SAKSFRAMLEGG - Karmøy kommune

SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Runar Lunde
14/3381
Arkiv: PLANR 214-12
Sign:
Dato:
Utvalg:
Hovedutvalg teknisk
15.10.2015
PLAN 214-12 - REGULERINGSPLAN FOR SKUTEBERG - ENDRING VEDR. PARKERING 2/177, 96 OG 49
Forslag til vedtak:
1. Hovedutvalg for tekniske saker godkjenner endring i reguleringsplan for gnr. 2, bnr. 177 m. fl del av godkjent reguleringsplan for Skuteberg med tilhørende reguleringsbestemmelser (vist
på kart sist datert 15.10.15).
2. Endringen anses som en mindre reguleringsendring, jf. plan- og bygningslovens § 12-14.
3. De berørte parter er varslet, jf. plan- og bygningslovens §. 12-14. Vedtaket kan påklages, jf.
plan- og bygningslovens § 1-9.
SAKSFRAMSTILLING
Ved brev datert 04.09.15 fremmer Rådgivende Ingeniørfirma John Alvseike på vegne av Per
Langåker forslag til endring i godkjent reguleringsplan for Skuteberg.
Omsøkte endring går ut på at det blir etablert parkeringsplass for 6 biler ved enden av regulert
kommunal veg ved gnr. 2, bnr. 96. Videre er det regulert en 2 meter bred gangsti ned til sjøen som
vil fungere som adkomst fra parkeringsplassen til planlagt sjøhusbebyggelse ved gnr. 2, bnr 48
m.fl.
Som følge av endringen vil regulert friluftsområde i gjeldende plan bli justert. Planlagt
parkeringsplass er plassert i friluftsområde, og som avbøtende tiltak er regulert industri/lager i
nord på eiendom gnr. 2, bnr. 49 redusert tilsvarende og erstattet med friluftsområde.
Det vises for øvrig til vedlagt planbeskrivelse.
Saksbehandling
Varsel om igangsetting av reguleringsarbeid er gjort i tråd med bestemmelsene i plan- og
bygningslovens § 12-14. Frist for merknader var satt til 29.12.14.
Det er kommet inn 4 merknader til oppstart av planarbeidet.
1.
2.
3.
4.
Line og Knut Jacob Medhaug...…………………………. 10.11.14
Haugaland kraft…………………………………………... 12.11.14
Fylkesmannen i Rogaland………………………...……... 04.12.14
Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv……... 09.12.14
1. Line og Knut Jacob Medhaug:
Så langt vi kan se vil ikke den foreslåtte reguleringsendringen berøre gnr. 2, bnr. 336. Dersom den
gjør det vil vi protestere. Vi ber om bekreftelse på dette.
Søkers kommenter:
Endringen berører ikke gnr. 2, bnr. 336.
Teknisk sjefs vurdering:
Teknisk sjef viser til søkers kommentar.
2. Haugaland kraft:
Vi forutsetter at eksisterende nettanlegg blir hensyntatt i reguleringsplanarbeidet.
Teknisk sjefs vurdering:
Endringen medfører ingen konsekvenser for eksisterende nettanlegg.
3. Fylkesmannen i Rogaland:
Ingen merknader til varselet.
4. Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv:
Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv har ingen merknader til at tiltaket blir
gjennomført.
De innkomne uttalelser og merknader er vedlagt i sin helhet.
Vurdering:
Hovedutvalg for tekniske saker må ta stilling til om den omsøkte endring skal betraktes som en
mindre endring. Jf plan- og bygningslovens § 12-14.
Hva som er større og hva som er mindre endringer, må en vurdere konkret i det enkelte tilfelle.
Generelt har en tidligere lagt til grunn at endringer som ikke endrer formål i planen, men der en
bare endrer plassering av de ulike formål eller at formålsendringene er uvesentlige og planens
intensjoner og hovedinnhold ikke endres, er å betrakte som mindre endringer.
På grunnlag av en konkret vurdering av innholdet i det foreliggende forslag til endring og på
bakgrunn av tidligere praksis, vil teknisk sjef anbefale at den omsøkte endring betraktes som en
mindre endring og behandles i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 12-14.
Endringsforslagets konsekvenser for barn og unge:
Forslaget til endring av arealbruken medfører ingen vesentlige endringer i det fysiske miljøet med
spesiell betydning for barn og unge. Endringsforslaget omfatter en forandring av den interne
plassering av de ulike arealbruksformål og vil etter teknisk sjefs vurdering ikke ha noen merkbare
konsekvenser for barn og unges fysiske leke- og øvrige aktivitetsmiljø.
Planens konsekvenser for naturmangfoldet:
Planforslaget vil ikke medføre noen negative konsekvenser for naturmangfoldet, det er ikke
registrert forekomst av sjeldne arter eller naturtyper innenfor planområdet. Utbygging etter
foreslått plan vil ikke påvirke naturmangfoldet i særlig grad.
Teknisk sjefs vurdering:
På bakgrunn av det som er sagt over, vil teknisk sjef anbefale at hovedutvalg for tekniske saker
godkjenner omsøkte endring. Berørte parter er varslet og er gitt anledning til å uttale seg. De
innkomne synspunkter er vurdert og teknisk sjef har funnet at det foreliggende forslag til endret
plan legger til rette for en rasjonell arealbruk.
Oversikt over vedlegg:
1. Planbestemmelser
2. Oversiktskart
3. Plankart
4. Gjeldende reguleringsplan
5. Gjeldende reguleringsplan med forslag
6. Planbeskrivelse
7. Uttalelser og private merknader
Planbestemmelser
214-12 SKUTEBERG - ENDRING VEDR. PARKERING - 2/
Arkivsak:
Arkivkode:
Sakstittel:
HTS – 15.10.15
§ 1.
14/3381
PLANR 214-12
PLAN 214-12 - REGULERINGSPLAN FOR SKUTEBERG ENDRING VEDR. PARKERING - 2/177, 96 OG 49
Endringene er markert med rødt.
