Årsrapport 2014 ASD - Pensjonstrygden for sjømenn
Årsrapport 2014 ||||| ORGANISASJON I ENDRING / Ny rapport Årsrapport 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE KAPITEL SIDE INNHOLD 1 4 Leders beretning 2 8 Introduksjon til virksomheten og hovedtall 2.2 10 Presentasjon av ledelsen 2.3 12 Nøkkeltall 14 Årets aktiviteter og resultater 3.2 15 Selvpensjonering 3.3 18 Resultatkrav 24 Styring og kontroll i virksomheten 30 Presentasjon av styret 3 4 4.2 5 32 Vurdering av fremtidsutsikter 5.2 36 Fakta - utvalgets forslag 5.3 38 Forvaltning 6 6.2 42 6.3 43 Balanse 6.4 44 Noter 7 40Årsregnskap Resultatregnskap 52Statistikk 1.1 ||| LEDERS BERETNING / Modernisering 1. MODERNISERING GIR RESULTATER Også 2014 var et år preget av endringer, modernisering og kompetansebygging i PTS. I sentrum for det hele står avslutningen av «prosjekt PTS2013», og lanseringen av nye kjernesystemer og nettbaserte selvbetjeningsløsninger. 2014 AV GEIR BØ, DIREKTØR ÅRSRAPPORT 4 e siste årene har hverdagen i PTS i stor grad handlet om å se fremover. Utdaterte systemer og arbeids prosesser måtte skiftes ut, og ny tilgjengelig teknologi utnyttes. Bak lå målet om å bli en kostnadseffektiv pensjonsleverandør med moderne selvbetjeningsløsninger for kunder og medlemmer. Med en teknologisk platt form det kan bygges videre på for å håndtere nytt regelverk i lys av den forestående til pasningen til pensjonsreformen. Moderniseringsprosjektet PTS2013 ble delt inn i 3 adskilte delleveranser med tilhørende produksjonssettinger og løpende gevinst realisering. Gjennom prosjektet lanserte vi allerede i 2012 arbeidsgiverportalen med automatisert premieprosess. Etter dette har våre kunder rapportert inn fartstid elek tronisk. Samtidig følger systemet opp at det rapporteres ved påminnelser, validerer dataene, genererer fakturaer og eventuelle purringer. Dette er nå godt innkjørt, og benyttes av tilnærmet 100 prosent av arbeidsgiverne. Geir Bø Direktør «Målet er å bli en kostnadseffektiv pensjonsleverandør med moderne selvbetjeningsløsninger for kunder og medlemmer.» NY PORTAL LANSERT Prosjektets neste del skulle opprinnelig komme i 2013. Den høye graden av komplek sitet gjorde det imidlertid hensiktsmessig å utsette dette til 2014. Det var derfor med høye forventninger vi i mai 2014 kunne lansere vår nye vår nye automatiserte pensjonsprosess og portal for medlemmene med selvbetje ningsløsninger. Oppgaver som tidligere ble gjort manuelt, som å lese søknadsskjemaer, sjekke den enkeltes fartstid i arkiver på papir- og i noen tilfeller mikrofilm, gjøres nå av datasystemet. Vi har valgt å integrere IT-løsningene mot NAV. Dette gir oss en rekke driftsfordeler. Stadig flere arbeidsoppgaver går automatisk. Våre saksbehandlere trenger for eksempel ikke ta kontakt med NAV for å finne ut om noen har uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger. Systemet gjør jobben. I tillegg er medlemsportalen en samhand lingskanal hvor medlemmene kan sende og motta post fra PTS. De kan se fartstiden sin, endre personopplysninger, og se pensjons slippen dersom de mottar pensjon. 2014 Modernisering / LEDERENS BERETNING ||||| ÅRSRAPPORT 5 1.1 ||| LEDERS BERETNING / Modernisering 2014 Vi lanserte i desember 2014 en integrasjon mot Skipsregistrene i Bergen. Nå får vi automatisk meldinger til vårt system om nye skip eller endringer på eksisterende skip i IS/ NOR. Dette er en stor forenkling da vi slipper en manuell registrering av skipsinformasjon, og endringer som oppstår. ÅRSRAPPORT 6 REGULERING AV PENSJONER Høsten i PTS begynte med en vellykket kjøring av lønnsvekstreguleringen på nytt system. Hele 91 prosent av alle løpende pensjoner ble regulert automatisk. Fra og med 2015 vil vi kunne gjennomføre reguleringen som en enkel parameterendring kort tid etter at det nye grunnbeløpet i folketrygden er fastsatt. På gammelt system var dette en meget arbeidskrevende oppgave som tok flere uker. SELVPENSJONERING Neste punkt på planen var å åpne opp for selvpensjonering i medlemsportalen. Dette er en funksjonalitet som innebærer at kom mende pensjonister kan logge inn i portalen på www.pts.no via ID-porten, og søke om pensjon i fem enkle steg. Vedtaket fattes auto matisk, og svar kommer i løpet av et minutt. For å sitere sjømann og del tidspensjonist Øyvind Hogsnes, som er intervjuet i kapittel tre; «Det er veldig enkelt.» Selvpensjonering er ikke bare enkelt og kjapt, det er også tilgjengelig døgnet rundt. Antallet som selvpensjonerer seg øker for 91% REGULERT AUTOMATISK Selvpensjonering er en funksjonalitet som innebærer at kommende pensjonister kan logge inn i portalen på www.pts.no via ID-porten, og søke om pensjon i fem enkle steg hver måned. Målsettingen på 50 % av søk nadene første driftsår ser ut til å bli overgått. De som var først ute, som Hogsnes, har allerede begynt å motta pensjon. Simuleringsløs ningen, hvor yrkesaktive kan følge med på sin pensjonsopptjening og kommende pen sjonister kan anslå sin pensjonsutbetaling, blir levert i april 2015. Dette markerer slut ten på vårt fire år lange prosjekt. INTERN OMSTILLING Den høye graden av automatiserte prosesser og lansering av selvbetjeningsløsninger har naturligvis ført til endringer innad i PTS. Pr. 31.12.2014 hadde PTS 26 ansatte. Dette er en netto nedgang på 14 ansatte fra 2009, da vi startet prosjektplanleggingen. I henhold til vedtatt bemanningsplan skal PTS pr. 1.1.2015 ha 24 årsverk. Dette gir en nedgang på 16 årsverk (40 %). Reduksjonen er bety delig over de 5,5 stillingene som prosjektets Business Case la til grunn. I tråd med målset tingen har vi gjennomført nedbemanningen i hovedsak gjennom frivillige avtaler og naturlig avgang. Det er et mål at en minst mulig andel av premien i pensjonsordningen skal gå til administrasjon. Budsjettreduksjonen som følge av nedbemanningen er synlig allerede i 2015. Full effekt får den når alle avtaler knyttet til nedbemanningen har utløpt. Virksomheten jobber løpende med med arbeider- og organisasjonsutvikling. Dette arbeidet var en viktig forutsetning for å kunne håndtere generasjonsskiftet, lykkes med gjennomføringen av prosjektet PTS2013, og samtidig opprettholde god daglig drift. Modernisering / LEDERS BERETNING ||| 1.1 2014 «Vi er fornøyd med årets resultater, og ser med spenning inn i 2015. Ordningen står ovenfor en fornying, samtidig som den igjen går med overskudd.» Samtidig som vi har nedbemannet har vi derfor rekruttert til områder hvor vi trengte mer spesialisert arbeidskraft. Dette gjelder blant annet innenfor controlling, IT og kommunikasjon. I løpet av våren 2014 endret de forutsetninger seg som gjeldende organisering var basert på og det ble besluttet å bygge opp en ny IT-avdeling som skal forestå drift, forvaltning og videreutvikling av de nye systemløsningene og infrastrukturen. Avdelingen fylles i skrivende stund med dyktige folk. Det er videre igangsatt en prosess for å få besatt ledige stillinger i avdeling Medlem og Marked for å øke vår til gjengelighet og service ovenfor kunder og medlemmer. PTS har gjennomført et generasjonsskifte og gjennom snittsalderen pr. 31.12.2014 er 49 år, mot om lag 59 år ved start av endringsprosessen. SJØMANNSPENSJONSUTVALGETS RAPPORT Årets siste store hendelse kom 17. desember da Sjømannspensjonsutvalget rapport, NOU 2014: 17, var klar. Halvannet års ventetid og spenning ble forløst med utval gets anbefaling for pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs. Utvalgets forslag innebærer en modernisering av ordningen, og fjerning av urimeligheter i dagens regel verk. Forslaget er mer tilpasset dagens arbeidsliv og tar hensyn til pensjonsreformens incentiver. PTS finner det spesielt hyggelig at utvalget har landet på at vi bør fortsette som administrator av ordningen. Vi ser frem til å bidra i det videre arbeidet med innstillingen og til å implementere løsningene for den ordning som etter hvert blir vedtatt. Vi er fornøyd med årets resultater, og ser med spenning inn i 2015. Ordningen står ovenfor en fornying, samtidig som den igjen går med overskudd. Statens garantitilskudd er ikke effektivt, ordningen bygger opp reguleringsfond og PTS starter opp med fondsforvaltning. Gjennom den gjennomførte moderniseringen av virk somheten har vi lagt til rette for at PTS skal kunne gjøre alt dette, samtidig som vi fortsatt yter kunder og medlemmer god service. 7 ÅRSRAPPORT KOMPETANSEHØYNING Kompetansetiltak i 2014 har hovedsakelig vært knyttet til opplæring i nye systemløsninger i tråd med særskilt kompetansetiltaksplan for prosjektet PTS2013. I løpet av utviklings- og moderniseringsprosessen er det også kommet til nye oppgaver, arbeidsområder og behov for ny kompetanse. 2.1 ||| INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL / Virksomheten 2. INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL 2014 Pensjonstrygden for sjømenn er en lovfestet pensjonsordning som ble etablert ved kongelig resolusjon 3.12.1948, og trådte i kraft 1.7. 1949. Ordningen administreres av Pensjonstrygden for sjømenn, PTS, som er en virksomhet underlagt Arbeids- og sosialdepartementet. ÅRSRAPPORT 8 rdningen omfatter sjøfolk som er norske statsborgere, sjøfolk med fast bopel i Norge, og fra 1994 også sjøfolk som er statsborgere i andre EU/EØS-land. I tillegg til sjøfolk innen ordinær shipping virksomhet inkluderer betegnelsen også flere grupper innen offshore-relaterte virksom heter. Sistnevnte utgjør nå nærmere 60 % av de yrkesaktive medlemmene i ordningen. ORGANISASJONEN Virksomheten ledes av et styre på fem medlemmer, hvor to representerer arbeids takernes organisasjoner, to representerer arbeidsgivernes organisasjoner, og en er styrets leder. Virksomheten har 26 ansatte fordelt på fem avdelinger, direkte underlagt direktør Geir Bø. Administrasjonen har kontor i Nedre Vollgate 11 i Oslo. TILDELINGSBREVET FRA DEPARTEMENTET FOR 2014 INNEHOLDT SEKS OVERORDNEDE MÅL: 31 453 Gjennomsnittlig aktive sjømenn per måned 1. Gode økonomiske analyser og beregninger av ordningens økonomiske situasjon 2. Korrekt avgift og pensjon til rett tid 3. God brukerretting – høy kundeog medlemstilfredshet 4. Forsvarlig og god forvaltning av ordningens fondsmidler 5. God oppfølging av pensjonsreformen 2423 Registrerte skip 10 296 Pensjonister 174 519 Medlemmer med latent rettighet 6. God internadministrasjon For våre medlemmer betyr det at de får utbe talt korrekt sjømannspensjon til rett tid. Pensjonen er en førtidspensjon mellom 60 og 67 år, basert på opptjent fartstid. PTS har også ansvar for å ha gode informasjonstje nester, slik at medlemmene får hjelp til å forstå sine rettigheter. For våre kunder betyr det de får korrekt beregnet premie og faktura til rett tid, og at PTS prioriterer deres behov gjennom et godt tilpasset tjenestetilbud. Virksomheten / INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL ||| 2.1 «For våre medlemmer betyr det at de får utbetalt korrekt sjømannspensjon til rett tid.» Andre viktige samarbeidspartnere er skipsregistrene og skatteetaten. sk jer s ssa Pa 24% t gs an gf F r 5% ge in etn nr in are ttb Fly fsh Of kip s ell n isjo d Tra rt sfa 10% 26% t ela 35% An t m all e er gf ip o eo isk r ore 9 r ge PTS’ daglige virke krever samordning med folketrygden og andre ordninger, deriblant Pensjonskassen for fiskere. Folketrygden administreres av NAV. Tom 30.april.2014 ble pen sjonene utbetalt via NAV. ert 2014 Forvaltning av ordningens fondsmidler vil først bli aktuelt fra 2015. Se kapittel 3.3 for mer detaljert gjennomgang av virksomhetens mål og resultater i henhold til tildelingsbrevet. For staten og vårt eierdepartement innebærer målene at PTS leverer budsjettinnspill som baserer seg på gode økonomiske anslag, og at vi utfører oppdrag og stiller med ressurser til rådighet for sjømannpensjonsutvalget. Videre legger PTS til rette IKT-løsninger for den lang siktige tilpasningen av pensjonsreformen. m dle m fo r e lt e d r p ra b å je ns i 1 20 4 ÅRSRAPPORT Pensjonstrygden finansieres etter utlikningsprinsippet ved at løpende inntekter (premie) fra sjømenn og rederier skal dekke løpende utgifter til pensjoner og administrasjon. 