1. No category

Røyken kommune
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030
Alle skal bo
Forord .............................................................. 3
1.
Innledning ................................................ 3
2.
Tiltak ........................................................ 8
3.
Målgrupper .............................................. 8
4.
Organisering av boligtildeling.......... 18
5.
Eksisterende boligmasse ....................... 21
6.
Virkemidler ............................................ 24
Vedlegg .................................................... 27
Referanser ................................................ 27
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030
12.10.2015 2
Forord
Kommunestyret i Røyken vedtok den første
boligsosiale handlingsplanen 14.6.2007. Siden
den gang har planen vært rullert kun 1 gang.
Planen har vært førende for viktige politiske
og økonomiske beslutninger innen sitt
virkeområde.
Høsten 2012 ble det nedsatt en arbeidsgruppe
for på ny å revidere den boligsosiale
handlingsplanen.
Den reviderte boligsosiale handlingsplanen for
perioden 2013 – 2030 er forsøkt forenklet slik
at den fremstår som mer lese- og
brukervennlig. Planen inneholder
handlingsprogram med beskrevne tiltak, se
vedlegg 1.
Sveinung Kvamme
Grethe Bjørningstad
Egil Lund
Styringsgruppen: Rådmannen/lederteam.
1.
Innledning
Noen hevder at bolig er den fjerde pilaren i
velferdsstaten sammen med helse, utdanning
og inntektssikring.
At mennesker har et sted å bo er et
grunnleggende behov og er en forutseningen
for god helse, slik modellene under illustrerer.
Mandat
Revidere eksisterende boligsosial
handlingsplan slik at kommunen blir rustet til
å møte boligsosiale utfordringer på kort og
lang sikt knyttet til unge, vanskeligstilte,
flyktninger og til personer med bolig- og
bistandsbehov. Planen inngår som en delplan
til kommuneplanen og skal være et
strategidokument overfor kommunestyret, slik
at kommunen kan planlegge, utforme og
organisere boligarbeidet sett i lys av
befolkningsutvikling og øvrig
samfunnsutvikling.
Påvirkningsfaktorer for helse (etter Whitehead og
Dahlgren)
Boligen skal ikke bare være et tak over hodet,
men er viktig for å kunne leve et sosialt liv,
være en del av et lokalmiljø, og kunne føle seg
trygg.
Denne planen omfatter ikke tjenesteleveranse
ettersom dette er behandlet i eksisterende
pleie- og omsorgsplan og rusmiddelpolitisk
handlingsplan.
Prosjekt - og styringsgruppe
Prosjektgruppens medlemmer:
Wigdis Bakke
Trine Stein
Bente Aasgaard
Helle Stiig
Hege Hjørund
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030
Maslows behovspyramide
12.10.2015 3
Bolig er først og fremst et personlig ansvar.
Den enkelte leier, bygger, kjøper og selger
bolig på et fritt marked. Det offentlige sine
oppgaver er å legge til rette for at den enkelte
kan klare seg best mulig på egenhånd.
Over en lengre periode har det vært et
overordnet nasjonalt mål at flest mulig skal
eie egen bolig.
Sosial boligpolitikk i kommunene er blitt
innrettet mot et felt som betegnes som
boligsosialt arbeid. Dette handler i hovedsak
om arbeidet for å bistå vanskeligstilte til å få
et sted å bo og til å kunne opprettholde en
stabil bosituasjon, (hentet fra NOU 2011: 5)1.
Statlige mål
Imidlertid vil det i et hvert samfunn finnes
personer som av ulike grunner blir midlertidig
eller varig satt ut av stand til å fremskaffe
egen bolig. Det offentlige har et særlig ansvar
overfor denne gruppen til å bidra med å
fremskaffe boliger.
o Alle skal bo godt og trygt
o Legge til rette for velfungerende
boligmarkeder
o Økt bosetting av vanskeligstilte på
boligmarkedet
For å unngå bostedsløshet bør kommunen
arbeide etter prinsipper om forebygging og
tidlig intervensjon. Dette bør skje på et
sektorovergripende nivå for å sikre best mulig
effekt.
Generelt bør kommunen gjennom utvikling og
reguleringsprosesser bidra til å sikre et variert
boligtilbud, både på leie- og eiermarkedet.
I møte med enkeltpersoner som står i fare for
å bli bostedsløse bør kommunen på et tidligst
mulig tidspunkt iverksette tiltak. Tverrfaglig
samarbeid på tvers av enheter og samarbeid
med frivillige organisasjoner kan være
avgjørende for best å ivareta den enkeltes
behov.
Denne planen har sett på generelle behov,
spesifikke gruppers behov, og tiltak er
foreslått på bakgrunn av kartlegging,
erfaringer og statistiske funn.
Definisjoner.
Begrepet sosial boligpolitikk har i økende grad
blitt brukt de seneste årene. Begrepet kan
tolkes som den delen av boligpolitikken som
retter seg mot hovedmål to om økt bosetting
av vanskeligstilte, eller som en hentydning til
at boligpolitikken skal ha en sosial retning.
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030
o Legge til rette for god kvalitet på
boliger og boområder
I melding til Stortinget, Meld.St.17, Byggje-buleve (2012-2013)2, fremmes en ny nasjonal
strategi for boligpolitikken for den enkelte,
samfunnet og fremtidige generasjoner. Saken
er nå sendt til høring i komitèen.
Den foreslåtte nye nasjonale strategien
nevner spesielt at en skal forebygge og
motvirke dårlige boforhold, fremme
kommunalt disponerte utleieboliger i bomiljø
som er tilpasset barnefamilier, gjennom
Husbankens virkemidler hjelpe leietakere fra
leie til eie av bolig, styrke kompetansen når
det gjelder oppfølging av leietakere som har
rusproblemer, psykiske lidelser og
dobbeltdiagnoser.
1
NOU 2011:15: Rom for alle, En sosial
boligpolitikk
for
fremtiden:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/nouer/20
11/nou-2011-15.html?id=650426
2
Byggje-bu-leve,Meld.St.17:
http://www.regjeringen.no/nn/dep/krd/Dokument
/proposisjonar-ogmeldingar/stortingsmeldingar/2012-2013/meld-st17-20122013.html?id=716661
12.10.2015 4
Det legges også vekt på frivillige
organisasjoner og deres innsats rettet mot det
boligsosiale området.
o Kommunens helse- og sosialsektor
sikrer tjenestetilbudets kvalitet og
et likeverdig tjenestetilbud
Kommunale mål
o Kommunens helse- og sosialsektor
o Kommunes boligpolitikk skal bidra
sikrer samhandling og at
til å forebygge sosiale problemer og
tjenestetilbudet blir tilgjengelig for
økt livskvalitet for innbyggerne
pasient og bruker, samt sikrer at
o Kommunen skal dekke den enkeltes
tilbudet er tilpasset den enkeltes
behov
behov for kommunal bolig av
langvarig eller midlertidig art
o Kommunens helse- og sosialsektor
sikrer at tjenestetilbudet
o Kommunen har en strategi som gir
leietakeren mulighet til å kjøpe hvor
tilrettelegges med respekt for den
anses hensiktsmessig og økonomisk
enkeltes integritet og verdighet
forsvarlig
o Kommunens helse- og sosialsektor
bidrar til at ressursene utnyttes
o Kommunen skal ha en kontinuerlig
best mulig
oppfølging av boligsosial
handlingsplan
o Kommunen har ivaretatt den
enkelte innbyggers behov for bolig
uansett funksjonsnivå
Kommunalt planverk
o Kommunens helse- og sosialsektor
forebygger, behandler og
Budsjett, økonomi- og handlingsplan
tilrettelegger for mestring av
I budsjett, økonomi- og handlingsplan 2013 til
20163, beskrives kommunens
hovedprioriteringer, med visjon, mål og tiltak
for de ulike satsingsområdene. I kapittel 8
finner vi området helse, sosial og omsorg.
sykdom, skade, lidelse og nedsatt
funksjonsevne
o Kommunens helse- og sosialsektor
fremmer sosial trygghet, bedrer
levevilkårene for vanskeligstilte,
bidrar til likeverd og likestilling og
forebygger sosiale problemer
o Kommunens helse- og sosialsektor
Andre planer
Andre planer som har betydning for det
boligsosiale arbeidet er kommuneplan for
Røyken 2011 - 2023, rusmiddelpolitisk
handlingsplan 2009 -2013 del 1, pleie - og
sikrer at den enkelte får mulighet til
å leve og bo selvstendig og til å ha
en aktiv og meningsfylt tilværelse i
fellesskap med andre
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030
3
http://www.royken.kommune.no/Politikk/Planerog-styringsdokumenter/Budsjett--okonomi--oghandlingsplan-for-2013-/
12.10.2015 5
omsorgsplan 2009 – 20194. Arbeidsgruppen
har implementert de føringer som her er
beskrevet, slik at boligsosial handlingsplan er i
tråd med gjeldende planverk.
Boligsosial handlingsplan – 2008 – 2012
Gjeldende boligsosial handlingsplan har
tidligere vært revidert 1 gang. Planen er et
