjonen jobbes det med partssamarbeid for å utvikle kommunens organisasjon og tjenester. De kommunale tjenestene har en viktig funksjon i stedsutviklingsarbeidet. De tunge tjenestene som skole, barnehage og hjemmetjeneste bør ligge nær der innbyggerne bor. Kunst og kultur spiller en viktig rolle i stedsutvikling, nyskaping og næringsliv, i skolen og på en lang rekke samfunnsområder. Kulturelt mangfold er en forutsetning for å skape det livskraftige samfunn. Øvre Eiker kommune har en sentral beliggenhet og har tradisjon for et omfattende regionalt og interkommunalt samarbeid. Kommunen har derfor flere alternative kommunestrukturer i forhold til kommunereformens mål: Øvre Eiker kommune som i dag med noen mindre justeringer “Eiker kommune” – Øvre Eiker og Nedre Eiker “Stor-Drammen kommune” – Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Svelvik og Sande “Midtfylket” – Øvre Eiker, Modum og Sigdal “Kongsberg” – Øvre Eiker, Kongsberg 3.UtredningsprosesseniØvreEikerkommune På bakgrunn av B-sak “Kommunereform” som ble behandlet i kommunestyret 24.9.2014, ble det igangsatt en utredning på overordnet nivå. Vurderingene gjøres på et overordnet nivå, og det viktigste målet med denne fasen er å legge til rette for at kommunen kan ta stilling til om det er grunn til å gå videre med en omfattende utredning for en eventuell sammenslåing. Det er gjennomført møter med grendeutvalgene med kommunereform som tema for å gi informasjon, skape engasjement og få innbyggernes synspunkter fram. 4 Videre er det gjennomført en prosess om kommunereformen i alle skoler i Øvre Eiker. Dette har skapt et engasjement blant ungdommen og de har lagt fram sine framtidsvisjoner for kommunestyret og statsråden. Representanter for administrasjonen og tillitsvalgt gjennomfører møter i tjenestene der det informeres om kommunereformen og diskuteres hvordan dette kan påvirke de ansatte og tjenestene. Formålet er å informere og involvere, og på den måten også få inn viktig informasjon om hvordan medarbeidere vurderer situasjonen for sin arbeidsplass. Det er gjennomført møter i ca 25 tjenestesteder. Ansatte i kommunen vil berøres av en endring i kommunestrukturen. Det bør skapes en åpen og god prosess hvor tillitsvalgte og verneombud sikres informasjon og medvirkning. For å sikre bredest mulig forankring av arbeidet er Partssammensatt utvalg styringsgruppe. Det har vært gjennomført møter med nabokommuner høsten 2014. Øvre Eiker har vært med på en fellesutredning for retningsvalg mot en ny kommune i samarbeid med Drammen, Nedre Eiker, Sande, Lier og Svelvik. Utredningen skal danne et felles grunnlag for samtaler, drøftinger og beslutninger i og mellom kommunene. Utredningen ble lagt fram 10. juni 2015. Kongsberg kommune har lagt fram en utredning av hovedlinjene i alternativer til kommunesammenslåing for Kongsberg. De har vurdert flere alternativer og kommunestyret har bedt ordfører om å følge opp kontakt mot Øvre Eiker kommune. Det ble gjennomført med bred politisk deltakelse i juni. Dette skal følges opp etter sommerferien. Det har også vært kontakter med kommunene i Midtfylket. Denne kontakten skal videreføres etter sommerferien. 4.VurderingavØvreEikerkommuneiftkriterieneforgod kommunestruktur Hvis Øvre Eiker skal endre kommunestrukturen ved å slå seg sammen med en eller flere kommuner vil det være konsekvenser som er gjeldene for alle alternativ. Det er foretatt en enkel analyse for å komme fram til de ulike konsekvenser: Styrker Sterke og positive fagmiljøer. Større funksjonelle enheter bedrer overordnet planlegging og styring Effektiv saksbehandling Adm. med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for folkevalgte Helhetlig arealforvaltning Større styringskapasitet Attraktiv kommune Mer kostnadseffektiv kommune Interkommunalt samarbeid blir redusert – øker demokratiet Fra statlig styring til kommunal Svakheter Større avstand mellom innbyggere og folkevalgte Store geografiske avstander for politisk representativitet i kommunale organer og deltakelse generelt Reiseavstand og interne tilgjengelighetsforhold for innbyggere Usikkerhet om hvilke oppgaver som skal overføres til kommunene Usikkerhet om en eventuell regionreform Regionnivået skal vurderes etter at kommunestrukturen er lagt 5 egenkontroll. Enklere og mer oversiktlig forvaltning Mange av tjenestene leveres der folk bor, tjenestene organisert til tettsteder Muligheter Utfordringer Øke evne til å håndtere samfunnsmessige og arealmessige utfordringer Bedre tilpasning mellom bostedsområde og arbeidssted (“hverdagsregion”) Øke utviklings- og handlingskraft Kompetansegevinst som kan gi bredere og mer spesialiserte tjenester Innsparing på administrasjonskostnader, mer til tjenesteproduksjon Helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud Større profilert satsing på enkeltområder Økt tyngde og påvirkningskraft overfor næringsliv og regionale myndigheter Økt handlingsrom ift politiske prioriteringer – rammestyring Redusert vilje til politiske verv Tilhørighet og nærhet – lokaldemokrati Dialog og kontakt mellom lokalpolitikere og innbyggere Ulike prioriteringer på de ulike tjenester Ulike kulturer – skape felles kultur Administrative funksjoner sentraliseres, kan gi økt reiseavstand Frykt for maktforskyvning ift plassering og fordeling av tjenester Plassering og fordeling av funksjoner og tjenester Økt press på kulturlandskapet og dyrket mark Sentralisering ut fra kommunen. Hokksunds posisjon Justering av kommunegrensa De siste årene har omfanget av kommunal selskapsorganisering og etablering av ulike former for interkommunalt samarbeid økt. Eierskapsmeldinger i kommunene ligger som grunnlag for bedre styring av selskap og interkommunalt samarbeid. Oversikt over interkommunalt/regionalt samarbeid for Øvre Eiker kommune: Navn Org.form Samarbeidspartnere Renovasjonsselskapetfor Drammensregionen Vestviken110 Drammensregionens interkommunalebrannvesen BKR– Buskerud Kommunerevisjon Eikernvannverk(EVIKS) BetzyKristesenter IKS Drammen, Hurum, Lier, Modum, Nedre Eiker, Røyken, Sande, Svelvik, Øvre Eiker Kommuner i Buskerud, Vestfold + Jevnaker Drammen, Krødsherad, Lier, Nedre Eiker, Sande, Svelvik, Sigdal, Øvre Eiker Buskerud fylkeskommune + 15 kommuner Lønningskontor Landbrukskontor Veterinærtjeneste Kommunelegekontor FrisklivssentralenAktivEiker SkatteoppkrevereniEiker IUA– interkommunaltutvalgfor akuttforurensing GodtvannDrammensregionen GVD Buskerudbyen IKS IKS IKS IKS Interkommunalt foretak Interkomm. samarbeid Interkomm. samarbeid Interkomm. samarbeid Interkomm. samarbeid Interkomm. samarbeid Interkomm. samarbeid Interkomm. samarbeid Øvre Eiker, Glitrevannverkets IKS, VIV IKS Drammen, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sande, Svelvik, Hurum, Røyken Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker Nedre Eiker, Øvre Eiker Flesberg, Kongsberg, Nedre Eiker, Øvre Eiker Øvre og Nedre Eiker Øvre og Nedre Eiker Øvre og Nedre Eiker (+ arb.g.kontroll for Modum og Krødsherad) Kommunene