Årsrapport og -regnskap 2013
Årsrapport og årsregnskap 2013 Sola kommune med kommunale foretak Ansvar for hverandre Forside: Ormen Lange i Sørnesvågen kunstner: Roland Lengauer 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Rådmannen har ordet ................................................................................................................. 5 Styringssystemet ........................................................................................................................... 7 Politisk organisering ...................................................................................................................... 8 Administrativ organisering ............................................................................................................ 9 Del 1 Samfunn og bærekraft .................................................................................................... 10 Kommuneplanen ......................................................................................................................... 10 Befolkningsutvikling ................................................................................................................... 13 Boligbygging ............................................................................................................................... 14 Sentrumsutvikling ....................................................................................................................... 14 Folkehelse og livskvalitet ............................................................................................................ 15 Barn og unges oppvekstvilkår ..................................................................................................... 17 Kriminalitetsforebyggende arbeid ............................................................................................... 17 Interkommunalt samarbeid .......................................................................................................... 19 Sysselsetting og næringsutvikling ............................................................................................... 19 Infrastruktur ................................................................................................................................. 21 Lokaldemokrati/valgdeltakelse ................................................................................................... 22 Del 2 Økonomi ........................................................................................................................... 24 Hovedtall ..................................................................................................................................... 24 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) ...................................................................................... 26 Driftsregnskapet .......................................................................................................................... 29 Hovedtall drift per tjenesteområde .............................................................................................. 34 Investeringsregnskapet ................................................................................................................ 37 Balanse ........................................................................................................................................ 40 Del 3 Organisasjon og medarbeidere ....................................................................................... 42 Visjon og verdigrunnlag .............................................................................................................. 42 Arbeidsgiverpolitikk .................................................................................................................... 42 Etikk ............................................................................................................................................ 43 Likestilling, inkludering og mangfold ......................................................................................... 43 Arbeid med innsatsområdene ...................................................................................................... 43 Nøkkeltall .................................................................................................................................... 44 Bemanningsutvikling................................................................................................................... 45 Avdeling personal og organisasjon ............................................................................................. 45 Seniorpolitikk .............................................................................................................................. 46 Fagopplæring ............................................................................................................................... 46 Utviklingspermisjoner ................................................................................................................. 46 Overtid ......................................................................................................................................... 46 Sykefravær .................................................................................................................................. 47 HMS ............................................................................................................................................ 47 Risiko og sårbarhetsanalyser ....................................................................................................... 47 Gravide arbeidstakere .................................................................................................................. 47 Utviklingsprogrammet ”Saman om ein betre kommune” ........................................................... 47 3 Ansvar for hverandre Del 4 Brukere og tjenester ........................................................................................................ 48 Tjenesteområde Oppvekst og kultur ............................................................................................ 48 - Barn og unge skal ha gode oppvekstvilkår/fagstab Oppvekst og kultur ........................... 48 - Barnehager ........................................................................................................................ 50 - Skoler, SFO, voksenopplæring ......................................................................................... 52 - Barnevern .......................................................................................................................... 58 - Helsestasjon inkl. Familiesenteret .................................................................................... 61 - Pedagogisk-/psykologisk tjeneste (PPT)........................................................................... 64 - Sola ungdomsteam ............................................................................................................ 66 - Kultur, idrett og fritid........................................................................................................ 67 - Fagstab Kultur og idrett .................................................................................................... 69 - Arrangement og utleie ...................................................................................................... 70 - Sola kulturskole ................................................................................................................ 71 - Sola folkebibliotek ............................................................................................................ 73 - Fritid ................................................................................................................................. 75 Tjenesteområde Levekår ............................................................................................................. 77 - Fagstab Levekår ................................................................................................................ 77 - Institusjonene .................................................................................................................... 79 - Hjemmetjenestene............................................................................................................. 80 - Fysio- og ergoterapi .......................................................................................................... 82 - NAV (Sosiale tjenester) .................................................................................................... 84 Tjenesteområde Samfunnsutvikling ............................................................................................ 86 - Fagstab Samfunnsutvikling............................................................................................... 86 - Eiendom ............................................................................................................................ 86 - Kommunalteknikk ............................................................................................................ 91 - Arealbruk .......................................................................................................................... 94 Del 5 Sola kommune årsregnskap og revisjonsberetning 2013 ........................................... 101 Del 6 Sola storkjøkken KF årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning 2013 ......... 138 Del 7 Kvithei utbyggingsselskap KF årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning 2013 .......................................................................................................... 154 4 Rådmannen har ordet Fortsatt høy befolkningsvekst, gode tjenester på alle områder samt et sunt regnskapsresultat preget 2013. Sola kommune er en robust kommune som lever opp til visjonen ”Ansvar for hverandre”. Levekårsundersøkelsen som ble gjennomført for første gang i 2013 viser at kommunen scorer godt på svært mange levekårsindikatorer. NHOs ”Nærings- NM” viser at Sola er best av landets 428 kommuner de siste 10 årene. Sola kommune opplevde også i 2013 stor vekst både i befolkning og i antall arbeidsplasser. Kommunen passerte for første gang 25 000 innbyggere, noe som tilsvarer en befolkningsvekst på 2,1 %. Per utgangen av 2013 er det ca 23 000 arbeidsplasser i kommunen. I 2013 ble det fullført 225 nye boliger, en nedgang på 100 boliger siden 2012. I kommuneplanen er det beregnet at 200-250 nye boliger skal bygges hvert år, og 2013 er derfor i henhold til dette. Vårt korrigert netto driftsresultat er på kr 58,5 mill. som tilsvarer 3,7 prosent av brutto driftsinntekter og er høyere enn budsjettert. Det korrigerte resultatet er justert for et regnskapsmessig positivt resultat fra 2012 som ble disponert i 2013 til nedbetaling av lånegjeld. Ikke korrigert netto driftsresultat i 2013 er på kr 27,7 mill. som tilsvarer 1,8 prosent av brutto driftsinntekter i 2013. Gjeldsgrad ekskl. startlån og lån for selvfinansierte byggeprosjekter er på 67,7 %. Kommunen leverer gode tjenester på alle områder - barn og unge har full barnhagedekning og gode skoler i trygge og kulturelt stimulerende oppvekstmiljøer. Det har vært stor fokus på kvalitetsarbeid i barnehager. Det jobbes grundig på alle nivå i Solaskolen, noe som gir gode resultater i form av høy læringsutbytte og høy trivsel hos elevene. Tilbakemeldinger fra brukere av institusjonsplasser og deres pårørende er gode. Sola kommune jobber fortsatt målrettet for å styrke egenomsorgsevnen i den eldre 5 Ansvar for hverandre befolkningen, noe som bidrar til at flere eldre bor lenger hjemme. Kommunen har et rikt og allsidig kulturliv med et godt tilbud til alle aldersgrupper samt gode anlegg for fysisk aktivitet og naturopplevelse. Innenfor VARsektoren leverer kommunen tjenester av høy kvalitet til landets laveste priser. For tiende gang har NHO utarbeidet rapporten Nærings-NM, som viser hvordan næringslivet gjør det i hvert enkelt fylke, region og kommune målt etter fire sentrale variabler (nyetableringer, vekst, størrelse, lønnsomhet). Resultatene viser at Sola er best av landets 428 kommuner de siste 10 årene, etterfulgt av Sandnes og Stavanger. Kommunens tjenestetilbud og samfunnsrolle skal møte behov fra den økende befolkning og næring i vekst. De økonomiske rammene som vi har til rådighet kombinert med økende forventninger til kommunens tjenestetilbud stiller krav til effektivisering, fornying og kontinuerlig omstilling i kommuneorganisasjonen. Kommunen har i perioden 2011 - 2013 gjennomført omstilling i underkant av kr 60 mill. Alle ansatte har bidratt til dette og lagt et godt grunnlag for å møte framtidige utfordringer og tåle den veksten vi står ovenfor. I 2013 åpnet Stangelandssenteret - et flerbrukshus for flere kommunale tjenester. 6 I juni 2013 feiret kulturskolen 40 års jubileum med mange konserter og arrangement. Sola sjø, et spennende område i nærheten av flyplass ble kjøpt av Sola kommune i 2013. Dette vil gi oss mulighet for å utvikle museumsmiljøet innenfor luftfarts- og krigshistorie samt bruke areal og bygninger både til kommunalt behov og utleie til andre. I 2013 ble grunnlaget lagt for stiftelsen av Bærheim utviklingsselskap, som er et samarbeid mellom Sola kommune og Sandnes kommune, for utbygging av Bærheim. Dette området ligger pr i dag i Sandnes kommune, men målsettingen er å få til en grensejustering med virkning fra 1.1.2015. Ny arbeidsgiverpolitiskplan for perioden 20132016 er utarbeidet og vedtatt i Administrasjonsutvalget i juni 2013. En lærende organisasjon, ledelse samt læring og utvikling er viktige satsingsområder i den nye planen. Arbeidet med oppbygging og utvikling av kommunens avviks- og kvalitetssystem med fokus på dokument- og informasjonssikkerhet er intensivert i 2013. Det har vært gjennomført ROS-analyser på overordnet kommunalt nivå. Årsrapporten forteller om et høyt aktivitetsnivå og godt faglig arbeid fra engasjerte og kompetente medarbeidere. Rådmannen vil takke alle medarbeidere for innsatsen i 2013. Styringssystemet Sola kommune er en spennende organisasjon som utfører et mangfold av oppgaver. Kommunen produserer tjenester til innbyggerne og er en svært viktig samfunnsutvikler. En så komplisert organisasjon krever et styringssystem som ivaretar både disse oppgavene og det administrative og politiske samspillet. Styringssystemet er en prosess som skal dokumenteres. Den inkluderer både styringsdokumenter og rapporteringsdokumenter. Disse dokumentene skal ta utgangspunkt i hverandre og danne grunnlag for hverandre, og sammen gi et helhetlig grunnlag for å drive og videreutvikle kommunen i samsvar med visjon, verdier og målstruktur. De viktigste elementene i styringssystemet: Med grunnlag i kommuneplanen skal de enkelte tjenesteområder følges opp i handlingsog økonomiplanen gjennom konkretisering av Visjon Hovedmål Kommuneplanmål Virksomhetsmål Tiltak for å nå virksomhetsmål Styringsparametre Resultater tiltak med hensyn til resultatmål, innhold, økonomi og prioritering. Målstyring er innført med følgende struktur: kommunenivå satsingsområder virksomhet/avdelingsnivå Årsrapporten er en del av styringssystemet og skal gi et helhetlig bilde av kommunens aktiviteter gjennom året 7 Ansvar for hverandre Politisk organisering Sola kommune styres etter formannskapsmodellen. Oversikten viser politisk organisering og representasjon etter lokalvalget 2011. Ordfører er Ole Ueland (Høyre) og varaordfører er Jan Sigve Tjelta (KrF). Kommunestyret 41 representanter (25 menn og 16 kvinner) Kontrollutvalg Klientutvalg/klagenemnd Eldreråd Funksjonshemmedes råd Arbeidsmiljøutvalg Sola storkjøkken (KF) Kvithei utbyggingsselskap (KF) Sola bredbånd (AS) Formannskapet Formannskapet Kommuneplanutvalg Kommuneplanutvalg Valgstyre Valgstyre 11rep. medlemmer 11 (6 menn 5 kvinner) (6 menn 5 kvinner) Administrasjonsutvalget 5 medlemmer (3 menn 2 kvinner Utvalg for arealsaker 9 medlemmer (5 menn 4 kvinner) Utvalg for levekår 9 medlemmer (5 menn 4 kvinner) Utvalg for oppvekst 9 medlemmer (5 menn 4 kvinner) De ulike partienes representasjon i kommunestyret: H FrP KrF AP SP V SV TL PP 15 8 4 7 1 2 1 2 1 8 Utvalg for kultur, samfunnsutvikling og miljø 9 medlemmer (4 menn 5 kvinner) Administrativ organisering Sola kommune er bygget på en tonivåmodell. Det betyr at rådmannen sammen med kommunalsjefene og stabssjefene for personal og organisasjon og økonomi utgjør det strategiske nivået i kommunen. Stillingene har to hovedfunksjoner: De har hovedansvar for strategisk utviklingsarbeid og utviklingsretning for Sola kommune som samfunn og arbeidsplass, og de har ansvar for helhetlig styring, oppfølging av resultater, drift og tjenesteutvikling. Kommunalsjefene ivaretar tjenesteområdene oppvekst og kultur, levekår og samfunnsutvikling, med ansvar for de underliggende virksomhetene. Rådmann Politisk sekretariat IKT Advokat Informasjon og næring, SLT Servicetorg Økonomi Personal og organisasjon Oppvekst og kultur Levekår Samfunnsutvikling Skoler, SFO, voksenopplæring, barnehager Institusjoner Eiendomsdrift Barnevern, PPT, helsestasjon, familiesenter, Ungdomsteam Hjemmetjenester Kommunalteknikk Kultur inkl. idrett, kulturskole, fritid, bibliotek, Arrangement og utleie Fysio- og ergoterapitjenesten, NAV (sosiale tjenester) Arealbruk Stab Stab Stab 9 Ansvar for hverandre Del 1 Samfunn og bærekraft Befolkningsvekst på 2,1 %, ca. 23.000 arbeidsplasser og 225 ferdigstilte boliger i 2013 er noen viktige tall for Sola-samfunnet. Utstrakt samarbeid med nabokommuner både innenfor transport- og arealplanlegging, felles regional ROS analyse samt felles formannskapssamlinger preget 2013. Områdeplan for Sola sentrum ble vedtatt i kommunestyret i oktober 2013 og det arbeids nå med gjennomføringsmodell for utbygging av Sola sentrum. Kommuneplanen Sola kommune framstår som en robust kommune som lever opp til visjonen om ”Ansvar for hverandre”. Kommunen leverer gode tjenester på alle områder - barn og unge har full barnehagedekning og gode skoler i trygge og kulturelt stimulerende oppvekstmiljøer, og kommunens eldreomsorg sørger for riktige tjenester både i institusjon og i hjemmet. Innenfor VAR-sektoren leverer kommunen tjenester av høg kvalitet til landets laveste priser. Sola kommune opplevde også i 2013 stor vekst både i befolkning og i antall arbeidsplasser. Kommunen passerte for første gang 25 000 innbyggere, og antall arbeidsplasser i 10 kommunen er jevnt stigende, og er pr utgangen av 2013 ca 23 000 arbeidsplasser. Sola kommunen har som hovedmål å være en sterk kommune på Nord-Jæren tuftet på historie, bærekraft nærhet og lokaldemokrati. I 2013 fikk landet ny regjering og denne har igangsatt arbeidet med revisjon av kommunestrukturen. En uttalt målsetting er å redusere antall kommuner i Norge. Sola kommune har pr i dag både et befolkningsgrunnlag og en økonomi som tilsier en bærekraftig størrelse – også for framtiden. Men de geografiske forhold på Nord-Jæren og et felles arbeids- og boligmarked forutsetter stor grad av samarbeid på tvers av kommunegrensene. Sola kommune oppfyller sitt hovedmål gjennom et utstrakt samarbeid med nabokommunene på stadig flere områder i forståelse av at dette gagner regionen, og at samarbeidet styrker Sola kommune som sådan. Areal – bolig og næring Sola kommune har relativt god tilgang på boligområder. Utfordringen er å få bygget nok boliger i kvalitativt gode boområder i nærheten av både kollektivakser og arbeidsplasser. Arealøkonomisering blir stadig viktigere, og eneboligen som dominerende boligform er erstattet av rekkehus og blokker. Kommunen legger opp til en svært høy utnyttelsesgrad innenfor influensområdet til eksisterende og kommende kollektivakser, og med avtrappende grad av utnyttelse proporsjonalt med avstand til kollektivakser. Bolig- og næringsarealer er to svært sentrale utfordringer for Nord-Jæren. Derfor har disse to temaene i 2013 vært sentrale arbeidsområder for felles formannskapsmøter mellom Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. For boligområdet gjelder det å skaffe nok boliger i et område som bærer preg av sterk tilflytting, og med stigende priser (i 2013). Det er avgjørende viktig for et velfungerende boligmarked, og for næringsliv og offentlig sektor, at det er et tilstekkelig og variert boligtilbud som gir alle grupper mulighet til å komme inn på boligmarkedet. Sola kommune har så langt bidratt med å nå målsetting for ferdigstilte boliger for 2013 med i alt 225 boliger, som er innenfor kommuneplanens målsetting om 200 – 250 boliger pr år. Tilgjengelig boligareal i kommunen vurderes som tilfredsstillende. I 2013 ble grunnlaget lagt for stiftelsen av Bærheim utviklingsselskap, som er et samarbeid mellom Sola kommune og Sandnes kommune, for utbygging av Bærheim. Dette området ligger pr i dag i Sandnes kommune, men målsettingen er å få til en grensejustering med virkning fra 1.1.2015. Innenfor næringsområdet fortsetter utviklingen med stadig nye etableringer, særlig på Forus Vest som ligger i Sola kommune. Det er nå ca 23 000 arbeidsplasser i kommunen, og med en betydelig daglig inn- og utpendling. Det er særlig gledelig at transformasjon har vunnet fram blant næringsdrivende og planleggere. Risavika Nord har fått ny reguleringsplan med betydelig økt utnyttelse av arealene. Det er igangsatt interkommunal kommunedelplan for Forus, et samarbeid mellom Sandnes, Stavanger og Sola. I 2013 har det også blitt arbeidet med kommunedelplan for felles parkeringsbestemmelser på Forus med sikte på ferdigstillelse i 2014. I 2013 startet endelig arbeidet med kommunedelplan for flyplassen i tett samarbeid med Avinor. Stavanger lufthavn Sola har i 2013 fortsatt sin vekst i passasjertrafikken, og måtte på grunn av dette søke om reviderte konsesjonsvilkår før det skal søke om ny konsesjon i 2016. Men flyplassen er også en betydelig arbeidsplass med et betydelig næringsareal både innenfor egne grenser, og ved Utsola. Dette området er nå ferdig regulert og de første arbeidene er i gang. Nytt hotell skal realiseres og ny helikoptersimulator bygges. Landbruket er fremdeles en betydelig næring i Sola kommune med 152 aktive landbruksforetak i 2013. I året som gikk fortsatte rasjonaliseringen i landbruket gjennom 3 godkjente delinger. Det var i 2013 ca 140 aktive bønder i kommunen. 11 Ansvar for hverandre Transportbehov – på kryss og tvers Sola kommune er helt eller delvis vertskommune for tre helt sentrale næringsområder i regionen – Stavanger lufthavn Sola, Forus og Risavika. Alle næringsområdene har hatt vekst, og kommune opplever høy belastning på vegnettet. Risavika har i 2013 sett en negativ utvikling med tanke på økt sjøtransport av containere, og opplever i stedet økt trailertransport av disse. Men tendensen i 2013 har vært at rushtidsproblematikken sprer seg i tid både om morgenen og på ettermiddagstid. Storbysamarbeidet mellom Rogaland fylkeskommune og kommunene Stavanger, Sandnes og Sola har erkjent at veksten i trafikken ikke er bærekraftig – verken for miljøet, for næringsutviklingen i området eller for regionens omdømme og attraktivitet med tanke på innflytting av ønsket kompetanse. Det ble derfor i 2013 inngått avtale mellom de tre kommunene og Samferdselsdepartementet om tilskudd gjennom Belønningsordningen. Tilskuddet er 60 millioner pr år. Hovedmålsettingen ved belønningsordningen er nullvekst i biltrafikken med utgangspunkt i 2013, og at all økt privattransport skal tas gjennom økt satsing på kollektivtransport, sykkel og gange. Dette er svært ambisiøse mål som den enkelte kommune ikke kan løse alene. Samarbeidskommunene har følgende virkemidler til disposisjon; Regionalplan for Jæren vedtatt i 2013, Transportplan Jæren som legges fram for lokalpolitisk behandling i 2014, kommunedelplan for parkering på næringsområdene på Forus, og etablering av Bussveg 2020. Innenfor bussveg er øst-vest aksen fra flyplassen mot Forus nå definert inn som hovedakse, men er først prioritert etter 2020. Men gledelig nok ble den nye kollektivaksen over Jåsund tatt i bruk i 2013. 12 Sola – sikkert men sårbart Våren 2013 ble kommunens helhetlige risikoog sårbarhetsanalyser (ROS) vedtatt av kommunestyret. Det ble i 2013 også laget en felles regional ROS for Stavanger, Randaberg, Sandnes og Sola. Om lag 250 deltakere var involvert. Foruten fagpersoner fra de fire kommunene har en rekke andre representanter for organisasjoner med samfunnskritiske funksjoner og noen bedrifter som representerer høy risiko bidratt. Utgangspunktet for arbeidet var hendelser som kan ramme to eller flere av de aktuelle kommunene. Rapporten behandles politisk våren 2014. Begge de to nevnte ROS-analysene gir viktige bidrag til et overordnet risikobilde for vårt område. Rapportene sier noe om hvilke hendelser som kan inntreffe, hvor sannsynlig det er at de inntreffer og konsekvensene de kan medføre. Rapportene gir forslag til både forebyggende og skadebegrensende tiltak. Dette følges opp blant annet gjennom kommunens overordnede planer, beredskapsplaner og kommende handlings- og økonomiplaner. I industriområdet i Risavika er mange virksomheter samlet på et relativt lite areal og det kan ved flere av virksomhetene inntreffe hendelser som kan føre til store ulykker. Kommunen deltok i en større øvelse (terroranslag) i Risavika havn i september. Nødetatene, sykehus, flere kommuner og flere bedrifter deltok i øvelsen. Sola kommune øvde sin kriseledelse og opprettelse og drift av et interkommunalt senter for pårørende og evakuerte. ROS-analysen som ble laget i 2013 gir en oversikt over de hendelser som vil kunne berøre flere kommuner. Samtidig som den er med på å bidra til en felles forståelse for risikobildet, og behovet for felles beredskap i regionen. Rapporten gir viktige innspill til kommuneplanlegging og til kommunal og interkommunal beredskapsplanlegging. Lokalt i et regionalt perspektiv Helsetjenester på Nord-Jæren Det har i mange år vært et tett samarbeid om blant annet legevakt. I forbindelse med samhandlingsreformen er det dialog om utvidelse av samarbeidet, blant annet med senger for øyeblikkelig hjelp. Det er også framforhandlet avtale om et utvidet legevakttilbud, hvor døgnkontinuerlig kriseteam inngår. Avtalen skal behandles politisk våren 2014. Samarbeid om kartlegging av risiko og sårbarhet Risikobildet som påvirker kommunene endrer seg kontinuerlig, og gjenspeiler de utviklingstrekk som til enhver tid kjennetegner vårt eget samfunn og våre omgivelser. I den forbindelse var det nå behov for å revidere ROSSREG (2007). Kommunene Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger utgjør ett felles bolig- og arbeidsmarked med små avstander og stor pendlerfrekvens. En hendelse i en kommune vil påvirke en annen kommune. I mange tilfeller vil det også være behov for et nært samarbeid for håndtere en inntruffet uønsket hendelse. Den helhetlige regionale Befolkningsutvikling Befolkningen i Sola kommune økte med 509 personer i løpet av 2013, og innbyggertallet var ved årsskifte 25.083, noe som tilsvarer en total befolkningsvekst på 2,1 % i perioden. 900 800 700 285 600 289 500 297 192 400 300 270 191 154 236 304 101 160 183 245 224 217 231 247 2009 2010 2011 2012 2013 114 94 38 128 200 67 48 100 191 175 204 190 217 2004 2005 2006 2007 2008 214 48 0 Fødselsoverskudd Netto innflytting (innenlands) Netto innvandring Tabellen over viser befolkningsveksten i Sola kommune siste ti år fordelt på fødselsoverskudd, netto innenlands innflytting og netto innvandring. I 2013 utgjorde fødselsoverskuddet den største andelen av befolkningsveksten, i motsetning til i 2012 hvor netto innvandring utgjorde den største andelen. Netto innflytting (innenlands) var i samme periode på 48 personer, en betydelig nedgang fra 2012. Netto innvandring 13 Ansvar for hverandre har også gått noe tilbake i perioden, med utgjør fremdeles en vesentlig andel av 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 -1,0 -2,0 befolkningsveksten i kommunen. 200 150 100 50 90 år eller eldre 80-89 år 67-79 år 45-66 år 20-44 år 16-19 år 13-15 år 6-12 år 1-5 år -50 0 år 0 Prosentvis og tallmessig økning i folketall innen ulike aldersgrupper i Sola i 2013. Tabellene over viser at antallet i aldersgruppene 0 år og 90+ har holdt seg relativt stabilt i 2013, med en liten nedgang i begge. Prosentvis økte aldersgruppene 1-5 år og 67-89 år mest, mens i antall var det størst økning i aldersgruppen fra 20-44 år. Boligbygging 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 441 243 265 2005 325 225 220 161 2004 301 2006 2007 2008 142 159 2009 2010 2011 2012 2013 Fullførte boenheter Fullførte boenheter siste ti år i Sola kommune. Gjennomsnitt for siste fem år er 230 fullførte boenheter, mens gjennomsnittet for de siste ti årene er 248 fullførte boenheter. I 2013 ble det fullført 225 nye boliger i kommunen, en nedgang på 100 boliger siden 2012. I kommuneplanen er det beregnet at 200250 nye boliger skal bygges hvert år, og 2013 er derfor i henhold til dette. I 2013 ble det bygget flest private boliger på feltene Jåsund, Myklebust, Myklaberget/Røyneberg gård og Skadberg. 14 Sentrumsutvikling I Sola er det definert et kommunesenter, Sola sentrum og et kommunedelsenter, Tananger sentrum. Kommunestyret vedtok 28.02.08 at det skulle startes opp reguleringsarbeid for Tananger og Sola sentrum. Målsettingen har vært å videreutvikle kommunens sentre for å imøtekomme befolkningsutviklingen i kommunen og forhindre handelslekkasje til nabokommuner gjennom attraktive, robuste og konkurransedyktige sentrumsområder. Folkehelse og livskvalitet I 2013 har det pågått arbeid med reguleringsplaner for begge sentrene. Sentrumsplanene er overordnete områdeplaner som skal fungere som styringsverktøy for framtidig utbygging og detaljplanlegging i sentrumsområdene på lang sikt. Planene skal: fastlegge hovedstrukturer og hovedfunksjoner i tråd med regionale og nasjonale planer styrke sentrum skape en helhetlig sammenheng mellom vegsystem, bygningsmasse og uteområder skape logiske gangforbindelser fra boligområdene definere sentrumskjernen og skape bruksvennlige arealer skape forutsigbarhet for framtidig utvikling Høy arealutnyttelse i områder som er lett tilgjengelig med kollektivtransport og i områder definert som tettstedssentra skal bidra til en mer miljøvennlig by- og tettstedsutvikling. Områdeplan for Sola sentrum ble endelig vedtatt i kommunestyret den 31. 10.13, etter å ha vært igjennom om omfattende planprosess. I samsvar med politiske vedtak arbeides det nå med en gjennomføringsmodell for utbygging for Sola sentrum. Denne modellen skal også bli førende for utbygging av Tananger sentrum. Det forventes at denne modellen er på plass i løpet av høsten 2014. Kommunen arbeider nå med sluttføring av områdeplan for Tananger. Ambisjonen er å sluttføre denne planen i løpet av 2014. Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Folkehelsearbeid er kjennetegnet ved at det ofte krever innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivå, gjennom strukturelle og befolkningsrettede tiltak. Sola kommunes visjon ”Ansvar for hverandre” danner et svært godt utgangspunkt for folkehelsearbeid i Sola. Økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid gir økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet. I juli 2012 trådte forskriften om oversikt over folkehelsen i befolkningen i kraft. Det pålegges kommunene å holde løpende oversikt over folkehelsen, og hvert fjerde år komme med en skriftlig rapport. I løpet av 2013 har Sola kommune fått tilgang til/utarbeidet ulikt statistisk materiale. Det ble gjennomført en levekårsundersøkelse i Sola for første gang med det formålet å gi et bilde av levekårene i kommunen, og avdekke eventuelle forskjeller i levekår mellom ulike områder. Undersøkelsen skal legges til grunn i kommunal planlegging og gjentas hvert 4. år. Oppsummering av levekårsundersøkelsen: Alle sonene domineres av mennesker uten levekårsutfordringer. Kartleggingen viser et sammensatt bilde av fordeling av levekår i Sola. 15 Ansvar for hverandre Levekårsfordelingen kan ikke knyttes til nord/sør-, øst/vestskiller, men viser en spredt fordeling av soner med en liten opphopning av flere levekårsutfordringer enn andre. Kartleggingen sier ikke noe om hvordan det er å bo i de ulike områdene/sonene og viser derfor ikke hvor det er best å bo. Joa og Kolnes/Tjora kommer mest gunstig ut. Disse sonene har felles at de har en lav andel som mottar sosialhjelp og overgangsstønad, lav andel innvandrere og høy andel barn. De har også en forholdsvis lav andel unge voksne. Begge områder preges av store eneboliger. Snøde, Solakrossen og Tjelta kommer minst gunstig ut. Felles for Snøde og Solakrossen er at de har en høy andel blokkbebyggelse, relativt høy andel personer som har ulike levekårsutfordringer i form av å motta sosialhjelp og/eller barnevernstjenester. Innvandrerandelen i områdene er også relativt høy. Tjelta skiller seg noe ut fra resten av kommunen ved å ha forholdsvis lav score på medianinntekt, og andel med høy utdanning. Tjelta har som Solakrossen og Snøde en høy andel blokkbebyggelse. Tjelta har Solas laveste score på økonomisk ulikhet/laveste inntektsforskjeller. Grannes har den største økonomiske ulikheten med Storevarden like bak. Folkehelseprofilen 2013 for Sola viste at det er færre over 80 år enn landsgjennomsnittet, høy andel med videregående eller høyere utdanning, lav andel personer i husholdninger med lav inntekt, og lav andel uføretrygdede under 45 år og arbeidsledige. Men folkehelseprofilen peker også på noen områder der Sola og Rogaland skiller seg ut fra landet for øvrig: større ulikheter i inntekt, høyere 16 andel personer med type-2-diabetes, høyt blodtrykk og brukere av kolesterolsenkende legemidler, og høyere andel nye tilfeller med ulike former for kreft. Ungdataundersøkelsen viser at ungdom er ”snillere”, trives bedre og drikker mindre. Ungdommene skårer spesielt høyt på trivsel i nærmiljøet. De fleste unge i Sola har det bra og ser lyst på fremtiden. De fleste er også fornøyde med sine venner, har et godt forhold til foreldrene sine og trives på skolen. En liten, men stabil gruppe, opplever mobbing. Det er likevel en relativt høy forekomst av psykiske og emosjonelle plager, særlig hos jenter (som i 2010). Årsakene til dette er ikke entydige. Psykisk uhelse blant relativt mange er en tendens man ser i alle landets kommuner som er med i undersøkelsen. Folkehelsearbeidet i Sola har også i 2013 hatt hovedfokus på å videreføre et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid basert på utfordringsbildet. I 2013 fikk flere tiltak økonomisk stimulans. Sola kommune inngikk i 2013 et samarbeid med alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL som arbeider for bedre alkovett blant innbyggerne i kommunen med formål å styrke de alkoholfrie sonene: arbeidsliv, båt- og badeliv, graviditet, idrett- og friluftsliv, livskriser, samvær med barn og unge og trafikk. Sola kommune deltok i to kampanjer knyttet til samvær med barn og unge i løpet av 2013. Partnerskapsavtalen Sola kommune har hatt med fylkeskommunen siden 2011 ble reforhandlet og fornyet i 2013. Partene forplikter seg på å arbeide sammen på en slik måte at helsen blant innbyggerne fremmes og sosiale helseforskjeller utjevnes. Befolkningens helsetilstand er et viktig mål for samfunnets utvikling, og befolkningens følelse av god livskvalitet er et mål i seg selv. Men helsen er også en grunnleggende ressurs for å sikre samfunnets bærekraft. Svekkes helsen i befolkningen, betyr det at produksjonsevnen svekkes, og flere av samfunnets ressurser må brukes på å behandle sykdom og skade. Når Solas befolknings gjennomsnittsalder stiger de nærmeste årene, vil det være av avgjørende betydning at Sola kommune fortsetter det systematiske arbeidet for å fremme helse i befolkningen, ellers kan samfunnets bærekraftighet trues. Barn og unges oppvekstvilkår med behov for støtte og oppfølging, ble etablert som en egen tjeneste ved å samle fagressurser fra flere enheter. Ungdomsteamet, et lavterskel rus- og kriminalitetsforebyggende tilbud, ble organisatorisk innplassert i tjenesteområdet oppvekst og kultur. I tillegg er det gjennomført organisasjonsendringer i både barneverntjenesten og på kultursektoren, endringer som tydeliggjør ansvar og roller og som igjen styrker tjenestene. Kriminalitetsforebyggende arbeid Alle barn skal oppleve trygge og gode oppvekstvilkår og ha mulighetene til en positiv utvikling uavhengig av foreldrenes økonomi, etnisitet og utdannelse. Forholdene i hjem og nærmiljø er sentrale for barn og unges trygghet, trivsel og utvikling. I arbeidet for å sikre alle barn og unge likeverdige muligheter er det behov for en særlig innsats på noen områder. I 2013 har det vært et sterkt fokus på samhandling på tvers av virksomheter og tjenesteområder, og tidlig innsats for å avdekke behov og tilby riktig hjelp til barn og familier i Sola. Gjennom hele året har det vært gjennomført en bred kompetanseheving hos ansatte som jobber i forhold til barn, unge og familier. Tidlig innsats (Kvello-modellen), psykisk helse barn og unge, vold i nære relasjoner, kriminalitetsforebygging, og samarbeid på tvers, har vært de viktige kompetansetemaene. I 2013 ble det også iverksatt flere organisatoriske endringer med betydning for både fagmiljø og tjenestetilbud på oppvekstområdet. Familiesenteret, et lavterskeltilbud for barn, ungdom og familier Kriminalitetsforebyggende tiltak avgrenses til målrettet arbeid for å hindre at enkeltpersoner eller grupper som har begynt å utvikle problemer får en videre negativ utvikling. De kriminalitetsforebyggende tiltakene skiller seg derfor ut fra de byggende gode oppveksttiltakene som skal skape gode livsvilkår for alle barn og unge (som skole, barnehage mv). Kriminalitetsforebyggende tiltak forutsetter kunnskap om både personer og situasjoner. Rusforebyggende tiltak overlapper i mange tilfeller kriminalitetsforebyggende tiltak. Det er ofte de samme unge som misbruker rus, som får psykiske vansker og begår kriminalitet. Sola kommune er en kommune i sterk vekst på mange områder, spesielt med henblikk på befolknings- og næringsvekst. Dette vil påvirke kriminalitetsbildet. Kommunen har av den grunn en høy risiko for å få en negativ kriminalitetsutvikling. Det er derfor viktig at virksomheter som arbeider med barn og unge i Sola kommune samarbeider for å forebygge kriminalitet. Sola kommune må også ta kriminalitetsforebyggende hensyn ved utbygging av nye boområder for å forhindre kriminalitet og bidra til trygge og gode forhold for innbyggerne. Både fysiske livsbetingelser, planlegging av uteareal, regulering og økonomi må trekkes inn i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. 17 Ansvar for hverandre Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) SLT skal bidra til å identifisere problemområder og utfordringer i forhold til barn og unge i faresonen og iverksette tiltak som bidrar til å hindre og redusere kriminalitet. Kriminalitetsforebyggende tiltak forutsetter kunnskap om både personer og situasjoner Det er ofte de samme unge som misbruker rus, utøver vold, får psykiske vansker og begår kriminalitet. Derfor vil kriminalitetsforebyggende tiltak i mange også omfatte rus- og voldsforebyggende tiltak. Sola kommune opprettet i 2004 en SLTmodell for å samordne det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Politiet og kommunen har inngått et forpliktende samarbeid som er forankret på høyeste nivå i kommunen og i politiet. Det er også etablert et politiråd som er et samarbeid mellom kommunens og politiets øverste ledelse om lokale kriminalitetsforebyggende utfordringer og samarbeid om lokal innsats. SLT inngår sammen med Ungdomsteamet, i dette samarbeidet. Politiets rolle og statistikk SLT - koordinator fikk i oppgave av rådmann og ordfører i 2006 å bygge et team som skulle utvikle et godt kriminalitetsforebyggende arbeid rettet mot unge i risikosonen i aldersgruppen 12 til 18 år. Det ble gradvis opprettet flere stillinger under SLTkoordinatoren og etablert nye metoder og virkemidler i arbeidet, blant annet ungdomskontrakter og ruskontrakter. Den direkte oppfølgingen av risikoutsatte unge ble etablert i god samhandling med andre tjenester. Ungdomsteamet har nå 4 stillinger, tre ansatte med lang politifaglig bakgrunn og en ansatt med god barnevernsfaglig bakgrunn. Teamet har sammen mye kompetanse og erfaring fra kriminalitetsforebyggende arbeid med barn og unge. Ungdomsteamet har nå funnet sin plass i det ordinære tjenestetilbudet i kommunen, administrativt underlagt kommunalsjef for oppvekst - og kultur. SLT stillingen er da tilbake i rollen som koordinator, i stab hos rådmann. Dette er i tråd med SLT modellen og slik SLT stillingen var ved oppstart i 2004. 