1. No category

ÅRSPLAN
Rødknappen barnehage
2015 – 2016
Forord.
Rødknappen barnehage har barn i alderen 0-6 år. Vi har 2 avdelinger med 3-6 år, og 2 avdelinger med
0-3år. Antall barn bestemmes ut fra antall søkere til barnehagen dette barnehageåret.
Årsplan skal synliggjøre hva barnehagen står for til ulike brukergrupper, samt være et
arbeidsdokument for personalet. Planen inneholder mål, visjoner, metoder, praksis, rammer og
forutsetninger for barnehagen i perioden 2015 – 2016.
Denne årsplan er jobbet frem ut fra tilbakemeldinger fra foreldre, evaluering i samarbeidsutvalget og
evaluering fra personalet.
Brukerundersøkelsen fra de siste årene, har gjort at vi har endret noe på vår form for dokumentasjon.
Vi har endret formuleringer og bruker bevisst ord som informasjon og barns medvirkning. Dette gjør
at vi har endret mål for arbeidet med barn.
Vi sender informasjon til foreldre via e-post; månedsplan, månedsbrev, informasjon og påminnelser.
Vi sender også mail til alle foreldre med påminnelser om f.eks. turer og møter.
På hjemmesiden: www.rodknappen.no er alle planer for barnehagen, samt en kalender hvor man kan
bla framover i tid for å holde seg oppdatert. Det blir lagt ut nyheter og viktig informasjon kontinuerlig.
Vi har egen facebookside i tillegg til hjemmesiden.
Barnehagens Samarbeidsutvalg følger barnehagelovens § 4 foreldreråd og samarbeidsutvalg
Mål for samarbeidsutvalget i Rødknappen barnehage:
- Foreldre skal sikres reel medvirkning
- Kort vei fra forslag til vedtak
- Aktiv dialog mellom foreldre og personalet.
Åpenhet er nødvendig for å videreutvikle barnehagen i positiv retning og foreldre må si fra om det er
ting en lurer på eller er uenig i. Det er helt nødvendig at så vel positive som negative tilbakemeldinger
når daglig leder og de ansatte slik at barnehagen kan tilpasse sitt tilbud etter foreldre og barnas behov.
Endringer for dette året:
 Ny og forbedret hjemmeside, bla mobilvennlig
 Stavangerbarnehagen samarbeid med Stavanger kommune
 Kvelloprosjekt, rett hjelp tidlig
 Samarbeid med ressurssenteret, hvor vi mottar spesialpedagogisk hjelp
 Innemiljøet i barnehagen forbedres ved nye Renholdsoner, rutiner for å hindre smittespredning
og unngå sykdom
 Avdelingene har fått egen e-post slik at det blir enklere for foreldre å komme i kontakt
1
Innhold.
1. Innledning
2. Barnehagens overordnede mål for det pedagogiske arbeidet
3. Mål for arbeid med barn
4. Mål for Rødknappen barnehage
5. Lek
6. Fagområder og tema for barnehageåret
7. Hverdagsaktiviteter
8. High-Scope
9. Personalsamarbeid
10. Foreldresamarbeid
11. Observasjon
12. Evaluering.
2
1. Innledning.
Hovedgrunnlaget for arbeidet i barnehagen er «Lov om barnehager med forskrifter og Rammeplan for
barnehager».
Barnehageloven § 1: «Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å
gi barna oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier.»
Rammeplanen utdyper loven og sier blant annet dette om hva en god barnehage skal være:
«... en barnehage som gir barna muligheter for å utvikle en basiskompetanse gjennom lek og læring i
sosialt samspill og gjennom arbeid med ulike fagområder.
Barna utvikler kunnskap, ferdigheter og holdninger på sentrale fag og livsområder. En god barnehage
gir barna frihet, med mulighet for selv å kunne styre sin hverdag innenfor grenser som de kan mestre i
forhold til alder og utvikling.
Den gode barnehage har ikke et program som er fasttømret, men er fleksibel i sin bruk av planene og
åpner for gode opplevelser.
Den gode barnehage møter foreldrene med åpenhet, innsikt deres behov og ønsker, og forståelse for
deres livssituasjon. En slik barnehage gir de ansatte yrkesglede og muligheter til faglig og personlig
utvikling.
Den gode barnehage stagnerer ikke, men har hele tiden en målbevisst styring av sine
endringsprosesser.»
Stavangerbarnehagen
Stavangerbarnehagen er et felles kvalitetsprosjekt mellom private og kommunale barnehager.
Den felles kvalitetsplattformen for alle barnehagene i kommunen innebærer at alle ansatte skal inneha
en basiskompetanse innen fire kvalitetssøyler:
 Språkkompetanse
 Relasjonskompetanse
 Interkulturell kompetanse
 Kompetanse om tidlig innsats.
