1. No category

Kreativitet og Glede Setter Spor
1
1.0 Barnehagens verdisyn og pedagogiske
plattform
1.1 Pedagogisk plattform
Ask barnehage er inspirert av det pedagogiske arbeidet til barnehagene i
Reggio Emilia i Italia. Pedagogikken i Reggio Emilia baserer seg på de tre
pedagogiske faktorene; 1) barna, 2) de voksne og 3) det fysiske miljøet. En
lyttende og undersøkende tilnærming til læring er sentralt i det pedagogiske
arbeidet. Vi stiller spørsmål istedenfor å gi svar. Kreativitet, kunst og kultur er
en viktig del av dette. Vi henter inspirasjon fra utvalgte kunstnere hvert år.
Læring skjer gjennom skapende prosesser hvor vi tar i bruk kroppen, hjernen,
sansene og følelsene. Barna utvikler seg og lærer gjennom kroppen, gjennom å
være sammen med andre mennesker og i samspill med det fysiske miljøet
rundt seg. Vi ønsker barn som spør og undersøker og vi deltar i barnas
utforsking. Vi jobber prosjektbasert. Barnas prosjekter og uttrykk er synlig
inne og ute. Bilder, film og tekst synliggjør læring og blir brukt når vi snakker
med barna om aktiviteter i barnehagen. Vi legger stor vekt på at utstyr og
materialer skal være tilgjengelig og variert, slik at barna kan trene på å klare
mest mulig selv og utvikle seg til selvstendige individ. Barnehagen har eget
verksted med keramikkovn, et sanse- og musikkrom og bibliotek.
1.2 Verdisyn
I Ask barnehage ser vi barnet og mennesket som:
årbart, tillitsfullt og avhengig av sine omgivelser og samtidig kompetent til å
mestre, forstå og delta i samspill med andre
eningsskapende med drivkraft til å danne egne teorier (hypoteser) og
uttrykke sin forståelse av tilværelsen.
ktiv aktør i egen læring, vekst og utvikling
reativt med indre drivkraft til å leke, forestille seg og utvikle nye ideer
remtidens viktigste ressurs som skal sikre et bærekraftig samfunn
nikt med ulike forutsetninger og kompetanser
ikeverdig med autoritet i forhold til egne opplevelser og følelser
1.3 Barnehagens visjon
Kreativitet og Glede Setter Spor
En trygg hverdag hvor fantasi og fakta, lek og læring skaper magiske
øyeblikk, vennskap og gode opplevelser med kompetente og engasjerte
deltakere.
1.4 Historie og Nærområde
Vi er en aldersinndelt barnehage med plass til ca. 100 barn. Ask barnehage
ligger landlig til på østsiden av Askøy. Ask-bygden ligger tett ved sjøen. Bygden
har en lang og rik historisk bakgrunn og kultur. Historier om konger, vikinger
og kjente historiske menn som Egil Skallagrimsson nevnes i sammenheng med
Ask. I begynnelsen av 1900 tallet var det stor aktivitet her. Dampbåten gikk i
fast rute til Ask med ferierende byfolk. Et av Askøys høyeste fjell med den
berømte furua Dronningen, ligger i like i nærheten og er et årlig turmål for de
eldste i barnehagen. I dag er Ask-bygden preget av økende tilflytting og mye
engasjement. Her kan du få kjøpt kortreiste varer; alt fra juletrær og
steinovnsbakte brød til vaktelegg og alpakka produkter. Jordbærproduksjonen
med Aske-bærene er kjent over hele Norge. Vi har yogasenter, butikk og frisør.
I tillegg har vi en aktivt fotball- og friidrettsforening.
1.5 Lokale kulturbegivenheter, fester og høytider
I barnehagen markerer vi FN-dag, lysfest, nissefest, jul, påske og 17. mai. Vi
har utstilling og vi har sommerfest. I tillegg markerer vi noen utvalgte høytider
som kinesisk nyttår og samenes nasjonaldag. Høytider fra andre kulturer
markeres når vi har barn fra disse og foreldrene ønsker det. Barnehagen deltar
ikke aktivt på de lokale kulturbegivenhetene, da disse faller uten for
barnehagens åpningstid. Dette er like vel tema i morgensamlinger og
prosjekter. Noen av våre lokale begivenheter er; Ask-stafetten 1. mai,
Dronningen opp og Hanevik-dagene. I år arrangerer vi idrettsdag i april i
forbindelse med NM i friidrett i 2016 på Askøy.
2
Motorikk: Likevektsansen
Mandag
3
1
skoleferie &
sommerbarn
ehage
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
3 3
2 skoleferie &
Fredag
Lør
Søn
1
2
Meny:
Pizza
Turer i
nærmiljøet
4
5
6
7
Meny:
Fiskegrateng
8
9
11
12
13
14
15
16
sommerbarnehage
Uketema:
Høste bær
og lage mat
fra naturen
3 10
3 skoleferie &
Språktema: Hjem, familie og barnehage
August 2015
u
k
e
Meny:
Skatte-kiste
m/
kyllingfilet
sommerbarnehage
Uketema:
Forbered oss
på å bytte
avdeling
Barna
bytter
avdeling
3 17
4 Nytt
18
Nye barn
starter
19
Nye
barns
starter
20
21
22
23
3 24
5 Nye barn
25
Nye barn
starter
26
Nye barn
starter
27
28
Meny:
Lapskaus
29
30
barnehage
år
starter
Avslutnings
markering
for
skolebarna
1730-1900
Meny:
Fiskeburger
m/salat
Startsamtaler for alle nye barn
3
2.0 Foreldresamarbeid i Ask barnehage
2.1 Foreldresamarbeid og medvirkning.
Å medvirke som foreldre i barnehagen – betyr å virke sammen med, eller
handle sammen med personalet. I barnehagen skjer dette i foreldresamtaler,
daglig kontakt, på foreldremøter, i foreldreråd og gjennom representasjon i
barnehagens samarbeidsutvalg. Barnehagens foreldreråd består av alle
foreldre. Rådet skal bidra til at pedagoger og foreldre sammen skaper et godt
barnehagemiljø. Foreldrerådet trer sammen når foreldrene tar initiativ til det.
Barnehagens samarbeidsutvalg består av representant for eier, foreldreråd og
for de ansatte. Dette skal være et rådgivende, kontaktskapende og
samordnende organ.
To begrep i loven; forståelse og samarbeid, dekker ulike sider ved kontakten
mellom barnehage og foreldre.
 Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for
hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet.
 Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og
begrunnelser utveksles.
Personale og foreldre må forholde seg til at barnehagen har et
samfunnsmandat og verdigrunnlag det er personalets oppgave å forvalte.
Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og
begrunnelser for barnehagens virksomhet og invitere foreldrene til
medvirkning. Å delta på foreldresamtaler og foreldremøter er en viktig
samarbeidsarena. Eksempler på områder som du kan være med å påvirke er;
eget barns utvikling og trivsel og drøfting av barnehagens pedagogiske praksis.
Kommunen har egne rutiner for klager hvor man som hovedprinsipp løser
utfordringer på lavest mulig nivå. Dette kan du finner mer om på vår
hjemmeside; http://www.ask.barnehageside.no/
2.1.1 Mål:
Alle barn og foreldre skal føle seg velkommen og ivaretatt i barnehagen. Vi
skal skape et godt samarbeid mellom hjem og barnehage
2.1.2 Slik gjør vi det:










Vi møter hverandre med å hilse og smile om morgenen.
Vi er positive og hjelpsomme – vi har en positiv kommunikasjon mellom
barn, foreldre og personale i garderobesituasjonen
Vi deler informasjon som er av betydning for barnets psykiske og fysiske
velvære.
Vi er gjensidig opptatt av barnegruppens ve og vel.
Vi bruker fagkompetanse og erfaring som pedagog og foreldre.
Vi sørger for at barnet har riktig og nok tøy, sko, mat, bleier og annet
hygieneutstyr.
Vi gir barnet muligheter til å dele sine erfaringer og opplevelser ved å
snakke om barnets dag ut i fra dagsrapportene i barnehagen.
Vi er gjensidig opptatt av barnas sikkerhet i og utenfor barnehagen.
Vi samarbeider om regler og grenser for barna.
Vi synliggjør barnehagens arbeid og indre liv gjennom facebook-sider,
dagsrapporter, månedsskriv og hjemmeside hvor personalet er ansvarlig
for å dokumentere mens foreldre er ansvarlig for å lese og holde seg
orientert.
Disse områdene gjenspeiler foreldre og ansattes gjensidige forventninger til
hverandre. Du kan finne mer om dette i brosjyren «Forventninger» på vår
hjemmeside eller i barnehagen.
4
Motorikk: Likevektsansen
Mandag
3 31
6
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lør
Søn
1
2
3
4 Meny:
5
6
12
13
Fellessamling:
Dråpen
Startsamtaler for alle nye barn
3 7
7
8
9
Stekt fiskepudding
m/potet og
gulrot
10
Foreldremøte
m/valg og
foreldreråd
11
Meny:
17
18
Meny:
Fiskekaker
i brun saus,
potet &
grønnsaker
19
20
24
25
Meny:
Spagetti
Bolognese
26
27
Pølsegrateng
m/grønnsak
er
Foreldresamtaler for de eldste
3 14
8 STENGT
Plandag
(valgdag)
Språktema: Hjem, familie og barnehage
September 2015
u
k
e
15
16
Foreldresamtaler de eldste barna
3 21
9 Husk å skrive
på ferielapper
i garderoben
(høstferie)
22
23
su-møte
Foreldresamtaler for de eldste barna
4 28
0 DUGNAD
29
DUGNAD
Brannvernuke
Brannvernuke
5
3.0 System for oppfølging av det enkelte barns
utvikling.
3.1 Observasjon og oppfølging
For å kunne gi alle barna et tilpasset tilbud, må vi ha kjennskap både til det
enkelte barn og hvordan barna fungerer sammen i gruppe. Ved å lytte,
observere, snakke med og være sammen med barnet – vil de voksne i
barnehagen få god kjennskap til barnet. Gjennom systematisk observasjons- og
dokumentasjonsarbeid følger vi opp barnets interesser og utviklingsområder.
Slik skaper vi gode utviklingsmuligheter for det enkelte barn. Dette skjer i tett
samarbeid med barnets foresatte gjennom daglig kontakt og i foreldresamtaler.
3.1.1 Mål:
Gjennom systematisk observasjon, dokumentasjon og et tilpasset tilbud, skal
hvert barn oppleve utfordring og mestring. Barna skal trives og utvikle seg
både som enkeltindivid og som gruppe.
3.1.2 Slik gjør vi det:





Hver primærkontakt skriver minst to løpende protokoller pr. barn pr. halvår.
Hver primærkontakt registrerer barnas utvikling minst hvert halvår i
kompetansehjulet. I tillegg benytter vi TRAS, Askeladden og Alle med når vi må
undersøke nærmere.
Pedagogisk leder skriver en pedagogisk utviklingsrapport for det enkelte barn
hvert halvår.
Pedagogisk leder skriver felles utviklingsplan og justerer denne hvert
semester.
Pedagogisk dokumentasjon brukes som en del av vårt observasjonsmateriale
for å oppdage barns utviklings- og læringsstrategi og slik sørge for at
aktiviteter og tilbud tilpasses til den enkelte og til barnegruppen.
4.0 Planleggings og vurderingsarbeid
Vårt planverk bygger på barnehageloven og rammeplan for barnehager.
Årsplanverket vårt er delt i tre: Del 1: Pedagogisk plan.
Del 2: Virksomhetsplan. Del 3: Årsplankalender som er
det dokumentet du nå leser.
Årsplankalenderen er veiledende, og det kan oppstå
behov for justeringer underveis. I årsplanarbeidet deltar
barn, ansatte og foreldre på ulike arenaer;
samlingsstunder, prosjekter, foreldremøte,
samarbeidsutvalg, personalmøter, og planleggingsdag.
Planarbeidet bygger på vurderingsdokumentet som
utarbeides i mai. Vurderingsarbeidet består bl.a. av
brukerundersøkelse, medarbeiderundersøkelse,
pedagogisk dokumentasjon og interne
vurderingsrapporter fra det pedagogiske arbeidet.. Vår
pedagogiske dokumentasjon som skjer underveis i
prosjekter og hverdagsliv brukes som en viktig kilde til
plan- og vurderingsarbeidet. Våre arbeidsplaner justeres i
tråd med våre evalueringer av arbeidsgrupper nedsatt i
barnehagen. Dette kan du lese mer om i vårt øvrige
planverk; http://www.ask.barnehageside.no/
4.1.1 Mål:
Barn, ansatte og foreldre skal erfare at de kan medvirke til å
utvikle barnehagens innhold.
Å utvikle en stadig bedre pedagogisk praksis.
4.1.2 Slik gjør vi det:


Ta i bruk vår system for medvirkning av barn og
foreldre.
Videre arbeid med: 1) Barns opplevelse av medvirkning i
barnehagen. 2) Forenkling av barnehagens planverk. 3) Utarbeide et
systematisk arbeid omkring motorikk. 4) Ta i bruk nytt system for
dokumentasjon og oppfølging av det enkelte barns læring og utvikling.
6
Motorikk: Hud- og følesans
Mandag
Tirsdag Onsdag
Torsdag
Fredag
Lør
Søn
1
2
3
4
9
10
11
17
18
25
Brannvernuke
Fellessamling:
Gnisten
Meny:
Skattekiste
m/laks
Foreldresamtaler for de eldste barna
4 5
1 Skolens
høstferie
6
4
2
13
12
Skolens
høstferie
7
Skolens
høstferie
8
Skolens
høstferie
Skolens
høstferie
Meny:
Wokket
kylling
m/ris &
grønnsaker
14
15
16
Meny:
Fiskegrateng
Foreldresamtaler for de eldste barna
4
3
Språktema: Kropp og følelser
Oktober 2015
u
k
e
19
20
21
22
23
24
29
30
31
Foreldresamtaler for de yngste barna
4
4
26
27
28
Foreldresamtaler for de yngste barna
FORUTaksjon.
Vi selger
lapskaus i
barnehagen
(barn i bhg.
spiser gratis)
Meny: Stekt
fisk,
hasselbakte
poteter og
salat
FNdag
7
5.0 Inkluderende felleskap og kulturelt mangfold
5.1 Et likeverdig tilbud
Et likeverdig tilbud handler om å gi alle like muligheter til utvikling og
tilhørighet uavhengig av kjønn, hudfarge, sosial bakgrunn, seksuell orientering,
religiøs eller etnisk tilhørighet, bosted, familiens utdanning eller hjemmets
økonomi. Inkluderende felleskap innebærer at alle tar del i fellesskapet på en
likeverdig måte. Barna har ulike forutsetninger, behov og interesser. Å få like
muligheter betyr ikke å bli behandlet likt. Det betyr å få individuell
tilrettelegging og oppfølging som sikrer utvikling for den enkelte og for
gruppen. Ved å være bevisst på hva vi gir/ikke gir oppmerksomhet, hvordan vi
organiserer aktiviteter, det fysiske miljøet og innkjøp av leker og materiell
ivaretar vi barnas utvikling og mangfold. Alle barn skal oppleve at de er like
verdifulle.
For å sikre likeverdig tilbud for alle, kreves det
forskjellsbehandling, ikke lik behandling.
5.1.1 Mål:
Barna skal, uavhengig av kjønn, religion eller etnisitet – gis like muligheter og
verdsettes like mye. Barna skal erfare at forskjeller og ulikheter er en styrke i
fellesskapet.
6.0 Barns medvirkning og demokrati
Barna planlegger sin hverdag i prosjekter og daglige gjøremål sammen med de
voksne. De får tid til å uttrykke sine behov og meninger, men må samtidig lytte
og tilpasse seg andre. Barn i førskolealder har ikke utviklet tilstrekkelig med
verbalspråk til å kunne gi uttrykk for alle sine meninger gjennom ord.
Pedagogene stimulerer og observerer alle barnas uttrykksformer; kroppsspråk,
tegning, lek og musikk. Barnas uttrykksformer og synspunkter påvirker
hvordan vi velger aktiviteter og organiserer dagen. Barnehagen utgjør et lite
samfunn i seg selv, med barn som sentrale “medborgere” og aktører. For at
barna skal tilegne seg viktig kunnskap om medvirkning, ansvar og demokrati,
vil vi at barna får erfaringer med å medvirke i et demokratisk samfunn.
6.1.1 Mål:
Barna skal få erfaringer med egen påvirkningskraft og handlekraft i hverdagsliv
og prosjekter. Barna skal oppmuntres og veiledes til å gi uttrykk for egne
meninger, tanker og følelser i en form som er tilpasset den situasjonen de er i.
Vi skal ivareta barns rett til medvirkning, men samtidig opprettholde den
voksnes ansvar for å ivareta barnets behov
6.1.2 Slik gjør vi det

5.1.2 Slik gjør vi det:





Vi deler barna i grupper som er tilpasset til barnets behov og interesser.
Vi synliggjør mangfold og forskjellighet og fremhever dette som en
mulighet for å få nye erfaringer og kunnskap. Dette er en styrke for
fellesskapet.
Barnehagens fysiske læringsmiljø gjenspeiler at vi lever i et multikulturelt
samfunn; bilder på veggene, utkledningstøy, lekemateriale osv.
Sanger, bøker, rim og regler gjenspeiler et mangfoldig samfunn.
Pedagogene har kjennskap til mangfoldet i barnegruppen og bruke dette
som en ressurs i det pedagogiske arbeidet.





Vi har dagtavle og valgtavle på alle avdelinger hvor barna kan påvirke dagens
aktiviteter.
Vi bruker ulike plan- og vurderingsverktøy aktivt i prosjekter f.eks.; VØFL og
parkeringsplassen (se mer om dette i barnehagens prosjektveileningshefte).
Gjennom pedagogisk dokumentasjon og observasjon reflekterer pedagogene,
gjerne sammen med barnet, omkring hva barnet viser interesse for hvor de
trenger oppmuntring og utfordring.
Vi bruker kunstuttrykk og prosessverktøy fra Ringer i Vann, slik at barna får
erfaring med ulike strategier for å forstå ting på nye og flere måter.
Gjennom pedagogisk dokumentasjon synliggjør vi barns forståelse av egen
medvirkning, medbestemmelse og selvbestemmelse.
Vi lytter, stiller spørsmål og undersøker sammen med barna, i stedet for å gi
svar. Slik kan barnas egne refleksjoner få plass og betydning.
8
Motorikk: Muskel- og leddsans
Mandag
Tirsdag
Onsdag
4
5
2
3
4
Torsdag Fredag
5
Lør
Søn
6
7
8
Meny:
Ovnsbakt
laks og
torsk
Foreldresamtaler: yngste barna på alle avdelinger
4
6
9
Skrive på
ferielister
for julen
10
11
12
13
14
15
4
7
16
17
18
19
20
21
22
28
29
Gnisten &
Virvel
foreldrekaffe
4
8
Språktema: Klær og Vær
November 2015
u
k
e
23
24
25
STENGT
Plandag
Meny:
Pizza
m/grønt
Spiren &
Dråpen
foreldrekaffe
26
27
Meny:
Fiskeburger
Første
søndag
i advent
Adventssamling:
Spiren
4
9
1
9
6.0 Danning, omsorg, lek og læring
6.1 Danning
Danning handler om å utvikles og formes som menneske og denne prosessen
skjer hele livet. Hvordan kropp og hjerne sorterer, husker og tolker
sanseinntrykk påvirker vår danning. I barnehagen er samhandling og det å ta
hensyn til hverandre, forutsetninger for å kunne fungere sammen med andre. I
danningsprosessen utvikler vi oss ved å speile oss i andre; se, herme etter og
ved å få respons på det vi sier og gjør. Hva vi voksne gir oppmerksomhet og
hva vi ikke gir oppmerksomhet, hva vi velger inn og hva vi velger bort – er
med å påvirke barnets syn på seg selv og hva som oppleves som meningsfylt.
De voksnes valg av lekemateriale, aktiviteter og organisering påvirker barnets
danningsprosesser. Alt vi omgis av og møter; folk, natur og opplevelser
påvirker hvordan vi formes. Naturen rundt oss danner oss som mennesker
fordi vi tilpasser vår livsrytme til vær, lys og årstider. Mye av vår norske kultur
er knyttet til naturen og former vår måte å være sammen på.
Mer om dette kan du lese i vår pedagogiske plan;
http://www.barnehageside.no/db/dokumenter/www.ask.barnehageside.no/filer/ped
agogisk%20plan.pdf
6.1.1 Mål:
Barna skal gjennom samtaler hvor vi ser på bilder eller tar frem gjenstander fra
aktiviteter de har deltatt på, stimuleres til å bruke sin hukommelse. Barna skal
få erfaring med å uttrykke sin egen opplevelse og lære å lytte til andres. Barna
skal utvikle kunnskaper og ferdigheter i å omgås hverandre på en god måte,
handle omsorgsfullt og ta valg. Barna skal få kjennskap til et materialutvalg
som stimulerer hele sanseapparatet. Barna skal oppleve at de er aktive aktører i
eget liv.
6.1.2 Slik gjør vi det:
 Vi tar bilder, filmer og skriver ned observasjoner som brukes i samling og
samtaler med barna. Barna ser seg selv i samhandling og aktivitet.
 Vi har fokus på å ta vare på det vi har rundt oss, og vil jobbe mye med
gjenbruksmateriale og miljøvern.
 Vi gir tydelige beskjeder og stiller krav til god atferd.

