18i - Sørfold kommune
Sørfold kommune Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Møteinnkalling Kommunestyret Ungdomshuset på Strøksnes 18.06.2015 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 75 68 50 00 eller epost: [email protected]. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gruppemøter forutsettes avholdt på forhånd. Møtet vil foregå ute, så vi anbefaler klær etter værforhold. Møtet starter med orientering ved Steinar Strand om friluftslivets år. Det vil bli omvisning fra Hege Ruud, og matservering fra Heges Matopplevelser. Protokoll fra driftsutvalget ettersendes/legges frem på møtet. Møteplan for høsten 2015 vil bli fremlagt i møtet. Side1 Side2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket PS 38/2015 Referater RS 35/2015 Protokoll kommunestyret 27.05.2015 RS 36/2015 Bekymringsmelding vedrørende redningsbil RS 37/2015 Svar angående redningsbil RS 38/2015 Høring - forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker RS 39/2015 Utviklingsprogram for byregioner deltakelse i fase 2 Saltdal kommune RS 40/2015 Forberedelse tilstandsrapport grunnskolen i Sørfold kommune 2014 RS 41/2015 Endringer i arbeidsmiljøloven 2015 PS 39/2015 Politiske saker PS 40/2015 Dekning av utgifter til frigjøringsjubileet 2015 PS 41/2015 Strategiplan for kulturskolen og distriktsmusikerordningen 2015-2018 PS 42/2015 Budsjettregulering - iverksetting budsjettreduksjon PS 43/2015 Avtale om legevaktsamarbeid PS 44/2015 Strukturendringer 2015 PS 45/2015 Søknad om serveringsbevilling PS 46/2015 Investeringer overført fra 2013 til 2014 PS 47/2015 Finansforvaltning 2014 PS 48/2015 Regnskap 2014 PS 49/2015 Årsmelding 2014 PS 50/2015 Spørretimen Side3 PS38/2015Referater Side4 Møteprotokoll Sørfold kommune Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Kommunestyret Rådhussalen, Sørfold Rådhus 27.05.2015 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Navn Leder Lars Kr. Hansen Evjenth Medlem Turid Johansen Willumstad Medlem Gisle Hansen Medlem Anne Lise Nordvik Arntzen Medlem Idar Mohaug Medlem Erling Pedersen Medlem Tommy Pedersen Medlem Anne Lise Lillegård Medlem Kolbjørn Mathisen Gunhild K. Johansen Medlem Medlem Heidi Johansen Medlem Sten-Robert Hansen Karl Ingar Simonsen Med lem Medlem Roy Larsen Liv Edle Refhaug Medlem Medlem Bente Anne Grovassbakk Medlem Jannike Moen Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Ralph Edward Creedy MEDL Unn-Karin Pedersen MEDL Finn Arve Moen MEDL Renate Storeide MEDL Følgende varamedlemmer Navn Tor Ankjell Stig Elvebakk Hans Arvid Kristiansen Nina Fredriksen Re resenterer AP SP SP AP SP FRP AP AP AP AP FRP AP AP AP SV Representerer AP AP AP møtte: Møtte for Unn-Karin Pedersen Finn Arve Moen Renate Storeide Ralph Edward Creedy Re resenterer AP AP AP Merknader Tommy Pedersen ble innvilget permisjon fra kl. 12.30, under behandling av PS 34/2015, 35/2015 og 30/2015 Side5 Møtet startet med presentasjon av sluttrapport pleie- og omsorg v/ Bedriftskompetanse, Rune Devold og Kathy Kristensen. Kjellaug Bendiksen orienterte om årsmelding og regnskap 2014. Fra administrasjonen Navn Orjan Higraff Kjellaug Bendiksen Lillian Martinussen motte: Stillino Radmann Okonornisjef Sekretær Underskrift: f # La.4-~kt, Lars Kr. Hansen Evjenth Anne Lise Nordvik A Side6 .en olbjørn Mathisen Saksliste Utvalgs- Innhold Lukket saksnr PS 28/2015 Referater RS 26/2015 Protokoll kommunestyret 14.04.2015 RS 27/2015 Nasjonale og regionale samferdselsprioriteringer Salten RS 28/2015 Revisors beretning RS 29/2015 Orientering om kirkevalget 2015 - brev til kommunene RS 30/2015 Høringsnotat - forslag til endringer i energiloven RS 31/2015 Høringssvar - Energiloven RS 32/2015 Invitasjon til møte angående kommunereform RS 33/2015 Barnehagedekning på Nordsia RS 34/2015 Særutskrift - Ny stikkledning m.m. Sørfold sykehjem PS 29/2015 Politiske saker PS 30/2015 Oppgradering journalsystem PS 31/2015 Revidering overordnet samarbeidsavtale og vedtekter for Overordnet samarbeidsorgan PS 32/2015 Skjenkeavgifter 2015 PS 33/2015 Søknad om bevilling for salg av drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol PS 34/2015 Nordsia oppvekstsenter, barnehage 2015/2016. PS 35/2015 Kommunereformen - nye oppgaver - tema PS 36/2015 Søknad om serveringsbeviling PS 37/2015 Spørretimen i PS 28/2015 Referater Saksprotokoll i Kommunestyret - 27.05.2015 Behandling økonomisjef Kjellaug Bendiksen orienterte om årsmelding og regnskap for 2014. Det er av ulike årsaker forsinkelser i sluttføringen av årsmelding og regnskap for 2014. Det ser nå ut til at både driftsregnskapet og investeringsregnskapet går i 0. Kommunestyremøtet 18.06.2015 blir i Kjelvika. Det lages papirversjon av innkalling og øvrige møtepapirer. Papirversjon av årsmelding og regnskap vil komme tilsendt i forkant av møtet. Side7 RS 26/2015 Protokoll kommunestyret 14.04.2015. Gisle Hansen SP bemerker at det er en uklar henvisning i protokollen til kommunestyret. Det gjelder PS 19/2015 Eierskapsmelding Sørfold kommune. Her vises det i vedtaket til et arbeidsmøte i formannskapet. Eierskapsmeldingen og merknader rundt denne kommer ikke klart frem av hjemmesiden. RS 31/2015 Høringssvar —energiloven. Forslag fra Gisle Hansen SP: Siste setning i høringssvaret korrigeres til (...)det regnskapsmessige skillet i selskapene. Det fremkom ingen merknader til de øvrige referatsakene. Vedtak Referatsaker med innspill tas til etterretning. RS 26/2015 Protokoll kommunestyret 14.04.2015 RS 27/2015 Nasjonale og regionale samferdselsprioriteringer i Salten RS 28/2015 Revisors beretning RS 29/2015 Orientering om kirkevalget RS 30/2015 Høringsnotat RS 31/2015 Høringssvar RS 32/2015 Invitasjon - forslag til endringer i energiloven - Energiloven til møte angående kommunereform RS 33/2015 Barnehagedekning RS 34/2015 Særutskrift 2015 - brev til kommunene på Nordsia - Ny stikkledning m.m. Sorfold sykehjem PS 29/2015 Politiske saker Saksprotokoll i Kommunestyret - 27.05.2015 Behandling Rådmannen ønsket avklaring angående skrivemåte til skole på Nordsia. Det har oppstått uklarheter om det skal skrives Nordsiden, Nordsia eller Nordsida. Kommunestyret valgte skrivemåte Nordsia oppvekstsenter. Vedtak Skrivemåte for skolen ble Nordsia oppvekstsenter. Enstemmig vedtatt. Side8 PS 30/2015 Oppgradering journalsystem Saksprotokoll i Kommunestyret - 27.05.2015 Behandling Det oppsto usikkerhet angående opplysningene i rådmannens innstilling rundt finansieringen av journalsystemet. Dette b1e avklart med saksbehandler underveis i møtet. Riktige tall under rådmannens innstilling skal være «Finansieres ved redusjon av ansvar familiehjelper: 10100.3105.232 - kr 40.000. Bruk av fond 25100204 Familiehjelper - kr 40.000.» Vedtak Formannskapet innstiller til Kommunestyret å godkjenne anskaffelse av jounalsystem til Legekontoret, kr 80 000,Finansieres ved redusjon av ansvar familiehjelper: 10100.3105.232 - kr 40.000. Bruk av fond 25100204 Familiehjelper - kr 40.000. Rådmannens innstilling med korrigerte tall, enstemmig vedtatt. PS 31/2015 Revidering overordnet Overordnet samarbeidsorgan samarbeidsavtale og vedtekter for Saksprotokoll i Kommunestyret - 27.05.2015 Behandling Det fremkom ingen endringsforslag. Vedtak Sørfold kommunestyre slutter seg til endringer i Overordnet samarbeidsavtale og vedtekter for Overordnet samarbeidsorgan som er skissert i saken: I overordnet samarbeidsavtale: Nytt avsnitt 3 i avtalen pkt 5 og ny avtaletekst pkt 6. I vedtektene for Overordnet samarbeidsorgan: Endringer i §3 —representasjon. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. PS 32/2015 Skjenkeavgifter 2015 Saksprotokoll i Kommunestyret - 27.05.2015 Behandling Merknad fra Sørfold arbeiderparti: «skjenkeavgifter benyttes til rusforebyggende prosjekter for ungdom i Sørfold» Vedtak Kommunestyret fastsetter bevillingsgebyr for 2015 som følger: Side9 Coop Nordland, Prix Straumen kr 8 640,Styrkesnes Handel kr 1 480,Liras Butikk AS kr 2 400,Kobbelv Vertshusdrift AS kr 4 400,Merknad fra Sørfold arbeiderparti: «skjenkeavgifter benyttes til rusforebyggende prosjekter for ungdom i Sørfold» Rådmannens innstilling, med merknad fra Sørfold arbeiderparti: Enstemmig vedtatt. PS 33/2015 Søknad om bevilling for salg av drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol Saksprotokoll i Kommunestyret - 27.05.2015 Behandling Det fremkom ingen endringsforslag. Vedtak Det innstilles til kommunestyret, med hjemmel i LOV 1989-06-02 nr 27: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v (alkoholloven) § 1-7, å gi bevilling for salg av drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol til følgende: LI Strøksnes Handel v/ Ann kristin Olafsen. Styrer for bevilling Ann Kristin Olafsen. Salgstiden er fra kl. 08:00 og til kl. 20:00 på hverdager og fra kl. 08:00 til kl. 18:00 på dager før søn- og helligdager, unntatt dagen for Kristi Himmelfartsdag hvor det kan omsettes etter regler for vanlig ukedag. Salg og utlevering av alkoholholdig drikke i gruppel, skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, valgdager for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunevalg og folkeavstemminger vedtatt ved lov. Rådmannens innstilling, enstemmig vedtatt. PS 34/2015 Nordsia oppvekstsenter, barnehage 2015/2016. Saksprotokoll i Kommunestyret - 27.05.2015 Behandling I forbindelse med oppretting av barnehagen er det nødvendig å vite hvor stor bemanning barnehagen skal ha. Rådmannens forslag til åpningstid i barnehagen er slik: åpningstid 0730-1530 - 1,3 årsverk. og at lærere ved skolen må hjelpe til åpningstid 0800-1400 - 1 årsverk og at lærere må hjelpe til Side10 Bemanningen ved Nordsia oppvekstsenter er nå på 10.45 årsverk fra høsten 2015. Vedtak Sørfold kommune vil tilby barnehageplass for søkerne til Nordsia oppvekstsenter fra høst 2015. Nåværende Leirfjorden skole må bygges om til å kunne drive barnehage. Åpningstid 0730-1530 - 1,3 årsverk. og at lærere ved skolen må hjelpe til Bematmingen ved Nordsia oppvekstsenter er nå på 10.45 årsverk fra høsten 2015. Rådmannens innstilling, med Rådmannens tilfoyelser angående åpningstider, Enstemmig vedtatt. PS 35/2015 Kommunereformen - nye oppgaver - tema Saksprotokoll i Kommunestyret 27.05.2015 Behandling Saken ble lagt fram for kommunestyret til diskusjon. Følgende mandatet fra arbeidsgruppa ble delt ut i møtet: Innstilling fra AU arbeidsgruppa kommunereformen til kommunestyret den 27. mai: Sørfold kommunestyre gir kommunens representanter som møter som sonderingsutvalg(valgt av kommunestyret) i møter med andre aktuelle kommuner og kommunens representanter i Salten Regionråd mandat som det framkommer nedenfor. Mandatet til sonderingsutvalget og mandatet til kommunens representanter i Salten Regionråd skal utøves innen rammene til mandatet for kommunens arbeidsgruppe for kommunereformen som er nedsatt av kommunestyret. Mandat kommunens arbeidsgruppe kommunereformen: Arbeidsgruppa skal bidra til å formidle kunnskap om prosessene rundt kommunereformen til befolkning og folkevalgte. Arbeidsgruppa skal bidra til og lede nødvendige utredninger for å fremskaffe et nødvendig kurmskapsgrunnlag. Kunnskapsgrunnlaget skal være slik at innbyggerne og folkevalgte kan ta stilling til veivalg i forhold til kommunestruktur på et faktabasert kunnskapsgrunnlag så langt dette er mulig våren 2016. Dette faktagrunnlaget skal presenteres innbyggerne før en rådgivende folkeavstemning gjennom folkemøter og andre tjenlige informasjonskanaler. Resultat av rådgivende folkeavstemning og kunnskapsgrunnlaget skal danne grunnlag for kommunestyrets veivalg for Sørfold kommune etter 2016. Hovedalternativer å utrede for Sørfold kommune skal være: Mulighetene for Sørfold kommune til å bestå som egen kommune. Muligheten for en indre Salten modell. Side11 3) Storkommunemodell Salten, der Bodø er med. Utredningen skal kunne brukes som et kunnskapsgrunnlag for å utvikle samfunnsdelen i kommuneplanen dersom kommunestyret våren 2016 velger å bestå som egen kommune. Dersom kommunestyret velger alternativ 2 eller 3, skal kunnskapsgrunnlaget være grunnlag for forhandlinger med eventuelle parter i en ny større kommune. Mandat sonderingsutvalg og for kommunens representanter i Salten Regionråd: Sørfold kommune ønsker primært at modell 2 og 3 utredes videre i regi av Salten Regionråd. Dersom dette ikke er mulig kan en utrede sammen med andre, men da skal kommunen være representert i både styringsgrupper og arbeidsgrupper. Alternativ 1 utredes av kommunen selv. Der det er formålstjenlig hentes kunnskap rundt dette alternativet inn via andre faginstanser/ kompetansemiljø for eksempel LVK. I forhold til konsekvenser i forhold til kommunens kraftinntekter brukes LVK sammen med andre LVK kommuner der det er mulig. Oppgavemeldingen. Sørfold kommune forutsetter følgende prinsipp for å overta oppgaver fra andre forvaltningsnivå. 1) Nye oppgaver må være fullfinansiert på en realistisk måte. 2) Nye oppgaver som fordrer samarbeid mellom flere kommuner, må forutsettes løst i samarbeid mellom likeverdige parter. Særskilt viktige tema for utredningsarbeidet: Kommunal tjenesteproduksjon og organisering av denne. Arbeidsliv(herunder BAS tenking). Samferdsel og infrastruktur(relatert til BAS tenking og tilgjengelighet for innbyggerne). Kraft. Eierskap. Næringsliv. Kommunestyret ønsket følgende punkter tilføyd: Demokratiperspektivet Kommunens ansatte Inntektssystemet Pensjon Erfaringer fra andre kommuner og prosesser fra andre land. Vedtak Innstilling fra AU arbeidsgruppa angående mandat kommunereformen, med kommunestyrets merknader, enstemmig vedtatt. Side12 PS 36/2015 Søknad om serveringsbeviling Saksprotokoll i Kommunestyret - 27.05.2015 Behandling Det fremkom ingen endringsforslag. Vedtak Heges Matopplevelser AS ved Hege Kristin Ruud innvilges serveringsbevilling med forbehold om positivt høringssvar fra Skatt Nord i sin uttalelse om vandel. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. PS 37/2015 Spørretimen Saksprotokoll i Kommunestyret - 27.05.2015 Behandling Spørsmål fra Erling Pedersen SP: Det har vært en henvendelse angående biblioteket og bemanning. Hva gjøres her? Det er ansatt en person i 50% stilling, men oppgavene tilsier at det er mer jobb enn 50% stilling. Er det mulig å tilby 100% stilling inntil videre? Rådmannen svarer: Bibliotekssjefstillingen er holdt vakant ut året 2015. Det er riktig at det er 50% stilling i dag med ansvar for bibliotek. Adinistrasjonen er i en vurderingsfase jfr et budsjettvedtak om reduksjon i driftsbudsjettet. Det vil komme opp en sak til Kommunestyret på dette. Det er en utfordring å drifte med 50%. Etter lov skal det være ansatt biblioteksjef, men størrelse på stillingen er en vurdering som må tas. Rådmann tar opp situasjonen internt. Spørsmål fra Sten-Robert Hansen FRP: Hva er status angående bassenget? Vil det åpnes til høsten? Rådmannen svarer: Sintef er engasjert for å finne årsaksforhold og gi en faglig vurdering for å avklare ansvarsforhold. Det er per nå uklart hvem sitt ansvar det er. Den juridiske vurderingen sier vi mulignes ikke har noen god sak ved en eventuell rettssak. Vi må muligens ut på nytt anbud for å utføre utbedringer, og en kan påregne at bassenget kanskje ikke åpner til høsten. Det er et budsjettspørsmål. Målsettingen er å sette i gang så snart konklusjonen er klar og penger bevilget. Hva gjør Sørfold i forhold til mottak av flyktninger? Ordfører svarer: Det var diskutert i formannskapet. Det som ble sagt der var at det er ønskelig med et møte med IMDI og Husbanken for å se på hvilke muligheter som finnes. Rådmannen: Administrasjonen utformer et brev til departementet med redegjørelse for hvordan Sørfold jobber med saken. Vedtak Spørsmål med svar tas til orientering. Side13 Sørfold kommune Ordføreren Straumen 21.mai 2015 Bekymringsmelding. Jeg er ad administrativ vei blitt kjent med at redningsbilen i Sørfold er tatt ut av aktiv tjeneste på grunn av manglende teknisk godkjenning. Manglende teknisk godkjenning av bilen skyldes etter det jeg har brakt i erfaring manglede midler til teknisk kontroll. Redningsbilen har vært en spydspiss i mange aksjoner, da den har hatt utstyr som kan brukes i en tidlig fase og har kunnet ta med seg mannskaper. På grunn av lange avstander, utgjør forskjellen i kjørehastigheten på denne bilen og den ordinære brannbilen en vesentlig tidsdifferanse. Sørfold har lange avstander og spesielt nordsiden av kommunen ligger langt unna. I et folkemøte på Leirfjorden skole for vel et år siden, der representanter fra dere deltok, ble denne bekymringen tatt opp av representanter fra grendeutvalgene i området. Sørfold har E6 med mange tuneller, noe som også utgjør en betydelig risikofaktor. Området i nordenden i kommunen tilhører et område der avstanden er lang til både Straumen og Innhavet. Området er derfor spesielt krevende. Vi ber om at det i første omgang tas grep slik at eksisterende bil kan komme på veien igjen. I neste omgang ber vi om at en vurderer å plassere ut en redningsbil som er mer moderne. Håper på snarlig tilbakemelding eller dialog om dette. Med vennlig hilsen Lars Kristian Hansen Evjenth Ordfører Sørfold kommune. Side14 Saksbehandler: Fred-Ove Opsjøn E-post: [email protected] Sørfold kommune v/ordfører Lars Kristian Hansen Evjenth Vår ref: - FO Deres ref: Bodø 9. juni 2015 Bekymringsmelding vedr. redningsbil. Grunnen til at redningsbilen ikke opprettholdes som en resurs i beredskapen, er den heving av kvalitet, standard og kapasitet som følge av anskaffelsen av ny mannskapsbil til Sørfold. Ut fra bilens alder og tilstand og endrede behov, er det ikke økonomisk forsvarlig med reparasjon og heller ikke ut fra et faglig ståsted nødvendig å videreføre dette konsept. Tidligere mannskapsbil hadde ikke kapasitet til å medbringe tilstrekkelig med mannskap, materiell, slokkevann osv. som var dekkende for behovet ved brann- og redningsinnsatser. Redningsbilen ble derfor en resurs for å sikre tilstrekkelig kapasitet og mobilitet i innsatsleddet. Den nye mannskapsbilen har en standard som representerer innsatskapasitet på et nivå høyt over det som tidligere bilpark hadde samlet sett. Vår vurdering ved valg av konsept for anskaffelsen av den nye mannskapsbilen, var at dette dekket kapasitets og ressursbehovet ved de fleste hendelser. På grunn av store avstander i kommunen, betyr dette at effektiv innsats kan iverksettes umiddelbart ved fremkomst uten at man er avhengig av støttekjøretøy. Ved eventuelle behov for tilleggsressurser, kan dette rekvireres fra vår stasjon på Fauske. Mannskapene ved Sørfold stasjon er holdt løpende orientert i forbindelse med anskaffelsesprosessen. . Med hilsen Fred-Ove Opsjøn Varabrannsjef SALTEN BRANN IKS Dronningens gate 56, 8006 Bodø, Tlf: 75 55 74 05, Faks: 75 55 74 08, e-post: [email protected], Internett: www.saltenbrann.no, Org.nr: 990 565 325 Side15 SALTEN BRANN IKS Dronningens gate 56, 8006 Bodø, Tlf: 75 55 74 05, Faks: 75 55 74 08, e-post: [email protected], Internett: www.saltenbrann.no, Org.nr: 990 565 325 Side16 Fwd: Høring Side 1 av 1 Fra: Ordfører Sørfold Kommune[[email protected]] Dato: 09.06.2015 13:41:04 Til: Bente Storaker Tittel: Fwd: Høring ----- Videresendt melding ----Fra: "Ørjan Higraff" <[email protected]> Til: "Ordfører Sørfold Kommune" <[email protected]> Sendt: 3. juni 2015 15:55:22 Emne: Høring Politisk sak. Lager du høringsuttalelse Med hilsen Ørjan Higraff Rådmann Sørfold kommune -----Opprinnelig melding----Fra: [email protected] [mailto:[email protected]] Sendt: 3. juni 2015 16:11 Til: [email protected] Emne: Dokument skannet fra Rådmannskontoret Vedlagt er dine skannede dokumenter fra Xerox 7545 på Rådmannskontoret Filtype til vedlegg: pdf, Flersiders Plassering av flerfunksjonsmaskin: machine location not setEnhetsnavn: xrx_0000aafa842cVed spørsmål, kontakt IT-avdelingen Side17 file:///C:/ephorte/PDFConvert/EPHORTE/85674_FIX.HTML 09.06.2015 Side18 Side19 Side20 Side21 Arkiv: Sørfold kommune Arkivsaksnr: 2015/377-1 Saksbehandler: Rita Rønnebu Saksfremlegg Utvalg Driftsutvalget Kommunestyret Utvalgssak 9/2015 40/2015 Møtedato 09.06.2015 18.06.2015 Forberedelse tilstandsrapport Rådmannens innstilling Driftsutvalget bearbeider og føyer til egne mål og skoleeiers vurdering i tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune og rapporten legges fram for kommunestyret 18. juni 2015. Driftsutvalget velger følgende fokusområder for grunnskolen i Sørfold kommune og som det ønskes rapportering på for skoleåret 2015/2016: Psykososialt skolemiljø Folkehelse Samarbeidsutvalgene/skolemiljøutvalgene Fysisk skolemiljø Driftsutvalget ber om at det blir lagt fram et årshjul for arbeid med tilstandsrapport/kvalitetsmelding høst 2015. Driftsutvalget vil ha fokus på hjem-skole samarbeid og at det blir en felles skolering av alle medlemmene i FAU fra grunnskolen i Sørfold kommune og av de politiske representanter i SU høst 2015. Saksopplysninger Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Side22 Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, inneholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Vurdering Side23 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Fredag 24. april, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen, Sørfold kommune 2014 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten. Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte) Ja Nei Organisasjonene Ja Nei Skoler Ja Nei Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen Ja Nei Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen Nei Ja Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Side24 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd og privatskoleloven § 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven § 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven § 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015 Side25 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold 1. Sammendrag.......................................................................................................................4 2. Hovedområder og indikatorer .............................................................................................5 2.1. Elever og undervisningspersonale .....................................................................................5 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk .....................................................................................5 2.1.2. Lærertetthet ............................................................................................................6 2.2. Læringsmiljø ..................................................................................................................6 2.2.1. Støtte fra lærer ........................................................................................................ 7 2.2.2. Vurdering for læring ................................................................................................. 7 2.2.3. Læringskultur ..........................................................................................................8 2.2.4. Mestring..................................................................................................................9 2.2.5. Elevdemokrati og medvirkning ................................................................................. 10 2.2.6. Mobbing på skolen.................................................................................................. 11 2.2.7. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)....... 12 2.3. Resultater .................................................................................................................... 13 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn................................................................................ 13 2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn .......................................................................... 15 2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn ............................................................................. 18 2.3.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn ........................................................................ 20 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn ............................................................................. 22 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn ........................................................................ 24 2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk ............................................................... 25 2.3.8. Grunnskolepoeng ................................................................................................... 26 2.4. Gjennomføring.............................................................................................................. 27 2.4.1. 2.5. Overgangen fra grunnskole til VGO........................................................................... 27 Eget kapittel................................................................Feil! Bokmerke er ikke definert.33 3. System for oppfølging (internkontroll) ............................. Feil! Bokmerke er ikke definert.34 4. Konklusjon ....................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.35 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015 Side26 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Sammendrag Side 4 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015 Side27 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet 1.-7. trinn, lærertetthet 8.-10. trinn) 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven § 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Det er ikke satt lokale mål for lærertetthet eller antall årsverkfor undervisningspersonale i Sørfold kommune. Et tidligere vedtak tilsier at det ikke skal være flere enn 12 elever pr. kontaktlærer Sørfold kommune skoleeier | Fordelt på periode Offentlig | Alle | Begge kjønn | Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 259 268 267 257 248 37,4 41,5 42,7 41,9 39,9 Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, 2010-2015 Side 5 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015 Side28 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2.1.2. Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.1. 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. 8. 10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet Sammenlign geografisk Offentlig | Alle | Begge kjønn | Periode 2014-15 2014 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre føre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser æringsmiljøindekser obligatoriske: Side 6 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015 Side29 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 2 3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 2.2.1. Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål: Sørfold kommune sine skoler må legge vekt på at den enkelte elev skal opplever støtte i skolehverdagen slik at de får utnyttet sitt potensiale. otensiale. Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2010-11 2011-12 2012-13 13 2013-14 2014-15 Sørfold kommune skoleeier - Støtte fra lærerne 3,7 4,6 Kommunegruppe 06 - Støtte fra lærerne 4,2 4,4 Nordland fylke - Støtte fra lærerne 4,2 4,4 Nasjonalt - Støtte fra lærerne 4,3 4,4 Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Støtte fra lærer, 2010 2010-2015 Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2010-11 2011-12 2012-13 13 2013-14 2014-15 Sørfold kommune skoleeier - Støtte fra lærerne 4,0 3,6 Kommunegruppe 06 - Støtte fra lærerne 4,0 4,0 Nordland fylke - Støtte fra lærerne 3,9 4,0 Nasjonalt - Støtte fra lærerne 3,9 4,0 Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Støtte fra lærer, 2010 2010-2015 Skoleeiers egenvurdering 2.2.2. Vurdering for læring Side 7 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015 Side30 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. De fire prinsippene i vurdering for læring: 1. 2. 3. 4. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2010-11 2011-12 2012-13 13 2013-14 2014-15 Sørfold kommune skoleeier - Vurdering for læring 3,6 4,0 Kommunegruppe 06 - Vurdering for læring 3,7 3,8 Nordland fylke - Vurdering for læring 3,8 3,9 Nasjonalt - Vurdering for læring 3,8 4,0 Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering for læring, 2010 2010-2015 Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2010-11 2011-12 2012-13 13 2013-14 2014-15 Sørfold kommune skoleeier - Vurdering for læring 3,4 3,4 Kommunegruppe 06 - Vurdering for læring 3,3 3,3 Nordland fylke - Vurdering for læring 3,2 3,2 Nasjonalt - Vurdering for læring 3,2 3,2 Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering for læring, 2010 2010-2015 Skoleeiers egenvurdering 2.2.3. Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. 5. Høy verdi betyr positivt resultat. Side 8 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015 Side31 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål: Det er viktig å ha en kultur der elevene er positive til å prestere og at det er greit å uttrykke forventninger til hverandre. I det ligger også at det er lov gjøre feil. Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2010-11 2011-12 2012-13 13 2013-14 2014-15 Sørfold kommune skoleeier - Læringskultur 2,5 4,2 Kommunegruppe 06 - Læringskultur 3,5 4,0 Nordland fylke - Læringskultur 3,6 4,0 Nasjonalt - Læringskultur 3,8 4,1 Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Læringskultur, 2010 2010-2015 Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2010-11 2011-12 2012-13 13 2013-14 2014-15 Sørfold kommune skoleeier - Læringskultur 3,3 3,1 Kommunegruppe 06 - Læringskultur 3,3 3,7 Nordland fylke - Læringskultur 3,3 3,7 3,4 3,7 Nasjonalt - Læringskultur Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Læringskultur, 2010 2010-2015 Skoleeiers egenvurdering 2.2.4. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.Skala: 1-5. 5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål: Sørfold kommune er opptatt av at mestring m gir økt motivasjon og bedre læringsutbytte. Det sentrale budskapet er at en mer praktisk, variert, relevant og utfordrende skole skal øke elevenes motivasjon og læring. Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2010-11 2011-12 Sørfold kommune skoleeier - Mestring Side 9 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015 Side32 2012-13 2013-14 2014-15 3,5 4,0 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Kommunegruppe 06 - Mestring 3,9 4,0 Nordland fylke - Mestring 4,0 4,0 4,0 4,1 Nasjonalt - Mestring Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Mestring, 2010 2010-2015 Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 Sørfold kommune skoleeier - Mestring 4,0 3,9 Kommunegruppe 06 - Mestring 3,9 3,9 Nordland fylke - Mestring 3,9 3,9 Nasjonalt - Mestring 3,9 4,0 Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Mestring, 2010-2015 Skoleeiers egenvurdering 2.2.5. Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.Skala: 1-5. 1 Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål: Skolen i Sørfold skal legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid. Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole Indikator og nøkkeltall 201011 201112 2012 201213 201314 201415 Sørfold kommune skoleeier - Elevdemokrati og medvirkning 3,1 3,9 Kommunegruppe 06 - Elevdemokrati og medvirkning 3,6 3,8 Nordland fylke - Elevdemokrati og medvirkning 3,6 3,7 Nasjonalt - Elevdemokrati og medvirkning 3,7 3,8 Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Elevdemokrati og medvirkning, 2010 2010-2015 Side 10 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015 Side33 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole Indikator og nøkkeltall 201011 201112 2012 201213 201314 201415 Sørfold kommune skoleeier - Elevdemokrati og medvirkning 3,0 3,0 Kommunegruppe 06 - Elevdemokrati og medvirkning 3,2 3,2 Nordland fylke - Elevdemokrati og medvirkning 3,1 3,2 Nasjonalt - Elevdemokrati og medvirkning 3,2 3,2 Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Elevdemokrati og medvirkning, 2010 2010-2015 Skoleeiers egenvurdering 2.2.6. Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Lokale mål: Alle elever i skolen har rett til å oppleve et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.. Skolen i Sørfold skal ha nulltoleranse mot mobbing. Og det skal legges vekt på forebygging. Ved varsling av mulighet for krenkelser eller mobbing, skal det raskt iverksettes tiltak. Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2010-11 2011-12 2012-13 13 2013-14 2014-15 Sørfold kommune skoleeier - Mobbing på skolen 1,7 1,1 Kommunegruppe 06 - Mobbing på skolen 1,4 1,3 Nordland fylke - Mobbing på skolen 1,4 1,3 Nasjonalt - Mobbing på skolen 1,3 1,2 Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Mobbing på skolen, 2010 2010-2015 Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2010-11 2011-12 2012-13 13 2013-14 2014-15 Sørfold kommune skoleeier - Mobbing på skolen 1,2 1,2 Kommunegruppe 06 - Mobbing på skolen 1,3 1,3 Nordland fylke - Mobbing på skolen 1,3 1,3 Side 11 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015 Side34 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nasjonalt - Mobbing på skolen 1,3 1,2 Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Mobbing på skolen, 2010 2010-2015 Skoleeiers egenvurdering 2.2.7. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 2 3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Sørfold kommune skoleeier er | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole Indikator og nøkkeltall 201011 201112 2012 201213 201314 201415 20,0 0,0 Kommunegruppe 06 - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 8,0 5,7 Nordland fylke - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 2 ganger i måneden eller oftere (prosent) 7,0 4,9 Nasjonalt - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 2 ganger i måneden eller oftere (prosent) 5,3 4,7 Sørfold kommune skoleeier - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Andel elever som har opplevd mobbing 2 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent), 2010 2010-2015 Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole Indikator og nøkkeltall 201011 201112 2012 201213 201314 201415 Kommunegruppe 06 - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 5,5 6,1 Nordland fylke - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 2 ganger i måneden eller oftere (prosent) 5,3 5,4 Nasjonalt - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 2 ganger i måneden eller oftere (prosent) 5,0 4,7 Sørfold kommune skoleeier - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Side 12 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015 Side35 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent), 2010-2015 Skoleeiers egenvurdering 2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål: Det er nevnt i strategiplanen for grunnskolen i Sørfold at det er et mål å ha resultat på eller over landsgjennomsnittet. Side 13 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015 Side36 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Periode 2014-15 2014 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Periode 2014-15 2014 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 14 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015 Side37 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale ale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer,, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2014-15 2014 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 15 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015 Side38 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 9 | Begge kjønn | Periode 2014-15 2014 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 16 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015 Side39 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2014-15 2014 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 9 | Begge kjønn | Periode 2014-15 2014 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 17 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015 Side40 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering 2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan kan kan kan løse en gitt utfordring løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner vurdere om svarene er rimelige ha effektive strategier for enkel tallregning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 18 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015 Side41 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn n | Periode 2014-15 2014 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Periode 2014-15 2014 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015 Side42 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering 2.3.