ÅRSMELDING - Jevnaker kommune
ÅRSMELDING 2014 Innhold 1 Rådmannens innledning .............................................................................................................................................. 4 2 Mål og resultater .......................................................................................................................................................... 7 2.1 Kommentarer til måloppnåelsen: ........................................................................................................................14 3 Kommunen som organisasjon ...................................................................................................................................20 4 Områdene ..................................................................................................................................................................24 4.1 Sentral stab .........................................................................................................................................................24 4.2 Oppvekst og læring .............................................................................................................................................25 4.3 Helse og omsorg .................................................................................................................................................28 4.4 Plan og samfunn .................................................................................................................................................33 5 Regionalt samarbeid ..................................................................................................................................................37 5.1 Regionrådssamarbeid .........................................................................................................................................37 5.2 Kommunereformen .............................................................................................................................................37 5.3 Interkommunalt samarbeid ..................................................................................................................................38 6 Økonomisk del ...........................................................................................................................................................39 6.1 Overordnet økonomi ...........................................................................................................................................39 6.1.1 Kostra – utvalgte nøkkeltall ..........................................................................................................................39 6.1.2 Regnskapstall – kommuneNorge samlet......................................................................................................41 6.1.3 Regnskapstall – kommunene i Oppland .......................................................................................................42 6.1.4 Jevnaker kommune ......................................................................................................................................42 6.2 Økonomi – drift ....................................................................................................................................................43 2 6.2.1 Økonomisk oversikt drift ...............................................................................................................................44 6.2.2 Regnskapsskjema 1A ...................................................................................................................................48 6.2.3 Regnskapsskjema 1B – avvik resultatenhetene ..........................................................................................50 6.2.4 Sentral stab ..................................................................................................................................................51 6.2.5 Oppvekst og læring ......................................................................................................................................51 6.2.6 Helse og omsorg ..........................................................................................................................................52 6.2.7 Plan og samfunn ...........................................................................................................................................52 6.2.8 Ansvar 170 – overordnet økonomi ...............................................................................................................53 6.3 Finans ..................................................................................................................................................................53 6.3.1 Nøkkeltall for finansiell risiko og finansiell avkastning ..................................................................................54 6.3.2 Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål .............................................................................54 6.3.3 Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler ..........................................................................................55 6.3.4 Langsiktige finansielle aktiva ........................................................................................................................56 6.4 Investeringer........................................................................................................................................................57 6.4.1 Regnskapsskjema 2A – Investeringer ..........................................................................................................57 6.4.2 Regnskapsskjema 2B – investering i anleggsmidler ....................................................................................59 6.4.3 Kommentar til enkeltinvesteringer ................................................................................................................60 6.5 Balansen .............................................................................................................................................................65 6.5.1 Økonomisk analyse - Balansen ....................................................................................................................67 3 1 Rådmannens innledning Store deler av 2014 har vært viet til revisjon av kommunens planer. Først og fremst har det vært lagt mye arbeid i kommuneplanens samfunnsdel, både administrativt og politisk. Dette er det viktigste dokumentet kommunestyret og administrasjonen styrer etter. Samfunnsdelen vil derfor gjenspeile kommunestyrets reelle prioriteringer, for disse skal være overordnet og førende for kommunens virksomhet i årene som kommer. Arbeidet med områdeplan for Nesbakken og arealdelen i kommuneplanen er også godt i gang og vil definere premissene for utbygging sentralt i kommunen og i øvrige områder. Kommunestyret er tydelig på prioritering av forebyggende og tidlig innsats for alle aldersgrupper, med vekt på barn og ungdom. Dette følges opp gjennom kommunens forebyggende plan for barn og unge. Kommunen har tatt systematisk fatt i god samhandling på tvers av kommunens forskjellige tjenesteområder og driver kontinuerlig oppbygging av kapasitet og kompetanse for å drive forebyggingsarbeidet med kvalitet. Dette har ført til at kommunen i 2014 besluttet å ta tilbake PP-tjenesten fra Lunner kommune og ansatte logoped for dermed å få et kraftfullt miljø tettere på de som trenger støtte i sin utvikling. Etablering av et familieteam, samt opprettelse av en psykologstilling i kommunen er også viktige bidrag i det forebyggende arbeidet. Kommunen har hatt en gledelig befolkningsvekst de senere årene. Veksten var på 1,3 % i 2014 og antall innbyggere var ved årsskiftet 6599. Som følge av befolkningsveksten ble det igangsatt en utredning om framtidig skole- og barnehagestruktur i kommunen. Kommunestyret behandlet rapporten vinteren 2014 og vedtok at behovet for nye barnehageplasser og utfasing av gammelt bygg først og fremst skal dekkes gjennom en økning av kommunale barnehageplasser, supplert med utvidelse av eksisterende private barnehager. Dette løses gjennom å planlegge utbygging av Samsmoen barnehage og utvidelse av Nordby Gardsbarnehage (privat). Ytterligere bygging av barnehager må skje nærmere 2020, i samsvar med økende behov. Jevnaker kommune er sammen med de fleste kommuner i Oppland og Hedmark med i prosjektet «Den gode skoleeier» i regi av KS og fylkesmennene. Målet er å oppgradere kunnskapene hos folkevalgte og administrasjon for å bevisstgjøres i styringsrollen og bli bedre i stand til å kvalitetsutvikle skolen. Jevnaker kommune arbeider også godt forebyggende innenfor helse- og omsorgsområdet. I 2014 ble det etablert et familieteam, som arbeider tett opp mot familier som har utfordringer. Helsestasjonsarbeidet er også blitt styrket dette året. Kommunen har innarbeidet i sine rutiner at alle innbyggere som ønsker det, får besøk av kommunen når de fyller 80 år for rådgivning om tilgjengelige hjelpemidler og orientering om andre tilbud. Dette gir kommunen en god oversikt og kunnskap om denne delen av befolkningen og er et viktig bidrag til å kunne planlegge våre tjenester. Presset på korttidsplassene innenfor helse og omsorg har økt betydelig som følge av samhandlingsreformen. Det er ingen tvil om at spesialisthelsetjenesten forventer at kommunene tar hånd om dårligere pasienter enn 4 tidligere på kort varsel. Hittil har Jevnaker greid å håndtere denne utfordringen. De som får plass på institusjon, har også gjennomgående svakere helse enn tidligere. Tung demens i befolkningen er også økende. Det blir stadig mer krevende, både faglig og økonomisk, å tilby nødvendige helsetjenester til denne delen av befolkningen, samtidig som kommunen har et økende antall yngre brukere med sammensatte og krevende behov. Som en del av samhandlingsreformen ble det innført medfinansiering av spesialisthelsetjenesten med 20 % av en del type diagnoser når Jevnakers innbyggere har blitt innlagt på sykehus. Dette beløpet har variert mye fra år til år og har vært vanskelig å beregne på forhånd. Intensjonen med at denne ordningen skulle føre til mer forebyggende helsearbeid i kommunene og dermed færre innleggelser, synes å være mer tuftet på teori enn praksis. Kapasiteten på sykehusene har uansett vært opprettholdt og regningen for dette har blitt sendt videre til kommunene. Dette har ført til store merkostnader i kommunene og røde tall på disse postene. Rådmannen er derfor glad for at denne ordningen opphører fra 2015. Kommunen har forsterket sitt arbeid med systematisk kvalitetsutvikling av tjenestene gjennom å videreutvikle sin internkontroll. Rutiner og prosedyrer gjennomgås, avvikshåndtering innarbeides for alle virksomheter. Det er anskaffet et nytt IKT-system som håndterer dette på en effektiv måte. Kommunen har vært en del av fylkesmannens prosjekt for utvikling av internkontroll i kommunene i Oppland og fortsetter også i et pilotprosjekt i regi av fylkesmannen. Det innebærer blant annet utvidet rapportering på internkontrollen i årsmeldingen, som skal danne grunnlag for mer treffsikkert valg av tilsynsobjekter fra tilsynsmyndighetene. Jevnaker kommune har i mange år vært medlem av to regionråd: Regionrådet for Hadeland og Rådet for Ringeriksregionen. Det er krevende å være likeverdig medlem i to råd, både styringsmessig og økonomisk. Kommunestyret bestilte derfor en utredning om framtidig regiontilhørighet, som en del av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Utredningen viste at funksjonelt vender Jevnaker seg sørover. Her lever Jevnakers innbyggere sine hverdagsliv, både når det gjelder arbeid, næringsliv, samferdselsløsninger, handel, helsetjenester, politi og beredskap mv. Dette var grunnlaget for retningsvalg av samarbeidspartnere i kommunereformen. Ringeriksregionen ble derfor valgt framfor Hadeland. Økonomi Kommunal rapport har publisert en produktivitetsindeks, som rangerer kommunene. På denne indeksen kom Jevnaker på 60. plass, noe vi skal være godt bekjente av. På samme indeks kom Gran på plassen foran oss, mens Ringerike kom på 117. plass, Lunner ble nr. 184 og Hole nr. 293. Dette viser at kommunen arbeider effektivt og utnytter ressursene på en god måte. 2014 endte med et netto driftsresultat på 1,3 %, noe som er lavere enn budsjettert, men som likevel er et respektabelt resultat, sett i lys av mange forhold kommunen selv ikke hadde herredømme over. Først og fremst ble det over hele landet en langt lavere skatteinngang enn beregnet. Justert for inntektstutjevningen i inntektssystemet, 5 fikk Jevnaker en reduksjon på 2,6 mill kr. Videre ble det en merkostnad på medfinansieringen av spesialisthelsetjenesten på 1,2 mill kr og det ble heller ikke utbetalt utbytte fra Hadeland energi i 2014. Kommunestyret vedtok i desember 2013 å innføre eiendomsskatt i kommunen fra 2014. Det viste seg tidlig på nyåret at det var urealistisk å kunne innføre dette på så kort varsel, siden det er mye forarbeid som måtte gjøres og systemer som måtte samkjøres før eiendomsskatten kunne innkreves (frist 30.6.). Året ble likevel benyttet til nødvendig saksbehandling og systemarbeid for innkreving fra 2015. Jevnaker kommune driftet også sin virksomhet godt innenfor bevilgede rammer, med noen få unntak. Rådmannen er fornøyd med virksomhetenes gode budsjettdisiplin, noe som er helt grunnleggende når marginene i utgangspunktet er så små. Vi har mange dyktige og dedikerte medarbeidere som står på for å tilfredsstille innbyggerne. Jevnaker 26. mars 2015 May-Britt Nordli Rådmann 6 2 Mål og resultater Nr Planmål 20142017 Periodemål 2014 Måleindikator 1 Alle som har rett til barnehageplasser får plass og får et tilbud av god kvalitet Oppfylle rett til barnehageplass 100% Brukerundersøkelse 2015 Kvalitetssikre tildeling av spesialpedagogisk hjelp i barnehagene 2 7 Sikre at barn får et godt oppvekstmiljø og trygghet i skolehverdagen Alle pedagogiske ledere skal ha godkjent utdanning 7. trinn Minst på nasjonalt gjennomsnittnivå Trivsel med lærere Mobbing Sosial trivsel Mestring Motivasjon 10. trinn Minst på nasjonalt gjennomsnittnivå Trivsel med lærere Mobbing Sosial trivsel Mestring Motivasjon Res 2012 Res 2013 Res 2014 100 % 5,1 5,2 Brukerundersøkelse 2015 5,0 5,1 100 % 89 % 87 % 99 % 4,3 4,1 4,5 4,3 4,4 4,4 1,4 4,5 4,0 4,3 1,4 4,4 4,0 4,1 1,3 4,4 4,0 3,9 1,2 1,2 3,7 3,8 4,1 3,9 4,4 4,4 1,4 4,4 3,7 3,8 1,2 4,0 3,9 3,5 1,2 1,2 Risikovurdering Nasjonalt kvalitetssikringssystem – Elevundersøkelse Nasjonalt gjennomsnitt Nasjonalt kvalitetssikringssystem Elevundersøkelse Nasjonalt gjennomsnitt 1,4 4,4 3,9 4,2 1,4 4,3 3,8 3,8 1,3 4,2 3,9 3,5 4,1 4,1 4,0 4,0 4,1 4,1 4,0 4,0 Nr 3 Planmål 20142017 Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Grunnleggende ferdigheter i lesing skal prioriteres. Periodemål 2014 Måleindikator 4. trinn Andel som trives i skolen skal være som i 2012 eller bedre 3. trinn skal beherske lesing og forståelse av innholdet på 2012nivå 5. trinn Skal mestre lesing på nasjonalt nivå eller bedre Lesing – andel på laveste nivå Nasjonale prøver Nasjonalt gjennomsnitt Skal mestre regning på nasjonalt nivå eller bedre 8. trinn Skal mestre lesing på nasjonalt nivå eller bedre Skal mestre regning på nasjonalt nivå eller bedre 9. trinn Skal mestre lesing på nasjonalt nivå eller bedre Skal mestre regning på nasjonalt nivå eller bedre 8 Res 2012 Res 2013 Res 2014 Skolebasert trivselsundersøkelse 96,9 98,4 98,4 Nasjonalt kvalitetssikringssystem – Kartleggingsprøve 8,1 8,0 8,5 2,0 2,0 2,1 2,0 48 50 14,8 27,6 18,2 24,2 36,4 23,2 2,0 2,0 1,9 2,0 51 50 2,9 3,1 2,9 3,1 49 50 2,0 2,0 1,9 2,0 47 50 3,4 3,4 3,1 3,5 50 54 Nasjonale prøver Nasjonalt gjennomsnitt Nasjonale prøver Nasjonalt gjennomsnitt 50 53 Nr 4 9 Planmål 20142017 Tidlig innsats og forebygging barn og unge Periodemål 2014 Måleindikator 10.trinn Skal oppnå resultater på nasjonalt nivå eller bedre Andelen spesialundervisning skal reduseres til 6,5% Lage plan for håndtering av flerspråklighet/ intergrering Tverrfaglig familieteam iverksetter handlingsveileder «Barn i risiko» og følger opp i relevante enheter Gi familieveiledning til alle familier som har behov Utrede SFO’s rolle i forebyggende arbeid Res 2012 Res 2013 Res 2014 Nasjonalt kvalitetssystem Grunnskolepoeng 40,2 40,0 38,5 40,1 39,4 40,3 % 7,3 6,8 7,3 Gjennomføre Gjennomføre Gjennomføre Gjennomføre Tverrfaglig prosjektgruppe nedsettes og utreder modell for oppfølging av barn av psykisk syke og rusmisbrukere Gjennomføre NAVs rolle som «hverdagsbarnevern» utvikles Utvikle «Aktiv sommer»-konseptet tydelige målsettinger Gjennomføre Gjennomføre Nr Planmål 20142017 Periodemål 2014 5 Bedre innbyggernes folkehelse Iverksette høyest prioriterte tiltak i plan for gang- og sykkelveier Tilrettelegge for fysisk aktivitet for mellomtrinnet ute ved Jevnaker skole 6 Bedre levekårene for alle og spesielt for vanskeligstilte Gjennomføre Gjennomføre Kostholds»aksjon» i alle virksomheter Gjennomføre Folkehelseperspektivet innarbeides i partnerskapsavtalene med de frivillige org. Utvikle Frisklivssentralen i samsvar med behov. Innarbeide tilbudene Gjennomføre Omløpet av beboere i kommunale boliger skal økes. Gjennomsnittlig botid Mottakere av sosialhjelp skal raskest mulig hjelpes til å bli økonomisk uavhengige. Stønadslengde Prosjekt «levekår» Ungdomsprosjektet – øke antall ungdom i utdanning/arbeid 10 Måleindikator Aktivitetsnivå Antall Res 2012 Res 2013 Res 2014 Nr Planmål 20142017 Periodemål 2014 Måleindikator Res 2012 Res 2013 Res 2014 7 Tjenestemottaker av pleie- og omsorgstjenester skal møte et tjenesteapparat som er preget av god service, kvalitet, forutsigbarhet og medvirkning. Ta i mot utskrivningsklare pasienter når de varsles Betaling for utskr klare pas = 0 0 1 0 God opplevd kvalitet på tjenestene Brukerundersøkelse Dagsenter Hjemmesykepleie Institusjon Rus/psykisk helse Fysio/ergo Helsestasjon Samsvar mellom kartlagt behov og tildelt tjeneste Brukertilfredshet pårørende/verge (generelt) Andel brukere med IP=som ønsker det 100 % Seniorbesøk hos hjemmeboende personer over 80 år for tilrettelegging av bolig/tjenestebehov Gjennomføre Drifte 8 plasser i dagsenter for demente (for hjemmeboende og på institusjon) Utnyttelse av plassene Brukerundersøkelse Alle som ønsker det får tilbud. Fullt. Økende ettersp ørsel. 