Analyse av nasjonale prøver i engelsk,
lesing og regning på 5. trinn 2016
Sammendrag





Det er i snitt ingen endringer i elevenes prestasjoner i engelsk og regning fra 2014 til 2016.
Det er kun marginale endringer i prestasjoner i engelsk og regning fra 2014 til 2016 i fylkene
og de største kommunene.
Litt flere gutter enn jenter presterer på høyeste mestringsnivå i regning og engelsk.
Litt færre jenter enn gutter presterer på laveste mestringsnivå i lesing.
I Bærum og Oslo presterer mer enn hver tredje elev på høyeste mestringsnivå.
Fakta om nasjonale prøver
Høsten 2016 gjennomførte ca. 60 000 elever på 5. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk.
Formålet med nasjonale prøver er å gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og
engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling
på alle nivåer i skolesystemet.
Det er tre mestringsnivåer på 5. trinn.
Se mer resultater for kommuner og skoler i Skoleporten.
Måling av utvikling over tid
Måling av utvikling over tid for prøvene i engelsk og regning startet i 2014, og starter i 2016
for leseprøven. Dette innebærer at grensene for hvert av mestringsnivåene for prøvene i
engelsk og regning ble fastsatt i 2014. For leseprøven blir disse grensene satt i 2016. Dette
gjør at vi kan se om resultatene endrer seg fra år til år, men først etter flere år kan vi si noe
om hva som er en trend.
For å kunne måle utvikling over tid, trenger vi en felles skala. For å få til dette, lenker vi
prøvene fra ulik år sammen ved hjelp av såkalte ankeroppgaver. Et lite og tilfeldig utvalg
elever gjennomfører en versjon av prøven som inneholder både ankeroppgaver og oppgaver
som er felles med den prøven resten av elevene gjennomfører.
Nasjonale resultater
Ingen endring i resultater for regning og engelsk fra 2014 til 2016
Gjennomsnittlige skalapoeng i engelsk og regning er de samme som i 2014, 50 skalapoeng.
Fordelingen på mestringsnivå bekrefter ytterligere at elevenes prestasjoner er meget stabile i engelsk
fra 2014 til 2016 (figur 1). I regning har det blitt litt færre elever som presterer på det laveste
mestringsnivået, men det er for tidlig å si om en så liten endring gjenspeiler en reell endring (figur 2).
Figur 1. Elever på 5. trinn i engelsk, fordelt på mestringsnivå, 2014-2016. Prosent.
Mestringsnivå 1
Mestringsnivå 2
Mestringsnivå 3
2014
25
50
25
2015
26
50
24
2016
24
51
24
0
20
40
60
80
100
Figur 2. Elever på 5. trinn i regning, fordelt på mestringsnivå, 2014-2016. Prosent.
Mestringsnivå 1
Mestringsnivå 2
Mestringsnivå 3
2014
25
49
26
2015
24
51
25
2016
23
52
25
0
20
40
60
80
100
Deltakelse og fritak på nasjonale prøver
Deltakelsen på de nasjonale prøvene på 5. trinn er generelt høy, 93-94 prosent. Deltakelsen er
dermed 2-3 prosentpoeng lavere enn for 8. trinn. Skolene fritar kun 4-5 prosent av elevene.
Eksempelvis fritas 3050 av 62 300 registrerte elever på leseprøven. Dette er elever med enkeltvedtak
om enten spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Disse kan bli fritatt fra nasjonale prøver
når det er klart at resultatet fra prøven ikke vil ha noen betydning for den videre opplæringen til
eleven.
I tillegg til fritatte elever, er det også elever som ikke deltar på prøvene på grunn av dokumentert
eller udokumentert fravær. På 5. trinn er dette 1,5-1,7 prosent i 2016, noe som tilsvarer rundt 9001050 elever. For leseprøven har antall elever som ikke deltar blitt halvert sammenliknet med i fjor.
Omlegging til elektronisk leseprøve i 2016 kan ha bidratt til å redusere andelen som ikke får registrert
et resultat.
Andelen som blir fritatt fra leseprøven har stabilisert seg på rundt fem prosent (figur 3).