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2014-15 2014 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 20 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015 Side43 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2014-15 2014 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 9 | Begge kjønn | Periode 2014-15 2014 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 21 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015 Side44 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 9 | Begge kjønn | Periode 2014-15 2 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 22 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015 Side45 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Periode 2014-15 2014 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig tlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Periode 2014-15 2014 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 23 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015 Side46 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen redningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2014-15 2014 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 24 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015 Side47 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2014-15 2014 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering 2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 2 3 4 5 6 uttrykker uttrykker uttrykker ker uttrykker uttrykker uttrykker at at at at at at eleven eleven eleven eleven eleven eleven har har har har har har svært lav kompetanse i faget lav kompetanse i faget nokså god kompetanse i faget god kompetanse i faget meget god kompetanse i faget svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. 6. Beste karakter er 6. Karakterene Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Avvik mellom standpunkt og eksamenskarakterer bør ikke være større enn 0,5 karakterpoeng. Side 25 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015 Side48 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Periode 2013-14 | Grunnskole Indikator og nøkkeltall Sørfold kommune skoleeier Kommunegruppe 06 Nordland Nasjonalt fylke Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,2 3,3 3,3 3,4 Norsk hovedmål standpunkt 3,7 3,8 3,9 3,8 Matematikk skriftlig eksamen 2,8 2,8 2,8 3,0 Matematikk standpunkt 3,7 3,6 3,4 3,5 Engelsk skriftlig eksamen 4,0 3,5 3,6 3,7 Engelsk skriftlig standpunkt 3,8 3,9 3,9 3,9 Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Karakterer - matematikk, norsk og engelsk, 2013-2014 Skoleeiers egenvurdering 2.3.8. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål: Det er på grunnskolepoeng elevene konkurerer med andre elever på for å komme inn i videregående opplæring. Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole Indikator og nøkkeltall 200910 201011 201112 201213 201314 Sørfold kommune skoleeier - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 39,0 42,1 41,5 39,5 39,1 Kommunegruppe 06 - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 40,4 40,9 40,3 40,7 40,3 Nordland fylke - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 39,8 39,8 39,9 39,9 40,3 Nasjonalt - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 39,8 39,8 39,9 40,0 40,3 Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Grunnskolepoeng, 2009-2014 Side 26 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015 Side49 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering 2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne enne indikatoren: Overgang fra GS til VGO 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål: I de siste år har flere og flere elever tatt i mot og gjennomført videregående opplæring. Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Alle | Begge kjønn | Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2009 2010 2011 2012 2013 Sørfold kommune skoleeier - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 88,2 95,2 90,0 100,0 Kommunegruppe 06 - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 97,4 97,9 95,7 98,0 97,7 97,7 97,8 97,9 Nordland fylke - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Nasjonalt - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, 2009 2009-2013 Skoleeiers egenvurdering Side 27 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015 Side50 Sørfold Kommune v/Ordføreren Arbeids- og Sosialdepartementet har fremmet forslag om en ny generell adgang til midlertidig ansettelse, uten vilkår for inntil tolv måneder, kombinert med forslag om begrensninger i arbeidsmiljøloven § 14 - 9. Regjeringen foreslår nå store endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige ansettelser (§ 14-9), som kan få alvorlige konsekvenser for arbeidstakere og hele arbeidslivet. Etter dagens arbeidsmiljølov jobber allerede mange midlertidig, men nå vil regjeringen åpne for at arbeidsgivere kan ansette hele 15 % midlertidig uten begrunnelse. Den grunnleggende regelen om at midlertidige ansettelser ikke skal skje i bedriftens ordinære virksomhet fjernes. Dette er å angripe selve bunnplanken i et organisert arbeidsliv som er grunnlaget for trygghet, verdighet og frihet for arbeidsfolk. Uten fast jobb blir det større usikkerhet, mer jobbutrygghet og en vanskeligere hverdag. Lovforslaget betyr at makt flyttes fra den ansatte og over til arbeidsgiver. Som midlertidig ansatt blir det vanskelig å planlegge for framtida, siden arbeidsgiver avgjør lengden på jobbavtalen, og om du eventuelt får forlengelse. Du får sannsynligvis heller ikke lån i banken til boligkjøp. Alle vet vi at arbeidsmiljø og lønn er dårligere for midlertidige ansatte, og de får mindre opplæring og utdanning. Det blir vanskeligere å få lån til å etablere seg. Dette gir større usikkerhet for den enkelte. Dette vil ramme ekstra hardt unge i etableringsfasen. En samlet fagbevegelse går mot lovendringene som regjeringen nå foreslår. Arbeidstilsynet påpeker i sin høringsuttalelse at lovendringene kan føre til mer sykdom, stress og ulykker. Tilsynet frykter også at lovendringene vil legge til rette for mer arbeidslivskriminalitet. I regjeringens egen lovproposisjon står det: «En har ikke kunnet finne økt effekt på sysselsettingsnivået generelt ved økt adgang til midlertidige ansettelser eller endret stillingsvern.» «Forskningen tyder på at midlertidige ansatte opplever større problemer med arbeidsmiljø og helse sammenlignet med fast ansatte og viser klart at disse i mindre grad får delta i opplæringstiltak finansiert av arbeidsgiver.» Forskning fra FAFO og OECD dokumenterer at økt adgang til midlertidige ansettelser ikke skaper økt sysselsetting. Det skaper kun flere midlertidige stillinger på bekostning av tidligere faste stillinger. Forskning viser også at mange midlertidige ansatte kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, og at midlertidig ansatte utsettes for større helserisiko og press enn faste ansatte. I Sørfold kommune har vi en utfordring med å holde på gode fagfolk og rekruttere nye. Om bare seks år vil Norge mangle over 11.000 lærere. I 2030 vil vi mangle 38.000 årsverk innen Fagforbundet Sørfold Rådhuset 8226 Straumen [email protected] Side51 Tlf: 75 68 50 20 Fax: 75 68 50 21 Mobil til HTV: 95 74 71 25 pleie- og omsorgsyrkene hvis dagens utvikling fortsetter. Mangelen på barnehagelærere er stor i kommuner landet rundt. I denne situasjonen trengs det mer enn noen gang seriøse arbeidsgivere som tilbyr sine ansatte verdige lønns- og arbeidsvilkår. Økt bruk av midlertidighet er det motsatte av dette. Vi mener at forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven, kan oppsummeres med at mange på sikt vil oppleve et skifte fra trygge til utrygge jobber. Kombinasjonen mellom jobb og privatliv blir også vanskeligere. Det vil føre til mer økonomisk utrygghet for de som kanskje trenger trygghet aller mest. Fagforbundet Sørfold har alltid ment at Sørfold Kommune har vært en ansvarlig og seriøs arbeidsgiver, der trygg eldreomsorg, gode skoler og gode kommunale tjenester for befolkningen har hatt hovedprioritet. Slik ønsker vi at det skal fortsette å være. Vi ønsker at Sørfold Kommune skal ha en arbeidsmiljøpolitikk som gir trygghet og stabilitet for arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Det oppnår man ikke gjennom økt bruk av midlertidige ansettelser. Dersom et flertall på stortinget allikevel vedtar regjeringens forslag om midlertidighet, ber vi Sørfold Kommune som arbeidsgiver likevel fortsette dagens praksis med faste ansettelser og reelle vikariater. Fagforbundet Sørfold mener at kommunestyret står fritt i å vedta en personalpolitikk, som ikke utnytter lovens maksimalgrense, i forhold til midlertidige ansettelser. Vi er av den mening at kommunestyret bør ha en ansvarlig og offensiv personalpolitikk, slik at kommunen framstår som en seriøs og attraktiv arbeidsgiver. Vi skal heller ikke endre praksis i forhold til midlertidige ansettelser, selv om loven åpner for det. Straumen den 18.februar 2015 Med vennlig hilsen Fagforbundet Sørfold Odd Kåre Bernhardsen Gunnbjørg J. Olufsen Leder HTV Fagforbundet Sørfold Rådhuset 8226 Straumen [email protected] Side52 Tlf: 75 68 50 20 Fax: 75 68 50 21 Mobil til HTV: 95 74 71 25 PS39/2015Politiskesaker Side53 Sørfold kommune Arkiv: X01 Arkivsaksnr: 2014/137-13 Saksbehandler: Bente Braaten Saksfremlegg Utvalg Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 72/2015 40/2015 Møtedato 02.06.2015 18.06.2015 Dekning av utgifter til frigjøringsjubileet 2015 Rådmannens innstilling Formanskapet innstiller til kommunestyret å dekke utgifter til markering av frigjøringsjubileet 2015, totalt kr. 36.862. Beløpet belastes disposisjonsfond og tilføres ansvar 5025. Saksprotokoll i Formannskap - 02.06.2015 Behandling Det fremkom ingen endringsforslag. Vedtak Formannskapet innstiller til kommunestyret å dekke utgifter til markering av frigjøringsjubileet 2015, totalt kr. 36.862. Beløpet belastes disposisjonsfond og tilføres ansvar 5025. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Saksopplysninger I år er det 70 år siden frigjøringen etter 2. verdenskrig. Med dette har markeringen av 8. mai vært mer omfattende enn vanlig, og det har også vært arrangementer før og etter denne dagen. Side54 En komité bestående av representanter for Nordlandsmuseet, Sørfold Lokalhistorielag og Sørfold kommune har hatt ansvaret for å sette sammen program for markeringen i Sørfold, og dette omfattet følgende arrangementer: Foredrag om grenseloser i Sørfold v/ Ole Henrik Fagerbakk: På aktivitetshuset Bakeriet på dagtid 5. mai og på kveldstid 19. mai, begge med fullt hus og ca. 50 personer på hver. Foredrag om grenseloser også på Kobbelv Vertshus om kvelden 8. mai, sammen med utdeling av minnemedaljer og kulturinnslag. Publikum: Ca. 100. Markering i Røsvik kystfort v/ Røsvik skole. (Dette arrangement ble fullt og helt planlagt og gjennomført i regi av Røsvik skole) Markering på Helland på dagtid 8. mai, med tale, ungdomsappell og minikonsert v/ kulturskolen. 9. klassene var spesielt invitert. Publikum: Ca. 25. Foredrag om krigsjernbanen i nord på Kobbelv Vertshus 28. mai v/ Finn Rønnebu, Nordlandsmuseet. Publikum: 79. « Fangeleirene langs krigsjernbanen i Sørfold», guidet busstur 31. mai, også her med Finn Rønnebu som guide. Deltakere: 21 betalende, 5 medvirkende og komité. Utgifter: Oppussing minnestøtter Helland (polsk og sovjetisk) v/ Koloritt marmorbrudd A/S: Kr. 15.000 Nordlandsbuss: Leie av buss 31. mai: kr. 8.300 Foredrag om grenselosene, 3 ganger a kr. 1.000: kr. 3.000 Kranser og blomster, Skogholt A/S: kr. 5.000 Bevertning 8. mai, Kobbelv Vertshus: kr. 8.074 Bevertning 19. mai: kr. 269 Kjøring: kr. 369 Sum utgifter: kr. 40.012 Inntekter: 21 betalende deltakere busstur a kr. 150, kr. 3.150. Nettoutgift: Kr. 36.862. Nordlandsmuseets dekker utgifter til foredragsholder 28. mai og guide busstur 31. mai. Vurdering Markeringen oppsummeres som meget vellykket og med god oppslutning. Fokusområder har vært fangeleirene, grenselosene, krigsjernbanen og minnemedaljer, og både yngre og eldre har vist stor interesse for temaene og arrangementene. Siden det ikke er satt av midler til denne markeringen i budsjettet, og siden utgiftene er engangsutgifter og ikke varige driftsutgifter, legges denne saken fram med anmodning om dekning gjennom disposisjonsfond. Grunnen til at denne saken ikke legges fram før nå, er at nøyaktig oversikt over utgifter og inntekter foreligger først nå. Side55 Arkiv: Sørfold kommune Arkivsaksnr: 2015/376-1 Saksbehandler: Bente Braaten Saksfremlegg Utvalg Driftsutvalget Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 12/2015 59/2015 41/2015 Møtedato 09.06.2015 19.05.2015 18.06.2015 Strategiplan for kulturskolen og distriktsmusikerordningen 2015-2018 Vedlegg 1 Plandokument, strategiplan for kulturskolen og distriktsmusikerordningen 2015-2018 Rådmannens innstilling Driftsutvalget innstiller til formannskap og kommunestyre å vedta den foreliggende strategiplan for kulturskolen og distriktsmusikerordningen 2015-2018. Saksprotokoll i Formannskap - 19.05.2015 Behandling Det fremkom følgende merknader: Side 6. 1 avsnitt etter kulturskolen og skoleverket tas ut. Side 7. Siste avsnitt tas ut nederst på siden. Side 8. 1 avsnitt tas ut. Side 12. Merknad navn – må profilere Sørfold. Vedtak Sørfold formannskapet godkjenner strategiplan for kulturskolen 2015-2018 med følgende merknader: Side 6. 1 avsnitt etter kulturskolen og skoleverket tas ut. Side 7. Siste avsnitt tas ut nederst på siden. Side 8. 1 avsnitt tas ut. Side 12. Merknad navn – må profilere Sørfold. Side56 Enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Den første strategiplanen for kulturskolen ble utarbeidet og vedtatt for 2012-2015. Senere ble kun handlingsprogrammet rullert for 2013-2016. Nå er hele plandokumentet revidert. Både for å få med distriktsmusikerordningen i planen, og fordi noen sentrale føringer er endret, bl.a. ble det nye gratistilbudet kulturskoletimen ikke iverksatt som forespeilet fra sentralt hold. Planen inneholder både en beskrivelse av dagens forhold, samt mål, satsningsområder og tiltak. Vurdering Etter at Nordland fylkeskommune gikk over til søknadsbasert tilskudd til kommuner med distriktsmusikere, er det stilt større krav til målsettinger og satsningsområder for den utøvende virksomheten. Da er det også naturlig at dette forankres i kommunale planer, og dette er noe av bakgrunnen for at denne utgaven av strategiplanen omfatter både kulturskolen og distriktsmusikerordningen. Et overordnet mål er at alle barn og unge som ønsker det, skal få en plass i kulturskolen. Som det framgår av planen, er det også et mål å videreutvikle Ungdommens Kulturmønstring og unge arrangører, med aktivitet hele året, ikke bare en årlig «happening». Her ønsker vi å knytte tettere bånd og styrke samarbeidet mellom kulturskolen, Ungdommens Kulturmønstring, Den kulturelle skolesekken og annet ungdomsarbeid, som for eksempel ungdomsklubbene. De siste årenes økte satsing på band og det nye tilbudet lyd – og sceneproduksjon er konkrete tiltak i denne forbindelse. Kulturskolen er uten tvil et vesentlig element når vi omtaler Sørfold som kulturkommune, og det samme gjelder distriktsmusikerne. Gjennom strategiplanen har vi en intensjon om å sette oss stadig nye mål for denne virksomheten, og spille på lag med det frivillige kulturliv, skoler og andre samarbeidspartnere for å oppnå disse målene i fellesskap. Side57 Strategiplan for kulturskolen og Strategipl distriktsmusikerordningen 2015 – 201 2018 «For For kunsten er mer enn et fag, den er mere enn kallet for utvalgte få – den er formende kraft i oss alle…» André Bjerke. Sørfold kommune, mai 2015 Side58 1. Innledning og utgangspunkt .............................................................................................. 3 Lovverk og nasjonale målsettinger...................................................................................................... 3 Sørfolds fortrinn .................................................................................................................................. 4 Dagens situasjon.................................................................................................................................. 5 2. Kulturskolen i lokalsamfunnet........................................................................................... 5 Visjon og målsetting for kulturskolen ................................................................................................. 5 Kulturskolen som ressurssenter.......................................................................................................... 6 Kulturskolen og skoleverket ................................................................................................................ 6 Kulturskole og barnehagene ............................................................................................................... 6 Kulturskolen og andre kommunale enheter ....................................................................................... 7 Kulturskolens betydning for identitet og tilhørighet .......................................................................... 7 Kulturskolen og likestilling................................................................................................................... 7 3. Aktiviteter og organisering................................................................................................... 7 Undervisningslokaler........................................................................................................................... 7 Kompetanse og personalutvikling....................................................................................................... 8 Elevkonserter og opptredener ............................................................................................................ 8 Kulturskolens egne konserter ............................................................................................................. 8 Evaluering............................................................................................................................................ 9 Interkommunalt samarbeid ................................................................................................................ 9 Kommunereformen............................................................................................................................. 9 4. Distriktsmusikerne ............................................................................................................. 9 5. Kulturskolen og fremtiden ............................................................................................... 10 Utfordringer ...................................................................................................................................... 10 Nye fag............................................................................................................................................... 10 6. Strategier, satsningsområder og tiltak ............................................................................ 11 Kulturskolen ...................................................................................................................................... 11 Distriktsmusikerne............................................................................................................................. 11 2 Side59 1. Innledning og utgangspunkt Musikkskolen ble startet opp i 1979, og Sørfold ble vertskommune for regionmusikere samme år. Musikkskolen bygget på en helhetstanke som omfattet grunnskole, musikkskole og frivillig musikkliv. Kor og korps var valgfag i skolen, og kommunen ble etter kort tid en foregangskommune for musikkopplæring. Sørfoldmodellen ble et begrep i statlige utredninger. Kommunen var relativt sent ute med å utvide fra musikkskole til kulturskole, og Sørfoldmodellen ble etter hvert forlatt. Elevtallet i kulturskolen var stabilt høyt i mange år, men synkende mot tusenårsskiftet. I dag er det igjen meget høyt. Fra 2009 er kulturskolen en del av kulturenheten. Den lå tidligere under skoleetaten/opplæringsetaten, og en periode etter 2000 var den også midlertidig organisert som egen enhet. Kulturskolen ivaretar et mangfold av uttrykk, som har som oppgave å utvikle ferdigheter, kreativitet og sosial kompetanse. Dette er grunnleggende for livsmestring. Denne strategiplanen skal være et redskap for å utvikle kulturskolen, slik at alle barn og unge som ønsker det skal få et tilbud der. Den skal også vise hvordan økt samarbeid mellom kulturskolen, UKM, distriktsmusikerne, Den kulturelle skolesekken og andre aktører kan styrke barne – og ungdomskulturen og øke trivsel og tilhørighet hos de unge. Og den skal være et redskap for å utvikle distriktsmusikerordningen, slik at denne blir et godt tilbud til kommunen og regionen. Lovverk og nasjonale målsettinger Opplæringsloven § 13-6: Kulturskole er lovpålagt fra 1998: «Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk – og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles.» I stortingsmelding nr. 40 heter det: «….det bør være et mål å få opprettet musikk – og kulturskoletilbud i alle kommuner, og at disse skal omfatte minst 30% av alle barn og unge i skolepliktig alder. Dette skal være aktiviteter som favner om både musikk og andre kunst – og kulturuttrykk». Kulturskoleløftet – Kulturskole for alle, 2010. «Et hovedpunkt i denne utredningen er å sikre et forsterket og likeverdig kulturskoletilbud for flere barn til en rimelig pris, med særlig fokus på mulighetene som ligger i styrket samarbeid mellom kulturskolen, grunnskolen og SFO». 3 Side60 Norsk Kulturskoleråd utarbeider rammeplan for kulturskolen. Her er et sammendrag av de viktigste elementene i denne: Kortversjon rammeplan Oppsummering: Lovverk og nasjonale målsettinger sier at alle kommuner skal ha et kulturskoletilbud. Dette skal aktivisere minimum 30% av barn og unge i skolepliktig alder. Kommunene bør fokusere på hvordan kulturaktiviteter kan integreres i en helthetlig skoledag. De bør også ha fokus på kvalitet. Sørfolds fortrinn Distriktsmusikerne. Sørfold har vært vertskommune for regionmusikere siden 1979, som senere (ca. 1990) fikk betegnelsen distriktsmusikere. Ordningen sikrer topp kvalifiserte lærere i kulturskolen, som samtidig kan brukes fleksibelt til prosjektarbeid og skapende virksomhet, og være fødselshjelpere for forestillinger i skoler og kulturskole. De kan være støttespillere og coacher som gjør at både elever, skoler og frivillig kulturliv tør å satse litt ekstra. Profesjonelle musikere som også er lærere er til stor inspirasjon for mange elever. Det å ha distriktsmusikere som også har en stor del undervisning i sin stilling, gjør at vi i Sørfold har mulighet til flere lærere, og dermed større aktivitet og flere og større konserter med elevene våre. Samtidig tilfører utøverdelen gode og inspirerende opplevelser for lokalsamfunnet og regionen. Ungdommens Kulturmønstring har utviklet seg til en betydelig aktør i kulturlivet. Den aktiviserer en høy andel av barn og unge i og utenfor kulturskolen, og skal utvikles videre til en merkevare og et miljø. Ungdommens kulturmønstring skal være en aktør gjennom hele året og ha et godt samarbeid med ungdomsklubbene. Andre kunstnere. I lokalsamfunnet finnes ytterligere 3 kunstnere som vi på prosjektbasis har mulighet til kreativt samarbeid med, både i forbindelse med distriktsmusikernes aktivitet og kulturskolens større prosjekter Danseinstruktør Anna Karolina Repnik. Hun er tilknyttet kulturskolen i 20%, og har kompetanse på dans, bevegelse og koreografi. Sissel Horndal er forfatter, grafisk designer, illustratør og billedkunstner. Hun har også kompetanse innenfor animasjon. Hun er tilknyttet kulturskolen som lærer i tilbudet kreativt verksted. Eirin Edvardsen er profesjonell forteller. Hun har også utdanning i teaterpedagogikk, og har et særegent kunstnerisk uttrykk som forener fortellerkunst og teater. I forhold til kommunestørrelsen har Sørfold tilgang på uvanlig høy og bred kunstnerisk kompetanse. Når vi i tillegg disponerer ca. 20% av den regionale sceneinstruktøren i likhet med de øvrige kommunene i indre og nordre Salten, bør forholdene ligge til rette for å trekke inn disse kunstnerne i inspirerende og nyskapende prosjektarbeid. Historie og tradisjon. Kulturskolens og kulturlivets historie er også et fortrinn og en inspirasjonskilde. Som nevnt ble Sørfoldmodellen løftet fram som modelleksempel rundt 1980, og 1987 deltok 10% av befolkningen som utøvere da Sørfold var markeringsdistrikt under Festspillene i Nord-Norge. 4 Side61 Og Sørfold har fostret uvanlig mange som satser profesjonelt innenfor musikk og teater. Hjemhenting av mange av disse til en tusenårsmarkering som vil bli husket lenge skaffet kommunen spalteplass i VG og prosjektstøtte fra Norge 2000 som eneste kommune i Salten. Dagens situasjon Elevgrunnlag pr. 1.01 2015: Antall elever i Grunnskolen: 256 Antall elever i Kulturskolen: 138. Plassen i kulturskolen beholdes til den sies opp skriftlig. Denne ordningen er tidsbesparende for kulturskoleleder, og bidrar til økt kontinuitet. Antall årsverk: 3,35 til undervisning, 0,5 til administrative oppgaver. Sistnevnte inkluderer ansvar for kulturskolen, adminstrasjon/produsentansvar for distriktsmusikerne og koordinator for Den kulturelle skolesekken. I tillegg ligger begge korpsdirigentstillingene i kulturskolen. Hver av disse er på 18%. Det tilbys undervisning i følgende fag/instrumenter fra høsten 2015: Sang Fløyte Trompet, trombone, althorn Gitar, bass Trommer Piano/keyboard Band Dans Hiphop for gutter (Nytt tilbud) Lyd- og sceneproduksjon (Nytt tilbud) Kreativt verksted 2. Kulturskolen i lokalsamfunnet Visjon og målsetting for kulturskolen Alle barn og unge som ønsker det, skal få et tilbud i kulturskolen. Dette skal fremme glede i skapende virksomhet, personlig vekst og kunstnerisk utvikling hos elevene, og opplæringen skal være i samsvar med elevens evner og forutsetninger. Dette skal blant annet komme til uttrykk i konsertvirksomhet. Kulturskolen er et pedagogisk tilbud, som skal stimulere til læring og holde høy kvalitet. Kulturskolen skal være en vesentlig del av barn og unges oppvekst. Minst 50% av elevene i grunnskolen skal gå i kulturskolen. 5 Side62 Kulturskolen skal gi barn og unge inspirasjon og opplæring slik at de kan være pådrivere til å øke egeninitiativet hos ungdom. Dette ved hjelp av samarbeid mellom Kulturskolen, Ungdommens Kulturmønstring, ungdomsklubbene og Den Kulturelle Skolesekken og Vi ønsker at så mye som mulig av kulturprosjekter for barn og unge skal utvikles under kulturskolens paraply. Denne skal være stor og inkluderende og gi rom for alle typer uttrykk. Konkrete resultatmål for hvert år utarbeides i forbindelse med budsjettet og evalueres i årsmeldingen. For 2015 gjelder følgende mål: ”Musikalske minner” - Elevkonserter på sykehjemmene høst 2015 Barnehagebesøk med musikk til de minste Stor julekonsert i desember Kulturskolefestival i februar Vårkonsert/ utstilling Kulturskolen som ressurssenter Kulturskolen i Sørfold skal: Være et ressurs – og kompetansesenter for det frivillige musikk – og kulturliv i kommunen, f. eks. skaffe noter, produksjonsassistanse o.l. Være en ja-kulturskole som er synlig og aktiv Spille på lag med det frivillige kulturliv og arbeide for at alle innbyggerne har et kulturtilbud «Lese» samfunnsutviklingen og i tråd med nasjonale målsettinger, skape nye tilbud og aktiviteter som lokalmiljøet har behov for. Kulturskolen og skoleverket Pr. i dag er undervisningen i kulturskolen lagt til skoletiden ved skolene i Røsvik, Leirfjorden og Mørsvik. Dette gjør at elevene kan følge vanlig skoleskyss, og dette er også en fordel for organiseringen av lærernes arbeidsdager. Dermed er det også enklere å få til et fruktbart samarbeid mellom kulturskolens lærere og lærerne i grunnskolen. Samarbeidet mellom kulturskole og alle grunnskolene bør styrkes og videreutvikles. Stikkord for dette: Tilby assistanse og samarbeid ved elevkonserter, forestillinger og tilstelninger i skolenes regi, også større prosjekter. Samarbeide om det nye kulturskolefaget lyd – og sceneproduksjon (jfr. valgfaget sal og scene i grunnskolen). Dette kan videreutvikles til arbeid med studio/lydopptak, videoproduksjon og flerkameraproduksjon Samarbeid om felles bruk av lokaler og utstyr Kulturskoleleder inviteres til rektormøter Kulturskole og barnehagene Barn i barnehagen er for unge til vanlig plass i kulturskolen. Men kulturskolen kan bidra til å formidle kulturaktiviteter til barnehagene, og sørge for at de får oppleve profesjonell kultur. I 2014 ble det gitt 6 Side63 et tilbud om danselek for barnehagebarn under Kraftfestivalen, og dette var vellykket og bør videreføres. Kulturskolen og andre kommunale enheter Kulturskolen skal samarbeide med andre kommunale enheter. Særlig viktig i denne forbindelse er konsertbesøk ved institusjonene. Samtlige institusjoner skal besøkes hvert år. Kulturskolen og distriktsmusikerne bør være et førstevalg når kommunen har behov for konsert og kulturinnslag ved konferanser, møter, offisielle åpninger etc. Kulturskolens betydning for identitet og tilhørighet Å gi rom for livsglede og trivsel hos barn og unge er en av de aller viktigste oppgavene vi står overfor. Kulturaktivitet handler om livskvalitet. Men det handler også om identitet og tilhørighet. Deltakelse i kulturskolen og kulturprosjekter skal styrke de unges bånd til hjemkommunen, og bidra til at de ønsker å bli i kommunen eller komme tilbake etter endt utdanning. Kulturskolen og likestilling De fleste kulturskoler preges av tradisjonell kjønnsfordeling når det gjelder elevenes valg av instrument/fag. Slik er det også hos oss. Så kan man spørre: Spiller det noen rolle, er ikke poenget at de unge må få velge selv? Kulturskolerådet har en stipendordning som har tittelen Drømmestipendet, der ungdom oppfordres til å fortelle om sin drøm. Vi ønsker at alle skal følge sin drøm, men i dagens samfunn er det fortsatt slik at fordommer og stereotyper begrenser valgene og står i veien for noen av drømmene. I 2015 står de fleste dører åpne for jentene. De kan kjøre truck, spille bass og danse ballett. Om de velger annerledes eller tradisjonelt møter de få eller ingen fordommer. Guttene, derimot, kan ikke bevege seg særlig utenfor det tradisjonelle før de opplever fordommer. I likestillingsarbeidet må det derfor være guttenes tur til å få fokus. Som et konkret tiltak har kulturskolen lansert egen dansegruppe for gutter i skoleåret 2015/2016. Dette kan være et skritt i riktig retning. 3. Aktiviteter og organisering Undervisningslokaler Kulturskolen har sin base på Rådhuset, men undervisningen er desentralisert og foregår på samtlige skoler. Det undervises også på Bakeriet, i ungdomsklubben på Straumen, i musikkbingen, på biblioteket og i et møterom på Rådhuset i tillegg til storsalen. Med denne spredningen er det vanskelig, for ikke å si umulig, å utvikle kulturskolen som sosial arena og møteplass. 7 Side64 Kulturskolen må skaffes lokaler for undervisning og øving på Straumen, og også et lager for noter, instrumenter etc., primært i tilknytning til Rådhuset. Dette bør innarbeides i planer for tilbygg/lager ved Rådhussalen. Jfr. vedtatt økonomiplan, der dette tiltaket er oppført i 2017 Kompetanse og personalutvikling Kulturskolens tilbud og aktiviteter skal være tuftet på høy kompetanse og kvalitet. Det må tilstrebes at personalet har høyskoleutdanning eller tilsvarende realkompetanse samt engasjement og personlig egnethet, og at kulturskolen fremstår som attraktiv ved rekruttering av nye medarbeidere. Kulturskolen skal stimulere til kurs og faglig oppdatering for de ansatte, og sørge for at de får nødvendig opplæring. Dette gjelder også deltidsansatte timelærere, som må innlemmes i faglig samarbeid og teamarbeid Elevkonserter og opptredener Kulturskolen har de senere årene styrket sin synlighet og deltakelse i lokalsamfunnet. Vi har skapt et årshjul som vi former vår virksomhet ut fra: Barnehagebesøk og «Musikalske minner» i oktober, julekonserter i desember, Kulturskolefestival i februar, UKM i mars, skolekonserter i april og vårkonsert i mai-juni. Elevopptredener består av både egne kulturskolekonserter og medvirkning i andres arrangementer, og de består av små og store prosjekter. Dette mangfoldet er viktig å ta vare på. Vi må gi arenaer å opptre på for de yngste og nybegynnerne, samtidig som viderekommende og ambisiøse elever skal sikres utfordringer. Å få tilbud om å være en del av en stor forestilling med lyd og lys, gir en unik opplevelse av profesjonalitet. Dette inspirerer også unge som ikke spiller, synger eller danser til å være med og skape noe flott og vakkert. Alle unge i kommunen skal få tilbud om å oppleve dette. Kulturskoleelever deltar ved en rekke anledninger, og dette skal opprettholdes og videreutvikles. Dette omfatter eksempelvis: Lørdagskonsert på biblioteket på Straumen og Torsdagskonsert på biblioteket i Røsvik. Medvirkning ved gudstjenester i hele kommunen Tirsdagstreff på Bakeriet Bygdekvelder Kafékonserter på Kobbelv vertshus, Møteplassen på Styrkesnes. Konserter på eldresenter/sykehjem Konserter i skolene og barnehagene Ungdommens Kulturmønstring og Kraftfestivalen skal være utstillingsvinduer for kulturskolen. Kulturskolens egne konserter Kulturskolens konserter kan deles inn i 3 kategorier: Store konserter med vekt på samspill. Dette er jul- og vårkonserter med rød tråd, der alle kulturuttrykkene vi har er med på å forme den til en stor og flott forestilling. En blanding av musikk, dans og kreativt verksted. Vi skal involvere unge med i alle ledd. 8 Side65 Mindre konserter. Eksempelvis kulturskolefestivalen, der vi har konserter rundt om i hele kommunen slik at alle som vil, får spille/synge det de selv ønsker på sitt eget instrument, uansett hvilket nivå de befinner seg på. Alle kunstuttrykk er med, og alle som har lyst skal få prøve å være konferansier og få en enkel tekst som ufarliggjør det å snakke foran mange. Skole, barnehage- og institusjonskonserter. Skolekonserter som fungerer som rekrutteringskonserter i samarbeid med korpsene. Barnehagekonserter, små konserter med de minste, for de minste og besøk på sykehjemmene med «musikalske minner», der ei lita gruppe drar rundt med musikk som har en gjenkjennende verdi. Evaluering Det er en forutsetning for enhver organisasjons utvikling at den løpende evaluerer sin virksomhet, slik også for kulturskolen. Og her er det ikke bare skoleeier og ansatte som skal medvirke: «Kunden» og dennes foresatte må også på banen. Ved avslutningen av hvert skoleår tilbyr læreren en samtale med elev og foresatte. Samtalen skal dreie seg om lærerens og elevens innsats og arbeid, samt samarbeid med hjemmet. Interkommunalt samarbeid Gjennom Salten kultursamarbeid er det inngått et forpliktende samarbeid mellom kulturskolene i regionen. Kulturskolerektorene i Salten har jevnlige møter, og ansvaret for disse rullerer mellom kommunene. Dette samarbeidet vil bli utviklet videre, og det kan være aktuelt at to kommuner går sammen om å ansette en timelærer på et instrument eller fag. Dette fordi en større stillingsprosent styrker mulighetene for å få godt kvalifiserte søkere, men det kan også tenkes at enkelte tilbud vil ha såpass lav etterspørsel at det er naturlig å samarbeide over kommunegrensene. Kommunene har innført felles søknadsfrist, og dette er 1. mai. Kommunereformen Både kulturskolen og distriktsmusikerordningen må inngå i utredningsarbeidet som pågår i forbindelse med kommunereformen. Uansett kommunestruktur må et variert tilbud opprettholdes. 