11 5,4 4,6 5,0 3,6 5,0 5,5 Nr Planmål 20142017 Periodemål 2014 Måleindikator 8 Jevnaker skal være et inkluderende samfunn som legger til rette for vellykket integrering av flyktninger. Bosette 20 flyktninger Antall Etter avsluttet 2-årig introduksjonsprogram skal deltakeren være i arbeid eller utdanning. Søkere skal få oppfylt minst ett ønske av tilgjengelige tilbud i kulturskolen Antall Sørge for en rask saksbehandling i kommunen Gjennomføre Gjennomføre energispareprosjekt for kommunale bygg med Lunner og Gran. Energiforbruk i kommunale bygg 9 10 11 12 Barn og unge skal sikres et helhetlig kulturtilbud hvor positiv utvikling av individuelle evner og interesser stimuleres. Arbeide aktivt for at ny E 16 Olimb - Kleggerud blir realisert i neste NTP-periode. Jevnaker skal ha en bærekraftig utvikling og arbeide for å redusere klimautslippene vesentlig Res 2012 5 Res 2013 8 Res 2014 20 3 Antall Elevpl 193 Elevpl 195 Elevpl 210 Nr 12 13 14 13 Planmål 20142017 Bedre standarden på kommunale veger Utvikle Nesbakken til et senter med et variert handelsog tjenestetilbud. Kommunen skal kjennetegnes av service, åpenhet og høy etisk bevissthet. Periodemål 2014 Måleindikator Tilby nettbasert energirådgivning Gjennomføre vedlikehold av kommunale veger som plan Iverksette trafikksikkerhetsplanen i tråd med prioritering Delta som part i Jevnaker 2020 – videreføre nytt prosjekt (til 2016) Gjennomføre Oppruste sentrum estetisk med småskalatiltak Utarbeide områdeplan for Nesbakken Videreutvikle kontakten mellom kommunen og næringslivet og grunneiere Saksbehandlingstid skal tilfredsstille lovkrav. Henvendelser besvares innen ei uke. Gjennomføre Innkreve eiendomsskatt Gjennomføre Øke ansattes tilstedeværelse til minimum 92 % Fortsette lederutviklingen. Gjennomføre Res 2012 Res 2013 Res 2014 Gjennomføre Gjennomføre Gjennomføre Gjennomføre Gjennomføre Gjennomføre Utsatt til 2015 90,5 % Gjennomføre 92,4 % 92 % Nr Planmål 20142017 Periodemål 2014 Måleindikator 15 Ta i bruk ny teknologi og systemer som forbedrer tjenesteproduksjonen Implementere ny digitaliseringsstrategi Gjennomføre Opprettholde minst 5 stjerner på DIFI’s måling av kommunale nettsteder Innføre digitale selvbetjeningsløsninger Indikator Etablere intranett Etablere internkontroll i alle områdene og anskaffe nytt internkontroll- og kvalitetssystem (elektronisk). Gjennomføre Gjennomføre Res 2012 Res 2013 Res 2014 3 5 Ingen måling gjennomf ørt Gjennomføre 2.1 KOMMENTARER TIL MÅLOPPNÅELSEN: Mål nr. 1: Alle barn med rett til barnehageplass har fått plass innen utgangen av august 2014 slik loven krever. Det er også tilbudt plass til barn uten rett. Imidlertid har vi hatt en utfordring utover høsten med barn uten rett til plass, men med til dels store behov for barnehageplass. Både barn med anbefalinger etter §13 i loven og flyktningfamilier har stått uten barnehageplass høsten 2014. Pr 31.12 hadde vi ca 46 barn på venteliste. Mer enn 50% av disse sto helt uten tilbud og flere av dem var innenfor prioriterte grupper. Tildeling av barnehageplasser i løpet av året er avhengig av at plasser blir ledige ved oppsigelser, og det har i perioden september til desember vært lite oppsigelser. Denne situasjonen er en utfordring både for integreringen og for tidlig innsats for de barna som trenger det mest. Det er i løpet av året gitt klarsignal til 12 nye enheter i Nordby Gardsbarnehage. Det er gitt avslag om finansiering til barnehage på Roenland og Solbakken. 14 Brukerundersøkelse for alle barnehagene ble gjennomført i slutten av juni 2014, med svarfrist 06.07.2014. Svarprosenten er på 54 % totalt for kommunen. Dette er en lavere svarprosent enn tidligere. Gjennomsnittlig totalt på hele undersøkelsen – her går tallet opp fra 5,1 til 5,2, noe som er 0,1 over landssnittet. Hvordan barnehagen tilrettelegger for barnets læring – her går tallet opp fra 5,0 til 5,1, noe som er 0,2 over landssnittet. Arbeidet med skriftlige rutiner for å kvalitetssikre arbeidet med spesialpedagogisk hjelp i barnehagene ble igangsatt, men kom ikke helt i mål i løpet av 2014. Ved utgangen av 2014 er det et forslag til skriftlige rutiner under utarbeidelse, modell/skisse som utgangspunkt for saksgang fra barnehage til PPT er utarbeidet, regelverkssamling i regi av fylkesmann er gjennomført med tema systemrettet arbeid innenfor området/forventninger til PPT. Da kommunen tok avgjørelsen om å flytte PPT tilbake til Jevnaker, ble det vurdert som riktig å avvente for å få disse med i prosessen. Arbeidet blir videreført i 2015, med modeller/kriterier for samarbeid og kompetanseheving. Vi tar sikte på å ha nye skriftlige rutiner klare i løpet av 2015. Ved utgangen av 2014 har de kommunale barnehagene en pedagogdekning på 99 %. Dette er en økning fra 87 % ved utgangen av 2013. Alle de kommunale styrerne har godkjent utdanning. Mål nr. 2: Sikre at barn får et godt oppvekstmiljø og trygghet i skolehverdagen. Elevundersøkelsen som det rapporteres ut fra, ble gjennomført høsten 2013. Skaleringen er endret til 1-5 (hvorav 5 er best). Områdene er også endret. 2013 er et såkalt null-år. Det er skolene selv som analyserer sine tall. Mål og tiltak vil bli innarbeidet i en kvalitetsplan for skolene i Jevnaker. Resultatene fra elevundersøkelsen er ikke helt sammenlignbare med resultatene fra 2012. Elevundersøkelsen viser at læringsmiljøet i Jevnakerskolen er bedre enn landsgjennomsnittet. Skolene har en utfordring knyttet til mobbing på mellomtrinnet. At det ikke rapporteres på tallene fra 2014, skyldes at man ikke har fått disse dataene fra Utdanningsdirektoratet. Dette er tall som man må komme tilbake til så snart de er offentliggjort. Samlet er det over 98 % av elevene på 4. klassetrinn som melder at de trives godt eller svært godt på skolen. Dette er meget hyggelige og gode tall. Det jobbes aktivt fra skolene med systematiske tiltak internt og i samarbeid med skolemiljøutvalg og foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) for å styrke det psykososiale miljøet. Skolene er involvert i prosjektet «Mobbing i 2014». På 7. klassetrinn viser elevundersøkelsen fra 2013 at noen elever opplever mobbing i Jevnakerskolen. Ganske mange opplever mobbing minst to-tre ganger pr. måned. Skolene må analysere tallene sine og sette inn tiltak som virker. På ungdomstrinnet, var det lite mobbing på 10. klassetrinn i 2013. Nye tall vil foreligge i løpet av våren. Mål nr. 3: Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Grunnleggende ferdigheter i lesing skal prioriteres. 15 Det er en framgang i leseferdigheter fra 2013 til 2014 målt på 3.trinn (fra 8,0 til 8,5). Nasjonale prøver viser at Jevnakerelevene presterer under landsgjennomsnittet i alle fag og alle klassetrinn som blir målt, bortsett fra i regning på 5.klassetrinn. Jevnakerskolen har mange elever som presterer på laveste og høyeste nivå. Måltallene for gjennomsnittet av elevprestasjonene har endret seg fra forrige års nasjonale prøver. Før var måltallet for gjennomsnittsprestasjonen 2,0 på barnetrinnet og 3,0 på ungdomstrinnet. Nå er 50 gjennomsnittsmåltallet. Alle elever består grunnskoleeksamen. I grunnskolen er det ingen elever som stryker til eksamen. Gjennomsnittet av grunnskolepoengene har blitt litt høyere i 2014 enn i 2013. Det er viktig å merke seg at i motsetning til videregående skole hvor 2-6 er beståtte karakterer, er karakteren 1 bestått i grunnskolen. Vedrørende omfanget av spesialundervisning, er målet å redusere dette til 6,5 %. Dette er ikke innfridd, da man nå er tilbake på 2012-nivå med 7,3 prosent. Når det er sagt, er omfanget av spesialundervisning i totalt årstimetall vesentlig redusert. Til sammenlikning er dette nå på totalt 3 819 timer, mens dette var på henholdsvis 5 496 i 2013 og 5 948 i 2012. Dette må sies være i riktig retning. Mål nr. 4: Handlingsveileder er implementert i kommunen. Kompetansehevende kurs er planlagt i 2015 for å sikre dette videre. Implementering i lag og foreninger er ikke fullført, men det følges opp i 2015. Alle med behov for familieveiledning får dette uten ventetid av betydning. Prosjekt knyttet til modell for oppfølging av barn av psykisk syke og rusmisbrukere, leveres 31.1.15. Forankres hos kommunalsjefer i Oppvekst/læring og Helse/omsorg og tiltak iverksettes i organisasjonen etter dette. NAVs rolle som hverdagsbarnevern er ikke gjennomført. Mål nr. 5: Iverksette høyest prioriterte tiltak i plan for gang- og sykkelveier: Det er gjennomført investering på ca. 1 million ved stadion. Herav er kr 300.00 finansiert av tilskudd fra Oppland fylkeskommune. Tilrettelegge for fysisk aktivitet for mellomtrinnet ved Jevnaker skole. Arbeidet er igangsatt, men ikke ferdigstilt. FAU er viktig aktør i planlegging og gjennomføring. Folkehelseperspektivet innarbeides i partnerskapsavtalene med de frivillige organisasjonene. Det er vedtatt prinsippavtale om partnerskap. Det er inngått avtale med Idrettsrådet. Det er gjennomført noen tiltak og andre er under planlegging Frisklivssentralen er aktiv, har et godt grep om sine kjerneoppgaver, og opplever økt henvisningstakt fra fastleger og henvendelser generelt. Sentralen har utstrakt samarbeid med enheter internt i kommunen om kosthold/aktivitet, men 16 de har også et tett og godt samarbeid med Frisklivssentralene i Hole og Ringerike. De arrangerer kurs og aktiviteter sammen. Et slikt samarbeid sikrer utvikling av tilbudet og gir økt kompetanse. Det gjør oss også mindre sårbare, da sentralene er små ressursmessig sett. Dette gjelder for alle tre kommunene. Mål nr. 6: Omløpet av beboere i kommunale boliger skal økes: Det er utarbeidet nye utleiekontrakter med tidsbegrenset leietid. Det er foretatt økning i husleie der denne har vært lavere enn markedspris. Kommunen har sakt opp noen beboere og er i dialog med noen som vil være i stand til å leie eller kjøpe privat. Mottakere av sosialhjelp skal raskest mulig hjelpes til å bli økonomisk uavhengige: Dette er en prioritert oppgave og det er jobbet kontinuerlig med dette i NAV. Det ble søkt om kr 500.000 i ekstraordinære skjønnsmidler til prosjekt «Levekår» Søknaden ble ikke innvilget. Ungdomsprosjektet «Ungdom – fremtidens ressurs» har hatt et mål om å få ungdommer i utdanning/arbeid: Prosjektet ble avsluttet i 2014 og hadde svært gode resultater der flere titalls ungdom har gått tilbake til skole, jobb eller andre meningsfulle aktiviteter. Det ble innvilget kr 300.000 til prosjektet i ekstraordinære skjønnsmidler Mål nr. 7: Brukerundersøkelse ble gjennomført i 2014 i Helse og omsorg med et godt resultat. Informasjon kan synes som det punktet vi bør jobbe videre med på alle områder. I Tilrettelagte tjenester (TT) er det også gjennomført en oppsummering av dagtilbudet ved Ljungberggården i et møte med brukere/verger, og tilbakemeldingene her er svært gode. Dette er ikke synliggjort i brukerundersøkelsen. Alle utskrivningsklare pasienter tas imot, til tross for svært stor pågang. Seniorbesøk til de over 80 år gjennomføres til de som ønsker det. Hverdagsrehabilitering er satt i gang som internt prosjekt og innsatsen fortsetter også i 2015. Dagsenter for demente har fått midler fra Helsedirektoratet også i år. Arbeid med uteområder/sansesti er nesten ferdig, det mangler kun beplantning som skal tas når temperatur tillater det. Alle som ønsker individuell plan, IP, har dette. Dagsenter for demente driftes i tråd med forutsetningene (åtte plasser) og har for første gang økt pågang. Dette skyldes i hovedsak at tilbudet er blitt bedre kjent og at det er fornøyde brukere/pårørende. Tilskudd til driften er brukt til å opparbeide sansesti rundt JORS, noe som er blitt svært godt mottatt. Benker og beplantning kommer i 2015. Mål nr. 8: Bosette 20 flyktninger: Kommunen bosatte 20 flyktninger i 2014 Etter avsluttet introduksjonsprogram skal deltakerne være i arbeid/utdanning: I 2014 har tre avsluttet introduksjonsprogrammet. En er gått over i jobb og en har gått over i skole for å ferdigstille en fagutdannelse. 17 Mål nr. 9: Søkere skal få oppfylt minst ett ønske av tilgjengelige tilbud i kulturskolen: Dans, teater m.m. er opprettet som et lavterskeltilbud på kulturskolen. Videre gis det andre lavterskeltilbud via ungdom og fritid Mål nr. 10: Arbeide aktivt med vedtak av reguleringsplan E-16. Kommunedelplan for E16 ble vedtatt 05.02.13. Reguleringsplanen har ligget ute på høring. Sluttbehandling ble forsinket etter innsigelse fra Fylkesmannen i Oppland og forsinkelser i grunnundersøkelser. Disse forhold er løst og planen gikk til sluttbehandling i mars. 2015. Mål nr. 11: Sammen med Gran og Lunner har Jevnaker kartlagt mulige energisparingstiltak i kommunale bygg (EPC). Kommunestyret vedtok å fortsette arbeide med å utrede energisparingstiltak i 2014. Samtidig med budsjettbehandlingen for 2015, vedtok kommunestyret å investere 21 millioner kr fordelt på 2015 og 2016. Mål nr. 12: Gjennomføre rehabilitering og vedlikehold av kommunale veier etter planen: Det ble budsjettert ca 2 millioner til investering på vei i 2014. Investeringene er utført delvis i henhold til forslag til investeringsplan. Eget driftsapparat er brukt aktivt i arbeidet. Det er utført kontinuerlig vedlikeholdsarbeid på kommunale veier. Vedtatt trafikksikkerhetsplan har vært styrende for investeringer og tiltak innenfor trafikksikkerhet. . Mål nr. 13: Opprettholde kontakt med Jevnaker 2020: Administrasjonen har vært representert i nytt styre til Jevnaker 2020. Oppruste sentrum estetisk med småskalatiltak: Arbeidet med å gjøre småskalatiltak på Nesbakken har vært prioritert. Det har vært et godt samarbeid mellom kommunen, næringsliv og andre frivillige Utarbeide områdeplan: Områdeplan for Jevnaker sentrum er godt i gang, men på grunn av mangel på administrative ressurser i 2014 er den noe forsinket. Videreutvikle kontakten mellom næringsliv og grunneiere: Administrasjonen har foretatt fire bedriftsbesøk i 2014. Det er lagt opp til smidig saksbehandling og positive holdninger i møte med næringsliv og grunneiere. Mål nr. 14: Saksbehandlingstid skal tilfredsstille lovkrav: Det er registrert få avvik. Antall avvik er redusert fra tidligere år. Henvendelser besvares innen en uke: Det er laget rutiner for dette. Det er likevel registrert avvik. Innkreving av eiendomsskatt ble utsatt til 2015, jfr. kommunestyrets møte i februar. Vedtekter, fritakseiendommer samt sakkyndig nemnd og klagenemnd ble oppnevnt første kvartal. Takseringsarbeidet på boligdelen av landbrukseiendommer (våningshus), fritidseiendommer og næringseiendommer startet opp 26. september og hoveddelen av dette arbeidet pågikk fram til nyttår. Stema Rådgivning AS gjennomførte dette arbeidet. Takseringsregler er behandlet i sakkyndig nemnd som hadde tre møter i 2014. Informasjonsskriv til eiere er sendt ut. 18 Lederutviklingen fortsatte også i 2014 med en tre-dagers samling for utvidet ledergruppe, samt at dette har vært et gjennomgående tema i disse ledermøtene. Tilstedeværelse Tilstedeværelsen totalt i kommunen i 2014 er på 92 %. Dette er noe lavere enn i 2013. Reduksjonen, fra 92,4 %, har hovedsakelig skjedd i 2. halvår og det er usikkerhet vedrørende årsaken til dette. Dette vil bli sett nærmere på i 2015. Område Kommunen totalt 2013 92,4 % 2014 92,0 % Det jobbes fortsatt aktivt med oppfølging og forebygging innenfor alle områder. Det ser ut til at vi totalt sett har etablert oss på et høyere nivå på tilstedeværelsen enn tidligere år. Helse og omsorg har hatt en positiv