1. No category

5t
Bergvesenet
Rapportarkivet
Postboks 3021, 7002 Trondheim
Bergvesenet rapport nr
Intern Journal nr
Internt arkiv nr
Rapport lokalisering
BV 3689
Kommer fra ..arkiv
Gradering
Trondheim
Ekstern rapport nr
Oversendt 1ra
Fortrolig pga
Fortrolig fra dato:
TineI
Glimmer i Norge
Forfatter
Arthur
•
Bedrift
Dato
0. Paulsen
Kommune
Fagområde
April
Fylke
1967
Bergdistrikt
Dokument type
1: 50 000 kartblad
Forekomster
Geologi
Råstofftype
Emneord
Industrimineral
Glimmer
Sammendrag
Oversikt over de enkelte glimmerforende
områder i Norge.
1 250 000 kartbIad
FORORD
Nærvmrendearbeid er igrunnen evslutningog
det endelige resultatav et undersikelsesarbeidsom
ble igangsatthösten 1945: det å skaffe en oversikt
over og beretningom våre glimmerforekomsterog vår
glimmerindustri.
Arbeidet var en fölge av den voldsommeekspansjonver
glimmerindustrifikk under krigen og som ck^slegsvis
skaffet lendet en inntektev 55-40 mill. kroner.
Mitt arbeid, igangsetthösten 1945, måtte
imidlertidoppgis - eller utsettes- p.g.a, vanskeligopplysningerom de
heter med å skaffe de nt5dvendige
forskjelligeforekomsteroc produksjon.De dengeng
pågående undersökelserom Mconomisklandssvik,gjorde
enkelte produsentersvmrt lite samarbeidsvillice.
721hederlig unntagelsedanner firmaetR.L. Gjertsen
som overlctmig statistikkog rapporter,noe der ver
av særlig hjelp, da jec personlighadde befart enkelte
ev firmaetsforekomsterunder krigsåreneog allerede
således hadde kjennskaptil enkelte.
Resultatetav mitt arbeid ble kun en ste5rre
oversiktsrapportover istfold-området.
Efter krigen ver vi heldige å få overletten rekke
rapporterog dokumenterav dr. Horvath, son gav oss
(delvis)onplysningom de forekomster Lec brudd) sem
ikke ver inebefattet1-Gjertsensstetistiskeoversikter,
:itt erbeid med climmerforekometerble igrunnenalsri
legt helt bert, det ble tatt ope ir,jense enert jeg
hedde en ledig tid.
ev stcr betydningver mitt ..e.rshell-stieendium
til U.S.e. i 1951, der jeg fike anledningtil å studere
climmerforekomstercg brudd samt foredlingsanleggi
Stetene (o&7Canada).
Da direktördr. H. Björlykkeanmodet mig om å
gå igang med et arbeid over vår glimmerindustri,hadde
jeg ingen anelse om det arbeid som ville være forbundet
med å gjenopptaog utföre en utarbeidelseav en generell
beskrivelseog oversikt over vår glimmerindustr1.
A gjenopptaet undersbkelseserbeidsom blev lagt
tilside for over tyve år siden, vil alltid være
forbundenmed en rekke vanskerldels er man i sin
alminnelighetkommet nokså langt fra det utgangspunkt
men dengang arbeidetut fra, dels er det jo, som 1 dette
tilfelle,meget vanskeligå komme 1 kontakt med de som
dengang var direkte knyttet til driften og som sitter
inne med fbrstehåndsopplysninger.
Av særlig vanskelighetvar det å lokaliserede
enkelte forekomster(brudd)for å få dem avsett på de
medfölgendekart. Enkelte har det vært umulig å finne
tross befaringerog efterspbrsler.Mange av de som
dengang - for cao 25 år siden - arbeidetmed utvinningen
av glimmer,er jo borte eller er vanskeligeå få kontaktet.
Et par av de eldre funksjonæreneP. Fossen og I. Breisand,
henholdsvisGjerstadog Kragerö,har inidlertidgitt
m1g de opplysningerde satt inne med - for hvilke de
herved bringesmln beste takk.
En utmerkethjelp har Jeg hatt av våre feltspetpublikasjonerav statsgeologene0. Andersen, Th. Barth
og O.A. Broch (NGU nro 128 A, B og 141). Forbvrighar
jeg benyttetmlg av de forel1ggenderapporter (i BergarkivetNGU), bl. ao av berging. R, 14hra, H. Hummel,H.Ramberg
dr. Horvath, dr. Pollack, dr. Richter o.a. Hertil kommer
egRe rapporter.
in spesielltakk t11 bergmesterR. :4hra som har
stillet sine egne notater og rapportertil min disposisjon,
samtidig som Jeg har hatt fordelen av L arbeide på
hans kontor og kunnet fa råd og vink ved uterbeidelsen
ev dette arbeid.
Oslo i april 1967
A.O.P.
- 3 GLIMMER
INNHOLDSFORTEGMF,LSE
Ulimmer - generellebemerkninger
side 5
De eukelte glimmermineraler
"
6
"
7
6
9
Vermioulltt
Damouritt
Glimmerindustrien
«
11
Muskovitt
Flogopitt
"
15
Splittingsog mikanitt
"
16
«
19
TGrxmalIng
"
20
Våtmaling
"
21
n
23
Kunatig glimmer
"
24
Glimmer i Norge
"
26
Melt glimmer
Historie og fremtidsutsikter
Andre mrDdusenter:Sverlge, finnland,
Russlaid,India og Brasil.
29
De enkelte glimmerf5rendeområder 1. .orge
istfold-området,Sigdal-området.
"
32
haugesundfeltet
"
34
helgeland (Salte)feltet
"
35
Kongshergfeltet,KvIteseldfeltet
Bamble, -irager5,Gjerstad og hgderfylkene
Ofotenozirådet
36
Finnmark
37
Ai
OG BRUDD
D:
side
jstfoldområdet
(Kart
Sigdalområdet
(Kart 11)
Sarlandsområdet
(Bamble,
••
Kragera,
tgder)
Haugesundområdet
Helgelandsområdet
•
(Salte)
Ofotenområdet
Finnmark
Liste
Karter
over
forekomster
39
ordnet
alfebetlak
GLIMMER
Glimner er en stor mineralgruppe karakterisert
ved særlice fysikalske og kjemiske egenskaper.
Litosfæren er av anerikenske geolccer (A. Beteman c.a.)
beregnet å holde ca. 8 glimccer(eruptiver ca. 8, ,
sedimentære bergerter ca. 15A.
Den norske fjellerunn er særlig rik pL glinner;
prof. V.M. Goldschmidt beregnet at de norske bergerter
middel holder ca. 5 muskovitt cc c8. 10, biotitt
(NGU nr. 108).
Fysikalsk utmerker glimmer sig ved en utpreget
speltberhet - efter en bestemt krystallflate (basis);
derved kan det f8es tynne spaltestykker av relativt
store st•rrelser og av stor böyelighet og elastisitet.
F.irsteklassesspaltestykker kan fåes med en
tykkelse ev ned til et par tusendels mm, og som k8n
b3yes om en spindel på et par-tre mm i diameter uten
å bristeo
Enkelte varieteters store motstandsdyktichet samt
isolesjonsevne mpt elektrisitet cc verme, har medfPrt
et disse her fLtt en meget utstrekt envendelse i den
moderne teknikk, og glimmer ansees idag fcr å være et
ev verdens viktigste industrielle minerCske r8stoffer.
Len tekniske envendelse oc en mere inngende
beskrivelse av de fordringer som stilles, vil bli
behendlet un3er omtalen ev de enkelte
Gliimerminerelene krystalliseres
system. dårdheten liccer på 2,0 - 2,5
Eårdheten loddrett på spalteflaten er
minereler.
alle i det
- 3,0 (chs
so:r.
remel
hOyereo
jen spesifikke vekt ligmer i uninnelibet
.3,0.
pL
skEle).
Kjemisk består glimmermineraleneav vannholdige
alkali-aluminiumsiliketer,hvorav en enkelt undergruppe
förer magnesia-jernsilikater.Vi får saledes to rekker.
Muskovittrekkensom består av:
muskovitt paragonitt
lepidolittroscoelittfuchsitt -
kaliglimmer
natronglimmer
lithiumglimmer
vanadiumglimmer
kromglimmer
Til disse slutter sig serisitt- en omvandlet
muskovitt, og damouritt- en kaliglimmerverietet.
Den annen rekke består av en blanding av muskovitt
og et magnesie-jernsilikat
i.forskjelligeforhold:
lepidomelanmed 26-401;:
jernoksyder
"
biotitt
8-2%
flogopitt
" 0,1- 45,,
fl
lagnesiagehaltenstiger med synkende jernoksydinnhold.
Til denne rekken slutter sig zinwalditt- en
lithiumholdiglepidomelan,og vermiculitt.Denne danner
en gruppe for sig, idet den består av en rekke mineraler
som i hovedsakenantas å være dannet ved hydrothermale
omvandlingerav biotitt eller flogopitt.
Det må bemerkesat vermiculittenepå det nærmeste
er kali- (eller
frie, idet denne base er
metasomatiskutbyttetmed magnesia.
Av ovennevnteglimmermineralerhar paragonitt og
fuchsitt ingen praktisk anvendelse.
De lithium-og vanadinholdigemineralerher fått
anvendelse som ristoffved utvinningav de respektive
metaller (lithiumog vanadin).
Samtligemineraleromtalt i det foregående,Er
funnet i Norge, med unntagelseav paragonitt,damouritt
og roscoelitt,om enn enkelte kun er pavist i sna
mengder.
Det gjelder også vermiculittsz:miiidlertidskal
cntalesmere inngående.
Vermiculitt
Vermiculittensanvendelseavviker fra den som
man i alminnelighetforbindermed glimmerets.
Dens anvendelseer basert pL vermiculitt-mineralenes
sterke utvidelse vcd opphetning- således at disse
mineraleneeSkeri volum opp til 20 gunger. Volumforftelsenskjer ved oppspaltning(vertikaltpå spalteflaten)mens det ingen eller liten utvidelse skjer efter
spalteplanet,
Vermiculitt-mineralene
danner en egen sterkt
vennholdigminerelgruppe(omfattende18 - 20 enkeltmineraler),men det er mineralet vermiculitt ( og
jeffericitt),som det hyppigst opptredendeog benyttede
mineral, der har gitt gruppen dets tekniske fellesnavn,
Vermiculittansees i alminnelighetscm et hydrothermalt omvandlingsproduktav biotitt og flogopitt,
hvor magnesiarikeopplösningerhar trengt opp fra basiske
magnesiarikebergarterog skiftetut de opprinnelige
mineraleneskali-innholdmed magnesia, samtidig som
mineralenesvann-innholdöker.
Det skiller sig fysisk fra de ordinære glimmermineraler ved en mer ujevn overflateog dårligere
spaltbarhetog ingen bt5yelighet,
kjemisk ved at det på
det nærmeste er fri for kali (og andre alkalier).
Farven varierer fra slvhvit over gul til brun og
henimot sort; vermiculittenser i naturen oftest ut som
en råtten glimmer og er derfor lett å fnrvekslemed
vanlig glimmer,
Vermiculittkan imidlertidlett oåvises ved hjelp
ev en brennende fyrstikk - det skal ikke stor varme til
for å få flakene til å spalteso
Teknisk finner vermiculittenanvendelsesom
isolasj=smateriale - efter å va,,re
befridd for forurensninger blir den opphetet til 703 a 803- C en meget kort
tid (8 a 10 sek.) og avkjblet hurtigst mulig9
OpphetningenmL ikke drives så hardt at vermiculitten
blir cWdbrent;den ferdige vare skal helst holde en del
vann (5 a 64 .
Det ferdEc predu t sicacr nedkuust, icvcrcs
3-4finhctsgrcdcr(+70 til 4.4(e 2) mesh).
I alminnclighetregnes med at cn t:nn flverc gir
fra 8,5 til 15,5 m-)ferdig vere elt efter nedkuusningsgraden.
Vekten ev 1 dm;)(liter)ligger såledesmellom 60 og 150 gr:
Vermiculittanvendes som iscl,jsjonsmateriela
fer
lyd og varme, og brukes som sLdent enten som lbs fyllmesse
vegur og gulv eller også innstbpt i gips og sementplater. Noa går vel ogs& til lett-betong.
En del går til Eartneriene,hvcr det legges som isolerende
leg i undergrundenved nyplantningsr.
Den tekniske utnyttelseav vermiculittminoreleno
kom fbrst iEanz i 1915 cg siden er produksjonenstegot
fra Lr til Lr.
1 1954 prndusertesce. 300002 tonn (utsnfcr1--:usolcsnd)
til
en vårdi cv kr. 70 til 130 pr. tenn (t 9,50
tr0 sh. t.).
Verdens stbrste (kjente) forekcmstligger
TrEnsvael sem (i 1964) leverte ce. 30, ev verdensproduksjonen;eå0
kom fra ULA (cg Canadc) cc noen
få tusen tcnn fra Lrgentine c.a. land.
Russland skal he meget store forekccster,men
nærmerc data mangler.
Her i landet er vermiculittfunnet på en Sy
/1bretrekten
cg på Modum. Lulighetenfor funn ev drivverdige fcrekomsterskulle vasregansks storc.
Det er lykkes amerikenskeforskerelabsretoriemossig
å omvandle blotitt til vermiculitt,men en dennc mEtsde
kan fL ncen teknisk-bkonomiskenvende1sefår f,-emtiden
vise.
7
Damouritt
Dammuritter er smakrystallinsktett musk:vOtt-rik
bergert s:m utvinnes i .australiaog ervendes til fr?mstillinm av knust Elimmer.
Den årligp -rsduksjonligger p, 5
:luskovitt
flcgcnitt
og I noen gred flogspitter de
::.ucksvitt
viktigsteglimmermineralerog dsnner besis f2r verdens
glimmerindustri.
Verdensproduksjonenver i 1964 (efter?l.nerels
Yeerbook 1964) ce. 180 a 200000 tonne
er imIdlertldhelt uptlitelig.
Glimmerstetistikken
De enkelte land oppgir kun cksport istedenforproduksjcn,
semtidig som ferdig (trimmet)vcre bland&s senmen med
halvfabriksteog rLvare (run of zine) og avfellsglimmsr
(corap;. jstblokkensproduksjoner kun skjinemessig
oppfört.
Intet cnnet mineral har en henimtt c7_fullhY --"
og farve15shet
speltbarhetmed cn gjennomskinnellghet
i. tynne spaltestykker- der ken fees i reletivt stsre
st5rre1sor- cg intet mInerelskprodukt eller kunstprodukt
forener disse egenskeperwed en sa h5y grad ev b5yelighet,
elastisitetog seighet.Hertil kommer en meget h5y
isclesjonsevnemot elektrisitetog varme, sent stcr
mot angrep ev kjenikelier,ennvideretLler
rmotstendscvne
den hoye temperaturer(ca. 5500 C for muskcvitt cg
cu. 1000 C fcr ficgopitt),cg sterke temperetursvingninger.
?ra den fOrste mctor/dynamooppfunnet&v Edison
i 1875, har glinmer vært anvendt som 1sc1esjonsncteriele,
cg en ken vanskelig tenke sig en elektriskbruksgjenstend
til elektriske1oksmotiverog de st5rste
- fre kji15:enet
flyncskincr- hvor glimner ikke anvendesi en elleannen fcrw.
:n erststnincfcr glimnrerhur det hittil Twrt
urruilge finne, tres9 elle ftrrike
:Jetkun n'Tvnesat den :Toderncbilinuetri
Lv on bcnte!_e.t
t brukcr
stcrelentr
250
liten st:2=lse.
Yerr'iencv rlin=rindustrien i USL ble fer et
enitt til neo ever 7.;7aillo a:licrEc
cnk(.1ter ,19'55)
- 1 0-
Teknisk-dkcnomiskkan muskovitt (og flogcoitt)
det store og hele inndeles i.3 a 4 grupper.
Muskovittog flogopittE217 et visst 1&vm&1 som kvalitetsegner sig til fremstillingav elektriskisolasjnns-messig
materisle.
Hertil brukes spaltestykkerder er fellfrie og minst
mulig flekket (slightlystained or better).
Det må imidlertidbemerkesat fordringenesynker efter
hvert som tilgangenpå försteklassesvare avter.
10
2. Hvit/lysmuskovitt som egner sig til fremstilling
av våtmalt glimmere
Hertil brukes avfall og scrap-glimmerav uflekket råvare.
Parven blir hvitest når man blander materiele av
forskjelligfarve, f.eks. ruby og grönn glimmer.
Da produktetfortrinnsvlsbrukes ved fremstillingav
maling, er hvithetsgradenav avgjdrendebetydning.
Hvor den finmalteglimmer brukes i enkelte bransjer av
glimmerindustrien,kan men imidlertidbenytte et noe
farvet produkt, og man er her delvis gått over til bruk
av möller av stål istedenfortre.
3, Mindreverdigvere som kun egRer sig til törrmaling.
Farven er her av mindre betydning.
Produktetbrukes som "filler"ved fremstillingav takpepp,
ved dypboringo. lign.
Som råmeterialebenyttes alminneligusortert avfall fra
brudd og spalterier.
I USA brukes også glimmerskifer oa glimmeravfallfra
kaolinbruddene,hvor glimmerstykkeneskilles ut ved
flotation (recleimedmica),
Som r:stoff brukes også sericitt-skifer.
4. Gjödningsstoff.Biotitt og tildels muskovitther
vist sig som et utmerket gjddningsstoff,idet de aveir
kali til jordbunnen.
Undersökelserutfört av prof. dr. V.M. Goldschmidti
"Statensråstoffkomite"(NGU nr. 108), viste at bictitt
er en utmerket kali-kildeog at jcrden opptar ganske
store deler ev det opprinnellgekali-innholdved forvitring.
Det viste sig at biotitt ver cn bedre keli-kildeenn det
kell-rikeremuskovitt og andre kell-rikemineraler.
Den store mengde av glimmerförendebergerterhar således hatt
en avgjdrendebetydningfor vårt landbruk cg våre skeger.
-
11
Muskovitt
Muskevitt opptrer i eu rekke bergort2r,men
spaltestykkerav teknisk-kommersiellstt‘rrelse
opptrer
kun 1 cgranittiske
pegmatitter.Diese ansees 1 elminne11gbet som en siste opptrengenav et vannholdigrestmagma
som avsettes / sprekkerog hulrum i megmeets nabobergarteroDe fbrer 1 alminnel/gbetfeltspat,kvarts og
glimmer (muskovittog/ellerbiotitt) samt under tiden
silikaterav sjeldnemetaller eller melmer.
På grunn av en langsom avkjblingevaettes de
enkelteminersler i form av store krystaller.Dette er ev
svgjbrendebetydningved utnyttelseav pegmatittminereleneog da serlig for muskovittensvedkommende,
hvor verdien (pr1sen)1 hby grad er avheng1g av de enkelte
spaltestykkersstörrelse.
I alminneligbetholder pegmatitten2 t11
muskovitt,
med 3 (a 5i4 som gjennomsnittoDrivverdighetenentes å
ligge på ca.2a 3%, men her spilleren rekke andre
faktorerinn som kvalitet,markedsprls,erbeidslbnneteo
(behendles1 de flgo avsnitt),
Stbrrelsenav de enkeltemuskovitt-krystaller("böker")
varierer selvfblgeligmeget.
Verdens stbrste (kjente)muskovItt-krystallble tatt
ut i Purdy Mine i Canada.Den målte eao 7 19 I 3 fot
(210 x 270 x 90 sm) og ve1de eao 20 tonn.
Det stbrstenorske spaltestykkesom v1 har sett
var 55 i 35 om og skrev sig, efter sigende, fra et brudd
1 KrOdsherado
etore spaltestykkerskal også vere funnet i Setesdalen.
Pegmatittensmuskovitt-innholdvarlerer og er
oftest ujevnt fordelt i forekomstene,men hvor ganger og
intrusiveleg er sonalt oppbygget,er muskovitt 1
alminnelighetansamlet1 glimmerrikesoner langs bengen.
Dette ken antagelig skyldesen hydrothermelcmvandling
ev eldre mineralerlangs hengsonen.Undertidener
omvandlingengått så lengt at der epptrer tydelige
sekundzere
muskovitt-avsetninger
/ nabestenensgrensesoner.
Hvor gangen vrir sig - at altså hene og 11g2 forandrer
retning- viser det sig at den muskevitt-f3rendesene
skifter ne f3lgernengen.
- 12 Den muskovitt-fdrendesone er sjeldenhelt konstentder opntrer rike og fettige pertier ("pocketslo
Hvor pegmatittenefdrer biotitt semmen med muskovitt,
er denne som regel enriket 1 liggsonenhvor den ofte
opptrer semnen med muskovitt,undstt1den
helt sammenvoksto
Undertidenf5rer pegmatittenuflere muskovitt-förende
soner, men den rikeste og mest produktiveopptrer
alminneligheti hengsoneno
De uregelmessigepegmetitteneförer i alminneliAhet
stdrre muskovitt-b5kerenn gengeno,men er som recol
fettigarepå glimmer.
Om selve brytninganer der svært 11te å bemerkeo
De fleste brudd er åpne, og det er kun 1 de aller störste
at det kan bli nddvend1g å dr1ve regulær grubedrift
med synker og strossero
Det gjelder imidlertidå gå mest mulig over til håndbcring
hvor en kommer inn / merlig glimmerrikepartier, og å
bruke ikke-brisantesprengstoffer(mine-kruttog 40
dynumitt).
Drivverdighetenav en glimmerforekomstavhenger av
en rekke forhold,hvor da ikke glimme:efåes som et
biproduktved et feltspatbrudd(ellerkvartsbrudd),
I alminnelighetb5r forekomstenikke holde mindre
enn (2 a) 3» glimmer i den utbrudtemesse: herav fdlger
et gansen som regel ikke bdr være for smal / en
forordningfre tysk st-Lfrikeforlangtesen minimums
mektighet av 0,8 a 1,0 m (med
gliraner).
En evgjdrenderolle spiller selvfdleeligkveliteten
og atdrrelsenev den utbrudte glimmero Verdienav det
ferdigeprodukt stiger meget sterktmed störrelsenav de
spaltestykkersom kan utvinneso
En fattie forekomstsom fdrer store Elimmer-bdkerkan
være mer verdifullenn en rik forekomstsom fdrer en
småfallenglimmero
Efterspdreelenefter store glimmerfleker imidlertid
ikke så stor som i eldre tider,men der eksistererfremdeles et merked for de helt store stdrrelsero
-
13
-
Den minste störrelseev spelt ligger på 2,5 8 3,0 cm
("brekk","punch");hertil kozetr splittingsom har en
st5rrelsened til 0,5" (1,3 cm).
Den moderne teknikk anvender som regel middels store
og små störrelserog unngår å bruke store flak, som om
mulig erstattesav endre stoffereller oppbyggedeplater
("rdeanitter").
Kvalitetener en avgj5rendefaktor oizved grubene
sortereeut de baker som tilsynelatendeikke kan levere
flater (speltestykker)av brukbar kvalitet.Bökene kan
være deformerteeller sammenvokstmed fremmedemineraler
en sådan grad at det ikke lanner sig å sende dem til
spalterierfor videre behandling.
Vrak-glimmerenkan eventueltfinne envendelseved
produksjenav glimmermel (ved törrmaling).
Andre faktorer som kan spille inn ved åpningpnav
et glimmerbrudd,er de lokale forhold, bl.e, plass til
berghald.St glimmerbruddtrenger stor plass til avfallet.
Videre vil tilgengenpå brukbar arbeidskraftog det
elminneligelönnsnivåspille inn.
Det er det leve lannsnivåsom her medvirket til at India
ideg innter rollen som en ledende glimeerprodusent.Det
har medf5rt et Indie har kunnet drive en rekke småforekomster, og at det har lannet sig å bearbeidedet ferdige
produkt 1 en ltngt hayere erad enn de 5vrigeprodusenter.
De får derved en mindre vrakprosentenn dem.
Produksjonenav "spIltfinge"er såledesen typisk
indisk industri.EplittinGser små uregelmesslgespeltestykker ev Gliemer med en tykkelseav 0.03mm,og oftest
predusertav speltestykker,sem ville vmrt karekterisert
scm vrek enneteteds.
Fra bruddet går glimmerettil speleriene, hvor en
ferelabigserteringog graderdngfinner sted.
I aleinneliebetspaltesbakene cpp i ce. 3 mm tykke
sealtestykkerfor å få kvelitetenundersaetog få fjernet
mindreverdigvere.
De det gjelder å få ut plane speltestykkoremå alle flek
som viser b5yde eller b5lgede •t•r seletelle krystallfleter der holder fremmedemineraler (beryll,granat,
kvarts c.ao) eller merker 2119r hull
sidanne,vrekes.
-1 4Böker med fiskebensstrukturkan i alminnelighet
brukes, idet man ken freut speltestykkerRV brukbare
dimensjoner.
som er "grodd"med derlig eller ingen spaltbarhet,
nA kasseres.
De ferdige spaltestykker,der skilles i blokk og
spelt efter tykkelsen (1 mm), blir derpå trimmet. Dette
bentår i en beekjæringfor å få fjernetalle ujevne
begrensnlngeroe sprekker.
Den ferdigevare består således Ev sealtestykker(blokk
eller spalt) som oftest begreneetev rette snitt.
Undertidenleveres et helv-trimmetprodukt hvor speltestykkene begrensesev to rette snitt, men med en ujevn
begrensnlngmot de to andre eidene.
Trimmingen (beskjæringen)bbr utfbres således at snittflatene danner en vinkel ev ea. 456;
mot spaltestykkets
plen. Dette gjbres for å lette det videre erbeide ved
den endeligeoppepaltningog utnyttelseev gllmmerflakene.