4. Distriktsmusikerne Sørfold har tre stillinger som distriktsmusikere. Disse har for tiden følgende besetning: Sang, piano og trompet. Den utøvende delen utgjør 50% for to av stillingene. Den tredje består av 37% utøvende, 18 % korpsdirigent og 45 % undervisning. Distriktsmusikerordningen er finanisert gjennom søknadsbasert tilskudd fra Nordland fylkeskommune, (292.500 kroner i 2015), inntjening/salg samt kommunal egenandel. Eksternt salg er med på å finansiere en stor del av distriktsmusikernes stillinger. Hovedmål for den utøvende virksomheten: Gi befolkningen gode kulturopplevelser av høy kvalitet. 9 Side66 Etablere, opprettholde og utvikle forbindelser med eksterne samarbeidspartnere i kulturlivet i regionen. Dette er med på å gi godt innsalg og formidling av musikertjenester av høy kvalitet. En vesentlig del av produksjonene skal ha barn og unge som målgruppe, både gjennom Den kulturelle skolesekken, barnehagene og åpne konserter. Denne virksomheten skal inspirere barn og ungdom til egenaktivitet og kreativ utfoldelse – gjennom arenaer som kulturskolen og Ungdommens Kulturmønstring. 5. Kulturskolen og fremtiden Utfordringer Kulturskolen står foran flere viktige utfordringer. Vi skal her nevne fire punkter. Mange barn og unge er med på en rekke aktiviteter. Foreldreinnsats i kulturskolen er ofte utfordrende, og foreldre har begrenset tid til å støtte opp. Kulturskolen skal være en støttespiller for det øvrige kulturliv, ikke en konkurrent. Så langt det er mulig må kulturskolen legge til rette for at barn og unge kan være aktive på flere områder. Kulturskolen må holde tritt med den teknologiske utviklingen og den digitale hverdagen. Dette kan innebære alt fra bruk av sosiale medier i PR/ – informasjonsarbeidet til bruk av ny teknologi i undervisningen. Dette er også en viktig strategi for å beholde og rekruttere ungdom til kulturskolen. Her er det viktig å ha det utstyr som behøves for denne type undervisning. Kulturskole for alle. Dette er tittelen på kulturskoleløftet. Dette betyr ikke at alle skal gå i kulturskolen, men at terskelen for å kunne delta skal være lav og at alle skal kunne søke om plass. Samtidig skal kulturskolen stimulere til talentutvikling, og det kan være en utfordring å ivareta begge disse momentene. Samarbeid med grunnskole og på tvers av kommunegrensene, kan være en mulighet for å gi tilbud som fremmer utvikling av våre talenter. Barn og unge har høyest prioritet. Men vi ønsker å kunne tilby noe til alle aldersgrupper, også eldre. Nyefag Dagens tilbud i kulturskolen er listet opp. Når det gjelder nye fag, ser vi det ikke som realistisk å utvide personalressursene. Nye tilbud må derfor holdes innenfor dagens ramme. Sceneteknikk står på planen fra høsten 2015. Vi planlegger en videreutvikling av dette mot studio/lydopptak, flerkameraproduksjon etc. Det å kunne se og høre konserter og forestillinger i opptak er både læring og motivasjonsfaktor Tilbudet kreativt verksted er lagt opp på en måte som gir rom for stadig fornyelse og videreutvikling. Skoleåret 2015/2016 står animasjon, fotografikk, collage og foto på planen. Drama/teater står ikke på timeplanen i dag. Dette er et savn, men som nevnt er det neppe rom for stillingsressurs som teaterlærer. Derfor baserer kulturskolen seg på samarbeid med Kjelvikspillet og andre prosjekter, som omfatter teaterverksted etc. Her har regionens sceneinstruktør en sentral rolle. 10 Side67 6. Strategier, satsningsområder og tiltak Vi har beskrevet mål og visjoner, aktiviteter og tilbud. Nå skal vi forsøke å samle trådene og oppsummere i noen strategier og satsningsområder for 2015-2018: Kulturskolen Unge arrangører er et satsningsområde. I samarbeid mellom kulturskolen, grunnskolene, Ungdommens kulturmønstring, ungdomsklubbene og den kulturelle skolesekk jobber vi med å videreutvikle dette konseptet. Vi ønsker å kjøpe en digital mikser slik at lydopptak til studiobruk blir mulig å få til. Dette som en forlengelse av tilbudet Lyd- og sceneproduksjon som vi ønsker å starte i samarbeid med grunnskolen. Stor kulturskoleforestilling hvert år. Denne skal samle, profilere og inspirere de unge fra hele kommunen til ulik kunstnerisk utfoldelse og i stor grad ha unge med i alle ledd av produksjonen. Alt fra musikk, dans, kreativt verksted og unge arrangører er med på å gjennomføre denne forestillingen. I 2016 planlegges nyoppsetning av musikalen «Marg og bein, kjærlighet over stokk og stein». Arbeidet fram mot dette startes høsten 2015. Ungdommens kulturmønstring skal være en helårlig aktør som i samarbeid med kulturskole, ungdomsrådet og ungdomsklubbene, skal være med på å skape ung aktivitet i kommunen. Ved den lokale UKM-forestillingen skal unge være med i alle ledd av produksjonen. Dette skal være et ungdomsstyrt prosjekt, men ha støtte og coaching av kulturskolens lærere. Det skal gis et årlig tilbud om teaterkurs. Selv om vi ikke har egen dramalærer i kommunen, skal barn og unge få mulighet til å få en smak av denne kunstformen. Dette for å inspirere de unge til å delta på Kjelvikspillet og andre oppsettinger i lokalsamfunnet, samt gi dem trygghet til å stå fram og snakke i en hver forsamling. Barnehagene skal få tilbud om workshop i danselek med fremvisning. Og kulturskolen skal besøke dem med små konserter. Hvert år skal de eldre på institusjonene få besøk av kulturskolens elever med «musikalske minner». Fagplaner og reglement for kulturskolen skal revideres. Dette ses i sammenheng med Norsk kulturskoleråds nye rammeplan for kulturskolen som er under utarbeidelse. Denne har tittelen «Mangfold og fordypning» Distriktsmusikerne Godt innsalg av forestillingene «Opera Grandiosa» (1-7 trinn), «Ramsalt Opera»( voksen), «De nære ting»(eldre), «Mysteriet i ura»(1-7 trinn) med Kalle og Tralle og tilslutt «Kalle og tralle og skrotorkesteret»(barnehager) Eldre på institusjonene skal få årlige besøk av distriktsmusikerne og få et konserttilbud, selv om de ikke kommer seg til konsertsalen. Også avdeling for demente skal ha besøk og oppleve «gylne øyeblikk». 11 Side68 Vi ønsker å finne et nytt, betegnende navn på Distriktsmusikerne i Sørfold, slik at de blir en merkevare som alle vil ha. I Rana heter gruppen «KammeRana» og i Sortland er det «Ensemble Blå» Vi skal videreføre samarbeidet om produksjoner både med lokale kor, korps og orkestre. Også kontakten med større aktører som vi samarbeider med skal vi opprettholde. Disse er Nordlandsmuseet og Nordnorsk Opera og symfoniorkester. Vi skal være med og støtte aktiviteten som Salten brass har, og være pådriver for at det viktige arbeidet med å profilere korps og messinginstrumentene fortsetter. 12 Side69 Sørfold kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2014/534-35 Saksbehandler: Lisbeth Bernhardsen Saksfremlegg Utvalg Administrasjonsutvalget Formannskap Kommunestyret Arbeidsmiljøutvalg Utvalgssak 13/2015 67/2015 42/2015 9/2015 Møtedato 02.06.2015 02.06.2015 18.06.2015 10.06.2015 Budsjettregulering - iverksetting budsjettreduksjon Rådmannens innstilling Oppvekst, jf budsjettets tiltaksliste pkt 6 og 13 reduseres med kr 1 744 000,Vaskeri, jf budsjettets tiltaksliste pkt 7 reduseres med kr 115 000,Omsorg, jf budsjettets tiltaksliste pkt 18 kr 3 044 000,Helse, jf budsjettets tiltaksliste pkt 18, kr 0 NAV jf budsjettets tiltaksliste 1 kr 390 000,Stab/støtte/enheter, jf budsjettets tiltaksliste pkt 23, ingen reduksjon i 2015. Servicekontor ansvar 1215, jf budsjettets tiltaksliste pkt 13, reduseres med kr 250 000,Landbruk ansvar 1103, jf budsjettets tiltaksliste pkt 13, reduseres med kr 200 000,Bibliotek ansvar 5015, jf budsjettets tiltaksliste pkt 13, reduseres med kr 550 000,- Kr 1 000 000,- på kjøpsposter reduseres prosentvis på alle ansvar tilføres investeringsbudsjettet på «Standardheving kommunale veier». Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget - 02.06.2015 Behandling Det ble ikke fremmet endringsforslag i Forhold til rådmannens innstilling. Side70 Vedtak Oppvekst, jf budsjettets tiltaksliste pkt 6 og 13 reduseres med kr 1 744 000,Vaskeri, jf budsjettets tiltaksliste pkt 7 reduseres med kr 115 000,Omsorg, jf budsjettets tiltaksliste pkt 18 kr 3 044 000,Helse, jf budsjettets tiltaksliste pkt 18, kr 0 NAV jf budsjettets tiltaksliste 1 kr 390 000,Stab/støtte/enheter, jf budsjettets tiltaksliste pkt 23, ingen reduksjon i 2015. Servicekontor ansvar 1215, jf budsjettets tiltaksliste pkt 13, reduseres med kr 250 000,Landbruk ansvar 1103, jf budsjettets tiltaksliste pkt 13, reduseres med kr 200 000,Bibliotek ansvar 5015, jf budsjettets tiltaksliste pkt 13, reduseres med kr 550 000,- Kr 1 000 000,- på kjøpsposter reduseres prosentvis på alle ansvar tilføres investeringsbudsjettet på «Standardheving kommunale veier». Enstemmig vedtatt. Saksprotokoll i Formannskap - 02.06.2015 Behandling Det fremkom ingen endringsforslag. Vedtak Oppvekst, jf budsjettets tiltaksliste pkt 6 og 13 reduseres med kr 1 744 000,Vaskeri, jf budsjettets tiltaksliste pkt 7 reduseres med kr 115 000,Omsorg, jf budsjettets tiltaksliste pkt 18 kr 3 044 000,Helse, jf budsjettets tiltaksliste pkt 18, kr 0 NAV jf budsjettets tiltaksliste 1 kr 390 000,Stab/støtte/enheter, jf budsjettets tiltaksliste pkt 23, ingen reduksjon i 2015. Servicekontor ansvar 1215, jf budsjettets tiltaksliste pkt 13, reduseres med kr 250 000,Landbruk ansvar 1103, jf budsjettets tiltaksliste pkt 13, reduseres med kr 200 000,Bibliotek ansvar 5015, jf budsjettets tiltaksliste pkt 13, reduseres med kr 550 000,- Kr 1 000 000,- på kjøpsposter reduseres prosentvis på alle ansvar tilføres investeringsbudsjettet på «Standardheving kommunale veier». Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Side71 Saksopplysninger I Kommunestyrets behandling og vedtak av budsjett for 2015, ble det lagt inn reduksjon i form av tiltaksliste. Det ble også vedtatt økt bevilgning til veivedlikehold finansiert med reduksjon kjøpsposter og reduksjon stilling. I dette saksframlegget beskrives punktene som omhandler stillingsreduksjoner i tiltakslisten og vedtaket om veivedlikehold. Rådmann har nå utarbeidet forslag til hvordan reduksjonen skal fordeles og iverksettes på enhetene og ulike ansvar i budsjettet. Vurdering Det beskrives nedenfor hva som er gjort med de ulike tiltakene i budsjettets balanseringsliste, og Kommunestyrets vedtak om bevilgning til veivedlikehold. Følgende tiltak på balanseringslisten er iverksatt: Budsjettets balanseringsliste pkt 6: «Oppvekst – strukturendring/generell reduksjon – 6 årsverk» Budsjett 2015: Budsjett 2016: kr - 1 729 172,kr - 3 312 419,- Rådmann har i arbeidet med reduksjon hatt fokus på å imøtekomme budsjettreduksjonen i større grad enn antall årsverk. Reduksjonen iverksettes og overføres til ansvar som beskrevet nedenfor. Mørsvik oppvekstsenter Ca 3 årsverk legges ned: Ansvar 2041 reduseres med kr 700 000,Resterende årsverk overføres til Nordsia oppvekstsenter. Leirfjorden skole 0.8 årsverk legges ned Ansvar 2030 reduseres med kr 143 000,Resterende overføres til Nordsia oppvekstsenter. Ved Nordsia oppvekstsenter blir bemanningen 10,45 årsverk. Dersom det vedtas å etablere barnehage ved Nordsia oppvekstsenter, må det opprettes/beholdes 1 årsverk knyttet til denne. Reduksjonen blir da lavere. Straumen skole 0,7 årsverk assistent legges ned fra 1.8.15. Ansvar 2060 reduseres med kr: 150 000,- Side72 Røsvik skole 0,5 årsverk legges ned Ansvar 2050 reduseres med kr 130 000,Straumen barnehage 1 årsverk assistent legges ned fra 1.8.15 Ansvar 2760 reduseres med kr 223 000,Besparelse er på kr 1 344 000,Dette forslaget medfører at det ikke balanserer med kr 383 000,- Rådmann vil foreta en ytterligere gjennomgang og til høsten legge frem forslag om tiltak. Budsjettets balanseringsliste pkt 7: «Vaskeri» Kommunens vaskeridrift settes ut på anbud. Stipulerte besparelser på kr 500 000,Rådmannens forklaring: Det er av kapasitetshensyn i administrasjonen ikke iverksatt anbudskonkurranse. Rådmann vurderer også dette opp mot oppdrag til vekstbedrift. Stillingsrammen knyttet til vaskeriet reduseres med 0,25 årsverk på ansvar 3356. Besparelse kr 115 000,Manglende reduksjon er på kr 385 000,Budsjettets balanseringsliste pkt 13: «Vakanse/reduksjon ekstra stillinger» Budsjett 2015: kr – 1 236 882,Budsjett 2016: kr – 487 195 Fra balanseringslista: Bibliotek: Vakanse biblioteksjef. Ansvar 5015/10100 reduseres med 250 000,Omsorg administrasjon: 0,4 årsverk midlertidig ledig stilling holdt vakant. Ansvar 3301/10100 reduseres med kr 100 000,Straumen barnehage:1,8 årsverk i vakanse 2015. Ansvar 2760/10100 reduseres med 500 000,Rådmann innstiller på Budsjett på Bibliotek ansvar 5015 reduseres,- se også pkt 23 stab/støtte/enheter. I budsjettet er det lagt inn halvårsvirkning på ledig biblioteksjefstilling. Den settes i vakanse ut året noe som gir helårsvirkning. Derfor kan budsjettet reduseres med totalt 550 000, Straumen barnehage reduseres med 400 000,- se også pkt 6 – «Oppvekst» der foreslås å legge ned 1 årsverk. Rådmann anser at de to punktene til sammen blir uforholdsmessig stor reduksjon på barnehagen. Omsorg ansvar 3301: Situasjonen har endret seg fra budsjettet ble lagt, og punktet utgår. Landbruk ansvar 1103 reduseres med kr 200 000,- grunnet vakanse i stilling. Ansvar 1215 Servicekontor legges ned 50% vakant stilling. Iverksatt fra 1.2.2015. Budsjett reduseres med kr 250 000,Total reduksjon i 2015 er på 1 300 000,- Side73 Budsjettets balanseringsliste pkt 18: «Omsorg/Helse/NAV – strukturendring/reduksjon – 2 årsverk/vikarbruk» Budsjett 2015: kr - 3 549 437,Budsjett 2016: kr - 3 549 437,Rådmann har i arbeidet med reduksjon hatt fokus på å imøtekomme budsjettreduksjonen i større grad enn antall årsverk. Det er derfor foreslått reduksjon på ett årsverk, og resten er foreslått reduserte utgifter. Barnevern ansvar 3240/13301 opphold i institusjon reduseres kr – 250 000, På bakgrunn av regnskapstall for 2014 finner rådmann å kunne redusere budsjettet på NAV ytterligere med kr 140 000, Sørfold sykehjem ansvar 3355/11141, tilsynslege reduseres med kr 60 000, Sørfold eldresenter ansvar 3373/11141 tilsynslege reduseres med kr 60 000, Hjemmetjenesten, redusert tilbud sommeren 2015. Ansvar 3380/10400 reduseres med kr 40 000, Nedleggelse stillinger tilsvarende 0,75 årsverk kr 385 000,- fordeles slik: 0,42 årsverk på ansvar 3380 0,11 årsverk reduksjon på ansvar 3360 0,11 årsverk reduksjon på ansvar 3355 0,11% årsverk reduksjon på 3373. Sørfold eldresenter ansvar 3373 reduksjon vikarutgifter på ulike poster med kr 900 000, Sørfold sykehjem ansvar 3355 reduksjon vikarutgifter på ulike poster med kr 900 000, Hjemmetjeneste Nord ansvar 3360 reduksjon vikarutgifter på ulike poster med kr 250 000, Hjemmetjeneste Sør ansvar 3380 reduksjon vikarutgifter på ulike poster med kr 450 000,Besparelsen er beregnet til 3 435 000,I forhold til tiltakslisten mangler reduksjon på kr 115 000,Budsjettets balanseringsliste pkt 23: «Stab/støtte/enheter – strukturgjennomgang/generell reduksjon 2 årsverk» Budsjett 2015: Budsjett 2016: kr – 624 609,kr – 1 249 219,- Rådmann innstiller på følgende: 1 årsverk i omsorg legges ned som følge av omorganisering lagt fram i egen sak. Det foreslås der at man slår sammen Sørfold eldresenter og Sørfold sykehjem til én institusjon med felles ledelse. Hjemmetjeneste Nord og Hjemmetjeneste Sør slås sammen til én enhet under felles ledelse. Gir effekt i 2016. 1 årsverk innenfor Kulturenheten legges ned. Det arbeides fortsatt med hvilke stilling(er) som berøres og hvilket ansvar som skal reduseres. Gir effekt i 2016. 50% stilling ved Servicekontoret legges ned. Stillingens besparelse i 2015 er lagt inn på pkt 13 vakanse i stilling. Derfor legges ikke inn besparelse her. Side74 I 2015 er det i realiteten ingen reduksjon/besparelse. Sum totale besparelser er kr 6 293 000,- mot budsjettert på tiltakslista kr 7 638 000,- Vedtak om økt bevilgning til veivedlikehold Kommunestyrets vedtak: «Kommunale veier tilføres kr 1.000.000 pr år i perioden. Inndekning slik fra drift: Kr 250 000 besparelse reduksjon stilling på rådhuset og kr 750 000,- fra kjøpsposter. Rådmann innstiller på at dette iverksettes slik: Kr 750 000,- kjøpsposter fordeles prosentvis på alle ansvar. Reduksjon 50% stilling ser rådmann ingen mulighet for å iverksette i 2015. Foreslår derfor at kjøpsposter reduseres ytterligere med kr 250 000,Kr 1 000 000,- tilføres investeringsbudsjett «Standardheving kommunale veier» Side75 Sørfold kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2013/773-13 Saksbehandler: Lisbeth Bernhardsen Saksfremlegg Utvalg Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 70/2015 43/2015 Møtedato 02.06.2015 18.06.2015 Avtale om legevaktsamarbeid Vedlegg 1 Samarbeidsavtale om legevaktsamarbeid 2 Rapport fra arbeidsgruppa Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar å inngå avtale om etablering av Indre Salten Legevakt etter vertskommune modell regulert etter Kommuneloven §28-1b, mellom kommunene Saltdal, Sørfold og Fauske, med Fauske kommune som vertskommune. 2. Kommunestyret ber rådmannen fullføre prosessen med vertskommuneløsning i.h.t kommunelovens § 28, slik den vedlagte avtalens tekst angir. Saksprotokoll i Formannskap - 02.06.2015 Behandling Saksopplysningene er ikke klare. Denne tas i et ekstraordinært forannskapsmøte. Møtedato er ikke fastsatt. Saken utsettes. Vedtak Saken utsettes. Enstemmig vedtatt. Side76 Saksopplysninger Denne saken ble ikke behandlet i Formannskapet grunnet saksframlegget ikke var ferdig utarbeidet av styringsgruppa da Formannskapet hadde møte. Derfor utsettelsesvedtaket fra første behandling i Formannskapet som følger saken til Kommunestyret. Saksframlegg og vurderinger nedenfor er utarbeidet av styringsgruppa og legges nå frem for Kommunestyret. Fauske og Sørfold kommuner har samarbeidet om legevakt fra ca. 1985. Avtalene mellom kommunene har ikke vært revidert. Saltdal kommunestyre gjorde i sak PS 19/14 Legevakt i Saltdal – alternative modeller, 8. mai 2014, slikt vedtak: 1) Saltdal kommune ønsker snarest mulig å innlede samarbeid med Fauske og Sørfold kommuner for å sikre forsvarlig legevakttjeneste til sine innbyggere. 2) Endelig forslag til samarbeidsavtale legges fram for kommunestyret til behandling og godkjenning. 3) Det er en forutsetning at Saltdal sykehjems eksisterende KAD plasser opprettholdes og sikres forsvarlig legetilsyn. Bl.a. må bakvaktsordning vurderes/avklares i denne sammenheng. 4) Det forutsettes at et evt. legevaktsamarbeid innebærer at tryggheten, forsvarligheten og kvaliteten for innbyggerne i Saltdal opprettholdes. 5) Formannskapet skal vedta sammensetningen av kommunens forhandlingsutvalg. Formannskapet skal løpende orienteres i prosessen/forhandlingene med Fauske og Sørfold. Henvendelsen fra Saltdal ble administrativt behandlet i Sørfold og Fauske kommuner og det ble besluttet å nedsette en arbeidsgruppe med følgende mandat: «Beskrive en komplett interkommunal legevakt for kommunene Sørfold, Saltdal og Fauske. Felles legevakt skal lokaliseres på Fauske. Det skal utarbeides forslag for samarbeidsavtale mellom kommunene.» Arbeidsgruppen har bestått av: 1) Kjell Gunnar Skodvin, kommuneoverlege Saltdal (leder) 2) Aud-Helene Dragland, enhetsleder helse, Fauske (nestleder) 3) Lisbeth Bernhardsen, kommunalleder, Sørfold 4) Jarand Gjestland, helsesjef, Sørfold 5) Eli Hansen, sykepleier, Fauske/Sørfold legevakt/hovedtillitsvalgt Norsk Sykepleierforbund, Fauske 6) Gregory Hautois, fastlege/legevaktansvarlig, Fauske 7) Helga Rørvik, fastlege/tillitsvalgt, Fauske 8) Marianne Franing, fastlege/tillitsvalgt, Saltdal Styringsgruppen har bestått av: 1) Ole Reidar Sollund, kommunalsjef, Fauske 2) Maria Rolandsen, kommualleder, Saltdal 3) Ørjan Higraff, rådmann, Sørfold 4) Salwan Tariq, kommuneoverlege, Fauske Vurdering Arbeidsgruppas rapport følger vedlagt. Utdrag fra rapporten: Side77 1. Sentrale rammer for legevaktsarbeid Helse- og omsorgstjenesteloven Forskrift om fastlegeordning i kommunene SFS 2305 for perioden 1.1.2014 – 31.12.2015 Sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Den norske legeforening Akuttmedisinsk forskrift 2015 Veileder for etablering og drift av interkommunale legevaktordninger (IS13/2003) 2. Visjon for Indre Salten Legevakt En legevakt for alle – men ikke for alt. Indre Salten legevakt skal tilby publikum råd og veiledning ved akutt oppståtte helseproblemer. Indre Salten legevakt skal tilby nødvendig legeundersøkelse og behandling så raskt som situasjonen tilsier. 3. Administrativ organisering Arbeidsgruppas anbefaling angående organisering er at man etablerer IKS alternativt samarbeid etter kommunelovens §27. 4. Faglig organisering Indre Salten legevakt skal ha åpent alle hverdager fra kl. 16.00 til kl.08.00 og helg og høytidsdager kl.00.00 til 24.00 Legevakten skal bemannes med hjelpepersonell, sykepleier i sin åpningstid Legevakten gjennomføres av fastleger/turnusleger i «vaktpar» som skifter på å ha legevakt og være bakvakt for hverandre Bakvakt har som oppgave å veilede mindre erfarne leger som etter forskrift har krav på dette, samt bistå ved samtidighetskonflikter, utrykninger og skader/ulykker Det nedsettes arbeidsgruppe nedsettes for å utvikle nødvendige samarbeidsrutiner, nye metodebeskrivelser og arbeidsavtaler Det etableres et medisinskfaglig råd som ledes av medisinskfaglig ansvarlig lege. Rådet skal ha sin oppmerksomhet retter mot den faglige aktiviteten av virksomheten. 5. Beredskapsløsning De deltakende kommuner og Nordlandssykehuset HF må gjennomgå og revidere sine beredskapsavtaler for sosial – og helseberedskap for større ulykker, kriser og katastrofer i henhold til Tjenesteavtale nr.11 mellom kommunene og Nordlandssykehuset HF. Nødnettet er implementert som en del av legevaktsformidlingen som ivaretas av Bodø legevakt. 6. KAD/Øyeblikkelig hjelp tilbud Den enkelte samarbeidskommune driver egne KAD/Øyeblikkelig hjelp senger. Ved behov for øyeblikkelig hjelp ivaretas dette av legevakten. 7. Økonomi Side78 7.1 Kostnadsdrivende krav til dagens og fremtidig legevakttjeneste • Krav til bakvakt for leger uten kompetanse til å ha legevakt alene • Rett til fri dag etter legevakt med utrykning etter kl. 23 eller tilstedevakt i legevaktsentral, praksiskompensasjon til private leger. • Behov for økt fastlegekapasitet (fastlegestillinger) på dagtid • Legevaktformidling hele døgnet, nødnett • Kompetansekrav sykepleiere i legevakt • Krav til uniformering og bekledning • Utgifter til legevaktlokale • Hjelpepersonellbemanning hele vaktdøgnet i legevaktsentral • Legevurdering av pasienter på KAD-plasser 7.2 Utgifter i ny interkommunal legevaktsordning Kostnadsoverslag for Indre Salten legevakt er tatt med i rapporten vedlegg 1. Kostnadsoverslag interkommunal legevaktsentral hverdager kl. 16-08, helgedager kl. 00-24. 7.3 Utgifter Kommune Innbyggere Andel Sørfold Fauske Saltdal Sum 2 000 9 500 4 700 16 200 12,30 % 58,60 % 29,10 % 100 % 2015 968 000 3 765 000 1 026 000 5 759 000 Hvis ikke legevaktsamarbeid 4 800 000 Hvis legevaktsamarbeid 1 087 294 5 164 648 2 555 142 8 807 085 Fordelingsnøkkel Driftskostnader fordeles etter folketall i den enkelte kommune. Etableringskostnader ble ikke diskutert særskilt i arbeidsgruppa. Styringsgruppa foreslår at dette fordeles likt mellom de samarbeidende kommunene. Kravene til legevakttjenesten er blitt skjerpet gjennom endringer i lover, forskrifter og avtaler, samtidig som helsepersonellets rett til fri og bedre arbeidstidsordninger er blitt forsterket. Sammen medvirker disse endringene til at alle kommuner har fått, og får, økninger i sine utgifter til legevakttjeneste. Kommunene har ansvar for å organisere en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet. Etablering av Indre Salten Legevakt vil gi legevakten i de tre kommunene en styrket identitet og plass i forvaltningen. En interkommunal legevakt med en sterkere faglig profil og tyngde vil gi en riktigere bruk av legevakten i de tre kommunene. Legevakten skal være en moderne, faglig kompetent, effektiv og profesjonell nødetat som sikrer befolkningen et trygt, bærekraftig og oversiktlig medisinsk nødhjelpstilbud av høy kvalitet. Samtidig skal det legges vekt på at tjenesten skal gi bedre arbeidsmiljø for legene og hjelpepersonellet særlig med tanke på vaktbelastning og sikkerhet, samt sikre rekruttering og Side79 god kontinuitet av leger i fremtiden. I tillegg er det satt klare nasjonale kompetansekrav både for legevaktsleger og annet helsepersonell i legevakt. Utarbeidet forslag til samarbeidsavtale for Interkommunal legevakt Indre Salten tar hensyn til de visjoner som er lagt til grunn for framtidens legevakt i Norge. Side80 Samarbeidsavtale interkommunalt legevaktsamarbeidet for Indre Salten Legevakt (ISLV) Samarbeidsavtale mellom kommunene Sørfold, Saltdal og Fauske om legevaktsamarbeid, jf. kommuneloven § 28-1 e. 1. Deltakere Indre Salten Legevakt opprettes Indre Salten legevakt består av kommunene Sørfold, Saltdal og Fauske. 2. Rettslig grunnlag Samarbeidsavtalen har sitt rettslige grunnlag i lov av 25. september 1992 nr.107 om kommuner og fylkeskommuner §28-1b; administrativ vertskommunesamarbeid. Fauske er vertskommune. Fauske kommune overtar ansvar for den interkommunalt legevakten fra senest 01.01.2016. 3. Formål Legevaktsamarbeidets formål er å gi forskriftsmessig legevakttilbud til befolkningen i samarbeidende kommuner. 4. Vertskommunens ansvar og myndighet a. Rådmannen i vertskommunen har ansvar for at legevakten utfører tjenester i tråd med retningslinjer og regelverk. b. Tiltaket inngår som en ordinær del av vertskommunens virksomhet. Kommunen har ansvar for alle administrative oppgaver, herunder regnskapsføring, revisjon, ansettelsesavtaler, pensjonsordninger etc. c. Vertskommunen er ansvarlig for å utarbeide budsjett som legges fram for drøfting med rådmennene i samarbeidskommunene i god tid før budsjettbehandlingen ferdigstilles i kommunene. Endelig budsjett for legevakten foreligger når dette er vedtatt i samtlige samarbeidskommuner. 5. Daglig ledelse Legevakten ledes av enhetsleder for enhet Helse i vertskommunen. Denne er ansvarlig for at driften er i samsvar med gjeldende avtaler, regelverk og budsjett. Lederen utarbeider forslag til budsjett og årsmelding samt ansvarlig for den daglige personalforvaltning i legevakta med turnuser. Leder rapporterer til Rådmann i vertskommunen. Side81 6. Samarbeidsorganer a. Overordnet Samarbeidsorgan(SO) Det etableres et overordnet samarbeidsorgan bestående av rådmenn i samarbeidskommunene eller de personer som den enkelte rådmann oppnevner. SO skal behandle og vedta årlig virksomhetsplan og budsjett for legevakten. Sekretær for SO skal være enhetsleder for Helse i vertskommunen. Vedtak som treffes i vertskommunen vil bli underrettet rådmennene eller de personer som den enkelte rådmann oppnevner. b. Medisinskfaglig råd Det faglige rådet består av medisinskfaglig ansvarlige lege, sykepleieansvarlig sykepleier og en representant fra hver av kommunene. Dette skal være kommuneoverlegen eller en lege oppnevnt av denne. Enhetsleder for Helse er sekretær for rådet. Det faglige rådet skal ha sin oppmerksomhet rettet mot alle sider rundt den faglige delen av virksomheten. Det skal utarbeide avtale som omhandler samarbeid mellom fastleger og legevakt. Rådet skal ha regelmessige møter, med minimum 4 ganger det første driftsåret. Etter dette skal det minimum være 2 møter årlig. Referat fra rådets møter skal sendes samarbeidskommunene. 7. Legevaktformidling Legevaktformidling i henhold til Akuttforskriften §10 ivaretas gjennom samarbeidsavtale mellom samarbeidskommunene og Bodø Kommune som vertskommune. Dette samarbeidet ivaretar også nødnett. Legevaktsentralen: o Skal motta og håndtere henvendelser via et fast legevaktnummer innenfor et fastsatt geografisk område, herunder prioritere, iverksette og følge opp henvendelser til lege i vaktberedskap, hjemmesykepleier, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser. o Skal kunne kommunisere direkte og videreformidle henvendelser om akuttmedisinsk hjelp til AMK sentralen. o Må ha et forsvarlig system for dokumentasjon av kommunikasjon og bør ha utstyr for logging av viktig trafikk. Side82 8. KAD Den enkelte samarbeidskommune driver egne KAD/Øyeblikkelig hjelp senger i sin kommune ved inngåelse samarbeidet. Vaktlege kan legge inn pasienter i alle 3 samarbeidskommuner. Ved behov for øyeblikkelig hjelp, ivaretas dette av legevakttjenesten i åpningstiden. Det skal utarbeides felles rutiner for KAD. Ordningen skal evalueres etter 6 måneder for å synligjøre mulig uønskede konsekvenser innen ressursbruk ved legevakten. 9. Legedekning, andel pr. Kommune Hver kommune forplikter seg, til en hver tid, å stille følgende antall leger,: Fauske Saltdal Sørfold Totalt Kommune Kommune Kommune 10 leger 7 leger 3 leger 20 leger 10. Økonomi, ISLV Driftskostnadene til legevakta fordeles mellom samarbeidskommunene etter innbyggertall pr. 01.01 i året forut for budsjettåret. Samarbeidskommunene betaler sin andel av driftsutgifter med like store beløp innen 15. februar, 15 mai, 15 august og 15 november. Endelig avregning og oppgjør skjer når regnskap foreligger. Låneopptak forutsetter vedtak i samtlige kommunestyrer. Eventuelt økonomisk ansvar dekkes av kommunene etter den fordeling som gjelder på ansvarstidspunktet. Unntak fra dette vil være anskaffelser av driftsutstyr som f.eks. IKT, transportmidler, uniformer etc, som fordeles likt på alle samarbeidskommunene. 11. Endringer i samarbeidsavtalen Alle endringer i samarbeidsavtalen skal vedtas av kommunestyrene i samarbeidskommunene. Side83 12. Utredning og avvikling Ved uttreden og avvikling av samarbeidet skal kommuneloven § 28-1 i følges. Dersom deltakerne er enige om det, kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning. Den enkelte deltaker kan si opp sitt deltakerforhold med ett års varsel. Rådmann i…….. Kommune Rådmann i Fauske Kommune _______________________ Rådmann ________________________ Even Ediassen Vedlegg: Budsjett Side84 INDRE SALTEN LEGEVAKT En legevakt for alle – men ikke for alt Kjell Gunnar Skodvin Leder arbeidsgruppen Indre Salten legevakt 2015 Side85 Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 1 Sammendrag Fauske kommune har fra tidlig på 80-tallet vært vertskommune for legevaktsamarbeid med Sørfold. Avtalen mellom kommunene har ikke vært revidert siden den ble inngått tidlig på 80-tallet. Når Saltdal kommune nå har bedt om å få slutte seg til samarbeidet, er det grunn til å gjennomgå alle deler av legevaktsamarbeidet på nytt. Kravene til legevakttjenesten er blitt skjerpet gjennom endringer i lover, forskrifter og avtaler, samtidig som helsepersonellets rett til fri og gode arbeidstidsordninger er blitt forsterket. Sammen medvirker disse endringene til at alle kommuner har fått, og får, økninger i sine utgifter til legevakttjeneste. Krav til nytt nødnett og opprettelse av KAD-plasser er andre forhold som må tas hensyn til når legevakttjenesten skal utformes. Ei tverrfaglig sammensatt arbeidsgruppe med representanter fra Fauske, Saltdal og Sørfold kommuner har fra november 2014 arbeidet med den utredninga som nå legges fram. Arbeidsgruppa foreslår at Fauske, Saltdal og Sørfold kommuner samarbeider om felles legevakttjeneste i Indre Salten legevakt Legevakttjenesten har åpningstid alle hverdager kl. 16-08 og helge-/høytidsdager kl. 00-24 Legevakten er bemannet med lege i tilstedevakt og hjelpepersonell (sykepleier) Legevaktene gjennomføres av fastleger/turnusleger i vaktpar som deler vaktdøgnet og skifter på å være vakthavende lege og bakvakt Bakvaktens oppgave er å veilede leger som ikke har kompetanse til å ha legevakt alene, bistå ved samtidighetskonflikter og utrykninger til institusjoner eller ved skader/ulykker Legevaktsamarbeidet organiseres gjennom Indre Salten Legevakt IKS. Sekundært anbefaler arbeidsgruppa at man organiserer legevaktsamarbeidet etter Kommunelovens §27 med et styre. Samarbeidsavtalen må da være tilstrekkelig detaljert slik at alle forhold blir vurdert Utgiftene til legevaktsamarbeidet fordeles etter de samarbeidende kommunenes folketall Et felles saksframlegg utarbeides av Styringsgruppa for legevaktsamarbeid og legges fram i de tre kommunestyrene for behandling våren 2015 Arbeidsgrupper nedsettes for å utvikle nødvendige samarbeidsrutiner, nye metodebeskrivelser og arbeidsavtaler Publikum og samarbeidspartnere informeres grundig Indre Salten legevakt åpner høsten 2015 Legevakttjenesten er en nødetat som møter skjerpede krav og forventninger. Sørfold, Fauske og Saltdal kommuner kan samarbeide for å gi innbyggerne en robust og kompetent legevakt som er i stand til å møte fremtidens behov. 5. mai 2015 Side86 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 2 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn: På vei mot en felles Indre Salten Legevakt ................................................................... 4 2.1 2.2 Utviklingstrekk ....................................................................................................................................... 4 Veien fram til legevaktsamarbeid .......................................................................................................... 4 2.2.1 2.2.2 2.2.3 2.3 3 Begrepsavklaringer ................................................................................................................................ 5 Dagens legevakttjeneste i Saltdal, Fauske og Sørfold .................................................................... 6 3.1 3.2 3.3 4 Saltdal .................................................................................................................................................... 6 Fauske .................................................................................................................................................... 6 Sørfold ................................................................................................................................................... 6 Legevakt – krav i dag og i framtida ................................................................................................. 6 4.1 4.2 4.3 Lover, forskrifter og avtaler ................................................................................................................... 6 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) .......................................................................................... 7 Fastlegers og turnuslegers plikter og rettigheter i forbindelse med legevakt....................................... 7 4.3.1 4.3.2 4.4 4.5 4.6 4.7 4.8 Fritaksordninger .............................................................................................................. 7 Bakvakt for turnusleger ................................................................................................... 8 Krav til hjelpepersonell og åpningstid ................................................................................................... 8 Legevakttjenestens forhold til andre tjenester ..................................................................................... 8 4.5.1 4.5.2 5 Styringsgruppe................................................................................................................. 5 Arbeidsgruppas sammensetning og arbeidsform ........................................................... 5 Arbeidsgruppas mandat .................................................................................................. 5 Fastlegetjenesten ............................................................................................................ 9 Ambulansetjenesten ....................................................................................................... 