1. No category

Vårmøtet 2015
Skien
Henrik Ibsen står taus og urørlig på sin pidestall og skuer ut over byen, med Skien kirke i bakgrunnen. I forgrunnen sees Hedvig og Lille Eyolf
Barne- og ungdomsmedisinsk avdeling, Sykehuset Telemark HF i samarbeid
med styret i Norsk Barnelegeforening
2
Velkommen til Skien
Barnelegene ved Sykehuset Telemark ønsker alle hjertelig velkommen til Norsk Barnelegeforenings
vårmøte i Skien!
Vi har planlagt møtet i to år og nå er vi endelig i gang. I dag retter vi en stor takk til alle som har vært
med å bidra med ideer, kunnskap, erfaring, engasjement, tid og praktisk hjelp. En spesiell takk også
til barnelegeforeningens styre og møtesekretær for godt samarbeid. Vi ser fram til innholdsrike og
sosiale dager.
Spesielt velkommen til Skien, en av Norges eldste byer og Telemarks hovedstaden - full av historie,
tradisjoner og god atmosfære. Byen er utgangspunktet for den fantastisk fine Telemarkskanalen, som
med de nostalgiske båtene ”Victoria” og ”Henrik Ibsen” kan ta deg med, via sluser, kanaler og vann,
helt opp til Dalen. Ønsker du et mer stabilt spor, tar Vestfoldbanen deg østenfor sol og vestenfor
måne. Vil du ut i den store verden, kan du seile fra indre havn og ned Porsgrunnselva, og ut i det
store verdenshavet Skagerak. For dem som fortrekker å bli igjen, anbefales en kveldstur i byens
gater. Vi kan ikke love deg en stjerneklar himmel, men kun en starstrucked opplevelse i det du møter
Hedvig fra Vildanden, Lille Eyolf og selveste Henrik Ibsen som står og skuer ut over byen og nedover
elven.
Vi gleder oss til tre dager med gode foredrag, faglig prat og hyggelige samtaler både over
kaffekoppen i foajeen og i uformelle møter.
Hjertelig velkommen!
Randi Stornes
Leder av lokal arrangementskomitè
3
Praktisk informasjon
Møterom
I Skiens storstue Ibsenhuset har alle saler og møterom navn etter kjente Ibsenskikkelser.
Avdelingsoverlegemøtet onsdag formiddag skal være i Anitra. Opp trappen til mesaninen (over
garderobene) og rett fram. Forkursene onsdag formiddag vil være i hhv Peer Gynt og Terje Vigen.
Program for forkursene finner du på side 5. Alle plenumsforelesninger vil være i Peer Gynt.
Interessegruppemøter onsdag ettermiddag vil være i Peer Gynt, Terje Vigen, Anitra, Helmer og
Hedvig. Program for interessegruppemøtene finner du på side 7. Frie foredrag torsdag ettermiddag
vil også være i hhv Peer Gynt og Terje Vigen. Salene ligger vegg-i-vegg så det er lett å bevege seg
mellom de to sesjonene. Programmet for frie foredrag finner du på side 11 og abstraktene på sidene
14-23.
Foredragsholdere
Foredragsholdere bes om å ta kontakt med teknisk ansvarlig i Peer Gynt-salen for å få lagt inn sitt
foredrag på PC i god tid før presentasjonen. Om det er behov for å sitte ned i fred og ro med
forberedelser, ta kontakt med sekretariatet.
Lunsj og pauseservering
Lunsj alle dager serveres fra buffet i foajeen. Det er sitteplasser ved småbord ved buffeten, i
sofagrupper på mesaninen eller ute. Lunsjmenyen for hver av dagene finner du i programmet. På
buffeten i foajeen vil du også finne kaffe og te i alle pausene. I pausene før lunsj serveres det i tillegg
frukt, i første pause etter lunsj serveres det kake og i siste pause på ettermiddagen serveres det
påsmurte rundstykker.
Markering av pauseslutt
En klokke ringer for å markere at det er to minutter igjen av pausene. Vi ber da alle om å trekke
direkte inn i møtesalen da vi har et tett program og det er viktig å holde tiden.
Sekretariat
Sekretariatet finnes i foajeen og er bemannet hver dag fra 30 minutter før programmet starter og til
programmets slutt. Ta kontakt med dem hvis spørsmål.
Toaletter
Toaletter finnes i enden av foajeen. Mot høyre når du kommer inn inngangsdørene.
Parkering
Gratis parkering på parkeringsplassen rett over gata for Ibsenhuset, det står skilt market med
”Reservert for Ibsenhuset i dag” ved innkjøringen. Det er ikke nødvendig å bruke
betalingsautomaten.
Internett
Gratis internett i Ibsenhuset under hele konferansen, kode Ibsen912
Kveldsarrangementer
Tapas og quiz onsdag kveld, se side 8. Festmiddag torsdag kveld. Les mer på side 12. Disse
arrangementene er kun åpne for de som har meldt seg på i forkant.
4
Onsdag 3. juni kl. 08.00-12.40
Tid
Tema/hendelse
Lokale
08.00
Registrering åpner. Kaffe og te
Foajé
08.30 – 11.30
Avdelingsoverlegemøte
Anitra
08.30 – 11.30
Forkurs 1: Barnenevrologi
Terje Vigen
Ansvarlig: Jon Barlinn, OUS Rikshospitalet
1. Nyfødt nevrologi . Jon Skranes
2. Pause
3. Nevrologisk undersøkelse av store barn med
symptombeskrivelse. Jon Barlinn
3. Pause
4. Kahoot Quiz med gjennomgang. Jon & Jon
08.30 – 11.30
Forkurs 2: Forskning
Peer Gynt
Ansvarlig: Håvard Skjerven, OUS Ullevål
08.30-08.50 Grunnleggende prinsipper for klinisk forskning. Håvard Skjerven
08.50-09.30 Legemiddelutprøving ved norske barneavdelinger – eksemplifisert
ved Bronkiolittstudien. Håvard Skjerven
09.30-09.40 Kaffe
09.40-10.00 Multisenterstudiedeltakelse sett fra sentralsykehusperspektiv.
Hanne Engen, Sykehuset Telemark
10.00-10.50 Forskning ved Sørlandet sykehus. Unni Mette Köpp, Sørlandets
sykehus - Kristiansand
10.50-11.30 Design et forskningsprosjekt! Teambasert læring
11.30 – 12.40
Lunsjbuffet
Foajé
Utvalg av brød, rundstykker, salater, kylling, spekemat &
potetsalat, røkelaks & eggerøre, ørretfilet, aspik med skalldyr,
karbonader & stekt løk, svinefilet med bacon
5
Onsdag 3. juni kl. 12.40-16.15
Tid
Tema/hendelse
Foredragsholder
12.40 – 13.00
Åpning og velkommen
Gunnar Gausel
Musikalsk innslag
-Fanitullen (trad.)