Verdlen ev glimmerflakeneevhengerbY störrelsen,
og ved spelterieneble det ferdigeprodukt gradet dvs.
sortert ofter störrelsen.
Med "grad" angis stbrrelsenav det stOrste rektangelav
feilfrittspalteetykkesom kau fåes av vedkommendeflak,
(speltestykke).
1 elminnellehetregnes med 10 a 12 grader som varlerer
fre 1 kv. tomme (6,25 on2) oc opp til 8 x 10 tommer (20
x 25 cm).
Der finnes imidiertidlngen deflnitivgradering,hvert land
har sin speuielle,men den mest brukte er Caleuttegreteringenhvor k 1 er stersteos k G er minste störrelse.
Stbrrelserover 20 x 25 em (grad 1) betegnesmed Speeial
og Extra Speelal.
De stärste stbrrelseneer som ovenfor nevnt lkke lenge: så
efterspurtesom den gang da glimmerplaterble anvendt
istedenforgleas.
De mest anvendte stbrrelserer gred 5 o G eed stbrrelse
EIV10 til 1 kv. tommer (62,5 - 6,25 em2). Se pl. 10
-15Helt ren glimmer er sjelden og alt efter forurensningen blir glimmerflakenesortert 1 klasser - i alminnelighet i 4 a 6 klasser, fra helt ren til sterkt flekket.
1) klar og lett flekket, 2) svakt flekket,5) flekket,
4) sterkt flekket - er den alminneligeklass1fisering.
Ofte tales der kun om fbrste-,ennen- og tredjeklasses
glimmer,hvor den fbrsteklessesbestår av kler og lett
flekket (elearand slightlyste1ned).
Undertidensorteresmuskovittenefter farven:
ruby og non-ruby0Det kan he betydningidet ruby-glimmer
ansees for å he en noe stbrre elektriskmotstandsevne
enn non-ruby kvalltetenoDen alt overvelendeproduksjon
består av ruby-kvaliteten(1 USA var forbruketce. 857L
ruby 1 1964)0
Det effektive,utbytteav glimmerdriftener kun oe.
6 e 10%. I spalter1enemå en regne med 35 a 402;utbytte
og ved den videre behandlingregnes med et tap av min.
60%. Hertil kommer et vekslendetep 1 form av svinno
Hva der ovenfor er anfbrt om muskovittenog dens
anvendelse,gjelder også for flogopitto
Flogopitt
Flogopitt1.drivverdigemengder opptrer som regel
form av ganger eller uregelmessigelommer i pyroxen1tter
der opptrer i sterkt metamorfe sed1mentærebergarter.
Flogopittopptrer alltid sammen med kalkstener.
De mest produktiveforekomsteneer som regel gengformige,hvor flogopittog de bvrige gangmineraleropptrer
som parallellesoner med skarpt adskilte grenser. Gangmineralenebestår av flogopitt.krysteller„
kalsitt 3g
apatitt i vekslendemengdero
Flogopitter serlig efterspurtp.g.a. sin hbye
temperaturbestandighet.
Den tåler en temperaturpå opp til
1000 - 1100° C.
Produksjonener meget liten. For tiden kan den dreie
sig om 095 - 1% ev verdensproduksjonen.
Canade var 1 mange
år verdens eneste produsent.For tiden leveres cs. 400 tonn
fre Madagaskar (Melegazy),mens Kanada ser ut til å bke
sin produksjon(ca. 600 tonn i 1964).
Den russiskeproduksjoner ukjent.
16
Gofjellgrb. leverte i nitti-åreneen del flogopitt,
visstnok av en ikke asrlig god kvalitet.Amerikanske
kilder oppgir at den ofte var kilefcrmetog noe småfallen.
Driften ble visstnok endelig innstilltda flogopitten
dypet ble sterkt oppblandetmed enstatitto
Splittin s o mikanitt
Som ovenfor omtalt er efterepörselenefter store
spaltestykkeravtatt, og den alt overveiendeproduksjon
av slike stykkerligger for tiden på 1 a 3 kv. tommer
(grad 5 - 6). Dette skyldesdels at tilgangenpå store
plater er avtatt og prisene dermed steget, dels også
oppfinnelsenav mikanitt som fra midten av nittiårene
har funnet en stadig Ökende anvendelsei den elektriske
industrio
For tiden utgjör produksjonenev "splittings"
råmeterialetfor fremstillingav mikanitt - ca. 2/3 av
den produserte"plateglimmer",heri inkludertalt det
glimmer som ikke ken karakteriseressom vrak og avfall.
For året 1964 var produksjonenav splittings9400 tonn,
hvorav oe. 90% ble fremstillti India, der fremstillingen
av splittingser blitt den rene hjemmeindustri,I et
enkelt distrikt i Indie regnes med at ca. 150000 personer
(voksneog barn) har dette som yrke.
Splittingsleveres utrimmet og med en maks, tykkelse
av 0,025 os0,03 mmo Det ferdigspalteteprodukt går til
samlesentraler,hvor det soldes og graderee i forskjellige
sti5rrelser
- fra 1 kv, tomne og nedovero
Man kan i alminnelighetregne med at 40 e 50%av
råmaterialetgår tapt ved fremstillingav splittings.
Fremstillingav mikanitt skjer i alminnelighet
maskinelt,hvorved denne laves ved lagvis oppbyging av
splittingsog et bindemiddelinntil man oppnår den fcrönskede tykkelse (i alm. fra 0,125 mm opp til 3,0 mm cg
unntagelsesvismere).
Som bindemiddelanvendesshellakki alkchclisk
opplösningog andre organiskebindemidler,eller cgsået
aluminiumfosfet- hvor det dreier sig om stive (ikke
böyelige)isolasjonsplater.
- 17 Mengden ev shellekkligger i alm. mellom 3 - 4; og
oppover til 20, alt efter det formål mikanittenskal
brukes til.
Hårdheten avtar med stigen,:eshellakk-geholtsmen
samtidigblir mikanittennoe mere sprö.
Efter diverse varmebehandlingerog behandlingunder
meget höyt trykk i hydreuliskepresser, slipes platene
ned til den önskede jevnhetog tykkelse,og underkastes
en meget inngåendeundersdkelsehva angår ujevnheterog
elektriskisolasjonsevne.
De ferdigeplater har i alminnelighetet format av
45 z 90 om eller 90 i 90 em.
Av platene utformes de forskjelligemodeller ved stansning,
pressformingeller ligno fremsangsmåtero
Mengden av de forskjelligemodeller "types" er overveldende. tn fabrikk i Newport News hadde således over
30000 forskjelligestanser (se pl. II),
I den senere tid er man delvis gått over til fabrikasjon
av isolerbånd(og plater). Dette tabrikeresav glimmersplittingslimt til silke (-bånd)eller papiro
I alminnelighetskjer der ingen sorteringav den
glimmer som brukes til fremstillingav splitting,dog
forlangesutsortertvare til enkelte formål.
er
Mikanitt fremstilltev flogopitt-splittings
alminnelighetbedre betalt enn den som fremstillesav
muskovitt (50 - 100/0höyere pris)0
I alminnelichetregnes med at 115 kg splittingsgir 100 kg
ferdig vareo
De forskjelligeprodusenterher selvfölgeligscm
oftest egne metoder og fremgangsmåter,som er febrikkhemmeligheter.
ev splittingsligger på 9 a 10000
Verdensproduksjonen
tonn (heraventagelig10 e 120 flogopitt- Madagaskar og
Canada).
Noteringenfor året 1964 ver oa. kr. 6,-prc kg (muskevitthöyere).
flogopittoa. 50;:,
De ftrenede stater er entageligden stdrste produsent
ev mikenitt,idet ea, 30 - 40:;av verdensprzduksjonenav
splittingsgrs til statene.
I årene 1945 - 46 ble der forsöktdrevet en mindre
produksjonav mikanitt her i landet. Efter en oppgeve
kunne der produseres1 kg aplittingspr6 arbeiderpr0 degs
det ferdigeprodukt (mikanitt)kom på kr. 20 - 28 pr. kg
med et forbruk av 3 - 4% shellakk og et nettoutbytteav
30 Splittingsble også fremstilletved en pr5vespaltning
hösten 1945 - i Askim),
Mikanitt har tross sin store anvendelse- som
hovedsakeliggår til den elektriske industri- en meget
markert begrensningved at der som regel anvendeset
organisk bindemiddel.
For tiden regner man med at oe. 85% av all spalt og
blokk produsert,har en störrelsesordenpå grad 5 - 6
(og mindre) dvs. 3 kv. tommer (18 - 20 cm2) og mindre.
Heri er da medregnet splittings,brekk og punch. De siste brekk/puncher betegnelsenpå de minste dimensjonene
(ca. 2,5 - 3 om) som utsorteres.Disse går tll diverse
isolasjonsformål.
Det er imidlertiden rekke format hvor mikanitt ikke
kan envendes,og hvor man må anvende spaltestykkerav större
format. F5rst og frenwt til alle formål hvor man må regne
med at der kommes opp i temperaturersom ligger over dem
som mikanitten vil tåle (oa.125%).innviderehvor det
ferdige produkt utsettes for store og plutseligetemperatursvingninger,noe som gjör anvendelsenev porselenog
keramikkuanvendbar.
Spaltestykkerav muskovittog flogopitter således
det eneste brukbare råmeterialetil fremstillingav tennplugger til motorer i flyindustrien.
Gjennomsiktigestore flak brukes fremdelestil formål
hvor ordinærtgless og ennet gjennomsiktigmateriale ikke
kan envendes,f.eks. ved kikkhull i smelteovner,
beskyttelsesbriller,
rheostatero.lign.
Med den synkendetilgang på store spaltestykker
er
cgså fordringenetil kvalitet sunket,cg til enkelte fermål f.eks, brbdristere,strykejern0.1ign. - envendesitag en
ecrtering (3. klasses, sterkt flekket) soz fir i tiden
ble
karekterisertsom ubrukbar.Denne kvalitetmerkedeftres
ideg under beteenelsen"ElectricMice".
-
19 -
2icanitt med ikke-organiskebindemldler(aluminiumfosfat, enkelte silikateretc.), kcn selvfneylig nnvendes
som isolasjonsplater,men ser ut til å vmre lite anvendt
(ikke bayelige).
Spalteflakav biotitt, som imidlertider mlndre
spaltbarenn muskovitt,anvendes undertidenved forarbeidelsen av strykejernog til lignende formål.
Malt limmer
Ved bryting av glimmer og den påfalgendetrimming
og utformningav de enkelte produkter fikk man en mengde
vrak cg avfall. I alminnelighetregnes med en nyttiggjörelseav 6 a 10j.av den opprinneligeglimmerproduksjon.
De firste större forsök på å utnytte denne vrakglimmer ble i nitti-åreneog utover utfört i Canada, hvor
der ble produsertisolasjonsmatterav vrakelimmer (og
mindreverdigvare). Mattene ble laget av lase glimmerflak
plassertmellom lag av etåltrådnettingog festet v.h.a,
ståltråd som ble "sydd" gjennom mattene. Disse fikk
anvendelsesom isolasjonved dampkjeler,lokomotiverog
armatur.Metoden er visstnok helt oppgitt,antagelig fant
man at finknusningav glimmer gav et mere lannsomtprodukt.
Finknusningav glimmer, som kom igang ved århundreskiftet,er idag utviklet til en meget stor industri som
er særlig utbygget i Statene,hvor der år om annet
produsereaoa. 100000 tonn finknustglimuer til en verdi
av oa. 6 mill. dollars. Og produksjonenser ut til å være
jevnt stigende.
USA er også verdens störste produsentav vrakglimmer
("scrap").I året 1964 produsertessåledes ca. 100000 tonn
samtidigsom der importertesoa. 2500 tonn fra India,
Cnnsda, Brazil og andre produsenter.
Verdensproduksjonen
av "scrap"ligger ifölge den
offentligestatistikkpå ce. 125000 tonn, men disse tall
angir vel nsrmest eksportenav vrekglimmer,og ikke det
innenlandskeforbruk.
Det må i denne forbindelsepåpekes et en meget
vesentliedel av den indiske vrekelirumer
forårbeidestil
splittings.Dette kan kun lanne sig hvor erbeidsnnningene
er ssrlig ltve, og hvor trensportfcrhcldene
er gunstige
(også i kulagezy).
- 20
Da imidlertidtilgangenp.S"nnturlig"vrakg1imnor
ikka steg paralleltred afterspbrselen,gikk man i Statene
igeng med egne vrakgflmmerbruddng med nyttiggjbrc1senav
glimmarskifresemt andre glimmerrikabergrter, serisittskifre, forvitredeAlaskittercg det glimmerrikeavfell
fra kuolin-bruddog feltspat-brudd.("reelnimedmiea").
Dc glimmerrikebergerteneknuses og seldes hvorved
climmerflakenescrteres ut og finmeles.Ved en påftagende
flotasjonfår man et salgbarttrodukt.
Denne reciaimed (gjenvundne)Elimmer leverc imidlertid et
noe mindreverdiEprodukt, idet man elltid vil få en del
bercartkornsom ikke lar sig skille ut.
Ulimmerskifreregnes L gi et produktmed 88 - 92;»
renhet. Glimmerfra leire og kaolinbrudder noe bedre med
90 - 92,, mens ordinært tdrrmaltglicner (vrak cg frn
spesiellebrudd) ken antas å holdo 92 - 97,
Tbrrmalingforetas i hammermblleroc integratorcr0
den senere tid er men delvis gått over til bruk av
jet-knusereved finmalingav glimmer. Dette er en autogenmaling hvor det p;satte materielev.h.a. komprimertluft
(7 - 9 atm. trykk) eller overhetetvanndamp (15 atm. og
550° C) settes i en sterkt roterendebevegelseinne i en
lukket beholder.
Det ferdigknustematerialehar en finhetmed ned til 0.5
mikron (mikron= 1/1000 mm).
Det således ferdigmalteglimmarmelavviker ikke fra
den ordinære tbrrmeltevare. Denne gjirhevedsakeligtil
tekpappindustrien,summ1industrienog andre formU - hvor
farve oc fcrurensninserikke spiller neen avgjbrenderelle.
Det er umulis å angi mengden ev det predusefletbrrmalte glimmer.De fleste mindre precusentareppgir lkke
sin produksjon.
Statene som den stbrste produsent,eppcir at det i 1964
produserte (forbrukte)ca. 90000 tonn til en verdi av ca.
4,5 mill. dollar.
?Anera1enebietitt - og deneuritt (en smvandlet
finkernicnusksvitt)envendesi mindre mencder arc PLsteff
fcr fraqtiliinr av gl1mmerne1(
!:eentusen tonn Elimmermelfremstillesegså her i :;ergc,
visr,tnnk
utelukkendebesert på innft rånatcriale.
- 21Våtmaling
Våtmalingavviker sterkt fre törrmelingen,idet man
bruker et utsortertog renest mulig råstoff eg ved at
produktethar anvendelsesmuligheter
som det törrmelte
glimmermelikke kan brukes tilo
Til malingen brukes kollerganger- tre- (delvisogså
stål) beholdere (med diametre ca. 3 meter og höyde oa.
90 cm) hvor 3-5 möllehjul (valser)levet av kryssvis
sammenboltedeto-toms bord (av alm. tre, "softwood"),
beveger sig på horisontaleakeer festet til en central
vertikal akseo Hastighetener 20 a 40 ropomo Valsene har
en diemeterav oa. 0,75 0,90 m og en bredde av 0,50 .
0,60 m. Bunnen i beholderneble lavet av blokker av
"hardwood".Valsene stod i alminneligheti 12 a 18 måneder.
Råstoffet som oftest avfallet ved bearbeidelseev
flekkfriespaltestykker blir omhyggeligsortert og vasket
för det blir nedknust til + 1 mesh (dvs.1 tomme diameter).
Materieletblir så fyllt i kollergangentil en höyde
av 30 - 40 om og gradvis tilsattvann til massen får en
konsistenssom erfaringenhar vist egner sig best ved det
forefaldneråmeterialeo
Malingen foregår som regel 8 a 10 timer, unntagelsesvis
lenger. De enkelte avtagere oppglr i alminnelighethvor
lang tide maling de önsker. Tapetindustrienfoeks. Önsker
en korteremaling (8 timer),mens maling- og plastindustrien
feretrekker10 timers maling. Gummiindustrienskal ha 24
timers malingo
Det ferdigmalteproduktgår til store blandings-og
bunnfellingstanker,filtreringog tbrringo
Alt materiale+ 150 mesh går tilbake til processen
(i almo cao 25%).
Det ferdige produkt graderes som regel i to serteringer
+I+ 325 mesho
Kapasitetenvariererved de enkelte anlegg. Lt enlege
som undertegnedebesökte i New-PortNews, produserte3200
pound (1450 kg) pro kollergangpr. dago
Våtmalingensstore forskjellfra törrmalingenbestår i.
at våtvelsbahandlingen
i egentlig forstandikke er en eppknusning av materialet,men en ekstrem oppspeltnine,sL det
endelige finmaltepredukt består ev amå speltestykker,
- 2
?
-
Man regner med at de enkelte kcrn (spaltestykker)har en
diameter som er ca. 10 ganger tykkelsen,mens forholde
t
ved törrmalinger 5:10
Et viktigt moment ved våtmalingener st de enkelte
korn (spaltestykker)beholder sin glans, hva der er ev
avgjbrendebetydningi maling- og plastindustriensom
er
de etarsteforbrukereav våtmalt glimmer.
Det er således av avgjörendebetydningat råmaterielet
er
försteklassesog helt fritt for flekker (jernoksyder).
Farven på glimmer spiller også en rolle, idet man
har funnet ut at en viss tilblandingav en gr5nnfervet
glimmer, frembringerdet hviteste produkto
Våtmalt glimmer betales i aLm. med en langt h5yere
pris enn törrmalt og flotertmateriale.
I alminnelighetregner man med at våtmalt glimmer i pris
ligger på et nivå som er tre ganger prisen på tnirmalt
glimmer, flotert glimmer (frakaolin og skifer), som rege
l
noen procent lavere enn törrmalto
Den dis-kontinuerligedrift som våtmalingif5lge sin natu
r
må ha, er en medvirkendeårsak til prisforskjelleno
Amerikanskeeksperterhar i årevis arbeidet for å få
istand en kontinuerligdrift,men hittil uten hell.
Statene er visstnok eneste produsentav våtmelt
glimmer. I året 1964 produsertesvel 15000 tonn våtmelt
glimmer av en samlet produksjonav malt glimmer på cao
1000000
Forholdetmellom törr- og våtmalt glimner har i de sist
e
ti år holdt sig noenlundekonstant (86:14).
Siste prisnoteringerpå malt glimmer var (jano 67) for
malt glinner kr. 240 • 535pro tonno
For våtmalt glimmer
kro 1100 pr. tonn.
Produksjonenav malt glimner stiger ganske svakt fre år
til årp i de siste ti år er stigningenoa. 16.
I den senere tid er man delvls gått over til bruken
ev stål-kar og valser ved våtmallngenistedenfortrekar
og trevelser,idet en mulig farvetoneikke spillernoen
særlig rolle ved enkelte formål,bl.a* i gummlindustr
ien.
I Stetene går ca. 35 ev malt glimmer til tekpeppindustrien,20;t til malingo Visse bindemidler(jcin
t cement)
tar ce. 20;.,gummiindustrienca. 6» og diver
se 18 ei 20, .
-23Historie o
fremtidsutsikter
Bruken ev glimmer er eldgemmel.I preedetoriske
indlanergrever1 Syd-statenefantes glimmer anvendt som
smykkerpå de avdöde, liksom gravene ofte var fyllte
med knust glimmer.
Den eldste drift på glimmerble antagelig satt igang
1 India, hvor man tilsynelatendeher hett en nsermestkont1nuerligdrift 1 flere tusen år. Glimmerer her, som
forevrighos primitive folk, særlig anvendt som smykker
og til utemykningog som glass i vinduer, lanterner o.lign.
Romernehadde også et stort forbrukav glieemer,som
vel ofte ble forvekeletog sammenblandetmed Marienglasso
Hvor de fikk sin glimmer fra, vet man 1kke.
I middelalderenog senere innförtesglimmer fra
Lena-området1 Sibirien - kalt Muskov1a og hvorav navnet
muskovitto
Navnet på det opprinneligemineraletvar Miee (av micare =
glimire)og ble innfbrt av Agricola cao 1546.
Navnet glimmerble innfbrt av mineralogenWebster ca, 1780.
Russernehadde et elags monopol på leveranseav
glimmer helt til begynnelsenev det nittende århundre,
da man begynte drift på glimmer flere steder 1 Europa.
I 180e ble det ferste glimmerbruddåpnet 1 Statene.
Den tekedskeutv1kling 1 forbindelsemed anvendelse
av olje, gaes og elektrisitether medfbrt en voldsom
stigning 1 efterspörselog bruk av glimmer.
T11 å begynnemed bruktee bare store spaltestykker,men
oepfinnelsenav mikanitt og utviklingenav den elektriske
industrimedfbrte at mindre spaltestykkerble en eftertrektet vareo
Dette medförte at India ble den storprodusentav glimmer
landet fremdeleser.
Bruk av amå spaltestykker(t11 mikanitt) oc bruddglimmer
(til ebreek''
og "punche) gjorde at Indle fikk utnyttet en
stor del av den vrakglimmersoe lå vee de tallrike nedlegte
bruddene,hertil en meget billig og tildels bvet arbe1dsstokko
Britisk Ind10 er freedelesverdens sterete leverandbeev
store speltestykker,men må 1 den senere tid kcnkurere med
Brez11 om lederstillingeno
India er hevedleverendirav "splittings"nens
hovedmengdenev den utnyttedc vrakglinner(screp) tsp
ut i Statene som herved (i tonnege) er blitt verdenr
störsteprodusent av glimmer.
Ifölge Minerals Yearbook ligger verdensproduksjonen
ev glimmer på oa, 180000 tonn; herev leverer Statene 060
100000 tonn og India oa. 30000. Den nord-amerikenske
oroduksjonbestår nesten utelukkendeev "serap". De m'a
innföre alle store og smisspaltestykker opptil 85; ev
sitt forbruk.
Mindre partier ble importert fra Russlandi tredveårene,
men av dårlig kvalitet.
Mindre partier glimmer leveres av Canada, Brazil, Argentina
og en rekke stater i Afrika, bloa. levererMadagaskar
adskillig flogopitt.
Det må imidlertidfrentevesat den meste glimmerstatistikk(fraregnetstatistikkfra USA og Canada) er
helt upalitelig,idet ofte oppfares eksport som produksjon
og bearbeidetog ubearbeidetvare slåss sammen.
India oppgir såledeskun sin eksport og medtar ikke
innenlandsforbruk.
Kunsti
immer
iiangelenpå store spaltestykkerog avhengigheten
av glimmerimportenhar medfört at der har vert eksperimentert med fremstillingev kunstig glimmer.
Forsak i USA med fabrikasjonav en fluorholdig
flogopitther ikke fart frem, idet man ikke kunne fremskaffe
stcre og tynne, elastiske spaltestykker.Prcduktet ble
kritthvittog ver viestnok bare brukbart som knust glimmer.
Forsak med bentonitt skal ha vært mer vellykket,men
det er vanskelig å skeffe et syntetiskisolasjonsmeteriale
der ferbinderalle glimmeretsfordele - tynne elastiske
plater der mctstLr h5ye temperaturerog sterke temperctursvingainger,samt h5y metstend mot kjemiske og mekaniske
påkjenniger.
bir
Det k'3eheeerkes st De ferenede steter har (1967)
bestemt ct der skal ingros (stockpile)ce. 15000 tonn
glimmer for eventueltbruk i krisetilstend,herev er
ca. 40, bestomt fer etomkrig og gjenoapbyggingefter
denne (naclearconflictend its eftermeth).
Denne legring omfatter kun de glimmerkvelitetersom ikke
kun skaffes I USA og Canada.
Utaillg enveildelse
av glimmer cr i tidens 11) blitt
erstuttetmed substituttereller unne(tttved nykenstruksjoner,
fv særlig betydninger envendelsencv dUrllgerckvalltet
glimmer sen för ble vraket og kessert.
Uen for enkelte konstruksjonerkan glInmer ikke erstettes,
prisene pa glimmer og særlig i stcre stirrolsorer steeet
voldsemtmed een synkendetilgang.
"lihereise roason tc believe thet mice is priclng itself
out of the mcrket" - fcr å referereen emerikenskuttalelse.
PAsene idcg (e'A J. 1967) ligger pg-kr. 125,- er0 kg
for muskovitt (1. kvalitet) for speltestykkerpe 21 z 21 cm.
Flogopitter notert med opp tilt 150,- pr, nund (kr. 29881pr. ke) fer spltestykker p& 14 x 14 tommor (55 x 35 cm).
Glimezerog den dermed forbundneindustrivil
utvilsontfer fromtidenbeholde Eln dozelnerende
betydning
for den elektriskeindustrlog for elektronikken0
Len har stleacs regnet ut at bcre en enkelt industri som
bil-industrienårllg bruker cver 250 mill, segmenterav
en bestent st3rrelec.
:,ctken stleaceohemerkesat verdien ev Stetenes gli=rindeetri fer Lret 1958 ble anslUtt til i ligge pa.noo
ueur 37 mill doller, og verdien er stigende.
GLIMMER I NORGL
Den innenlandskeproduksjonav glimmer spiller
en helt underordnetrolle Då verdensmorkedet;det er
kun når tilf5rselenfra India og nndre oversjöiske
Drodusenterfaller bort under krig 3g andre lokale
forstyrrelser,at den soiller en rolle.
