Stuhaug, Det gode møtet

Kurs i Helsepedagogikk:
5. mars 2015
Det gode møtet. Kommunikasjon
og helsefremjande samtalar
Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna
Von
Eg grov ned ei von i dag.
Gravla henne åleine
utan fylgje
Ho var ikkje liv laga likavel
Var så lita og veik og vesal
Hadde lege lenge sjuk
avpitla og mødd
Folk sa beintfram
at det var til det beste
om ho slapp å leva lenger
om ho heller fekk sovna inn
stilt og utan strid
Men du kor eg saknar
den skjelvande sporven
inni binga mi
Ein vakker dag
går eg gjedna og greve ’ne
opp igjen
Helga Storedale Tjønn
Summegruppe – 3min:
Del kvar si erfaring av det som
blei eit godt møte helst då du møtte (anna)
helsepersonell
Konteksten er av
betydning for at det blir
Det gode møtet
Didaktisk relasjonsmodell
Det gode møtet.
Kommunikasjon
helsefremjande samtalar
Kva?
Kven?
Korleis?
Målsetjing
Aktørar
Nøkkelfaktorar - metodar






Formidle kunnskap
Læring
Styrke ferdigheiter
Emosjonell støtte
Hjelpe å forstå
Skape håp




Auke meistring
Motivere
Skape endring
Fremje helse
Å lære
• ..er å ta imot inntrykk og bruke inntrykkene; å lære er å
forandre seg med de erfaringer man gjør. (Eva
Nordland)
• ..er å forandre seg eller forandres ved å
a. gjøre
b. lagre
c. og tankemessig bearbeide den kunnskap som er
lagret
(Nyborg 1990)
HAVIKS MODELL
MESTRING
DIALOG
BRUKERERFARING/BRUKERKUNNSKAP/HVERDAGSKOMPETANSE
FAGLIG KOMPETANSE
Informasjon og
gjentatt informasjon
Praktiske råd
Praktisk hjelp
Støttende samtaler
Gjenkjenne og akseptere
reaksjoner og følelser
Å vite
KOGNITIV
KONTROLL
Å kunne/handling
Instrumentell kontroll
Å forstå/innsikt
EMOSJONELL
KONTROLL
3H
Undervisning
Endringsfokusert arbeid
Opplæringsaktivitet
Veiledningssamtale
Gruppesamtale
Individuell samtale
(Odd E. Havik 1989)
Kven er aktørar ved det
gode møtet og kva pregar
dei?
•
•
•
•
Kursdeltakaren
Helsearbeidaren
Erfaringsformidlaren
Rammevilkår
Kven er kursdeltakarane?
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Motiverte
Umotiverte
Nydiagnostiserte
Sjuke lenge
Resignerte
Håp om endring
Triste
Tap
Skam
•
•
•
•
Pasientar
Pårørande
Mangfaldige problem
Treng teknisk
kunnskap
• Treng hjelpemiddel
• Mange spørsmål
• Behov for å forstå
Kursdeltakarane er ulike
stader
•
•
•
•
•
•
I meistringstrappa
I endringssirkelen
Pato-/salutogenese?
Sårbarhet/autonomi
Forsoning?
Leve med






Mål: Å bli frisk
Tilstanden går over
Kortvarig situasjon,
smerte og behandling
Sykdommen kan
bekjempes
Behandlingen overlates
til helsepersonell
Kortvarig
informasjonsbehov






