Årsmelding 2014

Årsmelding 2014
31. mars 2015
Justert 16. april 2015
Innhold:
1.
SAMMENDRAG - RÅDMANNENS KOMMENTARER ........................................................ 5
1.1
1.2
1.3
1.4
1.5
2.
ØKONOMI ................................................................................................................................. 5
SAMFUNN ................................................................................................................................. 5
TJENESTER OG BRUKERE ......................................................................................................... 6
MEDARBEIDERE ....................................................................................................................... 7
KOMMUNIKASJON OG INTERNE SYSTEMER.............................................................................. 7
ÅRSBERETNING - HOVEDTALL I REGNSKAPET............................................................. 8
2.1
DRIFTSREGNSKAPET ................................................................................................................ 8
2.1.1
Utvikling av netto driftsresultat ....................................................................................... 9
2.1
ENHETENES RAMMER OG FORBRUK 2014 I 1 000 KRONER .................................................... 10
2.1.1
Kommentarer til enhetenes forbruk ............................................................................... 10
2.2
INVESTERINGSREGNSKAPET .................................................................................................. 12
2.3
BALANSEREGNSKAPET .......................................................................................................... 13
2.3.1
Likviditet - Arbeidskapital............................................................................................. 13
2.3.2
Forvaltning av kortsiktig likviditet ................................................................................ 14
2.3.3
Netto lånegjeld............................................................................................................... 14
2.3.4
Forvaltning av lånegjelden ............................................................................................ 15
2.3.5
Disposisjonsfond ........................................................................................................... 15
2.4
OPPSUMMERING NØKKELTALL .............................................................................................. 15
2.5
BETINGETE FORHOLD OG HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN ............................................. 15
3.
ÅRSBERETNING – LIKESTILLING, TILGJENGELIGHET OG INTERNKONTROLL16
3.1
LIKESTILLING ........................................................................................................................ 16
3.1.1
Folkevalgte .................................................................................................................... 16
3.1.2
Ansatte ........................................................................................................................... 16
3.1.3
Tilgjengelighet ............................................................................................................... 16
3.1.4
Internkontroll ................................................................................................................. 16
3.2
ETIKK OG VERDIIMPLEMENTERING ....................................................................................... 17
4.
STATUS FOR KOMMUNEPLANENS MÅL PÅ ØKONOMI ............................................. 18
4.1
KOMMUNENS ØKONOMISKE STILLING ................................................................................... 18
4.1.1
Forklaring til de enkelte trafikklysene ........................................................................... 18
4.1.2
Styringsindikatorer ........................................................................................................ 20
4.1.3
Status for måloppnåelse ................................................................................................. 20
5.
TJENESTER OG BRUKERE ................................................................................................... 23
5.1
OPPVEKST OG (OPP)LÆRING .................................................................................................. 23
5.1.1
Styringsindikatorer ........................................................................................................ 23
5.1.2
Status for måloppnåelse ................................................................................................. 24
5.2
HELSE OG OMSORG ................................................................................................................ 29
5.2.1
Styringsindikatorer ........................................................................................................ 30
5.2.2
Status for måloppnåelse ................................................................................................. 30
5.3
KIRKE, KULTUR-, IDRETTS-, OG FRILUFTSLIV ........................................................................ 35
5.3.1
Styringsindikatorer ........................................................................................................ 35
5.3.2
Status for måloppnåelse ................................................................................................. 36
6.
MEDARBEIDERE ..................................................................................................................... 38
6.1.1
6.1.2
6.1.3
7.
Styringsindikatorer ........................................................................................................ 39
Kommentarer til indikatorene ........................................................................................ 39
Status for måloppnåelse ................................................................................................. 41
KOMMUNIKASJON OG INTERNE SYSTEMER ................................................................ 43
7.1
STRATEGI FOR MÅLOPPNÅELSE ............................................................................................. 43
7.1.1
Digital dialog og forvaltning ......................................................................................... 43
7.1.2
Strategisk ledelse og IKT .............................................................................................. 44
7.1.3
Kompetanse ................................................................................................................... 45
7.1.4
Arkiv og dokumenthåndtering ....................................................................................... 45
7.1.5
Informasjonssikkerhet ................................................................................................... 46
7.1.6
Infrastruktur, arkitektur og systemer ............................................................................. 46
7.1.7
Helse og velferd ............................................................................................................. 48
7.1.8
Oppvekst og utdanning .................................................................................................. 48
7.1.9
Plan, bygg og geodata.................................................................................................... 50
8.
SAMFUNN .................................................................................................................................. 51
8.1
8.2
8.3
8.4
8.5
8.6
8.7
LIVSKVALITET OG FOLKEHELSE ............................................................................................ 51
KLIMA OG ENERGI ................................................................................................................. 51
STEDSUTVIKLING MED GODE STEDSKVALITETER, BO – OG NÆRMILJØ ................................. 53
NÆRINGSUTVIKLING OG VERDISKAPNING ............................................................................. 57
BEFOLKNINGSUTVIKLING ...................................................................................................... 58
BOLIGUTVIKLINGEN .............................................................................................................. 61
BEREDSKAPSARBEID.............................................................................................................. 64
VEDLEGG 1 – RAPPORT FINANSFORVALTNINGEN.............................................................. 65
VEDLEGG 2 TIL 6 – STATUS POLITISKE VEDTAK OG VERBALVEDTAK ....................... 65
1. Sammendrag - rådmannens kommentarer
1.1 Økonomi
Driftsregnskapet
Netto driftsresultat 2014 ble på 25 millioner
kroner (2,5 %) og skyldes i hovedsak at
enhetene samlet leverte et langt bedre
resultat enn varslet i rapporteringen for 2.
tertial 2014. Av det samlede overskuddet
overføres 15 millioner kroner for enhetene
til 2015. Ikke disponert andel av
overskuddet er på 5 millioner kroner og
bruken av denne avgjøres i
kommunestyrets behandling av
regnskapet i juni 2015.
Balanseregnskapet
Disposisjonsfondet utgjør totalt 105
millioner kroner, før eventuell avsetning av
udisponert overskudd 2014.
Disposisjonsfondet utgjør 10,8 prosent av
de samlede driftsinntektene noe som
anses som en tilfredsstillende buffer for
kommunens løpende drift. Det er ikke
planlagt med bruk av disposisjonsfondet
utover det som er nødvendig til
pensjonsinnskudd for kommende
fireårsperiode.
Som følge av tidligere års overskudd
innenfor selvkostområdene vann, avløp og
renovasjon må kommunen de neste årene
øke utgiftene eller redusere inntektene.
Dette antas å svekke netto driftsresultat i
perioden 2015-2018 med cirka 3 millioner
kroner per år.
Kommunen kostnadsfører
pensjonsutbetalingene over flere år og har
ved utgangen av 2014 et akkumulert
premieavvik på 89 millioner kroner
inklusive arbeidsgiveravgift. For 2014 ble
det utgiftsført cirka 10 millioner kroner,
som vil øke ytterligere de kommende
årene.
Investeringsregnskapet
Investeringsregnskapet ble for 2014
avsluttet i balanse. De syv største
investeringsprosjektene for 2014 har en
samlet budsjettramme på 163 millioner
kroner, hvorav det i 2014 påløp utgifter på
til sammen 77 millioner kroner. Aktiviteten
videreføres inn i 2015 med forventet
ferdigstillelse av Flerbrukshuset, Seiersten
stadion og Gang-/sykkelvei DalsbakkenGlennekrysset. Byggearbeidet med
Helsebygget startes også opp i 2015 med
forventet ferdigstillelse årsskiftet
2016/2017.
Kommunen har fortsatt en betydelig risiko
for økte finanskostnader ved kun mindre
endringer i renten. Med dagens lånevolum
vil en økning av renten med 1
prosentpoeng, gi økte netto
rentekostnader på cirka 10 millioner kroner
i 2018. Det er betydelig renterisiko knyttet
til investeringsnivået innen og etter
fireårsperioden.
1.2 Samfunn
Frogn kommune har en svak nedgang i
samlet innbyggertall fra 1.1.2014 til
1.1.2015, som trolig skyldes en negativ
flyttebalanse for barnefamilier.
Sammensetningen av befolkningen endres
også noe i 2014 hvor det er
aldersgruppene over 45 år som vokser,
mens aldersgruppene under 45 år
reduseres.
I 2014 ble det bygget om lag 35 nye
boliger. Det er rundt en tredjedel av både
den generelle målsetningen på cirka 100
boliger i året, og anslaget på 106 boliger
som ble gitt i veiledende rekkefølge for
boligbygging. Kommunen kan sette en
øvre grense, men det er markedet som
bestemmer hvor mange boliger som vil
komme til hvert år, og det er derfor viktig å
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2014
5
se flere år under ett. I 2011 ble det for
eksempel bygd 326 boliger.
Beredskapsplanene er reviderte og
oppdatert i henhold til lovverket.
Kriseledelsen har gjennomført en vellykket
skrivebords øvelse. Nye medlemmer av
kriseledelsen har deltatt på kurs i
kommunalt beredskap
1.3 Tjenester og brukere
Oppvekst
Trivselen i Frogn-skolen er fremdeles
svært god. Det arbeides godt med det
psykososiale miljøet på skolene hvor
elevenes tilbakemeldinger danner mye av
grunnlaget for mange av tiltakene som
iverksettes. Til tross for dette er ikke målet
om null mobbing nådd. Resultatene for
elevundersøkelsen gjør at hver enkelt
skole må se på eksisterende tiltak og
vurdere å tenke nytt. Digital mobbing er
økende, denne er skjult og skjer ofte
utenom skoletid, men gir konsekvenser inn
i skolehverdagen. Målet om null mobbing
krever et tett samarbeid av alle aktører
rundt elevene og ikke minst et godt hjemskole samarbeid. Rådmannen vil
intensivere dette på kommunenivå
gjennom Kommunalt foreldreutvalg og på
den enkelte skole.
Det er nå til sammen 50 lærere som har
deltatt på og gjennomført program for
videreutdanning. Denne satsingen på
videreutdanning opprettholdes.
kompetansehevende tiltak som for
eksempel utdanning av 20 barne- og
ungdomsarbeidere i de kommunale
barnehagene.
Helse, omsorg og velferd
Helse, omsorg og velferd(HOV) iverksatte
en ny organisering av sine tjenester fra
1.1.14 Målet for dette arbeidet er at
organisasjonen i større grad skal fremme
helhetlige bruker - og pasientforløp,
effektiv oppgaveløsning og samhandling.
Fokuset i pasientbehandling er tidlig
innsatts på alle nivåer, eksempel på dette
er hjemme - rehabilitering, frisklivssentral,
lavterskeltilbud inne rus og psykiskhelse
tjenester, hvor innsatsen i samhandlingen
rettes mot ressurser og mestring for den
enkelte. Rehabiliteringsinnsatsen i brukers
eget hjem er økt. Ønske om palliativ
omsorg i eget hjem er økende og
kvalitetshevende tiltak er iverksatt for å
møte behovet.
Arbeidsledigheten i Frogn har gått ned, og
er med dette lavest i Akershus. Det gis
også arbeid- eller aktivitetstilbud til alle
personer med psykisk utviklingshemming
enten på tilrettelagt bedrift eller i vanlige
bedrift.
Det er bosatt 19 flyktninger av måltallet på
20 i løpet av 2014 og det gjennomføres
introduksjonsprogram for flere flyktninger
enn tidligere.
Enhet barnehager og spesialpedagogisk
Kirke, kultur-, idretts- og friluftsliv
team har i 2014 jobbet mot et mål og
Frogn kommune har et blomstrende
strategiplan (LORG – ledelse, orden,
kulturliv og rikholdige kulturtilbud for
riktige prosesser og gjennomføringsglede),
mange av kommunens innbyggere og
som setter kvalitet i fokus innenfor sentrale
samarbeider godt med en rekke lag- og
områder i handlingsprogram og
foreninger når det gjelder avvikling av
virksomhetsplan. Enheten har flere
kulturarrangementer.
prosjekter der effekten forventes å være
kompetanseheving på områdene;
Kulturskolen ligger godt over
foreldreveiledning (ICDP), tidlig habilitering
landsgjennomsnittet på 15 % og
i førskolealder, realfag i barnehagen,
ventelistene er halvert i løpet av det siste
didaktikk og relasjonskompetanse.
året. Igangsetting av Follo-piloten og hele
Innenfor barnehage og spesialpedagogisk
tiden høyt nivå på undervisningen kan
team er det gjennomført flere
bidra til å øke elevtallet.
_______________________________________________________________________ 6
Årsmelding 2014
Ungdomsklubbene har store utfordringer
som følge av endret livsmønster. Bruk av
sosiale medier holder ungdommene i
større grad hjemme. Underhuset er likevel
Follos best besøkte klubb.
1.4 Medarbeidere
Frogn kommune er en lærende
organisasjon som stimulerer til faglig og
personlig utvikling. I 2014 har kommunen
rekruttert den kompetansen det har vært
behov for. I tillegg er det satset videre på
kompetansebygging i organisasjonen.
God og tydelig ledelse med felles
lederplattform er avgjørende for å skape
og utvikle attraktive arbeidsplasser. Det
har derfor vært gjennomført lederutvikling
gjennom flere år for å sikre at alle ledere i
Frogn har et felles ståsted. I 2014 var det
enhetslederne som gjennomførte
lederutviklingsprogrammet.
Det er utarbeidet en verdiplakat med
utgangspunkt i våre felles verdier.
Plakaten er forankret i organisasjonen.
Det ble arrangert et omdømmeseminar for
alle ansatte i 2014. Frogn kommune har
vedtatte etiske retningslinjer for ansatte og
folkevalgte. Disse skal revideres i 2015.
1.5 Kommunikasjon og
interne systemer
Sosiale medier benyttes aktivt og antall
følgere av Frogn kommune på Facebook
har økt mye i 2014. Dette gir økt
informasjonsspredning og fremmer
elektronisk dialog. Det er stort fokus på å
ligge i forkant med informasjon og ha rask
og effektiv informasjonsspredning både
internt og eksternt. Det er et veletablert
samarbeid mellom informasjonsrådgiver
og virksomhetene.
Ny modul for postliste med innsyn i inn- og
utgående dokumenter og modul for innsyn
i politiske saker med dokumenter er tatt i
bruk på nettsiden. Disse modulene
benytter direkte innsyn i sak og arkiv
systemet og gir således alltid brukerne
oppdatert informasjon.
Trådløst datanettverk er kjernen i IKT
løsningene for elever og lærere på skolene
og for ansatte som beveger seg rundt i
virksomhetene. Skolenes hverdag blir mer
og mer nettbasert og behovet for økt
kapasitet og stabilitet har gjort at dagens
trådløse nettverk må fases ut til fordel for
en ny løsning. Dette arbeidet starter på
Seiersten og Dal som skal være fullskala
piloter på bruk av nettbret i skolen fra
høsten 2015.
I Frogn kommune er arbeidsnærvær et
viktig satsingsområde. Målet er å skape en
attraktiv, inkluderende og helsefremmende
arbeidsplass. Det arbeides med å skape
gode relasjoner og legge til rette for at
ansatte skal kunne opprettholde en sunn
balanse mellom arbeid og privatliv. Målet
om et nærvær på 95% er ikke nådd.
Frogn kommune 31. mars 2015
Harald K. Hermansen
Rådmann
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2014
7
2. Årsberetning - Hovedtall i regnskapet
2.1
Driftsregnskapet
Hovedtall 2013 - 2014 i millioner kroner
Regnskap
2014
Regulert
budsjett
2014
Skatteinntekter
Rammetilskudd
Andre inntekter
Sum driftsinntekter (1+2+3)
Sum driftsutgifter
Brutto driftsresultat (4-5)
Netto renteutgifter
Netto avdragsutgifter
Motpost avskrivinger
459
270
244
973
952
21
11
27
41
461
271
229
961
955
6
14
26
40
459
245
232
966
916
50
12
24
33
10 Netto driftsresultat (6-7-8+9) *
11 Brukt i investeringsregnskap
12 Netto avsetninger **
Regnskapsmessig mindreforbruk
13
(10-11-12) ***
25
0
20
5
0
5
47
0
36
5
0
11
1
2
3
4
5
6
7
8
9
*
**
***
Regnskap
2013
Negativt fortegn betyr underskudd
Negativt fortegn betyr bruk av avsetninger
Negativt fortegn betyr regnskapsmessig underskudd
På grunn av at tallene er rundet av til millioner kroner er det mindre avvik fra det offisielle
regnskapet.
Skatteinntekter (1):
Skatteinngangen ble 2 millioner kroner
lavere enn budsjettert. Skatteinntektene
ble på samme nivå som 2013 noe som
utgjør en betydelig skattesvikt fra
opprinnelig budsjett for 2014.
Rammetilskudd (2):
Rammetilskuddet ble 1 millioner kroner
lavere enn budsjettert.
Andre inntekter (3):
Dette er i hovedsak enhetenes inntekter
eksklusive bruk av fond. Omfatter salgs-
og leieinntekter, momsrefusjon,
sykepengerefusjoner og øremerkede
tilskudd etc. Inntektene ble 15 millioner
kroner høyere enn budsjettert. Dette
skyldes i hovedsak at det ikke budsjetteres
med momskompensasjon, som i 2014
utgjorde 16 millioner kroner.
Sum driftsinntekter (4):
Driftsinntektene ble 12 millioner kroner
høyere enn budsjettert. Avvikene er
forklart i avsnittene ovenfor.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2014
8
Sum driftsutgifter (5):
Driftsutgiftene ble 2 millioner lavere enn
budsjettert.
Netto renteutgifter (7):
Netto renteutgifter ble 3 millioner lavere
enn budsjettert som følge av meget gode
innskuddsvilkår i bankavtalen og lavere
rente på de flytende lånene.
Netto avdragsutgifter (8):
Avdragene ble ca en halv million høyere
enn budsjettert. Kommunen beregner
minste tillatte avdrag ved å vekte
gjenværende levetid på driftsmidlene i
forhold til bokført verdi totalt. Metoden gir
et krav til minste avdrag som avviker fra
faktisk kapitalslit på lånefinansierte
anleggsmidler. Normalt vil denne
beregningsmåten gi et lavere krav til
minste avdrag enn kapitalslitet på
lånefinansierte anleggsmidler. For
nærmere informasjon vises til note 14 i
regnskapet.
Netto driftsresultat (10):
Netto driftsresultat ble 20 millioner kroner
høyere enn budsjettert og utgjør 2,5
prosent av driftsinntektene. 15 millioner av
overskuddet overføres enhetene for 2015.
Ikke disponert andel av overskuddet er på
5 millioner kroner.
Brukt i investeringsregnskapet (11):
Det er ikke overført midler fra drift til
investering for finansiering av prosjekter.
Netto avsetninger (12):
Netto avsetninger er på 20 millioner i
2014, det vises til note 7 i regnskapet for
nærmere informasjon.
Regnskapsresultat (13):
Regnskapet for 2014 er avsluttet
med et regnskapsmessig mindreforbruk på
5 millioner kroner.
2.1.1 Utvikling av netto driftsresultat
Netto driftsresultat er forskjellen mellom løpende utgifter og inntekter. Netto driftsresultat
kalles også overskudd til investeringer og avsetninger og er det mest sentrale begrepet for
kommunens handlefrihet.
Netto driftsresultat
Frogn
Prosent av brutto
driftsinntekter
6%
Kommunegruppe 8
4,9 %
5%
4%
3%
2%
2,5 %
2,3 %
2,3 %
1%
0%
2011
2012
2013
2014
Frogn kommunes resultat for 2014 er lavere enn 2013, men vesentlig høyere enn
gjennomsnittet i kostragruppe 8.
Kommunaldepartementet anbefaler kommunene å planlegge et nivå på netto driftsresultatet
mellom 3 - 5 prosent. I kommuneplanen er målet satt til 3 prosent.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2014
9
2.1 Enhetenes rammer og forbruk 2014 i 1 000 kroner
Revidert budsjett
2014
Rådmannsgruppa
IKT
Økonomi
POP
Samfunnsutvikling
Barnehager
Dal Skole og barnehage
Drøbak skole
Dyrløkkeåsen skole
Heer skole
Seiersten skole
Sogsti skole
Pleie og omsorg i institusjon
Hjemmebaserte tjenester
Miljøarbeidertjeneste
Enhet for barn, unge og familier
Helse- og koordinering
Psykisk helse og rustjenester
Kultur og fritid
Eiendom
Miljø, idrett og kommunalteknikk
NAV
Sum fordelt
Regnskap før
avsetninger overunderskudd
2014
Resultat før
avsetninger overunderskudd
2014
5 844
2 415
-500
11 256
1 247
-300
8259
12 503
9 875
18 682
10 613
94 553
11 880
24 330
33 632
21 029
35 068
23 437
77 982
40 731
56 419
40 119
43 458
23 914
23 498
55 853
-12 392
11 697
665 140
Overført overunderskudd til
budsjett for
2015
9 798
77
-50
18 483
199
-100
8 276
2 337
-1 000
93 028
1 525
-1 000
11 649
231
-231
24 159
171
-112
32 887
745
-644
20 029
1 000
-932
34 381
687
-608
22 656
781
-704
75 140
2 842
-2 000
39 090
1 641
-1 200
55 512
907
-900
38 654
1 465
-1 400
42 018
1 440
-1 000
24 796
-882
0
23 030
468
-460
55 492
361
-360
-6 243
-6 149
0
8 135
3 562
-1 500
648 070
17 070
-15 000
Tabellen viser:
Kolonne 1 – Revidert budsjett
Kolonne 2 – Regnskap før avsetninger til 2014 av overskudd/underskudd
Kolonne 3 – Kolonne 1 fratrukket kolonne 2 og viser resultatet pr enhet før avsetning
Kolonne 4 – Viser hva som er avsatt, overført til budsjettåret 2015
2.1.1 Kommentarer til enhetenes forbruk
Enheter i balanse eller med mindre avvik er ikke kommentert under
Rådmannsgruppa
Innsparingen skyldes i midler til gode på lønnsoppgjøret for kommunen, refusjon fra BUF-etat
(det vises til vedtak i 2. tertialrapport) og færre lærere på videreutdanning enn budsjettert.
IKT
Innsparing skyldes forsinkelser i planlagte prosjekter, blant annet innenfor skole.
Samfunnsutvikling
Mindreforbruk skyldes flere ubesatte stillinger i løpet av året, billigere kartløsninger enn
forventet og ubrukte prosjektmidler.
Barnehager
Mindreforbruk skyldes effektiv drift av de kommunale barnehagene og redusert lønn til
administrasjon.
_______________________________________________________________________ 10
Årsmelding 2014
Dyrløkkeåsen skole
Mindreforbruk skyldes at enheten har redusert bemanningen for høsten 2014, slik at man nå
har en bemanning som er dimensjonert til enhetens ramme.
Heer skole
Mindreforbruk som i hovedsak skyldes overført mindreforbruk fra 2013 på 1,5 millioner
kroner. Skolen disponerte i 2014 cirka 1 million kroner av det overførte mindreforbruket fra
2013.
Seiersten skole
Mindreforbruk skyldes i hovedsak at enheten har redusert bemanningen for høsten 2014, slik
at man nå har en bemanning som er dimensjonert til enhetens ramme.
Sogsti skole
Mindreforbruk på lønn og ubrukte sykepengerefusjoner.
Pleie og omsorg i institusjon
Mindreforbruk på 2,8 millioner skyldes i hovedsak overført mindreforbruk fra 2013 på 1,5
millioner kroner og avsatt buffer på 0,7millioner.
Hjemmebaserte tjenester
Mindreforbruk skyldes avsatt buffer på 1,4 millioner kroner og delvis ubesatte
sykepleierstillinger deler av året som har gitt et mindreforbruk på lønn.
Miljøarbeidertjenester
Mindreforbruk skyldes i hovedsak lavere utgifter til ressurskrevende brukere enn hva som lå
til grunn for budsjettet.
Enhet for barn, unge og familier
Mindreforbruk skyldes i hovedsak overført mindreforbruk fra 2013.
Helse og koordinering
Mindreforbruk skyldes i hovedsak mindreforbruk på lønn, som følge av at både 50 %
seniorkontakt og 50 % demenskoordinator er holdt vakant, samt besparelser på innkjøp og
mindreforbruk på medfinansiering.
Eiendom
Mindreforbruk skyldes avsatt reserve som ikke er benyttet fullt ut.
Miljø, idrett og kommunalteknikk
Avviket skyldes lavere årsgebyrer og tilknytningsgebyrer enn det som var budsjettert.
NAV
Mindreforbruk skyldes i hovedsak at en stilling som økonomisk gjeldsrådgiver er holdt
ubesatt i hele 2014 samt at Follo kvalifiseringssenter og flyktningetjenesten har et
mindreforbruk på over 2millioner.
_______________________________________________________________________ 11
Årsmelding 2014
2.2 Investeringsregnskapet
Investeringsregnskapet ble for 2014 avsluttet i balanse. Utvalgte større
investeringsprosjekter er gjengitt i oversikten under
Investeringer, større prosjekter, tall i 1 000 kr
Opprinnelig
Budsjett Regnskap Regnskap
Budsjett
totalt
2014
totalt
2014
Ubrukt Kostn.oversk.
Ferdigstillelse
1. Flerbrukshus
52 500
70 000
20 683
39 331
30 669
Nei
2015
2. Seiersten stadion - oppgradering
av anlegg
48 200
48 200
11 463
12 804
35 396
Nei
2015
3. Helsebygg
40 025
41 867
16 407
18 602
23 265
Nei
2016
4. Boligprosjekter samlet
26 000
40 199
25 558
41 359
-1 160
Nei
Varierer
11 900
11 900
1 018
1 018
10 882
Nei
2015
5 500
5 500
4 131
4 131
1 369
Nei
Ferdig
5 500
5 500
1 530
1 530
3 970
Nei
Ferdig
189 625
223 166
80 790
5. Gang-/sykkelvei Dalsbakken
Glennekrysset
6. Hovedplan vann
7. Hovedplan avløp
Sum
118 775 104 391
Beskrivelse av kolonnene:
 Budsjett 2014 viser det opprinnelige budsjett for 2014.
 Budsjett totalt viser hva som er bevilget over hele prosjektets levetid. Beløpet kan avvike
fra vedtatt totalkostnad i prosjektet
 Regnskap totalt viser hva som er regnskapsført på prosjektet pr 31.12.2013. Det er som
hovedregel påløpt høyere kostnader enn det som er regnskapsført.
 Ubrukt viser differansen mellom Budsjett totalt og Regnskap totalt
 Kostnadsavvik (Kostn.avvik) viser hvorvidt det anslås at det vil bli kostnadsoverskridelser
i forhold til bevilget beløp
Kommentarer til hver linje:
1. Bygging pågår, forventes ferdig 4. kvartal 2015
2. Anleggsarbeidet pågår, forventes ferdig 2015
3. Forventet byggestart 2015 med ferdigstillelse årsskiftet 2016/2017
4. Videreføres i henhold til Handlingsprogrammet 2015-2018
5. Prosjektet er klart til gjennomføring og forventes ferdig i 2015
6. Gjennomført i henhold til tiltak i Hovedplan for vannforsyning
7. Gjennomført i henhold til tiltak i Hovedplan for avløp og vannmiljø og innenfor
begrenset kapasitet
_______________________________________________________________________ 12
Årsmelding 2014
2.3 Balanseregnskapet
Omløpsmidler
Herav: Kortsiktige fordringer
Anleggsmidler
Herav: Utlån, aksjer, andeler og pensjonsmidler
2014
406
80
2 043
814
Millioner kroner
2013
391
93
1 917
751
SUM EIENDELER
Egenkapital og gjeld:
Kortsiktig gjeld
Langsiktig gjeld *
2 448
2 308
-148
-1 918
-133
-1 802
SUM GJELD
Egenkapital
Herav: Fond
Likviditetsreserve
Ikke disponert mindreforbruk
Prinsippendringer
-2 068
-381
-163
0
-5
-5
-1 935
-373
-134
0
-11
-5
2 448
85
2 308
108
SUM GJELD OG EGENKAPITAL
Memoriakonto: Ubrukte lån
* Inklusive pensjonsforpliktelser på 993 millioner i 2014