F5rste gang eksport (og produksjon)av norsk
glimmer (-Plater)omtales er i 1884 da det rapporteres
ct glimmer ble innf5rt til USA: noen hundre kilo pleteglimmer (min. stbrrelse3" i 7").
Efter d.F. Friis (NGU nr. 1) ble den förste glimmer
tett ut i Rekkested-felteti Stokke;dette kan imidlertid ikke lokeliscres.
I de falgende år sendtes ca. 5000 kg plateglimmertil
USA, Tyskland,Sngland. I nittiårenegikk en del flogoDitt til Tyskland (fra Godfjellgrb.)
Vår statistikkomtaler ikke glimmer f5r i 1921/
inntil den tid ble den slått sPmmen med "Andre minercler".
Under den f5rste verdenskrigeksportertesca. 200
tonn glimmer i plater, samt ca. 100 tonn biotitt som
ble tatt ut på Seyland og sendt til 2:ngland(av et
engelsk interessentskap).
I mellomkrigsareneble en del climmer tatt ut oc
ialt kun en regne med at den semledeproduksjoni tiden
1884 - 1939 ikke oversteg 2800 a 3000 tonn.
Kricen 1940-45 brakte imidlertiddet store gjenn:Lbrudd i vår glimmerindustri,idet der i denne tid Drodusertes ielt 600o - 7000 tonn, hvorav 2003 - 2503 tonn
som pleter (blokk oc spalt).
ble ce. 63 a 70;_Livnroduksjonen;til Tyskl&nd,
Ilksportert
3enmisrkog Uverige).
Lfter krigen sank prisene og produksjonen,og med
kan det vre mere lJnnends
de nuværendearbeidslt5nninger
importereglimmer (fra Indie, Cenada op andre
produksjonslend)til Wirt innenlendskebeb0v.
Init kan en anslh at vr samlede nroduksjcn
av glimmer (1 grubebfikken-"Hun cf
ligger
ph 9000 - 10003 tonn. Hertil kommer ca.,700 tonn
glimmermed frn Holandsfjord (Rendalsvik) utvunnet
ved flotasjon av en grafittrik glimmerskifer.
Den snmleee verdi av vfirnroduksjen lar sig ikke
beregne; verdien sv den under siste krig eksncrterte
gdimmer löner onn i.35 a 40 mill. kroner.
Det innenlandske forbruk fivgligmer er det
vanskelig A angi. For tiden importeres cu. 4000 tonn
til en verdi av kr.
; hovedmengden nv den
1mnorterte glimmer males ODD og anvendes som "filler"
til diverse formhl. En stor del eksporteres.
Vanskeligheten med h skaffe eksakte tfillfor
produksjonen ev glimmer, ligger dels i den statist1ske
sammenblanding Ev beerbe1det og ubearheidet vare, dels
ogsfi1 Et under normale forhold tses glImmer ut son et
- som oftest litet - binrodukt ved bearheidelse og
utvinning ev feltsnat og kvarts i sMfibrudd("bondebedrifter").
Da glimmerförende Degmatitter onntrer i rikelige
mengder i vAre nabolend, kan det ha sin interesse i
korthet A cmtale Droduksjonen i disse.
Sver1ge begynte - sh vidt vites bryte (ekspertere)
rlimmer i 1914 or tok ut 25 - 50 tonn Dr. ar utcver
til 1926.
For tiden produseres noen hundre tonn malt gllmmer nr.
Ar. ertil kcmmer et ikke na.:rnere
eng1tt innen1Endsk
forbruk.
flnnland
tar - så vidt vites - ingen glimmerindu2tr1;
som grunn ormgds trfinsnortvfinsker.
Russland hfiddeen forholdsvis stor glImmerindustri
i HvitehEvs-cmrfidet(i Arkangelske guvernement). Den
stonnet vistnok helt onn 1 midten av tyveArene, idet
driften ble konsentrert i Ural-distriktet.
YJrvrig er den russiske industristfitiotikkikke tilgjengelig.
- 28 Kvalitetenev den norske glimmer er utmerket :g
tyske eksperterklassifisertevår glimmer som likegod
med den indiske "ruby".Der er således ikke noen
forskjellpA de norske og de indiske forekomster(pegmetitter).
I india regner en med et kun 2 a 3 av hundre
pegmatittersom blir undersbkt,vil levere brukbar
glimmer og et kun 3 - 4% ev disse igjen utvikler sig
til storbrudd.
Bresil, som i den senere tid har utviklet sig til
en storprodusentav glimmer (-plater),har den store
fordel fremfor Indis og andre produsenter,at de
glimmerfbrendepegmatittersom regel er mere eller
mindre omvandledeog et brytningsutgiftenesom fblge
herav er lavere enn der hvor en må bearbeideordinære
pegmutitter(India,Nord-Amerika,Norge o.a.)
De lave lönningeri India (og Afrika) vil som
ovenfor omtalt medvirke at det vil lönne sig å beerbeide
fattigereforekomster,og L foreta en forhåndssortering
ev den eksportertevare. I et hvert fall under normele
forhold.
Glimmerfbrendepegmetitteropptreri de fleste av
landets fylker,men det er særlig i enkelte at den
geologiskebygning har fremmetdannelsenav pegmetitter
ev sådenne dimensjonerog med et minerelselekepsom
sammen med de lokale forhold og trensportmulighetene
ber kunnet danne basis for en lönnsomdrift.
Vi far saledes en rekke - ofte mere eller mindre semmenhengendeglimmer-pegmetittområder.
den fölgendebeskrivelseev de enkelte brudd
(og forekomster)omtales ca. 400 forekomster(brudd)
EV en viss betydning,idet grensen er sett ved en krigsproduksjonav ca. 2000 kg undertidennce lbvere, bcr
det mhtte Lntes et forekomstenhadde, eller ville
en viss interesse.
:ecten er ost. brudd som ble drevet i eldra tider
sobiikke er elitt gjenopptått.
-
-29Medtatt er også negnatitterhvor utnyttelsenev
glimner av en eller unnen grunn ikke har funnet sted.
PA de medfblgendeoversiktskarterer inntegnet
ea. 400 forekomster- tellet på de glimmerfbrende
pegmatitterer selvfblgeliglangt stbrre - dels finnes
der en rekke brudd som det har vært oss umulig å
lekaliserenu (1966/67)- 25 1r efter st de ble nedlagte, dels ogshen rekke- mindre - brudd, hvor
beliggenhetog produksjonsbktes hemmeligholdtav en
eller ennen grunn og hvor produksjonenble avhendet
til mer tilfeldigemellommenn.
De medfblgendekarter omfatter:
bstfold-omrLdet,hvor er avseettforekonsteri
Ostfold og Akershus.
omfetterforekomsteri Sigdal, Kongsberg-onrådet,
Kviteseidog Dalen.
omfetterBamble, Ktagert5,Gjersted og Agderfylkene.
onfetterHaucesund-området.
omfatterforekomsteri Helgolend (Salta).
omfatterforekomsteri.Ofoten.
omfetterrorekomsteri Pinnmerk.
Oversikt over de enkelte områder.
0stlends-onrLdetder omfetterforekomster
istfoldoc Akershus fylker, er i entver henseendevårt
viktigsteoc rikeste Elimnerfelt(kertbilegI).
Det onfetteree. 170 nr. og her enslegsvislevert
6o a 70 ev vkr gllmmernroduksjon.
Kvelitetener også gjennomgåendeutmerket, idet
den ansees som jcvngodmed den indiske rruby".
En erbvesneltingi jull -45gav et spelteresultet
ev 12,23;. RAmeterieletvar 2344,5 kc grovsertert
senfengtvere fre 6 brudd. Den overveiendedel ver av
gred 5 og 6 (11,2%).Der medgikk 1836 timer.
aucust - scptenber ble dcr fcretta. cn narc
inn,-ceende
prövespalting idet atanholdt cir til en
nodifisert "Calcutte-creding".
6 prvespeltinger Eav f'Slrenderjennonanittsrosultst:
Utcenrsuateriale var 2641,5 kc crcvertert vcre (fre
forskjellire brudd), der rev et ferdir produkt ev
498,3 kr (794). Denne gcv ved sc?terinc :72,2 kc kler
or lett flekket vere (lste kvelitet - ca. 751 cE
126,1 kc darligere vere (ee. 25:).
Produktet var rjennonraende snafclden, idet kun
25,4 kr spelt ver ev grad 4 oc stUrre, nens 155,4 kc
ver ev gred 5 oc 6.
Hertil konmer 317,5 kg splittinEs - son utelukkende
trenstilles ev mindre speltestykker dcr ikke finner
envendclse son "spelt" (cg blokk).
Ecsultetene kan cennenstillcs slik:
2641,5 kg Erovsortert verc rav 498,5 kc (19,1 ferdig
vere. Eercv gev en scrterinc: 751.1ste kvalitet, 25,1
dLrligere.
rpfitinuengev: 25,4 kr gred 4 og st:!rre(5,)
(51;)
155,4
317,5 " splittings
(641
498,5 kg
Foreicusendeer den store i:rcsentav splittinrs;
det kan vel tilskrives at uJvde c:eltersker tar brukt
en del n'teriale, scu vel egcntlic h5rtr til rrud 6,
scrautrancs- (cg 3ve1ses-) natcrlele ved franstillinr
ev splittings.
Deseverre forclirger der irgen ht. n.t.t. frenetilding av splittinu:s;vi Uer eale:geeincea opplysainL
ar der ueCratte tid ;ar.kg s;littdr:rs
:isttrisen rv
saccr.
Irisen pr. kc spait (b =is
ea.
kr. 7C0
Kg fardir vare.
kr. 1 nr:ec,
flnelCnnen la denean (scu.
scaltersKer.
- 31 Ved en fremtidigutnyttelsesv våre climmerressurser,vil det vel vare naturlig å stsrte 1 istfcld,
hvor særlig interesseknytter sig til fblgendeforekomster (brudd):
Frosterud,Tutturen,Sagbakken,Fosser, 'Lrte-feltet,
ragerholt,Klingenberg,Stamsås, Stryker, Tangen,
Greåker, Björndelenog Blanktjernåsen.liertilkommer
Sendaker,Bergenhus,Tjerbu, Strand, Titterudsameiets
felt, Lannem, Julsrud, Buenesholtet(Ulvenesholtet),
Blåknollen,Herrebrbden,Minge o.a.
Ln flerhet ev ovennevnteforekomsterer mer eller
mindre samnenhengende,idet de ofte kan ligge på samme
pegmetittdrag,eller innen et begrensetpegmatlttfirende
område..
r;nhverplanlegglngog forerbeidfor å utnytte
glimmerforekomster- og for så vidt
jstfeld-omriidets
forekometeroverelt ellers - må innledesmed en regional
undersbkelseav de forekomstersom neturlig hbrer
under ett.
sammen cg som det synes naturlig A avbyr!Fre
De forekomst-områdeneder er betegnet som
Kongsbergog Kvlteseid (Dalen),er inntegnetpå kertbilag II.
Si dal-områdetomfatterbl.e. Sandakerfeltetpå
Yodum, som må karekteriseressom et av vAre stbrste
glimmerbrudd.
Den samledeoroduksjoner det venskeligå få noen eksakt
oppgave over, men den ligger antagel1gmellom 160 og 200
tonn. Bedrlftenhedde et stbrre spelterisom bl.a.
mottok glimmer fre firmeets brudd 1 Nord-Norge.
De divergerendeoppgaver kan antageligskyldes en
sammenblendingav bruddets egen produksjon og meteriale
tllfört utenfre.
Kvelitetenopogle som meget vekslende.Spelteresultatene1A gjennomgAendemeget hbit - fre ce, 5D,3
men en lev blokk-prosent.
Det er vel tvilsomtom en fremtidigdrift vil
kunne fremskaffestbrre kvent1teterev en fZirsteklcsses
spalt.
Skutterud-forekomsten,
som er et av våre eldre
glimmerbrudd,har muligens interesse:produksjonen
ver under siste krig oa. 30 tonn, uten et vi her noen
opplysningerom kventiteten.
Sigdal-områdetleverte under siste krig ca. 400
a 450 tonn.
Kon sber -feltet omfatteren rekke forekomster
som ligger1h6yfjellsområdemellom
t
Jonsdalenog Numedalen.
Av smrlig interesseer Garås i den sydligedel av
fjellpletået.Kvalitetener meget god, men det er tvilsomt om forekomstendisponererover særlig atore forråd.
Bruddeter enlagt som en regulær grubedriftmed en synk
efter faldet,med tverslegefter ströket.
Produksjonenunder siste krig ver 38280 kg.
Ing. H. Hummel foreslo at driften skulle fortsette
efter krigen.
Av interesseer også Höymyrforekomstenpå nordsiden
av platået. Kvalitetener noe flekket.I dette feltet
ble tatt ut ca. 110000 kg under siste krig.
Kongsberg-feltetssemledeproduksjonvar ce.
175000 kg.
Kviteseid-feltet Dalen) ligger dels nord og nordost
for Kviteseidvannet,dels også syd for Bendeksvannet.
Av störst interesseer Klövereidbruddeneet par-tre
km syd for Bandeksvannet.Kvalitetener vekslende,
tildelsmindre god: ing. Eummel foreslo imidlertiden
fremtidiEdrift.
Kviteseid-feltet(Dalen)hadde en samlet produksjon
ev ca. 335000 kg, hvorev Klövereidleverte 224000 kg.
Forekomstenei Bamble,Kragerö, Gjerstedog Agderfylkene,er ssm1et pL kartbilag111.
I Bamble-feltether særlig Godfjell-forekomsten
interesse,idet den har vært drevet 1.en årrekke og ble
gjennpptattunder kriEen med en produksjonav ce. 133 tonn.
Kvelitetenentegeligmiddels god, men der foreligger
intet om sne1teresultetene.
- 33 idegården- der förer flogopitt- vil muligens
ha interesse,idet bruddene utvilsomthar store mengder
avfell som måtte kunne brukes t11 fremstillingav
(terr-)malt glimmer.
eelt flogopitthar p.g.a. sin store vermebestandighet
(ce. 100000) stor anvendelsei varmebestandigmaling.
Brukbar spalt kan dessverrevisstnok ikke peregnes.
Kra erö-feltetomfatter en del forekomsterhvorav
enkelte ble drevet 1 eldre tid. Ingen av Kragerö-feltets
forekomsterkan antas å vmre drivverdigeunder normale
forhold.
Den samledeproduksjonav brudd i Bamble- og
Kragerö-feltetunder siste kr1g, var noe over 400 tonn.
Wersted-feltet er relativt lite - med en samlet
produksjonav ea. 300 tonn.
ev smrlig interesseer Mo-forekomstenesom
produserteea. 165 tenn under krigen, og av Hummel
ble ansett for å være drivverdigeunder normale forhold.
Kvalitetmeget god.
Et eandre brudd - antagelig1 samme pegmatittdragble imidlert1d1nnstilletforhcldsvistidlig p.g.a.
synkendekvalltet (produksjonea. 40 tonn).
A derf lkene har en rekke pegmatitter,hvor glimmer
har vmrt produsert som et biproduktallerede i nittiårens. Men statistikkforeligger/mIdlertidikke om den
eldre driften.
Under siste krig ble der tett ut ee. 300 tonn.
Av interesseer serlig Eyrene, scm ble foreslått
drevet efter krigen. Tett ut ble ea. 26 tcnn. Kvalitet
cppgis som prima cg rik glimmerfdring den avtok
imidlertidnoe mot dypet.
Longum (produksjon15170 kg) og bråtene (ea 6000 kg)
er muligens ev interesse.Longum hedde 45 - 50. spalt
med ez relativtheyt blokkinnhold;begge ble drevet til
ut 1 febr. 1945.
Iveland-forekomstene
danner en forekomstgruppefor
sig, der bestLr av en rekke store pegmatitterhvor bl.e0
biotitt opptrer 1 meget store krysteller;muskovitt
finnes også 1 tlldels rike forekomster,men SoM regel n3e
småfelden.Kvalitetener visstnok temmelig flekket.
crunneierne;
fieote bruddene ble
glincdriften ble tatt opp ant.1947, drevet et å
halvannetar fjr den ble oppgitto
interesseer nuligens Jte11, der hadde den
stirste produksjon (15683kg) cg en :bget hby spalteprocent (opp til 71,24 ned et stort blokkinnhold(28,2%).
Da der intet nevnes on en frentidigerift, må en anta
at kvelitetenikke ver helt ged.
Len samlede produksjon1 ,:gder-cSdet (Arendals
distrikt)eppg1s til å 11gge p 30C.- 350000 kg.
egIV) har en rekke
et
::-).e=sund-relt(kartbil
forekomstersom samlet produserteca. 90 tonn under
krigen.
par ev forekemsteneble drevet fbr krigen og
skEl ha produsert100 110 tcnn.
Av szer116interesseer Suldals-forekomsten(Bråtveit)
1 en
som 11gger eppe i fjellet bstfor :)uldelsvannet
m.o.h. De lokale forhold og transporthbyde 617
vanskelighetergjOr at der kun kan drives en kortere
t1d ev året.
Produksjonenoppgis til oa. 133 tenn fOr krigene
Under krigen ble tett ut 3003 kg. Jet dreler sig her
utvilsomtom en av Syd-Norgesteste ftrekomster.
er se vidt det kan forstGes,meget stor
1-egmatitten
med en utmerket kvalitet0
(Askim).
bfter krigen ble der foretatt en privesoaltiang
liten (Kua 50 kg), men denne gav:
rriven var rikti).;nok
0^ stor blokk
,,it
2,94 liten blokk
stor spelt
/.4,12liten spelt 6o,00-
ielt 66,86›:,
f:res10 drift et'r
9,22 br. kg fra brudd
ver
jranspbrtot2-:ytn
til Askim (Hummel).
0,12 fre
-•:2bsenfalle
st3rn.
- Vee
f3rbindelsened et en1ec3 vel Krekenuten,oom
ontales i det fölgende,måtte en kunne utnytte den
mengde av avfallsglimmersom utvilsontcr tilstede,til
fromstillingEv vetmalt glimmer,idet det ma antas at
avfallet mt være av en sådan rEnhet Et det kan brukes
som rhstoff ved våtmaling.
interesseer ogst:KrakEnuten- son er undersökt,
men ikke drevet.Krakanutnn-felteter en stor pegmatittkappe med flere glimnerförendeganger.
Der ble i sin tid foreslåttet anlec,cfer flotasjonav
glimmer (og feltspat)i forbindelsemed de gamle
glimmerbruddenei Aarli.
Avstanden fre et eventueltanlegg ved Krakanutentil
Suldal-forekomsten,skulle i tilfelleikke bli prohibitiv.
Hel-eland-feltet(Salta)omfatter 10 kjente
forekonstersom er evsett på kartbilagV.
Vårt kjennskaptil Heleeland-feltetsforekomster
er - likesom ved de Övrige nordnorskeforekomster(brudd)
noe mangelfullt,idet der ikke foreliggernoen samlet
oversikt og beskrivelse,og vi kun her hett anledning
til å befare enkelte.
De i det fölgendeoppgivne date må derfor betraktes som
rent approximativ,delvis bygget på mere tilfeldigeog
uregelmessigelokale driftsrapporterog beskrivelser.
Samlet produksjoni Helgeland-feltetunder krigen
er beregnet til ee. 50 tonn.
En stor vanskelighetligger i at det firma som
ver strlig interesserti de nordnorekeglimmerbrudd,
hadde et groveorterings-og ekspedisjonsenlegg
på Gr3n6y,
hvorfre det ferdig behandledematerielesendtes sydover
til spalterier,
Men ken i alminnelighetregne med at det skipede
materiale renresenterteoe. 8o, ev det innntte materiale.
Kvalitetenver gjennomgeendecod, msn noe smafalden.
Til trosr for en
erelteprosent,er det lite sennsynlig at noen ev de eldre brudd vil egne sie til et
ny-enlegg.Flere ev bruddene licgor saledes ogs& mecet
uheldigtil - oppe i fjellene.
Iffiet
Strst interesse har Fienduisvik,hvor en muskovittrik grafitt-skifer her levert et vekkert, hvitt flotasjcnsnrodukt av muskovitt,
<rnleceetble drevet fdr krigen, ce der arbeides, så vidt
vites, ned icangsettelse ev et anlecg for produksjon av
(flotat) glimmermel.
Samlet produksjon av finmalt muskovitt ligger på
730 - 1300 tonn.
Ofoten-områdetomfatter en rekke pegietitter
der er samlet til 10 brudd - kartbileg VI.
Enkelte brudd ligger meget vanskelig til cppe i
fjellene, i hbyder på 600 - 1100 m.o.h.
Le fleste brudd ble åpnet under siste krie og
levertn en försteklusses vare med spalteresulteter som
lå på onntil 72 -75
finkeltekvaliteter ble av tyskerne
ansett scn -nuronas (oE verdens) beste
Flere ev de beste bruddenn er evbywet, men det
ville nuliEens være ev interesse å unders5ke B5rsvennfeltet nærmare.
Finnmerk - de på kertbilag VII inntegnede forekomster lieger spredt over et stort område, og de lokale
forhold ete, vil spille en avgjirende relle ved
bedbmmelsen ev en mulig fremtidig utnyttelse av disse0
jivstörst interesse er forekemstene i bognelvdalen,
som imidiertid ligger meget vanskelig til oppe pe
fjellet, ce ktsatt for vær oc vind,
Tyskerne ver meset intereecenti. Ednseby pe Seylend,
uten at vi hEr noen nmrmere opplysnincer cm resultetene
ev deres arbeide0
be i denne avhandline cppgivne prcduksjcnsmengder,
er mengden ev råelimmer (1-:un
of flnes). Hvor den cppgitte
produksjon gjelder mengden ev blokk cg/eller spelt, er
denne omreenet til rLelimmerbesis (med 35 - 407.spalte-
resultat cg 6T: i grcvsertering),
!,enmar me ta i betrektninc et kriesti^,ersnrcduksjon
(ce de rEpporterte resultater) reet oftc vEr et recultat
av en arbeidestckk ecrcbedie en pedccit Lrbcidsy^cln‘
drev sebotesje, samtidig som undersikelsesLrbeidet LL
beredelser ble belastet driften.
37
GlimmerI
istfoldo Akershus
Gaukerud/LOkkeberg
(Svindalsfeltet)
Fjeldsrud
Durud
Hovelsrud
Olberg
Elkås
Humlerbd
Blverbd
Leiråsen
istereng
Stenböl
Frosterud
Skjolden
Oraug
Massigen
Kopperud
Katralen
Nordsla
Kampenes
Torkildsrud
Gialingrud
Brendmoen
Laugslet
Skofterud
Feestningsåsen
Kviserud
Haga
Ass
Rulk
Borger(Regnværet)
Melsom
Nordeng
Femtehjell
340 Vestereng
35. Holone
Skjelle
Teig
Pytt (Pyl?)
Tutturen
Pengerud
Berger
Vamma
Knoll
S. Knoll
Krosbyog Melby
Odalen
Skrukka
Sandaker(Ro)
Emstningshbgda
500 Lundebyskog
Sandaker(Våler)
Bjbrnemyr
53, Svindal
Rokke
Minge,Mostadåsen,
Nisjå
Starengen
Karlehus
Halvårsrbd
Tbrholtet
RUd
Haslam
Bergenhus
solbrekke
Levernes
Vadal
Gelbogen
Finnestad
65. Tjerbu
~4
istorp
-38-
Nordby
ddegård (Sadelmekerhytta)
Ringsby
74, Lindested
Sörbyplass
Herre-Fosser
Danstorp
Krossby
Melleby (Melby)
Nerby
Nerby-ddegård
SagbakkenI
Sagbakken11/111
Lundsbakken
Nerbyhullet
Lundegruben
Rolfeeidet
Fosser
Ertefeltet
900 dygårdegruben
dstre Lund
Strand
Snopestad
stamsås
Pålsrud
Gaamelsrud
Fagerholt
Lysebråten
Titterudsamelet
Orud
L. Heier
Elgutu
Knoll (Deg.)
Klingenberg
1050 Stenra
Lbken
Vatvedt
106. Reve&rden
Pedro
Lannem
Julsrud (og S. Julsrud 115)
Stryker
Grimsrud
Sorgenfri
S. Julsrud
Fjeld
L. Elnes
Kuledalensfelt (S. Fjeld)
Elnes
Bjerka
Vatnimellom
Linde (GreåkerI)
Holtet
Tangen
Alfeskjæringen
41fegruben
Greåker
128, Björndalen
Greåkerskjæringen
Hbvik
Buenesholtet(Ulvenesholtet
Mossamarken
Arbu
Blåkollen
Bergemarka
Nösterud
Oby
138, Iversby
RönneldI
RbnneldII
Elanktjernåsen
Mjblnerudmoen
143, Korsetgengen
Storsjb
Raet
Harbe
- 39 -
•
147.Kj3lödegerden
I
146.Herrebriden
II
Herrebr3den
Myrgruben
Dunderlend
Meby
1530Toreby
154.Smehytta
155,Vesttorp
Torsrud
Syverstad
156. Lindemörk
Belgeröd
Ekeli
Nordås
Blokkemyr
Demma
Skogen
Fjeld (Berg)
Kvisler
Bollerud
1660 Vestgård
Alsröd
Lilledel
Boksj3
Buer
I.
;Certbileg
WSKRIVELSE.AV DE.ENKELTL
Geukerud Lökkeberg (Svindalefeltet)
I åsryggen het for gården Svindal (FettJ opptrer
en rekke pegmetitter,hvorav enkelte f5rer adskIllig
muskovitt.Underobkelserble toretattnsten 1944.
