Læreplan i norsk 1.

Midtun skoles
Læreplan i
Norsk
Side 1 av 26
Formål
Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.
Gjennom aktiv bruk av det norske språket innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv, og
rustes til deltakelse i arbeidsliv og demokratiske prosesser. Norskfaget åpner en arena der de får
anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar.
Samtidig skal norskfaget utvikle elevenes språkkompetanse ut fra de evner og forutsetninger den
enkelte har. Muntlige ferdigheter, lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og et
nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag på alle trinn. Faget skal motivere til lese- og
skrivelyst og bidra til å utvikle gode læringsstrategier.
I norskfaget møter elevene et bredt spekter av tekster. Faget bygger på et tekstbegrep som inkluderer
muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Elevene skal
lære å orientere seg i mangfoldet av tekster, og faget skal gi rom for både opplevelse og refleksjon. I
løpet av opplæringen skal de lese skjønnlitteratur og sakprosa, utvikle evnen til kritisk tenkning og
få perspektiv på teksthistorien. Gjennom muntlig og skriftlig kommunikasjon kan de sette ord på
egne tanker og stå fram med meninger og vurderinger. De skal selv produsere ulike typer tekster
med hensiktsmessige verktøy, og tilpasse språk og form til ulike formål, mottakere og medier. Etter
hvert vil de også kunne fordype seg i faglige emner og bli dyktigere til å formidle et faglig innhold
til andre.
Norskfaget befinner seg i spenningsfeltet mellom det historiske og det samtidige, det nasjonale og
det globale. Å se norsk språk, kultur og litteratur i et historisk og internasjonalt perspektiv kan gi
elevene større forståelse for det samfunnet de er en del av. Norsk kulturarv byr på et forråd av
tekster som kan få ny og uventet betydning når perspektivene utvides. Kulturarven er slik sett en
levende tradisjon som forandres og skapes på nytt, og norskfaget skal oppmuntre elevene til å bli
aktive bidragsytere i denne prosessen.
I Norge er norsk og samisk offisielle språk, og bokmål og nynorsk er likestilte skriftlige målformer.
Vi bruker mange ulike dialekter og talemålsvarianter, men også andre språk enn norsk. Det
språklige mangfoldet er en ressurs for utviklingen av barn og unges språkkompetanse. Med
utgangspunkt i denne språksituasjonen skal barn og unge få et bevisst forhold til språklig mangfold,
og lære å lese og skrive både bokmål og nynorsk. Formålet med opplæringen er å styrke elevenes
språklige trygghet og identitet, utvikle deres språkforståelse og gi et godt grunnlag for mestring av
begge målformene i samfunns- og yrkesliv.
Læreplanen i norsk gjelder også for elever med samisk eller finsk som andrespråk. Opplæringen i
norsk skal sammen med opplæringen i andrespråket bidra til disse elevenes tospråklige kompetanse.
For elever med tospråklig opplæring er det derfor viktig med et nært samarbeid mellom de to
fagene.
Hovedområder
Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene
utfyller hverandre og må ses i sammenheng.
Side 2 av 26
Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Opplæringen skal
gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene.
Norsk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1, Vg2 og Vg3 i
studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring. I yrkesfaglige utdanningsprogram
er det kompetansemål etter Vg2 og etter påbygging til generell studiekompetanse.
Kompetansemål for opplæring i skriftlig sidemål gjelder ikke for yrkesfaglige utdanningsprogram
etter Vg2.
Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram, elever med opplæring i samisk eller finsk som
andrespråk, og andre elever som er fritatt fra opplæring og vurdering i sidemål, skal bare skrive på
hovedmålet sitt.
Oversikt over hovedområder:
Årstrinn Hovedområder
1.–10.
Muntlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Språk, litteratur og kultur
Vg1–Vg3
Muntlig kommunikasjon
Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger.
Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte, tolke og vurdere
andres utsagn.
Gjennom forberedt muntlig framføring og spontan muntlig samhandling skal eleven utvikle evnen
til å kommunisere med andre og uttrykke kunnskap, tanker og ideer med et variert ordforråd i ulike
sjangere. Muntlig kommunikasjon omfatter også å tilpasse språk, uttrykksformer og
formidlingsmåte til kommunikasjonssituasjonen.
Skriftlig kommunikasjon
Hovedområdet skriftlig kommunikasjon handler om å lese og skrive norsk. Opplæringen omfatter
den første lese- og skriveopplæringen og den systematiske videreutviklingen av lese- og
skrivekompetansen gjennom hele opplæringsløpet. Opplæringen i lesing skal stimulere elevens lyst
og evne til å lese og skrive, og innebærer at eleven skal lese ulike tekster, både for å lære og for å
oppleve. Leseopplæringen skal samtidig bidra til at eleven blir bevisst sin egen utvikling som leser
og skriver.
Skriving innebærer å uttrykke, bearbeide og kommunisere tanker og meninger i ulike typer tekster
og sjangere. Sammensatte tekster er en naturlig del av de tekstene elevene skal lese og utforme. God
skriftlig kommunikasjon forutsetter et godt ordforråd, ferdigheter i tekstbygging, kjennskap til
skriftspråklige konvensjoner og evne til å tilpasse tekst til formål og mottaker.
Side 3 av 26
Språk, litteratur og kultur
Hovedområdet språk, litteratur og kultur handler om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, også
med internasjonale perspektiver. Elevene skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og
litteratur, og få innsikt i hvordan språk og tekster har endret seg over tid og fortsatt er i endring.
Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk. De skal lese og reflektere over
et stort og variert utvalg av eldre og nyere tekster i ulike sjangere og fra ulike medier. I tillegg skal
elevene bli kjent med tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid
og fortid og i lys av impulser utenfra.
Timetall i faget
Timetall oppgitt i 60-minutters enheter:
BARNETRINNET
1.–4. årstrinn: 931 timer – gjelder for elever som ikke har samisk eller finsk som andrespråk
5.–7. årstrinn: 441 timer – gjelder for elever som ikke har samisk eller finsk som andrespråk
1.–4. årstrinn: 642 timer – gjelder for elever som har samisk eller finsk som andrespråk
5.–7. årstrinn: 312 timer – gjelder for elever som har samisk eller finsk som andrespråk
Grunnleggende ferdigheter i faget
Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en
del av fagkompetansen. I norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik:
Muntlige ferdigheter i norsk er å skape mening gjennom å lytte, samtale og tale, og tilpasse språket
til formål og mottaker. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å mestre ulike
muntlige kommunikasjonssituasjoner og kunne planlegge og framføre muntlige presentasjoner av
ulik art. Utviklingen av muntlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med ulike
muntlige sjangere og strategier i stadig mer komplekse lytte- og talesituasjoner. Det innebærer å
tilegne seg fagkunnskap ved å lytte aktivt og å forstå og å bruke det muntlige språket stadig mer
nyansert og presist i samtale om norskfaglige emner, problemstillinger og tekster av økende omfang
og kompleksitet.
Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si
å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å
skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære.
Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide
stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige
ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap
Side 4 av 26
og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på
både hovedmål og sidemål.
Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det
innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og
skaperkraft. Det innebærer videre å kunne finne informasjon og forstå resonnementer og
framstillinger i ulike typer tekster på skjerm og papir, og å kunne forholde seg kritisk og selvstendig
til de leste tekstene. Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og
mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen, og
med ulike typer tekster i faget. Utviklingen går fra grunnleggende avkoding og forståelse av enkle
tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike
sjangere.
Å kunne regne i norsk er å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller
geometriske figurer. Det vil si å kunne vurdere, reflektere over og kommunisere om sammensatte
tekster som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk. Utviklingen i regneferdigheter i
norskfaget innebærer å skape helhetlig mening i stadig mer krevende tekster der ulike
uttrykksformer må ses i sammenheng. Punkter som omhandler regning i norskfaget er i denne
planen merket med stjerne.
Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og
behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I denne
sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte. Utviklingen av
digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å finne, bruke
og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster, og selv produsere
stadig mer komplekse tekster. Videre innebærer det å utvikle kunnskap om opphavsrett og
personvern, og ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer digitale kilder.
Vurdering