2.3.1 Likviditet - Arbeidskapital
Kommuneloven krever tilstrekkelig likviditet til å foreta løpende utbetalinger. Kommunen har
hatt tilfredsstillende likviditet gjennom året og benytter arbeidskapital som indikator for å
vurdere dette. Indikatoren viser arbeidskapital i prosent av driftsinntektene. Arbeidskapital
defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for
kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de
forfaller.
Arbeidskapital
Frogn
Kommunegruppe 8
Prosent av brutto
driftsinntekter
20%
17,7 %
15%
10%
15,9 %
7,0 %
8,5 %
2011
2012
5%
0%
2013
2014
Kommunen har et akkumulert premieavvik (påløpte pensjonskostnader som ikke er
utgiftsført) på 89 millioner kroner inklusive arbeidsgiveravgift. Premieavviket inngår i
omløpsmidler.
_______________________________________________________________________ 13
Årsmelding 2014
2.3.2 Forvaltning av kortsiktig likviditet
Kommunens kortsiktige likviditet har i sin helhet vært plassert som bankinnskudd. Pr 31.12
var 48 millioner kroner plassert i én utvalgt bank på særvilkår. De øvrige midlene har vært
plassert i hovedbankforbindelsen DNB med svært gode betingelser. Gjennomsnittsavkastningen antas å ha vært bedre enn hva det har vært mulig å oppnå i
pengemarkedsfond (fond som er innenfor bestemmelsene i gjeldende finansreglement).
2.3.3 Netto lånegjeld
Lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale
utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån. Indikatoren omfatter dermed
utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som
skal avdras i driftsregnskapet.
Lånegjelden har i hovedsak falt fra 2010 til i dag, men er økt med fem prosentpoeng i 2014.
Gjeldsgraden er lavere enn i gruppe 8. Med en høy gjeldsgrad har kommunen fått stor effekt
av de lave rentene de siste årene.
Netto låne gjeld i prosent av brutto
driftsinntekter
100%
95%
90%
85%
80%
75%
70%
65%
60%
55%
50%
Netto gjeld i prosent av brutto driftsinntekt
Frogn
Kommunegruppe 8
79,4 %
76,1 %
81,0 %
74,2 %
2011
2012
2013
2014
Låneporteføljen består pr 31.12 av fastrente på 150 millioner (cirka 20 % av den totale
låneporteføljen), resterende er flytende rente, for nærmere informasjon om låneporteføljen
vises til vedlegg 1.
_______________________________________________________________________ 14
Årsmelding 2014
2.3.4 Forvaltning av lånegjelden
Ved utgangen av 2014 utgjorde Frogn kommunes låneportefølje 924 millioner kroner
inklusive lån til videreutlån på 70 millioner. Netto gjelden var på 854 millioner. Frogn
kommune gjennomførte en rentesikring av totalt 150 millioner i 2013 fordelt på 75 millioner
sikret i 5 år og 75 millioner sikret i 10 år. Intensjonen med rentesikringen er å redusere risiko
for en finansiell stressituasjon der rentekostnadene blir vanskelig å håndtere. Rentesikringen
ble gjennomført i henhold til vedtatt finansreglement. Kommunens gjennomsnittlige
rentevilkår for gjeldsporteføljen var 2,04 prosent pr 31.12.2014. For mer informasjon om
låneporteføljen, vises til vedlegg til årsmeldingen.
2.3.5 Disposisjonsfond
Disposisjonsfondet utgjør totalt 105 millioner kroner. Hvis mindreforbruket for 2014 på 5
millioner kroner tillegges fondet, vil summen være 110 millioner kroner.
Det er ikke forutsatt bruk av disposisjonsfond i perioden utover det som er nødvendig til
egenkapitalinnskudd i pensjonskassen i KLP. Dette innebærer at disposisjonsfondet minst vil
kunne opprettholdes på dagens nivå i fireårsperioden.
2.4 Oppsummering nøkkeltall
Frogn kommunes regnskap er for 2014 avsluttet med et netto driftsresultat på 25 millioner
kroner som utgjør 2,5 prosent av driftsinntektene. Etter netto avsetninger, utgjør
regnskapsmessig mindreforbruk 5 millioner kroner.
Driftsresultatene har de siste 5 årene vært sterke og bedret seg i forhold til gruppe 8 og
andre kommuner. Lånegjelden i prosent av driftsinntektene er gjennomsnittlig, og på høyde
med sammenlignbare kommuner. Disposisjonsfondet er høyere enn minimumsmålsettingen i
kommuneplanen, men lavt sammenliknet med andre kommuner.
2.5 Betingete forhold og hendelser etter balansedagen
Tvist om oppsigelse
Follo tingrett avsa dom i sak om oppsigelse av en ansatt den 18. desember 2014. Retten
kom enstemmig frem til at kommunens oppsigelse var gyldig, og den tidligere ansatte skulle
fratre sin stilling under videre saksgang. Vedkommende ble ikke dømt til å betale
kommunens saksomkostninger. Både den tidligere ansatte og kommunen har erklært anke
over tingrettens dom til Borgarting lagmannsrett. Ankesaken er ikke berammet.
Tvisten Frogn kommune – Knut Bjerke AS og Sweco Norge AS
Tvisten om «kunstgressbanesaken» mellom Frogn kommune, Knut Bjerke AS og Sweco
Norge AS ble avsluttet i rettsapparatet ved rettsforliket av 31. oktober 2014. Kommunen
avventer nå gjennomføringen av forliket, som skal være utført før høsten 2015.
_______________________________________________________________________ 15
Årsmelding 2014
3. Årsberetning – Likestilling, tilgjengelighet og internkontroll
3.1 Likestilling
Kommuneloven har krav om at det redegjøres for likestilling, tilgjengelighet og diskriminering
i årsberetningen.
3.1.1 Folkevalgte
Frogn kommune har pr. 31.12.2013 en kvinneandel på 43 % i utvalgene (inklusive
kommunestyret) blant de faste medlemmene.
3.1.2 Ansatte
Frogn kommune har fortsatt en overvekt av kvinnelige ansatte. Dette kan kanskje forklares
med at kommunens virksomhet i stor grad er knyttet til omsorgsyrker innen oppvekst/skole,
pleie og omsorg. På teknisk side er menn overrepresentert. Vi forsøker å etterstrebe en
balanse i kjønnsfordelingen i alle ansettelser uavhengig av yrkesgrupper og stillingsnivåer.
Frogn kommune er en inkluderende arbeidslivsbedrift som i henhold til avtalen både skal
ivareta egne ansatte i tillegg til å inkludere arbeidstakere som av ulike årsaker står utenfor
arbeidslivet. Frogn kommune har et eget punkt i alle stillingsannonser med følgende ordlyd:
Frogn kommune er en IA-bedrift og ønsker mer mangfold. Vi oppfordrer alle til å søke jobb
hos oss uavhengig av kjønn, alder, funksjonshemming, etnisk eller nasjonal bakgrunn.
3.1.3 Tilgjengelighet
Alle nye bygg blir tilrettelagt i forhold til Universell Utforming (UU).
I alle våre jobbannonser presiseres det at Frogn kommune er en IA-bedrift og ønsker mer
mangfold. Vi oppfordrer alle kvalifiserte personer til å søke jobb hos oss uavhengig av kjønn,
alder, funksjonshemming, etnisk eller nasjonal bakgrunn.
3.1.4 Internkontroll
Kontrollsystemet skal bidra til å avdekke eventuelle feil og misligheter, samt øke
sannsynligheten for å bli oppdaget dersom man begår en feil eller en korrupt handling. Et
kontrollsystem bør også avdekke allerede begåtte misligheter, feil eller korrupte handlinger.
Rådmannsgruppen med stab deltar i KS sitt effektiviseringsnettverk for internkontroll.
Nettverket avsluttes våren 2015 og forventes å bidra med tiltak som styrker internkontrollen.
Økonomi
Dagens systemer gir muligheter til å begrense tilganger og loggføre endringer på en god
måte. I Frogn kommune er all attestering og anvisning av fakturaer styrt av systemet og
begrenset til navngitte personer. Personer med attestasjons- og anvisningsmyndighet har
kun tilgang til å kontere i kommunens regnskap og har ingen tilgang til å gjøre endringer i
mottakers opplysninger.
Tilgang til kommunens betalingssystemer og ekstern kobling mot bank er begrenset til noen
personer i økonomienheten. Alle transaksjoner ved kjøp av varer og tjenester kontrolleres og
_______________________________________________________________________ 16
Årsmelding 2014
godkjennes av to personer. Ved lønnskjøring blir alle utbetalinger over et gitt beløp kontrollert
av to personer i økonomienheten.
Som et ledd i en ytterligere utvikling av tilgangsstyringen til kommunens regnskapssystem, vil
det sommeren 2015 bli innført restriksjoner i spørringer. Det er også en ambisjon at det
innføres loggføring av alle endringer i leverandøropplysninger.
Ansettelsen av Controller våren 2011 sikrer at budsjettoppfølgingen av enhetene styrkes
ytterligere, og enheter med store avvik mellom regnskap og budsjett må forklare disse.
Teknisk drift
Enhetene på området disponerer betydelige ressurser, både i form av anleggsmaskiner og
penger. Området inngår og forvalter en rekke innkjøpsavtaler og har derfor, på lik linje med
kommunens øvrige enheter, et stort ansvar for å opptre etisk korrekt både ved forhandlinger
og etterlevelse av disse avtalene. Dette er et ansvar enhetene er svært bevisst og det
arbeides godt i forhold til etikk og verdier.
De aller fleste av kommunens anleggsmaskiner hører til dette området og det er klare
retningslinjer i forhold til bruken av disse maskinene både i og utenfor arbeidstid.
Omsorgsboliger
Ansatte i kommunens omsorgsboliger bistår beboerne med å forvalte sine egne penger, i
samråd med hjelpeverge. Regnskapsføring og bruk av midlene blir i tillegg kontrollert av
revisor.
Det føres en egen regnskapsbok som til enhver tid skal vise oversikt over den enkeltes
kontantbeholdning i kassen. Det skal føres bilag for all bruk av penger og alle
regnskapsbøker kontrolleres og alle kontantkasser telles hver kveld. Rutinen inneholder i
tillegg en god beskrivelse av hvordan bilag skal føres.
Øvrige områder
Ulike former for risiko blir fortløpende vurdert av rådmannsteamet, stab/støtte og øvrig
ledelse, men dette er ikke gjort systematisk, eksplisitt og til faste tidspunkter. Internkontroll er
dokumentert i plansystemet og kvalitetslosen. Det er likevel et opplagt behov for et mer
helhetlig grep og ytterligere formalisering.
I eget delegeringsreglement har rådmannen delegert myndighet i forhold til personal,
økonomi og særlover knyttet til det enkelte fagområde. Kontrollansvar er ikke inkludert i dette
dokumentet.
Andre dokumenter som angir roller og ansvar er lederavtaler, stillingsbeskrivelser, samt
virksomhetsplaner forankret i Handlingsprogrammet. Kontrollansvar er også i disse
dokumentene i liten grad inkludert.
3.2 Etikk og verdiimplementering
Strategi 1 - Frogn Kommunen skal ha et felles verdigrunnlag
Frogn kommune har vedtatte etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte.
Strategi 2 - Frogn kommune har en høy etisk standard og en organisasjonskultur
basert på felles utviklende holdninger og verdier
Det er utarbeidet en verdiplakat med utgangspunkt i våre felles verdier. Plakaten er forankret
i organisasjonen. Det ble arrangert et omdømmeseminar for alle ansatte i 2014. Frogn
_______________________________________________________________________ 17
Årsmelding 2014
kommune har vedtatte etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Disse skal revideres i
2015.
4. Status for kommuneplanens mål på økonomi
4.1 Kommunens økonomiske stilling
I trafikklysoversikten under er de viktigste forholdene for å bedømme kommunens
økonomiske stilling vurdert.
Eiendomsskatt, potensiell inntekt
Disposisjonsfondet
Netto driftsresultat 2014
Gjeldsgrad
Budsjetterte netto driftsresulatat 2015-2018
Overskudd på selvkostområdene ink. VAR
Risiko for økte rentekostnader (neste fire år)
Andre fond
Akkumulert premieavvik
De tre røde trafikklysene representerer svakheter ved kommuneøkonomien i Frogn
kommune, mens de grønne trafikklysene representerer styrker. Gult trafikklys representerer
deler av kommuneøkonomien som presterer under ønsket mål i kommuneplanen eller
områder som kan få negativ innvirkning på resultatet til kommunen.
4.1.1 Forklaring til de enkelte trafikklysene
Eiendomsskatt på verker og bruk og øvrig næringseiendom, potensiell inntekt
Pr 2014 har 341 kommuner innført eiendomsskatt. Av disse har 199 eiendomsskatt i hele
kommunen. Ås, Vestby og Nesodden har alle eiendomsskatter på verker og bruk og øvrig
næringseiendom. Eiendomsskatt kun på verker og bruk inklusive øvrig næring, hadde gitt
Frogn kommune inntekter på cirka 14 millioner kroner ved en sats på 7 promille etter fire års
opptrapping. Det må vurderes som en styrke at kommunen har klart seg uten eiendomsskatt,
dvs. at resultatet for 2014 er oppnådd uten. Kommunen har dermed mulighet til å styrke
inntektssiden i Frogn, mens de fleste av landets kommuner allerede har benyttet denne
muligheten og ikke har denne «sikkerhetsbufferen».
Disposisjonsfond
Disposisjonsfondet er på et forsvarlig nivå og eventuelle underskudd i driften kan dekkes inn
umiddelbart. Midlene utgjør nå 10,8 % av brutto driftsinntekter og er i tråd med anbefalingen
fra Kommunenes Sentralforbund.
Netto driftsresultat 2014
Netto driftsresultat, inklusive MVA-refusjon, endte i 2014 på 2,5 prosent. Det var et bedre
resultat enn rapportert i 2. tertial vesentlig høyere enn gjennomsnittet i Kostragruppe 8. Det
er allikevel et halvt prosentpoeng under det som er målet i kommuneplanen.
Gjeldsgrad - Investeringsnivå ut perioden
Betydelige investeringer i de kommende år vil øke gjeldsgraden til kommunen. Salg av
eiendom vil kunne redusere effekten og usikkerheten rundt en fremtidig økt rente.
Budsjetterte netto driftsresultat 2015-2018
_______________________________________________________________________ 18
Årsmelding 2014
For fireårsperioden er det budsjettert med et netto driftsresultat på rundt 20 millioner. Noe
som er lavere enn målet i kommuneplanen.
Overskudd på selvkostområdene VAR
Kommunen har tidligere år hatt overskudd innenfor selvkostområdet VAR (Vann, Avløp og
Renovasjon). Kommunen må redusere overskuddet enten ved å øke kostnadene eller ved å
redusere inntektene. Overskuddet fra VAR-området som tidligere har bidratt til økt netto
driftsresultatet, fører til et svakere resultat med cirka 3 millioner kroner for hvert av årene
2015-2018.
Renterisiko
Frogn har i 2014 en lav andel gjeld med renterisiko. Denne andelen stiger vesentlig frem mot
2018. Frogn har fastrenter på 2,94 og 3,40 prosent på til sammen cirka 20 prosent av den
langsiktige gjelden. Kommunen har fortsatt en betydelig risiko for økte finanskostnader ved
kun mindre endringer i renten. Med dagens lånevolum vil en økning av renten med 1
prosentpoeng, gi økte netto rentekostnader på cirka 10 millioner kroner i 2018. Det er
betydelig renterisiko knyttet til investeringsnivået innen og etter fireårsperioden. Se vedlegg 1
for ytterligere analyse av renteprognosene.
Andre fond
Frogn har ingen langsiktige finansielle aktiva for plassering.
Amortisering av pensjonskostnader
Frogn kostnadsfører pensjonsutbetalingene over flere år. Noen av kommunene det er
naturlig å sammenlikne med, fører hele årets pensjonskostnad i regnskapet hvert år.
Akkumulert premieavvik inklusive arbeidsgiveravgift utgjør cirka 90 millioner kroner og ga en
årlig kostnad på cirka 10 millioner kroner i 2014. Kostnaden vil øke ytterligere de kommende
årene.
_______________________________________________________________________ 19
Årsmelding 2014
4.1.2 Styringsindikatorer
I vurderingen av styringsindikatorene er fargekodene gitt ved at indikatorer som er målt til
ønsket resultat eller bedre er satt til grønt, mellom ønsket og godt nok resultat er satt til gult
og under godt nok er satt til rødt.
Mål
Hva skal måles?
Kommuneplan
2012-2024
Måleindikatorer
Ø1
Ø 1.1
Netto driftsresultat
på 3 prosent
Netto
driftsresultat
Ø2
Ø 2.1
Disposisjonsfond
Disposisjonsskal utgjøre minst 20 fond i millioner
millioner kroner.
kroner
Overskytende beløp
kan blant annet
benyttes til
finansiering av
investeringer
2014
Målemetode
KOSTRA
Kommunens
regnskap
Ø3
Ø 3.1
Redusere
avdragstiden på lån
Avdragstid, antall Kommunens
år
Regnskap
Resultat
2014
Ønsket
Godt nok
2,5
3,0
1,8*
105
70
20
32
29
30
*Det var planlagt med et lavere netto driftsresultat enn kommuneplanens mål i 2014.
4.1.3 Status for måloppnåelse
De ulike strategiene fra vedtatt Handlingsprogram er under listet opp og kommentert.
Punktet a) besvarer i hvilken grad strategien er gjennomført, mens punktet b) forklarer i
hvilken grad strategien har bidratt til å nå målet.
Ø 1: Netto driftsresultat på 3 prosent
1) Månedsrapportering i Agresso for god og løpende budsjettstyring og som grunnlag for tett
oppfølging av utvalgte risikoutsatte enheter.
a) Gjennomført 8 månedsrapporteringer inklusive tertialrapporter i 2014.
b) Forankret i toppledelsen. Enheter med utfordringer gjennom året har fått oppfølging
fra rådmannsgruppen og økonomi. God dialog mellom rådmannsgruppen, økonomi
og enhetene.
2) Fra 2011, økte ressurser til styring og kontroll i økonomienheten.
a) Gjennomført, fortsatt 2 kontrollere.
b) Økt kapasitet med god kompetanse gir grunnlag for bedre styring og kontroll.
3) Økt vekt på realistisk budsjettering, jamfør § 44 og § 45 i kommuneloven.
a) Gjennomført blant annet med økt vekt på dokumentasjon, krav til buffer, tidlig
detaljbudsjettering.
b) Realistisk budsjett sikrer i større rad overholdelse av planlagt budsjett.
4) Økt bruk av KOSTRA i benchmarking
_______________________________________________________________________ 20
Årsmelding 2014
a) Gjennomført KOSTRA-presentasjon for ledere og politikere
b) Økt kostnadsbevissthet. Lettere å prioritere ned områder med høye kostnader.
5) Etter vedtak i kommunestyret etablert rapportering til folkevalgte 8 ganger pr år.
a) Gjennomført 7 rapporteringer inklusive tertialrapporter.
b) Økt oppmerksomhet rundt kommunens økonomi generelt og enhetenes
budsjettoppfølging spesielt.
6) Tett dialog med folkevalgte ved utarbeidelse av Handlingsprogram og økonomiplan.
a) Gjennomført i tråd med eget vedtak i formannskapet.
b) Høyt ønske og vilje til å nå 3 % netto driftsresultat. Kritisk og konstruktiv vurdering av
rådmannens forslag.
7) Fastsette ytterligere standarder for enhetenes rapportering med påfølgende opplæring,
dette antas å øke kvaliteten på anslagene gjennom året.
a) Gjennomført enkelte standarder.
b) Øker kvaliteten på anslagene i rapporteringen.
8) Realisere innsparingspotensial innenfor innkjøp av varer og tjenester.
a) Gjennomført: følger i stor grad lov om offentlige anskaffelser, felles innkjøpskontor
har økt bemanningen fra to til fire årsverk.
b) Større grad av konkurranse i alle innkjøp og dermed lavere kostnader.
9) Løpende rapportering av viktige kostnadsdrivere.
a) Delvis gjennomført: rapportering på nøkkeltall til formannskapet, samt rapportering fra
søknadskontoret til rådmannen.
b) Rapporteringen har gitt grunnlag for gjennomføring av tiltak som har redusert
kostnadene.
10) Økt fokus på å hente inn eksterne midler (inkl. NAV) der dette er hensiktsmessig.
a) Ikke gjennomført fra sentralt nivå, men flere enheter har hentet inn vesentlige midler.
b) Vurderes å ikke bidra til økt netto driftsresultat da slike prosjekter krever egenandel
fra kommunens side.
11) Vurdere fortløpende aktuelle struktur- og organisasjonsendringer.
a) Gjennomført vurdering for skole- og barnehagestruktur.
b) Det er ikke vedtatt endringer innenfor disse områdene.
Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse
 Kommunestyrets vedtak om å ta opp likviditetslån på 100 millioner har økt
renteinntektene.
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år
 Nei, det er viktig å fortsatt legge tilstrekkelig vekt på strategiene 1 – 9.
_______________________________________________________________________ 21
Årsmelding 2014
Ø 2: Disposisjonsfond skal utgjøre minst 20 millioner kroner
1) Det budsjetteres ikke med midler fra fondet i kommunestyrets vedtatte HP, tertial eller
enkeltsaker hverken i drift eller investering inntil målet om 100 millioner kroner er nådd.
Forutsetning: Målet kan ikke nås uten at det oppnås netto driftsresultater i pluss.
a) Gjennomført i stor grad
b) Dette har fungert for å nå målet, netto driftsresultatene har også vært positive og har
blitt tillagt fondet.
Ø 3: Redusere avdragstiden på lån
1) Redusere avdragstiden med 1 år pr budsjettår fram til avdragstiden er redusert med 5 år.
Dette utgjør cirka 1 million kroner pr år i økte utgifter og krever tilsvarende innsparinger
på andre områder.
a) Ikke gjennomført, dette punktet ble tatt ut av rådmannens forslag til HP 2015-2018.
b) Om tiltaket ble vedtatt, ville det hatt effekt på avdragstiden.
_______________________________________________________________________ 22
Årsmelding 2014
5. Tjenester og brukere
I dette kapittelet gis en samlet statusrapport for de kommunale strategier som er
vedtatt i handlingsprogrammet 2014-2017 for nevnte fokusområde.
5.1 Oppvekst og (opp)læring
Overordnet mål fra kommuneplanen:
Alle barn og unge i Frogn får kvalitativt gode oppvekst- og læringsvilkår
5.1.1 Styringsindikatorer
Mål
Kommuneplan
2012-2024
O1
Frogn-skolen er blant
de 10 beste i landet
faglig og sosialt
Hva skal måles?
O 1.1
Plassering ved
rangering av
Grunnskole samlet
O 1.1
Kommunebarometeret
O 1.1
42. pl.
2014
Godt
Ønsket
nok
O 1.1 O 1.1
40. pl. 53. pl.
O 1.2
Trivsel 7. trinn
O 1.2
KommuneBarometeret
O 1.2
18. pl.
O 1.2 O 1.2
17. pl. 17. pl.
O 1.3
Trivsel 10. trinn
O 1.3
Kommunebarometeret
O 1.3
42. pl.
O 1.3 O 1.3
30. pl. 42. pl.
Måleindikatorer
2014
Målemetode
Resultat
O2
Barn som trenger
spesiell hjelp eller
oppfølging blir fanget
opp tidligst mulig og
senest før
barneskolealder
O 2.1
O 2.1
Andel nye saker
Intern kartlegging
meldt Enhet for
barn, unge og
familier, hvor barnet
er under syv år
O 2.1
30%
O 2.1
27 %
O 2.1
26 %
O3
Veksten i antall unge
uføre er begrenset
med 20 % fra 2010
nivå til 2020
O 3.1
Prosentvis endring i
antall unge uføre.
O 3.1
Tall fra NAV
O 3.1
5%*
O 3.1
0%
O 3.1
0%
O4
Frafall i det
videregående
Utdanningsløpet
O 4.1
Tall fra Frogn vgs
O 4.1
Statistikk
O 4.1
5%
O 4.1
5%
O 4.1
5%
O5
Nulltoleranse for
mobbing
O 5.1
Gjennomsnitt av
mobbetilfeller
O 5.1
Elevundersøkelse
O 5.1
1,3
O 5.1
1,0
O 5.1
1,2
2010 nivå = 100 %
1.0 = Ingen tilfeller
* tall for 2013
_______________________________________________________________________ 23
Årsmelding 2014
5.1.2 Status for måloppnåelse
De ulike strategiene fra vedtatt Handlingsprogram er under listet opp og kommentert.
Punktet a) besvarer i hvilken grad strategien er gjennomført, mens punktet b) forklarer i
hvilken grad strategien har bidratt til å nå målet.
O 1: Frogn-skolen er blant de 10 beste i landet faglig og sosialt
Her ligger Frogn-skolen en plass under ønsket plassering når det gjelder elevenes trivsel,
selv om denne fortsatt er svært høy. Skolene intensiverer arbeidet med elevenes
psykososiale miljø, herunder ulike tiltak som fremmer elevenes trivsel. Elevenes svar på
elev- og trivselsundersøkelsene på den enkelte skole er et viktig utgangspunkt for målrettede
tiltak.
1. Økt kvalitet på arbeidet med vurdering for læring (underveisvurdering)
a. Er gjennomført i stor grad, blant annet rapporterer flere elever gjennom
Elevundersøkelsen(5.-7. trinn) at de får god veiledning og at mål og kriterier er
kjent for dem. Skolevandringen gir også en god dokumentasjon på framgang.
Frogn-skolene fikk et felles løft ved å delta i Utdanningsdirektoratets satsing
«Vurdering for læring».
b. Forskning dokumenterer at gode tilbakemeldinger til elevene har effekt på
elevenes læring.
2. Videreutdanning av lærere
a. Frognskolen har fortsatt stort trykk på å få med lærere på videreutdanning. Dette
er 6. året lærere fra Frogn er med på ordningen. 50 lærere har tatt imot tilbudet og
fullført i løpet av disse årene.
b. Økt kompetanse hos lærerne gir økt effekt på elevenes læring.
3. Satsing på grunnleggende ferdigheter med økt lærerkompetanse i NY GIV-metodikk
a. Lærere fra alle skoler har deltatt på kurs i Ny GIV. Drøbak skole har gått foran i
bruk av alternative læringsarenaer på barnetrinnet, flere skoler bruker metodene
innenfor skolens område. Godt påbegynt arbeid, men skolene har utfordringer
med å finne alternative læringsarenaer for elever med spesiell behov, for
eksempel ulike bedrifter.
b. Strategien har effekt på måloppnåelse fordi den sikrer at de svakeste elevene får
hjelp.
4. God klasseledelse utført av tydelige og varme voksne
a. Skolevandringen gir rektorene et bilde av læringsmiljøet i klassene.
Elevundersøkelsen gir svar for hver skole hvordan elevene oppfatter sine lærere.
Frognskolen preges av trygge og varme voksne, men skolene har fortsatt
situasjoner hver dag der vi kan bli bedre. Gjensidig respekt bygges ved den
daglige dialogen.
b. Forskning viser at god klasseledelse er svært viktig for å oppnå gode resultater.
5. God skoleledelse gjennom skolevandringsmetoden (skoleledelsen gir tilbakemeldinger og
veileder lærere og assistenter etter besøk hos alle ansatte)
a. Metoden brukes ved at alle rektorer gjennomfører skolevandring etter planen, alle
lærere blir sett av rektor. Det gjennomføres oppstart- og oppsummeringssamtale.
Nesten alle lærere setter pris på at rektor engasjerer seg i deres undervisning.
Det er også viktig for elevene at rektor kommer inn i klassene, det gir et signal om
at rektor også er opptatt av elevenes faglige og sosiale læring.
b. Forskning viser at god skoleledelse har betydning på elevenes resultater.
_______________________________________________________________________ 24
Årsmelding 2014
6. Etablering av en mottaks-/innføringsklasse på Dyrløkkeåsen skole for elever uten
tilstrekkelige norskkunnskaper
a. Tiltaket ble startet høsten 2013, men gjelder få elever. Viktig at dette tiltaket er
samlet på en skole.
b. Antas å ha effekt, men man trenger lengre tid for å evaluere resultatene.
Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse
 En rektorgruppe som samarbeider godt og som er opptatt av elevenes læring
 Kompetente lærere og mellomledere
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år
 Eventuelle nye strategier vil bli vurdert i forbindelse med HP 2016-2019.
O 2: Barn som trenger spesiell hjelp eller oppfølging blir fanget opp tidligst mulig
og senest før barneskolealder
1. Øke kunnskap og kompetanse på hva som hemmer og fremmer utvikling av vansker
a. Kvello-prosjektet i barnehagene har som mål å se de barna som trenger ekstra
hjelp og støtte, så tidlig som mulig.
b. Korpset som er rundt i alle barnehagene, er kjennetegnet av forskjellige faglig
kompetanse. Dette gjør at observasjonene blir bredt faglig fundert og at barn
dermed med økt sannsynlighet får tidligere hjelp.
2. Tiltak som iverksettes, settes tidlig inn og kjennetegnes av tverrfaglighet
a. Kvello-prosjektet i barnehagene sikrer tverrfaglig observasjon og vurdering av
barns behov for tiltak. Dette har vært iverksatt i 2014 og sikrer både tverrfaglighet
og tidlig innsats. Prioritert område i alle tjenestene i BUF. Har vært fulgt opp
regelmessig av psykolog i familieteamet.
b. Et godt tverrfaglig samarbeid antas å ha effekt på å nå målet.
3. Tidlig innsats når foresatte utvikler psykiske vansker og rusproblematikk
a. Det er utviklet en samarbeidsavtale mellom BUF og enhet for rus og psykisk
helsetjeneste med en tydelig ansvarsplassering.
b. Effekten vil kunne bli evaluert når avtalen har vært i drift over en periode.
4. Bruk av familie og nettverk som metode i valg av tiltak
a. Familieråd og familierådets verdigrunnlag er i ferd med å implementeres i alle
tjenester i enhet for Barn, unge og familier (BUF) og ved Seiersten ungdomsskole.
Samarbeid mellom enhetsledere.
b. Internasjonal forskning viser at familieråd har større positiv effekt enn andre
metoder.
5. Videreføre arbeidet med tidlig innsats i barnehagene (Kvello-modellen)
a. Ny opplæring av pedagogiske ledere og mellomledere i barnehageenheten våren
2014 er gjennomført i alle kommunale barnehager. Det er 2 private barnehager
som har valgt å ikke delta i Kvello observasjoner.
b. Forskning viser at Kvello-modellen har effekt for å identifisere behov tidlig.
6. Styrke relasjonene mellom hjem og barnehage
a. Det er innført kontinuerlig forbedringsarbeid i forhold til relasjonskompetanse,
gjennomført kompetansehevingstiltak i forhold til alle ansatte. Ikke-kommunale
barnehager har deltatt på gjennomføring i 2014.Det er utdannet 2 ICDP veiledere,
disse sertifiseres videre til å kunne gjøre sertifisering av nye veiledere. ICDP –
International Child Development Programmet er et foreldreveiledningsverktøy.
b. Effekten av ICDP er godt dokumentert.
_______________________________________________________________________ 25
Årsmelding 2014
Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse


International Child Development Programmet (ICDP) brukes også for personalet
I barnehagene gjennomføres i tillegg til Kvello korpsene rutinebesøk fra PPT en gang
i året.
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år
 Ingen aktuelle, men vil bli vurdert.
O 3: Veksten i antall unge uføre er begrenset med 20 % fra 2010-nivå til 2020
I Frogn er det såpass få unge uføre at en minimal endring (for eksempel 1 person) gir store utslag.
Rådmannen har i forbindelse med HP 2018-18 lagt inn resultater fra ungdomsundersøkelsen som nye
indikatorer.
1. Utvikle samhandlingsarenaer
a. Samarbeid mellom BUF og skole i utviklingen av tiltak (foreldreråd). Samarbeid
mellom enhetsleder, felles studietur, forankret i planverk.
b. Foreldreråd på skolen har dokumentert effekt.
2. Utvikle tiltak som fremmer folkehelsen og forebygger sykdom og skjevutvikling
a. Dette arbeidet er i gang i BUF, først og fremst gjennom de allmenne tiltakene. Har
tiltak – helsestasjon, skolehelsetjenesten som er rettet mot alle.
b. Antas å ha effekt.
3. Redusere risiko for utvikling av overvekt og fedme hos barn
a. Skolehelsetjenesten jobber systematisk med dette. Lovpålagt og nedfelt i
virksomhetsplanen
b. Antas å ha effekt.
4. Tidlig innsats i barnehagene og skolene
a. Kompetanseutvikling og tiltaksutvikling er i gang i barnehagene (Kvello). Dette
arbeidet følges opp av skolene i gode overgangsrutiner fra barnehage til skole.
b. Dette har effekt.
5. Styrke barns psykososiale miljø i barnehagene og skolene
a. Barnehagene arbeider aktivt med å styrke personalets relasjonskompetanse.
Skolene har ulike tiltak rettet mot elevenes psykososiale miljø.
b. Dette er lovpålagt tiltak og antas å ha effekt.
6. Styrke samarbeidet mellom hjem og barnehage / skole
a. Eget prosjektet ved Heer – og Dyrløkkeåsen barnehage/skole
b. Har gitt gode resultater som blant annet har kommet fram i tilsyn.
Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse
 Ingen
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år
 Ingen
O 4: Alle elever som starter videregående skole forutsettes å fullføre
1. Bidra til motivasjon for læring på barnas nivå i førskolealder
a. Vi har en større satsing på kompetanseheving i barnehage og skole innenfor
didaktikk og pedagogikk.
b. Antas å ha effekt. Denne ligger imidlertid forholdsvis langt fremme i tid.
_______________________________________________________________________ 26
Årsmelding 2014
2. Arbeid med førmatematisk forståelse og språkstimulering i barnehagene
a. Det arbeides med å skape gode språkmiljøer i barnehagene. Heer barnehage har
et utvidet innhold i forhold til matematikk i førskolealder. Dette er også inkludert i
overgang barnehage-skole prosjektet. Barnehagene bruker også språkplanen og
den lokale matematikkplanen «Kuleramma»
b. Antas å ha effekt, det jobbes med å utvikle metoder for å måle om dette arbeidet
har effekt.
3. Sikre at alle elevene som går ut av grunnskolen har grunnleggende ferdigheter i lesing,
skriving og regning (NY GIV) og lese- og læringsstrategier som er nyttige for studiet på
videregående
a. Det jobbes systematisk med de grunnleggende ferdighetene. Skolering og satsing
på kompetanse fra NY GIV har gitt mange av kommunens lærere nyttig
kompetanse innenfor dette område.
b. Det ser så langt ut til at dette har effekt.
Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse
 Det har nå kommet bedre statistikk fra fylkeskommunen på andel elever fra de
enkelte kommunene som fullfører videregående skole etter fem år. Denne viser et
mer sammensatt bilde enn oversikten over de som har fullført på Frogn vgs.
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år
 For senere år vil det bli viktig å analysere hele bildet og samarbeide med
fylkeskommunen om tiltak for gjennomføring.
O 5: Nulltoleranse mot mobbing
Målet om Null mobbing er ikke nådd. Resultatene for elevundersøkelsen gjør at hver enkelt
skole må se på eksisterende tiltak og vurdere å tenke nytt. Digital mobbing er et økende
fenomen, denne er skjult og skjer ofte utenom skoletid, men gir konsekvenser inn i
skolehverdagen. Målet om null mobbing krever et tett samarbeid av alle aktører rundt
elevene og ikke minst et godt hjem-skole samarbeid. Rådmannen vil intensivere dette på
kommunenivå gjennom Kommunalt foreldreutvalg og på den enkelte skole.
Ungdomsundersøkelsen viser imidlertid at også andelen elever som aldri opplever mobbing,
har økt siden 2009. Frogn-skolenes plan for et godt skolemiljø «Ingen ut av rekka går» er
under revidering.
1. Arbeide daglig med å fremme et trygt barnehage-, skole- og klassemiljø
a. Alle barnehager og skoler har barnas psykososiale miljø på dagsorden ukentlig i
avdelingsmøter, personalmøter og i klassemøter. Både barnehage og skole har
en plan for arbeidet. Skolens plan er under revidering og vil være klar til neste
skoleår.
b. Antas å ha en positiv effekt for læringsmiljøet.
2. Økt innsats på samarbeidet mellom hjem og barnehage / skole
a. Samarbeidsavtaler følges opp. Etablert et kommunalt FAU for grunnskolen.
b. Antas å ha effekt.
3. Styrke barns sosiale kompetanse og dannelse fra førskolealder
a. Hovedfokus i barnehagene er relasjonskompetanse og tilrettelegging av gode
læringsmiljøer for barn.
b. Har dokumentert effekt.
4. Sikre trygge skolemiljøer gjennom samarbeidet i skolemiljøutvalgene
_______________________________________________________________________ 27
Årsmelding 2014
a.
Skolemiljøutvalgene har møter 3-5 ganger pr år på alle skoler. Forumet er viktig
for at elevenes stemme skal høres sammen med både foreldre og ansatte i saker
som er viktig for skolens utvikling.
b. Har effekt.
5. Økt innsats for å forebygge og hindre digital mobbing i samarbeid med alle parter
a. Skolene samarbeider med foreldre, og dette er helt nødvendig for å lykkes. Digital
mobbing foregår ofte på fritiden, men får innvirkning på skolens elevmiljø
b. Har effekt, men krever utvikling av ytterligere tiltak.
Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse
 Aktive og engasjerte foreldre
 Politiske enighet om nulltoleranse mot mobbing
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år
 Nye strategier som følger av den reviderte planen «Ingen ut av rekka går» vil bli
vurdert innarbeidet i HP fra 2016.
_______________________________________________________________________ 28
Årsmelding 2014
5.2 Helse og omsorg
Overordnet mål fra kommuneplanen:
Frogn kommune tilbyr helse og omsorgstjenester på beste effektive omsorgsnivå
(BEON)
Helse, omsorg og velferd(HOV) iverksatte ny organisering av sine tjenester fra 1.1.14 Målet
for dette arbeidet er at organisasjonen i større grad skal fremme helhetlige bruker - og
pasientforløp, effektiv oppgaveløsning og samhandling. Enhetene som forvalter tjenester på
området gjør en målrettet innsatts, for å tilrettelegge for brukerstyring, og sikre effektive
tjenester. Brukerundersøkelser på flere av enhetene viser at brukerne i stor grad er fornøyd
med tjenestene de mottar.
Flere av tjenestene hadde store økonomiske utfordringer ved inngangen til 2014, men
målrettet arbeid med tjenestenivå og tjenestetilbud har gitt et økonomisk overskudd. Det er
etablert en fast felles arena for samarbeid mellom enhetslederne på feltet, dette for å få en
helhetlig oversikt og kunne bruke ressursene på en mest mulig effektiv og hensiktsmessig
måte.
Fokuset i pasientbehandling er tidlig innsatts på alle nivåer, eksempel på dette er hjemme rehabilitering, frisklivssentral, lavterskeltilbud inne rus og psykiskhelse tjenester, hvor
innsatsen i samhandlingen rettes mot ressurser og mestring for den enkelte.
Rehabiliteringsinnsatsen i brukers eget hjem er økt. Ønske om palliativ omsorg i eget hjem er
økende og kvalitetshevende tiltak er iverksatt for å møte behovet.
Det er utarbeidet en folkhelserapport i 2014 som gir oss nødvendig oversikt over
helsetilstanden i Frogn og positive og negative faktorer som kan innvirke på denne.
Utfordringer i helsetilstanden i Frogn er viktig i den videre vurderingen av kompetanse- og
ressursbehov samt planlegging av virksomme tiltak.
I Frogn finner vi…
• at kreft er den vanligste dødsårsaken for tidlig død både blant kvinner og men, men
Frogn ligger litt lavere enn snittet for landet. Frogn har ca 100 nye krefttilfeller pr. år
(kreftregisteret)
• at overvekt og fedme er et generelt problem, men at vi har utfordringer knyttet til både
over- og undervekt blant barn og unge i Frogn
• høyere andel med muskel- og skjelettlidelser enn både Akershus og landet som
helhet
• høyere andel med hjerte- karsykdom enn både Akershus og landet som helhet
• Andelen brukere av legemidler mot KOLS og astma (45-74 år) er høyere i Frogn
sammenlignet med både Akershus og landet som helhet.
• og høyt legemiddelbruk
Arbeidsledigheten i Frogn har gått ned, og er med dette lavest i Akershus. Det gis også
arbeid- eller aktivitetstilbud til alle personer med psykisk utviklingshemming enten på
tilrettelagt bedrift eller i vanlige bedrift.
Det er bosatt 19 flyktninger av måltallet på 20 i løpet av 2014 og det gjennomføres
introduksjonsprogram for flere flyktninger enn tidligere.
Det ble etablert fritt brukervalg innen brukerstyrt personlig assistanse i høst og innen praktisk
bistand (hjemmehjelp) fra januar 2015. Det gir brukeren rett til å velge mellom kommunal
eller privat aktører med gitt konsesjon.
_______________________________________________________________________ 29
Årsmelding 2014
5.2.1 Styringsindikatorer
Mål
Hva skal måles?
Kommuneplan
2012 – 2024
Måleindikatorer
H1
H 1.1
Frogn kommune tilbyr
helse- og
omsorgstjenester på
beste effektive
omsorgsnivå (BEON).
H2
Innbyggernes
sykefravær knyttet til
muskel- og
skjelettlidelser er
redusert med 20 % fra
2010 nivå til 2020
Andel brukere med
tilbud på for høyt nivå
H 1.2
2014
Målemetode
Gerica
Søknadskontorets
tildeling
vs
vurdering av
tjenestene
Andel brukere med
tilbud på for lavt nivå
H 2.1
NAV
Sykefravær knyttet til
muskel- og
skjelettlidelser
Av totalt
sykefravær
H 2.2
Folkehelseprofil
Innbyggere med muskel
Av alle innbyggere
og skjelettlidelser
H3
Innbyggernes
sykefravær knyttet til
psykiske plager er
redusert med 50 % fra
2010 nivå til 2020
H 3.1
NAV
Sykefravær knyttet til
psykiske plager
Av totalt
sykefravær
H 3.2
Folkehelseprofil
Innbyggere med
psykiske plager
Av alle innbyggere
H4
H 4.1
Frogn kommune
tilrettelegger for at alle
gis muligheter til å delta
på sosiale, idrettslige
eller kulturelle arenaer
God kommunikasjon
mellom barnehage,
helsestasjon og NAV
om behov og tilbud
Score 1-6
6 er best
H5
H 5.1
Adm. teller selv
Innovasjon i helse og
omsorg
Antall nye innovative
prosjekter/aktiviteter
2014
Ønsket
Godt
nok
3%
2%
3%
1,1 %
0,5 %
2%
37 %
30 %
35 %
27 %
22 %
25 %
21 %
11 %
20 %
14 %
7%
13 %
Ikke tilgj.
6
5
3
4
3
Resultat
5.2.2 Status for måloppnåelse
De ulike strategiene fra vedtatt Handlingsprogram er under listet opp og kommentert.
Punktet a) besvarer i hvilken grad strategien er gjennomført, mens punktet b) forklarer i
hvilken grad strategien har bidratt til å nå målet.
H 1: Frogn kommune tilbyr helse og omsorgstjenester på beste effektive
omsorgsnivå
1. Det satses på hverdagsrehabilitering og friskliv, med økt vekt på tidlig intervensjon,
samarbeid og samhandling i pasient-/brukerbehandlingen
a. Frisklivskoordinator har etablert frisklivstilbud i 2014 og har tett samarbeid og
samhandling med kommunale, private og frivillige aktører, for å sikre varig
livsstilsendring til innbyggere som har, eller er i faresonen for å utvikle
livsstilssykdommer. 70 deltakere er henvist til sentralen, først og fremst fra
fastlegene.
Det er et økt tilbud om gruppebehandling i tillegg til individuelle behandlingstilbud.
_______________________________________________________________________ 30
Årsmelding 2014
Det er arbeides med å omprioritere ressurser til hverdagsrehabilitering med mål
om at bruker i størst mulig grad mestrer dagliglivets aktiviteter.
Det er iverksatt bedre systematikk i kartlegging og oppfølging av pasienter fra
sykehuset til korttidsavdelingen og hjemmesykepleien.
Implementert plassadministrasjon, et IKT-verktøy for en bedre administrasjon av
belegg og ledig plasser
b. Antas å ha stor effekt for å nå målet.
Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse
 Økt satsing på lavterskeltilbud som for eks. «Golf grønn glede».
 Samarbeid med Ahus i en kursrekke «Å ta seg frem i livet»
 Innføring av ulike systemer for pasient og brukerbehandling som for eks. KOR (klient
og resultatstyrt praksis) og system for helhetlig pasientforløp (HPH)
 Innføring av vakttelefon på dagtid for psykisk helse og rustjenesten.
 Flere samarbeidsarenaer og bedre samhandlingskultur internt i kommunen og med
fastlegene. Dette er et av målene i innføring av helhetlige, koordinerte pasientforløp
(HPH)
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år
 Det er vedtatt nye og endrede strategier i HP 2015-2018
 Økt kapasitet i rustjenesten gjennom prosjektmidler fra fylkesmannen.
 Økning i etterspørsel på lavterskeltilbud styrkes ved økt innsats på gruppetilbud.
 Etablere botilbud tilrettelagt for bruker med spesielle behov.
H 2: Innbyggernes sykefravær knyttet til muskel- og skjelettlidelser er
redusert med 20 % fra 2010 nivå til 2020
I Frogn har 27 % (tall fra 2011 – 2013 brukere av fastleger og legevakt) av innbyggerne
meldt om muskel- og skjelett plager. Det er ikke gitt ut nyere tall og vi kjenner derfor ikke
utviklingen videre enda. Sykdommer og plager knyttet til muskel og skjelettsystemet ser ut til
å være mer utbredt i Frogn enn i landet som helhet. Det er iverksatt tiltak knyttet til disse
helseutfordringene, frisklivssentraler nå i drift og tilbyr blant annet kurs med fokus på
livsstilsendringer, for bedre helse. Et annet viktig tiltak er hjemme- rehabilitering og
innsatsteam, som tilbyr brukere med rehabiliterings- potensiale målrettet bistand for en
kortere avgrenset periode. Helhetlige pasientforløp både på system og individnivå er under
utvikling. Det er fokus på samhandling både internt i kommunen og med samarbeidspartnere
innen privat og frivillig sektor,dette for å sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges på riktig nivå ut
fra brukers behov.
1. Det utvikles gode pasient/brukerforløp som er styrende for innsats. Innsats med
utgangspunkt i brukerens behov - på tvers av enheter, avdelinger og profesjoner.
a. Det er utviklet kartleggings- og oppfølgingsverktøy hvor medisinsk tilstand,
funksjonsevne, boligforhold, ressurser/ nettverk kartlegges med fokus på pasientens
mål og innsatsen.
Kartleggingsverktøyet er i bruk ved flere enheter.
b) Antas å ha effekt med styrt innsats
2. Det utvikles samhandlingsarenaer som sikrer gode pasientforløp, koordinerte tjenester,
læring og erfaringsutveksling. Samhandlingsarenaene går på tvers av private, offentlige
og frivillige aktører.
a. Det er etablert samarbeid og samhandling på tvers av enheter og forvaltningsnivå.
_______________________________________________________________________ 31
Årsmelding 2014
Det er etablert samarbeid mellom Frisklivs- Demens- og kreftkoordinator og private,
offentlige og frivillige aktører.
Det er etablert et nettverk for arbeidet innen palliasjon (PIF), og fagdager for alle som
jobber med palliasjon.
Det er videreutviklet samarbeidsarenaer knyttet til felles brukere og fagutvikling, NAV
og Psykisk helse- og rustjenester
Det er etablert samarbeid mellom sykehjem, rehabilitering, søknadskontor og
hjemmebaserte tjenester om utskrivningsklare pasienter som sikrer bruker tidlig og
målrettet innsats, planlegging av hjemreise og tilrettelegging av bolig og nødvendige
tjenester.
b. Antas å ha stor effekt på måloppnåelse fordi økt fokus på brukernes behov, egne mål
og ressurser er avgjørende.
3. Økt pasient-/brukerorientering og medvirkning som fremmer god samhandling.
a. Bruk av kartleggingsverktøy for å identifisere brukerens mål og mestringsstrategier og
som måler brukernes opplevelse av mestring.
b. Undersøkelser og forskning viser at dette har effekt.
4. Dreie retning fra innsats rettet mot alle til prioritering av risikogrupper.
a. Praksis er under endring for å sikre nødvendig helsehjelp, sosiale tjenester og tidlig
innsats for å understøtte brukers egne ressurser og nettverk med mål om å mestre
hverdagen best mulig.
b. Viktig for å understøtte BEON
Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse
 Kvalitetssikret endringsprosesser gjennom tett samarbeid på tvers av enheter og
utvikling av skriftlige rutiner og prosedyrer på systemnivå.
 Systematisk kontroll og gjennomgang av tjenesteutviklingen og arbeid med
forbedringer for å sikre best effektive omsorgsnivå.
 Det er jobbet med Frogn kommunes verdier slik at de er være styrende for profesjonell
tjenesteutøvelse i møte med brukerne og i samhandling på tvers av profesjoner.
 Ulike tilsyn som forbedringsarbeid
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år
 Det er vedtatt nye strategier i HP 2015-2018
H 3: Innbyggernes sykefravær knyttet til psykiske lidelser er redusert med
50 % fra 2010 nivå til 2020
Andelen personer med psykiske symptomer og lidelser er høyere i Frogn enn i landet for
øvrig, tallet er 14 % i Frogn vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Dette er en nedgang
på 0,2 %. Psykisk helse og rus tjenesten er et lavterskel- tilbud som ble etablert som samlet
tjeneste i mars 2014. Her kan brukeren selv ta kontakt med hjelpetjenesten for en avklarende
samtale. Det er innført en vakttelefon som er bemannet på dag tid på ukedagene. Det er
fortsatt fokus på verktøyet «klientorientert praksis», målet med dette verktøyet er å redusere
«drop out» fra samtaleterapi.
Det er gjennomført 2 kurs i depresjonsmestring, samt 1 kurs i mestring av belastninger. Ett
annet viktig element i å forebygge psykisk uhelse er meningsfull aktivitet og arbeid på dagtid,
her gir nav og ressurssenteret et viktig bidrag. Et nytt prosjekt er initiert, ved at statlige
prosjektmidler er øremerket til kvalitets- og kapasitetsøkning innenfor rustjenester.
I tillegg til dette utøver øvrige tjenester, eks.vis NAV og hjemmetjenester ivaretagelse av
grunnleggende behov og oppfølging.
Samlet sett vil både H2 og H3 profilerer på folkehelsearbeidet som er startet opp.
_______________________________________________________________________ 32
Årsmelding 2014
1) Samarbeide med fastleger og arbeidsgivere slik at mennesker med funksjonsnedsettelser
kan arbeide helt eller delvis.
a. Det er fastsatt 2 møter i året med alle fastleger, NAV og helse og omsorgstjenestene
Det er etablert samarbeidsmøter mellom den enkelte fastlege og hjemmesykepleien
for å styrke samhandlingen om felles pasienter
b. Samarbeid bidrar til at flere gis økt arbeidsmulighet.
2) Sikre tidlig intervensjon og godt samarbeid med enhet barn, unge og familier.
a. Videreført tiltak i Rush-planen gjennom samarbeid mellom BUF og Enhet for psykisk
helse og rustjenester i forebyggende rusarbeid
b. Viktig for måloppnåelse.
3) Benytte arbeidsmarkedsbedrifter og utvikle arbeidstreningsmuligheter for personer med
psykiske lidelser.
a. Frogn fyller etablerte plasser på Drøbak vaskeri
Arbeidstreningsgruppen i KVP har hatt mange oppdrag for Frogn kommune. Det er
etablert et fast samarbeid mellom Eiendomsavdelingen/MIK og NAV om gir avlastning
for de ordinære vaktmestertjenestene.
b. Gir kvalitet og har effekt.
Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse
 Personer med psykiske lidelser med omsorgsansvar er en prioritert gruppe til
tjenester fra psykisk helsetjeneste.
 Lavterskeltilbud og forebyggende arbeid på alle nivåer.
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år


