Advokatforeningens høringsnotat finner du her

Notat
Til
Fra
Saksbehandler
Dato
Docsnr.
Emne
Advokatforeningens kretser, forsvarergruppen, lovutvalg for sivilprosessog voldgift, forsikringsrett og erstatningsrett, menneskerettighetsutvalget,
etikkutvalget, disiplinærutvalget, Yngre advokater, Forum for de store
advokatfirmaene, bedriftsadvokatutvalget, bistandsadvokatutvalget,
kvinneutvalget og meklingsutvalget
Hovedstyret
Toralf Wågheim
07.05.2015
196990
Forslag til ny advokatlov - høring i Advokatforeningen
1. Innledning
Vi viser til Advokatlovutvalgets forslag til ny advokatlov i NOU 2015:3 Advokaten i samfunnet, som ble
oversendt alle medlemmer i vårt nyhetsbrev 19. mars d.å.
Utredningen er omfattende og lovforslaget består av 101 paragrafer. Vår umiddelbare oppfatning er at
lovutkastet er grundig i så vel lovtekst og merknader. Vi registrerer videre at forslaget på mange punkter
samsvarer med de synspunkter som Advokatforeningen har hatt og som er fremmet overfor lovutvalget
underveis i prosessen. Det er likevel flere punkter som må diskuteres nærmere og hvor det kan være
grunnlag for endringer.
Forslaget til ny advokatlov ble undergitt en foreløpig behandling i et ekstraordinært
representantskapsmøte den 25. mars d.å. I vedtaket fra møtet ble det blant annet lagt til grunn at
hovedstyret skulle komme tilbake til saken etter en foreleggelse av lovutkastet for foreningens
medlemmer, kretser og berørte utvalg.
På denne bakgrunn vil vi allerede nå be alle kretser og aktuelle faggrupper, lovutvalg og faste utvalg
komme med innspill til lovutkastet.
ADVOKATFORENINGEN
Nedenfor gis en summarisk oppsummering av de synspunkter som Advokatforeningen har fremmet for
Advokatlovutvalget underveis i utredningsprosessen, i det vesentlige basert på tidligere policyvedtak fra
representantskapet og diskusjoner i hovedstyret. Videre gis en kort redegjørelse for Advokatlovutvalgets
forslag, og hvor vi etterfølgende peker på problemstillinger som det kan være særlig grunn til å drøfte
nærmere.
Vi vedlegger også Advokatlovutvalgets eget sammendrag av utredningen.
Vi tar gjerne imot innspill også på de deler av lovutkastet som ikke omtales i nærværende notat.
Advokatforeningen har fått signaler fra myndighetene om at lovutkastet vil bli sendt på høring om kort tid.
Departementet har antydet at høringsfristen vil være tidlig høst. Av hensyn til den videre behandling av
saken i Advokatforeningen, må vi be om at innspill sendes sekretariatet innen 1. juli 2015.
Det legges opp til at kretsstyrene selv fastsetter sine opplegg for å innhente synspunkter fra
medlemmene i kretsene. Det gjøres i denne sammenheng oppmerksom på at nærværende notat også
gjøres tilgjengelig for samtlige medlemmer på våre nettsider og gjennom nyhetsbrev. Dersom det er
ønskelig at Erik Keiserud, Merete Smith eller andre fra Advokatforeningen orienterer om lovforslaget
under eventuelle debattmøter eller lignende i kretsene, mottar vi gjerne henvendelser om dette.
Før vi redegjør for de enkelte punkter i lovutkastet i pkt. 3 flg. nedenfor, vil vi i pkt. 2 kort oppsummere
behandlingen av spørsmålet om advokatlov i Advokatforeningen.
2. Kort om historikk
2.1
Advokatforeningen har i flere år gitt uttrykk for at det er behov for en egen lov for
advokatvirksomhet for å sikre advokaters uavhengighet og sentrale forutsetninger for at advokater skal
kunne utøve sin virksomhet til beste for rettssikkerheten, rettsstaten og det rettshjelpssøkende publikum.
Advokatforeningen fikk på forsommeren 2011 signaler om at Justisdepartementet vurderte å nedsette et
utvalg for å utrede advokatlov. Advokatforeningen startet umiddelbart en foreningsmessig behandling av
saken. Advokatlov var tema på kretsledermøtet i november 2011, og kretsstyrene fikk tilsendt et
omfattende diskusjonsnotat 18. januar 2012 med invitasjon til å komme med innspill. En rekke av
kretsene innga innspill, og saken ble behandlet i hovedstyret med etterfølgende vedtak i
representantskapet våren 2012. Vedtaket gir uttrykk for Advokatforeningens policy angående sentrale
temaer som ble antatt å ville bli omfattet av utvalgsarbeidet.
2.2
Advokatlovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 13. januar 2013. Utvalgets mandat var
å gjennomgå dagens regelverk for advokater og andre som yter rettshjelp, og foreslå revideringer av
regelverket. Utvalget har bestått av 8 medlemmer, hvorav 3 privatpraktiserende advokater. Det er gjort
nærmere rede for utvalgets mandat og arbeid i utredningens kap. 1.2 og 1.3. I juli 2014 la
Advokatlovutvalget frem et foreløpig lovutkast til ny advokatlov.
Advokatforeningen som sådan har ikke vært representert i utvalget, men foreningen har hatt en nær
kontakt med utvalget og har avgitt en rekke innspill til utvalget, både skriftlig og i form av innlegg på
ADVOKATFORENINGEN
Side 2 av 22
utvalgsmøter. Advokatlovutvalgets foreløpige utkast i juli 2014 ble gjenstand for en omfattende
behandling i hovedstyret som avga sin uttalelse i september 2014. Innspill til lovutkastet ble også gitt av
bl.a. forsvarergruppen og flere advokater og advokatfirmaer, og utvalgets forslag til etablering av et nytt
advokatsamfunn ble behandlet av representantskapet på et ekstraordinært representantskapsmøte 14.
november 2014.
Flere av hovedstyrets medlemmer og ansatte i foreningen har dessuten vært rundt i flere kretser og i
noen av de store advokatfirmaene og orientert om det pågående arbeidet i utvalget.
Advokatforeningens uttalelser til Advokatlovutvalget er lagt ut på foreningens hjemmesider, se
http://www.advokatforeningen.no/aktuelt/advokatlov/advokatlov/
2.3
Advokatlovutvalget la 19. mars d.å. frem sin utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet, og
utvalgets lovutkast har vært gjenstand for en foreløpig behandling på et ekstraordinært
representantskapsmøte 25. mars d.å., se pkt. 1 foran.
3. Disiplinær- og tilsynssystemet
3.1
Policyvedtaket i 2012
Når det gjelder tilsyns- og disiplinærordningen, traff representantskapet følgende vedtak til
Advokatforeningens policy i 2012:

Tilsyns- og disiplinærordningen bør forenkles og effektiviseres, og uavhengighet fra staten bør i
større grad sikres. Det bør være ett organ for både tilsyns- og disiplinærvirksomhet.
Medlemmene i tilsyns- og disiplinærorganet bør representere ulike interesser og derfor
oppnevnes av ulike organisasjoner og institusjoner. Ingen bør kunne oppnevne et flertall. Vedtak
fattet av tilsyns- og disiplinærorganet kan bringes inn for domstolene.

