Forvaltningsrevisjon av Oppdal E-verk AS og
R 24-2014 Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Selskapskontroll Oppdal kommune Forvaltningsrevisjon av Oppdal E-verk AS og datterselskapet Vitnett AS Forvaltningsrevisjon i Os kommune: Formålet med prosjektet er å undersøke om Oppdal Everk AS oppfyller krav som er stilt i Oppdal kommunes eierskapsmelding for selskapet. Videre søkes det å finne en bekreftelse på hvorvidt kommunestyrets forutsetning ved Oppdal Everk AS kjøp av kabelnett driftet av Vitnett AS ikke skal svekke utbytteevnen i Oppdal Everk AS, er oppfylt. Revisjon Fjell IKS Kommunehuset 2550 Os i Østerdalen Tlf. Os 62 47 03 30 e-post: [email protected] Org.nr.: NO987727675 Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» INNHOLD 1 INNLEDNING ...................................................................................................................... 2 2 FORMÅL, AVGRENSNING, PROBLEMSTILLER, METODE OG REVISJONKRITERIER .................................................................................................. 7 3 1.1 1.2 1.3 1.5 1.6 Bakgrunn ............................................................................................................................................ 2 Selskapskontroll - forvaltningsrevisjon ........................................................................................... 2 Oppdal Everk AS ................................................................................................................................ 3 Aksjeselskapsformen......................................................................................................................... 6 Eierstyring ........................................................................................................................................... 7 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 Formål ................................................................................................................................................. 7 Avgrensning ........................................................................................................................................ 8 Problemstillinger ................................................................................................................................. 8 Metode ................................................................................................................................................ 9 Revisjonskriterier .............................................................................................................................. 10 HAR OPPDAL EVERK AS FORETATT RESULTATSPLITTING MELLOM VIRKSOMHETOMRÅDER OG HAR SELSKAPET VURDERT SIN ORGANISERING? ......................................................................................................... 11 3.1 3.2 3.3 3.4 4 Revisjonskriterier: ............................................................................................................................. 11 Fakta .................................................................................................................................................. 12 Revisjonens vurdering ....................................................................................................................... 14 Revisjonens konklusjon..................................................................................................................... 16 HAR OPPDAL EVERK AS OPPFYLT FINANSIELLE KRAV TIL SELSKAPET? ................................................................................................................. 16 4.1. 4.2 4.3 Revisjonskriterier: ............................................................................................................................. 16 Fakta og revisjonens vurdering. ........................................................................................................ 16 Revisjons konklusjon ........................................................................................................................ 24 5. GIR VIRKSOMHETEN I VITNETT AS DEKNING FOR EVERKETS INVESTERING I KABELNETT? ................................................................................ 25 5.1 5.2 5.3 5.4 Revisjonskriterier .............................................................................................................................. 25 Fakta .................................................................................................................................................. 26 Revisjonens vurdering ....................................................................................................................... 28 Revisjonens konklusjon..................................................................................................................... 29 6. UTTALELSER FRA EIER OG SELSKAPET ..................................................................... 29 6.1 6.2 Eiers uttalelse .................................................................................................................................. 29 Uttalelser fra selskapene ................................................................................................................. 29 7. REVISJONENS ANBEFFALINGER .................................................................................. 30 8. SAMMENDRAG ................................................................................................................ 30 9. KILDER OG VEDLEGG ..................................................................................................... 34 Oppdal, 16. februar 2015 Norvald Veland Svein Magne Evavold Revisor Revisjonssjef -1Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn 1.2 Kontrollutvalget vedtok i sak 5/2014 å gjennomføre en forvaltningsrevisjon i Oppdal Everk AS og Vitnett AS. I sak 21/2014 vedtok kontrollutvalget revisjonens forslag til prosjektbeskrivelse for selskapskontrollen. Selskapskontroll - forvaltningsrevisjon I henhold til kommunelovens § 77nr. 5, skal kontrollutvalget «påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eierinteresser i selskaper m.m.». Bestemmelsen om selskapskontroll er utdypet i eget kapitel 6 i forskrift om kontrollutvalg. Her fremgår det i § 14 at selskapskontroll deles inn i en obligatorisk del som benevnes eierskapskontroll, og en valgfri del som kan omfatte forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget i Oppdal kommune har vedtatt at det skal gjennomføres selskapskontroll i form av forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget i Oppdal kommune skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Forvaltningsrevisjons innebærer blant annet undersøkelser om: a) Forvaltningen bruker ressurser til å løse oppgaver som samsvarer med kommunestyrets vedtak og forutsetninger b) Forvaltningens ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til målene som er satt på området c) Regelverket etterleves d) Forvaltningens styringsverktøy og virkemidler er hensiktsmessige e) Beslutningsgrunnlaget fra administrasjonen til de politiske organer samsvarer med offentlige utredningskrav f) Resultatene i tjenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyrets forutsetninger og/eler om resultatene for virksomheten er nådd I følge forskrift om revisjon § 7 skal forvaltningsrevisjon gjennomføres og rapporteres i henhold til god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjente standarder på området. Denne rapporten er utarbeidet med grunnlag i RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon fastsatt av Norges kommunerevisorforbunds styre 1. februar 2001 og gjort gjeldende som god kommunal revisjonsskikk. -2Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» 1.3 Oppdal Everk AS AS Oppdal Elektrisitetsverk, senere endret navn til Oppdal Everk AS ble stiftet 04.05.1932 med en aksjekapital på kr. 93.000, fordel på 186 aksjonærer. I mars 1933 var verkets nye kraftstasjon i Vindøla klar til å forsyne abonnentene med strøm. Før Everket kom i drift hadde det vært en omfattende utbygging av gårds- og grendakraftverk. Trinn for trinn ble linjenettet utbygd, og på 60-tallet var hele bygda forsyn med elektrisitet fra selskapet. I vedtektene er selskapets formål som følger: Selskapets formål er å sørge for sikker energidistribusjon for kommunens innbyggere, energisalg til konkurransedyktige betingelser og annen virksomhet som står i forbindelse med dette. I 1947 ble det vedtatt i generalforsamlingen å gå inn for bygging av ny kraftstasjon i Festa med inntil 4000 hk. Dette under forutsetning av en rimelig leiekontrakt av fallrettighetene med Staten. Da kraftverket vart satt i drift våren 1951 hadde det kostet nærmere 2,8 mill. kroner. I 1963 satte fylkesutvalget ned en nemnd for å vurdere en samordning av elforsyningen i Sør-Trøndelag. Dette førte til at SørTrøndelag Kraftselskap ble opprettet i 1969. Sør-Trøndelag Kraftselskap og Møre og Romsdal Fylke hadde i fellesskap fått konsesjon på å bygge ut Driva Kraftverk og regulere området ved Gjevilvatnet. Da Driva Kraftverk ble satt i drift i 1973 ble vassføringa til Festa Kraftstasjon så liten at stasjonen ble nedlagt og maskiner og utstyr solgt. Etter hvert som aktiviteten ved Oppdal Everk AS økte ble lokalene i Oppdal sentrum for små, og i 1997 flyttet selskapet inn i nye lokaler på industriområdet. I 1996 kjøpte selskapet Hafslund 47,4 % av aksjene i Oppdal Everk AS. Dette var storparten av de private aksjene. Det oppsto fort diskusjoner/stridigheter omkring eierskapet til den såkalte Drivakrafta/Kommunekrafta. Oppdal kommune hevda rettigheten var kommunal, mens flertallet i styret i Oppdal Everk hevda at det var selskaps eiendom. Før spørsmålet var avklart, la Hafslund sine aksjer i Oppdal Everk AS ut for salg. Oppdal kommune kjøpte aksjene 31.12.2003. I slutten av 2006 kjøpte Oppdal kommune de resterende aksjer på private hender slik at kommunen ble 100 % eier av Oppdal Everk AS. Virksomheten til Oppdal Everk AS omfattet forvaltning av kommunens uttaksrett i Driva Kraftverk, kraftsalg og nettdrift. Den 18.01.2013 ble det avsagt dom i Sør-Trøndelag tingrett der Oppdal kommune ble gitt medhold i at kommunen eier en ideell andel av retten til uttak av Drivakrafta som Oppdal Everk AS har hatt forvaltning på for Oppdal kommune fra november 1976. Etter at nevnte domsavsigelse, som ble rettskraftig ved at ingen av partene anket tingrettens dom, har Oppdal kommune inngått avtale om videresalg av nevnte årlige uttak utenom Oppdal Everk AS. Oppdal kommune får nå inntekt av nevnte uttaksrett kraft fra Driva Kraftverk som er skattefri inntekt for konsesjonskraftvolumet, mens inntekt gjennom Oppdal -3- Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» Everk AS var en del av selskapets resultat/overskudd og dermed utløste skatt på overskudd før Oppdal kommune kunne motta utbytte som eier. Aksjekapitalen er fordelt på 1039 aksjer. Siden 2006 har selskapet vært 100 % eid av Oppdal kommune. 530 aksjer ble ervervet på begynnelse av 70-tallet for kr. 265.000, 492 aksjer i 2004 for kr. 55 mill. og de siste 17 aksjer i 2006 for kr. 3,4 mill. Oppdal Everk AS er 100 % eier av Vitnett AS som driver salg av konsulenttjenester innen IT, bredbåndstjenester og butikksalg innen databransjen. Med unntak av datterselskapet Vitnet AS er virksomheten organisert i ett selskap, som betegnes som morselskap. Morselskapet hadde i 2013 19,3 årsverk og konsernet 27,3. Selskapet ledes av et styre på 5 medlemmer. Ordfører møter på vegne av kommunen i generalforsamlinger etter forutgående fremleggelse av sakene for kommunestyret. Formannskapet innstiller ved valg av styremedlemmer. I følge selskapsvedtektene er det ingen andre saker enn de som følger av aksjeloven som skal behandles av generalforsamlingen. Kommunestyret har også bestemt at formannskapet skal avholde årlige dialogmøter med selskapet. Etter ekstraordinær generalforsamling 17.07.2014 er styret sammensatt slik: - Olav Bjørndal styrets leder - Johan Jensen styremedlem - Cecilie Nitter styremedlem - Petter Bye styremedlem - Marit Vognild Grøtte styremedlem Daglig leder er Ståle Rian. Noen økonomiske nøkkeltall for morselskapet Oppdal Everk AS for siste 8 år: (alle tall i hele tusen) Salgsinntekter Andre driftsinntekter Resultat drift Finansposter Årsresultat etter skatt Utbytte Egenkapital Egenkapital i % 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 79.827 7.288 61.904 4.621 94.359 4.858 134.396 4.426 91.525 3.823 110.149 3.552 89.610 3.709 92.621 3.010 3.500 80.482 0 77.601 * 56,4 2.500 85.803 9.000 82.498 6.000 73.803 11.400 70.988 13.091 67,844 10.182 65.808 8.388 -1.204 6.381 57,7 -1.873 -842 -2.715 9.108 -904 5.805 61,5 23.669 -632 17.695 48,6 12.556 -374 8.815 56,8 20.998 -480 14.544 52,1 21.944 -588 15.128 51,1 *Bokført verdi uttaksrettighet i Driva kraftverk med tidligere verdi kr. 5.487 er avskrevet mot annen egenkapital i 2012 med bakgrunn i tingrettsdom 18.01.2013 -4Revisjon Fjell IKS 17.817 -701 12.115 51,3 Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» 1.4 Vitnett AS Vitnett AS ble stiftet den 15.01.2000 med aksjekapital på kr 100.000. Selskapets formål ved stiftelse var: Omsetning av konsulent tjenester innen IT, maskinvare og programvare, samt delta i selskap med tilsvarende formål. Vitnett AS fremstår i dag som den viktigste tilbyderen av bredbåndsinfrastruktur, og relatert IKT-tjenester i Oppdal. Selskapet har 88,7 % av leveransene til private husholdninger og 80,7 % av bedriftene (SSB-tall 2. kvartal 2014 i flg. Vitnett AS). Vitnett AS er i dag den eneste fiberaktøren som bygger fiber til hytter, boliger og smb-bedrifter i Oppdal. Telenor bygger noe fiber til større bedrifter som f.eks. Statens Hus, Coop etc., men de søker