Snøhvit CO2-solution project Søknad om tillatelse

Snøhvit CO2-solution project
Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for drift
(RFO)
AU-SNO-00017
Gradering: Internal
Status: Final
Utløpsdato: 2016-12-31
Side 1 av 19
Snøhvit CO2-solution project
Dok. nr.
Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for
AU-SNO-00017
drift (RFO)
Trer i kraft
Rev. nr.
01
Innhold
1
Innledning ...................................................................................................................................................... 4
1.1
Forkortelser ..................................................................................................................................................... 5
2
Feltbeskrivelse .............................................................................................................................................. 6
2.1
Beliggenhet og lisensforhold ........................................................................................................................... 6
2.2
Biologiske ressurser........................................................................................................................................ 8
3
Beskrivelse av RFO-operasjoner............................................................................................................... 10
3.1
Installasjonsaktiviteter ................................................................................................................................... 10
3.2
Klargjøring av rørledninger ........................................................................................................................... 10
3.3
Valg av tidspunkt for operasjonene............................................................................................................... 13
4
Forbruk og utslipp av kjemikalier.............................................................................................................. 14
4.1
Miljøevaluering av kjemikalier og begrunnelse for valg ................................................................................ 16
5
Miljøeffekter av planlagte aktiviteter og utslipp ....................................................................................... 18
6
Referanser ................................................................................................................................................... 18
7
Vedlegg ........................................................................................................................................................ 18
Gradering: Internal
Status: Final
Utløpsdato: 2016-12-31
Side 3 av 19
Snøhvit CO2-solution project
Dok. nr.
Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for
AU-SNO-00017
drift (RFO)
Trer i kraft
Rev. nr.
01
1
Innledning
Etter lov om vern mot forurensning og avfall av 13. mars 1981, søker Statoil ASA om tillatelse til bruk og
utslipp av kjemikaliebehandlet vann i forbindelse med klargjøring av rørledningssystem som skal
installeres på Snøhvitfeltet. Disse aktivitetene som betegnes RFO-aktiviteter (Ready For Operation) er
planlagt i tidsrommet mai - oktober 2015.
Snøhvitfeltet ligger i Barentshavet ca. 140 kilometer nord-vest for Hammerfest. I henhold til gjeldende
Plan for Utbygging og Drift (PUD) for Snøhvit skal CO2 som fjernes fra brønnstrømmen i LNG-anlegget
på Melkøya re-injiseres i reservoaret. Så langt har all CO2 vært injisert i injektoren 7121/4-F-2H (heretter
kalt F-2H). Snøhvit Unit ønsker å bore en ny CO2-injektor på grunn av fare for CO2-gjennombrudd i
eksisterende og framtidige produksjonsbrønner i Snøhvitreservoaret ved fortsatt injeksjon i denne
injektoren og dermed lavere utnytting av ressursene.
I tillegg til CO2-injektoren inkluderer prosjektet utvidelse av subsea produksjonssystem for ytterligere
gassproduksjonsbrønner.
Inkludert som en del av Snøhvit CO2 Solution prosjektet er følgende subsea produksjonsanlegg:
•
Ny brønnramme G (med 4 brønnslisser);
•
8’’ CO2 injeksjonsrørledning CG01 fra eksisterende brønnramme F til brønnramme G;
•
16’’ produksjonsrørledning PF01 fra eksisterende brønnramme E til eksisterende brønnramme F;
•
10’’ produksjonsrørledning CG01 fra eksisterende brønnramme F til brønnramme G;
•
Styreledning fra eksisterende fordeler modul (CDU) på Snøhvit feltet til brønnramme G.
RFO-aktivitetene vil medføre utslipp av kjemikalier som skal hindre korrosjon og begroing, og fargestoffer
som benyttes for søk etter lekkasjer under trykktesting. Kjemikaliene som planlagt brukt er miljøklassifisert som gule (miljøakseptable) eller grønne (PLONOR). Utslippsmengder av kjemikalier vil bli
forsøkt begrenset så langt det er praktisk mulig.
Det totale utslippsvolumet av kjemikalier er 385 m3. Av dette utgjør 4 kg kjemiske komponenter med gul
Y2-klassifisering (tungt nedbrytbart) og 420 kg med gul Y0-klassifisering, (lett nedbrytbart). Detaljer rundt
det omsøkte kjemikalieforbruk og -utslipp er beskrevet i kapittel 4.