18 Politiet er aktivt med i SLT- modellen på de ulike nivå og det er etablert et tett samarbeid med politiet i enkeltsaker og i ulike kriminalitetsforebyggende tiltak. Lensmannskontoret i Sola har to politistillinger som etterforsker saker der mistenkte gjerningsperson er under 18 år. Sola kommune er et trygt lokalsamfunn med lite rus, vinningskriminalitet og ungdomsgjenger. Det har vært en nedgang i antall straffesaker. I 2013 har politiet registrert totalt 1285 lovbrudd i Sola kommune. Det er en nedgang fra 2012 (1329 saker). Ungdom under 18 år er registrert med 27 lovbrudd i 2013 mot 54 lovbrudd i 2012. For å forebygge og hindre at barn og unge utvikler en kriminell atferd, må arbeidet samordnes og koordineres. Ved å samordne denne innsatsen og dele relevant informasjon, har vi fått en åpenhet som bidrar til felles problemforståelse og en god problemløsning. Dette er en viktig faktor for å lykkes i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Interkommunalt samarbeid Sola kommune deltar aktivt i samarbeid med andre kommuner, Rogaland fylkeskommune og en rekke statlige virksomheter i det regionale samarbeidet. Samarbeidet spenner over hele registeret for kommunens tjenesteproduksjon, men svært ofte er transport- og arealplanlegging det som får størst plass i media. Dette har da også vært gjennomgående temaer i de felles formannskapssamlingene kommunene SSSR har to ganger i året. Innenfor samarbeidskommunene i Regionalplan for Jæren, ser en likevel at det utkrystalliserer seg ulike problemer og utfordringer, og dermed løsninger. De fire kommunene på Nord-Jæren, Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, står oppi helt andre kommunale og regionale utfordringer enn det utkantkommuner på Jæren, og i Ryfylke, opplever. At de tre største kommunene sammen med Rogaland fylkeskommune inngår avtale om belønningsordninger viser dette med all tydelighet. De forpliktelser disse kommunene dermed tar på seg må også vise igjen i de ytelser kommunene blir til del. Sysselsetting og næringsutvikling Næringslivet i regionen er avhengig av offentlige tjenester av høy kvalitet. Kommunene utgjør sammen med regionale og statlige myndigheter offentlig sektor. Ved å tilby et av landets mest utviklede og moderne servicetilbud overfor næringslivet har offentlig sektor de beste forutsetninger for å bidra positivt til regionens verdiskapning. 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2003 2004 2005 2006 Sola 15-74 år 2007 2008 Sola 15-29 år 2009 2010 2011 2012 2013 Rogaland 15-74 år Oversikt over antall arbeidsledige i prosent av total arbeidsstyrke per 31.12 de siste 11 år for Sola og Rogaland. Ved årsskiftet 2012/2013 var det registrert 220 arbeidsledige i Sola kommune, en oppgang fra 2011/2012. Statistikk fra SSB viser at det per 31.12.12 var 22.892 personer med arbeidssted i virksomheter lokalisert i kommunen (i 2011 var tallet 20.140). Størst andel av arbeidstakerne var i bransjer kategorisert som ”Bergverksdrift og utvinning”. Nøkkeltall 31.12.2012*: Det er registrert 13 440 arbeidstakere som bor i kommunen (per 31.12.2011 var tallet 13.081). Det er registrert 5.232 personer som både bor og arbeider i kommunen (per 31.12.2011 var tallet 5.018). * Tallene fra 2013 vil bli publisert av SSB juni 2014. 19 Ansvar for hverandre Næring Mye tyder på at den sterke befolknings- og arbeidsplassveksten sett de siste årene også vil fortsette i årene fremover, og regionen vil bli stilt overfor store utfordringer mht. hvordan den skal ta imot fremtidig vekst. Ved utgangen av 2013 var det registrert 2309 bedrifter i kommunen, 163 flere enn ved utgangen av 2012, de fleste innenfor jordbruk, jordbruksrelaterte næringer, eiendom, teknisk konsulentvirksomhet og handel. Av de registrerte bedriftene har 1322 ingen registrerte ansatte, hovedsakelig fordi bedriften er definert som enkeltpersonforetak der eier ikke regnes som ansatte. Til sammen 14 bedrifter registrert i kommunen har over 250 ansatte. Disse opererer innenfor kategorien ”Oljerelaterte bransjer”. Flere internasjonale oljeselskaper er lokalisert i kommunen. I kommunen finner vi fire næringsområder av regional og nasjonal karakter: Stavanger Lufthavn Sola gir rom for et bredt spekter av arbeidsplasser innenfor luftfart og servicenæringer. De store arealene som ligger i tilknytning til flyplassen utvikles i et langsiktig perspektiv for å skape positive synergieffekter og bidra til å forsterke flyplassens posisjon som en viktig nasjonal og internasjonal luftfartsrelatert næringsklynge. I 2012 var det totalt 2550 årsverk knyttet til ulike virksomheter ved Stavanger Lufthavn Sola. Avinor reviderte i 2012 sin strategiplan for flyplassen fra 2010. Forus næringspark beliggende i kommunene Sola, Stavanger og Sandnes, er en av landets største næringsparker. Forus har det største 20 omfanget av arbeidsplasser i regionen med over 40.000 personer fordelt på 2.500 virksomheter. De siste ti årene har det vært en dobling av antall personer som har arbeidssted på Forus. Her finnes noen av landets ledende oljeselskaper, entreprenørbedrifter, produksjonsbedrifter, dataselskaper og handels- og servicevirksomhet. Den største delen av byggeaktiviteten på Forus i 2013 skjedde i Sola kommune. Risavika. Risavika Havn AS utvikler arealer til storhavn og sentralt godsknutepunkt. Havnen har spesielt fokus på industriens og oljesektorens behov. Rundt havnen legges det til rette for et variert næringsliv. Risavika er også et internasjonalt senter for utvikling av energi, teknologi og havnetjenester. I Risavika finnes det totalt over 200 bedrifter. Kommunesentrene. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren definerer Solakrossen som kommunesenter, og Tananger som kommunedelsenter. Kommune- og kommunedelsentre med godt utviklet lokalservice skaper identitet, trivsel og simulerer fortsatt næringsutvikling. Stavanger-regionen står overfor betydelige felles utfordringer på næringsområdet. 15 kommuner og fylkeskommunen står sammen om langsiktig utvikling av regionen. Strategisk Næringsplan samler Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sirdal, Sola, Stavanger, Strand, Suldal og Time kommune, samt Rogaland fylkeskommune. Kommunene fremstår i dag som et samlet arbeids-, bolig- og servicemarked. Pendlerfrekvensen mellom kommunene er høy, og næringslivets utfordringer sammenfallende. Næringspolitiske utfordringer må derfor løses på tvers av kommunegrensene. Frem mot 2020 skal Stavanger-regionen befeste sin posisjon som Norges matregion, og Europas energihovedstad. Strategisk Næringsplan formulerer følgende hovedmål: ”Stavangerregionen skal innen 2020 være storbyregionen med størst konkurransekraft og verdiskapning i landet”. Regionen står overfor en betydelig konkurranse med andre regioner når det gjelder bedriftsetableringer og arbeidskraft. Det er derfor viktig at regionen fremstår som samlet og handlekraftig, samt har en felles virkelighetsforståelse. Infrastruktur samfunnsfunksjonene. I 2013 har det pågått mye planleggingsarbeid for å sikre et hensiktsmessig transportsystem. Kommunen sitt trafikksikkerhetsarbeid fortsetter med mange mindre investeringer og utbedringer utført i løpet av året. Følgende er noen av de viktigste planer og prosesser for infrastruktur kommunen har vært involvert i gjennom året 2013: Reguleringsplan Transportkorridor vest: Planen skal legge til rette for oppgradering av Rv 509 i takt med trafikkutviklingen. Det er arbeidet hele 2013 med forslag til offentlig ettersyn som skal overleveres kommunen i løpet sommer/høst 2014. Sola kommune er ansvarlig for å sikre en effektiv infrastruktur gjennom arealplanlegging. Kommunen arbeider for å få en effektiv og miljøvennlig transport, både av personer og varer. Areal- og transportplanlegging tar hensyn til retningslinjene gitt i Regional plan for Jæren 2013-2040. Kommunen sitt mål er at det utvikles miljøvennlige transportformer og transportbesparende arealbruksmønster. Dette gjennom satsing på helhetlige areal- og transportløsninger som hjelper å øke bruken av kollektive trafikkmidler, samt gang- og sykkeltransport. Bærekraftige transportsystemer skal forbedre livskvalitet for alle gjennom å bidra til høykvalitets sentrums-, bolig-, arbeids- og rekreasjonsmiljøer. I planleggingen har kommunen sluttet seg til prinsippene ved etablering av et høyverdig kollektivsystem og utvikling av et vegsystem med tanke på en langsiktig forvaltning av ressurser og miljø. Sola kommune er også vertskommune for Stavanger Lufthavn og Risavika Havn, og arbeider for at forholdene legges til rette for en hensiktsmessig utvikling av disse viktige, lokale, regionale og nasjonale Reguleringsplan Rv 509 Sømmevågen vest og Flyplassvegen: Planen legger til rette for bedre framkommelighet og trafikksikkerhet gjennom krysset i Sømmevågen vest og langs Flyplassvegen. Fem mindre endringer ble behandlet i løpet av 2013 og vedtatt i begynnelsen av 2014. Den fysiske opparbeidelsen startet i 2013, med full start i 2014. Reguleringsplan for turveg Hafrsfjord: Planen legger til rette for turveg langs Hafrsfjord på den delen som ligger i Sola. Turvegen er delt opp i flere delstrekk. I forbindelse med planarbeidet vil det bli utarbeidet parkeringsnotat som vil vurdere behovet for parkering for brukere av turvegen. Kommunedelplan for parkering for næringsområdene på Forus og Lura: Sola, Sandnes og Stavanger kommuner samarbeider med kommunedelplan for parkering. Planen er arbeidet med i hele 2013, og forventes å komme til egengodkjenning i løpet av 2014, andre kvartal. Reguleringsplan rundkjøring Ølbergvegen/Nordsjøvegen: Planforslaget (plankart og bestemmelser) gir 21 Ansvar for hverandre hjemmel for etablering av rundkjøring i krysset mellom Fv 380 og Fv 374, adskilt gang- og sykkelvei langs fylkesvegene, sanering/omlegging av eksisterende avkjørsler samt etablering av busslommer og støyskjermer. Dette ble vedtatt i 2013. Følgende er noen av de viktigste trafikksikkerhetsprosjekter: Reguleringsplan Krysset Rv 509 Tanangervegen – Kolnesvegen – Sola prestegårdsveg: Planen skal legge til rette for en utbedring av krysset med hensyn til trafikksikkerhet og etablering av støyskjermingstiltak for å forbedre støysituasjonen i nærmiljøet. Tilsendt til offentlig ettersyn i 2013. Reguleringsplan krysset fv 510 Kleppvegen 327 Gimravegen og fv 374 Nordsjøvegen; Nordsjøvegen ‐ Kleppvegen: Planen skal legge til rette for bedre framkommelighet og trafikksikkerhet gjennom krysset, også for myke trafikanter. Planen ble vedtatt i første kvartal 2013. Reguleringsplan Kleppvegen ‐ Vigdelsvegen: Planen skal forbedre trafikksikkerhet i krysset, også for myke trafikanter. Plan er i gang og forventes endelig vedtatt i løpet av 2014. Reguleringsplan Gimramyrvegen gang‐ og sykkelveg Sandnes grense – Tjeltavegen (0467): Planen skal legge til rette for et sikkert transporttilbud for myke trafikanter med en gang‐ og sykkelveg fra Sandnes grense til Tjeltavegen. Planen kommer til 1. gangs behandling i løpet av våren 2014. Reguleringsplan gang- og sykkelveg Universitetsområdet Grannes: Planen har ligget litt i dvale pga uklarheter mellom fylkesmannen v/landbruk og vegvesenet. Når nå vegvesenet er klar på at 80-sone krever minst 3 m rabatt har vi fått et klart synspunkt det er greit å forholde seg til. Dersom prosessen ikke avdekker store problemer kan vi forvente endelig vedtak mot slutten av 2014. 22 Reguleringsplan Påskhusvegen - FV 510 Nesbuvegen: Opparbeidelse av fortau på Påskhusvegen. Saken skal på 1. gangsbehandling i begynnelsen av 2014. Reguleringsplan Vigdelsvegen/FV510 og Vigdelsvegen/FV379 - kryssutbedring: Plan er i gang og forventes endelig vedtatt i løpet av 2014. Lokaldemokrati/valgdeltagelse Kommunebegrepet er knyttet til en fellesskapstanke – lokalsamfunnet og dets innbyggere skal selv stå for løsninger av fellesoppgaver, både med hensyn til hva det skal arbeides med og hva innholdet i oppgavene skal være. Dette forutsetter innbyggernes deltakelse og at innbyggerne selv har ansvar for det kommunene utretter, hvordan den organiserer arbeidet og hvor store inntekter kommunen har. Dette skjer gjennom representative folkevalgte organer med kommunestyret i ledelsen. Innbyggernes hovedarena for påvirkning i forhold til kommunen er ved kommunestyrevalgene. Det kan derfor virke som et paradoks at valgdeltakelsen ved lokalvalg de siste 50 årene på landsbasis har vært synkende. Spesielt gjelder dette for unge og førstegangsvelgere. Valgdeltakelsen ved de to siste kommunestyrevalgene har vært lik, 68,44 % i Sola kommune. Sola kommune ser det som viktig å motivere, og legge til rette for at barn og unge også tar del i lokaldemokratiet. Barn og unges kommunestyre (BUKIS) Barn og unges kommunestyre er en viktig arena for å vekke barn og unges interesse og øke deres kunnskap om demokratiet og lokaldemokratiet spesielt. BUKIS avholdes en gang i året. Møtet er todelt. Del en er budsjettmøte der BUKIS-representantene fordeler 110 000 kroner til tiltak rettet mot barn og unge. Del to er politisk, hvor saker som angår barn og unge kan fremmes, men i realiteten er det mest en spørretime. 13. juni 2013 vedtok kommunestyret etter interpellasjon fra Høyre å opprette ungdomsråd, og rådmannen ble bedt om å utrede dette. Rådmannen fremmer sak til politisk behandling i løpet av våren 2014. 23 Ansvar for hverandre Del 2 Økonomi Det regnskapsmessige resultatet ble på kr 3,4 mill. i mindreforbruk, og er bedre enn budsjettert. Korrigert netto driftsresultat er på 3,7 % og gjeldsgrad ekskl. lån for selvfinansierte byggeprosjekter og startlån er på 67,7 %. Samlet merforbruk på tjenesteområdene inkl. fagstaber var på kr 5,6 mill. som tilsvarer 0,5 % av totale netto driftsbudsjett. Skattevekst var høy og endte på 11, 7 % i 2013. Brutto investeringsutgifter utgjorde kr 265 mill i 2013. Hovedtall Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommunen sitter igjen med til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat er den primære indikatoren for økonomisk handlefrihet, og bør ligge over 3 % av kommunens driftsinntekter. Dette for å kunne opprettholde en bærekraftig økonomi på lang sikt, ivareta handlefrihet samt unngå at en over tid avsetter et for lavt beløp til formuesbevaring. 24 Isolert sett i 2013 ble netto driftsresultat på kr 27,7 mill, noe som tilsvarer 1,8 % av brutto driftsinntekter. I forbindelse med behandling av årsregnskap 2012 vedtok kommunestyret å disponere deler av regnskapsmessig mindreforbruk for nedbetaling av langsiktig lånegjeld i 2013. Korrigert for dette forholdet er resultatet på kr 58,5 mill. som tilsvarer 3,7 % av brutto driftsinntekter og er høyere enn budsjettert. Det korrigerte resultatet viser etter rådmannens vurdering det reelle bildet av kommunes økonomi. Gjeldsgrad Gjeldsgrad viser forholdet mellom brutto lånegjeld og brutto driftsinntekter ekskl. finansinntekter og er et nøkkeltall for kommunens handlefrihet. Lån for videre utlån, såkalt startlån samt lån for mellomfinansiering Per 31.12.13 var brutto lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelse på kr 1.414,1 mill. Av dette utgjorde startlån kr 133 mill. og lån for av selvfinansierte byggeprosjekter, er ikke med i beregning av gjeldsgrad. Per 31.12.13 var gjeldsgrad ekskl. startlån og lån for mellomfinansiering av selvfinansierte byggeprosjekter på 67,7 %. Dette er over anbefalt målsetting. mellomfinansiering av byggeprosjekter kr 211,2 mill. 25 Ansvar for hverandre Grafen under viser hvordan langsiktig lånegjeld fordeles mellom forskjellige typer finansiering. Skattefinansiert lån per innbygger var på kr 27.643 per 31.12.2013. Dette er en økning på 1,7 % i forhold til 2012. Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) tilsvarer en vekst på 11,7 % fra 2012. Veksten på landbasis var 5,7 %. Sola kommunes frie inntekter (skatt og rammetilskudd) ble i 2013 kr 1 197,7 mill. Dette er kr 8,8 mill. høyere enn justert budsjett for 2013. Isolert sett ble skatteinntektene for Sola kommune kr 849,6 mill. i 2013 noe som er kr 16,6 mill. høyere enn justert budsjett og For 2013 ble det opprinnelig budsjettert med skatteanslag på kr 822 mill. Ved behandling av tertialrapportering pr. 31.08.13 vedtok kommunestyret å justere opp skatteanslaget med kr 11 mill. Etter dette ble justert budsjettert vekst på 9,7 %. 26 Veksten skyldes i hovedsak økt innbetaling av forskuddstrekk fra arbeidsgivere. Det har vært nedgang i innbetalt utskrevet forskuddskatt fra personlige skattytere. Også nominell vekst per innbygger var god med en vekst på 8,5 % fra 2012 til 2013. Samtidig hadde landet totalt sett en nominell vekst på 4,4 %. PERSONSKATT (mill kr) 2009 2010 2011 Forskuddstrekk Forskuddsskatt Restskatt Etterskuddsskatt Renter/omkostn./margin/korr. 549,8 77,1 34,3 0,0 1,5 595,0 79,7 23,2 0,0 1,0 606,4 78,8 29,1 0,0 1,0 653,9 85,8 25,5 0,0 -4,3 734,2 76,7 32,6 0,0 6,1 Brutto skatteinntekter 662,7 698,9 715,3 760,9 849,6 Nominell vekst i Sola per innbygger (01.01) Nominell vekst i landet per innbygger (01.01) -0,2 % 4,5 % Andelen av skatteinntektene som tilfaller Sola kommune har falt som følge av politisk prioritering av skattesvake kommuner framfor skattesterke kommuner. Det er viktig at også 2,0 % 5,4 % 0,1 % -4,5 % 2012 2013 4,0 % 5,4 % 8,5 % 4,4 % landet for øvrig har en positiv utvikling i skatteinngangen da lavere inngang på landsbasis enn i Sola vil føre til lavere fordelingstall til Sola. Skatt per innbygger i forhold til landsgjennomsnitt År Fordelingtall År Skattøre Før inntektsutjevning Etter inntektsutjevning 2013 138,1 % 114,0 % 2013 11,60 % 29,7 % 2012 132,9 % 111,8 % 2012 11,60 % 29,7 % 29,4 % 2011 134,6 % 112,4 % 2011 11,30 % 28,9 % 28,7 % 2010 128,5 % 110,6 % 2010 12,80 % 32,7 % 32,8 % 2009 132,8 % 112,9 % 2009 12,80 % 33,1 % 32,6 % Diagrammene viser skatteinngangen i Rogaland i et utvalg kommuner. Sola kommunes skatteinntekter er i større grad konjunkturavhengige enn tilfellet er for andre kommuner. Inntektene varierer således mer foreløpig endelig over tid, og utfordrer kommunens finansielle stabilitet. I 2013 var skatteinntekter i Sola på 138,1 % av landsgjennomsnittet. Dette er det høyeste nivået siden 2008. Prosent av landsgjennomsnitt per innbygger Skatteinntekter før / etter inntektsutjevning 2013 Sola: 138,1 % / 114,0 % 160 % 140 % 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0% Skatt i % 2013 Etter inntektsutjevning i % 2013 27 Ansvar for hverandre Prosent av landsgjennomsnitt per innbygger Skatteinntekter før inntektsutjevning i perioden 2008 - 2013 160 % 140 % 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0% Skatt i % 2008 Skatt i % 2009 Skatt i % 2010 Tabellen under viser fordeling av rammetilskuddet per enkelte elementer. Etter objektive kriterier betraktes Sola som lett dreven kommune og hadde utgiftsutjevning på 0,96. Som følge av dette ble kommunen trukket i rammetilskuddet på kr 40,8 mill. Skatt i % 2011 Skatt i % 2012 Skatt i % 2013 Inntektsutjevningen var på kr 148,5 mill. og er som følge av at skatteinntekter var over landsgjennomsnittet. Etter gjeldende regler i inntektssystemet blir kommunene trukket med 60 % i differansen mellom egne skatteinntekter og landsgjennomsnittet. Rammetilskudd Bokført rammetilskudd består av følgende elementer: 2013 2012 Innbyggertilskudd (likt beløp per innbygger i landet) 528,6 mill 493,1 mill Utgiftsutjevning (basert på demografiske forhold) -40,8 mill -36,9 mill Overgangsordninger (inntektsgaranti fra 2009) -1,5 mill -1,6 mill Utenfor overgangsordning 0,0 mill 5,0 mill Veksttilskudd (fra 2009) 4,4 mill 6,6 mill Ordinært skjønn (språkdeling i grunnskolen) 0,0 mill 0,8 mill Skjønn – tap endringer av inntektssystemet 5,5 mill 5,5 mill Annet - Revidert nasjonalbudsjett 28 0,4 mill 0,7 mill Netto inntektsutjevning -148,5 mill -120,8 mill Sum 348,1 mill 352,4 mill Driftsregnskapet I det følgende presenteres driftsregnskapet i form av utdrag fra økonomiske oversikt, jf. tabell nedenfor. Økonomisk oversikt fremkommer mer detaljert i del 5 i denne årsrapporten. Kun vesentlige avvik mellom regnskap og budsjett vil bli kommentert. HOVEDTALL (1000 kr) Avvik som relateres til tjenesteområdene vil i hovedsak bli kommentert under hvert virksomhetsområde i del 4 ”Brukere og tjenester” samt i avsnittet ”Hovedtall per virksomhetsområde” i dette kapittelet. R 2012 R 2013 B 2013 (justert) Avvik i kr Forbruk i % DRIFT Rammetilskudd fra staten 352 352 348 128 355 900 7 772 97,8 % Skatt på inntekt og formue 760 883 849 579 833 000 -16 579 102,0 % Øvrige driftsinntekter 388 744 382 666 353 216 -29 450 108,3 % Sum driftsinntekter 1 501 979 1 580 372 1 542 116 -38 256 102,5 % Lønn og sosiale utgifter 901 322 955 446 981 246 25 800 97,4 % Varer og tjenester 445 336 479 656 430 106 -49 550 111,5 % Overføringer 91 264 106 948 94 585 -12 363 113,1 % Avskrivninger 66 477 71 733 71 733 0 100,0 % -36 448 -37 896 -33 002 4 894 114,8 % 1 467 951 1 575 887 1 544 668 -31 219 102,0 % Brutto driftsresultat 34 028 4 486 -2 552 -7 038 -175,8 % Finansinntekter 53 572 54 604 48 250 -6 354 113,2 % Finansutgifter -76 144 -103 147 -99 694 3 453 103,5 % Netto finansinntekter -22 572 -48 543 -51 444 -2 901 94,4 % Motpost avskrivninger 66 477 71 733 71 733 0 100,0 % Netto driftsresultat 77 933 27 675 17 737 -9 938 156,0 % Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond 26 433 33 468 33 468 -0 100,0 % 615 806 0 -806 0,0 % 2 406 2 102 3 712 6 118 Sum bruk av avsetninger 29 150 37 987 39 586 Overført til investeringsregnskapet 30 767 45 721 52 139 6 418 Avsetninger til disposisjonsfond 32 770 9 465 5 116 -4 349 185,0 % Avsetninger til bundne fond 10 077 7 095 68 -7 027 10434,4 % Sum avsetninger 73 615 62 281 57 323 -4 958 10707,1 % Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 33 468 3 381 0 -3 381 0,0 % Brutto driftsresultat er differansen mellom sum driftsinntekter og sum driftsutgifter, og utgjør kr 4,5 mill. i 2013. Brutto driftsresultat korrigert for finansinntekter og -utgifter samt motpost avskrivninger gir netto driftsresultat. 1 599 60,7 % 160,7 % 87,7 % Resultatet for 2013 viser at Sola kommune isolert sett har et netto driftsresultat på 27,7 mill., som tilsvarer 1,8 % av brutto driftsinntekter. Det vises til innledende kommentarer om netto driftresultat. 29 Ansvar for hverandre Ved å korrigere netto driftsresultat for overføring til investeringsregnskapet, avsetning og bruk av fond samt bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk fremkommer et regnskapsmessig mer/mindreforbruk. Regnskapet for 2013 viser et regnskapsmessig mindreforbruk for Sola kommune på kr 3,4 mill. Inkludert i resultatet ligger et merforbruk på kr 3,1 mill. på gebyrfinansiert andel av Arealplan. merinntekt i forhold til justert budsjett 2013 på kr 38,3 mill. Regnskapet viser at driftsinntektene har økt med kr 78,4 mill. i forhold til 2012, det vil si en økning på 5,2 %. Figuren nedenfor viser de ulike inntektskildenes andel av totale driftsinntekter. Skatt på inntekt og formue er den største inntektskilden og utgjør 53,8 % av totale driftsinntekter ekskl. finansinntekter. Driftsinntekter eksklusive finansinntekter Sola kommunes samlede driftsinntekter ble i 2013 på kr 1.580,4 mill. Dette gir en Rammetilskudd fra staten og skatt på inntekt og formue utgjør i 2013 totalt kr 1 197,7 mill., noe som gir en merinntekt på kr 8,8 mill. i forhold til justert budsjett. Disse inntektene er nærmere omtalt under avsnittet ”Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)”. inntekt på kr 55,1 mill, dvs en merinntekt på kr 1 mill. i forhold til justert budsjett. Merinntekten skyldes i hovedsak merinntekter på opphold i institusjon. Resultatet for øvrige driftsinntekter viser en inntekt på kr 382,7 mill. i 2013, dette gir en merinntekt på kr 29,5 mill. i forhold til justert budsjett. I øvrige driftsinntekter inngår brukerbetalinger, andre salgs- og leieinntekter, overføringer med krav til motytelse, andre statlige overføringer og andre overføringer. Andre salgs- og leieinntekter viser en merinntekt på kr 14,7 mill. i forhold til justert budsjett 2013. Dette skyldes i hovedsak merinntekter på VAR-området på kr 5,8 mill. og merinntekter hos Arrangement og utleie som også er på kr 5,8 mill. Disse inntektene har en motpost på utgiftssiden. Av andre vesentlige forhold kan merinntekt på husleieinntekter på kr 1,4 mill. nevnes. Brukerbetalinger har en vekst på 7,7 % fra 2012 til 2013. Regnskapet for 2013 viser en Overføringer med krav til motytelse gjelder ulike refusjonsordninger hvor kommunen har 30 en utgift som motpost. Resultatet viser en total inntekt på kr 161,7 mill, som gir en merinntekt på kr 15,6 mill. i forhold til justert budsjett. Refusjon tilknyttet sykefravær og foreldrepermisjon har en merinntekt på kr 2,8 mill. i forhold til justert budsjett. Mva-kompensasjon for drift ga en merinntekt på kr 2,7 mill. i forhold til justert budsjett, mens resultatet for mva-kompensasjon for investering viste en mindreinntekt på kr 6,4 mill. I budsjett 2013 var det lagt opp til at 100 % av mottatt mva-kompensasjon investering skulle overføres til investeringsregnskapet som egenfinansiering av investeringer. Redusert mva-kompensasjon gir følgelig redusert overføring fra drift til investering, Fra 2014 vil mva-kompensasjon investering i henhold til endring i regelverket bli ført direkte i investeringsregnskapet. Refusjon fra andre kommuner viser en merinntekt på kr 8,9 mill. i forhold til justert budsjett. Herav kr 4,5 mill. som gjelder barn i barnehager fra andre kommuner og kr 4,1 mill. som gjelder barn i grunnskole fra andre kommuner. opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere viser en merinntekt på kr 1,7 mill., og barnevern har en merinntekt på kr 1,1 mill. i refusjon fra staten. Andre statlige overføringer og andre overføringer viser en merinntekt på kr 0,2 mill. i forhold til justert budsjett, dvs. tilnærmet balanse. Driftsutgifter eksklusive finansutgifter Sola kommunes samlede driftsutgifter ble i 2013 på kr 1.575,9 mill. Dette gir en samlet merutgift i forhold til justert budsjett 2013 på kr 31,2 mill. En stor del av merutgiftene har budsjettdekning på inntektssiden, som følge av at det ikke er foretatt balanserte budsjettendringer gjennom året. Regnskapet viser at driftsutgiftene i 2013 har økt med kr 107,9 mill. i forhold til 2012, det vil si en økning på 7,4 %. Figuren nedenfor viser de ulike utgiftspostenes andel av totale driftsutgifter eksklusive avskrivning og fordelte utgifter. Av andre vesentlige refusjoner kan det nevnes at regnskapet for kompensasjonstilskudd fra Husbanken viser en mindreinntekt på kr 2,1 mill. i forhold til justert budsjett. Tilskudd til 31 Ansvar for hverandre 8,2 mill. i forhold til budsjett på kjøp av varer og tjenester. Dette skyldes i stor grad kjøp av vikarer fra vikarbyrå samt økte utgifter til vaskeritjenester, medisiner og medisinsk forbruksmateriell. Lønn og sosiale utgifter utgjorde 62,0 % av totale driftsutgifter i 2013 ekskl. finansutgifter, avskrivninger og fordelte utgifter. I tillegg har kommunen indirekte lønnsutgifter gjennom blant annet kjøp fra foretak, IKS og private barnehager. Disse kostnadene utgjorde en relativt stor andel av utgiftene til kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. Lønn og sosiale utgifter har økt med kr 54,1 mill. fra 2012 til 2013, dvs en økning på 6,0 %. Totalt er det bokført kr 955,5 mill. i 2013, som utgjør en mindreutgift på kr 25,8 mill. i forhold til justert budsjett. Størst mindreforbruk er det på fordeling av utgifter knyttet til fellesfunksjoner i kommunen. Disse utgiftene er budsjettert i sin helhet på lønn med kr 21,6 mill., mens den reelle fordelingen viste at kun kr 4,4 mill. var relatert til lønn. Resterende belastning av fellesfunksjoner er ført på varer og tjenester med kr 17,2 mill. og må sees i sammenheng med merforbruket der. Lønn og sosiale utgifter korrigert for fordeling av utgifter knyttet til fellesfunksjoner har et forbruk i prosent på 99,1 %, og utgjør kr 8,6 mill. som samlet sett må sees opp mot refusjon fra NAV for sykefravær og foreldrepermisjon. Varer og tjenester består av kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon og kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon. Samlet sett viser regnskapet for varer og tjenester et merforbruk på kr 49,6 mill. i forhold til justert budsjett 2013, hvorav kr 17,2 mill. gjelder fordeling av utgifter til fellesfunksjoner, jf. kommentar under lønn og sosiale utgifter. Virksomhetene innenfor hjemmetjenester og institusjon har samlet sett et merforbruk på kr 32 Andre vesentlige forhold som kan nevnes er merutgift på Kommunalteknikk på kr 10,2 mill. og overføring til private barnehager som har en merutgift på kr 4,7 mill., Overføringer har et samlet merforbruk på kr 12,4 mill. i forhold til justert budsjett 2013. Mva-kompensasjonen ble utvidet fra 2004 til, som hovedregel, å gjelde all inngående mva. utenfor mva-lovens område. Det har siden da vært uenighet om fortolkningen av reglene omkring rett til mva-kompensasjon for sosialboliger. Skatteetaten har en streng fortolkning og krever at en bolig enten ligger i nær tilknytning til en vaktsentral eller at den en særskilt fysisk tilrettelagt. Videre er det åpenbart at beboer har behov for tjenester fra vaktsentral eller for en særskilt fysisk tilrettelagt bolig. Dette kravet setter de også til en sosialbolig. I likhet med ulike fagmiljøer innenfor både kommuneregnskap og kommunerevisjon, mener rådmannen i Sola kommune at dette er en for streng fortolkning av regelverket. Sola kommune har derfor, i likhet med andre kommuner, valgt å kreve mva-kompensasjon for sosialboliger som hverken ligger i tilknytning til vaktsentral eller nødvendigvis er spesielt fysisk tilrettelagt. I hht. god kommunal regnskapsskikk, derav forsiktighetsprinsippet, har Sola kommune likevel valgt å tapsføre den andel av kravet som det er knyttet størst usikkerhet til. Beløpsmessig dreier deg seg om kr 6,9 mill. for perioden 2004-2013. Tapsføringen svekker ikke kommunens krav overfor skatteetaten. Utgiften var ikke budsjettert og ga derfor et merforbruk på overføringer på kr 6,9 mill. Av andre vesentlige forhold er merutgifter hos Arrangement og utleie på kr 4,0 mill. Disse merutgiften må sees opp mot merinntekter omtalt under Andre salgs- og leieinntekter. I tillegg viser regnskapet for økonomisk sosialhjelp et merforbruk på kr 4,2 mill. i forhold til justert budsjett. Pensjonsutgifter Eksterne finansinntekter og finansutgifter Kommunens finansutgifter og inntekter består av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter og utbytte. Sum eksterne finanstransaksjoner viser et netto merinntekt på kr 2,9 mill i forhold til justert budsjett. Dette skyldes i hovedsak bedre renteinntekter som følge av god likviditet. Avdragsutgifter var på budsjettert nivå. Samlet utbytte fra Lyse ble på kr 373 mill. hvor Sola sin andel var på 32,6 mill. i 2013. I tillegg har Sola kommune mottatt kr 3 mill. i utbytte fra Sola Bredbånd AS ihht vedtak i generalforsamlingen i Sola Bredbånd AS juni 2013. Interne finanstransaksjoner Overføring fra drift til investering har et mindreforbruk på kr 6,4 mill. i forhold til justert budsjett på kr 52,1 mill. Mindreforbruket skyldes redusert mvakompensasjon investering på kr 6,4 mill., jf. omtale under Driftsinntekter ekskl. finansinntekter. Bruk av dispensasjonsfond er bokført med kr 0,9 mill. i 2013. I hovedsak gjelder dette midler som er inntektsført i henhold til vedtak i UL-27/11 og vedtak i FS-188/06. Avsetning til disposisjonsfond er bokført med kr 9,5 mill. i 2013. Herav avsetning på kr 5,0 mill. som ble vedtatt avsatt i forbindelse med behandling av handlings- og økonomiplan for 2013-2016 samt netto kr 4,5 mill. i avsetning til +/- 3 % for grunnskoler 2012 og 2013 i henhold til k.sak 9/04. Bruk av og avsetning til bundne driftsfond gjelder øremerkede midler og selvkostfondene. Beregnede pensjonskostnader inkl. administrasjonskostnad i 2013 var på kr 96,3 mill, herav kr 58,9 mill i DNB (fellesordning og folkevalgte); kr 10,4 mill i KLP (sykepleiere) og kr 27 mill i SPK (pedagogisk personale i grunnskolen). Pensjonspremier utgjorde kr 104,1 mill., herav kr 70,7 mill i DNB, kr 9,6 mill. i KLP og kr 23,8 mill i SPK. Avviket mellom pensjonspremien og beregnende pensjonskostnader føres som premieavvik. Dersom pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnader betyr dette et positivt premieavvik som inntektsføres i det aktuelle regnskapsåret og utgiftsføres deretter over 10 år. Positivt premieavvik var på kr 7,8 mill. i 2013. I tilegg kommer arbeidsgiveravgift på kr 1,1 mill. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjorde 10,3 mill kroner i 2013 inkl. arbeidsgiveravgift. Akkumulert premieavvik per 31.12.2013 er på kr 103,1 mill. som ennå ikke er dekket inn i driftsregnskapet. Dette er utgifter som kommunen må dekke inn over driftsbudsjettet i løpet av de kommende 12 årene. DNB Livsforsikring ASA besluttet i styremøte den 5.juni 2013 å avvikle forretningsområdet for offentlig tjenestepensjon. Som følge av dette måtte Sola kommune finne en ny pensjonsleverandør for folkevalgte, øvrige ansatte i kommunen og kommunale foretak. Kommunestyret har i møte 26. september behandlet sak nr: 54/13 ” DNB livsforsikring ASA – avvikling av tjenestepensjonsordning” og fattet vedtak at Sola kommune med foretak sier opp avtale med DNB med virkning fra 1. januar 2014 samt inngår avtaler med Kommunal pensjonskasse (KLP) om levering av tjenestepensjon for folkevalgte og øvrige ansatte med samme virkningsdato. 33 Ansvar for hverandre Hovedtall drift per tjenesteområde Av et netto driftsbudsjett på kr 1.051,7 mill. har tjenesteområdene inkludert fagstaber et samlet merforbruk på kr 5,6 mill. (0,5 prosent). Detaljer om den økonomiske situasjonen for det enkelte virksomhetsområde finnes i del 4 ”Brukere og tjenester”. Tjenesteområde Oppvekst og kultur Regnskapet for Fagstab Oppvekst og kultur er justert med kr 4,3 mill. i 2013 som gjelder +/-3 % grunnskole Resultatet for kommunale barnehager viser et merforbruk på kr 3,6 mill. Dette skyldes et høyere aktivitetsnivå enn forutsatt i vedtatt budsjettramme. Overføringer til private barnehager har et merforbruk på kr 4,7 mill. Dette skyldes at avregning ble høyere enn forventet som følge av merforbruk kommunale barnehager samt flere barn. På andre siden ble det bokført merinntekt for barn i private barnehage bosatt i andre kommune kr 4,5 mill. Tjenesteområdet Oppvekst og kultur har et samlet merforbruk på 0,5 mill av en total netto budsjettramme på kr 587,9 mill. Det er særlig barnehage og skole som har vesentlige avvik mellom regnskap og budsjett. 34 Skolene har i 2013 et samlet mindreforbruk på kr 4,6 mill., hvorav kr 4,3 mill. er overført og kan disponeres i 2014, jf. k.sak 9/04. I tillegg er det merforbruk på skoleskyss samt merforbruk spesialpedagogiske tjenester skolebarn og barnehagebarn. Tjenesteområde Levekår Virksomhetsområde (1000 kr) R 2012 Fagstab levekår Sola sjukeheim Sola bo- og hjemmetjenester Tananger bo- og hjemmetjenester Åsenhagen barne- og avlastningsbolig Miljøtjenesten Psykisk helse og rus NAV (Sosiale tjenester) Fysio- og ergoterapiseksjonen Sum Tjenesteområde Levekår 21 243 61 419 55 823 48 586 12 531 48 868 31 319 36 036 9 855 325 680 R 2013 25 582 67 689 63 365 51 795 13 903 55 523 36 258 38 513 12 477 365 106 B 2013 (justert) 23 292 64 672 63 109 50 700 13 782 56 078 36 669 36 493 14 022 358 817 Avvik i kr (2 290) (3 017) (256) (1 095) (121) 555 411 (2 020) 1 545 (6 289) Forbruk i % 109,8 % 104,7 % 100,4 % 102,2 % 100,9 % 99,0 % 98,9 % 105,5 % 89,0 % 101,8 % Resultatet for kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og utgifter til utskrivingsklare pasienter viste et samlet merforbruk på kr 0,7 mill. i forhold til justert budsjett. Tjenesteområdet Levekår har et samlet merforbruk på kr 6,3 mill av en total netto budsjettramme på kr 358,8 mill. Isolert sett viser økonomisk sosialhjelp merutgift på kr 4,2 mill. mens utgifter til kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsstønad viser mindreforbruk på henholdsvis kr 1,3 mill. og kr 1 mill. Mindreforbruket på Fysio- og ergoterapiseksjonen skyldes vakante stillinger i forbindelse med fravær, hvor det i liten grad er satt inn vikarer som følge av utfordring med rekruttering. Det resterende merforbruket skyldes i hovedsak økte kostnader på institusjoner som følge av økte bemanningsbehov for ressurskrevende brukere. Inntektene til ressurskrevende brukere er på kr 3,1 mill lavere enn budsjettert. 35 Ansvar for hverandre Tjenesteområde Samfunnsutvikling Virksomhetsområde (1000 kr) R 2012 R 2013 B 2013 (justert) Avvik i kr Forbruk i % Fagstab samfunnsutvikling 3 031 3 124 93 97,0 % Eiendom 73 153 81 245 84 590 3 345 96,0 % Kommunalteknikk 14 152 10 733 10 949 216 98,0 % Arealbruk 5 309 8 699 6 286 (2 413) 138,4 % Sum Tjenesteområde Samfunnsutvikling 92 614 103 709 104 949 1 240 98,8 % Fagstab Samfunnsutvikling ble opprettet fra 1.1.2013. Tallene for Eiendom og Kommunalteknikk er justert for mvakompensasjon investering. Skattefinansiert andel av Arealbruk har samlet et mindreforbruk på kr 0,8 mill som skyldes noe vakanse gjennom året samt lavere driftsutgifter enn forventet. Samfunnsutvikling har samlet et mindreforbruk på kr 1,2 mill. av en total netto budsjettramme på kr 105,0 mill. Eiendom har et mindreforbruk på kr 3,3 mill. Dette skyldes merinntekter husleie, mindreforbruk på energi samt vakante stillinger. 36 Den gebyrfinansierte delen av seksjonene Byggesak og Oppmåling i Arealbruk kom i 2013 ut med et samlet mindreforbruk på kr 2,9 mill. som er avsatt på selvkostfond. Seksjon Arealplan kom imidlertid ut med et merforbruk på kr 3,4 mill. Selvkostfond arealplan har ikke dekning for hele merforbruket, og kr 3,1 mill. av merforbruket er derfor midlertidig finansiert av kommunekassen. Investeringsregnskapet HOVEDTALL (1000 kr) R 2012 B 2013 (justert) R 2013 Avvik i kr Forbruk i % Investeringer: Investeringsutgifter 322 969 264 751 314 702 49 951 84,1 % Investeringsinntekter -63 865 -95 103 -72 058 23 045 132,0 % Finanstransaksjoner 50 373 122 946 55 800 -67 146 220,3 % 309 477 292 593 298 444 5 851 98,0 % Overført fra drift 30 767 45 721 52 803 7 082 86,6 % Mottatte avdrag på utlån 17 551 25 046 13 741 -11 305 182,3 % 216 197 220 302 231 900 11 598 95,0 % Sum finansieringsbehov Finansiering: Bruk av lån Bruk av fond 1 360 1 525 0 -1 525 0,0 % Sum finansiering 265 876 292 593 298 444 5 851 98,0 % Udekket/udisponert -43 602 0 0 0 0,0 % Brutto investeringsutgifter i 2013 utgjorde kr 264,8 mill. Brutto investeringer de siste 4 årene fremgår av figuren under. Gjennomsnittlig årlig investeringsnivå de siste 4 årene har vært på kr 280,3 mill. Investeringsnivået i 2013 er dermed noe lavere enn gjennomsnittet. Noe lavere investeringsnivå i 2013 enn foregående år kan blant annet forklares med at mange store prosjekter som nytt rådhus, sykehjem og ressurssenter enda er i planleggingsfasen/ prosjekteringsfasen. I tillegg har det vært fokus på å få gjennomført og avsluttet de mindre prosjektene som tidligere har blitt utsatt av ulike årsaker. Kapasitetsutfordringer internt første halvår i 2013 kan også nevnes som en innvirkende faktor. Brutto investeringsutgifter 2010-2013 (tall i mill.) 400 300 200 291,2 323 264,8 242,2 100 0 2010 2011 Investeringsprosjekter som er ferdigstilt i løpet av 2013 er blant annet: Utvidelse av Tabo, Åsenhallen tribuner/kontorer, Tananger uskole, parkettgulv gymsal, Tananger u-skole gangbro, Tilpasning Stangeland (læringssenter og kulturformål mv.), Sola kulturhus trådløst, mikrofonsystem, og A155 Vigdelsvegen (kommunens del). 2012 2013 Investeringsutgifter Brutto investeringsutgifter er i 2013 på totalt kr 264,8 mill., herav kr 24 mill. knyttet til selvfinansierte byggeprosjekt. Av et totalt mindreforbruk på kr 50 mill., kan kr 13 mill. kobles til de selvfinansierte byggeprosjektene. 