i større grad samarbeid med lokale aktører som Vitnett AS. Telenor (datter Canal Digital) solgte sitt kabelnett i Oppdal til Oppdal Everk AS, gjennom dette har de snart doblet sin kundebase på TVformidling solgt inn gjennom Vitnett AS. Gjennom kabelnettet som Oppdal Everk AS kjøpte og videre utbygging med installasjoner fra Vitnett AS leverer nå Vitnett AS komplette pakker til boliger, hytter og smb-bedrifter innen datakommunikasjon, kabel-tv og telefoni. Vitnett AS har pr. 3. kvartal 2014 2395 bredbåndskunder, hvorav 180 er bedrifter. Selskapets årsberetning for 2013 beskriver virksomhetens art som følger: Selskapet driver med salg og drift av bredbånds- og TV tjenester for privat- og bedriftsmarked, konsulenttjenester innen IKT og med produktsalg inne IKT-bransjen. Selskapet drives fra leide lokaler. Selskapet har 8 ansatte. Etter siste ordinære generalforsamling avholdt den 12.06.2014 er styret sammensatt slik: - Harald Sundseth styrets leder - Arnt Nerhoel styremedlem - Liv Brevik styremedlem - Sindre Rynning Hansen styremedlem - Øystein Kroll Selbekk styremedlem Daglig leder er Stig Otto Strand Noen økonomiske nøkkeltall for datterskapet Vitnett AS for siste 8 år: (alle tall i hele tusen) Salgsinntekter Resultat drift Finansposter Årsresultat etter skatt Utbytte Egenkapital Egenkapital i % 2013 20.023 1.203 -59 829 0 5.699 50,0 2012 18.348 1.044 -59 719 0 4.870 48,6 2011 15.582 393 -118 275 0 4.151 42,2 2010 14.517 686 -214 472 0 3.876 32,5 -5Revisjon Fjell IKS 2009 11.218 627 -255 371 0 3.403 38,8 2008 11.682 658 -309 349 0 3.032 34,0 2007 11.718 69 -226 -156 0 2.682 30,5 2006 11.083 466 -278 187 0 2.838 29,6 Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» 1.5 Aksjeselskapsformen Et viktig kjennetegn med aksjeselskapsformen er eiernes begrensede økonomiske ansvar. Eierne er ikke ansvarlig for selskapets forpliktelser utover innskutt kapital. Vi presenterer her noen generelle merknader om selskapsstyring som danner bakteppe for selskapskontrollen. I aksjeselskaper finnes det tre hovedroller: Eier Styre Daglig leder Eierrollen utøves gjennom generalforsamlingen. Eierne/generalforsamlingen velger styret i selskapet. I henhold til aksjelovens bestemmelser er ikke aksjeeierne faktiske eiere av selskapet, som en selvstendig juridisk person, men eier kun verdipapiret – aksjen – som gir adgang til generalforsamlingen der eierrettighetene kan utøves etter aksjelovens bestemmelser. Det er gjennom å definere formålet for selskapet, gjennom vedtekter og ved å gi føringer gjennom vedtak i generalforsamlingen at eieren kan utøve eierskapet sitt. Eierrollen utøves således primært i generalforsamlingen. Forvaltningen av selskapet hører inn under styret som arbeider selvstendig innenfor aksjeloven og andre relevante lover og forskrifter samt selskapets vedtekter og andre rammer gitt i form av vedtak i generalforsamlingen. Styrets oppgaver vil være å stå for den totale ledelse og utvikling av selskapet, både strategisk og operativt. Innenfor sitt mandat fatter styret beslutninger og har ansvaret for gjennomføring. Styret plikter å etterkomme beslutninger fattet i generalforsamlingen når de er i samsvar med selskapets formål, vedtekter og lov. Generalforsamlingens instruksjonsrett til styret er begrenset til de sakene som kommer opp i generalforsamlingens møte, og som ikke går utover styrets egen kompetanse. Generalforsamlingen kan gi føringer og forventinger om mange forhold, men ikke overstyre styrets kompetanseområder. Verken kommunestyret eller rådmann har instruksjonsmyndighet overfor styret eller daglig leder. Skulle kommunestyret ha merknader til utviklingen av selskapet, må dette tas opp i generalforsamlingen som sak med tilhørende vedtak, alternativt ved å velge nytt styre som i større grad er innstilt på å lede selskapet slik eier ønsker. Det er et viktig prinsipp i aksjeloven at de tre rollene, eier, styret og daglig leder, ikke blandes sammen. Eierne bør ha klare meninger om hva som er eieroppgaver, eierroller, og hvilke kanaler eieren skal benytte for å påvirke virksomhetens utvikling. Aktivt eierskap betyr ikke detaljstyring, overstyring eller for stor grad av operativ nærhet. En eier skal ha distanse og overblikk som gir generalforsamlingen grunnlag for strategiske føringer. En eier skal ikke gripe inn i selskapets ledelse. Ledelsen tillegger styret i samspill med daglig leder. -6Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» 1.6 Eierstyring KS Eierforum har utarbeidet 19 anbefalinger om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt eide selskaper og foretak. En av anbefalingene går på at kommunen skal utarbeide eierskapsmelding. Eierskapsmelding defineres her som et overordnet politisk styringsdokument for virksomhet som er lagt til et annet rettssubjekt, eget styre eller en vertskommune eller til et annet interkommunalt organ. Gjennom eierskapsmeldingen kan kommunen gi mer overordnede styringssignaler til selskapene. Eierskapsmeldingen bør reflektere det rettslige ansvarsforhold mellom selskapsform og eier. Et grunnleggende dilemma ved å fristille deler av den kommunale virksomheten gjennom opprettelse av selvstendige selskaper, er hvordan man skal balansere frihet og styring. Sett fra et demokratisk ståsted vil dette være et spørsmål om hvor langt man kan gå i retning av å gi selskapene en fristilt rolle, slik at de kan drive på en forretningsmessig effektiv måte uten at man mister muligheten for overordnet politisk styring og kontroll. Som nevnt ovenfor, når det gjelder aksjeselskaper, har kommunen ingen formell makt i selskapet utenfor generalforsamlingen. Generalforsamlingen velger styret i selskapet og har dermed herredømme over styresammensetningen. Dette er et viktig grunnlag for eiermessig styring og kontroll av selskapet. Andre virkemidler som kommunen i kraft av å være eier kan benytte er først og fremst knyttet til utformingen av vedtektene til selskapet, instrukser samt andre styringsdokumenter som fastsetter rammer og nærmere regler for styret og daglig leders drift av selskapet. I denne sammenheng kan kommunen i kraft av å være eier også legge føringer i forbindelse med utarbeidelse av selskapets strategi, hva som skal være prioriterte mål og hva som skal være indikatorer for suksess. Vi kan si at eierstrategi er de prioriteringer, tiltak og resultatkrav kommunen har overfor det enkelte selskap for å sikre at selskapet ivaretar målsettinger som eieren har satt. 2 FORMÅL, AVGRENSNING, PROBLEMSTILLER, METODE OG REVISJONKRITERIER 2.1 Formål Formålet med revisjonen er å undersøke om Oppdal Everk AS oppfyller krav som er stilt i Oppdal kommunes eierskapsmelding for selskapet. Videre søkes det å finne en bekreftelse på hvorvidt kommunestyrets forutsetning ved Oppdal Everk AS kjøp av kabelnett driftet av Vitnett AS ikke skal svekke utbytteevnen i Oppdal Everk AS, er oppfylt. -7Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» 2.2 Avgrensning Bestillinga fra kontrollutvalget la vekt på å undersøke om Oppdal Everk AS og Vitnett AS har oppnådd resultater som er vedtatt i eierskapsmeldingen for Oppdal Everk AS og forutsetninger gjort i vedtak i kommunestyret da Oppdal Everk AS kjøpte bredbåndsnett i Oppdal. Undersøkelsen er avgrenset til å sammenstille oppnådde resultat opp mot krav inntatt i eierskapsmeldingen og vedtak i kommunestyret. Kontrollutvalget har ansvar for selskapskontroll i interkommunale selskaper og kommunalt eide aksjeselskaper. Kontrollutvalget og revisor har rett til å innhente opplysninger fra selskapsorganer og til å være til stede i generalforsamlinger. Når det gjelder selskaper der kommunen er deleier, har kontrollutvalget ikke tilsvarende rolle. Oppdal Everk AS er 100 % eid av Oppdal kommune. Oppdal Everk AS eier videre Vitnett AS 100 % og kravet om fullt innsyn for kontrollutvalget og revisor er således til stede. Vi har fått god tilgang til informasjon i forhold til denne undersøkelsen. 2.3 Problemstillinger Oppdal kommune har vedtatt egen eierskapsmelding for Oppdal Everk AS i kommunestyret den 03.12.2009 i sak 09/83. I kommunestyret den 11.04.2012 sak 12/24 ble eierskapsmelding for Oppdal kommune sine eierinteresser samlet vedtatt. Eierskapsmeldingen vedtatt 03.12.2009 for Oppdal Everk AS med de krav som der er inntatt gjelder så fremt ikke disse er endret i senere eierskapsmeldinger. Siste eierskapsmelding vedtatt 11.04.2012 endrer ikke på nevnte krav. I henhold til bestillingen fra kontrollutvalget ønskes det at følgende problemstillinger belyses: Har Oppdal Everk AS oppfylt krav til selskapet som framgår av kommunens eierskapsmelding for selskapet i kap. 8.2 pkt. 2 som er som følger: Styret må sørge at selskapet foretar resultatsplitting mellom virksomhetsområder, har gode regnskapsrutiner for korrekt fordeling, og lager resultatoppsett der lønnsomheten til de ulike virksomhetsområdene tydelig fremgår. Styret skal med utgangspunkt i dagens organisering vurdere om selskapsorganisering er optimal med tanke på synliggjøring av effektiviteten i nettvirksomheten og muligheten for framtidig strukturendring, jfr. pågående strukturendringsprosess for midtnorsk energibransje, og samtidig finne løsninger som ivaretar hensynet til offentlig innsyn, samt muligheter for innspill og kontroll. Sak om slik organisering med mulige alternativer, legges fram for ekstraordinær generalforsamling så snart som mulig, og senest til den faste, årlige generalforsamlingen i 2010. Har Oppdal Everk AS oppfylt krav til selskapet som framgår i kommunens -8Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» Eierskapsmelding for selskapet kap. 8.2 pkt. 9 bokstavene A – F som er som følger: a. Avkastningen på nettkapitalen (driftsresultat for nettvirksomheten i forhold til NVE-verdi) skal minst utgjøre 7 % b. Kraftomsetningen til sluttbruker skal gi et positivt resultat c. Selskapets egenkapitalandel skal ikke være lavere enn 40 % og ikke høyere enn 50 % d. I investeringsbeslutninger skal prosjekt som gir en egenkapitalavkastning etter skal lavere enn 6 % regnes som ulønnsomme. e. Så lenge dagens forvaltningsregime for Drivarettigheten vedvarer, skal det økonomiske resultat (inklusiv renteinntekter) uavkortet tilbakeføres kommunen i form av utbytte f. Anvendelsen av avkastningen fra nettvirksomheten og sluttbrukeromsetningen skal primært bero på eierens forventning om et forutsigbart utbytte. På lang sikt forventer eieren at utbytte som tilsvarer 5 % av egenkapitalen i nettet (NVE-verdi fratrukket påhvilende langsiktig gjeld). Gir virksomheten i Vitnett AS dekning for Everkets investering i kabelnett slik at utbytteevnene i Oppdal Everk AS ikke er svekket? Vi formulerer de 3 problemstillingene kortfattet slik: 1. Har Oppdal Everk AS foretatt resultatsplitting mellom virksomhetsområder og har selskapet vurdert sin organisering? 2. Har Oppdal Everk AS oppfylt finansielle krav til selskapet? 3. Gir virksomheten i Vitnett AS dekning for Everkets investering i kabelnett? 2.4 Metode Denne undersøkelse er basert på Norges Kommunerevisorforbunds (NKRF) standard for forvaltningsrevisjon «RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon. Vi har konsentrert våre undersøkelser om årene 2010, 2011, 2012 og 2013. Eierskapsmelding for Oppdal Everk AS ble vedtatt i kommunestyret i desember 2009. I april 2012 ble samlet eierskapsmelding vedtatt i kommunestyret der også Oppdal Everk AS er medtatt. Vi har lagt til grunn i våre vurderinger eierskapsmelding for Oppdal Everk AS vedtatt i desember 2009 så fremt nyere eierskapsmelding ikke har inntatt endringer spesifikt for Oppdal Everk AS. Vi har hentet ut tilgjengelig tallmateriell fra offisielle regnskaper som er revidert av ekstern revisor for selskapene Oppdal Everk AS og Vitnett AS. Der tallgrunnlaget ikke er tilstrekkelig ut fra offisielle regnskap, har vi innhentet tilleggsopplysninger fra selskapene. Data mottatt her er oversendt ekstern revisor og er blitt bekreftet/verifisert. Undersøkelsen er i hovedsak lagt opp som en kombinasjon av dokumentanalyse (fra regnskap, styreprotokoller og protokoller fra generalsamlinger) og samt innhentet ytterligere utfyllende opplysninger fra selskapet. -9Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» 2.5 Revisjonskriterier Revisjonskriterier er et sett målekriterier vi bruker i våre vurderinger og konklusjoner. Revisjonskriteriene blir normalt fastsatt ut fra kilder som lover, politiske vedtak og føringer, kommunens egne retningslinjer samt eventuelt anerkjent teori og/eller løsninger hos andre sammenlignbare virksomheter. I dette tilfelle har vi satt opp følgende revisjonskriterier: 2.5.1 Lovbestemmer mv Lov om aksjeselskaper Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndighet i selskapet, jfr. aksjelovens § 5-1. Generalforsamlingen skal etter lovens § 5-5 behandle og vedta årsregnskap, årsberetning og utbytte og ellers andre saker iht. loven eller vedtektene. Styrets oppgave og ansvar er underlagt reglene i lovens § 6-12 og § 6-13. Styret skal i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Det skal påse at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, aksjonæravtale, vedtekter, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av generalforsamlingen, og sørge for at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Regnskaps-, skatte- og avgiftsregler (lover om årsregnskap, skatt og merverdiavgift) Vi går i denne undersøkelsen ikke særlig inn på disse forholdene. Selskapenes regnskaper er revidert av egen ekstern revisor og ren revisjonsberetning er avlagt for årene vi har sett på. 2.5.2 Retningslinjer gitt av eierne Vedtekter for Oppdel Everk AS og Vitnett AS Oppdal Everk AS Selskapets formål er å sørge for sikker energidistribusjon for kommunens innbyggere, energisalg til konkurransedyktige betingelser og annen virksomhet som står i forbindelse