9 Sykehjem og kommunale pleie- og omsorgstjenester .......................................................................... 9 KAD-plasser (øyeblikkelig hjelp døgnopphold) ...................................................................................... 9 Legevakt – tilgjengelig og kompetent også når omgivelsene endres .................................................. 10 4.8.1 Legevakttjeneste i lys av ny kommunestruktur............................................................. 10 4.8.2 Legevakttjeneste i lys av endrede nasjonale krav ......................................................... 10 Legevaktsamarbeid gjennom Indre Salten Legevakt? .................................................................. 10 5.1 Formulering av mål .............................................................................................................................. 10 5.1.1 5.1.2 5.1.3 5.1.4 5.2 Legevaktsamarbeid – organisatoriske modeller .................................................................................. 13 5.2.1 5.2.2 5.2.3 5.2.4 5.3 5.4 Ledelse og fordeling av administrative oppgaver ......................................................... 16 Hjelpepersonell ............................................................................................................. 16 Samarbeidsutvalg i kommunene ................................................................................... 17 Arbeidsgruppas forslag til løsninger .................................................................................................... 17 5.5.1 5.5.2 5.5.3 5.6 Organisatoriske modeller - innledning .......................................................................... 13 Veileder for etablering og drift av interkommunal legevakt......................................... 13 Kriterier som er vektlagt ved vurdering av de ulike modellene: ................................... 13 Vurdering av de ulike modellene ut fra kriteriene ........................................................ 14 Arbeidsgruppas anbefaling om valg av organisasjonsform ................................................................. 16 Ledelse og daglig drift – arbeidsgruppas forslag ................................................................................. 16 5.4.1 5.4.2 5.4.3 5.5 Målsetting – samarbeid for bedre tjeneste................................................................... 10 Befolkningsgrunnlag og avstander i et nytt felles legevaktdistrikt ............................... 10 Reisetid og avstand til legevakt ..................................................................................... 11 Akuttmedisinsk tjeneste til legevaktdistriktets ytterkanter .......................................... 12 Legevaktturnus .............................................................................................................. 17 Bakvaktordning.............................................................................................................. 18 Bakvaktordning – øyeblikkelig hjelp døgnopphold, rus/psykiatri ................................. 19 Lokaler og adkomst ............................................................................................................................. 19 5. mai 2015 Side87 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal 5.7 6 Øyeblikkelig hjelp hverdager 08 – 16 .................................................................................................. 20 Driftsutgifter – dagens status .............................................................................................................. 20 Andre legevaktrelaterte utgifter ......................................................................................................... 20 6.2.1 6.2.2 KAD-plasser.......................................................................................................................................... 21 6.4 Kostnadsdrivende krav til dagens og fremtidig legevakttjeneste ........................................................ 25 6.4.1 6.4.2 6.5 Organisasjonsuavhengige .............................................................................................. 25 Organisasjonsavhengige ................................................................................................ 25 Utgifter til legevaktordning som innfrir nye forskriftskrav ................................................................. 25 Tilgjengelighet ..................................................................................................................................... 27 Medisinsk utstyr, eksempler......................................................................................................... 27 8.1 8.2 Akuttmedisinsk kommunikasjon ......................................................................................................... 27 Faglig innhold ...................................................................................................................................... 27 8.2.1 8.2.2 8.3 Kvalitets- og internkontrollsystem for legevakttjenesten ............................................. 27 Opplæringsplan for sykepleiere og leger ...................................................................... 28 Evaluering og videreutvikling .............................................................................................................. 28 Legevakt – en nødetat i endring ................................................................................................... 28 Konklusjon og tilråding ................................................................................................................. 29 10.1 11 12 Sykebesøk/utrykning til pasienter på KAD-plass ..................................................... 22 Utgifter til sykebesøk/utrykning KAD-plasser .......................................................... 22 6.5.1 Utgifter til legevaktordning dersom det ikke blir legevaktsamarbeid .......................... 26 6.5.2 Utgifter til legevaktordning dersom det blir legevaktsamarbeid mellom Sørfold, Fauske og Saltdal. ..................................................................................................................................... 26 Medisinskfaglige krav til legevakttjenesten ................................................................................. 27 7.1 9 10 Legevaktsentral/legevaktformidling ............................................................................. 20 Beredskapsgodtgjørelse – øyeblikkelig hjelp dagtid 08-16 ........................................... 21 6.3 6.3.1 6.3.2 8 3 Driftsutgifter knyttet til legevakt .................................................................................................. 20 6.1 6.2 7 Indre Salten Legevakt Forberedelser før legevaktsamarbeidet iverksettes............................................................................ 29 Vedlegg ......................................................................................................................................... 31 Referanser .................................................................................................................................... 70 5. mai 2015 Side88 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 4 2 Bakgrunn: På vei mot en felles Indre Salten Legevakt En legevakt for alle – men ikke for alt1. Slik kan legevakttjenestens plassering beskrives – midt mellom befolkningens og myndighetenes krav om en bedre legevakttjeneste samtidig som legevakttjenestens arbeidstakere er gitt større rettigheter i forhold til forsvarlige arbeidstidsordninger. En robust og kompetent legevakttjeneste med større vektlegging av beredskap, akuttbehandling og ivaretakelse av ressurssvake pasientgrupper nødvendiggjør styrking av organisasjon og samling av krefter og kompetanse. 2.1 Utviklingstrekk Fauske og Sørfold har hatt legevaktsamarbeid fra 1980-tallet. Ikke i noen av disse kommunene er det fremkommet signaler om at man ønsker å trekke seg ut av legevaktsamarbeidet. Saltdal kommune har under utredning av legevaktsamarbeid2 kommet fram til at legevakttjeneste uten samarbeid vil kreve opprettelse av fem nye legestillinger og gi årlige driftsutgifter på kr. 4,8 millioner, mens legevaktsamarbeid med Fauske og Sørfold ville kunne gi årlige driftsutgifter knapt halvparten. Kravene til faglighet og profesjonalitet i legevakttjenesten øker samtidig som det er kommet sterkere rettigheter for legevaktsleger til forsvarlige arbeidstidsordninger. Sterkere og mer robuste legevaktsordninger står bedre rustet til å imøtekomme disse utfordringene enn små og svake. Utfordringene ved et legevaktsamarbeid er særlig knyttet til geografi. Et nytt legevaktdistrikt vil bli ett av de største i Nordland med hensyn til utstrekning. Det vil bli lengre reiseavstand for pasienter fra legevaktdistriktets utkanter. Tilsvarende blir det lengre reisetid for legevaktslege til pasienter som ikke oppholder seg i nærheten av Fauske. Et legevaktsamarbeid forutsetter at man finner gode løsninger til hvordan de etablerte KAD-plassene1 skal sikres forsvarlig legetjeneste. Se løsningsforslag på pkt. 4.5.1.5 Bakvakt for turnusleger/KAD-tilsyn i alle kommuner – regelverk og gjennomføring. 2.2 Veien fram til legevaktsamarbeid Fauske og Sørfold kommuner har samarbeidet om legevakt fra ca. 1985. Avtalene mellom kommunene har ikke vært revidert. Saltdal kommunestyre gjorde i sak PS 19/14 Legevakt i Saltdal – alternative modeller, 8. mai 2014, slikt vedtak: 1) Saltdal kommune ønsker snarest mulig å innlede samarbeid med Fauske og Sørfold kommuner for å sikre forsvarlig legevakttjeneste til sine innbyggere. 2) Endelig forslag til samarbeidsavtale legges fram for kommunestyret til behandling og godkjenning. 3) Det er en forutsetning at Saltdal sykehjems eksisterende KAD plasser opprettholdes og sikres forsvarlig legetilsyn. Bl.a. må bakvaktsordning vurderes/avklares i denne sammenheng. 4) Det forutsettes at et evt. legevaktsamarbeid innebærer at tryggheten, forsvarligheten og kvaliteten for innbyggerne i Saltdal opprettholdes. 5) Formannskapet skal vedta sammensetningen av kommunens forhandlingsutvalg. Formannskapet skal løpende orienteres i prosessen/forhandlingene med Fauske og Sørfold. Henvendelsen fra Saltdal har vært behandlet administrativt i Sørfold og Fauske kommuner. Et felles oppstartsmøte om legevaktsamarbeid i begynnelsen av november 2014 resulterte i nedsettelse av styringsgruppe og arbeidsgruppe samt utforming av mandat. 1 KAD-plass: Kommunal akutt døgnenhet, kalles også ØHD - Øyeblikkelig hjelp døgnopphold 5. mai 2015 Side89 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 5 2.2.1 Styringsgruppe 1) 2) 3) 4) Ole Reidar Sollund [email protected], kommunalsjef, Fauske Maria Rolandsen [email protected], kommualleder, Saltdal Ørjan Higraff [email protected], rådmann, Sørfold Salwan Tariq [email protected], kommuneoverlege, Fauske 2.2.2 Arbeidsgruppas sammensetning og arbeidsform 1) Kjell Gunnar Skodvin [email protected] , kommuneoverlege, Saltdal (leder) 2) Aud-Helene Dragland [email protected] , enhetsleder helse, Fauske (nestleder) 3) Lisbeth Bernhardsen [email protected] , kommunalleder, Sørfold 4) Jarand Gjestland [email protected] , helsesjef, Sørfold 5) Eli Hansen [email protected], sykepleier, Fauske/Sørfold legevakt/hovedtillitsvalgt Norsk Sykepleierforbund, Fauske 6) Gregory Hautois [email protected], fastlege/legevaktansvarlig, Fauske 7) Helga Rørvik [email protected], fastlege/tillitsvalgt, Fauske 8) Marianne Franing [email protected], fastlege/tillitsvalgt, Saltdal 2.2.3 Arbeidsgruppas mandat Beskrive en komplett interkommunal legevakt for kommunene Sørfold, Saltdal og Fauske. Felles legevakt skal lokaliseres på Fauske. Det skal utarbeides forslag for samarbeidsavtale mellom kommunene. Gruppen konstituerer seg medio november og velger selv leder Prosjektbeskrivelse med framdriftsplan framlegges styringsgruppen medio desember 2014. Framlegges av arbeidsgruppens leder og ett medlem. Ferdigstilt forslag for ny interkommunal legevakt: Mars 2015 2.3 Begrepsavklaringer Legevakt Kommunalt organisert tjeneste som bistår ved helseproblemer som ikke kan vente til fastlege eller tilsynslege er tilgjengelig Medisinsk nødnett Lukket nettverk for effektiv og sikker kommunikasjon i og mellom, politi-, brann- og helsetjenesten AMK-sentral Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral som mottar medisinske nødmeldinger og overvåker ambulansetransporter Legevaktsentral Telefonsentral som utøver Legevaktformidling - tar imot telefoniske henvendelser til legevakttelefon (fra 2016: tlf 116117) og formidler henvendelse til legevakt. Det er noe forvirrende at SFS 2305 (se neste punkt) benytter begrepet Legevaktsentral om det lokale og den organisasjon hvor legevakten er lokalisert, uten å ta hensyn til hva den organisasjon som skal formidle legevakthenvendelsene skal kalles SFS 2305: Særavtale (tariffavtale) som regulerer legevakttjenesten KAD – kommunalt akutt døgntilbud Kalles også Øyeblikkelig hjelp døgnopphold eller ØHD: Kommunene skal fra 2016 plikt sørge for tilbud om døgnopphold (innleggelse) for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. 5. mai 2015 Side90 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 6 3 Dagens legevakttjeneste i Saltdal, Fauske og Sørfold 3.1 Saltdal Saltdal kommune har et innbyggertall på ca. 4.700 og har et areal på 2.213 km2. Legevakttjenesten opereres ut fra Saltdal helsesenter på Rognan, 85 km fra Nordlandssykehuset i Bodø og 68 km fra kommunens mest fjerntliggende mest fjerntliggende bosetting (Skaiti ved Junkerdalen, ca. 30 innbyggere). Etter kl. 15:30 består legevakttjenesten av én lege i hjemmevakt. Legevaktslegen er uten hjelpepersonell. Vanligvis deles legevakttjenesten på 5-6 leger. Gjennom 2014 og 2015 har kortidsvikarer stått for ca. 2/3 av legevaktene. Legevaktsøkningen på landsbasis og i Saltdal kommune holder seg stabilt. Et datautplukk fra Saltdal helsesenters elektroniske journalsystem fra perioden 2002 – 2006 er dermed fortsatt representativt. Registreringen viste at det på legevakt ble gjennomført omkring 5 konsultasjoner/sykebesøk pr. vaktdøgn. På et helgevaktdøgn ligger gjennomsnittet nok nærmere 10 pr. døgn, og noe under 5 på hverdagene. En lokal kartlegging i 2008 viste at bare 6% av henvendelsene hadde hastegrad «akutt»/rød respons. 32% hadde hastegrad “Haster”/”Gul respons”, mens 62% hadde hastegrad “Vanlig”/Grønn respons. 3.2 Fauske Fauske har knapt 10.000 innbyggere, fordelt på 1.208 km2. Fauske er vertskommune for legevaktsamarbeidet mellom Fauske og Sørfold. Legevakten er samlokalisert med Fauske legesenter på Helsetun II. Fauske har 10 fastlegehjemler og 2 turnusleger. Pr. 2015 er det 12 – 13-delt vaktturnus for legene i legevaktsamarbeidet. Legevakten er bemannet med ca. 1,2 sykepleierstilling med sykepleier med vakter på 6 timer hver ettermiddag/kveld, 8 timer hvert helgedøgn. På dagtid mellom kl. 08 og 15 ivaretar fastlegene øyeblikkelig hjelp. Legevaktens overtar ansvaret fra kl. 15. 3.3 Sørfold Sørfold har knapt 2.000 innbyggere fordelt på 1.661 km2. 1,5 fastlegestilling og 1 turnuslege inngår i legevaktsamarbeidet med Fauske. På dagtid mellom kl. 08 og 15 ivaretar fastlegene øyeblikkelig hjelp. Legevaktens overtar ansvaret fra kl. 15. 4 Legevakt – krav i dag og i framtida 4.1 Lover, forskrifter og avtaler Legevakttjeneste er en ”skal-tjeneste” etter Helse- og omsorgstjenestelovens §3.23 og Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus kapittel 34 En ny akuttmedisinforskrift5 med virkning fra 1. mai 2015 skjerper kravene til legevakttjenesten og gir økte utgifter. Legevakttjenesten skal gjennom hele døgnet kunne vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp, herunder foreta den oppfølging som anses nødvendig. Kommunen har ansvar for å organisere en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet, herunder å: 5. mai 2015 Side91 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 7 a) diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander og sørge for henvisning til spesialisthelsetjenesten ved behov b) vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp På dagtid har fastlegene også plikt etter Fastlegeforskriftens6 §22 til å ta imot pasienter som trenger mer og mindre “øyeblikkelig hjelp”. “Legevakt” er i dermed i praksis noe som organiseres for de pasienter som utenom fastlegekontorenes åpningstid har behov for “øyeblikkelig hjelp”. Legevakttjeneste er også regulert av særavtale - SFS 2305 for perioden 1.1.2014 – 31.12.20157 Sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Den norske legeforening om vilkår for leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten med arbeidsavtale, herunder leger i fastlegeordningen. 4.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Rundskriv I-5/15 fra 30. april 2015 om Akuttmedisinforskriften setter som et vilkår til § 6 om Kommunens ansvar for kommunal legevaktordning at Kommunens organisering av legevakt må vurderes på bakgrunn av en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av bl.a. sykdoms- og skadeforekomst, tilgang til og kompetanse hos legevakt, ambulansetjeneste og sykehus. Kravet om ROS-analyse kom altså på bordet så seint som 30. april 2015, helt på tampen av arbeidet med å utvikle felles legevakt for Fauske, Sørfold og Saltdal kommuner. Arbeidsgruppa har derfor støttet seg til Sauda kommune i Rogaland sitt arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyse. Man har der utredet interkommunal legevakt som alternativ til egendrevet legevakt8. ROS-analysen fra Sauda har stor overføringsverdi til Indre Salten legevakt, og er derfor lagt til grunn for den raske ROS-analysen som presenteres i Vedlegg 7 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse). 4.3 Fastlegers og turnuslegers plikter og rettigheter i forbindelse med legevakt Det følger av Fastlegeforskriftens § 13 at det er fastleger som er ansatt i kommunen som har plikt til å delta i legevaktordning. Den samme plikten har turnusleger. 4.3.1 Fritaksordninger Samme forskrift sier at kommunen kan frita fastlegen fra plikt til legevaktdeltakelse, når legen av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. I denne vurderingen tas det særlig hensyn til lege over 55 år. Fastlegen har uansett rett til fritak fra plikten til legevaktdeltakelse dersom legen: er over 60 år er gravid i de tre siste måneder av svangerskapet eller når graviditeten er til hinder for deltakelse eller ammer barn som er under ett år I tillegg gir særavtalen (SFS 2305 pkt. 7.4) rett til fri 8 timer etter vakt dersom legen har hatt utrykning etter kl. 23 eller har hatt vakt i legevaktsentral med tilstedeplikt. I praksis innebærer dette at det for hver legevaktordning må tas ut inntil ett årsverk for fastlege for å avvikle rettmessig fritid. 5. mai 2015 Side92 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 8 Kostnaden kan stipuleres til kr. 700.000 pr. år pr. vaktordning (hvis uttak av kr. 2.800 i praksiskompensasjon, 250 hverdager årlig). Legevakttjeneste kommer i tillegg til ordinær arbeidstid og innebærer en stor arbeidsbelastning for fastleger og turnusleger. Utover de fritaksregler som gjelder, er det ikke anledning til å avspasere dette. 4.3.2 Bakvakt for turnusleger I tillegg til legevaktforpliktelsen har fastlegene på sin fritid bakvakt på telefon for turnusleger når disse har legevakt. Ny akuttmedisinsk forskrift skjerper i § 7 dette kravet. Alle turnusleger og andre leger som ikke har gjennomført tre års veiledet tjeneste etter oppnådd autorisasjon som lege, har krav på å ha en fastlege i bakvakt. Denne fastlegen skal være tilgjengelig i medisinsk nødnett og være og klar til utrykning for å bistå legen som har krav på bakvakt. 4.4 Krav til hjelpepersonell og åpningstid SFS 2305 pkt. 8.2 må forstås dithen at legevakt skal være bemannet med hjelpepersonell: Legevakt (…) i interkommunal ordning etter § 9 skal organiseres som vakt med tilstedeplikt Sentralen (= legevakten) skal være bemannet med hjelpepersonell. 4.5 Legevakttjenestens forhold til andre tjenester Helse- og omsorgstjenestelovens §3.29 fastslår også at kommunene har ansvar for heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste. Disse tjenestene er delvis organsiert gjennom legevakttjenesten, delvis ved at legevakttjenesten samarbeider med AMK-sentral og Legevaktsentral tilknyttet Medisinsk nødnett. 5. mai 2015 Side93 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 9 Figur 1: Noen av legevakttjenestens samarbeidslinjer med viktige samarbeidspartnere10. 4.5.1 Fastlegetjenesten Nasjonale og lokale tall indikerer at legevakt brukes for problemstillinger som normalt bør ivaretas på annen måte. Når legevakten brukes for å løse andre oppgaver enn kjernevirksomheten, skaper dette utfordringer med hensyn til ressursbruk, samtidighetsproblematikk og faglig kvalitet. Men skal man kunne sortere problemstillingene på en faglig god måte, forutsetter dette tilstrekkelig kapasitet i fastlegetjenesten på dagtid. Det forutsetter også godt integrerte kommunale tjenester og kommunikasjon mellom f. eks. fastleger og hjemmetjenester. 4.5.2 Ambulansetjenesten Ambulansetjenesten, som sorterer under spesialisthelsetjenesten, er blitt betydelig styrket i løpet av de siste 15-20 årene. Akuttmedisinsk trenet personell kan på egen hånd eller i samarbeid med andre sørge for at akutt syke pasienter transporteres til legevakt eller sykehus for behandling. Nordlandssykehuset, Ambulanseavdelingen, dekker med sin sone 3 kommunene Sørfold, Fauske og Sørfold11 To ambulansebiler med døgnkontinuerlig vakt er lokalisert til Fauske. 14 ansatte utfører årlig om lag 1.250 oppdrag To ambulansebiler med døgnkontinuerlig beredskap stasjonert i Saltdal. 8 ansatte utfører årlig om lag 750 oppdrag Legebemannet helikopter fra Bodø kan gi bistand ved hendelser der det haster mye eller man har behov for styrket akuttmedisinsk kompetanse Eksempler på tilstander som ambulansepersonellet har kompetanse og utstyr til å håndtere på egenhånd: o Akutt hjerneslag – transporteres hurtigst mulig til sykehus o Akutt hjerteinfarkt hos pasienter som skal ha nødvendig forbehandling med blodproppoppløsende legemiddel Legebemannet redningshelikopter er som regel tilgjengelig med kort responstid og vil akkurat som i dag kunne tilkalles til pasienter som trenger akuttmedisinsk hjelp i kommunenes ytterkanter, ved alvorlig sykdom eller ulykker der man trenger høyspesialisert akuttmedisinsk bistand. Nordlandssykehuset forbereder en ny ambulanseplan som vil bli gjort gjeldende fra 2016. 4.6 Sykehjem og kommunale pleie- og omsorgstjenester Pasienter ved sykehjem og pasienter som er tilknyttet andre deler av kommunenes pleie- og omsorgstjenester, kan ha særlig behov i forhold til behov for legevurdering. Faste tilsyns- og veiledningsordninger er tilgjengelige innenfor vanlig arbeidstid og etter egne avtaler. Det er viktig at legevakttjenesten har god kommunikasjon med disse tjenestene, f. eks. med godt utviklede samarbeidsrutiner og elektronisk meldingssystem. 4.7 KAD-plasser (øyeblikkelig hjelp døgnopphold) Kommuner som har KAD-plass(er), må etablere en legetjeneste som innfrir de nasjonale kravene som er satt for å kunne etablere KAD-plasser. Det er naturlig at legevakten utfører den type legetjeneste som har sammenheng med akutte sykdomsforverringer og ikke kan vente til neste ordinære legetilsyn. Grenseoppgangen mellom hva som er ordinær legetjeneste ved KAD-plasser og 5. mai 2015 Side94 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 10 legevakttjenestens oppgave, må gås opp i klare retningslinjer. Spesielt må man sørge for at legetjeneste i helger og høytider blir ivaretatt på en gjennomtenkt målte. Fauske har 1 KAD-plass, Saltdal har 1 KAD-plass mens Sørfold pr. 2015 ikke har godkjent et KADtilbud. 4.8 Legevakt – tilgjengelig og kompetent også når omgivelsene endres Legevakttjenesten nasjonalt og lokalt har gjennomgått betydelige endringer. Befolkningens behov for legevakttjeneste må også sikres når rammene og omgivelsene endres. 4.8.1 Legevakttjeneste i lys av ny kommunestruktur En bred prosess gjennomføres nå med tanke på endret kommunestruktur. Et mulig scenario er etablering av «Salten storkommune» med Bodø som kommunesentrum. Man kan da tenke seg at en slik ny storkommune vil innfri plikten til å etablere legevakttjeneste ved å etablere én legevakttsentral med utgangspunkt i Bodø. Det er likevel grunn til å tru at Indre Salten fortsatt vil trenge en egen, kompetent og fungerende legevaktorganisasjon med fysisk lokalisering på f. eks. Fauske. Dette fordi det neppe vil være mulig å innfri de funksjonskrav som er rimelig å sette for befolkningens oppmøtetid til legevaktsentral dersom man bare har legevaktsentral i Bodø. Nærmere om dette under pkt. 4.1.3 Reisetid og avstand til legevakt. 4.8.2 Legevakttjeneste i lys av endrede nasjonale krav Den nye akuttmedisinforskriften iverksettes f.o.m. 1. mai 2015 og skjerper kravene til legevakttjenesten. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har i en rapport12 skissert hvilke nasjonale krav som vil kunne bli stilt til fremtidens legevakttjeneste. I dette notatets pkt. 6 Legevakt – en nødetat i endring har vi skissert i hvor stor grad vi trur et legevaktsamarbeid mellom Fauske, Sørfold og Saltdal vil imøtekomme disse kravene. 5 Legevaktsamarbeid gjennom Indre Salten Legevakt? 5.1 Formulering av mål 5.1.1 Målsetting – samarbeid for bedre tjeneste En legevakt for alle – men ikke for alt. Indre Salten legevakt skal tilby publikum råd og veiledning ved akutt oppståtte helseproblemer. Indre Salten legevakt skal tilby nødvendig legeundersøkelse og behandling så raskt som situasjonen tilsier. 5.1.2 Befolkningsgrunnlag og avstander i et nytt felles legevaktdistrikt Fauske/Sørfold legevaktdistrikt dekker i dag ca. 11.500 innbyggere. Dersom også Saltdals 4.700 innbyggere skal innlemmes i distriktet, vil innbyggertallet totalt komme på over 16.000 innbyggere. 5. mai 2015 Side95 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal 11 Indre Salten Legevakt Innbyggertall Areal km2 Fastlege andel Legehjemler + turnusleger Fauske 9.556 59 % 1.208 9,5 + 2 Sørfold 1.987 12 % 1.661 1,5 + 1 Saltdal 4.690 29 % 2.213 4,5 + 2 Sum 16.233 5.082 15,5 + 5 Kilde: http://www.salten.no/om-salten.html Kommune Innbyggertall pr. 01.01.14 Kommunesenter Fauske Straumen Rognan Figur 2: Indre Salten legevakt med kommunegrenser og befolkningsspredning. Kart: http://kart.ssb.no 5.1.3 Reisetid og avstand til legevakt13 Et nytt legevaktdistrikt som omfatter Sørfold, Fauske og Saltdal kommune vil omfatte et areal på 5.082 km2 og et folketall på drøyt 16.000 innbyggere. Reisetid til legevakt Kommune Postnummer Bosted Saltdal Fauske 8250 8255 8200-8214 8218 8215 8230 + 8217 Legevaktsentral Fauske Innbyggere helsetun Avstand km Kjøretid min. Setså Rognan Røkland Junkerdal Skaiti Fauske 16 30 44 75 96 20 31 35 80 105 Straumsnes/ Valnesfjord Valnesfjord Helsesportssenter Sulitjelma 13 13 28 34 38 40 3600 1110 7600 1300 640 5. mai 2015 Side96 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Sørfold 8226 8220 8264 8266 Indre Salten Legevakt Sulitjelma Fjellandsby Straumen Røsvik Styrkesnes Mørsvikbotn 44 15 28 87 75 50 15 32 85 62 12 1200 400 250 130 Reiseavstand og reisetid er skjønnsmessig beregnet på grunnlag av www.gulesider.no Det er i dag ingen krav til hvor lang reisetid innbyggerne kan ha til legevakt/legevaktstasjon, responstid ved utrykning eller utrykningstid. Men disse funksjonskravene er foreslått: Reisetid til legevakt Utrykningstid for lege til pasient Andel av befolkning 90 % 95 % 95 % Maks. reisetid 40 min 60 min 45 min Kravene til reisetid og utrykningstid er nærmere beskrevet i Vedlegg 1 Reisetid til legevakt og utrykningstid for legevaktslege Med ca. 16.200 innbyggere i et nytt Indre Salten legevaktdistrikt, vil kravene så vidt bli innfridd: Bare 386 innbyggere (8264 Engan med 250 innbyggere og 8266 Mørsvikbotn med 136 innbyggere) ligger utenfor 40-minuttersgrensen Dersom legevakten flytter til lokaler 2 km nord for Fauske sentrum, vil 1.114 innbyggerne med postadresse 8255 Røkland i Saltdal få 41 minutters reisetid til legevakt. I såfall vil likevel bare 1.500 eller 9% av innbyggerne i legevaktdistriktet ha mer enn 40 minutters reisetid til legevakt Kravet om at maks. 5% av befolkningen (810 innbyggere) skal ha reisetid på > 60 minutter til legevakt, vil antakelig bli imøtekommet også innenfor et nytt legevaktdistrikt. På den annen side vil slike funksjonskrav antakelig nødvendiggjøre at man har en legevaktberedskap i Indre Salten også etter at en fremtidig «Salten storkommune» er etablert. 5.1.4 Akuttmedisinsk tjeneste til legevaktdistriktets ytterkanter Legevakttjenesten er én del av den akuttmedisinske kjeden. Nordlandssykehuset HF Ambulanseavdelingen har 2 døgnbemannede ambulanser på Fauske, og 2 i Saltdal. Ambulansepersonellet har kompetanse til å håndtere en rekke akuttmedisinske situasjoner på egen hånd eller i samarbeid med lege, evt. ved å transportere pasienten til legevaktsentral, ambulansehelikopter eller sykehus. Legebemannet redningshelikopter er som regel tilgjengelig med kort responstid og vil akkurat som i dag kunne tilkalles til pasienter som trenger akuttmedisinsk hjelp i kommunenes ytterkanter, ved alvorlig sykdom eller ulykker der man trenger høyspesialisert akuttmedisinsk bistand. Ny akuttmedisinsk forskrift § 6 pkt. c stiller krav om at legevakt skal kunne «yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, blant annet ved å rykke ut umiddelbart når det er nødvendig». Dette skjerper kravene til legevakttjeneste, og kan imøtekommes ved at det etableres en bakvaktordning. Det er gjort en enkel Risiko- og sårbarhetsanalse for hendelser ved legevakt. Se Vedlegg 7 Risiko- og sårbarhetsanalyse. 5. mai 2015 Side97 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 13 5.2 Legevaktsamarbeid – organisatoriske modeller 5.2.1 Organisatoriske modeller - innledning Interkommunalt samarbeid om legevakt trenger en hensiktsmessig organisasjonsform for å gi ryddige driftsrammer. Valg av organisasjonsform vil avgjøre i hvilken grad de deltakende kommunene får innflytelse på driften. Arbeidsgruppa har gjennomgått Helsedirektoratets Veileder for etablering og drift av interkommunal legevakt sin beskrivelse der av ulike organisatoriske modeller. I tillegg er det brukt bakgrunnsdokumenter utarbeidet av KS, og forskningsrapport i regi av Nordlandsforskning14. 5.2.2 Veileder for etablering og drift av interkommunal legevakt Det finnes flere måter å organisere driften på. I Helsedirektoratets Veileder for etablering og drift av interkommunale legevaktordninger IS 13/2003 presenteres de mest brukte modellene slik – se Vedlegg 2 Organisering av interkommunalt legevaktsamarbeid – ulike modeller. De ulike modellene som beskrives i Vedlegg 2: Alternativ 1: Interkommunalt selskap (IKS) etter lov om interkommunale selskap Alternativ 2: Legevakten er en avdeling av helseetaten i vertskommunen, og selger tjenester til andre deltakende kommuner (vertskommunemodell, kommunelovens §28) Alternativ 3: Legevakttjenester utført av en tilbyder, for eksempel privat aktør Alternativ 4: Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens § 27 5.2.3 Kriterier som er vektlagt ved vurdering av de ulike modellene: I arbeidsgruppens vurderinger er det vektlagt best mulig faglig kvalitet i tjenestene. Utgangpunktet er at man skal velge en organisatorisk modell som best mulig legger til rette for dette. I tillegg er det viktig at modellen synliggjør at alle deltakende kommunene har likt ansvar for legevakttjenesten uavhengig av kommunestørrelse. De faktorene gruppa vektlegger er 1. Faglig kompetanse 2. Forutsigbarhet 3. Budsjettansvar og -kontroll 4. Mulighet til å fortløpende effektuere endringer 5. Kontaktflate mot politisk nivå 6. Etablere robust struktur i møte med kommunereform Til pkt. 1 (Faglig kompetanse): Det er ønskelig at styring av legevakten er faglig sterk. Dette er en type virksomhet som kan beskrives som faglig risikosport der man håndterer ukjente pasienter med uavklarte, potensielt farlige tilstander på et ikke kjent arbeidssted. Det gjør at det må finnes rammebetingelser som gjør risikoen så liten som mulig, og dette medfører behov for faglig kompetanse i styringen. Til pkt. 2 (Forutsigbarhet): Både i etableringsfasen av ny legevakt og i det langsiktige arbeidet er forutsigbarhet essensielt. Det handler om etablering av gode rutiner, rekruttering og stabilisering av bemanning og tilpasning til befolkningens ønsker og behov. Til pkt. 3 (Budsjettansvar og -kontroll): Akseptabel budsjettkontroll forutsetter fortløpende kontroll, mandat til endring og tilstrekkelig uavhengighet til at alle deltagende kommuners interesser blir ivaretatt. 5. mai 2015 Side98 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 14 Til pkt. 4 ( Mulighet til å fortløpende effektuere endringer): Modell og styringsform må ha en form som kan ivareta daglig drift, endringer i sentrale faglige og forskriftmessige endringer, forholdet til ansatte og befolkning. Til pkt. 5 (Kontaktflate mot politisk nivå): Legevakt er av de sentrale kommunale oppgaver, der alle kommuner hver for seg har like stort ansvar for egen befolkning. I tillegg er dette en oppgave som berører folk i en slik grad at det politiske nivå i mange sammenhenger blir berørt. Vi ønsker derfor en modell som gir alle deltagere mulighet til å legge rammer for driften. Til pkt. 6 (Etablere robust struktur i møte med kommunereform): Det er klare signaler om at kommunegrenser i løpet av nær fremtid blir endret. Vi ønsker en modell som er mest mulig uavhengig av dette, slik at vi nå etablerer en organisasjon som kan videreføres også med andre grenser, og som enkelt kan utvides med flere samarbeidspartner. 5.2.4 Vurdering av de ulike modellene ut fra kriteriene Gruppen har fått som mandat å vurdere alternative organisasjonsmodeller. Alternativ nr 3 fra veilederen med å kjøpe legevakttjenester fra en privat aktør anses som uaktuelt og er derfor ikke vurdert eller utredet videre av arbeidsgruppen. 5.2.4.1 Alternativ 1 Interkommunalt selskap (IKS) etter lov om interkommunale selskaper Samarbeidet etter denne organisasjonsformen defineres etter klare kriterier. Det skal oppnevnes styre, man får ekstern revisjonsplikt, man skal ha egen daglig leder, man får spesifisert deltagernes ansvar, eierandeler og antall styremedlemmer. Styret forholder seg til politisk nivå gjennom representantskap som vedtar budsjett og legger rammer for driften. Organisering i IKS gir autonomi og faglig fokus som er et av de viktige kriteriene for legevaktdriften. Styret får løpende mulighet for å evaluere tjenesten som leveres – og korrigere tilbudet ved behov. Det er enkelt med tett økonomisk oppfølging, og tilpasning til nye faglige og forskriftsmessige endringer kan ivaretas av styret. Alle kommunene blir representert i styret og får dermed likt ansvar for driften og det faglige tilbudet i legevakten. IKS kan enkelt videreføres i en endret kommunestruktur. Organisering som IKS var det enighet om i arbeidet med felles legevakt som pågikk i 20072009. Samarbeidsavtale ble utarbeidet og vedtatt i alle tre kommunestyrene. Vurdering Ut fra diskusjonen over anbefaler arbeidsgruppa at det etablereres en interkommunal legevakt etter reglene gitt i lov om interkommunale avtaler med Indre Salten legevakt som navn, lokalisert på Fauske med ansvar for Fauske, Sørfold og Saltdal. 5.2.4.2 Alternativ 2 Samarbeid etter vertskommunemodell - kommuneloven § 28 1 §28-1 b) Administrativt vertskommunesamarbeid Én kommune påtar seg vertsrollen for legevaktsamarbeidet og gir de andre tilsluttede kommuner muligheten til å kjøpe legevakttjenester. Kommunene avtaler da en godtgjøring for deltakelse. Det vil være vertskommunen som er arbeidsgiver for personellet og ansvarlig for å organisere legevakten. 