Det regulerte område er på planen vist ved reguleringsgrense. Innenfor det
regulerte området skal arealbruken være som planen viser.
I. BYGGEOMRÅDER.
A. Områder for boligbebyggelse.
§ 2.
Bortsett fra garasjer for bebyggelsen tillates bare boligbebyggelse oppført.
§ 3.
Bebyggelsen skal bestå av frittliggende eneboliger, men bygningsrådet kan
godkjenne rekke-, kjede- eller atriumshus i henhold til egen plan, jfr. § 7.
§ 4.
Bebyggelsen skal være på 1 etasje. Bygningsrådet kan for grupper av hus vedta
annet etasjeantall. Hvor terrenget ligger til rette for det kan bygningsrådet tillate
sokkeletasjen innredet til beboelse innenfor rammen av bestemmelsene i
byggeforskriftene.
§ 5.
Tomt kan bare tillates utskilt i henhold til tomtedelingsplan godkjent av
bygningsrådet.
§ 6.
Planen skal vise lekeplass for småbarn på ikke under 200 m2 pr. kvartal eller
husgruppe etter bygningsrådets bestemmelser.
§ 7.
Bygningsrådet kan kreve godkjent bebyggelsesplan for kvartalet før byggemelding
behandles. Planen skal i prinsippet følges ved utbyggingen.
§ 8.
Utnyttelsesgraden for frittliggende eneboliger skal ikke overskride u=0,15 beregnet
på brutto tomteareal, og for rekke-, kjede- eller atriumshus ikke over 0,20. Bebygget
areal må likevel ikke overskride 15 % av tomtens nettoareal for frittliggende
eneboliger og 20 % for andre. Garasje på inntil 25 m2 regnes ikke med
utnyttelsesgraden.
§ 9.
Ved byggemelding skal garasje henholdsvis garasjeanlegg vises på situasjonsplanen
selv om garasjen ikke skal oppføres samtidig med bolighuset.
Snuplass på egen grunn skal likeledes vises på situasjonsplanen. I tillegg skal det
ved rekke-/kjede og atriumshus vises oppstillingsplass for en halv gjestebil pr.
boligenhet, for eneboliger plass for 1 gjestebil pr. boligenhet.
§ 10.
Garasje for enkelt bil kan oppføres i nabogrensen uten brannmur innen rammen av
bestemmelsene i byggeforskriftene. For rekke- og kjede- og atriumshus tillates ikke
frittstående garasjer.
§ 11.
Hvor ikke annet er vist ved byggegrenser skal bebyggelsen (inklusive garasje) være
minst 5 m tilbaketrukket fra regulert gjerdelinje.
§ 12.
Gesimshøyden skal for 1 -etasjes hus ikke være over 3,5 m, for 1 1/2 etasjes hus ikke
over 4,5 m over tilstøtende terrengs høyeste punkt.
Bebyggelsen skal være forsynt med sadeltak med ikke under 15o og ikke over 30o
takvinkel. Bygningsrådet kan for grupper av hus fastlegge annen takform.
B. Område for boligbebyggelse – frittliggende småhusbebyggelse, områdene B1-B3
§ 13.
Bortsett fra garasjer for bebyggelsen tillates bare boligbebyggelse oppført.
Bebyggelsen skal bestå av frittliggende eneboliger. I underetasje kan det ved egnete
tomteforhold tillates innredet sekundærbolig.
§ 14.
Bebyggelsens mønehøgde skal ikke overstige 8,0 meter fra planert terreng.
Takvinkel skal være mellom 25˚ og 45˚ ved saltaksløsning. Ved pulttak eller flatt tak
skal høyeste gesims ikke overstige 7,0 meter fra planert terreng.
§ 15.
Tillatt bebygd areal skal ikke overstige BYA = 40 %.
§ 16.
Kommunen skal ved behandling av byggemeldinger påse at bygningene tilpasses
eksisterende terreng og nabobebyggelse.
§ 17.
Det skal på egen eiendom anlegges 2 biloppstillingsplasser per primærbolig og 1
plass i tillegg ved sekundærbolig. Snuplass skal sikres på egen grunn.
§ 18.
Ved byggemelding skal garasje vises i samsvar med reguleringsplanenen selv om
garasjen ikke skal oppføres samtidig med bolighuset.
Frittliggende garasje kan oppføres i nabogrense innen rammen av teknisk forskrift.
Avstand til regulert veg skal være min. 5 m når garasjen står vinkelrett på vegen.
§ 19.
Bebyggelse langs Fv853 skal fasadeisoleres slik at rom for varig opphold sikres et
innendørs støynivå som ikke overstiger Lden 30 dbA.
§ 20.
Utendørs oppholdsarealer skal plasseres og anlegges slik at de best mulig skjermes
mot trafikkstøy. For hver boenhet skal det vises støyskjermingstiltak for privat
utendørs oppholdsareal på minimum 25 kvm som holder støyen under Lden 55
dbA, og som skal oppføres samtidig med bebyggelsen.
§ 21.
Langs tomtene 3, 4 og 5 skal det etableres en 1,5 m høy støyskjerm langs Fv853. På
tomtene 6 og 7 må det pga. høydeforskjell fra vegnivå til terrengnivå legges inn
lokale skjermer med en høyde på 1,5 m. Ved konkret byggeprosjekt på tomtene 6 og 7
kan det tillates annen plassering av støyskjermer så fremt skjermingseffekten ikke
reduseres. Det tillates ikke innflytting i støyutsatte hus før skjermingstiltak er
etablert. Støyskjermer skal vedlikeholdes av tilgrensende boligeiendommer.
§ 22.
Pumpestasjon kan tillates oppført innenfor regulert areal til bebyggelse og anlegg.
§ 23.
Tilgjengelighetskravene i teknisk forskrift § 12-2 skal ivaretas.
C. Område for boligbebyggelse – konsentrert, område K1
§ 24.
I området kan det oppføres inntil 4 boliger som leilighetsbygg med tilhørende
garasjer/carporter.
