regnskap 2014 - Sola kommune
Ansvar for hverandre Sola kommune har tradisjonelt vært sterkt forankret i i primærnæringene jordbruk og fiske. Flyplassen på Sola ble som Norges første flyplass etablert i 1937. Årsrapport og årsregnskap 2014 Sola kommune med kommunale foretak Ansvar for hverandre Forside: Boligfelt på Myklebust Jåsund Utbyggingsselskap AS Ansvar for hverandre Innhold Rådmannen har ordet __________________________________________________________________________ 1 Styringssystemet ____________________________________________________________________________ 3 Politisk organisering ________________________________________________________________________ 4 Administrativ organisering __________________________________________________________________ 5 Del 1 Samfunn og bærekraft ___________________________________________________________________ 6 Kommuneplanen ____________________________________________________________________________ 6 Sola – sikkert men sårbart __________________________________________________________________ 7 Befolkningsutvikling_________________________________________________________________________ 9 Boligbygging _______________________________________________________________________________ 10 Sentrumsutvikling __________________________________________________________________________ 11 Folkehelse og livskvalitet ___________________________________________________________________ 12 SLT – samordning av kriminalitetsforebyggende tiltak i Sola kommune ___________________ 13 Interkommunalt samarbeid ________________________________________________________________ 14 Sysselsetting og næringsutvikling__________________________________________________________ 15 Infrastruktur ________________________________________________________________________________ 17 Lokaldemokrati/valgdeltagelse ____________________________________________________________ 19 Del 2 Økonomi ________________________________________________________________________________ 20 Hovedtall ___________________________________________________________________________________ 20 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) 2014 ______________________________________________ 22 Driftregnskapet ____________________________________________________________________________ 26 Pensjonsutgifter ____________________________________________________________________________ 31 Hovedtall drift per tjenesteområde ________________________________________________________ 32 Investeringsregnskapet ____________________________________________________________________ 35 Balanse _____________________________________________________________________________________ 39 Del 3 Organisasjon og medarbeidere _________________________________________________________ 41 Visjon og verdigrunnlag____________________________________________________________________ 41 Arbeidsgiverpolitikk ________________________________________________________________________ 41 Avdeling personal og organisasjon ________________________________________________________ 41 Arbeid med innsatsområdene _____________________________________________________________ 42 Ansvar for hverandre Kvalitetsarbeid og internkontroll ___________________________________________________________ 44 Nøkkeltall __________________________________________________________________________________ 47 Dokumentsenteret _________________________________________________________________________ 48 Fagopplæringen i Sola kommune __________________________________________________________ 49 Del 4 Tjenesteområdene_______________________________________________________________________ 50 Tjenesteområde Oppvekst og Kultur _______________________________________________________ 50 Tjenesteområde Levekår ___________________________________________________________________ 77 Tjenesteområde Samfunnsutvikling ________________________________________________________ 85 Del 5 Årsregnskap og revisjonsberetning Sola kommune 2014 _____________________________ 100 Innledning_________________________________________________________________________________100 Hovedoversikter ___________________________________________________________________________101 Noter Sola kommune _____________________________________________________________________106 Regnskapsskjema drift Sola kommune____________________________________________________117 Regnskapsskjema investering Sola kommune ____________________________________________125 Revisjonsberetning Sola kommune _______________________________________________________136 Del 6 Sola Storkjøkken KF Årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning 2014 _________ 138 Innledning_________________________________________________________________________________138 Hovedoversikter ___________________________________________________________________________139 Noter Sola storkjøkken KF ________________________________________________________________144 Årsberetning Sola Storkjøkken KF 2014 ___________________________________________________150 Revisjonsberetning Sola Storkjøkken KF __________________________________________________152 Del 7 Kvithei utbyggingsselskap Sola KF Årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning 2014 _________________________________________________________________________________________ 154 Innledning_________________________________________________________________________________154 Hovedoversikter ___________________________________________________________________________155 Noter Kvithei utbyggingsselskap Sola KF _________________________________________________160 Årsberetning Kvithei utbyggingsselskap Sola KF 2014 ____________________________________163 Revisjonsberetning Kvithei utbyggingsselskap Sola KF ___________________________________165 Ansvar for hverandre Rådmannen har ordet 2014 var et år med høy aktivitet. Fortsatt høy befolkningsvekst og gode tjenester på alle områder var noe av de viktigste kjennetegnene. Det solide resultatet gir et godt fundament for en bærekraftig økonomi. Systematisk beredskapsarbeid og fokus på forbedring, fornying og forenkling har vært satsningsområder i 2014. Sola kommune vokste med 625 I tråd med vedtatt områdeplan ble det i innbyggere i 2014. Dette tilsvarer en 2014 arbeidet med en gjennomførings- befolkningsvekst på 2,5 %, noe som er modell for Sola sentrum, samtidig som høyere enn forutsatt i kommuneplanen. private og offentlige aktører har startet Sysselsettingen i kommunen er svært høy planleggingen av større utbyggings- med en meget lav arbeidsledighet på 1,7 prosjekter i Sola sentrum. Det forventes at % ved utgangen av 2014. Tilsvarende tall denne utbyggingsmodellen, som også skal for Rogaland og landet var henholdsvis 2,4 være førende for Tananger sentrum, er på % og 2,7 %. Kommunen har om lag 24.000 plass i løpet av 2015. arbeidsplasser. Hvert år siden 2006 har Næringslivets I 2014 ble det tatt i bruk 303 nye boliger. hovedorganisasjon (NHO) kåret en vinner Dette er en økning på 75 boliger fra 2013. I av rangeringen Kommune-NM. I 2014 tok kommuneplanperioden 2015-2026 er det Sola kommune nok en gang førsteplassen. anslått at behovet for antall boenheter per Kommunen er mest attraktiv totalt sett når år vil være 260. det gjelder arbeidsmarked, demografi, Netto driftsresultat er på kr 47,2 mill. som kompetanse og lokal bærekraft. tilsvarer 2,8 prosent av brutto drifts- Forus er et av de mest robuste nærings- inntekter og er lavere enn budsjettert. området på vestlandet, men opplever også Dette er likevel et solid resultat tatt i noen voksesmerter. For å utvikle nærings- betraktning vekst i etterspørselen etter området for fremtiden er det også kommunale tjenester, og resultatet gir et nødvendig å utvikle området med andre godt grunnlag for å opprettholde en kvaliteter enn bare næring. De tre sam- bærekraftig økonomi. Gjeldsgrad eksklusiv arbeidende kommunene Sola, Stavanger startlån og lån for selvfinansierte og Sandnes har gått sammen for å løse byggeprosjekter er på 73,4 %. Side 1 Ansvar for hverandre oppgavene gjennom en interkommunal og Randaberg om utredning av ny kommunedelplan for Forus-området. kommunestruktur og evt. kommune- Sola kommune har gjennom en egen sammenslåing. stilling som beredskapsleder fått et større Kommunen leverer gode tjenester på alle fokus på det systematiske beredskaps- områder. Tidlig innsats i barnehagene er arbeidet, noe som har vist godt igjen i en tverrfaglig satsing hvor hjelpe- 2014. Det arbeides godt både lokalt i egen tjenestene PPT, helsestasjon, barnevern- kommune, og i samarbeid med nabo- tjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten kommuner i henhold til regional ROS. går ut i barnehagene for å observere og Kommunestyret vedtok i juni 2014 den bistå barnehagene i kvalitetsutvikling. regionale helhetlige ROS. Arbeidet med kvalitetsplanen har fortsatt i Ved inngangen av 2014 ble ”Forbedringsåret 2014” lansert der hensikten er å stimulere alle virksomheter til å legge til 2014 og gitt både kommunale og ikkekommunale barnehager et felles faglig fokus. rette for medarbeiderdrevne forbedrings- Tilstandsrapporten 2013-2014 gir et bilde prosjekter. Forbedring, forenkling og av skoledriften som er preget av stabilitet, fornying er og vil fortsatt være vår viktigste god kvalitet og en skole som på de fleste strategi for omstilling. Formålet er å sikre områder kommer svært positivt ut i velferdstjenester til Solas voksende sammenlikning med andre kommuner befolkning også i fremtiden med de både i Rogaland og på landsbasis. økonomiske rammene som kommunen har Kommunen har et rikt og allsidig kulturliv til rådighet. I 2014 har en startet arbeidet med et godt tilbud til alle aldersgrupper med å bygge en kultur der alle med- samt gode anlegg for fysisk aktivitet og arbeidere involveres i å finne smarte, og naturopplevelse. nye måter å jobbe på. Alle virksomhetene har fått noen verktøy til bruk i arbeidet. Ved slutten av året startet et fornyingsprogram der 50 ledere og medarbeidere læres opp i en anerkjent innovasjonsmetodikk. I tråd med vedtaket i kommunestyret ble det i 2014 gjennomført en utredning om mulig konkurranseutsetting av deler av kommunens tjenester. På bakgrunn av denne utredningen og rådmannens anbefaling vedtok kommunestyret å Regjeringen har lagt frem en stortings- gjennomføre omstilling i egen regi for å proposisjon om ny kommunereform. En oppnå vedtatte innsparinger. Levekårs- mulig kommunereform og ny kommune- område har mest vært berørt av dette og struktur vil utfordre oss, åpne for nye har hatt et sterkt fokus på gjennomføring muligheter og påvirke måten vi bør tenke av vedtatt omstilling. Dette arbeidet og handle på i tiden fremover. Høsten videreføres inn i 2015. Videre er omstilling 2014 har Sola kommune inngått samarbeid i avdeling eiendom påbegynt i 2014 og vil med Jærrådets kommuner samt Stavanger fortsette i 2015. Side 2 Ansvar for hverandre Årsrapporten forteller om et høyt aktivitetsnivå og godt faglig arbeid fra engasjerte og kompetente medarbeidere. Styringssystemet Sola kommune er en spennende organisasjon som utfører et mangfold av Rådmannen vil takke alle medarbeidere for oppgaver. Kommunen produserer tjenester innsatsen i 2014. til innbyggere, og er en svært viktig samfunnsutvikler. En så komplisert Sola, april 2015 organisasjon krever et styringssystem som ivaretar både disse oppgavene og det administrative og politiske samspillet. Styringssystemet er en prosess som skal dokumenteres, og systemet inkluderer både styringsdokumenter og rapporteringsdokumenter. Disse dokumentene skal ta utgangspunkt i hverandre og danne grunnlag for å drive og videreutvikle kommunen i samsvar med visjon, verdier og målstruktur. De viktigste elementene i styringssystemet er: Med grunnlag i kommuneplanen skal de resultatmål, innhold, økonomi og enkelte tjenesteområder følges opp i prioritering. Målstyring er innført med handlings- og økonomiplanen gjennom følgende struktur: konkretisering av tiltak med hensyn til Side 3 Ansvar for hverandre Visjon kommunenivå Hovedmål Kommuneplanmål satsingsområder Virksomhetsmål Tiltak for å nå virksomhetsmål virksomhet/avdelingsnivå Styringsparametre Resultater Årsrapporten er en del av styringssystemet Politisk organisering og skal gi et helhetlig bilde av kommunens Sola kommune styres etter aktiviteter gjennom året. formannskapsmodellen. Ordfører er Ole Ueland (Høyre) og varaordfører er Jan Sigve Tjelta (KrF). Kommunestyret 41 representanter (25 menn og 16 kvinner) Kontrollutvalg Klientutvalg/klagenemd Eldreråd Funksjonshemmedes råd Ungdomsråd Arbeidsmiljøutvalg Sola storkjøkken KF Kvithei utbyggingsselskap KF Formannskapet Kommuneplanutvalg Valgstyre 11 medlemmer (6 menn og 5 kvinner) Administrasjonsutvalg 5 medlemmer (3 menn og 2 kvinner) Utvalg for arealsaker 9 medlemmer (5 menn og 4 kvinner) Utvalg for levekår Utvalg for oppvekst 9 medlemmer (5 menn og 4 kvinner) 9 medlemmer (5 menn og 4 kvinner) Utvalg for kultur, samfunnsutvikling og miljø 9 medlemmer (4 menn og 5 kvinner) De ulike partienes representasjon i kommunestyret i 2014: H FrP AP KrF V TL PP SP 16 8 7 4 2 2 1 1 Side 4 Ansvar for hverandre utviklingsretning for Sola kommune som Administrativ organisering samfunn og arbeidsplass, og de har ansvar Sola kommune er bygget på en for helhetlig styring, oppfølging av tonivåmodell. Det betyr at rådmannen resultater, drift og tjenesteutvikling. sammen med kommunalsjefene og Kommunalsjefene ivaretar tjeneste- stabssjefene for personal og organisasjon områdene Oppvekst og kultur, Levekår og samt økonomi utgjør det strategiske nivået Samfunnsutvikling, med ansvar for de i kommunen. Stillingene har to underliggende virksomhetene. hovedfunksjoner; De har hovedansvar for strategisk utviklingsarbeid og Rådmann Politisk sekretariat IKT Advokat Informasjon og næring SLT Økonomi Personal og organisasjon Levekår Samfunnsutvikling Regnskap Dokumentsenteret Skoler SFO Voksenopplæring Institusjoner Eiendom Skatt Service- og kopitorg Barnehage Hjemmetjenester Kommunalteknikk Budsjett HMS og beredskap Barnevern, PPT. helsestasjon. familiesenter. ungdomsteam Fysio- og ergoterapitjenesten Areal Innkjøp Personal og lønn Kultur inkl. idrett, kulturskole, fritid, bibliotek NAV (Sosiale tjenester) Stab Utvikling Stab Stab Opplæringskontor Side 5 Oppvekst og kultur Ansvar for hverandre Del 1 Samfunn og bærekraft Befolkningsvekst på 2,5 %, omlag 24.000 arbeidsplasser og 303 ferdigstilte boliger er noen viktige tall for Sola-samfunnet i 2014. Systematisk beredskapsarbeid både lokalt i egen kommune, og i samarbeid med nabokommuner, har i 2014 vist godt igjen. Sammen med Stavanger og Sandnes har samarbeidet om ny interkommunal kommunedelplan for Forus-området startet i 2014 Kommuneplanen Sola kommune har i 2014 styrket sin posisjon som en bærekraftig og robust kommune. Kommunens økonomi er sunn, Sentralt i kommunen fortsetter boligbyggingen på Skadberg, og det er på noe lengre sikt frigitt nye områder på Skadberg, Joa og Sandesletta. noe som gir det nødvendige rom som Sola kommune har de siste årene, og også trengs for å holde tritt med utbygging av i 2014, vært i den unike posisjonen at det sosial infrastruktur. I 2014 har det vært har vært ledige næringsarealer når dette arbeidet med revisjon av gjeldende har vært etterspurt på grunn av høy- kommuneplan som etter planen vedtas for konjunkturer. Forus Vest har bidratt til at 2015-2026. kommunen har fortsatt sin formidable Kommunen har en god balanse mellom boligareal og næringsareal, både på kort og lang sikt. Boligutbyggingen på Jåsundhalvøya fortsetter etter planen med de mellomliggende områdene Vestø, Stokkavik og Skiftesvik som en god ressurs for fremtiden. Sør i kommunen har reguleringen for Kvithei pågått i 2014, og området forventes ferdig regulert i 2015. Side 6 økning i antall arbeidsplasser. Det er nå om lag 24.000 arbeidsplasser i kommunen, noe som betyr at antall arbeidsplasser nærmer seg antall innbyggere i kommunen. I 2014 ble også de formelle skritt tatt for oppstart av ny interkommunal kommunedelplan for Forusområdet, en plan Stavanger, Sandnes og Sola står sammen om. Ansvar for hverandre På Utsola næringsområde startet betydningen sammenslåing av kommuner byggingen av et nytt hotell i 2014. Det skal kan få betydelig innvirkning på sentrale også bygges en helikoptersimulator for områder for samfunnsutvikling, deriblant trening av piloter fra hele Europa på sentrale områder som transport- Utsola. Videre står nytt innfasningssenter planlegging, kollektivtilbud, nærings- for Forsvarets nye redningshelikopter på utvikling, boligområder og sosial Stavanger lufthavn Sola frem som et infrastruktur. spennende kompetansesenter i kommunen. Sola – sikkert men sårbart Bolig og næring er uløselig knyttet til Sola kommune har gjennom en egen transport, både næringstransport og stilling som beredskapsleder fått et større privattransport mellom bo- og fokus på det systematiske beredskaps- arbeidssted. Sola kommune har i arbeidet, noe som har vist godt igjen i Kommuneplanen lagt opp til en høyere 2014. Det arbeides godt både i egen arealutnyttelse i influensområdet for kommune, og i samarbeid med nabo- kollektivaksene. Kommunen har sammen kommuner i henhold til regional ROS. med kommunene på Nord-Jæren i 2014 også besluttet å delta i Bypakke NordJæren, med tilhørende bomring, fra 2017. Bypakken forutsetter at størstedelen av det økte transportbehovet skal dekkes gjennom kollektive transportmidler, sykkel eller gange. Dette forutsetter en stor lojalitet til måloppnåelse over lang tid, og til bruk av både stimulerende og restriktive virkemidler. Kommunestyret vedtok i juni 2014 den regionale helhetlige ROS. Denne, pluss tilsvarende dokument for Sola kommune, gås nå grundig igjennom i de deler av organisasjonen som har linjeansvaret. Rådmannen legger til rette for at det på alle nivå i kommunen er faste strukturer for hvem som har ansvar for hva i beredskapsarbeidet. Det er blant annet etablert et nettverk av sentralt plasserte medarbeider Flere store vegprosjekter har i 2014 enten innenfor alle tjenesteområder og sektorer hatt oppstart eller er under regulering; med spesielt ansvar for beredskap. Det Sømmevågen og Flyplassvegen er nå jobbes også systematisk med under bygging, og Transportkorridor Vest kompetanseheving for personell som har og bussway-aksen fra Gausel til Sola oppgaver i krisehåndtering på overordnet sentrum (øst-vestaksen) er under nivå. Det har blant annet i 2014 vært planlegging. gjennomført to bordøvelser for Det ble i 2014 arrangert en felles formannskapssamling i forbindelse med Kommunereformen der de åtte jærkommunene, Sola, Stavanger og Randaberg deltok. En kommunereform i Side 7 kriseledelsen, deriblant en øvelse i samarbeid med Stavanger kommune. Personell fra Sola kommune har deltatt i flere øvelser med samarbeidspartnere: offshoreulykke (flere oljeselskap, Stavanger Ansvar for hverandre kommune, OFFB), flyulykke (Avinor med Planprosessen startet i 2013 og pågikk i flere), ebola (SUS og Stavanger kommune), hele 2014. LNG fabrikken (Skangass, nødetatene, havnen). Sist, men ikke minst, har en gruppe ansatte fått opplæring i å bistå kriseledelsen med støttefunksjoner. Klimaendringer gir utsikter til stadig mer ekstremvær. Dette byr på store, langsiktige utfordringer for offentlig planlegging og beredskap. Stavanger kommune inviterte I februar ble det oppdaget et utbrudd av sommeren 2014 Sola kommune med i et ebolaviruset i Vest-Afrika. Utbruddet ble forskningsprosjekt hvor det skal utvikles regnet som alvorlig på grunn av størrelse konstruksjon og dimensjonering for en og sykdommens dødelighet. Risiko for en blå-grønn infrastruktur som blant annet epidemi i Norge ble regnet som lav, men består av grønne tak, regnbed og åpne det ble iverksatt en rekke tiltak for å være flomkorridorer som leder vannet utenom beredt med et godt behandlingstilbud og bygninger og annen infrastruktur som kan gode sikkerhetsrutiner dersom smittede skades. kom til landet. Sola kommune samarbeidet med Stavanger kommune og SUS om en egen beredskapsplan for ebola. Planverket ble øvet, på flere nivå. Det har gjennom hele 2014 vært arbeidet med prosjektet ”Kartlegging, forebygging og beredskap i Risavika 2014-2015” i regi av direktoratet for brann og eksplosjonsvern (DSB), Rogaland brann og redning IKS og Sola kommune. Rapporten planlegges ferdigstilt i 2015. Skangass AS sin søknad om å få bunkre fergene til Fjord Line AS med flytende naturgass (LNG) fra tankbil i Risavika frem til et permanent bunkringsanlegg er etablert ble i 2014 innvilget etter at kommunen hadde avgitt høringsuttalelse. I mai var det et uhell med bunkringen som ble sett på som alvorlig, men ingen ble skadet. Fylkesmannen gjennomførte i oktober 2014 tilsyn med samfunnssikkerhet. Det ble gitt to avvik for Sola kommune: 1. Sola kommunes overordnede beredskapsplan oppfyller ikke alle kravene etter Forskrift om Kommunal Beredskapsplikt. 2. Sola kommune oppfyller ikke kravene i Forskrift om Kommunal Beredskapsplikt til et system for opplæring. Avvikene vil bli lukket ved ferdigstillelse av kommunens overordnede krisehåndteringsplan, som er under revisjon. Det har gjennom 2014 vært arbeidet med grunnlaget for å kunne lage en best mulig plan. Identifiserte risikoområder i de helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysene (ROS) og erfaringer fra øvelser og hendelser er analysert for å AS Norske Shell planlegger å erstatte kunne lage en plan som best mulig treffer fjellanlegget med nye tanker utendørs. rådmannens behov for organisering og Side 8 Ansvar for hverandre kompetanse i arbeid med håndtering av utgangen av 2013 utgjør dette en økning kriser. på 625 personer. Dette tilsvarer en total befolkningsvekst på 2,49 %, som er 0,29 prosentpoeng over antatt befolkningsvekst Befolkningsutvikling i kommuneplanperioden 2015-2026 på Ved utgangen av 2014 var det registrert 2,2 %. 25.708 innbyggere i Sola kommune. Sammenlignet med folketallet ved Befolkningsvekst 2005-2014 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2014 20138 20666 21446 22076 22831 23350 23877 24579 25083 25708 Befolkningsveksten er i likhet med tidligere fødselsoverskuddet i kommunen har vært år styrt av netto innflyttinger, mens relativt stabilt de siste ti årene. Fødselsoverskudd og nettoinnflyttinger 2005-2014 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 190 245 231 217 224 217 204 175 132 589 320 411 506 292 314 243 247 Fødselsoverskudd Nettoinnflyttinger 472 262 382 Med netto innflyttinger menes utflyttinger. Netto innflyttinger inkluderer innflyttinger til kommunen minus både innvandring, utvandring, innenlands Side 9 Ansvar for hverandre og utenlands flytting. Mer spesifisert aldersgruppen 20-44 år som utgjør den informasjon om hvor stor andel av netto største gruppen, etterfulgt av innflyttinger som styres av de forskjellige aldersgruppen 45-66 år. Til sammen utgjør gruppene publiseres av Statistisk disse gruppene om lag 60 % av sentralbyrå medio april 2015. kommunens innbyggere i 2014. Prosentvis Befolkningen i Sola kommune i 2014 fordelt på alder viser at det er økte aldersgruppene 67-79 år og 80-89 år mest i 2014. Befolkning fordelt på aldersgrupper Prosentvis endring av befolkningssammensetning fra 2013 10000 8000 6000 4000 6,0 % 4,0 % 2,0 % 2000 0 0,0 % -2,0 % Boligbygging I 2014 ble det tatt i bruk 303 nye boliger. Dette er en økning på 75 boliger fra 2013. I kommuneplanperioden 2015-2026 er det anslått at behovet for antall boenheter per Side 10 år vil være 260. Boligbyggingen i 2014 ligger med det godt over forutsetningene i kommuneplanen, men er i samsvar med befolkningsveksten på 625 personer. Ansvar for hverandre Fullførte boenheter 2005-2014 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 452 243 2005 301 265 228 220 2006 2007 2008 303 283 142 159 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Grafen vil avvike noe i forhold til tidligere år da det er byttet kilde. Kilde: Statens kartverk. Befolkningsveksten fordelt på antall kommunens sentre for å imøtekomme fullførte boenheter utgjør 2,1 personer per befolkningsutviklingen i kommunen og boenhet. Det er 0,3 personer under forhindre handelslekkasje til kommuneplanforutsetningen som angir nabokommuner gjennom attraktive, 2,4 personer per boenhet. Dette kan robuste og konkurransedyktige derimot forklares med at flertallet av de sentrumsområder. fullførte boenhetene i 2013 var store frittliggende boligbygg på to etasjer eller mer (blokk), og historisk data tilsier at det i denne typen bygg bor i gjennomsnitt 1,4 til 2,1 personer per boenhet. Boligutbyggingen har i 2014 funnet sted på Jåsund, Myklaberget, Myklebust, Sentrumsplanene er overordnede områdeplaner som skal fungere som styringsverktøy for fremtidig utbygging og detaljplanlegging i sentrumsområdene på lang sikt. Planene skal: hovedfunksjoner i tråd med regionale Skadberg, Snøde og ved fortetting i eksisterende eldre boligfelt. Sentrumsutvikling og nasjonale planer, styrke sentrum, skape en helhetlig sammenheng mellom vegsystem, bygningsmasse og Det er i Sola kommune definert ett kommunesenter, Sola sentrum, og et kommunedel-/lokalsenter, Tananger sentrum. Kommunestyret vedtok 28.02.2008 oppstart av reguleringsarbeid for både Sola og Tananger sentrum. Målsettingen har vært å videreutvikle Side 11 Fastlegge hovedstrukturer og uteområder, skape logiske gangforbindelser fra boligområdene, definere sentrumskjernen og skape bruksvennlige arealer, samt skape forutsigbarhet for fremtidig utvikling. Ansvar for hverandre Høy arealutnyttelse i områder som er lett Befolkningsprognosene viser at tilgjengelig med kollektivtransport og i befolkningssammensetningen i Sola vil områder definert som tettstedssentra skal endre seg i løpet av de nærmeste årene. bidra til en mer miljøvennlig by- og Andelen eldre i gruppen 67-89 vokser tettstedsutvikling. mest. Områdeplanen for Sola sentrum ble Resultatene fra levekårsindikatorene i vedtatt i kommunestyret den 31.10.2013. I folkehelseprofilen 2014 viser at de fleste i samsvar med politiske vedtak ble det i Sola har gode levekår. Inntekt, økonomi og 2014 arbeidet med en utdanning er grunnleggende gjennomføringsmodell for Sola sentrum, påvirkningsfaktorer for helse. Stor samtidig som private og offentlige aktører inntektsulikhet i en kommune kan være en har startet planleggingen av større pekepinn på at det også er sosiale utbyggingsprosjekter i Sola sentrum. Det helseforskjeller. Sola kommune har forventes at denne utbyggingsmodellen, sammen med Stavanger kommune høyere som også skal være førende for Tananger inntektsulikhet enn Rogalandssnittet og sentrum, er på plass i løpet av 2015. resten av landet. Utjevning av sosiale Kommunen arbeider i 2015 med helseforskjeller er en av hovedmål- sluttføring av områdeplan for Tananger. settingene i folkehelsearbeidet. Folkehelse og livskvalitet Basert på en sammensetning av ulikt statistisk materiale tar folkehelsearbeidet i Folkehelsearbeidet er samfunnets samlede Sola kommune utgangspunkt i følgende innsats for å opprettholde, bedre og utfordringer: fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Folkehelsearbeid krever innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivå, gjennom strukturelle og befolkningsrettede tiltak. Sola kommunes visjon ”Ansvar for hverandre” danner derfor et svært godt utgangspunkt for folkehelsearbeid i Sola. Økt satsning på helsefremmende og forebyggende arbeid gir økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet. Yngre- og eldrebølge Livsstil og levevaner Sosiale ulikheter i helse Psykisk helse barn og unge Folkehelsearbeidet i Sola har i 2014 hatt hovedfokus på å videreføre et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Fra 1. januar 2012 ble folkehelsearbeid lovpålagt som et felles ansvar for alle sektorer og virksomheter i kommunen. Prinsippet om ”helse i alt vi gjør” har vært styrende for at det i 2014 har vært arbeidet med å integrere et helse- Sola kommune opplever den sterkeste fremmende/forebyggende perspektiv i befolkningsveksten i nyere historie. følgende planer: Side 12 Ansvar for hverandre Kommunedelplan for idrett og fysisk samfunnets bærekraft. Svekkes helsen i aktivitet 2014-2024 (vedtatt 2014) befolkningen, betyr det at produksjons- Vold i nære relasjoner, handlingsplan evnen svekkes, og flere av samfunnets 2014-2018 (vedtatt 2014) ressurser må brukes på å behandle sykdom Kommunedelplan for kultur 2015-2025 og skade. (vedtas 2015) Boligpolitisk handlingsplan 2015-2025 (vedtas 2015) Høringsutkast til kommuneplan 20152026 (vedtas 2015) Når Sola kommunes befolkning øker og gjennomsnittsalderen stiger de nærmeste årene, vil det være av avgjørende betydning at kommunen fortsetter det systematiske arbeidet for å fremme helse i I tillegg har det vært fordelt befolkningen, ellers kan samfunnets stimuleringstilskudd til større og mindre bærekraft trues. Tidlig innsats i skole og prosjekter på folkehelseområdet, med barnehage for å avdekke behov og tilby utgangspunkt i utfordringsbildet. riktig hjelp til barn og familier er Partnerskapsavtalen Sola kommune har avgjørende. Det samme er arbeidet for å hatt med fylkeskommunen siden 2011 styrke egenomsorgsevnen i den eldre forplikter partene på å arbeide sammen på befolkningen. Dette arbeidet vil fortsette i en slik måte at helsen blant innbyggerne 2015. fremmes og sosiale helseforskjeller utjevnes. med alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL SLT – samordning av kriminalitetsforebyggende tiltak i Sola kommune som arbeider for bedre alkovett blant For å forebygge at barn og unge utvikler Sola kommune inngikk i 2013 et samarbeid innbyggerne i kommunen med formål å styrke de alkoholfrie sonene: arbeidsliv, båt- og badeliv, graviditet, idrett- og friluftsliv, samvær med barn og unge og trafikk. Sola kommune har deltatt i to kampanjer knyttet til samvær med barn og unge i løpet av 2014. I tillegg har det vært annonser og reportasje i Solabladet, informasjon på hjemmesidene og utlagt materiell på ulike steder i kommunen. Befolkningens helsetilstand er et viktig mål for samfunnets utvikling, og befolkningens følelse av god livskvalitet er et mål i seg selv. Men helsen er også en grunnleggende ressurs for å sikre Side 13 en kriminell atferd etablerte Sola kommune i 2004 en SLT modell og en stilling som SLT-koordinator. Målet er å samordne og koordinere det kriminalitetsforebyggende arbeidet både internt og eksternt og utvikle gode tiltak som hindrer og reduserer kriminalitet blant unge i Sola kommune. Politiet og kommunen har et forpliktende samarbeid som er forankret på høyeste nivå i kommunen og i politiet. Det er også etablert politiråd som er et samarbeid mellom kommunens og politiets øverste ledelse om lokale kriminalitets- Ansvar for hverandre forebyggende utfordringer og samarbeid totalt i Sola kommune. Dette er høyere enn om lokal innsats. SLT inngår i dette 2013, men på samme nivå som i 2012. samarbeidet. Ungdom under 18 år er registrert med 46 Gjennom samarbeid, der etater og instanser deler relevant informasjon, har vi fått en åpenhet som bidrar til felles problemforståelse, bedre problemløsning og felles innsats både internt og eksternt. Taushetsplikten skal ikke være til hinder for at barn og unge får rett hjelp. I SLTsamarbeidet benyttes kvalifisert samtykke fra foresatte og ungdom over 15 år, slik at instansene som skal gi hjelp til barn og unge kan samarbeide i henhold til loven. Dette er viktige faktorer for å lykkes i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. SLT skal også bidra til å identifisere problemområder og utfordringer i forhold til barn og unge i faresonen og iverksette tiltak som bidrar til å hindre og redusere kriminalitet. Lensmannskontoret på Sola er en sentral samarbeidspartner i dette arbeidet. Kriminalitetsforebyggende tiltak forutsetter kunnskap om både personer og situasjoner. Det er ofte de samme unge som misbruker rus, utøver vold, får psykiske vansker og begår kriminalitet. Derfor vil kriminalitetsforebyggende tiltak i mange tilfeller også omfatte rus- og voldsforebyggende tiltak. Det kriminalitetsforebyggende arbeidet i Sola kommune omfatter også arbeid mot radikalisering og ekstremisme. Sola kommune er et trygt lokalsamfunn med lite rus, vinningskriminalitet og negative ungdomsgrupperinger. Det har vært et relativt stabilt i antall straffesaker. I 2014 var det registrert 1.329 lovbrudd Side 14 lovbrudd i 2014, mot 27 lovbrudd i 2013 og 54 lovbrudd i 2012. Interkommunalt samarbeid Sola kommune deltar aktivt i samarbeid med andre kommuner, Rogaland fylkeskommune og en rekke statlige virksomheter i det regionale samarbeidet. Samarbeidet spenner seg over hele registeret for kommunens tjenesteproduksjon. I tillegg er Sola kommune medeier i flere interkommunale selskap og aksjeselskap sammen med nabokommunene. Kommunereform Høsten 2014 ble kommunene invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Dette er et samarbeid mellom kommunene, fylkesmannen og KS regionalt. Interkommunal kommunedelplan Forus Eksisterende mål for Forus i overordnede planer er i hovedsak knyttet til utvikling av Forus som strategisk regionalt næringsområde. De tre samarbeidende kommunene Sola, Stavanger og Sandnes har gått sammen for å løse oppgavene gjennom en interkommunal kommunedelplan. Forus er kanskje det mest robuste næringsområdet på vestlandet, men opplever også noen voksesmerter. For å utvikle næringsområdet for fremtiden er Ansvar for hverandre det også nødvendig å utvikle området kommunene kan sette i gang tiltak for med andre kvaliteter enn bare næring. Den utbygging av tjenestetilbudet. interkommunale kommunedelplanen blir et viktig bidrag i dette. Sysselsetting og næringsutvikling Kommunikasjon De sentrale næringsklyngende i Sola Informasjonsmedarbeidere i kommune er Risavika havn, Stavanger Rogalandskommunene og hos lufthavn med Utsola, Forus-området og til Fylkesmannen inngår i et nettverk som dels Sola sentrum. Kommunen ligger hvert kalles Kommunalt informasjonsforum. år høyt på rangeringen over attraktive Dette forumet har blant annet fokus på næringskommuner, og har gjennom samarbeid om informasjon i forbindelse tilgjengelig areal, god politisk styring og med kriser og andre alvorlige hendelser. administrativ gjennomføringsevne maktet Det er nedsatt en arbeidsgruppe å tiltrekke seg ny næringsvirksomhet og bestående av kommunikasjonsansatte i de koble til på eksisterende næringsklynger respektive kommuner som arbeider med en felles krisekommunikasjonsplan. Dette er et resultat av et forpliktende samarbeid som er inngått mellom Sola, Stavanger, Sandnes og Randaberg kommuner. I tillegg har Sola, Stavanger og Randaberg kommuner utarbeidet en felles krisekommunikasjonsplan for smittevern i forbindelse med ebolautbruddet i 2014. Kommunikasjonsmedarbeidere fra Sysselsatte 2013 100 % 85,4 %88,8 % 90 % 74,1 % 80 % 71,2 % 70 % 60 % 50 % 40,8 % 40 % 24,6 % 30 % 20 % 10 % 0% Rogaland fylkeskommune, Statens Vegvesen, Sandnes, Stavanger, Sola og Randaberg kommuner har også en arbeidsgruppe som jobber med Bypakke Nord-Jæren og bussveg-systemet. Registerte arbeidsledige 2,5 % Bolig 2,0 % Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg 1,5 % kommuner samarbeider om felles utfordringer i det boligsosiale arbeidet. I tillegg er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal skaffe til veie statistikker og analyser på befolkningsutvikling slik at Side 15 1,0 % 0,5 % 0,0 % Ansvar for hverandre Sysselsettingen i kommunen er svært høy passasjerer. Næringsarealet ved Utsola er med om lag 24.000 arbeidsplasser, og en nå i ferd med å bygges opp med meget lav arbeidsledighet på 1,7 % ved etableringen av nytt hotell og treningsbase utgangen av 2014. Tilsvarende tall for med simulator for helikopterpiloter fra Rogaland og landet var henholdsvis 2,4 % hele Europa. Det er om lag 2.500 og 2,7 %. arbeidsplasser i området. Risavika Forus næringspark Sentralt plassert i Risavika ligger Risavika Forus næringspark beliggende i Sola, Havn AS som utvikler arealer og bygnings- Stavanger og Sandnes kommuner er en av masse for å best mulig kunne betjene landets største næringsparker. Forus satsningen på økt gods på sjø og næringspark har over 45.000 godsknutepunkt for Vest-Norge. I tett arbeidsplasser fordelt på 2.500 samarbeid med Stavangerregionen Havn virksomheter, og har med det, det største og andre havner i regionen arbeider omfanget av arbeidsplasser i regionen. De Risavika Havn for å avlaste godsimporten siste ti årene har det vært en dobling av og –eksporten over Oslo og Gøteborg som antall personer med arbeidssted på Forus. resulterer i betydelig vegtransport med Her finnes noen av landets ledende tilhørende utfordringer for miljø, klima, oljeselskaper, entreprenørbedrifter, trafikksikkerhet og fremkommelighet som produksjonsbedrifter, dataselskaper og resultat. handels- og servicevirksomheter. Den Det er en betydelig næringsklynge i Risavika fokusert på olje- og største delen av byggeaktiviteten på Forus i 2014 skjedde i Sola kommune. gassindustrien, så vel som logistikk. Stavanger-regionen står overfor betydelige Risavika er et internasjonalt senter for felles utfordringer på næringsområdet. brønnteknologi og betjener hele den Totalt 15 kommuner og Rogaland norske kontinentalsokkelen, og vil fortsette fylkeskommune står sammen om å gjøre dette i lang tid. Det over 200 langsiktig utvikling av regionen. bedrifter i Risavika, og totalt over 8.000 Kommunene fremstår i dag som et samlet arbeidsplasser. arbeids-, bolig- og servicemarked. Stavanger lufthavn Sola Sola kommune er vertskommune for regionens internasjonale lufthavn som har opplevd en formidabel passasjervekst de siste årene. I 2014 stagnerte veksten i takt med avkjølende internasjonale konjunkturer, men er likevel den nest største lufthavnen i landet målt i antall Side 16 Pendlerfrekvensen mellom kommunene er høy, og næringslivets utfordringer sammenfallende. Næringspolitiske utfordringer må derfor løses på tvers av kommunegrensene. Frem mot 2025 skal Stavanger-regionen befeste sin posisjon som Norges matregion, og Europas