Satsningsområdene for personalets pedagogiske kompetanse er valgt fordi de er grunnleggende og
utviklingsfremmende for barnets danning og læring. Den felles kvalitetsstandarden skal være til barns
beste der omsorg, trygge relasjoner, læring og utvikling står sentralt. (http://stavanger.kommune.no,
Stavangerbarnehagen, publisert 10.03.15)
Fra høsten 2015 skal hele Rødknappen barnehage delta i «Rett hjelp tidlig», som er basert på metoden
«Tidlig innsats i barnehagen», som Øyvind Kvello har utviklet. Målgruppen er barn og personalet i
barnehagen. Et tverrfaglig observasjonskorps observerer barn i barnehagen. Metoden er i samsvar med
nasjonale føringer hvor kompetanseutvikling og tidlig identifisering og tverrfaglig samarbeid blir
vektlagt. «Rett hjelp tidlig» har gitt resultater på flere områder. Et viktig fokusområde i Stavanger
barnehagen.
Målet er tverrfaglig observasjon i barnehagen, av representanter fra PP-tjenesten, barnevern,
helsestasjon og fysio- og ergoterapitjenesten. Barna er anonyme for korpset. Barnehagen vil i denne
perioden få økt kunnskap om tidlig identifisering av barn som står i fare for å utvikle vansker og/eller
som lever under vanskelige oppvekst vilkår og som har behov for tilrettelegging i barnehagen eller
annen type hjelp. Målet med tverrfaglig observasjon er å styrke kvaliteten og sikre barns rett til
tilpasset tilbud i barnehagene. Metoden er utviklet for både å kunne jobbe systematisk på individ- og
system nivå i barnehagene, og å kunne tilby bistand til barn i en tidlig fase i en problemutvikling.
Foreldre/ foresatte blir informert om «Rett hjelp tidlig» på foreldremøte og med informasjonsskriv før
observasjonene starter.
3
Evalueringsarbeidet settes høyt i barnehagen.
Ut fra evalueringsarbeidet i forbindelse med årsplan 2011-2014 har vi gjort følgende endringer:
 Vi lager årsplan for hvert år, slik at alle endringer og evalueringer kommer frem.
 Temaarbeid skal være likt og alderstilpasset på alle avdelinger.
 Månedsplaner blir gjennomgått og samkjørt på teamledermøter
 Pedagogiske medarbeidere får aktiv oppfølging 1 x pr måned i form av veiledningsmøter. Vi
har startet «Medarbeiderskole», hvor målet er kompetanseløft for våre pedagogiske
medarbeidere og øke bevisstheten på rollen som pedagogisk ressurs.
 Videreføring til personalet av kurset «Vågestykket», som fokuserer på kommunikasjon,
dannelse og samarbeidsutvikling.
 Målene skal være målbare og alle skal kjenne til dette.
 Vår visjon er « Hvis barnet fikk velge»
 Personalet i barnehagen er dyktige og reflekterte. De setter alltid barna først.
 Vi har 1 styrer med barnehagelærerutdanning som har ansvar for det pedagogiske innhold og
opplegg. Hun veileder personalet. Hun har ICDP utdanning i forhold til foreldreveiledning
 Vi har 4 pedagogiske ledere hvorav 3 er utdannet barnevernspedagog og en er utdannet
barnehagelærer.




Våre ansatte:
6 av ansatte har vært ansatt mellom 10 og 21 år
3 har vært foreldre i barnehagen tidligere
2 har gått i barnehagen som barn
5 av foreldrene våre i dag har selv gått i barnehagen som barn
4
2. Barnehagens overordnede mål for det pedagogiske arbeidet.
Vi vil gi barna ro, frihet og anledning til refleksjon. Dette er forhold som vektlegges i rammeplanen.
Rammeplanen gir blant annet utfordringer til personalet om å gi barna et godt miljø, samtidig som det
er tilpasset barn og deres foreldre.
Barnas liv skal ikke bli totalt styrt av voksne. Barnehagen skal gi barna tid til å være barn og i
samarbeid med foreldrene gi barna en GOD BARNDOM.
Barnehagens overordnede mål er barnets trivsel og utvikling.
Barnehagen skal ikke bare kvalifisere barna for et fremtidig liv, den skal også gi barna et godt liv her
og nå.
Barnehagen må være med på å ta vare på barndommen, den oppleves bare en gang og er svært viktig
for resten av livet.
Rødknappen barnehage skal bidra til å gi barna trygghet og gode utviklingsmuligheter gjennom tid til
lek inne og ute, omsorg, anerkjennelse, vennskap og en fleksibel hverdag.
Lek er en frivillig aktivitet som barna styrer selv. Lek er lystbetont og bare på «liksom». Leken har sin
egen verdi, det er gøy å leke. Leken gir glede.