omfattende dokument, med mange mål og
delmål for det boligsosiale arbeidet. Ny
boligsosial handlingsplan vil ta med seg mål og
tiltak som fortsatt er aktuelle.
Lovgrunnlag – forutsetninger
Lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester m.m. av 24. juni 2011
§ 3-7. Boliger til vanskeligstilte
Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til
personer som ikke selv kan ivareta sine
interesser på boligmarkedet, herunder boliger
med særlig tilpasning og med hjelpe- og
vernetiltak for dem som trenger det på grunn
av alder, funksjonshemming eller av andre
årsaker.
Kommunen har et medvirkningsansvar for å
skaffe boliger til personer som er
vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette
ansvaret omfatter også boliger med særlig
tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for
dem som har behov for det.
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og
velferdsforvaltningen av 18. desember 2009
§ 15. Boliger til vanskeligstilte
Bestemmelsen pålegger kommunen i arbeidsog velferdsforvaltningen et ansvar for å
medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte
på sitt område. Bestemmelsen er ikke ment å
legge organisatoriske bindinger på
kommunenes ansvar for å skaffe boliger til
vanskeligstilte (Ot.prp. nr. 103 (2008-2009) s.
34).
Bestemmelsen innebærer at denne delen av
kommunen deltar i planleggingen av hvordan
boligproblem skal løses for vanskeligstilte
boligsøkere generelt. Den innebærer videre et
generelt ansvar for å gjøre andre deler av
kommunen kjent med behovet. Videre ligger
det i bestemmelsen at det bør tas initiativ til
tiltak som kan lette situasjonen for
vanskeligstilte i kommunen. I forarbeidene er
det også holdt fram at medvirkningsansvaret
innebærer et ansvar overfor brukerne
gjennom å bistå med råd og veiledning,
tilrettelegging og finansiering der dette ikke
dekkes på annen måte (Ot.prp. nr. 103 (20082009) s. 34).
§ 27. Midlertidig botilbud
Kommunen er forpliktet til å finne
midlertidig botilbud for dem som ikke
klarer det selv.
Bestemmelsen pålegger kommunen i arbeidsog velferdsforvaltningen å skaffe midlertidig
botilbud for personer i akutte nødssituasjoner.
Midlertidig husvære skal bare benyttes i
akutte situasjoner, for eksempel ved brann,
utkastelse, familiebrudd. Opphold i et
midlertidig husvære skal derfor ikke strekke
seg over lang tid. Det er viktig at det så vidt
mulig umiddelbart iverksettes tiltak for å sikre
Kommunen i arbeids- og
http://www.royken.kommune.no/upload/Tjenest
velfredsforvaltningen skal medvirke til å
eenheter/Plan_bygg_og_oppmaling/Nye%20sider/Plan/Vedtatt%
skaffe boliger til vanskeligstilte personer
20kommuneplan/Bestemmelser_Kommuneplan.pd
som ikke selv kan ivareta sine interesser på
f
4
boligmarkedet.
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030
12.10.2015 6
et permanent botilbud når midlertidig
husvære må benyttes.5
Det er et krav at det midlertidige botilbudet er
faglig forsvarlig, jf. Lov om sosiale tjenester i
arbeids- og velferdsforvaltningen § 4.
Barnefamilier, barn og unge som har et akutt
boligbehov må få tilbud om midlertidig
husvære som er forsvarlig og egner seg for
denne gruppen. Midlertidig husvære hvor
personer med rusmiddelproblemer oppholder
seg er ikke et egnet sted for barnefamilier,
barn og unge. Kommunene må sikre at
forsvarlige og egnede tilbud for denne
gruppen er tilgjengelige når behov oppstår.6
Befolkningsfremskrivning 20122030
Nasjonalt ser vi økt tilflytting til byer og
bynære områder7. Samtidig medfører
økonomisk uro i Europa økt innvandring av
EØS borgere8. Det er lite som tyder på at dette
vil endre seg de kommende år.
Imidlertid foreslår arbeidsgruppen å legge
SSBs middelsalternativ til grunn for den videre
vurderingen av boligsosiale tiltak. Dette som
følge av at de boligsosiale tiltakene
utelukkende skal dekke et faktisk behov, og at
det derfor vil være uhensiktsmessig å ha en
overdekning innen tjenestetilbud på dette
området.
Gjennom politiske prosesser vil man i en viss
utstrekning kunne tilpasse befolknings
økningen etter kapasiteten til det offentlige
tjenestetilbudet.
Arbeidsgruppen understreker at kommunen
er lovpålagt å ivareta de faktiske behovene
innenfor det boligsosiale området, slik
beskrevet over. Ved årlig revidering av den
boligsosial handlingsplanen vil det derfor være
nødvendig med justeringer dersom den
faktiske befolkningsøkningen skulle avvike fra
prognosene som her er lagt til grunn.
Forventet alderssammensetning
I henhold til SSB vil Røyken kommune kunne
forvente en vesentlig økning av antall
innbyggere de neste 20 årene. SSB anslo i sitt
høy alternativ i 2004 at Røyken kommune ville
ha en befolkning på ca. 19 -20 000 i 2017.
Erfaring viser at tilveksten har vært enda
høyere enn anslått, og kommunen har i 2013
over 20 000 innbyggere.
5
U-5/2003 Veileder for kvalitetskrav til midlertidig
husvære etter lov om sosiale tjenester § 4-5.
6
Ibid
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030
7
http://www.ssb.no/emner/02/02/20/flytting/
http://www.ssb.no/emner/02/01/10/folkber/
8
http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrkv/
12.10.2015 7
SSBs prognose viser størst økning i
aldersgruppen 16 – 66 år. Dette er en generell
tendens for kommuner nærmere enn 10 mil
fra Oslo. Det er særlig barnefamilier som
etablerer seg i disse kommunene.
For aldersgruppen 80 + samlet sett utgjør
dette en liten del av den totale tilveksten.
Isolert sett vil økningen i antall 80 + utgjøre
nesten en tredobling i perioden 2013 – 2030. I
inneværende år utgjør 80 + til sammen 538
personer, mens i 2030 vil antallet ut fra
statistiske beregninger utgjøre 1343. Det
antas at 32 % av disse vil ha behov for
hjemmesykepleie og at et enda høyere antall
vil ha behov for andre kommunale tjenester.
I løpet av 2013 etableres botilbud i Bøveien for
personer med rus problemer, rus/psykiske
problemer
I løpet av 2013 etableres botilbud for flyktninger
i Blåveisveien
Det skal årlig etableres nye botilbud til
flyktninger etter vedtak i kommunestyret
I løpet av 2013 etableres botilbud til personer
med behov for tilrettelagt bolig i Boligveien
Innen 2030 vil kommunen ha anskaffet 91 nye
boliger med kommunal tildelingsrett.
2. Tiltak
Arbeidsgruppen forslag til tiltak for perioden
2013 – 2030:
Innen 2017 skal det nedsettes prosjektgruppe
for etablering av nye bemannende boliger til
psykisk utviklingshemmede
Innen 2015 skal det nedsettes prosjektgruppe
for etablering av nye bemannende boliger til
psykisk helse
I løpet av 2013 skal det innarbeides som en
fast praksis at det utarbeides individuell plan
for boligkarriere for eksisterende og nye
leietakere i kommunalt tildelt bolig
løpet av 2013 etableres Boligkontoret som en
selvstendig bestillerenhet
3. Målgrupper
Personer eller familier i ulike livssituasjoner
kan få midlertidige eller varige boligproblemer
som tilsier at de bør gis tilbud om leie av
kommunal bolig. Sykdom, personlige
problemer, tap av inntekt eller andre forhold,
leder gjerne til økonomiske problemer og kan
ende i boligkrise de selv ikke makter å løse
uten kommunal bistand.
Noen grupper har spesielle behov for bistand,
som flyktninger og beboere som skal ut
fra behandlingsinstitusjoner/fengsel. De kan
ha behov for å leie kommunal bolig i en
overgangsfase før de etablerer seg i egen eid
eller privat leid bolig.
Innen 2018 etableres 25 nye omsorgsboliger
på Spikkestad
Innen 2015 skal det etableres nye botilbud til
akutt bostedsløse
Innen 2017 skal det etableres botilbud til
økonomisk vanskeligstilte enslige, par, familier
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030
12.10.2015 8
Andre grupper vil trenge et permanent
utleieboligtilbud, eller en spesielt tilrettelagt
bolig, for eksempel en omsorgsbolig9.
Flyktninger
Svært mange kommuner har også gode
erfaringer i å benytte de kommunale
utleieboligene til personer som tradisjonelt er
tilbudt hospits, midlertidige botilbud som
natthjem eller hotell og pensjonat. I slike
tilfeller vil det ofte være behov for oppfølging
for at den enkelte skal klare å holde på
botilbudet.
I den videre fremstillingen er de ulike
brukergrupper spesifikke behov for boligtilbud
beskrevet. I målgruppene som er definert av
arbeidsgruppen finner vi:

Flyktninger

Personer med psykisk helseproblemer

Personer med psykisk
utviklingshemming

Personer med rus/rus-psykiatri
problemer

Akutt bostedsløse

Personer med bevegelses- og
orienteringsvansker
Mål
Å sikre tilstrekkelig antall funksjonelle
boliger til mottak av det antall
flyktninger kommunestyret til enhver tid
vedtar, samt ha nødvendige ressurser til
å følge opp nyankomne flyktninger.
3.1
Beskrivelse av målgruppen
Flyktninger10 er personer som må flykte fra sitt
hjemland på grunn av fare for liv og helse.
Flyktningene som skal bosettes kan komme fra
ett asylmottak, eller direkte fra en flyktningleir
i utlandet. Direkte bosetting fra flyktningleir
kalles overføringsflyktninger.
Asylmottak er et frivillig botilbud til asylsøkere
som kommer til Norge. UDI er ansvarlig for å
organisere mottaksapparatet som kan
handtere asylsøkere med ulike behov, alder og
helsetilstand.
9
Definisjon av omsorgsbolig: Det finnes ingen
definisjon av omsorgsbolig i lovverket, og begrepet
benyttes til ulike boliger og boformer. I følge Helse
og omsorgsdepartementets svar nr. 195 på brev til
Stortinget 5.11.2010, er en omsorgsbolig en bolig
tilpasset mennesker med sæskilte behov, med
livsløpsstandard, og hvor det i mange tilfeller ytes
helse- og sosiale tjenester, også på heldøgns basis.
Det er også slik begrepet anvendes i Husbankens
regler for investeringstilskuddet til heldøgns
omsorgsplasser etter Omsorgsplan 2015. I praksis
vil en omsorgsbolig være et privat hjem, som vil gi
beboeren en større råderett over eget liv enn ved
institusjonsinnleggelse.
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030
10
Ifølge FNs flyktningkonvensjon fra 1951
defineres en flyktning som en person som har
flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for
forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet,
politisk overbevisning eller medlemskap i en
bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til,
eller, på grunn av slik frykt, ikke villig til å påberope
seg sitt lands beskyttelse.
12.10.2015 9
Overføringsflyktninger, også kalt
kvoteflyktninger og FN flyktninger, er personer
som har flyktet fra hjemlandet sitt til et annet
og som blir overført til et tredje land. Ofte er
disse allerede anerkjent som flyktninger av FN
før de blir overført til Norge.
Flertallet av flyktninger som kommer til
mottak er enslige personer med behov for
små hybler eller leiligheter.
Overføringsflyktninger består derimot ofte av
store familier med mange barn og som har
behov for en større leilighet eller enebolig.
3.1.1
De fleste familie gjenforeningene utgjør også
mange medlemmer og utløser derved behov
for en større bolig.
Status
Det ble bosatt til sammen 17 flyktninger i
2012, og i tillegg kommer familie
gjenforeningene. De fleste ble bosatt i
november og desember. Årsaken til dette var
mangelen på boliger.
Røyken kommunes Boligstiftelse anskaffet i
2011 et leilighetsbygg i Hyggenveien med
formål utleie til flyktninger. Komplekset
inneholder tre små hybelleiligheter og 2
familieleiligheter. Imidlertid viser det seg at
dette bygget er lite egnet for målgruppen.
Dette skyldes lang avstand til barnehager,
skole, transport og butikker.
Røyken kommune må bosette 23 flyktninger i
år, det vil si at vi tar med oss manglende
bosetting fra 2012 i tillegg til bosetting av årlig
antall flyktninger vedtatt av kommunestyret.
Bosetting av flyktninger i Røyken kommune
foregår i dag ved at flyktningtjenesten i NAV
mottar en anmodning fra IMDi (Integreringsog mangefoldighetsdirektoratet) om
bosetting. Flyktningtjenesten sender da en
bestilling til boligkontoret, som videre fatter
vedtak og bestilling til Boligstiftelsen.
3.1.2
Behov, volumvekst, kort- og lang sikt
Det er politisk vedtatt at kommunen skal
bosette flyktninger hvert år, og i tillegg
kommer familiegjenforeninger.
Den største utfordringen hittil når det gjelder
mottak og integrering av flyktninger i Røyken
kommune er selve bosettingen. Årsaken er
mangelen på boliger.
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030
Dette innebærer anskaffelse av mange
boliger, som er en utfordring for kommunen
både i forhold til tilgang og finansiering.
Generelt er det en utfordring at kommunen
må ha bolig til disposisjon før det foreligger
opplysninger om familiestørrelse, nasjonalitet
osv.
Det må videre tas hensyn til at boligene har
sentral beliggenhet i forhold til servicetilbud
som butikker, offentlig transport o.l. Boligene
må ha en rimelig gangavstand til kollektiv
transport (buss), fordi flyktningene skal til
Drammen og delta på introduksjonskurs,
språkkurs m.m.
Det må også tas hensyn til at flyktningene som
bosettes ofte har særskilte behov og
utfordringer med seg. Mange er analfabeter,
traumatiserte, og flere er enslige mødre med
mange barn.
3.1.3
Fremtidig behov og tilbud
Dersom en skal holde fast ved den politiske
beslutningen om årlig mottak av flyktninger,
samt familiegjenforeninger, tilsier dette at
tilgangen på boliger på økes.
Det er viktig at boligene har flere soverom og
har en nøktern standard. Husleien bør ikke
være for høy. Husleieprisene på kommunale
boliger kan i noen tilfeller være så høye at
flyktningene må få sosialhjelp for å kunne
oppfylle sine økonomiske forpliktelser.
12.10.2015 10
Det er ønskelig at kommunen bygger eller
erverver sentralt beliggende utleieboliger til
flyktninger, og at derved blir integrert i
lokalsamfunnet. Det er hensiktsmessig at
flyktninger som er økonomisk i stand til det,
får tilbud om å kjøpe boligen de leier etter at
introduksjonsprogrammet er fullført.
Psykisk helse
Utleieboligene bør ha beliggenhet med god
buss forbindelse til Drammen og med nærhet
til butikk, barnehage og skole.
Arbeidsgruppen anbefaler på denne bakgrunn
at nåværende leilighetskompleks i
Hyggenveien ikke benyttes som utleie boliger
til flyktninger.
Det ikke behov for bemanning og nærhet til
vaktlinjer for boliger til flyktninger.
Mål
Å bidra til god psykisk helse blant
innbyggerne gjennom forebyggende,
omsorgs givende og behandlende
virksomhet.
3.2
Beskrivelse av målgruppen
Det som kjennetegner denne gruppen er at
personene har en kjent psykisk lidelse, kan ha
behov for medisinering og eventuelt
behandling, og kan være ute av stand til å
skaffe seg egen bolig. Mange trenger
bemanning i boligene på grunn av behovet for
bistand til å mestre dagliglivets gjøremål, samt
føle seg trygge.
3.2.1
Status
Røyken kommune har i dag et godt utbygd
boligtilbud innen psykisk helse for gruppen
som trenger døgnkontinuerlige tjenester (se
beskrivelse i pkt. 3.2.2). Boligtilbudet er
fordelt på tre bofellesskap med til sammen 19
leiligheter. Alle bofellesskapene er beliggende
i Slemmestad. Boligene består av leiligheter
med eget soverom, bad og kjøkken/stue, samt
fellesarealer. Ett av bofellesskapene har
heldøgnsbemanning, mens de andre har
bemanning deler av døgnet. Det er en våken
nattevakt som har ansvar for alle tre
bofellesskap.
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030
12.10.2015 11
Samhandlingsreformen ble iverksatt 1. januar
2012, og forutsetter tettere samarbeid
mellom 1. og 2. linje tjenesten. Når
spesialisthelestjenesten melder en pasient
utskrivningsklar må kommunen ta i mot og
finne egnet tilbud til vedkommende, herunder
egnet bolig.
3.2.2
Behov, volumvekst, kort- og lang sikt
Forventet økning i antall personer med
psykiske lidelser11
Noen av disse personene vil ha svært alvorlige
psykiske lidelser som vil kreve ekstra ressurser
og spesial kompetanse. Kommunen har idag
ingen botilbud til denne gruppen mennesker
og det innebærer at kommunen må kjøpe
botilbud fra private aktører til en pris av ca.
4000-6000 kr. pr døgn. Dersom det skal
etableres et kommunalt tilbud til disse
personene bør det etableres i samarbeid med
andre omkringliggende kommuner. Dette som
følge av gruppens spesielle behov og
begrensede antall. I Røyken er det registret ca.
1-2 personer med denne type problemstilling.
Gruppe 2: Brukere som har omfattende
tjenester, gjerne kommunal bolig, men ikke
med døgnkontinuerlig tilsyn
Gruppe 1: Personer som har tjenester hele
døgnet
Befolkningsfremskrivningen viser at Røyken
kommune kan forvente en økning i antall
brukere med behov for døgnkontinuerlig
tjenester/tilsyn. De fleste av disse personene
vil ha behov for kommunal bolig i tillegg. Den
mest aktuelle boformen for denne gruppen vil
være bofellesskap med bemanning.
I 2008 var hjelpebehovet for denne gruppen
vurdert å koste mellom 500 000,- og 700 000,pr bruker pr år. Av de tre gruppene som her
blir beskrevet, er dette de som mottar flest
eller dyrest tjenester i kommunene. Det antas
at de fleste også har tilleggstjenester fra
spesialisttjenesten.
11
Talldata er basert på Sosial- og helsedirektoratets
rapport: Mennesker med alvorlige psykiske lidelser
og behov for særlig tilrettelagte tilbud, utgitt mai
2008.
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030
Befolkningsfremskrivningen viser at Røyken
kommune kan forvente en betydelig økning i