i Buskerud og Nordre Vestfold 10-partssamarbeid 9 kommuner og interkommunalt vannverk Samarbeidsavtale Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Kongsberg, Buskerud fylkeskommune og 4 statsetater 6 BTVInnkjøpssamarbeidet D5– Drammensregionens5 kommunesamarbeid OsloRegionen OsloRegionensEuropakontor Vestregionen Kommunehelsesamarbeideti VestreViken Kommunehelsesamarbeideti Drammensområdet Mobilrøntgentjeneste– 10 kommunerogVestreVikenHF Forskning,utdanningog kompetanseutvikling(FoU) Avlastningfor funksjonshemmede Aktivitetstilbudfor funksjonshemmede EikerVekst Innkjøpssamarbeid Interkommunalt regionråd Samarbeidsallianse Medlemsorganisasjon Interkommunalt og interfylkeskomm. samarbeid Kommunesamarbeid Buskerud, Telemark, Vestfold Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sande, Svelvik Kommunesamarbeid Kommunesamarbeid Drammen, Lier, Hurum, Røyken, Sande, Svelvik, Nedre Eiker, Øvre Eiker, VVHF, HBV Bærum, Asker, Drammen, Hurum, Røyken, Lier, Sande, Svelvik, Nedre Eiker, Øvre Eiker Kommunene i Drammensområdet, HBV, VVHF Samarbeidsavtale Øvre og Nedre Eiker Vertskommunesamarbeid AS Øvre og Nedre Eiker Kommunesamarbeid 75 kommuner og 4 fylkeskommuner Kommuner, høgskoler, fylkeskommuner 16 kommuner, Akershus og Buskerud fylkeskommuner 26 kommuner Øvre Eiker, Nedre Eiker De viktigste årsakene som blir trukket fram for å styrke det interkommunale samarbeidet, er små og sårbare fagmiljø kombinert med stadig økende krav til kommunene. Interkommunale samarbeid gir muligheten for å styrke fagmiljø og heve kvaliteten på forvaltning, tjenester og samfunnsutvikling på en mer effektiv måte enn hva man ville klart på egen hånd. Det kan være en utfordring at samarbeidet har utviklet seg etter hvert som utfordringene har dukket opp, noe som har resultert i at kommunene til dels samarbeider i ulike retninger uten faste samarbeidskonstellasjoner der ikke alle kommuner er involvert i alle samarbeidsfora. De ulike samarbeidene har også ulike fordelingsnøkler for økonomien. Samarbeidet har ulik organisering med ulike samarbeidsavtaler og rutiner for oppfølging. Et utstrakt interkommunalt samarbeid vil for de folkevalgte gradvis føre til at samarbeidstiltakene blir fjernet fra politisk kontroll og ettersyn. Dersom det interkommunale samarbeidet skal utvikles på samme måte i framtiden, kan dette resultere i at interkommunale samarbeid blir uoversiktlig og krevende å følge opp. 4.1Kommunensomtjenesteleverandør Øvre Eiker kommune har vist/viser at kommunen er i stand til å gi innbyggerne gode tjenester med tilgjengelige ressurser (kommunebarometeret). Erfaringene fra 4 kommunesammenslåinger på 2000-tallet er at større førstelinjetjenester som skoler, barnehager og sykehjem er lokalisert som tidligere (Brandzær, Aastvedt, Thorstensen, & Vareide, 2010). Det er viktig for innbyggerne med lett tilgang til disse tjenester, og potensialet for å hente ut stordriftsfordeler er derfor begrenset. Da Ramnes og Våle slo seg sammen til Re kommune, sparte de inn 2 mill. på tjenestesiden knyttet til kultur, barnehager og pleie og omsorg. I Rapporten fra Telemarksforskning står det at erfaringene fra Re, viser at gevinsten ved sammenslutningen av de ulike tjenestene i større grad ser ut til å være tatt ut i økt kvalitet enn i økonomiske innsparinger. (Brandtzæg, 2014) Erfaringer fra kommunereformen i Danmark viser forbedret økonomiske styringskapasitet, men tap på demokratikontoen. På de oppgavene kommunene hadde fra før, fikk de en økt økonomisk og faglig bæredyktighet. Det er signifikante effektiviseringsgevinster på administrasjonsområdet som er 7 overført til sosiale tjeneter og barn. (Houlberg, 2014). Danske regioner melder imidlertid at kommunene har blitt betydelig sterkere i møte med dem som sykehuseiere, og i møte med staten. Det er et betydelig tjenestesamarbeid med nabokommuner (se oversikt over). Det er større grunn til å reise spørsmål om kommunen har tilstrekkelig kraft til å drive fram nødvendig innovasjon, fornyelse av tjenestene og innføring av ny teknologi på egen hånd, og om kommunen har økonomi og kapasitet til å bruke utvikling i tjenestene som ønsket motor i samfunnsutviklingen. Momenter som trekker mot å fortsette som nå eller slå oss sammen med andre kommuner: Store kommuner Øvre Eiker som i dag Hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon Unngår doble funksjoner, oppgaver og systemer på ulike områder Administrative tjenester gir muligheter til større fagmiljøer og økonomiske stordriftsfordeler Bedre samordning på IKT kan resultere i bedre tilpassede systemer og bedre leverandørpåvirkning Bidra til større og mer attraktivt kompetansemiljø og en mer robust organisasjon ift å håndtere komplekse og sammensatte saker Bedre tilrettelegging for utvikling av skoleeierrollen og bedre bruk av kvalitetsvurderingssystemer Bredden i kompetansen og muligheten for felles innsats i kompetanseutvikling av ansatte vil være større i en storkommune Felles kompetansesenter for voksenopplæringen kan gi et kvalitativt bedre tilbud Enklere å utnytte ledig kapasitet i barnehager, samt utnytte samlet barnehagekompetanse, støttefunksjoner og spesialundervisning Ved behov for flere barnehageplasser, vil nyetableringer kunne sees i sammenheng mellom kommunene Bidra til raskere implementering av ny velferdsteknologi for å handtere den fremtidige veksten av eldre Muligheter for å samle de mer spesialiserte tjenestene innen helse og omsorg, for å få et mer spesialisert og robust fagmiljø Muligheter for mer tverrfaglig helsestasjon som vil gi et bredere tilbud til innbyggerne Psykisk helsearbeid med tiltak som er mer fleksible, lavterskel og ambulante NAV – muligheter for effektivisering, spesielt innenfor administrasjon Større og mer robuste kompetansemiljøer på områder som gjeldsrådgivning, arbeid med flyktninger, tjenester til arbeidsgivere o.l. Kan satse på egen rekruttering av beredskapshjem, fostehjem og egne institusjonsplasser Se kulturtilbudet under ett med hensyn til koordinering, kompetanse og variasjon av tilbud Kommmunen ligger innenfor anbefalt innbyggerstørrelse Er i stand til å gi innbyggerne gode tjenester Kommunesammenslåing vil kreve stor innsats, og det vil bli utfordrende å tilpasse eksisterende tjenester til ny felles tenkning Større tjenester som grunnskole og pleie og omsorg kan være effektiv ved et lavere innbyggertall, men større kommuner vil være fordelaktig for kvalitetsutvikling i disse tjenestene Det kan være vanskelig å få innsparinger i de operative tjenestene. Velferdstjenestene er arbeidsintensive og krever mange hender. Topografiske begrensninger spiller også inn ved planlegging (VA-anlegg). Det kan derfor være andre årsaker enn innbyggertallet som spiller inn. Ressursinnsatsen på skole viser at store og mellomstore kommuner har lavest netto driftsutgifter pr innbygger Det er flere parametere som slår inn for å skape kvalitet enn kommunestørrelse, som utviklingen av lærer- og lærerkompetanse og systematisk