Det er vurdert at de planlagte utslippene ikke vil medføre nevneverdige negative miljøkonsekvenser og at
de kun vil gi lokale effekter i et begrenset tidsrom. Alle omsøkte kjemikalier er fullstendig vannløselige og
vil ikke flyte på overflaten eller synke til bunns.
Prosjektet har bedt Havforskningsinstituttet som relevant faginstans etter aktivitetsforskriften § 66, om en
tredjepartsvurdering. Svar på vurderingen vil bli ettersendt Miljødirektoratet.
Dette dokumentet beskriver kun RFO-aktiviterer knyttet til klargjøring av rørledningssystem.
Gradering: Internal
Status: Final
Utløpsdato: 2016-12-31
Side 4 av 19
Snøhvit CO2-solution project
Dok. nr.
Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for
AU-SNO-00017
drift (RFO)
Trer i kraft
Rev. nr.
01
1.1
Forkortelser
MEG
PUD
RFO
Gradering: Internal
Mono Ethylene Glykol
Plan for utbygging og drift
Ready for Operation
Status: Final
Utløpsdato: 2016-12-31
Side 5 av 19
Snøhvit CO2-solution project
Dok. nr.
Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for
AU-SNO-00017
drift (RFO)
Trer i kraft
Rev. nr.
01
2
Feltbeskrivelse
2.1
Beliggenhet og lisensforhold
Snøhvitfeltet ligger i Barentshavet i de nordlige delene av Tromsøflaket, ca 140 km nord-vest for
Hammerfest. Feltet er spesielt ettersom alt produksjonsutstyret er plassert på havbunnen. Ubehandlet
gass fra feltet transporteres til Melkøya hvor CO2 skilles ut fra gassen. CO2 blir deretter transportert
tilbake til feltet for injeksjon og lagring.
Feltet omfattes av produksjonslisensene PL097, PL099 og PL110. Vanndypet er om lag 330 meter.
Eierandelene for Snøhvit feltet er vist i Tabell 2.1. Statoil er ansvarlig for all prosjektering, forberedelse og
installasjon av rørledningssystem på feltet.
Tabell 2.1-1 Rettighetshavere i Snøhvit-lisensene
Rettighetshavere
Statoil (operator)
Petoro
Andel (%)
36,79
30,00
Total
18,40
GDF
12,00
RWE Dea
2,81
Figur 2.1-2: Snøhvit feltoversikt
Gradering: Internal
Status: Final
Utløpsdato: 2016-12-31
Side 6 av 19
Snøhvit CO2-solution project
Dok. nr.
Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for
AU-SNO-00017
drift (RFO)
Trer i kraft
Rev. nr.
01
Figur 2.1-3: Oversikt over Snøhvit CO2 Solution prosjekt
Template
Eastings
Northings
Heading
E
506 433,3m
7 943 761,2m
238,03
F
501 945,5m
7 945 549,5m
290,51
G (planned)
502 431,66
7 950 895,18
240
Depth
o
334m
o
318m
o
316m
Figur 2.1-4: koordinater for subsea-installasjoner
Gradering: Internal
Status: Final
Utløpsdato: 2016-12-31
Side 7 av 19
Snøhvit CO2-solution project
Dok. nr.
Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for
AU-SNO-00017
drift (RFO)
Trer i kraft
Rev. nr.
01
2.2
Biologiske ressurser
Snøhvitfeltet er lokalisert på Tromsøflaket i den vestre delen av Barentshavet. Barentshavet er et
grunnhav med gjennomsnittsdybde på 230 meter og utgjør et eget marint økosystem. Store mengder
innstrømmende næringsrikt atlanterhavsvann har stor betydning for biologisk produksjon i området. Dette
kapittelet omhandler biologiske ressurser i Snøhvit-området.
