1. No category

Rapport fra faggruppe
for
Ingeniørvitenskap og Teknologi
(FG-IVT)
Narvik, Tromsø 2015
Innhold
Kapittel 1: Innledning............................................................................................................................... 3
Kapittel 2: Separatinnstilling fra HiN-ATs representanter i FG IVT .......................................................... 7
Kapittel 3: Separatinnstilling fra NT-faks representanter i FG IVT ......................................................... 32
Kapittel 4: Vedlegg ................................................................................................................................. 39
2
Kapittel 1: Innledning
Bakgrunn
Ved kongelig resolusjon av 19. juni 2015 er det som del av den nasjonale strukturreformen i
universitets- og høyskolesektoren besluttet at Universitetet i Tromsø - Norges arktiske
universitet, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad blir slått sammen til én organisasjon
under navnet Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.
Rammene for fusjonsarbeidet følger av Stortingsmelding nr. 18 (2014-2015), regjeringens
initiativ til en ny strukturreform i universitets- og høgskolesektoren. Som oppfølging av
Stjernø-utvalgets rapport fra 2008 ble det innført virkemidler for å stimulere til økt samarbeid,
arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) i høyere utdanning. SAK-politikken har etter
regjeringens syn i hovedsak ført til samarbeid, og i mindre grad til arbeidsdeling og
konsentrasjon. Solberg-regjeringens nye strukturreform (SAKS) skal gjennom sammenslåing
styrke kvaliteten på utdanning og forskning og gjøre fagmiljøene sterkere.
For det nye UiT er det forutsatt at det skal etableres et teknologisk fakultet som skal ledes fra
Narvik. Høgskolen i Narvik skal integreres som en likeverdig del av UiT sitt utdannings- og
forskningsmiljø, hvor den fusjonerte institusjonen skal bidra til større vekst i høyere
utdanning og forskning, og økt kraft til en kunnskapsbasert samfunns- og næringsutvikling i
nord. Det teknologiske fakultet skal på lik linje med andre fakultet ha råderett over egne
budsjettrammer, og dekanen ved det nye fakultetet skal delta i universitetets utvidede
ledergruppe.1
Det skal være et spesielt fokus på å videreutvikle og styrke de teknologiske fagmiljøene ved
campus Narvik gjennom faglig integrasjon. Det skal utvikles felles strategiske mål for
fagmiljøene i Tromsø og Narvik for å styrke kvalitet og slagkraft regionalt, nasjonalt og
internasjonalt.2
Organisering av arbeidet
Rektorrådet nedsatte den 29.4.2015 en bilateral faggruppe bestående av representanter fra,
Høgskolen i Narvik ved Avdeling for Teknologi (HiN-AT) og UiT – Norges Arktiske
Universitet- Fakultet for Naturvitenskap og Teknologi (NT-fak), som fikk oppdraget med å
fremme en innstilling om etableringen av fakultetet i Narvik. Gruppa består av
Fagrepresentanter:
 Bjørn Solvang, gruppeleder, dekan, HiN-AT
 Arne Lakså, programområdeleder, HiN-AT
 Bjørn Reidar Sørensen, programområdeleder, HiN-AT
 Morten Hald, dekan NT-fak, UiT
 Yngve Birkelund, instituttleder Institutt for Ingeniørvitenskap og Sikkerhet, NT-fak,
UiT
 Camilla Brekke, førsteam., Institutt for Fysikk og Teknologi, NT-fak, UiT
1
2
Brev fra rektor ved UiT til rektor ved HiN datert 23.1.2015
Brev fra rektor ved UiT til Høgskolen i Narvik datert 20.05.2015
3
Fagforeningsrepresentanter:
 Gabor Sziebig, Tekna, HiN
 Arne Gjengedal, Tekna, UiT
Studentrepresentanter:
 Martine Rønsåsbjørg, HiN-AT
 Kenneth A. Johansen, NT-fak, UiT
Gruppas sekretær har vært Johanne Bertling, rådgiver, AT HiN. Fra fusjonssekretariatet har
Anne Gjerløw, HiN, vært observatør.
Mål
Faggruppas oppdrag har vært å gi en helhetlig anbefaling til Rektorrådet om organisering og
integrering, med følgende mandat:
M1. Formulere en visjon for bærekraftig utvikling av ingeniørvitenskapelig
utdanning og forskning i Nord-Norge.
M2. Etablere et fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi i Narvik, som skal ha
hovedansvar for ingeniørvitenskapelig aktivitet i det fusjonerte universitetet.
M3. Etablere felles studieplaner innen samme utdanningsprogram ved studiestedene.
M4. Se på muligheter for ulik profilering innen samme utdanningsprogram ved
studiestedene
M5. Utarbeide organisasjonsstruktur for fakultetet i Narvik som sikrer styrings- og
ledelsesordninger tilpasset enhetens størrelse, kompleksitet og geografiske
forhold, som ivaretar utdanning, FoU, innovasjon og entreprenørskap.
Organiseringen skal sikre fleksibilitet og muliggjøre tverrfaglig samhandling;
både innenfor fakultet og mellom fakulteter, også på tvers av institutter.
M6. Beskrive behov for nødvendig infrastruktur og støttefunksjoner ved fakultetet i
Narvik og lokale studiesteder underlagt fakultetet.
M7. Beskrive nødvendig finansiering av det nye fakultetet.
M8. Vurdere synergimuligheter med øvrige fakulteter i et 2020-perspektiv.
M9. Identifisere utfordringer man må ha særskilt fokus på i det videre arbeidet.
Gruppa ble oppfordret til spesielt å:



Beskrive hva som må gjøres av arbeid fram til fusjonstidspunktet 1.1.2016, og hvilke
oppgaver som kan tas etter dette tidspunktet.
Legge til rette for faglige synergier ved fusjonen.
Peke på mulige utviklingsoppgaver for det videre arbeidet etter 1.1.2016.
4
Møteaktivitet:
Faggruppa har gjennomført tre fysiske møter, i tillegg til seks statusmøter via SKYPE.
Kort oppsummering av arbeidet i forhold til punktene i mandatet:
M1) Formulere en visjon for bærekraftig utvikling av ingeniørvitenskapelig utdanning
og forskning i Nord-Norge.
I møte 12.06.15 kom følgende innspill til visjonen:
 Tett på: Drivkraft for teknologisk utvikling av industri og kunnskapsbasert
næringsliv i Nordområdene
 Fremragende: Utvikler fremragende forskning og innovative
undervisningsmetoder
 Attraktiv: Nasjonal og internasjonalt konkurransedyktig mhp studentrekruttering
nasjonalt og internasjonalt
 Profil: Arktisk/Nordområde perspektiv. Innovasjon og teknologibasert
entreprenørskap
I møte 16.09. 15 presenterte dekan ved NT-fak et utkast til en felles visjons for UiT, som
gruppa arbeidet med i fellesskap:
«UiT- Norges arktiske universitet gir fremtidsrettede og samfunnsrelevante utdanninger
innen ingeniørvitenskap og teknologi gjennom et tett og integrert samarbeid mellom
fagmiljøene i det fusjonerte universitetet. Utdanningene er koblet til internasjonalt
konkurransedyktig forskning og innovasjon av høy kvalitet, og er en drivkraft for
utvikling av næringsliv, offentlig sektor og samfunnet for øvrig.»
Gruppa ønsker å arbeide videre med visjonen, blant annet med hensyn på:
 Undervisningsmetoder
 Oppbygging av forskningsgrupper
 Flercampusmodell
Arbeidet med mandat er ikke sluttført i gruppa.
M2) Etablere et fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi i Narvik, som skal ha
hovedansvar for ingeniørvitenskapelig aktivitet i det fusjonerte universitetet.
I møte 12.06.15 var det enighet om at ingeniørfaglige studier som pr. i dag ligger ved
andre fakulteter må identifiseres og evt. naturlig grensegang søkes avklart.
HiN-AT og NT-_fak står for langt fra hverandre i forbindelse med fordeling av den
ingeniørfaglige utdanningsportefølje og en fordeling av studieportefølje kan ikke
sluttføres i gruppa.
5
M3) Etablere felles studieplaner innen samme utdanningsprogram ved studiestedene.
30.09.15 diskuterte faggruppa mandat for undergruppe for kvalifiseringsordninger og
matematikk 1. Ansattrepresentanter fra UiT og HiN har fått i oppdrag å ferdigstille
mandatet og institusjonene innstiller selv 3 representanter hver til undergruppa. Mandatet
for arbeidsgruppa og oppnevning av medlemmer ble vedtatt på gruppens møte den 7.10.
M5) Utarbeide organisasjonsstruktur for fakultetet i Narvik som sikrer styrings- og
ledelsesordninger tilpasset enhetens størrelse, kompleksitet og geografiske forhold, som
ivaretar utdanning, FoU, innovasjon og entreprenørskap. Organiseringen skal sikre
fleksibilitet og muliggjøre tverrfaglig samhandling; både innenfor fakultet og mellom
fakulteter, også på tvers av institutter.
Diskusjonene i faggruppa har i stor grad vært knyttet til fordelingen av den
ingeniørvitenskapelige porteføljen i det fusjonerte universitetet. Gruppen har ikke klart å
enes om en organisering av den ingeniørvitenskapelige virksomheten, med unntak om at
det er enighet om at man ikke tilrår overflytning av sivilingeniørutdanninger i denne
omgang.
Siden faggruppa ikke har blitt enig om porteføljefordeling og organisasjonsstruktur har den
ikke behandlet gjenværende mandatpunkter i fellesskap:
M4) Se på muligheter for ulik profilering innen samme utdanningsprogram ved
studiestedene
M6) Beskrive behov for nødvendig infrastruktur og støttefunksjoner ved fakultetet i
Narvik og lokale studiesteder underlagt fakultetet.
M7) Beskrive nødvendig finansiering av det nye fakultetet.
M8) Vurdere synergimuligheter med øvrige fakulteter i et 2020-perspektiv.
M9) Identifisere utfordringer man må ha særskilt fokus på i det videre arbeidet.
Konklusjon
HiN-ATs representanter i faggruppen mener at et vedtak om fordeling av den
ingeniørvitenskapelige porteføljen i det fusjonerte universitetet er en nødvendig avklaring for
å komme videre i prosessen.
NT-faks representanter i faggruppen mener det er prematurt å gjøre en fordeling av
utdanningsporteføljen nå, og foreslår en videre prosess.
Basert på utfordringene ovenfor leverer faggruppa to separate innstillinger som peker på ulike
løsninger for å utvikle en arbeidsdeling med hensyn på utdanningsporteføljen mellom de to
fakultetene.
Arbeidet som har vært gjort i forbindelse med søknad om SAKS-midler viser samtidig at det
er interesse og potensiale for samarbeid framover og for at de to fakultetene innenfor MNTfag sammen skal skape en solid undervisnings- og forskningsaktivitet innen teknologi-,
ingeniør- og realfagene.
6
Kapittel 2: Separatinnstilling fra HiN-ATs representanter i FG IVT
Bjørn Solvang, dekan avdeling for teknologi HiN
Arne Lakså, professor og programområdeleder HiN
Bjørn Reidar Sørensen, professor og programområdeleder HiN
Gabor Sziebig, nestleder TEKNA HiN, (vara) Trond Østrem, TEKNA HiN
Martine Rønsåsbjørg, student HiN
Forslag til etablering og organisering av et fakultet for
ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fak) i det fusjonerte universitetet
Sammendrag og konklusjon




1. januar 2016 opprettes et fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, IVT-Fak, med
hovedsete og ledelse i Narvik.
Fakultetet skal settes sammen basert på samling av den ingeniørvitenskapelige aktiviteten
ved UiT-Norges arktiske universitet. Etter vår faglige vurdering får vi følgende
sammensetning:
 Avdeling for teknologi ved HIN (HiN-AT), foruten fagområde for
økonomi.
 Den ingeniørvitenskapelige delen av institutt for ingeniørvitenskap og
sikkerhet (IIS) [ref. alternativ a.) under mandatpunkt 2 og mandatpunkt 5]:
o Alternative opptaksveier (for-og realfagskurs,tress, y-vei)
o Bachelor i ingeniørfag Arktisk anlegg
o Bachelor i ingeniørfag Automasjon
o Bachelor i ingeniørfag Prosess og gassteknologi
o Bachelor i ingeniørfag Sikkerhet og miljø
o M.Sc Technology and safety in the high north
o Bachelor i ingeniørfag Nautikk3
 Administrativt personale fra sentraladministrasjonen ved HiN og overført
adm. personale fra IIS.
Sivilingeniørutdanningene ved NT-fakultetet foreslås ikke flyttet til IVT-fak.
Sivilingeniørutdanningen ved HiN-AT består som i dag og blir en del av IVT-fak.
3
Bachelor i ingeniørfag Nautikk følger forskrift for rammeplan for ingeniørutdanning, men er også en
sertifikatutdanning. Nautikkstudiet ved IIS følger de internasjonale forskriftene i STCW, og kvalifiserer ferdige
studenter til dekksoffiser sertifikat med nivå etter praktisk erfaring. Regelverket håndteres av
Sjøfartsdirektoratet. Faggruppen fremstår som enige i at nautikkstudiet har sin primære faglige tilknytning mot
ingeniørfag. Vi oppfatter også at fagmiljøet ved IIS Nautikk deler denne oppfatning. Vår konklusjon er derfor at
av faglige grunner bør bachelor ingeniørfag Nautikk overføres IVT-fakultetet.
Vi er gjort oppmerksomme på at i de innledende forhandlinger mellom rektorene Husebekk og Holdø ble det
signalisert at Nautikk studiet skulle forbli ved NT-fak og kobles opp mot sertifikatutdanningen bachelor i
Luftfartsfag. Vi ber rektorene avklare den endelige plassering av bachelor i ingeniørfag Nautikk.
7




Bioingeniørstudiet ved Helsefak flyttes ikke til IVT-fak.
Fakultetet skal utvikle nære faglige relasjoner til NT-fakultetet med sine disiplinorienterte
realfags-institutter. Dette skal skje ved:
 Det opprettes et rådgivende samarbeidsorgan for sivilingeniørutdanningen
(ROS) med et mandat som skal bidra til god samhandling. Organet skal ha
et overordnet strategisk siktepunkt.
Samarbeidsorganet skal være tverrfakultært, ikke overfakultært.
Samarbeidsorganet skal ikke forvalte utdanningsspørsmål, men rådgi
dekanene ved respektive fakultet. Dissenser mellom fakultetene løses i
samarbeid med rektor, eventuelt universitetsstyret.
 Det skal spesielt arbeides med å koble spesialister fra begge fakultet inn på
både undervisningen og forskningen i andre fagområder (eksempel
geologi-bergverk/anlegg).
 IVT-fak og NT-fak skal ha felles ledermøter (eks. ett pr. semester).
Det utarbeides en avtale om samarbeid mellom IVT-fak og BFE-fak både for
undervisning og tilhørende forskning. Spesielt gjelder dette leveranser mellom
økonomistudiene og ingeniørstudiene.
Det nye IVT-fakultetet skal ha et spesielt ansvar for utviklingen av flercampusuniversitetet gjennom å utvikle nye undervisnings- og pedagogiske metoder som sikrer
høy- utdanningskvalitet og kandidatproduksjon (IVT-fak. vil ha ansatte og studenter i
Narvik, Tromsø, Alta, Harstad, Hammerfest, Mo, Bodø og Longyearbyen).
Innledning
Utgangspunkt for fusjonen mellom HiN, HiH og UiT er Stortingsmelding nr. 18:
Konsentrasjon for kvalitet hvor essensen er faglig samorganisering for å skape robuste og
eksellente norske fagmiljøer.
Dette dokument omhandler forslag til organisering av den ingeniørvitenskapelige
virksomheten i det nye fusjonerte universitetet som:




ivaretar faglig styrking og konsentrasjon. Gir grobunn for en bærekraftig utvikling av
teknologiutdanningene for Norge og Nord-Norge i særdeleshet.
sikrer rasjonell drift og avhjelper geografisk avstand i et fler-campus universitet
fremmer faglig synergi og bedre integrasjon av fagmiljøene mellom fakultetene
virker avbyråkratiserende og motvirker behovet for organisatoriske enheter plassert
utenfor beslutningslinjen (rektor-fakultet-institutt).
Forslaget er i henhold til de innledende forhandlinger mellom UiT og HiN, i tråd med interne
styrevedtak, måldokument datert 05.06.2015 og kongelig resolusjon av 19.06.2015 hvor det er
enighet om å etablere et teknologisk fakultet, ledet fra Narvik, med hovedansvar for den
ingeniørfaglige virksomheten ved det fusjonerte universitetet.
Kort om fusjonspartnerne
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak.) ved universitetet i Tromsø (formelt
opprettet i 1997) har en historie tilbake fra 70-tallet som et klassisk vitenskapelig fakultet med
realfagsdisipliner med tilhørende forskningsaktivitet. Universitetet i Tromsø fusjonerte i 2009
med daværende Høgskolen i Tromsø (HiTø) som igjen hadde sitt utspring i Tromsø maritime
skole (etablert i 1981) med i hovedsak maritimt orienterte ingeniør/sertifikat utdanninger. I
8
dag utgjør dette miljøet institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) ved NT-fak. hvor
man har utvidet sertifikatutdanningene med luftfartsfag, den maritime innretningen med
prosessingeniør og sikkerhetsstudier. Foruten IIS har NT-fakultetet i dag institutt for kjemi,
institutt for fysikk og teknologi, institutt for matematikk og statistikk, institutt for geologi og
institutt for informatikk.
Avdeling for teknologi (HiN-AT) ved HiN har sitt utspring fra: Narvik tekniske skole
(etablert 1955), som i 1977 ble til Narvik Ingeniørhøgskole, og Sivilingeniørutdanningen i
Narvik (etablert 1990). Ingeniør og sivilingeniørutdanningene ble i 1994 slått sammen en
enhet og miljøet ble samlokalisert i dagens høgskolebygg i 1996, samtidig som avdeling for
teknologi ble opprettet. HiN-AT har siden 1994 vært gjennom en rekke interne
omorganiseringer. Nåværende organisasjon stammer fra 2010 hvor man med utgangspunkt i
høgskolens forskningsgrupper etablerte 5 programområder med utdanningsaktivitet på
bachelor, master og ph.d nivå. Programområdene har dermed tilsvarende aktivitet som et
institutt ved et fakultet. HiN-ATs programområder er: Elektromekaniske systemer, Industriell
teknologi, Bygg og Energiteknologi, Homogeniseringsteori, Simuleringer og data. I tillegg til
programområdene har HiN-AT etablert tre organisatorisk definerte «Fagområder» (Forkurs og
grunnleggende realfag, Norsk og samfunnskunnskap for utlendinger, og Økonomi). Et
fagområde har typisk leveranser til flere (alle) programområder eller leverer kvalifiserende
fag for opptak til ingeniørutdanningen.
Detaljer om bemanning, utdanningstilbud for HiN-AT og NT-fak. finnes i vedleggene 2,3,4,5
og 6.
Premisser for forslaget til organisering



Den ingeniørfaglige studieporteføljen skal tillegges IVT-fakultetet med mindre sterke
faglige grunner tilsier noe annet.
Ved overføring av studier til IVT-fak. skal tilhørende personale og øvrige kapasiteter
medfølge, deriblant en forholdsmessig andel av administrativt personale.
Fakultetet får et budsjett og økonomiske rammebetingelser som sikrer eksisterende drift
og gir grobunn for utvikling og vekst.
Besvarelse av faggruppens mandatpunkter
M1. Formulere en visjon for bærekraftig utvikling av ingeniørvitenskapelig utdanning og
forskning i Nord-Norge.
UiT-Norges arktiske universitet har i sin strategi 2020 definert «Teknologi» som et av sine
fem satsningsområder. Teknologiske aktiviteter vil gjenfinnes ved flere av institusjonenes
fakulteter, deriblant ved IVT-fak, NT-fak og Helsefak. Som overordnet visjon for den
teknologiske virksomheten for et samlet universitet foreslås:
«UiT- Norges arktiske universitet gir fremtidsrettede, samfunnsrelevante og
forskningsbaserte utdanninger innen ingeniørvitenskap og teknologi gjennom et tett og
integrert samarbeid mellom fagmiljøene i det fusjonerte universitetet. Universitetet utvikler
fremragende forskning og forskningsmiljøer i nært samarbeid med ledende forskere og
institusjoner internasjonalt.
Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, gis hovedansvar for den ingeniørvitenskapelige
virksomheten ved det fusjonerte universitetet. Fakultetet vil videreføre/videreutvikle
9
Høgskolen i Narvik sin sterke industrielle posisjon og være en pådriver for innovasjon og
nyskaping. Visjon for Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, UiT- Norges arktiske
universitet foreslås:
«Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi er en drivkraft for utvikling av industri, næring
og offentlig sektor spesielt i nordområdene. Fakultetet har fremragende profesjonsrettede
utdanningstilbud på alle nivå (bachelor, master og ph.d). Forskningsaktiviteten vektlegger
innovasjon og nyskaping innen ingeniørvitenskap og teknologi, med mål om å utvikle: ny
viten og nye produkter, tjenester og arbeidsplasser.
Fakultetet står fremst i utviklingen av nye undervisningsmetoder og pedagogikk som sikrer
høy utdanningskvalitet og kandidatproduksjon i en effektiv fler-campus organisasjon.»
M2: Etablere et fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi i Narvik, som skal ha
hovedansvar for ingeniørvitenskapelig aktivitet i det fusjonerte universitetet.
Fakultetet i Narvik bygges opp etter en restrukturering av HiN-AT og NT-fak. Følgende
enheter skal inngå i det nye fakultetet:



Avdeling for teknologi ved HiN (HiN-AT), foruten fagområde for økonomi som overføres
BFE-fakultetet.
Den ingeniørfaglige delen av institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS).
I utgangspunktet åpnes det for to mulige overføringer, hvor vi mener alternativ a.)
tilfredsstiller kravet om en ingeniørfaglig samling med stort faglig potensiale, synergier og
mulighet for felles utvikling.
IVT-fakultetet er også åpen for alternativ b.) basert på en oppfatning at dette er et ønske
fra instituttet selv. Miljøet kan stå samlet og man unngår interne omstruktureringer ved
instituttet. Se for øvrig videre utredning i mandatpunkt M5.
a.) Den ingeniørfaglige aktiviteten ved IIS overføres IVT-fakultetet:
 Alternative opptaksveier (forkurs, realfagskurs, tress, y-vei o.a.)
 Bachelor i ingeniørfag Arktisk anlegg
 Bachelor i ingeniørfag Automasjon
 Bachelor i ingeniørfag Prosess og gassteknologi
 Bachelor i ingeniørfag Sikkerhet og miljø
 M.Sc Technology and safety in the high north
 Bachelor i ingeniørfag Nautikk4
b.) Hele instituttet IIS overføres til IVT-fakultetet.
Deler av sentraladministrasjonen ved dagens HiN overføres til IVT-fakultetet og blir en
del av fakultetets og instituttenes administrasjon. Herunder:
4
Bachelor i ingeniørfag Nautikk følger forskrift for rammeplan for ingeniørutdanning, men er også en
sertifikatutdanning. Nautikkstudiet ved IIS følger de internasjonale forskriftene i STCW, og kvalifiserer ferdige
studenter til dekksoffiser sertifikat med nivå etter praktisk erfaring. Regelverket håndteres av
Sjøfartsdirektoratet. Faggruppen fremstår som enige i at nautikkstudiet har sin primære faglige tilknytning mot
ingeniørfag. Vi oppfatter også at fagmiljøet ved IIS Nautikk deler denne oppfatning. Vår konklusjon er derfor at
av faglige grunner bør bachelor ingeniørfag Nautikk overføres IVT-fakultetet.
Vi er gjort oppmerksomme på at i de innledende forhandlinger mellom rektorene Husebekk og Holdø ble det
signalisert at Nautikk studiet skulle forbli ved NT-fak og kobles opp mot sertifikatutdanningen bachelor i
Luftfartsfag. Vi ber rektorene avklare den endelige plassering av bachelor i ingeniørfag Nautikk.
10









Direktør med stab og støtte
Personalseksjonen
Økonomiseksjonen
Prosjektstøttekontoret
Studieseksjonen
Arkiv
Det påregnes overført adm. personale (les kapasitet) fra IIS til fakultetet.
Sivilingeniørutdanningene ved NT-fakultetet vurderes å være så sterkt knyttet til
disiplinstudiene og forskningsgruppene ved fakultetet at de ikke bør flyttes, det samme
gjelder for bioingeniørstudiet ved helsefakultetet.
Sivilingeniørutdanningene ved HIN-AT er så sterkt knyttet til de respektive
ingeniørutdanningene og de andre sivilingeniørutdanningene og forskningsgruppene ved
IVT at de skal bli værende i IVT-fak.
M3. Etablere felles studieplaner innen samme utdanningsprogram.
IVT-fakultetet har en målsetning om å etablere felles studieplaner for fakultetets
utdanningsprogram, og det er forventet en reduksjon i det totale antall studieprogram gjennom
at like program samkjøres. Begrunnelsen for samkjøring/sammenslåing er av ren faglig
karakter, og bygger på utgangspunktet for fusjonen mellom HiN, HiH og UiT hvor
Stortingsmelding nr. 18 er sentral; Konsentrasjon for kvalitet. Essensen er faglig samkjøring
for å skape robuste og eksellente norske fagmiljøer. Miljøene må bli bærekraftige ift
studenttall og forskningsaktivitet, kapable til å vinne frem nasjonalt og internasjonalt. En
reduksjon i antall studieprogram kan ventes å få effekt tidligst 2017 på grunn av nødvendig
studieadministrativ behandling før framlegging av porteføljen til godkjenning av
universitetsstyret. Arbeidet med faglig samkjøring og felles studieprogrammer vil ikke stille
spesifikke krav til valg av organisasjonsmodell (fakultet/institutter) i seg selv, men være en
del av begrunnelsen for å legge alle rammeplanbaserte ingeniørutdanninger til ett fakultet.
Nærliggende sammenslåinger/samkjøringer av studieprogram innenfor IVT-fakultetet:
 Bachelor i ingeniørfag: Olje og Gassteknologi (dagens NT-fak) og Prosessteknologi
(dagens HiN-AT)
 Bachelor i ingeniørfag: Automasjon (dagens NT-fak) og Prosessteknologi/Maskin og
Elektro (dagens HiN-AT)
 Bachelor i ingeniørfag: Arktisk anlegg (dagens NT-fak.) og Bygg (dagens HiN-AT)
 Alternative opptaksveier deriblant forkurs, realfagskurs, tress, y-vei.
 Ved overtagelse av bachelor i ingeniørfag Nautikk (dagens NT-fak) og Maskin (dagens
HiN)
Faggruppen har nedsatt en egen undergruppe innenfor alternative opptaksveier som har til
hensikt å samkjøre tilbudene forkurs, y-vei etc. Faggruppen IVT prioriterte sine SAKS midler
og tildelte i hovedsak midler til aktiviteter som effektiviserer utdanningsporteføljen. SAKS
arbeidet forventes videreført etter årskiftet.
M4. Se på muligheter for ulik profilering innen samme utdanningsprogram ved
studiestedene
Dette punktet må ses i sammenheng med forrige mandatpunkt (M3). Ved samkjøring av
studieprogrammer vil det være hensiktsmessig å legge til rette for ulik faglig profilering av
11
studiene på de ulike campuser. Dette vil bli gjort gjennom opprettelse av studieretninger og
eventuelt fordypninger under de ulike studieprogram.
Basert på dette, henvises det til tabellen under, hvor eksisterende studieprogrammer ved HiNAT og NT- fak. ses på i sammenheng. Det skilles her ikke mellom bachelor og master
studieprogrammer. Tabellen er kun ment indikerende/veiledende, men viser potensialet for
både konsentrasjon og spissing, og er gjenstand for videre utredning i nært samarbeid med
berørte fagmiljø, som en del av den videre SAKS prosess.
Studieprogram
Maskin
og
Prosessteknologi
Bygg
Elektro
Studieretninger
 Eksisterende studieretninger ved
HiN-AT
 Olje og Gassteknologi (dagens
NT-fak) kan vurderes opprettet
som egen studieretning
 Nautikk kan vurderes opprettet
som en studieretning
 Automasjon kan vurderes
opprettet som en studieretning
 Eksisterende studieretninger ved
HiN.
 Arktiske anlegg opprettes som
egen studieretning
 Fremtidige studieretn. innen
byggkonstruksjon, VVS, brann,
ing.geologi opprettes på ulike
campus
 Eksisterende studieretninger ved
HiN
 Automasjon (dagens NT-fak)
opprettes som egen studieretning
(evt. organiseres under
prosess/maskin)
Fordypning
 Eksisterende
fordypninger ved HiN
og UiT
 Nye fordypningsprofiler
under studieretningene




Eksisterende
fordypninger ved HiN
og UiT
Nye fordypningsprofiler
under studieretningene
Eksisterende
fordypninger ved HiN
og UiT
Nye fordypningsprofiler
under studieretningene
Ulik profilering på kvalifiserende opptaksveier til ingeniørstudiene synes uhensiktsmessig, og
forkurs, y-vei etc må kjøres fra samme modell på alle campus.
Forutsetninger for samkjøring av de fagrelevante programmene:




Personal (studieledelse og fagpersoner) – må medfølge ved en eventuell
samkjøring/overtakelse.
Lokalt forankrede studietilbud skal bestå.
Laboratorieøvinger må planlegges på tvers av campuser og kostnader til dette må
hensyn tas i budsjettildelingene.
Strategisk oppbygging av laboratoriefasiliteter på forskjellige campus’er, tilpasset
de studieretninger som tilbys lokalt.
12
M5. Utarbeide organisasjonsstruktur for fakultetet i Narvik som sikrer styrings- og
ledelsesordninger tilpasset enhetens størrelse, kompleksitet og geografiske forhold, som
ivaretar utdanning, FoU, innovasjon og entreprenørskap. Organiseringen skal sikre
fleksibilitet og muliggjøre tverrfaglig samhandling; både innenfor fakultet og mellom
fakulteter, også på tvers av institutter.
Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ledes av en dekan, som sammen med to
prodekaner (utdanning/forskning) og en fakultetsdirektør utgjør fakultetets toppledelse.
Fakultetet har en administrasjon, ledet av fakultetsdirektør, med tilhørende seksjoner for
utdanning (studieadm), personal, økonomi og prosjektstøtte (forskningsstøtte)
Under fakultetet etableres institutter med instituttledere, kontorsjefsfunksjonalitet og en for
øvrig tilpasset instituttadministrasjon.
Fig 1. viser overordnet organisasjonskart for fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi.
Fakultetsstyret
Det opprettes et styre for fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi med en representasjon
som sikrer fakultetets ansatte og studenter medbestemmelse. Styret vil videre ha eksterne
medlemmer innenfor industri, næring og akademia med virke i sentrale posisjoner utenfor
UiT-Norges arktiske universitet.
Tentativ sammensetning: 3 eksterne representanter oppnevnes av universitetsstyret,
mens det er valgt 4 representanter for de vitenskapelig ansatte, 1 representant for
de midlertidig vitenskapelige ansatte, 1 representanter for de teknisk og administrativt
ansatte og 2 representanter for studentene. Medlemmene er oppnevnt/valgt for fire år.
For midlertidige vitenskapelig ansatte og studentene er valgperioden 1 år fra 1.august.
Dekan er styrets sekretær.
13
Dekan, prodekan for utdanning og prodekan for forskning
Dekan er fakultetets øverste faglige og administrative leder.
Dekan, prodekaner og fakultetsdirektør utgjør fakultetets toppledelse (dekanat).
Fakultetsdirektør
Leder for fakultetets administrative seksjoner: personal, økonomi, utdanning og forskning.
Fakultetsstab bistår dekanat, institutter og studiesteder (Bodø, Mo i Rana og Alta) med
administrativ kapasitet. 5 kontorsjefer (4 ved campus Narvik og 1 ved campus Tromsø)
dedikert som administrativ ressurs til fakultetets institutter. Rådgivere, konsulenter og arkivar
inngår i stab/støtte, samt studiestedskoordinatorer (20% stillinger) i Alta, Bodø og Mo i Rana.
Fakultetsadministrasjonen bemannes med ansatte fra dagens sentraladministrasjon ved
Høgskolen i Narvik og med ansatte som overføres organisatorisk fra institutt for
ingeniørvitenskap og teknologi (IIS) ved NT-fakultetet
Seksjon for utdanning:
Seksjon for utdanning har driftsoppgaver for alle studiene ved fakultetet. Dette dreier seg om
markedsføring, opptak, studieplaner, eksamen, timeplanlegging m.m. Som del av dette har
studieadministrasjonen også ansvar for IKT verktøy som brukes i eller tilknyttet studiene FS, timeplanlegging, studieinformasjon (web) og diverse lærestøttesystem. Seksjonen ledes
av en studiesjef og får en bemanning tilpasset oppdraget forøvrig.
Seksjonen har spesiell kompetanse innenfor blant annet webutvikling,
søkemotoroptimalisering og integrasjoner (dataflyt mellom ulike administrative systemer) og
kan påta seg sentraliserte oppgaver på vegne av andre fakulteter eller universitetets
sentraladministrasjon.
Seksjon for personal:
Personalseksjonen er direkte underlagt fakultetsdirektøren og ivaretar et bredt spekter av
oppgaver innen områder som lønn, HMS og personal. Seksjonen støtter og utreder saker for
fakultetsledelsen og driver med rådgivning overfor instituttene innen alle områdene.
Seksjonen har det administrative ansvaret for tilsettinger i alle stillinger ved fakultetet, for
informasjons- og drøftingsmøter med plasstillitsvalgte og oppfølging av vernetjenesten.
Personalseksjonen ledes av personalsjef og får en bemanning tilpasset oppdraget forøvrig.
Arbeidsoppgaver, utvalg:






Personal og HR-oppgaver
Saksbehandling, kvalitetssikring og rådgivning knyttet til tilsettinger og
ansettelsesforhold
Servicefunksjon i forhold til institutter
Strategisk personalarbeid
Organisasjonsutviklingsoppgaver
Sekretariatsfunksjon ID-møter og oppfølging av vernetjeneste
14


HMS
Lønnsarbeid
Seksjon for økonomi:
Økonomiseksjonen har et forvaltningsansvar for fakultetets økonomi. Dette innbefatter intern
budsjettering, økonomioppfølging, interkontroll og rapportering. Bistand og kvalitetssikring
av innkjøp og dertil tilhørende rutiner.
Økonomiseksjonen ledes av økonomisjef og får en bemanning tilpasset oppdraget.
Seksjon for forskningsstøtte:
Seksjonen har et administrativt ansvar for forskningsrelaterte saker og bistår fakultetsledelsen,
institutter og forskere innen følgende arbeidsområder:



Prosjektetablering (idé, søknad, budsjett, forhandling, kontrakt)
Prosjektgjennomføring (økonomioppfølging og rapportering)
Prosjektavslutning (revidering og rapportering)
Seksjonen har et ansvar for at det finnes rutiner med tilhørende maler for fakultetets bidragsog oppdragsvirksomhet (BOA).
Seksjonen ledes av en forskningsadministrativ leder og får en bemanning tilpasset oppdraget
for øvrig.
Campusråd:
Dekan får et overordnet campusansvar som innbefatter koordinering og interaksjon med
enheter ved campus som har organisatorisk tilhørighet ved andre fakultet og adm. enheter
(eksempelvis: IT, bygg og eiendom, bibliotek samt faglige grupperinger).
Typiske campusoppgaver som må ivaretas av fakultetet:
 Koordinering av eksamensavvikling
 Timeplanlegging
 Felles servicetorg for alle studenter på campus
 Lokalt beredskapsansvar
 Sosialt arbeidsmiljø på tvers av «linja», arenaer som informasjonsmøter,
velferdstiltak, jule- og sommerkaffe, utflukter
 Kultur- og identitetsbygging
 Samkjøring av campusaktiviteter som:
o Studentaktivitet / lokalt studentparlament
o Samskipnadene
o Store seminarer
o Utleie av lokaler
o Næringslivsdagene
o Studentklubbdagen
o Vinterfestuka
o Forskningsdagene
15
Instituttene ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi:
Med utgangspunkt i program- og fagområder ved dagens HiN-AT og Institutt for
ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) etableres en tilpasset instituttstruktur under IVTfakultetet.
Instituttene under IVT fakultetet skal ha faglig aktivitet på alle nivå (bachelor, master og ph.d)
og i sentrum for virksomheten på instituttet skal det være etablert FoU gruppe med
kompetanse og aktivitetskrav (professorkompetanse, aktive forskere, prosjekter og
publiseringer). Kvalifiseringsordninger, alternative opptaksveier og etter – og videreutdanning
er også viktige elementer i instituttoppdraget, som illustrert i figur 2. Instituttenes oppdrag er
tilsvarende virksomheten ved dagens programområder ved HiN-AT.
Fig. 2 Instituttenes kjernevirksomhet
Figur 3. Dagens organisering ved HiN-AT, forenklet skisse
16
I tillegg til programområder har HiN-AT organisatorisk definerte «Fagområder», se figur 3
forenklet organisatorisk skisse av dagens HiN-AT. Et fagområde har typisk leveranser til flere
(alle) programområder eller leverer kvalifiserende fag for opptak til ingeniørutdanningen.
Fagområdene ledes av en fagområdeleder som har et særskilt ansvar for å utvikle fagfeltet og
tilhørende aktiviteter slik at disse er i henhold til avdelingen og programområdenes behov. Et
«Fagområde» kan også ha egne studieprogram.
Ingeniørfaglig utdanning ved dagens HiN-AT innbefatter totalt 7 studieprogram innen
bachelor i ingeniørfag, med en rekke studieretninger og fordypninger, 6 (to-årige)
masterprogram (sivilingeniør), eget ph.d program samt samarbeidsavtaler innenfor ph.d
produksjon med blant andre NTNU og UiO. HiN-AT har også en betydelig virksomhet
innenfor forkurs for ingeniørutdanningen med klasser i Mo i Rana, Bodø, Narvik (3), Alta og
Svalbard. Se for øvrig vedlegg 5, for samlet oversikt over HiN-ATs ingeniørfaglige
studieprogram.
Samlet sett dekker den ingeniørfaglige studieporteføljen ved dagens avdeling for teknologi de
klassiske ingeniørretningene; Bygg, Maskin, Elektro og Data.
Som navnet indikerer kan man grovt dele virksomheten ved institutt for ingeniørvitenskap og
sikkerhet (IIS) inn i to hovedprofiler 1) Ingeniørvitenskap og 2) Samfunnsikkerhet. Fordeling
av studier mellom samfunnssikkerhet og ingeniørvitenskap er ikke fullstendig entydig, og det
finnes koblinger mellom deler av studieporteføljen innenfor samfunnssikkerhet og
ingeniørvitenskap. I figur 4 er det gjort en splitting hvor utdanninger som følger rammeplan
for ingeniørutdanning, alternative opptaksveier (forkurs realfagskurs,TRESS, y-vei o.a) samt
masteren Technology and Safety in the high north defineres inn under ingeniørvitenskapelige
delen av instituttet.
Figur 4. Studier ved IIS, fordelt i to kategorier samfunnssikkerhet og ing.vit/teknologi
Faggruppen IVT gjennomførte SWOT analyser hvor gruppen vurderte muligheten for å legge
1.) hele IIS inn under IVT fakultetet eller 2) hvorvidt IIS skulle bestå ved NT-fakultetet eller
3.) den ingeniørfaglig virksomhet ved IIS overføres til IVT-fakultetet (se hhv vedleggene 7 og
8).
Arbeidet med SWOT analysene var grundig og detaljert med mange nyttige perspektiver, ikke
minst med tanke på fremtidig samarbeid mellom NT-fak. og IVT-fak. Faggruppen gjorde også
et forsøk på å oppsummere argumentene for de 3 ulike alternativer og disse gjengis i sin
helhet under.
17
SWOT analyse modell 1) IIS overføres til IVT-fakultetet
Fordeler/styrker:
Muligheter (i et 2020 perspektiv):
1. Ingeniørstudiene konsentreres på
1. IVT utvikler både Narvik og Tromsø
ett fakultet. Enklere å koordinere,
som likeverdige campus mhp
samkjøre, markedsføre og utvikle
infrastruktur, undervisning og forskning
på alle campus og studiesteder i
innen ingeniørvitenskap.
Nord-Norge.
2. IVT bygger ett landsdelsomfattende
2. Ett kontaktpunkt for alle
studietilbud med kombinasjon av nett-,
ingeniørfaglige bachelorstudier for
samlings- og campusbasert
studenter, næringsliv og offentlig
undervisning.
sektor.
3. IVT responder raskt på endrede behov
3. Tverrfagligheten på IIS mellom
for ingeniører i samfunnet
ingeniørfag, samfunnssikkerhet og
4. Samkjøring av inngang, opptak og
transport (nautikk og luftfart) kan
studieplaner innen ingeniørfag frigjør
videreføres, samt suppleres med
FoU-tid, og er med på å bygge sterke
fagmiljø ved IVT.
robuste fagmiljøer som konkurrerer med
4. Ingeniørutdanningen ved HiN har
større tyngde i forhold til nasjonale og
lang tradisjoner, og ett samlet
internasjonale midler.
styrket fagmiljø kan konkurrere
5. Profesjonsstudier ved IVT og
bedre nasjonalt og internasjonalt.
disiplinstudiene på NT-fakultetet utgjør
5. IIS vil fortsatt være samlokalisert
til sammen ett tyngdepunkt for teknologi
med NT-fakultetet, kan
nasjonalt. God SAKS mellom disse
videreutvikle lokalt samarbeid, og
fakultetene kan gi stor uttelling internt
vil utgjøre IVTs tilstedeværelse i
på UiT.
Tromsø.
Ulemper/svakheter:
Trusler:
1. NT-fakultetet har kompetanse på
1. IIS har de siste årene bygd opp
studieprogrammene ved IIS,
forskningskompetanse innenfor
herunder 3-årig ingeniør,
rammene til NT-fakultetet. Uten NTflygerutdanning og
fakultetet kan muligheten til en
samfunnssikkerhet. Dette må
spesialisering innen PhD i realfag
bygges på nytt under IVT.
forsvinne.
2. Integrasjonsprosessen mellom
2. Avstanden mellom forskningsbaserte
profesjons- og disiplinstudier siden
fagmiljøer på NT-fakultetet og IIS kan
fusjonen med HiTø vil svekkes.
økes, og samarbeid på fakultetsnivå kan
3. Sambruk og prioriteringer i forhold
i daglig drift i stor grad dreie seg om
til arealer i Teknologibygget vil
konkurranse.
vanskeliggjøres gjennom
3. Geografisk lokalisering vs
tilstedeværelse av to fakulteter.
faglig/organisatorisk tilhørighet kan blir
4. IIS har vært gjennom mange
problematisk, da IIS i det daglige har tett
fusjoner og omstillinger, og merker
tilknytning til miljøet på NT-fakultetet.
slitasje også fra flytteprosessen i
4. Mangel på forpliktende
2014.
samarbeidsordninger mellom NT- og
5. Kopling mellom forskningstunge
IVT-fakultetet kan svekke faglig og
fagmiljøer på NT-fakultetet og
administrativt samarbeid og derved
undervisningstunge fagmiljøer på
utviklingsmuligheter innen teknologi.
IIS blir svekket.
18
SWOT analyse modell 2) IIS videreføres ved NT-fakultetet
Fordeler/styrker:
Muligheter (i et 2020 perspektiv):
1. Tverrfagligheten på IIS mellom
1. Harmonisering, samkjøring og
ingeniørfag, samfunnssikkerhet og
koordinering av opptaksveier, forkurs,
transport (nautikk og luftfart) kan
ingeniør- og sivilingeniørutdanninger
videreføres.
gjennom ressurser på både NT- og IVT2. Kopling mellom utdanningstunge
fakultetet.
fagmiljø på IIS og forskningstunge
2. Kopling av undervisningsprogrammene
fagmiljø på NT-fakultetet vil
ved IVT opp mot forskningssatsinger
gjensidig styrke begge fagmiljøene,
på NT-fakultetet, som f.eks. ARCEX,
og utgjør en enhet for bedre
CAGE, CIRFA.
samarbeid mot næringsliv i
3. Etablering av ett felles/tett samarbeid
Tromsø.
om administrativt serviceapparat for
3. Faglig fundament både på NT og
forskning, PhD forvaltning og ekstern
IVT for å etablere forpliktende og
forskningsfinansiering.
forutsigbart samarbeid mellom
4. Arbeide for å redusere kulturforskjeller
fakultetene.
og bygge en felles kultur/identitet
4. Bedre rekruttering av 3-årig
5. Etablere et felles rekrutteringsarbeid
ingeniørstudier i Nord-Norge ved å
innen NT og IVT.
ha to aktive campus.
5. Utnytter faglig og organisatorisk
kapasitet og kompetanse i Tromsø,
og håndterer forvaltningen av
Teknologibygget innenfor ett
fakultet.
Ulemper/svakheter:
Trusler:
1. Potensialet for synergi og
1. Manglende tilstedeværelse for IVT på
effektivisering er størst mellom
campus Tromsø
ingeniørvitenskaplig aktivitet på IIS
2. Lav endringskapasitet kan føre til krav
og IVT
om ny evaluering av situasjonen på kort
2. Økt byråkrati med to fakultet som
sikt. Gir usikkerhet i organisasjonen, og
håndterer like ingeniørfaglige
dårlig arbeidsro for å ivareta
studier som har samme
kjerneoppgaver
nedslagsfelt.
3. Organisatorisk og faglig tilhørighet vil
3. Uryddig organisering av
være avvikende, noe som vanskeliggjør
ingeniørfagene, som lett kan
samordning og motivasjon innen
oppfattes av studenter og næringsliv
ingeniørvitenskap.
som to helt forskjellige utdanninger.
4. Konkurranse om like studenter på to
fakultet, kan svekke graden av
faglig samarbeid og integrering
mellom campus Tromsø og campus
Narvik.
5. Konkurranse om forskningsmidler
mellom ingeniørvitenskaplig
fagmiljø på to ulike fagmiljø
19
SWOT analyse modell 3) Ingeniørfaglig virksomhet ved IIS overføres til IVT-fakultetet
Fordeler/styrker:
Muligheter (i et 2020 perspektiv):
1. Ingeniørstudiene konsentreres på ett
1. IVT bygger ett landsdelsomfattende
fakultet. Enklere å koordinere,
studietilbud innen ingeniørvitenskap
samkjøre, markedsføre og utvikle på
med kombinasjon av nett-, samlings- og
alle campus og studiesteder i Nordcampusbasert undervisning.
Norge.
2. Samkjøring av inngang, opptak og
2. Ett kontaktpunkt for alle
studieplaner innen ingeniørfag frigjør
ingeniørfaglige bachelorstudier for
FoU-tid, og er med på å bygge sterke
studenter, næringsliv og offentlig
robuste fagmiljøer som konkurrerer
sektor.
med større tyngde i forhold til nasjonale
3. Forskningen innenfor
og internasjonale midler.
ingeniørfagene vil samles og
3. Profesjonsstudier ved IVT og
miljøene kan gjensidig styrke
disiplinstudiene på NT-fakultetet utgjør
hverandre. Ingeniørutdanningen ved
til sammen ett tyngdepunkt for
HiN har lang tradisjoner, og ett
teknologi nasjonalt. God SAKS mellom
samlet styrket fagmiljø kan
disse fakultetene kan gi stor uttelling
konkurrere bedre nasjonalt og
internt på UiT.
internasjonalt.
4. IIS vil fortsatt være samlokalisert
med NT-fakultetet, kan
videreutvikle lokalt samarbeid, og
vil utgjøre IVTs tilstedeværelse i
Tromsø.
5. Klar rollefordeling mellom IVT og
NT fakultetet, unngår intern
konkurranse og friksjon.
Ulemper/svakheter:
Trusler:
1. Splitting av fagmiljø internt på IIS,
1. IIS har vært gjennom mange
som i dag har samarbeid både innen
omstillinger, og en ny splitting av
undervisning og forskning
fagmiljø kan være svært belastende
2. Vanskeliggjør administrative
både faglig og sosialt.
løsninger og sambruk av ressurser i
2. Uforpliktende og frivillige
Teknologibygget og på campus
samarbeidsordninger mellom IVT og
Tromsø. Splitting av administrative
NT-fak vil svekke koplingen av
ressurser både internt på IIS og
profesjonsutdanning i Narvik og
overfor NT-fakultetet.
Tromsø fra de forskningstunge miljøene
3. Integrasjon mellom disiplinfag på
ved NT-fak og er således en trussel mot
NT-fakultet og profesjonsfag på IIS
den bærende ide ved fusjonen: faglig
vil stoppe opp. Dette var en av
kvalitet
gevinstene ved fusjon mellom UiT
3. Sterk konkurranse mellom NT- og IVT
og HiTø i 2009.
fakultetet mhp relasjoner og kontakt
4. Kopling mellom forskningstunge
mot næringslivet.
fagmiljøer på NT-fakultetet og
4. Nedbygging av campus Tromsø til
undervisningstunge fagmiljøer på
fordel for oppbygging av campus
IIS blir svekket.
Narvik innen fagmiljø/studieplasser
(forskning/ utdanning) mhp
økonomiske rammebetingelser.
20
Fra HiN-ATs side vil vi trekke frem følgende fordeler ved å overføre den ingeniørfaglige
aktiviteten ved IIS til IVT-fak., se også tabell ovenfor samt detaljer i vedleggene 7 og 8.

















Konsentrasjon av aktiviteten og personalressursene innenfor ingeniørfagene
underbygger selve kjernen i Stortingsmelding nr.18: Konsentrasjon for kvalitet.
Redusere uheldig konkurranse mellom fakultetene.
Utvikling av felles studieplaner, differensiering i form av studieretninger og
fordypninger, implementeres effektivt under ett fakultets ledelse.
Forskningen innenfor ingeniørfagene vil samles og miljøene kan gjensidig styrke
hverandre.
Forskere ved IIS vil finne ett tett forskningsfelleskap (tematisk)med ansatte på IVT
fakultetet. HiN har i 25 år hatt egen stipendiatproduksjon og ble i 2011 evaluert til å
være Norges desidert mest effektive forskere i forhold til publikasjoner pr. investert
krone.
På den nasjonale arena vil IVT-fakultetet bli en stor aktør innenfor ingeniørfaget og vil
få tilsvarende oppmerksomhet og gjennomslagskraft.
IIS sine ingeniørfaglige ansatte vil fortsatt være samlokalisert med NT-fakultetet. Dvs
etter fusjonen vil våre IVT-ansatte være i daglig dialog med NT-fakultetes ansatte, noe
som er med å sikre godt samarbeid mellom fakultetene. Slagkraftig samarbeid
gjennom samlokalisering.
En klar, og utad kommunisert, rollefordeling i det fusjonerte universitetet forenkler
kommunikasjon med omgivelsene (industri og næringer, offentlige aktører inklusive
øvrige utdanningsinstitusjoner)
Ingeniørutdanningen ved HiN har svært lange tradisjoner og er en viktig merkevare i
og for Nord-Norge. Det fusjonerte universitetet vil ved å samle ingeniørutdanningene
aktivt utøke og styrke merkevaren.
IVT- fak. vil utdanne ingeniører i Narvik, Tromsø, Alta, Bodø og Mo i Rana
IVT-fak. sin tilstedeværelse i Tromsø vil åpne for etablering av nye ingeniørfaglige
studieprogram i Tromsø.
IVT-fak. sin tilstedeværelse i Tromsø vil bedre samarbeidet med lokal industri og
næring. En av HiNs store styrker; tett på næring og industri.
Ingen kulturforskjell. Samhandling vil fungere meget godt mellom miljøene.
Effektiv administrasjon. Med å samle den ingeniørfaglige virksomheten vil man styrke
de tilhørende studieadministrative funksjoner. Felles opptakskontor, felles regler,
felles markedsføring, felles profilering, etablerte kontaktpunkter som kommuniserer et
felles budskap.
En felles og koordinert strategi for ingeniør-vitenskapelige utvikling i Nord-Norge.
Klar rollefordeling mellom IVT og NT fakultet, unngår intern konkurranse og friksjon
Ett kontaktpunkt for alle ingeniørfaglige bachelorstudier i Nord-Norge, både for
studenter, næringsliv og offentlig sektor
21
NT-fakultetet presenterer en del motargumenter for overføringen (se vedlegg 7 og 8), vi
ønsker å kommentere utvalgte av disse enkeltvis:

Vanskeliggjør samarbeid og sambruk av arealer i Teknologibygget. F. eks. vil det
være uhensiktsmessig å skille mellom NT-ansatte og IVT-ansatte fra eksisterende IIS,
både blant faglige og administrative ansatte.
HIN-ATs kommentar:
Romallokering burde ikke være et stort problem da ansatte ved IIS allerede er på plass
i teknologibygget. Overordnet forvaltning av universitetets bygningsmasse må anses å
tilligge universitetetsdirektørens endelige myndighet.

Samarbeidsavtaler mellom institutter på NT-fakultetet, må nå gjøres på fakultetsnivå
f.eks. for ingeniører som har kontor ved siden av hverandre. Medfører mer koordinerer
opp og ned langs linjene på de forskjellige nivåene.
HIN-ATs kommentar:
IVT-fakultetet ønsker å bidra til avbyråkratisering og i stor grad prøve å unngå
formelle avtaleverk mellom fakultetene. Pragmatisme og praktiske løsninger fremfor
formalisme.

Vanskeliggjør kopling mellom undervisningstunge fagmiljøer på dagens IIS og
forskningstunge fagmiljøer på NT-fakultetet. I dag finnes det enkelte koplinger fra IIS
til IFT, IFI og IG, men potensialet etter forrige fusjon har ikke blitt tatt helt ut. Det er
kun ett år sidene IIS kom til campus i Breivika.
HIN-ATs kommentar:
IVT-fakultetet ønsker å bidra til at IIS fortsatt kan få utvikle sitt samarbeid med
displinstudiene ved NT-fakultetet. Dette gjelder også øvrige miljø ved det nye IVTfakultetet.

Splitter fagmiljø tilhørende «Sikkerhet og miljø» (ingeniør) fra «Samfunnssikkerhet
og miljø», som i dag har enkelte fellesemner og forskningssamarbeid.
HIN-ATs kommentar:
IVT-fakultetet vedkjenner at dette kan være uheldig. Likevel vurderes ikke dette
argumentet å oppveie for effekten av å samle hele det ingeniørfaglige miljøet under
IVT-fakultetet

Integrasjonsprosessen som har vært kjørt mellom NT-fak og 3-åring ing. utdanning
siden fusjonen med Høgskolen i Tromsø i 2009, vil stoppe opp.
HIN-ATs kommentar:
Institusjonene er nå inne i en ny fusjonprosess med en rekke nye aktører som må
hensyntas.

Trolig kulturforskjeller mellom IIS og IVT, knyttet til at dette er to forskjellige
institusjoner med ulik historikk, geografi og portefølje. UiTs erfaring er at
kulturforskjeller ikke må undervurderes.
22
HIN-ATs kommentar:
HiN-AT deler synet på at kulturforskjeller ikke må undervurderes, men man anser at
det ikke eksisterer vesentlige kulturforskjeller ved den ingeniørfaglige virksomheten
ved IIS og dagens HiN.

Generelt vil forskningen knyttet til 3-årig ing. utdanninger i større grad frikoples fra
forskningsmiljøene ved NT-fak. Ett eksempel er forslag/planlagt nytt ingeniørstudium
i droneteknologi ved NT-fak som er tett koplet opp mot forskningsmiljø ved NT-fak,
NORUT Tromsø og næringsliv i Tromsø. Ledet fra IVT fakultetet vil koplingen til
forskningen svekkes.
HIN-ATs kommentar:
HiN-AT, NT-fakultetet og NORUT Tromsø har i dag et fruktbart og godt forsknings
samarbeide i ArcticEO prosjektet. HiN-AT har over en lengre tid forsket på
droneteknologi og som eksempel kan nevnes avlagt doktorgrad til Espen Oland
«Nonlinear control of fixed-wing unmanned aerial vehicles» i november 2014. IVTfakultetet har intensjon å videreføre dette gode samarbeid.

Et autonomt og faglig stor grad av frikopling ved overtakelse av hele IIS til IVT fak i
Narvik vil svekke muligheten for faglig integrering.

IIS sine ansatte har vært gjennom mange omstillinger, ved å bli værende på NT-fak
slipper de enda en adm. omstilling.
HiN-ATs kommentar:
Institusjonene har vedtatt å fusjonere. Fusjonsvedtakene er i stor grad tuftet på å utøke
universitetets ingeniørfaglige portefølje og det er da naturlig at dette vil påvirke de
deler av organisasjonen som i dag arbeider innenfor fagfeltet.

