1. No category

1
Boligsosial handlingsplan 2015-2019
Denne planen er behandlet i følgende politiske fora:
Hovedutvalg for helse og velferd (03.06.15)
Hovedutvalg for teknisk sektor (16.06.15)
Hovedutvalg for oppvekst (20.08.15)
Bystyret (24.09.15)
Boligsosial handlingsplan 2015-2019 ble vedtatt i bystyret 24.09.15 (arkivsak-dok 15/07171).
Følgende vedtak ble gjort:
1. Boligsosial handlingsplan vedtas.
2. Tiltakene i planen følges opp i kommunalområdene.
3. Det skal i forbindelse med budsjett/økonomiplan 2016 utarbeides
differensieringstiltak som bygger bredde og variasjon i bosettingsmønsteret. Målet er
et større befolkningsmangfold i alle skolekretser.
4. Skien kommune må i større grad fremskaffe boliger for målgruppene i boligsosial
handlingsplan.
5. Det må samarbeides med private, ideelle organisasjoner og kommunens
eiendomsavdeling for å bygge boliger for målgruppen.
6. Det må samarbeides tett med Husbanken.
7. Det er et mål å tilby boliger til hele kommunen.
Oktober 2015
Ann-Beate Myhra
Programleder Boligsosialt utviklingsprogram
Skien kommune
2
Innledning
Boligsosial handlingsplan i Skien kommune er utarbeidet i kommunens boligsosiale
utviklingsprogram. Det boligsosiale utviklingsprogrammet har vært finansiert av Husbanken i
perioden 2012 - 2015. Målet med programmet har vært å øke kunnskapen i kommunen om
boligsosiale tema, og å utvikle metoder, rutiner og systemer for en bedre praksis innen det
boligsosiale feltet. En mer helhetlig strategi for håndtering av boligsosiale utfordringer, søker
å bidra til at flere vanskeligstilte på boligmarkedet får en tilfredsstillende bo- og livssituasjon.
Overordnede verdier i det boligsosiale utviklingsprogrammet har vært:
•
•
•
Flere skal eie sin egen bolig
Færre bostedsløse
Alle kan bo
Viktige fokuspunkter i dette arbeidet er:
•
•
•
•
Brukernes behov
Sikring av god faglig forankring i det boligsosiale arbeidet
Sikre gode og smidige samarbeidsordninger rundt enkeltbrukere og det helhetlige
feltet
Mulighet for å kunne arbeide godt boligsosialt i årene framover med utgangspunkt i
boligsosial handlingsplan
Målet med den boligsosiale handlingsplanen er å legge til rette for gode og riktige tiltak og
tilbud til personer og husholdninger som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette er en
heterogen gruppe som trenger ulike tilbud og innsatser på ulike nivå.
Forankring og deltakelse
Arbeid med boligsosial handlingsplan utgjør et av delprosjektene i Boligsosialt
utviklingsprogram. Programmet er forankret hos rådmannen, og programmets
styringsgruppe har bestått av rådmannen og hans ledergruppe. Disse har derved også fungert
som styringsgruppe for boligsosial handlingsplan.
Det har vært nedsatt fire tverrfaglige arbeidsgrupper bestående av ansatte i kommunen både
på leder- og ansattnivå. Arbeidsgruppene har arbeidet med følgende tema:
•
•
•
•
Roller og ansvarsfordeling i det boligsosiale feltet
Rus og psykisk lidelse
Leie til eie og Startlån
Framskaffelse av boliger og organisering av fellesarena for boligfaglige
problemstillinger
Alle gruppene har hatt som mandat å komme med leveranser til boligsosial handlingsplan.
Det tverrfaglige perspektivet som gruppene representerer sikrer forankring på bred basis, og
gir nyanserte og faglig gode begrunnede innspill.
3
Kommunens Plan- og byggesaksavdeling har bidratt med veiledning rundt det planfaglige i
arbeidet med boligsosial handlingsplan, og avdeling for Landbruk og geodata har bidratt inn i
arbeidet med boligfaglig statistikk og framstilling.
Det er etablert et samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjonen A-LARM i det
boligsosiale utviklingsprogrammet. Det er gjennomført to møter med organisasjonens
medlemmer om emnene i den boligsosiale handlingsplanen. Her har det vært åpnet for
dialog og refleksjoner rundt spesifikke boligsosiale temaer og feltet generelt.
Det boligsosiale utviklingsprogrammet har også vært invitert til Ressursgruppa ved
kommunens rusteam. Ressursgruppa utgjøres av brukere av Rusteam, og de gir innspill til
enhetens arbeid og setter på dagsordenen tema som de mener bør ha et økt fokus innen
rusfeltet. I denne sammenheng har det blitt gjennomført et møte der boligsosiale tema ble
drøftet med brukergruppa.
Planprogram for boligsosial handlingsplan ble vedtatt i Skien bystyre 31.10.2013 (sak
138/13).
Statistikk som framkommer med referanse Prognosesenteret/SSB er tallmateriale som er
spesifikt framskaffet for Skien kommunes arbeid med boligsosial handlingsplan.
Vanskeligstilte på boligmarkedet
En samordnet innsats for bedre levekår og sosial inkludering gir bedre oppvekstkår og
forebygger fattigdom. På landsbasis anslås det at det er 122.000 personer i Norge som bor
trangt eller har en økonomisk situasjon som gjør at de er vanskeligstilte på boligmarkedet
(ssb.no). Dette er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller
opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egen hånd. Disse befinner seg i en eller flere av
følgende situasjoner (Departementene 2014):
•
•
•
Er uten bolig
Står i fare for å miste boligen
Bor i uegnet bolig eller bomiljø
Det er enhver borgers ansvar å skaffe seg egen bolig. Økonomiske, sosiale, psykiske og
fysiske problemer gjør at en del personer likevel har vanskeligheter med å skaffe seg og/eller
beholde egen bolig. Gruppa av vanskeligstilte på boligmarkedet utgjøres i stor grad av
enkeltpersoner og familier med lave inntekter, flyktninger, personer med nedsatt
funksjonsevne, innsatte i fengsel, personer med rusavhengighet og/eller psykiske lidelser og
bostedsløse (ibid.). Det boligsosiale arbeidet er lite ensartet og utfordringene er
sammensatte. Gruppa som defineres som vanskeligstilte kan ha utfordringer knyttet til bolig,
gjeld, rus, manglende utdanning og arbeid, ensomhet, psykiske lidelser, somatiske plager,
manglende integrering, nabolagsutfordringer m.m.
Det er forskjell på en «bolig» og et «hjem». Et hjem forbindes med frihet og kontroll over
egen situasjon. Selv den som må få bistand fra tjenesteapparatet skal oppleve at de har et
«hjem». I et hjem skal den som bor der oppleve trygghet, frihet og individuell tilpasning.
Noen vil ha behov for tjenesteyting i hjemmet. Da er det viktig at denne tjenesten yter det
som er nødvendig for den enkelte på en slik måte at han eller hun ikke fratas ansvaret for eget
4
liv, men tvert imot stimuleres til selv å ta tak og ansvar for det som er mulig i situasjonen.
Samhandlingen mellom bruker og tjenesteyter må ha utgangspunkt i dialog rundt felles mål
og utviklingsperspektiver.
Rus, psykisk lidelse og bostedsløshet
Personer med ROP-lidelser (samtidighet i ruslidelse og psykisk lidelse) bruker ofte rusmidler
på en ødeleggende måte og faller lett utenfor behandlingstiltak. Noen har problemer med å
klare seg selvstendig i samfunnet, noen har marginal økonomi og tilhører derved gruppa av
fattige. Svært mange med ROP-lidelser har dårlig livskvalitet. En betydelig andel av
bostedsløse har sannsynligvis ROP-lidelser. Det samme gjelder for innsatte i fengsel og
personer som begår voldelige handlinger/drap (Helsedirektoratet 2012).