2.2.1
Plankton
Dyreplanktonsamfunnet i Norskehavet og Barentshavet domineres av copepoder/hoppekreps av artene
Calanus finmarchicus (Raudåte) og Krill (Lyskreps). I de kalde delene av havet finnes også store
mengder amfipoder, men lite i de sørlige delene av Barentshavet. Også enkelte bløtdyr (Mollusca) som
vingesneglen Limacina Helicina (flueåte) regnes som plankton og er en vanlig art i Barentshavet. For
øvrig har de fleste marine organismer et planktonisk stadium i løpet av livssyklusen. Eksempler på dette
er fiskelarver og egg fra ulike arter fisk, samt larver fra virvelløse dyr som muslinger, rur, o.l.
Planktonmateriale varierer sterkt i løpet av året, hvor biomassen er lav om vinteren, og øker til maksimalt
i mai.
2.2.2
Svamp
Svamper (Porifera) er kolonidyr som danner et indre skjelett i form av små spikler av kisel eller kalk. De
aller fleste svampene er fastsittende på underlaget og har liten eller ingen egenbevegelse. Svampene
viser stor formvariasjon, fra arter som danner overtrekk på underlaget til runde eller sylindriske former, og
videre arter med opprett og forgrenet vokseform. Svampene lever vanligvis av små næringspartikler som
filtreres fra vannet, men enkelte arter lever i symbiose med ulike mikroorganismer eller kan til og med
være kjøttetere [8].
De fleste svampene er marine og finnes på hardbunn fra fjæresonen til ganske store dyp. Svampene
deles i tre hovedgrupper hovedsakelig basert på materialet i skjelettet: kalksvamper (Calcarea), glasssvamper (Hexactinellida) og horn- og kiselsvamper (Demospongiae).
Det er kjent at svampområder er utbredt i Barentshavet, for eksempel på Tromsøflaket, spesielt i
Snøhvitområdet og de vestlige delene som grenser til eggakanten. Det foreligger imidlertid ikke noen
fullstendig oversikt over utbredelsen av svampsamfunnene. Det er gjort visuell kartlegging av
svampforekomster i enkelte områder på Snøhvitfeltet.
2.2.3
Fiskeressurser
Sild, norsk-arktisk torsk og lodde utgjør de tre kommersielt sett viktigste fiskebestandene i Norskehavet.
Hyse, sei, blåkveite og uer er andre fiskearter der en stor andel av den samlede norske fiskefangsten tar i
Barentshavet, men som volummessig betyr mindre enn de tre førstnevnte.
2.2.4
Sjøfugl og pattedyr
Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. De mest typiske sjøfuglene (alkefugler,
stormfugler, skarver og havsule) tilbringer mesteparten av sin tid på og henter all sin næring fra havet. De
mest tallrike artene er polarlomvi, alkekonge og lunde, som alle opptrer med bestander på over 1 million
Gradering: Internal
Status: Final
Utløpsdato: 2016-12-31
Side 8 av 19
Snøhvit CO2-solution project
Dok. nr.
Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for
AU-SNO-00017
drift (RFO)
Trer i kraft
Rev. nr.
01
par. Disse tre artene utgjør til sammen over 50% av alle sjøfuglene i havområdet. Til sammen utgjør de
disse tre artene i tillegg til krykkje og havhest over 90 % av hekkebestanden i området. Flere viktige
fuglefjell og hekkeplasser for sjøfugl, for eksempel Loppa og Gjesværstappan, ligger innenfor
Snøhvitfeltets influensområde. Mange områder brukes i sommer- og høstmånedene under myteperioden,
og store områder, både ved kysten og ute i havet, brukes i vintermånedene. Det store artsmangfoldet og
det store antall hekkende par gjenspeiler den svært rike biologiske produksjonen i området. De fleste
sjøfuglarter har høy sårbarhet for oljeforurensning på individnivå.
Sjøpattedyr i influensområdet inkluderer sel og flere hvalarter. Spekkhoggere, finnhval, knølhval, og
vågehval vandrer nordover og inn i Barentshavet om sommeren for å beite på de store forekomstene av
dyreplankton og fisk, men om høsten drar de sørover til tempererte parrings- og kalvingsområder. Andre
arter som småhvalene springere og niser oppholder seg gjerne året rundt i det sørlige Barentshavet.
Selartene Havert og Steinkobbe er vanlige i kystnære områder.
Gradering: Internal
Status: Final
Utløpsdato: 2016-12-31
Side 9 av 19
Snøhvit CO2-solution project
Dok. nr.
Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for
AU-SNO-00017
drift (RFO)
Trer i kraft
Rev. nr.