2.2 ||| INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL / Ledelsen 2.2 PRESENTASJON AV LEDELSEN 2014 GEIR BØ Direktør ÅRSRAPPORT 10 Geir Bø er utdannet Siviløkonom og har vært direktør i Pensjonstrygden for sjømenn siden 2009. Han kom da fra stillingen som direktør for Bedriftskunder og medlem i toppledelsen i Statens Pensjonskasse. Før dette var han avdelingsdirektør i Sparebankens Kredittselskap AS (DNB). Han har også erfaring fra finansmiljø i inter nasjonalt industrikonsern, samt databransjen. Bø har som leder og toppleder hatt ansvaret for å gjennomføre store endrings- og omstillingsprosesser. Felles for disse prosessene har vært forretnings- og kundeorientering, produkt- og tjenesteutvikling, samt kompetansebygging. Et viktig gjennomgående element har vært å ta i bruk ny teknologi. Både for å effektivisere interne prosesser, men ikke minst for å utvikle nye og gode løsninger for kundene. Utgangspunktet for endrings prosessene har variert fra å skulle bygge opp nye strate giske funksjoner i virksomheten, til omstillingsproses ser med betydelige bemanningsreduksjoner. RUNE HÅLAND Leder for Økonomi- og Virksomhetsstyring Rune Håland begynte i PTS i 2008, som leder for økonomiavdelingen. Han fungerte parallelt som leder for den nye avdelingen Medlem og marked etter omorgani sering i 2010 og frem til våren 2014. I den tiden var han ansvarlig for nye automatiserte premieprosesser, ny selvbetjeningsløsning for rederiene, samt ny utbetalings løsning for rederiene og nytt økonomisystem. Håland er økonom fra BI, med påbygning innen blant annet strategi Fra venstre: Catherine Nicolaissen, Linn Iren Humlekjær, Geir Bø og revisjon. Tidligere jobber inkluderer stillingen som Økonomi- og IKT sjef i Retura Norge AS, og Konsern regnskapssjef i Brødrene Dahl AS. CATHERINE NICOLAISSEN Leder Administrasjon og HR Catherine Nicolaissen begynte i PTS i 2009, som kontor sjef. Etter ny organisering i 2013 er hun leder for Administrasjon og HR. Nicolaissen er cand. mag fra Universitetet i Oslo, med etterutdanning i prosjektledelse fra BI. Hun har tidligere jobbet blant annet som HR- rådgiver i Aetat Oslo og Akershus og seniorrådgiver i NAV Akershus hvor hun var teamleder og fagansvarlig for HR-funksjonen. BODIL JOHANNESEN Leder Pensjon og Rettigheter Bodil Johannesen kom til PTS i 2009, som avdelingsleder for Pensjon og Rettigheter. Johannesen er utdannet cand. jur. fra Universitetet i Oslo. Hun kom fra stillingen som Ledelsen / INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL ||| 2.2 PENSJON OG RETTIGHETER MEDLEM OG MARKED IT DIREKTØR ØKONOMI OG VIRKSOMHETSSTYRING 2014 ADMINISTRASJON OG HR Rune Håland, Line Wattø Larsen, Bodil Johannesen. avdelingsleder og spesialrådgiver for LHL Bygg. Her hadde hun budsjett og personalansvar for ansatte i bolig anleggene og egen avdeling, samtidig som de drev med forretningsførsel, forvaltning og drift av forretningsbygg, borettslag og egne boliganlegg. Hun har tidligere jobbet for blant annet høgskolen i Oslo, som personalrådgiver for ca. 160 ansatte. LINE WATTØ LARSEN Leder Medlem og Marked Line Wattø Larsen begynte i PTS i 2011, som kunderåd giver i Medlem og Marked. Etter ny organisering er hun avdelingsleder for Medlem og Marked fra mars 2014. Larsen har en bachelorgrad i Business and Human Resource Management fra London Metropolitan University. Hun har tidligere jobbet i NAV Pensjon hvor hun også jobbet i Pensjonsprogrammet. LINN IREN HUMLEKJÆR Leder IT Linn Iren Humlekjær begynte i PTS i 2012 som leder for moderniseringsprosjektet PTS 2013, med blant annet innføring av automatiserte arbeidsprosesser og selvbetjeningsløsninger på nett. Etter omorganisering av PTS 1. juni 2014 gikk hun inn i stilling som leder for ny IT-avdeling. Hun er Cand. Philol. innen Artificial Intelligence fra Universitetet i Oslo, og Executive Master of Management fra BI. Humlekjær har lang erfaring som prosjektleder. I tillegg har hun blant annet jobbet som systemutvikler og arkitekt for Statens Pensjonskasse, og seksjonssjef for IT-anskaffelser i Arbeids- og velferds direktoratet. ÅRSRAPPORT 11 2.3 ||| INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL / Nøkkeltall 2.3 NØKKELTALL 2014 2013 2012 2011 31,453 31,412 30,001 29,189 2,423 2,417 2,193 2,164 1,485 1,345 1,291 1,402 Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) 362 403 358 308 Utenlands skipsregister 437 483 403 336 ANTALL AKTIVE MEDLEMMER (gjennomsnittstall) ANTALL REGISTRERTE SKIP I ALT herav Norsk skipsregister (NOR) EØS-flagg (ny 2009) ANTALL INNKOMNE PENSJONSKRAV TILGANG PENSJONER AVGANG PENSJONISTER 2014 ANTATT RETT PROSENT LØPENDE PENSJONER ANTALL PENSJONER I ALT pr. 31.12 herav ÅRSRAPPORT 12 139 186 141 118 1,450 1,056 1,280 1,557 781 761 921 969 1,734 2,252 2,340 2,608 96 100 100 100 10,296 11,249 13,002 14,848 alderspensjon før 67 år 4,616 4,961 5,495 6,048 alderspensjon etter 67 år 2,283 2,727 3,239 4,000 enke- og barnepensjoner 3,397 3,561 4,268 4,800 1,168 1,180 1,254 1,517 REGNSKAP INNTEKTER I ALT (mill. kr.) herav premie fra arbeidstaker 350 341 306 289 premie fra rederier 728 706 640 596 andre inntekter 5 5 5 6 81 90 100 108 Garantitilskudd (§ 8) 0 26 215 516 Korrigering beregnet tilskudd 0 8 -19 -6 tilskudd fra staten (§ 15) finansnetto UTGIFTER I ALT (mill. kr) herav pensjoner tilbakebetaling av premie administrasjon 4 5 7 7 1,129 1,180 1,254 1,517 1,083 1,137 1,209 1,467 7 7 10 14 39 36 35 36 RESULTAT (mill. kr) 39 0 0 0 FOND I ALT (mill. kr) 224 186 212 196 186 186 186 186 39 0 0 0 herav grunnfond reguleringsfond Interne nøkkeltall Årsverk Lønnsandel av driftskostnader Lønn og sosiale kostnader per årsverk 2014 2013 26 28 65% 75% 845,681 874,357 2014 Introduksjon / AKTIVITETER OG RESULTATER ||| 3.1 ÅRSRAPPORT 13 3.2 ||| ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER / Introduksjon 3. ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER 2014 I introduksjonen til kapittel 3 presenterer vi årets resultater og aktiviteter, samt utviklingen i Pensjonstrygden for sjømenn. ÅRSRAPPORT 14 kapittel 3.2 møter vi Øyvind Hogsnes som har tatt i bruk selvbetjeningsløsningen og søkt om pensjon på nettsidene våre. I kapittel 3.3 presenterer vi årets resultatkrav i tildelingsbrevet. Resultatene viser at Pensjonstrygden for sjømenn (PTS) nådde alle vesentlige krav og mål. I mai 2014 produksjonssatte PTS, vår nye automatiserte pensjonsprosess og tok også over utbetalingsprosessen av sjømannspensjonen. Samtidig lanserte vi medlem sportalen med selvbetjeningsløsninger for kommunikasjon, registering av opplysninger, sjekk av fartstid og lønnslipp for pensjonister. På høsten ble det åpnet for selvpensjo nering i portalen. I et krevende år med produksjonssetting av nytt pensjonssystem oppfyller PTS fortsatt rettprosenten på 96 % i henhold til måltallet for 2014. Den årlige lønnsvekstreguleringen for 2014 ble gjennom ført på nytt system. Masseomregningen ble foretatt i september hvor 91 % av løpende pensjoner ble regulert automatisk. Det ble ikke avdekket vesentlige feil i for bindelse med reguleringen. De resterende pensjoner reguleres fortløpende. Fra 2015 vil reguleringen kunne foretas kort tid etter at ny G er fastsatt. INTEGRASJON MOT SKIPSREGISTRENE I desember 2014 implementerte PTS integrasjon mot Skipsregistrene. Integrasjonen innebærer at systemet automatisk mottar meldinger ved endringer i medlems pliktige skip i NIS/ NOR. Endringene gjelder nye skip som skal registreres, navneskifter, eierforhold, brutto tonnasje og register. UTVIKLING I ORDNINGEN I 2014 gikk ordningen med regnskapsmessigoverskudd for første gang siden 1993, og statens garantiansvar var ikke effektiv. Statens finansielle bidrag fra og med 2014 er utelukkende pensjonsforpliktelser i henhold til pen sjonstrygdlovens § 15, i hovedsak gjelder dette krigsfarts tillegget. Bidraget utgjør anslagsvis 72 mill.kr i 2015, og er sterkt avtakende med årene. Per 31.12.14 omfattet ordningen 10 296 pensjonister, en nedgang på 8,5 % fra året før (11 249 pr. 31.12.13). Årsklassene er avtagende og andelen medlemmer med tilstrekkelig tjenestetid til å oppnå pensjonsrett innenfor dagens regelverk forventes å avta. Gjennomsnittlig antall yrkesaktive medlemmer i 2014 var 31 453, en marginal økning sammenliknet med 2013 (31 412). Selvpensjonering / ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER ||| 3.2 Antall aktive sjømenn Antall pensjonister 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 2014 2010 2005 2000 1995 1990 1985 1980 1975 1070 1965 1960 1955 1950 10 000 2014 Grafen viser den historiske utviklingen i antall aktive medlemmer og pensjonister fra oppstarten av ordningen i 1949 til og med 2014. Utviklingen viser hvordan antall pensjonister nådde en topp i 1985 og deretter har avtatt med årene, samt en økningen i antall aktive medlemmer fra 1990. 3.2 SELVPENSJONERING: En del av PTS nye selvbetjeningsløsninger som gjør det enkelt å søke pensjon på nettsidene. Fra og med høsten 2014 kan kommende sjø mannspensjonister selv gå inn på PTS, sine hjemmesider www.pts.no og søke om pensjon i fem enkle steg. Øyvind Hogsnes (62) har gjort det, og synes det var like enkelt som å bruke nettbank. Vi møter Øyvind og kona Anne-Karin hjemme i huset på Malmøya. Her blant eple hager og gamle laftede hus føler sjømannen seg hjemme. For han er fortsatt sjømann. I likhet med en god porsjon av pensjonistene til PTS har Øyvind valgt å ta ut pensjon mens han fortsatt er i arbeid. - Nå jobber jeg som skipselektriker på en shuttle-tanker. Vi laster for det meste fra installasjoner i Nordsjøen- til Nord europeiske havner. Fire uker av og fire uker på. Jeg har aldri hatt det så bra, sier Øyvind og smiler. Øyvind Hogsnes Sjømann «Karrieren startet som byssegutt i 1969, da han var knapt 16 år gammel. Båten het Fernpark, og tilhørte rederiet Fearnley & Eger..» Arbeidet er bra, og fritiden bedre får vi inn trykk av. At PTS har gått over til selvbetje ningsløsninger på nett, synes Øyvind fungerer godt. Før jul gikk han inn på hjem mesiden, logget inn i portalen, og søkte om pensjon. Alt skjedde over nett. Fartstiden hans lå inne i systemet. Det var bare å klikke seg frem til pensjoniststatus. - Det er veldig enkelt. Det gikk like fint som å trykke inn i nettbanken, sier Øyvind. At han ikke lenger får papirbrev fra PTS i post kassen går helt fint. PTS’ nye system er forutsigbart og over siktlig. Nye vedtak får han varsel om. ÅRSRAPPORT 15 3.2 ||| ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER / Selvpensjonering – Det er veldig enkelt. Det gikk like fint som å trykke inn i nettbanken, sier Øyvind. At han ikke lenger får papirbrev fra PTS i postkassen går helt fint. 2014 De sendes til e-postadressen han selv har registrert. Den månedlige lønnslippen, som viser pensjonsutbetalingen, dukker opp på siden hans hver måned. ÅRSRAPPORT 16 SJØMANNSLIV Det har vært viktig for PTS at selvbetjeningsløsningene på nett skal kunne brukes av alle. Man skal ikke trenge spesielle forkunnskaper. Det skal være mer enn godt nok å være en helt vanlig sjømann. Eller en helt eventyrlig sjømann, som Øyvind. Karrieren startet som byssegutt i 1969, da han var knapt 16 år gammel. Båten het Fernpark, og tilhørte rederiet Fearnley & Eger. Turen gikk utenriks, og da Øyvind mønstret av rundt halvannet år senere var det som messemann. Fernpark. Foto: Skyfotos - Og de tjente like mye som matroser. Jeg gikk fra 350 kroner i måneden til 1350, forteller han. Neste stopp ble telegrafistskolen i Kristiansand. Studiet var ment å lede vei til en enda bedre jobb, men holdt i stedet på å koste ham karrieren. For han som hadde seilt i den persiske gulf, og stått ned de bratteste bakkene i NM på ski, mistet kontroll over bilen i en umerket sving. - De hadde tatt bort skiltene fordi de asfalterte, forteller Øyvind. Han fortsetter; Det var glatte veier, mørkt og farten ikke mer enn 50km/t. Jeg så aldri at det kom en skarp sving. Det som skulle være en hyggetur hjem, endte på syke huset i Arendal. Der våknet han opp, blind på begge øynene. Men 19-åringen lot seg ikke