Kvalltetener god, idet glimmerbhkenelett ler seg
spelte 1 klare, tynne flak, som 1mIdlertidofte viser
en noe ujevn, balgete overflate.Unkelte pegmatlitter
er ganske rike på glImmer av storrelseropp til 8 a 10 cm.
Såvidt v1tes er forekomstene1kke bearbeldet.
FJeldsrudhCrer t11 samme pegmatittområde.
Det ligger ea. 1 km Si for foregående.Fjelderuder en
mlndre forekomst.Vinteren1945 tll våren 1945produeerte
den ca. 5000 kg glimmer.Kval1tetenvar god til middels.
St3rrelsenopp til 8 - lo om. Spalteresultatenelå
mellom 11,8 og 34.8% med 3 • 6 blokk.
Durud ligger oa. 6 km syd for foregående.
Forekometenbestår av en rekke parallelle,amele
pegmatittgangerav forholdevlsliten utstrekning.
Produksjonenble satt 1gang sommeren 1943og drevet ut
Samlet produksjonca. 600okg.
på året 1945.
Spalteresultatetmellom 18,54 og 25,11% med ca. 5. blokk.
et eldre brudd; mermere opplysninger
liovelerud,
mengler.
ciku,
et eldre brudd som ble drevet 1 GIttUrene cg
utover til 1900. Bruddet synes å he vmrt serlig rikt pi
Nedlngt de forekomstensynes L være evbygget.
Yors3ksdreveten kort tid under krigen. Produksjon1230 kg,..
tt er-
et mindre brudd på naboelendommentil
5. :11cn's.
foregenda os drevet samtidigmed dette. Det foreligger
intet om mengden ev den eldre produksjon.
Hom1er3d.Pr3vedrifti 1943 oc 4L uten noe resultnt.
Samlet produksjon262 kg. Imidlertidoppgis forekomsten
å fare rikeligmed glimmer og anbefaltesdrifteu fortsett og gå mot dypet.
Slveröd åpnet våren 1944. Produksjon11072 kg d ltSpet
av et års tid. Kvalitet Jalddels.Kileglimmer.
Spalteresultat16,6% med 7,7% blokk.
9. Leiråsen.Prtivedrlft
uten at det foreliggeramrmere
opplyaningermed heneyn tll kvalitet eller produksjon.
istereng.Liten forekomst,drevet en kort tld
1943. God kvalitet,men samlet produksjonbare 763 kg.
Stenb61 ble avbygget på en uregelmessigpegmatitt.
Bruddet ble tatt opp vinteren 1942 og bare drevet en
relativtkort tld, da forekomstenble ansett som evbygget.
Kvalltet mindre god, med ujevne og knekkede spaltestykker.I alt produsert 6000 kg.
Trosterud.Forekomstenbeetår av to parallelle
pegmatittganger,hvorav den ene antas å være avbygget.
Mektlgheteneer små (1,5 s 2 m). Bruddeneble (gjen*:)
opptatt sommeren1943 og drevet tll ut på våren 1945.
Livalitetutmerket.Den swaledeproduksjonvar 15000 kg.
Spelteresultatenelå mellom 40,9 og 67,6X med en
blokkprosentav 22,4 - 45.9.
Bruddet leverte store klare spaltestykker.Disse
var muligene noe stive og llte böyelige.111 ti-ossfor
et de disponlbleglimmerforrådantageligikke er e.22rlit
store, burde det lanne seg å te opp bruddet til
fornyetdrift.
7,kicIden,
en uregelmessiepegmatitthvcr det
1943 ble drevet en mindre forsöksdrift. ec1et produksjon
467 kg.
3raug ble drevet på ftltspati cldre tid. Glimmerproduksjonble tett opp vLren 1942 og nedle.ctv-Interen
1944,da bruddet ble ansett som avbygget.i alt
produsert49210 kg av meget god kvalitet.Cpaltemed en blokkprodukejon
resultatenelå mellom 30,7 og
av 9,9 til 22,1.
liessigen,
et eldre feltspatbruddsom ble åpnet i
1930 p& et stbrre pegmetittdrag.
Sydover ligger:
Kopperud )
Kathralen) som hbrer til samme peamstittdrag.
Forekomsteneble drevet fra 1930 og utover et par
år som feltspatbrudd.Under krigen forsbksdrevet,visstnok uten stbrre resultat,de der lkke foreliggernoe om
ordinær drift.
Masigen er den betydeligste;den og Kopperud
fbrer lite med epelt, men forholdsvisbre med småftlden
blokk. Det foreliggeringen nmrmere opplyrningom
produksjonen.
Nordsie og
Kampenes hbrer til ett og samme pegmetittområde.
Et begrensetområde pL Kampenes ble drevet i eldre
tid oe produsertebl. a. adskilliggliizer under fbrste
verdenskrig.Driften gjenopptctt1911 cE drtvet et per
åre tid.
Eruddetpå Ecrdsia Lpnet v:r.teret19“-_crhi
rerat t cf..1,5 h-4.redicet 1) ;T:runC
cv cyLkf.=k
produksjon,cc må ansees soi helt evbyecet.
32250 kc•
fl.cduksjcn&mpenes 30QG ke 06 ,,,c)r;:sic
Kveliteteroppgie å he vært til dels meret gc1,
underticiLt
h3e bölgete.
ce. CC) lenc
::remetttteenr
(mckttehntce. 3,5m). ''.ve2iteten
cldentrut fsree, klcr, men cp:tre: reletivt emL:
flck. Fcrekomstener ikke strlic e1immsrrik.'Jrevet
ke.
EcnIrt Frrduke:r.cr
(1E,43).
cL. 1/2
:r3vcariftp
Ginlinrrud,eldre fe1tspetbrudd. -..-•rrvert
f3rnökse
drift. F.Lr1ieg1immerfring ou kvelitet.
Erendmoen,et mindre fors3kefeltsc leverte 1114 ke
climxer p vårperten 1944.
•
Leues1et (Legslet)åpnet rom feltspetbrudd,viestnok
uten ct noen regulær drift kom teang. '414.w_erproduksjonen
startetnster 1943og drevet t et 1/2 Lrs :td.
froduksjon clt 4461ke. Spelteresultat1 melloz
blokk.
0 oe 42,1: med 5,3til
Ckorterudblc anlegt p
u ureGelmessicpeemntitt,
cc ble drevet i eldre tid p!1kvarts cø feltspot.
Tatt opp som wlimmerbruddsorneren 1943og drevet til
krleens slutt. Kvalitetmeeet bre. Lpa1teresultat
blokk.
(en enkelt Ju?!ned)
var 49,25„hvcrev 26,82:
alt produsert 5970kg.
•
25.,
:mstninrsåsen,et eldre brudd soz ble forsöksdrevet
et per m!,neder1944.Utbyttet ble bsre 30Dk.
:viscrud,et eldre brudd tntt opp av eranneieren.
2!5.
:rcduksjonukjent. Lpelteresultatvcr oL. 2
med 5 tlekk.
-'nd-r ftrs5kor±ft !--oc:t
lo.vnrtbcr:.
ra burrir,t3n7..
1342,
et eldrebruddenlagtp en pegmetitt
som v:scrcn uregelmessig
saneroppbygningmed grensesonerbestaendeav feltspetmed muskovittog biotitt.
nuskovitt,som er gyldenbrun,
klar,cfte gjennomsett
av sprekker,opptrerganskerikelig,men noe småfelden.
Drevetht5sten
1941 til sommeren1943.Semletproduksjon
15020kg.
Ruik,en mindre drift som ble nedlagtjuni 1944
ettert ha produsert1864kg.
•
Borger(Regnweret).
Bruddetåpnet1941 og ble
drevetce. 3 åra tid da produksjonen
aankunderdet
lannsomme.Bruddamrligglimmerriklangshengen.
I elt produsert29818kg. Kvelitetmegetgod.Spalteresultatene
mellom25,3 og 40,8%med en blokkprosent
mellom8,2 og 27,8.
Ihelsom.
Visstnoket eldrebruddsom ble drevetpå
glimnererc sommeren1941 i 1,5 års tid og leverte
11808kg. Forekomsten
oppgiså vmremiddelsrik.
!valitetikke aerliggod. Fiskebenestruktur
og darlig
spelting.
•
NorCt:ng.
Pravedrifti ca. 4 måneder1 1941/42.
Produsert2954 kg.
Femtehjell.
Bruddvisstnokdrevetfra hsten 1942
og utov,rtil sommeren1944, da bruddetoppgiså være
uttamt.I elt produsert27048kg.
Ventereng.
En sdndrefors5ksdrift
sattigang
sommerer1941og endelicnedlact 1943 efter
produsertee. 600 kg glimmer.
-
Holone ligger I et större pegmatittområdc.
Glimmerbruddetble satt igang våren 1942 på en
uregelmessigflattliggendepegmatittog drevet til
utpå vinteren 1944.
1 denne tid produsertes20167 kg glimmer av en meget
god kvalltet.Spalteresultatenelå mellom 35,5og
50,5% med 10,4 til 24,4% blokk. Et enkelt parti gav
76% spaltning.
Skjelle, et mindre brudd satt lgang vinteren 1941
og drevet i 3 - 4 måneder. Samlet produksjon4381 kg.
Det foreliggeringen opplysnlngerom kvalIteten.
- 44.
I området syd for Eldoberg stasjon og vest for
jernbanelinjenligger et stbrre pegsatittområdesom
har en hel rekke brudd, hvorav enkelte ble åpnet
allerede i.åttl-nittiårene.
GlImmerbruddhar vært igang på:
37.ltig,en
mIndre forsUsdrift I
Produsert
1945.
bare 304 kg.
pytt, en mlndre forsöksdrlft.
Tutturen,et eldre brudd åpnet i åttiåreneog
drevet med åre mellomrum,hovedeakeligpå glimmer.
Bruddet er en oa. 10 m bred skjæring som fOlger strbket.
Det ble tatt opp igjen våren 1943 og hadde en forholdsvis
liten produksjon (14192kg).
Forekomstenangis som glimmerrikmed god spaltning
og forholdevisrik på blokk. Spalteresultat25 - 50:
Med en blokkprosentav 7,5- 27,5.
Den avtagendeproduksjonkan delvis skyldeset gadcen
forandretfall i dypet, og man fortsettedriften pt
den gamle hengesidenuten å skifte over,
-45
43. Pereru1, bere privedrevet
noen uker n5zten1945.
Produksjon130 kg.
Berger. Privedrevet
en kort ti 1943.Produksjon
240 kg.
Vamma. Forabkadriftuten noe resultat.
Enoll. Glimnerdriftsatt igeng ved N. Knoll våren
1945.Drevet et par år med dårlig resultat (6605 kg),
god kvel1tet.Spalteresultatoa. 35% med henimot helvparten blokk.
44.5. Enoll,drevet en
kort tid uten noe stbrre rosultet
(1245 kg).
Erosb o Melb • foraCkadrevetpå glimmer i nittlårene visstnokuten nevneverdigresultat.Foreftsdrevet
under eiste verdenekr1guten positivt utbytte.
Melby drevet på kverts.
•
Odelen, en rekke eldre glimmerbrudd.Drevet 1 ått1nittiåreneog gjenopptattvåren 1944. Produsert9367 kg
glimmer.Kvalitetenoppgis som god. Spalteresultat
oe. 3OZ, men lav blokkprosent.Hoe kileglimmer.
47. Skrukka,drevet samnen med Odalen. Skal he levert
glinmerplaterpå opptil 30-35 am diameter.Gjenopptatt
vinteren 1945 og drevet til ut på sommeren 1944.
denne t1d produsertes2261 kg.
48. Sandekero 1estn1 shaRdahbrer antagel1g til
aemmepegmatitt.Dr1ft åpnet 1 eldre tid (nittlårene)
cg
drevetpL feltepet.Eruddeneble åpzet
1943.
nytt vfl.en
Sendaker prndusert27405 >a g11mmer tv mecet god
kvel/tet.Spalteresultatver 41,0 hvoravI.8i blokk.
Drevetev eierenså produksjonen
er antageligh5yere
enn oppgittovenfor.Eruddetantt
re. trrehelt
evbygget.
•
:0
cod, mcn noe ciL-
rro:luse.r
kc.
2590
t
follen.
1:oe fiskebenstruktur.
ite
blokk.
50. 1,undebv
sko,.
Spelteresultat
ce.
30,,
Eldre
brudd.
Tatt cpp igcai
becynnelsen
en kort ttd av crunnev 1942 oc drevet
eieren.
Levert 2204 glimmer.
9andaker
(Våler).
Visstnok
drevet
ev crun'seieren.
T:velitet
cod med rikelic
ti1gLnc
pL
sultat
cc. 201 med 4-5Y:blokk. Oppgis som et lovende
brudd. Sam1et produksjonukjent.
EjC5rnemyr og
Svindel
tilh5rer
ett oc sam=e pecmtittogmrade.
Prvedrift uten noe positivt
reeultet.
Pokke,
Visstnok
et
av ijstfolds
Lirnet
Lrs drift.
I elt
:ngen orplysniucer
produktive
brudd.
efter
et
I 1941 oc nediact
produsert
191140 kg.
cm kvslitet,
men entegelic
bestr
cv en rekke
scr._ setter igjennoz
:linrefelt€t
ccrcer
tidlic
mest
vanlige
Ciancene
ev kverte
fallet
persllelle
:trket
per
niddel-.
pecmetitter det
er cjennomcLende
steilt
mot
V.
sonert
oppbyccetmed en ganctuicite
oc gllmzerrike
soner lance crensene.
Cjirterfi:tnrri
er crte
svrt
ujevn.
:vflteten
er of e
a,e. ttor
med tflgete
og takl€te
overriat
:ti:relse
middele
stcr 8 - 10 cz, Drte
oreL noe cmLfelleu.
hvorev
isj
er
L:41 :c :Irevet
Lt p
1.-22CO k.
Lte”esu1tut3n
Starengen,en mlndre forsöksdrift1 ssmme
pe&metittdragsom Karlshus (57) og Ealvårsrud (56).
Nærmere opplyeningermangler.
Kerlshus,et eldre brudd som ligser på en st5rre
med
pegmstittgangsyd for Vannsj5,str5k N NV
et evakt fell mot 5st. Glimmerkvalitetenvekslende,
werlig var fiskebenestrukturofte domlnerende1 store
glimmeregregater.Forekometenble såvldt vites ikke
bearbeldetunder eiste krig.
56. HalvIzrsrud,
et eldre feltepatbrudd.Fors5ksdrevet
under eiste kr1g. Lang ekjæringsom evinger fra SV til
rett N med vekslendebredde. F5rer en sod spaltegllmmer
med en del blokk. Gangen f5rer adskilligb1otitt.
Vlestnokbere unders5ke1seedrift.
T5rholtet.Forekomethovedeakellgbeetåendeav
feltspetmed noe kverts og muskovitt.Denue opptrer
tileynelatende1 store mengder 1 ganeens grensesoner
som store, lett epaltbereb5ker. Forekomstenantegellg
liten, de drift så vidt vites lkke ble satt lgang.
Rud. Fors5kedrlftsatt lgang på en kvarterik
pegmatittgang.Kvelltetmindre god, noe b5lgeformet
og småfallen.Samlet produksjonbare ca. 500 kg.
Easlem. Eldre brudd eom ble fors5kedrevetpå
glimmer under siste kr1g. Xiddels glimmerf5rineog
dårlig kvel1tet.
Bergenbus,et eldre brudd tett opp 2.åttiårene
og drevet på feltapet,kvarts og glimmer.Det forelisser
ingen opplysningerom driftsresultatene.
71sstnok
rikeligmet1glimmerog meget stcr spalteprusentmed
llte blokk.
åttc: ;:linter
et eldre kvertabrudd
acn
biprcdukt.illedrevet fre somneren1942 og utover.
alt nndusert 14803 kg son oppgis& he wert av
mindregod kvalItet.KIleglimmer
med forholdsvim
seEet
småfallenblokk.Spalteresultateoppgistil
t
ca. 50;,,
hvorev3 blokk.
Levernes,et eldre feltspatbrudd
som ble prOvedrevetpå glimmeret halvtåra tid i 1943 og produeerte
1725 kg. Det foreliggerikkenoe nærmereom kveliteten.
7edal,et eldrebrudd som 1 sin tid produsertenoe
gllmmer.Tattopp igjen i 1945 og drevetet halvtåre
t1d med en produksjonav 1048kg.
Forekomsten
har middels glimmernring, lite spalt og
noe blokk.Spalteresultat
ce. 2O med 5 a 7 blokk.
Oalbogen,et lite kvartsbruddsom ble prOvedrevet
p& glImmersommeren1944.Produsert1 alt 761 kg.
Bre kval1tet.Epalteresultatet
oppgiså 11ggepå 60-70%
med helvpartenblokk.
Pinnestad.Bruddåpnet omkringåret 1690 og drevet
pt feltspetog glimmer.Det forelIggeringenopplysning
om dr1ftsresultatene.
Tjerbu. Bruddåpnet I 1890 oe drevetpt g1immer
uten et der forel1ggernErmereopplysninger
om driften.
Gjenopptetu
tnder sistekrIgog drevetev grunneieren.
Det oppeiset kval1tetenver god med gode apalteetykker
og rikal/g
med blokk.
011mmerehring
oppeissom rikelig.
IngenopplyerAnger
om produksjonens
st"Srreisc.
Grinested,et mindre brudd tatt op
155C.
ForsMksdrdftpftglimner under kricer„niddclr climmerMring. Kvaliteten
Srz,,
- iry :orsökedriftsutt igeng vz,ren
.i,stcrpft
2034. SpalteresultetenelEmellom 28,15 og
i'roduksjou
blokk.
40,70, med 11,0 Nordby. En rekke eldre brudd som ble gjenopptatt
sommeren 1943.I alt produsertebruddene (3 c 4 brudd)
25923 kg. Kvnlitet meget varisbel.Spelteresultatene
fra 14,64 e 32,191;med 5,52 • 18,08; blokk.
•
som
En liten forekomst,
.0degård(Sadelmakerhytta).
f5rer en pen og lett spaltbarmuskovitt. n mIndre
forsaksdiaftunder klagen.
hinnsby,et mindre brudd drevet av grunne/eren.
1 tiden jun1 - august 44 levertebruddet 2295 kg cl1mmer
av god kvalitet.Oppg1tt å fare rikeligmed glimmer.
blokk. Videre oppSpalteresultatea. 25ètmed ea. 10[.=
lysningermangler.
landestadhörer til samme pegmatittområdesom
foregående(idegård72) og Sarbyplass(75). Pr3vedrevet
under krigen, men oppg1tt på grunn av for darlig
glimmerf5r1ng.
33rbnlasa.gandre foraUsdrift i forbindelsemed
3degård (73) og landestad (74).
Lerreasser, et mandre brudd som ble fore3kedrevet
3214 kc.
fre vinteren 1942 og utover en tid. i-roduksjon
DanstorD,et eldre brudd åpnet / aluttenev nittlårene, feltspetbruddmed en del
produeertren del pinzeclimmer
med glimzer.
Oraddet
ha r';flg
Yroesb\s.ForsöksdrittpL et eldre kydrtsbruddlhv:r
f3rer feltsoz.:
det longs gang-crensaneopptreren E.:)he
Lgrulin
spLt oc mskovitt. 7isstook:)ppg,tr.
5.
58:elleby(1.:elby),
et eldrekvartsbruddsom ble
drevetfra 1890og utovermed års me1lomrum.
jenopptatt
vinteren43 og gsv tll en begynnelse
inntrykkav å være en av tistfolds
mest lovendeg1immer,brudd,idetden f3rtebökerav god st5rre1seog
utmerketkvalitet.Bruddet,som ble drevetav grunneleren,ble 1m1dlertidnedlagtalleredesommeren1944,
antageligpå grunnav mInkendeproduksjon.
I alt levert3704 kg.
- 93.
Nerbyfeltet,
hvor bl.a.brudleneved Nerby (30)
og Nerby-jdegård
(81)hbrermed til et starrepegmatittnrende områdesom ligger/ egnenved Ertevannets
3vre
del. Den nord-sydgående
r1ksveidelerforekomsten
/ to
grupper,en stligsom bl.a.omfatterNerby (80),
Nerby-jdegår(
d81),Sagbakkene(82,83), Rolfseidet(87),
Foaser(88),Ertefeltet(89)og jdegårdegrubene
(90).
På vestaidenliggerNerbyhullet(85),Lundsbakken(84),
Lundgruben(86),C. Lund (91),Strand(92)og Snopestad(93).
80. Nerby.Eldrebrudd,hvor en aentralkvartsmasse
omglsav muskovittrlks
eoner.Forsöksdrlft
under slste
krig,vlsstnokhelt uten resultat.Noe glinmerprodusertesunderförsteverdenskr1g,
men nærmereopplysninger
mang1er.
Nerb -ider rd ble tattopp I 1880og produsertebl.a.
storeglimmerkrystaller,
visstnokgjennomsatt
av rustslepper.Forsöksdrift
undersistekrig uten at det forelIggernærmereopplysnInger.
32. SagbakkenI hörer til en rekkebruddsom ble tatt
opp / sluttenav syttlårene.
Gjenopptatt
som glimmergrubenovember1943 og produserte8011 kg. Kvaliteten
god.Spalteresultat
gav (april1944)487;med
blokk.
Sa bakkenII/ Tatt opp våren1944 og produserte
6858kg av god kvalitet(spalteresultat
desember44
gav 24,95i;
spaltog 12,02%blokk).
Sagbakkenfeltet
(3 brudd)produsertei elt oe.
17000kg underkrigen.
Lundebekken,
eldrebrudd,bearbeidettre mktneders
tid i 1944.ProduserteI dennetid 2614kg.
Nerbyhullet.
Eldrebrudd,bare levertglimmerog
vært særligproduktivtI nittiåreneog underf3rste
verdenekrig.
Det forellggeringenopplysninger
om
produksjonog kvalitet.Starrelsenoppgieå ha vmrt
opp til 20 a 30 an. Syneslkke å vmre tntt opp lgjen
underaletekrig.
Lundegruben.
Et mIndrebrudddrevetav grunneieren,
vlestnokbare for en korteretld 1944.Produksjonen
oppgistil 2635kg.
Rolfeeldet,
eldrebrudd.Tattopp våren1943og
drevetet års tid.Bare produsert1471 kg med vekalende
kvalitet.Spalteresultat
(1944)35 - 40; med 10% blokk.
Fosserer en parallellgang
til foregående.
Lruddetble åpnetved århundreeklftet
og visetnbk
hovedeakelig
drevetpå glimmer.iLpnet
på nytt under
krigenog dreveten tid av grunneieren.
I 1943 overtok
Gjertsenbruddetog drev det ut til viren1945.
R3sten45 overtattav grunneieren
scm fortsettedriften
uten et det foreliggårnærmereopplyaninger
om dens
resultat.I tiden1943-45tattut 34846kg glimmer.
Bruddetbestårav en åpen ekjæringpå ca. 40 r
enttinn frn öst. Ln sto11er sattInn fre bunnenev
skjæringen.
Gang-mektighet
vcksleree del, opp til 6 m.
Yalleter nordlig,men forendrerseg til sydligmot
dypet.Glimmerf3ringeIn skjæringenoppgistil & he
vært rikeliglangshengen(d.v.s.nordsIden),
mens den
inneI stollentiltokpå sydsiden,etterhvertsen
falletveksletfratnord til syd.
Kvalitetencr utmerket,om enn enkelte bdker
er noe "Erodd" cs spaltbarhetensfl_edes
StUrrelseopp til 30 x 15 em, bdkenes tykkelse opp til
5 a 6 cm. spalteresultatene
1L glloz 36,3 cg 64,2;
med en tlokkprosentav 10,0 - 20,3.
tiden 1928-38 levert 690 t 811mmer, hvcrev adskillig
blokk ("plater").
2rtefeltet.2n rekke eldre brudd sem fre nittiårene ble drevet på glimmer. Leverte sin tid meget
betraktelicemengder meget pen glimmer. 2essverre
fcreliggerf& eksekte opplysningerom driften.
Visstnok en liten prdvedriftvaren 1945med en
produksjonev 807 kg. Ifölge eldre opplysningerskal
"Ertegruben"ha eksportertGo tonn vrakelimieri 1892,
samt en del "klippeglimmer".
?"..årds-rubenligger på et nes ute i rtevannet.
21dre glimmerbruddsom bl.a. sendte en "glimmerkeke"
på 140 kg til U.S.L. 1 1893. Nærmere opplysningerom
driften foreliggerikke.
jstre eiund.Visstnok bere en mindre forsdksdrift.
Strend. Flere eldre brudd, vesentligdrevet på
Elimmer.
Eruddene er anlagt soeeLpns degbrudd;lengde ev hcvedbruddet 10-12 meter, bredde 6-7 meter. 1,-egnetlttenee
gencretninger N-S og fdrer overveiendefeltspet,lite
kverts, men muskovittog bictitt. Glinmerfdrdngenskal
he vært meget rik til å begynnemed, men evtok 1 den
siste t1d. Kvelitetenver meget god, men med sveert
liten seelteprosent.
2r1ften ble gjenopptatti 1945ev gruneceren. I lepet
ev 3-4 måneder 1945 produsertes2228 kg med seelteresultat ev 69,7 - 74,4 med 23 - 25,5t blokk.
2en samlede eroduksjonkjennes ikkE:e
I
Snopestad.Zldrebrudd scm ble gjennopptatt
men nåddevisstikkeutoverforsrgestadiet.
januar1945,
Bruddetleverte1609 kg glimmer.Det fore1iggerlkke
noe am kvaliteten.
acm en magetgod forekomst,
Stamsåskarakterlserse
vlastnokbare utenom
der ble drevetav grunneleren,
msgetgod. Spelteresultetene
Glimmerf3rIng
sommersesongen.
omkring55$med 20 - 25% blokk.Samletproduksjonukjent,
viestnoklkke amrlighøy.
