1. No category

SOSIALPOLITISK KALENDER
Sosialpolitisk kalender er et rent oppslagsverk med detaljert oversikt over endringer av regelverk, satser og andre
bestemmelser innenfor helse- og sosialpolitikken. Den er
ment å være et verktøy for de som ønsker en enkel oversikt
over de viktigste endringer i norsk sosialpolitikk i vid forstand.
2. utgave av kalenderen er ajourført, men også sterkt omarbeidet i forhold til den første utgaven. Den er tematisk betydelig utvidet, og den gir også en oversikt over de viktigste
historiske begivenheter innenfor de enkelte felt.
JON M. HIPPE
SOSIAL
POLITISK
KALENDER
ISBN 82-7422-018-8
FAFO
Fagbevegelsens senter for forskning,
utredning og dokumentasjon
Fossveien 19
0551 Oslo 5
FAFO-RAPPORT NR. 082
Jon M. Hippe
SOSIALPOLITISK KALENDER
Oversikt over endringer av regelverk,
satser og andre bestemmelser
innenfor helse- og sosialpolitikken
FAFO-RAPPORT NR. 082
© Fagbevegelsens senter for forskning,
utredning og dokumentasjon
2. utg. 1988
ISBN 82-7422-018-8
Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelsene i "Lov om opphavsrett til åndsverk", "Lov om rett til fotografi"
og "Avtale mellom staten og rettighetshavernes oganisasjoner om kopiering
av opphavsrettslig beskyttet verk i undervisningsvirksomhet". Brudd på disse
bestemmelsene vil bli anmeldt.
Omslag og trykk: Otto Falch NS
INNHOLD
Forord
5
1
Innledning
2
Alderspensjoner
7
14
-
Historisk oversikt
14
Rettigheter 1988
15
Inntektsutvikling for pensjonister
16
Utvikling av grunnbeløp, særtillegg, minstepensjon
og særfradrag p.g.a. alder
17
- Regelendringer
19
3
Andre tiltak - bostøtteordninger, gravferdshjelp,
forlenget ferie
20
4
Uførhet og attføring
23
- Historisk oversikt
23
- Rettigheter uførepensjon, grunn- og
hjelpestønad
24
- Utviklingen av grunn- og hjelpestønadene fra
1967 til 1988
26
- Rettigheter attføring
26
- Regelendringer
27
5
Sykelønnsordningen
30
- Historisk oversikt
30
- Rettigheter 1988
31
32
- Regelendringer
6
Dagpenger ved arbeidsløshet
- Historisk oversikt
- Rettigheter
36
- Regelendringer
38
7
36
36
Forsørgertap m.v. - enker, barn, familiepleiere og
enslige forsørgere
42
- Historisk oversikt
42
- Rettigheter etterlatte
47
- Regelendringer
43
3
8 Svangerskapspermisjon, barnetrygd m.v.
48
-
Historisk oversikt
48
Rettigheter fødselspermisjon
48
Rettigheter ved barns sykdom
49
Rettigheter og utviklingen i barnetrygden
49
Utvikling av skatte- og inntektsfradrag ved
forsørgelse
49
- Regelendringer
53
- Samleoversikt: Rettigheter for enslige forsørgere
9 Egenbetaling for helsetjenester
55
57
- Rettigheter 1988
57
- Regelendringer
57
10 Samleoversikt, egenbetaling i helse- og
sosialsektoren pr. 1988
62
11 Strukturelle endringer
64
- Oversikt over hovedendringer
12 Avgifter til Folketrygden
64
68
- Gjeldende regler
68
- Utviklingen av medlemsavgiftene til Folketrygden
- Utviklingen av arbeidsgiveravgiften til
Folketrygden
70
13 Oversikt over antall mottakere av trygd og
sosialhjelp
71
14 Offentlige og private tjenestepensjoner en oversikt
74
15 Oversikt over offentlige utredninger
Tabell og figurregister
Referanser
4
83
82
77
69
FORORD
Denne sosialpolitiske kalenderen er et rent oppslagsverk
med detaljert oversikt over endringer av regelverk, satser
og andre beste~~elser innenfor helse- og sosialpolitikken.
Den gir ingen vurdering eller analyse av utviklingen i velferdsstaten. Vår målsetting har vært å lage en kalender som
kan være et verktøy for de som ønsker en enkel oversikt
over de viktigste endringer i norsk sosialpolitikk i vid
forstand.
Dette er 2. utgave av kalenderen. Det er foretatt en rekke
utvidelser i forhold til førsteutgaven. Kalenderen gir nå
også en oversikt over de viktigste historiske begivenhetene
innenfor de enkelte områdene, og den er tematisk betydelig
utvidet. Vi er fortsatt svært takknemlige for kommentarer
og forslag til endringer.
Kalenderen er utarbeidet som en del av FAFOs dokumentasjonsprosjekt • Prosjektet er i sin helhet finansiert av
Landsorganisasjonen og har som målsetting å gi en fortløpende beskrivelse av utviklingen i velferdsstaten.
En takk skal rettes til Bente Bakken, Hilde Lorentzen og
Axel Pedersen som har bidratt med nyttige kommentarer og
praktisk bistand i arbeidet med kalenderen.
Jon Mathias Hippe
5
6
1
INNLEDNING
1.1 BEHOVET FOR EN KALENDER
Det utføres i dag et omfattende forsknings- og utredningsarbeid omkring velferdsstaten på FAFO. I tilknytning til
dette arbeidet har vi sett et behov for en mer helhetlig
oversikt over hvilke sosialpolitiske rettigheter vi har, og
ikke minst når og hvordan disse har endret seg. De offentlige velferdsordninger utgjør et så omfattende ~g komplisert system at det kan være svært vanskelig å holde oversikt over de ulike ordninger, og raskt få tak i informasjon
om hvordan disse har utviklet seg.
Kunnskap om de enkelte detaljvedtak er likevel svært avgjørende for å kunne vurdere sosialpolitikkens utvikling.
Mange endringer i regelverk og i ytelsesnivå gjennomføres
uten særlig oppmerksomhet, og går lett i glemmeboka. Ved å
sette informasjon om mindre endringer i system kan vi få
større innsikt i velferdsstatens utvikling. Denne sosialpolitiske kalender er derfor et forsøk på å møte behovet
for en mer detaljert "bokføring". Kalenderen er ment å være
et rent oppslagsverk som synliggjør også de "små" politiske
vedtak, og som dermed gjør oss bedre i stand til å vurdere
både den enkelte mottakers situasjon og velferdsstatens
samlede utvikling.
I løpet av BO-tallet har velferdsstatens utvikling i stadig
sterkere grad blitt drøftet i politiske og forskningsmessige sammenhenger. Påstander står ofte mot hverandre, og
debatten kan virke svært forvirrende for både politikere,
fagfolk og ikke minst den enkelte mottaker av velferdsytelser. På den ene siden fokuseres det på en sterk vekst i
de offentlige utgiftene til helse- og sosialformål. på den
andre siden angripes myndighetene for brutte løfter om
regulering av de trygdedes inntekter og pressproblemer
innenfor helse- og sosialtjenestene. At det i denne debatten vises til ulike opplysninger om endringer i de totale
7
offentlige helse- og sosialutgifter, bidrar i liten grad
til å klargjøre hvor den norske velferdsstaten er på vei.
En økning i sosiale utgifter behøver ikke å innebære en
forbedring av mottakernes situasjon, men kan rett og slett
være et resultat av at antall mottakere har økt. Utgiftsutviklingen kan forklares ved hjelp av reglene for hvem som
har krav på en ytelse, nye stønadsberettigede og endringer
i ytelsesnivå. Fokusering på den totale utgiftsutviklingen
vil derfor lett kunne tilsløre vedtak av stor betydning.
Denne kalenderen kan være et hjelpemiddel for de som ønsker
en mer detaljert kunnskap om velferdsstaten, eller for de
som bare ønsker å få oversikt over sine egne rettigheter.
1.2 VELFERDSSTAT OG VELFERDSSAMFUNN
Vi har i denne kalenderen konsentrert oss om de offentlige
velferdsordningene ~ Det er i norsk sammenheng naturlig å
legge hovedvekten på det offentlige velferdsapparat. Norge
betraktes gjerne som et typisk eksempel på en særlig gruppe
av velferdsstater, først og fremst kjennetegnet ved at man
satser på å løse sosiale behov gjennom politiske mekanismer, ikke gjennom arbeidsmarkedsbaserte ordninger eller i
det individuelle markedet. Det man ofte kaller den institusjonelle velferdsstatsmodellen er kjennetegnet av at man
søker å utforme sosialpolitiske ordninger som omfatter
hele befolkningen: Universalisme erstatter selektive ordninger, ulike grupper behandles likt og det finansielle
ansvaret ligger på samfunnet som helhet. Helse- og sosialpolitikken knyttes til spørsmålet om behov og fordeling,
ikke arbeidsmarkedsposisjon og individuell kjøpekraft.
Andre land har imidlertid valgt andre velferdsløsninger
hvor familien, markedet eller arbeidsplassen spiller en
langt mer betydningsfull rolle som arenaer for produksjon
og fordeling av velferdsgoder.
på tross av dette utgangspunktet kan det også i Norge være
8
grunn til å vie velferdssystemene utenfor det offentlige
apparatet større oppmerksomhet. For det første spiller
disse fordelings arenaene allerede en betydelig rolle i
norsk helse-og sosialpolitikk. Innenfor husholdningene
utføres det et omfattende omsorgsarbeid for syke og pleietrengende, en omsorgsinnsats som har vært anslått til over
70 000 årsverk (Lingsom 1985). Velferdsordninger knyttet
til arbeidsplassen har også stor betydning for vår velferd
i form av tjenestepensjoner, bedriftshelsetjeneste, barnehager m.v.
Rundt l million arbeidstakere er med i en tjenestepensjonsordning (Hippe & Pedersen 1988). I det individuelle marked
omsettes velferdsordninger fra pensjonsforsikringer til
sykehusopphold. Disse tjenestene har imidlertid pr. i dag
ikke noe stort omfang.
For det andre ser vi en økende interesse for velferdsordninger utenfor velferdsstaten. Det kan vokse fram en ny
balanse mellom universelle offentlige velferdssystemer og
arbeidsmarkedsbaserte systemer: Det er en sterk vekst i
tjenestepensjonsordninger, offentlig ansatte har forhandlet
seg fram til lengre svangerskapspermisjon enn andre arbeidstakere, i forbindelse med tarriffoppgjøret 1988 ble
man enige om å innføre 65 års pensjonsalder, en rekke
arbeidsplasser tilbyr sine ansatte og deres familier helsetjenester og barnehager m.v. Kombinasjonen av stagnasjonstendenser i de offentlige velferdsytelser og framveksten av
alternative løsninger er i ferd med å endre det norske
velferdssamfunnet.
En ensidig fokusering på det offentlige velferdstilbud kan
derfor gi et ufullstendig bilde av det norske velferdssamfunn. Vi har derfor på enkelte punkter valgt å ta med
opplysninger om velferdsrettigheter også utenfor de offentlige ordningene.
9
1.3 HVA OMHANDLER KALENDEREN?
Vi har i denne sosialpolitiske kalenderen sett på følgende
områder:
- alderspensjon og andre eldrepolitiske tiltak
- uførepensjon
-grunn- og hjelpestønad
- attføringspenger
- sykelønnsordningen
- dagpenger ved arbeidsløshet
- forsørgertap og enslige forsørgere
- svangerskapspermisjon og barnetrygd m.v.
- egenbetaling i helse- og sosialsektoren
- strukturelle endringer i velferdsstatens oppbygning
- avgifter til Folketrygden
- mottakere av trygd og sosialhjelp
- tjenestepensjoner
- offentlige utredninger om velferdsstatsproblematikk
Kalenderen er bygd opp etter temaene gjengitt over. Under
hvert av disse områdene presenteres først en historisk
oversikt over de sentrale reformer med utgangspunkt i det
året vedtaket ble fattet. Den historiske oversikten skal gi
et kort bilde av hovedtrekkene i utviklingen fram til i
dag. Under punktet regelendringer gjennomgås derimot i
detalj alle årlige endringer foretatt etter 1975. Det kan
derfor være visse overlappinger mellom den historiske oversikten og gjennomgangen av regelendringer.
De gjeldende rettigheter pr. 1988 blir presentert under
overskriftene "vilkår for ytelsen", "varighet" og "satser".
For de ulike stønadssatsene har vi inkludert en oversikt
tilbake til 1975. Det er imidlertid ikke bare ytelsesnivået, kriterier for tildeling av ytelser og eventuell
egenbetaling som bestemmer den reelle verdi aven ytelse.
Ikke minst har de til enhver tid gjeldende skatteregler
stor betydning. vi har derfor også tatt med visse særregler
om inntektsfradrag eller skattefradrag som gjelder for
enkelte skatteytergrupper.
I tillegg til beskrivelsen av hvordan de enkelte velferdsytelser har utviklet seg, har vi tatt med oversikter på
enkelte andre områder med stor sosialpolitisk betydning:
Egenbetalingsregler i he1se- og sosialsektoren, avgifter
10
til folketrygden, de viktigste strukturelle endringer i
velferdsstatens organisering, stønadsmottakere og offentlige utredninger. Dette er gjort for å gjøre kalenderen til
et verktøy for de som i sammenheng med jobb eller i faglig
og politisk aktivitet raskt trenger en del sentrale opplysninger om velferdsstatens utvikling.
1.4 NYE FORSLAG
Når denne kalenderen går i trykken avsluttes arbeidet med
en del svært viktige helse- og sosialpolitiske saker:
Folketrygdens framtid, nytt system for egenbetaling i
helse- og sosialsektoren og ny lov om sosialomsorg. Det
vil derfor relativt raskt kunne komme vesentlige endringer
innenfor disse feltene. Kalenderen bygger imidlertid bare
på de vedtak som er fattet. Forslagene til nye egenbetalingssatser er derfor f.eks. ikke tatt med under oversikten
over egenbetalinger.
1.5 BEGREPER, ORD OG UTTRYKK
Før vi går over til selve kalenderen vil vi nevne en del
begreper som ofte brukes i tilknytning til de ytelsene vi
har tatt for oss. Svært mange av disse uttrykkene er hentet
fra Folketrygdloven:
- TRYGDET:
En trygdet
person er den
som er omfattet av
Folketrygden. Trygdet i folketrygden er - med få unntakalle som er bosatt i Norge, uansett statsborgerskap. Personer som er lønnede arbeidstakere i Norge uten å være
bosatt i landet, er også trygdet.
- TRYGDETID: Den tiden en person har vært trygdet i Norge.
For å få rett til de fleste kontantstønader fra folketrygden må man ha en viss minste trygdetid. I de fleste tilfeller tre år. Trygdetiden tjener dessuten som grunnlag
for utmåling av grunnpensjonens størrelse. For å få fulle
11
grunnytelser i folketrygden må man ha 40 års trygdetid.
Trygdetid er den tid en person har vært trygdet etter
folketrygdloven fra fylte 16 år. Er man bosatt i landet når
krav om stønad settes fram, blir også botid i Norge før 1.
januar 1967 regnet som trygdetid.
Inntreffer stønadstilfellet før den trygdede fyller 67 år, skal dessuten tiden
fram til vedkommende fyller 67 år regnes som trygdetid. Er
trygdetiden kortere reduseres ytelsen tilsvarende. En
innvandrer som flytter til Norge 40 år gammel vil ved 67
års alder få 27/40 av full grunnpensjon.
- GRUNNPENSJON: Rett til grunnpensjon har personer som har
vært trygdet i tilsammen tre år. Full grunnpensjon krever
40 års trygdetid.
For en pensjonist som ikke er gift, eller som er gift med
en ektefelle som ikke er pensjonist i folketrygden tilsvarer full årlig grunnpensjon grunnbeløpet. To pensjonister som er gift får hver en full årlig grunnpensjon på
75% av grunnbeløpet. Forsørges ektefelle som ikke er pensjonist i folketrygden gis det et tillegg som tilsvarer 50%
av grunnpensjonen som vedkommende har rett til. Det gis
også tillegg for forsørgede barn under 18 år tilsvarende
25% av grunnbeløpet for hvert barn.
- GRUNNBELØPET (kalt G): For å sikre at stønadssatsene blir
regulert er folketrygden bygd opp rundt et regulerbart
grunnbeløp. G er en beregningsfaktor i folketrygden:
1) G bestemmer opptjening av pensjonspoeng,
2) Enkelte delytelser i folketrygden blir beregnet som
andeler av G,
3) Når G endres, endres stønader som beregnes på grunnlag
av G. Dette gjelder de fleste pensjonsytelser.
- KOMPENSASJONSTILLEGGET: Dette tillegget ble gitt som en
kompensasjon til de trygdede for innføring av merverdiavgiften i 1970.
Kompensasjonstillegget er ikke knyttet
til grunnbeløpet og har ikke blitt endret siden innførin12
gen. Tillegget utgjør kr. 500 pr. år for enslige og kr. 375
pr. år pr. person for ektefeller som begge er pensjonister.
- SÆRTILLEGGET: Ytes til personer som ikke har (eller har
svært liten) tilleggspensjon. Særtillegget fastsettes årlig
av Stortinget i forbindelse med regulering av grunnbeløpet.
- MINSTEPENSJON: Summen av grunnbeløp, kompensasjonstillegg
og særtillegg.
- PENSJONSGIVENDE INNTEKT: En trygdets lønnsinntekt eller
annen ervervsinntekt fra fylte 17 år.
- PENSJONSPOENG: Beregnes på grunnlag av pensjonsgivende
inntekt. Inntekt mellom 8 og 12 ganger grunnbeløpet teller
bare med en tredjedel. Utregning av pensjonspoeng gjennomføres ved å trekke grunnbeløpet fra pensjonsgivende inntekt
i kalenderåret, deretter divideres den resterende inntekten
med gjennomsnittlig grunnbeløp for det året den er opptjent. Resultatet blir poengtallet.