En av fire bostedsløse har ROP-lidelse. Disse personene har ofte flere og kompliserte behov
og faller mellom ulike tiltak som hjelpeapparatet kan tilby (Departementene 2014).
Personer med ROP-lidelser er ulike, og gruppa vil ha behov for et bredt spekter av ulike
botilbud. Noen vil kunne bosettes i ordinært bomiljø, andre vil trenge et samlokalisert
botilbud, for andre vil et bofellesskap være det som fungerer best.
Mange personer med ROP-lidelser opplever utfordringer rundt det å bo. Store
husleierestanser, fravikelse av bolig, hyppige flyttinger, og dårlig ivaretakelse av boligen, er
kjente problemstillinger. Dette rammer både den enkelte som bor, og kommunen gjennom
store oppussings- og vedlikeholdsutgifter.
Skien kommune må sørge for å ha et bredt og variert botilbud til gruppa med ROP-lidelser
for best å kunne ivareta de behovene som den enkelte har. Alle veier og hjelpetiltak må
prøves før fravikelse av bolig foretas. Dette gagner både den enkelte og samfunnet.
5
Relevante føringer for det boligsosiale arbeidet
I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 15 pålegges kommunen å
medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine
interesser på boligmarkedet. § 27 i samme lov forplikter kommunen til å finne midlertidig
botilbud for dem som ikke klarer det selv.
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester§ 3-7 understreker også at kommunen skal
medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på
boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem
som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Bolig nevnes
også i Lov om folkehelsearbeid (§ 7) som en folkehelseutfordring der kommunen skal
iverksette tiltak for å møte denne utfordringen.
Samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47 (2008-2009)) legger et økt ansvar for pasientene på
kommunene. For å lykkes med et godt helseforebyggende arbeid, og å opprettholde
eventuelle behandlingseffekter, er det av stor betydning at mennesker bor godt. Boligen blir
derfor en svært viktig arena for tjenesteutøvelse for pasienter som trenger dette.
Rom for alle (NOU:2011:15) omtaler bolig som en av de fire grunnpilarene i velferdspolitikken
på linje med arbeid, utdanning og helse. Det er et premiss i boligpolitikken at alle skal ha en
mulighet for et varig og funksjonelt botilbud, uavhengig av livsførsel og mulighetene til å
mestre et selvstendig liv. Dette gjør at politikkutformingen knyttes til prinsippet om at alle
kan bo.
St. melding 17 (2012-2013) understreker at det å skaffe seg og holde på en bolig, først og
fremst er et personlig ansvar. I boligpolitikken har staten og kommunene et ansvar. Lokalt er
det kommunene som står for den praktiske gjennomføringen av boligpolitikken blant annet
gjennom å være samfunnsutvikler og tjenesteyter.
I den nasjonale strategien Bolig for velferd 2014-2020 (Departementene 2014) pekes det på
at strategien skal samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på
boligmarkedet. Ansvaret for dette legges på flere forvaltningsnivåer og sektorer. Målet er at
ansvar og oppgaver skal tydeliggjøres, og at statlige virkemidler i større grad skal koordineres
slik at de bidrar til at vanskeligstilte på boligmarkedet får en varig og stabil bosituasjon.
Kommunale planer
Boligsosial handlingsplan er en kommunedelplan og vil tematisk være berørt av, og vil også
stå i sammenheng med kommunens annet planverk.
Kommuneplanens samfunnsdel 2011-2022 er kommunens overordnede strategiske
dokument for styring av kommunen. Planen gir retning til arbeidet med å skape fremtidens
Skien. Her pekes det på at det må arbeides kunnskapsbasert og målbevisst for å utvikle
kommunen over lang tid. Tre områder som spesielt nevnes her er: det gode livsløpet med
fokus på barn og unge, by- og næringsutvikling i et regionalt perspektiv og miljø og
bærekraft. Planen understreker også en satsing på fortetting av boliger og et mer effektivt
bosettingsmønster.
6
Skien kommunes Næringsplan 2012-2015 og Sentrumsplan 2010-2020 berører begge
boligtemaet. Her vektlegges det at det skal flere boliger til sentrum.
Handlingsprogram for Skien sentrum, Skien 2020, utgjør handlingsdelen for de to nevnte
planene over i tillegg til kommunedelplan for kultur. Handlingsprogrammet ser på hva som
skal til for å realisere planene. Det at det er for få personer som bor i byen reises som en
utfordring. Mulighetene i denne sammenheng beskrives som fortetting og at arealer kan
transformeres. Et delmål i handlingsprogrammet er at i 2020 har Skien sentrum 2000 nye
beboere.
Bystrategi Grenland (2013) ved temarapport Boligstrategi trekker opp mål for
boligutviklingen i Grenland. Det pekes her på bredden i boområder og hvordan legge til rette
for et attraktivt og fremtidsrettet boligtilbud i Grenland.
Kommuneplanens arealdel (2014-2026) er Skiens bidrag til å følge opp de regionalt avveide
løsningene som ligger i bystrategitenkningen. Hovedgrepet her er å sikre at størstedelen av
den fremtidige utbyggingen vil skje innenfor det definerte bybåndet, med ekstra vektlegging
av bysentrum.
Andre aktuelle planer som berører det boligsosiale feltet er:
Omsorgsplan Skien kommune 2011-2022.
Folkehelsemelding Skien kommune 2013-2023.
Skien kommune Rusplan 2011-2014.
Strategisk plan for oppvekst 2013-2023.
Bekjempelse av fattigdom, Strategisk temaplan 2013-2017.
7
Hovedmål, delmål og tiltak for boligsosial handlingsplan
Boligsosial handlingsplan er en plan for kommunens arbeid og strategi rettet mot
vanskeligstilte på boligmarkedet. Planen gir en oversikt over valgte innsatser og
fokusområder som gir bedre bo- og levekår for denne gruppa. Hovedmålene er nummererte,
og delmålene er knyttet til de nummererte hovedmålene i planen. Tiltakene er igjen knyttet
til disse nummereringene.
Hovedmål 1
Bedre sammenheng og samarbeid mellom kommunalområdene i kommunen som
arbeider med boligsosiale utfordringer
Delmål
Tiltak
1.1.1
1.1 Gjennomgå ansvars- og rollefordelinger
rundt konkrete boligsosiale oppgaver
1.1.2
1.1.3
Organisering av mer hensiktsmessig
rolle- og ansvarfordeling mellom NAV,
Helse og velferd og Eiendomsenheten
Implementere arena for identifisering av
boligbehov
De årlige bevilgningene til å kjøpe
boliger til vanskeligstilte må videreføres
i tråd med de behov som identifiseres
Hovedmål 2
Bedre utnyttelse av kommunens boligmasse, og utvikling av boliger som er tilpasset
dagens behov
Delmål
Tiltak
2.1.1
2.1.2
2.1 Høyere grad av omløpshastighet i
kommunale boliger
2.2 Vurdering av tilbudet av midlertidig
botilbud
8
Prioritere arbeid med Leie til eie
Sørge for et til enhver tid tverrfaglig
og kompetent tildelingsutvalg for
kommunal bolig
2.1.3 Arbeide i tråd med føringene som
ligger i Retningslinjer for tildeling av
kommunal bolig (vedtatt i bystyret
13.02.14 sak 9/14)
2.2.1 Ved bruk av midlertidig botilbud, må
arbeidet med å sikre overgang til
varig botilbud umiddelbart
iverksettes
2.2.2 Vurdere erfaringene fra
sterkboligene i Mælagata som en
mulig bosettingsform
2.2.3 Individuelle vurderinger om å
beholde kommunal bolig i inntil
seks måneder ved soning
2.2.4 Vurdering av etablering av
ettervernshus som ledd i mangfold i
tilbud til personer i sårbare faser
Hovedmål 3
Utstrakt bruk av Husbankens virkemidler rettet mot definerte målgrupper
Delmål
Tiltak
3.1.1
3.1 Legge til rette for at flere kan kjøpe sin
egen bolig
3.1.2
Spre informasjon til kommunale
leietakere om muligheten til å gå fra
å leie til å eie
Arbeide i tråd med retningslinjer
(vedtatt i bystyret 31.10.13 sak
137/13) og oppdatert kunnskap
rundt Startlån
Hovedmål 4
Legge til rette for metoder som bidrar til at flere kan beholde boligen sin
Delmål
Tiltak
4.1.1
4.1 Se spesielt på gruppa med ROP-lidelser
(samtidighet i rus og psykisk lidelse) og
gruppa av bostedsløse
4.1.2
Prosjekt «Bo bedre med mentor».