antall brukere med behov for tjenester på
rundt 15 timer pr uke og/eller hjelpebehov
vurdert til mellom 300 000 og 500 000,- pr år.
Det antas at mange har tilleggstjenester fra
spesialisthelsetjenesten også i gruppe 2.
Mange av disse vil også ha et behov for
kommunalt tildelt bolig. Ettersom disse
personene ikke har behov for tjenester hele
døgnet vil disse kunne bosette seg i ordinære
utleieboliger – frittstående eller i bofellesskap
uten bemanning.
Imidlertid vil noen av personer ha vanskelige
faser i sykdomsforløpet, som fører til at de
ikke klarer å bo alene for en kort periode.
Disse personene vil trenge å være i en bolig
med bemanning for en kortere stund, til de
kan flytte hjem til seg selv igjen. Ved å kunne
benytte seg av en type ”trygghetsplass” vil en
kunne være med på å hindre videreutvikling
av sykdommen og derved forebygge,
eventuelt hindre innleggelse på institusjon. –
dette er også samstemmende med
intensjonen for samhandlingsreformen.
12.10.2015 12
Gruppe 3: Brukere med antatt underforbruk av
tjenester i kommunen
Noen alvorlig psykisk syke kan ha vansker med
å dra nytte av helse- og sosialtjenester. Dette
kan være personer som er lite kjent, brukere
som ikke møter til avtaler og/eller som
unndrar seg hjelp. De fleste kommuner mener
de har noen personer som av disse grunner
har et underforbruk av tjenester.
3.2.3
Fremtidig behov og tilbud
Nye boligtilbud til personer med psykisk
helseproblemer bør ligge sentralt plassert mht
butikker, lege og offentlig kommunikasjon.
Det er videre vurdert at en kan utvide med
ytterligere boligtilbud i Slemmestad for å
nyttiggjøre seg allerede etablerte vaktlinjer,
dagsentertilbud og oppfølging via psykososialt
team.
Psykisk utviklingshemmede
3.3
Beskrivelse av målgruppen
Personer med psykisk utviklingshemming12
Utviklingshemming kan være medfødt eller
det kan ha oppstått i tidlig barnealder, og har
forskjellige, ofte kompliserte, årsaksforhold.
Det kan være arvelige anlegg, som medfødte
stoffskifteforstyrrelser, kromosomforstyrrelser
(Downs syndrom), skader eller sykdom på
fosterstadiet, ved fødsel og i tidligste
barneår13.
3.3.1
Status
Røyken kommune har registrert 78 personer
med diagnose psykisk utviklingshemming. 36
personer bor i samlokaliserte boliger.
Det er p.t. til sammen 6 bofellesskap for
personer med psykisk utviklingshemming i
Røyken kommune. 3 av bofellesskapene ligger
i Røyken og 3 i Slemmestad.
Nytt bofellesskap er under oppføring på
Morberg – her bygges det 20 leiligheter.
Dette medfører at 3 bofellesskap i
Slemmestad vil bli fraflyttet og benyttet til
annet formål, da leietakerne her – til sammen
11 personer – vil flytte inn når dette står
ferdig høsten 2013.
3.3.2
Behov, volumvekst, kort- og lang sikt
Mål
At beboere i bofellesskap opplever et liv
med trygghet og mestring.
12
13
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030
http://snl.no/utviklingshemning
Store Norske Leksikon
12.10.2015 13
Statistikken viser en forventet økning med ca
28 flere personer i målgruppen i perioden
frem til 2030. Dette innebærer i snitt ca. 1 – 2
nye personer i målgruppen pr. år.
Rus- eller
dobbeltdiagnoser(rus/psykiatri)
Det antas at ca. halvparten av alle registrerte
personer med psykisk utviklingshemming vil
ha behov for bolig med bemanning. Dette
betyr at det vil være behov for en økning av
antall boliger med bemanning i perioden med
ca. 14 boliger.
3.3.3
Fremtidig behov og tilbud
Erfaringer fra ansvarsreformen (1991) er å
tilrettelegge for større bofellesskap. Man
tilstreber å tildele leiligheter til personer som
passer sammen, for å ivareta mulighet for et
sosialt nettverk. Kommunen får en mer
kostnadseffektiv drift ved at kommunen
tildeler i samlokaliserte boliger. Rekruttering
av fagkompetanse er enklere når man har en
personalgruppe med tverrfaglig kompetanse.
Det forenkler også transportordninger for å
komme seg til arbeids/dagtilbud.
Det er viktig at boligtilbud etableres sentrums
nært med servicetilbud som butikker,
lege/tannlege, apotek etc. i gangavstand.
Enkelte boligsøkere har også spesielle behov
til kompetanse og tilrettelegging, eksempelvis
døvblinde. Dersom det skal etableres et
kommunalt tilbud til disse personene bør det
etableres i samarbeid med andre
omkringliggende kommuner, eller kjøp av
plasser hos private tilbydere. Dette som følge
av gruppens spesielle behov og begrensede
antall. I Røyken er det registret ca. 1-2
personer med denne type problemstilling.
Mål
Å ha egnede botilbud for målgruppene
rus og Beskrivelse
rus/psykiatri.
2.4
av målgruppen
3.4.
Beskrivelse av målgruppen
Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer
avhengighet som en mental lidelse hvor en
person misbruker et stoff om og om igjen
“selv om man kjenner til og opplever dets
skadelige effekter.” WHO legger til at
personen har ukontrollerbare lyster til å bruke
stoffet, trenger økende mengder for å oppnå
de samme effekter som tidligere og opplever
fysiske symptomer hvis han slutter å bruke
stoffet14.
3.4.1
Status
NAV Røyken gjennomførte i 2012 en
kartlegging av antall kjente rusmisbrukere.
Totalt antall var 75 brukere, med hovedvekt
14
WHO Staff (2001). Drug Addiction. World Health
Organization [online]. Hentet fra
http://www.emro.who.int/mnh/whd/PublicInform
ation-Part3.htm
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030
12.10.2015 14
av misbruk av ulike typer medikamenter,
alkohol, amfetamin og Cannabis.
forbindelse med oppfølgning av
rusmisbrukere.
I Stoltenbergutvalgets rapport15 om narkotika
er bosituasjonen en av de faktorene som
vektlegges. Også store velferdsreformer som
blant annet rusreformen har økt kravene til
kommunens boligpolitikk generelt, et krav
som forsterkes gjennom samhandlings
reformen. Opphold i rusinstitusjoner er av
kortere varighet enn tidligere, noe som krever
at det i større grad må tilrettelegges for lokale
løsninger, for eksempel ettervern.
Et av de foreslåtte tiltakene i kommunens
boligsosiale handlingsplan for perioden 20082012 var å utrede bygging av 5 boliger for
personer med rus- og rus-psykiatriproblemer,
og boligene skulle stå ferdig innen utgangen
av 2009. Dette ble ikke gjennomført.
I dag har kommunen ingen boliger som er
spesielt forbeholdt eller spesielt tilpasset for
vanskeligstilte grupper innenfor rus eller
rus/psykiatri. Det vurderes å være et behov
for dette på bakgrunn av to hovedhensyn. Det
ene er hensynet til målgruppen, som for å
kunne fungere i egen bolig, ofte vil kunne ha
behov for spesiell tilrettelegging og
oppfølgning i boligen. Det andre hensynet er
til nærområdet der personene bor. I dag blir
personer innenfor denne målgruppen tildelt
vanlige kommunale boliger, noe som i enkelte
tilfeller har medført problemer for nærmiljøet
på grunn av ulike typer konflikter og bråk.
På bakgrunn av at enkelte leietakere kan ha
behov for oppfølging er det opprettet 100 %
boveileder stilling i NAV. Oppgavene er blant
annet å bistå kommunale leietakere slik at de
mestrer å bo og kan bli boende i boligen. Det
kan på sikt bli nødvendig å styrke denne
ressursen ytterligere.
Det er videre opprettet 100 %
rusmiddelkonsulentstilling i NAV, som skal
følge opp personer med rusproblemer, med
prioritering av unge og barnefamilier. Bolig er
en av arenaene det ofte er viktig å få på plass i
15
Stoltenbergutvalget Rapport om narkotika
(2010) Hentet fra:
http://www.regjeringen.no/upload/HOD/RappOm
Narkotika_nettversjon.pdf
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030
Et annet foreslått tiltak var å igangsette et
boteam-prosjekt hvor hensikten skulle være
tverrfaglig samarbeid mellom ulike
faggrupper/enheter til bo-oppfølging av
vanskeligstilte, spesielt for personer med
rus/psykiatriproblemer. Prosjektet skulle se på
organisering, kompetansebehov, funksjon,
ansvars- og oppgaveområder. Dette er ikke
gjennomført.
Også i Rusmiddelpolitisk handlingsplan for
perioden 2004-2008 var et av tiltakene å
opprette boenhet til mennesker med
dobbeltdiagnosen rus/psykiatri. Dette tiltaket
er imidlertid ikke videreført i planen for
perioden 2009-2013.
3.4.2
Fremtidig behov og tilbud
For målgruppen rus/psykiatri anses det som
hensiktsmessig at boenhetene er samlet, da
det vil være behov for en viss bemanning.
Når det gjelder målgruppen rus, vil det være
aktuelt med boenheter ved siden av
hverandre, som for eksempel rekkehus. Dette
bør plasseres sentralt, men ikke veldig tett på
andre naboer. Det bør være kort avstand til
kollektivtrafikk og det bør ligge sentralt i
forhold til Røyken Sentrum og NAV kontoret.
Det kan etableres et kommunalt tilbud til disse
personene i samarbeid med andre
omkringliggende kommuner, og for den mest
ressurskrevende brukergruppen, rus/psykiatri,
kan det være aktuelt med kjøp av plasser hos
private tilbydere.
12.10.2015 15
Økonomisk/sosialt
vanskeligstilte
at behovet for kommunale utleieboliger vil
stige med befolkningsveksten.
Hvilket antall boliger man i fremtiden vil ha
behov for er vanskelig konkret å beregne.
Erfaringer viser imidlertid at kommunen her