- SLUTTPOENGTALL: Gjennomsnittet av de 20 høyeste poengtall
den trygdede har opptjent.
- FULL TILLEGGSPENSJON: Den trygdede må normalt ha hatt en
arbeidsinntekt større enn grunnbeløpet i minst 40 år etter
1966 fra vedkommende fyller 17 år til fylte 69 år. I en
overgangsperiode gjelder visse særregler om pensjonsopptjening for inntekt inntil 5 ganger grunnbeløpet. Den som
var under 50 år, men over 30 år pr. l/l 1967, får rett til
full tilleggspensjon hvis arbeidsinntekten var større enn
grunnbeløpet i alle år fra og med 1967 til og med fylte 69
år. Den som var over 50 år i 1967 må ha over 20 opptjeningsår for å få rett til full pensjon.
Full tilleggspensjon utgjør 45 prosent av det beløp som
framkommer når det gjeldende grunnbeløp multipliseres med
sluttpoengtallet.
13
2
ALDERSPENSJONER
HISTORISK OVERSIKT
1916 Den første kommunale trygdeordning "for personer over
65 år som er ute av stand til å forsørge seg selv"
iverksatt. I 1922 omfattet slike kommunale ordninger
40% av
befolkningen. Pensjonen var behovsprøvd og
ytelsene utmålt etter skjønn.
1923 Stortinget vedtok en nasjonal alderstrygd. Trygden
var behovsprøvd og finansiert gjennom generelle skatter. Vedtaket ble av økonomiske årsaker aldri gjennomført.
1936 Nasjonal alderspensjon innført. Dette forslaget ble
første gang fremmet i Stortinget i 1844. Pensjonen
var behovsprøvd med 70 års pensjonsalder. Ordningen
ble finansiert aven pensjonsavgift på 1% av inntekten innenfor en øvre og nedre inntektsgrense.
1949 Egen pensjonstrygd for sjømenn ble vedtatt. Senere
innførtes også egen pensjonstrygd for skogsarbeidere
(1951), fiskere (1959) og reindriftssamer (1970).
Etter at folketrygden ble innført er pensjonstrygdenes hovedoppgave å yte alderspensjon til personer
under 67 år. Ordningene inneholder også særregler for
opptjeningstid.
1957 Behovsprøving av alderstrygden falt bort. Alderstrygden for et ektepar tilsvarte 32% av gjennomsnittlig
bruttolønn for mannlig industriarbeider.
1966 Lov om folketrygd. Inntektsavhengig tilleggspensjon
ble innført i forbindelse med Folketrygden. Det ble
satt en felles øvre grense for avgiftsbetaling og
pensjonsopptjening på 8 ganger Folketrygdens grunnbeløp.
Nivået på minsteytelsene ble hevet til 36% av gjennomsnittlig bruttolønn for mannlig industriarbeider
for ektepar. Folketrygdloven hadde som forutsetning
at minsteytelsene (grunnbeløpet) for fremtiden skulle
reguleres ved endring i det alminnelige inntektsnivå.
1969 Det blir innført en spesiell tilleggspensjon for de
som ikke har kunnet opptjene rettigheter eller har
tjent opp få pensjonspoeng: Særtillegg. Særtillegget
ble i praksis en garantert minste tilleggspensjon.
1970 Midlertidig lov om førtidsalderspensjon med rett til
pensjon mellom 67 og 70 år. Det var et vilkår at den
trygdede hadde nedsatt arbeidsevne, og den pensjonen
som ble tatt ut ble varig redusert. Tallet på førtidspensjonister kom aldri over 600.
14
1970 Avgiftsgrunnlaget for innbetaling til Folketrygden
ble hevet til 12 ganger grunnbeløpet. Også taket for
pensjonsopptjening ble hevet til 12 G. Men for opptjening talte bare 1/3 av inntekten mellom 8 og 12 G
med.
1973 Pensjonsalderen ble satt ned fra 70 til 67 år, men
med mulighet for å vente til 70 år. Den førtidige
alderspensjonen ble opphevet og ytelsene fra denne
ordningen ble omregnet til full alderspensjon.
1986 Taket på 12 ganger grunnbeløpet på innbetalinger til
folketrygden ble fjernet, mens taket på inntekt som
ga grunnlag for pensjonspoeng ble oppretthold.
1988 Det ble innført en avtalefestet rett til å gå av med
pensjon ved 65 år (AFP). I privat sektor ga AFP arbeidstakere rett til å gå av ved 65 år etter 1.1.1990. Pensjonen tilsvarer folketrygdens ytelser. I
offentlig sektor ble partene derimot enige om at
pensjonen skulle tilsvare full tjenestepensjon fra 65
år.
ALDERSPENSJONER - RETTIGHETER 1988
VILKAA FOR YTELSEN: Omfattet av Folketrygden i minst tre
år, og fylt 67 år. Man kan vente med å ta ut full pensjon
til man har fylt 70 år. Summen av pensjon og arbeidsinntekt
for de mellom 67 og 70 år skal ikke utgjøre mer enn 80% av
tidligere arbeidsinntekt.
VARIGHET: Fra fylte 67 år til død.
SATSER: Alderspensjonister som ikke har tjent opp (eller
har opptjent svært liten) tilleggspensjon mottar minstepensjon. Minstepensjonene består av grunnbeløpet, særtillegget og kompensasjonstillegget. Etter reguleringen 1/4-88
er minstepensjonen for enslige kr. 49 170 og kr. 79 645 for
ektefeller der begge er minstepensjonister.
Tilleggspensjonen beregnes på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt og antall opptjeningsår og grunnbeløpets
størrelse. Det er pensjonsgivende inntekt som bestemmer
størrelsen på tilleggspensjonen. For å få tilleggspensjon
må den trygdede ha hatt arbeidsinntekt i mer enn 3 år, og i
hvert av disse årene må inntekten ha vært større enn grunnbeløpet. på grunnlag av pensjonsgivende inntekt beregnes
pensjonspoeng. For å få full tilleggspensjon kreves det at
man har opptjent pensjonspoeng i 40 år. Når pensjonen skal
beregnes velges de 20 best~ årene ut, og det daværende
grunnbeløpet multipliseres med opptjente pensjonspoeng.
Full tilleggspensjon skal utgjøre 45% av det beløp som da
framkommer. I dag eksisterer det et tak på pensjonsgivende
inntekt på 12 ganger grunnbeløpet, mellom 8 og 12 ganger
15
grunnbeløpet regnes bare 1/3 av inntekten med i beregningen.
EKSEMPEL PÅ. BEREGNING AV TILLEGGSPENSJONEN: En enslig
trygdet har 40 poengår, sluttpoengtallet er 4 (se innledningen for utregning av sluttpoengtall), grunnbeløpet er
kr. 31 000. Tilleggspensjonen blir da: 31 000 x 4 x 0,45 =.
kr. 55 800.
Samlet pensjon pr. 1/4-88 blir:
Grunnpensjon (G) ••••••••••••.•••••••••• kr. 31 000
Kompensasjonstillegg ••••••••.•••••••••• kr.
500
Tilleggspensjon •••••••••••••••••••••••• ~k&r~.~5~5~.~8~O~O
Samlet pensjon ••••••••••••••••.•••••••• kr. 87 300
Figur 1: Inntektsutvikling før skatt for enslig minstepensjonist og tilleggspensjonist fra 1970 til 1988. 1987kr. Tilleggspensjonen er beregnet ut fra et sluttpoengtall
på 4.
PENSJONER
1970-1988
90.000 ~------------------------...,
80.000
T ggap. on
70.000
50.000
__-----------P.
M
40.000
30.000
+--.--,-.--.........--.--,-.--.........--.--,-.--.........--.--.,-.-..-,
70 71 72 73 74 75 78 77 78 79 80 81 82 83 84 85:86 87 88
16
Tabell 1: Utvikling av GRUNNBELØPET, årlig gjennomsnitt i
løpende og i 1987-priser. 1975 - 1988.
Løpende priser:
10
16
18
20
22
23
25
27
29
30
1975
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
1988
800
633
658
667
333
667
333
433
267
850
Faste priser:
29
29
29
29
29
29
29
29
29
29
019
861
483
329
234
159
531
830
267
307*
Kilde: Rikstrygdeverket
* Antatt prisstigning på 5% i 1988.
Utvikling av SERIILLEGGET i , av grunnbeløpet,
for enslige oc] ektepar hvor begge er pensjonister.
1975 - 1988. Arlig gjennomsnitt i parentes.
Tabell 2:
1975
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
1988
1988
pr.
pr.
pr.
pr.
pr.
pr.
pr.
pr.
1111
115
115
1/5
115
115
1/5
1/1
pr. 1/1
pr. 1/4
Enslige:
Ektepar:
21.5
44,0
48,0
49, O
51,5
52,5
53, O
54,5
54,5
55,0
57.0
20.25
41,0
45,0
46,0
47,5
48,5
49,0
49,75
49,75
50,25
52.25
(18.6)
(43.3)
(46.7)
(48.7)
(50.7)
(52.2)
(52.8)
(54.5)
(54.5)
(56.5)
(17.3)
(41.0)
(43.7)
(45.7)
(47.0)
(48.2)
(48.8)
(49.75)
(49.75)
(51.75)
Kilde: SSB, Skatter og overføringer til private, Rapporter
86/12 og Rikstrygdeverket for 1988.
17
Tabell 3: Utvikling av MINSTEPENSJON for enslige og ektepar
hvor begge er pensjonister.
Tabellen viser minsteytelser pr. år for alderspensjonister
med full trygdetid og uførepensjonister med full uførepensjon. Minstepensjon til enslig består av grunnbeløpet,
særtillegget og kompensasjonstillegget (500 kr). For ektefeller består minstepensjonen av 75% grunnbeløpet, særtillegget og 375 kr. i kompensasjonstillegg for hver av ektefellene. Tabellen viser løpende og faste priser (1987 kr.) •
Arlig gjennomsnitt. 1975 : 1988.
ENSLIGE
løpende
faste
1975
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
1988
13
24
27
31
34
36
39
42
45
48
308
344
882
228
153
517
219
884
717
780
35
43
44
44
44
44
45
46
45
46
EKTEPAR
løpende
faste
757
705
058
316
706
991
717
631
717
341
20
39
45
50
55
59
63
69
73
78
696
339
066
634
249
057
496
196
770
955
55
70
71
71
72
72
74
75
73
75
608
625
211
854
321
761
016
242
770
007
Kilde: Egne beregninger basert på tabell 1 og 2.
Tabell 4: SÆRFRADRAG PGA. ALPER H.y. (Skattelovens
paragraf 77).
Gis som fradrag i inntekten. Ektefeller gis til sammen
samme fradragsbeløp som enslige. Fra 1988 gis fradraget
bare ved kommuneskatteligningen. Fradragets betydning blir
dermed sterkt redusert.
1975
9 200
1976
10 900
1980
13 200
1981
16 500
1977
12 400
1978
13 200
1982-87
17 700
1979
13 200
1988
18 720
Fra 1983 skal skatteytere med rett til dette fradraget og
inntekter som ikke overstiger Folketrygdens grunnytelser
medet bestemt beløp, gis et ekstra særfradrag for å sikre
at inntektene ikke blir skattlagt. Dette ekstrafradraget
ble gitt når inntekten ikke oversteg grunnytelsene med
følgende beløp (Skattelovens paragraf 78 nr. 2):
1983:
1984
1985
1986
1987
1988
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
3
4
4
6
7
7
000
000
500
500
000
500
for
for
for
for
for
for
enslige
enslige
enslige
enslige
enslige
enslige
Kilde: SSB, som tabell 2.
18
og
og
og
og
og
og
kr. 4
kr. 6
kr. 7
kr. 8
kr. 9
kr. 10
500
000
000
000
000
000
for
for
for
for
for
for
ektepar.
ektepar.
ektepar.
ektepar.
ektepar.
ektepar.
REGELENDRINGER
1981
Reguleringstidspunktet for grunnbeløpet
flyttes fra 1. januar til 1. mai.
1982
For pensjonister
betales full
som
pens jon i
ligere var det
måneder.
er
innlagt
i
i
alderstrygden
helseinstitusjon
en måned etter innleggelse.
utTid-
ingen avkorting av pensjonen før etter 3
1984
Muligheten for opptjening av ventetillegg (dersom man
mellom 67 og 70 år valgte å ikke ta ut deler av sin pensjon)
opphører
fra
1.
april
1984.
Ventetillegg opptjent
før denne dato betales ut til mottakerens død.
Særreglene for beregning av tilleggspensjon for ektefeller
avskaffes. Tidligere ble det faktiske poengtall økt med 1
for den av ektefellene som hadde det laveste antall poengår.
1988
Særfradrag p.g.a. av alder m.v. gis ikke lenger ved fastsettelse av nettoinntekt ved statsskatteligningen.
draget gis ikke ved beregning av den nye toppskatten.
Fra-
19
3
ANDRE TILTAK
FERIE FOR ARBEIDSTAKERE OVER 60 .AR - RETTIGHETER 1988
Arbeidstakere over 60 år har rett til 6 dager lengre ferie
pr. år.
BO-STØTTEORDNINGER - RETTIGHETER 1988
STATEN VED HUSBANKEN gir bostøtte for å minske boutgiftene
for husstander som har lav inntekt i forhold til boutgiftene.
vrLKAR FOR YTELSEN:
Husstanden* må ha enten:
- barn under 18 år,
person over 65 år,
person med uførepensjon, grunnstønad, hjelpestønad eller
yrkesskadeerstatning etter folketrygdloven,
person som har attføringspenger, etterlattepensjon eller
overgangsstønad etter folketrygdloven, eller
person med yrkesskadetrygd eller krigspensjon.
Det kan også søkes bostøtte dersom et medlem i husstanden
mottar stønad etter lov om sosialomsorg.
* Enslig blir også regnet som husstand.
Boligen må enten:
- være bygd ferdig etter l. januar 1978,
- eller om den er eldre, ha lån i Husbanken eller i Landbruksbanken. Utbedringslån fra kommunen gjør også at
huset kommer inn under ordningen.
Skal husstanden få bostøtte må minst et av vilkårene for
husstanden og et av vilkårene for boligen være oppfylt.
Tildeling av bostøtte er også avhengig av at husstandens
inntekt ikke overstiger en øvre grense avhengig av antall
personer i husstanden.
SATSER: Hovedregelen er: Hvis husstandens boutgifter er
større enn det som er rimelig, får husstanden dekket 70% av
denne forskjellen i bostøtte.
Boutgift beregnes som summen av renter og avdrag på lån,
avgifter til kommunen, driftsutgifter på boligen, eiendomsskatt og festeavgift. Utgifter til f.eks. lys og oppvarming
blir ikke regnet med. Minste rimelig boutgift utgjør omlag
20% av inntekten for en enslig minstepensjonist. Prosentandelen for rimelig boutgift øker ved økende inntekt. Ved
flere personer i husstanden reduseres rimelig boutgift.
YTER TILSKUDD TIL REDUKSJON AV BOUTGIFTER FOR
ELDRE OG UFØRE. Denne bostøtten fordeles gjennom de kommunale sosialkontorene.
KOMMUNENE
20
VILKiR FOR YTELSEN: For å få tilskudd må følgende vilkår
være oppfylt:
- være alders, uføre- eller etterlattepensjonist,
- ikke ha andre inntekter enn summen av folketrygdens
minstepensjon og andre inntekter med inntil 10% av
minstepensjonen, eller være uføretrygdet før fylte
21 år.
- ha boutgifter som overstiger 15% av inntekten.
Pensjonist som bor sammen med ektefelle som ikke er pensjonist, har ikke krav på støtte dersom ektefellenes samlede inntekter overstiger 110% av folketrygdens minsteytelser.
SATSER: Dersom midlene strekker til skal alle tilskuddsberettiqede søkere få dekket differansen mellom reelle
boutgifter og 15% av minstepensjonen fullt ut.
GRAVFERDSHJELP - RETTIGHETER 1988
Når en trygdet dør, gis det gravferdshjelp. Gravferdshjelpen gis også hvis en forsørget ektefelle eller et barn
under 18 år dør mens de oppholder seg i landet, selv om de
ikke er trygdet hvis forsørgeren er trygdet. Gravferdshjelpen er kr. 4 000.
REGELENDRINGER
1976
For arbeidstakere over 60 år innføres forlenget ferie på
6 dager.
1977
Sosialdepartementet
innfører en bostøtteordning for alders-, uføre- og etterlattepensjonister som et ledd i det
kombinerte inntektsoppgjøret. Ordningen ble innført som et
alternativ til generell pensjonsopptrapping. Tilskuddet til
reduksjon av boutgiftene fordeles gjennom de kommunale
sosialkontorene.
1981
Gravferdshjelpen frikobles fra automatisk regulering etter
grunnbeløpet, og fastsettes ved årlige Stortingsvedtak.
21
1982
Fra dette året bevilges det et driftstilskudd over statsbudsjettet til pensjonistenes organisasjoner. Tilskuddet
har i sin helhet gått til Norsk Pensjonistforbund.
1984
Inntektsgrensen for å få bostøtte fra kommunen for pensjonister økes fra 100% av Folketrygdens grunnbeløp til 110%.
(Boutgiftene må fortsatt utgjøre minst 15% av inntekten) •
1987
Husbankens bostøtteordning endres på to punkter. Det ble
strammet inn på reglene for privatfinansierte boliger. For
å komme med i ordningen må disse boligene være bygd ferdig
etter 1 januar 1978, mot tidligere 1. januar 1974. For
barnefamiliene ble reglene gunstigere ved at prosentsatsen
som brukes ved utregningen av bostøtten ble økt til samme
nivå som for husstander med pensjonister.
22
4
UFØRHET OG ATIFØRING
HISTORISK OVERSIKT
1894 Den første norske trygdelov. Lov om ulykkesforsikring ble vedtatt av Stortinget. Loven omfattet industriarbeidere og enkelte andre grupper. Nye grupper
ble etterhvert inkludert i loven: Skogsarbeidere,
fiskere, jordbruksarbeidere og sjømenn. Premien ble
betalt av arbeidsgiver.
