SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Runar Lunde 14/3381 Arkiv: PLANR 214-12 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk 15.10.2015 PLAN 214-12 - REGULERINGSPLAN FOR SKUTEBERG - ENDRING VEDR. PARKERING 2/177, 96 OG 49 Forslag til vedtak: 1. Hovedutvalg for tekniske saker godkjenner endring i reguleringsplan for gnr. 2, bnr. 177 m. fl del av godkjent reguleringsplan for Skuteberg med tilhørende reguleringsbestemmelser (vist på kart sist datert 15.10.15). 2. Endringen anses som en mindre reguleringsendring, jf. plan- og bygningslovens § 12-14. 3. De berørte parter er varslet, jf. plan- og bygningslovens §. 12-14. Vedtaket kan påklages, jf. plan- og bygningslovens § 1-9. SAKSFRAMSTILLING Ved brev datert 04.09.15 fremmer Rådgivende Ingeniørfirma John Alvseike på vegne av Per Langåker forslag til endring i godkjent reguleringsplan for Skuteberg. Omsøkte endring går ut på at det blir etablert parkeringsplass for 6 biler ved enden av regulert kommunal veg ved gnr. 2, bnr. 96. Videre er det regulert en 2 meter bred gangsti ned til sjøen som vil fungere som adkomst fra parkeringsplassen til planlagt sjøhusbebyggelse ved gnr. 2, bnr 48 m.fl. Som følge av endringen vil regulert friluftsområde i gjeldende plan bli justert. Planlagt parkeringsplass er plassert i friluftsområde, og som avbøtende tiltak er regulert industri/lager i nord på eiendom gnr. 2, bnr. 49 redusert tilsvarende og erstattet med friluftsområde. Det vises for øvrig til vedlagt planbeskrivelse. Saksbehandling Varsel om igangsetting av reguleringsarbeid er gjort i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 12-14. Frist for merknader var satt til 29.12.14. Det er kommet inn 4 merknader til oppstart av planarbeidet. 1. 2. 3. 4. Line og Knut Jacob Medhaug...…………………………. 10.11.14 Haugaland kraft…………………………………………... 12.11.14 Fylkesmannen i Rogaland………………………...……... 04.12.14 Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv……... 09.12.14 1. Line og Knut Jacob Medhaug: Så langt vi kan se vil ikke den foreslåtte reguleringsendringen berøre gnr. 2, bnr. 336. Dersom den gjør det vil vi protestere. Vi ber om bekreftelse på dette. Søkers kommenter: Endringen berører ikke gnr. 2, bnr. 336. Teknisk sjefs vurdering: Teknisk sjef viser til søkers kommentar. 2. Haugaland kraft: Vi forutsetter at eksisterende nettanlegg blir hensyntatt i reguleringsplanarbeidet. Teknisk sjefs vurdering: Endringen medfører ingen konsekvenser for eksisterende nettanlegg. 3. Fylkesmannen i Rogaland: Ingen merknader til varselet. 4. Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv: Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv har ingen merknader til at tiltaket blir gjennomført. De innkomne uttalelser og merknader er vedlagt i sin helhet. Vurdering: Hovedutvalg for tekniske saker må ta stilling til om den omsøkte endring skal betraktes som en mindre endring. Jf plan- og bygningslovens § 12-14. Hva som er større og hva som er mindre endringer, må en vurdere konkret i det enkelte tilfelle. Generelt har en tidligere lagt til grunn at endringer som ikke endrer formål i planen, men der en bare endrer plassering av de ulike formål eller at formålsendringene er uvesentlige og planens intensjoner og hovedinnhold ikke endres, er å betrakte som mindre endringer. På grunnlag av en konkret vurdering av innholdet i det foreliggende forslag til endring og på bakgrunn av tidligere praksis, vil teknisk sjef anbefale at den omsøkte endring betraktes som en mindre endring og behandles i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 12-14. Endringsforslagets konsekvenser for barn og unge: Forslaget til endring av arealbruken medfører ingen vesentlige endringer i det fysiske miljøet med spesiell betydning for barn og unge. Endringsforslaget omfatter en forandring av den interne plassering av de ulike arealbruksformål og vil etter teknisk sjefs vurdering ikke ha noen merkbare konsekvenser for barn og unges fysiske leke- og øvrige aktivitetsmiljø. Planens konsekvenser for naturmangfoldet: Planforslaget vil ikke medføre noen negative konsekvenser for naturmangfoldet, det er ikke registrert forekomst av sjeldne arter eller naturtyper innenfor planområdet. Utbygging etter foreslått plan vil ikke påvirke naturmangfoldet i særlig grad. Teknisk sjefs vurdering: På bakgrunn av det som er sagt over, vil teknisk sjef anbefale at hovedutvalg for tekniske saker godkjenner omsøkte endring. Berørte parter er varslet og er gitt anledning til å uttale seg. De innkomne synspunkter er vurdert og teknisk sjef har funnet at det foreliggende forslag til endret plan legger til rette for en rasjonell arealbruk. Oversikt over vedlegg: 1. Planbestemmelser 2. Oversiktskart 3. Plankart 4. Gjeldende reguleringsplan 5. Gjeldende reguleringsplan med forslag 6. Planbeskrivelse 7. Uttalelser og private merknader Planbestemmelser 214-12 SKUTEBERG - ENDRING VEDR. PARKERING - 2/ Arkivsak: Arkivkode: Sakstittel: HTS – 15.10.15 § 1. 