Rett til vurdering
Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til
opplæringsloven. Dette innebærer at alle elever på Midtun skole har rett til underveisvurdering
og dokumentasjon av opplæringen. Eleven skal i denne sammenheng gjøres kjent med målene
for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av hans eller hennes kompetanse.
Elevens foreldre eller foresatte skal to ganger i året ha en planlagt og strukturert samtale med
kontaktlærer om elevens faglige kompetanse og utvikling. I disse samtalene skal det vektlegges
hva som kan gjøres for at eleven skal kunne øke sin kompetanse i fagene. Utover dette skal
underveisvurdering brukes som et redskap i læringsprosessen, som grunnlag for tilpasset
opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i fagene. Underveisvurderingen skal gis
løpende og systematisk og kan være både muntlig og skriftlig.

Vurderingens formål
Formålet med vurdering kan enkelt oppsummeres i tre punkter. Vurdering av læring, vurdering
Side 5 av 26
for læring og vurdering som læring.
§ 3-2 i vurderingsforskriftene sier blant annet at vurderingens formål i fag er å fremme læring
underveis og uttrykke kompetansen til eleven underveis og ved avslutning av opplæringen i
faget (bare aktuelt for 10. klasse). Videre står det at vurderingen skal gi god tilbakemelding og
rettledning til elevene.
Underveisvurderingen skal brukes som et redskap i læringsprosessen, som grunnlag for tilpasset
opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i faget.
Det personlige aspektet
Det er viktig at elevene oppfatter tilbakemeldingene som blir gitt som konstruktive og
hovedsakelig positive. Det er viktig at vurderingen ikke bryter ned elevens selvbilde og
mestringsfølelse, men heller verdsetter innsatsen eleven har gjort og bygger opp under elevens
ønske om å lykkes. Konstruktive tilbakemeldinger skal virke motiverende på eleven slik at
vedkommende ønsker å gjøre sitt beste med tanke på arbeidet som ligger fremfor.
I forbindelse med de halvårlige tilbakemeldingene er det viktig at det ikke bare blir fokusert på
den faglige kompetansen, men at personlige aspekter som; holdning til faget, personlig
motivasjon (driv), metodekompetanse samt sosial- og kommunikasjonskompetanse også blir
vektlagt.
Læringsaspektet
 Personlig måloppnåelse
Det er viktig at tilbakemeldingene elevene får først og fremst bygger på det eleven kan eller
har fått til. Vurderingen må derfor ta utgangspunkt i de målene som er nådd og gi eleven
positiv tilbakemelding om dette. Som en oppfølging av dette, kan man sammen med eleven
sette nye mål og gi eleven veiledning i hvordan disse kan nåes.
 Medvirkning i vurderingen
Elevenes egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Elevene skal delta aktivt i
vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Dette er noe som
elevene må trenes i fra første klasse. På den måten vil også elevene selv kunne se kvaliteter
og mangler i egne produkter og ferdigheter, og bruke dette i videre arbeid.
 Motivasjon
Det er viktig at eleven føler mestring i forbindelse med tidligere satte mål, og at nye mål som
settes er realiserbare. Samtidig må eleven se viktigheten i de nye målene slik at motivasjonen
for å jobbe mot disse underbygges.
Informasjonsaspektet
Det kommer frem av vurderingsforskriftenes § 3-3 at elevenes forutsetninger i de ulike fagene
ikke skal trekkes inn. Det vil si at eleven og de foresatte må gjøres kjent med elevens
kompetanse ut fra målene i faget, slik at de har et realistisk bilde av elevens ståsted
sammenlignet med forventet kunnskapsnivå for elever på det aktuelle trinn. Dette er spesiels
viktig for elever på de øverste trinnene, slik at ingen elever får negative overraskelser angående
egne ferdigheter etter overgangen til ungdomsskolen.
Kvalitetsaspektet
§ 3-2 sier avslutningsvis at vurderingen i faget skal bidra til at opplæringen i faget bedres.
Skolen skal på bakgrunn av dette følge opp vurderingene av større kartleggingsprøver slik at
Side 6 av 26
klassens/gruppens kompetanse vurderes opp mot nasjonale eller kommunale standere. Dette
gjøres for å kvalitetssikre opplæringen slik at elevene får best mulig undervisningen.