1916 Enkelte kommuner innførte behovsprøvd uføre- og alderspensjon i perioden etter 1916. Iverksettingen av
uføretrygden i disse ordningene tok imidlertid svært
lang tid.
1936 Midlertidig lov om hjelp til blinde og vanføre. Ytelsene var behovsprøvde og det ble stilt strenge medisinske krav til blindhet eller uførhet. Stønaden ble
gitt mellom 19 og 70 år. Av finansielle årsaker ble
stønad til blinde bare gitt mellom 19 og 65 år.
1947 Satsene for blinde og vanførehjelpen ble koordinert
med alderstrygden. Det ble også gjennomført en viss
oppmyking av adgangskriteriene. Aret etter ble invaliditetsgraden for mottagelse av stønad satt ned fra
90 til 80% invaliditet.
1953 Lov om hjelp til blinde og vanføre ble revidert.
Aldersgrensen ble senket fra 19 til 16 år. Det viktigste var imidlertid at det ble gitt blindehjelp
også når blindhet inntrådte mellom 65 og 70 år.
1958 Ulykkesforsikringen omfattet alle lønnstakere. Ordningen kalles yrkesskadetrygd, og begrepet arbeidsulykker ble utvidet til også å omfatte yrkessykdommer.
1960 Det ble innført uførepensjon ved tap av 2/3 av arbeidsevnen. ytelsene var de samme som ved alderspensjon. Langt flere uføre fikk med denne ordningen
rett til pensjon enn fra den gamle blinde- og vanførehjelpen.
Samme år ble også lov om attføringshjelp vedtatt.
Målsettingen var å bygge opp et attføringsapparat som
kunne gi opplæring og trening til de uføre som var
omfattet av den nye loven om uførepensjon med sikte
på tilbakeføring til en yrkesaktiv tilværelse.
1966 Uføretrygd og attføringshjelp ble innlemmet i Folketrygden. Uføretrygden utvides dermed med en inntektsavhengig tilleggspensjon.
23
1971 Ytelsene under attføring utvides til også å omfatte
stønad til forbedring av den allmenne funksjonsevnen.
1971 Yrkesskadetrygden ble innlemmet i Folketrygden.
1973 Uførebegrepet for personer i aldersgruppen 64 - 67
år ble utvidet ved at alderssvekkelse ble likestilt
med sykdom.
1975 Nedre grense for rett til uføretrygd ble senket fra
18 til 16 år.
1980 Folketrygdens 70-årsgrense for rett til stønad ved
uførhet ble opphevet for grunn- og hjelpestønad.
1981 Unge uføre (før 21 år) fikk rett til automatisk
tilleggspensjon.
UFØREPENSJON - RETTIGHETER 1988
VILKAR
FOR YTELSEN: Pensjonen ytes til personer over 16 år
som pga. sykdom, skade eller lyte har fått sin ervervsevne
varig nedsatt med minst 50 prosent. Det er en forutsetning
at
uførheten inntraff før fylte 67 år, at medisinsk behandling
er gjennomgått og at hensiktsmessig attføringstiltak er
forsøkt gjennomført eller vurdert. Den siste forutsetningen
kan på bestemte vilkår fravikes for personer mellom 64 og
67 år som pga. alderssvekkelse har krav på uførepensjon.
VARIGHET: Tilstått uførepensjon faller bort når vedkommende
har rett til alderspensjon.
SATSER: Uførepensjonen består av de samme delytelser som
alderspensjonen. Pensjonen fastsettes på grunnlag av trygdetid, pensjonsgivende inntekt og graden av nedsatt uførhet. Full uførepensjon skal i prinsippet tilsvare den
alderspensjon som den trygdede ville fått ved å fortsette i
arbeid fram til pensjonsalderen.
For å oppnå dette beregner man antatte framtidige pensjonspoeng ved å ta utgangspunkt i inntekten fram til uførheten
inntrådte. Det framtidige poengtall tilsvarer gjennomsnittet av poengtallene for den beste halvpart av årene
fram til uførheten inntrådte. Dersom det gir høyere pensjon
kan man bruke gjennomsnittet av pensjonspoengene de tre
siste årene før arbeidsevnen ble nedsatt.
Den som blir ufør før fylte 21 år får medregnet et framtidig årlig poengtall på minst 3.
EF.5EMPEL pA BEREGNING AV UFØREPENSJON: En enslig person
født i 1958 blir 100% ufør i 1988. Gjennomsnittet av pensjonspoengene de tre siste årene blir 4.5. Dette poengtal24
let regnes med for hvert år til og med
gir vedkommende 40 års trygdetid og rett
pensjon. Ved beregning av de 20 beste år
poengtallet tas det også hensyn til at
de tre siste årene hadde et poengtall
tallet blir:
fylte 66 år. Dette
til full tilleggsfor å finne slutthan (f.eks.) et av
på 5. Sluttpoeng-
(lx51+(19x4.51= 4.52
20
Samlet uførepensjon ved 100% uførhet pr. 1/4 - 88 blir:
Grunnpensjon (G) •••••••••••••••••••••••••••••••• 31 000
Kompensasjonstillegg............................
500
Tilleggspensjon 31 000 x 4.52 x .45 .•••••••.••.• 63 054
Samlet pensjon •••••••••••••••••••••••••••••••••• 94 554
Ved lavere uføregrad blir pensjonen redusert tilsvarende.
Uførepensjonen beregnes etter samme prinsipper som alderspensjonen. Inntektsutviklingen for uførepensjonister framgår derfor av figur l i avsnittet om alderspensjon.
GRUNN- OG HJELPESTØNAD - RETTIGHETER 1988
GRUNNSTØNAD ytes til den som på grunn av varig skade eller
lyte har ekstrautgifter til feks. transport, fordyret kosthold, ekstra slitasje av klær m.v.
Grunnstønad ytes etter satser fastsatt årlig av Stortinget.
Det er fem normalsatser og dessuten to særsatser til dekking av ekstra kostholdsutgifter ved sukkersyke. Når særlige grunner gjør det rimelig kan grunnstønaden forhøyes.
Laveste normalsats utgjør i 1988 kr. 4 368, og de forhøyede
satsene hhv. kr. 6 684 og kr. 8 724. Omfatter også ekstrautgiftene betydelige utgifter til nødvendig transport kan
grunnstønaden økes til kr. 11 640 og kr. 14 544.
HJELPESTØNAD ytes til den som pga. av varig skade eller
lyte må ha særskilt tilsyn og pleie eller hjelp i huset.
Stønadsmottakeren må enten ha lønnet hjelp eller så omfattende hjelp fra familiemedlemmer at deres arbeidsmuligheter
blir redusert. For personer under 18 år som trenger særlig
tilsyn og pleie kan stønaden ytes etter forhøyde satser
hvis dette gir vedkommende økte muligheter til å bli boende
hjeæ~e. Som hovedregel gis det
imidlertid ikke forhøyd
hjelpestønad i tillegg til uførepensjon (gjelder ikke ved
yrkesskade) .
Hjelpestønad ytes etter satser fastsatt årlig av Stortinget. Vanlig hjelpestønad utgjør i 1988 kr. 7 272, og de
forhøyde satsene hhv. kr. 14 544, kr. 29 088 og kr. 40 728.
25
Figur 2: Utviklingen av grunn- og hjelpestønad målt i faste
priser. 1970 til 1988. 1987-kr.
GRUNN- OG HJELPEST0NADENE
Indeka 1970-1988. 1967-100.
125
120
115
110
105
100
-I-___.-.,......""T'"_,.-~_r_"""T-,..-.---,----,r__"T"""__,____.-.,......""T'"_,.-~_r___f
70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88
ATTFØRING - RETTIGHETER 1988
VILKÅR FOR YTELSEN: Attføringspenger ytes til:
a) En trygdet som har rett til sykepenger fra det tidspunkt
sykepengene har vært tilstått i 260 dager, men bare for den
tid vedkommende fortsatt er arbeidsufør og får behandling
med utsikt til bedring av ervervsevnen. Til en trygdet som
ikke har rett til sykepenger ytes attføringspenger på samme
vilkår fra det tidspunkt arbeidsuførheten har vart uavbrutt
i 52 uker, men tidligst fra fylte 16 år.
b) Til en trygdet som er under yrkesmessig attføring i den
tid attføringen pågår.
c) I ventetid som oppstår før attføring kan settes i verk,
eller i attføringsperioden, ventetid før den trygdede har
26
fått eller er anvist arbeid, under planlegging, :'.verksetting og opparbeiding av egen virksomhet, samt ventetid som
oppstår før spørsmål om rett til uførepensjon er avgjort
hvis den trygdede ikke kan attføres.
VARIGHET: Utbetaling av attføringspenger er ikke tidsbegrenset så lenge vedkommende er under aktiv attføring
(medisinsk eller yrkesmessig attføring) •
SATSER: Attføringspengene beregnes stort sett på samme
måtesom uførepensjon. Dvs. at attføringspengenes størrelse
avhenger av tidligere arbeidsinntekt og forsørgelsesbyrde.
Det ytes ikke særtillegg til attføringspenger.
REGELENDRINGER
1976
Redusert minimumsalder for rett til å motta
teringsstønad og uføretrygd fra 18 til 16 år.
rehabili-
1979
Bortfall av rett til attføringspenger for personer i fengsel.
Nedkorting av periode for etterbetaling av pensjoner og
stønader. Som hovedregel kan etterbetaling høyst skje for
tre måneder forut for søkningstidspunktet, mot tidligere
tre år.
Innstramming av regler for tilskudd til kjøretøy for funksjonshemmede.
1980
Grunnstønad og hjelpestønad ytes nå også til personer som
er blitt uføre etter at de er fylt 70 år. Unntatt er stønad
til transport og stønad til hjelp i huset.
1981
Innføring aven garantert minimum-tilleggspensjon for fødte
27
uføre og for de som blir uføre før fylte 20 år. Utbetaling
av tilleggspensjonen starter i den måneden vedkommende
fyller 20 år. Ordningen sikrer en tilleggspensjon tilsvarende et årlig poengtall på 2. Ordningen gjelder uføre
født 1946 eller senere.
1982
For pensjonister innlagt på helseinstitusjon utbetales full
pensjon i en måned utover den første innleggelsesmåneden.
Tidligere var det ingen avkorting av pensjonen før etter
tre måneder.
Retten til forhøyet hjelpestønad knyttes til pleiebehovet
i stedet for til utgiftene.
1983
Det innføres inntektsprøving av ordningen med bil og bilutstyr for funksjonshemmede.
1984
Aldersgrensen for rett til garantert tilleggspensjon heves
til 21 år.
Barnetillegg til pensjonister
yrkesaktiv ektefelles inntekt.
gjøres
avhengig
av
evt.
1985
Utbetalingstidspunktet (virkningstidspunktet) for uførepensjon endres til den kalendermåned sykepengene opphører.
Tidligere ble uføretidspunkt satt fra og med den måneden
uførheten oppsto.
Retningslinjene for vurdering av nedsatt arbeidsevne skjerpes. Mulighetene for overflytning til annet arbeide skal i
høyere grad tas inn i vurderingen og vilkårene for å v~r­
dere hjemmearbeidende kvinner sem mulig yrkesaktive innskrenkes.
28
1986
Retningslinjene for vurdering av nedsatt arbeidsevne endres
i samsvar med tidligere praksis. Arsaken til dette var at
Trygderetten satte tilside de nye retningslinjene i en
konkret sak.
Egenandeler på tekniske hjelpemidler etter Folketrygdloven
kap. 5 (nYtelser under attføring m.v. n ) oppheves.
1987
Sluttpoengtallet som ligger til grunn for beregning av
garantert tilleggspensjon for personer som er født uføre
eller som blir uføre før de fyller 21 år heves til 2.5 fra
1. maL
Bilstønadsreglene for
funksjonshemmede
i
Folketrygden
endres slik at ektefelles inntekt ikke lenger skal tas med
i beregningsgrunnlaget ved utmåling av stønadens størrelse.
Personer som ikke er i stand til å kjøre bil vil heretter
få full stønad mot tidligere halv stønad.
Prisgrensen for stønad til bil er fastsatt til kr. 80 000.
Det innføres ordning med stønad til lese- og sekretærhjelp
for blinde og svaksynte i arbeidslivet.
1988
Sluttpoengtallet for
uføre heves til 3.
garantert
tilleggspensjon
for
unge
Prisgrensen for stønad til bil heves til kr. 85 000.
29
5
SYKELØNNSORDNINGEN
HISTORISK OVERSIKT
1909 Lov om sykeforsikring ble vedtatt med virkning fra
1911. Forsikringen var basert på obligatorisk medlemsskap for arbeidstakere i lavere inntektsgrupper,
men ble etterhvert gradvis utvidet. Det ble senere
åpnet adgang til å tegne frivillig tilleggstrygd. I
tillegg til inntektskompensasjon ga lovgivningen rett
til gratis legehjelp. Både før og etter den offentlige syketrygden kom i gang ble det imidlertid opprettet en rekke private trygdekasser. Dersom disse
fylte visse krav, var de likestilt med de offentlige
kasser.
1953 Syketrygden ble gjort obligatorisk for alle arbeidstakere. Sykepengene ble som dagpenger gitt etter
faste satser for ulike inntektsgrupper. Det ble også
gitt et fast tillegg for forsørgerbyrde.
1956 Syketrygden ble gjort gjeldene for alle som er bosatt
i Norge.
1971 Syketrygden ble inkorporert i Folketrygden. Sykepenger ble gitt for alle dager unntatt søndag, men ikke
for de tre første fraværsdager iberegnet søndag.
Nivået på sykepengene ble noe hevet. Sykepenger ble
beregnet pr. dag: 4 kr. + 1 promille av årlig arbeidsinntekt opp til 12 ganger Folketrygdens grunnbeløp. Mellom 8 og 12 ganger grunnbeløpet ble bare
1/3 av inntekten talt med. Forsørgertililegg ble gitt
som tidligere.
Sykepengeordningen ble også gjort gjeldende for selvstendig næringsdrivende.
1977 Sykelønnsordning ble utvidet til å gi 100% inntektskompensasjon fra første arbeidsdag for inntekt opp
til 12 ganger Folketrygdens grunnbeløp. Mellom 8 og
12 ganger grunnbeløpet ble bare 1/3 av inntekten
regnet med.
Selvstendig næringsdrivende fikk inntektskompensasjon på 65% av arbeidsinntekt med 14 dagers karenstid, men med mulighet til å tegne frivillig tilleggstrygd.
1983 Maksimumsgrensen for rett til sykepenger ble redusert
til 8 ganger Folketrygdens grunnbeløp.
30
1985 Maksimumsgrensen for rett til sykepenger ble redusert
til 6 ganger Folketrygdens grunnbeløp.
SYKELØNNSORDNINGEN - RETTIGHETER 1988
VILKAR FOR YTELSEN: Sykepenger ytes til arbeidstakere som
har vært i et arbeidsforhold i minst 14 dager. Vilkåret om
14 dagers ventetid gjelder ikke dersom vedkommende umiddelbart forut har vært trygdet med rett til sykepenger i
tilsvarende tid. Selvstendig næringsdrivende mottar først
sykepenger 14 dager etter at arbeidsuførhet inntrer. Disse
kan imidlertid tegne frivillig trygd for de første 14
dager. For visse grupper eksisterer det egne regler for
utbetaling av sykepenger:
l)
2)
3)
4)
Militærpersoner (jfr. Folketrygdlovens paragraf 3 - 13)
Sjømenn i utenriksfart (paragraf 3 - 14)
Fiskere (paragraf 3 - 15)
Personer som mottar dagpenger ved arbeidsløshet
(paragraf 3 - 16)
5} Den som er arbeidsufør som følge aven yrkesskade
(paragraf 3 - 17)
6) Yrkesaktive som midlertidig er uten arbeidsinntekt
(paragraf 3 - 18)
VARIGHET: Til arbeidstakere utbetales sykepenger fra første
dag arbeidsuførhet inntrer. (Selvstendig næringsdrivende:
Etter 14 dager). Arbeidsgiver utbetaler trygden i 14 dager,
deretter overtar Folketrygden utbetalingen. Sykepenger ytes
i inntil 260 dager, 5 dager pr. uke i 52 uker.
SATSER: For arbeidstakere utgjør sykepengene 100% av brutto
arbeidsinntekt. Ved fastsettelsen av inntekten legges den
gjennomsnittlige arbeidsinntekten i de siste 4 uker til
grunn. Det ytes ikke sykepenger dersom inntekten pr. år er
mindre enn 50% av grunnbeløpet i Folketrygden (dvs. kr. 15
500 pr. 1.4.1988). Maksimumsinntekten som gir rett til
sykepenger er 6 ganger grunnbeløpet (dvs. kr. 186 000 pr.
1.4.1988). For selvstendig næringsdrivende utgjør sykepengene 65% av inntektsgrunnlaget.
31
REGELENDRINGER
1978
Arbeidstakere mottar 100% av inntekt i tjenesteforhold for
alle dager unntatt søndager - fra og med første fraværsdag.
Tidligere: Alle dager unntatt søndager, men ikke for de tre
første fraværsdager. Sykepenger inklusive forsørgertilleggene måtte ikke overstige 90% av arbeidsinntekten minus
trekk for skatt og medlemspremier/medlemsavgifter.
Selvstendig næringsdrivende mottar 65% av ervervsinntekt
for alle dager unntatt søndager, men ikke for de første 14
dager iberegnet søndager. Det er imidlertid adgang til å
tegne frivillig tilleggstrygd for de første 14 dager
og/eller for sykepenger som svarer til 100% av ervervsinntekten.
Sykepenger ytes i inntil 312 dager (6 dager i 52 uker).
Arbeidsgiveren utbetaler sykepenger i 14 dager. Deretter
overtar Folketrygden utbetalingen.