har et udekket behov, og tatt i betraktning
forventet befolkningsøkning anbefaler
arbeidsgruppen en volumvekst på ca. 6 boliger
de neste seks årene.
3.5.3
Mål
Til enhver tid å dekke behovet for
kommunale boliger til boligsøkere som
har begrensede eller ingen mulighet til å
skaffe seg en egnet bolig på det private
marked.
3.5.
Beskrivelse av målgruppen
Vanskeligstilte i denne sammenheng defineres
som personer som av økonomiske, sosiale
eller helsemessige grunner, har problemer
med å finne bolig på det private
boligmarkedet.
3.5.1
Status
Kommunen har i dag en forholdsvis kort
venteliste av vanskeligstilte personer som har
fått innvilget kommunal bolig. Det er nå ca.
syv personer på ventelisten. Noen av disse har
ventet mer enn ett år på å få tildelt en bolig.
Dette er personer som enten er bostedsløse,
har dårlige boforhold, eller av ulike grunner
må flytte fra boligen de nå oppholder seg i.
3.5.2
Fremtidig behov og tilbud
Kommunen har tildelingsrett til et forholdsvis
stort antall boliger med kun ett soverom. Det
er imidlertid også et behov for boliger med
mer enn ett soverom. Kommunale boliger til
vanskeligstilte bør være plassert i nærheten av
servicetilbud, kollektivtrafikk og offentlige
tjenester. Målgruppen disponerer sjelden
egen bil, og vil kunne ha behov for offentlige
tjenester som hjemmehjelp og
hjemmesykepleie.
Det bør gis en mulighet for kommunale
leietakere til å kjøpe boligen på sikt, hvis de er
økonomisk i stand til det. Kommunens
boligpolitikk bør derfor basere seg på en
strategi som legger opp til at leietakere som
har mulighet til det skal få tilbud om å kjøpe
boligen de leier. Husbanken har virkemidler
som kan benyttes i denne sammenheng, noe
som er omtalt i kap. 6.
Boliger til vanskeligstilte med kommunal
tildelingsrett trenger i utgangspunktet ikke å
inneholde base for fast bemanning. Det vil i
noen tilfeller være behov for
hjemmetjenester, og det vurderes derfor
hensiktsmessig at boligene plasseres i
områder i nærheten av eksisterende
vaktlinjer.
Behov, volumvekst, kort- og lang sikt
Røyken er en kommune i vekst, og det antas
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030
12.10.2015 16
Akutt bostedsløse
toalett og dusj og kokemuligheter i leiligheten.
Det bør være boliger tilpasset enslige og
familier med barn.
Det er ikke viktig at boligen ligger i nærheten
av servicetilbud, men den bør ligge i nærheten
av offentlig kommunikasjon.
Arbeidsgruppen anbefaler at leilighetsbygget i
Hyggenveien benyttes som midlertidige
boliger til akutt bostedsløse.
Fysisk funksjonshemmede
Mål
Å ha midlertidige boliger tilgjengelig når
behovet for bolig av en slik art oppstår.
3.6
Beskrivelse av målgruppe
Med akutt bostedsløshet menes at
tjenestemottaker ikke har et sted å sove og
oppholde seg det neste døgnet.
3.6.1
Status
NAV leier i dag to midlertidige boliger. Den
største leies av Røyken kommunes
boligstiftelse, og benyttes av familier med
barn. Den andre boligen er egnet for en enslig
person, den leies av Boligiganten, har kun ett
rom og liger i Lier kommune.
3.6.2
Behov, volumvekst, kort- og lang sikt
Dagens antall midlertidige boliger er for få til å
at kommunen dekker behovet til akutt
bostedsløse. Tatt i betraktning forventet
befolkningsøkning vil behovet for midlertidige
boliger øke ytterligere.
3.6.3
Fremtidig behov og tilbud
Mål
Å ha et tilstrekkelig boligtilbud til
personer med fysisk funksjonshemming
3.7
Beskrivelse av målgruppe
Personer som har behov for bolig som er
tilpasset orienterings- og bevegelses
hemmede.
3.7.1
Status
Røyken kommune har totalt 58
omsorgsboliger som er bygget med tilskudd
fra Husbanken og utformet i henhold til
Husbankens krav. I 2012 ble det politisk
vedtatt at det skal bygges ytterligere 25
Midlertidige boliger kan være av forholdsvis
enkel standard, men det bør være tilgang på
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030
12.10.2015 17
omsorgsboliger, herunder bofellesskap med
bemanning.16
Erfaringene så langt viser en kraftig nedgang i
etterspørselen av omsorgsboliger, dvs.
tilrettelagte boliger uten stedlig bemanning.
Tidligere var det inntil 20 søkere på venteliste
for å få tildelt omsorgbolig, hovedsaklig eldre
med funksjonsnedsettelser. I dag er
ventelisten borte, og omsorgsboligene står
ofte tomme over lang tid, da det ikke melder
seg nye søkere når boligene annonseres ledig.
fellesarealer som stue/kjøkken/resepsjon/
trimrom/spa, etc.
4.
Organisering av
boligtildeling
Arbeidsgruppen anser at årsaken til dette er
delvis en stadig bedret økonomi blant
flertallet av kommunens eldre innbyggere17,
samt stadig større tilbud av nybygde private
leiligheter.
Mål
For gruppen fysisk funksjonshemmede med
dårlig økonomi er utfordringen med dagens
omsorgsboliger at samtlige krever innskudd.
3.7.2
ivaretar innbyggernes behov for
bistand til å sikre egnet bolig.
Behov, volumvekst, kort- og lang sikt
Det antas at målgruppen i all hovedsak vil
være sammenfallende med de som mottar
hjemmetjenester. Det er forventet ca. en
dobling av antall brukere i perioden frem til
2030.
Størst økning vil det være i gruppen eldre, det
vil si i alderen 67+.
Dagens omsorgsboliger er som tidligere nevnt
noe ensartet, med flest 2-roms leiligheter.
Samfunnsutviklingen med stadig bedrede
levekår fører også til at også at denne
målgruppen vil ønske større plass, for
eksempel mer enn ett soverom i boligen.
Trenden viser også at det er et ønske om
andre servicefunksjoner i samme bygg eller i
nær tilknytning. Dette kan dreie seg om
16
Å ha et effektivt boligkontor som
Kommunestyrets vedtak 30.08.2012, møtesak 60/12.
17
SSBsenioriNorge2010:
http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa120/kap2.pdf
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030
3.1
Status
I Røyken kommune er all saksbehandling
knyttet til bolig, samt håndtering av
Husbankens virkemidler, lagt til Eiendom og
bolig i rådmannens stab. Det er opprettet et
eget utvalg for boligtildeling, der
saksbehandlere fra Bestillerenheten og NAV
deltar. Leder for boligtildelingsutvalget er
ansatt i Eiendom og bolig avd. Det søkes om
bolig på eget skjema, se vedlegg.
Saksbehandling skjer i henhold til lovkrav,
samt i henhold til kommunens tildelings
kriterier, se vedlegg. Det fattes enkeltvedtak,
og det gis klageadgang på vedtaket.
Det samarbeides med Røyken kommunes
boligstiftelse vedrørende boligtildelingen og
det avholdes møter ved behov. Kommunens
12.10.2015 18
rolle er bestiller og boligstiftelsens rolle er
utfører.
Høsten 2012 ble saksbehandling av
Husbankens virkemidler formelt overtatt av
boligkontoret i eiendomsavdelingen i
rådmannens stab. Erfaringene med å
samordne saksbehandling av søknader om
bolig og Husbankens virkemidler har vært
positiv, og i tråd med vedtatte tiltak i
Boligsosial handlingsplan 2007 -2011, og
Boligsosial handlingsplan 2008 -2012. Nye
rutiner er utarbeidet og søkere til kommunale
boliger blir alltid vurdert med tanke på
muligheter for kjøp av egen bolig gjennom å
benytte de ulike virkemidlene fra Husbanken.
Røyken kommune har tildelingsrett til alle
kommunale omsorgsboliger og utleieboliger,
p.t. gjelder dette til sammen 182 boenheter.
Kommunen har tidligere bygget
ungdomsboliger og tildelte disse da boligene
sto ferdig i 2002, men har siden ikke hatt
tildelingsrett til boligene.
3.2
Fremtidig organisering
Forventet økning av behovet for kommunalt
tildelte boliger betinger en mer
strømlinjeformet organisering av det
boligsosiale arbeidet. Det for å sikre kvalitet
og effektivitet i tjenestetilbudet.
I henhold til budsjett for 2013 er det bevilget
midler til 1,5 årsverk til boligsosialt arbeid.
Dette anses for å være noe utilstrekkelig for å
ivareta de oppgaver som ligger innenfor
ansvarsområdet. Forventet befolkningsøkning
tilsier at behovet for ytterligere ressurser vil
bli forsterket i perioden. En eventuell styrking
av ressurser knyttet til boligsosialt arbeid
anser arbeidsgruppen som hensiktsmessig blir
behandlet som en del av den ordinære
budsjettprosessen, og holdes således utenfor
denne planen.
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030
Når det gjelder organisering av det
boligsosiale arbeidet gjennomføres dette på
ulike måter i landets kommuner. Noen
kommuner har valgt å opprette en egen
enhet18 for å ivareta det boligsosiale arbeidet i
kommunen, andre har opprettet en egen
boligtjeneste19, og noen har opprettet et
kommunalt foretak20. Felles for modellene er
at man har valgt å samordne ressursene som
bidrar inn i dette arbeidet. Det vises også til
Boligsosial handlingsplan 2007 -2011, og 200-2012, der opprettelse av eget boligkontor og
samorganisering var ett av foreslåtte tiltak.
Arbeidsgruppen vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag til ny organisering for
å sikre effektivitet og kvalitet i tjenesten:
Boligkontoret etableres som en selvstendig
bestillerenhet underlagt assisterende
rådmann eller kommunalsjef for helse- og
omsorg.
Boligkontorets oppgaver i henhold til en
bestillerrolle vil være:

Saksbehandler boligsøknader

Leder boligtildelingsutvalget

Saksbehandler søknader om lån og
støtte

Formidler boligbehov til utfører
18
Ski kommune:
http://www.husbanken.no/~/media/Simpleupload
/2011/11/29/Ski_kommune_nov2011.ashx
19
Boligsosial handlingsplan 2012-2014, Drammen
kommune:
http://www.drammen.kommune.no/Documents/P
rosjekter/Boligsosial%20handlingsplan%20(BASIS)/
Dokumenter%202012/august2012/Boligsosial_pla
n%202012-2014.pdf
20
Kongsberg kommunale eiendom KF:
http://www.kongsberg.kommune.no/Tjenester/Ko
ngsberg-kommunale-eiendom-KF/Kommunaleboliger/
12.10.2015 19

Bolig oppfølging i samarbeid med
flyktningtjenesten, boveileder,
rusmiddelkonsulent , gjeldsrådgiver og
saksbehandlere i NAV, saksbehandlere
i Bestillerenheten

Høringsinstans for relevante
kommunale handlingsplaner, samt
offentlige og private reguleringsplaner

Oppfølging av boligsosial
handlingsplan
Røyken kommunes boligstiftelse, REAS eller
annen samarbeidsparts ivaretar oppgaven
som utfører.
Utførers oppgaver vil være:

Fremskaffer boliger, herunder kjøp og
oppføring av boliger

Inngår leieavtaler etter bestilling fra
boligkontoret

Oppfølging av leiekontrakter

Drift og vedlikehold av boligmassen

Salg av boliger etter anbefaling av
boligkontoret, der leietaker ønsker å
kjøpe boligen

Samarbeid med boligkontoret
Etablering av tverrfaglig team
For å lykkes med bosetting og bidra til at
vanskeligstilte med ulike behov mestrer å bli
boende i boligen, kreves det samarbeid
mellom ulike faggrupper/enheter. Det vises til
foreslått tiltak om boteam i Boligsosial
handlingsplan 2008-2012, samt til metoder
som er beskrevet under.
Housing First21
Housing First er utviklet av den amerikanske
psykiateren Sam Tsemberis på 1990-tallet.
Han fant en metode for å skaffe bolig til
bostedsløse i New York, og siden har denne
metoden spredt seg til andre deler av USA,
Canada,flere EU-land og er nå under utprøving
i noen kommuner i Norge.
Metoden bygger på følgende prinsipper22:
1. Bolig er en menneskerett
Bolig er en grunnleggende menneskerettighet
og ikke et privilegium som man skal gjøre seg
fortjent til. Boevne skal ikke vurderes før bolig
tilbys.
2. Brukermedvirkning
Brukernes egne valg i egne liv er
grunnleggende for modellen. Ved tildeling får
de valg mellom ulike boliger. I booppfølging
blir det hele tiden lagt vekt på at det er
brukerne selv som bestemmer. Personalet er
gjerne med å diskuterer konsekvenser av ulike
valg og oppmuntrer og hjelper til med at
brukerne skal nå egne mål.
3. Selvstendige leiligheter spredt i vanlige
boligmiljø
Housing First sprer leilighetene. De har en
hovedregel om at det maksimalt skal være 20
prosent brukere av Housing first i en
boligblokk eller et område.
Før innflytting får brukerne valget om de vil bo
i egen selvstendig bolig eller om de vil bo i
bofellesskap. Langt de fleste velger egen bolig,
men et lite mindretall av de bostedsløse
velger bofellesskap. Dette gjelder særlig
personer med dominerende psykiatridiagnose.
21
Sam Tsemberis (2010) Housing First. The
pathway model to end homelessness for people
with Mental Illness and Addiction.
Opening Doors. Federal strategic plan to end
homelessness (2010)
22
Hentet fra Husbanken, Housing First – en
innføring
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030
12.10.2015 20
4. Skille mellom bolig og service.
Bolig skal tildeles uten at dette medfører plikt
til å ta imot oppfølging. Housing First stiller
likevel krav om at de, en gang i uken, skal ha
tilgang til boligen for å være med i
programmet. Det stilles også krav om at
brukere skal bruke 30 prosent av inntektene
sine til boutgifter.
utviklet kompetanse på samarbeid i
tverrfaglige team. Denne kompetansen ser
arbeidsgruppen som hensiktsmessig å benytte
i det boligsosiale arbeidet. Ved utredning av
mulighetene for opprettelse av tverrfaglig
boteam, bør en vurdere en organisering
tilsvarende dagens oppvekstteam.
Formålet med oppvekstteamet er:
5. Respekt, varme og medfølelse for alle
klienter
Ideologien rundt Housing First er basert på
positiv menneskeforståelse. Brukere skal
møtes med respekt og positive holdninger
som også inkluderer medfølelse når det er
nødvendig. Dette henger også sammen med
brukernes selvbestemmelsesrett. Man skal
respekteres for sine valg.
6. Følge opp klienter så lenge de har behov
Housing First har avtaler om oppfølging innen
en toårs periode, men avslutter ikke et
klientforhold dersom det er nødvendig med
videre støtte.
7. Positiv endringsorientering
Punktene om oppfølging henger sammen.
Positiv endringsorientering innebærer at
oppfølgeren er lydhør for brukerens ønske om
forandring, og selv stiller seg positiv til å prøve
ut ting. Dette kan blant annet gjelde trening for å komme i bedre fysisk form, mer
yrkesrettet opplæring eller endring av
kosthold.
8. Skadereduksjon
I oppfølgingsarbeidet legges det opp til at
klientene skal unngå adferd eller handlinger
som kan føre til negative konsekvenser. Dette
kan for eksempel gjelde bråk eller unnlatelse
av å betale husleie, som igjen kan føre til
utkastelse fra bolig.
Røykenmodellen
Gjennom Røykenmodellen har kommunen
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030

Samordne tiltak når et barn får hjelp
av flere etater samtidig slik at
brukeren opplever at kommunen
arbeider som en enhet.