knekke. Selvpensjonering / ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER ||| 3.1 Når kroppen fikk leget seg kom synet på det ene øyet tilbake. Et øye skulle vise seg å være alt han trengte. De neste årene fullført han utdannelsen, og spesialiserte seg ytterligere. Han studerte til elektroingeniør, ble maritim ingeniør, og tok like greit en master på BI. Studiene ble flyktige pauser fra livet på havet. MØTTE KONA TIL SJØS - Et av de stedene jeg har bodd lengst som sjømann er New York, sier Øyvind. Det er knapt den havn han ikke har satt sin fot på. Han har kalt Perth i Australia sitt hjem, så vel som byer i Japan og Spania. En stund var også Tønsberg- gutten ved London-kontoret til rederiet GECO A/S. Der hadde han ansvar for den teknisk seis miske operasjonen av skip og landbasert leteutstyr. - Jeg har nesten bare hatt j obber som har hatt med s jømannslivet å gjøre. Fra byssegutt til Teknisk sjef, sier Øyvind. Fakta PTS nye forretnings prosesser som premieog pensjonsprosessen understøttes av nye kjernesystemer bygget på en Microsoft- plattform. Business Rules Management-systemet implementerer lov om pensjonstrygd for sjømenn og lov om samordning. Reglene i loven uttrykkes eksplisitt i systemet. På et grunnlag av input fra medlemmet gjennom søknad om pensjon i selvpensjonerings løsningen, komplettert med data registrert hos oss, vil resonneringsmekanismen i systemet anvende reglene i loven og fatte et vedtak på søknaden. Vedtaket blir enten i form av innvilget pensjon, tilbakebetaling eller avslag. - Vi traff hverandre på en båt for mange år siden, sier Øyvind. Den gang var Anne-Karin gift. Tonen var imidlertid god, og da hun ble enke flere år senere, tok de opp kontakten. - Jeg hadde alltid hatt en tanke om at jeg skulle gifte meg når jeg var 50, sier Øyvind. Så slik ble det. Seremonien fant sted i sjømannskirken i Fuengirola på den spanske solkysten den 6. februar 2003. Siden har de holdt sammen. DET BESTE LIVET - Det har vært et hektisk liv, sier Øyvind og lener seg tilbake i stolen. Hunden Cesar ser på matfar med tur i blikket. Samtidig er katten Pia på vei ned trappen, og Anne- Karin serverer gjestene nok et stykke av verdens beste lune eplekake. - Denne perioden er den beste. Jeg har mye fritid, elsker hagen og hagearbeid. Vi har dyrene, naturen- og kan gjøre alt vi vil. - Jeg er veldig fornøyd med livet som sjø mann. Jeg har sett verden, vært over alt. Og møtt kona, ikke minst, avslutter Øyvind. Han har bare noen dager igjen på land, før ferden går med fly til Bergen, og videre med helikopter om bord. Som alltid drar han slik han kommer hjem: med et smil om munnen og havet i horisonten. 2014 - Slik klarte jeg skolen, sier Øyvind, og smiler. Karrieren er preget av eventyrlyst og læring. Så sent som i 2014 tok han Fritidsskipperek samen «World wide» sammen med kona. De to møttes selvfølgelig på sjøen. 17 ÅRSRAPPORT - Det som var så fantastisk var at de lot meg fortsette på skolen, sier han i dag. Han forteller om en lærer som kjørte veien fra Kristiansand til Arendal både en og to ganger i uka for å holde forelesninger for sin blinde elev. Medelevene kom også. Alle gjorde de sitt for at Øyvind skulle ta eksamen. 3.3 ||| ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER / Resultatkrav og hendelser 3.3 RESULTATKRAV I TILDELINGSBREVET Styringsparameter Mål 2014 Resultat 2014 3.0 % 3.3 % Kommentar GODE ØKONOMISKE BEREGNINGER OG ANALYSER AV TRYGDENS ØKONOMISKE SITUASJON 2014 Kostnadseffektivitet (akk); administrasjonskostnader (ekskl. investeringskost) / premieinntekt for aktuell mnd ÅRSRAPPORT 18 Kostnadseffektiviteten er lavere enn målet for 2014. Dette skyldes i hovedsak at det i 2014 har påløpt ekstraordinære kostnader i nødvendig konsulentbistand i forbindelse med sluttføringen av PTS 2013 samt i forbindelse med den pågående endringsprosessen. Avvik premieinntekter akk er +/-5% 5.0 % 2.8 % Faktiske inntekter er nær prognosene Avvik pensjonsutbetalinger akk er +/-5% 5.0 % 2.3 % Faktiske pensjonsutbetalinger er nær prognosene Avvik likviditetsbudsjett er +/- 5% -5.0 % -24.8 % Avvik i likviditetsbudsjettet skyldes en lavere utvikling i antall aktive medlemmer enn antatt samt noe høyere pensjonsubetalinger. Avvik administrasjonsbudsjett akk. (TNOK, iht kontantprinsippet) 43,234 43,058 Faktiske administrasjonskostnader representerer et underforbuk på 176 000 kr (0,4 %) Avvik statstilskudd 5% 0% PTS går med overskudd i 2014 og har derfor ikke hatt behov for tilskudd utover §15 Årsverk (per periode) 28 25 Antall årsverk er lavere enn måltallet. Av nye og endrede pensjoner skal min. 96% være korrekte vedtak 96% 96% Minst 50 % av alle nye søknader om pensjon fra lanseringstidspunktet skal være med bruk av selvbetjeningsløsning 50% I/A Saksbehandlingstid mnd (perioden) 2 3 Konverterings, oppstarts- og innkjøringsperiode på nytt system samt at selvpensjoneringsløsningen er innført gradvis har medført at vi ikke har fått redusert saksbehandlingstiden fra tidligere 3 til 2 måneder. Restanser 0 9 Skyldes samme årsak som ovenfor 8.9 11.0 Måltallet gir et uttrykk for effektiviteten innenfor pensjonsprosessen. Effektiviteten vil øke ytterligere når selvpensjoneringsløsningen settes i produksjon. 0 0 Det er innkommet 17 klager på pensjonsvedtak som gjelder avslag på pensjon eller tilbakebetaling av premie. Fire av sakene er fortsatt under behandling. PTS har ingen klager omgjort i Trygderetten i 2014. 96% 100% ”Medl. 63 Arb.g 63” I/A Alle eposthendelser skal besvares innen 8 arb.timer 8 10 Avvik i krav til saksbehandlertid skyldes at implementering av nytt system genererte merarbeid. Det jobbes systematisk med å redusere restansene. 75% av alle telefonhenvendelser skal besvares innen 25 sek. (perioden) 25 6.4 Måltallet gir et uttrykk for hvor mange sekunder det går fra en henvendelse kommer inn (etter velkomstmelding) til første kontakt med ansatt i PTS. Registeravvik Maritimt AA-register (årlig) 0 I/A KORREKTE AVGIFT OG PENSJON TIL RETT TID Antall søknader per mnd per årsverk (akk) Anker, omgjort i trygderetten: Av løpende pensjoner skal min. 96% ha korrekte grunndata ihht. NAV’s registre Det er foretas månedlige stikkprøver av et tilfeldig utplukk av saker fordelt på nye og endrede pensjoner. Stikkprøver, både før og etter produksjonsetting, viser at PTS er innenfor målkravet. I/A Markedsføres i februar 2015 Gjennom stikkprøver er det ikke avdekket avvik mot NAV’s registre. GOD BRUKERRETTING - HØY KUNDE- OG MEDLEMSTILFREDSHET Brukertilfredshet. Relasjonscore skal være >=63 I/A I/A Medlems- og kundeundersøkelser gjennomføres i 2015 Avstemming mot AA-registeret ble påbegynt i 2014 og avsluttes i 2015 Resultatkrav og hendelser / ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER ||| 3.2 Styringsparameter Mål 2014 Resultat 2014 Kommentar FORSVARLIG OG GOD FORVALTNING AV ORDNINGENS FONDSMIDLER Fondsforvaltning - avvik mot ref. indekser (N/A) 0% I/A I/A Oppstart januar 2015 GOD OPPFØLGING AV PENSJONSREFORMEN I/A Oppfylles gjennom de øvrige resultatkravene GOD INTERNADMINISTRASJON Medarbeidertilfredshet skal være større enn (årlig) Andel gjennomførte medarbeidersamtaler (årlig) 4.5 % 4.42% 3.5 I/A 100% 100% Sykefraværet ligger under virksomhetens IA-måltall som er 4,5 % I/A På grunn av behovet for å konsentrere alle ressurser mot å gjennomføre prosjektet og endringsprosessen ble det ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2014. Medarbeiderundersøkelsen vil bli gjennomført i 2015. Det er gjennomført medarbeidersamtaler høsten 2014, og det er planlagt oppfølgingssamtaler av disse innen februar 2015. 2014 Sykefravær ANDRE FØRINGER OG STYRINGSPARAMETERE FRA TILDELINGSBREVET TILTAK FOR Å SIKRE ET OPPDATERT OG KVALITETSSIKRET MEDLEMSREGISTER Data i medlemsregisteret blir løpende kvalitetssikret gjen nom året via rutinemessig vask. For medlemmer med løpende pensjoner blir det hver måned kjørt en vask mot folkeregisteret for å validere at adresseopplysningene stemmer, og for å oppdage medlemmer med status død. For medlemmer som har pensjonsrettigheter under opp tjening skjer denne vasken hver tredje måned. Det foretas løpende elektronisk meldingsutveksling mel lom NAV og PTS som medfører at vi fanger opp eventuelle endringer i samordningspliktige ytelser. Det er satt i gang en rutinemessig kontroll mot maritimt AA-register for 2014 for å fange opp medlemspliktige medlemmer. Denne kontrollen er fortsatt pågående og skal gjentas hvert år. Gjennom lanseringen av medlemsportalen kan medlem mene selv gå inn for å kontrollere sin egen fartstid og øvrige medlemsdata. FORDELING AV FEILUTBETALINGENE, SAKSBEHANDLING OG KONTROLLRUTINER Gjennom stikkprøver er det ikke avdekket avvik på nye utbe talte pensjoner, hverken før eller etter produksjonssetting. Pr. 31.12.2014 er det oppdaget til sammen 412 feil i løpende pensjoner etter produksjonssetting av nytt system. Dette utgjør 3,8 % av gjennomsnittlig løpende pensjoner og gir en rettprosent på 96,2 %. ÅRSRAPPORT 19 Når det gjelder samarbeid med NAV viderefører PTS de allerede etablerte tiltakene for å opprettholde god kvalitet på samordningstjenestene samt vedlikeholde og forbedre datakvaliteten på de elektroniske tjenestene. Etatene er i tett dialog med hverandre ved behov – helt ned på saks behandlernivå. 2014 På grunn av arbeid med å få all funksjonalitet på plass samt overholde daglig drift, har medarbeidere hatt en krevende arbeidsperiode dette året. En gradvis innføring av selvpensjoneringsløsningen har ført til at PTS i en ÅRSRAPPORT 20 overgangsperiode har fortsatt med å opprettholde mer omfattende manuelle saksbehandlingsrutiner og kon troller enn forutsatt, dette for å hindre feilutbetalinger. Vi har opprettet kontrollrutiner for både manuelt behand lede pensjoner og der hvor medlemmet har selvpensjonert seg. De automatiserte kontrollene i systemet suppleres med manuell overvåking og rapporter der det er nødvendig. Antall pensjoner med feil utbetaling Tabell 1 - Antall feil Nye pensjoner Nye pensjoner 2014/gjennomsnitt 2014 781 Ikke hensyntatte ref.krav 0 Det foretas stikkprøver av et utvalg av utbetalte pensjoner. Her kontrolleres både rett pensjon og om servicegarantien er oppfylt. Avvik over kr 100,- skal rapporteres. De pensjoner det er tatt stikkprøver av føres i egen rapport. Feil Løpende pensjoner grunngis. Det er utarbeidet rutine over 10,773 hvordan kontrollene skal utføres. 14 Arbeidsavklaringspenger 0 12 Uføreytelse 0 1 AFP 0 1 Barnetillegg 0 14 Opphør død 0 22 Andre feil etter prodsetting 0 362 SUM 0 412 Tabell 2 - Viser hvordan feil ble oppdaget Nye pensjoner Løpende pensjoner Feil oppdaget - PTS 0 405 Ikke hensyntatte ref.krav (melding fra NAV 0 7 SUM 0 412 Tabell 3 - Konsekvens av feil Nye pensjoner Løpende pensjoner Feil uten konsekvens på beløp 0 0 Arbeidsavklaringspenger 0 12 Uføre 0 1 AFP 0 1 Andre feil etter prodsetting 0 398 Sum antall feil uten konsekvens 0 0 Sum feilutbetalinger 0 412 Prosent av gjennomsnittlig løpende pensjoner 0.00% 3.82% God systemstøtte, vellykket kompe tanseoverføring de seneste år, samt gode kontrollrutiner legger grunnla get for et godt resultat hva gjelder korrekt behandlede pensjoner. Den årlige lønnsvekstreguleringen for 2014 ble gjennomført på nytt system. Hovedutbetalingen ble foretatt i sep tember hvor 91 % av løpende pensjoner ble regulert automatisk. Det ble ikke avdekket vesentlige feil i forbindelse med reguleringen. De resterende pen sjoner reguleres fortløpende. Fra 2015 vil reguleringen kunne foretas når ny G er fastsatt. 2. Det ble det generert feil i løpende pensjoner med sam ordning og hvor medlemmet var over 67 år; hvor data fra NAV- Elsam utløste en feilaktig omberegning av pensjonen. Disse pensjonene ble korrigert måneden etterpå 3. 62 pensjoner for personer som fylte 67 år i juni ble ikke opphørt til rett tid på grunn av at batchen som skal igangsette opphøret ikke ble satt i gang. Pensjo nene ble opphørt neste måned og de med for mye utbetalt pensjoner ble innkrevet. 