Det blir ikke ytt sykepenger for den delen av inntekten som
overstiger 12 ganger Folketrygdens grunnbeløp. Ved inntekt
over 8 ganger G gir bare halvparten av inntekten grunnlag
for sykepenger.
Ordningen med forsørgertillegg falt bort, og sykepengene
inngår i skattepliktig og pensjonsgivende inntekt.
Rett til sykepenger for lønnstakere i 10 dager pr. år ved
barns sykdom ( under 10 år ). Perioden økes til 20 dager
for enslige forsørgere.
1979
For fiskere etableres en ordning med 100% dekning fra 1.
dag. på samme måte opprettes en særlig ordning for jordbrukere. Den innebærer 100% dekning fra 15. dag.
32
1982
Reglene om sykepengetidens lengde endres slik at sykepengeperioder legges sammen uansett diagnose. Opptjeningstiden
for ny stønadsperiode settes til 6 måneder.
Reglene for sykepenger til selvstendig næringsdrivende
endres på to punkter:
- Ordningen med unntak for ventetiden ved ulykkestilfeller
oppheves.
- Inntektsgrunnlaget for selvstendige fastsettes som hovedregel etter pensjonspoengene.
1983
Sykepenger blir ikke lenger utbetalt for lørdager. Gjelder
både for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende.
Det blir ikke ytt sykepenger for den delen av inntekten som
overstiger 8 ganger Folketrygdens grunnbeløp.
Minstegrensen for å motta sykepenger heves fra kr. 4 000 i
årsinntekt til kr. 10 000.
1984
Antall egenmeldinger reduseres fra 6 til 4 i året. Helgene
teller nå med i egenmeldingsperioden.
Rett til sykepenger under lovbestemt ferie faller bort.
Alderspensjonister over 67 år, som tar ut full pensjon,
mister retten til sykepenger fra Folketrygden.
Rett til sykemelding for donatorer i forbindelse med transplantasjon innføres.
Bedrede oppfølgingstiltak for langtidssykemeldte, bl. a.
ved økt rådgivende legetjeneste i oppfølgingsarbeidet,
igangsettes for å forkorte sykepenge- og attføringsperiodene.
33
1985
Minsteinntekt som gir rett til sykepenger heves fra
kr. 10 000 pr. år til 50% av Folketrygdens grunnbeløp.
Maksimumsinntekten som gir rett til sykepenger senkes til 6
ganger Folketrygdens grunnbeløp (mot før 8 Gl.
Minste inntektsgrunnlag for å kunne regnes som yrkesaktiv
med rett til sykepenger i inaktive perioder heves til 1 G,
samtidig som ordningen begrenses til 3 måneder.
For alderspensjonister som tar ut gradert pensjon reduseres
retten til å motta sykepenger til 90 dager mot tidligere
1 år.
Krav om sykepenger oppheves ved avsluttet eller planlagt
avsluttet arbeidsforhold.
Retten til sykepenger oppheves under permisjon og midlertidig avbrudd i arbeidslivet.
Foreldelsesfristen for krav om sykepenger reduseres fra 6
til 3 måneder.
Begrensning av rett til sykepenger under streik og lockout.
Reduksjon av foreldelsesfristen for krav om sykepenger og
strengere krav til legesøking i rett tid som vilkår for
sykemelding.
Følgende endringer ble gjort for fiskere og fangstmenn:
- Innføring av ventetid på inntil 14 dager ved sykemelding
i arbeidsfri periode for fiskere og fangstmenn før syke
penger utbetales.
- De som er ført på blad B i fiskermantallet og som ikke
har pensjonsgivende inntekt fra tidligere eller er i en
endret ervervssituasjon, får sykepenger beregnet etter
34
antatt ervervsinntekt uten bruk av "25% regelen" og
begrenset til 5 ganger grunnbeløpet.
- Opphevelse av ordningen med garantert minBtegrunnlag for
sykepenger (kr. 9 000).
1987
Sykepenger ved barns livstruende eller annen alvorlig
sykdom endres slik at det ytes stønad i 260 dager pr. barn
enten fraværet strekker seg over ett eller flere år. Tidligere ble sykepenger ved barns sykdom lagt sammen med
sykepenger ved egen sykdom, samlet maks. 260 dager pr.
kalenderår.
Foreldre med kronisk syke og funksjonshemmede barn får utvidet antall stønadsdager ved barns sykdom fra 10 til 20
dager. For enslige forsørgere utvides stønadsdagene fra 20
til 40 dager.
Ordningen med karenstid i perioder uten inntektsgivende
arbeid med fiske/fangst, og særregler for fastsetting av
sykepengegrunnlaget ved skjønn som ble vedtatt i fiskernes
tilleggstrygd våren 1985 er opphevet fra 1/9-87.
Oppdragstakere får adgang til å tegne tilleggstrygd fra
første sykedag fra 1/5-87.
1988
Innføring aven ny -Sykemelding 11-. Denne må trygdekontoret ha fra behandlende lege før sykepenger skal kunne
utbetales utover 8 uker.
35
6
DAGPENGER VED ARBEIDSLØSHET
HISTORISK OVERSIKT
1906 Det gis offentlig bidrag til private godkjente arbeidsløshetskasser.
1938 Offentlig arbeidsløshetstrygd ble innført ved lov om
arbeidsløshet av 1938. Ordningen omfattet lønnstakere
under 70 år, med årsinntekt over en bestemt nedre
grense. Arbeidsløshetsforsikringen var obligatorisk
for industriarbeidere.
1948 Obligatorisk arbeidsløshets forsikring for jordbruksarbeidere vedtatt.
1959 Obligatorisk arbeidsløshetsforsikring for alle lønnstakere vedtatt. Dagpenger ved ledighet ble gitt etter
faste satser for ulike inntektsgrupper. Det ble også
gitt faste tillegg for forsørgerbyrde.
1971 Arbeidsløshetstrygden ble inkorporert i Folketrygden.
Satsene for dagpenger svarte til satsene for sykepenger.
1975 Satsene for dagpenger ved ledighet ble endret så de
ikke lenger svarte til satsene for sykepenger.
1984 Taket for dagpengegrunnlaget ble satt til 6 ganger
folketrygdens grunnbeløp.
DAGPENGER VED ARBEIDSLØSHET - RETTIGHETER 1988
VILKAR FOR YTELSEN: For å kunne få dagpenger må den trygdede være arbeidsfør, arbeidsløs uten egen skyld og stå
tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker. Vedkommende må som hovedregel være villig til å ta arbeid som
arbeidsformidlingen finner høvelig. Om man har krav på dagpenger er også avhengig av tidligere arbeidsinntekt: Vedkommende må ha hatt en arbeidsinntekt på minst 75% av
grunnbeløpet, enten i det sist avsluttede kalenderåret,
eller i gjennomsnitt for de tre sist avsluttede kalenderår.
Slutter den trygdede i et arbeid uten rimelig grunn, eller
selv er skyld i oppsigelsen, tapes retten til dagpenger i
inntil Buker (avstegning) • Dagpenger kan stoppes dersom
tilbud om høvelig arbeid avslås, eller slikt arbeid ikke
blir søkt.
VARIGHET: Dagpenger kan utbetales i tilsammen 80 uker
sammenhengende, eller 80 uker sammenlagt i to påfølgende
kalenderår. Når stønaden har vært tilstått i et slikt
36
tidsrom, må det gå minst 26 uker før stønad kan tilstås på
nytt. Dersom en stønadsperiode blir avbrutt av midlertidig
arbeid i inntil 26 uker, kan det gis dagpenger etter samme
grunnlag som før arbeidet, hvis dette gir det beste resultat. Det s~~e gjelder ved deltakelse på kurs eller andre
tiltak i arbeidsformidlingens regi.
SATSER: Dagpengene utgjør pr. dag to promille av dagpengegrunnlaget. (Dvs. summen av arbeidsinntekt, dagpenger under
arbeidsløshet og sykepenger som den trygdede har mottatt i
det sist avsluttede kalenderår, eventuelt gjennomsnittsinntekten for de tre siste avsluttede kalenderår dersom denne
er høyere.) Dagpenger utbetales for alle dager unntatt søndager. Den arbeidsløse får vanligvis ikke dagpenger for de
tre første dagene etter å ha meldt seg som arbeidssøker
(ventetid). Det ytes ikke dagpenger for inntekt som overstiger 6 ganger grunnbeløpet. Forsørgertillegg utgjør kr. 6
pr. dag for hvert forsørget barn under 18 år.
Dagpenger blir redusert hvis mottakeren også mottar gra-.
derte pensjoner eller andre stønader. Skatt trekkes på
vanlig måte.
Det finnes særregler for rett til dagpenger, varighet og
satser for bl.a. personer over 64 år.
Nedenfor følger noen eksempler på kompensasjonsnivået (dvs.
trygden uttrykt som prosent av tidligere inntekt) ved arbeidsløshetstrygd. l) Utgangspunktet er en enslig person
med en inntekt på kr. 130 000 før arbeidsløshet. Ved utbetaling av arbeidsløshetstrygd vil denne representere 55%
av tidligere inntekt (nettQ arbeidsløshetstrygd mot ~
lønn). Tilsvarende vil en person med kr. 195 000 i inntekt
motta en arbeidsløshetstrygd som utgjør 65% av tidligere
netto lønn. En person med kr. 65 000 i inntekt vil motta en
trygd på 42% av tidligere netto lønn.
ANDRE YTELSER VED ARBEIDSLEDIGHET
Personer som gjennom arbeidsformidlingen tar arbeid borte
fra hjemstedet, kan få økonomisk stønad i form av reisehjelp, flyttehjelp m.v.
Personer over vanlig utdanningsalder som er arbeidsløse
eller underbeskjeftigede, og som på grunn av mangelfull
faglig opplæring er særlig utsatt for å bli arbeidsløse,
kan få tilskudd under opplæring med sikte på passende
arbeid.
Arbeidsformidlingen kan i tillegg til selve formidlingen av
arbeid tilby en rekke tjenester som vikarformidling, oversikter over stillinger og arbeidssøkere, yrkesorientering,
søke jobb kurs, særlige tiltak for ungdom m.v.
37
REGELENDRINGER
1975
Satsene for arbeidsløshetstrygd endres så de ikke lenger
svarer til satsene for sykepenger.
Dagpengene beregnes som kr. 15 pluss 1,1 promille av årlig
arbeidsinntekt opp til 12 ganger grunnbeløpet i Folketrygden. For den del av inntekten som overstiger 8 ganger
grunnbeløpet medregnes bare 1/3.
Forsørgertillegget heves til kr. 6 pr. dag for forsørget
ektefelle og hvert forsørget barn under 18 år.
Dagpengene må ikke overstige 90% av arbeidsinntekt minus
skatt og avgifter til Folketrygden.
Minstegrensen for rett til dagpenger settes til en årsinntekt tilsvarende 75% av grunnbeløpet.
Perioden en person kan motta dagpenger utvides fra 21 til
40 uker.
Dagpenger påløper tidligst når den trygdede har vært arbeidsløs i tre av de siste 10 dager (søndag iberegnet).
1980
Satsen for dagpengene endres til 2 promille av arbeidsinntekten. Begrensningene i den tellende arbeidsinntekt fastholdes.
Forsørgertillegg kun for hvert barn under 18 år.
Dagpenger inngår nå i skattepliktig inntekt.
1983
Fylkesarbeidskontorene kan bestemme at permitterte skal
melde seg hos Arbeidsformidlingen en gang hver 4. uke mot
38
tidligere hver 2. uke. I tillegg kan arbeidsgiveren på
visse vilkår beregne og forskottere dagpenger for permitterte. Likeledes skal dagpenger for permitterte utbetales
hver 4. uke mot normalt hver 2. uke.
Frivillig trygdede norske statsborgere som har arbeidet i
utlandet, kan etter nærmere regler få tatt med denne inntekten ved beregning av dagpenger.
Personer mellom 50 og 64 år fikk utvidet stønadsperioden i
1983 til og med 31. desember fra 40 til 52 uker.
Det er foretatt lempninger i reglene om avstengning fra
retten til dagpenger når man sier opp et arbeid i forbindelse med flytting sammen med ektefellen.
1984
Det skjer en utvidelse av perioden man kan motta arbeidsløshetspenger. Maksimum endres til 80 uker sammenhengende
eller i løpet av to kalenderår. Når dette taket er nådd, må
det gå minst 26 uker før man på nytt kan motta dagpenger.
Den del av dagpengegrunnlaget som
grunnbeløpet medregnes ikke lenger.
overstiger
6 ganger
1. juni ble det fastsatt nye normerte inntektssatser for
sjømenn i utenriksfart. Antall stillingskategorier ble
vesentlig redusert, og det ble også foretatt visse justeringer av beregningsgrunnlaget.
1985
Det er fastsatt forskrifter om dagpenger under arbeidsløshet til trygdede som har hatt arbeidsinntekt på Svalbard, Jan Mayen eller annet norsk biland. Forskriftene gir.
bl. a. trygdede som er bosatt i Longyearbyen adgang til å
heve dagpenger mens de oppholder seg der.
Forskrifter om samordning er blitt endret slik at samordning av fulle ytelser og delvise ytelser som ble etter39
betalt, samordnes på lik linje i forhold til dagpenger.
Forskrifter for helt eller delvis permitterte arbeidstakere
endres. Det kreves nå at reduksjonen i vanlig arbeidstid
for å få rett til dagpenger minst må være 40% pr. uke, mot
tidligere 20%. Stønadstidens lengde begrenses til i prinsippet maksimalt 2Q uker innenfor hvert kalenderår mot tidligere 40 sammenhengende uker.
Reviderte forskrifter om hjelp av arbeidsløshetstrygden til
leveveg er opphevet med virkning fra 1/1-85.
1986
Det fastsettes forskrifter om dagpenger under arbeidsløshet
til personer som tidligere har hatt inntekt fra arbeid i
fangst og fiske. Forskriftene gir fangstmenn og fiskere
rett til, på visse vilkår, å få inntekt fra fangst og fiske
medregnet i dagpengegrunnlaget. Fra 1. mai ble midlertidige
forskrifter om i hvilken utstrekning inntekt av fangst og
fiske opptjent før 1. januar 1980 skal kunne gi rett til
dagpenger gjennom arbeidsformidlingen opphevet.
Med virkning fra 1. mai 1986 ble forskrifter om i hvilken
utstrekning verneplikttjeneste skal kunne gi rett til dagpenger under arbeidsløshet endret slik at tjeneste i Forsvaret for kvinner likestilles med lovbestemt tjenesteplikt. Kvinnene må ha undertegnet "Villighetserklæring for
kvinnelig militært personell".
Fra 1. august er ikke avmønstring lenger et vilkår for rett
til dagpenger ved permittering av sjøfolk, herunder ansatte
på borefartøyer og andre flyttbare innretninger i oljevirksomhet.
1987
En ny overenskomst mellom de nordiske land om rettigheter
ved arbeidsløshet, trådte i kraft fra 1/12-87. De viktigste
endringene er:
40
* Definisjonen av grensearbeider innskrenkes. Tidligere
krav om ukependling endres til dagpendling.
* Andre grupper av arbeidstakere gis på visse vilkår samme
rettigheter som grensearbeidere.
* Det gjøres unntak fra kravet om umiddelbart forutgående
arbeid for personer som i løpet av de siste 5 år har arbeidet i Norge og opparbeidet seg dagpengerettigheter og
for medflyttende ektefelle dersom den andre ektefelle har
avtale om minst 2 års arbeid i Norge.
* Selvstendig næringsdrivende omfattes av overenskomsten i
den utstrekning de har rett til dagpenger etter nasjonale
regler.
1988
Distriktenes arbeids- og tiltaksnemder opphører pr. 1/1-88.
Avgjørelsesmyndigheten i søknader om dagpenger er nå tillagt arbeidskontorene.
Forskrifter om beregningsgrunnlaget for dagpenger under
arbeidsløshet til sjømenn i utenriksfart under opphold i
riket oppheves med virkning fra 1/1-88. Sjøfolk vil nå få
dagpenger beregnet etter de vanlige reglene. Det vil si
etter faktisk inntekt, ikke normert inntekt. Løpende stønader skal omregnes, med mindre beregningsgrunnlaget fastsatt
etter normerte inntekter er gunstigere for den trygdede.
Med virkning fra 1/6-88 skal fødselspenger og omsorgspenger
ved adopsjon på grunnlag av arbeid i annen tjeneste medtas
i beregningsgrunnlaget for dagpenger.
Ferietillegg til dagpenger under arbeidsløshet endres med
hensyn til opptjeningsperioden. Både ferieår og opptjeningsår skal følge kalenderåret i motsetning til tidligere
hvor begge gikk fra 1/5 til 30/4.
41
7
FORSØRGERTAP M.V. - ENKER, BARN,
FAMILIEPLEIERE OG ENSLIGE FORSØRGERE
HISTORISK OVERSIKT
1814 Den Norske almindelige Enkekasse ble opprettet.
Kassen ga pensjoner til enker etter embetsmenn. Enkepensjoner etter embetsmenn går tilbake til en felles
Dansk/Norsk offentlig pensjonering av enker etter
tjenestemenn fra 1775. Enke- og barnepensjoner har
inngått som en del av ulike tjenestepensjonsordninger. Statens pensjonskasse (1917) ga enkepensjon
fastsatt til 30% av mannens pensjonsgrunnlag ved hans
død. Etterlattepensjonene i Statens Pensjonskasse ble
etterhvert økt noe.
1919 Oslo kommune innførte trygd for enslige mødere. Trygden omfattet enker med mindreårige barn, samt ugifte,
skilte og separerte forsørgere. Ytelsene var behovsprøvd. Denne trygdeordningen representerte en radikal
sosialpolitisk reform. Enker hadde lenge vært en
anerkjent målgruppe for trygdeordninger. Ugifte,
skilte og separerte mødre hadde derimot i liten grad
vært betraktet som "verdige trengende".
1957 Forsørgertrygd for barn ble vedtatt. Denne ga rett
til trygd for barn som hadde mistet en eller begge
foreldre.