jobbing med læringsmiljøet Driftsutgifter til sosialtjenesten kan øke fordi store kommuner har flere aleneboende Kostanden til sosiale tjenester kan øke i større kommuner fordi boligprisen er høyere Saksbehandlingen kan ta lengre tid, siden det er mindre oversiktelig forhold i større kommuner Barnevernet – oversiktelig forhold og forholdsvis nært forhold mellom kommunen og innbyggerne Kulturområdet – de ulike kommunene har forskjellig prioritering av kulturtiltak Bibliotekene er en arena som er med å danne identitet og tilknytning, møteplass og arena for offentlig samtale og debatt En utfordring for større kommuner vil være nærheten til de frivillige 8 Skolestruktur er et område som bør avklares før en eventuell kommunesammenslåing. Elever som bor i grendeområdene kan oppleve det tungt å reise langt for å komme på skole i egen kommune. For disse elevene vil hverdagen bli lettere hvis kommunene det gjelder slår seg sammen eller gjør en grensejustering. Hjemmetjenesten bør også vurderes samlet, da det i dag bor brukere av tjenesten i grendeområder tett på en annen kommune. 4.2Kommunensrollesomsamfunnsutvikler Kommunens rolle som samfunnsutvikler forstås som kommunens evne og kapasitet til å bidra til befolkningsutvikling, næringsutvikling, utvikling av livskraftige kommunesentra og styrking av den lokale og regionale identiteten. Regjeringen har lagt vekt på begrepene “funksjonelle samfunnsutviklingsområder/hverdagsregioner. Kommunereformen handler bl.a om bedre organisering der både innbyggere og næringsliv daglig krysser flere kommunegrenser, der større kommuner vil kunne gi en mer helhetlig og god planlegging av infrastrukturen og mer effektiv i beslutninger som er tjenlig både for innbyggere, næringsliv, investorer, organisasjoner og besøkende (Kommunereform i Drammensregionen, 2015). Når fagmiljøene blir små kan satsingen bli lite offensiv eller mangelfull. Et viktig spørsmål er om færre og større kommuner vil klare å sikre at alle deler av fylket blir anerkjent og utviklet, eller om det er fare for at de sentrale områder får all oppmerksomhet. Gode kommune- og næringsplaner som har mål om utvikling i hele den nye kommunen, samt kompetente og sterke utviklingsmiljøer er viktig for en god samfunnsutvikling. Dette forutsetter at kommunen har tilstrekkelig kompetanse og ressurser både til arealplanlegging, næringsarbeid, kulturtiltak, nettverksbygging og etablering av gode partnerskap. I mange kommuner er det vanskelig å drive en helhetlig og langsiktig planlegging fordi kommunegrensene ikke samsvarer med bo-, arbeids- og serviceregioner, enhetlig naturområder osv. En viktig målsetting for kommunen er å stimulere til næringsutvikling og økt sysselsetting. Befolkningsutvikling og endringer i demografi er av stor betydning for kommunens økonomi. Kommunens inntekter er knyttet til innbyggerne gjennom kriterier i inntektssystemet. I tillegg må tjenestetilbud og infrastruktur tilrettelegges og dimensjoneres etter innbyggernes behov. Innbyggerne gir inntekter, men genererer også i ulik grad utgifter som må hensynstas. Folketall 1. januar 2014 og fremskrevet folkemengde for 2020 og 2040 (middel vekst) i de ulike kommuner: 40000 Kongsberg 35000 Lier 30000 Nedre Eiker Øvre Eiker 25000 Modum Sande 20000 Svelvik 15000 Sigdal Flesberg 10000 Nore og Uvdal 5000 Krødsherad 0 2014 2020 2040 Rollag Kilde: SSB 9 Kommunene har ulik befolkningsvekst fram mot 2040. De små kommunene som Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal har nedgang i folketallet. I disse kommunene ligger veksten på antall personer 67 år og eldre. De ulike kommunene har ulik utfordring i forhold til samfunnsutvikling. Noen av de små kommunene har utfordring med å håndtere stagnasjon og nedgang i folketallet, med en økning i den eldre befolkningen. Utfordringer av denne type kan være vanskelig å løse på kommunenivå. Det å snu flyttestrømmen er krevende, og en mulig løsning er et enda tettere samarbeid i regionen. En utfordring blir å skape vekst i hele den nye kommunen. Det blir viktig at kommunen har sterkt fokus på tettstedutvikling, også for andre tettsteder som er spredd rundt i den nye kommunen. For å snu den negative befolkningsutvikling i disse områder, er det behov for en offensiv samfunns- og næringsutviklingspolitikk. Telemarksforskning foretok en overordnet nærings- og attraktivitetsanalyse av kommunen i mai 2013. Analysen viser at befolkningen i Øvre Eiker har økt med 18 % fra 2000-2012, mot 13 % på landsbasis. (Regional analyse Øvre Eiker, 2013) Aldersstrukturen til befolkningen i kommunen er viktig for dimensjoneringen av tjenestetilbudet. Alle kommunene kan vente seg en vekst i den eldre befolkningen. Aldersinndelingen gir et godt grunnlag for å kunne se potensielt press på tjenestetilbudet og for å få korrekt dimensjonering av tjenestene. Folkehelseprofilen viser en oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne. Kommunene har mulighet til å legge til rette for et helsefremmende miljø, blant annet ved å sette folkehelse på dagsorden i arealplanleggingen. Studier viser at levevaner ofte følger av utdannings- og inntektsnivået, og innebærer at befolkningsgrupper med lengre utdanning i snitt har gunstigere levevaner og bedre helse enn grupper som har kortere utdanning og lavere inntekt. I Buskerud er andelen av befolkningen med videregående skole og/eller høyere utdanning lavere enn landsgjennomsnittet. Frafallet fra videregående utdanning i fylket er også høyere enn landsgjennomsnittet. Disse to indikatorene peker derfor på utdanning som et felt med potensiale for Buskerudsamfunnet sett i et folkehelseperspektiv. Et mer komplett bilde på problemstillingen oppnås ved å se disse to indikatorene i lys av det lokale arbeidsmarkedet. Det er nødvendigvis ikke ensbetydende at lav utdanning fører til arbeidsledighet. (Buskerud fylkeskommune, 2014) En kommunesammenslåing vil i større grad enn tidligere samle de kommunale fagområdene som arbeider med utvikling, særlig innenfor næringsutvikling og arealplanlegging. Spesielt innenfor arealplanlegging kan en oppnå en større grad av helhetlig tenkning og planlegging. 4.2.1Næringsutvikling, sysselsetting ogsamferdsel En viktig målsetting for kommunen er å stimulere til næringsutvikling og økt sysselsetting. Dette krever kompetanse, evne til nettverksbygging, gode planer og god infrastruktur. Dersom flere kommuner innen regionen driver næringsrettet arbeid på ulik måte, kan det ende opp med lite gunstige tiltak. Det kan ende opp med konkurrerende tiltak istedenfor tiltak som støtter opp om hverandre. En samlet næringspolitikk kan styrke grunnlaget for næringsutvikling i hele regionen. Større kommuner står sterkere for å skaffe seg utviklingsmidler, trekke til seg nye virksomheter og delta i samarbeids- og utviklingsprosjekter både nasjonalt og internasjonalt. 