Samhandling mellom NT-fak og IVT-fak må reguleres og organiseres gjennom
forpliktende avtaler. Frivillighet og mangel på formelt ansvar kan gi større grobunn
for konkurranse framfor samarbeid.
HiN-ATs kommentar:
Universitetet skal ikke ha konkurrerende studietilbud på samme fagfelt.
Studieportefølje godkjennes av universitetsstyret som da har full anledning til å
forkaste forslag fra fakultetene. Dette vil ha en regulerende effekt på fakultetenes
planutvikling.

Det tverrfaglige miljøet ved IIS splittes, synergier mellom 3 –årig ing. utdanning og
master/bachelor i samfunnssikkerhet og flygerutdanningen vil svekkes.
HiN-ATs kommentar:
Den ingeniørfaglige virksomheten IIS vil fortsatt være samlokalisert med
samfunnssikkerhet i Tromsø. IVT-fakultetet vil understøtte og avhjelpe for å sikre at
det gode samarbeidet fortsetter i det videre.
23
HiN-AT mener det er overveiende faglige og administrative grunner for å samle den
ingeniørfaglige virksomheten i det nye universitetet ved IVT-fakultetet, og som beskrevet
under mandatpunkt 2 alternativ foreslås følgende:
I utgangspunktet åpnes det for to mulige overføringer, hvor vi mener alternativ a.) tilfredstiller
kravet om en ingeniørfaglig samling med stort faglig potensiale, synergier og mulighet for
felles utvikling.
IVT-fakultetet er også åpen for alternativ b.) basert på en oppfatning at dette er et ønske fra
instituttet selv. Miljøet kan stå samlet og man unngår interne omstruktureringer ved instituttet.
a.) Den ingeniørfaglige aktiviteten ved IIS overføres IVT-fakultetet:
 Alternative opptaksveier (forkurs, realfagskurs, tress, y-vei o.a.)
 Bachelor i ingeniørfag Arktisk anlegg
 Bachelor i ingeniørfag Automasjon
 Bachelor i ingeniørfag Prosess og gassteknologi
 Bachelor i ingeniørfag Sikkerhet og miljø
 M.Sc Technology and safety in the high north
 Bachelor i ingeniørfag Nautikk5
b.) Hele instituttet IIS overføres til IVT-fakultetet. Samfunnssikkerhetsstudiene ved
IIS medfølger og åpner for synergier og utviklingspotensiale for nye
ingeniørspesialiseringer så som for eksempel branningeniørutdanning.
5
Bachelor i ingeniørfag Nautikk følger forskrift for rammeplan for ingeniørutdanning, men er også en
sertifikatutdanning. Nautikkstudiet ved IIS følger de internasjonale forskriftene i STCW, og kvalifiserer ferdige
studenter til dekksoffiser sertifikat med nivå etter praktisk erfaring. Regelverket håndteres av
Sjøfartsdirektoratet. Faggruppen fremstår som enige i at nautikkstudiet har sin primære faglige tilknytning mot
ingeniørfag. Vi oppfatter også at fagmiljøet ved IIS Nautikk deler denne oppfatning. Vår konklusjon er derfor at
av faglige grunner bør bachelor ingeniørfag Nautikk overføres IVT-fakultetet.
Vi er gjort oppmerksomme på at i de innledende forhandlinger mellom rektorene Husebekk og Holdø ble det
signalisert at Nautikk studiet skulle forbli ved NT-fak og kobles opp mot sertifikatutdanningen bachelor i
Luftfartsfag. Vi ber rektorene avklare den endelige plassering av bachelor i ingeniørfag Nautikk.
24
Instituttorganisering:
Organisering av instituttstrukturen under IVT-fakultetet er avhengig av hvilket alternativ som
rektorrådet slutter seg til. Vi oppfatter det også slik at endelig fordeling i en instituttstruktur
tillegges fakultetets mandat. Vi ønsker likevel å fremlegge følgende tentative forslag til
instituttstruktur basert på de alternative løsninger for overføring som skissert ovenfor.
Figur 5. Forslag til organisering IVT-fakultetets instituttstruktur
Vi vurderer det slik at det finnes klare utdannings, forskningsmessige, administrative og
personellmessige synergier ved å samle og slå sammen program- og fagområder i henhold til
figur 5.
IVT-fakultetet vil få en betydelig aktivitet i Tromsø, og det synes naturlig å legge denne
aktiviteten under et eget institutt (navn må avklares). Bachelor i ingeniørfag Arktiske anlegg
trekkes ut av IIS og legges under institutt for bygg, energi og materialteknologi ved IVT-fak.
Det er også å bemerke at ved HiN-AT er det en normalsituasjon at studieprogram opprettes på
tvers av programområder. Dette bidrar til effektiv ressursutnyttelse og programområdene står
i en konstant samarbeidsrelasjon. Således er det fra vårt perspektiv ikke et paradoks eller
svakhet ved modellen at instituttet i Tromsø og programområdet for industriell teknologi har
en prosessteknologiutdanning i felleskap.
I det forslag som foreligger (jmf figur 5), foreslås en sammenslåing av programområdene
Bygg og Energi samt Homogeniseringsteori. Homogeniseringteori omfatter i stort omfang
utdanning og FoU innenfor material- og konstruksjonsteknologi, og har tradisjonelt også
rekruttert studenter til masterutdanningen ingeniørdesign fra bachelorkandidater ved bygg.
Tilsvarende og kompletterende fagfelt finnes innenfor Bygg og Energi, hvor
byggkonstruksjon og byggematerialer har stor vekt. Sammenslåing av programområdene vil
medføre at det nye instituttet vil bli vesentlig styrket innen nevnte fag- og forskningsfelt.
Konkrete synergier gjennom en sammenslåing vil være et betydelig bedre studietilbud
gjennom opprettelse av bl.a. en masterutdanning innen byggkonstruksjon, samt et styrket
forskningsmiljø innen materialteknologi. Tentativt navn på instituttet er Institutt for Bygg-,
Energi- og Materialteknologi (IBEM).
Videre foreslås å samle HIN-ATs fagområder «Forkurs og grunnleggende realfag» og «Norsk
og samfunnskunnskap for utlendinger». Det er klare faglige synergier og potensialer ved å
25
samle fagområdene, spesielt innenfor språkdelen av virksomheten. Sammen med
programområdet for industriell teknologi dannes institutt for Industriell teknologi under IVTfakultetet.
Koblingen mellom «fagområder» og «programområde» gir fagområdene større nærhet til
ingeniørfaglig utdanning og forskningsaktivitet. Instituttet er også tiltenkt ansvaret for
kvalifiseringsfagene innenfor y-vei. Instituttet leverer disse tjenester også til øvrige institutt
ved IVT-fak.
Programområdet Industriell teknologi representerer det miljø som i dag har de fleste
ingeniørfaglige utdanninger som vil koordineres med aktiviteten i Tromsø og det synes da
også naturlig å samle fagområdene forkurs/grunnleggende realfag og norskstudiet under
institutt for industriell teknologi slik at instituttet også kan koordinere denne aktiviteten opp
mot instituttet i Tromsø.
Rådgivende organ for sivilingeniørutdanningen (ROS):
SWOT analysene av sivilingeniørutdanningene ved NT-fak (vedleggene 7 og 8) viser at det
er lite hensiktsmessig å overføre disse til IVT-fakultetet nå. Koblingene til disiplinstudiene og
de lokale forskningsgruppene er meget sterke, og å bryte opp disse bånd organisatorisk synes
uheldig. SWOT analysene viser imidlertid at det er store synergier å hente mellom
utdanningene og det foreslås derfor at det opprettes et tverrfakultært rådgivende
samarbeidsorgan for sivilingeniørutdanningene ved universitetet som skal rådgi dekanene ved
respektive NT-fak og IVT-fak. Organet skal ha et overordnet strategisk siktepunkt.
Faggruppen IVT- vurderte nøye hvorvidt eventuelle organ skulle være overfakultære
forvaltningsorgan eller rådgivende samarbeidsorgan, se SWOT-analyser vedrørende
«samarbeid og forvaltning av utdanninger på tvers av fakulteter (vedleggene 7 og 8).
Fra HiN-ATs side ønsker vi å vektlegge følgende i vår analyse av disse:
Overfakultært forvaltningsorgan:







En samling av ingeniørfagene ved IVT-fakultetet gjør opprettelse av et forvaltningsorgan
som skal forvalte ingeniørutdanningene overflødig.
Opprettelsen av et overfakultært forvaltningsorgan (FUI) fratar IVT fakultetet sin
autonomi. Et slikt forvaltningsorgan vil dermed oppfattes som et brudd mot de premisser
som ligger til grunn for fusjonen (dvs. opprettelsen av et selvstendig fakultet, ledet fra
Narvik, med de rettigheter og plikter dette medfører).
Det bryter forvaltningslinjen rektor-dekan-institutt.
Ansvaret for personell og økonomiske ressurser er delegert til fakultetet med dekanen,
mens beslutningsmyndighet fratas fakultetet i enkeltsaker. Dette gir opphav til konflikter i
prioriteringsspørsmål.
Uklar arbeidsdeling gir opphav til mange situasjoner der «ingen» har eller «tar» ansvar.
Det medfører uheldig detaljstyring på overordnet nivå. Dette medvirker til at
fagkompetansen føler redusert tilhørighet til beslutningene.
Ordningen medfører økt byråkratisering.
Argumentene over er for øvrig i samsvar med kommentarene og konklusjonene fra
evalueringene av FUS ved NTNU, som er et overfakultært organ for
sivilingeniørutdanningene.
26
Tverrfakultært rådgivende samarbeidsorgan:







Bryter ikke etablert linje, rektor-dekan-institutt.
Oppgaven til organet kan være rettes mot strategi og utredninger (ikke detaljer i
utdanningene).
Kan bidra til at viktige tverrfakultære perspektiver hensyntas.
Bedre informasjonsutveksling mellom fakultetene.
Bidra til faglige koblinger mellom fakultetene, spesielt mellom profesjonsutdanningene og
spesialistene i disiplinfagene.
Kan jobbe dedikert og spesielt med kvalitetsforbedringer i studiene.
Ekstern representasjon i interne samarbeidsorganer kan synliggjøre «utradisjonelle»
muligheter som kan ha stor betydning.
Som konklusjon på det forestående foreslåes oppretting av ett tverrfakultært rådgivende
samarbeidsorgan for sivilingeniørutdanningen som sikrer god samhandling for drift av
studiene ved de respektive fakultet.
M6. Beskrive behov for nødvendig infrastruktur og støttefunksjoner ved fakultetet i Narvik og
lokale studiesteder underlagt fakultetet.
HiN sin eksisterende sentraladministrasjon og infrastruktur vil i all hovedsak kunne overføres
til IVT fakultetet og ivareta fakultetets reelle behov. Endringene som oppstår ved overgang
fra å være høgskole til å bli en del av et universitet vil være størst på kort sikt, og rimeligvis
bidra til økt belastning på administrative systemer både lokalt og sentralt. Selv om
sentraladministrasjonens enheter vil avlaste fakultetet vil det lokalt være utfordrende å tilpasse
seg et nytt og på mange måter ukjent system. Derfor ser vi for oss en moderat oppbemanning
på administrativ side hva gjelder støttefunksjoner knyttet til institutter, og på sikt en
konsentrasjon av oppgaver basert på adm2020 gruppens arbeid. Dimensjonering av
infrastruktur og støttefunksjoner følger naturlig når studenttall og bemanningsplaner begynner
å falle på plass.
Det skal tilrettelegges for vekst og faglig utvikling, hvilket vil si at vi må ta hensyn til en
oppbygging basert på strategisk plan for universitetet og spesielt hva denne sier om teknologi.
En strategisk satsning innenfor de tradisjonelle ingeniørretningene som Bygg, Maskin, Data
og Elektro, samt spesifikke fyrtårnsatsninger som fleksibel produksjon, robotstyringer, og
kaldt klima problemstillinger, fordrer alle en videreutvikling og oppbygging av
laboratoriekapasiteter. Et større laboratorium med utvidede fasiliteter for både materialtesting,
plass for trykkprøving, vindtunnelene våre, og med utstyr for testing av prototyper under
kombinerte belastninger som ising og vind, er noe som vi har arbeidet for over lengre tid og
ønsker å realisere i samarbeid med forskningsmiljøene. Etablering av laboratorium for
mineralteknologi og bergverk kreverplass og anses å være en strategisk riktig satsning.
Bergverksindustrien har stort potensiale for utvikling i Nord, noe som vil føre til økt
etterspørsel etter ingeniører.
I tillegg vil større student grupper innenfor de rammeplanbaserte ingeniørutdanningene kreve
noe økning i kapasitet til å gjennomføre studentarbeider på lab., spesielt innenfor de større
BSc programmene. Hvis økningen i antall studenter kommer som en følge av fusjonen, vil det
27
være behov for forskuttering av kostnadene knyttet til denne kapasitetsøkningen da
resultatbasert finansiering hos oss ikke er skalert for dette.
Politiske forventinger, og til dels føringer, vedrørende tilstedeværelsen i Mo i Rana, Bodø og
Alta har vært utfordrende for høgskolen, men er nå i stor utstrekning innarbeidet i
eksisterende planer. Det gjenstår selvfølgelig betydelig arbeid her, med samme type
utfordringer som universitetet er vel kjent med gjennom satsingen på Arktisk Anlegg i Alta.
Det vil si at infrastruktur for «flipped-classrom», oppbemanning og til en viss grad
laboratoriefasiliteter fremdeles krever finansiering.
Organiseringen er i dag ulik ved UiT og HiN. Det vil derfor være nødvendig å gå igjennom
driftssystemene og finne en modell som ivaretar fakultetets behov, kvalitetskravene og evnen
til å endre seg. Det vil også være behov for å se på navngivning (titler). Driftssystemene og
ansvarsforholdene henger også sammen med kvalitetssystemet.
HiN har i dag følgende organisering, under dekan nivå:







Programområdeleder (20% stilling med et ansvar utover studiene) ansvarer for totalløp
bachelor-master-phd innenfor området. Øverste leder ved programområdene, tilsvarende
instituttleder.
Forskningsgruppeleder som leder programområdets forskningsgruppe. (ingen prosentsats
koblet til funksjonen)
Studiekoordinator (20% stilling) ansvaret for et enkelt studieprogram, (3-årig bachelor,
alternativt 2-årig master) (driftsrelaterte oppgaver).
Programråd, etablert ved enkelte programområder, er ledet av studiekoordinator og hvor
alle som har et ansvar/oppgave i et studieprogram inviteres. Har møter ca. en gang i
måneden og suppleres med en student i enkelte av møtene. Programområdeleder deltar
etter eget ønske. Det er en forutsetning at hvis emnet går på flere campus så bør det være
med representanter fra alle campus.
Programkomité opprettes hvert 5 år; studentrepresentant, industrirepresentanter,
representant fra en annen institusjon, studiekoordinator, programområdeleder og en intern
«emneansvarlig». Komiteen evaluerer programmet og kommer med forslag til tiltak for
større endringer.
Emneansvarlig er den ansvarlige for et enkelt emne. Det skal bare eksistere en
emneansvarlig selv om emnet går på flere campus, men det skal være lærerressurser på
hvert campus.
Emnekollegiet består av alle som har en oppgave i et emne. Gruppa har møter ledet av
emneansvarlig for å sikre forsvarlig gjennomføring av et emne. Gruppa er også sentral i
utviklingen av et emne.
I tillegg følger ansvaret linja i systemet, jamfør høgskolens kvalitetssystem.
M7. Beskrive nødvendig finansiering av det nye fakultetet.
Ved opprettelse av fakultetets budsjett for 2016 og forberedelse for budsjett 2017 må man
legge til grunn det reelle aktivitets-, kostnad-, og innteksbildet ved dagnes HiN-AT. Dvs man
må reelt vurdere vår studieportefølje, forskningsaktivitet, antall ansatte ved fusjonstidspunktet
og stillinger i prosess. Strategiske satsninger som oppbygging av utdanninger i Mo i Rana,
Bodø og Alta (Arktiske anlegg) må hensyntas.
28
Det er en forutsetning at budsjettet stilles opp i henhold til universitetets rammer og maler, og
at det nye fakultetet således får like betingelser og muligheter som andre fakultet, både på
overordnet nivå og innenfor stillingskategorier og funksjoner.
På grunn av at Høgskolen i Narviks metode for å balansere ut budsjett/regnskap med
resultater fra BOA prosjekter er vesentlig annerledes enn universitetenes, vil det oppstå noen
asymmetriske fordelingstall. For eksempel kan ikke avdelinger eller personer overføres fra
HiN til andre enheter ved UiT uten at institusjonens inntektskrav tas med i beregningen.
Likeledes må det på grunn av dette være tilnærmet full lønnsdekning ved overføring av
enkeltpersoner eller mindre avdelinger fra andre enheter ved UiT til IVT, for å unngå et
umulig inntektskrav eller manglende lønnsdekning ved det nye fakultetet.
De siste årene har HiN vært nærmest realbudsjettert, med små eller ingen avsetninger til
strategiske satsninger og veldig begrensede driftsbudsjett. Vi legger til grunn at i en
oppbyggingsfase (3 år) må det være mulig for det nye fakultetet å benytte de strategiske
avsetningene til investeringer. Ettersom strategiske midler er konkurranseutsatt internt ved
UiT, og det at vi ikke kjenner konkurransesituasjonen, er det noe vanskelig for et nytt IVT
fakultet å planlegge på noe sikt. Derfor ber vi om at de strategiske avsetninger (3.5%) i sin
helhet tilbakeføres IVT fakultetet og campus Narvik.
Budsjett for 2016 og 2017, må nødvendigvis også ta inn en vesentlig buffer for å handtere
omstillings- og omorganiseringsproblematikk. Videre må det legges opp føringer og
insentiver basert på departementets kriterier og universitetets strategiske plan, som legger til
rette for og gir muligheter for vekst innenfor fakultetets fagområde og ved de campus hvor
IVT opererer.
Drift av forskning og undervisning innenfor rammeplanbaserte profesjonsutdanninger i
teknologi, har tidvis særskilte utfordringer. Blant annet gjør høy grad av spesialisering og høy
etterspørsel etter denne typen arbeidskraft enkelte rekrutteringsprosesser utfordrende. Det vil
si at stillinger kan være i prosess 2-5 år før endelig avklaring finner sted, at innleie for å dekke
opp korttids behov må basere seg på markedsprising, og at lønnsgapet mellom offentlig og
privat ansatte sivilingeniører får driftsmessige konsekvenser. Vi forutsetter at dagens
studieportefølje kun skal reduseres basert på faglige råd og synergieffekter, og ikke kun utfra
rene økonomiske betraktninger basert på nøkkeltall som ikke ivaretar driftsutfordringene.
Likeledes forutsetter vi en tilrettelegging for økt forskningsaktivitet, med henblikk på
kvalifisering av miljøer for større internasjonale prosjekter. Det vil si at mulighetene for å
rekruttere, samt leie inn ved behov, i de øvre lønnsjikt må ivaretas.
HiN oppnådde ph.d akkreditering i anvendt matematikk og beregningsorienterte
ingeniøranvendelser i 2013. Det er nå videre naturlig for HiN/IVT å komplettere sin
fagportefølje med ennå et PhD studium for å ivareta et helhetlig utdanningsløp innen
teknologi i Nord-Norge.
Det er stor interesse fra regionale myndigheter og næringsliv å få etablert en komplementær
ph.d utdanning innenfor teknologifeltet, spesielt relatert problemstillinger knyttet til
industrielle operasjoner for små-skala virksomheter. IVT vil med dette bidra til utviklingen av
industrien i landsdelen gjennom å utvikle grunnleggende prinsipper, metoder og teknologier
som gjør det mulig for små-skala produsenter å sette opp og drifte innovative og effektive
virksomheter. Utdanningen og forskningen vil være med å gjøre nord-norsk industri mer
29
konkurranse- og leveransedyktig. Dette er et strategisk satsningsområde for teknologimiljøet i
Narvik. Vi forutsetter derfor at strategien videreføres og får de nødvendige budsjettmessige
konsekvenser.
Ettersom finansieringsmodellen for hele sektoren ligger i støpeskjeen, burde det være av
interesse både for universitet og departement å få utarbeidet en nøkkeltallbasert
budsjettanalyse av et slikt nytt fakultet. Vi foreslår at departementet ber en egnet institusjon
utarbeide et budsjettforslag, basert på satser fra Norges Forskningsråd
(stipendiat/postdoc/forsker), kapasitetsmål i henhold til NOKUTs kravspesifikasjon og våre
studieplasstildelinger, samt ambisjonsnivå for studieportefølje og forskningsaktivitet.
Det har i lang tid vært diskusjoner rundt klassifiseringen av ingeniørutdanninger i
finansieringsmodellen, med et spesielt fokus på vedlikeholdsetterslep på laboratorier. En slik
nøkkeltallsanalyse eller budsjetteksempel vil være et nyttig innspill i debatten rundt ny
finansieringsmodell.
En nedbrytning av budsjett på institutter og administrative enheter kan ikke starte før det er
klarlagt hvilke oppgaver IVT-fak skal ha og hvilke enheter som skal inngå.
Økonomiseksjonene får en utfordrende oppgave med tanke på å gjennomføre en forsvarlig
saksbehandling av budsjett 2016 ute på de enkelte enheter.
M8. Vurdere synergimuligheter med øvrige fakulteter i et 2020-perspektiv
Det er mulige synergieffekter mellom IVT-fakultetet og flere andre fakultet. Dette gjelder
spesielt NT-fakultetet, men også flere av de andre fakultetene.
NT-fakultetet
IVT-Fakultetet skal utvikle nære faglige relasjoner til NT-fakultetet med sine
disiplinorienterte realfags-institutter. Synergiene kan komme ved:




At det spesielt må jobbes med å koble spesialister fra begge fakultet inn på både
undervisningen og forskningen i andre fagområder (eksempel geologi-bergverk/anlegg,
geometri-produksjon/design/geologi, matematikk/statistikk- …). Det finnes et stort
uforløst potensiale i disse koblingene.
Tverrfaglige koblinger kan gi faglige sprang i forskningen, spesielt ved utradisjonelle
koblinger (eksempelvis statistikk-produksjon, homogenisering-kjemi, simuleringergeologi, …)
Det bør utarbeides felles forskningssøknader (NFR og EU) både for å øke sannsynligheten
for å få prosjektene, samt å styrke felles forskning.
Det bør være en målsetting å få til felles Center of Excellence.
Andre fakultet

Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi - BFE-fak
o Det må lages samarbeidsavtaler om undervisningene i bachelor økonomi og
ingeniør.
o Det ligger et stort potensiale i å utvikle tilbud innen grensesnittet mellom teknologi
og økonomi/ledelse.
o For biovitenskap og fiskeri er det store potensialer i kontakt med
design/konstruksjon, produksjon og simulerings-miljøet ved IVT.
30



Det helsevitenskapelige fakultet – Helsefak.
o Her ligger det et potensiale spesielt i utvikling av helse og velferdsteknologi.
Det kunstfaglige fakultet – Kunstfak.
o Mulig potensiale innen utvikling av «digital/virtuell» kunst og «matematisk kunst»
i kontakten mellom forskningsgruppa Simuleringer ved IVT.
o Sett i fra et teknisk perspektiv ligger det et potensiale i utvikling av virtuell
virkelighet, dataspill, integrasjon av dataspill og sosiale nettverk.
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning - HSL-fak.
o Det ligger et stort potensiale i utviklingen av nye undervisningsformer, både
forskningsmessig og i utvikling av praktisk undervisning ved universitetet.
o Utvikling av en felles lærerutdanning i teknologi/realfag ved campus Narvik.
IVT-fakultetet bør ha et spesielt ansvar for å utvikle undervisnings- og organisatoriske system
i en fler-campusmodell. Dette fordi IVT-fakultetet vil ha ansatte og studenter ved 8 campus
og studiesteder og dermed nødvendigvis må gjøre denne jobben for egen del. Dette vil kreve
et samarbeid med alle fakultetene ved universitetet.
M9. Identifisere utfordringer man må ha særskilt fokus på i det videre arbeidet.
For å ivareta forpliktelser overfor studenter i løp og pågående forskningsaktiviteter fordres det
stor romslighet for midlertidige tilpasninger og detaljer vedrørende implementeringen av
fusjonen.
Oppfølging av eksisterende samarbeidsavtaler, både på overordnet nivå mellom institusjoner
og på prosjektnivå, spesielt mot industri, er ikke avklart ennå. Det forventes at fakultetet kan
tre inn i flere av disse på vegne av universitetet.
Representasjon i nasjonale/internasjonale råd og utvalg, er knyttet både til
institusjonstilhørighet, kompetanse i kraft av sin stilling og personlige oppnevnelser.
Videreføring av slike må diskuteres nærmere, fra sak til sak.
Bruk av kun historiske budsjett og regnskapsdata for å etablere et «null-punkt» for
finansieringen av en ny organisasjon som IVT fakultetet, kan gjøre det vanskelig både å
opprettholde dagens aktivitetsnivå og å legge til rette for vekst innenfor fakultetets fagområde.
Fusjon er i seg selv både arbeids- og kostnadskrevende. Siden det ikke ligger full finansiering
og eksterne ressurser til å løse mange av oppgavene som oppstår på grunn av fusjonen, vil det
være urealistisk å forvente at et nytt fakultet er fullstendig leveringsdyktig på alle måltall fra
dag én. Derfor bør det for perioden 2016-2019 ikke bare benyttes målstyring, men også en del
kvalitative sjekkpunkt underveis for å justere inn mot et bærekraftig ambisjonsnivå for det nye
fakultetet.
31
Kapittel 3: Separatinnstilling fra NT-faks representanter i FG IVT
1) Innledning
Ved fusjonen mellom HiN og UiT vil utdanningstunge ingeniørfag ved HiN kunne samordnes med
forskningstunge, disiplinorienterte realfag ved UiT på en god måte og bli et svært slagkraftig
teknologimiljø med økt forsknings- og innovasjonsgjennomslag både nasjonalt og internasjonalt. Det
vil også gi grunnlag for en mer rasjonell og relevant utdanningsprogramportefølje, og sørge for at
fagmiljø har den nødvendige bredde i til å kunne følge opp nye internasjonale utviklingstrekk som er
av betydning for Norge og landsdelen. Dette vil gjøre oss bedre i stand til å møte behovet for ny
kunnskap og høykompetent arbeidskraft til samfunns- og næringsliv i hele den nordlige landsdelen.
Fakultet for naturvitenskap og teknologi ved UiT (NT-fak) har erfaring med fusjon i forbindelse med
sammenslåingen av Høgskolen i Tromsø (HiTø) og UiT i 2009. En av de bærende ideer for denne
fusjonen var å knytte de praksisnære profesjonsfagene nærmere de forskningstunge disiplinfagene
for å styrke kvalitet i utdanning og forskning. Resultatet av fusjonen førte til etableringen av NT-fak
med 6 institutt, der ingeniør- og samfunnssikkerhetsfagene fra HiTø ble til Institutt for
ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS). Samtidig startet et integrasjonsarbeid mellom de
disiplinorienterte realfagene og 3-årige ingeniørutdanninger. Et særlig viktig mål har vært å styrke
forskning og forskningsbasert utdanning ved IIS. Realiseringen av Teknologibygget i 2014 har
ytterligere forsterket integrasjonen mellom IIS og de øvrige institutt på NT-fak. Tabellen nedenfor
viser noen av resultatene av dette arbeidet og viser også at vi er på rett vei i forhold til målet. De
bidrar også til flere av kvalitetskriteriene som strukturmeldingen viser til (se kap. 2 nedenfor).
Aktivitet
Totalt antall studenter1
Antall masterstudenter1,2
Studiepoengproduksjon1,3
Antall professorer4
Antall 1. aman.4
Publikasjonspoeng
Forskningsgrupper
Ekstern finansiering mill
NOK
2009
234
6
163,9
0,2
5,4
4,4
0
c. 0
2010
294
19
203,2
0
5,2
4,5
0
3,350
2011
349
36
211,2
0
6,2
14,7
0
4,372
2012
473
61
279,8
2
7,6
5,1
0
4,585
2013
565
69
406,7
2,85
9,5
6,6
0
10,838
2014
613
75
463,7
3,5
10,5
17,2
0
2,633
2015
5
15,5
4
12,630
Tabell 1. Utviklingen ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet etter fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Tromsø i
2009. Alle tall er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) om ikke annet er nevnt.
1 Tallene
fra vår 2015 er foreløpig ikke publisert i DBH.2 I 2009 var det kun mastergradsstudenter på studieprogrammet
Samfunnssikkerhet. Studieprogrammet Technology and Safety in the High North startet opp høsten 2010. 3Antall beståtte
60-studiepoengsenheter er hentet fra studentrapporten «Studiepoengproduksjon fordelt på studieprogram der studenten er
aktiv på eksamenstidspunktet”DBH. 4For prof. og 1. aman er 2015 tall fra Paga UiT.
Fra forskningshold hevdes det at flertallet av fusjoner ikke er vellykkede. Fusjoner kan innebære tap
av produksjon, ledere som slutter og hevet konfliktnivå m.m. (ref.f. eks Henning Bang, (2011).
Organisasjonskultur 4. utg., Universitetsforlaget.). Derfor er det viktig at fusjonen får en vinn-vinn
innretning slik at alle fusjonerte parter kan komme styrket ut og ha en positiv innstilling til fusjonen
32
og implementeringen av den. Således kan fusjonen bli en styrke for hele organisasjonen. Ofte
undervurderes kulturforskjeller, og ulike forventninger/press fra omgivelsene slår inn og påvirker
negativt, slik vi f.eks. ser i media. For at fusjonen skal lykkes, mener vi det er nødvendig å (a) avdekke
mulige vanskelig områder og kulturforskjeller, og (b) utforme og iverksette noen felles store prosjekt
(forankret i institusjonenes fortrinn og muligheter) for å bygge nødvendig oppslutning fra de ansatte
inn i fusjonen. (b) medfører at det må tilføres ressurser.
Ved fusjonen med HiN og HiH er det bestemt i kongelig resolusjon at det skal etableres et
teknologisk fakultet i Narvik, foreslått navn er Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ( IVT-fak).
Fra før av har UiT et fakultet med base i campus Tromsø, Fakultet for naturvitenskap og teknologi
(NT-fak). Det er naturlig nok store forskjeller mellom de to fakultetene, men også likheter. IVT-fak
har gjennom sitt mandat som høgskole hatt fokus på utdanning, særlig 3-årig ingeniør. NT-fak har
betydelig større fokus på forskning og forskningsbasert utdanning. Når det gjelder antall studenter
er de to fakultetene omtrent like store. UiT har også en Bioingeniørfag -bachelor ved Helse-fak.
Denne er ikke vurdert i faggruppen.
For å ta ut synergier og styrke kvalitet for hele UiT er det avgjørende å finne en god modell for
fusjonen der de to fakultetene i felleskap styrker MNT-feltet, samarbeider fremfor å konkurrere og
utvikler faglige, strategiske allianser. Vi vil derfor foreslå en modell for en integrert fusjon som
inneholder følgende fire elementer: 1) Begge fakultet har ingeniørutdanning ( 3-årig og siv.ing.), 2)
Det gjennomføres et kartleggingsarbeid for å beskrive dagens forskning og utdanningeaktiviteter for
å identifisere mulige kulturforskjeller og andre ulikheter 3) Konsekvensvurdere mhp styrking av
kvalitet, mulige overføringer av utdanningsprogram mellom fakultetene, for å bidra til
kompetanseoverføring/oppbygging hos hverandre, 4) Det etableres formelle strukturer som kopler
de to fakultetene til hverandre som sikrer god koordinasjon, arbeidsdeling og lik praksis.
2) Kriterier for å styrke faglig kvalitet
Hovedformålet med fusjonen er å styrke kvalitet i utdanning og forskning slik det kommer til uttrykk i
stortingsmelding 18 om strukturendringer i U&H-sektoren: Forskning og høyere utdanning av høy
kvalitet er avgjørende for å sikre fremtidens arbeidsplasser og for å fremme omstilling og
verdiskaping i norsk økonomi. Strukturmedlingen lister opp følgende kvalitetskriterier for U&Hsektoren:









Årsverk i førstestillinger
Søkning
Gjennomføring
Studentenes tidsbruk
Publisering
Eksterne forskningsinntekter
Størrelse på doktorgradsutdanningene
Internasjonal orientering
Samspill og samarbeid
33
I tillegg vil vi legge vekt på dokumenterte erfaringer og resultater fra tidligere fusjoner mellom
disiplinfag og profesjonsutdanninger.
NT-fak mener at disse kvalitetskriteriene bør legges til grunn for vurdering av en arbeidsdeling
mellom NT-fak og IVT-fak. Dessverre har det ikke vært lagt opp til slike vurderinger i arbeidsgruppa.
Både SWOT-analyser ( se kap 8 nedenfor) og diskusjonen i faggruppen, har i stor grad dreid om
mulige overføringer av studieprogram fra NT-fak til IVT-fak. Vår vurdering er at arbeidet i faggruppen
har hatt mer preg av forhandlinger enn fag.
3) Visjon for bærekraftig utvikling av ingeniørvitenskapelig utdanning og forskning i NordNorge.
Visjonen tar utgangspunkt i at UiT etter fusjonen med HiN og HiH vi ha to fakultet som begge
har teknologi og ingeniørvitenskapelig utdanning og forskning. Det vises til omforent forslag for
visjon i innledningen til rapporten fra faggruppen.
4) Organisering av et fakultet innen ingeniørvitenskap og teknologi i Narvik (IVT-fak)
Det anbefales at IVT fak etablerer en organisasjon etter mønster fra (de fleste) fakultetene ved UiT.
Dette vil inkludere en administrasjon som ivaretar serviceoppgaver knyttet til økonomi, personal,
utdanning og forskning, samt en inndeling i institutter som optimaliserer den faglige aktiviteten
4.1. Overføring og tettere kopling mellom utvalgte ingeniørprogram
NT-fak ser et potensial for faglig styrking ved en tettere kopling mellom utvalgte 3-årige
ingeniørprogram og sivilingeniørprogram i Tromsø og Narvik. NT-fak ønsker sammen med IVT-fak å
videreutvikle 3-årig ingeniørutdanning til å bli internasjonalt ledende, spesielt på forhold som er
relevant for nordområdene og Arktis. Vi mener en slik styrking primært vil utkrystalliseres som et
resultat av faglig samarbeid mellom de to fakultetene. Videre vurderer vi rasjonaliseringsgevinsten
ved eventuelle sammenslåinger til å være begrenset, bla. p.g.a. geografisk avstand og ulik
organisering, noe som vil kreve stedlige, lokale administrative støttefunksjoner.
Vi har vurdert mulige overføringer av studieprogram fra IVT-fak til NT-fak og motsatt.
IVT-fak har omfattende kompetanse og kapasitet innen ingeniør-bygg. NT-fak har liten erfaring og
kompetanse på dette feltet og er i startfasen med oppbygging av studiet Arktiske anlegg ved campus
Alta. Vi mener derfor det er faglige gode grunner til å overføre Arktiske anlegg fra NT-fak til IVT-fak
allerede nå i forbindelse med fusjonen. Det forutsettes at planene med oppbygging av en permanent
faggruppe og et fullt 3-årig studium ved campus Alta videreføres.
Når det gjelder de øvrige 3-årige ingeniørutdanningene, har de to fakultetene utdanninger med ulik
profil og spesialisering, men også studier med større grad av likhet. I førstnevnte kategori vil vi nevne
NT-fak sine ingeniørprogram Nautikk, Sikkerhet & miljø og det nylig omsøkte programmet
Droneteknologi. Eksempler på sistnevnte kategori er utdanninger ved begge fakultet innen temaene
Automasjon, Prosess, Informatikk, Fysikk/Satellitteknologi, Beregningsorientert ingeniørfag og
Anvendt matematikk.
34
Vi foreslår at alle 3-årige ingeniørprogram, med unntak av Arktiske anlegg, i denne omgang
videreføres og ledes som i dag ved de respektive fakultet. En begrunnelse for dette er faggruppen
har ikke fremskaffet et faglig grunnlag for å vedta organisatoriske endringer. Videre mener vi det er
nødevendig at de to fakultetene med sine ulike fortrinn sammen videreutvikler ingeniørutdanningen.
Gjennom et tverrfakultært forvaltningsutvalg. Dette er det redegjort nærmere for i kap. 6 nedenfor.
Vi forslår en konsekvensutredning av mulige overføringer og modeller for arbeidsdeling mellom NTfak og IVT-fak. En slik konsekvensanalyse må baseres på faglige kriterier for å optimalisere faglig
gevinst og styrkning av kvalitet. Dette utdypes i kap. 8 Synergimuligheter i et 2020 perspektiv.
4.2. Organisering bachelor i luftfartsfag, og bachelor og master i samfunnssikkerhet
Selv om det ikke er en del av faggruppen sitt mandat å behandle ovennevnte utdanninger, har det
blitt drøftet i gruppen om disse utdanningene kunne overføres til IVT-fak som en del av en mulig
overføring av hele Institutt for ingeniørvitenskap og teknologi (IIS) fra NT-fak til IVT-fak (jfr. kap 7
Kommentar til SWOT-analysene). Bachelor i luftfartsfag er en sertifikatgivende utdanning og har
strukturelle og faglige likhetstrekk med nautikkutdanningen. Det er bygget opp betydelig
kompetanse ved fakultetsledelsen ved NT-fak og IIS rundt denne utdanningen. Bachelor og master i
samfunnssikkerhet og miljø ved UiT har klare faglige koplinger både til luftfartsutdanningen og
nautikkutdanningen, og fagmiljøene på campus Tromsø for øvrig. Vi anbefaler derfor at disse
utdanningene videreføres ved IIS.
5) Infrastruktur og støttefunksjoner for IVT-fakultetet
Ikke vurdert.
6) Etablering av et tverrfakultært forvaltningsutvalg for 3-årig ingeniørutdanning og
sivilingeniørutdanning
I mandatet i faggruppen heter det: «Utarbeide organisasjonsstruktur for fakultetet i Narvik som sikrer
styrings- og ledelsesordninger tilpasset enhetens størrelse, kompleksitet og geografiske forhold, som
ivaretar utdanning, FoU, innovasjon og entreprenørskap. Organiseringen skal sikre fleksibilitet og
muliggjøre tverrfaglig samhandling; både innenfor fakultet og mellom fakulteter, også på tvers av
institutter.» For å sikre faglig integrasjon ved fusjonen foreslår vi at det etableres et tverrfakultært
forvaltningsorgan for ingeniørutdanninger (FUI) etter modell fra NTNU for å koordinere
ingeniørutdanningene mellom Narvik og Tromsø. UiT har også et tverrfakultært forvaltningsutvalg for
lektorutdanningen som det er god erfaring med. Vi mener det er nødvendig å ha et slikt utvalg for å
sikre god koordinasjon, arbeidsdeling og lik praksis når det gjelder beslektede utdanningsprogram.
I tillegg vil et slikt utvalg være viktig arena for å identifisere strategiske utfordringer og gi råd til
Rektor i strategiske spørsmål. Dette er også i tråd med måldokumentet for fusjonen der det heter:
«Som en del av arbeidet vil det være relevant å arbeide med fagområdene på et mer tverrfaglig
overbyggende nivå og se på samspillet mellom profesjonsfag og disiplinfag og hvordan dette best kan
utnyttes i den nye organisasjonen. «



FUI rapporterer til rektor og har både forvaltningsmessige og strategisk rådgivende oppgaver.
NTNU har hatt et slik organ i ca. 20 år (se https://www.ntnu.no/adm/utvalg/fus).
Ved NTNU fungerer denne ordningen som et konsensusorgan og fakultetene der opplever i
praksis autonomi og selvstyring og ikke at de er fratatt makt og innflytelse.
Forvaltningsorganet bør ledes av en «koordinerings-dekan» som er en prof./viserektor ansatt
ved IVT-fak i Narvik.
35

Det anbefales ikke å redusere et tverrfakultært utvalg til kun å ha en rådgivende rolle. Med
geografisk avstand, kulturforskjeller, ulike strategier og ulike forventninger/press fra
omgivelsene må forvaltningsorganet ha noe besluttende myndighet, for eks. når det gjelder
opprettelse og nedleggelse av enkelt emner. Mandatet til FUI utarbeides av IVT-fak og NT-fak
i fellesskap.
7) Kommentar til SWOT-analysene i faggruppen
Faggruppen har gjennomført SWOT-analyser over følgende: 1)Overføring av alle ingeniørfaglige
bachelor utdanninger til IVT-fak. 2) Overføring av sivilingeniør-studier og bachelor
ingeniørutdanninger til IVT 3) Overføring av IIS som helhet til IVT, eller 4) beholde utdanninger
slik de er ved NT-fak og IVT-fak i dag. Det ble videre bestemt å utrede et samarbeids- eller
forvaltningsorgan for ingeniør/sivilingeniør utdanningene.
Det er enighet i faggruppen om at man ikke vil anbefale overføringer av siv. ing. studier fra NTfak til IVT-fak.
Vi mener at SWOT-analysene generelt er for avgrenset i sin form. De burde hatt et bedre faglig
perspektiv og datagrunnlag. Gjennom arbeidet og diskusjonene i faggruppen er det blitt klart for
oss at SWOT-analysene burde ha vurdert mulige overføringer begge veier, ikke bare fra NT til IVTfak. Sistnevnte moment har blitt tatt opp i faggruppen, men ikke tatt videre grunnet uenighet.
Vi mener at SWOT-analysene ikke gir et faglig grunnlag for overføringer av utdanninger nå.
SWOT-analysene viser også at HiN representantene i faggruppen argumenterer for å overta alle
3-årige ingeniørutdanninger eller hele IIS fra NT-fak. De samme representantene argumenterer
imot et tverrfakultært forvaltningsorgan for ingeniørutdanning. Følges disse argumentene vil det
i praksis innebære at NT-fak etter fusjonen vil være helt frakoplet innflytelse på faglig utvikling av
3-årig ingeniør ved UiT. Det vil ikke være en formell arena for å utvikle samarbeid om disse
studiene og tilhørende strategisk rådgivning.
NT-fak har dokumentert erfaringer og kompetanse i fakultetsadministrasjonen og ved
instituttene, utviklet gjennom integrasjonsarbeidet med Institutt for ingeniørfag (IIS) siden
fusjonen med Høgskolen i 2009. Vi dokumenterer gode resultater av dette arbeidet (Tabell 1).
Denne erfaringen kommer i liten grad til anvendelse, dersom HiN alene styrer all
ingeniørutdanning ved UiT. Modellen oppfyller således ikke mandatet for faggruppen der det
heter: «Organiseringen skal sikre fleksibilitet og muliggjøre tverrfaglig samhandling; både
innenfor fakultet og mellom fakulteter, også på tvers av institutter.»
I diskusjoner ved IIS fremkommer det at et flertall av de ansatte ved IIS ønsker at instituttet ikke
skal splittes. Et flertall ønsker at instituttet i sin helhet videreføres ved NT-fak.
8) Synergimuligheter i et 2020 perspektiv
I en modell som foreslått i ovenfor vil vi kunne realisere faglig integrasjon og nært samarbeid slik:


Koordinere/samkjøre forkurs, realfagskurs, tress og Y-vei for ingeniør
Harmonisere og samkjøre 1. året i 3–årig ingeniør i hele landsdelen
36










Opprette tverrfakultære programstyrer for nært beslektede program og andre der det er
hensiktsmessig
Vurdere sammenslåinger/overføringer av utdanninger innenfor følgende tema: Automasjon,
Prosess, Informatikk, Romfysikk/Satellitteknologi, Bergeningsorientert ingeniørfag/Anvendt
matematikk. Utvikle mer robuste faggrupper.
Kople utdanningsprogrammene ved IVT-fak og NT-fak opp mot forskningssatsninger som
bl.a. ARCEX (Arktisk petroleumssenter), CAGE (SFF senter for klima og miljø); CIRFA (Senter
for integrert fjernmåling og varsling av arktiske operasjoner), m fl.
Styrke PhD-utdanningen ved IVT-fak (spesielt rettet mot Bygg –utdanninger)
Styrke forskningssamarbeid med felles forskningsgrupper/-prosjekter
Etablere felles rekrutteringsarbeid
Samkjøre/administrere administrativt serviceapparat for forskning
Arbeidsdele administrativt service apparat for utdanning
Redusere kulturforskjeller og bygge en felles kultur/identitet
Håndtere og koordinere krav og forventinger fra eksterne aktører/næringsliv
9) Oppsummering og konklusjon

Både NT-fak og IVT fak har 3-årige ingeniørutdanninger etter fusjonen
o NT-fak ønsker sammen med IVT-fak å videreutvikle 3-årig ingeniørutdanning til å bli
internasjonalt ledende, spesielt på forhold som er relevante for nordområdene og
Arktis.

Ingeniørprogrammet Arktiske anlegg ved campus Alta ved NT-fak overføres til IVT-fak.
o
Det er i tråd med brev datert 20.5.2015 fra UiT til HiN der det heter: «UiT er åpen for
at en eller flere av de 3 årige ingeniørutdanningsretningene om i dag ledes fra
campus i Tromsø, inngår i det nye fakultetet ved campus Narvik.»

De øvrige ingeniørutdanningene videreføres i første omgang ved respektive fakultet

Utdanninger innen temaene Prosess, Automasjon, Informatikk, Fysikk/Satellitteknologi og
Beregningsorientert ingeniørfag/Anvendt matematikk konsekvensutredesmed tanke på
tettere kopling eller overføringer i et 2020 perspektiv.

Formålet med fusjonen er å styrke kvaliteten innen forskning og utdanning ved å:
o
bygge videre på arbeidet og erfaringene fra fusjonen i 2009 mellom
ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Tromsø og disiplinfagene i realfag ved UiT.
o
sikre at det etableres organisatoriske løsninger som på en forpliktende og forutsigbar
måte kopler fagmiljøene ved IVT-fak og NT-fak til hverandre, herunder etablere et
tverrfakultært forvaltningsutvalg
o
sikre at NT-faks forskningstunge fagmiljø er nær koblet til NT/IVT-faks fagmiljøer på
3-årig ingeniør. Begge fakultetene vil gjensidig styrkes gjennom en slik kopling
37
o
sikre et tettere samarbeid om utdanning og forskning knyttet til
sivilingeniørprogrammene og master program ved hhv campus Narvik og campus
Tromsø