Videreutvikler våre lekesoner inne og ute, og materialet skiftes ut jevnlig i
tråd med språk, motorikk og samspillstema.
6.2 Omsorg
God omsorg er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne til samspill.
Omsorg i barnehagen handler om relasjonen mellom menneskene som er der.
God omsorg styrker barns
forutsetninger for å utvikle et
godt selvbilde, tillit til seg selv
og andre. Vi veksler mellom å
slippe barnet ut i verden, og å
ta imot dem når de trenger
støtte. Vi tilrettelegger for et
miljø preget av omsorg,
medbestemmelse, utvikling og
tilhørighet for barn, foreldre
og ansatte. Mer om dette
finner du i vår pedagogiske
plan.
6.2.1 Mål:
Barna skal erfare voksne som gir trøst, kos, oppmuntring og utfordringer
tilpasset barnas behov. Barna skal lære å lytte til og ta hensyn til egne behov
samtidig som de justerer seg til andres. Viktige grunnleggende behov for å
trives og utvikles skal ivaretas: Barna skal ha tilhørighet i gruppen, være med å ta
beslutninger og oppleve fremgang i sin utvikling og oppleve at de er kompetente.
6.2.2 Slik gjør vi det:




Vi gir barna ros, hjelp, utfordring og oppmuntring. Vi jobber i tråd med
trygghetssirkelen; være tryggere, sterkere, klokere og god. Vi følger barnets
behov og sette grenser når det trengs.
Vi synliggjør barnas kompetanser i den pedagogiske dokumentasjonen.
Sikre at det er progresjon i barnas tilbud og at hvert enkelt barn følges opp
gjennom barnehagens system for dette.
Vi viser barna og hverandre respekt og omtanke.
10
Motorikk: Syn- og hørselssans
Mandag
4 Skriv opp
9 juleferie på
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
1
2
3
4 Adventssamling Virvel
liste
Lør
Søn
5
6
Meny:
Kyllingsuppe
m/karrismak
5 7
0
8
9
10
11. LYSFEST kl.
12
13
5 14
1
15
16
17
18
19
20
26
27
NISSEFEST
m/
nissegrøt
Språktema: Fester og Høytider
Desember 2015
u
k
e
5 21
2
22
Siste
skoledag før
jul
23
Skolens
juleferie
ÅPENT
ÅPENT
ÅPENT
28
29
30
31
Romjul
ÅPENT
Romjul
ÅPENT
Romjul
ÅPENT
STENGT
Avd. slås
sammen
Avd. slås
sammen
Avd. slås
sammen
08.00
Kl..11: Adventssamling avd.vis.
Meny:
Juleskinke og
potetmos
m/grønnsaker
Adventssamling:
Dråpen
Meny: Laksewok
24
STENGT
25
STENGT
julaften
1.
juledag
nyttårsaften
11
6.3 Lek
Lek har en fremtredende plass i barnehagen og er en viktig del av
barnekulturen. Lek er en aktivitet med sin egen tid, sted og handling som
formes gjennom fantasi. Fantasien utvikles og endres i samspillet mellom
barna. I leken prøver barna ut erfaringer fra virkeligheten, slik utvikler de nye
kompetanser til å forstå og håndtere hendelser i livet. Barn leker seg til
kunnskap og forståelse. Når pedagogen leker med barna får de kunnskap om
hva barna er opptatt av.
6.3.1 Mål:
Barnas lek skal ha plass og tid. Lekemateriale skal være variert, inspirere til
fantasi og være en kilde til læring. Vi bruker gjenbruksmateriale sammen med
vanlig leketøy. Det fysiske miljøet og materialet skal utfordre, pirrer fantasien,
stimulerer til læring og inviterer til lek. Barna skal møte et variert og
inspirerende leke- og læringsmiljø inne og ute.
6.4 Læring
I barnehagehverdagen er lek og læring tett knyttet sammen. At noe er
meningsfullt er av betydning for motivasjonen til å lære. Pedagogene legger til
rette for at barna skal få passelig med utfordringer og mestring. I våre
prosjekter vil barnas interesse og utviklingsområder ha stor betydning for hvor
veien går videre. Interesse er en sterk motivasjonsfaktor. Det er viktig at de
voksne er veiledere, tilretteleggere og støttespillere. Utholdenhet er også en
viktig faktor i læring. Underveis dokumenterer vi ved å ta bilder og skrive ned
observasjoner. Slik involverer vi barna i deres egne læringsprosesser og gjør
dem synlige for seg selv.
6.4.1 Mål:
6.3.2 Slik gjør vi det:
Barna skal få et positivt syn på egen evne til å lære. Barna skal oppleve at
prosjekter og aktiviteter har en mening og en sammenheng. I
læringsprosessene vil barna møte motstand, det kan være vanskelig, kjedelig,
eller tungt. I slike situasjoner skal pedagogene støtte og oppmuntre barnet til å
ta små og nødvendige skritt mot målet.

6.4.2 Slik gjør vi det:




Vi bruker kunst, film, eventyr, litteratur, teater, dans og musikk som
inspirasjon til lek.
Vi tilrettelegger lekestasjoner inne og ute som gjør det mulig å leke
sammen med flere, men også alene.
Vi deltar aktivt og engasjert i lek som tilrettelegger, veileder, lek-leder eller
deltaker.
Vi skifter lekemiljøene ut med jevne mellomrom og tilpasses prosjektene
som pågår.
Vi bruker gjenbruksmateriale og naturmateriale sammen med ferdigkjøpt
og ferdigdefinert materiale. Et stykke stoff f.eks. kan gi barnet mange flere
muligheter i leken en ferdigsydd prinsessekjole. Et stykke stoff kan bli en kappe til en
superhelt, et telt, et skjørt, et fly – ja hva som helst.





Vi gir barna opplevelser og tilby aktiviteter tilpasset alder og modenhet.
Vi er engasjerte, lydhøre voksne som sier ja så ofte det går an.
Vi sette ord på og synliggjør for barna hva de øver på og hva de lærer – vi
feirer når de får det til. Dette kan du finne mer om i barnehagens
pedagogiske plan: «Jeg kan skjema».
Vi kartlegger og utarbeider mål for å støtte barnets utvikling i samarbeid
med foreldrene.
Vi dokumenterer barnas læring og utvikling gjennom utstilling og barnas
permer.
12
u
k
e
Mandag Tirsdag
Onsdag
Torsdag Fredag
5
3
Lør
Søn
1
Stengt
2
3
8
9
10
16
17
23
24
30
31
1
4
5
6
7
Meny:
Fiskeboller i
hvit saus
m/gulerøtte
r og potet
2
11
12
13
14
15
Meny:
Lapskaus
3
Språktema: Mat & Drikke
Januar 2016
Motorikk: Balanse
1.nyttårsda
g
18
19
20
21
22
Meny:
Plukkfisk
m/grønns
aker
FELLESSAMLING:
SPIREN
4
25
26
27
28
29
STENGT
Plandag
13
7.0 Det fysiske miljøet – den tredje pedagog og
barns rett til estetikk
Estetikk handler om våre omgivelser – om det våre sanser fanger opp. Barn
lærer og opplever gjennom sanseapparatet. Gjennom syn, lukt, hørsel, smak og
hud møter og tolker de verden. Et fysisk miljø som stimulerer barnas sanser og
utfordrer deres forståelse av omgivelsene, stimulerer utvikling av barnas hjerne
og evne til ny læring. Det fysiske miljøet vil endres etter barnas interesser og
temaene i prosjektene.
7.1.1 Mål
Barna skal møte et læringsmiljø som gir sansemessige og motoriske
utfordringer, stimulerer til variert lek, nysgjerrighet og utforsking.
Barna skal lære å holde orden, sortere og legge på plass etter seg når de er
ferdig med en aktivitet. Barna skal lære å ta vare på barnehagens materiale og
utstyr. Barna skal gjennom bruk av bilder på magnettavle få oversikt over
dagen (dagstavle) og aktivitetene(valgtavle) når de kommer i barnehagen.
7.2.2 Slik gjør vi det:





Vi utviklet det fysiske læringsmiljøet i tråd med estetiske prinsipper og
barnehagens estetiske minstestandard.
Vi setter frem leke-, formings- og forskningsmateriale slik at det
inspirerer til nysgjerrighet, kreativitet og utforsking.
Vi har fast plass til alt lekemateriale og kreativt materiale skal ha fast
plass og merker med tekst og bilde. I hver lekesone henger det bilder
og tekst til barn og voksne som inspirasjon til aktiviteter i sonen.
Vi henger dokumentasjon opp slik at den er oversiktlig og presentert
på en estetisk tiltalende måte.
Vi holder orden, tar vare på barnehagens utstyr og er gode
rollemodeller for barna
8.0 Kunst, kreativitet og prosjektarbeider
Hvordan vi kan hjelpe barna med å finne mening i det de gjør, og det de
opplever? Hvordan svarer vi på barnas søken etter mening; alle hvorfor og
hvordan? Som pedagoger er det vår oppgave å være barnas reisefølge i deres
søken etter å finne ut hvordan ting henger sammen. Fra barna er ganske små
forsøker de å skape sine egne tolkningsteorier, å finne svar. Motivasjonen for å
stille spørsmål og søke etter svar, er blant kreativitetens mest ekstraordinære
aspekter. I prosjektene tar vi utgangspunkt i observasjoner og samtaler
omkring barnas spørsmål, behov og interesser. Fagområdene tas inn i
prosjekter og hverdagsliv og vi jobber tverrfaglig. Barn har ikke et ferdig
utviklet verbalt språk og tar ofte i bruk andre uttrykksformer. Disse ligger nær
opp til estetiske uttrykksformer som drama, dans, tegning, musikk og sang.
Kunst og skapende arbeid er derfor sentralt i alle prosjekter. Hver avdeling har
et verksted hvor barna bearbeider og reflekterer over sine opplevelser og
erfaringer. Pedagogene lytter og stiller åpne spørsmål men hjelper også barna å
finne frem til faktaopplysninger. Slik utvikles en dypere forståelse og barna
trener sin refleksjons-, analyse- og problemløsningsevne.
8.1.1 Mål:
Barna skal få inspirasjon fra natur, kunst og kultur opplevelser. Barna skal få
god materialkunnskap. Barna skal erfare betydningen av å stille spørsmål og
utvikle sin fantasi. Gjennom prosjekter skal barna lære å sette mål, undersøke,
løse oppgaver og finne svar selv. Barna skal få muligheter til å dele sine
tolkningshistorier.
8.1.2 Slik gjør vi det:





Vi oppsøker naturen, går på utstilling, bruker utvalgte kunstnere og bruker
barnehagens fellesrom som inspirasjon i prosjektarbeidet.
Vi jobber mye i små grupper, men også sammen med hele barnegruppen.
Vi lærer ulike håndverksteknikker. Vi utforsker hvordan vi kan uttrykke
oss og dele våre tolkningshistorier sammen med barna.
Vi tar i bruk digitalt utstyr i prosjektarbeid som et kreativt verktøy.
Vi har faste prosjektmøter for pedagogene, og mellom pedagoger og barn.
14
Motorikk: Kroppsbevissthet
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lør
Søn
5
1
2
3
4
5
Karneval
6
7
Faste
lavn
12
13
14
20
21
27
28
Husk å skrive
opp vinterferie
6
7
Språktema: I matematikkens verden
Februar 2016
u
k
e
Meny: Hotdog m/grønt,
Kremboller.
8
Kinesisk
nyttårsfeiring
9
15
16
10
11
Foreldremøt
e for skolestartere
17
Meny;
Wok med
nudler.
Vi feirer
kinesisk
nyttår
18
19
Fredagsmat
Pasta
Bolognese
Fellessamling:
Gnisten
8
22
23
24
25
26
STENGT
Plandag
9
29
15
9.0 Barnehagens prosjekt-tema i fireårsperioden
2014-2018
9.1 «Ahh-Dette er livet!» - et prosjekt om natur og samfunn.
I dette fireårige prosjektet har vi fokus på bærekraftig utvikling. Fremtiden
skapes av våre barn, og de må tidlig få erfaring med demokrati, miljøvern og
problemstillinger som f.eks. rik/fattig. Vi legger vekt på å styrke kunnskap om
og tilknytning til lokalsamfunn, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner
og levesett. Prosjektet handler også om å nyte de små tingene i livet, sette pris
på det enkle og nære. Gjennom filosofiske samtaler med barna om lykke og
«det gode liv», viser vi at det ikke er størst, mest eller best som er viktigst. Vi
vil ha fokus på miljøvern, naturvern og gjenbruk. Alle avdelingene jobber med
pedagogiske opplegg innenfor 8 felt tilpasset barnas alder: 1) Naturen og elementene.
2) Kultur og historie. 3) Meg selv. 4)Vitenskap og forskning. 5) Geografi. 6) Bedrifter og
institusjoner 7)Historie. 8) Motorikk og Helse. Prosjektene dokumenteres og vises frem
på avdeling og på utstilling. Mer om prosjektet kommer i avdelingenes
grovplaner som deles ut for høst og vår. Se; http://www.ask.barnehageside.no/
9.1.2 Mål:
Barna skal få kunnskap om hvordan vi tar vare på naturen, seg selv og deltar
aktivt som samfunnsborgere. Barna skal få kunnskap om ulike kulturer som
kan utvikle forståelse for andre tradisjoner og levesett. Barna skal bli kjent med
natur, kultur og noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn.
9.1.3 Slik gjør vi det:
 Vi plukker søppel og rydder, både på turer i nærmiljøet og i barnehagen for



å synliggjøre at vi tar vare på naturen og miljøet rundt oss.
Vi engasjerer nærmiljøet for å bygge opp lekestasjoner med
gjenbruksmateriale og bruker dette i lek og kreativ aktivitet.
Vi tar vare på dyr og planter. Vi sår, vanner og steller hagen og viser barna
hvordan de kan studere småkryp uten å plage dem.
Vi skaffer og tar i bruk kompostbinge for varmkompostering i barnehagen.
9.2 Progresjonsplan for prosjektarbeid – «Ahh-dette er livet!»
9.2.1

1-3 års-gruppen jobber med temaet: «Meg selv og bygden min».
I løpet av året skal barna på Virvel og Dråpen blant annet være med på: Å
sanke bær og frukt, sylte og safte. Vi etablerer en fast base i Kirkevikskogen og lukter, smaker og føler på skog, sjø og eng. Vi bruker speil,
setter navn på kroppsdeler, bruker musikk og bevegelse.
9.2.2 3-5 års-gruppen jobber med temaet: «Her bor vi- i Norges land».

I løpet av året skal barna på Dråpen og Spiren blant annet være med på: Å
besøke og snakke om kongshaugene, steinkorset, hellerissingene og
jordkjellere. Å lage kart over nærområdet og våre ruter. Plante og dyrke.
Besøke bedrifter i nærmiljøet.
92.23 5- 6 års-gruppen jobber med temaet: «Meg og verden»

I løpet av året skal barna på Gnisten blant annet være med på: Å bli kjent
med himmelretninger, solur og tid. Jobbe med følelser og tanker knyttet til
konsekvenser av egen atferd. Bruke globus og internett og dra på
fantasireiser, smake mat og høre musikk og språk fra andre land og
kulturer. Ha filosofiske samtaler om; rik/fattig, god/ond, gammel/ung,
sant/løgn, hva er lykke?
9.2
Årets kunstner heter Chris Jordan og er mest kjent for sine fantastiske
fotografier av søppel og masseprodusert materiale. I bildene er han opptatt av
mønstre, farger og orden. Arbeidene hans er modige budskap om vår
manglende miljøbevissthet og ansvarsløse handlinger mot miljøet. Han har
flere ulike tema i sine billedserier blant annet; ettervirkningen fra orkanen
Katrina, plast som ødelegger livet i havene og forbrukersamfunnet. Måten å
sette sammen materialer på, minne mye om mosaikk og collager. Dette vil
være en god videreføring av fjorårets arbeid med Gaudi, samtidig som vi får en
kunstner med fokus på miljøvern og bærekraftig utvikling, i tråd med tema i
prosjektet vårt. Eget kompendium legges ut på hjemmesiden i oktober.
16
u
k
e
Mandag
Motorikk: Koordinasjon og sidedominans
1
0
7
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lør
1
2
3
4
5
6
8
9
10
11
12
13
19
20
Meny:
Fiskegrateng
Meny:
Pizza m/
grønnsaker
Foreldresamtaler, eldste barna på alle avdelinger
1
1
14
15
16
17
18
Påskefrokost
Påskefrokost
Store avd.
Små avd.
Meny:
Laksewok
Fellessamling:
Dråpen
Palme
søndag
Foreldresamtaler, eldste barna på alle avdelinger
1 21
2 Blåmandag
Språktema: Trafikk & kjøretøy
Mars 2016
9
Tirsdag
skoleferie
22
Feitetirsdag
skoleferie
23
Stengt
fra 12.00
Askeonsdag
24
25
Skjærtorsdag
Langfredag
Stengt
påskeferie
Stengt
påskeferie
26
Påske
aften
27
Påske
dag
Foreldresamtaler, eldste barna på alle avdelinger
1 28
3 Stengt
påskeferie
2.påskedag
29
30
skoleferie
skoleferie
31
skoleferie
«The age of impossible numbers» Chris Jordan.
17
10.0 Overganger
10.1 Ny i barnehagen
Å begynne i barnehagen er en overgang i livet hvor barnet må orientere seg på
nytt. For å hjelpe barna med å utvikle gode orienteringsstrategier, har vi
etablert primærkontaktsystem: Barna får en voksen som har særlig ansvar for å
følge med på barnets behov og utvikling. I tillegg har pedagogisk leder
hovedansvaret for alle barna på avdelingen. I en overgangssituasjon vil barna
ha behov for forutsigbarhet, nærhet og rutiner som bidrar til stabilitet. Gode
rutiner kan handle om; å komme til samme tid hver dag, ha med seg en fast
gjenstand hver dag, lese samme bok når de kommer om morgenen – hver dag.
Etter hvert som barnet blir tryggere, vil det utforske omgivelsene i større grad
på egenhånd. For at barnet skal få mulighet til å bli kjent med andre barn og de
nye omgivelsene, er det viktig at vi som voksne trekker oss litt tilbake –
samtidig som vi er klar til å ta imot barnet når det trenger det.
10.2 Mellom avdelinger
Barna skifter avdeling etter hvert som de blir eldre. Våre kriterier for inndeling
finner dere på barnehagens hjemmeside. Barn i dag, går ofte i barnehage fra de
er ett til de er seks år. Ved å skifte avdeling etter hvert som de blir eldre tilpasses det fysiske miljøet, organisering og tempo de ulike alderstrinn og
barnegrupper. Slik får barna økende grad av utfordringer og læring. Hver
barnegruppe utvikler etter hvert sin egen rytme og sitt eget samspill. At noen
barn er modne og noen umodne i forhold til sin alder, oppleves som en styrke
for fellesskapet. Det er ofte lettere for et barn å få en god forklaring av et
annet barn på samme alder enn å få samme forklaring av en voksen eller et
yngre barn. Aldersinndelte avdelinger gir barna bedre forutsetninger for å lære
av hverandre.
I forkant av avdelingsskifte overføres opplysninger om barnet til den nye
avdelingen. Barna som skal på ny avdeling fra høsten er mye sammen i løpet
av sommeren, forbereder den nye avdelingen og det fysiske miljøet. Barna vet
som oftest hvilken plass de har fått i garderoben, hvor de skal sitte, hvor
toalettene er og hvor lekene er, allerede om sommeren. Vi har bygget opp
valgtavler og dagtavler etter samme ma,l og lekesonene er utviklet etter en
felles minstestandard. Barna kan lett gjenkjenne mange elementer som hjelper
dem med å orientere seg. Dette bidrar til trygghet og forutsigbarhet.
10.3 Siste året i barnehagen og overgang til skole
Dette året har vi 10 barn som går sitt siste år i barnehagen. Lek og utforsking
av hvordan omgivelsene fungerer er fortsatt barnas hovedfokus. Dette året er
alle førskolebarna samlet på en avdeling. Gjennom hele året jobbes det med
ulike elementer som har betydning for skolestart. Dette flettes inn i et
overordnet prosjekt. Gjennom året jobbes det blant annet med tema som;
klokke og tid, trafikksikkerhet, språk og matematikk, likheter og ulikheter. Det
øves på kreative, språklige, motoriske og sosiale ferdigheter. Hver høst
utarbeides det en egen plan for overføring av opplysninger til skolen, besøk,
felles aktiviteter og fadderordninger. Se mer om dette i rutine for overgang
mellom barnehage og skole og metodeheftet som kan lastes ned fra vår
hjemmeside. Mer informasjon fra førskolegruppen deles ut i oktober.
10.0.1 Mål:
Barna skal tilegne seg strategier for å kunne håndtere overganger på en god
måte. Barnas overganger skal preges av forutsigbarhet, trygghet og mestring.
Barnehagen skal bidra til at det siste året i barnehagen/avdelingen byr på
trivsel, glede og utfordringer og legge et godt grunnlag for skolestart/neste
utviklingstrinn.
10.0.2 Slik gjør vi det:




Vi sørger for forutsigbarhet ved å ha daglige rutiner og systemer barna kan
gjenkjenne.
Vi følger egne rutiner for; start i barnehage og overgang mellom
avdelinger. Vi følger Askøy kommune sine rutiner for overgang mellom
barnehage og skole. Se Askøy kommune sin hjemmeside:
http://www.askoy.kommune.no/organisasjonen/barnehage#planer
Vi legger til rette for at barn og foreldre kan bli kjent med barnehagen,
avdelingen eller skolen i forkant av oppstart.
Vi sikrer god informasjonsoverføring gjennom startsamtaler,
overføringsmøter og skriftlig informasjon.
18
Motorikk: Motorisk planlegging/Laban
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lør
Søn
Meny:
Panert fisk
m/råkost/
grønnsakstaver
2
3
8
9
10
15
16
17
23
24
Foreldresamtaler; yngste på alle avdelinger
Skoleferie
1
4
4
5
6
7
Idrettsdag
VM markering
Fredagsmat
Lasagne
m/salat og
foccaciabrød
Foreldresamtaler; yngste på alle avdelinger
1
5
11
12
13
14
Foreldresamtaler; yngste på alle avdelinger
1
6
Språktema: Dyr & Natur
April 2016
u
k
e
1
3
18
19
20
21
Meny:
Fiskeboller
m/gulerøtter
& potet
22 Meny:
Pizza m/
grønnsaker
Fellessamling:
Virvel
1
7
25
Vi planter
og sår
Frist: innlevering av
sommerfri
26
Vi
planter
og sår
27
Vi planter
og sår
28
Vi
planter
og sår
29
Meny:
30
Fløtegratinerte
grønnsaker
19
11.0 Motorisk stimulering
12.0 Sosial kompetanse.
Barn skal få gode motoriske øvelser hver dag slik at kroppen og viktige sentre i
hjernen trenes og utvikles. Trening og øvelse er nødvendig for å mestre nye
bevegelser og stimulere alle sanser. I dagens stillesittende samfunn, blir det
særlig viktig å sikre barnas grunnleggende bevegelsesferdigheter gjennom
systematisk trening i lekende form. God motorikk har betydning for hjernens
evne til å lære seg nye ferdigheter som å lese eller å skrive. Motorisk trening
består blant annet av grunnleggende bevegelser som å gå, løpe, hoppe, rulle,
krype, henge, kaste. I tillegg handler det om koordinasjon og balanse. Også
trening av sanser som det å se, lukte, høre, føle og vite hvordan leddenes
stilling er i forhold til hverandre har betydning for vår motoriske utvikling. I
tillegg må vi jobbe med hukommelse og utholdenhet for å utvikle gode
motoriske ferdigheter. Gode motoriske ferdigheter gir også et godt grunnlag
for en sunn mental og fysisk helse senere i livet.
Sosial kompetanse utvikles ikke av seg selv. Å gå i barnehage er å øve seg på
livet. Det kreves sosiale ferdigheter for å delta i samspill, og det er nødvendig å
delta for å utvikle sosiale ferdigheter. Sosiale ferdigheter læres gjennom
observasjon og imitasjon. Viktige sosiale ferdigheter er blant annet å utvikle
evnen til å vise og gjenkjenne følelser, vise omtanke, tro på egen og andres
læringsevne, humor, mot til å stå for noe, kunne forhandle seg frem til enighet
og løse uenigheter. Sosiale ferdigheter innebærer også selvkontroll; å kunne
beherske eget temperament, utsette egne behov og justere seg til dem man er
sammen med. Dette skjer i hverdagsliv, lek og prosjekter, men også i
samlinger, gjennom sanger, historier, eventyr og drama.. Gjennom Kari
Lamers rammeprogram «du og jeg og vi to» har vi fokus både på at barna skal
tilpasse seg ulike situasjoner og at vi vektlegger deres initiativ og deres
rettigheter til medbestemmelse og selvrealisering. Handlinger som viser at man
tar hensyn og justerer seg i samspill med andre, settes ord på og gis verdi.
«Det hodet må få lært, må kroppen først forstå.»
Inga Friis Mogensen
12.1 Mål:
Barna skal utvikle sine grunnleggende bevegelser, grovmotoriske og
finmotoriske ferdigheter. Barna skal trene koordinasjon, balanse, hukommelse
og utholdenhet. Barna skal ta i bruk hele sanseapparatet. Barna skal oppleve
mestring gjennom å lære kroppsbeherskelse.
Utvikle sosiale basisferdigheter: - gjenkjenne og etter hvert sette seg inn i egne
og andres følelser, - kunne forhandle seg frem til enighet, -ta og opprettholde
kontakt, - utvikle en varm og inkluderende humor, - utvikle et positivt
selvbilde og syn på egen evne til å lære. Barna skal utvikle en inkluderende
atferd; - ta initiativ til og utvikle vennskap. Vi samarbeider med foreldre om å
sette grenser på en positiv måte, gi respons og tilbakemelding, veilede og
hjelpe barna å forstå og legge merke til seg selv og andre.
11.1.2 Slik gjør vi det:
12.2 Slik gjør vi det:
11.1.1 Mål:



Vi stimulerer sanseapparatet, de grunnleggende bevegelsene, koordinasjon,
utholdenhet og hukommelse i det fysiske miljøet, på turer i nærmiljøet og i
daglige aktiviteter.
Vi jobber systematisk med de ulike sidene ved barnas motoriske utvikling i
lek, hverdagsliv og prosjekter. Barnehagens motoriske program
videreutvikles.
Vi registrerer barnas motoriske utvikling og lekevalg slik at de får et
tilpasset tilbud og variasjon.




Vi arbeider systematisk for å øve sosiale ferdigheter på de ulike alderstrinn.
Vi bruker Kari Lamers program «du og jeg og vi to», bilder og dialog.
Vi har fokus på venner og vennskap, positive sosiale handlinger og det
indre fremfor det ytre.
Vi setter ord på følelser og handlinger, og veileder barna til å ta gode valg.
Vi snakker med foreldrene i foreldresamtalen om barnet sosiale ferdigheter
og hvordan vi sammen best kan gi barna et positivt grunnlag.
20
Motorikk: Utholdenhet
Mai 2016
u
k
e
1
7
Mandag
1
8
2
1
9
2
0
Språktema: Norge & andre land
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lør
Søn
1
Off.
høytids
dag
3
4
Foreldremøte for
nye foreldre
18.30-21.00
9
10
5
Stengt
6
Stengt
Plandag
7
8
12
13 Meny:
14
15
Førskolegr.
besøker
skolen
Sunne Hot
Dog
21
22
28
29
Kr.himmel
fartsdag
11
Foreldremøte alle
foreldre
1815 -2045
Foreldreråd
21-2145
Frigjørings
dag
(hjemmebakt
pølsebrød og salat
på)
Vi øver på
å gå i
17.mai tog
16
Stengt
17
Stengt
18
23
24
25
2. pinsedag
2
1
Tirsdag
19
20 Meny:
Risotto
m/kylling&
grønnsaker
Grunnlovs
-dag
26
27
Meny:
Fiskeburger
m/salat
Fellessamling:
Spiren
2
2
30
31
utstilling
21
13.0 Språk
14.0 Digitalt utstyr som kreativt verktøy
Kommunikasjon og språk er sentralt i vårt læringssyn. Språket er tankens
redskap og en kilde til å utvikle egen tenkning og forståelse. Vi bruker verbalt
språk og kroppsspråk når vi tenker, leker og samhandler. Språkstimulering
foregår i alle sammenhenger gjennom hele dagen, og språk utvikles i samspill
med andre. Personalet har en viktig oppgave med å tolke og forstå alle barnas
kommunikasjonsformer. Når barna uttrykker seg på flere måter i ulike
materialer; verbalt, musisk, dramatisk, billedlig eller skulpturelt – er alt dette
med på å skape et rikt språk. I Ask barnehage har vi utviklet et systematisk
pedagogisk opplegg for å sikre at alle barn har en god språklig utvikling;
språkboblen. Vi har bygget dette opp med utgangspunkt i «TRAS» (tidlig
registrering av barns språkutvikling), «snakkepakken» og NAFO’s (nasjonalt
senter for flerkulturell opplæring) forsking omkring hvordan vi tilegner oss
ordforråd og grammatikk. I tillegg har vi lagt inn tegn-til-tale som en viktig
støtte for å visualisere ordenes betydning for barna. Hver måned inneholder et
nytt språktema. Vi utvider ordforråd og bruker lengre setninger etter hvert
som barna blir eldre, samtidig som vi alltid tar hensyn til hvor langt barnet er
komt i sin språkutvikling. Vi må starte der de er.
En kreativ innfallsvinkel er retningsgivende for hvordan og hvorfor vi bruker
digitale verktøy i vår barnehage. Digitale verktøy som kamera, nettbrett,
skanner og mikroskop, er for oss redskap som kan brukes når vi undersøker
naturen og det vi har rundt oss. Vi tar bilder, leter etter fakta på nettet og
bruker ulike programmer til å lage film, fotostoryer. Vi skriver inn barnas
utsagn, reflekterer over bilder vi har tatt og lager skjema vi kan bruke når vi vil
finne ut mer om f.eks. hvor lange meitemarker som finns i vår barnehage. De
digitale verktøyene er en naturlig del av barnas hverdag og vårt samfunn, og
tilgang til å øve seg vil være avgjørende for mange barns fremtid. Sammen med
barna forholder vi oss til digitale verktøy som produsenter, ikke bare
konsumenter. Mer om barnehagens arbeid med digitale verktøy kan du finne i
eget hefte som fås i barnehagen og på vår hjemmeside.
13.1 Mål:
Personalet skal være gode språkmodeller. Ved å tilrettelegge for et godt
språkmiljø i barnehagen skal vi forebygge lese- og skrivevansker. Barna skal
opparbeide seg så godt språk og god språkforståelse som de har forutsetninger
for. Hele barnehagen skal ta i bruk tegn til tale.
13.2 Slik gjør vi det:




Vi deler ut ny «ordbank» med tegn i hvert månedsbrev.
Vi synliggjør barns tekstskaping, lekeskriving og leke-lesing og har god
tilgang på skriftspråklig materiell av forskjellig art.
Vi bruker barnehagens bibliotek jevnlig og vi leser for barna på
avdelingene hver dag.
Vi stimulerer til leseglede ved å lese en bok hver uke som et barn har
plukket ut selv, enten hjemmefra eller fra barnehagens bibliotek.
«Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting
av kunnskap… Arbeidsformene må støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær»
(Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, s. 21)
14.1 Mål:
Barna skal ha tilgang til kamera og nettbrett på alle avdelinger. Pedagogene skal
være sammen med og veilede barna når de bruker digitale verktøy. Barna skal
få positive erfaringer med bruk av IKT som verktøy for kreative prosesser og
kilde til kunnskap. Barna skal gjennom bruk av digitale verktøy få varierte
muligheter til å skape og gjenskape egne fortellinger og opplevelser på nye
måter.
14.2 Slik gjør vi det:




Vi øver og prøver oss frem sammen med barna; « learning by doing».
Vi bruker digitalt verktøy i arbeid med dokumentasjon og uttrykk, som
film, animasjon, bilde og tekst samt lydopptak sammen med barna.
Vi skaper gode holdninger ved å reflektere samme med barna om når,
hvorfor og hvordan vi bruker digitale verktøy og sosiale medier.
Vi tar i bruk læremidler, dataprogram, digitale leker og materiell for barn
med særskilte behov når dette er en støtte for barnets utvikling.
22
Motorikk: Utholdenhet
Språktema: Leker & leketøy
Juni 2016
u
k
e
2
2
Mandag
2
3
6
2
4
13
Tirsdag
7
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lør
Søn
1
utstilling
2
utstilling
Sommerfest
3
4
5
8
9
10
11
12
18
19
25
26
Meny: Pølse
og stappe m
råkostsalat
Meny:
Rundstykker
m/eggerøre
og
godt
pålegg
SU. Møte
18.30-21.00
2
5
20
2
6
27
14
15
16
17 Meny:
Fiskegryte
Fellessamling:
Gnisten.
21
22
Sommerferien
starter
28
29
23
24
St. Hans
Meny:
Woket
kylling med
ris &
grønnsaker
30
skoleferie &
Sommerbar
nehage
UkeTema:
Musikk og
sang
23
15.0 Barnehagens syv fagområder
I tillegg til mål i rammeplan for barnehager har vi utarbeidet og konkretisert
våre arbeidsmål for de ulike fagområdene. Vi jobber tverrfaglig og for oss
betyr dette at vi tar med oss alle fagområdene inn i hverdagsliv og
prosjektarbeid. Vi synliggjør arbeidet med de ulike fagområdene i vår
pedagogiske dokumentasjon. Måten vi tilpasser dette til barnas alder på, er
beskrevet i progresjonsplan for fagområder på bakerst i årsplanen.
15.1 Natur, Miljø og teknikk
Mål: Barna får erfaring med naturen som en viktig ressurs gjennom bevisst
miljøtenkning. Vi bruker naturen som kilde til opplevelse, læring og undring.
Barn er forskere, og vi skal ivareta barnas initiativ til å finne ut av hverdagslige
tekniske hjelpemidler og naturfenomener. Hver avdeling skal ha en
forskerstasjon.
15.2 Antall, rom og form
Mål: Ved å gjøre barna oppmerksomme på naturens egne matematiske
konstruksjoner, åpner vi opp for å se verden gjennom et nytt perspektiv. Barna
skal få kjennskap til matematiske begreper og fysiske lover. Vi presenterer ikke
ferdige sannheter for barna, men veileder og støtter barna i deres utforsking.
Barna oppfordres til å eksperimentere og finne sine egne teorier.
15.3 Kommunikasjon, språk og tekst
Mål: Språket er tankens viktigste redskap, og barnets 100 språk står sentralt i
vår barnehage. Gjennom barnehagens eget språkprogram; stimuleres
ordforråd, begreper og grammatikk gjennom lek, prosjekter og hverdagsliv.
Barnas språkutvikling skal danne grunnlaget for arbeid i forhold til den enkelte
og i forhold til gruppen.
15.4 Etikk, religion og filosofi
Mål: Barnehagen skal reflektere og respektere et flerkulturelt og multireligiøst
samfunn. Gjennom filosofiske samtaler skal barna få trening i å begrunne sine
synspunkter og lytte til andre. Pedagogene stiller undrende spørsmål til barnas
utsagn. I dette arbeidet har vi fokus på barnets utvikling av moral i samspill
med omgivelsene. Vårt verdigrunnlag bygger på FNs barnekonvensjon og er
rettet mot en humanetisk tanke.
10.5 Nærmiljø og samfunn
Mål: Barna tar del i barnehagens nærmiljø og blir kjent med bygdens historie.
Barna skal utvikle forståelse for andre kulturer og samfunn gjennom ulike
kommunikasjonsformer som: Media, estetiske utrykk/inntrykk, opplevelser og
historie. Pedagogene skal i sin planlegging legge til rette for at dette er en del
av hverdagsliv og prosjekter.
10.6 Kropp, bevegelse og helse
Mål: Vi skal legge grunnlag for et livslangt aktivt liv. På turer i skog og mark,
lek og aktiviteter, oppmuntres barnas glede ved allsidig bevegelse og
beherskelse av egen kropp. Vi støtter og utfordrer barna slik at de får en god
fremgang i sin bevegelsesutvikling, opplever mestring og måloppnåelse. Vi skal
legge grunnlaget for gode kostvaner. Ved tilberedning av måltider er barna
aktive deltakere. Kommunens satsning på folkehelse er et viktig fokus og den
mentale helsen er også en del av dette. Grunnlaget for en god mental helse
skjer gjennom nære og gode voksne, venner, tilhørighet og anerkjennelse.
Veksling mellom hvile og bevegelse, i tillegg til sunn mat og god hygiene
danner et godt utgangspunkt. Muligheter for passelig med utfordringer, mye
mestring og glede er viktig. Alt dette ivaretas gjennom hverdagsliv, kompetente
voksne og gode pedagogiske opplegg.
10.7 Kunst, kultur og kreativitet
Mål: Kunst, kultur og kreativitet skal prege alt vi gjør og er vår «røde tråd».
Personalet skal presentere varierte materialer og opplevelser. Hvert år skal
barna møte et variert utvalg av kunstnere, filosofi, sanger, tekster,
musikkstykker og dikt. Gjennom møtet med kunst og kultur i ord, handlinger,
tekst, lyd og bilder tilegner barna seg virkeligheten – både den indre og ytre.
Barna stimuleres til å utvikle sine egne uttrykk ved å bearbeide inntrykk.
Barnas tolkningshistorier skal ha verdi og plass i barnehagen. Pedagogene skal
bidra med å synliggjøre disse gjennom tekst, film, bilder og barnas egne uttrykk
i ulike materialer.
24
Sommerbarnehagen – juli 2016
u Mandag
k
e
2 Skoleferie
6 &
Sommer barnehage
Uketema:
Musikk og
sang
Tirsdag
2
7
4
5
6
7
8
9
2
8
11
12
13
14
15
16
2
9
18
3
0
25
Uketema:
Drama,
sirkus og
teater
Onsdag
Torsdag
Uketema:
Billedkunst
Collage og
maling
Lør
Søn
1
2
3
Meny:
Tomatisert
fiskesuppe
m/
grønnsaker
Meny:
Nachos
m/torsk
Meny:
Pølsegrateng
m/erter og
mais
Uketema:
Regel-leker
(haien
kommer,
rødt lys
osv.)
Uketema:
Vann og
sand
Fredag
19
26
20
27
21
28
VI10
RYDDER
OG
VASKER,
17
LUKER
OG
STELLER
22
23
29
OG GJØR
KLART TIL
NYTT
BARNE
HAGEÅR
30
31
Meny:
Fiskeburger
m/salat
24
Meny:
Pizza m/
grønnsaker
25
kommunikasjon
Kunst, kultur og
kreativitet
Kropp,
bevegelse og
helse
Nærmiljø
og
samfunn
Antall, rom
og form
Språk, tekst og
Etikk,
religion
og filosofi
Natur, miljø
og teknikk
15.8 Progresjonsplan for fagområdene for 1-3 åringene.
Barna skal: Erfare årstider, natur og endringer. Bli kjent med dyr i nærmiljøet,
hva de heter og hva de sier. Kunne gjenkjenne kjente småkryp. Bli kjent med
egen kropp og stimuleres til bruk av hele sanseapparatet. Være i kontakt med
enkle tekniske hjelpemidler som f.eks: oppvaskmaskin, pc, kopimaskin.
Barna skal: Bli kjent med tradisjoner og kultur i forbindelse med jul, 17. mai og
påske. Bli kjent med ord på følelser og handlinger slik at barnet kan forstå
hvordan dette henger sammen. Få gode tilbakemeldinger på positive sosiale
handlinger mot mennesker, dyr og natur. Utvikle interesse for hverandre.
Barna skal: Bruke bevegelsessanger, sanger med tegn, rim og regler i
samlingsstund. Bruke peke- og billedbøker. Kunne pludre, forme lyder og etter
hvert kunne ytre to- til tre-ords-setninger (ordforråd på ca. 900 ord). Møte
symboler supplert med tall og bokstaver i interiøret.
Barna skal: Få kjennskap til begreper som; stor-liten, opp – ned og over –
under. Gjenkjenne grunnformer som; sirkel, trekant og firkant (puttekasser,
pappesker og konstruksjonsleker). Jobbe med å legge likt på likt, f.eks. bildelotto
eller naturmateriale. Kunne skille mellom en og mange.
De voksne må: Gi barna erfaring med årstider, natur og endring. Vise
bilder og figurer, synge, fortelle og snakke om dyr og småkryp i nærmiljøet.
Bruke speil, bilder og bøker, ta på og benevne ulike kroppsdeler. Ta barna
med på praktiske arbeidsoppgaver som å sette på oppvaskmaskin, kopiere,
sette på tørketrommel osv.
De voksne må: Markere tradisjoner og høytider. Sette ord på og vise
bilder av følelser og sette dette i sammenheng med handlinger. Gi barna
ros og positiv tilbakemelding på prososiale handlinger mot mennesker, dyr
og natur. Gjøre barna oppmerksomme på hverandre.
De voksne må: Bruke tegn til sang og tale i barnehagen. Bruke konkrete
gjenstander for å illustrere til eventyr og sang. Lese peke- og billedbøker
sammen med barna hver dag. Respondere positivt på barnas pludring, lydog ord-produksjon. Henge opp symboler kombinert med tall og bokstaver i
barnas høyde og bruke dette på dag- og valgtavle. Legge til rette for
nonverbalt og verbalt språk i hverdagsaktiviteter.
De voksne må: Bruke begreper og vise disse i konkrete gjenstander, bilder
og bevegelser. Legge frem lekemateriale som stimulerer til gjenkjenning av
matematiske grunnformer. Spille spill og leke sammen med barna; legge likt
på likt, skille mellom en og mange.
Barna skal: Bruke god tid på å bli trygge og kjent med barnehagen. Gå på
oppdagelsesturer i nærmiljøet. Oppleve at pedagogene tolker deres nonverbale
kroppsspråk og at de blir hørt og sett. Utvikle tillit til egen deltagelse i og
påvirkning av fellesskapet.
Barna skal: Delta på turer hvor de går selv og øver balansen. Delta i tumlelek;
øve på å hoppe med svikt i knær og samlete ben, stupe kråke m/hjelp, trille ball,
sparke ball. Sette ord på ca. 10 ulike kroppsdeler. Finne ting som ikke er synlig,
legge enkle puslespill og kjenne igjen former. Skjelne mellom gul, grønn, rød,
blå, svart og hvit. Kunne gjenkjenne enkle lydbilder fra dyr, trafikk og dagligliv.
De voksne må: Sikre at alle barna blir tatt med rundt i hele barnehagen
med jevne mellomrom. Ta barna med på oppdagelsesturer i nærmiljøet.
Tolke barnas nonverbale kroppsspråk og respondere interessert og
engasjert, slik at barna opplever å bli sett og hørt.
De voksne må: Legge til rette for at barna går på turer hvor de kan gå
uten å bli båret og få trent balansen (f.eks. på mosemarken). Tilrettelegge