- Chant De Veslemøy (Johan
Halvorsen)
Harot Andreas Yacoubian,
akkompagnert av Margit
Åkre Reite
Lokale
Peer Gynt
Kl. 13.00 – 14.00 Diabetes: Krevende vaktarbeid og basalforskning
Møteledere: Anders Bjørkhaug og Kristin Hodnekvam
13.00 – 13.30
Diabetisk ketoacidose
Hans-Jacob Bangstad OUS
Ullevål
Peer Gynt
13.30 – 14.00
Fra stamceller til
insulinproduksjon
Helge Ræder
Haukeland US
Peer Gynt
14.00 – 14.20
Pause med kaffe, te og kake
Foajé
Kl. 14.20 – 15.50 Nyrer og urinveier
Møteledere: Hans-Jacob Bangstad og Randi Stornes
14.20 – 14.50
Føtale urinveisanomalier
Harm-Gerd Blaas St.Olavs
hospital, senter for
fosterdiagnostikk
Peer Gynt
14.50 – 15.20
VUR utredning og behandling
Per Brandström Göteborg
Peer Gynt
15.20 – 15.50
Kirurgisk behandling av VUR
Trine Sæther-Hagen
OUS Rikshospitalet
Peer Gynt
15.50 – 16.15
Pause med kaffe/te og
rundstykker
Foajé
6
Onsdag 3. juni kl. 16.15-18.00
Møter i interessegruppene
16.15-18.00
Interessegruppen for nyfødtmedisin
Peer Gynt
16.15 Svenske retningslinjer for forebygging av infeksjoner på neonatalavdelinger. Andreas
Ohlin
16.55 Diagnoseveileder. Britt Nakstad
17.05 Barselrutiner: behov for endringer eller presiseringer? Beate Eriksen
17.20 Veileder i Nyfødtmedisin.
17.30 Reviderte gulsottretningslinjer. Thor Willy Ruud Hansen
Eventuelt
16.15-18.00
Interessegruppen for allergologi og pulmonologi (SPIRO)
Terje Vigen
16:15 - 16:20 Intro
16.20 – 16.35 Kasusstykke. Dysfunksjonell pusting hos barn med astma. Suzanne Crowley
16:35 - 16:55 Behandling av akutt astma hos barn. Torbjørn Nag
16:55 - 17:10 Nedgang i innleggelser med astma hos barn i Rogaland. Ingvild Mikalsen
17:10 - 17:25 "High flow nasal cannula" (HFNC) ved bronkiolitt. Håvard Skjerven
17:25 - 17:40 Fleksibel bronkoskopi hos barn i Norge. Suzanne Crowley
17.40 - 18.00 Annet
Oversikt over nasjonale statistikker for astma innleggelser, ikke-CF bronkiektasi prevalens,
empyem
Retningslinjer: astma behandling, utredning av kronisk våt hoste, empyem behandling
PCD kompetanse senter
Lungekurs 2016
SPIRO webside
Eventuelt
16.15-18.00
Interessegruppe i barnenevrologi. Norsk Barnenevrologisk Forening
Anitra
Infantile Spasmer og anbefalt behandling. Bjørn Bjurulf
Nevrologiske utfall ved medfødte hjertefeil (neurodevelopmental og neurobehavioral
aspekter). Sean Wallace
16.15-18.00
Interessegruppen for endokrinologi og metabolisme
Helmer
1: Behandling/ikke behandling av predikert stor voksenhøyde. Forslag til forandring av
nåværende veileder.
2: HINAS avtale ift insulinpumpe?
3: pubertetsinduksjon for piker/Turner, opplegg med Estradot-plaster?
Annet: Valg av styre
16.15-18.00
Interessegruppen for pediatrisk gastroenterologi, hepatologi og
ernæring - IPGHE
Hedvig
1. Styremedlemmer, valg.
2. Høringsforslag Cøliaki retningslinjer
7
Onsdag 3. juni kl. 19.15-23.00
Telemarkstapas og quiz på Klosterøya
19.15 Oppmøte Thon Hotel Høyers (konferansehotellet) for avgang til Klosterøya
Telemarkstapas
En matreise på tallerken fra sjø til fjell med smaker fra lokale leverandører i Telemark. Kalde og
varme retter.
Smurt hvetelefse, skivet eplegrisskinke fra Vinje Viltslakteri, kremost & salat.
Grønnsak & pastasalat toppet med sprøstekt røkt bacon fra Vinje og smaksatt med ramsløk &
rømme.
Gourmet coscousalat med linser og bønner trukket i kyllingkraft.
Hjemmelagde villmannsboller av viltkjøtt fra Vinje, marineres i tyttebærsalsa & chili, en rett med lyng
i barten. Serveres med søt rømmedip ved siden av, laget av søt og god bergbysennep.
Miniburgere av hjortekjøtt, serveres med små saftige burgerbrød fra eget bakeri. Serveres med
tyttebærømme og grønn salat ved siden.
Saltbakte potet, høstet lokalt etter sesong fra ulike deler av Telemark, grilles med Vinjeskinke &
Slakter Brubakkens chorizopølser fra Kragerø.
Grillede kyllingbiter fra Holte gård i Drangedal, serveres på en seng av friske grønnsaker og en
smakfull kremet saus av Chevre fra Haukeli & Presset eplemost fra epleblomsten i Gvarv.
Tapaspølser med urnorsk smak, rustikke, smakfulle minipølser laget av elg, svinekjøtt og hjort fra
Vinje i Telemark. Serveres med hjemmebakte rundstykker & biter av Kvitseidsmør
Drikke er ikke inkludert, men kjøpes til hyggelige priser fra baren. Vi tar imot både kort og kontanter.
Quiz
Ta med konkurranseinstinkt og godt humør til en hyggelig kveld med gode kolleger. Vi lover premie
til vinneren!
