1. No category

Innspill til stortingsmelding nr. 26
Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet
Fra Norsk Fysioterapeutforbund
September 2015
Fra Norsk Fysioterapeutforbund
Innspill til stortingsmelding
om primærhelsetjenesten
September 2015
Innhold
1. Innledning 2
2. Generelle betraktninger
2
3. Ledelse og styring
2
4. Samarbeid og koordinering
3
4.1 Primærhelseteam
3
4.2 Oppfølgingsteam
4
4.3 Samarbeid
4
5. Kompetanse
5
5.1 Fysioterapeuters kompetanse i forhold til
utfordringer i kommunehelsetjenesten
5
5.2 Behov for mer spesialisert kompetanse
6
5.3 Forskning og faglige retningslinjer
7
6. Tilgjengelighet og rettferdig fordeling
8
6.1Kapasitet
8
6.2 Direkte tilgang
9
NFFs samlede anbefalinger10
Vedlegg: Beskrivelse av spesialistkompetanse relatert til prioriterte
målgrupper i primærhelsetjenesten
11
NFFs innspill til stortingsmelding om primærhelsetjenesten 2015
1
1. Innledning
God samhandling og personell med riktig kompetanse er viktig for at pasienter får rett behandling på
rett nivå i helsetjenesten. Det er nødvendig å satse på
ulik kompetanse i kommunene når pasienter med til
dels svært sammensatte sykdomsbilder skal behandles og følges opp. Det er også behov for økt kvalitet
gjennom spesialisert kompetanse, økt kapasitet, bedre
koordinering og samhandling.
Strategi for kvalitetsforbedring, «..og bedre skal det
bli» (Helsedirektoratet 2005), definerer kvalitet i tjenesten slik: «Tjenestene skal være virkningsfulle, trygge
og sikre, involvere brukerne og gi dem innflytelse, er samordnet og preges av kontinuitet, samt utnytter ressursene
på et god og rettferdig måte».
For å få til dette må man se på alle faktorer som påvirker kvalitet på helsetjenestetilbudene og iverksette
tiltak som kan endre praksis. Noen faktorer er knyttet til den enkelte helsearbeider, andre handler om
samhandling og om organisatoriske og økonomiske
faktorer. Tradisjonelt har tiltak overfor det enkelte
helsepersonell fått størst oppmerksomhet. Det er nå
også et økende fokus på organisatoriske løsninger og
hvordan man kan bidra til «pasientens helsetjeneste».
Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) har valgt å komme med våre synspunkter på de viktigste faktorene
som påvirker kvalitet på tjenestene. I kapittel 2 kommer vi med noen generelle betraktninger. I kapittel
3 fokuserer vi på ledelse og styring, mens vi i kapittel 4 fremlegger noen synspunkter på samarbeid og
koordinering. I kapittel 5 redegjør vi for synspunkter
på kompetanse og kapittel 6 er viet problematikken
rundt tilgjengelighet.
2. Generelle betraktninger
har stor nytte av fysioterapi. Plager som hodepine,
muskelsmerter, ryggplager, angst og depresjon kan
være en del av det samlede bildet, der verken diagnosene hver for seg, eller samlet, gir indikasjon på
hva som er den beste behandlingen for pasienten.
De diagnostiske kategoriene som ligger til grunn for
tilgang til helsetjenester kan være til hinder for at
pasienten får det tilbudet den trenger. NFF mener
derfor at funksjonsvurderinger, slik det foreslås skal
legges til grunn for gode tiltak for pasienter i kategori
2, i større grad må legges til grunn for alle pasientkategorier.
NFF savner et større fokus på forebygging og
behandling av livsstilssykdommer i stortingsmeldingen. FN slår fast at ikke-smittsomme sykdommer
(NCDs) er en viktig trussel mot global helse. Disse
sykdommene inkluderer blant annet koronar hjertesykdom, type 2 diabetes og kreft. For denne gruppen
pasienter, som for flere andre, er fysisk aktivitet viktig
for å bedre prognosen. I tillegg vil fysisk aktivitet
bidra til å forebygge at sykdommene oppstår. NFF
mener at kommunal helsetjeneste ikke tar nok ansvar
for å forebygge sykdommer – og at det er en mangel
ved meldingen at det ikke løftes opp som et viktig
tema.
Nav er en svært sentral aktør i forhold til oppfølging
av sykemeldte og arbeidsuføre. Det er derfor en
svakhet ved meldingen at NAV ikke sees på i denne
sammenheng.
3. Ledelse og styring
Regjeringen trekker i stortingsmeldingen frem behovet for bedre samarbeid innad i primærhelsetjenesten
og mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten.
Primærhelsetjenesten står overfor mange utfordringer og meldingen gjør godt rede for mange av disse.
Samhandlingsreformen innebærer at kommunene
har fått et langt større ansvar for beboernes helsetjenester enn tidligere. NFF er kritiske til å innføre nye
løsninger når samhandlingsformen ikke er helhetlig
vurdert, og man ikke er sikre på at man har utnyttet
de systemene som ligger der i dag.
For å få til dette mener NFF det er det nødvendig
med ledelse i alle ledd, helt ut til det utøvende ledd,
der hvor tjenesten utøves. NFF mener både strategisk
og faglig ledelse må styrkes. Dette er, som det blir
fastslått i Helsedirektoratets rapport om kvalitet «…
Og bedre skal det bli», en helt nødvendig forutsetning. NFF mener det er avgjørende at det i kommunene er tilstrekkelig og kvalifisert lederkompetanse
for å sikre organisering som fremmer samarbeid.
Stortingsmeldingen skisserer tre hovedgrupper av
brukere av helse- og omsorgstjenester: 1) Brukere
som er friske og brukere som har en enkelt, ikke
kompleks sykdom/tilstand, 2) Brukere med en
kompleks sykdom/tilstand og 3) De med de mest
sammensatte og komplekse behovene, ofte brukere
av hjemmetjenester/beboere i omsorgsboliger eller
institusjon. NFF opplever at det i stortingsmeldingen
legges til grunn at tilbudet til pasienter i kategori 2
og 3 skal styrkes. De lidelsene som koster samfunnet
mest, og plager flest, er muskel- og skjelettlidelser og
lettere psykiske lidelser. Pasienter med disse lidelsene
Videre mener NFF at dette betyr at kommunen må
ta det overordnede ansvaret for tilrettelegging/dimensjonering av den tjenesten kommunen har behov
for. Kommunene må ha oversikt over behovene og
vurdere dette i forhold til behovet for både kapasitet
og kompetanse. Disse vurderingene må gjøres i dialog med tjenesteutøverne. Kommunen må organisere
tjenesten ut fra dette, og sørge for at det er en faglig
leder som også leder den kliniske utøvelsen. Ledelse
er viktig i forhold til organisering, prioritering, og
faglig utvikling. Den endelige kvaliteten på tjenesten
skapes i mikrosystemet rundt pasienten.