I leken finner barna hverandre og vennskap utvikles. Barna får prøve ut ulike roller og får trening i å
fungere sammen med andre. Leken er til hjelp for barnas utvikling. Barnets identitet og selvfølelse
utvikles, samtidig som barnet får satt sine egne oppfatninger, verdier og normer på prøve i møtet med
de andre barna.
Omsorg er en viktig del av samspillet i barnehagen. Det å vise omsorg er knyttet til kvaliteten på et
forhold. Omsorg forbindes da med evne til nærhet, ømhet, godhet, oppmerksomhet, tålmodighet og
innlevelse. I Rødknappen barnehage ligger et slikt syn på omsorg til grunn for arbeidet med barna.
Dette krever at personalet er åpne og mottagelige overfor barna og ser deres behov og ønsker. Barn er
avhengig av de reaksjonene de får fra sine omsorgspersoner for å bygge opp ett bilde av hvem de er.
Anerkjennelse innebærer at jeg ser deg som et individ med rettigheter, integritet og en separat
identitet. Anerkjennelse betyr å la den andre få være ekspert på sin egen opplevelse.
Å forholde seg anerkjennende innebærer å ta i bruk hele seg - både følelser og intellekt. Det er ikke
snakk om en teknikk, men en holdning eller væremåte.
Å forholde seg til andre er kanskje det mest vesentlige barndommen kan lære barnet.
Hverdagen skal bære preg av omsorg, trygghet, trivsel, selvstendighet og ansvar.
Barnehagen er en del av barnets danningsprosess.
5
3. Mål for arbeid med barn:
Gi hvert barn en positiv start på dagen, ved å ønske hvert enkelt barn velkommen.
Barna skal møte voksne som har tid og omsorg for dem.
Hvert barn skal oppleve og å mestre nye ting
De skal bli selvstendige, få god selvtillit og ha tro på egne evner.
Forsterke ønsket adferd med ros.
Barna skal føle trygghet og trivsel hos oss.
Barna skal lære å hjelpe hverandre, samarbeide og dele på utstyr og leker.
Barna skal lære å ta hensyn til og vise respekt for andre barn og voksne.
Barna skal i det daglige møte klare grenser tilpasset det enkelte barns alder og behov.
Barna skal i barnehagen få venner, og oppleve gleden over vennskap.
Barns medvirkning er vektlagt gjennom hele dagen, ved at de voksne bevisst gir barna muligheter til å
ta valg ut fra egne forutsetninger og barnehagens rammer.
Barna skal lære det grunnleggende ved å lære å takke, hilse og ta avskjed med ord og uttrykk. 6
6
4. Mål for Rødknappen barnehage:
Mål: Rødknappen barnehage er i stadig utvikling.
Metode: Sette i gang nye og spennende prosjekter.
Se månedsplaner for avdelingene.
Fortsette samarbeid med andre barnehager ”1-2-3- Klar-ferdig-gå”
Mål: Barnehagen er en positiv faktor i nærmiljøet.
Metode: Barnehagen har i 2006 blitt sertifisert av Det Norske Veritas og funnet å være i samsvar med
DNVs retningslinjer for utelekområder i barnehagen. Barnehagens uteområde blir aktivt brukt også
utenfor stengetid
Barnehagen tar alltid imot besøk av andre barn og foreldre, vi har dagplasser og tar alltid imot praktisk
arbeidsukeelever fra nærmiljøet.
Mål: Barnehagens HMS rutiner skal stadig bli bedre, forstås og brukes av hele personalet.
Metode: Barnehagen har gode HMS rutiner, gjennomgang av HMS perm til alle nyansatte. HMS
ansvarlig og Daglig leder har gjennomgang av rutiner fire ganger pr. år og når det er nødvendig.
Revisjon av HMS en gang pr. år.
Mål: Barnehagen dokumenterer det daglige arbeidet, gjennom skjermer i garderoben 1 gang pr. uke og
på barnehagens hjemmeside.
Metode: Samle det vi gjør i permer tilgjengelig for alle.
Utveksling av ideer og å gi tilbakemeldinger på interne møter. Møtereferater.
Mål: Pedagogiske ledere får utvikle sine ferdigheter og kunnskaper innen veiledning og ledelse.
Metode: Opplæring i møteteknikk, presentasjonsteknikk og kommunikasjon
Mål: Barnehagen setter personalsamarbeid og arbeidsmiljø i fokus.
Metode: Arbeidsmiljøundersøkelser. Medarbeider samtaler.
Kommunikasjonsprofilering. Kompetanseplan.
Mål: Rødknappen er en aktiv medspiller for å sikre økonomiske vilkår for private barnehager
Metode: Delta på politiske møter, aktiv i debatter, medlem i Private Barnehagers Landsforbund
7
5. Lek.
Barnehagen hjelper barn til å utvikle evnen til toleranse og å ha omsorg for andre og gi selvtillit
gjennom lek og aktivitetstilbud.