med dette. Vitnett AS Omsetning av konsulent tjenester innen IT, maskinvare og programvare, samt delta i selskap med tilsvarende formål. Vedtektene angir i begge selskapene hvilke saker som generalforsamlingene skal behandle. Dette begrenser seg til de saker som generalforsamlingen etter lov må behandle og gjelder mest årsregnskapssaker, herunder valg. Vedtektene nevner ikke noe om hvordan styret skal drive selskapet, men dette forholdet vil reguleres av den til enhver tid gjeldende aksjelovgivning. - 10 Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» Aksjonæravtale Det foreligger ingen aksjonæravtale, noe som heller ikke er aktuelt når det for begge selskaper kun er en eier, dvs. 100 % eiet av Oppdal kommune for Oppdal Everk AS som igjen eier 100 % i Vitnett AS. Andre retningslinjer gitt av eierne Eierskapsmelding Oppdal kommune har vedtatt eierskapsmelding for Oppdal Everk AS. I tillegg har Oppdal kommune vedtatt eierskapsmelding som omfatter og nærmere beskriver samtlige eierinteresser kommunen har. Eierskapsmeldingen som gjelder for Oppdal Everk AS har inntatt forholdsvis detaljerte krav knyttet både til eier og selskapet. Problemstillinger knyttet til denne forvaltningsrevisjon er i hovedsak en nærmere undersøkelse og kartlegging av om en del av de krav som er inntatt i eierskapsmeldingen er oppfylt. Dette er i hovedsak knyttet til finansielle krav. Eierskapsmeldingen for Oppdal Everk AS omtaler i liten grad Vitnett AS utover at Oppdal Everk AS er hovedeier og at selskapet driver salg av konsulenttjenester innen IT, breddbåndstjenester og butikksalg innen databransjen. I kommunens samlede eierskapsmelding fremgår følgende omtale av Vitnett AS: Spørsmål om selskapet bør utvide eller begrense sine virksomhetsområder dreier seg om eierstrategi og lønnsomhet. Det er en strategisk beslutning å ta stilling til hvilke virksomhetsområder selskapet (Oppdal Everk AS) skal gå inn i. Oppdal Everk AS har kjøpt kabelnettet i Oppdal, og leier det ut til heleide datterselskapet Vitnett AS. Vitnett AS er den viktigste aktøren i Oppdal innen kommunikasjon, informasjon og underholdning. Revisjonskriteriene vil bli nærmere konkretisert under hver enkelt problemstilling. 3 HAR OPPDAL EVERK AS FORETATT RESULTATSPLITTING MELLOM VIRKSOMHETOMRÅDER OG HAR SELSKAPET VURDERT SIN ORGANISERING? 3.1 Revisjonskriterier: I Oppdal kommune sin eierskapsmelding for Oppdal Everk AS vedtatt i kommunestyret 03.12.2009 er det inntatt krav både til Oppdal kommune som eier og Oppdal Everk AS. I senere vedtatt eierskapsmelding i kommunestyret den 11.04.2012 ble eierskapsmelding for alle selskap og virksomheter som Oppdal kommune har eierinteresser i, med mer overordnede målsettinger og forventninger vedtatt. Finansielle nøkkeltallskrav er der ikke gjentatt, men gjelder etter revisjon sin vurdering fortsatt og som også er bekreftet av eier Oppdal kommune. - 11 Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» 3.2 Kravet som eier har inntatt er knyttet til om Oppdal Everk AS foretar resultatsplitting for de ulike virksomhetsområder kraftomsetning, distribusjonsnett og annen virksomhet, herunder nettdrift. Videre er det inntatt krav om at styret skal foreta en nærmere vurdering av dagens organisering og vurdere om selskapsorganiseringen er optimal med tanke på synliggjøring av effektiviteten i nettvirksomheten. Fakta I årsregnskapene for Oppdal Everk AS for 2010-2013 er det inntatt en sammenstilling som viser virksomhetsfordelt resultat som følger: Tabell 3.2.1 Fra årsregnskap 2010(alle tall i hele 1.000kr) Kraftomsetning Driftsinntekter Kraftkjøp m.v. Personalkostnader Avskrivninger Andre driftskostnader Driftsresultat 86.824 69.430 760 240 1.353 15.041 Distribusjonsnett Tabell 3.2.2 Fra årsregnskap 2011(alle tall i hele 1.000kr) Kraftomsetning Driftsinntekter Kraftkjøp m.v. Personalkostnader Avskrivninger Andre driftskostnader Driftsresultat 56.001 46.558 940 241 1.175 7.087 Distribusjonsnett Tabell 3.2.3 Fra årsregnskap 2012(alle tall i hele 1.000kr) Kraftomsetning Driftsinntekter Kraftkjøp m.v. Personalkostnader Avskrivninger Andre driftskostnader Driftsresultat 28.174 25.498 851 38 1.787 0 50.245 19.357 9.410 5.435 6.561 9.482 41.268 12.991 11.815 5.779 6.298 4.385 Distribusjonsnett - 12 Revisjon Fjell IKS 36.102 10.243 12.555 5.691 7.756 - 143 Annen virksomhet Totalt 1.753 108 752 740 1.007 - 854 138.822 88.895 10.922 6.415 8.921 23.669 Annen virksomhet Totalt 1.948 386 944 2.018 964 - 2.364 99.217 59.935 13.699 8.038 8.437 9.108 Annen virksomhet Totalt 2.250 272 892 2.051 765 - 1.730 66.526 36.013 14.298 7.780 10.308 - 1.873 Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» Tabell 3.2.4 Fra årsregnskap 2013(alle tall i hele 1.000kr) Driftsinntekter Kraftkjøp m.v. Personalkostnader Avskrivninger Andre driftskostnader Driftsresultat Kraftomset ning 35.501 32.233 877 37 2.531 - 177 Distribusjonsnett 48.003 12.188 13.067 5.962 8.070 8.716 Televirksomhet 1.536 0 409 2.021 427 - 1.321 Annen virksomhet 2.075 211 339 106 249 1.170 Totalt 87.115 44.632 14.692 8.126 11.277 8.388 Fra resultatregnskapene for 2010 – 2013, som gjengitt i tabellene ovenfor, ser vi at resultatene spriker mye både innenfor kraftomsetning og distribusjonsnett. Samlet omsetning er gått ned, fra kr 138.822.000 i 2010 til kr 66.526.000 i 2012 for så og stige til kr 87.115.000 i 2013. Driftsresultatet er positivt med unntak av 2012 som viser underskudd stort kr 1.873.000. Tilsvarende oppstilling er inntatt i selskapets årsberetning fra og med regnskapsåret 2007. I tillegg er det i egen note til regnskapet gitt informasjon som viser mer/mindreinntekt på nettvirksomheten. Denne noten er inntatt samtlige år tilbake fra 2005 som er så langt vi har gått tilbake for årsregnskap for Oppdal Everk AS. I selskapets styremøte avholdt den 26.08.2011 sak 17 – B er kravet i eierskapsmeldingen som inntatt ovenfor i pkt. 3.1 behandlet. I saken er følgende inntatt i referat fra styreprotokollen: Styret var av den oppfatning at selskapet har gode regnskapsrutiner. God kontroll over resultatsplitting mellom virksomhetsområdene og oversiktlig rapportering. Styret fant samtidig at selskapets nåværende organisering er for tiden mest hensiktsmessig og ikke til hinder for framtidige strukturendringer. Styret diskuterte rapporteringsmetoder overfor selskapets eier. Vedtak: Styret vedtok å utarbeide eget vedlegg til årsberetningen med utfyllende informasjon og nøkkeltall for best mulig rapportering til eier der resultatene fra de forskjellige avdelinger fremkommer tydelig. Dette fra og med fremleggelse av årsberetning for 2011. Everksjefen utarbeider et eget notat som omhandler selskapets organisering og regnskapsrutiner. Dette fremlegges på neste styremøte. Som vedlegg til selskapets årsberetning for 2013 er det inntatt en oversikt over nettinntekter for årene 2007 – 2013 – se nærmere tabellen i pkt. 4.1.1. i rapporten. Videre er det i egen sak til generalforsamlingen avholdt 19.06.2014 følgende forslag til vedtak: Oppdal Everk AS har en resultatframleggelse som gir et godt uttrykk for de ulike virksomhetsområders lønnsomhet. NVEs regelverk for regnskapsføring for nettdrift gir et godt bilde av effektiviteten samt hindrer kryss-subsidiering. - 13 Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» Selskapet praktiserer meroffentlighet. Selskapsstruktur for nettselskap på landsbasis er under debatt jfr. Reitenutvalget. Det forventes statlige føringer for strukturendringer. Oppdal Everk AS er godt posisjonert for å møte framtidas utfordringer. Selskapet er aksjonær i Energialliansen AS, hvor formålet er å utvikle et produktselskap for salg av strøm. Videre er samarbeidet med KRK og Gauldal energi etablert, basert på intensjonsavtale av juni 2012 med tanke på kostnadsbesparelser. I protokoll fra årsmøtet den 19.06.2014 er det inntatt følgende vedtak: Generalforsamlingen tar styrets redegjørelse til etterretning. I mai 2014 la Reitenutvalget frem sin rapport «Et bedre organisert strømnett». Reitenutvalget er en ekspertgruppe oppnevnt av Olje- og energidepartementet som hadde til hensikt å drøfte og vurdere en mer hensiktsmessig organisering av strømnettet, samt komme med forslag til virkemiddelbruk og strategi for gjennomføring. Reitenutvalget legger i utgangspunktet opp til at distribusjonsnettet i Norge bør vurderes samles i større enheter for dermed å kunne realisere stordriftsfordeler. Innvendinger mot stordrift er mange, bla. at lokal tilhørighet og styring og dermed prioriteringer lokalt vil bli svekket. Oppdal Everk AS sin framtid vil i denne sammenheng som selvstendig enhet være avhengig av NVE sine rammer. I rapportens sammendrag og anbefalinger sies det bla. Det er mange små selskap i distribusjonsnettet i Norge. Av 136 selskaper har 103 en kundemasse på færre enn 10.000 kunder. Kun selskap med over 100.000 kunder har selskapsmessig funksjonelt skille nettvirksomhet og omsetning kraft. Ekspertgruppens tilrådninger er bl.a. at det bør være selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og aktiviteter knyttet til produksjon og omsetning, men at det fortsatt skal være tillatt å organisere nett og andre aktiviteter i samme konsern. 3.3 Revisjonens vurdering Oppdal kommune har gjennom sin eierskapsmelding gitt generelle retningslinjer og forutsetninger for sitt eierskap i Oppdal Everk AS. Etter vår vurdering har eier gjennom selskapets vedtekter gitt en tydelig beskrivelse av hva som er selskapets formål, men det er ikke gitt en presis eierstrategi. Eiernes målsettinger, forventninger og resultatkrav bør være grunnleggende forutsetninger for en strategisk drift av selskapet. Oppdal kommune har ikke kortsiktige økonomiske motiv for sitt engasjement i selskapet, og har ønske om å utøve aktivt eierskap for videre utvikling av selskapet. De siste årene har strategiske diskusjoner om veien videre blitt overskygget av saken med Drivarettigheten. Oppdal Everk AS sin virksomhet er i hovedsak delt innenfor 3 områder - 14 - Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» Kraftomsetning Distribusjonsnett Televirksomhet/bredbånd/kabelnett Frem til og med 2011 administrerte Oppdal Everk AS Drivakrafta. Fra om med 2012 er denne overført i sin helhet til eier, Oppdal kommune. Oppdal Everk AS har ingen egenproduksjon av kraft, dvs. at de er avhengig av å kjøpe all kraft i markedet. Dette skjer delvis til fastprisavtaler og delvis i spotmarkedet. Påslag til forbruker er den margin Oppdal Everk AS sitter igjen med til dekning av kostnader og fortjeneste. Drivakrafta ga betydelig driftsresultat frem til og med 2011, men fra og regnskapsåret 2012 er det tilnærmet 0-resultat innenfor kraftomsetningen. Kraftomsetningen har de siste årene fått en betydelig konkurranse og de større aktører har presset prisene til forbruker nedover. For virksomhetsområdet distribusjonsnett har de lokale everk «monopol» som eier, men må samtidig gi åpning for hvem som helst til å kunne få levere kraft til forbrukere. Nettleie er regulert gjennom at NVE fastsetter hvilken pris netteier kan ta for distribusjon knyttet til sitt nett lokalt. Nettleien innkreves på to nivå, fast årsleie og leie knyttet til mengde levert/forbrukt strøm. Ved lavt strømforbruk får everket som konsekvens lavere inntekt på sitt nett og motsatt ved større strømforbruk. Dette gjenspeiler seg også i regnskapene til Oppdal Everk AS der f.eks. driftsresultat nett i 2012 viser kr. 143.000 i underskudd og kr. 8.716.000 i overskudd i 2013 for nettvirksomheten. Strømnett som krever store kostnader til opprustning, nett med store avstander distriktsmessig samt forholdsvis lite volum sentrale strøk, vil få og har store utfordringer med å få lønnsomhet i nettdistribusjon. Oppdal Everk AS har gjennom sin redegjørelse til generalforsamlingen gitt uttrykk for at de har god drift og at Oppdal Everk AS er godt posisjonert for å møte framtidas utfordringer. Revisjons vurdering er at Oppdal Everk AS som lokal leverandør og med lokalt eierskap fortsatt vil kunne bestå som selvstendig enhet, men at krav fra sentrale myndigheter om strukturendringer vil kunne gå mot etablering av større enheter. Lokale eiere vil i mindre grad kunne forvente å få store utbytter på sine eierskap knyttet til de mindre distribusjonsselskaper. Revisjonen mener at Oppdal Everk AS har foretatt resultatsplitting på virksomhetsområder slik som eier har krevd. I regnskapet for 2013 har Oppdal Everk AS i tillegg også inntatt nytt virksomhetsområde Televirksomhet. Denne viser inntekter og kostnader til området som driftes i hovedsak av datterselskapet Vitnett AS. Sak om organisering med mulige alternativer sett i forhold til pågående strukturendringsprosess for midtnorsk energibransje var inntatt som krav i eierskapsmeldingen og skulle fremlegges i generalforsamlingen i 2010. Saken ble først behandlet av styret i 2014 og redegjort for i generalforsamling den 19.06.2014. - 15 Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» Vi mener at Oppdal Everk AS dermed har oppfylt kravet om behandling av organisering med mulige alternativer, men at det har tatt unødvendig lang tid. 3.4 Revisjonens konklusjon Revisjonen mener at Oppdal Everk AS har foretatt resultatsplitting på virksomhetsområder slik som eier har krevd. Vi mener at Oppdal Everk AS har oppfylt kravet om behandling av organisering med mulige alternativer, men at det har tatt unødvendig lang tid. 4 HAR OPPDAL EVERK AS OPPFYLT FINANSIELLE KRAV TIL SELSKAPET? 