10 Pendlingsdata kan si noe om interaksjon på tvers av kommunegrensene og hvilke måte kommunene inngår i en bo- og arbeidsmarkedsregion. Dersom kommunene utgjør et felles bo- og arbeidsmarked, er det lettere å hente ut potensielle gevinster av en eventuell kommunesammenslåing. Andel av befolkningen 20 - 66 år som pendler ut av bostedskommunen (2013): 60 50 40 30 20 10 0 Kilde: Statistisk sentralbyrå Behovsprofil – nivå 2 (K) I følge Telemarksforskning mai 2013 (Regional analyse Øvre Eiker, 2013) har antall arbeidsplasser i Øvre Eiker vokst med 18,5 % fra 2000-2011, mot 13 % på landsbasis. Privat sektor har vokst mest med 23 %, mot 12,5 % på landsbasis. Alle bransjer har økt i antall arbeidsplasser, unntatt landbruk og info/kommunikasjon, som har fått redusert antall arbeidsplasser i kommunen. Det er finansmessig tjenesteyting, finans og eiendom som øker mest. Antall industriplasser øker, noe som er motsatt av det som skjer ellers i landet. Innpendlingen til Øvre Eiker er størst fra Nedre Eiker, Drammen og Modum. Utpendling fra Øvre Eiker er størst til Drammen, Kongsberg og Nedre Eiker. Viktige faktorer er kommunikasjon og infrastruktur som letter pendling til nabokommuner, boligbygging, arbeidsplassutvikling i regionen og sentrumsutvikling med bomiljø, trivsel og aktiviteter. Kommunene er en del av et felles bo- og arbeidsmarked, og står overfor mange av de samme utfordringer. En kommunesammenslåing kan bidra til at man står sterkere i forhold til å kunne skape en mer helhetlig og framtidsrettet utvikling av kommunene. En større kommune åpner for en samordnet arealbruk i regionen og bedre arealforvaltning på sikt. En storkommune er gunstig for en samordnet næringsutvikling som gir grobunn for en positiv utvikling av arbeidsmarkedet i regionen. 4.3Kommunensommyndighetsutøver Øvre Eiker kommune har i dag kompetanse og kapasitet til å ivareta rollen som myndighetsutøver. Innbyggertallet er tilstrekkelig høyt til å håndtere habilitetsspørsmålet og enkeltinnbyggere som har behov for tjenester blir vurdert på et objektivt grunnlag. Nærhet og lokalkunnskap oppleves som en styrke i myndighetsutøvelsen. De økonomiske rammene kan gi begrensninger i muligheten til å bygge opp en robust administrasjon med ulike fagkompetanse. Dette kan gi utfordringer ved vakanser eller når enkeltpersoner blir borte over lengre tid. Sterkere fagmiljøer vil bedre forutsetningene for effektiv saksbehandling. Liten administrativ stab kan gjøre kommunens egenkontroll utsatt. Innen plan- og byggesak og tekniske tjenester er det behov for kompetanse som kan være sårbar i mindre kommuner. Sterkere fagmiljøer vil bedre forutsetningene for effektiv saksbehandling. 11 Innen arealforvaltning er det behov for ulike typer kompetanse for å lage helhetlige og overordnede planer. Større kommuner vil få styrket sin kapasitet og kompetanse, noe som kan innebære at den statlige styringen vil kunne reduseres. Deler av tekniske tjenester er organisert i interkommunale selskaper innenfor vannforsyning, avløpsrensing, avfall og brann. Sektoren ivaretar ulike roller som myndighet, eier/bestiller, utfører og service/publikumsbetjening. For å videreutvikle gode tekniske tjenester vil det være behov for robuste fagmiljøer. Rekruttering av fagpersoner/ingeniører er en kritisk faktor for kommunene i forhold til økende krav og forventninger til kvalitet, service og teknologisk utvikling. En av de største utfordringene til kommunene er å håndtere myndighetsoppgavene på en slik måte at innbyggerne får likeverdig behandling og riktig håndtering (Kommunereform i Drammensregionen, 2015). 4.4Lokaldemokrati,medvirkningogdeltakelse Kommunens demokratiske rolle har blitt viktigere ettersom velferdssystemet i stadig større grad har blitt bygget opp rundt kommunen som ansvarlig for viktige deler av offentlige fellesytelser. Det handler om å skape arenaer for deltakelse og meningsytring. I tillegg til det representative demokratiet vil derfor tilrettelegging av deltakerformer som omfatter politiske diskusjoner inngå i kommunens rolle som demokratisk arena. Dette forutsetter et aktivt lokalt organisasjonsliv og kommunens tilrettelegging for brukermedvirkning og brukerstyring. (Delrapport fra ekspertutvalg, 2014) Større kommuner kan gi bedre demokratisk uttelling, siden man vil få en samlet avgjørelse som omfatter flere mennesker. I stedet for at nabokommuner tar ulike beslutninger i forhold til regulering av skjenketider, miljøkrav, arealplanlegging m.v, blir man tvunget til en felles beslutning. Dette gir en positiv demokratisk effekt. Det er også muligheter til å overføre flere statlige og regionale oppgaver til større kommuner, noe som kan styrke det lokale demokratiet på bekostning av mer sentrale føringer. På den andre siden kan mindre kommuner respondere på innbyggernes krav og ønsker raskere enn større kommuner, samtidig som mindre kommuner kan bli for små når man skal gjennomføre større prosjekter og tjenestetilbud. Tall fra Statistisk sentralbyrå, fra kommune- og fylkestingsvalget 2011, viser at valgdeltakelsen er høyest i små kommuner, særlig i dem med under 2000 innbyggere. Samtidig viser tallene at kommuner med over 50 000 innbyggere har større valgdeltakelse enn i mellomstore kommuner. På den ene siden er det hevdet at små kommuner gir større mulighet for deltakelse i lokalpolitikk og utvikling av politisk engasjement. På den andre siden kan ulike former for deltakelse som ikke er koblet til politiske valg og politisk representasjon, ha større utbredelse i større kommuner. Politisk engasjement kan ha sammenheng med det politiske handlingsrommet som finnes, hvilke muligheter som finnes for å påvirke samfunnsutviklingen. I store kommuner kan man etablere lokal-/grendeutvalg. Dette er forankret i kommuneloven §12 om kommunedelsutvalg. Etablering av politiske grendeutvalg i forbindelse med kommunesammenslåing kan være en hensiktsmessig løsning for å kompensere for redusert politisk representasjon i 12 kommunestyret, og for å bidra til fortsatt fokus på utvikling av aktive grendeområder. I vurderingen må man ta med kostnadene ved å drive utvalgene i forhold til administrative ressurser, nytteverdien og behovet for effektiv saksbehandling. Øvre Eiker har visjon “Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker” og har i mange år jobbet med innbyggerinvolvering. Foran hvert kommunestyremøte er det en åpen spørretime der enkeltpersoner, lag eller foreninger har anledning til å ta opp saker direkte med de folkevalgte. Kommunen er med på ordningen “Innbyggerinitiativ” via kommunens nettsider. Her kan innbyggere stille spørsmål, samle underskrifter og ha rett til å få sin sak behandlet av kommunens organer. Kommunen inviterer også til ulike former for folkemøter og verksteder. Kommuneplanprosessen er bred og åpen for innspill direkte fra innbyggere. I tillegg er det fem aktive grendeutvalg som sammen med befolkningen skal medvirke til at bygda blir et bedre sted å bo, vokse opp og bli gammel i. 5.Vurderingavalternativekommunestrukturer 5.1ØvreEiker Videreføring av dagens kommune, eventuelt med noen mindre justeringer. De foreslåtte