energihovedstad. Stavanger-regionen skal være storbyregionen med størst Ansvar for hverandre konkurransekraft og verdiskapningsevne i 2017 til og med året 2031. Den har to landet. Regionen står overfor en betydelig hovedmål: nullvekst i personbiltrafikk i konkurranse med andre regioner når det byområdet på Nord-Jæren og god gjelder bedriftsetableringer og fremkommelighet for alle arbeidskraft. Det er derfor viktig at trafikkantgrupper. Bypakke Nord-Jæren regionen fremstår som samlet og legger opp til fem tette ringer av handlekraftig, samt har en felles bomstasjoner rundt viktige reisemål i virkelighetsforståelse. byområdet; Stavanger sentrum, Sandnes sentrum, Forus, Risavika og Infrastruktur Sola kommune er ansvarlig for å sikre en effektiv infrastruktur gjennom arealplanlegging. Kommunen arbeider for å få en effektiv og miljøvennlig transport, både av personer og varer. Areal- og transportplanlegging tar hensyn til retningslinjene gitt i Regional plan for Jæren 2013-2040. Kommunen sitt mål er at det utvikles miljøvennlige transportformer og transportbesparende flyplassområdet på Sola. Totalt legger bypakken opp til å bruke kr 25 mrd. på ulike prosjekter. For å nå hovedmålene er det foreslått at om lag 70 prosent av bompengene skal benyttes til å bedre tilbud for kollektiv, sykkel og gange. I Sola kommune er det Transportkorridor Vest med eget felt for tungbil- og kollektivtrafikk og øst-vest aksen for kollektivtrafikk fra Gausel til Solakrossen som blir de største prosjektene. arealbruksmønster. Kommunen oppnår Kommunen sitt trafikksikkerhetsarbeid dette ved satsning på helhetlige areal- og fortsetter med mange mindre transportløsninger som hjelper å øke investeringer og utbedringer utført i løpet bruken av kollektive trafikkmidler, samt av året. gang- og sykkeltransport. Følgende er noen av de viktigste planer og Bærekraftige transportsystemer skal prosesser kommunen har vært involvert i forbedre livskvaliteten for alle gjennom å gjennom året 2014: bidra til høykvalitets sentrums-, boligarbeids- og rekreasjonsmiljøer. I planleggingen har kommunen sluttet seg til prinsippene ved etablering av et høyverdig kollektivsystem og utvikling av et vegsystem med tanke på en langsiktig forvaltning av ressurser og miljø. Bypakke Nord-Jæren ble vedtatt av Fylkestinget i desember 2014, og vil bli behandlet av Stortinget høsten 2015. Bypakken forplikter for 15 år; fra 1. januar Side 17 Reguleringsplan Transportkorridor Vest Planen skal legge til rette for oppgradering av Rv509 i takt med trafikkutviklingen. Det er arbeidet i hele 2014 med forslag til offentlig ettersyn som skal overleveres kommunen i løpet av våren/sommeren 2015. Ansvar for hverandre Reguleringsplan Rv509 Sømmevågen Reguleringsplan Kleppvegen – vest og Flyplassvegen Vigdelsvegen Planen legger til rette for bedre Planen skal forbedre trafikksikkerhet i fremkommelighet og trafikksikkerhet krysset, også for myke trafikkanter. Planen gjennom krysset i Sømmevågen vest og ble endelig vedtatt våren 2014. langs Flyplassvegen. Flere mindre endringer ble vedtatt i begynnelsen av 2014. Den fysiske opparbeidelsen hadde oppstart i 2013 med full byggestart i 2014. Reguleringsplan gang- og sykkelveg Universitetsområdet Grannes Planen ble lagt ut til offentlig ettersyn høsten 2014, og planlegges egengodkjent våren 2015. Reguleringsplan for høyverdig kollektivtrasé fra Forus til Sola sentrum Planen hadde varslet oppstart i løpet av høsten 2014. Planen forventes lagt ut for høring i løpet av 2015. Reguleringsplan Gimramyrvegen gangog sykkelveg Sandnes grense – Tjeltavegen Planen skal legge til rette for et sikkert transporttilbud for myke trafikkanter med en gang- og sykkelveg fra Sandnes grense og til Tjeltavegen. Planen planlegges egengodkjent i løpet av våren 2015. Reguleringsplan Påskhusvegen – Fv510 Nesbuvegen Opparbeidelse av fortau på Påskhusvegen. Planen skal til førstegangs behandling tidlig i 2015. Reguleringsplan Vigdelsvegen/Fv510 og Reguleringsplan krysset Rv509 Vigdelsvegen/Fv379 – kryssutbedring Tanangervegen – Kolnesvegen – Sola Planen forventes endelig vedtatt i løpet av prestegårdsveg 2015. Planen skal legge til rette for en utbedring av krysset med hensyn til trafikksikkerhet og etablering av støyskjermingstiltak for å bedre støysituasjonen i nærmiljøet. Planen ble egengodkjent juni 2014. Kommunedelplan for parkering for næringsområdene på Forus og Lura Sola, Sandnes og Stavanger kommuner samarbeider om kommunedelplan for parkering. Planen er arbeidet med i hele 2014. Etter innsigelser fra Fylkesmannen i Rogaland pågår det avklaring for videre fremdrift av planen. Side 18 Reguleringsplan for turveg Hafrsfjord Planen legger til rette for turveg langs Hafrsfjord på den delen som ligger i Sola. Turvegen er delt opp i flere delstrekk. Ansvar for hverandre Lokaldemokrati/valgdeltagelse Kommunebegrepet er knyttet til en fellesskapstanke – lokalsamfunnet og dets innbyggere skal selv stå for løsninger av fellesoppgaver, både med hensyn til hva det skal arbeides med og hva innholdet i BUKIS avholdes en gang i året med et todelt møte. Del én er et budsjettmøte der BUKIS-representantene fordeler kr 110.000 til tiltak rettet mot barn og unge. Del to er tenkt å være politisk, hvor saker som angår barn og unge kan fremmes, men i oppgavene skal være. Dette forutsetter realiteten er det en spørretime. innbyggernes deltagelse og at Ungdomsråd innbyggerne selv har ansvar for det kommunen utretter, hvordan den organiserer arbeidet og hvor store inntekter kommunen har. Dette skjer gjennom representative folkevalgte organer med kommunestyret i ledelsen. Innbyggernes hovedarena for påvirkning til kommunen er ved kommunestyrevalgene. Det kan derfor virke som et paradoks at valgdeltagelsen ved lokalvalg de siste 50 årene på landsbasis har vært synkende. Spesielt gjelder dette for unge og førstegangsvelgere. Valgdeltagelsen ved de to siste kommunestyrevalgene har vært lik, 68 %, i Sola kommune. 13. juni 2013 vedtok kommunestyret å opprette et eget ungdomsråd. Høsten 2014 ble det foretatt valg av representanter fra de tre ungdomsskolene og Sola videregående skole. Kommunestyret vedtok 30. oktober 2014 reglement for ungdomsrådet. Ungdomsrådet er en høringsinstans for kommunen som kan uttale seg i saker ut fra eget initiativ. Rådet skal jobbe for at Sola kommune blir et bedre sted for ungdom, og skal være et interesseorgan som skal fremme de unges synspunkter overfor kommunens politikere. Ungdomsrådet skal ha en reell mulighet til Sola kommune ser det som viktig å å påvirke utfallet av saker som har stor motivere, og legge til rette, for at barn og betydning for unges liv gjennom unge også tar del i lokaldemokratiet. formaliserte rettigheter og plikter tillagt Barn og unges kommunestyre Barn og unges kommunestyre (BUKIS) er en viktig arena for å vekke barn og unges interesse og øke deres kunnskap om demokratiet og lokaldemokratiet spesielt. Side 19 rådet. Rådet skal ha samme møtefrekvens som Eldrerådet og Funksjonshemmedes råd, og første møtet er i januar 2015. Ansvar for hverandre Del 2 Økonomi Driftsregnskapet for 2014 er avsluttet med et disponibelt regnskapsmessig resultat lik 0. Netto driftsresultat er på 2,8 % og gjeldsgrad eksklusive startlån og lån for mellomfinansiering av selvfinansierte byggeprosjekt er på 73,4 %. Samlet merforbruk på tjenesteområdene inkludert fagstaber var på 7,8 mill., som tilvarer 0,7 % av totalt netto driftsbudsjett. Skatteveksten i Sola kommune ble på 5,3 % i 2014. Brutto investeringsutgifter utgjorde kr 458 mill. Hovedtall investeringer føres i investerings- Netto driftsresultat nivået for kommunene er på 1,75 %. Netto driftsresultat viser driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommunen sitter igjen med til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat er den primære indikatoren for økonomisk handlefrihet, og bør, ihht tidligere anbefalinger fra Teknisk beregningsutvalget (TBU), ligger over 3 % av kommunens driftsinntekter. I november 2014 kom TBU med ny anbefaling som følge av at momskompensasjon knyttet til Side 20 regnskapet f.o.m. 2014. Det nye anbefalte Rådmannen mener likevel at Sola kommune bør opprettholde det tidligere anbefalte nivået på 3 % for å unngå ytterligere økning i gjeldsgrad. Dette for å kunne opprettholde en viss grad av egenfinansiering, ivareta handlefrihet samt opprettholde bærekraftig økonomi på lang sikt. Isolert sett i 2014 ble netto driftsresultat på kr 47,2 mill, noe som tilsvarer 2,8 % av brutto driftsinntekter. Ansvar for hverandre Netto driftsresultat 15,0 % 11,8 % 12,1 % 10,0 % 6,5 % 6,2 % 5,0 % 2,7 % 0,0 % 2005 2006 2007 2008 2009 5,2 % 3,3 % 0,5 % 2010 2011 2012 3,7 % 2,8 % 1,8 % 2013 2014 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Korrigert for disponering av regnskapsmessig mindreforbruk 2012 byggeprosjekter, er ikke med i beregning Gjeldsgrad Gjeldsgrad viser forholdet mellom brutto lånegjeld og brutto driftsinntekter gjeldsgrad eksklusive startlån og lån for mellomfinansiering av selvfinansierte eksklusive finansinntekter, og er et byggeprosjekter på 73,4 %. Dette er over nøkkeltall for kommunens handlefrihet. anbefalt målsetting men i henhold til Lån for videre utlån, såkalt startlån samt lån til mellomfinansiering av selvfinansierte 120 % 70 % av gjeldsgrad. Per 31.12.2014 var budsjettert nivå. Gjeldsgrad 58,9 % 67,4 % 61,9 % 75,6 % 66,7 % 67,7 % 73,4 % 20 % -30 % 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Brutto lånegjeld (ekskl. lån til videre utlån) i prosent av brutto driftsinntekter Per 31.12.2014 var brutto lånegjeld Grafen under viser hvordan langsiktig eksklusive pensjonsforpliktelser på kr lånegjeld fordeles mellom forskjellige 1.690.4 mill. Av dette utgjorde startlån kr typer finansiering. 173,5 mill. og lån til mellomfinansiering av byggeprosjekter kr 290,6 mill. Side 21 Ansvar for hverandre 2000 Langsiktig lånegjeld med finansiering Millioner kroner 1500 464 1000 500 69 87 203 49 91 182 134 83 225 157 133 251 183 129 201 344 118 325 124 248 443 539 657 672 698 783 378 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 0 Lån betjent av kommunens frie inntekter (skattefinansiert) Lån betjent av gebyrer i VAR-sektoren (avgiftsfinansiert) Lån betjent av staten (reformer i grunnskolen, eldreomsorg, psykiatri) Lån til videre utlån (startlån og annen mellomfinansiering) Dette er en økning på 9,5 % i forhold til 30.452 per 31.12.2014. 2013. Kroner per innbygger Skattefinansiert lån per innbygger var på kr 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 - Lånegjeld per innbygger (ekskl. lån til videre utlån og statsfinansierte lån) 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Avgiftsfinansiert lånegjeld per innbygger (VAR-sektor) Skattefinansiert lånegjeld per innbygger Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) 2014 Sola kommunes frie inntekter (skatt og rammetilskudd) ble i 2014 kr 1.261,3 mill. Dette er kr 2,5 mill. lavere enn justert Side 22 budsjett for 2014. Isolert sett ble skatteinntektene for Sola kommune kr 894,7 mill. i 2014. Dette er kr 10,1 mill. høyere enn budsjett og tilsvarer en vekst på 5,3 % fra 2013. Veksten på landbasis for kommunene var 1,9 %. Ansvar for hverandre Veksten skyldes i hovedsak økt innbetaling på store endringer i tidligere utlignet skatt. av forskuddstrekk fra arbeidsgivere. Renter Nominell vekst per innbygger var 3,2 % fra og gebyr har hatt en svært negativ 2013 til 2014. Samtidig hadde landet totalt utvikling i 2014 med en nedgang på kr sett en nominell vekst på 0,8 %. 12,0 mill. siden 2013. Dette skyldes renter TABELL: PERSONSKATT 2010-2014 Tall i hele mill. kr. Forskuddstrekk Forskuddsskatt Restskatt Etterskuddsskatt Renter/omkostn./margin/korr. Brutto skatteinntekter Nominell vekst i Sola per innbygger (01.01) Nominell vekst i landet per innbygger (01.01) 2010 595,0 79,7 23,2 0,0 1,0 698,9 2,0 % 5,4 % 2011 606,4 78,8 29,1 0,0 1,0 715,3 0,1 % -4,5 % 2012 653,9 85,8 25,5 0,0 -4,3 760,9 4,0 % 5,4 % 2013 734,2 76,7 32,6 0,0 6,1 849,6 8,5 % 4,4 % 2014 781,3 81,8 37,5 0,0 -5,9 894,7 3,2 % 0,8 % Andelen av skatteinntektene som tilfaller øvrig har en positiv utvikling i Sola kommune har falt som følge av skatteinngangen da lavere inngang på politisk prioritering av skattesvake landsbasis enn i Sola fører til reduserte kommuner framfor skattesterke inntekter for kommunen i form av kommuner. Det er viktig at også landet for inntektsutjevningen. TABELL: SKATT PER INNBYGGER I FORHOLD TIL LANDSGJENNOMSNITTET MED SKATTEØRE OG FORDELINGSTALL År 2014 2013 2012 2011 2010 Skatt per innbygger i forhold til landsgjennomsnitt Før Etter inntektsutjevning inntektsutjevning 141,4 % 115,2 % 138,1 % 114,0 % 132,9 % 111,8 % 134,6 % 112,4 % 128,5 % 110,6 % År Skattøre Fordelingstall foreløpig 2014 2013 2012 2011 2010 11,40 % 11,60 % 11,60 % 11,30 % 12,80 % 29,50 % 29,70 % 29,70 % 28,90 % 32,70 % endelig 29,65 % 29,44 % 28,72 % 32,80 % Diagrammene viser skatteinngangen i således mer over tid, og utfordrer Rogaland i et utvalg kommuner. Sola kommunens finansielle stabilitet. kommunes skatteinntekter er i større grad I 2014 var skatteinntekter i Sola på 141,4 % konjunkturavhengige enn tilfellet er for av landsgjennomsnittet. Dette er det andre kommuner. Inntektene varierer høyeste nivået siden 2008. Side 23 Prosent av landsgjennomsnitt per innbygger Ansvar for hverandre Skatteinntekter før/etter inntektsutjevning 2014 Sola: 141,4 % / 115,2 % 160 % 140 % 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0% Prosent av landsgjennomsnitt per innbygger 2014 Etter inntektsutjevning i % 2014 Skatteinntekter før inntektsutjevning 2009 - 2014 160 % 140 % 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0% 2009 Side 24 2010 2011 2012 2013 2014 Ansvar for hverandre Tabellen under viser fordeling av til at utjevningen ble høyere enn rammetilskuddet per enkelte elementer. budsjettert var at skattevekst for landet Etter objektive kriterier betraktes Sola som hadde en negativ utvikling og ble mye lett dreven kommune og hadde lavere enn forutsatt. Differansen mellom utgiftsutjevning på 0,96. Som følge av skattevekst i Sola kommune og veksten i dette ble kommunen trukket i landet ble derfor høyere enn beregnet. rammetilskuddet med kr 41,3 mill. Etter gjeldende regler i inntektssystemet Inntektsutjevningen var på kr 165,6 mill. blir kommunene trukket med 60 % i Det var opprinnelig budsjettert med en differansen mellom egne skatteinntekter inntektsutjevning på kr 151,4 mill. Årsaken og landsgjennomsnittet. TABELL: BOKFØRT RAMMETILSKUDD BESTÅR AV FØLGENDE ELEMENTER: Tall i hele mill. kr Innbyggertilskudd (likt beløp per innbygger i landet) Utgiftsutjevning (basert på demografiske forhold) Overgangsordninger (inntektsgaranti fra 2009) Saker med særskilt fordeling Veksttilskudd (fra 2009) Endringer salder budsjett/budsjettforliket Skjønn – tap endringer av inntektssystemet Skjønnsmidler inkl prosjektskjønn Annet - Revidert nasjonalbudsjett Netto inntektsutjevning Sum Side 25 2014 568,3 -41,3 -1,5 1,0 2,3 -4,6 5,5 1,4 1,0 -165,6 366,5 2013 528,6 -40,8 -1,5 0,0 4,4 0,0 5,5 0,0 0,4 -148,5 348,1 Ansvar for hverandre Avvik som er relatert til Driftregnskapet I det følgende presenteres driftsregnskapet i form av utdrag fra økonomisk oversikt, jf. tjenesteområdene vil i hovedsak bli kommentert under hvert virksomhetsområde i del 4 tabell nedenfor. Økonomisk oversikt Tjenesteområdene, samt i avsnittet fremkommer mer detaljert i del 5 i denne Hovedtall per virksomhetsområde i dette årsrapporten. Kun vesentlige avvik mellom kapittelet. regnskap og budsjett vil bli kommentert. TABELL: HOVEDTALL DRIFT Tall i hele kr 1000 B 2014 (justert) Avvik i kr Forbruk i% DRIFT Rammetilskudd fra staten Skatt på inntekt og formue Øvrige driftsinntekter Sum driftsinntekter 348 128 366 583 379 230 849 579 894 740 884 600 382 666 410 147 349 912 1 580 372 1 671 470 1 613 742 12 647 -10 140 -60 235 -57 728 96,7 % 101,1 % 117,2 % 103,6 % Lønn og sosiale utgifter Varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter 955 446 1 020 061 1 020 958 479 656 502 809 460 824 106 948 115 531 101 120 71 733 76 248 76 248 -37 896 -37 024 -36 840 1 575 887 1 677 625 1 622 310 897 -41 985 -14 411 0 184 -55 315 99,9 % 109,1 % 114,3 % 100,0 % 100,5 % 103,4 % R 2013 Brutto driftsresultat R 2014 4 486 -6 155 -8 568 -2 413 71,8 % 54 604 -103 147 -48 543 68 552 -91 436 -22 884 71 526 -91 856 -20 330 2 974 -420 2 554 95,8 % 99,5 % 112,6 % Motpost avskrivninger Netto driftsresultat 71 733 27 675 76 248 47 209 76 248 47 350 0 141 100,0 % 99,7 % Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger 33 468 806 3 712 37 987 3 381 4 738 8 842 16 960 3 381 4 444 8 759 16 584 0 -294 -83 -376 100,0 % 0,0 % 100,9 % 200,9 % Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 45 721 9 465 7 095 62 281 3 381 52 060 6 609 5 500 64 169 0 58 350 3 381 2 203 63 934 0 6 290 -3 228 -3 297 -235 0 89,2 % 195,5 % 249,7 % 534,3 % 0,0 % Finansinntekter Finansutgifter Netto finansinntekter/-utgifter Side 26 Ansvar for hverandre Brutto driftsresultat er differansen mellom mindreinntekter på frie inntekter samt sum driftsinntekter og sum driftsutgifter, merforbruk på enkelte tjenesteområder, er og utgjør kr -6,2 mill. i 2014. Brutto det foretatt forskriftsmessige strykninger driftsresultat korrigert for finansinntekter og overføring fra drift til investering er og -utgifter samt motpost avskrivninger derfor kr 6,3 mill. lavere enn budsjettert. gir netto driftsresultat. Resultatet for 2014 viser at Sola kommune isolert sett har et netto driftsresultat på Driftsinntekter eksklusive finansinntekter Sola kommunes samlede driftsinntekter 47,2 mill., som tilsvarer 2,8 % av brutto ble i 2014 på kr 1.671,5 mill. Dette gir en driftsinntekter. Det vises til innledende merinntekt i forhold til justert budsjett kommentarer om netto driftsresultat. 2014 på kr 57,2 mill. En stor del av Ved korrigering av netto driftsresultat for merinntektene er budsjettdekning av overføring til investeringsregnskapet, merutgifter på utgiftssiden, som følge at avsetning og bruk av fond, samt bruk av det ikke er gjort balanserte tidligere års regnskapsmessige budsjettendringer gjennom året. mindreforbruk fremkommer et Regnskapet viser at driftsinntektene har regnskapsmessig mer-/mindreforbruk. økt med kr 91,1 mill. i forhold til 2013, det Regnskapet for Sola kommune for 2014 vil si en økning på 5,8 %. viser et disponibelt regnskapsmessig resultat lik 0. Inkludert i resultatet ligger et fremførbart merforbruk på kr 4,8 mill. på gebyrfinansierte tjenester innenfor Figuren nedenfor viser de ulike inntektskildenes andel av totale driftsinntekter. Skatt på inntekt og formue er den største inntektskilden, og utgjør Arealbruk, herav kr 3,3 mill. på Arealplan og kr 1,5 mill. på Byggesak. Som følge av 53,5 % av totale driftsinntekter eksklusive finansinntekter. Prosentvis fordeling driftsinntekter 3,5 % Brukerbetaling 7,5 % Andre salgs- og leieinntekter 9,8 % Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd 53,5 % 21,9 % Andre statlige overføringer Andre overføringer 0,3 % Side 27 3,4 % Skatt på inntekt og formue Ansvar for hverandre Rammetilskudd fra staten samt skatt på mill., dvs en merinntekt på kr 43,0 mill. inntekt og formue utgjør i 2014 totalt kr i forhold til justert budsjett. 1.261,3 mill., noe som gir en mindreinntekt på kr 2,5 mill. i forhold til justert budsjett. Disse inntektene er nærmere omtalt under avsnittet Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) 2014. Refusjon fra NAV relatert til sykefravær og foreldrepermisjon har en merinntekt på kr 7,4 mill. i forhold til justert budsjett. Sola kommune har i 2014 forbedret rutinene for innkreving av refusjon, for å sikre at Resultatet for øvrige driftsinntekter viser kommunen ikke mister inntekter som følge en inntekt på kr 410,1 mill. i 2014. Dette gir av forsinket innsendelse av krav til NAV. en merinntekt på kr 60,2 mill. i forhold til justert budsjett. I øvrige driftsinntekter inngår brukerbetalinger, andre salgs- og leieinntekter, overføringer med krav til motytelse, andre statlige overføringer og andre overføringer. Mva-kompensasjon for drift ga en merinntekt på kr 4,0 mill. i forhold til justert budsjett. Mva-kompensasjon føres alltid balansert, og som følge av dette er det derfor en tilsvarende merutgift på overføringer på utgiftssiden. Som følge av Brukerbetaling har en vekst på 7,3 % fra regelendring er mva-kompensasjon fra 2013 til 2014. Regnskapet for 2014 viser en investeringer fra 2014 budsjettert og inntekt på kr 59,1 mill., dvs. en regnskapsført direkte i mindreinntekt på kr 1,2 mill. i forhold til investeringsregnskapet som en del av justert budsjett. Av vesentlige avvik kan egenfinansiering av investeringer. nevnes kr 2,7 mill. i mindreinntekt på foreldrebetaling barnehage og kr 1,6 mill. i merinntekt på opphold i institusjon. Resultatet for andre refusjoner fra staten viser en merinntekt på kr 14,3 mill. i forhold til justert budsjett. Avviket skyldes i Andre salgs- og leieinntekter har en stor grad diverse tilskuddsmidler fra staten vekst på 2,8 % fra 2013 til 2014. som ikke er budsjettert. Dette gjelder blant Regnskapet for 2014 viser en inntekt på kr annet kompetansemidler, økt lærertetthet 125,7 mill, dvs en merinntekt på kr 8,5 mill. samt øyeblikkelig hjelp knyttet til i forhold til justert budsjett. Dette skyldes i samhandlingsreformen. I tillegg har hovedsak en merinntekt på Vannverket på barnevern og voksenopplæringen kr 5,4 mill., merinntekt på Fagstab kultur på merinntekter fra staten sett opp mot kr 7,1 mill. samt mindreinntekt på justert budsjett på samlet kr 4,0 mill. Arealplan og Byggesak på samlet kr 4,9 mill. Merinntekten på fagstab kultur er relatert til Arrangement og utleie og har en tilsvarende merutgift på utgiftssiden. Refusjon fra andre kommuner viser en merinntekt på kr 13,4 mill. i forhold til justert budsjett, herav kr 3,9 mill. i refusjon for elever i grunnskolen fra andre Overføringer med krav til motytelse kommuner samt kr 8,4 mill. i refusjon for gjelder refusjonsordninger hvor barn i barnehager fra andre kommuner. kommunen har en utgift som motpost. Regnskapet viser en inntekt på kr 163,6 Side 28 Ansvar for hverandre Andre statlige overføringer og andre Driftsutgifter eksklusive overføringer viser en merinntekt på kr 9,9 finansutgifter mill. i forhold til justert budsjett. Herav kr Sola kommunes samlede driftsutgifter ble i 1,0 mill. i øremerket tilskudd til fritid, kr 2,4 2014 på kr 1.677,6 mill. Dette gir en samlet mill. i merinntekt på integreringstilskudd merutgift i forhold til justert budsjett på kr flyktninger, kr 2 mill. i spillemidler som er 55,3 mill. En stor del av merutgiftene har videreformidlet til Sola golfklubb og kr 2,2 budsjettdekning på inntektssiden, som mill. i merinntekter på etableringstilskudd følge at det ikke er gjort balanserte Husbanken. I tillegg er det bokført kr 2,3 budsjettendringer gjennom året. mill. relatert til justert mva som følge av inngåtte avtaler om overføring av justeringsrett. Regnskapet viser at driftsutgiftene i 2014 har økt med kr 101,7 mill. i forhold til 2013, det vil si en økning på 6,5 %. Figuren nedenfor viser de ulike utgiftspostenes andel av totale driftsutgifter eksklusive avskrivning og fordelte utgifter. Prosentvis fordeling driftsutgifter 7,1 % 17,2 % Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon 13,5 % 62,3 % Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon Overføringer Lønn og sosiale utgifter utgjorde 62,3 % Lønn og sosiale utgifter har økt med kr av totale driftsutgifter i 2014 eksklusive 64,6 mill. fra 2013 til 2014, dvs en økning finansutgifter, avskrivninger og fordelte på 6,8 %. Regnskapet viser en utgift på kr utgifter. I tillegg har kommunen indirekte 1.020,1 mill. i 2014, som gir en lønnsutgifter gjennom blant annet kjøp fra mindreutgift på kr 0,9 mill. i forhold til foretak, IKS og private barnehager. Disse justert budsjett, dvs tilnærmet balanse. kostnadene utgjorde en relativt stor andel av utgiftene til kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. Side 29 Varer og tjenester består av kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen samt kjøp av Ansvar for hverandre tjenester som erstatter tjenesteproduksjon. av mva-kompensasjon for sosiale Samlet sett viser regnskapet for varer og boliger det var knyttet størst usikkerhet til i tjenester et merforbruk på kr 42,0 mill. i perioden 2004-2013. Tapsføringen svekket forhold til justert budsjett, herav kr 11,6 ikke kommunens krav overfor skatteetaten. mill. relatert til private barnehager i egen Sola kommune er kjent med at de fire kommune og betaling for barnehage- største kommunene har sendt henvendelse plasser i andre kommuner, kr 5,6 mill. til Finansdepartementet for avgjørelse i relatert til grunnskole inkludert SFO samt saken. Rådmannen har derfor valgt å kr 2,5 mill. relatert til arrangement og avvente eventuell ytterligere tapsføring til utleie. Vikarbyrå og andre konsulent- svaret på denne henvendelsen foreligger. tjenester viser et merforbruk i forhold til justert budsjett på kr 8,8 mill., hvorav vikartjenester innen pleie og omsorg utgjør kr 3,3 mill. Av andre vesentlige Eksterne finansinntekter og -utgifter Kommunens eksterne finansinntekter og utgifter består av renteinntekter, utbytte forhold kan nevnes merforbruk sett opp samt rente- og avdragsutgifter. mot justert budsjett på kr 10,9 mill. hos Sum eksterne finanstransaksjoner viser en Kommunalteknikk. Flere av merutgiftene netto merutgift på kr 2,6 mill. i forhold til må sees opp mot tidligere omtalte justert budsjett. Dette gjelder i hovedsak merinntekter. lavere renteinntekter enn budsjettert. Overføringer har et samlet merforbruk på Avviket skyldes i stor grad at Nibor i 2014 kr 14,4 mill. i forhold til justert budsjett, Av vesentlige forhold kan nevnes kr 5,0 mill. som gjelder økonomisk sosialhjelp, kr 4,0 mill. inngående mva som genererer mvakompensasjon fra staten, kr 3,4 mill. som gjelder etableringstilskudd Husbanken samt kr 4 mill. som gjelder arrangement har vært lavere enn det som ble lagt til grunn ved budsjettering av renteinntekter for likviditet og ansvarlig lån til Lyse. Avdragsutgifter var på budsjettert nivå. Samlet utbytte fra Lyse ble på kr 382 mill., hvor Sola sin andel var på kr 33,4 mill. i 2014. I tillegg har Sola kommune mottatt og utleie. Også flere av disse utgiftene må kr 4 mill. i utbytte fra Sola Bredbånd AS. sees opp mot tidligere omtalte Interne finanstransaksjoner merinntekter. Overføring fra drift til investering har et Mva-kompensasjonsordningen ble utvidet mindreforbruk på kr 6,3 mill. sett i forhold fra 2004 til, som hovedregel, å gjelde all til justert budsjett. Dette som følge av at inngående mva, utenfor mva-lovens det ble foretatt forskriftsmessige område. Det har siden da vært uenighet strykninger av overføring fra drift til om fortolkningen av reglene omkring rett investeringer med tilsvarende beløp. til mva-kompensasjon for sosiale boliger, jf. Strykningen skyldes i stor grad omtale i årsrapport 2013. Saken er fortsatt mindreinntekter på frie inntekter samt ikke avklart. Som følge av merforbruk på enkelte tjenesteområder forsiktighetsprinsipp utgiftsførte Sola kommune kr 6,9 mill. i foreløpig tapsføring Side 30 Ansvar for hverandre som måtte dekkes inn før overføring fra premieavvik som inntektsføres i det drift til investering kunne gjennomføres. aktuelle regnskapsåret og utgiftsføres Bruk av disposisjonsfond er bokført med kr 4,7 mill. i 2014. I hovedsak gjelder dette midler som er inntektsført som følge av overføring av +/-3 % for grunnskoler fra 2013, jf. k-sak 9/04, samt inntektsføring i henhold til vedtak i FS-188/06. Avsetning til disposisjonsfond er bokført med kr 6,6 mill. Herav avsetning på kr 3,4 mill. som gjelder disponering av regnskapsmessig mindreforbruk 2013, jf. ksak 25/14, samt netto kr 3,2 mill. i avsetning til +/-3 % for grunnskoler 2014 i henhold til k-sak 9/04. Bruk av og avsetning til bundne driftsfond gjelder øremerkede midler og selvkostfondene. Pensjonsutgifter Beregnede pensjonskostnader inkl. administrasjonskostnad i 2014 var på kr 107,9 mill, herav kr 80,7 mill i KLP (fellesordning og folkevalgte) og kr 27,2 mill i SPK (pedagogisk personale i grunnskolen). Pensjonspremier utgjorde kr 111,9 mill., herav kr 86,3 mill. i KLP og kr 25,8 mill i SPK. Avviket mellom pensjonspremien og beregnende pensjonskostnader føres som premieavvik. Dersom pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnader betyr dette et positivt Side 31 deretter over 10 år. Negativt premieavvik framkommer når premien er lavere enn pensjonskostnader. Negativt premieavvik utgiftsføres i det aktuelle regnskapsåret og inntektsføres deretter over 10 år. Hensikten med ordningen er å få jevnere belastning av pensjonsutgifter i regnskapet. I Sola kommune har innbetalt premie gjennomgående vært høyere enn pensjonskostnader i de siste årene. I 2014 var positivt premieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift) på kr 4,6 mill. som er inntektsført i regnskapet. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjorde 11,2 mill kroner i 2014 inkl. arbeidsgiveravgift. Akkumulert premieavvik per 31.12.2014 er på kr 96,5 mill. som ennå ikke er dekket inn i driftsregnskapet. Dette er utgifter som kommunen må dekke inn over driftsbudsjettet over 12 år. Ansvar for hverandre Hovedtall drift per tjenesteområde Av et netto driftsbudsjett på kr 1.096,9 mill. Detaljer om den økonomiske situasjonen for den enkelte virksomhet finnes i del 4 Tjenesteområdene. har tjenesteområdene inkludert fagstab et samlet merforbruk på kr 7,8 mill. (0,7 prosent). TABELL: TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KULTUR Tall i hele kr 1000 Fagstab Oppvekst og kultur Skoler, SFO og voksenopplæring Kommunale barnehager Barnevern Helsestasjon Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Fritid Sola kulturskole Sola bibliotek Sum Tjenesteområde Oppvekst og kultur R 2013 180 058 248 438 91 118 26 956 13 864 6 923 10 799 8 835 5 797 592 788 R 2014 184 809 259 677 90 593 28 491 15 311 7 150 11 130 9 452 5 766 612 379 B 2014 (justert) 181 044 262 593 91 304 28 027 15 676 7 181 11 234 9 072 5 844 611 975 Avvik i kr -3 765 2 916 711 -464 365 31 104 -380 78 -404 Forbruk i% 102,1 % 98,9 % 99,2 % 101,7 % 97,7 % 99,6 % 99,1 % 104,2 % 98,7 % 100,1 % Tjenesteområdet Oppvekst og kultur har et delegeringsreglementet for Sola kommune samlet merforbruk på kr 0,4 mill. av en som ble vedtatt av kommunestyret våren total netto budsjettramme på kr 612,0 mill. 2015. På Fagstab Oppvekst og kultur er Fagstab Oppvekst og kultur har et samlet merforbruk på kr 3,8 mill. Herav kr 6,1 mill. i merutgift knyttet til tilskudd til ikkekommunale barnehager samt kr 8,4 mill. i merinntekt som gjelder refusjon fra andre kommuner for barn i ikke-kommunale det i 2014 inntektsført netto kr 1,1 mill. for denne ordningen, herav kr 4.3 mill. i bruk av disposisjonsfond for overføring av +/-3 % fra 2013 til 2014 samt kr 3,2 mill. i avsetning til disposisjonsfond for overføring fra 2014 til 2015. barnehager. Resterende avvik er relatert til Kommunale barnehager går i tilnærmet merutgifter til Oppad, skoleskyss samt IT- balanse i 2014 som følge av det har vært lisenser. behov for færre plasser enn opprinnelig Skoler og SFO har samlet et mindreforbruk antatt. på kr 3,7 mill. Ihht k-sak 9/04 har skolene Merforbruket på barnevern skyldes i anledning til å overføre inntil 3 % av mer- hovedsak uforutsette akuttplasseringer, /mindreforbruk fra ett år til neste. Denne høyere utgifter til fosterhjem samt endrede ordningen er videreført i statlige refusjonsordninger. Side 32 Ansvar for hverandre TABELL: TJENESTEOMRÅDE LEVEKÅR Tall i hele kr 1000 Fagstab Levekår Sola sjukeheim Sola bo- og hjemmetjenester Tananger bo- og hjemmetjenester Åsenhagen barne- og avlastningsbolig Miljøtjenesten Psykisk helse og rus NAV - Sosiale tjenester Fysio- og ergoterapi Sum Tjenesteområde Levekår R 2013 25 582 67 689 63 365 51 795 13 903 55 523 36 258 38 513 12 477 365 106 R 2014 28 849 68 447 64 773 55 672 19 461 57 926 34 381 43 706 14 098 387 313 B 2014 (justert) 30 050 67 216 65 709 54 787 18 366 56 408 35 405 38 618 14 572 381 131 Avvik i kr 1 201 -1 231 936 -885 -1 095 -1 518 1 024 -5 088 474 -6 182 Forbruk i% 96,0 % 101,8 % 98,6 % 101,6 % 106,0 % 102,7 % 97,1 % 113,2 % 96,7 % 101,6 % Tjenesteområdet Levekår har et samlet i merforbruk på økonomisk sosialhjelp, merforbruk på kr 6,2 mill. av en total netto Budsjettet for økonomisk sosialhjelp ble budsjettramme på kr 381,1 mill. styrket med kr 2,0 mill. i 2. tertialrapport Resultatet for fagstab Levekår viser et netto mindreforbruk på kr 1,2 mill. Herav kr 0,8 mill. i mindreforbruk vakante stillinger, kr 1,3 mill. i mindreforbruk omsorgslønn, kr 0,2 mill. i netto merforbruk på kommunal medfinansiering 2014, men økningen på utgiftsnivået utover høsten ble langt høyere enn rådmannen forventet. Merforbruket ble redusert som følge av mindreforbruk på Kvalifiseringsprogrammet og integrering av flyktninger. og utskrivningsklare pasienter, kr 1,1 mill. i Resultatet for hjemmetjenestene viser et merforbruk på transporttjenester samt samlet mindreforbruk på kr 0,9 mill., mens samlet kr 0,4 mill. på tjenester med mindre institusjonene har et samlet merforbruk på budsjettavvik. Ordningen med kommunal kr 3,7 mill. Merforbruket på institusjonene medfinansiering ble avsluttet per skyldes i hovedsak økt bemanningsbehov i 31.12.2014. perioder med krevende utfordringer. NAV (Sosiale tjenester) har et netto merforbruk på kr 5,1 mill., herav kr 6,2 mill. Side 33 Ansvar for hverandre TABELL: TJENESTEOMRÅDE SAMFUNNSUTVIKLING Tall i hele kr 1000 Fagstab Samfunnsutvikling Eiendom Kommunalteknikk Arealbruk Sum Tjenesteområde Samfunnsutvikling R 2013 3 031 81 248 10 733 8 699 103 711 R 2014 4 313 77 789 11 906 10 975 104 983 B 2014 (justert) 3 994 80 667 11 971 7 112 103 744 Avvik i kr -319 2 878 65 -3 863 -1 239 Forbruk i% 108,0 % 96,4 % 99,5 % 154,3 % 101,2 % Tjenesteområdet Samfunnsutvikling har et er avsatt på selvkostfond. Mens samlet merforbruk på kr 1,2 mill. av en gebyrfinansiert andel av seksjonene total netto budsjettramme på kr 103,7 mill. Arealplan og Byggesak begge kom ut med Eiendom har et mindreforbruk på kr 2,9 mill. Mindreforbruket skyldes hovedsakelig vakante stillinger og merinntekter på husleie. Avdelingen har i stor grad benyttet interne ressurser til vikariatet ved fravær, og har som følge av dette ikke benyttet mottatte refusjonsinntekter fra NAV til innleie av vikar. Skattefinansiert andel av Arealbruk har et mindreforbruk på kr 0,9 mill. som skyldes noe stillingsvakanse gjennom året samt lavere driftsutgifter enn forventet. Resultatet for den gebyrfinansierte andelen av seksjon Kart og oppmåling viser et mindreforbruk på kr 0,9 mill. som Side 34 et merforbruk på kr 3,3 mill. hver. Av merforbruket til Byggesak er kr 1,8 mill. dekket av selvkostfondet, resterende beløp kr 1,5 mill. må midlertidig dekkes av kommunekassen som følge av manglende fondsmidler. Merforbruket på Arealplan må i sin helhet midlertidig dekkes av kommunekassen også som følge av manglende fondsmidler. Merforbruket til Arealplan i 2014 kommer i tillegg til merforbruk dekket av kommunekassen i 2013 på kr 3,1 mill. Rådmannen har nedsatt en gruppe som arbeider med å finne årsaken til merforbruket på gebyrfinansierte tjenester hos Arealbruk. Ansvar for hverandre høyere enn gjennomsnittet. Det høye Investeringsregnskapet Brutto investeringsutgifter i 2014 utgjorde kr 458,2 mill. Brutto investeringer de siste fire årene fremgår av figuren under. investeringsnivået kan blant annet forklares med at mange store prosjekter som Ressurssenteret Grannes skole (del 1), VA7 Skibmannsvegen del 2, VA74 Gjennomsnittlig årlig investeringsnivå de Nordsjøvegen og boligfeltene på siste fire årene har vært på kr 334,3 mill. Myklebust og Skadberg er i byggefasen. Investeringsnivået i 2014 er dermed noe TABELL: HOVEDTALL INVESTERING Tall i hele kr 1000 R 2013 R 2014 B 2014 (justert) Investeringer: Investeringsutgifter Investeringsinntekter Finanstransaksjoner Sum finansieringsbehov 264 751 -95 103 122 946 292 594 458 120 -100 288 195 178 553 010 517 929 -125 661 117 097 509 365 59 809 -25 373 -78 081 -43 645 88,5 % 79,8 % 166,7 % 108,6 % Finansiering Overført fra drift Mottatte avdrag på utlån Bruk av lån Bruk av fond Sum finansiering Udekket/disponibelt 45 721 25 046 220 302 1 525 292 594 0 52 060 30 781 456 282 13 887 553 010 0 58 350 20 741 416 387 13 887 509 365 0 6 290 -10 040 -39 895 0 -43 645 0 89,2 % 148,4 % 109,6 % 100,0 % 108,6 % 0 Brutto investeringsutgifter 2011-2014 (tall i mill.) 500 458,2 trygdeboliger, nødstrømsaggregat på Sola sjukeheim og VA74 Nordsjøvegen. Investeringsutgifter totalt kr 458,2 mill., herav kr 139,2 knyttet til selvfinansierte byggeprosjekt. Av et 300 291,2 323 mindreforbruk på kr 59,8 mill., kan kr 17,5 264,8 mill. knyttes til de selvfinansierte byggeprosjektene. 