Snøhvit CO2-solution project Søknad om tillatelse
Snøhvit CO2-solution project Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for drift (RFO) AU-SNO-00017 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2016-12-31 Side 1 av 19 Snøhvit CO2-solution project Dok. nr. Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for AU-SNO-00017 drift (RFO) Trer i kraft Rev. nr. 01 Innhold 1 Innledning ...................................................................................................................................................... 4 1.1 Forkortelser ..................................................................................................................................................... 5 2 Feltbeskrivelse .............................................................................................................................................. 6 2.1 Beliggenhet og lisensforhold ........................................................................................................................... 6 2.2 Biologiske ressurser........................................................................................................................................ 8 3 Beskrivelse av RFO-operasjoner............................................................................................................... 10 3.1 Installasjonsaktiviteter ................................................................................................................................... 10 3.2 Klargjøring av rørledninger ........................................................................................................................... 10 3.3 Valg av tidspunkt for operasjonene............................................................................................................... 13 4 Forbruk og utslipp av kjemikalier.............................................................................................................. 14 4.1 Miljøevaluering av kjemikalier og begrunnelse for valg ................................................................................ 16 5 Miljøeffekter av planlagte aktiviteter og utslipp ....................................................................................... 18 6 Referanser ................................................................................................................................................... 18 7 Vedlegg ........................................................................................................................................................ 18 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2016-12-31 Side 3 av 19 Snøhvit CO2-solution project Dok. nr. Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for AU-SNO-00017 drift (RFO) Trer i kraft Rev. nr. 01 1 Innledning Etter lov om vern mot forurensning og avfall av 13. mars 1981, søker Statoil ASA om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikaliebehandlet vann i forbindelse med klargjøring av rørledningssystem som skal installeres på Snøhvitfeltet. Disse aktivitetene som betegnes RFO-aktiviteter (Ready For Operation) er planlagt i tidsrommet mai - oktober 2015. Snøhvitfeltet ligger i Barentshavet ca. 140 kilometer nord-vest for Hammerfest. I henhold til gjeldende Plan for Utbygging og Drift (PUD) for Snøhvit skal CO2 som fjernes fra brønnstrømmen i LNG-anlegget på Melkøya re-injiseres i reservoaret. Så langt har all CO2 vært injisert i injektoren 7121/4-F-2H (heretter kalt F-2H). Snøhvit Unit ønsker å bore en ny CO2-injektor på grunn av fare for CO2-gjennombrudd i eksisterende og framtidige produksjonsbrønner i Snøhvitreservoaret ved fortsatt injeksjon i denne