Advokatforeningen bør utgjøre sekretariat, men det skal ikke være obligatorisk medlemskap i
foreningen. Det stilles som vilkår for å kunne praktisere som advokat at man underkaster seg
lovens tilsyns- og disiplinærsystem.
Vedtaket fra Representantskapet innebærer et ønske om en ny tilsyns- og disiplinærordning på særlig
tre punkter:

Større grad av uavhengighet fra staten

Enklere og mer effektivt system

Ett organ for tilsyns- og disiplinærmyndighet
3.2
Hovedstyrets oppfølging overfor Advokatlovutvalget
Hovedstyret har hatt en tett dialog med lovutvalget om nytt tilsyns- og disiplinærsystem. Det er inngitt
både muntlige og skriftlige innlegg.
ADVOKATFORENINGEN
Side 3 av 22
I juli 2014 kom lovutvalget med sitt foreløpige lovutkast. Den foreslåtte modell var etablering av en ny
organisasjon – Advokatsamfunnet, som skulle bestå av alle advokater. Utvalget la opp til at modellen
skulle bygge på en sammenslåing av Advokatforeningen og Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Videre
foreslo utvalget opprettelse av et nytt organ “Advokatnemnda” som avgjørelsesorgan i alle disiplinær- og
tilsynssaker. Advokatnemnda ville da i praksis overta oppgavene til Advokatforeningens disiplinærutvalg,
Disiplinærnemnden, Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og Advokatbevillingsnemnden.
Hovedstyret avga sin uttalelse 3. september 2014 og var som et utgangspunkt positiv til et
foreningsbasert system med uavhengighet fra staten, i tråd med de grunnleggende prinsippene som lå til
grunn for representantskapets policyvedtak. Gjennom opprettelsen av Advokatnemnda, ville man også få
en vesentlig forenkling av disiplinær- og tilsynssystemet.
Hovedstyret hadde imidlertid klare innvendinger til utkastets nærmere regulering av Advokatsamfunnets
oppgaver og organisering, herunder en foreslått begrensning om at samfunnet ikke kunne drive
rettspolitikk. Begrensningen ble begrunnet med den "negative" organisasjonsfriheten i EMK art. 11.
Hovedstyret innhentet i den forbindelse en ekstern vurdering av spørsmålet om behovet for en slik
begrensning. Utredningen konkluderte med at EMK ikke setter krav om begrensninger i ytringsfriheten til
det foreslåtte Advokatsamfunnet. Utredningen ble oversendt utvalget.
Den 14. november 2014 ble det avholdt ekstraordinært møte i representantskapet i Advokatforeningen.
Vedtaket ligger på våre hjemmesider:
http://www.advokatforeningen.no/aktuelt/Nyheter/2014/november/ekstraordinart-mote-irepresentantskapet/
I sitt endelige lovutkast hadde utvalget gjort flere vesentlige endringer, se pkt. 3.3 nedenfor, men
fremdeles innebar flertallets lovutkast begrensninger på det nye advokatsamfunnets adgang til å kunne
delta i den rettspolitiske debatten. Kort tid etter at utredningen ble offentliggjort, ble det som nevnt foran
avholdt et nytt ekstraordinært møte i representantskapet den 25. mars d.å. Representantskapet la til
grunn i vedtaket at støtte til et advokatsamfunn, hvor Advokatforeningen inngår, bare kan gis dersom
samfunnet kan ivareta den rolle Advokatforeningen i dag har som rettspolitisk aktør med full ytringsfrihet.
Vedtaket lyder slik:
“1) Advokatlovutvalget la 19. mars 2015 frem sin utredning NOU 2015:3 Advokaten i samfunnet
med forslag til en lov om advokater og andre som yter rettslig bistand. Etter en foreløpig
gjennomgang og diskusjon vil representantskapet gi uttrykk for anerkjennelse for det grundige
arbeidet som er utført av Advokatlovutvalget. Representantskapet mener at utvalgets utredning
vil gi et godt grunnlag for det videre arbeid med en egen lov for advokater og andre som yter
rettslig bistand.
2) Representantskapet legger til grunn at Justisdepartementet på vanlig måte vil sende
utredningen på høring, og at Hovedstyret vil komme tilbake til saken etter at utredningen har
vært forelagt foreningens medlemmer, kretser og berørte utvalg og komiteer.
3) Representantskapet legger til grunn at advokatenes forening skal ha full ytringsfrihet.
Advokatforeningen er i dag en viktig stemme i den offentlige debatten og ikke minst en
kompetent og engasjert forsvarer av rettsstaten. Det kan ikke legges noen begrensninger på det
ADVOKATFORENINGEN
Side 4 av 22
samfunnsengasjement som advokatenes forening skal kunne utvise. Begrensninger i
ytringsfriheten vil i neste omgang svekke demokratiet.
4) Representantskapet vil bare kunne gi sin støtte til et advokatsamfunn hvor Advokatforeningen
inngår, dersom Advokatsamfunnet kan ivareta den rolle foreningen i dag har som rettspolitisk
aktør med full ytringsfrihet.”
3.3
Advokatlovutvalgets forslag i NOU 2015: 3
Utvalget foreslår opprettelsen av en ny forening – Advokatsamfunnet – hvor alle advokater må være
medlem. Fra sammendraget i NOU’en heter det (på s. 27):
«Utvalget har vurdert en rekke modeller for et tilsyns- og disiplinærsystem, og har kommet til at
det bør etableres et advokatsamfunn i form av en forening som alle advokater må være medlem
av. Advokatsamfunnet skal ivareta tilsynsoppgaver, utforme forskrifter innenfor lovens område
og utforme eventuelle andre standsbaserte regler”.
Videre foreslår utvalget opprettelsen av Advokatnemnda, som nytt avgjørelsesorgan i alle disiplinær- og
tilsynssaker.
Advokatsamfunnet (lovutkastet kap. 7)

Formål:
Skal verne om rettsstaten, fremme rettssikkerhet og sikre advokaters uavhengighet og fortroligheten
mellom advokat og klient.
Advokatsamfunnet skal sikre advokaters faglige kompetanse og bidra til at advokater følger reglene for
utøvelse av advokatvirksomhet, herunder regler for god advokatskikk.
Advokatsamfunnet må ta tilbørlig hensyn til at alle advokater er tilsluttet Advokatsamfunnet (dissens – se
nærmere nedenfor).
Advokatsamfunnet må ikke opptre i strid med Norges internasjonale forpliktelser.

Organer
o
o
o
o
o
Advokatavstemningen
Advokatstyret
Kontrollkomite
Valgkomite
Regionale lag
Advokatnemnda (lovutkastet kap. 8)

Uavhengig nemnd som treffer avgjørelser i alle disiplinær- og tilsynssaker
ADVOKATFORENINGEN
Side 5 av 22

Blir i realiteten en fusjon mellom Advokatbevillingsnemnden, disiplinærutvalgene og
Disiplinærnemnden. Samtidig overtas også sanksjonskompetansen til Tilsynsrådet for
advokatvirksomhet.

Består av 15 personer: En leder, en nestleder og 13 øvrige medlemmer, hvorav fem advokater,
fem dommere, to representanter fra staten og tre representanter fra brukerinteresser.
3.4
Forholdet til Advokatforeningen
Advokatlovutvalget har lagt til grunn at den beste løsningen vil være om Advokatforeningen og
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet – som er de organer som i dag utfører de oppgaver som
Advokatsamfunnet skal utføre – gikk sammen om å danne det nye advokatsamfunnet. I NOU 2015:3
heter det på s. 27:
“Etter utvalgets syn ville den beste løsningen vært at de miljøene som ivaretar disse oppgavene i
dag, det vil si Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og Advokatforeningen, gikk sammen om å
danne et nytt advokatsamfunn. Imidlertid har utvalget mottatt signaler som skaper usikkerhet om
hvorvidt Advokatforeningens medlemmer vil akseptere at foreningen går inn i et advokatsamfunn
med de rammebetingelser utvalget mener bør gjelde for en forening som blir gitt offentlige
oppgaver. Utvalget foreslår derfor at det opprettes et advokatsamfunn uten en forutsetning om at
Advokatforeningen går inn i nyskapningen Advokatsamfunnet.”
Utvalget har således spilt ballen over til Advokatforeningen om foreningen ønsker å inngå i en slik
modell. Dersom Advokatforeningen ikke ønsker å være med, foreslår utvalget at lovgiver likevel
oppretter et eget advokatsamfunn hvor det vil være obligatorisk medlemskap for alle advokater. Det blir i
så fall to ulike foreninger som vil eksistere ved siden av hverandre.
3.5
Hovedstyrets synspunkter
Hovedstyret har særlig vært opptatt av at en organisering av advokatene og disiplinær- og
tilsynssystemet må ivareta tre sentrale hensyn:

Uavhengighet av det offentlige
En uavhengig advokatstand og uavhengige disiplinær- og tilsynsorganer bør være et grunnleggende
prinsipp for en ny organisasjonsmodell. I dag er det statlige organer som fører tilsyn med advokater og
avsier avgjørelser i disiplinær- og tilsynssaker (med unntak av Advokatforeningens disiplinærutvalg). Det
er staten som oppnevner medlemmene i de enkelte organene. Selv om medlemmene ikke kan instrueres
i enkeltsaker, er det prinsipielt uheldig at staten har en slik rolle.
Det offentlige er den motparten som advokatene møter i alle straffesaker. Det offentlige er videre motpart
i mange sivile saker. Det er advokatens jobb å stille spørsmål ved og ta til motmæle ved myndighetenes
behandling av klienten. De skal være maktkritiske, og staten vil kunne ha en interesse i å temme
maktkritikken. Under dagens modell er det staten ved departementet som har kompetanse til å gi
nærmere bestemmelser om advokatvirksomhet gjennom advokatforskriften, samt at det også er staten
som dømmer advokatene for overtramp. Prinsipielt er det uheldig at “vanskelige” advokater kan fratas
advokatbevillingen.
ADVOKATFORENINGEN
Side 6 av 22
I de fleste land som det er naturlig å sammenligne oss med, er det de nasjonale advokatforeningene
som utgjør tilsyns- og disiplinærmyndighet. Dette er også i samsvar med internasjonale retningslinjer og
prinsipper.

Forenkling
Gjeldende disiplinær- og tilsynssystem består av Advokatforeningens disiplinærutvalg,
Disiplinærnemnden, Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og Advokatbevillingsnemnden. I tillegg kan
hovedstyret i Advokatforeningen ekskludere et medlem, noe som også vil oppleves som en
disiplinærreaksjon for advokaten. Systemet er komplisert, uoversiktlig og kostnadsdrivende. I dag har
eksempelvis både disiplinærutvalget, Disiplinærnemnden, Tilsynsrådet og Advokatbevillingsnemnden
kompetanse til å håndheve regler for god advokatskikk. Det er videre uheldig at det er ulikt klagesystem
avhengig av om en advokat er medlem av Advokatforeningen eller ikke. Det bør være like regler for alle
advokater.
En ny modell bør være vesentlig enklere å forholde seg til, både for advokater og brukere.

Sikre Advokatforeningens samfunnsengasjement
I dag er Advokatforeningen gjennom sin deltakelse i samfunnsdebatten og som høringsinstans en viktig
samfunnsaktør. Advokatforeningen er som følge av sin uavhengige stilling og i kraft av sin kompetanse
og erfaring en viktig bidragsyter i rettsutviklingen og i mange tilfeller en viktig motvekt til andre tunge
aktører i lovgivningsprosesser, ikke minst staten selv. I Norge der staten har en sterk stilling, er dette av
særlig betydning. Viktig i denne sammenheng er at Advokatforeningen også i praksis er et talerør for
grupper i samfunnet som ikke har andre organisasjoner eller institusjoner til å vareta sine interesser, jf.
eksempelvis foreningens engasjement i glattcellesaken.
I våre medlemsundersøkelser fremkommer for øvrig at Advokatforeningens rettspolitiske virksomhet er
noe av det medlemmene er mest fornøyd med.
Advokatsamfunnet
Hovedstyret har som et utgangspunkt vært positiv til opprettelsen av et advokatsamfunn gitt at dette kan
skje på nærmere angitte premisser. Et advokatsamfunn vil langt på vei ivareta de ovennevnte hensyn.
Hovedstyret har også registrert at Advokatlovutvalget har kommet Advokatforeningen langt i møte i
lovutkastet sett hen til det forslaget som ble presentert i juli 2014. Vi vil her særlig peke på følgende
endringer:






Advokatene har full kontroll med de styrende organer
Advokatene selv gir forskrifter for bransjen
Samfunnet skal ha lokale kretser
Det skal være valgkomite som velges av advokatene
I formålsbestemmelsen er det lagt til at Advokatsamfunnet skal verne om rettsstaten.
Forslaget om at Advokatsamfunnet ikke kan drive rettspolitikk er fjernet fra lovteksten, men i
følge flertallet må det ved virksomheten tas tilbørlig hensyn til at alle advokater er tilsluttet
ADVOKATFORENINGEN
Side 7 av 22
Advokatsamfunnet.
Særlig om obligatorisk medlemskap
Utvalgets forslag til etablering av et nytt advokatsamfunn er basert på at det skal bestå av alle advokater
med norsk advokatbevilling (og utenlandske advokater som har tillatelse til å drive advokatvirksomhet i
Norge), se lovutkastet § 44 første ledd.
Spørsmålet om obligatorisk medlemskap i Advokatforeningen har tidligere vært diskutert i foreningen.
Foreningen har tidligere uttrykt skepsis til spørsmålet, men hovedstyret er etter en fornyet vurdering
kommet til at etableringen av et uavhengig advokatsamfunn med de oppgaver som er angitt i
lovutvalgets lovutkast, og som hovedstyret gir sin tilslutning til, forutsetter at alle advokater er med i
samfunnet. Det gjelder ikke minst for å kunne sikre at advokatsamfunnet også skal gis kompetanse til å
gi forskrifter, herunder regler om god advokatskikk, som skal gjelde for alle advokater.
Et viktig hensyn for hovedstyret har også vært at lovutvalgets forslag om etablering av advokatsamfunnet
er gjort uavhengig av om Advokatforeningen velger å gå inn i samfunnet eller ikke. Det er hovedstyrets
klare oppfatning at det ikke vil være mulig å opprettholde Advokatforeningen slik den er i dag ved siden
av et advokatsamfunn som foreslått av lovutvalget. Det gjelder ikke minst fordi advokatsamfunnet etter
lovutvalgets forslag vil få oppgaver som i dag utføres av Advokatforeningen, for eksempel utarbeidelse
av høringsuttalelser og å vareta advokatenes næringsinteresser, se utredningen s. 342-343. Dersom alle
advokater blir forpliktet til å være med i Advokatsamfunnet, vil det antakelig bli et begrenset antall
advokater som i tillegg ønsker å være med i og betale kontingent til en advokatforening som stort sett
utfører de samme oppgavene. Man vil dessuten kunne få en kompetansestrid mellom de to
organisasjonene, samtidig som det blir skapt usikkerhet hva advokatene egentlig mener dersom
organisasjonene kommer med motstridende innpill i samfunnsdebatten.
Særlig om rettspolitikk
Hovedstyret har med tyngde påpekt overfor utvalget viktigheten av foreningens rolle i samfunnsdebatten.
Utvalget mente i juliutkastet at slik virksomhet, som følge av det obligatoriske medlemskapet, ville være i
strid med den negative organisasjonsfriheten etter EMK art. 11.
Her har hovedstyret og lovutvalget vært grunnleggende uenige. Hovedstyret har ment at et bredt
rettspolitisk engasjement er forenlig med EMK, noe som også støttes av en ekstern utredning foreningen
har innhentet. Utredningen er inntatt som vedlegg i NOU 2015: 3 på side 521. Slik virksomhet utøves
også i vesentlig omfang av tilsvarende advokatsamfunn rundt om i Europa.
Vi opplever nå at utvalget har kommet Advokatforeningen langt i møte, og begrensningen om
rettspolitisk virksomhet er fjernet fra lovteksten. Utvalgets flertall har likevel erstattet denne
begrensningen med en formulering om at “Advokatsamfunnet må ta tilbørlig hensyn til at alle advokater
er tilsluttet Advokatsamfunnet”.
Ett av utvalgets medlemmer, Cecilie Schjatvet, har dissentert på dette punktet. Hun mener at lovgiver
ikke skal legge noen føringer eller begrensninger på det samfunnsengasjementet som et
advokatsamfunn med tvungent medlemskap skal kunne utvise.
ADVOKATFORENINGEN
Side 8 av 22
Hovedstyret stiller seg fullt ut bak mindretallets synspunkter. Utover de begrensninger som følger av
internasjonale forpliktelser, er det ingen grunn til å begrense advokatsamfunnets ytringsfrihet.
Oppsummering – til diskusjon
Hovedstyret er som et utgangspunkt positiv til opprettelsen av et advokatsamfunn, gitt at
Advokatforeningen blir en del av samfunnet. Vi vil sterkt fraråde en modell hvor det opprettes et
advokatsamfunn ved siden av Advokatforeningen. Dette vil kunne føre til kompetansestrid, en splittelse
av advokatstanden og overhengende fare for at Advokatforeningen vil oppleve en vesentlig
medlemssvikt.
Med et advokatsamfunn vil advokatene i større grad enn i dag være uavhengige av staten. Det blir
bransjens egne organer som utøver disiplinær- og tilsynsmyndighet og gir regler for bransjen. En slik
modell forutsetter imidlertid at alle advokater må være medlem i samfunnet. Hovedstyret mener
fordelene med en slik modell er vesentlig større enn ulempene. Hovedstyret mener imidlertid at
Advokatsamfunnets virksomhet ikke kan ha andre begrensninger enn Norges internasjonale forpliktelser.
Her må samfunnets oppgaver reguleres i samsvar med mindretallets uttalelser. Dette ble også
understreket i representantskapets vedtak 25. mars d.å.
4. Advokatbevilling
4.1 Vilkår for bevilling
Policyvedtaket i 2012:

Det bør innføres skjerpede vilkår for advokatbevilling som bedre sikrer at den som får
advokatbevilling har nødvendig teoretisk og praktisk kunnskap om advokatvirksomhet

Det bør legges opp til et system med krav om at advokatbevillingen aktiviseres når man får den,
og det bør innføres ordninger som hindrer misbruk av advokattittelen
Når det gjelder hvilke elementer som kan inngå i de skjerpede vilkår, er det blant annet pekt på
følgende:
o
o
o
o
o
o
Mer omfattende advokatkurs
Strengere eksamen
Lengre praksistid
Fjerne prosedyrekravet
Videreføring av vandelskravet
Krav om tettere oppfølging fra prinsipal
Advokatlovutvalgets forslag:

Vilkår for å få advokatbevilling - § 5 første ledd
«(1) Rett til å få advokatbevilling har enhver myndig person som kan godtgjøre at personen
ADVOKATFORENINGEN
Side 9 av 22
a) har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap,
b) i minst tre år, etter å ha fullført utdanning som nevnt i bokstav a, har vært i juridisk virksomhet,
c) har gjennomført advokatutdanning etter § 6,
d) har god vandel ved at politiattest, som ikke skal være eldre enn tre måneder, fremlegges,
e) ikke er i en situasjon eller har opptrådt på en måte som medfører at advokatbevillingen ville
bortfalle, bli suspendert eller bli tilbakekalt etter §§ 9, 10 eller 11, og
f) ikke har blitt fratatt retten til å yte rettslig bistand etter § 101 første ledd.»

Angående passiv bevilling
Slik utvalget legger opp bevillingsreglene, vil en utstedt advokatbevilling automatisk bli aktiv. Dagens
ordning med adgang til passiv bevilling (bevilling som ikke blir aktivisert når man får den) blir således
ikke videreført. Den som ved opphold i advokatvirksomheten ikke ønsker å være underlagt pliktene som
følger av en advokatbevilling (som for eksempel avgift til Advokatsamfunnet og premie for forsikring), kan
i stedet velge å gi melding om opphør av advokatvirksomheten og senere søke om ny bevilling.
Kommentarer – til diskusjon:
Praksiskravet er utvidet og advokatutdanningen blir mer omfattende, også som en konsekvens av at
prosedyrekravet fjernes. Det er klare uttalelser i forslaget om at utdanningen skal gi grundig opplæring i
prosedyre. Her bør det diskuteres nærmere hvordan omfanget på advokatkurset og praksistiden bør
være.
En mer omfattende utdanning reiser også spørsmål knyttet til finansiering av utdanningen og spørsmålet
om konkurransefortrinn for store advokatfirmaer som kanskje kan tilby bedre økonomiske vilkår med
hensyn til finansiering enn små firmaer. Dersom utdanningen skal bli mer omfattende, er det også et
spørsmål hvem som i tilfelle skal stå for denne, for eksempel Advokatsamfunnet selv, JUS,
universitetene/høgskolene etc.
Vilkårene for advokatbevilling må også sees i sammenheng med bestemmelsen i § 14. Etter første ledd
skal det utpekes en advokat som skal føre tilsyn med advokatfullmektigens virksomhet og sørge for at
advokatfullmektigen gis forsvarlig veiledning. I tillegg skal advokatfullmektigens arbeid etter andre ledd
være underlagt en prinsipal, som vil være ansvarlig for arbeidet advokatfullmektigen gjør i den enkelte
sak.
4.2 Tilbakekall av bevilling
Policyvedtaket i 2012:
•
Terskelen for tap av advokatbevilling på grunnlag av uskikkethet bør senkes
•
Det bør innføres bøter som alternativ reaksjon
•
Det bør innføres karantenetid ved tap av bevilling.
•
Det bør vurderes å innføre et økonomisk krav til advokater for å inneha bevilling.
ADVOKATFORENINGEN
Side 10 av 22
Bakgrunnen for policyvedtaket på dette punkt er synspunkter om at det i dag skal for mye til for at en
advokat kan fratas bevilling på grunn av uskikkethet, og også for at bevilling skal kunne suspenderes i
disse sakene. De gjeldende regler på dette området bør således praktiseres strengere. Det bør videre
innføres bestemmelser om karantenetid, slik at det unngås at søknad om ny bevilling kan inngis
umiddelbart etter tilbakekall.
Videre følger det av Advokatforeningens policyvedtak at de disiplinære reaksjonsformene kritikk,
irettesettelse og advarsel ikke er tilstrekkelige reaksjonsformer for en nødvendig og effektiv håndheving
av de advokatetiske regler. De tre ulike reaksjonsformene bør reduseres til én, samtidig som det bør
innføres bøter som ny reaksjonsform.
Advokatlovutvalgets forslag:
 Tilbakekall av bevilling - § 10 første ledd
“(1) Advokatnemnda kan tilbakekalle en advokatbevilling dersom advokaten må anses uskikket til å
utøve advokatvirksomhet. Manglende økonomisk kontroll kan medføre at advokaten anses uskikket
til å utøve advokatvirksomhet.”
Fra merknadene fremgår at sentrale hensyn ved vurdering av tilbakekall vil være hensynet til klientene,
hensynet til allmenhetens tillit, arten av det forhold som begrunner tilbakekall og hensynet til advokaten
og vedtakets inngripende karakter.
 Karantenetid - § 5 femte ledd
«(5) Søknad om ny advokatbevilling etter fjerde ledd for den som tidligere har hatt advokatbevilling
og som har fått advokatbevillingen tilbakekalt i medhold av § 10 første ledd, kan tidligst fremsettes
to år etter at bevillingen først ble suspendert eller tilbakekalt, med mindre noe annet fremgår av
vedtaket. Ved avslag på en slik søknad gjelder det deretter en ny sperrefrist på ett år.»