14/3381 PLANR 214-12 PLAN 214-12 - REGULERINGSPLAN FOR SKUTEBERG ENDRING VEDR. PARKERING - 2/177, 96 OG 49 Endringene er markert med rødt. Det regulerte område er på planen vist ved reguleringsgrense. Innenfor det regulerte området skal arealbruken være som planen viser. I. BYGGEOMRÅDER. A. Områder for boligbebyggelse. § 2. Bortsett fra garasjer for bebyggelsen tillates bare boligbebyggelse oppført. § 3. Bebyggelsen skal bestå av frittliggende eneboliger, men bygningsrådet kan godkjenne rekke-, kjede- eller atriumshus i henhold til egen plan, jfr. § 7. § 4. Bebyggelsen skal være på 1 etasje. Bygningsrådet kan for grupper av hus vedta annet etasjeantall. Hvor terrenget ligger til rette for det kan bygningsrådet tillate sokkeletasjen innredet til beboelse innenfor rammen av bestemmelsene i byggeforskriftene. § 5. Tomt kan bare tillates utskilt i henhold til tomtedelingsplan godkjent av bygningsrådet. § 6. Planen skal vise lekeplass for småbarn på ikke under 200 m2 pr. kvartal eller husgruppe etter bygningsrådets bestemmelser. § 7. Bygningsrådet kan kreve godkjent bebyggelsesplan for kvartalet før byggemelding behandles. Planen skal i prinsippet følges ved utbyggingen. § 8. Utnyttelsesgraden for frittliggende eneboliger skal ikke overskride u=0,15 beregnet på brutto tomteareal, og for rekke-, kjede- eller atriumshus ikke over 0,20. Bebygget areal må likevel ikke overskride 15 % av tomtens nettoareal for frittliggende eneboliger og 20 % for andre. Garasje på inntil 25 m2 regnes ikke med utnyttelsesgraden. § 9. Ved byggemelding skal garasje henholdsvis garasjeanlegg vises på situasjonsplanen selv om garasjen ikke skal oppføres samtidig med bolighuset. Snuplass på egen grunn skal likeledes vises på situasjonsplanen. I tillegg skal det ved rekke-/kjede og atriumshus vises oppstillingsplass for en halv gjestebil pr. boligenhet, for eneboliger plass for 1 gjestebil pr. boligenhet. § 10. Garasje for enkelt bil kan oppføres i nabogrensen uten brannmur innen rammen av bestemmelsene i byggeforskriftene. For rekke- og kjede- og atriumshus tillates ikke frittstående garasjer. § 11. Hvor ikke annet er vist ved byggegrenser skal bebyggelsen (inklusive garasje) være minst 5 m tilbaketrukket fra regulert gjerdelinje. § 12. Gesimshøyden skal for 1 -etasjes hus ikke være over 3,5 m, for 1 1/2 etasjes hus ikke over 4,5 m over tilstøtende terrengs høyeste punkt. Bebyggelsen skal være forsynt med sadeltak med ikke under 15o og ikke over 30o takvinkel. Bygningsrådet kan for grupper av hus fastlegge annen takform. B. Område for boligbebyggelse – frittliggende småhusbebyggelse, områdene B1-B3 § 13. Bortsett fra garasjer for bebyggelsen tillates bare boligbebyggelse oppført. Bebyggelsen skal bestå av frittliggende eneboliger. I underetasje kan det ved egnete tomteforhold tillates innredet sekundærbolig. § 14. Bebyggelsens mønehøgde skal ikke overstige 8,0 meter fra planert terreng. Takvinkel skal være mellom 25˚ og 45˚ ved saltaksløsning. Ved pulttak eller flatt tak skal høyeste gesims ikke overstige 7,0 meter fra planert terreng. § 15. Tillatt bebygd areal skal ikke overstige BYA = 40 %. § 16. Kommunen skal ved behandling av byggemeldinger påse at bygningene tilpasses eksisterende terreng og nabobebyggelse. § 17. Det skal på egen eiendom anlegges 2 biloppstillingsplasser per primærbolig og 1 plass i tillegg ved sekundærbolig. Snuplass skal sikres på egen grunn. § 18. Ved byggemelding skal garasje vises i samsvar med reguleringsplanenen selv om garasjen ikke skal oppføres samtidig med bolighuset. Frittliggende garasje kan oppføres i nabogrense innen rammen av teknisk forskrift. Avstand til regulert veg skal være min. 5 m når garasjen står vinkelrett på vegen. § 19. Bebyggelse langs Fv853 skal fasadeisoleres slik at rom for varig opphold sikres et innendørs støynivå som ikke overstiger Lden 30 dbA. § 20. Utendørs oppholdsarealer skal plasseres og anlegges slik at de best mulig skjermes mot trafikkstøy. For hver boenhet skal det vises støyskjermingstiltak for privat utendørs oppholdsareal på minimum 25 kvm som holder støyen under Lden 55 dbA, og som skal oppføres samtidig med bebyggelsen. § 21. Langs tomtene 3, 4 og 5 skal det etableres en 1,5 m høy støyskjerm langs Fv853. På tomtene 6 og 7 må det pga. høydeforskjell fra vegnivå til terrengnivå legges inn lokale skjermer med en høyde på 1,5 m. Ved konkret byggeprosjekt på tomtene 6 og 7 kan det tillates annen plassering av støyskjermer så fremt skjermingseffekten ikke reduseres. Det tillates