37 Ansvar for hverandre Mange av investeringsprosjektene går over flere regnskapsår og det er ikke uvanlig med periodiske avvik mellom budsjett og regnskap i byggetiden. Disse avvikene søkes å begrenses mest mulig ved budsjettendringer i de årlige tertialrapportene. Denne type budsjettoppfølging er fremdeles ny for organisasjonen og rådmannen forventer at man vil kunne beregne justert budsjett mer nøyaktig i årene som kommer. unntak av Myklebust CB 6-12-13 som viste seg å bli rimeligere enn tidligere beregnet (oppdatert i HØP 14-17) skyldes avvikene tidsforskyvninger mellom budsjett og regnskap og ikke avvik i forhold til vedtatte prosjektkostnader. Kostnader knyttet til prosjekter budsjettert i 2012, men som følge av forsinkelser gikk inn i 2013, beløper seg på totalt kr 6,5 mill. Prosjektene med vesentlig avvik i forhold til budsjett er kommentert i saksforelegg om årsrapport og årsregnskap 2013. De byggeprosjektene som i 2013 isolert sett hadde størst mindreforbruk i forhold til budsjett 2013, var prosjektet Erverv av areal, Sola sjukeheim nødstrømsaggregat, VA Knatten og byggeprosjektene Myklebust BB910 og CB 6-12-13. Prosjektene som hadde størst merforbruk i forhold til budsjett 2013 var Ressurssenteret Grannes skole, Skolebruksplan tilpasning Stangeland læringssenter, A Vigdelsvegen og VA Skibmannsvegen. Med Forsinkelser/tidsforskyvninger kan ha ulike årsaker, for eksempel uforutsette forhold i forbindelse med grunnerverv, omfattende kontraktsforhandlinger, endringer i forhold til reguleringsplaner, utfordrende værforhold, kapasitetsutfordringer internt og i markedet etc. Fordeling investeringsutgifter 2013 Selvfinansierte byggeprosjekt 11 % Erverv av areal 8% Idrett 8% Skole, SFO og barnehage 14 % Div.leverkår 19 % Boligsosial handlingsplan 6% Kultur og fritid 2% Kommunale veier 2% VAR 24 % Div. samfunnsutvikling 1% Kirke 1% Turveg 1% Felles (inkl.kommunehus) 2% 0% 5% 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % Investeringsinntekter Samlede investeringsinntekter ble i 2013 kr 95,1 mill., som er kr 23,0 mill. høyere enn justert budsjett. Isolert sett er salgsinntektene på til sammen kr 41,5 mill som fordeler seg på salg av bygninger og arealer. Kr 38,0 mill. av salgsinntektene er salg av selvfinansierte byggeprosjekt. Denne inntekten var budsjettert i 2012 men ble noe forsinket da noen av 38 boligene ikke ble solgt etter kommunens tildelingskriterier, og derfor måtte legges ut på det ordinære boligmarkedet. Inntektene knyttet til refusjoner/overføringer på til sammen kr 53,6 mill. består i all hovedsak av spillemidler, tilskudd og investeringstilskudd fra Husbanken og overføring av rett til justering av MVA (Forus næringspark). Årsaken til at overføringsinntektene totalt ble lavere enn budsjettert, er en forsinkelse i investeringstilskudd budsjettert til kr 12 mill. i 2013 knyttet til utvidelse av Tabo. Her har sluttoppgjøret med entreprenør tatt lengre tid enn beregnet og derfor forsinket prosessen. Overføringer og statstilskudd er i praksis vanskelig å budsjettere korrekt i forhold til framdrift. Spillemidler blir utbetalt fra en totalpott hvert år og det kan derfor ofte være forsinkelse i utbetalingen i forhold til ferdigstillelse av et prosjekt. Tilskudd og investeringstilskudd fra Husbanken utbetales ikke før prosjektet er ferdigstilt økonomisk og kan derfor bli forsinket pga. langvarige forhandlinger knyttet til sluttoppgjør mellom entreprenør og utbygger i større prosjekter. Regnskaps- og budsjettall vil jevnes ut over tid og rådmannen søker å begrense slike avvik mest mulig ved budsjettering. Finanstransaksjoner Totale finanstransaksjoner ble i 2013 kr 122,9 mill., som er kr 67,2 mill. høyere enn justert budsjett. Herav kr 43,6 mill. som gjelder inndekning av udekket resultat i 2012. Resultatet for avdrag på innlån er på kr 23,9 mill. høyere enn budsjettert. Av dette gjelder kr 17,0 mill. avdrag på lån på Myklebust felt Sjøleik, som ble budsjettert i 2010, men først betalt i 2013. Resterende avvik kr 6,9 mill. gjelder ekstraordinære nedbetalinger på startlån som følge av at mottatte avdrag er høyere enn forventet. Det var budsjettert kr 47,0 mill i utlån i 2013. Herav kr 40,0 mill i startlån og kr 7,0 mill. i forskuttering av gang- og sykkelveg langs Fv 379 Vigdelvegen. Regnskapet viser et avvik på kr 5,2 mill. i forhold til budsjett. Dette skyldes at utbetaling av startlån ble lavere enn budsjettert. Det er avsatt totalt kr 8,2 mill. til ubundne og bundne investeringsfond i 2013. Herav kr 2,0 mill. til rehabilitering av uteområde i barnehage, jf. budsjettoppfølging 2. tertial, ksak 65/13. Resterende avsetning på kr 6,2 mill. gjelder øremerkede midler, hvorav kr 1,8 mill. var budsjettert. Avviket i forhold til justert budsjett på kr 4,4 mill. gjelder avsetning av mottatte, men ikke betalte ekstraordinære avdrag på startlån. Finansiering av investeringer Overføring fra driftsregnskapet er lavere enn budsjettert. Dette skyldes reduserte inntekter på mva-kompensasjon investering. Mottatte avdrag på utlån gjelder avdrag på startlån og ansvarlig lån til Lyse. Regnskapet viser at det er mottatt kr 11,3 mill. mer enn budsjettert i 2013. Dette skyldes at mottatte avdrag på startlån er høyere enn forventet. Bruk av lån er i justert budsjett 2013 budsjettert med kr 231,9 mill. Det er bokført kr 220,3 mill, som gir et mindreforbruk på netto kr 11,6 mill. Dette avviket har flere årsaker. Inndekning av udekket resultat i investeringsregnskapet i 2012 på kr 43,6 mill. ble finansiert gjennom låneopptak i 2013, jf. behandling av årsregnskap 2012, k-sak 35/13. Låneopptaket var budsjettert i 2012, og kunne derfor ikke budsjetteres på ny i 2013. I tillegg ble det bokført låneopptak ihht budsjett på kr 17 mill. på Myklebust felt Sjøleik. Dette er også budsjettert tidligere år. Som tidligere kommentert er utlån av startlån kr 5,2 mill. lavere enn forventet i budsjettet. Dette gir et tilsvarende mindreforbruk på bruk av lån. Resterende avvik på bruk av lån gjelder mindreutgifter og merinntekter på prosjektene isolert sett for budsjettår 2013. Det er bokført kr 1,5 mill. på bruk av fond som ikke er budsjettert. Dette gjelder bruk av øremerkede midler til gangbro Skadberg sør. 39 Ansvar for hverandre Balanse Hovedstørrelsene i balanseregnskapet kan vises i følgende tabell: OVERSIKT BALANSE Aktiva (tall i tusen kroner) Anleggsmidler : Eiendommer, anlegg, utstyr Utlån , aksjer, andeler Pensjonsmidler Konsernint. langs. fordr. Sum anleggsmidler Omløpsmidler : Kortsiktige fordr. Kasse, bank Premieavvik (pos.) Konsernint. korts. fordr. Sum omløpsmidler Sum eiendeler Memoriakonti : Ubrukte lånemeidler Forskottering Sum memoriakonti 31.12.13 2 310 537 494 868 1 198 667 50 038 4 054 110 103 487 344 178 106 278 2 822 556 765 31.12.12 2 071 287 477 948 1 196 155 47 662 3 793 051 85 216 182 298 108 154 2 382 378 051 4 610 875 4 171 102 103 380 3 130 106 511 0 3 199 3 199 Arbeidskapital omløpsmidler/kortsiktig gjeld Arbeidskapitalen er et mål på kommunens likvide stilling, ofte beskrevet som dens evne til å betale sine betalingsforpliktelser etter hvert som disse forfaller. Arbeidskapitalen tilsvarer omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld. I begrepet omløpsmidler inngår likvide midler som kontanter og bankinnskudd, kortsiktige fordringer og eventuelle markedsbaserte verdipapirer. Differansen mellom tilgang og bruk av midler korrigert for endring i ubrukte lånemidler tilsvarer årets endring i arbeidskapitalen, og påvirkes således av kortsiktige svingninger i kommunens kontantstrøm, netto premieavvik og ubrukte lånemidler. Arbeidskapitalen økte i 2013 med kr 135,6 mill., fra kr 144,9 mill. per 31.12.12 til kr 280,5 mill. per 31.12.13, og er således betydelig styrket. Til sammenligning var samlede driftsutgifter per mnd. i 2013 gjennomsnittelig på kr 131,3 mill. 40 Passiva (tall i tusen kroner) 31.12.13 31.12.12 Egenkapital : Frie fond Bundne fond Regnsk.m. mindreforbr. drift Udekket investering Prinsippendringer drift Kapitalkonto Sum egenkapital 72 368 88 409 3 381 0 12 955 1 131 881 1 308 994 61 710 80 329 33 468 -43 602 12 955 1 159 259 1 304 121 Langsiktig gjeld : Langsiktige lån Pensjonsforpliktelser Sum langsiktig gjeld 1 414 096 1 611 514 3 025 610 1 185 530 1 448 263 2 633 793 273 147 3 124 276 271 229 619 3 570 233 189 Kortsiktig gjeld : Div. kortsiktig gjeld Premieavvik (neg.) Sum kortsiktig gjeld Sum egenkap. og gjeld Motpost memoriakonti : Motpost ubrukte lånemidler Motpost forskottering Sum motpost memoriakonti 4 610 875 4 171 102 -103 380 -3 130 -106 511 0 -3 199 -3 199 En vesentlig årsak til økningen i arbeidskapitalen, er en økning i ubrukte lånemidler fra kr 0 per 31.12.12 til kr 103,4 mill. per 31.12.13. I 2012 ble det ikke tatt opp lån pga. at det ikke var likviditetsmessig behov for det. I 2013 har en valgt å ta opp lån i henhold til politiske vedtak. Per 31.12.13 var det et regnskapsmessig netto mindreforbruk på investeringsprosjekter på kr 44,4 mill. og budsjettert avdrag på byggelån (selvfinansiert prosjekt) på kr 67,0 mill. som ikke er betalt. Dette vil bli betalt i 2014. Dette forklarer den høye beholdningen av ubrukte lånemidler per 31.12.13. Netto premieavvik viser en mindre nedgang i løpet av året, hvilket betyr høyere amortisering av tidligere års premieavvik enn årets positive premieavvik. Anleggsmidler Anleggsmidlene har økt med totalt kr 261,0 mill. I hovedsak gjelder dette eiendommer, anlegg og utstyr, hvor årets investeringer har vært kr 239,2 mill. høyere enn årets avskrivninger og salg. Utlån til Lyse AS utgjør kr 218,5 mill. av posten utlån, aksjer og andeler. Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser er kommentert under hovedtall. Kommunens fremtidige pensjonsforpliktelser er beregnet til 1.611,5 mill kroner. Tilsvarende er andeler i ulike pensjonsordninger samlet verdsatt til 1.198,7 mill kroner. Gapet mellom fremtidige pensjonsforpliktelser og verdien på andeler i pensjonsordninger har økt betydelig de siste årene. Konserninterne langsiktige fordringer gjelder utlån til Kvithei utbyggingsselskap KF, som planlegges nedbetalt når selskapet ved salg av tomter har likviditet til det. Egenkapital Fri egenkapital knyttet til drift, dvs. disposisjonsfond og regnskapsmessig mer/mindreforbruk, har en verdi per 31.12.13 på kr 71,7 mill. Per. 31.12.12 var fri egenkapital på kr 93,1 mill. Nedgangen på kr 21,4 mill. må ses i sammenheng med nedgang i regnskapsmessig mindreforbruk på kr 30,1 mill., og at regnskapsmessig mindreforbruk i 2012 i hovedsak ble benyttet til nedbetaling av langsiktig gjeld. Bundne fond har økt med kr 8,1 mill. og har en verdi per 31.12.13 på kr 88,4 mill. Kr 59,4 mill. av disse er bundne selvkostfond og kr 22,0 er knyttet til investeringer i form av bundne investeringsfond. 41 Ansvar for hverandre Del 3 Organisasjon og medarbeidere Bilde: Markering for lærlinger og ansatt som fullførte fagbrev i 2013 Ny arbeidsgiverpolitiskplan for perioden 2013-2016 er utarbeidet. En lærende organisasjon, ledelse samt læring og utvikling er viktige satsingsområder. Sola kommune skal være attraktiv og foretrukket arbeidsgiver. Fokus på likestilling, inkludering, mangfold og etikk samt kvalitetsarbeidet og dokumentsikkerhet har preget 2013. Lik lønn for likt arbeid er viktige prinsipper i vår lønnspolitikk. Visjon og verdigrunnlag Sola kommunes visjon ”Ansvar for hverandre” tydeliggjør den enkeltes ansvar vedrørende både egne og andres jobbprestasjoner, resultater, trivsel og nærvær. Arbeidsgiverpolitikk Arbeidet for å sikre at Sola kommune har tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft er vår viktigste arbeidsgiverpolitiske utfordring. Sola kommune skal være en attraktiv arbeidsplass og ha et godt omdømme. Organisasjonen har i 2013 gjennomført endringer for å få mer smidige og brukerrettede tjenester. Avdeling personal og administrasjon skiftet navn til personal og organisasjon. Sikkerhetsrådgiver og rådgiver 42 organisasjonsutvikling ble lagt til avdelingen. Begge stillingene ble besatt i løpet av året. Sammenslåing lønn og personaladministrasjon ble drøftet og bestemt gjennomført fra 01.01.14. Det er utarbeidet ny arbeidsgiverpolitisk plan for perioden 2013 – 2016. Det er for perioden valgt å satse spesielt på følgende tre hovedpunkter: En lærende organisasjon er hovedparaply. Ledelse, delt i tre områder: strategisk ledelse, daglig utøvende ledelse og lederopplæring Læring og utvikling Det lages en felles strategi og forenkling, fornying og forbedring vil være i fokus. Etikk Sola kommunestyre vedtok 28.09.07 etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Sola kommune. I retningslinjenes pkt. 3.2.6 heter det følgende: "De ansatte skal kunne varsle om kritikkverdige forhold i forvaltningen, såfremt ikke lovbestemt taushetsplikt er til hinder. Før varsling skjer, må forholdet fortrinnsvis være forsøkt tatt opp internt". Med bakgrunn i loven ble det vedtatt retningslinjer i kommunestyret den 16.04.09 i sak 18/09. Hovedverneombudet ble da oppnevnt som kommunens interne varslingsombud. I 2013 er det startet nytt arbeid med etiske retningslinjer for å revitalisere arbeidet. Arbeid med innsatsområdene Læring og utvikling Målet er at alle ansatte i Sola kommune skal gis muligheter for læring og utvikling. Sola skal være en utfordrende arbeidsplass med ansvarsbevisste, beslutningsdyktige og kompetente medarbeidere. Sola kommune har som mål at alle medarbeidere skal ha likeverdige arbeids- og utviklingsbetingelser uavhengig av kjønn eller kulturbakgrunn. Kommunen ønsker å utvikle en arbeidskultur som er preget av respekt for forskjellighet og bevissthet rundt egen og andres kultur. Likestilling er både mellom kjønn, mennesker med ulik funksjonsevne og mellom ansatte fra forskjellige kulturer og alder. Personal og organisasjon arrangerte totalt 72 kurs i 2013, med 1137 påmeldte. Antall kurs økte med 22 % sammenlignet med 2012. Sentrale kurs var rettet mot enkeltgrupper som ledere og verneombud eller på tvers av tjenesteområdene (åpne kurs). I tillegg har tjenesteområdene egne kurs, etterutdanning og stipendordninger. Avdelingen tilbød korte informasjonskurs hver måned innenfor HMS, IA og personalarbeid. Det ble gjennomført obligatorisk kurs i sykefraværsoppfølging støttet av arbeidslivssenteret. Det er enighet om at lønnspolitikken i Sola skal bidra til å tilrettelegge for økt grad av likestilling mellom kvinner og menn i tråd med gjeldende lover og avtaler. Det samme gjelder for å øke andel av innvandrere i ulike type stillinger. Sentrale kompetansemidler er et supplement til tjenesteområdenes midler. Skolene har nasjonale tilbud om etterutdanning, Levekår har andre tilbud. I 2013 ble det tildelt midler til kompetanseutvikling for 18 ansatte sentralt. 8 fikk avslag. Et annet perspektiv er tilrettelegging for personer som har nedsatt funksjonsevne eller på grunn av alder. Vi har som mål å være løsningsfokusert. Ledelse Likestilling, inkludering og mangfold I rekrutteringsprosessen tilstreber vi likestilling og er oppmerksomme på lovens muligheter for å praktisere likestilling. Rådmannen startet med ledersamling for virksomhetsledere. Målet er å få virksomhetene til å tenke kontinuerlig forbedring med utgangspunkt i sine særegne tjenester. Det ble laget et årshjul for ledere der ønsket er å få en mer forutsigbar hverdag og der rapportering kommer inn mer systematisk. 43 Ansvar for hverandre tjenesteområdet med såkalt tjenestespesifikk internkontroll. Arbeidet med betryggende kontroll vil fortsette som eget satsningsområde i 2014. Dette for å sørge for at kommunen har den ønskende utvikling samt at lover og regler overholdes og omdømme og legitimitet styrkers. Forenkling av rutiner og arbeidsmetoder HRM ble innført som egen modul for rekruttering. Resultatet er bedre flyt i dokumentbehandlingen. Vi mangler fremdeles flyt mellom lønnsystemet HRM og Sak Arkiv systemet ESA. Antall ansettelser og utlysninger øker jevnt og trutt. Lønnspolitikk Sola kommune skal være konkurransedyktig sammenlignet med nabokommunene i lønnsnivå. Vi skal ikke være lønnsledende, men vi har sagt at vi ønsker å kunne konkurrere med nabokommunene Vi ser at Stavanger og Sandnes går forbi lønnsmessig for enkelte yrkesgrupper. Lønnsoppgjøret var et mellomoppgjør. Det ble gjennomført i god tone. Avdeling personal og organisasjon startet med pilotprosjekt i Lean, med fokus på rekruttering. Kvalitetsarbeid og internkontroll Kvalitetslosen er valgt som system for HMS og kvalitet. Implementeringen fortsetter i organisasjonen. Vi har ansatt ny HMS rådgiver med ansvar for sikkerhet. Det er nå tatt tak i informasjonssikkerhet, kamerabruk og brannsikkerhet. Det har vært gjennomført ROS-analyser på overordnet kommunalt nivå. Sikkerhet vil bli prioritert framover. Det har vært gjennomført flere § 5.3 forhandlinger etter HTA for å beholde og rekruttere arbeidstakere. Internkontroll har vi mye av, men det er viktig å gå fra fragmentert til helhetlig og bygge et system for internkontroll som skal støtte opp og spille sammen med virksomhetsstyring. Det finnes mye av rutiner, prosedyrer dokumentasjon, håndbøker og reglement på forskjellige områder. Disse er relatert både til sektorovergripende og tjenestespesifikk internkontroll. Det gjennomføres forskjellige typer rapporteringer, særlig innen økonomi og personal. Her kan blant annet nevnes årlig HMS rapport, kvartalsvis rapportering på sykefravær og overtid, samt månedlig budsjettoppfølging. I tillegg driver Sektor Kvinner (i 2012) 2013 Totalt (1443) 1406 Administrasjon (53) 45 Oppvekst og kultur (769) 731 Levekår (568 ) 575 (53) 55 Samfunnsutvikling 44 NAV- ansatte ble, som gruppe, forhandlet tilbake til kap.4 under oppgjøret. Likestilling og lik lønn for likt arbeid er viktige prinsipper for lønnsoppgjøret. Lønnspolitisk plan slår fast at lønn skal oppleves forståelig, rettferdig, rimelig og etterprøvbar for medarbeiderne. Nøkkeltall Prosentvis fordeling av antall kvinner og menn i ulike sektorer i Sola kommune per 31.12.2013 (pai-register) Menn Andel kvinner (306) 306 Totalt antall Endring 82 % (1749) 1712 -37 21 68 % (78) 66 -12 (160) 147 83 % (929) 878 -51 62 90 % (615) 637 +22 (74) 76 42 % (127) 131 +4 (25) (47) Tabellen viser at det på alle tjenesteområder, bortsett fra Samfunnsutvikling, er overvekt av kvinner. Tjenesteområde Levekår har en kvinneandel på 90 %, mot 92 % i 2012. Månedslønnsutvikling for kvinner og menn i Sola kommune per 1. desember 2009 - 2013 Grunnlønn Grunnlønn Grunnlønn Grunnlønn Grunnlønn Endring grunnlønn 2009 2010 2011 2012 2013 2012-2013 Alle 31 271 32 791 33 214 34.881 35 575 2% Kvinner 30 296 31 928 32 379 34.077 34 823 2% Menn 35 058 36 391 37 112 38.677 39 029 1% Tabellen viser at det har vært en positiv lønnsutvikling totalt i kommunen. Ansatte fordelt på kjønn, heltid og deltid. Tall per 1. desember 2011 - 2013 2011 2012 2013 Antall deltid Antall heltid Prosentvis andel deltidsansatte Antall deltid Antall heltid Prosentvis andel deltidsansatte Antall deltid Antall heltid Prosentvis andel deltidsansatte Kvinner 868 573 60 % 876 567 60.7 773 633 55 Menn 115 184 38 % 108 198 35.3 73 233 24 Alle 983 757 56 % 984 765 56.3 846 866 50 Tabellen viser at det fremdeles er kvinner som hovedsakelig arbeider deltid i Sola kommune. Deltidsproblematikken er prioritert både på landsbasis og i kommunen. Det er derfor hyggelig å se at trenden har snudd og at andel deltidsansatte er redusert fra 56.3 % til 50 %. Deltidsproblematikk vil være i fokus også i 2014. Det har vært sendt ut over 700 ansettelsesbrev i 2013, mot ca 500 året før. 2200 var inne på Finn.no for å lese om ledige stillinger hos oss. Det forteller om at det er bevegelse i arbeidsstokken, og at ansatte flyter både mellom kommunene og mellom offentlig og privat. Avdeling personal og organisasjon Bemanningsutvikling 31.12.13 var det 1353 årsverk fordelt på 1712 ansatte. Tallet er noe lavere enn reelt antall årsverk. Dette skyldes i hovedsak at noen ansatte går ut i fødselspermisjon med redusert stilling mens de erstattes med vikar i full stilling. For vakante stillinger gjelder det samme. Personal og organisasjon er sentral stabstjeneste for hele organisasjonen, bestående av flere team. Avdelingen har allsidig ansvar for at ansettelser, personalarbeid og avviklinger av arbeidsavtaler foregår etter lov og regelverk. Avdelingen har overordnet ansvar for seniorpolitikk, rekruttering, personalsaker, fagopplæring, HMS, IA, forhandlinger, leder- 45 Ansvar for hverandre og organisasjonsutvikling, kompetanse, pensjon og forsikringer, wintid, HRM, kopitorg og dokumentsenter. Nytt av året er ansvar for erkjentlighet. Det var vel 50 personer som mottok erkjentlighetsgave i 2013. leverandør av databriller, BHT, og erkjentlighetsgaver (klokke og sølvvase). Seniorpolitikk Rammen for seniortiltak rettet mot aldersgruppen 58 – 61 år er uendret. Ved utgangen av 2013 hadde 198 personer inngått seniorpolitiske avtaler med følgende fordeling: Det har vært benyttet to eksterne firma til rekruttering. Det er inngått rammeavtale med Kategori Kvinner Menn Totalt 58 – 61 år (87) 86 (28) 22 (115)108 62 – 66 år (65) 68 (29)22 (94) 90 Tallene i klamme er fra 2012. Kommunen er av de kommuner der ansatte tar ut minst AFP. Samtidig ser vi at det er kostbare tiltak som kanskje bør siktes mer inn mot behov. Det er gjennomført både kurs og individuelle samtaler om seniortiltak. Helsefag Fagopplæring Opplæringskontoret hadde i 2013 budsjett til å ha 9,4 lærlinger. Dette utgjør 19 stillinger (100%), da Rogaland fylkeskommune gir tilskudd til halve lærlinglønnen. Ved utgangen av 2013 er 17 stillinger besatt fordelt som følger på 1. og 2. års lærlinger: Barne- og ungdomsfag Kull 2012 5 3 (2. års lærlinger) Kull 2013 6 2 (1. års lærlinger) Samlet Antall lærlinger per 31.12.2013 fordelt på kull og fagområde IKT-servicefag Sum 0 8 1 9 17 I løpet av 2013 var det 9 lærlinger og 8 ansatte (praksiskandidater) som fullført fagbrevet sitt. Helsefag Barne- og ungdomsfag Lærlinger (ordinære) 6 3 Ansatte (praksiskandidater) 5 3 Samlet Antall lærlinger og ansatte som har fullført fagbrev i 2013. Utviklingspermisjoner Sola kommune har siden høsten 2007 gitt ledere mulighet til å ta inntil fire måneders utviklingspermisjon. To ledere er rapportert at de har gjennomført permisjonen i 2013. 46 Sum 9 8 17 Overtid Det har vært brukt 23 198 timer overtid. Det jobbes kontinuerlig for å avgrense bruk av overtid. Sykefravær Sykefravær i 2013 var på 7.4 %. Det er en liten nedgang i forhold til 2012. (7.7 %) For å få ned sykefraværet har vi hatt høyt aktivitetsnivå. Målsettingen har både vært å få ned sykefraværet ved å fremme god helse i organisasjonen, men også å iverksette tiltak overfor de som er syke. Organisasjonen har hatt obligatorisk opplæring i sykefraværsarbeidet. Målet på 6,5 % er ikke nådd. 2. Sikkerhet – brannsikkerhet, bygningssikkerhet og dokumentsikkerhet. (Fysisk og elektronisk dokumenthåndtering). Målene med at alle skal ha lagt inn sine grunnlagsdokumenter i Kvalitetslosen er ikke nådd. Risiko- og sårbarhetsanalyser Det er gjennomført fem analyser i Kvalitetslosens ROS - modul i 2013. Gravide arbeidstakere HMS Eget revitalisert oppfølgingsprogram av gravide ble gjennomført høsten 2013. HMS skal være integrert i alt arbeid som skjer i kommunen. Satsingsområder for HMS i 2013: Utviklingsprogrammet ”Saman om ein betre kommune” 1. Kvalitetslosen – dokumentarkiv for internkontroll (rutiner og prosedyrer) Sola kommune trakk seg ut av utviklingsprogrammet sommeren 2013. 47 Ansvar for hverandre Del 4 Brukere og tjenester Sola kommune har levert gode tjenester i 2013. Det har vært stor fokus på kvalitetsarbeid i barnehager. Det jobbes grundig på alle nivå i Solaskolen, noe som gir gode resultater i form av høy læringsutbytte og høy trivsel hos elevene. Tilbakemeldinger fra brukere av institusjonsplasser og deres pårørende er gode. Sola kommune jobber fortsatt målrettet for å styrke egenomsorgsevnen i den eldre befolkningen, noe som bidrar til at flere elde bor lenger hjemme. Kommunen har et rikt og allsidig kulturliv med et godt tilbud til alle aldersgrupper samt gode anlegg for fysisk aktivitet og naturopplevelse. Tjenesteområde Oppvekst og Kultur Barn og unge skal ha gode oppvekstvilkår Tjenesteområde Oppvekst og kultur skaper trygge og inkluderende arenaer for barn og unges utvikling og læring. Det legges vekt på at barn og unge skal oppleve mestring. Arenaer for barn og unge skal ha en atmosfære av omsorg, respekt og tillit. Tjenesteområdet består av 30 virksomheter og en fagstab. Sola kommune har 11 grunnskoler, voksenopplæring, 15 kommunale barnehager, helsestasjon, barneverntjeneste og Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Familiesenteret og Sola Ungdomsteam er også tjenester under tjenesteområdet Oppvekst og kultur. 48 Kommunen har i tillegg 17 ikke-kommunale barnehager, samt avtale med åtte private aktører om drift av skolefritidsordning. Tjenesteområdet har tiltak på tvers av virksomhetene for å nå målene om tidlig intervensjon, kunne tilby gode og lett tilgjengelige tiltak, styrke innsatsen for barn og unge som utsettes for vold og overgrep, og sikre god og effektiv samhandling mellom de ulike virksomhetene. Tidlig Innsats i barnehagene er en tverrfaglig satsing hvor hjelpetjenestene PPT, helsestasjon, barneverntjenesten og ergo/fysioterapitjenesten går ut i barnehagene for å observere og bistå barnehagene i kvalitetsutvikling. Hensikten er å kunne gi et godt barnehagetilbud tilpasset det enkelte barn, og å kunne gi hjelp tidlig til dem som har behov utover det barnehagen kan dekke. Tverrfaglig konsultasjonsteam gir råd og veiledning i saker som gjelder bekymring for at barn og unge er utsatt for eller vitne til vold Økonomi: Fagstab Oppvekst og kultur Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat og overgrep. Ansatte og andre kan drøfte problemstillinger i teamet for å få hjelp til å avklare eller jobbe videre med en bekymring. Konsultasjonsteamet har i løpet av året kurset ansatte i barnehager, skoler, fritid og hjelpetjenestene i handlingskompetanse ved bekymring for at barn og unge er utsatt for eller vitne til vold og overgrep i nære omgivelser. Regnskap Regnskap Justert Avvik i kr Forbruk i 2012 2013 % budsjett 2013 20 732 21 001 17 976 -3 025 116,8 156 231 190 255 181 378 -8 877 104,3 176 963 211 256 199 354 -11 902 105,9 -32 253 -37 028 -28 394 8 634 130,4 144 710 174 228 170 960 -3 268 101,9 Regnskap 2013 er justert for +/- 3 % for grunnskole netto kr 4,5 mill. for 2012 og 2013 Fagstab Oppvekst og kultur har et samlet merforbruk på kr 3,3 mill. Kr 0,4 mill. av merforbruket gjelder skoleskyss og kr 0,6 mill. gjelder spesialpedagogiske tjenester skolebarn fra andre kommuner/private skoler. Resultatet for private barnehager i 2013 viser et netto merforbruk på kr 0,2 mill. Herav kr 4,7 mill i merforbruk i tilskudd private barnehager og kr 4,5 mill i merinntekt som gjelder barn fra andre kommuner med plass i private barnehager i Sola kommune. Merforbruket på kr 4,7 mill skyldes: Merforbruk kommunale barnehager på ca 3 mill utgjør kr 11.820,- til små og kr 6.534,- til store barn i mertilskudd til private barnehager. Økning i tilskuddprosent/-gulv fra 94 % til 96 % høst utgjør ca kr 1 mill. Endring i sammensetning årsmeldingene 2012 og 2013 store og små barn. Økte pensjonsutgifter kr 1, 2 mill. Klagesaker behandlet hos Fylkesmann tilbake til 2011 som nå er ferdigbehandlet og utbetalt i 2013 vedrørende tomtefeste ca kr 1,3 mill og telling av barn pr 1. september ca kr 0,2 mill. Barn med spesialpedagogiske tjenester i barnehage har samlet merforbruk kr 1,8 mill. Barnehageskyss funksjonshemmede har merforbruk på kr 0,1 mill. Kontantstøtte utgjør kr 0,2 mill. mer enn budsjettert. Dette skyldes at flere foresatte enn budsjettert får kontantstøtte. Årsmelding pr 15.12.13 viser at det er 85 barn uten rett i private barnehager. Sola kommune får ikke statlig støtte til barn uten rett til plass, dette medfører en merkostnad for Sola kommune. Private ordinære barnehager gir tilbud til 451 små og 656 store barn pr 15.12.13. 49 Ansvar for hverandre Barnehager Hovedmål, kobling til kommuneplanen Barnehagen er en viktig samfunnsinstitusjon som skal sees på som en god start på utdanningsløpet der livslang læring og danning er vesentlige begrep. Solabarnehagenes visjon er: ”Nåtidens barnehage for fremtidens folk”, og skal gjenspeile at en skal la barndommen få ha sin egen verdi samtidig som en skal ruste barnet for det som møter dem i fremtiden. Omsorg, lek og læring er basisområdene for barnehagen. Videre er barnehage som institusjon viktig som et sosialpolitisk tiltak. Basis for god utvikling og læring ligger i et godt kvalifisert personell. Tjeneste som leveres Området består av 32 virksomheter; 17 ikkekommunale og 15 kommunale (derav 2 prosjekt med sammenslåinger i 2012-13), samt to ikke-kommunale åpne barnehager. Hovedoppgaven reguleres av bestemmelsene i Barnehageloven av 2011. Per 31.12.2013 har 1971 barn barnehageplass i Sola. I tillegg går ca. 70 barn i åpne barnehager. Vårt tjenestetilbud inkluderer ordinært barnehagetilbud og styrket barnehagetilbud for barn med spesielle behov. Fagstab barnehage har som hovedoppgave å bidra til utvikling av virksomhetene i tråd med retningslinjene gitt sentralt og lokalt. Fagstab barnehage utvikler tjenestetilbudet og bistår virksomhetsledere, brukere og aktuelle samarbeidspartnere med driftsoppgaver og nødvendig koordinering for hele barnehagefeltet. Sola kommune innehar eierrollen for de kommunale barnehagene og myndighetsrollen overfor alle både kommunale og ikke-kommunale barnehager. 50 Mål og resultater i 2013 Barnehagebruksplan for 2013 -2023 ble vedtatt i kommunestyret i desember 2013. Planen skal rulleres hvert år der hovedoppdraget skal være fremskriving og dimensjonering av tilbudet. Sola kommune har innfridd retten til barnehageplass § 12 a. Kvalitetsplanen ”Den gode Sola-barnehagen” har Sola kommune jobbet med i 2 år, og kommunale og ikke-kommunale barnehager har fått et felles fokus på faglig innhold. God kvalitet avhenger av å ha godt kvalifisert personell i alle stillingene. Kompetanse I 2013 var det 5 stk ansatte i Sola-barnehagene som tok fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Det ble også delt ut 5 rekrutteringsstipend. En har ikke lykkes med å rekruttere nye barnehagelærere, og en har innvilget 24 dispensasjoner omgjort til hele stillinger pr 31.12.13. Det spesialpedagogiske arbeidet Antall vedtak for spesialpedagogisk hjelp har økt fra 44 til 51 pr 31.12. Målet er god ressursutnyttelse og budsjett i balanse, noe som er utfordrende når behovet øker. Flerkulturelt arbeid Det er ca 200 barn i våre barnehager som har begge foreldre fra andre land og som kvalifiserer for to-språklig opplæring. Videre er det ca 200 barn i tillegg som har en foreldre med utlandsbakgrunn. Til sammen er ca 20 % av barnehagebarna i denne kategorien. Den andelen er så høy at det regnes som normalt å forholde seg til barn fra andre kulturer. Tilsyn i henhold til Barnehageloven Barnehagemyndigheten har utført 10 stedlige tilsyn. I tillegg har en tatt i bruk en digital portal (barnehage.no) hvor barnehagene avgir egenerklæringer. Omstillingstiltak Prøveprosjekt med å slå sammen fire små barnehager til to mellomstore barnehager. Tilbakemelding har vært positiv fra de interne aktørene og fagforening. Saken skal behandles politisk våren 2014. Tidlig innsats Alle barnehagene i Sola har nå fått opplæring og har hatt en første gjennomgang av programmet ”Tidlig innsats” med basis i Øyvind Kvello. Programmet fortsetter med 8 barnehager hver pr. 31.12. Analyse/refleksjon over resultatene Ved hjelp av Barnehagebruksplanen har en klart å få et styringsredskap for dimensjoneringen av barnehagetilbudet. Samtidig ser en at særlig de ikke-kommunale barnehagene tar opp barn uten rett noe de ikkekommunale barnehagene kan gjøre ut fra sine egne vedtekter. Arbeidet med kvalitetsplanen har gitt både kommunale og ikke-kommunale et felles faglig fokus noe som ansees som viktig da alle barnehagene i kommunen skal være viktige samfunnsaktører og levere gode tjenester overfor brukerne. Når det gjelder å få opp andelen av ansatte med fagbrev, så er kommunenpå god vei. Men Sola kommune har ikke klart å rekruttere nok barnehagelærere i alle stillingene. Kommunen er med i GLØD-satsingen og har laget handlingsplan for økt rekruttering som involverer alle barnehagene, og hvor omdømmebygging er et viktig tema. Avdeling barnehage har en utfordring i forhold til det spesialpedagogiske området. Det gjelder både å få tak i kvalifiserte ressurspedagoger og å møte et økende behov innenfor vedtatt budsjett. Dette er et pågående arbeid. Nøkkeltall Kostra 2011 2012 2013 95,4 85,8 89,2 90,6 97,8 91,6 89,1 91,0 98,0 91,0 92,6 91,0 168 978 145 380 154 047 149 546 174 403 157 360 169 993 157 935 180 560 152 214 170 517 163 757 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 1124 Sola 1120 Klepp 1127 Randaberg Kostragruppe 13 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 1124 Sola 1120 Klepp 1127 Randaberg Kostragruppe 13 Sola kommune har høy prosent andel barn med barnehageplass. I 2013 var det tilstrekkelig antall plasser til barn med rett. Barn som har plass i barnehager i Sola kommune men som er bosatt i andre kommuner påvirker prosent andel. Sola har fortsatt høyere korrigerte brutto driftsutgifter enn sammenlignbare kommuner og Kostragruppe 13. Dette kan skyldes at Sola kommune har flere barn i heltidsplass. I tillegg viser Kostra at Sola kommune har høyere utgifter til lokaler og skyss i forhold til sammenlignbare kommuner. 51 Ansvar for hverandre Økonomi Kommunale barnehager Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Regnskap Regnskap Justert Avvik i kr Forbruk i 2012 2013 % budsjett 2013 115 476 115 924 109 214 -6 710 106,1 8 687 8 275 2 632 -5 643 314,4 124 162 124 199 111 846 -12 353 111,0 -31 227 -33 081 -24 351 8 730 135,9 92 935 91 118 87 495 -3 623 104,1 Tallene i tabellen er inkludert alle typer tjenester budsjettert og regnskapsført på kommunale barnehager. Kommunens budsjett for drift av kommunale barnehager har merforbruk på 3,6 mill. Merforbruket kan i hovedsak henføres til åtte kommunale barnehager med merforbruk lønn, vikarer og mat som i sum utgjør 3 millioner. Spesial avdeling Røyneberg barnehage har merforbruk på 0,2 mill. Kostnader til barn med spesialpedagogiske behov er delvis regnskapsført aktuell kommunal barnehage og stab. Merforbruk regnskapsført kommunale barnehager utgjør kr 0,4 mill. Driftsinntekter inneholder alle inntekter, dvs. foreldrebetaling, refusjoner fra NAV, refusjoner fra staten/fylkesmann, interne overføringer fra rådsmannsnivå (kompensasjon foreldrebetaling) og mva kompensasjoner. Avvik inntekter kommunale barnehager skyldes i hovedsak NAV refusjoner på 7,5 mill. NAV refusjoner forklarer store deler av merforbruk lønn og må ses sammen med avvik lønn og drift. Dersom det benyttes egne ansatte eller kommunale ringevikarer ved sykdom regnskapsføres sykefravær på lønn og sosiale kostnader. Kjøp av vikar fra bemanningsbyrå regnskapsføres på drift og utgjør 1,9 mill i 2013. Private barnehager – økonomisk likeverdig behandling Kommunale tilskudd til private barnehager er omtalt under Fagstab Oppvekst og kultur. 52 Skoler, SFO, voksenopplæring Hovedmål, kobling til kommuneplanen En skole med høy kvalitet på læringsarbeidet og høyt læringstrykk er viktig i arbeidet med å realisere målsettingen om barn og unges mestring på trygge og inkluderende arenaer. Gode skoler skapes der elevens læringsutbytte defineres som skolens hovedmål og der kvaliteten på læringsarbeidet i skolen utvikles gjennom god trivsel og trygge skolemiljøer. I tillegg prioriteres systematisk arbeid for å utvikle skolen som en mobbefri arena med tilrettelegging av et inkluderende klasse og skolemiljø med vekt på respekt og toleranse. Kvalitetssystemet ”Den gode Solaskolen” er rammeverket for utvikling av kvalitet i kommunens skoler. Her finnes kriterier for og kjennetegn på god kvalitet innenfor skolens ulike kvalitetsområder. Disse utvikles i nært samarbeid mellom kommunen som skoleeier og den enkelte skole. Felles kvalitetsområder for perioden fram til 2015 er Vurdering for læring og Klasseledelse. Tjenester som leveres Grunnskolen i Sola er organisert i 12 virksomheter med delegert ansvar og omfatter 11 skoler og Sola voksenopplæring. I tillegg er Læringssenteret, Grannes Ressurssenter (for elever med store funksjonshemninger) og innføringsgrupper for minoritetsspråklige elever en del av det samlede skoletilbudet. Det er skolefritidsordning knyttet til alle skoler med barnetrinn, fire av disse er kommunalt drevet, de øvrige drives av private driftsansvarlige. Det er nært samarbeid og samhandling mellom fagstab skole i rådmannens stab og skoleadministrasjonen ved den enkelte skole. Skolens hovedoppgaver: • • • • • • Ordinær grunnskoleopplæring som fører til at Kunnskapsløftets kompetansemål oppnås Spesialundervisning for elever uten tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen Særskilt språkopplæring for elever med annet morsmål enn norsk / samisk Skolefritidsordning som gir omsorg og tilsyn før og etter skoletid for barn på 1.-4. trinn og for barn med særskilte behov på 1.-7.trinn. Voksenopplæring: o Grunnskoleopplæring og spesialundervisning på grunnskolens område for voksne og for minoritetsspråklige unge mellom 16 og 20 år. o Norskopplæring på ulike nivå for innvandrere i og utenfor det kommunale introduksjonsprogrammet og for arbeidsinnvandrere Fagstaben: o utarbeider saker til politisk behandling o iverksetter sentrale og lokale politiske vedtak o o o o o bistår og følger opp skolene i arbeidet med kvalitetsutvikling koordinerer tiltak som er felles for virksomhetene ivaretar forvaltningsmessige oppgaver knyttet til statlige midler følger opp partnerskapsartet samarbeid med UiS, kommunenettverk og andre samarbeidspartnere refusjon/ enkeltvedtak vedrørende elever i andre kommuner m.m. Mål og resultater i 2013 Følgende målsettinger ble angitt for 2013: Gjennomgang av kommunens tilbud til nyankomne fra språklige minoriteter: Egen sak behandlet i Utvalg for oppvekst 30.05.2013 (sak 15/13) vedrørende organisering av dette opplæringstilbudet. Foreslåtte endringer i tilbudet er ennå ikke iverksatt da disse ikke ble prioritert i HØP 2014-2017. Revisjon av kommunens veileder etter Opplæringslovens § 9a-3 – Det psykososiale miljøet. Revidert veileder vedtatt i Utvalg for oppvekst 30.05.2013 (sak 09/13) Videreutvikle og tilpasse IKT plan for skolene ved hjelp av IKT-ansvarlige og andreressurspersoner på skolene Ny og forbedret utgave av IKT-plan Sola blir rullet ut i løpet av februar / mars 2014 (opprinnelig i løpet av januar). Senter for IKT i utdanningen har overtatt det overordnede ansvaret for ressursen, og de tar sikte på å gi en mer inngående veiledning om hvordan ressursen brukes, blant annet gjennom videoinstruksjoner. Foreldreressursen i den nye utgaven skal også være forbedret. Utarbeide kurs i Itslearning rettet mot begynnere, viderekomne og avanserte brukere. Det er gjennomført nettverkssamlinger 53 Ansvar for hverandre med de IKT-ansvarlige på skolene, og IKTrådgiver har vært rundt på skolene som ønsker det for å informere om og kurse i læringsplattformen. Starte arbeidet med å implementere fagspesifikke kompetansemål i IKT plan Sola kommune så snart de grunnleggende digitale ferdighetene er på plass i ressursen. Det videre arbeid med dette avventes i påvente av de sentrale endringer som kommer i IKT-plan fra Senter for IKT i utdanningen (se ovenfor). Endringene Senter for IKT i utdanningen gjør nå er blant annet et resultat av tilbakemeldinger gitt fra Sola kommune. Starte opp med MinId-pålogging på Itslearning for foreldre. Avventes, ikke budsjettmessig dekning for tiltaket. Få til integrasjon mellom Oppad og Itslearning slik at foreldre, lærere og elever får informasjon på ett sted. Avventes, ikke budsjettmessig dekning for tiltaket. Holde kurs og implementere Vokal og Puls på skolene – inkludert evt. innkjøp og innarbeide system for oppfølging av kommunens og skolenes kartleggingsprøver. Det er avholdt kurs i både Vokal og Puls både på lærer- og ledernivå. I tillegg er de IKT-ansvarlige blitt kurset i administratorrollen. Avholde kartleggingsprøve i digitale ferdigheter for 4. trinn våren 2013. Alle skolene gjennomførte den offentlig initierte digitale kartleggingsprøven knyttet til kompetansemålene om digitale ferdigheter. Prøven ble noe utsatt fra UDIR, og tilgjengeligheten med hensyn til resultatene ble begrenset til den enkelte skole. Følge opp kvalitetsområdene vurdering og klasseledelse, - ferdigstille felles kommunale kriterier for vurdering og klasseledelse og utarbeide sak til utvalg for oppvekst i mai. Stimulere til og legge til rette for kompetanseheving i vurdering og klasseledelse. Implementere kriterier for 54 god vurderingspraksis og rapportering på utvikling. Felles kommunale kriterier for god kvalitet på klasseledelse og vurdering er ferdigstilt. Sak om kvalitetsarbeid i Den Gode Solaskolen behandlet av Utvalg for Oppvekst 05.12.2013. Felles kommunal mal for kvalitetsplan utarbeidet. Kvalitetsplaner skal inneholde status og tiltak på feltene klasseledelse og vurdering. 16 ansatte fra 5 skoler har deltatt på kursrekke i klasseledelse i regi av Universitetet i Stavanger våren 2013. Rådmannen har arrangert halvdagssamling om vurdering for alle ansatte og heildagssamling for styringsgruppene i vurdering for læring i samarbeid med de fire andre Jærkommunene. Alle nyansatte lærere har fått tilbud om tre samlinger om vurdering inneværende skoleår. Elevundersøkelsen er gjennomført på 7. og 10.trinn høsten 2013. Elevene uttaler seg der om hvordan de opplever klasseledelsen og vurderingen som blir gitt. Økt trivsel og økt tilfredshet med klasseledelse som felles regelhåndtering og medvirkning. Stabilt gode resultat på kunnskap om mål. Tilbakemelding om behov for økte utfordringer og bedre arbeidsro. Tilstandsrapport 20132014 beskriver dette mer detaljert. Påbegynne arbeidet med å utarbeide felles kommunale kriterier for skoleledelse. Ikke påbegynt. Videreutvikle rutiner for oppfølging av skolene i tråd med kvalitetssystemet i ”Den gode Solaskolen” med særlig fokus på klasseledelse og vurdering. Plan for kvalitetssamtaler mellom skoleeier og skolene utarbeidet og den første samtalen gjennomført i desember 2013. Rammene for det videre kvalitetsarbeidet i skolen og samhandlingen mellom skoleeier og skolene ble politisk behandlet og vedtatt i utvalg for oppvekst 05.12.2013 (sak 27/13). Kvalitetssikre skolenes rutiner knyttet til deltakelse og oppfølging av resultater i elevundersøkelsen. Opplæring i bruk av Dataprogrammene VOKAL og PULS . Vokal er implementert på noen av skolene, og de fleste skolene er godt i gang med å legge inn data i ressursen. Det tar noe tid å få bygget opp kartleggingsdata på elevene, noe som gjør at det vil gå et år og to før ressursen får full effekt. Dette er ikke unikt for Sola kommune, men en del av implementeringsprosessen av Vokal generelt. Puls er tatt i bruk av skoleledelsen for å kartlegge skolens tilstand. Resultatene blir brukt i forbindelse med kvalitetssamtalene som skolesjefen for tiden gjennomfører. Få skoler har brukt utviklingsmodulen i Puls ennå, og det skyldes at man ikke i stor kommet i gang med å lage tiltak knyttet til kvalitetssamtalene. Styrke skolenes arbeid med og prioritering av lesing som grunnleggende ferdighet. 9 lærere begynte på videreutdanning i lesing i august 2013. To av ungdomsskolene våre har fokus på lesing som del av den statlige satsingen for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Kurs i Leseutvikling og bruk av kartleggingsskjema avholdt januar 2013 for ca 100 barneskolelærere. Bistå og følge opp skolene på ungdomstrinnet med implementeringen av ungdomsskolestrategien ” Motivasjon og mestring for bedre læring” . Alle tre skolene med ungdomstrinn er i første pulje av skoler som er godt i gang med ungdomsskolesatsingen. Det er etablert nært samarbeid i nettverk lokalt og regionalt med UiS og HSH. Ressurslærere i tråd med satsingen er tilsatt og det etableres samarbeid med utviklingsveileder for utdanningsregion midt. Det vises også til sak behandlet i utvalg for oppvekst 31.01.2013 (sak 05/13). Planarbeid SFO – igangsette arbeid med plan for tilsyn og kvalitetsplan for SFO. Oppstart av tilsyn i en SFO i september 2013. Kvalitetsplan og plan for tilsyn ikke påbegynt Haga Fritidshjem sa våren 2013 opp driftsavtalen med Sola kommune. Det ble vedtatt at kommunen skulle overta driften av ordningen, noe som ble iverksatt fra 15.08.2013. Rådmannen har i tillegg gjennomgått sine rutiner knyttet til kontroll av opplysninger og utbetaling av ordinært tilskudd og tilskudd til styrka bemanning. Stimulere til at skolebruksplanens føringer blir innlemmet i kommuneplanen, - rullere skolebruksplanen. Arbeidet med rullering av skolebruksplanen er ikke igangsatt i 2013. Følge opp prioriteringer i kompetanseplan for ansatte i skolen 2013-2015 og sørge for at ansatte har nødvendig kompetanse. 