Ergo Group - Sørfold kommune
Sørfold kommune Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Møteinnkalling Kommunestyret Sørfold Rådhus 17.12.2015 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 75 68 50 00 eller epost: [email protected]. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Saksliste Utvalgssaksnr Innhold PS 102/2015 Referater RS 67/2015 Protokoll kommunestyret 23.11.2015 RS 68/2015 Uttalelse vedrørende fremtidens eldreomsorg i Røsvik RS 69/2015 Landsstyremøtet 13.10.2015 RS 70/2015 Videre arbeid med kommunereformen RS 71/2015 Møteplan 1. halvår 2016 PS 103/2015 Politiske saker PS 104/2015 Omsorgsboliger - finansiering PS 105/2015 Reduksjon av antall plasser ved Sørfold Sykehjem, avd 2. PS 106/2015 Søknad om kommunal garanti - Indre Styrkesnes Vannverk PS 107/2015 Valg av representanter til Salten kultursamarbeid 2015-2019 PS 108/2015 Kommunereformen - status og veien videre PS 109/2015 Etableringstilskudd PS 110/2015 Tilskudd nybygg boliger PS 111/2015 Kommunal beredskap - interkommunalt samarbeid PS 112/2015 Interkommunale samarbeidsorganer - eierstrategi - 2 gang behandling PS 113/2015 Søknad om lån og tilskudd fra Husbanken til videre utlån 2016 PS 114/2015 Boligsosial plan PS 115/2015 Bygging helsehus PS 116/2015 Rullering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016- 2019. Lukket PS 117/2015 Tiltaksplan, helsefremmende og forebyggende arbeid barn/ unge 2016. PS 118/2015 Bevilling for salg og skjenking av alkoholholdig drikk PS 119/2015 Samtykke til privat ekspropriasjon av Andkilmarka deponi PLANID 18452013001 PS 120/2015 Betalingssatser - gebyrer 2016 PS 121/2015 Betalingssatser - gebyrer kommunalteknisk område 2016 PS 122/2015 Budsjett 2016 - Økonomiplan 2016 - 2019 PS 123/2015 Spørretimen PS 102/2015 Referater PS 103/2015 Politiske saker Sørfold kommune Arkiv: 613 Arkivsaksnr: 2015/668-2 Saksbehandler: Lisbeth Bernhardsen Saksfremlegg Utvalg Formannskap Kommunestyret Driftsutvalget Seniorrådet Utvalgssak 163/2015 104/2015 24/2015 12/2015 Møtedato 26.11.2015 17.12.2015 24.11.2015 09.12.2015 Omsorgsboliger - finansiering Rådmannens innstilling Sørfold kommunestyre vedtar bygging av 10 omsorgsboliger ved Strandmyra. Boligene bygges og ferdigstilles i 2016/17. Finansiering innarbeides i investeringsbudsjettet i neste økonomiplanperiode. Saksprotokoll i Formannskap - 26.11.2015 Behandling Det fremkom ingen endringsforslag. Vedtak Sørfold kommunestyre vedtar bygging av 10 omsorgsboliger ved Strandmyra. Boligene bygges og ferdigstilles i 2016/17. Finansiering innarbeides i investeringsbudsjettet i neste økonomiplanperiode. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Saksopplysninger 1. Vedtak i Kommunestyret oktober 2014 Kommunestyret behandlet i oktober 2014 sak om omsorgsboliger og bygging av helsehus på Straumen. Angående omsorgsboliger ble det fattet følgende vedtak: 12 omsorgsboliger bygges i regi av Indre Salten boligbyggerlag, ferdigstillelse vår 2016. Det søkes tilskudd fra Husbanken. Bygges med lokale til personalbase. Kommunestyret er positive til bygging av nye omsorgsboliger på Straumen. Vi ber om at det settes av midler til forprosjektering av disse boligene i budsjett 2015. I forprosjekteringsfasen ber vi om at antall nye boenheter gjennomgås for å sikre at prosjektet får riktig dimensjonering. Det søkes om midler til prosjektet med mål om oppstart 2016. 2. Anbefaling fra boligsosial plan Boligsosial plan fremmes som egen sak til politisk behandling. I planens handlingsdel anbefales følgende: Det bygges følgende boliger: Boliger til rusmiddelavhengige Boliger for psykisk utviklingshemmede eller mennesker med andre funksjonsforstyrrelser Boliger for eldre Boliger for flyktninger Boliger for sosialt og økonomisk vanskeligstilte Lavterskeltilbud bostedsløse/nødboliger 3. Konklusjon fra Rune Devold AS Konsulent Rune Devold har i sin rapport som ble presentert for kommunestyret i juni 2015, gitt følgende anbefaling om bygging av omsorgsboliger. Det bygges boliger i et antall av 10, pluss 10 som erstatning for Elvheim, til sammen 20 fram til 2018, ytterligere 27 fram til 2030, deretter ytterligere 8 fram til 2040. Alt i alt er det da behov for å bygge 55 boliger. Antall omsorgsboliger som må bygges kan økes ytterligere noe av geografiske grunner. Det skyldes at det ikke er mulig å tilby midlertidige heldøgns tjenester over alt i kommunen. Noen boliger bør bygges som korttidsplasser og bufferkapasitet som kan benyttes til langtidsplasser når behovet øker igjen fram mot 2030 og 2040. Korttidsplass i omsorgbolig bør kombineres med opptrening og tilvenning til velferdsteknologi. I forhold til demensomsorgen vil tilbud i tilrettelagte omsorgsboliger med velferdsteknologi være et tilfredsstillende tilbud for mange og utsette behovet for sykehjemsplass for denne brukergruppen. Vurdering I vedtak i Kommunestyret i oktober 2014, ble det bedt om at det ble satt av midler til prosjektering av 12 boliger i 2015. Dette ble ikke gjort i budsjettbehandlingen. Rådmann har også avventet rapport fra Rune Devold AS, for å kvalitetssikre behovet. Ut fra rapporten, anbefales det at Sørfold kommune bygger flere omsorgsboliger enn det antallet som ble fremmet og vedtatt i 2014. Det foreslås derfor en opptrappingsplan der det bygges 10 boliger ved Strandmyra i 2016/17, boliger knyttet til nytt helsehus (se egen sak om det) og etter at nytt helsehus har tatt over for sykehjem og eldresenter, kan en eller begge byggene gjøres om til omsorgsboliger eller ordinære leiligheter. Antallet er redusert i dette forslaget ift 2014. Det er gjort av hensyn til kravet fra Husbanken om at det må være plass for sansehage for demente utenfor boligene. Det har vært møter med Husbanken som forberedelse til byggeprosjektet. Det som anbefales er at kommunen selv står som utbygger og eier av boligene. Dagens boliger i Strandmyra er driftet av Boligbyggerlaget – og slik at kommunen videretildeler tilskudd fra Husbanken til Boligbyggerlaget. Denne muligheten/ordningen er nå avsluttet, og i følge Husbanken er det ikke mulig å videretildele slikt tilskudd til Boligbyggerlaget for et eventuelt nytt byggeprosjekt. Man kan velge at boligbyggerlag drifter boligene, men da først etter at de er bygd og det er stiftet borettslag i regi av kommunen. Alle omsorgsboliger som bygges må for å få tilskudd fra Husbanken, være tilpasset demente. De skal være slik tilpasset, selv om man i utgangspunktet ikke tenker at demente skal bo der. Det må være uteareal som kan opparbeides som sansehage, bemanningsbase og tilrettelagt for velferdsteknologiske løsninger i alle boligene. Det er mulig å benytte bemanningsbase som er etablert i omsorgsboliger i Straumvassveien, og det bemannes ikke før det er beboere som trenger det. Bemanning knyttet til omsorgsboligene kan ses i sammenheng med nattevakt i hjemmetjenesten. Boliger tilknyttet et nytt helsehus på Straumen anbefales av flere grunner; samordning av bemanning på natt, eldre i omsorgsboliger kan lettere besøke pasienter på institusjon, nærhet til fysioterapeuter og ergoterapeut, de som bor i omsorgsboliger kan spise måltider sammen med de som bor på institusjon og man kan ha et sosialt fellesskap med de som er på institusjonen. Dette punktet avhenger av at det bygges nytt helsehus. Dersom det ikke bygges, bør det vurderes omsorgsboliger for demente knyttet til en av dagens institusjoner. Rune Devold AS anbefaler et stort antall omsorgsboliger. Dersom kommunen bygger nytt helsehus med institusjonsplass til demente og ordinære sykehjemsplasser, vil det bli frigjort lokaler på Straumen og i Røsvik som kan bygges om til omsorgsboliger. Utgifter til dette er ikke beregnet. Det kommer rådmann tilbake til dersom det fattes vedtak om nytt helsehus der all institusjonsomsorg etableres. Økonomi Det ble som nevnt ovenfor ikke gitt bevilgning for å prosjektere boligene i budsjett for 2015. Tilskudd fra Husbanken er på kr 1 337 000,- pr boenhet, max 45% av godkjente anleggskostnader. Erfaringer fra andre kommuner med tilsvarende prosjekter viser anleggskostnader for en omsorgsbolig på kr 2 000 000 – 2 400 000,- pr boenhet. Anleggskostnadene avhenger av flere forhold, og nøyaktig pris vil ikke fremkomme før prosjektet har vært på anbud. Det er innhentet tilbud fra arkitekt til å tegne boligene. Tilbudet er på ca 200 000,- + mva. Sørfold kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/1025-1 Saksbehandler: Kjell Ingar Eilertsen Saksfremlegg Utvalg Driftsutvalget Formannskap Kommunestyret Seniorrådet Utvalgssak 21/2015 164/2015 105/2015 9/2015 Møtedato 24.11.2015 26.11.2015 17.12.2015 21.10.2015 Reduksjon av antall plasser ved Sørfold Sykehjem, avd 2. Rådmannens innstilling 1. Sørfold Sykehjem, avdeling 2 (skjermet avdeling), reduserer kapasiteten fra 8 sengeplasser til 6 sengeplasser med virkning 1. januar 2016. 2. Bemanningen ved avdelingen reduseres fra 8,64 årsverk til 7,74 årsverk. 3. Stillingskategoriene som reduseres er assistent og/ eller fagarbeider. 4. Mulig fremtidig kapasitetssvikt må kompenseres ved opphold i somatisk avdeling. Saksprotokoll i Driftsutvalget - 24.11.2015 Behandling Sørfold Høyre og Sørfold arbeiderparti fremmer følgende endringsforslag ift rådmannens insntilling.: Endring pkt 3: Stillingskategoriene som reduseres er fortrinnsvis assistent eventuelt fagarbeider. Pkt 4 slettes i sin helhet. Vedtak 5. Sørfold Sykehjem, avdeling 2 (skjermet avdeling), reduserer kapasiteten fra 8 sengeplasser til 6 sengeplasser med virkning 1. januar 2016. 6. Bemanningen ved avdelingen reduseres fra 8,64 årsverk til 7,74 årsverk. 7. Stillingskategoriene som reduseres er fortrinnsvis assistent eventuelt fagarbeider. Enstemmig vedtatt. Saksprotokoll i Formannskap - 26.11.2015 Behandling Saken har vært til behandling i driftsutvalget den 24.11.2015. Det fremkom ingen endringsforslag til driftsutvalgets innstilling. Vedtak 8. Sørfold Sykehjem, avdeling 2 (skjermet avdeling), reduserer kapasiteten fra 8 sengeplasser til 6 sengeplasser med virkning 1. januar 2016. 9. Bemanningen ved avdelingen reduseres fra 8,64 årsverk til 7,74 årsverk. 10. Stillingskategoriene som reduseres er fortrinnsvis assistent eventuelt fagarbeider. Driftsutvalgets innstilling enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Sørfold Sykehjem i Røsvik har to avdelinger. Avdeling 1 er ei somatisk avdeling med 12 plasser i byggets hovedetasje og avdeling 2 er skjermet avdeling i byggets sokkel. I forbindelse med strukturendringene innen omsorg vurderes kapasiteter og ressursbruk. Sørfold Sykehjem, avdeling 2 har en definert kapasitet på 8 plasser. Det er rent unntaksvis at kapasiteten presses. I tertial II 2015 rapporteres det med 44,32 % belegg for årets 9 første måneder. For driftsåret 2014 varierte beleggsprosenten mellom 39.52 % (desember) og 79,84 % (juli). For de andre 10 månedene lå beleggsprosenten på gjennomsnittlig 66,3%. I dag er det knyttet 8,64 stillinger til avdelingen. Vurdering Det har over tid vært en erkjennelse at bygningsmessige fasiliteter og knapphet på areal i avdelingen gir trangboddhet ved full kapasitetsutnyttelse. I praktisk drift har man derfor prøvd å unngå å belegge alle sengene i avdelingen. De gangene alle plassene har vært belagt, har man erfart at 8 pasienter er et større antall enn avdelingen i praksis har kapasitet til. Rådmannen foreslår at kapasiteten ved Sørfold Sykehjem, avdeling 2 tas ned fra 8 pasientplasser til 6 plasser. Samtidig tas bemanningen ned med 0,9 årsverk til 7,74 årsverk. Det vil gjelde stillingskategoriene assistent og fagarbeider. Budsjett for Sørfold sykehjem for 2016 er redusert tilsvarende 0.9 årsverk. Sørfold kommune Arkiv: 256 Arkivsaksnr: 2015/953-3 Saksbehandler: Kjellaug Bendiksen Saksfremlegg Utvalg Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 166/2015 106/2015 Møtedato 26.11.2015 17.12.2015 Søknad om kommunal garanti - Indre Styrkesnes Vannverk Vedlegg 1 Søknad om kommunal kausjon for lån til Indre Styrkesnes vannverket 2 Brev fra Sparebank 1 om kausjon Rådmannens innstilling Sørfold kommune stiller simpel garanti for lån i Spareban 1 Nord-Norge på kr 200.000 til Indre Styrkesnes Vannverk. Garantien gjelder i 5 år, maxdato 31.12.2020. Saksprotokoll i Formannskap - 26.11.2015 Behandling Det fremkom ingen endringsforslag. Vedtak Sørfold kommune stiller simpel garanti for lån i Spareban 1 Nord-Norge på kr 200.000 til Indre Styrkesnes Vannverk. Garantien gjelder i 5 år, maxdato 31.12.2020. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Indre Styrkesnes Vannverk søker i brev av 23.09.2015 om kommunal garanti for å investere i nytt renseanlegg i tilknytning til eksisterende renseanlegg. Investeringen er beregnet til kr 250.00. Vannverket har en egenkapital på kr 50.000 og vil ta opp et lån på kr 200.000 for å finansiere utgiften. Lånet er beregnet tilbakebetalt i løpet av 5 år. Kommunelovens § 51 omhandler kommunens mulighet for å gi garantier og pantsetting for andres økonomiske garantier. Som en ser av punkt 2 i loven kan ikke en kommune stille økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen. I forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier, med virkning fra 1. mars 2001, utdypes lovens bestemmelser ytterligere. Av forskriftens § 2 må kommunen ta stilling hvilken type kasusjon det gis, simpel eller selvskyldner. Ved simpel kausjon er det betalingsevnen det garanteres for. Her må kreditor før han kan gå på kausjonisten(e) gjennomføre visse tiltak for å få hoveddebitor til å betale, slik at det er på det rene at han ikke er i stand til å gjøre opp for seg. Forskriftens § 3 omhandler tidsavgrensning, vedtaket om garantistillelse skal alltid angi garantiens varighet. Forskriftens § 4 fremgår det at vedtak om garantistillelse alltid skal angi det makismumsansvar garantien omfatter. Av forskriftens § 5 fremgår det at garantier der maksimumsansvaret er laveren eller lik kroner 500.000 trenger ikke statlig godkjenning. Vurdering Min vurdering er at Indre Stykesnes Vannverk ikke driver med næringsvirksomhet og således står kommunen fritt til å garantere for lån i Sparebank 1 Nord-Norge. Det stilles strenge krav til vannkvalitet både i forhold til levering til private og næringsvirksomhet. Indre Styrkesnes Vannverk leverer vann til 70 abonnenter og stedets butikk og kaianlegg. Historikk viser at det i økende grad er vanskeligere å holde drift i private vannver, flere har de siste årene bedt kommunen om å overta driften. Det er veldig positivt at innbyggerne på Styrkesnes håndterer vannverket selv og kommunen bør derfor strekke seg langt for å imøtekomme søknaden om garanti. Sørfold kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/889-21 Saksbehandler: Lillian Martinussen Saksfremlegg Utvalg Kommunestyret Utvalgssak 107/2015 Møtedato 17.12.2015 Valg av representanter til kulturutvalget i Salten kultursamarbeid 2015-2019 Rådmannens innstilling Valgnemndas innstilling: Følgende representant velges til kulturutvalget i Salten kultursamarbeid for en 4 års periode: Representant: Kolbjørn Mathisen Vararepresentant: Bente Braaten Saksopplysninger Salten Kultursamarbeid er et underutvalg av Salten Regionråd. Salten Kultursamarbeid ledes av et utvalg på 9 oppnevnte representanter m/vara fra kommunene og et arbeidsutvalg på 3-4 personer. Årsmøtet utgjøres av Salten Regionråd. Ved valg av representanter til kulturutvalget tilstrebes det en miks av administrativt ansatte innenfor kultur og politiske representanter. Dersom representanten som velges er politisk valgt skal vararepresentanten være administrativt ansatt og vice versa. Representant og vararepresentant bør være av motsatt kjønn. Valgperioden er fire år. I møtet i Valgnemnda i Sørfold den 28.10.2015 foreslås følgende representanter til kulturutvalget: Representant: Kolbjørn Mathisen Vararepresentant: Bente Braaten Vurdering Kommunestyret velger representant med vararepresentant til kulturutvalget i Salten kultursamarbeid Sørfold kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/663-35 Saksbehandler: Ørjan Higraff Saksfremlegg Utvalg Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 176/2015 108/2015 Møtedato 03.12.2015 17.12.2015 Kommunereformen - status og veien videre Vedlegg 1 Utredningsnotat A 3 Utredningsnotat B - endelig 4 Utredningsnotat C 5 Utredningsnotat D 6 Mulighetsstudier for Salten - Sluttrapport 16.09.2015 6 Brev fra KMD- kommunereform utsendt oktober Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til rådmannens saksutredning forslag til videre prosess med kommunereformen. 2. Kommunestyret vedtar at sonderingsutvalget tar opp arbeidet og kommer i gang med samtaler/dialog med aktuelle kommuner(Fauske, Saltdal og Bodø kommune) i løpet av desember 2015. Starter arbeidet med å utarbeide et felles intensjonsgrunnlag. 3. Kommunestyret ber om at rådmannen legger fram egen sak om Sørfold kommunes plass i ny kommunestruktur (0-alternativet) i løpet av februar 2016. 4. Kommunestyret vedtar forhandlingsresultatet(intensjonsavtale) med aktuelle kommuner(Fauske, Saltdal og Bodø kommune)blir klart innen mars/april 2016. 5. Kommunestyret vedtar at det blir gjennomført en rådgivende folkeavstemning i Sørfold kommune i løpet av april 2016. 6. Kommunestyret avgjør retningsvalget i juni 2016. Saksprotokoll i Formannskap - 03.12.2015 Behandling Vedtak Saksopplysninger Sammendrag Saken inneholder en oppsummering av arbeidet med kommunereformen så langt. I forbindelse med arbeidet med kommunereformen anmodes alle kommunene å gjennomføre en egen utredning (utredningsplikt). For alle Salten kommunene(inklusiv Sørfold kommune) er dette arbeidet blitt utført av eksternt firma BDO. Følgende delutredninger er gjennomført; A. Utarbeide faktagrunnlag B. Tjenesteyting og myndighetsutøvelse C. Samfunnsutvikling D. Demokratisk arena I tillegg har BDO utarbeidet en egen sluttrapport som baserer seg på en serie på disse fire delutredningene, og må således ses i sammenheng med disse. Det er utredet fire ulike kommunestrukturalternativer i Salten; 1. Null-alternativet (videreføring av dagens struktur) 2. Salten samlet (alle kommunene vil danne en ny kommune i Salten) 3. Nordre, Indre og Ytre Salten alternativet bestående av Nordre: (Hamarøy og Steigen). Indre: (Fauske, Saltdal, Sørfold). Ytre: (Bodø, Beiarn, Gildeskål og Meløy). 