for tumlelek inne og ute. Håndlede barna inn i bevegelser de strever med.
Leke titt-tei lek og være med å legge enkle puslespill. Sette ord på farger,
former og kropp. Leke lydleker sammen med barna. Sørge for at det er
variasjon mellom hvile og aktivitet. Ha fokus på kost og hygiene.
Barna skal: Bli kjent med og ta i bruk tilgjengelig utstyr og rekvisitter i lek. - De voksne må: Delta aktivt og engasjert i barnas lek og rollespill. Legge til
Gjennom varierte aktiviteter utforske ulike materialer. Barnet dekonstruerer rette for og veilede i all lek. Bruke alle de estetiske kunstformer i prosjekter
materiale for å forstå. Oppleve varierte kunstformer (musikk, teater, dans, bilder og lek; musikk, drama, fortelling, tekst, sang, dans osv. Gi barna materiale
og installasjoner). Få varierte sanse-opplevelser; lukt, smak, berøre, se og
de kan plukke fra hverandre og sette sammen igjen. Gi barna varierte
lytte. Møte noen utvalgte kunstnere, musikere og forfattere i lyd, tekst og bilde.
sanseopplevelser. Presentere noen kjente utvalgte kunstnere, musikere og
forfattere i lyd, tekst og bilde.
26
Kunst, kultur og
kreativitet
Kropp,
bevegelse og
helse
Nærmiljø og
samfunn
Antall,
rom og
form
Kommunika
sjon, språk
og tekst
Etikk,
religion
og filosofi
Natur,
miljø og
teknikk
15.9 Progresjonsplan for fagområdene for 2-4 åringene.
Barna skal: Tilegne seg opplevelser og kunnskap om årstidene. Bli kjent med de
vanligste skogsdyrene. Delta i ulike naturopplevelser gjennom tur i variert vær og
terreng. Eksperimentere med elementene: jord, ild, luft og vann. Så frø og se at det
gror. Bli kjent med tastatur, mus og skjerm. Ta egne bilder på tur og i barnehagen.
Hente bilder fra internett.
Barna skal: Tilegne seg grunnleggende verdier og normer: Kunne delta i samtaler
om følelser og hvordan vi er mot hverandre. Delta i samtaler med voksne om tid,
sted og rom, naturen og verden, rett og galt, rik og fattig. Barna skal få kjennskap
til andre kulturer.
Barna skal: Oppmuntres til å gjenfortelle rim, regler og sanger i grupper. Produsere lengre setninger på 3 ord eller lengre. Skal kunne forstå språk i
gruppesituasjoner. Kunne uttrykke seg sammenhengende og får frem meningen. Vise interesse for bøker og bli lest for. Ordforrådet øker fra ca. 900 ord til ca. 2000
ord.
Barna skal: Bruke rim, regler og bøker som omhandler tall. Spille enkle spill. Få
erfaringer med ulike mål, måleredskaper, vekt, volum og tid. Kunne følge
instruksjoner knyttet til plasseringsord. Ordne gjenstander etter størrelse og minst
tre former. Øve på å telle til10. Øve på peketelling
Barna skal: Bli kjent med Askøy og øyas historie. Bli kjent med ulike historiske
plasser i bygden. Utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett.
Bli kjent med tastatur, mus og skjerm. Ta egne bilder på tur og i barnehagen.
Erfare hvordan valg tas i fellesskap. Oppleve konsekvenser av egne valg og
handlinger.
Barna skal: -Kunne grunnleggende grovmotoriske bevegelser; gå, hoppe, løpe,
balansere, henge, krype, rulle. -Kjenne forskjell på varmt og kaldt. Kunne ca. 20
ulike kroppsdeler. Kunne bevege seg i rommet med retningsanvisning. Delta i
planlegging og gjennomføring av matlaging. Huske minst tre ting i Kims lek.
Kunne krysse midtlinje i bevegelssanger Kjenne igjen alle fargene i regnbuen.
Barna skal: Utforske og få erfaringer med bruk av ulikt materiell, redskap og
teknikker. Utvikle viljestyrt skapning av symbol og kunne lage arbeidstegninger.
Jobbe med to- og tredimensjonale uttrykk i bl.a. leire, sand, metall, gjenbruks- og
naturmaterialer. Skape og dramatiserer ulike eventyr og fortellinger.
Møte flere norske og noen internasjonale kjente kunstnere, musikere og forfattere i
lyd, tekst og bilde
De voksne må: Ta barna med på tur i all slags vær gjennom hele året
og oppsøker variert natur. Ta frem bøker og bilder av skogsdyr. Utføre
eksperimenter med jord, ild, luft og vann. Gi barna tilgang til og
veiledning i bruk av digitale verktøy.
De voksne må: Engasjere seg i samtaler om følelser og samspill.
Reflekterer sammen med barna om tid, sted og rom, naturen og verden
i seg selv, for å introdusere barna for grunnleggende filosofiske tanke.
Markere fester og høytider fra andre kulturer.
De voksne må: Legge til rette for et godt språkmiljø i barnehagen.
Lese høyt for barna daglig. Bruke språkprogrammet og biblioteket
aktivt. Gi barna tid til å fortelle, vise interesse og oppmuntre barna til å
fortelle mer.
De voksne må: Legge til rette for at barna kan finne lekemateriell og
utstyr hvor de kan leke med former, tall, tung-lett, klokke og tid,
preposisjoner og jobbe med kategorisering.
De voksne må: Fortelle barna på en engasjerende måte om «gamle
dager» og ta barna med til ulike historiske steder i bygden. Initiere og
delta i lekpregede «reiser» til andre steder og kulturer. Følge
demokratiske prinsipper. Gi barnas valg og handlinger betydning.
Besøke arbeidsplasser og institusjoner i nærmiljøet.
De voksne må: Stimulere barnas grunnleggende bevegelser, sanser og
finmotorikk. Bruke Labans bevegelsesanalyse og barnehagens program,
som en del av de motoriske aktivitetene. Bruke lekpregede aktiviteter
for å trene utholdenhet og stimulere hukommelse. Følge folkehelseopplysningens veiledning for kosthold og mat i barnehagen.
De voksne må: Ta i bruk variert materiale, ulike redskaper og
teknikker i de skapende prosessene. Gi barna god veiledning og
instruksjon i å bruke sansene for å fange detaljer og kunne forme
viljestyrte symboler og arbeidstegninger. Legge opp til både to- og
tredimensjonale arbeider. Skape og dramatisere eventyr og fortellinger.
Finne frem og presentere norske og internasjonale kunstnere, musikere
og forfattere i lyd, tekst og bilde.
27
Kunst, kultur og
kreativitet
Kropp,
bevegelse og
helse
Nærmiljø og
samfunn
Antall, rom
og form
Kommunika
sjon, språk
og tekst
Etikk,
religion og
filosofi
Natur, miljø
og teknikk
15.10 Progresjonsplan for fagområdene for 4-6 åringene.
Barna skal: Kunne beskrive kjennetegn ved ulike årstider. Bli kjent med de
vanligste sjødyrene. Kunne lete frem kunnskap om dyr og natur i aktuelle media
(bøker, pc, hverandre). Ta vare på småkryp/ insekter i terrarium og/el. akvarium.
Være med å dyrke i kjøkkenhagen. Delta i sanking og laging av mat fra naturen.
Dokumentere ved hjelp av digitale verktøy. Hente informasjon på nettet.
Barna skal: Få innblikk i andre kulturer og religioner slik at forståelse, toleranse
og respekt for andre måter å se verden på blir utfordret og øvet på. Utarbeide
samspillsregler. Øve på positiv selvhevdelse og ansvarlighet. Trene på
inkluderende humor og kunne bruke dette positivt. Delta i filosofiske samtaler
omkring bærekraftig utvikling.
Barna skal: Kunne følge instruksjoner og kollektive beskjeder. Kunne synge i
kor. Skape fantasifortellinger og rime på egenhånd. Kjenne igjen bokstavbildet i
sitt eget navn og foreta enkel symbollesing. Knytte sammen bokstaver til lyd.
Kunne følge med på lengre fortellinger – vi leser fortsettelsesbøker for barna.
Ordforråd på ca10.000 ord. Forstår forskjell på en setning, et ord og en lyd.
Barna skal: Få erfaringer med lengde, høyde, vekt, tyngde, volum, temperatur og
tid. Få romforståelse inne og ute. Leke med mengder, tall og størrelser opp til
100. Kunne gjenkjenne og lage minst fem ulike former; trekant, kvadrat, sirkel,
rektangel, rombe. Bruke ord og begreper og erfare plassering og orientering for å
utvikle evne til lokalisering. Bruke språk som redskap for logisk tenking.
Barna skal: Bli kjent med egen kultur og samfunn, også ved hjelp av digitale
medier. Få kjennskap til kart og det bruk av dette på turer sammen med barna.
Delta i å planlegge og forberede turer. Bli kjent med noen av kunstverkene rundt
lille Lungegårdsvann. Bli kjent med barnekonvensjonen. Få prøve ut ulike
demokratiske prinsipp. Øve kritisk tenking til det som formidles i media.
Barna skal: Gå lengre turer, uansett årstid. Lære å lage mat ute. Delta i regellek,
ballspill o.l. ute. Filosofere og reflektere om kropp, identitet, kjønn, liv og død. Få
kjennskap til hva kroppen trenger av mat, hvile og trening for å fungere godt.
Kunne navn på ca. 30 ulike kroppsdeler. Beherske avspenning og spenning i
kroppen. Kunne klippe, holde blyantgrep, ta imot en ball- Kunne huske mist fire
ting i Kims lek. Kunne bevege seg rytmisk.
Barna skal: Få erfaringer med å uttrykke seg dramatisk i ulike sammenhenger.
Få erfaringer med digitale verktøy som kreativt uttrykksmiddel. Få erfaring med
design; utforske og skape former og mønstre: Lære å bruke endimensjonale
uttrykk (arbeidstegninger) for å skape flerdimensjonale uttrykk. Få erfaringer med
å tenke kreativt i forhold til gjenbruksmaterialer. Møte utvalgte kunst, musikk og
litteratur. Planlegge og lage til utstilling av årets prosjektarbeider og kunstuttrykk..
De voksne må: Sette ord på og tar barna med ut i ulike årstider, synge
sanger og fortelle historier som hører til de ulike årstidene. Introdusere
barna for de vanligste sjødyrene i bilder og tekst. Sette opp terrarium/
akvarium på avdelingen. Sanke og lage mat fra naturen. La barna delta i
det ped. dokumentasjonsarbeidet og henter informasjon på internett.
De voksne må: Dramatisere og gjenskape andre kulturer på avdelingen
gjennom tekstiler, mat, lukt og skikker, kunst og musikk slik at barna kan
dra på lekereiser til andre kulturer. Utarbeide felles spilleregler sammen
med barna. Bruke varm humor, vitser og gåter sammen med barna.
