1. No category

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Opplysning':, opplysning -, Opplysning!
•
Nr. 4
Mandag 30. januar 1950
Det er tre ting 10m kan redde NS-folkene fra den vanære lom er overgl.tt dem under
de ,ollti.kø forfølgelsene. net er: Opplyning, OpplYlninl, opplysning.
Det er vårt blad, oppgave 6. ,kaffe dille opplYlnlnger til veie 0l bringe d.a til almeaheteft8 kUBftlkap. 'l11 dette trenler vi aktiv medvirkning av alle dem, lom er '" .rekjære, at de vII ha fjernet ludHvlkøtemplet fra øltt og øln 'amllles navn. De Ikallkke bare
økaffe øeg leiv klUlMkaper IJennom fl1ttilleanllll av vin blad og de skrifter Ol bøker, lelll
er kommet ut, de økal ogøA. lørge for, a.t deres venner og na hoer fAr anlednllDl til , lær.
_enes 8IWJle sammenheng A. kjenne. Slutt derfor opp om vårt arbeide ved A. utbrede «8.
Ma.l» i alle kretser - og da allennest blant dem. som Val' ofre for ma.ssesuggesjonell og
som har vanskeHg for A. fri seg fra dens favntak.
Vi venter. at hver enkelt skaffer 088 en ny leser i løpet av dette kvarlalet. Avisen k0ster S kroner pr. kva.rtaJ.
4. årg.
dokument for ,rettsoppgjøret'
SN
O
De såkaldte profitørsaker Avslørende
Av h.r.advokat Gustav Heber
HVIS OKKUPASJONSMAKTEN hadde henv~ndt eeg til en .koømurningsfabrikant og bedt ham innlevere anbud pa støvlesmurDing til okkupasjonshæren, kunde det ha hendt seg at han hadde
avart, at det kunne han ikke gjøre på grunn av straffelovens § 86,
i det han, når Londonregjeringen igJen ole herre over det okkuperte
territorium, kunne risikere å tlli satt under tiltale for overtrooelse
av denne lovparagraf.
OKKUPASJONSMAKTEN KUNNE da dertil ha svart, at etter
folkeretten var okkupasjonsmakten i okkupasjonstiden den eneste
lovlige øvrighet innen det okkuperte terntornun og den eneste,
som hadde påtalerett der i alt som, måtte være begått der i okkupasjonstiden, herfra kun unntatt hva som måtte strlde mot folkeretten. Den kunne derfor sette straffelovens§ 86 i sin helhet ut av
kraft eller i de enkelte tilfelle innskrenke seg til å dispensere fra
denne og· i et hvert fall med bindende virkmng for ennver senere
øvrighet på det okkuperte territ?rium f~r all Iramtid frafalle påtalerett. Hva enten noen slik replIkkvekslmg mellom vedkommende
skosmurningsfabrikant og den tyske okkupasjonsmakt har funnnet
sted eller ikke, vil den blotte anmodning fra okkupasjonsmakten
om leveranse inneholde, dispensasjon fra straffelovens § 86 og frafalleise for all framtid av påtale med bindende virkning for en
senere Londonregjerings påtalerett.
IKKE NOE TERRITORIUM KAN SAMTIDIG HA 2 HERRER,
som ligger i krig med hverandre. Hvem som er virkelig herre i det
okkuperte territorium, avgjør folkeretten, og det er denne og kun
denne, som kan forby eller tillate eller dispensere fra forbud på
det okkuperte territorium i okkupasjonstiden med bindende virkning for den, som senere måtte bu øvrighet i det okkuperte territorium, alt sammen innen folkerettens ramme.
Forholdene i det okkuperte Tyskland er i dag helt analoge med
forholdene i det okkuperte Norge i okkupasjonstiden.
OKKUPASJONSMAKTENE VIL DER KUNNE OPPHEVE eller midlertidig sette ut av kraft tidligere. tyske lover, som ikke
måtte passe dem eller stemme med deres VIrksomhet som okkupasjonsmakter, de vil kunne dispensere fra slike love og med bindende
v.irkning for all fra~tid ~raf~lle påtale ay alt ~om i okkupasjonstiden matte v~re skJedd l strId med ~em l Tysk.land, alt under forbehold av at lkke noe a~ dette stride~ mot. folkeretten. Det er
ganske klart, at okkupaSJonsmaktene l dag l Tyskland har full
folkere~tslig hjemmel til å verge se~ mot, at de~ motata':ldsbeye~else
under Jorden, som ganske sikkert l dag er fullt orgamsert l 'lyskland, griper iun i deres disposisjoner, påbud e1ler~forbud ved påbud
eller forbud under jorden e~ler ved landssvikanordninger analoge
med den norske London-regJerings.
NÅR TYSKLAND EN GANG i framtiden får .in fredstraktat,
0l deretter lederne av den nevnte underjordiske motstandsbevegelse
Fort•• side 4
Politiinspek1ør L'Ah8U~LlInd rekvil'erfe i 1945 tanner ulovlin, til lItgl 'i]ving av lik
'
Et politisk agifasJonsnummer som er i strid med me meskereftlgh ~tene og fengsel;reglemenfet
Det har vakt alminnelig for- OSLO POLITIKAMMER
For il vise dette gjengir vi enbauseise at politiembetsmennene
.KIIUt-4'N~V.vD[l.INGEN
... da et dokument som er en rolig
tillot at en fange ble tatt ut av
CL.ANOSSVIK)
OSLO. den 2. juli 45
og verdig protest fra Personalfengslet og etterpå reiste rundt i
sjefen på Ilebu til direktØr GleRef.:
KRONPRINSENSGT. 10
l d
.,..... 20tll
an et som
«politifullmektig
ditsch. Skrivelsen er datert 21.
Bang fra ~slo.~
juni og lyder:
Ved hJ~lp av dagspressen .er
Fra Personalkontoret
det sØkt glt~ utseende av at ln'
Fengselstyret Ila Fengsel,
gen ansvarhg emb~tsmann stod
herr direktør, major
bak denne avskyehge transakHelge Gleditsch,
~jon. Imidlertid er forholdet at
Ila, 21. juni 1945.
lllgen fange kan slippes ut fra
Ilebu fengsel.
Angår: 'anvendelse av fanger
fengslet uten ~rdre fra embetstil utgraving' av lik.
Herved rekvireres 6 mlnn,
menn. Dette gJelder også varePersonalsjefen vil gjerne fl
tektsfanger. Riktigheten av dettil likgravin, ved ~str' skytterlag,
gjøre herr direktøren bekjent
te framgår med all tydelighet av
med
at der blant fangene hersker
'angene vil b11 bragt tilbake ldag.
det grusomme offentlige dokuadskillig forbauselse og selvsagt
ment som her gjengis. Vi henstilogså uvilje mot at det sendes poler til våre lesere å studere detlitiske varetektsfanger - spesite grund~g. Dokumente~ bærer
elt at de plukkes ut av folk med
~nd~rsknften Lars L Abeefl)~
SU )("'\ '., AJ J \ ) lokalt . person~lkunnskap - til
un.
.
VO~ VO ~ ~~ utgravlllg av hk.
Om dokumentet. er ~ Sl at. det
a ...
Uten å ta noe standpunkt til
skal stå soI? et. ~lStOrlS~ mlll~e
~ K..
hvorvidt det er berettiget il bruol? l~ndssv~kpohtlets skJendselSke de politiske varetektsfanger
gJe~mnger l 1945.
..
til slikt arbeide, ønsker personalE stort antall pohtlske. vare..~ sjefen å peke på den uheldige
tektsfanger .satt på Ilebu l 1940.
virkning det kan ha rent propaDe fleste VIsste vel enda knapt
'
4
t_
gandistisk at NS-medlemmer på
hva de skulle tiltales og straffes
/:/ ...... •
dette
vis settes i forbindelse med
for. Og under disse forhold ble
ugjerninger som de intet har hatt
de kommandert til å være med
med å gjøre, og at stemningen
å grave ut lik Dette arbeide ble
dt
.ne
ene
gang,
2.
juli
1945.
._\
fanger
til
utgraving
av
lik
hadblant
det store publikum derved
på denne måte gjort til et poUForta. Ilde ,
tisk agitasjonsnummer og en sa- H tingen av politiske varetekta- de da foregAtt en tid.
distisk tilfredsstillelse for en del
dårlige mennesker
I fengselsreglem~ntet heter det
om behandlin en a fa . '" b'
a' De ~bl' begandl v h nge_.~ .,
l'~ttferdia..
es uman
PolitiinspektØr Lars L' AbeeLund har. gjort det groveste
brudd pA humanisme og rettfer-!
dilZhet. Oa det er nok ikke bare
;
0'
f,.~·'1/
HYGGELIGE TING blir lågt fram
om forholdene på ILEBU,
Fangene hevder at LAPO bar arrangert rømninger, og satt inn '(tystere
b lant dem
sjonsmakter, de vil kunne dispensere fra slike love og med bindende
virkning for all framtid frafalle påtale av alt som i okkupasjonstiden måtte
være skjedd i strid med dem i Tyskland, alt under forStiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
behold av at ikke noe av dette strider mot folkeretten. Det er
ganske klart, at okkupasjonsmaktene i dag i Tyskland har full
folkerettslig hjemmel til å verge seg mot, at den. mj)tstandsbevegelse
under jorden, som ganske sikkert i dag er fullt frganisert i 'l.'yskland, gripe!' inn i deres disposisjoner, påbud eller~forbud ved påbUd
aller forbud under jorden eller ved landslivikanordninger analoge
med den norske London-regjerings.
NAR TYSKLAND EN GANG i framtiden får sin fredstraktat,
Ol deretter lederne av den nevnte underjordiske motstandsbevegelse
Forts. lide 4
å-g~~-';~-~t-iik.- D~tte-a;b~ide"bi; de~.•· e ene gang, 2. juli 1945.._\ fanger til utgraving av lik had-I bi:~t de~J;t;;e v~ubiik~;'~d~;;;d
på
måte gjort tilogetenpoUvaretektaforegått
Fort
4_
tiskdenne
agitasjonsnummer
sa- Hentingen
_ _ _ _av
_ politiske
____
_ _ _ _de
_ da
__
_ _ _en
_tid.
_____________
_..
_,Ide
__
distisk tilfredsstillelse for en del
dårlige mennesker.
I fengselsreglementet heter det
om behandlingen av fangene bL
a.: De skal behandles humant 011
:rettferdig.PolitiinspektØr Lars L' AbeeLund har. gjort det groveste
brudd på humanisme og rettferdighet. Og det er nok ikke bare
~,JHYGGELIGE
TING blir lagt fram
om forholdene på ILEBU.
Fangene hevder at LAPO har arrangert rømninger, og satt inn :tystere blant dem
De «rømte» skal senere ha vært brukt som provokatører
fabrlkerte «tilståelser» og har brukt forhørs60-70 politifolk implisert i Somdalsaken Leirens «rettskontor»
metoder som fordømmes I alle rettssamfunn
ber om Abli skånet for rømninger som går utover belegget, og straffeappeller som har døden tIlfølga
I" t t å Fangene
brev, som fan· Fra fangebelegget på Ilebu ved Iikke sjelden har vært av sjokkaregem Ig or ur p geneNedenstående
på Ilebu sendte Tilsynstillitsmannen for fangene
tet natur, er det neppe noen som
Umulig for myn.dighetene å mørk- L
egge
d · k
I
I
en s um e sa<.
SomdalOen har lagt fram navnene på de
politifolk han kom i forbindelse med
Av Oddvar Halhostad
ILEBU 1945
69 mann innestengt
på et rom i 5 ukel'
uten lufting
(avd. A-B) , Pfm. Kjelstrup ILA helseråd måtte gripe inn
(Sambandsavd.), Pfm. SvendDE JU:BLENDE «HELTER» i
sen (avd. C), 1. betj. Asbj. 1945 tok det ikke så nØye med
kretser, som offentliggjørelsen
Svenkesen (avd. ?), Krim.ass. hvordan de behandlet sine land~­
av .Pol.fullm. Bang-saken».
BØrn Varg (avd. A-B), Krim.- menn som de satte bak piggtrlEn husker fra pressen at det
ass. Eidem (Sambandsavd.) , den og gitteret.
var statsadvokat Dorenfeldt
Krim.ass. Brink-Lund (SamHvis fangene påberopte seg
som imøtegikk o.r.sakfører
bandsavd.) , Per Alveberg fengselsveseents reglement for
Ragnvald Hus e. Den virkeli(Sambandsavd.) I Krim.ass. Ei- varetektsfanger, ble de møtt med
ge angrepne - pol.insp. L' Abnar Koxvold (Sambandsavd.) , hånlatter. Ikke engang den regbe-Lund valgte å forholde seg
Biiring-Dehli (Sambandsavd.) ,lementerte halv times luftetid
taus. Et forøvrig meget sympaKrim.ass. Erik Andresen (avd. ble tillatt i mange leire.
tisk trekk ved den ærede herA-B) , Krim.ass. Dannevig
På Ilebu gikk det så vidt at
re, bare beklagelig at han ilt·
(avd. A-B), Krim.ass. Larsen Ila Helseråd måtte skride inn, og
ke for år siden har innsett at
(avd. A-B) , Sommer (avd. fØlgende brev ble sendt direktØtaushet er gull, men forhåpentA-B) , Krim.ass. Sønstegård ren:
lig er det ennå ikke for sent.