4. Saltenfjord alternativet bestående av Nordre (Hamarøy og Steigen), Saltenfjord: (Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Saltdal og Sørfold), samt Meløy for seg selv. Utredningene har tatt utgangspunkt i fire utredningsalternativer; Tjenesteproduksjon og myndighetsutøving Samfunns- og næringsutvikling Lokaldemokrati BDO sin anbefaling; «På bakgrunn av de analysene som er gjennomført gjennom «Mulighetsstudier i Salten» er det vurdert at Stor-Salten er det alternativet som nærmest oppfyller regjeringens mål for reformen En storkommune i Salten vil etter det BDO sin vurdering ha nedre forutsetninger for å kunne levere gode tjenester til innbyggerne i fremtiden ved blant annet å gjøre det mulig å skape større fagmiljøer, samt kapasitet i egen organisasjon». Salten regionråd har i møte 24 og 25.september tatt BDO sin sluttrapport den til orientering og oversendt den til kommunene for videre behandling. BDO sine delutredninger og sluttrapport vedlegges saken i sin helhet. Rapportene diskuterer ulike alternativer for fremtidig kommunestruktur og vil danne grunnlag for videre diskusjon og vedtak i kommunestyret. Sørfold kommune; Vi har inntil nå gjennomført følgende interne prosess knyttet til arbeidet med kommunereformen; Orienteringer til kommunestyret Sak i kommunestyret den 12.2.2015 Gruppearbeid i kommunestyret den 14.4.2015 Sak i kommunestyret den 27.5.2015 – mandat. Folkemøte den 15.6.2015. Orientering om prosessen. Åpent ungdomsmøte den 6.5.2015 Informasjonsbrev og orientering til alle ansatte den 24.3.2015 Gruppearbeid enhetslederne den 17.4 og 21.9.2015 Møte med Bodø kommune den 21.4 Møter i nedsatt utvalg oppnevnt av kommunestyret den 18.3 og 30.4.2015. KS møte i Bodø 28 og 29.4.2015. Rådmannen viser for øvrig til informasjon som ligger på link(kommunereformen) på kommunens hjemmeside. Bodø kommune; I forbindelse med regionrådsmøtet i Saltstraumen den 4. juni ble det gjennomført et fellesmøte mellom Bodø kommune og de 12 nabokommunene. Det er uttrykt et ønske fra nabokommunene(også Sørfold kommune) om at Bodø skal inneha en offensiv holdning i kommunereformarbeidet. Rådmannen oppfatter holdningen som ble uttrykt i møtet mellom kommunene at de frivillige initiativ fra nabokommunene er gjeldende og at prosessen med å lage en ny kommune i Salten derfor må fortsette. Intensjonsgrunnlag skal utarbeides ut ifra de innspill som kommunene har kommet med i nabosamtalene. Oppsummert gjelder dette følgende fem hovedpunkter: • • • • • Lokaldemokrati Samferdsel Næringsutvikling Økonomi Gode tjenester til innbyggerne Fylkesmannens foreløpige oppsummering Fylkesmannen i Nordland har presisert at kommunereformarbeidet i Salten må gå fremover for å rekke de tidsfrister som Stortinget har vedtatt. Fylkesmannen i Nordland har oppsummert status i kommunereformarbeidet i alle 44 Nordlandskommune pr. 01.juli 2015. Alle 44 kommuner svarte på fylkesmannens undersøkelse vedrørende status i kommunereformarbeidet juni/ juli 2015. Nordland er samlet sett godt i gang med prosessene. Stortinget har lagt opp til en stram tidsplan for reformen og de aller fleste kommunene er i innspurten med sitt utredningsarbeid med aktuelle samarbeidskommuner. Fylkesmannen vurderer den samlede statusen for Nordland som følger: De aller fleste kommunene er i sluttfasen med større utredningsarbeider. Mange kommuner har bestilt eksterne utredninger, mens noen kommuner utreder selv. Det er ulik fart og forankring i utredningsprosessene. Alle kommuner ønsker å utrede 0-alternativet, dvs hvordan de klare å levere tjenester av god kvalitet og med et tilstrekkelig omfang med utgangspunkt i dagens oppgaver og ev. nye oppgaver i framtiden. 11 kommuner rapporterer at de ikke har vurdert ekspertutvalgets 10 kriterier som ligger til grunn for denne vurderingen. De aller fleste kommunene har prosjektplan og framdriftsplan som er i henhold til Stortingets tidsplan. Nordlandkommunene har stort fokus på involvering av innbyggerne og engasjementet er stort. 29 kommuner har plan for innbyggerhøring mens 34 kommuner har avholdt eller planlagt folkemøter. Flere kommuner har gjennomført opinionsundersøkelser og mange kommuner har gode nettsider som bidrar til informasjon og involvering av innbyggerne. 19 kommuner har gjennomført/ eller planlagt egne arenaer for involvering av ungdom. Flere kommuner er godt i gang med arbeidet knyttet til intensjonsavtaler. Gjennomgående ønske fra kommunene at Fylkesmannen arrangerer en samling høsten 2015 for videre prosess med kommuneplanarbeidet. For å sikre at kommunene har tilstrekkelig framdrift i arbeidet ønsker fylkesmannen å tydeliggjøre forventningene til den videre prosessen i kommunene. Arbeidet med kommunereformen er omfattende og krever at det settes av egen ressurs til utredningsarbeidet både administrativt og politisk. Mest av alt krever denne prosessen godt lederskap, at kommunepolitikerne tar ansvar og at innbyggere og ansatte involveres. På denne måten vil arbeidet forankres og skape trygghet for at endelig vedtak fattes på så godt grunnlag som mulig. De viktigste milepælene og avklaringspunktene fram til vedtak juni 2016 skisseres derfor nedenfor: Høst 2015 Milepælene Avklaringspunkter Avklaring av utredningsalternativer Aktuelle geografiske retningsvalg må koordineres mellom enkeltkommunene. Retningsvalg som ikke er forankret i gjensidige intensjoner om en felles prosess bør legges bort. Vår 2016 Utredning av 0-alternativet Utredningen må svare på regjeringens 10 kriterier for en ny fremtidig kommune. Det bør utarbeides en egen vurdering av kommunens sårbarhet. Her bør det vurderes kommunens avhengighet av interkommunalt samarbeid i dag og hvordan et utvidet samarbeid vil slå ut ifht politisk styring og kompleksitet for kommunen. Felles utredning av realistiske alternativer Oppstart av felles prosjekt med tydelig prosess, innhold og fremdriftsplan. De kommuner som inngår i felles sammenslåingsalternativer bør sammen gjennomføre en utredning som viser fordeler/ulemper som en ev. kommunesammenslåing vil gi. Utredningen bør bygge på et utfordringsbilde for dagens kommuner og beskrive mulighetsbilde for en ny kommune. Behov for grensejustering bør tas opp i utredningen. Innbyggerdialog Plan for innbygger medvirkning Forankring Sak i kommunestyret etter valget av status og videre prosess. Reduksjon av alternativer Sak til kommunestyret med oppsummering av kunnskapsgrunnlaget for de ulike alternativene og vedtak om retningsvalg. Intensjonsgrunnlag/ Intensjonsavtale De kommuner som har valgt sammenslåingsalternativ(er) bør ha kommet godt i gang med intensjonsgrunnlag/intensjonsavtale. Intensjonsavtale Vedtas i kommunestyret og presenteres befolkningen som grunnlag for høring. Forankring og vedtak En eller flere behandlinger i kommunestyret. Høring Vedtak i kommunestyret om høringsform. Gjennomføring av høring. Vedtak Innen utgangen av juni. Vedtak om ny kommune. Brev av 28.10.2015 fra Det kongelige kommunal og moderniseringsdepartementet Brevet fra statsråden vedlegges saken i sin helhet. Statsråden skriver bl.a. følgende; En av de første, og viktigste, oppgavene dere står ovenfor er å bli kjent med kommunen. Hvordan opplever innbyggerne kommunen, hvilke utfordringer venter og hvordan kan kommune og lokalsamfunn møte disse utfordringene? Jeg ser denne oppgaven som en selvfølgelig del av det å utøve politisk lederskap for forvalte velgernes tillit. Kommunereformen er en god anledning til å gjøre denne jobben. Noen oppfatter kommunereformen som en systemendring og komplisert politisk arbeid. Til syvende og sist handler den om to forhold. Det første er hvordan vi kan skape bedre velferdstjenester, der for bor, nå og i fremtiden. Det andre er hvordan vi kan utvikle en kommunesektor med kraft og handlingsrom. Saksgang: Kommunestyret har i møte den 27. mai 2015, sak 37/2015 fattet slikt vedtak; Sørfold kommunestyre gir kommunens representanter som møter som sonderingsutvalg(valgt av kommunestyret) i møter med andre aktuelle kommuner og kommunens representanter i Salten Regionråd mandat som det framkommer nedenfor. Mandatet til sonderingsutvalget og mandatet til kommunens representanter i Salten Regionråd skal utøves innen rammene til mandatet for kommunens arbeidsgruppe for kommunereformen som er nedsatt av kommunestyret. Mandat kommunens arbeidsgruppe kommunereformen: 1) Arbeidsgruppa skal bidra til å formidle kunnskap om prosessene rundt kommunereformen til befolkning og folkevalgte. 2) Arbeidsgruppa skal bidra til og lede nødvendige utredninger for å fremskaffe et nødvendig kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsgrunnlaget skal være slik at innbyggerne og folkevalgte kan ta stilling til veivalg i forhold til kommunestruktur på et faktabasert kunnskapsgrunnlag så langt dette er mulig våren 2016. 3) Dette faktagrunnlaget skal presenteres innbyggerne før en rådgivende folkeavstemning gjennom folkemøter og andre tjenlige informasjonskanaler. Resultat av rådgivende folkeavstemning og kunnskapsgrunnlaget skal danne grunnlag for kommunestyrets veivalg for Sørfold kommune etter 2016. 4) Hovedalternativer å utrede for Sørfold kommune skal være: 1) Mulighetene for Sørfold kommune til å bestå som egen kommune. 2) Muligheten for en indre Salten modell. 3) Storkommunemodell Salten, der Bodø er med. Utredningen skal kunne brukes som et kunnskapsgrunnlag for å utvikle samfunnsdelen i kommuneplanen dersom kommunestyret våren 2016 velger å bestå som egen kommune. Dersom kommunestyret velger alternativ 2 eller 3, skal kunnskapsgrunnlaget være grunnlag for forhandlinger med eventuelle parter i en ny større kommune. Mandat sonderingsutvalg og for kommunens representanter i Salten Regionråd: 1) Sørfold kommune ønsker primært at modell 2 og 3 utredes videre i regi av Salten Regionråd. Dersom dette ikke er mulig kan en utrede sammen med andre, men da skal kommunen være representert i både styringsgrupper og arbeidsgrupper. 2) Alternativ 1 utredes av kommunen selv. Der det er formålstjenlig hentes kunnskap rundt dette alternativet inn via andre faginstanser/ kompetansemiljø for eksempel LVK. 3) I forhold til konsekvenser i forhold til kommunens kraftinntekter brukes LVK sammen med andre LVK kommuner der det er mulig. Oppgavemeldingen. Sørfold kommune forutsetter følgende prinsipp for å overta oppgaver fra andre forvaltningsnivå. 1) Nye oppgaver må være fullfinansiert på en realistisk måte. 2) Nye oppgaver som fordrer samarbeid mellom flere kommuner, må forutsettes løst i samarbeid mellom likeverdige parter. Særskilt viktige tema for utredningsarbeidet: 1) Kommunal tjenesteproduksjon og organisering av denne. 2) Arbeidsliv(herunder BAS tenking). 3) Samferdsel og infrastruktur(relatert til BAS tenking og tilgjengelighet for innbyggerne). 4) Kraft. 5) Eierskap. 6) Næringsliv. Kommunestyret ønsket følgende punkter tilføyd: 7) Demokratiperspektivet 8) Kommunens ansatte 9) Inntektssystemet 10) Pensjon 11) Erfaringer fra andre kommuner og prosesser fra andre land. Vurdering BDO har i sin sluttrapport til Salten regionråd gjennomført beskrivelser over ulike modeller for fremtidig kommunestruktur. Modellene er: 1. Null-alternativet der dagens kommunestruktur videreføres 2. 3 kommuner (Nordre, Indre og Ytre Salten). Her er Bodø kommune en del av Ytre Salten sammen med kommunene Gildeskål, Beiarn og Meløy. 3. 3 kommuner (Nordre Salten, Saltenfjord og Meløy). Her er Bodø kommune en del av Saltenfjordkommunen sammen med Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske og Sørfold. 4. Stor-Salten, Her er alle kommunene i Salten slått sammen til en kommune. BDO har fått sitt mandat fra Salten regionråd og har sett på alternativene for de 9 Saltenkommunene. I det følgende vil rådmannen redegjøre kort for de ulike alternativene. For mer informasjon om de andre alternativene samt utfyllende informasjon henvises det til vedlagte sluttrapport fra BDO. Null-alternativet: Sørfold består som egen kommune BDO oppsummerer i sin sluttrapport følgende om null-alternativet: «Null-alternativet vurderer vi dit at det er kun Bodø kommune som vil være store nok til å håndtere fremtidens utfordringer. Flertallet av de resterende kommunene har lav evne til å finansiere fremtidige investeringsbehov; har sårbar næringsstruktur; har liten kapasitet til å ivareta tjenestebehovet innenfor kapitalintensive tjenester og er lite egnet til å sikre nødvendig tiltak for å skape funksjonelle helhetlige planprosesser for å videreutvikle regionen.» BDO sin sluttrapport peker på at flertallet av de andre Saltenkommunene har lav evne til å finansiere fremtidige investeringsbehov; har sårbar næringsstruktur; har liten kapasitet til å ivareta tjenestebehovet innenfor kapitalintensive tjenester og er lite egnet til å sikre nødvendig tiltak for å skape funksjonelle helhetlige planprosesser for å videreutvikle regionen. Det er varslet en omlegging av inntektssystemet for kommunene slik at det antas at mindre kommuner vil få mindre overføringer i fremtiden noe som vil forverre evnen til å ivareta de kommunale oppgavene. Interkommunalt samarbeid på stadig flere områder vil derfor være løsningen for mange mindre kommuner. Nordre, Indre og Ytre Salten I dette alternativet er Salten delt i 3 kommuner. Nordre Salten som består av Steigen, Hamarøy og muligens hele eller deler av Tysfjord. Indre Salten som består av Sørfold, Fauske og Saltdal, og Ytre Salten som består av Meløy, Gildeskål, Beiarn og Bodø. I Ytre Salten vil også Rødøy, Værøy og Røst kunne inngå. Disse alternativene vil gi en innbyggerfordeling på 16 000 innbyggere i Indre Salten, ca. 60 000 innbyggere i Ytre Salten og mellom 4 300 og 6 400 innbyggere i Nordre Salten avhengig av om Tysfjord er med eller ikke i dette alternativet. BDO peker på i sin sluttrapport at alternativet Ytre Salten vil få muligheten til å styrke fagmiljøene innen barnehage, grunnskole, pleie og omsorg og barnevern. Det antas at det er gode muligheter for realisering av stordriftsfordeler innen administrasjon. En Ytre Salten kommune gir muligheten til å dedikere fagpersoner til enkeltområder innen næringsutvikling i langt større grad enn i dag. (Da Bodø kommune blir med). Ytre Salten vil ha avstandsulemper. BDO anbefaler derfor at det innføres en lokalutvalgsmodell med avgjørelsesmyndighet innenfor enkelte områder. Dagens interkommunale samarbeid med Bodø vil måtte bestå med en tre kommuners struktur. Det vil også antagelig etterspørres behov for samarbeid på flere områder spesielt fra Nord-Salten som blir en liten kommune i forhold til Indre og Ytre Salten. Saltenfjordalternativet Dette alternativet består av 3 kommuner. Nordre Salten med Steigen, Hamarøy og eventuelt Tysfjord. Saltenfjord med Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold og Bodø og Meløy som egen kommune eventuelt sammen med Rødøy. Saltenfjord vil få ca. 70 000 innbyggere og er den modellen som best samsvarer med dagens Bo-, arbeids-, og serviceregion med unntak av Beiarn som per i dag ikke naturlig inngår i felles BAS-region. Som for Ytre Salten så vil Saltenfjordalternativet sørge for mulighet for styrkning av fagmiljøene innen barnehage, grunnskole, pleie og omsorg og barnevern. Det antas at det er gode muligheter for realisering av stordriftsfordeler innen administrasjon Av standsmessig er Saltenfjordalternativet et bedre alternativ med at det er kortere avstander fra Bodø til andre nåværende kommunesentre innenfor fremtidig kommunestruktur sammenlignet med Ytre Salten. Bodø og Fauske har i dag de sterkeste kommunale næringsutviklingsmiljøene i Salten. En etablering av Saltenfjordkommunen og dermed sammenslåing av disse miljøene vil kunne gi sterke synergier for fremtidig næringsutvikling. Saltenfjordalternativet bør etter BDO sin anbefaling ha en kommunedelsutvalgsmodell med beslutningsmyndighet innenfor gitte områder. Mange nåværende interkommunale samarbeider vil kunne trekkes tilbake inn i kommunal regi ved opprettelse av Saltenfjordkommunen. Allikevel må noen som omfatter hele Salten fortsatt bestå og antagelig må det opprettes nye for å ivareta Nord-Salten og Meløy kommuner som blir små kommuner sammenlignet med Saltenfjord. Saltenfjordalternativet med ca. 70 000 innbyggere vil være stor nok til at kommunen opprettholder sin posisjon blant de 15 største kommunene i Norge og dermed vil det være lettere med nasjonal gjennomslagskraft enn de tidligere skisserte alternativ. Stor-Salten I dette alternativet inngår alle Saltenkommunene. En sammenslåing av alle Saltenkommunene vil gi i overkant av 80 000 innbyggere. Alle fordeler som er pekt på i Saltenfjordmodellen er også gjeldende i Stor-Salten modellen. Avstandsulemper blir mer gjeldende i Stor-Salten enn i de andre alternativene. En kommunedelsutvalgsmodell der kommunedelsutvalgene har beslutningsmyndighet over enkelte områder bør derfor utvikles. I tillegg faller behovet for nåværende og fremtidige interkommunale samarbeider bort. Eventuelle samarbeid som består vil avhenge av hvilken løsning Værøy og Røst velger i et slikt scenario. BDO skriver i sin sluttrapport følgende om bortfall av IKS’er: «Ettersom en ny storkommune i Salten vil redusere behovet for interkommunale samarbeid, så vil man kunne redusere det demokratiske underskuddet. Særlig er det viktig innenfor