97,8 % av undervisningspersonalet har undervisningskompetanse for det trinn / de fag de underviser på inneværende skoleår. 6 årsverk fordelt på tre av skolene har ikke godkjent undervisningskompetanse for det trinnet de underviser på. Sju lærere fullførte videreutdanning i lesing, engelsk og norsk sommeren 2013. Seks lærere fullførte 15 studiepoengs utdanning i veiledning av studenter sommeren 2013. En lærer fullførte 30 studiepoengs videreutdanning i veiledning av nyutdanna sommeren 2013 og tre lærere er i gang med videreutdanning i veiledning inneværende skoleår. 20 lærere startet opp videreutdanning i engelsk, matematikk, kunst og håndverk, mat og helse, norsk og 55 Ansvar for hverandre lesing i august 2013. Utdanningen skal avsluttes juni 2014. 6 skoleledere begynte på rektorskolen i august 2013. Studiet skal avsluttes desember 2014. Fire lærere har fått stipend til å ta utdanning i flerkulturelt arbeid og i ART- et program for å hjelpe elevene til å mestre sinne og utvikle sosial kompetanse. Motivere skoler til å søke om å bli tildelt partnerskapsavtale for praksisopplæring med UIS for 2014-2018. Rådmannen har videreformidlet informasjon fra UIS og arrangert motivasjonslunsj for skoler som vurderte å søke partnerskapsavtale med UIS. Totalt seks skoler har sendt søknad om partnerskap med UiS for neste fireårsperiode. Oppstart av pilotprosjektet Sterk og klar. Prosjektet er etablert og ledes i regi av SLT koordinator Analyse/refleksjon over resultatene Det arbeides profesjonelt og grundig på alle nivå i Solaskolen. Dette gir stadig gode resultater i form av høyt læringsutbytte og høy trivsel hos elevene. Samtidig gir dette en god beredskap til å møte de ulike utfordringene som skolen stadig møter i form av både sentrale justeringer og påbud, men også lokalt i form av omstillingskrav og krav til økt effektivitet i tjenestetilbudet. 2013 har i så måte vært et spennende år med mange behov for endring og tilpasninger. Høyt kompetente medarbeidere i skolen samt stabile og stadig mer profesjonelle skoleledere bidrar til at skolene utvikler seg i kvalitativ riktig retning. Rådmannen kommer tilbake med en nærmere rapportering av kvaliteten i Solaskolen i forbindelse med Tilstandsrapporten for 20132014 som fremlegges i løpet av våren 2014. GSI-statistikk 2013 2012 2011 2010 Antall elever barnetrinn 2295 2274 2253 2189 955 975 967 971 3250 3249 3228 3221 Antall elever i skolefritidsordningen 879 897 888 812 Antall kontaktlærere 198 186 189 185 Antall årsverk undervisningspersonale 304 313 319 298 10,69 10,38 10,12 10,81 Antall elever ungdomstrinn Antall elever grunnskole Antall elever per årsverk undervisn.personale 56 Nøkkeltall Kostra 2011 2012 2013 90 384 84 402 88 778 85 470 92 263 89 268 96 098 89 326 96 043 91 750 101 041 92 090 42,4 38,4 38,3 40,8 38,7 38,4 41,7 39,6 41,1 63,1 51,5 56,8 66,7 62,2 50,6 58,5 66,7 59,3 54,4 60,8 66,3 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 1124 Sola 1120 Klepp 1127 Randaberg Kostragruppe 13 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 1124 Sola 1120 Klepp 1127 Randaberg Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 1124 Sola 1120 Klepp 1127 Randaberg Kostragruppe 13 Det finnes ikke tall for Kostragruppe 13 for gjennomsnittlige grunnskolepoeng Sola kommune ligger som tidligere år over gjennomsnittet i forhold til kommunegruppe 13 når det gjelder netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng (avgangskarakter) for Sola kommune har økt Økonomi Skole, SFO, Voksenopplæring Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat fra 2012 til 2031 og Sola har fortsatt best resultat av de tre kommunene som sammenlignes. Når det gjelder andel barn med SFO-plass ligger Sola litt under gjennomsnittet i samme gruppe. Regnskap Regnskap Justert Avvik i kr Forbruk i 2012 2013 % budsjett 2013 265 240 269 342 259 918 -9 424 103,6 14 731 15 841 6 258 -9 583 253,1 279 971 285 183 266 176 -19 007 107,1 -34 616 -36 745 -12 264 24 481 299,6 245 355 248 438 253 912 5 474 97,8 Virksomhetene hadde samlet et mindreforbruk på kr 5,5 mill. Av dette henføres 4,35 mill. til grunnskoledrift, og blir overført til 2014 ihht . vedtak om +/- 3 % i grunnskolen, jf. k.sak 9/04. Skolene legger opp sin drift etter skoleår, og denne forskyvningen er derfor naturlig. Åtte skoler får overført midler fra 2013, mens tre skoler må dekke inn merforbruket. De tre sistnevnte skolene vil trenge særskilt oppfølging for å oppnå budsjettbalanse i 2014. For øvrig bidrar SFO til et merforbruk på ca 0,3 mill, mens voksenopplæringen har et mindreforbruk på 0,83 mill. Mindreforbruket ved voksenopplæringen har sammenheng med refusjon for fremmedspråkundervisningen i 2013. 57 Ansvar for hverandre Barnevern Hovedmål, kobling til kommuneplanen Barneverntjenesten bidrar sammen med andre aktører i kommunen til at barn og unge i Sola har et trygt og godt oppvekstmiljø. Virksomheten bidrar til at de som trenger hjelp, får riktig hjelp til rett tid. Tjenester som leveres Barneverntjenesten sine oppgaver er hjemlet i Lov om barneverntjenester. Barneverntjenesten har som målsetting å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten skal også samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som er pålagt av barnevernloven. Gjennom forebyggende tiltak skal en bidra til at foreldrene blir i stand til å gi det enkelte barn god omsorg i hjemmet. Barneverntjenesten skal sørge for at barn under omsorg får gode omsorgstiltak. Videre skal barnevernet forebygge problemutvikling hos barn og unge i deres oppvekstmiljø og følge opp barn og unge i en vanskelig livssituasjon. Mål og resultater i 2013 2013 2012 2011 Undersøkelser i alt 169 190 216 Avsluttede undersøkelser 137 166 188 Undersøkelser over 3 mnd 16 54 60 Barn med tiltak i løpet av året 212 229 260 Bare hjelpetiltak Omsorgstiltak 178 34 200 29 231 29 Bare tiltak i hjemmet 169 183 208 Tiltak utenfor hjemmet 41 46 52 Barn med tiltak pr 31.12 Bare hjelpetiltak 31.12 Omsorgstiltak 31.12 127 95 32 140 113 27 182 161 21 Bare tiltak i hjemmet 31.12 86 100 146 Tiltak utenfor hjemmet 31.12 41 40 36 Barneverntjenesten gjennomgår og vurderer alle bekymringsmeldinger, utfører undersøkelser og setter i verk tiltak innenfor lovens frister og sikrer beredskap i forhold til akuttsituasjoner. Hjelpetiltak og omsorgstiltak etableres og følges opp i henhold til tiltaksplan. Barneverntjenesten godkjenner fosterhjem, fører tilsyn med barn plassert i fosterhjem og behandler adopsjonssaker. Barneverntjenesten har også ansvar for de enslige mindreårige som kommunen tar i mot. 58 Antall bekymringsmeldinger har vært rimelig stabilt de siste tre årene. Det har vært en liten nedgang i igangsatte undersøkelser. Det har også dette året vært en liten nedgang i antall barn med hjelpetiltak når en sammenligner tall fra utgangen av året. Dette henger sammen med at kommunen har evaluert tiltak og avsluttet tiltak i de familier der det ikke lenger er behov for hjelp av barneverntjenesten. I løpet av 2013 deltok barneverntjenesten i KS sitt evalueringsnettverk som har hatt fokus på evaluering av de tiltak tjenesten har inne i familiene. Dette har vært en vellykket satsning der kommunen har klart å jobbe mer målrettet og effektivt. Sola kommune gjennomførte i løpet av første halvår en omorganisering av tjenesten. Ansatte gikk fra å være generalister til å bli spesialister. Virksomheten er nå inndelt i team der hver enkelt medarbeider har bedre forutsetninger for å kunne mestre sine arbeidsoppgaver. Barneverntjenesten har også fått bedre oversikt over hvilke områder det må jobbes strukturert med for å få en god kvalitet på arbeidet. Omorganiseringen har også vært et tiltak for å få ansatte til å bli værende i stillingene. Barneverntjenesten har som målsetting å løse enda flere oppgaver selv uten å måtte kjøpe tjenester fra private aktører. Dette gjelder særlig veiledning og oppfølging i hjemmet. Dette har virksomheten klart bra i 2013. Barneverntjenesten fikk tildelt 1,5 nye stillinger fra staten i 2013. En stilling gikk til tiltaksteamet. De jobber godt og får gode tilbakemeldinger fra familier og fra Fylkesnemndene når de vitner der. Barneverntjenesten har fortsatt sitt engasjement i tverrfaglige prosjekter som Tidlig innsats og konsultasjonsteamet for vold og overgrep i kommunen. Den kommunale barneverntjenesten har ansvar for å sikre barn og unge en tilstrekkelig god omsorgssituasjon. Det er videre viktig å sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt, dette for å forhindre en videre problemutvikling. For å lykkes med dette arbeidet, er det viktig at barneverntjenesten får melding på et tidlig tidspunkt. Fra barneverntjenesten sin side, fordrer det et tett og godt forhold til sine samarbeidspartnere. Virksomheten er mye ute og informerer om barneverntjenesten og har samarbeidsavtaler med NAV, PPT, BUP, Bufetat; samt med barneverntjenestene i Sandnes, Randaberg og Gjesdal. Analyse/refleksjon over resultatene Når det settes inn tiltak i familien, er det avgjørende at tiltaket har en kvalitet som sikrer at barnets situasjon forbedres. Det fordrer også at barneverntjenesten jevnlig evaluerer tiltakene for å sikre at den positive utviklingen skjer. Dersom tiltak i hjemmet ikke bedrer situasjonen til barnet kan et barn plasseres utenfor hjemmet, det være seg i fosterhjem eller i institusjon. Dette er tiltak som er ressurskrevende både økonomisk, men også i forbindelse med oppfølging. Det er ofte omfattende tiltak som settes inn i hjemmet for å hindre at barn må plasseres utenfor hjemmet. Barneverntjenesten har i 2013 fortsatt å jobbe systematisk for sikre systematisk opplæring av de ansatte. Barneverntjenesten i Sola har sammen med Sandnes, Randaberg og Gjesdal fått en stilling fra Fylkesmannen for å koordinere opplæringen av ansatte i barneverntjenestene. Dette er nå satt i system og så langt er det bare gode tilbakemeldinger. 59 Ansvar for hverandre Nøkkeltall Kostra 2011 2012 2013 77 765 98 884 80 530 91 193 82 902 106 670 82 773 - 88 985 88 144 96 182 98 682 4,1 3,3 4,4 4,3 3,6 3,4 5,5 - 2,9 3,7 5,8 4,4 31,9 11,9 12,9 20,6 32,5 21,6 9,2 - 28,2 14,7 6,5 24,4 Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251 og 252) per barn i barnevernet 1124 Sola 1120 Klepp 1127 Randaberg Kostragruppe 13 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 1124 Sola 1120 Klepp 1127 Randaberg Kostragruppe 13 Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder 1124 Sola 1120 Klepp 1127 Randaberg Kostragruppe 13 Det finnes ikke tall for Kostragruppe 13 i 2012 for disse indikatorene Netto driftsutgifter per barn i barnevernet viser at Sola kommune har lavere kostnader enn Kostragruppe 13 og Randaberg, men ligger noe høyere enn Klepp. Andel barn med tiltak i Sola sett i forhold til innbyggertall er lavest i forhold til de kommunene det er sammenlignet med. Behandlingstid utover 3 mnd ligger fremdeles høyt, men har gått ned fra 2012. Økonomi Barnevern Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Regnskap Regnskap Justert Avvik i kr Forbruk i 2012 2013 % budsjett 2013 19 154 20 772 17 575 -3 197 118,2 10 928 10 668 11 927 -1 259 89,4 30 082 31 440 29 502 -1 938 106,6 -3 791 -4 485 -2 127 2 358 210,9 26 292 26 956 27 375 419 98,5 Tallene for 2013 viser at barnevernstjenesten går i tilnærmet balanse. 60 Helsestasjon tilflytting er betydelig i aldersgruppene 2-4-5 år, noe Kostra-tallene bekrefter. Hovedmål, kobling til kommuneplanen Helsestasjonen bidrar til å skape en trygg oppvekst for barn og unge ved å utvikle høy kvalitet på samspillet mellom foresatte og kommunens arenaer, gjennom barn og unges medvirkning og et høyt kompetansenivå hos ansatte. Tjenester som leveres Helsestasjons- og skolehelsetjenestens forebyggende tilbud til gravide, barn og unge 0-20 år, bidrar til å tilrettelegge for god fysisk, psykisk og sosial helse gjennom tidlig innsats. Virksomheten betjener 3 helsestasjoner, 11 barne- og ungdomsskoler, 1 videregående skole og helsestasjon for ungdom (HFU). Virksomhetens arbeid og tjenestetilbud er hjemlet i Forskrift om helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og Forskrift om miljørettet helsevern, Helse- og omsorgsloven, Folkehelseloven og Smittevernloven. Retningslinjer for veiing og måling i helsestasjonen krever at alle nyfødte kontrolleres med vekt og hodeomkrets måling innen 7-10 dag etter hjemkomst. Det medfører at alle nyfødte kommer til helsestasjonen rett fra SUS, eller at helsesøster utfører tidlig hjemmebesøk. Denne ekstra kontrollen er arbeidskrevende, men gir mulighet for ”tidlig innsats” og positiv utvikling for babyen og familien. Det gis populært tilbud om ammeveiledning på helsestasjonen i Sola, og helsesøstre/jordmødre tilstreber å inneha kompetansen som ”ammekyndig helsestasjon”. Alle får tilbud om barselgruppe(tilbudet er bare på norsk). Det ble gjennomført 31 barselgrupper med to treff på helsestasjonene; hvorav 16 på Sola, 11 på Tananger og 4 på Tjelta. Flyktning helsesøster bistår familiene i ca.5 år med tett oppfølging, deretter overføres barnet til helsesøster på skolene som gir det vanlige tilbudet. Helsestasjonen tilbyr foreldrerådgivning i tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR), og deltar i tverrfaglig tidlig innsats (TI) i barnehagene. Helsesøster er nå koordinator for 15 individuelle planer (IP) for barn med spesielle behov, en tidkrevende tverrfaglig utfordring. Mål og resultater i 2013 Helsestasjonen. Sola kommune deltok i ”Sjølmeldingstilsyn, innhenting av opplysninger om helsestasjon for barn 0-6 år”. Resultatet viste at kommunen tilbyr tilfredsstillende tilbud sammenliknet med andre kommuner i Rogaland. Det tilbys 12 av 15 anbefalte helsekontroller 0-6 år i forhold til Veileder til forskrift. Fødselstallene økte til 362, hvorav Tananger økte med 31fødsler mer enn året før. Netto 61 Ansvar for hverandre Jordmortjenesten/Svangerskapskontroll. prevensjon, testing for kjønnssykdommer, graviditet og psykisk helse. Tuberkulosekontroller. Antall tuberkulosekontroller på helsestasjonen med henvisninger til diagnosestasjonen for videre oppfølging i tillegg til smitteoppsporing, har økt fra 157-243 kontroller. Det har vært tre store miljøundersøkelser med sju funn av latent TBC, dvs. nysmittet uten å være syk, og det er frivillig å ta i mot behandling. Tre barn fikk forebyggende behandling. Helsesøster har regelmessige møter med smittevernoverlegen og godt samarbeid med tuberkulosekoordinator på SUS ved diagnosestasjonen. Det er jordmortilbud hver dag på Sola og faste dager på Tananger helsestasjon. Antallet svangerskapskontroller økte fra 1288-1481. Det ble gjennomført 41 samtaler med jordmor i ”Gravid i jobb i Sola kommune”. Jordmor tilbyr vanntrening for gravide på Sola helsehus hver uke. Det ble gjennomført 9 ”Mammaprat/fødselsprat”-grupper for førstegangsgravide, med besøk sammen med partner på fødeavdelingen. Jordmødrene gir ammeveiledning til gravide og nybakte mødre, og deltar fast i barselgruppene. Skolehelsetjenesten. Helsesøster har faste dager på alle barne- og ungdomsskolene med fast program og gruppetilbud. Etter nye faglige retningslinjer for veiing og måling i skolen gjennomføres høyde/vekt måling av alle elever i 3 og 8 klasse for å forebygge under/overvekt. I samarbeid med Frisksenteret ble prosjektet ”Stor og sterk” startet opp med prosjektmidler fra høsten 2013. Helsestasjon for ungdom (HFU) Det er tilbud med lege og helsesøster hver mandag. Besøkstallende har økt fra 123-148 konsultasjoner, spesielt flere gutter møter nå. Ungdommene som oppsøker tjenesten ønsker for det meste veiledning i forhold til 62 Psykisk helse. Kartleggingen av mors psykiske helse på 6 ukers kontrollen til barnet gjennomføres som tidligere. Foreldrene er positive til helsestasjonens fokus på psykisk helse, noe som er vesentlig i forhold til utvikling av godt samspill og god tilknytning. Helsesøstre bruker ”psykologisk førstehjelp” som metode i møte med elevene på skolene og noen deltar i “Zippys venner”. Det er fast gruppetilbud for ”barn med to hjem” vår og høst. Programmet ”Alle har en psykisk helse” gjennomføres i ungdomsskolen og ”Veiledning i psykisk helse” (VIP) på videregående skole. Familiekonsulent, klinisk rådgiver og PMTO koordinator er nå organisert sammen med tidligere ”Tunet” i ”Familiesenteret” på Stangelandsenteret. Analyse/refleksjon over resultatene Det er fortsatt en utfordring at fødselstallet er spesielt stort i sommerferiemånedene når helsestasjonene også skal avvikle sommerferie. Etter tidligere erfaringer, ble Tananger og Tjelta helsestasjon stengt i 4-6 uker, mens Sola var bemannet med helsesøstre og jordmor hele sommeren. Helsestasjonen prioriterer nyfødte og de minste barna, utenom gravide i denne perioden. Til tross for ca 100 nyfødte i feriemånedene, var foreldrene godt fornøyd med tilbudet de fikk. I tillegg til de faste helsekontrollene, har helsestasjonene registrert 2500 ekstrakontroller til barn 0-6 år. Det gjelder tilbud om ekstra vektoppfølging, søvn, ammeveiledning, motorikk, syn m.m. Det er også registrert 750 telefonhenvendelser. familiesenteret organisatorisk lagt til virksomhet helsestasjon. Hensikten var å gjøre det lettere for publikum og samarbeidspartnere å finne fram til tilbudene, få et samordnet inntak og fordeling av saker og felles faglig utvikling. I skolehelsetjenesten har helsesøstrene registrert mer enn 1000 ekstrakontroller i tilegg til de faste kontrollene, utenom 500 registrerte telefonsamtaler. Det er et tydelig behov for mer tilgjengelighet med ” åpen dør” på skolene for ” tidlig innsats”. Familiesenteret gir hjelp ved lette til moderate psykiske vansker hos barn og unge, samspillvansker i familien og vansker med samarbeid og grensesetting. Der er 4,6 årsverk klinisk rådgiver, familieterapeut og foreldrerådgivere. Tilbudene er lett tilgjengelige og blir tilpasset den enkeltes behov. Lav terskel inn gir mulighet for å søke hjelp på et tidlig stadium. De som jobber i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har høy kompetanse og lang erfaring og yter tjenester av høy faglig kvalitet. Det er lavt sykefravær på tross av utfordringer med hensyn til både lokaliteter og lavere bemanning enn nasjonal bemanningsnorm. Gjennom HMS arbeidet er det stort fokus på arbeidsmiljøet. Familiesenteret (organisatorisk plassert i helsestasjonstjenesten) Hovedmål, kobling til kommuneplan Familiesenteret bidrar til å skape en trygg oppvekst for barn og unge gjennom tidlig innsats og ved å legge til rette for god fysisk og psykisk helse hos den oppvoksende slekt. Tjenester som leveres Familiesenteret ble etablert i januar 2013. Tilbud som tidligere har vært plassert i ulike virksomheter ble da fysisk samlokalisert i Stangelandsenteret. I løpet av første halvår ble Mål og resultater 2013 I løpet av 2013 mottok familiesenteret henvendelser i 206 saker. Familiene tok selv kontakt i ca. 1/3 av sakene. I de øvrige saker er det helsestasjon som henviser flest, deretter barnehagene, barneverntjenesten og skolene. Analyse/refleksjon over resultatene Sammenslåing til ett familiesenter oppleves å ha ført til riktigere fordeling av saker. Det er også lettere å samarbeide i saker, slik at familier får et best mulig tilpasset tilbud. Det er positivt for faglig utvikling at tjenester som ligger så tett opp til hverandre er samlet både fysisk og organisatorisk. At så mange familier selv tar kontakt kan delvis forklares med at det er lettere å finne fram til tilbudet nå, og delvis ved at mange familier er opptatt av å søke hjelp. 63 Ansvar for hverandre Nøkkeltall Kostra 2011 2012 2013 1 764 1 192 1 570 1 543 1 880 1 372 1 845 1 725 2 173 1 439 1 923 1 788 82,0 95,0 84,0 80,0 84,0 93,0 78,0 77,0 85,0 62,0 86,0 81,0 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år. 1124 Sola 1120 Klepp 1127 Randaberg Kostragruppe 13 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst 1124 Sola 1120 Klepp 1127 Randaberg Kostragruppe 13 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste per innbygger 0-20 år viser at Sola kommune ligger høyere enn både Kostragruppe 13 og Klepp, men lavere enn Randaberg. Dette er nokså tilsvarende resultatet for 2012. Økonomi Helsestasjon Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Regnskap Regnskap Justert Avvik i kr Forbruk i 2012 2013 % budsjett 2013 11 984 13 929 13 420 -509 103,8 706 803 730 -73 110,0 12 689 14 732 14 150 -582 104,1 -1 006 -867 -206 661 420,9 11 683 13 864 13 944 80 99,4 Resultatet for 2013 viser at Helsestasjon går i tilnærmet balanse. Økning av netto driftsutgifter fra 2012 til 2013 skyldes i hovedsak Familiesenteret som ble etablert i januar 2013. Pedagogisk-/psykologisk tjeneste (PPT) Hovedmål, koblinger til kommuneplanen Sola PPT er en tilgjengelig tjeneste for barn, unge og voksne med særlige utviklings- og opplæringsbehov. PPT bidrar til en trygg oppvekst for barn og unge ved å utvikle 64 Resultatet for andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemmkomst viser et stabilt nivå for Sola kommune. Sola ligger fortsatt høyere enn Kostragruppe 13. samspillet mellom foresatte og kommunens arenaer, gjennom barn og unges medvirkning og et høyt kompetansenivå hos ansatte. Tjenester som leveres PPT sine arbeidsoppgaver er hjemlet i § 5-6 i opplæringslova: Sakkyndig vurdering Kompetanse- og organisasjonsutvikling Mål og resultater i 2013 PPT har i 2013 vært involvert i følgende tjenesteyting: Intern kompetanseheving vedrørende inkludering. PPT har arbeidet kunnskapsbasert med hvordan skoler og barnehager kan arbeide for å lage læringsmiljøer for alle barn og unge. Foreldreveiledning til foreldre som har barn med særlige opplæringsbehov. Større vektlegging av de systemrettede tjenestene inn mot skoler og barnehager. Her kan nevnes videreutvikling av de spesialpedagogiske teamene, og kollegabasert veiledning. Deltakelse i tidlig innsats for barn i risiko( TIBiR ). Forskningsprosjekt vedrørende helhetlig forebygging og avhjelping av atferdsproblemer hos barn, i regi Atferdssenteret, Universitetet i Oslo. Aktiv deltakelse i ulike råd/grupper som oppvekstteam, kontaktgruppe spesialundervisning / IKT, tverrfaglig gruppe: barn som pårørende. Arbeid i flere nettverk: Barn og unge med minoritetsspråklig bakgrunn, Barn med autisme, Alternativ støttende kommunikasjon. Nettverksarbeid for pedagoger som arbeider med barn med autisme/asperger syndrom. Deltakelse i Prosjektet “Tidlig Z” og deltakelse i Konsultasjonsteam vedr. Økonomi PPT Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat bekymring for barn og unge som utsettes for vold, overgrep eller kjønnslemlestelse. Sakkyndig vurdering: PPT har kontinuerlig fokus på å ha høy kvalitet på de sakkyndige vurderingene, slik at disse kan være til god hjelp for barnehager og skoler i arbeidet med barn og unge med særlige behov. Kurs i tegn til tale og tegnspråklig kommunikasjon. Analyse og refleksjon over resultatene I 2013 har PPT vært engasjert i til sammen 601 klientsaker. Nye henvisninger i 2013 var 135 mot 147 i 2012. PPT sitt økte fokus på de systemrettede oppgavene har etter vår vurdering bidratt til at de spesialpedagogiske teamene i skoler og barnehager er blitt i stand til å håndtere flere saker selv og ikke trenger å henvise til PPT. Det er likevel en viss årlig variasjon i antall klienthenvisninger til Sola PPT. Tjenesten ser en økning i saker fra barnehagesektoren og voksenopplæringen. Sistnevnte er etter vår vurdering et resultat av samhandlingsreformen. Brukere med sammensatte behov søker i større grad enn tidligere om tjenester fra voksenopplæringen. I 2013 har det vært arbeidet med 67 registrerte systemsaker i PPT (f.eks veiledning, konsultasjon, kursing uten at enkeltbarn er registrert som klienter hos PPT). Regnskap Regnskap Justert Avvik i Forbruk 2012 2013 budsjett kr i% 2013 6 447 6 806 6 784 -22 100,3 308 226 202 -23 111,3 6 755 7 032 6 986 -45 100,6 -374 -109 0 109 6 381 6 923 6 986 63 99,1 PPT går i balanse i 2013. Sola Ungdomsteam 65 Ansvar for hverandre Sola Ungdomsteam Hovedmål Ungdomsteamets kriminalitetsforebyggende tiltak avgrenses til de enkeltpersoner eller grupper, i alderen 12-18 år, som har begynt å utvikle problemer i en retning av en videre negativ utvikling. Ungdomsteamet skal på et tidlig tidspunkt identifisere problemområder og utfordringer i forhold til barn og unge i faresonen, og iverksette lavterskeltiltak som bidrar til å hindre og redusere kriminalitet. Dette vil avlaste kommunens lovpålagte tjenester i denne målgruppen. Ungdomsteamet kriminal forebyggende tiltak skjer i samordning med andre aktuelle lokale kommunale virksomheter, private næringsaktører, frivillige organisasjoner og ikke minst barn/ unge med foresatte (SLT). Ungdomsteamet vil være en pådriver i den praktiske utførelsen av dette arbeidet. Ungdomsteamet kan kontaktes direkte av alle ulike kommunale instanser og barn/unge med foresatte. Tjenestene er basert på tiltak som kan vise til dokumenterte resultater eller relevant teori og/eller tiltaksforskning hvor det forventes en sannsynlig effekt. Det lokale politiet og kommunen har en felles visjon/målsetting; ”Alle mindreårige(15 – 18 år) bosatt i Sola kommune som er involvert som mistenkt/siktet/domfelt i en straffbar handling, skal i egnede straffesaker tilbys en alternativ straffereaksjon.” Tjenester som leveres All vår involvering/tiltak er basert på frivillighet og et aktivt skriftlig samtykke fra barn/unge med foresatte. Ungdomsteamet skal i første rekke kartlegge, opparbeide, tilrettelegge og ofte være et sosialt vilkår gitt i en ungdomskontrakt. Utover dette leverer Ungdomsteamet en rekke tjenester/tiltak som er tilpasset etter barns individuelle behov. Det 66 er den relasjonelle oppfølgningen av ungdommene over tid som lager grunnlaget for tjenestene. Mål og resultater 2013 Ungdomskontrakt Mål: Ungdomsteamet skal tilrettelegge for alternative straffereaksjoner gitt av politiet. Dette innebærer kartlegging av egnede individuelle sosiale vilkår som legges inn i en bindende kontrakt mellom kommunen, politiet og aktuelle ungdom over 15 år. Resultater: Det er signert 3 nye kontrakter. Dette er en markert nedgang fra i fjor.(15) I samtlige slutt evalueringer i 2013 opplyser ungdommene at kontrakt har vært nyttige for dem. Flere sier at kontrakten har vært til hinder for å velge å utføre en kriminell handling på ny. Dette blir spesielt understreket av de ungdommene som har fått kontrakt på bakgrunn av besittelse/bruk av narkotika. Slike tilbakemeldinger har gjort seg gjeldende siden oppstarten i 2009. Det er meget få ungdommer som begår nye straffbare handlinger etter endt kontraktsperiode. Ung i Jobb Mål: Hjelpe ungdommer i målgruppen til å få og mestre en deltids eller heltidsjobb som en del av det kriminalforebyggende arbeidet i Sola kommune. Oppstart 2013. Ungdomsteamet og NAV har til sammen satt av ressurser tilsvarende en 20 % stilling til dette prosjektet. Resultater: 5 ungdommer har fått jobb helt eller delvis gjennom prosjektet. Aktiv oppfølgning (Tall 2012 i parentes) Ungdomsteamet har ved utgangen av 2013 en aktiv oppfølgning av 34 ungdommer det er knyttet en grad av bekymring rundt.(49). Av disse utgjør nærmere 20,5 % jenter (40 %). Gjennomsnittlig alder er 16,1 år (16,6 år). Total antall gjennomførte hurtigtester narkotika: 225 registreringer(238) Refleksjon over resultatene Sola lensmannskontor har gjennom store deler av 2013 har hatt en redusert bemanning og som følge av dette ikke vært i stand til å avdekke nye straffbare handlinger i samme grad som tidligere. Samtidig har ungdomsteamets oppsøkende arbeid avdekket flere som har ruset seg på narkotika og iverksatt egne tiltak. Disse lovbruddene er ikke registrert som straffesak hos politiet. Hovedmål, koblinger til kommuneplanen Vi vil tilrettelegge for et samfunn som gir mulighet for trivsel, trygghet og allsidig utvikling. Kommunen skal være et kulturelt kraftsenter der kulturskaping er en viktig del av næringsutvikling, identitetsskapning, livsutfoldelse og trivsel. I prosjekt ”Ung Jobb” har kommunen erfart at det trenges å jobbe frem en bedre relasjon til arbeidsgivere i den hensikt å skape tillitt til oss og aktuelle ungdom. Det mangler også litt på informasjon og motivasjonsarbeidet rettet mot potensielle arbeidsgivere. Det er i slutten av 2013 iverksatt ulike virkemidler for å møte disse utfordringene, blant annet et tettere samarbeid med det private næringslivet. Kulturliv Rapporteringen viser en nedgang i antall ungdommer som ungdomsteamet har hatt en oppfølgning av ved utgangen av 2013. Antallet vil naturlig variere noe fra år til år. Grad av SLT, oppsøkende virksomhet av ungdomsteamet/politiet og avsluttende saker vil være av vesentlig betydning. Ungdomsteamet medarbeidere blir i økende grad involvert i problematikk knyttet til psykisk helse (uro, angst, depresjon, spiseforstyrrelser, selvskading) hos barn og unge. Ofte av en slik art at vår involvering ligger helt i randsonen for vår målgruppe. Kommunen opplever utfordringer i oppfølgning av barn i familier med arbeidsinnvandrings bakgrunn. Skolevegring, mistrivsel, isolasjon, rus og annen kriminalitet gjør seg gjeldende og hvor en ser at det tradisjonelle hjelpetilbudet ikke har tilstrekkelig kriminalforebyggende effekt Kultur, idrett og fritid Kultursektoren omfatter kulturskolen, biblioteket, kulturhuset, fritid, idrett og allmennkultur. Tjenester som leveres Sola har et rikt og allsidig kulturliv med et godt tilbud til alle aldersgrupper. En aktiv og deltagende befolkning er en forutsetning for et godt kulturliv i kommunen. Det er også vesentlig for den generelle samfunnsutviklingen. Et trygt lokalmiljø med gode møteplasser styrker tilhørighet i området, og gir grunnlag for gode opplevelser. Befolkningsveksten og utbyggingen av nye boligområder stiller krav til arealmessig tilrettelegging for frivillige og kommunale kulturaktører. Det er nødvendig å jobbe fram gode løsninger for å imøtekomme den stigende etterspørselen etter lokaler til ulike kulturformål. Barn og unge er satsningsområdet for det kommunale kulturarbeidet. Den Kulturelle Skolesekken har bidratt til skjellsettende møter mellom barn og profesjonelle kunstnere. Sola kulturhus er en viktig formidlingsarena i kulturarbeidet. Gjennom kulturskoletilbud til enkeltelever, konserter, danse- og teaterforestillinger og skoleforestillinger legges det til rette for at de unge skal kunne delta i det lokale kulturlivet. Andre store aktører som 67 Ansvar for hverandre fremmer livskvalitet for barn og unge gjennom sine ulike tilbud er frivillige lag og foreninger, biblioteket og kommunens fritidsklubber for ungdom. områder ligger til rette for aktiv bruk. Kommunen har en viktig rolle som planlegger av gode nærmiljø og anlegg som kan gjøre det lettere for alle å velge en aktiv livsstil. Tilrettelegging av nye turveier, friområder og anlegg for egenorganisert aktivitet bidrar til fysisk aktivitet og friluftsliv for alle. Fritidskontaktordningen gir stadig flere mennesker med bistandsbehov mulighet for å oppleve en meningsfull fritid. Den store økningen av brukere tilbudet fikk i 2012 har fortsatt i 2013, og det er et stadig økende behov for fritidskontakter. Stiftelsene Sola Flyhistoriske museum og Krigshistorisk museum Rogaland ble i 2012 konsolidert med Jærmuseet. Jærmuseet er regionalt vitensenter for sørvestlandet og regionmuseum for kommunene Randaberg, Sola, Sandnes, Gjesdal, Klepp, Time og Hå. Lokalene som spesielt Krigshistorisk museum har er i særdeles dårlig forfatning, og arbeidet med samlokalisering i mer egnede lokaliteter i Sømmevågen må gjennomføres. Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Sola kommune har gode anlegg for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Kommunens strender, store friområder og andre grønne 68 Handlingsplanen tilknyttet Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv revideres årlig, og skal hovedrulleres i 2014. I denne prioriteres bygging og utvikling av større og mindre anlegg og bygg, samt områder for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Sola har mange aktive idrettslag som gir gode, organiserte tilbud til barn og unge i kommunen. Sola Idrettsråd er en god samarbeidspartner for kommunen i utvikling av gode arbeidsvilkår for idrettslagene våre, og samarbeidet er formalisert gjennom en politisk vedtatt samarbeidsavtale. Frivillighet Lag og foreninger i kommunen er sentrale og viktige aktører for at befolkningen skal oppleve at det er godt å vokse opp og bo i kommunen. Kommunens rolle er å legge til rette for et aktivt organisasjonsliv både gjennom tilgang til lokaler eller andre arealer til utøvelse, kompetanse og økonomi. Det er utfordrende for frivillige aktører å legge til rette for nye befolkningsgruppers deltagelse i kulturaktiviteter. Flere frivillige aktører holder til i eldre bygg som kan bli sanert i tilknytning til utvikling av ny infrastruktur i kommunen, og det arbeides med tiltak som skal sikre god tilgang til egnede bygg for det frivillige kulturlivet. I 2013 åpnet Stangelandsenteret – et flerbrukshus for flere kommunale tjenester. Deler av bygget huser Sola frivilligsentral, som er en stiftelse med formål om å være et bindeledd mellom de som ønsker å yte frivillig innsats i nærmiljøet og de som ønsker å motta slik innsats. Sentralen har stor aktivitet og mange aktive, og innflyttingen til Stangelandsenteret har medført betydelig større aktivitet. Brakkene knyttet til Stangelandssenteret samt den tidligere rektorboligen, huser 3 frivillige lag. strukturer, samtidig som den enkelte virksomhet skal sørge for sunn økonomisk drift. Samlet sett for hele sektoren er det vår oppfatning at virksomhetene og staben har i stor grad lykkes med dette. Det er etablert en solid plattform for videre arbeid innen kulturområdet kommunen håper å få stor glede av i årene som kommer. Kultur og fritid 2013 har vært et år preget av endring for kultursektoren. Kultur fikk ny organisatorisk innplassering innen området oppvekst og kultur. Samtidig ble det ansatt ny kultursjef med overordet lederansvar for hele kultursektor. Endringer gir mulighetsvinduer for å gjennomgå både organisering og Økonomi Kultur, Stab og virksomheter Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Analyse og refleksjoner over resultatene Tjenesteområdet Kultur og fritid har gjennom året 2013 arbeidet målrettet med økonomistyringen og resultatet gjenspeiler at virksomhetene samlet har lykkes. Resultatet er oppnådd gjennom tydelige prioriteringer, og ved nødvendige valg. Dette er allikevel oppnådd uten at man mister fokus på brukernes behov eller går på kompromiss med kvaliteten på tilbudene. Regnskap Regnskap Justert Avvik i kr Forbruk i 2012 2013 % budsjett 2013 28 601 27 981 26 797 -1 184 104,4 21 443 19 930 11 231 -8 699 177,5 50 044 47 911 38 028 -9 883 126,0 -17 124 -15 553 -5 649 9 904 275,3 32 920 32 358 32 379 21 99,9 Samlet sett er Kultur, idrett og fritid i balanse i 2013. kultur og idrett som et eget ansvarsområde Kulturhuset. Fagstab kultur og idrett Tidligere kulturhussjef valgte våren 2013 å si opp stillingen for å gå over i ny jobb, og ved omorganiseringen ble denne stillingen omgjort. Den daglige driften av kulturhuset forestås nå av daglig leder, en utvidelse av ansvaret og arbeidsoppgavene til tidligere teknisk leder. Den vakante stillingshjemmel på kulturhuset ble omgjort til markeds- og kommunikasjonskonsulent, og ny medarbeider begynte i stillingen 1.11.2013 Tjenester som leveres Fagstab kultur og idrett har i 2013 gjennomgått flere endringer. Ny kultursjef med overordnet lederansvar for hele tjenesteområde kultur og fritid tiltrådte 1. mars. Frem til dette fungerte fritidssjef også som kultursjef. Som et resultat av en gjennomgang av organisasjonen og de enkelte virksomhetene innen tjenesteområdet ble det besluttet å gjøre en endring. Virksomheten Arrangement og utleie ble fra 1.9 avviklet og overført til fagstab Fagstaben ivaretar en rekke forvaltnings- og utviklingsoppgaver innen idretts- og kulturfeltet samt har ansvar for flere driftsoppgaver. 69 Ansvar for hverandre Mål og resultater i 2013: ”Rom for kultur” – kartleggingen som er grunnlaget for planen ”Aktivitetshus i Sola og Tananger; Lokaler til kultur og fritidsformål 2011 – 2021” ble revidert i 2013 i henhold til plan om årlig rullering. Retningslinjer for kommunal støtte og stipender på kultur- og fritidsområdet ble revidert i 2013 og nye retningslinjer er vedtatt med virkning fra 1.1.14 Som et ledd i kommunens ”Frisk i friluft”prosjekt har Solaturene blitt tilrettelagt med egen brosjyre og merkede løyper. Solaturene 2014 var de fjortende i rekken. Kulturhuset har vært igjennom et aktivt år med høyt aktivitetsnivå, selv om det i 2013 ikke ble satt opp egenprodusert musikal. Det har derimot vært høyt fokus på å legge til rette for høy aktivitet for kommunens egne lag og organisasjoner, kommunale virksomheter og egne konserter, samt styrke den kommersielle utleieaktiviteten. For å styrke samhandlingen i kulturavdelingen har det vært et mål å samle alle ansatte under samme tak, dette ble gjennomført i 2013 ved at to større rom på kulturhuset ble bygget om til fire nye kontorer for fritid og idrettsrådgiver. Sola ruinkyrkje har befestet seg som en av landets mest populære steder for vigsler, og har også i 2013 hatt høy aktivitet som konsertarena. Arbeidet med ny kommunedelplan for kultur 2014 – 2024 som også inkluderer en ny kulturminnevernplan ble igangsatt i 2013 – målet er å fullføre dette arbeidet i 2014. Det samme gjelder en ny kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Arbeidet med å samle Krigshistorisk og Flyhistorisk museum i Sømmevågen tok et langt steg i rett retning i 2013 ved at Sola kommune på høsten 2013 godkjente kjøp av deler av Sola sjø. 70 Arrangement og utleie Hovedmål, kobling til kommuneplanen Sola kulturhus er kommunens kulturelle hjerte, et samlingssted for kreativitet, utfoldelse, opplevelser, mangfold, felleskap og kvalitet. Kulturhuset skal romme aktivitet for alle kommunes innbyggere, men ha et spesielt fokus på aktivitet for og med barn og unge. Tjenester som leveres Kulturhuset var egen virksomhet (Arrangement og utleie) frem til sommeren. Som beskrevet tidligere har drift og organisering av kulturhuset blitt endret i 2013 og er nå en del av fagstab kultur som eget ansvarsområdet, med egen daglig leder, med kultursjef som overordnet ansvarlig. Oppgavene til kulturhuset er de samme som tidligere, drifte og fordele ledige lokaler i kulturhuset og ruinkyrkja til kommunale virksomheter, lag og organisasjoner og profesjonelle arrangører/leietakere. Administrasjonen for kulturhuset disponerer også midlene i husleiestøtteordningen for huset, og har et overordnet ansvar for å kommunisere og markedsføre arrangementer og aktiviteter i Sola kulturhus og Sola ruinkyrkje. Mål og resultater i 2013 2013 har igjen vært et aktivt år i kulturhuset. Huset har vært arena for et stort mangfold i uttrykk og arrangementer, med et totalt besøkstall på 69 000 for egne arrangementer for kulturhuset. Totalt ble det solgt 29 550 billetter til forestillinger og arrangementer på huset. Som tidligere år er det Barnas store julerevy som er husets mest populære forestilling. I 2013 ble denne vist hele 40 ganger med hele 19 300 solgte billetter. Året ellers har hatt mange flotte arrangementer, det er verd å nevne Kulturskolens jubileumsuke, Skolekorpset Sola 60 års jubileumskonsert, konserter med Tønes, Odd Nordstoga, Jan Eggum, Ole Paus, Hanne Sørvåg, Ungdommens kulturmønstring, Sola Brass Band, Ole Edvard Antonsen, Talentiaden, Teaterfestivalen, Unge Spor og Reloaded. Kulturhuset har og valgt ikke å produsere egne musikaloppsetninger i 2013, men heller fokusere på det å legge tilrette for og ikke minst styrke de lokale produksjonene. Gjennom ansettelse av egen markeds- og kommunikasjonskonsulent er det i 2013 tatt grep for å styrke vårt arbeid med markedsføring og å utvikle en ny strategisk kommunikasjonsplan. Kulturhuset begynner å merke årene og i 2013 har det vært gjennomført en del meget Økonomi Arrangement og utleie Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat nødvendig vedlikehold som skifte av et større vegg- og vindusfelt i kafeen, samt utskifting av kjøleanlegget. Det er også gjort en ombygging i administrasjonsdelen, samt startet en nødvendig oppgradering av belysning og møblementer. Analyse/refleksjoner over resultatene Det er ennå ledig kapasitet på dagtid i huset, men det er en balansegang mellom aktivitet og de faste personressursene huset rår over. Et av årets arrangementer ble gjennomført med støtte fra en ekstern samarbeidspartner, en erfaring som begge parter fant formålstjenlig. Dette er noe som kulturhuset vil søke å gjøre mer av i årene fremover. Regnskap Regnskap Justert Avvik i kr Forbruk i 2012 2013 % budsjett 2013 3 678 2 624 2 466 -158 106,4 11 094 9 144 2 270 -6 874 402,8 14 772 11 768 4 736 -7 032 248,5 -11 457 -10 285 -3 002 7 283 342,6 3 314 1 482 1 734 252 85,5 Kulturhuset har gjennom hele 2013 jobbet målrettet med økonomistyring. Huset har i store perioder i 2013 hatt en vakant stilling, noe som også reflekteres i resultatet. Sola kulturskole. Hovedmål, kobling til kommuneplanen Å gi rom for livsglede for barn og ungdom er en av de aller viktigste pedagogiske oppgavene vi står overfor. Kulturskolen har her en sentral rolle og et stort ansvar.Kulturskole for alle. Tjenester som leveres. Undervisning i musikk, kulturskoletimen, dans og drama. Samarbeid med skoler, barnehager, den kulturelle skolesekken samt lag og foreninger. Arrangere konserter og teaterforestillinger. Mål og resultater i 2013 Kulturskolen hadde pr 1.10.13 registrert 1200 elevplasser. Søkertallene til kulturskolen var i 2013 på 652. I tillegg var det 274 søkere til kulturskoletimen. Etter elevopptak var det 444 på venteliste, tallene for 2012 var 377. Ved årsslutt var 71 Ansvar for hverandre ventelisten redusert til 340. Teaterfestivalen ble også i 2013 årets høydepunkt. Dette er et samarbeidsprosjekt sammen med Stavanger Kulturskole og Sola kulturhus. 