§ 25.
Bebyggelsens gesims-/mønehøgde skal ikke overstige henholdsvis 4,5 og 8,0 meter
fra planert terreng. Takvinkel skal være mellom 0˚ og 40˚.
§ 26.
Tillatt bebygd areal skal ikke overstige BYA = 45 %.
§ 27.
Kommunen skal ved behandling av byggemeldinger påse at bygningene tilpasses
eksisterende terreng og nabobebyggelse.
§ 28.
Det skal på egen eiendom anlegges 1,5 biloppstillingsplasser per bolig. Snuplass skal
sikres på egen grunn.
§ 29.
Ved byggemelding skal garasjer/carporter vises i samsvar med reguleringsplanen
selv om garasjer ikke skal oppføres samtidig med boligene.
§ 30.
Tilgjengelighetskravene i teknisk forskrift § 12-2 skal ivaretas.
D. Område for boligbebyggelse - blokkbebyggelse B1.
§ 31.
I området kan det oppføres bebyggelse i form av lavblokker, flermannsboliger eller
leilighetsbygg med tilhørende anlegg.
§ 32.
Tillatt bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 60 % av tomtas nettoareal.
§ 33.
Bebyggelsen kan ha saltak med takvinkel mellom 22 og 40 grader eller flatt
tak/pulttak med takvinkel 0-15 grader. Byggehøyden skal ikke overstige 9,0 m fra
gjennomsnittlig planert terreng. For mindre konstruksjoner som heis/ventilasjonshus o.l. kan kommunen godkjenne høyere byggehøyde.
§ 34.
Boligene kan plasseres inntil 4,0 m fra tilgrensede eiendommer. Garasjer og
utvendige boder inntil 1,0 m fra nabogrenser og inntil 1,0 m parallelt med regulert
veg.
§ 35.
Det skal legges vekt på arkitektonisk kvalitet, både når det gjelder bebyggelse og
uterom. Bebyggelsen skal tilpasses terrenget og omkringliggende eksisterende
bebyggelse med hensyn til utforming og material- og fargevalg.
§ 36.
Det skal opparbeides parkeringsplass for 1,5 bil pr. boenhet fortrinnsvis bygd i
fellesanlegg. Det tillates bygd felles garasjer/carporter innenfor området etter en
samlet plan. Garasjer/carporter kan, i samsvar med plan- og bygningsloven § 29-4,
plasseres inntil 1,0 m fra tilstøttende grenser. Garasjer tillates oppført med
byggehøyde inntil 5 m fra gjennomsnittlig planert terreng. Garasjer skal ikke
benyttes til beboelse. De skal tilpasses bebyggelsen på eiendommen med hensyn til
utforming og material- og fargevalg.
§ 37.
Rom for varig opphold skal sikres et innedørs støynivå som ikke overstiger Lden 30
dbA. Utendørs oppholdsarealer skal plasseres og anlegges slik at de best mulig
skjermes mot trafikkstøy. Hver boenhet skal sikres privat felles utendørs
oppholdsareal på minimum 25 kvm som holder støyen under Lden 55 dbA.
Langs Fv 853 skal 1 m høy støyvoll oppføres som vist i plankart samtidig med ny
bebyggelse og ferdigstilles før det gis brukstillatelse til nye boliger. Balkonger
beliggende i 2. og 3. etasje skal støyskjermes med tett rekkverk og absorbenter.
§ 38.
Felles utendørs oppholdsarealer skal opparbeides samtidig med bebyggelsen og
ferdigstilles før nye boliger tas i bruk.
§ 39.
Prinsipper om universell utforming skal inngå i planleggingen av bebyggelsen og
utearealene.
§ 40.
Utbygging av kommunaltekniske anlegg som veg, vann- og avløpsnett skal kun skje
i henhold til godkjent teknisk plan for utbyggingsområdet.
E. Områder for forretningsbebyggelse.
§ 41.
I området kan oppføres bebyggelse for forretninger og kontorer. Hvis det etter
bygningsrådets skjønn ikke vil sjenere naboene kan dessuten tillates
bevertningssteder, forsamlingslokaler og mindre håndverksbedrifter.
Hvor bygningsrådet finner det ubetenkelig kan tillates innredet leiligheter, dog ikke
i første etasje.
§ 42.
Før utskillelse eller bebyggelse tillates, må utarbeides tomteinndelings- og
bebyggelsesplan som må godkjennes av bygningsrådet.
§ 43.
Utnyttelsesgraden skal ikke overskride u=0,25. Antall etasjer skal ikke være mer
enn 2.
§ 44.
Det skal anordnes bilhenstillingsplass for 1 bil pr. 50 m2 gulvflate i forretning og
kontor, 1 bil pr. 100 m2 for håndverksbedrift og lager, 1 bil pr. 7 sitteplasser i
bevertningslokale og forsamlingslokaler og 1 bil pr. bolig. Dessuten skal ved
byggemelding vises 1 laste- og losseplass pr. selvstendig forretning.
All manøvrering inklusive snuing, samt lasting og lossing skal foregå utenfor
gategrunn.
F. Område for industri.
§ 45.
I områdene kan etablere industri, verksteder og lager som etter bygningsrådets
skjønn ikke være til sjenanse for beboerne i nærheten.
§ 46.
Arealene kan oppdeles etter de enkelte bedrifters behov etter en tomteinndelingsog bebyggelsesplan godkjent av bygningsrådet. Planen må omfatte adkomstforhold
og eventuelle fellesarealer.
§ 47.
Anlegg av kai og oppførelse i tilknytning til kai må foruten av bygningsrådet også
godkjennes av havnemyndighetene.
§ 48.
Bebyggelsen skal inklusive garasje ikke dekke mer enn 50 % av den enkelte tomts
bruttoareal.
§ 49.
Bygningsrådet kan fastsette gesimshøyden som dog ikke må overskride 2 vanlige
etasjer. Det kan fastsettes særlige regler for sjøhus.
§ 50.