Vurdere å implementere metoden i
ordinær drift når prosjektperioden
utløper
Prosjekt «Housing First». Vurdere å
implementere metoden i ordinær
drift når prosjektperioden utløper
Hovedmål 5
Økt fokus og kunnskap om boligsosiale temaer
Delmål
Tiltak
5.1.1
5.1 Kompetanseheving innen boligsosiale
temaer for grupper som arbeider nært
med målgruppa
9
5.1.2
Informasjon om Startlån og Leie til
eie gis med jevne mellomrom til
ansatte i NAV, ansatte ved
kommunens Servicesenter og andre
som arbeider direkte med
målgruppa
Det bør opprettes en boligsosial
stilling i kommunen som har
spesielt fokus på å drive boligsosiale
prosesser, lede tverrfaglige arenaer,
drive kompetanseheving og sørge
for kontinuitet og helhetlig tenkning
rundt det boligsosiale feltet
Hovedmål 6
Brukermedvirkning skal være en naturlig del av alt boligsosialt arbeid
Delmål
Tiltak
6.1.1
6.1 Brukermedvirkning skal være en
selvfølgelig del av all kommunikasjon,
og i alle møter mellom brukere og
tjenesteapparatet
6.1.2
Ansatte i tjenesteapparatet bør få
jevnlig kompetanseheving innen
temaet brukermedvirkning og
relaterte emner som empowerment
og recovery
Ved implementering av metoden
Housing First, må det etterstrebes å
ansette personer med egenerfaring
inn i dette arbeidet
Hovedmål 7
Skape bredde i kommunens boligtilbud for å ivareta mangfold og inkludering
Delmål
Tiltak
7.1.1
7.1 Legge til rette for differensiert bosetting
for å unngå ghettoisering og segregering
Sikre samarbeid mellom enhetene i
BDK (By, utvikling, drift og kultur)
ved utviklingsstaben, plan- og
byggesaksavdelingen og
eiendomsenheten om
nyetableringer av boliger i
eksisterende bomiljøer og i
planlegging av nybygg
Situasjonsbeskrivelse av kommunen
På Folkehelseprofil 2014 (fhi.no/folkehelseprofiler) beskrives Skien kommune med disse
karakteristika:
•
•
•
•
•
•
•
Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være høyre enn i landet som helhet
Andelen som bor alene er ikke entydig forskjellig fra landsnivået
Andelen m. videregående eller høyere utdanning, er lavere enn landsnivået
Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet
som helhet
Andelen barn med enslig forsørger er høyere enn i landet som helhet
Forventet levealder for menn er lavere enn i landet som helhet
Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet
vurdert ut fra data fra fastlege og legevakt
Skiens befolkning var pr. 1.1.14: 53.439. Av disse var 6.122 innvandrere. Dette betyr at 11,5 %
av befolkningen i Skien er innvandrere (imdi.no). Skien kommune har vedtatt å motta 68
10
flyktninger pr. år i perioden 2014-2016 (ibid.). Andel personer som var bostedsløse på
nasjonalt nivå ved siste telling var 6200. Av disse ble 52 personer definert som bostedsløse i
Skien kommune (Dyb og Johannessen 2013).
Gjennomsnittlig antall personer pr. husholdning i Skien kommune er 2,1. Det samsvarer med
gjennomsnittet i landet (Prognosesenteret/SSB april 2015). Nærmere 19 % av befolkningen
er aleneboende. 46,5 % av husholdningene har barn (ssb.no).
Skien kommune hadde en arbeidsledighet pr. januar 2015 på 4,6 % av arbeidsstyrken (mot
3,1 % på nasjonalt nivå) (statistikk Nav.no). Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år
var 5 %. På landsbasis var forekomsten på 3,9 % (ssb.no pr. 13.8.14). Andel barn med
barnevernstiltak innen gruppa 0-17 år var 5,9 % (mot landsgjennomsnittet 4,8 %) (ibid.).
Andel uføretrygdede i Skien kommune ligger over gjennomsnittet i landet (år og prosent)
(Prognosesenteret/SSB april 2015):
2008-2010
11,0
9,2
Skien
Hele landet
2009-2011
11,1
9,2
2010-2012
11,3
9,2
2011-2013
11,4
9,2
Dagens boligmasse og framtidig behov
Igangsetting av bygging av boliger generelt i Skien kommune var i 2014 på laveste nivå hvis
man ser på siste 12-årsperiode. Det ble i 2014 igangsatt bygging av 101 boliger (alle
boligtyper). Til sammenligning var tallene for andre år: 2006: 221 boliger, 2010: 231 boliger,
2012: 115 boliger og 2013:163 boliger.
Boligmassen i Skien består av:
Eneboliger (14337), småhus (5399), leiligheter (5571), totalt antall boliger: 25307
(Prognosesenteret/SSB mars 2015).
Anslått behov for boliger i kommende perioder (rene tall, rundet opp/ned) i Skien
(Prognosesenteret/SSB april 2015):
20142019:
20192024:
Enebolig
Småhus
Leilighet
Totalt
95
19
135
249
81
17
173
271
Oversikt over kommunale boliger
Skien kommune eier ca. 1000 boliger hvorav litt over halvparten er omsorgsboliger og
tilrettelagte boliger. Gruppene yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og eldre, omfattes
ikke av den boligsosiale handlingsplanen, da disse er behandlet i kommunens omsorgsplan
2011-2022.
497 boliger er forbeholdt gruppa vanskeligstilte på boligmarkedet. 280 av disse er
borettslagsleiligheter i blokk, og de resterende er fordelt på rekkehus og eneboliger.
Halvparten av de kommunale boligene består av 2- og 3-roms boliger. Skien kommune har
11
22 kommunalt disponerte boliger pr. 1000 innbygger (landsgjennomsnitt: 21 pr. 1000)
(ssb.no). De kommunale boligene leies ut til markedspris, og husleiene reguleres i takt med
konsumprisindeksen.
Kommunen har 64 avtaler med private utleiere. Dette er boliger som kommunen leier, men
som framleies til vanskeligstilte på boligmarkedet. Skien kommune ønsker gradvis å avvikle
denne leieformen, da det er forbundet med mye ekstraarbeid og omkostninger rundt denne
praksisen. Skien kommune ønsker selv å være eier av boligene som de leier ut til
vanskeligstilte.
I perioden 2010-2014 solgte kommunen 71 kommunale boliger. I samme periode kjøpte
kommunen 63 boliger til vanskeligstilte.
Skien kommune mottar hvert år en andel av enslige mindreårige flyktninger. Denne gruppa
bosettes i stor grad i kommunens to bokollektiver som er rettet mot dette formålet. Etter at
personene i denne gruppa har fylt 18 år, er vanligvis familietjenesten eller barnevernet
behjelpelige med å se etter bolig på det private leiemarkedet. Hvis dette er vanskelig, er de
behjelpelige med å søke kommunal bolig.