utvikling i 2014 og har gjort en god jobb når det gjelder tilrettelegging og fokus. Vi ser at legemeldt fravær fortsatt dominerer. Innsatsen for å øke andelen egenmeldt fravær vil fortsette. Totalt for kommunen Egenmeldt 2013 Legemeldt Totalt 1,4 % 6,2 % 7,6 % Egenmeldt 2014 Legemeldt Totalt 1,4 % 6,6 % 8,0 % Mål nr. 15: Flere tiltak i digitaliseringsstrategien har i løpet av året blitt satt på vent, i påvente av en avklaring om et mulig interkommunalt IKT-samarbeid. Det som ble prioritert og gjennomført var hovedsakelig; elektronisk meldingsutveksling for helse- og omsorgstjenestene og oppstart av domeneomlegging. Det har også blitt etablert flere elektroniske skjemaer slik at vi har bedre digitale selvbetjeningsløsninger på vår nettside. Eksempelvis kommer nå alle barnehagesøknadene inn elektronisk. I 2014 har kommunen anskaffet og implementert åtte nye fagsystemer. Forprosjekt for etablering av intranett ble gjennomført, men videre arbeid ble satt på vent da avgjørelsen om et eventuelt interkommunalt IKT-samarbeid er utsatt pga. kommunereformen. Det samme gjelder digitalisering av eiendomsarkivet og e-handel. Avsatte investeringsmidler til dette ble nedjustert siste kvartal. DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) har ikke hatt noen måling av kommunenes nettsteder i 2014. Vi jobber allikevel hele tiden aktivt med å innfri kriteriene for kvalitet på nettsteder som DIFI har satt. Kriteriene handler om tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold. 19 3 Kommunen som organisasjon Generelt Kommunen gir lik mulighet for alle gjennom gode ordninger for stipender, kurs, etter- og videreutdanning. Alle lederne i kommunen har gjennomført et lederutviklingsprogram. Dette gjelder også for de pedagogiske lederne i barnehagene samt koordinatorer innenfor Helse og omsorg. Her er kvinneandelen svært høy. Trakassering Vi har gode varslingsrutiner og eget varslingsombud i kommunen. Dette er gjort alminnelig kjent og ligger inne som en del av kommunens personalhåndbok. Diskriminering Jevnaker kommune jobber kontinuerlig for å hindre diskriminering, det være seg kjønn, kultur, religion eller nedsatt fysisk funksjonsevne. Ute i virksomhetene er det bevissthet på å balansere kjønnsfordelingen. Lønnsgapet mellom menn og kvinner er blitt mindre de siste årene. Vi legger til rette for kulturelle/religiøse minoriteter ved blant annet å gi fri på religiøse høytidsdager. Virksomhetene arbeider for tilrettelegging for ansatte med nedsatt funksjonsevne. Likestilling Sammensetning rådmannens toppledergruppe: Antall tot. Hvorav kvinner Kvinneandel 2014 5 3 60 % Utvidet ledergruppe består av totalt 24, hvorav 21 ledere og 3 rådgivere. Antall menn er 9, antall kvinner er 15, det vil si en kvinneandel på 62,5 %. Lokale lønnsforhandlinger Lokale forhandlinger ble ført i kap. 3, kap. 4. og kap. 5. Føringer/forhold som ble vektlagt i de lokale lønnsforhandlingene i 2014 var: 1) Rette opp utilsiktede skjevheter og sikre rimelige relasjoner 2) Individuell avlønning i hht. kriteriene i lokal lønnspolitikk 20 3) Likelønn 4) Rekruttere/beholde nøkkelpersonell Tilstedeværelse og inkluderende arbeidsliv, IA Ny lokal avtale om Inkluderende arbeidsliv(IA) ble inngått i forbindelse med fornyelsen av den nasjonale IA-avtalen. IA-arbeidet i kommunen er strukturert de senere årene og det er god oppfølging i virksomhetene. Vi har også klart å stabilisere sykefraværet over året, men hadde en viss økning i fraværet utover høsten. Tilstedeværelse totalt i kommunen: År 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Tilstedeværelse 88,6 % 89,1 % 91,1 % 89,5 % 90,5 % 92,4 % 92,0 % Tilstedeværelse fordelt på område: Område Rådmann Sentral stab Oppvekst og læring Helse og omsorg Plan og samfunn Tilstedeværelse 2014 100,0 % 92,7 % 92,6 % 91,0 % 92,4 % Tilstedeværelse 2013 100 % 95,6 % 97,4 % 89,7 % 95,2 % Målet for 2014 var et nærvær på 93 %, men vi oppnådde 92 %. Det er et resultat på nivå med målsetningen i 2013. Innen Helse og omsorg har tilstedeværelsen økt fra 89,7 % i 2013 til 91,0 % i 2014. De fortsetter dermed sin positive utvikling. Det legemeldte fraværet har økt, mens det egenmeldte fraværet ligger litt lavere enn i 2013. Vi ønsker at det legemeldte fraværet går ned og at andelen av egenmeldt fravær øker. Dette jobbes det aktivt med i virksomhetene, men dette ser ut til å være en noe lengre prosess enn vi hadde håpet da vi i mars 2013 innførte utvidet egenmeldingsordning. I denne ordningen er det mulighet for å benytte egenmelding i inntil 16 dager sammenhengende. Det ble også åpnet for å ha gradert egenmelding på 50 % etter avtale med leder. Vi ser ikke at 21 dette har ført til noen form for negativ utnyttelse av ordningen. Vi fortsetter å rette oppmerksomheten på det helsefremmede i å være i arbeid, og at det er ønskelig at man bidrar med noe hvis dette er mulig. Medarbeiderundersøkelse Det ble avholdt en medarbeiderundersøkelse i 4. kvartal i 2014. Jevnaker kommune er med i et pilotprosjekt i forbindelse med at undersøkelsen skal endres fra og med 2015. Vi sitter kun med overordnede resultater og har foreløpig ingen sammenlignbare tall å forholde oss til. I og med vi er med i pilotprosjektet tar dette noe lengre tid, men vi vil gjennomføre undersøkelsen årlig heretter. Det endelige resultatet for undersøkelsen i 2014 bør være klart ca. 1. april 2015. Etikk I oktober 2013 vedtok kommunestyret nye etiske retningslinjer for Jevnaker kommune. De nye retningslinjene erstattet de retningslinjene kommunen har hatt siden 2007. De nye retningslinjene bygger videre på de forrige med vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet. Videre omhandler retningslinjene: - Kommunikasjon og taushetsplikt - Atferd og holdninger i møte med andre - Habilitet og integritet - Forvaltning av kommunens ressurser - Bekjempelse og forebygging av korrupsjon - Varsling av kritikkverdige forhold Det er også utarbeidet retningslinjer for hvordan man bør opptre innenfor sosiale medier med tanke på det ansvar/rolle vi alle har i den kommunale forvaltningen. Disse retningslinjene er lett tilgjengelig for alle ansatte i vår digitale personalhåndbok, som man finner via vårt administrasjonsnettverk eller hjemmeside. Internkontroll Kommunens tidligere internkontrollsystem, IKKS, ble erstattet med nytt fullelektronisk system, Kvalitetslosen, fra 01.04.14. Systemet er modulbasert og inneholder dokumentmodul (for faglige prosedyrer, rutiner, retningslinjer mm), avviksmodul (for å kunne melde og følge opp avvik), samt en ROS-modul (risiko- og sårbarhetsmodul). Sistnevnte modul tas i bruk i 2015. Systemet er basert på ISO-standarder. Alle ansatte har tilgang til systemet. Tilsynsmyndigheter og revisjon kan også logge seg inn i systemet både i forkant av tilsynet, under tilsynet og etter at tilsynet er gjennomført. Hoveddelen av implementeringen ble gjennomført i 2014, men vil fortsette også i 1. halvår 2015. Internkontroll- og kvalitetsarbeidet er forankret hos rådmannen og øvrige ledere i kommunen og inngår som en del av virksomhetsstyringen. Det er imidlertid viktig at det jobbes kontinuerlig med internkontroll- og kvalitetsutvikling og at 22 dette blir en integrert del av kommunens helhetlige styringssystem. Det er planlagt kick-off med alle lederne i begynnelsen av februar 2015. Kommunen har deltatt i «egenkontrollprosjektet» i regi av Fylkesmannen i Oppland sammen med seks andre kommuner i Oppland. Gjennomførte tilsyn og forvaltningsrevisjon Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med kommunen som tilsynsmyndighet overfor barnehagene. Resultatet av tilsynet var null avvik. Det ble også gjennomført tilsyn innenfor Helse og omsorg for «samtidige rus og psykiske lidelser (ROP-lidelser) hvor det ble avdekket noen avvik. Dette følges opp og det er utarbeidet plan for lukking av avvikene. Fylkesarkivet gjennomførte på slutten av året tilsyn med kommunens arkivordning. Enkelte av de påpekte avvikene er allerede lukket. Det foreligger plan for lukking av øvrige avvik. Innlandet Revisjon IKS gjennomførte forvaltningsrevisjon vedr. den kommunale delen av NAV. Saken er fremlagt for kontrollutvalget og kommunestyret. 23 4 Områdene 4.1 SENTRAL STAB Kommunens fellesfunksjoner er samlet i Sentral stab. I 2014 har det vært fokus på videre implementering av digitaliseringsstrategien, herunder etablering av flere digitale selvbetjeningsløsninger. I tabellen nedenfor ser vi at antall henvendelser til servicetorget går ned for hvert år, og det tyder på bedre selvbetjeningsløsninger på nett. Servicetorget: Antall besøk Antall telefoner 2014 2013 11417 12 300 16383 19600 2012 10 900 20 150 2011 2010 2009 2008 10 950 9 280 9 350 8 550 22 300 22 250 25 150 26 900 2007 9 400 26 750 2006 8 500 27 900 En del digitaliseringstiltak ble midlertidig satt på vent i påvente av en avklaring av om Jevnaker kommune skulle gå inn i et interkommunalt samarbeid på IKT. I november ble det besluttet at de respektive kommunene ikke ønsket å gå videre i prosessen, midt i kommunereformarbeidet. Samarbeidet ble satt på vent inntil resultatene av kommunereformen er klart. Det ble derfor også besluttet at digitaliseringstiltak som intranett, digitalisering av eiendomsarkivet og e-handel utsettes. Elektronisk meldingsutveksling mellom kommunen og sykehuset har kommet på plass i løpet av året, og vi har her kommet langt sammenlignet med andre kommuner. I 2014 ble det inngått ny telefoniavtale med ny leverandør, og dette har gitt utfordringer med omleggingen av sentralbordet, samt med dekningen for enkelte av brukerne. Dette arbeidet vil bli sluttført 1. kvartal 2015. Fra februar 2014 er digital kommunikasjon hovedregelen når forvaltningen kommuniserer med andre. Vi har i løpet av 2014 installert modulen KS SvarUT i saksbehandlingssystemet ESA. Dette skal gjøre det mulig å kommunisere digitalt med innbyggerne. Innbyggere som fortsatt ønsker å motta brev i postkassen, registrerer seg i et nasjonalt reservasjonsregister. Implementeringen av «Svar ut» vil fortsette i 2015, og det legges opp til et informasjonsløp ut til innbyggerne i form av brev, informasjon på nettsiden og lokalavisene. Staben har hatt mer sykefravær enn normalt, noe som har bidratt til ekstra arbeidsbelastning på flere. Ved inngangen til 2. kvartal bedret dette seg. Ved utgangen av året (for desember) hadde sentral stab en tilstedeværelse på 95 %. Totalt for 2014 hadde vi et sykefravær på 7,3 %, mot 4,4 % i 2013. 24 I november/desember ble det gjennomført en innbyggerundersøkelse. Undersøkelsen er basert på verktøyet «Bedre kommune» som leveres av Kommuneforlaget. Resultatene legges fram i kommunestyret våren 2015. 4.2 OPPVEKST OG LÆRING Generelt Året 2014 har vært et spennende, men utfordrende år. I løpet av året ble samarbeidsavtalen med Lunner kommune vedrørende PPT sagt opp, og det har vært jobbet med avvikling av denne parallelt med etablering av ny tjeneste. Skolene i Jevnaker avsluttet det nasjonale utviklingsprosjektet «Bedre Læringsmiljø» gjennom fellessatsingen «Læringsmiljø Hadeland» (LMH) på våren. Neste store prosjekt «Ungdomstrinn i utvikling» startet høsten 2014 og involverer primært Jevnaker skole. Barnehagene har hatt stor aktivitet både med egne prosjekter i barnehagene og felles kompetanseløft. Arbeidet med utbygging av Samsmoen barnehage har hatt stor oppmerksomhet dette året. Barnevernet i Jevnaker har som i tidligere år hatt mange saker. Det har vært en bevisst målsetting å komme tidlig inn med ulike former for hjelpetiltak for barn og familier i året som har gått. Dette er nærmere beskrevet under. Skolene Skolene har i 2014 hatt mye oppmerksomhet på utvikling og utdanning. Våren var preget av avslutning av «Læringsmiljø Hadeland». Elevundersøkelsen og høyskolens undersøkelse viser at Jevnakerelever i stor grad er fornøyd med den praksisendring som har skjedd som en følge av dette prosjektet. Lærere har i samarbeid utviklet sin praksis i tråd med læringsmålene i prosjektet. Skolene har også fått gode tilbakemeldinger fra foreldre siden gjennomføring av foreldresamarbeidet, særlig med vekt på utviklingssamtalene, ble endret. Et fireårig læringsløp med lærersamarbeid, lærende fellesskap, utprøving, observasjon og analyse, har gitt skolene verktøy som de kan bruke videre i sitt utviklingsarbeid. Hadelandskommunene har sett nytten av et videre samarbeid om skoleutvikling på Hadeland. Jevnaker kommune er derfor med i et interkommunalt samarbeid som kalles «Læringsmiljø Hadeland 2.0». Gjennom denne videreføringen av samarbeidet, har vi klart å tilby videreutdanning i matematikk for lærere i 1-.7.klasse på Hadeland, felles fagdager for andre medarbeidere i skolen, etterutdanning i kroppsøving for lærere i videregående opplæring og ungdomskolen, og nettverk for skoleledere. Det interkommunale samarbeidet sørger stadig for felles skoleringstilbud for våre ansatte. Ungdomstrinn i utvikling er også tatt inn i det regionale skoleutviklingsarbeidet. Dette prosjektet skal bidra til organisasjonsutvikling der vurdering for læring er med på å styrke skolenes kollektive kapasitet. Jevnaker skole har i 25 høst jobbet med regning i alle fag. Emnene i prosjektet er regning, lesing, skriving og klasseledelse. Elevene skal oppleve at undervisningen blir mer praktisk og variert, og at den oppleves mer utfordrende og relevant. Kommunen har to undervisningsinspektører som begynte på skolelederutdanning i høst. De har i år spesiell oppmerksomhet på veiledning av lærere gjennom skolevandring. Skolevandring er avtalt observasjon med tilbakemelding. Det er viktig at skoleledere kommer inn i undervisningssituasjoner for å kunne veilede og støtte lærerne. Flere av lærerne er også inne i videreutdanningsløp med vekt blant annet på realfagskompetanse. Endringer har også skjedd i skoleledelsen ved to av skolene. Inger Arnesen ble ansatt som ny rektor ved Toso skole fra august, mens Ann Sissel Nerby på slutten av året ble konstituert som rektor ved Jevnaker skole ut skoleåret 2014/15. Skoleeiersatsningen «Den gode skoleeier» ble påbegynt høsten 2014. Dette er et prosjekt som er ledet av KS og fylkesmennene i Hedmark og Oppland. Formålet med prosjektet er at den politiske og administrative skoleeier skal øke kunnskapen og ferdighetene om hvordan de kan styre og veilede skolene. Dette har nå lagt grunnlaget for det analysearbeidet som skal gjøres for å skaffe nok kunnskap om tilstanden til skolene i Jevnaker, og også videre med tanke på utarbeidelse av en kvalitetsplan for skolene. Planen skal ferdigstilles til skoleåret 2015/2016. Barnehagene Oppvekst og læring har ledet arbeidet med fase 1 i utbyggingen av Samsmoen barnehage. Det har vært lagt vekt på bred deltakelse fra ansatte, ledelse og foresatte i eksisterende barnehage. Kommunestyret vedtok utbyggingen i desembermøtet. Dette arbeidet har stått sentralt høsten 2014. Fra 2015 går vi over i en gjennomføringsfase hvor ansvaret er lagt over til Plan og samfunn. Kommunen som barnehagemyndighet har i 2014 gjennomført skriftlig tilsyn i alle barnehagene, samt stedlig tilsyn i Hovsenga og Prestekragen etter oppsatt plan. Ingen avvik ble gitt, men det stedlige tilsynet var ikke avsluttet ved årsskiftet, da barnehagene var gitt mulighet til å komme med tilleggsopplysninger før endelig tilsynsrapport ble utarbeidet. Tilsynet vil avsluttes på nyåret i 2015. I tillegg har kommunen som barnehagemyndighet i løpet av året hatt tilsyn fra fylkesmann på kommunens system for ivaretagelse av vår tilsynsmyndighet etter §16 i lov om barnehager. Ingen avvik ble gitt. Sammen med Gran og Lunner kommuner har vi hatt et felles kompetanseprosjekt med tittelen Barns trivsel. Prosjektet som går over to barnehageår, er finansiert av kompetansemidler fra fylkesmannen og er gjennomført sammen med Høgskolen i Hedmark. Alle barnehagene med unntak av Nordby Gardsbarnehage har deltatt i prosjektet. I 2014 ble det gjennomført en undersøkelse blant alle fire- og femåringer i kommunen, foresatte og ansatte vedrørende barns trivsel i våre barnehager (med unntak av de som går i Nordby Gardsbarnehage). 