Vurderingsgrunnlag og kriterier
Presise faglige kompetansemål
Grunnlaget for vurderingen, er fagets samlete kompetansemål (vurderingsforskriftenes § 3-3),
som i Midtun skoles fagplaner er knekket ned til presise mål for opplæringen i hvert enkelt fag
og på hvert enkelt trinn. Disse målene gjøres kjent for elevene og de foresatte og skal ligge til
grunn for vurderingen. For de yngste elevene vil det velges ut bare enkelte av målene som
elevene gjøres kjent med (hovedsakelig i basisfagene).
Kjente kriterier
På Midtun skole ønsker vi å jobbe med få og enkle kriterier som elevene og lærerne er kjent
med. På denne måten vil kriteriene få mening for brukerne og være et hjelpemiddel i
læringsarbeidet.
Hvor det lar seg gjøre brukes følgende tre kriterier for måloppnåelse:
Lav grad av måloppnåelse
Eleven skal kunne gjengi eller gjenkjenne fagstoff og benytte dette i konkrete oppgaver.
Middels grad av måloppnåelse
Eleven skal kunne se enkle sammenhenger av innlært stoff og anvende dette i sammensatte
oppgaver.
Høy grad av måloppnåelse
Eleven skal kunne reflektere og drøfte fagstoff, sette det inn i en større sammenheng og formidle
dette på en strukturert måte.