(avd. A-B) , Krim.ass. Rolf
Det ble holdt en pressekonfeRud. (Det er oppfØrt et naVll
Til direktøren for
ranse hos politimesteren i Oslo,
til, men det lar seg dessverre
Ila Fengsel.
hvor journalister og ledende emikke tyde. O. H.)
Ad lufting.
HØnefoss:
betsmenn deltok. Av redegjØrelsene bl. a. fra justisministeren,
Pfm. Landssvikavd. og krim.
Helserådet tillater seg å sitefår en det inntrykk at uhyrligass. Harto.
re en inkommet raport vedr.
Gjøvik:
hetene nærmest må skyldes no- ,
en difteriundersøkelse på kaen midlertidige og underordnede
Politimesteren, pfm. Ødepellet.
.
«etterforskere» fra en midlertidig
gård, krim. ass. Rud og Knutsen
«Melding mottatt 15. juni om
Lillehammer:
underordnet hemmelig avdeling.
at et nytt tilfelle av difteri i
En person som ikke hadde høPolitimesteren, pfm. 1, ass.
kapellet. Med hjelp av 3 me·
ve til å være tilstede på denne
Fjeldseth og Espeland, krim.disinere ble tatt halsprøver av
konferanse var Somdalen selv.
ass. Olsen - p.t. Landssvik69 mann, som utgjorde det sam
avd. Oslo, bopel Asker plus 1
Det er derfor \på sin plass å hølede belegg. Prøvene ble som
re hva han sier, og nedenfor
krim. ass. , navnet husker jeg
befalt levert .vedk. diakon. Ungjengis ordrett en av hans redeikke.
der prøvetakingen ble jeg gjort
merksam på at fangene ikke
gjØr.elser til undertegnede.
Notodden:
hadde vært ute i fri luft på 5
Blant andre er fØlgende impliP.m. Skjelver, (P.m. = politiuker. Da dette nå er det andre
sert i saken som er under ettermester O. H.), 1. betj. MØrkaaforskning mot Landssvikpolitiet
sa, betj. Sverre Svendsen, krim.
tilfelle av difteri på dette sted
i Oslo og utenbys:
ass. Anker-Knutsen, p.t. suspen
(kap.), vil det være hensikts·
Oslo:
dert, betj. Rui, konst. Kasin,
messig om fangene fikk an·
P.inspekt. Lars L' Abbe-Lund
konst. Johnsen, konst. Nygård
ledning til å lufte seg i luft..
Pol.fullm. Widt, Pfm. OnsRser
gården t. eka.
timo pr. dag
Forla. side 4:
IJ pOIl' tI· et OPP
SN
Etter at freden brøt løs i
1945, er det vel intet som har
skapt slik bevegelse i visse
utvalget for Ilebu Fengsel den
D 67 Egil Hoel.
8. desember 1949, trenger for· Ilebu fengsel 8. desember 1949.
såvidt ilngen kommentar.
Vi
. ,
vil bare peke pA de uhYl'leUTil Tilsynsrådet ved
ge forhold fangene har levet
Ilebu Fengsel.
under i snart 5 år.
, AV DE MANGE OPPLYSNINFørst nå, etter å ha vært ut.! GER som i årenes lØp har tilflytt
satt for landssvikpolitiets for- belegget på Ilebu om forskjellibryterske handlemåter, har ge forhold innenfor rettsoppgjøfangene våget seg til å løfte rets ramme, og hvis virkninger
litt på det slør som har omgitt
deres tilværelse i disse år.
Denne henvendelse avslører
!:)
landssvikpolitiets arbeidsmetoli
der i den grad, at en fortsatt
mørkleggilng fra makthavernes
side ikke lengere vil bli godtatt av folket.
••
Brevet gjengis herved i sin
helhet:
O
I
ra
til styrkel•• av motatand.kraf·
ten.
Helserådet ber direktøren
velvilligst oppta spørsmålet til
behandline.Ila Helseråd, den 18. juni
1945.
G. A. Stiansen,
form&rm (sign.)
N. Arves.n.
(sign.)
Gjenpart sendt overlegen.
fordret til an..
glverl
.b.glvert døDUtlY hArdt o, etter
vA.r lllel1lng med rette, a.I.r det er
tale om bevlut angiveri.
Under rettsoPPljøret er aelv de
mest Wlkyldige bemerkninier fra
N.S.-folk utIa&1i som angiveri Ol
atraffet deretter. Mange er nok av
.. den gruDD med urette atraffet for
angiveri.
Hva akal man at om følgende uttalelae av daværende polltlfuUmektil Sun det ved Trondheim poutlkammer l «Adreuea.vløen» 115.
mal 19415:
PoUtiet aamarbelder ,jerne
med pubUkum nA.r det ,leider
l. aamle opplyan.lD.ger om NSfolkenes forhold. OpplyøDiDIene
må være ekaakte o&, inneholde
DET ER BARE DEN SOM
SELV har oplevt uhyrlighetene
etter 8. mai 1945, som fult ut foranrlvel.. av tid Ol sted for
stAr hva disse menesker har lidt.
hva vedkommende hat (dort o,
.
anmeldelaen IDA være akrevet.»
Fem uker l et overbefolket rom
Enhver kan tenke
ttI, hva
og uten frisk luft.
dette reaulterte l. Det ruaalake ayI den sjelelige og legemligt til- stem ble tatt i bruk med alle deta
stand disse mennesker befant seg uhyggeU,e konaekvenler.
i var denne behandling den rene
Er ikke dette oppford.rlnc tn retortur. Og de menn som ga ord- gulært &Driven, ... vet vl Ikke
rell til en slik adferd, burde for- hva. vl lIkaJ. kalle det.
leJlilt ha vart trukket til &navar. "-_ _ _ _ _ _ _ _ _ __
Ile,
har rystet belegget slik som avslØringen i disse dager av Landssvikpolitiet (Lapo) ~ at det l
flere tilfeller har arrangert flukt
fra landssvikleirene av de fanger, hvis tjenester politiet ville
benytte seg av. At Lapo benyttet
de «rømte» fanger som provoka·
tører, skal vi her la ligge. Vi for
vår del har lenge hatt kjennskap
til at politiet i ikke liten utstrek-.
ning har benyttet seg av slike og
av tystere, som ble plantet inn t
fengsler og fangeleire.
DET SOM GJØR AT VI FØLER OSS BERETTIGET til å ta
affære nå, er imidlertid det forhold som vi ikke har hatt kjenn
skap til fØr, at endel av de rØmninger som vakte slik oppsikt i
1945-46 og som ikke alene skaffet fangebelegget store plager,
men for enkelte hadde de mest
skjebnessvangre følger, nå viser
seg å være satt i scene av Lapp.
Det har neppe kunnet skje uten
enkelte kontaktmenn som må sø.
kes utenfor fangenes egne krets.
Vi går ut fra som en selvfØlge,
at fengslets ledelse ikke har vært
vitende om dette forhold, idet
det nå må ansees på det rene, at
andre organer har grepet inn pl
siden av fengslets ansvarlige ledeIse, og det på en måte som et.
ter vår mening strider mot lov
og reglement, og som har medfØrt ondartede konsekvenser for
fangene.
DET ER KLART AT DISSE·
TILSYNELATENDE
vellykte
rØmninger inngav også andre lysten til å forsøke seg, og derved
har vært årsaken til andre rØmninger som for oss hadde samme
plagsomme fØlger. Det er nemlig
neppe noe som har bidratt slik
til å vanskeliggjøre forholdet for
(Forta. aide 4)
,
~
____________________________________
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
----~---
UTRENSKNING.
~'~··~MA~·~l
•
____________
~
____________________Æ
)(~~~~tlO. :P~~~\J!~!. :1~..
LITT LIVSHISTORIE OG MERE
Herr Faabe.., er etter ~kkupasjonen blitt den .tore patriot
som deltar ivrig i utrenøknlnlM av offentll,e tjenestemenn. 4
Halls holdnin, .etter de ber~mme li,e maida,er 1945 er imidlertid
Det nytter ikke l nekte, at det
let
--.
Og
en
.lik
øelv.tenlett forklarlig når man er oppme rksom på hanl arbeide i okku- er lysning i horisonten. Den norAv Erling Bjørnson
dig personlighet tror dagens lapa8j~nstida. lf~l,e Lanlela~dl b ok har h8il1 vært med pA saker ske rettskafne ånd viser glimt av
keier ville bøye seg inn under
OK .lng lom vIll. ha kvalltit.rt andre til feDløel. Dette forklarer gjennombrudd. Tiden. tann renOg disse vårlIa dagers maktha-, bigotte rettssystem i Roma 'døm- deres ferd. Latterlig! Her i Nor~
hant ivri,. arbeiele i utrenlknin,e•• Bu IDA DA balYile at han er aer aå mangt. Den flår tilJide det v~re våger å .beS?C11e min fars te Linda Murri, hvor forhøu- ge hvor hele rettssystemet har
patriet.
. lom gjennom kun.ltig demning ~lnn~, hans dlktnlllg, nasjonale domeren stakk tilside dokumenvært diktert av hatets kilde, det
I -Sarp,... for 14.
1949 lItiSler han
om I.ror~ har Blammet leg opp, _ det væ- glern~nge~ o~ ferd, ved å ta ham ter, som ville frifinne! Hun :skrev og intet annet.
tom lkal,tilbake til line Itillinger, d.v.l. til tkolen. Ham lier bl. re 1 naturen, lom i Bjel og lege- med ll~n l sm :forfølgelse av an- selv! _Jeg så snart, at hel' ikke
Dette kan være nok til å bely..
a.: Det vil bare bli tale om lær ere man kan Itole pA.me. Visstnok er her ennå sterke derledea ten~end.e! Intet kan me- var om sannheten at gjøre, men se fars ferd til skam og fornedDet er fristende å Ipørre: Er det herr Faaberl lom Ikal kunstige krefter til.tede, som hol re såre nutt smn, men det er å finne så mange anklagspunlt- relse av de jØssingleire, som vofinne ut hvem man kan Itole på? Men det dukker 0IIA opp et . der igjen for full oppreisnilil, snart ingen grenser for de mid- ter som mulig,» Med disse tref- ger
å trekke hans minne inn i
annet spørsmål: Kan man ltole på herr Faaberl? Kan lærere men det viser seg .lik uro i na- ler som anvendes, når det gjelder fende ord er hele metoden teg- sm forfølgelse.
lom ikke har foretatt verre ting enn herr Faaber, komme tilba- tuten, med ulegelile sår i makt- å forsvare den hatets linje det net., - tilfØyet far. Er det ikOg de bebreidelser jeg har fått
ke tU skolen?
'
bryndens samhold, i politiske te- nors~e folk er ledet inn i, og på ke nettopp cdisse metoder.. da- i disse år for å ha skjendet mitt
En har alltid hØrt at hvis man litter i Ilallhul, bør man ser og forskjellige restriksjoner je~ultisk vis chelliger hensikten» gens makthavere har brukt i da- rede, faller av, som dugg for sol.
ikke kaste med sten.
.
at berget er ved A sprikke! Og midlene.
geris Norge? La meg derfor til- Ei heller mi sund er jeg de av slek
I denne forbIndelse vU en ogllA vise til nedenitlende rund- her kan ingen demning av makt
Dette mitt oppsett i dag, bIll' føye, hva far sier ul. slik ferd: ten, som på mine vegne - Bom
skriv, parafert av herr Faaberg.
og propaganda stenge. Naturens vel de,t siste i denne serie, og jag «Her må skrides inn. Er lovene den eldste, har Bolet seg i hans
krefter arbeider ofte langsomt, vil gjerne avslutte den, Bom jeg ikke ,trense nok, må de skjerpes minne, mens jeg ble forfulgt, inRundøkrlv fra
mande lErere, A lØk, l pA- men likkert.
har lett min far, lom jeg har Ol 'Ørler ikke regjedn,en i'hvel't neøtengt og fratatt det lille jeg
Uet kgl. Kirke- og undervilninl'Ikynde behandlingen av diel.
Nyli, flØY ut igjen .n ny FUll fullt hanl liv.
tilf,lI, for at de overholde., .l hadde til ivet••i,te da,•. Ei hel..
departement til skoledirektørene
milt multi.
,,snix fra makthavern•• borg, o,
Var der i Norg. noen dikter, .ul d. ,Jør•• ansvar'"e.,.
ler nærer jeg nag til de litt "rE"
Jnr. 6442 L U~49.
For statlrlden:
lik sin forgjenger O. H. Lan.... no.n fork~nner, Bom ,terkere har ,Han sendte dette .itt opprop re stØrrelser i den annen leir,
Oslo, 12. november 1949.
E. Boy."ft.
land, kvidret den ut i den frie markert SItt liv i pakt med:VllDr hl det unge Italia, de Bom tiden som var med å kaste ild pl
Avskjeds.aker vedkommenNil. raaber•.
og åpne natur lin frihetBglede, imot andre, som du vil andre ,kal ikke hadde evnet Il gjøre moralsk det bål de helst så meg bestige.
de statøtjeneltemenn i anledundenisnln•• - men oglA lin Iterke dom over være mot de,? Tror man far vll defekte, og slutter med: «Rett.
nin, av unaljonalt forhold un- Det kil. Kirke
Erlinl Bjørnlon.
departement.
d, forfØlgelier vi anderlfdes t,n- le fulgt d. hatetø veier og midler ferdilhe t i stort og smått, det er
der okkupaljonen,
kende har lidt. Et nytt 0l ,twkt .om er anvendt imot 088? Han åndedrettet folket lever av.0.10, 8. juni 1947.