tjenester som daglig berører deler av befolkningen med særskilte behov, hvor det er et administrativt og politisk viktig ansvar å følge opp.» Et Stor-Salten med 80 000 til 85 000 innbyggere vil uavhengig av hva som skjer ellers i landet med kommunestruktur plassere Salten som 1 av de 10 største kommunene i Norge. Dette vil gjøre at kommunen i alle sammenhenger vil synes på det nasjonale kartet. Kommunen vil få en sterk røst inn mot nasjonale beslutningstakere og vil ha muligheten til å etablere et sterkt utviklingsmiljø innenfor alle kommunale tjenesteområder til beste for regionens innbyggere og næringsliv. I oppsummeringen av sluttrapporten skriver BDO: «På bakgrunn av de foregående analysene vurderer vi det dit hen at Stor-Salten kommune er det alternativet som nærmest oppfyller regjeringens mål med reformen. En storkommune i regionen vil etter vår vurdering ha bedre forutsetninger for å kunne levere god tjenester til innbyggerne i fremtiden ved blant annet å gjøre det mulig å skape større fagmiljøer samt kapasitet i egen organisasjon. En ny storkommune har også bedre forutsetninger for å satse helhetlig på samfunns- og næringsutvikling i regionen. Uavhengig av mulighetene som en slik storkommune vil kunne gi innbyggerne i regionen mener vi at denne kommunen vil ha utfordringer knyttet til store avstander mellom de ulike distriktene. En slik storkommune vil etter vår vurdering være avhengig av at man etablerer kommunedelsutvalg med beslutningsmyndighet over innbyggernære tjenester som grunnskole, barnehage og pleie- og omsorgstjenester for å minimalisere avstandsutfordringene.» Konklusjon og veien videre Alle kommuner i Norge skal innen 1.juli 2016 fatte vedtak om fremtidig kommunestruktur. Regjeringen har i Sundvollen-erklæringen forpliktet seg til å gjennomføre en kommunereform. Målet med reformen er å gi mer makt og myndighet til robuste kommuner. Regjeringen la så frem kommuneproposisjonen 2015 (Prop 95 S) 14. mai 2014 med en egen meldingsdel om kommunereformen. Innretningen på reformarbeidet så lang har vært å legge til rette for at kommuner kan slå seg sammen til større og dermed robuste kommuner, slik regjeringen ser det. Inntektssystemet Regjeringen har lagt et nytt inndelingstilskudd i inntektssystemet. Inndelingstilskuddet slår inn når to eller flere kommuner slår seg sammen. Hovedvirkningen av dette er at de sammenslåtte kommuner får omtrent sammen økonomi i inntil 15 år som de hadde hver for seg før sammenslåingen. For kommuner som ikke slår seg sammen (0-alternativet) er det varslet en omlegging av inntektssystemet for kommunene slik at det antas at mindre kommuner vil få mindre overføringer i fremtiden noe som vil forverre evnen til å ivareta de kommunale oppgavene. Konsekvensene av dette er ikke kjent i dag, men regjeringen har informert om at forslaget til nytt inntektssystem vil bli sendt ut på høring i løpet av november/desember 2015. Kommuneloven På selvstendig grunnlag skal rådmannen med hjemmel i kommunelovens § 23 punkt 2 utrede spørsmålet om Sørfold kommune skal møte fremtiden som selvstendig kommune som nå(0alternativet), eller inngå som en del i en større kommune. Saksframlegget skal være basert på en objektiv og faglig vurdering. Samt være vurdert opp mot ekspertutvalgets 10 kriterier(Vabo rapporten)for en fremtidig kommune. Det vil være naturlig å hente grunnlag for disse vurderinger i det arbeidet BDO har gjort og vurdere dette opp mot egne analyser/vurderinger Sørfold kommune gjør for egen del. I slike analyser vil man få frem informasjon om lokale forhold som BDO ikke har tatt med i sin rapport, og/eller som rådmannen tolker andelers enn det BDO har kommet fram til. Virkningene av det nye inntektssystemet og om vi klarer å ivareta krav til nye oppgaver som skisseres, vil være sentrale forhold i vurderingen av 0-alternativet. Hovedalternativer Sørfold kommune har vedtatt at følgende hovedalternativer skal utredes: 1) Mulighetene for Sørfold kommune til å bestå som egen kommune (0-alternativet) 2) Muligheten for en indre Salten modell. 3) Storkommunemodell Salten, der Bodø er med. Samtidig som 0- alternativet utredes, er det viktig at vi kommer i gang med samtaler/dialog med Fauske, Saltdal og Bodø kommune (jf. nedsatt sonderingsutvalg). Det må utarbeides et intensjonsgrunnlag som vil være grunnlaget kommunene har for å vedta om de vil gå videre med arbeidet med en intensjonsavtale. Hovedpunktene; Egen utredning av 0-alternativet Forhandlingsresultatet(intensjonsavtale) med aktuelle kommuner(Fauske, Saltdal og Bodø kommune). Resultatet av rådgivende folkeavstemning, vil sammen være grunnlaget i saken rådmannen legger fram innen 1. juli 2016 der kommunestyret skal foreta sitt endelige valg om veien videre for Sørfold kommune. Rådmannen foreslår følgende hovedprosess; Aktivitet Sonderingsutvalget tar opp arbeidet og kommer i gang med samtaler/dialog med aktuelle kommuner(Fauske, Saltdal og Bodø kommune). Starter arbeidet med å utarbeide et felles intensjonsgrunnlag. Rådmannen legg fram egen sak om Sørfold kommunes plass i ny kommunestruktur (0alternativet) Forhandlingsresultatet(intensjonsavtale) med aktuelle kommuner(Fauske, Saltdal og Bodø kommune) blir klart. Rådgivende folkeavstemning i Sørfold kommune Kommunestyret avgjør retningsvalget Tid Desember 2015 Februar 2016 Mars/april 2016 April 2016 Juni 2016 Det må samtidig settes av god tid til folkemøter. Sørfold kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2015/1093-1 Saksbehandler: Lisbeth Bernhardsen Saksfremlegg Utvalg Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 180/2015 109/2015 Møtedato 03.12.2015 17.12.2015 Etableringstilskudd Rådmannens innstilling Sørfold kommunestyre avvikler ordningen med etableringstilskudd for kjøp av brukte boliger. Iverksettes med virkning fra 1.1.16 for boliger der overtakelsesdato er senere enn 31.12.15 Saksprotokoll i Formannskap - 03.12.2015 Behandling Vedtak Saksopplysninger Sørfold kommunestyre vedtok den 26.02.2008 opprettelse av etableringstilskudd for unge nyetablerere med kr 40 000,-. Tilskuddet var første gang innført i 1998 sammen med tilskudd for nybygg enebolig. Formannskapet fastsatte den 08.05.08 følgende retningslinjer: Det fastsettes følgende kriterier for tildeling av etablerertilskudd på kr 40 000: 1. Søker må være førstegangskjøper av bolig i Sørfold kommune 2. Søker må være en del av husstand som kjøper boligen 3. Søkeren må være under 40 år på kjøpstidspunktet 4. Det gis ikke tilskudd til søkere som tidligere har vært del (samboere/ektefelle) av husstanden som har eid boligen tidligere i kommunen. 5. Det gis ikke støtte til boliger hvis kjøpesummen er under 300 000,6. Tilskuddet gjelder fra 1.1.2008. Dato for underskrift på kjøpekontrakten gjelder. 7. Tilskuddet medfører boplikt i kommunen i tre år. Ved fraflytting innen 3 år, vil forholdsmessig beløp bli krevd tilbakebetalt Tilleggsbestemmelser vedtatt i ettertid: 1. Dersom det er to søkere og kun den ene er under 40 år, betales halvt tilskudd. Punktet vedtatt i FSK 28.08.2012 2. Søknad må være fremmet i inneværende budsjettår. Betyr at det ikke kan fremmes søknader året etter boligkjøpet. Punktet vedtatt av FSK 16.04.2013 Sørfold kommune har også tilskudd til nybygg bolig på kr 50 000,- Forslag til endringer i nybyggtilskuddet, er fremmet som egen sak. Vurdering Tilskuddet har nå fungert siden 2008. Antall tilskudd som er utbetalt er: I 2008 var det innvilget 14 etableringstilskudd I 2009 var det innvilget 8 etableringstilskudd I 2010 var det innvilget 12 etableringstilskudd I 2011var det innvilget 13 etableringstilskudd I 2012 var det innvilget 6 etableringstilskudd I 2013 var det innvilget 11 etableringstilskudd I 2014 var det innvilget 9 etableringstilskudd I 2015 var det innvilget 10 etableringstilskudd Antall tilskudd som er utbetalt er relativt stabilt over år. Omsetningen av brukte boliger i Sørfold skjer raskt. Om det skyldes tilskuddet, lave boligpriser eller andre forhold, er det ikke foretatt undersøkelser på. Dersom Kommunestyret ønsker å gjøre endringer på etableringstilskuddet, anser rådmann at vi har følgende alternativ. Alternative endringer a. Strengere kriterier Det kan stilles krav om høyere kjøpesum for å få tilskuddet – nå kr 300 000. Det er veldig få boliger som er omsatt under kr 750 000,-. Det kan også stilles krav om lavere alder for få tilskuddet. I dag er det 40 årsgrense. Det er en god del unge under 30 år som kjøper bolig og som har fått tilskuddet. Det kan vurderes å senke grensen til 30 år. Det kan også vurderes å stille krav om lengre botid i forhold til eventuelt å kreve tilbake utbetalt tilskudd. Dette krever at administrasjonen etablerer et system for å følge opp at de som har fått tilskudd ikke melder flytting. b. Legge ned tilskuddet Det er en del som kjøper seg bolig og som bruker tilskuddet som en form for toppfinansiering på lån. Eller det brukes til oppussing av kjøpe bolig. Det er usikkert i hvor stor grad tilskuddet medfører at noen kjøper bolig eller ikke. Prisen på brukte boliger er ofte opp mot og litt over 2 millioner. Det er derfor usikkert i hvor stor grad tilskudd på kr 40 000,- har betydning for boligkjøpet eller ikke. Rådmann vurderer dette alternativet opp mot annen sak som går på tilskudd til nybygg. Dersom man avvikler tilskuddsordningen til nyetablerere, kan innsparte midler benyttes til å øke nybyggtilskuddet. Rådmann anbefaler dette alternativet. c. Øke tilskuddet Kommunestyret kan velge å øke tilskuddet for å stimulere flere til å kjøpe brukte boliger. Brukte boliger selges forholdsvis raskt. I allefall boliger i sentrale boområder. Kan være et alternativ å øke tilskuddet til boligkjøpere utenom tettbygd strøk for å stimulere til salg av boliger på bygdene. Eventuelle endringer som følge av denne saken, er ikke lagt inni budsjettet. Finansiering av tilskuddene gjøres over næringsfondet. Det er nevnt i budsjettkommentar på politisk virksomhet hvor mye som er lagt inn på ansvaret 1040. Sørfold kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2015/1094-1 Saksbehandler: Lisbeth Bernhardsen Saksfremlegg Utvalg Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 179/2015 110/2015 Møtedato 03.12.2015 17.12.2015 Tilskudd nybygg boliger Rådmannens innstilling Tilskudd nybygg økes til kr 150 000,- pr boenhet. Eventuell utleiedel som er fullstendig boenhet gis kr 50 000,- i tilskudd. Tilskudd boenheter i leilighetsbygg opprettholdes med kr 50 000,Tilskudd boliger utenom tettbygd strøk opprettholdes med inntil kr 250 000,Endringen iverksettes for boliger med ferdig attest etter 1.1.16. Finansieres over næringsfond som tidligere. Saksprotokoll i Formannskap - 03.12.2015 Behandling Vedtak Saksopplysninger Sørfold kommune har hatt ordning med tilskudd nybygg bolig siden 1998. Tilskuddsbeløpet var i starten kr 40 000,- og ble etter hvert økt til kr 50 000,I 2013 ble det gjort en endring for boliger oppført utenfor tettbygd strøk. Der er det mulig å få innvilget til skudd på inntil kr 250 000,- til dokumenterte utgifter til vann, vei og kloakk. Utdrag fra reglene om tilskudd: Kommunestyret vedtak 5.2.13: 5.1 Bygging på private tomter 5.1.1 Tilskudd opparbeidelse av privat tomt Det gis tilskudd til opparbeidelse av tomt på inntil 250 000 kroner. Tilskuddet er søknadsbasert og fremleggelse av følgende dokumenterte utgifter legges til grunn ved endelig beregning av tilskudd (Egeninnsats regnes ikke som del av beregningsgrunnlaget): Kostnad til opparbeidelse av vei. Kostnad til vann og avløp ut over ordinære tilkoblingskostnader kommunalt nett. Kostnader tilkobling til strømnett, ut over det som er ordinære kostnader ved slik tilkobling. Tilskuddet utbetales på bakgrunn av dokumenterte utgifter. Det gis tilsagn på bakgrunn av pris i innhenta/stipulerte utgifter. Dokumentet ”Tillegg til Tiltakspakke bolig (2013): Regler for punktene 4 og 5” vedtas med følgende tillegg i pkt 5.1.2: Tilskuddet utbetales på bakgrunn av dokumenterte utgifter. I 2009 ble det utbetalt 2 tilskudd á kr 50 000,- nybygg bolig I 2010 ble det ikke utbetalt tilskudd nybygg bolig I 2011 ble det utbetalt 3 tilskudd á kr 50 000,- nybygg bolig I 2012 ble det utbetalt 3 tilskudd á kr 50 000,- nybygg bolig I 2013 ble det utbetalt 2 tilskudd á kr 50 000,- nybygg bolig I 2014 ble det utbetalt 9 tilskudd á kr 50 000,- nybygg bolig (8 av dette til Boligbyggerlagsleiligheter), og ett tilskudd bolig utenom tettbygd strøk på kr 250 000,I 2015 blir det utbetalt 16 tilskudd nybygg bolig (til Boligbyggerlaget Smiveien 2 og 3). Vurdering Rådmann har vurdert alternativ for endringer i tilskuddsordningen for nybygg. Man kan ta bort ordningen, tilskuddet kan økes eller det kan lages annen innretning/kriterier for å få tilskuddet. Byggeutgiftene for å oppføre nye boliger har økt betydelig siden tilskuddsordningen ble etablert. Tilskuddet dekker nesten tomteprisen for kommunale tomter. Det har i de siste årene blitt oppført svært få privat bygde eneboliger. Leiligheter i regi av boligbyggerlaget har gitt flere boenheter og tilskuddet kan ha vært medvirkende årsak for å få disse realisert. Det er nå ønskelig å økning i salg av tomter og bygging av boliger i privat regi. Rådmannen innstiller derfor på at tilskuddet økes for å stimulere til privat boligbygging. Tilskudd nybygg eneboliger økes til kr 150 000,- med virkning fra 2016. Gjelder for boliger med ferdigstillelsesdato fra 1.1.16. Tilskudd til leiligheter opprettholdes med kr 50 000,- pr boenhet, det samme videreføres for utleieleiligheter som er fullstendig boenhet. Tilskudd til boliger utenfor tettbygd strøk beholdes som tidligere på kr 250 000,- etter dokumenterte utgifter. Utgifter til tilskuddene belastes ansvar 1040, og finansieres ved bruk av næringsfond. Sørfold kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/1144-1 Saksbehandler: Ørjan Higraff Saksfremlegg Utvalg Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 184/2015 111/2015 Møtedato 03.12.2015 17.12.2015 Kommunal beredskap - interkommunalt samarbeid Vedlegg 1 Kommunal beredskap - interkommunalt samarbeid - saksfremlegg Bodø kommune Rådmannens innstilling 1. Det etableres et interkommunalt prosjekt i henhold til beskrivelsen i saksfremlegget fra Bodø kommune med tittel: «Kommunal beredskapsplikt i Salten». 2. Prosjektet finansieres med 50% egeninnsats fra kommunene og 50% gjennom skjønnsmidler 3. Bodø kommune, som vertskommune er ansvarlig for søknaden om skjønnsmidler 4. Prosjekteier er Salten Regionråd/ordførere i Salten og styringsgruppe er rådmannskollegiet i Salten Saksprotokoll i Formannskap - 03.12.2015 Behandling Vedtak Saksopplysninger Lov om kommunal beredskapsplikt med tilhørende forskrift har medført nye og omfattende oppgaver for kommunene. Dette medfører at det er behov for Sørfold kommune (og de andre Salten kommunene) å gjennomføre en helhetlig ROS analyse med tilhørende beredskapsplaner. Vurdering Utfordringen med å gjennomføre en helthetlig ROS-analyse har vært diskutert mellom kommunene og det er enighet om å fremme et forslag om et interkommunalt prosjekt over 18 måneder for i fellesskap å utarbeide en ROS analyse, oppfølgingsplan og overordnet beredskapsplan. Underveis har kommunene koordinert med Fylkesmannen i Nordland som har bedt kommunene om å søke skjønnsmidler til prosjektet. Etter avtale mellom rådmenn i Salten kommunene har Bodø kommune påtatt seg rollen som vertskommune og ansvarlig for gjennomføringen. Bodø kommune vil søke om skjønnsmidler og vil også tilsette/leie inn nødvendig prosjekt-og prosessledelse. Hver kommune må imidlertid oppnevne en arbeidsgruppe som skal sikre intern forankring og ikke minst utarbeide den enkelte kommunes bidrag til ROS-analysen, oppfølgingsplan og overordnet beredskapsplan. Prosjektorganisering: Prosjekteier er Salten Regionråd Styringsgruppe: rådmannskollegiet i Salten Prosjekt og prosessleder: ansettes eller leies inn Nettverksgruppe: beredskapsansvarlig i den enkelte kommune Intern arbeidsgruppe i den enkelte kommune: utpekes av rådmann Sørfold kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2012/1292-14 Saksbehandler: Ørjan Higraff Saksfremlegg Utvalg Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 178/2015 112/2015 Møtedato 03.12.2015 17.12.2015 Interkommunale samarbeidsorganer - eierstrategi - 2 gang behandling Vedlegg 1 SR-sak 21/15 - Interkommunale eierstrategier i Salten 2 SR-sak 2115 - Utkast 1 - felles strategi for samarbeid og eierstyring i Salten 3 SR-sak 2115 - Vedlegg diskusjonsnotat 4 15 - Interkommunale eierstrategier i Salten Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar interkommunale eierstrategier med de endringer som foreslått fra Regionrådet. Saksprotokoll i Formannskap - 03.12.2015 Behandling Vedtak Saksopplysninger Salten Regionråd har utarbeidet et utkast til felles strategi for samarbeid og eierstyring for kommunene i Salten. Arbeidet har sin bakgrunn i et vedtak i representantskapet i IRIS, men også etter et ønske fra de enkelte kommuner både politisk og administrativt. Rådmannsutvalget i Salten har på vegne av regionrådet hatt ansvar for arbeidet som har ledet frem til vedlagte dokument. Vibeke Resch-Knudsen har vært leid inn (etter forutgående anbud) for å utarbeide utkastet. Dokumentet ble behandlet i Regionrådets møte av 5. juni 2014 og ble deretter oversendt de enkelte kommuner i Salten for behandling. En del kommuner vedtok en rekke endringer i det opprinnelige forslaget til Salten kommunene. Saken ble deretter returnert Regionrådet til behandling og det fremkom da at flere kommuner hadde ønske om endringer i strategien, hvilket medførte at Regionrådet ikke kunne avslutte behandlingen av saken. Ønsket om endringer i strategien var i hovedsak knyttet til spørsmålet om antall deltakere i representantskapet, eventuelt å samarbeide