injektoren og dermed lavere utnytting av ressursene. I tillegg til CO2-injektoren inkluderer prosjektet utvidelse av subsea produksjonssystem for ytterligere gassproduksjonsbrønner. Inkludert som en del av Snøhvit CO2 Solution prosjektet er følgende subsea produksjonsanlegg: • Ny brønnramme G (med 4 brønnslisser); • 8’’ CO2 injeksjonsrørledning CG01 fra eksisterende brønnramme F til brønnramme G; • 16’’ produksjonsrørledning PF01 fra eksisterende brønnramme E til eksisterende brønnramme F; • 10’’ produksjonsrørledning CG01 fra eksisterende brønnramme F til brønnramme G; • Styreledning fra eksisterende fordeler modul (CDU) på Snøhvit feltet til brønnramme G. RFO-aktivitetene vil medføre utslipp av kjemikalier som skal hindre korrosjon og begroing, og fargestoffer som benyttes for søk etter lekkasjer under trykktesting. Kjemikaliene som planlagt brukt er miljøklassifisert som gule (miljøakseptable) eller grønne (PLONOR). Utslippsmengder av kjemikalier vil bli forsøkt begrenset så langt det er praktisk mulig. Det totale utslippsvolumet av kjemikalier er 385 m3. Av dette utgjør 4 kg kjemiske komponenter med gul Y2-klassifisering (tungt nedbrytbart) og 420 kg med gul Y0-klassifisering, (lett nedbrytbart). Detaljer rundt det omsøkte kjemikalieforbruk og -utslipp er beskrevet i kapittel 4. Det er vurdert at de planlagte utslippene ikke vil medføre nevneverdige negative miljøkonsekvenser og at de kun vil gi lokale effekter i et begrenset tidsrom. Alle omsøkte kjemikalier er fullstendig vannløselige og vil ikke flyte på overflaten eller synke til bunns. Prosjektet har bedt Havforskningsinstituttet som relevant faginstans etter aktivitetsforskriften § 66, om en tredjepartsvurdering. Svar på vurderingen vil bli ettersendt Miljødirektoratet. Dette dokumentet beskriver kun RFO-aktiviterer knyttet til klargjøring av rørledningssystem. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2016-12-31 Side 4 av 19 Snøhvit CO2-solution project Dok. nr. Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for AU-SNO-00017 drift (RFO) Trer i kraft Rev. nr. 01 1.1 Forkortelser MEG PUD RFO Gradering: Internal Mono Ethylene Glykol Plan for utbygging og drift Ready for Operation Status: Final Utløpsdato: 2016-12-31 Side 5 av 19 Snøhvit CO2-solution project Dok. nr. Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for AU-SNO-00017 drift (RFO) Trer i kraft Rev. nr. 01 2 Feltbeskrivelse 2.1 Beliggenhet og lisensforhold Snøhvitfeltet ligger i Barentshavet i de nordlige delene av Tromsøflaket, ca 140 km nord-vest for Hammerfest. Feltet er spesielt ettersom alt produksjonsutstyret er plassert på havbunnen. Ubehandlet gass fra feltet transporteres til Melkøya hvor CO2 skilles ut fra gassen. CO2 blir deretter transportert tilbake til feltet for injeksjon og lagring. Feltet omfattes av produksjonslisensene PL097, PL099 og PL110. Vanndypet er om lag 330 meter. Eierandelene for Snøhvit feltet er vist i Tabell 2.1. Statoil er ansvarlig for all prosjektering, forberedelse og installasjon av rørledningssystem på feltet. Tabell 2.1-1 Rettighetshavere i Snøhvit-lisensene Rettighetshavere Statoil (operator) Petoro Andel (%) 36,79 30,00 Total 18,40 GDF 12,00 RWE Dea 2,81 Figur 2.1-2: Snøhvit feltoversikt Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2016-12-31 Side 6 av 19 Snøhvit CO2-solution project Dok. nr. Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for AU-SNO-00017 drift (RFO) Trer i kraft Rev. nr. 01 Figur 2.1-3: Oversikt over Snøhvit CO2 Solution prosjekt Template Eastings Northings Heading E 506 433,3m 7 943 761,2m 238,03 F 501 945,5m 7 945 549,5m 290,51 G (planned) 502 431,66 7 950 895,18 240 Depth o 334m o 318m o 316m Figur 2.1-4: koordinater for subsea-installasjoner Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2016-12-31 Side 7 av 19 Snøhvit CO2-solution project Dok. nr. Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for AU-SNO-00017 drift (RFO) Trer i kraft Rev. nr. 01 2.2 Biologiske ressurser Snøhvitfeltet er lokalisert på Tromsøflaket i den vestre delen av Barentshavet. Barentshavet er et grunnhav med gjennomsnittsdybde på 230 meter og utgjør et eget marint økosystem. Store mengder innstrømmende næringsrikt atlanterhavsvann har stor betydning for biologisk produksjon i området. Dette kapittelet omhandler biologiske ressurser i Snøhvit-området. 2.2.1 Plankton Dyreplanktonsamfunnet i Norskehavet og Barentshavet domineres av copepoder/hoppekreps av artene Calanus finmarchicus (Raudåte) og Krill (Lyskreps). I de kalde delene av havet finnes også store mengder amfipoder, men lite i de sørlige delene av Barentshavet. Også enkelte bløtdyr (Mollusca) som vingesneglen Limacina Helicina (flueåte) regnes som plankton og er en vanlig art i Barentshavet. For øvrig har de fleste marine organismer et planktonisk stadium i løpet av livssyklusen. Eksempler på dette er fiskelarver og egg fra ulike arter fisk, samt larver fra virvelløse dyr som muslinger, rur, o.l. Planktonmateriale varierer sterkt i løpet av året, hvor biomassen er lav om vinteren, og øker til maksimalt i mai. 2.2.2 Svamp Svamper (Porifera) er kolonidyr som danner et indre skjelett i form av små spikler av kisel eller kalk. De aller fleste svampene er fastsittende på underlaget og har liten eller ingen egenbevegelse. Svampene viser stor formvariasjon, fra arter som danner overtrekk på underlaget til runde eller sylindriske former, og videre arter med opprett og forgrenet vokseform. Svampene lever vanligvis av små næringspartikler som filtreres fra vannet, men enkelte arter lever i symbiose med ulike mikroorganismer eller kan til og med være kjøttetere [8]. De fleste svampene er marine og finnes på hardbunn fra fjæresonen til ganske store dyp. Svampene deles i tre hovedgrupper hovedsakelig basert på materialet i skjelettet: kalksvamper (Calcarea), glasssvamper (Hexactinellida) og horn- og kiselsvamper (Demospongiae). Det er kjent at svampområder er utbredt i Barentshavet, for eksempel på Tromsøflaket, spesielt i Snøhvitområdet og de vestlige delene som grenser til eggakanten. Det foreligger imidlertid ikke noen fullstendig oversikt over utbredelsen av svampsamfunnene. Det er gjort visuell kartlegging av svampforekomster i enkelte områder på Snøhvitfeltet. 2.2.3 Fiskeressurser Sild, norsk-arktisk torsk og lodde utgjør de tre kommersielt sett viktigste fiskebestandene i Norskehavet. Hyse, sei, blåkveite og uer er andre fiskearter der en stor andel av den samlede norske fiskefangsten tar i Barentshavet, men som volummessig betyr mindre enn de tre førstnevnte. 2.2.4 Sjøfugl og pattedyr Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. De mest typiske sjøfuglene (alkefugler, stormfugler, skarver og havsule) tilbringer mesteparten av sin tid på og henter all sin næring fra havet. De mest tallrike artene er polarlomvi, alkekonge og lunde, som alle opptrer med bestander på over 1 million Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2016-12-31 Side 8 av 19 Snøhvit CO2-solution project Dok. nr. Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for AU-SNO-00017 drift (RFO) Trer i kraft Rev. nr. 01 par. Disse tre artene utgjør til sammen over 50% av alle sjøfuglene i havområdet. Til sammen utgjør de disse tre artene i tillegg til krykkje og havhest over 90 % av hekkebestanden i området. Flere viktige fuglefjell og hekkeplasser for sjøfugl, for eksempel Loppa og Gjesværstappan, ligger innenfor Snøhvitfeltets influensområde. Mange områder brukes i sommer- og høstmånedene under myteperioden, og store områder, både ved kysten og ute i havet, brukes i vintermånedene. Det store artsmangfoldet og det store antall hekkende par gjenspeiler den svært rike biologiske produksjonen i området. De fleste sjøfuglarter har høy sårbarhet for oljeforurensning på individnivå. Sjøpattedyr i influensområdet inkluderer sel og flere hvalarter. Spekkhoggere, finnhval, knølhval, og vågehval vandrer nordover og inn i Barentshavet om sommeren for å beite på de store forekomstene av dyreplankton og fisk, men om høsten drar de sørover til tempererte parrings- og kalvingsområder. Andre arter som småhvalene springere og niser oppholder seg gjerne året rundt i det sørlige Barentshavet. Selartene Havert og Steinkobbe er vanlige i kystnære områder. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2016-12-31 Side 9 av 19 Snøhvit CO2-solution project Dok. nr. Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for AU-SNO-00017 drift (RFO) Trer i kraft Rev. nr. 01 3 Beskrivelse av RFO-operasjoner 3.1 Installasjonsaktiviteter Rørledningene PF01, PG01 og CG01 vil bli lagt ned på Snøhvitfeltet i tidsrommet april-mai 2015. Template G og manifold blir installert på feltet i begynnelsen av mai. Deretter vil rørene kobles mot subsea strukturen med sammenkoplingsrør. Dimensjoner på rørledningene er gitt i Tabell 32.4-1 under. Tabell 3.1.1 Planlagte ny rørledninger. Rørledninger Rørledning PF01 Rørledning PG01 Rørledning CG01 3.2 Funksjon, Dimensjon, Material Produksjonsrørledning mellom template E og F. Rørlengden er omtrent 5,2 km. Diameter på røret er 16”. Rørmaterialer er 13%Cr stål (DNV SMLS 13Cr-2.5Mo PD). Produksjonsrørledning mellom template F og G. Rørlengden er omtrent 5,5 km. Diameter på røret er 10”. Rørmaterialer er 13%Cr stål (DNV SMLS 13Cr-2.5Mo PDS). CO2-injeksjonsrørledning mellom template F og G. Rørlengden er omtrent 5,5 km. Diameter på røret er 8”. Rørmaterialet er karbonstål (DNV SMLS 450 PD). Klargjøring av rørledninger Mai 2015 – Vannfylling (operasjon 1) I april-mai 2015 skal rørene PF01, PE01 og PG01 legges ned mellom templatene E, F og G. Etter leggingen skal rørene vannfylles. Et pigtog vil bli sendt med ferskvann tilsatt oksygenfjerner fra startopphode til nedleggingshode av hvert rør. Det kjemikaliebehandlede ferskvannet vil bli injisert fra et pumpeutstyr via en slange ned til startopphodet. Utstyret vil være koplet opp ombord på et fartøy til marine kontraktør Technip. To av pig’ene i pigtoget vil ha en måleplate for å verifisere at rørene er i henhold til DNV krav. Vannfyllingen er nødvendig for å unngå inntrengning av ubehandlet sjøvann som kan føre til skade på rørledningene. Under vannfyllingsoperasjonen vil rørene bli overpumpet for å sikre at rørene blir vannfylt. Dermed vil det være utslipp ved nedleggingshodet (se appendix A for utslippsdetaljer). Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2016-12-31 Side 10 av 19 Snøhvit CO2-solution project Dok. nr. Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for AU-SNO-00017 drift (RFO) Trer i kraft Rev. nr. 01 Rørledninger Utslippssted PF01 Ved template E PG01 Ved template F CG01 Ved template F Mai 2015 – Trykktest (operasjon 2) Etter å ha vannfylt rørene vil de bli trykktestet ved å injisere ferskvann tilsatt oksygenfjerner. Utstyret vil være koplet opp ombord på et fartøy til marine kontraktør Technip. Når trykktesten er ferdig vil rørene bli trykkavlastet. Den injiserte væsken vil bli sluppet til sjø (se appendix A for utslippsdetaljer). Rørledninger Utslippssted PF01 Ved template F eller E PG01 Ved template G eller F CG01 Ved template G eller F Mai 2015 – Gel fylling (operasjon 3) Til å