NFFs innspill til stortingsmelding om primærhelsetjenesten 2015
2
n FAKTA
«Et klinisk mikrosystem er en liten gruppe mennesker som jobber sammen på regelmessig basis
for å gi behandling og omsorg til en bestemt
gruppe pasienter. Det har kliniske og økonomiske
målsettinger, prosesser som griper inn i hverandre, deler informasjon og produserer resultater»
(Nelson et al. Quality by design, 2007).
Faglig ledelse er avgjørende for å sikre kvalitet i helsetjenestene. NFF erfarer dessverre at det er manglende
faglig oppfølging av fysioterapitjenesten. NFF mener
tjenesten må ledes av fysioterapeut.
Det fremgår av stortingsmeldingen at kunnskapen
om kommunenes helse- og omsorgstjeneste er for
dårlig og for fragmentert til å kunne planlegge, styre
og evaluere tjenestene på en hensiktsmessig måte, og
slik at befolkningen sikres de tjenestene de trenger.
Dette er NFF helt enig i.
Det finnes ingen samlet oversikt over pasienter som
til enhver tid har meldt inn behov for fysioterapi og
som står på venteliste til kommunalt ansatte fysioterapeuter eller til fysioterapeuter med driftsavtale med
kommunen. En slik oversikt i hver enkelt kommune
er ønskelig. Det finnes eksempler i praksis på at dette
kan fungere effektivt.
Det er videre viktig å sikre at kommuner som har
mange «gjestepasienter», og dermed større utgifter til
fysioterapitjenester enn behovet i kommunen skulle
tilsi, får kompensert for dette (jamfør Fastlegeordningen).
Det finnes etter hvert en del data på nytten pasienter
har hatt av de fysioterapitilbudene de har mottatt.
Nye resultater fra forskingsprogrammet Fysioprim
viser at pasienter oppnår store forbedringer i løpet av
behandlingsperioden.
n FAKTA
Resultater fra forskingsprogrammet Fysioprim
viser følgende:
• funksjonsproblem reduseres med ca. 55 prosent
• to-tredjedeler viser klinisk viktig bedring
• smerteintensitet reduseres med ca. 35 prosent
• halvparten viser klinisk viktig bedring og en økning i generell helse/livskvalitet.
Et nytt kommunalt helse- og omsorgsregister må etter vårt synspunkt inkludere data om hvilke pasienter
som behandles og hva som oppnås med behandling.
En samlet oversikt over fysioterapitjenesten vil kunne
gi et mye bedre grunnlag for utviklingen av tjenestetilbudet og styringen av dette enn dagens rapporteringsordning. NFF mener det er svært viktig at
profesjonsorganisasjonene involveres i arbeidet med
et nytt register - slik at det spørres om de parametre
som kan gi grunnlag for styring av tjenestene.
I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven skal
kommunene sørge for at personer som bor eller
oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helseog sosialtjenester. Kommunene gir utrykk for at de i
liten grad kan påvirke avtalefysioterapeutenes virksomhet og at de ikke har mulighet til å nyttiggjøre
seg avtalefysioterapeuters kapasitet innenfor rehabilitering. Det er særlig behandling i pasientenes hjem
som kommunene trekker frem som utfordrende å få
til. Flere kommuner har uttrykt behov for forskrift
for bedre å kunne styre tjenesten. NFF mener det er
viktig at styringen av tjenesten også må skje gjennom
dialog og utvikling av avtaleverk. Regjeringen foreslår
at det etableres en forskrift for den avtalebaserte fysioterapitjenesten. Vi ser at en slik forskrift kan bidra
til større likhet i tjenesten og tydeligere krav til kommunalt ansvar. NFF er opptatt av at en slik forskrift
må regulere tjenesten på et overordnet nivå, og at en
eventuell mer detaljert styring må skje i kommunene
etter dialog med fysioterapeutene.
NFF anbefaler:
n Ledelse må styrkes – både strategisk og faglig.
n Kommunene må ha tilstrekkelig ressurser til
faglig ledelse av fysioterapitjenesten, og tjenesten
må ledes av fysioterapeut. Dette er nødvendig
for å sikre en god og tett oppfølging av tjenesteutøvere og er avgjørende for å sikre kvalitet i
tjenestene.
n At et nytt kommunalt helse- og omsorgsregister må inkluderer data om struktur, prosess og
resultat. Dette vil gi et mye bedre grunnlag for
utviklingen av tjenestetilbudet og styringen av
tjenesten.
n Profesjonsorganisasjonene må involveres i arbeidet med et nytt register.
4. Samarbeid og koordinering
Helsepersonell er i dag ofte lokalisert på ulike steder.
De har ansvar for behandling av samme gruppe pasienter, men har separate journalsystemer og deler i for
liten grad informasjon. NFF opplever at helsepersonellet jobber flerfaglig i dagens helsetjeneste når det
ligger til rette for dette. NFF mener lederkompetanse
til å fremme samarbeid i nettverk, IT-systemer som
snakker sammen, samarbeidsfremmende organisering
og lokaliteter, og økonomisk fleksibilitet til å jobbe
på tvers er viktige faktorer. Det er ikke nok å ønske
endring dersom plattformen for samarbeid ikke er
på plass. Pasientene er ulike og noen vil ha behov for
team, men ikke alle. Det må være pasientens behov
for helsetjenester som avgjør hvorvidt det er hensiktsmessig med team rundt en pasient eller ikke.
4.1 Primærhelseteam
I stortingsmeldingen er regjeringens hovedgrep for å
løse utfordringene i primærhelsetjenesten å innføre
en struktur med teamorganisering. Ett av de foreslåtte teamene er primærhelseteam. For NFF er det
NFFs innspill til stortingsmelding om primærhelsetjenesten 2015
3
uklart hvordan regjeringen har tenkt at disse teamene
skal fungere.
Slik vi leser meldingen vil ikke fysioterapeuter eller
andre sentrale helsepersonellgrupper være en del av
primærhelseteamet. Vi anser derfor forslaget om
primærhelseteam som et virkemiddel for oppgavedeling, ikke for å løse utfordringene med samarbeid og
koordinering.
Et eksempel på dette er fysioterapibehandling av
kroniske lungepasienter. Slik vi leser forslaget vil
fysioterapeuter som behandler disse pasientene, ikke
inkluderes i primærhelseteamene.
Dersom team skal innføres for å sikre koordinerte,
tverrfaglige og tilgjengelige tjenester må teamene
være tverrfaglig sammensatt. Sett i lys av de særlige
utfordringene som trekkes frem i stortingsmeldingen,
er det viktig at fysioterapeuter inngår som helsepersonell i teamene. Som tidligere nevnt, mener NFF at
mulighetene til flerfaglig samarbeid er tilstede med
dagens organisering, men at det mangler virkemidler
for å sikre både samarbeid og god koordinering.