etter § 27 i fremtiden og hvilke prinsipp som skal legges til grunn for finansiering av de interkommunale selskapene Arbeidsutvalget i Regionrådet fattet 17. april 2015 et vedtak om å «nedsette et politisk forhandlingsutvalg bestående av ordførerne i Bodø, Fauske, Meløy og Sørfold kommuner. Forhandlingsutvalget gis mandag til å utarbeide et endringsforslag basert på de vedtak som er gjort i kommunene. Leder av rådmannsgruppa er sekretær for utvalget». Arbeidsutvalget gjennomførte sitt å arbeide i mai måned 2015 og kunne til Regionrådets møte 4 og 5 juni legge frem et samordnet forslag til endringer. I Regionrådets møte 4-5 juni 2015 ble det i sak 21/15 fattet et enstemmig vedtak hvor Regionrådet sluttet seg til de endringer som forhandlingsutvalget var kommet med. Saken ble deretter besluttet oversendt kommunene for behandling. Etter behandling i kommunene må saken returneres Regionrådet for endelig sluttbehandling. Vurdering Rådmannen henviser til vedlagte dokumenter, og spesialt SR-sak 21/15 som omhandler skisserte endringer. Sørfold kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/1042-1 Saksbehandler: Bente Pedersen Saksfremlegg Utvalg Låne- og tilskuddsutvalget Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 20/2015 170/2015 113/2015 Møtedato 06.11.2015 26.11.2015 17.12.2015 Søknad om lån og tilskudd fra Husbanken til videre utlån 2016 Rådmannens innstilling Det innstilles overfor Formannskap og kommunestyret å ta opp Startlån i Husbanken for 2016 med kr 3.000.000,-. Lånebetingelsene er flytende rente, regulering hvert kvartal. Lånet er annuitetslån med inntil 8 års avdragsfrihet. Nedbetaling over 30 år. I særlige tilfeller kan det innvilges løpetid på Startlån på inntil 50 år. Dette etter nærmere retningslinjer. Rente- og avdragsvilkårene kan endres etter retningslinjer fra husbanken og departementet etter vedtak i Stortinget. Videre foreslås det å påplusse husbankrenten med 0,25 % til dekning av kommunens administrasjonskostnader ved videre utlån, jfr. vedtatt kommunalt reglement av 29.09.03. Videre innstilles det på at kommunen søker om boligtilskudd til videre tildeling til enkeltpersoner for oppføring, utbedring, tilpasning og refinansiering. Dette da vi har brukere i kommunen med særskilte behov som fyller vilkårene for boligtilskudd. Saksprotokoll i Låne- og tilskuddsutvalget - 06.11.2015 Behandling Vedtak Det innstilles overfor Formannskap og kommunestyret å ta opp Startlån i Husbanken for 2016 med kr 3.000.000,-. Lånebetingelsene er flytende rente, regulering hvert kvartal. Lånet er annuitetslån med inntil 8 års avdragsfrihet. Nedbetaling over 30 år. I særlige tilfeller kan det innvilges løpetid på Startlån på inntil 50 år. Dette etter nærmere retningslinjer. Rente- og avdragsvilkårene kan endres etter retningslinjer fra husbanken og departementet etter vedtak i Stortinget. Videre foreslås det å påplusse husbankrenten med 0,25 % til dekning av kommunens administrasjonskostnader ved videre utlån, jfr. vedtatt kommunalt reglement av 29.09.03. Videre innstilles det på at kommunen søker om boligtilskudd til videre tildeling til enkeltpersoner for oppføring, utbedring, tilpasning og refinansiering. Dette da vi har brukere i kommunen med særskilte behov som fyller vilkårene for boligtilskudd. Enstemmig vedtatt. Saksprotokoll i Formannskap - 26.11.2015 Behandling Det fremkom ingen endringsforslag. Vedtak Det innstilles overfor Formannskap og kommunestyret å ta opp Startlån i Husbanken for 2016 med kr 3.000.000,-. Lånebetingelsene er flytende rente, regulering hvert kvartal. Lånet er annuitetslån med inntil 8 års avdragsfrihet. Nedbetaling over 30 år. I særlige tilfeller kan det innvilges løpetid på Startlån på inntil 50 år. Dette etter nærmere retningslinjer. Rente- og avdragsvilkårene kan endres etter retningslinjer fra husbanken og departementet etter vedtak i Stortinget. Videre foreslås det å påplusse husbankrenten med 0,25 % til dekning av kommunens administrasjonskostnader ved videre utlån, jfr. vedtatt kommunalt reglement av 29.09.03. Videre innstilles det på at kommunen søker om boligtilskudd til videre tildeling til enkeltpersoner for oppføring, utbedring, tilpasning og refinansiering. Dette da vi har brukere i kommunen med særskilte behov som fyller vilkårene for boligtilskudd. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Startlån tildeles etter behovsprøving og skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde denne. Søkerne må likevel ha økonomi til å betjene lån over tid og ha tilstrekkelig igjen til sitt livsopphold. Manglende evne til å oppfylle krav stilt av offentlige myndigheter om egenkapital for å få lån i finansieringsinstitusjoner gir ikke grunnlag for å fravike ovennevnte vilkår. Vilkårene i forskrift kan fravikes dersom husstanden har barn eller særlige sosiale eller helsemessige utfordringer. Jfr. ny Forskrift om Startlån fra Husbanken vedtatt 01.04.14. Etterspørselen etter Startlån varierer fra år til år etter antall boliger som er til salgs i Sørfold. Det synes som om kravet fra banker og andre kredittinstitusjoner for å få boliglån er innskjerpet, både når det gjelder egenkapital og i forhold til fast jobb, noe som fører til at flere husstander må få fullfinansiert sine boligkjøp ved hjelp av Startlån . Vurdering Startlån Saldo pr 01.01.15 Nye husbankmidler 2015 Til viderefordeling Utbetalt hittil i år Saldo pr 31.10.15 kr 1 215.299 « 2 000.000 kr 3 215.299 « 1 290.120 kr 1 925.178 Vi har i tillegg innvilget et Startlån på kr 1018.000,- som enda ikke er utbetalt, samt et forhåndstilsagn på kr 341.000,-. Pr i dag har vi i tillegg 3 nye innkomne søknader om Startlån som ikke er behandlet. Vi har avslått 3 søknader samt at en søknad er utsatt i forhold til at søker har en bolig å selge med evt. overskudd. Det vurderes derfor å søke om 3 000.000,- for 2016, i første omgang men at det kanskje blir behov for å søke om ytterligere Startlånmidler for 2. halvår. Boligtilskudd Dette er midler som kommunen får bevilget etter søknad til Husbanken. Ordningen er sterkt behovsprøvd og tildeles etter husbanken sine retningslinjer. Søknadstilgangen for ordningen er større enn rammen og kommuner som har de største boligsosiale utfordringene blir prioritert. Nå har Sørfold kommune straks på plass en boligsosial handlingsplan, noe som vil lette dokumentasjon i forhold til de utfordringer og planlagte prosjekter vår kommune har. Husbanken har 2 tilskuddsordninger, et tilskudd til etablering og et til tilpasning. Tidligere kunne vi overføre midler mellom disse ordningene, men dette kan vi ikke gjøre lenger. Sørfold kommune fikk bevilget kr 100.000,- i 2015 til etablering. Disse midlene er ikke forbrukt. I tillegg har vi disponibelt kr 89.000,- når det gjelder tilpasning, og vi fikk avslag på ytterligere midler fra Husbanken til denne ordningen i 2015. Sørfold kommune Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2014/487-3 Saksbehandler: Elisabeth Laksosnes Saksfremlegg Utvalg Driftsutvalget Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 25/2015 177/2015 114/2015 Møtedato 24.11.2015 03.12.2015 17.12.2015 Boligsosial plan Vedlegg 1 Boligsosial plan Rådmannens innstilling 1. Boligsosial plan 2015 - 2017 for Sørfold kommune vedtas. 2. Planen skal rulleres hvert fjerde år, men tiltaksdelen rulleres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Sammendrag: Saksprotokoll i Driftsutvalget - 24.11.2015 Behandling Forslag fra Tor Ankjell: Endring i pkt 1 ift rådmannens innstilling: «..2015-2019 …vedtas som et styringsverktøy for boligsosiale utfordringer i Sørfold. Vedtak 3. Boligsosial plan 2015 - 2019 for Sørfold kommune vedtas som et styringsverktøy for boligsosiale utfordringer i Sørfold. 4. Planen skal rulleres hvert fjerde år, men tiltaksdelen rulleres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Enstemmig vedtatt. Saksprotokoll i Formannskap - 03.12.2015 Behandling Vedtak Saksopplysninger Saken omhandler forslag til boligsosial plan for 2015 – 2017. Tiltaksdelen inneholder forslag til tiltak knyttet til de boligsosiale utfordringene samt organisering av boligarbeidet i Sørfold kommune. Til grunn for arbeidet med boligsosial plan ligger kommunestyrets vedtak Kommunestyret behandlet i sak 58/2014 - Boligpolitisk plan – oppstart arbeid. Det er foretatt en enkel kartlegging av boligbehov og innenfor de enkelte grupper og det er vist til fremtidige behov og tiltaksdelen omhandler forslag til aktuelle tiltak. Planen gir også en oversikt over den kommunale boligmassen og standard på denne, samt oversikt over hvem som har tildelingsansvar for de ulike boligene. Vurdering Kommunen har et betydelig medvirkningsansvar for å ivareta de mest vanskeligstilte på boligmarkedet, spesielt knyttet til tjenester i tilknytning til bolig og selve fremskaffelsen av egnet bolig. Kommunen har også et ansvar for å gi midlertidig bolig til de som står uten tak over hodet. Det er foreslått en rekke tiltak for å imøtekomme disse forpliktelsene. Utvikling av et variert boligtilbud vurderes å være viktig for økt bosetting av vanskeligstilte i egnet og gode boliger. Boligsosial plan inneholder tiltak som vil kreve ytterligere vedtak om finansiering i budsjettsammenheng, samt tiltak som vil omfatte videre utredninger. Boligsosial plan 2015 – 2017 skal være et styrende dokument for kommunens boligsosiale arbeid. Planen skal rulleres hvert fjerde år, men tiltaksdelen rulleres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Ansvaret for rulleringen ligger hos rådmannen eller den han bemyndiger. BOLIGSOSIAL PLAN SØRFOLD KOMMUNE 2015 - 2019 Innhold 1 FORORD .......................................................................................................40 2 3 4 1.1 Hva er en boligsosial plan? .....................................................................40 1.2 Hva er boligsosialt arbeid? ......................................................................40 INNLEDNING ..............................................................................................41 2.1 Visjon ......................................................................................................41 2.2 Overordna mål:........................................................................................41 2.3 Delmål: ....................................................................................................41 ORGANISERING AV PLANARBEIDET ...................................................42 3.1 Bakgrunn .................................................................................................42 3.2 Mandatet ble: ...........................................................................................42 3.3 Arbeidsgruppe: ........................................................................................42 BOLIGPOLITIKKEN ...................................................................................42 4.1. Statlige føringer .........................................................................................43 4.2. Kommunale føringer.................................................................................44 4.3. Lovreguleringer .......................................................................................44 4.4. Utfordringer:............................................................................................45 5.0. SENTRALE BEGREP ...............................................................................46 5.1. Bostedsløse ..............................................................................................46 5.2. Universell utforming: ..............................................................................46 5.3. Livsløpsstandard: ....................................................................................46 5.4. Omsorgsboliger: ......................................................................................46 5.5. Velferdsteknologi: ...................................................................................46 5.6. Barnebolig: ..............................................................................................47 5.7. Ordinære boliger og spesielt tilrettelagte boliger: ..................................47 5.8. Fra leie til eie ...........................................................................................48 6.0. OM SØRFOLD KOMMUNE ....................................................................48 6.1. Befolkningsutviklingen ...........................................................................48 6.2 Framskrivning av befolkning ..................................................................49 7.0. STATLIGE OG KOMMUNALE VIRKEMIDLER ..................................50 7.1. Husbanken ...............................................................................................50 7.2. Kommunale virkemidler .........................................................................51 8. OVERSIKT OVER KOMMUNALE BOLIGER ............................................52 8.1 Boligsituasjonen i kommunen .................................................................54 8.2. Kartlegging ..............................................................................................54 9.0 BOLIGBEHOV OG BEHOV FOR BOLIGOPPFØLGING .....................55 10. HANDLINGSPLAN......................................................................................59 11. RULLERING OG BEHANDLING...............................................................65 1 FORORD 1.1 Hva er en boligsosial plan? Boligsosial planlegging er et strategisk og planmessig verktøy for å planlegge og synliggjøre kommunens mål, tiltak og prioriteringer innenfor det boligsosiale arbeidet. Boligpolitisk plan er en temaplan etter plan- og bygningslovens § 11-1. Planen skal være sentral i Sørfold kommunes boligpolitikk og danne grunnlaget for en helhetlig tenkning og prioriteringer innenfor området. En boligsosial handlingsplan skal bidra til å øke kunnskapen om det samlede boligbehovet i Sørfold kommune, samordne kommunale ressurser og innsats, gi en oversikt over statlige virkemidler, bedre utnyttelsen av den kommunale boligmassen og foreslå konkrete tiltak som kan realiseres i planperioden. Planen skal ta for seg hvordan vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne etablere seg og bli boende i boligen. Dette må gjøres ved å legge til rette ut fra den enkeltes livssituasjon og økonomisk evne. 1.2 Hva er boligsosialt arbeid? Boligsosialt arbeid omfatter alt fra kommunens innsats fra å framskaffe og tildele boliger til kommunens tjenester og enkeltvedtak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon. Det innebærer at bolig og sosial støtte må ses i sammenheng. Framskaffelse av bolig kan være nybygging og utbedring av kommunal boligmasse, eller bistand til å framskaffe boliger på det private markedet. Selv om det å skaffe seg bolig i hovedsak er et privat ansvar, vil det være mennesker som av ulike årsaker ikke er i stand til å skaffe seg egen bolig. Boligsosialt arbeid omfatter alle tiltak, virkemidler og tjenester som må til for at vanskeligstilte kan bosette seg og bli boende. Betydningen av god helhetlig planlegging fremheves i Stortingsmelding nr. 23, «Om boligpolitikken» (2003-2004) Det er en nøye sammen heng mellom hvordan kommunen ivaretar sine innbyggere i forhold til behovet for generelle velferdstjenester og hvordan den boligsosiale statusen er i kommunen til enhver tid. Tjenestene har som har som formål å bidra til at en person skal fortsette å bo i sin bolig og ytes fagtjenester kommunens innen helse og omsorg. I tillegg kan NAV gjennom bruk av Husbankens virkemidler og tiltak legge til rette for å sikre bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet. NOU:2011:15 Rom for alle Bolig må sammen med helse, utdanning og inntektssikring forankres som den fjerde av velferdspolitikkens pilarer. Den boligpolitiske måloppnåelsen avhenger av at kommunene kan levere også på de andre velferdsområdene. 2 INNLEDNING 2.1 Visjon «Alle skal bo trygt og godt i alle livsfaser i Sørfold kommune» 2.2 Overordna mål: - Sørfold kommune skal være et godt sted å bo og vokse opp i og kommunen skal være attraktiv for innflytting og etablering. 2.3 Delmål: - Sørfold kommune skal disponere tilstrekkelig antall boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. - Innbyggerne i Sørfold skal disponere en god og egnet bolig, uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale forutsetninger. - Sørfold kommune skal ha et ideal om størst mulig grad av normalitet for personer med behov for bistand til å sikre egen bolig, slik at så mange som mulig skal få mulighet til å eie egen bolig. - - 3 Sørfold kommune skal disponere en differensiert boligmasse som kan gi et dekkende tilbud til de i kommunen som trenger det. Sørfold kommune skal gi god veiledning og informasjon til innbyggerne om kommunale og statlige (Husbanken) virkemidler som kan hjelpe den enkelte til å skaffe seg bolig, beholde den og utbedre/endre den når livssituasjonene tilsier det. Sørfold kommune skal legge til rette for at de med spesielle behov får tilstrekkelig bistand til å mestre dagliglivet slik at de kan bli boende i egen bolig. Sørfold kommune skal ha en effektiv ansvars- og oppgavedeling innen sitt boligarbeid som sikrer likeverdige tjenester til innbyggerne. ORGANISERING AV PLANARBEIDET 3.1 Bakgrunn Kommunestyret behandlet i sak 58/2014 «Boligpolitisk plan – oppstart arbeid» Forslag til vedtak: «Det nedsettes en arbeidsgruppe som skal utarbeide et forslag til boligpolitisk plan for Sørfold kommune. Arbeidet organiseres som et enkelt prosjekt. Det er en forutsetning at arbeidsgruppas medlemmer deltar aktivt i utarbeidelsen av planen. Gruppa holder driftsutvalget orientert om fremdriften i arbeidet. Det tas sikte på at forslag til boligpolitisk plan legges frem for kommunestyret til endelig behandling i løpet av 2015. Rådmannen utnevner leder og deltakere i gruppa. 