4.1. Revisjonskriterier: I Oppdal kommune sin eierskapsmelding for Oppdal Everk AS vedtatt i kommunestyret 03.12.2009 er det inntatt krav både til Oppdal kommune som eier og til selskapet. I følge eierskapsmeldingen for selskapet kap. 8.2 pkt. 9 bokstavene A – F skal selskapet styres etter følgene finansielle mål fra eieren: a. Avkastningen på nettkapitalen (driftsresultat for nettvirksomheten i forhold til NVE-verdi) skal minst utgjøre 7 % b. Kraftomsetningen til sluttbruker skal gi et positivt resultat c. Selskapets egenkapitalandel skal ikke være lavere enn 40 % og ikke høyere enn 50 % d. I investeringsbeslutninger skal prosjekt som gir en egenkapitalavkastning etter skatt lavere enn 6 % regnes som ulønnsomme. e. Så lenge dagens forvaltningsregime for Drivarettigheten vedvarer, skal det økonomiske resultat (inklusiv renteinntekter) uavkortet tilbakeføres kommunen i form av utbytte f. Anvendelsen av avkastningen fra nettvirksomheten og sluttbrukeromsetningen skal primært bero på eierens forventning om et forutsigbart utbytte. På lang sikt forventer eieren et utbytte som tilsvarer 5 % av egenkapitalen i nettet (NVE-verdi fratrukket påhvilende langsiktig gjeld). 4.2 Fakta og revisjonens vurdering. 4.2.1 Krav etter bokstav a: Avkastningen på nettkapitalen (driftsresultat for nettvirksomheten i forhold til NVEverdi) skal minst utgjøre 7 %. I vedlegg til årsberetning for 2013 er det bl.a. inntatt en oversikt som viser nettinntekter og avkastning på nettkapital for årene 2007 – 2013. - 16 Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» Denne viser følgende hovedtall: Avkastning nettkapital (alle tall i hele 1.000) Investert kapital nettdrift 1 % påslag for omløpsmidler Kapitalgrunnlag avkastning Driftsresultat nettdrift Avkastning i % 2013 2012 86.513 865 87.378 8.716 10,0 82.811 828 83.639 - 143 - 0,2 2011 81.066 811 81.877 4.385 5.4 2010 77.782 778 78.560 9.482 12.1 Gjennomsnitt 2010-2013 82.043 820 82.863 5.610 6,77 Gjennomsnittlig avkastning på nettkapitalen for perioden 2007-2013 viser at denne har vært 7 % i følge Oppdal Everk AS egne opplysninger. I perioden 20102013 har avkastningen vært 6,77 %. Som det fremgår av ovenstående oversikt er avkastningen på nettdrift betydelig variabel fra år til år. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fastsetter hva nettleverandører kan ta i nettleie basert på delvis historiske tall, behov for fornyelse og vedlikehold og oppnådd resultat tidligere år. Nettleien tas inn delvis som en variabel inntekt basert på kundens strømforbruk og en årlig fastavgift. Nettleien vil som følge herav svinge en del i forhold til hvor mye samlet strøm som er levert gjennom året. Sammenligning Nettleietariffer - Sør-Trøndelag Vinter 2014 Omregnet m/ Selskap Fastledd Energiledd Energiledd x Sum 20.000 kWh 20.000kWh øre/kWh Orkdal Energi AS 2 125 27,1 5 428 7 553 37,8 Fosenkraft AS 2 495 35,8 7 150 9 645 48,2 Oppdal Everk AS 1 875 42,4 8 472 10 347 51,7 Gauldal Energi AS TrønderEnergi AS 2 875 37,5 7 500 10 375 51,9 1 675 44,9 8 972 10 647 53,2 Røros Everk 2 375 43,6 8 722 11 097 55,5 Hemne Kraftlag 2 987 41,9 8 376 11 363 56,8 Rissa Kraftlag 3 000 42,6 8 522 11 522 57,6 Selbu Energiverk 3 500 43,9 8 772 12 272 61,4 Kvikne Rennebu Snitt i SørTrøndelag 3 375 48,0 9 598 12 973 64,9 2 628 40,8 8 151 10 779 53,9 2 375 40,1 8 022 10 397 52,0 Snitt i NorTrøndelag - 17 Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» Ovenstående tabell viser nettleiepris Oppdal Everk AS har tatt ut mot forbruker vinteren 2014 sammenholdt mot øvrige nettselskap i Sør-Trøndelag. Her kommer Oppdal Everk AS gunstig ut. Nettleie har siden 01.10.2013 vært satt ned med 2 øre pr. kWh. Revisjons vurdering Nettvirksomheten i Oppdal Everk AS leverer svært varierende avkastning slik det fremgår av ovenstående tabell. For perioden 2010-2013 er gjennomsnittligavkastning 6,77 %, mens kravet i eierskapsmeldingen er 7,0 %. For perioden 2007-2013 har gjennomsnittlig avkastning vært 7 %, dvs. at kravet inntatt i eierskapsmeldingen er blitt levert. Oppdal Everk AS har investert betydelige midler i nettdelen og det forventes at det også må foretas i årene fremover. Nyinvestering i anlegg gir ikke avkastning før nye kunder har tatt i bruk anleggene og kjøper strøm, dvs. at det blir levert strøm gjennom nytt anlegg. Det kan ta lang tid før nyanlegg gir avkastning i forhold til investeringer som er foretatt. I tillegg har Oppdal Everk AS utfordringer med opprustning og fornyelse av gammelt nett i distriktene. Revisjonen mener at Oppdal Everk AS i all hovedsak har en avkastning på sin nettvirksomhet i overensstemmelse med eiers krav. I 2013 ble avkastningen 10,0 %. 4.2.2 Krav etter bokstav b: Kraftomsetningen til sluttbruker skal gi et positivt resultat. I Oppdal Everk AS sine årsregnskap er det i egen note inntatt en oversikt over samlet kraftsalg, kostnader kjøp kraft, salg og kjøp Drivakrafta samt tilhørende kostnader knyttet til kraftsalg. Fra og med 2012 er inntekter og kostnader knyttet til Drivakrafta tatt ut av selskapets regnskap da overskudd fra og med 2012 inngår direkte til Oppdal kommune som eier av Drivakrafta etter domsavsigelse18.01.2013. Resultatregnskap virksomhetsområde kraftsalg (tall i hele 1000 kr) Kraftsalg/overføring Salg Drivakrafta Andre inntekter kraftsalg Sum inntekter fra kraftsalg Kraftinnkjøp og overføring Andel kostnad solgt Drivakraft Sum kraftinnkjøp Resultat kraftkjøp før dr.kostn Sum driftskostnader Andel felleskostnader Resultat kraftsalg Resultat kraftsalg eks. Drivakraft 2013 37.335 0 94 37.429 34.161 0 34.161 3.265 2.588 820 - 177 - 177 - 18 Revisjon Fjell IKS 2012 30.025 0 88 30.113 27.437 0 27.437 2.679 1.880 796 0 0 2011 39.946 17.352 98 57.396 38.107 9.846 47.953 9.443 1.409 918 7.087 - 419 2010 69.647 20.769 10 90.426 67.891 5.141 73.032 17.394 1.543 781 15.070 - 558 Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» Resultat for virksomhetsområde kraftsalg viser betydelig overskudd for årene 2010 og 2011 med henholdsvis kr. 15.070.000 og kr. 7.087.000. Trekkes salg og kjøp knyttet til Drivakrafta ut, viser regnskapene for 2010 og 2011 underskudd. For årene 2012 og 2013 er Drivakrafta ikke lenger medtatt i årsregnskapene til Oppdal Everk AS. Regnskapet for 2012 viser kr. 0 i resultat og regnskapet for 2013 viser et underskudd stort kr 177.000. Revisjonens vurdering Resultat kraftsalg før driftskostnader gir overskudd, dvs. at Oppdal Everk AS oppnår positivt bidrag på kjøp og salg kraft. Driftskostnadene i regnskapet viser en betydelig økning, øket fra kr 1.543.00 i 2010 til kr 2.588.000 i 2013. Det gir en økning på godt over kr 1.000.000. Det er opplyst fra Oppdal Everk AS at økte driftskostnader skyldes innføring av elsertifikater fra 01.01.2012. NVE har pålagt at omsetning og kjøp av disse skal bokføres som hhv. inntekter og som driftskostnader. For 2012 utgjør dette kr. 510.000 og for 2013 kr. 1.050.000. Kostnader knyttet til kraftomsetning har ikke øket utover kostnader knyttet til elsertifikater. Samtidig er konkurransen innen kraftomsetning betydelig og gir dermed press på marginer som kan oppnås. Mindre leverandører av kraft møter her de store aktørene med stort volum og mindre kostander i forhold til solgt volum Etter vår vurdering med små marginer på kraftsalg leverer ikke Oppdal Everk AS overskudd i sin virksomhet knyttet til kraftsalg. 4.2.3 Krav etter bokstav c: Selskapets egenkapitalandel skal ikke være lavere enn 40 % og ikke høyere enn 50 %. Morselskap: Bokført egenkapital i kr. og i % i følge årsregnskap (kr. i hele 1.000) Bokført totalkapital Bokført egenkapital Egenkapital i % av totalkapital 2013 139.580 80.482 57,7 2012 137.642 77.601 56,4 2011 139.491 85.803 61,5 2010 169.892 82.498 48,6 Bokført egenkapital har hatt en jevn økning de siste årene med unntak av 2012. Frem til og med 2011 har Oppdal Everk AS bokført i sin balanse uttaksrettighet med kr 5.487.412 som i årsregnskapet for 2012 er ført mot annen egenkapital og dermed forklarer reduksjon egenkapital i 2012. Kr 43.634.000 av samlet bokført egenkapital pr. 31.12.2013 er overkursfond. Skattereglene for everk ble lagt om per 01.01.1997, ved overgang til resultatbeskatning. Både regnskapsmessig og skattemessige verdier på nettet ble oppskrevet i Oppdal Everk AS sine regnskaper. - 19 Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» Revisjonens vurdering Kravet i eierskapsmeldingen til Oppdal kommune er at Oppdal Everk AS skal ha en bokført egenkapital ikke lavere enn 40 % og ikke høyere enn 50 %. Fra og med 2011 har bokført egenkapital i selskapet vært over 50 %. Etter vår vurdering er bokført egenkapital i selskapet høyere enn det som er angitt som øvre grense i eierskapsmeldingen. Styret i Oppdal Everk AS må ta hensyn til også andre forhold enn hva bokført egenkapital viser i % ut fra bokførte verdier, herunder krav fra långivere, likviditet og arbeidskapital. Vi kan ikke se av dokumenter vi har fått tilgang til at Oppdal kommune som eier har fremsatt krav om at egenkapital utover 50 % skal utbetales til eier eller at andre disposisjoner skal foretas. Som følge herav har eier etter revisjonen sin vurdering gitt aksept for om at egenkapitalen har vært og er høyere enn kravet i eierskapsmeldingen. 4.2.4 Krav etter bokstav d: I investeringsbeslutninger skal prosjekt som gir en egenkapitalavkastning etter skatt lavere enn 6 % regnes som ulønnsomme. Samlede investeringer (tall i hele 1.000) Nett Anleggsbidrag Sum nettinvesteringer netto Tariffapparater – toveis Inventar og utstyr Verktøy og redskaper Transportmidler Eiendommer Sum investeringer 2013 15.710 - 6.530 9.180 2.150 230 190 490 50 12.290 2012 12.940 - 7.717 5.223 1.900 290 190 1.600 50 9.253 2011 12.010 - 5.824 6.186 550 230 330 680 950 8.926 2010 10.200 - 4.020 6.180 925 250 235 2.160 0 9.750 Investeringer som er gjennomført i perioden etter at nevnte krav inntatt i eierskapsmelding for Oppdal Everk AS ble vedtatt, er i stor grad knyttet til investeringer i nett, tariffapparater toveis og transportmidler. Investeringer i nett er delvis finansiert med anleggsbidrag, dvs. at kundene har betalt en del av nødvendig investering for å få fremført nett til levering av strøm. I % av samlede investeringer utgjør anleggsbidrag i 2013 41,9 %, i 2012 59,6 %, i 2011 48,5 % og i 2010 39,4 %. Fremtidig inntjening og avkastning på investeringer i nett vil komme som fremtidig inntekt nett (nettleie) og fortjeneste salg strøm. Everket er lovpålagt å fremføre strøm til nye brukere/områder som bygges ut. I de fleste tilfelle vil slike investeringer ikke kunne tas igjen i anleggsbidrag da tilførsel frem til nytt anlegg også i mange tilfelle må rustes opp kapasitetsmessig. Oppdal Everk AS er tildelt områdekonsesjon og har leveringsplikt i sitt område. Dette betyr at offentlige myndigheter som NVE, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) m. fl. stiller krav om at everkets nett skal ha en viss kapasitet og ha en viss kvalitet, krav til sikkerhet mv. Oppdal Everk AS viser til følgende eksempel der det pålegges investeringer i nett: Generelt: Alle anlegg som prosjekteres for nyanlegg eller rehabilitering skal oppfylle kravene - 20 - Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» til en hver tid gjeldende forskrifter som everket er underlagt. De fleste parametere som ligger inne for vurdering av nettet tilsier at de er kommet fram til rehabiliteringsfasen. I april 2005 ble det lagt fram for styret en rehabiliteringsplan der tilstandsmålinger og planarbeid skulle gjennomføres innen 2015 med oppstart av rehabilitering i stor skal fra 2015. Dette er blitt utført. Eksempel på myndighetskrav som Oppdal Everk AS nevner: I 2004 stilte DSB krav om at alle plattformanlegg skal være bakkebetjent. Oppdal Everk AS hadde på det tidspunktet ca. 100 anlegg med krav til ombygging. Planprosess ble igangsett med fokus på kostnadseffektiv ombygging og god utnyttelse av kapasitet på avdelingen for gjennomføringen. Snittkostnad pr. anlegg var kr. 50.000. Antall anlegg som har vært ombygget i de enkelte år har variert, men det gjenstår nå kun 3 anlegg å bygge om i 2015. Eksempel tilstand: Tilstandsoversikt på nettet er den viktigste parameter som danner grunnlaget for valget av nettkomponenter som skal rehabiliteres. Det er i tidsrommet 2010/2013 gjennomført råtekontroll av samtlige tremaster i nettet, i alt 7.516 stk. Fra kontrollen ble igangsatt og fram til i dag (november 2014) er så godt som samtlige master som ikke ble godkjent erstattet med nye. Sikkerheten for mannskapet som skal klarte i mastene er med det ivaretatt, og leveringssikkerheten til kunder er også hensyntatt. Eksempel på elektrisk kapasitet og alder: Den elektriske kapasiteten som dagens nett innehar, blir kontinuerlig vurdert. Områder som må rehabiliteres, skal oppdimensjoneres med hensyn til kjente planer for området og en fremtidig lastøkning med 1,5 – 2%. Alder på enkelte nettkomponenter inngår til en viss grad som parameter i vurderingen av rehabilitering, stor andel av nettet i Oppdal Everk AS sitt forsyningsområde er fra 1950 - 1960. Eksempel på reguleringsplaner og andres aktiviteter: Reguleringsplaner som boligfelt, og anlegg som for eksempel Kinnpiken, kan medføre at strømnettet må oppgraderes tidligere en andre parameter tilsier. Oppdal Everk AS har leveringsplikt og må derfor følge opp utviklingen i forsyningsområdet. Aktiviteter fra andre etater vil også ofte påvirke planer for gjennomføring av rehabiliteringsoppgaver. Samhandling med andre medfører kostnadsdeling på oppgaver, og er ofte en rett vei å gå. Oppdal Everk AS har hvert år nødvendig antall møter med Oppdal kommune for utveksling av anleggsplaner. Samkjøring av trasévalg er et stikkord her. Videre kan nevnes Statens vegvesen, ny E6 og Telenor. Investering i nye tariffapparater er lovpålagt og skal være gjennomført innen utgangen av 2019 for alle strømkunder som er tilkoblet nett. Ved utgangen av 2013 har ca. 2700 fått installert nye toveis målere av i alt 6500. Dette er en investering som everkene er pålagt å gjennomføre og som de ikke de får betalt for fra kunder når installasjon skjer. - 21 Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» Eierskapsmeldingens