01
3
Beskrivelse av RFO-operasjoner
3.1
Installasjonsaktiviteter
Rørledningene PF01, PG01 og CG01 vil bli lagt ned på Snøhvitfeltet i tidsrommet april-mai 2015.
Template G og manifold blir installert på feltet i begynnelsen av mai. Deretter vil rørene kobles mot
subsea strukturen med sammenkoplingsrør.
Dimensjoner på rørledningene er gitt i Tabell 32.4-1 under.
Tabell 3.1.1 Planlagte ny rørledninger.
Rørledninger
Rørledning PF01
Rørledning PG01
Rørledning CG01
3.2
Funksjon, Dimensjon, Material
Produksjonsrørledning mellom template E og F.
Rørlengden er omtrent 5,2 km.
Diameter på røret er 16”.
Rørmaterialer er 13%Cr stål (DNV SMLS 13Cr-2.5Mo
PD).
Produksjonsrørledning mellom template F og G.
Rørlengden er omtrent 5,5 km.
Diameter på røret er 10”.
Rørmaterialer er 13%Cr stål (DNV SMLS 13Cr-2.5Mo
PDS).
CO2-injeksjonsrørledning mellom template F og G.
Rørlengden er omtrent 5,5 km.
Diameter på røret er 8”.
Rørmaterialet er karbonstål (DNV SMLS 450 PD).
Klargjøring av rørledninger
Mai 2015 – Vannfylling (operasjon 1)
I april-mai 2015 skal rørene PF01, PE01 og PG01 legges ned mellom templatene E, F og G. Etter
leggingen skal rørene vannfylles. Et pigtog vil bli sendt med ferskvann tilsatt oksygenfjerner fra
startopphode til nedleggingshode av hvert rør. Det kjemikaliebehandlede ferskvannet vil bli injisert fra et
pumpeutstyr via en slange ned til startopphodet. Utstyret vil være koplet opp ombord på et fartøy til
marine kontraktør Technip. To av pig’ene i pigtoget vil ha en måleplate for å verifisere at rørene er i
henhold til DNV krav.
Vannfyllingen er nødvendig for å unngå inntrengning av ubehandlet sjøvann som kan føre til skade på
rørledningene.
Under vannfyllingsoperasjonen vil rørene bli overpumpet for å sikre at rørene blir vannfylt. Dermed vil det
være utslipp ved nedleggingshodet (se appendix A for utslippsdetaljer).
Gradering: Internal
Status: Final
Utløpsdato: 2016-12-31
Side 10 av 19
Snøhvit CO2-solution project
Dok. nr.
Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for
AU-SNO-00017
drift (RFO)
Trer i kraft
Rev. nr.
01
Rørledninger
Utslippssted
PF01
Ved template E
PG01
Ved template F
CG01
Ved template F
Mai 2015 – Trykktest (operasjon 2)
Etter å ha vannfylt rørene vil de bli trykktestet ved å injisere ferskvann tilsatt oksygenfjerner. Utstyret vil
være koplet opp ombord på et fartøy til marine kontraktør Technip. Når trykktesten er ferdig vil rørene bli
trykkavlastet. Den injiserte væsken vil bli sluppet til sjø (se appendix A for utslippsdetaljer).
Rørledninger
Utslippssted
PF01
Ved template F eller E
PG01
Ved template G eller F
CG01
Ved template G eller F
Mai 2015 – Gel fylling (operasjon 3)
Til å beskytte 13%Cr stål rørene PF01 og PG01 fra sjøvannsinntrenging ved sammenkopling vil ender av
rørene fylles med gel. Utstyret vil være koplet opp ombord på et fartøy til marine kontraktør Technip. Til å
sikre 100 meter gel slug i hver ende vil første enden fylles med ekstra gel volum som slippes ut ved gel
fylling i andre enden (se appendix A for utslippsdetaljer).
Rørledninger
Utslippssted
PF01
Ved template F eller E
PG01
Ved template G eller F
Juni 2015 – Flushing (operasjon 4)
I juni 2015 vil rørene bli koplet til templatene med sammenkoplingsrører. Før dette må startopphodene og
nedleggingshodene fjernes. Sammenkoplingsrørene vil fylles med sjøvann ved installasjon.