1964 Lov om enke- og morstrygd innført. Ordningen ga trygd
også til enker uten mindreårige barn. Skilte og separerte mødere ble ikke omfattet. Morstrygden innebar
en sosialpolitisk nyskapning. Ugifte mødre som manglet arbeidsinntekt var ikke lenger utelukkende henvist til sosialhjelp.
1966 Enke- og morstrygden ble inkorporert i folketrygden.
1971 Midlertidig lov om stønad til skilte og separerte
forsørgere. Ordningen sikret den siste store gruppen
enslige forsørgere rett til trygd.
1980 Midlertidig lov om skilte og separerte forsørgere ble
avviklet og inkorporert i Folketrygden (kap. 12).
42
ETTERLATTES RETTIGHETER
Pensjon og overgangsstønad gis til etterlatte ektefeller
<enker og enkemenn), etterlatte barn og etterlatte familiepleiere.
STØNAD TIL GJENLEVENDE EKTEFELLE - RETTIGHETER 1988
vrLK!R FOR
YTELSEN: Hovedvilkårene for å få pensjon for
gjenlevende ektefelle er:
* At den trygdede er under 67 år.
* Pensjon ytes til enke eller enkemann dersom ekteskapet
har vart i mer enn fem år.
* Har ekteskapet vart i kortere tid ytes likevel pensjon
dersom etterlatte har hatt barn med avdøde eller har
omsorg for avdødes barn.
* Skyldes dødsfallet yrkesskade inntruffet etter 31/12-1970
gjelder ikke vilkåret om at ekteskapet skal ha vart i
minst fem år. Den etterlatte har rett til pensjon selv om
ekteskapet har vart kortere enn fem år og selv om det var
barnløst.
* Pensjon kan ytes til gjenlevende skilt ektefelle hvis det
finnes rimelig. Det legges i en slik vurdering særlig
vekt på varigheten av ekteskapet, den skiltes alder ved
skilsmissen og antall barn i ekteskapet.
Hovedvilkårene
er:
for
å
få
overgangsstønad/utdanningsstønad
* Overgangsstønad gis til gjenlevende ektefelle som midler-
tidig er ute av stand til å forsørge seg ved eget arbeid
på grunn av omsorg for barn eller fordi vedkommende først
etter en omstillingsperiode og eventuell utdanningstid
kan skaffe seg arbeid.
* Skilt ektefelle som ikke har inngått nytt ekteskap før
den tidligere ektefelles død, har rett til overgangsstønad etter de samme regler som for etterlatte ektefelle
hvis vedkommende har omsorg for avdødes barn.
* Utdanningsstønad gis til gjenlevende ektefelle som tren
ger utdanning for å bli i stand til å forsørge seg selv.
Etterlatte kan få dekket nødvendige utgifter til f. eks.
kurs, skole, anskaffelse av undervisningsmateriell,
reiseutgifter m.v.
VARIGHET: Pensjonen til gjenlevende ektefelle faller bort
ved giftemål og når vedkommende selv får rett til uførepensjon eller alderspensjon fra folketrygden eller mottar
attføringspenger i ventetid før uførepensjon tilstås.
Uførepensjonen,
attføringspengene eller alderspensjonen
skal likevel ikke være lavere enn den pensjonen vedkommende
hadde rett til som gjenlevende ektefelle.
Overgangsstønaden skal være midlertidig.
43
SATSER: Etterlattepensjon består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg og kompensasjonstillegg. Det
gis full grunnpensjon dersom den avdødes trygdetid regnet
fram til 67 år minst er 40 år. Den gjenlevendes trygdetid,
regnet fram til 67 år, skal legges til grunn dersom denne
er lengre enn avdødes. Full grunnpensjonen tilsvarer folketrygdens grunnbeløp.
Eventuell tilleggspensjon tilsvarer 55% av den tilleggspensjon avdøde ville hatt rett til hvis dødsfallet ikke hadde
funnet sted. Hvis den avdøde var pensjonist i folketrygden
utgjør tilleggspensjonen til den etterlatte 55% av den faktiske tilleggspensjonen som den avdøde hadde. Hvis den
avdøde var uførepensjonist legges tilleggspensjonen for
full uførhet til grunn ved beregningen.
Etterlattepensjonen reduseres avhengig av den årlige arbeidsinntekten til den etterlatte. Hvis den forventede
arbeidsinntekten ikke overstiger halvparten av grunbeløpet
ytes uredusert pensjon. Er den forventede arbeidsinntekten
større, reduseres pensjonen med 40% av det overskytende
beløp.
Overgangsstønad beregnes etter samme regler som etterlattepensjon.
STØNAD TIL BARNETILSYN - RETTIGHETER 1988
VILKAR FOR YTELSEN: Stønad til barnetilsyn gis til gjenlevende ektefelle som på grunn av opplæring eller arbeid i
hjemmet må overlate nødvendig barnetilsyn til andre.
SATSER: Stønaden er kr. 530 pr. måned for første barn. Stønaden økes med kr. 212 pr. måned for ytterligere barn som
trenger tilsyn. Hvis de nødvendige omkostninger ved tilsynet er større, kan det i spesielle tilfelle gis høyere
beløp.
STØNAD TIL GJENLEVENDE FAMILIEPLEIER - RETTIGHETER 1988
VILKAR
FOR YTELSEN: En ugift person under 67 år som minst i
fem år har vært hjemme og hatt nødvendig tilsyn og pleie av
foreldre eller andre nærstående kan få overgangsstønad
eller pensjon når den som pleies dør. Arbeidsevne og arbeidsmuligheter må på grunn av pleieforholdet være nedsatt
så mye at vedkommende ikke lenger kan forsørge seg ved eget
arbeid. Dersom nedsettelsen av arbeidsevnen må antas å være
varig kan det gis pensjon. Det kan også gis utdanningsstønad og overgangsstønad som til gjenlevende ektefelle.
VARIGHET: Stønaden faller bort når den trygdede fyller 67
år.
SATSER: Full pensjon og full overgangsstønad svarer til
folketrygdens grunnbeløp. Full pensjon og full overgangsstønad blir redusert etter de samme regler som gjelder pen44
sjon til gjenlevende ektefelle.
STØNAD TIL GJENLEVENDE BARN - RETTIGHETER 1988
VILKAR FOR YTELSEN: Barn under 18 år har rett til pensjon
dersom en av foreldrene, eller begge er døde. Er begge
foreldrene døde og barnet er under utdanning gis pensjon
inntil barnet fyller 20 år.
VARIGHET: Aldersgrensen for barnepensjon fra folketrygden
er 20 år for foreldreløse under utdanning. Retten til
barnepensjon faller bort dersom denne utdanningen avsluttes
før fylte 20 år.
SATSER: Er begge foreldrene døde utgjør pensjonen for
første barn samme beløp som etterlattepensjonen: Grunnpensjon og tilleggspensjon til den av foreldrene som ville
fått den høyeste pensjonen. Pensjonen utgjør 40% av grunnbeløpet for neste barn og 25% av grunnbeløpet for hver av
de øvrige barn.
Er en av foreldrene døde, utgjør pensjonen for første barn
40% av grunnbeløpet, og for hver av de øvrige barn 25% av
grunnbeløpet. Er moren død og farskapet ikke fastslått gis
det pensjon som om begge foreldrene var døde.
Den samlede barnepensjon for en familie skal deles likt
mellom barna.
STØNADER TIL UGIFTE, SKILTE OG SEPARERTE FORSØRGERE
OVERGANGSSTØNAD - RETTIGHETER 1988
VILKÅR FOR YTELSEN: Ugifte skilte og separerte forsørgere
har rett til overgangsstønad etter samme regler som gjenlevende ektefelle. Dette innebærer at enslig forsørger som
er midlertidig ute av stand til å forsørge seg selv ved
eget arbeid har rett til overgangsstønad. Overgangsstønad
gis til ugifte, skilte og separerte forsørgere som er alene
om omsorgen for barn dersom: Den trygdede og barnet/barna
er bosatt og oppholder seg i Norge, og vedkommende har vært
trygdet i minst tre år umiddelbart før kravet om stønad ble
satt fram.
45
VARIGHET: Stønaden faller bort dersom:
*
*
Den trygdede inngår ekteskap.
Den trygdede mottar uførepensjon, etterlattepensjon,
attføringspenger eller ytelser ved yrkesskade som til
svarer overgangsstønaden.
* En ugift mor lever sammen med barnefaren, eller en ugift
far lever sammen med barnets mor.
* Det ikke er kjent hvem som er far til barn av ugift mor,
men det ikke kan utelukkes at den moren lever sammen med
er barnets far.
* En skilt eller separert forsørger lever sammen med den
vedkommende er skilt eller separert fra, eller har barn
med.
Med mindre særlige grunner tilsier noe annet skal stønaden
stanses når barnet når en slik alder at omsorgen for barnet
ikke lenger er til hinder for at forsørgeren blir yrkesaktiv. Som hovedregel regnes dette tidspunkt ved fylte 10
år - utgangen av 3. skoleår.
SATSER: Full overgangsstønad skal utgjøre samme beløp som
grunnbeløpet. I tillegg kommer særtillegget.
Overgangsstønaden reduseres etter de samme regler som overgangsstønad og pensjon til gjenlevende ektefeller. Ved inntekt over 50% av grunnbeløpet reduseres stønaden. Dette gir
et reelt trekk i stønaden på vel 61% av arbeidsinntekt over
fribeløpet på 0.5 G, eller kr. 15 500.
Folketrygden overtar det krav som den enslige forsørgeren
og barna har på underholdningsbidrag når det gjelder den
delen av det samlede bidraget som overstiger høyeste bidragsforskudd pr. måned for hvert barn. Folketrygdens krav
kan ikke overstige det beløp forsørgeren mottar i overgangsstønad med særtillegg.
BARNETILSYN OG UTDANNINGSSTØNAD FOR ENSLIGE FORSØRGERERETTIGHETER 1988
Disse stønadene gis etter samme regler som for tilsvarende
stønad til gjenlevende ektefelle. Stønad til barnetilsyn
kan i særlige tilfelle forhøyes. Er behovet for tilsyn
mindre enn 20 timer pr. måned, kan samlet stønad til barnetilsyn reduseres.
Stønaden er kr. 530 pr. måned for første barn, og kr. 212
pr. måned for hvert av de øvrige barn.
46
REGELENDRINGER
1978
Det innføres en nedkomststønad
etter sin avdøde ektemann.
for
enker,
som får barn
Ordningen med en engangsstønad på 25% av grunnbeløpet ved
dødsfall bortfaller. Gravferdshjelpen økes fra 20 til 25%
av grunnbeløpet.
1980
Minstepensjonen for enke-pensjon heves fra 50% til 75% av
full enkepensjon. (Dog ikke mer enn den invalidepensjon
avdøde oppebar.)
1981
Reglene for stønad til
gjelde ugifte fedre.
ugifte mødre
utvides til også å
Retten til å motta barnepensjon, hvis begge foreldre
frafalt, økes fra 18 til 20 år hvis barnet fortsatt
under utdanning.
er
er
47
8
SVANGERSKAPSPERMISION, BARNETRYGD M.V.
HISTORISK OVERSIKT
1930 Lov om syketrygd ga rett til barselspenger ved nedkomst i 6 uker før og 6 uker etter nedkomst.
1946 Lov om barnetrygd. Trygden ble utbetalt for alle barn
unntatt det første.
1956 Rett til 12 uker betalt fødselspermisjon for alle
yrkesaktive.
1957 Forsørgertrygd for barn vedtatt. Denne ga rett til
trygd for barn som har mistet en eller begge foreldre.
1970 Barnetrygden ble betalt også for første barn. Dersom
forsørgeren var alene ble det gitt dobbel barnetrygd.
1971 Fødselspermisjonen for yrkesaktive ble inkorporert i
Folketrygden. Stønadsnivået ble noe økt. Stønaden
tilsvarte sykepengeordningen.
1977 Det ble vedtatt fødselspermisjon med 100% inntektskompensasjon i 18 uker for yrkesaktive.
1987 Fødselspermisjonen for yrkesaktive ble utvidet til 20
uker.
1988 Fødselspermisjonen for yrkesaktive ble utvidet til 22
uker.
Offentlig ansatte fikk imidlertid i sin tariffavtale
rett til 24 ukers svangerskapspermisjon med full lønn
ved nedkomst etter 30/6-88 og 26 uker etter 31/12
1988 dersom hun har minst 6 måneders forutgående
sammenhengende tjeneste.
FØDSELSPERMISJON - RETTIGHETER 1988
VILKAR FOR YTELSEN: Person som har vært i
sa~~en 6 måneder før nedkomsten.
arbeid i
til
VARIGHET: 22 uker. Yrkesaktive får ved flerbarnsfødsler
rett til to ekstra uker pr. barn som fødes utover ett.
SATSER: Beregnes på samme måte som sykepenger
inntekt opp til 6 ganger grunnbeløpet.)
Det
48
blir
også
gitt
fødselspenger
til
kvinner
(100 % av
som
ikke
fyller vilkårene som yrkesarbeidende .
mearbeidende utgjør kr. 4 730.
Stønaden til hjem-
Det gis også engangsstønad ved hjemmefødsel: kr. l 395.
Nedkomststønad til enslige mødre er kr. 8 820.
BARNS SYKDOM - RETTIGHETER 1988
Ved barns sykdom har arbeidstakere rett til sykepenger i
inntil 10 dager pr. kalenderår. Enslig forsørger har rett
til sykepenger i 20 dager pr. kalenderår. (De første 10
dager dekkes av arbeidsgiver. ) Ordningen inngår i egenmeldingssystemet.
Foreldre med kronisk syke eller funksjonshemmede barn har
rett til permisjon med lønn i 20 dager pr. kalenderår (40
dager for enslige forsørgere) når barnet er sykt.
BARNETRYGD -
RETTIGHETER 1988
VILKAR FOR YTELSEN:
Stønaden ytes for alle barn under 16
år.
VARIGHET: Ut den måneden barnet fyller 16 år.
SATSER: (1/1-88)
for
for
for
for
fOr 5. barn og
1. barn
2. barn
3. barn
4. barn
oppover
kr. 7
kr. 7
kr. 9
kr. 9
kr. 10
188
680
096
720
104
Enslige forsørgere har lovfestet rett til barnetrygd fOr
ett barn mer enn de faktisk har.
49
Tabell 5:
BARNETRYGD - samlede ytelser, årlig gjennomsnitt. Antall barn. la er i 1987 kroner. lb - 5 i løpende
priser.
la
lb
2
3
4
5
1975 1 499
1976 1 632
558
663
2 237
2 550
4 711
5 457
7 415
8 640
10 349
12 111
1977 1 598
708
2 640
5 592
8 820
12 336
1978 1 478
708
2 640
5 592
8 820
12 336
1979 1 798
903
3 030
6 177
9 600
13 311
1980 3 231
1 800
4 824
8 868
13 188
17 796
1981 4 191
2 652
6 168
10 704
15 516
20 616
1982 4 616
3 252
7 260
12 288
17 700
23 400
1983 4 995
3 816
8 460
14 232
20 436
26 952
1984 5 130
4 164
9 192
15 420
22 104
29 124
1985 5 274
4 524
9 960
16 764
24 036
31 668
1986 5 820
5 352
11 256
18 576
26 520
34 848
1987 6 180
6 180
12 852
20 940
29 652
38 748
Kilde: SSB, Rapporter 87/13.
FORSØRGERSTØNAD OG FORSØRGERFRADRAG
Gis som fradrag i skatten. Er skatten lavere enn stønaden/
fradraget, utbetales differansen.
Er forsørgeren enslig og ikke har barn som det ytes barnetrygd for, gis det forsørgerstønad/forsørgerfradrag for
ett barn mer enn det faktiske barnetall. Samme regel gjelder for barn uten forsørger.
50
Tabell 6:
priser.
Forsørgerfradrag og forsørgerstønad i
Fradrag for barn
under 17 år, fra
1983 under 16 år.
løpende
Fradrag for forsørgede barn mellom 17 og 20 år,
fra 1983 mellom 16
og 19 år. 1 )
For L
1975
barn kr. 700
2.
3.
ft
800
og hvert av de
følgende kr. 1 200
For 1. barn kr. 800
1976
900
2.
3.
og hvert av de
følgende kr. 1 300
1977
kr.
200 pr. barn
For 1. barn kr. 900
1 000
2.
3.
og hvert av de
følgende kr. 1 400
1978
1979
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987 2 )
1988
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
1
1
1
1
1
1
1
700
900
900
900
000
320
520
720
820
820
820
pr.
pr.
pr.
pr.
pr.
pr.
pr.
pr.
pr.
pr.
pr.
barn
barn
barn
barn
barn
barn
barn
barn
barn
barn
barn
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
1 200
pr. barn
barn
barn
barn
barn
barn
barn
barn
barn
barn
barn
1 200 pr.
1 200 pr.
1 200 pr.
1 400 pr.
1 830 pr.
2 060 pr.
2 300 pr.
2 540 pr.
2 540 pr.
2 540 pr.
1) Ved fastsetting av stønadssatser for det enkelte barn
ble i årene 1970 t.o.m. 1977 barn under 17 år også regnet
med.
2) Gis for 1987 til barn mellom 16 og .la år.
Kilde: SSB, Rapporter 87/13.
51
Tabell 7: SÆRFRADRAG PGA. FORSØRGELSE
(Skattelovens paragraf 76)
Gis som fradrag i inntekten for skatteytere som forsørger
andre enn barn som vedkommende har krav på barnetrygd eller
forsørgerstønad (fra 1977 forsørgerfradrag) for.
1970 - 1976
1977 - 1982
1983 -
kr. 2 500 pr. forsørget
kr. 3 000 pr. forsørget
kr. 4 000 pr. forsørget
Kilde: Tabell 6.
Tabell 8: FORELDREFRADRAG (før 1981 Hustrufradrag) - og
FRADRAG FOR ENSLIGE FORSØRGERE (Skattelovens paragraf 44,
6. og 7. ledd.) Gis som fradrag i inntekten.