8
Torsdag 4. juni kl. 08.00-12.30
Tid
Tema/hendelse
08.00
Registrering åpner. Kaffe og te
Foredragsholder
Lokale
Foajé
Kl. 08.30 – 11.00 Kvalitetsregistre i pediatrien. Erfaringer og resultater
Møteledere: Marianne Nordhov og Gunnar Gausel
08.30 – 08.45
Nasjonale medisinske
kvalitetsregistre
Torild Skrivarhaug
OUS Ullevål
Peer Gynt
08.45 – 09.15
Barnediabetesregisteret
Torild Skrivarhaug
BDR OUS
Peer Gynt
09.15 – 09.45
CP – registeret
Guro Andersen Sykehuset i
Vestfold
Peer Gynt
09.45 – 09.55
Pause med kaffe/te og frukt
10.00 – 10.30
Nyfødtmedisinsk register
Arild Rønnestad
OUS Rikshospitalet
Peer Gynt
10.30 – 11.00
CP og familiær risiko
Dag Moster, Haukeland
Universitetssykehus
Peer Gynt
11.00 – 11.15
Pause med kaffe/te og
frukt/sjokolade
Foajé
Foajé
Kl. 11.15 – 12.30 Diabetes. Akutt og kronisk risiko
Møteledere: Bjørn Schou Henrichsen og Kathrin Weidmann
11.15 – 11.40
Diabetisk kardiomyopati
Leif Brunvand
OUS Ullevål
Peer Gynt
11.40 – 12.05
Mortalitet ved type 1 diabetes
Vibeke Gagnum
OUS Ullevål
Peer Gynt
12.05 – 12.30
Overgang til
voksenhelsetjeneste for unge
diabetikere
Kristin Hodnekvam
Sykehuset Telemark
Peer Gynt
9
Torsdag 4. juni kl. 12.30-15.15
Tid
Tema/hendelse
12.30 – 13.30
Lunsjbuffet
Lokale
Foajé
Utvalg av brød, rundstykker, tomat & mozarellasalat, pastasalat,
kjøttboller i tomatsaus, ovnsbakte laksebiter med urtetapenade,
melonsalat med feta & balsamico, saltbakte nypoteter & aioli,
quiche Lorraine, scampi, friterte små vårruller med dipp, kylling
satayspyd, tzatziki
13.30 – 15.00
Årsmøte Norsk Barnelegeforening
15.00 – 15.15
Pause med kaffe/te, kake og rundstykker
Peer Gynt
Foajé
10
Torsdag 4. juni kl. 15.15-17.30
Frie foredrag
Peer Gynt
Terje Vigen
15.15-15.30
En 2 år gammel jente med nedsatt
bevissthet
LIS Heidi Brinchmann Eckholdt
Surfaktant uten intubasjon reduserer
behovet for respiratorbehandling hos
premature barn
LIS Sigrid Vik
15.30-15.45
En pike med metabolsk alkalose
LIS Anne Christin Gjerstad
Innføring av hepatitt B-vaksine i
Barnevaksinasjonsprogrammet som
tilbud til alle barn
Spesialist Margrethe Greve-Isdahl
15.45-16.00
Branchio-Oto-Renalt syndrom
LIS Tonje Elisabeth Komnæs
Antibiotikabehandling av nyfødte i
Europa i løpet av de første 28 levedager
Spesialist Dag Bratlid
16.00-16.15
Nyfødt med trombe i arteria femoralis
LIS Kristen Hammervold
Cerebelitt i forbindelse med
rotavirusinfeksjon
Spesialist Mette Engan
16.15-16.30
Pause
16.30-16.45
Hjertesvikt hos 10 mnd gammel jente
LIS Kathrin Weidmann
Alvorlige hendelser - noe å lære av?
Spesialist Kristin Brække
16.45-17.00
Vektnedgang og dårlig form
LIS Karin Toft Skjellegrind
Den genetiske sykdom som pediatrien
glemte?
Spesialist Leiv Ose
17.00-17.15
"Heterocygot ABCA3 mutasjon; kun
genetisk bærer eller symptomgivende
sykdom?” 3 kasuistikker fra NFI OUS-RH
LIS Cathrine Overaa
17.15-17.30
Migraped
LIS Yosef Abdulamir
11
Torsdag 4. juni kl. 19.30-24.00
Festmiddag Ibsenhuset
19.30 Aperitiff. Asolo Prosecco Superiore DOCG, Italia
Underholdningsinnslag
20.00 Til bords
Forrett: Kremet hummersuppe med lettpisket Crème Fraiche. Serveres med godt brød
Drikke: Asolo Prosecco Superiore DOC
Underholdningsinnslag
Hovedrett: Filet av Dåhjort. Baconsautert rosenkål, tyttebærkokte pærer, sellerirotpurè, rørte
tyttebær, viltsaus og kokte poteter
Drikke: Terre di Leone Valpolicella Classico DOC Superiore, Italia
Taler, prisutdeling, kåring av æresmedlem
Dessert: Henrik Ibsens desserttallerken. Ett utvalg av små søte og friske dessert komponenter
Drikke: Kaffe og te
22.40 Videre sosialt samvær. Mulighet for dans
24.00 Dørene lukkes
12
Fredag 5. juni kl. 08.45-14.00
Tid
Tema/hendelse
08.45 – 09.15
Registrering. Kaffe og te
Foredragsholder
Lokale
Foajé
Kl. 09.15 – 10.15 Nyfødtmedisin
Møteledere: Hans Jørgen Guthe og Randi Stornes
09.15 – 09.45
Smertevurdering av preverbale barn
Randi Dovland Andersen,
Sykehuset Telemark
Peer Gynt
09.45 – 10.15
Scrub the HUB – en evidensbasert
metode for å forebygge sepsis
Andreas Ohlin
Universitetssjukehuset i
Örebro
Peer Gynt
10.15 – 10.30
Hvordan spre budskapet?
Andreas Ohlin
Universitetssjukehuset i
Örebro
Peer Gynt
10.30 – 10.30
Pause med kaffe/te og kake
Foajé
Kl. 10.45 – 11.45 TAKO senteret
Møteledere: Jørgen Hurum og Kjersti Storhaug
10.45 – 11.45
Munnhelse og funksjon hos barn
med alvorlige og kroniske diagnoser
– hvordan jobber TAKO- senteret
Hilde Nordgarden og Pamela
Åsten, TAKO- senteret
Peer Gynt
Kl. 11.45 – 12.40 Revmatiske lidelser
Møteledere: Hans Petter Fundingsrud og Kristin Hodnekvam
11.45 – 12.10
Akutte artritter – utredning og
håndtering
Berit Flatø
OUS Rikshospitalet
Peer Gynt
12.10 – 12.40
Barnerevmatologisk sykdom som
årsak til febertilstander hos barn
Berit Flatø
OUS Rikshospitalet
Peer Gynt
12.40 – 13.00
Avslutning, inkludert presentasjon av
Pediaterdagene 2016
13.00
Lunsjbuffet
Peer Gynt
Foajé
Utvalg av brød, rundstykker, salatfat, salat med reker & avocado,
oster med tilbehør, viltpatè med suragurker, langtidsstekt
svinenakke med tilbehør, linser, bønner & spirer, fisk i form, lasagne,
dagens suppe
13
Abstrakter – frie foredrag
Kasuistikk: En 2 år gammel jente med nedsatt bevissthet
Førsteforfatter og presenterende lege: Heidi Brinchmann Eckholdt, LIS
Medforfatter: Kjersti Storhaug
Bakgrunn: 2 år gammel jente med fødselsasfyksi, spastisk quadriplegi og kompleks epilepsi. I
forbindelse med planlagt ketogen diett for behandling av epilepsi, ble det lagt inn PEG-sonde som
etter noen måneder ble skiftet til knapp. Uken før det aktuelle var hun innlagt med antatt
gastroenteritt. Hun ble behandlet med i. v. væske og etter hvert opptrapping av mat i gastrostomi.
Aktuelt: To dager etter hjemreise ble barnet innlagt med nedsatt bevissthet og på ny oppkast og
diaré. Ved innkomst hadde hun GCS 5-6. Det var redusert perifer sirkulasjon, for øvrig normale vitale
parametre og normal somatisk undersøkelse. Syre/base viste metabolsk acidose som var både
respiratorisk og metabolsk kompensert, samt hypokalemi. Anion gap var økt, men laktat var normal.
Det var ikke tap av kalium i urin.
Behandling og forløp: Hun fikk intravenøs væske, med ekstra tilskudd av kalium. Etter noen timer
ble hun mer bevisst og fikk symptomer på ileus. Røntgen oversikt abdomen og deretter CT abdomen
viste gastrostomi plassert i colon transversum.