100 0 2011 2012 2013 2014 Prosjekter som ble ferdigstilt i løpet av 2014 er blant annet livssynsnøytralt seremonirom ved Sola kirke, bofellesskap på Myklebust BB-10, leiligheter til salg og eget bruk på Myklebust BB-9, nytt tak på Side 35 Dysjalandhallen, sprinkling av Brutto investeringsutgifter var i 2014 på 400 200 Avvik i kr Forbruk i % Mange av investeringsprosjektene går over flere regnskapsår, og det er ikke uvanlig med periodiske avvik mellom budsjett og regnskap i byggetiden. Disse avvikene søkes å begrenses mest mulig ved budsjettendringer i de årlige tertialrapportene. Ansvar for hverandre De byggeprosjektene som i 2014 isolert tidsforskyvninger mellom budsjett og sett hadde størst mindreforbruk i forhold regnskap og ikke avvik i forhold til vedtatte til budsjett 2014 var Ressurssenteret prosjektkostnader. Kostnader knyttet til Grannes skole (del 1), ny sjukeheim Sola prosjekter budsjettert i 2013, men som sentrum, nytt kommunehus, skytehall følge av forsinkelser gikk inn i 2014, Forus bedriftsidrettsarena, VA56 beløper seg på totalt kr 14,3 mill. Sandefeltet og byggeprosjektene Prosjektene med vesentlig avvik i forhold Myklebust CB-6-12-13 og CB-8-11-14. til budsjettet er kommentert i saksforelegg Prosjektene som hadde størst merforbruk i om årsrapport og årsregnskap 2014. forhold til budsjett 2014 var Forsinkelser/tidsforskyvninger kan ha ulike nødstrømsaggregat på Sola sjukeheim, årsaker, for eksempel uforutsette forhold i sprinkling av trygdeboliger, bofellesskap forbindelse med grunnarbeid, omfattende Myklebust BB-10, VA74 Nordsjøvegen og kontraktsforhandlinger, endringer i forhold VA7 Skibmannsvegen del 2. Med unntak av til reguleringsplaner, utfordrende Myklebust felt CB-6-12-13 og CB-8-11-14 værforhold, kapasitetsutfordringer internt som viste seg å bli rimeligere enn tidligere og i markedet osv. beregnet skyldes avvikene Fordeling investeringsutgifter 2014 35 % 31 % 30 % 25 % 21 % 20 % 16 % 15 % 5% 0% Side 36 9% 9% 10 % 5% 2% 1% 2% 1% 1% 0% 2% Ansvar for hverandre Investeringsinntekter utbygger i større prosjekter. Samlede investeringsinntekter ble i 2014 kr Regnskaps- og budsjettall vil jevnes ut 100,3 mill., som er kr 25,4 mill lavere enn over tid og rådmannen søker å begrense budsjettert. slike avvik med best mulig budsjettering. Salgsinntektene er på totalt kr 36,5 mill, og Finanstransaksjoner fordeler seg på salg av arealer og Totale finanstransaksjoner ble i 2014 på kr bygninger. Kr 18,5 mill av salgsinntektene er knyttet til salg av selvfinansierte byggeprosjekt. Inntekten var budsjettert med kr 35,3 mill. Det er per utgangen av 2014 solgt fem av totalt åtte leiligheter. Salgsinntektene for de resterende tre leilighetene er forventet å komme i 2015. Inntekter knyttet til refusjoner og overføringer er totalt kr 63,8 mill., mot budsjettert kr 74,8 mill. Denne inntekten består i all hovedsak av spillemidler, boligtilskudd og investeringstilskudd fra Husbanken, kompensasjon for merverdiavgift og refusjon i forbindelse med inngått avtale om overføring av justeringsrett. Årsaken til at overføringsinntektene ble lavere enn budsjettert er hovedsakelig en forsinkelse i investeringstilskudd fra Husbanken for Myklebust BB-10. Her har sluttoppgjøret med entreprenør tatt lengre tid enn beregnet og derfor forsinket prosessen. Overføringer og statstilskudd er i praksis vanskelig å budsjettere korrekt i forhold til fremdrift. Spillemidler blir utbetalt fra en totalpott hvert år og det vil derfor ofte være forsinkelse i utbetalingen i forhold til ferdigstillelse av prosjektet. Boligtilskudd og investeringstilskudd fra Husbanken utbetales ikke før prosjektet er ferdigstilt økonomisk og kan derfor bli forsinket grunnet langvarige forhandlinger knyttet til sluttoppgjør mellom entreprenør og Side 37 195,2 mill., som er 78,1 mill. høyere enn justert budsjett. Resultatet for avdrag på innlån er på kr 64,4 mill. høyere enn budsjettert. Av dette gjelder kr 67,0 mill. i avdrag på lån på Myklebust felt AB-2-4-5-6 som var budsjettert i 2011. Regnskapet for Myklebust felt BB-9 viser en utgift på avdrag på lån på kr 18,5 mill., dvs 12,2 mill. lavere enn budsjett. Avviket skyldes at kun fem av åtte leiligheter er solgt per 31.12.2014. Resterende avvik på kr 9,6 mill. gjelder ekstraordinære nedbetalinger på startlån som følge av at mottatte avdrag er høyere enn forventet. I 2014 var det budsjettert med kr 51,8 mill. i utlån, herav kr 50,0 mill. i startlån og kr 1,8 mill. i utlån til Bærheim utvikling AS. Regnskapet viser et avvik på kr 11,0 mill. i forhold til justert budsjett, og avviket skyldes at utbetaling av startlån ble høyere enn budsjettert isolert sett i 2014. Som nevnt i k-sak 69/14 ”Utvidelse av låneramme – startlån” er det vanskelig å forutsi hvor stor andel av forhåndstilsagn som ender som kjøp hvert år, og dermed er det også vanskelig å forutsi hvor mye som blir lånt ut før året et omme. For å unngå at det blir lånt ut mer enn det som er disponibelt til utlån, har rådmannen nå etablert nye rutiner for til enhver tid ha bedre oversikt over utlån og forhåndstilsagn. Ansvar for hverandre Det er utgiftsført kr 20,9 mill. i regnskapet forventet. Sola kommune forskutterte i for kjøp av aksjer og andeler, noe som er 2013 kr 7,0 mill. til bygging av gang- og kr 0,7 mill. lavere enn budsjettert. sykkelveg langs fylkesveg 379 Mindreforbruket er knyttet til Vigdelsvegen for Statens vegvesen. egenkapitalinnskudd til KLP, som utgjør Beløpet ble tilbakebetalt i 2014, jf. omtale i samlet kr 20,3 mill. Herav kr 17,7 mill. i 2. tertialrapport 2014. innskudd som følge av overgang til KLP fra 1.1.2014 og kr 2,6 mill. i årlig egenkapitalinnskudd for 2014. Bruk av lån er i justert budsjett 2014 budsjettert med kr 416,4 mill. Det er bokført kr 456,4 mill., som gir et netto Regnskapet viser at det er avsatt kr 8,0 merforbruk på kr 40 mill. Av dette gjelder mill. til ubundne og bundne kr 67 mill. i bruk av lån på Myklebust felt investeringsfond i 2014, herav kr 4,6 mill. AB 2-4-5-6 som var budsjettert i 2011. I som var budsjettert i justert budsjett. tillegg viser regnskapet et mindreforbruk Resterende avsetning på kr 3,4 mill. gjelder på bruk av lån på de resterende avsetning av ubrukte øremerkede midler selvfinansierte byggeprosjektene på kr samt avsetning av mottatte, men ikke 12,9 mill. Utlån til Kvithei betalte ekstraordinære avdrag på startlån. utbyggingsselskap KF var budsjettert med Finansiering av investeringer Overføring fra drift til investering er kr 6,3 mill. lavere enn budsjettert. Dette som følge av at det ble foretatt forskriftsmessige strykninger av overføring fra drift til investeringer med tilsvarende beløp. Mottatte avdrag på lån gjelder avdrag på startlån, utlån/forskottering av gang-/sykkelvei Vigdelsvegen samt ansvarlig lån til Lyse. Regnskapet viser at det er mottatt kr 10,0 mill. mer enn budsjettert i 2014. Dette skyldes at mottatte avdrag på startlån ble høyere enn Side 38 kr 8,3 mill. i 2014, inkl. 2,8 mill. som gjaldt forbruk 2013. Regnskapet er avsluttet med et mindreforbruk på kr 3,1 mill. som følge av at foretakets behov for lånemidler var lavere enn forventet. Som tidligere nevnt er utlån av startlån 11,0 mill. høyere enn lagt til grunn i budsjettet. Dette gir et tilsvarende merforbruk på bruk av lån. Resterende avvik på bruk av lån gjelder mindreutgifter og mindreinntekter på prosjektene isolert sett for budsjettår 2014. Det er bokført kr 13,9 mill. i bruk av fond. Dette er i henhold til budsjettet. Ansvar for hverandre Balanse TABELL: HOVEDSTØRRELSENE I BALANSEREGNSKAPET Tall i hele kr 1000 Aktiva Anleggsmidler: Eiendommer, anlegg, utstyr Utlån, aksjer, andeler Pensjonsmidler Konsernint. langs. fordr. Sum anleggsmidler Omløpsmidler: Kortsiktige fordr. Premieavvik (pos.) Kasse, bank Konsernint. korts. fordr. Sum omløpsmidler Sum eiendeler Memoriakonti: Ubrukte lånemeidler Fremført underskudd selvkost Sum memoriakonti 2 659 700 OVERSIKT BALANSE 31.12.13 Passiva Egenkapital: 2 310 537 Frie fond 547 814 1 284 457 494 868 1 198 667 55 175 4 547 147 50 038 4 054 110 31.12.14 90 792 99 188 429 857 73 619 909 103 487 106 278 344 178 2 822 556 765 5 167 056 4 610 875 68 867 103 380 7 960 3 130 76 827 106 511 31.12.14 31.12.13 64 959 72 368 Bundne fond Regnsk.m. mindreforbr. drift Kapitalkonto Prinsippendringer drift Sum egenkapital 88 453 0 88 409 3 381 1 217 395 12 955 1 383 762 1 131 881 12 955 1 308 994 Langsiktig gjeld: Pensjonsforpliktelser Langsiktige lån Sum langsiktig gjeld 1 708 184 1 690 435 3 398 619 1 611 514 1 414 096 3 025 610 381 998 2 677 384 675 273 147 3 124 276 271 5 167 056 4 610 875 -68 867 -103 380 -7 960 -3 130 -76 827 -106 511 Kortsiktig gjeld: Div. kortsiktig gjeld Premieavvik (neg.) Sum kortsiktig gjeld Sum egenkap. og gjeld Motpost memoriakonti: Motpost ubrukte lånemidler Motpost fremf. undersk. selvkost Sum motpost memoriakonti Arbeidskapital - ubrukte lånemidler tilsvarer årets endring i omløpsmidler/kortsiktig gjeld arbeidskapitalen, og påvirkes således av Arbeidskapitalen er et mål på kommunens kortsiktige svingninger i kommunens likvide stilling, ofte beskrevet som dens kontantstrøm, netto premieavvik og evne til å betale sine betalingsforpliktelser ubrukte lånemidler. Arbeidskapitalen etter hvert som disse forfaller. hadde i 2014 en reduksjon på kr 45,3 mill., Arbeidskapitalen tilsvarer omløpsmidler fra kr 280,5 mill. per 31.12.13 til kr 235,2 fratrukket kortsiktig gjeld. I begrepet mill. per 31.12.14. Til sammenligning var omløpsmidler inngår likvide midler som samlede driftsutgifter per mnd. i 2014 kontanter og bankinnskudd, kortsiktige gjennomsnittelig på kr 139,8 mill. fordringer og eventuelle markedsbaserte En vesentlig årsak til reduksjonen i verdipapirer. Differansen mellom tilgang og bruk av midler korrigert for endring i Side 39 arbeidskapitalen, er nedgang i ubrukte lånemidler fra kr 103,4 mill. per 31.12.13 til Ansvar for hverandre kr 68,9 mill. per 31.12.14. Både i 2013 og Kommunens fremtidige 2014 ble det tatt opp lån i hht. politiske pensjonsforpliktelser er beregnet til kr vedtak. 1.708,2 mill. Tilsvarende er andeler i ulike Netto premieavvik viser en nedgang på kr 6,6 mill. i løpet av året, hvilket betyr høyere amortisering av tidligere års premieavvik enn årets positive premieavvik. Anleggsmidler Anleggsmidlene har økt med totalt kr 493,0 mill. Herav økning i varige driftsmidler (differanse mellom årets investering og årets salg/avskrivning) kr 349,2 mill., økning pensjonsmidler kr 85,8 mill. og økning utlån/aksjer/andeler kr 52,9 mill. Utlån til Lyse AS utgjør kr 209,8 mill. av posten utlån/aksjer/andeler. Konserninterne langsiktige fordringer gjelder utlån til Kvithei utbyggingsselskap KF, som planlegges nedbetalt når selskapet ved salg av tomter har likviditet til det. pensjonsordninger samlet verdsatt til kr 1.284,5 mill. Gapet mellom fremtidige pensjonsforpliktelser og verdien på andeler i pensjonsordninger har økt betydelig de siste årene, i 2014 med kr 10,9 mill. Egenkapital Fri egenkapital knyttet til drift, dvs. disposisjonsfond og regnskapsmessig mer-/mindreforbruk, har en verdi per 31.12.14 på kr 62,9 mill. Per. 31.12.13 var fri egenkapital på kr 71,7 mill. Nedgangen på kr 8,9 mill. må ses i sammenheng med nedgang i regnskapsmessig mindreforbruk på kr 3,4 mill. (til 0 i 2014), og ellers større bruk av enn avsetning til disposisjonsfond. Bundne fond har ingen endring av betydning, kr 88,4 mill. per 31.12.13 mot kr Langsiktig gjeld 88,5 mill. per 31.12.14. Kr 53,9 mill. av disse Langsiktig gjeld ekskl. pensjons- er bundne selvkostfond og kr 25,4 er forpliktelser er kommentert under knyttet til investeringer/utlån i form av hovedtall. bundne investeringsfond. Side 40 Ansvar for hverandre Del 3 Organisasjon og medarbeidere Ferdige fagarbeidere våren 2015 sammen varaordfører og personal- og organisasjonssjef Sola kommune ønsker å være en lærende organisasjon. Vår arbeidsgiverpolitiske plan har ledelse, samt læring og utvikling som viktige satsingsområder. I 2014 har arbeidet med forenkling, forbedring og fornying blitt løftet opp som en viktig satsing. Arbeidet har som mål å sikre en bærekraftig velferd for kommunens innbyggere i årene som kommer. Det gjør vi ved å involvere både medarbeidere, innbyggere og ledere. Sola kommune skal være attraktiv og foretrukket arbeidsgiver. Fokus på omstilling og utvikling, internkontroll og dokumentbehandling har preget 2014. Vi har økt antall stillingshjemler for lærlinger og fått lærlinger i nye fagområder som kontor og idrettsanlegg. Visjon og verdigrunnlag Sola kommunes visjon ”Ansvar for hverandre” tydeliggjør den enkeltes ansvar vedrørende både egne og andres jobbprestasjoner, resultater, trivsel og nærvær. Arbeidsgiverpolitikk Arbeidet for å sikre at Sola kommune har tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft er vår viktigste arbeidsgiverpolitiske utfordring. Sola kommune skal være en attraktiv arbeidsplass og ha et godt omdømme. Avdeling personal og organisasjon Personal og organisasjon er sentral stabstjeneste for hele organisasjonen. Avdelingen har allsidig ansvar for at ansettelser, personalarbeid, lønnsutbetaling og avviklinger av Side 41 Ansvar for hverandre arbeidsavtaler foregår etter gjeldende lover og regelverk. Avdelingen har overordnet ansvar for seniorpolitikk, rekruttering, personalsaker, fagopplæring, Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Inkluderende arbeidsliv forhandlinger (IA), leder- og organisasjonsutvikling, kompetanse, pensjon og forsikringer, Wintid, HRM, kopitorg og dokumentsenter. I 2014 ble beredskap lagt til avdelingen. Dette året fikk vi også vår første lærling i kontorfag. Organisasjonen har i 2014 gjennomført endringer for å få mer smidige og brukerrettede tjenester. Servicetorg, fornyingsarbeidet og beredskap ble lagt til Personal og organisasjon. Servicetorget har fått et tydeligere oppdrag i Arbeid med innsatsområdene Ledelse Rådmannen har tre årlige ledersamlinger for virksomhetslederne. Ledersamlingen er på tvers av tjenesteområdene, og har i 2014 hatt fokus på å sette lederne i stand til å møte nye og endrede behov hos innbyggerne. Lederne er viktige nøkkelpersoner i arbeidet med å motivere og utvikle medarbeidere til selv å ta ansvar for forbedringsarbeidet i organisasjonen. Det er startet et arbeid for å utvikle lederkulturen i organisasjonen. Hvordan vi videre skal utvikle gode ledere vil bli sett i sammenheng med strategi for forenkling, fornying og forbedringsarbeidet. kommunikasjonsarbeidet rettet mot Årshjul for ledere ble tatt i bruk i 2014, innbyggerne. tilbakemeldingen er at ledere opplever å få Sammenslåing av Lønn og Personaladministrasjon ble gjennomført fra 01.01.14. Avdelingen ble fra samme dato delt i team. en mer forutsigbar hverdag. Likestilling, inkludering og mangfold Sola kommune har som mål at alle medarbeidere skal ha likeverdige arbeids- Arbeidsgiverpolitisk plan for perioden og utviklingsbetingelser uavhengig av 2013 – 2016 har tre hovedpunkter. kjønn og kulturbakgrunn. Kommunen En lærende organisasjon er hovedmål for arbeidet uansett hva vi gjør. Ledelse, delt i tre områder: strategisk ledelse, daglig utøvende ledelse og lederopplæring. Det er utarbeidet et lederopplæringsprogram for nye ønsker å utvikle en arbeidskultur som er preget av respekt for forskjellighet og bevissthet rundt egen og andres kultur. Likestilling skal være både mellom kjønn, alder, mennesker med ulik funksjonsevne og mellom ansatte fra forskjellige kulturer. ledere som ble tatt i bruk høsten 2014. Det er enighet om at lønnspolitikken i Sola Målet er at nye ledere skal være raskt skal bidra til å tilrettelegge for økt grad av involvert og operativ i sin lederjobb. likestilling mellom kvinner og menn i tråd For 2015 vil tilbudet utvides til å gjelde med gjeldende lover og avtaler. Tabellene avdelingsledernivået også. under delavsnittet Nøkkeltall i dette Læring og utvikling. Side 42 Ansvar for hverandre kapittelet viser at vi i lønnsoppgjøret 2014 I 2014 ble det tildelt midler til er på riktig vei. kompetanseutvikling for 16 ansatte Sola kommune som arbeidsgiver skal tilrettelegge for personer med nedsatt funksjonsevne og høy alder. Flere arbeidstakere fikk tilbud om alternativt arbeid som utprøving eller fast. sentralt. 10 fikk avslag. Forenkling, forbedring og fornying (FFF) Målet med arbeidet er å skape en bærekraftig velferd også i årene som kommer. For å lykkes med det må det et I rekrutteringsprosessen tilstreber vi betydelig og langsiktig omstillingsarbeid likestilling på et bredt grunnlag, og er til i hele organisasjonen. En har startet oppmerksomme på lovens muligheter for arbeidet med å bygge en kultur der alle å praktisere likestilling. medarbeidere involveres i å finne smarte, Læring og utvikling Målet er at alle ansatte i Sola kommune skal gis muligheter for læring og utvikling. Kommunen skal være en utfordrende arbeidsplass med ansvarsbevisste, beslutningsdyktige og kompetente medarbeidere. I 2014 arrangerte Personal og organisasjon totalt 95 kurs, med totalt 1.737 påmeldte. I tillegg har tjenesteområdene egne kurs, etterutdanning og stipendordninger. Avdeling personal og organisasjon tilbød korte informasjonskurs hver måned innenfor HMS, IA og personalarbeid. (Stuttkurs) Det ble gjennomført et IKT-forum for ressurspersoner fra alle tjenesteområder som ledd i innføring av ulike systemer innenfor IKT. Det ble også gjennomført en samling for rådmannens staber. Sentrale kompetansemidler er et supplement til tjenesteområdenes midler. Skolene har nasjonale tilbud om etterutdanning, i tillegg kan andre kompetansemidler fra for eksempel fra fylkesmannen bli tilført tjenesteområdene. Side 43 og nye måter å jobbe på. Alle virksomhetene har fått noen verktøy til bruk i arbeidet. Ved slutten av året startet et fornyingsprogram der 50 ledere og medarbeidere læres opp i en anerkjent innovasjonsmetodikk. Kommunen mottok økonomisk støtte fra fylkesmannen til arbeidet. Forenkling av rutiner og arbeidsmetoder HRM er vårt lønns og personalsystem. Vi jobber med å bygge ut flere moduler slik at systemene henger sammen og blir oppfattet som helhet. Integrasjon mellom Ressursstyring og HRM ble gjennomført for å effektivisere rapportering i virksomhetene i levekår. Modulene ”ferie og fravær” ble rullet ut i organisasjonen på slutten av året. Det reduserer administrasjonstiden for virksomhetene og feilmarginer reduseres. Elektronisk dokumentflyt på innkomne dokumenter ble innført i 2014. Det jobbes fremdeles med optimal flyt mellom lønnsystemet HRM og Sak Arkiv systemet ESA. Ansvar for hverandre Sola kommune innførte utgående EHF- Status 1.1.2015 og veien videre faktura (elektronisk faktura) i 2014. Ehandel som innkjøpssystem ble tatt i bruk Inngående EHF-faktura er innført tidligere. 1. januar 2015, og er obligatorisk for Innføring av e-handel Økonomiavdelingen startet i 2014 arbeidet med å innføre e-handel i Sola kommune. Målet for innføringen er å få på plass et verktøy for mer effektiv ressursbruk og økt fokus på internkontroll. E-handel som innkjøpsverktøy vil føre tidsbesparelser, samt økonomiske besparelser ved at prefererte produkt blir mer synlige. Kostnader vil reduseres som en følge innkjøp av kontorrekvisita (Staples Advantage AS). Fra 1. mars skal også produkter fra BS Undervisning AS (skolebøker og elektroniske læremidler) og Norengros AS (renholdsmidler, medisinteknisk utstyr og medisinsk forbruksmateriell) kjøpes fra ehandelsløsningen. I løpet av 2015 er målet å nå ca ti leverandører som har varekataloger i kommunens ehandelssystem. av mer effektiv arbeidsform og følgelig en reduksjon i arbeidstimer. E-handel vil som tiltak bidra til reduksjon av kjøp av avtaleprodukter utenfor inngåtte rammeavtaler, ettersom mottatt vare eller tjeneste skal matche elektronisk ordre etter avtalen. Dette vil gi leverandører incentiver til å tilby bedre priser og vilkår. Gjennom forenkling og standardisering vil kostnadene ved utarbeidelse både av konkurransegrunnlag og tilbud reduseres; dette vil igjen åpne for lavere priser og bedre vilkår, samt stimulere til økt konkurranse. Bruk av en helelektronisk innkjøpskjede vil bidra til bedre regeletterlevelse, og således være en rimelig forsikring og resultere i Kvalitetsarbeid og internkontroll Kvalitetslosen er valgt som system for HMS, ROS og kvalitet. Implementeringen fortsetter i organisasjonen. I 2014 har fokus vært på avviksrapportering. Det har vært gjennomført ROS-analyser på overordnet kommunalt nivå, se del 1 Samfunn og bærekraft. Kommunen jobber med en overgang fra et fragmentert til et helhetlig system for internkontroll som skal støtte opp og spille sammen med virksomhetsstyringen. Det finnes mye av rutiner, prosedyrer dokumentasjon, håndbøker og reglement på forskjellige områder ute i organisasjonen. Disse er relatert både til sektorovergripende og tjenestespesifikk tryggere forvaltning. internkontroll. Funksjoner innenfor løsningen Det gjennomføres forskjellige typer utarbeider statistikk, inneholder rapporteringer, særlig innen økonomi og leverandørregister m.v., og gir bedre personal. Her kan nevnes årlig HMS grunnlag for vurdering av nye rapport, halvårlig hjemmel - og avtaleområder eller avtalerevisjoner. lønnskontroll, kvartalsvis rapportering på Side 44 Ansvar for hverandre sykefravær og overtid, samt månedlig tar sikte på å fremme en sak for budsjettoppfølging. I tillegg driver kommunestyret i løpet av våren 2015 med tjenesteområdene med såkalt sikte på endelig vedtakelse. Siktemålet tjenestespesifikk internkontroll. Det ble i med revisjonen er særlig å forenkle 2014 gjennomført internkontroll på retningslinjene, gjøre dem mer innkjøp mellom kr 100 000 – kr 500 000 anvendbare, øke kunnskapen og øke som ble fulgt opp i etterkant. Det vil bli bevisstheten rundt etikk. Dette vil bli fulgt gjennomført tilsvarende kontroll i 2015. opp med interne foredrag, work-shops og Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) lignende. Det er gjennomført 15 analyser i Rådmannen har i tillegg besluttet å gjøre Kvalitetslosens ROS-modul i 2014. I tillegg større bruk av risiko-og sårbarhetsanalyser har enkelte virksomheter rapportert at de for å identifisere risiko for korrupsjon og tar mindre omfattende ROS- analyser annen sårbarhet, og tjenesteområde internt. Det vil bli gjennomført opplæring i samfunnsutvikling er valgt ut som første ROS – metodikk på virksomhetsnivå i 2015. tjenesteområde (egen eiendomsforvaltning og myndighetsutøvelse knyttet Etikk Rådmannen igangsatte i 2014 en revisjon av de gjeldende etiske retningslinjene og til arealbruk). Dette arbeidet ble påbegynt i 2014 og fortsetter i 2015. retningslinjene for ansattes rett til varsling Helse, miljø og sikkerhet (HMS) om kritikkverdige forhold. Disse to HMS skal være integrert i alt arbeid som regelsettene henger nøye sammen, og skjer i kommunen. Satsingsområdene for revisjonen var særlig foranlediget av veldig HMS i 2014 var blant annet: få varslingssaker i kommunen. Det ble nedsatt en administrativ arbeidsgruppe som skulle gå gjennom regelsettene, og denne arbeidsgruppen vil våren 2015 fremlegge sine anbefalinger. Rådmannen Avvik. Målet er å få flere til å melde avvik gjennom Kvalitetslosen. Rapporteringen ble evaluert halvårlig, og evalueringen viser en positiv utvikling ved at flere melder. Avviksstatistikk per 1.7.2014 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1186 394 Levekår Side 45 Oppvekst og kultur 24 17 Samfunnsutvikling Rådmannens staber Ansvar for hverandre Brannvern. Det ble i 2014 utarbeidet ny For å få ned sykefraværet har håndbok i brannvern i samarbeid med avdelingen hatt høyt aktivitetsnivå i tett avdeling Eiendom. Her ble roller og ansvar samarbeid med Arbeidslivssenteret. for brannvern tydeliggjort. Det vil på sikt få Målsettingen har både vært å få opp konsekvenser for opplæring brannvern. nærværet ved å fremme god helse i Brannvern er lagt inn i lederopplæringen. organisasjonen, men også å iverksette Fra HMS avdelingen blir satsningsområdene fulgt opp gjennom HMSopplæringen og i HMS rapporteringen. I 2014 ble det gjennomført full opplæring i HMS for verneombud og nye ledere. Medarbeiderundersøkelse Det ble gjennomført medarbeiderundersøkelse i september/oktober 2014. Videre oppfølging skjer i 2015 på virksomhetsnivå tiltak overfor de som er syke. Organisasjonen har gjennomført opplæring i oppfølging av sykefravær. Gravide arbeidstakere Sykefraværet blant gravide er høyt. For å imøtekomme behovet for tett oppfølging av gravide har det vært gjennomført tverrfaglig oppfølgingsprogram høsten 2014. Det ble til i samarbeid med helsestasjon og Arbeidslivssenteret. og i rådmannens ledergruppe. Overtid AKAN Det har vært brukt 22.936 timer overtid i AKAN – utvalget er foreslått utvidet. Vi har økt med en ny AKAN- kontakt slik at 2014. Det jobbes kontinuerlig for å avgrense bruken. begge de to store tjenesteområdene har Alle ledere må svare for bruk av overtid, hver sin. Én arbeidsgiverrepresentant og spesielt dersom det nærmer seg grensen én AKAN- kontakt har vært på kurs. for lovlig bruk. Heftet Rus- og avhengighetspolitikken er De fleste virksomheter har gode rutiner for revidert. Det er gjennomført en AKAN å unngå bruk av overtid. Virksomheter runde. Null AKAN avtaler er inngått. med høyt overtidsbruk har fått spesielt Prioritering framover er å få inn en kultur pålegg om å endre rutiner. for å snakke om bruk av alkohol og å være en god kollega når en ser at noen sliter. Sola kommune er blitt en ”Av og Til Lønnspolitikk Sola kommune skal være organisasjon”. konkurransedyktig sammenlignet med Sykefravær skal ikke være lønnsledende, men har Sykefravær i 2014 var på 7,4 %. Det er en uttalt at den ønsker å kunne konkurrere liten nedgang i forhold til 2013 (7,7 %). med nabokommunene. Vi ser at Stavanger Målet om 6,5 % fravær er likevel ikke og Sandnes går forbi lønnsmessig for oppnådd. Hovedfokuset er å fremme god enkelte yrkesgrupper. Lønnsoppgjøret helse i organisasjonen. Side 46 nabokommunene i lønnsnivå. Kommunen Ansvar for hverandre 2014 var et hovedoppgjør. Det ble Nøkkeltall gjennomført i god tone. Prosentvis fordeling av antall kvinner og Likestilling og lik lønn for likt arbeid er menn i Sola kommune per 31.12.2014 viktige prinsipper for lønnsoppgjøret. (PAI-register). Tabellen viser at det på alle Lønnspolitisk plan slår fast at lønn skal tjenesteområder, bortsett fra Samfunns- oppleves forståelig, rettferdig, rimelig og utvikling, er overvekt av kvinner. etterprøvbar for medarbeiderne. TABELL: FORDELING ANSATTE Sektor Kvinner 2013 1 406 45 731 575 55 Totalt Administrasjon Oppvekst og kultur Levekår Samfunnsutvikling Menn 2014 1 434 49 725 608 52 2013 306 21 147 62 76 Andel kvinner 2014 319 19 144 74 82 Totalt antall 82 % 72 % 83 % 89 % 39 % 2013 1 712 66 878 637 131 Endr. 13-14 2014 1 753 68 869 682 134 + 41 +2 -9 + 45 +3 TABELL: GJENNOMSNITTLIG MÅNEDSLØNN FOR KVINNER OG MENN PER 31.12.10-14 Alle Kvinner Menn Grunnlønn 2010 32 791 31 928 36 391 Grunnlønn 2011 33 214 32 379 37 112 Grunnlønn 2012 34 881 34 077 38 677 Tabellen viser at det har vært en positiv Grunnlønn 2013 35 575 34 823 39 029 Grunnlønn 2014 36 917 36 225 40 024 Endring 2013-2014 3,8 % 4,0 % 2,6 % lønnsutvikling totalt i kommunen. TABELL: ANSATTE FORDELT PÅ KJØNN, HELTID OG DELTID PER 31.12.12-14 Antall deltid Antall heltid Andel deltidsansatte 2012 2013 2014 Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle 876 108 984 773 73 846 744 95 839 567 198 765 633 233 866 690 224 914 61 % 35 % 56 % 55 % 24 % 49 % 52 % 30 % 48 % Oversikten viser at det fremdeles er Uønsket deltid vil være i fokus også i 2015, kvinner som hovedsakelig arbeider deltid i spesielt i hos tjenesteområdet Levekår. Sola kommune. Deltidsproblematikken er prioritert både på landsbasis og i kommunen. Det er derfor hyggelig å se at trenden har snudd og at andel deltidsansatte er redusert noe totalt, men litt urovekkende at den har økt blant menn. Side 47 Bemanningsutvikling 31.12.2014 var det 1.388 årsverk fordelt på 1.753 ansatte. Tallet er noe lavere enn reelt antall årsverk. Dette skyldes i hovedsak at noen ansatte går ut i fødselspermisjon Ansvar for hverandre med redusert stilling mens de erstattes konkurranseutsetting av deler av med vikar i full stilling. 89.579 var i 2014 kommunens tjenester. På bakgrunn av inne på Finn.no for å lese om ledige denne utredningen og rådmannens stillinger i Sola kommune. anbefaling vedtok kommunestyret å Det ble i 2014 benyttet eksterne firma til rekruttering av kommunalsjef Levekår og en prosjektleder ved virksomhet Eiendom. Det er inngått rammeavtale med leverandør av vikartjeneste for Levekår samt Bedriftshelse tjenesten (BHT). gjennomføre omstilling i egen regi for å oppnå vedtatte innsparinger. Seniorpolitikk Rammen for seniortiltak rettet mot aldersgruppen 58 – 61 år er uendret. Ved utgangen av 2014 hadde 182 personer I tråd med kommunestyrets vedtak ble det inngått seniorpolitiske avtaler med i 2014 gjennomført en utredning om mulig følgende fordeling: TABELL: INNGÅTTE SENIORPOLITISKE AVTALER 58 - 61 år 62 - 66 år Kvinner 2013 2014 86 82 68 61 Kommunen er av de kommuner der ansatte tar ut minst AFP, samtidig ser vi at våre seniortiltak er kostbare tiltak som bør siktes mer inn mot behov. Det er gjennomført både kurs og individuelle samtaler om seniortiltak. Det bør i løpet av Menn 2013 22 22 2014 15 24 Totalt 2013 108 90 2014 97 85 Dokumentsenteret Fra 1.januar 2014 gikk Sola kommune over til fullelektronisk saksbehandling. Fra starten av desember startet kommunen med elektroniske forsendelser via SvarUt. 2015 tilstrebes forenkling i administrasjon Arbeidsoppgavene hos Dokumentsenteret av ordningen er i all hovedsak vært relatert til Erkjentlighet Det var 44 personer som mottok erkjentlighetsgave i 2014. Utviklingspermisjoner Sola kommune har siden høsten 2007 gitt ledere mulighet til å ta inntil fire måneders utviklingspermisjon. To ledere har rapportert at de har gjennomført utviklingspermisjon i 2014. postmottak og skanning og arkivering av mottatt post, samt dokumentkontroll. I tillegg har avdelingen oppgaver relatert til brukerstøtte for saksbehandlere i ESA sak og arkiv, samt ansvar for gjennomføring av kurs og opplæring i dokumentbehandling og arkivrutiner. Dokumentsenteret kvalitetssikrer og publiserer offentlig postjournal på kommunens hjemmesider, og utarbeider nye rutiner for post- /arkiv for de forskjellige virksomheter. De har ansvar for kommunens Arkivplan. Det ble opprettet 9.135 arkivsaker i 2014. Totalt ble det registrert 21.345 journal- Side 48 Ansvar for hverandre poster i saksbehandlersystemet i 2014, 78 Fagopplæringen i Sola kommune % av disse ble registrert av Dokumentsenteret. Resten er søknader på stillinger Det er i 2014 budsjettert med 24 lærlinger som kommer automatisk inn i ESA. i kommunen – en økning på 5 stillinger fra Saksbehandlerne har også begynt å legge 2013. Sola kommune oppfyller dermed inn e-poster som kommer til sin nesten målet om å ha 1 lærling per 1000 personlige e-postadresse via Pluginn. innbyggere. Ved utgangen av 2014 var alle 24 stillingene besatt og tabell nedenfor viser fordeling på 1. og 2. års lærlinger. TABELL: ANTALL LÆRLINGER PER 31.12.2014 FORDELT PÅ KULL OG FAGOMRÅDE Barne- og Helsefag ungdomsfag Aktivitør 2013-2015 8 2 0 2014-2016 4 5 1 Samlet 12 7 1 Kontor- og IKTadm.fag servicefag 0 1 2 0 2 1 Driftsoperatør idrettsfag 0 1 1 Sum 11 13 24 I løpet av 2014 var det totalt 12 lærlinger fullførte fagbrevet. Av disse var 8 lærlinger og ansatte som gikk opp til fagprøve og og 4 praksiskandidater (privatister). TABELL: ANTALL LÆRLINGER OG ANSATTE SOM FULLFØRTE FAGBREVET I 2014 Barne- og ungdomsfaget Helsefaget Lærlinger Ansatte (praksiskandidater) Samlet Side 49 5 0 5 Renholdsfaget 3 3 6 Sum 0 1 1 8 4 12 Ansvar for hverandre Del 4 Tjenesteområdene Videreføring av det gode tjenestetilbudet til innbyggere var kjennetegn i 2014. Tidlig innsats, kompetansebygging og kvalitetsarbeid var fokus for barnehageområdet. Tilstandsrapporten 2013-2014 gir et bilde av skoledriften i som er preget av stabilitet og god kvalitet. Kommunen har et aktivt og engasjert kulturliv, med bred deltagelse innen en rekke ulike aktiviteter. Bruker- og pårørende undersøkelsen som ble gjennomført innenfor institusjonsdrift i levekår høsten 2014 viser gode resultater. Tjenesteområde Oppvekst og Kultur Tjenesteområdet består av 30 Barn og unge skal ha gode voksenopplæringen, oppvekstvilkår virksomheter, som omfatter: 13 kommunale barnehager, 11 grunnskoler, helsestasjonstjenesten, barneverntjeneste Tjenesteområde oppvekst og kultur dekker og Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), et bredt område av tjenester og tilbud til kulturskolen, biblioteket, og fritid. barn, unge og foreldre. Et overordnet mål Familiesenteret og Sola Ungdomsteam er er å skape trygge og inkluderende arenaer lavterskeltilbud som også hører til for barn og unges utvikling og læring. Det Oppvekst og kultur. Kommunen har i legges vekt på at barn og unge skal tillegg 17 ikke-kommunale barnehager, oppleve mestring. Arenaer for barn og samt avtale med fire private aktører om unge i Sola skal ha en atmosfære av drift av skolefritidsordning. omsorg, respekt og tillit. Tjenesteområdet har tiltak på tvers av virksomhetene for å nå målene om tidlig intervensjon, kunne tilby gode og lett Side 50 Ansvar for hverandre tilgjengelige tiltak, styrke innsatsen for hjelp tidlig til dem som har behov barn og unge som utsettes for vold og utover det barnehagen kan dekke. overgrep, og sikre god og effektiv Tverrfaglig konsultasjonsteam gir råd og samhandling mellom de ulike veiledning i saker som gjelder bekymring virksomhetene. for at barn og unge er utsatt for eller vitne Tidlig Innsats i barnehagene er en til vold og overgrep. Ansatte og andre kan tverrfaglig satsing hvor hjelpetjenestene drøfte problemstillinger i teamet for å få PPT, helsestasjon, barneverntjenesten og hjelp til å avklare eller jobbe videre med en ergo/fysioterapitjenesten går ut i bekymring. Konsultasjonsteamet har i barnehagene for å observere og bistå løpet av året kurset ansatte i barnehager, barnehagene i kvalitetsutvikling. Hensikten skoler, fritid og hjelpetjenestene i er å kunne gi et godt barnehagetilbud handlingskompetanse ved bekymring for tilpasset det enkelte barn, og å kunne gi at barn og unge er utsatt for eller vitne til vold og overgrep i nære omgivelser. TABELL: ØKONOMI FAGSTAB OPPVEKST Tall i hele kr 1000 Regnskap 2013 Regnskap 2014 18 628 187 641 206 269 -36 427 169 842 21 208 201 192 222 400 -48 460 173 940 Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Justert budsjett 2014 23 952 182 074 206 026 -34 985 171 041 Avvik i kr Forbruk i % 2 744 -19 118 -16 374 13 475 -2 899 88,5 110,5 108,0 138,5 101,7 Fagstab Oppvekst har samlet et kommuner med plass i private barnehager. merforbruk på kr 2,9 mill. Grunnskole- Sola kommune har en merutgift på kr 0,9 tilbud, leirskole og skoleskyss regnskaps- mill. i betaling for plasser andre kommuner ført i stab har merforbruk på ca kr 3 mill. i 2014. Tilsvarende har Sola kommune i Vesentlige faktorer her er merutgifter til IT- 2014 en merinntekt på ca kr 8,4 mill som lisenser og vedlikehold av ”Oppad”, samt gjelder barn fra andre kommuner. skoleskyss. Spesialpedagogisk hjelp i barnehager har Tilskudd til ikke-kommunale barnehager merforbruk på ca kr 2,8 mill som skyldes har merforbruk på kr 6,1 mill. inkludert økning i behov, jf tekst under barnehage. anordningen kr 3,5 mill ved avregning Tospråklig assistanse har mindreforbruk på tilskudd opprinnelig basert på budsjett 0,34 mill. Det er igangsatt studie i mot regnskap ved årsavslutning. desember som går over flere semester. I barnehagesektoren faktureres det kommuner imellom for barn fra andre Side 51 Kontantstøtte har ved årets slutt merforbruk på kr 0,26 mill. Ordningen Ansvar for hverandre opphørte fra 1.1.15. Tjenester for tiltak hovedoppgave å bidra til utvikling av psykososiale vansker har mindreforbruk på virksomhetene i tråd med retningslinjene ca kr 0,5 mill. Skyldes at kommunen ikke gitt av sentrale og lokale myndigheter. lykkes med å få ansatt psykolog så tidlig Fagstab barnehage utvikler som planlagt samt at det ikke benyttes tjenestetilbudet og bistår styrere, brukere vikar ved sykefravær. og aktuelle samarbeidspartnere med Barnehager Hovedmål, kobling til kommuneplanen driftsoppgaver og nødvendig koordinering for hele barnehagefeltet. Sola kommune er eier for de kommunale barnehagene og Barnehagen er en viktig barnehagemyndighet overfor både samfunnsinstitusjon som skal sees på som kommunale og private barnehager. en god start på utdanningsløpet der Mål og resultater i 2014 livslang læring og danning er vesentlige begrep. Sola-barnehagenes visjon er: ”Nåtidens barnehage for fremtidens folk”, og skal gjenspeile at en skal la Full barnehagedekning. Alle barn med rett til plass fikk tilbud om barnehageplass i hovedopptaket. barndommen få ha sin egen verdi samtidig Barnehagebruksplan for 2014 -2024 ble som en skal ruste barnet for det som vedtatt av kommunestyret i desember 14. møter dem i fremtiden. Omsorg, lek og Planen rulleres hvert år der læring er basisområdene for barnehagen. hovedoppdraget er fremskriving og Videre er barnehage som institusjon viktig dimensjonering av barnehagetilbudet. Sola som et sosialpolitisk tiltak. Basis for god kommune har innfridd retten til utvikling og læring ligger i et godt barnehageplass etter § 12a. kvalifisert personell. Tjenester som leveres Barnehagetilbudet i Sola kommune består av 17 ikke-kommunale, 13 kommunale og 3 ikke-kommunale åpne barnehager. Hovedoppgaven reguleres av bestemmelsene i barnehageloven av 2011. Kvalitetsplanen. ”Den gode Solabarnehagen” har vi jobbet med i 3 år, og kommunale og ikke-kommunale barnehager har fått et felles fokus på faglig innhold. God kvalitet avhenger av å ha godt kvalifisert personell i alle stillingene. Per 31.12.2014 har 1927 barn Kompetanse. I 2014 var det 6 stk ansatte i barnehageplass i Sola. I tillegg er det Sola-barnehagene som tok fagbrev i gjennomsnittlig ca 77 barn som benytter barne- og ungdomsarbeiderfaget. Det ble tilbudet åpne barnehager. Godkjenning også delt ut 7 rekrutteringsstipend. Fire av tillater inntil 102 barn i åpne barnehager. dem rekrutteres nå inn i barnehagene. I Vårt tjenestetilbud inkluderer ordinært 2014 har en startet opp et barnehagetilbud og styrket videreutdanningstilbud for pedagoger i barnehagetilbud for barn med spesielle regi av Misjonshøgskolen – behov. Fagstab barnehage har som Migrasjonspedagogikk på 30 studiepoeng Side 52 Ansvar for hverandre på masternivå. Kommunen har etter Tidlig innsats: Alle barnehagene i Sola søknad fra styrer innvilget dispensasjon fra har nå fått opplæring og har hatt en første krav om godkjent barnehagelærer- gjennomgang av programmet ”Tidlig utdanning tilsvarende 11.71 årsverk i innsats” utarbeidet av Øyvind Kvello. kommunale barnehager, og 24,5 årsverk i Programmet fortsetter med opplæring og ikke- kommunale barnehager. gjennomgang i 8 barnehager hvert år. Det spesialpedagogiske arbeidet. Antall Analyse/refleksjon over resultatene vedtak for spesialpedagogisk hjelp har økt fra 44 i 2012 til 54 pr 31.12.14. Målet er god ressursutnyttelse og et budsjett i balanse, men det er vanskelig med det økende behovet for vedtak. For å oppnå bedre budsjettbalanse i takt med økende behov er det i 2014 startet et arbeid med omstilling i tilknytning til dette feltet. Barnehagebruksplanen er et viktig styringsredskap for struktur og dimensjonering av barnehagetilbudet. Det er likevel utfordrende å dimensjonere barnehagetilbudet til å treffe det antall barn som har rett på barnehageplass. Det er mange usikre faktorer, og flere som kommunen ikke har kontroll og Flerkulturelt arbeid. Det er ca 200 barn i innvirkning på. Andelen av ikke- våre barnehager som har kommunale barnehager og deres minoritetsbakgrunn og som kvalifiserer til vedtekter gjør at det ikke alltid er mulig å tospråklig opplæring. Videre er det ca 200 tilpasse antall plasser til barn med barn i tillegg som har en forelder med barnehagerett. De ikke-kommunale utenlandsbakgrunn eller som snakker barnehagene hadde ved årets start 83 engelsk, svensk eller dansk. Andelen barn barn uten rett og 51 barn pr 15.12.14, noe med flerspråklig bakgrunn totalt sett i kommunen ikke kan regulere med dagens barnehagene er så stor at det regnes som regelverk. normalt å forholde seg til barn fra andre kulturer. Arbeidet med kvalitetsplanen har gitt både kommunale og ikke-kommunale et felles Tilsyn ihht Barnehageloven. faglig fokus noe som ansees som viktig da Barnehagemyndigheten har ihht alle barnehagene i kommunen skal være Barnehageloven utført 8 stedlige tilsyn. viktige samfunnsaktører og levere gode Digital portal (barnehage.no) for tjenester overfor brukerne. Videre er det egenerklæring ble innført i 2013 og sentral styring med kompetansebygging benyttes til årlig skriftlig tilsyn. på alle områder i sektoren, Kompetanse fra Omstillingstiltak: Prøveprosjekt med å slå fremtidens barnehage 2020. sammen fire små barnehager til to Når det gjelder å få opp andelen av mellomstore barnehager er avsluttet. ansatte med fagbrev, er vi på god vei. Det Sammenslåing av barnehagene ble gjort er fortsatt stor mangel på permanent ved politisk behandling våren barnehagelærere i vår region, og 2014. kommunen har derfor ikke klart å rekruttere nok barnehagelærere. Men vi Side 53 Ansvar for hverandre ser likevel en positiv effekt av kommunens En opplever utfordringer i forhold til rekrutteringsstipend. Sola kommune deltar det spesialpedagogiske området. Det også i GLØD, som er en nasjonal satsing gjelder både å få tak i kvalifiserte for å styrke kompetanse, heve status og ressurspedagoger og å møte økt behov og øke rekrutteringen av barnehagelærere. etterspørsel innenfor gjeldende Dette arbeidet er alle barnehagene ressursramme. Det er nå igangsatt et involvert i. omstillingsarbeid på dette området. TABELL: NØKKELTALL KOSTRA 2012 2013 2014 97,8 89,6 86,0 91,6 91,0 98,0 90,0 86,1 91,0 91,0 96,6 88,1 87,5 90,8 91,4 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 1124 Sola 174 403 180 560 1103 Stavanger 161 172 170 494 1102 Sandnes 158 907 161 632 1120 Klepp 157 360 152 214 Kostragruppe 13 157 935 163 205 184 388 193 825 165 889 158 806 172 294 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 1124 Sola 1103 Stavanger 1102 Sandnes 1120 Klepp Kostragruppe 13 Sola kommune har fortsatt høyest korrigerte driftsutgifter. Det skyldes bl.a. at prosentandel barn med barnehageplass. I vi har høyest utgift til lokaler og skyss enn 2014 var det overkapasitet til barn med de vi har sammenlignet oss med. rett. Sola har fortsatt høye brutto Side 54 Ansvar for hverandre TABELL: ØKONOMI KOMMUNALE BARNEHAGER Tall i hele kr 1000 Regnskap 2013 Regnskap 2014 115 924 8 275 124 199 -33 081 91 118 118 099 6 516 124 615 -34 022 90 593 Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Virksomhetene hadde et samlet mindreforbruk på kr 0,711 mill. Mindreforbruket skyldes i hovedsak behov for færre plasser enn opprinnelig antatt. Skoler, SFO, voksenopplæring Hovedmål, kobling til kommuneplanen En skole med høy kvalitet på læringsarbeidet og høyt læringstrykk er viktig i arbeidet med å realisere målsettingen om barn og unges mestring på trygge og inkluderende arenaer. Justert budsjett 2014 111 708 4 900 116 608 -25 304 91 304 Avvik i kr Forbruk i % -6 391 -1 616 -8 007 8 718 711 105,7 133,0 106,7 134,5 99,2 Tjenester som leveres Grunnskolen i Sola er organisert i 12 virksomheter med delegert ansvar og omfatter 11 skoler og Sola voksenopplæring. I tillegg er Læringssenteret , Grannes Ressurssenter (for elever med store funksjonshemninger) og innføringsgrupper for minoritetsspråklige elever en del av det samlede skoletilbudet. Det er skolefritidsordning knyttet til alle skoler med barnetrinn, sju av disse er kommunalt Kvalitetssystemet ”Den gode Solaskolen” drevet, de øvrige drives av private er rammeverket for utvikling av kvalitet i driftsansvarlige. Det er nært samarbeid og kommunens skoler. Her finnes kriterier for samhandling mellom fagstab skole i og kjennetegn på god kvalitet innenfor rådmannens stab og skolens ulike kvalitetsområder. Disse skoleadministrasjonen ved den enkelte utvikles i nært samarbeid mellom skole. kommunen som skoleeier og den enkelte Skolens hovedoppgaver: skole. Felles kvalitetsområder for perioden fram til 2015 er Vurdering for læring og Ordinær grunnskoleopplæring som fører til at Kunnskapsløftets Klasseledelse. kompetansemål oppnås Spesialundervisning for elever uten tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen Særskilt språkopplæring for elever med annet morsmål enn norsk / samisk Side 55 Ansvar for hverandre Skolefritidsordning som gir omsorg og prosjektperioden. Arbeidet tilsyn før og etter skoletid for barn på videreføres på den enkelte skole med 1.