kriterier tilsier at Øvre Eiker kommune kan velge å gå videre alene. Kommunen stenger ikke andre bysentra fra naturlig utvikling. Ekspertutvalget anbefaler minst 15 000-20 000 innbyggere for å sikre en god løsning av dagens kommunale oppgaver. Ved interkommunalt samarbeid og for å ivareta eventuelle nye oppgaver vil det være naturlig at en storkommune produserer disse tjenester og mindre kommuner kjøper tjenester fra dem. En mindre kommune kan være fleksibel og tilpasningsdyktig. Det vil være lettere å ha oversikt, og enkelt å etablere nære relasjoner mellom kommunen og innbyggere. Kommunen kan ideelt sett “plukke og mikse” interkommunalt samarbeid på de områder kommunen har behov, men dette vil kunne endre seg hvis det kommunale landskapet rundt oss endrer seg mye. En fordel er at en i størst mulig grad vil ha mulighet til å beholde strategisk viktige tjenesteområder i kommunen. Kommunestyret avgjør hvilke tjenester som skal løses interkommunalt, og hvilke tjenester en skal utføre innenfor egen kommunegrense. Kommunen kan også trekke seg ut av et eller flere samarbeidstiltak, og heller produsere tjenestene selv dersom de mener dette er bedre for innbyggerne. Kommunen vil beholde lokal tilknytning og identitet. Det kan bli vansker med svingninger i etterspørsel fra innbyggere. Veksten av kommunale omsorgsoppgaver og sterkere krav fra innbyggerne vil kreve mye av kommunen. Samtidig vil det fra 2020-40 bli et økende antall eldre som krever økt personalbehov, velferdsteknologi og innovative løsninger. Dette kan bli krevende å løse alene. God fagkompetanse og fagmiljø vil bli en utfordring, kommunen kan bli avhengig av enkeltpersoner for å løse kritiske oppgaver. Mangel på riktig kompetanse vil kunne medføre større utfordringer i møte med befolkningens økende rettigheter og forventinger. Ved større konkurranse om arbeidskraften, vil det måtte forventes at lønnskravene øker fra grupper som det er knapphet på. Det vil være behov for interkommunalt samarbeid, en krevende forvaltning som igjen svekker demokratiet. Når kommunen deltar i ulike samarbeid, og samarbeidstiltakene blir styrt på forskjellige 13 måter, mister en noe av muligheten til overordnet styring og innretning av tjenesteproduksjon. Det kan bli vanskelig å drive en helhetlig og langsiktig planlegging fordi kommunegrensa ikke samsvarer med bo-, arbeids- og serviceregioner. Samlet næringspolitikk kan styrke grunnlaget for næringsutvikling i hele regionen. Det kan bli en utfordring med helhetlig samfunnsutvikling. Ved en etablering av storkommune i regionen, vil denne kommunen bruke det meste av tiden til å gjennomføre sin egen kommunesammenslåing, og vil da ha mindre kapasitet til å utvikle samarbeid med de andre mindre kommuner. I en slik situasjon er kanskje utfallet at de mindre kommunene inngår tjenestekjøpsavtaler med den eventuelle storkommunen, fremfor et mer utstrakt interkommunalt samarbeid. Hvis Øvre Eiker kommune blir stående alene kan det bety statlig detaljstyring og kommunen vil ha mindre påvirkningskraft. Samtidig vil dette svekke Øvre Eikers posisjon ved en eventuell regionreform. Hovedutfordringen vil være å få satt det interkommunale samarbeidet i et system som i bedre grad ivaretar lokaldemokratiet. 5.2“Eikerkommunene” Øvre og Nedre Eiker kommuner vil befolkningsmessig og arealmessig være en oversiktlig kommune. Deler av Midt-fylket (Modum) vil kunne se seg tjent med å søke seg hit. Korte avstander og “doble” institusjoner i begge kommunene, vil gjøre det krevende å bli enige om en hensiktsmessig og rasjonell struktur for offentlige institusjoner. Kommunen vil få en større styringskapasitet, utvikling- og gjennomføringskraft. I rollen som samfunnsutvikler vil kommunen ha økt evne til å håndtere samfunnsmessige og arealmessige utfordringer. Kommuneplanen kan bli mer helhetlig ved at den behandler og avveier et bredere sett av plantemaer. Lokal konkurranse kan erstattes med en samling av krefter i de to kommunene om planlegging av senterutvikling, boligområder, næringsområder og transportsystem. Kommunen vil få større tyngde og påvirkningskraft overfor næringsliv og regionale myndigheter. Befolkningstall og areal: Befolkningstall 1.1.2014 Befolkningstall 2040 Areal km2 42 193 56 326 579 Begge kommuner har en sterk vekst i aldersgruppen 67 år og over. Befolkningen i aldersgruppen 80 år og over er ventet å være stabil fram til 2020, men stige markant fra 2020 til 2040. Behovet for årsverk innenfor helse- og omsorgssektoren vil øke kraftig i denne perioden. Nedre Eiker har en svakere vekst i aldersgruppen 1-66 år enn Øvre Eiker, og en sterkere vekst i aldersgruppen 67+ år enn Øvre Eiker. Kommunene har altså ulike utfordringer i forhold til demografisk utvikling. En ny kommune vil kunne utjevne alderssammensetningene i befolkningen, som igjen vil ha betydning for de helhetlige tjenestene en kommune skal yte. En større kommune kan gi muligheter for mer helhetlig tenkning og kunne tilby befolkningen et mer variert tjenestetilbud. Et sterkere fagmiljø kan gi et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud. Det kan gi positive fagmiljøeffekter spesielt innenfor smale tjenesteområder som helsetjenester, sosialtjeneste, barnevern, regulering, kart og oppmåling, byggesak og administrative støttefunksjoner. Kommunen får kompetansegevinster som kan gi bredere og mer spesialiserte tjenester. Vi kan også få innsparing 14 av lønnskostnader på ledelse- og administrasjonsfunksjoner som kan overføres til tjenesteproduksjon. Ulempene ved en større kommune kan være redusert vilje til politiske verv. Flere kan oppleve redusert tilhørighet og nærhet. Det er to ulike kulturer med ulike prioriteringer på tjenestene som kan være en utfordring ved sammenslåing til en kommune. En kommune på 42 193 innbyggere vil fremdeles være noe avhengig av interkommunalt samarbeid som kan svekke lokaldemokratiet, ved at makt og påvirkning gradvis flyttes vekk fra det enkelte kommunestyret. Det vil bli en utfordring med å tilpasse gjennomføring og styring av det interkommunale samarbeidet med de resterende kommunene i regionen. I tillegg vil det bli utfordring å fastlegge tjenestenivå og struktur for den nye kommunen. I Øvre Eiker er sysselsettingen fordelt på næringene mens i Nedre Eiker preges den innen detaljhandelen og bygg- og anleggbransjen. Det er 40,2 % av de sysselsatte som bor i Øvre Eiker som også jobber innen kommunens grenser, men det er kun 32 % som bor i Nedre Eiker som jobber der. Mange passerer over kommunegrensene på vei til og fra jobb. Fra Øvre Eiker pendler flest til Drammen (17,5 %), Kongsberg (11 %) og Nedre Eiker (10,3 %). Fra Nedre Eiker pendler flest til Drammen (31,2 %), Oslo (7,6 %), Øvre Eiker (6,8 %) og Lier (6,7 %). Innpendlingen til Øvre Eiker er hovedsakelig fra Nedre Eiker (12,5 %), Drammen (8,9 %) og Modum (7,2 %). De fleste innpendlere til Nedre Eiker kommer fra Drammen (14,8 %) og Øvre Eiker (12,5 %). Kommunene utgjør et felles bo- og arbeidsmarked, slik at det vil være lett å hente ut potensielle gevinster av en eventuell kommunesammenslåing. 