krav til avkastning vil i svært mange sammenhenger ved rehabilitering mv. som nevnt i eksempel ovenfor fra Oppdal Everk AS være vanskelig å beregne. Revisjonens vurdering Revisjon finner ikke dokumentasjon for at styret eller administrasjonen har gjennomført beregning av egenkapitalavkastning ved investering i nyanlegg og investeringsbeslutninger. Administrasjonen i Oppdal Everk AS gir klart uttrykk for at det for de fleste nødvendige investeringer i nyanlegg er tilnærmet umulig å gjennomføre slike investeringsberegninger som fremkommer i nevnte krav i eierskapsmeldingen. Oppdal Everk AS har pålegg om å opprettholde nett som gir stabil og god kraft til innbyggere i Oppdal. I tillegg gis det sentrale pålegg om bl.a. installasjon av målere hos alle kunder som kan fjernavleses og skal være gjennomført innen utgangen av 2019. Revisjonen mener at det i større grad enn det som har vært tilfelle bør foretas beregninger og dokumentasjon. Underlag som utarbeides vil kunne benyttes i samtale med eier og på den måten kunne fjerne eventuelle diskusjoner om kravet som er inntatt i eierskapsmeldingen om at nyinvesteringer ikke er lønnsomme når avkastningen er under 6 % på egenkapital. Videre mener revisjon at pålagte nyinvesteringer fra myndigheter er umulig å ikke gjennomføre selv om avkastning på egenkapital inntatt i eierskapsmeldingen ikke kan oppfylles. Avkastning ved investeringsbeslutninger bør beregnes og sees over lengre tid og at eierskapsmeldingen hensyntar i større grad krav og pålegg som Oppdal Everk AS har. 4.2.5 Krav etter bokstav e: Så lenge dagens forvaltningsregime for Drivarettigheten vedvarer, skal det økonomiske resultat (inklusive renteinntekter) uavkortet tilbakeføres kommunen i form av utbytte. Fra og med regnskapsåret 2012 er omsetning fra Drivarettigheten ikke lenger del av Oppdal Everk AS sitt regnskap, men går direkte til Oppdal kommune som nå får alle inntekter. Regnskapstall for Oppdal Everk AS for 2009 - 2011 viser følgende vedrørende Drivakrafta: 2011 2010 2009 Salgsinntekter Drivakrafta 17.352 20.769 12.423 Andel kostnader Drivakrafta 9.846 5.141 6.901 Kostnad Oppdal Everk AS 225 156 7 Avskrivninger 212 211 211 Resultat omsetning Drivakrafta før skatt 7.069 15.261 5.304 Resultat omsetning Drivakrafta etter skatt 5.090 10.998 3.819 Eier Oppdal kommune mottatt utbytte 2.500 9.000 6.000 Tall hentet fra årsregnskap til Oppdal Everk AS - 22 Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» Oppdal kommune har mottatt utbytte fra Oppdal Everk AS med kr 6.000.000 i 2010, kr 9.000.000 i 2011 og kr 2.500.000 i 2012. Utbytte utbetales til kommunen året etter at det er avsatt i Oppdal Everk AS sitt årsregnskap. Årsoverskudd for Oppdal Everk AS var i 2009 kr 8.815.000. Oppdal kommune mottok utbytte året etter i 2010 med kr 6.000.000, dvs. kr 2.181.000 mer enn det Drivakrafta etter skatt, kr. 3.819.000, hadde som resultat. Utbytte etter skatt for 2010 var i underkant av kr 2.000.000 mindre enn det som Drivakrafta isolert har gitt i overskudd, utbetalt til Oppdal kommune i 2011 med kr 9.000.000. Oppdal Everk AS hadde i årsregnskapet for 2010 et overskudd på kr 17.695.000 etter skatt som ble disponert med kr 9.000.000 i utbytte og kr 8.695.000 avsatt til annen egenkapital. For året 2011 viser regnskapet at Drivakrafta ga kr 5.090.000 i overskudd etter skatt mens det gjøres vedtak på kr 2.500.000 i utbytte som ble utbetalt til Oppdal kommune i 2012. I oversikt mottatt fra Oppdal Everk AS har selskapet i tidsrommet 2000 til 2011 utdelt kr. 86.885.000 i ordinært utbytte med tillegg av ekstraordinært utbytte på kr. 44.417.000 i 2000, i alt kr. 131.302.000. Samlet årsresultat overskudd Drivarettigheten etter skatt i samme periode var kr. 74.257.000, dvs. at det er utbetalt kr. 57.045.000 mer i utbytte enn resultat etter skatt i perioden 2000 til 2011. Revisjonens vurdering Kravet i eierskapsmeldingen om at overskuddet for Drivarettigheten skulle gå uavkorta tilbake til kommunen i form av utbytte er etter vår vurdering ikke innfridd for årene 2010 og 2011. For disse to årene er utbyttet som Oppdal kommune mottar langt lavere enn det eierskapsmeldingen har som krav, 81,8 % av overskudd Drivarettigheten i 2010 og 49, 1 % av overskudd i 2011 utbetales som utbytte. Det er styret i selskapet som foreslår utbytte og det vedtas av eier i selskapets generalforsamling. Styret sitt forslag til utbytte skal ivareta aksjelovens bestemmelser mht. en forsvarlig egenkapital og likviditet vurdert opp mot bla. investeringsplaner og forventet økonomisk utvikling. Eier har ikke anledning til å beslutte høyere utbytte enn styret har foreslått, jfr. aksjelovens § 8-2, 1. ledd. 4.2.6 Krav etter bokstav f: Anvendelsen av avkastningen fra nettvirksomheten og sluttbrukeromsetningen skal primært bero på eierens forventning om et forutsigbart utbytte. På lang sikt forventer eieren et utbytte som tilsvarer 5 % av egenkapitalen i nettet (NVE-verdi fratrukket langsiktig gjeld). - 23 Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» Forventet krav om utbytte drift eks Drivakrafta og virkelig mottatt Nettverkskapital NVE-verdi Gjeld (unntatt kjøp/investering bredbånd) Nettverkskapital netto NVE-verdi Eiers krav til avkastning/utbytte 5 % Mottatt utbytte 2013 86.513 17.746 68.767 3.438 3.500 2012 82.811 18.874 63.937 3.198 0 2011 81.066 19.999 61.067 3.053 2.500 2010 77.782 21.099 56.683 2.834 9.000 Mottatt utbytte er det som er inntatt i regnskapet samlet og er ikke fordelt på eiers forventning knyttet til avkastning på nettverkskapitalen eller krav knyttet til Drivakrafta. Revisjonens vurdering Eier har gjennom eierskapsmeldingen satt krav om utbytte både på avkastning/ overskudd Drivakrafta og avkastning på netto nettverkskapital med 5 % på lang sikt. Samlet for årene 2009 – 2013 er eiers krav og forventing til utbytte som følge herav: (alle tall i hele 1000) 2009 2010 2011 2012 2013 Fra Drivakrafta Fra nettdel Sum krav Mottatt* 3.819 2.664 6.483 6.000 10.998 2.834 13.824 9.000 5.090 3.053 8.143 2.500 0 3.198 3.198 0 0 3.438 3.438 3.500 *Utbytte mottatt utbetales året etter avsatt i regnskap, dvs. utbytte 2009 utbetales og kommer til Inntekt Oppdal kommune i 2010 osv. Vi mener at gjeldende krav i eierskapsmeldingen til Oppdal kommune bare er innfridd for regnskapsåret 2013. For årene 2009 – 2012 ligger utbyttet langt under den forutsetningen som er uttrykt fra eieren Oppdal kommune. Vi har da ikke tatt med resultat på kraftomsetning og renteinntekter knyttet til Drivakrafta. 4.3 I eierskapsmeldingen uttrykker eier en forventning om 5% utbytte på lang sikt. Etter vår vurdering vil det pr. 2013 være for tidlig å kunne konkludere om eierskapsmeldingens krav er oppfylt. Revisjons konklusjon Avkastningen på nettkapitalen (driftsresultat for nettvirksomheten i forhold til NVEverdi) skal minst utgjøre 7 %. Revisjonen mener at Oppdal Everk AS i all hovedsak har en avkastning på sin nettvirksomhet som er i overensstemmelse med eiers krav. Kraftomsetningen til sluttbruker skal gi et positivt resultat. Vår konklusjon er at Oppdal Everk AS ikke leverer overskudd innenfor virksomhetsområdet kraftsalg. Dette er ikke overenstemmelse med eiers krav. - 24 Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» Selskapets egenkapitalandel skal ikke være lavere enn 40 % og ikke høyere enn 50 %. Oppdal Everk AS har en bokført egenkapital som er høyere enn det som er angitt som øvre grense i eierskapsmeldingen. Eier har ikke fremsatt krav om at egenkapitalen skal reduseres. I investeringsbeslutninger skal prosjekt som gir en egenkapitalavkastning etter skatt lavere enn 6 % regnes som ulønnsomme. Oppdal Everk AS har ikke foretatt beregning av egenkapitalavkastning for nye investeringer. Det foreligger dermed ikke noe grunnlag for å kunne vurdere om investeringsbeslutninger er lønnsomme eller ulønnsomme i henhold til eierskapsmeldingens krav. Stor andel av investeringer som foretas i nett er pålegg eller krav selskapet har fått og som på kort sikt ikke gir avkastning. Så lenge dagens forvaltningsregime for Drivarettigheten vedvarer, skal det økonomiske resultat (inklusive renteinntekter) uavkortet tilbakeføres kommunen i form av utbytte. Vi mener at Oppdal Everk AS for årene 2010 og 2011 ikke har innfridd kravet fra eier Oppdal kommune om at det økonomiske resultatet av Drivakrafta uavkortet skulle gå til eier i form av utbytte. Eier har i generalforsamlinger godtatt styrets forslag til utbytte. Anvendelsen av avkastningen fra nettvirksomheten og sluttbrukeromsetningen skal primært bero på eierens forventning om et forutsigbart utbytte. På lang sikt forventer eieren et utbytte som tilsvarer 5 % av egenkapitalen i nettet (NVE-verdi fratrukket langsiktig gjeld). Vi mener at det med unntak for året 2013 er avvik i utbytte fra Oppdal Everk AS i forhold til krav inntatt i eierskapsmeldingen. Eierskapsmeldingen har inntatt 5% på lang sikt, og det er således ikke korrekt å konkludere kun på enkeltår. Årsregnskapene med forslag til utbytte for Oppdal Everk AS for årene 2010-2013 er godkjent av eier i generalforsamlinger. Vi kan ikke se at Oppdal kommune har fremmet krav eller gjort anmerkninger om at krav til selskapet inntatt i eierskapsmeldingen ikke er innfridd. 5. GIR VIRKSOMHETEN I VITNETT AS DEKNING FOR EVERKETS INVESTERING I KABELNETT? 5.1 Revisjonskriterier I eierskapsmeldingen for Oppdal Everk AS er det inntatt et eierkrav om at nye investeringer skal gi 6 % egenkapitalavkastning etter skatt. Det framgår i saksutredningen til kommunestyrer 03.02.2010 at «styret har funnet at utbyggingen i sentrum gjennom kjøp av kabel-tv-nettet og fiberkabling gir en lønnsomhet som tilfredsstiller eierkrav om 6 % egenkapitalavkastning etter skatt, og at risikoen er forretningsmessig akseptabel». - 25 - Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» Rådmannens vurdering i saksutredningen er at det er svake utsikter til å gjennomføre en fullstendig utbygging hvor alle delprosjekter er bedriftsøkonomisk forsvarlige. Rådmannen konkluderer med at han er noe betenkt i forhold til den risikoen som Oppdal kommune utsetter seg for ved at Oppdal Everk AS går inn i prosjektet og kan ikke se annet enn at det foreligger en risiko for at selskapets finansielle stilling og dermed også utbytteevnen svekkes. Med bakgrunn i denne bekymring blir kommunestyret vedtak som følger: Kommunestyret viser til Oppdal Everk AS sitt ønske om å utvide sine virksomhetsområder. Eieren vil godkjenne dette, men presiserer at den nye virksomheten må finansieres slik at selskapets utbytteevne ikke svekkes. Vedtaket forutsetter at investeringen skal finansieres slik at utbytteevnen ikke svekkes. Rådmannen mener at det vil være kritisk for eieren dersom bredbåndsengasjementet medfører at selskapet må ha likviditetsoverføring fra andre virksomhetsområder. Fra kommunestyrets vedtak og rådmannens vurderinger kan vi utlede at investeringer i kabelnett skal ha en finansiering som ikke svekker Oppdal Everk AS sin utbytteevne likviditetsmessig. Dette innebærer at innbetalinger til Oppdal Everk AS relatert til kabelnett skal være minst tilsvarende det Oppdal Everk AS har av utbetalinger og da i hovedsak knyttet til renter og avdrag på låneopptak. I lov om aksjeselskaper (aksjeloven) § 3-9 er det inntatt eget avsnitt om konserninterne transaksjoner som følger: § 3-9 (1) Transaksjoner mellom selskaper i samme konsern skal grunnes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Vesentlige avtaler mellom konsernselskaper skal foreligge skriftlig. 5.2 Fakta I forbindelse med kjøp av kabelnett og investeringer knyttet til utbygging foretok Oppdal Everk AS investeringer på kr 14.050.000 som forutsatt og godkjent i kommunestyrets vedtak av 03.02.2010. Oppdal Everk AS opptok lån tilsvarende samlet investering på i alt kr 14.050.000 i bank. Etter at Oppdal Everk AS kjøpte kabelnett fiber er det lagt ned betydelig med nytt kabelanlegg strøm nett der fiber enkelt kan trekkes uten store kostnader. Trekking av fiber i etterkant, etter at Oppdal Everk AS har lagt ned nye kabler, gjennomføres og kostnadsføres hos Vitnett AS. Tilleggskostnader for Oppdal Everk AS er forholdsvis små, og det er ikke avklart og inntatt leiekostnader avtalemessig for denne del. - 26 Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» Kontantstrøm/likviditet fiber/bredbånd før skatt (tall i 1000 kr) Utbetalinger Oppdal Everk AS: Avdrag lån opptatt fiber/bredbånd nett Renter betalt lån fiber/bredbånd nett Sum utbetalinger/likviditet fra Oppdal Ev Leiebetaling fra Vitnett AS Resultat kontantstrøm fiber/bredbånd 2013 2012 2011 2010 1.863 427 2.290 1.400 - 890 946 463 1.409 700 - 709 1.405 486 1.891 400 - 1.491 1.337 333 1.670 428 - 1.242 Kontantstrøm/likviditet fiber/bredbånd etter skatt (tall i 1000 kr) Utbetalinger Oppdal Everk AS: Avdrag lån opptatt fiber/bredbånd nett Renter betalt lån fiber/bredbånd nett Skattevirkning Oppdal Everk AS Sum utbetalinger/likviditet fra Oppdal Ev 1) Leiebetaling fra Vitnett AS Skattevirkning inntekt Oppdal Everk Leieinntekt etter skatt Resultat kontantstrøm fiber/bredbånd 2013 2012 2011 2010 1.863 427 -1.102 1.189 946 463 1) 0 1.409 1.405 486 -723 1.168 1.337 333 - 823 847 1.400 - 588 1008 - 181 700 1) 0 700 - 905 400 - 112 288 - 880 428 - 120 308 - 539 1) I 2012 var skattemessig resultat Oppdal Everk AS negativt og skattebesparelsen vedrørende investeringen i bredbånd fikk derfor effekt først i 2013. Skatteeffekten for Oppdal Everk AS er som en ser av de 2 ovenstående tabeller vesentlig likviditetsmessig. Samlet for perioden 2010 – 2013 er negativ kontantstrøm kr. 4.332 og etter skatt negativ kr. 2.505, dvs. en differanse på heler kr. 1.827. Fra og med 2014 er det vedtatt avtale i styret til Oppdal Everk AS om at Vitnett AS skal betale kr 2.100.000 i årlig leiebeløp. I styrevedtak i Oppdal Everk AS den 22.02.2012 sak 06 –B – refereres: Driftsavtale og langtidsbudsjett Vitnett AS: Daglig leder i Vitnett AS, Stig Otto Strand redegjorde for styret bakgrunnen til at Vitnett AS ønsket en reforhandling av driftsavtalen mellom Vitnett AS og Oppdal Everk AS. Vitnett AS er inne i en vekstperiode med høye investeringer som kortsiktig har negativ effekt på resultat og likviditet. Åsmund Mellemsæter fra Admento Oppdal AS, Vitnetts regnskapsfører, la på vegne av Vitnett AS frem langtidsbudsjett. Dette viste at selskapet på sikt ville få en positiv økonomisk utvikling. Vitnett foreslo på dette grunnlag en opptrapping til tidligere avtalt leienivå i de første tre år. For 2011 kr. 400.000, for 2012 kr. 700.000, for 2013 kr 1.400.000 og tidligere avtale kr. 2.100.000 fra år 2014og videre. Vedtak: Styret vedtok Vitnett AS sitt forslag til opptrappingsplan av leiebeløp. Vitnett AS har på kort sikt ikke hatt overskudd eller likviditet til å betale leiekostnader som forutsatt i kommunestyrets vedtak. Ny årlig leie er fra og med 2014 endret til kr 2.100.000. Vi kan ikke se at det er vedtatt at det skal foretas ytterligere opptrapping av leien. Oppdal kommunestyre vedtok i sin tilslutning til investeringen i sitt møte 03.02.2010 - 27 Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» som forutsetning at investeringen ikke skulle svekke Oppdal Everk AS sin utbytteevne. Både Oppdal Everk AS og Vitnett AS uttaler at de ikke har oppfattet kommunestyrets vedtak slik at det var forventet at investeringen nødvendigvis skulle gi en netto positiv kontantstrøm fra første år. Som grunnlag for kommunestyrets vedtak ble følgende beregning lagt til: Investering Låneopptak Inntekt/leie fra Vitnett AS Avskrivninger 20 år –årlig Rentekostnader Driftsresultat Skatt Resultat årlig 20 år kr. 14.000.000 kr. 14.000.000 kr. 2.008.800 kr. 700.000 kr. 418.600 kr. 890.200 kr. 249.256 kr. 640.944 Beregningene som her ble lagt til grunn viser forventet positivt resultat med leieinntekt på kr. 2.100.000. 