I 2014 kjøpte kommunen boliger til førstegangs bosetting av flyktninger for ca. 24 millioner
kroner. Det legges vekt på å bosette både flyktninger og vanskeligstilte inn i ordinære
bomiljøer. Eiendomsenheten søker å spre de kommunale boligene jevnt ut over bomiljøene i
kommunen for å unngå segregering av enkeltgrupper.
Bostøtten er det største, viktigste og mest målrettede boligøkonomiske virkemiddelet for å
sikre boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Bostøtten er en rettighetsbasert ytelse som
er beregnet på husstander med lav inntekt og høye boutgifter. Skien ligger markant høyere
enn andre kommuner som det er naturlig å sammenligne seg med når det gjelder utbetaling
av bostøtte.
Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken pr. 1000 innbygger (SSB april 2015):
Skien
Porsgrunn
Drammen
Norge
(gj.snitt)
2010
35
26
30
2011
37
30
28
2012
36
29
26
2013
35
30
25
2014
34
30
24
25
25
23
22
22
Beløp pr. måned som utbetales pr. husstand i statlig støtte fra Husbanken (kroner og år) (SSB
april 2015):
Skien
Porsgrunn
Drammen
12
2010
1915
1871
2043
2011
1909
1876
1993
2012
1892
1821
1922
2013
1878
1856
1926
2014
1917
1863
1998
Hovedmål 1
Bedre sammenheng og samarbeid mellom sektorene i kommunen som arbeider med
boligsosiale utfordringer.
Delmål 1.1
Gjennomgå ansvars- og rollefordelinger rundt konkrete boligsosiale oppgaver.
Tiltak 1.1.1
Organisering av mer hensiktsmessig rolle- og ansvarfordeling mellom NAV, Helse og velferd
og Eiendomsenheten.
For å sikre et effektivt og hensiktsmessig arbeid i det boligsosiale feltet, er det av stor
betydning at alle nødvendige arbeidsoppgaver blir gjort, og at de gjøres i rett rekkefølge og av
rette instans. Det er også av stor betydning at dette realiseres av personer med rett
kompetanse. Det boligsosiale arbeidet er i regi av det boligsosiale utviklingsprogrammet,
videreutviklet med tanke på mer hensiktsmessige løsninger. Rolleavklaringer og
ansvarsområder må være tydelige og omforente hvis utfordringene rundt vanskeligstilte på
boligmarkedet skal kunne løses. Dette er et komplekst system der det ikke må være tvil om
hvem som gjør hva når.
I 2013 ble ansvar for bostøtte og Startlån flyttet til NAV. Disse virkemidlene fra Husbanken
vurderes til å være hensiktsmessige plassert her. Saksbehandlerne sitter nær de som gir
andre ytelser til brukerne, og kan ved dette gjennomføre mer effektiv saksbehandling. Mange
som søker Startlån og bostøtte har en relasjon til NAV fra før gjennom andre økonomiske
ytelser og eventuelt gjeldsrådgiver. Bostøtte og Startlån lå tidligere ved kommunens
eiendomsenhet.
Kommunens tverrfaglige tildelingsutvalg for kommunal bolig ble fram til 2013 ledet av
Eiendomsenheten i Skien kommune. Ansvaret for utvalget ble etter dette lagt til Helse og
velferd. Begrunnelsen for dette er at Helse og velferd besitter kompetanse på å ta de helseog sosialfaglige vurderingene rundt søkere.
Etter denne endringen har man klart i større grad å rendyrke oppgaver knyttet til fagområder.
Arbeidet preges av bestiller-utfører-modellen, der eiendomsenheten har fått mer avgrensede
og spesifiserte oppgaver knyttet til drift og forvaltning av boligene. I dette ligger
kontraktsinngåelse og oppfølging av leiekontrakten. Eiendomsenheten møter til hvert møte i
tildelingsutvalget, og har med oversikt over ledige boliger for tildeling.
NAVs ansvarsområde i denne sammenheng er knyttet til økonomiske ytelser til boligutgifter
og midlertidige botilbud.
Tiltak 1.1.2
Implementere arena for identifisering av boligbehov.
I programperioden under Boligsosialt utviklingsprogram er det etablert en arena for
behovsidentifisering av boliger til vanskeligstilte. Følgende aktører har hatt en rolle i dette
arbeidet: Eiendomsenheten, Helse og velferd, Oppvekst og NAV sosial.
13
Mandatet har vært knyttet til å arbeide systematisk med å framskaffe oversikter over behov
for boliger på kort og lang sikt i det boligsosiale feltet. Dette arbeidet har vist seg svært nyttig,
og deltakerne har bidratt til å nyansere og utvikle felles forståelser og strategier inn i arbeidet.
Gruppas arbeid implementeres som en ordinær felles arena etter at det boligsosiale
programmet er over ved utgangen av 2015. Gruppas mandat utvides da til også å innbefatte
omsorgsboliger og tilrettelagte boliger i tillegg til boliger til vanskeligstilte. De
behovsidentifiseringene som gjøres i dette arbeidet, vil være en viktig rettesnor for
Eiendomsenhetens langsiktige planlegging både rundt kjøp, salg og videreutvikling av
eksisterende portefølje. Gevinsten ved dette arbeidet er at man på sikt vil kunne stille med en
treffsikker og tilfredsstillende totalitet av kommunale boliger.
Tiltak 1.1.3
De årlige bevilgningene til å kjøpe boliger til vanskeligstilte må videreføres i tråd med de
behov som identifiseres.
Den oven nevnte tverrfaglige arbeidsgruppa med mandat om å arbeide systematisk og
målrettet for å identifisere boligbehov for vanskeligstilte, vil ha oversikt over behov for
kommunale boliger. Det er nødvendig at det bevilges tilstrekkelig med midler hvert år til å
kjøpe både det antall og de typer boliger som det er behov for.
Hovedmål 2
Bedre utnyttelse av kommunens boligmasse, og utvikling av boliger som er tilpasset dagens
behov.
Delmål 2.1
Høyere grad av omløpshastighet i kommunale boliger.
Tiltak 2.1.1
Prioritere arbeid med Leie til eie.
Det er ingen systematikk i at personer skal bli boende i kommunal bolig hele livet fordi om de
på et gitt tidspunkt trengte dette. Kontrakter for kommunal bolig skrives for tre år av gangen.
Personer som leier kommunal bolig må orienteres om at dette ikke nødvendigvis er en
permanent løsning.
Et av delprosjektene i det boligsosiale utviklingsprogrammet er Leie til eie. Delprosjektet har
lagt til rette for et systematisk arbeid for at flere som leier kommunal bolig kan kjøpe boligen
de bor i ved hjelp av Husbankens Startlån. Metoden er implementert i kommunens
eiendomsenhet, og kommunale leietakere innkalles til samtale før ny kontrakt skrives for å se
på muligheter for å gå fra å leie til å eie egen bolig. Det er laget egen brosjyre om denne
muligheten, og det er også utviklet en rutine- og metodehåndbok. Brosjyren er distribuert til
NAV og kommunens servicesenter. Leie til eie-metoden bidrar til gjennomstrømming i de
kommunale boligene, og er et helt nødvendig virkemiddel for å kunne dekke behovene for
boliger til vanskeligstilte.
14
I perioden 2012-2014 har 38 husstander ved hjelp av Startlån kjøpt den kommunale boligen
de har bodd i. 38 husstander har gått fra å være kommunale leietakere til å bli stolte
boligeiere. For kommunens del betyr dette at kommunen har solgt boliger, og kan gå til
anskaffelse av nyere og mer oppdaterte boliger sett i forhold til de behovene som kommunen
har på tidspunktet. Erfaring viser også at ved utflytting av kommunal bolig, må kommunen
bruke midler på oppussing for klargjøring til nye leietakere. Dette unngås når leieboerne selv
kjøper boligen.