Sikre at ingen barn blir sendt mellom
ulike etater uten å få den hjelp de
trenger.

Sikre at kvaliteten på tjenestene er lik i
alle deler av kommunen og lærer av
hverandres erfaring – erfaring og
innspill fra andre yrkesgrupper kan
være viktig for å finne tiltak som er
egnet for å bedre situasjonen for
enkelt barn/ungdom.
5.
5.1
Eksisterende
boligmasse
Status
Boligene der kommunen har tildelingsrett er
fordelt på Røyken kommunes boligstiftelse,
REAS, ulike borettslag, Røyken kommune og
private utleiere.
 Røyken kommunale Boligstiftelse har
pr. 14.2.2013 ansvaret for 94
boenheter, inkludert 3 bofellesskap
for psykisk funksjonshemmede med til
sammen 12 leiligheter.23
23
Se vedlegg nr.: Oversikt over boliger eid av
Røyken kommunes boligstiftelse
12.10.2015 21
De fleste av boligene til boligstiftelsen
er bygget på 80- tallet, men ved
tilganger siste år er det blitt kjøpt
boliger av nyere dato.
Alle boligene blir pusset opp innvendig
etter behov ved kjøp eller skifte av
leietakere. Ellers utføres det straks
tiltak etter kontroller og
innkommende meldinger om skade på
bygg, lekkasjer etc.
Boligene er tilrettelagt med hensyn til
atkomst og boligens fasiliteter, for
personer med bevegelses- og
orienteringsvansker. Hvert borettslag
har også ett bofellesskap, med mindre
leiligheter.
5.2
Behov, volumvekst, kort- og lang sikt
KOSTRA-tall over kommunale utleieboliger, SSB.
Boligstiftelsen foretok i 2005 en
gjennomgang av alle boligene med
hensyn til behovet for utvendig
vedlikehold, og det ble utarbeidet en
tilstandsrapport. Tilstandsrapporten
slo fast at det var behov for
omfattende tiltak i størrelse orden 3, 5
mill.
Boligene blir fortløpende renovert ved
skifting av leieboere. Dette har
medført at boligkvaliteten i dag er
bedret slik at etterslepet er noe
redusert. Imidlertid er det et faktum
at nye etterslep oppstår som følge av
slitasje og manglende boevne for
enkelte beboere.
 Røyken kommune fremleier til
sammen 36 boliger i bygg eid av REAS.
Dette gjelder leiligheter i bofellesskap
med hel- eller delvis bemanning.
 Røyken kommune eier til sammen 6
boliger som benyttes til kommunale
utleieboliger.
 Omsorgsboligene i Røyken kommune
er organisert som borettslag, med
enten USBL Lier, eller NBBO (Nedre
Buskerud Boligbyggelag) som
byggherrer og forretningsførere. Til
sammen 66 boliger.
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030
Røyken kommune har i dag 10 kommunale
utleieboliger pr. 1000 innbyggere, mens det i
Kostra gruppe 8 er 17 pr. 1000 innbyggere.
Dersom Røyken kommune skal ligge på
dagens nivå i fremtiden vil økt
befolkningsvekst tilsi anskaffelse av minimum
4 nye boliger pr. år.
Erfaring viser at dagens tilbud ikke er
tilstrekkelig i forhold til registrerte behov.
Samtidig viser statistikken for hver enkelt
målgruppe et ytterligere behov for boliger i
perioden 2013 - 2030.
Arbeidsgruppen vil derfor anbefale at Røyken
kommune tilnærmer seg nivået i KOSTRAgruppen med tanke på antall kommunale
utleieboliger. Imidlertid har Røyken
kommunen færre økonomisk og sosialt
vanskeligstilte enn sammenlignbare
12.10.2015 22
kommuner24, og arbeidsgruppen anser det
derfor som tilstrekkelig at kommune i
fremtiden har 2/3 av Kostra-gruppens antall
boliger med kommunal tildelingsrett. Konkret
foreslår arbeidsgruppen at kommunen
anskaffer ca 91 nye boliger i perioden 20132030.
I forbindelse med arbeidet med Boligsosial
handlingsplan for perioden 2007-2011, ble det
kartlagt hvilke arealer kommunen disponerer
og som kan være egnet til boligformål.
Kartleggingen viste at Røyken kommune
disponerer områder forskjellige steder i
kommunen som er godt tilrettelagt med
hensyn til infrastruktur og i tråd med
kommuneplanens føringer om "å sikre at ny
arealbruk og boligbygging skjer i områder der
kommunen kan utnytte eksisterende
infrastruktur, slik at man unngår å pådra seg
kostbare investeringer”.
Kommunens innbyggere er svært stedsbudne
og mange føler en sterk tilhørighet til stedet
de har vokst opp, eller bodd de fleste åra av
sitt liv. Når det søkes om bolig er søkerne
svært opptatt av å få en bolig i det området i
kommunen som de føler seg "hjemme" i, for
eksempel i Slemmestad, Spikkestad, Åros eller
Røyken.
På denne bakgrunn er det naturlig å planlegge
at nye boliger til ulike grupper fordeles
geografisk og at boligene i størst mulig grad
legges med nærhet til sentrum og
servicetilbud, samt til offentlig
kommunikasjon.
5.3 Leiekontrakter
Kommunens overordnede målsetting er at
flest mulig skal kunne eie egen bolig,
uavhengig av boform. Imidlertid vil det til
24
Folkehelseprofil 2013. Hentet fra:
http://khp.fhi.no/PDFVindu.aspx?Nr=0627&sp=1&
PDFAar=2013
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030
enhver tid finnes personer som av ulike
grunner trenger å leie bolig for kortere eller
lengre tidsrom.
I tilfeller hvor kommunen inngår leieavtaler
ved tildeling av boliger med bemanning, har
det vært benyttet tidsubestemte
leiekontrakter.
For øvrige utleieboliger, uten fast bemanning,
benyttes tidsbestemte leieavtaler.
Fordelen med tidsubestemte leieavtaler er at
leietaker gis en større forutsigbarhet med
tanke på varighet av leieforholdet og husleie.
Ulempen med tidsubestemte leieavtaler er at
de ofte vil være til hinder for omorganisering
offentlig tjenestetilbud, og rullering av
boligmassen. Denne problemstillingen er
særlig aktuell for boliger med stedvis
bemanning. I tilfeller der det ikke er
hensiktsmessig at personen eier boligen av
ulike årsaker, bør det inngås tidsbegrensede
leieavtaler.
For leietaker bosatt i boliger uten stedvis
bemanning kan den ulempen tidsbestemte
leieavtaler medfører avhjelpes ved at man gir
leietaker en rett til å kjøpe boligen ved
leieavtalens opphør. Hvorvidt en slik rett skal
gis må vurderes konkret i det enkelte tilfeller,
hvor momenter av særlig betydning vil være
forventet fremtid boligbehov, betjeningsevne
og finansieringsmuligheter. Dette vil inngå
som et av temaene ved utarbeidelsene av en
individuell boligkarrière plan.
5.4
Rente og avdragsfritt lån/ eierskap
Hvor bosetting i tilrettelagte boliger krever
innskudd er utgangspunktet at den enkelte
selv fremskaffer finansieringen. Dette kan skje
gjennom låneopptak i privat bank, gjennom
egenkapital eller gjennom Husbankens låneog tilskuddsordninger.
12.10.2015 23
Imidlertid vil noen ha vanskeligheter med
finansieringen grunnet mangel på egenkapital,
lav inntekt eller av andre grunner.
Vanskeligstile personer eller husstander med
behov for tilrettelagt bolig og med et
tjenestebehov bør sikres et likeverdig tilbud
som personer og husstander med god
økonomi.
Ved at disse personene tilbys en
hensiktsmessig bolig, vil de kunne oppleve
bedret livssituasjon og behovet for tjenester
kan bli redusert.
I slike tilfeller anser arbeidsgruppen det som
hensiktsmessig at det gis mulighet for å tilby
et rente- og avdragsfritt lån fra kommunen til
innskuddet.
Kommunen sikrer sin investering gjennom
pant i boligen.
6.
Virkemidler
enkelte leietaker må søke på eget skjema og
dokumentere inntekten.
I retningslinjene er det beskrevet at
kommunal bostøtte bør være av slik størrelse
at husleien aldri er større enn
35 % av nettoinntekt.
Erfaringen så langt viser at regelen om at
husleien aldri skal være større enn 35 % av
netto inntekt, gir større fordeler for de som
har høyere inntekt enn for de med lavest
inntekt, og det arbeides derfor med en annen
modell for beregning av kommunal bostøtte.
Saken vil bli lagt frem for kommunestyret
innen sommeren 2013.
Hittil i år er det innvilget kommunal bostøtte