5.3 Revisjonens vurdering I kommunestyrets vedtak og forutsetning for at Oppdal Everk AS skulle gjennomføre kjøp av kabelnett og tilhørende investeringer knyttet hertil, forutsatte kommunestyret at denne investering ikke skulle gå ut over utbytteevnen til Oppdal Everk AS. Frem til og med 2013 viser regnskapet at Oppdal Everk AS ikke har fått inntekt i form av leiebetaling som dekker opp likviditetsmessige utbetalinger ved betjening av opptatt lån ved anskaffelse. I beregningene som ble forelagt kommunestyret var det forutsatt årlig leiebetaling fra Vitnett AS på kr. 2.100.000. Hadde dette blitt gjennomført som forutsatt, viser ovenstående oversikt over inntekter og kostnader likviditetsmessig ville gitt positivt overskudd til Oppdal Everk AS og forutsetningene som ble lagt til grunn ville således være oppfylt. Vedtak om redusert leie for Vitnett AS er begrunnet og redegjort for i Oppdal Everk AS sitt styre og vært styrets beslutningsgrunnlag. Etter revisjonens vurdering har Oppdal Everk AS godkjent lavere leiebetaling for Vitnett AS i perioden 2010-2013 som dermed har svekket Oppdal Everk AS sin utbytteevne for disse årene. Vi mener at Oppdal Everk AS har hatt en likviditetsmessig belastning og det er heller ikke beregnet og regnskapsført reelle leiekostnader. Hadde Oppdal Everk AS krevd full leie om forutsatt fra dag 1, ville Vitnett AS sitt regnskap for årene vist underskudd. Vitnett AS fikk heller ikke full effekt inntektsmessig av investeringen i kabelnett fra første dag etter at kabelnettet ble overtatt. Vedtaket om redusert leie kan således være forretningsmessig begrunnet. - 28 Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» Kommunestyrets forutsetning var at utbytteevnen i Oppdal Everk AS ikke skulle svekkes. Vi mener at forutsetningen på kort sikt for årene 2010 – 2013 ikke er oppfylt. 5.4 Revisjonens konklusjon Vår konklusjon er at Oppdal Everk AS for årene 2010 – 2013 har godkjent lavere leiebetaling for Vitnett AS. Kravet som var inntatt som forutsetning i kommunestyrets vedtak er dermed ikke innfridd. Beregninger over lengre tid viser allikevel at investeringen i kabelnettet kan bli lønnsom for Oppdal Everk AS. Etter revisjonen sin vurdering burde leie vært fakturert som forutsatt, men at manglende leiebetaling grunnet svak likviditet hos Vitnett AS hadde blitt gitt ved utsettelse av betaling eller i form av ansvarlig lån. 6. UTTALELSER FRA EIER OG SELSKAPET Den 05.11.2014 ble foreløpig rapport utsendt fra revisjon til eier Oppdal kommune og selskapene Oppdal Everk AS og Vitnett AS. Fra eier Oppdal kommune ved rådmann mottok vi uttalelse den 18.11.2014. Fra Oppdal Everk AS og Vitnett AS mottok vi felles uttalelse i brev datert 27.11.2014 signert av styreledere i selskapene. I brev fra Oppdal Everk AS fremkom det en del faktafeil i utsendt foreløpig rapport. Med bakgrunn i de her nevnte faktafeil, som ble vurdert av revisjonen å være vesentlige, valgte revisjon å bearbeide nytt utkast. I tillegg hentet vi inn Reitenutvalget sin rapport «Et bedre organisert strømnett» datert 05.05.2014. Den 21.01.15 ble ny bearbeidet rapport på nytt sendt ut på høring der faktafeil og en del nye forhold er blitt inntatt. Etter revisjon sin vurdering gir endret rapport en bedre samlet vurdering. 6.1 Eiers uttalelse Rådmann og økonomisjef , som representerer eier, har gått igjennom rapporten og uttaler bla. i brev datert 21.01.2015: Rådmannen har merket seg at kontrollutvalget har avgrenset undersøkelsen til kun å omfatte to av disse,(av 10 nedfelte krav i eierskapsmeldingen) hvorav krav til nr. 9 knyttet til finansielle mål blir undersøkt i dybden. Med denne avgrensingen mener rådmannen at problemstillingene er relevante, og at funnene er svært nyttige for den fremtidige eierstyringen av selskapet. 6.2 Uttalelser fra selskapene Felles brev fra styreledere i Oppdal Everk AS og Vitnett AS at mottatt 05.02.2015. - 29 Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» I uttalelsen gis det utfyllende informasjon til enkeltforhold som revisjonen ikke har gått i dybden på. Videre fremgår Oppdal Everk AS og Vitnett AS egne synspunkteter på forhold som er vurdert av revisjonen. Uttalelsen vedlegges i sin helhet og den gir utfyllende informasjon til rapporten. 7. REVISJONENS ANBEFFALINGER Med bakgrunn i våre funn og vurderinger vil vi anbefale: Oppdal kommune og styret i Oppdal Everk AS bør gjennomgå gjeldende eierskapsmelding og vurdere hvilke krav det er realistisk å kunne oppfylle. Ny revidert eierskapsmelding bør legges frem for kommunestyret. Styret i Oppdal Everk AS bør få anledning til å informere kommunestyret om følgende spørsmål: • Selskapets driftssituasjon og muligheter til å kunne oppfylle krav i eierskapsmeldingen. • Styrets vurderinger med bakgrunn i Reitenutvalgets rapport. • Driftssituasjonen i Vitnett AS og hva selskapet tilfører innbyggerne i Oppdal knyttet til leveranser av bredbånd. 8. SAMMENDRAG Med bakgrunn i kommunelovens § 77 nr. 5 skal kontrollutvalget påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunenes eierinteresser i selskaper m.m. Bestemmelsen om selskapskontroll er utdypet i eget kapital 6 i forskrift om kontrollutvalg. Her fremgår det i § 14 at selskapskontroll deles inn i en obligatorisk del som benevnes eierskapskontroll, og en valgfri del som kan omfatte forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget vedtok i sak 5/2014 å gjennomføre en forvaltningsrevisjon i Oppdal Everk AS og Vitnett AS. I sak 21/2014 vedtok kontrollutvalget revisjonens forslag til prosjektbeskrivelse for selskapskontrollen. Hovedspørsmålet i en eierskapskontroll er om kommunen fører kontroll med sine eierinteresser i fristilte selskaper, om det er etablert gode rutiner for oppfølging og evaluering. Forvaltningsrevisjon innebærer blant annet undersøkelser om selskaper der kommunen er eier i bruker ressurser til å løse oppgaver som samsvarer med kommunestyrets vedtak og forutsetninger, herunder krav i eierskapsmelding. Videre om resultatene er i tråd med kommunestyrets forventninger og/eller om resultatene for virksomheten er nådd. I rapporten beskriver vi bakgrunnen for etableringen av Oppdal Everk AS og kommunens eierskap i selskapet. Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtatte eierskapsmelding utleder vi hvilke hensikter og finansielle krav kommunen har til selskapet. Videre redegjør vi for eierskapet Oppdal Everk AS har i datterselskapet Vitnett AS og - 30 Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» kommunestyrets forutsetninger for at Oppdal Everk AS fikk vedtak om å kunne kjøpe etablert kabelnett i Oppdal for utleie videre til Vitnett AS. Videre redegjøres det for kjennetegn ved aksjeselskapsformen og forhold mellom eier og selskap. Vi sier noe om hva som ligger i begrepene eierstyring og eierstrategi. Som utgangspunkt for våre vurderinger legger vi til grunn aksjeloven og KS Eierforum sine anbefalinger om eierstyring og kontroll av kommunalt eide selskaper og foretak. Kontrollutvalget i Oppdal kommune ønsker at følgende problemstillinger blir belyst gjennom undersøkelsen: 1. Har Oppdal Everk AS foretatt resultatsplitting mellom virksomhetsområder og har selskapet vurdert sin organisering? 2. Har Oppdal Everk AS oppfylt finansielle krav til selskapet? 3. Gir virksomheten i Vitnett AS dekning for Everkets investering i kabelnett? Problemstilling 1: Har Oppdal Everk AS foretatt resultatsplitting mellom Virksomhetsområder og har selskapet vurdert sin organisering? Oppdal kommune har i eierskapsmeldingene inntatt krav knyttet til om Oppdal Everk AS foretar resultatsplitting for de ulike virksomhetsområder kraftomsetning, distribusjonsnett og annen virksomhet, herunder nettdrift. Videre er det inntatt krav om at styret skal foreta en nærmere vurdering av dagens organisering og vurdere om selskapsorganiseringen er optimal med tanke på synliggjøring av effektiviteten i nettvirksomheten. I egen sak til generalforsamlingen i Oppdal Everk AS 19.06.2014 gir styret følgende redegjørelse: Oppdal Everk AS har en resultatframleggelse som gir et godt uttrykk for de ulike virksomhetsområders lønnsomhet. NVEs regelverk for regnskapsføring for nettdrift gir et godt bilde av effektiviteten samt hindrer kryss-subsidiering. Selskapet praktiserer meroffentlighet. Selskapsstruktur for nettselskap på landsbasis er under debatt jfr. Reitenutvalget. Det forventes statlige føringer for strukturendringer. Oppdal Everk AS er godt posisjonert for å møte framtidas utfordringer. Selskapet er aksjonær i Energialliansen AS, hvor formålet er å utvikle et produktselskap for salg av strøm. Videre er samarbeidet med KRK og Gauldal energi etablert, basert på intensjonsavtale av juni 2012 med tanke på kostnadsbesparelser. I protokoll fra generalforsamlingen er det inntatt følgende vedtak: Generalforsamlingen tar styrets redegjørelse til etterretning. Revisjonen mener at Oppdal Everk AS har foretatt resultatsplitting på virksomhetsområder slik som eier har krevd. Vi mener at Oppdal Everk AS har oppfylt kravet om behandling av organisering med mulige alternativer, men at det har tatt unødvendig lang tid. - 31 Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» Problemstilling 2: Har Oppdel Everk AS oppfylt finansielle krav til selskapet? I Oppdal kommune sin eierskapsmelding for Oppdal Everk AS vedtatt i kommunestyret 03.12.2009 er det inntatt krav både til Oppdal kommune som eier og til selskapet. I følge eierskapsmeldingen for selskapet kap. 8.2 pkt. 9 bokstavene A – F skal selskapet styres etter følgene finansielle mål fra eieren: a. Avkastningen på nettkapitalen (driftsresultat for nettvirksomheten i forhold til NVE-verdi) skal minst utgjøre 7 % b. Kraftomsetningen til sluttbruker skal gi et positivt resultat c. Selskapets egenkapitalandel skal ikke være lavere enn 40 % og ikke høyere enn 50 % d. I investeringsbeslutninger skal prosjekt som gir en egenkapitalavkastning etter skatt lavere enn 6 % regnes som ulønnsomme. e. Så lenge dagens forvaltningsregime for Drivarettigheten vedvarer, skal det økonomiske resultat (inklusiv renteinntekter) uavkortet tilbakeføres kommunen i form av utbytte f. Anvendelsen av avkastningen fra nettvirksomheten og sluttbrukeromsetningen skal primært bero på eierens forventning om et forutsigbart utbytte. På lang sikt forventer eieren et utbytte som tilsvarer 5 % av egenkapitalen i nettet (NVE-verdi fratrukket påhvilende langsiktig gjeld). Avkastningen på nettkapitalen (driftsresultat for nettvirksomheten i forhold til NVEverdi) skal minst utgjøre 7 %. Revisjonen mener at Oppdal Everk AS i all hovedsak har en avkastning på sin nettvirksomhet som er i overensstemmelse med eiers krav. Kraftomsetningen til sluttbruker skal gi et positivt resultat. Vår konklusjon er at Oppdal Everk AS ikke leverer overskudd innenfor virksomhetsområdet kraftsalg. Dette er ikke overenstemmelse med eiers krav. Selskapets egenkapitalandel skal ikke være lavere enn 40 % og ikke høyere enn 50 %. Oppdal Everk AS har en bokført egenkapital som er høyere enn det som er angitt som øvre grense i eierskapsmeldingen. Eier har ikke fremsatt krav om at egenkapitalen skal reduseres. I investeringsbeslutninger skal prosjekt som gir en egenkapitalavkastning etter skatt lavere enn 6 % regnes som ulønnsomme. Oppdal Everk AS har ikke foretatt beregning av egenkapitalavkastning for nye investeringer. Det foreligger dermed ikke noe grunnlag for å kunne vurdere om investeringsbeslutninger er lønnsomme eller ulønnsomme i henhold til eierskapsmeldingens krav. En stor andel av investeringene som foretas i nett er pålegg eller krav selskapet har fått og som på kort sikt ikke gir avkastning. Så lenge dagens forvaltningsregime for Drivarettigheten vedvarer, skal det økonomiske resultat (inklusive renteinntekter) uavkortet tilbakeføres kommunen i