Helse som menneskerett
Helse som menneskerett Hilde Engjom, MD, DTM&H Forskningsgruppa for globale helseprioriteringar UiB Rett til helse Helse som grunnleggande menneskerett Fattigdom og helse Prioritering Helse som menneskerett- læringsmål Internasjonale fråsegner og reguleringar Nasjonale og internasjonale krav og roller Sosiale, økonomiske og kulturelle årsaker til ulik helse Helse som menneskerett- mål Identifisere rettigheiter for individet i dagleglivet Fylt rett eller ikkje, moglege grunnar Kunnskap om faktorar utanfor helseområdet som påverkar helse Kjelder UN documents WHO constitution, the Marmot report 2008 The human right to health. Jonathan Wolff, 2012 Global Publlc Health. White, Stallone, Last. 2013 The Idea of Justice. Amartya Sen, 1999 Accountability and Human Rights. Alicia Ely Yamin, 2008 Health Systems and the right to health. Backmana et al, Lancet 2008 Right to health, right to life How? Methods: Survey Public hearing Focus groups Tarek Meguid 2008 Kvifor helse “Grunnlag for fridom, rettferd og fred” “Ibuande verdighet” “Helse er mellom dei viktigaste tilstandane i menneskelivet og medverkar til dei menneskelege ferdighetene vi har grunn til å verdsetje” “Helse spelar ei særskild rolle helse ettersom den i stor grad påverkar våre moglegheiter.” Amartya Sen. Why health equity? Editorial, Health Economics, 2011 Norman Daniels. Just health, 2008 FN og menneskerettane Borgarlege og politiske rettar • Sjølvbestemmelse • Ikkje-diskriminering • Rett til liv • Fridom frå tortur, nedverdigande behandling og medisinske eksperient • Slaveri og tvangsarbeid • Fridom og personleg tryggleik • Fridom for tanke, samvit og religion • Fridom for ytring og medlemskap • Fridom for giftarmål • Barn sine rettar Sosiale, økonomiske og kulturelle rettar (1976) • Sjølvbestemming • Rett til arbeid og til å organisere seg • Tilstrekkeleg levestandard • Fysisk og mental helse (12) • Utdanning • Likestilling • Velferd og trygleik • Kulturuttykk • Fordelar ved vitskaplege framsteg Article 12, ei breid tilærming Mødre, barn og reproduktiv helse Omgivnader og arbeidsstad Forebygging, behandling og sjukdomskontroll Helseinstitusjonar, materiell og tenester Ikkje-diskriminering og likebehandling Kjønnsperspetiv, kvinner og rett til helse Barn og ungdom Eldre Personar med funksjonshemming Urfolk Grensesetting ved smittsom sjukdom General comment no 14, 2000 “” every human being is entitled to the enjoyment of the highest attainable standard of health conducive to living a life in dignity.” Femner om ei rad sosiokulturelle faktorar • Fremme føresetnader for god helse • Tilgrunnliggande faktorar : mat, ernæring, husvære, drikkevatn, sanitærtilhøve, trygge arbeidsforhold, trygge miljø/omgivnader. Fridom til kontroll over eigen kropp og helse. Krav på eit system for vern av helse som sikrar like vilkår. Statens plikter Respekt (respect) • Ikkje nekte eller avgrense tilgang til forebyggande, kurative eller palliative tenester • Ikkje nekte tilgang til helsetenester som straff Vern (protect) • Sikre til tilgang • Kontrollere marknadsføring • Kontroll av helsearbeidarar og standarder Oppfylle; legge til rette, tilby og fremme (facilitate, provide, promote) • Lovregulering av rett til helse • Nasjonal helsepolitikk • Lik tilgang for alle til faktorar som fremmer helse • Likeverdig fordeling • Økonomisk vern • Fremme rett til helse for individ og grupper Poor Voiceless Women Tarek Meguid 2008 Alicia Ely Yamin, Health and Human Rights, Harvard. 2008 Grunnleggande føresetnader i helsetenesta Tilgjengeleg Tilgang • Ikkje-diskriminering • Fysisk (trygg) • Økonomisk • Informasjon Akseptabel Kvalitet Rett til helse, indikatorar Anerkjenne rett Internasjonal (fråsegner og avtaler) Nasjonal (grunnlov og nasjonale lover) Likeverd og like rettar Kjønn, etnisitet, bustad(by/distrikt), sosioøkonomisk status, alder. (seksualitet, mental helse) Helseinformasjon Mødre og nyfødd dødsfall Folkeregister Marginaliserte grupper Nasjonal helseplan Situasjonsanalyse Handlingsplan Rett til helse og utkome i nasjonal helseplan Health systems and the right to health. Backman et al. Lancet 2008 Framhald rett til helse, indikatorar Tilgrunnliggande faktorar Reint drikkevatn Vald mot kvinner Tilgang til helsetenester Svangerskapsomsorg Reint vatn Helseutgifter Helsepersonell Nasjonal planlegging Utdanningskapasitet Fordeling Opplæring i menneskerettar Health systems and the right to health. Backman et al. Lancet 2008 Framhald rett til helse, indikatorar Internasjonal støtte og samhandling Givars ansvar Rett til helse Styrke helsesystemet Bistand til helsesektoren, budsjettstøtte Overvaking og resultat, endringar Levealder, mødre-, barne og spedbarnsdød Vaksinedekning Menneskerettsinstitusjonar ØSK- rapportar kvart 2 år Givaransvar og rapportering Closing the gap in a generation (Marmot 2008) Daily living conditions Healthy places healthy people Fair engagement decent work Social protection across the lifecourse Universal health care Tackle the inequitable distribution of power, money and resources Fair financing Market responsibility Gender equity Political empowerment Global governance Measure and understand both problems and impacts WHO commission on Social Determinants of health, 2008 Marmot. Working for health equity. London 2013 Accountability and the Right to Health; What, who, how? Ansvar og plikter Overvake styresmaktene og dei som vert ramma. Opne prosessar Informasjon Deltaking Prosessar som gir folk makt og høve til å ta del i sosial og politisk handling Rettsystemet og politisk mobilisering Alicia Ely Yamin. The Central Role of Accountability in Applying a Human Rights Framework to Health. Harvard 2008. Accountability and the Right to Health; What, who, how? Kven Ikkje helsearbeidaren direkte Helsetenesta - oppbygging og leiing Internasjonalt ansvar - Internasjonal bistand og samarbeid - Ikje-statlege aktørar Andel kvinner som budde meir enn ein time frå institusjon 2000 2000 ● ● ● ● 2010 2010 ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● Emergency obstetric care Basic obstetric care ● ● ● ● <5% 5 − 10 % 10 − 15 % 15 − 20 % > 20 % Akuttinstitusjon Fødestove Andel kvinner som budde meir enn ein time frå akuttinstitusjon 2000 2000 2010 Akuttinstitusjon Ikkje-planlagt fødsel utanfor institusjon- tidstrend 1979-83 2004-09 Ikkje-planlagt fødsel utanfor institusjon – geografiske skilnader Risiko for ikkje-planlagt fødsel utanfor institusjon 2004-2009 (%) 0.3 - 0.6 10 20 0.5 - 0.8 30 0.8 - 0.1 0.9 - 1.8 40 (%) Andelen kvinner som budde meir enn ein time frå institusjon (%), fylkesvis, Norge, 2010 Maternell morbiditet Intensiv behandling, eklampsi, sepsis, thromboembolisme og alvorlig blødning (%) 2000 2009
© Copyright 2024