5.2.1 Økonomiskekonsekvenser Økonomiske virkemidler i reformperioden fra departementet: Støtte til engangskostnader Reformstøtte Samlet 25 mill. 25 mill. 50 mill. Kommunen vil få beholde inndelingstilskuddet på kr 12 837 mill. Etter 15 år trappes inndelingstilskuddet ned med 1/5 per år og bortfaller etter 20 år. Andre utslag kommunen årlig vil få på rammetilskudd inkl. inntektsutjevning er kr 2.215 mill. (naboog sone kriteriet er ikke medberegnet). 5.3“Stor-Drammenkommune” Dette gir en sterk enhet med en tydelig “hovedstad” og samtidig stor nok til at det kan satses på knutepunkter utenfor Drammen. En kommune som inneholder Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Svelvik og Sande vil ha et befolkningstall på 150 337. Store kommuner og byer kan få et mer helhetlig ansvar for videregående skoler, samferdsel og andre oppgaver. Befolkningstall og areal: Befolkningstall 1.1.2014 Befolkningstall 2040 Areal km2 150 337 199 402 1 253 15 Kommunen vil få en administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for folkevalgte. Dette kan gi en bedre politisk styring og øke mulighetene for å utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Den overordnede styringen av kommunen blir mer profesjonell og mer utviklingsorientert, blant annet i forhold til ledelse og eksternt samarbeid. Kommunen vil øke evnen til å håndtere samfunnsmessige og arealmessige utfordringer. Det kan utvikles en arealplan som gagner helheten, ikke dagens kommune-enkeltvise arealplan, jmf areal- og transportplan for Buskerudbyen. Dette gjelder spesielt utbyggingsmønster og transportutvikling. Det vil bli mer oversiktlige og forutsigbare rammebetingelser ved enhetlig praktisering av planprosessen og bestemmelser og byggesaksbehandling. Dette kan gi enklere saksbehandlings- og beslutningsprosess. Kommunen vil ha sterke fagmiljøer med bedre kvalitetsutvikling som bedre kan takle fremtidens utfordringer med kapasitet, kompetanse og teknologi. Her kan stordriftsfordelene utnyttes som gir mer kostnadseffektiv kommune og ressursene kan overføres fra administrasjon til tjenesteyting. Kommunen får et større utviklings- og handlingskraft. Interkommunalt samarbeid blir redusert og kommunen kan ta over ansvar og oppgaver fra fylkeskommunen som f.eks. samferdsel. Dette alternativet reduserer den statlige styring, fra statlig styring til kommunal egenkontroll. En storkommune kan gi en større avstand til folkevalgte, redusere tillit mellom innbyggere og folkevalgte, og dermed en redusert vilje til å ta politiske verv. Noen kan oppleve redusert tilhørighet og nærhet til sin kommune. For å påvirke i en bestemt sak, blir avstanden fra innbyggere til politikere opplevd kortere i en mindre kommune. På den andre siden er det gjerne flere heltidspolitikere i større kommuner, som kan gi grunnlag for flere politikere til å gå grundigere inn i flere saker. I denne modellen vil det samlet sett være flere folkevalgte til å ivareta politikerrollen. Hvis administrative funksjoner sentraliseres vil dette gi økt reiseavstand for flere. Det kan skape frykt for maktforskyvning i forhold til plassering og fordeling av de ulike tjenester. Kommunalt servicesenter vil på sikt få mindre grad av fysisk besøk. Stadig mer av kommunikasjonen vil i framtiden være interaktiv gjennom nettbaserte løsninger. I en sammenslått kommune bør en legge vekt på å etablere flere digitale selvbetjeningsløsninger, slik at innbyggerne ikke trenger å reise til et kommunalt servicesenter for å få løst en del av oppgavene. På den måten kan en også få redusert administrasjonskostnadene. På administrasjon har de minste kommuner høyere utgifter pr. innbygger, noe som viser at det er et klart innsparingspotensiale ved sammenslåing av små kommuner. Ved en sammenslåing bør en være oppmerksom på at sentralisering av alle de kommunale administrasjons- og støttefunksjonene til et rådhus, kan bidra til å undergrave den opplevde legitimiteten til kommunesammenslåingen. På den andre siden er det viktig å skape sterkere og mer robuste fagmiljøer. I en samlokaliseringsmodell vil det være klokt å være rause i fordelingen av funksjoner/tjenester som kan bidra til å legge forholdene bedre til rette for framtidig vekst. Det vil bli en stor utfordring å fastlegge tjenestenivå og struktur for denne store sammenslåtte kommunen. Innenfor de ulike kommuner har tjenesteområdene prioritert forskjellig. Hvordan en skal tilpasse og harmonisere tjenestetilbudet ved en sammenslåing vil bli en sentral problemstilling. De 16 samme utfordringer vil også gjelde innenfor kommunale gebyrsatser, egenbetalinger og eiendomskatt. Sammenslåingen til en storkommune vil være en krevende og omfattende prosess, både politisk, organisatorisk og politisk. Pendlerdata viser at de fleste som pendler ut av Øvre Eiker, går mot Drammen, Nedre Eiker, Oslo og Lier. Dette viser at Øvre Eiker er tettest integrert med kommuner mot Drammenregionen. Innpendling til Øvre Eiker viser at de fleste kommer fra Drammen og Nedre Eiker. Dette alternativet vil gi mest integrasjon i regionen, og bidra til størst mulig oppbygging av robuste fagmiljøer på flere tjenesteområder. Samtidig vil kommunen fremstå som en slagkraftig enhet overfor eksterne samarbeidspartnere. Fagmiljøene innenfor de utviklingsrettete områdene vil samlet bli sterkere, særlig innenfor næringsutvikling og arealplanlegging, noe som bidrar til økt vekstkraft. 5.3.1Økonomiskekonsekvenser Økonomiske virkemidler i reformperioden fra departementet: Støtte til engangskostnader Reformstøtte Samlet 65 mill. 30 mill. 95 mill. Kommunen vil få beholde inndelingstilskuddet på kr 65 185 mill. Etter 15 år trappes inndelingstilskuddet ned med 1/5 per år og bortfaller etter 20 år. Andre utslag kommunen årlig vil få på rammetilskudd inkl. inntektsutjevning er kr 7 437 mill. (naboog sone kriteriet er ikke medberegnet). 5.4“Midtfylket” Dette alternative viser Øvre Eiker, Modum og Sigdal sammen, eventuelt flere kommuner eller deler av kommuner. Innbyggertall og areal: Befolkningstall og areal: Befolkningstall 1.1.2014 Befolkningstall 2040 Areal km2 35 244 44 607 1 814 Fordeler og ulemper som “Eiker kommune”, men med noe mindre innbyggertall og mye større areal (tre ganger så stort som “Eiker kommune”). Dette vil være en fordel i forhold til samfunnsutvikling som arealplanlegging, nærings- og transportutvikling. Ulempen er økt reisevei for flere. Her kan en tenke Hokksund som tydelig sentrum, samtidig som det ikke behøver å true andre sentre/steder i den nye kommunen. Alle kommunene har en sterk vekst i aldersgruppen 67 år og over. Modum har en svakere vekst i aldersgruppen 1-66 år enn Øvre Eiker. Sigdal har nedgang i folketallet og vil få utfordring med å håndtere stagnasjon og nedgang i folketallet, med en økning i den eldre befolkningen. Kommunene har ulike utfordringer i forhold til demografisk utvikling og det kan være vanskelig å løse dette på kommunenivå. En mulig løsning er et tettere samarbeid i regionen. 