Gjennom leken bearbeider barna de inntrykk og erfaringer de har fått, samtidig som de tilegner seg
nye.
Lek har egenverdi og er et mål i seg selv, dette fordi lek er barnas arbeid og nøkkel til læring.
Barn lærer gjennom leken å innrette seg etter visse regler, enten bestemt av barna selv eller regler som
de kopierer fra den voksne verden. Dette som en del av danningsprosessen.
I barnehagen vil vi legge forholdene til rette slik at vi inspirerer til allsidig lek. Vi vil delta i leken på
barnas premisser, eventuelt styre leken ved å gå inn som deltaker.
De voksne i barnehagen kan hjelpe barna til å komme i gang med en lek og/eller hjelpe dem til å
komme videre i leken.
Men det er også viktig at barna får mulighet for å være alene i leken; løse konflikter selv og lignende.
De voksnes rolle i leken er først og fremst å aktivt observere leken både for å forstå leken bedre og for
å se hva som foregår i leken.
De voksne må sørge for at det blir tilstrekkelig tid og plass til lek både inne og ute.
Personalet må være bevisste på at de er modeller for barnas lek.
Lek som pedagogisk hjelpemiddel må innebære at voksne tar barnas lek på alvor, ved å utnytte dens
pedagogiske muligheter. Det er viktig å understreke at leken er barnets egen verden. Det er nødvendig
at den voksne har respekt for barnas lek.
Det kan være grunn til å gå mer aktivt i barnas lek når personalet har målsettinger som:
- å lære barn rolleteknikker som grunnlag for å delta i lek med andre barn.
- å hjelpe et barn å bli akseptert som deltaker i leken.
- å bidra til konstruktiv utvikling av leken slik at den kan gi allsidige og utviklende
opplevelser og erfaringer.
- å tilfredsstille barnas ønsker om at den voksne skal delta; barna ønsker samspill med den
voksne.
- å bidra til å styre leken f. eks når et barn dominerer for mye.
- å lære barna å rydde og ta vare på leker og utstyr. 8
8
6. Fagområder
Rammeplanen har satt opp syv fagområder som alle barn skal innom i hvert barnehageår:
 Kommunikasjon, språk og tekst
 Kropp, bevegelse og helse
 Kunst, kultur og kreativitet
 Natur, miljø og teknikk
 Etikk, religion og filosofi
 Nærmiljø og samfunn
 Antall, rom og form
Dette barnehageåret vil vi legge ekstra vekt på fagområdene «Kropp, bevegelse og helse».
Målene ved de ulike fagområdene er:
Kommunikasjon, språk og tekst gjennom arbeid med High-Scope.
 Utvikle et rikt og variert talespråk Som redskap for inntrykk egne tanker og som
uttrykksmiddel for egne tanker og følelsesliv.
 Utvikle morsmålet som en sentral komponent i person1ig og kulturell identitet
 Utvikle et forhold til tekst som kilde til kunnskap og estetisk opplevelse.
 Bli kjent med symboler som tall og bokstaver.
 Utvikle kjennskap til bilder og media som kommunikasjonsmiddel.
Kropp, bevegelse og helse:
Gjennom bruk av Tastahallen, tema om «meg selv» og vennskap. Bruk av naturområder i nærmiljøet,
fotballbanen, Sabbadalen og lekeplasser i nærmiljøet.




Utvikle kroppsbeherskelse, grunnleggende grovmotoriske og finmotoriske ferdigheter og en
positiv selvoppfatning.
Utvikle positive holdninger til aktiv bruk av egen kropp gjennom varierte og allsidige
opplevelser og utfordringer.
Utvikle positive holdninger til turer og friluftsliv og lek ute.
Tilegne seg gode vaner og få grunnleggende kunnskaper om hvordan de skal ivareta egen
kropp, helse og velvære.
Kunst, kultur og kreativitet:
Kunst, temaarbeid, instrumenter.
 Utvikle skapende fantasi og kreativ tenking og handling.
 Utvikle kommunikasjonsevne og varierte uttrykk gjennom skapende virksomheter i språk,
bilde, ord, sang og musikk, rytmikk, dans og drama.
 Utvikle Følsomhet, lytteevne og iakttakelsesevne gjennom allsidige møter med kultur og kunst.
 Utvikle og styrke kulturell identitet og person1ig uttrykk.
9
Natur, miljø og teknikk.
Turer 1-2 ganger pr. uke; studere og samle insekter. 5 årsgruppen: Fysikk- kjemi forsøk
 Få grunn1eggende erfaringer og kunnskaper om natur, økologi, miljøvern og samspillet i
naturen.