Ved byggemelding skal situasjonsplanen vise sammenhengende bilhenstillingsplass
etter bygningsrådets bestemmelse, normalt for 1 lastebil pr.200m2 gulvflate, og for 1
personbil pr. 3 ansatte eller pr. 75 m2 gulvflate. Manøvreringsplass skal anordnes
på egen grunn.
G. Område for felles lek L1 & L2
§ 51.
Felles lekeplasser skal opparbeides som vist i planen i henhold til kommunal norm.
Detaljplan for lekeplass skal godkjennes av kommunen. Lekeplassene skal
opparbeides og ferdigstilles med utstyr før bebyggelsen lekeplassene skal betjene tas
i bruk.
§ 52.
L1 skal disponeres av boligene på nordsiden av Skutebergvegen. L1 skal
vedlikeholdes av rettighetshaverne i område K1 og B2, samt av rettighetshaverne av
tomt 6,7 og 8 i B1.
§ 53.
L2 skal disponeres av boligene på sørsiden av Skutebergvegen. L2 skal
vedlikeholdes av rettighetshaverne i område B3, samt av rettighetshaverne av tomt
2,3,4 og 5 i B1.
II. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR
A. Kjøreveg
§ 54.
Vegen skal opparbeides som felles adkomstveg og skal vedlikeholdes av
tilgrensende eiendommer eller av eiendommer som adkomstvegen betjener fram til
offentlig veg. Felles veg skal opparbeides i tråd med planen og i henhold til
kommunal norm.
B. Parkering
§ 55.
Parkeringsplassen tillates opparbeidet med grusa eller asfalt dekke.
III. FRIOMRÅDER OG FRILUFTSOMRÅDER.
§ 56.
I friområdene tillates ikke bebyggelse, dog kan bygninsgrådet med formannskapets
samtykke tillate oppført bygninger som naturlig tilknytning til området og som ikke
vil være til hinder for forutsatt brann. Hvor det kan innpasses uten å sjenere kan
bygningsrådet også tillate oppførelse av trafokiosker.
§ 57.
Områder merket turveg tillates opparbeidet med gruset overflate tilpasset
tilstøtende terreng.
IV. FELLESBESTEMMELSER.
§ 58.
Det tillates ikke private avkjørsler fra fylkesveg. Det samme gjelder andre veger som
etter bygningsrådets skjønn kan få en slik trafikkbelastning at fare vil kunne oppstå.
§ 59.
Hvor ikke annet er inntegnet skal i vegkryss byggegrensene brekkes minst 25/25 m
målt i de kryssende veiers midtlinjer. I kryss med fylkesveg følges vegvesenet
vegnormaler. Langs fylkesveger skal det i de viste frisiktstriangler være uhindret
sikt ned til 50 cm over de kryssende veiers planum.
§ 60.
Innhegninger skal i samme vegflukt være av ens materiale og ha samme høyde.
Gjerde skal ikke være høyere enn 0,8 meter over vegplanum; i skjæring og på fylling
kan bygningsrådet fastsette annen høyde. Utførelse av og høyde på gjerdet skal
godkjennes av bygningsrådet.
§ 61.
Bare hvor særlige grunner foreligger vil bygningsrådet godkjenne
forstøtningsmurer; det kan da sette krav til høyde, utforming av utførelse av disse.
§ 62.
Skjæringer over 1,8 meter bør unngås.
§ 63.
Eksisterende vegetasjon bør bevares.
§ 64.
Bygningsrådet kan fastsette utvendig materiale og taktekningsmateriale på
bebyggelse.
§ 65.
Terrengnivå må ikke forandres med mer enn 1,0 meter uten bygningsrådets
tillatelse. Som slike forandringer regnes nedskjæringer, terrasseringer,
forstøtningmurer, fyllinger m.v. I spesielt vakkert eller karakteristisk terreng kan
bygningsrådet kreve utarbeidet en plan som viser hvordan terrenget kan bevares.
§ 66.
Når særlige grunner taler for det kan bygningsrådet gjøre unntak fra disse
bestemmelser innenfor rammen av bygningslovgivningen.
V. REKKEFØLGEBESTEMMELSER FOR OMRÅDENE B1-B3, K1 og
B1(blokkbebyggelse)
§ 67.
Kommunaltekniske anlegg skal være etablert i henhold til godkjente tekniske planer
før byggearbeider på tomter kan igangsettes.
§ 68.
Kryss med fylkesveg skal være opparbeidet i samsvar med håndbok 017 og godkjent
av Statens Vegvesen før innflytting i nye bolighus.
§ 69.
Fortau langs Salvøyvegen skal opparbeides som vist i planen, fra der eksisterende
fortau slutter(gnr/bnr 2/226) og fram til og med kryss med Dolhaugvegen med
tilhørende frisiktsone. Fortauet skal være ferdig opparbeidet før boligområdene K1
og B1-B3 tas i bruk.
§ 70.
Felles lekeplass D og tilliggende g/s-veg skal opparbeides som vist i plankart i
samsvar med kommunalteknisk norm. Detaljplan for lekeplassen og g/s-vegen skal
godkjennes av kommunen. Felles lekeplass og g/s-veg skal opparbeides samtidig
med bebyggelsen i B1(blokkbebyggelse) og være ferdig opparbeidet før det gis
brukstillatelse til nye boliger.
§ 71.
Langs Fv 853 skal 1 m høy støyvoll oppføres som vist i plankart samtidig med ny
bebyggelse i B1(blokkbebyggelse) og ferdigstilles før det gis brukstillatelse til nye
boliger.