NFF mener primærhelseteam kan være uhensiktsmessig ressursbruk for pasienter som ikke trenger
tilbud fra flere helsepersonellgrupper. Forløpene vil
og skal være forskjellige, og ikke alle har behov for
team.
4.2 Oppfølgingsteam
Dersom hensikten med team er å legge til rette for
samhandling rundt enkelte pasienter i et mikrosystem, må det helsepersonellet som faktisk behandler
pasienten, være i teamet. Slik vi leser stortingsmeldingen vil oppfølgingsteam kunne tilfredsstille dette,
mens primærhelseteam ikke nødvendigvis vil gjøre
det. Det er mye litteratur som dokumenterer at det er
i slike mikroteam kvaliteten skapes.
Det finnes gode eksempler på teamorganisering
rundt grupper av pasienter hvor det er nødvendig
med en tverrfaglig innsats. Disse teamene innehar
kompetanse som sikrer at den enkelte pasients behov
blir ivaretatt. NFF mener teamene delvis bør settes
sammen etter behov og delvis bør det være team med
en fast kjerne av behandlere, så som habilitering- og
rehabiliteringsteam. NFF mener det nødvendig med
både ergoterapikompetanse og fysioterapikompetanse i slike rehabiliteringsteam.
Oppfølgingsteam slik dette er omtalt i stortingsmeldingen, ivaretar til en viss grad behovet for team
rundt enkelte grupper pasienter. NFF mener også
oppfølgingsteam kan være en riktig organisering av
tilbud til kronikergrupper. NFF mener videre det må
være tydelig ledelse av teamene. Dette for å sikre at
det er klart hvem som har det overordnede ansvaret
for oppfølgingen av pasientene.
Det foreslås en rekke andre tiltak for å sikre en
strukturert oppfølging av pasienter etter utskriving
fra spesialisthelsetjenesten. Et av tiltakene er at pasientene etter utskriving skal får en rask vurdering av
sykepleier som skal gjennomføre en bred kartlegging.
NFF mener kartleggingen bør gjennomføres av det
helsepersonellet som besitter den nødvendige kompetansen. Dette innebærer at kartlegging av behovet
for fysioterapi må utføres av fysioterapeuter. Dette
vil sikre at pasientene får de riktige tilbudene. NFF
er forundret over forslaget som synes å neglisjere
betydningen av at en drar veksler på ulike profesjoners kompetanse. Med det foreliggende forslaget fra
regjeringen tilsidesettes viktige faglige vurderinger.
NFF mener det er utilstrekkelig at etablering av slike
team vurderes av primærsykepleier alene.
4.3 Samarbeid
Godt samarbeid krever at ulike yrkesgrupper og
personer kjenner hverandre og kjenner til hvordan
man jobber. Det må etableres felles språk og felles
forståelse. Dette krever samarbeid både på strategisk
og klinisk nivå.
Det finnes i dag en rekke samarbeidsarenaer og
møteplasser som fungerer godt i enkelte kommuner
og mindre godt i andre kommuner. Det er store
muligheter for bedre koordinering innen eksisterende
system. NFF mener man bør forsøke å utnytte eksisterende systemer før man innfører andre modeller for
samarbeid og organisering.
Samlokalisering fremheves av regjeringen som et
tiltak som vil kunne bidra til en bedre helsetjeneste.
Det er mange positive erfaringer fra helsesentre som
samlokaliserer ulike helsepersonellgrupper og som
legger vekt på samhandling. Samlokalisering vil
kunne innebære et sterkere faglig felleskap mellom
de ulike profesjonene. Det vil også kunne synliggjøre behovet for tverrfaglig samarbeid der dette
er nødvendig. Slik samlokalisering vil også kunne
øke kompetanseoverføringen mellom profesjonene. Samtidig er ikke samlokalisering i seg selv en
garanti for en bedre koordinering og samhandling.
Det er nødvendig med flere virkemidler for å sikre
økt samhandling. Dette kan eksempelvis innebære
tilrettelegging gjennom takster, eksempelvis samhandlingstakster, og tidseffektive og enkle kommunikasjonskanaler, som elektronisk meldingssystem.
NFF mener i tillegg det må stilles krav til systematisk samarbeid innad i helsetjenesten og at kommunen skal legge til rette for dette. Eksisterende
avtalefestede møtearenaer som kommunene har med
kontaktpersoner og tillitsvalgte fysioterapeuter i dag,
må videreutvikles til felles diskusjonsmøter. NFF
mener kommunene plikter å etablere samarbeidsarenaer mellom ulike helsetjenester og innad i fysioterapitjenesten. Rammebetingelsene i tjenestene må
understøtte dette. I avtalefysioterapi innebærer dette
at samhandling med annet helsepersonell gjennom
NFFs innspill til stortingsmelding om primærhelsetjenesten 2015
4
for eksempel felles undersøkelse, møter om og med
pasienter må være kostnadsnøytralt.
I tillegg mener NFF det er nødvendig med et tettere
samarbeid med NAV og den kommunale helsetjenesten. Fysioterapeutene opplever at NAVs behov for
utredninger og vurderinger utført av helsepersonell er
stadig økende. NFF mener dette også bidrar til økt
press på den kommunale helsetjenesten. Det er også
slik at NAV i mange sammenhenger avgjør hvilke
tilbud pasienter skal motta i sitt rehabiliteringsløp.
Samhandling mellom NAV og sentrale helsepersonellgrupper i primærhelsetjenesten blir dermed viktig.
Kommunen må ha ansvar for at samarbeidsprosesser
om prioritering og tilbud til ulike grupper diskuteres
på et overordnet nivå. Samtidig må kommunen legge
til rette for møter mellom alle fysioterapeuter i kommunen slik at fysioterapitjenesten ses som en helhet.
NFF er opptatt av at det etableres arenaer for felles
fagutvikling uansett organisering.
Elektronisk kommunikasjon er en forutsetning for å
understøtte samarbeidet rundt den enkelte pasient.
På grunn av at opplysninger om pasienter er sensitiv
informasjon og fordi det ikke er mulig å kommunisere gjennom ulike sikre journalsystemer må Norsk
Helsenett benyttes. Problemet i dag er at det er få
fysioterapeuter som er knyttet opp mot Norsk Helsenett. Høye kostnader ved elektronisk oppkobling er i
dag et hinder for at flere benytter seg av dette. NFF
mener det er et offentlig ansvar at det legges til rette
for at elektronisk samhandling lar seg gjennomføre i
den offentlig finansierte helsetjenesten. Alt offentlig
finansiert helsepersonell må etter vårt synspunkt være
knyttet opp til Norsk Helsenett. Økt bruk av elektronisk kommunikasjon forutsetter at det offentlige
bidrar med vesentlig økonomisk støtte. NFF opplever
at det er liten vilje fra myndighetene til å bidra til at
alle fysioterapeuter kommuniserer elektronisk. Dette
både kan og bør løses raskt.