Øke kapasiteten ved ressurssenteret for psykisk helse.
Etablere individuell jobbstøtte (IPS)
H 4: Frogn kommune tilrettelegger for at alle gis muligheter til å delta på
sosiale, idrettslige eller kulturelle arenaer
1) Utvikle samhandlingsarenaer mellom kommunale enheter og frivillige organisasjoner
a. Frogn frivilligsentral og kommunens tjenesteytere har et mangfold av tiltak som
fremmer nettverksbygging, meningsfull aktivitet, helse med mer. Frogn Seniorsenteret
har etablerte tilbud som i hovedsak drives av frivillige og som når cirka 700 av våre
pensjonister (se årsmeldingen).
NAV Frogn er innmeldt i Frogn næringsråd, for å sikre god kontakt med lokale
arbeidsgivere
b. Har stor effekt og gir økt livskvalitet for den enkelte.
2) Motivere pasienter og brukere til aktivt å delta på etablerte arenaer
a. Gjennomføres på ulike arenaer der kommunen yter tjenester
b. Har effekt.
3) NAV-kontoret har særskilt ansvar for å bistå fattige familier, slik at disse også får mulighet
til deltakelse
a. Ved tildeling av økonomisk sosialhjelp har det vært fokus på barnefamiliers
livssituasjon, og deres muligheter til å delta på aktiviteter.
Flyktningetjenesten arbeider mer oppsøkende for å sikre barn og unges interesser.
b. Har effekt.
Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse
_______________________________________________________________________ 33
Årsmelding 2014