I t1denhösten44- våren 45produsert1556 kg.
Pålerud,et par-treeldresmåbruddsom ble drevet
på glimmer.ZfterBrochbetaltes(1955)glimmerplater
pr. kg og vrekglimmer
av st0rre1ae7,5i 7,5med kr.
mad 50,- pr. tonn.Under elstekrlg delvisdrevetav
delsvar mlddele,
eieren.Det oppgisat glimmerfaringen
delsmeget god.Ingen opplysningom produksjonens
störrelse.
Zldrebrudddrevetsammenmed foregående.
Gammelsrud.
LevertelfölgeBroch,adsk1111gglimmertil dele av store
starrelser( det oppgisb3keropp til 4 z 2 z 5/4 alen
2,40z 1,20z 0,5 m ). Bruddetåpneti 1912.
under sistekrigopplyserat glimmerfaringen
Undere5keleer
er meget rikellgmed god tilgangpå god spaltog
rikeligmed blokk.
underkrigen.
Det foreliggerlntetam produksjonsdrift
tiden1928-38levertebruddet690 tonn,eisteår bl.a.
om den
410 kg plater.Det forellggeringenopplysninger
samledeproduksjon.
som ligger
Fagerholt.Bruddåpnetpå en pegmetIttgeng
på gårdensInnmark,bare noen hundremeter fra husens.
Kvel1tetmegetgod med klare,
BruddetåpnetI 1943.
Der ptreffes inidlertldenkelte
feilfriespaltestykker.
b5ker,som viseren noe b3lgeteoverfletemed nedsett
stbrrelsener jevn,opp tll 8 x 8 cm.
spaltberhet.
lå cpp til
Semletproduksjon12687 kg. Spaltercsultatene
henimot46 med ce. 25% blokk.
?S. Lysebrten.
kvartsbrujifurs:kndrEvet
clinameruten nevnevcrdigresu1tct.
93. Titteruisameiet.En rekkc kvertsbruii
ct
eldre brudd scm ble drevet pL rclizce:unjer firste
verdenskrig.
Visstnckfors'iksdrevet
under siste 1crr. ntdet op:nds
scm forhcldsvisrikt pi god snalt c:
Spelteresultat ca. 18-.202;
blokk.
med ca.
Det foreliggerincen opplysningcm nrcdukCcnsnengden.
Crud. Flere eldre brudd. tnder krincn drevet 3.7
crunneie”ne,hvcrev en leverte 121,2 k
lInr!an`Pr=.1
utscrtertvere) til firmeet :;jertsen(1942/43).
,r.:duksjcnen
eiskillig stbrre,de der levertescl».mmJrtil
andre firrnser.
1945 ble der L-on,tnt nytt brudd sc I lbnet cv
et ner-tre Feriedsrprodusente201 kg
kvelltetmed c)d epslt oe rikeligmed blokk.
:nalteresulteteter oppcitt til 25 mei 7-6 blokk,
- dels foreliecerder cgs& beretntnr.
cm et hyere
selteresultet, dette kan skyldesst varen vsr fort/nd.esortert.
Lille T!eier.ildre feltenetbruddhvor fcrsbksdrift
rlimner ble åpnet janucr 1945. T-roduksjen
cc. 400 kg.
rli-cerfbringmei bre spnit cs blekk.
Elrutu, en stbrit permatittrenctett crr
og drevet p? kverts og felter.ct.
ci clt
J
rPnrencncril&ce vecg. Kvelitet gcd
--d
?nderebktunda- k-i?en,men dn-,(n
tredu;!sjons-
ct
trurffd
t t e r: C
Y.`en unier
or nrbved-nvetct lEr.rerr
;f:C7ruterL 1.everenevnever-'‘r-
Klingenbergliggeri Titterudsemaiets
utmark,
hvor det er påvisten rekkeglimmerrike
pegmetitter.
Bruddeter anlagt(underforr/gekr/g)på en ca. 60 m
lang og opp til 4 m bred gang,som er engrepotbl.e.
av et par synkerog produserte16045kg glimmeri lapet
av et par års drift (1942.44).
Gangenvisteen markert
MAU
endringav glImmerkvaliteten
efterhvert sor.:
arbeidetseg mot SV, idet kvelitetog st3rrelseble
bedreenn 1 den Nö del.
Kvalitetener utmerketmed klare,planespeltestykker.
ovedmengden
av den produserteglimmerer blokkerpå
ca. 5 cm 1 stSrrelse.IcadlertIdfinnesadskillie
stSrreblokker(opptil 20 x 12 cm).
Bruddetble nedlagtpå grunnev vanntilsig.
Spalteresultetene
lå på 21 - 37):med 6 - t6 blokk.
Stenra,et eldrefeltspetbrudd.
Forsbksdrlft
på
glimmerunderkrtgen;det gav ikkenevneverdigresultet.
LSken,et mlndrebruddtattopp sommeren1944 og
drevetav grunneieren.
Samletproduksjon1387kg.
K'val1tet
oppg1ssom god med opp til 50 - 557:spalt.
Vatvedt.Eldrefeltspatbrudd
som underforrigekrig
ble drevetpå glimmer.Produsertstoremengderav en
mindreverdig
vare (vrakelimmer).
Bruddetble tatt opp igjenvinteren1942og ble drevet
et per års tid.Produksjon
4400kg der karekteriseres
som elendig(12,3:„
speltog 3,46?blokk).
106. Revegården.
Flereglimmerbrudd.
:tt drevetkcrt tid
frs vinteren1943med en produksjonav 1496kg. :t ancet
bruddåpnetvinteren1944og drevettil krlgensslutt.
Produksjon3735 kg. RIkeligglimmerfbring.
Spelteresultet
cppgistil ce. 50.1:
med ca. 5- blekk.
Pedro.Forekonsten
liggeri en Eiv VetvedtgLrdenes
(efterBroch finnesdet 14 Vatvedtgarder)
utmark.
Det opptrerto parallelleganger,hvorevbare den ene
förerglimmer,1 rike soner1 heng og lisg.
Tldliserebeerbeidetpå kvartsog feltspat.
Kvel1tetmeget god, idetman kan få utmerke3espaltestykkerav ganskeanseeligstarrelse,opp til 15 z 20 cm.
Imidlertidfinnesder en del kileglimmersom nedeetter
spelteresultetone.
Denneoppgistil ca. 15 a 25:4med
et per-tre5 blokk.
Den sam1edeproduksjonver 8825 kc (1944/45).
Lannem.En rekkeeldrebrudd,hvorevdet ene ble
drevetpå glimmer.Kval/tetoppgis6=4 jevntgod med
god spalteglimmer
oB rikellgmed blokk.G11mmerf5ring
oppgissom megetgod. Drevetav eierenunder sietekr1g.
Ingennærmereopplysningom produksjonen.
Julsrudo. C. Julsrud(115).Zu rekkepegmatitter
som her vært drevetpå feltspatog kvartsfra ått1årene
og utovermed års mellomrum.
Glimmardr1ft
settigangunderkrigen,med såvidtvites et meget godtresultat.Driftfortsattefterkr1gen
med en produksjonpå opp til 5 a 10 tonnpr. år.
„Stryker.
En rekkeeldrebruddsom ble drevetpå
feltspat,kvartsog ned tIrsmellomrum.:nkelteförte
glimmeri s storemensderet det ble beerbeidetpå
c1inmer.Pruddenegjenopptett
underkricenog produserte
ca. 15000kg som gav et speltereoultet
av 40-45%spelt.
Utmerketkvel1tetog viestnok1.megetcod sflrrelse.
Orimsrud,et per eldrebruddson ble drevetpt glimmer
med Lne mellomrum.Det foreligeerincenopplysnineom
driften.Tettopp icjenunderkrigence drevetev eieren.
et per laneder1944 levertebruddet1906ke. glimmerev
niddelekvalitet.Cpalteresultet
oppgittt11 ce. 35;':
med ce. 55 blokk.Oppgittde produksjonen
senkoe
kvelitetenble df:r11c.
Sorgenfr,hbrer til et pegmetittområde
non Mrer
adskilligglimmer.Det ble åpneti nittiåreneog drevet
på kvartspg feltspatog leilighetsvis
også gllmmer.
sorgenfrler et eldrebruddmed st3rrelse15 x 20 m
er ca. 12 a.
og et dyp av ce. 8 m. Gengmektigheten
Druddetble gjenoeptattsommeren1942 og leverte/ alt
37594kg glimmermed en spalteprosent
av 25-40med ca.
15% blokk.Kvelitetgod,men noe klleglimmer.
S. Zulsrud(se underSulsrud111)
Pjeld.sidrebruddantageligåpnetomkring1902
og drevetmed åre mellomrum.Gjenopptatt
1 1941 og
drefet1 ca. to år. Produksjoni dennetid 8930 kg.
Smal gang som imidlertidver kerekterisert
ved relativt
storeglimmerb8ker.
Kvalitetgod,men noe fiskebensstruktur.
L. Elnes,et mindrebruddsett igangjanuar1945
og drevetet par måneder.Produksjon2332kg. Kvalltet
bra. Spalteresultater
31,90s 46,07 med 12,96til
19,33*,
blokk.
Kuledalensfelt (S. Fjeld).Viestnokåpnetsom
glimmerbrudd
ved århundresk/ftet.
EfterBrochsandsynlig
drevetpå glimmer,men nærmereopplysnlnger
mangler.
Anseessom udrivverdlg.
Elnes. rekkeeldrebruddsom har værtdrevet
på kvartsog glimmer.Apnet1 nittiårene(på glimmer)
og drevetned års mellomrum,uten at det foreliggernoe
nærmereom kvalltetellerproduksjon.
Drevet1 1932på glinmerog vlesstnek
undersöktunder
sistekr1g,men noen drifter ukjent.Produksjoene
ukjent.
bjerke,et eldrebruddåpneti 1916 og drevetpå
gl/mmer.I 1932 levertebruddetca. 6 tonnuvfallsglimmer.
Samletproduksjonukjent.Drevetet halvtåre tid i 1944og
produserte812 kg. Kvalitetenmegetbre. Et mindreparti
gav således56w.som spalteresultet
(herev
blokk).
under
Eldrebrudd,fors3ksdrevet
Vatnimellom.
sistekrig uten nevneverdigresultat.
Linde,et eldrebrudddrevetpå kvarts-feltspat
og glimmer.Under forrigekrig drevetpå glimmer,
om produkuten at det foreliggernermereopplysninger
gjenopptattsommeren1942 og
sjonen.Glimmerdrift
drevettil ut på hasten1943,da arbeidetble aedlagt
God kvalitet,men
på grunnev for litenproduksjon.
Produksjon22535kg.
(oa.
levt spalteresultat
Holtet.Eldrebrudd,visstnokåpneti 1885 for
utvinningav feltspet,kvarts(og glimmer)og drevet
med års mellomrum.
haddeen lengdeav ca. 15 metermed en
Hovedbruddet
störstebreddeav oa. 6 m,
Et annetbruddvar satt inn på en to metermektig
gang.
underkrigenav grunneieren,
Bruddetble gjenopptatt
som også fikkistandet prImitivtspolteri.
Det störstebruddet(åpnetjanuar1943)oppgiså ha
levert15700kg glimmertil et enkeltfirma,men
er antageligen god del hayereda glimmer
produksjonen
også levertestil andrekunderog det vel her, som
av beerbeidet
ofte ellers,er skjedden sammenblanding
(trimmet)og ubearbeidetvare.
opp til
Kvelitetenvar utmerketmed spalteresultater
med 244 blokk.Starrelsenvar gjennomgående
58,7i;
speltemeget stor,personlighar jeg sett försteklesses
stykkerpå 30 x 30 om.
ved et lite
Kvelitetenoppgleå he vært farsteklasses
er en nordligfortsettelse
brudd,som sannsynligvis
Det foreliggeringenproduksjonsev storbruddet.
statistikkfor det nordligebruddet.Det oppgisbcre
et i det sistehalvårfikk Gjertsen6144kg.
-59
ble drevetev grunneieren.
TanAenglimmerbrudd
Uldestnår driftenble sattigang.Fra august1944
levertea6144 kg glimmertil Gjertsen.Særdelesgod
55,6 - 66,5 med 14,8 - 21,6^,R:
kvalitet.Spalteresultat
blokk.
Alfeskmrin en og Alfegruben(126)hbrer t11
ved
i kommuneskogene
et störrepegmatittområde
Her liggeren rekkeeldrebrudd som ble
Rundemyra.
og drevetmed års mellomrum.
tattopp i åttl-nittiårene
De flesteav disee fbrerglimmer1 til dels store
stbrrelserog er delvlsblittbearbeidetpå glimmer.
liggernordligstog ble st vidtvites
Alfeskjæringen
sattlgangvåren1944,og produserte1 lbpetav et
halvtåre tld 8199 kg av hbystvarlerendekval1tet.
fra 16,7 til 37,% med opp til 10% blokk.
Spalteresultat
Alfegrubenble anlagtpå en mektigpegmatitt,
som ble drevetfre en stor synkmed lengge20 meter,
breddeca. 12 neter og dybde10 a 12 meter.
Kval1tetener ujevn,dels utmerketglimmer/ til dels
med
meget storePlak (20 i 50 om) delskileglimmer
overfleteog
og bbkermed ujevrt
ftekebenstruktur
Underkrigenble det fre vinteren
dårligspaltberhet.
1944 tatt ut 10496kg.
opp til 33%,men 11te blokk.
Spelteresultat
lå et eldrebrudd
Nordbetfor Alfeskjawingen
som ble drevetpå glimmerunderforrige
("Myrgruben")
krig.Kvalitetengav inntrykkav å varemegetgod,
noe amåfallen.
men stbrrelsen
eed dennefinnesflerenedlsgteglimmer1 fcrbindelsm
brudd,sam synteså fareen brukbargl/mmer.
lagenav dleseble så vidt vitesopptettigjenunder
sistekr1g.
med Myrgruben(150).
Dettebruddetmå ikke forveksles
(129)og Bj3rndalen
Greåkerskjæringen
peematittområde
(128)hörertil et sterktglimmerrikt
hvor det eattesigangdrifti åttiåreneog sidener
blittdrevetmed års mellomrum,delsg feltspatoc
kvatts,delepå glimmer(drevetav 1ne.Heyde).
Greåkerder ble eattigangsommeren1942 og
drevettil ut på h6sten1943.I denne tid produsertes
22500kg glimmer.Nedlegtpå grunnev synkende
på opp
Cppgiså he levertspalteetykker
produksjon.
til 50 x 70 am.
Greåker,
B örndalenharermed til Greåkerforekomstene.
Bruddether en lengde
Satt igengsom disse (åttiårene).
av ca. 25 m med en breddeav 6-lom.
Kvalltet
Gllamersom vanligenriket1 hengpartiet.
men meget storekrystaller,så
typiekkileglimmer,
Spalteresultatet
man fikkut storepene speltestykker.
lå mellom22,3og 48,8%ssn med en lav blokkprosent
(0,5- 7,1%).
Drevetfre sommeren1943 til krigenssluttlprodUksjon
48032kg.
Greåkerskærin en drevetpå en ca. 100 m lang
g en mektighetpå 3 a 4 m. Hengsonen
pegmatittgenmed
förerrikeligmed glimmer/ formav storebaker.
Kvelitetener utmerketmed klare,plenespalteetykker
på opp til 15 a 20 cm.
Bruddetble tattopp h3sten1943og leverte12940kg.
glimmertil ut på våren1945.
av
Der oppnåddes(1 oktober1944)et spelteresyltat
37,5%hvorav14,5%blokk.
Dr. Richteranså dettebruddsom ett ev Jstfoldebeste
og mest lovende.
som ble drevet
Hbvik.En rekkemindrepegmetitter
Underkrigen
på feltspetog glimmer1 tredveårene.
på en rekkestedermed en samletproduksjon
fors5kadr1ft
41,0 ev ce. 6000kg. God kvalitet.Spalteresulteter
44,5%med 7,5 - 9,6% blokk.
uddtatt
.
(Ulvenesholtet)Eldrebr
Buenesholtet
ptsclimmer.
opp 1 1924 og drevetbovedsakelig
IfalgeBrochskaldet være funnetglimmerkrysteller
på over 20 kg og med opp til 30 cm i tverrsnitt.
underkr1gen.
Visstnokikkegjenopptatt
om dr1ftenkan ikke skeffes.
Nmrmereopplysninger
oppg1ttå liggepå ca. 45 - 50%.
Spalteresultat
Mossamarkenfareren megetpen glimmer,men
for litentil å sette1.drift.
forekomsten
Arbu,et eldrebrudd,som antageligble åpnet
åttiårene.Vesentligdrevetp6 feltspet,kvartsoc
om den
glimmer,men det foreliggeringenopplysnincer
opplysteimid1ertid
Grunneieren
eldreproduksjonen.
at detver tattut meget glimmer,til dels i meget
r
storeplater.Ea del storeglimmerkrystallevar
synl/ge1 overflaten.
Kvalitetenvar såvidtdet kunne sees,god.
ble bruddet
Grunnev vanskeligetrensportforhold
ikke tattopp underkrlgen.
Blåknollen. rekkebruddsom ble tattopp 1
og som har levertadskilligfeltspet
tyve-tredveirene
og glimmer.
Lt ev bruddenelevertesåledessa. 300 kg glimmeri til
dels storekryeteller(Broch).Visstnokikke drevet
undersistekr1g.
Mindrebrudd åpnetsommeren1944.
Bergemarke.
Bre kvalltet.Spalteresultetene
43 - 45L med 2,9 - 5,26;:
blokk. amletproduksjon1250kg.
Nasterud,et mindrebrudddrevetfre Misten1941
til sommeren1942.Semletprodukejon7245 ke.
Det fcreliggerintetom kveliteten.
137.Iby bruddenoble tctt opp i.åttiåreneog drevet
med års mellomrumbl.e.på glimmer.
riktpå glimmer,men
iCt av bruddeneer overordentlig
dessverredårligkvelitet.
Bruddetble
er flekketeog rustenlapne.
Spalteetykkene
drevetav elerenog driftsett igang1 januer1942,men
nedlagtefteret halvtårs forlap.1 dennetid levertes
26171kg 821mmer.
EfterBrochskaldet være påtryffetmuskovittkrysteller
Nmrmereopplysninger
på opp til 3 moter i tverrsnitt.
om den eldredriftmangler.
Sldrefeltspettil :Jby.
136.Iversby, naboelendommen
en kort tid fra 1942.Produserte
brudd.Fravedrevet
1 alt 4619kg. Evalitetenvar mindregod, 1det bakene
ver kileformetutviklet.
er åpnet1 året 1943på
139.- 140. Ranneldbruddene
hvor det fre eldre
en rekkeperallellepegmatitter,
på feltspet.
tid fantesnoen amt foreaksdrifter
n undertidengod,noe småfallen.
er
Glimmerkvalitete
med 4 - 65
e for RanneldI 35t.,
var
Speltereeultaten
med 10 - 14.5%blokk.
blokkog for RanneldIII 26 - 46,IZ
produksjonver 68000kg.
Den scemlede
Blankternåsen.Bruddeter åpnetpå en uregelpegmatitt,hvor det ble tettut
messig flettliggende
kvartscg feltspati tyTeårene.
ble sett 1gengfebruer1943og drevet
Glimmerdr1ften
til krlgensslutt.Kvalitetgod med k1er,pen spalt.
lå mellom
1 alt produsert12157kg. Spelteresultet
lev blokkprosent(2,3
med en forholdevis
44.1og 56.3-;
8,5n.
et eldrebruddantegeligåpnet
1!151norudmoen,
1665.Nedlagtfor menge kresiden.Gl1mterutvinning
torsaktvinteren43 og drevetet par-tremåneder.
Produksjon2095kg.
143-Korset n en. :ldrebradd åpneti tyveårenepå
en 10 - 15 m mektigpegmatitt,som inidlertidvnr
sterktforureneetav rust.Gaagenvar utpregetsonert
oppbyggetmed relativtstoreglinnerb3ker
i.hengsoner.
(10 - 70 cm ifølgeBroch).
Produksjonav glimmerble ejenopptatt
sorren 1943,
og driftenver igeng1 henimotett års tid, de driften
ble nedlagtpå grunnav dårligkval1tetos synkende
produksjon.
I elt produsert9081 kg g1immer.Dårlig
kvalitet.Spalteresultat
opp til 415med i8,6tblokk.
rtorsjøliggerpå gårdenFjeldsutmark.
Bruddeter en langektigsynkmed en breddeav 5 - G m.
Evelltetener middels,spaltestykker
nrer ofteen
ujevnoverflate(bølgete).
Drevetet års tid (43 - 44)og leverte/ dennetid
ce. 17000kg. Nedlagtpå grunnav avtagendeproduksjon
og synkendekvalitet.Spelteresultat
opp til 33.
Reet.En rekkebrudd som liggerpå en større
1inseformet
pegmatittmasse,
omtrent100 m lang og
henimot50 - 40 m bred.
Et eldrebrudd,forsMcsdrevet
på glimmer,ble
drevettil henimottredvetrene,
visstnokuten noe
st5rreresultet.Store bøkerpå opp til 20 - 50 cm.
TypIskkileglimmer
med reletivtdårl1gresultat.
Gjenopptetu
tnderkrigen (febr. 1944)og produserte
11100kg. Spalteresultet
18-20?.
med et par-trt blokk.
?t nytt bruddlengresyd visteen god el1mmernring og viestnokav en bedre kvalitet.Senletproduksjon
23300kg.
Endel1cdrev grunneieren
et bruddlengrenord.
Kvelitetenble oppgittsom god,men noe flekket.
Produksjonen
er forøvrigukjent.
Berbo.Bruddeter en ca. 10 m bred skjæring.
Driftleengbere ca. 1/2 års tid (1943
/44) da kve.11teten
ver dårlig.
I elt produsert4024 ke glimmerav en ras.:rk
oppsprukken
kval1tet.Spalteresultet
lå på 2e,7 ed 8,5 blokk.
-
147. TCI515deården.Antacc11‘;åpnet omkrilv-7
1906
og drevet på Elimmar. D•3tftre1igcr incen aarmere
opplysninceroz driften. Visetnokikke ajrflepptatt
under krigen.
145e Herrebr5denh3rer til et mektic peizmetittouråde
hvor det opptrer et par meset store og flere mindre
pegmatittgancer.Dr1ft ble eatt icanc i nittiLrene
og drevet utover til cmkring 1912.
Eovedbruddetbestår av et åpnet dagbruddmed
lengde ca. 70 m og en breddc cv ca. 30 m. 1:ybdener
20 - 25 m. i bruddets 5stlise del cr men s',,tinn
t 1
en stoll på 17 meters lencde.
regmettettgengene
er som vanlic sonart .--ppbygge
med
t
et sentreltperti bectåendecv
zeI en meget
gIlmmerrikhencesone. Liscen rirer bare enkelte böker
som imidlert1der av dårlicerekvalitet (bi.a. fiskebensstruktur).
KVellteten1 det vestligstebrudd er meget cod.
Epulteresultetet
ca. 35,5: med IC: blokk.
:2:ette
bruddet (Ecrrebr5denII) leverte un,lerkrigen
259555ks ElLmusr.
TIfterkricen ble dr:ften forteattet par år 1 mindre
m:klectokk
med en saulet produksjonav 3530 a 4000 kg.
149. 1:erretr3den
Z1isser E2 for forecende.
Det er av zindre
dimensjoner(ce. 70 x 15 m). Langs
henren op;trer en ca. 2
mektig sone se.m,
fr
climmer
et vekslendekvelitet.
Spalteresultatetle betrekteliclavere enn for det
feren cmtelte brudd - e. 25: splteresultet (med
I a 2,5 blok. ?”cduksj-nenvsr dcr rien 280901 kr,
tndjr brudr:(&2rrtbricn
bcre ble
rcvt se=aren 1944, 12vrta SEC
Ir.
I-ui.ehter ef.c& lierrebroden-forek.:meten
soma
rocet
lcvende
cc ett av de bru:r12-Y; b2_712"flnnedrive5
under norr.,31e
torholl.
":21
mindre drift sstt ir:cns-tor
ien c;a7
irIdirrt
Irvrn cycit
som
Myrgrubenhører til samaepegmetittområde
Bruddeter gammeltog drevetpå feltspat
foregående.
sattigengmers 1944.
og kvarte.Glimmerbrudd
Samletproduksjon22280kg. Kvalitetikkehelt god,
ca. 25% med ca. 5/.
Spalteresultat
noe kileglimmer.
blokk.
et åpentbrudddrevetpå kvartsog
Dunderland,
feltspat.Tattopp igjen aommeren1943og nedlagt
efteret halvtårs tid på grunnav avtagendeproduksjon.
men med pene spaltestykker.
Kvalitetnoe klleglimmer,
28,2%med 2% blokk.Produksjon13365kg.
Spalteresultat
Meby. St eldrebrudd,hvor det bl.a.ble tatt
mangler,men
ut en del glimmer.Nwraereopplysninger
produksjonviestnokikke serligstor.Fors0kadrift
underkrigen.
Toreby.Unders,ktunderkrigen,men visstnok
ikkefunnetdrivverdig.
Smehytteog
Vesttoroliggerpå et størrepegaatittområde
Smedhyttasområde,
aom er særligutbredtpå gisrden
hvor det finnesen rekkeeldrebrudd.Utvinningav
glimmerble satt iganghøsten1943 og delvisdrevet
til januar1945.
kvalltetmed tildela
Til trossfor en høystvarierende
ble det ialt tattut (beggebrudd)
dårligspalteresultat
51718kg (heravVesttorp8414 kg).
kom imidlertidopp til
Spalteresultatene
sattigangitsten1944
Torarud.Glimmerutvinning
med en produksjon(tilvåren45) på 2759kg.
om kvalitetnangler.