4. I forbindelse med endring og opphør av ytelse på løpende pensjoner feiltolket systemet meldinger om AAP, offentlig AFP og uførepensjon fra NAV- Elsam. Inntil feilen ble rettet rammet det 7 pensjoner. Alle er nå korrigert. 5. Pr 31.12.14 har vi i alt 14 ikke i hensyntatte refu sjonskrav. 7 krav som skyldes svikt i NAV og 7 krav skyldes svikt hos PTS. 7 feil gjaldt tilstått AAP og ble oppdaget gjennom tilbakemelding fra NAV ved at refusjonskravene ikke var hensyntatt. Disse 7 utgjør en marginal andel av den totale pensjonsmas sen (0,06 %). De feilutbetalte beløp innkreves fort løpende hos pensjonisten. De øvrige 7 kravene er ikke oversendt NAV innen 6-ukersfristen, alle 7 kravene gjelder etter produksjonsstart. Det er nå opprettet en rutine for å få oversendt refusjonskra vene i henhold til lovens frister. Arbeidet med å gjøre systemet mer stabilt har hatt høy prioritet. TILTAK OG RESULTATER AV INNKREVINGSARBEIDET Det er utviklet effektive automatiserte prosesser for pur ringer av ikke innleverte premieoppgaver. Over 95 % av premieoppgavene blir nå innlevert og bokført første dag etter forfall. I gammelt system oppnådde man tilsvarende nivå tidligst 1 måned etter forfall. Dersom en virksomhet ikke leverer inn oppgaver blir dette automatisk tvangsinn levert 28 dager etter forfall, basert på forrige innleverte termin. Purringer på fordringene er også automatisert ved e-postutsendelser via Agresso. PTS foretar 1.purring og 2.purring, men fra og med juli 2014 har PTS utkontraktert inkassoprosessen til Lindorff. Med en ekstern inkasso innkrever forventes det at antall inkassosaker vil reduse res. Avskrevne tap utgjør henholdsvis kun 0,04 % av fakturert premie og 0,04 % av utbetalte pensjoner per.31.12.2014. Utestående avgift per 31.12.14 2,219,349 Tap av fordringer 2014 388,210 Antall inkassosaker 2014 133 - hvorav uløste saker per 31.12.14 4 2014 1. I forbindelse med konverteringen falt enkelte sam ordningsfradrag for annen tjenestepensjonsordning bort på grunn av manglende data. Dataene er lagt inn og pensjonene er korrigert. Dette utgjorde 300 pen sjoner. 6. Innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret har ført til feil på enkelte pensjoner for pensjonister som mottar barnetillegg og melding om dødsfall. Dette har ført til feil utbetalinger i forbindelse med 14 pen sjoner med barnetillegg og 22 opphør i forbindelse med død. Pensjonene er rettet og de utestående beløp under innkreving. 21 ÅRSRAPPORT AVDEKKEDE FEIL PÅ LØPENDE PENSJONER UNDER- OG ETTER KONVERTERING: ÅRSRAPPORT 22 2014 I forbindelse med prosjektet PTS 2013 er det tatt ut bety delig effektiviseringsgevinster i form av om lag 40 % redusert bemanning. Gevinstene er i hovedsak tatt ut i forkant av innrapporteringen til departementet om fjer ning av tidstyver. 2014 ARBEIDET MED FJERNING AV TIDSTYVER PTS har i 2014 innrapportert seks tidstyver til overordnet departement. Av disse er en av sakene løst av PTS, auto matisering av skipsregisteret mot NIS/NOR. Øvrige saker gjelder avvikling av rapportering etter kontantprinsippet, samt saker relatert til sjømannspensjonsutvalgets videre arbeid, herunder forenklinger av regelverk, gruppeførin ger og ordningens omfang. Disse sakene er under behand ling i departementet. Mai Produksjonsetting av nytt system for beregning, utbetaling og ajourhold av pensjoner. Fra og med mai 2014 har PTS utbetalt pensjonene i egen regi. Ingen alvorlige feil er avdekket. Medlemsportalen, hvor medlemmene blant annet kan se sin fartstid, sende/motta meldinger til PTS samt se sin pensjonsslipp ble lansert Juni Avtalene med IT- leverandør ble hevet og PTS overtok selv ansvaret for å sluttføre prosjektet samt den videre forvaltning. Ny organisering av PTS trer i kraft. Det skal bygges opp en ny IT-avdeling som skal forestå drift, forvaltning og videreutvikling av de nye systemløsningene og infrastrukturen. August Årlig masseomregning (G-regulering) av løpende pensjoner ble vellykket gjennomført på nytt system og 91% av pensjonene ble regulert automatisk. Oktober Selvpensjonering lanseres som ny funksjon i medlemsportalen. Kommende pensjonister skal nå fortrinnsvis søke pensjon elektronisk, og vedtaket blir fattet automatisk. Desember Innhenting av nødvendig data fra skipsregisteret hos Sjøfartsdirektoratet automatiseres. Pensjonstrygdutvalget leverer sin rapport NOU 2014:17 med forslag til ny pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs, tilpasset pensjonsreformen. Endringsprosessen i PTS ble avsluttet. . ÅRSRAPPORT 2014- ÅRETS VIKTIGSTE HENDELSER I PTS 23 4.1 ||| STYRING OG KONTROLL I VIRKSOMHETEN / Styrets beretning 4. STYRETS BERETNING 2014 Pensjonstrygden for sjømenn har et styre på fem medlemmer. Styrets medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnes av Arbeidsdepartementet for fire år om gangen, senest for perioden 1.9. 2011- 31.8. 2015. ÅRSRAPPORT 24 ensjonstrygden for sjømenn er en egen lovbestemt pensjonsordning vedtatt 3.12.1948, og hører administrativt inn under Arbeids- og sosialde partementet. Ordningen ledes av et styre med medlemmer fra sjømennenes og rederienes organisasjoner. Styrets oppgaver er bl.a. å godkjenne virksomhetsplan og budsjett, legge frem årsmelding og regnskap og sørge for at ordningens fond forvaltes på en forsvarlig måte. I styreinstruksen er det også bestemmelser om styrets forhold til departementet og virksomhetens daglige leder. To medlemmer med varamedlemmer oppnevnes etter forslag fra arbeidstakernes organisasjoner og to medlemmer med varamedlemmer etter forslag fra rederienes organisasjoner. Det femte medlemmet er styrets leder. OPPGAVER Administrasjonen av ordningen er lokalisert i Oslo, og har som hovedoppgave å innkreve premie, ivareta og forvalte opptjente rettigheter, utbetale sjømannspensjon til alle berettigede til rett tid, informere og veilede rede rier og sjømenn samt forvalte ordningens pensjonsmidler på en betryggende og god måte. Pensjonstrygdens daglige leder er direktør Geir Bø. Daglig leder har rett og plikt til å delta i styremøtene, men har ikke stemmerett. STYRETS OPPGAVER Styret leder Pensjonstrygden for sjømenn i samsvar med lov av 3. desember 1948 om Pensjonstrygd for sjømenn. Styret har ansvar for å utvikle den overordnede strategi for virksomheten og har det overordnede ansvar for driften innenfor de rammer som er trukket opp av de politiske myndigheter med hensyn til formål, innhold og former for virksomhetsutøvelse og de ressurser pensjonstrygden har til disposisjon. UTVIKLING I RESULTAT OG STILLING Samlede inntekter i 2014 utgjorde 1164 mill. kroner, mot 1175 mill. kroner foregående år. Garantitilskuddet var ikke lenger effektivt i 2014 i og med at ordningen gikk med overskudd for første gang siden 2002. I 2013 var garantitilskuddet på 26 mill. kroner, og totale inntekter gjenspeiler dette. Totale kostnader for 2014 utgjorde 1129 mill. kroner. Dette representerer en nedgang på 51 mill. kroner sammenlignet med året før. Finansinn tektene i 2014 utgjorde 4 mill. kroner. Tilsvarende for tall for 2013 var 5 mill. kroner. Årsresultatet for 2014 ble på 39 mill. kroner. Styrets beretning / STYRING OG KONTROLL I VIRKSOMHETEN ||| 4.1 Utviklingen fremover mht. antallet skip og antallet med lemmer er usikker på grunn av lav oljepris og lavere investeringer i Nordsjøen. Det er også en viss usikkerhet knyttet til globale lavkonjunkturer. For øvrig påvirker rammevilkårene for næringen sysselsettingen. Ordnin gen budsjetteres å gå med overskudd i 2015, og ansees å ha gode forutsetninger for fortsatt drift. daterte rutinebeskrivelser og nøkkelkontroller i forbin delse med at PTS startet utbetaling i egen regi i mai. Det er en betydelig risiko knyttet den økonomiske utvik lingen til spesiellt offshore-relatert virksomhet. Dette innebærer at manglende premieinntekter er den største risikoen for at bufferkapitalen forsvinner og statsgaran tien igjen må utløses. God og forsvarlig kapitalforvaltning vil redusere risikoen. SIKKERHET OG BEREDSKAP Pensjonstrygden for sjømenn gjennomgår virksomhetens beredskapsplan minst en gang i året. Scenarier og tiltak vurderes og oppdateres med hensyn til faktisk risiko- og trusselnivå. Varslingslister samt ansatte- og pårørende lister oppdateres løpende. Det er i 2014 foretatt risikovurderinger av prosessene for premieinnkreving og pensjonsutbetaling som har mun net ut i flere risikoreduserende tiltak, blant annet opp I 2014 er det gjennomført en evakueringsøvelse for test av evakueringsrutiner og kontroll av branntekniske inn retninger som branndører, klokker og alarmoverføring. Øvelsen ble gjennomført med tilfredsstillende resultat. Innenfor området IT-infrastruktur pågår det en gjen nomgang av sikkerheten og det er utarbeidet plan for forbedringer. Første del av gjennomgang av IT-sikkerhet ble gjort i 2014, del 2 blir gjort i 2015. Gjeldende bered skapsplan er oppdatert i henhold til ny vurdering av IT-sikkerheten. 2014 25 ÅRSRAPPORT RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL PTS følger bestemmelsene i aktuelle lover og det er utarbeidet beredskapsplan og brannvernforskrift. Krav til PTS når det gjelder mål og styringsparametere frem går av det årlige tildelingsbrevet fra departementet. Videre har PTS i 2014 gjennomført en omfattende gjen nomgang av IT sikkerhet og det er utarbeidet en detaljert handlingsplan for å redusere risikoen knyttet til IKTutviklingen. 4.1 ||| STYRING OG KONTROLL I VIRKSOMHETEN / Styrets beretning 2014 Beredskapsplanen er gjennomgått to ganger i 2014; pr. 1. september og pr. 1. desember. Det er ikke gjennomført øvelser utover evakueringsøvelsen som nevnt ovenfor i 2014. ÅRSRAPPORT 26 STYRETS ARBEID OG SAMMENSETNING Styret har hatt fire møter i 2014. I tillegg har styrets leder deltatt i de faste etatsstyringsmøtene med Arbeids- og sosialdepartementet. Det er i perioden oppnevnt et nytt medlem. Generalsekretær i Det Norske Maskinistfor bund, DNMF, Hege-Merethe Bengtsson ble oppnevnt som nytt styremedlem høsten 2014. Hun erstattet avtroppende generalsekretær i DNMF Hilde Gunn Avløyp. Når det gjelder saker i 2014 har styret lagt særlig vekt på å følge opp Pensjonstrygdens arbeid med å fullføre moderniseringsprosjektet PTS2013, og gevinstrealise ringen prosjektet gir. Prosjektet omfattet 3 delleveran ser. Delleveranse 1; nytt premie- og økonomisystem med arbeidsgiverportal ble produksjonsatt høsten 2012. Delleveranse 2; nytt pensjonssystem med medlemsportal ble produksjonsatt i mai 2014 og selvpensjoneringsløsningen i oktober. Delleveranse 3- som omfatter en pensjonssimuleringsløsning for medlemmene leveres i april 2015. Statusrapport for prosjekt og gjenstående leveranser er behandlet på hvert styremøte. På hvert styremøte behandles også Resultat- og økonomirapporten hvor styret følger virksomhetens og ordningens økonomi, utviklingstrekk, samt måloppnåelse sett opp i mot de krav virksomheten er underlagt. Styret vedtok i 2014 budsjett for 2015. Styret har videre behandlet ordinære fagsaker i henhold til styreinstruksen. ORGANISASJON Ved årsskiftet (31.12.2014) hadde PTS 26 ansatte mot 28 i 2013 og 36 i 2012. Som en konsekvens av nyutviklede selvbetjeningsløsning for rederier og sjømenn, nye systemer for bedre prosess støtte internt, samt lavere volum har virksomheten nedbemannet med 40 %. Gjennomsnittsalderen er 49 år. Styrets beretning / STYRING OG KONTROLL I VIRKSOMHETEN ||| 4.1 Arbeidet med å tilpasse organisasjonen i forhold til nye prosesser og lavere volum har foregått i hele 2014, og vil fortsette inn i 2015. I lys av endringene ble det vedtatt en ny organisering av virksomheten som reflekterer Det er i 2014 registrert et sykefravær 4,4 prosent, mot 7,3 prosent i 2013. Av dette utgjorde legemeldt fravær 2,5 prosent. Det er et mål for IA- arbeidet i PTS at syke fraværet ikke skal overstige 4,5 prosent. Det jobbes aktivt for å forebygge arbeidsrelatert sykefravær. Den enkelte sykemeldte får individuell oppfølgning. Det har ikke forekommet noen arbeidsulykker i løpet av året. 2014 Arbeidsmiljøet i PTS vurderes å være godt, og preges av motiverte arbeidere med høy kompetanse og bred faglig bakgrunn. Organisasjons- og utviklingsarbeidet i Pen sjonstrygden har som mål at PTS skal være en kvalitativ god organisasjon med faglig sterke og endringsdyktige ansatte, og at det er nødvendig samsvar mellom ressur ser og oppgaver. endringene i bemanning, roller og arbeidsoppgaver. For å dekke virksomhetens nye behov innen IT ble det lyst ut nye stillinger i 2014. UTVIKLING AV VIRKSOMHETEN Prosjekt PTS2013 er et av PTS’ hovedtiltak for å moderni sere virksomheten. Prosjektet har bidratt til en betydelig mer effektiv premie- og pensjonsprosess med moderne selvbetjeningsløsninger for rederier og sjøfolk. Systemet er videre tilrettelagt for å kunne tilpasses nytt regelverk i lys av sjømannspensjonsutvalgets arbeid. Våren 2014 ble selvbetjeningsløsningen for arbeidstakere lansert. Portalen gir medlemmene mulighet til å søke om pensjon, se sin fartstid og endre sine kontaktopplysnin ger. De kan kommunisere med PTS gjennom egen meldingsboks, se lønnslipp om de mottar pensjon, m.m. TRYGDENS FOND Pensjonstrygdens grunnfond og reguleringsfond forvaltes av styret etter pensjonstrygdlovens § 14 og etter regle ment fastsatt sist ved kgl. Res. Av 3.11.1995, godkjent ved Stortingets vedtak av 12.12.1995. PTS startet i 2012 forberedelsene til praktisk håndtering av fondsforvaltning fra 2014, da trygden igjen var forventet å gå med overskudd. I tråd med dette ble det vedtatt nye og oppdaterte retningslinjer for fondsforvaltningen i styremøte 3.11.2012 og 3.12.2014. Retningslinjene er innenfor gjeldende reglement. 