1970-73
Barn
14-20 år:
25% av innt., høyst
kr.
1974-80
600 kr.
600 kr.
1981-
600
Ett barn
under 14 år:
40% av innt., høyst
kr. 1500 kr. 3000 kr. 3500
To eller flere barn
under 14 år:
50% av innt., høyst
kr. 2000 kr. 4000 kr. 4500
Det kan gis fradrag med inntil det dobbelte av de oppgitte
beløp dersom de faktiske utgifter til stell og pass av barn
er høyere - i 1983 med inntil kr. 9 000 for ett barn og kr.
11 000 for to eller flere barn.
1984
1985
1986
1987
1988
ble
ble
ble
ble
ble
satsene
satsene
satsene
satsene
satsene
satt
satt
satt
satt
satt
til
til
til
til
til
hhv.
hhv.
hhv.
hhv.
hhv.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
9 500 og kr. 12 000.
11 000 og kr. 13 500.
12 000 og kr. 14 500.
12 000 og kr. 14 500.
12 000 og kr. 14 500.
For barn over 14 år er forhøyet fradrag betinget av at
barnet har særlig behov for omsorg og pleie. Foreldrefradraget (fra 1981) gis den av ektefellene som har lavest
inntekt. Fradraget kan også gis når den ene ektefellen er
under utdanning.
Kilde: Tabell 6.
52
REGELENDRINGER
1977
Kvinner kan motta sykepenger i forbindelse med fødsel
(svangerskapspermisjon) hvis de har hatt lønnsarbeid eller
var selvstendig næringsdrivende i 6 sammenhengende mAneder
i løpet av de siste 10 mAneder før barnefødselen. Retten
til sykepenger i forbindelse med fødsel utvides til 18 uker
mot tidligere 12 uker (fra l. juli 1977).
Fra l. juli 1977 blir det gitt fødselspenger ogsA i tilfelle hvor kvinner ikke fyller vilkArene for rett til ytelser som yrkesarbeidende • Stønaden utgjør 20% av grunnbeløpet i Folketrygden.
Svangerskapsstønaden kan overføres til faren hvis moren
går over i arbeid før permisjonstidens utløp. Stønaden
beregnes da på grunnlag av hans inntekt og betales i maksimum 12 uker.
1981
Fødselspenger til hjemmearbeidende løsrives fra grunnbeløpet i Folketrygden, og fastsettes ved egen Stortingsbeslutning.
Reglene for stønad til ugifte mødre utvides til også å
gjelde ugifte fedre.
1982
Utbetaling av omsorgspenger (tilsvarende omsorgspermisjon)
i maksimum 12 uker ved adopsjon av barn under ett år.
1983
Barnetrygden utbetales til og med den kalendermåned barnet
fyller 16 år (mot før ut kalenderåret barnet fylte 16 Ar).
S3
1984
De som er alene om omsorgen for barn mottar et tillegg
fastsatt av Stortinget (mot før stønad for ett barn mer
enn det faktiske barnetall).
1986
Yrkesaktive foreldre får to uker ekstra permisjon pr. barn
som fødes utover ett. Fødselspenger til hjemmearbeidende og
engangsstønad ved hjemmefødsel legges om slik at satsene
gjelder for hvert barn ved flerbarnsfødsler.
Det innføres et eget "småbarnstillegg" i barnetrygden på
kr. 168 pr. barn i alderen O - 7 år og et flerbarnstillegg
på kr. 96 pr. barn for tredje, fjerde og femte barn uavhengig av barnets alder.
Utvidet rett til sykepenger for foreldre med alvorlig syke
barn. Gjelder når barnet er innlagt på sykehus og ved pleie
av barnet hjemme i kritiske faser av sykdommen.
Yrkesaktive med omsorg for langvarig sykt eller funksjonshemmet barn har rett til sykepenger når vedkommende må
delta i kurs/opplæring for å kunne ta seg av barnet.
1987
Enslige forsørgere får gjenninnført lovfestet
barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har.
rett
til
Omsorgspenger ved adopsjon utvides med 2 uker til 14 uker
og retten til omsorgspenger utvides til å gjelde adopsjon
av barn under 15 år.
Svangerskapspermisjon utvides til 20 uker.
Foreldre med kronisk syke eller funksjonshemmede barn har
rett til permisjon med lønn inntill 20 dager når barnet er
sykt. Enslige forsørgere har rett 40 dagers permisjon.
Stønadsordningen for arbeidstakere med alvorlig syke barn
54
endres. Det opprettes egen stønadsperiode på 260 dager
over ett eller flere år. Tidligere ble barns sykedager lagt
sammen med arbeidstakerens sykedager innenfor en stønadsperiode på 260 dager pr. år.
1988
Gravide arbeidstakere i risikofylt arbeidsmiljø gis rett
til permisjon med full lønn ved fratreden før fødselen.
Svangerskapspermisjon utvides til 22 uker f.o.m 1/7 - 88.
Perioden med omsorgspenger ved adopsjon utvides fra 14 til
17 uker f.o.m. 1/7 - 88. Dette betraktes som et skritt i
retning av lik permisjon ved fødsel og adopsjon.
SAMLEOVERSIKT ENSLIGE FORSØRGERE - RETTIGHETER 1988
1 OVERGANGSSTØNAD
Enslige forsørgere som midlertidig er ute av stand til å
forsørge seg selv ved eget arbeid har krav på overgangsstønad tilsvarende grunnbeløpet i folketrygden pluss særtillegget.
Stønaden blir imidlertid redusert ved egen
inntekt og ved underholdningsbidrag.
2 UTDANNINGSSTØNAD
Enslig forsørger som trenger utdanning eller opplæring for
å kunne forsørge seg selv helt eller delvis kan få dekket
nødvendige utgifter ved utdanning.
3 STØNAD TIL BARNETILSYN
Stønad til barnetilsyn gis når
nødvendig tilsyn med barn til
eller arbeid utenfor hjemmet.
den fOr første barn, og 212
barn.
enslig forsørger må overlate
andre på grunn av opplæring
Stønader er 530 kroner månekroner for hvert påfølgende
4 FORHØYET BARNETRYGD
Enslige forsørgere har rett til barnetrygd for ett barn mer
enn de faktisk har.
5 NEDKOMSSTØNAD
Enslige mødre får en særskilt engangsutbetaling ved fødsel. Denne er satt til 8 820 kroner.
55
6 BARNS SYKDOM
Ved barns sykdom har enslige forsørgere rett til sykepenger
i 20 dager pr. kalenderår. Med kronisk syke eller funksjonshemmede barn har enslige forsørgere rett til sykepenger i 40 dager pr. kalenderår når barnet er sykt.
7 SÆRLIGE SKATTEREGLER
Enslige som har barn under 18 år skal lignes i skatteklasse
2 i den perioden de har omsorg for barnet.
Enslige forsørgere kan trekke fra faktiske utgifter til
stell og pass av barn i inntekten - kr. 12 000 for et barn
og kr. 14 500 for to eller flere barn.
Enslige forsørgere som tilstås forsørgerfradrag for barn
mellom 16 og 19 år, og som ikke har yngre barn som det ytes
barnetrygd for, har krav på fradrag for ett barn mer enn
faktisk antall fradragsberettigede barn. Det vil si en
skattereduksjon på l 820 kroner.
S6
9
EGENBETALING FOR HELSETJENESTER
EGENANDELER - RETTIGHETER 1988
Det er standardiserte satser for egenbetaling av legehjelp,
psykologhjelp, viktige medisiner og reiser som trygden
betaler for:
Almenpraktiker:
-
konsultasjon
med nattillegg
sykebesøk
med nattillegg
Spesialist:
kr.
kr.
kr.
kr.
50
80
60
90
-
konsultasjon
med nattillegg
sykebesøk
med nattillegg
kr.
kr.
kr.
kr.
65
85
70
95
Psykolog: kr. 65 pr. undersøkelse/behandling
Røntgenundersøkelse pr. rekvisisjon
kr. 60
Legemidler på blå resept
kr. 60
- barn, alders- og uførepensjonister kr. 30
Reiser til behandling pr. tur
kr. 17
Utgifter utover kr. 880 pr. år refunderes ved at trygdekontoret utsteder et frikort. Egenandeler for barn under 16 år
i en familie kan legges sammen med egenandelene til en av
foreldrene.
Reglene for egenandeler gjelder ikke ved:
- undersøkelse og behandling av godkjent yrkes- eller
krigsskade
- kontrollundersøkelser og behandling av sykdom i forbindelse med svangerskap og fødsel
- behandling og medisiner på blå resept ved tuberkolose og
veneriske sykdommer
- behandling av innsatte
- behandling hvor pasientens tilstand hindrer innkreving
- psykoterapeutisk behandling av personer under 18 år
REGELENDRINGER
1978
Det innføres en refusjon på kr. 15 for utgifter til behandling hos kiropraktor.
1979
Begrensning av refusjon ved bruk av egen bil til og fra
57
sykebehandling. Skal kun dekke utgifter til olje og bensin,
kr. 0.40 pr. km.
Fraværet må nå overstige 12 timer før man kan gjøre krav på
kostgodtgjørelse i forbindelse med behandling/konsultasjon.
Refusjon av ledsagers utgifter gis kun for dokumenterte
ekstrautgifter.
Det innføres en egenandel på ortopedisk skotøy på kr. 150.
1980
Innføring av pasientbetaling for
behandlingssted (kr. 3 pr. reise).
transport
til
og
fra
Innføring av egenandel på røntgenundersøkelser pr. rekvisisjon (kr. 30).
1981
Økt pasientbetaling for transport til og fra behandlingssted (kr. 4 pr. reise).
Godtgjørelsen i forbindelse med bruk av egen bil til og fra
behandlingssted forhøyes til kr. 0,50 pr. km. med fra?rag
for kr. 8 ved tur/retur reise.
Innføring av egenandeler på viktige medisiner (blå resept) •
Hovedregel: kr. 40 pr. resept. Pensjonister og barn under
16 år unntas.
1982
Forhøyet egenandel på røntgenundersøkelser pr. rekvisisjon
(fra kr. 30 til kr. 50)
Nye egenandeler på laboratorieprøver (kr. 10 pr. prøve).
Forhøyet egenandel for behandling (kr. 10 pr. behandlingstakst) .
58
Økt pasientbetaling for transport til og fra beh3ndlingssted (kr. 10 pr. reise).
1983
Egenandelen ved kjøp av ortopedisk skotøy økes til kr. 250.
1984
Innføring av nytt system for egenandeler på helsetjenester
utenfor institusjon:
Almenpraktiker:
-
konsultasjon
med nattillegg
sykebesøk
med nattillegg
Spesialist:
kr.
kr.
kr.
kr.
48
75
58
80
-
konsultasjon
med nattillegg
sykebesøk
med nattillegg
Røntgenundersøkelse pr. rekvisisjon
Legemidler på "blå resept"
Reiser til behandling
kr.
kr.
kr.
kr.
60
80
65
95
kr. 60
kr. 50
kr. 15
Endringen av tilskuddsordningen til privatpraktiserende
leger betyr at egenandelen ved legebesøk hos lege uten
avtale med kommunen kan bestemmes av den enkelte lege. "Toprissystem" innføres.
Det nye systemet innebærer samtidig at den tidligere ordning med 100% refusjon av tredje og senere konsultasjoner
oppheves.
Egenandelen på reise til og fra behandling heves til kr. 15
pr. tur.
Egenandelen på medisiner heves til kr. 50. For barn og pensjonister innføres en egenandel på kr. 25.
Det innføres
tjenester og
refuseres av
9 måneder av
et tak på betaling av egenandeler til helsemedisiner. Utgifter utover kr. 800 på årsbasis
Folketrygden (dvs. kr. 600 for de gjenværende
1984).
59
1985
Det innføres egenandel ved psykoterapi (kr. 60 pr. behandling) •
Egenandelene på viktige medisiner
kr. 55.
Egenandel
kr. 16.
for
transport
(blå resept)
heves til
til og fra behandling heves til
Utgiftstaket for egenandeler settes til kr. 840 for 1985.
Overstiges dette beløpet, refunderes de overskytende utgiftene i sin helhet over Folketrygden.
1986
Satsene i egenandel systemet forhøyes:
Almenpraktiker:
- konsultasjon
- med nattillegg
- sykebesøk
- med nattillegg
Enkel legekontakt
Spesialist:
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
50
80
60
90
10
-
konsultasjon
med nattillegg
sykebesøk
med nattillegg
kr.
kr.
kr.
kr.
65
85
70
95
Psykologhjelp: kr. 65 pr. behandling.
Røntgenundersøkelse pr. rekvisisjon
Legemidler på blå resept
- (barn, alders- og uførepensjonister)
Reiser til og fra behandling
Taket på egenbetaling til
kr. 880.
kr.
kr.
kr.
kr.
helsetjenester
60
60
30
17
forhøyes
til
Godtgjørelsen for transport i egen bil heves til kr. 0,75
pr. kilometer med fradrag av kr. 34 for reise tur/retur.
Fra 1. mai 1986 får alle som har behov for høreapparat
gratis apparat. Høreapparatet er trygdens eiendom.
60
1987
Utgiftstaket på egenandeler holdes uforandret på kr.
pr. år.
880
Egenandel på medisiner på blå resept holdes uforandret.
Egenandel for reise til lege eller sykehus holdes uforandret.
1988
Utgiftstaket på egenandeler holdes uforandret på kr. 880
pr. år.
Egenandelene for ortopediske sko forhøyes til kr. 275 pr.
par for voksne og kr. 175 pr. par for barn.
Godtgjørelsen for transport i egen bil heves til kr. 0,80
pr. km.
61
10
SAMLEOVERSIKT OVER EGENBETALINGSREGLER I HELSE- OG SOSIALSEKTOREN
1 SOMATISKE SYKEHUS
Det kan ikke kreves direkte betaling av pasientene. Folketrygdpensjonister m. v. og personer uten forsørgelsesbyrde
som mottar sykepenger, får imidlertid avkortet sine ytelser
fra og med andre måneden etter innleggelsesmåneden. Dersom
det ser ut til at pensjonisten vil bli utskrevet i løpet av
4 måneder etter den måneden vedkommende ble lagt inn, vil
ikke ytelsene bli avkortet. Avkorting skjer normalt ved at
pensjoner reduseres med 75% av grunnbeløp og kompensasjonstillegg og 90% av tilleggspensjon eller særtillegg. Grunnog hjelpestønad faller bort i sin helhet fra og med andre
måned. Avkortingen kan reduseres når pensjonisten har
forsørgerbyrde eller utgifter i forbindelse med privat
bolig. Personer som ikke har forsørgerbyrde og som mottar
sykepenger får sykepengene redusert med 50% fra og med
fjerde måned etter innleggingsmåneden.
2 SOMATISKE SYKElLJEH OG ALDERSHJEM
Det kan kreves refusjon av pasientens samlede inntekter fra
andre kalendermåned etter at innflytting fant sted. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp betales 75%, av inntekter utover dette betales 85%. Inntektsgrunnlaget er i
hovedsak all inntekt etter fradrag for gjeldsrenter og
skatt. Dersom pasienten har forsørgelsesbyrde skal det tas
hensyn til dette. Det kan også tas hensyn til eventuelle
fortsatte utgifter til egen bolig m.v.
3 PSYKIATRISKE INSTITUSJONER
Det er ingen egenbetaling under oppholdet, men pensjon og
sykepenger blir avkortet på vanlig måte (se punkt 1). Pasienter i ettervernshjem kan få utbetalt full pensjon som
ledd i selvstendighetstreningen. Til gjengjeld skal pasienten dekke en del av forpleiningsutgiftene.
4 INSTITUSJONER FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE OG
EPILEPTIKERE
I sentralinstitusjoner innen HVPU er det ingen direkte
betaling. Trygdeytelsene blir avkortet på vanlig måte. I
andre internatinstitusjoner er det samme betalingsregler
som i somatiske spesialsykehjem. Pasienter i ettervernshjem
kan på samme måte som pasienter i psykiatriske ettervernshjem få utbetalt fulle trygdeytelser mot å betale for
oppholdet.
5 KURBAD OG REKONVALESENTHJEM
Pasientene er som regel ansvarlig for dekning av utgiftene
selv. Folketrygden kan imidlertid gi bidrag til oppholdet.
Ved nødvendig etterbehandling etter større ortopediske
operasjoner, ved yrkesskade og for krigspensjonister kan
62
trygden dekke utgiftene fullt ut.
6 SPESIELLE HELSEINSTITUSJONER
Enkelte spesielle helseinstitusjoner får 100% refusjon fra
folketrygden. Det er derfor ingen direkte egenbetaling ved
disse institusjonene. Ordningen omfatter (1987):
* Beitostølen helsesportssenter
* Valnesfjord helsesportssenter
*
Institutt for blødere
* Vårtun skole - treningsavdelingen
* Hogganvik landsby
* Vallersund landsby
* Frambu helsesenter
*
Hernes Institutt
* Almgrenda landsby
* Vidaråsen landsby
*
Jøssåsen landsby
7 BARNEVERNSINSTITUSJONER
Til dekning av utgiftene i barne- og ungdomshjem kan barnevernsnemda kreve innbetalt til seg:
A) Underholdningsbidrag (til barnet) og andre pengeytelser
som er fastsatt i medhold av barneloven.
B) Barnepensjon (det meste)
Til dekning av utgiftene ved opphold i mødrehjem kan sosialstyret kreve innbetaling av folketrygdytelser som moren
får som enslig forsørger/ugift mor og eventuelt andre
midler. Betalingssatsene er utformet som maksimalsatser og
betaling skal skje fra og med innflytting til og med utflytting.
8 ALKOHOLISTINSTITUSJONER
Det er samme regler for oppholdsbetaling ved tilsyns- og
vernehjem som ved sykehjem og aldershjem. For behandling i
A-klinikker og institusjoner som er knyttet til disse og
opphold på kursted og avrusningsstasjon er det ingen direkte egenbetaling. De som har ytelser fra folketrygden får
disse avkortet på samme måte som i helseinstitusjoner.