ikke innflytting i støyutsatte hus før skjermingstiltak er etablert. Støyskjermer skal vedlikeholdes av tilgrensende boligeiendommer. § 22. Pumpestasjon kan tillates oppført innenfor regulert areal til bebyggelse og anlegg. § 23. Tilgjengelighetskravene i teknisk forskrift § 12-2 skal ivaretas. C. Område for boligbebyggelse – konsentrert, område K1 § 24. I området kan det oppføres inntil 4 boliger som leilighetsbygg med tilhørende garasjer/carporter. § 25. Bebyggelsens gesims-/mønehøgde skal ikke overstige henholdsvis 4,5 og 8,0 meter fra planert terreng. Takvinkel skal være mellom 0˚ og 40˚. § 26. Tillatt bebygd areal skal ikke overstige BYA = 45 %. § 27. Kommunen skal ved behandling av byggemeldinger påse at bygningene tilpasses eksisterende terreng og nabobebyggelse. § 28. Det skal på egen eiendom anlegges 1,5 biloppstillingsplasser per bolig. Snuplass skal sikres på egen grunn. § 29. Ved byggemelding skal garasjer/carporter vises i samsvar med reguleringsplanen selv om garasjer ikke skal oppføres samtidig med boligene. § 30. Tilgjengelighetskravene i teknisk forskrift § 12-2 skal ivaretas. D. Område for boligbebyggelse - blokkbebyggelse B1. § 31. I området kan det oppføres bebyggelse i form av lavblokker, flermannsboliger eller leilighetsbygg med tilhørende anlegg. § 32. Tillatt bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 60 % av tomtas nettoareal. § 33. Bebyggelsen kan ha saltak med takvinkel mellom 22 og 40 grader eller flatt tak/pulttak med takvinkel 0-15 grader. Byggehøyden skal ikke overstige 9,0 m fra gjennomsnittlig planert terreng. For mindre konstruksjoner som heis/ventilasjonshus o.l. kan kommunen godkjenne høyere byggehøyde. § 34. Boligene kan plasseres inntil 4,0 m fra tilgrensede eiendommer. Garasjer og utvendige boder inntil 1,0 m fra nabogrenser og inntil 1,0 m parallelt med regulert veg. § 35. Det skal legges vekt på arkitektonisk kvalitet, både når det gjelder bebyggelse og uterom. Bebyggelsen skal tilpasses terrenget og omkringliggende eksisterende bebyggelse med hensyn til utforming og material- og fargevalg. § 36. Det skal opparbeides parkeringsplass for 1,5 bil pr. boenhet fortrinnsvis bygd i fellesanlegg. Det tillates bygd felles garasjer/carporter innenfor området etter en samlet plan. Garasjer/carporter kan, i samsvar med plan- og bygningsloven § 29-4, plasseres inntil 1,0 m fra tilstøttende grenser. Garasjer tillates oppført med byggehøyde inntil 5 m fra gjennomsnittlig planert terreng. Garasjer skal ikke benyttes til beboelse. De skal tilpasses bebyggelsen på eiendommen med hensyn til utforming og material- og fargevalg. § 37. Rom for varig opphold skal sikres et innedørs støynivå som ikke overstiger Lden 30 dbA. Utendørs oppholdsarealer skal plasseres og anlegges slik at de best mulig skjermes mot trafikkstøy. Hver boenhet skal sikres privat felles utendørs oppholdsareal på minimum 25 kvm som holder støyen under Lden 55 dbA. Langs Fv 853 skal 1 m høy støyvoll oppføres som vist i plankart samtidig med ny bebyggelse og ferdigstilles før det gis brukstillatelse til nye boliger. Balkonger beliggende i 2. og 3. etasje skal støyskjermes med tett rekkverk og absorbenter. § 38. Felles utendørs oppholdsarealer skal opparbeides samtidig med bebyggelsen og ferdigstilles før nye boliger tas i bruk. § 39. Prinsipper om universell utforming skal inngå i planleggingen av bebyggelsen og utearealene. § 40. Utbygging av kommunaltekniske anlegg som veg, vann- og avløpsnett skal kun skje i henhold til godkjent teknisk plan for utbyggingsområdet. E. Områder for forretningsbebyggelse. § 41. I området kan oppføres bebyggelse for forretninger og kontorer. Hvis det etter bygningsrådets skjønn ikke vil sjenere naboene kan dessuten tillates bevertningssteder, forsamlingslokaler og mindre håndverksbedrifter. Hvor bygningsrådet finner det ubetenkelig kan tillates innredet leiligheter, dog ikke i første etasje. § 42. Før utskillelse eller bebyggelse tillates, må utarbeides tomteinndelings- og bebyggelsesplan som må godkjennes av bygningsrådet. § 43. Utnyttelsesgraden skal ikke overskride u=0,25. Antall etasjer skal ikke være mer enn 2. § 44. Det skal anordnes bilhenstillingsplass for 1 bil pr. 50 m2 gulvflate i forretning og kontor, 1 bil pr. 100 m2 for håndverksbedrift og lager, 1 bil pr. 7 sitteplasser i bevertningslokale og forsamlingslokaler og 1 bil pr. bolig. Dessuten skal ved byggemelding vises 1 laste- og losseplass pr. selvstendig forretning. All manøvrering inklusive snuing, samt lasting og lossing skal foregå utenfor gategrunn. F. Område for industri. § 45. I områdene kan etablere industri, verksteder og lager som etter bygningsrådets skjønn ikke være til sjenanse for beboerne i nærheten. § 46. Arealene kan oppdeles