Etter at hvert rør er koplet opp til templatene, vil sjøvannsinntrengning bli spylt ut med høy rate flushing.
Rørene vil spyles med ferskvann tilsatt oksygenfjerner først og så med MEG (60%) og ferskvann (40%)
blanding etterpå. Ferskvannet og MEG vil bli injisert fra et pumpeutstyr via en slange ned til flushing port
på sammenkoplingsrørene. Utstyret vil være koplet opp ombord på et fartøy til marine kontraktør Technip.
Under flushing operasjonen vil rørene bli overpumpet for å sikre at sjøvannsinntrengning blir spylt ut og at
rørene er fylt med MEG/ferskvann blanding. Dermed vil det være utslipp gjennom template flushing cap
ved andre enden av rørene (se appendix A for utslippsdetaljer).
Rørledninger
Utslippssted
PF01
Ved template F
PG01
Ved template G
Gradering: Internal
Status: Final
Utløpsdato: 2016-12-31
Side 11 av 19
Snøhvit CO2-solution project
Dok. nr.
Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for
AU-SNO-00017
drift (RFO)
Trer i kraft
Rev. nr.
01
CG01
Ved template G
Juni 2015 – Lekkasjetest (operasjon 5)
Etter at hvert rør er fylt med MEG/ferskvann blanding, vil det bli utført en lekkasjetest av hvert system.
Utstyret vil være koplet opp ombord på et fartøy til marine kontraktør Technip. Alle sammenkoplinger
under vann vil bli sjekket for eventuelle lekkasjer.
Den injiserte væsken fra lekkasjetesten vil bli sluppet til sjø etter lekkasjetesten er ferdig slik at rørene blir
trykkavlastet (se appendix A for utslippsdetaljer).
Rørledninger
Utslippssted
PF01
Ved template E
PG01
Ved template F
CG01
Ved template F
Juni 2015 – Vanntømming av CG01 (operasjon 6)
Etter lekkasjetest vil rørledningen CG01 bli tømt for MEG/ferskvann blanding. Et pigtog vil bli pumpet med
ferskvann tilsatt oksygenfjerner fra pigsluse installert på template G. Ferskvannet vil bli injisert fra et
pumpeutstyr via en slange ned til pigsluse. Utstyret vil være koplet opp ombord på et fartøy til marine
kontraktør Technip.
MEG/ferskvann blanding i røret vil da bli sluppet ut til sjø gjennom flushing port på sammenkoplingsrøret
ved template F (se appendix A for utslippsdetaljer).
Etter at et volum tilsvarende litt mindre enn volumet av CG01 røret har blitt injisert bak pigtoget, så vil
pumpingen stoppe. Da vil pigtoget parkeres ved flushing port ved template F. Det pigtoget vil pumpes
tilbake med nitrogen gass som vil bli injisert fra et pumpeutstyr via en slange ned til flushing port på
sammenkoplingsrøret ved template F. Utstyret vil være koplet opp ombord på et fartøy til marine
kontraktør Technip.
Tilnærmet alt innholdet (kjemikaliebehandlet ferskvann) i CG01 røret vil da bli sluppet til sjø gjennom
template G flushing cap (se appendix A for utslippsdetaljer).
Etter vanntømmingen vil CG01 være fylt med nitrogen klar for oppstart av CO2-injeksjon.
Produksjonsoppstart
Rørene PF01 og PG01 blir preservert med MEG/ferskvann blanding ved flushing i juni 2015 (operasjon
4). Ved oppstart av produksjonsbrønnene vil MEG/ferskvann forskyves gjennom rørledningen mot
landanlegget på Melkøya hvor MEG blir regenerert og gjenbrukt i den grad det er mulig. Behandlet vann
med små mengder kjemikalier vil deretter bli rutet via det biologiske renseanlegget og sluppet til sjø.
Produksjonsoppstart er planlagt ila av året 2016.
Gradering: Internal
Status: Final
Utløpsdato: 2016-12-31
Side 12 av 19
Snøhvit CO2-solution project
Dok. nr.
Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for
AU-SNO-00017
drift (RFO)
Trer i kraft
Rev. nr.
01
MEG/ferskvann er nødvendig for å unngå inntrengning av ubehandlet sjøvann som kan føre til skade på
rørledningene. MEG er også nødvendig for å unngå hydratformasjon ved oppstart av
hydrokarbonproduksjon.