Dokumentasjon
§ 3-3 sier avslutningsvis at læreren skal så langt rå er, skaffe seg tilstreklig grunnlag
for å vurdere kompetansen til eleven, slik at retten eleven har til vurdering blir
oppfylt. Dette grunnlaget vil delvis bestå av observasjoner av elevens ferdigheter i muntlig
sammenheng, men skal også bestå av et varierende antall skriftlige eller digitale tester. Kravet til
elevenes muntlige deltakelse presiseres i forskriftenes § 3-3 hvor det står at eleven skal møte til
og delta aktivt i opplæringen slik at læreren får grunnlag for å vurdere elevens kompetanse i
faget.
Side 7 av 26
Kompetansemål i norsk etter 2. årstrinn
Muntlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende
elementer og ord.
1.trinn
2.trinn
Delmål
Delmål
- Rime – forstå og bruke rim
- Vite hva en stavelse er
- Leke og improvisere eventyr
- Vite hvordan bokstavlydene lages
- Gjette/lage gåter
- Lytte ut første, midterste og siste lyd i
- Fremsi ellinger, regler og tøysevers
ett ord
- Forstå begrepene ord, setning og tekst
• sette ord på egne følelser og meninger
-
Delmål
Uttrykke hva du liker og misliker
Fortelle hva som gjør deg sint, glad,
trist eller sur
-
Delmål
Fortelle hverandre om det dere er opptatt av
Gi uttrykk for egne meninger
• fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer
-
Delmål
Fortelle om opplevelser og erfaringer
til medelever
Holde deg til tema
-
Delmål
Fortelle om sine interesser, ulike emner med
mer
Fortelle kort om handlinger fra filmer og
bøker.
• samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulik mening i tekst
Delmål
- Leve seg inn i ulike roller
-
Delmål
Forstå at innhold kan endres etter
stemmebruk
Gå inn i enkle roller i et dramaforløp
• lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing
-
Delmål
Lytte til andre
Vente på tur
Stille spørsmål til det som blir sagt
-
Side 8 av 26
Delmål
Kunne gi og ta imot positiv og konstruktiv
tilbakemelding.
Kunne ta del i samtaler og si sine egne
-
Holde fokus
-
meninger.
Kunne holde seg til temaet i samtaler.
• lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem
-
Delmål
Beskrive hovedpersoner
Gjenfortelle hovedmomentene i
handlingen
Lytte til opplesinger
-
Delmål
Beskrive personer og dyr i ulike
fortellinger.
Gjenfortelle handlingen.
• lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon
-
Delmål
gjengi hovedinnhold i noe som er lest,
hørt eller opplevd
Ta imot, gjennomføre og formidle
videre en beskjed
*Finne svar på muntlige
regnefortellinger
*Sammenligne størrelser som gjelder
lengde ved hjelp av passende
måleenheter. (eksempel: Mauren av
Inger Hagerup)
Delmål
*Lage regnestykker til fortellinger
*Lage egne tekstoppgaver til gitt
informasjon
*Bruke logisk resonnement til
problemløsning
• uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk
-
Delmål
Gjenfortelle, dramatisere og
synge kjente eventyr og fortellinger
Tegne, male og modellere til eventyr
og fortellinger
-
Delmål
Gjenfortelle, dramatisere og
synge kjente eventyr og fortellinger
Tegne, male og modellere til eventyr og
fortellinger
• uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk
-
Delmål
Formidle hvilke inntrykk boken har
gitt gjennom ord, tegning, maling og
musikk
-
Side 9 av 26
Delmål
Gjenkalle opplevelser muntlig og skape det
om til skriftlige tekster.
Uttrykke disse tekstopplevelsene gjennom
kunstneriske uttrykk som for eksempel
drama, musikk, bevegelse og tegning.
Skriftlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk
-
-
Delmål
Gjenkjenne logoer og skilt
Gjenkjenne de små bokstavene (og
blokkbokstavene) på tastatur og i
tekster.
lekeskrive
Fortelle til en voksen det en vil ha
skrevet, eller skrive selv.
Kunne skrive små og store bokstaver
*Bruke geomeriske former/begreper
for å beskrive bokstavenes former.
(sirkel, linje, vinkel, bue)
-
Delmål
Avkode små bokstaver.
Ha automatisert avkoding av bokstaver og
trekke sammen språklyder.
Lese de vanligste høyfrekvente småord
( hundreords-listen) som ordbilder(jeg,
meg, deg, seg, og, er, her, der, samt
spørreordene).
• trekke lyder sammen til ord
-
Delmål
kunne lese enkle lydrette ord
trekke sammen lyder til lengre ord
-
Delmål
kunne lese to- og trestavelsesord (lydrette)
lese ord med diftonger
• lese store og små trykte bokstaver
Delmål
- lese aldersadekvate tekster
«hjerteleksen»
-
Delmål
lese aldersadekvate tekster
kunne lese høyfrekvente småord som
ordbilder
kunne lese høyt for andre
• lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm
Delmål
- lese enkle beskjeder på papir og skjerm
og forstå dem
-
Delmål
lese enkle instruksjoner på papir og skjerm
og følge dem
lese ulike sjangre av litteratur
• bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster
-
Delmål
Gjenfortelle tekst, for eksempel fra
hjertelekser
-
Side 10 av 26
Delmål
Gjenfortelle innholdet fra en lest tekst
Lage spørsmål til en tekst
-
Lytte til høytlesing
Tegne til en tekst
-
Svare på spørsmål til tekst
Relatere innholdet i leste tekster til egen
kunnskap og egne erfaringer.
• skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur
Delmål
-
-
Skrive enkle setninger i egen
håndskrift og på tastatur, fritt eller
etter mal.
Enkel tekstbehandling
Logge på og av elevnettet.
Skifte størrelse på bokstavene.
Skifte linje og kunne ”viske ut”.
Skifte mellom store og små bokstaver.
Bruke piltastene.
-
-
Delmål
Lære alle de store og de små bokstavene.
Begynne med sammenhengende skrift.
Holde linjen, ha mellomrom mellom ord
og å vite hvor bokstavene ”bor”, dvs. at
noen bokstaver er høye og andre lave.
Dele tekster inn i setninger med punktum
og stor forbokstav.
Enkel tekstbehandling
Logge på og av elevnettet.
Skifte størrelse på bokstavene.
Skifte linje og kunne ”viske ut”.
Skifte mellom store og små bokstaver.
Bruke piltastene.
• skrive enkle beskrivende og fortellende tekster
Delmål
-bruke håndskrift i egne tekster
og oppgaver (for eksempel verkstedsbok og fortellerbok
*Skrive/tegne regnefortellinger
-
Delmål
Skrive dikt, eventyr, fortellinger, skrive om
egne opplevelser, tegneserier.
*Skrive regnefortellinger.
• arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing
-
Delmål
Uttrykke sine forestillinger gjennom
tegning
-
Delmål
Tegne og forme innhold fra tekster de
hører eller leser selv.
• samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger
Delmål
- samtale, dramatisere, dikte videre
*trekke tall og regneinformasjon ut av en
tekst
*Omsette tall og regneinformasjon til
Delmål
- samtale, dramatisere, dikte videre
*trekke tall og regneinformasjon ut av en
tekst
*Omsette tall og regneinformasjon til
Side 11 av 26
praksis. Utlede et regnestykke av egen
erfaring.
praksis. Utlede et regnestykke av
egen erfaring.
• skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre eksempler for skriving
-
Delmål
tekstskaping i fellesskap
på smartboard
-
Delmål
skrive ulike typer dikt (enderim,
gjentakelse)
Språk, litteratur og kultur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• samtale om opphavet til og betydningen av noen kjente ordtak, begreper og faste uttrykk
-
Delmål
Forstå enkle ordtak
Forstå faste uttrykk hvor dyrenes
egenskaper beskrives
Forklare opphavet til ukedagene
-
Delmål
Forstå noen kjente ordtak og faste uttrykk.
• samtale om begrepene dialekt, bokmål og nynorsk
Delmål
- lytte til og samtale om
ulikheter mellom ulike dialekter
-
Delmål
Lese og samtale om tekster på nynorsk
• samtale om hvordan ord og bilder virker sammen i bildebøker og andre bildemedier
-
Delmål
Forstå at bildene underbygger teksten
-
Delmål
En begynnende bevisstgjøring på hva de får
av mediepåvirkning
gjennom tekst, bilder (avis, reklame, TV)
og musikk.
• samtale om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt
-
Delmål
Gjenfortelle enkle sanger/viser/dikt
Forstå innholdet i enkle
sanger/viser/dikt
-
Delmål
Bruke nye og eldre sanger, regler og dikt ved
framføring for andre.
• finne skjønnlitteratur og sakprosa på biblioteket til egen lesing
Side 12 av 26
-
Delmål
Velge mellom et begrenset antall
bøker (Hjertetimen)
-
Delmål
Finne frem til skjønnlitteratur og
faktabøker på biblioteket.
Sette bøkene på plass etter seg.
Lete frem forfattere i bokhyllen
Kompetansemål etter 4. årstrinn
Muntlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster
3. trinn
Delmål
- gjengi hovedinnhold i noe som er lest,
hørt eller opplevd
- ta imot og formidle videre en beskjed
* bruke grafiske fremstillinger , tabeller
og statistikk for å underbygge
forståelsen av sammensatte tekster.
* Lage regnestykker til fortellinger
*Lage egne tekstoppgaver til gitt
informasjon
*Bruke logisk resonnement
til problemløsning