form av utbytte. Vi mener at Oppdal Everk AS for årene 2010 og 2011 ikke har innfridd kravet fra eier Oppdal kommune om at det økonomiske resultatet av Drivakrafta uavkortet - 32 Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» skulle gå til eier i form av utbytte. Eier har i generalforsamlinger godtatt styrets forslag til utbytte. Anvendelsen av avkastningen fra nettvirksomheten og sluttbrukeromsetningen skal primært bero på eierens forventning om et forutsigbart utbytte. På lang sikt forventer eieren et utbytte som tilsvarer 5 % av egenkapitalen i nettet (NVE-verdi fratrukket langsiktig gjeld). Vi mener at det med unntak for året 2013 er avvik i utbytte fra Oppdal Everk AS i forhold til krav inntatt i eierskapsmeldingen. Eierskapsmeldingen har inntatt 5% på lang sikt, og det er således ikke korrekt å konkludere kun på enkeltår. Årsregnskapene med forslag til utbytte for Oppdal Everk AS for årene 2010-2013 er godkjent av eier i generalforsamlinger. Vi kan ikke se at Oppdal kommune har fremmet krav eller gjort anmerkninger om at krav til selskapet inntatt i eierskapsmeldingen ikke er innfridd. Problemstilling 3: Gir virksomheten i Vitnett AS dekning for Everkets investering i kabelnett? I eierskapsmeldingen for Oppdal Everk AS er det inntatt et eierkrav om at nye investeringer skal gi 6 % egenkapitalavkastning etter skatt. Det framgår i saksutredningen til kommunestyret 03.02.2010 at «styret har funnet at utbyggingen i sentrum gjennom kjøp av kabel-tv-nettet og fiberkabling gir en lønnsomhet som tilfredsstiller eierkrav om 6 % egenkapitalavkastning etter skatt, og at risikoen er forretningsmessig akseptabel». Rådmannens vurdering i saksutredningen er at det er svake utsikter til å gjennomføre en fullstendig utbygging hvor alle delprosjekter er bedriftsøkonomisk forsvarlige. Rådmannen konkluderer med at han er noe betenkt i forhold til den risikoen som Oppdal kommune utsetter seg for ved at Oppdal Everk AS går inn i prosjektet og kan ikke se annet enn at det foreligger en risiko for at selskapets finansielle stilling og dermed også utbytteevnen svekkes. Med bakgrunn i denne bekymring blir kommunestyret vedtak som følger: Kommunestyret viser til Oppdal Everk AS sitt ønske om å utvide sine virksomhetsområder. Eieren vil godkjenne dette, men presiserer at den nye virksomheten må finansieres slik at selskapets utbytteevne ikke svekkes. Vår konklusjon er at Oppdal Everk AS for årene 2010 – 2013 har godkjent lavere leiebetaling for Vitnett AS. Kravet som var inntatt som forutsetning i kommunestyrets vedtak er dermed ikke innfridd. Beregninger over lengre tid viser allikevel at investeringen i kabelnettet kan bli lønnsom for Oppdal Everk AS. Etter revisjonen sin vurdering burde leie vært fakturert som forutsatt, men at manglende leiebetaling grunnet svak likviditet hos Vitnett AS hadde blitt gitt ved utsettelse av betaling eller i form av ansvarlig lån. - 33 Revisjon Fjell IKS Selskapskontroll Oppdal kommune: «Forvaltningsrevisjon Oppdal Everk AS og Vitnett AS» 9. KILDER OG VEDLEGG 9.1 Kilder: Lov om aksjeselskap KS Eierforum – Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak Eierskapsmelding for Oppdal kommune gjeldende for Oppdel Everk AS Eierskapsmelding for Oppdal kommune Reitenutvalgets rapport «Et bedre organisert strømnett» avgitt 05.05.2014. Oppdal Everk AS – Vedtekter, årsregnskap, protokoller fra generalforsamlinger og styrereferater Vitnett AS – vedtekter, årsregnskap, protokoller fra generalforsamlinger og styrereferater 9.2 Vedlegg: Uttalelse fra eier Oppdal kommune ved rådmann datert 21.01.2015. Uttalelse felles fra selskapene Oppdal Everk AS og Vitnett AS ved styreledere datert 05.02.2015. Foretaksanalyse datert 10.02.2015 for Oppdal Everk AS og Vitnett AS levert av Purehelp.no AS. - 34 Revisjon Fjell IKS Foretaksanalyse Oppdal Everk AS Orgnr.: 915 019 196 10.02.2015 10:35 Foretaksanalysen er levert av Purehelp.no AS 32241400 - www.purehelp.no Firmainformasjon Markedsinformasjon: Org nr: 915 019 196 Firmanavn: Oppdal Everk AS Markedsnavn: Oppdal Everk AS Historiske navn: AS Oppdal Elektrisitetsverk Reklameindikator: Bransje: Handel med elektrisitet Besøksadresse: Kåsenvegen 16, 7340 Oppdal Postadresse: Posthus: Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: Oppdal E-post: [email protected] Web: www.oppdal-everk.no Juridisk informasjon: Konserntilknytning: J Revisor: Bdo AS Revisorhonorar: 86000 Regnskapsfører: Stiftet: 04.05.1932 Registrert: 05.03.1989 Formål: Sørge for sikker energidistribusjon for kommunens innbyggere, energisalg til konkurransedyktige betingelser og annen virksomhet som står i forbindelse med dette. Selskapsform: AS Antall ansatte: 17 Aksjekapital: 519500 Kassekredittramme: 0 Prokura: Signatur: Styrets leder og ett styremedlem i fellesskap. Eierposter andre selskaper: Firmanavn: Andel Aksjer: (%) Vitnett AS (915 019 196) 100.00% Energialliansen AS (915 019 196) 9.00% Juridiske personer: Tittel: Navn: Lønn: Adm. Direktør Ståle Rian 0 Tittel: Navn: Styrescore: Styrets leder Olav Morten Bjørndal 48 Styremedlem Cecilie Nitter 47 Styremedlem Johan Viggo Helge Jensen 47 Styremedlem Marit Vognild Grøtte 47 Styremedlem Petter Bye 47 Varamedlem Bjørn Egil Størvold 0 Alle regnskapstall er i tusen side 2 / 9 Kontaktpersoner: Det er ikke registrert noe informasjon i denne seksjonen Aksjonærer: Firmanavn/Person: Andel Aksjer: (%) Oppdal Kommune (964 983 003) 100.00% Aksjonærene er hentet fra siste innleverte regnskap Alle regnskapstall er i tusen side 3 / 9 Scoring informasjon Driftscore: År 2013 2012 2011 2010 Totalrentabilitet 6 0 6 10 Kapitalomsetningshastighet 2 2 2 2 Fordringsomsetningshastighet 2 1 2 1 Gjeldsbetjeningsgrad 8 4 8 8 Resultatgrad 14 0 14 18 Kontantstrøm fra drift 20 10 18 20 Rentedekningsgrad 10 0 10 10 4 2 6 4 66 19 66 73 Likviditetsgrad II 100 80 60 40 20 0 Totalt 2013 2012 2011 2010 Forklaring: Modellen gir en rask og kortfattet analyse av virksomhetens driftseffektivitet. Modellen tar ikke hensyn til konsernstrukturer og vurderer bare det enkelte objektet isolert. Fokus er på foretakets evne til å forvalte egne balanseverdier, skape likviditet, resultatmarginer samt gode driftsorienterte effektivitetstall. Sone tabell: 0 - 20 poeng 20 - 40 poeng 40 - 60 poeng 60 - 80 poeng 80 - 100 poeng Svak driftscore Middels/Svak driftscore Middels/God driftscore God driftscore Meget god driftscore Bankscore: Total Bankscore: 9.25 av 10 Nøkkeltall: Poeng: Gruppe: Egenkapital 1.85 Meget god score Egenkapitalandel 1.00 Beste score Rentedekningsgrad 2.50 Beste score Gjeldsbetjenings grad 1.90 Middels/god score Kontantstrøm fra drift 2.00 Beste score Forklaring: Tilsvarende scoresystem benyttes av banker og finansinstitusjoner i hele Norden. Analysen brukes ofte for en rask, matematisk og objektiv vurdering av spesielt mindre og mellomstore virksomheter. For store komplekse virksomheter vil modellen normalt være for enkel. Scorenivået kan understøtte en beslutning om klientprioriteringer (sikkerhet, nedbetalingstid, rentenivå), hvilken finansieringsevne virksomheten har (lånestørrelse) og om dette er en virksomhet man ønsker å finansiere samt jobbe videre med (klient attraktivitet). Sone tabell: Alle regnskapstall er i tusen 0 - 2 poeng 2 - 4 poeng 4 - 6 poeng 6 - 8 poeng 8 - 10 poeng Svak bankscore Middels/Svak bankscore Middels/God bankscore God bankscore Meget god bankscore side 4 / 9 Konkursscore: 2013 2012 2011 2010 Zone Trend <1,50 = Meget høy risiko År 1,51 - 1,99 = Medium/høy risiko 2013 Driftsinntekter Resultat etter finansinntekter 2,00 - 2,99 = Mindre risiko 2012 >3,00 = Lav risiko 2011 2010 90 944 75 301 99 217 138 822 8 851 -1 523 9 563 24 186 Sum finanskostnad 1 667 1 192 1 359 1 149 Sum omløpsmidler 30 973 33 635 31 058 61 549 Sum eiendeler 139 580 137 642 139 491 169 892 Sum kortsiktig gjeld 25 796 30 597 22 218 54 332 Sum langsiktig gjeld 33 302 29 444 31 470 33 062 Sum egenkapital 80 482 77 601 85 803 82 498 Kontantstrøm fra drift 14 507 5 065 13 843 24 110 2,52 2,09 2,82 2,74 Z-FACTOR POENG Forklaring: Z-Factor metoden danner utgangspunktet for å analysere sannsynligheten for en konkurs de neste 3 årene. Modellen er utviklet i USA av kredittspesialister og basert på et betydelig historisk tallmateriale. Utgangspunktet for modellen er virksomhetens historiske årsregnskap. Scoreanalysen har sine begrensninger i forhold til faktor bredde og må behandles med noe forsiktighet. Som et supplement til andre analysemetoder kan den fungere godt. Modellen er modifisert for Norske forhold. Markedsandel/Ranking Markedsandel: Bransje: Kommune: År: 2013 0.3% År: 2013 3.2% År: 2012 0.27% År: 2012 2.79% År: 2011 0.27% År: 2011 3.81% År: 2010 0.34% År: 2010 5.33% Ranking: Bransje: Kommune: Fylke: Driftsinntekter: 46 av 143 Driftsinntekter: 3 av 364 Driftsinntekter: Driftsresultat: 27 av 143 Driftsresultat: 6 av 364 Driftsresultat: 330 av 14665 Egenkapital: 35 av 143 Egenkapital: 3 av 364 Egenkapital: 279 av 14665 Vekstomsetning: 45 av 143 Vekstomsetning: 2 av 364 Vekstomsetning: 253 av 14665 Alle regnskapstall er i tusen 330 av 14665 side 5 / 9 Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Sum egenkapital 200 m 30 m 90 m 100 m 0 45 m 0 0 -30 m 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2013 2010 2012 2011 2010 Resultatregnskap: År 2013 2012 2011 2010 Driftsinntekter 90 944 75 301 99 217 138 822 Salgsinntekter 78 423 70 680 94 656 127 786 Andre driftsinntekter 12 521 4 621 4 561 11 036 Vareforbruk 44 632 36 013 59 935 88 895 Beholdningsendring 0 0 0 0 14 692 14 298 13 699 10 922 8 126 7 780 8 038 6 415 0 0 0 0 15 106 19 083 8 437 8 921 8 388 -1 873 9 108 23 669 Inntekt på investering i datter 0 0 0 0 Inntekt på investering i konsern 0 0 0 0 Inntekt på investering i tilknyttet foretak 0 0 0 0 Lønn Avskrivning Nedskrivning Drifts kostnader andre Driftsresultat Renteinntekter konsern Annen renteinntekt 0 0 0 0 463 350 455 517 Annen finansinntekt 0 0 0 0 Sum finansinntekter 463 350 455 517 Verdiendring omløpsmidler 0 0 0 0 Nedskrivning omløpsmidler 0 0 0 0 Nedskrivning anlegg 0 0 0 0 Rentekostnader konsern 0 0 0 0 1 645 1 173 1 348 1 082 Annen rentekostnad Annen finanskostnad 22 19 11 67 Sum finanskostnad 1 667 1 192 1 359 1 149 Resultat før skatt 7 184 -2 715 8 204 23 037 803 0 2 399 5 342 Skatt ordinært resultat Ordinært resultat 6 381 -2 715 5 805 17 695 Ekstraordinære inntekter 0 0 0 0 Ekstraordinære kostnader 0 0 0 0 Skatt ekstraordinært 0 0 0 0 Sum Skatt 803 0 2 399 5 342 Årsresultat 6 381 -2 715 5 805 17 695 Utbytte 3 500 0 2 500 9 000 Konsernbidrag 0 0 0 0 Overføringsfond for vurderingsforskjeller 0 0 0 0 Tap fordringer 0 0 0 0 Alle regnskapstall er i tusen side 6 / 9 Balanseregnskap - Eiendeler: År Sum anleggsmidler Sum immaterielle midler 2013 2012 2011 2010 108 607 104 007 108 433 108 343 1 260 2 100 8 427 9 478 Forskning og utvikling 0 0 0 0 Patenter og lignende 0 0 5 487 5 698 Utsatt skattefordel 0 0 0 0 Goodwill 1 260 2 100 2 940 3 780 103 732 98 292 96 391 95 250 Fast eiendom 87 521 82 009 79 445 78 134 Maskiner 11 752 11 456 0 0 0 0 0 0 Driftsløsøre 4 459 4 827 16 946 17 116 Sum finansielle anleggsmidler 3 615 3 615 3 615 3 615 Investering i datterselskap Sum varige driftsmidler Skip/rigg/fly 3 575 3 575 3 575 3 575 Investering i annet foretak i samme konsern 0 0 0 0 Lån til foretak i samme konsern 0 0 0 0 Investering i tilknyttet selskap 0 0 0 0 Lån til tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet 0 0 0 0 40 40 40 40 Obligasjoner 0 0 0 0 Pensjonsmidler 0 0 0 0 Aksjer/andeler Andre anleggsmidler 0 0 0 0 30 973 33 635 31 058 61 549 3 020 3 343 3 800 3 839 Lager råvarer 0 0 0 0 Lager tilvirkede varer 0 0 0 0 Sum omløpsmidler Sum varelager Lager ferdigvarer 3 020 3 343 3 800 3 839 Sum fordringer 26 629 28 002 29 331 49 308 Kundefordringer 26 031 27 548 25 312 44 976 598 454 4 019 4 332 Konsernfordring 0 0 0 0 Krav på innbetaling av selskapskapital 0 0 0 0 Sum investeringer 0 0 0 0 Aksjer og andeler i foretak i samme konsern 0 0 0 0 Markedsbaserte aksjer 0 0 0 0 Markedsbaserte obligasjoner 0 0 0 0 Andre markedsbaserte finansielle instrumenter 0 0 0 0 Annen fordring Andre finansielle instrumenter Kassebeholdning Andre omløpsmidler Sum eiendeler Alle regnskapstall er i tusen 0 0 0 0 1 324 2 290 -2 073 8 402 0 0 0 0 139 580 137 642 139 491 169 892 side 7 / 9 Balanseregnskap - Gjeld/egenkapital: År 2013 2012 2011 2010 Sum egenkapital 80 482 77 601 85 803 82 498 Innskutt egenkapital 44 154 44 154 44 154 44 154 520 520 520 520 Selskapskapital Egne aksjer Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller 0 0 0 0 36 328 33 447 41 649 38 344 0 0 0 0 Annen egenkapital 36 328 33 447 41 649 38 344 Sum gjeld 59 098 60 041 53 688 87 394 Sum langsiktig gjeld 33 302 29 444 31 470 33 062 Avsetning for forpliktelser -179 -75 -120 -1 033 Pensjonsforpliktelser -179 -75 -120 -1 033 0 0 0 0 Utsatt skatt Andre avsetninger for forpliktelser 0 0 0 0 33 481 29 519 31 590 34 095 Konvertible lån 0 0 0 0 Obligasjonslån 0 0 0 0 26 527 29 519 31 590 34 095 0 0 0 0 Ansvarlig lånekapital 6 954 0 0 0 Øvrig langsiktig gjeld 0 0 0 0 Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner langsiktig Konserngjeld langsiktig Sum kortsiktig gjeld 25 796 30 597 22 218 54 332 Skyldig konsernbidrag 0 0 0 0 Avdrag langsiktig gjeld 0 0 0 0 Konvertibelt lån kortsiktig 0 0 0 0 Sertifikatlån 0 0 0 0 Gjeld til kredittinstitusjoner kortsiktig 0 0 0 0 Kassekreditt 0 0 0 0 Kassekredittramme Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Konsern gjeld kortsiktig 0 0 0 0 4 658 3 274 5 307 26 075 803 0 2 399 5 342 10 544 11 737 10 180 12 038 0 0 0 0 Utbytte 3 500 0 2 500 9 000 Annen kortsiktig gjeld 6 291 15 586 1 832 1 877 0 0 0 0 Minoritetsinteresser Alle regnskapstall er i tusen side 8 / 9 Nøkkeltall: År Omsetning/ansatt Resultatgrad 2013 2012 2011 4 547,20 'Kr 3 