 Få grunn1eggende erfaringer og kunnskaper om mennesket, dyr og vekster og deres gjensidige
avhengighet.
 Gjennom rike naturopplevelser utvik1e respekt for og tilhørighet til liv, natur og nærmiljø.
Etikk, religion og filosofi:
Samle informasjon fra andre kulturer som er i barnehagen. FN-uke, jul og påske.
 Få innsikt i kristne grunnverdier og deres plass i kulturarven.
 Få svar på religiøse spørsmål og gi mulighet til undring og stillhet.
 Få kunnskap om bakgrunn og tradisjoner og opplevegleden ved de kristne høytider.
 Få kjærlighet til og lære å ta ansvar for sine nærmeste omgivelser, sitt hjemsted, land og folk,
natur og kultur.
 Utvikle interesse og respekt for mennesker med ulik kulturell og religiøs bakgrunn ved at det
legges til rette for tydelige kulturmøter.
Nærmiljø og samfunn:
17.mai markering, Luciaopptog, turer, kirken og Tastahallen
 Gjennom egne erfaringer få bli kjent i nærmiljøet; hvordan ulike funksjoner og arbeidsplasser
har en sammenheng og er betydningsfulle i hverdagslivet.
 Erfare at alle mennesker, både store og små, inngår i fellesskapet og gjennom handling få bidra
til fellesskapet.
 Bli kjent med sosiale og kulturelle forskjeller i barnehagen og nærmiljøet.
 Få et begynnende bilde av hvordan samfunnet er bygd opp, og hvordan det var før og nå.
Antall, rom og form:
High-Scope, Nøkkelerfaringer, Rydde
 Lære å iaktta, eksperimentere, systematisere og trekke slutninger.
 Utvikle forståelse for tall og mengder.
 Få grunn1eggende erfaringer om hverdagslivets tekniske hjelpemidler.
10
Tema for barnehageåret 2015-2016
August og september: «Tilvenning og vennskap»
 Begeistringsuke – uke 37
 Sikkerhetsuke – uke 38
Oktober, november: «Kroppen»
 FN-uke – uke 43
Desember: «Juletradisjoner»
 Lucia og julefrokost – fredag 11.desember
 Nissefest – uke 51
Januar, februar: «Bevegelse»
 Bevegelse – uke 1 – 4
 Samedager – uke 5
 Karneval – uke 6
 Påskeuke – uke 11
Mars, april: «Helse»
 Friluftsliv – uke 14 -17
 «Ute uke» - uke 20 – 21
Mai, juni: «Vennskap og tilvenning»
 17. mai – uke 20
 Fellestur – uke 25
Ulike metoder vi bruker:
I ulike her og nå situasjoner trenger vi voksne ulike redskaper/metoder for å møte barna.
Dette har vi jobbet med en del tidligere men det å være anerkjennende skal ligge til grunn for alt
samspill i barnehagen.
Barnehagen har investert i «Snakkepakken», hvor målet er å styrke språket. Når barn er i et godt
språklig samspill, tilegner de seg språk, og lærer om hva språket brukes til og hvordan de skal
beherske det.
Barnehagen har også investert i InPed- aktivitetskort. Her er det lagt vekt på utvikling av gode
relasjoner mellom voksne og barn, som en grunnleggende faktor for læring.
De voksnes bruk av oppmerksomhet er en sentral metode for å påvirke samspillet i en gruppe.
Barn lærer av de konsekvenser deres handlinger får, læring ved egen erfaring.
Følges handlingene av positive konsekvenser, vil barna ofte gjenta dem. Hva de voksne gir sin
oppmerksomhet til, vil i stor grad påvirke barnas oppførsel og miljøet i gruppen.
Konflikter:
I miljøet der barn og voksne ferdes vil det oppstå konflikter.
I løpet av en barnehagedag oppstår det mange konflikter knyttet til ulike situasjoner. Konflikter
understreker per definisjon forskjellen mellom ulike parters interesser eller krav fra fellesskapsnormer
og egoistiske ønsker.
Når vi i barnehagen jobber med konflikter ønsker vi å stimulerer og fremme barns evne til å se flere
alternativer og at barna lærer seg å knytte konsekvenser til ulike handlingsvalg. Lære å kompromisse
og snakke sammen.
11
I Rødknappen barnehage vil vi ha fokus på hvor viktig voksenrollen er. Dette understrekes også i
rammeplanen, der det stilles mange krav til personalet i barnehagen.
Barns utvikling skjer i samspill med barnet og omgivelsene. I disse omgivelsene er de voksne en viktig
del. De voksne skal være gode rollemodeller, hvor de legger vekt på tydelig kommunikasjon, klare
forventninger og entusiasme i arbeidet.
7. Hverdagsaktiviteter
Det viktigste vi gjør i barnehagen er det vi gjør hver dag. Hverdagsaktivitetene gir blant annet trygghet
og trivsel. Hverdagsaktiviteter er; måltider, hvile, hente-bringe, av-og påkledning, rydding og lek.