26 Alle de pedagogiske lederne i kommunale og private barnehager har gjennomført lederopplæring. Opplegget har hatt som tema selvledelse, lederadferd, teamledelse og ledelse i krevende situasjoner. Lederopplæringen ble påbegynt i 2013 og fullført i 2014. I samarbeid med HAPRO, Hadelandsprodukter AS, har Bergerbakken barnehage søkt og fått VOX-midler til en stor satsing på kommunikasjon og IKT-ferdigheter. VOX er nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. Det er lagt ned mye arbeid i tverrfaglig samarbeid og felles innsats til barnas beste. Dette er et arbeid som fortsetter i 2015. Lavterskel 0-6 år vil fortsette. Barnehageteamet har i løpet av 2014 hatt innvilget tiltak og gjennomført tiltak for til sammen 51 barn i løpet av året. Mange av barna har deltatt i gruppetiltak, og alle tiltak er i tett samarbeid med barnehagen og foreldrene. Noen tiltak har bare vært kortvarige observasjoner og kartlegginger, mens andre har hatt varighet fra tre til seks måneder. Noen få barn har hatt tiltak lenger enn seks måneder, og disse er uten unntak barn som er blitt henvist til PPT for utredning og evt vedtak etter §5-7. Barnevern Tjenesten hadde ved utgangen av året 6,8 årsverk, hvorav 6,4 er besatt. Barnevernet flyttet i løpet av året tilbake til Storgata 24. Det er mottatt 93 barnevernmeldinger i 2014. Dette er en økning fra 2013. Av meldingene var 26 % fra barnevernet her eller i andre kommuner. Skolene sto for 11 %, helsestasjonen 4,4 % og barnehagene 2,2 %. Ingen av meldingene overgikk fristen for gjennomgang innen sju dager. Av de innkommende meldingene ble 18 henlagt. Det er undersøkt totalt 73 saker i 2014. I løpet av året er 33 saker henlagt og 48 igangsatt med tiltak. En sak ble sendt til fylkesnemnda. Differansen i tall for undersøkte, henlagte og igangsatte er saker overført fra 2013 som ikke var ferdig konkludert, og tilsvarende saker overført til 2015. Barnevernet har tre måneders frist på å undersøke, slik at det hvert år overføres saker fra året før og til året som kommer. Antall barn med hjelpetiltak pr 31.12.2014 var 95. Av disse hadde 93 en gyldig tiltaksplan. Sju av barna som mottok hjelpetiltak var over 18 år. Barneverntjenesten hadde sju barn under omsorg i 2014. Ingen barn ble plassert i beredskapshjem eller på institusjon i løpet av 2014. Mye av grunnen til dette er at tjenesten har jobbet tett med familiene, og greid å finne plasseringer hos ressurspersoner i familien i stedet for i beredskapshjem og på institusjoner. PPT/ logopedtjenesten Det lange samarbeidet med Lunner om felles pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) ble avsluttet 31.12.2014. Jevnaker PPT er etablert fra 1.1.2015 med til sammen 2,8 årsverk. Hovedårsaken til oppsigelsen av avtalen er at man ønsker større kontroll på denne tjenesten selv. Ikke minst ligger det en forventning om at man framover kan utvikle en tjeneste som er tettere på barnehagene og skolene, og gjennom dette nå målet om både tidlig innsats og 27 riktige tiltak. Fra våren 2014 har kommunen egen logoped i 80 % stilling. Dette er en viktig kompetanse spesielt innenfor området språk- og språkvansker. 4.3 HELSE OG OMSORG Generelt Helse og omsorg har hatt et spennende og hektisk år. Økt trykk på tjenestene, raskere utskrivinger fra sykehuset, kortere liggetid på korttidsavdeling og på langtidsplasser, flere og tyngre brukere med sammensatte og komplekse behov, liten tilgang på blant annet sykepleiere, økonomiske utfordringer knyttet til samhandlingsreformen og medfinansiering, samt kjøp av dyr plass for bruker hos privat tilbyder, er noe av det som har preget oss i år. Vi har måttet legge om driften betydelig for å holde budsjett, noe som vil endre tilbudet vårt gradvis fra slik vi kjenner det i dag. Fra behandling til forebygging, fra hjelp til selvhjelp, fra individuelle tilbud til gruppetilbud og ikke minst strammere prioritering av behov og tilbud. Brukerundersøkelsen viser allikevel at vi leverer stabilt gode tjenester og vi har et sykefravær på vei nedover. Dette sier noe om kvalitet på tjenestene våre. Kompetanse Kompetanse – rekruttere og beholde – står igjen som kanskje den største utfordringen vi har framover, i år som i fjor. Det er et økende behov for stillinger med økt kompetanse på alle områder, og vi har i 2014 gjort om fagarbeiderstillinger til sykepleier- og vernepleierstillinger der det har vært mulig og naturlig. Vi har redusert antall lærlinger med to, men har økt volumet tilsvarende på mottak av andre elever/studenter/utplasseringer/språkplasser. Det er et krevende felt som fordrer stor grad av oppfølging. Helse og omsorg har egen kompetanseplan som følges med handlingsplan for hvert år. Det satses på fagspesifikke kurs, videre- og etterutdanning, men også grunnutdanning innen sykepleie hvis mulig. Oppdateringsdager for sykepleiere er lagt inn i turnus. Institusjon Virksomheten har et stadig mer krevende belegg, både for demens/psykiatri og for somatiske lidelser. Som en følge av samhandlingsreformen og en styrket hjemmetjeneste, er de som legges inn på langtidsplass sykere, de har mer sammensatte behov og de har kortere liggetid i avdeling. Dette krever økt kompetanse og bemanning. Virksomhetens bemanning er i utgangspunktet fastsatt i henhold til beslutninger tatt i forbindelse med PartasKprosjektet i 2008. Det er dermed bemannet ut fra normal drift uten store svingninger i belegg. Det er satt av lite tid til oppdatering og det er få på jobb på tider med lav aktivitet i avdelingene. På grunn av endringer i pasientgrunnlaget over tid, er denne bemanningen ikke lenger tilstrekkelig, og avdelingene Fjellheim og Randsro har derfor fått noe økt bemanning fra henholdsvis 2013 og 2014. Virksomheten har samlet sett hatt et belegg på i underkant av 94 %. I perioden mai–desember er det solgt en langtidsplass med en-til-en bemanning på Bergerly. Alle avdelinger har i 2014 arbeidet mye med ernæring og demens/målrettet miljøarbeid. Dette har preget utviklingsarbeidet og vært styrende for kompetansehevende tiltak. 28 Trivselsverter er videreført også i 2014 med svært gode tilbakemeldinger. Trivselsverter innføres som en fast ordning, og bidrar også til rekruttering. Sykehjemslege økte til 60 % stilling fra 01.01.14. Det er nå lege på huset (institusjon/korttidsavdeling) tre faste dager pr uke. I tillegg er sykehjemslege tilgjengelig pr telefon ved behov. Dette gir mulighet for: tettere og bedre oppfølging i forbindelse med igangsatt behandling tryggere ansatte med tanke på å unngå unødvendige innleggelser i sykehus samtaler / samarbeid med pårørende / økt brukermedvirkning kursing / veiledning av ansatte deltakelse i prosjekter og utarbeidelse/forbedring av rutiner Dagsenter for demente har åtte plasser og opplever for første gang en økende etterspørsel. Denne økningen skyldes i hovedsak hjemmebesøk hos eldre, informasjonen som blir gitt og kartleggingen som blir utført under disse besøkene. Det er også blitt overflyttet brukere fra det andre dagsenteret dersom dette har vært naturlig. Dagsenteret har også i 2014 mottatt tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet. En stor del av tilskuddsmidlene er i år brukt til å utarbeide egen «sansesti» rundt omsorgssenteret. Stien er asfaltert slik at det er mulig å ferdes der for brukere med rullestol og rullator. Det er laget egen platting med solskjerming, og det er plantet frukttrær og bærbusker langs stien. Dette gir økte muligheter for uteaktivitet, spesielt for brukere av dagsenteret, men også for beboere i omsorgsboligene og pasienter på avdeling. Hjemmebaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester består etter omorganisering 1.6.14 av fire delområder med ansvarlig koordinator: hjemmesykepleie og hjemmehjelp, korttidsavdeling, øyeblikkelig hjelp-plasser og dagsenter for eldre, tilrettelagte tjenester for voksne og dagaktivitetstilbud og til slutt tilrettelagte tjenester for barn og unge. En tydelig inndeling i områder med nærledelse har gitt god utvikling på området. Arbeid med fagutvikling og rutinebeskrivelser er prioritert og dette gir åpenbart bedre kvalitet på tjenestene vi yter. Særlig viktig har dette arbeidet vært i tjenestene overfor funksjonshemmede. Vi har også opprettet et ambulant team (i startfasen) som yter tjenester til hjemmeboende med rus- og/eller psykiske problemer. Teamet er opprettet med prosjektmidler fra Helsedirektoratet og viser en tydelig satsing på miljøarbeid som metode for at folk skal kunne bo hjemme og klare seg selv. Korttidsavdelingen merker økende press men det er fortsatt god kapasitet på korttidsplasser; Liggedøgnstatistikk viser belegg på 64,53 % i 2013, som er økt til 69,10% i 2014. Alle utskrivningsklare pasienter ble tatt imot til tross for økt press. I tillegg økte antall innskrivinger til hjemmesykepleien. Pasienter skrives tidligere ut fra sykehus og flere utskrives til hjemmet. Totalt er 171 pasienter inne i systemet i 2014 mot for 127 året før. Allikevel ligger gjennomsnittet gjennom året på antallet innskrevne pasienter på rundt 125, hvilket betyr hyppigere inn- og utskrivninger. Økt gjennomstrømning av pasienter medfører økt mengde sykepleiefaglig administrasjon i form av innkomstsamtaler, målsamtaler, opprettelse av pleieplaner og organisering av arbeidslister. 29 Det ble etablert ny avlastningsbolig sommeren 2014 etter brannen i Plassenveien. Dette medførte mye ekstraarbeid, men brukere og ansatte viste stor fleksibilitet i en mellomperiode før ny bolig ble etablert, og er godt fornøyde med nytt tilbud. Korttidsavdelingen Avdelingen hadde stor pågang i begynnelsen av 2014, men ellers jevn pågang. Det er stort trykk på å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset og disse er generelt sykere når de skrives ut. De har også færre liggedøgn på korttidsavdelingen enn tidligere år for å gi plass til nye pasienter. Dette krever økt innsats av hjemmesykepleien i utskrivningsfasen for å forebygge reinnleggelse. Reinnleggelser har forekommet i større grad enn tidligere dette året. Kortere liggetid gir betydelig økning i faglig og administrativt arbeid rundt pasienten. Satsingsområde i 2014 og 2015 er gode pasientforløp. Det er registrert økende antall innleggelser for pasienter med psykiske problemer. Hjemmesykepleien Det har vært et økende pasienttrykk gjennom året, fra ca. 120 til 150 pasienter. De som utskrives til hjemmet fra sykehus eller korttidsavdeling, er generelt sykere og har behov for mer bistand. Gjennomgang av alle brukere foregår kontinuerlig, og tjenesten reduseres eller avsluttes når behovet endrer seg. Brukerne bor hjemme lenger enn før, de er mer hjelpetrengende i eget hjem. Dette medfører økt bruk av ressurser for hjemmetjenesten. Spesielt andelen pleie- og hjelpetrengende demente og brukere med kognitive utfordringer øker. Målet om at brukerne skal få bo hjemme så lenge de ønsker er klart oppfylt for 2014. Det var lav faglighet/kompetanse i tjenesten siste halvdel av 2014. Gjennomsnittlig 50 % av sykepleiervaktene ble dekket opp med rett kompetanse. Innleie av ufaglært arbeidskraft har i stor grad erstattet sykepleier. Det ble registrert et økende andel meldte avvik av alvorlig karakter. Hjemmesykepleien har iverksatt bedre oppfølgingspraksis for hjemmeværende kreftpasienter, og ansvaret er lagt til sykepleier med videreutdanning i kreftsykepleie. Praktisk bistand (hjemmehjelp) har stabilt antall brukere gjennom hele året, 129 brukere, som er en svak økning fra 2013. I samme periode gikk tildelt timeantall ned, noe som betyr at vi gir mindre til flere. Flere brukere har få eller ingen nære pårørende. Det er økende kognitive utfordringer og/ eller psykiske plager og utfordringer knyttet til psykiatri og rus. Vi ser en klar dreining fra at denne tjenesten i hovedsak har blitt tildelt eldre, til at andre grupper i samfunnet, som har andre typer utfordringer og behov, nå får praktisk bistand. Utfordringene gjør oss mer avhengig av annen type kompetanse og samarbeid med andre tjenester. Tilrettelagte tjenester I tjenesten for barn og unge er antall tjenestemottakere rimelig stabilt, men tjenestene som ytes er mer omfattende for flere. Vi har flere som har utviklet et mer alvorlig sykdomsforløp, men også ungdommer som har omfattende 30 utfordringer sosialt/atferdsmessig. Dette har medført stor økning i bruk av ressurser, men også resultert i kjøp av plass eksternt for å gi tilbud vi ikke har kompetanse til å gi selv. Avlastningsboligen ble i mai rammet av brann (påtent) og i august kjøpte vi ny bolig som raskt ble etablert som tilbud til de samme barna. Pårørende og ansatte gjorde en flott innsats og var svært fleksible i denne mellomperioden mellom gammelt og nytt tilbud. Vi har i 2014 arrangert både Tilrettelagt aktiv sommer og ekstra avlastning før og etter skoletid. Sistnevnte er tilbud både i avlastningsbolig og i Ljungberggården. Kommunen har også videreført støttekontakt som gruppetilbud for barn. Denne gruppen har hatt stabile voksne, mens det har vært vanskelig å rekruttere barn. Tilrettelagte tjenester for voksne etablerte i desember ambulant oppfølgingsteam for voksne med ROP-lidelser (samtidig rus/psykiske lidelser) i forbindelse med at vi fikk midler til prosjektstilling fra Helsedirektoratet. En satsing på dette området er helt nødvendig med økende tilfang av brukere og raskere utskriving fra 2. linjetjenesten. Sentralt står målrettet miljøarbeid og aktivitetstilbud. Aktivitetssenteret i Ljungberggården har leder i hel stilling og turnusbasert personale fra tjenesten for øvrig som bistår. Faste aktivitetstilbud er henting og levering av post, musikk, bingo, matvarekjøring, transportoppdrag, eksterne enkeltoppdrag, makulere, egenproduksjon strikk/sy/tre/produsere drops/snop. Denne gruppa har også brukerstyrt kulturkalender. Pyramiden fungerer som arbeidstreningsarena og salgssted for egenproduksjon, men selger også stoff/garn. Ambulant oppfølgingsteam driver dagtilbud for egne brukere i kjelleren på Ljungberggården en dag pr uke og skal etablere lavterskeltilbud på samme sted. Helse Virksomheten har vært preget av mye endrings- og omstillingsarbeid innen områder som fagutvikling og rutiner/prosedyrer, lokalisering av tjenestene, personell og ledelse. Vi har også fått på plass en viktig koordinatorfunksjon for Forebyggende helse barn-unge-familier, samt tilsatt psykolog på samme område. Dette vil styrke arbeidet betraktelig og bidra til måloppnåelse knyttet til plan for forebyggende arbeid barn/unge/familier. Fysio-/ergoterapitjenesten har hatt som hovedmål å jobbe forebyggende med barn 0-6 år i 2014. Dette har de i stor grad lykkes med gjennom blant annet økt antall konsultasjoner på helsestasjon og samarbeidsprosjekt med barnehager. De har også bidratt aktivt inn på området og følger opp pasienter innlagt ved korttidsavdelingen, institusjon osv, med rehabilitering og hjelpemidler. Det har vært en stor økning i henvisninger, både for barn og voksne/eldre. De er en del av satsingen på hverdagsrehabilitering og har satset på kompetanseheving både innen rehabilitering, hørselsomsorg, depresjonsmestring og motiverende intervju. Privatpraktiserende fysioterapeuter følges opp i henhold til forpliktelser, og felles handlingsplan for fysioterapi i kommunen ble ferdigstilt i desember. 31 Frisklivssentralen opplever økt antall henvisninger fra leger, flere enkeltpersoner tar selv kontakt, og de har utstrakt kursvirksomhet både ut fra egne lokaler, men også overfor skoler og barnehager (ansatte og foreldre). Jevnakers frisklivssentral samarbeider med Hole og Ringerike frisklivssentraler. Dette er nyttig for alle parter og gir et bredere samlet tilbud. Rus- og psykisk helsetjenester har som primærarbeidsoppgave individuelle samtaler om endring, støtte og stabilisering. Tjenesten samarbeider bredt med mange ulike tjenesteområder både internt i kommunen, men også eksternt. Tjenestene har til sammen 93 aktive brukere (65 i psykisk helsetjeneste, 28 i rustjenesten). Samarbeid opp mot spesialisthelsetjenesten overføres til Vestre Viken 01.01.15. Kommunen har forberedt dette gjennom overføringsmøter, samarbeidsmøter med Vestre Vikens ulike områder (voksne, barn og LAR, legemiddelassistert rehabilitering) samt at fastleger og andre samarbeidspartnere har mottatt informasjon fra Innlandet om overføringen.. Rustjenesten hadde våren 2014 et tilsyn fra fylkesmannen på ROP-lidelser. Tjenesten fikk ingen avvik, men det ble gitt avvik på systemnivå knyttet til samarbeid med NAV. Tjenesten fikk ellers svært gode tilbakemeldinger, spesielt hva dokumentasjon angår. Koordinator for rus/psykisk helse er også leder for det operative kriseteamet. Teamet har hatt seks henvendelser dette året, fem operative uttrykninger. Flere av sakene har vært tunge, og det er behov for ekstern veiledning. Familieteamet består av to psykiatriske sykepleiere, to familieveiledere (hvorav en med fagansvar) og kommunepsykolog (fra februar 2015). Teamet følger opp enkelte barn/unge/familier, holder kurs, gir råd og veiledning rundt barns behov, utvikling og atferd, gir veiledning i kommunikasjon og kontakt mellom foreldre, samt foreldre og barn, har spisskompetanse på samarbeid, konflikthåndtering og grensesetting. De kan også fungere som bindeledd i samarbeid med det øvrige hjelpeapparatet. Fagansvarlig familieveileder har ledet TFT (tverrfaglig team) siden oppstart, en oppgave som overtas av koordinator når denne er på plass. Det er opprettet et nytt samarbeidsforum mellom Helse og Oppvekst og læring knyttet opp mot tidlige innsats 0-6 år. Dette som en del av Modellkommuneprosjektet. Prosjektet er nå avsluttet og rapport avgitt, med forpliktende oppfølging fra kommunen også framover. Tjenesten har vært mer synlig i løpet av 2014, på foreldremøter og andre arenaer hvor vi møter familiene. Dette har ført til at antall henvendelser har økt betraktelig. I løpet av 2014 har 52 nye gravide benyttet seg av jordmortjenesten i Jevnaker kommune. Det har blitt gjennomført seks fødselsforberedende kurs med totalt 29 deltakere. Helsestasjonen har ca. 430 aktive brukere. Flere har behov for ekstra oppfølging, og fremmedspråklige familier med behov øker. Vaksinasjonsdekningen er 100 % innenfor barnevaksinasjonsprogrammet. Kommunen gjennomfører Helsesirkel overfor barn i 5. og 8. klasse og har åpen Helsestasjon for ungdom en ettermiddag pr uke. Fastlegeordningen ble i 2014 ivaretatt av seks leger med egen fastlegeavtale. Legene er fordelt på tre legekontor (hvorav en ny: Rebeca Del Rey Rodriquez). Til sammen har legene en listekapasitet på 6900. Dette er tilstrekkelig til å gi alle innbyggere i Jevnaker et tilbud. Det er 5850 reelle listepasienter pr. 31.12.14, og dette tallet er langsomt 32 stigende. Noen innbyggere har valgt å ha sin fastlege utenfor kommunen. Tjenesten håndterer mellom 400-450 konsultasjoner pr uke i tillegg til en rekke telefonhenvendelser og enkeltekspederinger. Jevnaker kommune inngår i en interkommunal legevaktsordning i Ringerike. Øyeblikkelig hjelp-ordningen mellom 08.00 og 15.00 rullerer mellom fastlegene. Kommuneoverlegefunksjonen ivaretas av en lege i 40 % stilling. Kommuneoverlegen ytes medisinsk faglig rådgivning for alle kommunale enheter, samt direkte til publikum innen miljørettet helsevern og smittevern. Det er avsatt 20 % helsesøsterressurs til å jobbe med smittevern overfor flyktninger og innvandrere. 