NFFs medlemsundersøkelse fra 2012 viser at
henvisinger fra spesialisthelsetjenesten øker betydelig. Samhandling handler også om kommunikasjon
på tvers av nivåene i helsetjenesten. Elektronisk
kommunikasjon og spesialisthelsetjenestens veiledningsrolle overfor kommunehelsetjenesten er viktige
elementer i et bedret samarbeid rundt den enkelte
pasient. Spesialisthelsetjenesten må prioritere sitt ansvar for å veilede helsepersonell i primærhelsetjenesten og finansieringsordningene må støtte om dette.
NFF anbefaler:
n Der det er behov for koordinerte tjenester bør
det opprettes team rundt den enkelte pasient.
n Mikroteam-tankegangen må legges til grunn for
etablering av team rundt den enkelte pasient.
Dette innebærer at behandlende personell, herunder fysioterapeut må inngå i teamet.
n Et tettere samarbeid mellom NAV og de kommunale helsetjenestene.
n Oppfølgingsteam er riktig organisering for flere
grupper pasienter enn det som omtales i stortingsmeldingen, blant annet kronikere.
n Kartlegging og vurdering av pasienter med
behov for fysioterapitjenester må utføres av
fysioterapeut.
n At det legges til rette for elektronisk samhandling gjennom offentlig finansiering av helsepersonellets tilknytning til Norsk Helsenett.
n Samlokalisering, men dette er ikke tilstrekkelig
for bedret samarbeid og koordinering.
n Eksisterende avtalefestede møtearenaer for kontaktpersoner og tillitsvalgte videreutvikles.
n At kommunene etablerer arenaer for felles fagutvikling på tvers av helsetjenestene.
n Økonomiske rammebetingelser som fremmer
samhandling.
5. Kompetanse
Den enkelte helsearbeiders faglige kompetanse er
helt avgjørende for god kvalitet i tjenesten.
5.1 Fysioterapeuters kompetanse
i forhold til utfordringer i kommunehelsetjenesten
Stortingsmeldingen skisserer tre hovedgrupper av
brukere av helse- og omsorgstjenester: 1) Brukere
som er friske og brukere som har en enkelt, ikke
kompleks sykdom/tilstand, 2) Brukere med en
kompleks sykdom/tilstand og 3) De med de mest
sammensatte og komplekse behovene, ofte brukere
av hjemmetjenester/beboere i omsorgsboliger eller
institusjon. Regjeringen legger til grunn at alle
brukergruppene skal få bedre og mer tilgjengelige
tjenester. Det bifalles av NFF. De aller fleste av de
pasientene avtalefysioterapeutene møter tilhører
kategori 2, mens ansatte fysioterapeuter har en stor
andel av pasienter i kategori 3.
Når kommunene får ansvar for å levere flere og mer
spesialiserte tjenester til kommunens befolkning,
innebærer det både et behov for styrket helsefaglig
kompetanse i kommunene og bedret tilgjengelighet
på slik kompetanse. Stortingsmeldingen ser ut til å
legge til grunn at den største utfordringen er å stimulere til at det store antallet ufaglærte helsearbeidere
får mer kompetanse. NFF vil påpeke at flere av kommunens oppgaver i helsetjenesten kunne vært løst
på en bedre måte om fysioterapeuters kompetanse
ble tatt i bruk på flere områder. Fysioterapeuter har
viktig kompetanse innenfor forebygging og helsefremming som ikke benyttes i dag.
Fra grunnutdanningen har fysioterapeuter solid kompetanse innen behandling, opptrening og rehabilitering for muskel- og skjelettlidelser, psykiske lidelser,
ikke-smittsomme sykdommer mm. Fysioterapeuter
har i tillegg viktig kompetanse innen helsefremming
NFFs innspill til stortingsmelding om primærhelsetjenesten 2015
5
og forebygging, både på individ- og gruppenivå, og
overfor befolkningen i alle aldre. Fysioterapeuter er
sentrale i arbeidet med å forebygge og behandle livsstilssykdommer.
er avhengig både av rett kompetanse til rett tid, på
rett sted og - tilgjengelighet til et offentlig finansiert
fysioterapitilbud for alle de grupper i befolkningen
som det offentlige har et ansvar for.
Regjeringen peker på noen særskilte utfordringer,
og behovet for å styrke enkelte områder. Bl.a. skal
det legges mer vekt på forebygging og proaktiv
virksomhet generelt, slik at tjenestetilbudet ikke kun
svarer på etterspørsel. Det skal utvikles flere tilbud
til sårbare grupper som barn/unge, skrøpelige eldre
og brukere med store og sammensatte behov. De
forebyggende tjenestene både i helsestasjons- og
skolehelsetjeneste, med fokus på barn/unges psykiske helse1 skal styrkes. Det skal bygges opp flere,
bedre – og mer spesialiserte rehabiliteringstjenester,
både i og utenfor institusjon, også til brukere med
psykiske lidelser. Og tilbudene til pasienter med
ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og lungelidelser, diabetes, kols og kreft skal bli bedre. Dette
utfordringsbildet støttes av NFF. Vi vil imidlertid
legge til at livsstilssykdommer er en stor utfordring,
og at tjenester til personer med langvarige eller kroniske lidelser som f.eks. muskel- og skjelettlidelser,
nevrologiske lidelser og rehabilitering av eldre bør få
ytterligere fokus.
I Stortingsmeldingen legges det til grunn at skillelinjer mellom profesjonene bør bygges ned. NFF mener
at helseprofesjonene besitter viktig og spesifikk kompetanse, særegen for den enkelte profesjon. Hver for
seg kan de bidra til å forstå helseutfordringer og yte
helsehjelp fra ulike perspektiv og med ulike innfallsvinkler. Dette mener NFF er en styrke for tilbudet
som gis. Det er når den enkelte profesjon benyttes
til det de er best til, at kompetansen utnyttes best
og gjør en forskjell for dem som mottar tjenestene.
Forutsetningen er at det legges til rette for forpliktende samarbeid der det er hensiktsmessig. NFF er
kritisk til en utvikling av helsetjenesten der mange
helsepersonellgrupper forventes å kunne «litt om alt».
Kunnskapsdeling er sentralt for å yte koordinerte og
gode tjenester, og det innebærer å styrke profesjonsspesifikk kompetanse og samarbeid, ikke bygge ned
kompetanse ved at «flere skal gjøre det samme».
Muskel- og skjelettlidelser er i følge Folkehelseinstituttet (2014) den vanligste årsaken til sykefravær og
uførhet i Norge. Og som regjeringen selv påpeker:
de største helsetapene er innenfor korsryggsmerter,
alvorlig depresjon, angst, nakkesmerter og fallulykker, sammen med de ikke-smittsomme sykdommene.