5. mai 2015 Side99 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 15 Innholdet og omfanget av samarbeidet er kun regulert i avtale mellom kommunene om kjøp av tjenester som kan være mer eller mindre spesifiserte. Det er vertskommunen som driver og leder driften, og som får delegert fullmakt fra samarbeidskommunene. Tjeneste og pris for tjenester må spesifiseres nøye. Det kan være en utfordring å imøtekomme alle kriteriene nevnt ovenfor i en slik organisasjonsform, kanskje spesielt sett fra juniorpartnernes ståsted. At alle kommunene i samarbeidet har likt ansvar for kvaliteten på tjenestene, blir utydelige innenfor vertskommuneløsningen. Det kan også bli et utvisket skille mellom samarbeidets og vertskommunens økonomi. Budsjettkontroll i forhold til legevaktdriften blir overlatt til vertskommunen, og deltakere i samarbeidet får en mer perifer rolle. Arbeidsgruppen vil poengtere at alle kommunen har faglig ansvar for den tjenesten som gis til innbyggerne, og bør også derfor ha likt ansvar for økonomisk oppfølging og kontroll. Klagebehandling Oversendes direkte fra vertskommunen til Fylkesmannen. Underinstans blir vertskommunen. Ved intern klage som skal behandles kommunalt skal dette skje i deltakerkommunen og ikke i vertskommunen. Vurdering Denne modellen er nærmest det som vi har i samarbeidet mellom Fauske og Sørfold i dag. Arbeidsgruppen har vurdert det slik at man ønsker mer likeverdig deltakelse og ansvar for tjenestene. Det anbefales derfor ikke at man organiserer legevakten i en vertskommuneløsning. §28-1 c) Vertskommune med nemnd Vurdering Arbeidsgruppen ønsker fokus på faglig styring og utvikling. Det er derfor ikke anbefalt at man organiserer som vertskommuneløsning, og dermed heller ikke etter lovens §28-1 c med nemnd. 5.2.4.3 Alternativ 4 Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens § 27 og lov om interkommunale selskaper Etableres ved at kommunestyrene oppnevner et styre og inngår en samarbeidsavtale. Alle deltakende kommuner i samarbeidet skal være med i styret. Kommunestyrene styrer gjennom sine representanter i styrene. En samarbeidsavtale som er tilstrekkelig detaljert og presis for å ivareta de enkelte deltageres interesser, vil antagelig innebære at legevakten vil være å betrakte som eget rettssubjekt. Dermed vil legevakten bli arbeidsgiver få et betydelig utvidet ansvar, og samtidig leve i et noe uklart juridisk landskap. Jfr. diskusjon og uklarheter i forhold til om samarbeide etter § 27 er å betrakte som egne rettssubjekter eller ikke. Hjelpepersonell ansettes av styret og ledes av daglig leder. Denne organisasjonsformen gi muligheter for mer direkte politisk styring underveis enn f. eks. IKS, den er fleksibel og kan være noe billigere driftsform enn IKS. Samtidig er det vanskeligere å ansvarliggjøre styret og de samarbeidende kommuner enn i et IKS. Modellen gjør samtidig at det er vanskelig med en integrasjon inn mot andre kommunale 5. mai 2015 Side100 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 16 tjenester. Sånn sett er vertskommunemodellen å foretrekke. Samtidig anser arbeidsgruppen at i et interkommunalt samarbeid vil man sannsynligvis ikke få den sterke integreringen mot kommunenes andre tjenester. Samarbeidet skal konsentrere driften om legevaktdrift av høy kvalitet. Klager behandles i kommunen der klager/personen bor. Vurdering Organisering etter §27 tilfredsstiller i stor grad kriteriene som er satt for legevakten som er beskrevet ovenfor. Arbeidsgruppa viser her særlig til Helsedirektorates veileder, hvor det heter at «dersom legevakten er et eget rettssubjekt, skal driften organiseres som et interkommunalt selskap». Det er viktig at man er tydelige på det med eget rettssubjekt eller ikke. Arbeidsgruppen anbefaler dette fordi det gir ryddigere forhold både innenfor økonomi, bruk av utstyr og forholdet til ansatte. Mange kommuner har erfaringer med uklarheter som har vært rundt PPT-tjenester, og det ønsker vi å unngå. Når man definerer/driver som eget rettssubjekt unngår man også habilitetskonflikt i forhold til ansatte i kommunen og politisk ledelse. Denne organisasjonsformen vurderes av arbeidsgruppa som det neste beste. 5.3 Arbeidsgruppas anbefaling om valg av organisasjonsform Arbeidsgruppa konkluderer med at et interkommunalt selskap gir deltakerkommunene mulighet for innflytelse på planlegging og drift av legevaktordningen. Hvert kommunestyre utpeker ett eller flere medlemmer til et representantskap som vedtar budsjett og regnskap og godkjenner overordnede planer. Antall representanter kan gjenspeile den enkelte kommunes størrelse eller innskudd av midler i selskapet. I tillegg skal det være et styre som er ansvarlig overfor representantskapet når det gjelder drift av ordningen. Lik innflytelse på oppgaver som hver kommune har fullt juridisk ansvar for. Ut fra kriterier for organisering som arbeidsgruppen har arbeidet etter, vil organisering som Interkommunalt selskap tilfredsstille disse best. Dersom styringsgruppa eller kommunestyrene ønsker en annen modell, anbefaler arbeidsgruppa at man organiserer samarbeidet etter Kommunelovens §27 med et styre. Samarbeidsavtalen må da være tilstrekkelig detaljert slik at alle forhold blir vurdert. 5.4 Ledelse og daglig drift – arbeidsgruppas forslag 5.4.1 Ledelse og fordeling av administrative oppgaver Ledelse av legevakttjenesten foreslås gjennomført med disse stillingene: Daglig leder 1,0 stilling (i dag: ca. 0,20 stilling). Medisinsk faglig ansvarlig (lege) 0,5 stilling (i dag: 0,3 stilling). Disse stillingene vil det være behov for uavhengig av om legevakttjenesten organiseres som interkommunalt selskap (IKS) etter § 27 eller etter vertskommunemodellen. 5.4.2 Hjelpepersonell Med hjemmel i SFS 2305 pkt. 8.2 skal legevakt være bemannet med hjelpepersonell i hele åpningstiden, dvs. hvd. 16-08 og helg-/høytidsdager 00-24. Bemanningen i dag er på 1,2 årsverk, noe som gir hjelpepersonell bare 6 t på hverdagsvakter og 8 t på helgedager. 5. mai 2015 Side101 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 17 Full bemanning krever 3,7 stillinger for sykepleier. 5.4.3 Samarbeidsutvalg i kommunene ASA 4310 Rammeavtalen ASA 4310 avsnitt 4 pålegger kommunene å opprette Samarbeidsutvalg som skal legge til rette for at driften av allmennlegetjenesten skjer på en hensiktsmessig måte gjennom samarbeid mellom kommunen og allmennlegene. Samarbeidsutvalget blir et særlig viktig organ ved utforming av nytt legevaktsamarbeid: Under pkt. 4.2.3 Samarbeidsutvalgets oppgaver er bl.a. disse oppgavene spesielt nevnt: organisering av legevakt fordeling av legevakt etter kontortid og øyeblikkelig hjelp på dagtid, herunder vaktfritak 5.5 Arbeidsgruppas forslag til løsninger 5.5.1 Legevaktturnus 5.5.1.1 Regelverk SFS 2305 regulerer fastlegers og turnuslegers arbeidstid, dog innenfor svært vide rammer og med viktige unntaksbestemmelser knyttet til lav bemanning. SFS 2305 fastslår at legevakter skal fordeles likt mellom deltakende leger, og gir regler for hvem som kan få fritak fra vakt. Behov for bakvakt er dels regulert i SFS 2305, dels gis skjerpede krav i høring til ny akuttmedisinforskrift. KAD-plasser må ha tilgang til lege med rimelig kort responstid, uten at dette er definert. Øvrige forutsetninger: Maks 9 t vakt sammenhengende, uten etter avtale med den enkelte lege (SFS 2305 pkt. 8.2) Vaktklasse 3 (SFS 2305 pkt. 8.3, må avgjøres etter forhandlinger med legene) Vakt med tilstedeplikt: Legevakt med interkommunal ordning etter SFS 2305 § 9 skal organiseres som vakt med tilstedplikt Ikke mer enn 12-delt vakt (m.a.o. minimum 12 leger må inngå i vaktsamarbeidet) Den enkelte legevakt skal ikke overstige > 9 timer, uten etter samtykke fra den enkelte lege (SFS 2305 pkt. 8.2) Kommunene kan bestemme at legen skal være tilstede i legevaktens lokale (ikke hjemmevakt) i hele eller deler av vaktdøgnet. Slik legevakt skal være bemannet med hjelpepersonell. 5.5.1.2 Antall leger i legevakt. Vaktbelastning Antall leger tilgjengelig i vaktturnus er en av grunnforutsetningene for utforming av legevaktturnus. Kommune Fastleger + turnusleger Andel Leger som trenger Sum leger i vakt bakvakt Fauske 9,5 + 2 = 12 50 % 3 12 Sørfold 1,5 + 1 = 3 14 % 1 3 5. mai 2015 Side102 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Saltdal Sum Indre Salten Legevakt 4,5 + 2 = 7 36 % 3 7 (17 + 5) = 22 100 % 7 22 18 Det kan se ut til at vi har maksimalt 22 tilgjengelige leger. Til fratrekk går 2 – 3 leger som innvilges fritak fra plikten til å delta i legevakttjenesten etter Fastlegeforskriften. 5 turnusleger har behov for bakvakt på telefon i henhold til gjeldende akuttmedisinforskrift. Nytt er at 7 leger eller 1/3 av vaktstyrken trenger bakvakt som er utrykningsklar og tilgjengelig i nødnettet etter ny akuttmedisinforskrift. 5.5.1.3 Arbeidsgruppas forslag: Vaktpar som har aktiv legevakt og bakvakt skiftevis gjennom døgnet Arbeidsgruppa foreslår at legevakt fra kl. 16 til kl. 08 deles på to leger, her kalt lege A og lege B. Kl. 16 til kl. 22 har lege A aktiv vakt mens lege B har bakvakt. Kl. 22 bytter de, slik at lege B har aktiv vakt og lege A har bakvakt. Helgedøgnet deles på lege A, lege B og lege C. Nærmere beskrivelse av hvordan vaktdøgnet kan legges opp, tas med i Vedlegg 3. Vaktpar som har aktiv legevakt og bakvakt skiftevis gjennom døgnet 5.5.2 Bakvaktordning Ved å etablere en fast ordning med bakvakt til alle legevaktsleger, sikrer man at legevaktordningen blir mer robust og kompetent. Men det må utarbeides klare retningslinjer for hva som er bakvaktens funksjon, ansvarsområde og responstid. Det vil være ulike krav som ligger til grunn for dette, avhengig av hvilken funksjon bakvakten skal dekke. 5.5.2.1 Bakvaktens oppgaver Primært er det vakthavende lege som er tilstede i legevakten og har ansvar for å løse de løpende legeoppgavene. Bakvakt tilkalles som ekstra ressurs dersom vakthavende lege har behov for veiledning (der forskrift setter krav om tilgjengelig veiledning) samtidighetskonflikt med flere pasienter samtidig med høy hastegrad samtidighetskonflikt overfor pasient med høy hastegrad samtidig som vakthavende lege har rykket ut til pasient med akutt sykdom eller skade, eller til sykehjem/KAD-plass Detaljer for hvordan bakvaktordning skal praktiseres må utarbeides og implementeres i legevaktens kvalitetsdokument. Det må samtidig tas særlig hensyn til kommunenes behov for å ha en legeordning som ivaretar Helsedirektoratets veileder i forhold til KAD-plasser. 5.5.2.2 Økonomi Fast, organisert legetjeneste overfor pasienter på KAD-plass er ikke uten videre er å anse som en forpliktelse for legevakt. Det vises her til SFS 2305 pkt. 7.1 Deltakelse i legevakt: Med henvisning til fastlegens plikt etter fastlegeforskriftens § 13 defineres legevakt som ordinær allmennlegevakt (beredskap, konsultasjoner og sykebesøk). Men vi har likevel lagt til grunn at legevakt kan tilse pasienter på KAD-plass på linje med andre pasienter i og utenfor sykehjem, som får behov for legetjeneste som ikke kan vente til neste ordinære legevisitt. 5. mai 2015 Side103 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 19 For øvrig kan man gå ut fra at bakvakt i en legevaktordning godtgjøres etter vaktklasse 1 – årlig utgift ca. kr. 880.000 pr. bakvaktordning inkl. sosiale utgifter (SFS 2305 pkt. 9.6). 5.5.2.3 Alternativ løsning: Bakvakt for turnusleger og KAD-plasser oppdelt på hver av de tre kommunene Dersom man ikke oppnår enighet om at det det innenfor legevaktordningen etableres en felles bakvaktordning som integrert del av legevakttjenesten, må hver av de tre deltakende kommunene dekke sine behov for bakvakt til turnusleger og evt. KAD-plasser på annen måte. Alle legene innenfor legevaktsamarbeidet deler da på legevaktturnusen, som skissert i Vedlegg 3 I tillegg må kommunene organisere kommunevise ordninger med bakvakt for KAD-tilsyn og turnusleger. Bakvakt må da organiseres i 30 døgn hver måned, som fordeles på det antall leger hver kommune har i vaktkorpset. Kommune Fastleger i vakt Leger som Sum leger Andel av leger Antall bakvakt-døgn pr. trenger bakvakt i vakt i vakt-korps lege pr. mnd. Fauske 7 3 10 50 % 3 Sørfold 2 1 3 14 % 10 Saltdal 4 3 7 36 % 4 Sum 13 7 20 100 % En slik oppdeling berører dermed flere vaktdøgn enn om man klarer å organisere det felles. Det vil også bli mer kostbart, idet hver av bakvaktordningene må honoreres etter vaktklasse 1, med årlig kostnad (2015) på ca. kr. 880.000. 5.5.3 Bakvaktordning – øyeblikkelig hjelp døgnopphold, rus/psykiatri Saltdal kommune har kommet langt i å utrede et interkommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold innenfor rus/psykiatri. Disse pasientgruppene er jo ikke omfattet av den nåværende ØHD-ordningen ved Saltdal sykehjem. Hvilke lovkrav som måtte komme til bl.a. legetilsyn er imidlertid ikke klart så langt, og arbeidsgruppa har derfor ikke gått inn på hvordan det kan la seg gjøre å etablere en ordning med tilfredsstillende legetilsyn for dette mulig framtidige tjenestetilbudet. 5.6 Lokaler og adkomst Pr. i dag holder legevakt for Fauske/Sørfold til i Fauske legesenters lokaler. En ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse) i 2014 viste at lokalene ikke innfrir de kravene som settes til en moderne og funksjonell legevakt. Man utreder nye lokaler nord for Fauske sentrum, sammen med Salten Brann og Nordlandssykehuset Ambulansetjeneste. Dette vil gi endringer i husleieutgifter og medføre behov for investeringer i inventar og utstyr. Det er sterkt ønskelig at man i påvente av nybygg finner midlertidige lokaler for legevakten. 5. mai 2015 Side104 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 20 5.7 Øyeblikkelig hjelp hverdager 08 – 16 Fastlegeforskriftens § 13 og SFS 2305 pkt. 6.1 gir fastlegene plikt til å delta i kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp-tjeneste i kontortid. Etter SFS 2305 pkt. 7.3 Virketid for legevakt er Legevaktens virketid er kl. 16.00-08.00 på hverdager samt helge og høytider, jf. ASA 4310 punkt 13.115. De enkelte kommuner må derfor sørge for å organisere et øyeblikkelig hjelp-tilbud alle hverdager mellom kl. 08:00 og 16:00. Dette er en endring i forhold til dagens praksis, hvor Fauske og Sørfold overfører dette ansvaret til legevakt kl. 15:00, men Saltdal overfører ansvaret kl. 15:30. 6 Driftsutgifter knyttet til legevakt I dette avsnittet gis en oversikt over kommunens utgifter knyttet til legevakttjeneste – både hver for seg og samlet. Situasjonen beskrives slik den er i dag. I avsnitt 5.4 Kostnadsdrivende krav til dagens og fremtidig legevakttjeneste oppsummeres de skjerpede funksjonskrav legevakttjenesten stilles ovenfor, noe som vi medføre økte utgifter. I avsnitt 5.5 Utgifter til legevakt – fordelt på kommunene beskrives hvilke kostnader de samarbeidende kommunene vil få til legevakttjeneste, gitt at arbeidsgruppas budsjett og forslag til utgiftsfordeling følges. 6.1 Driftsutgifter – dagens status De tre kommunene organiserer i dag sine legevakttjenester ulikt. Det er ingen enkel oppgave å sammenlikne kommunenes utgifter på en oversiktlig måte. Detaljene for beregningene er tatt med i Vedlegg 4 De enkelte kommunenes utgifter til legevakttjeneste 2015. Med de forbehold som er tatt ovenfor om de tre kommunenes utgifter til legevakttjeneste slik det drives og regnskapsføres pr. i dag, har kommunene disse utgiftene: Kommune Fauske Sørfold Saltdal Sum Legevaktutgifter 3 765 000 968 000 1 026 000 5 759 000 6.2 Andre legevaktrelaterte utgifter 6.2.1 Legevaktsentral/legevaktformidling Legevaktsentral/sentral for legevaktformidling har som oppgave å formidle telefoniske henvendelser fra publikum i telefonnettet til vakthavende helsepersonell i nødnettet. T.o.m. april 2015 har Nordlandssykehuset HF v/AMK-sentralen tilbudt denne tjenesten for ca. kr. 55 pr. innbygger. Fra mai 2015 er tjeneste overtatt av Bodø legevakt til en kostnad på kr. 116 pr. innbygger. I dette ligger heldøgns formidling av henvendelser til legevakttelefon. Henvendelsene vil bli sortert i henhold til sorterings-/triageringssystemet Manchester Triage Scale (MTS)16 . Dette innebærer en kvalitetsforbedring i forhold til dagens situasjon, der AMK-sentralen i liten grad siler ut henvendelser som ikke naturlig hører hjemme på legevakt. 5. mai 2015 Side105 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 21 Utgifter for legevaktsentral/legevaktformidling fordeler seg slik: Kommune Innbyggere Totalt Nordlandssykehuset (før 01.05.15) Totalt Bodø legevakt (etter 01.05.15) Fauske 9 556 516 024 1 108 496 Sørfold 1 987 107 298 230 492 Saltdal 4 690 253 260 544 040 Sum 16 233 876 582 1 883 028 Arbeidsgruppa for legevaktsamarbeid har ikke fått noe mandat til å utrede om legevaktformidlingen skal innarbeides i det interkommunale legevaktsamarbeidet. 6.2.2 Beredskapsgodtgjørelse – øyeblikkelig hjelp dagtid 08-16 Kommunene har utgifter til beredskapsgodtgjørelse for legeberedskap dagtid dersom det er privatpraktiserende leger som utfører denne tjenesten. Kommunene har sjølsagt utgifter dersom det er fastlønte leger som utfører denne tjenesten, men i såfall framkommer dette ikke som egen budsjettpost. Hjemmel: SFS 2305 pkt. 6.5/8.3, vaktklasse 1. Hvis hver av kommunene skal ha en øyeblikkelig hjelp beredskap på dagtid, blir det (avrundet) kr. 200.000 på hver. Siden legevaktsamarbeidet er etter arbeidstid, og denne utgiften er «på dagtid» hører denne utgiftsposten for så vidt ikke hjemme i utgiftsregnskapet for legevaktsamarbeidet. 6.3 KAD-plasser Etter helse- og omsorgstjenestelovens §3-5 skal alle kommuner f.o.m. 1. januar 2016 sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Dette tilbudet omtales Kommunal akutt døgnopphold eller øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Saltdal har et slikt tilbud i funksjon ved Saltdal sykehjem med 1 plass, Fauske har startet ved Fauske Helsetun med 2 plasser og Sørfold utreder sitt tilbud. Beregnet behov for liggedøgn i KAD-/ØHD-plass Kommune Liggedøgn Saltdal 258 Sørfold 119 Fauske 516 Sum 377 Stønad i kr. (2012) 1 116 000 516 000 2 235 000 3 867 000 Samlet for de tre kommunene er det behov for 893 liggedøgn (tilsvarer 2,44 KAD-/ØHD-plasser) som det gis en samlet stønad på kr. 3.867.000 for. M.v.f. 2016 vil dette beløpet bortfalle som øremerket tilskudd, men inngå i det ordinære rammetilskuddet. 5. mai 2015 Side106 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 22 Referanse: Helsedirektoratets Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Veiledningsmateriell, utgitt: 02/2012 og revidert 01/2013. Beregnet behov for liggedøgn er ikke tatt med i den aller siste revisjonen av veiledningsmateriellet (http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/kommunenes-plikt-til-oyeblikkelighjelp-dognopphold-veiledningsmateriell/Sider/default.aspx Drift av KAD-sengene ligger i de tre kommunene ikke direkte innunder legevakttjenesten. Men legevakttjenesten må være en nær samarbeidspartner for KAD-plassene, og vil ha et delansvar for de legevurderinger som skal utøves for disse plassene og pasientene. 6.3.1 Sykebesøk/utrykning til pasienter på KAD-plass Henvendelse om medisinske vurderinger for KAD-pasienter rettes primært til vakthavende legevaktslege, som har ansvar for å iverksette den mest mulig hensiktsmessige respons på henvendelsen • • • • • • Telefonisk avklaring med sykepleier Pasienten transporteres unntaksvis til legevaktsentral for legevurdering, først og fremst dersom det antas at videretransport til sykehus er aktuelt Legen reiser i sykebesøk til pasienten på KAD-plassen Responstid: 1 time Ved samtidighetskonflikt eller ved behov for sykebesøk/legevurdering av pasienten på sykehjem/KAD-plass, kan legevaktslegen kontakte lege i bakvakt Legetilsyn til KAD-pasienter på dagtid i helger ved behov, dog alltid en telefonisk vurdering. Denne prosedyren er utarbeidet i nær dialog med Nordlandssykehuset HF, jfr. Vedlegg 6 Legeberedskap knytta til kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser (KAD Lege i bakvakt tilkalles ved behov. 6.3.2 Utgifter til sykebesøk/utrykning KAD-plasser Styringsgruppa har særskilt bedt arbeidsgruppa vurdere utgifter ved ulike alternativer for organisering av KAD-plasser. 6.3.2.1 Ulike modeller for organisering av KAD-plasser Alternativ 1: Arbeidsgruppen foreslåtte løsning med KAD tilbud i hver av kommunene. Hvilken løsning for legeoppfølging velges mellom 15.00 og 08.00 og i helgene? Vil dette få økonomiske konsekvenser for legevakt driften i.f.t ytterpunktene i legevaktområdet? Alternativ 2: Sørfold og Fauske går sammen om KAD løsning på Fauske Helsetun. Saltdal drifter sin KAD seng i Saltdal. Hvordan vil denne løsningen kunne løses i.h.t legeoppfølging? Vil dette påvirke responstiden for bakvakten? Hvordan vil denne løsning påvirke økonomien for den totale legevaktløsningen? Alternativ 3: Det etableres felles KAD plasser for Indre Salten legevakt på Fauske. Hvordan vil denne løsning påvirke legevakten og hvordan vil dette påvirke kostnadene i den enkelte kommune? 5. mai 2015 Side107 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 23 6.3.2.2 Praktiske og økonomiske konsekvenser av ulike modeller for organisering av KAD-plasser. Når det gjelder organiseringen av KAD-plassene, har arbeidsgruppa ikke gjort noen selvstendig utredning av dette. Det er heller ikke gjort noe forsøk på å beregne om kommunene samlet sett får lavere kostnader dersom man samler KAD-senger på bare ett sted. Slike beregninger ligger utenfor arbeidsgruppas opprinnelige mandat Praktisk er det mulig å løse utfordringene med legetilsyn/sykebesøk til pasienter på KAD-plasser i hver av de tre kommunene, slik det er vist i avsnitt 6.3.1. Sykebesøk/utrykning til pasienter på KAD-plass. Arbeidsgruppa har forsøkt å beregne hvilke kostnader som vil påløpe ved utrykning/sykebesøk til pasienter på KAD-plass som får akutt sykdomsforverring. Dette er en relativt krevende øvelse, med mange ukjente variabler. Hvilke satser man skal bruke for legetilkalling av bakvakt er f. eks. uavklart – det er verken gitt sentrale føringer eller gjennomført lokale drøftinger om dette. Jeg har valgt å bruke Normaltariffen og SFS 2305. Hvor ofte det oppstår behov for slike sykebesøk, er også vanskelig å si. Nedenfor er kostnader beregnet ut fra en antakelse om at legevaktslege drar i sykebesøk 1 gang ukentlig pr. KAD-plass. Det er videre antatt at det brukes tidstakst (11ck) og at legen er spesialist i allmennmedisin (takst 11dk). Bakvakt antas tilkalt alltid dersom legevaktslege rykker ut til KAD-plass i Saltdal, 80% av tilfellene ved sykebesøk til KAD-plass Sørfold, 50% av gangene til KAD-plass Fauske. Godtgjørelse for reisetid er beregnet ut fra ta bakvaktlege befinner seg 30 km fra legevaktstasjon. SFS2305 pkt 9.3 og 9.4. avklarer ikke om bakvakt kan få dekket godtgjørelse for reisetid og km-godtgjørelse ved bosted utenfor legevaktdistriktet. 1 sykebesøk pr. KAD-plass pr. uke Alternativ 1: KAD-plasser i hver kommune Sørfold kr 25 987 kr 11 877 kr 37 864 Sum kr 149 386 kr 56 415 kr 205 800 Alternativ 2: Fauske og Sørfold sammen om KAD-plasser Fauske, Saltdal aleine Saltdal Fauske/Sørfold Sykebesøk: Betales av KAD-inst. kr 77 532 kr 68 800 Bakvakt: Betales av legevaktordn. kr 29 692 kr 22 269 Sum kostnader kr 107 224 kr 91 069 Sum kr 146 332 kr 51 961 kr 198 293 Alternativ 3: Fauske, Sørfold og Saltdal sammen om KAD-plasser Fauske Faus/Sørf(Saltd. Sykebesøk: Betales av KAD-inst. kr 114 667 Bakvakt: Betales av legevaktordn. kr 18 558 Sum kostnader kr 133 224 kr 114 667 kr 18 558 kr 133 224 Sykebesøk: Betales av KAD-inst. Bakvakt: Betales av legevaktordn. Sum kostnader kr kr kr Saltdal 77 532 29 692 107 224 Fauske kr 45 867 kr 14 846 kr 60 713 5. mai 2015 Side108 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 24 Oppsummert viser denne tabellen at kommunenes samlede utgifter til slikt legetilsyn blir kr. 205.000 i året dersom KAD-plassene er fordelt i hver kommune. Dersom KAD-plassene samles på Fauske, vil utgiftene reduseres til kr. 133.000 i året. For sammenlikningens del er også beregnet utgifter og kostnadsfordeling gitt behov for henholdsvis 2 og 3 sykebesøk pr. KAD-plass pr. uke. 2 sykebesøk pr. KAD-plass pr. uke Alternativ 1: KAD-plasser i hver kommune Sykebesøk: Betales av KAD-inst. Bakvakt: Betales av legevaktordn. Sum kostnader Saltdal Fauske Sørfold Sum kr 155 064 kr 91 733 kr 51 974 kr 298 771 kr 59 384 kr 29 692 kr 23 754 kr 112 830 kr 214 448 kr 121 425 kr 75 728 kr 411 601 Alternativ 2: Fauske og Sørfold sammen om KAD-plasser Fauske, Saltdal aleine Saltdal Fauske/Sørfold Sykebesøk: Betales av KAD-inst. kr 155 064 kr 137 600 Bakvakt: Betales av legevaktordn. kr 59 384 kr 44 538 Sum kostnader kr 214 448 kr 182 138 Alternativ 3: Fauske, Sørfold og Saltdal sammen om KAD-plasser Fauske Faus/Sørf(Saltd. Sykebesøk: Betales av KAD-inst. kr 229 333 Bakvakt: Betales av legevaktordn. kr 37 115 Sum kostnader kr 266 448 Sum kr 292 664 kr 103 922 kr 396 586 kr 229 333 kr 37 115 kr 266 448 3 sykebesøk pr. KAD-plass pr. uke Alternativ 1: KAD-plasser i hver kommune Sykebesøk: Betales av KAD-inst. Bakvakt: Betales av legevaktordn. Sum kostnader Saltdal Fauske Sørfold Sum kr 232 596 kr 137 600 kr 155 922 kr 526 118 kr 89 076 kr 44 538 kr 71 261 kr 204 875 kr 321 672 kr 182 138 kr 227 183 kr 730 993 Alternativ 2: Fauske og Sørfold sammen om KAD-plasser Fauske, Saltdal aleine Saltdal Fauske/Sørfold Sykebesøk: Betales av KAD-inst. kr 232 596 kr 206 400 Bakvakt: Betales av legevaktordn. kr 89 076 kr 66 807 Sum kostnader kr 321 672 kr 273 207 Alternativ 3: Fauske, Sørfold og Saltdal sammen om KAD-plasser Fauske Faus/Sørf(Saltd. Sykebesøk: Betales av KAD-inst. kr 344 000 Bakvakt: Betales av legevaktordn. kr 55 673 Sum kostnader kr 399 672 Sum kr 438 996 kr 155 883 kr 594 879 kr 344 000 kr 55 673 kr 399 672 6.3.2.3 Felles KAD-plasser for alle kommunene samlet på Fauske? Arbeidsgruppa har også drøftet en alternativ organisering for KAD-plassene der Fauske tilbyr KADsenger for alle de tre kommunene på Fauske. 5. mai 2015 Side109 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 25 Samtidig drifter Sørfold og Saltdal hver sin legestyrte kortidsplass for behandling som i praksis tilsvarer KAD-plassene. Disse plassene driftes med egne leger som tilsynsansvarlige på dagtid hverdager. Endret status gjør at disse kortidsplassene kommer innunder vanlige retningslinjer for tilsyn på linje med andre sykehjemssenger. Fra 01.01.16 vil det ikke lenger gis øremerket tilskudd til KAD senger. Kommunal medfinansiering for sykehusbehandling har opphørt. Erfaringstall viser svært lav beleggsprosent i KAD sengene. Det er derfor mulig å tenke seg formell tilknytning til felles KAD- seng, med en beskjeden, fast og like stor tilknytningsavgift til Fauskes KAD seng. Det fastsettes en døgnpris for bruk av felles KAD som er like stor for alle kommunene. Så vil hver av de andre kommunene kunne velge å bruke denne, bruke egne korttidsplasser, eller legge inn på sykehus. På denne måten kan Fauskes ønske om felles KAD ivaretas, samtidig som utgiftene er nedskalert og ønsket om lokal behandling er ivaretatt. En mulighet foreligger for at det påløper utgifter som følge av bruk av KAD, men det er en usikkerhet man kanskje må akseptere for å få til felles legevakt. En slik ny, felles KAD-løsning er ikke så godt utredet at arbeidsgruppa vil anbefale den nå. Men på et seinere tidspunkt kan dette forslaget hentes fram fram. 6.4 Kostnadsdrivende krav til dagens og fremtidig legevakttjeneste Som nevnt foran har kravene til legevakttjenesten blitt skjerpet gjennom endringer i lover, forskrifter og avtaler, samtidig som helsepersonellets rett til fri og gode arbeidstidsordninger er blitt forsterket. Endringene som særlig har gitt kommunene økte utgifter, kan sammenfattes slik: 6.4.1 Organisasjonsuavhengige Krav til bakvakt for leger uten kompetanse til å ha legevakt aleine Rett til fri dag etter legevakt med utrykning etter kl. 23 eller tilstedevakt i legevaktsentral Behov for økt fastlegekapasitet (fastlegestillinger) på dagtid Legevaktformidling hele døgnet, nødnett Kompetansekrav sykepleiere i legevakt Krav til uniformering og bekledning Utgifter til legevaktlokale Hjelpepersonellbemanning hele vaktdøgnet i legevaktsentral Legevurdering av pasienter på KAD-plasser 6.4.2 Organisasjonsavhengige Ved dannelse av et interkommunalt selskap (IKS) vil det påløpe utgifter til revisjon og evt. styrehonorar. 6.5 Utgifter til legevaktordning som innfrir nye forskriftskrav Dagens utgifter dekker en legevakttjeneste som drives på en måte som ikke er i tråd med de krav som stilles. Uansett om det blir legevaktsamarbeid eller ikke, vil det derfor bli økte utgifter for kommunene. 5. mai 2015 Side110 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 26 6.5.1 Utgifter til legevaktordning dersom det ikke blir legevaktsamarbeid Det er bare Saltdal kommune som i kommunestyresak PS 19/14 Legevakt i Saltdal – alternative modeller har utredet kostnader ved å innfri kravene samtidig som man står utenfor legevaktsamarbeidet. Kommunen vil da få utgifter til tre nye fastlegestillinger, tre stillinger for hjelpepersonell og kontorplasser i brakketilbygg. Årlige kostnadervil øke fra kr. 1.026.000 til kr. 4.800.000. Likevel er det ikke åpenbart at en egendrevet legevakttjeneste vil innfri de kravene som skisseres i avsnitt 6.4.1. Dersom Fauske og Sørfold ikke fortsetter med legevaktsamarbeid, vil kommunene få økte utgifter for å kunne innfri krav til bakvakt, avtalefestet rett til fri etter vakt m.v. Kommunene vil også ha et betydelig underskudd på tilgjengelige vaktleger, noe som vil medføre behov for opprettelse av flere legehjemler. Det vil derfor være en stor ulempe for Fauske og Sørfold om de ikke får med seg Saltdal i et legevaktsamarbeid. En konkret vurdering av alders - og kjønnssammensetning av dagens legekorps i de tre aktuelle kommunene viser at det allerede nå er en andel som er fritatt vakt, det vil bli flere på relativt kort sikt, og dette må dekkes opp på annen måte. Vikarbruk kan være et alternativ, uansett hvilken modell som velges 6.5.2 Utgifter til legevaktordning dersom det blir legevaktsamarbeid mellom Sørfold, Fauske og Saltdal. Et kostnadsoverslag for Indre Salten legevakt er tatt med i Vedlegg 5. Kostnadsoverslag interkommunal legevaktsentral hverdager kl. 16-08, helgedager kl. 00-24. Arbeidsgruppas forslag til legevaktsamarbeid vil gi samlede driftsutgifter på kr. 8.807.000 pr. år. Tabellen nedenfor gir en samlet framstilling av de enkelte kommuners netto utgifter til legevaktjeneste etter tre ulike modeller: Dagens ordning, en mulig ordning uten legevaktsamarbeid og legevaktsamarbeid der de samlede utgiftene fordeles etter innbyggertall. Kommune Innbyggere Andel Sørfold Fauske Saltdal Sum 2 000 9 500 4 700 16 200 12,30 % 58,60 % 29,10 % 100 % Utgifter Hvis ikke legevaktsamarb. 2015 968 000 3 765 000 1 026 000 5 759 000 4 800 000 Hvis legevaktsamarb. 1 087 294 5 164 648 2 555 142 8 807 085 6.5.2.1 Legevaktsamarbeid - fordelingsnøkkel Arbeidsgruppens syn er at fordeling av utgifter etter folketall er fornuftig. Begrunnelsen er at dette har vært praktisert i det eksisterende samarbeidet, det er en vanlig fordeling i mange andre sammenhenger, og det reflekterer inntekstssiden. Kommunene får inntekter gjennom statlige overføringer i henhold til folketall, og en utgiftsfordeling med samme fordeling er lett å praktisere og lett å forstå. Alternativt kan utgiftene fordeles slik: - Faste utgifter deles likt på de tre deltakende kommunene - Variable utgifter fordeles etter inbyggertall 5. mai 2015 Side111 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 27 Når det gjelder legevaktsamarbeid, er en slik fordeling problematisk. I diskusjon med Fauske kommunes økonomisjef, er det avklart at så mye som 90 % av legevaktens totale utgifter vil kunne klassifiseres som faste utgifter. For Sørfold vi i såfall årlige utgifter øke fra kr. 968.000 til nesten 3 millioner kroner. Dette vil være en utgiftsøkning som f. eks. vil kunne finansiere en fulltids legevaktsvikar, inkl. KAD tilsyn m.m. I praksis vil det bli vanskelig for Sørfold kommune å delta i legevaktsamarbeidet på denne premissen. 7 Medisinskfaglige krav til legevakttjenesten 7.1 Tilgjengelighet Legevakta er tilgjengelig for publikum og pasienter via telefon til den enkelte kommunes legevaktnummer. Samtalene viderekobles derfra til Legevaktsentralen, fra 1. mai 2015 lokalisert til Bodø legevakt. Nytt nasjonalt legevaktnummer blir i løpet av 2015 eller 2016: 116117. Legevakta er også tilgjengelig via oppkall på helseradio, fra 2016 via nytt medisinsk nødnett. Legevakta er også tilgjengelig ved oppmøte i legevaktslokalene, som for tiden er lokalisert til Fauske Helsetun med inngang fra bakkeplan. Lokalene er tilgjengelige for funksjonshemmede. 8 Medisinsk utstyr, eksempler Det må utarbeides lister for relevant utrustning på legevakt. IT og dokumentasjonsutstyr Legevakttjenesten må ha fullt integrert elektronisk journalsystem med nødvendig elektronisk kommunikasjon: E-resept, meldingsoverføring til spesialisthelsetjenesten m.v. Det må også etableres elektronisk meldingsoverføring mellom legevakttjenesten og de enkelte fastlegekontorene samt pleie- og omsorgsavdelingene (sykehjem, hjemmesykpleie m.v.) i de enkelte deltakende kommunene. Ei tverrfaglig og flerkommunal arbeidsgruppe må utpekes for å legge til rette for denne funksjonaliteten. 8.1 Akuttmedisinsk kommunikasjon Legevakt, vakthavende lege og lege i bakvakt må være tilgjengelig i nødnett. Nytt nødnett etableres i Nord-Norge i 2016. Inntil da brukes Helseradionettet. Hurtigguide Radio leger i vakt: https://helsedirektoratet.no/Documents/N%C3%B8dnett/MTP850%20Hurtigguide%20radio%20leger %20i%20vakt%20v1.pdf Personell ved KAD-enhetene bør også ha håndholdt radioterminal for kontakt med legevaktslege gjennom nødnett. 8.2 Faglig innhold 8.2.1 Kvalitets- og internkontrollsystem for legevakttjenesten Det er behov for grundig gjennomgang og utvikling rutiner og handlingsmønstre. Rutiner/systembøker fra andre, f. eks. Røros legevakt17 kan legges til grunn. os.kommune.no/symfonios/publikasjon.nsf/.vieShowWeb/2BD0C05A5DF19605C1257229004B7074? OpenDocument 5. mai 2015 Side112 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 28 Hvis legevaktsamarbeidet etableres med Fauske kommune som vertskommune, må kvalitetshåndbok og prosedyrer integreres i kommunens RISK manager. 8.2.2 Opplæringsplan for sykepleiere og leger Dette avsnittet er ikke ferdigstilt. Ny akuttmedisinsk forskrift forventes å stille krav til kompetansehevende tiltak både for leger og sykepleiere. Det må også utarbeides planer for opplæring av nytilsatte og vikarer. Videre må tas høyde for forventede krav om medisinsk trening 25 t/år for alle ansatte. De budsjettmessige konsekvensene av slike krav er ikke tatt stilling til. Faglige retningslinjer og metoder for implementering Metodebok må utarbeides før et fornyet legevaktsamarbeidet iverksettes. Det bør nedsettes ei arbeidsgruppe som får i oppgave å utvikle nye rutiner og prosedyrer for legevakttjenesten. Bodø legevakt foretar triagering/sortering etter prinsippene som Manchester Triage Scale (MTS)18 har utviklet. Disse bør også innarbeides i Indre Salten legevakt Felles rutiner/prosedyrer for KAD-plassene etter modell av Nordhordaland legevakt ØH-D19 inkluder nytt felles innleggelsesskjema bør utvikles. Observasjonsrutiner bør utvikles i henhold til MEWS (Modyfied Early Warning Score20. 8.3 Evaluering og videreutvikling Dette punktet er ikke ferdigstilt. Legevakten må bl.a. ha ordninger som gir pasienter og brukere anledning til å komme med tilbakemeldinger. 