Fra Det kgl. Finanl- Ol tollkOlDlDune,vitnesbyrd,
mot makthavernei .om Ikrev: Eløk din ne.te elu kriUnder hatetl kolde bØlger, et~
Kl-lltianlund
departement har departemenRldmannens
kontor,
mi.bruk
av
makt,
har
vi
aUer
.tm.
Ijel
li,ler
haD
.u
l
ItØter
~ylland.
erobrin,
av
ty.kerI
tet mottatt følgende nm.kriv
KriIUan.und.
fAtt. 0' jel takker 1 .rblfl:iigb'1 v.t.
ne latte han hele .in popularitet
•
av 15. oktober 1k14.9: '
lov
av,
18.
'I.
f.Ne
om
utherr
Aalmund
R~undalll1
for
Tror
virkeUI
dagens
maktha
..
inn
for
A
.tans.
dtnne
hatet.
Ad
d brev til Finan.departe"Dlkinlq i oUontu,ten'lte. han. mektile, .rli"e Ol motta. v.re med .itt bilotte pre.t••kap, propalanda: «Jeg melder mel ut
mentet av 13. .epttlftlblr d. å.
SI vidt en har fltt opply.t, innlela i -8. :Mab, det Sør.t. at diale ord er iJ.ak't med da- av denne .hatets forening. Jeg
Vi mottar Itadig det IpØrlhar Riklr.vi.jpnen bl. ,a, anhar Ikuleb"tyrer Fal.tad ret.t nummer 1 Ar.
aln. Ijerninger? 'ppel
tror at vi med venn,hAnd kan få
mAl: Kan hvem .om helst melfØrt:
.ak mot Kriltian.und kommu- Det er .lik. vitn..bYl'd .om ,il'
Far var ikke politiker l da· hva vi aldd kall ti av fiendede .eg ut av statskirken oS .kal
«S4vidt en kjenner til er det
ne
for
A
fl
ae.
tilkjent
lønn
i
ly.ninl
i
horilonten,
0l
man
....
gen,
bild.t,
lot
hverken
.in
vilj3
hAnd
••
krev
han.
.
utmeidel.en være skriftlig elfremdelel en del statltjenl,t.at
han
høver
ikke
vIlDre
...
rlil
lydntlr
eller
,handlinger
under~ue
av
Og
vAre
smA
politikere
av
i
lørr muntlig? Vi har tidh,ere
luspensjonstida
etter
menn med lØnn etter utrenlkved
lagmannsrett.dom
er
fri.
for
l
høre
daglig
nye
vinaesl.,
p,artiplsken,
men
våge~
hl
alle
dag,
mener
de
handler
i fars
besvart
dette apørsmll men
ningslov<Jn - eller i forbinde!funnet i Itraffelpørsmllot. ute i den frie norske natur.
SIder A ctale Roma mIdt imot~. ånd? Latterlig! Videre Bier han:
skal gjenta svaret her: '
ølt med straffesak uten at Denne del av dommen er sA ret blir tommere Ol tomrnvlOg en .Uk natur tror den servile Hatet forsnevrer dem, det økjemEnhver som har fylt 15 Ar
spØrsmålet om avskjed Il' retts
vidt
seel
ikke
planket.
.nut
.itter
alene
den
.tore
'd~
khkk
i
No~ge,
at
de
ville
få
inn
mer
deres
kriøtendom
og
fører
kan
melde leg ut av statskir~
kraftig avgjort. En ml r.gne
Spørøm'let
har
tidligere
VEI't
I.IfuSI
høyt
dir
oppe
pA
.in
pin
..
i
sitt
bur!
Latterlig
I
der
..
land
Ol
folk
l
ulykken
Ol
ken
ved
muntlig eller skriftlig
med at aUe dommer som medaktuelt hvor for ekl. en 1111rer ne - alene, oS t tanker, .om de
Han som reiste seg da politisk IItenlor Norge ut fra lin oppgave.
henvendelse til atatakirkeprefØrer avskjed vil bli plankot
har vært suspendert for kort. der venter nemlIt. ubønnhørU,e vold øtemplet og mi.handlet Nå ,lb jeg til med .U den evne
filten på sitt bosted. Ved skrifttil topps. Det øyn.ø derfor å
varig medlem.skap i N. S., men dom.
..
Dreufus for landssvik. Han som jOl eler, Ol Henen, kjærlighe- lig henvendelse bØr man oppgi
være av ikke uvesentlig Øko~
hvor påtalemynd1lheteri har' Stemmen tra London er for~ tok ti orde da det byrAkratiske tens ,ud, le.,er ,tyrke til sla.. fødsels sted og fødøelsdato og
nomisk betydning at tiden innunnlatt' reise pitale, og.å lengst opphørt. Ei heller lol4cer
år. Skattyter, som ikke er med..
til rettskraftig avgjøreis. fo.kolestyret aven ener annen tonen om embeter eller fOrfr 4p1"
lem av statskirken men medreligger blir kortest mulig.•
eUer flere grunner reiler sale elser lenger. Den indre .temlne
B~e.
lem av et ordnet ctisentersamDenne henvendelse har vært
til
fradømmelse
av
stilling.
samvittighetens
røst
vil
/3.re
:Y..
funn,
kan kreve seg fritatt foX'
lagt fram for J ustisdepartemen
bette
spørsmål
ble
forelagt
juog
i
forakt
le
opp
til
ådlelg~b..
en
del
av kommuneskatten,
tet lom 30. september d. å. har
ltilldepartementet til uttalelle, ben der oppe på pinnen!
:
Vi retter i dal en hjertelil takk
men ikke statsskatten. Tilsva..ndt fylkesmennene føl,ende
og en fikk slikt "var:
Norge vender tilbake .11 N.,r- til Erlinl Bjørnøon for hans
rende regler gjelder ikke for
rundskriv:
«Man
er
enig
1
at
en
su.penge!
AUe
dill.e
tanker.
korn
i
'tt
utrettelige
opply.ningsarbeide,
den,
som ikke er medlem av
«lJet er meget ønøkelil at
noe kirkesamfunn.
avskjedssaker vedkomminde dert llllrtr etter at påtale er linn, der jeg tenkte p. ANo!',e om hans personlige dypt følte ar tik• tatstjenestemenn lom antål A unnlatt, deretter kan knve det var, den gang de store fl d.- ler i vårt blad.
NAr vi akkurat gjør dette i dag
ha vi.t unasjonalt forhold un- lØnn 1 ,ulpensjon.tida nAl det kjemper kaltet, lom et tkko fra
blir:
sJort
vedtak
om
I
rei
••
Norge
IIlv,
fra
vAr
historie,
fra
skjer
det fordi Bjørnlon t oS med
t
der okkupaSJonen, Inares mu.ti! avskjedtlel•••tter tja- vAr utviklin" - line dikt de .in artikkel 1 dette nummer av~
lia blir endelig avgjort. Dette .ak
Den 1'1. juni 19.0 likk den Il ..r~
ne.telnannlordnmlen. prg. l, hØysanl. ut over den vide· er- slutter den I.de lom han valgte
IJelder .aker lom er rei.t ••rlell,
børømt, bi.kop Blllrl,rav til tYI(nå
lov
av
19.
juli
1846
om
Iltden.
Og
mine
tanker
gikk
hjem
,
kalle
.Litt
liVlhiltorte
og
me'Kilt 1 medhold av landllvik
karne for å under,ll/lke, om det kUnft.
rensknlng i offentHI tjeneste til mitt hjem, der ja, .A ham, re.. - Den først, artikkel kom
rettergangslovens prg. 1 nr. 2b,
være mulig å oppnå en øeparattred
prg. l), jfr. lovens prg. 15, an. lom under livlkampen, fikk .itt i nr. 3 for 21. mars 1949, og i alt
jfr. prg. ::i4, saker ~om fremmes
l'" ___
__ + ~_t. • ., ..... An fnllr .... lrnl.lnv.n. navn 011 minne flettet inn t dit teller serien lOltore artikler. mellom Norge 0l Tyskland. Han had.
.
. " ---- Hua dill1l8 artikler har betydd
·dlll sitt prlv.ate fredsforllal j lommen.
'0'
ø
SN
o,
O
".I'IIU
Ulme deise av
statskirken
rs",.
T
e·
al{lr til Erlleng
ørnson
!
w
1 ...
_
"'J'I
..Jo __
ben der oppe pl pinnenlNorge vender tilbake til ~orgel Alle dillø. tanker kom irnitt
!!linn, der jeg tenkte pA. Norge som
det var, den ganl de store Andakjemper ka.tet, aom et ekkO fra
Nor"e øelv, fra vAr hi,torie, fra
vAr utvikling, - line dikU!nde
høy»ange ut over den vid, :varden. Og mine tanker gikk hjem
til mitt hjem, der jeg Il ham
som under livlkampen, fikk øitt
navn og minne flettet inn i det
norske flagg: A, nevne hanl navn
var som å heise det norsk f11'141
Og dog var han oglå engana
stemplet som landa.viker.
Hvem ef idag Ikjenøelen frR
denne tid, ha,n som ble stemplflt
eller d ••om stemplet? Og ,lik
vil engang også minnet om dinne tid komme, og arbliderre,jeringen som den politiske utØvlnde makt, med justiøminiøteren l
spissen - vil fA litt stempel, lin
piedeltal, hvor mange ordf,tfter
der drys..r, hvor mange mening.
feller der lettes inn i hØye Iti1~
linger. Og landssvikernavnet vil
aldri bli glemt i Norges hløtorie,
men vil bli flyttet fra de i dag
forfulgte og over pA den re.jøring 110m lanserte denne IkJen·
sel - cLand•• vikerregjerlngtn-!
vl
lUH,., l Ut:l8
""U uJu, u;,ul; .......
rende regler gjelder ikke for
den, lom ikke er medlem av
noe kirkesamfunn.
til Erling Bjørn.on for hans
utrettelige
opplYllningsarbeido,
hans personlige dypt fØlte artik·
ler i vArt blad.
NAr vi akkurat gjør dette i dag
Ikjer det fordi BjØrnson i og med
.in artikkel i dette nummer avIdutter den .erie 1II0m han valgte
å kalle «Litt livshistorie og me..
re-o - Den fØrste artikkel kom
i nr. 3 for 21. mara 11)49, og i alt
teller serien 16 store artikler. Hva disse artikler har betydd
for norsk ånd og kultur, for det
sunne folkevett og det frie ord
i pressen, kan ikke nok vurderes.
Vi bare minner om de gråbein
hyl som lød i Dagbladet etter
Bjørnsons første artlkkel.
Det
blad .om skulle forsyare frih.aten og demokratiet i dette land,
raste daglig for å få satt munnkurv på opposisjonen. Men Dagbladet tapte sin feilplallerte ak~Jon. Og i dag er kanskje Dagbladet glad for nederlaget,
Erling Bjørnson har seiret
stort.
Hans artikler har vakt voldsom oppsikt både i inn- og utland. De er blitt gjengitt og kommentert.
Vi vet at Bjørnlon . er like
!
Don 17. juni 1~40 ,ikle den .l ••r ..
gellg blilfl!lmto biskop Berggrav til ty.ekarne for å underlllllke. om det kunft.
være multi å oppnå en øeparatfnd.
mellom Norge
Tyøkland. Han had.de sitt private fred.toflllag i lommen.
Samme dag gikk Paal Berg til den
svenske minister 1 0.1110 for å br1nge
på det rene, om denne kunne og vil.
le formidle et telegram til kong Haa.
. kon med anmOdning· til konsen om
frivillig li abdisere.
De, som er dømt for 1l1oyal1tet mot
regjeringen, !lom rømte og lot .like
herrer ha fritt aplllerom, Bpør: Hvorlede,s kan Breggrav og Paal Barg unn.
t
gå å bli øtillet for rettan ankh.,et fal'
landssvik? Eller er vi kommet øå lanit
.t øtorkorøet av st. Olav er blitt et
særmerke for de øtore Ol ge.l'kjeftill'l,
,som kan hugge halen av eeg Ol torDette bila, tok vi av Erling B3ørn.on sverge at den Ikke er deres?
på han. veranda Ilommeren 1849.
Det aller verste er, at diue herrer
spekulerer
i folekts dårskap og spekampglad. Og vi kan glede våre
kulerer
med
neøten 100 prol.nt .u(lesere med at det vil komme nye
kerhet.
friske innslag fr a hans hånd.