Tiltak 2.1.2
Sørge for et til enhver tid tverrfaglig og kompetent tildelingsutvalg for kommunal bolig.
Fram til 2013 ble kommunens tildelingsutvalg til kommunal bolig ledet at
Eiendomsenheten. Etter endringer knyttet til roller og ansvarsområder (tiltak 1.1.1.) ble
ansvaret for dette utvalget lagt til Helse og velferd. Tildelingsutvalget er tverrfaglig
sammensatt, og har leder fra Helse og velferd. I tillegg sitter ansatte fra eiendomsenheten,
rusteam, barnevern, NAV, flyktningtjenesten, bestillerkontoret og kemneren i utvalget.
Kommunens tildelingsutvalg behandler søknader om kommunal bolig, og gjør vedtak i disse
sakene i tråd med gjeldende reglement. Det bør understrekes at punkt 2 i
tildelingsreglementet eksplisitt nevner at under ellers like vilkår, skal barnefamilier
prioriteres framfor enslige og par uten barn.
Gjennomsnittlig antall i 2012 på venteliste for kommunal bolig var 56. Etter
omstruktureringene er antallet sunket betraktelig, og gjennomsnittet er på 35 søkere.
Tildelingsutvalget anses å være mer treffsikre i sine boligplasseringer grunnet god tverrfaglig
sammensatt gruppe.
Søkere til kommunal bolig består av et bredt spekter av vanskeligstilte på boligmarkedet. Det
er likevel en gruppe som merker seg ut. Ved en tilfeldig valgt måned i 2015 (mars) hadde 25
av 36 personer på ventelista utfordringer knyttet til rus og/eller psykisk lidelse. Dette er i stor
grad personer som søker om boliger til en-persons-husholdninger.
Det må sørges for et til et hver tid tverrfaglig og kompetent tildelingsutvalg for kommunal
bolig. For å samle hele feltet rundt tildelinger av tjenester og boliger, bør det vurderes om
også tildelingsutvalget for kommunal bolig skal legges inn under kommunens
bestillerkontor.
Tiltak 2.1.3
Arbeide i tråd med Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig.
Det tverrfaglig sammensatte tildelingsutvalget for kommunal bolig har sitt mandat i
Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig (vedtatt i bystyret 13.02.14). Tildelingene som
gjøres i dette utvalget må være i tråd med gjeldende retningslinjer, for å sikre at grupper som
trenger det mest, blir prioriterte og får tilgang til egnet bolig.
Delmål 2.2
Vurdering av tilbudet av midlertidig bolig.
15
Tiltak 2.2.1
Ved bruk av midlertidig botilbud, må arbeidet med å sikre overgang til varig botilbud
umiddelbart iverksettes.
Etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 27, er det NAV som har
ansvaret for å finne midlertidig botilbud til de som ikke klarer det selv. Midlertidig botilbud er
et tilbud som ikke er ment å skulle vare over tid, men det skal avhjelpe akutt bostedsløshet.
Med akutt bostedsløshet menes at tjenestemottaker ikke har et sted å oppholde seg det
neste døgnet (Rundskriv Hovednummer 35, 2014). Det er i hovedsak menn som sliter med
rus og psykiske lidelser som er brukere av midlertidige botilbud.
Bruk av midlertidig botilbud skal begrenses i omfang og lengde. Det midlertidige botilbudet
må ha en forsvarlig standard. Det skal normalt være god tilgang til bad og toalett, mulighet
for matlaging og vask av tøy. Tjenestemottaker skal ha rett til privatliv og kunne motta besøk
(Rundskriv Hovednummer 35, 2014). Opphold som varer mer enn tre måneder skal bare skje
unntaksvis (Departementene 2014). Dette betyr at arbeidet med å finne mer varige løsninger
startes opp umiddelbart på det tidspunktet som beboer tildeles midlertidig botilbud. Det er
ingen automatikk i at personer nødvendigvis har krav på kommunal bolig etter perioden med
midlertidig boligtilbud.
NAV-kontoret skal så vidt mulig iverksette tiltak for å sikre overgang til varig botilbud
(Rundskriv Hovednummer 35 Lov om sosiale tjenester i NAV). NAV Skien fatter vedtak om
midlertidig botilbud når de får henvendelse fra brukere. NAV mottar ca. en henvendelse pr.
uke om midlertidig botilbud. Eiendomsenheten har høsten 2014 bidratt med ytterligere et
objekt til bruk som midlertidig bolig. Boligen leies av NAV med leiekontrakt i
Eiendomsenheten. Denne økningen har bidratt til at behovet for midlertidig bolig nå anses å
være dekket opp. Behovet for midlertidig botilbud har gått ned de siste to årene. Dette bør
ses i relasjon til revidering av tildelingsreglement for kommunal bolig, noe som har resultert i
større gjennomstrømming i kommunale boliger. Prosjekt Leie til eie har også avhjulpet
presset på kommunale boliger, i tillegg har metoden Housing First også bidratt til bosetting
av personer som tidligere var bostedsløse. Totaliteten av disse tiltakene har gjort at det har
blitt flere som har fått muligheten til å bo.
Stiftelsen Skien Diakonale senter (SDS)
Natthjem er en type midlertidig botilbud som ikke oppfyller kvalitetskravene i rundskriv U5/2003 (Regjeringen 2003). Natthjem er et tilbud der den overnattende ikke disponerer
rommet på dagtid. Det tilbys kun en seng for natten, og enkelte tilleggstjenester som f.eks. et
enkelt måltid, mulighet for å vaske tøy, eller få utdelt rent tøy (Johannessen og Dyb 2011). I
rundskrivet som om avklaringer knyttet til Lov om sosiale tjenester i NAV, pkt. 2.27.2.2.
(Arbeids- og velferdsdirektoratet 2012) vises det til formuleringen om at tjenestemottaker
ikke må være utestengt fra å benytte egen enhet eller eget rom store deler av døgnet.
Rundskrivet presiserer at hva som ligger i «store deler av døgnet» må vurderes opp mot den
enkeltes behov, i forhold til selve botilbudet og ikke minst varighet. Det presiseres her at ut
fra de enkeltes behov kan det være forsvarlig å benytte natthjem o.l. i en svært begrenset periode,
som et par netter (ibid.).
Mange bostedsløse i Skien kommune benytter seg av tilbudet ved Skien Diakonale Senter.
Her finnes både dagsenter, natthjem og hybelhus. Natthjemmet (8 senger) holder åpent alle
16
netter fra kl. 22 til kl. 11.30 (kl.9 sommerstid). Brukerne får tildelt en sengeplass og har
mulighet for mat, dusj og klesvask. Senteret drives blant annet med faste tilskudd fra Skien
kommune på ca. 3,5 mill. kr. pr. år. Natthjemmet fyller ikke de juridiske kravene til
midlertidig botilbud (se over), men det dekker opp et behov som finnes på en
tilfredsstillende måte. Det er også viktig å understreke at Skien Diakonale Senter dekker
andre behov til målgruppa gjennom sitt dagtilbud og hybelhus.
Findal
Medio 2015 åpner tilbud til boliger for personer med ROP-lidelser på Findal. Findal er en
utvidelse av det eksisterende botiltaket (ni plasser) som har vært på Bygg 8 og Munken
(senere Flyplassveien). I nybygget på Findal er det tolv små leiligheter og to akuttleiligheter.
Arkitektonisk er leilighetene utformet med mål om å representere et hjem der hver enkelt har
sin egen inngang. Fire av leilighetene er forbeholdt kvinner gjennom en egen atskilt avdeling.