Forstå noe svensk og dansk tale.
-
Delmål
kjenne igjen det svenske språket
kjenne igjen det danske språket

-
4. trinn
Delmål
- legge frem fagstoff i klassen
- formidle egne opplevelser til andre
- gi faglig hjelp til medelever
*bruke grafiske fremstillinger , tabeller
og statistikk for å underbygge forståelsen
av sammensatte tekster.
*Lage regnestykker til fortellinger
*Lage egne tekstoppgaver til gitt informasjon
*Bruke logisk resonnement til problemløsning
-
Delmål
dagligdagse gloser
Bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og
uttrykke egne meninger
Delmål
Fortelle i lyttekrok om egne erfaringer og
opplevelser.
Side 13 av 26
-
Delmål
Gjenfortelle
Diskutere

-
Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon
Delmål
følge regler i leker og spill, og være
med å utarbeide regler
tilegne seg lærestoff gjennom sang, dans
og rollespill
delta i skuespill
Delmål
- enkle regler for gruppesamtaler og sosiale
spilleregler
- utvikle innlevelse og følsomhet for andre
(empati), og vurdere sosiale situasjoner
• følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål
-
Delmål
øve på å stille spørsmål
-
Delmål
reflektere og stille oppklarende og
utdypende spørsmål

Variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster
-
Delmål
ha glede av å formidle tekster
Oppnå mottaker-bevissthet
riktig stemmebruk
-
Delmål
riktig stemmebruk
lese med innlevelse
bruke kroppsspråket som en del av
framføringen
Skriftlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse
Delmål
- lese barnelitteratur
- lese fagtekster
*trekke ut tallinformasjon fra faktabok eller
internett. Beregne størrelse ut fra
tallinformasjonen.
Delmål
- lese barnelitteratur
- lage bokanmeldelse
- lese fagtekster
*trekke ut tallinformasjon fra faktabok eller
internett. Beregne størrelse ut fra
tallinformasjonen.
• finne informasjon ved å kombinere ord og illustrasjon i tekster på skjerm og papir
-
Delmål
Lese bildebøker
bruke smartboard
-
Side 14 av 26
Delmål
Lese sammensatte tekster på skjerm og
papir

-
Gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle språklige
bilder.
Delmål
Bli bedre kjent med fortellingssjangeren
Få faktakunnskap om folkeeventyrene.
Bli kjent med hovedstrukturen i eventyret.
Lære om virkemidler i dikt
-
-
Delmål
bruke språklige virkemidler:
språkbilder, sammenligninger,
adjektiver, antonymer, synonymer…
i egne tekster
gjenkjenne virkemidler i andres
tekster

Lese, reflektere over og samtale om egne og andres tekster
-
Delmål
lytte til og lese egne og andres tekster
gi respons
Delmål
- lytte til og lese egne og andres tekster
- gi respons
• bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving
-
Delmål
tegne og skrive fra uteskole
eller verksted

Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift og bruke tastatur i egen skriving
-
Delmål
Utvikle en sammenhengende håndskrift.

Skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster
-
Delmål
Stikkord, tankekart, logg
-
Delmål
bruke en funksjonell håndskrift
-
Delmål
Lære å differensiere sjangrene
Få kunnskap om oppbygning av de ulike
sjangrene
Finne frem til særtrekk i de ulike
sjangrene
Ta vare på skaperlyst og uttrykksglede
Utvikle ordforrådet

strukturere tekster med overskrift, innledning, hoveddel og avslutning.
-
Delmål
Lære måter å starte en tekst på.
Lære om bruken av overskrift i tekster
Bli kjent med teksters oppbygning
-
Side 15 av 26
-
-
-
Delmål
skrive tekster i de ulike sjangrene
lære noen virkemidler i dikt, og ta dem i
bruk selv. For eksempel gjentagelse, rim,
kontraster.
skrive personlige brev
oppbygging av sakpreget tekst
Delmål
oppbyggingen av en tekst med
begynnelse, hoveddel og slutt
øve på å lage høydepunkt i teksten

(innledning, hoveddel, avslutning)
- se at overskrift og innhold i tekst henger
Bli kjent med ulike måter å bygge opp en
sammen
tekst på.
variere ordvalg og setningsbygning i egen skriving
-
Delmål
starte en setning på flere måter.
lage spørresetninger
indirekte og direkte tale i skriftlig tekst.

Lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy
-
-
-
Delmål
kombinere tekst og bilde
-
Delmål
Kunne tegneseriespråk
Delmål
kombinere tekst, bilde og lyd

søke etter informasjon, skape, lagre og gjenfinne tekster ved hjelp av digitale verktøy
-
Delmål
lære om søkemodulene på internett
lagre tekst
hente lagret tekst

bruke bibliotek og internett til å finne stoff til egen skriving
-
Delmål
lete etter faktaopplysninger på internett
bli kjent med biblioteket og hvordan man
finner egnet stoff til oppgaver og
sakprosa.
-
Delmål
lære om søkemodulene på internett
bli trygg og selvstendig bruker av
tekstbehandling
Delmål
- bruke et bibliotek
- slå opp i et leksikon for å finne stoff til
oppgaver
Språk, litteratur og kultur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Beskrive ordklasser og deres funksjon
Delmål
Delmål
- kjenne til og bruke ordklassene rett. Verb,
adjektiv og substantiv
- verb
- adjektiv
- substantiv

Forklare hvordan man gjennom språkbruk kan krenke andre
-
Delmål
Uttrykke enighet eller uenighet med andre
Side 16 av 26
Delmål
- forskjell på negative og positive ord