beskytte 13%Cr stål rørene PF01 og PG01 fra sjøvannsinntrenging ved sammenkopling vil ender av rørene fylles med gel. Utstyret vil være koplet opp ombord på et fartøy til marine kontraktør Technip. Til å sikre 100 meter gel slug i hver ende vil første enden fylles med ekstra gel volum som slippes ut ved gel fylling i andre enden (se appendix A for utslippsdetaljer). Rørledninger Utslippssted PF01 Ved template F eller E PG01 Ved template G eller F Juni 2015 – Flushing (operasjon 4) I juni 2015 vil rørene bli koplet til templatene med sammenkoplingsrører. Før dette må startopphodene og nedleggingshodene fjernes. Sammenkoplingsrørene vil fylles med sjøvann ved installasjon. Etter at hvert rør er koplet opp til templatene, vil sjøvannsinntrengning bli spylt ut med høy rate flushing. Rørene vil spyles med ferskvann tilsatt oksygenfjerner først og så med MEG (60%) og ferskvann (40%) blanding etterpå. Ferskvannet og MEG vil bli injisert fra et pumpeutstyr via en slange ned til flushing port på sammenkoplingsrørene. Utstyret vil være koplet opp ombord på et fartøy til marine kontraktør Technip. Under flushing operasjonen vil rørene bli overpumpet for å sikre at sjøvannsinntrengning blir spylt ut og at rørene er fylt med MEG/ferskvann blanding. Dermed vil det være utslipp gjennom template flushing cap ved andre enden av rørene (se appendix A for utslippsdetaljer). Rørledninger Utslippssted PF01 Ved template F PG01 Ved template G Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2016-12-31 Side 11 av 19 Snøhvit CO2-solution project Dok. nr. Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for AU-SNO-00017 drift (RFO) Trer i kraft Rev. nr. 01 CG01 Ved template G Juni 2015 – Lekkasjetest (operasjon 5) Etter at hvert rør er fylt med MEG/ferskvann blanding, vil det bli utført en lekkasjetest av hvert system. Utstyret vil være koplet opp ombord på et fartøy til marine kontraktør Technip. Alle sammenkoplinger under vann vil bli sjekket for eventuelle lekkasjer. Den injiserte væsken fra lekkasjetesten vil bli sluppet til sjø etter lekkasjetesten er ferdig slik at rørene blir trykkavlastet (se appendix A for utslippsdetaljer). Rørledninger Utslippssted PF01 Ved template E PG01 Ved template F CG01 Ved template F Juni 2015 – Vanntømming av CG01 (operasjon 6) Etter lekkasjetest vil rørledningen CG01 bli tømt for MEG/ferskvann blanding. Et pigtog vil bli pumpet med ferskvann tilsatt oksygenfjerner fra pigsluse installert på template G. Ferskvannet vil bli injisert fra et pumpeutstyr via en slange ned til pigsluse. Utstyret vil være koplet opp ombord på et fartøy til marine kontraktør Technip. MEG/ferskvann blanding i røret vil da bli sluppet ut til sjø gjennom flushing port på sammenkoplingsrøret ved template F (se appendix A for utslippsdetaljer). Etter at et volum tilsvarende litt mindre enn volumet av CG01 røret har blitt injisert bak pigtoget, så vil pumpingen stoppe. Da vil pigtoget parkeres ved flushing port ved template F. Det pigtoget vil pumpes tilbake med nitrogen gass som vil bli injisert fra et pumpeutstyr via en slange ned til flushing port på sammenkoplingsrøret ved template F. Utstyret vil være koplet opp ombord på et fartøy til marine kontraktør Technip. Tilnærmet alt innholdet (kjemikaliebehandlet ferskvann) i CG01 røret vil da bli sluppet til sjø gjennom template G flushing cap (se appendix A for utslippsdetaljer). Etter vanntømmingen vil CG01 være fylt med nitrogen klar for oppstart av CO2-injeksjon. Produksjonsoppstart Rørene PF01 og PG01 blir preservert med MEG/ferskvann blanding ved flushing i juni 2015 (operasjon 4). Ved oppstart av produksjonsbrønnene vil MEG/ferskvann forskyves gjennom rørledningen mot landanlegget på Melkøya hvor MEG blir regenerert og gjenbrukt i den grad det er mulig. Behandlet vann med små mengder kjemikalier vil deretter bli rutet via det biologiske renseanlegget og sluppet til sjø. Produksjonsoppstart er planlagt ila av året 2016. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2016-12-31 Side 12 av 19 Snøhvit CO2-solution project Dok. nr. Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for AU-SNO-00017 drift (RFO) Trer i kraft Rev. nr. 01 MEG/ferskvann er nødvendig for å unngå inntrengning av ubehandlet sjøvann som kan føre til skade på rørledningene. MEG er også nødvendig for å unngå hydratformasjon ved oppstart av hydrokarbonproduksjon. 3.3 Valg av tidspunkt for operasjonene RFO-operasjonene er planlagt gjennomført i perioden april til juni 2015. Utslipp fra rørledningene er planlagt til mai og juni. Bakgrunnen for valgt tidspunkt er for å få ferdigstilt RFO-operasjonene før boreriggen ankommer feltet i tidsrommet 1. til 15. juli. Riggen er ikke vinterisert og en må derfor starte boreoperasjonene tidlig for å bli ferdig før vintersesongen. Hvis RFO-operasjonene mot formodning ikke skulle bli ferdig til riggen ankommer, vil de gjenstående operasjonene med tilhørende utslippsmengder blir utsatt til oktober 2015. Dette er en lite ønskelig situasjon da det vil medføre betydelige ekstrakostnader. Det pågår en diskusjon om å utsette boring av CO2-injektoren til 2016. RFO-operasjonen vil bli gjennomført som planlagt selv om borestart utsettes. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2016-12-31 Side 13 av 19 Snøhvit CO2-solution project Dok. nr. Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for AU-SNO-00017 drift (RFO) Trer i kraft Rev. nr. 01 4 Forbruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Statoil har et spesielt fokus på substitusjon for kjemikalier som har svart, rød, gul Y3 og/eller Y2 miljøklassifisering. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Fra prosjekt til prosjekt vurderes også substitusjon av grønne kjemikalier for å redusere risiko overfor skade på sårbare ressurser. Kjemikaliene som er planlagt brukt under RFO-aktivitetene er klassifisert innenfor miljøkategoriene gul og grønn, hvilket tilsvarer moderat eller liten miljøpåvirkning. Det vil ikke bli benyttet kjemikalier innenfor miljøkategoriene rød eller svart. Følgende kjemikalier er planlagt brukt under RFO-aktivitetene: • • • • Oksygenfjerner: Beskyttelse mot oksygenindusert korrosjon. Gel: Beskyttelse av 13Cr stål rørene mot sjøvannsinntrengning. MEG (monoetylenglykol): Hindre hydratdannelse og preservering . Fargestoff: For visuell deteksjon av eventuelle lekkasjer ved trykktesting av rørledningene inkl. mekaniske koblinger. Det totale kjemikalieforbruket for rørledninger er vist i tabell 4.1-1. Alle omsøkte kjemikalier har komplette miljødatablader (HOCNF) som er tilgjengelige i NEMS Chemicals. Tabell 4.1-1. Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier ved klargjøring av oljerørledningen Handelsnavn Miljøklassifisering Totalt forbruk Totalt utslipp (liter) (liter) Utslipp per fargekategori (kg) Fargekategori (%) Gul Rød OR-13 Grønn GP-275 Y2 Y1 Y0 Grønn Rød Gul Y2 Y1 Y0 Grønn 415 350 0 0 0 0 100 0 0 0 0 440 Gul 56 000 56 000 0 0 0 0,75 99,25 0 0 0 420 55 580 RX-9022 Gul 381 61 0 6 0 0 94 0 4 0 0 57 Glycol (MEG) Grønn 808 504 328 505 0 0 0 0 100 0 0 0 0 364 640 Forklaring på gule miljøklasser: • Y0 kalles også for ren gul, Y. Kjemikaliet er lett bionedbrytbart, dvs BOD>60% innen 28 dager. • Y1 er helt bionedbrytbart, men over lengre tid enn testperioden (28 dager). Målt bionedbrytbarhet er mellom 20-60% innenfor testvinduet. Det foreligger en vurdering som tilsier fullstendig mineralisering over tid. • Y2 betyr delvis nedbrytbar (20-60%) og etterlater en ikke-nedbrytbar restmengde med lav miljøfare. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2016-12-31 Side 14 av 19 Snøhvit CO2-solution project Dok. nr. Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for AU-SNO-00017 drift (RFO) Trer i kraft Rev. nr. 01 • Y3 er kjemikalier som er delvis nedbrytbare (20-60%) og etterlater en ikke-nedbrytbar restmengde med høy miljøfare. Mengdene over er konservative og prosjektet har som mål å bruke mindre enn det volumet som er oppgitt i tabellen over. Differansen mellom forbruk og utslipp er mengde kjemikalier som blir sendt inn via MEG regenereringsanlegget på Melkøya. Kjemikaliene i tabellen blir sluppet til sjø ved ulike tidspunkt. Nærmere informasjon om tidspunkt og mengder kjemikalier som planlegges sluppet ut finnes i appendix A. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2016-12-31 Side 15 av 19 Snøhvit CO2-solution project Dok. nr. Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for AU-SNO-00017 drift (RFO) Trer i kraft Rev. nr. 01 4.1 Miljøevaluering av kjemikalier og begrunnelse for valg Kjemikaliene har HOCNF-dokumentasjon og er kategorisert i henhold til aktivitetsforskriften § 63. I henhold til nullutslippsmålet, samt interne krav og retningslinjer, skal et eventuelt valg og bruk av røde kjemikalier begrunnes, og behov for svarte kjemikalier skal særskilt begrunnes. Det skal foreligge utfasningsplaner for kjemikalier som ikke er miljømessig akseptable. Svarte og røde kjemikalier Det er ikke planlagt bruk av svarte eller røde kjemikalier i forbindelse med RFO-aktivitetene i Snøhvit CO2 Solution prosjektet. Gule og grønne kjemikalier Kjemikalier planlagt for bruk i forbindelse med RFO-aktiviteter på Snøhvit er miljøklassifisert som gule (miljøakseptable) eller grønne (PLONOR). Pigmentet som brukes som lekkasjeindikator er tungt bionedbrytbart og er miljøklassifisert som Y2, dvs mindre bionedbrytbart. Et pigment skal ha god deteksjonsevne og lang levetid. Lett nedbrytbare pigmenter krever høyere dosering samt at fare for teknisk forringelse over tid gjør at stabile forbindelser er nødvendig. Det finnes pr i dag ingen lett bionedbrytbare, lett detekterbare pigmenter med lang levetid. Gel GP-275 er brukt for beskyttelse av 13Cr stålrørene fra sjøvannsinntrengning. Kjemikaliet inneholder et biosid, Glutaraldehyd, som er nødvendig for å hindre bakteriell vekst i det avstengte vannvolumet. Glutaraldehyd er giftig for vannlevende organismer, men god vannfortynning vil utslippet medføre lav risiko for akutte effekter og god evne til nedbrytning tilsier at biosidet forsvinner fra miljøet i løpet av kort tid. MEG (monoetylenglykol) er brukt for preservering av produksjonsrørene før produksjonsoppstart. Det meste av forbrukt MEG, ca 480 m3, vil bli sendt inn til Melkøya for regenerering ved produksjonsoppstart. Kjemikaliene er valgt ut fra funksjonsbehov og ønske om minimal negativ effekt på miljøet. Det er Statoils oppfatning at de valgte kjemikaliene ivaretar begge disse kravene. Alle kjemikaliene som planlegges brukt er lettløselige i sjøvann og vil hurtig fortynnes etter utslipp. I all hovedsak vil kjemikaliene brytes ned bakterielt i miljøet med unntak av pigmentet som vil utgjøre en mindre kontaminering. Mer detaljert informasjon og miljøvurdering av de enkelte kjemikaliene finnes nedenfor. Oksygenfjerneren OR-13 består av natriumbisulfitt som er et Plonor-kjemikalie. Mesteparten av oksygenfjerneren som tilsettes rørledningen vil reagere med fritt oksygen i rørledningsvolumet og foreligge som sulfat ved utslippspunktet. Resterende bisulfitt vil raskt omdannes til sulfat nær utslippspunktet med liten risiko for negative