Tilvenning:
MÅL:
 Gi barn og foreldre tid til å bli kjent i barnehagen
 Gi barnet mulighet til å bli kjent med barnehagens hverdag.
 Få god kontakt med barn og voksne i barnehagen
Metoder:
 Det blir sendt informasjon og velkomstbrev til barn og foreldre før de begynner
 Bruk av egne bilder av familie og venner i "Min bok" eller ”Mitt hus”
 Samtale med foreldrene i løpet av de første dagene etter at barnet har begynt i barnehagen
 Eget skriv anbefaling ved tilvenning til barnehagen
Måltid:
MÅL:
 En rolig og koselig atmosfære
 Lære og smøre mat og helle melk selv
 Prøve å spise opp mat de har begynt på
 Lære å spørre hverandre om å få sendt pålegg og lignende.
 Prøve å navngi det de vil ha.
 Takke for maten
Metode:
 De voksne må være bevisste på å skape en rolig og koselig atmosfære under måltidet.
 De voksne hjelper barna til selvstendighet ved å gi dem mulighet til a prøve selv.
Av- og påkledning:
MÅL:
 Barna skal vite hvor deres plass er
 Prøve å kle av og på seg selv
 Lære å holde en viss orden på klærne og garderobeplassen
 Lære å vente på tur, hvis en trenger hjelp.
12
Metode:
 Barna får eget navn og bilde på plassen
 Personalet og foreldrene må gi barna mulighet til å prøve å kle seg selv, ved at det blir satt av
god tid til dette i garderoben
 Personalet og foreldrene må gå foran med et godt eksempel, både ved å prøve å skape en rolig
atmosfære i garderoben og ved å vise barna hvordan en holder orden på plassen sin.
Hvile.
MÅL:
 Få mulighet til søvn eller hvile etter behov. De minste skal fortrinnsvis få beholde den
søvnrytmen de hadde før de begynte i barnehagen.
Metoder:
 De voksne må legge opp dagsrytmen slik at den gir variasjon mellom hvile og aktiv lek
 De minste barna skal ha en søvnrytme som er tilpasset deres spesielle behov.
13
8. High-Scope.
Rødknappen barnehage jobber etter arbeidsmetoden High-Scope.
Metoden har amerikansk opprinnelse og bygger på et humanistisk menneskesyn.
High-Scope understreker at hvert barn trenger støtte ut fra hans/hennes utviklingsnivå.
Det er viktig å gi barna anledning til å foreta valg og avgjørelser. Dette er en måte som benyttes for å
sette barna i stand til å lære og å tenke på egenhånd.
I løpet av barnehagedagen må de voksne være bevisste på at barna skal få velge, planlegge og avgjøre
ting selv.
Den aktive læringen står sentralt og tar utgangspunkt i at barna lærer mest av det de selv planlegger og
det de selv tar initiativ til å gjøre.
Barnets læring påvirkes av de voksnes pedagogikk, materialenes plassering, systematikken og de ulike
rommenes innredning.
Ansvaret og initiativet flyttes ved denne arbeidsmetoden fra pedagogen til et samarbeid mellom
pedagogen og barnet.
Barnet tar selv initiativ til læringen, utfra sine interesser og de lærer i «her – og nå» situasjoner i trygge
omgivelser.
Det kreves at barna er både fysisk og mentalt aktive.
Nøkkelerfaringer.
Nøkkelerfaringer er kjernen i High-Scope. De veileder og oppmuntrer de voksne i sitt arbeid.
Erfaringene barna får deles inn i 8 nøkkelerfaringsgrupper.
De ulike nøkkelerfaringsgruppene er:
1. SPRÅK – vi snakker om erfaringer, gir uttrykk for følelser i ord, har det moro med språket.
Barna lærer å uttrykke seg gjennom sang og det utvikles en interesse for skriftspråket.
2. ERFARING OG REPRESENTASJON - barna lærer gjenkjennelse, imitasjon, det å se ulike
sammenhenger, rollelek og ulike formingsaktiviteter m.m.
3. KLASSIFISERING – vi utforsker ting sammen og ser på likheter og ulikheter for eksempel.
Rød klosse- blå klosse, stor-liten osv.
4. SERIERING – vi sammenligner og beskriver for eksempel. Minst-større-størst
5. TALLBEGREPER – barna lærer å sammenligne tall og mengder gjennom ulike spill, leker og ved
alle hverdagsaktiviteter som måltid, påkledning, samlinger osv.
6. ROM – lærer å lokalisere gjenstander i barnehagen og i nabolaget. Gjenkjenne aktivitetsrom bilder /
plaggkort. Observere ting og steder fra ulike kanter.