27 ÅRSRAPPORT Det legges vekt på likestilling ved rekruttering og avløn ning av ledere og medarbeidere. Andelen kvinner utgjorde ved årsskiftet 79 prosent av de ansatte. Leder gruppen besto av seks personer, hvorav fire er kvinner. Det er ikke avdekket forskjeller mellom kvinner og menns lønn i de ulike stillingsgruppene i virksomheten. I tråd med virksomhetens personalpolitikk er kvinner godt representert når det gjelder opplæringstiltak og deltakelse i fag- og arbeidsgrupper. 4.1 ||| STYRING OG KONTROLL I VIRKSOMHETEN / Styrets beretning 2014 Når det gjelder saker i 2014 har styret lagt særlig vekt på å følge opp Pensjonstrygdens arbeid med å fullføre moderniseringsprosjektet PTS2013, og gevinstrealiseringen prosjektet gir. ÅRSRAPPORT 28 Grunnfondet ble overført til ordningen fra Nortraship oppgjøret, og utgjør fast et beløp på 186 mill. kroner. Det kan ikke nyttes til å dekke pensjonstrygdens løpende utgifter. Grunnfondet har siden april 2002 stått på rentebærende konto i Norges Bank som kontolån til statskassen i samsvar med styrets vedtak i møte 27.2.2002. I samsvar med ny strategi for fondsforvalt ning vedtok styret i møte 3.11.2012 å reversere plasse ringen av grunnfondet som kontolån i Norges Bank. Saken er tatt opp med Arbeids- og sosialdepartementet. Videre har styret påpekt behovet for oppdatering av reglementet for fondsforvaltning i PTS, samt betyd ningen av å sikre at reglementet holdes a jour fremover. Mellomregnskapet med departementet pr. 31.12.2014 utgjorde 10,2 mill. kroner. Framskrivning av Pensjonstrygdens inntekter og utgifter Økonomien i Pensjonstrygden for sjømenn er basert på et utligningsprinsipp slik at årets utgifter dekkes av årets inn tekter. Pensjonstrygden har således ikke kapitaldekning for sitt ansvar beregnet etter vanlige forsikringstekniske prin sipper. Pensjonstrygden er garantert av staten. inntekter (oljepris, arbeidsledighet, BNP, trend, sesong variasjoner, samt lønnsvekst og G-regulering). Anslag for pensjonsutbetalinger er beregnet av aktuarfirmaet Lillevold & Partners AS. Siste prognoser av ordningens inntekter og utgifter viser at PTS vil bygge opp et betydelig reguleringsfond, anslagsvis 900 mill. kr allerede i 2018. Det ordinære tilskudd til krigsfartstillegget med mer er beregnet å utgjøre 72 mill. kroner i 2015, og reduseres årlig. Pensjonsutgiftene har siden 2009 vist en synkende tendens. Den viktigste årsaken er at avgangsklassene er større enn tilgangsklassene. Dette er en tendens som vil holde seg i mange år. På kortere sikt har også bestem melsene i § 4. nr. 2. om utsatt pensjonsrettighet betyd ning. Disse bestemmelsene fikk full virkning fra og med 2014, og vil føre til at en vesentlig andel av medlemmene får økt pensjonsalder med inntil 5 år. For å få et best mulig bilde av Pensjonstrygdens fremtidige økonomi, herunder av statens garantiansvar, er det fore tatt beregninger av ordningens fremtidige forpliktelser og premieinntekter. Fra 2014 går Pensjonstrygden i driftsmessig balanse, og det forventes at 2015 også vil gå med overskudd. Samtidig må det understrekes at det er stor usikkerhet knyttet til en rekke makrofaktorer som blant annet sysselsettings situasjonen for sjømenn, oljepris og valutautvikling, norske rammevilkår for skipsfarten og utviklingen av skipsfarten innen EU/ EØS- området. For å redusere usikkerheten knyttet til fremtidige anslag har PTS i 2014 tatt i bruk en prognosemodell utviklet av Oslo Economics som baserer seg på de ulike makro økonomiske parametere som påvirker ordningens Den langsiktige tilpasning til pensjonsreformen, som oppfølgning av sjømannspensjonsutvalgets arbeid, kan også innvirke sterkt på Pensjonstrygdens regelverk og økonomi. Styrets beretning / STYRING OG KONTROLL I VIRKSOMHETEN ||| 4.1 Antall reiser ligger på et minimum og begren ser seg hovedsakelig til de turer som er nød vendige i forhold til PTS’ informasjonsvirk somhet. Det anslås å dreie seg om 5- 10 turer i løpet av et gjennomsnittsår. I 2014 var tallet noe lavere grunnet interne behov i forbindelse med sluttføring av prosjektet og endring av arbeidsprosesser og innarbeiding av nye ruti ner tilpasset nye systemløsninger. Pensjonstrygden velger fyrtårnsertifiserte produkter, og andre miljøvennlige alternativ, så langt det er mulig. PTS begrenser også utskrift på papir. Et eksempel på dette er at saker til styremøtene kun sendes elektronisk. FORTSATT DRIFT Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskap og balanse med tilhørende noter, en riktig oversikt over PTS’ økono miske utvikling og finansielle stilling. Års regnskapet for 2014 er satt opp under forut setning om fortsatt drift. Styret bekrefter at denne forutsetningen er i henhold til Regn skapslovens § 3-3. DISPONERING AV ÅRETS RESULTAT Årets resultat på 39 mill. kroner er avsatt til reguleringsfondet i henhold til Pensjons trygdlovens § 14 2014 Energiforbruket til PTS begrenses ved at alle lys slukkes når lokalene forlates om kvelden, og varmen settes ned i helgen. STYRET TAKKER DE ANSATTE Pensjonstrygdens styre takker medarbeidere og ledelse i PTS for de gode resultatene som ble levert i 2014. Styret vil spesielt takke for at det har vært god måloppnåelse i daglig drift i tillegg til at prosjektet PTS 2013 sluttføres og endringsprosessene gjennomføres. 29 ÅRSRAPPORT PÅVIRKNING YTRE MILJØ PTS har systemer for å skille oppsamling av avfallstypene papir, restavfall, glass/ metall, plast, samt lysrør, batterier og toner til kopimaskin. 4.2 ||| STYRING OG KONTROLL I VIRKSOMHETEN / Presentasjon av styret 2014 PRESENTASJON AV STYRET ÅRSRAPPORT 30 FINN MELBØ Styrets leder PÅL TANGEN Styremedlem TOR KRISTOFFERSEN Styremedlem Direktør i Statens pensjonskasse Forhandlingsdirektør og Advokat Regionleder for Fjord1, siden 2008. i Norges Rederiforbund. representerer NHO sjøfart Utdannet cand. polit. og cand. paed. ved Universitetet i Oslo. Melbø har lang erfaring som leder i både kommunal og statlig sektor. Fra 1993-2002 var han avdelingsdirektør i Arbeids- og administra sjonsdepartementet. I 2003 ble han ekspedisjonssjef i Arbeids giverpolitisk avdeling i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, der han arbeidet til 2008. Utdannet cand. jur. med spesialisering innen arbeids rett, sjørett og kontraktsrett. Representerer rederienes orga nisasjoner. Utdannet ved Sjøkrigsskolen, operativ samfunnsfaglig linje. Representerer rederienes organisasjoner. 2014 Presentasjon av styret / STYRING OG KONTROLL I VIRKSOMHETEN ||| 4.2 ÅRSRAPPORT 31 HELLEN SOLHAUG Styremedlem HILDE GUNN AVLØYP Styremedlem til 31.7.14 HEGE-MERETHE BENGTSSON Styremedlem fra 1.8.14. Saksbehandler Generalsekretær i Det N orske Generalsekretær og Advokat for i Norsk Sjømannsforbund Maskinistforbund, DNMF, til 31.7. 14. Det Norske Maskinistforbund, DNMF, fra 1.8.14. Spesialområdene pensjon, skatt og personskade erstatning. Utdannet cand. mag. Fra Universitetet i Oslo og Norges Kommunalhøgskole. Representerer arbeidstakernes organisasjoner. Avløyp, som er utdannet cand. jur. ved U niversitetet i Bergen, startet 1. 8.14 som general sekretær i Forskerforbundet. Representerte arbeidstakernes organisasjoner i PTS’ styre, til sin avgang i DNMF. Utdannet cand. jur. Med spesialisering innen internasjonal privatrett og EU lovgivning. Advokatbevilling og offentlig godkjent rettsme kler. Representerer arbeids takernes organisasjoner. 5.1 ||| VURDERING AV FRAMTIDSUTSIKTER / Utvalgets rapport 5. PENSJONSUTVALGETS RAPPORT - VIL FAVNE FLERE 2014 Etter halvannet år med intensivt arbeid la sjømannspensjonsutvalget i desember 2014 frem sin rapport om modernisering av Lov om pensjonstrygd for sjømenn. Den kanskje viktigste anbefalingen er å senke minstekravet for fartstid fra 12,5 til 3. år. ÅRSRAPPORT 32 tvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 19. april 2013. 15 eksper ter fra sjøfart, finans, og pensjon gikk i gang med å utrede loven med tanke på tilpasninger til pensjonsreformen fra 2011. Da resultatet var klart, var det et punkt som sto ut. - Senkningen av minstekravet for fartstid fra 12,5 år til 3 år. Det er kanskje den viktigste anbefalingen, sier Bjørg Borger, saksbe handler i Norsk Sjømannsforbund. Borger var medlem i utvalget, og har brukt de siste 20 månedene til å se på pensjonsord ningen fra 1948. Ordningen bar preg av å ha vært utformet i startgropen av det store gjen reisningsarbeidet etter andre verdenskrig. Handelsflåten var et av landets største aktiva, og oljen lå ennå uoppdaget under havet. BEDRE FOR OFFSHORE Utviklingen Norge har vært gjennom de siste 65 årene har ført til flere endringer i sjø mennenes pensjonsordning. Noen grupper har falt fra, andre er blitt inkludert. Blant de Årlig opptjening av pensjon i % AV LØNN. Valgfri oppstart av pensjonsuttak mellom 62 OG 70 ÅR. Sjømannspensjonen kan fritt kombineres med arbeid. siste finner vi mannskap på borefartøy og flyttbare rigger offshore. Denne gruppen utgjør i 2014 hele 61 prosent av de yrkesak tive medlemmene til PTS. Samtidig har antall sjømenn innen tradisjonell skipsfart sunket til knappe 9 prosent av medlemsmassen. Endringene har ført til at sjømenn som gruppe tjener mer og er generelt høyere utdannet. I likhet med resten av samfunnet bytter de også jobb oftere. For pensjonstrygden betyr dette at stadig flere ikke opparbeider seg minimum 12,5 års fartstid, og dermed faller ut av ordningen. - Tall som er blitt forelagt sjømannsutvalget viser at under 30 prosent av de som i dag betaler inn til ordningen, får pensjon, sier Borger. Hoveddelen av de som kommer dårlig ut jobber i nettopp offshore- industrien. Det har derfor flere ganger vært vurdert å ta denne gruppen ut av ordningen. Nå løser utvalget skjevfordelingen på en annen måte. - Med en grense på 3 år vil flere av de som betaler inn til ordningen få rett til pensjon, ÅRSRAPPORT 33 2014 5.1 ||| VURDERING AV FRAMTIDSUTSIKTER / Utvalgets rapport 2014 – Vi fikk foretatt en rekke beregninger, sier Borger. Disse viste at beløpet man eventuelt kunne tatt ut fra man var 60, ville blitt altfor lite til å leve av. sier Borger. I fremtiden skal utbetalingene stå mer i tråd med hva den enkelte selv har betalt inn, og det er sann synlig at ordningen da vil oppleves som mer rettferdig for flertallet, fortsetter hun. ÅRSRAPPORT 34 60- ÅRSGRENSEN FJERNES - Det som lå lengst inne å endre var 60- årsgrensen for uttak av pensjon, sier Borger. Hun forklarer at arbeids takerorganisasjonene hadde et sterkt ønske om å holde grensen på 60 år. Når utvalget likevel har landet på uttak fra 62 år, er årsakene sammensatte. - Vi fikk foretatt en rekke beregninger, sier