23 forestillinger med 350 involverte elever og 1500 besøkende var imponerende. Høsten 2013 startet kulturskolen med kulturskoletimen. Dette er et tilbud til alle 2.-4. klassinger i SFO tiden. 274 elever har fått tilbud i dans, drama og musikk. Responsen fra foreldre, skoler og SFO har vært positiv. Regjeringen vedtok i høsten 2013 ikke å videreføre tilbudet for skoleåret 2014/15, og det ble heller ikke bevilget midler til prosjektet i 2014 budsjettet. I juni feiret kulturskolen sitt 40 års jubileum med mange konserter og arrangement, en svært vellykket feiring! Ellers var det som vanlig flere opptredener på aldershjem, sykehjem, hoteller, SR bank, DPS samt foreninger og lag. De tre skolekorpsene i kommunen har gjort det svært bra i konkurranser for skolekorps, Stavanger Open og i kretsmesterskap. Kulturskolen har også dette året videreført samarbeidet med barnehagene i Sola. Barnehagepersonalet i tre barnehager har fått oppfølging og veiledning av to musikkpedagoger til å øke bruken av musikk i barnehagene. Dette har vært et vellykket prosjekt som kulturskolen ønsker å fortsette med, slik at kulturskolen etter hvert kan bidra til å gi alle barnehagebarn i Sola et godt opplæringstilbud. Analyse/refleksjoner over resultatene Den økte interessen for Sola kulturskole er gledelig. Samtidig er det også en stor utfordring å få plass til alle. For å kunne gi kulturskoletilbud til flere barn og unge vil det være behov for flere tilrettelagte rom for undervisning og oppsetninger for dans, teater og visuell kunst og til ulike større samspillgrupper. Nøkkeltall Kostra 2011 2012 2013 2 645 1 294 2 035 1 576 2 771 1 391 2 424 1 674 2 930 1 488 2 624 1 827 Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år 1124 Sola 1120 Klepp 1127 Randaberg Kostragruppe 13 Sola kommune har et høyere nivå på netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kultuskoler per innbygger 6-15 år enn Klepp, Randaberg og Kostragruppe 13. 72 Sammenligning av foreldrebetalingen for kulturskoletjenestene med nabokommunene Klepp og Randaberg viser at Sola ligger nokså likt med disse. Økonomi Kulturskole Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Regnskap Regnskap Justert Avvik i kr Forbruk i 2012 2013 % budsjett 2013 10 921 11 241 10 593 -648 106,1 557 500 444 -56 112,6 11 478 11 741 11 037 -704 106,4 -3 120 -2 906 -2 184 722 133,1 8 358 8 835 8 853 18 99,8 Det økonomiske resultatet for kulturskolen viser balanse i 2013. kommunes innbyggere på en effektiv måte, tilpasset brukernes nivå og behov. Sola folkebibliotek Biblioteket utøver litteratur- og kulturformidling, læring og informasjon. Særlig prioritet har tiltak som fremmer leseglede og leseferdighet, spesielt blant barn og unge (skoleelever og studenter). Økende digitalisering av informasjonskilder gjør at biblioteket må sikre brukerne tilgang på kunnskaps- og kulturkilder via nett og andre media. Hovedmål, kobling til kommuneplanen A4: Det skal legges til rette for at livskvaliteten for alle innbyggere styrkes gjennom aktivt samfunnsengasjement og kulturell deltakelse i et trygt lokalmiljø. B3: Kommunen skaper en trygg oppvekst for barn og unge ved å inkludere alle og legge til rette for læring og lek gjennom høy kvalitet på barnehage, skole og fritidsaktiviteter. C2: Kommunen skal ha en lett tilgjengelig bibliotek- og informasjonstjeneste som gir et tilbud tilpasset den enkelte brukers nivå og behov. D2: Sola kommune skal til enhver tid ha et godt omdømme blant brukere, arbeidstakere og i offentligheten. Sola folkebibliotek (6,59 årsverk), Tananger bibliotek (1,78 årsverk), bibliotektjeneste Ekofisk (0,2 årsverk), totalt 8,57 årsverk. Mål og resultater i 2013 Biblioteket hadde 118 arrangement i 2013. med totalt 2723 deltagere. 48 arrangement for barn, 20 for voksne og 50 klassebesøk. I snitt var det 23 besøkende per arrangement. I skolens vinter- og høstferie hadde biblioteket arrangement for barn i samarbeid med Sandnes bibliotek. 2 vinterferiearrangement med totalt 70 besøkende og 2 høstferiearrangement med totalt 110 besøkende. Torsdag kveld på biblioteket er barnas kveld, med spesielle arrangement myntet på barn, ”Bokridderne”. Det leses høyt fra en bok, i tillegg er det forskjellige aktiviteter med barna som leker, spill og lage kort, kalender etc. Tjenester som leveres Sola folkebibliotek skal gjøre bibliotek og informasjonstjenester tilgjengelig for Sola 73 Ansvar for hverandre Hver vår og høst inviteres skolene i Sola til besøk på biblioteket. Om høsten inviteres 3. og 8. klasse, om våren inviteres 1. og 5. klasse. De får høre på bokprat om kjekke bøker og orientering om biblioteket. Barnehagene i Sola blir invitert til bibliotekbesøk, annen hver onsdag er det barnetime for de små. tidsskrift og filmer ble transportert mellom de fire bibliotekene i 2013. Høsten 2013 ble ny internettside for Jærbiblioteka ferdig, lanseringsdato var 1. oktober. www.jarbiblioteka.no Biblioteket fikk i 2013 en tilleggsbevilgning fra Nasjonalbiblioteket til videre arbeid med Den kulturelle nistepakka, og biblioteket fortsatte med bedriftsbesøk med bokprat og utlån av bøker på 4 bedrifter fram til sommeren. Prosjektet ble avsluttet høsten 2013. Det interkommunale samarbeidet Jærbiblioteka (Sola, Klepp og Time) har nå fungert 3 år. Transport av bøker mellom bibliotekene går hver dag, det utføres av Norsk Bibliotektransport. 9178 bøker, lydbøker, Utlån og besøk Sola Tananger og Ekofisk Totalt Utlån 2013 99 905 31 412 Utlån 2012 99 934 32 190 Endring i utlån fra 2012 -0,03% -2,4% Besøk 2013 83 206 33 237 Besøk 2012 87 193 41 074 Endring i besøk fra 2012 -4,6% -19,1% 131 317 132 124 -0,6% 116 443 12 8267 -9,2% Analyse/refleksjon over resultatene Biblioteket har en nedgang i utlån på 0,6% i 2013 og nedgang i besøk på 9,2%. Utlån av bøker og andre media har gått relativt lite ned i forhold til trender både nasjonalt og internasjonalt. Men det observeres stor bruk av bibliotekets PCer, skoleelever som gjør lekser, foreldre som venter på barn i Kulturskolen, Økonomi Bibliotek Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat lesing av tidsskrift og aviser, uten at det finnes noen statistikk på dette. Den største nedgangen i besøk er på Tananger bibliotek. Dette har sannsynligvis en sammenheng med at Tanangerhallen er uten vaktmester, det er ikke mulig for uorganisert barn og ungdom å oppholde seg i hallen på samme måte som før. Regnskap Regnskap Justert Avvik i Forbruk 2012 2013 budsjett kr i% 2013 5 048 5 295 4 999 -296 105,9 1 413 1 336 1 217 -119 109,8 6 461 6 631 6 216 -415 106,7 -666 -834 -299 535 278,9 5 795 5 797 5 917 120 98,0 Det økonomiske resultatet for Sola folkebibliotek viser tilnærmet balanse i 2013. 74 Fritid Hovedmål, kobling til kommuneplanen Vi skaper gode oppvekstvilkår gjennom inkluderende og trygge arenaer for barn og unges utvikling og læring i en atmosfære av omsorg, respekt og tillit Være med å skape, utvikle og opprettholde meningsfulle fritids- og kulturaktiviteter for barn og unge i kommunen, samt arbeide for at mennesker med bistandsbehov får oppleve en meningsfull fritid. Tjenester som leveres Tre fritidsklubber for ungdom, mobil musikkopplæring, Bandskole, lys og lyd, Mål og resultater 2013 Ukentlige aktivitetstilbud for ungdom Tiltak Besøk pr. åpn.kveld Dysjaland FK Sola FK Tananger FK Film/band/ grupper Onsdagsklubb Fredagsklubb 28 22 22 20/38/110 38 29 koordinering av rusfrie helgetilbud for ungdom, To fritidsklubber for mennesker med psykisk utviklingshemming, fritidskontakttjeneste med 3-delt tilbud (individuelle fritidskontakter, deltagelse i gruppe og inkludering i frivillige lag) Ungdommens kulturmønstring for ungdom, Talentiade for mennesker med utviklingshemming, Drageverksteder og Dragefest for familier, diverse ferieprosjekt for ungdom, medvirkningsarbeid for ungdom, saksbehandling av tilskuddsordninger og diverse fritidsrelaterte tiltak, flerkulturelt arbeid, internasjonalt barn og ungdomsarbeid, tverrfaglig samarbeid. Fritidskontakttjenesten – antall vedtak pr.31.12.13 Alder Antall Antall med Antall i Antall vedtak ind.kontakt grupper/FmB på vent 0 -17 37 24 10 1 18-25 20 15 4 1 26-49 21 17 3 4 50-66 17 14 1 0 67-90 7 7 0 0 Sum 102 77 18/1 6 Arrangement/ prosjektbasert aktivitet Fritid har i løpet av 2013 stått for en rekke ulike arrangementer og prosjekter; På større helgetilbud for ungdom var det 73 besøkende, Ungdommens kulturmønstring på Sola hadde 43 deltagere, Sola fikk for øvrig pris som årets turbokommune i Rogaland i forbindelse med fylkearrangementet for UKM, Sommertilbudet for ungdom hadde 35 deltakere, det ble arrangert høstworkshop med ulike fritidsaktiviteter for alle nye 8.klassingene i Tananger, det var mellom 500 og 600 dragebyggere på drageverkstedet, 3000 – 40000 besøkende på Dragefestivalen, Talentiaden for mennesker med psykisk utviklingshemning hadde 53 deltagere og 300 publikummere. Dette er bare noen av de ulike arrangementene og aktivitetene i regi av Fritid. Analyse/refleksjon over resultatene Ungdomstilbudet: Sett over år har besøkstall ved prosjektbasert aktivitet økt, mens besøkstall i det åpne tilbudet er synkende. Virksomheten jobber aktivt med endringsprosesser for å få ressursene styrt dit behovet er størst, og gjøre organisasjonen fleksibel nok til å ivareta skiftende behov. Fritidskontakttjenesten: Fra 2013 utøves tjenestene også etter vedtak fra barnevernet. Generelt øker antall vedtak om aktivitetsgrupper, men de fleste brukere har behov for individuell oppfølging. Det er i løpet av 2013 flere vedtak knyttet til psykisk helse. Dette gjelder alle aldersgrupper, og det forventes ytterligere vekst fremover. 75 Ansvar for hverandre Økonomi Fritid Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Regnskap Regnskap Justert Avvik i kr Forbruk i 2012 2013 % budsjett 2013 8 336 9 306 8 558 -748 108,7 2 605 2 458 2 312 -146 106,3 10 941 11 764 10 870 -894 108,2 -856 -965 -129 836 748,1 10 085 10 799 10 741 -58 100,5 Budsjettet for fritidskontakter ble styrket med kr 500.000 ved behandling av sak om budsjettoppfølging pr. 31.08.13. Tjenesten har likevel et ytterligere merforbruk på kr 164.000. 76 Innsparinger på øvrig fritidsarbeid gjør at merforbruket for Fritid samlet sett ble kun kr 58.000 i 2013. Tjenesteområde Levekår Tjenesteområde Levekår består av åtte virksomheter samt stabsfunksjoner. Det blir gitt tjenester innen pleie og omsorg, psykiatri, behandling, rehabilitering og sosiale tjenester. Hovedmål, kobling til kommuneplanen 1: Det skal ytes pleie – og omsorgstjenester ut fra individuelle behov, og tjenestene skal bidra til å opprettholde livskvalitet. 2: Det skal fremmes økonomisk og sosial trygghet ved å hjelpe personer over vanskelige livssituasjoner. 3: Det skal arbeides med forebyggende arbeid på ulike felt for å bidra til at innbyggerne har best mulig helse. 4: Det skal legges til rette for at livskvaliteten for alle innbyggerne styrkes gjennom aktivt samfunnsengasjement og kulturell deltakelse i et trygt lokalmiljø. Fagstab levekår Tjenester som leveres Staben har hovedansvar for strategisk utviklingsarbeid, helhetlig styring, oppfølging av drift og tjenesteutvikling. Miljørettet helsevern, kommuneoverlege og ulike legefunksjoner tilhører også stabens ansvarsområde. I tillegg er rådgiver i folkehelse knyttet til stab levekår. Mål og resultater i 2013 Tilsyn Arbeidstilsynet gjennomførte høsten 2013 syv tilsyn i ulike deler av tjenesteområdet. Hensikten med tilsynet var særlig å se på hvordan ledelse, verneombud og tillitsvalget samarbeider for å skape gode arbeidsbetingelser. Det ble gitt gode tilbakemeldinger på hvordan samarbeidet er strukturert og fungerer. Pålegg om tiltak ble gitt på å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse på Soltun, innføre arbeidstøy i hjemmetjenestene, og lage en mer detaljert plan for bistand av bedriftshelsetjenesten. Legetjeneste Tjenesten som kommuneoverlege ble første halvår kjøpt av Stavanger kommune og deretter løst med en midlertidig ansettelse. Med så lite ressurser det har vært til de samfunnsmedisinske oppgavene, så har det bare vært de aller viktigste oppgavene som har blitt prioritert. En ny fastlegehjemmel ble besatt og med det har kommunen 19 leger fordelt på syv kontorer. At en 2013 kom i mål med å få etablert elektronisk kommunikasjon mellom legekontorene og hjemmetjenestene/ institusjonene gjør samarbeidet enklere. Folkehelsearbeid Arbeid med å forankre folkehelsearbeidet i alt kommunalt planarbeid er godt i gang. (Se beskrivelse i del 1). Publikumsforedragene fortsatte i 2013 som et utadrettet tiltak for å spre kunnskap om folkehelse og skape dialog. Nytt av året var seniordrøsen. Et månedlig tilbud til pensjonister med mål om å bidra til kunnskap og dialog med innbyggerne for at de i størst mulig grad skal få en god alderdom. Miljørettet helsevern Det gjøres planmessig tilsyn ved skoler, barnehager og SFO. Resultatet er at alle skolene nå har godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, to barnehager og to SFO mangler foreløpig godkjenning. Det ble også gjennomført tilsyn ved andre virksomheter, gitt helsefaglige høringsuttalelser til en rekke reguleringsbestemmelser, koordinert måling av 77 Ansvar for hverandre badevannskvalitet og gitt tilbud om radonmålinger. Bestillerkontoret Alle henvendelser om pleie- og omsorgstjenester i Sola går gjennom Bestillerkontoret. Her gis en grundig vurdering av søknadene før vedtak fattes. Saksbehandlingen har økt betydelig etter innføring av samhandlingsreformen. En har ofte bare noe få timer til å vurdere og planlegge kommunens tjenestetilbud når pasienter skrives ut fra sykehuset. Antallet brukere tildelt omsorgslønn har de siste årene ligget stabilt mellom 30 og 40. Antallet som har brukerstyrt personlig assistent er også stabilt på 7. Analyse / refleksjon over resultatene Oppgavene i staben spenner over et svært vidt felt. Dette året har utviklingsarbeidet gått noe senere enn planlagt fordi staben av ulike grunner har vært redusert. Spesielt har en kommet noe kortere enn forventet med videreutviklingen av de nye tiltakene knyttet til samhandlingsreformen. Aktiviteten på Stangelandsenteret har økt gjennom året og det utvikler seg nå et spennende samarbeid mellom virksomhetene og med frivillige. For første gang øvde kommunen på å opprette ”Senter for evakuerte og pårørende” i en beredskapsøvelse. Øvelsen viste at mye fungerte, og den ga også verdifull erfaring til beredskapsarbeidet videre. Sett i forhold til alle enkeltvedtak som ble fattet i 2013 (ca. 3000), var det få avslag på tjenester (34) og få klager (7). Økonomi Fagstab levekår Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Regnskap Regnskap Justert Avvik i Forbruk 2012 2013 budsjett kr i% 2013 12 097 12 593 13 769 1 176 91,5 39 695 44 455 41 874 -2 581 106,2 51 792 57 048 55 643 -1 405 102,5 -30 549 -31 466 -32 351 -885 97,3 21 243 25 582 23 292 -2 290 109,8 Samlet netto merforbruk for Fagstab levekår er på kr 2,3 mill. i 2013. Dette skyldes flere forhold. Utgiftene til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten ble kr 1,2 mill. mer enn budsjettert, men med et mindreforbruk på utskrivningsklare pasienter på 0,5 mill. ble det totale avviket her på kr 0,7 mill. I tillegg ble utgifter til hjemmeavlastning kr 0,7 mill høyere enn budsjettert, refusjonen fra staten for ressurskrevende brukere ble kr 3,1 mill lavere enn budsjettert, og refusjonen 78 for turnuslegenes arbeid endte på kr 0,8 mill. under budsjett. Det er et mindreforbruk på administrativ ledelse på kr 0,9 mill som i hovedsak kommer av prosjektmidler som ikke var budsjettert. I tillegg kommer mindreforbruk på omsorgslønn på kr 1,0 mill. På folkehelsearbeid er det et mindreforbruk på kr 0,5 mill. pga et lavere aktivitetsnivå enn planlagt i tillegg er det et mindreforbruk på kommunelege på 0,2 mill. Institusjonene Tjenester som leveres Institusjonstjenestene inkluderer Soltun alderspensjonat, de to sykehjemmene (Tananger og Sola) samt avlastnings- og barneboligen. Formålet med institusjonene er å gi et bo, pleie og behandlingstilbud til dem som av helsemessige årsaker ikke er i stand til å bo i eget hjem. Mål og resultater i 2013 Målet for de tre institusjonene for voksne var å sikre optimal bruk av plassene. En indikator på det kan være at en høy andel langtidspasienter har et omfattende bistandsbehov, at det er de med størst behov for heldøgnstjenester som får plass. I følge IPLOS, (nasjonal pleie- og omsorgstatistikk) er kommunens tall slik pr. 31.12.2013: 2011 2012 2013 71,6 .. 72,0 81,8 78,8 77,5 72,2 82,0 83,8 .. 69,1 83,8 Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov, langtidsopphold Sola Klepp Stavanger Kostragruppe 13 Endringen de siste årene viser at brukergruppen i institusjonene er mer ressurskrevende. Dette tyder på at flere bor hjemme lenger nå enn tidligere. En utfordring i 2013 var i perioder at flere av plassene på korttidsavdelingene var belagt med pasienter som ikke kunne reise hjem og som ventet på langtidsplass. Dette medførte dårligere kapasitet på korttidsplassene og at det ble betalt sykehuset for 120 døgn for pasienter som var meldt utskrivningsklare. I avlastning- og barneboligen fikk en utfordringer med å gi tjenester i større omfang enn planlagt. Dette gjorde at ressursbehovet økte betydelig og det var de siste månedene av året svært krevende både å sikre gode tjenester til brukerne og samtidig ivareta de ansatte. Analyse / refleksjon over resultatene Institusjonene har alle gitt gode tjenester i året som gikk og det gis gode tilbakemeldinger fra både brukere og pårørende. Det raske tempoet i utskrivning fra sykehus merkes spesielt på korttidsavdelingene. Generelt meldes det at pasientene jevnt over er sykere enn før og trenger både tettere oppfølging og mer omfattende behandling. Dette siste viser blant annet på utgiftene til medisiner. Det er en økende utfordring å rekruttere fagpersonell til sykehjemmene, spesielt til langtidsavdelingene. På Soltun gir de fysiske arbeidsforholdene ekstra utfordringer for personalet. 79 Ansvar for hverandre Nøkkeltall Kostra 2011 2012 2013 21,7 15,6 21,6 16,5 21,2 21,4 22,9 16,6 20,2 23,7 23,3 16,5 32,0 23,0 29,0 27,0 32,0 49,0 31,0 27,0 29,0 35,0 32,0 27,0 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over Sola Klepp Stavanger Kostragruppe 13 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av innbyggere 80 år og over Sola Klepp Stavanger Kostragruppe 13 Sett i forhold til antallet eldre over 80 år, har Sola kommune hatt en nedgang i dekningsgrad for plasser i institusjon. Dette vil endre seg litt Økonomi Institusjonene Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Regnskap Regnskap Justert Avvik i kr Forbruk i 2012 2013 % budsjett 2013 128 270 139 971 130 773 -9 198 107,0 19 812 24 345 16 892 -7 453 144,1 148 082 164 316 147 665 -16 651 111,3 -28 291 -30 498 -19 426 11 072 157,0 119 791 133 818 128 239 -5 579 104,4 Institusjonene i Sola har et samlet merforbruk på kr 5,6 mill. i 2013. Merforbruket er i hovedsak knyttet til økt bemanningsbehov med tilhørende økte kostnader i perioder med krevende utfordringer. Når en tar med refusjonene er netto merforbruk til lønn og sosiale kostnader kr 2,6 mill. I tillegg kommer kjøp av tjenester fra vikarbyrå med kr 1,8 mill. De høye driftsutgiftene skyldes et større forbruk av medisiner og medisinsk forbruksmateriell på til sammen kr 1,7 mill. og et merforbruk på kr 1,2 mill. på vaskeritjenester på grunn av økte priser. Egenbetalingen fra brukerne ble kr 1,4 mill. 80 når de nye plassene på TABO tas i bruk. Plassene har vært brukt tilnærmet 100 %. høyere enn budsjettert og dekker dermed noe av merforbruket. Hjemmetjenestene Tjenester som leveres Hjemmetjenestene omfatter de tjenestene som primært gis i brukers hjem slik som hjemmesykepleie, praktisk bistand, miljøtjeneste og tjenester innen psykiatri og rusomsorg. Formålet med disse tjenestene er at innbyggerne skal få den hjelp de trenger for å mestre livet, og at de kan bo hjemme så lenge de ønsker. Mål og resultater i 2013 Øke muligheten for å bo lenger hjemme - 40 % av innbyggerne som får hjemmerehabilitering avsluttes til ingen hjelp. Økt satsing på forebyggende arbeid - Antallet som gjennomfører KIB-kurs øker(kurs i mestring av belastning) Sola kommune har i 2013 arbeidet målrettet for å styrke egenomsorgsevnen i den eldre befolkningen. 67 brukere fikk hjemmerehabilitering. Av disse har 9 hatt behov for økte tjenester etter innsatsperioden. De resterende 58 har enten vært avsluttet til ingen hjelp eller ingen økte tjenester (for de som hadde tjenester fra før). Målet om at 40 % av brukerne skal avsluttes til ingen videre tjeneste fra kommunen, er i stor grad nådd. Etter at det i flere år har vært utfordrende å rekruttere til kurs i mestring av belastning(KIB), ble kursene dette året fulle. 20 personer gjennomførte KIB-kurs, og de har gitt tilbakemeldinger på at kurset var nyttig. Hjemmetjenesten i Tananger og Sola I 2013 var antallet brukere som får bistand av hjemmetjenesten stabilt. Det har vært en liten reduksjon i samlet antall vedtakstimer til praktisk bistand men en svak økning i timer til hjemmesykepleie. Samlet sett har omfanget av tjenester den enkelte får økt litt. Selv om det i perioder har vært vanskelig å skaffe vikarer har få avtaler blitt avlyst og brukerne fått den tjenesten de skulle. Miljøtjenesten Virksomheten yter døgnbaserte tjenester i 9 bofellesskap for mennesker med utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser og drifter også dagsenteret for samme brukergruppe. Virksomheten har hatt ulike utfordringer i året som gikk. En periode var det mange vakante stillinger og stort vikarbehov. Det ble tatt ulike grep for at virksomheten skulle greie å gi gode tjenester til alle, og jevnt over lyktes en med dette. Psykisk helse og rus Virksomheten jobber for at mennesker med psykiske lidelser skal få hjelp til å mestre livet både ved langvarig sykdom og ved forbigående kriser. 117 personer fikk ulik bistand. Et eget rusteam ble opprettet i 2013 og med det fikk en samlet en større del av oppfølgingen av rusmiddelavhengige ett sted. Dette har gitt bedre og tettere oppfølging av den enkelte. Rusteamet har kontakt med og følger opp 79 personer, mange av disse i form av et lavterskeltilbud (ikke vedtak). Lag A - et lavterskel arbeidstilbud for personer med utfordringer innen rus, er nå godt etablert. Deltakerne gir utrykk for at dette tilbudet gjør at de føler seg inkludert i en gruppe, de ruser seg mindre på arbeidsdagene og de får økt selvtillit og selvrespekt. Lag-A jobber noe i Ølbergskogen og får også ulike oppgaver fra andre deler av kommunen og fra bedrifter. Analyse / refleksjon over resultatene Det er stor grunn til å tro at en uten team hjemmerehabilitering ville hatt en stor vekst i behovet for hjemmesykepleie. Hovedutfordringen videre er å implementere hjemmerehabiliteringsteamets arbeidsmåter og filosofi inn i alle deler av hjemmetjenesten, slik at brukerne i framtiden kan bo lenger hjemme, med mindre tjenester fra kommunen. Morgendagens omsorg vil kreve at oppgavene må løses på en annen måte enn bare tradisjonell omsorg, for eksempel ved mer utstrakt bruk av frivillige og pårørenderessurser. 81 Ansvar for hverandre Nøkkeltall Kostra 2011 2012 2013 56 72 71 70 55 74 64 68 51 64 65 66 277 356 331 329 282 322 313 323 255 327 298 321 10,1 11,2 9,9 9,6 10,1 11,3 9,9 9,8 10,6 12,0 10,7 10,2 Mottakere av hj.tjenester pr. 1000 innb. 67-79 år Sola Klepp Stavanger Kostragruppe 13 Mottakere av hj.tjenester pr. 1000 innb. 80 år og over Sola Klepp Stavanger Kostragruppe 13 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon Sola Klepp Stavanger Kostragruppe 13 Antallet brukere som får hjemmetjenester har vært relativt stabilt de siste årene, men med en liten reduksjon i den eldste aldersgruppen. Økonomi Hjemmetjenestene Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Regnskap Regnskap Justert Avvik i kr Forbruk i 2012 2013 % budsjett 2013 134 636 149 336 146 199 -3 137 102,1 16 219 18 423 12 631 -5 792 145,9 150 855 167 759 158 830 -8 929 105,6 -12 099 -13 044 -2 059 10 985 633,5 138 756 154 715 156 771 2 056 98,7 De fire hjemmetjenestene kom noe ulikt ut ved årets slutt, men samlet sette viser resultatet et mindreforbruk på kr 2 mill. Mindreforbruket er i hovedsak knyttet til lønn og vikarinnleie og endte på kr 2,2 mill. inkludert refusjoner. Utgiftene til medisiner og medisinsk forbruksmateriell var de utgiftspostene som hadde størst merforbruk, og endte kr 0,5 mill. over budsjett. 82 Samtidig har omfanget av tjenester den enkelte får økt noe. Den samme tendensen ses i andre kommuner også. Fysio- og ergoterapi Tjenester som leveres Virksomheten driver med forebygging, rehabilitering og behandling av alle aldersgrupper i kommunen. I tillegg bistand til anskaffelse av hjelpemidler og boligtilpasning. Mål og resultater i 2013 Deler av virksomheten fikk i 2013 flytte inn i nye, godt tilrettelagte lokaler på Tabo. Dette har gitt virksomheten et oppsving, og gir muligheter for økt kvalitet på tilbudet. ble identifisert en rekke forbedringsområder både på det organisatorisk, faglig og arbeidsmiljømessige plan. Disse områdene ble det arbeidet med gjennom hele året, og målene ble i stor grad nådd. Det er laget nytt henvisnings- og prioriteringssystem, noe som sikrer et mer helhetlig tjenestetilbud der de brukerne som trenger det mest får hjelp raskest. En del av målene for virksomheten i 2013 har vært å få bedre ”orden i eget hus”, og dermed også få en større felles forståelse av virksomhetens muligheter og utfordringer. Det Økt satsing på forebyggende arbeid -- 90% av de som starter på Frisklivssentralens opplegg fullfører ”reseptperioden” Frisklivssentralen har nå hatt et helt driftsår. Målet om at 90 % av brukerne skal gjennomføre reseptperioden på 3 måneder er nådd. Det var i 2013 78 henviste brukere. 9 av disse takket nei etter kartleggingssamtalen, alle de som startet i opplegget fullførte reseptperioden. Alle brukerne som deltok var henvist pga overvekt, de fleste med livsstilsrelaterte sykdommer/plager i tillegg. Forebygging 80: 49 personer tok i mot kommunens tilbud om forebyggende hjemmebesøk til årets 80-åringer, 13 takket nei. 60+: Nytt av året er satsingen på forebyggende treningsgrupper for voksne/eldre over 60 år. Dette har blitt svært populært, og ved årsskiftet er det registrert over 120 personer som ønsker å delta i gruppene. Det er pr. 31.12.13 to grupper på Stangelandsenteret. På grunn av den store interessen blir det i mars 2014 startet opp en gruppe også i Tananger, i samarbeid med Frivillighetssentralen. Stor og sterk: Frisklivssentralen startet høsten 2013 et nytt tilbud for familier med overvektige barn, Stor og sterk. Dette er et samarbeid med helsestasjonstjenesten. Det ble henvist sju familier, fire tok i mot tilbudet. Det er for tidlig å si noe om resultatene fra dette arbeidet ennå. Analyse / refleksjon over resultatene Det er de siste par årene satset mye på ulike forebyggende tiltak. Frisklivssentralens tilbud når ut til mange, og kompetansen der etterspørres av stadig flere. Det er et økende behov for å få ernæringsfysiolog også i teamet. Den største utfordringen med mye av arbeidet er å få brukerne sluset ut i andre aktivitetstilbud slik at de opprettholder sin aktive livsstil også når kommunens tilbud til dem avsluttes. Team hjemmerehabilitering som er organisatorisk tilknyttet denne virksomheten, kan vise til gode resultater av arbeidet. Et nasjonalt forskningsprosjekt skal vurdere denne måten å jobbe på, og Sola vil inngå i det prosjektet. Tilbudet om forebyggende hjemmebesøk til 80 åringer blir tatt godt i mot og blir godt evaluert. Effekten er det vanskelig å vurdere, i hvert fall på kort sikt. Virksomheten bruker mye ressurser på dette arbeidet, og tidsbruken må vurderes opp mot en forventet effekt, samt prioritering av de totale ressursene i virksomheten. 83 Ansvar for hverandre Økonomi Fysio- og ergoterapi Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Regnskap Regnskap Justert Avvik i kr Forbruk i 2012 2013 % budsjett 2013 8 853 12 089 12 087 -2 100,0 3 498 3 781 3 551 -230 106,5 12 351 15 870 15 638 -232 101,5 -2 496 -3 392 -1 616 1 776 209,9 9 855 12 478 14 022 1 544 89,0 Virksomheten hadde i 2013 utfordringer med å skaffe vikarer i forbindelse med langtidsfravær og fikk derfor et samlet mindreforbruk på kr 1,5 mill NAV (Sosiale tjenester) Tjenester som leveres De kommunale oppgavene som er lagt til NAV er: Bosetting og introduksjonsprogram for flyktninger (over 18 år), boligsosialt arbeid, gjeldsrådgivning, økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet. Mål og resultater i 2013 Bosetting av flyktninger Målet om å ta imot 20 flyktninger ble nådd. Det har spesielt blitt jobbet med å få til gode avtaler med arbeidsgivere for å kunne få arbeidstreningsplasser for flyktningene. Dette har en bare delvis lykkes med, og arbeidet fortsetter. Gjeldsrådgivning Det er en jevn økning av brukere som har behov for denne tjenesten. Sakene øker i kompleksitet og krever mer arbeid. Boligsosialt arbeid Redusere utgiftene til hospits/ pensjonat - Flere boliger til de med lavest boevne - Ingen uønsket utkastelse fra kommunal bolig Målsettingen er ikke nådd. Det har vært en stor økning i utgifter, særlig siste halvår. Bakgrunn for dette er sammensatt: - Behov for bruk av pensjonat som midlertidig bolig økte sterkt i 2013 og ved utgangen av året var det 16 personer som bodde slik. - Vanskelig og dyrt boligmarked i Sola kommune Få tilgjengelige kommunale boliger Flere utkastelser fra kommunal bolig – både på grunn av fyll, ikke betalt husleie og andre omstendigheter. Sosialutgifter Redusere antallet innbyggere på langvarig sosialhjelp -Andelen sosialhjelpsmottakere med stønad over 6 mnd. reduseres til 35 % Det har vært en sterk økning i totalutgifter til sosialhjelp, både i forhold til boutgifter og til livsopphold. Hvorfor det er flere som har hatt behov for økonomisk hjelp, enten helt eller som supplerende, er det vanskelig å finne en 84 klar årsak til. Bildet er nok svært sammensatt, men samme tendens synes også ellers i landet. Kvalifiseringsprogrammet: Målet for 2013 var å ha gjennomsnittlig 26 personer i programmet. Resultatet viser tilnærmet måloppnåelse. Retroverkstedet på Stangelandsenteret har vært et vellykket tiltak. Det er en god arena der brukere som er i programmet kan møtes og utveksle erfaringer. Analyse / refleksjon over resultatene Med økende gjeldsproblematikk, blir det et økende behov for midlertidig sosialhjelp i påvente av at det jobbes med gjeldssakene. Det kan ta tid å få på plass avtaler med kreditorer. Ressursene til å jobbe med dette oppleves nå å være for knappe. Dersom NAVs Nøkkeltall Kostra Innbyggere på langvarig sosialhjelp Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Sola Klepp Randaberg Gj.snitt kommunegruppe 13 Sola kommune ligger høyere enn andre når det gjelder andel sosialhjelpsmottakere med stønad Økonomi NAV (Sosiale tjenester) Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat arbeidskapasitet med disse oppgavene ikke strekker til, kan det vises på økende sosialutgifter. Mange sliter med å finne bolig og å beholde boligen. Det har ikke vært kapasitet til å gi tilstrekkelig hjelp på dette feltet slik en kunne mens prosjekt « Bedre boligforvaltning» pågikk. En kommer da fort inn i en negativ spiral der brukerne bare får midlertidige, dyre og dårlige botilbud. Samtidig som dette gir brukerne dårlige muligheter i livet, så gir det store utgifter for kommunen. 2011 2012 2013 40,0 28,0 43,0 35,0 41,0 32,0 45,0 - 44,0 36,0 36,0 i 6 måneder eller mer. Målsetting på 35 % er ikke nådd. Regnskap Regnskap Justert Avvik i kr Forbruk i 2012 2013 % budsjett 2013 13 484 13 989 16 653 2 664 84,0 25 022 25 891 20 622 -5 269 125,6 38 506 39 880 37 275 -2 605 107,0 -2 470 -1 366 -782 584 174,7 36 036 38 514 36 493 -2 021 105,5 Samlet sett er merforbruk på NAV kr 2 mill. Isolert sett er utbetalinger av sosialhjelp til ulike grupper på til sammen kr 4,2 mill. over budsjett. Det var imidlertid noe mindre utgifter til Kvalifiseringsprogrammet (kr 1,3 mill) og introduksjonsstønaden (kr 1 mill) enn planlagt. Mindreforbruket på Kvalifiseringsprogrammet kommer av at det har vært et noe lavere aktivitetsnivå enn planlagt for dem som gjennomførte programmet, mens for introduksjonsprogrammet er grunnen til mindreforbruket at de har hatt en nedgang i antall deltakere. 85 Ansvar for hverandre Tjenesteområde Samfunnsutvikling Fagstab Samfunnsutvikling Tjenesteområdet består av de tre virksomhetene Eiendom (utbygging, vedlikehold og drift), Kommunalteknikk (vann, avløp, renovasjon og kommunale veier) og Arealbruk (plan, oppmåling og byggesak). I tillegg sorterer landbrukskontoret under Arealbruk. Økonomi Fagstab Samfunnsutvikling Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Til tjenesteområdet har kommunalsjef en stab på fem årsverk bestående av to kommuneplanleggere, hvorav en har vært vakant høsten 2013, en økonomirådgiver, en spesialrådgiver med særlig ansvar for oppfylling av eiendomsdel i Boligsosial handlingsplan, og en advokat. Regnskap Regnskap Justert Avvik 2012 2013 budsjett 2013 0 2 923 3 122 0 480 2 0 3 404 3 124 0 -373 0 0 3 031 3 124 i kr Forbruk i % 199 -478 -280 373 93 93,6 24 011,2 108,9 0,0 97,0 Fagstab Samfunnsutvikling ble opprettet for 2013 og det er derfor ikke tall fra 2012. Før 2013 inngikk Fagstab Samfunnsutvikling i Fagstab Kultur og Samfunnsutvikling, Kultur er fra 2013 overført til Oppvekst og kultur. Fagstab Samfunnsutvikling har i 2013 et lite mindreforbruk på kr 93 000. Utgiftene ”andre driftsutgifter” er knyttet til planarbeid og er i hovedsak konsulentutgifter, gebyrer og annonser/kunngjøringer. Størsteparten av driftsinntektene er tilskudd fra Husbanken i forbindelse med boligsosialt arbeid. Eiendom Hovedmål, kobling til kommuneplanen Kommunens bygninger og anlegg skal være en effektiv innsatsfaktor i den kommunale tjenesteyting. Forvaltningen av kommunens eiendommer skal være kostnadseffektiv og skal sikre at arealverdien av kommunens eiendommer ivaretas. Utvikling og oppfølging av drift i de seksjonene som inngår i virksomheten, skal sikres. Tjenester som leveres • Prosjektering, planlegging og gjennomføring av større og mindre utbygginger/ rehabiliteringer av kommunale bygg (for å opprettholde nåværende standard) • Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg, utleieboliger, svømmeog idrettshaller 86 • • • • Forestår vaktmestertjenester og renholdstjenester Forvaltning, drift og vedlikehold av parker, lekeplasser, friområder og kirkegårder Inn- og utleie av boliger og leiebygg til kommunal tjenesteproduksjon, leiekontrakter Gjennomfører byggeprosjekter med fokus på energiøkonomisering • Behandling av meldinger og henvendelser fra brukere og innbyggere innenfor virksomhetens ansvarsområde Organisering Virksomhet Eiendom er organisert i fire seksjoner: a. Seksjon Byggdrift b. Seksjon Park, grønt og gravlund c. Boligseksjonen d. Seksjon Eiendomsutvikling Hver seksjon ledes av en seksjonsleder som har personalansvar og budsjett- og regnskapsansvar for sin seksjon. Virksomheten omfatter i alt 81,3 årsverk. Virksomhetsleder gikk av med pensjon i året som har gått. Ny virksomhetsleder var på plass i løpet av sommeren 2013. Seksjon Byggdrift Mål og resultater 2013 Seksjonen skal synliggjøre samsvaret mellom gjennomført vedlikehold og de bevilgede vedlikeholdsrammer. Seksjonen skal arbeide aktivt for økning av bevilgede midler til generell rehabilitering. Seksjonen skal utarbeide en vedlikeholdsplan for uteområdene (fritid, skoler og barnehager), og gjennomføre tiltakene for 2013. Seksjonen skal systematisere kommunens bygningsmasse i innkjøpt dataprogram for systematisk vedlikehold. Seksjonen skal starte arbeid med revisjon av branntegninger/branndokumentasjon. Styringsparameter Mål 2013 Resultater 2013 25 % 25 % 25 % 25 % 50 % 50 % 100 % 100 % Utarbeide oversikt over vedlikeholdsbehovet for kommunal eiendom Vedlikeholdsplan utarbeidet for kommunens bygninger Antall m2 av kommunens eiendomsmasse/bygg lagt inn i FDV-programmet Antall meldinger på feil/mangler ved kommunale bygg mottatt fra brukere/servicetorget behandlet. Analyse/ refleksjon over resultatene Seksjonen har utført en rekke mindre rehabiliteringsoppdrag i henhold til avsatte årsbevilgninger i investeringsbudsjettet. Noen avsatte årsbevilgninger ble grunnet manglende tiltak innenfor avsatt tjeneste ompostert av Rådmannen og brukt andre steder hvor behovet var større. Det jobbes kontinuerlig med systematisering av kommunens bygningsmasse i innkjøpt dataprogram som så brukes som et ledd i brann- og vedlikeholdsplanlegging. Vedlikeholdsplanen gir et bedre styringsverktøy og økt forutsigbarhet for hvordan ressursene skal prioriteres i løpet av regnskapsåret. 87 Ansvar for hverandre Seksjon Park, grønt og gravlund Mål og resultater 2013 Være Sola kommunes faglige seksjon for drift og forvaltning av uteområder. Seksjonen skal heve standarden på barn og unges oppvekstmiljø. Forbedre rapportering til arbeidsgiver og politisk ledelse. Utføre effektiviseringstiltak i drift. Kulturminner skal gjøres tilgjengelig for publikum. Saksbehandling skal skje innenfor lovpålagte tidsfrister (normalt 4 uker) Seksjonen skal involveres i relevante prosjekter. Seksjonen skal arbeide for godkjenning av planer i henhold til formelle krav og løsninger som sikrer rasjonell drift. Mål Resultater 2013 2013 0,5 0,5 Antall grøntanlegg med full rehabilitering: Barnehager 1 0 Antall grøntanlegg med full rehabilitering: Lekeplasser 7 4 Antall kulturminner gjort tilgjengelig for publikum 1 0 Antall behandlede saker 100 % 100 % Utarbeidelse av mappesystem for alle friområder 100 % 100 % Utføre omstilling på 200 000 kroner 200 000 200 000 Utføre minst 1 effektiviseringstiltak 1 1 Få minst 2 positive avisoppslag 2 0 Styringsparameter Antall grøntanlegg med full rehabilitering: Skoler Analyse/ refleksjon over resultatene Seksjonen hadde vakanse på en administrativ stilling i 7 av 12mnd. Det var derfor lite kapasitet til å gjennomføre alle planlagte investeringsprosjekt. Det ble i 2013 tatt inn konsulenter for å bedre kapasiteten noe. Seksjonen klarte å nå målet med 0,5 skoler. Det ble også bygget lekeplasser, dog noe færre enn planlagt ved årets start. Sande barnehage ble planlagt men ikke bygget. 88 På driftsiden har det også vært stor vakanse i løpet av året. Det har vært utfordringer med å rekruttere og beholde fagarbeidere. Gamle maskiner og lite midler til å oppgradere maskinparken har gjort det utfordrene å drifte effektivt. Det planlegges videreutvikling ved at man anskaffer et datasystem beregnet for FDV, av samme type som brukes i Stavanger og Sandnes. Dette vil hjelpe oss å nå målet om ryddigere enklere rapportering i 2014. I 2013 ble det gjort en intern omrokering i seksjonen som har gjort oss mer robuste og mer effektive som legger grunnlaget for mer effektiv drift og nye driftmetoder i 2014. Boligseksjonen Boligseksjonen har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens boliger som leies ut til vanskeligstilte på boligmarkedet. Mål og resultater 2013 Boligseksjonen skal sørge for at kommunen har en kostnadseffektiv boligmasse for utleie. Seksjonen skal systematisere kommunenes utleieboliger i virksomhetens FDV-system Styringsparameter Mål Resultater 2013 2013 Antall boliger brannsikret ved sprinkling 100 % * 80 % Selge uhensiktmessige boliger 0 0 Antall boliger registrert i FDV-system 75 % 80 % *Gjelder boliger som er vedtatt sprinklet Analyse/ refleksjon over resultatene Boligene i Fredtunvegen er vedtatt revet ifm nytt sykehjem. Derfor er disse ikke brannsikret med sprinkling.I stedet er det gjennomført brannsikring ved sprinkling i leilighetene i Fredtunvegen bofellesskap. Brannsikring av boligene i Mostunvegen er igangsatt og vil bli ferdig i 2014. Driftslederne ved Boligseksjonen har i 2013 hatt fokus på å utføre vedlikeholdsoppdrag innen tømmerfaget selv, i stedet for å bruke rammeleverandør. Dette har medført en innsparing for kommunen. Styringsparameter Seksjon Eiendomsutvikling Mål og resultater 2013 • Gjennomføre byggeprosjekter med fokus på energiøkonomisering. Nybygg, påbygg og tilbygg skal gjennomføres med energimerking minimum klasse B. • Kommunens andeler i utviklingsselskap skal forvaltes til beste for kommunens innbyggere. • Gjennomføre byggeprosjektene med vedlikeholdseffektive løsninger, tilrettelagt for kommunes FDV program. • Utvikle kostnadseffektive entrepriseformer. Mål Resultater 2013 2013 Prosent av gjennomførte vedtatte prosjekter i planperioden innenfor tid og budsjett > 50 % 60 % Prosent av vedtatte prosjekter for 2013 reelt igangsatt > 75 % 100 % 89 Ansvar for hverandre representert i prosjektgruppen. På grunn av økt kapasitet, ble det også besluttet at alle ordinære investeringsprosjekter skulle overføres til Eiendomsutvikling med full virkning fra 2014. Prosjektledere på Eiendomsutvikling er bedre rustet til å gjennomføre prosjektarbeidet på en bedre og mer forutsigbar måte grunnet høyere fagkunnskap på feltet. I tillegg vil dette frigi kapasitet til driftsrelaterte oppgaver hos de andre seksjonene på Eiendom. Analyse/ refleksjon over resultatene Seksjonen omfatter 5,5 stillinger. I august ble ny seksjonsleder ansatt. Det ble også ansatt en ny prosjektleder i oktober. Turveiprosjektet med tilhørende prosjektleder ble også innlemmet i seksjonen. Høsten 2013 ble nytt tilbygg på Tananger Bo - og omsorgssenter ferdig, Åsenhallen tribuner/kontorer ble også ferdigstilt. Av større prosjekt kan det også nevnes mulighetsstudie for nytt kommune/rådhus. Her har seksjonen vært Nøkkeltall Kostra 2011 2012 2013 4 817 3 603 3 832 3 742 4 672 3 504 4 106 3 867 5 098 3 443 4 425 4 168 975 893 899 920 881 842 958 928 901 832 1 015 955 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger 1124 Sola 1120 Klepp 1127 Randaberg Kostragruppe 13 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 1124 Sola 1120 Klepp 1127 Randaberg Kostragruppe 13 Netto driftsutgifter er en prioriteringsindikator. Korrigerte brutto driftsutgifter er et nøkkeltall for produktivitet. Historisk sett har Sola kommune hatt høyere korrigerte brutto driftsutgifter per kvm enn sammenlignbare Økonomi Eiendomsdrift Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Regnskap 2012 37 285 81 551 118 836 -45 684 73 153 kommuner, men som tabellen over viser er Sola nå på nivå med sammenlignbare kommuner, og lavere enn gjennomsnittet i kostragruppe 13. Regnskap 2013 38 858 91 131 129 989 -48 741 81 248 Justert budsjett 2013 42 026 71 690 113 716 -29 126 84 590 Avvik i kr Forbruk i % 3 168 -19 441 -16 273 19 615 3 342 92,5 127,1 114,3 167,3 96,0 Økonomitabellen over tar for seg virksomhetens driftsbudsjett og -regnskap. Tallene i tabellen er korrigert for mvakompensasjon investering. Det gjøres oppmerksom på at kr 16,3 mill av driftsutgiftene og driftsinntektene i tabellen er knyttet til inngående mva og mva kompensasjon, som i 2013 ble budsjettert på sentralkonto hos rådmannen. 