7. TID – planlegge og fullføre det en har planlagt. Beskrive og forestille seg tidligere og fremtidige
hendelser. Sammenligne tidsperioder, studere klokke og kalendere og se forandringer som følge av
årstidene.
8. SOSIAL OG EMOSJONELL LÆRING – lære, beskrive og uttrykke ulike følelser, konfliktløsning
og empati.
14
PLAGG
Plagg står for PLANLEGGING, GJENNOMFØRING OG GJENKALLING.
Planlegging:
Barna planlegger i samtale med en voksen hvordan de skal gå frem, hvilke materialer som skal brukes
og hvor de kan finne disse.
Gjennomføring:
I sitt eget tempo og på sin egen måte. Dialog med en voksen er viktig. De voksne rullerer, hjelper,
veileder og tar ulike observasjoner. Det gis mulighet for bytting av aktiviteter individuelt.
Gjenkalling:
Barna kan fortelle hva de har gjort. Barna lærer at deres valg av aktivitet fikk konsekvenser og de lærer
dette til senere opplevelser. Gjenkallingen gir mulighet for å huske, repetere og reflektere rundt sin
egen aktivitet.
Gjenkalling kan skje ved bruk av språk, tegning, maling, plastelina, drama, mime og lignende.
Enkelte ganger er PLAGG-aktivitetene styrt av de voksne og andre ganger er det barnet som selv gir
mulighet til ulik aktivitet.
Slik går vi frem:
1. Bilder av ulike rom og aktiviteter henges på tavlen.
2. Barna tar et valg og henger sitt bilde på ønsket aktivitet.
3. Gjennomføring. Voksne deltar i stor grad.
4. Vi samles etter endt aktivitet og snakker om det vi har gjort.
Hvorfor har vi valgt å jobbe med High-Scope?
Det er en spennende og lærerik arbeidsmetode for både store og små.
Det forhindrer at enkeltbarn faller utenfor, alle blir sett og hørt.
Gir personalet mulighet for observasjon og arbeid med enkeltbarn.
Personalet får en unik mulighet til å arbeide med styrke og svakheter i barnegruppa.
For eksempel. Språkstimulering, motorisk trening osv.
MÅL:








Alle i personalet skal bli trygge på metoden.
Hver avdeling skal formidle positive erfaringer.
Personalet skal inspirere barna til selv å planlegge sin aktivitet og lære ev egen erfaring.
Personalet skal verdsette aktiv læring gjennom alle hverdagsaktiviteter.
Materiell beregnet for barna skal være synlige for dem og ha faste plasser.
Materiellets plassering skal appellere til kreativ, utviklende og stimulerende lek.
Den voksne skal være tilgjengelig, observant og tålmodig, samt gi rom for prøving og feiling.
Hver avdeling skal tilpasse PLAGG og aktiviteter i forhold til personal, barnegruppe og de
ulike alderstrinn.
15
Selv om ikke avdelingene har PLAGG på månedsplanen hver dag så vil High-Scope være gjennom
hele året.
Dette kan ses ved all aktivitet vi har i barnehagen og det er mål som personalet fokuserer mye på.
Eksempler på hverdagsaktiviteter hvor det brukes alle nøkkelerfaringene; Påkledning og turdag.
PÅKLEDNING:
Språk - Vi snakker om klær, vær, farger, størrelser og lignende.
Erfaring og representasjon - Ser på sammenhengen mellom vær og bekledning.
Klassifisering - Barna lærer at shorts brukes ved varmt vær, dress ved kaldt vær og regntøy ved
ruskevær.
Seriering - Lærer om ulike størrelser, høyre, venstre osv.
Tallbegreper - Vi teller sammen med barna antall knapper i jakken to støvler og lignende
Rom - Vi prater om forskjeller ved inne og utelek. Eks. stemmebruk, aktiviteter, bekledning og
lignende.
Tid - Snakker og forbereder sammen barnas uteaktiviteter.
Sosial/emosjonell læring - Alle hjelper hverandre, de venter med å gå ut til en voksen kommer,
selvtilliten øker ved mestring av bekledning og vi leker sammen.
TURDAG:
Språk - Vi snakker om det vi ser og opplever sammen.
Erfaring og representasjon - Vi øver oss å gjenkjenne gater, bygninger og natur, samt får felles
erfaringer.
Klassifisering - Utforskning av nærmiljø, likheter og forskjeller i naturen. F.eks trær gjennom ulike
årstider.
Seriering - Observerer og sammenligner størrelser for eksempel. Liten/stor sopp, Høyt tre/ liten busk
og lignende.
Tallbegreper - Vi teller sammen antall barn /voksne, biler på parkeringsplassen og gir barna ulike
oppgaver på tur, for eksempel. Samle 5 kongler hver.
Rom - Vi forandrer «rommet» fra eng til lunsjbord til sirkus.