3.3
Valg av tidspunkt for operasjonene
RFO-operasjonene er planlagt gjennomført i perioden april til juni 2015. Utslipp fra rørledningene er
planlagt til mai og juni. Bakgrunnen for valgt tidspunkt er for å få ferdigstilt RFO-operasjonene før
boreriggen ankommer feltet i tidsrommet 1. til 15. juli. Riggen er ikke vinterisert og en må derfor starte
boreoperasjonene tidlig for å bli ferdig før vintersesongen.
Hvis RFO-operasjonene mot formodning ikke skulle bli ferdig til riggen ankommer, vil de gjenstående
operasjonene med tilhørende utslippsmengder blir utsatt til oktober 2015. Dette er en lite ønskelig
situasjon da det vil medføre betydelige ekstrakostnader.
Det pågår en diskusjon om å utsette boring av CO2-injektoren til 2016. RFO-operasjonen vil bli
gjennomført som planlagt selv om borestart utsettes.
Gradering: Internal
Status: Final
Utløpsdato: 2016-12-31
Side 13 av 19
Snøhvit CO2-solution project
Dok. nr.
Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for
AU-SNO-00017
drift (RFO)
Trer i kraft
Rev. nr.
01
4
Forbruk og utslipp av kjemikalier
Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til
HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Statoil har et spesielt fokus på
substitusjon for kjemikalier som har svart, rød, gul Y3 og/eller Y2 miljøklassifisering. Bruk av slike
produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et
anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk
disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her
presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene
diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon
vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater
som følger vannstrømmen til sjø. Fra prosjekt til prosjekt vurderes også substitusjon av grønne
kjemikalier for å redusere risiko overfor skade på sårbare ressurser.
Kjemikaliene som er planlagt brukt under RFO-aktivitetene er klassifisert innenfor miljøkategoriene gul og
grønn, hvilket tilsvarer moderat eller liten miljøpåvirkning. Det vil ikke bli benyttet kjemikalier innenfor
miljøkategoriene rød eller svart.
Følgende kjemikalier er planlagt brukt under RFO-aktivitetene:
•
•
•
•
Oksygenfjerner: Beskyttelse mot oksygenindusert korrosjon.
Gel: Beskyttelse av 13Cr stål rørene mot sjøvannsinntrengning.
MEG (monoetylenglykol): Hindre hydratdannelse og preservering .
Fargestoff: For visuell deteksjon av eventuelle lekkasjer ved trykktesting av rørledningene inkl.
mekaniske koblinger.
Det totale kjemikalieforbruket for rørledninger er vist i tabell 4.1-1. Alle omsøkte kjemikalier har komplette
miljødatablader (HOCNF) som er tilgjengelige i NEMS Chemicals.
Tabell 4.1-1. Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier ved klargjøring av oljerørledningen
Handelsnavn
Miljøklassifisering
Totalt forbruk Totalt utslipp
(liter)
(liter)
Utslipp per
fargekategori (kg)
Fargekategori (%)
Gul
Rød
OR-13
Grønn
GP-275
Y2
Y1
Y0
Grønn
Rød
Gul
Y2 Y1 Y0
Grønn
415
350
0
0
0
0
100
0
0
0
0
440
Gul
56 000
56 000
0
0
0
0,75
99,25
0
0
0
420
55 580
RX-9022
Gul
381
61
0
6
0
0
94
0
4
0
0
57
Glycol (MEG)
Grønn
808 504
328 505
0
0
0
0
100
0
0
0
0
364 640
Forklaring på gule miljøklasser:
• Y0 kalles også for ren gul, Y. Kjemikaliet er lett bionedbrytbart, dvs BOD>60% innen 28 dager.
• Y1 er helt bionedbrytbart, men over lengre tid enn testperioden (28 dager). Målt bionedbrytbarhet
er mellom 20-60% innenfor testvinduet. Det foreligger en vurdering som tilsier fullstendig
mineralisering over tid.
• Y2 betyr delvis nedbrytbar (20-60%) og etterlater en ikke-nedbrytbar restmengde med lav
miljøfare.
Gradering: Internal
Status: Final
Utløpsdato: 2016-12-31
Side 14 av 19
Snøhvit CO2-solution project
Dok. nr.
Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for
AU-SNO-00017
drift (RFO)
Trer i kraft
Rev. nr.
01
•
Y3 er kjemikalier som er delvis nedbrytbare (20-60%) og etterlater en ikke-nedbrytbar
restmengde med høy miljøfare.
Mengdene over er konservative og prosjektet har som mål å bruke mindre enn det volumet som er oppgitt
i tabellen over. Differansen mellom forbruk og utslipp er mengde kjemikalier som blir sendt inn via MEG
regenereringsanlegget på Melkøya. Kjemikaliene i tabellen blir sluppet til sjø ved ulike tidspunkt.
Nærmere informasjon om tidspunkt og mengder kjemikalier som planlegges sluppet ut finnes i appendix
A.
Gradering: Internal
Status: Final
Utløpsdato: 2016-12-31
Side 15 av 19
Snøhvit CO2-solution project
Dok. nr.
Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for
AU-SNO-00017
drift (RFO)
Trer i kraft
Rev. nr.
01
4.1
Miljøevaluering av kjemikalier og begrunnelse for valg
Kjemikaliene har HOCNF-dokumentasjon og er kategorisert i henhold til aktivitetsforskriften § 63.
I henhold til nullutslippsmålet, samt interne krav og retningslinjer, skal et eventuelt valg og bruk av røde
kjemikalier begrunnes, og behov for svarte kjemikalier skal særskilt begrunnes. Det skal foreligge
utfasningsplaner for kjemikalier som ikke er miljømessig akseptable.
Svarte og røde kjemikalier
Det er ikke planlagt bruk av svarte eller røde kjemikalier i forbindelse med RFO-aktivitetene i Snøhvit
CO2 Solution prosjektet.
Gule og grønne kjemikalier
Kjemikalier planlagt for bruk i forbindelse med RFO-aktiviteter på Snøhvit er miljøklassifisert som gule
(miljøakseptable) eller grønne (PLONOR). Pigmentet som brukes som lekkasjeindikator er tungt
bionedbrytbart og er miljøklassifisert som Y2, dvs mindre bionedbrytbart. Et pigment skal ha god
deteksjonsevne og lang levetid. Lett nedbrytbare pigmenter krever høyere dosering samt at fare for
teknisk forringelse over tid gjør at stabile forbindelser er nødvendig. Det finnes pr i dag ingen lett
bionedbrytbare, lett detekterbare pigmenter med lang levetid.
Gel GP-275 er brukt for beskyttelse av 13Cr stålrørene fra sjøvannsinntrengning. Kjemikaliet inneholder
et biosid, Glutaraldehyd, som er nødvendig for å hindre bakteriell vekst i det avstengte vannvolumet.
Glutaraldehyd er giftig for vannlevende organismer, men god vannfortynning vil utslippet medføre lav
risiko for akutte effekter og god evne til nedbrytning tilsier at biosidet forsvinner fra miljøet i løpet av kort
tid.
MEG (monoetylenglykol) er brukt for preservering av produksjonsrørene før produksjonsoppstart. Det
meste av forbrukt MEG, ca 480 m3, vil bli sendt inn til Melkøya for regenerering ved produksjonsoppstart.
Kjemikaliene er valgt ut fra funksjonsbehov og ønske om minimal negativ effekt på miljøet. Det er Statoils
oppfatning at de valgte kjemikaliene ivaretar begge disse kravene. Alle kjemikaliene som planlegges
brukt er lettløselige i sjøvann og vil hurtig fortynnes etter utslipp. I all hovedsak vil kjemikaliene brytes ned
bakterielt i miljøet med unntak av pigmentet som vil utgjøre en mindre kontaminering. Mer detaljert
informasjon og miljøvurdering av de enkelte kjemikaliene finnes nedenfor.
Oksygenfjerneren OR-13 består av natriumbisulfitt som er et Plonor-kjemikalie. Mesteparten av
oksygenfjerneren som tilsettes rørledningen vil reagere med fritt oksygen i rørledningsvolumet og
foreligge som sulfat ved utslippspunktet. Resterende bisulfitt vil raskt omdannes til sulfat nær
utslippspunktet med liten risiko for negative miljøeffekter. Sulfat forekommer naturlig i store mengder i
havet. Produktet inneholder et uorganisk additiv som regnes som miljømessig harmløst og er også listet
som Plonor.