Y 284500
Y 284400
Y 284300
Y 284200
X 6579400
TEGNFORKLARING
Reguleringsplan PBL 2008
Sikringsonegrense
X 6579300
B
Boligbebyggelse
N
Lekeplass
KV
Kjøreveg
P
Parkering
T
Turveg
Friluftsformål
FL
Sikringsone - Frisikt
Felles for reguleringsplan PBL 1985 og 2008
Planens begrensning
Formålsgrense
Byggelinje
Regulert senterlinje
EIERFORM PBL2008:
o_ offentlig
f_
felles
BASISKART:
Geodetisk grunnlag: UTM-sone32v (EUREF89/WGS84)
Geodetisk høydegrunnlag: NN1954
Geodatakilde: Karmøy kommune / Geovekst
Uttaksdato basiskart: 17.09.2015
0
10
Ekvidistanse 1m
20
30
40 m
Målestokk 1:1000
Nasjonal plan-ID: 1149_214
Mindre endring i plan 214
REGULERINGSPLAN FOR SKUTEBERG
- ENDRING VEDR. PARKERING - 2/177, 96 OG 49
X 6579200
214-12
ENDRINGEN ER UTARBEIDET AV: Rådgivende Ingeniørfirma John Alvseike
FORSLAGSSTILLER: Per Langåker
Saksbehandling iflg. Plan- og bygningsloven:
1.gangs politisk behandling i kommunen HTS-sak
KARMØY TEKNISKE ETAT
Dato
15.10.15
Arkivsak nr.
14/3381
Sign.
RLU/THS
Revisjon: hts1
Y 284500
Y 284400
Y 284300
Y 284200
X 6579400
X 6579300
X 6579200
214-12 mindre endring
Vist med eksisterende plan rundt
-illustrasjon
17.09.2015
Målestokk 1:1000
Karmøy kommune, tekn, etat
Planbeskrivelse
214-12 SKUTEBERG - ENDRING VEDR. PARKERING
Arkivsak:
Arkivkode:
Sakstittel:
14/3381
PLANR 214-12
PLAN 214-12 - REGULERINGSPLAN FOR SKUTEBERG ENDRING VEDR. PARKERING - 2/177, 96 OG 49
Per Langåker
Enkel planbeskrivelse
Mindre reguleringsendring for reguleringsplan nr. 214
Skuteberg del av Gnr. 2, bnr. 49 og 292 Sævik
Opparbeidelse av tilkomst til sjøtomter
1
INNHOLDSOVERSIKT
Diverse informasjon
3
Innledning
4
Planprosess
4
Utsnitt av eksisterende reguleringsplan
5
Oversikt over varsla naboer/myndigheter
6
Vedlegg til nabovarsel
7
Tilbakemeldinger fra de varsla
9
Vei og trafikksituasjon
16
Landskap/bilder
16
ROS-analyse
23
Strandsone
27
Naturnvern
27
Vann- og avløp
28
Parkering
28
Universell utforming
28
Kort oppsummering
28
Reguleringsbestemmelser
29
2
Diverse informasjon:
Tiltakshaver:
Per Langåker m/ fleire
Urveien 1
4276 Vedavågen
Tlf: 926 11 988
E-post: [email protected]
Utførande for planarbeidet:
Rådgivende Ingeniørfirma John Alvseike
Breidablikgata 143
5527 Haugesund
Tlf: 52 72 71 66
E-post: [email protected]
3
1.0
Innledning.
Sjøhuseiendommene gnr.2, bnr. 48, 177 og 292 har ikke
tilfredsstillende tilkomst.
I den forbindelse ønsker grunneierne av ovenfornevnte eiendommer å
få etablert en parkeringsplass for 6 biler ved enden av regulert
kommunal vei og med en 2,0 meter bred gangsti ned til sjøen.
Området som parkeringsplassen og stien er tenkt etablert i, er vist
som LNF-område i kommuneplanen og det er regulert til friområde i
gjeldene reguleringsplan nr. 214 Skuteberg.
2.0
Planprosess.
Etter at det ble avholdt forhåndskonferanse ble det meldt oppstart av
planarbeidet med annonse i Haugesunds Avis den 11.11.2014 og det
ble sendt ut brev med melding av oppstart av planarbeidet, til naboer
og offentlige myndigheter den 06.11.2015. Vedlagt liste side 6 over
de som ble varslet.
Neste skritt er å sende inn planendringen til kommunen for
behandling.
4
sisteren
Oversikt over de som har fått melding om oppstart av
reguleringsarbeidet:
Fylkesmannen i Rogaland
Rogaland Fylkeskommune
Karmøy kommune
Haugaland Kraft AS
Kjell Arne Simonsen
Kathrine I Simonsen
Margrethe Nilsen
Johnny Nilsen
Arild Tjøsvoll
Hilmar Sigurd
Johannessen
Mette Suggelia
Jan Inge Suggelia
Harald Sørensen
Leif Samuel Bårdsen
Eva Vedø
Helmik Sævik
Alf Abrahamn Sævik
Gerd Lovise Skår
Johnny Sørensen
Jan Inge Sørensen
Rigmor Svanhild Lidal
Arne Fredrik Susort
Line Munkejord Medhaug
Knut Jacob Medhaug
Vegard Vermundsen
Reidar Ingve Vermundsen
Ludvig Vea
Sigurs Vermundsen
Bjørge Andre Solsvik
Olga Johannessen
Audny Bachmann
Brit Synnøve V Solsvik
Lidunn Sevland
Anne June Susort
Aina Janet Sevland
Per Langåker
Morgan Langåker
Hilde Johannessen Lande
Terje Eivind Johannessen
Sissel Johannessen
Reidun Andrea
Johannessen
Odd Valter Johannessen
Arvid Johan Johannessen
Kjartan Dale
Ove Susort
Jan Arve Lund
Olaug Gunvaldsen
Langåker
Turid Gunvaldsen
Knut Gunvaldsen
Gunvald Gunvaldsen
Aina Janet Sevland
Gisle Tjøsvoll
Stig Andre Simonsen
Sissel Margunn Simonsen
(Side 7-9 er vedlegg til
nabovarsle)
5
7
8
9
Tilbakemeldinger frå melding om oppstart:
-
Fylkesmannen i Rogaland v/ Morten Sagseidet.
Kommentar: Ingen merknader foreløpig. Skriv vedlagt.