De to akuttleilighetene skal fungere som kortvarig bolig for personer som løslates etter
soning, eller i påvente av å komme i behandling. Boligene er kun rettet med personer med
ROP-lidelser.
Tiltak 2.2.2
Vurdere erfaringene fra sterkboligene i Mælagata som en mulig bosettingsform.
Det er behov for et bredt spekter av tilbud til gruppa som sliter med samtidighet i rus og
psykisk lidelse. En metode kan ikke passe alle, og det bør være muligheter for å prøve ut
ulike tilnærminger, slik at flest mulig kan komme i en bosituasjon som passer dem og deres
utfordringer.
Det bygges fire sterkboliger i Mælagata. Disse boligene er rettet mot gruppa som sliter med
samtidighet i rus og psykisk lidelse, men som har hovedvekt på rus. Sterkboliger er boliger
som er konstruert for å tåle større belastninger enn normalt. Materialer og konstruksjoner er
valgt med spesiell tanke på hard bruk. Disse fire leilighetene vil ytterligere avhjelpe
kommunens behov for tilbud til en gruppe beboere som har utfordringer knyttet til å bli
boende i en ordinær bolig og som derved i perioder er brukere av midlertidig botilbud. Det er
ikke knyttet oppfølging til boligene. Beboerne flytter inn i løpet av 2015. Erfaringene fra
denne løsningen bør vurderes for videreutvikling når konseptet er innarbeidet.
Tiltak 2.2.3
Individuelle vurderinger om å beholde kommunal bolig i inntil seks måneder ved soning.
Personer som har kommunal bolig når de skal sone en fengselsstraff, beholder denne inntil
3-4 måneder. Går soningen ut over dette, mister de den kommunale boligen, og de står uten
bolig når soningstiden er over. Det bør gjøres individuelle vurderinger i disse tilfellene om
muligheten for å la personen få beholde boligen i inntil 6 mnd. Alternativet vil i mange
tilfeller være tilbud om midlertidig bolig i en slik sammenheng. Dette vil koste mer enn en
ordinær husleie, i tillegg vil den løslatte personen sannsynligvis umiddelbart søke kommunal
bolig, og derved komme på venteliste for dette.
Bosetting ved løslatelse fra fengsel og utskrivelse fra behandling
Personer som allerede har oppfølging av tjenesteapparatet (eksempelvis gjennom å ha en
veileder eller at det eksisterer en tiltaksplan), vil være omfattet av planlegging av boligtilbud
17
før utskrivelse fra behandling eller ved ferdig soning. Dette betyr at tjenesteapparatet er
forberedt, og derved kan arbeide systematisk for at bolig er klar etter disse periodene.
Utfordringene kommer først når en person selv avbryter rusbehandlingen før planlagt
avslutning eller at soningen avsluttes ved 2/3 av soningstiden. Slike hendelser er det
vanskelig å planlegge for. Hvis ikke de selv har klart å skaffe seg bolig i denne situasjonen,
må de henvises til midlertidig bolig. Veldig mange av de som er i rusbehandling har
arbeidsavklaringspenger fra NAV, og er derved i en situasjon der de selv kan betale sin egen
husleie.
Midlertidig botilbud skal kun unntaksvis benyttes ved planlagt løslatelse fra fengsel eller ved
planlagt utskriving fra institusjon. NAV-kontoret bør sikre direkte overgang til varig botilbud
for personer i sårbare faser.
Tiltak 2.2.4
Vurdering av etablering av ettervernshus som ledd i mangfold i tilbud til personer i sårbare
faser.
Det er i 2015 søkt midler fra Helsedirektoratet til etablering av ettervernshus som et tilbud til
personer som kommer ut fra fengsel og behandling. Målet med et slikt ettervernshus er å
skape mykere overganger til det å stå på egne ben og klare seg selv gjennom rusfrie
relasjoner, arbeid og fritid. Det ses som formålstjenlig at et slikt hus bør inneholde 4-5
boenheter, to kjøkken og to bad i tillegg til et felles oppholdsrom. Beboeren må selv betale
husleie og kan være der inntil ett år. Det bør vurderes om dette tilbudet kan etableres selv
uten midler fra Helsedirektoratet, som del av et bredt tilbud til en gruppe som er i en sårbar
fase i livet.
Hovedmål 3
Utstrakt bruk av Husbankens virkemidler rettet mot definerte målgrupper.
Delmål 3.1
Legge til rette for at flere kan kjøpe sin egen bolig.
Tiltak 3.1.1
Spre informasjon til kommunale leietakere om muligheten til å gå fra å leie til å eie.
Startlån, Tilskudd til etablering og Boligtilskudd er statlig finansierte virkemidler. Startlån er
en låneordning for de som sliter med å etablere seg på boligmarkedet eller har
vanskeligheter med å bli boende i boligen sin. Det er kommunen som forvalter Startlån av
midler som Husbanken har gitt. Mange som leier kommunal bolig er ikke klar over at de kan
være i posisjon til å kjøpe boligen som de bor i. Dette gjelder spesielt borettslagsleiligheter
som kommunen til enhver tid gjerne bytter ut. Det er utviklet rutiner der brosjyren om
mulighetene for Startlån sendes leietakere når kontrakten nærmer seg utløp. Dette er også et
tema i samtalen med leietaker når det eventuelt skal skrives en ny treårs kontrakt. Det må
arbeides videre med å informere andre ansatte i tjenesteapparatet om Startlånsmuligheten,
slik at brukere kan høre om ordningen på flere arenaer. Informasjon om Startlån er aktuelt for
flere kommunale instanser (se pkt. 2.1.1.). Det bør også jevnlig initieres informasjonsmøter
18
med brukerorganisasjoner og lavterskeltilbud som A-LARM og Tilja for å gjøre deltakerne der
klar over tilbudene som finnes.
Skien kommune bør også etterstrebe å bruke i så stor grad som tildelingene tilsier andre
statlige virkemidler i det boligsosiale arbeidet. Dette omfatter Tilskudd til etablering og
Boligtilskudd til tilpasning.
Tiltak 3.1.2
Arbeide i tråd med Retningslinjer for Startlån i Skien kommune og oppdatert kunnskap rundt
dette temaet.
Skien kommune låner hvert år ut midler til søkere av Startlån. Andelen utlånsmidler har
sunket siste periode. Dette kan forklares med at det er vedtatt nye regler for Startlån i Skien
kommune (bystyret 31.10.13). Reglene er i tråd med nasjonale føringer, og er spisset mot de
mest vanskeligstilte. Dette er en mindre gruppe enn tidligere søkermasse som favnet
bredere. Færre får Startlån nå enn tidligere, men de som får, er svært berettiget og
trengende, og ville ikke hatt disse mulighetene uten det nye reglementet. Dette betyr at det
fanges opp en gruppe som tidligere ikke har hatt muligheten til å kjøpe sin egen bolig.
Tallene sammenlignes med Porsgrunn.
Beløp til Startlån (i kroner og år) (SSB april 2015):
2010
Skien
47 922 000
Porsgrunn
21 234 000
2011
66 243 000
25 422 000
2012
2013
2014
57 326 000
71 246 000 44 403 000
25 798 000
22 922 000 29 517 000
Gjennomsnittsbeløpet pr. lån til låntaker er fordelt slik i Skien (i kroner og år):
Skien
2010
674 958
2011
607 734
2012
590 990
2013
608 940
2014
672 773
Det må etterstrebes å følge retningslinjene i Startlånsarbeidet. Dette vil sikre at kommunen
arbeider etter de verdiene og prioriteringene som er gjort på nasjonalt nivå. Kommunens
startlånsansvarlige må få muligheter til å delta i Husbankens kompetansehevingsopplegg
rundt dette temaet. De må videre forplikte seg til å arbeide etter de standarder som settes
her, og bruke potensialet og fleksibiliteten som ligger i ordningene.