Disiplinære sanksjoner: Advokatnemnda kan gi kritikk eller bøter inntil 10 G, jf. § 69 tredje ledd.
Kommentarer:
Utvalget har foreslått regler som i vesentlig grad harmonerer med Advokatforeningens innspill. Det er gitt
klarere retningslinjer i merknadene om i hvilke tilfeller tilbakekall av bevilling er aktuelt, og det
fremkommer at bruken av suspensjon bør praktiseres strengere. Forslaget om disiplinære reaksjoner er
også i samsvar med våre synspunkter.
Det er gitt bestemmelser om karantenetid som innebærer at ny søknad om bevilling etter tilbakekall ikke
kan fremsettes før det er gått 2 år etter tilbakekallet.
5. Hvem kan gi rettsråd og føre saker for domstolen
Policyvedtaket i 2012:

Prosessmonopolet kan avvikles, slik som foreslått av representantskapet i 2004.
ADVOKATFORENINGEN
Side 11 av 22

De særbehov som gjør seg gjeldende for sakstyper som innebærer inngrep mot borgerne så
som straffesaker (forsvareroppdrag) og saker med sterkt sosialt tilsnitt (saker under ordningen
med fri rettshjelp), tilsier at det likevel bør stilles krav om advokatbevilling for å føre slike saker
for domstolen.
Advokatlovutvalgets forslag:

Adgang til å yte rettslig bistand - § 99:
«(1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre annet er fastsatt i lov. Bestemmelsene i dette
kapittelet gjelder den som yter rettslig bistand uten å være advokat …
(2) Når rettslig bistand ytes som ledd i annen virksomhet eller som ledd i utøvelsen av en annen
profesjon eller et annet yrke, vil de regler som ellers gjelder for virksomheten, profesjonen eller
yrket, gå foran bestemmelsene i dette kapittelet»

Prosessmonopolet beholdes med noen mindre justeringer

Forslag til endring av tvisteloven § 3-3 tredje ledd:
“Jurister kan være prosessfullmektig i saker som behandles etter denne lov, unntatt for
Høyesterett, når de har bestått godkjent prosedyrekurs. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler
for gjennomføring og godkjenning av prosedyrekurs for jurister.”
Kommentarer:
Når det gjelder prosessmonopolet, er utvalgets forslag i overensstemmelse med representantskapets
tidligere vedtak fra 2004. Fra vedtaket heter det:
«”Prosessmonopolet” er ikke til for advokaters skyld, og må vurderes i lys av de gjeldende
samfunnsforhold. Advokater ønsker å markere klart at de vil konkurrere på kvalitet. Advokatenes
”prosessmonopol” kan derfor avvikles. Ved den videre dialog med departementet vil
Advokatforeningen understreke de særbehov som gjør seg gjeldende for sakstyper som
innebærer inngrep mot borgerne, så som straffesaker (forsvareroppdrag) og saker med sterkt
sosialt tilsnitt.»
Som begrunnelse for vedtaket ble det vist til at advokater ikke frykter konkurranse fra andre
yrkesgrupper. Advokater ønsker å konkurrere på kvalitet, og ønsker ikke særbeskyttelse via offentlige
reguleringer.
Utvalget har også foreslått å oppheve rettshjelpsmonopolet. Det foreslås at “enhver” kan yte rettslig
bistand, også personer som ikke har juridisk bakgrunn. For personer som ikke er advokater, er det gitt få
regler som regulerer partenes rettigheter og plikter ved slik rådgivning.
Utvalget presiserer for øvrig at bare den som har advokatbevilling kan kalle seg advokat, jf. § 8 første
ledd. Tittelen “jurist” foreslås også beskyttet, jf. § 100 første ledd.
Når det gjelder hvem som skal kunne gis oppdrag som forsvarer og oppdrag etter lov om fri rettshjelp, er
det ikke foreslått endringer.
ADVOKATFORENINGEN
Side 12 av 22
Lovutvalgets forslag er radikalt i den forstand at enhver – uansett utdanning, praksis eller annen
bakgrunn – vil kunne gi rettslig bistand til personer som ber om det. Det gjelder ingen kvalitetskrav, men
de generelle reglene i f.eks. tjenesteloven og markedsføringsloven vil gjelde. Et særlig tema i den
forbindelse er at slik rådgivning vil bli gitt uten forsikringsordninger og uten den taushetsplikt som
advokater har. Den som gir råd vil heller ikke være bundet av de advokatetiske reglene. Her bør
utvalgets forslag diskuteres nøye.
6. Eierskap og styreverv
Policyvedtaket i 2012:

Det bør ikke åpnes for multidisiplinær praksis (MDP).

Advokatselskaper bør kunne eies av personer med advokatbevilling enten fra Norge eller fra
annet land med tilsvarende advokatetiske regler og sammenlignbar disiplinærordning som i
Norge. Eierkriteriet bør anvendes på de ultimate personlige eiere av advokatforetaket og det bør
således åpnes for ordinære selskapsrettslige konsernstrukturer for advokatforetak. Det bør
settes tak på hvor stor eierandel som kan innehas av andre ansatte enn advokater.

Også personer som ikke arbeider i advokatselskapet bør kunne velges som styremedlemmer.
Advokatforeningens innspill til utvalget:
Spørsmål om eierskap og styreverv har vært diskutert i flere utvalg i Advokatforeningen. Det har vært
inngitt flere muntlige innlegg om temaet til utvalget, og hvor hensynene bak de enkelte regler har vært
fremhevet.
Særlig har det blitt fremholdt at advokatforetakene fritt bør kunne velge sine styremedlemmer på samme
måte som andre profesjoner. Dette vil kunne gi bransjen økt kompetanse og forbedret innovasjonsevne.
Advokatlovutvalgets forslag:

Organisering av advokatforetak - § 17
«(1) Advokatforetak kan bare organiseres som foretak eller enkeltpersonforetak.
(2) Bare advokat som utøver yrkesaktivitet i foretaket, kan være eier i foretaket. Andeler i et
advokatforetak kan også eies av et holdingselskap, forutsatt at holdingselskapet eies av advokater
som utøver yrkesaktivitet i det eide foretaket, og at holdingselskapet er organisert etter reglene for
advokatforetak i denne loven. En advokat kan ikke være eier i flere advokatforetak.
(3) Når advokatforetaket har et styre, skal flertallet i styret til enhver tid utgjøres av advokater som
utøver yrkesaktivitet i advokatforetaket. Styreverv kan ikke innehas av personer som er tilknyttet et
annet advokatforetak, av klienter eller av andre personer som har en tilknytning, posisjon eller
lignende som medfører at advokatforetaket ikke får den nødvendige uavhengighet.»
ADVOKATFORENINGEN
Side 13 av 22
Kommentarer:
Det åpnes ikke for eksternt eierskap, samtidig gis advokatforetakene adgang til å engasjere eksterne
medlemmer i styret. Advokatene i selskapet skal likevel være i flertall i styret.
Utvalgets forslag innebærer at heller ikke utenlandske advokater vil kunne være eiere av et norsk
advokatfirma. Reglene – som skal ivareta advokatenes uavhengighet – må også sees i sammenheng
med at lovutvalget på den annen side har foreslått å videreføre ordningen med intern- og
organisasjonsadvokater, jf. pkt. 11 under. Synspunkter vedrørende lovutvalgets grensedragning for når
advokatene kan anses tilstrekkelig uavhengige av uvedkommende interesser, er på denne bakgrunn av
interesse.
Utvalgets forslag må videre sees i sammenheng med at kravet til organisering bare gjelder dersom
rettshjelp skal ytes av advokater. Det er ingen krav med hensyn til eierskapet dersom rettshjelpen ytes
for eksempel av jurister (uten advokatbevilling).
7. Ansvar og forsikring
Policyvedtaket i 2012:

Advokatens personlige ansvar bør lovreguleres.