90 Eiendomsdrift har i 2013 et samlet mindreforbruk på kr 3,3 mill. Ca kr 1 mill av dette mindreforbruket skyldes høyere leieinntekter enn budsjettert. Budsjetterte leieinntekter er oppjustert for 2014 for å få et mer realistisk budsjett å styre etter. Virksomheten kan videre vise til et mindreforbruk på energi på kr 1,1 mill. Her jobbes det kontinuerlig med energibesparende tiltak. Resterende mindreforbruk er knyttet til lønn og sosiale budsjettmidler og skyldes at Byggdrift og seksjon Park, grønt og gravlund i 2013 har hatt flere vakante stillinger i varierende lengde. Stillingene er nå besatt med unntak av en stilling på Byggdrift. Kommunalteknikk Hovedmål, kobling til kommuneplanen Levere nok drikkevann av god kvalitet til kommunens innbyggere og næringsliv. Motta og sørge for forskriftsmessig behandling av avløpsvann. Motta og sørge for forskriftsmessig behandling av avfall. Forestå beredskap innenfor områdene veg, vann, avløp og renovasjon. Forestå detaljprosjektering, utbygging og kontroll av kommunaltekniske anlegg innen fagområdet vann-, avløp og renovasjon. Forestå forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale veger og G/S veger. Tilrettelegge for god trafikksikring og trygge skoleveger Tjenester som leveres • Leverer konkurransedyktige VARtjenester. • Forestår en samfunnsøkonomisk utbygging og rehabilitering av det kommunale vann- og avløpsnettet i samsvar med hovedplaner for VA og utbygging av nye byggefelt. • Tilrettelegger for økt gjenvinning av avfall. • Forestår en forsvarlig forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale veger ut fra vedtatte bevilgninger. Organisasjon Det er totalt 26 stillingshjemler tilknyttet kommunalteknikk. Kommunalteknikk er organisert i 4 seksjoner + stabsfunksjoner. 1. Veg, vann og avløp 2. Renovasjon 3. Juridisk 4. Teknisk drift Innenfor disse områder ivaretar kommunalteknikk (KT) både myndighetsutøvelse, forvaltning, drift og beredskap innenfor ansvarsområdene. Når det gjelder prosjektering og bygging, forestår KT detaljprosjektering, inngåelse av avtaler, utbygging, kontroll mv. innenfor de kommunaltekniske fagområdene veg, vann, avløp og renovasjon. 91 Ansvar for hverandre Mål og resultater for 2013 Styringsparameter Sanere vannledninger av asbestsement Tilknytting av eksisterende boliger/fritidsboliger til off. nett Separere/oppgradere spillvann og overvannsledninger i perioden Rehabilitere vannstasjoner Rehabilitere avløpsstasjoner Reasfaltere kommunale veger Mål 2013 300m 25 stk 550 1 stk 1 stk 2000 lm Resultater 2013 1822m 30stk 2164 1 stk Under planlegging 3005 lm veg, 272 lm gang-/sykkelveg Analyse/refleksjon over resultatene Vann Virksomhet Kommunalteknikk hadde som mål å øke leveringssikkerheten for vann i 2013og sanere asbestsementledninger. Det er blitt sanert vannledninger blant annet i forbindelse med utbygging på Jåsund, Joaområdet og langs Vigdelsvegen. I tillegg utføres utbygging og sanering av vannledninger fortløpende i tråd med hovedplan vann. Avløp Virksomheten arbeider kontinuerlig med vedlikehold og oppgradering av avløpsnettet. Spillvann og overvann separeres i tråd med hovedplan avløp. I 2013 har arbeid med sanering av avløpsanlegg i boligfelt fortsatt med blant annet Joaområdet, Skibmannsvegen del 2 og nytt avløpsanlegg langs Vigdelsvegen. Dette utføres i henhold til hovedplan avløp. Renovasjon Kommunalteknikk tilrettelegger for økt gjenvinning av avfall, i tråd med plan for 92 innsamling av forbruksavfall. I de nye større byggefelt blir det nå nedsatt nedgravde beholdere. Vei Vedlikehold av veiområder ble gjennomført som planlagt innefor avsatte midler til formålet. Videre førte streng vinter og mye snø 2012/2013, samt opprydding i 2013 til ekstrakostnader for vintervedlikeholdet. På grunn av dette ble annet vedlikehold på vegene redusert for å forsøke å holde de tildelte rammene. Veg og gatelys fikk inn ekstrainntekter på grunn av kommunen har blitt feilfakturert tidligere. Dette er nå rettet opp i. Det er i tillegg utført noen mindre trafikksikringstiltak. KT reasfalterte i 2013 ca 3005 lm kommunale veger og 272 lm gang/sykkelveg. Trafikksikring er utført i henhold til trafikksikkerhetsplanen. Nøkkeltall KOSTRA 2011 2012 2013 1 058 1 042 1 038 1 073 1 101 1 194 1 087 964 -- 1 101 977 755 981 1 038 741 1 068 1 075 795 743 750 870 757 773 902 758 743 967 Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb) 1124 Sola 1120 Klepp 1127 Randaberg Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb) 1124 Sola 1120 Klepp 1127 Randaberg Gebyrinntekter per årsinnbygger (avfall) 1124 Sola 1120 Klepp 1127 Randaberg Gebyrinntektene i kommunen kommer fra private husholdninger, næring og leveranse til havner og Nordsjøen. Inntektene per innbygger vil variere fra år til år fordi mengde levert til næring m.m. er variabel. Kommunen har ca 25.000 innbyggere, og ca 23.500 arbeidsplasser, noe som fører til at gebyrinntekter per innbygger i tabellene over blir høye, selv om Sola har landets laveste VAR gebyrer. Økonomi Kommunalteknikk gebyrfinansiert, VAR Kommunalteknikk VAR Regnskap Regnskap Justert Avvik i kr Forbruk i 2012 2013 % budsjett 2013 Lønn og sosiale kostnader 18 061 18 518 18 787 269 98,6 Andre driftsutgifter 70 103 76 103 68 879 -7 224 110,5 Sum driftsutgifter 88 164 94 621 87 666 -6 955 107,9 Driftsinntekter -88 164 -94 621 -87 666 -6 955 107,9 Resultat 0 0 0 0 0,0 Selvkostfond Kommunalteknikk Selvkostfond vann Selvkostfond avløp Selvkostfond renovasjon Resultat 01.01.2013 Avsetn./Bruk 21 069 -682 26 104 872 7 203 668 54 376 858 31.12.2013 20 387 26 976 7 871 55 234 Mer- /mindreforbruk knyttet til den gebyrfinansierte driften settes av på bundne 93 Ansvar for hverandre driftsfond/selvkostfond, som vist i tabellen over. Selvkostfond skal gå i balanse i løpet av en 3-5 års periode. Totalt for vann, avløp og renovasjon (VAR) er det et mindreforbruk på kr 858 000,- i 2013 (avsetning til fond), mot budsjettert merforbruk på kr 5,5 mill (bruk av fond). Det har i 2013 vært fokus på å redusere avsetning på selvkostfond og et av tiltakene har vært omgjøring av investeringsprosjekter til drift, jf budsjettoppfølging investering per 31.8.2013. Det ble i den forbindelse foretatt en vurdering av VAR relaterte investeringsprosjekter på bakgrunn av KRS 4 standarden ”Avgrensing mellom driftsregnskap og investeringsregnskap” og vurdert budsjetterte investeringsutgifter i 2013 som driftsutgifter. På bakgrunn av dette og et høyt aktivitetsnivå i 2013 er avsetningen kraftig redusert i forhold til avsetningen i 2012 som kom på kr 6,9 mill. Det er heller ikke foreslått økninger i VARavgiftene for 2014. Kommunalteknikk skattefinansiert, kommunale veier: Kommunale veier Regnskap Regnskap Justert Avvik i kr Forbruk i 2012 2013 % budsjett 2013 Lønn og sosiale kostnader 0 0 1 104 1 104 0,0 Andre driftsutgifter 16 701 15 725 10 495 -5 230 149,8 Sum driftsutgifter 16 701 15 725 11 599 -4 126 135,6 Driftsinntekter -2 548 -4 992 -650 4 342 768,0 Resultat 14 153 10 733 10 949 216 98,0 Kr 3,2 mill av driftsutgiftene og driftsinntektene i tabellen er knyttet til inngående mva og mva kompensasjon. Mva ble i 2013 budsjettert på sentralkonto hos rådmannen. Kommunale veier er i tilnærmet balanse i 2013. Det har også i 2013 vært et merforbruk knyttet til vintervedlikehold (vakthold), men grunnet ekstrainntekter som følge av tidligere feilfakturering knyttet til veg og gatelys har dette gått i balanse Arealbruk utvikling av trygge, trivelige og utfordrende forhold å vokse opp og leve i. Virksomheten skal legge til rette for at beslutninger fattes etter åpne prosesser med bred medvirkning. Arealbruk skal ivareta grunneieres rettssikkerhet og tilrettelegge for mangfoldig næringsutvikling innenfor rammen av vedtatte kommunale planer, nasjonale og regionale føringer og politiske vedtak. Organisering Virksomhet arealbruk er organisert i fire seksjoner: Hovedmål, kobling til kommuneplanen Virksomhet Arealbruk skal arbeide for at arealressurser i kommunen forvaltes på en måte som ivaretar hensynet til en bærekraftig utvikling. Virksomheten skal legge til rette for 94 a. b. c. d. Planseksjonen Seksjon Byggesak Kart og oppmålingsseksjonen Seksjon Landbruk og miljø Hver seksjon ledes av en seksjonsleder som har personalansvar og budsjett- og regnskapsansvar for sin seksjon. Virksomheten omfatter i alt 19,6 årsverk. Tjenester som leveres Planseksjonen Planseksjonen har ansvar for rådgivning og saksbehandling i forbindelse med private forslag til reguleringsplaner. Seksjonen har også ansvar for utarbeiding og behandling av kommunale reguleringsplaner i tråd med prioriteringsliste i Kommunal planstrategi vedtatt av kommunestyret, hovedsakelig overordnete reguleringsplaner – såkalte områdeplaner. I tillegg arbeider planseksjonen med mindre endringer av gjeldende planer, trafikksikkerhetstiltak og annen transportplanlegging. Seksjonen yter også planfaglig arbeid i forbindelse med kommuneplanleggingen og annen strategisk planlegging i regi av kommunen, samt deltar i flere regionale prosjekter. Seksjon Byggesak Seksjonen har ansvar for byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven (PBL), forurensningsloven og vegloven. Seksjonen arbeider med delingssaker etter PBL, og med seksjonering av eiendommer. Videre rapporteres det til B-delen i Matrikkelen (riksdekkende register for Grunn, Adresse og Bygning), og bekrefter erklæringer om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom etter konsesjonsloven. Kart og oppmålingsseksjonen Seksjonen har ansvaret for alt arbeid etter matrikkelloven, der oppmålingsforretninger utgjør den absolutt største andelen. Seksjonen har ansvar for drift og vedlikehold av kommunens kartdatabaser. Hovedtyngden av arbeidet er daglig drift av basene og tilrettelegging og utveksling av kartdata med andre brukere. Seksjonen har en betydelig leveranse av digitale data til konsulenter m.m. Seksjon Landbruk og miljø Seksjonen har ansvaret for den kommunale landbruksforvaltningen og gjennomføring av den statlige støtte- og finansieringsordningen innen landbruket. Seksjonen behandler landbrukssaker etter gjeldende lovverk, og fungerer som et veilednings- og informasjonskontor innen landbruk. Videre er seksjonen med i diverse plan- og prosjektarbeid både internt og eksternt, samt at seksjonen har et spesielt ansvar for miljøforvaltning i kommunen. Seksjonen har hovedansvar for å gi pålegg om tilkopling av boliger i spredt bebyggelse til det kommunale avløpsnettet, samt å behandle søknader om tilskudd til slik tilkopling. Som et ledd av miljøforvaltningen har seksjonen også ansvar for kommunal viltforvaltning. Planseksjonen Mål og resultater 2013 Mål Resultater 2013 2013 Alle Alle Kunngjøre vedtak maks 1 mnd etter vedtaksdato. Alle Ca 60 % Prioritering av kommunale planer. Fastsettes i egen sak i januar. Alle Egen sak Styringsparameter Overholde lovpålagt frist om førstegangsbehandling, maks 12 uker fra mottatt forslag. 95 Ansvar for hverandre Analyse/refleksjon over resultatene Bakgrunnen for at grovt regnet bare halvparten av planene er blitt kunngjort innen en måned etter vedtak har ulike årsaker. I enkelte tilfeller krever egengodkjenningsvedtaket at plankart må endres, eller andre avklaringer gjøres før kunngjøring. For øvrig er det praksis å kunngjøre flere planer samtidig både av økonomiske og kapasitetsmessige årsaker, noe som kan medføre at en plan må vente en stund før den kunngjøres. Det foreligger ingen lovbestemt frist for kunngjøring av planvedtak, styringsparameteren er kun et siktmål for planseksjonen. En overskridelse av dette vil ikke medføre sanksjoner eller saksbehandlingsfeil. 2013 var preget av stor planaktivitet. Planseksjonen har i lang tid arbeidet med områdeplanene for Sola og Tananger sentrum. Områdeplanen for Sola sentrum ble egengodkjent 31.10.2013 og det formelle arbeidet med gjennomføringsmodell for Sola sentrum pågår. Områdeplan for Tananger er nå prioritert. Andre områdeplaner som det er arbeidet med er Kvithei og universitetsområde i samarbeid med Stavanger kommune. Likeledes har det vært fullt trøkk på planene om turveg rundt Hafrsfjord. I løpet av 2013 er det arbeidet med å få frem planforslaget for strekningen Joa til sluttbehandling. Planseksjonen har i 2013 også videreført arbeidet med detaljplanlegging av Transportkorridor Vest i samarbeid med Statens vegvesen. Et stort antall private planforslag for viktige områder for kommunen har vært under arbeid i 2013, dette gjelder både større og mindre boligplaner og næringsplaner. Planseksjonen har videre deltatt i interkommunale samarbeidsfora for ulike regionale planer (SMART samarbeidet). Blant annet som følge av et stort press i det private marked og mange private planforslag har planseksjonen ikke hatt kapasitet til å opprettholde ønsket fremdrift på kommunalt planarbeid, herunder også arbeid med områdeplaner. Kommunestyret har i løpet av 2013 vedtatt 10 reguleringsplaner. Seksjon Byggesak Mål og resultater 2013 Styringsparameter Det skal gjennomføres tilsyn i 10 % av byggesakene Ulovlige byggerier skal reduseres gjennom adekvat og rask saksbehandling Antall oversatte tidsfrister i byggesøknader reduseres Gjennomsnittlig behandlingstid for byggesøknader skal være kortes mulig Analyse/refleksjon over resultatene Bemanningen på byggesak har vært lav sett i forhold til saksmengden seksjonen forholder seg til. Seksjonen må prioritere de ordinære byggesakene for å overholde saksbehandlings- 96 Mål 2013 10 % Målet er reduksjon Tidsfrister skal overholdes I forhold til 2012 Resultater 2013 Ca 1 % Ikke målbart i 2013 Tidsfrister er overholdt Registrert endring, raskere saksbehandling, jf KOSTRA rapportering tiden, dette er også årsaken til at seksjonen ikke klarte å gjennomføre mer enn ca 1 % tilsyn av sakene. Det er fattet 950 administrative vedtak ved arealbruk i 2013. Erfaringstall tilsier at ca 10 % av dette antall blir behandlet politisk i UFA, i det vesentlige klagesaker og fortettingssaker (fradeling). For saker med lovbestemt saksbehandlingstid har fastsatte frister, hhv 3 og 12 uker, blitt overholdt. Andelen av byggesaker som har blitt mottatt ved seksjonen elektronisk via BYGG SØK har økt til snaut 20 prosent. Kart og oppmålingsseksjonen Mål og resultater 2013 Styringsparameter Overholde fastsatte frister i matrikkelloven for gjennomføring av oppmålingsforretninger. Overholde fastsatte frister i matrikkelloven for matrikkelføring av andre saker. Øke ajourholdsnivået i basiskartet spesielt med hensyn til bygningsbasen målt gjennom ikke registrerte bygningsidenter. Analyse/refleksjon over resultatene Flere større tomteområder ble målt i 2013. Ellers er deling av større boligtomter/ fortettingstomter redusert i forhold til tidligere år. Seksjonen har hatt en del saker knyttet til bruksrasjonalisering av landbrukseiendommer og saker som gjelder tilleggsareal/grensejustering mellom eiendommer. Seksjon kart og oppmåling har etter matrikkelloven en lovbestemt frist på 16 uker fra delingsvedtak til matrikkelføring. Denne fristen har kommunen i hovedsak holdt i 2013. Seksjonen har tre godkjente matrikkelførere. Disse har ansvar for all innlegging av informasjon i eiendomsdelen i matrikkelen. Når det gjelder oppdatering av basene, så er eiendomsdelen fullt oppdatert. Kommunen har og en godt oppdatert byggbase, både ved bruk av data fra andre og ikke minst egen Mål 2013 100 % Resultater 2013 96 % 100 % 100 % Ajourhold 90 % unntatt tilbygg/påbygg Ajourholdt ca 90 % unntatt tilbygg/påbygg måleinnsats. Vegdatabasen holdes à jour ved kontinuerlig måling av nye veganlegg. Kommunen har i 2013 fortsatt utviklingen av kartverk og kartverktøy for å møte forventningen til tilgjengeliggjøring av kartfestet informasjon fra interne og eksterne kartbrukere. Flere data er gjort tilgjengelig i kartfestet form, og det er tatt i bruk forbedret verktøy for innsyn og bruk av data. Det foretas i Geovekstregi ny kartlegging av hele kommunen våren 2014 (forrige gang var 2009)for produksjon av nytt basiskart. En person på seksjonen har spesifikt ansvar for karttilknyttingen til inter-/intranett. Vedtatte plankart finjusteres og legges inn i felles planbase, og alle kartobjekter langs plangrensene tilpasses kartobjekter i omkringliggende planer. Vedkommende har og hatt en viktig rolle i kommuneplanrevisjonen, og da spesielt knyttet mot kommuneplankartet 97 Ansvar for hverandre Seksjon Landbruk og miljø Mål og resultater 2013 Styringsparameter Mål Resultater 2013 2013 Det skal gjennomføres tilsyn i 5 % av tilskuddsforvaltningen 5% 5% Gjennomsnittlig behandlingstid for saker etter særlovene reduseres 2 mnd 2,5 mnd Gjennomsnittlig behandlingstid for klagesaker reduseres 2 mnd 2 mnd Økt antall tiltak/saker innen miljøvern og friluftsliv 2 stk 27 stk Analyse/refleksjon over resultatene Saksbehandlingstiden varierer mye gjennom året og med type sak. Mange delegerte saker er rutine med kort saksbehandlingstid mens en del delegerte og mange politiske saker krever mye ressurser. Begrensede personalressurser m.a. samt nyansettelser er årsaken til at saksbehandlingstiden ble noe lenger enn satt som mål. Det er forsøkt å øke innsatsen på miljøvernforvaltning ut over vedtak om pålegg tilknytning til offentlige anlegg, men ansees som meget utfordrende inntil stillingsandelen på miljøvern økes. Økningen i antall tiltak/saker innen miljøvern og friluftsliv fra mål 2 til resultat 27, skyldes at det er tatt inn vedtak om pålegg tilknytning til offentlige anlegg. Vinteren 2012/2013 var særs spesiell med et klima som medførte at store deler av engarealene på Jæren døde ut. Dette medførte store mengder merarbeid for kommunen med statlig tilskudd til utbedring av vinterskadet eng. Seksjonen har også mange oppgaver innen miljøforvaltning, bl.a. oppfølging/sanering av avløp i spredt bebyggelse. Med dagens personalressurser er det svært utfordrende å få utført alle pålagte oppgaver på faglig tilfredsstillende måte, spesielt innen miljøforvaltning. Ved utgangen av 2013 startet 98 arbeidet med kloakkering av Kolnes opp. Det forventes at dette blir et arbeid som vil kreve betydelig personalressurser i sammenheng med pålegg om tilkobling og utbetaling av tilskudd. Det er fremmet 3 (7 i 2012) saker til politisk behandling i utvalg for kultur, samfunnsutvikling og miljø, 15 (19 i 2012) utvalg for arealsaker. Totalt 18 (32 i 2012) saker til politisk behandling. Sakene har fordelt seg på saker vedrørende fradeling av bebygd / ubebygd areal fra gardsbruk i henhold til jordlovens bestemmelser, omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord i henhold til jordlovens bestemmelser, saker i henhold til konsesjonslovens bestemmelser, samt saker vedrørende dispensasjon fra plan i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Videre er det også fremmet diverse saker om høring av lovendring, tilskudd til prosjekter/organisasjoner. Det er behandlet 66 (45 i 2012) delegerte saker etter forurensningslov, jordlov, plan- og bygningslov, gjødselvareforskriften og SMIL forskrift (tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket). Det er behandlet 278 (302 i 2012) søknader om produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie- og fritid fordelt på to søknadsomganger, og 17 (30 i 2012) søknader om tilskudd til avløsning ved sykdom. Videre har seksjonen behandlet 27 (37 i 2012) søknader om tilskudd gjennom tilskuddordningen ”Regionalt miljøprogram for jordbruket i Rogaland". Nøkkeltall KOSTRA Nøkkeltall KOSTRA Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager) 1124 Sola 1102 Sandnes 1103 Stavanger 1127 Randaberg 2011 2012 2013 70 55 23 26 22 32 27 43 21 51 36 36 Nøkkeltall KOSTRA Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) 1124 Sola 1102 Sandnes 1103 Stavanger 1127 Randaberg EKG13 Kostragruppe 13 2011 2012 2013 75 -36 -66 65 108 459 60 73 60 104 0 35 -- Nøkkeltall KOSTRA Antall område- og detaljreguleringsplaner vedtatt av kommunen siste år 1124 Sola 1102 Sandnes 1103 Stavanger 1127 Randaberg EKG13 Kostragruppe 13 Av disse fremmet som private forslag 1124 Sola 1102 Sandnes 1103 Stavanger 1127 Randaberg EKG13 Kostragruppe 13 2011 2012 2013 14 15 21 2 9 9 22 29 4 11 11 19 23 7 11 -10 14 1 6 7 18 16 2 6 9 17 12 2 8 Kostratallene viser at seksjonene Byggesak og Oppmåling har gode resultater vedr saksbehandlingstid og har dermed noen av de beste resultatene blant kommunene Sandnes, Stavanger og Randaberg de siste årene. Når det gjelder Planseksjonen viser tabellen at Sola kommune behandler mange reguleringsplaner sett i forhold til størrelsen på kommunen og at de alle fleste er private forslag til reguleringsplaner. 99 Ansvar for hverandre Økonomi Arealbruk, skattefinansiert: Arealbruk, skattefinansiert Regnskap 2012 Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Regnskap 2013 4 499 1 824 6 323 -1 014 5 309 4 758 1 795 6 553 -983 5 569 Justert Avvik i kr budsjett 2013 4 949 1 646 6 595 -309 6 286 191 -149 42 674 717 Forbruk i % 96,1 109,1 99,4 318,2 88,6 Kr 0,15 mill av driftsutgiftene og driftsinntektene i tabellen er knyttet til inngående mva og mva kompensasjon. Mva ble i 2013 budsjettert på sentralkonto hos rådmannen. Den skattefinansierte delen av Arealbruk har et mindreforbruk på kr 0,7 mill. Kr 0,2 mill av mindreforbruket knyttes til lønn og sosiale kostnader grunnet noe stillingsvakanse Arealbruk gebyrfinansiert: Arealbruk, gebyrfinansiert Lønn og sosiale kostnader Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsinntekter Resultat Regnskap 2012 gjennom året. Resterende kr 0,5 mill er mindreforbruk av driftsutgifter på planseksjonen og noen merinntekter fordelt på seksjonen Regnskap 2013 11 237 5 014 16 250 -16 250 -0 11 910 7 334 19 244 -16 114 3 130 Justert Avvik i kr budsjett 2013 11 948 3 530 15 478 -15 478 - 38 -3 804 -3 766 636 -3 130 Forbruk i % 99,7 207,8 124,3 104,1 - Kr 0,28 mill av driftsutgiftene og driftsinntektene i tabellen er knyttet til inngående mva og mva kompensasjon. Mva ble i 2013 budsjettert på sentral konto hos rådmannen. Selvkostfond Areal Selvkostfond arealplan Selvkostfond byggesak Selvkostfond oppmåling Resultat 01.01.2013 Avsetn./Bruk 31.12.2013 286 -286 374 1 395 1 769 831 1 537 2 368 1 491 2 646 4 137 Mer-/mindreforbruk knyttet til den gebyrfinansierte driften settes av på bundne driftsfond/selvkostfond, som vist i tabellen over. Selvkostfond skal gå i balanse i løpet av en 3-5 års periode. Totalt for Arealbruk er det i 2013 et merforbruk på kr 0,5 mill. Dette fordeler seg som det fremkommer i tabellen ved at seksjon Byggesak og Oppmåling har et mindreforbruk 100 på til sammen kr 2,9 mill mens det på seksjon Arealplan er et merforbruk på kr 3,4 mill. Selvkostfond arealplan har ikke dekning for hele dette merforbruket, og kr 3,1 mill. av merforbruket er derfor midlertidig finansiert av kommunekassen. 2013 har vært et år med høy aktivitet for alle de tre seksjonene. Arealplan har hatt gebyrinntekter på kr 1,7 mill mot kr 4,4 mill i 2012. Arealplan jobber mye med store planer som strekker seg over flere år og inntektene vil derfor kunne variere mye fra år til år. Byggesak og Oppmåling har større andel saker med kortere behandlingstid og vil derfor kunne inntektsføre gebyrene fortløpende i løpet av året. Begge disse seksjonene har i 2013 hatt en økning av gebyrinntekter på snaut kr 1 mill. sammenliknet med 2012. Del 5 Sola kommune Årsregnskap og revisjonsberetning 2013 Innledning Årsregnskap for Sola kommune er avlagt etter Kommuneloven, Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner og god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Det innholder økonomiske oversikter, noter, regnskapsskjema og revisors beretning. Regnskapet inkluderer ikke regnskap for kommunens kommunale foretak, Kvithei utbyggingsselskap KF og Sola storkjøkken KF. Disse selskapene er en del av Sola kommune som juridisk enhet, men har egne styrer og avlegger separate regnskaper og årsberetninger i hht. Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsavslutning for kommunale og fylkeskommunale foretak. Det vises til note med transaksjoner og mellomværende egne kommunale foretak. Vedr. økonomiske analyser og rapporter for tjenesteområdene/virksomhetene, vises det til del 2 Økonomi. Årets regnskap er spesifisert i regnskapsskjema 1b og 2b på samme detaljnivå som kommunestyrets vedtak av drifts- og investeringsbudsjettet. Dvs. pr. virksomhet for driftsregnskapet og pr. prosjekt for investeringsregnskapet. Regnskapet er avlagt i hht. organisering etter en 2-nivå-modell med virksomheter som resultatenheter. Politisk nivå og stabsavdelinger på rådmannsnivået er også inndelt i egne resultatenheter. 101 Ansvar for hverandre Hovedoversikt drift Sola kommune Oppstilling i hht. forskriftens § 4. (Tall i tusen kroner) Regnskap 2013 Reg. bud. 2013 Oppr. bud. 2013 Regnskap 2012 55 104 122 276 161 663 348 128 42 569 1 055 849 579 0 0 1 580 372 56 133 107 578 146 054 355 900 42 940 511 833 000 0 0 1 542 116 56 103 104 578 80 864 361 000 44 680 511 822 000 0 0 1 469 736 51 159 118 210 175 898 352 352 42 304 1 174 760 883 0 0 1 501 979 751 836 203 611 215 544 264 112 106 948 71 733 -37 896 1 575 887 768 107 213 139 169 013 261 093 94 585 71 733 -33 002 1 544 668 714 509 197 556 172 567 259 643 89 016 0 -35 222 1 398 069 715 239 186 083 197 551 247 784 91 264 66 477 -36 448 1 467 951 4 486 -2 552 71 667 34 028 54 555 0 48 54 604 48 190 0 60 48 250 50 638 0 60 50 698 51 926 1 603 43 53 572 36 896 0 66 186 65 103 147 33 500 0 66 171 23 99 694 36 000 0 34 900 23 70 923 37 208 1 240 37 636 61 76 144 -48 543 -51 444 -20 225 -22 572 11 71 733 71 733 0 66 477 6 27 675 17 737 51 442 77 933 Note Driftsinntekter: Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i tjenesteprod. Kjøp varer/tj. som erstatter tjenesteprod. Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter 4/5 9 11 Brutto driftsresultat Finansinntekter: Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gev. på finansielle instr. (oml.midler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter: Renteutg., provisjoner og andre fin.utg. Tap på finansielle instr. (oml.midler) Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter 14 14 13 13 Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat 102 (Tall i tusen kroner) Regnskap 2013 Reg. bud. 2013 Oppr. bud 2013 Regnskap 2012 6 33 468 806 3 712 0 37 987 33 468 0 6 118 0 39 586 0 0 5 075 0 5 075 26 433 615 2 102 0 29 150 Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidl. års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger 6 45 721 0 9 465 7 095 0 62 281 52 139 0 5 116 68 0 57 323 51 453 0 4 996 68 0 56 517 30 767 0 32 770 10 077 0 73 615 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 6 3 381 0 0 33 468 Note Interne finanstransaksjoner: Bruk av tidl. års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger 103 Ansvar for hverandre Hovedoversikt investering Sola kommune Oppstilling i hht. forskriftens § 4. (Tall i tusen kroner) Regnskap 2013 Reg. bud. 2013 Oppr. bud. 2013 Regnskap 2012 41 181 360 18 022 3 257 32 237 46 95 103 10 000 0 13 521 15 800 32 737 0 72 058 10 000 0 12 664 15 800 500 0 38 964 47 952 0 4 057 6 575 5 200 82 63 865 6 278 783 201 700 35 175 24 957 3 -4 146 264 751 3 028 69 279 046 32 237 3 119 0 -2 797 314 702 2 796 0 399 919 0 0 0 -2 496 400 219 5 041 654 274 764 6 437 41 009 45 -4 980 322 969 28 930 41 803 390 43 602 2 000 6 221 0 122 946 5 000 47 000 0 0 2 000 1 800 0 55 800 5 000 0 0 0 0 0 0 5 000 9 159 40 757 376 0 0 82 0 50 373 Finansieringsbehov 292 593 298 444 366 255 309 477 Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve 220 302 0 25 046 45 721 0 0 0 0 1 525 0 231 900 0 13 741 52 803 0 0 0 0 0 0 300 397 0 13 741 52 117 0 0 0 0 0 0 216 197 0 17 551 30 767 0 0 0 0 1 360 0 Note Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i tjenesteprod. Kjøp varer/tj. som erstatter tjenesteprod. Overføringer Renteutg., provisjoner og andre fin.utg. Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner: Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner 13 13 14 6 14 Sum finansiering 6 292 593 298 444 366 255 265 876 Udekket/udisponert 6 0 0 0 -43 602 104 Hovedoversikt balanse Sola kommune Oppstilling i hht. forskriftens § 3. (Tall i tusen kroner) Eiendeler: Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Kasse, bankinnskudd 31.12.13 31.12.12 4 054 110 3 793 051 9 2 275 706 34 831 359 320 50 038 135 548 1 198 667 2 036 858 34 429 342 790 47 662 135 158 1 196 155 7 556 765 378 051 10 103 487 2 822 106 278 0 0 0 344 178 85 216 2 382 108 154 0 0 0 182 298 4 610 875 4 171 102 1 308 994 1 304 121 68 338 66 361 4 031 22 048 12 955 0 3 381 0 0 0 0 1 131 881 59 680 62 977 2 031 17 352 12 955 0 33 468 0 0 -43 602 0 1 159 259 3 025 610 2 633 793 1 611 514 0 0 1 414 096 0 1 448 263 0 0 1 185 530 0 Note 11 11 14 12 9 8 Sum eiendeler Egenkapital og gjeld: Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipper drift Endring i regnskapsprinsipper investering Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap Udekket i inv.regnskap Likviditetsreserve Kapitalkonto Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld 6/18 9 13 105 Ansvar for hverandre (Tall i tusen kroner) Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik Sum egenkapital og gjeld Memoriakonti Herav: Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler Andre memoriakonti Motkonto til memoriakontiene 106 Note 31.12.13 31.12.12 7 276 271 233 189 9 0 273 147 0 3 124 0 229 619 0 3 570 4 610 875 4 171 102 106 511 3 199 103 380 0 3 130 0 0 3 199 -106 511 -3 199 Noter Sola kommune Note 1 Regnskapsprinsipper Lovverket Regnskapet er avlagt i henhold til Kommuneloven, Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner og god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Generelle prinsipper Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året og anvendelsen av disse. I henhold til regnskapsforskriftens § 7 gjelder følgende prinsipper: All tilgang og bruk av midler i løpet av året skal framgå av regnskapet, og føring av tilgang og bruk direkte mot balansen skal ikke forekomme. For lån inntektsføres det kun den delen som faktisk er brukt. Anordningsprinsippet skal benyttes ved regnskapsføringen. Det vil si at alle kjente inntekter og utgifter skal medtas i drifts- og investeringsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapet avsluttes. Alle utgifter skal regnskapsføres brutto. Det skal således ikke gjøres fradrag for tilhørende inntekter til utgiftspostene, og inntektspostene skal ikke framstå med fradrag for eventuelle utgiftsposter. Anleggsmidler og omløpsmidler Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen er i balanseregnskapet klassifisert som anleggsmidler (anskaffelseskost på minst kr 100.000 og økonomisk levetid på minst tre år). Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde et anleggsmiddels kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres som anleggsmiddel i balansen. Tilskudd til investeringer føres brutto, og det gjøres således ikke fradrag for disse ved aktivering og avskrivning av anleggsmidlene. Det foretas lineære avskrivninger, dvs. et fast avskrivningsbeløp hvert år, jf. regnskapsforskriftens § 8. Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens § 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/likviditetslån, jf. § 50 nr. 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Selvkost På en rekke områder er selvkost satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger/gebyrer (jf. retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet). På følgende områder kreves det brukerbetalinger/gebyrer (over tid) til maksimum selvkost: - feietjenester - skolefritidsordning - opphold i institusjon - hjemmehjelpstjenester På følgende områder kreves det brukerbetalinger/gebyrer (over tid) til selvkost: - plan- og byggesaksbehandling - kart- og delingsforretning - vann og avløp - renovasjon 107 Ansvar for hverandre Note 2 Kommunens organisering Sola kommune er organisert etter en to-nivå-modell med 43 virksomheter pr. 31.12. fordelt på tjenesteområdene oppvekst og kultur (32), levekår (8) og samfunnsutvikling (3). To virksomheter er skilt ut i en egne regnsksapsenheter i form av selskapene Kvithei utbyggingsselskap KF og Sola storkjøkken KF. Forøvrig er kommunen medeier i følgende interkommunale selskaper (IKS) og interkommunale samarbeid (IS): - IVAR IKS (interkommunalt vann-, avløps- og renovasjonsverk) Brannvesenet Sør-Rogaland IKS Stavangerregionen havn IKS Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS Sørmarka flerbrukshall IKS Rogaland revisjon IKS Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Note 3 Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet Veilederen ”Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet” utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet er rammeverket for håndtering av investeringsregnskapet. Vurdering av framdrift for de enkelte investeringsprosjektene med påfølgende budsjettjusteringer ble gjort i forb. med budsjettoppføling pr. 31.08.13. Finansiering av prosjektene foretas samlet (porteføljeprinsippet) med unntak der det gis øremerkede tilskudd. Det vises til regnskapsskjema 2b der det gis en oversikt over budsjett og regnskap pr. 31.12.13 (alle år) for de enkelte prosjektene. Note 4 Antall årsverk Antall årsverk i kommunen de siste tre årene er følgende: - pr. 31.12.13 - pr. 31.12.12 - pr. 31.12.11 1.353 årsverk 1.303 ” 1.287 ” Gjelder hjemler som er besatt permanent eller midlertidig. Note 5 Godtgjørelse/ytelser revisor/ordfører/rådmann Kommunens revisor er Rogaland Revisjon IKS. Godtgjørelse til revisjonen var på kr 909.106 inkl. mva. Av dette utgjorde forvaltningsrevisjon kr 328.687 og rådgivning o.l. kr 870. Ytelser ordfører og rådmann: - innberettet lønn - innberettet andre ytelser ordfører 885.279 118.866 rådmann 980.749 54.919 I tillegg kommer arbeidsgivers andel av tjenestepensjon. 108 Note 6 Årets resultat / egenkapitalavsetninger Driftsregnskapet er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på kr 27,7 mill. og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 3,4 mill. Differansen mellom netto driftsresultat og regnskapsmessig resultat gjelder interne finanstransaksjoner (jf. hovedoversikt drift): Netto driftsresultat - bruk av forrige års mindreforbruk - finansiering av årets investeringer - nto. avsetning til bundne selvkostfond - nto. bruk av øvrige bundne fond - nto. avsetning til disposisjonsfond Årets regnskapsmessige mindreforbruk kr 27,7 mill. ” 33,5 ” ” -45,7 ” ” -3,5 ” ” 0,1 ” ” -8,7 ” kr 3,4 mill. Investeringsregnskapet er avsluttet med et finansieringsbehov på kr 292,6 mill. og et udekket beløp på kr 0. Investeringsprosjektene er inndelt i to kategorier: Ordinære prosjekter og prosjekter med årsbevilgning. Bevilgningene til den sistnevnte gruppen blir gjort for ett år av gangen, mens bevilgningene og regnskapet til de ordinære prosjektene ses i sammenheng med det enkelte prosjekts levetid. Årlig blir det derfor fremmet en sak om refinansiering/tilleggsbevilgning for samtlige prosjekter med årsbevilgning og alle avsluttede ordinære prosjekter pr. 31.12. forrige år. Følgende oversikter viser inngående balanse, årets bevegelse og utgående balanse vedr. egenkapitalavsetninger (tall i tusen kroner): Mer-/mindreforbruk drift og udekket/udisponert investering: Regnskapsmessig mindreforbruk drift: Saldo pr. 01.01. Disponert tidl. års mindreforbruk Mindreforbruk i år Saldo pr. 31.12. 33 468 -33 468 3 381 3 381 Udekket investering: Saldo pr. 01.01. Dekket tidl. års udekket Udekket i år Saldo pr. 31.12. -43 602 43 602 0 0 Netto mer-/mindreforbruk udekket/udisponert pr. 31.12. 3 381 Fond: Alle fond: Saldo pr. 01.01. Avsetninger (drift og investering) Bruk (drift og investering) Saldo pr. 31.12. 142 040 24 781 -6 043 160 778 109 Ansvar for hverandre Disposisjonsfond: Saldo pr. 01.01. Avsatt i driftsregnskapet Brukt i driftsregnskapet Brukt i investeringsregnskapet Saldo pr. 31.12. 59 680 9 465 -806 0 68 338 Bundne driftsfond: Saldo pr. 01.01. Avsatt i driftsregnskapet Brukt i driftsregnskapet Saldo pr. 31.12. 62 977 7 095 -3 712 66 361 Ubundne investeringsfond: Saldo pr. 01.01. Avsatt i investeringsregnskapet Brukt i investeringsegnskapet Saldo pr. 31.12. 2 031 2 000 0 4 031 Bundne investeringsfond: Saldo pr. 01.01. Avsatt i investeringsregnskapet Brukt i investeringsegnskapet Saldo pr. 31.12. 17 352 6 221 -1 525 22 048 Totalt alle typer fond pr. 31.12. 160 778 Endring regnskapsprinsipper: Endring regnskapsprinispper drift: Saldo pr. 01.01. Ingen endringer i år Saldo pr. 31.12. Spesifisering saldo pr. 31.12.: - påløpte feriepenger 1991 - påløpte fereiepenger 1993 (landbruksktr.) - opptjent mva.kompensasjon 1999 - påløpte renter 2000 - tilskudd ressurskrevende tjenester 2007 Saldo pr. 31.12. 12 955 0 12 955 -15 574 -64 8 481 208 19 904 12 955 Konto for endring regnskapsprinsipper investering: Saldo på denne kontoen er null både pr. 01.01. og pr. 31.12. Endring regnsk.prinsipper drift og inv. pr. 31.12. 110 12 955 Sum egenkapitalavsetning og resultat: Fri egenkapital pr. 31.12. (sum over-/underskudd og frie fond) Bundne fond pr. 31.12. Konto for prinsippendringer pr. 31.12. *) Sum egenkap.avsetning og resultat pr. 31.12. *) 75 749 88 409 12 955 177 114 Udekket i investeringsregnskapet kr 43,6 mill. pr. 01.01. skyldes utsatt låneopptak. Note 7 Arbeidskapital Arbeidskapitalen defineres som omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld. Den påvirkes av kortsiktige svingninger i kontantstrømmen og er et mål på kommunens likvide stilling. (Tall i tusen kroner) Regnskap 2013 Reg. bud. 2013 Regnskap 2012 Anskaffelse av midler: Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler 1 580 372 95 103 299 951 1 975 427 1 542 116 72 058 293 891 1 908 065 1 501 979 63 865 287 320 1 853 164 Anvendelse av midler: Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler 1 504 154 264 751 174 270 1 943 175 1 472 935 314 702 151 694 1 939 331 1 401 474 322 969 126 436 1 850 879 Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital 32 252 103 380 135 632 -31 266 0 -31 266 2 286 -181 197 -178 911 Arbeidskapital pr. 01.01. Endring arbeidskapital Arbeidskapital pr. 31.12 144 862 135 632 280 494 144 862 -31 266 113 596 323 773 -178 911 144 862 Tekst Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital pr. 31.12. pr. 31.12.13 556 765 276 271 280 494 pr. 31.12.12 378 051 233 189 144 862 Endring 178 714 -43 082 135 632 Note 8 Kasse og bank Innestående på kasse og bank pr. 31.12. var samlet kr 344,2 mill. Ubrukte lånemidler var kr 103,4 mill og bundne skattetrekksmidler var kr 29,5 mill. 111 Ansvar for hverandre Note 9 Pensjonskostnader Kommunen har kollektive pensjonsordninger (tjenestepensjonsordninger) for sine ansatte. For sykepleiere og lærere gjennom hhv. Kommunal landspensjonskasse og Statens pensjonskasse, og for de øvrige gjennom DNB Pensjonstjenester. For sykepleiere og lærere er ytelsene lovbestemt. For øvrige yrkesgrupper omfatter ordningene de tariffestede ytelser som gjelder i kommunal sektor. Tjenestepensjonsordningene gir ved full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygdens ytelser utgjør en samlet bruttopensjon på inntil 66% av pensjonsgrunnlaget. Framtidig pensjonsytelse blir beregnet ut fra antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningen sikrer en brutto uførepensjon og omfatter i tillegg ektefellepensjon og barnepensjon. De ansatte har også rett til avtalefestet pensjon (AFP) etter bestemte regler. AFP er ikke forsikringsmessig dekket og det er ikke avsatt midler i forsikringsordningen til fremtidig AFP-pensjoner. Forskrift om årsregnskap og årsberetning §13 sier at det skal regnskapsføres pensjonskostnad, og at pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser skal balanseføres tatt hensyn til estimatavvik pr. 01.01. I tillegg skal arbeidsgiveravgift av premieavvik (premieavvik = differansen mellom pensjonspremie og pensjonskostnad) og av netto pensjonsforpliktelse hhv. kostnadsføres og balanseføres. Premieavviket inkl. arbeidsgiveravgift får resultatsmessig effekt. Sola kommune har et totalt positivt akkumulert premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift pr. 31.12. på kr 103,2 mill. Premieavvik oppstått t.o.m. 2010 amortiseres/kostnadsføres over 15 år og premieavvik oppstått f.o.m. 2011 over 10 år. (Tall i tusen kroner) Pensjonskostnad: Nåverdi årets opptjening Rentekostnad påløpte pensjonsforpl. Forventet avkastning pensjonsmidler Administrasjonskostnad Årets netto pensj.kostn. inkl. adm.kostn. Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser: Pensjonsmidler 31.12. Brutto påløpt forpliktelse 31.12. Netto pensjonsforpliktelse 31.12. Arb.giveravg. av netto pensj.forpl. 31.12. Netto pensj.forpl. inkl. arb.giveravg. 31.12. Akkumulert premieavvik: Premieavvik 01.01. Amortisert prmeieavvik Årets prmeieavvik Akkumulert premieavvik 31.12. Arb.avg. av premieavvik 31.12. Premieavvik inkl. arb.giveravg. 31.12. Estimatavvik: Estimert pensjonsmidler 01.01. Estimatavvik 01.01. Faktiske pensjonsmidler 01.01. 112 DNB *) SPK *) *) Totalt 54 048 37 093 -36 183 3 956 58 914 23 317 14 269 -11 161 622 27 047 9 993 6 165 -6 390 591 10 360 87 358 57 527 -53 734 5 169 96 321 782 191 -1 007 456 -225 265 -31 762 -257 027 279 359 -394 303 -114 944 -16 207 -131 151 137 117 -158 737 -21 620 -3 048 -24 668 1 198 667 -1 560 496 -361 829 -51 018 -412 846 80 845 -7 897 11 767 84 715 11 945 96 659 -3 211 314 -3 170 -6 068 -856 -6 923 14 026 -1 475 -791 11 760 1 658 13 418 91 660 -9 059 7 806 90 407 12 747 103 154 703 209 -1 885 701 325 272 284 -27 340 244 944 122 948 1 906 124 854 1 098 442 -27 319 1 071 123 KLP Estimert pensjonsforpl. 01.01. Estimatavvik 01.01. Faktiske pensjonsforpl. 01.01. Beregningsforutsetninger Forventet avkastning på pensjonsmidlene Diskonteringsrente Årlig lønnsvekst Årlig G-regulering/pensjonsregulering *) -875 285 -63 072 -938 357 -374 996 18 278 -356 717 -136 561 -9 122 -145 683 5,00 % 4,00 % 2,87 % 2,87 % 4,35 % 4,00 % 2,87 % 2,87 % 5,00 % 4,00 % 2,87 % 2,87 % -1 386 842 -53 915 -1 440 757 DNB = Den norske bank, SPK = Statens pensjonskasse, KLP = Kommunal landspensjonskasse Note 10 Kundefordringer Kundefordringer er vurdert til pålydende kr 14,2 mill. mot kr 31,8 mill. ved forrige årsskifte. Det er foretatt avsetning for mulige tap med kr 0,5 mill. Dette utgjør 2% av fordringsmassen, som over tid viser seg å være rikelig i forhold til faktisk tap, samt tapsføring av et særskilt krav. Note 11 Varige driftsmidler (Tall i tusen kroner) Anleggsgruppe Akk. ansk.kost pr. 01.01. Årets tilgang 146 949 9 039 0 -121 157 73 284 3 051 0 -32 351 1 497 851 68 431 0 Idretts- og kulturbygg 297 531 22 195 0 Boliger 155 767 98 359 VAR- og veganlegg 503 625 89 029 184 350 24 103 -2 897 - 2 859 356 314 207 -3 224 -859 801 Maskiner/utstyr/transp.midler Administrasjonsbygg Skoler/barneh./institusjoner Tomter Totalt Årets Akk. av- Bokf. verdi avgang og nedskr. pr. 31.12. Årets ord. avskr. Avskr.prosent 34 831 -8 310 10 - 20 % 43 983 -1 467 2% -381 812 1 184 470 -36 019 2 - 2,5 % -131 728 187 998 -6 720 2 - 2,5 % -327 -38 830 214 968 -3 861 2,5 % 0 -153 922 438 732 -15 357 2 - 5% 205 555 - - 2 310 537 -71 733 Note 12 Aksjer og andeler (Tall i tusen kroner) Aksjekapital Bokf. verdi Eierandel 1 008 983 88 200 8,74 % Jåsund Utviklingsselskap AS 30 000 10 200 34,00 % Sola Bredbånd AS 21 500 22 051 100,00 % Forus Næringspark AS 15 100 4 559 1,99 % 8 000 3 980 50,00 % 1 893 7,62 % Brannvesenet i Sør-Rogaland IKS 430 8,60 % Rogaland Revisjon IKS 227 5,67 % 83 7,04 % 0 16,75 % Lyse Energi AS Ranso Treindustri AS I.V.A.R IKS Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS Stavangerregionen havn IKS Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS KLP egenkapitalinnskudd Øvrige aksjer/andeler Sum aksjer og andeler 31.12. 60 3 611 255 135 548 113 Ansvar for hverandre Note 13 Innlån (Tall i tusen kroner) Kommunalbanken AS Saldo 01.01. Nye lån Refinans. Avdrag Saldo 31.12. Renter Type rente 1 060 098 42 437 0 -82 495 1 020 041 21 815 Flytende 0 256 245 0 0 256 245 1 771 KLP Kommunekreditt AS Husbanken (oppføringslån) 5 483 0 0 -691 4 792 80 Fast/flytende Rentebytteavtale SR-Bank - - - - - 5 615 Flytende til fast Rentebytteavtale Nordea - - - - - 3 730 Flytende til fast Rentebytteavtale DNB - - - - - 843 Flytende til fast 1 065 581 298 682 0 -83 186 1 281 077 33 854 119 949 25 000 0 -11 930 133 019 Sum oppføringslån Husbanken (formidlingslån) Rentebytteavtale Nordea Sum formidlingslån Sum totalt 3 675 Fast/flytende -1 229 Fast til flytende 119 949 25 000 0 -11 930 133 019 2 445 1 185 530 323 682 0 -95 116 1 414 096 36 300 Betalte avdrag på oppføringslån kr 83,2 mill. består av følgende komponenter: - minimumsavdrag iflg. kommuneloven § 50 nr. 7 etter forenklet modell kr 35,3 mill. - disponering av mindreforbruk 2012 (k-sak 35/13) kr 30,9 mill. - nedbetaling av byggelån (leiligheter for salg) kr 17,0 mill. Note 14 Utlån (Tall i tusen kroner) Saldo 01.01. Økning Kvithei utbyggingsselskap KF 47 662 2 376 0 0 50 038 1 315 Sum komm./interkomm. foretak 47 662 2 376 0 0 50 038 1 315 227 266 0 -8 741 0 218 525 8 434 0 7 000 0 0 7 000 0 115 052 34 818 -16 305 -258 133 306 2 782 Lyse Energi AS Rogaland fylkeskommune Formidlingslån (Husbanken) Sosiale utlån Avdrag Tapsf./korr. Saldo 31.12. Renter 472 65 -48 0 489 - Sum andre 342 790 41 883 -25 094 -258 359 320 11 216 Sum utlån totalt 390 452 44 259 -25 094 -258 409 358 12 531 Kommunens fordring overfor Lyse Energi AS er et ansvarlig lån. Renten på lånet er 3 mnd. NIBOR med tillegg på 2 prosentpoeng. Renter på lånet til Kvithei utbyggingsselskap KF er 3 mnd. NIBOR med tillegg på 1 prosentpoeng. Sosiale utlån er rentefrie lån. Note 15 Gebyrfinansierte selvkosttjenester (Tall i tusen kroner) Inntekter Kostnader Andel undersk. seksj. tekn. drift Netto kapitalkostnader Over-/underskudd Fond pr. 01.01. Fond / fremf. undersk. 31.12. Arealplan *) 2 099 -5 457 -58 -3 416 286 -3 130 Byggesak 9 279 -7 824 -60 1 395 374 1 769 Oppmåling 4 381 -2 860 15 1 537 831 2 368 Totalt ABO **) 15 759 -16 140 -103 -484 1 491 1 007 Vann 26 545 -24 085 312 -3 454 -682 21 069 20 387 *) På Arealplan er det pr. 31.12. et fremført underskudd som må dekkes inn de påfølgende år **) ABO = Arealplan/byggesak/oppmåling, ***) VAR = Vann/avløp/renovasjon 114 Avløp 30 849 -23 616 312 -6 673 872 26 104 26 976 Renovasjon 19 203 -18 477 48 -107 668 7 203 7 871 Totalt VAR ***) 76 597 -66 177 673 -10 234 858 54 376 55 234 Note 16 Transaksjoner/mellomværende egne kommunale foretak (KF) Kommunens årsregnskap inkluderer ikke regnskap for Kvithei utbyggingsselskap KF og Sola storkjøkken KF. Disse selskapene er en del av Sola kommune som juridisk enhet, men har egne styrer og avlegger separate regnskaper og årsberetninger i hht. Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsavslutning for kommunale og fylkeskommunale foretak. Her følger en oversikt over transaksjoner og mellomværende: Sola storkjøkken KF Kvithei utb.selskap KF Salg til / overføring fra KF'ene: Lønn fast ansatte / honorarer Div. administrative tjenester Husleie Renteinntekter Overført momskompensasjon Sum salg/overføring 0 64 377 0 822 1 262 259 75 0 1 315 0 1 648 Kjøp fra / overføring til KF'ene: Kjøp av mat Tilskudd Utlån Sum kjøp/overføring 9 133 2 294 0 11 427 0 0 2 376 2 376 -10 164 -728 0 -810 3 66 -741 50 038 0 0 2 756 52 794 (Tall i tusen kroner) Netto salg/kjøp/overføring Mellomværende: Langsiktige fordringer Leverandørgjeld Kundefordringer Øvrig kortsiktige fordringer Netto mellomværende pr. 31.12. Vedr. langsiktige fordringer, se utlånsnote. Note 17 Uforutsatte utgifter/inntekter på avsluttede investeringsprosjekter Når det påløper utgifter og/eller inntekter på investeringsprosjekter som er regnskapsmessig avsluttet, føres disse på et eget prosjekt opprettet for dette formålet: (Tall i tusen kroner) Prosjekt 29024 Sola u-skole innv./utv. rehab./utbygging: Eksterne konsulenttjenester Div. gebyrer/omkostninger Sum prosjekt 29024 Sola u-skole innv./utv. rehab./utbygging Prosjekt 39060 Fredtunvegen 15, ombygging og utvidelse: Eksterne konsulenttjenester Tilbygg/utvidelse Sum prosjekt 39060 Fredtunvegen 15, ombygging og utvidelse Beløp 7 371 378 11 6 17 115 Ansvar for hverandre Prosjekt 39066 Myklebust felt DB, Sjøleik (6 leil. for salg / 2 komm. leil.): Diverse forbruksmatr./varer/tjenester Nybygg/nyanlegg Sum pr. 39066 Myklebust felt DB (Sjøleik) Sum uforutsatt utg./innt. avsluttede prosjekter 24 4 28 424 Note 18 Kapitalkonto Kapitalkontoen viser den egenkapitalfinansierte delen av anleggsverdiene. (Tall i tusen kroner) Beløp Saldo pr. 01.01. 1 159 259 Aktivering av fast eiendom og anlegg Salg av fast eiendom og anlegg Av- og nedskrivning av fast eiendom og anlegg 305 167 -2 897 -63 423 Aktivering utstyr/maskiner/transportmidler Salg av utstyr/maskiner/transportmidler Av- og nedskrivning av utstyr/maskiner/transportmidler 9 039 -327 -8 310 Økning egenkapitalinnskudd KLP (sykepleiere) 390 Korr. inngående balanse pensjonsforpliktelse Økning pensjonsforpliktelser Korr. inngående balanse pensjonsmidler Økning pensjonsmidler Korr. inngående balanse arb.avg. av nto. pensjonsforpl. Økning skyldig arb.avg. av netto penjonsforpliktelse 30 267 -173 654 -97 713 100 225 -9 510 -10 353 Bruk av lånemidler Betalte avdrag på eksterne lån -220 302 95 116 Nye utlån Mottatte avdrag på utlån Tapsføring utlån Saldo pr. 31.12. 44 259 -25 094 -258 1 131 881 Note 19 Garantiansvar (Tall i tusen kroner) I.V.A.R IKS Rogaland Bedriftsidrettskrets *) Forus Utvikling AS Ranso Treindustri AS Eventyrberget Foreldrelagsbarnehage A2 Holding AS Forus Næringspark **) 116 Restbeløp 119 948 31 350 22 000 20 583 5 356 5 000 2 000 Utløper 2041 2032 2031 2033 2032 2022 2014 Sola Barnehage Rodamyr Barnehage Kornberget Barnehage Brannvesenet i Sør-Rogaland IKS Privatpersoner Sum garantiansvar pr. 31.12. *) 764 641 589 518 155 208 903 2019 2016 2016 2025 2018 Gjelder garanti for at anlegget nyttes til idrettsformål m.m. Gjelder garanti vedr. refusjon fra Statens vegvesen (Solasplitten) **) 117 Ansvar for hverandre Regnskapsskjema drift Sola kommune Regnskapsskjema 1a – totaloversikt Oppstilling i hht. forskriftens § 3. Skjemaet gir en totaloversikt over kommunens frie disponible inntekter minus netto finansutgifter, korrigert for netto avsetninger og overføring til investeringsregnskapet. Dette gir “Til fordeling drift”, dvs. hva kommunen har til rådighet til virksomhetene. Når en så trekker fra “Sum fordelt til drift”, gir det regnskapsmessig mer-/mindreforbruk. (Beløpet “Fordelt til drift” finner en igjen nederst i regnskapsskjema 1b.) Regnskap 2013 Reg. bud. 2013 Oppr. bud. 2013 Regnskap 2012 849 579 348 128 0 0 16 322 1 214 028 833 000 355 900 0 0 18 676 1 207 576 822 000 361 000 0 0 18 500 1 201 500 760 883 352 352 0 0 15 263 1 128 498 55 870 36 896 66 186 -47 212 48 244 33 500 66 171 -51 427 50 692 36 000 34 900 -20 208 55 073 38 447 37 636 -21 010 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger 0 12 091 4 469 33 468 806 3 712 21 427 0 5 064 120 33 468 0 6 118 34 402 0 5 064 0 0 0 5 075 11 0 42 731 116 26 433 615 2 102 -13 698 Overført til investeringsregnskapet 45 721 52 139 51 453 30 767 1 142 522 1 139 141 1 138 412 1 138 412 1 129 850 1 129 850 1 063 023 1 029 555 3 381 0 0 33 468 (Tall i tusen kroner) Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg., provisjoner og andre finansutg. Avdrag på lån Netto finansinnt./-utg. Til fordeling drift Sum fordelt til drift, fra regnskapsskjmea 1b Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 118 Regnskapsskjema 1b – oversikt pr. ledernivå/tjenesteområde/virksomhet Oppstilling i hht. forskriftens § 3. Skjemaet gir en oversikt over driftsregnskapet på samme detaljnivå som kommunestyrets vedtak av driftsbudsjettet, dvs. nettoramme pr. politisk nivå/rådmannsnivå/virksomhet i hht. kommunens rammebudsjettreglement. Det er også lagt inn delsummer pr. tjenesteområde. Regnskap 2013 Reg. bud. 2013 Oppr. bud. 2013 Regnskap 2012 13 205 -1 042 12 162 14 297 -300 13 997 15 129 0 15 129 12 047 -419 11 628 66 856 -5 807 61 049 66 034 -4 455 61 579 79 706 -4 375 75 331 74 261 -10 177 64 084 Fagstab oppvekst og kultur: Utgifter Inntekter Sum Fagstab oppvekst og kultur 215 605 -37 028 178 577 199 354 -28 394 170 960 202 346 -27 873 174 473 176 963 -32 253 144 711 Fagstab levekår: Utgifter Inntekter Sum Fagstab levekår 57 048 -31 466 25 582 55 643 -32 351 23 292 58 156 -34 351 23 805 51 792 -30 549 21 243 3 404 -373 3 031 3 124 0 3 124 2 161 0 2 161 0 0 0 Servicetorg: Utgifter Inntekter Sum Servicetorg 2 978 -2 978 0 2 704 -2 704 0 2 665 -2 665 0 2 732 -2 732 0 Personal: Utgifter Inntekter Sum Personal 20 710 -6 495 14 215 21 370 -5 425 15 945 21 292 -5 425 15 867 19 369 -7 003 12 366 Økonomi: Utgifter Inntekter Sum Økonomi 14 460 -1 651 12 809 13 547 -366 13 181 12 853 -366 12 487 14 538 -1 766 12 772 15 960 -15 960 0 15 990 -15 990 0 15 757 -15 757 0 15 357 -15 357 0 (Tall i tusen kroner) Politisk nivå Utgifter Inntekter Sum Politisk nivå Rådmannsnivå m/staber Rådmannsgruppe m.m. Utgifter Inntekter Sum rådmannsgruppe m.m. Fagstab samfunnsutvikling: Utgifter Inntekter Sum Fagstab samfunnsutvikling IKT: Utgifter Inntekter Sum IKT 119 Ansvar for hverandre Regnskap 2013 Reg. bud. 2013 Oppr. bud. 2013 Regnskap 2012 397 020 -101 758 295 262 377 766 -89 685 288 081 394 936 -90 812 304 124 355 013 -99 837 255 176 Haga skole: Utgifter Inntekter Sum Haga skole 23 018 -1 793 21 225 20 584 0 20 584 20 536 0 20 536 23 890 -2 097 21 793 Sola skole: Utgifter Inntekter Sum Sola skole 11 985 -2 246 9 739 11 522 -1 442 10 080 10 891 -1 442 9 449 12 131 -2 155 9 976 Røyneberg skole: Utgifter Inntekter Sum Røyneberg skole 19 644 -1 355 18 289 18 217 -120 18 097 17 916 -120 17 796 19 329 -1 140 18 189 Stangeland skole: Utgifter Inntekter Sum Stangeland skole 0 0 0 0 0 0 0 0 0 15 049 -2 578 12 470 Håland skole: Utgifter Inntekter Sum Håland skole 19 691 -3 116 16 575 18 938 -2 118 16 820 18 127 -2 118 16 009 18 252 -3 174 15 078 Dysjaland skole: Utgifter Inntekter Sum Dysjaland skole 27 108 -3 446 23 661 24 176 0 24 176 23 507 0 23 507 25 434 -2 353 23 081 Grannes skole: Utgifter Inntekter Sum Grannes skole 30 208 -2 713 27 496 28 310 0 28 310 26 782 0 26 782 29 937 -3 581 26 356 Storevarden skole: Utgifter Inntekter Sum Storevarden skole 20 799 -2 787 18 012 18 621 -175 18 446 18 037 -175 17 862 19 049 -2 237 16 812 Sola ungdomsskole: Utgifter Inntekter Sum Sola ungdomsskole 39 244 -3 333 35 911 37 182 0 37 182 36 182 0 36 182 39 671 -2 090 37 581 Tananger ungdomsskole Utgifter Inntekter Sum Tananger ungdomsskole 21 918 -1 567 20 352 21 241 -240 21 001 19 947 -240 19 707 21 979 -2 300 19 679 (Tall i tusen kroner) Rådmannsnivå m/staber totalt: Utgifter Inntekter Sum Rådmannsnivå m/staber totalt Tjenesteområde oppvekst og kultur 120 Regnskap 2013 Reg. bud. 2013 Oppr. bud. 2013 Regnskap 2012 Sande skole: Utgifter Inntekter Sum Sande skole 28 416 -1 476 26 940 26 924 -136 26 788 26 728 -136 26 592 28 396 -1 485 26 911 Skadberg skole: Utgifter Inntekter Sum Skadberg skole 31 097 -6 276 24 821 30 132 -3 950 26 182 28 791 -3 950 24 841 14 920 -2 633 12 287 Sola voksenopplæring: Utgifter Inntekter Sum Sola voksenopplæring 12 055 -6 637 5 418 10 329 -4 083 6 246 11 006 -4 083 6 923 11 936 -6 793 5 143 7 031 -109 6 922 6 986 0 6 986 6 564 0 6 564 6 755 -374 6 381 Havnealléen barnehage: Utgifter Inntekter Sum Havnealléen barnehage 11 182 -3 083 8 098 10 211 -2 328 7 883 9 430 -2 328 7 102 11 680 -2 778 8 902 Sande barnehage: Utgifter Inntekter Sum Sande barnehage 7 745 -2 036 5 709 6 971 -1 533 5 438 6 524 -1 533 4 991 7 549 -1 896 5 653 Tananger/Risnes barnehage Utgifter Inntekter Sum Tananger/Risnes barnehage 10 456 -2 850 7 607 9 452 -2 072 7 380 8 654 -2 072 6 582 9 926 -2 606 7 320 Sørnes barnehage Utgifter Inntekter Sum Sørnes barnehage 8 656 -2 325 6 331 7 424 -1 533 5 891 6 856 -1 533 5 323 8 429 -2 407 6 022 Snøde barnehage: Utgifter Inntekter Sum Snøde barnehage 10 055 -2 808 7 246 9 262 -1 842 7 420 8 050 -1 842 6 208 9 333 -2 468 6 865 Grannes barnehage: Utgifter Inntekter Sum Grannes barnehage 9 645 -2 482 7 163 9 204 -1 958 7 246 8 734 -1 958 6 776 9 234 -2 488 6 746 Sømme barnehage Utgifter Inntekter Sum Sømme barnehage 7 871 -2 411 5 460 7 133 -1 618 5 515 6 858 -1 618 5 240 7 115 -1 812 5 303 Røyneberg barnehage: Utgifter Inntekter Sum Røyneberg barnehage 10 704 -1 971 8 733 8 551 -1 647 6 904 7 852 -1 647 6 205 11 735 -1 962 9 773 (Tall i tusen kroner) Sola PPT: Utgifter Inntekter Sum Sola PPT 121 Ansvar for hverandre Regnskap 2013 Reg. bud. 2013 Oppr. bud. 2013 Regnskap 2012 Dravhaug/Øygarden barnehage: Utgifter Inntekter Sum Dravhaug/Øygarden barnehage 10 797 -2 821 7 975 10 074 -2 186 7 888 10 631 -2 186 8 445 12 094 -3 053 9 041 Tjelta barnehage Utgifter Inntekter Sum Tjelta barnehage 11 014 -3 131 7 883 9 729 -2 270 7 459 9 440 -2 270 7 170 11 020 -3 015 8 005 Eikeberget barnehage: Utgifter Inntekter Sum Eikeberget barnehage 8 057 -2 206 5 851 7 980 -1 816 6 164 7 830 -1 816 6 014 8 363 -2 087 6 276 Høgeholen barnehage: Utgifter Inntekter Sum Høgeholen barnehage 10 709 -3 000 7 708 8 844 -2 015 6 829 8 259 -2 015 6 244 9 897 -2 740 7 156 Skjalgstova barnehage: Utgifter Inntekter Sum Skjalgstova barnehage 7 310 -1 957 5 352 7 011 -1 533 5 478 6 737 -1 533 5 204 7 787 -1 913 5 874 Barnevern: Utgifter Inntekter Sum Barnevern 31 441 -4 485 26 956 29 502 -2 127 27 375 29 030 -2 127 26 903 30 082 -3 791 26 292 Helsestasjon: Utgifter Inntekter Sum Helsestasjon 14 732 -867 13 864 14 150 -206 13 944 12 214 -206 12 008 12 689 -1 006 11 683 Fritid: Utgifter Inntekter Sum Fritid 11 764 -965 10 799 10 870 -129 10 741 10 033 -99 9 934 10 941 -856 10 085 6 631 -834 5 798 6 216 -299 5 917 6 112 -299 5 813 6 461 -666 5 795 11 741 -2 906 8 835 11 037 -2 184 8 853 10 774 -2 184 8 590 11 478 -3 120 8 358 Arrangement og utleie: Utgifter Inntekter Sum Arrangement og utleie 11 768 -10 285 1 482 4 736 -3 002 1 734 4 739 -3 002 1 737 14 772 -11 457 3 314 Tjenestetsområde oppvekst og kultur totalt: Utgifter Inntekter Sum tjenestetsområde oppvekst og kultur totalt 504 489 -90 276 414 213 461 519 -44 562 416 957 443 771 -44 532 399 239 497 311 -87 112 410 199 (Tall i tusen kroner) Bibliotek: Utgifter Inntekter Sum Bibliotek Kulturskole: Utgifter Inntekter Sum Kulturskole 122 Regnskap 2013 Reg. bud. 2013 Oppr. bud. 2013 Regnskap 2012 Sola sjukehiem: Utgifter Inntekter Sum Sola sjukehiem 82 496 -14 807 67 689 73 322 -8 650 64 672 72 124 -8 650 63 474 75 494 -14 075 61 419 Sola bo- og hjemmetjenester: Utgifter Inntekter Sum Sola bo- og hjemmetjenester 76 023 -12 658 63 365 70 931 -7 822 63 109 67 903 -7 822 60 081 67 060 -11 236 55 823 Tananger bo- og hjemmetjenester: Utgifter Inntekter Sum Tananger bo- og hjemmetjenester 61 151 -9 356 51 795 55 515 -4 815 50 700 52 112 -4 815 47 297 55 943 -7 357 48 586 Åsenhagen avlastnings- og barnebolig: Utgifter Inntekter Sum Åsenhagen avlastnings- og barnebolig 14 641 -738 13 903 13 782 0 13 782 13 537 0 13 537 13 421 -890 12 531 Miljøtjenesten: Utgifter Inntekter Sum Miljøtjenesten 59 066 -3 542 55 523 56 241 -163 56 078 55 940 -163 55 777 52 157 -3 288 48 868 Psykisk helsearbeid og rus: Utgifter Inntekter Sum Psykisk helsearbeid og rus 38 699 -2 441 36 258 36 704 -35 36 669 34 145 -35 34 110 34 861 -3 543 31 319 Sosiale tjenester: Utgifter Inntekter Sum Sosiale tjenester 39 879 -1 366 38 513 37 275 -782 36 493 39 860 -782 39 078 38 506 -2 470 36 036 Fysio-/ergoterapi: Utgifter Inntekter Sum Fysio-/ergoterapi 15 869 -3 392 12 477 15 638 -1 616 14 022 14 855 -1 616 13 239 12 350 -2 496 9 855 387 824 -48 301 339 524 359 408 -23 883 335 525 350 476 -23 883 326 593 349 793 -45 355 304 438 129 987 -68 955 61 032 113 716 -55 621 58 095 116 160 -54 991 61 169 118 836 -82 282 36 554 (Tall i tusen kroner) Tjenesteområde levekår Tjenestetsområde levekår totalt: Utgifter Inntekter Sum tjenestetsområde levekår totalt Tjenesteområde samfunnsutvikling Eiendom: Utgifter Inntekter Sum Eiendom 123 Ansvar for hverandre Regnskap 2013 Reg. bud. 2013 Oppr. bud. 2013 Regnskap 2012 110 346 -100 300 10 046 99 265 -89 228 10 037 98 943 -89 225 9 718 104 909 -91 214 13 695 25 797 -17 097 8 700 22 073 -15 787 6 286 21 244 -15 605 5 639 22 574 -17 264 5 309 266 129 -186 352 79 777 235 054 -160 636 74 418 236 347 -159 821 76 526 246 319 -190 760 55 558 -45 1 512 1 467 0 1 170 1 170 0 1 170 1 170 -16 1 251 1 235 Kapitalkostnad: - kapitalkostnad i selvkostregnskapene -12 392 -15 079 -15 079 -10 870 Avsetning til / bruk av fond: - avsetning til fond i virksomhetene/stabsavdelingene - bruk av fond i virksomhetene/stabsavdelingene Netto avsetning til / bruk av fond -11 564 4 285 -7 280 -188 6 118 5 930 -68 5 075 5 007 -10 193 2 717 -7 477 - fordelte utgifter ført sentralt - pensjonspremie inkl. arb.avg. ført sentralt - premieavvik inkl. arb.avg. ført sentalt Sum utg. ført på felles/sentralt ansvarsområde 17 481 259 1 430 19 170 20 080 0 0 20 080 19 808 0 0 19 808 17 392 3 681 -8 742 12 331 - internsalg selvkostregnskapene ført sentralt - salg adm. tjenester egne foretak ført sentralt Sum innt. ført på felles/sentralt ansvarsområde -2 710 -53 -2 763 -2 667 0 -2 667 -2 667 0 -2 667 -2 608 -56 -2 664 1 563 836 -424 695 1 139 141 1 452 857 -314 445 1 138 412 1 445 320 -315 470 1 129 850 1 451 735 -422 180 1 029 555 (Tall i tusen kroner) Kommunalteknikk: Utgifter Inntekter Sum Kommunalteknikk Areal: Utgifter Inntekter Sum Areal Tjenestetsområde samfunnsutvikling totalt: Utgifter Inntekter Sum tjenestetsområde samfunnsutvikling totalt Korrigeringer virksomhetene/stabsavdelingene: Renteutgifter/-inntekter: - renteutgifter i virksomhetene/stabsavdelingene - renteinntekter i virksomhetene/stabsavdelingene Netto renteutgifter/-inntekter Ført på felles/sentralt avsvarsområde: Totalt fordelt til drift Alle stabsavdelinger/virksomheter/fellesansvar Utgifter Inntekter Fordelt til drift, jf. regnskapsskjema 1a 124 Regnskapsskjema investering Sola kommune Regnskapsskjema 2a – totaloversikt Oppstilling i hht. forskriftens § 3. Skjemaet gir en totaloversikt over kommunens totale finansieringsbehov, type finansiering og sluttlinje udekket/udisponert. “Årets finansieringsbehov” avviker fra hovedoversikten ved at det totale finansieringsbehovet der er redusert med løpende investeringsinntekter. (Beløpet ”Investeringer i anleggsmidler” finner en igjen i regnskapsskjema 2b under ”Totalt alle virksomheter”.) Regnskap 2013 Reg. bud. 2013 Oppr. bud. 2013 Regnskap 2012 Inv. i anleggsmidler (jf. regnsk.skjema 2b) Utlån og forskutteringer Avdrag/renter på lån Avsetninger/dekn. underskudd Årets finansieringsbehov 265 141 41 803 28 930 51 823 387 697 314 702 47 000 5 000 3 800 370 502 400 219 0 5 000 0 405 219 323 345 40 757 9 159 82 373 342 Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering 220 302 41 181 35 494 43 068 406 340 451 231 900 10 000 48 537 27 262 0 317 699 300 397 10 000 16 300 26 405 0 353 102 216 197 47 952 11 482 21 900 82 297 613 45 721 1 525 52 803 0 52 117 0 30 767 1 360 387 697 370 502 405 219 329 741 0 0 0 -43 602 (Tall i tusen kroner) Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert 125 Ansvar for hverandre Regnskapsskjema 2b – pr. virksomhet/prosjekt Oppstilling i hht. forskriftens § 3 (med unntak av kolonne for forrige års regnskap, jf. oversikt satt opp i hht. forskriftens krav). Skjemaet gir en oversikt over investeringsregnskapet på samme detaljnivå som kommunestyrets vedtak av investeringsbudsjettet, dvs. pr. prosjekt i hht. kommunens rammebudsjettreglement. Rådmannsnivå Ordinære prosjekter Investeringsutgifter (eks. intern finansiering) (Tall i tusen kroner) Nr. Prosjektnavn 19615 19639 19643 29617 39044 59407 59408 59414 59423 49634 49639 59639 Risavika Eiendom, adm.-/just.avtale VA-anlegg Lesebrett politikere Utlån Kvithei utb.selskap KF Sola u-skole, lys- og lydutstyr Sola sjukeheim, div. ombygging (test.gave) Gang-/sykkelv. Vigdelsv., forsk. fylkeskomm. Solastrandvegen, grunnerverv Bruer Moseid (overf. fra Forus Næringspark) Gangbro Skadberg sør (overf. fra Litlab. utb.sel.) Sola kulturhus, stoler hovedsal mv. Sola BMX, flomlys Nordjærenpakken, kommunal del Sum Sum avsluttede prosjekter Avsl. Budsjett tidl. år Årsbud. 2013 Sum Regnskap Regnskap Sum budsjett tidl. år 2013 regnskap Budsjett i år - regnsk. (sett x) 0 500 0 200 1 560 0 0 0 0 2 700 0 900 0 0 2 376 0 0 7 000 80 32 237 0 0 0 200 0 500 2 376 200 1 560 7 000 80 32 237 0 2 700 0 1 100 4 907 437 0 202 1 253 0 0 0 0 2 033 285 830 0 0 2 376 0 0 7 000 243 32 237 1 500 0 69 88 4 907 437 2 376 202 1 253 7 000 243 32 237 1 500 2 033 354 918 -4 907 63 0 -2 307 0 -163 0 -1 500 667 -354 182 5 860 2 900 41 893 32 237 47 753 35 137 9 949 7 428 43 513 33 806 53 462 41 234 -5 709 -6 097 Budsjett tidl. år Årsbud. 2013 0 -1 560 0 0 0 0 0 0 0 -80 -32 237 0 0 -1 560 0 -80 -32 237 0 -4 907 -1 853 -120 0 0 -1 500 0 -17 -150 -243 -32 237 0 -4 907 -1 870 -270 -243 -32 237 -1 500 4 907 310 270 163 0 1 500 -1 560 0 -32 317 -32 237 -33 877 -32 237 -8 380 -6 527 -32 646 -32 386 -41 027 -38 914 7 150 6 677 4 300 2 900 9 576 0 13 876 2 900 1 569 901 10 867 1 420 12 435 2 320 1 441 580 Regnskap Utgifter Inntekter 2013 2013 Rest til disp. Investeringsinntekter (eks. generell finansiering) (Tall i tusen kroner) Nr. Prosjektnavn 19615 39044 49639 59408 59414 59423 Risavika Eiendom, adm.-/just.avtale VA-anlegg Sola sjukeheim, div. ombygging (test.gave) Sola BMX, flomlys Solastrandvegen, grunnerverv Bruer Moseid (overf. fra Forus Næringspark) Gangbro Skadberg sør (overf. fra Litlab. utb.sel.) Sum Sum avsluttede prosjekter Netto investeringsutgifter Netto investeringsutgifter avsluttede prosjekter Netto investeringsutgifter (eks. intern finansiering) (Tall i tusen kroner) Prosjektnavn 19601 19638 19606 29602 39609 49617 99000 IKT-investering strategisk (årsbev.) Lønn/honorar Kvithei utb.selskap KF Andel KLP Datamaskiner/fornying skoler (årsbev.) Inventar institusjoner (årsbev.) Sola kulturskole, fornyelse utstyr/instr. (årsbev.) Uforutsatte utg./innt. på avsluttede prosjekter Sum 126 x x x x x Avsl. Sum Regnskap Regnskap Sum budsjett tidl. år 2013 regnskap Budsjett i år - regnsk. (sett x) Prosjekter med årsbevilgning Nr. x Årsbudsjett Utgifter Inntekter 2013 2013 - 2 500 0 0 1 622 433 100 0 0 0 0 0 0 0 0 - 2 404 259 390 1 654 424 106 424 0 -259 0 0 0 0 0 96 0 -390 -32 9 -6 -424 - 4 655 0 - 5 661 -259 -748 x x x x Eiendom, seksjon byggdrift Ordinære prosjekter Investeringsutgifter (eks. intern finansiering) (Tall i tusen kroner) Avsl. Budsjett tidl. år Årsbud. 2013 0 1 700 1 000 200 1 550 0 0 750 0 7 300 2 700 1 050 0 0 0 0 870 400 0 500 0 2 728 950 2 171 2 400 7 000 6 472 125 4 579 1 500 200 0 150 -1 700 650 900 300 250 867 0 750 0 2 163 0 4 375 1 000 650 3 450 0 0 450 0 0 757 281 500 575 0 0 0 0 575 460 805 150 0 1 650 1 100 1 850 250 867 750 750 7 300 4 863 1 050 4 375 1 000 650 3 450 870 400 450 500 0 3 485 1 231 2 671 2 975 7 000 6 472 125 4 579 2 075 660 805 0 0 88 197 1 584 0 0 0 101 5 460 1 902 788 0 0 0 0 881 193 0 561 1 012 2 181 1 231 2 272 2 491 6 066 6 475 81 4 580 1 942 345 176 62 0 0 1 161 442 313 663 749 629 1 804 1 523 200 92 226 630 3 361 19 0 437 0 25 207 0 282 734 442 0 15 0 101 97 534 62 0 88 1 358 2 026 313 663 749 730 7 264 3 424 988 92 226 630 3 361 900 193 437 561 1 037 2 388 1 231 2 554 3 225 6 507 6 475 96 4 580 2 043 442 709 88 0 1 562 -258 -176 -63 204 1 20 36 1 439 62 4 283 774 20 89 -30 207 13 -61 -1 037 1 097 0 117 -250 493 -3 29 -1 32 218 96 46 145 12 375 18 208 1 298 64 353 13 673 40 606 8 222 14 746 5 126 55 351 13 349 9 002 324 Budsjett tidl. år Årsbud. 2013 -100 -200 0 0 0 -2 760 0 0 0 -200 -1 020 -700 0 -1 537 -100 -200 -200 -1 020 -700 -2 760 -1 537 -100 0 0 0 0 -2 535 0 0 -100 -200 0 0 -185 0 -100 -100 -200 0 0 -2 720 0 0 -100 0 -1 020 -700 -40 -1 537 Sum Sum avsluttede prosjekter -3 060 0 -3 457 -200 -6 517 -200 -2 635 0 -485 -200 -3 120 -200 -3 397 0 Netto investeringsutgifter Netto investeringsutgifter avsluttede prosjekter 43 085 12 375 14 751 1 098 57 836 13 473 37 971 8 222 14 261 4 926 52 231 13 149 5 605 324 Regnskap Utgifter Inntekter 2013 2013 Rest til disp. Nr. Prosjektnavn 19005 19018 19019 19630 19635 29009 29066 29067 29068 29071 39069 39072 39078 49003 49010 49038 49623 49633 49636 49638 59516 59527 59529 59643 59652 59657 59662 59664 59666 59672 59673 59674 Kommunehus , nytt SD-anlegg bygg B Rehabilitering (ekskl. skole/bhg.) (kun budsjett) Energimerking av bygninger Energiøkonomisering, klima-/energiplan Planlegging/byggeledelse tursti Hafrsfjord Dysjaland skole, branndekning vann fasader Tananger u-skole, parkettgulv gymsal Varmepumper Håland sk./Haga sk./Tan. u-sk. Tananger u-skole, gangbro (mellom byggene) Skolebruksplan, tilp. Stangelandsenteret Trygdeboliger, sprinkling (evt. røykvarslere) Sola sjukeheim, sykesignalanlegg Sola sjukeheim, nødstrømsaggregat Sola kirke, nytt tak Sola kulturhus, ombygging kontorer Sola kulturhus, utsk. varmepumpe/kjølemaskin Kulturminnevernplan, tre minnesmerker Halfpipe Tananger u-skole Sola kulturhus, trådløst mikrofonsytem Sentralidrettsanl., skatebane rehab./utvidelse Tananger fjellhall, oppgrad. tilfluktsrom Kommunale idr.anlegg, rehabilitering Dysjalandshallen, utsifting el-tavler Turveger (områder nær boligbebyggelse) Turveg Hafrsfjord - Sørnes Sola stadion, løpebane + diverse Våganes kunstgressbane Ridesti Hålandsmarka Tjelta kunstgressbane Turveg Hafrsfjord - Grannes Turveg Hafrsfjord - Joa Turveg Hafrsfjord - Jåsund Sum Sum avsluttede prosjekter Sum Regnskap Regnskap Sum budsjett tidl. år 2013 regnskap Budsjett i år - regnsk. (sett x) Investeringsinntekter (eks. generell finansiering) (Tall i tusen kroner) Nr. Prosjektnavn 19630 49633 49638 59652 59657 59662 59666 Energiøkonomisering, klima-/energiplan Halfpipe Tananger u-skole Sentralidrettsanl., skatebane rehab./utvidelse Turveg Hafrsfjord - Sørnes Sola stadion, løpebane + diverse Våganes kunstgressbane Tjelta kunstgressbane x x x x x x x x x x x Avsl. Sum Regnskap Regnskap Sum budsjett tidl. år 2013 regnskap Budsjett i år - regnsk. (sett x) x Prosjekter med årsbevilgning Netto investeringsutgifter (eks. intern finansiering) (Tall i tusen kroner) Nr. Prosjektnavn 19001 19017 29012 29016 29018 Kommunehus, rehab. (årsbev.) Tilrettel. univ. utforming komm. bygg (årsbev.) Skoler rehab. (årsbev.) Barnehager rehab. (årsbev.) Barnehager, forskriftsm. rehab. utemiljø (årsbev.) Årsbudsjett Utgifter Inntekter 2013 2013 - 433 750 1 082 757 500 0 0 0 0 0 - 487 595 1 037 617 612 -87 0 0 0 0 34 155 45 140 -112 127 Ansvar for hverandre 29056 39015 39027 39043 39075 59606 59638 Skoler rehab. utemiljø (årsbev.) Soltun ald.pensj. rehab./ombygging (årsbev.) TABO, div. ombygginger (årsbev.) Helsehuset, rehab. innemiljø (årsbev.) Oppgrad./tilpasning boliger (årsbev.) Friområder/lekeplasser (årsbev.) Maskiner, park/idrett/gravlund (årsbev.) Sum - 1 500 216 324 85 324 2 000 300 0 0 0 0 0 0 0 - 582 117 0 3 260 965 273 -133 0 0 0 0 0 0 1 051 99 324 82 64 1 035 28 - 8 271 0 - 5 548 -220 2 944 Budsjett tidl. år Årsbud. 2013 900 9 000 0 0 242 500 130 300 8 000 46 450 3 000 1 270 520 4 500 50 0 0 0 500 24 800 4 500 54 000 9 400 3 333 667 1 300 5 200 180 0 67 000 25 851 23 000 1 149 50 10 500 200 2 100 500 4 020 0 0 2 100 364 0 0 1 300 11 352 11 857 6 410 22 500 0 2 500 0 0 84 0 0 0 3 236 4 079 500 1 000 38 800 11 000 6 685 0 2 000 1 000 4 000 16 000 0 1 872 0 15 800 3 000 2 700 1 100 0 1 300 0 0 280 500 200 0 18 000 381 0 2 200 20 352 11 857 6 410 265 000 130 300 10 500 46 450 3 000 1 354 520 4 500 50 3 236 4 079 500 1 500 63 600 15 500 60 685 9 400 5 333 1 667 5 300 21 200 180 1 872 67 000 41 651 26 000 3 849 1 150 10 500 1 500 2 100 500 4 300 500 200 2 100 18 364 381 0 1 025 4 641 0 0 251 101 130 827 3 419 47 994 2 587 478 0 4 478 55 0 0 440 553 23 296 4 861 57 120 10 521 2 748 550 1 213 5 103 0 0 59 770 25 510 22 582 1 134 45 10 338 236 2 209 482 4 020 0 308 1 606 1 919 0 67 1 143 0 12 357 6 414 18 122 0 5 331 57 0 87 0 0 0 3 234 4 001 67 284 37 753 7 619 0 1 2 458 432 2 443 11 283 196 458 145 8 353 1 715 2 011 1 055 0 493 0 0 222 158 62 614 16 808 380 0 2 168 4 641 12 357 6 414 269 223 130 827 8 750 48 051 2 587 565 0 4 478 55 3 234 4 001 506 837 61 049 12 480 57 120 10 522 5 206 982 3 657 16 386 196 458 59 915 33 863 24 297 3 145 1 100 10 338 729 2 209 482 4 243 158 370 2 220 18 727 380 67 32 15 711 -500 -4 -4 223 -527 1 750 -1 601 413 789 520 22 -5 2 78 -6 663 2 551 3 020 3 565 -1 122 127 685 1 643 4 814 -16 1 414 7 085 7 788 1 703 704 50 162 771 -109 18 57 342 -170 -120 -363 1 -67 687 204 248 750 189 436 24 386 876 640 273 136 683 236 254 462 145 758 18 196 828 994 272 658 47 646 478 Budsjett tidl. år Årsbud. 2013 Sum Regnskap Regnskap Sum budsjett tidl. år 2013 regnskap 0 -5 925 0 -3 575 Eiendom, seksjon utvikling Ordinære prosjekter Investeringsutgifter (eks. intern finansiering) (Tall i tusen kroner) Nr. Prosjektnavn 19016 19604 19640 19641 29003 29024 29044 29049 29051 29063 29072 29075 29616 39011 39028 39050 39052 39055 39057 39059 39067 39068 39074 39076 39077 39079 39080 39081 39082 39083 39084 39617 49020 49025 49028 49032 49033 49036 49037 59509 59531 59631 59656 Kommunehus, nytt bygg trinn I Erverv av areal (kun budsjett) Tomt ”Danielsen-bygget” Tomt Skadberg Skadberg skole, begge trinn Sola u-skole innv./utv. rehab./utbygging Ressurssenteret Grannes skole, utvidelse Skadberg skole, tomt - kommunens tilbud Ny komm. barnehage Røyneberg Røyneberg skole, innredning i kjeller nybygg Skolebruksplan, tilp. rektorbolig Stangeland Sola skole, moduler Røyneberg skole, trafikkløsning Kjøp av sosialbolig Tananger Kjøp av utleiebolig Tananger Bokollektiv Skadbergbakken/Åsenvegen (BSHP) Ny sjukeheim Sola sentrum TABO, utvidelse Bofellesskap, Myklebust BB-10 (7 leil./pers.base) Boligsos. handl.plan, nye komm. utleieboliger Erst.tomter Myklebust felt BB-2 og AB-3 Skadbergbk./Åsenv. lavbl. (50 leil. for salg) Skadbergbk./Åsenv. lavbl. (10 komm. leil.) Myklebust felt BB-9 (2 komm. leil.) Myklebust felt BB-9 (8 leil. for salg) Helsehuset, ombygging kontorer Sande dagsenter, ombygging Myklebust felt AB-2-4-5-6 (16 leil. for salg) Myklebust felt CB-6-12-13 (43 leil. for salg) Myklebust felt CB-8-11-14 (22 rekkehus for salg) Myklebust felt CB-6-12-13 (4 komm. leil.) TABO, nødstrømsaggregat Sola kulturhus, rehabilitering (strakstiltak) Sola kirkegård, seremonirom Tananger bibliotek, tilbygg Skolehuset på Rott, rehab. Sola kulturhus, brannsikring Sola kulturhus, rehab. SD-anlegg Lokaler Sola pistolklubb Solahallen, rehab. idrettshall Åsenhallen A, tribuner/kontorer Kjøp arealer Kjerberget (friluftsformål) Forvaltning eierandeler Jåsund/Myklebust Sum Sum avsluttede prosjekter Avsl. Sum Regnskap Regnskap Sum budsjett tidl. år 2013 regnskap Budsjett i år - regnsk. (sett x) Investeringsinntekter (eks. generell finansiering) (Tall i tusen kroner) Nr. Prosjektnavn 19604 29003 Erverv av areal (kun budsjett) Skadberg skole, begge trinn 128 x x x x x x x x x x x x x x Avsl. 0 -9 500 -19 -3 925 0 -5 265 -19 -9 190 Budsjett i år - regnsk. (sett x) 19 -310 39011 39028 39050 39055 39059 39067 39081 49020 49028 49033 59531 Kjøp av sosialbolig Tananger Kjøp av utleiebolig Tananger Bokollektiv Skadbergbakken/Åsenvegen (BSHP) TABO, utvidelse Boligsos. handl.plan, nye komm. utleieboliger Erst.tomter Myklebust felt BB-2 og AB-3 Myklebust felt AB-2-4-5-6 (16 leil. for salg) Sola kulturhus, rehabilitering (strakstiltak) Tananger bibliotek, tilbygg Sola kulturhus, brannsikring Åsenhallen A, tribuner/kontorer Sum Sum avsluttede prosjekter Netto investeringsutgifter Netto investeringsutgifter avsluttede prosjekter 0 0 0 0 -17 200 -12 400 -77 050 -500 0 -425 0 -647 -816 -1 000 -12 000 -1 337 0 0 -500 -609 0 -3 500 -647 -816 -1 000 -12 000 -18 537 -12 400 -77 050 -1 000 -609 -425 -3 500 0 0 0 0 -15 993 -12 890 -34 046 -50 0 -425 0 0 -800 0 -15 -2 457 1 851 -38 525 -925 -609 425 0 0 -800 0 -15 -18 450 -11 039 -72 571 -975 -609 0 0 -647 -16 -1 000 -11 985 -87 -1 361 -4 479 -25 0 -425 -3 500 -113 500 -29 600 -23 984 -2 762 -137 484 -32 362 -67 347 -28 883 -46 320 -2 015 -113 667 -30 898 -23 817 -1 464 573 704 219 150 165 452 21 624 739 156 240 774 615 889 225 580 99 438 16 181 715 327 241 760 23 829 -986 x x x x Kommunalteknikk, vann/avløp/renovasjon (VAR) Ordinære prosjekter Investeringsutgifter (eks. intern finansiering) (Tall i tusen kroner) Nr. Prosjektnavn 59026 59101 59104 59114 59116 59118 59329 59335 59342 59350 59351 59352 59355 59356 59357 59358 59362 Oppgradering utest. vann A97 Rehab. pumepst.avløp A179 Pumpeledning Forusbeen til avløp vest A135 Tilstandsvurdering tiltak A155 Vigdelsvegen A173 Kartlegging av fremmedvann VA48 Sørsjøvegen VA111 Uforutsette tiltak VA74 Nordsjøvegen VA7 Skibmannsvegen del 2 VA56 Sandefeltet VA151 Sørkolnesvegen VA06 Torkelsparken del 1 Tiltak ved priv. utbyggingspr. VA55 Fjordvegen/Skiljaberget VA Ljosheimvegen/Ljosheimkroken VA177 Knatten Sum Sum avsluttede prosjekter Avsl. Budsjett tidl. år Årsbud. 2013 Sum Regnskap Regnskap Sum budsjett tidl. år 2013 regnskap Budsjett i år - regnsk. (sett x) 1 442 5 460 0 4 472 2 231 400 1 342 9 872 10 939 7 301 303 0 407 2 885 10 539 88 4 0 0 1 307 0 4 769 0 0 0 12 000 20 500 150 0 0 1 500 1 000 0 9 500 1 442 5 460 1 307 4 472 7 000 400 1 342 9 872 22 939 27 801 453 0 407 4 385 11 539 88 9 504 1 141 3 806 1 088 4 142 1 353 291 1 342 9 307 9 074 4 022 134 0 407 35 10 162 93 11 0 0 255 591 6 493 0 2 105 11 978 23 877 116 13 0 638 1 368 3 5 907 1 141 3 806 1 343 4 733 7 846 291 1 343 9 412 21 052 27 899 250 13 407 673 11 531 96 5 919 301 1 654 -36 -261 -846 109 -1 460 1 887 -98 203 -13 0 3 712 8 -8 3 585 57 685 18 283 50 726 2 307 108 411 20 590 46 406 18 259 51 346 2 219 97 753 20 478 10 658 112 Budsjett tidl. år Årsbud. 2013 0 0 0 -50 0 -50 50 0 0 0 0 0 0 -50 0 0 0 -50 0 50 0 57 685 18 283 50 726 2 307 108 411 20 590 46 356 18 259 51 346 2 219 97 703 20 478 10 708 112 Regnskap Utgifter Inntekter 2013 2013 Rest til disp. Investeringsinntekter (eks. generell finansiering) (Tall i tusen kroner) Nr. Prosjektnavn 59335 VA111 Uforutsette tiltak Sum Sum avsluttede prosjekter Netto investeringsutgifter Netto investeringsutgifter avsluttede prosjekter x x x x x x x Avsl. Sum Regnskap Regnskap Sum budsjett tidl. år 2013 regnskap Budsjett i år - regnsk. (sett x) Prosjekter med årsbevilgning Netto investeringsutgifter (eks. intern finansiering) (Tall i tusen kroner) Nr. Prosjektnavn 59206 R116 Renovasjon (årsbev.) Sum Årsbudsjett Utgifter Inntekter 2013 2013 - 250 0 - 95 -360 515 - 250 0 - 95 -360 515 129 Ansvar for hverandre Kommunalteknikk, veg Ordinære prosjekter Investeringsutgifter (eks. intern finansiering) (Tall i tusen kroner) Nr. Prosjektnavn 59404 59426 59428 59432 59433 59435 59437 59438 Gang-/sykkelveg FV379 Vigdelsv. Gang-/sykkelveg Nordsjøv. (Strandhot.-Airp.hot.) Ny Solastrandveg Tananger ring, miljøgate (MPG) Sandesletta, miljøgate (MPG) Ljosheimfeltet, ny adkomstveg Småanlegg veger (busskur mv.) Skadbergvegen nord Sum Sum avsluttede prosjekter Avsl. Budsjett tidl. år Årsbud. 2013 Sum Regnskap Regnskap Sum budsjett tidl. år 2013 regnskap Budsjett i år - regnsk. (sett x) 310 100 25 293 776 91 692 2 000 0 1 000 300 0 0 0 500 0 310 1 100 325 293 776 91 1 192 2 000 311 0 25 293 776 91 1 128 11 534 0 0 0 0 0 0 303 0 311 0 25 293 776 91 1 432 11 534 -1 1 100 300 0 0 0 -240 -9 534 4 287 310 1 800 0 6 087 310 14 158 311 303 0 14 462 311 -8 375 -1 Budsjett tidl. år Årsbud. 2013 0 0 0 -1 800 -500 0 -1 800 -500 0 0 0 0 -1 800 0 -8 594 -1 800 0 -8 594 0 -500 8 594 0 0 -2 300 0 -2 300 0 0 0 -10 394 0 -10 394 0 8 094 0 4 287 310 -500 0 3 787 310 14 158 311 -10 091 0 4 067 311 -280 -1 Regnskap Utgifter Inntekter 2013 2013 Rest til disp. Investeringsinntekter (eks. generell finansiering) (Tall i tusen kroner) Nr. Prosjektnavn 59409 59426 59438 Kjelsberg ring/Åsenvegen, støyskjerming Gang-/sykkelveg Nordsjøv. (Strandhot.-Airp.hot.) Skadbergvegen nord Sum Sum avsluttede prosjekter Netto investeringsutgifter Netto investeringsutgifter avsluttede prosjekter x Avsl. Sum Regnskap Regnskap Sum budsjett tidl. år 2013 regnskap Budsjett i år - regnsk. (sett x) Prosjekter med årsbevilgning Netto investeringsutgifter (eks. intern finansiering) (Tall i tusen kroner) Nr. Prosjektnavn 59406 59419 59425 59901 59902 Utskifting gatelys, standardheving (årsbev.) Trafikksikkerhetsplan, stand.heving veger (årsbev.) Trafikksikkerhetsplan, ikke spesifikke tiltak (årsbev.) P107 Biler / større maskiner (årsbev.) P109 Div. maskiner, utrustning (årsbev.) Sum Årsbudsjett Utgifter Inntekter 2013 2013 - 1 000 1 000 1 000 2 200 150 0 0 0 0 0 - 956 527 1 287 2 205 323 0 0 0 0 0 44 473 -287 -5 -173 - 5 350 0 - 5 298 0 52 Budsjett tidl. år Årsbud. 