Opparbeide seg toleranse for synet til
- vite hva som er akseptabel språkbruk, både
andre
verbalt og non-verbalt
beskrive eget talemål og sammenligne med andres
3. trinn
4. trinn
- vite at det finnes ulike dialekter i
 kjenne igjen landsdelsbestemte dialekter
Norge
kjenne igjen skarre r og rulle r
og ”stedfeste” dem.
samtale om innhold og form i sammensatte tekster
3. trinn
4. trinn
- noe om estetiske virkemidler i
- mer om musikalske virkemidler som
sammensatte tekster
melodi og rytme, dynamikk og klang
- noen begreper og uttrykksformer som
hjelper dem til å skille bildesjangrene
 gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, film, dataspill og TVprogram

3. trinn
Bli kjent med barnelitteratur
Bli glad i å lese
oppleve teaterforestillinger/filmer
samtale om sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk
og i oversettelse fra samisk og andre kulturer.
3. trinn
samtale om et utvalg sanger, regler, dikt,
fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid
på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra
samisk og andre kulturer.

-
4. trinn
Bli kjent med barnelitteratur
Bli glad i å lese
oppleve teaterforestillinger/filmer
4. trinn
sanger, regler,dikt, fortellinger og
eventyr fra fortid og nåtid
gi utrykk for egne tanker om språk, personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer
3. trinn
uttrykke tanker om språk, personer og
handlinger i tekster fra dagliglivet og i
skjønnlitterære tekster fra ulike tider og
kulturer.
Side 17 av 26
4. trinn
drøfte forskjellighet i språk, om personer
og i handlinger.
Kompetansemål i faget etter 5. - 7. årstrinn
Muntlige tekster
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og
presentasjoner
5. trinn
- delta i rollespill
- høytlesing av litteratur
- holde foredrag
- variere stemmebruken
6. trinn
- forberede og gjennomføre et
intervju
- lytte til og lage hørespill/
radioprogram
- variere stemmebruken
7. trinn
- lage en forestilling
- variere stemmebruken
• lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres
5. trinn
- vise at det er viktig både å
kunne lytte og snakke for å få til
en god samtale
- argumentere og diskutere
- formulere sine meninger
muntlig
- bli bevisst eget kroppsspråk
6. trinn
7. trinn
- vise at det er viktig både å
- vise at det er viktig både å
kunne lytte og snakke for å få til kunne lytte og snakke for å få til
en god samtale
en god samtale
- synliggjøre egne standpunkt
- argumentere saklig i en
ved å fremsi meningsytringer
diskusjon
- bli bevisst eget kroppsspråk
- bli bevisst eget kroppsspråk
- forklare begrepene dialog og
- forklare begrepene dialog og
monolog
monolog
• drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper
av mennesker
5. trinn
- forklare hva kommunikasjon
er
- samtaleregler
- konflikthåndtering
6. trinn
- samtaleregler
- konflikthåndtering
7. trinn
- forklare reklamespråkets makt
og påvirkning
- forklare begrep som
fordommer og sosiolekt
• drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med
forståelse for språk og innhold
5. trinn
- sette ord på tanker eleven får
mens han/hun leser en tekst
- sjangerbestemme en bok
6. trinn
- sette ord på tanker eleven får
mens han/hun leser en tekst
- kjenne igjen virkemidler i
litterære tekster
Side 18 av 26
7. trinn
- ha øvd på å sette ord på tanker
du får mens du leser en tekst.
- ha lesing av utvalgte tekster
med klassesamtale, analyse og
skriving
- gjøre rede for språklige
virkemidler i tekst
• gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer
(se målet ” • lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres”
5. trinn
6. trinn
7. trinn
- vise at positive ytringer er mer - kommentere innlevelse,
konstruktivt enn kritikk.
leseteknisk utførelse og
meningsinnhold i medelevers
fremføringer.
• presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler
5. trinn
- presentere eget arbeid for sine
medelever.
- prøve å løsrive seg fra
manuskript
6. trinn
7. trinn
- presentere eget arbeid for sine - presentere eget arbeid for sine
medelever.
medelever både i små og store
- løsrive seg fra manuskript
grupper
- løsrive seg fra manuskript
- fremføre et stoff med
innlevelse.
Skriftlige tekster
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og
sakprosatekster på bokmål og nynorsk og uttrykke forståelse og leseopplevelser
5. trinn
-gjengi muntlig hovedinnholdet
i litteratur og diskutere
innholdet
-fortelle hvilke bøker en liker å
lese
-vite hvor en kan finne ulik
litteratur
-skille mellom skjønn- og
faglitteratur
-vite hva begrepet sjanger betyr
6. trinn
-sette ord på tanker eleven får
mens han/hun leser en tekst
-kjenne igjen virkemidler i
litterære tekster, og benytte de i
egne tekster.
-skrive logg til ulike tekster
7. trinn
-lese og snakke om ulike
skjønnlitterære tekster og
sakprosatekster, i begge
målformer.
-vise forståelse for og uttrykke
sine leseopplevelser i muntlig
og skriftlig fremstilling.
• bruke varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo
Side 19 av 26
5. trinn
-lese og snakke om forskjellige
tekster
-vite forskjellen mellom
koselesing, oversiktslesing og
detaljlesing
-vite hva du skal gjøre for å
finne riktig lesefart
-trene på å stille ulike spørsmål
-bruke språklige virkemidler
- Vite forskjellen på
underholdnings-, fag- og
informasjonslitteratur
6. trinn
-Vite forskjellen mellom
koselesing, oversiktslesing og
detaljlesing
- bruke oppslagsbøker