Adgang til å begrense det personlige ansvar for andre advokaters profesjonsfeil bør
opprettholdes.

Ansvaret bør dekkes av en forsikringsordning forutsatt at denne omfatter underslag av
klientmidler.

Det reguleres at det er adgang til avtalemessig å begrense ansvaret; eventuell grense for
ansvarsbegrensning vurderes nærmere.
Advokatforeningens innspill til utvalget:
Hovedstyret har hatt en tett dialog med lovutvalget på dette tema. Foreningens forsikringsmekler har
også vært involvert, og det har vært både muntlige og skriftlige innlegg til lovutvalget.
Når det gjelder ansvarsbegrensninger, har vi særlig fremholdt at det bør sees hen til ulike typer klienter
og foreliggende forsikringsmuligheter.
Advokatlovutvalgets forslag:

Adgangen til å begrense det personlige ansvar for andre advokaters profesjonsfeil
opprettholdes, jf. § 17 sjette ledd

Personlig ansvar lovfestes, jf. § 40 tredje ledd.
ADVOKATFORENINGEN
Side 14 av 22

Ansvaret dekkes av en kollektiv ansvarsforsikringsordning som også omfatter underslag av
klientmidler, jf. § 33.

Det innføres hjemmel for å avtale ansvarsbegrensning, jf. § 40 fjerde ledd.
Kommentarer:
Våre innspill er imøtekommet i vesentlig grad.
Ansvar for ansvarlig advokat reduseres. For at ansvar kan bli aktuelt for ansvarlig advokat, kreves
manglende oppfølging/tilsyn ved oppdragsutførelsen eller at det ikke kan påvises hvilken advokat som er
ansvarlig for feilen (anonyme feil). Men ansvar for utførende advokat er det samme som tidligere.
Dagens ordning med både sikkerhetsstillelse og ansvarsforsikring blir ikke videreført. Det foreslås innført
en kollektiv ansvarsforsikringsordning med 100 G, som også omfatter tap som følge av forsett. I sistnevnt
tilfelle vil imidlertid forsikringsselskapet ha full regressadgang mot advokaten. Dersom
advokatvirksomhetens art og størrelse tilsier det, må det tegnes høyere forsikring.
Det er lagt opp til at Advokatsamfunnet kan fastsette nærmere regler for forsikringsordningen i forskrift,
men det er gitt flere nærmere reguleringer av ordningen i loven. Blant annet er det i § 33 femte ledd
forutsatt at premien skal fordeles etter en beregning av hvilken risiko den enkelte sikrede representerer.
Her vil det være behov for å ha noen få hovedkategorier, uten at det må foretas beregning knyttet til den
enkelte advokat. Videre er det lagt opp til at Advokatsamfunnet skal føre tilsyn med at det blir tegnet
tilstrekkelig tilleggsforsikring for de som har slik plikt, og hvor det er forutsatt at samfunnet kan treffe
vedtak om hvor høy forsikringen skal være, jf. § 55 første ledd. Etter vårt syn er det problematisk at
advokaters forsikringsbehov skal vurderes av samfunnet og ikke av advokatene selv.
Når det gjelder ansvarsbegrensning, foreslås at det i forbrukerforhold ikke kan avtales begrensning
lavere enn forsikringssummen i den kollektive ansvarsforsikringen, som foreslås å være 100 G. Hvis
advokaten forsettlig har voldt tapet, gjelder ikke ansvarsbegrensningen.
8. Taushetsplikt
Policyvedtaket i 2012:

Advokaters taushetsplikt bør lovfestes. Taushetspliktens rekkevidde bør være den samme som i
dag.

Ved utformingen av bestemmelsen bør hensynet til klarhet og forutberegnelighet stå sentralt.

Det bør lovfestes at taushetsplikten går foran regler om opplysningsplikt med mindre annet
fremgår av lov.

Det bør inntas en formålsangivelse i bestemmelsen.
ADVOKATFORENINGEN
Side 15 av 22
Advokatforeningens innspill til utvalget:
Advokatforeningen har hatt gjentatte møter med Advokatlovutvalget angående taushetsplikt, og har gitt
både muntlige og skriftlige innlegg til lovutvalget. Det ble også laget et utkast til bestemmelse om
taushetsplikt som tok utgangspunkt i de hensyn som fremkommer i policyvedtaket.
Særlig er det fremholdt følgende:

Både for den som søker rettshjelp og for advokater er det viktig at bestemmelsen gir en i størst
mulig grad forutsigbar rettstilstand. Det bør derfor tilstrebes at bestemmelsen på en rimelig klar
måte fastslår når taushetsplikten gjelder og hvilke begrensninger som gjelder i taushetsplikten.

Lovfesting av taushetsplikten bør gjøres mest mulig fullstendig slik at lovbestemmelsen i
utgangspunktet inneholder alle unntakene fra taushetsplikten.

Taushetsplikten bør ikke være til hinder for intern kunnskapsdeling. Hensynet til det
rettssøkende publikum i form av best mulig kvalitet på advokattjenestene og effektivitet i
tjenesteytingen taler sterkt for å tilrettelegge for effektiv kunnskapsforvaltning internt i
advokatselskaper og felleskap.
Advokatlovutvalgets forslag:

Taushetsplikt - § 27
«(1) Advokater har taushetsplikt om all informasjon som advokaten innhenter, utarbeider, formidler
eller får tilgang til på vegne av klienter i forbindelse med oppdrag eller mulig oppdrag i
advokatvirksomheten, og som ikke er alminnelig tilgjengelig. Advokaten kan bruke den
taushetsbelagte informasjonen til å oppfylle oppdraget. Advokaten kan i tillegg bruke informasjonen i
den grad det er nødvendig for
a) oppfyllelse av lovbestemte krav til advokatvirksomheten, driften av advokatvirksomheten og
alminnelig kontorhold,
b) å inndrive utestående krav mot klienten eller betaleren, og
c) å ivareta sin interesse dersom klienten fremmer innsigelser eller retter krav mot advokaten.
(2) Den som har krav på taushet fra advokatens side, kan samtykke til unntak fra taushetsplikten.
Hvis samtykke ikke kan innhentes, kan advokaten likevel gjøre det som er nødvendig for å hindre
økonomisk tap for klienten eller for å ivareta andre vesentlige interesser for klienten. Ved samtykke
til unntak fra taushetsplikten i saker hvor barn er berørt, skal advokaten ta særlig hensyn til barnets
interesser.
(3) Hvis ikke annet er avtalt, kan en advokat dele taushetsbelagt informasjon med sine juridiske
medarbeidere i den grad det er nødvendig for å gjennomføre advokatoppdraget på en
hensiktsmessig måte. Hvis det er behov for ekstern bistand i et oppdrag, skal det innhentes
samtykke etter andre ledd.
(4) For medarbeidere og andre hjelpere som får tilgang til taushetsbelagt informasjon etter første og
tredje ledd, gjelder samme taushetsplikt som for advokaten. Advokaten skal informere hjelpere om
ADVOKATFORENINGEN
Side 16 av 22
taushetsplikten.
(5) Forbudet mot å ta imot bevis fra advokater og deres hjelpere i tvisteloven § 22-5 første ledd og i
straffeprosessloven § 119 første ledd og § 204 første ledd gjelder bare for advokatvirksomhet som
faller inn under § 3 første ledd. Der bevisforbudet gjelder, har klienten i samme utstrekning som
advokaten rett til å hemmeligholde informasjonen selv om klienten er pålagt opplysningsplikt.
(6) Rettsstridig brudd på taushetsplikten kan straffes etter straffeloven [2005] § 209.»
Kommentarer:
Utvalgets forslag er i det vesentlige i samsvar med våre innspill.
Utvalget har i det vesentlige foretatt en kodifisering av gjeldende rett på området, hvor praksis fra
Høyesterett de senere år er videreført i bestemmelsen. Utvalget har understreket behovet for en sterk
taushetsplikt og har inntatt alle unntak fra taushetsplikten i loven, jf. § 28.
En særlig problemstilling er taushetsplikten internt i advokatselskaper. I lovutkastet er det lagt til grunn at
advokatene har taushetsplikt også internt i selskapet, jf. presiseringer i første og tredje ledd. Et element
av dette er at utvalget foreslår at generell kompetanseoverføring må skje gjennom et presedensarkiv og
ikke gjennom det alminnelige saksarkivet. Det heter om dette i merknadene på s. 432-433:
“Advokater har anledning til å legge taushetsbelagt informasjon inn i et internt presedensarkiv.
Med presedensarkiv menes en samling med dokumenter som kan ha verdi som mønster i andre
saker, og som er adskilt fra de enkelte sakenes øvrige dokumenter og saksmapper. Hvis en
advokat har utarbeidet et dokument som advokaten antar kan være nyttig i andre saker senere,
kan advokaten legge dokumentet inn i et elektronisk eller fysisk presedensarkiv hvor andre
medarbeidere kan få tilgang til dokumentet. Adgangen til å ha presedensarkiv gir mulighet til å
gjøre kompetanse og «knowhow» tilgjengelig internt i virksomheten. Det er i første rekke
dokumenter om rettslige spørsmål, for eksempel utredninger av rettslige problemstillinger,
kontrakter, testamenter, ektepakter, skjøter og andre juridiske dokumenter, det vil være behov
for å ha i et presedensarkiv.
Det er en forutsetning at dokumenter som legges i presedensarkivet, anonymiseres. Dokumentet
må tas ut av selve saken og saksmappen med de øvrige dokumentene, slik at andre advokater
ved kontoret som ønsker et eksempel å gå etter, må gå i presedensarkivet i stedet for å søke i
saksmappene. Hvor mye informasjon som må tas ut for å ivareta klientens krav på anonymitet,
må vurderes konkret. Det bør utvises en særlig aktsomhet hvis advokatforetaket har flere klienter
som konkurrerer i det samme markedet. Er ikke anonymisering mulig, vil det ikke være adgang til
å legge dokumentet i presedensarkivet”.
Her bør det diskuteres nærmere hvordan kompetanseoverføring kan skje mest mulig effektivt, samtidig
som de grunnleggende hensyn bak taushetsplikten kan ivaretas.
ADVOKATFORENINGEN
Side 17 av 22
9. Drift av advokatvirksomhet
Policyvedtaket i 2012:

Reglene om drift av advokatvirksomhet bør forbedres, herunder:
o
Innføring av tydeligere regler om oppbevaring, arkiv og destruksjon
o
Reglene om behandling av betrodde midler bør revideres
o
Lovfesting av en generalfullmakt for advokater slik at advokater anses legitimert til å
handle som advokat uten å måtte fremvise fullmakt fra klienten
Advokatlovutvalgets forslag:

Arkivhold - § 31
«(1) Advokater skal holde forsvarlig arkiv, jf. § 29, over alle dokumenter, både fysiske og
elektroniske, som advokaten har mottatt eller produsert i anledning advokatoppdrag. Arkivplikten
omfatter likevel ikke dokumenter i saker som er endelig avgjort og som oppbevares av det offentlige.
Dokumenter som ikke overleveres til klienten eller annen berettiget person skal oppbevares i ti år,
eller lenger dersom oppdragets karakter eller dokumentenes innhold tilsier det.
(2) Plikten til å holde arkiv etter første ledd gjelder også for den som tidligere har hatt
advokatbevilling, med mindre arkivet er overtatt av en annen advokat eller advokatvirksomhet, eller
er overlevert til Advokatsamfunnet i medhold av § 59.
(3) Dør en advokat, skal den eller de advokater som overtar saksporteføljen, overta den avdøde
advokatens plikter til arkivhold etter første ledd. Alternativt overtas den avdøde advokatens plikter til
arkivhold av advokatvirksomheten den avdøde advokaten var tilknyttet. Dersom ingen er forpliktet til
å overta arkivet etter første eller andre punktum, overleveres arkivet til Advokatsamfunnet, jf. § 59.
Tilsvarende gjelder når en tidligere advokat dør.
(4) Nærmere regler om arkivhold og begrensninger i arkivplikten kan fastsettes ved forskrift.»

Informasjonssikkerhet – § 29
«Advokater og advokatforetak skal sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet ved å innrette
kontorhold, datasystemer og arkiver slik at hensynene til klienter og andres krav på fortrolighet,
integritet og tilgjengelighet ivaretas. Nærmere regler om informasjonssikkerhet kan gis ved forskrift.»
Kommentarer:
Utvalgets forslag er i det vesentlige i samsvar med våre synspunkter. Reglene om arkiv og
informasjonssikkerhet er tydeliggjort og er etter vårt syn hensiktsmessige bestemmelser.
Utvalget har imidlertid ikke foreslått en bestemmelse om generalfullmakt. Etter vårt syn hadde det vært
ADVOKATFORENINGEN
Side 18 av 22
hensiktsmessig med en slik bestemmelse som reduserer behovet for å innhente klientens skriftlige
fullmakt, noe vi vil ta med videre i høringen.
For ordens skyld nevnes særskilt en bestemmelse i utkastet som innebærer at en advokat som tar del i
ledelsen i en virksomhet (typisk som styremedlem), ikke kan påta seg advokatoppdrag for den samme
virksomheten, jf. § 22 andre ledd. Utvalget mener en slik kombinasjon er uheldig med tanke på
advokaters uavhengighet. Etter RGA er det i dag adgang til en slik kombinasjon etter nærmere bestemte
retningslinjer. Vi imøteser synspunkter på dette forslaget.
10. Begrepet “advokatvirksomhet”
Policyvedtaket i 2012:

Begrepet «advokatvirksomhet» bør fortsatt være et relativt begrep, og ha ulike betydninger i
ulike sammenhenger.

Det bør ikke innføres en legaldefinisjon.
Advokatforeningens innspill til utvalget:
Advokatforeningen har jobbet videre med disse spørsmålene, og temaet er blant annet drøftet i Forum
for de store advokatfirmaene. Advokatforeningen har ikke hatt vesentlige innvendinger til det forslaget
som utvalget kom med i juli 2014.
Advokatlovutvalgets forslag:

Definisjon av advokatvirksomhet – § 3
«(1) Advokatvirksomhet er rettslig bistand i og utenfor rettergang som en advokat yter til klient.
(2) Advokatvirksomhet omfatter også annen bistand fra en advokat som
a) det er vanlig at advokater yter, eller
b) advokatbevillingen i medhold av andre lover gir advokaten rett til å drive.»
Kommentarer:
Hovedstyret mener bestemmelsen er tilfredsstillende.
Bestemmelsen har også den funksjon at den knytter rekkevidden av bevisforbudene, som Høyesterett
har uttalt knytter seg til “egentlig advokatvirksomhet”, til virksomhet som er angitt i bestemmelsens første
ledd.
ADVOKATFORENINGEN
Side 19 av 22
11. Hvem kan kalle seg “advokat”
Policyvedtaket i 2012:

Advokattittelen bør fortsatt kunne brukes av andre enn privatpraktiserende advokater, slik som
bedrifts- og organisasjonsadvokater, foreningsadvokater og offentlig ansatte advokater.