Konklusjon: Etter nylig gjennomgått sykdom og innleggelse, var ernæring gitt utelukkende i
gastrostomi, og dermed rett i colon. ”Diaréen” var tilnærmet ren sondemat. Man antar at barnet har
hatt massivt tap av bikarbonat og kalium som har medført alvorlig metabolsk acidose og hypokalemi
med påfølgende nedsatt bevissthet.
En pike med metabolsk alkalose
A.C. Gjerstad1, E. Bakkeheim2, K. Handeland3, H.J. Bangstad1, O.T. Storrøsten2
1
Oslo University Hospital, Paediatrics, Oslo, Norway, 2Oslo University Hospital, Ullevål, Norwegian
Resource Centre for Cystic Fibrosis, Oslo, Norway
, 3Vestre Viken HF, Paediatrics, Drammen, Norway, 4Oslo University Hospital, Norwegian National
Unit for Newborn Screening, Oslo, Norway
Bakgrunn: En 7 måneder gammel pike ble innlagt til utredning på grunn av manglende vektoppgang
og hyponatremi. Vaksinasjoner hadde vært uten spesielle reaksjoner og nyfødt-screeningen var
normal. Hun ble fortsatt ammet og var lite interessert i fast føde. Hun hadde vært syk noen ganger
og kastet opp i perioder, men hadde ikke vært innlagt tidligere.
Utredning: Utredning viste en hypokalemisk alkalose i tillegg til hyponatremi og hypokloremi .
Kortisol, glukose, ACTH, TSH, fritt T4 og urinelektrolytter var alle normale. Renin var forhøyet, mens
aldosteron var i øvre normalområde.
14
Tiltak: Hun gikk opp i vekt med mat på sonde, men hyponatremien måtte substitueres for
normalisering.
Diagnostisk tankegang: Det er ikke mange diagnostiske muligheter ved metabolsk alkalose. Hun
hadde ikke pågående kraftig oppkast eller diare som kunne forklare alkalosen. Hun brukte heller
ikke diuretika. Bartter syndrom er en nyresykdom med svikt i reabsorpsjon av salt i nyrene og
kjennetegnes av hypokalemisk alkalose, hyponatremi og hypokloremi. Ved undersøkelse av urinen
er det økte natrium og klorverdier.
Ved Pseudo-Bartter er det intet salttap i urinen. Ved Pseudo-Bartter bør man tenke på cystisk
fibrose (CF) i tillegg til sykliske brekninger og kongenitt klorid diare som årsak til alkalose og salttap.
Klinikk, svettetest og to sykdomsgivende CF-gen mutasjoner førte til diagnosen CF hos denne piken.
En mulig forklaring på forhøyet renin-aktivitet og normalt aldosteron var at salttapet førte til
hypovolemi som aktiverte renin-angiotensin systemet, mens aldosteron sekundært ble nedregulert
på grunn av hypokalemi.
Hva kan man lære: Dette er det første barnet med falskt negativ CF nyfødtscreening i Norge etter at
CF ble inkludert i utvidet nyfødtscreening i mars 2012.
Ved mistanke om Pseudo-Bartter bør CF vurderes selv om nyfødt screeningen har vært normal.
Ved hyponatremi er det viktig å undersøke urinen for elektrolytter før salttapet substitueres for å
lette den diagnostiske tankegangen.
Branchio-Oto-Renalt syndrom
Tonje Elisabeth Komnæs * Henriette Astrup´
*LIS, Barne- og ungdomsklinikken, Sørlandet Sykehus, Kristiansand
´Overlege, Barne- og ungdomsklinikken, Sørlandet Sykehus, Kristiansand
Bakgrunn: Branchio-Oto-Renalt syndrom, forkortet BOR syndrom, er en sjelden autosomal
dominant sykdom. Den er karakterisert ved ørepatologi, halssympotmer og nyreanomali.
Syndromet har høy penetrans, men fenotypen er svært variabel, fra små øreanomalier, til stort
hørselstap, cervikalfistel og nyreagenesi med behov for intensiv behandling og nyretransplantasjon i
tidlig barneår.
Formål: Belyse syndromets ulike fenotyper fra to kasuistikker. En oppdaget grunnet kjent genetisk
disposisjon, den andre oppdaget på grunn av dårlig matinntak på barselavdelingen.
Metode: Gjennomgang av litteratur og to kasuistikker med oppdaget BOR syndrom i Agder våren
2015.
Konklusjon: Kasuistikkgjennomgang viser svært forskjellig symptomatologi på tross av samme
syndrom. Ved vedvarende dårlig matinntak bør nyfødte utredes for underliggende sykdom.
15
Nyfødt med trombe i arteria femoralis
Hammervold, Kristen Rembar*; Wasland, Kristin
* Lege i spesialisering i barnesykdommer, Nordlandssykehuset Bodø
Kasuistikk: Et MCDA tvillingpar ble forløst i uke 35+1. Mor var 25 år gammel og andregangsfødende;
første svangerskap og fødsel hadde forløpt ukomplisert. Tvillingene ble forløst med akutt sectio på
grunn av patologisk CTG hos tvilling 1.
Placenta var påfallende. Tvilling 1s navlestreng var marginalt innfestet, og denne delen av placenta
var liten og mørk på farge. Tvilling 2s navlestreng hadde velamentøst feste. Overflaten av morkaken
var dekket av mange store kar.
Ved forløsning var tvilling 1s høyre underekstremitet hvit. Det var palpabel puls i lysken. Beinet ble
etter hvert cyanotisk, men fikk utover første døgn blek rosa farge.
Tvilling 1 hadde polycytemi med EVF 0,82. Det ble gjort en partiell utskiftningstransfusjon hvor 50 ml
blod ble tatt ut; etter dette EVF 0,72.
Ultralyd kunne ikke påvise flow i høyre a. femoralis eller distalt i a. iliaca externa og man
konkluderte med trombe. I samråd med Rikshospitalet ble det startet behandling med heparin. Det
tilkom hematemese, og heparinbehandlingen ble avbrutt og reversert med protaminsulfat.
Blødningen kom raskt under kontroll, men barnet trengte en enkelt erytrocyttransfusjon, under ett
døgn etter at det var foretatt partiell utskiftning.
Pulsoksymetri viste pulsasjon i foten. Man ekspekterte videre, og ultralydkontroll viste minimal flow
i femoralis. Med videre konservativ behandling og klinisk overvåkning normaliserte sirkulasjonen i
beinet seg gradvis, og barnet ble utskrevet uten sekvele i underekstremiteten.
Diskusjon: I litteraturen er medfødt arteriell trombe beskrevet først og fremst i enkeltkasuistikker.
Mistenkt embolikilde er oftest placenta eller navlestreng. Det foreligger ingen godt dokumenterte
behandlingsretningslinjer. Anbefalingene er i stor grad ekstrapolert fra erfaringer fra voksenmedisin.
Både antikoagulasjon (heparin etc), trombolyse (tPA etc) og trombektomi er beskrevet. I vårt kasus
forelå en påfallende placenta. Fosterets polycytemi kan tenkes å ha bidratt til trombedannelse.