0'
SN
O
tet som JU. septemOel' U. a. mu'
...... ~~q .}JlUl!!!U"" UlV"'''''''''.''." Ja
still departementet til uttalelse,
sendt fylkesmenmme fØlgende
og en fikk llikt Jlvar:
rundskrlV:
Stiftelsen
norsk
Okkupasjonshistorie,
2014
«Man el' enig i at en IUllpen.Det er
meget
ønskelig
at
dert burer etter at påtale er
avskjedssaker
vedkommende
statstjenestemenn som antal A unnlatt, deretter kan kreve
lØnn i IUlpenljonltida nAl' det
ha vist unasjonalt forhold un..
blir tjort vedtak om , reil.
der okkupasJonen, .narel t mu·
Hø bUr endelig avgjort. Dette lak tll avøkjødigelll etter tja..
nestemlnnlordnmgenl prg. l,
gjelder saker aom er reiøt .ær(nl lov IV 19. juli 1946 om ut·
skilt i medhold av landl.vik~
renlkninl i offentlig tjenelte
rettergangsloven. prg. 1 nr. 2b,
prg, 1), jfr. lovens prg. 5, anjfr. prg. ii4, saker som fremmes
net pnktum og folkllkoleloVinl
i forbmdelse med straffelIk,
prl. 32, nr. 2 i. f ••
jfr. prg. 33, straffesaker hvor
l prg. 5. l, 1. p. 1 lov av 19.
det er nedlagt påstand om tap
juli ltJ46 ItAr det at vedkomav offentlig stilling som øtra1f
mende ikke kan kreve lØnn 1
(landssviklovens prg. lO, nr. 3)
sUlpenljonstida «uten det vert
og endelig også saker reist av
prova at han er »kuldlaus i det
tJtmestemannen selv etter utlom el' nemnt. - Ved frifinnelrenskmngslovens prg. l, femte
ø,.dommen i nærværende øak
ledd og prg. 8.
beh~ver det ikke være godtMan ber derfor om at behand
gjort at hr. Farstad er «skuldlingen' av slike saker blir pålaul i d,t lom er nemnt«, men
skyndet mest mulig.forholdet kan vare at retten
blUremt det fremdeles Ikulle
har funnet aten eUer annen
være slike saker til behandhng
betingelie for fellel.e mangler
ogsa i admimstraøjonen, henf. eks, tvil om de subjektive
stIller en at behandUngen av
betingelser for Itraff. Imidlerdisse må bli påskyndet så metid antar en at det er rimelig
get som overhodet mulig.
å le den frifinnende dom lom
Departementet viser tll dette
.om et prov .om tilfredsstiller
skl'lv og ber herr direktøren gi
det krav 16m prg. O ovenfor
beskjed til de skolestyrer som
øetter. I lam svar med dette an·
tnna har slike ..kar vedkomta. det qgså sannsynlig at hr.
e.
F~rstad har krav pl lØnn fra
,ulpensjonsvedtaket
laømannsrettenl dom.og fram til
Uet er ., spørlmål om denne
En NS-mann ble dØmt Ul ret·
dom medfØrer noen forandring
i forholdet. Etter lagmannstighetstap og en forøvrig nokså
ubetydeJ.lg slraff for «landssvik».
rettens. dom lom ikke er planl sm anke innlater han seg ikket for så vidt den IItraff.erettske på noen imøtegåelse av den
lige side angår _ m' det væmOderne definisjon av begrepet
re på det rene at hr. Farstad
landsforræderi, da han anser påikke kan suspenderes etter prg.
talemyndlghetens og domstolenes
l, 1. p., men etter prg. 2,2. p. 0i
spesiallster, og da Især Høye,toda har han etter prg, 6, c. t.
rett mer kompetent til det.
krav pl lønn.
_ Men med SItt alminnelige bon·
En antar at han derfor mA
devett har han funnet ut hva loha krav pA lØnn fortida etter
vens mmimumsstraff for landslagmannsrettsdommen.
Men
~orræderi er. Versom hans skyld
det tilligger domIItolen 'avl dette særdeles straffbare forgjøre dette spØramlll.
hold opprettholdes, påstår han
Kåre lI'o.tervoll.
seg for mildt dømt og begjerer
E. Boy•••n.
stt'aften forhØyet til minst 31 /.
års fengsel, da han mener at rett
Under ovenstående 2 departeferdigheten bØr skje fyldest mentsskriv
finner vi de tre navn
u ten persons anseelse.
som
må
bære
skylden for den
Kan noen forklare hvordan det
har seg at anken nylig er blitt vanvittige og ugrunnede forføl·
avvist'! Har noen fått det med gelse av prester og lærere etter
kvalme og hodeverk p. g. a. sitt li.. mai 1945. Disse satte i gang en
forfØlgelse verre enn den som
eget verk?
selve London-regjeringen hadde
planlagt. For den ulykke de har
fØrt ut over uskyldige mennesker
prester og lærere, har de etter
vår mening, kvalifisert seg for et
lengere opphold på Ilebu. Og to
Postgiro:
av dem skammer øeg ikke for'
Kontonr. 818 JT
holde fram 1 .amme dur,
Forunderlig
«8. Mai»
I
I
sitt skitne undertøy. Da han hadde Ikurrense kunne være enskeli" men l
8
~.II
Ihengt det opp, og han var forsvunnet, mangel herav tillater man se, A fore~re" . . . .
". I , l,al.
samlet leirens fanger Beg. Det ble slå :Hvilebu. Det ligger navnet hVQ
._ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ oppstilling.
en for en gikk fangene stedet skal brukes
hvlle for tret.
CD
~:L
I
Og
tll-
i
forbi det renvaske de tlllY O'g foretok te, overanstrenite sjele.
relIlIpil til det latinske ordspråk eg hå- hUsn1ngsøvelser. Opptrinnet vakte ster
Hvem bør ferst kemme l betrakt.
STAR UTENFOR
per det beste.
Red.
munterhet.
nlng?
Både mine klassikere 0". min n\oral
HERR REDAKTØR
Fangene på Akershus har hatt «nytt
Trette jurister fra Høyesterett til
sier mel: De mortuls nil nlsi ben •. _
Kan glede Dem med at bladet 1 sin årsmoro». En revy ble oppført. I føl- den dårligste sakflllrer? Ja, nettopp.
Dette er utlagt: Om de døde økal rnan nye skikkelse eg med det gode trykk ge ref. i «Akershusposten» heter det:
Siste femårsperiode har vært
tale kun lodt.
det nå har - blir mottatt med Udtllt «Slik hadde de ikke ledd på Akers- en særdeles hard påkjenning fer dem.
ut fra det 1Y1ne erd tillater jeg meg glede. Jeg tror at bladet nå har vind hus de siste 15 år.1O
De var ukyndige i våronnarbeide Ilil
å nevne avdøde lalmann Solem, 10m i lellene mere enn noen sinne før.
brugte både for voldsom kratt og fo;..·
en tid var en av de mest ufonsonlll!ld
Jel lII%laker Dem fertptt lodt kampLA DE TRETTE
.tore ploge. FlIIlgen var at undergrundemmere llandssviklaker. Det fortel- humøf.
JURISTENE FA RO
nen ble veltet opp, hvilket har vist leg
lei mel imidlertid, at han da dtden
Våre gjeve tedre pl Eldsvold satte å være meget uheldig, idet underLITT SMIL OGIA INNENFOR
nærmet seg, var kommet pl andI'e
epp e.t gjerde av god malmen furu grunnen Inneholdt ukjente .,toffe, lom
PIGGTRADEN
tanker 0'11 at han oppsøkte enkelt, av
som skulle verne landsmenn mot ube- har redusert avlingen i faretruende
langtidsfanlene på Akershus for l taDet 80m her skal fortelles har fun- retUgetangrep og forfølgelse - grunn grad.
le med dem. Jeg -vet ikke, hva der net .ted i en av Einar Gerhardsens loven. Men de var dog ikke framsynEtter de erfaringer en har nå vII det
te nok. Sport
i
'
ble .It, men det er klart, at han ,jer- koruentrasjons1eire I året 1949.
en å nede
dengang,
og ta flere genera.sjoner før jorden er
ne ville vite, hva de mente om rtttsEn fange nektet å hUse eller gjøre de regnet ikke med at menneskene kommet opp 1 tull ytelse. Det har lkstatens behandling av dem. Jeg skal :;~:~~~~I~,en~l~ ~:t~~e'f!~:~~nH~: med badstubad og sport kunne bli i ke vært åtte timers dag nei, men arikke kolportere rykter Ol .pør der. M;
besittelse av sUk fysisk kraft at de beide så å si døgnet rundt. Det er en
for «8. Ma!>" som alltid har vært rensgreidde å hoppe gjerdet. Nå viser det uvanlig hard påkjenning og nervøs!Denne n
mann soms
er satte
til vakt l a t fl ere har greid det, og 80m det tet og slapphet har lett fer å f"lle
- r
lig i sin kamp fer de ulykkelige, o
del," torelilger nOe (lutent1ak om berr over meg, har vært min nabO' i mange seg hør cg Q"r, fått øin utmerkelse. i dens Gpor.
Solems Mtntaler med dem, 10m han år. Den gang var han et aå dårlig Det er rett og riktig. Slik er det i
I humanitetens navn, la dem fl. ro
rammet med .In dømmende hAn'.
menneake at jeg aldri hilste på ham. husdyrbruket også - den beste utse- - ro - hvile på HvIlebu ne.tlte femNoe
ef han
t dstort
tt bedre
l
_ ikke bUtt et. en de og yteevne påskjlllnnes.
årsperiOde. Hvis søvnløshet, mot forlenior.
i : : eil hel ~r, og Jeg akter derfor
Nå ja. Tidene forandres og vi med modnlng,skulle melde seg, anbefales
VI k l t i · ·
e høe el er kjennes ved et slikt dem. I vår tid har meget tendens Ul oppskrift av søvndyssende middag av
o pol' "ref kke rykter, mill er menneske. Jeg er beredt tll A ta eks- å gå på femårsperiode - ja krig. Se 19415;
kjent med,
fort.llt.
.. om• d18trast·raff
fer dette.
det holdt .e.r:1 i f em å1', 11-\ storm suppe, l lit er sur, sa It øi Id elae
t le hva
Vi der akl
t
N
d
l 'f eks.Grini
.
. .1I8In" r.. er av re Ara . eroen aler ae~er. ,1kk vedkem- kaså Ilebu.. Hva skal ddette .te<! ler råtten fisk plus 2 Iml lrodde pomidle dlue rykt.r, men holder OIØ fo" mend.. vaktmann llanl med' Valk. hete de ne.te f,m Ar? En Ijettekon- tetel'.
ET IPØBIMAL FRA EN 101.\'1
I
~~1
•
Også Norg~s Bank har vært med Dødssfraften
~
-------------------------------------------------~~~.~~~._\-------------------------------------------------'
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
«8. MAI)
'f
Kristiansund N.
Box41
Den utenland.ke pr.... ,lk
Utgiver og redaktør
Forretninpfører
Nils Vikdal
Per Kvendbø
Kontor: Fløyveien 25 -
a ribbe faderløse barn
o
Telefon 1330
Abonnementspris kr. 12.- pr. år
Frontkjemperes barn fratatt sine innskudd i Oslo Sparebank
_ _ _ _..;;.._..;.._ _ _ _ _ _..;..._ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _....;;.._ _ _ _
SVALBARD.
opp .om en .tor nyhet at Sovj.tSamveldet akter .. sjenlnrdjltr.
dødøstraffen, som ble opph,vet 1
mai 1947.
For en sanss Ikyld er aluA
Norse
følge, forlandflykbOl Ol.
innfØrte1 sodt
Nygårdsvolds
I
~
Pengene er inndratt av Norges Bank
tige regjering dØdsstraffen med
et pennestrøk uten å spØrre stortinget og hadde paragrafene i
lommen. da den seirsberust kom
hjem i 1945. Senere fikk den
stortingets velsignelse for alt det
den hadde gjort - fra dødsstraffen til bigamiloven. Selv det så·
kalte knstelige folkeparti fant
frem den straffende Jehovas be..
stem~e~ser, hvoretter skuddene
falt fhttlg om enn ikke så sikkert
på Akershus og Kristianøten fot
30 sØlvpenger til hver av dem,
110m likte .. .kyte pl liM D."I4d..
SN
O
Det er merkverdig, hvor Ute folk vet og hvor hurtig de glemmer.
Enken etter en frontkjemper I en i Norge. Bank, ble .innskUd-1 Norges Bank_ er så frekt og henLa oss bare nevne Norges utpost mot nord, Svalbard. Vl hører tid sendte i 1949 sin lille sØnns bank.. det på anmodning oversendt tll syns lØst at det minner om romanen «Chicagobanditter..
om annen at det går bra med kullprodukøjonen, men hvorledes går bok til Oslo Sparebank for å få I denne:
.
I
Vi
vet
ikke
hvilke
asfalttraveDen smarteste og sterkeste tar
det med utenrikspolitikken?
påfØ~t renter for de mnestående re i Oslo som har ordnet dette. det hart vil, uten hensyn til lov
Under den annen verdenskrig fortsatte kullproduksjonen til fåtahge kroner. Hennes forbau- Men det er i alle tilfeller det og rett. Men det skal ikke være
høsten 1941, men da kom en engelsk flåtea.vdeUng til Splt8bergen, seIse ble stor da hun fikk bank- frekkeste svineri redaktøren av slik her i landet. Den enkelte,
og den ødela grubeanleggene og a.lle radiostasjonene og evakuerte boken tilbake med påtegning: .1 dette blad noensinne har hØrt.
selv om det er enker og umyn. t
k l t t d
At norske barns få kroner i en dige barn skal være beskyttet
befolknJngen, ca. 8000 pel'8Oner. To år øeaere kom en tyøk krig..
sparebank økal bli betraktet som mot vilkhlig og urettferdig beflåte til Svalbard og ødela det øom englenderne ikke aJlerede hadde oppgJ~r og ma u ~r I an .?