Vi har forventninger om begge fakultet skal komme styrket ut av fusjonen

IVT-fak får et hovedansvar for ingeniørvitenskapelig aktivitet gjennom å lede det
tverrfakultære forvaltningsutvalget og være dominerende leverandør av 3-årig
ingeniørprogram
38
Kapittel 4: Vedlegg
Vedleggsliste:
1.)
2.)
3.)
4.)
5.)
6.)
7.)
8.)
9.)
FG-IVT mandat
Bemanningsplan AT
Bemanningsplan IIS
Bemanningsplan øvrige institutter under NT
Studieportefølje AT
Studieportefølje NT
SWOT analyse – sammendrag
SWOT analyser
Godkjente møtereferater FG-IVT
39
Vedlegg 1 FG-IVT mandat
40
Mandat og sammensetning av faggruppe
(FG) for
ingeniørvitenskap og teknologi
Arkivref:
Dato:
29.04.2015
Bakgrunn
Styrene ved UiT, HiH og HiN besluttet å føre samtaler om fusjon med virkning fra 1.1.2016. Det
videre arbeidet skal bygge på intensjonserklæring om fusjon og Melding til Stortinget nr 18 (2014-15)
Konsentrasjon for kvalitet.
Styrene ved UiT, HiH og HiN har opprettet et rektorråd som har den overordnede styringen
av fusjonsprosessen. Vedtak av mandat og sammensetning av faggruppa er gjort i rektorråd
20.04.15
Organisering - FG ingeniørvitenskap og teknologi
Faggruppa for ingeniørvitenskap og teknologi er en bilateral gruppe med representanter fra
UiT og HiN.
Gruppa har følgende sammensetning:
Bjørn Solvang, HiN
Arne Lakså, HiN
Bjørn Reidar Sørensen, HiN
Morten Hald, UiT
Yngve Birkelund, UiT
Camilla Brekke, UiT
Arne Gjengedal, Tekna, UiT
Gabor Ziebig, Tekna, HiN
Kenneth A. Johansen, student, UiT
Martine Rønsåsbjørg, student HiN
Leder: Bjørn Solvang, HiN
Sekretær: Johanne Bertling, HiN
Tjenestemannsorganisasjonene oppnevner selv én representant fra hver institusjon.
Studentene kan oppnevne én representant fra hver institusjon, dersom de ønsker det.
Faggruppa rapporterer til rektorrådet via fusjonssekretariatet.
Faggruppa kan opprette nødvendige faglige (og administrative) undergrupper etter behov, og
må sikre at tilstrekkelig fagkompetanse kommer til uttrykk i utredningsarbeidet. Arbeidet fra
eventuelle undergrupper sammenstilles og behandles av faggruppa før det sendes videre til
rektorrådet for videre behandling.
Mandat – FG ingeniørvitenskap og teknologi
Faggruppa skal gi en helhetlig anbefaling til rektorrådet om organisering og integrering av
følgende områder:
 Formulere en visjon for bærekraftig utvikling av ingeniørvitenskapelig utdanning og
forskning i Nord-Norge.
 Etablere et fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi i Narvik, som skal ha
hovedansvar for ingeniørvitenskapelig aktivitet i det fusjonerte universitetet.
 Etablere felles studieplaner innen samme utdanningsprogram.
 Se på muligheter for ulik profilering innen samme utdanningsprogram ved
studiestedene
 Utarbeide organisasjonsstruktur for fakultetet i Narvik som sikrer styrings- og
ledelsesordninger tilpasset enhetens størrelse, kompleksitet og geografiske forhold,
som ivaretar utdanning, FoU, innovasjon og entreprenørskap. Organiseringen skal
sikre fleksibilitet og muliggjøre tverrfaglig samhandling; både innenfor fakultet og
mellom fakulteter, også på tvers av institutter.
 Beskrive behov for nødvendig infrastruktur og støttefunksjoner ved fakultetet i Narvik
og lokale studiesteder underlagt fakultetet.
 Beskrive nødvendig finansiering av det nye fakultetet.
 Vurdere synergimuligheter med øvrige fakulteter i et 2020-perspektiv
 Identifisere utfordringer man må ha særskilt fokus på i det videre arbeidet.
Forutsetninger og avgrensinger
Rammene for det videre arbeidet ligger i intensjonserklæringen og Melding til Stortinget nr
18 (2014-15) Konsentrasjon for kvalitet. Utover dette bes gruppa spesielt se på:
 Beskrive hva som må gjøres av arbeid fram fusjonstidspunktet (1.1.2016) og hvilke
oppgaver som kan tas etter dette tidspunktet.
 Legge til rette for faglige synergier ved fusjonen.
 Det er også ønskelig at gruppa peker på mulige utviklingsoppgaver for det videre
arbeidet etter 1.1.2016
Prosess
Prosjektplan
Det utarbeides en framdriftsplan som sikrer tilstrekkelig involvering og at arbeidet blir
gjennomført innen oppgitt tidsfrist.
Leveranse
Rapport leveres Rektorrådet via fusjonssekretariatet.
Tidsfrist
Fastsettes av Rektorrådet
Møter
Fusjonssekretariatet innkalles til møtene og møter med tale- og forslagsrett.
Fusjonssekretariatet innkaller til første møte i samråd med faggruppens sekretær for gruppa.
Vedlegg 2 Bemanningsplan AT
44
BEMANNINGSPLAN
Enhet:
Høgskolen i Narvik - Avdeling for Teknologi
Arbeidsområde Nr.
Avdelingsledelse
Stillingstittel
Arbeidsoppgaver
1
Dekan
1474 100 Daglig ledelse av
fakultetets faglige og
administrative
virksomhet
2
Dekan
1474 100 Prodekan
3
Rådgiver 1434 100
4
Rådgiver 1434 100
5
Rådgiver 1434 100
6
Første1408 100
konsulent
7
Høgskole- 1008 20
lektor
Programområde:
Arbeidsområde
SKO %
Kvalifikasjonskrav
Merknad
Midlertidig
Undervisning
Bygg og energi
Nr.
Stillingstittel
SKO %
Arbeidsoppgaver
Professor
1013 100 Programområdeleder
1.am
1011 100 studiekoordinator
1.am
1011 100 studiekoordinator
Høgskolelektor
1008 100 studiekoordinator
Rådgiver
1434 60
Professor
1013 100 Forskningsgruppeleder
Professor
1013 100
Professor
1013 100
1.am
1011 100
1.am
1011 100
1.am
1011 100
Kvalifikasjonskrav Merknad
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@ uit. no / uit. no
Midlertidig
Under
tilsetting
Programområde:
Arbeidsområde
1.am
1011 100
Under
tilsetting
1.am
1011 100
Under
tilsetting
1.am
1011 30
1.lektor
1198 100
Høgskolelektor
1008 100
Høgskolelektor
1008 100
Høgskolelektor
1008 100
Høgskolelektor
1008 25
Høgskolelektor
1008 20
Høgskolelektor
1008 20
Overingeniør
1087 100
Overingeniør
1087 100
Overingeniør
1087 100
Midlertidig
Overingeniør
1087 100
Midlertidig
Overingeniør
1087 100
Under
tilsetting
Stipendiat
1017 100
Midlertidig,
pensjonistvilkår
Tjenestested
Mo,
midlertidig
Forsknings- 1512
tekniker
Midlertidig
Høgskolelærer
Midlertidig
1007 100
Elektromekaniske systemer
Nr.
Stillingstittel
SKO %
Arbeidsoppgaver
Kvalifikasjonskrav Merknad
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@ uit. no / uit. no
2
1.am
1011 100 Programområdeleder
1.am
1011 100 Studiekoordinator
1.am
1011 100 Studiekoordinator
1.am
1011 100 Studiekoordinator
1.lektor
1198 100 Studiekoordinator
1.lektor
1198 100 Studiekoordinator
Høgskolelektor
1008 100 Studiekoordinator
Høgskolelektor
1008 100 Studiekoordinator
Professor
1013 100
Professor
1013 100
Professor
1013 40
Professor
1013 20
1. am
1011 100
1. am
1011 100
1. am
1011 100
1. am
1011 100
1. am
1011 100
1. am
1011 100
1. am
1011 20
1.am
1011 20
1.am
1011 20
1.lektor
1011 ?
1. lektor
1011 ?
Overingeniør
1087 100
Overingeniør
1087 100
Overingeniør
1087 100
Overingeniør
1087 60
100
Stipendiat
Under
tilsetting
Kontraktslønnet
1017 100
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@ uit. no / uit. no
3
Programområde:
Arbeidsområde
1017 100
Vit.ass
1018 100
Vit.ass
1018 100
50% eksternfinansiert
Homogeniseringsteori
Nr.
Programområde:
Arbeidsområde
Stipendiat
Stillingstittel
SKO %
Arbeidsoppgaver
Kvalifikasjonskrav Merknad
Professor
1013 100 Programområdeleder
1.am
1011 100 Studiekoordinator
Professor
1013 100
Professor
1013 80
Professor
1013 70
Professor
1013 50
Professor
1013 40
Under
tilsetting
Professor
1013 20
Under
tilsetting
Professor
1013 20
Under
tilsetting
1. am
1011 100
1. am
1011 100
1. am
1011 25
Avd.
ingeniør
1085 100
Stipendiat
1017 100
Stipendiat
1017 100
Midlertidig
Vakant
Under
tilsetting
Industriell teknologi
Nr.
Stillingstittel
SKO %
Arbeidsoppgaver
Professor
1013 100 Programområdeleder
1.am
1011 100 Studiekoordinator
1.am
1011 100 Studiekoordinator
1.am
1011 100 Studiekoordinator
Kvalifikasjonskrav Merknad
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@ uit. no / uit. no
4
Programområde:
Arbeidsområde
Høgskolelektor
1008 100 Lab-koordinator
Professor
1013 100
Professor
1013
1. am
1011 100
1. am
1011 20
1. am
1011 100
1. lektor
1198 100
1. lektor
1198 50
Høgskolelektor
1008 100
Høgskolelektor
1008 100
Stipendiat
1017 100
Stipendiat
1017 100
Stipendiat
1017 100
Under
tilsetting
Stipendiat
1017 100
Under
tilsetting
Stipendiat
1017 100
Under
tilsetting
Vit. ass
1018 100
Vit. ass
1018 100
Vit. ass
1018 100
Emeritus
Under
tilsetting
Under
tilsetting,
eksternfinansiert
Simuleringer
Nr.
Stillingstittel
SKO %
Arbeidsoppgaver
Professor
1013 100 Programområdeleder
1.am
1011
Studiekoordinator
Høgskolelektor
1008
Studiekoordinator
Professor
1013 100
Professor
1013 100
Kvalifikasjonskrav Merknad
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@ uit. no / uit. no
5
Professor
1013 85
1. am
1011 100
1. am
1011 100
1. am
1011 100
1. am
1011 100
1.lektor
1198 100
1.lektor
1198 100
Høgskolelektor
1008 100
Høgskolelektor
1008 100
Høgskolelektor
1008 100
Høgskolelektor
1008 100
Høgskolelektor
1008 100
Høgskolelektor
1008 50
Stipendiat
1017 100
Stipendiat
1017 100
Stipendiat
1017 100
Forsker
1109 50
Vit.ass
1020 100
Tjenestested
Bodø, under
tilsetting
Studieområde: Forkurs og grunnleggende realfag
Arbeidsområde
Nr.
Stillingstittel
SKO %
Arbeidsoppgaver
Høgskolelektor
1008 100 Fagområdeleder
Høgskolelærer
1007 100 Studiestedskoordinator
1.lektor
1198 100
1.lektor
1198 100
Høgskolelektor
1008 100
Kvalifikasjonskrav Merknad
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@ uit. no / uit. no
Tjenestested
Bodø
6
Høgskolelektor
1008 100
Høgskolelektor
1008 100
Høgskolelektor
1008 100 45 % simuleringer
Tjenestested
Bodø, 55%
permisjon
Høgskolelektor
1008 20
Tjenestested
Bodø
Høgskolelektor
1008 20
Tjenestested
Bodø
Høgskolelektor
1008 10
Tjenestested
Bodø
Høgskolelektor
1008 12
Tjenestested
Bodø
Høgskolelektor
1008 100
Under
tilsetting
Høgskolelektor
1008 100
Under
tilsetting
Studieområde: Norsk og samfunnskunnskap
Arbeidsområde
Nr.
Stillingstittel
SKO %
Arbeidsoppgaver
Høgskolelektor
1008 100 Fagområdeleder
Høgskolelektor
1008 100
Høgskolelektor
1008 100
Høgskolelektor
1008 100
Høgskolelektor
1008 100
Høgskolelærer
1007 100
Kvalifikasjonskrav Merknad
Midlertidig
Studieområde: internasjonal beredskap
Arbeidsområde
Nr.
Stillingstittel
SKO %
Arbeidsoppgaver
Kvalifikasjonskrav Merknad
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@ uit. no / uit. no
7
Høgskolelektor
1008 100 Fagområdeleder
Professor
1013 20
1.am
1011 20
Høgskolelektor
1008 10
Institutt:
Filial Alta
Arbeidsområde
Nr.
Stillingstittel
SKO %
1.am
1011 100 Stedlig ledelse
Konsulent
1065 50
1.am
1011 100
1.am
1011 100
Arbeidsoppgaver
Kvalifikasjonskrav Merknad
Administrative
oppgaver
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@ uit. no / uit. no
8
BEMANNINGSPLAN
Enhet:
Høgskolen i Narvik - Sentraladministrasjonen
Arbeidsområde
Stillingstittel
SKO %
Direktør
Direktør
1062 100
Seniorrådgiver
1364
Seniorrådgiver
1364 50
Rådgiver
1434 100
Rådgiver
1434 100
Førstekonsulent
1408 100
Seksjonssjef
1211 100
Seniorrådgiver
1364 100
Seniorrådgiver
1364 100
Rådgiver
1434 100
Rådgiver
1434 80
Førstekonsulent
1408 100
Førstekonsulent
1408 100
Førstekonsulent
1408 100
Førstekonsulent
1408 100
Førstekonsulent
1408 100
Førstekonsulent
1408 40
Konsulent
1065 100
Konsulent
1065 100
Konsulent
1065 60
Lærling
1362 100
Stab/Fagområde:
Studieadministrasjon
Arbeidsoppgaver
Kvalifikasjonskrav Merknader
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@ uit. no / uit. no
Under tilsetting
Under tilsetting
Stab/fagområde:
Personalforvaltning
Stab/fagområde:
Økonomiforvaltning
Seksjonssjef
1211 100
Seniorrådgiver
1364 50
Seniorrådgiver
1364 50
Rådgiver
1434 100
Førstekonsulent
1408 60
Seksjonssjef
1211 100
Seniorrådgiver
1364 50
Rådgiver
1434 100
Rådgiver
1434 100
Førstekonsulent
1408 100
Prosjektleder
1113 100
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@ uit. no / uit. no
2
Vedlegg 3 Bemanningsplan IIS
55
BEMANNINGSOVERSIKT – 01.08.2015
Enhet:
Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet
Arbeidsområde
Stillingstittel
Instituttledelse
Instituttleder
1474 100 Øverste faglige og
administrative leder
Utdanningsleder
1206 100 Nestleder/Koordinator for
utdanningsvirksomheten
Kontorsjef
1054 100 Leder for støttefunksjonene
Seksjonssjef
1198
Stab-/fagområde Personal- og
økonomikonsulent
Tekniske
stillinger:
Navn
SKO %
Arbeidsoppgaver
Leder for luftfartsutd.
1363 100 Personal- og
økonomioppgaver
Studiekonsulent
1363 100 Studieadm oppgaver
Studiekonsulent
1363 100 Studieadm oppgaver
Studiekonsulent
1408 100 Studieadm oppgaver
Nordområdekoordinator
1364 70
Senterleder
1113 100 Etter- og videreutdanning
Forskningsrådgiver
1364 100 Forskningsadministrasjon
Førstekonsulent
1408 50
Lab. koordinator
1181 100 Koordineringsansvarlig for
lab. virksomheten
Overingeniør
1087 100 Lab. ingeniør
Overingeniør
1087 100 Lab. ingeniør
Overingeniør
1087 100 Lab. ingeniør
Programområde: Studieleder/
Univ.lektor
Automasjon
Merknader
Utrednings- og
utviklingsoppgaver
Ekspedisjon
1009 100 Organisering, styring og
ledelse av studiet
1. aman.
1011 100 Forsknings- og
undervisningsoppgaver
1. aman.
1011 100
Univ. lektor
1009 100
Univ.lektor
1009 100
01.08.15 – 31.07.17
«
«
1
Høgskolelærer
Programområde: Studieleder/
Univ.lektor
Nautikk
1007 100
1009 100
«
01.08.15 - 31.07.17
Professor
1013 100
Professor
1013 100
1.aman.
1011 100
Univ.lektor
1011 70
Univ. lektor
1009 100
Univ. lektor
1009 100
Underv.leder
1206 100
Underv.leder
1206 100
Rådgiver
1434 20
01.02.15 – 31.01.16. VRImidler
Studieleder/
Univ.lektor
1009 100
01.08.15 - 31.07.17
1.aman.
1011 100
1.aman.
1011 100
1.aman.
1011 100
Univ. lektor
1009 100
Professor II
1013 20
Engasjement til 30.08.15
Programområde: Studieleder
Sikkerhet og miljø Professor
1009 30
01.08.15 – 31.07.17
Programområde:
Prosess- og
gassteknologi
Engasjement til 30.09.15
1013 100
1.aman.
1011 100
1.aman.
1011 100
1.aman.
1011 100
Professor II
1013 20
Engasjement til 31.12.15
Professor II
1013 20
Engasjement til 31.12.17
Professor II
9301 20
Engasjement til 31.12.15
Programområde: Studieleder
SamfunnsProfessor
sikkerhet og miljø
Professor
30
01.08.15 – 31.07.17
1013 100
1013 100
1.aman.
1011 100
1.aman.
1011 50
1.aman.
100
Under tilsetting
1.aman.
100
Under tilsetting
Univ. lektor
1011 100
Engasjement til 31.12.15
2
Univ. lektor
1011 100
Professor II
1013 20
Engasjement til 31.12.15
Programområde: Studieleder
Forkurs/fellesfag/
Univ. lektor
Y-vei
Univ. lektor
1009 50
01.08.15 – 31.07.17
Y-vei
Programområde
Luftfartsfag
1009 100 Kjemi m.m.
1009 100 Matematikk ingeniør
Univ. lektor
1009 100 Matematikk forkurs
Univ. lektor
1009 100
Univ. lektor
1009 100 Fysikk
Univ. lektor
1009 50
Norsk forkurs
Univ. lektor
1009 50
Engelsk forkurs
1.aman.
1011 100 Matematikk/fysikk Y-vei
Prosjektleder Y-vei
1434 100
Seksjonssjef
1198 100 Leder for luftfartsutd.
Skolesjef
1211 100
Sikkerhets- og
kvalitetsleder
1003 100
Førstekonsulent
1408 100
Permisjon til 30.04.16.
Vikar
DFOO
1065 100
Engasjement til 31.12.15
Flyinstruktør/CFI
1206 100
Flyinstruktør/
DCFI
1206 100
Flyinstruktør/CTKI
1206 100
Flyinstruktør/
DTCKI
1206 100
Flyinstruktør
1206 100
Flyinstruktør
1206 100
Flyinstruktør
1206 100
Flyinstruktør
1206 100
Flyinstruktør
1206 100
Flyinstruktør
1206 100
Flyinstruktør
1206 100
Flyinstruktør
1206 100
Flyinstruktør
1206 100
Flyinstruktør
1206 100
Flyinstruktør
1206 100
Flyinstruktør
1206 100
30 % frikjøpt
3
Flyinstruktør
1206 100
Seniorrådgiver
1364 20
Teknisk sjef
1087 40
1.aman.
1011 100 Prosjektleder for utvikling
av master i luftfartsfag
3-årig prosjekt til 31.12.16
1017 100 Prosjektleder ArcticEO
3-årig prosjekt til 31.07.17
1206 20
Perioden 01.02.15-01.08.17
Eksternfinansier Univ. lektor
te stillinger
Undervisningsleder
1 års engasjementstilling
ArcticEO prosjektet
Stipendiat
1017 100 Rekrutteringsstilling
4 år: 27.08.12 - 26.08.16
Stipendiat
1017 100 Tilknyttet EWMA prosjektet 3 år: 03.04.13 - 02.04.16
Stipendiat
1017 100 Tilknyttet OPLOG
prosjektet.
3 år: 01.01.14 – 31.12.16
Stipendiat
1017 100 Tilknyttet MAROFF
prosjektet
3 år: 01.03.14 – 28.02.17
Stipendiat
1017 100 Tilknyttet MAROFF og
finansiert av Faroe
Petroleum
3 år: 01.11.14-31.10.17
Stipendiat
1017 100 Miljøovervåkningsteknologi 4-år: 16.03.15-15.03.19
Veileder Kåre Edvardsen
Stipendiat
1017 100 Tilknyttet NFR’s
TRANSIKK program
3 år: 01.03.15-28.02.18
Veileder Vegard Nergård
Stipendiat
1017 100 Tilknyttet Horizon2020
prosjektet IMPROVER
3 år fra 24.08.15
Veileder Christer Pursiainen
Postdoktor
1352 100
2 år. Veileder Kåre
Edvardsen
Stipendiat
1017 100 Rekrutteringsstilling 3111
4 år. Veileder Vegard
Nergård
Stipendiat
1017 100 Rekrutteringsstilling 3119
4 år. Veileder Abbas
Barabadi
St. %
Periode
Vikar for
01.08.-31.12.15
01.08.-31.12.15
Vakant
Vakant
01.08.-31.12.15
Vakant
01.09.-31.12.15
01.09.-31.12.15
Ingen
Ingen
Engasjerte høsten 2015:
Navn
Arktiske anlegg:
Engan Jon Arne
Torgersen Geir
Fellesfag:
Davidsen Bjørn
Jenssen, Amund
Nilsen, Vegard
Emne
TEK-1103 Vann- og avløpsteknikk
TEK-1103 Vann- og avløpsteknikk
TEK-1013 Fysikk og kjemi for
ingeniører (fysikkdelen)
Øvingslærer i MAT-1050
Øvingslærer i flere mattefysikkemner for Y-vei/ing.
21
21
20
100
4
LU:
Holdø, Ole A.
Tømmerås, Kjetil
PG:
Husø Øyvind
SSM:
Schultz Gunn M.
Storbakk Svein
Undervisning i Multi Crew
Cooperation (MCC)
Undervisning i Multi Crew
Cooperation (MCC)
100
Juni/juli og
nov./des.
Mai-juli og okt.des.
Vakant
PRO-2001 Materiallære og
maskindeler
26
01.08.-31.12.15
Tor S.
SVF-2101 Øvelser i nordområdene
SIK-1003 HMS
25
25
01.08.-31.12.15
01.08.-31.12.15
Maria S.
Vakant
75
Vakant
5
Vedlegg 4 Bemanningsplan øvrige institutter under NT
61
Stilling
Dekan
Årsverk Ansattkode
1Å
Universitetslektor
0.5 Å
Professor
0.5 F
Avdelingsdirektør
1F
perm til 311215
Avdelingsdirektør
1V
vik til 311215
Seksjonssjef
1F
Seniorrådgiver
1F
Seniorrådgiver
0.5 F
Studieseksjonen
Rådgiver
1F
Rådgiver
1V
Rådgiver
1F
Seniorkonsulent
0.6 F
Seniorkonsulent
1F
Førstekonsulent
1V
Rådgiver
1F
Rådgiver
1F
Seksjonssjef
1F
Seniorrådgiver
1F
Forsknings- og
formidlingsseksjonen
Vikar til 311215
vikar til 311216
Perm til 311215
Rådgiver
1F
Rådgiver
1F
Rådgiver
Prosjektleder
1E
1E
eksternt finansiert
eksternt finansiert
Seksjonssjef
1F
perm til 311215
Seksjonssjef
0.8 V
vikar til 311215
Personalseksjonen
Seniorrådgiver
Rådgiver
1F
0.8 F
Førstekonsulent
1F
Førstekonsulent
1V
Konsulent
0.5 F
Konsulent
0.5 F
Driftstekniker
1F
Seksjonssjef
1F
Rådgiver
1F
Førstekonsulent
1F
Førstekonsulent
1F
perm til 311215
vikar til 311215
Økonomiseksjonen
Navn
Stilling
Årsverk
Sluttdato
1
1
1
Konstituert
Konstituert
Konstituert
1
0.5
1
1
Fast
Potensiell fast
Fast
Vikar
1
Fast
Instituttledelse
Instituttleder (Energi og klima)
Undervisningsleder og nestleder (Jordobservasjon)
Kontorsjef
Administrasjon
Økonomikonsulent
Ekspedisjonskonsulent
Studiekonsulent
Studiekonsulent
Teknisk stab
Overingeniør E-lab
Overingeniør E-lab
Avdelingsingeniør E-lab/Fysikklab
Overingeniør Mekanisk Verksted
Avdelingsingeniør Mekanisk verksted
1
1
1
1
Fast
Fast
Fast
Fast
Førsteamanuensis og gruppeleder
Professor
Professor
Professor
Førsteamanuensis
Postdoktor
Postdoktor
Postdoktor
Postdoktor
Postdoktor
Postdoktor
Forsker
Stipendiat
Stipendiat
Stipendiat
Stipendiat
Stipendiat
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Fast
Fast
Fast
Fast
Fast
2/28/2017
5/31/2017
1/27/2018
3/31/2017
3 år
3 år
12/31/2015
10/12/2018
7/31/2018
4/30/2019
4/29/2016
11/5/2017
Professor og gruppeleder
Professor
Postdoktor
Postdoktor
Postdoktor
Stipendiat
Stipendiat
Stipendiat
Stipendiat
Stipendiat
Stipendiat
Stipendiat
Stipendiat
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Fast
Fast
6/30/2018
2/24/2017
8/13/2017
11/5/2015
1/14/2018
9/30/2016
1/31/2018
6/30/2018
3/28/2016
10/31/2017
8/17/2018
Dataanalyse og sensorteknologi
Energi og klima
Jordobservasjon
Førsteamanuensis og gruppeleder
Professor og senterleder CIRFA
Førsteamanuensis
Professor II
Postdoktor
Postdoktor
Postdoktor
Forsker
Stipendiat
Stipendiat
Stipendiat
Stipendiat
Stipendiat
Stipendiat
Stipendiat
1
1
1
0.2
1
1
1
1
1
1
0.8
1
1
1
1
Fast
Fast
1/31/2017
12/31/2015
5/31/2017
9/30/2017
3 år
1/31/2016
3/31/2017
5/31/2019
12/15/2015
2/3/2017
4 år
4 år
4 år
Professor og gruppeleder
Professor
Professor
Professor
Førsteamanuensis/professor
Professor
Professor II
Stipendiat
Stipendiat
Stipendiat
1
1
1
1
1
0.35
0.2
1
1
1
Fast
Fast
Fast
Fast
Fast
4/30/2016
6/30/2016
10/31/2016
9/30/2018
4 år
Universitetslektor
Vitenskapelig assistent
Vitenskapelig assistent
Vitenskapelig assistent
Vitenskapelig assistent
Vitenskapelig assistent
1
1
0.13
0.31
0.22
0.22
Fast
11/9/2015
12/19/2015
12/19/2015
12/19/2015
12/19/2015
Romfysikk
Undervisning
Ansattoversikt - Institutt for geologi
Navn
Stilling
Årsverk Ansattkode
Oppgaver/gruppe
Instituttleder
1Å
Øverste faglige og
administrative leder
Kontorsjef
1F
Adm. Leder
Seniorkonsulent
1F
Studieadministrasjon
Førstekonsulent
1F
Studieadministrasjon og ekspedisjon
Førstekonsulent
0.4 F
Førstekonsulent
1F
Økonomi
Konsulent
1V
Økonomi
Senioringeniør
1F
leder toktingeniør
Senioringeniør
1F
leder labingeniør
Innkjøp
Overingeniør
1E
labingeniør
Overingeniør
1F
toktingeniør
Overingeniør
Avdelingsingeniør
1F
1F
labingeniør
Toktingeniør
Avdelingsingeniør
1F
labingeniør
Avdelingsingeniør
1F
grafisk designer
Professor
1F
Berggrunn
Professor
1F
Berggrunn
Professor
1F
Berggrunn
Professor II
0.2 B
Berggrunn
Professor II
0.2 B
Berggrunn
Professor II
0.2 B
Berggrunn
Professor II
Førsteamanuensis
Førsteamanuensis
0.1 B
1F
1F
Berggrunn
Berggrunn
Berggrunn
Oppstart 16. september
1U
1U
1U
Berggrunn
Berggrunn
Berggrunn
Tildelt - ikke lyst ut
Under tilsetting
Stipendiat
Stipendiat
Stipendiat
Stilling under tilsetting
Stilling utgår H2015
Stipendiat
1U
Berggrunn
Professor II
0.2 B
Petroleumsgeologi
Førsteamanuensis
0.2 B
Petroleumsgeologi
Førsteamanuensis
1F
Maringeologi
Førsteamanuensis
1V
Maringeologi
Forsker
1E
Maringeologi
Forsker
1E
Maringeologi
0.1 ÅP
1 ÅP
Maringeologi
Maringeologi
Post doktor
Post doktor
Professor
1F
Maringeologi/CAGE
Professor
1F
Maringeologi/CAGE
Professor
1F
Maringeologi/CAGE
Professor
1F
Kvartærgeologi
Førsteamanuensis
1F
Kvartærgeologi
Førsteamanuensis
1F
Kvartærgeologi
Førstelektor
1F
Kvartærgeologi
Permisjon
Under tilsetting
Tiltrår desember 2015
Stipendiat
1U
Kvartærgeologi
Stipendiat
1U
Kvartærgeologi
Professor
1F
ARCEx
Prosjektleder
1E
ARCEX - adm leder
Rådgiver
1F
ARCEx - undervisningskoordinator
Professor II
Førsteamanuensis
0.2 B
1F
ARCEx
ARCEx
Førsteamanuensis
0.1 B
ARCEX
Førsteamanuensis
0.2 B
ARCEx
Stipendiat
1U
ARCEx
Stipendiat
1U
ARCEx
Rådgiver
1F
CAGE- formidling
Førstekonsulent
1F
CAGE - adm støtte
Overingeniør
1F
CAGE - labingeniør
Avdelingsingeniør
1E
CAGE - dataingeniør
Avdelingsingeniør
1E
CAGE - tokt/data ingeniør
Under tilsetting
Professor
0.5 E
CAGE
Førsteamanuensis
1F
CAGE/EKM
Førsteamanuensis
1F
CAGE/EKM
Forsker
1F
CAGE
Forsker
1E
CAGE
Forsker
1E
CAGE
Forsker
0.3 E
CAGE
Forsker
1F
CAGE
Forsker
1E
CAGE
Forsker
0.2 B
CAGE
Post doktor
1 ÅP
CAGE
Post doktor
1 ÅP
CAGE
Post doktor
1 ÅP
CAGE
Post doktor
1 ÅP
CAGE
Post doktor
1 ÅP
CAGE
Post doktor
Post doktor
1 ÅP
1 ÅP
CAGE
CAGE
Stipendiat
1U
CAGE
Stipendiat
1U
CAGE
Stipendiat
1U
CAGE
Stipendiat
1U
CAGE
Stipendiat
1U
CAGE
Stipendiat
1E
CAGE
Stipendiat
1U
CAGE
Stipendiat
1U
CAGE
Stipendiat
1U
CAGE
Stipendiat
1U
CAGE
Stipendiat
1U
CAGE
Stipendiat
1E
CAGE
Stipendiat
Stipendiat
Stipendiat
1E
1U
1U
CAGE
CAGE
CAGE
Under tilsetting
Under tilsetting
Tildelt - ikke lyst ut
Stipendiat
Professor II
1U
CAGE
0.2 B
EMWA
Forsker
1F
EMWA
Forsker
1F
EMWA
Post doktor
1 ÅP
EMWA
Post doktor
1 ÅP
EMWA
Post doktor
1 ÅP
EMWA
Vitenskapelig assistent
1E
Ekstrahjelp
Vitenskapelig assistent
1E
Ekstrahjelp
0.3 E
Ekstrahjelp
Avdelingsingeniør
Ansattoversikt - Institutt for informatikk
9/1/2015
Gruppe
Ledelse/administrasjon
Teknisk kompetansegruppe
Arctic Green Computing
High Performance Distributed Systems
Medical Informatics & Telemedicine
Information Access
Stilling
Instituttleder
Kontorsjef
Rådgiver
Sjefingeniør
Senioringeniør
Senioringeniør
Senioringeniør
Førsteamanuensis
Post doktor
Stipendiat
Stipendiat
Post doktor NFR
Professor
Førsteamanuensis
Førsteamanuensis
Førsteamanuensis
Stipendiat
Stipendiat
Stipendiat
Professor
Stipendiat
Stipendiat rekr.st. 3109
Stipendiat rekr.st. 3112
Professor
Førsteamanuensis
Førsteamanuensis
%
Ansattdato
70%
1/1/2005
100%
3/1/1992
100%
11/2/1998
100%
9/1/2002
100% 10/21/1985
100%
1/8/1997
100%
1/1/2002
100% 11/27/2006
100%
8/12/2015
100% 10/14/2013
100%
3/1/2013
100% okt 2015
100%
9/1/1981
100%
2/4/1996
100%
7/1/2000
100%
9/15/1979
100%
100% 11/14/2012
100%
8/1/2012
100%
7/7/1986
100%
1/1/2013
100% jan 2016
100% jan 2016
100%
1/1/1989
100%
7/1/1994
100%
1/24/2005
Sluttdato
Ansattkode
12/31/2015 Å
F
F
F
F
F
F
F
8/11/2018 Å
10/13/2016 U
2/28/2017 U
30 mnd Å
F
F
F
F
7/9/2018 U
6/22/2018 U
7/31/2016 U
F
1/1/2016 U
48 mnd U
48 mnd U
F
12/31/2015 F (permisjon)
12/31/2015 V
Open Distributed Systems
Gruppe uspesifisert
Forsker
Stipendiat
Forsker
Stipendiat rekr.st. 3108
Stipendiat rekr.st. 3113
Førsteamanuensis
Professor
Førsteamanuensis
Forsker
Førsteamanuensis
Rådgiver
Professor informatikk
Post doktor rekr.st. 0410
Stipendiat rekr.st. 3118
Vitenskapelig assistent
Vitenskapelig assistent
Vitenskapelig assistent
Vitenskapelig assistent
Vitenskapelig assistent
Vitenskapelig assistent
Vitenskapelig assistent
Vitenskapelig assistent
Vitenskapelig assistent
Vitenskapelig assistent
Vitenskapelig assistent
Vitenskapelig assistent
Vitenskapelig assistent
Vitenskapelig assistent
100%
100%
10%
100%
100%
100%
100%
100%
10%
20%
20%
100%
100%
100%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
6%
20%
20%
20%
20%
11/1/2001
2/21/2011
10/1/2007
jan 2016
jan 2016
7/1/1998
2/1/1990
1/11/1994
10/1/2013
12/15/2008
12/22/2014
høst 2015
jan 2016
juli 2016
8/25/2014
2/25/2013
9/1/2014
8/17/2015
9/1/2014
8/17/2015
1/1/2013
7/1/2014
8/19/2013
8/17/2015
8/17/2015
8/1/2014
8/17/2015
8/17/2015
7/19/2019
3/31/2016
48 mnd
48 mnd
1/31/2016
12/31/2015
12/21/2015
36 mnd
48 mnd
12/2/2015
12/2/2015
11/19/2015
12/2/2015
11/22/2015
12/2/2015
11/24/2015
12/2/2015
11/19/2015
12/2/2015
12/2/2015
11/22/2015
12/2/2015
12/2/2015
F
U
B
U
U
F
F
F
E
B
E
F
Å
U
E
E
E
E
E
E
E
E
E
E
E
E
E
E
BEMANNINGSOVERSIKT – 01.09.2015
Enhet:
Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Institutt for matematikk og statistikk
Arbeidsområde
Stillingstittel
Instituttledelse
Instituttleder
1474 100 Øverste faglige og
administrative leder
Kontorsjef
1054 100 Leder for støttefunksjonene
Professor
1013 100 Forsknings- og
undervisningsoppgaver
Professor
1013 100 Forsknings- og
undervisningsoppgaver
Professor
1013 100 Forsknings- og
undervisningsoppgaver
Førsteaman.
1011 100 Forsknings- og
undervisningsoppgaver
Postdoktor
1352 100 Forskning - Nordklima
Sluttdato: 05.10.16
Stipendiat
1017 100 Rekrutteringsstilling
Sluttdato: 30.08.17
Stipendiat
1017 100 PhD-udtanning - Nordklima Sluttdato: 26.01.17
Stipendiat
1017 100 Rekrutteringsstilling ????
Professor II
1013 20
Professor
1013 100 Forsknings- og
undervisningsoppgaver
Professor
1013 100 Forsknings- og
undervisningsoppgaver
Professor
1013 100 Forsknings- og
undervisningsoppgaver
Professor
1013 100 Forsknings- og
undervisningsoppgaver
Førsteaman.
1011 100 Forsknings- og
undervisningsoppgaver
Fagområde:
Anvendt
matematikk
Fagområde:
Ren matematikk
Navn
SKO %
Arbeidsoppgaver
Forskning
Merknader
Sluttdato: 30.09.15
ISP/NFR
1
Fagområde:
Statistikk
Førsteaman.
1011 100 Forsknings- og
undervisningsoppgaver
Førsteaman.
1011 100 Forsknings- og IT-oppgaver
Stipendiat
1017 100 Rekrutteringsstilling
Sluttdato: 04.09.15
Stipendiat
1017 100 Rekrutteringsstilling
Sluttdato: 31.01.17
Stipendiat
1017 100 Rekrutteringsstilling
Sluttdato: 11.01.19
Stipendiat
1017 100 Rekrutteringsstilling
Sluttdato: 28.02.19
Professor
1013 100 Forskningsoppgaver og
prodekan
Førsteaman.
1011 100 Forsknings- og
undervisningsoppgaver
Førsteaman.
1011 100 Forsknings- og
undervisningsoppgaver
Førsteaman.
1011 100 Forsknings- og
undervisningsoppgaver
Amanuensis
1010 50
Stipendiat
1017 100 Rekrutteringsstilling
Stipendiat
1017 100 Rekrutteringsstilling 4014
Stipendiat
1017 100 Rekrutteringsstilling ????
Professor II
9301 10
Forskning
Sluttdato: 30.06.18
Førsteaman II
1011 20
Forskning
Sluttdato: 22.08.17
Førsteaman II
1011 20
Forskning
Sluttdato: 31.05.17
Undervisningsoppgaver
Sluttdato: 10.08.18
2
Vedlegg 5 Studieportefølje AT
77
Kartlegging av studieportefølje ved Høgskolen i Narvik
Avdeling for teknologi
Innholdsfortegnelse
Kartlegging av studieportefølje ved Høgskolen i Narvik Avdeling for teknologi ........................... 1
HiN- AT: Samlet oversikt over studieprogram, opptakstall og kandidatproduksjon ................................ 2
Utdanningstilbudet ved HiN .................................................................................................................... 3
1-årig Forkurs for Ingeniør- og Maritim utdanning .................................................................................. 4
Bachelorstudier ....................................................................................................................................... 5
Bachelor ingeniørfag - bygg ....................................................................................................................... 5
Bachelor ingeniørfag - datateknikk ...................................................................................................... 8
Bachelor ingeniørfag - Elkraft/Industriell elektronikk/Satellitteknologi ............................................ 11
Bachelor ingeniørfag - maskin ........................................................................................................... 15
Bachelor ingeniørfag - prosessteknologi............................................................................................ 18
Bachelor i økonomi og administrasjon .............................................................................................. 20
Master of Science .................................................................................................................................. 22
Master of Science - Computer Science .............................................................................................. 22
Master of Science - Electrical Engineering ......................................................................................... 24
Master of Science - Engineering Design............................................................................................. 25
Master of Science - Industrial Engineering ........................................................................................ 27
Master of Science - Satellite Engineering .......................................................................................... 29
Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi .............................................................................. 31
PhD – Doctor of Science ........................................................................................................................ 33
HiN- AT: Samlet oversikt over studieprogram, opptakstall og
kandidatproduksjon:
Antall studenter tatt
opp
2012 2013 2014
216
249
259
Fullførte
2012
84
2013
74
2014
142
Sum:
Bachelor - Bygg
216
76
249
79
259
105
84
51
74
51
142
37
Bachelor - Maskin (tidl.
Industriteknikk)
42
75
62
2
14
13
Bachelor - Elektro
Bachelor - Datateknikk
Bachelor - Prosessteknologi
Bachelor - Fornybar energi
Sum:
Bachelor i økonomi og
administrasjon
37
53
89
3
300
39
55
69
90
17
385
26
54
69
54
22
366
31
25
11
20
30
20
6
23
5
8
109
9
121
13
86
17
Sum:
Master i teknologi - Data/IT
Master i teknologi Elektroteknikk
Master i teknologi Industriell teknologi
39
7
21
26
10
15
31
7
15
9
3
9
13
7
12
17
3
16
14
18
10
9
6
10
Master i teknologi Ingeniørdesign
Master i teknologi - Integrert
Bygningsteknologi
10
18
12
5
7
6
14
16
11
18
12
12
Master i teknologi Satellitteknologi
5
7
3
3
7
4
Sum:
71
84
58
3
47
1
51
2
51
2
Sum:
3-årig
Høgskoleingeniørutdanning Datateknikk
3-årig
Høgskoleingeniørutdanning Miljøteknikk
Innføring i logistikk
0
1
0
2
3
1
2
2
Studieprogram:
1) Forkurs for
ingeniørutdanning
og realfagskurs
2) Bachelor
ingeniørutdanninge
r (inkl alternative
opptaksveier (3termin, y-vei,
nettstøttet o.l.))
3) Andre
bachelorutdanninge
r
4) Masterprogram
(alle siv.ing)
Forkurs i realfag for
ingeniørutdanning og
maritim høgskoleutdanning
6) PhD-program
(egne PhD-program
og
samarbeidsavtaler)
7) Øvrige
studieprogram,
årsenheter
1
18
11
Norsk språk og
samf.kunnskap for
utenlandske stude
Pedagogisk entrepenørskap
Praktisk økonomi og ledelse PØL
Trainee Energioperatører/montører Statkraft
50
Videregående VA-teknikk
1.år Bachelor i ingeniørfag
Videreutdanningskurs naturvitenskapelige fag
8
54
40
47
28
28
49
Byggherreadministrasjon
Sum:
TOTALSUM:
10
211
837
147
891
149
866
15
23
38
14
10
59
32
43
31
12
6
3
14
3
6
1
7
10
8
0
2
0
56
306
62
323
59
357
Utdanningstilbudet ved HiN
Bachelorutdanning
Bachelor ingeniørfag – bygg
Samordna opptak
Bachelor ingeniørfag – bygg, 3-termin
Lokalt opptak
Bachelor ingeniørfag – bygg, nettstøttet 3-årig utdanning
Samordna opptak
Bachelor ingeniørfag – bygg, y-vei
Lokalt opptak
Bachelor ingeniørfag – bygg, Mo i Rana
Samordna opptak
Bachelor ingeniørfag – datateknikk
Samordna opptak
Bachelor ingeniørfag – datateknikk, 3-termin
Lokalt opptak
Bachelor ingeniørfag – datateknikk, nettstøttet 3-årig utdanning
Samordna opptak
Bachelor ingeniørfag – datateknikk, y-vei
Lokalt opptak
Bachelor ingeniørfag – datateknikk, Bodø
Samordna opptak
Bachelor ingeniørfag – elkraftteknikk
Samordna opptak
Bachelor ingeniørfag – elkraftteknikk, 3-termin
Lokalt opptak
Bachelor ingeniørfag – elkraftteknikk, y-vei
Lokalt opptak
Bachelor ingeniørfag – elektro (elkraftteknikk/satellitteknologi/industriell elektronikk), nettstøttet 1. studieår
Samordna opptak
Bachelor ingeniørfag – fornybar energi (avlyst)
Samordna opptak
Bachelor ingeniørfag – fornybar energi, 3-termin (avlyst)
Lokalt opptak
Bachelor ingeniørfag – fornybar energi, nettstøttet 3-årig utdanning (avlyst)
Samordna opptak
Bachelor ingeniørfag – industriell elektronikk
Samordna opptak
Bachelor ingeniørfag – industriell elektronikk, 3-termin
Lokalt opptak
Bachelor ingeniørfag – industriell elektronikk, y-vei
Lokalt opptak
Bachelor ingeniørfag – maskin
Samordna opptak
Bachelor ingeniørfag – maskin, 3-termin
Lokalt opptak
Bachelor ingeniørfag – maskin, nettstøttet 3-årig utdanning
Samordna opptak
Bachelor ingeniørfag – maskin, y-vei
Lokalt opptak
Bachelor ingeniørfag – maskin, Mo i Rana
Samordna opptak
Bachelor ingeniørfag – prosessteknologi
Samordna opptak
Bachelor ingeniørfag – prosessteknologi, 3-termin
Lokalt opptak
Bachelor ingeniørfag – prosessteknologi, nettstøttet 3-årig utdanning
Samordna opptak
Bachelor ingeniørfag – prosessteknologi, y-vei
Lokalt opptak
Bachelor ingeniørfag – satellitteknologi
Samordna opptak
Bachelor ingeniørfag – satellitteknologi, 3-termin
Lokalt opptak
Bachelor ingeniørfag – satellitteknologi, nettstøttet 3-årig utdanning
Lokalt opptak
Bachelor ingeniørfag – satellitteknologi, y-vei
Lokalt opptak
Bachelor ingeniørfag, 1. studieår Alta
Samordna opptak
Bachelor økonomi og administrasjon
Samordna opptak
Bachelor sykepleie
Samordna opptak
Masterutdanning
Master of Science – Computer Science (Master i teknologi – data/IT)
Lokalt opptak
Master of Science – Electrical Engineering (Master i teknologi – elektroteknikk)
Lokalt opptak
Master of Science – Engineering Design (Master i teknologi – ingeniørdesign)
Lokalt opptak
Master of Science – Industrial Engineering (Master i teknologi – industriell teknologi)
Lokalt opptak
Master of Science – Satellite Engineering (Master i teknologi – satellitteknologi)
Lokalt opptak
Master i teknologi – integrert bygningsteknologi
Lokalt opptak
Forkurs for ingeniørutdanning
1-årig forkurs for ingeniør- og maritim utdanning, Narvik
Lokalt opptak
1-årig forkurs for ingeniør- og maritim utdanning, Bodø
Lokalt opptak
1-årig forkurs for ingeniør- og maritim utdanning, Mo i Rana
Lokalt opptak
1-årig forkurs for ingeniør- og maritim utdanning, Alta
Lokalt opptak
1-årig forkurs for ingeniør- og maritim utdanning, Svalbard
Lokalt opptak
Videreutdanning
Vold i nære relasjoner og aggresjonsproblematikk
Lokalt opptak
Krisehåndtering og traumebehandling
Lokalt opptak
Rus og psykiske lidelser
Lokalt opptak
Praktisk bruk av kognitive samtaleteknikker
Lokalt opptak
Rus og psykiske lidelser med praktisk bruk av kognitive samtaleteknikker
Lokalt opptak
Tverrfaglig utdanning i veiledning
Lokalt opptak
Praktisk økonomi og ledelse (PØL)
Lokalt opptak
Datateknikk for ingeniører (4DT)
Lokalt opptak
1-årig Forkurs for Ingeniør- og Maritim utdanning
Målgruppe
Forkurset er beregnet for studenter som ikke har tilstrekkelig bakgrunn fra videregående skole. Disse
kan i løpet av ett år skaffe seg nødvendig grunnlag og faglig god bakgrunn i forhold til Bachelor i
ingeniørfag og maritim høgskoleutdanning.
Forkurset gir ikke generell studiekompetanse for andre typer studier.
Forkurset er et godt tilbud til mange, spesielt voksen ungdom med praksis fra arbeidslivet.
Hva lærer du?
Forkurset har en egen læreplan slik at du skal være best mulig rustet til å kunne ta en
ingeniørutdanning. Det undervises i emnene Matematikk, Fysikk, Norsk, Engelsk, samt Teknologi og
samfunn.
Sentrale emner
Emnene Matematikk og Fysikk tar sikte på å gi studentene et godt grunnlag for ingeniørstudier. Emnene
Norsk og Engelsk er mer praktisk rettet enn tilsvarende fag på studieretning AF /ØA. Emnet Teknologi og
Samfunn erstatter de to tidligere emnene Kjemi og Samfunnsfag.
Fagene som inngår i den nye studieplanen gjeldende fra høsten 2015 er:




Matematikk (40% av fullt forkurs)
Fysikk (25% av fullt forkurs)
Kommunikasjon og Norsk (25% av fullt forkurs)
Teknologi og Samfunn (10% av fullt forkurs)
Læringsutbytte
Kunnskapsmål – studentene skal:
- ha kunnskap om sentrale temaer og problemstillinger i de fagområder som inngår i forkurset
- ha kunnskaper om grunnleggende teorier, metoder og begreper innenfor de aktuelle fagområdene
- ha kunnskap om ingeniøryrket og forkursets relevans for dette og utdanningen
Ferdighetsmål – studentene skal:
-
kunne analysere fagstoff og trekke egne slutninger
kunne reflektere over egen faglig ferdighet og kunne endre arbeidsmetoder under veiledning
kunne anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger
kunne søke, behandle og vurdere informasjon kritisk
beherske relevante faglige verktøy
kunne anvende sin kompetanse fra forkurset på videre studier
Generelle kompetansemål – studentene skal:
- kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver som strekker seg over tid
- kunne utføre prosjektbasert arbeid
- kunne gjennomføre praktiske øvinger og utarbeide rapporter i samsvar med naturvitenskapelig
arbeidsmetode og funksjonell bruk av språk og struktur
- kunne videreutvikle sine kunnskaper, ferdigheter og forståelse fra forkurset i
ingeniørutdanning/maritim høgskoleutdanning
- kunne arbeide både selvstendig og som deltaker i en gruppe- kunne formidle informasjon og
kommunisere faglig
Bachelorstudier
Bachelor ingeniørfag - bygg
Ansvarlig institusjon Høgskolen i Narvik
Generell beskrivelse av studiet
Studieprogrammet Bygg består av fire studieretninger, konstruksjon og husbygging, anlegg og
produksjon, samfunnsteknikk, og bergverksdrift og mineralteknologi. Studieretningene fører fram til
Bachelor grad innen ingeniørfag. Studiene er i hht. Nasjonal Rammeplan for ingeniørutdanning og
studiene ved Høgskolen i Narvik har rennomè på seg for å holde en høy kvalitet. Dette skyldes gode
lærere og ikke minst tett dialog med næringslivet.
Studiet har grunnlagsfagene matematikk, miljø og kjemi, fysikk, statistikk og samfunnsfag. Studiet gir
en generell og bred utdanning innen bygg ingeniørfaget, kombinert med tekniske fag, realfag,
spesialiseringsfag og noe samfunnsfag. I tillegg kan studentene velge mellom ulike valgfag. Fra 3.
semester kan studentene velge å spesialisere deg innen de fire studieretningene. Prosjektering og
dimensjonering med moderne dataverktøy er en integrert del av studiet. Studentene får også
kompetanse i økonomi og ledelse.
Alle studentene vil få reelle prosjektoppgaver under hovedprosjektet å arbeide med. Det etableres
prosjektgrupper på 1 til 3 studenter, som får veiledning fra en bedrift og i fra faglærere ved HiN.
Læringsutbytte
Grunnutdanningene i ingeniørfag har som hovedmål å utdanne ingeniører som kombinerer teoretiske og
tekniske kunnskaper med praktiske ferdigheter, og som tar et bevisst ansvar for samspillet mellom
teknologi, miljø, individ og samfunn.
Videre skal utdanningene gi innsikt i bruken av forskning og utviklingsarbeid i ingeniørfag og
betydningen av forskning og utviklingsarbeid for innovasjon og nyskaping.
Utdanningene skal holde et høyt faglig nivå i internasjonal sammenheng, og de skal imøtekomme
samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Utdanningene skal samtidig danne grunnlag for
livslang læring i form av etter- og videreutdanning ved universiteter og høgskoler eller i arbeidslivet.
Kunnskaper
Etter endt studium skal studentene kunne:












anvende kunnskap i matematikk, vitenskap og teknologi
identifisere, formulere, planlegge og løse tekniske problemer på en systematisk måte innenfor
sitt spesialområde
spesifisere krav til løsninger på en systematisk måte
planlegge og gjennomføre eksperimenter, samt analysere, tolke og bruke framkomne data
konstruere en komponent, et system eller en prosess for å oppnå spesifiserte resultater
utnytte moderne verktøy, teknikker og tilegnede ferdigheter i sitt daglige arbeid
samarbeide tverrfaglig for å løse kompliserte oppgaver
kommunisere effektivt med andre fagområder
forstå og praktisere profesjonell og etisk ansvarlighet
ta vare på kvalitetsbegrepet i alle sammenhenger
kunne delta i innovasjons- og nyskapingsprosesser
se teknologiske løsninger i en økonomisk, organisatorisk og miljømessig sammenheng
Ferdigheter
Etter endt studium skal studentene kunne anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske, tekniske
og praktiske problemstillinger på en selvstendig og systematisk måte. Studentene skal beherske metoder
og verktøy, kunne arbeide i relevante laboratorier, og bidra til både analytisk og strukturert arbeid.
Studentene skal kunne planlegge og gjennomføre planer, arbeidsoppgaver og prosjekter på byggfag
området, både selvstendig og i team.
Generell kompetanse
Studentene skal utvikle evner til å prosjektere og oppføre arbeider på bygg området både lokalt og
globalt. Studentene skal formidle byggfag kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, og
utvikle evner å bidra i ulike tekniske løsninger i samfunnet. Studentene skal også ha respekt for andre
fagområder og fagpersoner, bruke enge kunnskaper å bidra til utvikling av god praksis innen bygge
bransjen.
Arbeidsformer
Det benyttes flere forskjellige arbeids- og undervisningsformer. Alle fagene er tilgjengelig på it’s learning
(Learning Management System) på internett. De fleste fagene er basert på tradisjonell tavleundervisning.
I tillegg kan nettstudenter delta i de forskjellige fag med digital tavleundervisning. Det finnes
både individuelle øvingsoppgaver og laboratorieøvinger, og gruppearbeid.
Vurderingsformer
Gjennom studiet blir det benyttet ulike vurderingsformer i de ulike emnene, avhengig av det som er best
egnet for hvert emne. Noen emner har obligatoriske øvinger og innlevering, individuell eller i gruppe,
som enten er godkjent/ikke godkjent eller en del av endelig karakter. I de fleste emnene benyttes
skriftlig individuell eksamen, i form av skoleeksamen eller hjemmeeksamen. Mappevurdering kan også
benyttes i noen fag. Eller det benyttes kombinasjoner av forskjellige vurderingsformer.
Videre utdanningsmuligheter
Studiet kvalifiserer til opptak på Master i Integrert Bygningsteknologi ved HIN eller annen Master i
teknologi ved andre høgskoler/universitet.
Studiets oppbygging (markør over emne for å se navn)
2014 Høst
2015 Vår
2015 Høst
2016 Vår
2016 Høst
2017 Vår
Bachelor bygg
Grunnlagsemner (30 studiepoeng)
Ingeniørfaglig
arbeidsmetode
BY
Entreprenørsk
ap, økonomi
og
organisasjon
Matematikk 1
Programemner (50 studiepoeng)
Beregningsorien
tert
programmering
og statistikk
Mekanikk
og
fluidmekani
kk
Innføring i
byggfag
Fysikk/Kje
mi
Matematik
k2
Felles tekniske emner (30 studiepoeng)
Statikk,
dynamikk og
konstruksjonsl
ære
Byggadministrasj
on og
prosjektstyring
Ingeniørgeolog
i og
geoteknikk
Studieretning
Studieretning konstruksjon og husbygging
Tekniske spesialiseringsemner konstruksjon og husbygging (40 studiepoeng)
Husbygningstekni
kk og
materiallære
Bacheloroppg
ave bygg
Konstruksjonstek
nikk
Studieretning bergverkdrift og mineralteknologi
Tekniske spesialiseringsemner bergverkdrift og mineralteknologi (40 studiepoeng)
Gruvedrift
Bacheloroppg
ave bygg
Anvendt
bergmekanikk
Studieretning samfunnsteknikk
Tekniske spesialiseringsemner kommunalteknikk (40 studiepoeng)
Arealplanlegging
og landmåling IV
Bacheloroppg
ave bygg
Veg- og VAteknikk
Studieretning anlegg og produksjon
Tekniske spesialiseringsemner anlegg og konstruksjon (40 studiepoeng)
Veg- og VAteknikk
Bacheloroppg
ave bygg
Anleggs- og
produksjonstekni
kk
Valgemner (30 studiepoeng)
VA II
Veg- og
trafikkplanlegging
Landmåling II og
III
Veg- og
jernbaneteknikk
Lavenergi- og
passivhus
Drift og vedlikehold
av veger og gater
Tekniske
installasjoner Bygg + Anlegg (i
samarb. med
NBSK)
BIM og
byggforvaltning
Statikk og
samvirkekonstruksj
oner
Videregående stålog
trekonstruksjoner
Strukturell analyse
Matematikk 3 /
Fysikk 2
Bachelor ingeniørfag - datateknikk
Ansvarlig institusjon Høgskolen i Narvik
Generell beskrivelse av studiet
Datateknikk er en 3-årig ingeniørutdanning, og ferdige kandidater vil bli tildelt graden bachelor i
ingeniørfag - datateknikk. Studiet har som hensikt å gi en bred utdanning innen datateknologi med
mulighet for å velge faglige profiler inne spillprogrammering, internett-teknologi og e-helseteknologi
Dataingeniørene skal på en effektiv måte kunne løse datafaglige oppgaver i bedrifter, næringsliv og i det
offentlige ved hjelp av moderne datateknologi. De skal kunne utvikle og integrere datatekniske systemer
og programmer for ulike behov, administrere datanettverk og andre datatekniske installasjoner og drive
brukerstøtte og opplæring. De skal også ha den nødvendige teoretiske basis for raskt å kunne tilegne seg
ny kunnskap, nye metoder og ny datateknologi.
Fører til grad
Bachelor Ingeniør Datateknikk
Læringsutbytte
Kunnskaper
Etter endt studium skal studenter ha bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på
ingeniørfaget generelt, med fordypning i dataingeniørfaget. Sentrale kunnskaper for studieprogram data
omfatter og inkluderer problemløsning, programvareutvikling med grensesnitt, samt prinsipper for
oppbygging av datasystemer og datanettverk. Man har grunnleggende kunnskaper i matematikk og
naturvitenskap samt relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan benyttes i
informasjonsteknologiske problemløsninger. Videre har man kunnskap om teknologiens historie,
teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet, relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av
datateknologi og programvare, og har kunnskaper om ulike konsekvenser ved bruk av
informasjonsteknologi.
Man blir også kjent med forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet, samt relevante metoder og
arbeidsmåter. Man er også i stand til å oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom
informasjons-innhenting og kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksis.
Ferdigheter
Man kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse
teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor dataingeniørfaget og begrunne sine valg. Man
behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Dette inkluderer
ferdigheter til å: - Anvende operativsystemer, systemprogramvare og nettverk - Utarbeide krav og
modellere, utvikle, integrere og evaluere datasystemer - Bruke programmeringsverktøy og
systemutviklingsmiljø. Man kan identifisere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske
prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Man kan finne,
vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en
problemstilling. Man kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i
utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger der
informasjonsteknologi inngår.
Generell kompetanse
Man har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av
produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et
livsløpsperspektiv. Man kan formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både
skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre denne teknologiens betydning og
konsekvenser. Man kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig
sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
Man kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og
dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
Arbeidsformer
Det benyttes mange forskjellige arbeids- og undervisningsformer. Generelt kan det nevnes at alle emner
har sine resurser tilgjengelig på nett via HiNs Learning Management System (It's learning). Blandt de
teknikker som benyttes kan vi nevne:
Digital tavleundervisning med opptak av lyd og bilde, nettbasert undervisning, gruppearbeid, omvendt
klasserom m.m. Alle emner på studiet er tilgjengelig som nettstudium.
Vurderingsformer
De fleste vurderingsformer benyttes, avhengig av det som er best egnet for et gitt emne. I emner som er
overveiende praktisk rettet benyttes obligatoriske øvinger og flervalgstester som enten er godkjent/ikke
godkjent eller som karaktergrunnlag. I overveiende teoretiske emner benyttes vanligvis skriftlig
eksamen, enten som skoleeksamen eller som hjemmeeksamen. I et stort antall emner benyttes det også
mappevurdering hvor innholdet i mappen kan være av elementer som allerede nevnt eller i
kombinasjoner.
Videre utdanningsmuligheter
Etter endt bachelorstudium med tilegg (valgfag) av matematikk 3 og Fysikk 2 kan man søke opptak på
Master ved Høgskolen i Narvik
Studiets oppbygging (markør over emne for å se navn)
2015 Høst
2016 Vår
2016 Høst
2017 Vår
2017 Høst
2018 Vår
Bachelor datateknikk
Grunnlagsemner (30 studiepoeng)
Ingeniørfaglig
arbeidsmetode
B-DT
Entreprenørsk
ap, økonomi
og
organisasjon
Matematikk 1
Programemner (50 studiepoeng)
Beregningsorient
ert
programmering
og statistikk
Fysikk/Kjem
i
Datakommunikas
jon og sikkerhet
Systemutviklin
g
Matematikk
2
Tekniske spesialiseringsemner (70 studiepoeng)
Programmeri
ng 1
Programmering
2
Databaser og
webapplikasjo
ner 1
Operativsysteme
r og tjenestedrift
Programmerin
g for mobil
Bacheloroppga
ve i
datateknikk
Fordypning B-DT
Fordypning spillutvikling (30 studiepoeng)
Datamaskingrafikk
og
spillprogrammerin
g
Spilldesign og 3Dmodellering
Matematikk 3 /
Fysikk 2
Fordypning internetteknologi (30 studiepoeng)
Webapplikasjoner
2
Internettapplikasjo
ner 1
Matematikk 3 /
Fysikk 2
Fordypning e-helse (30 studiepoeng)
Mobile
helsesensorer
Informasjonssikker
het og
standardisering
Matematikk 3 /
Fysikk 2
Bachelor ingeniørfag - Elkraft/Industriell elektronikk/Satellitteknologi
Generell beskrivelse av studiet
Bachelorutdanningen innen elektrofag ved Høgskolen i Narvik har tre ulike spesialiseringer:
1. Elkraftteknikk (EK)
2. Industriell Elektronikk (IE)
3. Satellitteknologi (ST)
I felles første studieår læres først og fremst realfag som er grunnleggende for gjennomføring av
spesialiseringene. Dette er fag som matematikk, fysikk og elektrisitetslære.
De spesifikke fag tilknyttet de tre spesialiseringer er lagt til andre og tredje studieår.
Elkraftteknikk gir kunnskaper og ferdigheter innen et bredt spekter av konstruksjon og anvendelse av
energisystemer og systemenes komponenter. Hvordan skal vi dekke verdens energibehov uten å
ødelegge kloden? Det er viktig at energien produseres, transporteres og forbrukes på en riktig måte.
Gjennom studiet i Elkraftteknikk lærer du om disse tingene, og du vil bli en verdifull medarbeider i en
kraftbransje i endring, med stor fokus på økonomi og alternative energikilder. Du lærer om de
energiløsninger som er i bruk i dag, samt tilstrekkelig til å kunne vurdere nye løsninger. Innenfor
produksjonsanlegg spenner dette fra de tradisjonelle løsningene til vindkraft, solenergi,
tidevannskraftverk osv. Du lærer også om de forskjellige løsninger som brukes for overføring og
fordeling av elektrisk energi.
Spesialiseringen i Industriell elektronikk gir kunnskap om konstruksjon og anvendelse av elektronikk
og elektroniske systemer. Du lærer grunnleggende om elektronikk, elektroniske komponenter og
konstruksjon av elektroniske kretser. I tillegg lærer du å programmere
mikroprosessorer/mikrokontrollere, FPGA og programmerbare logiske kretser. Studiet gir også en god
innføring i bruk av programvare (på PC) som styrer og overvåker instrumenter og industrielle prosesser,
samt programmering av PLSer.
Satellitteknologi er basert på elektronikk og datarelaterte emner. I tillegg til disse emnene gir denne
utdanningen svar på
-Vil du lære hvordan en satellitt fungerer og hvordan den kan brukes til observasjon av jorda?
-Vil du jobbe nært opp til en av de hurtigst voksende industrier i verden?
-Vil du være med og planlegge hvordan vi skal kunne dekke verdens energibehov uten å ødelegge
kloden?
Fører til grad
Bachelor i ingeniørfag innen elektrofag
Opptakskrav
Spesiell studiekompetanse med fordypning i matematikk og fysikk
Læringsutbytte
En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i elektrofag skal ha følgende samlede
læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse fra Forskriftens
læringsutbyttebeskrivelse for ingeniørutdanning, §2:
Kunnskap
LU-E-K-1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget
generelt, med fordypning innen elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt,
bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer.
LU-E-K-2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder
elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i
elektrofaglig problemløsning.
LU-E-K-3: Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elektroteknologi,
ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
LU-E-K-4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagområde, samt
relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elektrofaget.
LU-E-K-5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom
informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.
Ferdigheter
LU-E-F-1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid
for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor elektrofaget og begrunne sine valg.
LU-E-F-2: Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og
behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare, som
grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
LU-E-F-3: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter,
arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
LU-E-F-4: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette
slik at det belyser en problemstilling.
LU-E-F-5: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i
utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og
løsninger.
Generell kompetanse
LU-E-G-1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske
konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv
og et livsløpsperspektiv.
LU-E-G-2: Kandidaten kan formidle elektrofaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig
på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre elektroteknologiens betydning og konsekvenser.
LU-E-G-3: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig
sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon.
LU-E-G-4: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor
fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
Arbeidsformer
De fleste fagene er basert på tradisjonell klasseromsundervisning, løsning av individuelle øvingsoppgaver
og samt laboratorieøvinger. Øvingsoppgaver kan være frivillige eller obligatoriske. Det henvises til
emnebeskrivelser for mer informasjon. I tillegg benyttes også 'læring gjennom prosjektarbeid' i stor
grad. Prosjektgruppen jobber fram en prosjektrapport som presenteres for faglærer, sensor og eventuelt
medstudenter. Slike prosjektoppgaver kan være basert på laboratorieforsøk, prosjekteringsoppgaver
eller lignende. Enkelte fag er i sin helhet basert på prosjektoppgave med noe veileding fra faglærere.
Studiet avsluttes med en hovedoppgave (20 studiepoeng). Her jobber studentene i grupper på 2-3
personer.
Vurderingsformer
Det kan benyttes ulike vurderingsformer i de forskjellige emnene, alt etter hva som er hensiktsmessig og
emneansvarlig velger. I de fleste emnene benyttes skriftlig individuell eksamen som
hovedvurderingsform. I tillegg til skriftlig individuell eksamen arrangeres ofte obligatoriske
øvinger/prosjekter (individuelle eller i gruppe) som en del av den endelig karakteren.
Enkelte emner benytter mappevurdering og enkelte emner er rene prosjekter hvor karakter fastsettes
etter sluttrapporten med eventuell presentasjon. Nærmere informasjon om de enkelte emners
vurderingsform finnes i emnebeskrivelsene.
Vilkår for å gå videre i studiet
100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår innen samme studieprogram skal være bestått innen 1. oktober.
Alle emner som er relevante for bacheloroppgaven må også være bestått.
Internasjonalisering
Høgskolen har kontakt med flere utenlandske høgskoler og universiteter, og flere av våre tidligere
studenter har oppholdt seg i perioder ved slike utdanningsinstitusjoner.
HiN hjelper til med å legge slike opphold til rette for interesserte studenter, slik at disse
utenlandsoppholdene kan inngå som en del av utdanningen ved høgskolen i Narvik
Videre utdanningsmuligheter
Etter endt bachelorutdanning kan det bygges videre på utdanningen med en toårig masterutdanning,
enten ved høgskolen i Narvik eller ved andre høgskoler.
En påbygning innen økonomi og ledelse ved HiN er også mulig.
Studiets oppbygging (markør over emne for å se navn)
2015 Høst
2016 Vår
2016 Høst
2017 Vår
2017 Høst
2018 Vår
Elektro
Grunnlagsemner (30 studiepoeng)
Ingeniørfaglig
arbeidsmetode
EL/FE
Entreprenørsk
ap, økonomi
og
organisasjon
Matematikk 1
Studieretningsvalg
Studieretning industriell elektronikk
Programemner industriell elektronikk (50 studiepoeng)
Beregningsorient
ert
programmering
og statistikk
Elektrisitetsl
ære
Lineære
systemer og
reguleringstekn
ikk
Fysikk/Kjemi
Matematikk
2
Tekniske spesialiseringsemner industriell elektronikk (70 studiepoeng)
Kommunikasjonsteknikk
Programmerbar elektronikk
Analog og
digital
elektronikk
Anvendt
elektronikk
Bacheloroppga
ve i industriell
elektronikk
Programmerb
are styringer
Valgemner industriell elektronikk (30 studiepoeng)
DSP og datanett
FPGA
Instrumentering og
prosessovervåknin
g
Matematikk 3 /
Fysikk 2
Studieretning elkraftteknikk
Programemner elkraftteknikk (50 studiepoeng)
Beregningsorient
ert
programmering
og statistikk
Elektrisitetsl
ære
Lineære
systemer og
reguleringstekn
ikk
Fysikk/Kjemi
Matematikk
2
Tekniske spesialiseringsemner elkraftteknikk (70 studiepoeng)
Elektriske anlegg 1
Bacheloroppga
ve i
elkraftteknikk
Kraftelektronikk og elektriske
maskiner
Energi og
miljø
Elektriske
anlegg 2
Automasjon
Valgemner elkraftteknikk (30 studiepoeng)
Kraftsystemforvaltn
ing
Systemdrift og
vern
Lavspente
installasjoner
Matematikk 3 /
Fysikk 2
Studieretning satelitteknologi
Programemner satelitteknologi (50 studiepoeng)
Beregningsorient
ert
programmering
og statistikk
Elektrisitetsl
ære
Lineære
systemer og
reguleringstekn
ikk
Fysikk/Kjemi
Matematikk
2
Tekniske spesialiseringsemner satelitteknologi (70 studiepoeng)
Programmerbar elektronikk
Bacheloroppga
ve i
satelitteknolog
i
Kommunikasjonsteknikk
Analog og
digital
elektronikk
Elektronikk for
ekstreme
forhold
Romteknologi
Valgemner satelitteknologi (30 studiepoeng)
Signal- og
bildebehandling
Romfysikk og
astronomi
Matematikk 3 /
Fysikk 2
Bachelor ingeniørfag - maskin
Ansvarlig institusjon Høgskolen i Narvik
Generell beskrivelse av studiet
Bachelorutdanningen i Maskin ved Høgskolen i Narvik er en 3-årig utdanning som gir en maskinteknisk
utdannning på 180 studiepoeng. Utdanningen er generell innenfor maskintekniske emner, med mulighet
for fordypning innen konstruksjon, produksjon eller teknologiledelse.
Det første studieåret i dette studiet består av grunnleggende emner som matematikk, fysikk/kjemi, samt
studieretningsemnene tekn.tegn./DAK og mekanikk.
Det andre studieåret består av (obligatoriske) maskintekniske emner som materialer/bearbeiding,
energiteknikk, mekanikk 2, hydraulikk, eketroteknikk/automatisering og kontruksjonselementer inkl.
kvalitetsstyring.
Høstsemesteret i tredje studieår består av valgfrie emner (30 stp.); herunder emner innen konstruksjon,
produksjon og teknologiledelse. Studerntene har også mulighet til å velge praksis som et av
valgemnene.
Studieretningen har en god del laboratorieøvninger, som gir praktiske vinklinger på teoretiske problem.
Studieretningen har god kontakt med næringslivet, og de fleste bacheloroppgavene de siste årenen er
utført for ekstrne bedrifter.
Fører til grad
Bachelor i ingeniørfag, Maskin
Opptakskrav
Generell studiekompetanse med full fordypning i realfag (R1 + R2 og FYS 1), alt. forkurs eller 3-termin,
fagarbeider med realkompetanse; Y - vei.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i maskiningeniørfag skal ha følgende samlede
læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse fra Forskriftens
Læringsutbyttebeskrivelse for Ingeniørutdanning, §2.
For studieretning maskin ved Høgskolen i Narvik er det i teksten under gjort presiseringer.
Kunnskap
LU-M-K-1: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper om konstruksjon og/eller produksjon, materialer
og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling. Kandidaten har kunnskap som bidrar til
relevant spesialisering, bredde eller dybde.
LU-M-K-2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante
samfunns- og økonomifag, og hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon og
design.
LU-M-K-3: Kandidaten har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet.
Kandidaten har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
LU-M-K-4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte
innen eget fagfelt. Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom
informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.
LU-M-K-5: Kandidaten har kunnskap som bidrar til relevant fordypning og videreutdanning til
mastergrad.
Fordypningen utgjør områdene konstruksjon, produksjon og teknologiledelse. Fordypningene kan i
varierende grad knyttes til et tidsaktuelt teknologiområde og bruke dette som utgangspunkt for
eksemplifisering.
Ferdigheter
LU-M-F-1: Kandidaten kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å
formulere, spesifisere, planlegge og løse generelle problemer innen konstruksjon og produksjon på en
velbegrunnet og systematisk måte.
LU-M-F-2: Innen sin fordypning skal kandidaten beherske relevant utviklingsmetodikk, og kunne
anvende programmer for modellering, simulering, regulering og overvåkning, og kunne realisere
løsninger og systemer, samt kunne arbeide i relevante laboratorier.
LU-M-F-3: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter,
eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke fremkomne data, både selvstendig og i
team.
LU-M-F-4: Kandidaten kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område,
og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
LU-M-F-5: Innen sin fordypning skal kandidaten kunne bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring
og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer
og løsninger.
Generell kompetanse
LU-M-G-1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske
konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv
og et livsløpsperspektiv.
LU-M-G-2: Kandidaten kan formidle maskinfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig
på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre maskinteknologiens betydning og konsekvenser.
LU-M-G-3: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig
sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
LU-M-G-4: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner
innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
Arbeidsformer
Arbeidsformene vil være forelesninger, regenøvinger, lab.øvinger og (mindre) prosjekter. En del av
forelesningene kan bli sendt som "live-opptak", enten hele forelesningen eller deler av denne. Alternativt
kan det finnes Power-Point presentasjoner med lyd i tillegg til forelsningsnotatene. Det blir i tillegg holdt
nettmøter for studentene som følger nettstøttet/fleksibel utdanning.
Øvingene kan være individuelle, eller som gruppearbeid (3 - 5 stk.), og besvarelsene kan leveres digitalt.
Vurderingsformer
Vurderingsformene vil være skriftlig eksamen, mappevudering eller en kombinasjon av disse; avhengig
av hva som er mest hensiktmessig i emnet. Det kan også være muntlig presentasjon i tillegg. Noen
emner har obligatoriske øvinger/innleveringer som må være godkjente for å få gå opp til eksamen/få en
sluttvurdering av emnet. I de fleste emnene er det skriftlig, individuell eksamen.
Vilkår for å gå videre i studiet
Minst 100 stp. fra 1. og 2. årskurs må være bestått pr. 1. oktober for å få gjennomføre bacheloroppgaven.
Internasjonalisering
Høgskolen i Narvik (HiN) har kontakt med flere utenlandske høgskoler og universiteter, og flere av våre
tidligere studenter har påholdt seg i perioder ved slike utdanningsinstitusjoner.
HiN hjelper til med å legge slike opphold til rette for interesserte studenter, slik at disse
utenlandsoppholdene kan inngå som en del av utdanningen ved Høgskolen i Narvik.
Videre utdanningsmuligheter
Studentene har mulighet til å gå videre på flere masterstudier på Høgskolen i Narvik. Dette gjelder:
Industriell Teknologi, Ingeniørdesign og Integrert Bygningsteknologi. Ett krav for å gå videre, er bestått
Matematikk 3/Fysikk 2. Studentene kan også gå på masterstudier ved andre høgskoler/univeriteter i
Norge, bl.a. NTNU i Trondheim.
Andre opplysninger
Studiet legger opp til at det skal være mulig å gjennomføre en praksisperiode i studietiden. Denne
perioden vil være sommeren mellom 4. og 5. semester, alternativt i oppstarten av 5. semester.
Praksisperioden vil være et valgemne.
Studiets oppbygging
2015 Høst
2016 Vår
2016 Høst
2017 Vår
2017 Høst
2018 Vår
Bachelor maskin
Grunnlagsemner
IGR1610
IGR1605
IGR1600
Programemner
IGR1602
IGR1603
ITE1895
IGR1601
ITE1814
Tekniske spesialiseringsemner
ITE1852
ITE1815
ITE1888
IHP1601
ITE1816
ITE1813
Fordypning B-MA
Fordypning konstruksjonsteknikk
ITE1896
ITE1821
ITE1820
IGR1613
Fordypning produksjonsteknikk
ITE1896
ITE1823
ITE1821
IGR1613
Fordypning teknologiledelse
ITE1896
ITE1824
ITE1823
IGR1613
Bachelor ingeniørfag - prosessteknologi
Ansvarlig institusjon Høgskolen i Narvik
Generell beskrivelse av studiet
Bachelor i ingeniørfag - Prosessteknologi er en generell prosessingeniørutdanning over nominelt 3 år
(180 stp.) med to fordypinger: Olje & gass og Mineral/Solcelleteknologi. Man kan følge studiet som
campusstudent eller nettstudent. Studiet retter seg mot prosessindustrien i Nord Norge og i resten av
landet. Studiet er ideelt for de som ønsker å tilegne seg høy kompetanse innen landbasert og off-shore
basert prosessindustri og som ønsker å ta del i satsingen på olje- og gassutvinning i landsdelen. Den
økte interessen for mineralutvinning i landsdelen vil også bli tilgodesett med fag innen
mineral/mineralprosessering samt solcelleteknologi og vakuumteknologi. Studiet er utviklet i samarbeide
med næringslivet, og vil rette seg mot de behov for ingeniørkompetanse som etterspørres.
Studiet er tverrfaglig og forener prosessrelaterte kunnskaper fra tradisjonelle fagfelt som maskin og
elektro med prosess spesifikke fag som eksempelvis kjemiteknikk, energiteknikk, reguleringsteknikk, olje
og gass design og produksjon. Videre gis innføring i programmering og bruk av
beregningsverktøy,statistikk, prosjektstyring, innovasjon, miljøkunnskap, økonomi og ledelse.
Som student vill du i løpet av studiet få yrkesrelevant kunnskap om drift og vedlikehold relatert til en
rekke ulike segmenter av prosessindustrien der prosessforståelse, instrumentering og automasjon inngår
som viktige deler av produksjonsprosessen.
Prosessingeniøren har i mange virksomheter meget utfordrende arbeidsoppgaver som spenner over et
vidt felt, fra detaljkunnskaper om de enkelte komponenter som inngår i produksjonen, via forståelse av
samvirket mellom de ulike komponenter, til en total forståelse av prosessenes innflytelse på
sluttproduktets kvalitet.
Fører til grad
Bachelor ingeniør - Prosessteknologi
Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller realkompetanse samt fordypning Matematikk R1+R2 og FYS 1 eller ettårig Forkurs for ingeniør og maritim høgskoleutdanning eller Teknisk fagskole etter gammel ordning. .
Læringsutbytte
En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i prosess-ingeniørfag skal ha følgende samlede
læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse fra Forskriftens
læringsutbyttebeskrivelse for ingeniørutdanning, §2:
Kunnskap
LU-K-1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt,
med fordypning i eget ingeniørfag.
LU-K-2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunnsog økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning.
LU-K-3: Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i
samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
LU-K-4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante
metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget.
LU-K-5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom
informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.
Ferdigheter
LU-F-1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings-, og utviklingsarbeid
for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor ingeniørfaget og begrunne sine
valg.
LU-F-2: Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og
behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
LU-F-3: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter,
arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
LU-F-4: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og faglig litteratur og fremstille
dette slik at det belyser en problemstilling.
LU-F-5: Kandidaten kan bidra til nytenking, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i
utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.
Generell kompetanse
LU-G-1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske
konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse inn i et etisk
perspektiv og et livsløpsperspektiv.
LU-G-2: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig
på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
LU-G-3: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig
sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjonen.
LU-G-4: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor
fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
Arbeidsformer
Det benyttes mange forskjellige arbeids- og undervisningsformer. Generelt kan det nevnes at alle
emner har sine resurser tilgjengelig på nett via HiNs Learning Management System (It's learning).
Blant de teknikker som benyttes kan nevnes: Digital tavleundervisning med opptak av lyd og bilde,
nettbasert undervisning, gruppearbeid, obligatoriske øvinger/innleveringer, Quiz, og industribesøk.
Vurderingsformer
Gjennom studiet blir det benyttet ulike vurderingsformer i de ulike emnene, avhengig av det som er
best egnet for hvert emne. Noen emner har obligatoriske arbeidskrav i form av laborasjoner, øvinger
eller innleveringer, individuelt eller i gruppe. Slike arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent.
For å få eksamensrett må obligatoriske arbeidskrav være godkjent. Innleveringsøvinger og
prosjektrapporter som karaktersettes kan forekomme. I de fleste emner benyttes skriftlig individuell
eksamen, i form av skoleeksamen. Mappevurdering kan også benyttes i noen fag. Det kan
forekomme kombinasjoner av forskjellige vurderingsformer. Detaljene fremkommer av hver enkelt
emnebeskrivelse.
Vilkår for å gå videre i studiet
For å få påbegynne Bachelor hovedoppgaven stilles det minste krav til hittil oppnådde studiepoeng
(100 stp. fra 1 og 2 år per 1 oktober) samt at emner relevante for oppgaven er bestått. Se
emnebeskrivelse for Bacheloroppgaven.
Internasjonalisering
Muligheter for å studere et semester det avsluttende året ved en samarbeidende utenlandsk
institusjon kan finnes. HiN hjelper til med å legge slike opphold til rette for interesserte studenter,
slik at utenlandsoppholdet kan inngå som del av utdanningen ved Høgskolen i Narvik.
Videre utdanningsmuligheter
Bachelorgrad innen prosessteknologi gir deg mulighet for videre studier på masternivå ved HiN eller
ved andre høgskoler i inn-/utland.
Andre opplysninger
Studieplanen er foreløpig og kan bli modifisert.
Oppstart fordypning er avhengig av tilstrekkelig antall studenter.
Studiets oppbygging
2015 Høst
2016 Vår
2016 Høst
2017 Vår
2017 Høst
2018 Vår
Prosessteknologi
Grunnlagsemner
IGR1610
IGR1605
IGR1600
Programemner
IGR1602
ITE1852
ITE1827
IGR1603
IGR1601
Tekniske spesialiseringsemner
ITE1847
ITE1826
ITE1828
ITE1830
ITE1850
ITE1816
ITE1823
IHP1602
ITE1829
ITE1814
Velg fordypningsretning
Fordypning olje og gass
IGR1613
Fordypning metallurgi
ITE1832
ITE1850
ITE1833
IGR1613
Bachelor i økonomi og administrasjon
Ansvarlig institusjon Høgskolen i Narvik
Generell beskrivelse av studiet
Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon er et studium på tre år dvs. 180 studiepoeng. Fullført
studium gir tittelen: "Bachelor i økonomi og administrasjon".
En bachelorgrad i økonomi og administrasjon kvalifiserer til allsidige arbeidsoppgaver innen offentlig og
privat virksomhet. I tillegg blir en kvalifisert til videre studier på masternivå i økonomi ved andre
høgskoler og universiteter både i Norge og i utlandet.
Fører til grad
Bachelor i økonomi og administrasjon
Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller realkompetanse
Læringsutbytte
Bachelorstudiet i økonomi legger stor vekt på en praktisk tilnærming til økonomi- og administrasjonsfag.
Arbeidsmarkedet har endret seg svært mye de siste tjue årene.
Tidligere var man i samme jobb fra endt utdanning til pensjonsalder. Nå er det vanlig å skifte
arbeidsgiver flere ganger i løpet av arbeidskarrieren.
Derfor er tilpasningsevne avgjørende i fremtidens arbeidsmarked, der det er et tydelig behov for
mennesker med bred, økonomisk og administrativ kompetanse.
Det treårige bachelorstudiet i økonomi og administrasjon gir deg yrkesrettede kunnskaper som kan
anvendes innenfor privat næringsliv, organisasjoner og offentlig forvaltning.
Bachelorstudiet gir deg grunnleggende kunnskaper, både teoretiske og praktiske, i flere viktige fagfelter
som: Bedriftsøkonomisk analyse, markedsføring og foretaksstrategi, organisasjonslære, regnskapsfag,
samfunnsøkonomi, metodefag, og valgfag
For å få tildelt bachelorgraden må du ha bestått minst 180 studiepoeng, derav 90 studiepoeng i
obligatoriske fag og 90 studiepoeng i valgfrie emner. I det 3. studieåret kan du velge en faglig
profilering.
Ved Høgskolen i Narvik tilbys det to profileringer
- Informasjonsteknologi
- Logistikk
Bachelorstudiet ved HIN følger den nasjonale rammeplanen for økonomisk/administrative fag (NRØA) og
er tilpasset det internasjonale gradssystemet med 3-årige bachelorstudier og 2-årige mastergradstilbud.
Dermed kan du fortsette med dine studier både i Norge og i utlandet. Dersom du allerede har tatt deler
av din økonomisk-administrative utdanning ved andre godkjente studiesteder i Norge eller i utlandet, kan
du også fullføre din bachelorgrad ved Høgskolen i Narvik.
Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (kilde: NRØA)
Studiet skal gi kandidatene en bred kompetanseplattform for å arbeide som fagpersoner eller rådgivere i
privat næringsliv, offentlig sektor og andre organisasjoner. De skal ved studiets slutt kjenne til
forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet, slik at de har bred og oppdatert kunnskap om
relevante teorier og metoder. Kandidatene skal kunne anvende denne kunnskapen på praktiske
problemstillinger som de kan møte i arbeidslivet, og de skal selv kunne oppdatere sin kunnskap gjennom
hele sitt yrkesaktive liv. Kandidatene skal således ha et solid grunnlag for livslang læring. De skal også
være godt rustet til å kunne gå videre på masterstudier i inn- og utland.
Faglig innsikt og analytiske ferdigheter er viktig for kandidatene. De skal kunne planlegge og
gjennomføre egne prosjekter, jobbe sammen med andre i grupper, kunne formidle fagstoff skriftlig og
muntlig og kunne utveksle synspunkter og erfaringer, og slik sett bidra til utvikling av god praksis.
Kandidatene skal ha kunnskaper om beslutninger på mikronivå innenfor private og offentlige
organisasjoner med sikte på å koordinere bruken av knappe ressurser for å nå organisasjonens mål. De
skal kunne bidra til utviklingsarbeide for å fremme virksomhetens innovasjonsevne. Kandidatene skal
være i stand til å forstå samfunnsmessige virkninger av beslutningene og å handle i samsvar med
juridiske, miljømessige og etiske standarder.
De generelle læringsutbyttebeskrivelsene gjelder hele studiet. Det er fastsatt følgende overordnede
læringsutbyttebeskrivelser for de fire hovedfagområdene:
Bedriftsøkonomisk analyse:
Kandidatene skal ha kunnskap om hvordan virksomheter finansieres, være i stand til å vurdere nye
investeringer, kunne analysere inntekter og kostnader, vite hvordan økonomiske styringsverktøy brukes
og kunne utarbeide og analysere regnskap.
Administrasjonsfag:
Kandidatene skal kunne gjennomføre strategiske analyser, forstå hvordan organisasjoner fungerer og ha
kunnskap om hvordan de kan organiseres og ledes. Kandidatene skal også ha kunnskap om hvordan
produkter og tjenester kan utvikles og markedsføres.
Samfunnsøkonomi:
Kandidatene skal forstå hvordan et lands økonomi kan påvirkes av for eksempel endringer i
etterspørselen, myndighetenes politikk, internasjonale forhold eller teknologisk utvikling. Kandidatene
skal videre ha kunnskap om og kunne analysere ulike konkurransesituasjoner ut fra en bedrifts ståsted.
Metodefag:
Kandidatene skal ha et godt metodegrunnlag i matematikk, statistikk og samfunnsvitenskapelige
metoder. Kandidatene skal kunne anvende kunnskapene og ferdighetene på et bredt spekter av
økonomisk-administrative problemstillinger. Metodefagene skal slik sett bidra til at læringsmål i de andre
fagområdene nås.
Kandidatene skal kunne se de ulike fagområdene i sammenheng, slik at de kan bruke kunnskaper og
ferdigheter fra flere fag på en bestemt problemstilling.
Arbeidsformer
Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon er på tre år og hvert studieår er inndelt i to semestre. I
hvert semester tar en normalt fag som i sum utgjør 30 studiepoeng.
Studiene baseres dels på forelesninger og veiledning fra høgskolens faste lærerstab, dels på selvstudier
og gruppearbeid. Det legges vekt på å utvikle selvstendighet i arbeidet slik at studentene tar ansvar for
egen læring.
I de fag der det kreves obligatoriske oppgaver, må disse være godkjente for at studentene skal få gå opp
til eksamen. I flere av fagene utføres innleveringer ved hjelp av dataverktøy
Vurderingsformer
Studentenes kunnskaper innenfor alle emner evalueres. Evalueringsformene kan være hjemmeeksamen,
gruppeeksamen eller individuell eksamen. Det benyttes i hovedsak bokstavkarakterer.
Videre utdanningsmuligheter
Studiet kvalifiserer til videre studier på masternivå i økonomi ved andre høgskoler og universiteter både i
Norge og i utlandet.
Studiets oppbygging (markør over emne for å se navn)
2015 Høst
2016 Vår
2016 Høst
2017 Vår
2017 Høst
2018 Vår
Økonomi og administrasjon
Obligatoriske emner
ØAD2001
ØAD1006
ØAD2009
ØAD2007
ØAD1023
ØAD1007
ØAD2004
ØAD2008
ØAD1019
ØAD1005-002
ØAD2003
ØAD2006
ØAD1005-001
ØAD1012
ØAD1004-100
ØAD1004-200
ØAD2002
ØAD1010
ØAD1003
ISA1505
ØAD1009-001
ØAD1009-002
Veivalg B-ØA-15
Retning Logistikk
ØAD2010
ØHP1001
ØAD1024
ØAD1018
ØAD1017
ØAD1025
ØAD1014
Retning Informasjonsteknologi
ØAD2010
ØAD1608
ØAD1018
ITE1805
ITE1804
Master of Science
Master of Science - Computer Science
Campus Høgskolen i Narvik
Leading to degree Master of Science - Computer Science
Learning Outcomes
After completing the master study
ØHP1003
Knowledge:

The candidate will have necessary basic knowledge as well as expertise knowledge to
challenging jobs in research, industrial development and other areas. It follows that the
knowledge is on a level such that the candidate can analyse problems and apply the knowledge
at new areas.

The candidate will have thorough knowledge of the different theories and methodologies of
software development and especially computer programming. It is advanced object oriented
programming and meta-programming, based on knowledge of mathematics and technology
applicable to both general-purpose programming and especially to technical applications on
different platforms.

The candidate will have special knowledge in the field of combination of geometric modelling and
programming, geometry combined with artificial intelligence and programming,
simulations/computations and programming, geometry and computer graphics.
Skills:

The candidate will work independently with problems, by analysing the problem and make plans
for solving them.

The candidate will be able independently to make big and/or complex computer programs
running on different platforms.

The candidate can carry out an independent, research or development project within the field of
computer science under supervision and in accordance with applicable norms for research ethics.

The candidate can find, analyse and deal critically with various sources of information and use
them in development and in argumentation.

The candidate will be able to write a longer continuous report and present research clearly in
written work and in general communicate knowledge orally and in writing.
General competence:

The candidate is influenced to maintain and develop curiosity and values such as openness,
precision and the importance of separating between knowledge and opinions.

The candidate can communicate about academic issues, analysis and conclusions in the field of
computer science by using the relevant terminology to communicate with specialists and also
with the general public.

The candidate can contribute to new thinking and innovation processes in cooperation with
experts from other fields.
Teaching and Learning Methods
The program utilizes problem-based learning. This means that theoretical instruction is followed by
projects, in which students learn by applying the theory.
Form of assessment
Throughout the program various forms of evaluation methods are used in connection to the different
subjects.
In some cases individual written examinations are used as the subject grading.
Some subject-evaluations are based on project works in which the grades are determined based on
written reports, program codes and resulting computer programs together with an oral examination
where the students makes a demonstration, describes why and what they have done and answer
questions about syllabus in general.
The grading of the final master thesis is based only on the written report. and the material delevered
together with it.
Further information about the evaluation method of each subject is defined in the respective course
description. However, the grading is normally based on the ECTS system with grades A, B, C, D, E and F,
where F is "not passed".
Further study
The program qualifies for doctoral program (PhD) at Narvik University College.
Study organization
2015 Autumn
SMN6203
2016 Spring
2016 Autumn
2017 Spring
SMN6192
SMN6191
SMN6190
STE6245
STE6274
STE6249-002
STE6291
SHO6264
STE6247
STE6249-001
STE6246-002
STE6246-001
STE6239
STE6238
SMN6200
SAD6210
SAD6211
Master of Science - Electrical Engineering
Campus Høgskolen i Narvik
General description of the curriculum
The study program has a focus on power systems, knowledge about the system arcitecture as well as a
basic understanding of system operation and stability. The program will also provide knowledge about
computer-controlled advanced motor drives, power converters and other power electronics devices. The
program is based on research and development, and the individual teachers strive as far as possible to
implement their own research results in their respective teaching.
Learning Outcomes
During the Master study program in Electrical Engineering should aquire a sufficient knowledge about
electrical power systems and renewable energy sources, control theory, power electronics and electric
motor drives, among other subjects.
They should be able to design, construct and operate advanced and innovative electrical systems with a
wide range of applications.
Teaching and Learning Methods
Most of the courses are based on lectures, self-study and exercises, individually or in groups. Exercises
can be either voluntary or mandatory. There are several laboratory exercises included in projects. Please
refer to the individual course descriptions for additional information.
To some extent there are also mandatory projects to be done. These are carried out by groups of
students working out a final project report which is to be presented to a teacher, an examiner or fellow
students. Topics for such a project may be based on laboratory experiments, relevant business issues or
similar. Some courses are entirely based on projects with some guidance from teachers.
The final master thesis may be performed in close cooperation with relevant industry partners and/or on
basis of existing R&D projects. The student work is normally done individually. During the work period
there will be presentations and milestone status meetings.
Form of assessment
Throughout the program, various forms of evaluation are used for the different subjects, depending on
the preferences of the teachers. In most cases a written exam provides the main evaluation. In addition
to the written exams, mandatory assignments or projects (individually or in groups) will often be
included in the final evaluation.
Portfolio assessment is used for some subjects, while others are evaluated on basis of the final report
and maybe also a presentation. The master thesis is solely evaluated on the basis of a written final
report. More information about the different courses is to be found in the course descriptions.
Internationalization
It is possible to study parts of the master program at other universities. An individual plan must in this
case be made in accordance with the program leader.
Further study
PhD students carry out their research work in the research group Electromechanical Systems.
The program qualifies students to take a PhD, and Narvik University College can offer such an education
in collaboration with other universities in Norway and Sweden.
Study organization
2014 Autumn
2015 Spring
2015 Autumn
2016 Spring
SMN6191
SMN6190
STE6282
STE6303
STE6287
STE6218
STE6256
STE6286
STE6216
STE6220
STE6285
STE6215
STE6219
STE6255
STE6217
STE6225
SHO6262
Society and economy subjects
SAD6210
SAD6211
Master of Science - Engineering Design
Campus Høgskolen i Narvik
General description of the curriculum
Engineering Design, is design based on engineering science and includes knowledge about product
design and computational technology. The main ingredients in Engineering Design are Technical scientific
computaions/calculations and applied mathematics which is applied to problems related to design,
geometry and materials science. The Engineering Design programme provides students with an
understanding of design and aesthetic design in addition to deep understanding of mathematical and
physical principles and methods in the design process. We place special emphasis on the geometry and
shape, product and design processes, strength calculations and analysis, materials, computer-based
modeling and simulations.
Leading to degree Master of Science - Engineering Design
Learning Outcomes
Knowledge:
After completing the master study, the candidate:




has advanced knowledge within the academic field of mathematics, physics and engineering and
specialized insight in a limited area within the field of engineering design (K1)
has thorough knowledge of different theories and methods in the field of engineering design (K2)
can apply knowledge to new areas within the academic field of numerical and analytical
calculations, computations, materials, systematic design process, computational methods,
engineering design (K3)
can analyze academic problems on the basis of the history, traditions, distinctive character and
place in society of the academic field in engineering (K4)
Skills:
After completing the master study, the candidate:


can analyze and deal critically with various sources of information and use them to structure and
formulate scholarly arguments (S1)
can analyze existing theories, and interpretations in the field of engineering design and work
independently on practical and theoretical problems (S2)


can use relevant methods in engineering design for research and scholarly in an independent
manner (S3)
can carry out an independent, limited research or development project under supervision and in
accordance with applicable norms for research ethics (S4)
General competence:
After completing the master study, the candidate:





can analyze relevant academic, professional and research ethical problems (GC1)
can apply the knowledge and skills within engineering design in new areas in order to carry out
advanced assignments and projects (GC2)
can communicate extensive independent work and masters language and terminology of the
academic field of engineering design (GC3)
can communicate about academic issues, analyses and conclusions in the field of engineering
design, both with specialists and the general public (GC4)
can contribute to new thinking and innovation processes (GC5)
Teaching and Learning Methods
The programme involves lectured courses, as well as a high degree of problem-based education (i.e.
learning-by-doing), where the students spend their time working on relevant projects under supervision
of a highly qualified staff. The projects are concerned with relevant topics within the field of engineering
design.
Form of assessment
Through the two year master programme in Engineering Design, the students are evaluated in both
theoretical knowledge and engineering skills. This evaluation is based on written or oral exams, in
addition to written reports and presentation of project results. The programme aims at being
international and research-based, and the students will therefore acquire state-of-the-art technological
competence.
Internationalization
It is possible to study parts of the master program at other universities. An individual plan must in this
case be made in accordance with the program coordinator.
Further study
After completing the master study in Engineering design the candidate has a MsS degree which qualify to
start as a PhD-student within relevant ph.d.-areas (i.e. mechanical engineering, applied mathematics,
computaional methods). Narvik University College has a ph.d. education within the field of Applied
mathematiccs and computational engineering, which students from Engineering design are qualified to
get a position at, if the grading is good enough (for instance for acceptance as a doctoral student), and if
there are available positions.
Additional Information
See the homepage of the masters study programme: http://ansatte.hin.no/am/studenter/id.html
(some in Norwegian)
With a master degree in science, in Engineering Design, you will have a broad theoretical platform. This
will make you an indispensable resource for any company that is eager to be at the forefront of the
technological development.
You learn about the systematic ways to make the right choice of materials and design of various
products and structures. Composite materials, modern and advanced materials and structures are
important elements of the program. In addition, you learn applied mathematics and theories that are
used, among others, to model, visualize, simulate and perform calculations on the products and
structural elements. In addition to performing the design, modeling and visualization projects on
computers, we also use modeling workshop and the layered production technique for example by using a
3D printer to create a variety of physical prototypes of the products in projects.
Engineering Design is a 2-year master's program for students who are college engineering or bachelor's
degree in relevant subjects. In practice, most people with bachelor's degree in engineering (or 3-year
engineering) with courses in mechanics, CAD modelling and materials are qualified for this study
programme. In addition, it may be appropriate for other similar programs. Those who do not have a 3year bachelor's degree in engineering (or equivalent) can apply for admission to a 5-year Masters
program. We reccomend to study within the field of building technology, mechanical engineerin at a
bachelor's degree programs at Narvik University College if you want to follow the first three years in
Narvik. There are thus several bachelor's degrees that qualify for admission to the 2-year program in
engineering design.
Study organization
2014 Autumn
2015 Spring
2015 Autumn
2016 Spring
Mathematical subjects
SMN6203
SMN6201
SMN6191
SMN6190
Technological subjects
STE6290
STE6301
STE6289
SHO6263
STE6241
SMN6197
STE6242
STE6236
STE6222
STE6238
Society and economy subjects
SAD6210
SAD6211
Master of Science - Industrial Engineering
Campus Høgskolen i Narvik
General description of the curriculum
A Master of Science degree in Industrial Engineering will provide students with the knowledge and
capabilities to use appropriate techniques, skills, and tools to identify, formulate, analyse, and solve
industrial engineering problems.
With normal progress, a student will be able to obtain a master degree after two years, corresponding to
120 credits. If the student wants to combine the master study with work in an external company, it is
possible to extend the program to three or four years. A customized education plan will be then
suggested.
After finishing this education, the students will have a solid foundation to enten a variety of positions at
global base. The typical positions are senior engineer, project managers, developers, consultants,
managers and researchers. Many of our former students are holding managerial or senior research
positions in public organizations or private companies.
Leading to degree Master of Science - Industrial Engineering
Admission Requirements Bachelor engineering degree in mechanical, electrical power or electronics is
required. Applicants with other backgrounds may be admitted based on a professional evaluation.
Learning Outcomes
Knowledge (K):
After completing the master study the candidate:
K1: Has advanced knowledge within the academic field of mathematics, physics and engineering, and
specialized and updated knowledge within the field of industrial engineering.
K2: Has thorough knowledge of the different theories and methodologies that enhance industrial
enterprise performance from a holistic perspective.
K3: Can apply knowledge as to different industrial processes especially related to manufacturing and
relevant technologies, concepts and systems such as robotics, CAD/CAM, CIM, virtual manufacturing,
manufacturing logistics, supply chain management, operations research, quality management &
improvement (Lean Six Sigma), project management as well as new development within the academic
field of industrial engineering.
K4: Can analyse academic problems based on the history, traditions, distinctive character and place in
society of the academic field of industrial engineering.
Skills (S):
After completing the master study the candidate:
S1: Can analyse and deal critically with various sources of information and use them to structure and
formulate scholarly arguments.
S2: Can analyse existing theories and interpretations in the field of industrial engineering and work
systematically and independently on practical and theoretical problems.
S3: Can use relevant methods in industrial engineering to perform research and development work in an
independent manner.
S4: Can carry out an independent, limited research or development project within the field of industrial
engineering under supervision and in accordance with applicable norms for research ethics.
General competence (GC):
After completing the master study the candidate:
GC1: Can analyse relevant academic, professional and research ethical problems.
GC2: Can apply the knowledge and skills within industrial engineering in new areas in order to carry out
advanced assignments and projects.
GC3: Can communicate about academic issues, analysis and conclusions in the field of industrial
engineering by using the terminology in the field to communicate with both specialists and the general
public.
GC4: Can contribute to new thinking and innovation processes by using the knowledge from the methods
and theories in industrial engineering.
Teaching and Learning Methods
The study program is structured with concentrated courses where students work on one subject at a
time. This provides for a uniform workload throughout the program. The program is R&D-based, and the
professors are often using their own research results in lecturing. Most courses are based on traditional
lectures, theoretical exercises, laboratory exercises, excursions, and self-studies. Exercises can be either
voluntary or mandatory and performed individually or in teams.
Mandatory project works are also often used in connection to the different subjects. The projects are
normally executed by student teams. The teams are preparing project reports that are presented to the
professors, examiners and sometimes also to the fellow students. The projects may be based on
laboratory experiments, business cases or similar. Some subjects are entirely based on a project
supervised by the actual professor.
The final thesis is characterized by a topic of scientific nature and can be performed in close cooperation
with a relevant industry partner and/or based on an existing R&D-project. The work is divided into two
phases where the first phase normally consists of a literature study in order to provide the students with
a stronger theoretical basis to execute phase two. Phase two is the main part of the thesis and is a
dedicated R&D task where the students will gain in-depth knowledge of the chosen topic. The result of
the work is to be presented in the form of a scientific report in order to document all work that is
performed in connection with the thesis. The work is normally performed individually, but in special cases
by a group of two or three students. There will be milestone status meetings and presentations during
the working period, and the final results are presented to faculty staff and fellow students.
Form of assessment
Throughout the program, various forms of evaluation methods are used in connection to the different
subjects. In most cases individual written examinations are used as the main form of subject grading. In
addition, mandatory projects (individually or in groups) are used in order to set the final grade.
Some subject evaluations are based on a portfolio of performed assignments, while others are based on
project works in which the grades are determined based on written reports, sometimes followed by oral
presentations.
The grading of the final master thesis is based only on the written report with relevant attachments.
Further information about the evaluation method of each subject is defined in the respective course
description, but the grading is normally based on the ECTS system with grades A, B, C, D, E and F,
where F is "not passed".
Internationalization
The students have great possibilities to take some parts of the study program at other universities
abroad, especially in connection with the final master thesis. Our university college has active
collaborations with other universities in countries like China, Japan, USA, Hungary, Sweden, Germany
and Spain.
Further study
After completing the master study in Industrial Engineering students aiming for an academic career have
the possibility to continue their education towards a Ph. D. degree within related fields. The achieved
grading from the master study has to satisfy the required level to be admitted as a Ph. D. student.
Study organization
2015 Autumn
2016 Spring
STE6305
STE6308
STE6271
STE6307
2016 Autumn
SHO6266
2017 Spring
STE6210
STE6292
STE6209
STE6207
STE6306
STE6214
SMN6196
SMN6192
SMN6190
SAD6210
SAD6211
Master of Science - Satellite Engineering
Campus Høgskolen i Narvik
General description of the curriculum
Spacecraft has evolved into an invaluable tool for our society through applications within areas such as
environmental monitoring, metrology, communication and navigation. To exploit space to its fullest,
spacecraft must be optimally designed, constructed and utilized, requiring the knowledge for several
engineering fields. In addition to this technological diversity, space projects are also often both large in
size, and require robust administration and collaboration between various team members. The goal of
the two-year programme in Satellite Engineering is to educate students in various fields of technology
applicable for space exploitation, using spacecraft as a learning platform. The result is state-of-the-art
knowledge and project competence, enabling graduated students to work in a large variety of areas.
The master programme in Satellite Engineering at Narvik University College provides a unique education
in Norway, where you as a student will learn about the most relevant technologies necessary for design,
construction and utilization of satellites as space borne platforms for various purposes. Through the twoyear programme, important theoretical preliminaries such as applied mathematics and physics,
communication, digital system and signal theory, systems engineering, microprocessor-technologies,
navigation and automatic control are covered.
Leading to degree Master of Science - Satellite Engineering
Learning Outcomes
Knowledge:
After completing the master study the candidate:




has advanced knowledge within the academic field of mathematics, physics and engineering and
specialized insight in a limited area within the field of satellite engineering
has thorough knowledge of different theories and methods in the field of satellite engineering
can apply knowledge in communication, electronics, automatic control and systems engineering
to areas within satellite engineering
can analyze academic problems within satellite engineering on the basis of the history,
traditions, distinctive character and place in society of the academic field
Skills:
After completing the master study the candidate:




can analyze and deal critically with various sources of information and use them to structure and
formulate scholarly arguments
can analyze existing theories, and interpretations in the field of satellite engineering and work
independently on practical and theoretical problems
can use relevant methods for research and scholarly work in an independent manner
can carry out an independent, limited research or development project under supervision and in
accordance with applicable norms for research ethics
General competence:
After completing the master study the candidate:





can analyze relevant academic, professional and research ethical problems
can apply the knowledge and skills within satellite engineering in new areas in order to carry out
advanced assignments and projects
can communicate extensive independent work and masters language and terminology of the
academic field of satellite engineering
can communicate about academic issues, analyses and conclusions in the field of satellite
engineering, both with specialists and the general public
can contribute to new thinking and innovation processes
Teaching and Learning Methods
The programme involves lectured courses, as well as a high degree of problem-based education (i.e.
learning-by-doing), where the students spend their time working on relevant projects under supervision
of a highly qualified staff. The project topics are chosen from current and future national and
international space projects which NUC participates in, as well as ongoing internal research projects. In
the last few years, such projects have included:






Attitude determination and control system design for the European Student Earth Orbiter (ESEO)
and European Student Moon Orbiter (ESMO) spacecraft under the SSETI-project
(http://www.sseti.net/) initiated by the European Space Agency (ESA).
Development of an Aerosol detector rocket payload for collection of ionized dust particles, under
the ESPRIT project initiated by NASA.
Ground station and electric power supply development in the Norwegian student satellite
projects NCube 1 and NCube 2.
Design, implementation and testing of all subsystems (ground station, power supply, data
handling, control, communication and payload) in NUCs own spacecraft HiNCube
(http://www.hincube.com/).
Mathematical modelling, synchronization and coordinated control of small spacecraft in
formation, in cooperation with internal PhD-students and supervisors.
Mathematical modelling, guidance and control of unmanned aerial vehicles (UAVs), in
cooperation with internal PhD-students and supervisors.
To provide a high-quality education with relevance to industry, NUC is cooperating with the national
universities in Oslo (UIO), Bergen (UIB), Tromsø (UIT) and Trondheim (NTNU), as well as ESA,
Norwegian Space Centre and the Norwegian Centre for Space-related Education (NAROM). NUC has also
a policy for advocating international cooperation, and several students have over the last years
performed (parts of) the master project at well known universities abroad.
Form of assessment
Through the two year master programme in Satellite Engineering, the students are evaluated in both
theoretical knowledge and engineering skills. This evaluation is performed based on written or oral
exams, in addition to written reports and presentation of project results. The programme aims at being
international and research-based, and the students will therefore acquire state-of-the-art technological
competence, and be able to deliver research results on an international level.
Internationalization
It is possible to study parts of the master program at other universities. An individual plan must in this
case be made in accordance with the program coordinator.
Further study
After graduation from the master programme in Satellite Engineering, the candidates may pursue PhD
studies at Narvik University College, in collaboration with i.e. the University of Science and Technology in
Trondheim or University of Tromsø within fields such as engineering cybernetics, communications or
aeronautics.
Study organization
2015 Autumn
2016 Spring
STE6295
STE6304
STE6218
STE6296
2016 Autumn
SHO6300
STE6215
STE6257
STE6219
STE6302
STE6216
2017 Spring
STE6251
SAD6210
SAD6211
SMN6195
SMN6191
SMN6190
Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
Ansvarlig institusjon Høgskolen i Narvik
Generell beskrivelse av studiet
Integrert bygningsteknologi er et studium som gir deg helhetlig kunnskap om bygningen og dens
tekniske installasjoner. Det fokuseres spesielt på byggeprosess, energubruk, inneklima og forvaltning og
drift av bygninger.
Blant annet lærer du om:







-
Prosjektarbeid
Ledelse
Bygningsmaterialer
VVS- og energiteknikk
Innemiljø og enøk
Brannteknologi
Bygningsteknologi i kaldt klima
Etter endt studium venter jobber innen prosjektering og prosjektledelse hos rådgivende ingeniørfirmaer
og entreprenører. Forvaltning, drift og vedlikehold av offentlige og private bygninger. Undervisning,
forskning og utvikling. Du kan også få lederstillinger i offentlig og privat næringsliv.
Fører til grad
Master i Integrert Bygningsteknologi
Opptakskrav
Bachelor i ingeniørfag - bygg. Søkere med andre fagkombinasjoner (VVS, energi, brann, etc) vurderes
særskilt.
Læringsutbytte
Studiet Integrert Bygningsteknologi gir kunnskap om samspillet mellom byggetekniske og
installasjonstekniske fagområder, samt forvaltning drift og vedlikehold av bygninger.
Emnesammensetningen er slik at studentene får en passende mengde grunnlagsemner og spesialemner.
For å kunne forstå en byggeprosess, være i stand til å analysere og løse problemstillinger, samt lede og
koordinere ulike prosjekter, er det nødvendig med god kompetanse om de fagområder, grensesnitt og
mekanismer som har betydning for dette. Integrert Bygningsteknologi (IB) gir en helhetsforståelse for
byggeprosess, rehabilitering og renovering, ombyggingsprosjekter, samt drift og vedlikehold. Det
fokuseres i stor grad på tekniske løsninger for å oppnå godt inneklima og lavt energibruk. For å sikre at
studenten gis nødvendig kunnskap til å finne riktige og optimale løsninger, er studiet bygget opp av en
rekke fagspesifikke emner. Samlet gir disse den kompetanse som er nødvendig.
Før studenten går i gang med de ulike studieretningsfagene, sikres påkrevd basiskunnskap ved at
matematiske fag og fysiske emner som varmelære og strømningslære kompletterer det grunnlag som
studenten har fra bachelorutdanningen. Eksempler kan være fysiske lover for varme og massetransport i
bygningsdeler, statiske og dynamiske prosesser i bygningskonstruksjoner, strømningslære for fluider i
rør og kanaler. Dette gir studenten en solid plattform for studiet.
Kunnskap
Etter å ha fullført studiet skal studenten:
- ha kunnskaper om bygg og tekniske installasjoner i bygg med spesielle kunnskaper om samspillet
mellom bygningskroppen og de tekniske installasjonene med tanke på inneklima, energibruk og drift av
bygg.
- ha inngående kunnskaper om vitenskapelige teorier og metoder innen fagområdet Integrert
bygningsteknologi.
- ha innsikt i fagområdet på en slik måte at det er mulig å anvende tilegnet kunnskap innen nye områder
innen fagområdet integrert bygningsteknologi.
- ha tilstrekkelig med kunnskaper innen fagområdet til å kunne analysere faglige problemstillinger basert
på historisk utvikling av fagområdet og nyere teknologi.
Ferdigheter
Etter å ha fullført studiet skal studenten:
- kunne analysere eksisterende teorier og metoder innen fagområdet integrert bygningsteknologi og
benytte disse til selvstendig arbeid med teoretisk og praktisk problemløsning innen fagområdet.
- kunne benytte relevante metoder innen fagområdet integrert bygningsteknologi til arbeid og forskning
på en selvstendig måte.
- kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder innen fagområdet integrert
bygningsteknologi og bruke disse til faglige resonnement.
- kunne gjennomføre et selvstendig avgrenset forsknings- og eller utviklingsprosjekt under veiledning på
en forskningsetisk korrekt måte.
Generell kompetanse
Etter fullført studium skal studenten:
- kunne analysere ulike problemstillinger innen fag og forskning for fagområdet.
- kunne anvende tilegnede kunnskaper og ferdigheter på nye områder inne fagområdet for å
gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter som går ut over normal vanskelighetsgrad.
- kunne formidle avansert og omfattende selvstendig arbeid innenfor fagområdets uttrykksform.
- kunne kommunisere problemstillinger, analyser og konklusjoner innen fagområdet, både med
spesialister og allmennheten.
- kunne være med i innovasjonsprosesser ved å bidra med nytenking inne fagområdet integrert
bygningsteknologi.
Arbeidsformer
Området har til enhver tid en rekke løpende forskningsprosjekt . Den enkelte emneansvarlige forsøker i
så stor grad som mulig å nyttiggjøre seg sine forskningsresultater i undervisningen. I den grad det er
mulig forsøkes det også å tilby hovedoppgaver til studentene i pågående forskningsprosjekt.
De fleste fagene er basert på tradisjonell klasseromsundervisning, og løsning av individuelle
øvingsoppgaver, samt laboratorieøvinger. Øvingsoppgaver kan være frivillige eller obligatoriske. Det
henvises til emnebeskrivelser for mer informasjon. I tillegg benyttes også 'læring gjennom
prosjektarbeid' i stor grad. Prosjektgruppen jobber fram en prosjektrapport som presenteres for
faglærer, sensor og eventuelt medstudenter. Slike prosjektoppgaver kan være basert på
laboratorieforsøk, prosjekteringsoppgaver eller lignende. Enkelte fag er i sin helhet basert på
prosjektoppgave med noe veileding fra faglærere.
Studiet avsluttes med en hovedoppgave (30 studiepoeng). Her jobber studenten selvstedig (eller i
gruppe på maks 2) fram en prosjektrapport under veiledning av veileder og eventuell ekstern bedrift.
Det er ikke uvanlig å gjennomføre hovedoppgaven hos bedrift utenfor HIN.
Vurderingsformer
Gjennom studiet blir det benyttet ulike vurderingsformer i de ulike emnene, alt etter hva emneansvarlig
velger. I de fleste emnene benyttes skriftlig individuell eksamen som hovedvurderingsform. I tillegg til
skriftlig individuell eksamen arrangeres ofte obligatoriske innleveringer/prosjekter (individuelle eller i
gruppe) som en del av den endelig karakteren.
Enkelte emner benytter mappevurdering og enkelte emner er rene prosjekter hvor karakter fastsettes
etter sluttrapporten med eventuell presentasjon. Hovedoppgaven vurderes kun ut fra skriftlig
sluttrapport. Nærmere informasjon om de enkelte emners vurderingsform finnes i emnebeskrivelsene.
Videre utdanningsmuligheter
Kvalifiserer for opptak til PhD-studier.
Studiets oppbygging
2015 Høst
2016 Vår
Integrert bygningsteknologi
Matematiske emner
2016 Høst
2017 Vår
SMN6197
SMN6198
SMN6194
SMN6191
Teknologiske emner
STE6301
STE6293
STE6228
STE6278
STE6227
STE6230
STE6270
SHO6261
STE6234
STE6233
STE6232
Felles samfunnsemner master
SAD6210
SAD6211
PhD – Doctor of Science
PhD/Doctor of Science – Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser
I 2012 ble Høgskolen i Narvik akkreditert egen doktorgradsrett innenfor anvendt matematikk og
beregningsorienterte ingeniøranvendelser.
Dette styrker høgskolens posisjon innen utdanning og forskning knyttet til teknologi og
ingeniøranvendelser. For Høgskolen i Narvik, som er den teknologiske høgskolen i Nord-Norge,
representerer dette en nasjonal anerkjennelse av at den faglige kompetansen er av svært høy kvalitet.
Lenke: Opplæringsdelen i ph.d.-utdanningen innen Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser
Samarbeid med andre institusjoner
Høgskolen i Narvik har i tillegg til egen PhD rundt 20 års erfaring med å tilby PhD-utdanninger i
samarbeid med universiteter i Norge og Sverige, herunder kandidatproduksjon sammen med UiO, NTNU
og LTU.
Vedlegg 6 Studieportefølje NT
111
Kartlegging av studieportefølje – studieprogram ved Fakultet
for naturvitenskap og teknologi, UiT Norges arktiske
universitet
Innholdsfortegnelse
Samlet oversikt over studieprogram, opptakstall og kandidatproduksjon ........................................................................................................................................ 3
1.
Forkurs for ingeniørutdanning og realfagskurs .......................................................................................................................................................................... 5
Studieprogram: 1-årig forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning......................................................................................................................................... 5
2.
Bachelor ingeniørutdanninger ................................................................................................................................................................................................... 7
Studieprogram: Arktiske anlegg, ingeniør ..................................................................................................................................................................................... 7
Studieprogram: Automasjon, ingeniør (ordinær og y-vei) ............................................................................................................................................................ 9
Studieprogram: Nautikk .............................................................................................................................................................................................................. 11
Studieprogram: Prosess- og gassteknologi, ingeniør (ordinær og y-vei) ..................................................................................................................................... 13
Studieprogram: Sikkerhet og miljø, ingeniør (ordinær og y-vei) ................................................................................................................................................. 15
3.
Andre bachelorutdanninger..................................................................................................................................................................................................... 18
Studieprogram: Luftfartsfag ........................................................................................................................................................................................................ 18
Studieprogram: Fysikk ................................................................................................................................................................................................................. 20
Studieprogram: Geologi .............................................................................................................................................................................................................. 21
Studieprogram: Informatikk ........................................................................................................................................................................................................ 23
Studieprogram: Kjemi ................................................................................................................................................................................................................. 25
Studieprogram: Matematikk og statistikk ................................................................................................................................................................................... 27
1
Studieprogram: Matematikk og finans........................................................................................................................................................................................ 30
Studieprogram: Samfunnssikkerhet og miljø .............................................................................................................................................................................. 32
4.
5 års integrert Masterprogram ................................................................................................................................................................................................ 34
Studieprogram: Energi, klima og miljø (siv. ing.) ......................................................................................................................................................................... 34
Studieprogram: Lektorutdanning for trinn 8-13 (realfag) ........................................................................................................................................................... 36
Studieprogram: Informatikk (siv. ing.)......................................................................................................................................................................................... 39
Studieprogram: Anvendt fysikk og matematikk (siv. ing.) ................................................................................................................................................................. 42
Studieprogram: Romfysikk (siv. ing.) ........................................................................................................................................................................................... 44
5.
2 års Masterprogram ............................................................................................................................................................................................................... 47
Studieprogram: Fysikk ................................................................................................................................................................................................................. 47
Studieprogram: Geologi .............................................................................................................................................................................................................. 50
Studieprogram: Informatikk (Computer Science) ....................................................................................................................................................................... 52
Studieprogram: Kjemi ................................................................................................................................................................................................................. 54
Studieprogram: Matematikk ....................................................................................................................................................................................................... 57
Studieprogram: Matematikk og finans ....................................................................................................................................................................................... 59
Studieprogram: Samfunnssikkerhet ............................................................................................................................................................................................ 60
Studieprogram: Statistikk ............................................................................................................................................................................................................ 62
Studieprogram: Technology and Safety in the High North ......................................................................................................................................................... 64
Studieprogram: Technology - Telemedicine and E-health .......................................................................................................................................................... 66
6.
Egne PhD-program og samarbeidsavtaler ............................................................................................................................................................................... 68
7.
Øvrige studieprogram, årsenheter - Matematikk .................................................................................................................................................................... 68
2
Samlet oversikt over studieprogram, opptakstall og kandidatproduksjon:
Studieprogram
1) Forkurs for ingeniørutdanning og
realfagskurs
2) Bachelor ingeniørutdanninger (inkl.
alternative opptaksveier (3 termin, y-vei,
nettstøttet o.l.)
3) Andre bachelorutdanninger
4) 5 års integrert Masterprogram
5) 2 års Masterprogram
1-årig forkurs for ingeniør- og
sivilingeniørutdanning
Arktiske anlegg, ingeniør
Automasjon, ingeniør (ordinær og
y-vei)
Nautikk, ingeniør
Prosess- og gassteknologi, ingeniør
(ordinær og y-vei)
Sikkerhet og miljø, ingeniør
(ordinær og y-vei)
Luftfartsfag
Fysikk
Geologi
Informatikk
Kjemi
Matematikk og statistikk
Matematikk og finans
Samfunnssikkerhet og miljø
Energi, klima og miljø (siv. ing.)
Lektorutdanning for trinn 8-13
Informatikk (siv. ing.)
Anvendt fysikk og matematikk (siv.
ing.)
Romfysikk (siv. ing.)
Fysikk
Geologi
Antall studenter tatt opp Kandidatproduksjon
2012
2013
2014 2012
2013 2014
96
92
77
17
35
32
33
42
11
35
12
8
9
23
66
21
39
20
38
9
10
8
7
9
19
19
25
19
5
11
10
24
12
49
41
7
7
5
46
24
16
47
49
8
6
9
40
33
9
24
16
24
13
44
50
10
6
2
44
29
1
9
3
5
2
18
4
14
2
2
2
8
5
26
3
1
2
1
39
10
3
6
2
7
3
23
17
13
31
17
21
11
6
20
23
33
10
4
2
14
6
2
2
1
6
14
6
13
1
2
19
3
6) Egne ph.d.-program og samarbeidsavtaler
(Vi har ikke samarbeidsavtaler på ph.d.nivå)
7) Øvrige studieprogram, årsenheter
Informatikk (Computer Science)
Kjemi
Matematikk
Matematikk og finans
Statistikk
Samfunnssikkerhet
Technology and Safety in the High
North
Technology – Telemedicine and Ehealth
Ph.d. i realfag
6
5
5
11
2
7
6
5
2
6
7
3
Matematikk - årsstudium
2
5
6
3
2
1
25
11
1
18
14
2
21
24
7
8
14
4
4
4
1
3
1
2
19
23
35
14
19
22
8
6
10
1
4
1. Forkurs for ingeniørutdanning og realfagskurs
Studieprogram: 1-årig forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning
Læringsutbyttebeskrivelse:
Kunnskaper - kandidaten:
-
har bred kunnskap om sentrale emner og problemstillinger i matematikk, fysikk, kommunikasjon, norsk samt samfunnsfag, på en slik
måte at kandidaten er vel kvalifisert for å gjennomføre en høyere teknologisk utdanning
har god kunnskap om grunnleggende teorier, metoder og begreper innenfor de aktuelle fagområdene
har kunnskap om fagenes grunnlag for høyere teknologiutdanning
Ferdigheter - kandidaten:
-
kan analysere fagstoff og trekke egne slutninger minst på lik linje med andre som er kvalifisert for en høyere teknologisk utdanning
kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger på en relevant måte
kan søke, behandle og vurdere informasjon kritisk
kan beherske relevante faglige verktøy
Generell kompetanse - kandidaten:
-
kan planlegge og gjennomføre selvstendige arbeidsoppgaver og utføre prosjektbasert arbeid, både alene og i samarbeid med andre
kan gjennomføre praktiske øvinger og utarbeide rapporter i samsvar med naturvitenskapelig arbeidsmetode og funksjonell bruk av
språk og struktur
kan reflektere over egne faglige kvalifikasjoner som grunnlag for videre valg
5
Emnetabell:
Studiets innhold
-
Matematikk: totalt 320 timer
-
Fysikk: totalt 200 timer
-
Kommunikasjon og norsk: totalt 200 timer
-
Teknologi og samfunn: totalt 80 timer
Antall studenter:
Antall studenter tatt opp
Kandidatproduksjon
2012 2013 2014
96
92
77
17
35
32
6
2. Bachelor ingeniørutdanninger
Studieprogram: Arktiske anlegg, ingeniør
Læringsutbyttebeskrivelse:
Kunnskaper - kandidaten:
-
har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet bygg
har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i
byggfaglig problemløsning
har med hovedvekt på byggfaget kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt
konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi
kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget
kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjons-innhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis
har brede fagkunnskaper i geoteknikk, konstruksjonsteknikk og kommunalteknikk og spesiell fagkunnskap innen vegbygging og
anleggsteknikk
har byggfaglig ingeniørkunnskap i prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur i arktiske strøk og kunnskaper om de
rammer og reguleringer som virker inn på byggeaktiviteter og anleggsdrift
Ferdigheter - kandidaten:
-
kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske
problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg
har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier/felt og behersker metoder og verktøy som grunnlag for
målrettet og innovativt arbeid
kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i
team
kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling
7
-
kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og
samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger
kan utføre ingeniørberegninger og foreta kvantitative og kvalitative vurderinger innenfor fagområdene vann- og avløpsteknikk,
vegteknikk og geoteknikk og utføre styrke- og stabilitetsvurderinger av enkle betong- og stålkonstruksjoner
kan planlegge og organisere større utbyggingsprosjekter, og kan lede bygge- og anleggsplasser
kan gjøre geomatiske målinger og beregninger og kan nyttiggjøre seg disse i planarbeider
Generell kompetanse – kandidaten:
-
har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt
fagområde på bygg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv
kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre
teknologiens betydning og konsekvenser
kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle
arbeidssituasjon
kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer
med andre
har ingeniørkompetanse i planlegging og ledelse av større anleggsprosjekter og terrengarbeider under arktiske forhold
har kommunalteknisk ingeniørkompetanse for oppgaver knyttet til planarbeid, bygg- og eiendomsforvaltning og vann- og avløpsteknikk
Emnetabell:
Semester
1. sem
2. sem
3. sem
4. sem
5. sem
6. sem
10 studiepoeng
MAT-1150 Matematikk 1
MAT-1151 Matematikk 2
TEK-1103 Vann- og avløpsteknikk
TEK-1105 Arealplanlegging og landmåling
TEK-2102 Anleggsteknikk
TEK-2104 Entrepriser og byggeplassledelse
10 studiepoeng
10 studiepoeng
TEK-1110 Ingeniørfaglig arbeidsmetode TEK-1112
TEK-1113 Fysikk og kjemi
TEK-1111 Mekanikk og fluidmekanikk
TEK-1102 Betongkonstruksjoner
TEK-1101 Geologi og geoteknikk
TEK-1104 Vegbygging
TEK-2101 Stålkonstruksjoner
TEK-2103 Infrastruktur i Arktis
TEK-2120 Bacheloroppgave
8
Antall studenter:
Antall studenter tatt opp
Kandidatproduksjon
2012 2013 2014
11
Studieprogram: Automasjon, ingeniør (ordinær og y-vei)
Læringsutbyttebeskrivelse:
Kunnskaper – kandidaten:
-
har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen automasjon. Sentrale
kunnskaper inkluderer problemløsning, systemforståelse, systemutvikling og prinsipper for automatiserte systemer.
har grunnleggende kunnskaper innen matematiske, naturvitenskaplige, elektrotekniske og datatekniske emner. I tillegg har kandidaten
relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i automatiseringsteknisk problemløsning.
har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på automatiseringsteknologi, ingeniørens rolle i samfunnet og
konsekvenser av utvikling og bruk av automatiseringsteknologi (bla etiske dilemmaer)
kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagområde, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor
automasjonsfaget
kan utvikle seg videre og oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer
og praksis
Ferdigheter – kandidaten:
-
kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske
problemstillinger innenfor automasjonsfaget og begrunne sine valg
har ingeniørfaglig datatekniske ferdigheter, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk
av relevante instrumenter og programvare, som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid
9
-
kan identifisere ingeniørfaglige problemstillinger, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og
eksperimenter både selvstendig og i team
kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette både skriftlig og muntlig, slik at det belyser en
problemstilling
kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og
samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger
Generell kompetanse – kandidaten:
-
har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor
fagområdet og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv
kan formidle automasjonsfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre
automatiseringsteknologiens betydning og konsekvenser
kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle
arbeidssituasjon
kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer
med andre
Emnetabell:
Semester 10 studiepoeng
MAT-1050 Matematikk 1 for
1.sem
ingeniører
MAT-1051 Matematikk 2 for
2.sem
ingeniører
MAT-2050 Matematikk 3 for
3.sem
ingeniører
4.sem Industriell styring
5.sem AUT-2004 Applikasjonsutvikling
6. sem AUT-2005 Reguleringsteknikk
10 studiepoeng
TEK-1010 Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og
arbeidsmetoder
10 studiepoeng
INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners
virkemåte
AUT-1001 Programmering med mikrokontroller
AUT-1002 Ellære og måleteknikk
TEK-1013 Fysikk og kjemi for ingeniører
AUT-2006 Elektronikk
Datakommunikasjon
Anlegg og dokumentasjon
AUT-2020 Bacheloroppgave
AUT-2003 Automatiserte systemer 1
valgemne
10
Antall studenter:
2012 2013 2014
Antall studenter tatt opp
33
42
35
Kandidatproduksjon
12
8
9
Studieprogram: Nautikk
Læringsutbyttebeskrivelse:
Kunnskaper - kandidaten:
-
skal ha inngående kunnskaper innen maritime fag i henhold til relaterte kapitler i STCW-konvensjonen med kunnskap som gir et
helhetlig og reflektert perspektiv på fagområdet
skal ha inngående kunnskaper om aktuelle nasjonale og internasjonale regler og forskrifter for drift og operasjon av skip
skal ha grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap, maritim engelsk og ledelse og økonomi knyttet til drift og
operasjon av skip
kjenner til maritim nærings historie, sjøoffiserens rolle i samfunnet og utvikling av maritim teknologi og har kunnskap om
samfunnsmessige-, miljømessige-, sikkerhetsmessige-, etiske og økonomiske konsekvenser av maritim virksomhet
kjenner til forskningsutfordringer innen eget fagområde, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen det maritime fagområdet
kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøk, kontakt med fagmiljøer og ved revisjon av egen praksis
Ferdigheter - kandidaten:
-
skal kunne løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger knyttet til operasjon og drift av skip
skal kunne benytte metoder, simulatorer og annet verktøy som danner grunnlag for å operere skip, sikkert og effektivt og bidra til både
analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid
11
-
skal ha ferdigheter innen operasjonell ledelse, og må kunne arbeide både selvstendig og i team. Kandidaten må også kunne arbeide
innenfor flerkulturelle grupper
kan finne, forholde seg kritisk til, bruke og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og drøfte dette slik at det
belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk
kan bidra til nytenking og innovasjon ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger
Generell kompetanse - kandidaten:
-
er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av maritime virksomhet i et lokalt og globalt livsløpsperspektiv og evner å
realisere denne kunnskapen gjennom sitt virke til sjøs
kan formidle maritim fagkunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og evner å bidra i samfunnsdebatt
for å synliggjøre den maritime næringens betydning og konsekvenser for samfunnet
har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner, kan bidra i tverrfaglig arbeid
og kan tilpasse egen faglig utøvelse og teamegenskaper til den aktuelle arbeidssituasjon og -forhold
deltar aktivt i faglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis
Emnetabell:
Semester 10 studiepoeng
1. sem
MAT-1050 Matematikk 1 for ingeniører
2. sem
MAT-1051 Matematikk 2 for ingeniører
3. sem
MAT-2050 Matematikk 3 for ingeniører
4. sem
MFA-1008 Navigasjonsinstrumenter
5. sem
6. sem
MFA-2013 Skipsadministrasjon, økonomi og
befraktning med kulturforståelse.
MFA-2015 Operativ skipsledelse
10 studiepoeng
MFA-1001 Måle- og
instrumenteringsteknikk
TEK-1011 Anvendt mekanikk
TEK-1013 Fysikk og kjemi for
ingeniører
MFA-2010 Skipshydrostatikk og
Skrogkonstruksjoner
10 studiepoeng
TEK-1010 Innføring i ingeniørfaglig
yrkesutøvelse og arbeidsmetoder
MFA-1002 Navigasjon 1
MFA-2014 Lastehåndtering
MFA-2011 Skipshydrodynamikk og framdrift
MFA-2003 Navigasjon 2
MFA-2004 Navigasjon 3
MFA-2020 Bacheloroppgave
12
Antall studenter:
2012 2013 2014
Antall studenter tatt opp
23
21
20
Kandidatproduksjon
9
8
9
Studieprogram: Prosess- og gassteknologi, ingeniør (ordinær og y-vei)
Læringsutbyttebeskrivelse:
Kunnskaper - kandidaten:
-
har bred kunnskap som gir et helhetlig perspektiv på prosess- og gassteknologi, med fordypning i drift og vedlikehold av prosessanlegg
har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i
ingeniørfaglig problemløsning
har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av
teknologi
kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt
kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis
Ferdigheter - kandidaten:
-
kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske
problemer på en velbegrunnet og systematisk måte
har ingeniørfaglig digital kompetanse, og kan anvende programmer for modellering av ulike industrielle prosesser
kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data,
både selvstendig og i team
13
-
kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling,
både skriftlig og muntlig
kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter,
systemer og løsninger
Generell kompetanse - kandidaten:
-
har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger for ulike typer
prosessanlegg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv
kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre
teknologiens betydning og konsekvenser
kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle
arbeidssituasjon
kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer
med andre
Emnetabell:
Semester 10 studiepoeng
MAT-1050 Matematikk 1 for
1. sem
ingeniører
MAT-1051 Matematikk 2 for
2 sem
ingeniører
MAT-2050 Matematikk 3 for
3. sem
ingeniører
4. sem AUT-1002 Ellære og måleteknikk
PRO-2001 Materiallære og
5. sem
Maskindeler
10 studiepoeng
TEK-1010 Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og
arbeidsmetoder
10 studiepoeng
KJE-1050 Kjemi
FYS-1050 Fysikk for ingeniører
TEK-1011 Anvendt
mekanikk
PRO-1002 Varme- og strømningslære 1
PRO-1001 Prosessteknikk
Spesialisering
Spesialisering
Spesialisering
Valgemne
14
Semester 10 studiepoeng
TEK-2005 Drift, vedlikehold og
6. sem
økonomi
10 studiepoeng
10 studiepoeng
PRO-2020 Bacheloroppgave
Antall studenter:
2012 2013 2014
Antall studenter tatt opp
66
39
38
Kandidatproduksjon
10
7
19
Studieprogram: Sikkerhet og miljø, ingeniør (ordinær og y-vei)
Læringsutbyttebeskrivelse:
Kunnskaper - kandidaten:
-
har bred kunnskap innen sikkerhet og tekniske systemer spesielt i kaldt klima. Kandidaten har et helhetlig perspektiv på ingeniørfaget
med fordypning i risiko og miljøutfordringer
har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i
ingeniørfaglig problemløsning
har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og operasjon
(drift) og design av teknologi
kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor sikkerhet og miljø, samt relevante metoder og arbeidsmåter
kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis
15
Ferdigheter - kandidaten:
-
kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske og
operasjonelle problemer innenfor sikkerhet og miljø på en velbegrunnet og systematisk måte
har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet
og innovativt arbeid
kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i
team
kan finne, vurdere og bruke teknisk kunnskap om sikkerhet og miljø, og henvise til informasjon og fagstoff slik at det belyser en
problemstilling
kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og
samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger
Generell kompetanse - kandidaten:
-
har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt
fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv
kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre
teknologiens betydning og konsekvenser
kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle
arbeidssituasjon
kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer
med andre
16
Emnetabell:
Semester 10 studiepoeng
MAT-1050 Matematikk 1 for
1.sem
ingeniører
MAT-1051 Matematikk 2 for
2. sem
ingeniører
MAT-2050 Matematikk 3 for
3. sem
ingeniører
4. sem
5. sem
6. sem
TEK-1011 Anvendt mekanikk
SIK-2003 Nordområdeteknologi
(anbefalt valgemne)
TEK-2005 Drift, vedlikehold og
økonomi
10 studiepoeng
TEK-1010 Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og
arbeidsmetoder
10 studiepoeng
FYS-1050 Fysikk for ingeniører
SIK-1001 Brannsikkerhet
SIK-1002 Miljø og sårbarhet i Arktis for ingeniører
Introduction to Eng. System
SIK-2001 Risikoanalyse for ingeniører
SIK-2002 MTO ( Menneske, teknologi og
organisasjon)
(anbefalt valgemne)
valgemne
SIK-2004 HMS, risikoanalyse og - styring
KJE-1050 Kjemi
SIK-2020 Bacheloroppgave
Antall studenter:
2012 2013 2014
Antall studenter tatt opp
19
25
19
Kandidatproduksjon
5
11
10
17
3. Andre bachelorutdanninger
Studieprogram: Luftfartsfag
Læringsutbyttebeskrivelse:
Kunnskaper - kandidaten:
-
har inngående kunnskap innen luftfartsfag som gir et helhetlig og reflektert perspektiv på fagområdet
har inngående kunnskap om aktuelle nasjonale og internasjonale regler og forskrifter som gjelder for luftfarten
har kunnskaper om sikkerhetsaspekter og tilhørende sikkerhetsteori i luftfartsfaget innenfor systemsikkerhet på fly og materiell, samt
grunnleggende sikkerhetsteori for organisasjonsstrukturer
har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, fysikk, ledelse og økonomi knyttet til luftfarten
kjenner til forskningsutfordringer, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innenfor fagområdet
kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøk, kontakt med fagmiljøer og ved revisjon av egen praksis
Ferdigheter - kandidaten:
-
kan løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger knyttet til operasjon og drift av luftfartøy
kan benytte metoder, luftfartøy, simulatorer og annet verktøy som danner grunnlag for å operere luftfartøy sikkert og effektivt, samt
bidra til både analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid i luftfartsbransjen
har ferdigheter innen operasjonell ledelse, og kan arbeide både selvstendig og i et multicrew-konsept
egner seg for aktiv tjeneste som trafikkflyger i norske flyselskap
kan finne, forholde seg kritisk til, benytte og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff, samt framstille og drøfte dette slik at
det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk
Generell kompetanse - kandidaten:
-
kan formidle fagkunnskap innen luftfartsfag til ulike målgrupper, og evner å bidra i samfunnsdebatten for å synliggjøre næringens
betydning og konsekvenser for samfunnet
18
-
har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner, kan bidra i tverrfaglig arbeid
og kan tilpasse egen faglig utøvelse og teamegenskaper til den aktuelle arbeidssituasjon og -forhold
deltar aktivt i faglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre, for dermed å bidra til utvikling av god
praksis
Emnetabell:
Semester
1. sem
(høst)
10 studiepoeng
MAT-0001 Brukerkurs i
matematikk
2. sem (vår) FYS-1050 Fysikk for ingeniører
10 studiepoeng
STV-2062 Organisasjon og ledelse i
luftfarten
FIL-0700 Examen philosophicum,
Tromsøvarianten
3. sem
FLY-1001 Grunnleggende
FLY-1004 Innledende flygetrening
(høst)
flygeteori
4. sem (vår) FLY-1005 Grunnleggende VFR-flygetrening
5. sem
FLY-2002 Avansert VFR-flygetrening
(høst)
FLY-2003 Grunnleggende IFR6. sem (vår)
FLY-2004 Avansert IFR-flygetrening
flygetrening
10 studiepoeng
BED-1096 Bedriftsøkonomi for
luftfartsnæringen
BED-1095 Innføring i
logistikkledelse
SIK-2002 MTO ( Menneske, teknologi og organisasjon)
FLY-1003 ATPL-teori blokk I
FLY-2001 ATPL-teori blokk II
FLY-2021 Flerpilots samarbeidstrening
MCC
FLY-2140 Bacheloroppgave i
luftfartsfag
Antall studenter:
2012 2013 2014
Antall studenter tatt opp
Kandidatproduksjon
24
24
24
18
8
19
Studieprogram: Fysikk
Læringsutbyttebeskrivelse:
Kunnskaper - kandidaten:
-
har en solid bakgrunn i fysikk og matematikk
har kjennskap til vitenskapelige metoder i matematikk, statistikk og fysikk
Ferdigheter - kandidaten:
-
kan beskrive og forklare de fundamentale lover i naturen
kan anvende teori og fagkunnskap til problemløsning
kan bruke vitenskapelige måleinstrumenter
kan bruke programmeringsverktøy
kan lage matematiske formuleringer av fysiske lover og problemstillinger
Generell kompetanse - kandidaten:
-
viser gode arbeidsvaner, følger etiske retningslinjer og er i stand til å fortsette en karriere innen næringslivet, offentlige etater eller
fortsette utdanningen mot en mastergrad i fysikk
Emnetabell:
Semester
1. sem
(høst)
10 studiepoeng
FYS-0100 Generell fysikk
2. sem (vår) MAT-1002 Kalkulus 2
3. sem
FIL-0700 Examen philosophicum,
(høst)
Tromsøvarianten
4. sem (vår) FYS-1002 Elektromagnetisme
10 studiepoeng
INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners
virkemåte
10 studiepoeng
MAT-1001 Kalkulus 1
MAT-1004 Lineær algebra
STA-1001 Statistikk og sannsynlighet
1
FYS-1001 Mekanikk
MAT-1003 Kalkulus 3
FYS-1003 Grunnkurs i eksperimentell fysikk
FYS-2000 Kvantemekanikk
20
Semester 10 studiepoeng
5. sem
FYS-2001 Statistisk fysikk og termodynamikk
(høst)
6. sem (vår) Valgemne i fysikk
10 studiepoeng
10 studiepoeng
Valgemne i fysikk
Valgemne
Valgemne i fysikk
Valgemne
Antall studenter:
2012 2013 2014
Antall studenter tatt opp
12
16
13
Kandidatproduksjon
1
4
5
Studieprogram: Geologi
Læringsutbyttebeskrivelse:
Kunnskaper - kandidaten:
-
har en solid og enhetlig grunnutdanning innen de ulike geologiske disiplinene
har kunnskap om vitenskapelig teori og metoder
kan anvende kunnskap på geologiske problemstillinger
Ferdigheter - kandidaten:
-
kan anvende eksisterende teorier, metoder og fortolkninger og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsninger
kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske
normer
21
Generell kompetanse - kandidaten:
-
kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til
allmennheten.
Emnetabell:
Semester
10 studiepoeng
1. sem (høst) GEO-1001 Innføring i geologi
2. sem (vår) GEO-2001 Mineralogi
10 studiepoeng
10 studiepoeng
KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten
GEO-2002 Strukturgeologi - berggrunnskart
Valgfritt emne
MAT-0001 Brukerkurs i matematikk
GEO-2007 Historisk og regional geologi
eller
MAT-1001 Kalkulus 1
GEO-2006 Innføring i anvendt geofysikk
GEO-2005 Sedimentologi
eller valgfritt emne
3. sem (høst) GEO-2003 Kvartærgeologi
4. sem (vår) GEO-2004 Petrologi
5. sem (høst) Utveksling/valgfrie emner
GEO-2006 Innføring i anvendt geofysikk
6. sem (vår)
Valgfritt emne
eller valgfritt emne
Utveksling/valgfritt emne
Antall studenter:
2012 2013 2014
Antall studenter tatt opp
49
47
44
Kandidatproduksjon
9
14
26
22
Studieprogram: Informatikk
Læringsutbyttebeskrivelse:
Kunnskaper - kandidaten:
-
har solid og varig teknologisk kunnskap om datamaskinsystemers oppbygging, virkemåte og bruk - maskinvare, programvare og
kommunikasjonsbaserte systemer
har grunnleggende kunnskap om algoritmer og datastrukturer
har kunnskap om matematiske og statistiske prinsipper som ligger til grunn for sentrale algoritmer
har kunnskap om programvarearkitekturer for sentraliserte, parallelle og distribuerte system
har kunnskap om programutvikling - alene og sammen med andre
har kunnskap om ulike programmeringsparadigmer
har kunnskap om feilsøk i både deterministiske og ikke-deterministiske programsystemer
Ferdigheter - kandidaten:
-
kan utvikle algoritmer og arkitekturer for datamaskinsystemer som er formålstjenlige, fleksible, pålitelige, effektive, og lar seg
vedlikeholde over tid
kan realisere omfattende datamaskinsystemer både gjennom egen programmering og i samarbeid med andre
kan realisere integrerte systemer som kombinerer ulike maskin- og programvareteknologier
kan løpende tilegne seg og utnytte fagets og industriens utvikling
Generell kompetanse – kandidaten:
-
har forståelse for fagets vedvarende utvikling og anvendelse i samspill med utviklingen av teknologi, økonomi og samfunn
har kjennskap til aktuelle etiske problemstillinger tilknyttet informasjonsteknologi og uttrykksfrihet, personvern, integritet og
transparens (åpenhet) mm.
forstår at datasystemer skal være nyttige i en eller annen forstand
har profesjonsstolthet og vil søke å utvikle datasystemer som er velfungerende, pålitelige, effektive, og som kan vedlikeholdes over tid
23
-
evner å samarbeide effektivt i team både med kolleger og personer som innehar komplementær og ofte avgjørende kompetanse
Emnetabell:
Semester
10 studiepoeng
1. sem
(høst)
INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners
virkemåte
2. sem (vår) INF-1101 Datastrukturer og algoritmer
3. sem
INF-2200 Datamaskinarkitektur og -organisering
(høst)
4. sem (vår) INF-2201 Operating system fundamentals
5. sem
INF-2202 Concurrent and Data-Intensive Programming
(høst)
6. sem (vår) INF-2900 Software engineering
10 studiepoeng
MAT-0001 Brukerkurs i matematikk
eller
MAT-1001 Kalkulus 1
INF-1400 Objektorientert programmering
10 studiepoeng
MAT-1005 Diskret matematikk
STA-0001 Brukerkurs i statistikk 1
eller
STA-1001 Statistikk og sannsynlighet
1
INF-2301 Computer communication and security Valgfritt emne
Valgfritt emne
INF-2700 Database Systems
Valgfritt emne
FIL-0700 Examen philosophicum,
Tromsøvarianten
Valgfritt emne
Antall studenter:
2012 2013 2014
Antall studenter tatt opp
41
49
50
Kandidatproduksjon
3
2
3
24
Studieprogram: Kjemi
Læringsutbyttebeskrivelse:
Kunnskaper - kandidaten:
-
har solide kunnskaper innenfor grunnleggende temaer i kjemi
har solide kunnskaper om stoffenes egenskaper, sammensetning og oppbygging (struktur) og hvordan stoffene framstilles, hvordan de
forandres og virker på hverandre med ytre påvirkninger som varme, lys, elektrisitet
har kunnskap om eksperimentelle teknikker og tolkning av slik resultater, inkludert feilkilder og usikkerhet
har kunnskap til å kunne analysere og forklare kjemiske prosesser i laboratoriet og i naturen
ha kunnskap om sikker håndtering og bruk av kjemiske forbindelser på grunnlag av deres egenskaper
har grunnleggende kunnskaper i relevante utvalgte støttefag som matematikk, fysikk, biologi, informatikk, avhengig av interesse og
spesialisering
har bred kunnskap om kjemifagets betydning i samfunns og næringsliv
Ferdigheter - kandidaten:
-
kan utføre selvstendig arbeid og kritisk tolkning av resultater
behersker et utvalg av teoretiske og eksperimentelle metoder og verktøy innen faget
kan bruke vanlig kjemisk utstyr og en del avansert instrumentering
kan løse grunnleggende kjemiske oppgaver både alene og i samarbeid med andre
er i stand til å søke ny informasjon og gjennom det videreutvikle sin kjemiske kunnskap
kan håndtere kjemikalier og kan anvende kunnskapene i relasjon til HMS
Generell kompetanse - kandidaten:
-
kan anvende kjemi til å analysere fagspesifikke problemstillinger innenfor alle områder hvor kjemifaget er relevant
kan bidra til utvikling og innovasjon innenfor områder hvor kjemisk kunnskap er relevant
kan anvende grunnleggende kunnskaper innenfor kjemi på andre naturvitenskaplige problemstillinger
kan gjøre kunnskapsbaserte vurderinger om generelle faglige problemstillinger og kommunisere disse med allmenheten
har grunnleggende og bred kompetanse i faget som så kan danne basis for videre studier i kjemi eller tilgrensende fag
25
-
kan utvikle praktiske og selvstendige laboratorieferdigheter
har grunnleggende kjennskap til andre fag som matematikk, fysikk og/eller biologi
kan anvende kjemikunnskaper til utvikling i samfunnet innen andre fagområder som medisin, farmasi, moderne jordbruk, oljeindistri,
materialvitenskap, transport, kriminologi, miljøarbeid, energiforsyning og nanoteknologi, bioinformatikk
kan anvende kjemikunnskaper til utvikling i samfunnet innen biologisk-kjemiske problemstillinger som marin bioprospektering,
proteinteknologi, medisinalkjemi (legemiddelkjemi)
Emnetabell:
Semester
10 studiepoeng
10 studiepoeng
1. sem
(høst)
KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi
FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten
2. sem (vår) KJE-1002 Organisk kjemi
3. sem
(høst)
KJE-1003 Praktisk organisk kjemi
4. sem (vår)
KJE-1005 Grunnleggende fysikalsk kjemi: Kvantekjemi,
termodynamikk og kinetikk
5. sem
(høst)
KJE-2002 Biological chemistry
6. sem (vår) KJE-2003 Introduction to analytical chemistry
10 studiepoeng
MAT-1001 Kalkulus 1
eller
MAT-0001 Brukerkurs i matematikk
Fritt valg eller i henhold til anbefalinger/liste
Fritt valg eller i henhold til anbefalinger/liste
KJE-2011 Prosjektoppgave i kjemi
eller
Fritt valg eller i henhold til anbefalinger/liste
KJE-2004 Bioinformatics - An introduction
eller
KJE-2011 Prosjektoppgave i kjemi
eller
Fritt valg eller i henhold til anbefalinger/liste
KJE-2011 Prosjektoppgave i kjemi
eller
Fritt valg eller i henhold til anbefalinger/liste
eller
KJE-2001 Molecular physical chemistry and
foundations of spectroscopy
FYS-0100 Generell fysikk
eller
FYS-0001 Brukerkurs i fysikk
Fritt valg eller i henhold til
anbefalinger/liste
KJE-1004 Innføring i uorganisk
kjemi
Fritt valg eller i henhold til
anbefalinger/liste
26
Antall studenter:
2012 2013 2014
Antall studenter tatt opp
7
8
10
Kandidatproduksjon
5
2
1
Studieprogram: Matematikk og statistikk
Læringsutbyttebeskrivelse:
Kunnskaper – kandidaten:
-
har inngående kjennskap til de matematiske feltene kalkulus, lineær algebra og analyse
har kjennskap til matematiske metoder, både analytiske teknikker og numeriske metoder, innen de ovennevnte områdene
har solide basiskunnskaper innen statistikk og programmering, samt fysikk eller diskret matematikk
har kjennskap til anvendelser av den teoretiske kunnskapen
har med spesialisering innen ren matematikk, inngående kunnskaper innen store deler av matematikken, blant annet algebra, kompleks
funksjonsteori og metriske rom
har med spesialisering innen anvendt matematikk, inngående kunnskaper i deler av matematikken som innbefatter kompleks
funksjonsteori, differensialligninger, metriske rom, og har et solid fundament innen fysikk og statistikk
har med spesialisering innen statistikk, inngående kunnskaper innen store deler av statistikkfaget, som innbefatter blant annet
sannsynlighetsregning, inferens, deriblant multiple modeller og stokastiske prosesser
27
Ferdigheter – kandidaten:
-
kan gå inn i kompliserte, praktiske problemstillinger, gjenkjenne struktur og formulere problemet matematisk, finne fram til egnede
analytiske og/eller numeriske løsningsmetoder og tolke løsningene
har gode praktiske ferdigheter i programmering og basisferdigheter i statistikk
kan samarbeide, gjerne på tvers av faggrenser, med andre fagspesialister
kan finne, forholde seg kritisk til, bruke å henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og drøfte dette
kan formulere seg godt, på en vitenskapelig måte, både skriftlig og muntlig
kan med spesialisering i ren matematikk, kunne gjennomføre bevis og presise resonnementer som krever stor grad av abstraksjon
kan med spesialisering i anvendt matematikk, kunne utføre praktisk problemløsning med ulike avanserte matematiske teknikker
kan med spesialisering i statistikk, kunne løse et bredt spektrum av anvendte problemer ved hjelp av statistiske metoder, og utnytte
teoretisk kunnskap, datamaskin og programmering til modellering og løsning av komplekse problemer
Generell kompetanse – kandidaten:
-
har god kjennskap til teori og hvordan denne kan brukes til utvikling av alternative metoder og teknikker
har inngående kjennskap til et bredt spekter av metoder og teknikker for analyse og problemløsning innen matematikk og statistikk
kan bidra til utvikling og innovasjon innenfor fagfeltene
kan anvende grunnleggende kunnskaper innenfor matematikk og statistikk på andre samfunnsvitenskapelige og/eller
naturvitenskapelige problemstillinger
kan formidle selvsteding arbeid innenfor rammen av fagfeltenes uttrykksformer
28
Emnetabell:
Semester
1. sem
(høst)
10 studiepoeng
MAT-1001 Kalkulus
1
MAT-1002 Kalkulus
2. sem (vår)
2
3. sem
MAT-1003 Kalkulus
(høst)
3
4. sem (vår) Fordypning
5. sem
Fordypning
(høst)
6. sem (vår) Fordypning
10 studiepoeng
FYS-0100 Generell fysikk
MAT-1004 Lineær algebra
FIL-0700 Examen philosophicum,
Tromsøvarianten
Valgfag
10 studiepoeng
INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners
virkemåte
STA-1001 Statistikk og sannsynlighet 1
STA-2001 Stochastic Processes
Valgfag
Valgfag
Valgfag
Valgfag
Valgfag
Antall studenter:
2012 2013 2014
Antall studenter tatt opp
7
6
6
Kandidatproduksjon
2
2
2
29
Studieprogram: Matematikk og finans
Læringsutbyttebeskrivelse:
Kunnskaper – kandidaten:
-
har solide kunnskaper innenfor grunnleggende temaer i matematikk og statistikk
har solide kunnskaper innenfor grunnleggende temaer i økonomi og finans
har inngående kunnskaper relatert til finansiell beslutningstaking under usikkerhet
har gode kunnskaper om statistisk modellering og numeriske beregninger
har gode kunnskaper om teori for analyse av finansielle data
Ferdigheter – kandidaten:
-
kan gjøre empiriske analyser av finansielle data med tanke på modellering
kan formulere og analysere enkle statistiske finansmodeller
kan bruke stokastiske modeller til prediksjon og risikoframskriving
har gode programmeringsferdigheter og behersker programmeringsspråkene C, R, Matlab og Mathematica
kan analysere beslutningstaking under risiko og anvende innsikt fra spillteorien
kan håndtere praktiske anvendelser av kapitalmarkedsteori under usikkerhet, opsjonsprising og porteføljeteori
Generell kompetanse – kandidaten:
-
kan anvende matematikk og statistikk til å analysere fagspesifikke problemstillinger innenfor økonomi og finans
kan bidra til utvikling og innovasjon innenfor fagfeltene
kan anvende grunnleggende kunnskaper innenfor matematikk og statistikk på andre samfunnsfaglige og/eller naturvitenskaplige
problemstillinger
kan formidle selvsteding arbeid innenfor rammen av fagfeltenes uttrykksformer
kan gjøre kunnskapsbaserte vurderinger om generelle faglige problemstillinger og kommunisere disse med allmenheten
30
Emnetabell:
Semester
1. sem.
(høst)
2. sem.
(vår)
3. sem.
(høst)
4. sem.
(vår)
5. sem.
(høst)
6. sem.
(vår)
10 studiepoeng
10 studiepoeng
10 studiepoeng
MAT-1001 Kalkulus 1
SOK-0001 Økonomi og politikk
FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten
MAT-1002 Kalkulus 2
SOK-1002 Mikroøkonomi: Økonomisk atferd,
markeder og priser
STA-1001 Statistikk og sannsynlighet 1
BED-2020 Investering og
finansiering
SOK-2001 Strategisk atferd
STA-2001 Stochastic Processes
MAT-1004 Lineær algebra
MAT-1003 Kalkulus 3
MAT-2200 Differential
Equations
SOK-1010 Makroøkonomisk analyse og økonomisk
STA-2003 Tidsrekker
politikk
INF-1100 Innføring i programmering og
SOK-2004 Risk and incentives
datamaskiners virkemåte
BED-2203 Bacheloroppgave i matematikk og
STA-2004 Statistiske metoder
finans
Antall studenter:
2012 2013 2014
Antall studenter tatt opp
Kandidatproduksjon
5
9
2
1
31
Studieprogram: Samfunnssikkerhet og miljø
Læringsutbyttebeskrivelse:
Kunnskaper – kandidaten:
-
har god innsikt i teorier og problemstillinger innenfor sikkerhet, beredskap og miljøutfordringer med særskilt vekt på nordområdene
har kunnskap om metoder og analytiske tilnærminger som verktøy for vurdering av risiko, sårbarhet og bærekraft
har grunnleggende kunnskaper om samfunnsvitenskapelig metode. Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen eget
fagområde
kan oppdatere sin kunnskap innenfor eget fagområde, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis
har kunnskap om risikosamfunnet og utvikling av samfunnssikkerhet som fagområde. Kandidaten har god innsikt i disse fagenes rolle for
utviklingen i nordområdene, Norge og det internasjonale samfunn
Ferdigheter – kandidaten:
-
kan foreta begrunnede valg på bakgrunn av faglig kunnskap og relevant forskning innenfor Samfunnssikkerhet og miljø. Kandidaten kan
anvende metoder og analytiske tilnærminger for å belyse praktiske og teoretiske problem-stillinger innenfor faget.
kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
kan innhente og anvende informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling
kan beherske relevante faglige analytiske tilnærminger og fagterminologi
Generell kompetanse – kandidaten:
-
kan reflektere over egen rolle som fagperson i prosesser ulike interesser og etiske avveininger gjør seg gjeldende
kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i
tråd med etiske krav og vitenskapelige retningslinjer
kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger, både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante
uttrykksformer
32
-
kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god
praksis
kjenner til vitenskapelig og teknologisk nytenkning innenfor samfunnssikkerhet og miljø, og hvordan dette påvirker samfunnsutviklingen
Emnetabell:
Semester 10 studiepoeng
1. sem SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode
SVF-1203 Kommunal sikkerhet og
2. sem
beredskapsplanlegging
3. sem SIK-1003 HMS (helse, miljø og sikkerhet)
4. sem
SVF-2103 Risikoanalyse
5. sem
6. sem
Valgemne
SVF-2106 Krisehandtering
10 studiepoeng
SVF-1201 Miljø og sårbarhet i Arktis
SVF-1204 Offentlig organisering og styring
SVF-2101 Øvelser i nordområdene
SIK-2002 MTO ( Menneske, teknologi og
organisasjon)
Valgemne
SVF-2120 Bacheloroppgave
10 studiepoeng
SVF-1202 Ulykker og sikkerhet
SVF-1205 Risiko, samfunn og
infrastruktur.
SVF-2102 Miljø og ressursforvaltning
SVF-2104 Miljøovervåking
BED-2012 Prosjektledelse
Antall studenter:
2012 2013 2014
Antall studenter tatt opp
46
40
44
Kandidatproduksjon
10
14
39
33
4. 5 års integrert Masterprogram
Studieprogram: Energi, klima og miljø (siv. ing.)
Læringsutbyttebeskrivelse:
Kunnskaper - kandidaten:
-
har en solid bakgrunn i realfag med spesiell vekt på fysikk og matematikk
har solid kunnskap innenfor energi (fornybar og ikke fornybar), miljø og klima
har avansert kunnskap innenfor sin spesialisering
har inngående kunnskap om vitenskapelig teori og metoder
kan anvende kunnskap på nye teknologiske områder
Ferdigheter - kandidaten:
-
kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets metoder og nyere resultater fra den internasjonale
forskningen på området
kan anvende eksisterende teorier, metoder og fortolkninger og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske
problemløsninger
kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte
kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige
resonnementer
kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende
forskningsetiske normer
34
Generell kompetanse - kandidaten:
-
kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer
kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til
allmennheten kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser
Emnetabell:
Semester
1. sem
(høst)
2. sem
(vår)
3. sem
(høst)
4. sem
(vår)
5. sem
(høst)
6. sem
(vår)
7. sem
(høst)
8. sem
(vår)
9. sem
(høst)
10 studiepoeng
10 studiepoeng
10 studiepoeng
FYS-0100 Generell fysikk
FYS-2017 Sustainable energy
MAT-1001 Kalkulus 1
FIL-0700 Examen philosophicum,
Tromsøvarianten
MAT-1002 Kalkulus 2
MAT-1004 Lineær algebra
FYS-1001 Mekanikk
INF-1100 Innføring i programmering og
datamaskiners virkemåte
MAT-1003 Kalkulus 3
FYS-1002 Elektromagnetisme
FYS-2018 Global climate change
FYS-2001 Statistisk fysikk og termodynamikk
GEO-1001 Innføring i geologi
STA-1001 Statistikk og sannsynlighet
1
KJE-1001 Introduksjon til kjemi og
kjemisk biologi
Spesialisering
Spesialisering
Spesialisering
EOM-3010 Project paper in Energy, Climate
and Environment
Spesialisering
35
Semester 10 studiepoeng
10 studiepoeng
10. sem
EOM-3901 Master's thesis in Energy, Climate and Environment
(vår)
10 studiepoeng
Antall studenter:
2012 2013 2014
Antall studenter tatt opp
33
29
Kandidatproduksjon
6
10
Studieprogram: Lektorutdanning for trinn 8-13 (realfag)
Læringsutbyttebeskrivelse:
Kunnskaper - kandidaten:
-
har avansert kunnskap innenfor fag 1 og spesialisert innsikt i et profesjonsrelevant fagområde
har inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og -metoder i faglige, pedagogiske og fagdidaktiske
spørsmål
har bred kunnskap om sentrale temaer, begreper og teorier knyttet til fag 2, herunder fagområdets historie, tradisjoner, egenart og
plass i skolen og samfunnet
har solid forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet
har inngående kunnskap om relevant forskningslitteratur og gjeldende lov- og læreplanverk
har kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster
har kunnskap om arbeid med videreutvikling av grunnleggende ferdigheter i og på tvers av fag, og kan tilrettelegge for progresjon av
disse ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på 8.-13. trinn
36
-
har erfaringsbasert kunnskap om læreprosesser og arbeidsmåter og klasseledelsens betydning i samspillet mellom elev og lærer
har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
Ferdigheter - kandidaten:
-
kan anvende kunnskap på nye områder innenfor valgte fagområder og profesjonsfaget
kan orientere seg i faglitteratur, analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier innenfor fagområdene
kan anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer på ulike områder
kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset og profesjonsrelevant forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende
forskningsetiske normer
kan bruke kunnskap fra egne fag til å behandle problemstillinger innen andre fag
kan anvende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til å planlegge og lede undervisning som fører til gode faglige og sosiale
læringsprosesser
kan på et selvstendig og faglig grunnlag bruke varierte arbeidsmetoder, relevante metoder fra forskning og faglig utviklingsarbeid til å
differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø
kan benytte digitale verktøy i undervisning, planlegging og kommunikasjon samt veilede unge i deres digitale hverdag
kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at
elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling
Generell kompetanse - kandidaten:
-
kan formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen på et faglig avansert nivå
kan bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid og legge til rette for at lokalt
arbeids-, samfunns- og kulturliv kan involveres i opplæringen
kan reflektere over sammenhenger mellom vitenskapsfag og skolefag, og over fagets utforming og betydning i skolen og i samfunnet.
kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglige, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske
spørsmål og problemstillinger
kan med autoritet lede læringsarbeidet i en mangfoldig sammensatt elevgruppe med særlig vekt på målgruppen 8.–13.trinn
37
-
kan kritisk vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning
kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens faglige og organisatoriske
utvikling
kan bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket
Emnetabell:
Fag 1
Fag 2
Profesjonsfag
Ex. Phil.
Til sammen
Praksis
170 studiepoeng
60 studiepoeng
60 studiepoeng
10 studiepoeng
300 studiepoeng
100 dager
Antall studenter:
2012 2013 2014
Antall studenter tatt opp
17
9
Kandidatproduksjon
4
2
3
38
Studieprogram: Informatikk (siv. ing.)
Læringsutbyttebeskrivelse:
Kunnskaper – kandidaten:
-
har bred og solid faglig fundament i informatikk/computer science
har solid og varig teknologisk kunnskap om datamaskinsystemers oppbygging, virkemåte og bruk - maskinvare, programvare og
kommunikasjonsbaserte systemer
har grunnleggende kunnskap om algoritmer og datastrukturer
har kunnskap om matematiske og statistiske prinsipper som ligger til grunn for sentrale algoritmer
har kunnskap om programvarearkitekturer for sentraliserte, parallelle og distribuerte system.
har kunnskap om programutvikling - alene og sammen med andre
har kunnskap om ulike programmeringsparadigmer
har kunnskap om feilsøk i både deterministiske og ikke-deterministiske programsystemer
har dyp forståelse innen sin spesialisering
har solid forståelse i utforming og realisering av velfungerende systemer og applikasjoner innen sin spesialisering
Ferdigheter - kandidaten:
-
kan utvikle algoritmer og arkitekturer for datamaskinsystemer som er formålstjenlige, fleksible, pålitelige, effektive, og lar seg
vedlikeholde over tid
kan realisere omfattende datamaskinsystemer både gjennom egen programmering og i samarbeid med andre
kan realisere integrerte systemer som kombinerer ulike maskin- og programvareteknologier
kan løpende tilegne seg og utnytte fagets og industriens utvikling
kan arbeide selvstendig med et viktig, ikke-trivielt problem over lengre tid
kan analysere et problem og legge en plan for å utarbeide en løsning
kan planlegge, organisere og utføre arbeid som kreves for å løse problemet. Tilpasse seg endringer og begrensinger
kan demonstrere at løsningen er gjennomførbar ved å realisere essensielle komponenter eller mer
39
-
kan samle og analysere nødvendige målbare størrelser som karakteriserer problem og løsning
kan skrive en velstrukturert og velformulert sammenhengende rapport som beskriver arbeidet med diplomoppgaven og reflekterer
over resultatene
Generell kompetanse – kandidaten:
-
har forståelse for fagets vedvarende utvikling og anvendelse i samspill med utviklingen av teknologi, økonomi og samfunn. Etterstrebe
livslang læring og videreutvikling
har kjennskap til aktuelle etiske problemstillinger tilknyttet informasjonsteknologi og uttrykksfrihet, personvern, integritet og
transparens (åpenhet) mm.
forstår at datasystemer skal være nyttige i en eller annen forstand
har profesjonsstolthet og vil søke å utvikle datasystemer som er velfungerende, pålitelige, effektive, og som kan vedlikeholdes over tid
evner å samarbeide effektivt i team både med kolleger og personer som innehar komplementær og ofte avgjørende kompetanse
kan kommunisere effektivt, muntlig og skriftlig, med kolleger, offentlig, og med eksperter på andre områder
Emnetabell:
Semester
10 studiepoeng
1. sem (høst)
INF-1100 Innføring i programmering og
datamaskiners virkemåte
2. sem (vår)
INF-1101 Datastrukturer og algoritmer
3. sem (høst)
INF-2200 Datamaskinarkitektur og -organisering
4. sem (vår)
INF-2201 Operating system fundamentals
10 studiepoeng
MAT-0001 Brukerkurs i matematikk
eller
MAT-1001 Kalkulus 1
10 studiepoeng
MAT-1005 Diskret matematikk
STA-0001 Brukerkurs i statistikk
1
INF-1400 Objektorientert programmering eller
STA-1001 Statistikk og
sannsynlighet 1
INF-2301 Computer communication and
Godkjent valgfag
security
Godkjent valgfag
40
Semester
5. semester
(høst)
10 studiepoeng
INF-2202 Concurrent and Data-Intensive
Programming
6. sem (vår)
INF-2900 Software engineering
7. sem (høst)
8. sem (vår)
9. sem (høst)
10. sem (vår)
INF-3200 Distributed Systems Fundamentals
INF-3203 Advanced Distributed Systems
Spesialisering i informatikk (10+10 eller 20 stp)
INF-3981 Master's Thesis in Computer Science
10 studiepoeng
10 studiepoeng
INF-2700 Database Systems
Godkjent valgfag
FIL-0700 Examen philosophicum,
Tromsøvarianten
INF-3201 Parallel Programming
INF-3701 Advanced database systems
Godkjent valgfag
Godkjent valgfag
Godkjent valgfag
Godkjent valgfag
Antall studenter:
2012 2013 2014
Antall studenter tatt opp
21
24
23
Kandidatproduksjon
2
2
6
41
Studieprogram: Anvendt fysikk og matematikk (siv. ing.).
Dette er et relativt nytt studieprogram (første opptak i 2013), som erstatter tidligere Master i dataanalyse og sensorteknologi, samt Master i
industriell matematikk.
Læringsutbyttebeskrivelse:
Kunnskaper - kandidaten:
-
har en solid bakgrunn i fysikk og matematikk
har spisskompetanse innen sin spesialisering
har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teori og metoder
kan anvende kunnskap på nye teknologiske områder
Ferdigheter - kandidaten:
-
kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets metoder og nyere resultater fra den internasjonale forskningen
på området
kan anvende eksisterende teorier, metoder og fortolkninger og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsninger
kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte
kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske
normer
Generell kompetanse - kandidaten:
-
kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
42
-
kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer
kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til
allmennheten kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser
Emnetabell:
Semester
Sem. 1
(høst)
Sem. 2
(vår)
Sem. 3
(høst)
Sem. 4
(vår)
Sem. 5
(høst)
Sem. 6
(vår)
Sem. 7
(høst)
Sem. 8
(vår)
Sem. 9
(høst)
Sem. 10
(vår)
10 studiepoeng
FYS-0100 Generell fysikk
10 studiepoeng
INF-1100 Innføring i programmering og
datamaskiners virkemåte
10 studiepoeng
MAT-1001 Kalkulus 1
MAT-1002 Kalkulus 2
MAT-1004 Lineær algebra
STA-1001 Statistikk og
sannsynlighet 1
FYS-1001 Mekanikk
FYS-2006 Signal processing
MAT-1003 Kalkulus 3
FYS-1002 Elektromagnetisme
FYS-1003 Grunnkurs i eksperimentell fysikk
MAT-2200 Differential
Equations
FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten
Ikke-realfaglig valgemne
Spesialisering
Spesialisering
Spesialisering
Spesialisering
FYS-3740/MAT-3240 Project paper in applied physics
Spesialisering
and mathematics
FYS-3941/MAT-3941 Master's thesis in applied physics and mathematics
43
Antall studenter:
2012 2013 2014
Antall studenter tatt opp
16
Kandidatproduksjon
33
2
Studieprogram: Romfysikk (siv. ing.)
Læringsutbyttebeskrivelse:
Kunnskaper - kandidaten:
-
har solid kunnskap i matematikk og fysikk med spesiell vekt på forhold i den øvre atmosfære og det nære verdensrom
har solid kunnskap innenfor romfysiske og romrelaterte problemstillinger, samt spesialisert innsikt i et avgrenset område
har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teori og metoder
kan anvende kunnskap på nye områder innenfor romfysikk
kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets metoder og nyere resultater fra den internasjonale forskningen
på området
Ferdigheter - kandidaten:
-
kan anvende eksisterende teorier, metoder og fortolkninger og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsninger
kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte
kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske
normer
44
Generell kompetanse - kandidaten:
-
kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer
kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til
allmennheten
kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser
Emnetabell:
Semester
1. sem
(høst)
2. sem
(vår)
3. sem
(høst)
4. sem
(vår)
5. sem
(høst)
6. sem
(vår)
7. sem
(høst)
8. sem
(vår)
9. sem
(høst)
10 studiepoeng
FYS-0100 Generell fysikk
10 studiepoeng
INF-1100 Innføring i programmering og
datamaskiners virkemåte
10 studiepoeng
MAT-1001 Kalkulus 1
MAT-1002 Kalkulus 2
MAT-1004 Lineær algebra
STA-1001 Statistikk og
sannsynlighet 1
FYS-1001 Mekanikk
FYS-2006 Signal processing
MAT-1003 Kalkulus 3
FYS-1002 Elektromagnetisme
FYS-1003 Grunnkurs i eksperimentell fysikk FYS-2000 Kvantemekanikk
FYS-2001 Statistisk fysikk og termodynamikk
FYS-2009 Introduction to plasma physics
Ikke-realfaglig valgemne
FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten
FYS-3003 Cosmic geophysics
Valgemne
FYS-3000 Introduction to satellite and rockets techniques
Valgemner
and space instrumentations
FYS-3002 Techniques for investigating the near-earth
Valgemner
space environment
FYS-3730 Project paper in space physics
Valgemner
45
Semester 10 studiepoeng
10. sem
FYS-3931 Master's thesis in space physics
(vår)
10 studiepoeng
10 studiepoeng
Antall studenter:
2012 2013 2014
Antall studenter tatt opp
11
Kandidatproduksjon
1
7
17
1
46
5. 2 års Masterprogram
Studieprogram: Fysikk
Læringsutbyttebeskrivelse:
Knowledge - the candidate:
-
has a solid basis in physics in general
has an advanced level of knowledge in one of the disciplines offered
has knowledge about scientific methods in mathematics, statistics and physics
Skills - the candidate:
-
is able to use scientific measurement equipment and carry out advanced experiments
is able to evaluate and analyse measurement data
is able to use programming tools for solving physical problems numerically
is able to evaluate and analyse publicised theories, methods and experiments in the physics literature
is able to work independently with problem solving
General competence - the candidate:
-
display good communication skills, orally and in writing, in the presentation of scientific work, both for a general public and for
specialists in the field.
displays a good working habit, follows the code of ethics, and is able to continue a career within research, production,
development and technical professions in the society
47
Emnetabell:
Earth Observation:
Term
10 ects
1.sem.(autumn) FYS-2006 Signal processing
FYS-3900 Master's thesis in physics (10 of 60 ECTS
2.sem.(spring)
credits)
10 ects
10 ects
FYS-3012 Pattern recognition Optional course (10 ECTS credits)
FYS-2010 Digital image
FYS-3001 Earth observation from satellites
processing
FYS-3023 Environmental monitoring from
3.sem.(autumn) FYS-3900 Master's thesis in physics (20 of 60 ECTS credits)
satellite
4.sem.(spring) FYS-3900 Master's thesis in physics (30 of 60 ECTS credits)
Electrical Engineering:
Term
10 ects
10 ects
10 ects
1. sem. (autumn) FYS-2006 Signal processing
FYS-2008 Measurement techniques Optional course
2. sem. (spring) FYS-3900 Master's thesis in physics (10 of 60 ECTS) FYS-2007 Statistical signal theory Optional course
3. sem. (autumn) FYS-3900 Master's thesis in physics (20 of 60 ECTS)
Optional course
4. sem. (spring) FYS-3900 Master's thesis in physics (30 of 60 ECTS)
48
Energy and Climate:
Term
10 ects
10 ects 10 ects
1. sem. (autumn) Optional courses
MAT-3213 Climate Dynamics
or
2. sem. (spring) FYS-3026 Fusion plasma physics
Optional courses
or
FYS-3028 Solar energy and energy storage
3. sem. (autumn)
FYS-3900 Master's thesis in physics
4. sem. (spring)
Space Physics:
Term
10 ects
10 ects 10 ects
First term (autumn) FYS-2009 Introduction to plasma physics Optional courses
Second term (spring) FYS-3003 Cosmic geophysics
Optional courses
Third term (autumn)
FYS-3900 Master's thesis in physics
Fourth term (spring)
Antall studenter:
2012 2013 2014
Antall studenter tatt opp
6
3
13
Kandidatproduksjon
6
6
2
49
Studieprogram: Geologi
Læringsutbyttebeskrivelse:
Knowledge – the candidate:
-
has advanced knowledge within one of the specializations; marine geology and geophysics, structural geology, sedimentology and
quaternary geology, petroleum geoscience
has knowledge within scientific theory and methods
has the ability to apply knowledge in new technological or scientific areas
Skills – the candidate:
-
can analyze geological problems within the methods and results from the international research
can use existing theories, methods and interpretations and work individually with applied and theoretical problem solving
can use relevant methods for research and professional development individually
can analyze and withhold a critical approach to different sources of information and use these for professional argumentation
can complete an individual, defined research project under guidance and in accordance with current ethical standards
General competence - the candidate:
-
can analyze relevant problems within geology
can apply his or her knowledge and skills in new areas for completing advanced tasks and projects
can communicate comprehensive individual work and master the discipline¿s expressions
can communicate problems, analyses and conclusions within the discipline, both with specialists and with the public
can contribute to innovation within geology
50
Emnetabell:
Term
10 ects
10 ects
10 ects
1. sem. (autumn) GEO-3121 Marine Geology
Excursion/field trip Optional
2. sem. (spring) GEO-3900 Master´s Thesis in Geology Optional
3. sem. (autumn) GEO-3900 Master's Thesis in Geology
Optional
4. sem. (spring) GEO-3900 Master's Thesis in Geology
Antall studenter:
2012 2013 2014
Antall studenter tatt opp
20
23
31
Kandidatproduksjon
14
13
19
51
Studieprogram: Informatikk (Computer Science)
Læringsutbyttebeskrivelse:
Knowledge - the candidate:
-
will have a broad solid foundation in computer science
will have considerable depth of understanding of a selected area of specialization
will have a deep understanding on state of the art distributed and parallel software architectures
will have a solid understanding of system and application development relevant to the chosen specialty
Skills - the candidate:
-
will work independently on a significant non-trivial problem over a longer time-period
will analyze a problem and plan how to work towards a solution
will plan, organize and execute the work required to solve the problem. Adapt to changes and limitations.
will demonstrate the feasibility of the solution by implementing key parts
will collect and analyze relevant metrics characterizing the problem and the solution
will write a well-structured and clearly formulated report describing the thesis work and reflecting on its results
General competence - the candidate:
-
will have an interest for the continued development of computer science as a dynamic field under the influences of advances in the
discipline, changes in technology, and in application areas, business models, and businesses.
will communicate effectively, orally and in writing, within the field, and with the public as well as experts in other fields
will pursue life-long learning and development
will be aware of relevant social and ethical issues and apply this awareness to their professional conduct
52
Emnetabell:
Term
10 ects
10 ects
10 ects
First term (autumn) INF-3200 Distributed Systems Fundamentals INF-3201 Parallel Programming
Optional course
Second term (spring) INF-3203 Advanced Distributed Systems
INF-3701 Advanced database systems Optional course
Third term (autumn)
INF-3990 Master's Thesis in Computer Science
Fourth term (spring)
Antall studenter:
2012 2013 2014
Antall studenter tatt opp
6
11
6
Kandidatproduksjon
6
2
6
53
Studieprogram: Kjemi
Læringsutbyttebeskrivelse:
Knowledge – the candidate:
-
has extensive knowledge of the basic areas of chemistry (inorganic, organic, physical and biochemistry)
has in-depth knowledge in at least one specialized field of chemistry or biological chemistry
has insight into the international frontier research and development in her/his specialization of chemistry or biological chemistry
has acquired sufficient knowledge of chemistry and of one or more supporting subject like biochemistry, biotechnology, physics,
mathematics or computer science, to understand deeply and treat phenomena occurring in her or his field of specialization
Skills – the candidate:
-
has the ability to communicate scientific information clearly and precisely, both written and oral forms
has the ability to read, understand and use scientific literature
has acquired the basic tools needed to carry out independent research in her/his field of specialization
has become proficient in his/her specialized area and can successfully complete an advanced research project
General competence – the candidate:
-
can judge the reliability of information obtained from different sources and has a sound critical attitude towards the knowledge from all
sources
can apply their knowledge in chemistry or biological chemistry to solve problems in other natural sciences
can accomplish some independent research and communicate the research questions and results in both written and oral forms
can carry out knowledge based evaluations of general problems in science and communicate this to the public
can accomplish research projects under guidance, e.g. under a PhD-program in chemistry or related areas
54
Emnetabell:
Bioinorganic Chemistry:
Term
10 ects
10 ects
10 ects
First term (autumn) Optional courses
Optional KJE-3000 course
Second term (spring) KJE-3201 Bioinorganic Chemistry Optional course Optional KJE-3000 course
Third term (autumn)
KJE-3900 Master´s Thesis in Chemistry
Fourth term (spring)
Organic Chemistry:
Term
10 ects
10 ects
10 ects
1.sem.(autumn) KJE-3301 Organic Chemistry 2
Optional course
2.sem.(spring) KJE-3900 Master's Thesis in Chemistry Optional course KJE-3303 Nuclear Magnetic Resonance
3.sem.(autumn) KJE-3900 Master's Thesis in Chemistry
Optional course
4.sem.(spring) KJE-3900 Master's Thesis in Chemistry
Structural Biology/X-ray Crystallography:
Term
10 ects
10 ects
1. sem. (autumn) KJE-3403 X-ray Crystallography 1 Optional course
2. sem. (spring) Optional courses
3. sem. (autumn) Optional courses
4. sem. (spring) KJE-3900 Master´s Thesis in Chemistry
10 ects
KJE-3402 Protein Structure
KJE-3900 Master´s Thesis in Chemistry
55
Theoretical Chemistry:
Term
10 ects
KJE-3101 Quantum
1.sem.(autumn)
Chemistry
KJE-3102 Computional
2.sem.(spring)
Chemistry
10 ects
10 ects
Optional courses
KJE-3103 Quantum
Chemical Methods
3.sem.(autumn) KJE-3900 Master´s Thesis in Chemistry
KJE-3900 Master´s Thesis in Chemistry
KJE-3104 Relativistic Quantum Chemistry or KJE-3105 Molecular
Properties and Spectroscopy or optional course
4.sem.(spring) KJE-3900 Master´s Thesis in Chemistry
Antall studenter:
2012 2013 2014
Antall studenter tatt opp
5
2
5
Kandidatproduksjon
7
5
3
56
Studieprogram: Matematikk
Læringsutbyttebeskrivelse:
Knowledge – the candidate:
-
have advanced knowledge within one of the mathematical areas algebra, analysis/differential geometry or applied mathematics
have a solid knowledge about fields close to the chosen main area
have sufficient knowledge of mathematics to teach in senior high school
Skills – the candidate:
-
can enter complicated problem issues, uncover structures and formulate precise problems, find suitable analytical and/or numerical
solution methods, and interpret the solutions
have good practical skills in using relevant programming tools
can cooperate, if necessary in a interdisciplinary way, with other specialists
can find precise and scientific formulations, in oral and written language, in Norwegian as well as in English
can use existing literature in an active way to understand the work of other scientists, and as support to solve own mathematical
problems
General competence – the candidate:
-
have a solid knowledge of a broad variety of methods and techniques for analysis and problem solving within the chosen area of
specialization
have acquired good theoretical insight and ability to apply the theory for development of methods and techniques to solve problems
possesses the necessary qualifications for work within industry, technology, science, information technology, and schools
can apply knowledge within mathematics and statistics on problem issues within social and natural sciences
can do independent scientific work and formulate the contents of the work within the framework of the terminology of the field
can make knowledge based judgments on general scientific issues and communicate these in public
57
Emnetabell:
Algebra:
Term
10 ects
10 ects
10 ects
First term (autumn) MAT-3300 Algebra 2
Elective course
Elective course
Second term (spring) MAT-3303 Algebraic Geometry MAT-3304 Advanced Number Theory Elective course
Third term (autumn) MAT-3900 Master's Thesis in Mathematics
Fourth term (spring) (60 ECTS)
Analysis/Differential Geometry:
Term
10 ects
10 ects
10 ects
First term (autumn) MAT-3110 Differential Geometry 1 MAT-3300 Algebra 2 Elective course
Second term (spring) MAT-3111 Differential Geometry 2 Elective course
Elective course
Third term (autumn) MAT-3900 Master's Thesis in Mathematics
Fourth term (spring) (60 ECTS)
Applied Mathematics:
Term
10 ects
10 ects
10 ects
First term (autumn) MAT-3200 Mathematical Methods MAT-3201 Dynamical Systems Elective course
Second term (spring) MAT-3202 Nonlinear Waves
Elective course
Elective course
Third term (autumn) MAT-3900 Master's Thesis in Mathematics
Fourth term (spring) (60 ECTS)
Antall studenter:
58
2012 2013 2014
Antall studenter tatt opp
5
Kandidatproduksjon
3
7
2
2
Studieprogram: Matematikk og finans
Læringsutbyttebeskrivelse:
Knowledge – the candidate:
-
has solid knowledge within advanced themes in mathematics and statistics, including partial differential equations, stochastic
differential equations, theory for numerical calculations and inference methods in statistics
has advanced competence in international finance, including theory for portfolios, pricing of derivates, CAMP- and index models, credit
risk, efficient markets and hedge funds
has advanced knowledge within stochastic modeling of financial time series, volatility prediction, and analysis of market risk
has good knowledge about optimation models and their applications in economics and finance
Skills – the candidate:
-
can formulate and analyze advanced stochastic models for financial time series
can utilize stochastic models for risk quantification and prediction of risks
has good programming skills and can contribute to development of software solutions
can analyze advanced financial models, among others models for pricing of derivates and dealing of risks
can handle tasks that require a lot of data and computation
General competence – the candidate:
59
-
can use specialized tools and models from mathematics and statistics to analyze problems and issues within economy and finance
can contribute to research and development within mathematics and finance
can utilize knowledge within mathematics and finance on other problems and issues within natural as well as political/humanistic
sciences
can do research work on his/her own, and communicate the results within the framework and terminology of the field
can make knowledge based considerations on general issues within the field and communicate these to the rest of the society
Emnetabell:
Term
10 ects
10 ects
10 ects
First term (autumn) MAT-2201 Numerical Methods STA-2002 Theoretical Statistics MAT-3200 Mathematical Methods
Second term (spring) MAT-2202 Optimization Models BED-3042 Intermediate Finance MAT-3212 Stochastic Differential Equations
MAT-3230 Project Paper in Mathematics and Finance /
Third term (autumn) SOK-3006 Microeconomics
BED-3043 Advanced Finance
SOK-3050 Advanced topics in economics
Fourth term (spring) MAT-3931 Master’s Thesis in Mathematics and Finance (30 ECTS)
Antall studenter:
Studieprogrammet er relativt nytt, og studenter kunne søke om opptak for første gang høsten 2014. Foreløpig er det ingen studenter på
studieprogrammet.
Studieprogram: Samfunnssikkerhet
Læringsutbyttebeskrivelse:
60
Kandidaten har kunnskaper:
- til å vurdere og å analysere sikkerhet og risiko knyttet til ulike aktiviteter og samfunnsfunksjoner
- til å forebygge skader og ulykker gjennom planlegging, regulering og organisering, samt vurdere konsekvensene av ulike tiltak
- til å analysere og forstå hva som skjer i kriser og katastrofer, og kunne håndtere utfordringer man står overfor i slike situasjoner
- om særegne beredskaps- og sikkerhetsutfordringene i nordområdene
Kandidaten har ferdigheter:
-
til å arbeide med risikoanalyser, krisehåndtering samt helse, miljø- og sikkerhet innen privat og offentlig sektor
til å anvende teoretiske perspektiver og analyseverktøy innen forskning på sikkerhet og beredskap
til å kunne vurdere bruken av fagområdets teorier, metoder og analyseverktøy
til å kunne utforme problemstillinger og gjennomføre empiriske undersøkelser innen fagområdet
til å kunne bidra i faglig og offentlig kommunikasjon med myndigheter, bedrifter, frivillige organisasjoner og andre som er involvert i og
berørt av sikkerhetsutfordringer
Kandidaten har generell kompetanse:
-
til å arbeide i tverrfaglige team
til å kunne planlegge og å gjennomføre prosjektarbeid innenfor gitte rammer
til å kunne gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid
som gir grunnlag for å kunne bli tatt opp på forskerutdanning innen relevant fagområde
Emnetabell:
61
Semester
1.
semester
2.
semester
3.
semester
4.
semester
10 studiepoeng
SVF-3201 Risiko og
samfunnssikkerhet
SVF-3204 Risikoanalyse og styring
10 studiepoeng
10 studiepoeng
SVF-3205 International emergency preparedness and environmental SVF-3003 Kvalitative
protection in the High North
forskningsmetoder
SVF-3004 Kvantitative
SVF-3202 Krisehåndtering
forskningsmetoder I
Valgemne
Valgemne
Valgemne
SVF-3920 Masteroppgave i samfunnssikkerhet fordypning Sikkerhet og beredskap i nordområdene
Antall studenter:
2012 2013 2014
Antall studenter tatt opp
25
Kandidatproduksjon
18
21
14
Studieprogram: Statistikk
Læringsutbyttebeskrivelse:
Knowledge – the candidate:
62
-
have advanced knowledge of statistical concepts, principles and methods
have a solid knowledge about fields close to statistics, especially within mathematics
have sufficient knowledge of statistics to teach in senior high school
have a solid knowledge of a concrete scientific problem issue and the statistical model that describes the problem
Skills – the candidate:
-
can enter complicated problem issues, uncover structures and formulate precise problems, find suitable analytical and/or numerical
solution methods, and interpret the solutions
have good practical skills in at least one commonly used statistical programming tool
can cooperate, if necessary in a interdisciplinary way, with other specialists
can find precise and scientific formulations, in oral and written language, in Norwegian as well as in English
can use existing literature in an active way to understand the work of other scientists, and as support to solve own mathematical
problems
can use statistical methods in theory and practice, and make an independent judgment of the applicability of a statistical model for a
given practical problem
General competence – the candidate:
-
have a solid knowledge of a broad variety of methods and techniques for analysis and problem solving within statistics
have acquired good theoretical insight and ability to apply the theory for development of methods and techniques to solve problems
possesses the necessary qualifications for work within industry, technology, science, information technology, and schools
can apply knowledge within mathematics and statistics on problem issues within social and natural sciences
can do independent scientific work and formulate the contents of the work within the framework of the terminology of the field
can make knowledge based judgments on general scientific issues and communicate these in public
Emnetabell:
63
Term
10 ects
10 ects
10 ects
First term (autumn) STA-3002 Multivariable Statistical Analysis Elective course Elective course
Second term (spring) STA-3001 Computer-intensive Statistics Elective course Elective course
Third term (autumn) STA-3900 Master's Thesis in Statistics
Fourth term (spring) (60 ECTS)
Antall studenter:
2012
Antall studenter tatt opp
1
Kandidatproduksjon
1
2013 2014
2
Studieprogram: Technology and Safety in the High North
Læringsutbyttebeskrivelse:
Knowledge – the candidate:
64
-
has an overview of the technical and safety challenges related to industrial activities in the High North with special emphasis on
offshore and maritime activities in the Arctic
has knowledge of technical solutions for the operation and maintenance of industrial facilities operating in the High North
know how to apply the appropriate methods and tools for managing and controlling complex technical systems and operations in a
harsh environment
has specialized insight in reliability and production assurance, operation and maintenance of advanced, complex and integrated
systems, e.g. production facilities, equipment, machines and components
has thorough knowledge of the scientific theory and methods of technology
is able to use the knowledge in new areas within technology
can analyse academic problems based on the history, traditions and uniqueness of technology
has insight in challenges related to preparedness and crisis management in the Arctic
Skills – the candidate:
-
can analyze existing theories, methods and interpretations within technology and work independently with practical and theoretical
problem solving
can use relevant methods for research and academic development independently.
can critically analyze and relate to miscellaneous sources of information, and use the information for structuring and formulating
academic argumentation
can carry out an independent and limited research or development project under supervision, and in accordance with ethical standards
is able to participate in maritime safety work and risk assessment and risk management of maritime operations and offshore activities
in the Arctic
can apply planning and management tools that can contribute to reduced risk for accidents and possible harmful environmental
impacts in the Arctic
General competence – the candidate:
-
can apply safety and sustainability for the environment and the society in general as core values
65
-
can analyze relevant academic, professional and research¿ethical problems
can use his/her knowledge and skills in new areas for carrying out advanced working tasks and projects
can communicate extensive independent work and masters the terms of technology
can communicate technical problems, analyses and conclusions, both with specialists and to the public
can contribute to innovation
Emnetabell:
Term
1. term
2. term
3. term
4. term
10 ects
TEK-3002 Reliability Engineering
TEK-3006 Cold Climate Engineering
TEK-3004 Specialization Project with method seminars
TEK-3901 Masteroppgave i teknologi og sikkerhet
10 ects
10 ects
Specialization/optional course Specialization/optional course
Specialization/optional course Specialization/optional course
Specialization/optional course Specialization/optional course
Antall studenter:
2012 2013 2014
Antall studenter tatt opp
11
14
24
Kandidatproduksjon
7
8
4
Studieprogram: Technology - Telemedicine and E-health.
Dette studieprogrammet tilhører Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak), UiT, men studieretningen innen teknologi følges opp av Institutt
for informatikk, NT-fak.
Læringsutbyttebeskrivelse:
The candidates should be able to:
66
-
describe the main types of telemedical applications in current use in the Norwegian health system as well as identify the primary
actors
understand how technology and e-health services can be exploited strategically to create new ways of working together
contribute in the design, implementation and use of telemedicine and e-health systems
promote and introduce telemedicine and e-health services and programmes
identify the conditions for successful implementing telemedicine and e-health systems and services
apply telemedicine and e-health services in professional health work
The learning outcomes for "Technology" stream of the program are:
-
contribute to the design, development and implementation of telemedicine and e-health systems and applications
contribute to the adaptation and maintenance of telemedicine and e-health systems and applications
solve advanced problems in telemedicine and e-health experimentally through applying and engineering approach to problem solving
evaluate the robustness of telemedicine and e-health services and projects
Emnetabell:
Term
First term
(autumn)
Second term
(spring)
10 ects
INF-3200 Distributed Systems
Fundamentals
HEL-3030 International and
Environmental Health
10 ects
10 ects
INF-3791 Telemedicine and e-health
INF-3792 Medical informatics
systems
INF-3795 Advanced telemedicine and eOptional course
health systems
67
Term
Third term
(autumn)
Fourth term
(spring)
10 ects
10 ects
10 ects
INF-3997 Master's Thesis in Telemedicine and E-health
Antall studenter:
2012 2013 2014
Antall studenter tatt opp
4
4
1
Kandidatproduksjon
3
1
2
6. Egne PhD-program og samarbeidsavtaler
Læringsutbyttebeskrivelse er under utarbeidelse
7. Øvrige studieprogram, årsenheter - Matematikk
68
Læringsutbyttebeskrivelse:
Kunnskaper – kandidaten:
-
har god kjennskap til de matematiske feltene lineær algebra og diskret matematikk, og inngående kjennskap til kalkulus
har kjennskap til matematiske metoder, både analytiske teknikker og numeriske metoder, innen de ovennevnte områdene
har solide basiskunnskaper innen statistikk og programmering
har kjennskap til anvendelser av den teoretiske kunnskapen
Ferdigheter – kandidaten:
-
kan beherske et bredt spektrum av teknikker innen grunnleggende matematikk, og kunne bruke dem til å finne løsningsmetoder for
uoppstilte problemer
har gode praktiske ferdigheter i programmering og basisferdigheter i statistikk
kan samarbeide, gjerne på tvers av faggrenser, med andre fagspesialister
kan finne, forholde seg kritisk til, bruke og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og drøfte dette
kan formulere seg godt, på en vitenskapelig måte, både skriftlig og muntlig
Generell kompetanse – kandidaten:
-
har god kjennskap til metoder og teknikker for analyse og problemløsing innen matematikk og statistikk
har god kjennskap til teori og hvordan denne kan brukes til utvikling av alternative metoder og teknikker
Emnetabell:
Semester
10 studiepoeng
10 studiepoeng
MAT-1005 Diskret
1. sem (høst) MAT-1001 Kalkulus 1
matematikk
10 studiepoeng
INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte
69
Semester 10 studiepoeng
10 studiepoeng
2. sem (vår) MAT-1002 Kalkulus 2 MAT-1004 Lineær algebra
10 studiepoeng
STA-1001 Statistikk og sannsynlighet 1
Antall studenter:
2012 2013 2014
Antall studenter tatt opp
Kandidatproduksjon
8
6
10
1
70
Vedlegg 7 SWOT analyse – sammendrag
182
Organisering av institutt for ingeniørvitenskap og teknologi (IIS)
SWOT analyser for tre alternative modeller: Oppsummering
Kort bakgrunn:
Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) ved NT-fakultetet har følgende ingeniørfaglige
program: bachelor i ingeniørfag Arktiske anlegg1 (Alta), bachelor i ingeniørfag Automasjon2 (ordinær
og y-vei), bachelor i ingeniørfag Prosess– og gassteknologi3 (ordinær og y-vei), bachelor i ingeniørfag
Sikkerhet og miljø4 (ordinær), bachelor i ingeniørfag Nautikk5. I tillegg kommer en to-årig
masterutdanning, Master in Technology and Safety in the High North6, som gir fordypninger til
bachelor i ingeniørfag.
IIS har også forkurs for ingeniør7 og realfagskurs og har etablert Y-vei og TRESS.
Av øvrige utdanninger (ikke ingeniør) har IIS en bachelor utdanning i Luftfartsfag8, bachelor i
Samfunnssikkerhet og miljø9, samt master i Samfunnssikkerhet10 med fordypning i sikkerhet og
beredskap i nordområdene.
Merk:
 De ingeniørfaglige bachelorstudiene ved IIS følger forskrift om rammeplan for
ingeniørutdanning på samme møte som HINs ingeniørutdanninger.
 Nautikkstudiet ved IIS følger både rammeplan for ingeniørutdanning og de internasjonale
forskriftene i STCW. Ferdige studenter til dekksoffiser sertifikat med nivå etter praktisk
erfaring. STCW regelverket håndteres av Sjøfartsdirektoratet.
 Luftfartsstudiet ved IIS følger de internasjonale lover og forskriftene for luftfart, og
kvalifiserer ferdige studenter til sertifikatet Commercial Pilot Licence (CPL). Regelverket
håndteres av Luftfartstilsynet.
Vurder fordeler/ulemper/muligheter og trusler ved at IIS organiseres og drives under NT-fakultetet,
dvs virksomheten overføres ikke til det planlagte fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fak).
Modeller for organisering av studieportefølje ved IIS:
a) IIS overføres til IVT-fakultetet
b) IIS videreføres under NT-fakultetet
c) Ingeniørvitenskapelig aktivitet ved IIS overføres IVT-fakultetet
De følgende tre sidene oppsummerer SWOT analyse av hver av modellene
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=362344
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=280715
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=279734
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=282878
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=282924
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=270563
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=282879
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=275406
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=270563
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=270563
SWOT analyse modell a) IIS overføres til IVT-fakultetet
Fordeler/styrker:
1. Ingeniørstudiene konsentreres på ett
fakultet. Enklere å koordinere, samkjøre,
markedsføre og utvikle på alle campus og
studiesteder i Nord-Norge.
2. Ett kontaktpunkt for alle ingeniørfaglige
bachelorstudier for studenter, næringsliv
og offentlig sektor.
3. Tverrfagligheten på IIS mellom
ingeniørfag, samfunnssikkerhet og
transport (nautikk og luftfart) kan
videreføres, samt suppleres med fagmiljø
ved IVT.
4. Ingeniørutdanningen ved HiN har lang
tradisjoner, og ett samlet styrket fagmiljø
kan konkurrere bedre nasjonalt og
internasjonalt.
5. IIS vil fortsatt være samlokalisert med
NT-fakultetet, kan videreutvikle lokalt
samarbeid, og vil utgjøre IVTs
tilstedeværelse i Tromsø.
Muligheter (i et 2020 perspektiv):
1. IVT utvikler både Narvik og Tromsø som
likeverdige campus mhp infrastruktur,
undervisning og forskning innen
ingeniørvitenskap.
2. IVT bygger ett landsdelsomfattende
studietilbud med kombinasjon av nett-,
samlings- og campusbasert undervisning.
3. IVT responder raskt på endrede behov
for ingeniører i samfunnet
4. Samkjøring av inngang, opptak og
studieplaner innen ingeniørfag frigjør
FoU-tid, og er med på å bygge sterke
robuste fagmiljøer som konkurrerer med
større tyngde i forhold til nasjonale og
internasjonale midler.
5. Profesjonsstudier ved IVT og
disiplinstudiene på NT-fakultetet utgjør
til sammen ett tyngdepunkt for teknologi
nasjonalt. God SAKS mellom disse
fakultetene kan gi stor uttelling internt
på UiT.
Ulemper/svakheter:
1. NT-fakultetet har kompetanse på
studieprogrammene ved IIS, herunder 3årig ingeniør, flygerutdanning og
samfunnssikkerhet. Dette må bygges på
nytt under IVT.
2. Integrasjonsprosessen mellom
profesjons- og disiplinstudier siden
fusjonen med HiTø vil svekkes.
3. Sambruk og prioriteringer i forhold til
arealer i Teknologibygget vil
vanskeliggjøres gjennom tilstedeværelse
av to fakulteter.
4. IIS har vært gjennom mange fusjoner og
omstillinger, og merker slitasje også fra
flytteprosessen i 2014.
5. Kopling mellom forskningstunge
fagmiljøer på NT-fakultetet og
undervisningstunge fagmiljøer på IIS blir
svekket.
Trusler:
1. IIS har de siste årene bygd opp
forskningskompetanse innenfor
rammene til NT-fakultetet. Uten NTfakultetet kan muligheten til en
spesialisering innen PhD i realfag
forsvinne.
2. Avstanden mellom forskningsbaserte
fagmiljøer på NT-fakultetet og IIS kan
økes, og samarbeid på fakultetsnivå kan i
daglig drift i stor grad dreie seg om
konkurranse.
3. Geografisk lokalisering vs
faglig/organisatorisk tilhørighet kan blir
problematisk, da IIS i det daglige har tett
tilknytning til miljøet på NT-fakultetet.
4. Mangel på forpliktende
samarbeidsordninger mellom NT- og IVTfakultetet kan svekke faglig og
administrativt samarbeid og derved
utviklingsmuligheter innen teknologi.
SWOT analyse modell b) IIS videreføres ved NT-fakultetet
Fordeler/styrker:
1. Tverrfagligheten på IIS mellom
ingeniørfag, samfunnssikkerhet og
transport (nautikk og luftfart) kan
videreføres.
2. Kopling mellom utdanningstunge
fagmiljø på IIS og forskningstunge
fagmiljø på NT-fakultetet vil gjensidig
styrke begge fagmiljøene, og utgjør en
enhet for bedre samarbeid mot
næringsliv i Tromsø.
3. Faglig fundament både på NT og IVT for å
etablere forpliktende og forutsigbart
samarbeid mellom fakultetene.
4. Bedre rekruttering av 3-årig
ingeniørstudier i Nord-Norge ved å ha to
aktive campus.
5. Utnytter faglig og organisatorisk
kapasitet og kompetanse i Tromsø, og
håndterer forvaltningen av
Teknologibygget innenfor ett fakultet.
Muligheter (i et 2020 perspektiv):
1. Harmonisering, samkjøring og
koordinering av opptaksveier, forkurs,
ingeniør- og sivilingeniørutdanninger
gjennom ressurser på både NT- og IVTfakultetet.
2. Kopling av undervisningsprogrammene
ved IVT opp mot forskningssatsinger på
NT-fakultetet, som f.eks. ARCEX, CAGE,
CIRFA.
3. Etablering av ett felles/tett samarbeid
om administrativt serviceapparat for
forskning, PhD forvaltning og ekstern
forskningsfinansiering.
4. Arbeide for å redusere kulturforskjeller
og bygge en felles kultur/identitet
5. Etablere et felles rekrutteringsarbeid
innen NT og IVT.
Ulemper/svakheter:
1. Potensialet for synergi og effektivisering
er størst mellom ingeniørvitenskaplig
aktivitet på IIS og IVT
2. Økt byråkrati med to fakultet som
håndterer like ingeniørfaglige studier
som har samme nedslagsfelt.
3. Uryddig organisering av ingeniørfagene,
som lett kan oppfattes av studenter og
næringsliv som to helt forskjellige
utdanninger.
4. Konkurranse om like studenter på to
fakultet, kan svekke graden av faglig
samarbeid og integrering mellom campus
Tromsø og campus Narvik.
5. Konkurranse om forskningsmidler
mellom ingeniørvitenskaplig fagmiljø på
to ulike fagmiljø
Trusler:
1. Manglende tilstedeværelse for IVT på
campus Tromsø
2. Lav endringskapasitet kan føre til krav om
ny evaluering av situasjonen på kort sikt.
Gir usikkerhet i organisasjonen, og dårlig
arbeidsro for å ivareta kjerneoppgaver
3. Organisatorisk og faglig tilhørighet vil
være avvikende, noe som vanskeliggjør
samordning og motivasjon innen
ingeniørvitenskap.
SWOT analyse modell c) Ingeniørfaglig virksomhet ved IIS overføres til IVT-fakultetet
Fordeler/styrker:
1. Ingeniørstudiene konsentreres på ett
fakultet. Enklere å koordinere, samkjøre,
markedsføre og utvikle på alle campus og
studiesteder i Nord-Norge.
2. Ett kontaktpunkt for alle ingeniørfaglige
bachelorstudier for studenter, næringsliv
og offentlig sektor.
3. Forskningen innenfor ingeniørfagene vil
samles og miljøene kan gjensidig styrke
hverandre. Ingeniørutdanningen ved HiN
har lang tradisjoner, og ett samlet styrket
fagmiljø kan konkurrere bedre nasjonalt
og internasjonalt.
4. IIS vil fortsatt være samlokalisert med
NT-fakultetet, kan videreutvikle lokalt
samarbeid, og vil utgjøre IVTs
tilstedeværelse i Tromsø.
5. Klar rollefordeling mellom IVT og NT
fakultetet, unngår intern konkurranse og
friksjon.
Muligheter (i et 2020 perspektiv):
1. IVT bygger ett landsdelsomfattende
studietilbud innen ingeniørvitenskap med
kombinasjon av nett-, samlings- og
campusbasert undervisning.
2. Samkjøring av inngang, opptak og
studieplaner innen ingeniørfag frigjør
FoU-tid, og er med på å bygge sterke
robuste fagmiljøer som konkurrerer med
større tyngde i forhold til nasjonale og
internasjonale midler.
3. Profesjonsstudier ved IVT og
disiplinstudiene på NT-fakultetet utgjør
til sammen ett tyngdepunkt for teknologi
nasjonalt. God SAKS mellom disse
fakultetene kan gi stor uttelling internt
på UiT.
Ulemper/svakheter:
1. Splitting av fagmiljø internt på IIS, som i
dag har samarbeid både innen
undervisning og forskning
2. Vanskeliggjør administrative løsninger og
sambruk av ressurser i Teknologibygget
og på campus Tromsø. Splitting av
administrative ressurser både internt på
IIS og overfor NT-fakultetet.
3. Integrasjon mellom disiplinfag på NTfakultet og profesjonsfag på IIS vil stoppe
opp. Dette var en av gevinstene ved
fusjon mellom UiT og HiTø i 2009.
4. Kopling mellom forskningstunge
fagmiljøer på NT-fakultetet og
undervisningstunge fagmiljøer på IIS blir
svekket.
Trusler:
1. IIS har vært gjennom mange omstillinger,
og en ny splitting av fagmiljø kan være
svært belastende både faglig og sosialt.
2. Uforpliktende og frivillige
samarbeidsordninger mellom IVT og NTfak vil svekke koplingen av
profesjonsutdanning i Narvik og Tromsø
fra de forskningstunge miljøene ved NTfak og er således en trussel mot den
bærende ide ved fusjonen: faglig kvalitet
3. Sterk konkurranse mellom NT- og IVT
fakultetet mhp relasjoner og kontakt mot
næringslivet.
4. Nedbygging av campus Tromsø til fordel
for oppbygging av campus Narvik innen
fagmiljø/studieplasser (forskning/
utdanning) mhp økonomiske
rammebetingelser.
Samarbeid og forvaltning av utdanninger på tvers av fakulteter (FuI/SoU)
SWOT analyser for to alternative modeller: Oppsummering
Kort bakgrunn:
Gitt at fremtidig porteføljefordeling mellom fakultetet i Narvik (IVT-fakultet) og NTfakultetet resulterer i at ingeniørfaglige studier (på bachelor og/eller master nivå) består ved
begge fakultetene. Hvordan sikre tverrfakultært koordinering og samarbeid?
To mulige organ skal vurderes (alternativt også ingen organ):