Kasuistikk: Hjertesvikt hos 10 mnd gammel jente
Forfattere: Kathrin Weidmann *1, Bjørn Schou Henrichsen1
* lege i spesialisering, 1 Avdeling for barne- og ungdomsmedisin Sykehus Telemark, Skien
Bakgrunn: 10 mnd gammel jente henvist fra helsestasjon pga vekttap og høygradig systolisk bilyd
avdekket ved 6 mnd kontroll. Hun er 3. barn av friske foreldre. Født til termin etter et normal
svangerskap, fødselsvekt 3640 g.
Formål: Med denne kasuistikken ønsker vi å belyse utredning og behandling ved hjertesvikt og
fysiologiske endringer hos slike pasienter.
Metode: Gjennomgang av journal i DIPS og ekkobilder. Søk etter aktuell litteratur i Pubmed.
16
Konklusjon: Barn med medfødt hjertefeil oppdages ikke alltid prenatalt eller direkte etter fødsel.
Flere pasienter har verken symptomer eller bilyd. De kliniske tegn og symptomene oppdages ofte
heller ikke ved 6 ukers kontroll ved helsestasjon. Det er derfor veldig viktig å være bevist på
hjertesvikt som differensialdiagnose hos barn med dårlig vektøkning og/ eller tachypnoe som ikke
forklares med infeksjon. Behandling av hjertesvikt baseres stort sett på studier gjennomført hos
voksene. De siste årene har man fått en bedre forståelse av mekanismene bak hjertesvikt som kan
føre til en optimalisering av medikamentell behandling.
Vektnedgang og dårlig form
Karin Toft Skjellegrind (LiS Levanger), Katarzyna Parfieniuk (overlege Levanger), Truls Sanengen
(overlege OUS Rikshospitalet), Henrik Brun (overlege OUS Rikshospitalet), Suzanne Crowley (overlege
OUS Rikshospitalet), Eric Dorenberg (overlege OUS Rikshospitalet)
Bakgrunn: 10 år gammel jente av somalisk opprinnelse henvises Barneavdelingen pga vekttap og
dårlig form. Tidligere vesentlig frisk. Påvist laktoseintoleranse ved gentest. Gjennomgått malaria
med behandling. Kom til Norge etter 1 år på flyktningeleir i Kenya. Mor diabetes, ellers frisk familie.
Funn ved undersøkelse: Lang og tynn jente. Mørke pigmentflekker på huden. Ikke synlig blekhet,
ikterus eller cyanose. Lett injiserte sclerae.
Systolisk bilyd grad 2. Clubbing. BT 113/77 mmHg, puls 95 per minutt. Saturasjon 75-85 %, stiger til
96-98 % med oksygentilførsel.
Blodprøver viser polycytemi med Hb 17,8 g/dL, erytrocytter 5,9*1012/L og hematokrit 0,51. Albumin
36 g/L, bilirubin 24 µmol/L, INR 1,4, øvrige leverprøver normale. Quantiferon negativ. Negativ
revmatologisk screening, negativ infeksjonsserologi. Ultralyd abdomen normalt. Røntgen thorax
viser markerte interstitielle tegninger. CT thorax viser normalt lungeparenkym, men økt væske i
interstitiet som ved lungestuvning, samt en venøs anomali i lever, trolig kongenital portosystemisk
shunt.
Videre forløp: Henvist Rikshopitalet for videre utredning og behandling. Der ble det bekreftet
portosystemisk shunt, nærmere bestemt persisterende ductus venosus, samt shunt fra høyre
portvenegren til høyre levervene. Det ble også påvist arteriovenøs shunting i lungene med bobleekko, og konkludert med hepatopulmonalt syndrom.
Ductus venosus ble lukket med Amplatzer-propp med teknisk godt resultat. Fire måneder senere ble
shunten fra høyre portvenegren coilet, med godt resultat. Santidig ble det imidlertid påvist flere
mindre portovenøse shunter.
Ved senere kontroller hadde hun ingen endring i symptomer, ingen markant vektoppgang, og
fortsatt dårlig aktivitetstoleranse. Tilkommet flere intrahepatiske shunter. Det ble besluttet at det er
indikasjon for levertransplantasjon.
17
Heterozygot ABCA3 mutasjon; kun genetisk bærer eller symptomgivende sykdom? 3
kasuistikker fra NFI OUS-RH
Cathrine Overaa, Arild Rønnestad, Terje Selberg, Astri Lang, Avdeling for nyfødtmedisin, Oslo
Universitetssykehus Rikshospitalet, april 2015
Bakgrunn: ATP-bindende kassett A3 transportør (ABCA3) utøver en nøkkelrolle i cellenes
lipidtransport og er kritisk for surfaktant metabolisme og surfaktant funksjon. Man har i ca 10 år
visst at pasienter med homozygote og compound heterozygote mutasjoner i ABCA3 har alvorlig
surfaktantmangel som leder til progressiv respirasjonssvikt, som regel med dødelig utfall. Individer
med monoallelisk heterozygote mutasjoner har tidligere vært oppfattet å være asymptomatiske
bærere.
Materiale/Resultater: Ved OUS-RH har man gjennom de senere år rekvirert genetisk utredning mhp
ABCA3 mutasjoner hos pasienter med langvarig og/eller alvorlig lungesykdom. Vi presenterer tre
slike pasienter innlagt i løpet av vinteren 2015 som alle ble funnet å være heterozygote for
mutasjoner i ABCA3. Kasuistikkene beskriver forløpet hos en prematur (GA 29 uker) og to
terminbarn (en med gastroschise og en uten annen komorbiditet) med uventet langvarig behov for
ventilasjonsstøtte og oksygen.
Diskusjon: Nyere publikasjoner indikerer at heterozygote mutasjoner av ABCA3 kan forårsake RDSlignende sykdom hos nyfødte barn til termin, og bidra til ett mer alvorlig forløp hos premature enn
forventet for gestasjonsalder. Konsekvensene mhp lungefunksjon på sikt er ikke kjent.
Konklusjon: Kasuistikkene illustrerer at genetiske faktorer kan tenkes å være medvirkende ved
langtrukne forløp med respirasjonssvikt hos nyfødte. Heterozygot ABCA3 mutasjon kan være en slik
forklaring. Kunnskapsgrunnlaget omkring dette er i rask utvikling. Litteraturgjennomgangen som
fulgte i kjølvannet av disse tre pasientene har medført at ordlyden vedrørende heterozygote ABCA3
mutasjoner i prøvesvar fra medisinsk genetikk OUS nå gjennomgår revisjon.
Migraped
Dr. Yosef Abdulamir *
*LIS kategori B ved Barne - og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark
Bakgrunn: MIGRAPED
Nytt begrep som presenteres her for første gang. Mitt foredrag tar for seg økende og utfordrende
sider i moderne pediatri, med fokus på spesielle problemstillinger i den mangfoldig og flerkulturelle
verden.
Formål (Hypotese, Målsetning): A finne ut: Hva er spesielt med minoritetsbarn og familie?
Hvilke tilstander er økende i forbindelse med reise og turisme?
Hva trenger en norsk barnelege å vite om sjeldne sykdommer i verden og hvordan finner man rask
og sikker info om disse tilstandene? Nasjonale og internasjonale satsinger på området.