Nærmereopplysninger
Syversted.Et st3rre pegmatittdragsom ble
pr3vedrevetsommeren 1944,men nedlegt efter en del
kvalitet og svak
måneders forlöp på grunn av d6.1.11g
produksjon.Levert ialt 2580 kg.
Lindem3rk.Et mindre brudd som ver i drift et
halvt års tid (1944/45)• Kvalitet gjennongende mcget
bta med en spalteprosentav 31 - 352 (2 - 7, blokk).
Nedlegt på grunn av synkendeproduksjon.I elt levert
6276 kg.
•
159. Eelger3d.Et eldre feltspet-og kvartsbrudd
som ble gjenopptettsommeren 1944 og drevet til våren
45. Vanskelighetermed vannt1Is1g.
Kvalltet god, men noe rust og oppsprukkent.:;t3rre1se
noe smLfellen.I alt produksjon6457 kg.
blokk.
med 1,3 - 4,3R:
Spe1teresultat32 - 345:,
Ekeli. En mindre forsöksdriftsom leverte 340 kg.
£11mmer 1.löpet av kort drlft 1 1942.
1:ordåsligger på samme pegmetittsom
Blokkemyr.
Nordås prbvedrevettre-firemAneder 1944.1-rodusert
6902 kg.
Syd for Nordås ligger Blokkemyr.Et mindre brudd
tett opp 1943 og leverte noen få hundre tonn. Kvalitet
gjennomgåendemeget god, med en pen kler glimmer.
De st3rre spaltestykkerv1ste imidlertidoftest noe
ujevn overflate,elik at hovedmengdenm6tte sorteres
som middelstorspalt og 11ten blokk. Spalteresultat
43 a 48-;.Samlet produksjonukjent.
Denme. En mindre drift som skal ha levert 3203 kr
glimmer under noen måneders drift i 1945.Kvclitet
ukjent.
1941.
164. !Tc.:Ten.t niindrebrudd satt ieng soaw.orcn
6405 kg. Kvelitet jcvnt god.
alt produsc,rt
41,9 - 45,3: m?c:5,35 pt-&
11=,
:pc.lteresultat
blokk.
155. fleid (Hurg) Er.rekke eldre feltspatbruddoom
Elifler en kcrt tid tei.Lev:,‹:,ble fors3ksdrevetp!!J
verdig resultat.
et per maneder 1944, men
-frövedrevet
nedlegt som udrivverdig.i alt levert 1058 kg.
3ollerud.Lruddet er cri.agtp. en sleget1ene
her on mektighetav 4-5L.
sc:r:
Degmetitt4:cne,
er 1=id1ertidgjernomsattcv rusfleppr.
T.u.nr.en
vanlig opptrer
f3rer rike1SEmed climmer, der
rikest I bencsonen, men ogs& llgcsonerfirer edskillic
med god og brukbar glimmer.
:valitetmeget r.od,bakene spelteslett opp i klcre,
pene spaltestykker,som ev oe til virer en noc ujevn
overflate.
liruddetkoz:icang NCiren1944oc drevet et ars tid.
Ecmlet produksjon7500 kg. Spelteresulteteropp til
blokk.
39,3 med 4,2 -
165.Vestird. 1t eldre brudd som bl.a. fJre:rbictitt
store, noe b3yete plcter.Luskovitt c3r regel
relativt smitkrysteller.Fors3ksdrevetuter nce p:sitirt
resultat.
169. 1.1sr5d.St eldre feltspatbruddsoL Çifi1c Frech:
cpp
frer store, b3yete muskovitt1ryste1icr(tverl
m:ndre
en
Yisstnci:
cm.
tykke15e10
ez:;ned
tfl 30
pr5vedriftunder kriren.
ck:.1
ef,L1,et eldre
re
rs
tatt cpp ved LrbundreskIrtet^- drrvc4rum. Zimmordrift 3/4 Lr (1943/44 IC cn samiet
produksjonav 4)67 kg.
Kvalitet ikke smrlig god, noe blgete. Epc1teresultat
med 16v blokkprosent.
cc. 2:1,„
-
et mindre brudd åpnet i 1943, levertE
clt ce. 3200 kg glimmer sv hiyst vekslende
Boksj,
Buer. Forsksdrift i 1944 p eu st5rre ;egmetittog dr1ic
kuppe. Glimmerflckenenoe ujevn overflt.te
spnit. Stirrelse3 - 5 cm opp til o
7isstnck ingen produksjon.
kommer en del forekomoter(orudd)oom dr.t
lkke bar lykkes oss å lokolisere.Her her vi bl.a.
med en produksjonev 2159 kg. I drift 1942
nlisen
1942
"
8243
k.lebråten
7065
fltenn
" 7-8000
semlet
Berg
(3 u 4 brudd;
1.Y,5
2550
med en
i:rmeto
1942
1658
W.gemark
fl
1.242
1838
.trum
fl
fl
11.
11
fl
fl
11.
unEvnetr-:.:
en
:nnvddereher 3jertse:':
der produsertesemlet 2082E kg.
elt leverte bruddene I dette distriktetnon
under 2003 tonn g1immer tli flraQct
tidsru=et 1941 - 1945.
iertil kommer det kventum som de :vrj.gepro1usenter
ut unde: kricen, anslegsvisEpo 1030 tonn.
GlimmerII
Buskerudog Ö. Telemerk
Bjertnes
Hovde
Hoff
Tråenåsen(vatnet)
Delesteinsåsen
Såstadbråten
Glmåsen(Byskogen)
Skretteberg
Seteråsen
Bjbrnåsen
Skutterud
Aslakbyskogen
Doktorbråten
LudvigEugen
Berganlia(Bergerud)
Desserudkollen
Hundåsen
Haga (Hagen)
Engamoen
Overn-tjern
Overn
Sandaker
Klegstad
Solum
HöymyrI
HbymyrII
VåtvatnetI
VåtvatnetII
Femtentjern
30, Tvangssætra
Sandvatnet
Nåtterstrengen
Damtjern
34, Garås
Nåttervatnet
Trihyrne
37, Klbvknatten
38. Buen (Svelbergåsen)
390 Rynjusdalen
Rua
Bolkesjb
Plnale
Rohelm(Roam)
Kåsa
Heukorn
Skuggebergnuten
Brekke
48, Li
Rolleivstad
Slnnes
Klbvereld
Hbydalen
Kleppe
KartbilagII
B ertnes. Eldre feltspatbrudddrevet på en tilsynelatendemektig, henimot 0-V orientertpegmatittmasse.
Pegmatittener gjennomskåretav en N-S gående forkastning
som danner en dyptliggendeelv eller bekkefar.
Forekomstener såledesdelt i to adskilte deler.
Adskillig feltspat(ogglimmer?)er tatt ut uten at det
var ose mulig å få eksakte opplysningerom drift og
produksjono
De tilgjengeligeprbver viste en middels god muskovitt.
Hovde. Glimmerbruddviestnok åpnet under krigen
uten at der foreliggernærmere opplyeningerom forekomstene og driften.
Hoff. Bruddet er lagt på en steiltståendepegmatittgang
Det har et strbk av
(i Kongsberg-Bamble-formasjonen).
N 300 b med fall mot syd. Mektighetener oa. 3 m.
Muskovitt i store flak (opptil 40 i 40 cm (Ramberm)).
Gangen er sonart oppbyggetmed en glimmerriksone langs
hengen. Kvalitetmiddels, fiskebenstruktur.
Brudd anlagt februar 1943 og drevet til ut på vårparten
1944.Samlet produksjon8065 kg. Spalteresultatukjent.
Tråenåsen(-vatnet).En rekke pegmatittersom vesentlig
fbrer feltspatmed kvarts og muskovitt som smale ganger og
slirer 1 pegmatitten.
Kval1tetnoe ujevn, ofte flekket og noe grodd. Stbrrelse
opp til 8 a 10 om. Kun en mindre forebksdrift.
Delesteinsåsen.En rekke mindre pegmetitter,tilsyneletendemeget rike på glimmer av en utmerket kvciAtet.
Bruddet ble satt igang våren 1944 og drevet et års tid.
Ialt produsert5250 kg. Spalteresulatatforelisgerikke.
Såstedbråten.Bruddet åpnet sommeren1942 og drevet til
henimot krigens slutt. Samlet produksjon24070 kg.
Det oppgis at bruddet produserteglimmer 1 store flak, men
spalteresultater ukjent.
(Byskogen).Pegmatitterhvor det ble forsdksGlimåsen
drevet på glimmer.Nærmere opplysningermangler.
En mindre pegmatitthvor det ble forsdksSkretteberg.
drevet på glimmer en 3-4 måneder 1 1942. Samlet produksjon
2160 kg.
90 Smteråsen.En mindre fosöksdr1ftpå en stdrre flattliggende pegmatitt.Denne hadde rikeligmed glimmer 1
baker på opp til 7 a 8 cm og tykkelsepå opp til 6 a 7 cm.
Bdkene er 121dlertldofte kileformetoppbyggetog flatene
viser f1skebensstruktur.
Vlastnok ingen produksjonsdr1ft.
Björnåsea.En mektig pegmatittlinse.Undersökelser
viste bra glimmerfdringog god kvalitet.Glimmerfdringen
avtok /m/dlert1dmot dypet. Det forellggeringen opplysning
om produksjonenjdenne er antegeligslått sammenmed nabobruddets (Skuterud).
Skuterud.Et gammelt glimmerbruddsom bl.a. ble tatt
opp igjen under forrige verdenskrig.
Glimmeropptrer 1 en mektig linseformetnegmatittmed strök
av henimot VNV med fall nordlig. Sonart oppbyggetmed kverts
som en sentralmasse 1 pegmatitten.Rike glimmerfdrende
partier ph begge eider ev den sentralesone.
Bruddet drevet som en åpen skjæring.De lavere deler ev
bruddet bearbeidetved hjelp av stollinnslag.
Bruddet gjenopptettsommeren1943 og drevet til varen 1945.
Prcduksjonunder krigen 31105 kg. Störrelsenav den eldre
produksjoner ukjent.
Lslakb sko en. Et lite brudd hvor kvarts var et
dominerendemineral. Ganger meget glimmerrike,men hovedmengden små flak (1-3 cm).
Et nytt anbrudd gav en noe bedre kvalitet.
Drevet fra vinteren 42 og utover til våren 44.
Produksjonenvar 3190 kg.
DoktorbrLten.Brudd anlagt på en ca. 5 m mektig pegmatittgang, hvor glimmer opptrer i form av massive, tykke baker
(opptil 6 a 8 cm), störrelse8 a 10 cm. Kvalitet hayst
vekslende.Partier med god apaltbarhetog meget pene spaltestykker, dels også böker som er grodd,med buklete og bölgeformige spaltestykker.Produksjon13385 kg.
14, LudVi Eu en. Er anlagt på en 30.40 m lang pegmatittganE
med en bredde av 3-5 mo Gangen gjennomskjæresav bergartslirer og ganger, s bruddet blir oppdelt 1 en rekke adskilte
part1er0 Hovedmineraleter kvartso 011mmerkvålitetmeget god,
men av og til noe rt3dflekket0
Undertidenogså mindre god
speltbarhetoStörrelsemeget storo Brudd åpnet februar 1943.
Produksjon34240 kgo Brudd plaget av vannt11s1g0
159 Berganlia(og Bergerudlia)hörer til et strre pegmatittfelt som bloao omfatter Björnåsen,Skuterud,Ludvig Eugen og
Doktorbråteno
Berganlia og Bergerudliable under krigen drevet av svenske
interessentersom også hadde en drift på Desserudo
Det foreliggeringen sikre tall mohoto produksjonog
kvalltetoKvalltetenoppgis som "ikke smrlig god" og at
"dez var den dårligstekval1tet som ble budt tyskerne"0
Produksjonengikk til å begynne med over Sverige (til Tysklahd),
senere sendt direkte, De avenskeintéressenteroppgis å ha
senåt cac 50000 kg direkte til Tysklando
Den samledeproduksjonligger sannsynligvispå 50 8 75000 kgo
4N4
-
160 Desserudkolleno
Bruddåpnethösten1944 og drevettil
utpå våren1945.Ialtprodusert3785kgo KvalItetukjent,
antageligmiddelso
UnderBerganliaer omtaltet svensk-drevebruddpå
t
Desserudo
170 BundåsenoEn mindredriftsattiganghösten1942 og
drevetatoveri.19430Produksjon5020kg, men nærmereopplysningermangler.
180 Hage (Hagen)oBruddåpnet1941 og produsert5690kg
uten at det opplysesnermereom kvalitetoEt nytt bruddpå
sammepegmatittforsUsdrevet4.5 måneder1943/44med en
produksjonav 1350kao
Enaemoen.Drevetfra sommeren1942 og ut åreto
Produksjon18695kgo Antageliger bruddethelt avbyggeto
Kvalitetukjento
Overn-tern og
210 Overn,ble prövedrevet
på glimmeri tiden1943 og utover
våren1944.
Overn-tjern,
hvor det finnesen rekkepegmatitter,
produserte
6260kg I lapetav et halvtårs tido
Et bruddpå Overnleverte3950kg i löpetav en firemåneders
drift,og et nytt brudd3095kg i löpetav 8-9 månedersdrift
1943.
Kvalitetukjent,men antageligmiddelso
220 SandakeroEn störrepegmatittder såvidtvites,ligger
som et henimothorisontalt
dekkeover et störreområde.
Drevetanderkrigenog produserthenlmot200000kg glimmer.
Kvelitetgod,men noe flekketog sprb,derformindreegnet
til mlkanItt.
Spalteresultatet
oppgistll ea. 50%.
230 Klegstad.Et pegmatittområde
ved Klegstadgårdene,
med en rekkeamåbrudd.Drlftfra sammeren1942 og utover
i 1944.Samletproduksjonpå tre bruddTar 12395kg.
Kvalitetantageligm/ddels.
Kon sber-området
Solum.Undersökelsesdrift
på en rekkesmalepegmatittgangervinteren19430Produksjonikke nevneverd1g.
HöymyrI, Bruddeter drevetinn langsvests/denav en
linseformig
pegmatittav anseligedimensjonere
Bruddether
en lengdeav 50-60m. Straketer henimotN-S med et svakt
fallmot V. Mektigbetenlot seg ikke bestemme,men er over
9 m. Glimmeropptreri en oa. 1 m mektigsone langshengen,
hvor glimmeropptrer1 atoreblokkerog krystaller.
Kvalitetenmegetgod, idet den spalteropp i tynne,helt
klareflak, som imldlertider noe flekket uten at det
skulleskadebrukbarhetea
i nevneverd1g rad.
bruddetåpnetvåren1943 og drevettil krigeneslutt.
Samletproduksjon98540kg. Hert visstnokinkludertproduksjonenfra et par mlndreparellelledrag,som ble prövedrevet
i 19430
260 HaymyrII (Hestmyr)o
Syd for foregående.
Et mindrebrudd
drevetet åra tid (43-44).Produksjon7070 kgo
27. VåtTatnetI (detnornligste)
og
280 VåtvatnetII (detsydligste)ble dreveten kort tid
og må visstnokregnessom avbygget.
VåtvetnetII liggerca. 1 km fra foregående1 ea mektig
0-V orientertpegmatittkuppe.
Glimmeropptrer1 en 0,5 1,0 m mektigsone i pegmatittens
sentraledel. Ganskestore
baker (opptil 20 a 30 om).Kvelitettilsynelatende
gcd.
Visstnokingenproduksjonsdrift,
uvisstav hvilkengrund.
29c,Femteatjerno
Flereflattliggende
pegmatitter
med en
utstrekning
av oao 100 m og en breddeav henimot8o - loo m,
orienterti N-S retningmed et svakt fallmot V.
En del prvesprengninger
med en produksjonav 1 a 2 tonn
glimmeroKvalltetener meget god, idetbbkene spelterlett
i reae flakuten flekkeroStbrrelseopp til x 8 cm,
I en myr cao 200 m syd for foregåendesynligglimmerrike
pegmutittem
red bbker opp til 30 amo Kvalltetnoe flekketo
Mer produksjonsdrifkom
t såvidtvitesikke igang ved
Femtentjerneto
300 Tvangssetrl
eiggeroao 1 km vest fcr foregående.
Pegmatittene
eom parellelleN-S gåendegangermed svakt
fallmot vestoKvelitetmindregodo Stbrrelseopp til 20 omo
Incenordinærdrifto
310 SandvatnetE
on rekkepegmatittersom ble undersbkt
sommeren1943 og som viste lovendemengderav en tilsynelatendegod cg brukbargllmmeroIngenprbvedrift;dette
skyldeeantageligat feltetlå nær og i et meget myrlendt
områdeo
320 Nåtteretren
eno En rekkepegmatlttersom er samlet/
to hovedgrupper,
en veetligog en bstllgo
En del undersökelsesarbeide
er utförtoGlimmerfbringen
nce
ujevn,men serligrik 1 den bstligegruppemed lokale
partieranriketpå glimmeri formav storeböker og flako
Kvalitetener meget god med gjesnomgående
god spaltbarheto
Spaltestykkene
er klare og tri for flekkeroStbrrelse1
a1minnellghet
opp tll 8 a 10 om med opp til 15 i 15 am i
den bstllgegruppeo
Enkelteprbverfrs den bstligegruppevisteimidlertid
en noe ujevn overflateog en mindregod spaltbarheto
En pr5vesending
gav et spalteresultat
av oao 40% med bare
1,9%blokkoOrdinærdrift er ikkekommetlgango
330 Damtjerno Glimmer/ en smalpegmatittoStrbkU-S,
fall 20e Vo
UndersUelsesarbeide
visteen mindregod glimmerav småfallenkvaliteto
340 GaråsoBruddetåpnetunder foregåendekrig og leverte
da en starrai
mengdeglimmer,hovedsakelig
i formav plater
(mino4 kvadrattommer),
idetproduksjonen
ble sortertoppe
ved bruddetoDen samledeproduksjon1 dennetid er ukjento
Bruddetble gjenopptatt
1 februar1942og drevett1I
kr1genssluttoI dennetid levertebruddet38280kgo
Bruddeter anlagtpå en henimot100 m lang pegmatittgang
med strökN-S og et Stilav eao 300 mot bst.kektighet
2 - 3,5 mo
Glimmeropptrersærligrlkt i en 50-60m lang og opp til
1,0 m mektigsoneleings
hengeioStörrelseopp til 20 x 30 cm
1 storrelseo
Kvslitetmeget god, idet den spslteropp
tynneog klareflakoFlekkermeget sparsomto
Til Garås-feltet
hörerogså ea rekkeandreforekomster,
hvoravde flesteer glimmerfatt1geo
I en skjæringsyd for hovedgruben
ble påtruffeten smal gang
som forteen megetbrukbarglimmeri flakpå opp til 10 i 10
emo Dennegangenlå parallellmed hovedgangen
og 1 hengen
til denneoDen var tilsynelstende
meget rik på glimmer
dypet,men driftmåtte 1nnstillespå grunnav vanntilsigfrs
en marliggende
myro
Hovedbruddet
er anlsgtdels som en skjæring,som er satt inn
fra N og delsved en slepesynk,som er drevetned fra
skjæringens
sydligedelo
Sommeren1943 var man nådd ned til et dyp ev oe0 18 u under
overflateao
35, Nåttervatneto
Undersökelser
underkrigenuten positive
resultatero
Trihyrne.En rekke pegmatittersom ble pravedrevet
i 1943, men oppgitt da kvalitetenvar dårligs sterkt flekket
og dertil - vsnekeligetransportforhold.
Klavknatten.Pegmatittdregsom förer en del glimmer.
Undersakelserp en gang med strak YV-so. Gangen farer lite
glimmer, den cpptrer i til dels tykke baker med starrelse
opp til C x 8 em. Dårlig speltbarbetag tendens til å
falle i småstykkerved spaltning.
En sydlig gang törer en noe bedre kvalitet,men liten
glimmerfaring0lngen produksjonsdrift.
Buen (svelbergåsen).En rekke pegmetittersom knauser
et myrlendt terreng,hvor disse opptrer sam ganger med
21jmner f)nriketi.hengsonene.Evalitet ikke god, spalter
dåflig og nce bölgeformig;utviklet og endel flekket.
Ingen produksjon.
390 Rynjusdelen.En rekke forekomsterder opptrer som linser
eg genger. De fleste for fatti;.etil å ha interessesom
glimmerprodusenter.
En forekonstfarer h5ker 1.,2
7 x 7 cm,
scm er lett spEltbare,samt en tett ikke spaltbervsrietet
som ved behandlingbrytes opp i smLstykker.
Ingen nroduksjonsdrift.
Fwa. Et mindre brudd, åpnet i februsr 1942 og drevet
en kort tid. Produksjon 4525kg. lUrnere opplysninger
nnglar. Yvelitetenopegis som "tilfredsstillende"
og
"lasectelaget".
Sruli åpnet m=s 1343 oc drevet vel et halvt
•_rotid med en :roluksjen2v 5955km. =.11:re
epplysnincer
mengler, men det dreier seg sikkert om en forek•mstmed en
crdinær,flekketkvalitet.
-
78 -
Pinsleligger1 en pegmetittdst for Kongsberg.
Prof.Ramberg,som befartefeltet1 1942,oppgirat en
rikeste
skjæringsattinn fre syd - gjennompegmatittens
på opp
deler- visermeget pene og etoreglimmerblokker
er en hyppig
til 30 a 50 om 1 diameter.Fiskebenstruktur
kan der fåes storeog
feil,men med de st:rekrystallene
pene spaltestykker.
Samletproduksjon6750.Driftennedlagtvåren1943.
Roheim(Roen)ligger1 B3 i Telemark.
kjenti langet1der,men fdrståpnet 1 1918
Forekomsten
og befartav S. Foslie.
Muskovittopptreri til delsmeget storekrystalleri en
pegmatitter.
1 uregelmessige
rekkekvartsrikeutsondringer
tettopp 1 1918,men nedlagtefteren del
En forsbksdr1ft
manedersarbeide.Kval1tetgod,men noe flekketog oppopp til 12,5i 12,5 cm,
sprukket.Störrelsealminnelig,
opp til 25 cm i diameter.
unntagelsesvis
meget rik. Det oppgiså were tattut et
Glimmerföringen
og 6-800ikg skrapglimmer
par-trehundrekg plateglimmer
av 4-5 m3 gangmasse(dvs.8 a 10%).
gav oa. 10 tonn glimmer,hvoravble utvunnet
Prövedriften
1140 kg plater.
Eruddetoppgittpå grunnav vanskeligeomsetningsforhold.
Senereikke beerbe1det.
Forekomsten
Kåsa,prdvedrevetsammenmed foregående.
Oppgitt
fattig,kvalitetdårligereog slettspaltbarhet.
efteren korteret1d.
79-
Kviteseid-forekomstene
som strekkerseg fre
De liggerpå et pegmatittdrag
Sunkilenog oppovertil Kaukomog Fossen.De omfatterbl.a.
Haukorn.Driftfra februar1943til krigensslutt.
Ialt produsert12255kg. Forekomstvisstnokfunnetog
uten noen starre
under forrigeverdenskrig
prövedrevet
produksjon.
Bruddeter drevetsom en åpen skjæring,da gangengefler
seg (motvest)- har man også fulgtdennegren.
har en breddeav ca. 6 m, sidegrenence. 3 m.
Hovedbruddet
er imidlertidsværtvekslendeog ujevn.
Gangbredden
Den besteglimnerfinnessom venligi hengsonen.I liggen
opptreren mindrebrukbarveremed en fiskebenstruktur.
Kvelitetgod,men noe flekket.Starrelseopp til 20 x 20 cm
normelmed ce. 3% ev dez utskilte
og derover.Glimmerfaring
masse.
som Erekke (47).
Sku ber uten.På sammepegmatittdreg
Prövedrevetfra basten1943og en kort tid utover.
Produksjon135 kg.
hvor pegmatitten
Erekke.En megetlovendeforekomst,
opptrådtei form av smaleganger(omkring1 m bred).
Kvalitetgod,men noe flekket.
Glimmeri pene spaltestykker.
som ble forsöksdrevet,
Li. En del pegmatittganger
antageligi 1943,men med dårligresultat.Dårligglimmerfbringog kvalitet.Den var bölgeteog spaltetmeget dårlig.
Enkeltemindrebakergav imid1ertidpene,klarespaltestykker.
Rolleivstedpå Sunkilenssydsidedanneren vestlig
som ligger
Forekomsten,
utlöperav foregåendepegmatittdrag.
innepå gårdensinnmark,skalföremegetog storbladet
glimmer.
Eierenmotsatteseg ethvertundersakelsesarbeide,
Sinnes. Anlagt på mektige pegmatittlinserog ganger
som ligger som lagergangeri den amgivendeskifer. Strbkretning gjennomgåendemot NS. Glimnerfbringtilsynelatende
meget vekslende.
Bruddet åpnet august 1942 og drevet til våren 1945.
Samlet produksjon98100 kg. Kvalltet god med god spaltbarhet.
Mot dypet adskilligftskebenstrukturog dårligerekval1tet.
Spalteresultat20-25%.
Klbvereid.Hbrer til et stbrre pegmatittdragsom ligger
mellom Bandaksvannog Klbvereid gård. Bruddene er anlagt på
en rekke pegmatittgangersam gjennomgåendehar strök av SVNO med fall mot SO.
