Stuhaug, Det gode møtet
Kurs i Helsepedagogikk: 5. mars 2015 Det gode møtet. Kommunikasjon og helsefremjande samtalar Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna Von Eg grov ned ei von i dag. Gravla henne åleine utan fylgje Ho var ikkje liv laga likavel Var så lita og veik og vesal Hadde lege lenge sjuk avpitla og mødd Folk sa beintfram at det var til det beste om ho slapp å leva lenger om ho heller fekk sovna inn stilt og utan strid Men du kor eg saknar den skjelvande sporven inni binga mi Ein vakker dag går eg gjedna og greve ’ne opp igjen Helga Storedale Tjønn Summegruppe – 3min: Del kvar si erfaring av det som blei eit godt møte helst då du møtte (anna) helsepersonell Konteksten er av betydning for at det blir Det gode møtet Didaktisk relasjonsmodell Det gode møtet. Kommunikasjon helsefremjande samtalar Kva? Kven? Korleis? Målsetjing Aktørar Nøkkelfaktorar - metodar Formidle kunnskap Læring Styrke ferdigheiter Emosjonell støtte Hjelpe å forstå Skape håp Auke meistring Motivere Skape endring Fremje helse Å lære • ..er å ta imot inntrykk og bruke inntrykkene; å lære er å forandre seg med de erfaringer man gjør. (Eva Nordland) • ..er å forandre seg eller forandres ved å a. gjøre b. lagre c. og tankemessig bearbeide den kunnskap som er lagret (Nyborg 1990) HAVIKS MODELL MESTRING DIALOG BRUKERERFARING/BRUKERKUNNSKAP/HVERDAGSKOMPETANSE FAGLIG KOMPETANSE Informasjon og gjentatt informasjon Praktiske råd Praktisk hjelp Støttende samtaler Gjenkjenne og akseptere reaksjoner og følelser Å vite KOGNITIV KONTROLL Å kunne/handling Instrumentell kontroll Å forstå/innsikt EMOSJONELL KONTROLL 3H Undervisning Endringsfokusert arbeid Opplæringsaktivitet Veiledningssamtale Gruppesamtale Individuell samtale (Odd E. Havik 1989) Kven er aktørar ved det gode møtet og kva pregar dei? • • • • Kursdeltakaren Helsearbeidaren Erfaringsformidlaren Rammevilkår Kven er kursdeltakarane? • • • • • • • • • Motiverte Umotiverte Nydiagnostiserte Sjuke lenge Resignerte Håp om endring Triste Tap Skam • • • • Pasientar Pårørande Mangfaldige problem Treng teknisk kunnskap • Treng hjelpemiddel • Mange spørsmål • Behov for å forstå Kursdeltakarane er ulike stader • • • • • • I meistringstrappa I endringssirkelen Pato-/salutogenese? Sårbarhet/autonomi Forsoning? Leve med Mål: Å bli frisk Tilstanden går over Kortvarig situasjon, smerte og behandling Sykdommen kan bekjempes Behandlingen overlates til helsepersonell Kortvarig informasjonsbehov Mål: Øke evne og dyktighet til å takle helsevansker Tilstanden varer livet ut Stor oppmerksomhet i starten som avtar Mestring av livet med sykdom Må selv lære seg å ta ansvar og behandle Livslangt behov for opplæring og informasjon Meistringstrappa Opp og ned – fram og attende Vifladt & Hopen 2004 etter Gunilla Brattberg Endringsprosessen • d (Prochaska og DiClemente 1982) Modell: Skiftande perspektiv på kronisk sjukdom. Salutogenese eller patogenese? Sjukdom i framgrunnen (Paterson 2001) Helse/friskhet i framgrunnen Styrke og sårbarhet integritet sårbarhet autonomi Variasjonar avhengig av livsfase Livsløpsaksen Tap Oppleving av lidinga/ problemet Sorg Skam Akseptere Forsoning Endra sjølvbilete Meining Indre prosess Årsaker Tilgi Cope with it…. Nyorientering Nyskriving av historie Tru på eigne ressursar Leve med Å styrke gode faktorar Frå offer til aktør Motstandsressurser/ Resiliens Kursdeltakaren – alltid ekspert på eige liv Helsearbeidaren som regissør heller enn rådgjevar Helsearbeidaren som del av rammevilkåra • • • • (Kunnskap) Ikkje-vitande posisjon Fagleg skjønn (Makt) • KLIENTSENTRERT • Utforske klienten sine forståingar • Utforske klienten sine ønske og draumar Korleis kan Det gode møtet bidra til å fremje helse? BASIS: Nøkkelfaktorar i god hjelpekunst • • • • • • Allianse og terapeutisk relasjon Empowerment/myndiggjering Motivasjon Håp Kommunikasjon Ferdigheiter – metodar Allianse • Kvaliteten på pasientens involvering i terapien står frem som den viktigste bestemmende faktoren vedr. resultatet…. (dette) kan betraktes som et faktum som er fastslått etter over 40 års forskning på psykoterapi • Orlinsky et al. (1994) Prosess and outcome in psycotherapi. Ikkje-vitande posisjon • • • • Tilskodar eller deltakar? (Jfr. Hans Skjervheim) Jfr. Paradigmeskiftet: Frå ekspert til medarbeidar – Observatøren påverkar det observerte – «Eg veit ikkje alt om deg. Det viktigaste (nett no) får eg vita når eg møter deg” Konstruktivisme/sosialkonstruktivisme – Me skaper ny røyndom i interaksjon – Språk skaper verklegheit (jfr. Narrativ terapi, LØFT) Praktisk konsekvens: – Runde på forventningar – Kva må skje her for at dette kurset skal vera nyttig for deg? Fagleg skjønn • Skjønnet kjem til sin rett der helsepersonell er usikre • T.d. i situasjonar som er annleis enn forventa • Å vere sikker på falskt grunnlag lukkar for fagleg skjønn. • Raske konklusjonar, eintydige reglar og presise retningsliner i komplekse og mangetydige situasjonar kan hindre skjønnet. (H. Alvsvåg 2002) Grunnprinsipp for den gode samtalen • • • • • • • Å lytte Å stille opne spørsmål Å få tak i detaljane Å repetere viktige nøkkelord Å oppsummere Å parafrasere Å gi ros/bekrefte (DeJong/Berg 2002) Å lære metodar – er det verd strevet? • • • • Er vår teneste å tilby undervisning eller er vår teneste endring? Verksame faktorar for endring: – Utanforliggande faktorar (klientressursar, situasjon) 40% – Terapeutisk relasjon/allianse 30 % – Metode 15 % – Håp og forventning 15% ”Det er likskapane, meir enn forskjellane mellom tilnærmingar som forklarer at alle terapeutiske metodar, generelt er effektive. Terapeutane får i samspel med klientane modellane til å verke” Morten Anker Ulike metodar • Motiverande intervju • Løysingsfokusert tilnærming • Empatisk kommunikasjon • Ulike pedagogiske verktøy for involvering Val av metode avheng av kontekst Olav H. Hauge: Når det kjem til stykket, er det so lite som skal til, og det vesle har hjarta alltid visst.
© Copyright 2024