Faglige anbefalinger til trygghet i møte med fremmedspråklige og turister.
Vi synes at det er viktig å opprette ett fagfelt eller en del av likeverdig helsetilbud til barn også og
ikke bare for voksne.
18
Metode: Gjennomgang av nasjonale og internasjonale innsats for minoritetshelse med fokus på
barn og ungdom. Dette gir god oversikt over det som er nye og økende utfordringer i moderne
pediatri.
Resultater: Vi har en jobb å gjøre ifh til etablert seksjon med fokus på barn og unge (ifb med
tropiske og importerte sykdommer)
Konklusjon: Det bør etableres en delseksjon for MIGRAPED enten under etablert seksjon ved OUS
eller for seg slik at man får oversikt og mulighet for god og likeverdig tilnærming av sykdommer hos
barn og unge fra mangfoldig miljø
Surfaktant uten intubasjon reduserer behovet for respiratorbehandling hos premature
barn
Sigrid D. Vik*1 og Ragnhild Støen1, 2
1
Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs Hospital og 2Institutt for laboratoriemedisin, barne- og
kvinnesykdommer, NTNU, Trondheim. *LIS
Bakgrunn: Surfaktant uten intubasjon (SUI) er introdusert som en mer skånsom metode enn
intubasjon og overtrykksventilering. Tanken er at man reduserer faren for lungeskade ved å gi
surfaktant intratrachealt via et tynt kateter mens barnet puster selv på CPAP. I desember 2011
innførte vi SUI som foretrukket metode for surfaktantadministrering ved gestasjonsalder (GA) < 32
uker og respiratorisk distress syndrom.
Mål: Evaluere behovet for respiratorbehandling og annen neonatal morbiditet blant barn med
GA<32 uker før og etter innføring av SUI.
Metode: Retrospektiv studie av barn med GA 24-32 uker født på St. Olavs Hospital i perioden januar
2009 - oktober 2014. SUI ble innført midtveis i denne perioden. Barn med alvorlige misdannelser
eller som krevde kirurgi de tre første levedøgn ble ekskludert. Data ble hentet fra pasientjournalene.
Resultat: Det var 133 barn i kontrollgruppen (født januar 2009 - desember 2011) og 126 barn i
studiegruppen (født desember 2011 - oktober 2014). Det var flere flerlinger i studiegruppen, men
ellers ingen forskjeller i bakgrunnsdata mellom gruppene. 65 (49%) barn i kontrollgruppen og 71
(56%) barn i studiegruppen fikk surfaktant (p=0,228). 45 (36%) av barna i studiegruppen fikk SUI.
Andelen barn som måtte respiratorbehandles før 72 timers alder var lavere i studiegruppen enn i
kontrollgruppen (31 vs. 46%; p<0,01). Blant respiratorisk syke barn (behandlet med respirator
og/eller surfaktant) var det færre som trengte ekstra oksygen ved 28 dager i studiegruppen (49%)
enn i kontrollgruppen (73%; p=0,008), og det var også færre barn i studiegruppen (1.4%) som hadde
alvorlige avvik på cerebral ultralyd enn i kontrollgruppen (12,5%; p=0,012).
Konklusjon: Behovet for respiratorbehandling før 72 timers alder var redusert etter innføring av SUI.
Blant de respiratorisk syke var det færre som trengte ekstra oksygen ved 28 dager og det var en
lavere forekomst av alvorlig hjerneskade etter innføring av SUI.
19
Innføring av hepatitt B-vaksine i Barnevaksinasjonsprogrammet som tilbud til alle barn
Margrethe Greve-Isdahl, Overlege, Avdeling for vaksiner, Divisjon for smittevern,
Folkehelseinstituttet.
I Norge i dag er det kun barn av foreldre fra land med mellom- eller høyendemisk forekomst av
hepatitt B som får tilbud om hepatitt B-vaksine som en del av barnevaksinasjonsprogrammet.
Det kan nå bli aktuelt å tilby vaksinen til alle barn fordi den kan gis i en kombinasjonsvaksine
sammen med difteri-, stivkrampe-, kikhoste-, polio- og HiB, og gis som tre doser i første leveår
ved 3-, 5- og 12-måneders alder.
De siste årene har ca. 30 % av hver fødselskohort påbegynt vaksinering mot hepatitt B-vaksine i
første leveår. Dekningsgrad i risikogrupper lar seg ikke beregne da indikasjon for vaksinasjon
ikke registreres i SYSVAK. Bakgrunn for å tilby hepatitt B-vaksine til alle spedbarn er at
smittepress av hepatitt B øker på grunn av reise, innvandring og integrering. Viktigste
smittekilde for hepatitt B er de kroniske bærerne, og antall kroniske bærere av hepatitt B er
kumulativt økende. Smitte perinatalt og i første leveår gir høy risiko for kronisk bærerskap, samtidig
som små barn har bedre respons på vaksinen enn voksne. Kronisk hepatitt B vil hos 25
% etter mange år føre til alvorlig sykdom som levercirrose og hepatocellulært carcinom. I tillegg
er det mange som trenger hepatitt B-vaksine senere i livet grunnet yrke, reise, risikoadferd eller
etter eksponering.
Barn som er født av hepatitt B-smitteførende mødre må fortsatt behandles med
posteksponeringsprofylakse etter spesielt vaksinasjonsregime (3 + 1 doser) og testes etter siste
dose. Det er viktig at gravide kvinner med risikofaktorer identifiseres og undersøkes for hepatitt
B. Mange av dem er fra land med høy forekomst av hepatitt B. Folkehelseinstituttet har indikasjoner
på at testing av mødrene og oppfølging av barna svikter. Det er utarbeidet et forslag til flytskjema
for vaksinasjon og oppfølging ved innføring av hepatitt B-vaksine til alle barn.
Antibiotikabehandling av nyfødte i Europa i løpet av de første 28 levedager. Den norske
delstudien
Dag Bratlid, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn, Det
medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Bakgrunn: Den europeiske legemiddelstudien ESNEE (European Study of Neonatal Exposure to
Excipients) ble gjennomført i 2011/2012 med deltagelse av 89 NICU avdelinger fra 21 land. Fra
Norge deltok ni avdelinger. Datamaterialet fra denne studien blir fortsatt analysert, men en
substudie av insidens og variasjon i antibiotikabehandling der data fra fire norske avdelinger er med,
blir nå publisert (T. Metsvaht, G. Nellis, H. Varendi et al. High variability in the dosing of commonly
used antibiotics revealed by a Europe-wide point prevalence study: implications for research and
dissemination. BMC Pediatrics. In press.).
20
Metode: Nyfødte som på en enkelt valgt dag i studieperioden ble forskrevet antibiotika ble inkludert
i studien. Dosering og administrasjonsmåte ble sammenliknet med engelske (British National
Formulary for Children (BNFC)) og amerikanske (Neofax) anbefalinger. Risikofaktorer for å avvike
med mer enn 25% fra disse anbefalingene ble analysert.