Borger. Disse viste at beløpet man eventuelt kunne tatt ut fra man var 60, ville blitt altfor lite til å leve av. Pensjonsreformens mål om å få flere til å stå i jobb lenger sto også sentralt. Det samme gjorde samfunnsendringens betydning for nordmenns helse. Tall fra statistisk sentral byrå viser at en nordmann som fylte 60 år i 1948, kom til verden i 1888 med en forventet levealder på knapt 50 år. Dagens 60- åringer er til sammenligning født i 1954, med en forventet levealder på minst 70. De som blir født i dag er ventet å leve enda et tiår. Levealderens implikasjoner i forhold til eldre arbeidsta keres helse og arbeidsdyktighet gjorde at det var flere, spesielt på arbeidsgiversiden, som ønsket å heve 60- års grensen. Samtidig forelå det statistikk om at sjømenn som gruppe har høyere uføregrad og lavere levealder enn befolkningen for øvrig. Tallenes tale var langt fra klar, og det tok flere runder før utvalget til slutt endte på en 62- årsgrense. FLEKSIBELT, NØYTRALT UTTAK AV PENSJON - Det skal bli en mer fleksibel ordning, sier Borger. Hun forteller at utvalget har anbefalt valgfri oppstart av flek sibelt uttak mellom 62 og 70 år. Det betyr at den enkelte selv kan bestemme når de vil begynne å motta pensjon, så lenge de er mellom 62 og 70 års alder. Utvalget anbefaler at pengene ligger i en samlet «pott» som kan tas ut over mange eller få år. Den årlige utbetalte pensjonen blir høyere jo kortere utbetalingsperiode som velges, og jo senere den tas ut. De som tar ut pensjon mens de er i arbeid og fortsatt betaler inn til ordningen, får oppjustert pensjonen etter hvert som ny fartstid kommer med. De eneste kravene er at utbetalingsperioden ikke kan være på under 5 år, og at mottaker ikke kan være over 80 år. En som velger å ta ut fra 70 års alder vil dermed maksimalt få en utbetalingsperiode på 10 år, mellom 70 og 80 år. Starter man utbetalingen ved 62 års alder og ønsker pengene spredt ut over lengst mulig tid, kan man få dem spredt over hele 18 år fra 62 til 80. Erfaring fra andre pensjonsordninger tilsier at mange trolig vil velge tidlig og rask utbetaling. Altså en utbeta lingsperiode på knappe fem år, fra 62 til 67 år. Maskinistforbundet og Sjømannsforbundet ønsker at grensen settes på 7,1 G. Den foreslåtte pensjonsmodellen er for øvrig basert på prinsippene i folketrygden om alle års opptjening, og nøytralt fleksibelt uttak. Modellen er dermed godt til passet pensjonsreformen og tjenestepensjonsordningene i privat sektor. Årsaken bak uenigheten ligger i hvor mange år arbeids takere må jobbe for å opparbeide seg en sum lik nivået til dagens makspensjon. En grense på 12. G. vil bety flere inntjeningsår enn i dag for de lavtlønte. FORENKLINGER I REGELVERKET - Den nye ordningen blir også mer forutsigbar for den enkelte, sier Borger. Hun forteller at forenkling har stått sentralt. Det betyr blant annet at skillet mellom over- og underordnet arbeidstaker fjernes. Det samme gjør kravet om 10 års fartstid etter fylte 40 år. Inntektsprøvede tillegg som barnetillegg faller også bort. Det blir heller ikke levealdersjustering eller avkortning om man tjener over to ganger grunnbeløpet i folketrygden, slik det er i dag. - Hele grunntanken i pensjonsreformen er å oppmuntre folk til å stå lenger i jobb, sier Borger. Hun er klar på at det skal lønne seg å bli i arbeid. Uttak av pensjon kan altså fritt kombineres med jobb. Samtidig blir det ikke samordning mot andre pensjons ytelser, eller annen inntekt. TVISTEPUNKT Selv om utvalget kom i mål med en samlet anbefaling, er det verdt å merke seg at det er dissens på noen områder. Et av disse knytter seg til hvor stor prosent av lønnen man skal kunne tjene seg opp pensjon av. - Flertallet går for at det skal betales avgift og pensjon på 6,3 prosent opp til 12.G, sier Borger. Sjøoffisersforbundet, Så vidt pensjonstrygden for sjømenn er kjent er det også noe motstand mot ønsket om fortsatt avkortning mot uførepensjon og arbeidsavklaringspenger. Dette fordi det ellers ikke er planlagt noen samordning mot andre ytelser eller inntekter. STARTSKUDDET- HVEM BLIR MED? - Tanken er at de som fyller 50 år det året lovendringene blir vedtatt, går på gammel ordning, mens de som er yngre går på ny, sier Borger. Skillet er satt for å ta hensyn til at eldre arbeidstakere kan ha planlagt pensjonisttil værelsen allerede, mens man regner med at de yngre ikke er kommet like langt. - Det er en jobb å gjøre der. Det må utredes nærmere, settes rammer og sees på konsekvenser, sier Borger. Utvalget har for øvrig lagt til grunn at avgiftene fra rede riene og arbeidstakerne samlet sett skal være på om lag samme nivå som i dag, og at statsgarantien skal gjelde men ikke øke i forhold til dagens ordning. Dato for når lovendringen eventuelt trer i kraft er det for tidlig å si noe om. I skrivende stund er det høringsfristen 19. juni 2015 som er neste havn på ferden. 35 ÅRSRAPPORT - Fordelen da er at man har fått pengene, og kan dispo nere dem slik man ønsker selv, sier Borger. 2014 Utvalgets rapport / VURDERING AV FRAMTIDSUTSIKTER ||| 5.1 5.2 ||| VURDERING AV FRAMTIDSUTSIKTER / Fakta - utvalgets forslag 5.2 2014 FAKTA ÅRSRAPPORT 36 Matros Graham Lloyd (32) jobber på Nesoddbåten ”Dronningen.” Han setter pris på arbeidet sjømannspensjonsutvalget har gjort. Her med utvalgets Bjørg Borger (51). UTVALGETS FORSLAG Presentert over nesten 200 sider i NOU 2014:17, om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs. Rapporten ble levert til Arbeids- og sosialdepartementet 17. desember 2014. I korte trekk går forslaget til ny pensjonsmodell ut på: • Årlig opptjening av pensjon i prosent av lønn. • Alders- og kjønnsnøytralt opptjeningssystem. • Minstekravet til opptjening for rett til pensjon • reduseres fra 12,5 år til 3 år. • Valgfri oppstart av pensjonsuttak mellom 62 og 70 år. • • • • • Valgfri utbetalingsperiode mellom 62 og 80 år – utbetalingsperioden kan begrenses til minimum fem år. Nøytrale uttaksregler: Årlig utbetalt pensjon blir høyere jo senere den tas ut, og jo kortere utbetalings periode som velges.. Det nåværende skillet mellom overordnet og under ordnet arbeidstaker fjernes. Sjømannspensjonen kan fritt kombineres med arbeid. Pensjonsutgiftene finansieres løpende, og staten garanterer for pensjonsutbetalingene, dvs. at dagens finansieringsmodell videreføres. Fakta - utvalgets forslag / VURDERING AV FRAMTIDSUTSIKTER ||| 5.2 «Det er et poeng at endringene vil synliggjøre pensjonene som gjelder for sjøfart. Det blir enklere å se totalbeløp, og sammenligne dette med andre yrker. Det blir en god pensjon. En god totalpakke.» KLAUS VÆRNØ Senior claimshandler hos Norwegian Hull Club, jobbet tidligere for NHO Sjøfart Representerte arbeidsgiversiden - Det viktigste for våre medlemmer er at det blir et opptjeningssystem for alle med 3 års fartstid eller mer, istedenfor et kvalifiserings system hvor man må oppfylle visse krav og ha minst 12,5 år fartstid. Det er også viktig at man kan flytte mellom arbeidsgivere og bran sjer, uten å miste rettigheter. Etter tre år har du de pengene du har spart deg opp. - Dette blir en god, rettferdig og lett forstå elig ordning for arbeidstakerne. Det blir mindre omfordeling og større samsvar mel lom hva den enkelte betaler inn i ordningen og hva de får ut. Gro Losvik Forbundssekretær hos Industri Energi. Representerte flyttbare innretningeroffshore - Ordningen blir forenklet og vil på inn skuddspensjon. Jeg tror dette er lurt da det vil gjøre ordningen enklere å forstå, noe som igjen gjør det enklere for folk å planlegge pensjonen sin. - Det mest kontroversielle for oss er at gren sen for å ta ut pensjon flyttes fra 60 til 62 år. Vi har skrevet dissens på dette. Jeg mener det ikke lå i mandatet å endre særaldersgrensen, og at dette strider mot ILO- konvensjonen. - Det er et poeng at endringene vil synlig gjøre pensjonene som gjelder for sjøfart. Det blir enklere å se totalbeløp, og sammenligne dette med andre yrker. Det blir en god pensjon. En god totalpakke. - For ordningens økonomi er det viktig at hele forslaget kommer med. Klaus Værnø Senior claimshandler hos Norwegian Hull Club, jobbet tidligere for NHO Sjøfart Representerte arbeidsgiversiden - Det var diskusjoner rundt den nye pen sjonsgrensen på 62 år. Arbeidsgiverne synes den gamle grensen på 60 var for tidlig, og vil gjerne at folk fortsetter å jobbe etter 60 og 62- års alder. Næringen tar inn over seg at levealderen har gått opp, og at mange på denne alderen ikke er pensjonister helsemessig. 37 ÅRSRAPPORT GRO LOSVIK Forbundssekretær hos Industri Energi. Representerte flyttbare innretningeroffshore 2014 KLAUS VÆRNØ 5.3 ||| VURDERING AV FRAMTIDSUTSIKTER / Forvaltning 5.3 2014 VURDERING AV FRAMTIDSUTSIKTER ÅRSRAPPORT 38 Den økonomiske utviklingen for Pensjons trygden for sjømenn vil avhenge av flere faktorer. Det gjelder eksempelvis konjunk tursvingninger, strukturelle forhold, endringer i rammebetingelser for næringen eller politiske beslutninger om ordningens omfang eller innhold. Det er vanskelig å si noe sikkert om hvor mange personer som vil være omfattet av ordningen fremover, og hva slags hyrenivå disse vil ha. Disse forholdene er i vesentlig grad avhengig av den generelle sysselsettingssituasjonen for sjømenn og offshorepersonell på norske og utenlandske skip og installasjoner, som disponeres av norske rederier. Det hefter en usikkerhet i inntektsprognosene knyttet til at om lag ca. 61 % av med lemsmassen er innenfor offshore-sektoren. De siste månedene av 2014 har det fremkom met signaler om redusert aktivitet og fore stående fall i sysselsettingen innenfor rigg sektoren, som utgjør 26 % av medlemsmassen. En betydelig reduksjon av antall aktive med lemmer innenfor rigg vil i tillegg også kunne få effekter innenfor andre segmenter. OPPSTART AV FONDSFORVALTNING I 2015 I forbindelse med at PTS fra 2014 igjen vil bygge opp reguleringsfond, utover grunn fondet, vil PTS starte opp fondsforvaltning januar 2015. Kapitalforvaltningen av ordnin gens fond skjer innenfor reglement fastsatt av Stortingets vedtak 12.12.95 og styrets vedtatte retningslinjer av 3.11.12 og 3.12.14. og utføres av administrasjonen i PTS, på mandat fra styret. 61% AV AKTIVE MEDLEMMER ER I OFFSHORE SEKTOREN PTS vil ha all forvaltning eksternt og foretar ingen forvaltning i egen regi. PTS har inngått avtale med en ekstern uavhengig rådgiver til utvelgelse og løpende overvåking av forval terne samt rapportering. Tabellen under viser prognoser for PTS’ økonomi de neste fem årene. Prognosene er beregnet med utgangspunkt i prognosemodell for inntektene utviklet av Oslo Economics og aktuarberegninger utført av Aktuarfir maet Lillevold & Partners. INNTEKTER, UTGIFTER OG FONDSOPPBYGGING I PTS Millioner kr 2015 2016 2017 2018 2019 Inntekter 1,154 1,164 1,189 1,218 1,247 Kostnader 1,102 1,070 1,012 950 909 301 406 599 891 1,268 Fond per 31.12 *Inkludert grunnfond på 186 millioner kroner Forvaltning / VURDERING AV FRAMTIDSUTSIKTER ||| 5.3 FREMTIDIGE FORPLIKTELSER Pensjonstrygdens aktuar Lillevold & Partners AS har gjort anslag på fremtidige forpliktelse for pensjonsutbetalin ger innenfor dagens regelverk. Beregningene er basert på to alternativer for forpliktelsene, se tabell. Anslag for fremtidig fondsoppbygging i PTS, basert på dagens medlemsgrunnlag, viser at det vil ta mange år til reguleringsfondet eventuelt dekker opptjente rettigheter. 