3.2 Mandatet ble: 1. Utarbeide oversikt over behovet for ulike boliger og andre boligtiltak for vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. 2. Lage en samlet plan for fremskaffelse av boliger og behov for boligoppfølging til vanskeligstilte. 3.3 Arbeidsgruppe: Har bestått av: Elisabeth Laksosnes, NAV-leder, leder Kjell Eilertsen, pleie- og omsorgsleder Eirik Stendal, teknisk etat Roy Larsen, psykiatrisk sykepleier 4 BOLIGPOLITIKKEN 4.1. Statlige føringer Overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne bo trygt og godt. Dette er også en av bærebjelkene i den norske velferdsmodellen. Stortinget har behandlet boligpolitikken i sin fulle bredde flere ganger. Bolig utgjør sammen med arbeid, helse og utdanning sentrale elementer i velferdssamfunnet. En god bolig er grunnlaget for en anstendig tilværelse og vil ofte være avgjørende for innbyggernes helse og deltakelse i arbeidslivet. I Stortingsmelding nr. 23 (2003 -2004) om boligpolitikken gis det premisser for hvordan boligpolitikken bør innrettes for å fungere som en del av velferdspolitikken. Meldingen slår fast at hovedmålet er å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og gi hjelp til å bli boende i denne. Stortingsmeldingen fremhever viktigheten av oppfølgingstjenester og at tjenestene må integreres i kommunens helhetlige boligbistand. I NOU 2011:15 Rom for alle slår utredningsutvalget fast at mange vanskeligstilte på boligmarkedet ikke får den hjelpen de har behov for, blant annet som følge av at det boligsosiale arbeidet i en del tilfeller preges av ineffektiv organisering. Gjennomgang av kommunens organisering og boligsosiale kompetanse anbefales følgelig av utvalget. Videre foreslås bostøtten styrket for å redusere kommunens utgifter til sosialhjelp og behovet for kommunens støtteordninger. Videre er det sterk fokus på bruk av økonomiske virkemidler og eierlinja i denne NOU-en. Det foreslås økt satsing på at også vanskeligstilte skal gis mulighet til å eie sin egen bolig. Det er mange argumenter for å satse på bolig-eie. Økonomiske fordeler, intensiv til vedlikehold, oppbygging av egen kapital og personlig gevinst i form av stabilt boforhold og bedre sosial integrasjon blir trukket fram. Det anbefales økt satsing på fleksibel bruk av startlån med risikodempende tiltak overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Risikodempende tiltak kan være økt løpetid, avdragsfrie perioder og fastrente. På tross av sterk fokus på eierlinja påpeker utvalget at bolig-eie ikke er for alle, og at man samtidig må arbeide for et mer velfungerende leiemarked. Det er behov for økt kunnskap om useriøse utleiere og uegnede utleieobjekter for å hindre kommersiell utnytting av vanskeligstilte grupper. Vedlikehold av kommunalt disponerte boliger må settes i system og utvalget foreslår blant annet vilkår om kommunalt vedlikehold ved tildeling av tilskudd fra Husbanken. I stortingsmelding nr. 49 (1997-98) «Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, utfordres kommunene til å utarbeide lokale handlingsplaner. Dette for å bistå og veilede vanskeligstilte husstander og unge i etableringsfasen med å etablere seg og beholde boligen sin. Regjeringens strategi hadde følgende hovedmål og resultatmål: Motvirke at folk blir bostedsløse Antall begjæringer om utkastelse skal reduseres med 50 % Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger ved løslatelse fra fengselsopphold Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger etter utskrivelse fra institusjon Ingen skal tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtale Bostedsløse skal raskt få tilbud om varig bolig. 4.2. Kommunale føringer I mangel av en kommuneplan ligger det ingen gyldige kommunale føringer for boligpolitikken i kommunen. Men Sørfold kommune ønsker med dette arbeidet å fremme trygge og gode bomiljø for alle. Sørfold kommune ønsker at alle skal bo i egnet og riktig bolig. Boligsituasjonen er god for de aller fleste i dette landet, slik er det også i Sørfold kommune. Sørfold kommune ønsker med dette planarbeidet å styrke det boligsosiale arbeidet slik at kommunen er bedre ruster til å møte fremtidens boligbehov. Sørfold kommune ønsker derfor gjennom kartlegging å få en bedre oversikt over fremtidig behov for ulike type boliger. Nok egnede boliger er en utfordring for mange kommuner. Kommunale og private utleieboliger er nødvendig som førstegangs boligtilbud bl.a. for unge på boligmarkedet. Familiestrukturene er i endring og flere enn tidligere lever alene, noe som tilsier at det er behov for en mer variert boligstruktur. Sørfold kommune ønsker videre å fremme trygge og gode bomiljø for alle, og at alle skal bo i riktig og egnet bolig. Utfordringen kan bli å tilpasse eksisterende boliger til dagens krav om standard og utforming. 4.3. Lovreguleringer Lov om sosiale tjenester i NAV (sosialtjenesteloven) regulerer kommunens plikt til å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Lovens formål skal fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre livsvilkårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Videre er formålet med loven å bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv meningsfull tilværelse i felleskap med andre. Loven har i tillegg som formål å bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Slik formålet med loven er beskrevet er dette også styrende prinsipp for den boligsosiale planen. I lov om helse- og omsorgstjenester § 3-7 slås det fast at kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Denne bestemmelsen innebærer langt på vei de samme rettigheter og forpliktelser som i § 15 i sosialtjenesteloven. I tillegg fastslår bestemmelsen kommunens plikt til å tilby tilpassede boliger, med nødvendige tjenester til personer som av ulike årsaker har behov for det. Denne retten er ikke begrenset til bestemte brukergrupper, men gjelder alle innbyggere med behov for slik bistand. Helse- og omsorgsloven:Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker, jf. Helse- og omsorgslovens § 3-7. 4.4. Utfordringer: Arbeidsgruppen har drøftet følgende utfordringer på boligområdet: At egnet areal er en knapphet i sentrum av Straumen tettsted. Hvordan utvikle tilfredsstillende offentlig bo- og omsorgstilbud til eldre, funksjonshemmede og vanskeligstilte grupper Hvordan øke kunnskapen om boligbehovet i Sørfold kommune i fremtiden Hvordan utnytte kommunens eksisterende boligmasse på en bedre og mer hensiktsmessig måte Hvordan kommunen gjennom planlegging – legge til rette for bygging av tilrettelagte boliger og gode bomiljøer. Hvordan øke kunnskapen om de statlige virkemidlene og å utnytte disse bedre. Hvordan kan man samle boligarbeidet i kommunen? Hvordan fremskaffe boliger til flyktninger Hvordan legge til rette for at leietakere kan bli eiere av egen bolig Det er store variasjoner i befolkningens boligbehov der de med redusert funksjonsevne vil ha behov for til tilrettelagte boliger. Muligheten for å skaffe seg bolig til en overkommelig pris kan også være av avgjørende betydning for funksjonshemmede med begrensede inntektsmuligheter. Hovedtyngden av eksisterende kommunale boliger og mange private boliger tilfredsstiller ikke generelle krav til fysisk tilgjengelighet og livsløpsstandard for eldre og funksjonshemmede, noe som fordrer en gjennomgang av de eksisterende boligene og bruken av disse. Hjemmeboende kan med bistand til kartlegging og ombygging av egen bolig få bo hjemme så lenge som mulig. Dette kan bidra til at behovet for omsorgsboliger blir mindre i fremtiden. Ved å sørge for at en så stor andel som mulig av boligmassen tilfredsstiller kravet om universell utforming vil terskelen for å måtte flytte til annen bolig eller bygge om boligen, bli vesentlig høyere. En større andel boliger med universell utforming vil gjøre det lettere for funksjonshemmede å komme seg inn på boligmarkedet. Når alle boliger har universell utforming vil det motvirke stigmatisering og særbehandling av enkeltmennesker og grupper. Universell utforming går ikke på bekostning av andre kvaliteter i bomiljøene. Fra 01.07.2010 er kravene til nybygg skjerpet slik at det nå i realiteten er et generelt krav til universell utforming. Konsentrasjonen av boliger for ulike grupper med behov for kommunale tjenester kan lett får et institusjonspreg. På den andre siden kan det være uheldig å lokalisere omsorgsboliger enkeltvis i distriktene med lang vei til bla. butikk, helse og øvrige offentlige tjenester og den enkelte kan stå i fare for å bli ensom. En annen vurdering er at spredt utbygging av omsorgsboliger vil vanskeliggjøre en effektiv drift av kommunale tjenester. 5.0. 5.1. SENTRALE BEGREP Bostedsløse Som bostedsløse regnes personer som: Ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud Oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller bekjente Befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og som løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. 5.2. Universell utforming: Universell utforming vil si å planlegge omgivelser, produkter, institusjoner og tjenester slik at de kan brukes av så mange mennesker som mulig. Hensikten er å oppnå like muligheter til samfunnsdeltakelse og motvirke diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Universell utforming kan for eksempel være trinnfri adkomst til transportmidler og bygninger, personlig service som et tillegg til selvbetjening eller teksting av filmer. Universell utforming omfatter både den enkelte bolig og bomiljøet for øvrig. I boligsammenheng vil universell utforming omhandle tilgjengelighet til bolig, bevegelsesmuligheter i bolig og utformingen av enkeltrom og utstyr i boligen. Dette inkluderer mennesker med nedsatt bevegelse, syn, hørsel, forståelse, samt nedsatt toleranse for forurensing og allergifremkallende stoffer. 5.3. Livsløpsstandard: Betegner en kvalitetsnorm for generelt gode boliger som kan brukes i alle perioder i livet, også ved nedsatt bevegelighet og bruk av rullestol og andre hjelpemidler. Det er et mål at livsløpsboliger skal bli den normale standarden for boligbygging. 5.4. Omsorgsboliger: En omsorgsbolig er en bolig som fysisk er tilrettelagt og tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede. Kommunen har omsorgsboliger med og uten omsorgsbase, samlokaliserte og frittstående. Omsorgsboligen kan være finansierte med oppstartings- eller investeringstilskudd fra Husbanken. Boligene skal utformes som selvstendige boliger, bofellesskap og bokollektiv. Omsorgsboligene skal ha en nøktern standard og rimelige kostnader. 5.5. Velferdsteknologi: Velferdsteknologi er i første rekke ment å skulle kompensere for funksjonstap som skyldes sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Innenfor velferdsteknologien ligger imidlertid løsninger som også allment kan bedre kvaliteten på sosiale og fysiske funksjoner. I NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg defineres velferdsteknologi slik: «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Velferdsteknologi kan være enkeltprodukter som brukeren selv håndterer, men i svært mange tilfeller vil det være tale om en teknologi som inngår i en større sammenheng der tjenesteapparat og/eller pårørende er involvert.» 5.6. Barnebolig: Barnebolig kan tildeles barn med omfattende bistandsbehov. Helse- og omsorgsloven § 4-2, bokstav c, omfattes av bl.a. kommunens plikt til plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker (i forskrift definert som aldershjem og bolig for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for særlig omsorg, herunder avlastningsboliger). 5.7. Ordinære boliger og spesielt tilrettelagte boliger: Kommunen har et spesielt ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til husstander med særlige tilpasninger eller til personer som selv ikke kan skaffe seg en hensiktsmessig bolig. Dette er imidlertid ikke en ensartet gruppe. Behovene kan derfor ikke dekkes av en egen type bolig. Dette omfatter eksempelvis eldre, funksjonshemmede, personer med psykiske problemer, psykisk utviklingshemmede, personer med alvorlige rusproblemer samt andre som har store sosiale og økonomiske problemer. Boligbehovene er derfor varierende, fra ordinære boliger uten livsløpsstandard til boliger med livsløpsstandard i den ordinære boligmassen, til boliger som er spesielt tilrettelagt ut over livsløpsstandard. 5.8. Fra leie til eie Det er et politisk mål i Norge at flest mulig skal ha muligheten til å eie sin egen bolig. Med et leiemarked som er lite innrettet mot langsiktig leie, kan det være den mest hensiktsmessige måten å oppfylle målet om at «alle skal bo trygt og godt» på. Imidlertid er bolig-eie strekt avhengig av inntekt og formue, og noen kan ha problemer med å etablere seg i eid-bolig på grunn av de begrensede økonomiske ressursene. Fra Husbanken side og fra politisk hold har det vært stor interesse for og utforske mulighetsrommet som ligger i en mer ekspansiv bruk av boligsosiale virkemidler for å fremme eieretablering. En grunnleggende problemstilling er hvor mange av dagens leietakere som faktisk kan eie hvis alle får tilgang til startlånsfinansiering til beste vilkår, og hvis de kvalifiserer, i tillegg mottar bostøtte. Det er disse spørsmålene som er bakgrunnen for Husbankens prosjekt «Effekter av boligsosiale virkemidler på individnivå-fokus på eieretablering». Flere kommuner har deltatt i prosjektet og viser i den sammenheng til Narvik kommune som kan vise til at flere leietakere av kommunale boliger og boliger i borettslag nå er blitt eiere av de samme boligene. 6.0. OM SØRFOLD KOMMUNE Sørfold har i underkant av 2000 innbyggere. Kommunen har praktfulle friluftsområder, et aktivt kulturliv, kraft, industri og oppdrett. I kommunesenteret Straumen er det kort vei til Rådhuset med bl.a. legekontor og bibliotek, skole, barnehage og butikk. Sørfold var i tidligere tider en kommune hvor folk levde av det de høstet fra jorda og havet. I 1967 ble Elkem Salten satt i drift med strøm fra Siso kraftverk. Dermed startet en ny æra i kommunens historie der kraftutbygging og industri har fått stor betydning for næringsgrunnlag og arbeidsplasser. Senere har Elkem gitt livsgrunnlag for flere andre virksomheter og vannkraften har gitt kommunen trygg økonomi og et godt utbygd servicetilbud. I nyere tid har også oppdrettsnæringen blitt en betydelig næringsaktør i kommunen. Endringen i næringsgrunnlaget og nye arbeidsplasser har også hatt innvirkning på bosettingen innad i kommunen, da tidligere levende bygder er blitt uttynnet, mens kommunesenteret Straumen mot Megården har hatt vekst. De mindre lokalsamfunnene har mistet sine tidligere servicefunksjoner og dermed blitt mindre attraktiv for bosetting. 6.1. Befolkningsutviklingen Utviklingstrekk og utfordringer for Sørfold kommune som berører kommunens planbehov. I likhet med de fleste distriktskommuner har folketallet gått nedover. Per 01.01.2012 var folketallet 2003 personer. Januar 2001 var folketallet 2.352. Dvs. en nedgang på 14,8 %. I 2022 forventes at folketallet er sunket til 1840 personer(SSB). Sørfold kommunes mål er at vi skal være minst 2.022 innbyggere i 2020. Det kan allikevel forventes at antallet årsinnbyggere (fastboende + fritidseiendommer) vil øke fremover. I 2009 var det beregnede tallet ca. 3600 personer. Konsekvensen av nedgangen i befolkningsutviklingen vil for Sørfold kommune som organisasjon, bety mindre inntekter til å drive kommunens virksomhet. For samfunnet betyr det bl.a. rekrutteringsproblemer for arbeidsgivere og færre personer til å bidra til samfunnet med skatteinntekter. Det er også utfordringer i forbindelse med de demografiske endringer som skjer hvor bl.a. størstedelen av befolkningen er bosatt i og rundt kommunesenteret Straumen. Videre ser vi at antallet eldre øker både i faktiske tall og som andel av befolkningen. 6.2 Framskrivning av befolkning Befolkningen pr 2014 utgjør knappe 2.000 og skal reduseres svakt/stabiliseres fram til 2020, deretter reduseres folketallet sterkere fram til 2030 og 2040 da det forventes 1.837 innbyggere.* Det er unge og yrkesaktive som reduseres, antallet skal ned med 230 fram til 2040. De som er 67-79 år øker forsiktig de nærmeste årene, deretter reduseres gruppen under dagens nivå. Dette er unormalt for en liten kommune. En medvirkende faktor som forklarer dette er nærheten til Fauske og Bodø, mange har funnet seg boliger der når det er kommet litt opp i årene og vil bli gamle der. For kommunen er det kritisk at yrkesaktive reduseres, det får blant annet virkning for skatteinngangen. Over 100 personer er over 80 år, de utgjør 5,8 % av befolkningen totalt. Fram til 2040 skal antallet øke til 217, hele befolkningen øker til 11,8 %. Pr i dag er det 64 personer av i alt 116 personer (55 %) over 80 år som har omsorgstjenester. Der som dette forholdstallet holder seg fram til 2040 betyr det at det vil være nesten 120 brukere av omsorgstjenester over 80 år i 2040, en økning på 56 brukere (om lag100 %). *Devold rapporten Brukere i alder 67-79 år representerer en utfordring. I denne gruppen finner vi en stor gruppe brukere som har hatt tjenester gjennom psykisk helse i yngre alder, en del av disse vil ha nesten livslang brukerkarriere. Noen vil utvikle psykogeriatriske problemer. Pr i dag er det i alt 28 brukere i 67-79-årsgruppen. Dette utgjør 9 % av hele gruppen. Dette vil holde seg noenlunde konstant fram til 2040. Antallet over 80 år stabiliseres fram til 2020. 