Resultat: I ESNEE studien ble totalt 2608 medikamentforordninger gitt til 1382 barn, Av disse fikk
342 barn (25%) til sammen 586 forordninger med antibiotika (1-5, median 2). Andel barn med
antibiotikabehandling varierte fra 12% til 83% (median 26%) og var relativt høyt i Norge med 39% av
pasientene, bare slått av Serbia 83%, Ungarn 56%, Irland 52%, Bulgaria 50% og Latvia 46%. Det var
94% parenterale forordninger. Totalt ble det brukt 37 forskjellige antibiotika, men de tolv mest
brukte (gentamicin, penicillin G, ampicillin, vancomycin, amikacin, cefotaxime, ceftazidime,
meropenem, amoxicillin, metronidazole, teicoplanin og flucloxacillin) dekket 92% of forordningene.
Det var store variasjoner i dosering og avvik fra internasjonale anbefalinger økte med behandling
med glykopeptidantibiotika, gestasjonsalder < 32 uker, Apgar skåre <5 og behandling i Vest-Europa.
Pasienter behandlet i Nord-Europa hadde mindre risiko for doseringsavvik (OR 0,6). Studien viste
ellers at avdelingene fra Norge hadde den høyeste beleggsprosenten (93%), europeisk variasjon fra
21 til 93%, median 65%.
Konklusjon. Studien viser at det er stor europeisk variasjon i antibiotikabehandling av nyfødte.
Resultatene indikerer at norske avdelinger har en god kvalitet på denne behandlingen. Den relativt
høye andelen av norske nyfødte som behandles med antibiotika kan likevel tyde på at mange barn
behandles uten god nok indikasjon.
Cerebelitt i forbindelse med Rotavirusinfeksjon
Mette Engan, spesialist i barnemedisin, Barneklikken, Haukeland Universitetssjukehus.
John Asle Bjørlykke, Overlege barneradiolgisk seksjon, Haukeland Universitetssykehus.
Bakgrunn: Rotavirus er en vanlig årsak til gastroenteritt hos barn og kan være assosiert med
nevrologiske symptomer.
Formål: Beskrive et sykdomsforløp med langvarige nevrologiske utfall hos et barn i forløpet av en
rotavirusinfeksjon.
Metode: En tidligere frisk 4 år gammel jente ble innlagt på grunn av dehydrering og nedsatt
bevissthetsnivå etter 3 dager med gastroenterittsymptomer. Dagen før innleggelse hadde hun blitt
ustø, snøvlete i talen og klarte ikke å sitte selv. Innleggelsesdagen hadde hun sluttet å snakke og
måtte bæres. Hun var hypoton med generelt nedsatt muskelkraft og svake senereflekser. Hun var
nakkestiv og sløv, men åpnet øyene på tiltale. Hun hadde ikke urinretensjon eller svelgvansker.
Spinalvæskeanalysen viste LPK 268↑, erytrocytter 58↑, protein 0,76↑, laktat 2,7↑ og glucose 3,8.
Hun ble initial oppfattet å ha en serøs meningitt eller encephalitt og ble behandlet med cefotaxim,
acyclovir og iv. rehydreringsvæske.
Resultat: MR cerebri viste at det forelå en redusert diffusjon symmetrisk i dentate nuclei i
cerebellum. Også lett signalavvik i tilsvarende område samt i splenium corpus callosum. (Se bilder)
21
MR funnet er tidligere beskrevet ved virale infeksjoner, blant annet enterovirus, rotavirus og RS
virus.
Standard EEG viste ikke holdepunkt for encephalitt. I avføringen ble det påvist rotavirus antigen.
Andre mikrobiologiske prøver var negative.
Konklusjon: Pasienten hadde symptomer på encephalitt og cerebelitt i forløpet av en rotavirus
infeksjon. Lignende radiologiske og kliniske funn er tidligere beskrevet med varierende forekomst
av sekveler. Patogenesen er ikke sikkert kjent og spesifikk anbefalt behandling foreligger ikke. Denne
pasienten ble behandlet med prednisolon. Hun hadde fortsatt betydelig cerebellære utfall 4 uker
etter debut.
Alvorlige hendelser – noe å lære av?
Kristin Brække, spesialist i pediatri, Statens helsetilsyn
Uventede alvorlige hendelser skal varsles til Statens helsetilsyn etter §3.3a, med e-post:
[email protected] .
Etter opprettelsen av undersøkelsesenheten som skal vurdere disse alvorlige hendelsene, har
barneavdelinger meldt 8 hendelser i 2013 og 15 hendelser i 2014.
Ved særlig komplekse hendelser kan avdelingen rykke ut raskt og intervjue de involverte for å
opplyse saken.
Det er et klart formål at erfaringene og vurderingene skal deles og publiseres. Hendelsene kan være
sjeldne og unike, men kan også rette søkelyset mot generelle risikosituasjoner. Jeg vil kort beskrive
undersøkelsesenhetens arbeid, og legge frem noen eksempler på saker.
22
Den genetiske sykdom som pediatrien glemte?
Leiv Ose, Lipidklinikken, Universitet i Oslo
I 1938 beskrev professor Carl Müller en lidelse med xanthelasmer, forhøyet kolesterol og angina
pectoris. Han trodde det en hyppig sykdom. Frekvensen for heterozygote var 1:500. Heiberg og
Leren fant på grunnlag av undersøkelse i Østfold en frekvens på 1:300. Dette betyr av det fødes
minst 150 barn i året med FH og at ca 2500 barn/ungdommer under 16 år har FH.
Tidlig koronarsykdom var beskrevet i disse familiene. Vi stilte spørsmålet om det hadde endret seg
da effektiv kolesterolmedisin(statiner) hadde vært tilgjengelig fra 80-årene. Vi fant at
gjennomsnittsalder ved død av hjerte-karsykdommer blant FH pasienter var 62.2 år sammenliknet
med 79 og 81 år for den norske befolkning i tilsvarende tidsperiode (1992-2010). De som døde ble
diagnostisert relativt sent i livet og startet behandling i høy alder, og hadde vært eksponert for høye
LDL nivåer i mange år. Ut i fra oppgitte lipidverdier under behandling var total kolesterol 6.7 mmol/l
og LDL kolesterol 4.7 mmol/l. De FH pasientene som døde hadde ikke nådd angitte behandlingsmål.
Dette viser at de som døde ble diagnostisert relativt for sent i livet og startet moderat
statinbehandling i høy alder.
Nylig foretok vi en etterundersøkelse av 118 barn/ungdom med FH 10 år etter at de hadde vært
med i utprøvende behandling med lipidsenkende medikament. Alder ved studiestart var 15 år. Alle
ble startet med statin etter prøveperioden med tilbud om oppfølging ved Lipidklinikken. Ved
oppfølging etter 10 år brukte bare 48 av 67 (72%) statin og 51(43%) var ”lost to follow-up”. LDL
kolesterol hos de som brukte statin var 3.68 mmol/l og hos de som ikke lenger brukte medisin var
LDL kolesterol 6.08 mmol/l
Disse studiene har bidratt til å kartlegge behovet for tidligst mulig diagnostikk og oppstart av
optimalisert preventiv behandling, men at barn og ungdom som har FH må følges opp årlig av
kvalifisert helsepersonell og ikke ”glemmes”.