etter de enkelte bedrifters behov etter en tomteinndelingsog bebyggelsesplan godkjent av bygningsrådet. Planen må omfatte adkomstforhold og eventuelle fellesarealer. § 47. Anlegg av kai og oppførelse i tilknytning til kai må foruten av bygningsrådet også godkjennes av havnemyndighetene. § 48. Bebyggelsen skal inklusive garasje ikke dekke mer enn 50 % av den enkelte tomts bruttoareal. § 49. Bygningsrådet kan fastsette gesimshøyden som dog ikke må overskride 2 vanlige etasjer. Det kan fastsettes særlige regler for sjøhus. § 50. Ved byggemelding skal situasjonsplanen vise sammenhengende bilhenstillingsplass etter bygningsrådets bestemmelse, normalt for 1 lastebil pr.200m2 gulvflate, og for 1 personbil pr. 3 ansatte eller pr. 75 m2 gulvflate. Manøvreringsplass skal anordnes på egen grunn. G. Område for felles lek L1 & L2 § 51. Felles lekeplasser skal opparbeides som vist i planen i henhold til kommunal norm. Detaljplan for lekeplass skal godkjennes av kommunen. Lekeplassene skal opparbeides og ferdigstilles med utstyr før bebyggelsen lekeplassene skal betjene tas i bruk. § 52. L1 skal disponeres av boligene på nordsiden av Skutebergvegen. L1 skal vedlikeholdes av rettighetshaverne i område K1 og B2, samt av rettighetshaverne av tomt 6,7 og 8 i B1. § 53. L2 skal disponeres av boligene på sørsiden av Skutebergvegen. L2 skal vedlikeholdes av rettighetshaverne i område B3, samt av rettighetshaverne av tomt 2,3,4 og 5 i B1. II. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR A. Kjøreveg § 54. Vegen skal opparbeides som felles adkomstveg og skal vedlikeholdes av tilgrensende eiendommer eller av eiendommer som adkomstvegen betjener fram til offentlig veg. Felles veg skal opparbeides i tråd med planen og i henhold til kommunal norm. B. Parkering § 55. Parkeringsplassen tillates opparbeidet med grusa eller asfalt dekke. III. FRIOMRÅDER OG FRILUFTSOMRÅDER. § 56. I friområdene tillates ikke bebyggelse, dog kan bygninsgrådet med formannskapets samtykke tillate oppført bygninger som naturlig tilknytning til området og som ikke vil være til hinder for forutsatt brann. Hvor det kan innpasses uten å sjenere kan bygningsrådet også tillate oppførelse av trafokiosker. § 57. Områder merket turveg tillates opparbeidet med gruset overflate tilpasset tilstøtende terreng. IV. FELLESBESTEMMELSER. § 58. Det tillates ikke private avkjørsler fra fylkesveg. Det samme gjelder andre veger som etter bygningsrådets skjønn kan få en slik trafikkbelastning at fare vil kunne oppstå. § 59. Hvor ikke annet er inntegnet skal i vegkryss byggegrensene brekkes minst 25/25 m målt i de kryssende veiers midtlinjer. I kryss med fylkesveg følges vegvesenet vegnormaler. Langs fylkesveger skal det i de viste frisiktstriangler være uhindret sikt ned til 50 cm over de kryssende veiers planum. § 60. Innhegninger skal i samme vegflukt være av ens materiale og ha samme høyde. Gjerde skal ikke være høyere enn 0,8 meter over vegplanum; i skjæring og på fylling kan bygningsrådet fastsette annen høyde. Utførelse av og høyde på gjerdet skal godkjennes av bygningsrådet. § 61. Bare hvor særlige grunner foreligger vil bygningsrådet godkjenne forstøtningsmurer; det kan da sette krav til høyde, utforming av utførelse av disse. § 62. Skjæringer over 1,8 meter bør unngås. § 63. Eksisterende vegetasjon bør bevares. § 64. Bygningsrådet kan fastsette utvendig materiale og taktekningsmateriale på bebyggelse. § 65. Terrengnivå må ikke forandres med mer enn 1,0 meter uten bygningsrådets tillatelse. Som slike forandringer regnes nedskjæringer, terrasseringer, forstøtningmurer, fyllinger m.v. I spesielt vakkert eller karakteristisk terreng kan bygningsrådet kreve utarbeidet en plan som viser hvordan terrenget kan bevares. § 66. Når særlige grunner taler for det kan bygningsrådet gjøre unntak fra disse bestemmelser innenfor rammen av bygningslovgivningen. V. REKKEFØLGEBESTEMMELSER FOR OMRÅDENE B1-B3, K1 og B1(blokkbebyggelse) § 67. Kommunaltekniske anlegg skal være etablert i henhold til godkjente tekniske planer før byggearbeider på tomter kan igangsettes. § 68. Kryss med fylkesveg skal være opparbeidet i samsvar med håndbok 017 og godkjent av Statens Vegvesen før innflytting i nye bolighus. § 69. Fortau langs Salvøyvegen skal opparbeides som vist i planen, fra der eksisterende fortau slutter(gnr/bnr 2/226) og fram til og med kryss med Dolhaugvegen med tilhørende frisiktsone. Fortauet skal være ferdig opparbeidet før boligområdene K1 og B1-B3 tas i bruk. § 70. Felles lekeplass D og tilliggende g/s-veg skal opparbeides som vist i plankart i samsvar med kommunalteknisk norm. Detaljplan for lekeplassen og g/s-vegen skal godkjennes av kommunen. Felles lekeplass og g/s-veg skal opparbeides samtidig med