Et Forvaltningsutvalg for ingeniørutdanningen (FUI), tilsvarende NTNUs
forvaltningsutvalg for sivilingeniørutdanningen (FUS) med det unntak at FUI skal ha
ansvaret for programplanene for både ingeniør og sivilingeniør studiene ved fakultetet
i Narvik (IVT-fakultetet) og NT-fakultetet.
Et samarbeidsråd (SoU) som skal være et rådgivende organ for dekanene på respektive
fakultet. SoU antas å bemannes med ledere ved fakultetene som tilbyr ingeniørfaglige
studier (på bachelor og/eller master nivå).
NTNUs FUS er et overfakultært forvaltningsorgan for sivilingeniørutdanningen ved NTNU.
FUS har myndighet til å vedta studieplaner (herunder oppretting/nedlegging av emner,
studieretninger og hovedprofiler) og læringsmål 1.
FUS ledes av en utvalgsleder, medlemmer fra fakultetsledelsen ved de fakulteter som tilbyr
siv.ing.-utdanning, en student- og en representant for studieavdelingen2
En internasjonal komité, ledet av prof. J. Steinbach, evaluerte i 2008 ingeniørutdanningene
ved NTNU, deriblant organisering av utdanningene og rollen til FUS. Det ble også gjort en
evaluering av FUS av NOKUT i forbindelse med en kvalitetssikringsrapport i 2014.
I evalueringen fremkom det at FUS burde konsentrere seg om mere strategiske oppgaver,
dette leder til forslaget om SoU som et råd for strategisk arbeid og utredninger med tanke på å
styrke samhandlingene mellom fakultetene.
SWOT analyse modell a) opprettelse av FuI
Fordeler/styrker:
Muligheter (i et 2020 perspektiv):
1. FUI gis et klart, tydelig mandat med
fokus på og avgrenset mot utdanning.
1. Erfaringene viser at FuI kan fungere:

Formål/oppgaver:
 Sikre at det er faglige, forpliktende
koplinger, arbeidsdeling og samordning
vedr utvikling av utdanninger mellom
NT-fak og IVT-fak.
 Sørge for like standarder og felles normer
ved IVT-fak og NT-fak (forkurs,
kvalitetssystem, ledelse av programmer
m.m.)
 Sikre at 3årig ingeniørutdanningene blir
koplet mot tunge forskningsmiljøer i
disiplinfagene ved NT-fak.
 Løse opp i uenigheter og problemer
knyttet til arbeidsdeling og koordinering.
 Sørge for optimal utnyttelse av stabs- og
støttefunksjonene ved de to fakultetene.

UiT har erfaring med et tverrfakultært
utvalg for lektorutdanningen
NTNU har et tverrfakultært utvalg for
sivilingeniørutdanning
Ulemper/svakheter:
Trusler:
1. FUI gir økt byråkrati
2. Et uheldig splitte av ansvar (FUI) og
midle -budsjett og folk (fakultetene)
3. Reduseres ansvaret og styringsrett over
sin viktigste oppgave studiene, reduseres
initiativene og fornyingene
4. Ved NTNU blei FUS (1996) opprettet
som en løsning på at felles program og
emner blei fordelt på 4 fakultet.
 Evalueringene påpeker at ledelsen i
FUS oppfatter seg som positiv, mens
de faglige oppfatter FUS som uklar
og byråkratisk.
 Evalueringer sier også at ordningen
fungerer dårlig for program og emner
som krysser fakultetsgrensene.
 Evalueringene påpeker det
problematiske i organiseringen
utenfor linja.
 Kvalitetssikringsansvaret er uklart
ifølge evalueringene
 FUS anbefales å konsentrere seg om
strategiske og overordnede
utredninger
5. Problemene må løses på et lavest mulig
nivå. Kan skape mistillit og passivitet.
1. Opprettelsen av et overfakultært
forvaltningsorgan (FUI) fratar IVT
fakultetet sin autonomi. Opprettelsen av
et slikt overfakultært forvaltningsorgan
vil oppfattes som et brudd mot de
premisser (dvs opprettelsen av et
selvstendig fakultet i Narvik med de
rettigheter og plikter dette medfører) som
ligger til grunn for fusjonen.
2. Uklar arbeidsdeling gir opphav til mange
situasjoner der «ingen» har eller «tar»
ansvar.
3. Detaljstyring og byråkratisk
4. Beslutningsmuligheten blir lagt til et
høyt administrativt nivå slik at
fagkompetansen ikke føler tilhørighet
til beslutningene.
SWOT analyse modell b) opprettelse av SoU
Fordeler/styrker:
Muligheter (i et 2020 perspektiv):
1. Oppgaven kan være rettet mot strategi og
utredninger (ikke detaljer i utdanningene)
2. Kan bidra til at viktige tverrfakultære
perspektiver hensyntas.
3. Bedre informasjonsutveksling mellom
fakultetene
4. Bidra til faglige koblinger mellom
fakultetene, spesielt mellom
profesjonsutdanningene og spesialistene i
disiplinfagene.
5. Kan jobbe spesielt med
kvalitetsforbedringer i studiene
1. Ekstern representasjon i interne
samarbeidsorganer (generelt) kan være
nyttig både i forbindelse med større EUprosjekter og ved industrisamarbeid.
2. Kan være et nyttig organ for å jobbe
fakultetene nærmere hverandre.
Ulemper/svakheter:
Trusler:
1. Får feil fokus (feile oppgaver)
o Mere tungrodd system
o Kan få status som et nivå i
hierarkiet som beslutningene må
1. Fare for økt byråkrati
2. Saker og oppgaver må avklares
3. Rådgivende rolle og ikke
beslutningsmakt fratar mye av status
og betydning av utvalget, fare for et
supperåd
gjennom før de kan
implementeres.
o For høy grad av detaljer
behandles.
Organisering av siv.ing. program Romfysikk
SWOT analyser for to alternative modeller: Oppsummering
Kort bakgrunn:
UiTs sivilingeniørprogram i Romfysikk er et 5årig integrert masterstudie som er
adgangsbegrenset til 20 studieplasser og har samme opptakskrav som HiNs
sivilingeniørstudier i satellitteknologi. Det vil si at det kreves generell studiekompetanse +
Matematikk (R1+R2) + Fysikk 1. Søkere til UiT som har relevant høyere utdanning fra
tidligere kan søke suppleringsopptak til et høyere årskull. Tidligere utdanning kan etter faglig
vurdering erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden, som resulterer i kortere
studietid. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. For eksempel vil
søkere med relevant ingeniørutdanning ofte kunne innplasseres direkte på 4. studieår i
sivilingeniørstudiet. Dette gjør at tilpasning til 3+2 modellen som HiN kjører allerede langt på
vei er gjennomført.
Fra UiTs web: «Sivilingeniørstudiet i romfysikk ved UiT gir solid kunnskap i matematikk og
fysikk med spesiell vekt på forhold i den øvre atmosfære og det nære verdensrom. Du får
grunnleggende innsikt i mekanikk, elektromagnetisme og statistisk fysikk. Studiet inneholder
viktige moduler innen signalanalyse og instrumentering, det siste med spesiell vekt på
tolkning av data fra radarer og raketter, samt fra satellitter.»
Både ved satellitt-teknologi ved HiN og romfysikk ved UiT er det lagt sterk vekt på
forskningsbasert utdanning. Faglig arbeidsdeling mellom UiT og HiN har hittil vært meget
god, i grove trekk har UiT opparbeidet seg spisskompetanse innen teoretisk og numerisk
analyse av fysiske fenomener i den øvre del av atmosfæren og rommet, samt forskning og
anvendelser innenfor signalbehandling og satelittfjernmåling på et meget høyt nivå. Ved HiN
har navigasjon, instrumentering, reguleringsteknikk og systemteori med anvendelser spesielt
for satellitt-teknologi vært kjernevirksomheten på et tilsvarende høyt nivå.
Ett nytt fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fak) skal etableres ved det fusjonerte
universitetet. Fakultetet skal ha hovedansvar for den ingeniørvitenskapelige aktivitet i det nye
fusjonerte universitetet. Vurder fordeler/ulemper/muligheter og trusler ved at
sivilingeniørstudiene i romfysikk på UiT beholdes i NT-fakultetet.
SWOT analyse siv.ing Romfysikk beholdes NT overføres IVT
Fordeler/styrker:
Muligheter (i et 2020 perspektiv):
1. Beholde ved NT
 Utdanningen kan spisses mot
grunnforskning (forståelsen av vårt fjerne
og nære verdensrom), og være integrert
med det øvrige grunnforskningsmiljøet
innen naturvitenskap ved UiT. Fagmiljøet
kan videreutvikle sitt samarbeid med NPI
og NORUT Tromsø.
 Bevarer kobling mellom studier- campus.
Satellitteknologi er ingeniørrettet og vil
ha fordel av sterk kobling til øvrige ingstd
Tilsvarende romfysikk, som vil ha fordel
av kobling til andre NT-studier.
 Nært beslektet fagmiljø kan fungere som
brobygger mellom fakultetene, og åpner
for mange samarbeidsmuligheter.
1. Beholde ved NT
 Det allerede internasjonalt anerkjente
fagmiljøet i romfysikk ved UiT kan
videreutvikles og spesialiseres enda mere
innen grunnforskning. Fagmiljøet kan
bidra med enkeltfag innen utdanninger
ved IVT-fakultetet (for eksempel innen
romteknologi).
 Siden fagmiljøet har naturlig kobling,
burde det være gode muligheter for å lage
et samlet tilbud som drar veksler på
fagmiljø i Narvik og Tromsø. Et slikt
samarbeid vil kunne gi et tydelig
forbedret tilbud begge steder. Dette vil
også vise at fusjon som
samarbeidsprosjekt er fremtidsrettet, og at
vi drar sammen for Nord-Norge.
2. Overføre til IVT
 Utdanningen kan spisses mere mot
teknologi (anvendelse), og være tett
integrert med forskningsmiljøet innen
romteknologi ved dagens HiN. En tettere
integrasjon mellom respektive
utdanninger oppnås.
 Romfysikk sin kompetanse innenfor
satellitt databehandling vil komplettere
HIN sin instrumenterings-orienterte
utdanning.
 Lettere å identifisere muligheter for
synergi mellom de to studieprogrammene
 Lettere å lage faglige skillelinjer mellom
studieprogram
3. Overføre til IVT
 Det totale fagmiljøet i
romteknologi/romfysikk kan
videreutvikles og gi grunnlag for nye
anvendelsesorienterte studier, f.eks. innen
geografiske informasjonssystemer, samt
fokusere mer på næringslivets ønsker om
anvendelsesorientert undervisning.
 God samarbeid. Gjør det enklere å bygge
et felles studietilbud som kan favne
bredere, samt lage gode
kombinasjonsløsninger, både med hensyn
til fagsammensetning og ressursbruk.
 Samlet markedsføring som kan øke
tilfanget av studenter på begge campus.
Ulemper/svakheter:
Trusler:
1. Beholde ved NT
1. Beholde ved NT



Utdanningen styrkes ikke teknologisk
(anvendt retning), gjennom en formell
samkjøring med HiNs romteknologimiljø.
Kan medføre økt konkurranse mellom
romfysikk og satellitteknologi, siden disse
ofte rekrutterer fra samme kategori
studenter



4. Overføre til IVT
 Utdanningen kan få et mindre
grunnforskningsrettet perspektiv.
Få studenter? (bra opptak i 2014, men
liten kandidatproduksjon), ressursbehov?
Lang administrasjonsvei mellom
studieprogram forhindrer god
samhandling.
En eller begge enheter blir stående igjen
med underkritisk masse.
Destruktiv konkurranse kan oppstå
5. Overføre til IVT
 Utdanningen dreier bort fra
grunnforskning, og det anerkjente
romfysikkmiljøet ved UiT kan svekkes.
Organisering av siv.ing. program Anvendt fysikk og matematikk
SWOT analyser for to alternative modeller: Oppsummering
Kort bakgrunn:
UiTs sivilingeniørprogram i Anvendt fysikk og matematikk1 er et 5årig integrert masterstudie som er
adgangsbegrenset til 20 studieplasser og har samme opptakskrav som HiNs ingeniør og
sivilingeniørstudier i 3+2 modell. Det vil si at det kreves generell studiekompetanse + Matematikk
(R1+R2) + Fysikk 1. Søkere til UiT som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke
suppleringsopptak2 til et høyere årskull. Tidligere utdanning kan etter faglig vurdering erstatte emner i
studiet og brukes som en del av graden, som resulterer i kortere studietid. En individuell
utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. For eksempel vil søkere med relevant
ingeniørutdanning ofte kunne innplasseres direkte på 4. studieår i sivilingeniørstudiet. Dette gjør at
tilpasning til 3+2 modellen som HiN kjører allerede langt på vei er gjennomført.
De tre studieprogrammene (av totalt 6 masterutdanninger ved HiN) Ingeniørdesign, satellitt-teknologi
og Data/IT danner alle en basis for ph.d.-utdanningen ved HiN innen anvendt matematikk og
beregningsorienterte ingeniøranvendelser. De har hver sin spesialiseringsretning innenfor det
obligatoriske opplæringsprogrammet i ph.d.-utdanningen på til sammen 35 studiepoeng i tillegg til
basisfagene, og hver sine FoU-grupper. FoU-gruppene ved HiN er: Data/IT simuleringer (geometrisk
modellering og visualisering), Homogenisering (materialer, strukturer og konstruksjoner) samt
Kontrollteori/reguleringsteknikk. Både ved de tre nevnte masterutdanningene ved HiN samt ved
Anvendt fysikk og matematikk ved UiT er det lagt stor vekt på forskningsbasert utdanning. Faglig
arbeidsdeling mellom UiT og HiN har hittil vært meget god, både fordi det er få overlappende emner i
studiene og fordi de har forskjellige strukturer i oppbyggingen. Alle masterutdanningene ved HiN har i
stor grad forskjellige permutasjoner av en rekke emner som ligger som basis i utdanningene, og er
således innbyrdes avhengig av hverandre.
Studieprogrammet Anvendt fysikk og matematikk ved UiT har krav om minst 20 studiepoeng
retningsemner, i tillegg til basisblokka, og minst 10 studiepoeng ikke-realfaglige valgemner uavhengig
av valgt spesialisering. Retningsemner er spesielt anbefalte emner på 3000-nivå (masternivå) i fysikk,
matematikk eller statistikk. Basisblokka består hovedsakelig av emner innen matematikk og fysikk.
Spesialisering som tilbys er knyttet til forskningsområdene innen anvendt matematikk,
jordobservasjon, sensorteknologi, maskinlæring og statistikk
Studieprogrammet Ingeniørdesign ved HiN inneholder materialteknologi, strukturanalyse og
mekanikk. I tillegg danner områder som produktdesign, vinterisering og virtuell prototyping med 3Dmodellering basis for produktutviklingsdelen i programmet. Studieprogrammet Data/IT ved HiN har
hovedfokus på geometrisk modellering, visualisering og spill- og simulatorutvikling, mens
studieprogrammet Satellitt-teknologi har hovedfokus på teknologien på observasjonsplattformen
(raketter og satellitter), og har stor fokus på elektronikk, reguleringsteknikk, kommunikasjonssystemer
og mekanikk (himmellegememekanikk).
Ett nytt fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fak) skal etableres ved det fusjonerte
universitetet. Fakultetet skal ha hovedansvar for den ingeniørvitenskapelige aktivitet i det nye
fusjonerte universitetet. Vurder fordeler/ulemper/muligheter og trusler ved at sivilingeniørstudiene i
Anvendt fysikk og matematikk beholdes i NT-fakultetet.
SWOT analyse siv.ing Anvendt fysikk og mattematikk beholdes NT overføres IVT
Fordeler/styrker:
Muligheter (i et 2020 perspektiv):
1. Beholde ved NT
 Driftes i dag av forskningsgrupper ved
NT og det er derfor sterke faglige
argumenter for at det forblir ved NT-fak.
(faglig nærhet)
 Forenkler da det ikke blir endringer
1. Beholde ved NT
2. Overføre til IVT
 Fokus rettes mere mot
næringslivsanvendelser
 Et samlet fagmiljø med nasjonal og
internasjonal tyngde (hvis ansatte følger
programmet)


Ha et mer langsiktig perspektiv på
samordning
Trygge fagmiljøer på begge plassene kan
gi muligheter for et bedre samarbeid på
sikt.
3. Overføre til IVT
 Det kan opprettes flere integrerte
masterutdanninger med sine følger.
Ulemper/svakheter:
Trusler:
1. Beholde ved NT
1. Beholde ved NT





Fagmiljøet innen anvendt matematikk og
beregningsvitenskap i Narvik får mindre
samspill med grunnforskningsmiljøet ved
NT (og får derved mindre mulighet for å
inspirere miljøet ved NT i en mere
anvendelsesretning).
Vanskeliggjør muligheten til samordning
4. Overføre til IVT
 Drift vanskeliggjøres av forskjellige
strukturer og innretning
 Skal de som driver utdanningene også
overføres? Svært komplisert da de er en
integrert del av oppgavene ved instituttet i
Tromsø. Dette gir en vanskelig adm.
situasjon
 Faglig komplisert, studiet er knyttet tett
mot forskningsgruppe i Tromsø, kan gi
splitting av FOU og undervisning
Ulike ressursfordelinger kan skape splid
Konkurrerende utdanninger kan opprettes
Destruktiv konkurranse med
‘skyttergrav’-mentalitet og
‘kannibalisme’
5. Overføre til IVT
 Siv.ing studiene i Tromsø er nært
integrert med egne disiplinstudier mens
siv.ing. i Narvik er nært integrert med ing
studiene og de andre siv.ing. studiene.
Organisering av siv.ing. program Informatikk
SWOT analyser for to alternative modeller: Oppsummering
Kort bakgrunn:
UiTs sivilingeniørprogram i informatikk1 er et 5årig integrert masterstudie som er
adgangsbegrenset til 20 studieplasser og har samme opptakskrav som HiNs ingeniør og
sivilingeniørstudier i Data/IT. Det vil si at det kreves generell studiekompetanse +
Matematikk (R1+R2) + Fysikk 1. Søkere til UiT som har relevant høyere utdanning fra
tidligere kan søke suppleringsopptak2 til et høyere årskull. Tidligere utdanning kan etter
faglig vurdering erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden, som resulterer i
kortere studietid. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. For
eksempel vil søkere med relevant ingeniørutdanning ofte kunne innplasseres direkte på 4.
studieår i sivilingeniørstudiet. Dette gjør at tilpasning til 3+2 modellen som HiN kjører
allerede langt på vei er gjennomført.
Både ved Data/IT ved HiN og Informatikk ved UiT er det lagt sterk vekt på forskningsbasert
utdanning. Faglig arbeidsdeling mellom UiT og HiN har hittil vært meget god, i grove trekk
har UiT opparbeidet seg spisskompetanse innen distribuerte systemer og parallellprosessering, med forskning og anvendelser innenfor «big data» generelt og bio-informatikk
spesielt. Ved HiN har geometrisk modellering og visualisering med anvendt matematikk som
basis vært kjernevirksomheten på Data/IT master.
Vurder fordeler/ulemper/muligheter og trusler ved at informatikk studiene ved UiT beholdes i
NT-fakultetet, dvs virksomheten overføre ikke til det planlagte fakultet for ingeniørvitenskap
og teknologi (IVT-fak).
SWOT analyse siv.ing Informatikk beholdes NT overføres IVT
Fordeler/styrker:
Muligheter (i et 2020 perspektiv):
1. Beholde ved NT
1. Beholde ved NT



Den etablerte arbeidsdelingen mellom
fagmiljøene i Tromsø og Narvik
opprettholdes
Programmet driftes og undervises av IFI
og det er viktig å opprettholde lokalt
ansvar og engasjement, samt at det er
fellesemner med andre program ved IFI.

Muligheter for flere dr. grads. løp
(akkrediteringer) innenfor
data/informatikk, dvs til nytte både i
Tromsø og Narvik.
Det er mulig å bedre utnyttelse av
ressursene i både undervisning og
forskning ved lokalt engasjement.
2. Overføre til IVT
 En samordning av undervisning og
forskning innenfor
data/informatikkområdet kan være en
viktig synergieffekt av fusjonen med
henblikk på en generell
kompetanseøkning innenfor fagområdet i
Nord-Norge. Gjennom å samle miljøet
under en felles ledelse vil man sikre at
felles strategi utvikles og styres etter.
 Samordning av studieportefølje og annen
virksomhet mellom miljøene i Tromsø og
Narvik blir enklere.
 Kapasiteten på forskningsbasert
utdanning øker begge plasser
Ulemper/svakheter:
3. Overføre til IVT
 Flere phd studenter og felles forskerskole
innenfor fagfeltet
 Bedret kapasitet til nordiske
arrangementer av typen sommerskole i
koding.
 Narviks erfaring med distribuert
undervisning og flipped classroom gir nye
muligheter for undervisning på tvers av
campus, lokalisering og organisasjon
1. Beholde ved NT
1. Beholde ved NT



Det er vanskelig å få til felles faglig
virksomhet som for eksempel
publiseringer/prosjekter?
Man får to mindre miljø istedenfor ett
større. Dette kan i utgangspunktet gi
mindre slagkraft utad og synergier
mellom de to retningen kan i mindre grad
bli utløst. (Hvis ikke sammenslåing av
miljøene)
4. Overføre til IVT
 Drift vanskeliggjøres av forskjellige
strukturer og innretning
 Skal de som driver utdanningene også
overføres? Svært komplisert da de er en
integrert del av oppgavene ved instituttet i
Tromsø. Dette gir en vanskelig adm.
situasjon
 Faglig komplisert, studiet er knyttet tett
mot forskningsgruppe i Tromsø, kan gi
splitting av FOU og undervisning
Trusler:

Fragmentering av den forskningsbaserte
undervisningsdelen kan på sikt gi for
svake fagmiljø til å kunne delta i større
prosjekter.
Intern konkurranse om rekruttering av
fagfolk
5. Overføre til IVT
 Siv.ing studiene i Tromsø er nært
integrert med egne disiplinstudier mens
siv.ing. i Narvik er nært integrert med ing
studiene og de andre siv.ing. studiene.
Vedlegg 8 SWOT analyser
197
Organisering av institutt for ingeniørvitenskap og teknologi (IIS)
SWOT analyse: Ingeniørvitenskapelig aktivitet ved IIS overføres IVT-Fak
Kort bakgrunn:
Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) ved NT-fakultetet har følgende
ingeniørfaglige studier: bachelor i ingeniørfag Arktiske anlegg1 (Alta), bachelor i ingeniørfag
Automasjon2 (ordinær og y-vei), bachelor i ingeniørfag Prosess– og gassteknologi3 (ordinær
og y-vei), bachelor i ingeniørfag Sikkerhet og miljø4 (ordinær og y-vei), bachelor i
ingeniørfag Nautikk5
IIS har også forkurs for ingeniørutdanningen6 og realfagskurs.
De ingeniørfaglige bachelorstudiene ved IIS følger forskrift om rammeplan for
ingeniørutdanning7 på samme møte som HINs ingeniørutdanninger. Nautikk studiene
kvalifiserer til dekksoffiser sertifikat (D1), gitt at studentene tar en egen valgfagspakke under
utdanningen og at nødvendig fartstid er opptjent.
Ett nytt fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fak) skal etableres ved det fusjonerte
universitetet. Fakultetet skal ha hovedansvar for den ingeniørvitenskapelige aktivitet i det nye
fusjonerte universitetet. Vurder fordeler/ulemper/muligheter og trusler ved at den
ingeniørfaglige virksomheten ved IIS underlegges organisatorisk et IVT-fakultetet.
Fordeler/styrker:







1
2
3
4
5
6
7
Enklere å koordinere de ingeniørfaglige bachelorstudiene
Ett kontaktpunkt for alle ingeniørfaglige bachelorstudier i Nord-Norge, både for
studenter, næringsliv og offentlig sektor
Konsentrasjon av aktiviteten og personalressursene innenfor ingeniørfagene
underbygger selve kjernen i Stortingsmelding nr.18: Konsentrasjon for kvalitet.
Forhindrer at fakultetene (NT-fak. og IVT-fak.) har eller etablerer konkurrerende
studieprogram
Utvikling av felles studieplaner, differensiering i form av studieretninger og
fordypninger, implementeres effektivt under ett fakultets ledelse.
Forskningen innenfor ingeniørfagene vil samles og miljøene kan gjensidig styrke
hverandre.
Forskere ved IIS vil finne ett tett forskningsfelleskap (tematisk)med ansatte på IVT
fakultetet. HiN har i 25 år hatt egen stipendiatproduksjon og ble i 2011 evaluert til å
være Norges desidert mest effektive forskere i forhold til publikasjoner pr. investert
krone.
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=362344
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=280715
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=279734
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=282878
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=282924
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=282879
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-02-03-107












På den nasjonale arena vil IVT-fakultetet bli en stor aktør innenfor ingeniørfaget og vil
få tilsvarende oppmerksomhet og gjennomslagskraft.
IIS sine ingeniørfaglige ansatte vil fortsatt være samlokalisert med NT-fakultetet. Dvs
etter fusjonen vil våre IVT-ansatte være i daglig dialog med NT-fakultetes ansatte noe
som er med å sikre godt samarbeid mellom fakultetene. Slagkraftig samarbeid
gjennom samlokalisering.
En klar, og utad kommunisert, rollefordeling i det fusjonerte universitetet forenkler
kommunikasjon med omgivelsene (industri og næringer, offentlige aktører inklusive
øvrige utdanningsinstitusjoner)
Ingeniørutdanningen ved HiN har svært lange tradisjoner og er en viktig merkevare i
og for Nord-Norge. Det fusjonerte universitetet vil ved å samle ingeniørutdanningene
aktivt utøke og styrke merkevaren.
IVT fakultetet vil utdanne ingeniører i Narvik, Tromsø, Alta, Bodø og Mo i Rana
IVTs tilstedeværelse i Tromsø vil åpne for etablering av nye ingeniørfaglige
studieprogram i Tromsø.
IVT tilstedeværelse i Tromsø vil bedre samarbeidet med lokal industri og næring. En
av HiNs store styrker; tett på næring og industri.
Ingen kulturforskjell. Det eksisterer vel ingen kulturforskjell mellom IIS og HiN AT?
Samhandling vil fungere meget godt mellom miljøene.
Effektiv administrasjon. Med å samle den ingeniørfaglige virksomheten vil man styrke
de tilhørende studieadministrative funksjoner. Felles opptakskontor, felles regler,
felles markedsføring, felles profilering, etablerte kontaktpunkter som kommuniserer et
felles budskap.
En felles og koordinert strategi for ingeniør-vitenskapelige utvikling i Nord-Norge.
Klar rollefordeling mellom IVT og NT fakultet, unngår intern konkurranse og friksjon

Ulemper/svakheter:







Vanskeliggjør samarbeid og sambruk av arealer i Teknologibygget. F. eks. vil det
være uhensiktsmessig å skille mellom NT-ansatte og IVT-ansatte fra eksisterende IIS,
både blant faglige og administrative ansatte
Samarbeidsavtaler mellom institutter på NT-fakultetet, må nå gjøres på fakultetsnivå
f.eks. for ingeniører som har kontor ved siden av hverandre. Medfører mer koordinerer
opp og ned langs linjene på de forskjellige nivåene.
Vanskeliggjør kopling mellom undervisningstunge fagmiljøer på dagens IIS og
forskningstunge fagmiljøer på NT-fakultetet. I dag finnes det enkelte koplinger fra IIS
til IFT, IFI og IG, men potensialet etter forrige fusjon har ikke blitt tatt helt ut. Det er
kun ett år sidene IIS kom til campus i Breivika.
Splitter fagmiljø tilhørende «Sikkerhet og miljø» (ingeniør) fra «Samfunnssikkerhet
og miljø», som i dag har enkelte fellesemner og forskningssamarbeid.
Oppsplitting av IIS vil medføre at nære kolleger i dag vil få ulike ledere i morgen
Økt reiseaktivitet mellom Narvik og Tromsø kan være belastende.
Integrasjonsprosessen som har vært kjørt mellom NT-fak og 3-åring ing. utdanning
siden fusjonen med Høgskolen i Tromsø i 2009, vil stopp opp.