Samarbeid mellom kommunale, private og frivillige aktører som for eksempel
gudstjeneste i sykehjem, mellom DFI og friskliv.
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år
 Nye strategier i vedtatt HP 2015-2018
H 5: Innovasjon i helse og omsorg
1) Implementere ny velferdsteknologi
a. Ikke utført konkrete tiltak, men planlegges i nytt helsebygg.
Det avventes fortsatt felles innkjøpsprosjekt i Follo på trygghetsalarmer, knyttet til ny
EU-standard. I den sammenheng er det aktuelt å se på flere teknologiske
hjelpemidler.
b. Antas å ha stor effekt og er et nasjonalt satsingsområde.
2) Utbygging av tilrettelagte boliger og institusjonsplasser må ses i et helhetlig perspektiv
a. Flere boligprosjekter er under planlegging, jamfør vedtatte investeringer og
boligmeldingen.
b. Vil ha effekt
3) Involvere brukere og deres organisasjoner i utviklingen av tjenestetilbudene
a. Det er etablert brukerråd i prosjektet nytt helsebygg
Pårørende er deltakere i prosjektet Belsjø Terrasse
NAV Frogn har jevnlige møter med sitt brukerråd
PLO og NAV gjennomførte brukerundersøkelse, PLO har også gjennomført
pårørendeundersøkelse.
Mental Helse er aktivt med i driften og videreutviklingen av ressurssenteret for
psykisk helse.
b. Har effekt.
4) Dreie retning mot mestring og hverdagsrehabilitering
a. Det er blitt gjennomført kurs i KIB og KID. Hverdagsrehabilitering er under utvidelse
Flere har fått tilbud om gjennomføring av kurs for å styrke egenmestring av sin
livssituasjon.
Prinsippene i helhetlige koordinerte pasientforløp og hverdagsrehabilitering er
dreining av en hel arbeidskultur, som handler om å rehabilitere ved hjelp av
pasienten/brukerens ressurser på en støttende måte fremfor å «gjøre for»
pasientene.
b. Har effekt fordi dette styrker den enkeltes motivasjon til å bidra i egen
rehabiliteringsprosess.
Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse
 Psykisk helse og rustjenester har søkt og fått prosjektmidler til oppstart av rusprosjekt
i samarbeid med NAV.
 Familieråd som metode er tatt i bruk.
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år
 Vedtatte strategier i HP 2015-2018
 Etablere tilgang til eksisterende nettbaserte selvhjelpskurs.
_______________________________________________________________________ 34
Årsmelding 2014
5.3 Kirke, kultur-, idretts-, og friluftsliv
Overordnet mål fra kommuneplanen
Frogn kommune legger til rette for allsidige kulturelle og fysiske aktiviteter som
tilfredsstiller behov til alle målgrupper i tråd med demografisk utvikling, og i et
folkehelseperspektiv.
Frogn kommune har et blomstrende kulturliv og rikholdige kulturtilbud for mange av
kommunens innbyggere. Når det gjelder de konkrete målingene, så ser det ut som om de
ønskede besøkstallene ikke blir nådd i år. Besøkstallene kan erfaringsmessig svinge fra år til
år uten at det har den direkte sammenheng med kvaliteten på tilbudene. Kulturskolen ligger
litt lavere enn forventingene når det gjelder andel elever. Det fremkommer av
brukerundersøkelsen at det nye prisnivået kan ha bidratt til dette.
5.3.1 Styringsindikatorer
Mål
Kommuneplan
2012-2024
K1
Frogn kommune har
trygge sosiale og
kulturelle arenaer,
og samarbeider
godt med frivillige
lag og foreninger
Hva skal måles?
Måleindikatorer
Målemetode
Resultat
K 1.1
Brukertilfredshet
Kulturskole
K 1.1
Brukerundersøkelser
K 1.1.2
Antall elever
Cellus data
K 1.2
Besøkstall kino
K 1.2
Billettsalg
K 1.3
Besøkstall bibliotek
K 1.3
Antall utlån
per innbygger
K 1.4
Besøkstall klubb
K2
Frogn kommune
skal til enhver tid ha
arenaer for idrett
som utnyttes
maksimalt og som
motiverer til bredde
i aktivitet og
deltakelse
K3
Viktige områder for
friluftsliv og
opplevelse av naturog kulturlandskap er
sikret og gjort
tilgjengelige
2014
K 2.1
Netto driftsutgifter
til idrett per
innbygger
K 1.4
Telling
(KOSTRA)
K 2.1
KOSTRA
K 3.1
K 3.1
Lek- og
rekreasjonsareal
per 1000 innbygger KOSTRA
2014
Ønsket
Godt nok
K 1.1
K 1.1
K 1.1
96 %
100 %
80 %
18 % av grunnskoleelevene
25 %
20 %
18083
23 000
20 000
4,1
4,7
4,5
5.990
(følger skoleåret)
8 000
7 000
K 2.1
K 2.1
K 2.1
16,9 %
17 %
16,9 %
K 3.1
K 3.1
K 3.1
41 dekar
50 dekar
41 dekar
_______________________________________________________________________ 35
Årsmelding 2014
5.3.2 Status for måloppnåelse
De ulike strategiene fra vedtatt Handlingsprogram er under listet opp og kommentert.
Punktet a) besvarer i hvilken grad strategien er gjennomført, mens punktet b) forklarer i
hvilken grad strategien har bidratt til å nå målet.
K1: Frogn kommune har trygge sosiale og kulturelle arenaer, og
samarbeider godt med frivillige lag og foreninger
1) Kulturskolen
a. Ligger under forventet målsetning, men likevel godt over landsgjennomsnittet
på 15 %.
b. En svak nedgang i antall elever kan skyldes økning på egenbetaling, og at det
er færre barn i grunnskolen enn tidligere. Det betyr likevel at vi prosentvis
holder stand. Ventelistene er halvert i løpet av det siste året. Igangsetting av
Follo-piloten og hele tiden høyt nivå på undervisningen kan bidra til å øke
elevtallet.
2) Kinoen
a. Besøkstallet sank i 2014 i forhold til 2013. Dette er også status for
landsgjennomsnittet.
b. Færre toppfilmer antas å være årsaken for Drøbak kinos vedkommende.
Kinoforestillinger på dagtid, tilbud til eldre og bruk av huset til foredrag og
overføring av operaforestillinger er virkemidler som kan gi økt besøkstall.
3) Biblioteket
a. Ny teknologi har gitt biblioteket10 timer lenger åpningstid i hverdagene. Jevnt
besøk de siste årene av barn og voksne, men klar nedgang av ungdom
mellom 14 og 19 år. Under ønsket besøkstall.
b. Vanskelig å treffe unge mennesker. En utfordring over hele landet.
4) Klubber
a. Ungdomsklubbene har store utfordringer som følge av endret livsmønster.
b. Bruk av sosiale medier holder ungdommene i større grad hjemme.
Underhuset er likevel Follos best besøkte klubb, men ambisjonsnivået bør
vurderes justert. Nye ideer, nye aktiviteter og nye brukergrupper har allerede
gitt resultater. Det jobbes videre med innholdet i klubbene i samarbeid med
ungdommene selv.
5) Kirke (ingen styringsindikatorer)
a. Flere konserter og andre kulturtilbud i kirkene.
b. Godt samarbeid mellom kirke og kommunen sikrer et godt tilbud.
Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse
 Frogn kommune samarbeider med en rekke lag- og foreninger når det gjelder
avvikling av kulturarrangementer.
 Tilstedeværelse av Røde kors ved store arrangementer.
 Badebyvaktene i sentrum gjennom sommerferien
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år


Planlagt å utvide åpningstiden på biblioteket ytterligere med søndagsåpent, med
samme bemanning som i dag.
Økt samarbeidet mellom kommunen og andre kulturaktører antas å ha en positiv
effekt for deltakelsen og nedslagsfeltet for tilbudene. Rådmannen vil fremover vurdere
om ambisjonene om besøkstallene på de ulike arenaene er mulige å oppnå.
_______________________________________________________________________ 36
Årsmelding 2014
K2: Frogn kommune skal til enhver tid ha arenaer for idrett som utnyttes
maksimalt og som motiverer til bredde i aktivitet og deltakelse
1) Frogn kommune legger til rette for aktiviteter innen kultur og friluftsliv som bidrar til
økt trivsel, bomiljø og folkehelse
a. Startet bygging av ny idrettshall på Seiersten som åpner for nye
arrangementer.
b. Tilbudene bidrar til gode opplevelser, tilhørighet og etablering av sosiale
nettverk. Frogn kommune tar hensyn til den demografiske utvikling ved valg
av aktiviteter og tilbud
Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse
 Godt samarbeid mellom kommunen og idretten.
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år
 Ny idrettspark på Seiersten vil bidra til økt aktivitet innen en rekke idrettsgrener for
både unge og eldre. Anlegget vil også i stor grad bli benyttet som lekeareal og
tumleplass for så vel skoleklassser som uorganisert aktivitet for barn og unge
generelt.
 Nye arenaer (flerbrukshus/idrettspark) skal utvikles for alle typer brukere.
K3: Viktige områder for friluftsliv og opplevelse av natur- og kulturlandskap
er sikret og gjort tilgjengelige
1) Det arbeides med ny kystkultursti (Jacobinestien) med start på Gjestehavna og langs
strendene i Drøbak til Vindfangerbukta, derfra over til bl.a. Håøya. Dette er et
samarbeid med Oslofjordens friluftsråd.
a. Påbegynt i 2014, ferdigstilles i 2015.
b. Bidrar til at flere brukergrupper får mulighet til å ferdes langs Frogn kommunes
kystlandskap.
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år
 Ny skjøtselsplan for Badeparken kan gi nye muligheter for utvidet bruk. Som for
eksempel flere konserter og arrangementer.
_______________________________________________________________________ 37
Årsmelding 2014
6. Medarbeidere
Kommunens drift de senere årene er endret.
Vi får nye oppgaver og har en befolkning i
endring. Dette krever en annen måte å tenke
og jobbe på for oss som organisasjon. Vår
viktigste ressurs og de som leverer gode
tjenester til innbyggerne hver dag er de
ansatte i Frogn kommune.
Muligheten til å videreutvikles og vokse i egen
arbeidssituasjon kan være avgjørende både
for rekruttering og for å beholde kompetente
medarbeidere samt for å sikre at faglig kvalitet
opprettholdes. Frogn kommune er en lærende organisasjon som stimulerer til faglig og
personlig utvikling. I 2014 har vi rekruttert den kompetansen det har vært behov for. I tillegg
har vi satset vider på kompetansebygging i organisasjonen.
God og tydelig ledelse med felles lederplattform er avgjørende for å skape og utvikle
attraktive arbeidsplasser. Det har derfor vært gjennomført lederutvikling gjennom flere år for
å sikre at alle ledere i Frogn har et felles ståsted. I 2014 var det enhetslederne som
gjennomførte lederutviklingsprogrammet.
Det er utarbeidet en verdiplakat med utgangspunkt i våre felles verdier. Plakaten er forankret
i organisasjonen. Det ble arrangert et omdømmeseminar for alle ansatte i 2014. Frogn
kommune har vedtatte etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Disse skal revideres i
2015.
I Frogn kommune er arbeidsnærvær et viktig satsingsområde. Målet er å skape en attraktiv,
inkluderende og helsefremmende arbeidsplass. Vi prøver å skape gode relasjoner og legge
til rette for at ansatte skal kunne opprettholde en sunn balanse mellom arbeid og privatliv. Vi
har fortsatt ikke nådd målet om 95 prosent nærvær.
_______________________________________________________________________ 38
Årsmelding 2014
6.1.1 Styringsindikatorer
Mål
Hva skal måles?
Kommuneplan
2012-2024
Måleindikatorer
A1
2014
Målemetode
Resultat
2014
Ønsket
Godt nok
5,2
5,0
a) 10 %
b) 0
c) 5
a) 15 %
b) 0
c) 5
A 1.1
Frogn kommune
er en
nyutviklende og
lærende
organisasjon
A2
Medarbeiderundersøkelse
Kompetanse.
Skala 1-6 (6 best)
A 2.1
Frogn kommune
rekrutterer og
beholder
medarbeidere
som det til
enhver tid er
behov for
a)Turnover SAM,
TDF, PLO, Hj.
Baserte,
barnehage, psykisk
helse og rus
b)Ubesatte stillinger
over 6 mnd. – Alle
c) Ca.antall på disp.
–Alle
A3
A 3.1
Ledere i Frogn
har en felles
lederplatt-form
basert på komm.
verdier og
lederprinsipper
4,5
Medarbeidernes
oppfatning
a) Nærmeste leder
b) Overordnet
ledelse
A 3.2
A4
Frogn kommune A 4.1
har et nærvær på Nærvær
95 %
a) Rekrutteringssystem
b) Månedsrapp
c) Månedsrapp
Bedre kommune
Med-arbeiderundersøkelse
a) under 5 %
b) 3,5
c) 5,9
a) 4,7
b) 4,0
a) 5,1
b) 4,6
a) 4,7
b) 4,1
Skala 1-6 (6 best)
NAV(legemeldt)
92,3 %
95 %
93 %
6.1.2 Kommentarer til indikatorene
A1
Frogn kommune scorer som landsgjennomsnittet, men ligger under ønsket
resultat. Følgende kompetansehevende tiltak er gjennomført i 2014:
 Fra oppvekstenhetene har skolene fortsatt med videreutdanning innen fagene
matematikk, lesing og spesialundervisning og skoleledelse. Dette innebærer at 48
lærere har fått videreutdanning de siste årene. I tillegg til har 4 ansatte gjennomført
barne- og ungdomsarbeiderfaget innen kultur og oppvekst. Enhet for barn, unge og
familier har 7 ansatte tatt videreutdanning i veiledning, vold i nære relasjoner samt
tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid barn og unge.
 Barnehagene har styrket lederkompetansen innen myndighetsutøvelse(masternivå)
og nasjonal lederutdanning for styrere i barnehage, videreutdanning i ICDP
(International Child Development Program) og 21 assistenter har deltatt på et
utdanningsløp i regi av Frogn kommune.
 Helse, omsorg og velferd har styrket lederkompetanse med verdibasert
ledelse(mastergrad), videreutdanning i veiledning og ledelse. Det er også
gjennomført videreutdanning innen palliativ sykepleie, organisasjonspsykologi,
psykisk helse og rus, karriereveiledning og rehabilitering samt generell
kompetanseheving i form av høgskoleutdanning. 36 ansatte gjennomfører
demensomsorgens ABC, 3 tar helsefagarbeider, 22 vikarer deltok i internt
opplæringsprogram «Dette må jeg kunne» (utarbeidet av Aldring & Helse og 8
ansatte har tatt KOR kurs (klient og resultatstyrt praksis).
_______________________________________________________________________ 39
Årsmelding 2014

A2
Frognakademiet opprettet i 2014. Dette er en times internopplæring en gang i
måneden åpen for alle ansatte. De ansatte selv underviser / foredrar om prosjekter,
legger fram oppgaver og analyserer ulike arbeidsoppgaver.
Vi har gjennom månedsrapporten målt turnover i utvalgte enheter i tillegg til
ubesatte stillinger og ansatte på dispensasjon.