7.0. STATLIGE OG KOMMUNALE VIRKEMIDLER 7.1. Husbanken Bostøtte skal sikre de som har lave inntekter og høye boutgifter, en egnet bolig. Bostøtten skal hjelpe vanskeligstilte både til å skaffe og beholde en bolig. Man kan søke om bostøtte om husstanden har lave inntekter og høye boutgifter. Formålet med ordningen er bl.a. å bidra til at eldre, uføre og barnefamilier med svak økonomi skal kunne skaffe seg eller bli boende i en god og hensiktsmessig bolig. For å kunne motta bostøtte stilles det krav til både husstanden og boligen. Bostøtten er behovsprøvd ut fra forholdet mellom boutgiftene og husstandens samlede inntekter. Startlån er et behovsprøvd lån for de med langvarige bolig- og finansieringsproblemer. Kommunene tildeler startlånet med lånemidler fra Husbanken. Startlån fra kommunen kan bidra til at husstander med problemer med å etablere seg på boligmarkedet får mulighet til å bygge/kjøpe seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Personer som ikke får lån i det ordinære bankmarkedet eller mangler egenkapital, som f.eks. unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede og flyktninger er målgruppen. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om startlån innvilges. Lånets størrelse vil være avhengig av betalingsevne og eventuell annen gjeld. Kommunen selv kan utarbeide retningslinjer for hvordan ordningen med startlån skal praktiseres, forutsatt at disse ivaretar formålet med startlånordningen. Tilskudd til etablering skal bidra til at vanskeligstilte kan kjøpe og beholde egen bolig. Tilskuddet er ofte en toppfinansiering når en bolig skal finansieres. I tillegg kan tilskudd brukes til refinansiering sammen med andre tiltak hvor målet er å bidra til en varig løsning av de økonomiske problemene i forhold til bolig. Tilskudd er økonomisk behovsprøvd. Tilskudd til tilpasning av bolig skal bidra til tilpasning av boliger til personer med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet kan brukes til utbedring, fra enkle tiltak som tilkomsten til boligen og til større ombygginger for å tilrettelegge boligen. Tilskuddet er økonomisk behovsprøvd. Grunnlån skal fremme universell utforming og god boligkvalitet i nye og eksisterende boliger og eksisterende bebyggelse. Lånet skal bidra til boligtrygghet, spesielt for vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen. Det skal sikre nødvendig boligbygging i distriktene. For å få grunnlån må boligen oppfylle kvalitetskriterier knyttet til universell utforming, miljø og byggeskikk. Boliger med god tilgjengelighet kan brukes i livssituasjoner og miljøvennlige løsninger kan gi reduserte driftskostnader. Boligsosialt kompetansetilskudd skal bidra til å heve kompetansen innenfor boligsosialt arbeid og boligsosial politikk. Tilskudd til utleieboliger skal bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Det kan gis tilskudd til kommunalt disponerte utleieboliger for vanskeligstilte ved: oppføring av nye boliger kjøp av boliger utbedring av bolig som bidrar til økt kvalitet. Dette gjelder særlig med hensyn til universell utforming og energi/miljø etablering av utleieboliger ved at kommunen sikres tildelingsrett Det gis ikke tilskudd til ordinært vedlikehold og rehabilitering av utleieboliger. Husbanken kan gi tilskudd til utleieboliger til: kommuner stiftelser og andre som bidrar til etablering av kommunalt disponerte utleieboliger For utleieboliger som er eid av andre enn kommuner skal det tinglyses en klausul om bruk av boligene og at kommunen har tildelingsrett i minst 20 år. Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser skal stimulere kommunene til å fornye og øke botilbudet for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemning. Tilskuddet kan gis til oppføring, kjøp, ombygging, utbedring, leie eller annen framskaffelse av heldøgns pleie- og omsorgsplasser etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Omsorgsboliger og sykehjem som finansieres med investeringstilskudd må være tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdsteknologi. Det legges til grunn at omsorgsplasser som får innvilget investeringstilskudd er universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Slik utforming og tilrettelegging skal skje i tråd med Demensplan 2015 og i tråd med formålet for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming. Husbanken anbefaler fire til åtte enheter i et bofellesskap. 7.2. Kommunale virkemidler Bistand for å bli boende i egen bolig. Bo- oppfølging. Det vil si praktisk bistand i boligen med tanke på å kunne bo i egen bolig så lenge som mulig Praktisk bistand med tanke på å beholde egen bolig Økonomiske virkemidler som økonomisk rådgivning og bistand for å kunne skaffe seg og beholde egen bolig Beboermedvirkning Boligtilpasning Generelle kommunale virkemidler De generelle virkemidlene er de som kommunen benytter seg av for å gjennomføre kommunes boligarbeid: Kommuneplan Kommunedelplan Kommuneplan – strategi 2012 – 2016 Reguleringsplaner Boligsosial plan Utbyggingsavtaler Kommunale økonomiske virkemidler For å stimulere til økt tilflytting og boligbygging i kommunen har Sørfold kommune følgende ordninger: Det gis for tiden kr. 50 000,- i tilskudd ved bygging av bolig i regulert strøk. I praksis vil det si hvis det skal bygges på opparbeidede kommunale tomter. I områder der det ikke er opparbeidet vann/avløp kan kommunen gi et tilskudd på inntil kr. 250 000,- for opparbeidelse av VVA. Ved kjøp av brukt bolig kan det gis et tilskudd på kr. 40 000,- til førstegangsetablerere som er under 40 år. 8. OVERSIKT OVER KOMMUNALE BOLIGER Sørfold kommune disponerer og tildeler til sammen 47 boliger, fordelt på omsorgsboliger, boliger for vanskeligstilte, ordinære boliger. Oversikt over kommunale boenheter, hvem som tildeler og tilstanden til disse. Sørfold kommunes bolignemnd styrer i hovedsak hvem som får leie disse: Nr. Boligadresse Ansvar for tildeling 1 Mellomveien 8 A Bolignemnda(kommunalt ansatt) «(kommunalt ansatt) « « «(kommunalt ansatt) « « « « « « « 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Mellomveien 8 B Elgveien 1 A Elgveien 3 B Elgveien 7 A Smiveien 9 Smiveien 11 Smiveien 13 Smiveien 15 Smiveien 1 A Smiveien 1 B Smiveien 3 A Status/standard Ordinær utleie. Nyoppusset 2015 Ordinær utleie. Grei standard, unntak av bad Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Nyoppusset 2015 Ordinær utleie. Nyoppusset 2013 Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 Smiveien 3 B Smiveien 5 A Smiveien 5 B Smiveien 7 A Smiveien 7 B Strandveien 3 A Strandveien 3 B Strandveien 5 A Strandveien 5 B Strandveien 9 A Strandveien 9 B Mørsvik (skole) Elvkroken (bgh tidl) Elvkroken 8 « « « « « (kommunalt ansatt) « « « « « « « (kommunalt ansatt) « « Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt ? Ordinær utleie. Leilighet slitt ? Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Nyoppusset 2014 Ordinær utleie. Nyoppusset Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt ? Ordinær utleie. Leilighet slitt. Vedtatt solgt Ordinær utleie. Leilighet slitt. Vedtatt solgt Leietakere med spesielle behov og event. hjemmetjeneste Nr. 1 2 3 4 5 6 7 Boligadresse Ansvar for tildeling Røstun 2 Røstun 3 Røstun 4 Røstun 5 Røstun 7 Røstun 8 Røstun 9 Bolignemnda « « « « Pleie –og omsorg « Status/standard Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Egen avtale Nr. Boligadresse 1 Strandveien 7 B *2 Røstun 6 Ansvar tildeling Bolignemnda Benyttes til komm. ansatte Status/standard Kommunalt ansatt. Nyoppusset 2013 Vaktbolig sykehjem. Leilighet slitt Sørfold kommunes inntaksnemnd styrer i hovedsak hvem som får leie disse: Nr. Boligadresse: Ansvar for tildeling Pleie – og omsorg « « « « « « « 1 2 3 4 5 6 7 8 Strømveien 9A Strømveien 9 B Strømveien 9 C Strømveien 9 D Straumvassveien 3 A Straumvassveien 3 B Straumvassveien 3 C Straumvassveien 3 D 8 9 Mørstun A 1 Mørstun B 2 Bolignemnda « Bolignemnda« 10 Mørstun C 3 Bolignemnda- Ledig 11 Mørstun D 4 Bolignemnda 12 Strømveien 7, nr. 1 13 Strømveien 7, nr. 6 NB! Dette er status på utleie pr. 23.10.2015 Status/standard Omsorgsbolig. Tilstand ukjent Omsorgsbolig. Tilstand ukjent Omsorgsbolig. Lett oppusset 2015 Omsorgsbolig. God standard Omsorgsbolig. God standard Omsorgsbolig. God standard Omsorgsbolig. Ordinær utleie. God standard Omsorgsbolig. Leilighet slitt selges Omsorgsbolig . Leilighet slitt Selges Omsorgsbolig. Ord. Utleie. Leilighet slitt Selges Omsorgsbolig. Ord. Utleie. Leilighet slitt Selges Omsorgsbolig. Tilstand ok. Omsorgsbolig. Tilstand ok. Omsorgsboligene i Mørstun er nedprioritert av pleie- og omsorg da de anses som lite hensiktsmessig i forhold til å kunne gi et helhetlig omsorgstilbud. Leilighetene benyttes i stor grad til ordinær utleie. Det viser seg imidlertid at de er vanskelig å leie ut og er ofte ledige. Boligsosial gruppe foreslår derfor å selge leilighetene i Mørsvikbotn. Boliger i Elvkroken er allerede vedtatt solgt. 8.1 Boligsituasjonen i kommunen Sørfold kommune eier relativt mange kommunale boliger som leies ut til ulike målgrupper. Ovenstående oversikt over kommunale utleieboliger viser at kommunen har et stort etterslep når det gjelder vedlikehold da de fleste leilighetene er gamle og nedslitte. I tillegg viser oversikten at de fleste leilighetene er uten livsløpsstandard. Det vil være et stort løft å sette disse i stand slik at de innfrir kravet om universell utforming. De kommunale utleieboliger i Sørfold omfatter omsorgsboliger, boliger for ulike vanskeligstilte på boligmarkedet, bokollektiv samt ordinære utleieboliger. Det er pleie- og omsorg som har ansvaret for tildeling av omsorgsboligene og bokollektiv. Ordinære boliger og boliger for vanskeligstilte blir tildelt etter anbefaling fra bolignemda som består av henholdsvis, en person fra NAV, en fra teknisk etat samt kommunalsjef. Teknisk etat administrerer arbeidet. De tar i mot søknader, kaller inntil møte, skriver vedtak, husleieavtaler osv. Tildeling av omsorgsboliger er administrert av pleie- og omsorg ved kommunal inntaksnemnd i samarbeid med Indre Salten boligbyggelag (ISBBL) Det er stor etterspørsel etter kommunale boliger og kommunen klarer ikke å dekke etterspørselen i perioder. De fleste i Sørfold kommune bor i sin egen bolig. Etter at Indre Salten boligbyggelag førte opp flere borettslagsleiligheter på Straumen har omsetningen av private boliger økt. Tomtetilgangen er god og pr. tiden er det flere ledige tomter til salgs i kommunen. Det imidlertid knapphet på sentrumsnære arealer tilgjengelig til etablering av spesielt tilpassede boliger. Det bygges relativt få nye boliger i privat regi. Særlig unge som tilhører aldergruppen der det er naturlig å etablere seg, synes å vente med å ta skrittet med å bygge egen bolig. Tilgangen på privatutleie er begrenset da folk i større grad enn tidligere velger å bruke tilleggsarealer/kjellerleiligheter selv. Ledige bolighus blir ofte brukt til fritidshus og er dermed ikke tilgjengelig for leie eller salg. 8.2. Kartlegging Arbeidsgruppen har foretatt en kartlegging av de boligsosiale behovene. Kartleggingen har vært enkel og er gjennomført i nært samarbeid med NAV, psykisk helsetjeneste, helsestasjon og pleie- og omsorg. Den baseres på kjennskapen til boligsituasjonen i Sørfold og de menneskene som bor her og brukere av de ulike tjenestene. Kartleggingen har tatt utgangspunkt i personer og husstander som er eller har vært i kontakt med kommunens tjenester i løpet av det siste året og som anses ikke ha en tilfredsstillende boligsituasjon. Kartleggingen gjort av avdelingene har påvist at det er behov for tilpassede boliger der beboerne vil ha ulikt behov for bistand. Behovet for bistand vil variere og må vurderes individuelt. Metodens svakheter: Registrering på bakgrunn av opplysninger tjenestesteder har om husstandene. Opplysningene kan være mangelfulle (mørketall). Boligløsning anbefalt av tjenestestedet. Ikke nødvendigvis i samsvar med brukers ønsker. Oppfatning om ideell boligløsning kan variere mellom faggrupper. Kartleggingen gir et øyeblikksbilde på enkelte områder. 9.0 BOLIGBEHOV OG BEHOV FOR BOLIGOPPFØLGING Boligoppfølging: Oppfølging i boligen vil ha stor betydning om kommunen skal lykkes med det boligsosiale arbeidet. Et trekk som er viktig i forhold til kommunens boligmasse er at hjelp i boligen skal ytes individuelt med utgangspunkt i den enkeltes behov. De fleste mennesker foretrekker å bo i en ordinær bolig og motta bistand som gjør det mulig å leve et så selvstendig liv som mulig. Like viktig som boligen og utformingen av denne er kommunens tilbud om oppfølging i boligen. Brukere med bistandsbehov har rett nødvendig praktisk bistand og opplæring for å kunne bo og bli boende, og råd og veiledning for å løse eller forebygge sosiale problemer. Det må settes av tilstrekkelig tid til mellommenneskelig kontakt, noe som betyr at det må på plass tilstrekkelig personalressurser. Dette kan bety i noen tilfeller at det må planlegges personalrom i tilknytning til boligene. Kartleggingen foretatt av de ulike tjenesteområdene viser at det er behov for tilpassede boliger der beboerne vil ha ulikt behov for bistand. Ungdom Unge mennesker har ulike økonomiske ressurser og muligheter til å etablere seg på boligmarkedet, og de har ulike behov, enten det gjelder en midlertidig utleiebolig eller en permanent bolig som de eier selv. Unge i ulike livssituasjoner har også ulike preferanser med henhold til boligstandard. Mange unge f.eks. studenter foretrekker å bo rimelig i en bolig med lav standard fremfor å bo i en dyr bolig med høy standard. De unge utgjør derfor ikke en ensartet gruppe. For ungdom i etableringsfasen er de økonomiske rammene viktig. I en kommune som Sørfold der hovedtyngden er eneboliger som har en prisramme på 1,5 mill. til over 2 mill. er dette ikke noe godt utgangspunkt for unge som førstegangsetablerere. Unge er derfor en gruppe som kan ha vanskeligheter å komme seg inn på boligmarkedet. Slik det oppfattes, er det en jevn etterspørsel av boliger til unge voksne i kommunen. Det er ikke foretatt noen form for kartlegging av det reelle behovet. Kommunen bør vurdere å bygge ungdomsboliger med nøktern standard som et første trinn på boligkarrieren. Dette kan også ses på som et tiltak for å beholde ungdommen i kommunen. Forslag til tiltak: Etablere rimelige utleie/gjennomgangsboliger for ungdom i samarbeid med Husbanken. Bostedsløse Bolig er en grunnleggende forutsetning for deltakelse i samfunnet og livet som bostedsløs kan skape eller utløse mange tilleggsproblemer. Avdelingene i kommunen kjenner til flere bostedsløse etter definisjonen 5.1. i Sørfold kommune. Det er vanskelig å skaffe midlertidig bolig når situasjonen er prekær da det ikke er et tilfredsstillende tilbud i kommunen. Kommunen har i noen tilfeller vært nødt til å leie rom på campingplasser og hotell også i nabokommunen. Forslag til tiltak: Kommunen tar i bruk en kommunal leilighet til krisebolig for mennesker som er kommet i en nødsituasjon slik at de står uten tak over hodet. Sosialt/økonomisk vanskeligstilte: Begrepet vanskeligstilt på boligmarkedet kan forstås på forskjellige måter. Innsatsområdene i den sosiale boligpolitikken har i stor grad blitt rettet mot spesifikke målgrupper, slik som bostedsløse, flyktninger, psykisk syke og personer med nedsatt funksjonsevne, samt personer med svak økonomi. Behovet for boliger til denne gruppen synes større enn det kommunen kan tilby i dag. Det bør derfor foretas en årlig kartlegging av boligbehov for denne gruppen. En del opplever det som vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet. Årsakene er en kombinasjon av høye boligpriser, ingen tilgang til rimelige førstegangsboliger, lave inntekter og liten egenkapital. Denne gruppen vil ofte oppleve at nye boliger er for dyre, ettersom usikker inntekt og svak økonomi hindrer dem i å få tatt opp lån i ordinære banker. Skal denne gruppen etablere seg i eid bolig må det være med hjelp fra det offentlige. Løsningen er ofte leid bolig. Forslag til tiltak: Øke innsatsen i forhold til råd og veiledning om kommunale og statlige virkemidler i forhold til å eie egen bolig. Ha en jevnlig gjennomgang av leieforholdene i kommunale boliger med tanke på økt gjennomstrømning. Fra leie til eie – øke fokuset på mulighetene for at leier kan få kjøpe og eie egen bolig. Personer med rusavhengighet: Personer med rusavhengighet har ofte særskilte behov for hjelp til etablering, til å fungere i egen bolig og til å beholde boligen. En utfordring kan av og til være å fange opp behovene og komme i posisjon for å kunne hjelpe. Det er også et faktum at de aller fleste rusavhengige sliter med andre utfordringer som psykiske problem og dårlig økonomi. I Sørfold har vi flere som kan ha eller har behov for bistand og oppfølging i bolig og som i perioder kan stå i fare for å miste boligen sin. Kommunen har i dag ingen spesielle botilbud til denne gruppen Forslag til tiltak: Det bygges fire boliger hvor to øremerkes for personer med særskilte behov og der en eller to leiligheter øremerkes personer som er i en rehabiliteringsfase (LAR), og som på sikt skal leve et selvstendig liv i egen bolig. Det foreslås at det bygges personalbase i tilknytning til disse. Personer med psykiske lidelser/problem: Personer med psykiske problem eller lidelser er selvsagt svært ulik og er ulikt rammet og har ulike behov. Mange har imidlertid nedsatt fungeringsevne opp mot arbeid og hverdagsliv og vil ha behov for bistand og oppfølging i forhold til bolig. Mange har svak økonomi i tillegg. Kommunen har en psykisk helsetjeneste i form av hjemmebasert miljøtjeneste, tilbud om støttesamtaler og et dagtilbud. Ambulerende miljøtjeneste er et viktig bidrag til brukere som bor i egen bolig. Kommunen har bygd fire omsorgsboliger med boenheter øremerket denne gruppen. Det viser seg imidlertid at to av disse leilighetene brukes av andre grupper Kommunen må planlegge mot 2016 da det er forventet at kommunen vil få økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter innen psykiatri. Dette vil medføre et økt behov for boformer med heldøgns omsorg. Ved en eventuell etablering av nytt botilbud må det tas hensyn til behov for skjermingsmuligheter. Forslag til tiltak: Det foreslås ingen nye tiltak for denne gruppen. Men det foreslås at en av psykiatrileilighetene tas i bruk til gjennomgangsboliger for utskrivningsklare pasienter da det er muligheter for å etablere en omsorgsbase i bygget. Psykisk utviklingshemmede/utviklingsforstyrrelse: Kommunen skal bistå og tilrettelegge bolig, tiltak og tjenester for mennesker med psykisk utviklingshemming/forstyrring. Nasjonale føringer tilsier at boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal integreres inn i det øvrige bomiljø og ikke i fortettede bo-områder særskilt for bestemte grupper mennesker. Sørfold kommune har ikke spesielle botilbud til denne gruppen. I dag kjøpes botilbud med helhetlige tjenester i en nabokommune. Kartleggingen viser imidlertid at det er flere i Sørfold som har behov for tilsvarende tilbud. Tjenestenes vurderinger tilsier at det kan være behov for i overkant av 10 – 12 boliger på kort og lengre sikt. Dette betyr at kommunen må planlegge boliger til denne gruppen. Det må tilstrebes en form for differensiering i forhold til bolig og tjenestetilbud. Det kan være samlokaliserte omsorgsboliger med omsorgsbase og selvstendige boliger i tilknytning til disse. En slik utforming gjør at både personer med omfattende hjelpebehov og de med mindre timebaserte tjenester kan få tilbudet fra samme sted. Forslag til tiltak: Det bygges nye omsorgsboliger/ bokollektiv i 2017. Kommunen må utrede behovene i nært samarbeid med den enkelte og pårørende. Kommunen må se på en plassering av disse med tanke på et helhetlig og meningsfullt tilbud. Kommunen må utarbeide en plan for videre utbygging Eldre: Befolkningsframskrivinger viser at antall eldre blir betydelig høyere i årene fremover, noe som tilsier at det vil bli et økt behov for tilrettelagte boliger for denne gruppen. For hundre år siden kunne ingen i Norge regne med å leve lengre enn til 50 år. I dag vil trolig halvparten av de som fødes få oppleve hundreårsdagen sin. Befolkningsvekst, samhandlingsreform, eldrebølge og generell levealder stiller store krav til boliger, samfunnsplanlegging og ikke minst helse- og omsorgstjenester. Med universell utforming, inkluderende samfunnsplanlegging, tilrettelagte tjenester og velferdsteknologi skal alle få mulighet til å leve lengst mulig i sitt eget hjem. Den boligsosiale planen støtter opp om utvikling av egnede boliger i det private markedet for denne gruppen, jf. utbygging av boligbyggelagsleiligheter. Tilpassede leiligheter med nærhet til det nødvendige tjenestetilbudet vil kunne bidra til at den enkelte får mulighet til å leve et selvstendig liv i egen bolig og behovet for institusjonsplasser vil dermed bli mindre. For eldre med særlige omsorgsbehov må det være et tilbud om differensiert kommunalt tilbud, som omsorgsboliger, omsorgs – og institusjonsplasser med heldøgns tjenester. I rapporten fra R. Devold i samarbeid med Bedriftskompetanse - Drifts- og ressursanalyse for helse-, pleie og omsorgssektoren beskrives følgende behov: «Antall som bygges fram til 2018 er 20, inklusive erstatning for 10 plasser i Elvheim. Antall omsorgsboliger som må bygges kan økes ytterligere noe av geografiske grunner. Det skyldes at det ikke er mulig å tilby midlertidige heldøgns tjenester over alt i kommunen. Noen boliger bør bygges som korttidsplasser og bufferkapasitet som kan benyttes til langtidsplasser når behovet øker igjen fram mot 2030 og 2040. Korttidsplass i omsorgsbolig bør kombineres med opptrening og tilvenning til velferdsteknologi. I forhold til demensomsorgen vil tilbud i tilrettelagte omsorgsboliger med velferdsteknologi være et tilfredsstillende tilbud for mange og utsette behovet for sykehjemsplass for denne brukergruppen.» Forslag til tiltak: Bygge tilstrekkelig med omsorgsboliger for å dekke framtidens behov som beskrevet ovenfor. Boliggruppen foreslår å bygge om Eldresenteret i Straumen til omsorgsboliger dersom det blir besluttet å bygge nytt sykehjem/omsorgssenter. Nye omsorgsboliger må bygges med tanke på heldøgns tjenester. Omsorgsboligene bør vurderes bygd i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger med tanke på ressursutnyttelse og tilgang til andre dagligdagse tilbud og tjenester. Avlastning/barnebolig Barnebolig tildeles barn med omfattende bistandsbehov. I følge helse- og omsorgsloven er det blant annet kommunens plikt til å gi et tilbud om plass på institusjon eller en bolig med heldøgns omsorgstjeneste til dem som har behov for det på grunn funksjonshemming, alder eller av andre årsaker. Forslag til tiltak: Kommunen har etablert et slikt tilbud i dag i tilknytning til psykiatriboligene. Det bør vurderes om dette tilbudet skal flyttes og etableres i tilknytning til nybygging av andre omsorgsboliger. Flyktninger: Sørfold har etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet vedtatt å bosette 20 flyktninger i løpet av de to neste årene. Erfaringer fra andre kommuner viser at det kan være vanskelig å komme inn på leiemarkedet for denne gruppen. Forslag til tiltak: Sørfold kommune bør vurdere kjøp av boliger i borettslag eller på det private markedet til denne gruppen. De flykningene som har økonomi til å kjøpe boligen etter at de har fullført introduksjonsordningen tilbys å kjøpe disse boligene. I tillegg til at denne ordningen bør det fremskaffes leieobjekter på det private og kommunale leiemarkedet. 10. HANDLINGSPLAN Kartleggingen viser at det er behov for både nye boliger samt opprusting av eksisterende boligmasse. Det foreslås ulike tiltak som er mer eller mindre omfattende. Tiltakene er prioritert i forhold til brukergrupper, men ikke satt opp imot hverandre. Tiltak 1. Boliger for rusmiddelavhengige Mål: Utvikle og etablere boliger til rusmiddelavhengige med behov for oppfølging i boligen med tanke på livskvalitet og helhetlig tjeneste. Virkemiddel: Bygge nye omsorgsboliger med omsorgsbase Ansvarlig: Kommunen med teknisk avdeling og Husbanken i nært samarbeid med aktuelle beboere og tjenesteapparat. Økonomiske rammer: Avklares i planprosessen Tidsperspektiv: 2016 - 2017 Tiltak 2. Boliger for psykisk utviklingshemmede eller mennesker med andre funksjonsforstyrrelser Mål: Utvikle og etablere et helhetlig boligtilbud til mennesker med psykisk utviklingshemming og andre funksjonsforstyrrelser basert på livskvalitet for den enkelte. Virkemiddel: Bygge nye omsorgsboliger med omsorgsbase. Ansvarlig: De kommunale tjenestene og Husbanken i nært samarbeid med den aktuelle beboer og pårørende. Økonomiske rammer: Avklares i planprosessen i samarbeid med Husbanken Tidsperspektiv: 2016 - 2017 Tiltak 3. Boliger for eldre Mål: Ha tilstrekkelig antall omsorgsboliger for å imøtekomme behovet fremover. Virkemiddel: Bygge nye omsorgsboliger med heldøgns bemanning i nært tilknytning til øvrig tjenesteapparat og gjerne i samarbeid med privat utbygger, slik at det dekker det fremskrevne behovet beskrevet i Devold rapporten Bygge om eksisterende eldresenter på Straumen til omsorgsboliger dersom det bygges ny institusjon/omsorgssenter for eldre. Økonomiske rammer: Avklares i planprosessen. Tidsperspektiv: Kommunestyret har allerede vedtatt å bygge ca. 12 omsorgsboliger for eldre i 2015 Tiltak 4. Boliger for flyktninger Mål: Ha tilstrekkelig antall boliger disponibel for bosetting av denne gruppen Virkemiddel: Bygge nye boliger, kjøpe boliger i borettslag eller på det åpne markedet med tanke på selveie på sikt. Økonomiske rammer: Avklares i samarbeid med Husbanken og/eller kommunale midler til kjøp av private boliger. Ansvarlig: Rådmann Tidsperspektiv: 2015 - 2019 Tiltak 5. Boliger for sosialt og økonomisk vanskeligstilte Mål: Framskaffe tilstrekkelig med boliger for denne gruppen. På dette området er behovet uklart. Det må derfor arbeides videre med en konkretisering av behovet Virkemiddel: Aktiv bruk av startlånmidler og tilskudd er viktige virkemidler for at den enkelte skal kunne bo selvstendig og eie egen bolig. Øke lånerammen for startlån fra Husbanken for videre utlån i tråd med det faktiske behovet. Fra leie til eie. Økonomiske rammer: Avklares i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen Ansvarlig: Teknisk avdeling, pleie- og omsorg og NAV. Tidsperspektiv: Løpende vurderinger Tiltak 6. Lavterskeltilbud bostedsløse/nødbolig Mål: Ha et tilgjengelig botilbud for mennesker i ulike nødsituasjoner Virkemiddel: Kommunen må ha et husvære ledig for å kunne imøtekomme behovet for kriseboliger når mennesker er kommet i en situasjon at de står uten tak over hodet (brann, utkastelse osv.) Boligen må være møblert. Økonomiske rammer: Tilføre teknisk avdeling tilstrekkelig rammer. Tidsperspektiv: Løpende Tiltak 7. Etablere kommunalt boligkontor Mål: Utvikle en effektiv og helhetlig boligforvaltning i kommunen. Virkemidler: Samordne tildelingen av alle utleieenheter i kommunen Etablere boligtildelingsnemd Øke den boligfaglige kompetansen Råd og veiledning Bidra til at statlige virkemidler utnyttes godt Samordne daglig drift og vedlikehold av utleieboliger Ansvar for utleiekontrakter og innkreving av husleie Utarbeide felles skjema, kontrakter for utleie osv. Tilstrekkelig økonomiske rammer Ansvarlig: Rådmannen Økonomiske rammer: Fortsatt påslag på renten på startlån på 0,25 % til administrasjon av husbankens virkemidler Overskudd av salg av kommunale boliger overføres i sin helhet til boligkontoret som får et eget regnskapsansvar. Opprette et eget fond til bygging/opprusting av kommunale boliger Tidsperspektiv: 2016 – 2017 Tiltak 8: Selge kommunale boliger/fra leie til eie (må ses i sammenheng med tiltak 1, 4 og 5) Kommunen er eier av relativt mange boliger. Kommune bør ta en gjennomgang av disse med tanke på eieretablering. Mål: Kommunen vil etter en individuell vurdering kune gi den enkelte mulighet til en større trygghet i forhold til fremtiden ved at de får muligheten til å eie sin egen bolig. Kommunen vil med dette ogå imøtekomme det overordnede politiske målet om at flest mulig skal få muligheten til å eie sin egen bolig. Kommunen vil få frigjort midler til bygging av nye boliger Tiltak: Sikre at leietakere i kommunens boliger med tilstrekkelig økonomi kan få muligheten til å eie sin egen bolig gjennom å søke om startlån og tilskudd. Ansvarlig: Rådmannen Tiltak 9: Utbedre boliger i henhold til universell utforming (ses i sammenheng med tiltak 1, 2 og 3) Det lages en tilstandsrapport i forhold til eksisterende kommunale boliger. Dette for å få en oversikt over hvilke boliger som kommunen eier som kan utbedres slik at de tilfredsstiller kravet til universell utforming. Mål: Kommunen skal møte den store gruppen eldre som vil ha behov for tilrettelagt bolig i årene fremover. Det skal være mulighet for de med behov for kommunal bolig gjennom en lengre periode, å bli boende i samme bolig, selv om situasjonen endres seg. Tiltak: Søke Husbanken om økonomisk støtte til å lage tilstandsrapport i utvalgte kommunale boliger Utforme utvalgte kommunale boliger med tanke på universell utforming. Ansvarlig: Teknisk avdeling. Tiltak 10 Psykiatri Mål: Imøtekomme kravet i Samhandlingsreformen vedr. kommunens ansvar for utskrivningsklare pasienter innen psykiatri. Tiltak: Ta i bruk en av leilighetene i omsorgboliger for brukere med psykiske lidelser til utskrivningsklare pasienter. Dette som et midlertidig botilbud da det er en personalbase knyttet til disse leilighetene. Ansvarlig: Helse og pleie-og omsorg. 11. RULLERING OG BEHANDLING Boligsosial plan skal rulleres hvert fjerde år, men tiltaksdelen rulleres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Ansvaret for rulleringen ligger hos rådmannen eller den han bemyndiger. Sørfold kommune Arkiv: H22 Arkivsaksnr: 2015/660-2 Saksbehandler: Lisbeth Bernhardsen Saksfremlegg Utvalg Formannskap Driftsutvalget Seniorrådet Kommunestyret Utvalgssak 165/2015 23/2015 11/2015 115/2015 Møtedato 26.11.2015 24.11.2015 09.12.2015 17.12.2015 Bygging helsehus Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at det bygges nytt helsehus på Straumen. Det opprettes plankomite som skal planlegge kapasitet i bygget, og utbygging i ulike faser. Midler til prosjektering innarbeides i investeringsbudsjettet økonomiplan for 2016. Saksprotokoll i Formannskap - 26.11.2015 Behandling Det fremkom ingen endringsforslag til rådmannens innstilling. Sv stemte i mot forslaget. Vedtak Kommunestyret vedtar at det bygges nytt helsehus på Straumen. Det opprettes plankomite som skal planlegge kapasitet i bygget, og utbygging i ulike faser. Midler til prosjektering innarbeides i investeringsbudsjettet økonomiplan for 2016. Rådmannens innstilling vedtatt med 4 mot 1 stemme. Saksprotokoll i Driftsutvalget - 24.11.2015 Behandling Plankomitéen skal bestå av: Ordfører, opposisjonsleder, leder Driftsutvalget og rådmann. Vedtak Kommunestyret vedtar at det bygges nytt helsehus på Straumen. Det opprettes plankomite som skal planlegge kapasitet i bygget, og utbygging i ulike faser. Midler til prosjektering innarbeides i investeringsbudsjettet økonomiplan for 2016. Plankomitéen skal bestå av: Ordfører, opposisjonsleder, leder Driftsutvalget og rådmann. Enstemmig vedtatt. Saksopplysninger I 2014 ble det gjennomført utredningsarbeid angående organisering og kapasitet i omsorg. Arbeidet endte opp med sak til Kommunestyret i oktober der rådmann innstilte på at det skulle bygges helsehus/helsesenter på Straumen som erstatning for dagens institusjoner. Dette for å effektivisere driften, og iverksette betydelig bemanningsreduksjon. Kommunestyret fattet følgende vedtak: Kommunestyret ber om at det jobbes videre med punktene. (Som omhandlet helsehuset). Som en del av det videre arbeidet med organisering og driftsforhold i omsorg, ble det i Formannskapet i januar 2015 vedtatt at man skulle be om gjennomgang fra konsulentfirma. Rapport fra Rune Devold AS i samarbeid med Bedriftskompetanse AS ble levert og presentert i Kommunestyret i juni 2015. Rådmann har gjennom sin milepælsplan for strukturendringer i 2015, bedt om at det planlegges med bygging av helsehus på Straumen. Milepælsplanen har vært drøftet med hovedtillitsvalgte for sykepleierforbundet og fagforbundet. Det er enighet om saken. Vurdering I saken som ble behandlet i Kommunestyret i oktober 2014, var det lagt frem forslag om følgende kapasiteter innenfor institusjonsomsorgen: 8 plasser til demente i tilpassede lokaler. Tilbud til demente prioriteres og bygges først. 18 ordinære sykehjemsplasser inklusive: o hjerterom/leilighet for terminalomsorg o rom til utskrivningsklare pasienter/Øyeblikkelig hjelp. Kjøkken produserer for hjemmeboende og institusjonen. Hjemmetjenester Sør samlokaliseres i helsesenteret Helsesenteret planlegges med ferdigstillelse høsten 2018. Finansieres med lån og eksterne tilskudd. Stipulerte utgifter til nybygg beregnes til kr 2,2 mill pr plass. Konsulent Rune Devold AS har i sin rapport av juni 2015 foreslått følgende kapasitet og organisering: Bygges nytt sykehjem med 20 plasser. Inklusive 10 plasser til demensavdeling. Byggetrinn 1 Inklusive 1 plass til ØHD Inklusive 2-3 plasser til rehabilitering og korttidsopphold Forutsetning: Bygging av omsorgsboliger med heldøgns bemanning. 