- finne opplysning i tekst
7. trinn
- bruke rett lesestrategi til gitt
tekst
- bruke oppslagsbøker
- ha nytte av alfabetisering
- finne opplysning i tekst
- bruke ulike studieteknikker;
lese med blyant i hånd,tankekart
- oppnå økt leselyst
- søke etter informasjon på
internett
6. trinn
-stille ulike spørsmål til det du
har lest
-fortelle hva et sammendrag er
og hva det kan brukes til.
-fortelle hva nøkkelord er, og
bruke dette i arbeid med egne
tekster
7. trinn
- skrive referat/ sammendrag.
- hente ut fakta fra en fagtekst.
- stille gode spørsmål til tekst.
- finne nøkkelord i ulike tekster.
• referere og oppsummere tekster
5. trinn
-fortelle hva et sammendrag er
og hva det kan brukes til
-fortelle hva nøkkelord er og
hva det kan brukes til
-fortelle hvordan du kan finne
nøkkelord
• presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig
5. trinn
-velge en eller flere bøker på
grunnlag av interesse
-vurdere sterke og svake sider
ved egne og andres tekster
-identifisere, tolke, beskrive
handling og tema i
skjønlitterære tekster på bokmål
og nynorsk
-vite hva et tankekart er
6. trinn
-lese og snakke om forskjellige
tekster
-fortelle hva en sakprosatekst er
-vite hva et tankekart er og hva
det kan brukes til
-skrive en sakprosatekst
7. trinn
-skrive bokmelding
-gjenkjenne og gjøre rede for
ulike sakprosatekster og ulike
skjønnliterære tekster
-bruke tankekart
-skrive et foredrag
• gjenkjenne og uttale bokstavene som finnes i samisk alfabet
5. trinn
6. trinn
Side 20 av 26
7. trinn
- gjenkjenne bokstavene i det
samiske alfabetet
- uttale bokstavene i det samiske
alfabetet
• skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift
5. trinn
-skrive sammenhengende skrift
som er lett å lese
6. trinn
-skrive sammenhengende skrift
som det er lett å lese
7. trinn
-skrive med sammenhengende
skrift som det er lett å lese
-utvikle en personlig og
funksjonell håndskrift
• bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving
5. trinn
-vite forskjell mellom
sakprosatekst og fantasitekst
-skille sjangre fra hverandre
-fortelle om fordeler med å
skrive sammenlignet med å
snakke
-vite om virkemidler som kan
brukes for å gjøre en tekst god
6. trinn
-Vite forskjellen på, og kunne
skrive skjønnlitterære og
sakpregete tekster
-benytte ulike knep for å gjøre
en tekst spennende å lese
7. trinn
- lese og skrive i ulike sjangre
• eksperimentere med ulike språkvarianter i egen skriving på bokmål og nynorsk,
dialekt og gruppespråk
5. trinn
- vite forskjell på det å snakke
og det å skrive (vi snakker
forskjellig, men skriver likt)
- bruke ordbok/oppslagsverk
- vite forskjellen på begrepene
morsmål/ dialekt og bokmål/
nynorsk
6. trinn
- vite forskjellen på skriftspråk
og egen dialekt, og kunne
benytte dette i eget skriftlig
arbeid
- høre forskjell på dialekter fra
ulike landsdeler.
7. trinn
- skrive lengre tekster på
bokmål
- skrive/ skrive av kortere
tekster på nynorsk, dialekt og
gruppespråk
- høre forskjell på ulike
dialekter
• strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger
og avsnitt
5. trinn
6. trinn
Side 21 av 26
7. trinn
-skrive innledning, midtdel og
avslutning
-skrive sakprosa
-skrive sammendrag
- bygge opp en fortelling med
innledning, hoveddel og
avslutning, samt en
konflikt/spenningskurve.
- strukturere tekstene på en
hensiktsmessig måte
- skape en tekst hvor det taes
hensyn til kronologisk og / eller
retroperspektiv fremstilling.
- bruke ulike synsvinkler.
- dele teksten inn i passende
setninger og avsnitt.
• mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner
5. trinn
- rettskrivingsregler
- tegnsettingsregler
- synonymer og antonymer
- sammensatte ord
- gramatikk
6. trinn
- skrive tekster med riktig
tegnsetting og et minimum av
skrivefeil
- bruke et variert språk i egne
tekster
- analysere enkle setninger.
7. trinn
- skape ” luft/ pusterom” i
tekster ved riktig bruk av
tegnsetting
- opparbeide et større ordforråd.
- forstå at en setning kan
formuleres på flere ulike måter.
- analysere enkle setninger
• vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster
5. trinn
- gi og få respons
- forklare hva som kjenntegner
en god tekst
6. trinn
- gi og få respons
- forklare hva som kjenntegner
en god tekst
7. trinn
- gi og få respons
- forklare hva som kjenntegner
en god tekst
6. trinn
- bruke stikkordsregister og
ulike oppslagsverk for å finne
relevant stoff
- vite hva ordets oppslagsform
er
7. trinn
- finne opplysninger utover det
ortografiske, for eksempel
bøyning av verb, substantivenes
kjønn osv.
- bruke informasjonskilder
kritisk
• bruke oppslagsverk og ordbøker
5. trinn
- alfabetisere
- fortelle hva et ledeord i
ordlisten er.
-vite hva ordets oppslagsform
er.
-fortelle hva et stikkordregister
kan brukes til.
• bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster
5. trinn
- bruke Word og PowerPoint.
- ulike skrifttyper
6. trinn
- bruke Word og PowerPoint til
eget skapende arbeid.
Side 22 av 26
7. trinn
- aktiv bruk av Word og
PowerPoint i skolearbeid
- skriftstørrelse
- kursiv, fete bokstaver,
understreking
- klippe og lime i tekst
- sende og motta e-post
- legge ut tekst på internett og
skolens hjemmesider.
- utveksle tekster med andre
elever
• bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte
5. trinn
(se også punktet ”…bruke
oppslagsverk og ordbøker.”)
6. trinn
(se også punktet ”…bruke
oppslagsverk og ordbøker.”)
7. trinn
(se også punktet ”…bruke