963,21 'Kr 2010 5 512,06 'Kr 7 712,33 'Kr 9,22 % -2,49 % 9,18 % 17,05 % 16,00 % 6,70 % 14,00 % 17,40 % Rentedekningsgrad 5,31 -1,28 7,04 21,05 Gjeldsgrad 0,73 0,77 0,63 1,06 57,70 % 56,40 % 61,50 % 48,60 % 1,20 1,10 1,40 1,13 Kontantstrøm fra drift Egenkapitalandel Likviditetsgrad I Likviditetsgrad II 1,08 0,99 1,23 1,06 Totalrentabilitet 6,30 % -1,10 % 6,90 % 14,20 % 5 177,00 'Kr 3 038,00 'Kr 8 840,00 'Kr 7 217,00 'Kr Arbeidskapital Egenkapital rentabilitet 7,90 % -3,50 % 6,80 % 21,40 % 170,41 % 34,37 % 122,49 % 80,82 % Fordringsoms. Hastighet 4,37 3,42 4,90 3,86 Gjeldsbetj. Grad 0,25 0,08 0,26 0,28 2,80 % 2,10 % 1,90 % 1,60 % 0,57 0,51 0,61 0,85 83,58 d 106,83 d 74,49 d 94,60 d Endring arbeidskapital Gjennomsnittl. Lånerente Kapitalomsetningshastighet Kreditt tid Forklaring: Omsetning/ansatt : Omsetning / Antall ansatte Resultatgrad : (Driftsresultat / Omsetning) * 100 Kontantstrøm fra drift : (Resultat etter finans - beregnet skatt + avskrivninger) / Omsetning Rentedekningsgrad : (Driftsresultat + Finansinntekter) / Finanskostnader Gjeldsgrad : (Kortsiktig gjeld + Langs. gjeld) / (Bunden EK + Fri EK) Egenkapitalandel : (Bundet EK + Fri EK) / Sum gjeld og egenkapital Likviditetsgrad I : (Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld) Likviditetsgrad II : (Omløpsmidler - varebeholdning)/ Kortsiktig gjeld) Total rentabilitet : (Driftsresultat + Finansinntekter) / Sum gjeld og Egenkapital Arbeidskapital : (Omløpsmidler - Kortsiktig gjeld) Egenkapital rentabilitet : (Driftsres. + finansinntekter - finanskostnader -skatt) / total egenkapital Endring arbeidskapital : (Omløpsmidler - Kortsiktig gjeld) ÅR 0 / («samme») ÅR -1 Fordringsoms. hastighet : 1 / (Kreditt tid / 365) = omsetningshastigheten per år Gjeldsbetj. grad : Ordinært kontantstrøm I / Sum gjeld Gjennomsnittl. lånerente : (Finanskostnader / Gjennomsnittlig Total Gjeld) Kapitalomsetningshastighet : (Omsetning - Andre driftsinnt. - Gevinst/tap avgang anleggsmidler) / (Sum eiendeler år 0 + Sum eiendeler år -1) / 2)) * snitt eiendel» Kreditt tid : (Kundefordring * 365) / (Omsetning * moms 1,25) = dager snitt Alle regnskapstall er i tusen side 9 / 9 Foretaksanalyse Vitnett AS Orgnr.: 981 488 423 10.02.2015 10:37 Foretaksanalysen er levert av Purehelp.no AS 32241400 - www.purehelp.no Firmainformasjon Markedsinformasjon: Org nr: 981 488 423 Firmanavn: Vitnett AS Markedsnavn: Vitnett AS Historiske navn: Reklameindikator: Bransje: Butikkhandel med datamaskiner og utstyr til datamaskiner Besøksadresse: Inge Krokanns veg 11, 7340 Oppdal Postadresse: Posthus: Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: Oppdal E-post: [email protected] Web: www.vitnett.no Juridisk informasjon: Konserntilknytning: J Revisor: Bdo AS Revisorhonorar: 42000 Regnskapsbyrå: Admento AS Stiftet: 15.01.2000 Registrert: 26.01.2000 Formål: Omsetning av konulent tjenester innen IT, maskinvare og programvare, samt delta i selskap med tilsvarende formål. Selskapsform: AS Antall ansatte: 12 Aksjekapital: 3086000 Kassekredittramme: 0 Prokura: Signatur: To styremedlemmer i fellesskap. Eierposter andre selskaper: Det er ikke registrert noe informasjon i denne seksjonen Juridiske personer: Tittel: Navn: Lønn: Adm. direktør Stig Otto Strand 893 Tittel: Navn: Styrescore: Styrets leder Harald Sundseth 40 Styremedlem Arnt Nerhoel 33 Styremedlem Liv Brevik 33 Styremedlem Sindre Rynning Hansen 33 Styremedlem Øystein Kroll Selbekk 33 Kontaktpersoner: Det er ikke registrert noe informasjon i denne seksjonen Alle regnskapstall er i tusen side 2 / 9 Aksjonærer: Firmanavn/Person: Andel Aksjer: (%) Oppdal Everk AS (915 019 196) 100.00% Aksjonærene er hentet fra siste innleverte regnskap Alle regnskapstall er i tusen side 3 / 9 Scoring informasjon Driftscore: År 2013 2012 2011 2010 Totalrentabilitet 7 7 3 6 Kapitalomsetningshastighet 6 6 4 4 Fordringsomsetningshastighet 5 5 5 5 Gjeldsbetjeningsgrad 10 10 8 8 Resultatgrad 12 12 4 8 Kontantstrøm fra drift 18 18 18 20 Rentedekningsgrad 10 10 8 8 2 2 2 4 70 70 52 63 Likviditetsgrad II 100 80 60 40 20 0 Totalt 2013 2012 2011 2010 Forklaring: Modellen gir en rask og kortfattet analyse av virksomhetens driftseffektivitet. Modellen tar ikke hensyn til konsernstrukturer og vurderer bare det enkelte objektet isolert. Fokus er på foretakets evne til å forvalte egne balanseverdier, skape likviditet, resultatmarginer samt gode driftsorienterte effektivitetstall. Sone tabell: 0 - 20 poeng 20 - 40 poeng 40 - 60 poeng 60 - 80 poeng 80 - 100 poeng Svak driftscore Middels/Svak driftscore Middels/God driftscore God driftscore Meget god driftscore Bankscore: Total Bankscore: 9.40 av 10 Nøkkeltall: Poeng: Gruppe: Egenkapital 1.70 God score Egenkapitalandel 1.00 Beste score Rentedekningsgrad 2.50 Beste score Gjeldsbetjenings grad 2.30 Meget god score Kontantstrøm fra drift 1.90 Meget god score Forklaring: Tilsvarende scoresystem benyttes av banker og finansinstitusjoner i hele Norden. Analysen brukes ofte for en rask, matematisk og objektiv vurdering av spesielt mindre og mellomstore virksomheter. For store komplekse virksomheter vil modellen normalt være for enkel. Scorenivået kan understøtte en beslutning om klientprioriteringer (sikkerhet, nedbetalingstid, rentenivå), hvilken finansieringsevne virksomheten har (lånestørrelse) og om dette er en virksomhet man ønsker å finansiere samt jobbe videre med (klient attraktivitet). Sone tabell: Alle regnskapstall er i tusen 0 - 2 poeng 2 - 4 poeng 4 - 6 poeng 6 - 8 poeng 8 - 10 poeng Svak bankscore Middels/Svak bankscore Middels/God bankscore God bankscore Meget god bankscore side 4 / 9 Konkursscore: 2013 2012 2011 2010 Zone Trend <1,50 = Meget høy risiko År 1,51 - 1,99 = Medium/høy risiko 2013 Driftsinntekter Resultat etter finansinntekter 2,00 - 2,99 = Mindre risiko 2012 >3,00 = Lav risiko 2011 2010 20 023 18 348 15 582 14 517 1 254 1 066 440 741 Sum finanskostnad 110 120 164 268 Sum omløpsmidler 2 727 2 615 2 444 3 881 Sum eiendeler 11 405 10 026 9 840 11 928 Sum kortsiktig gjeld 2 755 2 204 2 080 2 676 Sum langsiktig gjeld 2 951 2 953 3 609 5 376 Sum egenkapital 5 699 4 870 4 151 3 876 Kontantstrøm fra drift 2 706 2 453 2 178 2 467 3,40 3,46 2,79 2,27 Z-FACTOR POENG Forklaring: Z-Factor metoden danner utgangspunktet for å analysere sannsynligheten for en konkurs de neste 3 årene. Modellen er utviklet i USA av kredittspesialister og basert på et betydelig historisk tallmateriale. Utgangspunktet for modellen er virksomhetens historiske årsregnskap. Scoreanalysen har sine begrensninger i forhold til faktor bredde og må behandles med noe forsiktighet. Som et supplement til andre analysemetoder kan den fungere godt. Modellen er modifisert for Norske forhold. Markedsandel/Ranking Markedsandel: Bransje: Kommune: År: 2013 0.47% År: 2013 0.71% År: 2012 0.43% År: 2012 0.68% År: 2011 0.37% År: 2011 0.6% År: 2010 0.27% År: 2010 0.56% Ranking: Bransje: Driftsinntekter: Kommune: Driftsinntekter: 30 av 364 Driftsinntekter: 1368 av 14665 Driftsresultat: 4 av 173 Driftsresultat: 35 av 364 Driftsresultat: 1916 av 14665 Egenkapital: 9 av 173 Egenkapital: 39 av 364 Egenkapital: 2236 av 14665 Vekstomsetning: 8 av 173 Vekstomsetning: 35 av 364 Vekstomsetning: 1406 av 14665 Alle regnskapstall er i tusen 10 av 173 Fylke: side 5 / 9 Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Sum egenkapital 30 m 2m 6m 15 m 1m 3m 0 0 2013 2012 2011 2010 0 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Resultatregnskap: År 2013 2012 2011 2010 Driftsinntekter 20 023 18 348 15 582 14 517 Salgsinntekter 19 176 17 492 14 503 14 192 847 856 1 079 326 7 976 7 173 3 095 3 091 0 0 0 0 Lønn 5 375 4 986 4 094 3 044 Avskrivning 1 877 1 734 1 903 1 995 Andre driftsinntekter Vareforbruk Beholdningsendring Nedskrivning 0 0 0 0 Drifts kostnader andre 3 592 3 451 6 097 5 700 Driftsresultat 1 203 1 004 393 687 Inntekt på investering i datter 0 0 0 0 Inntekt på investering i konsern 0 0 0 0 Inntekt på investering i tilknyttet foretak 0 0 0 0 Renteinntekter konsern 0 0 0 0 Annen renteinntekt 21 21 17 21 Annen finansinntekt 30 41 30 33 Sum finansinntekter 51 62 47 54 Verdiendring omløpsmidler 0 0 0 0 Nedskrivning omløpsmidler 0 0 0 0 Nedskrivning anlegg 0 0 0 0 Rentekostnader konsern 0 0 0 0 Annen rentekostnad 105 119 164 268 Annen finanskostnad 5 1 0 0 Sum finanskostnad Resultat før skatt 110 120 164 268 1 145 946 275 472 Skatt ordinært resultat 316 227 0 0 Ordinært resultat 829 719 275 472 Ekstraordinære inntekter 0 0 0 0 Ekstraordinære kostnader 0 0 0 0 Skatt ekstraordinært 0 0 0 0 Sum Skatt 316 227 0 0 Årsresultat 829 719 275 472 Utbytte 0 0 0 0 Konsernbidrag 0 0 0 0 Overføringsfond for vurderingsforskjeller 0 0 0 0 Tap fordringer 0 0 0 0 Alle regnskapstall er i tusen side 6 / 9 Balanseregnskap - Eiendeler: År Sum anleggsmidler 2013 2012 2011 2010 8 677 7 411 7 396 8 047 Sum immaterielle midler 0 0 0 0 Forskning og utvikling 0 0 0 0 Patenter og lignende 0 0 0 0 Utsatt skattefordel 0 0 0 0 Goodwill Sum varige driftsmidler Fast eiendom 0 0 0 0 8 618 7 352 7 313 7 940 0 0 0 0 8 298 0 0 0 0 0 0 0 320 7 352 7 313 7 940 59 59 83 107 Investering i datterselskap 0 0 0 0 Investering i annet foretak i samme konsern 0 0 0 0 Lån til foretak i samme konsern 0 0 0 0 Investering i tilknyttet selskap 0 0 0 0 Maskiner Skip/rigg/fly Driftsløsøre Sum finansielle anleggsmidler Lån til tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet 0 0 0 0 Aksjer/andeler 25 1 1 1 Obligasjoner 34 58 82 106 0 0 0 0 Pensjonsmidler Andre anleggsmidler 0 0 0 0 2 727 2 615 2 444 3 881 583 582 638 696 Lager råvarer 0 0 0 0 Lager tilvirkede varer 0 0 0 0 Sum omløpsmidler Sum varelager Lager ferdigvarer 583 582 638 696 1 428 1 204 1 357 2 778 Kundefordringer 656 708 832 1 186 Annen fordring 772 496 525 1 592 Konsernfordring 0 0 0 0 Krav på innbetaling av selskapskapital 0 0 0 0 Sum investeringer 0 0 0 0 Aksjer og andeler i foretak i samme konsern 0 0 0 0 Markedsbaserte aksjer 0 0 0 0 Markedsbaserte obligasjoner 0 0 0 0 Andre markedsbaserte finansielle instrumenter 0 0 0 0 Sum fordringer Andre finansielle instrumenter Kassebeholdning Andre omløpsmidler Sum eiendeler Alle regnskapstall er i tusen 0 0 0 0 716 830 449 407 0 -1 0 0 11 405 10 026 9 840 11 928 side 7 / 9 Balanseregnskap - Gjeld/egenkapital: År 2013 2012 2011 2010 Sum egenkapital 5 699 4 870 4 151 3 876 Innskutt egenkapital 3 086 3 086 3 086 3 086 Selskapskapital 3 086 3 086 3 086 3 086 Egne aksjer Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller 0 0 0 0 2 613 1 784 1 065 790 0 0 0 0 Annen egenkapital 2 613 1 784 1 065 790 Sum gjeld 5 706 5 157 5 689 8 052 Sum langsiktig gjeld 2 951 2 953 3 609 5 376 913 1 088 1 155 1 604 0 0 0 0 154 131 0 0 Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Andre avsetninger for forpliktelser 759 957 1 155 1 604 2 038 1 865 2 454 3 772 Konvertible lån 0 0 0 0 Obligasjonslån 0 0 0 0 Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner langsiktig 2 038 1 752 2 149 3 273 Konserngjeld langsiktig 0 0 0 0 Ansvarlig lånekapital 0 0 0 0 Øvrig langsiktig gjeld 0 113 305 499 Sum kortsiktig gjeld 2 755 2 204 2 080 2 676 Skyldig konsernbidrag 0 0 0 0 Avdrag langsiktig gjeld 0 0 0 0 Konvertibelt lån kortsiktig 0 0 0 0 Sertifikatlån 0 0 0 0 Gjeld til kredittinstitusjoner kortsiktig 0 0 0 0 Kassekreditt 0 0 0 0 Kassekredittramme Leverandørgjeld 0 0 0 0 1 113 1 207 1 008 1 457 Betalbar skatt 293 95 0 0 Skyldige offentlige avgifter 327 319 221 424 Konsern gjeld kortsiktig 0 0 0 0 Utbytte 0 0 0 0 1 022 583 851 795 0 0 0 0 Annen kortsiktig gjeld Minoritetsinteresser Alle regnskapstall er i tusen side 8 / 9 Nøkkeltall: År Omsetning/ansatt Resultatgrad Kontantstrøm fra drift Rentedekningsgrad Gjeldsgrad Egenkapitalandel Likviditetsgrad I 2013 2012 2 502,88 'Kr 2011 2 293,50 'Kr 2010 1 558,20 'Kr 1 814,63 'Kr 6,01 % 5,47 % 2,52 % 4,73 % 13,50 % 13,40 % 14,00 % 17,00 % 11,40 8,88 2,68 2,77 1,00 1,06 1,37 2,08 50,00 % 48,60 % 42,20 % 32,50 % 0,99 1,19 1,18 1,45 Likviditetsgrad II 0,78 0,92 0,87 1,19 Totalrentabilitet 11,00 % 10,60 % 4,50 % 6,20 % -28,00 'Kr 411,00 'Kr 364,00 'Kr 1 205,00 'Kr Arbeidskapital Egenkapital rentabilitet 14,50 % 14,80 % 6,60 % 12,20 % Endring arbeidskapital -6,81 % 112,91 % 30,21 % 1606,67 % 38,15 32,40 23,41 15,30 0,47 0,48 0,38 0,31 2,00 % 2,20 % 2,40 % 3,90 % 1,79 1,76 1,33 1,36 9,57 d 11,27 d 15,59 d 23,86 d Fordringsoms. hastighet Gjeldsbetj. grad Gjennomsnittl. lånerente Kapitalomsetningshastighet Kreditt tid Forklaring: Omsetning/ansatt : Omsetning / Antall ansatte Resultatgrad : (Driftsresultat / Omsetning) * 100 Kontantstrøm fra drift : (Resultat etter finans - beregnet skatt + avskrivninger) / Omsetning Rentedekningsgrad : (Driftsresultat + Finansinntekter) / Finanskostnader Gjeldsgrad : (Kortsiktig gjeld + Langs. gjeld) / (Bunden EK + Fri EK) Egenkapitalandel : (Bundet EK + Fri EK) / Sum gjeld og egenkapital Likviditetsgrad I : (Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld) Likviditetsgrad II : (Omløpsmidler - varebeholdning)/ Kortsiktig gjeld) Total rentabilitet : (Driftsresultat + Finansinntekter) / Sum gjeld og Egenkapital Arbeidskapital : (Omløpsmidler - Kortsiktig gjeld) Egenkapital rentabilitet : (Driftsres. + finansinntekter - finanskostnader -skatt) / total egenkapital Endring arbeidskapital : (Omløpsmidler - Kortsiktig gjeld) ÅR 0 / («samme») ÅR -1 Fordringsoms. hastighet : 1 / (Kreditt tid / 365) = omsetningshastigheten per år Gjeldsbetj. grad : Ordinært kontantstrøm I / Sum gjeld Gjennomsnittl. lånerente : (Finanskostnader / Gjennomsnittlig Total Gjeld) Kapitalomsetningshastighet : (Omsetning - Andre driftsinnt. - Gevinst/tap avgang anleggsmidler) / (Sum eiendeler år 0 + Sum eiendeler år -1) / 2)) * snitt eiendel» Kreditt tid : (Kundefordring * 365) / (Omsetning * moms 1,25) = dager snitt Alle regnskapstall er i tusen side 9 / 9
© Copyright 2025