1. No category

Stiftelseskonferansen i Førde 21. april 2015
Susan Furrebøe
Presentasjon av doktorgradsarbeid
Levert til godkjenning ved Institutt for
Statsvitenskap, Universitetet i Agder
Stipendiat ved doktorgradsprogrammet
«Composite Political Systems»
Allmennyttig virksomhet Samfunnets støtter eller
filantropiske påfugler?
Funn fra doktorgradsavhandlingen
«How good at doing good? Exploring
philanthropic organizations’ ability to be reliable
partners for the common good»
Disposisjon
• Hvorfor må vi vite noe om dette?
• Hva har jeg studert?
– Fremvekst
– Strategi
– Ansvarlighet
• Konklusjon og viktigste bidrag
Norge som case for å studere filantropi
som fenomen…
• Hvorfor interessant?
1)
2)
3)
4)
Sterk velferdsstat
Potensielt stor innflytelse på offentligheten
…uten demokratisk kontroll
Fravær av dokumentasjon
Flere forskere stiller spørsmål ved økende
filantropisk aktivitet internasjonalt:
– Hvor egnet er egentlig filantropiske aktører til å ta
avgjørelser som angår offentligheten?
– Er filantropiske bidrag så fristende som erstatning for
offentlig finansiering, at myndigheter ser mellom
fingrene på negative effekter?
– Hvorfor er det selvfølgelig at det er samsvar mellom
det offentliges behov og de filantropiske formål
– Utfordring i grenseoppgangen mellom offentlighet og
filantropi: vilkårlighet – personlige preferanser –
paternalisme
Damon 2006, Eikenberry 2006, McGoey 2012, Srivastava & Oh 2010, Schuyt
2010 m. fl.
Historisk parallell mellom 1929 og 2008
«While mid-20th century welfare reforms
demonstrated the belief at the time that social support
could not be left to the caprices of capitalists, ‘no
matter how benevolent the capitalists themselves
turned out to be’, the 21st century has seen a return to
once-disparaged notions of nobless oblige»
(Lears 2007 in McGoey 2012)
• Empirisk kunnskap er fragmentert og ufullstendig
• Mye av den filantropiske litteraturen er preget av
«simplistic, celebratory rhetoric»
• Filantropi er utilstrekkelig debattert
• Velgjørenhet er svært vanskelig å kritisere
• Negative effekter gis ikke oppmerksomhet
Harrow & Young 2011, Nickel & Eikenberry, Villadsen 2011, Edwards 2009, Damon
2006, Bekkers & Wiepking 2011
• Utfordrende å måle effektene av stiftelsers
bidrag….
• Men, kvalitative vurderinger av evner,
kapasitet og arbeidsmetoder:
• Vilkårlighet
• Paternalisme
Pluralismens dilemma
Fravær av refleksivitet
Daly 2011, Schuyt 2010, Sievers 2010
Rasjonale for avhandlingen:
• Den raske veksten i allmennyttige stiftelser
tilskynder spørsmålet om i hvilken grad vi kan
forvente økte tildelinger til allmennheten, kun
basert på økt tilstedeværelse av stiftelser?
• Utfordrer antakelsen om at pengeutdelinger i
seg selv skaper varig verdi for samfunnet
• Må undersøkes empirisk og gjøre kvalitative
undersøkelser av stiftelsers evner og kapasitet
Mine forskningsspørsmål:
1.
Fremvekst: Hva har drevet frem veksten i stiftelsessektoren, i
hvilken grad er veksten et uttrykk for økende privat initiativ og i
hvilken grad vil det gi økte allmennyttige utdelinger?
2.
Strategi: Hvilken betydning har strategisk innretning, som varierer
mellom en instrumentell/rasjonell-dimensjon og en
relasjonell/samhandlingsorientert dimensjon, for evne til å handle
på vegne av offentligheten/»felles beste»?
3.
Ansvarlighet: Hvilken betydning har formuleringene i vedtektene,
for stiftelsenes evne til å vise ansvarlighet, og hvilket grunnlag gir
vedtektene for å etablere systemer for ansvarlighet?
Fremvekst
• Analyse av fremveksten av utdelingsstiftelser i Norge –
1900-2010
• Hva fremveksten av sektoren kan si oss om hvilke
forventninger vi kan ha til allmennyttig virksomhet
• Data:
– Populasjonen av norske stiftelser avgrenset til utdeling og
allmennyttig virksomhet
Teoretisk grunnlag
• Organisasjoner påvirkes av omgivelser
• Organisatoriske felt
• Lovregulering og sosiale strukturer i sammenvevd
utvikling
• Substantiv-rasjonell lovgivning
Aldrich 1999, Scott 2001,2003, Teubner 1983, Edelmann &Suchmann 1997, Luhmann
2014, Habermas 1984 m. fl.