16
Tid - Planlegger og gjennomfører turen. Lærer å ta hensyn til hverandre. Alle får føle tilhørighet i
gruppa og vi lærer, opplever og vokser sammen som gruppe.
17
9. Personalsamarbeid
Mål for personalsamarbeid:
Vi ønsker å bevare og videreutvikle den yrkesstoltheten som finnes i barnehagen i de fagkunnskapene,
holdningene og ferdighetene vi har hver for oss og i sammen som team.
Personalet er forbilder for barna, og opptrer med respekt og høflighet i arbeidssituasjoner.
Forventninger/rolleavklaring i forhold til mål, personalreglement og instrukser. Felles verdigrunnlag
Hvordan vil vi jobbe:
1. Medarbeider samtaler.
For kommunikasjon og avklaring mellom daglig leder- pedagogisk leder og pedagogisk lederpedagogisk medarbeider. Samtalen skal brukes til å gi hverandre tilbakemeldinger, vi skal tenke her og
nå og samtidig sette mål fremover.
2. Fagmøter med anledning til å diskutere og planlegge
a. Faglige diskusjoner
b. Møter med veiledning
c. Vi har hele tiden fokus på kommunikasjon og tilbakemeldings kultur
d. Oppdatering i form av interne og eksterne kurs og foredragsholdere
10. Foreldresamarbeid
Hovedmål:
Skape et godt og åpent forhold mellom foreldre og personal slik at vi i fellesskap kan gjøre barnehagen
til et godt sted for barna.
Hvordan:
Foreldresamtaler /møter
Tilgjengelig personal
Månedsplan/månedsbrev
Ulike tilstelninger
Evaluering
Foreldresamtaler /møter:
 To ganger pr. år
 Foreldre kan be om flere samtaler ved behov
 Samtalene er ut fra momentliste for foreldresamtaler
 Foreldre og personal blir enige om mål for videre oppfølging av barnet.
 Evaluering av tidl. mål.
18




Foreldremøte:
Informasjon om arbeidet på avdelingen
Gjennomgang av virksomhetsplan og årsplan.
Tema /diskusjoner f.eks. grensesetting, måltider, barn og nettbruk, voksendeltagelse i lek.
Tilgjengelig personal
 Ta imot barna i garderoben
 Ved henting: takk for i dag
 Være imøtekommende og tilgjengelig for samtaler
 Foreldre skal alltid få beskjed fra personalet dersom det er noe spesielt som har hendt i
barnehagen.
Månedsplan /brev og dagsrapport
 Innhold: daglige og ukentlige aktiviteter
 Informasjon til foreldre om måneden som kommer og måneden som gikk.
 Dagsrapport; informasjon om hva vi har gjort. Tilrettelegge for samtale hjemme.
Påminnelse for eksempel. Foreldremøte, planleggingsdag og lignende.
 Inneholde klokkeslett for turer og fellessamlinger.
Tilstelninger for foreldrene:
 Bli bedre kjent gjennom sosialt samvær
 Gi foreldre innblikk i hva som skjer i barnehagen
 Foreldre blir invitert til å delta på turer, karneval, 17.mai, juleverksted og nissefest sammen
med barna som har delte plasser.
Alle foreldre inviteres til Foreldrekaffe, Luciaopptog og FN-kafe.
Samarbeidsutvalget (SAMU) inviterer til «Bli kjent» fest og sommeravslutning.
11. Observasjoner
For å nå de overordnede mål for arbeid med barn er observasjon en viktig del av arbeidet.
Å observere betyr å iaktta og undersøke systematisk hvordan noe forholder seg. Observasjon blir brukt
til det videre arbeid. Observasjon skal bli brukt effektivt i arbeid med barn.
Barnehagen har deltatt i Stavangerprosjektet, som ble avsluttet 2012.
Vi bruker TRAS, Alle Med, MIO og Snakkepakken
Dette er observasjonsmetoder som hjelper oss å kartlegge det enkelte barns sosiale -, språklige -, og
matematiske kompetanse.
Metoder:
 Personalet skal innarbeide gode rutiner
 Avdelingene skal utarbeide sine egne observasjonsrutiner
 Dele og utveksle erfaringer på tvers av avdelingene.
19
12. Evaluering.
Målet er at vi skal ha en god årsplan som blir brukt aktivt.
Vi vil se om målene nås, om vi har progresjon i arbeidet og utveksle positive erfaringer med
hverandre.
 Gruppearbeid på planleggingsdagene om våren og høsten blir brukt til evaluering
 Brukerundersøkelse en gang pr. år. (foreldre)
 Evalueringsskjema en gang pr. år (personalet)
 Samarbeidsutvalget en gang pr år
 Barnesamtaler, formell og uformell
 Medarbeidersamtaler
20