9 Legevakt – en nødetat i endring Legevakttjenesten vil møte endrede krav i framtida. Er legevakttjenesten i stand til å innfri de kravene den blir stilt overfor? I dette avsnittet skisseres de forventede funksjonskrav legevakttjenesten vil bli stilt overfor i de nærmeste årene21 sammen med status i de tre aktuelle samarbeidskommunene. Funksjonskrav Status 2015 90% av befolkn. maks. 40 min. reisevei til legevaktstasjon, 95% maks. 60 min. 95% av befolkn. kan nås av legvaktlege innen 45 min. ved utrykning Nasjonal norm: Legevakt rykker ut ved minst 75% av «rød responstilfeller» Ventetid sykebesøk: Gul hastegrad < 2 t, grønn hastegrad < 6 t Minst to leger på vakt Alt legevaktarbeid fastlønnet Innfridd Status etter legevaktsamarbeid Sørfold – Fauske - Saltdal Innfridd Innfridd Innfridd Ikke kartlagt Forventes innfridd Ikke kartlagt Forventes innfridd Ikke innfridd Ikke innfridd Ventetid i legevaktens venterom < 1 t for > 80% av pasientene Uniformert og utstyrt legevaktbil for utrykning Innfridd Innfris delvis (alltid bakvakt) Ikke innfridd. Nasjonale avtaler legges til grunn Innfridd Ikke innfridd Ikke innfridd 5. mai 2015 Side113 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Uniformert personell Elektronisk journalsystem integrert i den akuttmedisinske kjeden Fjerntilgang til elektronisk journalsystem for lege i bakvakt eller sykebesøk Fullt integrert i medisinsk nødnett med all funksjonalitet Bakvakt tilgjengelig innen 60 min Legevaktlege innfrir bestemte kompetansekrav eller har bakvakt Medisinsk trening 25 t/år Hjelpepersonell med sykepleierkompetanse Sykepleier særskilt legevaktkompetanse Språkkrav til leger og sykepleiere Indre Salten Legevakt 29 Innfridd Ikke innfridd Innfridd Ikke innfridd Ikke innfridd Forventes innfridd (investeringer, teknisk relativt enkelt) Ikke innfridd Forventes innfridd når nytt nødnett er etablert Innfridd Delvis innfridd Ikke innfridd Delvis innfridd Ikke innfridd Ikke innfridd (bare deler av døgnet, ingen i Saltdal) Ikke inndridd Forventes innfridd Innfridd Innfridd Innfridd Forventes innfridd 10 Konklusjon og tilråding Styringsgruppas oppgave blir å lage et saksframlegg som fremmes for det tre kommunestyrene for behandling våren 2015. Arbeidsgruppa foreslår at Fauske, Saltdal og Sørfold kommuner samarbeider om felles legevakttjeneste i Indre Salten legevakt Legevakttjenesten har åpningstid alle hverdager kl. 16-08 og helge-/høytidsdager kl. 00-24 Legevakten er bemannet med lege i tilstedevakt og hjelpepersonell (sykepleier) Legevaktene gjennomføres av fastleger/turnusleger i vaktpar som deler vaktdøgnet og skifter på å være vakthavende lege og bakvakt Bakvaktens oppgave er å veilede leger som ikke har kompetanse til å ha legevakt alene, bistå ved samtidighetskonflikter og utrykninger til institusjoner eller ved skader/ulykker Legevaktsamarbeidet organiseres gjennom Indre Salten Legevakt IKS. Sekundært anbefaler arbeidsgruppa at man organiserer legevaktsamarbeidet etter Kommunelovens §27 med et styre. Samarbeidsavtalen må da være tilstrekkelig detaljert slik at alle forhold blir vurdert Utgiftene til legevaktsamarbeidet fordeles etter de samarbeidende kommunenes folketall Et felles saksframlegg utarbeides av Styringsgruppa for legevaktsamarbeid og legges fram i de tre kommunestyrene for behandling våren 2015 Arbeidsgrupper nedsettes for å utvikle nødvendige samarbeidsrutiner, nye metodebeskrivelser og arbeidsavtaler Publikum og samarbeidspartnere informeres grundig Indre Salten legevakt åpner høsten 2015 10.1 Forberedelser før legevaktsamarbeidet iverksettes Tiltak Politisk behandling i kommunestyrene Stifte IKS Ansettelser Hvis IKS Hvis vertskommune Ansvar Rådmenn Tidsramme Våren 2015 X X 5. mai 2015 Side114 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Avtaler med hjelpepersonell Individuelle avtaler med alle leger Avklarer behandling av fritaksordning legevakt Avklare klagebehandling Utarbeide felles rutiner KAD Utarbeide prosedyrer legevakt Etablere elektroniske kommunikasjonsløsninger Samordne beredskapsplaner akuttmedisin Gjennomgå og revidere Tjenesteavtaler kommuner helseforetak2 Samordne smittevernplaner Informasjon til publikum Informasjon til samarbeidspartnere Indre Salten legevakt åpner Indre Salten Legevakt X X X X X X X X X X X X X X 30 X X X X X X Høsten 2015 2 Nordlandssykehuset HF har inngått Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus, Tjenesteavtale 4:Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter § 3-5 tredje ledd og Tjenesteavtale nr. 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden2 med den enkelte av kommunene. Disse må gjennomgås og evt. revideres før et legevaktsamarbeid iverksettes 5. mai 2015 Side115 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 31 11 Vedlegg Vedlegg 1 Reisetid til legevakt og utrykningstid for legevaktslege Det er i dag ingen krav til hvor reisetid til legevaktstasjon, responstid ved utrykning eller utrykningstid. Kravene til reisetid og utrykningstid er nærmere beskrevet artikkelen Reisetid og avstand til norske legevakter (http://tidsskriftet.no/article/3258080/#reference-5 ) samt Akuttutvalgets delrapport til helse- og omsorgsdepartementet (http://www.regjeringen.no/upload/HOD/SHA/Akuttutvalgetsdelrapport.pdf ) . Disse funksjonskravene er foreslått (Akuttutvalgets delrapport, pkt. 6.10.9 Lang reisetid for innbyggerne (Nasjonalt krav til maksimal reisetid for innbyggerne) Reisetid til legevakt Utrykningstid for lege til pasient Andel av befolkning 90 % 95 % Maks. reisetid 45 min 60 min 95 % 45 min Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin foreslår videre i en rapport 22 at legevaktslegen må kunne nå fram til 95 % av befolkningen og alle tettsteder i legevaktdistriktet innen 45 minutter ved utrykning. 5. mai 2015 Side116 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 32 Vedlegg 2 Organisering av interkommunalt legevaktsamarbeid – ulike modeller Utdrag fra Helsedirektorats Veileder for etablering og drift av interkommunale legevaktordninger, IS 13/2003. Alternativ 1: Interkommunalt selskap (IKS) etter lov om interkommunale selskap Dette alternativet er utformet med tanke på å regulere interkommunalt samarbeid som et eget rettssubjekt, og der deltakerne har ubegrenset ansvar for en brøkdel av selskapets forpliktelser som følger av eierandel eller selskapsavtale (i motsetning til aksjeselskap, der eiernes økonomiske ansvar begrenser seg til sine aksjer). Lov om interkommunale selskap (7) ivaretar og regulerer innflytelse og ansvar for de deltakende kommunene. Denne loven er generell og brukes for mange typer interkommunalt samarbeid. Interkommunale selskap er således selvstendige, og har for eksempel arbeidsgiveransvar for ansatte. Hvorvidt dette er ønskelig eller ikke, må vurderes i hvert enkelt tilfelle og i samarbeid med de deltakende kommuner. Det å stå fritt og selvstendig i forhold til vertskommunen må veies opp mot fordelen av å kunne benytte kommunen til for eksempel lønns- og personalarbeid. Støttetjenester kan selskapet kjøpe hos én av eierkommunene. Før opprettelse av et IKS skal det opprettes en skriftlig Selskapsavtale (§4) Denne må vedtas med samme ordlyd av samtlige deltakende kommunestyrer. Selskapsavtalen skal inneholde opplysninger om: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Selskapets firma Angivelse av deltakerne Selskapets formål Den kommune der selskapet har sitt hovedkontor Antall styremedlemmer Deltakernes innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser overfor selskapet Den enkelte deltakers eierandel i selskapet og den enkelte deltakers ansvarsandel i selskapet dersom denne avviker fra eierandelen 8. Antall medlemmer av representantskapet og hvor mange medlemmer den enkelte deltaker oppnevner 9. Annet som etter lov skal fastsettes i selskapsavtalen Dersom ikke annet er nedfelt i selskapsavtalen, er selskapet stiftet når alle kommunestyrene har fattet vedtak. Av punkt 2 fremgår det at dersom antall deltakende kommuner endres, må selskapsavtalen vedtas på nytt i alle kommunestyrene. Erfaringer fra forsøksordningene er blant annet at dette kan være en tidkrevende prosess. Enkelte steder har en tilbudt nye kommuner deltakelse på prøvebasis om kjøp av tjenester for en periode fram til politisk behandling har funnet sted. Et interkommunalt selskap gir deltakerkommunene mulighet for innflytelse på planlegging og drift av legevaktordningen. Hvert kommunestyre utpeker et eller flere medlemmer til et representantskap som vedtar budsjett og regnskap og godkjenner overordnede planer. Antall representanter kan gjenspeile den enkelte kommunes størrelse eller innskudd av midler i selskapet. I tillegg skal det være et styre som er ansvarlig overfor representantskapet når det gjelder drift av ordningen. Alternativ 2: Samarbeid etter vertskommunemodell - kommuneloven § 28.1 5. mai 2015 Side117 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 33 Det er fullt mulig at en kommune påtar seg vertsrollen for legevaktsamarbeidet og gir de andre tilsluttede kommuner muligheten til å kjøpe legevakttjenester. Kommunen avtaler da en godtgjøring for deltakelse. Det vil være vertskommunen som er arbeidsgiver for personellet og ansvarlig for å organisere legevakten. Innholdet og omfanget av samarbeidet er kun regulert i avtale mellom kommunene om kjøp av tjenester som kan være mer eller mindre spesifiserte. Det er vertskommunen som driver og styrer driften. Tjeneste og pris for tjenester må spesifiseres nøye. Alternativ 3: Legevakttjenester utført av en tilbyder, for eksempel privat aktør Dette kan være et privat legekontor eller et aksjeselskap som drifter hele tjenesten. Aksjonærer kan enten være kommunene eller private investorer, eller en kombinasjon. Her vil kontrakten mellom bestiller og utfører eller kjøper og selger være avgjørende. Kommuner som velger denne driftsformen, bør overveie å lage en bestillerplan som går gjennom hele tjenesten før man går til det skritt å utforme kontrakt med leverandør. Kontraktsutforming vil måtte inneholde kvalitetsparametre og være så presis at det ikke åpnes for tolkninger av de forhold som skal reguleres. Andre viktige momenter i kontrakt- syklusen kan være betaling, bruk av underleverandør, ansvar for ferdigbehandlede pasienter, mislighold av avtalen, adgang til reforhandling, varighet og oppsigelse av kontrakten med mer. Alternativ 4: Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens § 27 I kommuneloven (10) er det åpnet mulighet for at samarbeidet kan være styrt av et felles styre: Kommunelovens § 27: ”To eller flere kommuner,... kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver. Kommunestyret ... gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Til slikt styre kan kommunestyret ... selv gi myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering” .... .... 4. For interkommunale selskaper og andre interkommunale samarbeidstiltak som er egne rettssubjekter med ubegrenset deltakeransvar, gjelder lov om interkommunale selskaper. Departementet avgjør i tvilstilfelle om et samarbeidstiltak omfattes av første punktum. Dersom legevakten er et eget rettssubjekt, skal driften organiseres som et Interkommunalt selskap. Etter at loven om interkommunale selskaper kom, er anvendelsen av samarbeid etter kommunelovens § 27 antakelig blitt mindre aktuelt. 5. mai 2015 Side118 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal 34 Indre Salten Legevakt Vedlegg 3 Vaktpar som har aktiv legevakt og bakvakt skiftevis gjennom døgnet Arbeidsgruppa foreslår at legevakt fra kl. 16 til kl. 08 deles på to leger, her kalt lege A og lege B. Kl. 16 til kl. 22 har lege A aktiv vakt mens lege B har bakvakt. Kl. 22 bytter de, slik at lege B har aktiv vakt og lege A har bakvakt. Helgedøgnet deles på lege A, lege B og lege C. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Dag Lørdag Søndag 09-16 09-16 Aften 16-22 16-22 16-22 16-22 16-22/23 16-23 16-23 Natt 22-08 22-08 22-08 22-08 22/23-09 23-09 23-08 En helg foreslås delt mellom 3 leger på følgende måte: Fredag Dag Lørdag Søndag Lege B Lege C Aften Lege B Lege C Lege B Natt Lege A Lege A Lege A Dette skjemaet gir mulighet for mange individuelle tilpasninger. Én lege kan velge å gå aften + natt på vanlige hverdager Lege B og C vil kunne være bakvakter for hverandre og evt også for lege A i helgene Lege B og C vil kunne avtale annet tidspunkt for bytte av vakt midt på dagen, de vil kunne overlappe ved behov for det, eller de kan velge at en jobber lang dag lørdag og en jobber lang dag søndag Uansett må man etablere en bakvaktordning i 11 døgn hver måned - for de 7 av 20 legevaktsleger som ikke har kompetanse til å gå sjølstendig legevakt. Ved å utvide bakvaktordningen til å gjelde 30 døgn pr. måned får man en langt mer robust legevakttjeneste . Krever forhandlinger og vilje fra alle parter • • • Bakvakt ingen plikt i Fastlegeforskriften Bakvaktressurs kan brukes til – Bakvakt for KAD-plasser – Bakvakt for samtidighetskonflikter/dersom to akutthendelser samtidig – Bakvakt for turnuslege/annen lege som trenger bakvakt Vaktbelastning: Samme antall døgn som berøres, men dobbelt så lange vaktøkter – 20 leger – 20-delt – 3,2 vakter á 16/24 t pr. mnd – Helger: 3 leger pr. helg: helgevakt 20:3 = hver 7. helg 5. mai 2015 Side119 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 35 Vedlegg 4 De enkelte kommunenes utgifter til legevakttjeneste 2015 De tre kommunene organiserer i dag sine legevakttjenester ulikt. Det er ingen enkel oppgave å sammenlikne kommunenes utgifter på en oversiktlig måte. Detaljene for beregningene tas med her. 4.1 Saltdal kommunes utgifter knyttet til legevakttjenesten Utgiftene til legevakttjeneste i Saltdal kommer fram på ulike poster under kapittel 3108 Legetjeneste. Direkte legevaktrelaterte utgifter kan stipuleres slik: Tekst Beløp Merknad Beredskapsgodtgjørelse legevakt Kr. 926.000 SFS 2305 pkt. 8.3. Vaktklasse 1. Inkl. arbeidgiveravg. Sykefravær 5%. Kr. 100.000 Forutsetning: Høy vaktbelastning viktigste begrunnelse for å ha legevikar Se nedenfor Utgifter til husleie, materiell, oppvarming, brøyting m.m. ikke tatt med Utgifter til legevikar for å opprettholde forsvarlig vaktbelastning Rett til fri etter legevakt Sum Kr. 697.000 Kr. 1.026.000 Tilleggsutgifter som ikke utgiftsføres direkte: Legevaktsleges fri etter legevakt, inntil Legevaktsentral Nordlandssykehuset kr. 697.000 kr. 262.000 Vakthavende lege har rett til fri 8 timer dag etter vakt hvis utrykning etter kl. 23. Når privatpraktiserende lege tar slik fri, har legen krav på praksiskompensasjon : kr. 2.800 x 249 hverdager = kr. 697.200. I praksis kreves ikke dette etter hvert natt. Fastlønte leger setter ikke fram slikt krav, men kan ta fri uten trekk i inntekt. Kommunen har da inntektstap i form av tapte egenandeler/refusjoner. 4.2 Sørfold kommunes utgifter knyttet til legevakttjenesten Av Fauske kommunes utgifter til legevakttjeneste faktureres Sørfold kommune for ca. 20%, med et skjønnsmessig påslag på 5% for utgifter som ikke direkte framkommer under ansvar 4026 Legevakt i Fauske kommunes regnskap. Sørfold kommune fører sine utgifter til legevakttjeneste på 3131 Legevaktordning. Netto utgifter til legevakttjeneste beløper seg til ca. kr. 968.000. Da er ikke disse utgiftene tatt med: Kjøp av tjenester fra private/praksiskompensasjon øyeblikkelig hjelp dagtid kr. 151.000 1.3000 Kjøp av statlige tjenester/Legevaktsentral kr. 106.000 Heller ikke utgifter til legenes rett til fri etter legevakt er tatt med under dagens utgifter. For Sørfold kan denne utgiften stipuleres til kr. 140.000 (20 % av kr. 697.000, som er kostnaden for fri etter hver eneste legevakt hverdager i ett år). 4.3 Fauske kommunes utgifter knyttet til legevakttjenesten Ansvar 4026 Legevakt Tjeneste 2415 Legevakt: Netto utgifter budsjett 2015: kr. 4 215 000. 5. mai 2015 Side120 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 36 Disse utgiftene kan trekkes ut av dette tallet: 1330 Til fylkekommunen 3 kr. 630.000 Fauskes netto utgifter på Ansvar 4026 Legevakt Tjeneste 2415 Legevakt blir da kr. 3.585.000. Imidlertid opplyses det fra helseleder i Fauske at man i tillegg har utgifter til legevakt som føres i andre budsjettkapitler, anslått til 5 % av kr. 3 585 000. Beregnede utgifter til legevakttjeneste i Fauske med tallgrunnlag som er sammenliknbart med Sørfold og Saltdal, blir da kr. 3 765 000. Heller ikke for Fauske er utgifter til legenes rett til fri etter legevakt er tatt med under dagens utgifter. For Fauske kan denne utgiften stipuleres til kr. 557 000 (80 % av kr. 697 000, som er kostnaden for fri etter hver eneste legevakt hverdager i ett år). 3 I teksten for Fauske legevakts budsjett står det «fylkeskommunen»; det menes nok her «Helseforetaket/AMKsentralen» 5. mai 2015 Side121 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 37 Vedlegg 5. Kostnadsoverslag interkommunal legevaktsentral hverdager kl. 16-08, helgedager kl. 00-24 Budsjettoverslag interkommunal legevaktsentral Legebemanning hverdag kl. 16-08, helg kl. 00-24 Beredskapslønn til kl. 23, fastlønn leger natt 23-08 Hjelpepersonell hverdag kl. 16-08, helg kl. 00-24 Felles bakvaktordning KAD/turnusleger for de deltakende kommune Utgifter og inntekter er stipulert ut fra dagens legevaktsamarbeid Fauske/Sørfold med skjønnsmessige tilpasninger Utgifter til legefri etter vakt er belastet legevaktregnskapet ut fra gjeldende takst for praksiskompensasjon, uavhengig av om vaktlegen på dagtid er fastlønnet eller privatpraktiserende Godtgjørelse for reisetid til/fra vakttjenestelegevaktsentral er stipulert ut fra det antall vakter Saltdalslegene antas å utføre Legevakttjenestens Inntekter for behandling av pasienter kl. 23-08 er stipulert ut fra dagens inntekter i Fauske/Sørfold legevakt på natt. Antall kommuner i vaktordningen Antall timer (23.00-08.00) Henv per 100 000 innb: Telefon Konsult 3 Interkommunal vaktklasse Sum lørdager/søndager per år Ant helligdager Andel leger med spesialist utdanning Andel privatpraktiserende 9 13 7 1 104 12 0,4 0,25 1. Beredskapsgodtj. lege legevaktsentral 16-23 + helg 08-23 Vaktklasse 3 Hverdag Lør/søn Helligdager Sykefravær/vakansvakter 5% Timelønn Timer Per kveld 31,95 7 224 55,91 15 839 63,33 15 950 Netter per år Bakvakter 249 1 104 1 12 1 55 685 87 218 11 399 7 715 162 017 Netter per år Andel spes Per år 249 249 0,4 1 345 995 116 116 0,4 717 772 103 188 2 166 955 2. Lønn lege ved legevaktsentralen - timelønn 23-08 Tilstedelønn Timelønn Timer Per natt Hverdag Normal 557 9 5 015 Spesialist 666 9 5 992 Helg Normal 644 9 5 797 Spesialist 753 9 6 774 Sykefravær/vakansvakter 5% Praksiskompensasjon Km-godtgjørelse Reisetillegg 2800 Tariff Antall 4,10 60 164 2 246 328 Andel krav 249 1 365 365 0,7 0,5 697 200 62 853 59 860 5. mai 2015 Side122 819 913 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 38 3. Utgifter drift/hjelpepersonell legevaktsentral, hv.d. 16-08 helg 00-24 Sykepleiere 434 000 Tillegg 137 800 FP+P+AGA 206 706 Stillinger Per år 3,7 2 880 471 Ferievikar 5 uker 3,7 st. 276 968 Sykefravær 6% 189 446 Kontormateriell 15 000 Aviser og tidsskrifter 2000 150000 60000 Medisinsk forbruksmateriell Legemidler Annet forbruksmateriell 3 000 Telefonutgifter 35 000 Porto 15 000 Datakommunikasjon 15 000 Annonser, informasjon 4 000 Opplæring, kurs, HMS-opplæring 20 000 Følgevakter 1 vakt nye turnusleger 23 000 Transport/drift egne transportmidler 15 000 Person-/ yrkesskadeforsikring 5 000 Vakt-/alarmtjenester 5 000 Husleie, leie av lokaler 70 000 Avgifter, gebyrer, lisenser m.m. 40 000 Driftsavtaler, lisenser EDB 85 000 Inventar og utstyr 25 000 Medisinsk utstyr 25 000 Leasing transportmidler 60 000 Vedlikehold inventar og utstyr 10 000 Serviceavtaler og reparasjoner EDB 6 000 Vaskeritjenester 5 000 Konsulenttjenester, tolk 15 000 Samhandlingstrening (SFS 2305 pkt. 7.6) 100 000 Regnskap, revisjon (hvis IKS) 50 000 Styrehonorar (hvis IKS) 20 000 Forbruksmateriell, medisinsk og teknisk utstyr Administrasjon og andre kostnader 130 000 150 000 4 504 886 443 210 387 319 51 756 52 937 935 222 4. Utgifter til bakvakt vaktturnus (KAD-vakt, bakvakt yngre leger) Vaktklasse 1 Timelønn Timer Per natt Hverdag 111,25 16 1780 Lør/søn 155,18 24 3724 Helligdager 179,71 24 4313 Sykefravær/vakansvakter 6% Netter per år 249 104 12 5. Utgifter til administrasjon av ordningen 5. mai 2015 Side123 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt Lønnstr 0 0 Sykepleier Med ansv lege Årslønn 434 000 640 000 FP+P+AGA 157 352 232 514 39 Stilling 1 0,5 591 352 436 257 1 027 609 Brutto utgifter 9 454 585 Legevakttjenestens Inntekter for behandling av pasienter kl. 23-08 Per natt Konsultasjoner/telefoner, egenand./Helforefusjoner Per år 1500 547 500 100 000 Salg legemidler 8 807 085 Netto utgifter som skal fordeles på kommunene Derav: 647 500 Netto utgifter felles legevaktsentral Netto utgifter legebemanning og bakvakter 5 532 494 3 274 590 Dersom bakvakt skal gjennomføres oppdelt på hver av de tre deltakende kommunene, får hver av dem bakvaktutgifter på kr. 882.285. I tillegg kommer årlige utgifter til legevaktformidling. Legevaktsentral gjennom Nordlandssykehuset, AMK-sentral, beløper seg til ca. kr. 54 pr. innbygger. Nordlandssykehuset har sagt opp avtalen m.v.f. 1. mai 2015. Fra den dato tilbyr Bodø legevakt denne tjenesten til kr. 116 pr. innbygger. Kommune Innbyggere Totalt Nordlandssykehuset/AMK Totalt Bodø legevakt Fauske 9 556 516 024 1 108 496 Sørfold 1 987 107 298 230 492 Saltdal 4 690 253 260 544 040 Sum 16 233 876 582 1 883 028 Arbeidsgruppa har ikke fått noe mandat til å utrede om legevaktformidlingen skal innarbeides i det interkommunale legevaktsamarbeidet. Satser som inngår i kostnadsberegningene SFS 2305 2013 - 2015 arb pensjon: 0,0965 avgift 0,1410 feriepenger: 0,1200 (Skraverte felt må fylles ut manuelt) Legevakt i interkommunal legevaktsentral (tilstedevakt) 5. mai 2015 Side124 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt Timelønn for legen i henhold til befolkningsgrunnlag og utdanning Vaktklasse I II III IV 40 SFS 2305 pkt. 9.1, kl. 23-08 Allm lege Hverd 436 577 735 862 Helg 504 646 804 930 Spesialist Hverd 521 693 863 1 033 Helg 589 761 931 1 101 Helg 644 825 1027 1188 Spesialist Hverd 666 885 1102 1319 Helg 753 972 1190 1407 Gj.snitt utb pr vakt 4 424 5 805 7 270 8 565 - med feriepenger og arbeidsgiveravgift (ekskl pensjon): Vaktklasse I II III IV Allm lege Hverd 557 737 939 1101 Kommunal legevakt - beredskapsgodtgjørelse (bakvakt = klasse 1) Beredskapsgodgjørelse per løpende time Vaktklasse 1 2 3 4 Man-fre 97,50 45,00 28,00 0,00 Lør-søn 136,00 69,50 49,00 0,00 Helligdag 157,50 79,00 55,50 0,00 Lør-søn 155,18 79,30 55,91 0,00 Helligdag 179,71 90,14 63,33 0,00 - med arbeidsgiveravgift Vaktklasse 1 2 3 4 Man-fre 111,25 51,35 31,95 0,00 Utbetaling per år beredskapsgodgjørelse Vaktklasse 1 (Celler merket med en trekant skjuler en nærmere forklaring) Vaktklasse 1 Vaktklasse 2 Vaktklasse 3 Vaktklasse 4 Totalt 882 285 428 450 285 067 0 Lønn personell ved vaktsentral 5. mai 2015 Side125 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 41 Kan brukes til beregning av lønn sykepl/hjelpepersonell. Satser ajourført feb. -15. Sykepleier Med ansv lege Lønn 434 000 640 000 Tillegg 137 800 FP+P+A Per år 207 630 728 180 232 514 157 352 Feriepenger 62 466 Pensjon 55 179 Arb. avg. 89 985 207 630 815 581 551 585 0 5. mai 2015 Side126 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 42 Vedlegg 6 Legeberedskap knytta til kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser (KAD) Det har vært mye diskusjon omkring hvilken tilgjengelighet det må være til lege og med hvilken responstid. Dette forholdet er grundig drøftet i dialog mellom kommuneoverlegene i Salten, Lofoten og Vesterålen på den ene siden, og Nordlandssykehuset HF som avtalepart på den andre siden. Kommuneoverlegenes syn er gjengitt i nedenstående notat datert 23.01.15. Nordlandssykehuset har gitt sin tilslutning til de vurderingene som er gjort, seinest i e-post fra samhandlingsleder Steinar Pleym Pedersen 29.04.15. 5. mai 2015 Side127 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 43 5. mai 2015 Side128 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 44 5. mai 2015 Side129 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 45 5. mai 2015 Side130 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 46 5. mai 2015 Side131 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 47 5. mai 2015 Side132 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 48 Vedlegg 7. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Rundskriv I-5/15 fra 30. april 2015 om Akuttmedisinforskriften setter som et vilkår til § 6 om Kommunens ansvar for kommunal legevaktordning at Kommunens organisering av legevakt må vurderes på bakgrunn av en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av bl.a. sykdoms- og skadeforekomst, tilgang til og kompetanse hos legevakt, ambulansetjeneste og sykehus. Kravet om ROS-analyse kom altså på bordet så seint som 30. april 2015, helt på tampen av arbeidet med å utvikle felles legevakt for Fauske, Sørfold og Saltdal kommuner. Arbeidsgruppa har derfor støttet seg til Sauda kommune i Rogaland sitt arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyse. Man har der utredet interkommunal legevakt som alternativ til egendrevet legevakt23. ROS-analysen fra Sauda har stor overføringsverdi til Indre Salten legevakt, og er derfor lagt til grunn for den raske ROS-analysen som presenteres nedenfor. Risiko- og sårbarhetsanalysen legges fram slik: Eksempler på hendelser som er identifisert som utfordringer i forhold til legevaktjenesten listes opp Generelt om Sannsynlighetskategorier, konsekvenskategorier og risikomatrise – elementer som inngår i risiko- og sårbarhetsanalyser Risikogjennomgang – hovedkonklusjoner: De vurderinger som ble gjort i forkant av Saltdal kommunes vedtak om å søke samarbeid omkring legevakttjenesten, er sammenfattet med den metodikken som brukes ved ROS-analysen. ROS-analyse for det foreslåtte Indre Salten Legevakt er gjennomført. Det er ikke gjennomført ROS-analyse for dagens Fauske/Sørfold legevakt. Eksempel på hendelser Fokusområde 1 Legeberedskap 2 Legebemanning 3 Sykepleierbemanning 4 Sikkerhet for ansatte og pasienter 5 Kvalitet på legevakttilbudet 6 Responstid 7 Rekruttering 8 Øvrige kommunale tjenester 9 Kommunikasjon med fastlegene Uønskede hendelser Ikke tilgjengelig lege For få fastleger i vaktordning Mangel på kvalifisert hjelpepersonell Vold og trusler mot ansatte Feilbehandling, underdiagnostisering For lang responstid for lege ved alvorlige akutte hendelser, «rød respons». Lang reisevei for pasienter til legevakt Klarer ikke å rekruttere nok faste leger, må ofte benytte vikarer Redusert kvalitet på medisinsk oppfølging i institusjon inkl. KAD-seng, omsorgsboliger og hjemmebasert omsorg Mangelfull behandling/feilbehandling pga. dårlig kommunikasjon/informasjon 5. mai 2015 Side133 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt Sannsynlighetskategorier Sannsynlighet 1 Meget liten 2 Liten 3 Moderat 4 Stor 5 Svært stor Sjeldnere enn én gang i året Mellom én gang i halvåret og én gang i året Mellom én gang i måneden og én gang i halvåret Mellom én gang i uka og én gang i måneden Oftere enn én gang i uka og Konsekvenskategorier Konsekvens A Ubetydelig B Lav C Moderat D Høy E Svært høy Ingen ekstra fare for skade/sykdom Liten fare for skade/sykdom eller mangelfull behandling Moderat fare for skade/sykdom eller mangelfull behandling Kan medføre alvorlig skade/sykdom Dødsfall kan forekomme 49 Sannsynligheten for og konsekvensen av hver enkelt hendelse vurderes, og danner grunnlaget for risikomatrisen. Legevakt driver en virksomhet hvor alle feil potensielt har store konsekvenser. Majoriteten av hendelser gjennomgått i analysen kan i ytterste fall føre til tap av menneskeliv. I analysen har det blitt tatt utgangspunkt i de mest sannsynlige konsekvensene. Risikomatrise Samlet risikobilde uttrykkes ved bruk av risikomatrisen. Fargekodene i risikomatrisen uttrykker graden av risiko. Risikomatrisen er delt inn i en rød, gul og grønn sone. Disse tre sonene indikerer i hvilken grad det er nødvendig med avbøtende tiltak for å få ned den samlede risikoen. Hendelser eller forhold som vurderes til å ha høy sannsynlighet for å inntreffe, og der konsekvensene er store, har størst risiko (rød sone). Høy risiko Middels risiko Lav risiko Konsekvens Sannsynlighet Risikoreduserende tiltak må iverksettes Risikoreduserende tiltak bør iverksettes Risikoreduserende tiltak ikke vurdert nødvendig Ubetydelig Liten Moderat Høy Svært høy Svært stor Stor Moderat Liten Meget liten 5 4 3 2 1 A B C D E Risikogjennomgang – hovedkonklusjoner Saltdal kommune som eget legevaktdistrikt Risikoforhold ble omhandlet i utredningen som ble gjort i Saltdal kommunestyre sin sak PS 19/14 Legevakt i Saltdal – alternative modeller. Nedenfor oppsummeres dette med metodikken som benyttes i ROS-analyser. 5. mai 2015 Side134 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Konsekvens Sannsynlighet Indre Salten Legevakt Ubetydelig Svært stor Stor Moderat Liten Meget liten Liten Moderat Høy 3 1, 8 2,5,7 9 A B Svært høy 4 5 C D 50 5 4 3 2 1 E Rød sone – høy risiko: Risikoreduserende tiltak må iverksettes 1. Legeberedskap (5D) 2. Legebemanning (4D) 4. Sikkerhet for ansatte og pasienter (5E) 5. Kvalitet på legevakttilbudet (4D) 7. Rekruttering (4D) 8. Øvrige kommunale tjenester (5D) Gul sone – Middel risiko. Risikoreduserende tiltak bør vurderes Sykepleierbemanning (4C) Grønn sone – Lav risiko. Risikoreduserende tiltak ikke vurdert nødvendig 6. Responstid (2B) 9. Kommunikasjon med fastlege (A2) Ny felles legevakt Fauske, Sørfold og Saltdal kommune Følgende forutsetninger legges til grunn: Felles legevaktsentral på Fauske Legevakt med vaktpar som skifter gjennom døgnet på å ha tilstedevakt og være bakvakt Konsekvens Sannsynlighet Ubetydelig Svært stor Stor Moderat Liten Meget liten Liten 1 Moderat 7 5 3,4 6 2 8,9 A B C Høy Svært høy 5 4 3 2 1 D E Rød sone – høy risiko: Risikoreduserende tiltak må iverksettes Ingen hendelser Gul sone – Middel risiko. Risikoreduserende tiltak bør vurderes Legeberedskap (4B) Legebemanning (3C) Responstid (4C) Øvrige kommunale tjenester (2C) Kommunikasjon med fastlege (2C) 5. mai 2015 Side135 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 51 Grønn sone – Lav risiko. Risikoreduserende tltak ikke vurdert nødvendig 3. Sykepleierbemanning (2B) 4. Sikkerhet for ansatte og pasienter (2B) 5. Kvalitet på legevakttilbudet (2A) 7. Rekruttering (2A) 5. mai 2015 Side136 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 52 Analyse av uønskede hendelser Saltdal kommune som eget legevaktdistrikt 1 ROS Ny felles legevakt Fauske, Sørfold og Saltdal Uønsket hendelse – ikke tilgjengelig lege Legeberedskap Sannsynlighet Sannsynlighetsgrad Mulige årsaker Forebyggende tiltak 1 lege aleine på vakt 15:30—08:00 Innarbeide tilstedevakt i ordinær arbeidstid – krever Minst 7-delt vakt. Travle pasientdager på ca. 3,7 nye legeårsverk kontoret før og etter vakt. Helgevakt Flere legehjemler gir mindre vaktbelastning fredag – mandag Hjelpepersonell på legevakt i hvert fall deler av 1 lege vaktfritak pga. alder vaktdøgnet 1 lege alltid dagvakt Flere legehjemler – bedre tilgjengelighet for Flere ukers ventetid på fastlegetime fastlegetime Yngre leger med omsorgsoppgaver, ønsker lavere vaktbelastning Ferieavvikling, kurs gir merbelastning gjenværende leger Hjemmevakt Alltid aleine på vakt, ingen hjelpepersonell To pasienter kan samtidig bli akutt alvorlig syke – Norsk indeks for medisinsk nødhjelp hastegrad akutt/rød Meget liten Liten Moderat Stor Svært stor 5 Konsekvens Mulige konsekvenser Skadereduserende tiltak Dagens legevakt: Vanskelig å beholde og Etablere interkommunalt legevaktsamarbeid, redusert rekruttere fastleger, svekker vaktbelastning for legene fastlegeordningen Øke antallet leger til fordeling av vakt Fravær – økt vaktbelastning for resterende leger For lite tid til samhandling med hjemmesykepleie, opplæring, kurs, ledelse og administrasjon Sårbar legevakt, ikke beredskap for samtidighetskonflikter Ubetydelig Lav Moderat Høy D Svært høy Risikoreduserendetiltak Flere leger i vakt Robust interkommunal legevakt Legevaktbil tilgjengelig for legevaktslege Hjelpepersonell på legevakt, i hvert fall deler v døgnet 5. mai 2015 Side137 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal 2 Uønsket hendelse – Få fastleger i vaktordningen Sannsynlighet Mulige årsaker Lege arbeidsdag etter vakt. Benytter i begrenset utstrekning rett til fri etter vakt Få ledige timer hos fastlege dagtid Nyansatte og uerfarne leger har mindre kapasitet enn mer erfarne Vaktfritak pga. alder, omsorgsoppgaver, ferier, permisjoner, kurs, etterutdanning – da må resterende leger ta ekstra vakter Fastleger må være bakvakt for turnusleger og lege uten 1 ½ års veiledet tjeneste etter oppnådd autorisasjon Meget liten Liten Konsekvens Mulige konsekvenser Legevakt og fastlegedekning henger sammen. Ustabil legedekning gir konsekvenser for legevakt og motsatt Økte køer og misfornøyde pasienter, fører il ytterligere pågang/henvendelser til legekontor Redusert kvalitet på tjenester Arbeidsmiljøbelastninger på hele personalgruppen Legene får redusert hviletid før og etter vakt, slitasje Redusert motivasjon for leger til å arbeide legevakt Ubetydelig Lav Risikoreduserendetiltak Indre Salten Legevakt 53 ROS Ny felles legevakt Fauske, Sørfold og Saltdal Legebemanning Forebyggende tiltak Maksimalt 6-5-delt legevakt eller mindre: I dag er det i beste fall 7-delt vakt, i lange perioder 3- og 4-delt Bedre tilgjengelighet av legetimer på dagtid vil gi færre «overliggere» til legevakt Sykepleierassistanse på legevakt Moderat Stor 4 Svært stor Skadereduserende tiltak Flere legehjemler, innarbeide legevakt i ordinær arbeidstid Interkommunal legevakt mer robust Moderat Høy D Svært høy 5. mai 2015 Side138 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 54 3 ROS Ny felles legevakt Fauske, Sørfold og Saltdal Uønsket hendelse – mangel på kvalifisert Sykepleierbemanning/hjelpepersonell hjelpepersonell Sannsynlighet Mulige årsaker Forebyggende tiltak Ingen sykepleier tilknyttet legevakt Legen søker hjelp der det er å få – pårørende, Legen alltid aleine på vakt hjemmesykepleie, ambulansepersonell m.m Meget liten Liten Moderat Stor 4 Svært stor Konsekvens Mulige konsekvenser Skadereduserende tiltak Kan svekke kvaliteten på legevaktarbeidet. Sykepleier på legevakt, i hvert fall deler av vaktdøgnet Svekker beredskap overfor akutte Bemannet interkommunal legevakt med tilstrekkelig hendelser. bemanning Ubetydelig Lav Moderat C Høy Svært høy Risikoreduserendetiltak Vurdere å innfører sykepleierbemanning på legevakt, ihvertfall deler av vaktdøgnet 5. mai 2015 Side139 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal 4 Uønsket hendelse – mangel på kvalifisert hjelpepersonell Sannsynlighet Mulige årsaker Legen alltid aleine på vakt. Ingen organisert hjelp til å håndtere aggressive og truende pasienter Legen aleine på sykebesøk Lang responstid for politi Innbruddsalarm på natt, men ingen annen alarmordning enn «rød knapp» på helseradio (AMK varsles) Gode rutiner for håndtering av kontanter Narkotika oppbevares i låst skap. Indre Salten Legevakt 55 ROS Ny felles legevakt Fauske, Sørfold og Saltdal Sikkerhet for ansatte og pasienter Forebyggende tiltak Bemannet legevaktsentral Utrede elektroniske alarmordninger Forsterkede tekniske sikringstiltak Kameraovervåking av helsesenter Forbedret låsesystem ytterdører Forbedre rutiner Dialog med politi ved vurdering av truende pasienter Gjennomgang sikkerhetsrutiner ved farlige pasienter Forbedre nøkkel-/låserutiner Utvikle prosedyrer for lege i sykebesøk. Lege ikke aleine. Moderat Stor Svært stor 5 Meget liten Liten Konsekvens Mulige konsekvenser Skadereduserende tiltak Sikkerheten for legevaktslege er lav. Bemannet legevaktsentral Andre pasienter kan også trues, er Etabler klare prosedyrer, øvelser ubeskyttet Bedre sikring av bygg og interiøre tiltak Fysiske fasiliteter kan skades og ødelegges Interkommunal legevakt med bedre bemanning gir Medisiner kan stjeles høyere sikkerhet Ubetydelig Lav Moderat Høy Svært høy E Risikoreduserendetiltak Lege får bærbar trygghetsalarm? Større fokus på risikoreduserende tiltak, skaffe oversikt over kostnader. 5. mai 2015 Side140 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 56 5 ROS Ny felles legevakt Fauske, Sørfold og Saltdal Uønsket hendelse – feilbehandling, Kvalitet på legevakttilbudet underdiagnostisering Sannsynlighet Mulige årsaker Forebyggende tiltak Relativt stor innslag av turnusleger og Individuell opplæringsplan for nytilsatte leger uerfarne leger. 