Mål: Øke evne og
dyktighet til å takle
helsevansker
Tilstanden varer livet ut
Stor oppmerksomhet i
starten som avtar
Mestring av livet med
sykdom
Må selv lære seg å ta
ansvar og behandle
Livslangt behov for
opplæring og
informasjon
Meistringstrappa
Opp og ned – fram og attende
Vifladt & Hopen 2004 etter Gunilla Brattberg
Endringsprosessen
• d
(Prochaska og DiClemente 1982)
Modell: Skiftande perspektiv på
kronisk sjukdom. Salutogenese eller
patogenese?
Sjukdom i
framgrunnen
(Paterson 2001)
Helse/friskhet i
framgrunnen
Styrke og sårbarhet
integritet
sårbarhet
autonomi
Variasjonar avhengig av livsfase
Livsløpsaksen
Tap
Oppleving
av lidinga/
problemet
Sorg
Skam
Akseptere
Forsoning
Endra sjølvbilete
Meining
Indre
prosess
Årsaker
Tilgi
Cope with it….
Nyorientering
Nyskriving av
historie
Tru på eigne
ressursar
Leve
med
Å styrke gode
faktorar
Frå offer til
aktør
Motstandsressurser/
Resiliens
Kursdeltakaren –
alltid ekspert på eige liv
Helsearbeidaren som regissør
heller enn rådgjevar
Helsearbeidaren som del av
rammevilkåra
•
•
•
•
(Kunnskap)
Ikkje-vitande posisjon
Fagleg skjønn
(Makt)
•  KLIENTSENTRERT
• Utforske klienten sine forståingar
• Utforske klienten sine ønske og draumar
Korleis kan Det gode møtet
bidra til å fremje helse?
BASIS:
Nøkkelfaktorar i god hjelpekunst
•
•
•
•
•
•
Allianse og terapeutisk relasjon
Empowerment/myndiggjering
Motivasjon
Håp
Kommunikasjon
Ferdigheiter – metodar
Allianse
• Kvaliteten på pasientens involvering i terapien står frem
som den viktigste bestemmende faktoren vedr.
resultatet…. (dette) kan betraktes som et faktum som
er fastslått etter over 40 års forskning på psykoterapi
• Orlinsky et al. (1994) Prosess and outcome in psycotherapi.
Ikkje-vitande posisjon
•
•
•
•
Tilskodar eller deltakar? (Jfr. Hans Skjervheim)
Jfr. Paradigmeskiftet: Frå ekspert til medarbeidar
–  Observatøren påverkar det observerte
– «Eg veit ikkje alt om deg. Det viktigaste (nett no) får eg vita når
eg møter deg”
Konstruktivisme/sosialkonstruktivisme
– Me skaper ny røyndom i interaksjon
– Språk skaper verklegheit (jfr. Narrativ terapi, LØFT)
Praktisk konsekvens:
– Runde på forventningar
– Kva må skje her for at dette kurset skal vera nyttig for deg?
Fagleg skjønn
• Skjønnet kjem til sin rett der helsepersonell er usikre
• T.d. i situasjonar som er annleis enn forventa
• Å vere sikker på falskt grunnlag lukkar for fagleg
skjønn.
• Raske konklusjonar, eintydige reglar og presise
retningsliner i komplekse og mangetydige situasjonar
kan hindre skjønnet.
(H. Alvsvåg 2002)
Grunnprinsipp for den gode
samtalen
•
•
•
•
•
•
•
Å lytte
Å stille opne spørsmål
Å få tak i detaljane
Å repetere viktige nøkkelord
Å oppsummere
Å parafrasere
Å gi ros/bekrefte
(DeJong/Berg 2002)
Å lære metodar – er det verd
strevet?
•
•
•
•
Er vår teneste å tilby undervisning eller er vår teneste endring?
Verksame faktorar for endring:
– Utanforliggande faktorar (klientressursar, situasjon) 40%
– Terapeutisk relasjon/allianse 30 %
– Metode 15 %
– Håp og forventning 15%
”Det er likskapane, meir enn forskjellane mellom tilnærmingar som
forklarer at alle terapeutiske metodar, generelt er effektive.
Terapeutane får i samspel med klientane modellane til å verke”
Morten Anker
Ulike metodar
• Motiverande intervju
• Løysingsfokusert tilnærming
• Empatisk kommunikasjon
• Ulike pedagogiske verktøy for involvering
 Val av metode avheng av kontekst
Olav H. Hauge:
Når det kjem til stykket, er det
so lite som skal til, og det vesle
har hjarta alltid visst.