9 HJEMMESYKEPLEIEN, HELSESØSTERTJENESTEN OG HELSESTASJONER
FOR MOR OG BARN
Tjenestene er gratis for brukerne.
10 BETALING FOR ANDRE HELSETJENESTER UTENFOR INSTITUSJON
Det er standardiserte satser for egenbetaling av legehjelp,
psykologhjelp, viktige medisiner og reiser som trygden
betaler for. Egenandelsystemet er gjengitt over. Egenandel
ved besøk hos lege uten driftsavtale med kommunen kan
bestemmes av den enkelte lege.
11 HJELPEORDNINGER FOR HJEMMENE M. V.
Kommunene fastsetter selv betaling for hjemmehjelp, husmorvikartjeneste og annen hjelp i hjemmene. Norske Kommuners
sentralforbund har imidlertid utarbeidet veiledende satser.
63
11
STRUKTURELLE ENDRINGER
OVERSIKT OVER HOVEDENDRINGER
1978
Overgang til rammetilskudd fra staten til kommunene for
økonomisk sosialhjelp og drift av aldershjem.
1980
Nytt finansieringssystem for institusjonshelsetjenestenrammetilskudd fra staten - ved overføring av ansvaret til
fylkeskommunen.
Prøveordningen med stønad til skilte og separerte forsørgere overføres fra kommunene til Folketrygden. Tidligere
dekket Folketrygden bare 50% av kommunenes utgifter.
1981
En rekke ytelser "frigjøres" fra den automatiske regulering
via grunnbeløpet.
- engangsstønad ved hjemmefødsel
fødselspenger til hjemmearbeidende
grunnstønad ved uførhet
hjelpestønad ved uførhet
nedkomststønad til enslige forsørgere
stønad til barnetilsyn for enslige forsørgere
gravferdshjelp
Reguleringstid~punktet for
grunnbeløpet endres fra den l/l
til den 1/5. Hensikten er at reguleringen skal skje samtidig med lønnsoppgjørene, slik at pensjonene ikke skal
henge etter.
1984
Tilskudd til "hjelpe-ordninger for hjemmene" går inn i det
statlige rammetilskuddet til sosialtjenesten i kommunene.
Lov om helsetjenesten i
64
kommunene trer i kraft fra 1/1-
1984. Kommunene får ansvaret for primærhelsetjenesten.
Fylkeskommunene får etter 1/1 - 1984 ansvaret for spesialisttjenesten utenfor institusjon.
Omlegging av finansiering og styring av primærhelsetjenesten:
- Folketrygdens refusjon av privatpraktiserende legers
driftsutgifter reduseres fra 75 til 35 prosent.
Leger som inngår avtale med kommunen vil få dekket ytterligere 40% av driftsutgiftene.
Samtidig oppheves begrensningene i privatpraktiserende
legers rett til fri etablering.
Privatpraktiserende leger uten avtale med kommunen kan
selv fastsette pasientens egenbetaling - dvs. "to-prissystem".
Kommunene har ansvaret for:
Fylkene har ansvaret for:
-
- institusjonshelsetjenesten
- spesialisttjenesten
utenfor institusjon
- barnevernsinstitusjoner
- fosterhjemssentraler
- offentlig tannhelsetjeneste
- ambulansetjenesten
hjemmehjelp
hjemmesykepleie
alarmsentraler
eldreboliger
aldershjem
somatiske sykehjem (1988)
Den offentlige tannhelsetjenesten er fylkeskommunalt ansvar. Det lovbestemte direkte statstilskuddet til lønnsutgifter i skole- og folketannrøkt bortfaller fra 1/11984 og inngår som en del av rammetilskuddsystemet.
1985
Somatiske sykehjem vedtas overført fra fylkeskommunen til
kommunene fra 1988.
Ansvaret for alkoholist-institusjonene legges til fylkeskommunene. Statlige tilskudd inngår i rammetilskuddet fra
1987.
Regjeringen gir Sosialdepartementet fullmakt
kjenne privat sykehusdrift (9/12 - 1985).
til
å
god-
65
1986
Det første private sykehus får endelig godkjennelse avSosialdepartementet (4/3 - 1986). Klinikk - 8 med plass til
tre overnattende pasienter.
Innføring av nytt inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner fra l/l - 1986. De fleste spesielle tilskuddsordninger avløses av et generelt tilskudd (inntektsutjarnning)
og fire sektorvise tilskudd (utgiftsutjamning) • Følgende
tilskudd inngår fra l/l - 1986 i rammetilskuddet til helseog sosialtjenesten:
- Ansvaret for støttekontaktordningen for funksjonshemmede
barn forutsettes overført til kommunene fra 1986. Bevilgningene under Folketrygden til formålet overføres til
rammetilskuddet til he1se- og sosialtjenesten i kommunene.
- Ordningene med statsrefusjoner for sosialhjelp til bostedsløse, utlendinger m.v. og barnevernsutgifter for
barn av utlendinger og omstreifere inngår i rammetilskuddet.
- Tilskudd til kommuner til tiltak for vanskeligstilte
gravide og mødre med små barn inngår i rammetilskuddet.
- Tilskudd til fylkeskommunene til drift av
institusjoner inngår i rammetilskuddet.
barneverns-
- Tilskudd til kommuner og fylker til styrkin~ av barne- og
ungdomsvernet inngår i rammetilskuddet.
- Tilskudd til sosialtjenesten i kommunene inngår i rammetilskuddet.
1988
P1an1eggings- og driftsansvar for somatiske sykehjem, bortsett fra spesialsykehjem, overføres fra fylkeskommunene til
kommunene.
66
Reglene for egenbetaling i syke- og aldershjem blir like.
Kommunen kan kreve refusjon i pasientens samlede inntekter
fra andre kalendermåned etter at innflytting fant sted. Av
inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp betales 75%, av
inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales 85%. Inntektsgrunnlaget er i hovedsak all inntekt etter fradrag for
gjeldsrenter og skatt. Det kan tas hensyn til pasientens
forsørgelsesbyrde og til eventuelle fortsatte utgifter til
egen bolig ved fastsettelse av oppholdsbetalingen.
67
12
AVGIFTER TIL FOLKETRYGDEN
AVGIFTER TIL FOLKETRYGDEN 1988:
MEDLEMSAVGIFTENS, PENSJONSDEL er 6,7% av lønnsinntekt og
11,6% av inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet. Avgiften svares av pensjonsgivende inntekt. Også av inntekt over
12 ganger Folketrygdens grunnbeløp (f.t. kr. 372 000)
svares det avgift med 6,7%.
MEDLEMSAVGIFTENS BELSEDEL er fastsatt til 4,7% av lønnsinntekt som er pensjonsgivende og pensjoner som overstiger kr.
15 500 i skatteklasse 1 og kr. 31 000 i klasse 2. Tidligere
ble sykedelen beregnet på grunnlag av nettoinntekt ved
statsskatteligningen.
ARBEIDSGIVERAVGIFTEN er fastsatt til:
- 17,2% av lønn
- 13,7% av lønn
- 10,5% av lønn
3,7% av lønn
og
og
og
og
godtgjørelse
godtgjørelse
godtgjørelse
godtgjørelse
i
i
i
i
sone
sone
sone
sone
1.
2.
3.
4.
Satsene for frivillig syketrygd for selvstendig næringsdrivende er ikke endret.
68
Tabell 9: MEDLEMSAVGIFT, PENSJONSDEL OG PREMIE FOR SYKETRYGD (HELSEDEL) • I PROSENT.
Medlemsavgift
sykede1 2
1975
1976
1977
1978
1979
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
4.4
4.4
4.4
4.4
4.4
4.4
4.4
4.4
4.4
4.4
4.4
4.4
4.7 3
Medlemsavgift pensjonsdel: 1
Lønnsinnt.m.v.
Annen erv. Minste
innt.
grense
4.3
3.8
3.8
4.2
5.0
5.3
5.3
5.7
5.9
5.9
6.3
6.7
6.7
12.7
8.7
8.7
9.1
9.9
10.2
10.2
10.6
10.8
10.8
11.2
11.5
11.6
(7.4)
6
6
8
9
9
9
Il
12
14
17
500
500
000
000
000
500
000
000
000
000
17 000
17 000
17 000
Maks.
grense
129 600
144 000
160 500
174 600
182 400
199 500
Ingen
248 000
267 900
284 000
303 900
315 600
Ingen
Kilde: 55B, Rapporter 87/13.
l Beregnes på grunnlag av pensjonsgivende lønnsinntekt.
2 Beregnes på grunnlag av nettoinntekt ved statsskatteligningen.
3 5ykedelen kalles fra 1987 helsedelen, og beregnes på
grunnlag av pensjonsgivende lønnsinntekt.
69
Tabell 10: FOLKETRYGDAVGIFT, ARBEIDSGIVER: Beregnes av det
beløp arbeidsgiveren plikter å innberette som lønn og annen
godtgjørelse for arbeid i og utenfor tjenesteforhold. Fra
og med 1975 er satsene for arbeidsgiveravgift differensiert
etter arbeidstakernes bostedskommune. (Lavest sats gjelder
i Finnmark, deler av Troms og Svalbard.) I fiskerinæringen
er avgiften erstattet aven særlig avgift på næringens produkter.
FOLKETRYGDAVGIFT, ARBEIDSGIVER I PROSENT:
Avgiftssatser sone:
l
2
3
1975
1976
1976
1977
1977
1978/79
1980
l/l
1/5
l/l
1/5
-
17.0
17.0
15.8
15.8
16.5
16.5
16.8
30/4
31/12
30/4
31/12
Kilde: Som tabell 9.
70
16.8
16.8
16.8
16.8
16.8
17.0
17.2
-
16.0
16.0
14.8
14.8
14.3
14.3
14.6
-
14.0
14.0
12.8
12.8
- 12.3
- 12.3
- 12.6
2
3
4
- 14.6 - 13.6 - 13.6 - 13.6 13.6 - 13.6 - 13.7 -
12.6
11. 6
11.0
10.5
10.5
10.5
10.5
- 8.6
- 7.6
- 6.0
- 5.0
- 5.0
- 4.0
- 3.7
1
1981/82
1983
1984
1985
1986
1987
1988
-
-
13
OVERSIKT OVER TRYGDEMOITAKERE I
FOLKETRYGDEN
Tabell 11: Folketrygden, stønadsmottakere .ed pensjon/overgangsstønad pr. 31 desember.
TOTALT
1967
1970
1971
1972
1973 2
1974
1975
1976
1977
1978
1979
1980 3
1981 4
1982
1983
1984
1985
1986
1987
476
548
570
592
657
674
689
703
450
940
098
459
338
854
655
949
720 071
731
745
758
782
796
811
835
845
856
876
638
771
470
082
632
136
540
602
532
218
Derav:
Alderspensjon
Uførepensjon
312
334
339
346
441
453
464
475
488
497
509
519
530
541
551
563
570
576
587
98
129
142
154
133
138
142
146
149
153
155
159
160
165
170
184
188
194
207
778
660
387
362
630
265
164
075
316
750
293
616
769
810
870
532
125
716
691
645
539
648
129:
200
326
542
441
935
692
899
725
868
017
381
176
021
161
370
Etterlatte
pensjon 1
60
74
76
79
69
70
70
69
69
68
67
66
65
63
62
61
60
59
55
198
692
733
997
940
037
553
851
469
124
958
972
696
547
747
765
982
863
674
Enslige
forsørgere
4
10
11
11
12
12
12
12
12
12
12
12
24
25
26
26
26
25
25
829
049
330
971
618
326
396
482
351
072
621
157
749
571
138
067
474
792
483
l Etterlattepensjon er her summen av etterlattepensjon til
ektefeller, barn og barnepleiere. I 1987 var fordelingen av
stønader 40 442 etterlatte ektefeller, 17 322 etterlatte
barn og 1 120 etterlatte barnepleiere.
2 Fra l. januar 1973 ble pensjonsalderen satt ned fra 70
til 67 år.
3 Fra 1. januar 1980 blir statistikken over stønad til
ugifte forsørgere hentet fra utbetalingsregisteret i Trygdekontorenes pensjonsutbetalingssystem og ikke som tidligere fra det sentrale pensjonsregister. Dette medfører at
tallene for mottakere av stønad til ugifte forsørgere i
1980 og seinere år ikke er helt sammenliknbare med tallene
for tidligere år.
4 Fra 1. januar 1981 omfatter pensjon til enslige forsørgere også stønad til skilte og separerte forsørgere da den
tidligere midlertidige lov om stønad til fraskilte og
separerte forsørgere ble inkorporert i Folketrygden. Betegnelsen enslige forsørgere omfatter dermed: Ugifte forsørgere og skilte og separerte forsørgere.
Kilde: SSB, Historisk Statistikk 1978 & Statistisk månedshefte nr. 5 1988.
71
Tabell 12: MINSTEPENSJONISTER i prosent av samtlige alderspensjonister og etter kjønn. Som minstepensjonist regnes
personer som har særtillegg.
Av alle alderspensjonister
Av menn
Av kvinner
1975
1980
1986
80.3
65.7
91.8
74.1
53.5
88.5
59.6
33.5
77.5
Kilde: Rikstrygdeverket
Tabell 13: Oversikt over GRUNN- OG HJELPESTØNADER p.g.a.
uførhet og stønader til barnetilsyn. Antall stønader, og
ikke tallet på stønadsmottakere. 1975 - 1987. Pr. 31/12.
Grunn- og hjelpestønader
1975
1976
1977
1978
1979
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
* Pr. 30/9-87
76
81
88
94
100
109
123
136
146
159
163
174
183
Stønader til
barnetilsyn
083
745
507
6 615
7 113
7
7
7
7
782
414
164
661
876
326
671
229
600
434
17
19
19
19
20
21
29
480
628
895
454
590 1
099
516
403
310
208
047*
1 Fra 1. januar 1981 omfattes også stønad til skilte og
separerte forsørgere, da den midlertidige lov om stønad til
fraskilte og separerte forsørgere ble inkorporert i Folketrygden.
Kilde: SSB, Statistisk månedshefte nr.5/8B.
72
Tabell 14: SOSIALHJELP. Antall stønadstilfelle med
økonomisk stønad og stønadstilfelle pr. 1000 innbyggere.
1975 - 1988.
Med økonomisk
stønad
1975
1976
1977
1978
1979
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
48
49
48
52
54
60
65
77
93
101
106
110
127
518
466
702
086
519
216
023
126
905
681
439
992
000*
Medregnet
forsørgede
97
100
101
106
107
119
125
145
174
181
184
120
850
385
950
500
582
892
683
917
018
655
Stønadstilfelle
pr. 1000 innb.
13
13
13
14
14
16
17
19
23
25
26
27
30
Kilde: SSB, Sosialstatistikk div. år.
- Tall er ikke lenger tilgjengelig.
* Prognose fra SSB.
73
14
TJENESTEPENSJONER
HISTORISK OVERSIKT - ORDNINGER FOR OFFENTLIG ANSATTE
1917 Statens Pensjonskasse opprettet ved lov om pensjonsordning for statens tjenestemenn.
Da Stortinget
vedtok loven om Statens Pensjonskasse, hadde spørsmålet om en fast pensjonsordning for statens embetsog tjenestemenn vært på tale helt siden 1819/20.
Ordningen var basert på en opptjeningstid for full
pensjon på 30 år. Pensjonen var 66% av pensjonsgrunnlaget opp til en viss grense (kr. 3 000), deretter
ble pensjonsprosenten redusert. Aldersgrensen for
offentlige tjenestemenn ble satt til 70 år for menn
og 65 år for kvinner. For en rekke stillinger ble
det imidlertid fastsatt lavere aldersgrense.
1949 Kommunal Landspensjonskasse (KLP) etablert.
Alderspensjonen i Statens Pensjonskasse ble fastsatt
til 66% uten noen reduksjon i pensjonsprosenten for
høyere inntekter. Et maksimalt tak på pensjonsgrunnlaget (kr. 13 000) ble likevel opprettholdt.
1950 Egen pensjonsordning for statens arbeidere innført.
En rekke yrkesgrupper i offentlig virksomhet fikk i
løpet av 50-tallet sine egne tjenestepensjonsordninger: Stortingsrepresentanter,
statsråder, apoteketaten.
1956 Felles pensjonsalder for menn og kvinner på 70 år i
Statens Pensjonskasse. Men fortsatt særlig pensjonsalder for enkelte yrkesgrupper.
1959 Lov om samordning av tjenestepensjonene med den generelle offentlige alderspensjon trådte i kraft.
1962 Egen tjenestepensjonsordning for sykepleiere.
1966 Folketrygdens tilleggspensjoner gikk i
helt ut til fradrag i tjenestepensjonen.
prinsippet
1981 Den siste kommunen opprettet pensjonsordning for sine
ansatte. En tjenestepensjonsordning ble dermed en
obligatorisk del av ansettelsevilkårene i offentlig
sektor.
1986 Alle offentlige tjenestepensjoner ble vedatt regulert
i takt med grunnbeløpet i Folketrygden. Ordningene
ble tariffestet.
1987 Inntektskompensasjonen for høytlønte forbedres. Inntekt opp til 12 ganger grunnbeløpet (1/3 av inntekten
mellom 8 og 12 G) ga nå opphav til tjenestepensjon
74
mot før lønnstrinn 37 i statens regulativ (1/3 mellom
Ur. 27 og 37).
HISTORISK OVERSIKT - ORDNINGER FOR PRIVAT ANSATTE
1911 Skatteloven av 1911 åpnet adgang for at bedrifter
kunne trekke fra utgifter til pensjonsytelser betalt
ut til tidligere ansatte.
1917 Et nytt forsikringsselskap, Norske Folk, introduserte
kollektiv pensjonsforsikring som et alternativ til
arbeidsgivere som ønsket å organisere en pensjonsordning for de ansatte. Dermed gikk forsikringsbransjen
for første gang inn i markedet for arbeidsmarkedspensjon.