A3


A4
Samfunnsutvikling: 5 ansatte sa opp i 2014. Enheten har imidlertid klart å rekruttere
de fagpersonene det har vært behov for, men en såpass stor turnover i en liten enhet
påvirker miljøet. Dette er noe ny enhetsleder har tatt tak i for å skape størst mulig
stabilitet.
Økonomienheten: 4 personer sa opp i 2014 hvorav 2 av disse var ansatt på lønn.
Fagpersoner er på plass men arbeidsbelastningen var en periode svært stor.
Barnehagene: Manglet 5,9 årsverk. Det er gitt dispensasjon fra krav om utdanning.
Årsakene er 2 pedagoger som har gått av med alderspensjon. I tillegg har gjenåpning
av Elleflaten ført til et økt behov for pedagoger. 2,6 årsverk barnehagelærere gått
over fra å arbeide i barnehage til å arbeide som støttepedagoger i spesialpedagogisk
team for å styrke det spesialpedagogiske tilbud i både kommunale og ikke
kommunale barnehager.
Stor turnover i PPT der det kom 3 nye medarbeidere i 2014.
Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk har rekruttert 2 ingeniører innen vann og
avløp. Dette er stillinger som tradisjonelt har vært vanskelig å få rekruttert til og hvor
vi er i konkurranse med våre nabokommuner.
Nye ledere: Kommunalsjef for helse, omsorg og velferd samt 4 nye enhetsledere
innen miljø, idrett og kommunalteknikk, enhet for samfunnsutvikling og enhet for
omsorg, tilrettelegging og opplæring.
Frogn kommune har satset på lederutvikling gjennom flere år for å sikre felles
lederplattform.
Nærmeste ledere vurderes til 4,7(godt nok), mens overordnet ledelse
vurderes til
4,0(godt nok).
Lederutvikling: Enhetslederne og rådmannsgruppen i 2014.
Sykefravær

Falt noe i 2013 og er stabilt i 2014. Sykefraværet måles både i økonomisystemet
Agresso og gjennom NAV. Fraværet i Agresso er den eneste korttidsfraværskilden vi
har og det mest presise samlede fraværet er kombinasjonen langtidsfravær fra NAV
kombinert med korttidsfravær fra Agresso. Det samlede fraværstallet var på 9,2 i
2013(ned fra 10,4 i 2012). I 2014 er det samlede fraværet 9,3 %.
_______________________________________________________________________ 40
Årsmelding 2014
6.1.3 Status for måloppnåelse
De ulike strategiene fra vedtatt Handlingsprogram er under listet opp og kommentert.
Punktet a) besvarer i hvilken grad strategien er gjennomført, mens punktet b) forklarer i
hvilken grad strategien har bidratt til å nå målet.
A1



A2
Frogn kommune er en ny-utviklende og lærende organisasjon
Frogn kommune har en strategisk kompetanseplan, både overordnet og på
enhetsnivå, hvor kompetansebehov er synliggjort
a. Strategien er gjennomført for noen enheter, men ikke på overordnet nivå.
b. Strategien vurderes å ha liten effekt på å nå målet på kort sikt
Frogn kommune har en kultur for kunnskapsbasert læring og utvikling
a. Det gjennomføres kompetansehevende tiltak i alle enheter både lokalt og
eksternt, både internopplæring og formaliserte kurs/skolering.
Timesorientering er skreddsydd opplæring for ledere. I tillegg ble
Frognakademiet opprettet i 2014. Dette er en times internopplæring en gang i
måneden åpen for alle ansatte. De ansatte selv underviser / foredrar om
prosjekter, legger fram oppgaver og analyserer ulike arbeidsoppgaver.
b. Antas å ha stor effekt
Frogn kommune bruker kvalitets- og avvikssystemet for å oppnå ønsket kvaliteten på
tjenestene
a. Cirka halvparten av enhetene bruker systemet
b. Antas å ha stor effekt
Frogn kommune rekrutterer og beholder medarbeidere som det til enhver tid er
behov for




A3

Frogn kommune er en attraktiv arbeidsgiver som tiltrekker seg og beholder
arbeidstakere
a. Kommunen har rekruttert de arbeidstakerne det har vært behov for. Det er
imidlertid noe høyere turnover enn ønsket i enkelte enheter.
b. Antas å ha effekt.
Frogn kommune har høy etisk standard og en organisasjonskultur basert på felles
holdninger og verdier
a. Det er utarbeidet en verdiplakat med utgangspunkt i våre felles verdier.
Plakaten er forankret i organisasjonen. Kommunen gjennomførte et internt
omdømmeprosjekt i 2013. Som en oppfølging av dette ble det arrangert et
omdømmeseminar for alle ansatte i 2014. Frogn kommune har vedtatte etiske
retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Disse skal revideres i 2015.
b. Antas å ha effekt.
Frogn kommune stimulerer seniorer til å stå lenger i arbeid
a. Det er utviklet seniorpolitiske tiltak, antall uttak AFP er lavere enn i 2013 og
lavere enn snittet for sammenliknbare kommuner. I løpet av 2014 tok 21
personer ut AFP. Dette er en nedgang fra 2013 da 34 personer tok ut AFP.
b. Har effekt fordi vi beholder verdifull kompetanse.
Frogn kommune gjenspeiler det mangfoldet som til enhver tid finnes i samfunnet
a. Ja, i stor grad, blant annet 4 ulike nasjoner representert i ledergruppen.
b. Antas å ha effekt.
Ledere i Frogn har en felles lederplattform basert på kommunens verdier og
lederprinsipper
Frogn kommune har et verdigrunnlag for å skape en felles identitet og kulturforståelse
og bidrar til å utvikle organisasjonskulturen
a. Det er utarbeidet en verdiplakat med utgangspunkt i våre felles verdier.
Plakaten er forankret i organisasjonen. Det gjennomføres
_______________________________________________________________________ 41
Årsmelding 2014


A4
lederutviklingsprogram for alle ledernivåer for å sikre verdier, felles identitet og
kulturforståelse.
b. Antas å ha stor effekt.
Ledere i Frogn utfordrer og stiller krav, er tydelige, gir tillit og delegerer slik at vi
sammen når kommunens mål
a. Det er ikke gjennomført tiltak på systemnivå, men rådmannens vurdering er at
ledere i Frogn gjør dette i sitt daglige lederskap.
b. Antas å ha stor effekt.
Ledere i Frogn har kompetanse til å gjennomføre omstillingsprosesser for å møte
framtidige behov
a. Det gjennomføres lederutviklingsprogram for alle ledernivåer der
endringsledelse er et viktig område.
b. Antas å ha stor effekt.
Frogn kommune har et nærvær på 95 prosent



Frogn kommune satser på helsefremmende faktorer på arbeidsplassen
a. Det gjennomføres flere tiltak både på systemnivå og lokalt på
arbeidsplassene.
b. Antas å ha liten effekt.
Frogn kommune har et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø
a. Medarbeiderundersøkelsen viser at Frogn kommune har et godt arbeidsmiljø
b. Ja, har stor effekt.
Ledere på alle nivåer driver systematisk HMS-arbeid for å oppnå høyt nærvær
a. Gjennomføres i varierende grad, men fokus på fraværsoppfølging er høyt.
b. Ja, har middels effekt.
Historisk sykefravær
10,00%
9,00%
8,00%
7,00%
6,00%
5,00%
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
_______________________________________________________________________ 42
Årsmelding 2014
7. Kommunikasjon og interne systemer
Kommunikasjon og interne systemer inngår ikke med
målsettinger i vedtatt kommuneplan og det er i 2014 ikke
utarbeidet styringsindikatorer for dette området.
Kommunestyret har likevel valgt å ta inn kommunens
strategi for dette fokusområde i kommunens system for
balansert målstyring.
En gjennomtenkt satsing på IKT er viktig for å gi gode
tjenester til innbyggere på en effektiv måte. Digitalisering
skjer på alle områder i offentlig sektor og det er økt fokus på
samarbeid og samordning. IKT skal forenkle tilgang til
informasjon og gi innbyggere og næringsliv gode digitale
tjenester. De ansatte skal ha velfungerende IKT systemer som effektiviserer hverdagen og
frigjør tid til tjenesteproduksjon.
Målene i Kommunikasjon og interne systemer skal bidra til å nå kommunens mål og bygger
på de satsinger som ligger i KS sin Digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner
2013-2016.
KS sin visjon for Digitaliseringsstrategien er en samordnet kommunal sektor som leverer
digitale tjenester som gir innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg.
7.1 Strategi for måloppnåelse
De ulike målene med tilhørende strategiene fra vedtatt Handlingsprogram er under listet opp
og kommentert.
Punktet a) besvarer i hvilken grad strategien er gjennomført, mens punktet b) forklarer
hvorfor strategien har bidratt til å nå målet. Enkelte strategier
7.1.1
Digital dialog og forvaltning
KI 1. Frogn kommune har et bevisst forhold til bruk av digitale kanaler og en
effektiv og brukervennlig digital forvaltning.
Strategi 2014-2017:
1) Legge til rette for å fremme dialog, øke informasjonsspredning, krisekommunikasjon og
styrke lokaldemokratiet gjennom bruk av ulike digitale kanaler
a. Sosiale medier benyttes aktivt og antall følgere av Frogn kommune på Facebook har
økt mye i 2014. Dette gir økt informasjonsspredning og fremmer elektronisk dialog.
Det er stort fokus på å ligge i forkant med informasjon og ha rask og effektiv
informasjonsspredning både internt og eksternt. Det er et veletablert samarbeid
mellom informasjonsrådgiver og virksomhetene.
b. Viktig strategi i forhold til informasjonsspredning og dialog med innbyggere på flere
arenaer.
2) Gi de folkevalgte organer gode nettbaserte arbeidsverktøy
a. Dagens løsning med iPad fungerer bra. I neste kommunestyreperiode legges det opp
til bruk av ePolitiker løsningen i sak- og arkiv systemet Public 360. Dette gir enklere
tilrettelegging av dokumenter til politisk behandling og et enklere brukergrensesnitt.
Det skal arbeides videre med struktur og modell knyttet til HP arbeidet for de
folkevalgte.
b. Strategien skal ivareta de folkevalgtes behov for effektive systemer og verktøy.
3) Tilby gode nettsider tilpasset kravene til Universell utforming med tilpasset informasjon og
mulighet for dialog og innsyn basert på brukerens behov
_______________________________________________________________________ 43
Årsmelding 2014
a. Ny modul for postliste med innsyn i inn- og utgående dokumenter og modul for innsyn
i politiske saker med dokumenter er tatt i bruk på nettsiden. Disse modulene benytter
direkte innsyn i sak og arkiv systemet og gir således alltid brukerne oppdatert
informasjon. Andre innsynsløsninger er under arbeid. Det stilles store krav til
offentlige nettsider og en fornyelse av nettsiden er planlagt i 2015.
b. Strategien er en viktig del av målet om økt digitalisering og fungerer bra.
4) Utvikle enkle og forståelige digitale selvbetjeningsløsninger som utveksler informasjon på
tvers av tjenesteområder som naturlig henger sammen, og bruker offentlige
fellesløsninger der dette er hensiktsmessig
a. Digital forsendelse ved hjelp av felles komponentene Svar ut og Altinn er klar til bruk.
Flere fellesløsninger vil bli utviklet og tilrettelagt i regi av KS Kommit programmet. Det
vil være større fokus på bruk av elektroniske skjema knyttet opp mot Public 360 i
2015.
b. Viktig strategi innen arbeidet med videre digitalisering av tjenester.
Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse
 Det har tatt lengre tid enn planlagt å få på plass grunnmodulene i det nye sak og
arkivsystemet Public 360. Etablering av integrasjoner mot andre systemer og
skjemaløsninger er derfor forsinket.
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år
 Digitalisering og Digitale selvbetjeningsløsninger vil ha stor fokus fra 2015.
7.1.2
Strategisk ledelse og IKT
KI 2 Frogn kommunes ledelse har IKT som en del av det strategiske
planarbeidet og benytter IKT for styringsdata om økonomi, kvalitet og
produktivitet.
Strategi 2014-2017:
1) Innarbeide IKT investeringer og -bruk som en del av de strategiske beslutninger som tas.
a. Har vært på agendaen i ledermøtet i 2014. IKT investeringer er en del av det
strategiske planarbeidet innen Agresso og Public 360 samarbeidet.
b. Bruk av nye IKT-systemer som en del av de strategiske beslutninger som tas vil
styrke øke effektiviteten.
2) Innføre IKT systemer som organisasjonsprosjekt og ha fokus på gevinst og
gevinstrealisering
a. Det er innført en rutine for gjennomføring av IKT prosjekter med fokus på kartlegging,
gjennomføring og gevinstrealisering. Det er viktig at arbeidsprosesser endres ved
innføring av nye systemer slik at disse utnyttes fullt ut i hele organisasjonen. Agresso
Malbase lønn og E-handel er eksempler på pågående prosjekter som har eget
gevinstprosjekt parallelt med hovedprosjektet.
b. Strategien setter fokus gjennomføringen av prosjekter i organisasjonen og endring av
arbeidsprosesser i etterkant for å kunne oppnå ønskede gevinster.
3) Etablere styringssystemer som gir kommunens ledelse riktige og relevante styringsdata
på en enkel og effektiv måte.
a. Fornyelse av styringssystemet har gitt en felles struktur på styringsdokumentene fra
kommuneplan og ned til den enkelte virksomhetsplan. Dette gir et bedre helhetsbilde
og enklere samhandling på tvers av enhetene. Neste fase kan være å vurdere
innføring av et digitalt verktøy for balansert målstyring.
b. Strategien skal bidra til at organisasjonen har best mulig verktøy for beslutninger og
analyser.
_______________________________________________________________________ 44
Årsmelding 2014
Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse
 Ingen
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år
 Ingen
7.1.3
Kompetanse
KI 3 Frogn kommunes ledelse har kompetanse til å ta gode strategiske valg
innen moderne digital forvaltning og de ansatte har kompetanse til å benytte
mulighetene.
Strategi 2014-2017:
1) Utvikle tilstrekkelig IKT kompetanse for ledere slik at de kan ta riktige strategiske valg og
ha bestiller kompetanse som sikrer at leverandører leverer innovative løsninger som
dekker fagmiljøenes reelle behov.
a. KS har flere aktiviteter som bidrar til økt kompetanse for ledere.
b. Ledermøtet og andre samlinger bidrar til en felles forståelse.
2) Utvikle de ansattes kompetanse i bruk av IKT for å sikre utvikling og effektivisering av
forvaltning og tjenesteyting
a. Dropp-innom kurs holdes på ukebasis for å gi brukere av Public 360 ett
opplæringstilbud etter behov. Det ble forhandlet frem gratis kurs innen Gisline i Follo
samarbeidet i 2014. KS Læring er en digital læringsarena for kommunene som ble
åpnet i 2014.
b. Læringsarenaen er gratis og vil gi et godt tilbud både til ansatte og ledere i
kommunen.
Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse
 Ingen
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år
 Ingen
7.1.4
Arkiv og dokumenthåndtering
KI 4 Frogn kommune har arkiv og dokumenthåndtering hvor alle typer
dokumenter behandles i henhold til lov og enkelt kan gjenfinnes.
Strategi 2014-2017:
1) Knytte flest mulig av kommunens eksisterende saksbehandlingssystemer opp mot
sentralt arkivsystem (Noark-5) slik at dokumentfangst og sikker arkivhåndtering ivaretas.
a. Det nye rekrutteringssystemet HR manager arkiverer søknader og dokumenter
automatisk inn i sak og arkivsystemet Public 360. Det er klargjort for at det
skoleadministrative systemet skal opprette- og arkivere dokumenter i elevmapper i
Public 360. Avklaring av rutiner og opplæring vil fullføres tidlig 2015. I 2015 vil det
arbeides med å avklare hvordan arkivering fra øvrige fagsystemer skal gjøres i sak og
arkivsystemet. Dette gjelder til eksempel arkivet til barnevern.
b. Strategien er langsiktig og videreføres.
2) Påse at alle nye systemer følger kravende til arkivhåndtering med arkivering i sentral
arkivsystem
a. Støtte for arkivering og avlevering i henhold til Noark standard settes som krav til nye
fagsystemer. Arkiv og IKT deltar i anskaffelsesprosessene.
b. Sikrer riktig arkivhåndtering.
3) Videreføre arbeid med digitalisering av arkiver
_______________________________________________________________________ 45
Årsmelding 2014
a. Det er etablert en prosjektgruppe sammen med Vestby og Ås kommune.
Anskaffelsesprosessen forberedes og gjennomføres i 2015.
b. Overgang til digitale arkiver sikrer enkel tilgang til arkivet.
Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse
 Ingen
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år
 Ingen
7.1.5
Informasjonssikkerhet
KI 5 Frogn kommunes ansatte og ledelse har god kunnskap om personvern,
taushetsplikt og informasjonssikkerhet og behandler personopplysninger
lovlig, sikkert og forsvarlig.
Strategi 2014-2017:
1) Internkontroll gjennomføres regelmessig og sikkerhetsdokumentasjon i Kvalitetslosen
videreutvikles
a. Det er ikke tilstrekkelig kontinuitet i arbeidet med internkontroll knyttet til
informasjonssikkerhet. Det er behov for oppdatering av dokumentasjonen. Arbeidet
videreføres i 2015. Kvalitetslosen benyttes av alle enheter til dokumentasjon og
avvikshåndtering.
Rådmannen ble i 2014 medlem i ett effektiviseringsnettverk i regi av KS med
hovedmål å få orden i eget hus i forhold til internkontroll. Nettverket avsluttes i 2015.
b. Oppdatering og riktig bruk av kvalitetslosen sikrer god informasjonsspredning til hele
kommunen.
2) Ansatte får systematisk opplæring innen informasjonssikkerhet
a. Flere enheter har regelmessig opplæring innen informasjonssikkerhet. Verktøy som
Veilederen.no benyttes innen Helse. I skolene er det stort fokus på bruk av sosiale
medier og taushetsplikt. Det har vært holdt kurs innen Personopplysningsloven på
Rådhuset.
b. Setter fokus på informasjonssikkerhet.
3) Risiko og sårbarhetsundersøkelser gjennomføres og databehandleravtaler inngås før
skytjenester tas i bruk.
a. Risikoanalyse for bruk av skytjenester i skolene er gjennomført. Det er utarbeidet
maler som vil gjøre gjennomføringen av tilsvarende analyser enklere. Det har vært en
gjennomgang av databehandleravtaler i 2014 og noe oppdateringsarbeid gjenstår.
b. Informasjon om nye systemer, samt testing og utprøving er viktig for å ivareta
informasjonssikkerheten.
Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse
 Ingen
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år
 Ingen
7.1.6
Infrastruktur, arkitektur og systemer
KI 6 Frogn kommune har en sikker og stabil infrastruktur med gode fag- og
støttesystemer som utveksler informasjon seg imellom -og på tvers av
forvaltningsnivå.
Strategi 2014-2017:
_______________________________________________________________________ 46
Årsmelding 2014
1) Kostnadseffektiv teknisk infrastruktur som ivaretar behov for kapasitet og tilgjengelighet
og som muliggjør utveksling av informasjon med andre systemer basert på anbefalte
standarder.
a. Etter en problematisk periode med svært dårlig tilgang til nett på Dal skole leverer nå
Telenor en stabil og rask tjeneste basert på vDSL.
b. Dette er svært viktig for skolen nå kan fungere mer likeverdig de skolene som er
knyttet til kommunens fibernettverk.
Det har vært mange strømbrudd i Drøbak med tilhørende nedetid på IKT systemene.
Et anlegg med dieselgenerator og batteripakker er satt i drift. Dette vil gi økt oppetid
for brukerne og sikring mot feil på utstyr og tap av data som ett strømbrudd kan
forårsake.
Trådløst datanettverk er kjernen i IKT løsningene for elever og lærere på skolene og
for ansatte som beveger seg rundt i virksomhetene. Skolenes hverdag blir mer og
mer nettbasert og behovet for økt kapasitet og stabilitet har gjort at dagens trådløse
nettverk må fases ut til fordel for en ny løsning. Dette arbeidet starter på Seiersten og
Dal som skal være fullskala piloter på bruk av nettbrett skolen i 2015.
Bruk av smarttelefoner gir stor nytteverdi for den ansatte. Innføringen av ett system
som fanger opp kjøp av private tjenester på telefonen og belaster den enkelte gjør at
den ansatte med god samvittighet kan bruke sin jobbtelefon til å kjøpe tjenester som
parkering, gi bort gaver til veldedige organisasjoner osv.
2) Videreutvikling og fornying av fag- og fellessystemer
a. Innkommende post til sosialtjenesten skannes inn og behandles digitalt, en
vikarmodul innføres i turnus systemet Notus. Nytt intranett basert på Sharepoint er
under utvikling og vil bli tatt i bruk i løpet av 2015. Ett nytt fagsystem for
oppvekstsektoren vurderes som et samarbeidsprosjekt i Follo.
Det er lagt ned et betydelig arbeid i Agresso samarbeidet i 2014. En e-handelsløsning
er satt i drift og benyttes nå av virksomheter med stort innkjøpsvolum. Elektronisk
handelsformat EHF er tatt i bruk også på utgående fakturaer og AA registeret er tatt i
bruk.
b. Dette er digitalisering av arbeidsprosesser som vil forenkle og effektivisere
kommunen.
3) Ha fokus på bruk av nasjonale felleskomponenter som SvarUT, Altinn, ID porten og
Matrikkelen
a. Digital forsendelse av brev fra Public 360 ved hjelp av SvarUT er tatt i bruk.
b. I 2015 vil sikker digital forsendelse, kontakt og reservasjonsregisteret og digital
postkasse bli koblet til SvarUT tjenesten. Vi vil da få en fullverdig digital
forsendelseskanal til en digital postkasse som brukeren selv velger. Løsningen har ett
sikkerhetsnivå som gjør at brev med sensitivt innhold også kan sendes digitalt til
brukeren.
4) Vurdere bruk av skytjenester ved fornyelser og endringer
a. Kommunen har lenge benyttet skytjenester i form av fagsystemer og andre tjenester
som Folkeregisteret, Altinn og læringsplattformen ITL for elever. Kjernesystemer,
kontorstøttesystemer og brukere med tilhørende lagring av data er plassert innenfor
kommunens vegger. Digital skole prosjektet bygges opp som en ren skytjeneste hvor
servertjenester, kontorstøtte, eposttjenester og lagring av brukerdata foregår i skyen.
Dette vil gi skolene en ren nettbasert plattform med stor fleksibilitet.
Det er lagt til rette for at tjenester som fjernkopiering av data og kommunens nettside
legges ut i skyen. Det vil også bli vurdert om det skal legges til rette for en
katastrofesite som skytjeneste.
b. Nettbaserte skytjenester øker tilgjengeligheten og fleksibiliteten.
Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse
_______________________________________________________________________ 47
Årsmelding 2014