2014: Meget stort innslag Vedlikeholde skriftlige prosedyrer for nytilsatte leger av utenlandske vikarleger. 2015: Bedring. Ved vikarbruk, sjekke referanser, «gjenbruk» av Kompetansekrav: Turnusleger og leger vikarer, alltid gjennom vikarbyrå, sjekke merknader hos uten 1 ½ års veiledet tjeneste etter Fylkesmann/Helsetilsyn oppnådd autorisasjon må ha fastlege som Redusert vaktbelastning bakvakt Ny akuttmedisinforskrift - skjerpede krav til kompetanse/kurs for å kunne ha legevakt aleine Lange helgevakter i tillegg til travle pasientdager på kontoret, legen blir trøtt og lite opplagt Meget liten Liten Moderat Stor 4 Svært stor Konsekvens Mulige konsekvenser Skadereduserende tiltak Feilbehandling/ikke-behandling Sikre arbeidsforhold som gjør at fastlegebemanningen Skade/død blir stabil og kompetent Dårlig service og omdømme Utrygghet Ubetydelig Lav Moderat Høy D Svært høy Risikoreduserendetiltak Full legedekning hvor pasientene får god oppfølging av isn fastlege Legevakter inkludert i ordinær arbeidstid, men må kompenseres med flere legehjemler Reelle muligheter for avspasering/vaktfritak i henhold til gjeldende avtaleverk Økt fokus på vaktreduksjon for fastleger som har bakvakt 5. mai 2015 Side141 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 6 Uønsket hendelse – for lang responstid for lege ved «rød respons»/akutt Sannsynlighet Mulige årsaker Kort avstand til kommunal legevakt, et lite mindretall har > 40 min. reisevei Legen har hjemmevakt, økt responstid sammenliknet med tilstedevakt Vær/føreforhold, vegstegninger kan gi økt reisetid/utrykningstid Legen har ingen legevaktbil for utrykning Lege og ambulansepersonell er ikke samlokalisert, men noen få min. kjøreavstand Meget liten Liten 2 Konsekvens Mulige konsekvenser For lang responstid kan forårsake forverret sykdom/skade 57 ROS Ny felles legevakt Fauske, Sørfold og Saltdal Responstid Forebyggende tiltak God ambulanseberedskap med to ambulanser Legevaktbil Legevaktstasjon med tilstedevakt Etablere «first responders» - ordning med akuttmedisinsk trent personell i lokalmilljøet for første respons Samhandling med legebemannet helikopter ved akutte hendelser i kommunens ytterkanter Moderat Stor Svært stor Skadereduserende tiltak God ambulanseberedskap «First responders» God sykepleierdekning i øvrig kommunal helsetjeneste B Moderat Høy Svært høy Ubetydelig Lav Risikoreduserendetiltak Bakvaktordning hvis interkommunal legevaktordning 5. mai 2015 Side142 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal 7 Uønsket hendelse – problem med å rekruttere nok faste leger, vikarer Sannsynlighet Mulige årsaker Rekruttering til fastlegehjemler og turnuslegestillinger er i perioder krevende. Jo bedre arbeidsforhold i legevakt, jo bedre og mer kompetent fastlegekorps får man Noen leger velger å gå i redusert stilling fordi legevaktbelastningen er stor Meget liten Liten Konsekvens Mulige konsekvenser Legevaktordningen er svært sårbar Ubetydelig Lav Risikoreduserendetiltak Indre Salten Legevakt 58 ROS Ny felles legevakt Fauske, Sørfold og Saltdal Rekruttering Forebyggende tiltak Redusert vaktbelastning Robust legevaktordning med tilstrekkelig personell God ledelse Moderat Stor 4 Svært stor Skadereduserende tiltak Utvikle legevaktordning som er mer attraktiv m.t.p. rekruttering Moderat Høy D Svært høy 5. mai 2015 Side143 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal 8 Uønsket hendelse – redusert kvalitet på medisinsk oppfølging i institusjon inkl. KAD-plass, omsorgsboliger og hjemmebasert omsorg Sannsynlighet Mulige årsaker Kvaliteten på helsehjelp i øvrige kommunale tjenester svekkes når det er ustabil og sårbar legedekning Egne krav til legehjelp for KAD-plass Begrenset mulighet for samhandling Meget liten Liten Konsekvens Mulige konsekvenser Legekontoret har viktige funksjoner som påvirker hele helsetjenesten, NAV; arbeidsgivere m.m. Ubetydelig Lav Risikoreduserendetiltak Indre Salten Legevakt 59 ROS Ny felles legevakt Fauske, Sørfold og Saltdal Øvrige kommunale tjenester Forebyggende tiltak Gode samhandlingsrutiner må utvikles og prioriteres God tilgjengelighet for legevurdering også på dagtid Moderat Stor Svært stor 5 Skadereduserende tiltak Bedre fastlegetilgjengelighet på dagtid Økt legebemanning Interkommunalt legevaktsamarbeid Moderat Høy D Svært høy 5. mai 2015 Side144 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal 9 Uønsket hendelse – mangelfull behandling/feilbehandling pga. dårlig kommunikasjon/informasjon Sannsynlighet Mulige årsaker Ett legekontor, ett elektronisk journalsystem ved Saltdal helsesenter, relativt god oversikt Meget liten Liten Konsekvens Mulige konsekvenser Kan bli feilbehandling hvis ikke korrekt informasjon overføres i tide Ubetydelig Lav Risikoreduserendetiltak Indre Salten Legevakt 60 ROS Ny felles legevakt Fauske, Sørfold og Saltdal Kommunikasjon med fastlege Forebyggende tiltak PLO-meldinger mellom legetjeneste og andre instanser som har behov for medisinsk informasjonsutveksling 2 Moderat Stor Svært stor Skadereduserende tiltak Moderat C Høy Svært høy 5. mai 2015 Side145 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 61 Ny felles legevakt Fauske, Sørfold og Saltdal kommuner 1 ROS Ny felles legevakt Fauske, Sørfold og Saltdal Uønsket hendelse – ikke tilgjengelig lege Legeberedskap Sannsynlighet Mulige årsaker Legevaktdistriktet øker til 16.000 innbyggere. Likevel mange legevaktdistrikter i Norge med betydelig større befolkning Ved sykebesøk/utrykning/følge av akuttpasient kan legevaktslege bli fraværende fra legevaktstasjon Sannsynlighetsgrad Forebyggende tiltak Styrke pasienters tilgjengelighet til fastlege på dagtid, også ved behov for øyeblikkelig hjelp Krav om tilstedevakt for lege Alltid «vaktpar» hvor to leger skiftevis er legevaktslege og bakvakt gjennom vaktdøgnet Tilrettelegge i vaktordning slik at det alltid er maks 9 timers vakter (som SFS 2305 legger opp til). Lettere å stå i vaktordning Vurdere oppretting av «First responders» som rykker ut i hver kommune inntil ambulanse og/eller lege kommer til Meget liten Liten Moderat Stor 4 Svært stor Konsekvens Mulige konsekvenser Skadereduserende tiltak Lenger ventetid for pasienter Sykepleierbemanning i hele legevaktsentralens Samtidighetskonflikter. Legevakten sårbar åpningstid når flere akutte alvorlige hendelser inntrer First responders samtidig God ambulanseberedskap Bakvakt kan bli reellt økt vaktbelastning, dersom det ikke er klare kriterier for når bakvakt skal kalles ut Ubetydelig Lav Moderat Høy D Svært høy Risikoreduserendetiltak Større og mer robust legevakt Alltid lege i vaktpar (legevaktslege pluss bakvaktlege) samt sykepleier 5. mai 2015 Side146 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 2 Uønsket hendelse – Få fastleger i vaktordningen Sannsynlighet Mulige årsaker Pr. i dag 16 – 20 leger i vaktkorpset i de tre kommunene til sammen Flere leger har vaktfritak grunnet alder, omsorgsoppgaver eller annet Fortsatt stor belastning å ha legevakt, overtidsarbeid, ugunstig arbeidstid 62 ROS Ny felles legevakt Fauske, Sørfold og Saltdal Legebemanning Forebyggende tiltak Flere leger å dele vakter på hvis flere leger kommer i vaktkorpset Jo bedre arbeidsvilkår på legevakt, jo lettere å rekruttere leger som ellers ville ha søkt vaktfritak Øke mulighetene til å ta ut avtalefestet rett til fri etter legevakt, også for bakvaktleger Vurdere mulighet til å ha fleksible vaktturnuser, både lange og korte vakter, etter ønske Fast lønn hele vaktperioden Innarbeide vaktarbeid i normal arbeidstid Styrke legevaktens ledelse 2 Moderat Stor Svært stor Meget liten Liten Konsekvens Mulige konsekvenser Skadereduserende tiltak Sykmeldinger blir stor belastning for Flere legehjemler, innarbeide legevakt i ordinær gjenværende leger, som må dekke fravær i arbeidstid tillegg til egne vakter Interkommunal legevakt mer robust Vikarbruk belaster kolleger med opplæring Dårlig dekning på legevakt gir svak dekning av fastlegetjenester, og motsatt Økt pågang på legevakt gir økt pågang på fastlegetjenester, og motsatt Ubetydelig Lav B Moderat Høy Svært høy Risikoreduserendetiltak Robust legevaktdekning og robuste fastlegeordninger i hver kommune 5. mai 2015 Side147 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal 3 Uønsket hendelse – mangel på kvalifisert hjelpepersonell Sannsynlighet Mulige årsaker Kan være vanskelig å få tak i kvalifiserte vikarer i ferier og helligdager Indre Salten Legevakt 63 ROS Ny felles legevakt Fauske, Sørfold og Saltdal Sykepleierbemanning/hjelpepersonell Forebyggende tiltak Fast vikarpool som har gjennomført internt opplæringsprogram Meget liten Liten Moderat Stor Konsekvens Mulige konsekvenser Skadereduserende tiltak Kan måtte gjennomføre legevakt uten kvalifisert og kompetent sykepleierhjelp Ubetydelig Lav Moderat C Høy Risikoreduserendetiltak Tilstrebe mer robust legevaktordning, men sykepleier og lege i tilstedevakt 4 Svært stor Svært høy 5. mai 2015 Side148 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 4 Uønsket hendelse – mangel på kvalifisert hjelpepersonell Sannsynlighet Mulige årsaker Personer med truende og voldelig adferd (f. eks. enkelte rus-/psykiatripasienter) Pasienter/personer vil ha tilgang til legemidler Politi ikke alltid tilgjengelig uten en viss responstid Leger må dra aleine på sykebesøk uten beskyttelse 64 ROS Ny felles legevakt Fauske, Sørfold og Saltdal Sikkerhet for ansatte og pasienter Forebyggende tiltak Bemannet legevaktsentral Utrede elektroniske alarmordninger Forsterkede tekniske sikringstiltak Kameraovervåking Forbedret låsesystem ytterdører Rømmingveier Kontroll på verdisaker og legemidler Forbedre rutiner Dialog med politi ved vurdering av truende pasienter Gjennomgang sikkerhetsrutiner ved farlige pasienter Forbedre nøkkel-/låserutiner nødalarmer Utvikle prosedyrer for lege i sykebesøk. Lege ikke aleine. 2 Moderat Stor Svært stor Meget liten Liten Konsekvens Mulige konsekvenser Skadereduserende tiltak Sikkerheten for de ansatte på legevakten Bemannet legevaktsentral trues. Etablere klare prosedyrer, øvelser Andre pasienter kan også trues, er Bedre sikring av bygg og interiøre tiltak ubeskyttet Interkommunal legevakt med bedre bemanning gir Fysiske fasiliteter kan skades og ødelegges høyere sikkerhet Legemidler kan stjeles Ubetydelig Lav B Moderat Høy Svært høy Risikoreduserendetiltak Legevaktlokale må ha fysiske fasiliteter som muliggjør forsvarlig sikkerhet for personale og pasienter Spesielt fokus på dører, vinduer og alarmsystem Dialog med lokalt vaktselskap og politiet om utrykning ved hendelser, vurdere å gjennomføre øvelser Gjennomgå prosedyrer for leger på hjemmebesøk – etablere tiltak som øker legers sikkerhet 5. mai 2015 Side149 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal 5 Uønsket hendelse – feilbehandling, underdiagnostisering Sannsynlighet Mulige årsaker Pasienten ikke kjent i legevaktsystemet Meget liten Liten Konsekvens Mulige konsekvenser Feilbehandling/ikke-behandling Ubetydelig Lav Risikoreduserendetiltak Indre Salten Legevakt 65 ROS Ny felles legevakt Fauske, Sørfold og Saltdal Kvalitet på legevakttilbudet Forebyggende tiltak Legemiddelopplysninger er tilgjengelig i «e-resept» Elektronisk kjernejournal kommer 2016 og vil gi bedre tilgang på medisinske opplysninger om ukjente pasienter Interkommunalt legevaktsamarbeid gir bedre grunnlag for akuttmedisinsk samtrening Moderat 3 Stor Svært stor Skadereduserende tiltak Sikre arbeidsforhold som gjør at fastlegebemanningen blir stabil og kompetent. Mindre vikarbruk Moderat C Høy Svært høy 5. mai 2015 Side150 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 6 Uønsket hendelse – for lang responstid for lege ved «rød respons»/akutt Sannsynlighet Mulige årsaker ROS Ny felles legevakt Fauske, Sørfold og Saltdal Responstid = tid fra legen får melding om oppdrag til han er på plassen. Interkommunal legevakt med legevaktstasjon Fauske gir lenger reisetid for pasienter fra Øvre Saltdal enn tidligere Vær, føreforhold, vegstegninger kan forlenge reisetid Lengre transporttid ved fremmøte på legevakt, kan medføre større belastning for eldre og andre som trenger syketransport Krav om tilstedevakt på legevakten Legevaktslegen må oppholde seg i vaktdistriktet under vakten Bemannet legevaktstasjon 24/7 Sykepleier på vakt hele tiden Overnattingsplass vaktlege Alltid lege i bakvakt, 60 minutters responstid «First responders» God tilgjengelighet for ØH-hjelp på dagtid slik at flest mulig pas blir behandlet lokalt og slipper å reise til LV. Stabil legedekning på legekontorene slik at de eldste pasientene og de med kroniske og alvorlige sykdommer blir fulgt godt opp av sin fastlege og med det må benytte LV minst mulig. Tilsynslegefunksjon på sykehjem som planlegger og samarbeider med pasient / pårørende / personale slik at det er forutsigbarhet i behandlingen og bruk av LV kan minimaliseres God informasjon om transportordninger og rettigheter når en må reise langt for LV God ambulanseberedskap som bidrar til å forebygge samtidighetskonflikter Legevaktsbil til utrykning Legevaktslege rykker ut sammen med ambulanse Legebemannet helikopter ved akutt/alvorlig sykdom/skade i legevaktdistriktets ytterkanter Meget liten Konsekvens Mulige konsekvenser Liten 66 Responstid Forebyggende tiltak Moderat Stor Svært stor 5 Skadereduserende tiltak Både responstid og reiseavstand blir lenger for befolkning i Øvre Saltdal ved interkommunalt legevaktsentral interkommunal LV. Konsekvens avhenger av ambulanseberedskap og kvalitet/tilgjengelighet på fastlegeordning og øvrig helsetjeneste Ny akuttmedisinforskrift: Legevakt har plikt til utrykning ved akutt skade/sykdom Pålegge tilstedevakt. God ambulanseberedskap viktig First responders som kan aktiveres ved behov vil og bedre beredskapen God sykepleierdekning i øvrig kommunal helsetjeneste Ubetydelig Lav Risikoreduserendetiltak Moderat C Høy Svært høy Bakvaktordning ved interkommunal legevakt God fastlegedekning med god oppfølging av kronikere 5. mai 2015 Side151 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 7 Uønsket hendelse – problem med å rekruttere nok faste leger, vikarer Sannsynlighet Mulige årsaker ROS Ny felles legevakt Fauske, Sørfold og Saltdal Usikkert hvor hyppig bakvakt blir aktivert, men også bakvaktplikt vil oppleves som belastende og lite attraktivt Relativt hyppig vaktbelastning hvis både bakvakt og tilstedevakt i ordningen Interkommunalt legevaktsamarbeid Lokale avtaler mht. økonomisk kompensasjon Vurdere å opprette flere fastlegehjemler Mindre (ingen) bruk av vikarer er risikoreduserende både mh.t legeberedskap og legebemanning i disse kommunene Meget liten Konsekvens Mulige konsekvenser Liten 67 Rekruttering Forebyggende tiltak Moderat 3 Stor Svært stor Skadereduserende tiltak Ubesatte fastlegehjemler og sykepleierstillinger Interkommunal legevaktsamarbeid som er robust nok Ubetydelig A Lav Risikoreduserendetiltak Moderat Høy Svært høy 5. mai 2015 Side152 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 8 Uønsket hendelse – redusert kvalitet på medisinsk oppfølging i institusjon inkl. KAD-plass, omsorgsboliger og hjemmebasert omsorg Sannsynlighet Mulige årsaker Kvaliteten på helsehjelp i øvrige kommunale tjenester svekkes når det er ustabil og sårbar legedekning Egne krav til legehjelp for KAD-plass Begrenset mulighet for samhandling Meget liten Konsekvens Mulige konsekvenser Liten 68 ROS Ny felles legevakt Fauske, Sørfold og Saltdal Øvrige kommunale tjenester Forebyggende tiltak Gode samhandlingsrutiner må utvikles og prioriteres God tilgjengelighet for legevurdering også på dagtid Enhetlige rutiner og prosedyrer for KAD-plassene i kommunene Faste ordninger for planlagt legetilsyn på KAD-plasser. Rutiner for legevurdering ved akutt/alvorlig sykdom hos pasienter på KAD-plasser er utviklet i dialog med Nordlandssykehuset HF. Rutiner for PLO-meldinger mellom legevakt og PLOtjenester i alle kommuner må utvikles 2 Moderat Stor Svært stor Skadereduserende tiltak Økt belastning legevakt Feilbehandling av pasienter God kvalitet helsepersonell Effektiv utnyttelse av PLO-meldinger mellom nivåene Gode pasientjournaler, både lege og PLO med planer for kronisk syke/risiko-pasienter Ubetydelig Lav Risikoreduserendetiltak Moderat C Høy Svært høy 5. mai 2015 Side153 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal 9 Uønsket hendelse – mangelfull behandling/feilbehandling pga. dårlig kommunikasjon/informasjon Sannsynlighet Mulige årsaker Legevakttjenesten kan få henvendelser som egentlig hører hjemme hos fastlegen Fastlegen får ikke informasjon om medisinske vurderinger eller behandling som er iverksatt av legevakt Meget liten Liten Konsekvens Mulige konsekvenser Viktige helseopplysninger deles ikke med fastlegen hvis pasienten motsetter seg det Ubetydelig Lav Risikoreduserendetiltak Indre Salten Legevakt 69 ROS Ny felles legevakt Fauske, Sørfold og Saltdal Kommunikasjon med fastlege Forebyggende tiltak Tilgjengelighet av ø-hjelp-timer hos fastlege dagen etter. Innhente samtykke fra pasienten til å dele informasjon mellom legevakt og fastlege Iverksette PLO-meldinger i alle kommuner Gode rutiner for samhandling mellom interkommunal legevakt og legekontorene Moderat Stor 4 Svært stor Skadereduserende tiltak Moderat C Høy Svært høy 5. mai 2015 Side154 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 70 12 Referanser 1 En legevakt for alle – men ikke for alt. Legeforeningens innspillrapport til en bedre legevakttjeneste for framtiden. http://legeforeningen.no/PageFiles/207048/Innspillsrapport-legevakt.pdf 2 Saltdal kommunestyre, sak PS 19/14, 08.05.14: Legevakt i Saltdal - alternative modeller 3 Helse- og omsorgstjenestelovens §3.2 http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-2430?q=helse%20og%20omsorg* 4 Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus kapittel 3 http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-03-18-252/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3 Rundskriv I-5/15 Akuttmedisinforskriften (Helse- og omsorgsdepartementet, 30.04.15). https://www.regjeringen.no/contentassets/bde3821703d44038a98b80923a1083ef/rundskriv_akuttmedisinfor skriften_300415.pdf 5 Høringsnotat, ny akuttmedisinsk forskrift: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/hoeringer/hoeringsdok/2014/Horing--forslag-til-nyakuttmedisinforskrift-og-forslag-til-endringer-i-forskrift-om-pasientjournal.html?id=761076 6 Fastlegeforskriftens § 13: http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-08-29-842?q=fastlegeforskrift* SFS 2305 for perioden 1.1.2014 – 31.12.2015 Sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Den norske legeforening om vilkår for leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten med arbeidsavtale, herunder leger i fastlegeordningen: http://www.ks.no/PageFiles/2402/sfs2305_2014-15.pdf 8 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av de tre legevaktene i Suldal, Sauda, Etne og Vindafjord, og ny planlagt felles interkommunal legevakt i Ølen. Raport, 5. februar 2014, Agenda Kaupang/Sauda kommune. https://www.sauda.kommune.no/Handlers/fh.ashx?MId1=1110&FilId=2258 9 Helse- og omsorgstjenestelovens §3.2 http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-2430?q=helse%20og%20omsorg* 10 Hunskår, Steinar: Nasjonale krav til legevakt. Utposten 1/2015, 8-12. 11 http://www.nordlandssykehuset.no/ambulanseavdelingen/category34500.html 12 Steinar Hunskår: Nasjonale krav til legevakt. Utposten nr. 1, 2015, s 8-12. 13 Folketall for de enkelte postnumre ligger i fritt tilgjengelige database som inneholder koordinater og folketall for alle norske postnumre per 1.1. 2011 (http://www.erikbolstad.no/geo/noreg/postnummer/ ). 14 Lov om IKS https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-01-29-6 . Kommuneloven kap. 5, § 27 http://lovdata.no/lov/1992-09-25-107/§27 og § 28 http://lovdata.no/lov/1992-0925-107/§28 . Veileder : ”Vertskommunemodellen kommuneloven § 28 a flg.” http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/veiledninger_brosjyrer/2011/vertskommunemodellen-ikommuneloven--28-.html?id=644574 15 ASA 4310 http://www.ks.no/tema/Arbeidsgiver/Lov-og-avtaleverk/Legeavtaler/Rammeavtalen-ASA-4310/ Rammeavtalen ASA 4310 regulerer forholdet mellom den privatpraktiserende legen og kommunen. Avtalen gjelder fra 1. januar 2013. Avtalen er automatisk forlenget ett år til 31. desember 2015 ettersom ingen av partene har sagt den opp til revisjon.Link til avtaleteksten: http://www.ks.no/PageFiles/64267/ASA4310_Arundskriv4-2012.pdf 16 Manchester Triage Scale (MTS) - https://www.nakos.no/course/index.php?categoryid=100 17 Røros legevaktsentral – systembok os.kommune.no/symfonios/publikasjon.nsf/.vieShowWeb/2BD0C05A5DF19605C1257229004B7074?OpenDocu ment 18 Manchester Triage Scale (MTS) - https://www.nakos.no/course/index.php?categoryid=100 19 Faglige prosedyrer for Nordhordland legevakt ØH-D http://www.saman.no/nordhordland/file=1740 20 MEWS (Modyfied Early Warning Score) http://www.helsebiblioteket.no/Kvalitetsforbedring/Pasientsikkerhet/ALERT 21 Hunskår, Steinar: Nasjonale krav til legevakt. Utposten 1/2015, 8-12 22 Hunskår S, Blinkenberg J, Bondevik GT, Ellensen E, Furu SF, Johansen IH, Melf K, Midtbø V, Morken T, Raknes G, Rebnord IK. Nasjonale krav til legevakt og fremtidens øyeblikkelig hjelp-tilbud i kommunene. Oppdrag fra Akuttutvalget. Rapport nr. 7-2014. Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Research Helse, 2014: http://hdl.handle.net/1956/8919 pkt. 6.2.1 Rammer for legevaktdistriktet, tidskrav knyttet til avstander, utrykningsplikt og krav til sykebesøk 7 5. mai 2015 Side155 KGS AHD Sørfold-Fauske-Saltdal Indre Salten Legevakt 71 23 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av de tre legevaktene i Suldal, Sauda, Etne og Vindafjord, og ny planlagt felles interkommunal legevakt i Ølen. Raport, 5. februar 2014, Agenda Kaupang/Sauda kommune. https://www.sauda.kommune.no/Handlers/fh.ashx?MId1=1110&FilId=2258 5. mai 2015 Side156 KGS AHD Arkiv: Sørfold kommune Arkivsaksnr: 2015/428-1 Saksbehandler: Ørjan Higraff Saksfremlegg Utvalg Administrasjonsutvalget Formannskap Kommunestyret Arbeidsmiljøutvalg Utvalgssak 12/2015 68/2015 44/2015 10/2015 Møtedato 02.06.2015 02.06.2015 18.06.2015 10.06.2015 Strukturendringer 2015 Vedlegg 1 Strukturendringer 2015 organisasjonskart nytt 2 Strukturendringer 2015 organisasjonskart nåværende 3 Referat drøftingsmøte 25.5.2015 4 Fagforbundet innspill 5 MFO innspill 6 NSF innspill 7 Legeforeningen innspill 8 Rådmannens kommentarer til innspill fra organisasjonene Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til overordnede strukturendringer, jf vedlegg. 2. Strukturendringer innenfor de ulike enhetene avgjøres av rådmannen, jf. delegert fullmakt. Dette skjer i et nært samarbeid med organisasjonene. Kommunestyret orienteres om disse endringene. 3. Strukturendringene skjer innenfor vedtatte budsjettrammer. Side157 Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget - 02.06.2015 Behandling Vedtak 4. Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til overordnede strukturendringer, jf vedlegg. 5. Strukturendringer innenfor de ulike enhetene avgjøres av rådmannen, jf. delegert fullmakt. Dette skjer i et nært samarbeid med organisasjonene. Kommunestyret orienteres om disse endringene. 6. Strukturendringene skjer innenfor vedtatte budsjettrammer. Saksprotokoll i Formannskap - 02.06.2015 Behandling Det fremkom ingen endringsforslag. Vedtak 7. Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til overordnede strukturendringer, jf vedlegg. 8. Strukturendringer innenfor de ulike enhetene avgjøres av rådmannen, jf. delegert fullmakt. Dette skjer i et nært samarbeid med organisasjonene. Kommunestyret orienteres om disse endringene. 9. Strukturendringene skjer innenfor vedtatte budsjettrammer. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Side158 Vedlegg: - Nåværende organisasjonsstruktur - Forslag til strukturendringer Organisering – prinsipper Linje: Sørfold kommune er administrativt organisert i en 2-nivåmodell, med to formelle beslutningsnivå; Rådmannen med to kommunalsjefer (strategisk nivå) Enhetsledere (enhetsledernivå – drift/tjenester/forvaltning) To-nivå modellen legger til rette for enheter som, med stor grad av selvstendighet, bidrar til en bedre og mer effektiv tjenesteproduksjon. Modellen legger opp til større grad av bruker medvirkning, og gir de ansatte en mer reell medbestemmelse enn andre modeller (for eksempel etatsmodellen). Som øverste administrative leder i kommunen skal rådmannen påse at de saker som legges fram for de folkevalgte organer er forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt. Rådmannen har rett til å møte og tale i alle politiske utvalg, unntatt kontrollutvalget. Kommunestyret har gitt rådmannen fullmakt til å treffe vedtak i en rekke saker som ikke er av prinsipiell betydning. For å gjennomføre arbeidsoppgavene videre delegerer rådmannen sine fullmakter til administrasjonen, jf. oppgaver/ansvar knyttet til driftsutvalget og PRU (2 kommunalsjefer). Stab og fellestjenester skal gi støtte, bistand, råd og veiledning til rådmannsnivået og enhetene. Disse arbeider/server både interntjenestene og innbyggertjenestene. Disse er også tillagt oppgaver knyttet til politisk sekretariat. Fremtidig modell Kommunestyret har vedtatt at en skal vurdere kommunens fremtidige administrative organisering. Etter å ha informert organisasjonene i møte november 2014, og fått klarsignal fra formannskapet den 14.11.2014, ble følgende vedtatt; Kommunens strategiske ledergruppe (rådmannen + 2 kommunalsjefer) opprettholdes. Ansvaret for enhetene og stab/støtte fordeles mellom rådmannen og kommunalsjefene. Det skal være fokus på ledelse, myndighet, ansvar/roller, utvikling/planlegging og strategi mv. Det gjennomføres en vurdering av kommunens enhetsledernivå, inklusiv rådgiverfunksjoner. Det gjennomføres en vurdering av kommunens stab/støtte funksjoner på rådhuset. Budsjett 2015 Rådmannen har i sine budsjettkommentarer (budsjett 2015) bl.a. skrevet slik; Side159 «Rådmannen vil peke på nødvendigheten i å iverksette betydelige strukturelle tiltak knyttet til hele oppvekstområdet og pleie og omsorg, men også innenfor øvrige deler av kommuneorganisasjonen. Målsettingen må fortsatt være å opprettholde et godt tjenestetilbud innenfor alle områder. Skal vi få dette til må betydelige strukturelle tiltak og driftsmessige tiltak iverksettes både på kort og lang sikt. Færre stillinger, digitalisering og omstilling er derfor nødvendig. Nye driftsmodeller må bygge på faglighet, og kompetanse og service og tilgjengelighet ovenfor innbyggerne og næringslivet i kommunen. Egen omstillingsprosess må igangsettes. Dette arbeidet må gjennomføres i samarbeid med tillitsvalgte og ansatte, og prosjekt organiseres». Tidsplan: Nedsatte arbeidsgrupper har frist til innen 1. mai og komme med sine forslag. Rådmannens vedtak og/eller politiske vedtak skal være gjennomført innen august 2015. Forslag fra arbeidsgruppen Innen fristen 1. mai 2015 mottok rådmannen forslag fra arbeidsgruppene. Arbeidsgruppe stab/støtte hadde fått to oppdrag; 1. Foreta en gjennomgang av stab/støttefunksjonene, samt vurdere å komme med forslag på færre enheter i hele organisasjonen 2. Foreslå reduksjon på totalt 2,5 årsverk i stab/støtte + færre ledere i enheten/øvrige enheter Denne saken omhandler punkt 1 (strukturendringer). Punkt 2 (budsjettoppfølging) vurderes i egen sak. Her oppsummeres også arbeidet fra gruppene oppvekst og helse, omsorg og nav. Lederutviklingsprogram – sammen utvikler vi Sørfold kommune Oppfølging av budsjett 2015 medførte at vi skulle jobbe med spesielt to tiltak; 1. Foreslå driftsreduksjoner for å oppnå budsjettbalanse 2. Foreslå strukturendringer Samtidig med ovennevnte prosess planlagte rådmannen gjennomføring av et internt lederutviklingsprogram for 2015 og 2016. Konkurransegrunnlag med utarbeidet og sendt 6 aktuelle firma, med frist 31.3.2015. Enhetene og organisasjonene støttet dette. Da lederutviklingsprogrammet skal være et viktig redskap i arbeidet med strukturendringer, ble det lagt vekt på følgende målsetting og fokusområder; Målsetting: Helhetlig og ansvarliggjorte ledere/medarbeidere Vi organisasjonen Side160 Faglig gode tjenester for innbyggerne innenfor vedtatt budsjett Fokus på trivsel og arbeidsmiljø Felles verdier og gjensidig respekt Felles bedriftskultur Verdsettende inkluderende og helsefremmende ledelse Det gode vertskap - service Fokusområder: Vurderinger Arbeidsgruppa skriver følgende i punktet «kort status»: «I tillegg til krav om kostnadsreduksjon i organisasjonen som følge av budsjettvedtak for 20152016 er det er behov for å effektivisere og etablere en sterkere «vi følelse» i organisasjonen, både som kommune men også innen de enkelte enheter. Organisasjonen mangler felles mål, dette må være på plass for å sikre at organisasjonen «går samme vei». Felles mål og oppfølging av disse vil også styrke vi-følelsen. Organisajonen har behov for tydelige styringslinjer og avklaringer på hvilke oppgaver og ansvar/ myndighet (økonomi, fag, personalansvar, internkontroll og HMS) som ligger i linja hos den enkelte leder. Det er også behov for avklaringer på forventninger fra ledere til stab og fra stab til ledere. Gruppa ser det som viktig at de som tildeles myndighet og ansvar utfører og følger opp og ens rutiner/verktøy for oppfølging bør tas i bruk. I tillegg ser vi det som viktig at stab ikke styrer/påtar seg lederansvar for linja, men fungerer som rådmannens stab og som støtte til ledere i organisasjonen. Det bør utarbeides/jobbes videre med stillingsbeskrivelser for alle stillinger i tråd med endret organisasjon. Arbeidsgruppa registrerer et høyt arbeidspress i organisasjonen med dagens organisering og bemanning. Det bør settes fokus på prioritering av oppgaver/tjenesteleveranse/kvalitet (hva er godt nok). Antall møter/effektive møter, antall prosjektgrupper samtidig og nødvendig antall deltakere bør vurderes redusert i organisasjonen. Mål/planer bør utarbeides og følges, ad hock styring bør unngås der det er mulig. Registrering av og tiltak for å fjerne «tidstyver» i organisasjonen foreslås. Side161 Ovennevnte områdene bør det jobbes videre med, f.eks. i lederutviklingsprogram og egne arbeidsgrupper. Vedtatte organisasjonsendringer bør vies god nok tid til i det forestående lederutviklingsprogrammet for å få implementert endringen på en god måte, og arbeidsgruppa ser det som meget viktig at ny organisering implementeres godt fra topp og helt ned i organisasjonen.» Rådmannen har vurdert arbeidsgruppas forslag. Rådmannens oppsummering er vurdert nærmere nedenfor. Med over 300 ansatte, er kommunen en stor bedrift med en omfattende tjenestevirksomhet ovenfor sine innbyggere, samarbeidspartnere og næringsliv. Sentrale myndigheter stiller store krav om at gjeldende lover, regler og forskrifter oppfylles. Krav til tilstrekkelig kompetanse for alle ansatte er derfor viktig. Kommunens struktur på alle nivå må legges til rette for at en klare å oppfylle disse målsettingene. Stadige samfunnsendringer, prioriteringer og rammebetingelser, gjør at dagens vurderinger ikke må defineres som en «fasit» på at slik skal vi ha det i mange år fremover. Uavhengig av det vi bestemmer i dag, så er vi nødt til å ha et fortløpende fokus på kommunens organisasjon. På alle nivå må vi påregne at fremtiden vil medføre nye strukturendringer. Vi må bli mest mulig robust. I tillegg til ovennevnte målsettinger og fokusområder, vurderer rådmannens også følgende forhold som viktig når vi nå skal justere nåværende struktur; Styrke rådmannens ledelse og lederkraft - Oppfølging, synlig ledelse, medarbeidersamtaler, helhetlig planlegging/utvikling, internkontroll/HMS, økonomistyring mv. - Bistå politikere, følge opp politiske saker mv. Styrke enhetslederne – mer ledelse og mindre administrasjon Tydelig fokus på følgende hovedoppgaver; - Personal (oppfølging av ansatte, medarbeidersamtaler mv) - Økonomi - Drift/faglig gode tjenester og tverrfaglig samarbeid (nettverk) - HMS - Arbeidsmiljø Sentralisering – samordning av kompetanse og fagmiljø for å redusere sårbarhet Større grad av tverrfaglige tjenester Sentralisering av fellesoppgaver (f.eks. saksbehandling, ressursstyring mv. ). Flytte fellesoppgaver fra enhetene til felles stab/støtte. Sentralisering/samordning av merkantile oppgaver/saksbehandling Etablering av felles brukerkontor og eventuelt vikarkontor Ta i bruk digitale verktøy (forenkling av arbeidsoppgaver) Fullført saksbehandling på alle nivå Evaluering av kommunale oppgaver som i dag er tillagt NAV Side162 Organisering av rus/psykiatri Organisering og kapasitet knyttet til næringsarbeidet Styrke kommunens vedlikeholdsarbeid ved å samordne all renhold til vedlikeholdsavdelingen Strukturendringene må medføre en mer samordnet/helhetlig organisasjon. Dagens organisasjon er for mye fragmentert (oppsplittet). Forslag til strukturendringer Med bakgrunn i rådmannens fullmakter legges det opp til at kommunestyret behandler og vedtar organisasjonskartet på et overordnet nivå. (overordnede prinsipper). Ledelse/stillinger, oppgaver, detaljer mv. avklares i den videre prosess av rådmannen i et nært samarbeid med organisasjonene. Rådmannen henviser her til gjennomføring av lederutviklingsprogrammet, hvor oppfølging av vedtatte strukturendringer vil få en sentral plass. Rådmannen viser her til vedlagte organisasjonskart. Kommentarer: Rådmannen og 2 kommunalsjefer (beslutningsnivå 1): Oppgaver og myndighet i hht kommunelovens bestemmelser. Har et særskilt ansvar for beredskap, overordnet planlegging, næringsutvikling, personalpolitikk og økonomistyring. Oppfølging av enhetsledere og stab/støtte fordeles mellom rådmannen, kommunalsjef drift og kommunalsjef teknisk / næring. Rådmannen har direkte oppfølgingsansvar for stab- og støttefunksjonene, økonomi, personal og organisasjon og enhet kultur. Rådmannen har sammen med ordfører et særlig ansvar ovenfor næring og øvrig strategiarbeid. Kommunalsjef drift har det overordnede ansvaret ovenfor enhetene helse, omsorg, nav og oppvekst(skoler/barnehager) og stab med rådgiver oppvekst og rådgiver helse, omsorg og nav. Kommunalsjef teknisk og næring har ansvaret for enheten teknisk/næring. Av særlige felles oppgaver som er tillagt kommunalsjef teknisk/næring er; beredskap og overordnet planlegging. Sentraladministrasjon: Stab og fellestjenester: Med bakgrunn i det som er beskrevet ovenfor (les bl.a. sentralisering av oppgaver, kompetanse og styring av kommunens ledelse) foreslår rådmannen følgende enheter; Økonomiavdeling. Personal og organisasjonsavdeling. Stab for planlegging, koordinering, utredning, rådgiving og saksbehandling; - En rådgiver knyttet til oppvekst - En rådgiver knyttet til helse/omsorg/nav. Disse enhetene tillegges følgende hovedarbeidsoppgaver; Side163 Økonomi: - Lønn Regnskap - års rapportering KOSTRA rapportering Økonomiplan Årsbudsjett Økonomistyring Finansforvaltning Innfordring skatt Skatteregnskap Eiendomsskattekontor Innkjøp Personal og organisasjon (sammenslåing av dagens personal, servicekontor og IT) - HMS - Pensjon - Ansatteforsikring - Forhandlinger - Rekruttering og ansettelse - Kompetanseutvikling - Sykefraværsoppfølging - Arbeidsgiverpolitikk / personalutvikling - IT oppgaver - Arkivtjeneste - Merkantile oppgaver - Service /tjenester til innbyggerne - Politisk sekretariat Rådgiver oppvekst: Jf. lov om opplæring skal det være opplæringskompetanse over kompetanse skolenivå. Tillegges fellesoppgaver, saksbehandling, rådgiving, samordning og veiledning nyttet til skole og barnehage. Rådmannen har et særlig ansvar i å ivareta skoleeierrollen. Rådgiver helse/omsorg/nav. Rådmannen må ha særlig fokus / kapasitet innenfor disse fagområdene. Tillegges fellesoppgaver, saksbehandling, rådgiving, samordning og veiledning knyttet til hele helse, omsorg og nav området. Jf. egen rapport fra konsulentfirma Devold legges opprettelse av eget brukerkontor for behandling av søknader om pleie og omsorgstjenester og psykisk helsetjenester til rådgiver. Viktig å samle og profesjonalisere disse oppgavene. Brukerkontorets bemanning og kompetanse vurderes nærmere. Enhetsledernivå (beslutningsnivå 2): Rådmannen vurderer følgende; Side164 Enhet for helse: Enheten blir som i dag. Ønske om samordning av tjenester knyttet til rus og psykiatri gjør at denne tjenesten vurderes nærmere. 