1922 Ved en endring av skatteloven ble aksjeselskaper
gitt fradragsrett for innbetalinger til kollektive
pensjonsforsikringer eller egne pensjonskasser til
fordel for de ansatte (Skattelovens § 44) .
1952 Fradragsretten for arbeidsgivers innbetalinger til en
forsikringsmessig pensjonsordning ble gjort betinget
av at ordningen tilfreds stillet regler utstedt av
Sosialdepartementet ("Reglene"). "Reglene" bestemte
bl.a. at en privat tjenestepensjonsordning etter
skattelovene ikke kunne sikte mot bedre pensjoner enn
Statens Pensjonskasse.
1957 Inntektsprøvingen av den offentlige alderstrygden ble
opphevet og personer som mottok private tjenestepensjoner fikk ikke lenger redusert sin offentlige
alderstrygd.
1960 LO og NAF inngikk avtale om en tariffestet tilleggspensjonsordning
"Fellesordningen for tariffestet
pensjon" (FTP). Ordningen omfatter ca. 1/3 av lønnstakerne og siktet mot relativt beskjedne pensjoner
som var uavhengige av tidligere inntekt. Ordningen
tro i kraft i 1962, men opphørte allerede i 1967 i
forbindelse med innføringen av Folketrygdens tilleggspensjonssystem.
1968 Etter Folketrygdens innføring ble "Reglene" for
private tjenestepensjonsordninger revidert. Hovedpunkter i de nye "Reglene" var:
* Ordningen skal som hovedregel omfatte alle ansatte
på arbeidsplassen.
* Tjenestepensjonen må ikke sammen med folketrygdpensjonen gi en bedre inntektskompensasjon for høytlønte enn for lavtlønte blant de ansatte.
75
* Det kan bare beregnes pensjon av inntekt opp til 12
ganger Folketrygdens grunnbeløp.
* Lønnstakere som forlater arbeidsplassen etter en
viss tjenestetid (3 år) skal ha rett til å få overført sine pensjonsrettigheter til en fripolise.
1988 Det ble innført arbeidsgiveravgift på arbeidsgivers
innbetalinger til en tjenestepensjonsordning etter
skatteloven. Det skal også betales arbeidsgiveravgift
av eventuelle løpende pensjonsutbetalinger over driften.
Tabell 15: Antall aktive JDedlemmer i
sjonsordninger, 1979 og 1986.
ulike tjenestepen-
1979
1986
262 000
300 000
Kommunale Pensjonskasser i KLP •• 114 686
179 995
Statens Pensjonskasse ••••••••••
Frittstående kommunale kasser •••
65 000
83 000
Kollektive pensjonsforsikringer
i livselskap •••••••••.••..•••••• 246 154
374 570
Private Pensjonskasser ••••••.•••
40 000
60 000
SUM ••.•••••••••••••••••••••••••• 727 840
994 500
Kilde: Statens Pensjonskasse, KLP, Forsikringsselskapenes
statistiske kontor. Medlemstallene' for private pensjonskasser er et anslag fra 1983 (NOU 1983:52) justert opp i
1986.
Tabell 16: Anslag på andelen av norske arbeidstakere som er
dekket aven pensjonsordning i forbindelse med arbeidet.
Prosent 1979 og 1986.
1979
1986
Dekket av pensjonsordning
45
54
Ikke dekket av pensjonsordning
55
46
Kilde: Antall aktive medlemmer: Som over. Antall arbeidstakere: Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), SSB.
76
15
OVERSIKT OVER OFFENTLIGE UTREDNINGER
1975
NOU 1975:18 Stønad til enslige forsørgere m.v.
NOU 1975:22 Engangsstønad ved nedkomst og stønad til
barnetilsyn.
NOU 1975:33 Barnevernlinjen ved sosialskolene.
NOU 1975:33 Kreftfremkallende stoffer i yrkeslivet.
NOU 1975:35 Funksjons- og ansvarsområdet for avdelingssykepleiere og kontorassistenter.
NOU 1975:38 Sosiale og helsemessige konsekvenser av
petroleumsvirksomheten.
NOU 1975:48 Bemanning og personellnormering ved kirurgiske
og medisinske sykeposter.
NOU 1975:60 Utvidelse av ferien med 2 uker for arbeidstakere over 60 år.
1976
NOU 1976:1
NOU 1976:2
NOU 1976:12
NOU 1976:14
NOU 1976:16
NOU 1976:19
NOU 1976:23
NOU 1976:24
NOU
NOU
NOu
NOU
NOU
NOU
1976.28
1976:29
1976:35
1976:36
1976:37
1976:41
NOU 1976:48
NOU 1976:51
NOU 1976:55
NOU 1976:56
Leger og tannlegers rettigheter og plikter.
Utdanning av ambulansepersonell.
Familiebeskatning.
Boligtiltak for funksjonshemmede.
Yrkesbetingede helseskader og folketrygden.
Stønad til enslige forsørgere m.v.
Omlegging av sykepengeordningen.
Undervisning ved sosiale og medisinske
institusjoner.
Levekårsundersøkelsen. Sluttrapport.
Optikerfaget og helsesektoren.
Rikshospitalets funksjoner og eierforhold.
Arbeidsgiveravgiften til folketrygden.
Alkoholfrie hoteller og restauranter.
Funksjons- og ansvarsområde for oversykepleiere
og assisterende oversykepleiere.
Bedriftshelsetjenesten.
Grensesetting og tvang i barne- og ungdomspsykiatrien.
Adopsjon og adopsjonsformidling.
Anke til Trygderetten.
77
NOU 1976:57 Ensliges økonomiske og sosiale stilling.
NOU 1976:58 Attføringsarbeidet.
1977
NOU 1977:2
NOU 1977:14
NOU 1977:22
NOU 1977:25
NOU 1977:27
NOU 1977:35
NOU 1977:41
NOU 1977:54
1978
NOU 1978:1
NOU 1978:3
NOU
NOU
NOU
NOU
NOU
1978:12
1978:28
1978:38
1978:43
1978:52
1979
NOU 1979:10
NOU 1979:15
NOU 1979:20
NOU 1979:26
NOU 1979:27
NOU 1979:28
NOU 1979:29
NOU 1979:37
NOU 1979:38
Levekårsundersøkelsen. Uførepensjon og
samfunnsstruktur.
Folketrygdens uførebegrep.
Finansiering av helseinstitusjoner
Ytelser til hjemmearbeidende ektefeller ved
uførhet.
Fiskeindustriarbeidernes arbeids- og helseforhold.
Lov om barn og foreldre (barneloven).
Anke til trygderetten.
Ulykkesforebyggende arbeide.
Utredning om lov om oppvektsmiljø.
Levekårsundersøkelsen. Regionale ulikheter i
levekår.
Pensjonsutredningen.
Hjertekirurgi.
Kreftomsorgen i Norge.
Aldersgrenser i Staten.
Levekårsundersøkelsen. Levekår i storby.
Helsepolitikken
Diakonitjenesten i lokalsamfunnet.
Forsøk med fritidshjem.
Apotekdriftens organisasjon og funksjoner.
Transport for funksjonshemmede.
Helse- og sosialtjenesten i lokalsamfunnet.
Kreftforskning i Norge.
Utdanning av familievernkontorenes personell.
Om tilleggspensjon og sykepenger til omsorgspersoner.
NOU 1979:39 Eldre og arbeid.
NOU 1979:41 Brannskadebehandling og beredskap i Norge.
78
NOU 1979:44 Nytt inntektssystem for fy1keskommunen~.
NOU 1979:45 Funksjons- og ansvarsområdet for sjefssykepleiere.
NOU 1979:53 Skolehelsetjenesten.
NOU 1979:56 Skift og turnusarbeid.
1980
NOU 1980:11
NOU 1980:20
NOU 1980:27
NOU 1980:32
NOU 1980:37
NOU 1980:42
NOU 1980:47
NOU 1980:53
NOU 1980:54
Folketrygd og petroleumsvirksomhet.
Om arbeidet med levekårsspørsmål.
Arbeid for psykisk utviklingshemmede.
Statens attføringsinstitutter.
Oppsøkende barne- og ungdomsarbeid.
Omstreiferne.
Medisinsk attføring.
Vern av urbefolkningen.
Deltidspensjon og førtidspensjon fra
Folketrygden.
1981
NOU 1981:2
NOU 1981:6
Brannsikring av sykehjem.
Fylkeskommunalt ansvar for alkoholistinstitusjonene.
NOU 1981:25 Medisinsk rasjonalisering.
NOU 1981:38 Retningsgivende normer for bemanning for pleiepersonell i psykiatriske sykehus.
1982
NOU 1982:8 Kontroll av medisinsk teknisk utstyr.
NOU 1982:9 Kommunaløkonomisk styring.
NOU 1982:10 Spesialistene i helsetjenesten, pleiehjemmene
m.v.
NOU 1982:14 Fastsettelse og innkreving av underholdningsbidrag.
NOU 1982:15 Nytt inntektssystem for kommunene.
NOU 1982:22 Samordning av registreringsordningen for
arbeidere på kontinentalsokkelen.
NOU 1982:26 Barnemishandling og omsorgssvikt.
NOU 1982:29 Kirurgisk kreftomsorg i Norge.
NOU 1982:35 Nasjonale tiltak for en geografisk likeverdig
helsetjeneste.
79
1983
NOU 1983:5 "Asylsuvereniteten"
NOU 1983:12 Tiltak for å heve den sykepleiefaglige standard
i de psykiatriske sykehusene.
NOU 1983:19 Dagpenger under arbeidsløyse - omsorgsarbeid og
utdanning.
NOU 1983:30 Krigsinvalidenes levekår. Anvendelse av overskuddet for salg av minnemynten.
NOU 1983:36 Funksjonshemmedes år 1981. Handlingsplan for
80-årene.
NOU 1983:38 ILO-konvensjoner som Norge ikke har ratifisert.
NOU 1983:52 Forsikring i Norge.
NOU 1983:56 Lov om avtale om personforsikring.
1984
NOU 1984:10 Trygdefinansiering.
NOU 1984:17 Perinatal omsorg i Norge. Helsearbeid blant
svangre og fødende kvinner samt nyfødte barn.
NOU 1984:20 Framtidig organisering av fritidshjem. Delutredning 2.
NOU 1984:22 Personbeskatningen.
NOU 1984:26 Befolkningsutviklingen.
NOU 1984:28 Helserådstjenesten. Oversikt over helsetilstanden og miljørettet helsevern i kommunene.
NOU 1984:30 Pleie og omsorg for alvorlig syke og døende
mennesker.
1985
NOU 1985:3
NOU 1985:7
NOU 1985:8
NOU 1985:10
NOU 1985:18
NOU 1985:27
NOU 1985:28
NOU 1985:29
80
Tiltak for ungdom med atferdsvansker.
Sosialpolitiske forskningsinstitutter.
Reguleringsprinsipper i offentlige tjenestepensjonsordninger.
Autorisasjon av kiropraktorer.
Lov om sosiale tjenester.
Sosialdepartementet. Funksjonsfordeling og
administrasjonsordninger.
Holdningskampanjen mot narkotika. Evalueringsrapport.
Unge innvandrere i Norge.
NOU 1985:34 Levekår for psykisk utviklingshemmede.
NOU 1985:37 Sykehusobduksjon.
1986
NOU
NOU
NOU
NOU
1986:4
1986:5
1986:8
1986: 11
Samordning i helse- og sosialtjenesten.
Konkurransen på finansmarkedet.
Flyktningers tilpasning til det norske samfunn.
Folketrygdens forhold til helsetjenestene og
andre forhold.
NOU 1986:19 Informasjonskriser.
NOU 1986:22 Oppfølging av langtidssykemeldte. Retnings
linjer og rutiner for oppfølging av langtids
sykemeldte.
NOU 1986:25 Folketrygdens finansiering av tannhelsearbeid.
1987
NOU 1987:1
NOU 1987:7
Tsjernobyl-ulykken.
Mammografiscreening i Norge. Masseundersøkelse
for brystkreft.
NOU 1987:8 Masseundersøkelse for kreft i livmorhalsen.
NOU 1987:9A/B Arbeidstidsreformer.
NOU 1987:22 Hjelpestønad og hjemmehjelp. Om forholdet
mellom folketrygdens hjelpestønad til hjelp i
huset og de kommunale hjemmehjelpsordningene.
NOU 1987:23 Retningslinjer for prioriteringer innen norsk
helsetjeneste.
NOU 1987:25 Sykehustjenester i Norge. Organisering og
finansiering.
NOU 1987:36 Omsorg ved beredskap og krig.
1988
NOU
NOU
NOU
NOU
NOU
NOU
1988:4
1988:6
1988:7
1988:8
1988:13
1988:17
Behovet for åpne hjerteoperasjoner i Norge.
Erstatning og forsikring ved yrkesskade.
Egenbetaling i helse- og sosialsektoren.
Lov om psykisk helsevern uten eget samtykke.
Pensjonering av uføre.
Frivillige organisasjoner.
81
TABELL OG FIGURREGISTER
Tabell l: Utviklingen av grunnbeløpet, årlig gjennomsnitt
i løpende og i 1987-priser. Side 17.
Tabell 2: Utviklingen av særtillegget i % av grunnbeløpet,
for enslige og ektepar hvor begge er pensjonister. 1975 1988. Side 17.
Tabell 3: Utvikling av minstepensjon for enslige og ektepar hvor begge er pensjonister. Arlig gjennomsnitt 1975 1988. Løpende og faste priser. Side 18.
Tabell 4: Særfradrag p.g.a. alder m.V. 1975 - 1988. Løpende priser. Side 18.
Tabell 5: Barnetrygd - samlede ytelser, årlig gjennomsnitt. 1975 - 1988. Side 50.
Tabell 6: Forsørgerfradrag og forsørgerstønad i løpende
priser. 1975 - 1988. Side 51.
Tabell 7: Særfradrag p.g.a. forsørgelse. 1970 - 1988.
Løpende priser. Side 52.
Tabell 8: Foreldrefradrag og fradrag for enslige forsørgere. 1970 - 1988. Løpende priser. Side 52.
Tabell 9: Medlemsavgift, pensjonsdel og premie for syketrygd (helsedel) • I prosent. 1975 - 1988. Side 69.
Tabell 10: Folketrygdavgift, arbeidsgiver. 1975 - 1988.
Side 70.
Tabell 11: Folketrygden, stønadsmottakere med pensjon/overgangsstønad pr. 31 desember. Side 71.
Tabell 12: Minstepensjonister i prosent av samtlige alderspensjonister og etter kjønn. 1975, 80 og 86. Side 72.
Tabell 13: Oversikt over grunn- og hjelpestønader p.g.a.
uførhet og stønader til barnetilsyn. 1975 - 87. Side 72.
Tabell 14: Sosialhjelp. Antall stønadstilfelle med økonomisk stønad og stønadstilfelle pr. 1000 innbyggere. 1975 1988. Side 73.
Tabell 15: Antall aktive medlemmer i ulike tjenestepensjonsordninger, 1979 og 1986. Side 76.
Tabell 16: Andelen av norske arbeidstakere som er dekket av
en pensjonsordning i forbindelse med arbeidet. Prosent 1979
og 1986. Side 76.
Figur l: Inntekstsutvikling før skatt for enslig minstepensjonist og tilleggspensjonist fra 1970 til 1988. 1987kr. Side 16.
82
Figur 2: Utviklingen av grunn- og hjelpestønad målt i faste
priser. 1970 - 1988. Side 26.
REFERANSER
Erichsen, Olav: Oversikt over pensjonsretten, Universitetsforlaget 1980.
Hatland, Aksel: Folketrygdens framtid, Universitetsforlaget
1984.
Hatland, Aksel: Oslotrygden, INAS-rapport 1987:10.
Hippe J.M. og A.W. Pedersen: Pensjoner og arbeidsmarked,
FAFO-rapport 1988.
Kuhnle, Stein: Velferdsstaten, Tiden 1983
Lingsom, Susan: Uformell omsorg for syke og eldre, S0S 57
1985, SSB.
Pettersen, Per Arnt: Pensjoner, penger og politikk, Universitetsforlaget 1987.
Seip, Anne Lise: Om velferdsstatens framvekst, Universitetsforlaget 1981.
SSB, Rapporter 87/13: Skatter og overføringer til private,
Historisk oversikt over satser m.v. Arene 1970 - 1987.
Stortingsproposisjon nr. 1: Sosialdepartementet og Folketrygden, ulike år.
Sosialtrygdene i Norge, Rikstrygdeverket div. år.
Statens Pensjonskasse 1917 - 1967, Publikasjon fra Statens
Pensjonskasse.
Husbanken, årsmelding 1987.
Arbeidsdirektoratet, årsmelding div. år.
Folketrygdloven av 17. juni nr. 12 - 1966
NOU 1984:10, Trygdefinansiering.
NOU 1988:7, Egenbetaling i helse- og sosialsektoren.
Publikasjonsliste fra Storting og Regjering, div år.
83
I
I
I
I
I
r
r
r
r
I
I
I
I
I
I
I
I
r
r
84
r
I
r
I
I
I
r
I
I I
II
II
II
I
SOSIALPOLITISK KALENDER
Sosialpolitisk kalender er et rent oppslagsverk med detaljert oversikt over endringer av regelverk, satser og andre
bestemmelser innenfor helse- og sosialpolitikken. Den er
ment å være et verktøy for de som ønsker en enkel oversikt
over de viktigste endringer i norsk sosialpolitikk i vid forstand.
2. utgave av kalenderen er ajourført, men også sterkt omarbeidet i forhold til den første utgaven. Den er tematisk betydelig utvidet, og den gir også en oversikt over de viktigste
historiske begivenheter innenfor de enkelte felt.
JON M. HIPPE
SOSIAL
POLITISK
KALENDER
ISBN 82-7422-018-8
FAFO
Fagbevegelsens senter for forskning,
utredning og dokumentasjon
Fossveien 19
0551 Oslo 5
FAFO-RAPPORT NR. 082