4.4 PLAN OG SAMFUNN Plan og samfunn består av mange ulike tjenester. Det jobbes derfor med samhandling på tvers av de ulike tjenestefunksjoner for å oppnå best og mest mulig effektiv tjenesteproduksjon. 2014 har vært et aktivt år når det gjelder byggesak. Forberedelser til innføring av eiendomsskatt har krevd mye ressurser til oppdatering av matrikkel og annen eiendomsinformasjon. Mye planressurser har gått med til reguleringsplan E-16 Eggemoen – Olum. Det er arbeidet med revisjon av samfunnsdelen av kommuneplan, områdeplan for Jevnaker sentrum og oppstart av arealdelen av kommuneplan. Videre er det igangsatt og/eller vedtatt mindre private planer Drift og forvaltning, (herunder kommunale veier, eiendom og renhold) har i løpet av 2014 jobbet med kundehåndtering, kvalitet i daglig arbeid, interne bestillingsrutiner og implementering av internkontrollsystemet. Summen av denne type standardisering og beskrivelse av styrende dokumenter/prosedyrer vil gi virksomheten effektivitet ved at det skapes en forutsigbarhet for innbyggerne. Dette arbeidet vil fortsette i 2015. Kommunestyret besluttet å gjennomføre en systematisk investering i de kommunale byggene for å redusere energiforbruket gjennom en såkalt EPC-kontrakt. Kontrakten medfører utstrakt oppgradering av byggene våre, som gir umiddelbar energireduksjon. Investeringen finansieres gjennom framtidig innspart energikostnad. Kommunen valgte å legge seg på et omfattende nivå, da mye nødvendig vedlikehold vil bli tatt samtidig. Gjennomføring av prosjektet er planlagt til 2015 og 2016. Samsmoen barnehage og omsorgsboligene på Bakkeli er forprosjektert og klargjort for anbudsinnhenting. 33 Den boligsosiale handlingsplanen gjennomføres gjennom avhending av eiendommer og det vil settes en fremdrift etter hvert som boligene er fraflyttet. Det er utført oppgradering av leiligheter etter behov. Ferdigstillelsen av administrasjonsfløyen på Jevnaker skole har ført til betydelig mindre vedlikeholdsbehov på selve skolebygget. Brann og beredskap Jevnaker brann og redning driver i tillegg til utrykninger brannforebyggende tiltak. Det er arrangert brannvernuke som ble avsluttet med åpen dag. Videre er det arrangert brann- og sikkerhetsdag. Feievesenet foretar tilsyn med fyringsanlegg sammen med at det gis brannforebyggende informasjon. Jevnaker brannvesen blir mer og mer brukt som førsteinnsats for alle nødetater, da mannskapene har en svært kort responstid til ulike ulykker og andre hendelser. Dette gir Jevnakersamfunnet en stor trygghet. I 2014 har antall utrykninger økt vesentlig. Tendensen er at det blir flere og flere helserelaterte utrykninger. Utrykninger: Antall utrykninger i: 2011 = 94 stk. 2012 = 77 stk 2013 = 98 stk. 2014 = 159 stk Økningen fra 2012 til 2014 skyldes i hovedsak økt ambulanseoppdrag og økt bistand til nabokommuner. DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) stiller strenge krav til utdanning av mannskaper. Dette har stor økonomisk konsekvens. Det ble utdannet tre nye utrykningsledere, fem fikk utrykningsbevis og en gjennomførte befalskurs i 2014. Det ble i 2014 innført nødnett. Vann og avløp Gjennom effektivisering av driften og nytt avgiftsregime, har kommunen snudd selvkostområdet for vann og avløp fra underskudd til overskudd. Dette har medført at vann- og avløpsgebyrene reduseres fra 2015. Det er gjort en del investeringer innenfor vann og avløp som bedrer leveringssikkerhet. Videre er det gjort en del investeringer knyttet til utskifting av gammelt vann- og avløpsnett. Arbeidet med å kartlegge vann- og avløpsnettet, som forberedelse til en vann- og avløpsplan, ble startet opp. 34 Kultur: Det er etablert formelle avtaler med frivillig sektor, med utgangspunkt i KS og Norges Idrettsforbunds anbefalte veileder. All dialog med frivillig sektor foregår via Idrettsrådet og musikkråd. Kulturmidlene er tildelt etter gjeldende retningslinjer, fordelt på tilskudd til aktivitet, arrangementer, tiltak for fysisk aktivitet og veldedige formål samt partnerskapsavtaler. 54 ungdommer deltok i Ungdommens Kulturmønstring (UKM), som er en betydelig vekst og forklares med sterkere rekruttering fra kulturskolen. Jevnaker kommune inngikk i 2014 en intensjonsavtale med Gran og Lunner kommuner, samt Oppland fylkeskommune, om felles arrangement av fylkesmønstring på Hadeland videregående skole for 2014-2017. Jevnaker deltok i Kunst rett vest for siste gang i 2014, etter kommunens utmelding av Vestregionen. Kulturskolen tilbyr individuell musikkundervisning på piano, sang, gitar, bass, slagverk, tverrfløyte, klarinett, saksofon, trompet og trombone, og det er gruppeundervisning i barneteater, ungdomsteater visuell kunst og dans. Rekruttering av dansetilbudet høsten 2014 har gitt en økning i elevantallet. Elevtallet pr. 31.12.2014 er ca. 210 elever. Antall på venteliste pr. 31.12.2014 er ca 25. Ventelistene er betydelig redusert det siste året. 2014 har vært et aktivt år med større forestillinger, mindre huskonserter, teaterforestillinger, kunstutstillinger og små og store oppdrag for lokalsamfunnet. Kulturskolen arbeider mye med samspill. Dette er meget lærerikt og inspirerende, og er noe vi ser på å videreføre. Det er arrangert mange populære primærforebyggende tilbud i Storgata 24. Ungdomskafeen fungerer både som et drop in-tilbud for en bred målgruppe, og en viktig trygghetsfaktor for utsatte ungdommer. Det er økt samhandling med Oppvekst og læring, skole, politi og øvrige instanser. Det er innført handlingsveileder. Eksempler på prosjekter er Unge arrangører – et viktig lavterskeltilbud hvor ungdom selv står som ansvarlig for større kulturproduksjoner. Ung Hadeland – et regionalt prosjekt med blant annet Aktiv sommer. Ny regional bibliotekplan er vedtatt. Planen gir tydelige signaler om bibliotekets framtidige rolle som samfunnsarena, med økt satsing på arrangementer og aktiv formidling. Det er mindre vekt på utlånstall, i tråd med nasjonale tendenser. I ledig stilling er det ansatt en barnebibliotekar, som vil arbeide aktivt også i skolebibliotekene med lesestimulering, formidling og rådgivning. Prosjekt «ungdom – fremtidens ressurs» Prosjektet ble avsluttet i 2014 etter to vellykkede år. Prosjektet har gitt svært gode resultater. Ungdommene er fulgt opp individuelt og mange har fått arbeid, arbeidstrening eller annet meningsfullt engasjement. Det legges stor vekt på samhandling. 35 NAV 2014 har generelt vært et krevende år med økning i brukermassen på flere kommunale områder, langtidssykdom i personalet og mottak av 20 flyktninger. Arbeidsledigheten i Jevnaker økte noe i 2014. Ved årets slutt hadde Jevnaker 130 arbeidsledige, tilsvarende ca 3.8 % av arbeidsstyrken. Ved årets slutt i 2013 var det 119 arbeidsledige, tilsvarende 3,5 % av arbeidsstyrken. Økonomisk sosialhjelp Mottakere av sosialhjelp har hatt en økning på ca 10% i 2014 sammenlignet med 2013. Det ble til sammen fattet ca 800 enkeltvedtak om sosialhjelp i løpet av 2014. På lang sikt har det vært en økning av utbetaling av sosialhjelp. Årsaken til økningen er sammensatt, men noen faktorer er økt arbeidsledighet og tydeligere lovgivning til prioritering av barn, flere brukere og økte utleiepriser for boliger. Antall unge under 25 år som mottok sosialhjelp har variert noe gjennom året, men det har vært en nedgang fra 2013. Gjennomsnittlig stønadslengde for de unge er ca 130 dager. Uføre Andel uføre har økt noe fra 12,5 % året før til 12,8 % av den yrkesaktive befolkningen i kommunen. I Oppland er tilsvarende 11,7 % av den yrkesaktive befolkningen ufør og 9,3 % på landsbasis. Flykninger Kommunen bosatte 20 flyktninger i 2014, hvor NAV-kontoret har hatt en koordinerende rolle. Det har vært altfor krevende å doble antall flyktninger fra det ene året til det andre, både på grunn av manglende kompetanse og kapasitet. Noen av de bosatte er også meget krevende å integrere i det norske samfunnet. 36 5 Regionalt samarbeid 5.1 REGIONRÅDSSAMARBEID Jevnaker kommune deltar i to regionrådssamarbeid: Regionrådet for Hadeland og Rådet for Ringeriksregionen. Økt satsing på samferdsel og næringsutvikling/omstilling, samt posisjonering av området overfor nasjonale beslutningstakere, skjer primært gjennom disse samarbeidene. Kommunen er medlem av Osloregionen og var medlem av Vestregionen inntil 1.1.2015. Kommunen benyttet i 2014 ca. 1,4 mill. kr til det regionale samarbeidet, hovedsakelig til drift og utviklingsprosjekter i Hadelands- og Ringeriksregionen. Det er svært krevende for kommunen å delta i to kommuneregioner. Samarbeidet beslaglegger mye tidsressurser på både politisk og administrativt toppnivå, og fokusområder innen regionene er ikke alltid tilpasset Jevnakers behov. Kommunestyret har satt temaet på dagsorden og ønsket at administrasjonen skulle utrede framtidig regiontilhørighet. Utredningen konkluderte med at Jevnaker tilhører et felles bo- og arbeidsmarked med Ringeriksregionen. Dette innebærer at man i hverdagen i stor grad passerer kommunegrensen(e) for å komme på arbeid, for å handle annet enn dagligvarer, at man har felles utfordringer og muligheter innenfor næringslivet, felles samferdselsløsninger/behov og at spesialiserte helsetjenester, legevakt, beredskap og politi hentes fra denne siden. 5.2 KOMMUNEREFORMEN Regjering og Stortinget påla sommeren 2014 alle kommuner å utrede om det er aktuelt å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner. En avgjørelse om dette må vedtas av kommunestyret senest før sommeren 2016. Kommunestyret vedtok i september 2014 å takke nei til en invitasjon fra Lunner og Gran kommuner om å utrede en felles kommune på Hadeland. Kommunestyret ønsket prinsipalt å utrede en ny kommune bestående av Gran, Lunner, Jevnaker, Ringerike og Hole. Dette takket Lunner og Gran nei til. De to øvrige kommunene vurderte heller ikke dette alternativet som aktuelt i første omgang. Kommunestyret hadde videre vedtatt å utrede en ny kommune med Ringerike og Hole. Denne prosessen ble igangsatt på høsten og førte fram til et vedtak i Ringerikstinget (=de tre formannskapene) om å igangsette utredningsarbeidet etter vedtak i kommunestyrene om et felles utredningsprogram. Hole trakk seg siden fra dette felles-vedtaket. Jevnaker kommunestyre har også vedtatt å utrede forutsetningene for å bestå som egen kommune. 37 5.3 INTERKOMMUNALT SAMARBEID Interkommunalt samarbeid (IKS) er etablert når Jevnaker og en eller flere av våre nabokommuner samarbeider om å tilby tjenester til våre innbyggere. Hensikten er å tilby bedre tjenester på en mer effektiv måte. Det er først og fremst aktuelt på områder som krever spisskompetanse og hvor fagområdet er smalt. I de fleste tilfeller vil det være én kommune (vertskommunen) som utfører tjenester på vegne av andre kommuner og som får betalt for å utføre oppgaven av samarbeidskommunene. Jevnaker har interkommunalt samarbeid med Gran og Lunner om felles landbrukskontor og om felles innkjøpskontor med Gran som vertskommune. De tre nevnte kommunene har felles skatteoppkrever. Det er felles opplæringskontor med Lunner som vertskommune. . Lunner og Jevnaker har hatt felles PP-tjeneste. Det er inngått egne avtaler for disse IKS-samarbeidene. Samarbeidet følges opp gjennom to årlige møter (leveranser og bestilling). Som nevnt i kap. 4, er avtalen om PP-tjeneste mellom Lunner og Jevnaker avsluttet 31.12.2014. Jevnaker hører til Vestre Viken helseforetaks opptaksområde når det gjelder spesialisthelsetjenester, mens rus- og psykiatritjenester har vært mottatt fra Innlandet helseforetak fram til 31.12.2014. Jevnaker har felles legevaktsordning med ringeriksregionen og midtre Buskerud (til sammen seks kommuner). Øyeblikkelig-hjelpfunksjonen som del av samhandlingsreformen, er også knyttet mot samme samarbeidet gjennom legevakten og Ringerike sykehus. Andre mindre oppgaver innen for helse og omsorg er også organisert på Buskerud-siden, som blant annet felles krisesenter og familievern. 38 6 Økonomisk del 6.1 OVERORDNET ØKONOMI 6.1.1 Kostra – utvalgte nøkkeltall KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Nedenfor presenteres et utvalg av nøkkeltall for Jevnaker kommune som også kan sammenlignes med andre kommuner. Nøkkeltallene er knyttet til følgende områder finansiell virksomhet prioriteringer dekningsgrader Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter produktivitet 4,0 Jevnaker 2011 Jevnaker kommune tilhører 2,0 kommunegruppe 10 som består av Jevnaker 2012 kommuner med omtrent samme 0,0 Jevnaker 2013 økonomiske rammebetingelser Jevnaker 2014 (bundne kostnader, folkemengde og -2,0 Lunner 2014 frie disponible inntekter) som -4,0 Jevnaker. Gran 2014 Ringerike 2014 -6,0 Netto driftsresultat i prosent av brutto Hole 2014 driftsinntekter sett over tid, gir en -8,0 indikasjon på om kommunen har en Oppland 2014 bærekraftig økonomisk utvikling. -10,0 Norm for en gjennomsnittkommune er et positivt netto driftsresultat på 1,75 % for 2014, mens det for tidligere år lå på tre prosent siden momskompensasjonen da ble inntektsført i driftsregnskapet. Dette er nødvendig for å kunne sette av tilstrekkelig med midler for å opprettholde kommunens infrastruktur og øvrige realkapital. For Jevnaker kommune ble netto driftsresultat redusert fra 1,5 % i 2013 til 1,3 % i 2014. Ser man på utviklingen i netto driftsresultat de fire siste årene har det vært marginale svingninger. Resultatet for 2014 ligger 0,2 % under 39 kommunegruppe 10 mens det ligger 0,3 % over gjennomsnittet for Oppland. Frie inntekter Kommunens frie inntekter har hatt en økning siste fire år, men ligger lavere enn snittet for kommunegruppe 10 og snittet for kommunene i Oppland. Snittet for Oppland ligger imidlertid over snittet for landet totalt. Økningen i frie inntekter per innbygger fra 2012 til 2013 var på 6 % mens det fra 2013 til 2014 økte med 3,3 %. Gjeldssituasjonen For 2014 utgjør kommunens totale lånegjeld 80 % av sum driftsinntekter. De tre foregående årene lå andelen så vidt under 80 %. Sammenlignet med fjoråret er det en nedgang på 1,8 %. Ser man på netto lånegjeld i henhold til definisjonen i Kostra er denne lavere ved at ubrukte lånemidler og formidlingslån (til videre utlån) er trukket fra. Fra 2013 til 2014 økte lånegjeld per innbygger med 3,3 %. Jevnaker kommune ligger med dette over snittet både for landet, Oppland og for kommunegruppe 10 Befolkningsutvikling Befolkningen økte med 83 personer fra 31.12.13 til 31.12.14. Dette tilsvarer 1,3 %. Per utgangen av 2014 var det 6599 innbyggere i Jevnaker kommune. Frie inntekter i kr per innbygger - tall i 1 000 kr 60,0 Jevnaker 2011 50,0 Jevnaker 2012 40,0 Jevnaker 2013 30,0 Jevnaker 2014 20,0 Lunner 2014 10,0 Gran 2014 0,0 Ringerike 2014 Hole 2014 Oppland 2014 Netto lånegjeld i kr per innbygger - tall i 1000 60,0 Jevnaker 2011 50,0 Jevnaker 2012 40,0 Jevnaker 2013 30,0 Jevnaker 2014 20,0 Lunner 2014 10,0 Gran 2014 0,0 Ringerike 2014 Hole 2014 Oppland 2014 Befolkningsutvikling i % 2002 - 2014 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % Folketilvekst % Mål 0,5 % 0,0 % 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 -0,5 % -1,0 % -1,5 % 40 Prioriteringer Netto driftsutgifter gjenspeiler hvordan kommunens frie inntekter er prioritert mot tjenesteproduksjonen. Jevnaker kommune bruker som landets øvrige kommuner mest innenfor tjenesteområdene helse/omsorg og grunnskole. Fordeling netto driftsutgifter på tjenesteområder 2014 Kultur 4% Kirke 1% Samferdsel 2% Næring 0% Bran og ulykke 2% Adm, styring, fellesutg 9% Plan og miljø 1% Barnevern 4% Barnehage 14% Sosialtjeneste 4% Grunnskole 25% Helse og omsorg 35% Kommunehelse 0% 6.1.2 Regnskapstall – kommune-Norge samlet På grunn av regnskapsteknisk endring hvor merverdiavgiftskompensasjon for investeringsutgifter ikke lenger føres i driftsregnskapet, er det inkonsistens mellom regnskapstallene og den reelle utviklingen. Endringen påvirker regnskapsstørrelser både i drifts- og investeringsregnskapet. I driftsregnskapet påvirkes størrelser som brutto driftsinntekter, brutto- og netto driftsresultat og i investeringsregnskapet påvirkes tilskudd, refusjoner og salgsinntekter. I tabellene vises faktiske tall for 2014 og tidligere år. 41 Netto driftsresultat i kommune-Norge samlet ble på 1,1 % mot fjorårets 2,3 %. Teknisk beregningsutvalg har tidligere anbefalt at denne størrelsen over tid burde ligge på rundt 3 %, men som konsekvens av den regnskapstekniske endringen er det anbefalte nivået nå nedjustert til 1,75 %. Resultatet er under anbefalt nivå, men korrigert for endringen anslås netto driftsresultat til 2,5 % av driftsinntektene. Dette er en reell bedring fra 2013. Det meste av kommunens ressurser går til kommunal tjenesteproduksjon. For landet samlet går ca. 65 % av brutto driftsutgifter til sentrale tjenesteområder som barnehage, grunnskole og helse- og omsorgstjenester. Investeringsnivået i kommunene blir stadig høyere. I 2014 økte investeringene med 5 milliarder i forhold til fjorårets brutto investeringer. Det investeres mest på områdene grunnskole, helse- og omsorg samt samferdsel. Kommunenes langsiktige gjeld hadde en økning på 6,8 % fra 2013 til 2014 og den utgjorde 83 % av brutto driftsinntekter mot 80,4 % året før. 6.1.3 Regnskapstall – kommunene i Oppland Foreløpige KOSTRA-tall viser at kommunene i Oppland i 2014 i gjennomsnitt hadde netto driftsresultat på 1,1 % av driftsinntektene. Resultatet for Oppland samlet sett var dårligere enn i 2013. Dette var også tilfelle for landsgjennomsnittet som lå på 1,3 %. Netto lånegjeld for Opplandskommunene i gjennomsnitt holdt seg uforandret fra 2013 på 57,5 %. Dette ligger godt under landsgjennomsnittet Størrelsen på disposisjonsfond er et viktig nøkkeltall for å vurdere kommuneøkonomien. Gjennomsnittet for Oppland gikk litt ned fra 7,7 % av driftsinntektene i 2013 til 7,6 % 2014, men er på et høyere nivå enn landsgjennomsnittet. Det er store variasjoner mellom kommunene når det gjelder alle tre forholdene. 