• Fremveksten er resultat av samspill og gradvis
tilpasning mellom stiftelsesfeltet og utvikling
av lovverk
• Identifisert tre utviklingstrinn:
– «Klassisk filantropi» ( - 1980)
– «Interesse-filantropi» (1980-2000)
– «Eierskapsfilantropi» (2000 - )
• Uensartet sektor:
– sikre eierskap, verdigrunnlag, lokalisering for
næringsvirksomhet eller markere uavhengighet
• Ikke nødvendigvis velgjørenhet og utdeling
• 85 prosent av samlet egenkapital er allokert til
eierskapsformålet!
Strategi
• Analysen er basert på etablering av
rammeverket «Refleksiv filantropi»
– Instrumentelle dimensjoner (objektive kriterier)
– Relasjonelle dimensjoner (sosiale kriterier)
• Intervjudata – 20 av de 50 største stiftelsene
Teoretisk grunnlag
• Public Value:
Ikke-finansielle, langsiktige løsninger for fellesskapet:
– Kollektive prosesser
– Deliberasjon
– «Fragmentert autoritet»
O’Flynn 2007, Stoker 2006, Moore 1995, 2003, Smith 2004, Bozeman 2007
Filantropisk litteratur
• Instrumentelle dimensjoner:
– «Scientific methods»
– Business-modeller for filantropi
– Målbare resultater
• Relasjonelle dimensjoner:
– Fokus på omverden
– Samhandling
– Refleksivitet
Public Value:
- Kollektive prosesser
- Deliberasjon
- Fragmentert autoritet
Rammeverk for Refleksiv filantropi
Instrumentelle dimensjoner
Criterion
Indicator
Stra tegi c focus
Sel ect a fi el d
Micro level
Operationalization
Activel y s eek out a rea s to
a dres s
Es tabl i s h a chi eva bl e goa l s
Mea s urement/
eva l ua tion
As s es s ment s ys tems
Ca pa ci ty
bui l di ng
Accommoda tion s ys tems
Opera tiona l i za tion of the objective
beyond the objective i ts el f. Ma y entai l
s el ection of one or more fi el ds , but a t
l ea s t repres enting a na rrower s cope
tha n the ori gi na l objective
Relasjonelle dimensjoner
Macro level
Operationalization
Criterion
Indicator
Soci ety focus
Promoter for cha nge
Advoca cy
Rel a tiona l
A pra ctice to s ea rch for new wa ys to
a rra nge gra nt ma ki ng, through l ea rni ng a ctivi ties
or expl ori ng new fi el ds of i nteres t a nd
a ctivel y s eeki ng out where to fi nd
competence
Further opera tiona l i za tion wi thi n
s el ected fi el ds , i nto ca tegori es wi th
cl ea r goa l s , ena bl i ng i nput, output
a ndoutcome to be i dentifi ed
Es tabl i s hment of a s s es s ment s ys tems ,
revi ew s ys tems ei ther i nterna l l y or
externa l l y, or s ys tems for eva l ua tion of
projects or progra mms
Coopera tion
Pra ctice of gra nt-ma ki ng to
a ccommoda te gra ntees , by i ncrea s i ng
knowl edge a nd competence i n order to
s ecure fea s a bi l i ty a nd s ucces s for
projects
Interdependence a nd
knowl edge
Level of refl ection on bei ng a cha nge
a gent a nd wi l l i ngnes s to promote a nd
i ni tia te progra mms for s oci ety cha nge
Work to promote s oci ety i s s ues , a nd
a ctivel y a dvoca te for cha nge. Enga ge i n
a nd s trengthen ci vi l s oci ety
Level of coopera tion a nd coordi na tion
wi th other orga ni za tions
Levera ge res ources
Level of coopera tion i ncl udi ng cofi na nci ng wi th other orga ni za tions for
the i ntentions of s ca l i ng up efforts
Cros s -s ector rel a tions hi ps
Level of coopera tion a nd continuous
i ntera ction i ncl udi ng government
orga ni za tions , bus i nes s es a nd ci vi l
s oci ety orga ni za tions , a nd cros s i ng
s peci a l i s t fi el ds
Level of continuous communi ca tion a nd
knowl edge of other a ctors i n the
network, a nd the a bi l i ty to connect
competence a nd peopl e to rea ch goa l s .