«Be ,pet ble overført til Nor- cfiendtU, eiendom", og at man handlina.
lagt l gru•• l den ,iøte del av krigen V&l' øSlUPpen betatt av alIJ.ertA), ,e. Bank - ••nun.eu l1UId aU, I «antok, It di,.e kroner vel' kom.. i Vil Nor.eø lank fort_tt Vie"
men. ty_eme enu haGd., Doen v.rvar.......tMJoaer doroppe.
konti .om bl, opp",tt,t bo, OIl nutt fri «forekuddskQntoon i I re bekjent av .. ba di~lI' kroner? menno.ker. O, enn' .tF dØdf..
Etter krig.,n har nordmeunetUl bygget opp de ødelagte lrubeu.- for 'J.'Ontkjemper.. bUR \'Pld..
.tf.ff der som ,t merke ove
legg og kullproduksjonen awIrø.r nu til ca. 600.000 tonn pr. b. En okkupasjonen.41
stortingets mentelltet. lUk.iiCnoJr:·
be1iydellg utvidelse er planlagt, IUk at øeu har en ltor oæringlPoPi denne måte har altsA lan..
ble mange av dem skremt etter
den hesllge henrettelse av Ragn..
tiøk betydning for vårt land. Oppbyggingen av de ruøliake grube- dets største sparebank lØpt fra
sine
forpliktelier
overfor
faderlØvald
Skancke, men de har ikke
anlegg går imidlertid meget langsomt, .. vidt man kan bedømme.
se barn uten en gans 6. under..
' m a n n et seg opp til 6. radere dØdtSvalba.rd har l dag en ltor flyltrateallk betydnlna. Bombefly rette b~na. 'rØrenåe.
JlVJm HV8KlilR 1KKIl 4.TYaKU"l tropper, lom .tad under b..ns kO~ øtraffparasraten ut av lovboken.
V
p
nk
TØ'ZNIJ~ o, den bebancSlint' 10m dl manåo, Ul • be,. voldsh~dlingel'
Dat nytter forre.t.n heller ikke
lom ltalJoneret der, kan DA fram til all. ladutNtrøk mellom EDI"
hvo;~anfodre~~PeØ~·u·nlneU;oreb:1.
ben
le
r
tikk
lUer
okkupasjonen
1
Her
lom
eldet
villtli·te
p\U1llt,
nAr
det
Il' Ip.rI· for ill .vi" tid vU hi.torien JNDlaad og liibirien. Fly og krlgøklp med ivalbud 10m bull
l .taDd
...
...ml.1 om J:u1l"orbQ'Mlolln ••ivel' lA4
i-lI
d 4}1..4o ". ....
'
n. ..or w e om e ..o ••••
til " beher.e IklpldarteD 'dl )IlordruNlud og Sb.lrictD. AVlt&acl_ • vart at kontoen 1 føl"e Ulrl." l.... v..r det de ImA o, iorb\lUede, den llart.
~JI er tll.ttrell,k.1I forlrollt med .om to~ lin. m.dmenn....~. Uv,
til Ameriku indutt.rto.mtra er Imld.le.l'Ud lor ltor W at bombet., toratet for nendtll" Il.ndom Il' -OM dIt (illk \It over, mena dl mld
blitt betraktet .om fiendtli li. II/otinnkt.pel' o, .ilkeltr.mper ,le" u n - '
• .
fordi di••e h.dde In annln m..
med bull pA. Svø.lbard kan bU vlrknlnglduJle. Derfor gjelder dat om
S
·l1a o, fikk tUglvllle for .1ne lynder. kri,Ih1.torie o, kri,%ørm, til 'kun- ninø .nn den .t.t••utoriJl11l.
d
lkk f d t k
ne li, at fA. menn med befaUn, over
•
fo~ rulerne A. hindre at flendtllge makter kaD sette teg fut doroppe. endom. Da direktor.tet antok. at N ln
belØpet kom fra fortkudd.konto.. l"ko
av 'lmd,I en,er1..IAe m.
YS d• ~~Ir arme.r i .n hArd k&mp Ikulle kunne
•
•
OVlr
v
....
,·
.
BUIerne innledet derfor l november 184.6 en aklJon, 10m Sikk - -___________
A' nllsl fra dem, som nu v..r blitt berrer. ha klart se, I'jennom en lnnrAend.
ut pA. " lette Pariseravtalen av 1920 ut av kraft. De lor8l10 en DY
, Men .lik er det overalt. Syv unge tYI' underløkeli' av 1I1ne ord og handlin·
traktat, øom skulle gA. ut pA. at bare rual8ql8 eller ruølerne l Nmken Itlr i da, for den amerikaneke ger lå. bra lom von Manlteln gjorde.
arbeid med Norge "skulle ha rett ID A. ....gge forlv&l'lbuer der
Ta, mitt kor. opp
tøI, mell' _ domstol i Frankfurt for A. ha over' Hane dom Iynes A. være et tydelig
oppe. Den Il>. februa.r ble dette behandlet IlNorgel ItOrtlnl Ol mot Deter krevende ord. men de ble ful.t falt en bil med en tYlk pike o, en eksempel pA enten en uhørt ukyndig·
Akerabul lUdalen•••1 nedle....
eller et tryktelil hykleri, skriver
kommunistene••temmer ble det vedtatt en erklæring om at NOfse av manIle, BOm øatte troen over alne amerikan.k loldat. De brukte IItein het
Lidell Hart til Ilutt i sin artikkel,
var beredt til å forhandle om en re~1sjon av Parløertraktaten for esne bekvemmeliSheter.
o, maltrakterte dem ,rundlg. Denne lom ble offentliggjort· i «Timen 11. Med kilde I FenlseLe-tv8DlllilU'beidlveJenets budljett tor 19.9---80 meddelA. vidt det anD'. lkk erverV8- og for8knlngupørøm6.l, men når det Imidlertid er de~ man.e 10m har mLl.. · tyøke reaksjon mot den gamle hl- januar. - Men - Lidell Hflirt, som
'"'
~
tatt d
b t Il
D t Ol
storle med kvinnene o, okkupaøjons- ellerll hevel til Ikyene i den norske ler Adresseavlaen:
er tale om mllitære øpøllmA.l, mA.tte alle de øvriKe kontrahenter fra ~ors a
enne III an.. e o", aVjJPå grunn av nedsangen i .nt.ll,t av
..
j ordenen. kors Ol Slemte torøakelsenea soldatene har vakt bestyrtelie, og den
Parisefovefenskomsten - unntatt ItaJla, :tyskland og Japan -loS Ildelsenea kor,.
skal straffes «hurtig og stren,b. SUk preilen har denne gang ikke opplevet landssvllttanser reiner man med .t
noe citat i de norske aviler, som vi
tas med l forhandUngene. Etter denne erklæring er der inntrådt en
Når de så ensang blir spurt: Hvor er nu engang seierherrenes moral. har hatt anledning til å Ille, leiv om AkerBhus l,andsfenssel akal nedle.,e•.
pause l diøse forhandlinger, men ennå. er nok Ikke elet Iløte ord lagt har du gjort av mit t kor;, da blir d, Her hjemme kUppet cheltene. håret det er Reuters telegrambyrA som har De der gjenværende fanler vil deJ..
l denne sak. _
IIvar skyldig.
av de ulykkelige pikebarn og «helte- formidlet utsendelien over hele ver· bli overført til Sem tvanllilU'beldahua,
ne. fikk stor applaus. Der nede bedels anbragt 1 en av de provlaorl.8ke
lønnes den samme reaksjon med feng. den.
tvangsarbeidsleirer.
sel og dom. Vao vie Ul, het det hos
Departementet reiner videre me4
BOMBEATTENTA MOT DIlN POL- at I1ebu fra tommeren av akal kun.
de .amle romere. Vi er ikke kommet
et akrltt videre 1 das tro.... all pl. SKE AMBASSADE i Paril har gitt ne tømmes for landuvikfanser, bort)
Kominform. plskudd Ul et v9ldsomt sett fra sykeavdelinIlen, eom l.u.w..
stAtt kultur. angrep pA. en organisasjon, lom økal svikfanlene fremdelea vil les,. bul.,
I
den
siste
tid
under
inntrykket
del
med
buettel.e.smakten.
D,t
er
me.
•
ÆrJlI' talt!
DEN KJENTE BRITISKIl MILl· bære navnet «Den internasjonale for- på. Resten av fenlalet vU bli tatt ,
Retten til fri kritikk Iflr se, enkelte av Englandl dalende innflytelse er den let klart at det var llik, akrlver «R.,ang or interelsante utllag. Vi leser skotIke uavhen,i,hetlbeve,else, lom vltion», min vi bar Ikke hørt noe om TJIlRKOMMENTATOR, k..ptein LideU enin, for. anUkommunilti.k akljon» bruk av det ordlnare fen ...lav....
krever Home Rule i et liko.UUet for- utreNlknln1 pA F.røyene, heller· ik.. Har t har tatt sterkt tll ,jemnale (AlAC). I følle Telepr... har denne tortrlnnavl.l 10m ølkri npan.ta1t.
slledel l «Human Events.:
«Den enlelake motvUjen mot kon- bund meGi England voklet betrakteUlf. ke om Varnemaker-øker. l!lr dit Ik- mot den barbari.kl dommen over reit- org..ni.... jon offentliggJort et proDit er her ikke tale om noe tU- ke merkelill?
kurranse vi.er leif ikke bare i den
Knut Ham.UDI
marsohall von ManItein. forteller et pa,andaflyveblac1d, so11\ er ,jen,ltt
feldig
utllag
..
ven
naljonal
fanaUsmonopolistlske tendens 1 den naøjo·
Det kan da Ikkl tenke. at dansk telegram fra Reuter - det en,ellke i tidslkriftet «Defenil de l'Europe, ePA GJENGRODDE S~IEJb
nal1lierie innenlandske industri. Man me, og lA vel Labour lom de konler· rettafølelse Ol moral er så .lutillk teleørambyrA, Han minner om, at von i Lausanne i Sveit.. Flyvebladet ..p- er nA utkommet i TYlkland, i V..tomerker den også tyd:.llig i den trilte vative kappe. for Uden om A. tekkeI innrettet, Ilt en 1 en dan\ik landsd\ll ManItein ble frikjent i de fleste an. pellerer til alle, «som frykter kom- sonen, og fAr en enestiende flott om·
og meningsløse demonterini av kon- skottene og er villig Ul A øA med .:IItraffer Ol 1 en annen lar som lD1en-1 klager som ble reiIIt mot ham, bare munilmen og ønsker A. bekjempe den» tale i prel..n. Boken har utl••t 11\
kurransedyktig tysk induøtrl. Det er pA utvidelse av den skotIke lokalad· tinll for dorøe~laerlO. der er n"Y~k~11i ~o. av ~~lalep~n~t~~eb!e ._~~~~ ~i~ A lende bidrag pr. po.tanvisning Ul voldaom begeistrini over Hamlun 0l
Udlskriftet, som o,sA vil opp,i ad·
"'A • • •
II
' II
R EF LEK SJON E R
I
er
_11"
I.'
I
ILEBU blir
sikringsanstalt
0'
l.
[
•
0'
----
t... ... _
.... _ _
'-a!lll
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
I den l1øte tid og under inntrykket del med beaetteløeamakten. Det tr mea.v Englands eSalende innflytelie er den iet klart at det var Ilik, akriver «Reøkotøke uavhtngilhetlbeV8gelle, lom v1tion_, men vi har ikke hllrt noe om
krever Home, Rule i et likeitillet for- uU'e.tliknlnl pA "ærøyene, heller ikbund med England vaklet betrakteli,. ke om V.rnemaker....ker. Er det ikDet er her 1kke tale om noe Ul- ke merkel1l?
teldig utlla, aven ualjonal tanaUlDet kan da Ikke tenkla at dansk
me, og sl. Vel Labour lom de konler- rett.tølel.e o, mor~d er lA elaatl..tik
vaUve kappes for Uden om A. tekkei innrettet, at en i en danak landldel
skotteno Ol er vUIiS til A iå med Jltr.affer Ol 1 en annen lar 10m inlen.
på utvide lie av den Ikotlke lokalad- tini for dorseelsen der er n"yaktl,
minløtrasjonen.
like, Ol ,om har den ømme bak·
Fullt lA. meget henlyn taa ikke til grunn? Eller palSer det ikke mere: de keltiske waHøere, Ol pl. et arbeider- «lJanmark pA Rænker, du aldriø dl,
møte i Olmore ble det demonltrert for.todh
kraftig mot Labourkandiadten Walter
Padley. Han ble ulta.nlel1, avbrutt
i lin tale av forbitrede waUlere lom
ropte: Ned med London. VI re,jerel
avengellke imperiaUlter O.I.V. Ja,
det gikk lA. lanit at politiet mA.tte
tilkalleø.