Avviksrapportering på politiske vedtak er ikke tilfredsstillende i det nye sak og
arkivsystemet. Det pågår et utviklingsprosjekt for å gi en god oppfølging av politiske
vedtak. Ferdigstilles 2015
Styringsdata og rapportering innen byggesaksbehandling er foreløpig ikke fullgodt i
det nye sak- og arkivsystemet. Det forventes at neste versjon løser dagens mangler.
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år
 Ingen
7.1.7
Helse og velferd
KI 7 Frogn kommune har elektronisk samhandling og velferdsteknologi som
understøtter målet om et helhetlig pasientforløp i helse- og omsorgssektoren
og bidrar til en sikrere og enklere hverdag for brukere og helsepersonell.
Strategi 2014-2017:
1) Det legges til rette for bruk av hensiktsmessige IKT verktøy slik at helsepersonell kan
registrere og få tilgang til helseinformasjon når de er hos pasienten.
a. Tieto har fortsatt ikke tilrettelagt for bruk av mer hensiktsmessige mobile IKT verktøy
enn smarttelefon for de som arbeider i hjemmesykepleien..
b. Dette gir en begrenset informasjonstilgang og mangelfull rapportering ute i felten som
igjen medfører at medarbeidere må reise inn på kontoret for å fullføre arbeidet
2) Videreutvikle bruk av Helsenett i takt med nye aktører og tjenester
a. Helsenett står for meldingsutveksling mellom Ahus, sykehjemmene og fastlegene.
Benyttes også innen helsetjenester som helsestasjonen.
b. Sikrer god tilgang på helseinformasjon når helsepersonell besøker pasienten.
3) Etablering av velferdsteknologi med spesielt fokus på sikkerhet, standarder og
kommunikasjon
a. Området Velferdsteknologi har vært preget av mye nybrottsarbeid og mangel på
standarder. I 2014 vedtok Helsedirektoratet et rammeverk med standarder for
produkter og løsninger innen velferdsteknologi.
b. Dette vil på sikt gjøre det enklere å bygge helhetlige løsninger som fungerer sammen.
Velferdsteknologi vil være et viktig element i det nye sykehjemmet på Ullerud og for at
eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig.
Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse
 Ingen
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år
 Ingen
7.1.8
Oppvekst og utdanning
KL 8 Barnehagene og skolene i Frogn benytter gode og fleksible digitale
læremidler bygget på en sikker og stabil teknisk plattform.
Strategi 2014-2017:
_______________________________________________________________________ 48
Årsmelding 2014
1) Fleksible IKT løsninger og Digitale verktøy som muliggjør en tids- og stedsuavhengig
læring
a. Det er etablert en skybasert IKT plattform for skolene som i størst mulig grad skal
støtte både PC,er med dagens programvare så vel som mobile enheter som nettbrett,
hybridPC og smarttelefoner. Dal og Seiersten skole er de første som skal ta denne
plattformen i bruk i en fullskala pilot med iPad nettbrett i 2015.
b. Forventes å øke motivasjonen og læringsutbyttet i grunnskolen.
2) Møte nye nettbaserte løsninger for skolene i forhold til nettkapasitet, stabilitet, sikkerhet
og personvern
a. Tilstrekkelig kapasitet på den sentrale internett tilgangen og det trådløse nettet på
skolene er kritiske faktorer for at satsingen på nettbaserte digitale verktøy skal bli
vellykket. Tiltak for å møte disse utfordringene vil bli foretatt frem til skolestart 2015.
En risikoanalyse er foretatt i forhold til bruk av skytjenester i skolene og tiltak for å
møte risikopunktene som er avdekket vil bli gjennomført frem mot skolestart 2015.
b. Risikoområdene blir utbedret og tiltak iverksatt for å minimere uønskede hendelser.
Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse
 Ingen
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år
 Ingen
_______________________________________________________________________ 49
Årsmelding 2014
7.1.9
Plan, bygg og geodata
KL 9 Frogn kommune har moderne fagsystemer innen plan, bygg og geodata
som legger til rette for innsyn og medvirkning i byggesaksprosesser og
effektivt kan distribuere kart og geodata av god kvalitet.
Strategi 2014-2017:
1) Digital byggesaksprosess internt, og i samhandling med innbyggere og næringsliv.
a. Byggesak har innført Lean som verktøy i en effektiviseringsprosess. Videreutvikling
av rutiner og maler pågår. Det er innført redusert gebyr for søknader som kommer
via Byggsøk og det er gjennomført brukerundersøkelse og iverksatt tiltak for å bedre
tilgjengelighet til veiledning for brukerne. Blant tiltakene er plassering av en
byggesaksbehandler på Servicetorget 3 dager pr uke.
b. Rask og effektiv håndtering som kommer innbyggerne til gode.
2) Bruk av standarder for samhandling med andre systemer som til eksempel
geointegrasjons- standarden og tilrettelegge for økt brukerinnsyn
a. Det pågår arbeid med å få sak- og arkivsystemet til å kommunisere med GL
Oppmålingsforretning
b. Gir mulighet for mer samhandling og brukerinnsyn.
3) Benytte mulighetene som ligger i digitale planregistre
a. Arbeid med å etablere og ta i bruk Plandialog på kommunens nettside pågår.
b. Digitalt planregister kontrolleres og ajourføres for å sikre oppdatert informasjon som
gir effektiv drift.
Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse
 Ingen
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år
 Ingen
_______________________________________________________________________ 50
Årsmelding 2014
8. Samfunn
8.1 Livskvalitet og folkehelse
Overordnet mål fra kommuneplanen:
Aktiviteter og rammebetingelser som fremmer livskvalitet og folkehelse er
innarbeidet i alle Frogn kommunes virksomheter og planverktøy
Aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse
 Miljørettet helsevern har gjennomført tilsyn:
o 24 barnehager har hatt tilsyn
o 6 virksomheter har hatt legionellatilsyn
o 5 solarievirksomheter har hatt tilsyn
 Livskvalitet og folkehelse er et tema som vurderes i ordinær saksbehandling. Vi
vurderer for eksempel støy, utforming av uteområder og andre sider ved bokvalitet.
Dette vil på sikt påvirke folkehelsen.
 Områdeplan for Seiersten, Ullerud og Dyrløkke legger vekt på å gjøre det lett å gå og
sykle i planområdet.
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år
 Ingen
8.2 Klima og energi
Overordnet mål fra kommuneplanen:
Kommunens totale klimagassutslipp skal være halvert innen 2030 (sett i forhold til
1991-nivå)
(Ref. Klima og energiplan Akershus 2011-2014)

KE 1: Klimagassutslipp fra veitrafikk skal reduseres med 20 prosent i forhold til
1991-nivå innen 2030.
Strategi 2014-2017:
Frogn kommune skal redusere klimagassutslipp fra veitrafikk ved å legge til rette for og
oppfordre til at folk sykler og går i hverdagen, bruker ladbare biler og kollektive
transportmidler. Kommunen skal også sikre behandling av overvann og avrenning fra tette
flater (veier) slik at overvann håndteres forskriftsmessig.
Tiltak
1. Legge til rette for å få vedtatt Klima- og energiplanen.
a. Status: Ferdig
b. Planen er fulgt opp med tiltak i et vedlegg til HP – det har fungert bra.
2. Bidra til at innkjøpte el-sykler kommer ut til våren og blir tatt i bruk
a. Status: Syklene gjøres klar til bruk og stilles til disposisjon for de ansatte.
b. Brukes midlertid av ansatte og dette fungerer bra.
3. Få sykkelstrategi implementert i veiplan/bidra inn i veiplanen
a. Status: Pågår
b. I påvente av lokal sykkelstrategi bruker vi føringer fra regional sykkelstrategi.
4. Følge opp tiltak i klima- og energiplanen og plan- og byggesaksbehandling.
a. Gjennomføres fortløpende.
_______________________________________________________________________ 51
Årsmelding 2014
b.

Det er utarbeidet årshjul for drift og vedlikehold av dreneringsanlegg langs
kommunale veier. Rutine for sikring av overvannshåndtering og avrenning fra
tette flatter er også innarbeidet i behandling av plan- og byggesaker der
Rådmannen stiller krav til opparbeidelse/sikring av overvannssystemer
KE 2: Klimagassutslipp fra stasjonær energi skal reduseres med minimum 25
prosent innen 2020 fra 2012-nivå.
Strategi 2014-2017:
Frogn kommune skal:
 redusere klimautslipp fra stasjonær energi ved å prioritere klimavennlige løsninger i
eksisterende kommunal bygningsmasse, ved nybygg og rehabiliteringsprosjekter.
 gi befolkningen økt kunnskap om klimavennlig boligbygging og enøktiltak i eksisterende
boliger.
Tiltak:
1. Informasjon på nett, egen side om klima og energi
a. Status: Ferdig
b. Godt synlig på hjemmesiden til kommunen.
2. Boring av energibrønner på Seiersten som forberedelse til omlegging av varmekilder
på frognhallen og Seiersten skole.
a. Status: igangsatt, ferdigstilles i 2015
b. Forbereder en mer miljøvennlig oppvarming av Seiersten skole og vil også gi
energi til planlagt badeland på Seiersten.
3. Helsebygg Ullerud prosjektert som passiv-hus med energibrønner som
oppvarmingskilder.
a. Status: prosjektert i 2014
b. Passiv-hus reduserer behovet for oppvarming og oppvarming med energibrønn
er svært ressursbesparende over tid.

KE 3: Avfallsmengden i Frogn kommune skal reduseres med 20 prosent innen
2024 i forhold til 2012-nivå.
Strategi 2014-2017:
Frogn kommune skal:
 øke befolkningens bevissthet om sammenhenger mellom avfallsmengde og privat
forbruk og gjenvinning.
 redusere eget forbruk og øke gjenvinningsgraden.
Tiltak:
1. Informasjon på nett, egen side om klima og energi for informasjon rettet mot ansatte
og innbyggerne.
a. Status: Ferdig
b. Gir bedre tilgang på informasjon og øker bevisstheten rundt forbruk og
gjenvinning.
_______________________________________________________________________ 52
Årsmelding 2014

KE 4: Landbruket skal redusere klimagassutslipp innen egen næring.
Strategi 2014-2017:
Frogn kommune skal oppfordre til klimavennlige løsninger og klimavennlig adferd ved drift av
landbrukseiendommer.
Tiltak: se KE 1, tiltak 1

KE 5: Frogn kommune skal være forberedt på å møte forventede klimaendringer.
Strategi 2014-2017:
Frogn kommune skal


øke kunnskapen om risikoområder og finne trygge løsninger for å redusere risiko.
innarbeide klimatilpasninger i «Klima- og energiplan for Frogn kommune».
Tiltak:
1. Flomberegning og sikring av kommunale damer (Ulleruddamen)
a. Pågår. Ferdigstillelse i løpet av 2015
b. Kommunen er pliktig til å ha en vassdragsteknisk ansvarlig. Dette er sikret
gjennom en avtale med konsulentfirma som vil gjennomføre og digitalisere
flomberegninger og tiltaksanalyse. Disse beregningene vil kunne gi et bilde av
flomveien ved brudd på damen og eventuelle tiltak som bør iverksettes.
2. ROS analyse av bekker. Frogn kommune må sikre bekker ved oversvømmelser
a. Identifisert områder som skal risikovurderes. Gjennomføres i forbindelse med
beredskapsøvelser i 2015.
b. Analysene vil gi en tilstandsrapport på bekker i utsatte områder og gi en
indikasjon på farene rundt en eventuell flom.
3. ROS analyse av kommunale havner
a. Ikke iverksatt
b. Det er behov for gjennomføring av en ROS analyse for kommunale havner ved
endringer på havnivået. Dette forventes gjennomført ila 2015 og sammen med
tiltak 2.
Rådmannen vil implementere relevante føringer fra Meld St. 33 (2012-13) Klimatilpasning i
Norge i kommunens Klima- og energiplan.
Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse
 KE1: Vi har arbeidet med å få til et jordvarmeanlegg på Seiersten.
 KE3: I 2014 ble det avsatt arealer til gjenvinningsstasjoner gjennom endring av
reguleringsplan for Seiersten.
 Tiltaket for KE2 er også et tiltak for KE3.
 Tiltak 1 for KE1 er også et tiltak for KE4. Landbrukskontoret driver utstrakt
miljørådgivning.
 SAM har fått vedtatt en pendlermelding som skal ivareta kollektivpendlernes
interesser.
 SAM har hatt flere møter med Ruter om hvordan vi kan legge til rette for
kollektivtrafikk i Frogn.
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år
 Ingen
8.3 Stedsutvikling med gode stedskvaliteter, bo – og nærmiljø
Overordnet mål fra kommuneplanen:
_______________________________________________________________________ 53
Årsmelding 2014
En by- og tettstedsutvikling basert på tydelig senterstruktur, god kommunikasjon,
urbane kvaliteter, kulturhistoriske verdier og grønne verdier
Mål

S1: En levende by og attraktive lokalsentra.
Strategi 2014-2017:
Frogn kommune skal motivere og legge til rette for at mennesker oppholder seg i Drøbak og i
lokalsentra gjennom å:



utvikle attraktive uterom for folk av ulike aldre og interesser
lokalisere nødvendige funksjoner i sentrum
samarbeide med frivillige, næringsliv og kulturliv for å skape en levende og attraktiv
by året rundt
Tiltak:
1. Varsle oppstart av områdeplan Seiersten, Ullerud, Dyrløkke
a. Status: Ferdig
b. Gjennomført med diverse aktiviteter for å spre informasjon.
2. Bidra inn i "Byen vår" foredragene og andre aktiteter/lokale initiativ
a. Status: Pågår - videreført
b. Fungerer bra. Mange gode forslag. Konstruktivt for samfunnsutvikling – skaper
fellesskap og at alle drar i samme retning.

S2: Frogn har et utbyggingsmønster som reduserer transportbehov, flere kan gå
og sykle til daglige gjøremål.
Strategi 2014-2017:
Frogn kommune skal bruke prinsippet om flerkjernet senterstruktur, der befolkningen dekker
daglige funksjoner i et lokalsenter og der nye boliger etableres nær eksisterende sentra.
Tiltak:
1. Varsle oppstart av områdeplan(er) Seiersten, Ullerud, Dyrløkke.
a. Status: Ferdig
b. Fungert godt. Gående og syklende er prioritert foran kjørende.

S3: Drøbaks verdifulle kulturminner, kulturmiljøer og naturmiljøer er ivaretatt.
Strategi 2014-2017:
Frogn kommune skal
 spre kunnskap og bevissthet om Gamle Drøbaks verneverdier internt i
organisasjonen og eksternt i befolkningen

bygge legitimitet og forståelse for vern gjennom forutsigbar forvaltning av
kulturminner, kulturmiljøer og naturmiljøer
Tiltak:
1. Revidere verneplanen
a. Status: Pågår
b. Fungerer godt. Kom i 2014 inn en tilleggsbestilling om moderat byutvikling og
revidert planprogram.
2. Legge ut informasjon, oppdatere kommunens hjemmesider(Kulturminnevern i Frogn)
a. Status: Pågår
b. Fungerer bra for innbyggerne når de har ett sted å finne denne typen informasjon.
_______________________________________________________________________ 54
Årsmelding 2014
3. Oppdatere biomangfoldkart (inkl ny eikekartlegging)
a. Status: Pågår
b. Videreføring henger på kapasitet hos SAM

S4: Frogn har sammenhengende grønnstruktur og tilgjengelige
nærfriluftsområder.
Strategi 2014-2017:
Frogn kommune skal
 følge opp den grunnleggende strukturen som er fastlagt i kommuneplanens arealdel

legge til rette for friluftsliv
Tiltak:
1. Legge til rette for at meldeplikt for hogst kan innføres i naturområder og områder med
hensynssone friluftsliv
a. Status: Avsluttet i henhold til vedtak/pågår
b. Meldeplikt ikke innført. Arena for dialog er ikke etablert.
2. Gjennomføre friluftstiltak
a. Status: Ikke gjennomført/pågår i 2015
b. Kapasitetsutfordringer på SAM

S5: Høyproduktiv dyrka jord, verdifulle kulturlandskap og biologisk mangfold er
ivaretatt.
Strategi 2014-2017:
Frogn kommune skal ta vare på verdiene gjennom plan- og byggesaksbehandlingen.
Tiltak:
1. Informasjon/veiledere på nettsidene våre. Gode maler/rutiner.
a. Status: Pågår – noe på nett og rutiner er innarbeidet i saksbehandlingsrutiner.
Follosamarbeid om bedre informasjonsflyt knyttet til biomangfold er påbegynt.
b. Kapasitetsutfordringer på SAM
S6: Frogn har hele boligområder med universell utforming og tilgjengelige
leiligheter i alle nye boligprosjekter.
Strategi 2014-2017:
Frogn kommune skal følge opp lovgivningen gjennom plan- og byggesaksbehandlingen.
Tiltak:
1. Informasjon/veiledere på nettsidene våre. Gode maler/rutiner.
a. Status: Ikke startet
b. Ingen større nye boligområder til behandling i 2014. Ikke egen informasjon på våre
hjemmesider, men det finnes informasjon på Dibks hjemmeside som det er linket
til.
2. Tilsynsstrategi og oppfølging av denne.
a. Status: Vedtatt i 2014, og skal revideres årlig.
b. Tilsynsstrategien er fulgt opp.
3. Strategi for oppfølging av ulovligheter
a. Status: Ferdig
c. Fattet vedtak om ikke å gå videre med prosjektet – skal tas i ordinær
byggesaksbehandling.
_______________________________________________________________________ 55
Årsmelding 2014

S7: Boliger for flyktninger og økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet er
integrert i øvrig bebyggelse.
Strategi 2014-2017:
Frogn kommune skal sikre et variert boligtilbud med en forutsigbar, helhetlig og planmessig
forsyning av kommunale utleieboliger ved hjelp av utbyggingsavtaler.
1. Påse at utbyggingsavtalene følges opp av TDF i byggesak.
a. Status: Ikke startet
b. Ikke aktuelt i 2014 – finnes ingen relevant utbygging
2. Vurderes i alle boligprosjekter
a. Status:
b. Ikke aktuelt i 2014 for vedtatte planer.

S8: Boliger som bygges er miljøvennlige og energieffektive.
Strategi 2014-2017:
Frogn kommune skal være en pådriver for at nye bygg skal ha passivhusstandard eller
bedre (plusshus).
Tiltak:
1. Skaffe økt kompetanse for å kunne gi råd
a. Status: Ikke påbegynt / påbegynt i 2015
b. Utfordringer med kapasitet / noe ligger på nett
2. Informere og inspirere i pågående planarbeid
a. Status: Pågår
b. Fokus i alle de store områdeplanene der det kommer nye bygg
3. Tilsynsstrategi og oppfølging av denne.
a. Status: Vedtatt
b. Strategien er fulgt opp.