6.1.4 Jevnaker kommune Jevnaker kommunes regnskap er avlagt for 2014 med et udisponert regnskapsmessig mer-/mindreforbruk på kr 0. Investeringsregnskapet er avlagt med et udekket beløp på kr 1 981 685. Merforbruk på 0,9 mill. kr Jevnaker kommunes regnskap for 2014 viste ved avslutningen av driftsregnskapet et regnskapsmessig merforbruk på 0,9 mill. kr. I henhold til regnskapsforskriftens § 9 er merforbruket redusert ved strykning i avsetning til fond. Med unntak av Plan og samfunn endte alle resultatenhetene opp med et negativt avvik ut fra tildelte budsjettrammer. Selvkostområdet og overordnet økonomi viste positive avvik. Årsaken til avvikene er nærmere forklart nedenfor. 42 Driftsresultat For 2014 utgjør Jevnaker kommunes netto driftsresultat 1,3 % (anbefalt nivå 1,75 %). For kommende år er det viktig å bedre driftsresultat for å kunne avsette midler til egenfinansiering av investeringer og for å kunne håndtere årlige driftsmessige svingninger i utgifts- og inntektsnivå. Rådmannen ser at det kommende år vil bli økende utfordringer knyttet til driftsnivået selv med innføring av eiendomsskatt. Svikt i skatteinntekter både for egen kommune og landet for øvrig, økende belastning av pensjonsutgifter samt en endring i inntektssystemet er blant årsakene til dette. I budsjettet for kommende år er nevnte forhold hensyntatt og budsjettet er lagt på et nøkternt og så effektivt driftsnivå som mulig. Investeringer Investeringsbudsjettet har de siste årene ligget på et relativt høyt nivå. Med liten grad av egenfinansiering har dette ført til at kommunens totale lånegjeld pr utgangen av 2014 utgjør 80 % av sum driftsinntekter. Det er i budsjett og økonomiplan for 2015 - 2018 lagt opp til et forholdsvis høyt investeringsnivå for 2015 og 2016, mens det for de påfølgende år holdes på et relativt lavt nivå. Investeringsregnskapet for 2014 er gjort opp med et udekket beløp på 2 mill. kr. Likviditet Det ses med bekymring på det økende akkumulerte premieavviket knyttet til pensjon. I tillegg til økt driftsmessig belastning gjør dette at likviditeten svekkes. Jevnaker kommunes evne til å betale sine forpliktelser ved forfall reduseres og en konsekvens vil være at budsjettert låneopptak må gjennomføres tidligere på året enn det som hittil har vært praksis. Dette vil føre til økte finansutgifter. 6.2 ØKONOMI – DRIFT Jevnaker kommunes driftsregnskap viser et nettoresultat på 5,6 mill. kr, det vil si 1,3 % av sum driftsinntekter. Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk utgjør kr 0 etter at merforbruk på 0,9 mill. kr er redusert ved strykning av avsetning til disposisjonsfond. Driftsbudsjettet ble i forbindelse med kvartalsrapporteringene justert med utgangspunkt i status på dette tidspunkt og forventet økonomisk utvikling videre gjennom året. Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak om utsettelse med innføring av eiendomsskatt til 2015 ble inntektsbudsjettet nedjustert. Samtidig ble utgiftsbudsjettet justert for å dekke inn kostnader i forbindelse med innføringen. Budsjettert mottak av utbytte er det også justert for. Bortfall av inntektene ble dekket inn ved reduksjon i sentralt avsatt lønnspott samt renteutgifter og avsetning til disposisjonsfond. I tillegg ble integreringstilskudd flyttet fra området til NAV under enheten Plan og samfunn til økonomi felles. Øvrige justeringer er foretatt i henhold til vedtak gjort av kommunestyret. 43 Resultatenhetene (eksklusiv selvkostansvar 180 og overordnet økonomi 170) har samlet sett et merforbruk på 2,8 mill. kr. Det vil si at regnskapsmessig merforbruk er redusert av selvkost og de overordnede økonomiske forholdene som lønn- og pensjonsavregning, samt finansinntekter og -utgifter. 6.2.1 Økonomisk oversikt drift (tall i 1.000) Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter og sosiale utgifter Andre driftsutgifter Avskrivninger Sum driftsutgifter 2014 Budsjett (j) 126 182 131 000 180 480 178 300 113 784 98 302 420 446 407 602 273 719 274 493 124 169 108 499 24 743 23 300 422 632 406 291 Avvik -4 818 2 180 15 482 12 844 774 -15 671 -1 443 -16 340 2013 123 938 171 210 107 031 402 180 263 335 115 426 23 417 402 178 2012 121 719 164 600 105 860 392 179 249 227 117 073 21 168 387 468 Brutto driftsresultat -2 185 1 311 -3 496 1 4 711 Finansinntekter Finansutgifter Netto finansutgifter 2 499 19 435 -16 936 1 975 21 309 -19 335 524 1 874 2 398 2 022 19 435 -17 413 3 798 20 719 -16 921 Motpost avskrivninger 24 743 23 300 1 443 23 417 21 168 5 622 5 276 346 6 005 8 958 6 999 12 620 0 5 008 10 284 0 1 991 2 336 0 14 559 19 283 1 280 18 264 19 544 7 678 Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 44 Skatt og rammetilskudd Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, selskapsskatt, skjønnsmidler og inntektsutjevning. Skatt er skatt fra personer på inntekt og formue samt naturressursskatt. På landsbasis ble skatteinngangen for kommunene 2,1 % høyere enn for 2013. Selv om regjeringen satte ned anslaget på skatteinntektene to ganger i 2014 er ligger dette lavere enn sist antatte anslag.. Det vises til årsrapport 2014 fra skatteoppkreveren for Hadeland. Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter består av brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter, statstilskudd, skjønnsmidler og refusjoner. I refusjonsinntekter mottok kommunen i 2014 totalt 12,7 mill. kr mer enn budsjettert. Av dette utgjør 2,6 mill. kr sykelønn/fødselspenger, 3,2 mill. kr i refusjon fra staten (inkl. 1,1 mill. kr i momskompensasjon), 5,1 mill. kr i refusjon fra fylkeskommunen andre kommuner og 1.8 mill. kr i refusjon fra andre. Brukerbetalingene endte 0,5 mill. kr lavere enn budsjett, leieinntekter viser en merinntekt på 0,7 mill. kr mens. gebyrer og andre salgsinntekter viser en merinntekt på 4 mill. kr Lønn/sosiale utgifter Fast lønn, lønn til vikarer, pensjon og arbeidsgiveravgift inngår her. Lønn totalt (inkl. arbeidsgiveravgift og pensjon) øker med 5 % fra 2013 til 2014. I kroner utgjør det 10,4 mill. Av dette knytter 5,9 mill. kr seg til ordinær lønn og avtalefestede tillegg (eks. arbeidsgiveravgift som totalt utgjør en økning på 1,4 mill. kr) og 0,1 mill. kr er økning i utbetaling av introduksjonsstønad. Pensjonskostnaden har økt med 3 mill. kr. Pensjon holder seg forholdsvis stabil, noe som også er intensjonen med å utgiftsføre den netto pensjonskostnaden som skal representere det jevne nivået, men når lønnsutgiftene øker, vil også pensjonskostnaden øke Andre driftsutgifter Posten andre driftsutgifter inneholder kjøp av varer og tjenester som inngår i, eller erstatter egen tjenesteproduksjon samt overføringer uten motytelse. Av avviket på andre driftsutgifter utgjør kjøp av varer og tjenester 10,7 mill. kr og overføringer 4,8 mill. kr hvorav 1,7 mill. kr er knyttet til momskompensasjon. 45 Fordeling mellom driftsinntekter og driftsutgifter Brukerbet./andre salgs/leieinnt. 1% 2% Overf.med krav til motytelse 13% 30% 12% Rammetilskudd Lønn/sos.utgifter 7% Kjøp av varer som inngår 10% Kjøp av varer som erstatter Overføringer 13% Overføringer 66% Skatt 3% 3% Renter 43% Finansinntekter Avdrag Finansinntekter Renteinntekter, gevinst på finansielle instrumenter, mottatte avdrag på lån og utbytte. Mottatte avdrag på lån ble som budsjettert, mens renteinntekter på bankinnskudd og gevinst på finansielle instrumenter ga i 2014 en merinntekt i forhold til budsjett på 0,5 mill. kr. Kommunen mottok utbytte fra Gjensidige forsikring på 0,3 mill.kr. Hadeland Energi AS og Hadeland Kraft AS ga ingen utbyttebetaling i 2014. Dette ble det budsjettjustert for i forbindelse med rapportering per 2. kvartal. Finansutgifter og -inntekter 25000 20000 15000 10000 5000 0 200620072008200920102011201220132014 Finansutgifter Finansinntekter Finansutgifter Rente- og avdragsutgifter samt tap på finansielle instrumenter. Avdragsutgiftene varierer ikke vesentlig fra år til år (stabilt minsteavdrag), men endring av rentenivået påvirker driftsnivået direkte i tillegg til at økning i lånegjeld øker renteutgiftene. I 2014 ble det innbetalt 0,4 mill. kr i mer enn beregnet og budsjettert minsteavdrag. Selv om renteutgiftene ble nedbudsjettert i forbindelse med både 1. og 3. kvartal, endte kostnaden 2,4 mill. kr lavere enn budsjettert. Det er ikke bokført tap på finansielle instrumenter i 2014. Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk, avsatte midler på bundne fond og disposisjonsfond. 46 Avsetninger Avsetning av budsjettert netto driftsresultat og ubrukte øremerkede midler samt overføring til investeringsregnskapet. Brutto og netto driftsresultat Brutto driftsresultat viser hva kommunen har disponibelt etter at driftsutgiftene er dekket. Det vil si det som er igjen til egenfinansiering av investeringer, avsetninger, renter og avdrag. Netto driftsresultat viser hva som er igjen av driftsinntekter etter at utgifter til drift, renter og avdrag er dekket. Netto driftsresultat bør over noen år utgjøre minst 3 % i år hvor momskompensasjon i investering ble bokført i driftsregnskapet, men det i senere år bør utgjøre minst 1,75 %. Negativt netto driftsresultat bør bare forekomme i år som påvirkes av helt spesielle forhold som for eksempel inntektssvikt. Det brukes da av tidligere avsatte reserver for å opprettholde driftsnivået. Brutto og netto driftsresultat 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 -0,5 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 -1,0 Netto driftsresultat % av driftsinntektene Brutto driftsresultat % av driftsinntektene Bør være Utviklingen i brutto/netto driftsresultat de siste seks år: Gjennomsnittlig netto driftsresultat i perioden 2008-2013 var på 2,1 % og i 2014 var det på 1,3 % og holder seg slik sett under anbefalt nivå. Kostratall brutto/netto driftsresultat: (tall pr 16.02.15, urevidert) Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinnt. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinnt. Kostra Jevnaker Jevnaker Jevnaker Jevnaker Ringerike Oppland 2011 2012 2013 Lunner 2014 Gran 2014 2014 Hole 2014 2014 2014 gruppe 10 0,3 2,5 1,2 2,3 0,0 1,5 -0,4 1,4 2,1 0,9 1,1 0,2 0,4 1,6 -10,2 -9,0 -0,2 1,0 Landet inkl Oslo 1,1 0,5 1,5 1,1 I sammenligningsgrunnlaget ligger kommunen i 2014 under snittet for Oppland og kostragruppe 10 når det gjelder brutto driftsresultat. Når det gjelder netto driftsresultat ligger kommunen over snittet for Oppland men under snittet for kommunegruppe 10. Regnskapsmessig mer-/mindreinntekt Resultatet viser et regnskapsmessig resultat på 0 kr. Dette etter at overføring til disposisjonsfond er strøket med merforbruk på 0,9 mill. kr. 47 6.2.2 Regnskapsskjema 1A (tall i 1.000) Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinnt./utg. Til dekning av tidligere regnsk.m. Merforbr. Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 2014 126 182 180 480 0 0 3 894 310 556 2 448 32 8 462 10 834 -16 816 0 8 573 0 1 280 3 272 0 -4 021 11 289 707 289 707 0 Budsjett (j) 131 000 178 300 0 0 3 071 312 371 1 955 0 10 869 0 10 411 -19 325 0 9 501 0 1 280 3 272 0 -4 949 0 288 097 288 097 0 Avvik -4 818 2 180 0 0 824 -1 814 493 32 2 407 0 -423 2 508 0 928 0 0 0 0 -928 -11 1 610 -1 610 0 2013 123 938 171 210 0 0 10 457 305 605 1 753 241 9 188 10 216 -17 410 0 11 128 0 7 678 2 831 0 -619 5 893 281 684 280 403 1 280 Skatt/rammetilskudd Frie inntekter for kommunesektoren består av skatteinntekter og rammetilskudd. Deler av rammetilskuddet tildeles etter endelig befolkningstall pr 01.01. i budsjettåret. Merinntekter på skatt og mindreinntekter på rammetilskudd som skriver seg fra inntektsutjevningen må ses i sammenheng. Samlet sett gir skatt og rammetilskudd en mindreinntekt på 2,6 mill. kr. Skatt på eiendom I opprinnelig budsjett lå det inne inntekt i form av skatt på eiendom på 3 mill. kr. Innføringen av eiendomsskatt ble utsatt til 2015 og budsjettet ble i forbindelse med rapportering per 1. kvartal nedjustert med forventet inntekt. 48 Andre generelle statstilskudd Her inngår rente- og avdragskompensasjon fra Husbanken og mottatte spillemidler. Mottatte spillermidler gir en merinntekt på 0,8 mill. kr. Dette er spillemidler som kommunen tidligere har forskutterte til bygging av bordtennishallen og er i henhold til tidligere kommunestyrevedtak tilbakeført til disposisjonsfondet. Renteinntekter og utbytte I budsjettet ble det forutsatt en gjennomsnittlig innskuddsrente på 2,13 %, mens det for ansvarlig lån er forutsatt en renteinntekt på 5,5 %. Samlet merinntekt på renteinntekter og utbytteutbetaling utgjør 0,5 mill. kr. Oppnådd gjennomsnittlig innskuddsrente i bank har vært på 2,65 % og gjennomsnittlig innestående likvide midler i bankinnskudd har vært noe høyere enn forutsatt på budsjetteringstidspunktet. Det er ikke mottatt utbyttebetaling fra Hadeland Energi AS og Hadeland Kraft AS, men det er mottatt utbytte fra Gjensidige forsikring på 0,3 mill. kr. Begge forholdene ble det budsjettjustert for i forbindelse med rapportering per 1. kvartal 2014. Renteutgifter Det var i opprinnelig budsjett forutsatt en gjennomsnittlig rentekostnad på 3 % for den flytende delen av porteføljen mens det for fastrentelån er brukt reelle satser. Ved budsjettjustering per 1. og 3. kvartal ble rentekostnaden justert ned med til sammen 1,4 mill. kr. Regnskapets note 5.4 viser gjeldsforpliktelsene og rente per lån som ved årsslutt varierer fra 2 % til 4,41 % hvorav majoriteten ligger mellom 2 og 2,4 %. Per utgangen av året er 139 mill. kr bundet opp i fastrenteavtaler mens resterende portefølje er flytende. Renteutgiften totalt i 2014 ga en mindreutgift på 2,4 mill. kr. Avviket relateres til at det i budsjettet er antatt for høy rentesats, samt at det ble lagt opp til låneopptak i midten av året mens dette ikke ble foretatt før i slutten av november. Avdrag på lån Avdrag på lån beregnes etter Kommunelovens § 50 nr. 7 som inneholder bestemmelse om minsteavdrag. Årets avdrag vektes mot verdien av sum anleggsmidler og langsiktig gjeld. Uttalelse fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet medfører at det er verdiene på anleggsmidler og gjeld pr. 01.01. i regnskapsåret som blir lagt til grunn ved vekting av årets minsteavdrag. Det er regnearkmodellen som er brukt som prinsipp for beregning av minste tillatte avdrag. Dersom den «enkle» metoden hadde vært brukt ville minsteavdraget vært ca. 3,5 mill. kr høyere. Utgiftsført avdrag ble 0,4 mill. kr høyere enn forutsatt i budsjettet. Se note 5.4 i årsregnskapet. Til ubundne avsetninger: Budsjettert avsetning til disposisjonsfond utgjorde 9,5 mill. kr. Avsetningen er gjennomført i henhold til budsjett men redusert med merforbruk på 0,9 mill. kr. 49 Til bundne avsetninger Det er pliktig å avsette merinntekt og renter i selvkostfond som vann, avløp og feiing. I tillegg skal det avsettes renter til blant annet viltfondet og reguleringsfondet. Øremerkede og udisponerte midler er også avsatt til bundne fond. Avsetningene fremgår i rammene i skjema 1B. Bruk av ubundne avsetninger Dette er bruk av disposisjonsfond gjennom vedtak av kommunestyret. Budsjettet inneholder bruk til dekning av premieavvik pensjon. Bruk er gjennomført i henhold til budsjett. Overført til investering Beløpet utgjør andel pliktig avsatt rente på investeringsfond (kommunalt tilfluktsrom). Til fordeling drift/fordelt drift Til fordeling drift viser hvor mye som kan fordeles ut til resultatenhetene og øvrige økonomiske forhold i skjema 1B. Avvik i forhold til budsjett framkommer som mindre- eventuelt merforbruk i sum avvik i 1A. Fordelt til drift viser at resultatenhetene og øvrige forhold (ansvar 170 og 180) har forbrukt 289,7 mill. kr, et merforbruk på 0,8 mill. kr. i forhold til budsjettert. Nettoavviket utgjør årets samlede mer-/mindreforbruk dvs. 0. kr. 6.2.3 Regnskapsskjema 1B – avvik resultatenhetene Rådmann Sentral stab Oppvekst og læring Helse og omsorg Plan og samfunn Selvkostområder Energi Sum resultatområdene Avvik netto ramme Avvik i% av 2014 total ramme -192 936 -8,7 -573 405 -2,0 -832 990 -0,7 -1 244 429 -1,2 813 057 2,4 361 523 -4,1 -19 652 -0,3 -1 688 832 I tillegg kommer ansvar 170 – overordnet økonomi som er kommentert under. 