Trolig kulturforskjeller mellom IIS og IVT, knyttet til at dette er to forskjellige
institusjoner med ulik historikk, geografi og portefølje. UiTs erfaring er at
kulturforskjeller ikke må undervurderes.
Generelt vil forskningen knyttet til 3-årig ing. utdanninger i større grad frikoples fra
forskningsmiljøene ved NT-fak. Ett eksempel er forslag/planlagt nytt ingeniørstudium
i droneteknologi ved NT-fak som er tett koplet opp mot forskningsmiljø ved NT-fak,
NORUT Tromsø og næringsliv i Tromsø. Ledet fra IVT fakultetet vil koplingen til
forskningen svekkes.
Et autonomt og faglig stor grad av frikopling ved overtakelse av hele IIS til IVT fak i
Narvik vil svekke muligheten for faglig integrering
IIS sine ansatte har vært gjennom mange omstillinger, ved å bli værende på NT-fak
slipper de enda en adm. omstilling.
Samhandling mellom NT-fak og IVT-fak må reguleres og organiseres gjennom
forpliktende avtaler. Frivillighet og mangel på formelt ansvar kan gi større grobunn
for konkurranse framfor samarbeid.
Det tverrfaglige miljøet ved IIS splittes, synergier mellom 3 –årig ing. utdanning og
master/bachelor i samfunnsikkerhet og flygerutdanningen vil svekkes.


Muligheter (i et 2020 perspektiv):











Rasjonell drift av ingeniørfaglige bachelorstudier gir mulighet til mer tidsressurser for
forskning
Landsdelsansvar for utvikling innen ingeniør- og teknologiutvikling
Sterkere kopling mellom ingeniørutdanninger og næringsliv i landsdelen
Samkjøring av studieløpene frigjør sårt ettertrengt FoU tid. Avgjørende for det
ing.faglige miljøet for å nå opp i forhold til konkurranseutsatte midler.
Konsentrert fagmiljø med større tyngde i søknader til forskningsrådet og EUs Horisont
2020
Alle ingeniørfaglige utdanningsprogram utvikles og driftes for et samlet universitet.
Med effektivitet vil man være istand til å dekke de mangfoldige Nord-Norske
ingeniørfaglige kompetansebehov
Eierskap til studieprogrammene muliggjør prioritering og koordinering. Effektiv
utvikling av nye studieprogrammer og samkjøring av eksisterende løp. Feks utvikling
av felles forkurs og alternative opptaksveier, (tilnærmet) felles første år etc.
Gir størst mulighet for å bygge et landsdelsomfattende studietilbud, med nettbasert,
samlingsbasert og campusbasert undervisning i en fruktbar kombinasjon.
Et overfakultært organ kan ha som mandat å utvikle samarbeid, arbeidsdeling og
konsentrasjon mellom IVT-fak og NT-fak basert på faglige argumenter
Til sammen kan NT-fak og IVT-fak bidra til at UiT Norges arktiske universitet blir en
stor aktør innenfor ingeniørfaget og vil få tilsvarende oppmerksomhet og
gjennomslagskraft
NTNU har ingeniørutdanninger på 3 forskjellige fakultet og fungerer meget godt mhp
kommunikasjon med omgivelsene. Dette er også en god mulighet for UiT


Trusler:







IIS har vært gjennom fusjoner tidligere, og splittingen av fagmiljøet på tidligere
Avdeling for ingeniør- og økonomifag slik at de tilhørte to forskjellige fakultet
medførte at tverrfaglig samarbeid ble borte. En liknende splittelse hvor f.eks. luftfart
og automasjon (eller samfunnssikkerhet og nautikk) ligger under hvert sitt fakultetet
kan ødelegge både faglige og sosiale relasjoner.
Sterk konkurranse mellom NT- og IVT fakultetet mhp relasjoner og kontakt mot
næringslivet
Nedbygging av campus Tromsø til fordel for oppbygging av campus Narvik innen
fagmiljø/studieplasser (forskning/utdanning).
Gitt at man ikke samler det ingeniørfaglige miljøet har man ikke oppfylt intensjonen
med fusjonen: Konsentrasjon for kvalitet. Fusjonen vil bli omtalt som et navnebytte
uten reelle faglige- ambisjoner og resultat. Et slikt utkomme vil være svært vanskelig å
argumentere for ansatte og omverdenen for øvrig.
Gitt at man ikke samler det ingeniørfaglige miljøet vil man stå svakere i forhold til
nasjonale revisjoner (eks. NOKUT)
Uforpliktende og frivillige samarbeidsordninger mellom IVT og NT-fak vil svekke
koplingen av profesjonsutdanning i Narvik og Tromsø fra de forskningstunge miljøene
ved NT-fak og er således en trussel mot den bærende ide ved fusjonen: faglig kvalitet

Organisering av institutt for ingeniørvitenskap og teknologi (IIS)
SWOT analyse: IIS som enhet overføres IVT-Fak


Kort bakgrunn:
Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) ved NT-fakultetet har følgende
ingeniørfaglige studier: bachelor i ingeniørfag Arktiske anlegg1 (Alta), bachelor i ingeniørfag
Automasjon2 (ordinær og y-vei), bachelor i ingeniørfag Prosess– og gassteknologi3 (ordinær
og y-vei), bachelor i ingeniørfag Sikkerhet og miljø4 (ordinær og y-vei), bachelor i
ingeniørfag Nautikk5
IIS har også forkurs for ingeniørutdanningen6 og realfagskurs.
Av øvrige utdanninger (ikke ingeniør) har IIS en bachelor utdanning i Luftfartsfag7 samt en
to-års master Technology and Safety in the High North8. Flygerutdanningen er et tverrfaglig
studium som kvalifiserer studentene til trafikkflyging eller bakkebaserte stillinger innen
aktuelle sektorer. IIS har også bachelor i Samfunnsikkerhet og miljø9, samt master i
Samfunnssikkerhet med fordypning i Sikkerhet og beredskap i nordområdene10.
Ett nytt fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fak) skal etableres ved det fusjonerte
universitetet. Fakultetet skal ha hovedansvar for den ingeniørvitenskapelige aktivitet i det nye
fusjonerte universitetet. Vurder fordeler/ulemper/muligheter og trusler ved at virksomheten
ved IIS underlegges organisatorisk et IVT-fakultetet.
Fordeler/styrker:




1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Enklere å koordinere de ingeniørfaglige bachelorstudiene
Ett kontaktpunkt for alle ingeniørfaglige bachelorstudier i Nord-Norge, både for
studenter, næringsliv og offentlig sektor
IIS har stor tverrfaglighet mellom ingeniørfagene, samfunnssikkerhet og transport
(flyger- og skipsførerutdanning), og har behov for tverrfaglige samarbeid for å skape
robuste fagmiljø og i etablering av nye studieplaner. Ett eksempel er
ingeniørutdanningen i Droneteknologi, der fagmiljøer på luftfart, automasjon og
samfunnssikkerhet bidrar i utdanningen. Det er derfor viktig å beholde IIS samlet som
enhet.
Samfunnssikkerhet for IIS kan integreres med fagmiljø fra HiN og HiH på IVT, og
således utvide det tverrfaglige samarbeidet som eksisterer i dag internt på IIS. Dette
kan også styrke fagmiljøet omkring Internasjonal beredskap, som HiN har arbeidet
med og som i dag håndteres av HiH.
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=362344
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=280715
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=279734
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=282878
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=282924
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=282879
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=275406
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=270563
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=279748
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=280720















Kan samkjøre en felles IVT fakultetsadministrasjon bestående av HiN administrasjon,
AT administrasjon og IIS administrasjon, og således gjøre en klar rollefordeling
mellom det nye fakultetet og tilhørende institutter. Dette vil forenkle saksbehandling
og gi enhetlig servicenivå for studenter og ansatte på instituttene.
Det er svært stort faglig overlapp på ingeniørstudier i Tromsø og Narvik, noe som er
en styrke for kvalitet og robusthet på fagmiljø. Vil være enklere å utvikle felles
studietilbud, både på enkeltemner og som studieprogram.
Konsentrasjon av aktiviteten og personalressursene innenfor ingeniørfagene
underbygger selve kjernen i Stortingsmelding nr.18: Konsentrasjon for kvalitet.
Koblingen mellom IIS sine sikkerhetsrelaterte fagområder, HIN AT’s ingeniørfaglige
portefølje og Norges Brannskole ansees å være særdeles interessant. Nye attraktive
studier kan oppstå, eks Branningeniør. IVT fakultetet vil raskt kunne respondere på
utviklingstrekk og behov.
(HiN har hatt hovedansvaret for oppbygging av sikkerhet og beredskapsstudiet ved
Norges Brannskole)
Alle rammeplan styrte ingeniørutdanninger (inklusive Nautikk) administreres av ett
fakultet.
HIN ATs kompetanse vil også komme Luftfartsrelaterte studier til gode. Eksempelvis
droneteknologi og også logistikk delen av flyverutdanningen.
Alle ansatte ved IIS går samlet til IVT. Ingen splitting av fagmiljø mellom to
fakulteter.
Forhindrer at fakultetene (NT-fak. og IVT-fak.) har eller etablerer konkurrerende
studieprogram
Utvikling av felles studieplaner, differensiering i form av studieretninger og
fordypninger, implementeres effektivt under ett fakultets ledelse.
Forskningen innenfor ingeniørfagene vil samles og miljøene kan gjensidig styrke
hverandre.
Forskere ved IIS vil finne ett tett forskningsfelleskap (tematisk)med ansatte på IVT
fakultetet. HiN har i 25 år hatt egen stipendiatproduksjon og ble i 2011 evaluert til å
være Norges desidert mest effektive forskere i forhold til publikasjoner pr. investert
krone.
På den nasjonale arena vil IVT-fakultetet bli en stor aktør innenfor ingeniørfaget og vil
få tilsvarende oppmerksomhet og gjennomslagskraft.
IIS sine ansatte vil fortsatt være samlokalisert med NT-fakultetet. Dvs etter fusjonen
vil IVT-ansatte være i daglig dialog med NT-fakultetes ansatte noe som er med på å
sikre godt samarbeid mellom fakultetene. Slagkraftig samarbeid gjennom
samlokalisering.
En klar, og utad kommunisert, rollefordeling i det fusjonerte universitetet forenkler
kommunikasjon med omgivelsene (industri og næringer, offentlige aktører inklusive
øvrige utdanningsinstitusjoner)
Ingeniørutdanningen ved HiN har svært lange tradisjoner og er en viktig merkevare i
og for Nord-Norge. Det fusjonerte universitetet vil ved å samle ingeniørutdanningene
aktivt utøke og styrke merkevaren.

















IVT fakultetet vil utdanne ingeniører i Narvik, Tromsø, Alta, Bodø og Mo i Rana
IVTs tilstedeværelse i Tromsø vil åpne for etablering av nye ingeniørfaglige
studieprogram i Tromsø.
IVT tilstedeværelse i Tromsø vil bedre samarbeidet med lokal industri og næring. En
av HiNs store styrker; tett på næring og industri.
Ingen kulturforskjell. Det eksisterer vel ingen kulturforskjell mellom IIS og HiN AT?
Samhandling vil fungere meget godt mellom miljøene.
Effektiv administrasjon. Med å samle den ingeniørfaglige virksomheten vil man styrke
de tilhørende studieadministrative funksjoner. Felles opptakskontor, felles regler,
felles markedsføring, felles profilering, etablerte kontaktpunkter som kommuniserer et
felles budskap.
Antallet reisedøgn i Nord-Norge vil øke, og derved også lokalkunnskapen og
kontaktflaten mot regionens næringsliv
En felles og koordinert strategi for ingeniør-vitenskapelige utvikling i Nord-Norge.
Klar rollefordeling mellom IVT og NT fakultet, unngår intern konkurranse og friksjon
all ingeniørutdanning samles i et fakultet - oversiktlig og ryddig ift studenter og
næringsliv
helhetlige ingeniørutdanninger uten fordyrende dobbeltkjøring av kurs og
studieprogrammer
felles ledelse og felles strategi for utvikling
et styrket fagmiljø som har betydelig større potensialet til å markere seg både nasjonalt
og internasjonalt. Nasjonalt ift konkurrerende miljø som f.eks NTNU.
konkurranse fra andre universitet, eks NTNU, vil bedre kunne møtes
integrasjon av eksisterende utdanninger innen samme felt gir faglige og
organisatoriske synergieffekter både i Tromsø og Narvik (vinn-vinn)
sikrer en sterk ingeniørfaglig utdanningsbase for Nord Norge
felles markedsføring av studiene (økonomisk og faglig riktig)

Ulemper/svakheter:





Felles IVT administrasjon må samkjøres på tvers av to campus.
NT-fakultetet har stor fokus på forskning, og har lang erfaring og suksess med store
forskningsprosjekter. For IIS vil denne modellen skape avstanden mellom eget
undervisningstunge fagmiljø og forskningstunge miljø på NT-fakultetet.
Kostnadene ved at antallet reisedøgn i Nord-Norge vil øke.
NT-fak adm har utviklet betydelig kompetanse alle studieprogrammene ved IIS,
herunder 3-årigig ing., flygerutdanning, samfunnssikkerhet og miljø bachelor og
master. Ved flytting må dette bygges opp på nytt ved IVT på nytt = ikke effektiv bruk
av ressurser.
Integrasjonsprosessen som har vært kjørt mellom NT-fak og IIS siden fusjonen med
Høgskolen i Tromsø, vil stopp opp.






Trolig kulturforskjeller mellom IIS og IVT, knyttet til at dette er to forskjellige
institusjoner med ulik historikk, geografi og portefølje. UiTs erfaring er at
kulturforskjeller ikke må undervurderes.
Ikke dokumentert kompetanse innen samfunnssikkerhet ved HiN
Generelt vil forskningen knyttet til IIS utdanninger vil i større grad frikoples fra
forskningsmiljøene ved NT-fak. Ett eksempel er forslag/planlagt nytt ingeniørstudium
i droneteknologi ved NT-fak som er tett koplet opp mot forskningsmiljø ved NT-fak,
NORUT Tromsø og næringsliv i Tromsø. Ledet fra IVT fakultetet vil koplingen til
forskningen svekkes.
Et autonomt og faglig stor grad av frikopling ved overtakelse av hele IIS til IVT fak i
Narvik vil svekke muligheten for faglig integrering
IIS sine ansatte har vært gjennom mange omstillinger, ved å bli værende på NT-fak
slipper de enda en adm. omstilling.
Samhandling mellom NT-fak og IVT-fak må reguleres og organiseres gjennom
forpliktende avtaler. Frivillighet og mangel på formelt ansvar kan gi større grobunn
for konkurranse framfor samarbeid.


Muligheter (i et 2020 perspektiv):









IVT tar ansvar for oppbygging av profesjonsstudier innen teknologi for hele
landsdelen gjennom bruk av fleksible undervisningsformer og gjennom bruk av mange
campus
IVT utvikler både Narvik og Tromsø som likeverdige campus mhp infrastruktur
(laboratorier), undervisning og l og forskning innen ingeniørvitenskap.
IVT kan ta ansvar for sikkerhet i ett større perspektiv, der kompetanse fra både
Tromsø, Narvik og Harstad kan bidra til ett samlet robust fagmiljø som inkluderer
både ingeniørfag og samfunnssikkerhet.
Samarbeidet med brannskolen på Evenskjær (fagskole) kan utvides til å lage en
branningeniør utdanning. Denne kan også koples mot masterutdanningen innen
brannsikkerhet som finnes ved Høgskolen i Stord/Haugesund, som nautikk ved IIS
allerede har innledet samarbeid med for et PhD-løp.
Samkjøring av studieløpene frigjør sårt etter spurt FoU tid. Avgjørende for det
ing.faglige miljøet for å nå opp i forhold til konkurranseutsatte midler.
Konsentrert fagmiljø med større tyngde i søknader til forskningsrådet og EUs Horisont
2020
Alle ingeniørfaglige utdanningsprogram utvikles og driftes for et samlet universitet.
Med effektivitet vil man være i stand til å dekke de mangfoldige Nord-Norske
ingeniørfaglige kompetansebehov
Eierskap til studieprogrammene muliggjør prioritering og koordinering. Effektiv
utvikling av nye studieprogrammer og samkjøring av eksisterende løp. Feks utvikling
av felles forkurs og alternative opptaksveier, (tilnærmet) felles første år etc.
En faglig sterk desentralisert Nord-Norsk ingeniørutdanning, med en klar posisjon
innenfor universitetet.




Gir størst mulighet for å bygge et landsdelsomfattende studietilbud, med nettbasert,
samlingsbasert og campusbasert undervisning i en fruktbar kombinasjon.
Et overfakultært organ kan ha som mandat å utvikle samarbeid, arbeidsdeling og
konsentrasjon mellom IVT-fak og NT-fak basert på faglige argumenter
Til sammen kan NT-fak og IVT-fak bidra til at UiT Norges arktiske universitet blir en
stor aktør innenfor ingeniørfaget og vil få tilsvarende oppmerksomhet og
gjennomslagskraft
NTNU har ingeniørutdanninger på 3 forskjellige fakultet og fungerer meget godt mhp
kommunikasjon med omgivelsene. Dette er også en god mulighet for UiT


Trusler:






IIS har hatt en god utvikling på innen forskning, men det er fortsatt lang vei frem før
vi er på nasjonalt gjennomsnitt. Ett nytt IVT må sannsynligvis gå gjennom noen av de
fasene vi allerede har gjort som en del av ett universitet, og IIS kan miste muligheten
til å styrke forskningen gjennom erfaring og kompetanse på NT-fakultetet.
Avstand mellom praksis innen undervisningstunge fagmiljø ved IVT og teori- og
forskningsbaserte fagmiljø ved NT gjør at en får mindre forskningsbasert
undervisning. Forskningsbasert undervisning er viktig for UiT, og denne
organiseringen kan gjøre det vanskeligere å nå opp i kampen om senter for
fremragende forskning innen ingeniørvitenskap.
To relativt store organisasjoner som skal samordnes under felles ledelse. Uklare linjer
under prosessen og sene avklaringer kan bli krevende.
Gitt at man ikke, som minimum, samler det ingeniørfaglige miljøet har man ikke
oppfylt intensjonen med fusjonen: Konsentrasjon for kvalitet
Uforpliktende og frivillige samarbeidsordninger mellom IVT og NT-fak vil svekke
koplingen av profesjonsutdanning i Narvik og Tromsø fra de forskningstunge miljøene
ved NT-fak og er således en trussel mot den bærende ide ved fusjonen: faglig kvalitet

Organisering av institutt for ingeniørvitenskap og teknologi (IIS)
SWOT analyse: IIS som enhet videreføres under dagens NT-Fak


Kort bakgrunn:
Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) ved NT-fakultetet har følgende
ingeniørfaglige studier: bachelor i ingeniørfag Arktiske anlegg1 (Alta), bachelor i ingeniørfag
Automasjon2 (ordinær og y-vei), bachelor i ingeniørfag Prosess– og gassteknologi3 (ordinær
og y-vei), bachelor i ingeniørfag Sikkerhet og miljø4 (ordinær og y-vei), bachelor i
ingeniørfag Nautikk5
IIS har også forkurs for ingeniørutdanningen6 og realfagskurs.
Av øvrige utdanninger (ikke ingeniør) har IIS en bachelor utdanning i Luftfartsfag7 samt en
to-års master Technology and Safety in the High North8. Flygerutdanningen er et tverrfaglig
studium som kvalifiserer studentene til trafikkflyging eller bakkebaserte stillinger innen
aktuelle sektorer. IIS har også bachelor i Samfunnsikkerhet og miljø9, samt master i
Samfunnssikkerhet med fordypning i Sikkerhet og beredskap i nordområdene10.
Vurder fordeler/ulemper/muligheter og trusler ved at IIS organiseres og drives under NTfakultetet, dvs virksomheten overføres ikke til det planlagte fakultet for ingeniørvitenskap og
teknologi (IVT-fak).
Fordeler/styrker:




1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
IIS har stor tverrfaglighet i eksisterende studieplaner, og har behov for tverrfaglige
samarbeid for å skape robuste fagmiljø og i etablering av nye studieplaner. Ett
eksempel er ingeniørutdanningen i Droneteknologi, der fagmiljøer på luftfart,
automasjon og samfunnssikkerhet bidrar i utdanningen. Det er derfor viktig å beholde
IIS samlet som enhet.
(Testpunkt: Sjekker hvordan redigering av fungerer. Kommer større oppdatering
senere.)
Kople utdanningstunge 3-årig ingeniør fagmiljø ved IVT til forskningstunge miljø ved
NT-fak.
Ved å oppretteholde 3-årig ing. utdanning ved NT-fak, har vi et faglig fundament som
kan sikre at det etableres organisatoriske løsninger som på en forpliktende og
forutsigbar måte kopler fagmiljøene ved de to fakultetene til hverandre.
Muliggjør etableringen av et tverrfakultært forvaltningsorgan for ingeniørutdanning
som kan sikre integrert fusjon.
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=362344
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=280715
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=279734
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=282878
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=282924
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=282879
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=275406
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=270563
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=279748
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=280720







Bedre rekruttering av 3-årig ingeniørstudenter i Nord Norge ved å ha to aktive
campuser (Narvik + Tromsø) for ing. utdanning.
Tverrfaglig kopling mellom ingeniørfagene, samfunnsikkerhet og transport
(flygerutdanning og nautikkutdanning)
Faglig og organisatorisk utnyttelse av kapasitet og kompetanse
Mindre byråkrati mhp å forvalte Teknologibygget i Tromsø
Sterkere nettverk i Tromsø mellom næringsliv og UiT

Ulemper/svakheter:









Det største potensiale for synergier/effektiviseringer i fusjonen ligger med å samle IIS
og HiN AT, i motsatt fall bortfaller dette moment ved fusjonen.
To fakulteter med overlappende ingeniørfaglige studier er dårlig utnyttelse av
universitetets ressurser. Samlet kapasitet kan ikke styres/kontrolleres, da det er to
fakulteter som skal håndtere dette. Å beholde strukturen slik den er i dag vil hindre at
fagmiljøene innen samme felt integreres, noe som må sies å være svært uheldig for
langsiktig utvikling av utdanningene og tilhørende FoU.
Splittede fagmiljø konkurrerer mot hverandre om forskningsmidler/-program.
Svekkede fagmiljø. En sammenslåing vil sikre at miljøene har tyngde og rom til å
vokse innen forskning.
Kan føre til at det opprettes et overfakultært forvaltningorgan. Medfører betydelig økt
byråkrati, økte kostnader og reduserte styringsmuligheter på fakultetene.
Uryddig og unaturlig organisering av ingeniørfagene. Spesielt de utdanninger som i
stor grad har samme nedslagsfelt. Næringsliv og studenter vil oppfatte dette som helt
forskjellige utdanninger.
Organisatorisk og faglig tilhørighet vil være avvikende. Dette er viktig punkt for å
kunne samordne og motivere.
Konkurranse om samme studenter, noe Narvik i stor grad vil tape på fordi
studentmiljøet i Tromsø er større og tilbudene antagelig bedre.
Vil være en hindring for koordinering og samkjøring av kurs og studieprogram for
ingeniør og sivilingeniørutdanning.


Muligheter (i et 2020 perspektiv):






Koordinere/samkjøre alle forkurs, for ingeniør- og sivilingeniørutdanning
Koordinere/samkjøre opptak via Y-vei og 3-semesterordningen
Harmonisere og samkjøre 1. året i 3–årig ingeniør i hele landsdelen
Harmonsiere og samkjøre 2. og 3. året så langt faglig mulig.
Utvikle nye 3-årige ing. utdanninger i fellesskap mellom de to fakultetene
Kople utdanningsprogrammene ved IVT fak og NT-fak opp mot forskningssatsninger
som bl.a. ARCEX (Arktisk petroleumssenter), CAGE (SFF senter for klima og miljø);
CIRFA (Senter for integrert fjernmåling og varsling av arktiske operasjoner, m fl.






Styrke PhD-utdanningen bl.a. knyttet til bygg og anlegg (jfr. overføringen av Arktiske
anlegg til IVT-fak)
Etablere et felles rekrutteringsarbeid
Etablere et felles/tett samarbeid om administrativ serviceapparat for forskning, PhD
forvaltning og ekstern forskningsfinansiering
Arbeide for å redusere kulturforskjeller og bygge en felles kultur/identitet
Håndtere og koordinere krav og forventinger fra eksterne aktører.


Trusler:






Dersom kun ett fakultet (IVT) skal ha all 3-årig ingeniørutdanning og alene, vil NTfaks forskningstunge fagmiljø i praksis være frakoplet IVT-faks utdannings tunge
fagmiljø på 3-årig ingeniør, noe begge fakultetene vil tape på.
Da UiT fusjonerte med Høgskolen i Tromsø i 2009 var faglig og organisatorisk
kopling mellom de forskningstunge disiplinfagene i realfag ved UiT og 3-årig
ingeniørfag ved en grunnleggende premiss for å få til en integrert fusjon og har vist
seg vellykket. Overføring av 3-årig ing. utdanning fra NT-fak til IVT fak truer
muligheten for en integrert fusjon
Leder mot opprettelsen av et overfakultært forvaltningsorgan som fratar IVT fakultetet
sin autonomi. Opprettelsen av et slikt overfakultært forvaltningsorgan vil oppfattes
som et brudd mot de premisser (dvs opprettelsen av et selvstendig fakultet i Narvik
med de rettigheter og plikter dette medfører) som ligger til grunn for fusjonen.
Ugunstig at IVT ikke vil være representert på Campus Tromsø
Vil relativt raskt lede til krav om at universitetet evaluerer situasjonen på nytt. Gir
usikkerhet i organisasjonen og dårlig arbeidsro for å ivareta kjerneoppgaver

Organisering av sivilingeniørutdanningen
SWOT analyse: Siv ing program Anvendt fysikk og matematikk overføres
IVT-Fak


Kort bakgrunn:
UiTs sivilingeniørprogram i Anvendt fysikk og matematikk1 er et 5årig integrert masterstudie
som er adgangsbegrenset til 20 studieplasser og har samme opptakskrav som HiNs ingeniør
og sivilingeniørstudier i 3+2 modell. Det vil si at det kreves generell studiekompetanse +
Matematikk (R1+R2) + Fysikk 1. Søkere til UiT som har relevant høyere utdanning fra
tidligere kan søke suppleringsopptak2 til et høyere årskull. Tidligere utdanning kan etter faglig
vurdering erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden, som resulterer i kortere
studietid. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. For eksempel vil
søkere med relevant ingeniørutdanning ofte kunne innplasseres direkte på 4. studieår i
sivilingeniørstudiet. Dette gjør at tilpasning til 3+2 modellen som HiN kjører allerede langt på
vei er gjennomført.
De tre studieprogrammene (av totalt 6 masterutdanninger ved HiN) Ingeniørdesign, satellittteknologi og Data/IT danner alle en basis for ph.d.-utdanningen ved HiN innen anvendt
matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser. De har hver sin
spesialiseringsretning innenfor det obligatoriske opplæringsprogrammet i ph.d.-utdanningen
på til sammen 35 studiepoeng i tillegg til basisfagene, og hver sine FoU-grupper. FoUgruppene ved HiN er: Data/IT simuleringer (geometrisk modellering og visualisering),
Homogenisering (materialer, strukturer og konstruksjoner) samt
Kontrollteori/reguleringsteknikk. Både ved de tre nevnte masterutdanningene ved HiN samt
ved Anvendt fysikk og matematikk ved UiT er det lagt stor vekt på forskningsbasert
utdanning. Faglig arbeidsdeling mellom UiT og HiN har hittil vært meget god, både fordi det
er få overlappende emner i studiene og fordi de har forskjellige strukturer i oppbyggingen.
Alle masterutdanningene ved HiN har i stor grad forskjellige permutasjoner av en rekke
emner som ligger som basis i utdanningene, og er således innbyrdes avhengig av hverandre.
Studieprogrammet Anvendt fysikk og matematikk ved UiT har krav om minst 20 studiepoeng
retningsemner, i tillegg til basisblokka, og minst 10 studiepoeng ikke-realfaglige valgemner
uavhengig av valgt spesialisering. Retningsemner er spesielt anbefalte emner på 3000-nivå
(masternivå) i fysikk, matematikk eller statistikk. Basisblokka består hovedsakelig av emner
innen matematikk og fysikk. Spesialisering som tilbys er knyttet til forskningsområdene innen
anvendt matematikk, jordobservasjon, sensorteknologi, maskinlæring og statistikk
Studieprogrammet Ingeniørdesign ved HiN inneholder materialteknologi, strukturanalyse og
mekanikk. I tillegg danner områder som produktdesign, vinterisering og virtuell prototyping
med 3D-modellering basis for produktutviklingsdelen i programmet. Studieprogrammet
Data/IT ved HiN har hovedfokus på geometrisk modellering, visualisering og spill- og
simulatorutvikling, mens studieprogrammet Satellitt-teknologi har hovedfokus på teknologien
1
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=324988
2
https://uit.no/ansatte/organisasjon/artikkel?p_menu=28714&p_document_id=173104&p_lang=2&p_dimension_
id=88131
på observasjonsplattformen (raketter og satellitter), og har stor fokus på elektronikk,
reguleringsteknikk, kommunikasjonssystemer og mekanikk (himmellegememekanikk).
Ett nytt fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fak) skal etableres ved det fusjonerte
universitetet. Fakultetet skal ha hovedansvar for den ingeniørvitenskapelige aktivitet i det nye
fusjonerte universitetet. Vurder fordeler/ulemper/muligheter og trusler ved at anvendt fysikk
og matematikk ved UiT overføres til IVT-fakultetet.
Fordeler/styrker:


Fokuset rettes mot næringslivs-anvendelser, spesielt knyttet til aktivitet i Nordland (og
Troms og Finnmark).
Fagmiljøet samlet blir av en slik størrelse at det muliggjør at man tildeles et nasjonalt
ansvar for anvendt matematikk knyttet til arktisk teknologi. Dette muliggjør også for
store internasjonale prosjekter.


Ulemper/svakheter:








Drift av studieretninger/programmer og et stort antall faglig ansatte på Campus
Tromsø, som er såpass forskjellige i innretning fra hverandre og med forskjellige
strukturer, fra Narvik, er komplisert og ressurskrevende.
En tilpassing av UiTs undervisningsstruktur til Narviks undervisningsstruktur på
masterutdanningen, hvor man har 4 terminer i året og fagkonsentrert undervisning som
har vært en stor suksess siden starten i 1990, kan være utfordrende.
Anvendt fysikk og matematikk (AFM) er i dag et program som kjøres av Institutt for
fysikk og teknologi og Institutt for matematikk og statistikk, to institutt som begge
ligger under NT-fakultetet (NT) ved campus Tromsø.
Dersom AFM overføres til IVT-fakultetet (IVT) ved campus Narvik fører dette til en
ulempe administrativt, ettersom de ansatte som underviser i studieprogrammet vil
være ansatt ved NT, mens selve studieprogrammet vil bli liggende under IVT. Ansatte
må forholde seg til to fakultet.
Flyttes AFM til IVT vil administrasjonen blir leggende geografisk langt unna både
studenter og ansatte involvert i AFM. Økte reiseutgifter. Redusert kommunikasjon.
En overflytting til IVT fører også til en faglig svak løsning, da all faglig kompetanse
relatert til AFM vil fortsette å ligge ved campus i Tromsø.
Spesialiseringsretningene i studieprogrammet er tett knyttet opp mot
forskningsgrupper ved NT. Dersom studiet overføres til IVT får vi også en uheldig
splittelse mellom forskning og undervisning.
Master-oppgaver gis ofte i samarbeid med industripartnere i Tromsøregionen. Dersom
studieprogrammet legges under IVT mister vi det naturlige samarbeidet mellom NT og
næringslivet i Tromsøregionen.
Muligheter (i et 2020 perspektiv):

Det kan opprettes flere integrerte 5-årige masterutdanninger slik at man har større
frihet til å opprette flere emner (bedre økonomi dersom bevilgningen for disse
studiepoengene/studentene følger masterbevilgning fra år èn, istedenfor 3+2
modellen?)
Trusler:



Siv.ing studiene i Tromsø er nært integrert med egne disiplinstudier, mens
sivilingeniørstudiet i Narvik er nært knyttet mot HiNs øvrige ingeniør- og
sivilingeniørutdanninger. Fare for å bryte opp gode og etablerte fagmiljø som vil
påvirke øvrige deler av organisasjonene.
Trolig vil ikke IVT oppleve et faglig eierskap til AFM.

Organisering av sivilingeniørutdanningen
SWOT analyse: Siv ing program Energi_Klima og Miljø overføres IVT-Fak


Kort bakgrunn:
UiTs sivilingeniørprogram i Energi, Klima og Miljø1 er et 5-årig integrert masterstudie som er
adgangsbegrenset til 20 studieplasser og har samme opptakskrav som HiNs ingeniør og
sivilingeniørstudier i hhv Fornybar Energi/Elkraftteknikk og Integrert
Bygningsteknologi/Elektroteknikk. Det vil si at det kreves generell studiekompetanse + Matematikk
(R1+R2) + Fysikk 1. Søkere til UiT som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke
suppleringsopptak2 til et høyere årskull. Både ved UiT og HiN kan tidligere utdanning etter faglig
vurdering erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden, som resulterer i kortere studietid.
En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. For eksempel vil søkere med
relevant ingeniørutdanning kunne innplasseres direkte på 4. studieår i sivilingeniørstudiet. Dette gjør
at tilpasning til 3+2 modellen som HiN kjører allerede langt på vei er gjennomført.
Både ved Fornybar Energi/Elkraftteknikk og Integrert Bygningsteknologi/Elektroteknikk ved HiN og
Energi, Klima og MIljø ved UiT er det lagt sterk vekt på forskningsbasert utdanning. Faglig
arbeidsdeling mellom UiT og HiN har hittil ikke vært vurdert. Det har vært en viss samhandling ved at
HiN har leid inn foreleser fra UiT. Studiene ved HiN og UiT er noe forskjellige i oppbygging, både tre
første studieår (bachelor ved HiN) og resterende år (2-årig Master ved HiN). UiT har opparbeidet seg
spisskompetanse innen flere spesialiseringer, deriblant Fornybar Energi. Ved HiN står tradisjonelle
profesjonsrettede ingeniør/sivilingeniør studier i fokus, dvs. elektro/bygg/maskin.
Ett nytt fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fak) skal etableres ved det fusjonerte
universitetet. Fakultetet skal ha hovedansvar for den ingeniørvitenskapelige aktivitet i det nye
fusjonerte universitetet. Vurder fordeler/ulemper/muligheter og trusler ved at Energi, Klima og Miljø
ved UiT overføres til IVT-fakultetet.
Fordeler/styrker:

…
Ulemper/svakheter:

….
Muligheter (i et 2020 perspektiv):

…
Trusler:

1
…
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=282395
2
https://uit.no/ansatte/organisasjon/artikkel?p_menu=28714&p_document_id=173104&p_lang=2&p_dimension_
id=88131
Organisering av sivilingeniørutdanningen
SWOT analyse: Siv ing program Informatikk overføres IVT-Fak
Kort bakgrunn:
UiTs sivilingeniørprogram i informatikk1 er et 5årig integrert masterstudie som er
adgangsbegrenset til 20 studieplasser og har samme opptakskrav som HiNs ingeniør og
sivilingeniørstudier i Data/IT. Det vil si at det kreves generell studiekompetanse +
Matematikk (R1+R2) + Fysikk 1. Søkere til UiT som har relevant høyere utdanning fra
tidligere kan søke suppleringsopptak2 til et høyere årskull. Tidligere utdanning kan etter faglig
vurdering erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden, som resulterer i kortere
studietid. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. For eksempel vil
søkere med relevant ingeniørutdanning ofte kunne innplasseres direkte på 4. studieår i
sivilingeniørstudiet. Dette gjør at tilpasning til 3+2 modellen som HiN kjører allerede langt på
vei er gjennomført.
Både ved Data/IT ved HiN og Informatikk ved UiT er det lagt sterk vekt på forskningsbasert
utdanning. Faglig arbeidsdeling mellom UiT og HiN har hittil vært meget god, i grove trekk
har UiT opparbeidet seg spisskompetanse innen distribuertesystemer og paralellprosessering,
med forskning og anvendelser innenfor «big data» generelt og bio-informatikk spesielt. Ved
HiN har geometrisk modellering og visualisering med anvendt matematikk som basis vært
kjernevirksomheten på Data/IT master.
Ett nytt fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fak) skal etableres ved det fusjonerte
universitetet. Fakultetet skal ha hovedansvar for den ingeniørvitenskapelige aktivitet i det nye
fusjonerte universitetet. Vurder fordeler/ulemper/muligheter og trusler ved at informatikk
studiene ved UiT overføres til IVT-fakultetet.
Fordeler/styrker:

En samordning av undervisning og forskning innenfor data/informatikkområdet kan
være en viktig synergieffekt av fusjonen med henblikk på en generell
kompetanseøkning innenfor fagområdet i Nord-Norge. Gjennom å samle miljøet under
en felles ledelse vil man sikre at felles strategi utvikles og styres etter.

En samordning av undervisning og forskning innenfor data/informatikkområdet kan
være en viktig synergieffekt av fusjonen med henblikk på en generell
kompetanseøkning innenfor fagområdet i Nord-Norge. Gjennom å samle miljøet under
en felles ledelse vil man sikre at felles strategi utvikles og styres etter.
Samordning av studieportefølje og annen virksomhet mellom miljøene i Tromsø og
Narvik blir enklere.
Kapasiteten på forskningsbasert utdanning øker begge plasser


1
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=279506
2
https://uit.no/ansatte/organisasjon/artikkel?p_menu=28714&p_document_id=173104&p_lang=2&p_dimension_
id=88131

Fagmiljøet samlet blir av en slik størrelse at nasjonalt ansvar og internasjonale
prosjekter blir mere aktuelt


Ulemper/svakheter:
 Økte kostnader til reisevirksomhet mellom Tromsø og Narvik og Bodø


Muligheter (i et 2020 perspektiv):




Flere phd studenter
Felles forskerskole innenfor fagfeltet
Bedret kapasitet til nordiske arrangementer av typen sommerskole i koding.
Narviks erfaring med distribuert undervisning og flipped classroom gir nye muligheter
for undervisning på tvers av campus, lokalisering og organisasjon.


Trusler:


Siv.ing studiene i Tromsø er nært integerert med egne disiplinstudier, mens
sivilingeniørstudiet i Narvik er nært knyttet mot HiNs øvrige ingeniør- og
sivilingeniørutdanninger. Fare for å bryte opp gode og etablerte fagmiljø som vil
påvirke øvrige deler av organisasjonene.

Organisering av sivilingeniørutdanningen
SWOT analyse: Siv ing program Romfysikk overføres IVT-Fak


Kort bakgrunn:
UiTs sivilingeniørprogram i Romfysikk1 er et 5årig integrert masterstudie som er
adgangsbegrenset til 20 studieplasser og har samme opptakskrav som HiNs
sivilingeniørstudier i satellitteknologi. Det vil si at det kreves generell studiekompetanse +
Matematikk (R1+R2) + Fysikk 1. Søkere til UiT som har relevant høyere utdanning fra
tidligere kan søke suppleringsopptak2 til et høyere årskull. Tidligere utdanning kan etter faglig
vurdering erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden, som resulterer i kortere
studietid. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. For eksempel vil
søkere med relevant ingeniørutdanning ofte kunne innplasseres direkte på 4. studieår i
sivilingeniørstudiet. Dette gjør at tilpasning til 3+2 modellen som HiN kjører allerede langt på
vei er gjennomført.
Fra UiTs web: «Sivilingeniørstudiet i romfysikk ved UiT gir solid kunnskap i matematikk og
fysikk med spesiell vekt på forhold i den øvre atmosfære og det nære verdensrom. Du får
grunnleggende innsikt i mekanikk, elektromagnetisme og statistisk fysikk. Studiet inneholder
viktige moduler innen signalanalyse og instrumentering, det siste med spesiell vekt på
tolkning av data fra radarer og raketter, samt fra satellitter.»
Både ved satellitt-teknologi ved HiN og romfysikk ved UiT er det lagt sterk vekt på
forskningsbasert utdanning. Faglig arbeidsdeling mellom UiT og HiN har hittil vært meget
god, i grove trekk har UiT opparbeidet seg spisskompetanse innen teoretisk og numerisk
analyse av fysiske fenomener i den øvre del av atmosfæren og rommet, samt forskning og
anvendelser innenfor signalbehandling og satellittfjernmåling på et meget høyt nivå. Ved HiN
har navigasjon, instrumentering, reguleringsteknikk og systemteori med anvendelser spesielt
for satellitt-teknologi vært kjernevirksomheten på et tilsvarende høyt nivå.
Ett nytt fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fak) skal etableres ved det fusjonerte
universitetet. Fakultetet skal ha hovedansvar for den ingeniørvitenskapelige aktivitet i det nye
fusjonerte universitetet. Vurder fordeler/ulemper/muligheter og trusler ved at
sivilingeniørstudiene i romfysikk på UiT overføres til IVT-fakultetet.
Fordeler/styrker:




1
Utdanningen kan spisses mere mot teknologi (anvendelse), og være tett integrert med
forskningsmiljøet innen romteknologi ved dagens HiN. En tettere integrasjon mellom
respektive utdanninger oppnås.
Romfysikk sin kompetanse innenfor satellitt databehandling vil komplettere HIN sin
instrumenterings-orienterte utdanning.
Lettere å identifisere muligheter for synergi mellom de to studieprogrammene
Lettere å lage faglige skillelinjer mellom studieprogram
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=282393
2
https://uit.no/ansatte/organisasjon/artikkel?p_menu=28714&p_document_id=173104&p_lang=2&p_dimension_
id=88131


Ulemper/svakheter:
 Utdanningen kan få et mindre grunnforskningsrettet perspektiv.


Muligheter (i et 2020 perspektiv):




Det totale fagmiljøet i romteknologi/romfysikk kan videreutvikles og gi grunnlag for
nye anvendelsesorienterte studier, f.eks. innen geografiske informasjonssystemer, samt
fokusere mer på næringslivets ønsker om anvendelsesorientert undervisning.
God samarbeid. Gjør det enklere å bygge et felles studietilbud som kan favne bredere,
samt lage gode kombinasjonsløsninger, både med hensyn til fagsammensetning og
ressursbruk.
Samlet markedsføring som kan øke tilfanget av studenter på begge campus.

Trusler:


Utdanningen dreier bort fra grunnforskning, og det anerkjente romfysikkmiljøet ved
UiT kan svekkes.

Organisering av sivilingeniørutdanningen
SWOT analyse: Siv ing program Anvendt fysikk og matematikk beholdes i
NT


Kort bakgrunn:
UiTs sivilingeniørprogram i Anvendt fysikk og matematikk1 er et 5årig integrert masterstudie
som er adgangsbegrenset til 20 studieplasser og har samme opptakskrav som HiNs ingeniør
og sivilingeniørstudier i 3+2 modell. Det vil si at det kreves generell studiekompetanse +
Matematikk (R1+R2) + Fysikk 1. Søkere til UiT som har relevant høyere utdanning fra
tidligere kan søke suppleringsopptak2 til et høyere årskull. Tidligere utdanning kan etter faglig
vurdering erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden, som resulterer i kortere
studietid. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. For eksempel vil
søkere med relevant ingeniørutdanning ofte kunne innplasseres direkte på 4. studieår i
sivilingeniørstudiet. Dette gjør at tilpasning til 3+2 modellen som HiN kjører allerede langt på
vei er gjennomført.
De tre studieprogrammene (av totalt 6 masterutdanninger ved HiN) Ingeniørdesign, satellittteknologi og Data/IT danner alle en basis for ph.d.-utdanningen ved HiN innen anvendt
matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser. De har hver sin
spesialiseringsretning innenfor det obligatoriske opplæringsprogrammet i ph.d.-utdanningen
på til sammen 35 studiepoeng i tillegg til basisfagene, og hver sine FoU-grupper. FoUgruppene ved HiN er: Data/IT simuleringer (geometrisk modellering og visualisering),
Homogenisering (materialer, strukturer og konstruksjoner) samt
Kontrollteori/reguleringsteknikk. Både ved de tre nevnte masterutdanningene ved HiN samt
ved Anvendt fysikk og matematikk ved UiT er det lagt stor vekt på forskningsbasert
utdanning. Faglig arbeidsdeling mellom UiT og HiN har hittil vært meget god, både fordi det
er få overlappende emner i studiene og fordi de har forskjellige strukturer i oppbyggingen.
Alle masterutdanningene ved HiN har i stor grad forskjellige permutasjoner av en rekke
emner som ligger som basis i utdanningene, og er således innbyrdes avhengig av hverandre.
Studieprogrammet Anvendt fysikk og matematikk ved UiT har krav om minst 20 studiepoeng
retningsemner, i tillegg til basisblokka, og minst 10 studiepoeng ikke-realfaglige valgemner
uavhengig av valgt spesialisering. Retningsemner er spesielt anbefalte emner på 3000-nivå
(masternivå) i fysikk, matematikk eller statistikk. Basisblokka består hovedsakelig av emner
innen matematikk og fysikk. Spesialisering som tilbys er knyttet til forskningsområdene innen
anvendt matematikk, jordobservasjon, sensorteknologi, maskinlæring og statistikk
Studieprogrammet Ingeniørdesign ved HiN inneholder materialteknologi, strukturanalyse og
mekanikk. I tillegg danner områder som produktdesign, vinterisering og virtuell prototyping
med 3D-modellering basis for produktutviklingsdelen i programmet. Studieprogrammet
Data/IT ved HiN har hovedfokus på geometrisk modellering, visualisering og spill- og
simulatorutvikling, mens studieprogrammet Satellitt-teknologi har hovedfokus på teknologien
1
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=324988
2
https://uit.no/ansatte/organisasjon/artikkel?p_menu=28714&p_document_id=173104&p_lang=2&p_dimension_
id=88131
på observasjonsplattformen (raketter og satellitter), og har stor fokus på elektronikk,
reguleringsteknikk, kommunikasjonssystemer og mekanikk (himmellegememekanikk).
Ett nytt fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fak) skal etableres ved det fusjonerte
universitetet. Fakultetet skal ha hovedansvar for den ingeniørvitenskapelige aktivitet i det nye
fusjonerte universitetet. Vurder fordeler/ulemper/muligheter og trusler ved at
sivilingeniørstudiene i Anvendt fysikk og matematikk beholdes i NT-fakultetet.
Fordeler/styrker:





Driftes i dag av forskningsgrupper ved NT og det er derfor sterke faglige argumenter
for at det forblir ved NT-fak.
Enklere å lede og styre pga geografisk nærhet.
Fagsammensetning av de ulike studier/studieprogram kan i stor grad forbli uendret og
man sparer store ressurser på omorganisering.
Skaper mer ro i organisasjonen og trygghet for de ansatte for egen arbeidssituasjon. Et
bedre arbeidsklima og mer ytelse fra de ansatte.
Etablerte og velfungerende strukturer ved AT kan videreføres inn i IVT, ditto for NT
Ulemper/svakheter:


Fagmiljøet innen anvendt matematikk og beregningsvitenskap i Narvik får mindre
samspill med grunnforskningsmiljøet ved NT (og får derved mindre mulighet for å
inspirere miljøet ved NT i en mere anvendelsesretning).
Vanskeliggjør muligheten til samordning
Muligheter (i et 2020 perspektiv):


Ha et mer langsiktig perspektiv på samordning
Trygge fagmiljøer på begge plassene kan gi muligheter for et bedre samarbeid på sikt.
Trusler:



Ulike ressursfordelinger kan skape splid
Konkurrerende utdanninger kan opprettes
Destruktiv konkuranse med ‘skyttergrav’-mentalitet og ‘kannibalisme’
Organisering av sivilingeniørutdanningen
SWOT analyse: Siv ing program Energi_Klima og Miljø beholdes i NT
Kort bakgrunn:
UiTs sivilingeniørprogram i Energi, Klima og Miljø1 er et 5-årig integrert masterstudie som er
adgangsbegrenset til 20 studieplasser og har samme opptakskrav som HiNs ingeniør og
sivilingeniørstudier i hhv Fornybar Energi/Elkraftteknikk og Integrert
Bygningsteknologi/Elektroteknikk. Det vil si at det kreves generell studiekompetanse + Matematikk
(R1+R2) + Fysikk 1. Søkere til UiT som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke
suppleringsopptak2 til et høyere årskull. Både ved UiT og HiN kan tidligere utdanning etter faglig
vurdering erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden, som resulterer i kortere studietid.
En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. For eksempel vil søkere med
relevant ingeniørutdanning kunne innplasseres direkte på 4. studieår i sivilingeniørstudiet. Dette gjør
at tilpasning til 3+2 modellen som HiN kjører allerede langt på vei er gjennomført.
Både ved Fornybar Energi/Elkraftteknikk og Integrert Bygningsteknologi/Elektroteknikk ved HiN og
Energi, Klima og MIljø ved UiT er det lagt sterk vekt på forskningsbasert utdanning. Faglig
arbeidsdeling mellom UiT og HiN har hittil ikke vært vurdert. Det har vært en viss samhandling ved at
HiN har leid inn foreleser fra UiT. Studiene ved HiN og UiT er noe forskjellige i oppbygging, både tre
første studieår (bachelor ved HiN) og resterende år (2-årig Master ved HiN). UiT har opparbeidet seg
spisskompetanse innen flere spesialiseringer, deriblant Fornybar Energi. Ved HiN står tradisjonelle
profesjonsrettede ingeniør/sivilingeniør studier i fokus, dvs. elektro/bygg/maskin.
Vurder fordeler/ulemper/muligheter og trusler ved at Energi, Klima og Miljø studiet ved UiT beholdes
i NT-fakultetet, dvs virksomheten overføre ikke til det planlagte fakultet for ingeniørvitenskap og
teknologi (IVT-fak).
Fordeler/styrker:

…
Ulemper/svakheter:

….
Muligheter (i et 2020 perspektiv):

…
Trusler:

1
…
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=282395
2
https://uit.no/ansatte/organisasjon/artikkel?p_menu=28714&p_document_id=173104&p_lang=2&p_dimension_
id=88131
Organisering av sivilingeniørutdanningen
SWOT analyse: Siv ing program Informatikk beholdes i NT
Kort bakgrunn:
UiTs sivilingeniørprogram i informatikk1 er et 5årig integrert masterstudie som er
adgangsbegrenset til 20 studieplasser og har samme opptakskrav som HiNs ingeniør og
sivilingeniørstudier i Data/IT. Det vil si at det kreves generell studiekompetanse +
Matematikk (R1+R2) + Fysikk 1. Søkere til UiT som har relevant høyere utdanning fra
tidligere kan søke suppleringsopptak2 til et høyere årskull. Tidligere utdanning kan etter faglig
vurdering erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden, som resulterer i kortere
studietid. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. For eksempel vil
søkere med relevant ingeniørutdanning ofte kunne innplasseres direkte på 4. studieår i
sivilingeniørstudiet. Dette gjør at tilpasning til 3+2 modellen som HiN kjører allerede langt på
vei er gjennomført.
Både ved Data/IT ved HiN og Informatikk ved UiT er det lagt sterk vekt på forskningsbasert
utdanning. Faglig arbeidsdeling mellom UiT og HiN har hittil vært meget god, i grove trekk
har UiT opparbeidet seg spisskompetanse innen distribuerte systemer og parallellprosessering, med forskning og anvendelser innenfor «big data» generelt og bio-informatikk
spesielt. Ved HiN har geometrisk modellering og visualisering med anvendt matematikk som
basis vært kjernevirksomheten på Data/IT master.
Vurder fordeler/ulemper/muligheter og trusler ved at informatikk studiene ved UiT beholdes i
NT-fakultetet, dvs virksomheten overføre ikke til det planlagte fakultet for ingeniørvitenskap
og teknologi (IVT-fak).
Fordeler/styrker:


Den etablerte arbeidsdelingen mellom fagmiljøene i Tromsø og Narvik opprettholdes
Programmet driftes og undervises av IFI og det er viktig å opprettholde lokalt ansvar
og engasjement, samt at det er fellesemner med andre program ved IFI.
Ulemper/svakheter:


Det er vanskelig å få til felles faglig virksomhet som for eksempel
publiseringer/prosjekter?
Man får to mindre miljø istedenfor ett større. Dette kan i utgangspunktet gi mindre
slagkraft utad og synergier mellom de to retningen kan i mindre grad bli utløst.
Muligheter (i et 2020 perspektiv):

1
Muligheter for flere dr. grads. løp (akkrediteringer) innenfor data/informatikk, dvs til
nytte både i Tromsø og Narvik.
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=279506
2
https://uit.no/ansatte/organisasjon/artikkel?p_menu=28714&p_document_id=173104&p_lang=2&p_dimension_
id=88131

Det er mulig å bedre utnyttelse av ressursene i både undervisning og forskning ved
lokalt engasjement.
Trusler:


Fragmentering av den forskningsbaserte undervisningsdelen kan på sikt gi for svake
fagmiljø til å kunne delta i større prosjekter.
Intern konkurranse om rekruttering av fagfolk
Organisering av sivilingeniørutdanningen
SWOT analyse: Siv ing program Romfysikk beholdes i NT
Kort bakgrunn:
UiTs sivilingeniørprogram i Romfysikk1 er et 5årig integrert masterstudie som er
adgangsbegrenset til 20 studieplasser og har samme opptakskrav som HiNs
sivilingeniørstudier i satellitteknologi. Det vil si at det kreves generell studiekompetanse +
Matematikk (R1+R2) + Fysikk 1. Søkere til UiT som har relevant høyere utdanning fra
tidligere kan søke suppleringsopptak2 til et høyere årskull. Tidligere utdanning kan etter faglig
vurdering erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden, som resulterer i kortere
studietid. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. For eksempel vil
søkere med relevant ingeniørutdanning ofte kunne innplasseres direkte på 4. studieår i
sivilingeniørstudiet. Dette gjør at tilpasning til 3+2 modellen som HiN kjører allerede langt på
vei er gjennomført.
Fra UiTs web: «Sivilingeniørstudiet i romfysikk ved UiT gir solid kunnskap i matematikk og
fysikk med spesiell vekt på forhold i den øvre atmosfære og det nære verdensrom. Du får
grunnleggende innsikt i mekanikk, elektromagnetisme og statistisk fysikk. Studiet inneholder
viktige moduler innen signalanalyse og instrumentering, det siste med spesiell vekt på
tolkning av data fra radarer og raketter, samt fra satellitter.»
Både ved satellitt-teknologi ved HiN og romfysikk ved UiT er det lagt sterk vekt på
forskningsbasert utdanning. Faglig arbeidsdeling mellom UiT og HiN har hittil vært meget
god, i grove trekk har UiT opparbeidet seg spisskompetanse innen teoretisk og numerisk
analyse av fysiske fenomener i den øvre del av atmosfæren og rommet, samt forskning og
anvendelser innenfor signalbehandling og satelittfjernmåling på et meget høyt nivå. Ved HiN
har navigasjon, instrumentering, reguleringsteknikk og systemteori med anvendelser spesielt
for satellitt-teknologi vært kjernevirksomheten på et tilsvarende høyt nivå.
Ett nytt fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fak) skal etableres ved det fusjonerte
universitetet. Fakultetet skal ha hovedansvar for den ingeniørvitenskapelige aktivitet i det nye
fusjonerte universitetet. Vurder fordeler/ulemper/muligheter og trusler ved at
sivilingeniørstudiene i romfysikk på UiT beholdes i NT-fakultetet.
Fordeler/styrker:


1
Utdanningen kan spisses mot grunnforskning (forståelsen av vårt fjerne og nære
verdensrom), og være tett integrert med det øvrige grunnforskningsmiljøet innen
naturvitenskap ved UiT. Fagmiljøet kan videreutvikle sitt samarbeid med NPI og
NORUT Tromsø.
Bevarer god kobling mellom studier og campus. Satellitteknologi er ingeniørrettet og
vil ha fordel av sterk kobling til øvrige ingeniørstudier. Tilsvarende romfysikk, som
vil ha fordel av kobling til andre NT-studier.
https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=282393
2
https://uit.no/ansatte/organisasjon/artikkel?p_menu=28714&p_document_id=173104&p_lang=2&p_dimension_
id=88131

Nært beslektet fagmiljø kan fungere som brobygger mellom fakultetene, og åpner for
mange samarbeidsmuligheter.
Ulemper/svakheter:


Utdanningen styrkes ikke teknologisk (anvendt retning), gjennom en formell
samkjøring med HiNs romteknologimiljø.
Kan medføre økt konkurranse mellom romfysikk og satellitteknologi, siden disse ofte
rekrutterer fra samme kategori studenter


Muligheter (i et 2020 perspektiv):


Det allerede internasjonalt anerkjente fagmiljøet i romfysikk ved UiT kan
videreutvikles og spesialiseres enda mere innen grunnforskning. Fagmiljøet kan bidra
med enkeltfag innen utdanninger ved IVT-fakultetet (for eksempel innen
romteknologi).
Siden fagmiljøet har naturlig kobling, burde det være gode muligheter for å lage et
samlet tilbud som drar veksler på fagmiljø i Narvik og Tromsø. Et slikt samarbeid vil
kunne gi et tydelig forbedret tilbud begge steder. Dette vil også vise at fusjon som
samarbeidsprosjekt er fremtidsrettet, og at vi drar sammen for Nord-Norge.
Trusler:





Få studenter? (bra opptak i 2014, men liten kandidatproduksjon), ressursbehov?
Lang administrasjonsvei mellom studieprogram forhindrer god samhandling.
En eller begge enheter blir stående igjen med underkritisk masse.
Destruktiv konkurranse kan oppstå

Samarbeid og forvaltning av utdanningene på tvers av fakulteter
SWOT analyse: Opprettelse av et Forvaltningsutvalg for
ingeniørutdanningen (FUI)


Kort bakgrunn:
Vurder opprettelsen av et Forvaltningsutvalg for ingeniørutdanningen (FUI), tilsvarende
NTNUs forvaltningsutvalg for sivilingeniørutdanningen (FUS) med det unntak at FUI skal ha
ansvaret for programplanene for både ingeniør og sivilingeniør studiene ved fakultetet i
Narvik (IVT-fakultetet) og NT-fakultetet.
NTNUs FUS er et overfakultært forvaltningsorgan for sivilingeniørutdanningen ved NTNU.
FUS har myndighet til å vedta studieplaner (herunder oppretting/nedlegging av emner,
studieretninger og hovedprofiler) og læringsmål 1.
FUS ledes av en utvalgsleder, medlemmer fra fakultetsledelsen ved de fakulteter som tilbyr
siv.ing.-utdanning, en student- og en representant for studieavdelingen2
En internasjonal komité, ledet av prof. J. Steinbach, evaluerte i 2008 ingeniørutdanningene
ved NTNU, deriblant organisering av utdanningene og rollen til FUS3. Det ble også gjort en
evaluering av FUS av NOKUT i forbindelse med en kvalitetssikringsrapport i 20134.
Fordeler/styrker:
1

Organet skal sikre at det er faglige, forpliktende koplinger, arbeidsdeling og
samordning vedr utvikling av utdanninger mellom NT-fak og IVT-fak. Dette vil bidra
til at det blir en fusjon med faglig integrasjon.