til i alt 38 personer med til sammen kr.
48 833,- pr. mnd.
6.2
Husbankens virkemidler
Mange trenger støtte til å etablere seg i og
beholde en egnet bolig. Husbanken skal bistå
den enkelte kommune med helhetlige
løsninger for de som trenger hjelp på
boligmarkedet. En god bruk av startlån,
boligtilskudd og bostøtte kan hjelpe flere til å
eie sin egen bolig, eller til å etablere et stabilt
boforhold i en utleiebolig. Husbanken har også
andre virkemidler som grunnlån og
investeringstilskudd, se omtale under.
Grunnlån til bygging og utbedring25
6.1
Kommunal bostøtte
Kommunestyret vedtok 11.12.2008 å opprette
en kommunal bostøtteordning for boliger med
kommunal tildelingsrett. Kommunal bostøtte
skal bidra til å sikre likebehandling av alle som
bor i boliger som kommunen har tildelingsrett
til.
Ordningen legger til grunn at det skal kreves
faktisk husleie for utleieboliger og at den
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030
Grunnlån skal bidra til å fremme viktige
boligkvaliteter som miljø og universell
utforming i ny og eksisterende bebyggelse,
skaffe boliger til vanskeligstilte og husstander i
etableringsfasen, og sikre nødvendig
boligforsyning i distriktene.
25
http://regelverk.husbanken.no/regelvrk/hbnr.nsf/9DA378CB00038264C1257834004047A5/$
FILE/7b9.pdf
12.10.2015 24
Lånet kan benyttes til finansiering av nye
boliger, utbedring av boliger, ombygging av
bygninger til boliger, og kjøp av nye og brukte
utleieboliger.
Grunnlån kan unntaksvis gis til kjøp og
utbedring av brukt bolig. Dette kan være
aktuelt i distrikter hvor det er vanskelig å få
finansiering fra private banker.
kvalifisere til innvilgelse av Startlån. Dette har
medført flere klagesaker til kommunen.
Til tross for økt utlån er det ikke registrert tap
på ordningen for kommunen.
Startlånsordningen er et svært godt
hjelpemiddel for å hjelpe vanskeligstilte på
boligmarkedet til å kjøpe egen bolig.
Det er en forutsetning at boligene nyttes som
lovlige helårsboliger og at bygget ikke strider
mot kravene i plan- og bygningslovgivningen.
Hittil i år er det registrert 26 nye søknader om
startlån. Det er gitt forhåndsgodkjenning for til
sammen kr. 8 085 000,-, og tilskudd til
etablering for til sammen kr. 300 000,-.
Grunnlån kan finansiere boliger i kombinerte
nærings- og boligbygg. I særlige tilfeller kan
Husbanken finansiere næringsdelen hvis
denne er av mindre omfang og viktig for
gjennomføringen av prosjektet.
I samme periode er det utbetalt kr.
2 860 885,- i Startlån og kr. 200 000,- i tilskudd
til etablering.
Grunnlån kan ikke gis til refinansiering.
Startlån26
Startlån tildeles kommunen for videre utlån,
og skal bidra til å skaffe og sikre egnede
boliger for unge og vanskeligstilte på
boligmarkedet. Lånet skal være et
finansieringstilbud for boligtiltak som vanligvis
ikke gis lån i ordinære kredittinstitusjoner.
Røyken kommune har besluttet et låneopptak
av Startlån på til sammen kr. 30 mill. pr. år for
videretildeling. Det er registrert en økning av
antall søkere til Startlån, som delvis skyldes
Finanstilsynets innstramning av utlånsreglene
for bankvesenet. Det legges opp til at
låntakerne skal ha min. 15 % egenkapital til
kjøp av bolig.
Manglende egenkapital medfører at
lånekundene henvender seg til kommunen for
å få toppfinansiert sitt boligkjøp. Flere har fått
avslag, da de har for god inntekt til å kunne
26
http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20041222-1759.html
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030
Arbeidsgruppen forventer en betydelig økning
i antall søknader om startlån. Dette særlig som
følge av den forventede økningen av antall
innbyggere i aldersgruppen 19-34 år. Denne
gruppen har i henhold til SSB en svakere
inntektsvekst enn befolkningen for øvrig og vil
derfor ha behov for hel – eller delvis
finansiering av sitt boligkjøp27.
Økning i antall personer i alderen 19-34 år.
Tilskudd til etablering og tilpasning28
27
Aftenposten, hentet fra:
http://www.aftenposten.no/okonomi/Stadig-flereav-de-fattige-er-unge--6855427.html
28
http://regelverk.husbanken.no/regelvrk/hbnr.nsf/6118467AE7E500FBC12577F800523410/$FI
LE/8b21.pdf
12.10.2015 25
Tilskudd til etablering skal bidra til å skaffe
egnede boliger for vanskeligstilte på
boligmarkedet. Tilskuddet skal også sikre at
vanskeligstilte kan bli boende i en egnet bolig.
Tilskuddet kan gis til kjøp av ny eller brukt
bolig. Tilskudd til etablering kommer gjerne
inn som en toppfinansiering når en bolig skal
finansieres. Hvor mye tilskudd som blir gitt,
avhenger av boligbehov, husstandens
økonomi og muligheter for andre offentlige
støtteordninger, som for eksempel bostøtte.
b)
c)
Søker må bo i den boligen det søker
bostøtte for. Søker må også være
registrert på denne boligen i
folkeregisteret.
Boligen må være godkjent som
helårsbolig. Den kan for eksempel ikke
være en fritidsbolig. I tillegg må den
ha egen inngang og mulighet for å
hvile og lage mat.
Tilskudd til utleieboliger29
Tilskudd til utleieboliger skal bidra til flere
egnede utleieboliger for vanskeligstilte på
boligmarkedet.
Investeringstilskudd til omsorgsbolig og
sykehjem30
Investeringstilskuddet skal stimulere
kommunene til å fornye og øke tilbudet av
plasser i sykehjem og omsorgsboliger for
personer med behov for heldøgns helse- og
sosialtjenester. Tilskuddet tildeles
kommunene gjennom Husbanken.
Bostøtte
Bostøtte er en støtteordning som skal bidra til
å redusere boutgiftene for husstander med lav
inntekt.
Følgende krav må være oppfylte for å kunne
søke om bostøtte:
a)
Søker må ha fylt 18 år. Hvis søker har
egne barn, kan det søkes selv om
søker er under 18 år.
29
http://regelverk.husbanken.no/regelvrk/hbnr.nsf/77F163DDE953ABC4C12577F80052346C/$FI
LE/8b22.pdf
30
http://www.husbanken.no/tilskudd/tilskuddinvesteringstilskudd/
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030
12.10.2015 26
Vedlegg
1. Handlingsplan 2013 – 2030 – mål og tiltak
2. Tildelingskriterier for kommunal utleiebolig og omsorgsboliger
3. Krav til kommunale boliger
Referanser
1. VI VIL, VI VIL, MEN FÅR VI DET TIL? Levekår, tjenestetilbud og rettsikkerhet for personer med
utviklningshemning. Utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i juni 200731.
2. Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte tilbud. Utgitt av
Sosial- og helsedirektoratet i mai 200832.
3. U-5/2003 Veileder for kvalitetskrav til midlertid husvære etter lov om sosiale tjenester § 45.33
4. Gyldendal Rettsdata.
5. Husrom uten hjerterom, Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? FoU-rapport nr.
1/2012 utgitt av Agderforskning.
6. NOU 2011:15: Rom for alle, En sosial boligpolitikk for fremtiden
7. Byggje-bu-leve, St.meld.17, 2013
8. Rapport om narkotika, Stoltenbergutvalget 2010
9. www.husbanken.no
10. www.drammen.kommune.no
11. www.kongsberg.kommune.no
12. www.ssb.no
13. Folkehelseprofil 2013, Nasjonalt folkehelseinstitutt
14. www.aftenposten.no
31
Sosial- og helsedirektoratet, hentet fra: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/vi-vil-vi-vil-men-far-vi-dettil/Publikasjoner/vi-vil-vi-vil-men-far-vi-det-til.pdf
32
Sosial- og helsedirektoratet, hentet fra: http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/mennesker-medalvorlige-psykiske-lidelser-og-behov-for-serlig-tilrettelagte-tilbud/Publikasjoner/mennesker-med-alvorligepsykiske-lidelser-og-behov-for-serlig-tilrettelagte-tilbud.pdf
33
Lov
om
sosiale
tjenester
i
arbeidsog
velferdsforvaltningen:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/rundskriv/2003/u-52003.html?id=109238
Boligsosial handlingsplan 2013 - 2030
12.10.2015 28