-
Haugaland Kraft AS v/ John A. Djupeslans
Kommentar: Opplyst om sine anlegg i området. Skriv vedlagt.
-
Brev frå Line og Knut Jakob Medhaug. Reguleringsendringen
berører bare gnr 2, bnr 49 og 292. Skriv vedlagt.
10
11
12
13
14
15
Vei og trafikksituasjoner:
Parkeringsplassen og stien skal koples til regulert kjørevei som må
opparbeides.
Den siste veibiten er flytta litt lenger vest slik at den ikke berører
eiendom gnr. 2, bnr. 96.
Landskap.
Området som reguleres ligger i landskap som kalles kystlynghei
som er avgrensa av boligområde, område for industri og veier.
Bilde nr. 1 viser hvor regulert kjørevei er plassert.
Bilde nr. 2 er tatt fra parkeringsplassen og nedover der stien er
lagt. Stien er lagt inntil det bratte fjellet uten å berøre dette.
Bilde nr. 3 viser parkeringsplassen, tilkomstveien og starten på
stien.
Bilde nr. 4 viser stien i søkket ned mot sjøen.
Bilde nr. 5 viser hvor fint stien vil ligge inntil berget uten å berøre
lyngen.
Bilde nr. 6 viser hvor stien kommer ned til sjøhustomtene.
På den siste delen mot sjøen vil stien bli bratt men den vil være
godt tilpassa terrenget rundt.
For å kompensere for inngrep i friluftsområdet overføres 0,19 da fra
industri til friluftsområde. Det tilførte området har like stort areal
som regulert parkeringsplass.
16
17
18
19
20
21
22
Detaljregulering for del av gnr. 2 bnr. 49 og 292 Sævik
plan nr. 214-X
ROS - ANALYSE
ROS-analysen byrjar med å avdekke farar innanfor planområdet samt farar i omgivnadene som kan ha verknad for
planområder og vice versa. Identifikasjon av farar og uønska hendingar er ein svært viktig del av prosessen. Det som
ikkje blir identifisert som fare, blir heller aldri risikovurdert.
Med uønska hendingar forstår me hendingar som kan representere ein fare for:
*
*
*
Menneske; liv og helse
Miljø
Materielle/økonomiske verdiar
Tabell1 viser dei farar som er vurdert å kunne influere på gjeldande planområde. Dei fareområda som er funne aktuelle
for planområdet, er avmerka med gult og må vurderast nærare i høve til sannsyn og konsekvens. Desse er gitt nummer i
tabellen som seinare er å finne igjen i risikomatrisa.
Fareidentifikasjon - detaljregulering for del av gnr 2 bnr 49 Sævik.
Menneske- og verksemdsbaserte farar:
Naturfarar
1. Ekstrem nedbør/flaum,
erosjon/vassinntrenging
Stormflo/springflo/havnivåstigning
Skog-, lyng- og grasbrann
Skred:
2. Jord-, flaum- og kvikkleireskred
Snøskred/sørpeskred
Steinsprang
Fjellskred og flodbølge
3. Sterk vind - storm/orkan
4. Radonstråling
Aktuelt
Ja
Nei
Ja
Nei
Nei
Nei
Nei
Ja
Nei
Aktuelt
5. Lagring og bruk av giftige, eksplosive
Nei
eller brennbare gassar/væsker
6. Transport av farleg gods
7. Storbrann
Sårbare objekt
8.
Natur
Kulturminne
9.
Jordbruk
10.
Transportåre
Drikkevatn
Avløp
11.
Samlokaliseringsprogram
Ulukker med transportmiddel:
12.
Trafikkulukker
13.
23
Skipshavari
Fartøy til kai
Støy
Stråling frå kraftliner mm
Forureining i grunnen
Kriminalitet, sabotasje og terro
Nei
Nei
Ja
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Ja
Ja
Nei
Nei
Nei
Ja
Ja
Vurdere sannsyn.
Estimering av sannsyn skal ta utgangspunkt i moglege årsaker til dei uønskte hendingane og med kva frekvens dei kan
ventast å opptre. Denne vurderinga må bygge på kjennskap til lokale forhold, erfaringar, historiske data, statistikk og
annan relevant informasjon.
Sannsynet for at ei hending skal inntreffe er ofte påverka av ein kombinasjon av ulike årsaker, eller årsakskjeder. Det vil
også vere hendinger som ikkje egnar seg for sannsynsgradering. For slike hendingar er det konskvensane som må leggast
til grunn.
Grenseverdiar for frekvens vert kategorisert slik:
Grenseverdiar for sannsyn.
Sannsyn
Vekt
Frekvens
Særs sannsynleg
5
Ei hending pr år eller oftare
Mykje sannsynleg
4
Ei hending pr 1 - 10 år
Sannsynleg
3
Ei hending pr 10 - 100 år
Mindre sannsynleg
2
Ei hending pr 100 - 1000 år
Lite sannsynleg
1
Mindre enn ei hending pr 1000 år
Vurdere konsekvens.
Definisjon:
Mogleg verknad av ei hending.
Etter at årsaker og sannsyn er vurdert, må det vurderast kva konsekvenser ei hending kan få. Estimering av konsekvensar
skal gjerast for følgende tema:
*
*
*
Liv og helse
Miljø
Matielle verdiar
Metoden går vidare ut på å skildre konsekvensar for dei utvalde uønskte hendingane. Grenseverdiane for konsekvensar
er sett opp i tabell under.
Grenseverdiar for konsekvens
Konsekvens
Ufarlig
En viss fare
Vekt Liv og helse
Miljø
Materielle verdiar
Skader for inntil kr
50 000,-
1
Ingen eller små personskader
Ingen eller ubetydeleg skade
Mindre skadar som naturen sjølv
utbetrar på kort tid.
2
Mindre skader som treng
medisinsk handsaming, ev
kortare sjukefråver.
24
Skader mellom
kr 50 000,- til
1 000 000,-
Inntil 5 alvorlegepersonskader,
Storeskaderpå ytre miljø, men som Skadarmellom1
eller mangemindrepersonskadar, vil utbetrast på sikt.