Disse pasientgruppene inngår i det som er fysioterapeuters kjernekompetanse. Tradisjonelt har belastningslidelser vært forbundet med fysiske forhold i
arbeidssituasjonen, men det er en økende forståelse
for at det er ulike sider ved både menneskers arbeid,
liv og livsførsel som er potensielt sykdomsskapende.
Feltet belastningslidelser er fortsatt mangelfullt
forstått, og «sammensatte lidelser» som belastningslidelser gjerne regnes som, krever flere faglige
tilnærminger. Muskel- og skjelettlidelser har alltid
representert et stort innslag av de helseproblemer
fysioterapeuter arbeider med. I tillegg til at fysioterapeuter har grunnleggende kompetanse på feltet, er
det fagtradisjoner som har spesialisert kompetanse
innen muskel- og skjelettlidelser; psykomotorisk
fysioterapi og manuellterapi.
NFF mener det er et viktig grep av regjeringen å
foreslå å lovfeste fysioterapi som en del av kjernekompetansen enhver kommune må ha for å kunne gi
gode tilbud til kommunens befolkning. Det synliggjør at fysioterapeuter er en viktig bidragsyter med
hensyn til å løse kommunens helseutfordringer. Men
dette er ikke tilstrekkelig. God kvalitet på tilbudet
Regjeringen påpeker at norske barn er mindre overvektige og
mer fysisk aktive enn barn i sammenliknbare land, men overvekt og
inaktivitet er likevel et stort og økende problem hos ungdom. NFF
mener dette må inkluderes i utfordringsbildet.
1
NFF mener at det teknologiske området må styrkes
for at helsepersonell kan bidra til god samhandling og nytenkning når det gjelder utrednings- og
behandlingstilbud. I tillegg til Norsk Helsenett og
mer elektronisk kommunikasjon er det behov for
mer kompetanse i bruk av telemedisinske løsninger
til bruk i konsultasjoner og i veiledning av pasienter
og annet helsepersonell. Fysioterapeuter må kjenne
til og gjøre bruk av IKT-løsninger i kommunikasjon
med – og opplæring/veiledning av pasienten og den/
de nærstående.
NFF anbefaler:
n Fysioterapeuters kompetanse i større grad
benyttes for å løse kommunenes mange helseutfordringer, både når det gjelder helsefremming/
forebygging, behandling og rehabilitering, og for
samtlige hovedgrupper av brukere av helse- og
omsorgstjenestene.
n At det legges større vekt på helsefremming/
forebygging av livsstilssykdommer og kroniske
lidelser.
n Lovfesting av fysioterapi som en del av kommunens kjernekompetanse.
5.2 Behov for mer spesialisert
kompetanse
For å løse det samlede utfordringsbildet, mener NFF
at det er behov for spesialisert kompetanse i kommunehelsetjenesten. I Stortingsmeldingen løftes
kliniske masterutdanninger innen sykepleie fram som
et viktig grep for å løse noen av de største utfordringene. Dette kan være nødvendig, men er langt fra tilstrekkelig for å kunne tilby befolkningen tjenester av
god kvalitet. NFF ser det som en forutsetning at det
legges til rette for flere offentlige spesialiteter i fysioNFFs innspill til stortingsmelding om primærhelsetjenesten 2015
6
terapi. Stortingsmeldingen trekker frem spesialitet i
manuellterapi som noe som skal vurderes. Vurderingen vil knyttes an til rollen som primærkontakt, heter
det. En slik spesialitet er viktig for å gi gode tilbud til
store grupper av personer med muskel- og skjelettplager. Det er imidlertid tilsvarende viktig å styrke
prioriterte områder som f.eks. habilitering/rehabiliteringsområdet, tjenestene overfor de eldre, tilbudet til
personer med psykiske lidelser og den forebyggende
innsatsen overfor barn/unge, både i forhold til fysisk
og psykisk helse.
Dersom kliniske masterutdanninger er et av regjeringens svar på kompetansebehovene i kommunehelsetjenesten, vil NFF påpeke at det eksisterer en
rekke godt etablerte, kliniske masterutdanninger
i fysioterapi. Vi har i tillegg til masterutdanning i
manuellterapi, kliniske masterutdanninger innen
psykomotorisk fysioterapi, nevrologisk fysioterapi,
hjerte/lungefysioterapi, ortopedisk- og revmatologisk
fysioterapi, og idrettsfysioterapi. Det vil si at masterutdanningene er rettet både mot rehabilitering/habilitering og behandling av muskel- og skjelettlidelser
og sammensatte lidelser, inkludert psykiske lidelser.
Dette utgjør store og viktige pasientgrupper i kommunehelsetjenesten.
NFF mener imidlertid at selv om de kliniske masterutdanningene i fysioterapi vil kunne dekke viktige
kompetansebehov, vil det være nødvendig med
spesialister med ytterligere klinisk kompetanse for å
kunne tilby høy kvalitet på tjenestene. NFFs forbundsinterne spesialistgodkjenning har særskilte krav
til veiledet praksis, i tillegg til masterutdanning. Den
forbundsinterne spesialistordningen bør bli offentlig
for å sikre at kompetansen er på et høyt faglig nivå.
I 2012 vurderte Helsedirektoratet to av de forbundsinterne spesialitetene; psykomotorisk fysioterapi og
manuellterapi med tanke på offentlig godkjenning,
og konkluderte med at det bør opprettes offentlig
spesialistordning for disse gruppene. De øvrige NFF
spesialitetene ble ikke vurdert da, men NFF forventer
at det blir gjort. Offentlig spesialistgodkjenning bør
bygge på masterutdanning og minimum tre år veiledet praksis. Som offentlig godkjente spesialister er
fysioterapeuter beredt til å påta seg nye og utvidede
oppgaver i helsetjenesten. Dette kan gi et mer effektivt helsevesen og bedre pasientflyt.
For å løse de viktigste utfordringene innen primærhelsetjenesten, mener NFF en offentlig spesialistordning for fysioterapeuter er viktig. Sentral kompetanse
er: «Spesialist i manuellterapi» og «spesialist i psykomotorisk fysioterapi», som vil kunne gi tjenester til
personer med sammensatte muskel- og skjelettlidelser og mange av dem med kroniske lidelser (hovedJf. hovedgruppene: 1) Brukere som er friske og brukere som
har en enkelt, ikke kompleks sykdom/tilstand, 2) Brukere med en
kompleks sykdom/tilstand og 3) De med de mest sammensatte og
komplekse behovene, ofte brukere av hjemmetjenester/beboere i
omsorgsboliger eller institusjon.
2
gruppe 1 og 2)2. «Spesialist i fysioterapi til barn og
unge» som vil kunne gi forebyggende tjenester til
barn og unge og gode habiliteringstjenester (hovedgruppe 2 og 3). «Spesialist i fysioterapi til eldre»
som vil kunne forebygge funksjonssvikt hos eldre
og gi tjenester innen rehabilitering (hovedgruppe
2 og 3). Og «Spesialist i allmenn fysioterapi» som
gir en dybdekunnskap som generalist, og kan ha en
kompetanseprofil som er innrettet spesielt mot helsetjenestens utfordringer i den enkelte kommune (se
vedlegg). Fordelingen av spesialister i dag er skjev.