2013 80 370 450 88 0 88 362 80 0 370 0 450 0 88 0 0 0 88 0 362 0 Areal Ordinære prosjekter Investeringsutgifter (eks. intern finansiering) (Tall i tusen kroner) Nr. Prosjektnavn 59671 Digitalisering av arkiv (Areal) Sum Sum avsluttede prosjekter 130 Avsl. Sum Regnskap Regnskap Sum budsjett tidl. år 2013 regnskap Budsjett i år - regnsk. (sett x) Totalt alle virksomheter Ordinære prosjekter Investeringsutgifter (eks. intern finansiering) (Tall i tusen kroner) Nivå/virksomhet Budsjett Årsbudsjett tidligere år 2013 Sum budsjett Regnskap tidligere år Regnskap 2013 Sum regnskap Budsjett - regnskap Rådmannsnivå Eiendom, seksjon byggdrift Eiendom, seksjon utvikling Kommunalteknikk, vann/avløp/renovasjon (VAR) Kommunalteknikk, veg Areal 5 860 46 145 687 204 57 685 4 287 80 41 893 18 208 189 436 50 726 1 800 370 47 753 64 353 876 640 108 411 6 087 450 9 949 40 606 683 236 46 406 14 158 88 43 513 14 746 145 758 51 346 303 0 53 462 55 351 828 994 97 753 14 462 88 -5 709 9 002 47 646 10 658 -8 375 362 Brutto investeringsutgifter Sum avsluttede prosjekter 801 261 282 618 302 433 60 228 1 103 694 342 846 794 443 288 682 255 667 59 348 1 050 110 348 030 53 584 -5 184 Budsjett Årsbudsjett tidligere år 2013 Sum budsjett Regnskap tidligere år Regnskap 2013 Sum regnskap Budsjett - regnskap Investeringsinntekter (eks. generell finansiering) (Tall i tusen kroner) Nivå/virksomhet Rådmannsnivå Eiendom, seksjon byggdrift Eiendom, seksjon utvikling Kommunalteknikk, vann/avløp/renovasjon (VAR) Kommunalteknikk, veg Areal -1 560 -3 060 -113 500 0 0 0 -32 317 -3 457 -23 984 0 -2 300 0 -33 877 -6 517 -137 484 0 -2 300 0 -8 380 -2 635 -67 347 -50 0 0 -32 646 -485 -46 320 0 -10 394 0 -41 027 -3 120 -113 667 -50 -10 394 0 7 150 -3 397 -23 817 50 8 094 0 Brutto investeringsinntekter Sum avsluttede prosjekter -118 120 -29 600 -62 058 -35 199 -180 178 -64 799 -78 413 -35 410 -89 845 -34 601 -168 258 -70 012 -11 920 5 213 683 141 253 018 240 375 25 029 923 516 278 047 716 031 253 272 165 821 24 746 881 852 278 018 41 664 29 Regnskap Utgifter Ørem. innt. 2013 2013 Rest til disp. Netto investeringsutgifter Sum avsluttede prosjekter Prosjekter med årsbevilgning Netto investeringsutgifter (eks. intern finansiering) (Tall i tusen kroner) Årsbudsjett Utgifter Ørem. innt. 2013 2013 Nivå/virksomhet Rådmannsnivå Eiendom, seksjon byggdrift Eiendom, seksjon utvikling Kommunalteknikk, vann/avløp/renovasjon (VAR) Kommunalteknikk, veg Areal - 4 655 8 271 0 250 5 350 0 0 0 0 0 0 0 - 5 661 5 548 0 95 5 298 0 -259 -220 0 -360 0 0 -748 2 944 0 515 52 0 Netto investeringsutgifter - 18 526 0 - 16 602 -839 2 763 Avstemming regnskapsskjema 2a: Budsjett 2013 Regnskap 2013 Brutto driftsutg. ordinære prosjekter (se tabellen over) Brutto driftsutg. prosjekter med årsbev. (se tabellen over) Sum brutto driftsutgifter Korrigeres for: - utlån prosjektført (forskottering fylkeskommunen) - internsalg - refinansiering/reversering avsluttede prosjekter i fjor 302 433 18 526 320 959 255 667 16 602 272 269 -7 000 0 743 -7 000 -128 0 Inv. i anleggsmidler regnskapsskjema 2a 314 702 265 141 131 Ansvar for hverandre Generell finansiering m.m. Generell finansiering m.m. Generell finansiering (ekskl. øremerket finans.) (Tall i tusen kroner) Art Artsbetegnelse 34900a 34900b 35300 35480 36700 39100 39200 39400 39480 39500 39700 39701 39800 Refinans./reversering tidl. bev. (prosj. med årsbev.) Refinans./reversering tidl. bev. (ordinære prosj.) Dekning av tidl. års udekket inv. Avsetning til ubundne inv.fond Salg av tomteareal Lånemidler Avdrag på utlån Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne inv.fond Bruk av bundne inv.fond Overføring fra drift momskomp. Overføring fra drift tillegg Udekket inv.regnskapet Sum Årsbud. 2013 Regnskap 2013 Budsjett - regnsk. - 1 692 -949 0 2 000 -10 000 -152 724 -8 741 0 0 0 -28 933 -23 870 0 - - 0 0 43 602 2 000 -4 518 -166 122 -8 741 0 0 0 -21 851 -23 870 0 - 1 692 -949 -43 602 0 -5 482 13 398 0 0 0 0 -7 082 0 0 - -221 525 - - -179 501 - -42 024 Forvaltningslån (lån til videre utlån) (Tall i tusen kroner) Art Artsbetegnelse 35100 35200 35500 39100 39200 39205 39500 Avdrag på kommunens lån Utlån Avsetning til bundne inv.fond Lånemidler Avdrag på utlån Ekstraord. avdrag på utlån Bruk av bundne inv.fond Sum Årsbud. 2013 Regnskap 2013 Budsjett - regnsk. - 5 000 40 000 0 -40 000 -5 000 0 0 - - 11 930 34 803 4 375 -34 803 -3 981 -12 324 0 - -6 930 5 197 -4 375 -5 197 -1 019 12 324 0 - 0 - - 0 - 0 Tilfluktsrom frikjøpsmidler (Tall i tusen kroner) Art Artsbetegnelse 35500 39009 Avsetning til bundne inv.fond Div. renteinntekter Sum Årsbud. 2013 Regnskap 2013 Budsjett - regnsk. - 0 0 - - 29 -29 - -29 29 - 0 - - 0 - 0 Finansieringstransaksjoner ført direkte på prosjekter (Tall i tusen kroner) Art Artsbetegnelse 35100 35500 39100 39500 Avdrag på kommunens lån (mellomfinans.) Avsetning til bundne inv.fond Lånemidler (mellomfinans.) Bruk av bundne inv.fond Sum 132 Årsbud. 2013 Regnskap 2013 Budsjett - regnsk. - 0 1 800 -39 176 0 - - 17 000 1 817 -19 376 -1 525 - -17 000 -17 -19 800 1 525 - -37 376 - - -2 084 - -35 292 Oversikt i hht. forskriftens krav (Tall i tusen kroner) Regnskap 2013 Reg. bud. 2013 Oppr. bud. 2013 Regnskap 2012 Ansvar: 12999 Inv. rådm annsnivå 19601 IKT-investering strategisk (årsbev.) 2 404 19603 Tilfeldig tomtekjøp (årsbev.) 0 19606 Andel KLP 390 19639 Lesebrett politikere 0 29602 Datamaskiner/fornying skoler (årsbev.) 1 654 29617 Sola u-skole, lys- og lydutstyr 0 39609 Inventar institusjoner (årsbev.) 424 39622 Turnuseffektivisering, IKT-verktøy (avsluttet) 0 49617 Sola kulturskole, fornyelse utstyr/instr. (årsbev.) 106 49634 Sola kulturhus, stoler hovedsal mv. 0 49639 Sola BMX, flomlys -80 59407 Gang-/sykkelv. FV379 Vigdelsv., forskottering fylkeskomm.7 000 59639 Nordjærenpakken, kommunal del 88 99000 Uforutsatte utg./innt. på avsluttede prosjekter 424 Sum ansvar: 12999 Inv. rådm annsnivå 12 410 2 500 0 0 0 1 622 0 433 0 100 0 0 7 000 200 0 11 855 1 500 0 0 0 1 622 0 433 0 100 0 0 0 200 0 3 855 2 481 7 696 376 29 0 202 419 446 736 2 033 0 0 164 1 568 16 152 Ansvar: 19001 19005 19017 19018 19019 19630 19635 29009 29012 29016 29018 29056 29062 29065 29066 29067 29071 39015 39027 39043 39069 39070 39072 39075 39078 49003 49010 49038 49623 49633 49636 49638 59527 59529 59606 59638 59643 59652 59657 433 150 750 -1 700 650 900 300 250 1 082 757 500 1 500 0 0 867 0 0 216 324 85 2 163 0 0 324 4 375 1 000 650 3 450 0 0 450 -200 757 281 2 000 300 500 -445 -700 433 500 750 2 400 1 040 900 300 250 1 082 757 2 500 1 500 541 0 667 0 0 216 324 216 2 163 433 0 324 0 1 600 0 0 0 0 450 -200 757 0 2 000 300 500 580 -700 367 0 333 0 88 0 341 0 1 469 718 1 795 867 472 2 966 0 0 5 460 114 321 172 55 449 37 111 0 0 0 0 22 17 0 326 384 1 178 294 1 066 101 590 5 701 13999 Inv. Eiendom , seksjon byggdrift Kommunehus, rehab. (årsbev.) 399 Kommunehus , nytt SD-anlegg bygg B 62 Tilrettel. universell utforming komm. bygg (årsbev.) 595 Rehabilitering (ekskl. skole/bhg.) (kun budsjett) 0 Energimerking av bygninger 0 Energiøkonomisering, klima-/energiplan 1 161 Planlegging/byggeledelse tursti Hafrsfjord 442 Dysjaland skole, branndekning vann fasader 313 Skoler rehab. (årsbev.) 1 037 Barnehager rehab. (årsbev.) 617 Barnehager, forskriftsm. rehab. utemiljø (årsbev.) 612 Skoler rehab. utemiljø (årsbev.) 449 SFO, mindre tilbygg/ombygginger (årsbev.) 0 Kornbergv. 23, rehab. for midlert. bhg.lokaler (avsluttet) 0 Tananger u-skole, parkettgulv gymsal 663 Varmepumper Håland sk./Haga sk./Tananger u-sk. 749 Skolebruksplan, tilp. Stangeland (læringssenter og kulturformål 1 804mv.) Soltun ald.pensj. rehab./ombygging (årsbev.) 117 TABO, div. ombygginger (årsbev.) 0 Helsehuset, rehab. innemiljø (årsbev.) 3 Trygdeboliger, sprinkling (evt. røykvarslere) 1 523 Sola sjukeheim, rehab. 94-bygget (årsbev.) 0 Sola sjukeheim, sykesignalanlegg 200 Oppgrad./tilpasning boliger (årsbev.) 260 Sola sjukeheim, nødstrømsaggregat 92 Sola kirke, nytt tak 226 Sola kulturhus, ombygging kontorer 630 Sola kulturhus, utsk. varmepumpe/kjølemaskin 3 361 Kulturminnevernplan, tre minnesmerker 19 Halfpipe Tananger u-skole -100 Sola kulturhus, trådløst mikrofonsytem 437 Sentralidrettsanl., skatebane rehab./utvidelse -200 Kommunale idr.anlegg, rehabilitering 207 Dysjalandshallen, utsifting el-tavler 0 Friområder/lekeplasser (årsbev.) 965 Maskiner, park/idrett/gravlund (årsbev.) 273 Turveger (områder nær boligbebyggelse) 282 Turveg Hafrsfjord - Sørnes 734 Sola stadion, løpebane + diverse 442 133 Ansvar for hverandre (Tall i tusen kroner) Regnskap 2013 Reg. bud. 2013 Oppr. bud. 2013 Regnskap 2012 0 -185 0 15 0 101 97 534 18 934 0 0 0 0 -1 537 575 460 805 22 272 0 0 216 0 -1 537 3 500 2 800 0 27 562 499 -456 0 0 19 1 885 285 176 28 220 Ansvar: 14999 Inv. Eiendom , seksjon utvikling 19016 Kommunehus, nytt bygg trinn I 1 143 19604 Erverv av areal (kun budsjett) 0 19640 Tomt ”Danielsen-bygget” 12 357 19641 Tomt Skadberg 6 414 29003 Skadberg skole, begge trinn 12 857 29024 Sola u-skole innv./utv. rehab./utbygging (avsluttet) 0 29044 Ressurssenteret Grannes skole, utvidelse 5 331 29049 Skadberg skole, tomt - kommunens tilbud 57 29051 Ny komm. barnehage Røyneberg 0 29063 Røyneberg skole, innredning i kjeller nybygg 87 29068 Tananger u-skole, gangbro 629 29073 Skolebruksplan, rehab./påbygg 0 29075 Sola skole, moduler 0 29616 Røyneberg skole, trafikkløsning 0 39011 Kjøp av sosialbolig Tananger 3 234 39028 Kjøp av utleiebolig Tananger 3 201 39045 Barnebolig (6 boenheter) (avsluttet) 0 39050 Bokollektiv Skadbergbakken/Åsenvegen (BSHP) 67 39052 Ny sjukeheim Sola sentrum 284 39055 TABO, utvidelse 37 738 39057 Bofellesskap, Myklebust BB-10 (7 leil./pers.base) 7 619 39058 Boliger for psykisk utviklingsh., planl. (avsluttet) 0 39059 Boligsos. handl.plan, nye komm. utleieboliger (kun budsjett) -2 457 39067 Erst.tomter Myklebust felt BB-2 og AB-3 1 852 39068 Skadbergbk./Åsenv. lavbl. (50 leil. for salg) 2 458 39074 Skadbergbk./Åsenv. lavbl. (10 komm. leil.) 432 39076 Myklebust felt BB-9 (2 komm. leil.) 2 443 39077 Myklebust felt BB-9 (8 leil. for salg) 11 283 39079 Helsehuset, ombygging kontorer 196 39080 Sande dagsenter, ombygging 458 39081 Myklebust felt AB-2-4-5-6 (16 leil. for salg) -38 380 39082 Myklebust felt CB-6-12-13 (43 leil. for salg) 8 353 39083 Myklebust felt CB-8-11-14 (22 rekkehus for salg) 1 715 39084 Myklebust felt CB-6-12-13 (4 komm. leil.) 2 011 39617 TABO, nødstrømsaggregat 1 055 49011 Sørnes kirke, utv. men.sal/kjøkken/kontorer (avsluttet) 0 49020 Sola kulturhus, rehabilitering (strakstiltak) -925 49025 Sola kirkegård, seremonirom 493 49027 Sørnes kirke, rehabilitering (avsluttet) 0 49028 Tananger bibliotek, tilbygg -609 49033 Sola kulturhus, brannsikring 647 49035 Ungdomssenter Tananger (TUS) (avsluttet) 0 49036 Sola kulturhus, rehab. SD-anlegg 158 49037 Lokaler Sola pistolklubb 62 59509 Solahallen, rehab. idrettshall 614 59531 Åsenhallen A, tribuner/kontorer 16 808 59631 Kjøp arealer Kjerberget (friluftsformål) 380 Sum ansvar: 14999 Inv. Eiendom , seksjon utvikling 100 067 1 300 11 352 11 857 6 410 18 925 0 2 500 0 0 84 750 0 0 0 2 589 3 263 0 -500 1 000 26 800 11 000 0 5 348 0 0 1 000 4 000 0 0 1 872 0 0 0 2 700 1 100 0 -500 1 300 0 -609 280 0 500 200 0 14 500 381 129 402 3 000 30 000 0 0 6 425 0 5 000 0 0 1 600 950 5 000 0 0 0 0 0 4 000 3 000 26 800 19 500 0 11 200 0 0 0 0 0 0 1 872 0 0 0 0 1 100 0 -500 1 300 0 -609 280 0 1 500 200 0 14 500 0 136 118 125 64 0 0 125 457 796 215 4 961 42 249 101 0 1 157 5 0 0 -4 829 440 112 21 758 4 861 112 9 611 -44 662 550 1 213 -4 129 0 0 -21 231 25 510 22 582 1 134 0 22 45 123 2 245 87 1 129 568 0 308 510 1 919 0 198 439 59658 Maskiner/tekn. utstyr idrettsanlegg (avsluttes) 59662 Våganes kunstgressbane 59663 Parkering Skiftesvik 59664 Ridesti Hålandsmarka 59666 Tjelta kunstgressbane 59672 Turveg Hafrsfjord - Grannes 59673 Turveg Hafrsfjord - Joa 59674 Turveg Hafrsfjord - Jåsund Sum ansvar: 13999 Inv. Eiendom , seksjon byggdrift 134 (Tall i tusen kroner) Regnskap 2013 Reg. bud. 2013 Oppr. bud. 2013 Regnskap 2012 0 0 0 0 0 0 255 591 6 493 0 -265 2 105 11 978 23 877 116 13 0 0 638 1 368 3 5 907 0 956 527 1 287 0 0 0 0 303 -8 594 2 205 323 48 089 0 0 0 0 0 0 1 307 0 4 769 0 250 0 0 12 000 20 500 150 0 0 0 1 500 1 000 0 9 500 0 1 000 1 000 1 000 500 300 0 0 500 0 2 200 150 57 626 0 0 100 0 0 0 2 600 1 500 10 000 100 250 1 550 2 700 15 000 25 500 400 500 300 300 1 500 1 000 3 200 7 700 7 000 1 000 1 000 1 000 1 500 300 1 600 0 500 0 600 150 88 850 22 65 0 149 495 228 1 088 1 542 1 140 6 443 0 1 244 1 818 3 379 0 0 0 0 0 9 901 23 9 0 733 0 1 716 0 0 27 333 436 0 0 0 24 796 0 0 370 370 2 370 2 370 88 88 -179 501 0 0 -179 501 -222 268 1 692 -949 -221 525 -258 755 0 0 -258 755 -267 695 0 0 -267 695 0 0 0 0 Ansvar: 51999 Inv. Kom unalteknikk 59021 V95 Utsk. eksist. vankummer (årsbev.) (avsluttet) 59025 V99 Nye spylepunkt (avsluttet) 59026 Oppgradering utest. vann 59035 V136 Ossbergvegen (avsluttet) 59101 A97 Rehab. pumepst.avløp 59102 A98 Tilskudd priv. stikkledninger (avsluttet) 59104 A179 Pumpeledning Forusbeen til avløp vest 59114 A135 Tilstandsvurdering tiltak 59116 A155 Vigdelsvegen 59118 A173 Kartlegging av fremmedvann 59206 R116 Renovasjon (årsbev.) 59329 VA48 Sørsjøvegen 59335 VA111 Uforutsette tiltak 59342 VA74 Nordsjøvegen 59350 VA7 Skibmannsvegen del 2 59351 VA56 Sandefeltet 59352 VA151 Sørkolnesvegen 59353 VA152 Kolnesvegen sør 59354 VA153 Kolnesvegen nord 59356 Tiltak ved priv. utbyggingspr. 59357 VA55 Fjordvegen/Skiljaberget 59358 VA Ljosheimvegen/Ljosheimkroken 59362 VA177 Knatten 59404 Gang-/sykkelveg FV379 Vigdelsv. 59406 Utskifting gatelys, standardheving (årsbev.) 59419 Trafikksikkerhetsplan, stand.heving veger (årsbev.) 59425 Trafikksikkerhetsplan, ikke spesifikke tiltak (årsbev.) 59426 Gang-/sykkelveg Nordsjøv. (Strandhotellet-Airp.hotellet) 59428 Ny Solastrandveg 59435 Ljosheimfeltet, ny adkomstveg 59436 Kommunale veger, datasystem for vedl.hold (avsluttet) 59437 Småanlegg veger (busskur mv.) 59438 Skadbergvegen nord 59901 P107 Biler / større maskiner (årsbev.) 59902 P109 Div. maskiner, utrustning (årsbev.) Sum ansvar: 51999 Inv. Kom unalteknikk Ansvar: 52999 Inv. Areal 59671 Digitalisering av arkiv (Areal) Sum ansvar: 52999 Inv. Areal Ansvar: 92000 Finansieringstransaksjoner 99006 Finansiering (ekskl. øremerket finans.) 99203 Budsjettavvik prosj. med årsbev. (fra 2007) 99204 Budsjettavvik ordinære prosj. (fra 2007) Sum ansvar: 92000 Finansieringstransaksjoner Totalt investeringsregnskapet 135 Ansvar for hverandre Revisjonsberetning Sola kommune 136 137 Ansvar for hverandre Del 6 Sola storkjøkken KF Årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning 2013 Innledning Årsregnskap for Sola storkjøkken KF er avlagt i hht. Kommuneloven, Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsavslutning for kommunale og fylkeskommunale foretak og god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Det innholder økonomiske oversikter, noter, revisors beretning, detaljregnskap og årsberetning. Sola storkjøkken KF er en del av Sola kommune som juridisk enhet, men har eget styre og avlegger separat regnskap og årsberetning. 138 Hovedoversikt drift Sola storkjøkken KF (Tall i tusen kroner) Regnskap 2013 Reg. bud. 2013 Oppr. bud. 2013 Regnskap 2012 926 1 669 12 511 0 0 0 0 0 0 15 106 892 1 820 10 956 0 0 0 0 0 0 13 668 892 1 820 10 956 0 0 0 0 0 0 13 668 826 1 836 11 845 0 0 0 0 0 0 14 508 5 505 1 449 5 670 441 1 645 141 0 14 852 4 841 1 471 6 099 437 820 0 0 13 668 4 841 1 471 6 099 437 820 0 0 13 668 5 151 998 5 398 430 1 531 141 0 13 650 254 0 0 858 62 0 0 62 0 0 0 0 0 0 0 0 42 0 0 42 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 62 0 0 42 9 141 0 0 141 4 458 0 0 1 042 Note Driftsinntekter: Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i tjenesteprod. Kjøp varer/tj. som erstatter tjenesteprod. Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter 7 9 Brutto driftsresultat Finansinntekter: Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gev. på finansielle instr. (oml.midler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter: Renteutg., provisjoner og andre fin.utg. Tap på finansielle instr. (oml.midler) Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat 139 Ansvar for hverandre (Tall i tusen kroner) Note Interne finanstransaksjoner: Bruk av tidl. års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidl. års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 140 4 4 4 Regnskap 2013 Reg. bud. 2013 Oppr. bud 2013 Regnskap 2012 1 042 0 0 0 1 042 1 042 0 0 0 1 042 0 0 0 0 0 119 0 0 0 119 0 0 1 042 0 0 1 042 0 0 1 042 0 0 1 042 0 0 0 0 0 0 0 0 119 0 0 119 458 0 0 1 042 Hovedoversikt investering Sola storkjøkken KF (Tall i tusen kroner) Regnskap 2013 Reg. bud. 2013 Oppr. bud. 2013 Regnskap 2012 Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Utgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i tjenesteprod. Kjøp varer/tj. som erstatter tjenesteprod. Overføringer Renteutg., provisjoner og andre fin.utg. Fordelte utgifter Sum utgifter 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Finanstransaksjoner: Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Finansieringsbehov 0 0 0 0 Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum finansiering 0 0 0 0 Udekket/udisponert 0 0 0 0 Note 141 Ansvar for hverandre Hovedoversikt balanse Sola storkjøkken KF (Tall i tusen kroner) Eiendeler: Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Kasse, bankinnskudd Note 7 197 6 541 7 0 349 0 0 0 6 848 0 490 0 0 0 6 051 5 4 609 3 875 8 1 032 0 1 470 0 0 0 2 106 1 293 0 1 311 0 0 0 1 270 11 806 10 416 -794 -334 2 306 0 0 0 0 0 458 0 0 0 0 -3 557 1 264 0 0 0 0 0 1 042 0 0 0 0 -2 639 10 755 9 181 10 755 0 0 0 0 9 181 0 0 0 0 9 7 6 Sum eiendeler Egenkapital og gjeld: Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipper drift Endring i regnskapsprinsipper investering Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap Udekket i inv.regnskap Likviditetsreserve Kapitalkonto Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld 142 pr. 31.12.13 pr. 31.12.12 4 4 11 7 (Tall i tusen kroner) Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik Note pr. 31.12.13 pr. 31.12.12 5 1 845 1 569 7 0 1 705 66 75 0 1 477 7 86 11 806 10 416 Memoriakonti Herav: Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler Andre memoriakonti 0 0 0 0 0 0 0 0 Motkonto til memoriakontiene 0 0 Sum egenkapital og gjeld 143 Ansvar for hverandre Noter Sola storkjøkken KF Note 1 Regnskapsprinsipper Lovverket Regnskapet er avlagt i henhold til Kommuneloven, Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsavslutning for kommunale og fylkeskommunale foretak og god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Generelle prinsipper Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året og anvendelsen av disse. I henhold til regnskapsforskriften for foretak §11 gjelder følgende prinsipper: All tilgang og bruk av midler i løpet av året skal framgå av regnskapet, og føring av tilgang og bruk direkte mot balansen skal ikke forekomme. For lån inntektsføres det kun den delen som faktisk er brukt. Anordningsprinsippet skal benyttes ved regnskapsføringen. Det vil si at alle kjente inntekter og utgifter skal medtas i drifts- og investeringsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapet avsluttes. Alle utgifter skal regnskapsføres brutto. Det skal således ikke gjøres fradrag for tilhørende inntekter til utgiftspostene, og inntektspostene skal ikke framstå med fradrag for eventuelle utgiftsposter. Anleggsmidler og omløpsmidler Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen er i balanseregnskapet klassifisert som anleggsmidler (verdi minst kr 100.000 og økonomiske levetid minst 3 år). Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde et anleggsmiddels kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres som anleggsmiddel i balansen. Tilskudd til investeringer føres brutto, og det gjøres således ikke fradrag for disse ved aktivering og avskrivning av anleggsmidlene. Det foretas lineære avskrivninger, dvs. et fast avskrivningsbeløp hvert år (jf. regnskapsforskriften for foretak §13). Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene i tillegg til en delkrederavsetning. Gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens §50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/likviditetslån, jf. §50 nr. 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Note 2 Antall årsverk Antall årsverk i Sola storkjøkken KF de siste tre årene er følgende: - pr. 31.12.13 12,0 - pr. 31.12.12 12,0 - pr. 31.12.11 13,5 årsverk ” ” Gjelder hjemler som er besatt permanent eller midlertidig. 144 Note 3 Godtgjørelse/ytelser revisjon/styreleder/daglig leder Godtgjørelse til revisjonen var på kr 55.315 inkl. mva. Av dette utgjorde forvaltningsrevisjon kr 0 og rådgivning kr 0. Ytelser styreleder og daglig leder: styreleder - innberettet lønn 40.000 - innberettet andre ytelser 0 daglig leder 521.487 919 I tillegg kommer arbeidsgivers andel av tjenestepensjon. Note 4 Årets resultat Driftsregnskapet er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på kr 457.528 og et regnskapsmessig mindreforbruk på samme beløp. Det er følgende interne finanstransaksjoner i driftsregnskapet (jf. hovedoversikt drift): Netto driftsresulstat - bruk av tidl. års regnskapsmessig mindreforbruk drift - avsetning til disposisjonsfond Årets regnskapsmessige mindreforbruk kr 457.528 ” 1.041.693 ” -1.041.693 kr 457.528 Det var ingen transaksjoner i investeringsregnskapet i 2013. Følgende oversikter viser inngående balanse, årets bevegelse og utgående balanse for egenkapitalavsetninger: Mindreforbruk drift: Saldo pr. 01.01. Mindreforbruk i fjor avsatt disp.fond Årets mindreforbruk Saldo pr. 31.12. Disposisjonsfond: Saldo pr. 01.01. Avsetning mindreforbruk drift i fjor Saldo pr. 31.12. 1 041 693 -1 041 693 457 528 457 528 1 264 059 1 041 693 2 305 752 Sum egenkapitalavsetning og resultat: Mindreforbruk drift pr. 31.12. Disposisjonsfond pr. 31.12. 457 528 2 305 752 Sum egenkap.avsetning og resultat pr. 31.12. 2 763 280 Herav bundne drifts- og investeringsfond pr. 31.12. 0 Egenkapitalen totalt, når en trekker inn kapitalkontoen, er negativ med kr 793.837. Se egen note vedr. kapitalkontoen. 145 Ansvar for hverandre Note 5 Arbeidskapital Arbeidskapitalen defineres som omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld. Den påvirkes av kortsiktige svingninger i kontantstrømmen og er et mål på kommunens likvide stilling. Tekst Regnskap 2013 Reg. bud. 2013 Regnskap 2012 Anskaffelse av midler: Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler 15 105 576 0 62 391 15 167 967 13 668 000 0 0 13 668 000 14 507 509 0 42 470 14 549 978 Anvendelse av midler: Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler 14 710 439 0 0 14 710 439 13 668 000 0 0 13 668 000 13 508 285 0 0 13 508 285 457 528 0 457 528 0 0 0 1 041 693 0 1 041 693 Arbeidskapital pr. 01.01. Endring arbeidskapital Arbeidskapital pr. 31.12 2 305 752 457 528 2 763 280 2 305 752 0 2 305 752 1 264 059 1 041 693 2 305 752 Tekst Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital pr. 31.12. pr. 31.12.13 4 608 652 1 845 372 2 763 280 pr. 31.12.12 3 874 501 1 568 749 2 305 752 Endring 734 151 -276 622 457 528 Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital Note 6 Kasse og bank Innestående på kasse og bank pr. 31.12. var kr 2.106.123. Av dette var kr 186.221 bundne skattetrekksmidler. Note 7 Pensjonskostnader Sola storkjøkken KF har kollektiv pensjonsordning (tjenestepensjonsordning) for sine ansatte gjennom DNB Livsforsikring. Ordningen omfatter de tariffestede ytelser som gjelder i kommunal sektor. Tjenestepensjonsordningene gir ved full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygdens ytelser utgjør en samlet bruttopensjon på inntil 66% av pensjonsgrunnlaget. Framtidig pensjonsytelse blir beregnet ut fra antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningen sikrer en brutto uførepensjon og omfatter i tillegg ektefellepensjon og barnepensjon. De ansatte har også rett til avtalefestet pensjon (AFP) etter bestemte regler. AFP er ikke forsikringsmessig dekket og det er ikke avsatt midler i forsikringsordningen til fremtidig AFP-pensjoner. Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsavslutning for kommunale og fylkeskommunale foretak §12 sier at det skal regnskapsføres pensjonskostnad, og at pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser skal balanseføres tatt hensyn til estimatavvik pr. 01.01. I tillegg skal arbeidsgiveravgift av premieavvik 146 (premieavvik = differansen mellom pensjonspremie og pensjonskostnad) og netto pensjonsforpliktelse hhv. kostnadsføres og balanseføres. Premieavviket inkl. arbeidsgiveravgift får resultatsmessig effekt. Sola storkjøkken KF har et positivt akkumulert premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift pr. 31.12. på kr 1.395.399. Premieavvik oppstått t.o.m. 2010 amortiseres/kostnadsføres over 15 år og premieavvik oppstått f.o.m. 2011 over 10 år. Tekst Pensjonskostnad: Nåverdi årets opptjening Rentekostnad påløpte pensjonsforpl. Forventet avkastning pensjonsmidler Administrasjonskostnad Årets netto pensj.kostn. inkl. adm.kostn. Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser: Pensjonsmidler 31.12. Brutto påløpt forpliktelse 31.12. Netto pensjonsforpliktelse 31.12. Arb.giveravg. av netto pensj.forpl. 31.12. Netto pensj.forpl. inkl. arb.giveravg. 31.12. Beløp 493 969 378 295 -309 516 61 914 624 662 6 848 467 -10 271 822 -3 423 355 -482 693 -3 906 048 Akkumulert premieavvik: Premieavvik 01.01. Amortisert prmeieavvik Årets prmeieavvik Akkumulert premieavvik 31.12. Arb.avg. av premieavvik 31.12. Premieavvik inkl. arb.giveravg. 31.12. 1 074 428 -101 612 250 145 1 222 961 172 438 1 395 399 Estimatavvik: Estimert pensjonsmidler 01.01. Estimatavvik 01.01. Faktiske pensjonsmidler 01.01. 6 051 174 -209 499 5 841 675 Estimert pensjonsforpl. 01.01. Estimatavvik 01.01. Faktiske pensjonsforpl. 01.01. Beregningsforutsetninger Forventet avkastning på pensjonsmidlene Diskonteringsrente Årlig lønnsvekst Årlig G-regulering/pensjonsregulering -8 794 075 -721 100 -9 515 175 5,00 % 4,00 % 2,87 % 2,87 % Pensjonsleverandør er DNB Livsforsik ring. 147 Ansvar for hverandre Note 8 Kundefordringer Kundefordringer er vurdert til pålydende kr 1.008.219 mot kr 958.665 ved forrige årsskifte. Det er foretatt avsetning for mulige tap med kr 20.200. Note 9 Varige driftsmidler Anleggsgruppe Bokf. verdi pr. 01.01. Årets Årets Årets Bokf. verdi Avskr.tilgang avgang ord. avskr. pr. 31.12. prosent Inventar/utstyr 490 197 0 0 -141 267 348 930 Totalt 490 197 0 0 -141 267 348 930 10 % Note 10 Transaksjoner/mellomværende Sola kommune Kommunens årsregnskap inkluderer ikke regnskap for Sola storkjøkken KF, som er en del av Sola kommune som juridisk enhet. Her følger en oversikt over transaksjoner og mellomværende mellom kommunen og kjøkkenet: Tekst Beløp Kjøp fra / overføring til Sola kommune: Regnskap og lønn Edb/telefoni Husleie Diverse kjøp Overført mva-komp. Sum salg/overføring 32 000 23 012 377 004 8 642 821 829 1 262 487 Salg til / overføring fra Sola kommune: Matlevering institusjoner Annen matlevereing Tilskudd Sum kjøp/overføring 8 759 803 372 972 2 294 000 11 426 775 Netto kjøp/overføring 10 164 288 Mellomværende: Kundefordringer Leverandørgjeld Øvrig kortsiktig gjeld Sum mellomværende pr. 31.12. 148 810 177 -3 185 -65 582 741 410 Note 11 Kapitalkonto Kapitalkontoen viser den egenkapitalfinansierte delen av anleggsverdiene (korrigert for evt. ubrukte lånemidler). Tekst Saldo pr. 01.01. (negativ) Av- og nedskr. av utstyr/mask./transp.midler Økning pensjonsforpliktelser Økning pensjonsmidler Økning skyldig arb.avg. av netto penjonsforpliktelse Saldo pr. 31.12. (negativ) Beløp -2 639 452 -141 267 -1 477 747 797 293 -95 944 -3 557 117 Pr. 31.12 var pensjonsforpliktelsene kr 3.906.047 høyere enn pensjonsmidlene. Dette er årsaken til den negative saldoen på kapitalkontoen. 149 Ansvar for hverandre Årsberetning Sola storkjøkken KF Oppgaver Oppgavene til Sola Storkjøkken KF har vært å sikre et riktig og ernæringsrikt kosthold ved inntak av mat å drikke. Dette for å opprettholde og øke brukernes helse- og livskvalitet. Foretaket har lagt vekt på egenproduksjon av mat i den utstrekning dette har vært praktisk mulig og økonomisk forsvarlig. Grunnen til dette er for å ha best mulig kontroll med det ernæringsmessige og gi en best mulig kvalitet på matproduksjonen. Foretakets primære kunder er 140 med institusjonsplass. Det er fakturert i snitt 66,9 personer på Sola sjukeheim, 42 personer på Sola bo- og hjemmetjenester og 25,6 personer på Tananger bo- og hjemmetjenester (TABO), som alle har fullpensjon. I tillegg er det fakturert 20,8 personer i snitt pr. dag på dagsenteret på Sola sjukeheim som alle har ¾ pensjon, og på dagsenteret på TABO for 3,2 personer i snitt pr. dag som også får ¾ pensjon. Brukerne av kafé (kantine) på TABO er i hovedsak for de som bruker dagsenteret og de som bor i leiligheter, samt unge funksjonshemmede med tilknytning til TABO. Denne er også åpen for publikum som ikke har noen tilknytning til TABO. Det er solgt 13,4 middag pr. dag i snitt. Kantinen på Rådhuset, Helsehuset og på Sola sjukeheim er primært et tilbud til de ansatte i Sola kommune og som tilhører de respektive stedene. Tilbudet er normalt kantinesalg av mat/drikke. Det blir prioritert sunn mat ved alle 4 kantinene. Foretaket er også ansvarlig for levering av varm middag og suppe/dessert hjem til den enkelte bruker som har fått et kommunalt vedtak om dette. Totalt levert i 2013 er 12.901 porsjoner, gjennomsnittlig 41,2 middagsporsjoner pr dag. Foretaket har videre levert snitter, rundstykker, lunsj, kaker, frukt, kaffe, te og varm mat til diverse møter i kommunens regi. For å benytte ledig kapasitet og opprettholde profesjonaliteten på hovedkjøkkenet, produseres det også varm mat, snitter og kaker for eksternt salg. Dette gjøres i liten målestokk og blir ikke annonsert. Det er heller ikke ansatt personell spesielt for å utføre dette arbeidet. Økonomi Årsregnskapet for Sola storkjøkken KF har et driftsoverskudd på kr 457 528 og et investeringsresultat på kr 0. Inkludert i årets driftsresultat er årets premieavvik Mål Sola Storkjøkken KF skal opprettholde dagens tilbud til Sola kommune på en rasjonell og økonomisk måte. Foretaket skal tilby et fullverdig kosttilbud til alle brukere på Sola sjukeheim, Sola bo- og hjemmetjeneste, TABO og til brukere som har fått vedtak om middagsombringing. Dette ut fra statens ernæringsråds retningslinjer og innenfor vedtatt budsjett. 150 Investeringer Foretaket har gått til innkjøp av varmeskap på TABO og ny oppvaskmaskin, samt mindre småutstyr på hovedkjøkkenet. HMS Foretaket hadde ett sykefravær på 6,2 % i 2013 mot 5,8% i 2012. Sykefraværet fordeles på korttids sykefravær på 0,1% og langtids sykefravær på 6,1%. Der har ikke vært noen rapporterte skader. Det har vært én inspeksjon av Mattilsynet. Det ble notert ett varsel om vedtak om avvik på ødelagte vinduskarmer som ble rettet opp i . Ansatte Pr. 01.01.14 var det i Sola storkjøkken KF 11,95 årsverk, fordelt på 12 kvinner og 2 menn. Foretaket vil ved eventuelle nyansettelse tilstrebe å få større likhet av antall mellom kvinner og menn. Styremøter Det har vært avholdt 4 styremøter i 2013. Samarbeidet mellom styret og den daglige ledelsen i foretaket har vært god. Andre møter Der er avholdt 4 personalmøter. Det er videre avholdt samarbeidsmøter mellom Stavanger, Sandnes og Randaberg angående felles avtale av innkjøp av kjøtt. Denne startet opp i 2014. Kompetanseheving Daglig leder har hatt oppdatering i Aivo, varighet 2 dager. Kjøkkensjef, kokk og 4 assistenter har deltatt på et dagskurs i oktober. Dette var i regi av Tine. Kursets emne var enæringsdrikker for eldre E+. Fremtidige målsetninger Opprettholde dagens tilbud til Sola kommune på en rasjonell, økonomisk og effektiv måte. Innarbeide økningen av institusjonsplasser på TABO . Styrets sammensetning 151 Ansvar for hverandre Revisjonsberetning Sola storkjøkken KF 152 153 Ansvar for hverandre Del 7 Kvithei utbyggingsselskap KF Årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning 2013 Innledning Årsregnskap for Kvithei utbyggingsselskap KF er avlagt i hht. Kommuneloven, Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsavslutning for kommunale og fylkeskommunale foretak og god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Det innholder økonomiske oversikter, noter, revisors beretning, detaljregnskap og årsberetning. Kvithei utbyggingsselskap KF er en del av Sola kommune som juridisk enhet, men har eget styre og avlegger separat regnskap og årsberetning. 154 Hovedoversikt drift Kvithei utbyggingsselskap KF (Tall i tusen kroner) Regnskap 2013 Reg. bud. 2013 Oppr. bud. 2013 Regnskap 2012 Driftsinntekter: Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i tjenesteprod. Kjøp varer/tj. som erstatter tjenesteprod. Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Brutto driftsresultat 0 0 0 0 Finansinntekter: Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gev. på finansielle instr. (oml.midler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Finansutgifter: Renteutg., provisjoner og andre fin.utg. Tap på finansielle instr. (oml.midler) Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Resultat eksterne finanstransaksjoner 0 0 0 0 Motpost avskrivninger 0 0 0 0 Netto driftsresultat 0 0 0 0 Note 155 Ansvar for hverandre (Tall i tusen kroner) Regnskap 2013 Reg. bud. 2013 Oppr. bud 2013 Regnskap 2012 Interne finanstransaksjoner: Bruk av tidl. års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidl. års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 0 0 0 0 Note 156 Hovedoversikt investering Kvithei utbyggingsselskap KF (Tall i tusen kroner) Regnskap 2013 Reg. bud. 2013 Oppr. bud. 2013 Regnskap 2012 Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter 0 0 0 0 2 376 0 2 376 0 0 0 0 8 311 33 8 344 0 0 0 0 5 935 33 5 968 0 0 0 0 0 0 0 Utgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer/tj. som inngår i tjenesteprod. Kjøp varer/tj. som erstatter tjenesteprod. Overføringer Renteutg., provisjoner og andre fin.utg. Fordelte utgifter Sum utgifter 0 0 1 105 1 651 0 0 0 2 756 0 0 1 800 4 168 0 0 0 5 968 0 0 1 800 4 168 0 0 0 5 968 0 0 465 1 910 0 0 0 2 376 Finanstransaksjoner: Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner 0 0 0 2 376 0 0 0 2 376 0 0 0 2 376 0 0 0 2 376 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Finansieringsbehov 2 756 0 0 2 376 Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum finansiering 0 0 0 0 -2 756 0 0 -2 376 Note Udekket/udisponert 3 157 Ansvar for hverandre Hovedoversikt balanse Kvithei utbyggingsselskap KF (Tall i tusen kroner) Eiendeler: Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Kasse, bankinnskudd 31.12.13 31.12.12 56 904 54 632 5 56 904 0 0 0 0 0 54 632 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 56 905 54 632 4 110 4 594 0 0 0 0 0 0 0 0 0 -2 756 0 6 866 0 0 0 0 0 0 0 0 0 -2 376 0 6 970 50 038 47 662 0 0 0 50 038 0 0 0 0 47 662 0 Note Sum eiendeler Egenkapital og gjeld: Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipper drift Endring i regnskapsprinsipper investering Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap Udekket i inv.regnskap Likviditetsreserve Kapitalkonto Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld 158 3 7 6 (Tall i tusen kroner) 31.12.13 31.12.12 2 756 2 376 0 0 2 756 0 0 0 2 376 0 56 905 54 632 Memoriakonti Herav: Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler Andre memoriakonti 0 0 0 0 0 0 0 0 Motkonto til memoriakontiene 0 0 Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik Sum egenkapital og gjeld Note 4 6 159 Ansvar for hverandre Noter Kvithei utbyggingsselskap KF Note 1 Regnskapsprinsipper Lovverket Regnskapet er avlagt i henhold til Kommuneloven, Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsavslutning for kommunale og fylkeskommunale foretak og god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Generelle prinsipper Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året og anvendelsen av disse. I henhold til regnskapsforskriften for foretak §11 gjelder følgende prinsipper: All tilgang og bruk av midler i løpet av året skal framgå av regnskapet, og føring av tilgang og bruk direkte mot balansen skal ikke forekomme. For lån inntektsføres det kun den delen som faktisk er brukt. Anordningsprinsippet skal benyttes ved regnskapsføringen. Det vil si at alle kjente inntekter og utgifter skal medtas i drifts- og investeringsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapet avsluttes. Alle utgifter skal regnskapsføres brutto. Det skal således ikke gjøres fradrag for tilhørende inntekter til utgiftspostene, og inntektspostene skal ikke framstå med fradrag for eventuelle utgiftsposter. Anleggsmidler og omløpsmidler Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen er i balanseregnskapet klassifisert som anleggsmidler (verdi minst kr 100.000 og økonomiske levetid minst 3 år). Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde et anleggsmiddels kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres som anleggsmiddel i balansen. Tilskudd til investeringer føres brutto, og det gjøres således ikke fradrag for disse ved aktivering og avskrivning av anleggsmidlene. Det foretas lineære avskrivninger, dvs. et fast avskrivningsbeløp hvert år (jf. regnskapsforskriften for foretak §13). Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene i tillegg til en delkrederavsetning. Gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens §50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/likviditetslån, jf. §50 nr. 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Note 2 Godtgjørelse/ytelser revisor Kommunens revisor er Rogaland Revisjon IKS. Godtgjørelse til revisjonen var på kr 2.813 inkl. mva. Av dette utgjorde forvaltningsrevisjon kr 0 og rådgivning o.l. kr 0. 160 Note 3 Årets resultat Investeringsregnskapet er gjort opp med et finansieringsbehov på kr 2.755.926, som i sin helhet står udekket. Kr 1.648.269 av dette gjelder kjøp fra Sola kommune (jf. note 6). Det var ingen transaksjoner i driftsregnskapet i 2013. Følgende oversikter viser inngående balanse, årets bevegelse og utgående balanse for egenkapitalavsetninger: Udekket/udisponert investeringsregnskapet: Saldo pr. 01.01. Dekket tidl. års udekket Udekket i år Saldo udekket pr. 31.12. -2 375 754 2 375 754 -2 755 926 -2 755 926 Note 3 Arbeidskapital Arbeidskapitalen defineres som omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld. Den påvirkes av kortsiktige svingninger i kontantstrømmen og er et mål på kommunens likvide stilling. Ved utgangen av 2013 viser denne en negativ verdi. Tekst Regnskap 2013 Reg. bud. 2013 Regnskap 2012 Anskaffelse av midler: Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler 0 2 376 015 0 2 376 015 0 8 344 000 0 8 344 000 0 0 0 0 Anvendelse av midler: Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler 0 2 756 187 0 2 756 187 0 5 968 000 0 5 968 000 0 2 375 754 0 2 375 754 -380 172 0 -380 172 2 376 000 0 2 376 000 -2 375 754 0 -2 375 754 Arbeidskapital pr. 01.01. Endring arbeidskapital Arbeidskapital pr. 31.12 -2 375 754 -380 172 -2 755 926 -2 375 754 2 376 000 246 0 -2 375 754 -2 375 754 Tekst Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital pr. 31.12. pr. 31.12.13 364 2 756 290 -2 755 926 pr. 31.12.12 0 2 375 754 -2 375 754 Endring 364 -380 536 -380 172 Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital 161 Ansvar for hverandre Note 4 Varige driftsmidler Anleggsgruppe Akk. ansk.kost pr. 01.01. Korr. inng. bal. Årets tilgang Årets Bokf. verdi avgang pr. 31.12. Boligareal 54 632 000 831 505 1 440 790 0 56 904 295 Totalt 54 632 000 831 505 1 440 790 0 56 904 295 Note 5 Transaksjoner/mellomværende Sola kommune Kommunens årsregnskap inkluderer ikke regnskap for Kvithei utbyggingsselskap KF, som er en del av Sola kommune som juridisk enhet. Her følger en oversikt over transaksjoner og mellomværende mellom kommunen og utbyggingsselskapet: Tekst Beløp Kjøp fra Sola kommune: Lønn fast ansatte / honorarer Div. administrative tjenester Renteinntekter Sum salg/overføring 258 523 75 000 1 314 746 1 648 269 Salg til / overføring fra Sola kommune: Lån Netto salg/kjøp/overføring 0 2 376 000 -727 731 Mellomværende: Langsiktig gjeld Øvrig kortsiktige fordringer Netto mellomværende pr. 31.12. 50 038 000 2 756 290 52 794 290 Note 6 Kapitalkonto Kapitalkontoen viser den egenkapitalfinansierte delen av anleggsverdiene (korrigert for evt. ubrukte lånemidler). Tekst Saldo pr. 01.01. Aktivering av fast eiendom (2012) Aktivering av fast eiendom (2013) Bruk av lån (via Sola kommune) Saldo pr. 31.12. 162 Beløp 6 970 000 831 505 1 440 790 -2 376 000 6 866 295 Årsberetning Kvithei utbyggingsselskap KF Formål og ansvarsområde Oppgavene til Kvithei utbyggingsselskap Sola KF er å tilrettelegge for utvikling av arealer for boligbygging, næringsvirksomhet og offentlige formål, gjennom utvikling og salg av de arealer selskapet disponerer i Kvithei og Hålandsmarka. Selskapet kan samarbeide med grunneiere og andre utbyggere i Hålandsmarka. Utvikling av områdene skal skje med basis i kommuneplan, reguleringsplan og andre overordnede styringsverktøy og retningslinjer fastsatt av kommunestyret. Mål Målsettingen for 2013 var å fullføre arbeidet med områdereguleringsplan for Kvithei. Fremdrift Oppstartsmøte for områdereguleringsplanen 0448 Kvithei i Hålandsmarka ble avholdt 24.10.2011. Oppstart av områdereguleringsplanen for plan 0448 Kvithei, Hålandsmarka ble annonsert 02.05.2012. Oppstart av områdereguleringsarbeidet og utlegging av planprogram ble også sendt samtlige berørte grunneiere og offentlige etater. Frist for å komme med merknader i forbindelse med planoppstart var satt til 15.06.2012. Planprogram for konsekvensutredning knyttet til områdereguleringsplanen ble godkjent i Utvalg for arealsaker 21.11.2012. Konsekvensutredningen for Kvithei ble det arbeidet med i første halvår av 2013. Endelig utgave ble oversendt 05.06.2013. Det ble arbeidet med utkast til områdereguleringsplan samtidig med utarbeidelse av konsekvensutredningen, men områdereguleringsplanen skal bl.a. bygge på konsekvensutredningen. Hovedarbeidet med forslag til områdereguleringsplan med bestemmelser ble gjennomført fra mai/juni 2013 til endelig forslag ble oversendt kommunen 11.10. 2013. 3D-bilder og solskyggediagram ble oversendt 01.11.2013. Ved utgangen av 2013 var ikke planforslaget behandlet i Utvalg for arealsaker. Økonomi Alle kostnader i selskapet skal dekkes ved utbygging og salg. Det er derfor ført et investeringsregnskap i 2013. Ansatte Det er én ansatt i 20% stilling som daglig leder i selskapet. HMS Selskapet har ikke hatt sykefravær i 2013. 163 Ansvar for hverandre Styremøter Det er avholdt 6 styremøter. Samarbeidet mellom styret og daglig leder har vært god. Andre møter Det er avhold flere møter i arbeidsgruppe/prosjektgruppe der det er representanter fra kommunen, Kvithei utbyggingsselskap Sola KF og konsulenter. Det er også avholdt møte med noen grunneiere som grenser opp til områdereguleringsplanen eller der deler av deres eiendommer inngår i planen. Fremtidig målsetting Kvithei utbyggingsselskap Sola KF har som målsetting å fullføre områdereguleringsplanen for Kvithei i 2014. Selskapet vil arbeide for at boligbygging starter i 2014. Det er videre et mål å utvikle andre arealer selskapet disponerer i Hålandsmarka utenom Kvithei. Styrets sammensetning Styret har 33% kvinneandel. 164 Revisjonsberetning Kvithei utbyggingsselskap KF 165 Ansvar for hverandre 166
© Copyright 2024