Fritaksandelen i regning og engelsk har derimot fortsatt å øke etter 2012. På engelskprøven er
fritaksandelen nå lik som for lesing, mens fritaksandelen på regneprøven fremdeles ligger litt lavere.
Det vil alltid være forskjeller mellom år i andelen elever som blir fritatt fra nasjonale prøver på lokalt
nivå. Dette henger sammen med at elevgrunnlaget endrer seg fra år til år.
Figur 3. Elever som fritas eller ikke deltar på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn, 2009-2016. Prosent.
10
9
8
7
Fritatt Lesing
6
Fritatt Regning
5
Fritatt Engelsk
4
Ikke deltatt Lesing
3
Ikke deltatt Regning
2
Ikke deltatt Engelsk
1
0
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
Resultater for fylker
Flest elever i Oslo som presterer på høyeste mestringsnivå
Det skiller fem skalapoeng mellom fylket med høyest og lavest poeng, både i engelsk og regning, og
seks poeng i lesing. Fordelingen av elever på mestringsnivå viser tydelig at det er størst forskjell
mellom fylkene i andelen elever på høyeste mestringsnivå (figur 4 ̶ 6). Det er særlig Oslo som skiller
seg ut ved at mange elever presterer på høyeste mestringsnivå. I lesing presterer om lag 36 prosent
av elevene i Oslo på det høyeste mestringsnivået i lesing. Til sammenlikning presterer 28 prosent av
elevene i Akershus på høyeste mestringsnivå i lesing. Oslo har også færrest elever på laveste
mestringsnivå. Særlig i engelsk er andelen som prestere på laveste mestringsnivå i Oslo langt lavere
enn landsgjennomsnittet.
Elevenes prestasjoner i de forskjellige fylkene endrer seg marginalt i engelsk og regning fra 2014 til
2016.
Figur 4. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, lesing 5. trinn, 2016. Prosent.
Mestringsnivå 1
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
50
53
51
50
50
50
Mestringsnivå 2
50
50
50
50
Mestringsnivå 3
49
49
49
49
Skalapoeng
49
49
49
48
48
47
Figur 5. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, regning 5. trinn, 2016. Prosent.
Mestringsnivå 1
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
50
53
51
51
50
50
Mestringsnivå 2
50
50
50
50
Mestringsnivå 3
50
50
49
49
Skalapoeng
49
49
48
48
48
48
Figur 6. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, engelsk 5. trinn, 2016. Prosent.
Mestringsnivå 1
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
50
53
51
50
50
50
Mestringsnivå 2
50
50
50
50
Mestringsnivå 3
49
50
49
49
Skalapoeng
49
48
48
48
48
48
Deltakelsen på nasjonale prøver varierer mye mellom fylkene
Fritaksprosenten varierer fra 6-8 prosent i noen fylker til 3 prosent i andre fylker (figur 7 ̶ 9). Andelen
elever som ikke deltar varierer fra 3-4 prosent til under 1 prosent.
Oslo fritar flest elever på alle de tre nasjonale prøvene på 5. trinn, men er samtidig det fylket som har
lavest andel elever som ikke deltar. Nordland har lavest fritaksprosent, men har samtidig høyest
andel som ikke deltar.
Når det gjelder andelen som fritas, er det gode grunner til at denne varierer mellom fylkene. Hvor
mange elever som fritas i et fylke har nær sammenheng med hvor mange elever som har vedtak om
særskilt språkopplæring eller spesialundervisning. Det er derimot ingen gode grunner til at andelen
som ikke deltar skal variere mellom fylkene i så stor grad.
Figur 7. Elever som fritas fra eller ikke deltar på nasjonale prøver i lesing på 5. trinn, fordelt på fylke, 2016. Prosent.
Fritatt
Ikke deltatt
10,0
9,0
8,0
7,0
6,0
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
0,0
Figur 8. Elever som fritas fra eller ikke deltar på nasjonale prøver i regning på 5. trinn, fordelt på fylke, 2016. Prosent.
Fritatt
10,0
9,0
8,0
7,0
6,0
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
0,0
Ikke deltatt
Figur 9. Elever som fritas fra eller ikke deltar på nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn, fordelt på fylke, 2016. Prosent.