Det er tankevekkende at kommunene f.eks. kun har
14 spesialister i fysioterapi for eldre. Her er det behov
for mange flere. Spesialitetene vil utfylle hverandre
for å gi det best kvalifiserte og spesifiserte tilbudet.
Alle kommuner kan ikke ha spesialister på samtlige områder. For at pasientene skal kunne få et godt
tilbud når de har behov for spesialiserte tjenester, må
det sikres at alle kommuner har tilgang til nødvendig
kompetanse, eventuelt gjennom interkommunalt
samarbeid. Et eksempel på et kompetanseområde der
dette gjøres i noen kommuner i dag, er psykomotorisk fysioterapi.
NFF anbefaler:
n Kommunene må ta ansvar for å styre kompetanseutviklingen i den retningen kommunen har
behov for.
n Et kompetanseløft i kommunene ved at det
satses på videreutdanning, masterstudier og
spesialisering også for fysioterapeuter.
n Offentlig spesialistgodkjenning for fysioterapeuter.
5.3 Forskning og faglige retningslinjer
Mens det i spesialisthelsetjenesten er et krav om forskning, skal kommunene kun legge til rette for at forskning kan skje. Det er helt nødvendig at det satses
betydelig på forskning i kommunehelsetjenesten på
tjenestens egne premisser, og at det offentlige finansierer slik forskning. Forskning i kommunehelsetjenesten kan utvikles i et samspill mellom klinikere og
n FAKTA
Fysioterapeutene opprettet et forskningsprogram
i 2011 (Fysioprim) om muskel- og skjelettlidelser
og fysioterapi i primærhelsetjenesten. Fysioprim
er finansiert med midler fra Fondet til etter- og
videreutdanning for fysioterapeuter og har fått 32
millioner kroner til gjennomføring av programmet.
Programmets overordnete mål er å legge grunnlag
for langsiktig forskning, solide forskningsmiljøer og
rekruttering til klinisk forskning om fysioterapi i
primærhelsetjenesten. Arbeidet utføres i samarbeid med forskningsmiljøer ved Universitetet i
Oslo, NTNU og Diakonhjemmet sykehus.
NFFs innspill til stortingsmelding om primærhelsetjenesten 2015
7
forskningsmiljøer på universitet og høgskole, slik de
har gjort det med stor suksess i Fysioprim. NFF støtter derfor regjeringens vurdering av at kommunene
må få et større ansvar for forskning, samt utvikling
av faglige retningslinjer som kan ha betydning for
tjenestenes organisering og – innhold.
Forskning, retningslinjer og standarder for behandling av pasienter med ulike tilstander/sykdommer,
kan gi viktig veiledning for hva som er god behandling, og være retningsgivende for tilpasning til den
enkelte. God behandling krever god individuell
utredning og vurdering, der valg av tiltak skjer i skjæringspunktet mellom forskningsbaserte retningslinjer
og individualisert tilnærming.
Som tidligere påpekt har kommunene liten oversikt
over den samlede fysioterapitjenesten, hvilke pasientgrupper som mottar tjenester og hvilke resultater
pasientene har av behandlingen. Man vet heller
ikke hvem som ikke får behandling og hvem som
blir prioritert bort. En slik oversikt er viktig for å
styre tjenestene, men også av hensyn til forskning og
utvikling av faglige retningslinjer.
I Fysioprim er det utviklet systemer for registrering
av avtalefysioterapeuters aktivitet og pasientens
egenopplevde helseforbedring, som med fordel kan
integreres i KHOR. Bruken av ulike kvalitetsindikatorer er et virkemiddel som kan bidra til kvalitet
i tjenesten. Det er en tilbakevendende utfordring
å finne gode indikatorer som får betydning for
tjenesten. Det er velkjent at: «Ikke alt som teller, kan
telles, og ikke alt som kan telles, teller». Videre mener
NFF at det må utvikles indikatorer både for struktur,
prosess og resultat, og at disse må ses i sammenheng.
Det kan synes som om resultatindikatorer løftes frem
som de viktigste. Dersom man ikke vurderer forholdet mellom innsats – prosess – resultat får man ingen
kunnskap om hva resultatet kan ha sammenheng
med, og ingen kunnskap om hva som skal til for å
styre tjenestene i en bedre retning.
Videre mener NFF at det er viktig å skape kultur
for forbedringsarbeid i tjenestene, og stimulere til
systematisk refleksjon over – og dokumentasjon av
praksis, samt evaluere behandlingsresultat, inkludert
pasientens egenopplevelse og pasienttilfredshet. Systematisk forbedringsarbeid er noe alle kan – og bør
drive med, mens forskning er for noen få.
NFF anbefaler:
n At kommunene får et betydelig større – og mer
reelt ansvar for forskning i kommunehelsetjenesten. Dette bør sikres med en statlig finansiering.
n At det bør, i samarbeid med fagmiljøet, utvikles
kvalitetsindikatorer for kommunefysioterapitjenesten.
n At kommunen må ta et ansvar for å skape rammer og kultur for forbedringsarbeid.
6. Tilgjengelighet og
rettferdig fordeling
Tilgjengelig og rettferdig fordeling av kommunefysioterapitjenester handler først og fremst om tilstrekkelig kapasitet og nok fysioterapeuter. Det handler
også om at pasientene skal kunne oppsøke fysioterapeut direkte – og uten henvisning. NFF konstaterer
at kapasiteten på- og dimensjoneringen av fysioterapitjenester tilsier at det er pasienter i kategori 2 og
3 som får et offentlig finansiert fysioterapitilbud, og
n FAKTA
Fullrefusjonspasienter (fri fysioterapibehandling)
utgjør en vesentlig del av fysioterapeutenes arbeidshverdag. En gjennomgang av takstbrukundersøkelsene (TBU) for årene 2006/07 til 2013/14 for
selvstendig næringsdrivende med driftsavtale viser
en økning av denne gruppen pasienter i perioden.
at kategori 1-pasienter faller utenfor. Dette mener
NFF er i strid med regjeringens budskap om at alle
kategorier skal ha tilgang på gode helsetjenestetilbud.
Blant avtalefysioterapeutene i kommunen er det en
stadig økende andel av fullrefusjonspasienter som
behandles.
6.1 Kapasitet
NFF mener at det er meningsløst å snakke om
kvalitetsforbedring uten samtidig å ha et fokus på
kvantitet. Viktige kvalitetsmål skissert i stortingsmeldingen:
• om tjenestene er innrettet mot kommunens
utfordringer og befolkningens behov,
n FAKTA
I 2012 var det registrert 2633 årsverk av fysioterapeuter med driftsavtale. Tall fra Helfo viser
at det utføres over 3300 årsverk. Dette viser at
tjenesten fra kommunenes side er underfinansiert
med i underkant av 700 årsverk.