50 Resultatenhetene, inklusiv selvkost viser for 2014 et netto negativt avvik på 2,5 mill. kr. Selvkostområdet regnes ikke som eget resultatområde. Selvkostregnskapet er et «eget selvstendig regnskap» på siden av kommuneregnskapet, så det som framgår i skjema 1B er ikke et komplett selvkostregnskap. Det vises for øvrig til egen note vedrørende selvkost i årsregnskapet samt kommentar under området Plan og samfunn. Plan og samfunn var eneste resultatområde som i 2014 hadde netto mindreforbruk. Det er relativt små prosentvise avvik på områdene men når man ser på avvik i kroner gir dette et annet bilde. Detaljert forklaring på avvik per område er nærmere forklart under. 6.2.4 Sentral stab Årets regnskap for staben viser et merforbruk på 0,6 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak merkostnader på annonsering og lisenser på it-systemer. Omlegging til ny grafisk profil og samleannonser har gitt økte kostnader som det ikke er tatt høyde for i budsjettet. Vi har i løpet av 2014 kjøpt åtte nye fagsystem, hovedsakelig systemer vi er pålagt å ha (eks. A–ordningen), og dette genererer en betydelig økning av utgifter til IKT-lisenser. I tillegg er det et etterslep i tildelt ramme på godtgjørelser til politikere, da dette ikke har blitt justert fra sentral lønnspott over flere år. Det blir justert på lønn til medarbeidere, og burde også vært justert på godtgjørelser til politikerne. Vi har også hatt merutgifter når det gjelder kontingenter til blant annet KS, totalt ca. kr 170 000. 6.2.5 Oppvekst og læring Samlet sett kom Oppvekst og læring ut med et underskudd på 0,8 mill. kr. Hovedårsaken til minustallet for 2014 ligger primært på utfordringene som fellesområdene barnehage og skole har hatt. På barnehagesiden har nabooppgjøret blitt dyrere enn antatt. Det vil si at vi betaler mer for barn fra Jevnaker med barnehageplass i andre kommuner. Når det gjelder skole er det økt omfang av spesialundervisning for elever med skoletilbud i andre kommuner. Dette er utgifter som vi må finansiere i de kommunene som Jevnakerelever av ulike grunner er bosatt i. Blant annet gjelder dette fosterhjemsplasserte barn, elever i Steinerskolen på Ringerike og elever med omfattende vansker som har tilbudet sitt i Ringerike kommune. Skole Totalt har Bergerbakken skole, Toso skole og Jevnaker skole nærmere 0,5 mill. kr i underskudd. Dette skyldes hovedsakelig økt bruk av pedagogisk personale knyttet til både ordinær undervisning og spesialundervisning. Barnehage De kommunale barnehagene har samlet sett et lite overskudd på sine budsjett. Barnehage felles hadde derimot et underskudd på 0,6 mill. kr som primært skyldes et negativ avvik på nabooppgjøret (se over). 51 Barnevern Totalt kom barnevern ut med et betydelig overskudd på 1,1 mill. kr.. Dette skyldes at man har klart å unngå kostbare omsorgstiltak og institusjonsplasseringer ved å sette inn hjelpetiltak lokalt. Dette er kommentert tidligere. 6.2.6 Helse og omsorg Årets regnskap for Helse og omsorg viser et underskudd på 1,2 mill. kr Underskuddet er et direkte resultat av merforbruk på tre poster vi ikke kunne forutse eller påvirke for budsjett 2014: Medfinansiering – 1,2 mill. kr. Kjøp av plass – 2,5 mill. kr (Av dette mottas refusjon for ressurskrevende brukere med 80 % utover innslagspunktet) Krav fra Oslo kommune – 0,8 mill. kr Helse og omsorg har kjøpt vikartjenester utover budsjett, men har dekket det inn ved salg av plass til annen kommune. Resultatet viser stor grad av evne til økonomisk omstilling ved endrede rammevilkår fra alle enheter på området. 6.2.7 Plan og samfunn Samlet sett hadde Plan og samfunn et mindreforbruk på 0,8 mill. kr. Drift og forvaltning består av eiendomsforvaltning, kommunale veier og renhold. Eiendomsforvaltning og renhold viser et lite mindreforbruk på 0,1 mill. kr, mens det er et overforbruk på vei på tilnærmet 0,8 mill. kr. Overforbruket skyldes flere runder med snøbrøyting enn beregnet, merforbruk på gatelys og større drivstoffutgifter. Snøbrøyting hadde et merforbruk på nesten 0,5 mill. kr. Grunnet flere lynnedslag ble ekstrakostnadene for rehabilitering av gatelys store. Planfeltet har generelt vært underbemannet og det er derfor et mindreforbruk på lønn, mens det er et overforbruk på kjøp av konsulenttjenester. Selvkostområdene. Selvkostområdene viser i driftsregnskapet et mindreforbruk på 0,4 mill. kr, men dette viser ikke et fullstendig bilde av regnskapet. Regnskap for disse områdene føres i tillegg i et eget selvkostregnskap hvor kapitalkostnader og indirekte kostnader tillegges. Eventuelle over- eller underskudd framføres i påfølgende år. Det vises til selvkostnotene i årsregnskapets punkt 5.8. 52 6.2.8 Ansvar 170 – overordnet økonomi Ansvar 170 (tall i 1000) Lønn og pensjon avsatt i sentral lønnspott B 2 2014 Budsjett (j) Avvik 8 776 10 029 1 253 Overføringer til andre 0 0 0 Tap på krav Avsetn til bundne fond - renter fond/gavemidler 0 50 50 280 0 -280 Avskrivninger 24 743 23 300 -1 443 Sum utgift ansvar 170 i 1B 33 800 33 379 -421 478 651 -172 Motpost avskrivninger 24 743 23 300 1 443 Sum inntekt ansvar 170 i 1B 25 222 23 951 1 271 8 578 9 428 850 Refusjon Sum netto ansvar 170 i 1B Lønn og pensjon I sentral avsatt lønnspott er det opprinnelig budsjettert med midler til å dekke konsekvensen av lønnsoppgjøret 2014, med 3 % som var anslått lønnsvekst i statsbudsjettet. Pensjon består i korte trekk av betalt premie og netto pensjonskostnad. Differansen mellom disse er premieavvik. Det er netto pensjonskostnad som skal utgiftøres i regnskapet. Premieavviket fordeles over 15 år for avvik påløpt 2010 og tidligere, mens det for påløpt fra og med 2011 fordeles på 10 år. For premieavvik oppstått i 2014 og senere fordeles premieavviket over 7 år. Budsjettmessig beregnes pensjon når virksomhetene legger sine detaljbudsjett og differansen opp til beregnet netto pensjonskostnad avsettes på ansvar 170. Aktuarberegningen som forelå i januar 2015 ga endelig størrelse på netto pensjonskostnad. Resultatet for 2014 viser at det var for mye avsatt til lønn og pensjon i sentral pott. 6.3 FINANS Kommunens finansreglement og rutinene setter rammer for finansiell risiko og beskriver krav til rapportering for finansforvaltningen. 53 6.3.1 Nøkkeltall for finansiell risiko og finansiell avkastning Stresstesten måler effekten av forhåndsdefinerte markedssjokk. Utført stresstest viser mulig tap for kommunen basert på et scenario hvor renten øker med 2 % og det blir et fall i aksjemarkedet på 35 %. Et slikt scenario vurderes som lite sannsynlig. Dette underbygges av signaler om fortsatt langsom økning av rentenivået fra Norges bank. Stresstest - Jevnaker kommune Utført per: 31.12.14 Testet: Status finansforvaltning per 4 kvartal Balanse Balanse % MNOK Gjeld med p.t. rente 36,1 % Gjeld med flytende rente Gjeld med fast rente Finanspassiva Innskudd i bank og korte pengem. Endrings parameter 121,3 2,00 % 22,5 % 75,7 2,00 % 41,4 % 139,3 100 % 336 100,0 % 37,4 Durasjon Beregnet tap % 2,4 1,5 5,15 3,9 2,00 % 1,2 % -0,7 Anleggsobligasjoner 0,0 % Norske omløpsobligasjoner 0,0 % 0,00 5,0 Utenl. omløpsobligasjoner Fast eiendom 0,0 % 0,0 % 0,00 5,0 Norske aksjer 0,0 % 0,00 Utenl. aksjer 0,0 % 0,00 100 % 37 Netto valutaeksponering Finansaktiva Samlet tap for markedsrisiko for langsiktige finansaktiva 0,00 Mulig tap vil utgjøre : 3,19 Stresstest av Finansreglementets rammer 4,24 0,0 % 0,7 % Stresstesten viser at forvaltningen per 31.12.14 ligger på et lavere risikonivå enn hva finansreglementets rammer tillater av risiko. Når man i tillegg legger til at testen er utført med strengere risikoparametere enn hva som er sannsynlig markedsendring i nær fremtid, vurderes finansforvaltningen å ikke utgjøre noen vesentlig finansiell risiko for kommunen 6.3.2 Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Med ledig likviditet til driftsformål menes midler som skal være tilgjengelig for den daglige driften av kommunen. Midlene skal forvaltes med sikte på lav finansiell risiko og høy likviditet. Plasserte midler i KLP pengemarked ble innløst i første kvartal. Innløsningen ga en gevinst for året på kr 31 655. All ledig driftslikviditet er per utgangen av året plassert som bankinnskudd. 54 Plassering av ledig likviditet – KLP pengemarked: Bokført verdi 01.01 i kr Avkastning i perioden i kr 01.01 – 19.02 Avkastning totalti kr Markedsverdi 31.12 i kr 11 347 930 31 655 31 655 0 Avkastning i perioden i % 0,03 % Avkastning hiå i % 0,03 % Avkastning ift referanseindeks (ST1X) hiå 0,1 % Avkastning for 2014 ble på 0,03 %. Tilsvarende plassering i bankinnskudd med gjeldende betingelser i henhold til bankavtalen ville gitt en avkastning på 2,66 %. Finansiell risiko Kredittrisiko Durasjon (gjennom snittlig varighet) Status Fondet investerer i rentebærende verdipapirer med lav kurs- og kredittrisiko, utstedt, eller garantert, av staten, fylkeskommuner, kommuner, banker og kredittforetak (maksimalt 20 % kredittvekst). 0-4 måneder. Norm iht finansreglement Stat/kommune, finans. 0,25 (3 mnd) Bankinnskudd Øvrig ledig likviditet er sammen med driftslikviditeten per 31.12.14 plassert som bankinnskudd hos kommunens hovedbankforbindelse Sparebank 1 Ringerike Hadeland til en gjennomsnittlig rentebetingelse i 2014 på 2,65 % p.a. Rentebetingelsene ligger 0,2 % over markedsrentene (1 mnd. gjennomsnittlig Nibor-rente). Finansiell risiko knyttet til plassering av driftslikviditet vurderes som lav. Likviditetsgrad 1, som sier noe om kommunens evne til å betjene den kortsiktige gjelden, er på 1,6 og ligger derved under normen på minimum 2. 6.3.3 Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler Samlet netto lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) er per utgangen av året på 336,3 mill.kr. Det er foretatt låneopptak til investeringer og startlån i henhold til revidert budsjett på hhv 17,7 og 1,65 mill. kr. I fordeling mellom fast og flytende rente utgjør den faste andelen 41,4 % og ligger derved innenfor finansreglementets retningslinjer som sier at som hovedregel bør 1/3 av porteføljen ha fast rente. Finansiell risiko Renterisiko 55 Status 139,3 mill.kr (41,4 %) fastrente - 73,3 mill.kr 2,85 % til 15.03.19 -11,3 mill.kr 4,41 % til 22.12.20 -17,8mll.kr 2,05 % til 20.12.14 Norm iht finansreglement 1/3 Fastrente / snitt rentebinding 3 år (0-5 år) 1/3 Flytende rente -37,0 mill.kr 2,23 % til 25.10.19 1/3 Vurderes løpende Risikospredning Gjennomsnittlig vektet rentebinding er på 5,15 år. 197 mill.kr (58,6 %) flytende rente Gjeldsporteføljen er fordelt på flere lån og 3 långivere. Færrest mulig lån, men begrense refinansierings-risikoen. 6.3.4 Langsiktige finansielle aktiva Med langsiktige finansielle aktiva (LFA) menes midler som ikke er utslagsgivende for kommunens tjenesteproduksjon på kort sikt. Det vil si at de er adskilt fra driftslikviditeten omtalt ovenfor og kan plasseres i renteog aksjemarkedet. I forvaltningen av disse midlene godtas noe lavere likviditet mot muligheten for høyere avkastning på sikt. Jevnaker kommune har i 2014 ikke hatt midler plassert som langsiktige finansielle aktiva. Finansiell risiko Renterisiko – ingen langsiktige plasseringer i obligasjons- eller pengemarkedsfond. Systematisk risiko (markedsrisiko) – Jevnaker kommune har ingen langsiktige plasseringer i aksjemarkedet pr utgangen av 2014. 56 6.4 INVESTERINGER 6.4.1 Regnskapsskjema 2A – Investeringer (beløp i 1.000) Investeringer i anleggsmidler Regnskap 2014 Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap i fjor Avvik 20 254 24 024 28 441 3 770 45 559 Utlån og forskutteringer 1 276 1 650 2 000 374 2 375 Kjøp av aksjer og andeler 1 020 1 020 1 000 0 908 Avdrag på lån 1 322 1 000 1 000 -322 747 0 0 0 0 0 247 0 0 -247 8 24 118 27 694 32 441 3 575 49 597 12 219 12 219 19 738 0 32 085 531 5 976 5 500 5 445 100 0 500 500 500 2 500 Kompensasjon for merverdiavgift 1 623 2 390 0 767 0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 5 344 4 200 4 703 -1 144 391 0 0 0 0 0 19 717 25 285 30 441 5 568 35 076 11 0 0 -11 5 893 0 0 0 0 0 2 408 2 408 2 000 0 8 628 22 137 27 694 32 441 5 557 49 597 1 982 0 0 -1 982 0 Dekning av tidligere udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Finansieringsbehov Årets investeringsregnskap viser investeringer i anleggsmidler på 20.3 mill. kr. Dette er 3,8 mill. kr lavere enn regulert budsjett. Noen prosjekter har forsinket framdrift og har ubenyttede midler ved utgangen av 2014 mens andre prosjekter har merforbruk. Det er gitt utlån i form av startlån fra Husbanken med totalt 1,3 mill. kr. I tillegg er det utgiftsført egenkapitalinnskudd til KLP med 1 mill. kr. Avdrag på lån er avdrag til Husbanken på lån til videre utlån. 57 Finansiering Salgsinntekter og tilskudd viser en mindreinntekt på 5,9 mill. kr. Dette fordi det ikke er foretatt salg av kommunal eiendom som forutsatt i budsjettet. Tilskudd til investeringer, budsjettert med 0,5 mill. kr, er mottatt med 0,3 mill. kr men er bokført som refusjoner. Momskompensasjonen knyttet til investeringer er i sin helhet inntektsført i investeringsregnskapet. Som følge av at totale investeringer ligger lavere enn budsjettert viser kompensasjonen en mindreinntekt på 0,7 mill.kr. Mottatte avdrag på utlån og refusjoner viser et positivt avvik på 1,1 mill. kr. Det er mottatt 0,6 mill. kr mer enn budsjettert i avdrag på utlån og erstatningen etter brannen i Plassenveien utgjør en merinntekt på 0,3 mill. kr. I tillegg er det som nevnt over mottatt refusjon på 0,3 mill. kr i forbindelse med trafikksikringstiltak. Investeringsregnskapet er gjort opp med et udekket beløp på 2 mill. kr som føres opp til dekning i investeringsbudsjettet i 2015. Regnskapet på prosjektnivå viser at enkelte prosjekter har merforbruk, mens andre prosjekter har mindreforbruk. Vesentlige avvik forklares nærmere i neste kapittel. 58 6.4.2 Regnskapsskjema 2B – investering i anleggsmidler INVESTERINGSPROSJEKTER Påløpt KostnadsRegnskap Oppr budsjett Justert budsj ramme tidl. år (2013) 2014 2014 Avvik / rest budsj Regnskap 2014 868 175 0 131 825 161 966 Utskifting biler og maskiner 2 465 280 1 000 000 1 503 403 1 783 403 IKT 2 924 134 1 500 000 906 916 592 622 -31 953 0 1 131 181 563 433 94 045 0 28 794 92 897 622 477 207 168 0 415 066 0 0 0 0 -728 011 397 628 504 703 0 100 000 0 608 493 0 0 -239 869 -30 141 -280 000 314 294 45 559 135 28 441 000 24 023 954 20 253 749 3 770 205 Inventar/utstyr JORS 363 981 875 000 875 000 906 953 4 360 000 6 010 000 6 010 000 6 010 000 Klima og energiplan 844 785 1 250 000 1 250 000 118 819 Rehabilitering ledningsnett - avløp 668 570 800 000 956 743 393 310 Rehabilitering ledningsnett - vann 849 307 800 000 800 000 705 955 77 405 0 0 0 Jevnaker menighet - investeringstilskudd Forsystem vannmålere Nødstrøm pumpestasjoner 994 349 500 000 500 000 471 206 3 603 818 1 000 000 1 000 000 907 103 Påkostninger kommunal eiendomsmasse 352 094 1 000 000 1 000 000 377 523 Jevnaker Idrettshall Kunstisbane-prosjekt Rehabilitering tak 583 645 552 722 0 0 600 000 984 067 0 600 000 776 899 0 184 934 Rehabilitering samfunnshus 30 579 500 Erverv grunn Bergermoen - kjøp tilgrenset areal Kjøp ”kulturhuset Torget” Storgt. 