Gangene er meget uregelmessigeog viser ofte stor bredde
(opp til ca. 50 m i et av bruddene).Den beste glimmer ligger
som vanlig / hengsonen,hvor det finnes store plan-spaltende
flak.
smrlig i
Forövr1g opptrer soner med en "fiskebensglimmer",
liggsonen.En ev gangene, kalt "Klbvere1dgengen",karakteriseres av dr. Richter som usedvanligr1k. Kvalitetener
vekslende.Den beste glimner fåes / "Hovedgengen",hvor
smrlig en 1 a 2 meter nektig sone 1 hengen er fremtredende.
Bruddet åpnet 1 desember 1942 og drevet t11 krigens slutt.
Samlet produksjon224115 kg. Spalteresultat35-40;„
Ing. Humnel anså dette brudd som drivverd1gunder normale
forhold.
Hbydalen.Forekomsten,som 11gger 1 Tbrdal, har interesse
Denne opptrer (ifölgeprof. Ramberg)
sam lep1dolitt-farende.
1 tildels rikeligemengder, hvor innholdetav litium anslåes
å utgjbre 2 a 4%.
Her er klarlagt tre ganger. De to sydligsteer drevet med en
samlet produksjonav 14590. Analyse av pröver fre de to
bruddene viser 4,83 og 4,98% S120 (Heidenreich).
Det foreliggerintet om spalteresultatene.
Kleppe. Undersbkelserunder krigen. Pegnatittgangene
oppgis som meget rike på glimmer,men av slett kvelltet.
Visstnok ingen prövedrift.
Hertil kommer en del brudd com det ikke har mært
mulig å få lokslisert.
Antagelig beliggendei Kr:idsherad:
Kvernbekken- produksjon5050 kg
I Kongsbergområdet:
- produksjon2450 kg
Kofstad
Myresmoen - produksjon 5075kg
•
Ialt har de på kart II inntegnedebrudd levert
henimot 1500 tonn glimmer under krigen.
Til dette tall må legges 15-20000 kg scm er produsert av
de ikke lokalisertebrudd og mindre forsöksdrifter,samt
ikke registrertebrudd.
0
•
GlimmPr
III
Kragerd - Sbrlendet
Roverud
Line
Nenset
Stormyr
5, Hannidelsforekokstene
6. Feset
70 Havredel (Hafredal)
E. 'Sdegården
9. Kjbrstad
100 Sankekleiv
11, Langsgy5
Dal
Erenntby
Kestmyr
Gampemyr
Eundsvik
Eu1dr3ye (Hullbya)
180 Skauen (Skogen)
Erbd1bs
Godfjeld
Låten (Soppekilen)
Y311ergruva
Skåtby
Burbtangen
D5nnevik (DJrnevik)
260 Knetten
Erbdsjö
Ekhaug (Eikell)
Vevstad,Fjeldsted,Grundvoll
300 Gjerstsdvenn
Farsj3
Vegershele
Storemyr (Rosseland)
53. Auselmyre,
39.E5y1ested
40, Lvenstad (Eivenstad)
Solheim
Frolend (Sanden)
Eilds
440Elakstedbro
Tveitdalen
Rislandsvenm
Longum
Storbroen
Neleug
Guren
Grimstadplass
Grimstadheia
Heldal
Sparås (Kringlemyr)
Askeland
}Loltetjernåsen
Ejellåsen
53.Rol1bekk (Holbekk)
59.Rosef (Roset)
63. Krokvannsfeltet
Cl. L,urak
62, ILyrene
Koveland
Esnestbl
Nordbb
(hLudestb1)
Reudstöl
Lenjsverk
mo
Sundebru
Tekscrås
35,Bråtene
uL,
70. 5tetyr
•
•
71. Steli
72, Birkeland
Kobuland
3stre Frigstad
Hailand(V. Frigstad)
78. Stifjell
Kjörkafeltet
Salen (Salane)
Håvardstad
Heia
Bostadheia
Landås(Beinmyr)
og Knipan
Ljosland(Josseland)
Fossbekk(Fossebekk)
Ertveit
HilltveitI
HilltveltII
Rossås
Fröysa
Tveit
iyestulheia
Lavbrekke
-
III
Kertbilae
er
Kraserti- Gjersted
1.
en
leverte
et
en del
tett
veks1ende,
2,
Nenset.
1943 oc drevet
7590kL. LV ecd kvLlittt.
Stormyr,
til
opp,is
Erudd
med hensyL
Lii kvLlitet
Let
Ircen
cd ucen
ktrt
pa en
rik211::
fircr
liten.
ilutestbrreinc
intet
a, resdt.
der
peedutittcane,
ftTelier
ciplycLincer
:*nretttt
Undersikeiser
glidderkvelitet,
en ccd
hinten
utpe
spLiteresulteter
cr
YeLnidtIsfcrckonstenc.
steiltsti,ende
13,42til
ndrderc
nen
kc,
11950
;:.c::ucert
mci
i tiden
drevet
1943. Ielt
bred
et
v,ren
icenc
sett
Eruddet
SpkIteresulti
resultet•
positive
uten
2rcjukrjon
tiJ.
Lrs
ca.
til
oppeitt
irvedrc-vc-t
Line.
Kin litet
oe flekket.
fiskebenstruktur
SpalteresultLt
i •ktor
141',0
evfdllshenr.
eldre
frr.
icje
Scnic_t
tid.
Lrs
IiLdvt
vdssznok
opp
tett
Druddet
del
1943oc drevet
hvorav
son
feltspntbrudd
Jst• eldre
R3verud.
privedrift.
uttk
urederd0keise5drift
rttultuter.
prc;:uksjon.
7. Levredkl
vinteren
med heasyn
(defredfl
194. :--'et
til
kvc,litet
. _r:vc;
.
rift
I
cd.,Ikcjen
1342. til
tiden
651
ke.
ut
p,
.nrek
oc spaltereculttt.
1 aiJz
_
a te
—,2 —
Ejörstad. Et eldrefeltspatbrudd
på en ganskestor
linseformet
pegmetitt,som liggerdiskordenti den om11ggendegne/s.Lengdece. 100 m og breddece. 30 m.
luskovittforekommerlangssyds1denog opptrerher ganske
tett i megetpene böker.
Dr1ftsettixengvåren1942og drevettil ut på sommeren
1944.I alt produsert26818kg.
Intetom spalteresulteter
og kvelitet.
Senkekleiv.Bruddpå en pegmutittgeng
med strbkN3-3v
med fallav 350 1V. Gengmekt1ghet
ca. 4 meter.
Dr1etigang1 tidenjeuuer1943 til september1944.
all;
produsert15775kg. Bra kvalitet.
»enf;sj3.ForsöksdrIft
underkrigenp& en steiltstuende
urege1meseig
pegout1tz.Forekomstfattig,men god kvelltet.
Drevetet he1vtårs tid 1941/1942.Produkajon790 kg.
Del.Ln lenseforme;
pegmetitt.Ikke særligrik på
glimmer,men god kvalltet.Drevetfre sommeren1941 til
jenuer1945.I alt produsert17875kg. Nærmereopplysninger
mangler.
Erenntby.Prbvedrift1 tidennovember1943til april
1944.Semletproduksjon2520 kg. Ingenopplysninger
om
kvel1tet.
Hestmyr. Prbvedrevet
ganskekorttid i 1942med en
produksjonev 260 kg.
Gempemyr.Et fettigbrudd,som imidlertidfbrteen
genskegod glimmerkvalitet.
Prbvedr1ftet balvtårs tid 1941/42.I elt produsert3215 ks.
Eundsvik. Prbvedriftpå ee. 2 meterbred tint-gang
(strbkN -S), der engissom rik på muskovitt.Kvalltetikke
særliggod.
Drevetvåren1942,produksjon675 kg.
%k
2
Eu14rave (Uullöys).Llten forekonstmed darlig glinnerfaring. Kvalitet god, men småfallen.Fcrs,ksdrevetsommeren
1941 med en produksjonav 1670 kg.
Skauen (Skogen).En pravedr1ftsommeren
produksjonsv 1210 kg.
Br5dlös.Unders'ke1sesdriften kcrt
positive resultater.
1944med en
tdd 1941 uten
Godfjeld.St eldre brudd, anlagt pa en pegmatittgang
som strykermot U 30° med et fall av 35-400 mot Nv.
Gangmektighetea. 40 neter. Gangen er nonart oppbygget
ned rik glimmerfaringlanas hencen.Kvalitetenbre, nen
skades otte ev rust og magmetittinneslutninger.
opp til45-50med lav blokkprosent.
Hayt spalteresultat
Drift igangsatthasten 1941, ca proluserte132930 ke tll
krigens slutt.
Båten (Foppekilen).Brudd åpnet h'isten1941 oe drevet
til januar 1943med en samlet produksjonev 6025 ke.
ukjent.
Kval4trt cr spelterfsultr,ter
21.
iLillergruvc
Skåtdy
sjden
og
er
bygget
og drevet
på
så
samme pegmatitt
dypt
at
der
fåes
som licger
tilsig
neer
ev vann
ved
hdivann.
Bruddene
det
må na
er
nermest
etablert
Semlet
ansees
som ett
forbindelse
produksjon
108
mellem
000
kg
cg
senne
dem nede
brudd,
idet
i dyeeto
(Skåtdy
43490 os Edllergruva
64500 kg). .Lvalitet
mindre
god med ce. 25e spelteresultat
1941 os ledliereruve
e 1945). Skåtby åpnet histen
våren
Burdteneen.
ble
drevet
visstnok
en mektig
på
tatt
1)et
forelie2er
denne
tid.
Bruddet
feltspat,
kvarts
opp
under
drevet
sone
vites
stor
i nittiårene
og mindre
fordelt
overflate
ikke
oz
veedenskrig.
tett
fre
synker.
i en sllmmer-
mektighet.
bruddene
J-V,son
strbk
produksjoesstatistikk
jevnt
og sorukket
ble
fOrste
skjæringer
ganske
med
og g1immer
ingen
temmelig
ey
en bölget
Såvidt
ved
opptrer
fdrende
efte
igjen
inidlertid
er
Ledskovitt
pegmetittcaeg
1942.
Kvalitet
vekslende,
og dårlig
spaltbarheto
cpp
igjen
under
siste
krico
25p Ddnnevik
produsert
Ingen
264
plimmee
Knetten.
Drevet
igenc
• Bredsid.
562
ke.
2.
ekhaug
i
et
enteelie
kun
en
kun
cpp
tel
nådde
års
det
ut
(1941 - 42).
tid
som anteselis
ceo
ett
ble
2345 kgo
ver
I-Jroduksjon
nenere
ged,
11075 kg.
de bruddet
&r.
e a 10
visstnok
(eikeli;.
hvor
1943/44 og tatt
erevedrevet
Kvalitet
brudd
om kvalitet.
om kvelitet,
ver
t eldre
vinteren
opplysninser
Intet
kur
(Ddruevik).
erevet
forsöksdrift
3O50 kce
r,srieLler 1944
eroeuks
eårligo
e ee.
1,5
de den
er
1941i42).
semleee
preduksjon
on
29, Vevetad F eldstad Grundvollo
46260kg); entagelig
Av disseer Grundvollstbrst(produksjon
mindregod kvalitetda den ble dreveti relativkort tido
Vevetadble drevetfra mai 1942 til ut på våren 1944med en
produksjonav 19350kgo
som liggerhelt
Driftpå en pegmatittgang
300 G erstadvanno
nede i vannkantenpå vannetsbetsideoViestnokbare en
fre april 1943tilut i januar1944.Produksjon
fortökedrift
alt 3790kgo
som
Farejb.Antageliginnensammepegmatittområde
oruddetanlegtsommeren1941,men baredrevet
foregåendeB
kort tid på grunnav dårligkvalitetoDet dreierseg her
viestnokom et eldrebruddo
del av sammepegmatitt
Nytt bruddåpnet1 en nordvestlig
og drevetet par års tido Samletpreduksjon41740kgo
Kvalitetvisstnokmiddelsgodo
som ligger
Moo Bruddpå en stbrrepegmatittlinse
Drevetpå glimmerunderforrige
diskordanti en gneiabergarto
verdenskrigo
ved utkantenav
SundebruoDriftpå en wmalpegmetittgang
og ved aveenkningpå
en myro Drevetsom en åpen skjeering
gangen(ved en synk).Drift åpnetvåren 1943og drevetet års
tidoSamletprodukajon12835kgo Kvalitetantageligmiddelso
TakeeråsoSatt igengsommeren1944og dreveti cao 3/4 åro
da samletproduksjonikke kom
Antageligkun en forebksdrift,
hbiereenn oao 1200kgo
350 BråtaneoEn litenforekomstmed ganskerikeligglimmerfbringog bre kvelitetoipnetutpåhbsten1944og drevettil
våren1945.I alt produsert5675kg,
visstnok
AT HummeldrevetefterkrigenoSpelteresultat
megetgodto
a april 1943og utover
.
Fersöksdriftfr
6. I.e_cerdeheie
1944. Froduksjon1615 kg. Kvelitet ikke scrlig ced,
utpreget fiskebenstruktur.
4
Eldre brudd drevet på feltspct
(2?see1end)0
Storew
og kverts. Förer bictitt som overveiendeglimmermineral,men
ocså en del muskovittoFrvedrift under krigen visetnek
uten noe nositivt resulteto
.60Luselcyre,Eldre brudd, som bl.a0 förer uranerts.
PrOvedrevetpå e1immerunder krigen uten noe positivt
resultet.
-2
Anlaet p en oppstikkendepecmatittkuppeo
. EY.5ylestad0
Drevet fre september1943 og et års tid. Kvalitetmecet
fiskebenstruktur,dienantslepperoc cpale inneelutnincerödelegeer (lfölee Remberg)olt glimmero
2reduksjor10920 kco Spelteresultatoppgis til es. 10
70
1C. Tvenated (Elvenstad).Et eldre elimnerbrudd,sen er
enlact på en liten pegnetittganc,hvor muskovlttenopptrer
1 et neeet becrensetområde (cao 4 i 2 meter) i bunnen cv
en synk.
Eruddet ble gjarorptettfebruar1942 ce drevet i heninct
te tro Produksjerver 7120 kc. Kvalitet neget ced med ged
rpslto
41. Solheim. Drevet ca. 8 måneder (1942-43).
Kvelltet antacelipikke særlic god, de produksjonenkun
nådde opp 1.9480 k6.
420 Froland (Sandeno Brudd anlagt prien eanske stor
son et fistt delfte1:ngs en Lsrygu.
EO Itr
perrmatitt
men dr:rlickvalitet.
ik e1imierflrin,7,
beten semme Lfl
--;1=4;fra jentar 1312 til ut
Frc)dukson7112 kc. Vcsentllrcyfall og noa soelto
-
Likås. Forsökodriftet par-tre måneder (1941 A2.
Produsert alt eao 1000 kg.
•
Blekstedbroo Forekomsti en peemetittlinse,lenede i.
dagen ce. 20 m med en bredde opp til 17 m. Pegmetitten
består vesentligev tint-muskovitt,ofte sammenvokeetmed
biotitto
Drevet et års tid fra oktober 19410 Produksjon5740 ke CT
småfallenog dårlig kvalitet.
45. TveitdalenoForsöksdrifti vel et halvt års tid (1943).
Produksjonble 2650 kgo
Rislendsvann.Underskelsen ble foretattunder krtgen.
Nærmere opplysningermeneler.
Longum. Tatt opp 1.september1943 og drevet til ut
1945. Bra glinmerft5ring.
Produksjon13170 ke. Ingen opplysninc
om kvaliteto
Storbroen.Forekomstprvedrevet under krigen.
Opplysningermengler. .
Neleug. Brudd anlagt på en genske stor peematittlinse
rett opp for Hovdekilen,Ne1eugsvetnet0Transportmå derfor
foregå pr. båt.
Lldre feltapetbrudd,gjenopptettvinteren 1942 oc drevet
et års tid. Kvelitet ikke god, diaments1epper.Produksjon
6035 kgo
1490
50. Guren. Prvedrevet en kort tid våren 1942 med en
produksjonaT 1720 kg.
kan
Grimsted lass. Flere brudd i en negmetittgencsom
mot N3 i
påvises over en strekningav 200-300 meter, fall
dre tid (på
en gneisgranit.Forekomstvisstnok drevet 1.el
feltspat).
er meget
Forekomstene,smrlig brudd III og IV (mot N3),
igvisca.
rik på glimmer. Stbrrelseopp til 15-20 cm, vanl
10 cm.
tid.
Drift satt igang sommeren 1942 og drevet et års
Produksjon36350 kg. Spalteresultetukjent.
og produsert
Grimstadheia.Brudd åpnet september1944
med hensyn
12810 kg tll krigens slutt. Det foreliggerintet
til kvalitet.
års tid
Heldal. Brudd drevet (av grunneieren)et halvt
itet visstnok
fra januer 1944. Produksjon 3915 kg. Kval
mlddels.
står ikke
Sparås (Kringelmyr).Ifblge professorRamberg
som en jevn
muakovitteri en sarlig pegmatitt,men fremtrer
en steil,
utblomstringi en glimmerskifer.Den opptrer i
3.
soneformetutsondring I skiferen,med strök N 40°
bredden ca,
Lengdenav gangen, der den er blottet, er 20 m,
.
1 m. Drevet på glimmer juni 1942 til oktober 1943
god, klar,
Produksjon13570 kg. Kvalitet oppgis som meget
rökgrå-brunferget.
1941.
55, Askeland.Prbvedrevetet halvt års tid hösten
Samlet produksjon1903 kgo
atitt56. Moltet ernåsen. Bruddet er lagt på et mektig pegm
drag som strekker seg oppover åaen i NV retning.
diverse
De nedenfor omhandledebrudd, Rolbekk, Rosef samt
t.
mindre, nedlagte brudd, hbrer til samme pegmatit
måneder senere.
Bruddet åpnet hösten 1944 og nedlagt et per-tre
tt som hbyst
Samlet produksjonbare 400 kg. Kvalitetver anse
- dels også
vekslende dels partier med meget god kvalitet
en grodd varietetmed fiskebenstruktur.
at bruddet
Det foreliggeringen opplysningerom årsaken til
ble nedlagt efteren så kort drift.
93°
-
Plellesen.
1943 til
Prudd
Kvelitet
Holbekk.
ev grunneieren
1945. Leverte
februer
Gjertsen.
drevet
geng,
Kvelitet
meget
Brudd
beerbeidet
fra
3755 kg.
produsert
•
255t blokk.
mektig
noe
flekket.
Lrevet
god,
men noe
firmeet
som viertnok
krigens
Spelteresultat
slutt.
beregnet
sikkert
evtar
mot
flekket.
1944 til
Juni
Pegmetittgeng,
peraliell
2
til
til
betrektellg
1 elt
cee
50
med
1avere.
ujevn.
hosef.
scne
0/12
50 n med en bredde
ce.
I degen,
Gjennomsnitt
Glimmerfaring
kg glimmer
lengde
av 3-5 m. flik glimrerfliring
dypet.
tiden
scm derlig.
oppgis
En mindre
12040
i
med hengen,
leg
fre
hvor
cv
tint
opptrer
(Eumm.1).
et
ers
en muskovittrik
fre
men adskilt
1943 og
oktober
det
:vealltet
tid.
denne
ved
visstnok
Samlet
et
god,
ce.
men
produksjon
11393 kg.
6o. I;rokvannsfeltet.
Eamiet
croduksjon
C1. i,eurek.
11
FTodusert
62.
EttkLer
opp
repruls:r
grubedrift
Driften
nedever
ble
er
t dagen,
pL en pegmatittlinse
anlagt
eg nin
her
med Eynk
(til
enlegt
v&ren
23373 kg.
t berynne
i dypet,
glinmerfettige
:ruddet
1943/44.
nyttLrstider
ve2rt
tvuncen
herilmct
som
til
å drive
10 meter
dyp),
cg ortsdrift.
IT'rduke:on
cd td1
ved
kg.
ETuddet
tverrrieg
forekomster.
3600 kg.
ce.
Iorsaksdrevet
140
pe en rekke
ForsCSksdrift
ble
:velttet
rLed,
hver
1941 og nedlagt
CkpUiE
men avtok
det
vekslet
cci
efter
mellcm
ved
krigens
prma.
hvert
Glimmerföringen
sod: mtn
climwrrike
pertier.
tr.t:dlertid
forsslått
drevet
efter
slutt.
krigen.
kom
oc
cuk
63. :oveland. Bruddeter anlegtp!,en skriftgranitisk
pegmetitt,som bl.a.fdrerbiotitti til delr storeflak.
Muskovittopptreri platerpå opp til 0,5 mi diameter.
ev muskovitt,
med konsentrasjon
Forekomstmegeturegelmessig
ujevntfordelti pegmatitten.
skedesaved
ev bre kvalitet,men drivverdicheten
If.uskovitt
med blotittoDen er dessutenrik på spalteriss.
sammenvoksing
Bruddetanlegtsomneren1941og drevettil november1943.
ukjento
Samletproduksjon30544kg. Spalteresultet
640 Zsaest51. Drevettre somneren1941 til ut på hösten
ser ut til å
1943.Produksjon8840kg. Spaltereeultatet
ha liggetpå cao 40.;med 10r,blokkoAntageliginnstiltp.g.ao
evtagendeAmalm-tilgang.
6.
hvor de
Lordbö. Forekomsti et mektigpegmatittområde,
med
enkeltegangerhaddeet strökav SWVD, i elminnelighet
eteiltfallmot Nvo
meget glimmerfettige.
var gjennomgående
egmetittgangene
da
områderble •hbefaltforsökedrevet,
Lt per glimmerrike
elåloTendeut. Men såvidtvites
kvelitetog glimnerfdring
eatt igang.
ble ingenforsöksdrift
Raudstöl.Bruddlact på en mekticpegmetittmed strak
(svakt)fallmot deto
med et tileynelatende
er sonartoppbyggetmed tildelsmeget store
Fegmutitten
krystellerev bictitt.I tengenmuskovittev ikke amrlig
god kvalitet,oftemed innvokeedekrystallerev grehstog
andremineraleroDårligepaltbar,med noe bölgeformede
speltestykker.
Drevet5.eldretid på glimmerog skal hz levertea. 500 kg,
entageligutsortertvare.
met ingenordinmr
Under eistekrig en del undersdkelser,
gev et resultatev 5-10.
trift.Zr prdvespeltninv
med biotittog muskovitto
Landsverk.Mindrepegmetittgeng
Undersdkelsesdrift
Visstnoktidligeredrevetpå feltspet.
Kvalitetdårligo
glimmeri 1941/42utennoer produksjono
95-
Ivelandforekomstene
I Iveland opptrer en rekke store pegmatitter,
som bl.a. er karekterisertved å nre biotitt I til dels
meget store krystaller.Muskovitt-innholdetspiller
teknisk-ökonomiskingen rolle.
De fleste forekommtenehar vært drevet på feltspetog
dels også for utnyttelsenav de hypplg opptredendesjeldne
minerlaer.
Utnyttelsencv glimmer (muskovitt)ble visstnok
nrst satt igang under krigen våren og sommeren 1943 og
drevet ett a helvannet år.
Glimmerbruddeneble visstnok I overveiendegrad drevet
av grunneierne,som bl.a. leverte sin produksjontll
firmaet Gjertsen.
I statistikkenoppgis bere den samledeproduksjon,som
opogis til 100 000 kg.
De mere kjente forekomsteneer:
Småliane.Feltspatbruddmed biotitt i store flak.
Saghaugen.Eldre brudd. Drevet på glinner under
krigen. Produksjonukjento
Stemyr. Eldre bruddo En skjæringpå 25 m med en bredde
8T 6 m. Bictitt og muskovitt i store flak (Barth).
Viestnokingen drifto Spalteresultatgav 35•45%.
Stell. Eldre brudd. Drevet på glimmer under krigen,
og vlsstnokdistriktetsstörste brudd. Levert 15685 kg;
spalteresultat71,2iLmed 28,2';blokk.
Birkeland.Eldre brudd som f3rer biotitt og muskovitt,
så vidt vites ikke drevet på glimmero
ci‘t,
Kobuland (Kåbbuland)oPrövedrevet,levert oao
2850kgo
östreFri stado Eldre brudd anlegt på en grovkornet
rift
pegmatittoBiotitt i store flak og muskovitto Glimmerd
under krigeno Produsert2500 kgo
75,Miland (Vo Frigstad).Eldre bruddo Ingen glimmerdrifto
StifjelloEldre feltepatbruddoDrevet på glimmer under
at
krigeno ipnet mai 1943. ProdUksjon7227 kgo Spalteresult
i
25-30%. Lite blokk som gjennomgåendeved alle bruddene
Ivelando
K brkafeltetoEt större pegmatittområdemed en rekke
n
eldre bruddo Fbrer biotitt i til dele store flako Inge
glimmerdrifto
Salen (Salane).Eldre bruddo Fbrer bloao en mengde
t
muskovitt i store,mest bbyde flak. Drevet på muskovit
under krigeno Produkejonukjento
BåverdstadoEldre brudd hvor bloso opptrermuskovitt
store mengger som regel ikke 1.stbrre plater enn 30 50 emo
de
Visetnok ingen drift under krigeno Viestnok sammenhengen
med fblgende (Bela).