- 20 mill kr
menmedsjukefråver.Vesentlege
helseplagerog ubehag.
Alvorlig
3
Kristisk
4
Inntil 4 døde,eller fare for inntil 10
alvorlegskadde.
Omfattandeog langvarige
miljøskadarsomkrevstørretiltak.
Skadarmellom20 100mill kr
Katastrofalt
5
Meir enn 4 dødeeller 10 alvorleg
skadde.
Omfattandeog uopprettelege
miljøskadar
Skadarfor meir
enn 100mill kr
Risikomatrisefor liv og helse
Konsekvens:
Ufarlig
Ei viss
fare
1
2
Alvorleg
Kritisk
Katastrofalt
Sannsyn:
Vekt
Særssannsynleg
5
Mykje sannsynleg
4
Sannsynleg
3
Farenr 3
Mindre sannsynleg
2
Farenr 1
Lite sannsynleg
1
3
4
5
Farenr 12
Farenr 8
Farenr 11
Farenr 13
3
Risikomatrisefor miljø og materielleverdiar
Konsekvens:
Ufarlig
Ei viss
fare
1
2
Alvorleg
Kritisk
Katastrofalt
Sannsyn:
Vekt
Særssannsynleg
5
Mykje sannsynleg
4
Sannsynleg
3
Mindre sannsynleg
2
Lite sannsynleg
1
3
1 , 3, 8
12
11 , 13
Fare nr 1: Ektrem nedbør, flaum, erosjon, vassinntrenging.
25
4
5
Kapitel 7 i TEK 10 omfattar krav om sikkerhet mot naturpåkjenningar, mellom anna sikkerheit mot flaum, stormflo og
skred. § 7-1 omhandlar generelle krav om sikkerheit mot naturpåkjenningar. Desse krava er heimla i pbl § 28 - 1 og 29 5.
Sannsynligheita for skadeflaum er generelt aukane, men konsekvensane er ikkje dramatiske.
Den vanligaste årsaka til flaum er rask snøsmelting og regn. Store nedbørsmengder i form av regn kombinert med
snøsmelting kan gi ekstremflaum.
Nokon stadar kan det likevel oppstå store problem under ekstremt kraftig regnvër på kort tid. Avløpssystemet kan få
problem med å ta unna, kummer tettast til og vatnet kan grave ut vegar.
Ein kan rekne med at nedbøren vil auke med opptil 20% dei neste 100 år, mest om hausten, og at nedbøren blir meir
ekstrem, ifølge klimaforskinga. Dette vil føre til at lokalitet, frekvens og intensitet endrast.
Bustader me byggjer i dag må kunne overleve i minst 60 år. Nye offentlege bygg og andre såkalla monumentalbygg skal
ha ei levetid på minst 120 år (norsk standard 3424). Det betyr at byggmasse og infrastruktur må kunne tole eit nokså
ulikt klima frå i dag.
Inngrep som endrar dreneringstilhøva i og mellom nedbørsfelt vil kunne føre til auka fare for flom, erosjon og
masseflytting. Slike inngrep kan vere anlegg av kulvertar, bruer, bekkelukking, tetting av flater (asfaltering), bygging av
vegar og drenering.
NVE seier i sine retningsliner at:
Klimaendringane gir grunn til å vere meir på vakt mot flaum, erosjon og skred. Hyppigare episodar med
styrtregn vil for eksempel gi fleire og større flaumar grunna overvatn og flaumar i små vassdrag, og dermed
moglegheit for meir erosjon og fleire flaumskred langs bratte, masseførande vassdrag. (NVE 2011)
NVE har utarbeida ei sjekkliste over tema som skal vurderast i samband med reguleringsplanarbeid. Desse tema er
vurdert, men NVE har ikkje registrert flaumsoner i dette området. Det er ingen bekker i reguleringsområdet eller i
nærheten av reguleringsområdet.
Overvatnet ovenfor reguleringsområdet blir ivaretatt i eksisterende boligfelt der. Det vil ikkje vere behov for tiltak
Fare nr 3 Sterk vind.
Sterk vind vil kunne førekomme som alle andre stadar langs vestlandskysten.
Planområdet ligg skjerma for vind frå vest, men alle andre vindretningar vil merkast. Sterke vindar kan gjere skade på
matrielle verdiar. Det er ingen område som er særskilt utsett.
Tiltak: Ingen utover normale krav til byggkvalitet.
Fare nr 11 Samlokaliseringsproblem.
Samlokalisering er funne å vere eit gode. Det er derfor ein planlegg for å ha desse funksjonane på same stad. Det vil
likevel vere slik at dersom ei uønska hending skulle sette alt ut av spel på same tid, vil samlokalisering vere eit problem.
Når ein likevel planlegg for samlokalisering, er det fordi sannsynlegheita for at noko slikt ska skje er minimal.
Konskvensane vil derimot kunne bli store.
Dersom ein skulle bli utsett for dramatiske hendingar som kriminalitet, brann eller sabotasje er det viktig at etatane
samarbeider.
Førebyggande tiltak: Trene fagpersonell på katastrofer, utarbeide rutinar for handtering av hendingar som ikkje er
føreseielege.
Fare nr 12 Trafikkulukke.
Nedsatt fart i tilkomstveien.
Haugesund 01.09.2015
26
Strandsone.
Parkeringsplassen og stien ligger ikke direkte i strandsonen.
Område langs sjøen er regulert til industri/næring. Det planlagte
tiltaket vil ikke endre forholdet til stranda men eiendommene langs
stranda vil få tilkomstmuligheter.
Naturvern.
Vi finner ikkje noe i «Naturdatabasen» som sier at det er noe
spesielt som må vernes i området når det gjelder biologisk
mangfold og fauna.
Det blir gjort minst mulig inngrep i «kystlyngheia».
27
Vann- og avløp.
Overvannet blir ført til sjøen.
Parkering.