17 Sårbarhetsindikatoren sier noe om hvor sårbart næringslivet er i kommunen. Sigdal (18,9 %) og Modum (10,5 %) har en mye høyere sårbarhet enn Øvre Eiker (3,4 %). Sårbarheten er målt ved å kombinere 3 indikatorer – hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. Fra Øvre Eiker pendler det få til Modum (2,7 %) og Sigdal (0,3 %). Fra Modum pendler 7 % til Øvre Eiker, fra Sigdal 3,6 %. Viktige faktorer er kommunikasjon og infrastruktur til nabokommuner, boligbygging, arbeidsplassutvikling i regionen og sentrumsutvikling med bomiljø, trivsel og aktiviteter. En kommunesammenslåing kan bidra til at man står sterkere i forhold til å kunne skape en mer helhetlig utvikling av kommunene. 5.4.1Økonomiskekonsekvenser Økonomiske virkemidler i reformperioden fra departementet: Støtte til engangskostnader Reformstøtte Samlet 35 mill. 25 mill. 60 mill. Kommunen vil få beholde inndelingstilskuddet på kr 25 674 mill. Etter 15 år trappes inndelingstilskuddet ned med 1/5 per år og bortfaller etter 20 år. Andre utslag kommunen årlig vil få på rammetilskudd inkl. inntektsutjevning er kr -263 000 (nabo- og sone kriteriet er ikke medberegnet). 5.5Kongsberg– ØvreEiker Øvre Eiker og Kongsberg slås sammen og vil få et innbyggergrunnlag på ca 44 750. Befolkningstall og areal: Befolkningstall 1.1.2014 Befolkningstall 2040 Areal km2 44 750 58 377 1 250 Begge kommuner ligger med en befolkningsvekst over landsgjennomsnittet med over 17 % fra 20002014. I befolkningsframskrivingene er det forventet at Øvre Eiker vil få en noe sterkere vekst enn Kongsberg. Kommunens størrelse i areal vil ha betydning for reiseavstander og interne tilgjengelighetsforhold for innbyggerne. Et viktig spørsmål her er om kommunen er geografisk funksjonell for næringsliv og innbyggere. Innenfor samfunnsutvikling vil kommunen fremstå som en slagkraftig enhet overfor eksterne samarbeidspartnere. I tillegg vil en få et sterkt utviklingsrettet fagmiljø i kommunen, spesielt innenfor næringsutvikling og arealplanlegging. Når det gjelder arbeidsplasser i privat sektor har Kongsberg nesten 3 ganger så mange plasser som Øvre Eiker. Øvre Eiker og Kongsberg har hatt arbeidsplassvekst i privat sektor, Øvre Eiker har hatt sterkest vekst. (Utredning - kommunesammenslåing for Kongsberg, 2015). Av arbeidstakere som er bosatt i Kongsberg er det 81,8 % som har jobb i kommunen. Det er 1007 sysselsette (11 %) fra Øvre Eiker som pendler inn til Kongsberg, mens kun 203 pendler fra Kongsberg til Øvre Eiker. 18 Departementet er tydelig på at lokale spørsmål om grensejusteringer og deling av kommuner må tas opp i de prosesser som nå starter opp. For Øvre Eiker kan vurderingen derfor omfatte grenser og deler av kommunen som naturlig grenser til Kongsberg og Modum. 5.5.1Økonomiskekonsekvenser Økonomiske virkemidler i reformperioden fra departementet: Støtte til engangskostnader Reformstøtte Samlet 25 mill. 25 mill. 50 mill. Kommunen vil få beholde inndelingstilskuddet på kr 12 837 mill. Etter 15 år trappes inndelingstilskuddet ned med 1/5 per år og bortfaller etter 20 år. Andre utslag kommunen årlig vil få på rammetilskudd inkl. inntektsutjevning er kr 3.839 mill. (naboog sone kriteriet er ikke medberegnet). 6.Vurderingavgrensejusteringer Stortinget har bestemt at også mindre grensejusteringer skal håndteres innenfor rammen av kommunereformen. I normale situasjoner beskriver inndelingsloven § 3 c initiativrett og øvrig prosedyre for slike endringer. Lovendringen i 2002 ble gjort for å forenkle prosessen med slike grensejusteringer og gi innbyggerne bedre mulighet for å bli hørt i tilfeller der kommunegrenser gir uønskede virkninger i bygder og nabolag. Departementet har sett at det kan skape unødig mye arbeid å håndtere slike grensejusteringer innenfor rammen av kommunereformen, og har derfor sendt på høring forslag til justerte prosedyrer. Inntil disse eventuelt er vedtatt, vil vi trolig måtte leve med noe uklarhet om hvordan prosedyrene vil være, avhengig av om grensejustering er del av en større prosess i kommunene. Rådmannen oppfatter situasjonen rundt grensejusteringer slik: Kommunegrense mot Modum, eventuelt også Sigdal og Flesberg I grense mot Modum kan det tenkes flere diskusjoner: 1. Hasselgrenda ligger nær opp til Skotselv skole/Hassel fengsel. Kommunegrensa gjør her en sving på vestsida av elva mot Skotselv. Ungene i Hasselgrenda går på Skotselv skole. Modum har vurdert å flytte elevene tilbake til Buskerud skole i Åmot. Det ble i 2013 tatt opp en diskusjon mellom kommunene om grensejustering. Dette arbeidet ble stilt i bero med oppstart av kommunereformen. 2. Bingen. Grenda med snaut 400 innbyggere, er delt mellom kommunene Øvre Eiker og Modum. Det er også noen få innbyggere som sokner til Bingen som bor i Sigdal kommune. For Flesberg kommune gjelder det kun hytteeiendommer og for tiden ingen fastboende. Hensynet til tjenester og utvikling av bygda kunne tilsi at diskusjonen om kommunegrenser i Bingen ble reist. 3. Grensa på Østsida. Kommunedelet går nært Åmot sentrum. Det har ikke vært noen signaler om ønske om endring av grense her. 19 Grense mot Kongsberg Øvre Eiker kommune har en lang grense mot Kongsberg, fra grense mot Hof kommune i Mastebogen til grense mot Flesberg i Lurdalen/Ulland. I stor grad følger kommunegrensene eiendomsgrenser og naturlige deler mellom bygdelag. Rådmannen mener at byutviklingen i Kongsberg gjør det naturlig å vurdere kommunegrensen i området Lurdalen/Gamleveien. Det er områder som er relativt sentrumsnært til Kongsberg, grensende opp mot utbyggingsområder i byen. For Øvre Eiker er dette utkantområder, bl. a. illustrert ved at kommuneplanen vår har områder for spredt boligbygging. Tjenester som skole og barnehage løses i dag med avtaler med Kongsberg kommune. Innbyggerne ved Minde ved Damåsen tok opp et initiativ for snart 15 år siden om justering av kommunegrensen her. Det er forøvrig ikke registrert lokale initiativ i området for å endre grensene, men de to kommunene bør vurdere å ta et slikt initiativ. Grense mot Nedre Eiker Grensa mot Nedre Eiker kommune går gjennom bebygd område på Horgen og Loesmoen/Steinberg, gjennom landbruksområder sør for Loe/Horne og gjennom utmark både på øst- og vestsida. Den videre diskusjonen om nye kommuner kan reise ulike typer diskusjoner om grensejusteringer mellom de to kommunene. De siste årene er det konkret reist to saker om justering av grensene. - - Eieren av et større gårdsbruk i Øvre Eiker har tatt opp spørsmålet om overføring til Nedre Eiker kommune. Grensene i dette området er satt etter eiendomsgrensene og det gir en uoversiktlig grense i området. Industrieiendom på Loesmoen har et nybygg der kommunegrensa ligger i bygget. Det har ført til dobbeltbehandling av alle typer søknader, tilsyn osv. På østsida deler kommunegrensa et mindre boligområde i Klommesteinsveien. Rådmannen er ikke kjent med at det har vært lokale initiativ for grensejusteringer her eller på Steinberg, utover de to konkrete sakene som er nevnt. Rådmannen mener at det kan være naturlig å ta opp disse spørsmålene i den videre dialogen med Nedre Eiker kommune. Flesberg kommune og Hof kommune Øvre Eiker har lange grenser mot både Hof kommune og Flesberg kommune. Dette er stort sett grenser som går i utmark, og rådmannen har ikke registrert at det er problemstillinger her som tilsier at det reises spørsmål om grensejusteringer, utover det som er beskrevet om Bingen. 