-4. trinn og for barn med særskilte mulighet for bistand fra behov på 1.-7.trinn. utviklingsveileder for kommunene på Voksenopplæring: Nord- Jæren. o Grunnskoleopplæring og oppstartssamling om klasseledelse for grunnskolens område for voksne alle skolens ansatte i august. inngikk en partnerskapsavtale om Norskopplæring på ulike nivå for praksisopplæring for innvandrere i og utenfor det grunnskolelærerutdanningen for kommunale perioden 2014-2018. arbeidsinnvandrer o o o veiledningsordning for nyutdannede utarbeider saker til politisk lærere. Målet er hjelp til mestring av behandling lærerarbeidet og videreutvikling av iverksetter sentrale og lokale den enkeltes profesjonelle politiske vedtak kompetanse. utfører generell saksbehandling og 18 lærere fullførte våren 2014 forvaltningsoppgaver videreutdanning i lesing, nynorsk, bistår og følger opp skolene i matematikk, engelsk, kunst og arbeidet med kvalitetsutvikling håndverk og mat og helse. Høsten 2014 påbegynte 11 lærere Mål og resultater i 2014 22 nyutdannede lærere har i løpet av 2014 deltatt i kommunens Fagstaben: o Seks av kommunens elleve grunnskoler mellom 16 og 20 år. introduksjonsprogrammet og for Det er arrangert felles spesialundervisning på og for minoritetsspråklige unge o videreutdanning i lesing, regning, Kommunens tre skoler med norsk, matematikk og ungdomstrinn deltok i første pulje av spesialpedagogikk. Fem lærere startet Utdanningsdirektoratets satsing på videreutdanning i veiledning av skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Rektor leder skolens utviklingsarbeid i lesing og praksisstudenter. 2014 og to skoleledere er i gang med klasseledelse slik at opplæringen blir mer variert og praktisk. Universitetet i Stavanger og Høgskolen StordHaugesund har bidratt med kompetanseheving og Utdanningsdirektoratet har bidratt med midler til å ansette ressurslærere i lesing og klasseledelse i Side 56 Fem skoleledere fullførte rektorskolen i studiet. Det er gjennomført en eller to kvalitetssamtaler på hver skole. Dette er samtaler om skolens utviklingsarbeid der skolesjefens stab, skolens ledelse og skoleledere fra andre skoler i kommunen deltar. Målet er læring og utvikling. Hovedfokus er Ansvar for hverandre klasseledelse og vurdering og hvordan år, vil rekruttering av ansatte med skolens ledelse kan lede skolebasert godkjent lærerutdanning blir en kompetanseutvikling på disse hovedutfordring i tiden framover. områdene. Det er innført elektronisk påmelding, endring av plasstørrelse og oppsigelse av plass i kommunal SFO. Kommunens rutiner for budsjettering av SFOene er gjennomgått og mye arbeid er lagt ned i tilknytning til å justere driften i tråd med strammere økonomiske rammer. Kommunen har utført tilsyn ved en privat SFO. To private skolefritidsordninger sa opp driftsavtalen med kommunen i 2014 og drift av SFO ved Dysjaland og Røyneberg er fra 1.1.2015 kommunal. Administrative rutiner for eierskifte og for utlysning av konsesjon for privat drift ble dette året evaluert og forbedret. Skolesjefens stab har ledet arbeidet med å innlemme disse SFOene i kommunens øvrige virksomhet. Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med grunnskoleopplæringen og spesialundervisning for voksne på Sola voksenopplæring. Analyse/refleksjon over resultatene De tre sektormålene for grunn- Tilstandsrapporten 2013-2014 gir et bilde av skoledriften i Sola kommune som er preget av stabilitet, god kvalitet og en skole som på de fleste områder kommer svært positivt ut i sammenlikning med andre kommuner både i Rogaland og på landsbasis. Tilstandsrapporten viser en positiv utvikling og god fremgang på kommunens felles satsingsområder: vurdering for læring og klasseledelse. Samtidig registrerer vi at en stor gruppe elever rapporterer at de får for få faglige utfordringer og at de ikke er fornøyde med arbeidsroen de opplever. Flere elever på 10. trinn enn tidligere år rapporterer høyere trivsel, men ønsker mer involvering og medvirkning i det faglige arbeidet og når det gjelder vurderingsarbeidet. Andel elever i Sola som svarer at de opplever mobbing fører til at denne indikatoren får fargen gul høsten 2013 og oransje høsten 2014. De kommende tre årene skal Sola kommune samarbeide med Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger om hvordan hele oppvekstsektoren i Sola skal legge til rette for inkluderende og trygge arenaer uten mobbing og krenkelser. opplæringen i Norge er at alle elever skal Når det gjelder læringsresultatene, så inkluderes og oppleve mestring, at alle fortsetter framgangen på lesing og skal beherske grunnleggende ferdigheter regning som grunnleggende ferdighet. og at alle skal fullføre videregående Resultatene i lesing på engelsk er ikke like opplæring. Sola kommune har godt gode. Generelt sett må resultatene sies å kvalifiserte ansatte som gjør en viktig og være stabile over tid og som forventet ut god jobb. Siden Sola kommune har fra foresattes utdanningsnivå. elevtallsvekst og høy andel ansatte over 60 Side 57 Ansvar for hverandre Andelen elever i Sola som fullfører og grønn i analyseverktøyet PULS. Se består videregående opplæring ligger tilstandsrapport 2013-2014 for mer mellom 68 og 74 % avhengig av detaljer. statistikkgrunnlag og er rubrisert som NØKKELTALL KOSTRA 2012 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor pr. innbygger 6-15 år 1124 Sola 92 263 1103 Stavanger 87 645 1102 Sandnes 85 929 1120 Klepp 89 268 Kostragruppe 13 89 326 2013 2014 96 043 91 591 88 737 91 750 92 067 98 569 93 327 86 773 93 765 93 493 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 1124 Sola 1103 Stavanger 1102 Sandnes 1120 Klepp Kostragruppe 13 40,8 40,0 39,2 38,7 .. 41,7 40,9 39,4 39,6 .. 42,8 41,2 40,4 40,0 .. Andel innbyggere 6 - 9 år i kommunal og privat SFO 1124 Sola 1103 Stavanger 1102 Sandnes 1120 Klepp Kostragruppe 13 62,2 71,7 57,8 50,6 66,7 59,3 73,9 58,6 54,4 66,3 60,2 73,8 58,0 52,8 65,2 Netto driftsutgifter til skoleskyss pr. innbygger 6-15 år 1124 Sola 614 1103 Stavanger 402 1102 Sandnes 785 1120 Klepp 948 Kostragruppe 13 1 323 679 474 1 087 818 1 320 763 452 1 118 975 1 379 Sola ligger som tidligere over Gjennomsnittlige grunnskolepoeng gjennomsnittet i Kostragruppe 13 og (avgangskarakterer) for Sola kommune har høyere enn Stavanger, Sandnes og Klepp igjen økt i forhold til fjoråret, og Sola har når det gjelder netto driftsutgifter til fortsatt best resultat av de 4 kommunene grunnskolesektor per innbygger 6–15 år. som sammenlignes. Side 58 Ansvar for hverandre TABELL: ØKONOMI SKOLE, SFO OG VOKSENOPPLÆRING Tall i hele kr 1000 Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Regnskap 2013 Regnskap 2014 269 342 15 841 285 183 -36 745 248 438 280 656 18 936 299 592 -39 915 259 677 Justert budsjett 2014 265 908 11 549 277 457 -14 864 262 593 Avvik i kr Forbruk i % -14 748 -7 387 -22 135 25 051 2 916 105,5 164,0 108,0 268,5 98,9 Virksomhetene hadde et samlet Barnevern mindreforbruk på kr 2,916 mill. Skolene + Hovedmål, kobling til kommuneplanen SFO har et mindreforbruk på kr 3,66 mill, Barneverntjenesten bidrar sammen med mens voksenopplæringen kommer ut med andre aktører i kommunen til å skape et merforbruk på kr 0,75 mill. Avvik er gode oppvekstvilkår gjennom naturlig som følge av skoleår og inkluderende og trygge arenaer for barn planlegging av ressursbruk som avviker fra og unges utvikling samt læring i en budsjettår ved skolene. Skolene kan få atmosfære av omsorg, respekt, tillit og overført inntil 3 % av budsjettet fra ett år mestring. til et annet som følge av dette. Et par skoler har innsparinger over 3 %, mens andre skoler som hadde merforbruk i prognosen kom bedre ut enn de forventet. Til sammen får skolene overført netto kr 3,23 mill til neste år. Tjenester som leveres Barneverntjenesten sine oppgaver er hjemlet i Lov om barneverntjenester. Barneverntjenesten har som målsetting å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og Av merforbruket ved voksenopplæringen utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg utgjør overføring til skolene for til rett tid. Samt å bidra til at barn og unge manglende igangsatt språkopplæring ca kr får trygge oppvekstvilkår. 0,5 mill. Side 59 Ansvar for hverandre Mål og resultater i 2014 TABELL: MÅL OG RESULTATER BARNEVERN 2014 Undersøkelser i alt Avsluttede undersøkelser Vedtak etter Bvl Barn med tiltak pr 31.12 Bare hjelpetiltak 31.12 Omsorgstiltak 31.12 Bare tiltak i hjemmet 31.12 Tiltak utenfor hjemmet 31.12 2014 190 176 143 126 94 32 82 44 2013 169 137 * 127 95 32 86 41 2012 190 166 96 140 113 27 100 40 2011 216 188 133 182 161 21 146 36 * Det finnes ikke tall for 2013 Antall bekymringsmeldinger har vært utfordring med å følge opp rimelig stabilt de siste årene. Vi hadde en tilsynsoppgaven vi har for fosterbarn og liten nedgang i igangsatte undersøkelser i må bli bedre på dette i 2015. 2013, men i 2014 er dette likt med 2012. Antall avsluttede undersøkelser har økt betydelig fra 2013. Dette er tall som blir styrt av tilgangen på meldinger og deres alvorlighetsgrad. Antallet barn med tiltak er likt med sist år, med en liten forskyvning slik at antallet barn som får tiltak utenfor hjemmet har økt. Barneverntjenesten har som målsetting å løse enda flere oppgaver uten å måtte kjøpe tjenester fra private aktører. Dette gjelder særlig veiledning og oppfølging i hjemmet. Dette har vi satset videre på i 2014 og søker å tilegne oss mer og ny Barneverntjenesten har deltatt i et prosjekt med familievernkontoret hvor det er utarbeidet et tilbud for oppfølging av foreldre som har mistet omsorgen for sine barn og deltatt i et prosjekt med Bufetat for å øke rekrutteringen av fosterhjem i barnas nettverk. Barneverntjenesten har fortsatt sitt engasjement i tverrfaglige prosjekter som Tidlig innsats og konsultasjonsteamet for vold og overgrep i kommunen. Dette i tilegg til faste samarbeidsmøter med skolene Sola. kompetanse på området. Det er noen Analyse/refleksjon over resultatene oppdrag som krever spesialkompetanse Når det settes inn tiltak i familien, er det som vi fortsatt må kjøpe utenfra. avgjørende at tiltaket har en kvalitet som Barneverntjenesten har hatt fokus på å sikrer at barnets situasjon forbedres. Det holde lovkravene i forhold til behandlingstiden for undersøkelser og for fordrer også at barneverntjenesten jevnlig evaluerer tiltakene for å sikre at den oppfølging av fosterbarn. positive utviklingen skjer. Barneverntjenesten hadde ingen Dersom tiltak i hjemmet ikke bedrer fristoversittelser i 2014 og alle fosterhjem situasjonen til barnet kan et barn plasseres fikk oppfølgingsbesøk. Vi har hatt en utenfor hjemmet. På slutten av 2014 hadde Side 60 Ansvar for hverandre vi flere akuttplasseringer av barn utsatt for de ansatte. Barneverntjenesten i Sola vold. Tiltak utenfor hjemmet er mer har sammen med Sandnes, Randaberg og ressurskrevende både økonomisk, men Gjesdal fått en stilling fra Fylkesmannen også i forhold til oppfølging, enn tiltak i for å koordinere opplæringen av ansatte i hjemmet. barneverntjenestene. Dette er nå satt i Barneverntjenesten har i 2014 fortsatt å jobbe for sikre systematisk opplæring av system og det foreligger en evalueringsrapport. NØKKELTALL KOSTRA 2012 2013 2014 88 985 108 540 79 554 88 144 98 682 91 287 117 653 81 043 90 067 .. Andel barn med barnevernstiltak ifht. innbyggere 0-17 år 1124 Sola 3,6 1103 Stavanger 3,7 1102 Sandnes 3,5 1120 Klepp 3,4 Kostragruppe 13 .. 2,9 3,8 3,8 3,7 .. 2,8 4,3 3,9 3,8 .. Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder 1124 Sola 33 1103 Stavanger 45 1102 Sandnes 8 1120 Klepp 22 Kostragruppe 13 .. 28 51 15 15 24 10 37 7 29 18 Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251 og 252) per barn i barnevernet 1124 Sola 82 902 1103 Stavanger 126 897 1102 Sandnes 82 319 1120 Klepp 106 670 Kostragruppe 13 .. Sola kommune har nest høyest netto Sola har i 2014 som i 2013 lavest andel driftsutgift av de vi har sammenlignet oss barn med tiltak sett i forhold til med. Det skyldes bl.a. kjøp av tjenester, innbyggertall. Innsats med å få ned økning i akuttplasseringer og/eller økte behandlingstid i Sola viser nå positive kostnader fosterhjem. resultater. Side 61 Ansvar for hverandre TABELL: ØKONOMI BARNEVERN Tall i hele kr 1000 Regnskap 2013 Regnskap 2014 20 772 10 668 31 440 -4 485 26 956 22 604 10 840 33 444 -4 953 28 491 Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Merforbruket på kr 0,5 mill. skyldes Justert budsjett 2014 18 061 12 152 20 213 -2 186 28 027 Avvik i kr Forbruk i % -4 543 1 312 -3 231 2 767 -464 125,2 89,2 110,7 226,6 101,7 a. Skolehelsetjenesten uforutsette akuttplasseringer, høyere Helsesøster har faste dager på barne-, utgifter fosterhjem og endrede statlige ungdoms- og videregående skole etter refusjonsordninger. Barneverntjenesten har anbefalt program. Helsesøstre bruker anordnet ca kr 1 mill for fjerde kvartal ”psykologisk førstehjelp” og MI som 2014. Dette gjelder utgifter som er påløpt i metode i møte med elevene. 2014. Skolehelsetjenesten fortsetter med Helsestasjon Hovedmål, kobling til kommuneplanen kartlegging av under/overvekt i 3-8 klasse og videreutvikler samarbeidet med Frisksenteret. Helsestasjon for ungdom Helsestasjons- og skolehelsetjenestens (HFU) fortsetter som tidligere. Det ble forebyggende tilbud bidrar til å skape en gjennomført ”Sjølmeldingstilsyn - trygg oppvekst for barn og unge ved å innhenting av opplysningar om utvikle høy kvalitet på samspillet mellom skulehelsetenesta” til fylkesmannen i foresatte og kommunens arenaer, oktober. gjennom barn og unges medvirkning og et høyt kompetansenivå hos ansatte. Tjenester som leveres Helsestasjons- og skolehelsetjenestens tilbud er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 2-4, Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 2-3, Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og Forskrift om tuberkulosekontroll. Mål og resultater i 2014 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: Side 62 b. Helsestasjonstjenesten Fødselstallene viser en liten nedgang i Tananger, mens tilflytting 0-6 år fortsetter å øke. Det er økende behov for flere hjemmebesøk og mer kontroll på helsestasjonen etter tidlig utskriving fra SUS, i forhold til oppfølging av vekt og gulsott hos barnet. Dette i samsvar med samhandlingsreformen og nye retningslinjer for barselomsorgen som er i endring. Foreldrene er positive til helsestasjonens tilbud med fokus på ”tidlig innsats” og psykisk helse, en vesentlig faktor i forhold til utvikling av godt samspill og god tilknytning. Helsesøster Ansvar for hverandre og jordmor viderefører tilbud om 3. Tuberkulosekontroller. ammeveiledning på helsestasjonene, i Det gis tilbud om tuberkulosekontroller to tillegg til barselgrupper for norsk talende. ganger per måned med videre Det tilbys barselgrupper på engelsk for henvisninger til røntgen og fremmedspråklige. Helsestasjonen tilbyr diagnosestasjonen. Det er faste møter med foreldrerådgivning vedrørende ”tidlig kommuneoverlege og helsestasjon i innsats for barn i risiko” (TIBIR), og deltar forhold til smittevern. tverrfaglig med ”tidlig innsats” (TI) i barnehagene. Helsesøster er koordinator for et økende antall individuelle planer (IP) for barn med spesielle behov, en tidkrevende tverrfaglig utfordring. 2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester. Analyse/refleksjon over resultatene. Økte ressurser for 2014, er brukt til å styrke sekretærressurs i åpningstiden til helsestasjonene, og økt helsesøsterressurs i Tananger, i tillegg til noe utvidet trefftid på en barneskole og VGS. Jordmortilbudet på Sola og i Tananger Det er lavt sykefravær på tross av fortsetter med en jevn økning av utfordringer med hensyn til både konsultasjoner. Det tilbys ammeveiledning lokaliteter og lavere bemanning enn på hjemmebesøk til mødre med spesielle nasjonal bemanningsnorm. Gjennom HMS behov. Jordmødrene har deltatt i arbeidet er det stort fokus på pilotprosjektet, FRIDA- ”Tidlig samtale om arbeidsmiljøet. alkohol og levevaner”, et spennende prosjekt som har bidratt til ny Veiviser for helsepersonell i svangerskapsomsorgen. NØKKELTALL KOSTRA 2012 2013 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten per innb. 0-20 år 1124 Sola 1 880 2 173 1103 Stavanger 2 009 2 133 1102 Sandnes 1 856 1 881 1120 Klepp 1 372 1 439 Kostragruppe 13 1 725 1 788 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst 1124 Sola 84 85 1103 Stavanger 56 68 1102 Sandnes 87 98 1120 Klepp 93 62 Kostragruppe 13 77 81 Sola har fortsatt høyest beløp til netto Kostra tall for antall hjemmebesøk er 2014 2 255 2 211 1 837 1 565 1 898 51 78 97 99 84 driftsutgifter i gruppen vi sammenligner betydelig lavere i 2014. Dette skyldes ikke oss med. færre hjemmebesøk i år, men at en har Side 63 Ansvar for hverandre oppdaget feilregistreringer av data. Tall fra helsestasjonen. Etter manuell opptelling er tidligere år har derfor vært for høye. det registret 156 hjemmebesøk og 185 Alle får tilbud om hjemmebesøk, men mange ønsker barselkontakt på barselkontakter, til sammen 341 konsultasjoner av 363 fødsler. TABELL: ØKONOMI HELSESTASJON Tall i hele kr 1000 Regnskap 2013 Regnskap 2014 13 929 803 14 732 -867 13 864 15 208 984 16 192 -880 15 311 Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Justert budsjett 2014 15 100 911 16 011 -335 15 676 Avvik i kr Forbruk i % -108 -73 -181 545 365 100,7 108,0 101,1 262,8 97,7 Mindreforbruk skyldes refusjoner fra NAV kan få hjelp på flere områder samtidig. Det og refusjon til FRIDA prosjektet. benyttes ulike verktøy som: Tidlig Innsats Familiesenteret Hovedmål, kobling til kommuneplan Barn i Risiko (TIBIR), Parent Management Training- Oregon (PMTO), Marte Meo og Circle of Security (COS). Familiesenteret er Familiesenteret bidrar til å skape en trygg lokalisert på Stangelandsenteret og har 4,6 oppvekst for barn og unge gjennom årsverk; klinisk rådgiver, familieterapeut og psykisk helsehjelp, foreldreveiledning og foreldreveiledere. familieterapi. Tilbudene er lett tilgjengelige Mål og resultater 2014 for publikum, slik at barn, unge og deres familier skal få tidlig hjelp. Tjenester som leveres I løpet av 2014 mottok familiesenteret 197 saker. Mange familier tar selv kontakt for å få hjelp. I de øvrige sakene er det Familiesenteret gir hjelp ved lette til helsestasjon som henviser flest familier. moderate psykiske vansker hos barn og Familiesenteret har i 2014 også gitt unge, samspillvansker i familien og vansker med samarbeid og grensesetting. Det skal være lav terskel for å få hjelp og familier kan selv ta direkte kontakt. De ansatte har kompetanse på flere områder, psykisk helse, familieterapi, foreldreveiledning. Dette gir god mulighet for å tilpasse tilbudet til den enkelte familie. En familie Side 64 veiledning til personalgrupper. I samarbeid med Barn – og ungdomspsykiatri BUP Sola er det gitt gruppetilbud for foreldre til barn med Asperger syndrom. I 2014 har tre av de ansatte fått opplæring i COS, et program for å fremme trygg Ansvar for hverandre tilknytning, slik at familiesenteret nå kan tilby dette til enkeltfamilier og grupper. systemrettede tjenestene inn mot skoler og barnehager. Her kan nevnes Analyse/refleksjon over resultatene videreutvikling av de Antall saker er omtrent som i 2013. Mange spesialpedagogiske teamene, og familier ønsker hjelp og tar selv kontakt med familiesenteret. Dette er positivt og betyr at mange får hjelp på et tidlig kollegabasert veiledning. vedrørende helhetlig forebygging og tilbudene, og det gjør det mulig å tilpasse avhjelping av atferdsproblemer hos hjelpen til den enkelte familie. Hovedmål, kobling til kommuneplanen barn, i regi Atferdssenteret, Universitetet i Oslo. spesialundervisning / IKT, tverrfaglig barn, unge og voksne med særlige bidrar til en trygg oppvekst for barn og gruppe: barn som pårørende. med autisme, Alternativ støttende foresatte og kommunens arenaer, kommunikasjon. Nettverksarbeid for gjennom barn og unges medvirkning og pedagoger som arbeider med barn et høyt kompetansenivå hos ansatte. med Autisme/Asperger syndrom. Deltakelse i Prosjektet “Tidlig Innsats” og deltakelse i Konsultasjonsteam PPT sine arbeidsoppgaver er hjemlet i § 5- vedrørende bekymring for barn og 6 i opplæringsloven og har to unge som utsettes for vold, overgrep hovedoppgaver; sakkyndig vurdering og kompetanse- og organisasjonsutvikling. Arbeid i flere nettverk: Barn og unge med minoritetsspråklig bakgrunn, Barn unge ved å utvikle samspillet mellom Tjenester som leveres Aktiv deltakelse i ulike råd/grupper som oppvekstteam, kontaktgruppe Sola PPT er en tilgjengelig tjeneste for utviklings- og opplæringsbehov. PPT Deltakelse i tidlig innsats for barn i risiko(TIBiR). Forskningsprosjekt stadium. Familiesenteret har god bredde i Pedagogisk-/psykologisk tjeneste (PPT) Større vektlegging av de eller kjønnslemlestelse. Sakkyndig vurdering: PPT har Mål og resultater i 2014 kontinuerlig fokus på å ha høy kvalitet PPT har i 2014 vært involvert i følgende på de sakkyndige vurderingene, slik at disse kan være til god hjelp for tjenesteyting: inkludering. PPT har arbeidet kunnskapsbasert med hvordan skoler og barnehager kan arbeide for å lage barnehager og skoler i arbeidet med Intern kompetanseheving vedrørende barn og unge med særlige behov. Kurs i tegn til tale og tegnspråklig kommunikasjon. læringsmiljøer for alle barn og unge. Analyse og refleksjon over resultatene Foreldreveiledning til foreldre som har I 2014 har PPT vært engasjert i til sammen barn med særlige opplæringsbehov. 599 klientsaker. Nye henvisninger i 2014 var 138 mot 135 i 2013. PPT sitt økte fokus Side 65 Ansvar for hverandre på de systemrettede oppgavene har etter reformen. Brukere med sammensatte vår vurdering bidratt til at de behov søker i større grad enn tidligere om spesialpedagogiske teamene i skoler og tjenester fra voksenopplæringen. barnehager er blitt i stand til å håndtere Prosjektet tidlig innsats har medført at flere saker selv og ikke trenger å henvise flere barn blir oppdaget tidligere. like mange til PPT. Det er likevel en viss årlig variasjon i antall klienthenvisninger til Sola PPT. Tjenesten ser en økning i saker fra barnehagesektoren og voksen- I 2014 har det vært arbeidet med 69 registrerte systemsaker i PPT (f.eks veiledning, konsultasjon, kursing uten at enkeltbarn er registrert som klienter hos opplæringen. Sistnevnte er etter vår vurdering et resultat av samhandlings- PPT). TABELL: ØKONOMI PPT Tall i hele kr 1000 Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Regnskap 2013 Regnskap 2014 6 806 226 7 032 -109 6 923 6 915 370 7 285 -135 7 150 PPT gikk i balanse i 2014. Avvik i kr Forbruk i % 68 -155 -87 118 31 99,0 171,9 101,2 793,6 99,6 Kartlegging og innsikt i vennenettverk hvor en eller flere står i fare for å begå Ungdomsteamet straffbare handlinger og/eller begår Hovedmål, kobling til kommuneplanen straffbare handlinger. Disse blir tilbudt kriminalforebyggende tiltak. Ungdomsteamet skal på et tidlig tidspunkt identifisere problemområdet og Justert budsjett 2014 6 983 215 7 198 -17 7 181 Kartlegging av behov, koordinering og utfordringer i forhold til barn og unge som gjennomføring av tiltak som følge av kan føre til kriminalitet. Iverksette en alternativ straffereaksjon umiddelbare tilpassede tiltak som bidrar til (ungdomsoppfølgning) å hindre eller redusere faren for Samordning av lokale kriminalitet. Dette skal i første rekke gjøres kriminalforebyggende tiltak (SLT). i samhandling med andre lokale Ungdomsteamet skal være en vesentlig kriminalforebyggende tiltak(SLT). bidragsyter til den praktiske Målgruppen skal være i alderen 12-18 år samhandlingen mellom politiet og og bosatt i Sola kommune. kommunen. Tjenester som leveres Mål og resultater (tall 2013 i parentes) Oppsøkende tjeneste skole, hjem og Ungdomsteamet skal tilrettelegge for fritid. alternative straffereaksjoner som er gitt av Side 66 Ansvar for hverandre politiet/påtale gjennom konfliktrådet. og med dette hindres videre negativ Ungdomsteamet skal bidra til tidlig utvikling. Ungdomsteamet har gjennom identifisering av ungdommer som står i SLT avdekket flere eldre ungdommer i et fare for å begå straffbare handlinger og rusnettverk. Videre er det flere eldre bidra med rus, - og kriminalitets ungdommer som vi har fulgt over flere år. forebyggende tiltak Dette gjør at gjennomsnittlig alder går litt Det er i 2014 signert 6 (3) kontrakter/ opp. planer for ungdomsoppfølgning. I løpet Vi merker oss at flere av ungdommene av året ble det av ungdomsteamet under aktiv oppfølgning av avdekket 8 (5) ungdommer under 18 år ungdomsteamet, krever en stadig større som benyttet narkotika. Totalt antall grad av samordning og koordinering gjennomførte frivillige narkotika mellom ulike instanser. Psykiske hurtigtester er 254 (225) registreringer. helseutfordringer i målgruppen gjør seg Ungdomsteamet har ved utgangen av 2014 en aktiv oppfølgning av totalt 32 (34) ungdommer som en vurderer står i fare for å begå straffbare handlinger eller som har begått straffbare handlinger. Av disse utgjør 15,6 % (20,5 %) jenter. gjeldende i stadig økende grad. Kultur, idrett og fritid Kultursektor har i 2014 omfattet kulturskole, bibliotek, fritid, idrett, kulturhus og allmennkultur. Gjennomsnittlig alder er 16,3 (16,1) år. Hovedmål, kobling til kommuneplanen Analyse/Refleksjon over resultatene Vi vil tilrettelegge for et samfunn som gir Det har i 2014 vært en mindre økning i antall ungdomskontrakter som følge av alternative straffeaksjoner gitt av politi/påtalemyndighet, - sammenlignet med året før. Antallet er i stor grad mulighet for trivsel, trygghet og allsidig utvikling. Kommunen skal være et kulturelt kraftsenter der kulturskaping er en viktig del av næringsutvikling, påvirket av det lokale lensmannskontorets identitetsskapning, livsutfoldelse og trivsel. mulighet til å benytte ressurser og Tjenester som leveres prioriteringer av oppgaver. Tallet er også påvirket av grad samhandling/samarbeid mellom kommunen og politiet. Utover dette har ungdomsteamet i stadig større grad avdekket flere som har ruset seg på narkotika. Dette skyldes en aktivt oppsøkende tjeneste fra ungdomsteamet side og et stadig bedre samarbeid med andre offentlige og private aktører. Ungdommene blir tilbudt tiltak som virker inn på årsakssammenhenger til kriminalitet Side 67 Sola og kulturen Kommunen har et aktivt og engasjert kulturliv, med bred deltagelse innen en rekke ulike aktiviteter. Naturen innbyr til spennende aktiviteter og strendene i Sola er av de flotteste i landet. Dette har Sola drageklubb brukt aktivt når de har bygget opp landets største Dragefest på Hellestøstranden. Også kitere, vindsurfere og surfere har oppdaget Solas fremste Ansvar for hverandre naturressurser, vinden, bølgene og strendene. Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Handlingsplanen tilknyttet Det legges godt til rette fra kommunens Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet side for at lag og foreninger skal ha gode og friluftsliv revideres årlig, og hadde vilkår for utøvelse av sine aktiviteter, men hovedrullering i 2014. I denne prioriteres uten den frivillige innsatsen som legges bygging og utvikling av større og mindre ned til glede for fellesskapet ville lite blitt anlegg og bygg, samt områder for idrett, gjort og oppnådd. Ildsjelene og fysisk aktivitet og friluftsliv. entusiastene er de som sørger for at kulturen blomstrer. Sola har mange aktive idrettslag som gir gode, organiserte tilbud til barn og unge i Sola er også blant de kommuner som kan kommunen. Sola Idrettsråd er en god spore bosetning og aktivitet lengst tilbake samarbeidspartner for kommunen i i historien, og her er et rikt mangfold av utvikling av gode arbeidsvilkår for kulturminner. Lokale ildsjeler blant annet i idrettslagene våre, og samarbeidet er Sola Historielag og Kystkultursamlingen på formalisert gjennom en politisk vedtatt Tananger gjør en uvurderlig innsats for å samarbeidsavtale. sikre at kunnskapen om vår lokale historie blir tatt vare på. Uten engasjerte Frivillighet enkeltpersoner ville heller ikke Flyhistorisk Frivillighet kan deles i 3 grupper: museum eller Krigshistorisk museum blitt til, samlinger som i dag er en naturlig del av Jærmuseets anlegg. Sola kulturhus sto ferdig i 1987 og har i snart 30 år vært et sentralt og viktig offentlig rom i Sola. I utviklingen av Solasamfunnet har det tjent som en bred og aktivitetsbaserte foreninger som tilbyr ulike kultur og idrettsaktivitet omsorgsbaserte foreninger som har sin rolle i å utøve omsorg og hjelp arbeid utført frivillig på festivaler, sentrumsdager, turmarsjer, konserter med mer. samlende kulturarena for mange Sola kommune er rik på frivillighet mennesker og generasjoner. innenfor alle disse tre områdene. Vi har i Gjennom et mangfold av tilbud og underkant av 250 aktivitetsbaserte bruksmuligheter har huset fylt ulike brukeres behov for både utfoldelse og opplevelse, glede og nytte. Det skal det fortsette å gjøre. Vi er stolte av mangfoldet! Det speiler vårt brede organisasjoner i kommunen. Vi har en frivilligsentral med stor aktivitet i alle tre kommunedelene, og vi har mange arrangement som organisasjoner og private steller i stand for kommunens samfunnsoppdrag, og ansporer oss i innbyggere hvert år. arbeidet med vår visjon kultur for alle. Sola kommune har også gode idrettsanlegg, men har en stor utfordring i forhold til lokaler for barne- og Side 68 Ansvar for hverandre ungdomsorganisasjoner innenfor med stort aktivitetsnivå, men har kulturfeltet. For noen organisasjoner likevel et potensiale for utvikling. foregår aktiviteten i dag i Kultur og fritid. saneringsvedtatte bygg. Det har vært et godt arbeidsår for kulturen Stangelandsenteret huser voksenopplæringen, virksomhet psykisk helse, kontaktsenteret, frisklivsentralen og frivilligsentralen. I tillegg leies lokaler ut til frivillige organisasjoner for voksne som har aktivitet - og omsorgsbasert formål. NAV er også inne med arbeidstreningskurs. Senteret er blitt et populært møtested i Sola. Gode prosesser på tvers i organisasjonen har bidratt til at arbeidet med ny kommunedelplan for kultur har blitt fullført. Planen skal vedtas våren 2015. De enkelte virksomheter har også gjort grundige vurderinger av eget arbeid, og Fritid har gjennomført til dels store endringer i arbeidsform og organisering. TABELL: NØKKELTALL KOSTRA 2012 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner 1124 Sola 2 218 1103 Stavanger 2 979 1102 Sandnes 2 068 1120 Klepp 1 473 Kostragruppe 13 1 771 Sola bruker mer på kultur pr. innbygger 2013 2014 2 325 3 101 2 001 1 475 1 868 2 326 3 181 1 554 1 433 1 905 men mindre enn Stavanger. enn Sandnes, Klepp og Kostragruppe 13, TABELL: ØKONOMI HELE OMRÅDET KULTUR Tall i hele kr 1000 Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Regnskap 2013 Regnskap 2014 27 981 19 930 47 911 -15 553 32 358 32 283 24 383 56 666 -19 449 37 217 Justert budsjett 2014 29 876 12 361 42 237 -6 084 36 153 Avvik i kr Forbruk i % -2 407 -12 022 -14 429 13 365 -1 064 108,1 197,3 134,2 319,7 102,9 Kulturområdet har jobbet målrettet med bedre samsvar mellom budsjett og økonomistyring også i 2014, men har regnskap spesielt på disse to områdene. allikevel samlet sett et negativt resultat i 2014. Avviket er i hovedsak knyttet til Fagstab kultur og idrett Kultur stab og kulturskolen. Det er satt i Tjenester som leveres gang et arbeid for å se til at 2015 gir Fagstaben ivaretar en rekke forvaltningsog utviklingsoppgaver innen idretts- og Side 69 Ansvar for hverandre kulturfeltet samt har ansvar for flere Kulturkontoret har ellers et utstrakt driftsoppgaver. I 2014 har fagstab kultur samarbeid med lag og foreninger i også inkludert driften av kulturhuset og kommunen. som da har som tidligere jobbet med å drifte og fordele ledige lokaler i kulturhuset og ruinkyrkja til kommunale virksomheter, lag og organisasjoner og profesjonelle arrangører/leietakere. Administrasjonen for kulturhuset Mål og resultater i 2014 Året 2014 har vært et aktivt år. Både kulturhuset og ruinkyrkja har vært flittig benyttet av lokale lag og foreninger, til møte- og seminarvirksomhet og til disponerer også midlene i husleiestøtte- profesjonelle kulturtilbud. ordningen for huset, og har et overordnet Det er foretatt en del nødvendige ansvar for å kommunisere og markedsføre investeringer i nytt møblement i foajeen, arrangementer og aktiviteter i Sola på en del utslitt teknisk materiell i kulturhus og Sola ruinkyrkje. hovedsalen og nye kasseløsninger til kioskdriften. TABELL: ØKONOMI FAGSTAB KULTUR Tall i hele kr 1000 Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Regnskap 2013 Regnskap 2014 4 996 16 107 21 103 -10 887 10 216 5 717 18 999 24 716 -13 847 10 869 Justert budsjett 2014 5 178 8 132 13 310 -3 307 10 003 Avvik i kr Forbruk i % -539 -10 867 -11 406 10 540 -866 110,4 233,6 185,7 418,7 108,7 Resultatet for Fagstab kultur viser et netto oppgavene vi står overfor. Kulturskolen har merforbruk på kr 0,9 mill., herav kr 0,4 mill. her en sentral rolle og et stort ansvar. i merforbruk på Arrangement og utleie og kr 0,4 mill. på administrasjon. Rådmannen har igangsatt ett arbeid for å avklare Virksomhetsidé Sola kulturskole; en skole for alle! Sola årsaken til merforbruket for å bringe kulturskole har derfor et todelt mandat: tjenesten i økonomisk balanse i 2015. 