Pigment RX-9022 består av vann, glykol og pigment og fungerer som lekkasjeindikator. Pigmentet i
produktet er fullstendig vannløselig og vil fortynnes i sjø ved lekkasjer eller tømming av vannfylte rør.
Produktet er ikke giftig eller akkumulerende, men pigmentet er lite bionedbrytbart i marint miljø og
Gradering: Internal
Status: Final
Utløpsdato: 2016-12-31
Side 16 av 19
Snøhvit CO2-solution project
Dok. nr.
Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for
AU-SNO-00017
drift (RFO)
Trer i kraft
Rev. nr.
01
klassifiseres som Y2. Miljøfare ved bruk av RX-9022 er et lite bidrag til marin kontaminering. Det
representerer imidlertid en liten eller ingen akutt giftighet, og siden de planlagte forbruks- og
utslippsmengder er lave, forventes ikke utslippet å ha noen negativ effekt på miljøet.
MEG (Monoetylenglykol) brukes som preserveringsmedium ifm RFO. MEG er fullstendig vannløselig og
vil følge vann til sjø eller grunn. MEG er ikke giftig, ikke akkumulerbart og vil hurtig brytes ned bakterielt i
sjøvann. Selv om volumene er betydelige, vil ikke utslipp av glykol i en helt åpen oksygenrik resipient ha
målbar effekt på miljøet.
Gel GP-275 brukes også som preserveringsmedium og er rundt 99% vann tilsatt additiver. Halvparten av
additivene regnes som miljømessig harmløse og til stede i sjøvann som salter. I overkant av 0,5% av
produktet er glutaraldehyd som er et biosid og har som oppgave å preservere vannet, drepe H2Sproduserende bakterier og dermed hindre mikrobiell indusert korrosjon. Glutaraldehyd er en biologisk
nedbrytbar, ikke bioakkumulerende komponent med en høy akutt giftighet. De planlagte
utslippsmengdene er fordelt i et stort vannvolum strekt utover i tid. Utslippet kan tenkes å skade marine
enkeltorganismer i det umiddelbare utslippspunktet, men pga rask fortynning og komponentens
nedbrytbarhetsegenskaper forventes utslippet ikke å medføre negative miljøeffekter utover dette.
Konsentrert glutaraldehyd har en giftighet mot marine planktonorganismer ved konsentrasjoner på 0,1
mg/liter. Totalt vil det slippes ut 278 kg biosid som er fortynnet i blandingen til rundt 500 mg/liter. I det
umiddelbare nærområdet kan dødelighet skje på individnivå, men utslippet er kortvarig og fortynningen er
god. Det vil ikke være miljøeffekter utover individnivå i en kort periode. Ingen langtidseffekter er forventet
fra det planlagte utslippet.
Gradering: Internal
Status: Final
Utløpsdato: 2016-12-31
Side 17 av 19
Snøhvit CO2-solution project
Dok. nr.
Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for
AU-SNO-00017
drift (RFO)
Trer i kraft
Rev. nr.
01
5
Miljøeffekter av planlagte aktiviteter og utslipp
Utslipp ved klargjøring av rørledninger er vurdert å kun gi lokale effekter i et begrenset tidsrom.
Resipienten er åpen med rikelig oksygen, noe som er viktig når såpass store mengder med
bionedbrytbare komponenter slippes til sjø. Alle omsøkte kjemikalier er fullstendig vannløselige og vil ikke
flyte på overflaten eller synke til bunns. Det er ingen fare for skade på sjøfugl eller bunnlevende
organismer. I vannsøylen vil utslippene i løpet av kort tid fortynnes til under giftighetsnivå.
6
Referanser
[1] Plan for Utbygging og Drift (PUD) for Snøhvit 2011
[2] Søknad om godkjenning av endret for plan for utbygging og drift (PUD), plan for anlegg og drift (PAD),
samt konsekvensutredning for «Snøhvit CO2 Solution» 2014
7
Vedlegg
Appendix A: Detaljer kjemikalieforbruk og utslipp
Gradering: Internal
Status: Final
Utløpsdato: 2016-12-31
Side 18 av 19