7.Oppsummering Pendlerdata er av interesse for å kunne si noe om interaksjon på tvers av kommunegrensene og på hvilken måte kommunene inngår i en funksjonell bo- og arbeidsmarkedsregion. Viktige fatorer er kommunikasjon og infrastruktur som letter pendling til nabokommuner, boligbygging, 20 arbeidsplassutvikling i regionen og sentrumutvikling med bomiljø, trivsel og aktiviteter. Kommunesammenslåing kan bidra til at man står sterkere i forhold til å skape en mer helhetlig og framtidsrettet utvikling av kommunene. Øvre Eiker har stor utpendling. 11 % pendler til Kongsberg, mens de fleste pendler mot Drammensregionen. Det viser at Øvre Eiker er tettere integrert med kommunene i Drammensregionen. Oversikten over interkommunalt/ regionalt samarbeid viser også at de fleste samarbeidspartnere til Øvre Eiker er kommuner i Drammensregionen. Det er mindre samarbeid mot Kongsberg, Modum og Sigdal. En prosess for endringer i kommunestruktur er et langvarig arbeid. Arbeidet vil møte utfordringer siden kommunestrukturer er både teknisk og kulturelt krevende. For å få en vellykket prosess er det viktig å ta med to suksessfaktorer; forankring og kommunikasjon. Forankring i hver kommune og kommunestyre er avgjørende for å komme videre. Kommunikasjon både mot kommunene, medarbeidere, næringsliv, lokalsamfunn og innbyggere er viktig for å få en reell forankring av prosessen. I slike prosesser er kommunikasjonsbehovet svært omfattende. Beslutningsgrunnlaget til en ny kommunestruktur må se på om en kommunesammenslåing utløser reelle samordningsgevinster innenfor sentrale og tunge kommunale oppgaver, og om dette kan gi innbyggere bedre kommunale tjenester. Formålet bør være å drøfte på hvilke måte kommuner kan etablere en kommunestruktur som i et langsiktig perspektiv gir livskraftig kommune. Kommunen skal sikre en bærekraftig samfunnsutvikling og være i stand til å løse nasjonale utfordringer. Et mål er at kommunen må bli mer økonomisk robust og få større evne til å finansiere tiltak utover de sentrale velferdstjenestene, som kommunen selv ønsker å prioritere. En sterk interkommunal identitet er avgjørende for at en frivillig kommunesammenslåing skal lykkes. Interkommunal identitet har bl.a. sammenheng med interaksjonen på tvers av kommunegrensene mellom kommunene som tenkes sammenslått. Faktorer som kan bygge opp om dette er bl.a. felles arbeidsmarked, felles handelssenter, felles “skolemarked”, felles institusjoner, kulturhus, lag og foreninger, interkommunalt samarbeid og felles infrastruktur. Sterke stedsnavn, jevnstore kommuner og mangel på “stedshierarki” kan være til hinder for utvikling av interkommunal identitet. Jevnstore steder kan være rivaler og prøve å sørge for at det ene ikke vokser på bekostning av det andre. Geografiske avstander kan også være hindringer for utvikling av interkommunal identitet. (Brandtzæg, 2014) Identitet og tilhørighet er i større grad knyttet til stedet der man bor enn til kommunen. Folk oppfatning om kommunestruktur formes derfor hvordan folks levde liv og de steder de bor på påvirkes av denne strukturen. (Brandtzæg, 2014) Det kan derfor være naturlig at det vil være motstand mot endringer som kan virke truende eller oppleves negativt for framtidens stedsutvikling. 21 Referanser Brandtzæg, B. A. (2014). Kommunesammenslåing og regional utvikling. Betydning av identitet og tilhørighet. Telemarksforskning. Brandzær, B. A., Aastvedt, A., Thorstensen, A., & Vareide, K. (2010). Mosvik og Inderøy Utredning av kommunesammenslåing. Telemarksforskning-rapport nr. 264. Buskerud fylkeskommune. (2014). Folkehelsen i Buskerud 2013 - en fatarapport. Buskerud fylkeskommune. Deloitte. (2008). Kommunalreformens effekter. Delrapport fra ekspertutvalg. (2014). Kriterier for god kommunestruktur. Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Grefsrud, & Hagen. (2003). Kriterier for kommuneinndeling. Østlandsforskning ØF-rapport nr. 21/2003. Houlberg, K. (2011). Administrative stordriftsfordele ved kommunalreformen i Danmark - sandede eller tilsandede. Scandinavian Journal of Public Administration. Houlberg, K. (2014, Februar). Hentet fra http://www.kora.dk/udgivelser/oekonomi-ogadministration/i7926/Slut-med-stordriftsfordele-paa-raadhusene Kommunal- og moderniseringsdepartement. (2015). Meld. St. 14 Kommunereformen - nye oppgaver til større kommuner . Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2014). Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S). Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2015). Veien mot en ny kommune - veileder for utredning og prosess. Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kommunereform i Drammensregionen. (2015). Fellesutredning for retningsvalg mot en ny kommune. PwC - Asplan Viak. Kongstanken. (2012). Kulturnæringer i Øvre Eiker. Kurt Houlberg, K. (2015, Juni 10). De nye kommunene i Danmark. Fredfoss kompetansesenter, Vestfossen. Lie, K., Baksås, T. E., Hjelseth, A., & Thorstensen, A. (2013). Nordhordland Kommunestruktur 2015 Avgjerdsgrunnlag for val av videre prosess (fase 2.1). Telemarksforskning. 22 Lotz, J. R. (2006). Minicipal mergers and economies of scale, some Danish evidence. Paper for OECD workshop on Efficiency of sub-central spending 19. may 2006. Lunder, T. E., & Sanda, K. G. (2004). Økonomiske effekter av ulike alternativer for kommunesammenslåing i Midt- og Nord-Gudbrandsdal. Moen, S. E. (2011). Kommunen som samfunnsutvikler. Drivere og hindringer for næringsutviklings- og sysselsettingsarbeid. Fafo. Regional analyse Øvre Eiker. (2013). Regional analyse Øvre Eiker. Telemarksforskning. Skjetne, K.-T., & Lindtvedt, F. M. (2014). Kommunestørrelse og lokaldemokrati. KS. Sluttrapport fra ekspertutvalg. (2014). Kriterier for god kommunestruktur. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Utredning - kommunesammenslåing for Kongsberg. (2015). Utredning - kommunesammenslåing for Kongsberg. Kongsberg kommune. Winsvold, M. (2013). Strategier for god lokaldemokratisk styring. Veier til god lokaldemokratisk styring. NIBR-rapport 2013:24. Øvre Eiker kommune. (2010). Kulturstragi 2010-2022 Med kultur som drivende kraft, formes framtidens Øvre Eiker. Øvre Eiker kommune. Øvre Eiker kommune. (2011). Kommuneplan 2010 - 2022. Øvre Eiker kommune. Øvre Eiker kommune. (2014). Strategisk næringsplan for Øvre Eiker 2011-2015. Øvre Eiker kommune. Øvre Eiker kommune. (2014, August). Øvre Eiker kommune. Hentet fra http://www.ovreeiker.kommune.no 23
© Copyright 2025