2014 Tabellen viser at PTS vil bygge opp et betydelig regule ringsfond, anslagsvis 900 mill. kroner allerede i 2018. Prognosene er basert på dagens pensjonsordning, pre miesatser og antall aktive medlemmer. Endringer i disse forhold, for eksempel fall i sysselsetning og eventuelle endringer i lys av Sjømannspensjonsutvalgets innstilling vil kunne påvirke prognosene i betydelig grad. ESTIMERTE FORPLIKTELSER PER MAI 2014 (I MILLIONER KRONER) ”G/lønnsvekst 4 % ”G/lønnsvekst 3,5 % Avkastning 6 %” Avkastning 4,4 %” Forpliktelse i henhold til lovens krav til opptjening *) 13,341 14,440 Forpliktelse uavhengig av opptjeningskrav **) 16,833 18,452 *) Kun de som per utgangen av 2014 har tjent opp minst 150 fartsmåneder **) Alle får pensjon for den fartstiden de har tjent opp i utgangen av 2014 ÅRSRAPPORT 39 6.1 ||| ÅRSREGNSKAP / Vurdering 6. ÅRSREGNSKAP 2014 PTS leverer et samlet årsregnskap for Forvalter og Ordning. Forvalter er det administrative apparatet som forvalter og administrerer ordningen. ÅRSRAPPORT 40 rdningen omfatter rettigheter som er opparbeidet av trygdens medlemmer samt grunnfond og reguleringsfond. Regnskapet til PTS er ikke en del av stats regnskapet, bevilgning til PTS på post 70 kapittel 664 rapporteres gjennom ASD. Årsregnskapet vedtas av styret i PTS. RESULTATDISPONERING Årets resultat på 39 mill. kroner er avsatt til reguleringsfondet i henhold til Pensjons trygdlovens § 14 GODKJENNING AV REGNSKAP Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak, jfr. Norsk Regnskapsstandard 8, med de unntak som oppstilles nedenfor. Styret godkjenner styrets beretning (kapittel 4.1) og årsregnskap (kapittel 6) på styremøte 9.april.2015. Det tas derfor forbehold om endringer. Som følge av at PTS følger regnskapsloven er det styret og ikke virksomhetsledelsen som bekrefter årsregnskapet. 2014 Vurdering / ÅRSREGNSKAP ||| 6.1 ÅRSRAPPORT 41 6.2 ||| ÅRSREGNSKAP / Resultatregnskap 6.2 RESULTATREGNSKAP FOR 2014 Om regnskapsprinsipper, se note 1 INNTEKTER Noter 2014 ÅRSRAPPORT 2013 Endring Pensjonspremie fra arbeidstakere 4 349,791,695 340,589,662 3% Pensjonspremie fra rederier 4 728,376,574 705,747,792 3% 1,078,168,269 1,046,337,454 3% Sum premieinntekter 42 2014 Tilskudd fra staten 2 81,000,000 123,671,433 -35% Utsatt inntekt investeringstilskudd 13 3,985,955 2,819,215 41% Innkrevet pensjon/pensjonstillegg 3 944,036 2,621,811 -64% 85,929,991 129,112,459 -33% 1,164,098,260 1,175,449,913 -1% 1,083,671,992 1,137,235,583 -5% 6,397,608 7,238,785 -12% 1,090,069,600 1,144,474,368 -5% 5 25,288,459 24,714,767 2% Andre driftskostnader 6.7 9,658,768 8,350,496 16% Avskrivninger 13 3,985,955 2,819,215 41% 38,933,181 35,884,478 8% 1,129,002,781 1,180,358,846 -4% 35,095,479 -4,908,933 Sum andre inntekter Sum inntekter KOSTNADER Pensjonsutbetalinger 12 Tilbakebetaling av premie (engangsbeløp) Sum utbetalte ytelser Lønnskostnader Sum driftskostnader Sum kostnader DRIFTSRESULTAT Finansnetto 9 3,884,218 4,908,933 RESULTAT AV PERIODENS AKTIVITETER 10 38,979,697 0 -38,979,697 0 Resultatdisponering - overført til reguleringsfondet -21% Balanse / ÅRSREGNSKAP ||| 6.3 6.3 BALANSE Note 2014 2013 Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l. 13 1,241,886 1,460,371 Immatrielle eiendeler 13 21,591,822 16,551,807 Sum driftsmidler 22,833,708 18,012,178 SUM ANLEGGSMIDLER 22,833,708 18,012,178 Kundefordringer 8 1,069,349 2,435,225 Andre kortsiktige fordringer 14 2,398,152 1,550 3,467,501 2,436,775 250,689,225 191,452,034 SUM OMLØPSMIDLER 254,156,726 193,888,809 SUM EIENDELER 276,990,434 211,900,987 2,014 2,013 Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l. EGENKAPITAL OG GJELD 11 Note Grunnfond 15 186,000,000 186,000,000 Reguleringsfond 15 38,979,697 0 224,979,697 186,000,000 SUM EGENKAPITAL Mellomregnskap ASD 10 10,244,227 10,244,227 Leverandørgjeld 16 1,580,479 0 Skyldige offentlige avgifter 17 29,960,844 1,640,955 Annen kortsiktig gjeld 16 2,360,192 2,164,858 44,145,743 14,050,040 7,864,994 11,850,948 7,864,994 11,850,948 52,010,737 25,900,988 276,990,434 211,900,988 Sum kortsiktig gjeld Ikke inntektsført bevilgning knyttet til investeringer Sum langsiktig gjeld SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD 13 43 ÅRSRAPPORT EIENDELER 2014 6.4 ||| ÅRSREGNSKAP / Noter 6.4 NOTER NOTE 1 ”REGNSKAPSPRINSIPPER” 2014 GENERELT OM REGNSKAPET: Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak, jfr. Norsk Regnskapsstandard 8, med de unntak som oppstilles nedenfor. ÅRSRAPPORT 44 PTS’ tilknytningsform er under utredning i lys av tilpassning av ordningen til pensjonsreformen. I forbindelse med behandlingen av Prop. 26S/2011 vedtok Stortinget etter forslag fra Arbeidsdepartementet at PTS ikke trenger å foreta alle tilpasninger til økonomiregelverket i staten eller Bevilgningsreglementet. PTS presenterer ett samlet regnskap for Forvalter og Ordning. Forvalter er det administrative apparatet som forvalter og administrerer ordningen. Ordningen omfat ter rettighetene som er opparbeidet av våre medlemmer samt grunnfond og reguleringsfond GENERELT OM INNTEKTS- OG KOSTNADSFØRINGSPRINSIPPER Inntekts- og kostnadsføringsprinsippene bygger på de grunnleggende regnskapsprinsippene om transaksjon, opptjening, sammenstilling og forsiktighet. I den grad regnskapet inneholder usikre poster, bygger disse på beste estimat basert på tilgjengelig informasjon på balansedagen. PRINSIPPET FOR INNTEKTSFØRING Driftsinntektene til PTS kan deles i to • Premieinntekt fra arbeidstakere og rederier • Bevilgninger fra Arbeidsdepartementet iht Lov om pensjonstrygd for sjømenn PREMIEINNTEKT FRA ARBEIDSTAKERE OG REDERIER Premieinntekter resultatføres til verdien av vederlaget på tidspunkt for innsendelse av avgiftsoppgaver. BEVILGNINGER FRA ARBEIDSDEPARTEMENTET IHT LOV OM PENSJONSTRYGD FOR SJØMENN Bevilgningene fra Arbeidsdepartementet inntektsføres i den perioden de tildeles. Tilskudd resultatføres etter grunnleggende prinsipper for inntekts- og kostnadsføring jfr. NRS 4. Det betyr at tilskudd resultatføres samtidig som inntekten den skal øke eller kostnaden den skal redusere. PENSJONSUTBETALINGER I ORDNINGEN Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnær ming til pensjoner. Det er følgelig ikke gjort beregning eller avsetning for eventuell over-/underdekning i pensjonsordningen. PRINSIPPET FOR KOSTNADSFØRING Kostnader som gjelder transaksjonsbaserte inntekter, regnskapsføres i samme periode som tilhørende inntekt. Kostnader som finansieres gjennom bevilgning, regn skapsføres i den periode aktivitetene som bevilgningen er forutsatt å finansiere, er utført. PENSJONER TIL EGNE ANSATTE Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnær ming til pensjoner. Det er følgelig ikke gjort beregning Noter / ÅRSREGNSKAP ||| 6.4 Omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. FORDRINGER Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balan sen til pålydende verdi, etter fradrag for avsetning til forventet tap. AVVIK FRA NRS 8: Inntekter: Medfører brudd på NRS 8 pkt 7.1.1 som legger opptjeningsprinsippet til grunn. Termin 6 (nov/des) rapporteres fra og med 1. januar og frem til forfall 20 januar. I praksis er regnskap for foregående avsluttet på dette tidspunkt. Kostnader: Medfører brudd på NRS 8 pkt 7.2.1 som legger sammenstillings-prinsippet til grunn. Hovedregelen er at utgifter skal inntektsføres i samme periode som tilhørende Pensjoner: Denne behandlingsmåten er ikke iht til NRS 8 pkt 7.2.3 som krever balanseføring av pensjonsforpliktelsene, med mindre de er forsikret (fondsbasert). Selvassurandørprinsipp: Dette punktet tas kun med dersom det er aktuelt. Staten opererer som selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. OPPSTILLINGSPLAN Oppstillingsplan avviker fra NRS 8 pkt 3.1.1, 3.1.2 og 3.2. Avviker fra NRS 8 som følge av at en del poster ikke er relevante for PTS, eksempelvis årets skattekostnad. Videre vil overskuddsdisponeringen i regnskapet og pos teringen ”Til mellomregnskap med Arbeidsdepartementet” være et avvik iht NRS 8. 2014 KLASSIFISERING OG VURDERING AV BALANSEPOSTER Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, og poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/ langsiktig gjeld. inntekt. Brudd opptjeningsprinsippet for inntekter medfører brudd på NRS 8 Pkt. 7.2.1 45 ÅRSRAPPORT eller avsetning for eventuell over-/underdekning i pen sjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer derfor årlig premiebeløp til Statens pensjonskasse (SPK). 6.4 ||| ÅRSREGNSKAP / Noter NOTE 2 TILSKUDD FRA STATEN 2014 2013 Bevilgninger 73,000,000 81,688,302 § 15-1b Enkepensjon, mann sluttet før 1.9.39 § 15-1a Krigsfartstillegg - - § 15-1c Pensjon for utenlandsk hvalfangst - 504,581 § 15-3 Fast årlig tilskudd, varig 8,000,000 8,000,000 - 25,807,117 81,000,000 116,000,000 § 8 Garantitilskudd (note 10) Sum mottatt tilskudd fra staten utsatt inntekt av investeringer - -7,751,615 resultatdisponering - overført tilskudd (note 10) - 15,423,048 81,000,000 123,671,433 2014 Korrigert beregnet tilskudd ”Staten dekker årlig tilskudd av pensjonsutgiftene som skyldes: 46 a) krigsfartstillegget, ÅRSRAPPORT b) enkepensjoner etter arbeidstakere som sluttet i pensjonsgivende tjeneste før 1. september 1939, c) pensjoner for fartstid i utenlandsk hvalfangst, før 1. september 1939 og etter 31. desember 1945. d) i tillegg kommer et fast tilskudd på 8 mill. kroner. Tilskuddet avrundes til nærmeste million kr.” Fra og med 2014 går ordningen med overskudd og garantitilskudd er ikke lenger effektiv. Dette innebærer at investeringene ikke lenger er relatert til tilskudd. I 2014 er utsatt inntekt av investeringer tilbakeført i takt med avskrivningene (se for øvrig note 13 - varige driftsmidler). NOTE 3 SPESIFIKASJON AV INNKREVET PENSJON/PENSJONSTILLEGG 2014 2013 454,084 879,247 Innkrevet feilutbetalte pensjoner 489,952 1,742,564 Sum innkrevet pensjon/pensjonstillegg 944,036 2,621,811 Innkrevet feilutbetalt pensjonstillegg pga inntektsprøving NOTE 4 SPESIFIKASJON AV PREMIEINNTEKTER PREMIEINNTEKTER Premie fra arbeidstakere Premie fra NAV 2014 2013 346,119,175 337,383,516 3,672,520 3,206,146 Pensjonspremie fra arbeidstakere 349,791,695 340,589,662 Premie fra rederier 728,376,574 705,747,792 Pensjonspremie fra rederier 728,376,574 705,747,792 Noter / ÅRSREGNSKAP ||| 6.4 NOTE 5 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE M.V. 2014 2013 16,236,693 18,772,171 Lønn sluttvederlag 2,203,507 232,867 Lønn sluttvederlag avsetning 1,097,252 - Arbeidsgiveravgift 2,767,857 2,905,654 Pensjonskostnader 1,771,728 2,352,669 Andre lønnsrelaterte ytelser 1,211,422 451,406 25,288,459 24,714,767 25 28 Lønninger Sum Sysselsatte årsverk pr 31.12 2014 Lønnskostnader Sluttvederlag utbetales månedlig. I tillegg er det kostnadsført en avsetning for sluttvederlag som avsluttes i 2015. Samlet premiesats for pensjonsinnskudd til SPK 2014 har vært 14,35 %. Premiesatsen for 2013 var 13,41 %. 47 ÅRSRAPPORT I 2014 utgjør lønn til virksomhetens direktør 1.121.604 kroner. I tillegg kommer naturalytelser som omfatter elektronisk kommunikasjon og fri avis. Direktøren omfattes av samme pensjonsavtale som gjelder for øvrige ansatte i Pensjonstrygden, andel pensjonspremie betalt av arbeidsgiver utgjør 125.000 kroner. I henhold til lov om Riksrevisjon av 7. mai 2004 og pensjonstrygdlovens § 19 revideres Pensjonstrygden for sjømenns regnskap av Riksrevisjonen. Pensjonstrygden for sjømenn belastes således ikke for godtgjørelse til revisor. NOTE 6 DRIFTSKOSTNADER KOSTNADER 2014 2013 Lokaler og inventar 3,263,765 3,182,355 Kontorrekvisita, tlf, porto mm 1,180,658 907,531 IT-kostnader 2,929,213 2,158,792 388,210 782,190 Tap av fordringer (note 7) 290,000 -774,000 Øvrige driftskostnader Endring i avsetning tap på fordringer 1,606,921 2,093,628 Sum driftskostnader 9,658,768 8,350,496 Driftskostnadene vises i resultatoppstillingen eksklusiv aktiverte kostnader Oppstillingen av noten er utvidet med linjen endringer i avsetning tap på fordringer for å tydeliggjøre innholdet. 