Barnehage og opplæring Nyheter på 1-2-3... Årgang 2, nummer 1-2015 April 2015 Temanummer: Felles innsats mot mobbing Relaterte lenker:  "Hele barnet hele løpet" mobbing i barnehagen  Barns trivsel - voksnes ansvar (veileder, barnehage)  Kronikk FMNT mars 2015  Kronikk FUBHG - mobbing i barnehagen  Forskning om mobbing i barnehagen  Rundskriv Udir-2-2010: Retten til et godt psykososialt miljø  Rundskriv Udir-4-2014: Systemrettet arbeid etter kap 9a  NOU 2015:2 Djupedal-utvalget  Jeg vil drømme gode drømmer (Høring - Barneombudet)  Manifest mot mobbing  Temaside om mobbing på Udir.no  Læringsmiljøsenterets sider om mobbing  Opplæringsloven kap 9a I dette nummeret: 1 Felles innsats mot mobbing Nye forslag for å bekjempe mobbing Djupedal-utvalget NOU 2015:2 Hvordan avdekke og håndtere mobbing 2 Mobbing og regelverk 2 Mobbing, utestenging og krenkelser er dessverre fortsatt et alvorlig problem - og det starter ofte i barnehagen! Til tross for nasjonale kampanjer og pålegg om å prioritere arbeidet med å gi elevene et godt psykososialt miljø, har vi ikke lyktes godt nok med dette arbeidet (Roland, 2014; Olweus, 1992). Elevundersøkelsen 2014 viser en viss nedgang i mobbing i NordTrøndelag både på 7. og 10. trinn samt på vg1 og vi håper dette er tegn på at trenden er snudd. Men så lenge noen mobbes, kan vi ikke slå oss til ro med en liten nedgang. Den største nedgangen finner vi i andelen elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i uken eller oftere. På 7. trinn er denne på 4,9% (5,3 i fjor) og 4,3 % på 10. trinn (6,9% i fjor). Noe av nedgangen kan skyldes endringer i elevundersøkelsen, men selve spørsmålene er like. Forsker Ingrid Lund fra Universitetet i Agder møtte elever som enten alt hadde droppet ut, eller var i ferd med å droppe ut av videregående skole. Av hvilken grunn? De fortalte sine historier som framstilte dem dels som mobbeofre og dels som mobbere. Og de husket at det begynte tidlig. Det begynte i barnehagen og fortsatte i skolen. «Mobbingen startet lenge før jeg begynte på skolen. Den begynte i barnehagen. De voksne så liksom bare forbi det hele og sa at jeg bare måtte ta igjen. Men jeg var så redd at jeg hadde ikke sjans til å gjøre noe som helst.» Eivind 18 år. I et nytt forskningsprosjekt svarer både barn, foreldre og ansatte at mobbing også skjer i barnehagen. Altfor ofte tenker de voksne: «Det går seg nok til», eller ”De må jo lære seg å ta igjen”. Mobbing i barnehagen har blitt viet lite oppmerksomhet. I skolen har mobbing stått på dagsorden siden 70tallet, gjennom den svenske professoren Dan Olweus’ forskning. Vår forståelse og kompetanse har økt, og begrepet brukes i skolen uten at noen stiller spørsmål. Men vi erkjenner i for liten grad at også barnehagebarn kan mobbe. Det er helt nødvendig at de voksne i barnehagen har «mobbe-brillene» på, det vil si at de gjenkjenner mobbing og ikke minst forstår hvordan barnet har det. Tydelige og varme voksne må kunne håndtere situasjonen som oppstår der og da. Hvordan barn blir ivaretatt når mobbing skjer, er avgjørende for utviklingen av psykisk helse og samhandlingen med andre. Det spiller inn både på skolegang og veien videre som voksne. Å R G A NG 2 , NU MM E R 1 - 2 0 1 5 NY HE T E R P Å 1 - 2 - 3 . . . Djupedal-utvalget - virkemidler for et godt skolemiljø - NOU 2015:2 Djupedal-utvalget har overlevert sin utredningen til kunnskapsministeren. Slik utvalget ser det bør den fremtidige statlige innsatsen rettes inn mot følgende fem målsettinger: Utvalget foreslår en rekke tiltak for å redusere antallet elever som blir krenket, mobbet, trakassert og diskriminert i skolen. Det er forslag til endringer i regelverket, bruk av pedagogiske virkemidler samt forslag til organisatoriske endringer. 1. Bedre rettssikkerhet og rettsvern for elevene og en mer effektiv håndheving av opplæringsloven kapittel 9a. 2. Skolekulturer gjennomsyret av nulltoleranse for krenkelser, mobbing, diskriminering og trakassering. 3. Bedre involvering og samarbeid med elever og foreldre. 4. Tydeligere ansvarliggjøring av skoleeieren og skolen og økt kapasitet/kompetanse til å ar- Utredningen sendes nå på høring med høringsfrist i juni og departementet ønsker gode innspill til det videre arbeidet mot mobbing. SIDE 2 beide langsiktig og systematisk med skolemiljø, krenkelser, mobbing, diskriminering og trakassering. 5. Et styrket støttesystem med tydelig ansvars- og oppgavefordeling. For å nå disse målsettingene foreslår utvalget til sammen om lag 100 tiltak. Du finner NOU 2015:2 her. Hvordan avdekke og håndtere mobbing Tilfeldigheter kan bestemme hvem som blir plagere og mobbeofre, men noen risikofaktorer er kjente. Elever som fort blir redde, eller som ikke har så lett for å skaffe seg venner, er utsatte. Derimot har utseende og klær lite å si. På ungdomstrinnet er bifile og særlig homofile elever, spesielt guttene, mye mer utsatte enn andre. Læringsmiljøsenteret har jobbet opp mot kommuner med høy andel elever som har blitt mobbet. Erling Roland og Grete Vaaland peker på at god klasseledelse bidrar til avdekking, fordi elevene får tillit til læreren og tør fortelle. I tillegg vil en god klasseleder ofte bli godt kjent med elevene og kan lettere lese tegn. De som har vakt i friminuttene kan fange opp mye nyttig informasjon, særlig dersom personalet er bevisst og trent i å se etter både den åpne og skjulte mobbingen. Den ikke-anonyme mobbeundersøkelsen SPEKTER anbefales som et nyttig verktøy i avdekking av mobbing. Den er lett å gjennomføre og gir god informasjon om hva som rører seg i klassen. Roland/Vaaland har også utarbeidet en enkel grunnprosedyre i 4 trinn for oppfølging og intervensjon. Les mer om dette på Læringsmiljøsenterets sider om mobbing. Regelverk om mobbing, utestenging og krenkelser I Elevundersøkelsen er mobbing definert slik: ... gjentatt negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Utestenging og gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Barnehageloven har ikke en egen bestemmelse om mobbing, utestenging og krenkelser, men formålsbestemmelsen i § 1 samt § 2 om innhold stiller krav om at barnehagen skal lære barna å ta vare på hverandre og ha en helsefremmende og forebyggende funksjon. miljø. I § 9a–1 står det at: I formålsparagrafen for skolen, opplæringsloven § 1–1 siste ledd, står det: ... «alle elevar i grunnskolen og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring». ... Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Norge har dessuten underskrevet Barnekonvensjonen. Den sier noe om hvordan alle barn i verden skal ha det. Opplæringsloven kapittel 9a handler om elevenes lærings- Les mer om Barnekonvensjonen her.