19
Hovedmål 4
Legge til rette for metoder som bidrar til at flere kan beholde boligen sin.
Delmål 4.1
Se spesielt på gruppa med ROP-lidelser (samtidighet i rus- og psykisk lidelse) og gruppa av
bostedsløse.
Tiltak 4.1.1
Prosjekt «Bo bedre med mentor». Vurdere å implementere metoden i ordinær drift når
prosjektperioden utløper.
Prosjektet er et samarbeid med NAV, og er organisert ut fra kommunens eiendomsenhet. Det
er rettet mot vedlikehold av kommunale boliger der det bor personer med ROP-lidelser. Et
arbeidslag av menn med flyktningbakgrunn arbeider under ledelse av en
arbeidsleder/mentor i disse boligene. Oppgavene er knyttet til enkelt vedlikehold (rydding,
vask, hagestell, montering av interiør, reparasjon og vedlikehold av boder, maling o.l.) i
boliger der det bor personer som ikke selv klarer å holde ved like og gjennomføre disse
oppgavene. Beboerne er en gruppe som står i fare for å bli bostedsløse hvis de ikke får
nødvendig støtte og hjelp til å kunne forbli boende i boligene sine. Flyktningmennene som er
deltakere i prosjektet er en gruppe som trenger litt ekstra støtte for å tilegne seg
arbeidspraksis før de søker ordinært arbeid. Arbeidet gir dem verdifull praksis, og de får
referanse på sin kompetanse. Deres deltakelse i prosjektet varierer fra én måned og lenger,
alt etter om de får muligheten til å gå ut i ordinært arbeid. Prosjektet er finansiert via
fylkesmannen, og går ut 2015.
Tiltak 4.1.2
Prosjekt «Housing First». Vurdere å implementere metoden i ordinær drift når
prosjektperioden utløper.
Housing First er en metode for varig bosetting av bostedsløse med rusmiddelavhengighet
og/eller psykiske lidelser. Metoden har sitt utspring i USA, men har senere fått utbredelse
også i Europa. Metoden bygger på at bolig er et grunnleggende behov som må dekkes før
den bostedsløse vil være i stand til å ta fatt på mer komplekse prosesser som rehabilitering.
Erfaringer med metoden har vist at en varig bolig som beboeren opplever som et hjem utgjør
en viktig motivasjonsfaktor for å stabilisere eget liv (Husbanken 2013). Skien kommune har
gjennom midler fra fylkesmannen startet opp Housing First i Skien fra september 2014. Det
er ansatt fire Housing First-kontakter i deltidsstillinger som pr. april 2015 har bosatt seks
beboere. Det arbeides med ytterligere bosettinger. Metoden er brukerstyrt, og Housing Firstkontaktene arbeider ikke etter vedtak. Dette betyr at de har muligheten til å følge beboeren i
de relevante ønskene som han eller hun har (hjelp til etablering i bolig, bistand i møte med
tjenesteapparatet, støtte til å finne meningsfylte aktiviteter m.m.). Housing First følger
beboeren og ikke boligen, og skulle beboeren av ulike grunner flytte ut fra denne, er
fremdeles relasjonen til Housing First intakt. Housing First representerer en langvarig
relasjon som ikke opphører selv om personen blir bosatt. Prosjektet varer ut 2015.
20
Hovedmål 5
Økt fokus og kunnskap om boligsosiale temaer.
Delmål 5.1
Kompetanseheving innen boligsosiale temaer for grupper som arbeider nært med
målgruppa.
Tiltak 5.1.1
Informasjon om Startlån og Leie til eie gis med jevne mellomrom til ansatte i NAV, ansatte
ved kommunens Servicesenter og andre som arbeider direkte med målgruppa.
Det er nødvendig at alle som arbeider direkte med personer som er vanskeligstilte på
boligmarkedet er oppdaterte til enhver tid på de tilbud og muligheter som finnes, og hvor
brukere kan henvende seg for å få relevant hjelp. Jevnlig kompetanseheving av ansatte vil
bidra til at det i Skien kommune tenkes helhetlig, og at kvaliteten på de tjenester som ytes er
på et tilfredsstillende nivå.
Tiltak 5.1.2
Det bør opprettes en boligsosial stilling i kommunen som har spesielt fokus på å drive
boligsosiale prosesser, lede tverrfaglige arenaer, drive kompetanseheving og sørge for
kontinuitet og helhetlig tenkning rundt det boligsosiale feltet.
Skien kommune har i perioden 2012-2015 gjennomført Boligsosialt utviklingsprogram
gjennom finansiering fra Husbanken. Det er i programperioden gjennomført mange store
endringer i det boligsosiale feltet. Flere av disse er nedfelt i denne boligsosiale planen. På
tross av permanente endringer gjennom reglementer, retningslinjer og strukturendringer, er
det likevel behov for en dedikert rolle innen dette feltet. Programperioden har vist at det å ha
personer som kun arbeider med å ivareta og utvikle dette området, har gitt uttelling. Det å ha
hatt fagressurser knyttet både til utviklings-, drifts- og implementeringsprosesser, har bidratt
til kontinuitet og helhetlig tenkning. For fortsatt utvikling av Skien kommune på dette feltet,
bør det opprettes en stilling som ivaretar disse tilnærmingene. I tillegg til å lede og initiere
tverrfaglige arenaer, kan ansvar for utredningsarbeid og rapporteringer innen feltet også
legges til en slik stilling. Ansatt i denne type stilling vil også kunne være ansvarlig for
kompetanseheving av tjenesteapparatet, og til enhver tid være oppdatert på nyeste kunnskap
og forskning innen feltet.
Hovedmål 6
Brukermedvirkning skal være en naturlig del av alt boligsosialt arbeid.
Delmål 6.1
Brukermedvirkning skal være en selvfølgelig del av all kommunikasjon, og i alle møter
mellom brukere og tjenesteapparatet.
21
Tiltak 6.1.1
Ansatte i tjenesteapparatet bør få jevnlig kompetanseheving innen temaet
brukermedvirkning og relaterte emner som empowerment og recovery.
For å legge til rette for gode møter mellom brukere og tjenesteapparat, kreves gode
holdninger og bevissthet rundt brukermedvirkning fra de profesjonelles side. Det å være
lydhør overfor brukeren, vise respekt og ta hans eller hennes perspektiv er en grunnleggende
forutsetning for gode tjenester. Det er likevel et kontinuerlig behov for å minne
tjenesteapparatet om at brukermedvirkning er viktig. Det er brukeren som er utgangspunktet
for relasjonen, og ikke den profesjonelles preferanser og behov. Brukermedvirkning er
nødvendig for å få til gode tjenester. Når folk blir sett og hørt, blir tilfriskningsprosesser bedre
og skjer raskere. I denne tilnærmingen handler det om å se hele mennesket og ikke bare en
diagnose (Myhra 2012). Sentrale begreper innen brukermedvirkningsfeltet er empowerment
og recovery. Dette er forståelsesformer og verktøy som tjenesteapparatet bør kjenne til, og
som kan være gode rettesnorer for tjenesteapparatets rolle i møte med brukeren. En jevnlig
kompetanseheving rundt disse tilnærmingene vil bidra til utvikling av den enkelte
tjenesteyter, og derved også en kvalitetsheving av de tjenestene som kommunen yter i denne
sammenheng.
Tiltak 6.1.2
Ved implementering av metoden Housing First, må det etterstrebes å ansette personer med
egenerfaring inn i dette arbeidet.