1. Kommunalt opplærings- og Sola kulturskole Hovedmål, kobling til kommuneplanen Å gi rom for livsglede for barn og ungdom er en av de aller viktigste pedagogiske Side 70 opplevelsessenter 2. Ressurs- og kompetansesenter for grunnskolen, barnehager, sykehjem og kulturliv Ansvar for hverandre Tjenester som leveres. Kulturskolens kjernevirksomhet er å gi instrumental- og vokalopplæring i musikk, individuelt og i grupper, samt opplæring i teater og dans. Skolen har, som en del av opplæringen, konserter, forestillinger og teaterproduksjoner. I tillegg er det et utstrakt samarbeid med skolekorpsene gjennom dirigenttjenester. Sola kulturskole bidrar til å utvikle barn og unges kreativitet og kunstneriske evner etter den enkeltes forutsetninger gjennom musikk, dans og teatertilbud og gjennom samarbeid med lokale lag og organisasjoner. Som ressurs- og kompetansesenter leveres ulike typer samarbeidsprosjekter. Mål og resultater i 2014 Et tredje mål har vært å knytte flere virksomheter på kulturområdet som har hele eller store deler av sitt arbeid rettet mot barn og unge tettere sammen. I kommunedelplanen for kultur er dette formulert som en uttalt og langsiktig ambisjon: ”Det er viktig at kulturaktørene har en felles, helhetlig og kunnskapsbasert plattform for utviklingen av barne- og ungdomskulturen på tvers av virksomheter og aktivitet”. Brukertilfredshet har også stått og skal fortsatt stå i fokus. Brukerundersøkelser, elevråd og foreldresamarbeid gjennom SU er stikkordene her. Kommunikasjonen med brukerne er videre forbedret gjennom effektiv og brukervennlig digital kommunikasjon. Gjennom deltakelse i kommunens innovasjonsprogram arbeides Hovedmålet i 2014 har vært knyttet til det også systematisk med å avdekke styrking og endring i kulturskolens ledelse brukerbehov og komme fram til nye og og administrasjon. Rektorskifte ble bedre løsninger for våre målgrupper. gjennomført våren 2014 i tillegg til at Medarbeidertilfredshet og systematisk inspektørstillingen ble styrket. En styrking av administrative ressurser og innføring av administrasjonsprogrammet Speedadmin har gitt store gevinster, spesielt når det gjelder opptak og ventelisteproblematikk. Pr. 31.12.14 var ventelistene på rekordlave 224 elever. HMS arbeid er andre viktig målområder. Svarprosenten på medarbeiderundersøkelsen 2014 hadde en økning på 33%. Lavt sykefravær, stabilitet og høyt engasjement er viktige stikkord som vi jobber systematisk med å bevare. En rekke eksempler vitner om stort engasjement og Et annet sentralt mål har vært knyttet til å omsorg for enkeltelevers mestring og systematisere og videreutvikle utvikling, og om verdien av kulturutøvelse samarbeidet med korpsene i Sola slik at og kulturopplevelse både for den enkelte roller og forventninger hos ulike parter blir og for Sola-samfunnet. Vi vil spesielt forutsigbare og gir likeverdige trekke fram følgende: rammevilkår. En retningsgivende korps- Kulturskolen som opplærings- og håndbok ble ferdigstilt høsten 2014 etter en god dialog- og høringsprosess blant korpsstyrene og dirigentene. Side 71 opplevelsessenter: Gjennom et mangfold av scener og andre visningsarenaer både i egen regi og i Ansvar for hverandre samarbeid med andre kulturaktører får bruken av musikk i barnehagene. Det elevene utfordringer tilpasset eget gir en vinn-vinn situasjon: Barnehagene motivasjons- og mestringsnivå: styrkes både innholdsmessig og Foruten huskonserter og danseforestillinger som er viktige både som lavterskelarenaer og inspirasjonskilde for videre utvikling på ulike nivå, får vi en kompetansemessig når det gjelder kulturutøvelse og opplevelse. Kulturskolen blir samtidig introdusert og synliggjort for framtidige brukere. rekke forespørsler om kulturinnslag rundt ”Dans for Demente” er et annet omkring i Sola-samfunnet. I sum betyr suksessprosjekt der våre to dette at vi både har et unikt mangfold av dansepedagoger er på Sola Sjukeheim 1 visningsarenaer og samtidig leverer på et gang pr. uke med bevegelse, dans og sang behov for kulturopplevelser i lokal- på to demensavdelinger. Tilbakemeldinger samfunnet. fra sykehjemspersonalet og pårørende Teaterfestival i samarbeid med Stavanger kulturskole. 30 forestillinger med 250 involverte elever og 1900 besøkende. Som avslutning på skoleåret 2013/14 fikk elever fra alle disipliner vist seg frem i en storstilt forestilling i forbindelse med Grunnlovsjubileet. På Demokratidagens festforestilling fikk også kulturskolens gruppe ”Kanonklovnene” (tilrettelagt gruppe) vist seg frem og synliggjort kulturskolens virksomhetsidè. Teater i landskap arrangementet ”Bli skremt” – i form av teater, lys og lyd i Åsenløypa på Halloween - i samarbeid knytter seg spesielt til økt livsglede hos deltakerne. Alle parter finner det derfor riktig og viktig å videreføre prosjektet. ”Barn av Regnbuen” er et tredje prosjektsamarbeid med innføringsklassen ved Sola ungdomsskole en gang i uken. Her møtes ungdom fra ulike hjørner av verden og finner et ”felles” språk og uttrykk gjennom musikk. Tilbakemeldinger både fra deltakerne og Sola ungdomsskole viser at prosjektet bidrar til en betraktelig styrking av gruppens samarbeidsevne, mestring og livsglede. Analyse/refleksjoner over resultatene med Fritid og foreldre ble gjennomført for 2014 så dessverre avslutningen av tredje år på rad. Stor suksess med kulturskoletimen, som var et tilbud som ca formidabel deltakelse av dramaelevene og 250 elever i grunnskolen fikk glede av i svært god publikumstilstrømning. skoleåret 2013/14. Erfaringene som de Kulturskolen som ressurs- og kompetansesenter for grunnskolen, barnehager, sykehjem og kulturliv: ”Musikk i kofferten” er et samarbeidsprosjekt med barnehagene i Sola. Her får barnehagepersonalet veiledning av to musikkpedagoger til å øke Side 72 ansatte fikk opparbeidet seg søkes videreført gjennom andre samarbeidsformer og tilbud, men uten muligheten til å nå alle som lå i kulturskoletimens tilbud. Skolens opplæringstilbud ellers er videreført fra 2013 med en økning på ca 20 elever fra Ansvar for hverandre året før, og med en betydelig reduksjon av ventelistene. NØKKELTALL KOSTRA 2012 2013 2014 Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler per innbygger 6-15 år 1124 Sola 2 771 2 930 3 060 1103 Stavanger 2 130 2 124 2 304 1102 Sandnes 2 247 2 298 2 409 1120 Klepp 1 391 1 488 1 592 Kostragruppe 13 1 674 1 828 1 907 Sola kommune har et høyere nivå på netto Kostragruppe 13 og kommunene det driftsutgifter til kommunale musikk- og sammenlignes med. kulturskoler per innbygger 6-15 år enn TABELL: ØKONOMI SOLA KULTURSKOLE Tall i hele kr 1000 Regnskap 2013 Regnskap 2014 11 241 500 11 741 -2 906 8 835 11 498 525 12 023 -2 571 9 452 Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Merforbruket på kr 0,38 mill. skyldes hovedsakelig merforbruk på nettolønn. Rådmannen har iverksatt arbeidet for bringe budsjettet i balanse. Digitale tjenester: ebøker, publikumsPCer, avlegge eksamen på PC, kopiering og skanning, Atekst, felles har tiltak som fremmer leseglede og nettside med Time og Klepp: leseferdighet, spesielt blant barn og unge www.jærbiblioteka.no, Facebook, (skoleelever og studenter). Økende Instagram, automatisert utlån og digitalisering av informasjonskilder gjør at Side 73 Utlån av bøker, tidsskrift, lydbøker, dataspill, musikk CD, DVD. informasjonsformidling. Særlig prioritet andre medier. 106,0 118,3 106,5 115,8 104,2 tilpasset den enkelte brukers nivå og kunnskaps- og kulturkilder via nett og -650 -81 -731 351 -380 bibliotek- og informasjonstjeneste Hovedmål, kobling til kommuneplan biblioteket må sikre brukerne tilgang på Forbruk i % Sola kommune skal ha en lett tilgjengelig behov. kulturformidling, læring og Avvik i kr Tjenester som leveres Sola bibliotek Biblioteket utøver litteratur- og Justert budsjett 2014 10 848 444 11 292 -2 220 9 072 innlevering. Tilbud til skoler og barnehager: klassebesøk med veiledning og bokprat, fast lesestund for barnehager Ansvar for hverandre en gang I uken, bokprat på Sola VGS, nettverksmøte med skolebibliotekarene, klassebesøk fra Voksenopplæringen for Åpne arrangement for barn og voksne: Bokklubben Bokridderne for barn i 1. – 7. klasse, forfatterbesøk, arrangement ifm Hele Rogaland leser. Annet: Bokprat på Kontaktsenteret (Stangelandsenteret). Samarbeid med arrangement både for barn og voksne klassebesøk. I snitt var det 27 besøkende per arrangement. I løpet av året har biblioteket tatt i bruk utlånsautomater, 39 % av utlånet blir nå gjort på automatene. I 2014 begynte biblioteket å låne ut e-bøker og det ble i ConocoPhillips om levering av løpet av året registrert 829 e-bokutlån. bokkasser til plattformer på Ekofisk. Ellers viser utlånstallene for 2014 en Foreslår og skaffer bøker til nedgang på 1,1 % mens besøkstallet har litteraturgrupper. Samarbeid med Time gått ned med 4,5 %. og Klepp om felles katalog og deling av mediesamling. Nettverksmøter med biblioteksjefer i regionen. Salg av Den største nedgangen i utlånstallene er innenfor utlån av DVD og musikkinnspillinger, mens utlån av billetter for Kulturhuset. Biblioteket har gjennomført 101 med 2769 deltagere, inkludert fremmedspråklige. Mål og resultater i 2014 Prosjekt: Biblioteket fikk i 2014 tildelt prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket og Rogaland fylkeskommune til papirbøker og lydbøker har gått opp. Vi observerer stor bruk av bibliotekets PCer, skoleelever som gjør lekser, foreldre som venter på barn i Kulturskolen, lesing utredning av flyplassbibliotek i av tidsskrift og aviser, uten at det finnes samarbeid med Avinor. noen statistikk på dette. Prosjektarbeidet pågår. Mellom Sola bibliotek og de andre Jærbiblioteka (Klepp og Time) er det blitt fraktet 10.737 bøker med Norsk bibliotektransport. TABELL: ØKONOMI SOLA BIBLIOTEK Tall i hele kr 1000 Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Regnskap 2013 Regnskap 2014 5 295 1 136 6 631 -834 5 797 5 348 1 377 6 726 -960 5 766 Biblioteket hadde et lite mindreforbruk, Side 74 Justert budsjett 2014 4 923 1 220 6 143 -299 5 844 Avvik i kr Forbruk i % -425 -157 -583 661 78 108,6 112,9 109,5 321,1 98,7 men gikk i tilnærmet balanse i 2014. Ansvar for hverandre Fritid delta” har i løpet av ½ år inkludert 14 Hovedmål, kobling til kommuneplanen barn og unge fra innvandrerfamilier. 10 av Vi skaper gode oppvekstvilkår gjennom inkluderende og trygge arenaer for barn og unges utvikling og læring i en atmosfære av omsorg, respekt og tillit. Tjenester som leveres Høsten 2014 ble de tre fritidsklubbene for ungdom erstattet med Ungdomssenteret FeelGood og tre fritidsveiledere i de tre distriktene. Virksomheten har ellers ansvar for fritidskontakttjenesten, 2 fritidsklubber disse er i ungdomsskolealder. Målsettingen var 10 pr. år. Ved at veileder jobber tett med familiene og opparbeider en relasjon, blir avstanden til samfunnet og det frivillige livet kortere og integreringsperspektivet ivaretatt. Gjennom året har filmgruppen hatt 22 medlemmer. Bandskolen har fulgt opp 11 band med til sammen 37 medlemmer. Prosjektbasert aktivitet for psykisk utviklingshemmede og en Dragefesten hadde 25 års jubileum med rekke prosjektbaserte aktiviteter. Høst ca. 4000 besøkende. Mellom 700-800 var 2014/vår 2015 fikk en via statlige ettårige innom drageverkstedet. Talentiaden for prosjektmidler igangsatt prosjektet ”Jeg psykisk utviklingshemmede: 81 deltagere, kan delta”, og prosjektleder ble ansatt. Ungdommens Kulturmønstring: 85 Prosjektleder veileder barn og unge fra deltagere, sommertilbud for ungdom: 55 innvandrerfamilier inn i fritidsaktiviteter i deltagere, sommertilbud for psykisk lag og foreninger. Prosjektet er søkt utviklingshemmede: 61 m/ledsagere. Nytt videreført også i 2015. Virksomheten av året er at alle nye 8.klassinger i saksbehandler også ulike kommunen ble invitert til en skoledag på tilskuddsordninger til frivillige lag og hver ungdomsskole med fritidsaktiviteter i fritidstiltak, samt en ny nasjonal overgang barneskole/ungdomsskole. tilskuddsordning mot barnefattigdom. Fritidskontakttjenesten Mål og resultater 2014 7-18 år: 48 vedtak fra bestillerkontor og I vår hadde de tre fritidsklubbene til barnevern- 31 brukere med individuell sammen gjennomsnittlig 98 besøkende pr. fritidskontakt, 16 i grupper, 1 med fritid kveld hverdager. Ved større med bistand (FmB), 2 på venteliste og 2 helgearrangement var det gjennomsnittlig avsluttede oppdrag. 50 besøkende. 18-90 år: 71 vedtak fra bestillerkontor - 59 I høstsemesteret har virksomheten jobbet brukere med individuell fritidskontakt, 11 i med implementering av nye tjenester. 23 grupper, 1 med FmB, 4 på venteliste og 3 ungdommer fra alle deler av kommunen avsluttede oppdrag. har vært med å bygge opp FeelGood. I Analyse/refleksjon over resultatene Tananger har ungdommene stått for en ungdomskafe mandager med 34 besøkende i snitt. Prosjektet ”Jeg kan Side 75 Etterspørselen etter tilrettelagte tilbud er økende og tidkrevende. Virksomheten har Ansvar for hverandre siden våren 2012 jobbet aktivt med målet er å i enda større grad vil ivareta endringsprosesser for å gjøre ungdomsinitiativ, motivere og gi ungdom organisasjonen fleksibel nok til å ivareta kompetanse til å drive egne grupper skiftende behov, og ny arbeidsmodell og framfor voksenstyrte aktiviteter, veilede organisatoriske endringer ble vedtatt våren barn og unge i skolealder til en aktiv fritid, 2014, gjeldende fra august 2014. I samt styrke samarbeidet med lag og ungdomsarbeidet har høsten gått med til foreninger og øvrige oppvekstaktører. en omstilling til endrede tjenester, der TABELL: ØKONOMI FRITID Tall i hele kr 1000 Regnskap 2013 Regnskap 2014 9 306 2 458 11 764 -965 10 799 9 720 3 482 13 201 -2 071 11 130 Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Justert budsjett 2014 8 927 2 565 11 492 -258 11 234 Avvik i kr Forbruk i % -793 -917 -1 709 1 813 104 108,9 135,7 114,9 802,7 99,1 Resultatet for Fritid i 2014 viser et samlet administrativ stilling ble dratt inn og brukt mindreforbruk på kr 0,1 mill. til å styrke budsjettet til fritidskontakter. Fritidskontakttjenesten har isolert sett gått Regnskapet i virksomheten sett under ett, kr 0,4 mill. i merforbruk. Dette til tross for balanserer likevel pga innsparinger ved at tjenesten ble styrket i rapporten for 2. lønnsvakanser i ungdomsarbeidet for tertial 2014. I tillegg ble driftsmidler øvrig. Implementering av nye tjenester i tilknyttet fritid psykisk helse brukt i ungdomsarbeidet ligger derfor noe etter fritidskontakttjenesten samt at 80 % tidsskjema. Side 76 Ansvar for hverandre Tjenesteområde Levekår Tjenesteområde Levekår består av åtte virksomheter samt stabsfunksjoner. Det blir gitt tjenester innen pleie og omsorg, Fagstaben har derfor fokusert på omstilling i institusjonene i tett samarbeid med disse gjennom året. Mål og resultater i 2014 psykiatri, behandling, rehabilitering og Legetjeneste sosiale tjenester. Kommuneoverlegestillingen ble besatt i Hovedmål, kobling til kommuneplanen 1. Det skal ytes pleie – og omsorgstjenester ut fra individuelle behov, og tjenestene skal bidra til å opprettholde livskvalitet. 2. Det skal fremmes økonomisk og sosial trygghet ved å hjelpe personer over vanskelige livssituasjoner. 3. Det skal arbeides med forebyggende arbeid på ulike felt for å bidra til at innbyggerne har best mulig helse. 4. Det skal legges til rette for at livskvaliteten for alle innbyggerne styrkes gjennom aktivt samfunnsengasjement og kulturell deltakelse i et trygt lokalmiljø. Fagstab levekår 2014. Stillingstørrelsen er 100 % hvor 40 % av stillingen kjøpes av Stavanger kommune. En ny fastlegehjemmel ble besatt, og med det har kommunen 20 leger fordelt på syv kontorer. Miljørettet helsevern Det gjøres planmessig tilsyn ved skoler, barnehager og SFO. Resultatet er at alle skolene nå har godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. To barnehager og en SFO mangler foreløpig godkjenning. Saksbehandling av enkeltsaker i forhold til støy, stråling, dyrehold, luftforurensning og smittevern ble utført. Det ble gitt helsefaglige høringsuttalelser til en rekke Tjenester som leveres reguleringsbestemmelser, koordinert Staben har hovedansvar for strategisk måling av badevannskvalitet og gitt tilbud utviklingsarbeid, helhetlig styring, om radonmålinger. oppfølging av drift og tjenesteutvikling. Bestillerkontoret Miljørettet helsevern, kommuneoverlege og ulike legefunksjoner tilhører også stabens ansvarsområde. I tillegg er rådgiver i folkehelse knyttet til stab levekår. Bestillerkontoret saksbehandler alle henvendelser om pleie- og omsorgstjenester i Sola. Samhandlingsreformen har bidratt til flere Kommunestyret vedtok omstilling i egen saksbehandlinger med krav om korte regi ved sykehjemmene på bakgrunn av en frister. utredning om konkurranseutsetting. Side 77 Ansvar for hverandre TABELL: ØKONOMI FAGSTAB LEVEKÅR Tall i hele kr 1000 Regnskap 2013 Regnskap 2014 12 593 44 455 57 048 -31 466 25 582 14 264 57 422 71 686 -42 837 28 849 Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Resultatet for Fagstab levekår viser et netto mindreforbruk på kr 1,2 mill. sett opp mot justert budsjett i 2014. Herav kr 0,8 mill. i mindreforbruk på lønn vakante stillinger, kr 1,3 mill. i mindreforbruk på omsorgslønn, kr 0,2 mill. i netto merforbruk på kommunal medfinansiering Justert budsjett 2014 15 947 50 094 66 041 -35 991 30 050 Avvik i kr Forbruk i % 1 683 -7 328 -5 645 6 846 1 201 89,4 % 114,6 % 108,5 % 119,0 % 96,0 % Mål og resultater i 2014 Målet for de tre institusjonene for voksne var å sikre optimal bruk av plassene. Flere bor hjemme lenger nå enn tidligere, noe som resulterer i at brukerne i institusjonene er mer ressurskrevende enn og utskrivningsklare pasienter, kr 1,1 mill. i for noen år siden. merforbruk på transporttjenester samt kr En utfordring i 2014 var at flere av 0,4 mill. i samlet mindreforbruk på korttidsplassene ble benyttet til pasienter hjemmeavlastning og andre tjenester med som ventet på langtidsplass. Dette mindre budsjettavvik. Estimert medførte dårligere sirkulasjon av refusjonskrav ressurskrevende tjenester er i korttidsplassene. I tillegg til 160 døgn for tråd med justert budsjett. pasienter som var meldt utskrivningsklare Institusjonene Tjenester som leveres Institusjonstjenestene inkluderer Soltun alderspensjonat, ett sykehjem i Tananger og ett sykehjem i Sola samt Åsenhagen barne- og avlastningsbolig. Formålet med institusjonene er å gi et bo, pleie og behandlingstilbud til dem som av helsemessige årsaker ikke er i stand til å bo i eget hjem. fra SUS. Dette er en økning på 40 døgn sammenlignet med 2013. Bruker- og pårørende undersøkelsen som ble gjennomført høsten 2014 viser gode resultater. Beboerne er sykere og har behov for tettere oppfølging og mer behandling, noe som gir økte utgifter til medisinske forbruksvarer og medisiner. To øyeblikkelig-hjelp plasser ved Stokka sykehjem ble etablert sommeren 2014. Fastleger og legevakt kan legge inn pasienter på ø-hjelpsplassene. Det er kun brukt ett døgn i 2014. Årsaken til dette kan være at fastleger og legevakt ikke er godt Side 78 Ansvar for hverandre nok kjent med plassene og tildelings- en økt kapasiteten ved å tildele flere kriteringene. familier avlastningsopphold. Dette gir flere familier tilbud om noe avlastning selv om Brukerne i Åsenhagen barne- og avlastningsboligen har økt behov for tjenester i 2014. Personalressursene er økt det gjerne ikke er i den mengde eller gitt på det tidspunkt som er foretrukket. med sju årsverk. I avlastningsboligen har TABELL: NØKKELTALL KOSTRA 2012 2013 2014 Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov, langtidsopphold 1124 Sola 78,8 84,5 1103 Stavanger 72,2 69,1 1102 Sandnes 86,6 86,9 1120 Klepp 77,5 .. Kostragruppe 13 82,0 83,7 85,7 68,3 85,3 .. 84,2 Gjennomstrømning opphold per plass 31.12 på tidsbegrenset opphold i institusjon 1124 Sola 22,8 26,0 1103 Stavanger 16,3 21,5 1102 Sandnes 13,1 15,0 1120 Klepp 22,2 33,2 Kostragruppe 13 16,1 19,0 28,1 17,9 13,9 13,4 18,9 Andel brukere med omfattende åtte langtidsplasser åpnet ved TABO bistandsbehov har økt med 1,2 februar 2014. Åpningen førte til økt prosentpoeng sammenlignet med tall fra sirkulasjon på korttidsplassene fordi 2013. Økningen kan skyldes at brukerne er korttidsplasser som tidligere ble belagt av mer hjelpetrengende når de får tildelt brukere med behov for langtidsplass ble langtidsopphold. Dette er en konsekvens frigjort. av satsingen på hjemmerehabilitering. TABELL: ØKONOMI INSTITUSJONENE Tall i hele kr 1000 Regnskap 2013 Lønn og sosiale kostnader 139 971 Andre driftsutgifter 24 345 Sum driftsutgifter 164 316 Driftsinntekter -30 498 Resultat 133 818 Merforbruket er hovedsakelig knyttet til økt bemanningsbehov i perioder med krevende utfordringer. Tar en med Side 79 Regnskap 2014 Justert Avvik i kr Forbruk i budsjett % 2014 155 601 144 108 -11 493 108,0 % 21 604 19 996 -1 608 108,0 % 177 205 164 104 -13 101 108,0 % -32 569 -23 186 9 383 140,5 % 144 636 140 918 -3 718 102,6 % refusjonene er netto merforbruk til lønn og sosiale kostnader kr 4,3 mill. I tillegg Ansvar for hverandre kommer kjøp av tjenester fra vikarbyrå med kr 1,2 mill. Økt satsing på forebyggende arbeid. 90 % av de som starter på De høye driftsutgiftene skyldes et Frisklivssentralens opplegg fullfører merforbruk på kr 1,2 mill på vaskeri- ”reseptperioden”. tjenester på grunn av økte priser, men disse blir noe redusert av et mindreforbruk på medisiner og medisinsk forbruksmateriell på kr 0,5 mill. Antallet som gjennomfører KIB-kurs øker (kurs i mestring av belastning). I 2014 var antallet brukere som får bistand av hjemmetjenesten stabilt. Det har vært Egenbetalingen fra brukerne ble kr 1,6 mill. en reduksjon i samlet antall vedtakstimer høyere enn budsjettert. I tillegg kommer til praktisk bistand, men en liten økning i en merinntekt på diverse refusjoner og antall vedtakstimer til hjemmesykepleie. internsalg på kr 0,5 mill. og mindreforbruk Samlet sett har omfanget av tjenester den på andre driftsutgifter på til sammen kr 0,4 enkelte får økt litt. Hjemmetjenestene er mill. med i læringsnettverk (i regi KS og Hjemmetjenestene Tjenester som leveres Kunnskapssenteret) for å endre arbeidsmetoder og tankesett fra tradisjonell hjelp til selvhjelps tankegang til Hjemmetjenestene omfatter tjenester som hjemmerehabiliteringsmetoder. primært gis i brukers hjem, slik som Sola kommune tok i bruk nye hjemmesykepleie, praktisk bistand, miljøtjeneste og tjenester innen psykiatri og rusomsorg. Formålet med disse tjenestene er at innbyggerne skal få den hjelp de trenger for å mestre livet, og at de kan bo hjemme så lenge de ønsker. Mål og resultater i 2014 Øke muligheten for å bo lenger hjemme. Nye digitale trygghetsalarmer tas i bruk. 40 % av innbyggerne som får hjemmerehabilitering avsluttes til ingen hjelp. trygghetsalarmer i juli 2014. Rundt 200 brukere mottar denne tjenesten. Miljøtjenesten yter døgnbaserte tjenester i åtte bofellesskap for mennesker med utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser og drifter også dagsenteret for samme brukergruppe. Prosjekt ”Aktive brukere med sunne levevaner” er startet opp i 2014. Målet er at brukere opplever bedre helse og kostvaner samt økt mestring. På lang sikt vil dette redusere behov for tjenester. Psykisk helse og rus jobber for at mennesker med psykiske lidelser skal få hjelp til å mestre livet både ved langvarig sykdom, rusavhengighet og ved kriser. 196 personer fikk ulik bistand. Dette tilsvarer en økning på 40 % sammenlignet med tall fra 2013. Side 80 Ansvar for hverandre Det er gjennomført to kurs i mestring av i en gruppe, de ruser seg mindre på belastninger/ negativt stress (KIB). Av 36 arbeidsdagene og de får økt selvtillit og kandidater ble 24 vurdert som aktuelle. 14 selvrespekt. av kursdeltakerne var kvinner og sju menn. Tre fullførte ikke kurset av ulike årsaker. Alle deltakerne hadde god effekt av KIB kurset (reduksjon i symptomer depresjon og angst, bedre endringsvurdering av sin livssituasjon og betydelige endringer i symptombelastning og økt livskvalitet). Satsingen på forebyggende arbeid kan sies å være vellykket. Rus – og psykiatriteamet har kontakt med og følger opp 79 personer, mange av disse i form av et lavterskeltilbud (ikke vedtak). Lag A - et lavterskel arbeidstilbud for personer med utfordringer innen rus, er nå godt etablert. Deltakerne gir utrykk for at dette tilbudet gjør at de føler seg inkludert Det ble inngått kontrakt med LAR, kommunen står for utdeling av LAR medisin og får refundert pr. utdeling fra spesialisthelsetjenesten. Brukere og ansatte i Åsenveien var for første gang med i No-way cup og fikk 2. plass. Psykisk helse og rus fikk tre prosjektstillinger som er finansiert av tilskuddsordninger fra Fylkesmannen i 2014. En boveileder i samarbeid med NAV, en ettervernssykepleier i samarbeid med Sola DPS og en arbeidsleder lag A i samarbeid med Kirkens Bymisjon. Det er behov for videreføring av prosjektstillingene etter endt prosjektperiode. TABELL: NØKKELTALL KOSTRA 2012 2013 Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år 1124 Sola 17,0 17,3 1103 Stavanger 15,3 15,1 1102 Sandnes 19,8 20,8 1120 Klepp .. 25,7 Kostragruppe 13 19,7 20,2 Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, 67-79 år 1124 Sola 6,4 11,0 1103 Stavanger 9,0 8,2 1102 Sandnes 17,0 16,9 1120 Klepp .. 5,7 Kostragruppe 13 12,8 13,6 Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over 1124 Sola 8,1 6,9 1103 Stavanger 4,8 4,9 1102 Sandnes 16,7 16,7 1120 Klepp .. 4,6 Kostragruppe 13 12,8 13,0 2014 16,0 15,1 18,8 23,4 19,8 13,0 8,6 12,8 7,9 13,6 4,8 5,2 11,0 9,2 13,0 Andelen brukere totalt med omfattende 2014, samtidig som andelen i alderen 67- bistandsbehov har vært stabilt, men 79 har økt. andelen blant 80 år og eldre har gått ned i Side 81 Ansvar for hverandre TABELL: ØKONOMI HJEMMETJENESTENE Tall i hele kr 1000 Regnskap 2013 Regnskap 2014 149 336 18 423 167 759 -13 044 154 715 159 646 13 040 172 686 -16 662 156 024 Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Justert budsjett 2014 150 355 11 549 161 904 -4 931 156 973 Avvik i kr Forbruk i % -9 291 -1 491 -10 782 11 731 949 106,2 % 112,9 % 106,7 % 337,9 % 99,4 % De fire hjemmetjenestene kom noe ulikt ut ingen hjelp, eller ingen økte tjenester. ved årets slutt, men endte samlet med et Målet om at 40 % av brukerne skal mindreforbruk på kr 0,9 mill. Lønn og avsluttes til ingen videre tjeneste fra vikarinnleie endte samlet med et kommunen, er dermed nådd. merforbruk på kr 1,6 mill. inkludert refusjoner. Ser vi bort fra vikarinnleie, endte andre driftsutgifter med et mindreforbruk på kr 0,7 mill., og av dette utgjør kr 0,4 mill. lavere utgifter til kjøp av private institusjonsplasser hoveddelen. Fysio- og ergoterapi Tjenester som leveres Virksomheten driver med forebygging, rehabilitering og behandling av alle aldersgrupper i kommunen. I tillegg bistand ved anskaffelse av hjelpemidler og boligtilpasning. Mål og resultater i 2014 Økt satsing på forebyggende arbeid Frisklivsentralen har hatt 50 deltakere. Av disse fullførte 96 %. Alle som fullførte fortsatte etter endt reseptperiode på tre måneder. Årsaken til dette er at det tar lengre enn tre måneder å gjøre livsstilsendringer. Så langt er ressurser som legges i tilbudet utover reseptperioden prioritert slik at satsingen skal ha effekt. Forebyggende hjemmebesøk tilbys alle over 80 år. 68 personer fikk tilbud om besøk, ni takket nei. Fysio- og ergoterapitjenesten har utført 60 % av hjemmebesøkene resten har blitt delegert til ressurspersoner i hjemmetjenesten for at alle skal få tilbud. Treningsgrupper for voksne/ eldre over 60 90 % av de som starter på år har vært i aktivitet hele året på Frisklivsentralens opplegg fullfører Stangelandsenteret, og i Tananger. Til ”reseptperioden” sammen har 165 personer deltatt. 75 brukere fikk hjemmerehabilitering i Stor og sterk er et tilbud for familier med 2014. Av disse har fem brukere (7 %) hatt overvektige barn. Dette er et samarbeid behov for økte tjenester etter med helsestasjonstjenesten. Det ble innsatsperioden. De resterende 70 henvist 12 familier, hvor 10 tok i mot brukerne (93 %) har enten vært avsluttet til Side 82 Ansvar for hverandre tilbudet. Det er for tidlig å si noe om resultatene fra dette arbeidet. TABELL: ØKONOMI FYSIO- OG ERGOTERAPI Tall i hele kr 1000 Regnskap 2013 Regnskap 2014 12 089 3 781 15 870 -3 392 12 478 13 843 4 311 18 154 -4 056 14 098 Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Lønn og sosiale kostnader inkl. refusjoner endte med budsjettbalanse. Driftsinntektene utenom refusjoner for sykefravær endte med en merinntekt på kr 0,5 mill, noe som skyldes høyere refusjoner Tjenester som leveres Avvik i kr Forbruk i % -1 207 41 -1 166 1 640 474 109,6 % 99,1 % 106,9 % 167,9 % 96,7 % Boligsosialt arbeid Redusere utgiftene til hospits/ pensjonat. Flere boliger til de med lavest boevne Ingen uønsket utkastelse fra kommunal leiligheter enn budsjettert. NAV (Sosiale tjenester) Justert budsjett 2014 12 636 4 352 16 988 -2 416 14 572 Nav har i samarbeid med boveileder jobbet med målet om å forhindre utkastelser fra bolig. I løpet av 2014 har De kommunale oppgavene som er lagt til det vært to utkastelser. Utkastelsene har NAV er: Bosetting og introduksjons- vært i tråd med kommunens retningslinjer program for flyktninger (over 18 år), for kommunal bolig. En på grunn av at boligsosialt arbeid, gjeldsrådgivning, vedkommende ikke lenger fylte kriteriene økonomisk sosialhjelp og kvalifiserings- for tildeling av bolig. En på grunn av programmet. manglende betaling. Et av delprosjektene i Sola kommune tok imot 25 flyktninger i 2014. Dette er tråd med målsetting for. Det er jobbet med å få til gode avtaler med arbeidsgivere for å kunne få arbeidstreningsplasser for flyktningene. Det er en jevn økning av brukere som har behov for gjeldsrådgivning. Sakene øker i kompleksitet og krever mye arbeid. forbedring, fornying og forenkling skulle se på uønskede utkastelser. Arbeidet avdekket utfordringer knyttet til restanser på kommunale boliger. Dette arbeidet vil bli videreført i 2015. Sosialutgifter Redusere antallet innbyggere på langvarig sosialhjelp. Andelen sosialhjelpsmottakere med stønad over seks måneder reduseres til 35 %. Side 83 Ansvar for hverandre TABELL: NØKKELTALL KOSTRA 2012 Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 mnd eller mer 1124 Sola 41,4 1103 Stavanger 42,2 1102 Sandnes 39,1 1120 Klepp 32,2 Kostragruppe 13 .. 2013 2014 44,4 42,0 43,0 36,3 .. 42,6 42,1 40,5 35,2 .. I 2014 var det en økning i antall kommunene når det gjelder andel sosialhjelpsmottakere. 455 klienter mottok sosialhjelpsmottakere med stønad over sosialhjelp. Av disse hadde 42,6 % seks måneder, men andelen er redusert sosialhjelp i seks måneder eller mer. Sola med 1,8 prosentpoeng i 2014. kommune ligger høyere enn de øvrige TABELL: ØKONOMI NAV (SOSIALE TJENESTER) Tall i hele kr 1000 Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Regnskap 2013 Regnskap 2014 13 989 25 891 39 880 -1 366 38 514 15 537 30 180 45 717 -2 010 43 707 Justert budsjett 2014 17 050 22 420 39 470 -852 38 618 Avvik i kr Forbruk i % 1 513 -7 760 -6 247 1 158 -5 089 91,1 % 134,6 % 115,8 % 235,9 % 113,2 % NAV hadde utbetalinger av sosialhjelp til refusjoner, og et merforbruk på ledelse og ulike grupper på til sammen kr 6,2 mill. administrasjon på kr 0,4 mill. At det over budsjett. Dette etter at sosialhjelps- negative avviket likevel ikke er større budsjettet ble styrket med kr 2 mill. i skyldes mindreforbruk ifm andre tertial. Det er også et merforbruk Kvalifiseringsprogrammet (kr 1,8 mill) og på sosiale tjenester på kr 0,7 mill. knyttet integrering av flyktninger (kr 0,4 mill). til lønn og sosiale kostnader inkl. Side 84 Ansvar for hverandre områdeplan for Sola sentrum. Tjenesteområde Samfunnsutvikling Samtidig skal fagstaben bidra inn i hele organisasjonen, og initiere til arbeid som Tjenesteområdet består av de tre virksomhetene Eiendom (utbygging, vedlikehold og drift), Kommunalteknikk (vann, avløp, renovasjon og kommunale er nødvendig for tilstrekkelig kunnskap, beslutningsgrunnlag og gjennomføringskraft i kommunens planarbeid. veger) og Arealbruk (plan, oppmåling og Staben har i 2014 hatt ansvar for framdrift byggesak). I tillegg sorterer landbruks- i revisjonen av kommuneplanen. Samtidig kontoret under Arealbruk. har staben en vesentlig rolle i Tjenesteområdet har en stab bestående av fem årsverk, hvorav to kommuneplanleggere, en økonomirådgiver, en spesialrådgiver med særlig ansvar for oppfylling av eiendomsdel i Boligsosial handlingsplan og en advokat. Virksomhet Eiendom består av 85,73 årsverk, kommunedelplanen for Stavanger lufthavn Sola og for oppstart av interkommunal kommundelplan Forus. Staben bidrar videre med statistisk materiale for boligbygging, innbyggertall og arbeidsplasstall, og prognoser for bl.a. barnehagebruksplan og skolebruksplan. virksomhet Kommunalteknikk har 26 Stab Samfunnsutvikling har i 2014 fortsatt årsverk, mens virksomhet Arealbruk består arbeidet med oppfølging og rapportering av 24 årsverk. av Boligsosial handlingsplan, og har i 2014 i tillegg hatt ansvar for arbeidet med Fagstab Samfunnsutvikling Hovedmålet for fagstab samfunnsutvikling er todelt; bidra til at virksomhetene i tjenesteområdet er godt integrert og samarbeider om de overordnede målene i Kommuneplanen og gjennomføring av andre større overordnede planer, som revisjonen av Boligpolitisk handlingsplan, som legges fram våren 2015. Staben har også ansvar for erverv av areal for kommunal infrastruktur, og å delta i og forvalte kommunens eierposisjoner i ulike samarbeidsorganer. TABELL: ØKONOMI FAGSTAB SAMFUNNSUTVIKLING Tall i hele kr 1000 Regnskap 2013 Lønn og sosiale kostnader 2 923 Andre driftsutgifter 480 Sum driftsutgifter 3 404 Driftsinntekter -373 Resultat 3 031 Fagstab Samfunnsutvikling har i 2014 et Justert Avvik i kr Forbruk i budsjett % 2014 4 381 3 982 -399 110,0 383 12 -371 3 191,7 4 764 3 994 -770 119,3 -451 0 451 0,0 4 313 3 994 -319 108,0 forbindelse med fødselspermisjon. Dette merforbruk på kr 0,3 mill. Avviket i lønn og avviket dekkes av refusjoner fra staten ført sosiale utgifter er knyttet til bruk av vikar i under driftsinntekter. Andre driftsutgifter Side 85 Regnskap 2014 Ansvar for hverandre er i hovedsak konsulentutgifter, annonser/kunngjøringer og lisensutgifter knyttet til planarbeid. Eiendom Hovedmål, kobling til kommuneplanen Kommunens bygninger og anlegg skal være en effektiv innsatsfaktor i den kommunale tjenesteyting. Forvaltningen av kommunens eiendommer skal være kostnadseffektiv og sikre at arealverdien av kommunens eiendommer ivaretas. Utvikling og oppfølging av drift i de Seksjon Bolig Seksjonen har ansvaret for at den kommunale boligmassen blir ivaretatt på en verdibevarende og miljøriktig måte, altså forvalte, drifte og vedlikeholde kommunens boligmasse. Seksjonen leverer vaktmestertjenester til samme bygningsmasse. Seksjonen har også ansvaret for inn- og utleie av kommunale boliger og leiekontrakter i forbindelse med dette. Seksjonen jobber for at alle kommunale vedlikeholdsprosjekter skjer uten skade på person eller miljø. Seksjon Eiendomsutvikling seksjonene som inngår i virksomheten Seksjonen har ansvaret for prosjektering, skal sikres. planlegging og gjennomføringer av Tjenester som leveres Seksjon Byggdrift kommunale byggeprosjekter og rehabiliteringer. Seksjonen skal sørge for at alle byggeprosjekter skjer i henhold til Seksjonen har ansvaret for at kommunale Kommunedelplan Energi og klima, samt bygg blir ivaretatt på en verdibevarende byggherreforskriften. Seksjonen jobber for og miljøriktig måte, altså forvalte, drifte og at alle kommunale byggeprosjekter skjer vedlikeholde kommunens bygningsmasse, uten skade på person eller miljø. med unntak av boliger. Seksjonen leverer Mål og resultater 2014 vaktmestertjenester og renhold til samme bygningsmasse. Seksjonen jobber for at alle kommunale vedlikeholdsprosjekter skjer uten skade på person eller miljø. Seksjon Park, grønt og gravlund Virksomheten har i 2014 arbeidet mye med intern omstilling. Dette arbeidet har påvirket tre seksjoner; seksjon byggdrift, seksjon park, grønt og gravlund og seksjon bolig. Resultatet ble ferdig drøftet Seksjonen har ansvar for forvaltning, drift med fagforeningene i desember 2014, og og vedlikehold av alle kommunale virksomheten vil i 2015 jobbe videre med uteområder, parker, lekeplasser, friområder gradvis implementering av disse og kirkegårder. Seksjonen har ansvar for endringene i samarbeid med brukere av saksbehandling der disse inngår, for kommunale bygg. Den største endringen eksempel søknader om trebeskjæring på er at seksjon bolig er lagt ned, mens det er kommunal grunn. opprettet en ny seksjon for idrett og bad. I forbindelse med omorganiseringen er det også skilt ut en stab for forvaltning av alle Side 86 Ansvar for hverandre kommunale bygg og eiendommer. Det er Seksjonen skal utarbeide en også blitt enighet om klare grenser for vedlikeholdsplan for uteområdene hvilken seksjon som skal gjøre hvilket (skoler og barnehager) og arbeid, blant annet ved at seksjon gjennomføre tiltakene for 2014. Byggdrift skal ha alt ansvar for bygning Seksjonen skal systematisere (ikke idrettshaller) inntil én meter på kommunens bygningsmasse i innkjøpt utsiden av bygningen der seksjon Park, dataprogram for systematisk grønt og gravlund overtar. vedlikehold. Seksjon Byggdrift Seksjonen skal synliggjøre samsvaret mellom gjennomført vedlikehold og de bevilgede vedlikeholdsrammer. TABELL: STYRINGSPARAMETER SEKSJON BYGGDRIFT Mål 2014 Antall m2 av kommunens eiendomsmasse/bygg