bebyggelsen i B1(blokkbebyggelse) og være ferdig opparbeidet før det gis brukstillatelse til nye boliger. § 71. Langs Fv 853 skal 1 m høy støyvoll oppføres som vist i plankart samtidig med ny bebyggelse i B1(blokkbebyggelse) og ferdigstilles før det gis brukstillatelse til nye boliger. Y 284500 Y 284400 Y 284300 Y 284200 X 6579400 TEGNFORKLARING Reguleringsplan PBL 2008 Sikringsonegrense X 6579300 B Boligbebyggelse N Lekeplass KV Kjøreveg P Parkering T Turveg Friluftsformål FL Sikringsone - Frisikt Felles for reguleringsplan PBL 1985 og 2008 Planens begrensning Formålsgrense Byggelinje Regulert senterlinje EIERFORM PBL2008: o_ offentlig f_ felles BASISKART: Geodetisk grunnlag: UTM-sone32v (EUREF89/WGS84) Geodetisk høydegrunnlag: NN1954 Geodatakilde: Karmøy kommune / Geovekst Uttaksdato basiskart: 17.09.2015 0 10 Ekvidistanse 1m 20 30 40 m Målestokk 1:1000 Nasjonal plan-ID: 1149_214 Mindre endring i plan 214 REGULERINGSPLAN FOR SKUTEBERG - ENDRING VEDR. PARKERING - 2/177, 96 OG 49 X 6579200 214-12 ENDRINGEN ER UTARBEIDET AV: Rådgivende Ingeniørfirma John Alvseike FORSLAGSSTILLER: Per Langåker Saksbehandling iflg. Plan- og bygningsloven: 1.gangs politisk behandling i kommunen HTS-sak KARMØY TEKNISKE ETAT Dato 15.10.15 Arkivsak nr. 14/3381 Sign. RLU/THS Revisjon: hts1 Y 284500 Y 284400 Y 284300 Y 284200 X 6579400 X 6579300 X 6579200 214-12 mindre endring Vist med eksisterende plan rundt -illustrasjon 17.09.2015 Målestokk 1:1000 Karmøy kommune, tekn, etat Planbeskrivelse 214-12 SKUTEBERG - ENDRING VEDR. PARKERING Arkivsak: Arkivkode: Sakstittel: 14/3381 PLANR 214-12 PLAN 214-12 - REGULERINGSPLAN FOR SKUTEBERG ENDRING VEDR. PARKERING - 2/177, 96 OG 49 Per Langåker Enkel planbeskrivelse Mindre reguleringsendring for reguleringsplan nr. 214 Skuteberg del av Gnr. 2, bnr. 49 og 292 Sævik Opparbeidelse av tilkomst til sjøtomter 1 INNHOLDSOVERSIKT Diverse informasjon 3 Innledning 4 Planprosess 4 Utsnitt av eksisterende reguleringsplan 5 Oversikt over varsla naboer/myndigheter 6 Vedlegg til nabovarsel 7 Tilbakemeldinger fra de varsla 9 Vei og trafikksituasjon 16 Landskap/bilder 16 ROS-analyse 23 Strandsone 27 Naturnvern 27 Vann- og avløp 28 Parkering 28 Universell utforming 28 Kort oppsummering 28 Reguleringsbestemmelser 29 2 Diverse informasjon: Tiltakshaver: Per Langåker m/ fleire Urveien 1 4276 Vedavågen Tlf: 926 11 988 E-post: [email protected] Utførande for planarbeidet: Rådgivende Ingeniørfirma John Alvseike Breidablikgata 143 5527 Haugesund Tlf: 52 72 71 66 E-post: [email protected] 3 1.0 Innledning. Sjøhuseiendommene gnr.2, bnr. 48, 177 og 292 har ikke tilfredsstillende tilkomst. I den forbindelse ønsker grunneierne av ovenfornevnte eiendommer å få etablert en parkeringsplass for 6 biler ved enden av regulert kommunal vei og med en 2,0 meter bred gangsti ned til sjøen. Området som parkeringsplassen og stien er tenkt etablert i, er vist som LNF-område i kommuneplanen og det er regulert til friområde i gjeldene reguleringsplan nr. 214 Skuteberg. 2.0 Planprosess. Etter at det ble avholdt forhåndskonferanse ble det meldt oppstart av planarbeidet med annonse i Haugesunds Avis den 11.11.2014 og det ble sendt ut brev med melding av oppstart av planarbeidet, til naboer og offentlige myndigheter den 06.11.2015. Vedlagt liste side 6 over de som ble varslet. Neste skritt er å sende inn planendringen til kommunen for behandling. 4 sisteren Oversikt over de som har fått melding om oppstart av reguleringsarbeidet: Fylkesmannen i Rogaland Rogaland Fylkeskommune Karmøy kommune Haugaland Kraft AS Kjell Arne Simonsen Kathrine I Simonsen Margrethe Nilsen Johnny Nilsen Arild Tjøsvoll Hilmar Sigurd Johannessen Mette Suggelia Jan Inge Suggelia Harald Sørensen Leif Samuel Bårdsen Eva Vedø Helmik Sævik Alf Abrahamn Sævik Gerd Lovise Skår Johnny Sørensen Jan Inge Sørensen Rigmor Svanhild Lidal Arne Fredrik Susort Line Munkejord Medhaug Knut Jacob Medhaug Vegard Vermundsen Reidar Ingve Vermundsen Ludvig Vea Sigurs Vermundsen Bjørge Andre Solsvik Olga Johannessen Audny Bachmann Brit Synnøve V Solsvik Lidunn Sevland Anne June Susort Aina Janet Sevland Per Langåker Morgan Langåker Hilde Johannessen Lande Terje Eivind Johannessen Sissel Johannessen Reidun Andrea Johannessen Odd Valter Johannessen Arvid Johan Johannessen Kjartan Dale Ove Susort Jan Arve Lund Olaug Gunvaldsen Langåker Turid Gunvaldsen Knut Gunvaldsen Gunvald Gunvaldsen Aina Janet Sevland Gisle Tjøsvoll Stig Andre Simonsen Sissel Margunn Simonsen (Side 7-9 er vedlegg til nabovarsle) 5 7 8 9 Tilbakemeldinger frå melding om oppstart: - Fylkesmannen i Rogaland v/ Morten Sagseidet. Kommentar: Ingen merknader foreløpig. Skriv vedlagt. - Haugaland Kraft AS v/ John A. Djupeslans Kommentar: Opplyst om sine anlegg i området. Skriv vedlagt. - Brev frå Line og Knut Jakob Medhaug. Reguleringsendringen berører bare gnr 2, bnr 49 og 292. Skriv vedlagt. 