Level of refl ection on i nterdepence to
a chi eve goa l s
Funn - Strategi
• De stiftelsene som har eksplisitt strategisk
orientering har sitt fokus rettet utover til
omverden
• Samhandlingsorientert holdning og
avhengighet til andre aktører
• De relasjonelle, samhandlingsorienterte
dimensjonene i strategisk innretning bidrar til
å utstyre stiftelsene med bedre evne til å
handle på vegne av offentligheten
Ansvarlighet
• Hvilken betydning formuleringer i vedtektene kan ha
for evne til å vise ansvarlighet
• Ikke målt faktisk ansvarlighet – men introduserer
grunnlag for å etablere «eksterne korrektiver»
• Empiri – vedtektene i de 98 største
utdelingsstiftelsene
Ansvarlighet
• Ansvarlighet – Accountability –
tilbakevendende og stadig aktuelt tema
• Fravær av et sanksjonerende forum
(Anheier & Daly 2007, Anheier & Hammack 2010, Bare 2010, Dogan et al 2006,
Frumkin 1999, Damon 2006, Edwards 2009, Prewitt 2006a)
Teoretisk grunnlag
• Accountability «has come to stand as a general term for any
mechanism that makes powerful institutions responsive to
their particular publics» (Mulgan 2000)
• Accountability må bestå av følgende dimensjoner:
–
–
–
–
–
Gjennomsiktighet
Ansvarlighet
Kontrollerbarhet
Pålitelighet
Responsivitet
(Bovens 2007)
Forutsetninger for Accountability
• Åpenhet, kunnskapsutveksling og dialog med
omverden
• Tilførsel av kunnskap og ulike perspektiver på
løsninger
(Bovens 2007, Bovens et al 2008, 2010, Kearns 1994, Ebrahim
2003, Fry 1995)
Eksterne korrektiver
Operasjonalisering Eksterne korrektiver
External corrective categories
Elements of
Accountability
arrangements
Categories for analyzing
statutes
Operationalization
Fulfilment of objectives
Implies varying degrees of actions or systems that entail
deliberation, reflection and expertize involvement
Knowledge exchange
How the statutes prescribe particular competence
acquired within the board. Indicates presence of
knowledge exchange
Competence
Appointment of boardmembers
Whether the statutes prescribe external influence on the
appointment of board-members. External influence
suggests exposure to the outside environment
Family board members
Whether the statutes require or prevent the founder's
family to be board-members. Requirement indicates
negative exposure to the outside
Exposure to the outside
Hva vedtektene kan si oss om ansvarlighet
Table 3. Accumulated Accountability Discrepancy
Ful fi l l ment of Competence i n
objectives
the Boa rd
Unspecified
Varied
limited specification
Specified
Research
None
Indirectly partial
Directly partial
Explicit
None
Legal/business
Specialist
Miscellaneous
Internal
External
Miscellaneous
Family board members
Total
Objective
4
0
10
14
16
1
0
17
9
13
4
26
20
4
0
24
12
4
0
16
30
13
13
56
14
4
0
18
12
4
1
17
5
1
0
6
41
17
14
72
8
0
0
8
4
3
0
7
8
2
0
10
34
4
12
46
14
11
1
26
13 24
7 0
1 0
21 24
62
22
14
98
Grantmaking Foundation
Type of origin
Private origin
Public/other origin
Banking origin
Total
Appoi ntment
Boa rd
members
Signalling Provisions for External Correctives
6
8 7 10
26 21
Accountability-Gap
Signalling Non-Provisions for External
Correctives
56
72
46
24
Konklusjon
• Utfordringer knyttet til forutsetninger for å bidra til
allmennytte
• Bygger på organisasjonsteori, public value og non-profit
og public accountability
• Liten ekstern forankring – redusert mulighet for
«verdileveranser»
• Støtter annen forskning som anser at potensialet er
knyttet til øvrige samfunnskrefter
Viktigste bidrag
• Bidrag til å dreie fokuset innen filantropi – mer
vekt på den offentlige dimensjonen
– Forutsetning for å være med å utvikle
velferdsstaten
• Praktisk bidrag:
– Rammeverket for «Refleksiv filantropi»
– Rammeverk for «Eksterne korrektiver»
Oxford Research
«Gjennom skreddersydde, flerfaglige analyser og evalueringer utvikler
vi viten og innsikt som gir våre kunder grunnlag for å ta bedre beslutninger»
Takk for meg
Ta gjerne kontakt:
[email protected]
Forskning og Innovasjon Regional utvikling Utdanning og organisasjon –
Næringsutvikling Allmennyttig virksomhet -
Tlf. 95977382