40 % av stillingen som helsesjef (miljørettet helsevern) er rådgiveroppgaver knyttet til rådmannen. Personalansvaret for stillingen i sin helhet ligger hos kommunalsjef drift. Enhet kultur: Enheten blir som i dag. 40 % av kultursjefens oppgaver er Web/informasjonsarbeid for rådmannen. 40 % av stillingen som folkehelsekoordinator er sektorovergripende oppgaver som utføres på vegne av rådmannen. Nærmeste leder for folkehelsekoordinator er Kultursjefen. Enhet: - Straumen skole - Nordsia oppvekstsenter - Røsvik skole - Straumen barnehage - Løkta barnehage, Etter en total vurdering foreslår rådmannen at de blir egne enheter som i dag. Dette må imidlertid vurderes i forhold til ledelse, samordning, fagmiljø og antall barn. Enhet teknisk/næring: Enheten blir som i dag. Ansvaret for oppfølging av leiebiler legges til enheten. Organisering av enhetens stab/støtte, planlegging, oppmåling, kart, næring vurderes nærmere. Kapasitet knyttet til alt næringsarbeid må ha prioritet og dette vurderes nærmere. Enhetens økte inntektsmuligheter må vurderes. Kommunens renhold sentraliseres til enheten. Enhet omsorg: Enheten har i dag 5 enhetsledere, inklusiv omsorgsleder. Jf. foreløpig rapport fra egen utredning har vi store utfordringer knyttet til drift og struktur. Dette er forhold som må ha sterk prioritering i årene fremover. Da rådmannen mener at ny enhetslederstruktur må komme på plass snarest mulig, vil rådmannen allerede i denne saken foreslå samordning til to enheter. Dette begrunnes i et særlig behov for samordning og koordinering. - en enhetsleder for institusjonstjenesten, og - en enhetsleder for hjemmetjenesten, inklusiv miljøarbeidertjenesten Jfr egen rapport om PRO fra ekstern konsulent Devold bør det opprettes eget brukerkontor for behandling av søknader om pleie- og omsorgstjenester og psykisk helsetjenester. Disse oppgavene og kapasitet/kompetanse legges til myndighetsnivå 1. Behov for bedre samordning av tjenester knyttet til rus og psykiatri, gjør at denne tjenesten vurderes nærmere. Enhet NAV: Enheten blir som i dag. Rådmannen vurderer det imidlertid som nødvendig å se om de ulike kommunale oppgaver fortsatt enheten. Vurdering skal ha særlig fokus på tverrfaglig ressursbruk og samordning. Side165 Avslutning og konklusjon Som beskrevet innledningsvis skal eget lederutviklingsprogram gjennomføres i 2015 og 2016. Strukturendringene vil ha en sentral fokus i dette programmet. Hva vil ny struktur betyr for; Rådmannen og kommunalsjefene Enhetene og enhetslederne, og Stab og fellestjenestene Lederavtaler for kommunalsjefene er nå godkjent. Strukturendringene vil også medføre lederavtaler for alle enhetslederne. Eventuelle endringer innen den enkelte enhet vil bli godkjent av rådmannen i samarbeid med organisasjonene. Ovennevnte vil være en start på et større fokus på ledelse, ansvar/myndighet, tverrfaglig samarbeid, økonomi og personalstyring, struktur og oppfølging av medarbeidere på alle nivå. Lokalisering av enheter og kontorplassering stab/støttefunksjoner/rådhuset vil også være av betydning for ønsket resultat av strukturendringene. Saken drøftes med HTV den 26.5.15. Alle enhetslederne informeres om saken samme dag. Side166 Myndighetsnivå 1 : Rådmann og 2 kommunalsjefer Myndighetsnivå 2: 12 enheter Firkantet boks: Linjeledelse med økonomi og personalansvar Oval boks: Stab (ikke linjeledelse) Rådmann Personal- og Økonomiavdeling organisasjonsavdeling Kommunalsjef Drift Kommunalsjef Stedfortreder rådmann Teknisk/ Næring Stab rådgiver oppvekst rådgiver helse/omsorg/nav Tildelingskontor Straumen Institusjon skole Straumen/Røsvik Røsvik skole Nordsia oppvekstsenter Straumen barnehage Kultur Bygg Kulturkole/bibliotek/ Bygg/eiendom/leiebil er/ Plan/næring/ renhold landbruk folkehelse/ info/web Hjemmetjeneste Sør/nord Helse Nav Løkta barnehage Side167 Fag VVA Myndighetsnivå 1 : Rådmann og 2 kommunalsjefer Myndighetsnivå 2: 12 enheter Firkantet boks: Linjeledelse med økonomi og personalansvar Oval boks: Stab (ikke linjeledelse) Side168 Rådmann Stab Støtte Fagleder oppvekst Økonomi, personal, IT, Servicekontor Helsesjef Kommunalsjef Kommunalsjef Planressurs Drift Helse Omsorg Sørfold eldresenter Straumen Sørfold sykehjem Røsvik NAV Kultur Oppvekst folkehelse ledet av kommunalsjef Bibliotek Kulturskole Løkta barnehage, Røsvik Straumen barnehage Hjemmetjeneste Nord Elvheim bokollektiv Leirfjorden skole Leirfjorden Hjemmetjeneste Sør Mørsvik skole Straumen inkl miljøtjeneste Røsvik skole Straumen skole Side169 Stab/ saksbehandlere VVA Bygg/eiendom Kommentarer til organisasjonskartet Helse Frisklivssentral Kreftsykepleier Psykiatrisk sykepleier Legekontor Helsestasjon m/familiehjelper Oppvekst Består av enheter som er direkte ledet av kommunalsjef drift NAV Kommunale tjenester Barnevern Økonomisk sosialhjelp Tjenester for funksjonshemmede Side170 Referat År 2015, den 25. mai ble det avholdt drøftingsmøte mellom Sørfold kommune og organisasjonene. For Sørfold kommune møtte: Ørjan Higraff Gunn Ellingsen For Fagforbundet møtte: For Utdanningsforbundet møtte: For Nito møtte: For Musikernes fellesforbund møtte: For FO møtte For Sykepleierforbundet møtte: For Legeforeningen møtte: Delta: Gunnbjørg Olufsen Tor Eggesvik Monica Åsheim Sveinar Aase Gjertrud Jensen Lisbeth Elvebakk Jarand Gjestland Drøftingsmøte Saksliste: Sak 1. Strukturendringer 2015 Sak 2: Budsjettregulering – iverksetting budsjettreduksjon Begge sakene ses i sammenheng. Ad sak 1: Rådmannen la fram sin innstilling til strukturendringer, jfr sak inkl. nytt organisasjonskart. Sakspapirer ble sendt organisasjonene via mail den 21.5.2015. Saken oversendes til politisk behandling den 2.6.2015 og 18.6.2015. Sak 2: Rådmannen la fram sin innstilling til budsjettregulering – iverksetting av Budsjettreduksjon, jfr sak. Sakspapirer ble sendt organisasjonene via mail den 19.5.2015. Saken oversendes til politisk behandling den 2.6.2015 og 18.6.2015. Rådmannen har innstilt følgende: Oppvekst, jf budsjettets tiltaksliste pkt 6 reduseres med kr 1 344 000,Vaskeri, jf budsjettets tiltaksliste pkt 7 reduseres med kr 115 000,Omsorg, jf budsjettets tiltaksliste pkt 18 kr 3 044 000,Helse, jf budsjettets tiltaksliste pkt 13, kr 0 NAV jf budsjettets tiltaksliste 13 kr 390 000,Stab/støtte/enheter, jf budsjettets tiltaksliste pkt 23, ingen reduksjon i 2015. Kr 1 000 000,- på kjøpsposter reduseres prosentvis på alle ansvar tilføres, investeringsbudsjettet på «Standardheving kommunale veier». Side171 Etter rådmannens orientering om sakene ble det åpnet for spørsmål/merknader fra organisasjonene. Det ble under møtet enighet om at organisasjonene leverer skriftlige innspill til rådmannen til begge sakene innen 28.5.2015. Innspillene fra organisasjonene legges i sin helhet ved sakene som oversendes til politisk behandling. For Sørfold kommune _______________________ For forbundene ________________________ Side172 Side173 Sørfold Kommune v/Rådmannen Budsjettregulering – iverksetting budsjettreduksjon: Fagforbundet Sørfold viser til saksfremlegg om budsjettregulering og iverksetting av budsjettreduksjon, samt drøftingsmøte den 26.mai omkring samme sak. Vi har nå fått tilbakemeldinger fra våre stedlig tillitsvalgte og skal forsøke å samle dem her. Budsjettets balanseringsliste pkt.6 «Oppvekst – strukturendring/generell reduksjon 6 årsverk: For budsjett 2015 er det oppgitt 5 måneders virkning på kroner 1 729 172,-. Hvis dette tallet er riktig, vil helårsvirkningen for 2016 være større enn de oppgitte 3 312 419,-. 1 729 172 : 5 x 12 = 4 150 013,Disse tallene må kvalitetssikres. Stedlig tillitsvalgte er redd for at reduksjonen i faste årsverk, vil øke forbruket av vikarer. Dette fordi det i enkelte enheter er økt sykefravær. Budsjettets balanseringsliste pkt. 7 «Vaskeri»: Det foreslås å sette kommunens vaskeridrift ut på anbud, og at en regner med å spare 500 000,- på dette. Det er ikke oppgitt hva som ligger i disse 500 000,-. Tidligere gjennomgang av vaskeridriften har vist at dersom Sørfold Sykehjem skal ivareta vask av pasientens privattøy, er det behov for tilføring av 1 årsverk. Dette fordi vask av tøy ikke er noe som kan skilles fra som egen funksjon, men er noe som gjøres inni mellom når/hvis man har ledig kapasitet. Fagforbundet Sørfold etterspør om det er tatt høyde for dette årsverket når man har beregnet en besparelse på 500 000,-? Den dagen man vi har fått samlet institusjonsomsorgen i ett og samme bygg, og gitt at antall institusjonsplasser vil bli færre enn dagens 35, vil denne besparelsen på sikt kunne bli større. Budsjettets balanseringsliste pkt.18 «Omsorg/Helse/NAV – strukturendring/reduksjon 2 årsverk/vikarbruk: Når det gjelder reduksjon i antall ledere innenfor omsorg på enhetsnivå er det ikke motstand mot at man skal redusere antall ledere. Men det er en del betraktninger omkring i hvilken rekkefølge man gjør tingene i. Omsorg er den eneste som har drift 24 timer i døgnet 365 dager i året, og dette gir utfordringer som andre sektorer ikke har. Fagforbundet Sørfold Rådhuset 8226 Straumen [email protected] Side174 Tlf: 75 68 50 20 Fax: 75 68 50 21 Mobil til HTV: 95 74 71 25 Det etterspørres hvordan man praktisk tenker å gjennomføre felles ledelse frem til man faktisk er samlokalisert. Det er mange praktiske utfordringer frem til andre nødvendige strukturer er på plass. Vi eksemplifiserer dette med ansvar for bemanningsplanlegging, innleie av bemanning, saksbehandling i form av tildeling og skriving av vedtak og de daglige administrative oppgavene. Dette er oppgaver som krever både tid og menneskelige ressurser i det daglige, og som det pleiefaglige personellet ikke har rom for å påta seg på toppen av det pleiefaglige arbeidet i det daglige. Å redusere antall ledere fordrer at man har stabsfunksjoner/merkantil kapasitet som kan ivareta disse funksjonene. Dagens stabsfunksjoner blir for små og for knappe til å ivareta dette. Disse må styrkes, profesjonaliseres og være på plass før ledelsen reduseres. Det må finnes en plan for hvordan spesialfunksjoner som Profil og Shift Manger skal ivaretas. Strukturene under enhetslederne må også på plass. Hvem skal ivareta det faglige ansvaret og den daglige arbeidsledelsen? Igjen – det er ikke motstand mot reduksjon i antall enhetsledere, men det er viktig at rekkefølgen på tiltakene blir riktig og at man har et realistisk tidsperspektiv på dette. Den foreslåtte strukturen fordrer også at man må ha faglig kompetanse på sentraladministrativt nivå. Det var tidligere en rådgivende fagleder i omsorg. Denne ble senere omgjort til en omsorgssjef. Hvilke erfaringer lå til grunn for denne omgjøringen? Og hva har endret seg siden da? Det er foreslått en rådgiver for omsorg/helse/NAV i stab. Hvilke oppgaver og fullmakter skal denne rådgiveren ha? Skal denne ivareta noen/flere av de oppgavene som dagens enhetsledere gjør? Hvem skal sy sammen omsorg? Hvem skal kjøre ledermøtene i omsorg? Hvem skal ivareta nettverksarbeidet mot RKK, KS, med flere? Fagforbundet Sørfold er opptatt av at man må ha et samordnende ledd for at omsorg ikke skal bli for fragmentert. Når det gjelder reduksjon i vikarmidlene innenfor omsorg, har alle våre tillitsvalgte full forståelse for at kostnadsnivået må ned. Tidligere i år ble det bestemt at man skulle starte et prosjekt i omsorg hvor man skulle lage turnuser med kun hele og ¾ stillinger. Det skulle blant annet bidra til flere større og hele stillinger, større kontinuitet, mer kvalitet i arbeidet innenfor omsorgstjenestene og lettere rekruttering av fagpersonell. Det ville utgjort en enorm forskjell for Sørfold Kommunes kvinnelige ansatte (som er de som faktisk jobber deltid), og ville gjort en stor inngripen i likestillingsarbeidet. Dagens familiestrukturer er annerledes enn før, mange lever alene med omsorg for barn. Den økonomiske fordelingen innad i familier som ennå lever sammen er også annerledes enn tidligere. Det forventes at hver av partene skal bidra med like deler i økonomien. Med dagens deltidsstillinger stiller ikke kvinner likt med menn. De har ikke hele stillinger, det er et evig jag etter ekstravakter for å få full lønn, de kan ikke planlegge fritid og samvær på samme måte som menn fordi de stadig må være tilgjengelig for ekstravakter. Kvinner sliter med å etablere seg i boligmarkedet alene, og sånn kunne vi fortsatt å eksemplifisere. Fagforbundet Sørfold applauderte virkelig dette prosjektet av disse grunnene, og så virkelig frem til at vi skulle få dette i gang. Prosjektet skulle finansieres ved omdisponering av vikarmidler til faste Fagforbundet Sørfold Rådhuset 8226 Straumen [email protected] Side175 Tlf: 75 68 50 20 Fax: 75 68 50 21 Mobil til HTV: 95 74 71 25 stillinger. Med de reduksjonene som foreslås, ser vi at dette prosjektet i beste fall utsettes og i verste fall utgår. Dette er en stor bekymring. Samlet står omsorg for reduksjoner svarende til 3 044 000,-. Fagforbundet Sørfold kjenner til fra gjennomgangen av Rune Devold og Bedriftskompetanse at det kan være knyttet uregelmessigheter til andre enheter i Sørfold. Dette vil vi ikke ta opp knyttet til debatten om strukturendringer, men sender et eget skriv omkring det. Reduksjon 1 årsverk kulturenheten: Fagforbundet Sørfold ber om at det gjennomføres en god prosess i samarbeid med tillitsvalgte for å se på muligheten av reduksjon i dette årsverket. Personal/Organisasjonsavdelingen i stab: Fagforbundet Sørfold har tidligere lagt frem forslag om at lønn og personal bør ses i sammenheng. Disse har svært mange felles saksfelt, og hører naturlig sammen. De fleste andre kommuner har også disse funksjonene samorganisert. Vi ønsker fremdeles at disse skal ses i sammenheng. Oppsummering: Det er ikke motstand i Fagforbundet Sørfold knyttet til de fleste av forslagene knyttet til struktur, men vi er opptatte av at rekkefølgen på tingene blir riktige slik at alle de viktige oppgavene blir ivaretatt på en god måte. Dette har stor betydning både for driften av tjenestene, men også for rekrutteringen av personer i nøkkelstillinger fremover. Mange av de tingene vi etterspør, som ikke fremkommer i saksfremlegget, er av vesentlig betydning for å oppnå suksess med den foreslåtte modellen. Og vi ser også at det til å begynne med vil kunne medføre kostnader som vil påvirke innsparingen i budsjettet. Men på sikt vil dette kunne rettes opp, og man får kanskje mer igjen for pengene som brukes. Straumen den 28.mai 2015 Med vennlig hilsen Fagforbundet Sørfold Gunnbjørg J. Olufsen HTV Fagforbundet Sørfold Rådhuset 8226 Straumen [email protected] Side176 Tlf: 75 68 50 20 Fax: 75 68 50 21 Mobil til HTV: 95 74 71 25 Uttalelse fra Musikernes fellesorganisasjon MFO ! Deres referanse: ! Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2014/534-35 Budsjettregulering - iverksetting budsjettreduksjon ! «Rådmann innstiller på følgende: (…) ! 1 årsverk innenfor Kulturenheten legges ned. Det arbeides fortsatt med hvilke stilling(er) som berøres og hvilket ansvar som skal reduseres. Gir effekt i 2016.» ! MFO mener dette punktet bør utredes nærmere før det eventuelt legges frem for politikerne. ! Forslaget er ikke i tråd med arbeidsgruppas innspill og kom helt uventet torsdag før pinse. Det har ikke vært drøftet med tillitsvalgte eller etatsleder og har ikke vært konkret arbeidet med, slik det kan se ut som i det rådmannen skriver. ! I dokumentet forøvrig er det tydelig å lese hvilke stillinger som ellers tenkes nedlagt og hvor stor budsjettreduksjonen er. Men det mangler for kultur. Det står ikke en gang i hvilken del av enheten, selv om det er nærliggende å tro at 50% gjelder bibliotek. ! Det gjør det vanskelig for tillitsvalgte å gjøre jobben sin overfor medlemmene. Politikerne får også et dårlig beslutningsgrunnlag, siden det ikke står om det er kulturskole, bibliotek, folkehelse, lederstillinger eller ungdomsarbeid som tenkes rammet. ! MFO representerer ansatte i kulturskolen. Hvis kulturskolelærere røres, går det ut over det samlede tilbudet til barn og ungdom i kommunen. Vi kan heller ikke se at vi er tjent med eventuelt å redusere ressursen (50%) som er satt av til produsentarbeid, DKS og ledelse av kulturskolen. Det vil i så fall redusere muligheten for tydelige styringslinjer og felles mål og oppfølging. Det vil heller ikke gi mer ledelse og mindre administrasjon for enhetsleder, slik rådmannen ønsker å oppnå. Vi kommer ikke forbi at det er mye rapportering i offentlig sektor, og skal vi ha inn pengene og få samtidig få planlagt undervisning og kulturproduksjon, må det settes av tid, ansvar og ressurser. ! Kulturskolen er større enn noen gang, både i antall ansatte og elever. Den er en møysommelig oppbygd suksesshistorie og et tilbud for barn og unge som virkelig fungerer godt. Vi ønsker ikke å sette i gang tiltak som kan svekke kulturskolen. ! MFO er ellers positiv til det nye organisasjonskartet, hvor kultur er direkte organisert under rådmannen. ! ! ! ! Sveinar Aase MFO Sørfold 26/5-15 Side177 NSF Sørfold V. HTV Lisbeth Elvebakk Sørfold kommune v. Rådmann Rådhuset 8226 STRAUMEN Straumen 27.05.2015. Uttalelse til sak 2015-428. Strukturendringer 2015. Administrasjonsutvalget 2.6.2015. Det foreslås ny enhetslederstruktur for enhet omsorg med en enhetsleder for institusjon og en enhetsleder for hjemmetjeneste/miljøtjeneste. NSF Sørfold har betenkligheter til dette, spesielt i forhold til institusjonene. De to institusjonene har i dag til sammen rundt 75 ansatte. Vi mener at det vil være en meget krevende oppgave for en leder å følge opp så mange ansatte. Oppfølging av sykemeldte, medarbeidersamtaler o.s.v. Det gjør det heller ikke enklere at de to institusjonene ligger så langt fra hverandre. På informasjonsmøte med rådmann 26.05.2015 ble det trukket fram at faggrupper med overlappende arbeidsoppgaver burde være nær hverandre fysisk, for å lette samarbeidet. (økonomi/personal) Vi forventer at det er forståelse for at dette bør gjelde også innenfor vårt fagområde. Vi foreslår derfor at Sørfold kommune ikke går inn for denne løsningen nå. Vi har imidlertid ingen innvendinger mot (ser gjerne at vi får) en felles institusjon sentralt plassert i kommunen. Med færre institusjonsplasser og en styrket hjemmetjeneste, vil det være en mer håndterbar situasjon for en leder. For hjemmetjenesten sin del ser vi også utfordringer i forhold til geografi/ avstander. Selv om det er noe mindre ansatte her, er det mange forskjellige områder som skal ivaretas; hjemmehjelp, hjemmesykepleie, miljøtjeneste, BPA, barnebolig, Elvheim, omsorgslønn, ergoterapeut/hjelpemidler. Utover dette er vi positive til planene om å opprette et brukerkontor og vikarkontor. Begge disse bør være på plass før en begynner å reusere på antall ledere. Det er også av stor betydning at andre støttefunksjoner er tydelig på plass. Side178 Vil også minne om HA del B §1-4-1.der det står at arbeidsgiver så tidlig som mulig skal informere,drøfte og ta tillittsvalgte med på råd når det gjelder omorganisering av driften eller rasjonalisering/driftsinnskrenking som kan få sysselsettingsmessige konsekvenser.. Forslag om ny lederstruktur innen pleie- og omsorg er, i våre øyne, ikke slik som rådmannen sier: "en liten endring". Dette forslaget har heller ikke vært oppe i de nedsatte gruppene, slik at det er nytt for oss. Det vil ha konsekvenser for de som i dag er ansatt i disse stillingene. Vi ser for oss et videre samarbeid om endringer som skal gjøres og håper at det ikke tas noen forhastede avgjørelser. Mvh. Lisbeth Elvebakk HTV NSF Sørfold Side179 INNSPILLTILOMSTRUKTURERINGSPROSESS260515 - DENNORSKELEGEFORENING Legeforeningenerimøtetidag260515inviterttilågiinnspilltilnyttorganisasjonskart ogrådmannenssaksfremleggtilformannskapet.Foreningenønskergjennomgangav organisering,ansvarsområderogarbeidstidensinnretningvelkommen.Rådmannen vektleggerrolleforståelse,linjestyringogvi– følelseiorganisasjonen.Legeforeningen understøtterdette,menvilpåpekenoenkonsekvenser avfremlegget: Foreslåttendringberørerstillingensomhelsesjef. Kommuneoverlegefunksjoner regulertdirekte avminst6ulikeloverogetstørreantallforskriftersomalle medførersektorovergripendearbeid.Enrenlinjeorganiseringredusert mulighettilåivaretadetteansvaretpåengodmåte.Iforholdtildagens organiseringogfaktiskefunksjoninnebærerdetteennedgraderingiogmedat funksjonenikkelengerharmøteplasserdirekteunderrådmann,ogikkedirekte samarbeidmedøvrigledelsesnivå. Itilleggtildespesifikke,lovpålagtefunksjoneneønskerrådmannen åtahelsesjef utavlinjepåenkeltearbeidsområder.Dettemedføreruklareansvarsforholdog arbeidsforhold.Detvilmedførebehovforgrenseoppgangmellomkommunalsjef oghelsesjefpåmangeområder.Foreningenvilminneomatmansnakkeromen 40%stillingsomsåskalstykkesoppvidere.Dennefunksjonenskalogså samordnesmedfunksjonsomtilsynslegeogfastlege.Dettemedførerstadig behovforprioritering.Nårstillingenblirplassertilinjemedførerdette minst3 ulikeledereoverseg,alle medinstruksjonsmyndighet.Deterbareåtelletimer ogdager foråseatdetteblirenvanskeligkabal.Detteblirivaretattidagfordi denansatteilederfunksjonharværtinnstiltpåen fleksibelsamordningav funksjonene. Rådmann harpresisertatrådgiverNAV/helse/PLOikke erleder.Menreeltvil dettefortkunnebliensurrogatlederfunksjon,fordikommunalsjef uten spesifikkhelsefagligkompetansevilmåtteledemedstøtteavdennefunksjonen. Legeforeningenønskeråbidratilenvi– følelseikommunen.Skalmanoppnå dette,ogsamtidigløseoppgaverpåtversavfagområder,forutsetterdetfaktiske møteplasser.Primærhelsemeldingenfraregjeringensomnettopperlagtfrem, problematiserer”silo– organisering”.Meldingenvektleggertverrfagligarbeid, ogenorganiseringsomunderstøtterdette. Foreningenvileksemplifisereproblemetmedmanglendesamsvarmellomfaktisk ansvarogorganisatoriskplassering.Lovomfolkehelseerpresismht.hvasom menesmedfolkehelsearbeid,ogi§27stilles spesifikkekravtil samfunnsmedisinskkompetanse.Helsesjef /kommuneoverlegenertillagtdette ansvaret.Imidlertidvisernyttorganisasjonskartat rådmannens nærmeste folkehelseressursnåerfolkehelsekoordinatoransattpåkulturkontoret. Detteer enforståelseavfolkehelsearbeidsomlegeforeningenikkeerenigi. Fylkesmannenstilsynharpåvistforsvakforankringavsamfunnsmedisinskarbeid inkludertfolkehelsedeallerflestesteder.Primærhelsemeldingenpåpekerforlite integreringavfastlegeordning, helsestasjon,psykiatritilbudiøvrigkommunal tjeneste. Idagenstjeneste ihelse harkommunenmyeav dette påplass.Menmanmåfinneen organisatoriskstrukturslikatdetblirmestmuligsamsvarmellomlovpålagteoppgaver, mandat,organisatoriskplassering ogfagkompetanse. Forlegeforeningen,J.Gjestland Side180 Side181 Sørfold kommune Notat Til: Formannskap Kommunestyret Fra: Rådmannen Referanse Dato 2015/428 -2014/534 29.5.2015 Rådmannens kommentarer til innspill fra organisasjonene Organisasjonene fikk i drøftingsmøte den 25.5. 2015 frist til 28.5.2015 på å levere sine innspill skriftlig til sak strukturendring og budsjettregulering-iverksetting budsjettreduksjon 2015. Fagforbundet, Legeforeningen, Sykepleierforbundet og Musikernes Fellesorganisasjon har levert skriftlige innspill. Utdanningsforbundet har ikke levert innspill innen frist grunnet sykdom, leveres ut i møtet den 2.6.2015. Delta, FO og Nito har ikke levert innspill. Rådmannen kommenterer nedenfor innspillene enkeltvis pr. organisasjon. Kommentarer til NSFs innspill: Organisering og drift av kommunens omsorgstjeneste er særdeles utfordrende. Med to tydelige beslutningsnivå med sterk fokus på helhetlig ledelse, foreslår rådmannen en enhetsleder for institusjon og en enhetsleder hjemmetjenester. Hovedoppgaver skisseres i saken. Arbeidsgruppa stab/støtte/reduksjon enheter fremmet samme forslag om reduksjon enhetsledere omsorg. En enhetsleder skal selvsagt ikke ha personal oppfølging av 75 ansatte. Hvor mange ansatte en leder har mulighet til å følge direkte opp må avklares nærmere (kontrollspenn). Da omsorg har mange ansatte som krever oppfølging, vil også den interne organisering under enhetsleder være av særlig stor betydning. Faglige oppgaver, oppfølging av ansatte m.v er detaljer som skal avklares i den videre prosess mellom rådmannen og enhetsleder i et nært samarbeid med ansatte/tillitsvalgte. Reduksjon til en enhetsleder for institusjon og en enhetsleder for hjemmetjeneste er i tråd med forslag fra arbeidsgruppe stab/støte/enheter. Kommentarer til MFOs innspill: Som opplyst i prosessen ville rådmannen vurdere arbeidsgruppa sine vurderinger og konklusjoner. Det ble signalisert at det ville kunne komme endringer, jf kommunestyrets budsjettkrav. Side182 Ut i fra en total vurdering for alle enhetene/arbeidsgruppene, foreslår rådmannen at enhet kultur reduseres med ett årsverk. Hele driften må da sees på. Rådmannen forutsetter imidlertid at stillingen som biblioteksjef (ansvarlig) opprettholdes. Behov for stillingsstørrelse vurderes av enheten. Selv om vi reduserer driften med ett årsverk vil vi fortsatt ha meget kvalitativ god kulturtjeneste (jf KOSTRA) Kommentarer til innspill fra Helse: Som beskrevet i saken er oppgaver knyttet til helsesjef funksjonen direkte underlagt rådmannen (kommunalsjef). Foreslått strukturendringer medfører derfor ingen endringer i forhold til dagens organisering. Gode tverrfaglige nettverk må imidlertid utvikles videre, og eventuelle uklarheter må avklares i den videre prosessen. Rådmannen vurderer det som viktig i forhold til å tydeliggjøre, samordne og øke kapasiteten på rådmanns nivået, at det opprettes stilling som rådgiver for hele helse, omsorg og nav området. Helsesjefens nærmeste leder vil som nå fortsatt ha rådmannen (kommunalsjef)som nærmeste leder. Helsesjef har et betydelig ansvar knyttet til folkehelse. Slik vil det fortsatt være selv om nærmeste overordnede til folkehelsekoordinator er enhetsleder kultur (en ansatt skal ha en leder) Organisatorisk vil folkehelse være sterkt forankret direkte hos rådmannen. Etablering av et godt tverrfaglig nettverk vil løse oppgaven med å integrere all folkehelse i organisasjonen. Kommentarer til Fagforbundets innspill: Fagforbundets innspill tas til etterretning. De strukturendringer og budsjettreduksjoner som er fremlagt i de to sakene er på overordnet nivå. De enkelte detaljer i forhold til bl.a. oppgavefordeling, faglig og daglig drift enheter omsorg vil det måtte jobbes nærmere med videre i nært samarbeid med organisasjonene. Planlagt lederutviklingsprogram og innhold i rapport og organisasjonskart fra konsulentfirma Devold vil inngå i det videre arbeidet. Side 2 av 2 Side183 Sørfold kommune Arkiv: U60 Arkivsaksnr: 2015/363-5 Saksbehandler: Anne Buvik Saksfremlegg Utvalg Kommunestyret Utvalgssak 45/2015 Møtedato 18.06.2015 Søknad om serveringsbevilling Rådmannens innstilling På Bærtur Borghild Wingan innvilges serveringsbevilling. Saksopplysninger Enkeltpersonforetaket På Bærtur Borghild Wingan, organisasjonsnr. 991 368 248, søker om serveringsbevilling for servering på Bjørklund gård på Strøksnes. Bjørklund gård har produksjon av bær og grønnsaker og har ofte besøkende som kommer for kjøp av produkter eller for selvplukk. I den forbindelse ønsker bedriften å kunne tilby besøkende muligheten for kjøp av forfriskninger Den gamle fjøsen restaureres og bygges om med kjøkken, serveringslokale og toalett. Etablererprøven for serveringsvirksomhet er bestått og attest for skatt og merverdiavgift er lagt ved søknaden. Vedlagt er også utskrift av registreringsutskrift fra Brønnøysundregistrene samt bekreftelse fra konkursregisteret Anmodning om uttalelse vedrørende vandel er sendt til Politi og Skatt Nord. Svar fra Politiet og Skatt nord er mottatt uten merknader. Vurdering Side184 Arkiv: Sørfold kommune Arkivsaksnr: 2015/449-3 Saksbehandler: Kjellaug Bendiksen Saksfremlegg Utvalg Formannskap Kommunestyret Utvalgssak Møtedato 46/2015 18.06.2015 Investeringer overført fra 2014 til 2015 Rådmannens innstilling Følgende investeringsprosjekt overføres fra 2014 til 2015. ANSVAR TEKST REST BUDSJETT 0209 0403 0522 0621 Straumen skole Rehabilitering Røsvik kirke Rådhussalen-oppgradering Vannverk - godkjenning 1 130 788 206 75 000 000 000 000 0603 Standardheving veier 200 000 0607 0619 Avløpsstasjoner Bruer og kaier, utbedring 2010 118 000 200 000 0628 Langmoen nærings-og industriområde, iv. 200 000 0514 Uteområde Røsvik skole, gymsal 2012 73 000 SUM 2 990 000 Disponering av rest ubrukte lånemidler, kr 5.660.014, fremmes som egen sak. Saksopplysninger Det kongelige Kommunal- og regionaldepartement har i brev datert 7. april 2010 redegjort for departementets vurderinger knyttet til budsjettering og avslutning av investeringsregnskapet i kommuner og fylkeskommuner. Departementets forståelse av regelverket er følgende: Investeringsbudsjettet er ettårig og ikke årsuavhengig. Årsbudsjettet er bindende for underordnede organer, og årlige bevilgninger er Side185 nødvendig for å kunne pådra kommunen utgifter i budsjettåret. Investeringsbudsjettet må reguleres ved behov for å tilfredsstille lovens krav til balanse, realisme osv. Begrepet udekket/udisponert gjelder differansen mellom samlet tilgang og samlet bruk av midler i året, og ikke avvik på de enkelte investeringsrammene eller avvik på enkeltprosjektnivå. Med unntak av midler som er reservert særskilte formål i henhold til lov, forskrift eller avtale (med giver), regnes alle midler i prinsippet som frie. All tilgang på frie midler i investeringsregnskapet vil således måtte anses som felles finansiering av investeringsporteføljen dersom dette er nødvendig for å sikre tilstrekkelig samlet finansiell dekning i årets investeringsregnskap. Regelverket kan ses i lys av det i forbindelse med vedtak av investeringsbudsjettet, vil det overordnede for kommunen være at budsjettet samlet sett er i finansiell balanse det enkelte år. I denne sammenheng er det tilstrekkelig at de ulike investeringene samlet sett har den nødvendige (felles) finansiering. Det avgjørende for kommunens finansielle utvikling er videre hvordan de totale utgifter til investeringer i bygg og anlegg over tid er finansiert med henholdsvis egne midler, tilskudd og lån. Det vil her være av underordnet betydning for den finansielle utviklingen hvordan midler fra de ulike investeringskildene eventuelt henføres (internt) til enkeltprosjekter. Ubrukte lånemidler pr 31.12.2014 er på kr 8.650.014. Følgende prosjekter er ikke ferdigstilt og bes overført til 2015. ANSVAR TEKST REST BUDSJETT 0209 0403 0522 0621 Straumen skole Rehabilitering Røsvik kirke Rådhussalen-oppgradering Vannverk - godkjenning 1 130 788 206 75 000 000 000 000 0603 Standardheving veier 200 000 0607 0619 Avløpsstasjoner Bruer og kaier, utbedring 2010 118 000 200 000 0628 Langmoen nærings-og industriområde, iv. 200 000 0514 Uteområde Røsvik skole, gymsal 2012 73 000 SUM 2 990 000 Disponering av rest ubrukte lånemidler, kr 5.660.014, fremmes som egen sak. Side186 Arkiv: Sørfold kommune Arkivsaksnr: 2015/449-2 Saksbehandler: Kjellaug Bendiksen Saksfremlegg Utvalg Formannskap Kommunestyret Utvalgssak Møtedato 47/2015 18.06.2015 Finansforvaltning 2014 Rådmannens innstilling Sørfold kommunes finansforvaltning tas til etterretning. Saksopplysninger I henhold til Sørfold kommunes finansreglement skal kommunestyret ha rapportering om finansforvaltningen foregående år (2014) og om denne har skjedd i henhold til reglementet. INNLÅN. Det er innhentet lånetilbud ved å legge ut anbudsdokumenter om opptak av lån i Doffin. 2 låneinstitusjoner ga tilbud, Norges Kommunalbank og KLP/Kommunekreditt. Lån til kommunens investeringer i 2014 er tatt opp til fast rente i 5 år. Rentesats 1,76 %. Det er tatt opp 2 million kroner i videreutlån i 2014. Saldo videreutlånsmidler pr 31.12. er på kr 1.215.299, på samme tidspunkt i 2013 var saldo kr1.279.299. AVDRAG. Det er ikke betalt ekstraordinære avdrag. Ekstraordinære avdrag i investeringsregnskapet er tilbakebetaling fra utlån. GJELD. Kommunens lånegjeld var ved utgangen av 2014 på kr 177.902.104, tilsvarende tall for 2013 kr174.088.315. Det vil si en økning på kr 3.813.789. Side187 Fordeling av kommunens gjeldsforpliktelse er: Lånegiver 2014 Husbanken 2013 2012 2011 2010 9 620 378 9 128 705 8 473 244 5 848 819 6 388 702 Kommunalbanken 43 729 980 47 346 190 51 953 460 56 065 200 47 342 450 KLP 24 323 530 26 815 530 29 307 530 46 771 238 52 023 912 3 772 714 0 Kommunekreditt 100 228 216 90 797 890 64 787 564 31 799 530 34 291 530 KLP pensjonsforpl. 297 454 044 274 519 231 247 313 863 231 581 076 204 215 572 51 990 034 52 487 374 51 731 256 527 346 182 501 094 920 Sparebank 1 Nord-Norge - SPK pensjonsforpl. Sum gjeld/forpliktelse 453 566 917 47 420 573 59 415 053 423 259 150 403 677 219 Lån opptatt i 2013, 2012 og 2011 er til fast rente, øvrige lån er til flytende rente. Rentesatsen var gjennomsnittlig 2,865 % i 2014. PLASSERING AV LEDIG LIKVIDITET SOM DISPONERES INNENFOR ÅRSBUDSJETT PERIODEN. I henhold til finansreglementet skal kommunen spre sine innskudd på minst to norske banker slik at innskudd ikke overstiger 60 mill kroner. Plassering er foretatt ut fra rentegodtgjørelse og behov for tilgjengelig kapital. Sparebank 1 Nord-Norge Kr 25 604 972 Storebrand Bank DnB Fauske S-lag 0 Kr 10 392 169 Kr 49 261 PLASSERING AV LANGSIKTIGE FINANSIELLE AKTIVA. Saldo pr 31.12.2014. Sparebank Nord-Norge Forvaltning kr 8 301 593. Saldo pr 31.12.2013 var på kr 7.861.557. Avkastning i prosent 5,60 % mot 9,62 i 2013 og 6,56 i 2012. Beholdningen er plassert i bankinnskudd, obligasjoner, ansvarlige lån og fondsobligasjoner i norske banker. RAPPORTERING OG KONTROLL. Det er foretatt økonomisk rapportering til formannskapet 2 ganger i løpet av 2014. Side188 Arkiv: Sørfold kommune Arkivsaksnr: 2015/449-1 Saksbehandler: Kjellaug Bendiksen Saksfremlegg Utvalg Formannskap Kommunestyret Utvalgssak Møtedato 48/2015 18.06.2015 Regnskap 2014 Rådmannens innstilling Det fremlagte årsregnskapet fastsettes som Sørfold kommunes regnskap for 2014. Driftsregnskapet avsluttes med resultat 0. Investeringsregnskapet avsluttes med resultat 0. Saksopplysninger Driftsregnskapet avsluttes med et resultat 0. Brutto driftsresultat er negativt med kr 1.075.612, det vil si at driftsutgiftene (kr 245.438.590) er større enn driftsinntektene (kr 244.362.978). For 2013 var brutto driftsresultat positivt med kr 8.668.358. Netto driftsresultat er også negativt med kr 5.224.976. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat bør være positivt og utgjøre minst 3 % av sum driftsinntekter for at kommunen skal ha et minimum av handlefrihet. Momskompensasjon investering er i sin helhet inntektsført i investeringsregnskapet for 2014, dette i tråd med regnskapsforskriftens bestemmelser. Disposisjonsfondets saldo pr 31.12.2014 er på kr 13.605.396.-, en reduksjon fra 31.12.2013 på kr 6.588.560. Side189 Næringsfondets saldo pr 31.12.2014 er på kr 10.322.566, en økning fra 31.12.2013 på kr 731.925. Investeringsregnskapet for 2013 avsluttes med et resultat 0. Ubrukte lånemidler pr 31.12.2014 er på kr 8.650.013. Vurdering Ytterligere kommentarer til den økonomiske utviklingen er beskrevet i årsmelding 2013 for Sørfold kommune. Side190 Arkiv: Sørfold kommune Arkivsaksnr: 2015/450-1 Saksbehandler: Kjellaug Bendiksen Saksfremlegg Utvalg Formannskap Kommunestyret Utvalgssak Møtedato 49/2015 18.06.2015 Årsmelding 2014 Rådmannens innstilling Årsmelding 2014 tas til etterretning. Saksopplysninger I samsvar med regnskapsforskriftens § 10 utarbeider administrasjonssjefen årsberetning og fremmer denne for det organ som kommunestyret bestemmer. Hvis årsberetningen ikke fremmes for kontrollutvalget, skal den oversendes kontrollutvalget før kontrollutvalget avgir sin uttalelse til årsregnskapet. Årsberetningen skal sendes til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Praksis i Sørfold Kommune er at kontrollutvalget behandler årsregnskapet og årsmelding før den sendes videre til formannskap og kommunestyre. Årsmeldingen består av rådmannens kommentarer, økonomiske vurderinger og enhetenes vurderinger av 2014. Vurdering Side191 PS50/2015Spørretimen Side192
© Copyright 2024