10 11 12 13 14 15 Vei og trafikksituasjoner: Parkeringsplassen og stien skal koples til regulert kjørevei som må opparbeides. Den siste veibiten er flytta litt lenger vest slik at den ikke berører eiendom gnr. 2, bnr. 96. Landskap. Området som reguleres ligger i landskap som kalles kystlynghei som er avgrensa av boligområde, område for industri og veier. Bilde nr. 1 viser hvor regulert kjørevei er plassert. Bilde nr. 2 er tatt fra parkeringsplassen og nedover der stien er lagt. Stien er lagt inntil det bratte fjellet uten å berøre dette. Bilde nr. 3 viser parkeringsplassen, tilkomstveien og starten på stien. Bilde nr. 4 viser stien i søkket ned mot sjøen. Bilde nr. 5 viser hvor fint stien vil ligge inntil berget uten å berøre lyngen. Bilde nr. 6 viser hvor stien kommer ned til sjøhustomtene. På den siste delen mot sjøen vil stien bli bratt men den vil være godt tilpassa terrenget rundt. For å kompensere for inngrep i friluftsområdet overføres 0,19 da fra industri til friluftsområde. Det tilførte området har like stort areal som regulert parkeringsplass. 16 17 18 19 20 21 22 Detaljregulering for del av gnr. 2 bnr. 49 og 292 Sævik plan nr. 214-X ROS - ANALYSE ROS-analysen byrjar med å avdekke farar innanfor planområdet samt farar i omgivnadene som kan ha verknad for planområder og vice versa. Identifikasjon av farar og uønska hendingar er ein svært viktig del av prosessen. Det som ikkje blir identifisert som fare, blir heller aldri risikovurdert. Med uønska hendingar forstår me hendingar som kan representere ein fare for: * * * Menneske; liv og helse Miljø Materielle/økonomiske verdiar Tabell1 viser dei farar som er vurdert å kunne influere på gjeldande planområde. Dei fareområda som er funne aktuelle for planområdet, er avmerka med gult og må vurderast nærare i høve til sannsyn og konsekvens. Desse er gitt nummer i tabellen som seinare er å finne igjen i risikomatrisa. Fareidentifikasjon - detaljregulering for del av gnr 2 bnr 49 Sævik. Menneske- og verksemdsbaserte farar: Naturfarar 1. Ekstrem nedbør/flaum, erosjon/vassinntrenging Stormflo/springflo/havnivåstigning Skog-, lyng- og grasbrann Skred: 2. Jord-, flaum- og kvikkleireskred Snøskred/sørpeskred Steinsprang Fjellskred og flodbølge 3. Sterk vind - storm/orkan 4. Radonstråling Aktuelt Ja Nei Ja Nei Nei Nei Nei Ja Nei Aktuelt 5. Lagring og bruk av giftige, eksplosive Nei eller brennbare gassar/væsker 6. Transport av farleg gods 7. Storbrann Sårbare objekt 8. Natur Kulturminne 9. Jordbruk 10. Transportåre Drikkevatn Avløp 11. Samlokaliseringsprogram Ulukker med transportmiddel: 12. Trafikkulukker 13. 23 Skipshavari Fartøy til kai Støy Stråling frå kraftliner mm Forureining i grunnen Kriminalitet, sabotasje og terro Nei Nei Ja Nei Nei Nei Nei Nei Ja Ja Nei Nei Nei Ja Ja Vurdere sannsyn. Estimering av sannsyn skal ta utgangspunkt i moglege årsaker til dei uønskte hendingane og med kva frekvens dei kan ventast å opptre. Denne vurderinga må bygge på kjennskap til lokale forhold, erfaringar, historiske data, statistikk og annan relevant informasjon. Sannsynet for at ei hending skal inntreffe er ofte påverka av ein kombinasjon av ulike årsaker, eller årsakskjeder. Det vil også vere hendinger som ikkje egnar seg for sannsynsgradering. For slike hendingar er det konskvensane som må leggast til grunn. Grenseverdiar for frekvens vert kategorisert slik: Grenseverdiar for sannsyn. Sannsyn Vekt Frekvens Særs sannsynleg 5 Ei hending pr år eller oftare Mykje sannsynleg 4 Ei hending pr 1 - 10 år Sannsynleg 3 Ei hending pr 10 - 100 år Mindre sannsynleg 2 Ei hending pr 100 - 1000 år Lite sannsynleg 1 Mindre enn ei hending pr 1000 år Vurdere konsekvens. Definisjon: Mogleg verknad av ei hending. Etter at årsaker og sannsyn er vurdert, må det vurderast kva konsekvenser ei hending kan få. Estimering av konsekvensar skal gjerast for følgende tema: * * * Liv og helse Miljø Matielle verdiar Metoden går vidare ut på å skildre konsekvensar for dei utvalde uønskte hendingane. Grenseverdiane for konsekvensar er sett opp i tabell under. Grenseverdiar for konsekvens Konsekvens Ufarlig En viss fare Vekt Liv og helse Miljø Materielle verdiar Skader for inntil kr 50 000,- 1 Ingen eller små personskader Ingen eller ubetydeleg skade Mindre skadar som naturen sjølv utbetrar på kort tid. 2 Mindre skader som treng medisinsk handsaming, ev kortare sjukefråver. 