Tildra,elien har gjort et ubehage8TAT8RAD MOEN I ILDEN
lii inntrykk i London, forteller vAre
Statsråd Moenl uttaleløo under te..
observatører. Selvom Walel ikke vil aterjublleet 1 Sersen hvor han øa.: JAPA..~S UKRONEDE
bli et nytt Irland, ka.n det bli en kUde -Ei iJer lkkje noko nyttlsare enn A lA
KONGE,
den amerikanske general Mac Arthur til manke vanskel1gheter i en tid da i teater», er blitt tatt 1I1e opp av enhar holdt en nyttårstale, hvori ha.n Labourre,jerinaen ellerl har hendene kelte. I «stavanger Aftenblad» tar en
understreket Japans rett til A verle tulle.
lnnsender hardt til orde mot ham
leg mot uprovoserte angrep. Det ble
skriver:
TEORI OG PRAKSIS
utlagt derhen av de typiøke prerlestatsrAd Lar. Moen fikk l Serien
«Revition» skriver:
politikere, at nå. skulle Japan fA en
veldis applaus da han aa: cEin ,jør
De Forente Nasjonera generalsekre- ikkje noko nyttigare enn A iå l teahær. Neida, øier det officielle Amerika, det har ikkt: vært genleralenø tær TrYive Lie er sjef for en .tor tor- ter.» Man vet ikke enten man lkal le
mening å antyde noe slikt, bare det retnini med et .tort personale. Oi det eUer gråte når man leser slikt. Vel er
at Japan måtte få lov til A inngå er det han lever av. Derfor står han det en kjent aak at .tore ord Ol feit
forsvarsvataler med andre land (oi til rådiihet med leveranser i alle bran- flesk øitter usedva.n111 løst I halaen
da selvøagt førøt og fremst med Ame- sjer. I noen år har han rotet med å under jubileer ai minnete.ter, men det
rika).
gi sitt talerte firma et tilforlatelig an- fAr da være irenserl Oppriktl, talt
Denne fortolkning virker Ikke umid- sikt, og nA ved Arsskittet uttalte han: herr statsråd, mente De virkeU, det
delbart overbevisende, og selv om de «Kris beiynner A bli iammeldags.»
De sa? I så t.all kan jeø forsikre Dem
amerikanske fortolkere har øine ord
Det skal altså se ut, som om det sto' om at en stor del av landets befolk.
i behold, må det være klart, at det re firma med den kostbare admini. ning kjenner tU atskilliie nyttigere
ikke har noen heisikt for noen A InngA strasjon 'har vært heldig med
sitt tinl A gjøre - morIOmmere ai mer
en forsvarsavtale med et la.nd som innkjøp av «Freden». Men det rare oppløftende tlni oiså for den aak.a
ikke har midler til å forsvare seg. ville nok bli, hvis den toneenliven- skyld.
Det er akkurat som med Tyskland i de Trygve Lie kunne fortelle 1»5 hvor"
Jei vet at det reines for svært
Europa - eller restene 9.V Europa. for alle n&8joner ruster o, foretrekker
udannet å prikke pl teatret nå, det
Det har ingen hensikt A ta Tyskland kanoner for brød Ol hus. Er det, for.
er blitt et slais hellig dyr, akkurat
med i A-pakten, hviø ikke tyøkerne di han Ikke tror, hva han selv sier?
som forsvaret eller AtLfnterhavspakten
får noe å slåss med. Og vi tror nok, Og fordi han skal holde forretninien
men nå synes jeg øllart det går for
at vi om ikke .sA- lenge får le en
med den store omsetning 0i de manie vidt med reklamen for teatret fra altYSk hær på tross av alle forsikrinekspeditører i gani 0i i arbeide? El. le slais personer Oi myndilheter, enger om det motsatte. Når det brenner
ler er det fordi han ennA vil unde ten det iJelder Riks- eller Nasjonal.
i nabohuset, gjelder det I alle fall A
rustninpkapitalen noen gode år?
eller ROialandsteatret. Det finnea da
begrense ilden så man .'Jelv unngår
andre verdier her 1 livet enn akut':brannskade og I vente fall tilintetHVA MED FÆRØYENE?
.spill.
Det snakkes så mye om den forgjørelse.
•
I den meget omtalte bok «Den SQL'- edlende Innflytelse teatret har, at fol.
ENGLAND HAR FOB
te iryte, skildrer William Heinesen ket må brinies Ul å forstå kunsten
TIDI!iN FlJI,LT
livet på Færøyene under den en ,el. og en maøse annen øvada, men nAr alt
opp A gjøre. Det er ikke bare vel- ske besettelse. Som kjent besatte eng- korruner til alt - hvor /iltor prosent
ferdsstaten som truer med løpUle lenderne på samme mAte 0l med sam av teater,jenlerne tøler seg oppløftet
banke rot, der slår stadig nye sprekker me motiverlng Færøyene fjOm tyskerne 0' foredlet f. eka. etter A ha .ett
i det britiske samveldes murer. BUk besatte Danmark Ol amerll«merne «Sporvoin til belj ær», ,Iler leDen an.
.tend!ie akjøien», for å ta to eks.
Iler vi da også, at det eldgamle fri- Grønland.
hetselement og kravet om poUtilk
I sin bok avalører Heln6lln beaet. empler I fleni? Jel er redd for ot
leivstendighet level' Itadig Uke sterkt te1seatiden dan. om Gullkalven, 011 &anake andre følelser olså sp1l1.r en
I det wal1siske Ol det skotske fok 10m hvordan den ellerl nøyaomme befollt. vin rolle. En behøver ikke A være
aldri har fe,net ,e, .om eqellkt. n1nl t~,ntt 1.lhr"t I\lmfXUIr nei baQ.. amalaport eller kv.lturfiendUlt ~or l
lErlli talt l
Retten tll fri kritikk lir øeg enkelte
,anler lnterel.ante utslal. Vi leier
låledel i «'Human Eventl' :
«Den engeløke motviljen mot konkurranse viøer lei ikke bare i den
monopolistilke tendens i den naljonalistlrte inmmlandøke induøtri. Man
merker den ogøå tydtll1g I den trllte
og meningsløse demontering av konkurranledyktig tysk industri. Det er
ikke lenger noen som for alvår hevder, at demonteringen skjer for l.
hindre en gjenoppliveløe av tyøk militærmakt, eller at. de demonterte fabrikker økal yte. øom eratatnlnl.
Motivet lom Hg,er, bal(, får en
Inntrykk av ,jenom rapporter lom
forteller at da økipsverftene i Hamburg ble demontert ble en mengde
materiell rett og slett senket l Nordøjøen. England ønsker ikke at den
tyske handelsmarIne skal gjenoppstå».
BOMBEATTENTA MOT DEN POLde gamle romere. Vi er Ikke kommet
It akritt videre 1 dal trou all på- SKE AMBASSADE 1 Paril bar gitt
.tAtt kultur. Kaminform . pAskudd til et voldlamt
anlrep pA. en or,ani.aljon, som .kal
DEN KJENTE BRITISKE MILl- bære navnet «Den internaljonale forTÆRKOMMENTATOR, kaptein LldeU enin, for a.ntikommuNsUlk wjon,
H a l' t har tatt Iterkt til gjenmæle (AlAO). I følge Teleprelø har denne
mot den barbarilke dommen over telt- oraani.aljon oftentU"jort .t promarlohall von Manatein, torteUer et pagandaflyvebladd, .om er ,jen,ltt
tele,ram fra Reuter - det engelike t tidl.krittet «Defenle de l'Europe,
teleirambyrå. Han minner om, at von I Laulanne i Sveitl. Flyvebladet apManitein ble frikjent i de flelte an- pellel'Br til alle, «.om frykter komkla,er lom ble rel.t mot ham, bare munismen Ol ønsker A bekjempe den,
to av a.nklagepunktene ble tatt til A sende bidrag pr. postanvtlning til
føl,e. «Det er tydeli, o, klart at tidøskriftet, lom 0'11. vil oppgi advon Manitein aldri tok initiaUv til reller, hvorigjennom man kan fA. kon
noen brutal fram,an,lmåte, o, ha.n takt med organiø...jonen, bl. a. I Sveble frikjent for A. ha opp egget de rtge Ol FInnland. AIAC omfatter lUke ørupper 110m polske AndersfascIster, tyøke nazllter, balUlke baroner,
Petainfolk I Frankrike o, fa.oi.Uøke
tlyktninaer fra de baltiske land, forteller Telepreø., lom og·sl. pAltlr, at
redaktøren for «Defenee de l'Europe,
•
ril har forbindelse med den franske le·
realere mot silke utUalelaer, som herr g&ljon i Bern. SI. vet vi altaA det.
Moera.
EN AV DAGENS VITTIGHETER
,
..
o,
FOR EN TID IlDEN DREV
putar Sverre R i i s øen en fri,)(
klappjakt i høyreprelSen på Kristelig
Folkeparti. Han hevder, at personlig
mo~1 Ol minst av alt seksualmoral
ikke øtår 0l taller med en beslutning
i .tortinget. Hvorledes er det lA med
partiets moralpolltikk 1 praksis? Gir
den grunn til å utstede noen ufellbarhetaattest for Kr. F.? Forfatteren min_
ner om Lavika forsvar for dødsstralfen 0l hans beakyldninier mot fjOldater og offiserer for fyll 0i utskeielser under kriien pA ValS, uten å Ile
om unnskyldninger etterpå. Kristelig
Folkeparti representerer Ikke det norske kristenfolk på stortinget, hevder
pastor Riisøen og skriver:
«Det er som politisk faktor et ledd
i den ulykk.sal1ge tendens til isolasjon
som mer Ol mer er blitt et forstemmende særkjenne ved norsk kristendomsform. Istedet tor å skape en kri.
sten opinion laier man et kristelig
parti. Istedet for å kjenne sitt kristne
aIli8var for alle politiske partier spekulerer man i politiake motsetninøer,
Ol. trekk... dypere lnn I taktikkens
strømhvirvlor. Hva Gud vil i en krets
vll han ikke i en annen. Universal mo'
ral mA vike for lokal spekulasjon.»
SN
•
O
r------------------------!,
I Hva andre sJer
I
...
•
NEI, NA FAR DET VÆRE NOK
Det ..r nå ut til at endoi «Arbeiderbladet. ayn.. at det begynner A bl)
vel meget e.v det gode - med den
såkalte forføllelse av clandasvlkere»
eller de «!Stripete».
I ,in omtale 'av Chat Nolrs nye Jubileumsrevy skrlvl6r Paul Gjesdahl:
«Forstemmende virket bare e u
tina: visen om Kirsten Flaistad. VAr
store aangerlnne har ni fAtt høre nok
jjW vondOrd for lin. feil Ol forIleLtor
•
_'IIoi.,..... . "...... "'_.......
•-........ .. .-_.. - ....--_
at Ilebu fra lommeren av akal kun.
ne tømmes for landuv1kfanler. bort.
sett fra sykeavdellnlen, tom I&nISllivlkfaniene fremdelel ville... bulq
på. Resten av fenlalet vU bli tatt ,
bruk av det ordinær. f.nl.lav....
fortrinnøvl.ø .om a1krlnpan.ttalt.
Knut Ham.UDI
«PA GJENGRODDE 8DElb
er nå utkommet I TYlklaneS, i V ••tlonen, og fAr en eneltl.ende flott omtale I pre Ilen. Boken har utl.lt en
voldsom beleiltrin, over Hamlun o,
over hva han har fl.tt ....t l clenne
boken.
Det reiles en Ikaml.tt. over
norske «rettaopp,jøreb.
d.,
Aksjeteg ningen.
Hittil tegnet kl', 43.400
Eu god spu. . t til, lA DU
vi kl'. 50.000
UTE I EUROPA - d.v.l. restene av
Ikke lenger' har beUqell.r for' ta
Europa etter statsmennenes tApeligneter - er: - Hvilket land er størst noe stikk hjem.
,
I verden. -
Ruølla.nd vell - Neida,
det er Polen. For Polena atatamlnlster bor i Waøhln,ton, hæren har kvar
cer 1 Engla.nd, regjeringen sitter I
~vr~~:;~ Ol' folket .elv befinner leg
EN KRETS AV KULTURPIlRIONLIGHETER I DANMARK har utlend'
et opprop om da.nnellen av fr.c1økomlteer rundt omkring 1 landet. l oppropet heter det bl. a.: cUndertqne1sen av Atla.ntpakten vakte bekymrtnf
og motvilje i store deler av b.eColknlngen I Danmark. Men manJe var
den ,anl ikke klal' over, hva Atlantpakten betød, hvilke fø' "'er den vW.
..
få for vArt land. I den Ud der er .Att
siden riksdagen uten! spørre ~eme
bitt
es u et seg til p.t...' s kjebne.v.........
- .._
måte A. trekke vArt la.nd med lnn l den
Bom de fleste vittigheter er det en
realitet i denne. Den forteUer om et
Illykkellg folk, øom aldri har funnet
deg .elv, .om allUd har hatt rike
muligheter, men som ikke formådde
.1 komme Ul enighet innbyrdell og som
Jerfor måtte gå elendigheten og udelvstendigheten 1 møte.