lagt inn i FDVprogrammet Tilstandskontroll av bygg/anlegg Gjennomføre godkjent vedlikeholdsplan bygg/anlegg Sentral overvåking av SD-anlegg Seksjon Park, grønt og gravlund av uteområdene. Seksjonen skal utføre effektiviseringstiltak i drift. Seksjonen skal gjøre kulturminner tilgjengelige for publikum. Side 87 20 % 100 % 10 % 5% 100 % 5% Seksjonen skal utføre saksbehandling innenfor lovpålagte frister (normalt fire Seksjonen skal være Sola kommunes faglige seksjon for drift og forvaltning Resultat 2014 100 % 90 % uker). Seksjonen skal arbeide for godkjenning av planer i henhold til formelle krav og løsninger som sikrer rasjonell drift. Ansvar for hverandre TABELL: STYRINGSPARAMETER SEKSJON PARK, GRØNT OG GRAVLUND Mål 2014 Utomhusanlegg med full rehabilitering Skoler Barnehager Lekeplasser Tilstandsrapport på lekeplasser/aktivitetsområder Revidere og utarbeide planer for rehabilitering, sanering og vedlikehold av lekeplasser/aktivitetsområder Lage statistikk/oversikt over saker/henvendelser Gjøre kulturminner tilgjengelig for publikum Fullføre Tananger kirkegård, løssteinmur Resultat 2014 0,5 mill 1,0 mill 2,0 mill 30 % Overtatt av seksjon Eiendomsutvikling 2,0 mill 30 % 30 % 30 % 100 % 1 1 0% 0 Prosjektmidler bevilget i 2015 0 Lage tilstandsrapport på Sola kirkegård Seksjon Bolig Boligseksjonen skal sørge for at 1 kommunen har en kostnadseffektiv og godt vedlikeholdt boligmasse for utleie. TABELL: STYRINGSPARAMETER SEKSJON BOLIG Mål 2014 Resultat 2014 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Gjennomføre husleieregulering, gjengs leie og indeksregulering Registrere vedlikeholdsbehovet i bofellesskaper Revidere vedlikeholdsplan ihht gjennomført kontroll/registrering Gjennomføre planlagt vedlikehold ihht gjeldende vedlikeholdsplan Seksjon Eiendomsutvikling interesser i felter med privat utbygger Seksjonen skal gjennomføre ved å ha fokus på pris og kvalitet, samt byggeprosjekter med fokus på energiøkonomisering. Seksjonen skal gjennomføre førstegangsetablerere. byggeprosjekter med vedlikeholdseffektive løsninger. Seksjonen skal ivareta kommunens Seksjonen skal utvikle Seksjonen skal bedre samspillet mellom virksomheter ved tidlig innlemme alle parter i prosesser og ved å delta i arbeidsgrupper. kostnadseffektive entrepriseformer. TABELL: STYRINGSPARAMETER SEKSJON EIENDOMSUTVIKLING Mål 2014 Redusere konsulentbruk innenfor prosjektadministrasjon Igangsette vedtatte prosjekter for 2014 Side 88 Resultat 2014 30 % 20 % > 75 % > 90 % Ansvar for hverandre Analyse/refleksjon over resultatene Seksjon Byggdrift Seksjonen gjennomførte planlagte vedlikeholdstiltak i henhold til budsjett, tid, og ført til at oppgaver som å lage oversikt over henvendelser har blitt nedprioritert. Seksjon Bolig men klarte ikke å oppnå målsetningen om Seksjonen gjennomførte våren 2014 tilstandskontroll av bygningsmassen husleieregulering i henhold til prinsipper grunnet blant annet omstilling og om gjengs leie og indeksregulering. Videre ressursmangler. Seksjonen har deltatt gjennomførte driftsledere en fullstendig aktivt i utarbeidelsen av ny brannbok som kontroll av vedlikeholds-behovet i vil danne grunnlag for brann- bofellesskaper og revidert dokumentasjon for alle kommunale bygg. vedlikeholdsplanen i henhold til Det har blitt jobbet med å klargjøre opplysninger som kom frem ved denne bygninger for bruk av sentral overvåking kontrollen. Seksjonen gjennomførte av SD-anlegg, men selve toppsystemet vil vedlikehold av boliger ved inn- og først bli anskaffet i 2015. utflytning som planlagt Seksjonen har utført en rekke Seksjon Eiendomsutvikling rehabiliteringstiltak i henhold til avsatte årsbevilgninger i investeringsbudsjettet. Seksjon Park, grønt og gravlund Seksjonen har i 2014 gjennomført mindre oppgraderingsprosjekter med lekeplasser og noen i friområder og på den måten forenklet vedlikeholdet slik at anleggene utseendemessig blir penere, mer moderne og enklere å drifte. Seksjonen har i 2014 ansatt driftsledere med hovedansvar for sitt område og gjennomført opplæring med målsetning om å gjøre seksjonen mer robust. Arbeid med omstillingsprosessen i virksomheten har administrativt tatt mye Side 89 Seksjonen ferdigstilte i 2014 seremonirom ved Sola kirke, trimpark i Åsen, boliger på Myklebust BB-9 for salgs og eget bruk og bolig med base på Myklebust BB-10. Seksjonen jobber videre i 2015 med nytt Sola sjukeheim, nytt kommunehus og mulighetsstudie for Sola Arena. Dette tar mye av avdelingens kapasitet, og er hovedgrunnen til at mål om reduksjon av konsulentbruk ikke ble nådd. Seksjonen implementerte i 2014 ISY Prosjektøkonomi, et styringsverktøy for bedre økonomioppfølging for prosjekter. Det vil i 2015 jobbes videre for å sikre prosjekt- og byggearbeidet enda bedre teknisk, økonomisk og ved gjennomføring. Ansvar for hverandre TABELL: NØKKELTALL KOSTRA 2012 2013 2014 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern 1124 Sola 4 672 5 098 5 146 1103 Stavanger 4 136 4 147 4 424 1102 Sandnes 3 464 3 723 3 228 1120 Klepp 3 504 3 443 3 576 Kostragruppe 13 3 797 3 960 4 106 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern 1124 Sola 881 899 903 1103 Stavanger 1 091 1 105 1 171 1102 Sandnes 807 945 444 1120 Klepp 842 832 876 Kostragruppe 13 930 958 948 Netto driftsutgifter er en høyere korrigerte brutto driftsutgifter enn prioriteringsindikator. Korrigerte brutto Sandnes og Klepp kommuner, men ligger driftsutgifter er et nøkkeltall for lavere enn Stavanger kommune og produktivitet. Sola kommune har noe gjennomsnittet i Kostragruppe 13. TABELL: ØKONOMI EIENDOM Tall i hele kr 1000 Regnskap 2013 Regnskap 2014 38 858 91 131 129 989 -48 741 81 248 40 721 90 552 131 273 -53 484 77 789 Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Justert budsjett 2014 43 472 87 040 130 512 -49 845 80 667 Avvik i kr Forbruk i % 2 751 -3 512 -761 3 639 2 878 93,7 % 104,0 % 100,6 % 107,3 % 96,4 % Virksomhet Eiendom har i 2014 et samlet Det resterende mindreforbruket kan mindreforbruk på kr 2,9 mill. Kr 1,2 mill av knyttes til vakante stillinger hos mindreforbruket skyldes refusjoner fra seksjonene Byggdrift og Park, grønt og NAV som følge av fravær der det i stor kirkegård av varierende lengde gjennom grad ble benyttet interne ressurser til 2014. Stillingene vil bli besatt som en del vikariater. Videre skyldes kr 1,0 mill høyere av omstillingsprosessen i 2015. husleieinntekter enn budsjettert. Dette har blitt hensyntatt i utarbeidelsen av budsjettet for 2015. Side 90 Ansvar for hverandre Kommunalteknikk avløpsvann. Seksjonen skal forestå Hovedmål, kobling til kommuneplan beredskap innenfor fagområdet. Innenfor veg, samt vann, avløp og renovasjon (VAR), ivaretar kommunalteknikk både myndighetsøvelse, forvaltning, drift og beredskap. Ved prosjekterting og utbygging forestår kommunalteknikk detaljprosjektering, godkjenning av tekniske planer, inngåelse Seksjonen skal forvalte, drifte og vedlikeholde kommunens avløpsnett. Seksjonen skal forestå en samfunnsøkonomisk utbygging og rehabilitering av det kommunale avløpsnettet i samsvar med hovedplan for avløp og utbygging av nye byggefelt. av avtaler, utbygging, kontroll m.m. Seksjon Renovasjon innenfor de kommunaltekniske Seksjonen skal motta og foreta fagområdene. Tjenester som leveres Seksjon Vann Seksjonen skal levere nok drikkevann av forskriftsmessig behandling av avfall. Seksjonen skal tilrettelegge for økt gjenvinning av avfall. Seksjon Kommunale veger god kvalitet til kommunens innbyggere og Seksjonen skal forestå en god forvaltning, næringsliv. Seksjonen skal forestå drift og vedlikehold av det kommunale beredskap innenfor fagområdet. vegnettet ut fra vedtatte bevilgninger. Seksjonen skal forvalte, drifte og Seksjon Teknisk drift vedlikeholde kommunens drikkevannett. Seksjonen skal forestå en samfunnsøkonomisk utbygging og rehabilitering av det kommunale vannettet i samsvar med hovedplaner for vann og utbygging av nye byggefelt. Seksjon Avløp Seksjonen skal forestå en forsvarlig drift og vedlikehold av kommunens veg, vann-, avløp- og renovasjonsanlegg etter bestilling fra kommunalteknikks forvalterdel. Mål og resultater 2014 Seksjonen skal levere motta og foreta forskriftsmessig behandling av TABELL: STYRINGSPARAMETER KOMMUNALTEKNIKK Sanere vannledninger av asbestsement Tilknytte eksisterende boliger/fritidsboliger det offentlige nett Separere/oppgradere spillvann og overvannsledninger Rehabilitere vannstasjoner Rehabilitere avløpsstasjoner Reasfaltere kommunale veger Side 91 Mål 2014 350 m 30 stk 700 m 1 stk 1 stk 3 000 m Resultater 2014 260 m 22 stk 1 200 m 1 stk 0 stk 4 160 m Ansvar for hverandre Analyse/refleksjon over resultatene Seksjon Renovasjon Seksjon Vann Seksjonen arbeider for økt bruk av Mål for 2014 var å legge ringledning i vannforsyningssystemet i Tananger og rehabilitere byggefelt i henhold til hovedplan VA. Det er blitt lagt ny vannledning i forbindelse med bygging av gang-/sykkelveg langs busstrasé Myklebust/Jåsund. Dette blir en viktig ledning i forbindelse med byggingen av Transportkorridor Vest. Deler av vannledningen langs Sandesletta er rehabilitert i forbindelse med opprustning av vegområdet sør for krysset Åsenvegen. I tillegg utføres utbygging og sanering av vannledninger i tråd med hovedplan vann, samt reparasjoner og vedlikehold. nedgravde avfallsbeholdere. I nye byggefelt blir det satt ned nedgravde avfallsbeholdere i forbindelse med utbyggingen av feltet. Det er også innført ordning med henting av grovavfall hvor alle husholdningsabonnenter i Sola kommune kan få hentet grovavfall hjemme. Seksjon Kommunale veger Vegvedlikehold er i 2014 utført innenfor budsjettrammer. En mild vinter har ført til mindre kostnader til vintervedlikehold. Det ble på grunn av dette gjennomført mer reasfaltering og vedlikehold på vegene. Trafikksikring er utført i henhold til Seksjon Avløp gjeldende trafikksikkerhetsplan. Spillvann og overvann separeres i tråd Seksjon teknisk drift med hovedplan avløp. I 2014 har arbeid med sanering av avløpsanlegg i boligfelt fortsatt med blant annet Sandeområdet, Skibmannsvegen del 2 og del 3, samt andre omlegginger og vedlikeholdsarbeider. Dette medfører at det vil bli mindre overvann som føres til renseanlegget på Mekjarvik. Side 92 Seksjonen har utført drift og vedlikehold etter planer og bestillinger. I tillegg har seksjonen utført arbeider på VAledningsanlegg i forbindelse med utbyggingsområder i kommunen. Ansvar for hverandre TABELL: NØKKELTALL KOSTRA 2012 2013 2014 Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb) 1124 Sola 981 1068 1103 Stavanger 708 724 1102 Sandnes 971 1 132 1120 Klepp 1 038 1 075 1 184 722 1 077 1 229 Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb) 1124 Sola 1 073 1 187 1103 Stavanger 1 033 1 412 1102 Sandnes 1 668 1 632 1120 Klepp 1 101 964 1 160 1 033 1 654 992 Gebyrinntekter per årsinnbygger (avfall) 1124 Sola 1103 Stavanger 1102 Sandnes 1120 Klepp 754 918 1 023 813 757 917 904 773 758 911 982 733 Det finnes ikke tall for Kostragruppe 13 på disse indikatorene. Gebyrinntektene i kommunen kommer fra innbyggere og om lag 24.000 private husholdninger, næring og arbeidsplasser. Noe som fører til at leveranse til havner og Nordsjøen. gebyrinntekter per innbygger i tabellene Inntektene per innbygger vil variere fra år over blir høye, selv om Sola kommune har til år fordi mengde levert til næring m.m. landets laveste gebyrer på vann, avløp og er variabel. Kommunen har nesten 26.000 renovasjon. TABELL: ØKONOMI KOMMUNALTEKNIKK (VAR), GEBYRFINANSIERT Tall i hele kr 1000 Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Regnskap 2013 Regnskap 2014 18 518 76 103 94 621 -94 621 0 11 961 73 433 85 394 -85 394 0 Justert budsjett 2014 12 850 69 992 82 842 -82 842 0 Avvik i kr Forbruk i % 889 -3 441 -2 552 2 552 0 93,1 % 104,9 % 103,1 % 103,1 % 0,0 % TABELL: SELVKOSTFOND KOMMUNALTEKNIKK Tall i hele kr 1000 Selvkostfond vann Selvkostfond avløp Selvkostfond renovasjon Resultat Side 93 01.01.2014 20 387 26 976 7 871 55 234 Avsetn./Bruk -974 -1 737 -1 923 -4 634 31.12.2014 19 413 25 239 5 948 50 600 Ansvar for hverandre Mer-/mindreforbruk knyttet til den mot budsjettert merforbruk på kr 6,25 gebyrfinansierte driften settes av på mill. Det har i 2014 vært fokus på å bundne driftsfond/selvkostfond, som vist i redusere avsetning på selvkostfond hos tabellen over. Selvkostfond skal gå i alle seksjoner, noe som fremkommer av balanse i løpet av en 3-5 års periode. resultatet. Det er særlig et høyt nivå av Totalt for vann, avløp og renovasjon (VAR) er det et merforbruk på kr 4,63 mill i 2014, vedlikehold i alle seksjoner som fører til dette merforbruket. TABELL: ØKONOMI KOMMUNALTEKNIKK, SKATTEFINANSIERT Tall i hele kr 1000 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Justert budsjett 2014 Avvik i kr Forbruk i % 0 15 725 15 725 -4 992 10 733 244 15 666 15 910 -4 004 11 906 1 300 13 791 15 091 -3 120 11 971 1 056 -1 875 -819 884 65 18,8 % 113,6 % 105,4 % 128,3 % 99,5 % Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Kommunale veger er tilnærmet i balanse i nasjonale og regionale føringer og 2014. Det har i 2014 vært et mindre- politiske vedtak. forbruk i forhold til vintervedlikehold. Tjenester som leveres Dette mindreforbruket har resultat i et høyere vedlikeholdsnivå av kommunale veger enn planlagt. Arealbruk Hovedmål, kobling til kommuneplanen Seksjon Arealplan Planseksjonen har ansvar for rådgivning og saksbehandling av private forslag til reguleringsplaner. Seksjonen har også ansvar for utarbeiding og behandling av Virksomhet Arealbruk skal arbeide for at kommunale reguleringsplaner. I tillegg arealressurser i kommunen forvaltes på en arbeider seksjonen med trafikksikkerhets- måte som ivaretar hensynet til en tiltak og transportplanlegging. Seksjonen bærekraftig utvikling. Virksomheten skal bidrar også til kommuneplanen og annen legge til rette for utvikling av trygge, strategisk planlegging, samt deltar i trivelige og utfordrende forhold å vokse regionale og interkommunale samarbeids- opp og leve i. Virksomheten skal legge til prosjekt, for eksempel områdeplan for rette for at beslutninger fattes etter åpne Universitetet i Stavanger, Transportkorridor prosesser med bred medvirkning. Vest og interkommunal kommunedelplan Arealbruk skal ivareta grunneiers for Forus. rettssikkerhet og tilrettelegge for mangfoldig næringsutvikling innenfor rammen av vedtatte kommunale planer, Side 94 Ansvar for hverandre Seksjon Byggesak Seksjonen har ansvar for byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven (PBL), forurensningsloven og vegloven. Seksjonen arbeider også med delesaker etter PBL og med seksjonering av eiendommer. Seksjonen rapporterer til B-delen i Matrikkelen (riksdekkende register for grunn, adresse og bygning). Seksjon Kart og oppmåling Seksjonen har ansvaret for alt arbeid etter matrikkelloven, der oppmålingsforretninger utgjør den største andelen. Seksjonen har ansvar for drift og vedlikehold av kommunens kartdatabaser, og det har i 2014 blitt lagt ned mye arbeid med å vedlikeholde bygg- og veibase. Hovedtyngden av arbeidet er daglig drift av basene og tilrettelegging og utveksling av kartdata med andre brukere. Seksjonen har en betydelig leveranse av digitale data til konsulenter m.m. Seksjon Landbruk og miljø Seksjonen har ansvaret for den kommunale landbruksforvaltningen og den statlige støtte- og finansieringsordningen innen landbruket. Seksjonen behandler landbrukssaker etter gjeldende lovverk, og fungerer som et veiledningsog informasjonskontor innen landbruk. Videre er seksjonen med i diverse plan- og prosjektarbeid både internt og eksternt, samt at seksjonen har et spesielt ansvar for miljøforvaltning i kommunen. Seksjonen har hovedansvar for å gi pålegg om tilkopling av boliger i spredt bebyggelse til det kommunale avløpsnettet, samt å behandle søknader om tilskudd til slik tilkopling. Som et ledd av miljøforvaltningen har seksjonen også ansvaret for kommunal viltforvaltning. Mål og resultater 2014 TABELL: STYRINGSPARAMETER SEKSJON AREALPLAN Overholde lovpålagt frist om førstegangsbehandling, maks 12 uker fra mottatt forslag Kunngjøre vedtak maks 1 mnd etter vedtaksdato Sende foreløpig svar på alle henvendelser innen 3 uker. Inkluderer svar om mottatte planforslag er komplette. Prioritering av kommunale planer. Fastsettes i egen sak. 1 Mål 2014 Alle Resultater 2014 Alle Alle Alle Ca 70 % Alle1 Alle Fastsettes i egen sak Målet er vanskelig målbart, men er etter seksjon- og virksomhetsleders oppfatning nådd så langt det er etterprøvbart. Målet vil bli vurdert revidert i Handlings- og økonomiplan 20162019. Side 95 Ansvar for hverandre TABELL: STYRINGSPARAMETER SEKSJON BYGGESAK Det skal gjennomføres tilsyn i 10 % av byggesakene Ulovlige byggerier skal reduseres gjennom adekvat og rask saksbehandling i forhold til 2013 Tidsfrister i byggesøknader skal overholdes Gjennomsnittlig behandlingstid for byggesøknader skal reduseres i forhold til 2013 Mål 2014 10 % Reduksjon Resultater 2014 3% Reduksjon Alle Reduksjon Alle Økt ca. 20 % TABELL: STYRINGPARAMETER SEKSJON KART OG OPPMÅLING Overholde fastsatte frister i matrikkelloven for gjennomføring av oppmålingsforretninger Overholde fastsatte frister i matrikkelloven for matrikkelføring av andre saker Øke ajourholdsnivået i baseiskartet, spesielt med hensyn til bygningsbasen målt gjennom ikke registrerte bygningsidentiteter Mål 2014 100 % Resultater 2014 100 % 100 % 100 % 100 % Ca 90 %, med unntak tilbygg/påbygg TABELL: STYRINGSPARAMETER SEKSJON LANDBRUK OG MILJØ Det skal gjennomføres tilsyn i 5 % av sakene Gjennomsnittlig behandlingstid for saker etter særlovene reduseres Gjennomsnittlig behandlingstid for klagesaker reduseres Økt antall tiltak innen miljøvern og friluftsliv Analyse/refleksjon over resultatene Seksjon Arealplan Seksjonen nådde ikke målet om å kunngjøre vedtak maksimalt én måned etter vedtaksdato. Den vanligste grunnen er at vedtak om egengodkjenning krever endring av plankart eller andre avklaringer før kunngjøring kan annonseres. Det understrekes at fristen ikke er lovpålagt, men et siktemål for seksjonen. Seksjonen hadde i 2014 én områdeplan og 19 detaljplaner ute på høring. Av disse ble ni detaljreguleringsplaner endelig vedtatt. Dette tilsvarer noenlunde samme Side 96 Mål 2014 5% 2 mnd Resultater 2014 5% 2,5 mnd 2 mnd Ingen klagesaker 20 stk 3 stk planaktivitet som i 2013. Det er mulig å registrere en dreining i planenes innhold, fra rene boligplaner og over mot planer som legger til rette for infrastruktur. Den relativt høye befolknings- og næringsveksten i kommunen krever bedre transportløsninger både innenfor bil, kollektiv, sykkel og gange. Seksjon Byggesak Boligbyggingen har i det vesentlige skjedd på Jåsund, Myklaberget, Myklebust, Skadberg, Snøde og ved fortetting i eksisterende eldre byggefelt. Næringsutbyggingen har i det vesentlige skjedd på Forus, i tilknytning til Ansvar for hverandre flyplassen/Utsola og i Risavika. Det er gitt på 16 uker fra delingstillatelse til byggetillatelser for store prosjekt med matrikkelføring. Denne fristen ble både næring og boliger i Solakrossen og i overholdt i 2014. Gjennom Geovekst- Tananger sentrum/Skibmannsvegen. prosjekt ble hele kommunen flyfotografert Byggesaksarkivet har i 2014 blitt skannet våren 2014, noe som vil føre til leveranse med de fordeler det gir for brukerne. E- av nytt grunnkart i løpet av 2015. bygg-web, innsyn i byggesaker, nærmer seg å kunne tas i bruk for publikum. All saksbehandling foregår nå elektronisk. Byggesak hadde 95 saker til behandling i Utvalg for Arealsaker (UFA) i 2014. Det ble fattet omtrent 600 administrative vedtak, gitt rammetillatelse for 189 boenheter, igangsettingtillatelse for 210 boenheter og ferdigattest for 303 boenheter. Seksjonen utførte i 2014 kun 3 % tilsyn i byggesaker, mot målet på 10 %. Dette skyldes i all hovedsak manglende bemanning i forhold til opprettede stillingshjemler og prioritering i forhold til saksbehandlingsfrister hos seksjonen. Seksjonen opplevde en del problemer da ESA8 ble implementert i begynnelsen av 2014, noe som gjorde at gjennomsnittlig saksbehandlingstid økte. Problemene ble løst på forsommeren 2014, og seksjonen er tilbake til full produksjon. Seksjon Landbruk og miljø Seksjonen hadde i 2014 om lag 20 saker til politisk behandling, samtidig som det ble fattet 65 administrative søknader. Seksjonen behandlet omtrent 270 saker om produksjonstilskudd i jordbruket og 27 saker angående regionalt miljøprogram. Det er gitt uttale til seksjon Byggesak i omtrent 35 saker. Det har vært utfordrende å redusere saksbehandlings-tiden etter særlovene til to måneder. Dette skyldes i hovedsak saker som krever høring eller saker som er mer omfattende. Seksjonen mener allikevel at to måneder er et godt måltall. Det var i 2014 særlig mange miljøsaker. Dette skyldes et større antall saker om tilskudd til forurensningsreduserende tiltak. Omfattende prosjekter utenfor ordinær saksbehandling for seksjonen i 2014 har blant annet vært Turveg Hellestø-Sele, regionalplan for Seksjon Kart og oppmåling massehåndtering på Jæren, Flere større tomteområder ble målt i 2014. vannforvaltningsplan med tiltaksplan i Spesielt gjelder dette Jåsund/Myklebust, Rogaland Vannregion, avløpsanlegg på Skadberg og Forus. En del saker gjelder Kolnes og tre høringer om endringer i lov bruksrasjonalisering av landbruks- og forskrift. eiendommer og grensejustering mellom eiendommer. Seksjon kart- og oppmåling har etter matrikkelloven en lovbestemt frist Side 97 Ansvar for hverandre TABELL: NØKKELTALL KOSTRA 2012 2013 2014 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager) 1124 Sola 22 21 1103 Stavanger 27 36 1102 Sandnes 32 51 1120 Klepp 83 81 Kostragruppe 13 .. .. 36 41 51 35 .. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom (kalenderdager) 1124 Sola 65 60 1103 Stavanger 459 .. 1102 Sandnes 108 104 1120 Klepp 100 180 Kostragruppe 13 .. .. 50 45 77 21 .. Antall område- og detaljreguleringsplaner vedtatt av kommunen sist år 1124 Sola 9 1103 Stavanger 29 1102 Sandnes 22 1120 Klepp 4 Kostragruppe 13 11 9* 27 25 11 .. 11 23 19 7 11 *Av detaljreguleringsplaner var 44 % fremmet som private forslag. Kostratallene viser at gjennomsnittlig hos våre nærmeste naboer. For seksjon saksbehandlingstid for seksjon Byggesak Plan viser tabellen at Sola kommune har gått noe opp. Dette skyldes behandler mange reguleringsplaner sett i problemene med implementeringen av forhold til størrelsen, og at det har skjedd ESA8, se avsnitt over. Resultatet er allikevel en dreining fra private reguleringsplaner bedre enn hos Sandnes og Stavanger, og mot offentlige reguleringsplaner som ikke kun en dag dårligere enn hos Klepp. Hos det kan tas gebyr for. Gjennomsnittlig seksjon Kart og oppmåling har saksbehandlingstid hos Sola kommune var gjennomsnittlig saksbehandlingstid falt i i 2014 103 dager, mot 227 dager i løpet av året, både hos Sola kommune og Stavanger og 300 i Sandnes. TABELL: ØKONOMI AREALBRUK, GEBYRFINANSIERT Tall i hele kr 1000 Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Side 98 Regnskap 2013 Regnskap 2014 11 910 7 334 19 244 -16 144 3 130 13 434 5 110 18 544 -13 714 4 830 Justert budsjett 2014 13 618 4 294 17 912 -17 912 0 Avvik i kr Forbruk i % 184 -816 -632 -4 198 -4 830 98,6 % 119,0 % 103,5 % 76,6 % - Ansvar for hverandre TABELL: SELVKOSTFOND AREALBRUK Tall i hele kr 1000 01.01.2014 0 1 769 2 368 4 137 Selvkostfond arealplan Selvkostfond byggesak Selvkostfond oppmåling Resultat Avsetn./Bruk 0 -1 769 898 -871 31.12.2014 0 0 3 266 3 266 Mer-/mindreforbruk knyttet til den mill i 2013, og akkumulert merforbruk for gebyrfinansierte driften settes av på seksjonen er ved utgangen av 2014 kr 6,42 bundne driftsfond/selvkostfond, som vist i mill. tabellen over. Selvkostfond skal gå i Seksjonene Arealplan og Byggesak balanse i løpet av en 3-5 års periode. opplevde i 2014 en svikt i gebyrinntekter i Totalt for Arealbruk er det i 2014 et forhold til budsjett. Hos seksjon Byggesak merforbruk på kr 4,8 mill. etter avsetning/ skyldes dette i stor grad at seksjonen bruk til/fra fond. Seksjon Kart og opplevde en nedgang på 20 % i etter- oppmåling hadde en avsetning på fond på spørselen etter byggesaker fra august og kr 0,9 mill. Seksjon byggesak hadde et ut året 2014, samtidig som sentral totalt merforbruk på kr 3,31 mill, hvorav kr godkjenning forsvant. Seksjon Arealplan 1,77 mill vil bli dekket inn av selvkostfond. har i 2014 jobbet mye med planer som Resterende kr 1,55 mill må midlertidig ikke har vært berettiget gebyrinntekter, finansieres av kommunekassen. Seksjon blant annet Transportkorridor Vest fra Arealplan hadde i 2014 et merforbruk på Statens Vegvesen. Rådmannen har etablert kr 3,29 mill. Merforbruket må finansieres en gruppe som arbeider med å finne av kommunekassen da seksjonen ikke har årsaken til merforbruket på oppsparte midler på selvkostfond. Seksjon gebyrfinansierte tjenester. Arealplan hadde et merforbruk på kr 3,13 TABELL: ØKONOMI AREALBRUK, SKATTEFINANSIERT Tall i hele kr 1000 Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Regnskap 2013 4 758 1 795 6 553 -983 5 569 Den skattefinansierte delen har et mindreforbruk på kr 0,97 mill. Kr 0,48 mill. er knyttet til lønn og sosiale kostnader grunnet stillingsvakanse. Resterende kr Side 99 Regnskap 2014 Justert Avvik i kr Forbruk i budsjett % 2014 5 309 5 732 423 92,6 % 1 399 1 889 490 74,1 % 6 708 7 621 913 88,0 % -563 -509 54 110,6 % 6 145 7 112 967 86,4 % 0,49 mill er knyttet til mindreforbruk av driftsutgifter hos Kart og oppmåling og Arealplan. Ansvar for hverandre Del 5 Årsregnskap og revisjonsberetning Sola kommune 2014 Innledning Årsregnskap for Sola kommune er avlagt etter Kommuneloven, Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner og god fylkeskommunale foretak. Det vises til note med transaksjoner og mellomværende egne kommunale foretak. Vedrørende økonomiske analyser og rapporter for tjenesteområdene/ kommunal regnskapsskikk (GKRS). Det virksomhetene, vises det til del 2 Økonomi. innholder økonomiske oversikter, noter, Årets regnskap er spesifisert i regnskaps- regnskapsskjema og revisors beretning. skjema 1b og 2b på samme detaljnivå som Regnskapet inkluderer ikke regnskap for kommunestyrets vedtak av drifts- og kommunens kommunale foretak; Kvithei utbyggingsselskap KF og Sola storkjøkken investeringsbudsjettet. Det vil si per virksomhet for driftsregnskapet og per KF. Disse selskapene er en del av Sola prosjekt for investeringsregnskapet. kommune som juridisk enhet, men har Regnskapet er avlagt i henhold til egne styrer og avlegger separate organisering etter en 2-nivå-modell med regnskaper og årsberetninger i henhold til virksomheter som resultatenheter. Politisk Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og nivå og stabsavdelinger på rådmannsnivå årsavslutning for kommunale og er også inndelt i egne resultatenheter. Side 100 Ansvar for hverandre Hovedoversikter TABELL: HOVEDOVERSIKT DRIFT SOLA KOMMUNE Oppstilling i hht. forskriftens § 4. Tall i kr 1.000 Note Driftsinntekter: Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i tj.prod. Kjøp varer/tj. som erstatter tj.prod. Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter 4/5 9 11 Brutto driftsresultat Finansinntekter: Renteinntekter og utbytte Gev. på finansielle instr. (oml.midler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter: Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instr. (oml.midler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter 14 14 13 13 Resultat eksterne Finanstransaksjoner Regnskap 2014 Reg. bud. 2014 Oppr. bud. 2014 Regnskap 2013 59 119 125 741 163 551 366 583 56 930 4 806 894 740 0 0 1 671 470 60 269 117 221 120 571 379 230 51 340 511 884 600 0 0 1 613 742 59 762 115 741 119 568 377 800 46 080 511 884 600 0 0 1 604 062 55 104 122 276 161 663 348 128 42 569 1 055 849 579 0 0 1 580 372 797 729 222 332 221 369 281 440 115 531 76 248 -37 024 1 677 625 790 203 230 755 195 681 265 143 101 120 76 248 -36 840 1 622 310 785 022 218 152 175 826 259 083 130 913 0 -36 780 1 532 216 751 836 203 611 215 544 264 112 106 948 71 733 -37 896 1 575 887 -6 155 -8 568 71 846 4 486 68 369 0 183 68 552 71 466 0 60 71 526 53 870 0 60 53 930 54 555 0 48 54 604 49 436 0 42 000 0 91 436 49 274 0 42 559 23 91 856 35 900 0 42 000 23 77 923 36 896 0 66 186 65 103 147 -22 884 -20 330 -23 993 -48 543 Motpost avskrivninger 11 76 248 76 248 0 71 733 Netto driftsresultat 6 47 209 47 350 47 853 27 675 Side 101 Ansvar for hverandre Tall i kr 1.000 Regnskap 2014 Reg. bud. 2014 Oppr. bud. 2014 Regnskap 2013 3 381 4 738 8 842 16 960 3 381 4 444 8 759 16 584 0 2 100 8 115 10 215 33 468 806 3 712 37 987 Overført til investeringsregnskapet 52 060 58 350 58 000 45 721 Dekning av tidl. års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger 6 0 6 609 5 500 64 169 0 3 381 2 203 63 934 0 0 68 58 068 0 9 465 7 095 62 281 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 6 0 0 0 3 381 Note Interne finanstransaksjoner: Bruk av tidl. års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Side 102 6 Ansvar for hverandre HOVEDOVERSIKT INVESTERING SOLA KOMMUNE Oppstilling i hht. forskriftens § 4. Tall i kr 1.000 Regnskap 2014 Reg. bud. 2014 Oppr. bud. 2014 Regnskap 2013 Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter 36 494 0 8 666 21 303 16 670 17 112 43 100 288 50 866 0 7 600 25 150 25 132 16 913 0 125 661 187 039 0 8 025 31 016 23 178 0 0 249 258 41 181 360 18 022 0 3 257 32 237 46 95 103 Utgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i tj.prod. Kjøp varer/tj. som erstatter tj.prod. Overføringer Renteutgifter og låneomkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter 7 474 2 140 403 305 21 104 29 381 2 936 -8 120 458 220 4 182 21 462 395 16 913 30 618 7 733 -3 933 517 929 4 113 0 577 430 0 31 016 6 216 -3 800 614 975 6 278 783 201 700 35 175 24 957 3 -4 146 264 751 103 529 62 802 20 856 0 4 606 3 386 195 178 39 091 51 800 21 600 0 4 606 0 117 097 167 643 40 000 21 000 0 24 396 0 253 039 28 930 41 803 390 43 602 2 000 6 221 122 946 Finansieringsbehov 553 110 509 365 618 756 292 593 Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond 456 382 0 30 781 52 060 0 7 281 0 6 606 0 416 387 0 20 741 58 350 0 7 281 0 6 606 0 520 619 0 13 741 58 000 0 0 0 26 396 0 220 302 0 25 046 45 721 0 0 0 0 1 525 Note Finanstransaksjoner: Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner 13 13 14 6 14 Sum finansiering 6 553 110 509 365 618 756 292 593 Udekket/udisponert 6 0 0 0 0 Side 103 Ansvar for hverandre HOVEDOVERSIKT BALANSE SOLA KOMMUNE Oppstilling i hht. forskriftens § 3. Tall i kr 1.000 Eiendeler: Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Derivater Kasse, bankinnskudd Note 31.12.14 31.12.13 4 547 147 4 054 110 12 9 2 617 911 41 790 391 160 55 175 156 654 1 284 457 2 275 706 34 831 359 320 50 038 135 548 1 198 667 7 619 909 556 765 10 90 792 73 99 188 0 0 0 103 487 2 822 106 278 0 0 0 429 857 344 178 5 167 056 4 610 875 1 383 762 1 308 994 62 928 63 019 2 031 25 434 0 0 0 0 1 217 395 12 955 0 68 338 66 361 4 031 22 048 3 381 0 0 0 1 131 881 12 955 0 3 398 619 3 025 610 1 708 184 0 214 889 1 475 546 0 1 611 514 0 0 1 414 096 0 11 11 14 9 8 Sum eiendeler Egenkapital og gjeld: Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskap Udekket i investeringsregnskap Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipper drift Endring i regnskapsprinsipper investering Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld Side 104 6/17 9 13 Ansvar for hverandre Tall i kr 1.000 Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Derivater Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik Sum egenkapital og gjeld Memoriakonti Herav: Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler Andre memoriakonti Motkonto til memoriakontiene Note 7 9 31.12.14 384 675 31.12.13 276 271 0 381 998 0 273 147 0 2 677 0 3 124 5 167 056 4 610 875 76 827 106 511 68 867 0 7 960 103 380 0 3 130 -76 827 -106 511 Sola, 27. mars 2015 Torbjørn Brennsæter Regnskapssjef Side 105 Ansvar for hverandre Noter Sola kommune eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjeneste- Note 1 Regnskapsprinsipper produksjon, samt markedsbaserte Lovverket verdipapirer som inngår i en handels- Regnskapet er avlagt i henhold til portefølje er omløpsmidler. Utgifter som Kommuneloven, Forskrift om årsregnskap påløper for å opprettholde et anleggs- og årsberetning for kommuner og middels kvalitetsnivå utgiftsføres i fylkeskommuner og god kommunal driftsregnskapet. Utgifter som regnskapsskikk, herunder kommunale representerer en standardheving av regnskapsstandarder utgitt av Foreningen anleggsmiddelet utover standarden ved for god kommunal regnskapsskikk. anskaffelsen utgiftsføres i investerings- Generelle prinsipper Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året og anvendelsen av disse. I henhold til regnskapsforskriftens § 7 gjelder følgende prinsipper: All tilgang og bruk av midler i løpet av året skal framgå av regnskapet, og føring av tilgang og bruk direkte mot balansen skal ikke forekomme. For lån regnskapet og aktiveres som anleggsmiddel i balansen. Tilskudd til investeringer føres brutto, og det gjøres således ikke fradrag for disse ved aktivering og avskrivning av anleggsmidlene. Det foretas lineære avskrivninger, dvs. et fast avskrivningsbeløp hvert år, jf. regnskapsforskriftens § 8. Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. inntektsføres det kun den delen som Gjeld faktisk er brukt. Anordningsprinsippet skal Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i benyttes ved regnskapsføringen. Det vil si kommunelovens § 50 med unntak av at alle kjente inntekter og utgifter skal likviditetstrekk-rettighet/likviditetslån, jf. § medtas i drifts- og investeringsregnskapet 50 nr. 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapet avsluttes. Alle utgifter skal regnskapsføres brutto. Det skal således ikke gjøres fradrag for tilhørende inntekter til utgiftspostene, og inntektspostene skal ikke framstå med fradrag for eventuelle utgiftsposter. Selvkost På en rekke områder er selvkost satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger/gebyrer (jf. retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet). På følgende områder kreves det Anleggsmidler og omløpsmidler brukerbetalinger/gebyrer (over tid) til Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for maksimum selvkost: kommunen er i balanseregnskapet klassifisert som anleggsmidler (anskaffelseskost på minst kr 100.000 og økonomisk levetid på minst tre år). Andre Side 106 feietjenester skolefritidsordning opphold i institusjon hjemmehjelpstjenester Ansvar for hverandre På følgende områder kreves det budsjettjusteringer ble gjort i forb. brukerbetalinger/gebyrer (over tid) til med budsjettoppfølging pr. 31.08.14. selvkost: Finansiering av prosjektene foretas samlet plan- og byggesaksbehandling kart- og delingsforretning vann og avløp renovasjon Note 2 Kommunens organisering Sola kommune er organisert etter en tonivå-modell med 42 virksomheter pr. 31.12. fordelt på tjenesteområdene oppvekst og kultur (31), levekår (8) og (porteføljeprinsippet) med unntak der det gis øremerkede tilskudd. Det vises til regnskapsskjema 2b der det gis en oversikt over budsjett og regnskap pr. 31.12.14 (alle år) for de enkelte prosjektene. Note 4 Antall årsverk Antall årsverk i kommunen de siste tre årene er følgende: samfunnsutvikling (3). pr. 31.12.14 1.388 årsverk To virksomheter er skilt ut i en egne pr. 31.12.13 1.353 ” regnskapsenheter i form av selskapene pr. 31.12.12 1.303 ” Kvithei utbyggingsselskap KF og Sola Gjelder hjemler som er besatt permanent storkjøkken KF. Forøvrig er kommunen eller midlertidig. medeier i følgende interkommunale selskaper (IKS) og interkommunale samarbeid (IS): IVAR IKS (interkommunalt vann-, avløps- og renovasjonsverk) Rogaland brann og redning IKS Stavangerregionen havn IKS Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS Sørmarka flerbrukshall IKS Rogaland revisjon IKS Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Note 3 Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet Veilederen ”Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet” utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet er rammeverket for håndtering av investeringsregnskapet. Vurdering av framdrift for de enkelte investeringsprosjektene med påfølgende Side 107 Note 5 Godtgjørelse/ytelser revisor/ordfører/rådmann Kommunens revisor er Rogaland Revisjon IKS. Godtgjørelse til revisjonen var på kr 947.250 inkl. mva. Av dette utgjorde forvaltningsrevisjon kr 365.400 og rådgivning o.l. kr 1.350. TABELL: YTELSER ORDFØRER OG RÅDMANN Innberettet lønn Innberettet andre ytelser Ordfører 884 757 109 092 Rådmann 1 019 749 55 273 I tillegg kommer arbeidsgivers andel av tjenestepensjon. Ansvar for hverandre Note 6 Årets resultat / Det er gjennomført strykning av kr 6,3 egenkapitalavsetninger mill. i overføring fra drifts- til Driftsregnskapet er gjort opp med et investeringsregnskapet. positivt netto driftsresultat på kr 47,2 mill. Investeringsregnskapet er avsluttet med et og et regnskapsmessig mer-/ mindreforbruk på kr 0. Differansen mellom netto driftsresultat og regnskapsmessig resultat gjelder interne finanstransaksjoner (jf. hovedoversikt drift): udekket beløp på kr 0. Investeringsprosjektene er inndelt i to kategorier: Ordinære prosjekter og prosjekter med årsbevilgning. Bevilgningene til den sistnevnte gruppen blir gjort for ett år av TABELL: NETTO DRIFTSRESULTAT gangen, mens bevilgningene og Tall i kr 1.000 Netto driftsresultat Bruk av forrige års mindreforbruk Finansiering av årets investeringer Netto bruk av bundne selvkostfond Netto avsetning til øvrige bundne fond Netto avsetning til disposisjonsfond Årets regnskapsmessige mer/mindreforbruk finansieringsbehov på kr 553,1 mill. og et 47.209 3.381 -52.060 5.506 regnskapet til de ordinære prosjektene ses i sammenheng med det enkelte prosjekts levetid. Årlig blir det derfor fremmet en sak om refinansiering/tilleggsbevilgning for samtlige prosjekter med årsbevilgning og alle avsluttede ordinære prosjekter pr. -2.165 31.12. forrige år. -1.871 Følgende oversikter viser inngående 0 balanse, årets bevegelse og utgående balanse vedr. egenkapitalavsetninger: TABELL: MER-/MINDREFORBRUK DRIFT OG UDEKKET/UDISPONERT INVESTERING Tall i kr 1.000 Beløp Regnskapsmessig mindreforbruk drift: Saldo pr. 01.01. Disponert tidl. års mindreforbruk Mindreforbruk i år Saldo pr. 31.12. 