24 Skader mellom kr 50 000,- til 1 000 000,- Inntil 5 alvorlegepersonskader, Storeskaderpå ytre miljø, men som Skadarmellom1 eller mangemindrepersonskadar, vil utbetrast på sikt. - 20 mill kr menmedsjukefråver.Vesentlege helseplagerog ubehag. Alvorlig 3 Kristisk 4 Inntil 4 døde,eller fare for inntil 10 alvorlegskadde. Omfattandeog langvarige miljøskadarsomkrevstørretiltak. Skadarmellom20 100mill kr Katastrofalt 5 Meir enn 4 dødeeller 10 alvorleg skadde. Omfattandeog uopprettelege miljøskadar Skadarfor meir enn 100mill kr Risikomatrisefor liv og helse Konsekvens: Ufarlig Ei viss fare 1 2 Alvorleg Kritisk Katastrofalt Sannsyn: Vekt Særssannsynleg 5 Mykje sannsynleg 4 Sannsynleg 3 Farenr 3 Mindre sannsynleg 2 Farenr 1 Lite sannsynleg 1 3 4 5 Farenr 12 Farenr 8 Farenr 11 Farenr 13 3 Risikomatrisefor miljø og materielleverdiar Konsekvens: Ufarlig Ei viss fare 1 2 Alvorleg Kritisk Katastrofalt Sannsyn: Vekt Særssannsynleg 5 Mykje sannsynleg 4 Sannsynleg 3 Mindre sannsynleg 2 Lite sannsynleg 1 3 1 , 3, 8 12 11 , 13 Fare nr 1: Ektrem nedbør, flaum, erosjon, vassinntrenging. 25 4 5 Kapitel 7 i TEK 10 omfattar krav om sikkerhet mot naturpåkjenningar, mellom anna sikkerheit mot flaum, stormflo og skred. § 7-1 omhandlar generelle krav om sikkerheit mot naturpåkjenningar. Desse krava er heimla i pbl § 28 - 1 og 29 5. Sannsynligheita for skadeflaum er generelt aukane, men konsekvensane er ikkje dramatiske. Den vanligaste årsaka til flaum er rask snøsmelting og regn. Store nedbørsmengder i form av regn kombinert med snøsmelting kan gi ekstremflaum. Nokon stadar kan det likevel oppstå store problem under ekstremt kraftig regnvër på kort tid. Avløpssystemet kan få problem med å ta unna, kummer tettast til og vatnet kan grave ut vegar. Ein kan rekne med at nedbøren vil auke med opptil 20% dei neste 100 år, mest om hausten, og at nedbøren blir meir ekstrem, ifølge klimaforskinga. Dette vil føre til at lokalitet, frekvens og intensitet endrast. Bustader me byggjer i dag må kunne overleve i minst 60 år. Nye offentlege bygg og andre såkalla monumentalbygg skal ha ei levetid på minst 120 år (norsk standard 3424). Det betyr at byggmasse og infrastruktur må kunne tole eit nokså ulikt klima frå i dag. Inngrep som endrar dreneringstilhøva i og mellom nedbørsfelt vil kunne føre til auka fare for flom, erosjon og masseflytting. Slike inngrep kan vere anlegg av kulvertar, bruer, bekkelukking, tetting av flater (asfaltering), bygging av vegar og drenering. NVE seier i sine retningsliner at: Klimaendringane gir grunn til å vere meir på vakt mot flaum, erosjon og skred. Hyppigare episodar med styrtregn vil for eksempel gi fleire og større flaumar grunna overvatn og flaumar i små vassdrag, og dermed moglegheit for meir erosjon og fleire flaumskred langs bratte, masseførande vassdrag. (NVE 2011) NVE har utarbeida ei sjekkliste over tema som skal vurderast i samband med reguleringsplanarbeid. Desse tema er vurdert, men NVE har ikkje registrert flaumsoner i dette området. Det er ingen bekker i reguleringsområdet eller i nærheten av reguleringsområdet. Overvatnet ovenfor reguleringsområdet blir ivaretatt i eksisterende boligfelt der. Det vil ikkje vere behov for tiltak Fare nr 3 Sterk vind. Sterk vind vil kunne førekomme som alle andre stadar langs vestlandskysten. Planområdet ligg skjerma for vind frå vest, men alle andre vindretningar vil merkast. Sterke vindar kan gjere skade på matrielle verdiar. Det er ingen område som er særskilt utsett. Tiltak: Ingen utover normale krav til byggkvalitet. Fare nr 11 Samlokaliseringsproblem. Samlokalisering er funne å vere eit gode. Det er derfor ein planlegg for å ha desse funksjonane på same stad. Det vil likevel vere slik at dersom ei uønska hending skulle sette alt ut av spel på same tid, vil samlokalisering vere eit problem. Når ein likevel planlegg for samlokalisering, er det fordi sannsynlegheita for at noko slikt ska skje er minimal. Konskvensane vil derimot kunne bli store. Dersom ein skulle bli utsett for dramatiske hendingar som kriminalitet, brann eller sabotasje er det viktig at etatane samarbeider. Førebyggande tiltak: Trene fagpersonell på katastrofer, utarbeide rutinar for handtering av hendingar som ikkje er føreseielege. Fare nr 12 Trafikkulukke. Nedsatt fart i tilkomstveien. Haugesund 01.09.2015 26 Strandsone. Parkeringsplassen og stien ligger ikke direkte i strandsonen. Område langs sjøen er regulert til industri/næring. Det planlagte tiltaket vil ikke endre forholdet til stranda men eiendommene langs stranda vil få tilkomstmuligheter. Naturvern. Vi finner ikkje noe i «Naturdatabasen» som sier at det er noe spesielt som må vernes i området når det gjelder biologisk mangfold og fauna. Det blir gjort minst mulig inngrep i «kystlyngheia». 