Det bør være et krav om advokatbevilling for å kunne kalle seg advokat.
Advokatforeningens innspill til lovutvalget:

Advokatforeningen har meddelt utvalget at dagens ordning med bedriftsadvokater, offentlig
ansatte advokater og organisasjonsadvokater bør videreføres i ny advokatlov.
Hovedpunkter:
-
Advokatforeningen mener at dagens regler om bedriftsadvokater og offentlig ansatte advokater
fungerer godt. Reglenes materielle innhold bør derfor i det vesentligste videreføres i
advokatloven.
-
Det store antallet internadvokater tilsier klart at næringslivet og det offentlige anser det som
hensiktsmessig å ansette advokater til å ivareta eget rettshjelpsbehov helt eller delvis. I tillegg til
å ha positive økonomiske konsekvenser, har ansettelse av advokater også positiv betydning for
tilgjengeligheten og kvaliteten på tjenestene som leveres.
-
Ordningen med organisasjonsadvokater dekker et viktig rettshjelpsbehov både hos forbrukere og
næringsliv, og det er etter Advokatforeningens syn ingen grunn til å gjøre vesentlige endringer
ved denne. Foreningen legger til grunn at også denne ordningen fungerer godt.
Advokatlovutvalgets forslag:

Internadvokater – § 18
«(1) En internadvokat er en ansatt advokat som yter advokatbistand til arbeidsgiveren.
Internadvokater i det private kan i tillegg yte advokatbistand til virksomheter som inngår i konsern
med arbeidsgiveren. Internadvokater som er ansatt i det offentlige, kan i tillegg yte advokatbistand til
offentlige virksomheter som samarbeider med arbeidsgiveren. Internadvokater kan også yte
advokatbistand til andre i interessefellskap med arbeidsgiveren. Internadvokater kan ikke yte
advokatbistand til andre som del av arbeidsgiverens forretningskonsept.
(2) Når en internadvokat opptrer utad, må det fremgå at advokaten er ansatt, og i hvilken virksomhet
advokaten er ansatt. Internadvokatene skal innplasseres i virksomheten på en slik måte at
advokatens uavhengighet ivaretas. Er det flere advokater ansatt i virksomheten, skal de organiseres
i en enhet som er administrativt adskilt fra arbeidsgiverens øvrige virksomhet. Er det ansatt én
internadvokat i virksomheten, skal denne være direkte underordnet øverste nivå i virksomheten.
(3) Internadvokater skal ikke utføre oppgaver for sin arbeidsgiver som kan gå ut over
ADVOKATFORENINGEN
Side 20 av 22
internadvokatens uavhengighet.
(4) Internadvokater skal ikke motta lønn eller annet vederlag fra arbeidsgiveren eller andre på en slik
måte at det kan gå ut over advokatens uavhengighet.
(5) Andre til fjerde ledd gjelder tilsvarende for advokatfullmektiger som er ansatt under en
internadvokat.»

Organisasjonsadvokater – § 19
«(1) En organisasjonsadvokat er en advokat som er ansatt i en organisasjon eller annen enhet, og
som yter advokatbistand til medlemmene eller andre. Organisasjonen eller enheten skal ikke ha
økonomisk formål med advokatvirksomheten.
(2) Når en organisasjonsadvokat yter advokatbistand, må det fremgå at advokaten er ansatt, og i
hvilken organisasjon eller enhet advokaten er ansatt.
(3) Arbeidsgiveren kan oppstille rimelige rammer for advokatbistanden. For øvrig regulerer § 23
første og andre ledd arbeidsgiverens adgang til å instruere en oppdragsansvarlig
organisasjonsadvokat.
(4) Organisasjonsadvokater skal ikke motta lønn eller annet vederlag fra arbeidsgiveren eller andre,
som kan gå ut over advokatens uavhengighet.
(5) Organisasjonen eller enheten som driver advokatvirksomhet etter første ledd, skal påse at
reglene for advokatvirksomhet følges.
(6) Andre til fjerde ledd gjelder tilsvarende for advokatfullmektiger som er ansatt under en
organisasjonsadvokat.»
Kommentarer:
Utvalgets forslag er i det vesentlige i samsvar med våre innspill, hvor Advokatforeningens utvalg for
bedriftsadvokater har gitt vesentlige bidrag.
Utvalget viderefører adgangen for bedrifter, organisasjoner og det offentlige til å ansette advokater. For å
ivareta nødvendige krav til uavhengighet, har utvalget foreslått lovfesting av et instruksjonsforbud, jf. §
23. Dette innebærer at arbeidsgiver ikke kan instruere internadvokaten i sitt faglige arbeid. Det er kun en
overordnet internadvokat som har instruksjonsadgang. Videre er det gitt regler om organisering av
internadvokater som skal bidra til internadvokatenes uavhengighet.
12. Særlig om behovet for endringer i regelverket som fastsetter vilkår og omfang for det
offentliges betaling av advokatytelser
Advokatforeningen har flere ganger tatt opp med Justisdepartementet og Stortingets justiskomite
behovet for endringer i regelverket som fastsetter vilkår og omfang for det offentliges betaling av
ADVOKATFORENINGEN
Side 21 av 22
advokatytelser, samt beregningen av timesatsen for disse ytelsene. Et hovedsynspunkt har vært et
ønske om et system som sikrer at advokatene over tid ikke sakker akterut sammenlignet med
lønnsutviklingen i samfunnet. Advokatforeningen ønsker en ordning med årlige, reelle drøftelser med
Justisdepartementet om salærsatsens størrelse, eksempelvis etter inspirasjon fra Legeforeningens
forhandlingsmodell. Disse drøftelsene bør eventuelt også omfatte annet regelverk under ordningen med
fri rettshjelp.
I forbindelse med advokatlovarbeidet har Advokatforeningen inngitt et notat til Advokatlovutvalget om
behovet for en bestemmelse som regulerer prosessen for myndighetenes fastsettelse av offentlig
salærsats og innhold i stykkprisforskriften. Regler om fastsettelse av advokatenes salær, herunder
størrelsen på salærsatsen, har vesentlig betydning for borgernes tilgang til advokattjenester og for
kvaliteten på slike tjenester. Når godtgjørelse for denne typen arbeid har blitt vesentlig lavere enn
alminnelig advokatarbeid, vil det eksempelvis svikte med rekruttering til disse fagområdene. Når
regelverket ikke sikrer betaling for nødvendig arbeid i den enkelte sak, sikres borgerne heller ikke
tilstrekkelig kvalitet. I tillegg har prosessen med salærfastsettelse en side mot advokaters uavhengighet.
På ovennevnte bakgrunn har Advokatforeningen fremholdt at Advokatlovutvalget måtte se nærmere på
dette, og eventuelt gi bestemmelser som regulerer prosessen for fastsettelse av ovennevnte ytelser.
Advokatforeningen laget også et utkast til en bestemmelse.
Advokatlovutvalget uttaler til dette på s. 286:
«Mange advokatoppdrag betales av det offentlige etter bestemmelsene i rettshjelploven med
forskrifter. Utvalget foretar ikke noen vurdering av dette regelverket ettersom det anses å ligge
utenfor utvalgets mandat».
Advokatforeningen er kritisk til at lovutvalget valgte å ikke utrede disse spørsmålene nærmere. Vi mener
at spørsmålene må stå sentralt ved en revisjon av advokatregelverket. Vi ber på denne bakgrunn om
synspunkter på temaet.
13. Den videre behandling
Hovedstyret vil behandle innspillene som fremkommer under høringen på sitt møte 28. august. Saken
behandles deretter på ekstraordinært representantskapsmøte 15. september d.å. Endelig
høringsuttalelse vil bli oversendt Justisdepartementet innen den frist som vil bli fastsatt.
***
Vedlegg:
1) Sammendrag av NOU 2015:3 Advokaten i samfunnet (utredningen s. 20-30).
ADVOKATFORENINGEN
Side 22 av 22