Fritatt
Ikke deltatt
10,0
9,0
8,0
7,0
6,0
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
0,0
Resultater for de ti største kommunene
I Bærum og Oslo presterer mer enn hver tredje elev på høyeste mestringsnivå
Elevene i Oslo og Bærum får i snitt tre skalapoeng mer enn landsgjennomsnittet i både lesing,
regning og engelsk (figur 10 ̶ 12). Resten av de store kommunene har gjennomsnittlige skalapoeng
tett opptil det nasjonale snittet. Forskjellen mellom de største kommunene er høyest i andelen
elever på høyeste mestringsnivå. Her er det er et sprang ned fra Oslo og Bærum til resten av de
største kommunene. Et unntak fra dette ser vi på resultatene i engelsk. Her skiller ikke andelen
elever på høyeste mestringsnivå i Stavanger seg så mye fra Oslo og Akershus.
Elevenes prestasjoner i de største kommunene endrer seg marginalt i regning og engelsk fra 2014 til
2016.
Figur 10. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for de største kommunene, lesing på 5.trinn, 2016.
Mestringsnivå 1
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
50
53
53
Mestringsnivå 2
51
51
Mestringsnivå 3
51
50
49
Skalapoeng
50
49
49
Figur 11. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for de største kommunene, regning på 5.trinn,
2016.
Mestringsnivå 1
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
50
53
53
Mestringsnivå 2
51
50
Mestringsnivå 3
51
51
50
Skalapoeng
49
49
49
Figur 12. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for de største kommunene, engelsk på 5.trinn,
2016.
Mestringsnivå 1
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
50
53
53
Mestringsnivå 2
52
50
Mestringsnivå 3
50
50
50
Skalapoeng
50
51
49
Små forskjeller mellom gutter og jenter i 2016
Jentene har i snitt ett skalapoeng mer enn guttene i lesing, mens i engelsk og regning har guttene to
skalapoeng mer enn jentene (figur 13). Dette bildet har ikke endret seg vesentlig fra 2014.
Selv om disse forskjellene i skalapoeng er små, viser en fordeling av elever på mestringsnivå likevel
noen særtrekk for gutter og jenter (figur 14 ̶ 16). Et gjennomgående trekk for de tre prøvene er at
jentene i noe større grad enn guttene presterer på det mellomste mestringsnivået. I lesing er det
færre jenter enn gutter som presterer på det laveste mestringsnivået. Det er omtrent 8 100 gutter og
6 700 jenter som presterer på laveste mestringsnivå i lesing i 2016. I engelsk og regning er det flere
gutter enn jenter på høyeste mestringsnivå. Det er 8 100 gutter 6 000 jenter på høyeste
mestringsnivå i engelsk, og 8 400 gutter og 6 300 jenter på høyeste mestringsnivå i regning.
Figur 13. Gjennomsnittlige skalapoeng og spredning på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk for elever på 5. trinn,
2016.
70
65
60
49
50
51
Gutter
Jenter
Gutter
55
49
51
49
Jenter
Gutter
Jenter
50
45
40
35
30
Lesing
Regning
Engelsk
Figur 14. Elever på 5. trinn fordelt på mestringsnivå og kjønn, for lesing, 2016. Prosent.
Mestringsnivå 1
Jenter
Mestringsnivå 2
23
Gutter
52
28
0
10
Mestringsnivå 3
25
50
20
30
40
50
23
60
70
80
90
100
Figur 15. Elever på 5. trinn fordelt på mestringsnivå og kjønn, for regning, 2016. Prosent.
Mestringsnivå 1
Jenter
Mestringsnivå 2
25
Gutter
53
21
0
10
Mestringsnivå 3
22
50
20
30
40
28
50
60
70
80
90
100
Figur 16. Elever på 5. trinn fordelt på mestringsnivå og kjønn, for engelsk, 2016. Prosent.
Mestringsnivå 1
Jenter
Mestringsnivå 2
25
Gutter
54
23
0
10
Mestringsnivå 3
21
49
20
30
40
50
28
60
70
80
90
100