27 Vann- og avløp. Overvannet blir ført til sjøen. Parkering. På parkeringsplassen er det plass til 6 biler. Det er dette grunneierne har mulighet til å etablere tatt i betraktning reguleringsmessige forhold 1,5 bil pr tomt. Universell utforming. Parkeringsplassen og den øverste delen av stien vil være universell. Ved parkering for bevegelseshemmede må to parkeringsplasser tas i bruk. Den siste delen av stien vil ikke kunne bli universell da høydeforskjellen er for stor. Oppsummering. Tiltaket er satt i gang for at tomtene ved skal få tilkomst. Naturen i området vil bli lite berørt av tiltaket. 28 Planbestemmelser for mindre reguleringsendring for del av gnr 2, bnr 49 og 292 som er en del av reguleringsplan nr. 214, Skuteberg. Opparbeidelse av tilkomst til sjøtomter. Arkivsak: Arkivkode: Sakstittel: Plan nr 214 - X §1 Disse planbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist med §2 reguleringsgrensen. Formålet med reguleringsendringen er å lage tilkomst til sjøtomter. §3 Reguleringsformål: Området er regulert til følgende formål: §4 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur PBL §12-5 nr. 2 Kjøreveg Parkering Turvei - Grønnstruktur PBL §12-5 nr. 3 Friluftsområde Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. § 4.01 Vegar og parkeringsplass. - Kjøreveg skal opparbeidas 3,5 meter bred med 0,75 cm grøft og skulder på hver side. Parkeringsplassen opparbeides med grusa overflate tilpasse terrenget rundt. Turvegen opparbeides med grusa overflate tilpassa terrenget rundt. Drenering føres til sjøen. §5 Grønnstruktur. § 5-1 Friluftsområde. §6 Område skal vere opne for allmenn bruk. Det er ikkje tillat med bygningar innafor området. Andre bestemmelser. - Overvannshåndtering skal godkjennes av kommunen. 01.09.2015 29 14 12 13 Fra: [email protected] Til: [email protected] Kopi: [email protected], [email protected] Sendt: 4. desember 2014 15:14:59 Emne: Uttalelse til planvarsel for reguleringsendring for sti og parkering på gnr. 2/177, Skuteberg på Vea Karmøy John Alvseike Stavanger 4. desember 2014 Vår ref: 14/11324 Deres ref: JA/js Uttalelse til planvarsel for reguleringsendring for sti og parkering på gnr. 2/177, Skuteberg på Vea Karmøy Vi har ikke merknader til varselet slik det ligger nå. Med hilsen FYLKESMANNEN I ROGALAND Miljøvernavdelingen Morten Sageidet plankoordinator T: 51 56 89 11 [email protected] www.fylkesmannen.no/rogaland FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelinga John Alvseike - Rådgivende Ingeniørfirma Breidablikgt. 143 5527 HAUGESUND Dykkar ref.: 09.12.2014 Saksbehandlar: Angunn Skeiseid Direkte telefon: 51 51 67 06 Saksnr. 14/20085-3 Løpenr. 74352/14 Arkivnr. FR-RB KAR Skuteberg KARMØY KOMMUNE - GNR.2, BNR.177, 96 OG 49 - MINDRE REGULERINGSENDRING - SKUTEBERG PÅ VEA. MELDING OM OPPSTART. UTTALE FRÅ SEKSJON FOR KULTURARV. Rogaland fylkeskommune viser til varsel om planoppstart, mindre reguleringsendring, Skuteberg på Vea som vart motteke her den 10.11.2014. . Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv, har vurdert forslaget til reguleringendring i det aktuelle området som sektormyndighet innanfor kulturminnevern. Det vart i dette området ikkje vurdert til å vere potensiale for nye funn av automatisk freda kulturminne. Vi kan dermed, ut frå arkiv- og kartsjekk ikkje sjå at endringane vil komme i konflikt med automatisk freda kulturminne. På grunnlag av dette har Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv, ingen merknader til at tiltaket vert gjennomført. Vi vil gjere merksame på at sjølv om det pr. i dag ikkje er kjent automatisk freda kulturminne i området som vert omfatta av tiltaket, må eventuelle funn ved gjennomføringa av planen straks varslast om til Rogaland fylkeskommune, og alt arbeid må stansast inntil vedkommande myndigheit har vurdert funnet, jfr. Lov om kulturminner § 8, 2. ledd. Med helsing Seksjon for kulturarv Jan G. Auestad fylkeskonservator Angunn Skeiseid rådjevar Kopi: Karmøy kommune Fylkesmannen i Rogaland Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikkje signatur. POSTADRESSE Postboks 130 Sentrum 4010 STAVANGER BESØKSADRESSE Arkitekt Eckhoffsgt. 1 STAVANGER E-POST: [email protected] TELEFON 51 51 66 00 TELEFAKS 51 51 68 90 INTERNETT: BANKGIRO: 3201.05.50520 SAKSPROTOKOLL - PLAN 214-12 - REGULERINGSPLAN FOR SKUTEBERG - ENDRING VEDR. PARKERING - 2/177, 96 OG 49 Hovedutvalg teknisk behandlet saken den 15.10.2015, saksnr. 119/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Vedtak: 1. Hovedutvalg for tekniske saker godkjenner endring i reguleringsplan for gnr. 2, bnr. 177 m. fl - del av godkjent reguleringsplan for Skuteberg med tilhørende reguleringsbestemmelser (vist på kart sist datert 15.10.15). 2. Endringen anses som en mindre reguleringsendring, jf. plan- og bygningslovens § 12-14. 3. De berørte parter er varslet, jf. plan- og bygningslovens §. 12-14. Vedtaket kan påklages, jf. plan- og bygningslovens § 1-9.
© Copyright 2024