24 20 000 000 Møteplassen Jevnaker skole Varmepumper kommunale bygg Bakkeli 30 000 000 13 860 0 0 0 2 453 021 0 0 0 53 750 0 0 0 291 570 0 0 0 214 060 9 056 000 256 000 984 011 Rehab. uteområde Jevnaker skole Brann Plassenvn/kjøp av Skolevn Samferdselstiltak 450 000 450 000 52 372 0 3 200 000 2 695 297 91 297 0 0 0 Kart/oppmåling 0 100 000 100 000 0 Randsfjord Bru 1 420 202 0 0 0 Rehab vei/samferdselstiltak/trafikksikring 2 881 957 3 000 000 3 000 000 2 391 507 Sidegater Nesbakken - rehabilitering 1 600 841 0 0 0 680 465 0 0 0 16 349 847 500 000 500 000 739 869 Ombygging Skolevegen Jevnaker skole -admfløy/ uteområde 16 500 000 Beredskapstiltak TOTALT 59 6.4.3 Kommentar til enkeltinvesteringer Når det gjelder prosjekter med mindreforbruk i 2014 skyldes det i all hovedsak tidsforskyvning og gjenstående arbeider er planlagt gjennomført i 2015 (under forutsetning av at bevilgningene blir rebudsjettert). Prosjekt med merforbruk dekkes så langt det rekker av midler fra avsluttede prosjekter med mindreforbruk og mottatte ikke budsjetterte inntekter. Prosjekt med mindre avvik kommenteres ikke. Klima og energiplan INVESTERING TD005 Klima og energiplan 2013 844 785 Oppr. bud 2014 1 250 000 Just bud. 2014 1 250 000 Regns. 2014 118 819 Avvik 1 131 181 Planlagt:. Skifte vinduer, ventilasjonsanlegg og varmepumpe på Toso skole og ventilasjonanlegg Jevnaker skole. Gjennomført:. Ventilasjonsanlegg og varmepumpe Toso skole og ventilasjonsanlegg Jevnaker skole. Videre framdrift:. Sees i sammenheng med EPC Ev. avvik: Pga. feil ved ventilasjonsanleggene ble faktura ikke sendt ut før feilen var rettet. Kr 500.000,- blir derfor fakturert i 2015. Utskiftning av vinduer på Toso skole ble utsatt i påvente av EPC-investeringene i 2015 Rehab ledningsnett - avløp INVESTERING TD208 Rehab ledningsnett avløp 2013 668 570 Oppr. bud 2014 800 000 Just bud. 2014 956 743 Regns. 2014 393 310 Avvik 563 433 Planlagt: Utskiftning av gammelt ledningsnett i prioritert rekkefølge Gjennomført: Skille ut overvann fra avløp ved Jevnaker skoles ungdomstrinn. Påbegynt rehabilitering av dårlig avløpsnett på Nordhagen. Videre framdrift: Arbeidet fortsetter i 2015. Dette er et viktig ledd for å kortslutte septiktanker og skille ut overvann fra avløp. Ev. avvik: Søkes overført til 2015 Påkostninger kommunal boligmasse INVESTERING TD405 Påkostn komm. boligm. 60 2013 352 094 Oppr. bud 2014 1 000 000 Just bud 2014 1 000 000 Regns. 2014 377 523 Avvik 622 477 Planlagt: Rehabilitering av kommunale boliger og andre kommunale bygg. Gjennomført: Rehabilitering av bolig i Skoleveien og Stampeenga. Gjenstående arbeid på administrasjonsfløy Jevnaker skole Videre framdrift: Ved utskiftning av leietakere skal boligen rehabiliteres ved behov Ev. avvik: Problemer med å frigjøre boliger for rehabilitering. Jevnaker idrettshall INVESTERING TD409 Jevnaker idrettshall 2013 583 645 Oppr. bud 2014 Just bud 2014 0 984 067 Regns. 2014 776 899 Avvik 207 168 Planlagt: Ferdigstille fellesareal og garderober. Gjennomført: Ferdigstilling av fellesareal (mye egeninnsats av eget driftspersonell) Videre framdrift:. Rehabilitering av garderober Ev. avvik: Pengene ønskes overført til 2015 Rehabilitering tak INVESTERING TD425 Rehabilitering tak 2013 0 Oppr. bud 2014 600 000 Just bud 2014 600 000 Regns. 2014 184 934 Avvik 415 066 Planlagt: Rehabilitering av tak som lekker ved Bergerbakken skole Gjennomført: Lekkasjene er tettet. Skadene viser seg å være mer omfattende enn tidligere antatt. Videre framdrift: Arbeidet fortsetter i 2015 Ev. avvik: Prosjektet videreføres i 2015 Bakkeli INVESTERING TD433 Bakkeli 2013 214 060 Oppr. bud 2014 9 056 000 Just bud 2014 256 000 Planlagt: Bygging av 10 nye omsorgsboliger på Bakkeli Gjennomført: Prosjektering for totalentreprise med offentlig anskaffelse. Videre framdrift: Valg av entreprenør og gjennomføring av prosjektet. 61 Regns. 2014 984 011 Avvik -728 011 Ev. avvik: Det er påløp kostnader som ikke var forutsatt dette året ved budsjettreguleringen pr 3. kvartal. Merkostnaden videreføres/trekkes ut av rammen for 2015. Rehab. Uteområde Jevnaker skole INVESTERING TD435 Reh uteomr Jevnaker skole Oppr. bud 2014 450 000 2013 0 Just bud 2014 450 000 Regns. 2014 52 372 Avvik 397 628 Planlagt: Lekeapparater m.m. for mellomtrinnet Gjennomført: Noe grunnarbeid, apparater er bestilt men leveres og monteres våren 2015 Ev. avvik: Avviket ønskes overført til 2015 Brann Plassenvn/kjøp av Skolevn INVESTERING PO104 Brann Plassenvn/kjøp Skolev 2013 0 Oppr. bud 2014 0 Just bud 2014 3 200 000 Regns. 2014 2 695 297 Avvik 504 703 Planlagt: Kjøp av Skoleveien 21 med div tilrettelegging. (Erstatning for Plassenveien) Gjennomført: Kjøpet er gjennomført i henhold til vedtak. Ev. avvik: Det gjenstår montasje av gjerde som utføres våren 2015 (ca kr 150.000) . Rehab. vei/samferdselstiltak/trafikksikring INVESTERING TD609 Rehab. vei m.m. 2013 2 881 957 Oppr. bud 2014 3 000 000 Just bud 2014 3 000 000 Regns. 2014 2 391 507 Avvik 608 493 Planlagt: Rehabilitering av kommunale veier og trafikksikringstiltak ved stadion iht investeringsplan. Gjennomført: I hovedsak gjennomført i henhold til planen. Nytt dekke på Musmyrveien er ikke utført pga. manglende avtale med næringsaktører. Kommunens eget driftsapparat er brukt aktivt i prosjektene. Ev. avvik: Avviket skyldes bruk av eget driftsapparat og ikke utført nytt dekke Musmyrveien 62 Jevnaker skole administrasjonsfløy (2014 uteområde) Oppr. bud INVESTERING 2013 2014 TD633 Jevnaker skole 16 349 847 500 000 uteomr Just bud 2014 500 000 Regns. 2014 739 869 Avvik -239 869 Planlagt: Utskiftning av masser, vann og avløp og tilkjøring av nye masser for ferdigstilling for asfaltering rundt skolen og møteplassen. Nytt plananlegg Gjennomført: Utført i henhold til planen Videre framdrift: Asfaltering våren 2015. Ev. avvik: Avviket skyldes underbudsjettering. Utskifting biler og maskiner INVESTERING TD635 Utskifting biler / maskiner Oppr. bud 2014 1 000 000 2013 2 465 280 Just bud 2014 1 503 403 Regns. 2014 1 783 403 Avvik -280 000 Planlagt: Kjøp av ny lastebil Gjennomført: Gjennomført i henhold til planen IKT INVESTERING UE100 IKT 2013 2 924 134 Oppr. bud 2014 1 500 000 Just bud 2014 906 916 Regns. 2014 592 622 Avvik 314 294 Planlagt: Vedtatt digitaliseringsstrategi danner grunnlaget for planlagte og gjennomførte IKT-investeringer. En del planlagte prosjekter i strategien ble i 2014 satt på hold, i påvente av en avklaring om mulig interkommunalt samarbeid på IKT. Da det i november ble klart at samarbeidet ikke ble noe av, ble det foretatt en nedjustering på kr. 1 050 000 av opprinnelig budsjetterte midler, hovedsakelig pga. prosjektet om digitalisering av eiendomsarkivet og etablering av intranett. Investeringen vil måtte rebudsjetteres, og tas eventuelt inn igjen ved senere budsjettforhandlinger om prosjektene skal gjennomføres. Gjennomført: Sentralisering av kommunens datasystemer, videreutvikling av kommunes nettsted, noen investeringer på utstyrssiden (backupserver, pc’er, trådløst nettverk) og omlegging av domene (felles påloggingssystem for hele kommunen). Elektronisk meldingsutveksling Helse og omsorg iverksatt 1. kvartal 2014. Videre framdrift: Fortsette omleggingen til felles domene. Videre implementering av digitaliseringsstrategien (revidert jan 2015). 63 Ev. avvik: Mindreforbruk på kr 314 294 skyldes i hovedsak periodeforskyvning. Salg av boliger INVESTERING Salg av boliger 2013 0 Oppr. bud 2014 -5 500 000 Just bud 2014 -5 500 000 Regns. 2014 0 Avvik -5 500 000 Planlagt: Salg av kommunale boliger, uregulerte boligtomter og boligtomt Gjennomført: Fire eiendommer ble lagt ut for salg i november 2014. To av eiendommene er solgt i januar 2015. To eiendommer er fortsatt ikke solgt og to eiendommer avventes lagt ut på salg siden det har vært krevende å finne erstatningsbolig til leietakere 64 6.5 BALANSEN BALANSEREGNSKAP 2014 2013 2012 EIENDELER Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anlegg 518 494 15 778 26 552 17 429 464 055 1 042 309 528 002 17 169 26 819 16 410 419 951 1 008 350 513 377 14 012 25 148 15 502 386 823 954 862 Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Derivater Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER 34 472 38 264 0 0 0 0 37 391 110 127 1 152 436 29 869 29 696 11 348 0 0 0 27 258 98 171 1 106 521 17 572 28 827 11 107 0 0 0 25 087 82 593 1 037 455 Egenkapital Disposisjonsfond 24 198 Bundne driftsfond 14 582 Ubundne investeringsfond 0 Bundne investeringsfond 1 147 Endr. regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift -3 567 Regnskapsmessig mindreforbruk 0 Regnskapsmessig merforbruk 0 Udisponert i inv. regnskapet 0 Udekket i inv. Regnskapet -1 982 Kapitalkonto 123 492 Sum egenkapital 157 870 21 359 12 938 0 900 -3 567 1 280 0 0 0 129 793 162 704 21 088 12 771 2 556 892 -3 567 7 678 0 0 0 147 408 188 826 EGENKAPITAL OG GJELD 65 BALANSEREGNSKAP Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Sertifikatlån Andre lån Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Derivater Premieavvik Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD 2014 2013 2012 600 622 70 527 265 790 936 939 560 424 15 080 314 005 889 509 510 443 15 080 297 744 823 267 0 57 627 0 0 57 627 1 152 436 0 54 308 0 0 54 308 1 106 521 0 25 361 0 0 25 361 1 037 455 Balansen viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital pr 31.12.14. I oversikten over presenteres hovedtall for balanseregnskapet for perioden 2012-2014. Anleggsmidler er i balansen definert som eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen, jf. note 4.7 kapitalkonto og note 5.2 anleggsmidler i regnskapet. Endring i anleggsmidler skjer på bakgrunn av investeringsnivå, ev. salg av eiendom, størrelsen på utlånsvirksomhet, aksjer, andeler og pensjonsmidler. Det er aktivert anleggsmidler for 13,8 mill. kr og avskrivningene utgjorde 24,7 mill. kr. Utlån via Husbanken (startlån) har i 2014 vært 1,3 mill. kr. Pensjonsmidlene, som gir utrykk for hvor mye kommunen har avsatt (aktuarberegnet) til å møte framtidige pensjonsforpliktelser er økt med 44 mill. kr. Pensjonsmidlene må ses i sammenheng med pensjonsforpliktelsene og disse har i regnskapsåret økt med 40,2 mill. kr. Endringen i omløpsmidler er i hovedsak knyttet til økning i premieavvik med 8,6 mill. kr samt økning i kortsiktige fordringer med 4,6 mill. kr. Av omløpsmidlene på totalt 110,1 mill. kr utgjør 37,4 mill. kr plassering i ordinære bankinnskudd og kontanter, 38,3 mill. kr premieavvik og resterende 34,5 mill. kr er kortsiktige fordringer. Av sistnevnte utgjør de største fordringene inntektsutjevning 4 mill. kr. ressurskrevende tjenester 7,6 mill. kr, erstatning etter brann 3,5 mill. kr og refusjon av omstillingsmidler 1,4 mill. kr. 66 Kommunens totale fondsverdier per 31.12 er på 39,9 mill. kr. Av dette utgjør disposisjonsfond 24,2 mill. kr som er 5,8 % av sum driftsinntekter. Kommunens totale langsiktige gjeld per utgangen av året er på 936,9 mill. kr. Av dette utgjør pensjonsforpliktelser 600,6 mill. kr. I prosent av sum driftsinntekter utgjør lånegjeld eks. pensjonsforpliktelser og formidlingslån 76,17 %. 6.5.1 Økonomisk analyse - balansen I en analyse av balansen brukes noen utvalgte nøkkeltall som indikatorer for å vurdere hvor god økonomi kommunen reelt sett har. Disse er vist og kommentert nedenfor. Arbeidskapital og likviditetsgrad er nøkkeltall for kommunens evne til å betale sine løpende betalingsforpliktelser ved forfall. Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld. Endringen i arbeidskapital sier noe om kommunens betalingsevne har forbedret eller forverret seg i løpet av året. Figuren under viser hvordan arbeidskapitalen har endret seg fra 2009 – 2014. I løpet av 2014 endret arbeidskapitalen seg i positiv retning med 8,6 mill. kr. Av dette utgjør transaksjoner i drift- og investeringsregnskapet (utgifter, inntekter, ut- og innbetalinger) 1,5 mill. kr og resterende 7,2 mill. kr er endring i ubrukte lånemidler. Jevnaker kommunes arbeidskapital utgjør i slutten av året 52,5 mill. kr eller 12,5 % Arbeidskapital i % av sum driftsinntekter anslås til å være tilfredsstillende når de utgjør 10-15 %. Endring i arbeidskapital pr år 15 000 11 069 8 636 10 000 5 000 1 185 0 -5 000 2009 -2 294 2010 2011 2012 2013 2014 -10 000 -15 000 -14 464 -13 391 -20 000 Likviditetsgrad 1 viser omløpsmidler delt på kortsiktig gjeld. For å betegnes som god bør likviditetsgrad 1 være over 2. I likviditetsgrad 2 trekkes akkumulert premieavvik knyttet til pensjon ut fra omløpsmidlene, da dette anses for å være mindre likvide midler. I tillegg korrigeres kortsiktig gjeld for bundne fond. Bundne fond er i stor grad øremerkde midler som er gitt til bestemte formål og som i noe grad forventes brukt i samme tidsperspektiv som kortsiktig gjeld. Bundne fond, med unntak av næringsfond og vann/avløpsfond, anses for å være kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 gir uttrykk for andel av mere likvide midler og denne bør være større enn 1. Likviditetsgrad 1 bedres fra 2013 til 2014 men ligger fortsatt under normen på 2. Likviditetsgrad 2 er uendret fra foregående år. 67 Likviditetsgrad 1 ekskl. ubrukte lånemidler inkl. ubrukte lånemidler Norm Likviditetsgrad 2 2009 2,41 2,78 2,00 2009 5,03 2010 2,41 2,79 2,00 2010 4,96 2011 2,52 3,01 2,00 2011 4,73 2012 2,63 3,26 2,00 2012 4,60 2013 1,61 1,81 2,00 2013 1,69 2014 1,60 1,91 2,00 2014 1,69 Det er viktig for kommunen å ha en disponibel fri egenkapital for å unngå å justere tjenestenivået i år med svingninger i inntekts- og utgiftsnivået. Videre er det sunn økonomi å ha midler til egenfinansiering av investeringer. Jevnaker kommune har i 2014 disposisjonsfond som utgjør 5,8 % av driftsinntektene. Egenkapital Kommunens totale fondsverdier er per 31.12.14 på 39,9 mill. kr. Av dette utgjør disposisjonsfond 24,2 mill. kr, som vurderes som tilfredsstillende. Detaljer vedr. fond – se note 4.6 i regnskapet. Egenkapitalandelen per 31.12 er på 13,7 % mot fjorårets 14,7 %. Endring i egenkapital på 4,8 mill. kr fra 2013 til 2014 framkommer slik: (tall i 1.000) Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap Udekket i inv.regnskap Likviditetsreserve Kapitalkonto 2014 24 198 14 582 0 1 147 -3 567 0 0 0 -1 982 0 123 492 2013 21 359 12 938 0 900 -3 567 1 280 0 0 0 0 129 793 Endring 2 839 1 644 0 247 0 -1 280 0 0 -1 982 0 -6 301 -4 834 Se også note 4.6, 4,7 og 5.8 i årsregnskapet. Langsiktig gjeld Kommunens totale langsiktige gjeld per utgangen av året er på 936,9 mill. kr. Av dette utgjør pensjonsforpliktelser 600,6 mill. kr og formidlingslån 16,1 mill. kr. I prosent av sum driftsinntekter utgjør lånegjeld eks. pensjonsforpliktelser og formidlingslån 76,17 %. Av investeringene i 2014 ble 67,2 % finansiert ved lån. 8,6 % er finansiert ved mottatte avdrag på utlån, mens 13,3 % er egenfinansiering. Det gjenstår da et udekket beløp på 2 mill. kr. Det henvises til note 5.6 i regnskapet 68 Kostratall – langsiktig gjeld (ureviderte tall per 16.02.15) Finansielle nøkkeltall Kostra Jevnaker Jevnaker Jevnaker Jevnaker Ringerike Oppland 2011 2012 2013 Lunner 2014 Gran 2014 2014 Hole 2014 2014 2014 gruppe 10 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger 208,3 36 906 209,9 42 188 221,2 44 707 222,6 44 195 195,0 42 379 185,2 35 649 194,7 27 963 215,6 53 111 199,7 43 613 Landet inkl Oslo 206,5 209,1 43 507 49 613 Netto lånegjeld er i Kostratallene beregnet ut i fra langsiktig lånegjeld med fradrag av pensjonsforpliktelse, totale utlån (formidlingslån og ansvarlig lån) og ubrukte lånemidler. I Jevnaker kommunes lånegjeld inngår en andel i selvkosttjenestene vann og avløp. I tillegg mottas renteog avdragskompensasjon for omsorgsboliger og sykehjem. Det mottas også rentekompensasjon for skoleanlegg, for investeringskostnader ved skolereformen L97 og for kirkebygg. Tall i 1 000 Sum langsiktig gjeld eks. form.lån Langsiktig gjeld pr 31.12.14 320 247 Andel gjeld knyttet til kompensasjonsordninger: Vann Avløp Omsorgsboliger Sykehjem Skoleanlegg Investeringskostnader L97 Kirkebygg Renter/avdrag 2014 19 302 34 753 30 995 14 135 17 927 9 369 4 193 2 215 2 095 1 868 1 136 1 387 218 332 51 Sum som inngår i kompensasjon 113 586 7 086 Sum uten kompensasjon 206 661 12 216 Restverdier vann og avløp framkommer som aktivert verdi minus avskrivninger i henhold til avskrivningstid for anleggsmidler. Renter og avdrag består av årets aktivering og beregnet rente av restverdi. Tallene her er hentet fra selvkostberegningene – se regnskapets note 5.5 og 5.8. Renter/avdrag for omsorgsboliger, sykehjem, skoleanlegg, kirkebygg og investeringskostnader L97 er den faktiske utbetalte rente- og avdragskompensasjon. Når det gjelder kompensasjon for omsorgsboliger og sykehjem beregnes avdrag med 1/30 av beregningsgrunnlaget og skrives ned hvert år. Rentesatsen er Husbankens gjeldende rente. Skoleanlegg/investeringskostnader L97 gis rentekompensasjon ut fra samme beregningsgrunnlag hvert år – for å få sammenlignbare tall er verdien på gjeld her redusert ut fra en total nedbetalingstid på 30 år. 69
© Copyright 2024