6.4 ||| ÅRSREGNSKAP / Noter NOTE 7 TAP AV FORDRINGER 2014 2013 338,930 485,852 88,810 331,783 Innkommet tidligere tapsførte fordringer -39,529 -35,445 Sum tap av fordringer 388,210 782,190 Tapsført pensjonspremie Tapsført uerholdelige pensjonskrav Tap av fordringer er ført som en del av andre driftskostnader (note 6) NOTE 8 KUNDEFORDRINGER 2014 Kundefordringer til pålydende Avsatt til forventet tap (-) ÅRSRAPPORT 2013 2,219,349 3,295,225 -1,150,000 -860,000 1,069,349 2,435,225 2014 2013 4,068,241 4,647,003 416,385 242,659 Annen finansinntekt 63,874 70,799 Sum finansinntekter 4,548,501 4,960,461 Finanskostnader 0 0 Rentekostnad 0 0 660,178 45,356 Annen finanskostnad 4,104 6,172 Sum finanskostnader 664,282 51,528 3,884,218 4,908,933 Sum kundefordringer 48 2014 Det avsatt et forventet tap i kundefordingene ved utgangen av året. NOTE 9 SPESIFIKASJON AV FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Renteinntekter Morarenter Bankgebyrer Finansnetto Renteinntektene utgjør i hovedsak renter på innestående i Norges Bank og DNB. Rentesatsen i Norges Bank har vært 1,25 % i 2014. Oppstillingen av noten er oppdatert i forhold til fjoråret for å tydeliggjøre økte gebyrer etter at PTS tok bruk egen Noter / ÅRSREGNSKAP ||| 6.4 2014 2013 - 25,807,117 Belastet for året - -25,807,117 Differanse tilskudd pr. 31.12 - - Overført garantitilskudd (inkl. buffer på 10 mill. kroner) Avregning med statskassen - Departementets tilgodehavende pr 01.01 10,244,227 25,667,275 - -15,423,048 Avregning med statskassen - Departementets tilgodehavende pr 31.12 10,244,227 10,244,227 Hvorav beholdes som buffer til neste år 10,244,227 10,000,000 0 244,227 10,244,227 10,244,227 Differanse tilskudd for året Rest beholdes som garantitilskudd for neste år Sum som overføres til neste år Sum inntekter - garantitilskudd 1,167,982,478 1,177,539,631 - -25,807,117 1,167,982,478 1,151,732,514 -1,129,002,781 -1,177,539,631 Over/underdekning, eks. garantitilskudd 38,979,697 -25,807,117 Over/underdekning, inkl. garantitilskudd 38,979,697 0 Sum kostnader NOTE 11 BANKINNSKUDD, KONTANTER OG LIGNENDE 2014 2013 Bankinnskudd DNB konto 8200.01.21998 32,413,606 2,436,809 Bankinnskudd DNB konto 8200.01.27201 1,578,518 808,759 Bankinnskudd Norges Bank Bankinnskudd Sparebank1 Nord-Norge konto Sum bankinnskudd og kontanter 29,525,047 871,646 187,172,055 187,265,819 - 69,001 250,689,225 191,452,034 Bundne midler Konto bankinnskudd konto 1503.39.97874 utgjør bundne skattetrekksmidler med kr 29 525 047,- ÅRSRAPPORT 49 Over/underdekning Bankinnskudd DNB konto 1503.39.94874 2014 NOTE 10 AVREGNING MELLOMVÆRENDE AD 6.4 ||| ÅRSREGNSKAP / Noter NOTE 12 UTBETALING AV PENSJONER 2014 Alderspensjoner under 67 år 2013 957,893,186 1,024,985,670 Alderspensjoner over 67 år 31,537,903 42,857,634 Enkepensjoner 73,534,033 69,015,729 Andre tillegg og fradrag 20,706,870 - Justering Sum utbetalinger av pensjoner - 376,550 1,083,671,992 1,137,235,583 Nåverdiene av totale fremtidige forpliktelser fremgår ikke i selve regnskapet, men anslag over disse forpliktelsene er tatt inn i egen tabell under statistikk i årsmeldingen 2014 Andre tillegg og fradrag føres som egen post fra 1.mai.2014 da PTS tok i bruk egen utbetalingsløsning og hvor datagrunnlaget er mer spesifisert. Tillegg og fradrag tom april 2014 er inkludert i alderspensjoner og enkepensjoner. ÅRSRAPPORT 50 NOTE 13 VARIGE DRIFTSMIDLER 2014 Anskaffelseskost 01.01 Tilganger Avgang anskaffelseskost Fra anlegg under utførelse til annen gruppe Anskaffelseskost pr 31.12 Akkumulerte nedskrivninger 01.01 Nedskrivninger Akkumulerte avskrivninger 01.01 Ordinære avskrivninger Akkumulerte avskrivninger avgang Sum balanseført verdi pr 31.12 Avskrivningssatser (levetider) Ordinære avskrivninger Utsatt inntekt investeringstilskudd Netto resultateffekt avskrivninger Akkumulert tilgang pr 31.12 Driftsløsøre, inventar, verktøy o.l. Immatrielle eiendeler Anlegg under utførelse Sum 10,898,568 18,975,987 0 29,874,555 386,274 8,421,213 0 8,807,487 0 0 0 0 0 0 0 0 11,284,842 27,397,200 0 38,682,041 0 0 0 0 0 0 0 0 9,134,099 2,728,279 0 11,862,378 908,856 3,077,099 0 3,985,955 0 0 0 0 1,241,886 21,591,822 0 22,833,708 3-15 år lineært 7 år lineært Ingen avskrivning 2014 2013 3,985,955 2,819,215 -3,985,955 -2,819,215 - - 16,616,268 16,616,268 Akkumulerte avskrivninger pr 31.12 8,751,274 4,765,319 Ikke inntektsført bevilgning knyttet til investeringer 7,864,994 11,850,949 Eiendelene bokføres til brutto anskaffelseskost uavhengig av tilskuddet og avskrives over den økonomiske levetiden (bruttoføring). Noten er oppdatert i forhold til fjoråret for spesifisere immaterielle eiendeler. Utsatt inntektsføring av investeringer fra tidligere år tilbakeføres i takt med avskrivningene. Resultatoppstillingen er endret for å tydliggjøre sammenhengen mellom inntektsføringen og avskrivningen. Noter / ÅRSREGNSKAP ||| 6.4 NOTE 14 ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER NOTE 15 FOND 2014 2013 1,399,622 - Interimsposteringer pensjonsutbetalinger -641,617 - Sum fordringer pensjonsutbetalinger 758,005 - - 1,550 437,557 - Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 1,202,590 - Sum forskuddsbetalte kostnader 1,640,147 1,550 Fordringer pensjonsutbetalinger Forskudd lønn ansatte Forskudd pensjonsutbetalinger 2014 2013 186,000,000 186,000,000 Reguleringsfond 38,979,697 0 Sum egenkapital 224,979,697 186,000,000 Grunnfond ”Fondene er regulert i henhold til § 14 i Lov om pensjonstrygd for sjømenn 1. Pensjonstrygdens grunnfond utgjør 186 mill. kroner og kan ikke nyttes til å dekke pensjonstrygdens løpende utgifter. 2,398,152 1,550 Fordringer pensjonsutbetalinger og interimposteringer gjelder fordringer mot pensjonister som utlignes i 2015. pensjonister som utlignes i 2015. 3. Trygdens fond forvaltes av styret etter regler som fastsettes av Kongen med Stortingets godkjenning. Fondsreglementet beskriver generelle bestemmeler for forvaltning av trygdens midler. I følge reglementets § 4 skal fondsinntekter og utgifter føres til direkte i Pensjonstrygdens vanlige driftsregnskap. i Pensjonstrygdens vanlige driftsregnskap. NOTE 17 SKYLDIG OFFENTLIGE AVGIFTER NOTE 16 KORTSIKTIG GJELD 2014 2013 2014 Leverandørgjeld 1,580,479 - 29,285,134 871,582 Skyldige feriepenger 1,213,883 1,998,453 Skyldig arb.giv.avg. f.trygd 504,553 487,592 Forpliktelse sluttpakker 1,097,252 - Pål. arb.giv.avg. avs. feriep 171,158 281,782 29,960,844 1,640,955 Påløpte kostnader Sum annen kortsiktig gjeld 49,057 166,405 2,360,192 2,164,858 Postene under leverandørgjeld gjelder i hovedsak kostnader som påløper i 1.kvartal 2015, herunder husleie. Kostnadene er ikke resultatført i 2014. Forpliktelse sluttpakker gjelder avtaler inngått med 4 personer, alle med avslutning i 2015. Forskuddstrekk- skatt 2013 Sum skyldig offentlige avgifter Forskuddstrekk har økt betydelig fra 2013 som følge av at PTS fra 1.mai.2014 har utbetalt pensjoner i egen regi. 51 ÅRSRAPPORT Sum andre kortsiktige fordringer 2014 2. Overskott i regnskapsåret legges til pensjonstrygdens reguleringsfond. Underskott dekkes av reguleringsfondet. For øvrig fastsettes regler for nytting 7 ||| STATISTIKK 7. STATISTIKK 2014 OVERSIKT OVER ANTALL MEDLEMMER, AKTIVE MEDLEMMER, PREMIEINKREVNING, OG PENSJONER ÅRSRAPPORT 52 7.1 Antall medlemmer • Antall trygdepliktige medlemmer trukket for pensjonspremie siste 10 år • Antall løpende pensjonister fordelt på pensjonsart • Antall medlemmer med latente rettigheter 7.2 Premieinnkrevingen og aktive medlemmer • Premieinntekter siste 10 år • Antall overordnede og underordnede aktive medlemmer fordelt på skipstype • Utvikling antall aktive medlemmer fordelt per segment • Andel av premieinntekter per segment • Statens tilskudd 7.3 Antall Pensjoner • Utvikling i antall løpende pensjonister siste 10 år • Utvikling i 2014 i antall pensjoner og beløp fordelt på pensjonsart • Antall pensjoner fordelt per fylke/utlandet • Fordeling av antall behandlede pensjonssøknader 2014 Antall medlemmer Antall trygdepliktige medlemmer trukket for pensjonspremie de siste 10 år (gj.snittstall pr. måned medregnet sykemeldte) År Antall 2014 31453 2013 31412 2012 30001 2011 29189 2010 28913 2009 29839 2008 29425 2007 28140 2006 27064 2005 25998 Antall løpende pensjonister per 31.12.14 fordelt på pensjonart Alderspensjonister Under 60 år 38 Alderspensjonister fra 60 - 67 år 4,578 Alderspensjonister over 67 år 2,283 Enker under 60 år 9 Enker fra 60 - 67 år 29 Enker over 67 år 3,359 Til sammen 10,296 STATISTIKK ||| 7 Alderfordeling antall medlemmer med latente rettigheter pr. 31.12.14 Premieinntekter siste 10 år År Arbeidstakere Arbeidsgivere Gjennomsnittlig innbetalt premie pr arbeidstaker de siste 10 år (kr. pr. måned) Sum Arbeidstakere Arbeidsgivere Sum Under 20 1,181 20-29 år 13,278 30-39 år 21,910 40-49 år 28,268 50-59 år 48,297 60-69 år 52,553 350 728 1078 927 1929 2856 341 706 1046 902 1899 2802 2012 306 640 946 850 1778 2628 2011 289 596 885 814 1698 2512 2010 279 570 849 789 1632 2421 2009 267 552 819 745 1557 2302 over 70 år 9,032 Totalt 174,519 2008 257 519 776 725 1481 2206 2007 224 444 668 664 1334 1998 2006 206 385 591 633 1206 1839 2005 195 356 551 625 1161 1786 2004 188 338 526 612 1122 1734 Overordnet Underordnet Aktive medlemmer totalt Tankskip 875 166 1041 Kombinertskip 71 13 84 Bulkskip 425 377 802 Stykkgodsskip 627 486 1113 Passasjerskip/ferger 2958 4522 7480 Fiske-/fangstfartøyer 1549 154 1703 Flyttbare innretninger. 4804 3309 8113 Annen offshore 7407 3861 11268 Til sammen 18716 12888 31604 53 Utvikling antall aktive medlemmer fordelt per segment, 1999 og 2014 Antall overordnede og underordnede aktive medlemmer fordelt på skipstype Skipstype 2014 2014 2013 1999 2014 Tradisjonell skipsfart 27% 10% Fiske og fangst 8% 5% Passasjerskip/ferger 30% 24% Flyttbare innretninger 12% 26% Annen offshore 23% 36% Aktive medlemmer per 31.10.14 1999 12 000 10 000 8000 6000 4000 2000 0 n isjo d Tra ell rt sfa p ski F e isk t gs an f og s jer as ss Pa er erg /f kip er ng re a ttb Fly inn tni ret n An re ho ffs o en 2014 ÅRSRAPPORT Fordeling av innbetalte premier de siste 10 år (mill.kroner pr. år) 7 ||| STATISTIKK 9% 5% 28% PREMIEINNTEKT PER SEGMENT 2014 22% Tradisjonell skipsfart Fiske og fangst Passasjerskip/ferger Flyttbare innrettninger 36% 2014 Antall offshore ÅRSRAPPORT 54 Staten tilskudd i mill. kroner, fordelt på poster 2014 2010 2005 2000 Krigsfartstillegg 73 108.6 151.9 176.2 Enkepensjon fra sjømenn sluttet før 1.09.1939 0 0 0.1 0.1 Pensjoner for fartstid i utenlandsk hvalfangst 0 0.7 1.5 3.6 Årlig tilskudd t.o.m. 2006 0 0 6.3 6.3 Tilskudd veiledningskontor 0 0 1.6 0.0 Fast årlig tilskudd, jf. § 15 8 8 8.0 8.0 Garantitilskudd, jf. § 8 0 375.7 468.7 0.0 Totalt Tilskudd 81 493.0 638.0 194.2 *) Beløpet omfatter en buffer på 10 mill.kroner som skal tilbakebetales departementet Utvikling antall løpende pensjonister de 10 siste år (antall per 31.12.) Antall pensjonister per 31.12 2014 2013 2012 2011 2010 10,296 11,249 12,992 14,411 16,040 2009 2008 17,657 19,171 2007 2006 20,534 22,090 2005 23,163 Utviklingen i 2014 i antall pensjoner og beløp fordelt på pensjonsart Pensjonsart Antall pr. Tilgang Avgang Antall pr. Sum årlig pensjon (1 000 kr) 1/1/14 2014 2014 12/31/14 2014 2013 Alderspensjon 7688 727 1,275 7,140 1,010,147 1,067,843 Enkepensjon 3561 54 459 3,156 73,534 69,392 SUM 11,249 781 1,734 10,296 1,083,681 1,137,236 STATISTIKK ||| 7 Antall pensjonister per fylke/utlandet pr 31.12 Vedtak basert på søknader registrert av saksbehandler: Hordaland 1,591 1733 Antall nye pensjoner 468 Møre og Romsdal 1,188 1228 Antall avslag **) 294 Vestfold 1,097 1228 Antall tilbakebetalinger 167 Rogaland 1,069 1155 Enkepensjon: Nordland 750 830 Antall nye vedtak om enkepensjon Aust-Agder 445 484 Vedtak basert på søknad fra selvbetjeningsløsningen: Troms 445 487 Antall nye pensjoner 20 Vest-Agder 412 478 Antall avslag **) 41 Sør-Trøndelag 394 458 Antall tilbakebetalinger 10 393 Totalt antall vedtak 1015 Østfold 348 Akershus 310 355 Sogn og fjordane 309 334 Oslo 293 336 Telemark 215 245 Buskerud 152 173 Finnmark 146 164 Nord-Trøndelag 131 162 Oppland 60 75 Hedmark 54 70 TOTALT I NORGE 9408 10388 Utenfor Norge 888 1113 TOTALT 10296 11501 15 *) F ørste 4 måneder av 2014 ble pensjon utbetalt via NAV og da ble data hentet ut fra gammelt system. Statistikk fra gammelt og nytt system er ikke direkte sammenliknbare, derfor har vi valgt å vise fordelingen av søknader for siste halvår av 2014. Fom 2015 vil vi kunne hente data for hele året. **) A ntall avslag er økt betydelig etter at nytt pensjonssystem ble tatt i bruk. Dette skyldes at det i den nye selvpensjoneringsløsningen er mulig for medlemmer til å sende inn søknader flere ganger, noe som utløser flere avslag enn tidligere år. 2014 2013 55 ÅRSRAPPORT 2014 Antall pensjonssøknader behandlet 01.05.2014-31.12.2014*)
© Copyright 2024