miljøeffekter. Sulfat forekommer naturlig i store mengder i havet. Produktet inneholder et uorganisk additiv som regnes som miljømessig harmløst og er også listet som Plonor. Pigment RX-9022 består av vann, glykol og pigment og fungerer som lekkasjeindikator. Pigmentet i produktet er fullstendig vannløselig og vil fortynnes i sjø ved lekkasjer eller tømming av vannfylte rør. Produktet er ikke giftig eller akkumulerende, men pigmentet er lite bionedbrytbart i marint miljø og Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2016-12-31 Side 16 av 19 Snøhvit CO2-solution project Dok. nr. Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for AU-SNO-00017 drift (RFO) Trer i kraft Rev. nr. 01 klassifiseres som Y2. Miljøfare ved bruk av RX-9022 er et lite bidrag til marin kontaminering. Det representerer imidlertid en liten eller ingen akutt giftighet, og siden de planlagte forbruks- og utslippsmengder er lave, forventes ikke utslippet å ha noen negativ effekt på miljøet. MEG (Monoetylenglykol) brukes som preserveringsmedium ifm RFO. MEG er fullstendig vannløselig og vil følge vann til sjø eller grunn. MEG er ikke giftig, ikke akkumulerbart og vil hurtig brytes ned bakterielt i sjøvann. Selv om volumene er betydelige, vil ikke utslipp av glykol i en helt åpen oksygenrik resipient ha målbar effekt på miljøet. Gel GP-275 brukes også som preserveringsmedium og er rundt 99% vann tilsatt additiver. Halvparten av additivene regnes som miljømessig harmløse og til stede i sjøvann som salter. I overkant av 0,5% av produktet er glutaraldehyd som er et biosid og har som oppgave å preservere vannet, drepe H2Sproduserende bakterier og dermed hindre mikrobiell indusert korrosjon. Glutaraldehyd er en biologisk nedbrytbar, ikke bioakkumulerende komponent med en høy akutt giftighet. De planlagte utslippsmengdene er fordelt i et stort vannvolum strekt utover i tid. Utslippet kan tenkes å skade marine enkeltorganismer i det umiddelbare utslippspunktet, men pga rask fortynning og komponentens nedbrytbarhetsegenskaper forventes utslippet ikke å medføre negative miljøeffekter utover dette. Konsentrert glutaraldehyd har en giftighet mot marine planktonorganismer ved konsentrasjoner på 0,1 mg/liter. Totalt vil det slippes ut 278 kg biosid som er fortynnet i blandingen til rundt 500 mg/liter. I det umiddelbare nærområdet kan dødelighet skje på individnivå, men utslippet er kortvarig og fortynningen er god. Det vil ikke være miljøeffekter utover individnivå i en kort periode. Ingen langtidseffekter er forventet fra det planlagte utslippet. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2016-12-31 Side 17 av 19 Snøhvit CO2-solution project Dok. nr. Søknad om tillatelse til utslipp fra klargjøring for AU-SNO-00017 drift (RFO) Trer i kraft Rev. nr. 01 5 Miljøeffekter av planlagte aktiviteter og utslipp Utslipp ved klargjøring av rørledninger er vurdert å kun gi lokale effekter i et begrenset tidsrom. Resipienten er åpen med rikelig oksygen, noe som er viktig når såpass store mengder med bionedbrytbare komponenter slippes til sjø. Alle omsøkte kjemikalier er fullstendig vannløselige og vil ikke flyte på overflaten eller synke til bunns. Det er ingen fare for skade på sjøfugl eller bunnlevende organismer. I vannsøylen vil utslippene i løpet av kort tid fortynnes til under giftighetsnivå. 6 Referanser [1] Plan for Utbygging og Drift (PUD) for Snøhvit 2011 [2] Søknad om godkjenning av endret for plan for utbygging og drift (PUD), plan for anlegg og drift (PAD), samt konsekvensutredning for «Snøhvit CO2 Solution» 2014 7 Vedlegg Appendix A: Detaljer kjemikalieforbruk og utslipp Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2016-12-31 Side 18 av 19
© Copyright 2024