VArt la.nd har meget Ul felles med
rolen. Da de store slekter var blitt aggressive amerikanøke krigsforberedelse, er 'vl litt eter litt ';egynt A
Iltryddet, ha.dde vi lite å stA i mot mer k e d e pra ktis k e f ølger. ,.rW"-~
... _ med o, så likk vi inn l «den fire uti1ftene atiger i uhy,gelll' grad o.
ilundreA.rlge natten, - som torøvrig er nl over en million kronIlr pr. d....
ar et i høy grad feilakti, uttrykk, Videre ølel: cVi er solst tU leletrop.ilkapt av den politiSke seminar1lme per, forutbestemt til l.
kr1i~
- men som allikevel har satt sitt
plaøl' - Verdenskomiteen l'redeNI
preg på vAr Ud. Nå er vi i den sam· tilhengere har nl organ1....joner med
me situasjon - splidaktig med oss over 600 mUl. medlemmer o. dIni
aelv og opptatt aven uforlonlig bor- motto er: En kris kan ikke fl/ll'8l
gerkrlg samtidlø som et flertallsdik- uten soldater. Det ltAr l vAr makt l.
catur er I ferd med A lelge landet forhindre dena komme.:'
til dollarmaktene. VI er klar over
Alt dette er vel og bra. men d.,
at folket ennA ikke forstår dette, ford! viller Ile, at de v1rkeU,e trec1øvenner
det lever fra hånden ttl munnen. Men nl opptrer hAlld 1 hl.nd med de me.'
an vakker dag vil det foretA, at det ytrel1iiende Moskvakommuni.ter Of
.lar miøtet øin naljonale beatemmel- dermed faller bele den po,lUve pro_
delrett. Det er trist, at det da vil telt mot Atlant-hYlt4rhlt til jord••
være forsent " øadle om,. Men det Alts': Slett forberedel8e
enn& lIlet3kal alle vlte, at det er A-partiets t.,re takUkk, nelten Ukel' lUe 110m
.{erenskiregjering, øom har Ipilt for· Norge. Er dette re.ultatet av nuten
høyt .pill med de nor_ke Interesser o, 100 prollenta demokrati, da har
øelvlamine demokrati bel"l., .In
under krilen. Det er litt hjerteløst l dødldom. Da er d.t 0111. .ant. .om
bli ved med A ,jenta
iJenta. • ••• Kaj Munk Ikrev, at demokratlet u,pA Ut d. paradt.
Eller. vu revyen en kj.mpuukaeø.»
v_.
0'
d.,
0'
,.r
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
AVERTER
De .åkaldte profitørsal,er (rortl. tra. Ilde
i)
ABONNER
IFORSPILLET TIL TRAGEDIEN I 1940
I valgAret 1930 tendte Monsen:
Av kontorsjef Peder Woxholt
kommer til makten der, er det ,anlke klart, It de ikke k.ln ut· ut en brosjyre: «Avvæpning eller
militarisme?_ med undertitel:
«Fram til avvæpning-o
I 1932 og i 1933 tok samme
Monsen på arbeiderpartiets 'Vegne opp i Stortinget et forslag,
svarende til det han hadde vært
mester for i 1927, om å legge ned
både hæren og marinen med
administrative organer, skoler,
land- og kystbefestninger m. v.
Forslagene ble nedvotert, og vi
fikk forsvarsordningen av 1933.
Men Monsen og arbeiderpartiet
ga seg ikke med det, de gjentok
sitt forslag i 1934.
Sett nå at arbeiderpartiet dengang hadde hatt flertall og Monsen fått sin vilje igjennom, er
der da noen nå som tør nekte for
at det ville ha vært fullbyrdet
landsforræderi? Og hvorledes
ville det da ha gått med rØmlingene i 1940?
Herr Monsen ble satt til «forsvarsminister_ i Nygårdsvolds
regjering 1935 og saboterte i denne stilling forsvars ordningen av
1933. Nå etterpå SØker han feigt
å kaste skylden over på sine regjeringskolleger og på de militære! Kan en tro Morgenbladet,
har han i et valgforedrag på St.
Hanshaugen 2319 1945 fått seg tiJ
å Gi dette:
«Vi hørte jo aldri noe fra de
fagkyndige, fra de militære sjefer. Hvorfor hevdet de ikke at
forsvaret måtte moderniseres?
Hvilken regjering eller hvilket
Storting kan ta initiativet på et
slikt spesialfelt som det militære
når ikke de sakkyndige sier fra?»
En slik tale, feig og lØgnaktig
brennemerker sin mann.
Det var den samme Monsen
som på Stortinget 1945 ble enstemmig valgt til tingets første
president, landets høyeste æresstilling I
Det kan til vAr nasjonale skam
ikke nok innprentes at den ondartede oppØsinga som ble drevet
mot forsvaret og dets bærere og
snakket om at det nyttet ik~,
hadde grepet om seg i vide kretser. Til dette kom en naiv tro på
den sikkerhet som Folkeforbundet skulle yte og et respektabelt
strev for å redusere statens utgifter i en Økonomisk vanskelig
tid.
Men når dette er sagt, må en
med det samme legge til at ingen regjering eller parti fant
gjenreisingen av forsvaret så
viktig at de satte noe alvorlig inn
på det. Ikke en regjeringskrise er
å notere av den grunn.
I Oslo formannskap var venstres representant i 1924 med på
en adresse til Stortinget om å
sløyfe våpenøvelsene, og om det
vel ikke var så mange borgerlige
representanter soz:n lot seg drive
så langt, så glkk de utenom
bØygen når mest det gjaldt. De
bØyet unna for mengden, for det
saue-flertallet som Kierkegaard
kaller «det onde i verden».
O d t t
t
It.·
g e
yngs e av a . VI
dom• •
DET KAN VÆRE ATSKILLIG av det, som profitørene har
foretatt seg, som kan være etisk forkastelig eller skikket til å skape
en alminnelig opinion mot dem, men for dette vil de få sin dom i
det alminnelige omdømme, men hvor etisk forkastelig dette enn
mUte være, er det ennå mere etisk forkastelig, at påtale reises
av en påtalemyndighet, som ingen påtalemyndighet har for det
tidsroms vedkommende, som det her dreier seg om. Den må for
øvrig selv ha hatt en følelse herav. Det ser vi av den prinsippløshet
og planløshet, hvoretter påtale er unnlatt. Denne er så enorm, at
neppe noen nå vil legge noen vekt på, at tiltale er unnlatt med den
begrunnelse, at intet offentlig hensyn krever påtale. Vedkommende
profitør blir nemlig ikke renvasket derved, men han vil vedbli
å stå som profitør i det alminnelige omdømme uansett Riksadvokatens såpevask.
Oslo, den 27. desember 1949.
Gustav Heber
Avslørende dol{ument
Forts. fra sille 1.
Somdalsaken
Ikjerpes på et tidspunkt da vell forferdelig skam og skade for det
ikke minst myndighetene måtte norske folk som kulturnasjon.
være interessert i å vende tilbaVi referer til slutt et utdrag av
(Forts. fra side 1)
ke til den alminnelige hverdag justimminister Joh. Cappelens - - -_ _ _ _ _ _ _ _ __
med ro og arbeid.
erklæring av 24. august 1945.
eller Ødegård plus 2 konst. (far
Personalsjefen ville være takkDet heter der bl. a.:
og sØnn) Odden?
nemlig for å få dette syn lagt
Kongsberg:
-De (fangene) er ikke strafffram på rette hold.
Pfm. (husker ikke navnet),
fanger , - soner ikke stratf.
ÆrbØdigst
betj. Bjørndalen, betj. Svein
jfr. Grunnlovens bud om nt
Rein (sign.)
Møthe (MØtke?), 1 krim. ass.
ingen kan straffes uten etter
Kragerø:
dom. De har krav' på å beFangene hadde all grunn til å
Pm. (husker ikke navnet):,
handles som andre varetektsprotestere mot denne umenneskepfm. Bing, betj. Rolf Schade,
fanger, - anstendig og i overlige behandling.
ass. Sunnland, ass. Kåre Juell,
ensstemmelse med loven. Det
De mest elementære menneass. ThorbjØrnsen sen. og Jun.,
er det gitt ordre om og den er
skerettigheter ble ved denne beOtto Nilsen, ass. Nilsen, krim.blitt innikjerpet••
handling brutalt tråkket ned til
ass. Kinzenfsen og lensmannen
i Skåtøy.
Faiernes:
Pfm. Svalastog? (Er ikke
sikker på navnet). 1. betj. AasForts. fra. l!flt1e 1.
Hansen.
Uhyggelige ting blir lagt fram -
avgjøre hvorvidt o. t hvH..
ken utstrekning det vil yte et In..
net medlem assistanfle.
A tro at Norges eksempel skulle virke til at en eneste soldat eller bar kasse blir slØyfet noe sted
i verden er en selvovervurdering
som nærmest ville virke komisk,
hvis den ikke var så overordentlig farlig for vårt lands framtid.
Også kommanderende admiral
uttalte seg sterkt mot et marinebudsjett på bare 15 millioner kr.
Intet hjalp. I mai 1930 sendte
regjeringen en melding til Stortinget om at den var blitt stående ved 17 millioner til landsforsvaret og 15 millioner til sjøforsvaret, altså tilsammen 32 millioner. Av de 15 millioner til :marinen vedkom 1 ~ million kystartilleriet, som tidligere hadde ligget under hæren, så sammenliknet med tidligere ville marinens
budsjett komme på 13,75 millioner. '
En ny kommanderende general
(Bauck) sendte nå en inntrengende advarsel til Forsvarsdepartementet, men . uten noen virkning. Den 3. mai 1931 framsatte
regJ eringen Mowinckel sin proposisjon om forsvarsordningen
etter de retningslinjer som var
git i regjeringens melding til
~tortinget for et år siden.
fremmet sA regjeringen Lykke
sin endelige detalj-proposisjon i
april 1927. Normalbudsjettets 40
millioner ble fordelt med 27,6 på
hæren og 12,4 på flåten). Tallet
på fastlØnnet befal ble sterkt redusert og Øvelsestiden for storparten av hærens menige satt
ned fra 144 til 108 dager.
Nyordningen ble vedtatt av
Stortinget i juni 1927 og skulle
ha trådt i kraft fra 1. januar 1930.
:Men den ble aldri gjennomført .
. Mismot og uvettig fredssnakk,
på mange hold flettet sammen
med et mindre verdig håp om at
andre skulle greie brasene for
oss om det kom til stykket, hadde fenget slik at i 1929 foreslo en
borgerlig representant fra de tykkeste villastrØk omkring Oslo i
Stortinget ytterlig nedskjæring
av utgiftene til forsvaret, således
at en kunne få slippe med 30 mil
!ioner årlig.
Dette hendte under Mowinckels
annen regjering. Da dette forslag
og den måten det ble mottatt på
for meg skulle fØre til et vende~
punkt i min stilling til de politi"
ske partiene, er det vel best, for
ikke å gjøre Mowinckel urett å
referere noen linjen av h~ns
svar:
J eg tror ikke der finnes noe
selvstendig land som betaler så
• •
lite, både i virkeligheten og re-,
BeskJeftIgelse søkes
lativt til sitt forsvar som Norge
.
'ø 'M
l h
Th
av læ:er, påht., energ., nevedyk.,
gJ r. en ve, err
ommesen kurs l hagebr tre papp metallvil altså foreslå at man skal brill- l d l f "
, kk . ~t
k
ge den årlige utgift nede til 30 ~ øy , :ID er s~m a YI:I
dOi
millioner kroner og til det vil °llrpr.. dven b' ~~I?ftPamsl' an ~
,
'
e . mm re e~l , sa gsorgamJeg svare: La oss saklig undersø- sasjon. B. m. «Alt interesserer
maIl:glet~annen.hansompåkedetspørsmål.Detkan-væ..nr. 29».
hellIg naSjonal grunn og på tvers re Ønskelig også som grunnlag
av og over alle partigrenser for en framtidig meningsutveks~unne samle de nasjo?~le k:ef~er ling om dette spørsmål at denne
Hallo Østlandet.
l fo~ket og vekke vllJen til liv. sak blir ordentlig saklig underJeg vil gjerne kjøpe hus med
Vi manglet en Georg Stang:
søkt.
Gullhjelmen var der ingen som
De militære sjefer fikk nå litt jord på landsbygda på østspurte etter.
fluksens i oppdrag å utarbeide landet, ikke ved sjøen. Billett
I tolv la.nge år etter den ~ørste planer på dette grunnlag. Sjelden mrk. «Pensjonist nr. 27».
verdenskrIg hadde øve.lsestIde~ i har vel en ordre blitt etterkomvårt
hovedvåpen mfanterlet met med så alvorlige advarsler
Husrom søkes.
praktisk talt bare vært 48 dager om ikke å gå på noe noe slikt.
Dame, 64 år, pensj. B. 1 el. 2
istedet for 144, en ordning som Holtfodt, som nå var kommankommanderende general sterkt derende general sa uttrykkelig rom anl. koke; om mulig med
hadde kritisert. Sqldater, skrev fra at det han le~erte bare fram- middagsmat. Helst pA. landet,
han, som sendes hjem etter 48 kom fordi regjeringe~ hadde for- nær st. Oslo el. annen by. Pri••
dagers rekruttskole og siden for langt det. Og i sin utgreiing B. m. «Fredelig hua nr. 26••
tid__har
vært uten mili- skrev han harde
ord om den tanlengere
...
\..._,., .. ,.1....."' .. 1.. \...1& __ ,,_.... 1_ _
..
SN
O
ferdi,e pA.talebeslutninger mot de av deres landsmenn, Bom i okkupasjonstiden har levert varer til okkupasjonsmaktene eller mot
lønn arbeidet for dem.
HVIS NOE SANT SKULLE FINNE STED, ville der fra samtlige okkupasjonsmakter bli reist et ramaskrik, hvoriblant vår egen
..temme neppe ville være minst høyrøstet. Da vil nemlig muligens
også den norske påtalemyndighet skjønne, hva den ikke skjønner
her hjemme i dag, og det vil da muligens gå opp for den, at den
overhodet ikke har noen påtalerett i de såkalte profitørsaker og
dessuten heller ikke i en hel del andre saker, som det er unødvendig
her å komme nærmere inn på. Hvis det er ingen, som nå i dag har
påtalerett like overfor hva profitørene har gjort j okkupasjonstiden, er det også klart, at noen domstol ikke kan ilegge dem noen
• traff. Nemo judex, sine actare. Er det ingen Bom har rett til A.
reise sak, er det heller ingen som har rett til å avsi noen straffe-
I kan
t
I
I
l
+~_4'11'
",~l.t!1.a
Q
'I
'I
..