Gjennomføre planlagte og gode filosofiske samtaler med barna.
De voksne må: Gi tydelige beskjeder og hjelpe barna å følge dem.
Synge sammen og tilpasse tempo og innhold til barna. Stimulere til
barnas fantasifortellinger ved å bruke konkreter og hjelpe dem når de
står fast. Peke på bokstaver når vi leser. Lese fortsettelsesbøker. Bruke
ordbanken hele året. Vise forskjell på setning, ord og lyd.
De voksne må: Legge til rette for lek og utforsking hvor barna kan få
erfaring med lengde, høyde, vekt, tyngde, volum, temperatur og tid.
Legge til rette for og delta i lek og spill hvor barna må bruke begreper ift.
størrelser og plassering. Ha synlig alle tall fra 1-100 på avdelingen. Bruke
riktige begrep på matematiske fenomen.
De voksne må: Formidle norsk kultur og tradisjon – bruke digitale
verktøy. Initiere lek med skattekart, bruke kart sammen med barna på
tur, se på globus. Ta barna med på forberedelse til tur. Arrangere
kunsttur til Bergen hver vår. Gi barna begynnende kunnskap om
menneskerettigheter. Jobbe demokratisk. Øve kritisk tenking.
De voksne må: Gå lengre turer. Lage mat ute. Legge til rette for og
delta i lek og spill ute. Legge til rette for og delta i filosofiske samtaler.
Sette ord på og vise barna hva kroppen trenger av næring, trening og
hvile. Benevne kroppsdeler. Legge til rette for aktiviteter hvor barna
trener koordinasjon, grov- og finmotorikk, utholdenhet og hukommelse
samt visuell og auditiv diskriminering.
De voksne må: Gi barna erfaring med teater og skuespill. Bruke digitale
verktøy sammen med barna for å skape noe nytt. Oppfordre barna til å
bruke arbeidstegninger som forarbeid til det vi lager. Sette frem
gjenbruksmateriale for å stimulere til kreativitet.. Ta barna med i
planlegging og utarbeidelse av utstilling. Sørge for at barna møter utvalgt
kunst i musikk, tekst, bilder og film.
28
16.0 Praktisk informasjon
16.0.3 Organisering og dagsrytme:
16.1 Årsplan
Barnehagens årsplan er delt inn i tre planverk: 1) Pedagogisk plan, 2)
virksomhetsplan og 3) årsplankalender. I tillegg har vi hefter som beskriver
arbeidet vårt som for eksempel hvile og soving, mat, turer og utflukter osv.
16.2 Åpningstider og ferier
Barnehagen er åpen mellom kl. 07.30 og 16.30. Frem til 07.45 og etter kl. 16.15
er tre avdelinger åpne. Dette for å kunne ha størst mulig voksentetthet
gjennom hele dagen. Alle barna skal avvikle 4 ferieuker i skolens sommerferie.
3 av ukene skal være sammenhengende. Det må settes opp tid for
sommerferieavvikling innen siste helg i april hvert år.
Spiren 4/5 år og Gnisten 5/6 år
07.30: Avdeling Gnisten åpner – lek
07.45: Avdeling Spiren åpner – lek
08.30: Frokost
09.00: Lek
09.30: Morgengym og samling
09.45: Grupper og prosjekter
11.30: Lunsj (varmmat fredager)
12.00: Utetid.
14.00 Ryddetid for ute
14.30 Lunsjmeny og frukt
15.00: Lek
15.45: Vi rydder etter dagen.
Barna som er igjen deltar og trener på orden og system.
16.15: Avdeling Spiren stenger.
Vi mopper og koster
16.30: Barnehagen stenger
Barna er tilknyttet en fast avdeling gjennom hele året. Avdelingene er
aldersinndelte med avdelinger for de yngste, de mellomstore og de eldste
barna. I forbindelse med møter, jobber de voksne på alle avdelinger og barna
blir fort kjent med alle voksne i barnehagen. Barna skifter avdeling etter hvert
som de blir eldre. Vanligvis skifter de avdeling ved nytt barnehageår. Vi har litt
ulik dagsrytme på avdelingene. Barnas alder innvirker på hvordan tempo og
behov styrer dagen. Dagsrytmen er veiledende og vil endres dersom det er
behov for det i forhold til pedagogiske planer og aktiviteter.
Dråpen 2-4 år
07.30: Avdeling Dråpen åpner – lek
07.45: Avdeling Virvel åpner -lek
08.30: Frokost
09.00: Lek
09.30: Morgengym og samling
09.45: Grupper og prosjekter
11.30: Lunsj (varmmat fredager)
12.00: Utetid
Stell, bleieskift og sovestund for de yngste
13.00: De yngste vekkes og går ut.
14.00 Ryddetid ute
14.30 Lunsjmeny og frukt
15.00: Lek
15.45 Vi rydder etter dagen.
16.15: Avdeling Virvel stenger.
Vi mopper og koster
16.30: Barnehagen stenger
Virvel 1-3 år
07.30: Avdeling Dråpen åpner -lek
07.45: Avdeling Virvel åpner -lek
08.30: Frokost
09.00: Lek
09.30: Morgengym og samling
09.45: Utetid og prosjekter
10.45: Rydde ute
Stell og bleieskift
11.30: Lunsj (varmmat fredager)
12.00: Sovestund.
Stell og bleieskift
13.00: Våkner. Prosjektaktiviteter og lek.
14.00: Alle stått opp. Stell og bleieskift
14.30 Lunsjmeny og frukt
15.00: Lek
15.45Vi rydder etter dagen.
16.15: Avdeling Virvel stenger. Vi mopper og koster
16.30: Barnehagen stenger
29
16.4 Kjernetid
Barnehagens kjernetid er fra kl. 09.30 til 14.30. I dette tidsrommet er det viktig
for oss at barna er til stede så langt det er mulig.
pedagogiske virksomhet og barnas læringsprosesser. Filmer eller bilder som tas
i forbindelse med arrangementer i barnehagen kan ikke legge ut på internett
uten samtykke fra dem som er med på bildene. Jmf. Lov om personvern
16.5 Mat og Kosthold
16.9 Leker og leketøy
Vi serverer grovt brød, variert pålegg med bl.a. fisk til alle måltider, samt frukt
og grønt daglig. Hver fredag har vi et varmt måltid. Dersom barnet trenger
kosttilpasning fås dette ved henvendelse til personalet på avdelingen.
Foreldrerådet fastsetter summen på kostpenger. Pr. i dag koster det: 350,- for
hel plass.
Hos oss er det tillat å ta med leker hjemmefra. Slik får barna erfare og trene på
viktige sosiale ferdigheter som f.eks. å ta vare på lekene; både egne og andres,
dele, låne bort og låne av. Vi har utarbeidet noen rammer for leketøy i
barnehagen. Dette finner du mer informasjon om på vår hjemmeside og som
oppslag i garderobene.
16.6 Turer og utflukter
16.10 Samarbeid med andre instanser
Alle avdelinger har en utedag i uken og går på turer i barnehagens nærmiljø.
De beste naturopplevelsene er like utenfor porten. Her har vi skog, sjø, elv og
eng. I tillegg vil hver avdeling utarbeide en plan for andre utflukter i løpet av
året, i samarbeid med foreldrene på avdelingen. Foreldrene betaler for det
disse utfluktene eventuelt koster.
Barnehagen samarbeider med ulike instanser. To ganger i halvåret kommer
representanter fra barnevern, helsestasjon og PPT til barnehagen. Her drøftes
det pedagogiske tilbudet i barnehagen opp mot enkeltbarns behov for
tilrettelegging. Sakene kan drøftes på generelt grunnlag, anonymt eller på
spesielt grunnlag med navn. I det siste tilfellet vil foresatte alltid ha fått
informasjon og gitt sitt samtykke til dette. I tillegg har barnehagens
ressursteam som består av styrer, assisterende styrer, støttepedagog og
pedagogisk leder på aktuell avdeling. Disse møter en gang i måneden for å
følge opp og justere tiltaksplaner
16.7 Bursdagsfeiring
Vi ferier barnas bursdag til lunsj på selve dagen, eller fredagen før når dagen
faller på en helgedag. Barnets dag markeres med krone, leker, sanger og flagg.
Barnet velger mellom ulike tema og bordet dekkes i tråd med tema. Eksempler
på tema kan være: tegnebursdag, sirkusbursdag, såpeboblebursdag, osv. Vi
forsøker å unngå de mest kommersielle temaene og utfordrer fantasi og
kreativitet. Vi serverer ikke søtsaker til barnas bursdager. På en avdeling kan
det fort bli mange feiringer og mye søtsaker om vi skulle gjort dette til alle
bursdager.
16.8 Film og fotografering
Vi bruker foto og film i barnehagen. Foto og film hjelper både barn og voksne
å huske hva vi har gjort og å gjenfortelle opplevelser og aktiviteter. Kameraet
fanger øyeblikk og detaljer som ikke er synlig ved første øyekast. Vi har ikke
fokus på å fotografere enkeltbarn, men på å dokumentere barnehagens
16.11 Planleggingsdager og plantid
Barnehagene er stengt på planleggingsdagene. Våre plandager for 2015/2016:
 Mandag 14. september 2015
 Fredag 13. november 2015
 Fredag 29. januar 2016
 Fredag 26. februar 2016
 Fredag 06. mai 2016
Ut over våre planleggingsdager har vi ukentlige samarbeidsmøter i barnehagens
lederteam og i avdelingsteamene. Her drøftes det pedagogiske arbeidet i forhold til
barnegruppen og det enkelte barnet, aktiviteter planlegges og koordineres, og det er
krav til rapportering, vurdering og dokumentasjon. Disse møtene er lov- og tariffestet.
30
17.0 Telefonnumre og kontaktinformasjon
Et barn
er laget av hundre.
Avdeling
Spiren
Telefon Mobil
e-post
56155370 90538759 [email protected]
[email protected]
Gnisten
56155346 90051743 [email protected]
Virvel
56155344 90538762 [email protected]
Dråpen
56155345 90538760 [email protected]
Styrerkontor 56155340 48068760 [email protected]
Vakthavende
90538761
Barnet har
hundre språk
hundre hender
hundre tanker
hundre måter å tenke på
å leke og å snakke på
hundre alltid hundre
Ring, send SMS eller mail dersom du lurer på noe, kommer senere, henter tidligere eller
det gjelder andre ting. Vi vil ikke alltid være like lett å få ta i på telefon fordi vi har
aktiviteter og opplegg. Da er det fint om du skriver en SMS eller sender en mail.
måter å lytte
å undres, å synes om
hundre lyster
å synge og forstå
Mona E. Rasmussen, styrer
Hvem jobber i Ask barnehage?
På Spiren jobber:
Trine Del Sol, Christine Hartvigsen, Cathrine E.
Pettersen og Jannicke Normann
På Gnisten jobber:
Sølvi Engelsen, Torhild Gundersen og Marta Bjørdal
På Virvel jobber:
Lisbeth Sandnes og Jill M. Verlinden
På Dråpen jobber:
Beate Tangedal, Therese Havik og Heidi Pedersen/
Jannicke Zannettos deler stilling
hundre verdener
å oppdage
hundre verdener
å oppfinne
hundre verdener
å drømme frem.
Loris Malaguzzi
31