Organet skal også sørge for implementering av like standarder ved IVT-fak og NT-fak
(forkurs, kvalitetssystem, ledelse av programmer m.m.) og felles normer (med
referanse til NOKUTs revisjoner ved NT-fak og HiN de senere år). Det vil lette alle
former for samarbeid.

FUS Skal Sikre at 3årig ing. profesjonsutdanningene blir koplet mot tunge
forskningsmiljøer i disiplinfagene ved NT-fak. Dette tilsvarer modellen som ble fulgt
da Høgskolen i Tromsø fusjonerte med UiT i 2009, og følger opp det faglige
kvalitetskravet til fusjonen. Gevinsten er økt kvalitet gjennom økt grad av
forskningsbasert utdanning

Organet skal kunne løse opp i uenigheter og problemer knyttet til arbeidsdeling og
koordinering, og sørge for optimal utnyttelse av stabs- og støttefunksjonene ved de to
fakultetene.
R. Midstraum, M.Nygård, B.T.Stokke «NTNUs teknologiutdanninger 1993-2014, Utdanningsledelse i et 20årsperspektiv. MNT-konferansen 2015, Bergen
2
https://www.ntnu.no/adm/utvalg/fus
3
http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=62366f93-79fd-4249-b85dd6c64545c6ec&groupId=10137
4
http://www.nokut.no/Documents/NOKUT/Artikkelbibliotek/Kunnskapsbasen/Rapporter/Kvalitetssikringsrappo
rter/2013/NTNU_ks_2013.pdf

Organet skal sørge for at det faglige nettverket som finnes ved IVT-fak og NT-fak
utnyttes optimalt

FUS gis et klart, tydelig mandat med fokus på og avgrenset mot utdanning.

UiT har god erfaring med et tverrfakultært utvalg for lektorutdanningen

NTNU har et tverrfakultært utvalg for sivilingeniørutdanning som fungerer. En
internasjonal komite (2008) og NOKUT (2013) har evaluert systemet og påpekt både
styrker og svakheter, men overordnet får dette god omtale. NTNU har holdt fast på
ordningen som har eksistert i c. 20 år. NTNU er ledende på siv. ing utdanning i Norge.
Ulemper/svakheter:

Uklar ansvar/rolle fordeling mellom forvaltningsorgan (FUI), fakulteter og institutter.
Et overfakultært styringsorgan for utdanningene (FUI) hvor myndighet, ansvar og
ressurser ikke enhetlig følger organisatorisk linje: rektor-dekan-instituttledere gir en
meget uklar situasjon.
Budsjett og personale styres av fakultetene men fakultetene får ikke styringsrett over
sin aller viktigste oppgave, egne studieløp!

Etter fusjon i 1996, som ledet til nåværende NTNU, ble teknologiutdanningen i
Trondheim fordelt over 4 fakulteter. FUS ble opprettet for å ivareta
helhetsperspektivet i utdanningene. FUS har gjentagende ganger blitt eksternt og
internt evaluert:
o Steinbach-utvalget (2008) påpeker at FUS medlemmene er klar over sitt ansvar
og arbeidsoppgaver mens på foreleser nivå fremstår FUS rolle og oppgaver
uklare. «s.19. …especially the question who just gives advice and who actually
makes decisions is not clear to all» Steinbach-utvalget påpeker videre «s. 19..
the money for teaching goes from the faculties to the to the department, while
the responsibility for the programme content and management is (or should
be) handled by the FUS and the programme councils. But since the money
goes to the departments they generally seems to adopt the responsibility,
making the roles of the programme councils very unclear. Programmes which
are closely linked to only one department seem to run more smoothly than
programmes which includes courses for several departments or, even worse
those who are run over faculty borders…». Til tross for FUS fungerer altså
ikke tverrfakultert samarbeid, noe som må tilbakeføres til en uklar rolle og
ansvarsfordeling. Hvem føler seg ansvarlig og hvem har makt og myndighet til
å løse problemer?
o NOKUT evaluerte NTNUs kvalitetssystem5 i 2013. Man finner også i disse
dokumentene tegn på at FUS rolle må avklares i forhold til styringslinjen
rektor-dekaner-instituttledere. «S.20 FUS synes å ha en svært viktig funksjon i
å kvalitetssikre sivilingeniørutdanningene, og deres rolle er underkommunisert
5
http://www.nokut.no/Documents/NOKUT/Artikkelbibliotek/Kunnskapsbasen/Rapporter/Kvalitetssikringsrapport
er/2013/NTNU_ks_2013.pdf
i det som fremstår som NTNUs system for kvalitetssikring. Dekaner ved andre
fakulteter og i FUS uttrykte skepsis mot å etablere organer utenfor linjen.
Komiteen skal ikke ha noen formening om hvorvidt slike organer skal ligge i
eller utenfor den ordinære linjestrukturen, men vil understreke at FUS’ rolle
må tydeliggjøres i NTNUs system for kvalitetssikring, og deres vurderinger av
kvaliteten må bygge på det som dokumenteres gjennom det formelle systemet
for kvalitetssikring. FUS’ aktivitet synes å bygge på den holdningen at NTNU
har en god sivilingeniørutdanning, og at disse utdanningene ikke trenger et
formelt system for kvalitetssikring av utdanningen….». Selv 5 år etter
Steinbach-evalueringen har man altså ikke kunnet avklare FUS sin styringsrett
mot fakultetenes autonomi.




Økt byråkrati. «Alt» må til behandling før det kan besluttes noe.
Kan ramme det fagmiljøet som kjenner studiene best; ved at de blir ‘overstyrt’
Kan ramme økonomisk idet et slikt organ kan gi direktiver med store økonomiske
konsekvenser.
I de tilfeller FUS fungerer er det et sandpåstrøingsorgan eller et evaluerings og
strategiutredningsorgan. I de tilfeller det fungerer dårlig er det et byråkratisk organ
som ikke fremmer lokal konfliktløsning og som tar avgjørelser uten å måtte
gjennomføre avgjørelsene. Et overfakultært råd for evaluerings og strategiutredninger
samt å komme med innspill til retningslinjer kan fungere bra, men et overfakultært
organ som skal ta avgjørelser om studieprogram skaper en vanskelig prosess,
muligheter for mistillit og reduserer ansvarsfølelsen og engasjementet og hos de lokalt
ansvarlige. Et slikt organ kan bare sees på som en dårlig måte å lappe på et problem
som oppstår om et eller flere studieprogram fordeles på flere fakultet. I tilfeller hvor
man ikke kan unngå en slik fordeling har vi tidligere løst det med at ansvaret ligger på
en enhet mens drift og oppgaver fordeles og at konflikter bør løses der og da med
diskusjoner og i verste fall taes av ansvarlig enhet (noe som svært sjeldent skjer fordi
vi tilrettelegger for diskusjoner og engasjement). Prinsipielt sett vil vi ha minst mulig
byråkratiske ordninger og at avgjørelser i praksis blir tatt på et lavest mulig nivå. Dette
fremmer ansvarsfølelse og engasjement.
Muligheter (i et 2020 perspektiv):


Trusler:



Opprettelsen av et overfakultært forvaltningsorgan (FUI) fratar IVT fakultetet sin
autonomi. Opprettelsen av et slikt overfakultært forvaltningsorgan vil oppfattes som et
brudd mot de premisser (dvs opprettelsen av et selvstendig fakultet i Narvik med de
rettigheter og plikter dette medfører) som ligger til grunn for fusjonen.
Uklar arbeidsdeling gir opphav til mange situasjoner der «ingen» har eller «tar»
ansvar.
Det oppstår raskt en høy detaljeringsgrad, ingen sak er for liten til å kreve en
omfattende behandling.




Detaljstyrende, og mer tungrodd system
Beslutningsmuligheten blir lagt til et høyt administrativt nivå slik at fagkompetansen
ikke føler tilhørighet til beslutningene.
Kan skape et anstrengt forhold mellom fakultetene.
FUS vil av de ansatte i Narvik bli oppfattet som en måte å vingeklippe Narvikmiljøet
på, og å ta ansvar og initiativ fra miljøet.
Samarbeid og forvaltning av utdanningene på tvers av fakulteter
SWOT analyse: Opprettelse av et samarbeidsorgan for utdanningene på
tvers av fakultetene (SoU)
Kort bakgrunn:
Gitt at fremtidig porteføljefordeling mellom fakultetet i Narvik (IVT-fakultet) og NT-fakultetet
resulterer i at ingeniørfaglige studier (på bachelor og/eller master nivå) består ved begge fakultetene:
Kan opprettelse av et samarbeidsorgan for utdanningene (SoU) være med på å sikre tverrfakultær
koordinering og samarbeid? SoU antas å være rådgivende for dekanene på respektive fakultet. SoU
antas å bemannes med ledere ved fakultetene som tilbyr ingeniørfaglige studier.
Fordeler/styrker:

Etablering av et samarbeidsorgan som rådgir fakultetene i forhold til
utdanningsportefølje kan bidra til at viktige tverrfakultære perspektiver hensyntas.

Kan utveksle informasjon slik at de ulike instituttene og fakultetene vet hva som
foregår ved andre enheter. Større informasjonstilgang gir bedre beslutningsgrunnlag
på hver av enhetene

Organet kan bidra at det er faglige, forpliktende koplinger vedr utvikling av
utdanninger mellom NT-fak og IVT-fak. Dette kan bidra til at det blir en fusjon med
faglig integrasjon

SoU kan bidra til at 3årig ing. profesjonsutdanningene blir koplet mot tunge
forskningsmiljøer i disiplinfagene ved NT-fak. Dette tilsvarer modellen som ble fulgt
da Høgskolen i Tromsø fusjonerte med UiT i 2009 følger opp det faglige
kvalitetskravet til fusjonen

SoU kan ha et spesielt ansvar for evaluering og strategiutredning, samt se på mulige
føringer etc.

SoU kan spesielt se på kvaliteten i del/under-områder i studiene, f.eks. å jobbe for
kobling mellom spesialister og profesjonsutdanningene. Vi må gradvis sikre at
«hobby-geologer», «hobby-geometrikere», «hobby-statistikere» etc. ikke får råde
grunnen i for stor grad.
Ulemper/svakheter:

Økt byråkrati. «Alt» må til høring før det kan besluttes.

Hvilke saker skal til utvalget må avklares nøye? Møtefrekvens må avklares

Utvalget vil med sine vedtak kunne få stor innvirkning på fakultetets prioriteringer i
forhold til hvilke utredninger som skal utføres.
Rådgivende rolle og ikke beslutningsmakt fratar mye av status og betydning av
utvalget, samt muligheter for gjensidig forpliktelser mellom de to fakultetene.


Ulike standarder, ulike mål og strategier, tradisjoner og kulturforskjeller mellom
UiT/IIS og HiN medfører trolig at et utvalg med rådgivende rolle gir en for svak kraft
til å oppnå ønsket faglig integrasjon og kvalitetsheving.
Muligheter (i et 2020 perspektiv):


Ekstern representasjon i interne samarbeidsorganer (generelt) kan være nyttig både i
forbindelse med større EU-prosjekter og ved industrisamarbeid.
Kan være et nyttig organ for å jobbe fakultetene nærmere hverandre.
Trusler:




Det oppstår raskt en for høy detaljeringsgrad, ingen sak er for liten til å kreve en
omfattende behandling.
Kan (i praksis) få status som ennå et nivå i hierarkiet som beslutninger må gjennom
før de kan implementeres
Mer tungrodd system
Konsentrerer seg om feile oppgaver.
Vedlegg 9 Godkjente møtereferater FG-IVT
231
Møtereferat
Faggruppe Ingeniørvitenskap og teknologi (FG IVT)
Møtetidspunkt/ sted: fredag 12.06.2015 kl 11:15 / Skype
Møteleder/ referent: Bjørn Solvang / Johanne Bertling
Deltakere:










Arne Lakså, HiN
Bjørn Reidar Sørensen, HiN
Morten Hald, UiT
Yngve Birkelund, UiT
Camilla Brekke, UiT
Arne Gjengedal, Tekna, UiT
Trond Østrem, Tekna, HiN – vara for G. Sziebig
Bjørn Solvang, HiN (leder FG IVT)
Johanne Bertling, HiN (sekretær FG IVT)
Anne Gjerløw (observatør fra fusjonssekretariatet)
Forfall: Martine Rønsåsbjørg (student HiN), Gabor Sziebig (Tekna, HiN). Kenneth A Johansen (student,
UiT).
Gruppens leder og møteleder Bjørn Solvang ønsket velkommen, og etter en kort presentasjonsrunde
av deltagerne gikk gruppen videre til å behandle dagens agenda.
Formålet med dette første møtet var å konstituere gruppen, slik at vi kan ta fatt på det omfattende
mandatet som er gitt gruppen av Rektorrådet.
Møteagenda:
0. Godkjenning av innkalling
Ingen innsigelser ble gitt til innkallingen eller agendaen. Ingen saker meldt under eventuelt.
1. Gjennomgang av mandat, tolkning og evt. avgrensninger
1.1. Innledende merknader:
Vararepresentasjon:
Rektorrådet har besluttet gruppens sammensetning. Tillitsvalgte og studenter, samt
fusjonssekretariatet, har møterett, men ikke møteplikt. Vi oppfatter det slik at øvrige deltakere har
møteplikt, og disse bør derfor representeres av en vararepresentant dersom de ikke selv kan stille.
En til to faste vararepresentanter oppnevnes av hhv UiT og HiN. Varaer meldes til gruppas sekretær,
som besørger registrering i fusjonssekretariatet.
Prosess:
Over fusjonsbudsjettet finansieres kun to fysiske møter pr faggruppe; det forventes derfor utstrakt
bruk av elektronisk kommunikasjon (Skype, dokumentarbeid i Sharepoint mv). Faggruppen IVT har et
omfattende mandat og det forventes oppnevning av undergrupper. Faggruppen vil også ha behov for
god kommunikasjon med øvrige deler av fusjonsorganisasjonen, der mandatene er delvis
overlappende. Av nevnte årsaker ser man behov for tettere fysisk dialog, og ber fusjonssekretariatet
å løfte behovet for dekning av flere fysiske møtepunkter til Rektorrådet.
UiT legger til grunn at det stilles midler til disposisjon slik at møtevirksomheten dekkes etter faktisk
behov.
Aksjon: Sekretær for fusjonssekretariatet løfter problemstillingen til sekretariatet/rektorrådet
Milepælsplan og deadline for gruppas arbeid:
Gruppas arbeid skal resultere i en rapport som i utgangspunktet skal leveres Rektorrådet (via
Fusjonssekretariatet) med frist 9.oktober 2015. Det må settes opp en milepælsplan som gir oversikt
over arbeidets delmomenter inkludert tidsramme.
Aksjon: Leder for faggruppen forbereder og saken tas opp i faggruppens møte i Narvik
1.2. Mandatet:
Mandatet (M) ble gjennomgått punkt for punkt og det ble åpnet for innledende refleksjoner og
tanker, behov for avklaringer evt. avgrensninger; samt vurdert et foreløpig behov for etablering av
undergrupper.
Mandatets forutsetninger og avgrensninger:
 Beskrive hva som må gjøre av arbeid fram mot fusjonstidspunktet (1.1.2016) og hvilke
oppgaver som kan tas etter dette tidspunktet
 Legge til rette for faglige synergier ved fusjonen
 Der er også ønskelig at gruppa peker på mulige utviklingsoppgaver for det videre arbeidet
etter 1.1.2016
Diskusjon rundt mandatet:
Diskusjon med tanke på arbeids/oppgavedeling, identifisering av enkeltstående oppgaver, koblinger
mellom oppgaver, samt koblinger av oppgaver i vårt mandat mot øvrige fag-/arbeidsgrupper.
M1: Formulere en visjon for bærekraftig utvikling av ingeniørvitenskapelig utdanning og forskning i
Nord-Norge.
En visjon er en overordnet fremtidsambisjon; med utgangspunkt i vårt ståsted hvor ønsker vi å være i
2020-2025?
Stikkord:
-
Tett på: Drivkraft for teknologisk utvikling av industri og kunnskapsbasert næringsliv i
Nordområdene
Fremragende: Utvikler fremragende forskning og innovative undervisningsmetoder
Attraktiv: Nasjonal og internasjonalt konkurransedyktig mhp studentrekruttering nasjonalt
og internasjonalt
Profil: Arktisk/Nordområde perspektiv. Innovasjon og teknologibasert entreprenørskap
M2: Etablere et fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi i Narvik, som skal ha hovedansvar for
ingeniørvitenskapelig aktivitet i det fusjonerte universitetet.
Et nytt ingeniørvitenskapelig og teknologisk fakultet i Narvik må utvikle seg mot gitte
kvalitetsparametere, ref. Stortingsmelding 18.
Ingeniørfaglige studier som pr. i dag ligger ved andre fakulteter må identifiseres og evt. naturlig
grensegang søkes avklart.
Ny kvalitetsmelding i høyere utdanning er varslet av regjeringen og NOKUT har igangsatt et
omfattende re-akkrediterings arbeid.
M3: Etablere felles studieplaner innen samme utdanningsprogram.
Det etableres undergruppe(r) (UG-IVT-studieportefølje) på respektive institusjoner mhp presentasjon
av studieplaner. Det utarbeides mandat, slik at gruppen oppnevnes og eventuelt kan begynne sitt
arbeid i sommer.
Aksjon: UiT lager førsteutkast til mandat, sendes gruppeleder.
M4: Se på muligheter for ulik profilering innen samme utdanningsprogram ved studiestedene
Sees i sammenheng med M3
M5: Utarbeide organisasjonsstruktur for fakultetet i Narvik som sikrer styrings- og ledelsesordninger
tilpasset enhetens størrelse, kompleksitet og geografiske forhold, som ivaretar utdanning, FoU,
innovasjon og entreprenørskap. Organiseringen skal sikre fleksibilitet og muliggjøre tverrfaglig
samhandling; både innenfor fakultet og mellom fakulteter, også på tvers av institutter.
Nytt fakultet i Narvik legger som utgangspunkt opp til speiling av UiTs fakultetsmodell. Gruppen ser
det tjenlig med tett samarbeid med arbeidsgruppe for Organisasjon. Som en del av kontinuerlig
organisasjonsutvikling er HiN inne i en pågående restruktureringsprosess.
M6: Beskrive behov for nødvendig infrastruktur og støttefunksjoner ved fakultetet i Narvik og lokale
studiesteder underlagt fakultetet.
Det er viktig for Narvik å hensyn ta desentraliserte studiesteder i arbeidet videre. Deriblant våre
satsninger i Bodø og Mo I Rana (HiN tilbyr forkurs og utvalgte bachelorstudier i ingeniørfag).
Satsningene er langsiktige og HiN arbeider i disse dager med forpliktende avtaler, deriblant
areal/arealutvikling. Direktør ved HiN forestår dette arbeidet og det er opprettet dialog med
universitetsdirektør ved UiT.
Avklaring av tilbudet ved studiested Alta bør løftes og avklares tidlig. Både strategiske og akutte
spørsmål må løftes og håndteres.
M7: Beskrive nødvendig finansiering av det nye fakultetet.
Finansiering av fakultetet i Narvik må reflektere den organisasjon som utvikles og arbeidet som her
skal utføres.
M8. Vurdere synergimuligheter med øvrige fakulteter i et 2020-perspektiv
HiN avdeling for teknologi (AT) og UiT-Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-Fak) har
gjennomført to fagmøter våren 2015. Her ble det identifisert en rekke potensialer deriblant innenfor
felles søknader til forskningsrådet og horisont 2020. Muligheter for samarbeid innenfor
senteretableringene ved NT-fak er også tilstede. Respektive dekaner følger opp dette arbeidet
videre.
Foruten det arbeid som pågår mot NT-Fak er det også naturlig at det etableres kontakt med øvrige
fakulteter ved UiT hvor man ser synergimuligheter og man har felles interesser (deriblant det
helsevitenskapelige fakultet, Finnmarksfakultetet og fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi)
M9: Identifisere utfordringer man må ha særskilt fokus på i det videre arbeidet.
2. Relevante styrende dokumenter og bakgrunnsdokumentasjon
Førende dokumenter (deriblant):
-
St.mld 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet
St.mld 7 (2014-2015) Langtidsplan for forskning og utdanning 2015-2024
Styrevedtak
Bakgrunnsdokumentasjon (deriblant):
-
Strategidokumenter, evalueringsrapporter, årsrapporter/årsplaner hos relevante institutter.
Aksjon: Det etableres Sharepoint arbeidsrom med personlig tilgang, hvor dokumenter deles. Sekretær
samarbeider med IT om opprettelse av dette.
3. Planlegge arbeidet videre, møtetidspunkt, undergrupper, føringer for deres
arbeid, frister
Foreslått ukentlige kalenderfestede status/arbeidsmøter pr Skype fra og med 12/8 klokken 12-13:00
Fysiske møter foreslått i Narvik den 19/8, og i Tromsø omkring den 23/9.
Aksjon: Sekretær kaller inn i Outlook.
4. Samarbeid og interaksjon med øvrige arbeidsgrupper
Med hensyn til utarbeidelse av ny struktur som fakultet vil det være naturlig å etablere god
samhandling med flere grupper i fusjonsorganisasjonen. I tillegg til grupper som arbeider
administrativt/teknisk bør det etableres kontakt med aktuelle faggrupper, eksempelvis Sikkerhet og
beredskap, som vil ha naturlige skjæringsflater med både NT og IVT.
5. Informasjonsspredning/innhenting:
Personalmøter/avdelingsmøter/studentmøter—noe
felles?
Aktuelt med allmøter/informasjonsarbeid arrangert fra IVT. Det utarbeides plan for hvordan slike
møtearenaer kan etableres.
Møtereferat
Faggruppe Ingeniørvitenskap og teknologi
Møtetidspunkt/ sted: onsdag 12.08.2015 kl 12:00 / Skype
Møteleder/ referent: Bjørn Solvang / Johanne Bertling
Deltakere:











Leder: Bjørn Solvang, HiN
Arne Lakså, HiN
Bjørn Reidar Sørensen, HiN
Morten Hald, UiT
Yngve Birkelund, UiT
Camilla Brekke, UiT
Arne Gjengedal, Tekna, UiT
Gabor Sziebig, Tekna, HiN
Martine Rønsåsbjørg, student, HiN
Sekretær: Johanne Bertling, HiN
Fra Fusjonssekretariatet: Anne Gjerløw, HiN
Fraværende: Kenneth A. Johansen, student, UiT
Innledningsvis presentasjon av IVT-gruppens Sharepointområde, hvor referater, arbeidsdokumenter
mv. legges ut. Invitasjon til gruppeområdet er sendt gruppens medlemmer pr epost 24.juni. Alle
gruppens medlemmer skal ha tilgang til området. Ved innloggingsproblemer bes lokal IT-support
kontaktet.
https://sharepoint.uit.no/sites/IVTgruppen
Møteagenda:
1. SAKS-midler
Det vises til utsendt informasjon om SAKS-midler som ble sendt ut før ferien. Gruppene er gitt utsatt
frist for å levere søknader; ny frist er 21.08. Søknadene skal behandles ihht originalt skjema, i
Rektorråd 1.september.
Det antas at aktuelle søknader bør være kortfattede, og fokusere på områder som gir håndfaste og
synbare gevinster, med rimelig tidshorisont.
Både i Tromsø og i Narvik er det registrert stor aktivitet med tanke på ideer til SAKS-søknader.
Både Narvik og Tromsø presenterte noen konkrete ideer. Narvik presenterte noen konkrete ideer,
herunder initiativ rettet mot tilrettelegging for nye undervisningsformer i en flercampusmodell, samt
initiativ rettet mot koordinering/samordning av enkelte studieretninger. Fra Tromsø ble prosjekter
knyttet til Ingeniørvitenskap og sikkerhet, samt fornybar energi nevnt. Det arbeides også med ideer
og søknader på tvers av institusjonene.
Innkomne søknader som ønskes fremmet av IVT-gruppen tas til fagmøtets behandling på samlingen i
Narvik den 19.august.
2. Agenda for samling i Narvik 19.august
Utkast til møteagenda sendes ut av fagmøtets sekretær så snart som mulig, og på bakgrunn av
dagens drøftelser.
Fagmøtet legges opp som et heldagsmøte, hvor en liten del av møtet benyttes til saksbehandling av
SAKS-søknader.
Hovedpunkt på agendaen vil være fokusert omkring materialisering av gruppens mandat, herunder
særskilt mandatets punkt 2: etableringen av IVT-fakultetet i Narvik som skal ha hovedansvar for den
ingeniørvitenskapelige aktiviteten i det fusjonerte universitetet, herunder identifisering av aktuelle
studier og en avklaring av grensegang mot andre fakulteter. Klarhet rundt denne delen av mandatet
antas utløsende for de øvrige deler av gruppens mandatfestede oppgaver.
Sommerens kartlegging av studieporteføljene ved hhv NT-fak og HiN/AT legges ut i IVT-gruppens
Sharepointområde som bakgrunnsinformasjon.
Møtereferat
Faggruppe Ingeniørvitenskap og teknologi
Møtetidspunkt/ sted: onsdag 19.08.2015 kl 09:00* / Høgskolen i Narvik
Møteleder/ referent: Bjørn Solvang / Johanne Bertling
Deltakere:











Leder: Bjørn Solvang, HiN
Arne Lakså, HiN
Bjørn Reidar Sørensen, HiN
Morten Hald, UiT
Yngve Birkelund, UiT
Camilla Brekke, UiT
Arne Gjengedal, Tekna, UiT
Gabor Sziebig, Tekna, HiN
Martine Rønsåsbjørg, student, HiN
Sekretær: Johanne Bertling, HiN
Fra Fusjonssekretariatet: Anne Gjerløw, HiN
Meldt forfall: Kenneth A. Johansen, student, UiT
Møteagenda:
1. Godkjenning av innkalling
Endringer til dagsorden: På grunn av teknisk feil ved utsendelse av saksdokumentene har det ikke
vært anledning til gjennomlesning av alle SAKS søknadene. Det settes opp et ekstra Skype-møte fk.
fredag (21.8) for å ferdigbehandle sak 1: SAKS midler.
2. SAKS-midler
IVT-gruppen har mottatt totalt 15 søknader som fremmes til behandling i gruppen. Søknadene ble
presentert enkeltvis i møtet og gitt innledende kommentarer.
Flere søknader har hel eller delvis overlapp mhp aktiviteter eller investeringer. IVT-gruppen ser det
hensiktsmessig å koordinere initiativene.
Søknadene skal vurderes og prioriteres i forhold til målkriteriene Samarbeid - Arbeidsdeling Konsentrasjon – Sammenslåing. Forskningsprosjekter/investeringer i infrastruktur til forskning
forventes å konkurrere på andre arenaer.
Forslag til IVT-gruppens innstilling vedr SAKS midler utarbeides (Morten og Bjørn). Legges frem på
fredagens planlagte SKYPE møte.
3. Studieportefølje/ utdanningsløp
IVT-fakultetet skal ha hovedansvar for den ingeniørvitenskapelige aktiviteten i det fusjonerte
universitetet. Konsentrasjon for økt kvalitet og bedre konkurranseevne. Hvordan etablere et robust
IVT for det nye UiT?
Sentrale punkter for diskusjon på møtet:
-
Identifisere grensegang mellom studieløp i porteføljene som klart bør tilligge hhv
IVT og NT i det fusjonerte universitetet (arena for fordeling).
Identifisere «gråsoner»/delvis overlappende studieløp (arena for samarbeid).
Samlet oversikt over studier og studenttall på respektive institusjoner (NT-Fak/ HiN-AT) ble fremlagt
for oversikt og bakgrunn for gruppens videre arbeid.
Diskusjonen ble innledet med innlegg fra henholdsvis Arne Lakså (HiN) og Morten Hald (UiT).
Fra innledningene:
HIN v/Lakså (sitat):
«IVT skal i henhold til IVT- gruppens mandat ha hovedansvar for den ing.vit. virksomhet i det
fusjonerte universitetet. Utgangspunktet er derfor at alle ingeniør og sivilingeniør utdanninger legges
til IVT med mindre sterke faglige grunner tilsier noe annet.»
UIT v/Hald (sitat):
«IVT skal ha hovedansvar for den ing.vit.virksomhet i det fusjonerte universitetet. Dette vil innebære
følgende: a) campus Narvik fortsatt blir dominerende leverandør av 3-årig ingeniørstudenter på
samme nivå som i dag. b) IVT overtar bachelor i ingeniørfag Arktisk anlegg i Alta. c) Det nedsettes et
forvaltningsorgan for ingeniørutdanningen (FUI) (ala modell etter NTNUs Forvaltningsorgan for
Sivilingeniørutdanningen (FUS)) som skal forvalte ansvaret for den ingeniørfaglige studieporteføljen
både ved IVT-fakultetet og NT-fakultetet. Utvalget kan ledes av en prof.ansatt ved IVT-fakultetet.
Ansvar for øvrig ing. og siv.ing portefølje følger dagens arbeidsdeling mellom UiT og HIN»
Birkelund redegjorde også for status ved IIS.
Momenter fra den etterfølgende diskusjonen:

Partene står langt fra hverandre i forhold til fordeling av utdannings porteføljen. Gruppen var
imidlertid samstemt i synet på at det var viktig å komme til enighet i porteføljefordelingen så
snart som mulig.
Diskusjonen om fordeling av portefølje utkrystalliserer alternative løsninger som bør utredes. Det
ble foreslått å bruke SWOT analyser som verktøy til dette. Gruppeleder lager utkast til bestilling i
forhold til det videre arbeid.
Fra debatten rundt porteføljen og organiseringen av disse (et utvalg):
o
HIN påpekte at det er naturlig å samle all ingeniørfaglig virksomhet under en ledelse.
Fakultetene skal ikke drive konkurrerende virksomhet på studieporteføljen
o
UIT påpekte at det var særdeles ugunstig om det nye IVT ledet fra Narvik skulle
administrere integrerte 5-årige sivilingeniør/Master in Technology program som er
tett knyttet til bachelor+2 års master ved de forskjellige instituttene på NT-fakultetet
i Tromsø og i praksis driftes av forskningsgruppene, f.eks. «Master i Anvendt fysikk
og matematikk».
o
HIN uttrykte stor skepsis til et overfakultært styringsorgan for utdanningene (FUI)
hvor myndighet, ansvar og ressurser ikke enhetlig følger organisatorisk linje: rektordekan-instituttledere.
o
Forkurs og fellesfag i ingeniørutdanninger har et stort faglig overlapp, og både
AT/HiN og IIS/UiT ser det som hensiktsmessig å samkjøre innhold og undervisning i
disse emnene.
o
Naturlig at HiN overtar bachelor i Arktiske anlegg i Alta. Driftsmessige forhold og
økonomiske rammer må likevel gjennomgås/vurderes for å sikre at studiet har
økonomisk resurser, personale og nødvendig utstyr for driften videre.
o
NT/IIS etterspurte konkrete forslag til organisering av IVT i Narvik, og ikke minst en
plan for hvordan IIS eventuelt skulle passe inn i den nye fakultetsstrukturen.
4. Evt./Annet
Neste fysiske møte legges til Tromsø 16 september.
Møtereferat
Faggruppe Ingeniørvitenskap og teknologi
Møtetidspunkt/ sted: fredag 21.08.2015 / SKYPE
Møteleder/ referent: Bjørn Solvang / Johanne Bertling
Deltakere:










Leder: Bjørn Solvang, HiN
Arne Lakså, HiN
Bjørn Reidar Sørensen, HiN
Morten Hald, UiT
Yngve Birkelund, UiT
Camilla Brekke, UiT
Gabor Sziebig, Tekna, HiN
Martine Rønsåsbjørg, student, HiN
Sekretær: Johanne Bertling, HiN
Fra Fusjonssekretariatet: Anne Gjerløw, HiN
Fraværende: Studentrepresentant UiT, Kenneth A. Johansen. Tillitsvalgt UiT, Arne Gjengedal, deltok
samtidig på et parallelt møte.
Møteagenda:
1. SAKS-midler
Gjennomgang, bearbeiding og vedtak av presentert prioriteringsliste/ innstilling.
Sekretær besørger oversendelse av innstilling med underlag til Rektorrådet v/ sekretariatet.
Møtereferat
Faggruppe Ingeniørvitenskap og teknologi
Møtetidspunkt/ sted: onsdag 26.08.2015 / SKYPE
Møteleder/ referent: Bjørn Solvang / Johanne Bertling
Deltakere:









Leder: Bjørn Solvang, HiN
Arne Lakså, HiN
Bjørn Reidar Sørensen, HiN
Morten Hald, UiT
Yngve Birkelund, UiT
John Arne Opheim, UiT – Vara for Camilla Brekke
Camilla Brekke, UiT
Martine Rønsåsbjørg, student, HiN
Arne Gjengedal, Tillitsvalgt UiT


Sekretær: Johanne Bertling, HiN
Fra Fusjonssekretariatet: Anne Gjerløw, HiN
Forfall: Verken Gabor Sziebig eller vara Trond Østrem, tillitsvalgte ved HiN, kunne være tilstede.
Studentrepresentant Kenneth Johansen var også fraværende. Camilla Brekke og Yngve Birkelund
hadde meldt noe forsinket ankomst.
Møteagenda:
1. Igangsetting av aktiviteter for å sikre fremdrift i gruppens arbeid
Gruppeleder sendte den 25.08 ut et forslag til videre arbeid for IVT-gruppen. Forslaget går ut på å
nedsette 2 arbeidsgrupper, hvor en gruppe skal utrede alternativer for organisering av IIS, og hvor
den andre gruppen skal utrede alternativer for organisering av sivilingeniørutdanningene ved IVT og
NT. Forslaget dannet bakgrunn for diskusjonen i møtet.
Diskusjonene viser at gruppen står langt fra hverandre med hensyn på tolkning av gruppens mandat
og hvilke forutsetningsvise føringer som må legges til grunn ved utredning av aktuelle alternativer.
Dette medfører uenighet i hvilke alternativer som skal søkes utredet.
Drøftingene i Narvik den 19.08 utkrystalliserte flere løsningsalternativer for organisering av
studieporteføljen: 1) Overføring av alle ingeniørfaglige bachelor utdanninger til IVT-fak. 2) Overføring
av sivilingeniør-studier og bachelor ingeniørutdanninger til IVT 3) Overføring av IIS som helhet til IVT,
eller 4) beholde utdanninger slik de er ved NT-fak og IVT-fak i dag. Det ble videre bestemt å utrede et
samarbeids eller forvaltningsorgan for ingeniør/sivilingeniør utdanningene. Utredningene
gjennomføres som SWOT analyser.
Det var dissens i spørsmålet om alternativ 4 skal utredes. Narvik medlemmene i faggruppen mener at
dette alternativet ikke svarer på fusjonens forutsetning: «Konsentrasjon for kvalitet», og ikke skal
utredes. Tromsø- medlemmene mener alle alternativ bør utredes. Det ble etter diskusjon vedtatt å
også utrede alternativ 4.
Det ble videre diskutert behov for kartlegging av enkeltpersoners kapasitet og kompetanse som
grunnlagsinformasjon for utredningsarbeidene i faggruppen. Gruppen ble etter diskusjon, og
avklaring omkring grad av detaljeringsnivå, enige om innhenting av en bemanningsplan som viser:
liste over ansatte med stillingskategori, stillingsprosent og organisatorisk tilhørighet. IIS har allerede
publisert en slik liste i Sharepoint. AT og øvrige deler av NT leverer tilsvarende.
Det ble presisert at gruppearbeidene ikke skal anses å være bestillinger til undergrupper, men
internt gruppearbeid. Gruppene står for øvrig fritt til å innhente forberedende tjenester/bistand fra
ressurser utenfor gruppen.
Ferdigstilling av innhold i mandat for videre gruppearbeid ble gjort i plenum.
2. Status-rapportering til Rektorrådet
Gruppen er bedt om å skrive en kortfattet rapport til Rektorrådet vedrørende


Arbeidet som har vært gjort i gruppa
Videre arbeid fram mot leveranse 9. oktober (sett i forhold til gruppas mandat)
Utkast til rapport ble sendt ut til gruppens medlemmer før møtet, og baserer seg i vesentlig grad på
tekst fra dokumentet i foregående sak. Gruppen besluttet å ikke gjennomgå utkastet i plenum, men
overlot til gruppeleder å harmonisere aktuell tekst i henhold til det innhold som ble vedtatt under sak
1.
Møtereferat
Faggruppe Ingeniørvitenskap og teknologi
Møtetidspunkt/ sted: onsdag 09.09.2015 / SKYPE
Møteleder/ referent: Bjørn Solvang / Johanne Bertling
Deltakere:









Leder: Bjørn Solvang, HiN
Arne Lakså, HiN
Bjørn Reidar Sørensen, HiN
Morten Hald, UiT
Yngve Birkelund, UiT
Camilla Brekke, UiT
Martine Rønsåsbjørg, student, HiN
Arne Gjengedal, Tillitsvalgt UiT
Gabor Sziebig, Tillitsvalgt, HiN


Sekretær: Johanne Bertling, HiN
Fra Fusjonssekretariatet: Anne Gjerløw, HiN
Fraværende: Studentrepresentant fra UiT, Kenneth A. Johansen.
Møteagenda:
1. Arbeidet med SWOT - status
Etter møtet den 26.08 ble det besluttet at arbeidet med SWOT-analysene ikke skulle deles inn i
grupper, men være åpne for alle gruppens medlemmer. SWOT-analyser med innledninger er
publisert i Sharepoint. Det er registrert relativt stort engasjement rundt SWOTene. Tendensene så
langt bekrefter at det fortsatt er langt mellom partene. Dette viser seg særlig i spørsmålet om
opprettelsen av et forvaltningsorgan for ingeniørutdanningene, hvor kulturforskjeller knyttet til
styringsform synliggjøres.
For øvrig er gruppen enig om målsetning om finne løsninger som motvirker konkurrerende
studieprogram, og at kritisk masse er et kriteria for bærekraft.
På grunn av stor reisevirksomhet besluttet man å holde SWOTene åpne for publisering frem til fredag
(11.09) kl 12:00. Arne og Yngve delegeres felles ansvar for sammenfatting, som presenteres på
møtet i Tromsø 16.09. Overlappende argumenter sammenfattes, men alle selvstendige argumenter
skal bevares. Ulike trender og retninger (dissenser) identifiseres.
2. Annet
Dekan i Tromsø etterlyste gruppens fokus på øvrige mandatpunkter, herunder formulering av en
visjon (M1). Tillitsvalgte fra UiT etterlyste arbeidsgrupper knyttet til samordning av studieplaner
(M3). Gruppeleder fastholder at porteføljefordeling er nøkkel for videre fremdrift i gruppen, og at
dette må søkes avklart, som forutsetning for en hensiktsmessig fakultetsorganisasjon.
Fra fusjonssekretariatet ble det kommentert at gruppen bør være pragmatiske i sitt fokus fram mot
leveranse 9.10. Det anbefales et særskilt fokus på studiefordeling og organisering (M2 og M5).
Det ble fra sekretariatet også informert muntlig om vedtak i Rektorråd knyttet til SAKS midler. IVT
gruppa er tildelt 1.7 MNOK som rundsum. Fordeling og prioritering av aktiviteter noteres til sak på
neste møte.
Handlingsplan:
-
Publisering i SWOT åpent til fredag kl 12:00
Yngve og Arne sammenfatter SWOTene i samarbeid, presenteres på møtet i Tromsø
Gruppeleder lager utkast til agenda for møtet i Tromsø, herunder fordeling av tid på ulike
saker
Møtereferat
Faggruppe Ingeniørvitenskap og teknologi (FG IVT)
Møtetidspunkt/ sted: onsdag 16.09.2015 kl 09:30 / Tromsø
Møteleder/ referent: Bjørn Solvang / Johanne Bertling
Deltakere:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Bjørn Solvang, HiN
Arne Lakså, HiN
Bjørn Reidar Sørensen, HiN
Morten Hald, UiT
Yngve Birkelund, UiT
Camilla Brekke, UiT
Martine Rønsåsbjørg, student, HiN
Johanne Bertling, HiN (sekretær)
Anne Gjerløw, HiN (observatør fra fusjonssekretariatet)
Forfall: Fagforeningsrepresentanter fra både Tromsø og Narvik var forhindret fra å delta.
Studentrepresentant fra UiT var heller ikke tilstede.
Møteagenda:
1. SWOT
Yngve og Arne presente innledningsvis sine oppsummeringer av SWOT-analysene. Bearbeidelsen er
av teknisk art, og medfører ingen rangering eller vekting. De bearbeidede analysefigurene er
publisert i Sharepoint.
Diskusjon:
Det største engasjementet knytter seg til organisering av IIS, primært den ingeniørvitenskapelige
aktiviteten ved IIS, herunder hvordan den ingeniørvitenskapelige porteføljen ved nye UiT skal
forvaltes. Fra NT-fakultetet forutsettes det at porteføljen fortsatt skal være delt, og at det derfor er
behov for et koordinerende forvaltningsorgan mellom fakultetene. Fra HiNs side forutsetter man at
den ingeniørfaglige virksomheten primært skal være organisert under og forvaltes med hovedansvar
fra IVT-fak i Narvik. Man ser det derfor ikke nødvendig med et ekstra forvaltningsorgan.
SWOT-analysene gir i mindre grad indikasjoner på at integrering og samorganisering av
sivilingeniørutdanningene bør eller kan gjennomføres på det nåværende tidspunkt. Det er enighet
om at sivilingeniørutdanningene bør koordineres i fellesskap mellom fakultetene. HiN foreslo på
møtet at det opprettes et rådgivende organ for sivilingeniørutdanningen (ROS) som skal koordinere
og samordne mellom fakultetene og samtidig rådgi fakultetene.
Videre bruk av SWOT:
De innsamlede grunnlagsdata danner bakteppe for rapporten, og SWOT-skjemaene lukkes ikke for
nye innspill.
2. Forslag til organisering av et fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT)
I forlengelsen av diskusjonen under forutgående punkt innledet gruppeleder neste sak ved å
presentere Narvik-miljøets syn på etableringen av det nye IVT-fak, og et løsningsforslag til
organisering av dette.
Bakgrunn for forslaget er:
 Departementets forutsetning om faglig konsentrasjon og sammenslåing er essensen i
reformen.
 Organisatorisk konsentrasjon skal sikre rasjonell drift. Konsentrasjon motvirker behovet for
nye organisatoriske strukturer i form av selvstendige organ utenfor linjen, og forhindrer mer
byråkrati.
 Organisastorisk konsentrasjon avhjelper geografisk avstand, fremmer faglig synergi og bedre
integrasjon av fagmiljøene.
 Forslaget er i henhold til de innledende forhandlinger mellom UiT og HiN og forutsetning for
høgskolens styrevedtak
Forslaget:
 Den ingeniørfaglige virksomheten ved IIS overføres IVT –fakultetet. (Samfunnsikkerhet,
Nautikk og Luftfartsfag består på NT-fak).
 Sivilingeniørutdanningene består som i dag på respektive fakultet.
 Et rådgivende organ for sivilingeniørutdanningene (ROS) opprettes med et mandat som er
med på å sikre god faglig samhandling og interaksjon.
Forslaget som legges frem innebærer i utgangspunktet å organisere den ingeniørvitenskapelige
aktiviteten ved IIS som ett institutt ved IVT fakultetet. En eventuell videre oppsplitting kan diskuteres i
samarbeid med instituttet. Det åpnes for opprettelsen av et samarbeidsorgan for
sivilingeniørutdanninge (ROS). Dette organet bør ha et overordnet og rådgivende mandat, og må ikke
medføre byråkratisering av drift, se også under pkt 1.
Dekan ved NT-fak kommenterer umiddelbart at fakultetet ikke er interessert i løsninger som
innebærer en nedbygging av NT-fak. Forslaget tas til drøfting internt og dekan NT vil komme tilbake
med respons så snart som mulig, fortrinnsvis i løpet av uken.
3. Tildeling av SAKS-midler
Gruppen tar til etterretning at tildelingen fra Rektorrådet er betydelig lavere enn det som var
forespeilet, og at dette vil ha store konsekvenser for tildeling til prosjektene. Gruppen ser behov for å
tildele midler knyttet til oppbygging av verktøy for bedre samhandling mellom campus, men ønsker
ikke å miste satsing på faglig relaterte tiltak.
Konklusjon:
 Prosjekt 3/15 bes sende ny søknad sammen med prosjekt 1a og 1b,
prosjektet tildeles 1 430 000, Prosjekt 11 tildeles 150 000, Prosjekt 6 tildeles 120 000,-
4. Vurdere opprettelse av UG for kvalifiseringsordninger og Matematikk 1
Det ble besluttet at Narvik lager utkast til mandat til undergruppe som skal vurdere de ulike
alternative opptaksveier samt for matematikk 1 ved HiN og NT-fak.
5. Visjon for bærekraftig utvikling av ingeniørvitenskapelig utdanning og forskning i
Nord-Norge.
Dekan ved NT-fak presenterte et utkast til en visjonssetning for UiT, som gruppen arbeidet med i
fellesskap:
«UiT- Norges arktiske universitet gir fremtidsrettede og samfunnsrelevante utdanninger innen
ingeniørvitenskap og teknologi gjennom et tett og integrert samarbeid mellom fagmiljøene i det
fusjonerte universitetet. Utdanningene er koblet til internasjonalt konkurransedyktig forskning og
innovasjon av høy kvalitet, og er en drivkraft for utvikling av næringsliv, offentlig sektor og
samfunnet for øvrig.»
Gruppen ønsker pussing på visjonen mhp
- Undervisningsmetoder
- Oppbygging av forskningsgrupper
- flercampusmodell
Det bemerkes at mandatet initialt var ment å omfatte ingeniørvitenskap ved IVT spesifikt.
6. Veien videre
Det er flere mandatpunkter som har fått lite behandling i gruppen, og hvor det vil være vanskelig å gi
en anbefaling. Fra Fusjonssekretariatet spilles det inn at løsning med hensyn på organisering må ha
førsteprioritet. Der gruppen ikke kan levere løsning ønskes det beskrevet hvordan disse momentene
skal ivaretas etter levering av sluttrapport den 9.10.
Gruppen er enig om at den står ved et veiskille. Avhengig av respons på dagens foreslåtte løsning,
må det avklares om det er mulig å skrive en felles rapport.
Møtereferat
Faggruppe Ingeniørvitenskap og teknologi
Møtetidspunkt/ sted: onsdag 30.09.2015 / SKYPE
Møteleder/ referent: Bjørn Solvang / Johanne Bertling
Deltakere:

Leder: Bjørn Solvang, HiN

Arne Lakså, HiN

Bjørn Reidar Sørensen, HiN

Yngve Birkelund, UiT

John Arne Opheim, UiT – Vara for Morten Hald

Camilla Brekke, UiT

Martine Rønsåsbjørg, student, HiN

Arne Gjengedal, Tillitsvalgt UiT

Gabor Sziebig, Tillitsvalgt HiN

Sekretær: Johanne Bertling, HiN

Fra Fusjonssekretariatet: Anne Gjerløw, HiN
Forfall: Morten Hald og Student Martine Rønsåsbjørg hadde på forhånd meldt frafall.
Studentrepresentant fra Tromsø var også fraværende.
Møteagenda:
1. Mandat for undergruppe for kvalifiseringsordninger og matematikk 1
Prosessen så langt har vist at det er et behov for koordinering av fellesfag og alternative
opptaksveier; herunder forkurs, tresemester og Y-vei. Yngve refererer fra møter og samtaler med
Arlene Hall, fagområdeansvarlig for forkurs ved HiN. Samtalene viser at gruppene på begge
institusjoner har sammenfallende ideer og tiltaksplaner.
Man ønsker blant annet å utrede muligheter for å tilby et realfagssemester som kvalifiseringsordning
for y-vei eller øvrige studenter som kun mangler realfagspåbygging. Tilbudet søkes faseforskjøvet, slik
at studietilbudet for y- og a-veistudenter harmoniseres.
Koordinering av opptaksveier og harmonisering av studieløp søkes både internt pr campus, men også
på tvers av campus.
Hva gjelder øvrige studieprogram og fellesfag søkes dette ivaretatt gjennom videre SAKS- prosess.
Konklusjon:
Yngve Birkelund og Arlene Hall gis fullmakt til å ferdigstille mandat for undergruppe
kvalifiseringsordninger.
Undergruppen skal bestå av 3 personer fra hver institusjon. Institusjonene innstiller selv aktuelle
representanter.
Det er ønskelig at undergruppen konstitueres så raskt som mulig.
2. Sluttrapport
Møteleder presenterte disposisjon og opplegg for sluttrapport, se vedlegg. Da gruppen anses splittet
med hensyn til løsning, legges det opp til at rapporten blir bestående av en nøytral fellesdel, påfulgt
av separate besvarelser/ innstillinger fra hhv HiN-AT og NT-fak, og endelig en vedleggsliste.
Dersom det ønskes tilføyd vedlegg rapporteres dette fortløpende til sekretær. Frist for å levere de
individuelle delene av rapporten settes til torsdag 8.9, senest klokken 14:00. Besvarelsene bes sendt
gruppens sekretær, som besørger koordinering i samarbeid med gruppeleder.
Det ble diskutert hvorvidt det vil være behov for å gjennomføres et siste fysisk møte. Når det legges
opp til separate innstillinger vil det være mindre behov for felles diskusjon. Gjennomføring av fysisk
møte vil derfor avhenge av partenes progresjon med hensyn på eget arbeid, og om det er et reelt
behov for å samsnakke om løsninger. Gruppen konkluderte med at møtedato beholdes inntil videre.
Møterom på Bardufoss organiseres av John Arne Opheim, med møteoppstart tentativt kl 09:30.
Vedlegg: Disposisjon
Rapport fra Faggruppe Ingeniørvitenskap og teknologi
-
-
-
Forside
Innholdsfortegnelse m/sidenummerering
Innledning ved gruppeleder (nøytral)
o Gruppens medlemmer, mandat og aktiviteter
o Konkluderer med at det ikke er enighet innad i gruppen og at HiN-AT og NT-fak. gir
separate innstillinger
HiN-ATs forslag til etablering og organisering av et fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi
(IVT-fak.) i det fusjonerte universitetet.
o Svar på mandatpunkter
NT-faks forslag til etablering og organisering av et fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi
(IVT-fak.) i det fusjonerte universitetet.
o Svar på mandatpunkter (alle eller et hensiktsmessig utvalg)
Vedlegg:
1.) FG-IVT mandat
2.) Bemanningsplan AT
3.) Bemanningsplan IIS
4.) Bemanningsplan øvrige institutter under NT
5.) Studieportefølje AT
6.) Studieportefølje NT
7.) SWOT analyse – sammendrag
8.) SWOT analyser
9.) Mandat undergruppe for alternative opptaksveier
10.)…..
253