'Dl ..... "" l ......Uøwo
r;:'
fanger, - soner iJtKe strau.
jfr. Grunnlovens bud om nt
ingen. kan straffes uten etter
Stiftelsen
norsk Okkupasjonshistorie,
Fangene
hadde
all grunn til å 2014dom. De har krav' på å behandles som andre varetektsprotestere mot denne umenneskefanger, - anstendig og i overlige behandling.
ensstemmelse med loven. Det
De mest elementære menneer det gitt ordre om og den el'
skerettigheter ble ved denne beblitt innskjerpet••
handling brutalt tråkket ned til
Uhyggelige ting blir lagt fram Forts. fm. Ifltle l.
i fo~ket og vekke viljen til liv. I sak blir ordentlig saklig underJeg vil gjerne kjøpe hus med
Vi manglet en Georg Stang:
sØkt.
litt
jord pa. landsbygda på østGullhjelmen var der ingen som I De militære sjefer fikk nå
landet,
ikke ved sjøen. Billett
spurte etter.
I fluksens i oppdrag å utarbeide
mrk.
«Pensjonist
nr. 27».
I tolv la,nge år etter den ~ørste planer på dette grunnlag. Sjelden
verdenskrig hadde Øvelsesbden i har vel en ordre blitt etterkomvårt
hovedvåpen infanteriet met med så alvor~e advarsler
Husrom søkes.
praktisk talt bare vært 48 dager om ikke å gå på noe noe slikt.
Dame, 64 A.r, pensj. B. 1 el. 2
istedet for 144, en ordning som Holtfodt, som nå. var kommanrom anl. koke; om mulig med
kommanderende general sterkt derende general sa uttrykkelig middagsmat. Helst på landet,
hadde kritisert. SQldater, skrev fra at det han le~erte, bare fram- nær st. Oslo el. annen by. Pri••
han, som sendes hjem etter 48 kom fordi regjeringen hadde for- B. m. «Fredelig' hus nr. 26».
dagers rekruttskole og siden for langt det. Og i sin utgreiing
lengere tid har vært uten mill- skrev han harde ord om den tanPlass ledi&,
tærØvelse, er helt ubrukbare for keverden som lå bak forslaget om
krig.
ytterlig senking av forsvarets fra ca. 1. april for fjøskar med.
Endelig, i slutten av februar yteevne, således bl. a. dette:
liten familie. Leilighet på gården.
1926! fremmet venstr7r~gjeringen
En hærordning kan ikke bygge 14 melkekuer - ungdyr og 6-7
Moflnck~l en I?roposlslon om ny på dagens konstellasjon og så
avls-svin.
hærordmgn. Tll grunn for denne fastslåes. Når krigen kom- Bill. mrk. «Melkemaskine» nr. 18
var lagt innstillingen fra For- mer vil den alltid arte seg
svarskommisjonen av 1920, men som' en uhyre «overraskelse •.
Kontormann
regjeringen «hadde funnet det Maktenes sannsynlige gruppenØdvendig og forsvarlig å gå vi- ring under en vordende krig med lang praksis søker arbeid,
dere i reduksjon og besparelser,.. veksler som bildene i et kaleido- kontor ell. lager. Pålitelig og arSåledes skulle bl. a. distrikts be- skop. Det eneste helt sikre grunn- beidsvillig.
falet slØyfes og det fastlønte be- lag for en forsvars ordning i N01'.
Bill. mrk. cOsio" nr. 17.
~al sterkt reduseers. Med omsyn ge er at et angrep kan bli rettet
til sjØforsvaret var det tanken å mot vårt land over havet over
LØssalgpris 25 Øre
komme med framlegg seinere, land eller fra luften.
'
men så langt kom denne regjeVerdien av den hjelp vi kan få
Opplag: 9400
ring ikke, for en ukes tid etter fra Folkeforbundet er helt uten
at proposisjonen om ny hær ord- verdi da ethvert medlem selv
NordmØrspostens Trykkeri
ning var lagt fram, falt regjeringen på en annen sak.
Den nye regjering, hØyre-reInnhent det forsømte og les
gjeringen Lykke, tok sin forBmGEB KVITrING:
gjengers proposisjon tilbake og
sendte noen måneder etter' til
Stortinget en melding om hvorledes den mente en burde ordne
forsvaret. Den ville ha med diKr. 10,- plusø porto
striktsbefalet, men ellers var re:r;Jelti1linger
andes
«8.
Mabs ekspedisjon. Kan ogd. buWlet
gjeringen med omsyn til hærhos
bokhandlerne. '
budsjettet blitt stående ved den
samme årssum som i den tilbakeGRIPAR FORLAG
kalte proposisjon, nemlig 28 milKristiansund N.
lioner. Til flåten og flyvåpnet
foreslo regjeringen 17,5 millioner
resp. 4,5. Tilsammen skulle normalbudsjettet således komme på
50 millioner årlig. Til dette kom
en del engJngs- og overgangs- søkes for meget aktuell bok om «rettsoppgjøret» Der reflekteres
fortrinnsvis på personer der vil gå inn for salget, ikke bare for forutgifter.
tjenestens
skyld, men av personlig overbevisning om den urett
Stortingets militærkomite, forsom
er
forøvd
mot en så stor del av vårt folk. Vennligst oppgi resterket med fire mann, satt sammen etter sesongen for å ta stand ferencer. Provisjonen er meget høy. Billett mrk. «Fc;>r sannhet og
punkt i saken. Her ble resulta- rett nr. 24:..
tet at mens arbeiderpartiets representanter la fram sitt avrustningsforslag, det som er referert
foran under punkt XII, sluttet
N.S.-mann, gift, ingen barn, 33 år, søker god framtidsstilling ved
komiteens flertall seg stort sett
til regjeringens framlegg om et igangværende bedrift. Jeg har middelskole, 2-årig handelsgymnanormalbudsjett på 50 millioner. sium, Hærens befalskole, Jernbanens telegrafistskole, N.S.-sak oppMen da saken kom fore i Stor- og avgjort. Har god praksis. Bill..mrk. «Energisk nr. 25,.
tinget i januar-februar 1927, ble
denne sum knappet av til 40 millioner. Dette vil si en stor reduksjon, sett i forhold til framlegget med landbr.skole og 1 års kvegrøkterskole samt allsidig praklil
fra Forsvarskommisjonen av fra større og mindre fjøs, søker framtidspolt hOI en gårdbr. BOm
1920.
kan Ikaffe meget banklln pl kr. 2.500. Tiltredelae ni eller l8l1eN.
I Iamlvar med dem. avsjwd
B. mrk. cA.vtal. nr. 28».
SN
belegget (høyst sannsynlig også Iherr Sta r u p, i anledning av
for Ilebu Fengsels ledelse), som Hauch-Mathisens rØmning. Intet
avisskriveriene om «de stadige fornuftig menneske i leiren kunrØmninger fra IlebUl>. De under- ne tenke seg at han hadde noe
sØkeiser, forhØr og represalier med denne å gjøre men herr Stasom ble tatt, skapte ondt blod og rup meddelte ham at han hadde
en øket nervØsitet, og hadde i holdt husundersøkelse hjemme
enkelte tilfeller enda alvorligere hos ham (man kan tenke seg fakonsekvenser.
miliens forsktekkeise) , og han
. FORUTEN DEN BERYKTE- prøvte selv med mer eller minDE aksjon av URK ved Lapo dre tilslØrete trusler å få ham til
høsten 1945 under ledelse av å ctilstå,.. Berg turde ikke innpolitiinspektør L'Abee-Lund, gi klage av frykt for å miste retsom var like brutal i sin gjen- ten til .halvlO soning.
nomføreIse som hysterisk i sitt
MAN VIL IKKE UNNLATE
anlegg, har det således ikke
A NEVNE samtidig en annen
sjelden hendt at en eller flere
tildragelse i 1948, som gjorde et
fanger uten videre og uten
sjokkerende inntrykk den gang
selv å ha anelse om grunnen,
nemlig det tragiske endeligt til
er blitt satt på «selle- eller
den høyt avholdte tidligere til«fallskjerm-, eller overført til
litsmann for fangene, løytnant
annet fengsel.
cand. jur. Jonas Stenersen. FOR A NEVNE ET EKSEMhengte seg i fengslet. Fangene
PEL, så ble i begynnelsen av
har sett denne hans handling
1947 et stort antall fanger plutsesom en konsekvens av de forlig overfØrt til Oslo kretsfengsel,
hør og ~en refselse han ble ut·
Akebergveien og Møllergaten 19,
satt for i anledning av Schillog der underkastet en rekke lanmann-Skogseths rømning, som
ge forhØr. Foranledningen var
Jonas Stenersen i egenskap av
en mistanke om at fangene var
brakkesjef ble gjort ansvarlig
medlemmer aven «Illegal» orgafor. Fangene ble nemlig kjent
nisasjon, so mskulle ha til formed at han selv hadde gitt utmål å arbeide for rØmning. Det
trykk for å være blitt lokket
hele opplØstes i intet. Etter a t til en tilståelse ved foreleggelskillig tids forlØp kom fangene
se av skriftlige «tilståelser- fra
tilbake igjen. Det var endel av
andre fanger, hvilke «tilståel·le;"ens
ludo-spillere
som
man
serhan senere mente å være
~
hade grepet tak i, fordi de benytkommet på det rene med var
tet seg av bokstavene NLF for å
fabrikert av «rettskontoret...
betegne sin virksomhet. Her visHan følte seg så krenket i sin
te det seg karakteristisk nok å
æresfølelse at han ikke kunne
være en av de benyttede angiveleve videre, «jeg kan ikke lenre som hadde vært i virksomhet.
gere se mine kamerater i øyVl FINNER I DENNE FORnene-, var hans uttalelse til
BINDELSE grunn til også å feste
en medfange dagen før han
oppmerksomheten på det såkalte
hengte seg.
crettskontor»s virksomhet i leiVI TROR VI HAR RETT TIL
ren. Vi kjenner ikke til hvilken å si at fangebelegget på Ilebu
hjemmel det har hatt for sin den hele tiden i 4 3/4 år har utvist
virksomhet,·men det synes nå den største grad av disiplin, og
helt klart for oss, at det har ar- at det lojalt har overholdt regbeidet på siden av eller kanskje lementet. Tillitsmann og fangeimot fengslets ledelse. Kontorets råd har også forsØkt å samarbeileder har benyttet seg' av fo.c- de med fengslets ledelse ut fra
hørsmetoder som fordØmmes i al- det syn, at det tjente fangenes
le rettssamfunn. Så sent som i interesser å unngå enhver form
fjor hØst ble Aage Berg innkalt for uro eller uregelmessigheter.
til kontoret. daværende led.r, NAl' vi derfor ~ bøtemt OD
betj. BjØrndalen, betj. Svein
Møthe (Møtke?), 1 krim.ass.
Kragerø:
Pm. (husker ikke navnet),
pfm. Bing, betj. Rolf Schade.
ass. Sunnland, ass. Kåre Juell,
ass. Thorbjørnsen sen. og jun.,
Otto Nilsen, ass. Nilsen, krim.ass. Kinzentsen og lensmannen
i SkåtØY.
Faiernes:
Pfm. Svalastog? (Er ikke
sikker på navnet). 1. betj. AasHansen.
Somdalen avslutter sin redegjØreise slik:
«Det er flere, men jeg kan
ikke i farten huske de forskjellige navn. Det dreier seg om
ca. 60-70 personer. Av disse
er allerede flere suspendert.
Ja, dermed har også Somdalen
fått hØve til å forklare seg i denne avskyelige sak, og det var ingen overraskelse at Somdalens
forklaring var noe ganske anderledes enn forklaringen til d'herrer som hittil har hatt hØve til å
komme til orde i denne sak.
En er nå spent på hva som vil
skje med de embetsmenn som
har undertegnet de papirer som
har gjort det mulig for Somdalen
å reise fra sted til sted.
Ett er ihvertfall sikkert, de saker Somdalen har hatt befatning
med, må opp til fornyet behandling. Likeledes de saker som har
vært etterforsket av de som har
hatt kjennskap til hvem Somdalen var, eller har samarbeidet
med ham.
I
I
O
ÆrbØdigst
Rein (sign.)
til endelig å rette en henvendel..
se til myndighetene, er det etter
alvorlige overveielser, og f ordi
vi fØler oss, hver især, i hØY grad
forulempet ved den trafikk som
nå er avsløret.
ET FANGEBELEGG MA HA
KRAV PA å bli forskånet for
.
h'
f l
arrangerte rØmnInger
VIS øger går ut over belegget, forskånet for straffeappeller som
har medført døden, direkte iall
fall i et tilfelle, bli forskånet
for at det settes inn fanger som
har til oppgave å spionere på
sine medfanger og deretter
rapportere til politiet.
Vi mener derfor å være i vår gode rett og håper på fengselsmyndighetenes støtte, når vi på vegne av de fanger det her gjelder,
forlanger de påklagede forhold
rettslig gransket og skyldige
trukket til ansvar.
Gjenpart av.dette skriv sendes
til direktøren for Ilebu Fengsel.
ÆrbØdigst
Egil Hoel, (I>
J"qenes tillitlmana..
-._---------
«Angrer du
Kolportører og selgere
Stilling søkes
Gift sveiser