6o,Heiao Bbrer til et stbrre pegmatittområdeoDrift på
under krigeno Produksjonoppgitt til 1307 kg,
glimmer
Kvalitet dårlig, kun 131710spalto
810 RostadheiaoEt etörre pegmatittområdehvor det er
til
anlagt flere feltepatbruddoMuskovittforekommeri opp
meterstoreflako Viastnok ingen glimmerdrifto
82. Landås (Beinmyr).Eldre bruddo Pegmatittennrer bloao
muskovitti til dele store tavleroIngen drifto
9*
- 13 -
og Kn1peno n rekkeeldrebrudd
83, ijosland (Josseland)
på feltspat.PegmstittenfbrermegetmuskovittoFlere
glimmerbrudd
underkrigenoSamletproduksjoncao 8500 kgo
Spalteresultat
40% med kun 1,3%blokko
84. Foesbek (Possebek).Eldre brudd. Pegmatittenfarer
meterlange flak sv etrlpetog foldet muskovittoDrevet
under krigen. Produksjonoa. 5000 kg. Spaltereeultat45
nmd 3% blokko
85, Ertveito Eu ev landetsstbretepegmatitter,
Drevet1
en årrekkaoVeldigeflak av en tildele kloritisertbiotitt.
Ingen glimmerdrift.
86 HilltveitI og
874 EllltveitII, Eldrebruddsom bloa,er rik på biotitt
/ til dele meget store flak (ifølgeBarth flak på opp til
2 m lengde og 1/2 m tykkelse).Ingen glimmerdrift.
Roselte.
Eldre brudd hvor det bl.a. opptrer biotitt 1
størrelsenopp tll 3 m. Ingen drifte
FrelysaoEn rekkeeldrebrudd,som fbrerbiotitt
stors
flak)samtmuskovittoIngmndrifto
900 TveitoEldrebruddoMuskovitti opp til 1 m bredeflak,
undertidentemmeligren med pleneklbvningsflater,
men som
oftesturenmed ujevneklbvningsfleter,
ikke sjeldenmed
krystallerav granstlangsklavningene(Berth)0så vidt
vitesingendrift,
91. estulheie,Forekomstliegermegetvanskeligtil mc1
dårligve1forbindelse.
Undersöktog prbvetatt,
men ikke
drevet.Kvalitetutmerket,Forekomstantageligmeget begrenstto
32, LbvbrekkeoPegmatittgsnmel
g strbkNO-SVog steiltfall
mot SO. Mekt/gbet10-12z. Rikellemed glimmeri tykkebbker,
Kvalitetikke smrliggod, dårligspeltog bölgeformede
speltestykkermed tverrspalterPrøvedrevet
.
i 1938og produksjou
100 kg. Vlsetnokikke bearbeidetefterdennetido
Ialt har bruddene1 dette distrikt (kart III)
produsertea. 1000 tonn hertil kommer en del brudd
som det ikke hnr lykkes oss å lokelisere- de större er:
Breimyr
Stillingamyr
F1skedokka
5900 kg i produksjon
5860 kg "
2510 kg "
aamt endel brudd 1 Ivelend, bloa.:
•
Kongsberg
Kallemyr
Vikterholaog
Knatten
med en samlet produksjonav ca. 7500 kg.
•
Badelig må der regaes med en del tusen kilo glimmer
sam lkke er medtatt på vår oversikt - dels glimmer produsert
tidea fre åtti-nittiereneog begynnelsenav siste
verdenskrig dels ogee mindre produsenterunder siste krig.
En del ev denne produksjongikk utvilsomtutenfor de
mere offisielleveler, sikkert ble en del sendt "illegalt"
til Sberige og Danmarke
0
-99Glimmer IV
Haugesundsområdet
•
•
Eikelend
årlifeltet
j. Torleivsaker(Thors grb.)
Krakanuten
Slåttet (Vats grb.)
60 Kalvelandsfeltet
7. Tirenuten
8. Skrubbahaugen
Bråtveit (Suldalgrb.)
Bjåen (Bukkelinutengrb.)
- 100
KartbilagIV
Eikeland.En eldre forsöksdriftpå feltspatog kverts.
Bruddet,der ble tatt opp igjen i 1943, ligger i en N-Sgående pegmatittgang,fall 70° mot ö. Gangmektigheter ea.
10 m. Glimmerföringener ujevn. Kvalitet mindre god,
fiskebenstrukturog kileformetmed bölgeformedespaltestykker.
Eldre produksjon,noen hundre tonn, hvorav en del var
efterlattved bruddet.Ingen produksjonsdriftunder krigen.
irlifeltet.En rekke brudd som er anlagt på et pegmatittdrag, der strek2er seg oppover Eikjærdalenpå deunes vestside.
Pegmatittgangeneer sonart oppbyggetmed en rik glimmerföring langs hengen (fallmot V).
Da pegmatittgangenestikker innunder åskanteaog er lite
synlig i dagen, er undersökelserog bruddene drevet ved hjelp
av synker og tverslag.Eldre drift. Prövedreveten kort tid
1940 og ordinmr drift satt igang sommeren 1944 og drevet til
våren 1945.Produksjonenunder siste driftsperiode7850 kg
(to brudd).
Kvalitet visstnok svært varierende,men glimmer opptrådte
til dels store böker (20 x 25 em). Spaltbarhetviste seg
delvis å vmre mindre god, undertidenmed bölgete og knekkede
spaltestykkersom var gjennommattav sprekker.
Driftsresultatetfor et par måneder i 1945 var 2611 kg med
et spalteresultatav 32.4% (1,3% blokk) - utrimmet (grovsortert)
vare. Ing. Hummel antok imidlertidat bruddetmåtte kunne
drives under normale forhold.
Det foreliggerintet om den eldre dtift, bare meddelelser om
at det ble anlagt et relativt stort spelteripå stedst,
så produksjonenmå ha mmrt forholdsvisstor.
Driftenunder siste periode må antageligbere ansees som en
smrlig da terrengforholdenebare
noe strre fors1Jksdrift,
tbllot regulær grubedriftmed avblotningav större omrder.
Ant&geligogså sterkt vanntilsig- som har hindret driften.
-101
3e Torleivsaker(Thors grb.). Pegmatitt og glimmerkvalitet
som ved nr. 1, muligens noe bedre. Under siste krigen
drevet til ut på våren 1945.Produsert 4920 kg.
Krakanuten.Glimmerrikesoner 1 et mektig pegmatittdrag
(gang),som strekker seg 1 N-S retning og skal mare fulgt
over en strekningev 1 a 1,5 km. Mektighetener, oppe på
toppen, 50 a 60 m. Pegmatittener sonart oppbygget,og
muskovitt finnes ganske rikeligsom amale ganger og sprekker,
som opptrer dels i grensesonentil og dels inne
pegmatitten.
I årene 1911-12 prövedrevetpå feltspat,visstnok uten större
resultat.Drift på glimmer har ikke vmrt forsbkt.
Forekomstenförer også biotitt 1 enkelte soner. Denne kan
utvilsomt skeidesut, uten særlig vanskelighet.
Slåttet(Vats grb.). Bruddet anlegt på en stbrre pegmatittgang. Bredde 10-15 m. Den glimmerfbrendesone har en bredde
av 6-7 m. Bruddet åpnet sommeren1943 og drevet til krigens
opphør. Samlet produkajon13095 kg. Kvalltet ujevn, bølgeformet,men muskovlttenopptrer 1 store plater og spalter
lett 1 tynne, helt klare flak. Ingen opplysningom spalteresultat.
Kalvelandsfeltet.En rekke pegmatittersom ble prbvedrevet
et par-tremåneder 1942/43 uten noe pos/t1vt resultat.
70
Undersøkt sommeren 1945.Muskovitt opptrer
T1rsnuten.
sammenmed biotitt 1 rosettlignendeutsondringer.Ingen
produksjonsdrlft.
8. Skrubbeha en. Et stbrre brudd anlagt på en mektig
Pegmatittlinseeller gang, orientert1 retning0-V, med fall
mot S. Pegmetittenv1ser en sonar oppbygning,slik at god
muskovitt-rikpegmatittvekslermed partierhvor glimmer
(ofte blotitt) 1 foxm av 10-15 cm lange og 1 a 2 cm brede
krystaller,opptrer inne / en finkornigpegmatittiskgrunnmasse.
- 102-
er meget rik på glimmersom opptrer1.til dels
Pegmatitten
storebakeropp til 15 x 20 om og mere.
t opla
Kvaliteter megetgod, liteflekketog spalterlet
opptrerenkelte
tynne,klareflak.Unntagelsesvis
, også viser
spaltestykkersom
krystallermel bölgeformede
deformezjoner.
knekkformede
id utnyttet
Bruddble åpnetalleredei 1901og den farstet
(10x 15 cm og mere).
man barede starreglimmerplater
mangler.
om denneproduksjonen
Nwrmereopplysninger
november1942 og drevettil mai
Bruddetble gjennopptatt
levertebruddet57365kg.
1945.I dennedriftperiode
I mal 1945 ansett
Det foreliggerintetom spalteresultatet.
som ikkedrivverdigav ing.Hummel.
med strök
9. Bråtveit(Suldal).En störrepegmatittgang
bredde
N-S og fallmot vest.Lengdeflerehundremeter,
g 10 ra.
gjennomsnittelica.
liggeroppe på snaufjellet(ca.650 m o.h.)
Porekomsten
Eldreglimmerdrift
med vanskeligevær- og transportforhold.
der skalha tattut ca. 100 tonn,antagelig
(Bergensfirma)
visstnokutelukkendeble
usortertvare,da produkajonen
av glimmermel.
anvendttil fremstilling
er meget stor,med muskovittfordeltover
Glimmerfaringen
men med dn markertanrikninglangshengen.
hele gangbredden,
våren1945,
Ing.Hummel,som undermakteforekomsten
hold)med
anbefaltefremtidigdrift (dvs.undernormalefor
med synkerog
basertpå regulwrgrubedrift
vinterdrift
produksjon,
Hen regnetmed en megetbetraktelig
tverrslag.
ateriale
hvoravantokesat bare 5010av det produserteråm
på grunnav de
ned til spalteriet
kunnetransporteres
vanskeligetransportforhold.
dreverdig
Kvelitetdels megetgod, men også partiermed min
945.
vare,Driftenigangfra vinteren1944 til våren1
Produksjonca. 3000kg.
foretattpå en mindrepröve (ca.50 kg)
En pravespaltning
hasten1945,gav fölgenderesultat:
- 103 -
stor blokk 3,92%
6,86%
liten blokk 2,94% )
stor spalt 15,88%
liten spalt 44,12% ) 60,00%
spalteresultat: 66,86%
•
•
med en samlet produksjonsprisav kr. 5,75 pr. kg vars.
fra brudd
Hertil kom kr. 0,36 pr. kg i transportomkostninger
til Askim (v1a Stavanger).Samlet utgift (1kke administrasjon)
ble meget nær kr. 6,00 pr. kg spalteprodukt.
Efter krigen har det vært arbeidetmed å utnytte forekomsten
på ny, men så vidt vites er hittil intet kommet 1gang0
10. Bjåen (Bukkelinutengrb.). Forekomstenopptrer, ifilge
ptof. H. Bamberg, som linseformedepegmatittersom ligger
diskordant1 de omgivendeekiferbergarter.
Pegmatitteneer av ganske store dimensjonerog nrer rikelig
med gllmmer, som imidlertidopptrer spredt i pegmatitten
uten å være orientert (samlet)1 soner eller bånd.
Kvalitet ikke særlig god, fiskebenstrukturer meget alminnelig og spaltestykkerofte bölgete og oppsprukne.
Forekomstenligger visetnok vanskeligtil, oppe på fjellet.
Ingen drIft.
- 104-
GlimmerV
Helgeland(Salta)
•
•
LilleFora
Brenersund
Rönvikfjell
Melby III (Koppan)(Engavåg)
Gr8ntbr
MelOyII
7. Rendalsvik(Holandsfjord)
Steintmoen
Leirågo
Melfjord(Melfjell)
- 105 -
KartbilagV
LilleFore.Drevetpå glimmer1 eldretld, antagelig
omkring1905-10de der var en del glimmerdrift
i distriktet.
Det foreliggerimidlertidlngenopplysninger
om denne.
Brenersundo
Bruddlagt på en del smalepegmatittganger,
der strekkerseg i nordligtil nordvestligretningpå
nordsidenev Brenersundet.
Falleter henlmotvest (-sydvest).
Drevetav forakjellige
grannelere(i begynnelsen
av krigen),
men oppgittpå grunnav et starreulykkestllfelle
under
driften.
Arbeidetgjennopptatt
sommeren1944og levert8554 kg tll
krigensopphbroIngenopplysninger
om den eldreproduksjon.
KvalitetoppgJssom tilfredsstillende.
Glimmerlett speltbar
og som oftestreno Ved gjenopptagelsen
regnetmau med en
produksjonav 50 kg pr. mann pr. ukeo
Rönvikfjell.
Eldredrift.Enesteopplyeningsom foreligger
er at / 1911ble der levert600 kg glimmer.
MelbyIII (Koppan)(Engavåg).
Flereuregelmeesige
små
pegmatitter
med mektigheter1,0 - 1,3 m. Ganskegod glimmerfbring,men småfallengllmmer.
På grunnav megetvenskellgearbeidsforhold
(oa.800 m o.h.),
ble drlftog transportbare drevet/ sommerhalvåret.
Produksjonea. 4200 kg. Spalteresultat
oppgitt(1943)til
43,3%,herav1,6% blokk.
5, Grbnby.Bruddanlagtpå en rekkepegmatitter
beliggende
noen hundremetersavstandfrs kysten.Rlk glimmertbring,
men visstnokhovedsakelig
småfallen.
Drlftigangfra hösten1943 og utovervåren1945.Ialt
produsert12-16000kg.
Spalteresultatet
(l 1943)påopp til 57f (herav4,6%blokk).
På Grönbyfenteeet senterfor produksjonen
i Nord-Korgecg
den meste glimmerble antageliggrovsortert
her fbr den ble
videreekspedert
til Oslo og spalterietpå Modum.
- io6 -
Melöy II. Brudd enlagt på en ce. 20 m mektig peematittlinse som bl.e. fbrer en menede små,ofte bblgede,muskovittkrystellersanmen ned velutvikledebiotittkrystaller.
Muskovittinnholdetav den utbruttemasse var gjennomgående
1 a 1,5%. Mengden ev den brukbere glimmer ver 1n1dlert1d
svært vekslende.
Eruddetsbellggenhet,oppe på en avsets 1 fjellet (cE. 100 m
c.h.), venskel1ggjordedrift og transport.
ver
Samlet produksjon25-30000 kg. Spelteresultat(1 1943)
blokk).
gjennomsnittl1goa. 40% (hvorev
Rendalsv1k (Eolendsfjord).Er en forekomstsv en hvit,
muskovittrikglimmersk1fersom er forsöktutnyttet dels 1
forbindelsemed dr1ft av en grafitforekomst(uranhold1g),
dels helt separat tll fremstillingav finmalt glimmer.
I tiden 1936-45 produsertes300-500 tonn flotert vare.
I de senere år har der flere ganger vært fremlegtplener
om en gjenopptagelseev dr1ften,men så vidt vites hittil
uten resultet.
Steinåmoenog
Le1rågo.Undersökelserog prbvedriftuten at det fore11gger noen opplysningerom positive resultatero
Melf ord (Melfjell).Denne forekomstenhar vi 1kke
kunnet lokal1sere.
Den samledeproduksjonligger sannsynligv1spå
50-60000kg, hvortil kommer det glimmermelsom ble produsert
ved Rendalsv1k(Holandsfjord).
-
1 07 -
Glimmer VI
Ofoten
•
•
Tindsm
Malmhaugen
3e Rånakjelpen
Rånabogen
irneshesten
6.- 7. Wirsvannfeltet- Kalådalen,Haranesen
8.-10. Simlefjellfeltet- Sepmolofjell
- 108 -
Kartbilag VI
1. Tindem. Forsöksdriftuten noen positive resultater.
24 Molmhaugen.En rekke brudd oppe i åsen (ea. 600 m 0.h.)
som ongiveligble åpnet i 1914 og drevet under forrige
verdenskrig.
Gjenopptattunder denne krig og nedlagt sommeren1944 smm
avbygd.Utmerket kvalitet "Europaebeste glimmer".Spalteresultatet(1943)72%, hvorav 10% blokk.
Produksjonunder siste krig 12-15000kg.
og
RånakJeipen
Rånabogen.En rekke pegmatitterder opptrer i egnen om
Rånatind,og drevet et par års tid. Samlet produksjonav
20-25000kg, en fbrsteklassesglimmer, fullt på hbyde med
"Indian ruby".
Spalteresultatet(1943) gav 7514% hvorav 8,1% blokk.
Bruddene ligger, som alle i dette området,meget vanskelig til.
Bruddet i Rånakjeipen,drift fra våren 1943, er lagt på en
leng (ea. 300 m) pegmatittgangmed strik NNAiSSV og steilt
fall (800)mot SSO. Gangen er smal, bare 0,8 - 1,5 m mektig.
Forsbksdriftunder krigen uten noe positivt
5, Irneshesten.
resultet.Gangen ligger meget utsett, svmrt ofte brydd av sne.
Ingen produksjon.
6.-7. Börsvannfeltet.Omfetter en hel rekke forekomsterog
brudd; der er oppgitt at det dreier sig om 20-25 forskjellige
brudd. Disse ble undersbktog forsbksdrevetav grunneierneog
småprodusenter,og en del glimmerble produsertuten at der
foreliggernærmere opplysningerom denne produksjon,som
forbvrigfortsattefor enkeltes vedkommendehelt til krigens
slutt.
- 109
I årene 1944/45ble driften overtatt av et Oslo-firmaog
driften av enkelte brudd orgenisert.
De mer kjente er Hörsvann (nr. 6), Kalådalen,Haraneset (nro 7)
og Strifjell.
Kvaliteten er meget god, som all glimmer fra dette distrikt,
skjant der opptrer en del biotitt på enkeltepegmatitter.
Disse opptrer i alminnelighetsom lange, smale ganger.
Som alle bruddene i Ofoten-området,lå de vanskeligtil og
var plaget ev sne.
•
8.-10. Simle/ ell og Se olof ell. Lange pegmatittgangersom
lå vanskeligtil oppe i en hayde av henimot 1100 m ooh.
Det antokee at enkelte brudd kun kunne bearbeidea1 3-4
måneder pr. år.
Den samledeprodukajonav Börsvannfeltetog Simlefjellkan
antegeliganslåes å ligge på 20-25000kg.
Den samledeprodukajoni Ofoten-området(kart VI)
regnes å ligge på 70 a 100000 kg.
•
- 110 Glimmer VII
Finnmark
30
•
Hönseby
Skarveberget(Hakkstabben)
arnefjell
Beskarnes
Korselvdalen
Bognelvdalensfelt
Vildreindalensfelt
fl
Birtavarre
Gargaluobal(Masi)
Suonejavre (Gurrogaisa)
Graselv
130 Bugby
14. Munkelvfeltet
•
KartbilagVII
I. ,Hönseby.Forekomsteneble funnet i tyveåreneog
drevet i en årrekke på feltspat (og glimmer?).Under
krigen ble forekomstenbefart av tyskernesom planla
igangsettelseav en st3rre drift.
Pégmatittenopptrer som en rekke parallelleganger med
med steilt fall.
strök 1161,..SV
I hovedgangen,som kan fölges over en strekningav
henimot 700-800m, finnes flere brudd. Gangmektigheten
er forholdsvisliten, opp til 3 a 4 m. Glimmerkvaliteten
er tilsynelatendegod.
Det foreliggerineen opplysningerom den eldre driften.
Ineen drift under krigen. Efter krigen ble det arbeidet
for å sette igang arbeidemad utnyttelseev glimmer,
men uten noe resultat.
Skarveber et (Hakkstabben).Feltet består av to-tre
parallellegazisax pegmatittganger.
Drift ble åpnet i 1912, og forekomstenhar vært drevet
med års mellomrum,visstnoken tid for engelsk regning,
da efter sigende også en rik forekomstev biotitt ble
utnyttet.
Det foreliggerineen opplysningerom produksjonog kvalittt.
Bruddet ble gjenopptatti årene 1938-1939,men ikke under
siste krig0
Ornef ell, er tilsynelatendeen sydlig fortsettelse
av foregåendeog antageligdrevet samtidigsom denne.
Heskernes.Flere pegmatittgangeri en brstt fjellskrent
ca. 200 m c.h. Den nedersteog viestnok den eneste noenlunde tilgjengelige,er bearbeidet(i arene 1914-15?)og
oppgis å ha produsert ca. 20 tonn glimmer (av en utbrutt
masse på ca. 240 tonn).
- 112
Drift ble oppgitt,angiveligpå grunn av rasfare.
Kvalitet visstnok god, "fri for rustflekkerog som regel
fri for brist eller spring, dertil gjennomgåendeplan
og glatt uten nevneverdigekrusningerog ujevnheter"
(ifölgeing. J.F. Stadheim)i rapport av juni 1916.
Störrelseev bbkene varierte fra noen få til et par
hundre em2 og mere. Tykkelse opp til 15 em.
Ingen drift iden senera tid. Korselvdalen.Forekomstenopptrer / en ea. 50 m lang
kolle, hvor den glimmerförendepegmatittdanner kollens
undre lag. Mektigbetener 7 a 8 m. Lagene stryker 1
retningmed et fall av 30-45° mot NV.
Ing. M. Slettheug,som foretokbefaringen,mente man
måtte kunne regne med at pegmatittenfortsetteutenfor
kollens grenser.
Forekomstenligger meget vanskeligtil i en hbyde av ea.
800 m o.h. Kvalltetenså meget god ut.
Bo elvdalensfelt. Ligger i en hbyde av 900-1000m o.h.
og ea. 9 km fra nærmeste havn. Transporttil kysten kan
arrangeresved njelp av en steil taugbane (el. lign.) med
en lengde av 3-4 km. Pegmatitteneer synlige 1 et henimot
flatt terreng,noe som vil venskeliggjbreen evbygning,
særlig da hovedmengdenav all nedbbr kommer i form ev sne.
Glimmer opptrer 1 en rekke pegmatittersom skal være kistix
taxixim påvist over en strekningav oa. 600 m.
I feltets sentraledel er blottlagten pegmetittgangmed
lengde ev ea. 30 m og en mektighet ev ea. 5 m.
Her var foretatten forsöks/prbvedriftog en del glimmer
tatt ut. Glimmerföringengav inntrykkav å være meget
rikelig.Kvalltet som regelmeget god, men speltberheten
undertidenmindre god, dertil også noe bblgeformetoverflate.
Prbvedriftsatt igang 1 1936, men driften kom byensynlig
aldr1 utover forsbksstedlet.
-
1 13-
er imidlertidlevert,men da
En del glimmerplater
av
kjöperenbaremottokstoreplater,ble hovedmengden
den aroduserteglimmerlatt tilbakeved bruddet.
var det umuligå få, kun
N5yaktigeproduksjoneoppgaver
lå på oa. 30,og at
ble det opplystat spalteresultatet
man engangskipet300 kg plater.
r av en gad kvalitet,
Feltetf8rerutv1lsomtmeget glimnflog
en raejonell
vanskel1ggjör
men feltetsbeliggenhet
utnyttelse.
•
felt
Vildreindalens
og hörer
liggernord for foregående
som de to foregående.
utvilsomttil sammepegmatittområde
Felteneer befert,men 11ggerbeggevanskeligtil.
"
nwr kysten1 Kafjorden(Ttoms).
Pegmatitter
B1rtavarre.
Drevetpå glimmerunder krigen.Samletproduksjonunder
krigen7-8000kg.
48,1%spalt
(1943)viste1 gjennmnsnitt
Spalteresultatene
og 4,9%blokk.
Det foreliggerintetom kvaliteten.
•
Gargaluobal(Mas1).
- 114-
11. Suone avre (Gurroga1sa).Yenrekke pegmatittgengerpå
Suonjergaisasvestside,hovedsakeligorientert1 retning
NNO-SSV.
Den nordligsteforekomst,hvor en del arbeide er utfört,
er synlig som en liten kolle / åshellingen,höyde oa. 10 m
med en bredde ev 4-5m. Gangens sentraleperti var meget
rik på glimmer, som imidlertidvar temmelig småfallen
(3-5 om). Kvalitetmlndre god, Idet prövene vsr meget myke
- og noe omvandlet.Dette kan imidlertidvære et overflatefenomen.Enkelte prbver viste også en kile-struktur.
12, Graselv.Et större pegmatittdragmed mektighetpå
10-12 m. Glimmerfbringmlndre enn ved foregående,men 1
forholdsvisstore blokker.Kvalitet var dels meget god,
vannklareog helt fri for forurensninger,men dels også
partiermed fiskebenstrukturog adskilligeforurensninger.
Disse partier ver smrlig fremtredendeoppe 1 åsens hbyere
lag.
Forekomsteneved Suonejavreog Graselva fbrer utvilsomt
adskilliggod glimmer,men den avsides beliggenhetgjbr
en utnyttelsevanskellg.
Eug3y. Forekomstbeliggendepå Eugbyasnordlige pynt,
bvor bys gjennomsetteeav en pegmetittiskfeltspLtmasse.
Ute ved hevet går denne over i en glimmerr1kkvertssone.
Stbrrelsenev det glimmerrikeparti er ikke smrlig stort.
En mindre drift har vært igang og en liten synk drevet
ned. Kvelitet gev inntrykkav å være meget god, men glimmer
var undertidenuregelmesslgsammenvokstmed anlbp til
kileglimmer.Det foreliggerintet oz produksjonen.
Munkelvfeltet.Omfatter flerm pegmatitterved Munkelven.
Et mindre felt nede ved brcen ver helt 3delagtved veiarbe1det.Brudd lenger oppe i åsene kunne ikke befares, men
prbver viste en meget flekketvarietet.
Forekomstenemå fbre adskilligbictitt,da man 1 den senere
t1d har arbeidetmed planer om å anlegge et knuseanleggfor
blotitt fra disse ferekomster.Det var hensiktensamtidig å
utnytte biotitt fra Hakkstabben.Planene förte så vidt vites
lkke frem.