• at de er tilgjengelige,
• at de er rettferdig fordelt,
• at de er samordnet og preget av kontinuitet,
• at de er virkningsfulle.
Man kommer ikke utenom at det også krever økt
dimensjonering av tjenesten.
Vi erfarer at ventetiden hos fysioterapeuter øker. Det
er mange grupper som ikke får de tjenestene de har
behov for, for eksempel kronikere og personer med
mange og sammensatte lidelser og store rehabiliteringsbehov. Det er en kjensgjerning at fysioterapi
innen skolehelsetjenesten er betydelig nedbygget
siste 10 år, noe som reduserer muligheten for enkle
forebyggingstiltak betydelig. Regjeringen ønsker å
styrke helsetjenesten i skoler, men uten å nevne fysioterapeuters viktige kompetanse på området. FysioteNFFs innspill til stortingsmelding om primærhelsetjenesten 2015
8
rapeuter kan vurdere barns bevegelsesutvikling, og gi
råd og veiledning som kan stimulere til god utvikling og funksjon for barn som har kjente motoriske
utfordringer og funksjonsnedsettelser. Det meldes
også om underdekning av tilbudet til psykiatriske
pasienter som utskrives fra spesialisthelsetjenesten. I
Oslo f.eks. er tilbudet om psykomotorisk fysioterapi
bortimot halvert de senere år.
Slik vi forstår det, foreslår regjeringen å bruke
fysioterapitjenestene annerledes for at noen skal få
mer. Behovet for fysioterapi til dem med store og
sammensatte behov er foreslått løst ved å påvirke
praksisprofilen til avtalefysioterapeutene; bl.a. mer
hjemmebehandling og mer behandling på sykehjem.
Dersom det er ønskelig å flytte flere ressurser til
pasienter i kategori 2 og 3 vil det innebærer nedprioritering av pasienter i kategori 1. Dette vil innebære
at tjenestene ikke blir tilgjengelig og rettferdig fordelt
til kommunenes befolkning. Det er i dag en betydelig underdekning av tjenester til denne gruppen.
Dette er en gruppe pasienter som koster mye, og som
omfatter mange. NFF mener at kategori 1-pasienter
fortsatt må være en gruppe som omfattes av offentlige helsetjenester.
NFF ser også en stor fare for at eksisterende ressurser
til fysioterapibehandling skal «strøs bredt utover».
For at fysioterapibehandling skal være virkningsfull
for store pasientgrupper, må tjenestene gis over tid,
med en viss intensitet.
Den fremtidige kommunehelsetjenesten må utvikles
slik at befolkningen får lik tilgang på nødvendige
helsetjenester uavhengig av økonomi og bosted. I dag
ser vi tydelige tegn på at tilgang på helt nødvendige
fysioterapitjenester er svært avhengig av nettopp økonomi og bosted. Fremveksten av en helprivat fysioterapitjeneste skyldes i hovedsak underdimensjonering
av tjenesten. Pasienter med store rehabiliteringsbehov
etter hjerneslag har for eksempel måttet betale for
behandlingen selv for å kunne komme til helt nødvendig opptrening og rehabilitering etter utskrivning
fra spesialisthelsetjenesten. Dette er uholdbart, etter
vår mening også brudd på den kommunale helse- og
omsorgstjenesteloven, og uverdig for dem det gjelder.
Med aktive behandlingstilbud og forebyggende
fysioterapitjenester kan flere pasienter unngå langvarig
funksjonsnedsettelse og returnere raskere til et aktivt
liv med mestring og deltakelse. Det kan være grunn
til å se på om helsepersonellressursene samlet sett er
hensiktsmessig fordelt når det gjelder profesjonstilknytning og kompetanse. NFF er også villig til å diskutere prioritering av pasienter og om fysioterapeuters
kompetanse benyttes på den mest optimale måten i
dag. Det forhindrer ikke at NFFs primære standpunkt
er at det er helt umulig å oppnå et bedre helsetjenestetilbud uten å tilføre mer ressurser til kommunen, og
uten å bruke mer på fysioterapitjenester.
NFF anbefaler:
n Økning av antall fysioterapeuter i kommunene
for at befolkningen i samtlige kategorier 1-3 skal
få et godt offentlig fysioterapitilbud.
6.2 Direkte tilgang
I stortingsmeldingen foreslås det at pasientene skal
kunne gå direkte til offentlig finansiert fysioterapeut
uten henvising fra lege. For Verdensorganisasjonen
for fysioterapeuter (WCPT) er dette et kjerneområde og det understrekes fra WCPTs side at grunnutdanningen forbereder fysioterapeuter til å være
førstekontakt. De blir opplært i å undersøke, vurdere,
diagnostisere, behandle/gripe inn og evaluere resultater uten henvisning fra en annen helsearbeider (f.eks.
lege) eller annen tredjepart.
Dette er i tillegg et forslag som NFF gir sin fulle
støtte. Foruten at pasienten slipper å gå omveien om
legen når det er fysioterapeut han skal til, vil dette
bidra til en mer effektiv og hensiktsmessig bruk av
både legens og fysioterapeutens kompetanse. Direkte
tilgang til fysioterapi finnes allerede i Norge, både for
manuellterapeuter og for fysioterapeuter som ikke er
offentlig finansiert.
Denne ordningen finnes i mange land, blant annet
i USA, Sverige, Finland, Storbritannia, Australia.
De fleste land i Europa har direkte tilgang til privat
fysioterapi. Erfaringene er positive og det rapporteres
om kortere smerte- og sykefraværsperioder, færre
behandlinger, kortere ventetid, færre henvisinger til
spesialist og røntgenundersøkelser, færre utskrivninger av reseptbelagte legemidler, frigjøring av legenes
tid og fornøyde pasienter i de evalueringene som er
gjennomført.
I tillegg viser flere studier at når henvisningsordningen fjernes er dette kostnadseffektivt både for
pasienter og for helsetjenesten, fordi ordningen innebærer færre legebesøk og færre fysioterapibehandlinger totalt sett. Kortere ventetid totalt innebærer at
pasientene kommer tidligere til behandling, noe som
viser seg å gi både positive helseeffekter og redusert
sykefravær.
Direkte tilgang til fysioterapeut vil bety at fysioterapeuter får et større differensialdiagnostisk ansvar. Når
fysioterapeuter i sin undersøkelse oppdager eventuelle avvik fra forventet symptombilde, vil prosedyren
innebære at de henvender seg til pasientens fastlege.
Vi forventer derfor et økt og bedret samarbeide med
legene med en slik ordning. Det er, som tidligere
nevnt i dokumentet, også i denne sammenheng viktig
med effektive kommunikasjonskanaler for å få til et
godt samarbeide mellom lege og fysioterapeut.