S9: Boligutformingen har god kvalitet, med særlig vekt på å ivareta menneskers
behov for både privat og sosialt liv og grønne omgivelser.
Strategi 2014-2017:
Frogn kommune skal
-
utarbeide en planveileder som definerer bokvalitet, og som forteller hvordan en kan
planlegge for god bokvalitet
bruke områdeplaner som verktøy for god boligutforming
Tiltak:
1. Legge ut informasjon om bokvalitet på nett, gode linker til eksisterende informasjon
a. Status: pågår
b. Kapasitetsutfordringer på SAM
2. Sette i gang arbeidet med en planveileder
a. Status: Ikke påbegynt
b. Link til nasjonal veileder ligger på hjemmesiden
1. Varsle oppstart av områdeplan(er) Seiersten, Ullerud, Dyrløkke
a. Status: Ferdig
b. Godt gjennomført.
_______________________________________________________________________ 56
Årsmelding 2014
Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse
 S1: Utdypende føringer for planarbeidet vedtatt av kommunestyret. Fokus på godt
bomiljø og tilknytning av Kolstad og Klommestein Skog til eksisterende bomiljø.
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år
 Ingen
8.4 Næringsutvikling og verdiskapning
Overordnet mål fra kommuneplanen:
Drøbak er kjent og profilert som Oslofjordens trehusby, kultur-, bade- og ferieby
Mål

N1: Liv i sentrum med et godt tilbud av handel og service.
Strategi 2014-2017:
Frogn kommune skal styrke livet i sentrum ved å
-
kombinere bolig og handel
-
utvikle bolig- og næringsområder tett på sentrum
-
videreutvikle turistkontoret og attraksjoner innen kultur og opplevelse
Tiltak:
1. Fastsette krav til næring i 1. etasje i planbestemmelser for sentrumsplaner
a. Status: Pågår
b. Bestemmelser er under arbeid
2. Varsle oppstart av områdeplan(er) Seiersten, Ullerud, Dyrløkke
a. Status: Ferdig
b. Godt gjennomført – næring er nevnt som eget tema i planprogrammet.
Bestemmelser er under arbeid.
3. Delta i arbeid med profilering/markedsføring
a. Status: Pågår
b. Næringsrådet er bevilget penger til å gjennomføre markedsanalyse.
4. Utleiesykler og friluftstiltak
a. Status: pågår
b. Brukes av ansatte inntil videre. Kapasitetsproblemer.

N2: Bevaring av det kulturhistoriske miljøet gjennom bruk.
Strategi 2014-2017:
Frogn kommune skal profilere og utvikle Drøbak i dialog med et reiseliv og et næringsliv som
aktivt og kreativt tar i bruk kulturminner og kulturmiljøer, på vernets premisser.
Tiltak:
1. Revidere verneplanen. Særskilt medvirkning gjennom referansegruppe.
a. Status: pågår
b. Referansegruppen har sporadiske møter med kommunen.
_______________________________________________________________________ 57
Årsmelding 2014
2. Utleiesykler og friluftstiltak
a. Status: pågår
b. Brukes av ansatte. Kapasitetsproblemer.

N3: Satsing på kompetanse- og kulturintensive næringer.
Strategi 2014-2017:
Frogn kommune skal stimulere næringen gjennom å:

sette av tilstrekkelige og attraktive næringsarealer til vekst og utvikling

bygge på kommunens unike fortrinn og eksisterende kultur for gründervirksomhet og
frivillighet

N4: Gode vilkår for kortreist mat og grønt reiseliv.
Strategi 2014-2017:
Frogn kommune skal øke sin kompetanse, og invitere aktuelle aktører som Innovasjon Norge
og NMBU til dialog.
De to følgende målene ser rådmannen samlet:

N5: Bærekraftig næringsutvikling – rett næring på rett sted.

N6: Arealkrevende næring som lager, engros, transport og industri lokaliseres
nær riksveiene på aksene nord-syd og øst-vest.
Strategi 2014-2017:
Frogn kommune skal følge opp den grunnleggende næringsstrukturen som er fastlagt i
kommuneplanens arealdel.
Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse
 Byen vår – et forum for å kunne oppnå mer enhetlig profilering. Arena for
informasjonsutveksling.
 SAM deltar sporadisk på næringsfrokoster.
 Næringsrådet invitert til frokost i forbindelse med byuviklingsplanen.
Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år
 Ingen
8.5 Befolkningsutvikling
Mål i Kommuneplan for Frogn 2013-2025:
Frogn kommune skal ha en jevn og balansert befolkningsutvikling, med en årlig
snittvekst på 1,5 %.
Folkemengde
Utviklingen de siste fem årene, per 1. januar. Kilde SSB.
_______________________________________________________________________ 58
Årsmelding 2014
Frogn
15671
15656
15469
15154
14814
Personer
Personer
Personer
Personer
Personer
2011
2012
2013
2014
2015
Snittveksten de siste fem årene har ligget på 1,1 %. Vi ser at folketallet synker med 15
personer fra 1. januar 2014 til 1. januar 2015. Dette representerer en nedgang på 0,1 %.
_______________________________________________________________________ 59
Årsmelding 2014
Aldersfordeling
Utviklingen i løpet av 2014 – fordelt på funksjonelle alderskategorier. Begge tallene er hentet
1. januar. 2015. Kilde SSB
Grønne tall viser oppgang, røde tall nedgang i alderskategorien.
År
1. januar 2014
1. januar 2015
Personer
157
886
Personer
118
858
6-12
1436
1418
13-15
597
601
16-19
899
887
20-44
4417
4326
45-66
4970
5005
67-79
1748
1876
80-89
469
473
92
94
0
1-5
90 år eller eldre
Utviklingen i løpet av 2014 – fordelt på funksjonelle alderskategorier, vist som figur. Begge
tallene er hentet 1. januar. Kilde SSB
6000
5000
4000
3000
2014 Personer
2000
2015 Personer
1000
0
0 år
1-5 år 6-12 år 13-15 16-19 20-44 45-66 67-79 80-89
år
år
år
år
år
år
90 år
eller
eldre
Vi ser av tabellen og figuren at alderskategoriene over 45 år generelt har blitt større, mens de
fleste kategoriene under 45 år har blitt mindre i løpet av 2014. Vi opplever altså en aldring i
befolkningen.
Tolkninger og forventninger
En del av nedgangen i kategorien 20-44 kan skyldes at folk blir eldre og bytter kategori.
Samtidig vet vi at befolkningen samlet sett har gått ned. 99 personer døde i Frogn kommune
i 2014, mens 115 ble født. Dette gir et fødselsoverskudd på 16 personer. Den samlede
befolkningsnedgangen må da skyldes negativ flyttebalanse. Selv om vi ikke har
flyttestatistikk som er nyere enn for 2013 (ny statistikk kommer 23. april, 2015), er det mulig å
tolke nedgangen blant de yngre barna og i kategorien 20-44 som et tegn på negativ
flyttebalanse for barnefamilier. Flere barnefamilier flytter trolig fra enn til Frogn.
_______________________________________________________________________ 60
Årsmelding 2014
I 2014 sier matrikkelen at om lag 35 boenheter har fått midlertidig brukstillatelse, ferdigattest
eller er tatt i bruk. 23 boenheter har fått igangsettingstillatelse i 2014. Befolkningsutviklingen
har trolig sammenheng med den lave boligbyggingstakten. Det er imidlertid ikke kommunen
som bestemmer at en bolig skal bygges – markedet er avgjørende, men kommunen kan
legge til rette. I tillegg er det viktig at en ser både befolkningstall og boligbygging over litt tid –
utviklingen i ett enkelt år gir ikke nødvendigvis et fullstendig bilde.
Vi vet at befolkningsprognosene fra Akershus fylkeskommune har sprikt veldig sammenlignet
med SSB sine forventninger. Forskjellene skyldes særlig stor forskjell i flytteprognosene.
Fylkeskommunen forventer over 2 % årlig vekst fram mot 2030, mens SSB forventer en
snittvekst på under 1 % årlig. Utviklingen i 2014 har dermed vært mer i tråd med SSB sine
forventninger enn med fylkeskommunens forventninger. Det gjenstår imidlertid å se om 2014
er tegn på en ny trend, eller et unntak.
Antallet barnehagebarn varierer mye fra år til år. Mens vi ved inngangen til 2014 hadde 157
0-åringer, er tallet ved utgangen nede i 118 0-åringer. Slike svingninger gjør det vanskelig å
til en hver tid ha et tilpasset barnehagetilbud med verken kø eller tomme plasser.
8.6 Boligutviklingen
Følgende mål er lagt til grunn for Handlingsprogram 2014-2017 (HP):
 Boligstrukturen er mangfoldig og variert. 80 % av nye boliger som bygges i løpet av
planperioden er leiligheter og rekkehus.
 Et styrket befolkningsgrunnlag ved Dal-Brevik.
Videre skal kommunen legge til rette for at det i snitt bygges cirka 100 boliger i året, gitt at
dette fører til en befolkningsvekst på 1,5 % årlig. HP viser videre til et behov for flere
kommunale boliger.
I følge HP er det avgjørende at vi lager områdeplaner med et betydelig antall leiligheter og
rekkehus. Områdeplanene bør sikre:




Tilgjengelige (universelt utformet) og lettstelte boliger med praktisk og god utforming.
Boliger med tilgjengelighet til daglige gjøremål og aktiviteter uten å måtte være
avhengig av transport.
Boliger med nærhet til offentlig kommunikasjon.
Boliger med tilgang til fellesarealer for sosialt samvær og trivsel.
Ved prioritering av reguleringsplaner med boliger skal kommunen legge vekt på følgende:
 Tilstrekkelig sosial infrastruktur (som bl.a. skoler, barnehager og omsorgstilbud) skal
være sikret eller sikres ved vedtak av reguleringsplan, inkludert evt. behov for
avsetting av nye arealer til formålene.
 Boligtyper fastsettes ut fra innbyggergruppers/kommunens behov og ut fra hva som
egner seg i utbyggingsområdet.
Antall boliger
I 2014 fikk Frogn kommune om lag 35 nye boliger (Matrikkelført). Det er rundt en tredjedel av
både den generelle målsetningen på cirka 100 boliger i året, og anslaget på 106 boliger som
ble gitt i veiledende rekkefølge for boligbygging (vedlegg til HP). Kommunen kan sette en
øvre grense, men det er markedet som bestemmer hvor mange boliger som kommer til hvert
år, og vi kan ikke se på ett enkelt år av gangen. I 2011 hadde vi for eksempel en mye høyere
byggetakt, med 326 boliger.
100 boliger per år kan imidlertid også bli et for lavt antall om vi skal nå
befolkningsvekstmålet, ettersom det bor stadig færre mennesker per bolig. Boligtyper og _______________________________________________________________________ 61
Årsmelding 2014
størrelser vil også påvirke hvor mange boliger det blir nødvendig å bygge for å nå målet for
befolkningsvekst. 326 boliger i 2011 ga for eksempel en befolkningsvekst på 2,3 %.
Befolkningsprognosene for framtiden spriker voldsomt (se kapitlet om befolkning), og
kommunen bør følge nøye med på både befolkning- og boligutviklingen i tiden framover. 35
boliger i 2014 burde for eksempel gitt en tredjedel av den ønskede veksten – i stedet har vi
opplevd befolkningsnedgang.
Boligtyper
Målet om 80 % leiligheter og rekkehus knytter seg til en befolkningsutvikling med flere eldre,
og flere husstander med færre personer. I 2014 ble det imidlertid bare bygd ene- eller
tomannsboliger i følge tall fra matrikkelen. SSB varsler at de legger ut sine tall for boligtyper i
slutten av april 2015.
Nordre Frogn
Planprogram for kommunedelplan for Nordre Frogn ble fastsatt av kommunestyret i sak
84/14 den 16. juni 2014. Planforslaget er under utarbeidelse og forventes
førstegangsbehandlet juni 2015. Det arbeides bl.a. med å utrede forskjellige løsninger for
offentlig vann og kloakk, omlegging av fv.156 fra Rv.23 til Nordre Frogn og Nesodden med
mer.
I 2014 ble det søkt om bygging av fire boliger i kjede på Dal. Disse er nå under oppføring.
Dessuten ble det gitt tillatelse til bygging av tre eneboliger på Berger Terrasse og en enebolig
på Slottet. Planforslag for Nedre Glenne åpner for åtte nye boliger, planen har vært på
høring, men er ikke endelig vedtatt.
Kommunale boliger
Boligmeldingen av august 2012, viste at kommunen trenger flere kommunale boliger.
Følgende planarbeider er satt i gang og/eller fulgt opp i 2014: Vestbyveien 103-105,
Løktabakken 4, Trekanttomta, Belsjø terrasse, Eikesvingen 18, Koppås og Rugdeveien.
Bokvalitet i områdeplanene
Boligutforming
Områdeplanene bør sikre tilgjengelige (universelt utformet) og lettstelte boliger med praktisk
og god utforming. Dette har kommunen fulgt opp gjennom planprogrammet for
områdeplanen for Seiersten, Ullerud og Dyrløkkke (byutviklingsplanen), vedtatt 3. desember
2014. Her skal man legge til rette for variert boligbygging med god kvalitet. Boligene skal ta
vare på behov for både privat og sosialt liv, og grønne omgivelser. Hele boligområder skal ha
universell utforming, og det skal være tilgjengelige leiligheter i alle nye boligprosjekter.
Boliger for flyktninger og økonomisk vanskeligstilte skal være integrert i vanlig bebyggelse.
Utbyggingsavtaler og bestemmelser skal sikre boliger av varierte størrelser, også tilpasset
barnefamilier. Arkitektonisk kvalitet og bokvalitet skal sikres- også i framtiden skal Drøbak
være et godt sted å bo. Antall etasjer skal vurderes utfra landskap og eksisterende
bebyggelse, og det skal etterstrebes variasjon.
Kommunestyret vedtok i juni 2014 føringer for områdeplanarbeid på Kolstad og Klommestein
med tilsvarende vekt på valg av boligtype basert på behov, godt og helsefremmende bomiljø
mv. (Kst.sak 81/14). Føringene vil følges opp som konkrete kriterier/ prinsipper for
lokalisering av boliger og valg av boligtype i forslag til planprogram.
Tilgjengelighet
Kommunen bør utarbeide områdeplaner som sikrer at vi får boliger med tilgjengelighet til
daglige gjøremål og aktiviteter uten å måtte være avhengig av transport, og boliger med
nærhet til offentlig kommunikasjon. Dette har kommunen fulgt opp gjennom planprogrammet
til byutviklingsplanen. Dette er et område med plass til svært mange nye boliger tett på
Drøbak sentrum og tett på gode kollektivforbindelser. Gående og syklende skal prioriteres
_______________________________________________________________________ 62
Årsmelding 2014
fram for kollektivtransport (buss) og bil. Boligene som bygges skal dessuten være
miljøvennlige og energieffektive.
Kommuneplanens føringer for utvikling av Kolstad og Klommestein skog omfatter krav til
trafikksikker og god tilgjengelighet for gående og syklende. Det er pekt på som vesentlig at
Kolstad knyttes sammen med eksisterende tettsted på en god måte – blant annet med
universelt utformet bruforbindelse for gående og syklende til Dyrløkkeåsen. Kommunestyret
vedtok ytterligere føringer for planarbeidet i juni 2014. Her ble det blant annet stilt krav om
rekkefølgebestemmelser for å sikre «trafikksikker og universell adkomst til busstopp,
lekeplasser, turområder, skole(r) og barnehage(r)».
Fellesarealer
Områdeplanene bør sikre boliger med tilgang til fellesarealer for sosialt samvær og trivsel.
Planprogrammet for byutviklingsplanen sier da også at gode møteplassene, og utforming
av våre felles arealer er viktig. Kommuneplanen stiller krav til antall m2 uteoppholdsareal. I
planen kan arealkravet satt i kommuneplanen reduseres dersom man sikrer god kvalitet på
felles uteplasser. Med god kvalitet menes gode solforhold, sentral og attraktiv plassering,
skjermet fra uønsket støy og forurensning og solid materialbruk.
Tilsvarende føringer for Kolstad og Klommestein skog ligger i kommuneplan og
Kommunestyrets vedtak i juni 2014.
I oktober 2014 vedtok Hovedutvalg for miljø- plan og byggesaker at Områderegulering
Gamle Drøbak også skal omfatte utvikling og ikke bare vern. Dermed måtte planprogrammet
endres. Planarbeidet har ikke kommet langt nok til at det er mulig å måle det på verken
boligutforming eller fellesarealer.
Prioritering av reguleringsplaner
Ved prioritering av reguleringsplaner med boliger skal det legges vekt på følgende:
 Tilstrekkelig sosial infrastruktur (som bl.a. skoler, barnehager og omsorgstilbud) skal
være sikret eller sikres ved vedtak av reguleringsplan, inkludert evt. behov for
avsetting av nye arealer til formålene.
 Boligtyper fastsettes ut fra innbyggergruppers/kommunens behov og ut fra hva som
egner seg i utbyggingsområdet.
Frogn kommune vedtok kun én reguleringsplan for boligformål i 2014 og den planen
innebærer leiligheter sentralt i Gamle Drøbak. Reguleringsplan for Storgata 18 i Drøbak
sentrum legger til rette for bruksendring av eksisterende næringseiendom til et kombinert
bolig- og næringsbygg med formål forretning/bevertning/kontor i 1. og 2. etasje og
boligformål i 3. og 4 etasje.
Flere boligplaner er imidlertid under utarbeidelse. Kolstad og byutviklingsplanen Seiersten,
Ullerud og Dyrløkke gir mulighet for et betydelig antall boliger. Gjennom å sette
rekkefølgebestemmelser og inngå utbyggingsavtaler kan vi sikre at tilstrekkelig sosial
infrastruktur er på plass når nye boliger etableres. Vi bruker boligmeldingen fra 2012 og
kommuneplanen 2013 - 2025 som utgangspunkt for å anbefale hvilke typer boliger
kommunen trenger. Behovet for kommunale leiligheter er stort, og kommunen vil bruke
utbyggingsavtaler til å sikre en andel kommunale leiligheter i private planer.
_______________________________________________________________________ 63
Årsmelding 2014
8.7 Beredskapsarbeid
Beredskapsplanene er reviderte og oppdatert i henhold til lovverket. Kriseledelsen har
gjennomført en vellykket skrivebords øvelse. Nye medlemmer av kriseledelsen har deltatt på
kurs i kommunalt beredskap. Beredskapsrådet som består av både interne og eksterne
aktører, har avholdt sitt årlige møte for samarbeid om samfunnssikkerhet i Frogn kommune.
Tiltak fra ROS analysen 2011 er fulgt opp.
Brannvesenet har prioritert brannforebyggende tiltak som har bestått av risikobasert tilsyn.
Rådhuset og IT avdelingen er sikret med nødstrøm. Dette betyr at beredskapsrommet,
server rommet og rådhuset kan fungere kommunikasjonsmessig under langvarige kriser. Det
er videre lagt inn i planene for nytt sykehjem at det settes inn nødstrøm for tilnærmet normal
drift. Mindre mobile strømaggregater er allerede på plass.
Sommeren 2014 varslet PST om mulig terrortrussel mot Norge. Fylkesmannen anbefalte
derfor forhøyet beredskap i kommunene. Fungerende kriseledelse i Frogn kommune hadde
jevnlige oppdateringsmøter. Fylkesmannen sendte daglig ut informasjon med
oppfølgningskrav til kommunene. Kriseledelsen fikk positive tilbakemelding av Fylkesmannen
for sitt arbeid.
_______________________________________________________________________ 64
Årsmelding 2014
Vedlegg 1 – Rapport finansforvaltningen
Status på finansforvaltningen ligger i eget hefte og er kun tilgjengelig på kommunens
hjemmesider
Frogn kommune benytter i dag ekstern uavhengig rådgiver, Bergen Capital Management.
Rapporten i vedlegget er utarbeidet av BCM.
Link ved publisering på nett
Vedlegg 2 til 6 – Status politiske vedtak og verbalvedtak
Status på politiske vedtak ligger i egene hefter og er kun tilgjengelig på kommunens
hjemmesider.
Link ved publisering på nett
_______________________________________________________________________ 65
Årsmelding 2014