Fagfolk og tjenesteapparat besitter faglig og profesjonell kunnskap som brukes inn i arbeidet
med mennesker som på en eller annen måte er vanskeligstilt. En annen form for kunnskap er
egenerfaringen som personer har ervervet seg gjennom det å ha vært bruker og vanskeligstilt
gjennom kortere eller lang tid. Denne typen erfaringskunnskap står ikke i konkurranseforhold
til den faglige og profesjonelle kunnskapen, men må ses som et supplement til denne (Myhra
2012). Kunnskapen er nyttig for tjenesteapparatet i arbeidet med brukere. Den representerer
noe annet, og gir et alternativt perspektiv på problemfeltet.
I prosjekt Housing First er det lagt vekt på at noen av de ansatte skal ha egenerfaring fra rusog psykisk helsefeltet. Denne erfaringskompetansen er vært verdifull i arbeidet med
bosetting av bostedsløse. Ansatte med denne typen kompetanse er dyktige på å identifisere
når beboere er på vei inn i negativ utvikling, de er gode på å fortolke situasjoner og uttrykk, og
ikke minst har de en troverdighet overfor beboeren som inngir tillit og kvalitet. Hvis metoden
Housing First implementeres i Skien kommune, må det sikres at det noen av Housing Firstkontaktene har denne type erfaring. De vil representere et viktig supplement til
fagkunnskapen, i tillegg vil de bidra til
Hovedmål 7
Skape bredde i kommunens boligtilbud for å ivareta mangfold og inkludering.
Delmål
7.1
Legge til rette for differensiert bosetting for å unngå ghettoisering og segregering.
22
Tiltak 7.1.1
Sikre samarbeid mellom enhetene i BDK (By, drift og kultur) ved utviklingsstaben, plan- og
byggesaksavdelingen og eiendomsenheten om nyetableringer av boliger i eksisterende
bomiljøer og i planlegging av nybygg.
Befolkningssammensetning og alder vil påvirke boligbehovet framover. Tilflytting til Telemark
skjer i stor grad gjennom innvandring. Telemark vil få en stor andel eldre i framtiden som bør
kunne bo hjemme og være selvhjulpne lengst mulig. Det er også en stor og økende andel
aleneboende og par uten hjemmeboende barn
Minimum 80 % av boligbehovet fram mot 2026 skal dekkes innenfor bybåndet. På grunnlag av
en ønsket befolkningsvekst har Skien et boligbehov i planperioden på ca. 6000 boliger.
Minimum 4800 av disse skal bygges innenfor bybåndet.
(Kommuneplanens arealdel 2014-2026).
Boligmarkedet er differensiert, dvs. at boligetterspørselen retter seg mot ulike typer boliger
og beliggenheter. Eneboligen på romslig tomt står sterkt i de norske boligpreferansene. Det
er imidlertid flere trekk som gjør at også andre boligtyper har et økende marked: yngre
innflyttere og personer i etableringsfasen legger vekt på urbane kvaliteter. På den andre
siden av aldersskalaen er det et marked for leiligheter for godt voksne og eldre som flytter fra
vedlikeholdsbyrden ved store hus og hager, til mer lettstelte leiligheter i mer sentrale strøk.
Vi ser på nasjonalt nivå en vekst i gruppa av eldre, og det er all grunn til å anta at det vil være
en økende etterspørsel etter sentrale leiligheter (Bystrategi Grenland 2013).
Grenlandskommunene jobber med areal- og transportutviklingen i regionen innenfor
strategisamarbeidet Bystrategi Grenland. I areal- og transportplanen for Grenland er det lagt
til grunn en befolkningsvekst på linje med landsgjennomsnittet. Det gir en befolkningsvekst
for Grenland på 17.000 personer fram til 2025 (befolkningstall fra 2012).
Hoveddelen av boligmassen i Skien kommune utgjøres av eneboliger. Med
utviklingstendensen som er vist over, er dette en type bolig som vil ha fallende interesse i
årene framover. Det er vist at det forventes en økende etterspørsel etter leiligheter i sentrale
strøk. Denne etterspørselen vil komme både fra yngre urbane grupper og eldre som ønsker
lettstelte leiligheter. På bakgrunn av disse resonnementene, ser man et økende behov for
leiligheter i Skien i årene fram mot 2022.
Dette vil kunne by på utfordringer med å legge til rette for vanskeligstilte på boligmarkedet.
De vil ikke kunne konkurrere i dette markedet, som gjennom prognosene må antas å bli
preget av konkurranse fra mer kjøpesterke grupper.
Fortetting er en strategi i Bystrategi Grenland (2013). Høy tetthet er en forutsetning for en
rekke ressursbesparendeløsninger knyttet til transport, varmeforsyning og avfallshåndtering.
Fortetting vil også ha en effekt på sosiale og kulturelle mønstre (ibid.). Ved å utestenge
vanskeligstilte på boligmarkedet fra bosetting i sentrum, vil vi skape klasseskiller og
stigmatiserende bosettingsmønstre. Kommuneplanens samfunnsdel 2011-2022 har et mål
om at det skal være en balansert befolkningssammensetning i alle bydeler. Det bør derfor
23
være et mål å kunne integrere vanskeligstilte inn i den planlagte utbyggingen og fortettingen
av sentrum.
Dette vil kreve en bevisst strategi knyttet til hvordan denne gruppa kan integreres i ordinært
bomiljø. Gruppa vil ha behov for nøkterne boliger med et prisnivå som kan betjenes av
lavinntektshusholdninger. Ved kjøp av boliger i de planlagte nye fortettede bo-områdene, må
kommunen belage seg på en høyere økonomisk innsats ved anskaffelse av kommunale
boliger. I boligmeldingen for Skien kommune 2014 pekes det spesielt på at det er
utfordringer å skaffe tilstrekkelig antall boliger til èn-personshusholdninger. Bosetting av
enslige flyktninger og personer med ROP-lidelser utgjør en stor del av denne etterspørselen.
Det er av stor betydning at det arbeidet målrettet og strukturert i arbeidet med å sikre
breddetilbud av boliger og bomiljøer. For å få til inkludering og integrering av en heterogen
befolkningsmasse, både i og utenfor bybåndet, kreves det et tett samarbeid mellom
enhetene i BDK (By, utvikling, drift og kultur) ved utviklingsstaben, plan- og
byggesaksavdelingen og eiendomsenheten. Det bør opprettes en arena der disse enhetene
samles og arbeider tverrfaglig for å ivareta dette mangfoldige feltet. En langsiktig og
planmessig prosess for å ivareta disse perspektivene vil bidra til at Skien blir det gode bosted
for alle.
24
Litteratur
Arbeids- og velferdsdirektoratet (2012): Avklaringer knyttet til Lov om sosiale tjenester i NAV.
Utarbeidet av Oppfølgingsseksjonen ved Brukeroppfølgingskontoret 23.10.2012)
Bystrategi Grenland (2013): Temarapport: Boligstrategi.
Departementene (2014): Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (20142020).
Dyb, E. og K. Johannessen (2011): På ubestemt tid. Døgnovernattingssteder og andre former for
kommunalt disponerte boliger.
Dyb, E. og K. Johannessen (2013): Bostedsløse i Norge 2012 – en kartlegging. NIBR-rapport
2013:5.
Helsedirektoratet (2012): Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging
av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser. IS-1948.
Husbanken (2013): Housing First – en kort introduksjon.
Myhra, A-B. (2012): Fra bruker til samarbeidspartner. Realisering av brukermedvirkning.
Fagbokforlaget 2012.
NOU:2011:15: Rom for alle. En sosial boligpolitikk for framtiden.
Regjeringen (2003): Veileder for kvalitetskrav til midlertidig husvære etter lov om sosiale
tjenester § 4-5. U-5/2003.
Rundskriv: Hovednummer 35 Lov om sosiale tjenester i NAV, sist endret 7.7.2014.
St.melding 17 (2012-2013): Byggje – bu – leve. Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet
og framtidige generasjonar.
25
26