NFF anbefaler:
n At direkte tilgang til fysioterapi innføres.
NFFs innspill til stortingsmelding om primærhelsetjenesten 2015
9
NFFs samlede anbefalinger
Ledelse og styring
• Ledelse i primærhelsetjenesten må styrkes, både strategisk og faglig.
• Kommunene må ha tilstrekkelig ressurser til faglig ledelse av fysioterapitjenesten.
Dette er nødvendig for å sikre en god og tett oppfølging av tjenesteutøvere og er
avgjørende for å sikre kvalitet i tjenestene.
• At et nytt kommunalt helse- og omsorgsregister må inkludere data om struktur,
prosess og resultat. Dette vil gi et mye bedre grunnlag for utviklingen av tjenestetilbudet og styringen av tjenesten.
• Profesjonsorganisasjonene må involveres i arbeidet med et nytt register.
Samarbeid og koordinering
• Der det er behov for koordinerte tjenester bør det opprettes team rundt den
enkelte pasient.
• Mikroteam-tankegangen må legges til grunn for etablering av team rundt den
enkelte pasient. Dette innebærer at behandlende personell, herunder fysioterapeut
må inngå i teamet.
• Et tettere samarbeid mellom NAV og de kommunale helsetjenestene.
• Oppfølgingsteam er riktig organisering for flere grupper pasienter enn det som
omtales i stortingsmeldingen, blant annet kronikere.
• Kartlegging og vurdering av pasienter med behov for fysioterapitjenester må
utføres av fysioterapeut.
• At det legges til rette for elektronisk samhandling gjennom offentlig finansiering
av helsepersonellets tilknytning til Norsk Helsenett.
• Samlokalisering.
• Eksisterende avtalefestede møtearenaer for kontaktpersoner og tillitsvalgte
videreutvikles.
• At kommunene etablerer arenaer for felles fagutvikling på tvers av helsetjenestene.
• Økonomiske rammebetingelser som fremmer samhandling.
Kompetanse
• Fysioterapeuters kompetanse i større grad benyttes for å løse kommunenes mange
helseutfordringer, både når det gjelder helsefremming/forebygging, behandling
og rehabilitering, og for samtlige hovedgrupper av brukere av helse-og omsorgstjenestene.
• At det legges større vekt på helsefremming/forebygging av livsstilssykdommer og
kroniske lidelser.
• Lovfesting av fysioterapi som en del av kommunens kjernekompetanse.
• Kommunene må ta ansvar for å styre kompetanseutviklingen i den retningen
kommunen har behov for.
• Et kompetanseløft i kommunene ved at det satses på videreutdanning, masterstudier og spesialisering også for fysioterapeuter.
• Offentlig spesialistgodkjenning for fysioterapeuter.
• At kommunene får et betydelig større – og mer reelt ansvar for forskning i
kommunehelsetjenesten. Dette bør sikres med en statlig finansiering.
• At det bør, i samarbeid med fagmiljøet, utvikles kvalitetsindikatorer for
kommunefysioterapitjenesten.
• At kommunen må ta et ansvar for å skape rammer og kulturer for forbedringsarbeid.
Tilgjengelighet og rettferdig fordeling
• Økning av antall fysioterapeuter i kommunene for at befolkningen i
samtlige kategorier 1-3 skal få et godt offentlig fysioterapitilbud.
• At direkte tilgang til fysioterapi innføres.
NFFs innspill til stortingsmelding om primærhelsetjenesten 2015
10
Vedlegg Beskrivelse av spesialistkompetanse relatert til prioriterte målgrupper i primærhelsetjenesten.
Spesialiteter
Kompetansemål
Målgruppe - pasienter
Spesialist i allmenn
fysioterapi
En spesialist i allmenn fysioterapi har utvidet og
solid klinisk kompetanse innenfor undersøkelse,
vurdering og behandling innenfor et spekter av
vanlige lidelser gjennom livsløpet. Spesialisten i
allmenn fysioterapi vil ha en kompetanseprofil
som er tilpasset kommunehelsetjenestens behov,
og kan utøve fysioterapi på en måte som fremmer
gode og helhetlige pasientforløp.
Pasienter i alle kategorier, 1, 2 og 3,
innenfor hele kommunehelsetjenestens
virksomhetsområde, i og utenfor institusjon.
En spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi har
inngående kunnskap om barns bevegelsesutvikling
og om barns kognitive, sosiale og emosjonelle
utvikling som grunnlag for å undersøke, vurdere
og gjennomføre helsefremmende og forebyggende
tiltak, og tilpassede trenings-/behandlings-/habiliteringstilbud på individ- og gruppenivå.
Hovedsakelig pasienter i kategori 2 og
3. Arbeider helsefremmende, forebyggende, habiliterende og rehabiliterende i
og utenfor institusjon.
61 totalt; 11 KS,
33 avtalefys.
Spesialist i barne- og
ungdomsfysioterapi
246 totalt; 78 KS,
47 avtalefys.
Spesialist i fysioterapi
for eldre
14 totalt; alle KS.
Spesialist i manuellterapi
219 totalt; 2 KS,
179 avtalefys.
Spesialist i psykomotorisk fysioterapi
240 totalt; 13 KS,
153 avtalefys.
En spesialist i fysioterapi for eldre har inngående
Hovedsakelig pasienter i kategori 2 og
kunnskap om aldringsprosesser og vanlige syk3, forebygging (primært og sekundert),
dommer blant eldre, om hvordan lidelser påvirker rehabilitering og behandling.
hverandre gjennom et livsløp og bidrar til komorbiditet, som grunnlag for å undersøke, vurdere
og gjennomføre helsefremmende, forebyggende,
behandlende og palliative tiltak på individ- og
gruppenivå.
En spesialist i manuellterapi har inngående kunnskap om bevegelsesapparatets biomekaniske – og
nevromuskulære oppbygging og funksjon som
grunnlag for å analysere, vurdere og behandle
dysfunksjon i muskel- og skjelettsystemet og
nervesystemet.
Hovedsakelig kategori 1,2, den yrkesaktive delen av befolkningen, som er
sykmeldte og arbeidsuføre, ut fra en
biomekanisk årsaksforklaring.
En spesialist i psykomotorisk fysioterapi har inngående kunnskap om ulike former for muskel- og
skjelettlidelser, psykiske lidelser og sammensatte
lidelser av ulik alvorlighetsgrad som grunnlag
for helhetlig undersøkelse, ressursvurdering og
behandling med utgangspunkt i Norsk psykomotorisk fysioterapi.
Hovedsakelig kategori 1,2, den yrkesaktive delen av befolkningen, som er
sykmeldte og arbeidsuføre, ut fra en
psykososial årsaksforklaring.
NFFs innspill til stortingsmelding om primærhelsetjenesten 2015
11