23
Deltakerliste
Etternavn
Fornavn
Arbeidssted
Aagenæs
Øystein
Æresmedlem
Aase
Lene J. Grasmo
Barneavdelingen, Haugesund sykehus
Aase
Jan-Magnus
Haukeland Universitetssykehus
Abdulamir
Yosef
Sykehuset Telemark
Andersen
Randi Dovland
Sykehuset Telemark
Andersen
Guro L
Habiliteringssenteret, Sykehuset i Vestfold
Andreassen
Andreas
Haugesund
Annexstad
Ellen
OUS-Rikshospitalet/UiO
Ansari
Zanira
AHUS
Bakkeheim
Egil
OUS, Ullevål
Bangstad
Hans-Jacob
OUS
Berget
Magne
Stavanger Universitetssjukehus
Bergmann
Ines
HF Møre og Romsdal, sykehus Kristiansund
Bjerkeseth
Peder
Sykehuset Telemark
Bjørkhaug
Anders
Førde sentralsjukehus
Bjørndalen
Hilde Johanne
Oslo Universitetssykehus
Bjørngaard
Maria
Trondheim
Brandström
Per
Bratlid
Dag
Göteborgs universitet, Drottning Silvias barn- och
ungdomssjukhus
HELED, UiO
Breivik
Noralv
Pensjonist fra Barneavd. Ålesund sjukehus
Brunvand
Leif
Oslo Universitetssykehus
Bryne
Gerd
SUS
Brække
Kristin
Statens Helsetilsyn
Byremo
Gunleiv
Sørlandet Sykehus Arendal
Christensen
Pål
Sykehuset Innlandet Lillehammer
Clemm
Hege
Barneklinikken Haukeland
Dalen
Kari Merete
Sykehuset Telemark
Eckholdt
Heidi Brinchmann
Sykehuset Telemark
Eidsnes
Linn Mari
SUS
Engan
Mette
HUS
Fagerli
Ingebjørg
Bodø
Flatø
Berit
OUS
Fundingsrud
Hans Petter
Barn - og ungdomsklinikken, UNN
Gagnum
Vibeke
OUS
Gausel
Gunnar
Sykehuset Telemark
Gjerstad
Ann Christin
OUS
Grønnerød
Thor Arne
KAL Klinikken, Oslo
Grøtta
Jon
Elverum
Guthe
Hans Jørgen
Haukeland Universitetssykehus
Etternavn
Fornavn
Arbeidssted
Habla-Foss
Anette
Sykehuset Telemark
Hammervold
Kristen
NLSH Bodø
Hansen
Thor Willy Ruud
OUS-Rikshospitalet/UiO
Hartmann
Anders
Førde sentralsjukehus
Helsvig
Gunhild
Nordlandssykehuset Bodø
Hennig
Cathrine
Spekter
Hodnekvam
Kristin
Sykehuset Telemark HF
Holte
Kari
Sykehuset Østfold, Fredrikstad
Horsberg Eriksen
Beate
Barne- og Ungdomsavdelinga i Ålesund
Hurum
Jørgen
Lillehammer
Iversen
Kristin Vabo
Kristiansand
Jaatun
Martine Gilje
Stavanger Universitetssjukehus
Jonusiene
Laima
Helgelandsykehuset
Kittang
Ole Bjørn
Kristiansand
Klevberg
Sjur
Drammen Sykehus, Vestre Viken
Knapstad
Ida
Vestre Viken - Drammen
Komnæs
Tonje Elisabeth
Lie
Sverre O
Barne- og ungdomsavdelingen, Sørlandet Sykehus,
Kristiansand
Helsedirektoratet
Margeirsdottir
Hanna Dis
UiO / OUS
McClintock
Kristin Aasebø
Barneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus
Menes Sørensen
Ingvild
Oslo Universitetssykehus Ullevål, Barneklinikken
Moen
Atle
OUS
Moen
Lise Marita
Sykehuset Telemark
Moldestad
Jarl
Barneavdelingen. Førde Sentralsjukhus
Momyr
Marius
St. Olavs Hospital, BUK
Morken
Anders
Drammen
Moster
Dag
Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus
Myklebust
Bjørn
Levanger
Mykleby
Anett
Ahus, BUK
Nakstad
Britt
Akershus Universitetssykehus
Nesse
Lisbeth
BUK, Ahus
Nordhov
Marianne
Nyfødt intensiv
Odden
Ohlin
Jan-Petter
Andreas
AHUS
Barn- och ungdomskliniken, Universitetssjukhuset Örebro
Ose
Leiv
Universitet
Overaa
Cathrine
Rikshospitalet, OUS
Paz
Lior
Skien
Per Ivar
Kaaresen
UNN
Pochylski
Frederick
Helse Fonna
Prytz
Audhild
SUS, Barneklinikken
Risnes
Kari
St Olavs Hospital
25
Etternavn
Fornavn
Arbeidssted
Roosta
Ata
BUK, Ahus
Rootwelt
Terje
Oslo universitetssykehus
Ræder
Helge
Universitetet i Bergen
Rødseth Haugen
Torhild
Sykehuset Telemark
Rønnestad
Arild
Rikshospitalet
Rønning
Ingrid Wæraas
Barneavd Hammerfest sykehus
Saeed
Maryam
Barneavdelingen, SSK
Sandbu
Synne
Folkehelseinstituttet
Schmidberger Karlsen
Terese Louise
Drammen sykehus – Vestre Viken
Schmidt
Marcus
Sykehuset Østfold
Schou Henrichsen
Bjørn
Sykehuset Telemark
Siebke
Elisabeth
Barne- og ungdomsavdelinga i Ålesund
Skei
Erik Borge
AHUS
Skjellegrind
Karin Toft
Sykehuset Levanger, Barneavdelingen
Skranes
Jon
NTNU
Skrivarhaug
Torild
Barneavdelingen, OUS
Slinde
Sveinung
Sykehuset Telemark
Solhjell
Kari
Ullevål
Sonesson
Sarah
SØF
Sparr
Tone
Helse Finnmark
Stamnes Köpp
Unni Mette
Sørlandet sykehus
Steen-Johnsen
Jon
Pensjonert overlege STHF
Storhaug
Kjersti
Sykehuset Telemark
Stornes
Randi B
Sykehuset Telemark HF
Sverdrup
Kristine
3114 Tønsberg
Sæther Hagen
Trine
OUS
Sørensen
Line Apeland
Barneklinikken Haukeland universitetssykehus
Topazio
Lucia
Barneavdeling Hammerfest sykehus
Tveit
Line
Sykehuset Telemark
Tveiten
Lars
Sykehuset Innlandet HF
Ulriksen
Jorunn
Sørlandet sykehus, Kristiansand
Vik
Sigrid
St. Olavs Hospital
Vikskjold
Florin Berge
Vestre Viken HF Drammen
Weidmann
Kathrin
Sykehuset Telemark
Yassin
Hussain
Sykehuset Telemark
Zboch
Tadeusz
Elverum
Åberg
Kristin
Sykehuset Levanger
Åkre Reite
Margit
Sykehuset Telemark
26
Egne notater:
27
Egne notater:
28
Egne notater:
29
Egne notater:
30
31
Takk for nå!
32