oppslagsverk og ordbøker.”)
- finne bøker/informasjon på
læringssenteret
- bruke stikkordsregister og
ulike oppslagsverk for å finne
relevant stoff.
- søke etter informasjon i
digitale oppslagsverk og ved
frisøk på internett.
- lete etter informasjon på
læringssenteret tilpasset et
bestemt prosjekt.
- tilpasse innhentet informasjon
til elevenes språklige alder.
• forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett
5. trinn
6. trinn
- bli kjent med reglene som
gjelder for opphavsrett når
tekster hentes fra internett
7. trinn
-bli kjent med reglene som
gjelder for opphavsrett når
tekster hentes fra internett
Sammensatte tekster
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større
helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy
5. trinn
- se IKT- plan
6. trinn
- kombinere teskt og
bilde/tegning i eget kreativt
arbeid.
- bruke ulike skrifttyper og
størrelser i
tekstbehandlingsprogram.
• bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene
Side 23 av 26
7. trinn
- beherske ulike sjangre til
skriftlig fremstilling.
- beherske flere redigeringsprogram på data, f. eks. PowerPoint og Paint Shop Pro
5. trinn
- se IKT- plan
6. trinn
- se IKT- plan
7. trinn
- se IKT- plan
- lære at digitale tekster kan
bearbeides, og se at enkle
forandringer i tekst / bilder kan
endre budskapet.
• bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner
5. trinn
- bruke sang og musikk i
fremføringer og dramatisering
6. trinn
- bruke sang og musikk i
fremføringer og dramatisering
7. trinn
- bruke sang og musikk i
fremføringer og dramatisering
• bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon
5. trinn
- illustrere tekst
6. trinn
- presentere lærestoff på en
ryddig, pen og oversiktlig måte
7. trinn
- presentere lærestoff på en
ryddig, pen og oversiktlig måte
• vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne
medievaner
5. trinn
- knytte bilde til tekst
- knytte tekster, tv-programmer,
reklame, musikk, teater og film
til rett mottakergruppe
- forstå budskapet
- kunne forklare ordene
kommunikasjon, kroppsspråk,
bildespråk, symbolspråk,
formspråk, filmspråk og
sammensatte tekster
6. trinn
- lage avis
- knytte bilde til tekst
- knytte tekster, tv-programmer,
reklame, musikk, teater og film
til rett mottakergruppe
- forstå budskapet
- kunne forklare ordene
kommunikasjon, kroppsspråk,
bildespråk, symbolspråk,
formspråk, filmspråk og
sammensatte tekster
7. trinn
- analysere tekster, tvprogrammer, reklame, musikk,
teater og film
- vurdere det de ser, hører og
leser, og begrunne sine valg
- opparbeide kritisk sans i bruk
av de ulike mediene
Språk og kultur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og
ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk
5. trinn
6. trinn
Side 24 av 26
7. trinn
- fortelle om personer i teksten
- gjenfortelle handling i teksten
- finne tema i teksten
- dramatisere tekst med
innlevelse
- fortelle om personer i teksten
- gjenfortelle handling i teksten
- finne tema i teksten
- dramatisere tekst med
innlevelse
- kunne beskrive personer, miljø
og handling / tema fra en tekst,
og presentere disse med egne
formuleringer
- sammenligne persons- og
miljøbeskrivelser, og handling /
tema i ulike tekster
• finne språklige særtrekk i sitt eget miljø og sammenligne med noen andre dialekter
5. trinn
- bli bevisst på særegenheter
ved bergensdialekten, og
sammenligne med andre norske
dialekter
- bli bevisst på sosiale
forskjeller i ord og uttrykk
innad i bergensdialekten
6. trinn
- bli bevisst på særegenheter
ved bergensdialekten, og
sammenligne med andre norske
dialekter
- bli bevisst på sosiale
forskjeller i ord og uttrykk
innad i bergensdialekten
7. trinn
- bli bevisst på særegenheter
ved bergensdialekten, og
sammenligne med andre norske
dialekter
- bli bevisst på sosiale
forskjeller i ord og uttrykk
innad i bergensdialekten
• forklare noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk, både nynorsk
og bokmål
5. trinn
- finne likheter og forskjeller
mellom muntlig og skriftlig
språk, og mellom nynorsk og
bokmål
6. trinn
- finne likheter og forskjeller
mellom muntlig og skriftlig
språk, og mellom nynorsk og
bokmål
7. trinn
- finne likheter og forskjeller
mellom muntlig og skriftlig
språk, og mellom nynorsk og
bokmål
- gjengi hovedtrekk i norsk
språkutvikling
• forklare hvordan tekster er laget ved hjelp av begreper fra grammatikk og
tekstkunnskap
5. trinn
- forklare hva et substantiv, verb
og adjektiv er
- finne substantiv, verb og
adjektiv i en setning
- finne oppslagsformen til
substantiv og verb i ordbok
6. trinn
- forklare hva et substantiv, verb
adjektiv, pronomen, artikkel og
adverb er
- finne substantiv, verb,
adjektiv, pronomen, artikkel og
adverb i en setning
- finne subjekt og verbal i en
setning
- finne oppslagsformen til
substantiv og verb i ordbok
7. trinn
- navngi alle ordklassene og gi
eksempler fra dem
- kunne finne subjekt, verbal,
direkte objekt og predikativ i en
setning
- finne oppslagsformen og
bøyningsformen til substantiv
og verb i ordbok
• lese og gjengi innholdet i enkle litterære tekster på svensk og dansk
5. trinn
6. trinn
Side 25 av 26
7. trinn
- forstå enkle tekster på svensk
og dansk
- oversette enkle tekster fra
svensk og dansk til norsk
Side 26 av 26
- oversette enkle tekster fra
svensk og dansk til norsk
- bli bevisst på likheter i de
nordiske språkene, og den
historiske bakgrunnen.