3 381 -3 381 0 0 Udekket investering: Saldo pr. 01.01. Dekket tidl. års udekket Udekket i år Saldo pr. 31.12. 0 0 0 0 Netto mer-/mindreforbruk udekket/udisponert pr. 31.12. 0 Side 108 Ansvar for hverandre Beløp Fond: Alle fond: Saldo pr. 01.01. Avsetninger (drift og investering) Bruk (drift og investering) Saldo pr. 31.12. 160 778 20 100 -27 466 153 412 Disposisjonsfond: Saldo pr. 01.01. Avsatt i driftsregnskapet Brukt i driftsregnskapet Brukt i investeringsregnskapet Saldo pr. 31.12. 68 338 6 609 -4 738 -7 281 62 928 Bundne driftsfond: Saldo pr. 01.01. Avsatt i driftsregnskapet Brukt i driftsregnskapet Saldo pr. 31.12. 66 361 5 500 -8 842 63 019 Ubundne investeringsfond: Saldo pr. 01.01. Avsatt i investeringsregnskapet Brukt i investeringsegnskapet Saldo pr. 31.12. 4 031 4 606 -6 606 2 031 Bundne investeringsfond: Saldo pr. 01.01. Avsatt i investeringsregnskapet Brukt i investeringsegnskapet Saldo pr. 31.12. 22 048 3 386 0 25 434 Totalt alle typer fond pr. 31.12. 153 412 Endring regnskapsprinsipper: Endring regnskapsprinispper drift: Saldo pr. 01.01. Ingen endringer i år Saldo pr. 31.12. Spesifisering saldo pr. 31.12.: - påløpte feriepenger 1991 - påløpte feriepenger 1993 (landbruksktr.) - opptjent mva-kompensasjon 1999 - påløpte renter 2000 - tilskudd ressurskrevende tjenester 2007 Saldo pr. 31.12. Side 109 12 955 0 12 955 -15 574 -64 8 481 208 19 904 12 955 Ansvar for hverandre Beløp Konto for endring regnskapsprinsipper investering: Saldo på denne kontoen er null både pr. 01.01. og pr. 31.12. Endring regnsk.prinsipper drift og inv. pr. 31.12. 12 955 Sum egenkapitalavsetning og resultat: Fri egenkapital pr. 31.12. (sum over-/underskudd og frie fond) Bundne fond pr. 31.12. Konto for prinsippendringer pr. 31.12. 64 959 88 453 12 955 Sum egenkap.avsetning og resultat pr. 31.12. 166 367 Note 7 Arbeidskapital Den påvirkes av kortsiktige svingninger i Arbeidskapitalen defineres som kontantstrømmen og er et mål på omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld. kommunens likvide stilling. TABELL: ARBEIDSKAPITAL Tall i kr 1.000 Regnskap 2014 Reg. bud. 2014 Regnskap 2013 Anskaffelse av midler: Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler 1 671 470 100 288 555 715 2 327 473 1 613 742 125 661 508 654 2 248 057 1 580 372 95 103 299 951 1 975 427 Anvendelse av midler: Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler 1 601 377 458 220 278 623 2 338 220 1 546 062 517 929 204 347 2 268 338 1 504 154 264 751 174 270 1 943 175 Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital -10 747 -34 514 -45 260 -20 281 0 -20 281 32 252 103 380 135 632 Arbeidskapital pr. 01.01. Endring arbeidskapital Arbeidskapital pr. 31.12. 280 494 -45 260 235 234 280 494 -20 281 260 213 144 862 135 632 280 494 Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital pr. 31.12. pr. 31.12.14 619 909 384 675 235 234 pr. 31.12.13 556 765 276 271 280 494 Endring 63 144 -108 405 -45 260 Note 8 Kasse og bank Note 9 Pensjonskostnader Innestående på kasse og bank pr. 31.12. Kommunen har kollektive var samlet kr 429,9 mill. Ubrukte lånemidler var kr 68,9 mill og bundne skattetrekksmidler var kr 31,2 mill. Side 110 pensjonsordninger (tjenestepensjonsordninger) for sine ansatte. For lærere Ansvar for hverandre gjennom Statens pensjonskasse og for øvrige gjennom Kommunal landspensjonskasse (KLP). For sykepleiere og lærere er ytelsene lovbestemt. For øvrige yrkesgrupper omfatter ordningene de tariffestede ytelser som gjelder i kommunal sektor. Tjenestepensjonsordningene gir ved full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygdens ytelser utgjør en samlet bruttopensjon på inntil 66 % av pensjonsgrunnlaget. Framtidig pensjonsytelse blir beregnet ut fra antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningen sikrer en brutto uførepensjon og omfatter i tillegg ektefellepensjon og barnepensjon. De ansatte har også rett til avtalefestet pensjon (AFP) etter bestemte regler. AFP er ikke forsikringsmessig dekket og det er ikke avsatt midler i forsikringsordningen til fremtidig AFP-pensjoner. Forskrift om årsregnskap og årsberetning § 13 sier at det skal regnskapsføres pensjons-kostnad, og at pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser skal balanseføres tatt hensyn til estimatavvik pr. 01.01. I tillegg skal arbeidsgiveravgift av premieavvik (premieavvik = differansen mellom pensjonspremie og pensjonskostnad) og av netto pensjonsforpliktelse hhv. kostnadsføres og balanseføres. Premieavviket inkl. arbeidsgiveravgift får resultatsmessig effekt. Sola kommune har et totalt positivt akkumulert premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift pr. 31.12. på kr 96,5 mill. Premieavvik oppstått t.o.m. 2010 amortiseres/kostnadsføres over 15 år, premieavvik oppstått f.o.m. 2011 over 10 år og premieavvik oppstått f.o.m. 2014 over 7 år. TABELL: PENSJONSKOSTNADER Tall i kr 1.000 Pensjonskostnad: Nåverdi årets opptjening Rentekostnad påløpte pensjonsforpl. Forventet avkastning pensjonsmidler Administrasjonskostnad Årets netto pensj.kostn. inkl. adm.kostn. Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser: Pensjonsmidler 31.12. Brutto påløpt forpliktelse 31.12. Netto pensjonsforpliktelse 31.12. Arb.giveravg. av netto pensj.forpl. 31.12. Netto pensj.forpl. inkl. arb.giveravg. 31.12. Akkumulert premieavvik: Premieavvik 01.01. Amortisert prmeieavvik Årets prmeieavvik Akkumulert premieavvik 31.12. Arb.avg. av premieavvik 31.12. Premieavvik inkl. arb.giveravg. 31.12. Side 111 KLP *) SPK *) Totalt 70 076 48 922 -43 007 4 773 80 763 23 736 14 344 -11 510 629 27 199 93 812 63 266 -54 517 5 402 107 962 995 854 -1 259 137 -263 283 -37 123 -300 406 288 603 -396 685 -108 081 -15 239 -123 321 1 284 457 -1 655 821 -371 364 -52 362 -423 727 96 475 -10 470 5 597 91 602 12 916 104 518 -6 068 631 -1 581 -7 018 -990 -8 007 90 407 -9 839 4 016 84 584 11 926 96 510 Ansvar for hverandre KLP *) SPK *) Totalt 919 308 -22 375 896 933 279 359 -27 255 252 105 1 198 667 -49 630 1 149 037 -1 166 193 380 -1 165 813 -394 303 35 698 -358 605 -1 560 496 36 078 -1 524 418 4,65 % 4,00 % 2,97 % 2,97 % 4,35 % 4,00 % 2,97 % 2,97 % Tall i kr 1.000 Estimatavvik: Estimert pensjonsmidler 01.01. Estimatavvik 01.01. Faktiske pensjonsmidler 01.01. Estimert pensjonsforpl. 01.01. Estimatavvik 01.01. Faktiske pensjonsforpl. 01.01. Beregningsforutsetninger Forventet avkastning på pensjonsmidlene Diskonteringsrente Årlig lønnsvekst Årlig G-regulering/pensjonsregulering *) KLP = Kommunal landspensjonskasse, SPK = Statens pensjonskasse mulige tap med kr 0,4 mill. Dette utgjør Note 10 Kundefordringer Kundefordringer er vurdert til pålydende kr 17,6 mill. mot kr 14,2 mill. ved forrige årsskifte. Det er foretatt avsetning for 2% av fordringsmassen, som over tid viser seg å være rikelig i forhold til faktisk tap, samt tapsføring av et særskilt krav. Note 11 Varige driftsmidler TABELL: VARIGE DRIFTSMIDLER Tall i kr 1.000 Anleggsgruppe Maskiner/utstyr/ transp.midler Administrasjonsbygg Skoler/barneh./ institusjoner Idretts- og kulturbygg Kommunale boliger Boliger for salg VAR- og veganlegg Tomter Totalt Akk.ansk. kost pr. 01.01. 148 474 Årets tilgang Årets avgang 15 105 76 335 1 566 282 319 726 177 047 76 751 592 654 205 555 3 162 824 Herav finansielle leieavtaler (leasing): Maskiner/utstyr/transp.midler Side 112 -191 Akk. avog nedskr. -121 598 Bokf. verdi pr. 31.12. 41 790 Årets ord. avskr. -7 955 10-20 % 888 29 431 0 0 -33 879 -419 342 43 344 1 176 372 -1 528 -37 529 2% 2-2,5 % 8 644 53 774 157 181 80 927 108 605 454 556 0 -935 -27 353 0 -665 -29 144 -138 981 -43 231 -171 505 -928 535 189 389 186 655 206 579 502 077 313 496 2 659 700 -7 253 -4 401 -17 582 -76 248 2-2,5 % 2,5 % 2-5 % - 3 829 Avskr.prosent Ansvar for hverandre Note 12 Aksjer og andeler TABELL: AKSJER OG ANDELER Tall i kr 1.000 Aksjekapital 1 008 983 21 500 30 000 15 100 8 000 1 500 3 800 Lyse Energi AS Sola Bredbånd AS Jåsund Utviklingsselskap AS Forus Næringspark AS Ranso Treindustri AS Bærheim Utvikling AS Universitetsfondet for Rogaland AS I.V.A.R. IKS Rogaland brann og redning IKS Rogaland Revisjon IKS Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS Sørmarka Arena IKS Stavangerregionen havn IKS Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS KLP (egenkapitalinnskudd) Øvrige aksjer/andeler Sum aksjer og andeler 31.12. Bokf. verdi 88 200 22 051 10 200 4 559 3 980 600 200 1 893 430 227 83 50 0 60 23 867 255 156 654 Eierandel 8,74 % 100,00 % 34,00 % 1,99 % 50,00 % 40,00 % 5,26 % 7,62 % 8,60 % 5,67 % 7,04 % 8,41 % 16,75 % Note 13 Innlån TABELL: INNLÅN Tall i kr 1.000 (Tall i tusen kroner) Kommunalbanken AS KLP Kommunekreditt AS Danske Bank AS (sert.lån) Husbanken (oppføringslån) Finansielle leieavtaler (leasing) Anordning avdrag langsiktig gjeld Rentebytteavtaler **) Sum lån ekskl. formidlingslån Husbanken (formidlingslån) Rentebytteavtaler **) Sum formidlingslån Sum innlån Side 113 Saldo 01.01. 1 020 041 256 245 0 Nye lån Avdrag *) -76 499 0 0 Saldo 31.12. 1 091 541 256 245 214 889 Renter 300 000 0 62 889 Refinans. -152 000 0 152 000 4 792 0 0 -708 4 084 76 0 0 - 3 829 - 0 - -559 -53 125 - 3 270 -53 125 - 78 10 547 1 281 077 133 019 366 718 55 150 0 0 -130 892 -14 637 1 516 903 173 532 38 850 4 449 - - - - - -1 185 133 019 55 150 0 -14 637 173 532 3 264 1 414 096 421 868 0 -145 529 1 690 435 42 114 22 059 5 508 581 Type rente Flytende Flytende Fast (1 år) Fast/ flytende Flytende til fast Fast/ flytende Fast til flytende Ansvar for hverandre *) Betalt avdrag (ekskl. formidlingslån) kr Åtte mot ordinære kommunale lån 130,9 mill. består av følgende (ekskl. formidlingslån) på til sammen kr komponenter: 475,0 mill. med utløp i perioden 2015- Minimumsavdrag iflg. kommuneloven § 50 nr. 7 etter forenklet modell kr 37,8 2022. To mot formidlingslån på til sammen kr 77,5 mill. med utløp i perioden 2016- mill. 2021. Tillegg ut over minimum kr 4,2 mill. Disponering av mindreforbruk 2013 kr Formålet med sikring av ordinære lån er 3,4 mill. økt forutsigbarhet gjennom økt andel Nedbetaling av byggelån (leieligheter langsiktig gjeld til fastrente. Formålet med for salg) kr 85,5 mill. sikring av formidlingslån er å oppnå en **) Kommunen hadde pr. 31.12. følgende rentebytteavtaler: rentegevinst. Rentebytteavtalene er forankret i pkt. 4 i kommunens finansreglement. Note 14 Utlån TABELL: UTLÅN Tall i kr 1.000 Kvithei utbyggingsselskap KF Sum komm./interkomm. foretak Saldo Økning Avdrag TapsSaldo Renter 01.01. føring 31.12. 50 038 5 137 0 0 55 175 1 438 50 038 5 137 0 0 55 175 1 438 Lyse Energi AS Bærheim Utvikling AS Rogaland fylkeskommune Formidlingslån (Husbanken) Sosiale utlån Sum andre 218 525 0 7 000 133 306 489 359 320 0 1 800 0 61 004 0 62 804 -8 741 0 -7 000 -15 040 -91 -30 872 0 0 0 0 -92 -92 209 784 1 800 0 179 270 306 391 160 7 983 25 0 3 700 11 708 Sum utlån 409 358 67 941 -30 872 -92 446 335 13 146 Kommunens fordring overfor Lyse Energi med tillegg på 1 prosentpoeng. AS er et ansvarlig lån. Renten på lånet er 3 Forskottering/utlån Rogaland mnd. NIBOR med tillegg på 2 fylkeskommune og sosiale utlån er prosentpoeng. Renter på lånet til Kvithei rentefrie lån. utbyggingsselskap KF er 3 mnd. NIBOR Side 114 Ansvar for hverandre Note 15 Gebyrfinansierte selvkosttjenester TABELL: GEBYRFINANSIERTE SELVKOSTTJENESTER Tall i kr 1.000 Inntekter Kostnader Andel undersk. seksj. tekn. drift Netto kapitalkostnader Over-/underskudd Fond/fremf. undesk. 01.01. Fond/fremf. undersk. 31.12. Arealplan **) 2 937 -6 052 -170 -3 285 -3 130 -6 416 Byggesak **) Oppmåling Totalt ABO *) Vann Avløp Renovasjon Totalt VAR *) 5 667 -8 893 -88 -3 314 1 769 -1 545 3 267 -2 414 45 898 2 368 3 266 11 871 -17 359 -214 -5 701 1 007 -4 694 30 451 -26 379 -986 -4 060 -975 20 387 19 413 31 639 -24 063 -986 -8 326 -1 737 26 976 25 239 19 514 -20 218 -200 -1 019 -1 923 7 871 5 948 81 603 -70 661 -2 173 -13 405 -4 635 55 234 50 599 *) ABO = Arealplan/byggesak/oppmåling, VAR = Vann/avløp/renovasjon **) På Arealplan og byggesak er det pr. 31.12. fremførte underskudd som må dekkes inn de påfølgende år Det var pr. 31.12.14 ikke fattet vedtak om beregning av selvkost på området feiing. I 2014 var de direkte inntektene knyttet til feiing kr 1,1 mill. og de direkte utgiftene kr 1,6 mill. Feietjenestene kjøpes fra Rogaland brann og redning IKS. Note 16 Transaksjoner/mellomværende separate regnskaper og årsberetninger i egne kommunale foretak (KF) hht. Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap Kommunens årsregnskap inkluderer ikke og årsavslutning for kommunale og regnskap for Kvithei utbyggingsselskap KF fylkeskommunale foretak. Her følger en og Sola storkjøkken KF. Disse selskapene oversikt over transaksjoner og er en del av Sola kommune som juridisk mellomværende: enhet, men har egne styrer og avlegger TABELL: TRANSAKSJONER/MELLOMVÆRENDE EGNE KOMMUNALE FORETAK (KF) Tall i kr 1.000 Salg til / overføring fra KF'ene: Lønn fast ansatte / honorarer Div. administrative tjenester Husleie Renteinntekter Overført momskompensasjon Sum salg/overføring Kjøp fra / overføring til KF'ene: Kjøp av mat Tilskudd Utlån Sum kjøp/overføring Netto salg/kjøp/overføring Mellomværende: Langsiktige fordringer Leverandørgjeld Kundefordringer Øvrig kortsiktige fordringer Netto mellomværende pr. 31.12. Vedr. langsiktige fordringer, se utlånsnote. Side 115 Sola storkjøkken KF Kvithei utb.selskap Sola KF 0 57 377 0 791 1 225 275 75 0 1 438 0 1 788 9 380 2 298 0 11 678 0 0 5 137 5 137 -10 452 -3 349 0 -921 3 72 -846 55 175 0 0 1 55 176 Ansvar for hverandre Note 17 Kapitalkonto Kapitalkontoen viser den egenkapitalfinansierte delen av anleggsverdiene. TABELL: KAPITALKONTO Tall i kr 1.000 Beløp 1 131 881 Saldo pr. 01.01. Aktivering av fast eiendom og anlegg Salg av fast eiendom og anlegg Av- og nedskrivning av fast eiendom og anlegg 439 451 -28 953 -68 293 Aktivering utstyr/maskiner/transportmidler Salg av utstyr/maskiner/transportmidler Av- og nedskrivning av utstyr/maskiner/transportmidler 15 105 -191 -7 955 Økning egenkapitalinnskudd KLP Økning øvrige aksjer/andeler 20 256 850 Økning pensjonsforpliktelser Økning pensjonsmidler Økning skyldig arb.avg. av netto pensjonsforpliktelse -95 326 85 790 -1 345 Bruk av lånemidler Betalte avdrag på eksterne lån -456 382 145 529 Nye utlån Mottatte avdrag på utlån Tapsføring utlån 67 941 -30 872 -92 Saldo pr. 31.12. 1 217 395 Note 18 Garantiansvar TABELL: GARANTIANSVAR Tall i kr 1.000 I.V.A.R IKS Rogaland Bedriftsidrettskrets *) Forus Utvikling AS Ranso Treindustri AS Eventyrberget Foreldrelagsbarnehage A2 Holding AS Sola Barnehage Brannvesenet i Sør-Rogaland IKS Rodamyr Barnehage Privatpersoner Sum garantiansvar pr. 31.12. *) Gjelder garanti for at anlegget nyttes til idrettsformål m.m. Side 116 Restbeløp 136 863 29 700 22 000 19 550 5 117 5 000 637 473 421 118 219 879 Utløper 2046 2032 2031 2033 2032 2022 2019 2025 2016 2018 Ansvar for hverandre Regnskapsskjema drift Sola kommune netto avsetninger og overføring til Regnskapsskjema 1a – totaloversikt rådighet til virksomhetene. Når en så investeringsregnskapet. Dette gir “Til fordeling drift”, dvs. hva kommunen har til Oppstilling i hht. forskriftens § 3. trekker fra “Sum fordelt til drift”, gir det Skjemaet gir en totaloversikt over regnskapsmessig mer-/mindreforbruk. kommunens frie disponible inntekter minus netto finansutgifter, korrigert for (Beløpet “Fordelt til drift” finner en igjen nederst i regnskapsskjema 1b.) TABELL: REGNSKAPSSKJEMA 1A Tall i kr 1.000 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutg., provisjoner og andre finansutg. Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinnt./-utg. Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift, fra regnskapsskjema 1b Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Side 117 Regnskap 2014 894 740 366 583 0 0 23 842 1 285 165 Reg. bud. 2014 884 600 379 230 0 0 21 430 1 285 260 Oppr. bud. 2014 884 600 377 800 0 0 21 230 1 283 630 Regnskap 2013 849 579 348 128 0 0 16 322 1 214 028 69 807 0 49 440 0 42 000 -21 632 71 466 0 49 274 0 42 559 -20 367 53 870 0 35 900 0 42 000 -24 030 55 870 0 36 896 0 66 186 -47 212 0 6 609 5 500 3 381 4 738 8 842 4 851 0 3 381 2 203 3 381 4 444 8 759 11 000 0 0 68 0 2 100 8 115 10 147 0 9 465 7 095 33 468 806 3 712 21 427 52 060 58 350 58 000 45 721 1 216 324 1 216 324 1 217 543 1 217 543 1 211 747 1 211 747 1 142 522 1 139 141 0 0 0 3 381 Ansvar for hverandre Regnskapsskjema 1b – oversikt pr. kommunestyrets vedtak av ledernivå/tjenesteområde/virksomhet driftsbudsjettet, dvs. nettoramme pr. Oppstilling i hht. forskriftens § 3. Skjemaet gir en oversikt over driftsregnskapet på samme detaljnivå som politisk nivå/rådmannsnivå/virksomhet i hht. kommunens rammebudsjettreglement. Det er også lagt inn delsummer per tjenesteområde. TABELL: REGNSKAPSSKJEMA 1B Tall i kr 1.000 Regnskap 2014 Reg. bud. 2014 Oppr. bud. 2014 Regnskap 2013 12 722 -162 12 560 13 443 -120 13 323 14 183 -120 14 063 13 205 -1 042 12 162 Rådmannsnivå Utgifter Inntekter Sum rådmannsnivå 60 532 -5 040 55 492 59 293 -3 869 55 424 90 882 -5 950 84 932 66 856 -5 807 61 049 Servicetorg: Utgifter Inntekter Sum Servicetorg 3 070 -3 070 0 2 891 -2 891 0 2 797 -2 797 0 2 978 -2 978 0 Personal: Utgifter Inntekter Sum Personal 28 947 -7 218 21 729 28 449 -6 436 22 013 27 081 -6 656 20 425 20 710 -6 495 14 215 Økonomi: Utgifter Inntekter Sum Økonomi 12 312 -1 522 10 790 11 715 -484 11 231 11 455 -484 10 971 14 460 -1 651 12 809 IKT: Utgifter Inntekter Sum IKT 16 507 -16 507 0 18 411 -18 411 0 18 242 -18 242 0 15 960 -15 960 0 Rådmannsnivå m/staber totalt: Utgifter Inntekter Sum Rådmannsnivå m/staber totalt 121 368 -33 357 88 011 120 759 -32 091 88 668 150 457 -34 129 116 328 120 964 -32 891 88 073 Politisk nivå Utgifter Inntekter Sum Politisk nivå Rådmannsnivå m/staber Side 118 Ansvar for hverandre Regnskap 2014 Reg. bud. 2014 Oppr. bud. 2014 Regnskap 2013 247 115 -62 307 184 808 219 336 -38 292 181 044 216 860 -32 286 184 574 215 605 -37 028 178 577 Haga skole: Utgifter Inntekter Sum Haga skole 24 210 -2 190 22 020 22 704 -1 048 21 656 20 803 -92 20 711 23 018 -1 793 21 225 Sola skole: Utgifter Inntekter Sum Sola skole 12 246 -2 001 10 245 11 764 -1 549 10 215 11 059 -1 549 9 510 11 985 -2 246 9 739 Røyneberg skole: Utgifter Inntekter Sum Røyneberg skole 20 773 -1 902 18 871 18 711 -207 18 504 18 162 -207 17 955 19 644 -1 355 18 289 Håland skole: Utgifter Inntekter Sum Håland skole 21 492 -3 601 17 891 20 563 -2 327 18 236 18 420 -2 327 16 093 19 691 -3 116 16 575 Dysjaland skole: Utgifter Inntekter Sum Dysjaland skole 30 201 -5 127 25 073 25 917 -105 25 812 23 952 -105 23 847 27 108 -3 446 23 661 Grannes skole: Utgifter Inntekter Sum Grannes skole 31 697 -2 872 28 825 29 162 -245 28 917 27 519 -285 27 234 30 208 -2 713 27 496 Storevarden skole: Utgifter Inntekter Sum Storevarden skole 21 277 -2 544 18 732 18 944 -260 18 684 18 294 -260 18 034 20 799 -2 787 18 012 Sola ungdomsskole: Utgifter Inntekter Sum Sola ungdomsskole 40 771 -3 955 36 815 38 498 -145 38 353 36 969 -145 36 824 39 244 -3 333 35 911 Tananger ungdomsskole Utgifter Inntekter Sum Tananger ungdomsskole 22 879 -2 236 20 643 21 183 -382 20 801 20 398 -382 20 016 21 918 -1 567 20 352 Tjenesteområde oppvekst og kultur Fagstab oppvekst og kultur: Utgifter Inntekter Sum Fagstab oppvekst og kultur Side 119 Ansvar for hverandre Regnskap 2014 Reg. bud. 2014 Oppr. bud. 2014 Regnskap 2013 Sande skole: Utgifter Inntekter Sum Sande skole 27 115 -1 372 25 743 26 350 -258 26 092 27 122 -258 26 864 28 416 -1 476 26 940 Skadberg skole: Utgifter Inntekter Sum Skadberg skole 33 561 -6 841 26 719 32 181 -4 211 27 970 29 131 -4 239 24 892 31 097 -6 276 24 821 Sola voksenopplæring: Utgifter Inntekter Sum Sola voksenopplæring 13 372 -5 273 8 099 11 480 -4 127 7 353 11 248 -4 127 7 121 12 055 -6 637 5 418 7 285 -135 7 150 7 198 -17 7 181 7 048 -17 7 031 7 031 -109 6 922 Havnealléen barnehage: Utgifter Inntekter Sum Havnealléen barnehage 12 415 -3 598 8 817 11 036 -2 544 8 492 10 209 -2 544 7 665 11 182 -3 083 8 098 Sande barnehage: Utgifter Inntekter Sum Sande barnehage 7 616 -2 090 5 526 7 273 -1 621 5 652 6 742 -1 580 5 162 7 745 -2 036 5 709 Tananger/Risnes barnehage Utgifter Inntekter Sum Tananger/Risnes barnehage 10 340 -2 925 7 415 9 641 -2 118 7 523 8 964 -2 118 6 846 10 456 -2 850 7 607 Sørnes barnehage Utgifter Inntekter Sum Sørnes barnehage 8 224 -2 270 5 954 7 500 -1 581 5 919 7 067 -1 581 5 486 8 656 -2 325 6 331 Snøde barnehage: Utgifter Inntekter Sum Snøde barnehage 10 354 -2 798 7 555 9 544 -1 881 7 663 8 238 -1 881 6 357 10 055 -2 808 7 246 Grannes barnehage: Utgifter Inntekter Sum Grannes barnehage 9 954 -2 942 7 011 9 309 -1 990 7 319 8 944 -1 990 6 954 9 645 -2 482 7 163 Sømme barnehage Utgifter Inntekter Sum Sømme barnehage 8 593 -2 799 5 794 7 857 -1 795 6 062 7 339 -1 753 5 586 7 871 -2 411 5 460 Sola PPT: Utgifter Inntekter Sum Sola PPT Side 120 Ansvar for hverandre Regnskap 2014 Reg. bud. 2014 Oppr. bud. 2014 Regnskap 2013 Røyneberg barnehage: Utgifter Inntekter Sum Røyneberg barnehage 10 219 -1 891 8 329 9 455 -1 675 7 780 8 135 -1 675 6 460 10 704 -1 971 8 733 Dravhaug/Øygarden barnehage: Utgifter Inntekter Sum Dravhaug/Øygarden barnehage 11 147 -2 874 8 273 10 731 -2 357 8 374 9 906 -2 357 7 549 10 797 -2 821 7 975 Tjelta barnehage Utgifter Inntekter Sum Tjelta barnehage 10 808 -2 936 7 872 10 371 -2 330 8 041 9 668 -2 330 7 338 11 014 -3 131 7 883 Eikeberget barnehage: Utgifter Inntekter Sum Eikeberget barnehage 7 769 -2 049 5 720 8 006 -1 790 6 216 8 009 -1 859 6 150 8 057 -2 206 5 851 Høgeholen barnehage: Utgifter Inntekter Sum Høgeholen barnehage 9 840 -2 939 6 902 8 992 -2 064 6 928 8 446 -2 064 6 382 10 709 -3 000 7 708 Skjalgstova barnehage: Utgifter Inntekter Sum Skjalgstova barnehage 7 336 -1 911 5 425 6 893 -1 558 5 335 8 500 -2 052 6 448 7 310 -1 957 5 352 Barnevern: Utgifter Inntekter Sum Barnevern 33 444 -4 953 28 491 30 213 -2 186 28 027 29 881 -2 186 27 695 31 441 -4 485 26 956 Helsestasjon: Utgifter Inntekter Sum Helsestasjon 16 192 -880 15 311 16 011 -335 15 676 15 536 -275 15 261 14 732 -867 13 864 Fritid: Utgifter Inntekter Sum Fritid 13 201 -2 071 11 130 11 492 -258 11 234 10 477 -163 10 314 11 764 -965 10 799 6 726 -960 5 766 6 143 -299 5 844 6 225 -299 5 926 6 631 -834 5 798 Sola folkebibliotek: Utgifter Inntekter Sum Sola folkebibliotek Side 121 Ansvar for hverandre Regnskap 2014 Reg. bud. 2014 Oppr. bud. 2014 Regnskap 2013 12 023 -2 571 9 452 11 292 -2 220 9 072 11 031 -2 220 8 811 11 741 -2 906 8 835 0 0 0 0 0 0 0 0 0 11 768 -10 285 1 482 760 193 -147 814 612 379 695 750 -83 775 611 975 670 302 -77 206 593 096 720 094 -127 304 592 789 Fagstab levekår: Utgifter Inntekter Sum Fagstab levekår 71 686 -42 837 28 849 66 041 -35 991 30 050 65 342 -33 991 31 351 57 048 -31 466 25 582 Sola sjukeheim: Utgifter Inntekter Sum Sola sjukeheim 83 814 -15 367 68 447 77 126 -9 910 67 216 75 662 -9 910 65 752 82 496 -14 807 67 689 Sola bo- og hjemmetjenester: Utgifter Inntekter Sum Sola bo- og hjemmetjenester 78 544 -13 771 64 773 74 507 -8 798 65 709 72 070 -8 622 63 448 76 023 -12 658 63 365 Tananger bo- og hjemmetjenester: Utgifter Inntekter Sum Tananger bo- og hjemmetjenester 66 101 -10 429 55 672 61 822 -7 035 54 787 60 567 -7 035 53 532 61 151 -9 356 51 795 Åsenhagen avlastnings- og barnebolig: Utgifter Inntekter Sum Åsenhagen avlastnings- og barnebolig 20 183 -722 19 461 18 446 -80 18 366 13 903 -80 13 823 14 641 -738 13 903 Miljøtjenesten: Utgifter Inntekter Sum Miljøtjenesten 61 202 -3 276 57 926 56 701 -293 56 408 55 553 -293 55 260 59 066 -3 542 55 523 Psykisk helsearbeid og rus: Utgifter Inntekter Sum Psykisk helsearbeid og rus 40 046 -5 665 34 381 37 406 -2 001 35 405 35 277 -265 35 012 38 699 -2 441 36 258 Sola kulturskole: Utgifter Inntekter Sum Sola kulturskole Arrangement og utleie: Utgifter Inntekter Sum Arrangement og utleie Tjenesteområde oppvekst og kultur totalt: Utgifter Inntekter Sum tjenesteområde oppvekst og kultur totalt Tjenesteområde levekår Side 122 Ansvar for hverandre Regnskap 2014 Reg. bud. 2014 Oppr. bud. 2014 Regnskap 2013 NAV Sola (sosiale tjenester): Utgifter Inntekter Sum NAV Sola (sosiale tjenester) 45 717 -2 010 43 706 39 470 -852 38 618 37 276 -852 36 424 39 879 -1 366 38 513 Fysio- og ergoterapi: Utgifter Inntekter Sum Fysio- og ergoterapi 18 154 -4 056 14 098 16 988 -2 416 14 572 15 767 -1 716 14 051 15 869 -3 392 12 477 485 447 -98 134 387 313 448 507 -67 376 381 131 431 417 -62 764 368 653 444 872 -79 766 365 106 4 764 -451 4 313 3 994 0 3 994 3 890 0 3 890 3 404 -373 3 031 131 274 -53 484 77 789 130 512 -49 845 80 667 132 652 -48 307 84 345 129 987 -68 955 61 032 117 323 -105 417 11 906 108 431 -96 460 11 971 108 335 -95 879 12 456 110 346 -100 300 10 046 25 252 -14 277 10 975 25 533 -18 421 7 112 25 195 -18 181 7 014 25 797 -17 097 8 700 278 613 -173 629 104 984 268 470 -164 726 103 744 270 072 -162 367 107 705 269 533 -186 725 82 808 -159 1 408 1 249 0 1 270 1 270 0 1 270 1 270 -45 1 512 1 467 -15 674 -17 264 -17 264 -12 392 Tjenesteområde levekår totalt: Utgifter Inntekter Sum tjenesteområde levekår totalt Tjenesteområde samfunnsutvikling Fagstab samfunnsutvikling: Utgifter Inntekter Sum Fagstab samfunnsutvikling Eiendom: Utgifter Inntekter Sum Eiendom Kommunalteknikk: Utgifter Inntekter Sum Kommunalteknikk Areal: Utgifter Inntekter Sum Areal Tjenesteområde samfunnsutvikling totalt: Utgifter Inntekter Sum tjenesteområde samfunnsutvikling totalt Korrigeringer virksomhetene/stabsavdelingene: Renteutgifter/-inntekter: - renteutgifter i virksomhetene/stabsavdelingene - renteinntekter i virksomhetene/stabsavdelingene Netto renteutgifter/-inntekter Kapitalkostnad: - kapitalkostnad i selvkostregnskapene Side 123 Ansvar for hverandre Regnskap 2014 Reg. bud. 2014 Oppr. bud. 2014 Regnskap 2013 -8 728 13 579 4 852 -2 203 13 203 11 000 -68 10 215 10 147 -11 564 4 285 -7 280 - fordelte utgifter ført sentralt - pensjonspremie inkl. arb.avg. ført sentralt - premieavvik inkl. arb.avg. ført sentalt Sum utg. ført på felles/sentralt ansvarsområde 17 511 -813 6 644 23 342 20 231 0 6 132 26 363 20 416 0 0 20 416 17 481 259 1 430 19 170 - internsalg selvkostregnskapene ført sentralt - salg adm. tjenester egne foretak ført sentralt Sum innt. ført på felles/sentralt ansvarsområde -2 638 -53 -2 691 -2 667 0 -2 667 -2 667 0 -2 667 -2 710 -53 -2 763 1 657 124 -440 800 1 216 324 1 553 825 -336 282 1 217 543 1 539 515 -327 768 1 211 747 1 563 836 -424 695 1 139 141 Avsetning til / bruk av fond: - avsetning til fond i virksomhetene/stabsavdelingene - bruk av fond i virksomhetene/stabsavdelingene Netto avsetning til / bruk av fond Ført på felles/sentralt avsvarsområde: Totalt fordelt til drift Alle stabsavdelinger/virksomheter/fellesansvar Utgifter Inntekter Fordelt til drift, jf. regnskapsskjema 1a Arrangement og utleie er fra 2014 inkludert i Fagstab Oppvekst og kultur. Side 124 Ansvar for hverandre Regnskapsskjema investering Sola kommune udekket/udisponert. “Årets Regnskapsskjema 2a – totaloversikt finansieringsbehovet der er redusert med finansieringsbehov” avviker fra hovedoversikten ved at det totale Oppstilling i hht. forskriftens § 3. løpende investeringsinntekter. (Beløpet Skjemaet gir en totaloversikt over ”Investeringer i anleggsmidler” finner en kommunens totale finansieringsbehov, type finansiering og sluttlinje igjen i regnskapsskjema 2b under ”Totalt alle virksomheter”.) TABELL: REGNSKAPSSKJEMA 2A Tall i kr 1.000 Inv. i anleggsmidler (jf. regnsk.skjema 2b) Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensajon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Side 125 Regnskap 2014 458 295 62 802 20 856 103 529 0 7 992 653 473 Reg. bud. 2014 517 979 51 800 21 600 39 091 0 4 606 635 076 Oppr. bud. 2014 614 975 40 000 21 000 167 643 0 24 396 868 014 Regnskap 2013 264 879 41 803 390 28 930 43 602 8 221 387 825 456 382 36 494 33 782 21 303 39 447 118 587 526 416 387 50 866 42 045 25 150 28 341 50 562 839 520 619 187 039 23 178 31 016 21 766 0 783 618 220 302 41 181 35 494 0 43 068 534 340 579 52 060 0 13 887 58 350 0 13 887 58 000 0 26 396 45 721 0 1 525 653 473 635 076 868 014 387 825 0 0 0 0 Ansvar for hverandre Regnskapsskjema 2b – per virksomhet/ prosjekt investeringsregnskapet på samme Oppstilling i hht. forskriftens § 3 (med investeringsbudsjettet, dvs. pr. prosjekt i unntak av kolonne for forrige års regnskap, hht. kommunens rammebudsjett- jf. oversikt satt opp i hht. forskriftens krav). reglement. detaljnivå som kommunestyrets vedtak av Skjemaet gir en oversikt over TABELL: INVESTERINGER RÅDMANNSNIVÅ Tall i kr 1.000 Ordinære prosjekter Nr. Prosjektnavn Budsjett tidl. år Investeringsutgifter (eks. intern finansiering) 19639 Lesebrett politikere 500 19642 Bærheim utvikling AS, 0 aksjekapital/utlån 19643 Utlån Kvithei utb.selskap KF 2 376 19645 Multifunksjonsskrivere 0 (finansiell leasing) 19649 Real Prosjektutvikling AS, 0 just.avtale VA-anlegg 39044 Sola sjukeheim, div. 1 560 ombygging (test.gave) 49604 Eierinnskudd Folkehallene 0 49632 Sola folkebibliotek, 3 stk. 0 utlånsaut. 49635 Sola kulturhus, møbler 0 foajé/kafé 59407 Gang-/sykkelv. Vigdelsv., 7 000 forskott. fylkeskomm. 59408 Solastrandvegen, grunnerv. 80 59639 Nordjærenpakken, 1 100 kommunal del 59449 Real Prosjektutv. AS, 0 just.avtale vegkryss Myklab. Sum 12 616 Sum avsluttede prosjekter 8 600 Investeringsinntekter (eks. generell finansiering) 19645 Multifunksjonsskrivere 0 (finansiell leasing) 19649 Real Prosjektutvikling AS, 0 just.avtale VA-anlegg 39044 Sola sjukeheim, div. -1 560 ombygging (test.gave) 59407 Gang-/sykkelv. Vigdelsv., 0 forskott. fylkeskomm. 59408 Solastrandvegen, grunnerv. -80 59449 Real Prosjektutv. AS, 0 just.avtale vegkryss Myklab. Sum -1 640 Sum avsluttede prosjekter 0 Netto investeringsutgifter Netto investeringsutgifter avsl.prosj. Side 126 10 976 8 600 Årsbud. 2014 Sum budsj. Regnskap tidl. år Regnskap 2014 Sum regnskap Budsj.regnsk. Avsl. i år (x) 0 2 400 500 2 400 437 0 100 2 400 537 2 400 -37 0 8 256 3 420 10 632 3 420 2 376 0 5 137 3 420 7 513 3 420 3 119 0 x 14 138 14 138 0 14 138 14 138 0 x 0 1 560 1 253 0 1 253 307 825 240 825 240 0 0 1 254 240 1 254 240 -429 0 x 191 191 0 191 191 0 x 0 7 000 7 000 0 7 000 0 x 0 200 80 1 300 243 918 0 0 243 918 -163 382 x 2 775 2 775 0 2 775 2 775 0 x 32 445 20 964 45 061 29 564 12 228 8 355 29 654 20 863 41 881 29 218 3 180 346 -3 420 -3 420 0 -3 420 -3 420 0 x -14 138 -14 138 0 -14 138 -14 138 0 x 0 -1 560 -1 870 -17 -1 886 326 -7 000 -7 000 0 -7 000 -7 000 0 x 0 -2 775 -80 -2 775 -243 0 0 -2 775 -243 -2 775 163 0 x -27 333 -27 333 -28 973 -27 333 -2 113 0 -27 349 -27 332 -29 462 -27 332 489 -1 5 112 -6 369 16 088 2 231 10 115 8 355 2 305 -6 469 12 420 1 886 3 668 345 x Ansvar for hverandre Prosjekter med årsbevilgning Netto investeringsutgifter (eks. intern finansiering) Nr. Prosjektnavn 19601 IKT-investering strategisk (årsbev.) Lønn/honorar Kvithei utb.selskap KF Andel KLP Datamaskiner/fornying skoler (årsbev.) Inventar skoler (årsbev.) Inventar institusjoner (årsbev.) Sola kulturskole, fornyelse utstyr/instr. (årsbev.) Uforutsatte utg./innt. på avsluttede prosjekter 19638 19606 29602 29620 39609 49617 99000 Sum Årsbudsjett Utgift Inntekt 2014 2014 3 500 0 Utgift 2014 3 083 Regnskap Inntekt 2014 0 Rest til disp. 417 0 0 275 -275 0 21 000 2 500 0 0 20 256 2 502 0 0 744 -2 250 433 0 0 0 198 0 0 250 235 200 0 200 0 0 0 0 0 0 0 27 883 0 26 513 -275 1 645 TABELL: INVESTERINGER EIENDOM, SEKSJON BYGGDRIFT Tall i kr 1.000 Ordinære prosjekter Nr. Prosjektnavn Budsjett tidl. år Investeringsutgifter (eks. intern finansiering) 19005 Kommunehus , nytt SD150 anlegg bygg B 19019 Energimerking av bygninger 1 650 19630 Energiøkonomisering, 1 100 klima-/energiplan 19635 Planlegging/byggeledelse 1 850 tursti Hafrsfjord 29009 Dysjaland skole, 250 branndekning vann fasader 29612 Dysjaland skole, 0 opparbeiding uteareal 39069 Trygdeboliger, sprinkling 4 863 (evt. røykvarslere) 39078 Sola sjukeheim, 4 375 nødstrømsaggregat 39089 TABO, sykesignalanlegg 0 39602 IKT-verktøy, Gerica eLås, 0 plan og PDA 49003 Sola kirke, nytt tak 1 000 49029 Sola kulturhus, nytt 0 scenegulv 49038 Sola kulturhus, utsk. 3 450 varmepumpe/kjølemaskin 49623 Kulturminnevernplan, tre 870 minnesmerker 49633 Halfpipe Tananger u-skole 400 49641 Skateanlegg 0 Stangelandsenteret Side 127 Årsbud. 2014 Sum budsj. Regnskap tidl. år Regnskap 2014 Sum regnskap Budsj. regnsk. Avsl. i år (x) -90 60 62 0 62 -2 715 300 2 365 1 400 88 1 358 149 111 237 1 469 2 128 -69 0 1 850 2 026 0 2 026 -176 x 0 250 313 -63 250 0 x 500 500 0 530 530 -30 0 4 863 3 424 1 827 5 251 -388 0 4 375 92 3 547 3 638 737 1 952 400 1 952 400 0 0 1 884 385 1 884 385 68 15 x 1 223 1 100 2 223 1 100 226 0 167 1 138 393 1 138 1 830 -38 x 0 3 450 3 361 0 3 361 89 x 500 1 370 900 448 1 348 22 0 100 400 100 193 0 0 0 193 0 207 100 x x Ansvar for hverandre Nr. Prosjektnavn 59508 Tanangerhallen, utstyrslager Tananger fjellhall, oppgrad. tilfluktsrom Kommunale idr.anlegg, rehabilitering Dysjalandshallen, lysarmatur idretts-/sv.hall Turveg Hafrsfjord - Sørnes Sola stadion, løpebane + diverse Tanangerhallen, utvidelse parkering Trimparken Tananger u-skole/sv.hall, gangveg Bil park/grønt (finansiell leasing) Swimtag docking station, Solahalllen Turveger (områder nær boligbebyggelse) Våganes kunstgressbane Tjelta kunstgressbane Turveg Hafrsfjord - Grannes Turveg Hafrsfjord - Joa Turveg Hafrsfjord - Jåsund Turveg Hafrsfjord - Sømme 59516 59527 59528 59652 59657 59601 59613 59614 59632 59633 59643 59662 59666 59672 59673 59674 59676 Sum Sum avsluttede prosjekter Budsjett tidl. år 0 Årsbud. 2014 250 Sum budsj. 250 Regnskap tidl. år 0 Regnskap 2014 140 Sum regnskap 140 Budsj. regnsk. 110 Avsl. i år (x) 0 0 0 1 037 0 1 037 -1 037 x 3 485 757 4 242 2 388 0 2 388 1 854 0 102 102 0 484 484 -382 2 975 7 000 115 0 3 090 7 000 3 225 6 507 75 310 3 301 6 818 -211 182 0 250 250 0 0 0 250 0 0 400 350 400 350 0 0 656 379 656 379 -256 -29 x 0 409 409 0 409 409 0 x 0 190 190 0 189 189 1 x 2 671 0 2 671 2 554 23 2 577 94 x 6 472 4 579 2 075 660 805 0 50 680 19 822 0 0 199 200 1 500 0 11 422 2 359 6 472 4 579 2 274 860 2 305 0 62 102 22 181 6 475 4 580 2 043 442 709 0 42 003 20 600 0 0 53 115 624 13 13 594 2 461 6 475 4 580 2 096 557 1 333 13 55 596 23 061 -3 -1 178 303 972 -13 6 506 -880 x x 0 -100 -100 0 -100 0 0 -200 -409 -200 -200 -409 -100 0 0 0 -200 -409 -100 -200 -409 -100 0 0 x -50 -50 0 -50 -50 0 x 0 0 0 -150 -150 150 x 0 -800 -1 020 -1 500 0 0 0 0 0 0 -1 020 -1 500 0 -433 -1 465 -1 217 -4 574 -892 -2 760 -1 970 -1 465 -1 217 -10 891 -5 389 -2 720 0 0 0 -2 920 -2 820 0 -1 975 0 0 -2 784 -2 584 -2 720 -1 975 0 0 -5 704 -5 404 -40 5 -1 465 -1 217 -5 187 15 6 848 1 467 51 211 16 792 39 083 17 780 10 810 -123 49 892 17 657 1 319 -865 Investeringsinntekter (eks. generell finansiering) 19630 Energiøkonomisering, -100 klima-/energiplan 49633 Halfpipe Tananger u-skole -200 59613 Trimparken 0 59632 Bil park/grønt (finansiell 0 leasing) 59633 Swimtag docking station, 0 Solahalllen 59643 Turveger (områder nær 0 boligbebyggelse) 59652 Turveg Hafrsfjord - Sørnes -1 020 59657 Sola stadion, løpebane + -700 diverse 59662 Våganes kunstgressbane -2 760 59666 Tjelta kunstgressbane -1 537 59672 Turveg Hafrsfjord - Grannes 0 59673 Turveg Hafrsfjord - Joa 0 Sum -6 317 Sum avsluttede prosjekter -4 497 Netto investeringsutgifter Netto investeringsutgifter avsl.prosj. Side 128 44 363 15 325 x x x Ansvar for hverandre Prosjekter med årsbevilgning Netto investeringsutgifter (eks. intern finansiering) Nr Prosjektnavn 19001 Kommunehus, rehab. (årsbev.) Tilrettel. univ. utforming komm. bygg (årsbev.) Skoler rehab. (årsbev.) Barnehager rehab. (årsbev.) Barnehager, forskriftsm. rehab. utemiljø (årsbev.) Skoler rehab. utemiljø (årsbev.) SFO, mindre tilbygg/ombygginger (årsbev.) Nedgravde avfallscontainere (årsbev.) Soltun ald.pensj. rehab./ombygging (årsbev.) TABO, div. ombygginger (årsbev.) Helsehuset, rehab. innemiljø (årsbev.) Sola sjukeheim, rehab. 94bygget (årsbev.) Oppgrad./tilpasning boliger (årsbev.) Fritidslokaler, inventar/utstyr (årsbev.) Friområder/lekeplasser (årsbev.) Maskiner, park og idrett mv. (årsbev.) 19017 29012 29016 29018 29056 29062 29074 39015 39027 39043 39070 39075 49602 59606 59638 Sum Årsbudsjett Utgift Inntekt 2014 2014 433 0 Utgift 2014 44 Regnskap Inntekt 2014 0 Rest til disp. 389 750 0 435 0 315 1 082 1 000 4 500 0 0 0 580 809 3 954 0 0 0 502 191 546 1 000 0 464 -37 573 541 0 586 0 -45 400 0 256 0 144 216 0 198 0 18 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 000 0 457 0 543 324 0 219 0 105 314 0 419 0 -105 2 000 0 2 012 -25 13 479 0 461 -84 102 14 039 0 10 894 -146 3 291 TABELL: INVESTERINGER EIENDOM, SEKSJON UTVIKLING Tall i kr 1.000 Ordinære prosjekter Nr. Prosjektnavn Budsjett tidl. år Investeringsutgifter (eks. intern finansiering) 19010 Kjøp av Sola Sjø 0 19011 Kommunehus, nytt bygg 0 trinn I (t.o.m. 2013) 19016 Kommunehus, nytt bygg 2 200 trinn I 19604 Erverv av areal (kun 20 352 budsjett) 19641 Tomt Skadberg 6 410 19648 Myklebust felt L 0 29003 Skadberg skole, begge trinn 265 000 Side 129 Årsbud. 2014 Sum budsj. Regnskap tidl. år Regnskap 2014 Sum regnskap Budsj.regnsk. Avsl. i år (x) 37 824 0 37 824 0 0 0 37 824 2 168 37 824 2 168 0 -2 168 x 4 200 6 400 2 168 -1 459 709 5 691 230 20 582 4 641 0 4 641 15 941 x 438 18 307 0 6 848 18 307 265 000 6 414 0 269 223 438 18 307 -1 731 6 851 18 307 267 492 -3 0 -2 492 x x Ansvar for hverandre Nr. Prosjektnavn 29044 Ressurssenteret Grannes skole, utvidelse (del 1) Ny komm. barnehage Røyneberg Dysjaland skole, utbygging (skolebruksplan) Skoletomt Jåsund Skolebruksplan, tilp. rektorbolig Stangeland Skolebruksplan Sola skole Røyneberg skole, trafikkløsning Kjøp av sosialbolig Tananger Bokoll. Skadbergv./Åsenv. (4 leil. + base) (BSHP) Ny sjukeheim Sola sentrum TABO, utvidelse Bofellesskap, Myklebust BB-10 (7 leil./pers.base) Skadbergv./Åsenv. lavbl. (50 leil. for salg) TABO, pers.base omsorgsboliger Skadbergv./Åsenv. lavbl. (10 komm. leil.) (BSHP) Myklebust felt BB-9 (2 komm. leil.) Myklebust felt BB-9 (8 leil. for salg) Sande dagsenter, ombygging Myklebust felt AB-2-4-5-6 (16 leil. for salg) Myklebust felt CB-6-12-13 (38 leil. for salg) Myklebust felt CB-8-11-14 (22 rekkehus for salg) Mykleb. felt CB-6-12-13 (9 komm. leil.) (4 leil. BSHP) Skadberg, leiligheter (10 leil. for salg) Småhus, midlertidige/permanente Skadberg, leiligheter (4 komm. leil.) (BSHP) Erstatning utleieboliger sykehjemstomt Kjøp/salg gjennomgangsleiligheter BSHP Sola kulturhus, rehabilitering (strakstiltak) Skytehall Forus Bedriftsidrettsarena 29051 29060 29061 29072 29073 29616 39011 39050 39052 39055 39057 39068 39073 39074 39076 39077 39080 39081 39082 39083 39084 39085 39087 39088 39090 39092 49020 49024 Side 130 Budsjett tidl. år Årsbud. 