På parkeringsplassen er det plass til 6 biler. Det er dette
grunneierne har mulighet til å etablere tatt i betraktning
reguleringsmessige forhold 1,5 bil pr tomt.
Universell utforming.
Parkeringsplassen og den øverste delen av stien vil være universell.
Ved parkering for bevegelseshemmede må to parkeringsplasser tas
i bruk. Den siste delen av stien vil ikke kunne bli universell da
høydeforskjellen er for stor.
Oppsummering.
Tiltaket er satt i gang for at tomtene ved skal få tilkomst.
Naturen i området vil bli lite berørt av tiltaket.
28
Planbestemmelser
for mindre reguleringsendring for del av
gnr 2, bnr 49 og 292
som er en del av reguleringsplan nr. 214, Skuteberg.
Opparbeidelse av tilkomst til sjøtomter.
Arkivsak:
Arkivkode:
Sakstittel: Plan nr 214 - X
§1
Disse planbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist med
§2
reguleringsgrensen.
Formålet med reguleringsendringen er å lage tilkomst til sjøtomter.
§3
Reguleringsformål:
Området er regulert til følgende formål:
§4
-
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur PBL §12-5 nr. 2
Kjøreveg
Parkering
Turvei
-
Grønnstruktur PBL §12-5 nr. 3
Friluftsområde
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur.
§ 4.01 Vegar og parkeringsplass.
-
Kjøreveg skal opparbeidas 3,5 meter bred med 0,75 cm grøft og skulder på hver side.
Parkeringsplassen opparbeides med grusa overflate tilpasse terrenget rundt.
Turvegen opparbeides med grusa overflate tilpassa terrenget rundt. Drenering føres til sjøen.
§5
Grønnstruktur.
§ 5-1
Friluftsområde.
§6
Område skal vere opne for allmenn bruk.
Det er ikkje tillat med bygningar innafor området.
Andre bestemmelser.
-
Overvannshåndtering skal godkjennes av kommunen.
01.09.2015
29
14
12
13
Fra: [email protected]
Til: [email protected]
Kopi: [email protected], [email protected]
Sendt: 4. desember 2014 15:14:59
Emne: Uttalelse til planvarsel for reguleringsendring for sti og parkering på
gnr. 2/177, Skuteberg på Vea Karmøy
John Alvseike
Stavanger 4. desember 2014
Vår ref: 14/11324
Deres ref: JA/js
Uttalelse til planvarsel for reguleringsendring for sti og parkering på
gnr. 2/177, Skuteberg på Vea Karmøy
Vi har ikke merknader til varselet slik det ligger nå.
Med hilsen
FYLKESMANNEN I ROGALAND
Miljøvernavdelingen
Morten Sageidet
plankoordinator
T: 51 56 89 11
[email protected]
www.fylkesmannen.no/rogaland
FYLKESRÅDMANNEN
Kulturavdelinga
John Alvseike - Rådgivende Ingeniørfirma
Breidablikgt. 143
5527 HAUGESUND
Dykkar ref.:
09.12.2014
Saksbehandlar: Angunn Skeiseid
Direkte telefon: 51 51 67 06
Saksnr. 14/20085-3
Løpenr. 74352/14
Arkivnr. FR-RB KAR Skuteberg
KARMØY KOMMUNE - GNR.2, BNR.177, 96 OG 49 - MINDRE
REGULERINGSENDRING - SKUTEBERG PÅ VEA. MELDING OM OPPSTART.
UTTALE FRÅ SEKSJON FOR KULTURARV.
Rogaland fylkeskommune viser til varsel om planoppstart, mindre reguleringsendring,
Skuteberg på Vea som vart motteke her den 10.11.2014. .
Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv, har vurdert forslaget til reguleringendring i
det aktuelle området som sektormyndighet innanfor kulturminnevern.
Det vart i dette området ikkje vurdert til å vere potensiale for nye funn av automatisk freda
kulturminne. Vi kan dermed, ut frå arkiv- og kartsjekk ikkje sjå at endringane vil komme i
konflikt med automatisk freda kulturminne. På grunnlag av dette har Rogaland
fylkeskommune, seksjon for kulturarv, ingen merknader til at tiltaket vert gjennomført.
Vi vil gjere merksame på at sjølv om det pr. i dag ikkje er kjent automatisk freda
kulturminne i området som vert omfatta av tiltaket, må eventuelle funn ved gjennomføringa
av planen straks varslast om til Rogaland fylkeskommune, og alt arbeid må stansast inntil
vedkommande myndigheit har vurdert funnet, jfr. Lov om kulturminner § 8, 2. ledd.
Med helsing
Seksjon for kulturarv
Jan G. Auestad
fylkeskonservator
Angunn Skeiseid
rådjevar
Kopi: Karmøy kommune
Fylkesmannen i Rogaland
Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikkje signatur.
POSTADRESSE
Postboks 130 Sentrum
4010 STAVANGER
BESØKSADRESSE
Arkitekt Eckhoffsgt. 1
STAVANGER
E-POST: [email protected]
TELEFON
51 51 66 00
TELEFAKS
51 51 68 90
INTERNETT:
BANKGIRO: 3201.05.50520
SAKSPROTOKOLL - PLAN 214-12 - REGULERINGSPLAN FOR
SKUTEBERG - ENDRING VEDR. PARKERING - 2/177, 96 OG 49
Hovedutvalg teknisk behandlet saken den 15.10.2015, saksnr. 119/15
Behandling:
Innstillingen enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Vedtak:
1. Hovedutvalg for tekniske saker godkjenner endring i reguleringsplan for gnr. 2, bnr. 177 m. fl
- del av godkjent reguleringsplan for Skuteberg med tilhørende reguleringsbestemmelser (vist
på kart sist datert 15.10.15).
2. Endringen anses som en mindre reguleringsendring, jf. plan- og bygningslovens § 12-14.
3. De berørte parter er varslet, jf. plan- og bygningslovens §. 12-14. Vedtaket kan påklages, jf.
plan- og bygningslovens § 1-9.