2014 Sum budsj. Regnskap tidl. år Regnskap 2014 Sum regnskap Budsj.regnsk. Avsl. i år (x) 10 500 38 000 48 500 8 750 25 957 34 707 13 793 3 000 0 3 000 2 587 0 2 587 413 0 0 0 0 28 28 -28 0 520 41 101 0 41 101 520 0 0 41 101 0 41 101 0 0 520 x x 0 50 5 000 700 5 000 750 0 55 3 107 667 3 107 722 1 893 28 x 3 236 0 3 236 3 234 0 3 234 2 x 500 2 750 3 250 506 1 963 2 470 780 1 500 63 600 15 500 5 500 0 7 000 7 000 63 600 22 500 837 61 049 12 480 1 029 1 556 10 075 1 866 62 605 22 555 5 134 995 -55 5 333 24 567 29 900 5 206 21 049 26 255 3 645 0 433 433 0 174 174 259 1 667 8 450 10 117 982 4 048 5 030 5 087 5 300 2 200 7 500 3 657 2 197 5 854 1 646 21 200 9 007 30 207 16 386 8 869 25 254 4 953 1 872 0 1 872 458 753 1 211 661 67 000 0 67 000 59 915 498 60 413 6 587 41 651 61 053 102 704 33 863 56 546 90 409 12 295 26 000 61 915 87 915 24 297 51 902 76 199 11 716 3 849 15 183 19 032 3 145 13 081 16 226 2 806 0 133 133 0 304 304 -171 0 6 000 6 000 0 3 689 3 689 2 311 0 70 70 0 173 173 -103 0 10 600 10 600 0 10 203 10 203 397 0 5 550 5 550 0 6 299 6 299 -749 10 500 0 10 500 10 338 0 10 338 162 0 7 125 7 125 0 0 0 7 125 x x x Ansvar for hverandre Nr. Prosjektnavn 49025 Sola kirkegård, seremonirom Sola kulturhus, brannsikring Sola kulturhus, rehab. SDanlegg Solahallen, rehab. idrettshall Dysjalandshallen, nytt tak Regionalt sykkelanlegg, forprosjekt (eiendom) Åsenhallen A, tribuner/kontorer Forvaltning eierandeler Jåsund/Myklebust 49033 49036 59509 59517 59525 59531 59656 Sum Sum avsluttede prosjekter Budsjett tidl. år 1 500 Årsbud. 2014 3 500 Sum budsj. 5 000 Regnskap tidl. år 729 Regnskap 2014 4 350 Sum regnskap 5 080 Budsj.regnsk. -80 4 300 500 -57 2 350 4 243 2 850 4 243 158 0 710 4 243 868 0 1 982 2 100 0 2 100 2 220 119 2 340 -240 0 0 6 000 1 000 6 000 1 000 0 0 6 117 470 6 117 470 -117 530 18 364 0 18 364 18 727 -64 18 663 -299 0 0 0 67 0 67 -67 603 504 111 968 386 129 98 543 989 633 210 511 556 336 92 561 332 516 99 892 888 852 192 453 100 781 18 058 0 -460 0 0 -9 960 -647 -19 -9 190 0 0 -74 -1 292 -19 -9 264 -1 292 19 -696 645 -1 000 -2 000 0 0 0 -2 000 0 -10 395 -12 000 -10 395 -15 0 -12 528 0 -12 543 0 543 -10 395 -4 843 -4 843 0 0 0 -4 843 -1 500 -1 500 0 0 0 -1 500 -35 316 -35 316 0 -18 511 -18 511 -16 805 0 -77 050 -72 571 0 -72 571 -4 479 -1 200 -1 200 0 0 0 -1 200 -3 600 -3 600 0 -1 694 -1 694 -1 906 -1 954 -1 954 0 -2 835 -2 835 881 0 -1 000 -975 -75 -1 050 50 -1 950 -1 950 0 -1 950 -1 950 0 425 -1 500 0 -5 000 0 0 0 0 0 0 0 -5 000 -63 293 425 -168 415 -13 647 -82 769 -1 009 -38 959 -13 895 -121 729 -14 904 -46 686 1 257 322 836 98 968 821 218 196 864 473 567 91 552 293 556 85 997 767 123 177 549 54 095 19 315 Investeringsinntekter (eks. generell finansiering) 19604 Erverv av areal (kun budsj.) 0 29003 Skadberg skole, begge trinn -9 500 39011 Kjøp av sosialbolig -647 Tananger 39050 Bokoll. Skadbergv./Åsenv. -1 000 (4 leil. + base) (BSHP) 39055 TABO, utvidelse -12 000 39057 Bofellesskap, Myklebust 0 BB-10 (7 leil./pers.base) 39074 Skadbergv./Åsenv. lavbl. 0 (10 komm. leil.) (BSHP) 39076 Myklebust felt BB-9 (2 0 komm. leil.) 39077 Myklebust felt BB-9 (8 leil. 0 for salg) 39081 Myklebust felt AB-2-4-5-6 -77 050 (16 leil. for salg) 39087 Småhus, midlertidige/ 0 permanente 39090 Erstatning utleieboliger 0 sykehjemstomt 39092 Kjøp/salg 0 gjennomgangleiligheter BSHP 49020 Sola kulturhus, -1 000 rehabilitering (strakstiltak) 49025 Sola kirkegård, 0 seremonirom 49033 Sola kulturhus, brannsikring -425 59531 Åsenhallen A, -3 500 tribuner/kontorer Sum -105 122 Sum avsluttede prosjekter -14 072 Netto investeringsutgifter Netto investeringsutgifter avsl.prosj. Side 131 498 382 97 896 Avsl. i år (x) x x x x x x Ansvar for hverandre TABELL: INVESTERINGER KOMMUNALTEKNIKK, VANN/AVLØP/RENOVASJON (VAR) Tall i kr 1.000 Ordinære prosjekter Nr. Prosjektnavn Budsjett tidl. år Investeringsutgifter (eks. intern finansiering) 59017 Hovedfors. vann G/S-veg 0 Myklebust-Jåsund 59101 A97 Rehab. pumepst.avløp 5 460 59116 A155 Vigdelsvegen 7 000 59327 VA18 Bergjevegen 0 59335 VA111 Uforutsette tiltak 9 872 59337 VAR105 Div. 0 mask./utrustning/utstyr 59342 VA74 Nordsjøvegen 22 939 59350 VA7 Skibmannsvegen del 2 27 801 59351 VA56 Sandefeltet 453 59352 VA151-2-3 Kolnes 0 59355 VA06 Torkelsparken del 1 407 59356 Tiltak ved priv. 4 385 utbyggingspr. 59362 VA177 Knatten 9 504 Sum 87 821 Sum avsluttede prosjekter 36 221 Investeringsinntekter (eks. generell finansiering) 59335 VA111 Uforutsette tiltak 0 Sum 0 Sum avsluttede prosjekter 0 Netto investeringsutgifter Netto investeringsutgifter avsl.prosj. 87 821 36 221 Årsbud. 2014 Sum budsj. Regnskap tidl. år Regnskap 2014 Sum regnskap Budsj.regnsk. Avsl. i år (x) 5 525 5 525 0 4 792 4 792 733 800 846 1 250 1 500 300 6 260 7 846 1 250 11 372 300 3 806 7 846 0 9 412 0 0 0 7 116 258 3 806 7 846 7 9 527 258 2 454 0 1 243 1 845 42 7 300 27 000 16 550 500 0 1 000 30 239 54 801 17 003 500 407 5 385 21 052 27 899 250 13 407 673 8 941 28 138 13 396 361 0 0 29 993 56 037 13 646 374 407 673 246 -1 236 3 357 126 0 4 712 900 63 471 5 046 10 404 151 292 41 267 5 919 77 275 27 654 2 393 58 403 2 509 8 312 135 678 30 164 2 092 15 614 11 103 x 0 0 0 0 0 0 -50 -50 -50 0 0 0 -50 -50 -50 50 50 50 x 63 471 5 046 151 292 41 267 77 225 27 604 58 403 2 509 135 628 30 113 15 664 11 154 Utgift 2014 432 432 Regnskap Inntekt 2014 0 0 Rest til disp. 68 68 x x x x Prosjekter med årsbevilgning Netto investeringsutgifter (eks. intern finansiering) Nr. Prosjektnavn 59206 Sum R116 Renovasjon (årsbev.) Årsbudsjett Utgift Inntekt 2014 2014 500 0 500 0 TABELL: INVESTERINGER KOMMUNALTEKNIKK, VEG Tall i kr 1.000 Ordinære prosjekter Nr. Prosjektnavn Budsjett tidl. år Investeringsutgifter (eks. intern finansiering) 59426 Gang-/sykkelveg Nordsjøv. 1 100 (Strandhot.-Airp.hot.) 59428 Ny Solastrandveg 325 59432 Tananger ring, miljøgate 293 (MPG) (tom. 2014) 59433 Sandesletta, miljøgate 776 (MPG) (tom. 2014) Side 132 Årsbud. 2014 Sum budsj. Regnskap tidl. år Regnskap 2014 Sum regnskap Budsj.regnsk. Avsl. i år (x) 1 210 2 310 0 2 310 2 310 0 x 0 0 325 293 25 293 0 0 25 293 300 0 x 0 776 776 0 776 0 x Ansvar for hverandre Nr. Prosjektnavn 59435 Ljosheimfeltet, ny adkomstveg Småanlegg veger (busskur mv.) Skadbergvegen nord Ræge kirke, ny veg 59437 59438 59440 Sum Sum avsluttede prosjekter Budsjett tidl. år 91 Årsbud. 2014 0 Sum budsj. 91 Regnskap tidl. år 91 Regnskap 2014 0 Sum regnskap 91 Budsj.regnsk. 0 1 192 550 1 742 1 432 0 1 432 310 2 000 0 5 777 3 452 0 35 1 795 1 760 2 000 35 7 572 5 212 11 534 0 14 151 2 592 0 0 2 310 2 310 11 534 0 16 461 4 901 -9 534 35 -8 889 311 0 -1 800 -1 800 -2 940 -4 740 2 940 0 -500 0 -360 -360 -140 0 0 0 0 -2 300 -500 -8594,3 -10 394 0 0 -3 300 -360 -8 594 -13 694 -360 8 594 11 394 -140 1 795 1 760 5 272 4 712 3 757 2 592 -990 1 950 2 766 4 541 2 506 171 Utgift 2014 924 Regnskap Inntekt 2014 0 Rest til disp. 76 Investeringsinntekter (eks. generell finansiering) 59409 Kjelsberg ring/Åsenvegen, -1800 støyskjerming 59426 Gang-/sykkelveg Nordsjøv. -500 (Strandhot.-Airp.hot.) 59438 Skadbergvegen nord 0 Sum -2 300 Sum avsluttede prosjekter -500 Netto investeringsutgifter Netto investeringsutgifter avsl.prosj. 3 477 2 952 Avsl. i år (x) x x x Prosjekter med årsbevilgning Netto investeringsutgifter (eks. intern finansiering) Nr. Prosjektnavn 59406 Utskifting gatelys, standardheving (årsbev.) Trafikksikkerhetsplan, stand.heving veger (årsbev.) Trafikksikkerhetsplan, ikke spesifikke tiltak (årsbev.) P107 Biler / større maskiner (årsbev.) P109 Div. maskiner, utrustning (årsbev.) 59419 59425 59901 59902 Sum Årsbudsjett Utgift Inntekt 2014 2014 1 000 0 500 0 1 798 -500 -798 750 0 580 -330 500 1 700 0 1 380 -297 617 150 0 75 0 75 4 100 0 4 757 -1 127 470 Årsbud. 2014 Sum budsj. Regnskap tidl. år Regnskap 2014 Sum regnskap Budsj.regnsk. 2 063 2 513 88 1 523 1 610 903 2 063 0 2 513 0 88 0 1 523 0 1 610 0 903 0 TABELL: INVESTERINGER AREAL Tall i kr 1.000 Ordinære prosjekter Nr. Prosjektnavn Budsjett tidl. år Investeringsutgifter (eks. intern finansiering) 59671 Digitalisering av arkiv 450 (Areal) Sum 450 Sum avsluttede prosjekter 0 Side 133 Avsl. i år (x) Ansvar for hverandre TABELL: INVESTERINGER TOTALT ALLE VIRKSOMHETER Tall i kr 1.000 Ordinære prosjekter Nivå/virksomhet Budsjett tidl. år Investeringsutgifter (eks. intern finansiering) Rådmannsnivå 12 616 Eiendom, seksjon byggdrift 50 680 Eiendom, seksjon utvikling 603 504 Kommunalteknikk, 87 821 vann/avløp/renovasjon (VAR) Kommunalteknikk, veg 5 777 Areal 450 Brutto investeringsutgifter 760 848 Sum avsluttede prosjekter 180 063 Årsbud. 2014 Sum budsj. Regnskap tidl. år Regnskap 2014 Sum regnskap Budsj.regnsk. 32 445 11 422 386 129 63 471 45 061 62 102 989 633 151 292 12 228 42 003 556 336 77 275 29 654 13 594 332 516 58 403 41 881 55 596 888 852 135 678 3 180 6 506 100 781 15 614 1 795 2 063 497 325 128 672 7 572 2 513 1 258 173 308 735 14 151 88 702 080 151 762 2 310 1 523 437 998 128 034 16 461 1 610 1 140 079 279 796 -8 889 903 118 094 28 939 -27 333 -4 574 -63 293 0 -28 973 -10 891 -168 415 0 -2 113 -2 920 -82 769 -50 -27 349 -2 784 -38 959 0 -29 462 -5 704 -121 729 -50 489 -5 187 -46 686 50 0 0 -95 200 -27 800 -2 300 0 -210 579 -46 869 -10 394 0 -98 247 -3 879 -3 300 0 -72 392 -44 171 -13 694 0 -170 639 -48 050 11 394 0 -39 940 1 181 402 125 100 872 1 047 594 261 866 603 834 147 884 365 606 83 863 969 440 231 746 78 154 30 120 - Årsbudsjett Utgift Ørem.innt. 2014 2014 27 883 0 14 039 0 320 0 500 0 - Utgift 2014 26 513 10 894 357 432 Regnskap Ørem innt. 2014. -275 -146 0 0 Rest til disp. 1 645 3 291 -37 68 - 4 100 0 46 842 - 4 757 0 42 953 -1 127 0 -1 548 470 0 5 437 Investeringsinntekter (eks. generell finansiering) Rådmannsnivå -1 640 Eiendom, seksjon byggdrift -6 317 Eiendom, seksjon utvikling -105 122 Kommunalteknikk, 0 vann/avløp/renovasjon (VAR) Kommunalteknikk, veg -2 300 Areal 0 Brutto investeringsinntekter -115 379 Sum avsluttede prosjekter -19 069 Netto investeringsutgifter Sum avsluttede prosjekter 645 469 160 994 Prosjekter med årsbevilgning Netto investeringsutgifter (eks. intern finansiering) Nivå/virksomhet Rådmannsnivå Eiendom, seksjon byggdrift Eiendom, seksjon utvikling Kommunalteknikk, vann/avløp/renovasjon (VAR) Kommunalteknikk, veg Areal Netto investeringsutgifter AVSTEMMING REGNSKAPSSKJEMA 2A: Brutto driftsutg. ordinære prosjekter (jf. tabellen over) Brutto driftsutg. prosjekter med årsbev. (jf. tabellen over) Sum brutto driftsutgifter Korrigeres for: - utlån prosjektført - kjøp av aksjer/andeler prosjektført - refinansiering/reversering avsluttede prosjekter i fjor Inv. i anleggsmidler regnskapsskjema 2a Side 134 0 0 0 BUDSJETT 2014 497 325 46 842 544 167 REGNSKAP 2014 437 998 42 953 480 951 -1 800 -21 600 -2 788 517 979 -1 800 -20 856 0 458 295 Ansvar for hverandre TABELL: GENERELL FINANSIERING M.M. Tall i kr 1.000 Generell finansiering m.m. Generell finansiering (ekskl. øremerket finans.) Art Artsbetegnelse 34900a 34900b 35105 35300 35480 36700 36720 37290 18100 39100 39200 39400 39480 39500 39701 39800 Sum Refinans./reversering tidl. bev. (prosj. med årsbev.) Refinans./reversering tidl. bev. (ordinære prosj.) Ekstraordinære avdrag Dekning av tidl. års udekket inv. Avsetning til ubundne inv.fond Salg av tomteareal Salg av bolighus/leiligheter Mva.komp. investeringsregnskapet Investeringstilskudd fra Husbanken Lånemidler Avdrag på utlån Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne inv.fond Bruk av bundne inv.fond Overføring fra drift Udekket inv.regnskapet Årsbudsjett 2014 -2 762 -26 3 381 0 0 -10 000 -5 550 -25 150 -640 -197 627 -8 741 -7 281 -6 606 0 -58 350 0 -319 352 Regnskap 2014 0 0 3 381 0 0 -10 467 -5 456 -21 303 0 -319 414 -8 741 -7 281 -6 606 0 -52 060 0 -427 948 Budsjett - regnskap -2 762 -26 0 0 0 467 -94 -3 847 -640 121 787 0 0 0 0 -6 290 0 108 596 Årsbudsjett 2014 5 000 50 000 0 -50 000 -5 000 0 0 0 Regnskap 2014 14 637 61 002 403 -61 002 -4 665 -10 375 0 0 Budsjett - regnskap -9 637 -11 002 -403 11 002 -335 10 375 0 0 Årsbudsjett 2014 0 0 0 Regnskap 2014 26 -26 0 Budsjett - regnskap -26 26 0 Årsbudsjett 2014 30 710 4 606 0 -164 931 0 -129 615 Regnskap 2014 85 511 4 606 2 957 -72 137 0 20 937 Budsjett - regnskap -54 801 0 -2 957 -92 794 0 -150 552 Forvaltningslån (lån til videre utlån) Art Artsbetegnelse 35100 35200 35500 39100 39200 39205 39500 Sum Avdrag på kommunens lån Utlån Avsetning til bundne inv.fond Lånemidler Avdrag på utlån Ekstraord. avdrag på utlån Bruk av bundne inv.fond Tilfluktsrom frikjøpsmidler Art Artsbetegnelse 35500 39009 Sum Avsetning til bundne inv.fond Div. renteinntekter Finansieringstransaksjoner ført direkte på prosjekter Art Artsbetegnelse 35100 35480 35500 39100 39500 Sum Avdrag på kommunens lån (mellomfinans.) Avsetning til ubundne inv.fond Avsetning til bundne inv.fond Lånemidler (mellomfinans.) Bruk av bundne inv.fond Side 135 Ansvar for hverandre Revisjonsberetning Sola kommune Side 136 Ansvar for hverandre Side 137 Ansvar for hverandre Del 6 Sola Storkjøkken KF Årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning 2014 Innledning oversikter, noter, revisors beretning, Årsregnskap for Sola Storkjøkken KF er detaljregnskap og årsberetning. avlagt i hht. Kommuneloven, Forskrift om Sola Storkjøkken KF er en del av Sola årsbudsjett, årsregnskap og årsavslutning kommune som juridisk enhet, men har for kommunale og fylkeskommunale eget styre og avlegger separat regnskap foretak og god kommunal regnskapsskikk og årsberetning. (GKRS). Det inneholder økonomiske Side 138 Ansvar for hverandre Hovedoversikter TABELL: HOVEDOVERSIKT DRIFT SOLA STORKJØKKEN KF Regnskap 2014 Reg. bud. 2014 Oppr. bud. 2014 Regnskap 2013 873 1 620 12 611 0 0 0 0 0 0 15 105 941 1 868 11 536 0 0 0 0 0 0 14 345 941 1 868 11 536 0 0 0 0 0 0 14 345 926 1 669 12 511 0 0 0 0 0 0 15 106 5 479 1 675 5 631 434 1 584 141 0 14 945 5 180 1 569 6 316 435 845 0 0 14 345 5 180 1 569 6 316 435 845 0 0 14 345 5 505 1 449 5 670 441 1 645 141 0 14 852 160 0 0 254 Finansinntekter: Renteinntekter og utbytte Gev. på finansielle instr. (oml.midler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter 74 0 0 74 0 0 0 0 0 0 0 0 62 0 0 62 Finansutgifter: Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instr. (oml.midler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 74 0 0 62 Tall i kr 1.000 Note Driftsinntekter: Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i tjenesteprod. Kjøp varer/tj. som erstatter tjenesteprod. Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter 7 9 Brutto driftsresultat Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger 9 141 0 0 141 Netto driftsresultat 4 375 0 0 458 Side 139 Ansvar for hverandre Tall i kr 1.000 Interne finanstransaksjoner: Bruk av tidl. års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Note 4 Regnskap 2014 Reg. bud. 2014 Oppr. bud. 2014 Regnskap 2013 458 0 0 458 458 0 0 458 0 0 0 0 1 042 0 0 1 042 0 0 458 0 458 0 0 0 0 0 0 0 1 042 0 1 042 0 0 458 Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidl. års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger 4 0 0 458 0 458 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 4 375 Side 140 Ansvar for hverandre TABELL: HOVEDOVERSIKT INVESTERING SOLA STORKJØKKEN KF Tall i kr 1.000 Note Regnskap 2014 Reg. bud. Oppr. 2014 bud. 2014 Regnskap 2013 Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Utgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i tjenesteprod. Kjøp varer/tj. som erstatter tjenesteprod. Overføringer Renteutgifter og låneomkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Finanstransaksjoner: Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner 0 0 193 0 0 0 193 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Finansieringsbehov 193 0 0 0 Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum finansiering 0 0 0 0 -193 0 0 0 Udekket/udisponert Side 141 Ansvar for hverandre TABELL: HOVEDOVERSIKT BALANSE SOLA STORKJØKKEN KF Tall i kr 1.000 Eiendeler: Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Derivater Kasse, bankinnskudd Note Per 31.12.14 Per 31.12.13 7 895 7 197 7 0 208 0 0 193 7 495 0 349 0 0 0 6 848 5 4 750 4 609 8 1 189 0 1 420 0 0 0 0 2 141 1 032 0 1 470 0 0 0 0 2 106 12 645 11 806 -1 382 -794 2 763 0 0 0 375 0 0 -193 -4 328 0 0 2 306 0 0 0 458 0 0 0 -3 557 0 0 12 223 10 755 12 223 0 0 0 0 10 755 0 0 0 0 9 7 6 Sum eiendeler Egenkapital og gjeld: Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap Udekket i inv.regnskap Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipper drift Endring i regnskapsprinsipper investering Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld Side 142 4 4 11 7 Ansvar for hverandre Tall i kr 1.000 Per 31.12.14 1 804 Per 31.12.13 1 845 0 1 668 0 72 64 0 1 705 0 66 75 12 645 11 806 Memoriakonti Herav: Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler Andre memoriakonti 0 0 0 0 0 0 0 0 Motkonto til memoriakontiene 0 0 Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Derivater Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik Sum egenkapital og gjeld Side 143 Note 5 7 Ansvar for hverandre Noter Sola storkjøkken KF Note 1 Regnskapsprinsipper Anleggsmidler og omløpsmidler Lovverket Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for Regnskapet er avlagt i henhold til Kommuneloven, Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsavslutning for kommunale og fylkeskommunale foretak og god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Generelle prinsipper kommunen er i balanseregnskapet klassifisert som anleggsmidler (verdi minst kr 100.000 og økonomiske levetid minst 3 år). Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde et anleggsmiddels kvalitetsnivå utgiftsføres i Kommuneregnskapet er finansielt driftsregnskapet. Utgifter som orientert, og skal vise alle økonomiske representerer en standardheving av midler som er tilgjengelige i året og anleggsmiddelet utover standarden ved anvendelsen av disse. I henhold til anskaffelsen utgiftsføres i investerings- regnskapsforskriften for foretak § 11 regnskapet og aktiveres som gjelder følgende prinsipper: All tilgang og anleggsmiddel i balansen. Tilskudd til bruk av midler i løpet av året skal framgå investeringer føres brutto, og det gjøres av regnskapet, og føring av tilgang og således ikke fradrag for disse ved bruk direkte mot balansen skal ikke aktivering og avskrivning av anleggs- forekomme. For lån inntektsføres det kun midlene. Det foretas lineære avskrivninger, den delen som faktisk er brukt. dvs. et fast avskrivnings-beløp hvert år (jf. Anordningsprinsippet skal benyttes ved regnskapsforskriften for foretak § 13). regnskapsføringen. Det vil si at alle kjente Kundefordringer og andre fordringer inntekter og utgifter skal medtas i drifts- oppføres til pålydende etter fradrag for og investeringsregnskapet for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap vedkommende år, enten de er betalt eller gjøres på grunnlag av en individuell ikke når regnskapet avsluttes. Alle utgifter vurdering av de enkelte fordringene i skal regnskapsføres brutto. Det skal tillegg til en delkreder-avsetning. således ikke gjøres fradrag for tilhørende Gjeld inntekter til utgiftspostene, og inntektspostene skal ikke framstå med fradrag for eventuelle utgiftsposter. Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens § 50 med unntak av likviditetstrekk-rettighet/likviditetslån, jf. § 50 nr. 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Side 144 Ansvar for hverandre Note 2 Antall årsverk Note 4 Årets resultat Antall årsverk i Sola storkjøkken KF de siste Driftsregnskapet er gjort opp med et tre årene er følgende: positivt netto driftsresultat på kr 375.035 Per 31.12.14 11,75 årsverk Per 31.12.13 11,95 ” Per 31.12.12 12,00 ” Gjelder hjemler som er besatt permanent og et regnskapsmessig mindreforbruk på samme beløp. Det er følgende interne finanstransaksjoner i driftsregnskapet (jf. hovedoversikt drift): TABELL: NETTO DRIFTSRESULTAT eller midlertidig. Beløp Note 3 Godtgjørelse/ytelser revisjon/styreleder/daglig leder Godtgjørelse til revisjonen var på kr 12.514 inkl. mva. Av dette utgjorde forvaltningsrevisjon kr 0 og rådgivning kr 0. TABELL: YTELSER STYRELEDER OG DAGLIG LEDER Styreleder Innberettet lønn Innberettet andre ytelser Daglig leder 40 000 567 727 0 881 I tillegg kommer arbeidsgivers andel av tjenestepensjon. Netto driftsresultat Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk drift Avsetning til disposisjonsfond Årets regnskapsmessige mindreforbruk 375 035 457 528 -457 528 375 035 Investeringsregnskapet er avsluttet med et finansieringsbehov på kr 192.563, som i sin helhet gjelder andel KLP. (Fra 01.01.15 skiftet foretaket pensjonsleverandør fra DNB til KLP). Følgende oversikter viser inngående balanse, årets bevegelse og utgående balanse for egenkapitalavsetninger: TABELL: INNGÅENDE BALANSE, ÅRETS BEVEGELSE OG UTGÅENDE BALANSE FOR EGENKAPITALAVSETNINGER Mindreforbruk drift: Saldo pr. 01.01. Mindreforbruk i fjor avsatt disp.fond Årets mindreforbruk Saldo pr. 31.12. Beløp 457 528 -457 528 375 035 375 035 Disposisjonsfond: Saldo pr. 01.01. Avsetning mindreforbruk drift i fjor Saldo pr. 31.12. 2 305 752 457 528 2 763 280 Sum egenkapitalavsetning og resultat: Mindreforbruk drift pr. 31.12. Disposisjonsfond pr. 31.12. 375 035 2 763 280 Sum egenkap.avsetning og resultat pr. 31.12. 2 945 752 Herav bundne drifts- og investeringsfond pr. 31.12. Side 145 0 Ansvar for hverandre Egenkapitalen totalt, når en trekker inn Note 5 Arbeidskapital kapitalkontoen, er negativ med kr Arbeidskapitalen defineres som 1.382.115. Se egen note vedr. omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld. kapitalkontoen. Den påvirkes av kortsiktige svingninger i kontantstrømmen og er et mål på kommunens likvide stilling. TABELL: ARBEIDSKAPITAL Tekst Regnskap 2014 Reg. bud. 2014 Regnskap 2013 Anskaffelse av midler: Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler 15 104 874 0 74 028 15 178 902 14 345 000 0 0 14 345 000 15 105 576 0 62 391 15 167 967 Anvendelse av midler: Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler 14 803 867 0 192 563 14 996 430 14 345 000 0 0 14 345 000 14 710 439 0 0 14 710 439 182 472 0 182 472 0 0 0 457 528 0 457 528 Arbeidskapital pr. 01.01. Endring arbeidskapital Arbeidskapital pr. 31.12 2 763 280 182 472 2 945 752 2 763 280 0 2 763 280 2 305 752 457 528 2 763 280 Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital pr. 31.12. Per 31.12.14 4 750 111 1 804 359 2 945 752 Per 31.12.13 4 608 652 1 845 372 2 763 280 Endring 141 459 41 012 182 472 Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital Note 6 Kasse og bank opptjening en alderspensjon som sammen Innestående i kasse og bank pr. 31.12. var med folketrygdens ytelser utgjør en samlet kr 2.141.031. Av dette var kr 211.461 bruttopensjon på inntil 66 % av pensjons- bundne skattetrekksmidler. grunnlaget. Framtidig pensjonsytelse blir Note 7 Pensjonskostnader Sola storkjøkken KF har kollektiv pensjonsordning (tjenestepensjonsordning) for sine ansatte gjennom Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Ordningen omfatter de tariffestede ytelser som gjelder i kommunal sektor. Tjenestepensjonsordningene gir ved full Side 146 beregnet ut fra antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningen sikrer en brutto uførepensjon og omfatter i tillegg ektefellepensjon og barnepensjon. De ansatte har også rett til avtalefestet pensjon (AFP) etter bestemte regler. AFP er ikke forsikringsmessig dekket og det er ikke avsatt midler i forsikringsordningen til fremtidig AFP-pensjoner. Ansvar for hverandre Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og Premieavviket inkl. arbeidsgiveravgift årsavslutning for kommunale og får resultatsmessig effekt. Sola storkjøkken fylkeskommunale foretak § 12 sier at det KF har et positivt akkumulert premieavvik skal regnskapsføres pensjonskostnad, og inkl. arbeidsgiveravgift pr. 31.12. på kr at pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser 1.355.997. Premieavvik oppstått t.o.m. skal balanseføres tatt hensyn til estimat- 2010 amortiseres/kostnadsføres over 15 år, avvik pr. 01.01. I tillegg skal arbeidsgiver- premieavvik oppstått f.o.m. 2011 over 10 år avgift av premieavvik (premieavvik = og premieavvik oppstått f.o.m. 2014 over differansen mellom pensjonspremie og sju år. pensjonskostnad) og netto pensjonsforpliktelse hhv. kostnadsføres og balanseføres. TABELL: PENSJONSKOSTNADER Tekst Pensjonskostnad: Nåverdi årets opptjening Rentekostnad påløpte pensjonsforpl. Forventet avkastning pensjonsmidler Administrasjonskostnad Årets netto pensj.kostn. inkl. adm.kostn. Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser: Pensjonsmidler 31.12. Brutto påløpt forpliktelse 31.12. Netto pensjonsforpliktelse 31.12. Arb.giveravg. av netto pensj.forpl. 31.12. Netto pensj.forpl. inkl. arb.giveravg. 31.12. Beløp 574 572 449 921 -317 915 59 685 766 263 7 494 597 -11 638 413 -4 143 816 -584 278 -4 728 094 Akkumulert premieavvik: Premieavvik 01.01. Amortisert prmeieavvik Årets prmeieavvik Akkumulert premieavvik 31.12. Arb.avg. av premieavvik 31.12. Premieavvik inkl. arb.giveravg. 31.12. 1 222 961 -126 627 92 094 1 188 429 167 568 1 355 997 Estimatavvik: Estimert pensjonsmidler 01.01. Estimatavvik 01.01. Faktiske pensjonsmidler 01.01. 6 848 467 -351 371 6 497 096 Estimert pensjonsforpl. 01.01. Estimatavvik 01.01. Faktiske pensjonsforpl. 01.01. Side 147 -10 271 822 -461 184 -10 733 006 Ansvar for hverandre Beregningsforutsetninger Forventet avkastning på pensjonsmidlene Diskonteringsrente Årlig lønnsvekst Årlig G-regulering/pensjonsregulering 4,65 % 4,00 % 2,97 % 2,97 % Pensjonsleverandør er Kommunal Landspensjonskasse Note 8 Kundefordringer årsskifte. Det er foretatt avsetning for Kundefordringer er vurdert til pålydende kr mulige tap med kr 22.400. 1.111.061 mot kr 1.008.219 ved forrige Note 9 Varige driftsmidler TABELL: VARIGE DRIFTSMIDLER Anleggsgruppe Inventar/utstyr Totalt Bokf. verdi per 01.01 348 930 348 930 Årets tilgang 0 0 Årets avgang 0 0 Årets ord. avskr. -141 267 -141 267 Bokf. verdi per 31.12 207 663 207 663 Avskr.prosent 10 % Note 10 Transaksjoner/mellomværende en del av Sola kommune som juridisk Sola kommune enhet. Følgende oversikt viser Kommunens årsregnskap inkluderer ikke transaksjoner og mellomværende mellom regnskap for Sola storkjøkken KF, som er kommunen og kjøkkenet: TABELL: TRANSAKSJONER/MELLOMVÆRENDE SOLA KOMMUNE Tekst Kjøp fra/overføring til Sola kommune: Regnskap og lønn Edb/telefoni Husleie Diverse kjøp Overført mva-komp. Sum salg/overføring 32 000 22 000 377 004 3 188 791 133 1 225 325 Salg til/overføring fra Sola kommune: Matlevering institusjoner Annen matlevereing Tilskudd Sum kjøp/overføring 8 932 362 447 348 2 298 000 11 677 710 Netto kjøp/overføring 10 452 385 Mellomværende: Kundefordringer Leverandørgjeld Øvrig kortsiktig gjeld Sum mellomværende pr. 31.12. Side 148 Beløp 921 163 -3 188 -72 266 845 709 Ansvar for hverandre Note 11 Kapitalkonto anleggsverdiene (korrigert for evt. Kapitalkontoen viser den ubrukte lånemidler). egenkapitalfinansierte delen av TABELL: KAPITALKONTO Tekst Saldo pr. 01.01. Beløp -3 557 117 Av- og nedskrivninger av utstyr/maskiner/transportmidler -141 267 Økning pensjonsforpliktelser Økning pensjonsmidler Økning skyldig arb.avg. av netto penjonsforpliktelse Egenkapitalinnskudd KLP -1 366 591 646 130 -101 585 192 563 Saldo pr. 31.12. -4 327 867 Pr. 31.12 var pensjonsforpliktelsene Dette er årsaken til den negative saldoen kr 4.728.093 høyere enn pensjonsmidlene. på kapitalkontoen. Side 149 Ansvar for hverandre Årsberetning Sola Storkjøkken KF 2014 Side 150 Ansvar for hverandre Side 151 Ansvar for hverandre Revisjonsberetning Sola Storkjøkken KF Side 152 Ansvar for hverandre Side 153 Ansvar for hverandre Del 7 Kvithei utbyggingsselskap Sola KF Årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning 2014 Innledning Årsregnskapet for Kvithei Det inneholder økonomiske oversikter, noter, revisors beretning, detaljregnskap utbyggingsselskap Sola KF er avlagt i hht. og årsberetning. Kommuneloven, Forskrift om årsbudsjett, Kvithei utbyggingsselskap Sola KF er en del årsregnskap og årsavslutning for av Sola kommune som juridisk enhet, men kommunale og fylkeskommunale foretak har eget styre og avlegger separat og god kommunal regnskapsskikk (GKRS). regnskap og årsberetning. Side 154 Ansvar for hverandre Hovedoversikter TABELL: HOVEDOVERSIKT DRIFT KVITHEI UTBYGGINGSSELSKAP SOLA KF Tall i kr 1.000 Regnskap 2014 Reg. bud. 2014 Oppr. bud. 2014 Regnskap 2013 Driftsinntekter: Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i tjenesteprod. Kjøp varer/tj. som erstatter tjenesteprod. Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Brutto driftsresultat 0 0 0 0 Finansinntekter: Renteinntekter og utbytte Gev. på finansielle instr. (oml.midler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Finansutgifter: Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instr. (oml.midler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Resultat eksterne finanstransaksjoner 0 0 0 0 Motpost avskrivninger 0 0 0 0 Netto driftsresultat 0 0 0 0 Side 155 Note Ansvar for hverandre Tall i kr 1.000 Note Regnskap 2014 Reg. bud. Oppr. 2014 bud. 2014 Regnskap 2013 Interne finanstransaksjoner: Bruk av tidl. års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidl. års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 0 0 0 0 Side 156 Ansvar for hverandre TABELL: HOVEDOVERSIKT INVESTERING KVITHEI UTBYGGINGSSELSKAP SOLA KF Tall i kr 1.000 Regnskap 2014 Reg. bud. 2014 Oppr. bud. 2014 Regnskap 2013 Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter 0 0 0 0 0 5 137 0 5 137 0 0 0 0 0 8 225 82 8 307 0 0 0 0 0 5 469 82 5 551 0 0 0 0 0 2 376 0 2 376 Utgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i tjenesteprod. Kjøp varer/tj. som erstatter tjenesteprod. Overføringer Renteutgifter og låneomkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter 0 0 591 1 790 0 0 0 2 381 0 0 3 400 2 151 0 0 0 5 551 0 0 3 400 2 151 0 0 0 5 551 0 0 1 105 1 651 0 0 0 2 756 Finanstransaksjoner: Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner 0 0 0 2 756 0 0 2 756 0 0 0 2 756 0 0 2 756 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 376 0 0 2 376 Finansieringsbehov 0 0 0 2 756 Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum finansiering 0 0 0 0 0 0 0 -2 756 Udekket/udisponert Side 157 Note 3 Ansvar for hverandre TABELL: HOVEDOVERSIKT BALANSE KVITHEI UTBYGGINGSSELSKAP SOLA KF Tall i kr 1.000 Eiendeler: Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Derivater Kasse, bankinnskudd Note 31.12.14 31.12.13 57 847 56 904 5 57 847 0 0 0 0 0 56 904 0 0 0 0 0 4 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 57 847 56 905 2 672 4 110 0 0 0 0 0 0 0 0 2 672 0 0 0 0 0 0 0 0 0 -2 756 6 866 0 0 55 175 50 038 0 0 0 0 55 175 0 0 0 0 50 038 Sum eiendeler Egenkapital og gjeld: Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap Udekket i inv.regnskap Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipper drift Endring i regnskapsprinsipper investering Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld Side 158 3 7 6 Ansvar for hverandre Tall i kr 1.000 31.12.14 1 31.12.13 2 756 0 0 0 0 1 0 2 756 0 57 847 56 905 Memoriakonti Herav: Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler Andre memoriakonti 0 0 0 0 0 0 0 0 Motkonto til memoriakontiene 0 0 Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Derivater Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik Sum egenkapital og gjeld Side 159 Note 4 6 Ansvar for hverandre Noter Kvithei utbyggingsselskap Sola KF Note 1 Regnskapsprinsipper Lovverket Anleggsmidler og omløpsmidler Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen er i balanseregnskapet klassifisert som anleggsmidler (verdi minst kr 100.000 og økonomiske levetid minst 3 Regnskapet er avlagt i henhold til år). Andre eiendeler er omløpsmidler. Kommuneloven, Forskrift om årsbudsjett, Fordringer knyttet til egen vare- og årsregnskap og årsavslutning for tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte kommunale og fylkeskommunale foretak verdipapirer som inngår i en handels- og god kommunal regnskapsskikk, portefølje er omløpsmidler. Utgifter som herunder kommunale regnskapsstandarder påløper for å opprettholde et anleggs- utgitt av Foreningen for god kommunal middels kvalitetsnivå utgiftsføres i regnskapsskikk. driftsregnskapet. Utgifter som Generelle prinsipper representerer en standardheving av Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året og anvendelsen av disse. I henhold til regnskapsforskriften for foretak §11 gjelder følgende prinsipper: All tilgang og bruk av midler i løpet av året skal framgå av regnskapet, og føring av tilgang og bruk direkte mot balansen skal ikke forekomme. For lån inntektsføres det kun den delen som faktisk er brukt. Anordningsprinsippet skal benyttes ved regnskapsføringen. Det vil si at alle kjente inntekter og utgifter skal medtas i driftsog investeringsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapet avsluttes. Alle utgifter anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres som anleggsmiddel i balansen. Tilskudd til investeringer føres brutto, og det gjøres således ikke fradrag for disse ved aktivering og avskrivning av anleggsmidlene. Det foretas lineære avskrivninger, dvs. et fast avskrivningsbeløp hvert år (jf. regnskapsforskriften for foretak § 13). Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene i tillegg til en delkrederavsetning. skal regnskapsføres brutto. Det skal Gjeld således ikke gjøres fradrag for tilhørende Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i inntekter til utgiftspostene, og inntekts- kommunelovens §50 med unntak av postene skal ikke framstå med fradrag for likviditetstrekk-rettighet/likviditetslån, jf. § eventuelle utgiftsposter. 50 nr. 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Side 160 Ansvar for hverandre Note 2 Godtgjørelse/ytelser revisor Kommunens revisor er Rogaland Revisjon TABELL: UDEKKET/UDISPONERT INVESTERINGSREGNSKAPET IKS. Godtgjørelse til revisjonen var på kr 1.926 inkl. mva. Av dette utgjorde forvaltningsrevisjon kr 0 og rådgivning o.l. kr 0. Saldo pr. 01.01. Dekket tidl. års udekket Udekket i år Saldo udekket pr. 31.12. Beløp -2 755 926 2 755 926 0 0 Note 3 Årets resultat Investeringsregnskapet er gjort opp med et finansieringsbehov på kr 0. Både budsjett og regnskap er saldert med overføring/lån fra Sola kommune. Det var ingen transaksjoner i driftsregnskapet i 2014. Følgende oversikt viser inngående balanse, Note 4 Arbeidskapital Arbeidskapitalen defineres som omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld. Den påvirkes av kortsiktige svingninger i kontantstrømmen og er et mål på kommunens likvide stilling. Ved utgangen av 2013 viser denne en negativ verdi. årets bevegelse og utgående balanse for egenkapitalavsetninger: TABELL: ARBEIDSKAPITAL Tekst Regnskap 2014 Reg. bud. 2014 Regnskap 2013 Anskaffelse av midler: Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler 0 5 137 014 0 5 137 014 0 8 307 000 0 8 307 000 0 2 376 015 0 2 376 015 Anvendelse av midler: Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler 0 2 381 088 0 2 381 088 0 5 551 000 0 5 551 000 0 2 756 187 0 2 756 187 Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital 2 755 926 0 2 755 926 2 756 000 0 2 756 000 -380 172 0 -380 172 Arbeidskapital pr. 01.01. Endring arbeidskapital Arbeidskapital pr. 31.12 -2 755 926 2 755 926 0 -2 755 926 2 756 000 74 -2 375 754 -380 172 -2 755 926 Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital pr. 31.12. Pr. 31.12.14 778 778 0 Pr. 31.12.13 364 2 756 290 -2 755 926 Endring 414 2 755 512 2 755 926 Side 161 Ansvar for hverandre Note 5 Varige driftsmidler TABELL: VARIGE DRIFTSMIDLER Anleggsgruppe Boligareal Totalt Akk. ansk.kost pr. 01.01. 56 904 295 56 904 295 Årets tilgang 942 325 942 325 Årets avgang 0 0 Bokf. verdi pr. 31.12. 57 846 620 57 846 620 Note 6 Transaksjoner/mellomværende som er en del av Sola kommune som Sola kommune juridisk enhet. Følgende oversikt viser Kommunens årsregnskap inkluderer ikke transaksjoner og mellomværende mellom regnskap for Kvithei utbyggingsselskap KF, kommunen og utbyggingsselskapet: TABELL: TRANSAKSJONER/MELLOMVÆRENDE SOLA KOMMUNE Tekst Kjøp fra Sola kommune: Lønn fast ansatte / honorarer Div. administrative tjenester Renteinntekter Sum salg/overføring Beløp 274 848 75 000 1 438 163 1 788 011 Salg til / overføring fra Sola kommune: Lån Netto salg/kjøp/overføring 0 5 137 000 -3 348 989 Mellomværende: Langsiktig gjeld Øvrig kortsiktige fordringer Netto mellomværende pr. 31.12. 55 175 000 778 55 175 778 Note 7 Kapitalkonto anleggsverdiene (korrigert for evt. ubrukte Kapitalkontoen viser den lånemidler). egenkapitalfinansierte delen av TABELL: KAPITALKONTO Tekst Saldo pr. 01.01. Aktivering av fast eiendom Bruk av lån (via Sola kommune) Saldo pr. 31.12. Side 162 Beløp 6 866 295 942 325 -5 137 000 2 671 620 Ansvar for hverandre Årsberetning Kvithei utbyggingsselskap Sola KF 2014 Side 163 Ansvar for hverandre Side 164 Ansvar for hverandre Revisjonsberetning Kvithei utbyggingsselskap Sola KF Side 165 Ansvar for hverandre Side 166 Sola kommune Ansvar for hverandre Navn: Sola kommune Adresse: Rådhusvegen 21, 4050 Sola Tel: 51 65 33 00 E-post [email protected] Webside: www.sola.kommune.no
© Copyright 2024