20 stk frem til 2018, + 27 frem til 2030+8 frem til 2040. Og nattjeneste i hjemmetjenesten. Det bør i tillegg vurderes kapasitet for korttidsopphold demente/avlastning og dagtilbud demente. Anbefaling Mål for omstillingen Gi tjenester på høyt faglig nivå til personer i alle aldersgrupper. F eks kort tids rehabilitering, terminalpleie, barn- og unge med spesielle behov, utskrivningsklare pasienter og øyeblikkelig døgnopphold/KAD Stor grad av fleksibilitet i bruk av ressurser. Styrke kapasitet på avlastning Styrke kapasitet på ulike typer rehabilitering ved egnede lokaler og kompetanseheving Mer aktivitet for beboere på institusjon og hjemmeboende Fleksible løsninger også bygningsmessig Bedre samordning av bemanning Innføre velferdsteknologiske løsninger Interessante og faglig utfordrende arbeidsoppgaver innenfor ulike kompetanseområder Rådmannen har vurdert konsulent Devolds anbefaling opp mot det som ble lagt frem for Kommunestyret i 2014. Devold legger frem forslag om mindre kapasitet i institusjonsomsorg enn fra rådmannens innstilling i oktober 2014. Dagens kapasitet er på 35 institusjonsplasser. Dersom vedtak om nedleggelse av to plasser på demensavdeling – se egen sak, er kapasiteten 33 plasser. Rådmann velger i denne innstillingen å fremme forslag om noen flere plasser enn anbefalingen fra Devold. Det vil alltid være noe usikkerhet rundt behovet, men antall omsorgsboliger er en vesentlig faktor. Det er også avgjørende at man har nattevakt i hjemmetjenesten. Rådmann anbefaler at det bygges helsehus på Straumen som ferdigstilles i 2018. Det etableres følgende kapasitet i fase I: 8 plasser til demente med utgang til sansehage 8+10 ordinære sykehjemsplasser. Dekke også behovet for ØHD-plass og plass til utskrivningsklare pasienter og rom for terminalpleie (jf «Hjerterommet» på eldresenteret) Rehabilitering/korttidsavdeling/avlastningsplasser: 4 plasser – vil også være reservekapasitet Rom med mulighet for overnatting pårørende (felles med omsorgsboliger) 8 omsorgsboliger i gangavstand(under tak) til institusjon. Der de mest hjelpetrengende kan bo/kjøpe mat på institusjon/felles nattevakt. Lokaler til hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten er i dag lokalisert i leide lokaler i Straumen sentrum. Samlokalisering til gi økonomisk besparelse. Kontorplass for ledelse institusjon og hjemmetjenesten Fase II samlokalisering i helsehuset av alle tjenester relatert til helse: Kontorplass for stab (bemanning og tildeling) Legekontor Frisklivssentral Psykisk helsetjeneste Fysioterapeuter Ergoterapeut helsestasjon Dette vil gi synergieffekt ift kompetanseoverføring mellom tjenestene, redusere transportutgifter både for pasienter og ansatte, bedre utnyttelse av bemanningen osv. Vil også frigjøre kontorplasser på rådhuset, og leiekontrakter i Straumen sentrum kan sies opp. Rådmann legger frem denne saken for å få en avklaring på ønsket utvikling i omsorgssektoren. En samlokalisering av all institusjonsomsorg, og helst også samlokalisering med andre helsetjenester, vil gi kommunen en betydelig bemanningsreduksjon og forenklet logistikk på mange områder. I forbindelse med utredninger i 2014 og sak til Kommunestyret i oktober, ble det konkludert med at total bemanning kan reduseres med 10-12 årsverk. Denne reduksjonen forutsetter at bygget er tilpasset slik at man ikke får unødvendige avstander i bygget, spesielt viktig for å redusere kapasitet på nattevakt. Bygget må også innredes med velferdsteknologiske løsninger som gjør overvåking av mange pasienter enklere. Samlokalisering mellom samarbeidende tjenester vil gi positiv effekt på økonomi, fagutvikling, kort avstand osv. Rådmann har også vurdert om det er aktuelt å benytte én av dagens institusjoner. Det vil kreve betydelig ombygging for at institusjonen skal bli tilpasset dagens krav. Særlig med tanke på tilbud/bolig til demente, byggenes utforming for å redusere bemanning og manglende tilrettelegging for velferdstekologiske løsninger. Ved å bruke dagens bygningsmasse, vil man ikke få synergieffekt av å samlokalisere andre helserelaterte tjenester da det ikke er ledige lokaler verken på eldresenteret eller på sykehjemmet som kan benyttes til andre formål. Bygging av omsorgsboliger i 2016/17 er omtalt i egen sak. Rådmann foreslår følgende opptrappingsplan som henger sammen med bygging av helsehus: 20 omsorgsboliger med heldøgns bemanning samlokalisert med nytt helsehus på Straumen, ferdigstilles 2018 Sørfold eldresenter og/eller Sørfold sykehjem bygges om til omsorgsboliger. Ferdigstilles 2025 Sørfold kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/1096-2 Saksbehandler: Steinar Strand Saksfremlegg Utvalg Driftsutvalget Kommunestyret Utvalgssak 26/2015 116/2015 Møtedato 24.11.2015 17.12.2015 Rullering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse 20162019. Vedlegg 1 Samla oversikt over forslag tiltak større anlegg 2016 - 2019. Rådmannens innstilling Forutsatt kommunestyrets godkjenning av driftsbudsjett for 2016 og investeringsplan for perioden 2016 – 2019 innstiller driftsutvalget til kommunestyret å vedta følgende forslag til kommunedelplan for fysisk aktivitet for Sørfold 2016 – 2019: A. Handlingsplan for anleggstiltak At det søkes om statlige spillemidler i perioden 2016- 2019 og med følgende prioritet: 1. Buvika skyteanlegg, Haglebane, eier Fauske og Sørfold jeger og fiskerforening Søknad om statlige spillemidler: kr. 840 000 i 2016. 2. Buvika skyteanlegg, Klubbhus, eier Fauske og Sørfold jeger og fiskerforening Søknad om statlige spillemidler kr. 666 000 i 2016. 3. Turkart for Sørfold, eier Sørfold kommune, totalkostnad kr. 415 000 Søknad om statlige spillemidler: kr. 166 000 i 2016. 4. Myre aktivitetspark, balløkke, Straumen, eier Sørfold kommune, Søknad om statlige spillemidler kr. 300 000 i 2017. 5. Myre aktivitetspark, aktivitetsanlegg, Straumen, eier Sørfold kommune, Søknad om statlige spillemidler kr. 300 000 i 2017. B. At følgende anleggstiltak søkes finansiert i økonomiplan for 2016- 2019: 1. Trialbane, Lakselva, Straumen, eier Sørfold kommune, investeringsbehov kr. 100 000 gjennomføres i 2016 (påbegynt i 2015) 2. Myre aktivitetspark, balløkke, Straumen, eier Sørfold kommune investeringsbehov 2,2, mill.kr. , søkes gjennomført i 2017. 3. Myre aktivitetspark, aktivitetsanlegg, Straumen, eier Sørfold kommune investeringsbehov kr. 630 000 . søkes gjennomført i 2018. C. At følgende anleggstiltak føres opp på uprioritert liste. 1. Straumen tursti / lysløype , boligfelt sør – skole – skoleidrettsplass Stipulert totalkostnad kr. 400 000. 2. Turløype Nes, Røsvik – Ånsvika, eier Sørfold kommune investeringsbehov stipulert til kr. 360 000. 3. Røsvik skytebane, standplass/ elektroniske skiver, eier Røsvik skytterlag investeringsbehov uavklart. 4. Sørfjorden skytebane, ombygging av standplass, eier Sørfjorden & Omegn skytterlag investeringsbehov uavklart. B. Disponering av budsjettpost 14700 ansvar 5035, «Tilskudd idrettsanlegg», kr. 90 000: 1. Kr. 60 000 til Sørfold Bueklubb for opparbeiding av 90 meter utendørs bane i Buvika. Lokalisering i nærheten av anlegg til Fauske og Sørfold jeger- og fiskerforening. 2. Kr.10 000 til Djupvik grendelag til tursti Djupvik – Sarajorda – Seljeåsen: (Skilting, merking, div. tilretteleggingstiltak) 3. Kr. 5 000 til utarbeiding av nye turkort for opparbeidede løyper. 4. Kr. 8 000 til rydding av frisbee-golfløype , Straumen. 5. Kr. 7 000 til uforutsette kostnader i forbindelse med utarbeiding av turkart for Sørfold. Saksprotokoll i Driftsutvalget - 24.11.2015 Behandling Forslag til merknad fra Driftsutvalget: Driftsutvalget ber om at man ser på prosjektet ved Myre stadion/aktivitetspark på nytt. Og at det vurderes ballbinge som erstatning for balløkke. Og at dette kombineres med et større aktivitetsareal. Vedtak Forutsatt kommunestyrets godkjenning av driftsbudsjett for 2016 og investeringsplan for perioden 2016 – 2019 innstiller driftsutvalget til kommunestyret å vedta følgende forslag til kommunedelplan for fysisk aktivitet for Sørfold 2016 – 2019: A. At det søkes om statlige spillemidler i perioden 2016- 2019 og med følgende prioritet: 1. Buvika skyteanlegg, Haglebane, eier Fauske og Sørfold jeger og fiskerforening Søknad om statlige spillemidler: kr. 840 000 i 2016. 2. Buvika skyteanlegg, Klubbhus, eier Fauske og Sørfold jeger og fiskerforening Søknad om statlige spillemidler: kr. 666 000 i 2016. 3. Turkart for Sørfold, eier Sørfold kommune, totalkostnad kr. 415 000 Søknad om statlige spillemidler: kr. 166 000 i 2016. 4. Myre aktivitetspark, balløkke , Straumen, eier Sørfold kommune, Søknad om statlige spillemidler: kr. 300 000 i 2017. 5. Myre aktivitetspark, aktivitetsanlegg, Straumen, eier Sørfold kommune Søknad om statlige spillemidler: kr. 300 000 i 2017. B. At følgende anleggstiltak søkes finansiert i økonomiplan for 2016 – 2019: 1. Trialbane, Lakselva, eier Sørfold kommune, investeringsbehov kr. 100 000 gjennomføres i 2016 (påbegynt i 2015) 2. Myre aktivitetspark, balløkke, eier Sørfold kommune, investeringsbehov 2,2, mill.kr søkes gjennomføres i 2017. 3. Myre aktivitetspark, aktivitetsanlegg, eier Sørfold kommune investeringsbehov 630 000 kr. Søkes gjennomført i 2018. C. At følgende anleggstiltak føres opp på uprioritert liste 1. Straumen turløype, boligfelt sør – skole – skoleidrettsplass, eier Sørfold kommune investeringsbehov stipulert til kr. 400 000 2. Turløype Nes, Røsvik – Ånsvika, eier Sørfold kommune, investeringsbehov stipulert til kr. 360 000. 3. Røsvik skytebane, standplass /elektroniske skiver, eier Røsvik skytterlag investeringsbehov uavklart 4. Sørfjorden skytebane, ombygging av standplass, eier Sørfjorden & omegn skytterlag, investeringsbehov uavklart D. Disponering av budsjettpost 14700 ansvar 5035, «Tilskudd idrettsanlegg», kr. 90 000 over budsjett 2015: 1. Kr. 60 000 til Sørfold Bueklubb for opparbeiding av 90 meter utendørs bane i Buvika. Lokalisering i nærheten av anlegg til Fauske og Sørfold jeger- og fiskerforening. 2. Kr.10 000 til Djupvik grendelag til tursti Djupvik – Sarajorda – Seljeåsen: Skilting, merking og div. tilretteleggingstiltak. 3. Kr. 5 000 til utarbeiding av nye turkort for opparbeidede løyper. 4. Kr. 8 000 til rydding av frisbee-golfløype , Straumen. 5. Kr. 7 000 til uforutsette kostnader i forbindelse med utarbeiding av turkart for Sørfold. Merknad: Driftsutvalget ber om at man ser på prosjektet ved Myre stadion/aktivitetspark på nytt. Og at det vurderes ballbinge som erstatning for balløkke. Dette kombineres med et større aktivitetsareal. Enstemmig vedtatt Saksopplysninger I henhold til krav i plan og bygningsloven og krav fra staten for å kunne søke om statlige spillemidler skal Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse revideres hvert 4. år og tiltaksdelen skal rulleres Siste gang denne planen blei revidert / vedtatt var 18.12.13 og derfor legges det i år kun fram forslag til rullering av tiltaks-/ anleggsdelen. Årets rullering er gjort ved at lag/ foreninger og kommunale virksomheter har fått anledning til å komme med forslag til hvilke tiltak som bør prioriteres i de neste 4 årene og innen fristens utløp var det registrert følgende tiltak: a, Haglebane, Buvika skyteanlegg, eier Fauske og Sørfold jeger og fiskerforening b, Klubbhus, Buvika skyteanlegg, eier Fauske og Sørfold jeger og fiskerforening Anleggene er ferdige. Må kun stå på liste for søknad om statlige spillemidler. c, Turkart for Sørfold, eier Sørfold kommune Tiltaket er finansiert gjennom med kr. 209 000 fra Kobbelv / Faulvatn fiskefond (lån) Anlegget må stå liste for søknad om statlige spillemidler. d, Turveg/ lysløype, Straumen, eier Sørfold kommune Investeringsbehov : kr. 400 000 e, Trimrom, Røsvik , eier Sørfold kommune, Investeringsbehov : Uavklart f, Tursti Røsvik – Ånsvik, eier Sørfold kommune Investeringsbehov : kr. 360 000 g, Trialbane , Lakselva, eier Sørfold kommune. Ferdigstilling av tiltak påbegynt i 2015. Investeringsbehov : kr. 100 000 h, Rehabilitering av balløkke Myre / Myre aktivitetspark, eier Sørfold kommune Kostnadsoverslag vil bli lagt fram i forbindelse med formannskapets og kommunestyrets behandling av økonomiplan for 2016 – 2019. I tillegg har både Røsvik skytterlag og Sørfjorden & omegn skytterlag lagt fram planer, men ingen konkrete planer. Disse to anleggene samt de to turløypene, pkt. d og f føres opp på uprioritert liste for å kunne være berettiget til spillemidler hvis disse skal realiseres i planperioden. Sørfold idrettsråd har behandlet saken og har ikke gjort prioritering, men har kun uttalt seg om at de er positive til de foreslåtte tiltakene. Sørfold ungdomsråd har ikke uttalt seg, men har deltatt i ei arbeidsgruppe som har vært med på å utforme forslag til renovering av Myre stadion til Myre aktivitetspark. Vurdering: Anleggstiltakene a og b er tiltak som allerede er ferdigstilt og vil ikke ha innvirkning på Sørfold kommune økonomiplan. Tiltak c er vedtatt forskottert med kr. 209 000 gjennom vedtak i Planog ressursutvalget, Kobbelv/ Faulvatn fiskefond. Dette skal betales tilbake til fondet når spillemidler innvilget og ved salg av kart. Disse tre tiltakene vil derfor ikke ha innvirkning på / komme i konkurranse med verken kommunale bevilgninger eller tildeling av statlige spillemidler. Når det gjelder de andre tiltakene må det legges faglige vurderinger og til slutt politiske vurderinger / beslutninger med utgangspunkt i: - hvilken nytte vil anlegget ha i forhold til aktivitet for hvem / hvor mange - kostnadsnivå på investering og ikke minst drift - forpliktelser i tidligere vedtak - kan anlegget realiseres (grunneiere, naboer, kommunale ressurser til gjennomføring, m.m) I rådmannens innstilling er det tatt utgangspunkt i disse vurderingene og derfor har tiltak h, Rehabilitering av balløkke Myre /Myre aktivitetspark, eier Sørfold kommune fått høy prioritet. Dette er et anlegg som tidligere har vært inne på anleggsplanen i mange år, men hvor det nå er blitt nødvendig å prioritere på grunn av boligbygging nært opp til bane-området. Anlegget lenge har vært i dårlig forfatning (svært få bruker det lenger), omlag 60 barn i området samt mangler et aktivitetsområde og deres familier mangler en god møteplass. Forslag om å sette av kr. 100 000 til sluttføring av trialbane på Lakselva er ei oppfølging av eksisterende økonomiplan hvor denne summen er satt av i 2016 for å ferdigstille det arbeidet som er påbegynt i 2015. Når det gjelder de andre foreslåtte tiltakene er dette gode tiltak som bør realiseres. Tursti mellom Røsvik – Ånsvika har dessuten vært inne i Kommunedelplan tidligere, men ble tatt ut i forbindelse med kommunestyrets behandling i 2014. Dette og tiltaket Straumen tursti / lysløype er begge tiltak som er lavterskeltilbud som vil ha stor betydning for alle. Forutsatt at disse ønskes gjennomført bør kommunestyret fastsette ønsket tidspunkt (år) for realisering slik at et grundig arbeid mh.t. prosjektering, grunneieravklaringer, avtaler, m.m. kan arbeides fram. Forslaget om trimrom i Røsvik foreslås ikke tatt med i anleggsplanen. Dette da det ikke ansees som realistisk å få til ut fra at det pr. dato ikke foreligger reelle alternativer til lokaler. Sørfold kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/1097-3 Saksbehandler: Steinar Strand Saksfremlegg Utvalg Driftsutvalget Kommunestyret Utvalgssak 27/2015 117/2015 Møtedato 24.11.2015 17.12.2015 Tiltaksplan , helsefremmende og forebyggende arbeid barn/ unge 2016. - Forslag til tiltaksplan forebyggende og helsefremmende arbeid, barn og unge i Sørfold kommune, 2015. Referat fra arbeidsgruppe, Sørfold ungdomsråd, 29.10.15. Vedlegg 1 Forslag til tiltaksplan helsefremmende og forebyggende arbeid barn/ unge 2016. 2 Referat fra arbeidsgruppe, Sørfold ungdomsråd. Rådmannens innstilling Driftsutvalget innstiller til kommunestyre å vedta Tiltaksplan for forebyggende/ helsefremmende arbeid, barn og unge i Sørfold 2016. Kostnadskrevende tiltak merket FHM (Folkehelsemidler) dekkes av årlig fylkeskommunalt tilskudd som Sørfold kommune mottar gjennom samarbeidsavtale om folkehelsearbeid for perioden 2014 – 2016., ansvar 5004, funksjon 233. Saksprotokoll i Driftsutvalget - 24.11.2015 Behandling Det ble ikke fremmet endringsforslag i forhold til rådmannens innstilling. Merknader: 1. Driftsutvalget ber om at ruspolitisk handlingsplan revideres samtidig med at Kommunestyret har rusmiddelpolitisk debatt. Planen skal rulleres hver periode. 2. Driftsutvalget ber om at det tas inn et punkt i tiltaksplanen om forebygging tobakksforebyggende arbeid. 3. Driftsutvalget ber om at det tas inn et punkt i tiltaksplanen om forebygging doping, jf kroppspress og bruk av treningsrom. Vedtak Driftsutvalget innstiller til kommunestyre å vedta Tiltaksplan for forebyggende/ helsefremmende arbeid, barn og unge i Sørfold 2016. Kostnadskrevende tiltak merket FHM (Folkehelsemidler) dekkes av årlig fylkeskommunalt tilskudd som Sørfold kommune mottar gjennom samarbeidsavtale om folkehelsearbeid for perioden 2014 – 2016., ansvar 5004, funksjon 233. Merknader: 1. Driftsutvalget ber om at ruspolitisk handlingsplan revideres samtidig med at Kommunestyret har rusmiddelpolitisk debatt. Planen skal rulleres hver periode. 2. Driftsutvalget ber om at det tas inn et punkt i tiltaksplanen om forebygging tobakksforebyggende arbeid. 3. Driftsutvalget ber om at det tas inn et punkt i tiltaksplanen om forebygging doping, jf kroppspress og bruk av treningsrom. Rådmannens innstilling med merknader enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Forslag til tiltaksplan for forebyggende og helsefremmende arbeid for barn og unge ruleres hvert år. Plan for 2015 ble vedtatt i november 2014 , sak 24/ 2014 i driftsutvalget og sak 89/2014 i kommunestyret. Som ved tidligere rullering er forslag til plan utarbeidet av kommunens samarbeidsteam for barn / unge som har følgende sammensetning: Helsesøster, psykiatrisk sykepleier, familiehjelper, leder for barneverns-tjenesten NAV, fagleder oppvekst og folkehelsekoordinator. I tillegg til forslag fra kommunehelsetjenesten, NAV, oppvekst og kultur er barnehager og skoler invitert til å komme med innspill. Forslag til tiltaksplan er gjennomgått i møte 09.11.15 sammen med barnehagestyrere, rektorer, samarbeidsteamets medlemmer, kommunalsjef drift og rådmann og omforent forslag legges med dette fram for politisk behandling. Sørfold ungdomsråd ble orientert om planen i møte 26.10. og to valgte representanter fra ungdomsrådet har på vegne av rådet gitt uttalelse. Kostnadskrevende tiltak er enten merket DB (dekkes gjennom driftsbudsjett) eller FHM (Folkehelsemidler). Sistnevnte av et årlig tilskudd på kr. 150 000 som Sørfold kommune mottar fra Nordland Fylkeskommune gjennom samarbeidsavtale om folkehelsearbeid 2014 – 2016. Tiltakene har tatt utgangspunkt i bl.a. nasjonale retningslinjer for helsefremmende barnehager og skoler, politisk vedtatte satsingsområder i samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid mellom Sørfold kommune og Nordland Fylkeskommune. Enkelte tiltak har også sin bakgrunn i nylig kartlegging av Sørfold kommunes oppfyllelse av artiklene i FN`s Barnekonvensjon om barn/ unges rettigheter til god omsorg, rett til medbestemmelse, behov for særskilt vern og støtte, m.v. (Sluttført og innsendt til Fylkesmannen i Nordland 30.10.15.) Vurdering Tiltaksplan for 2016 er ikke en samla tiltaksplan for alt forebyggende og helsefremmende arbeid for barn og unge i Sørfold, men skal framheve noen områder som krever spesiell innsats og som har stor betydning for barn/ unges helse og livskvalitet. De foreslåtte tiltakene er utarbeidet av et tverrfaglig team med fagkompetanse på barn/ unge og har fått tlslutning fra styrerne i barnehagene og rektorer. I tillegg er tiltakene drøftet med representanter for Sørfold ungdomsråd, og hvor de også har kommet med nye forslag. En politisk vedtatt tiltaksplan vil være et politisk styringsverktøy med av til gjennomføring. I tillegg gir den et signal om forventninger til foresatte, lag/ foreninger og andre. Sørfold kommune har jevnt over svært god kvalitet i arbeid for barn/ unge, men på noen områder ser vi behov for kompetanseheving, rolleavklaring og krav til økt tverrfaglig samarbeid. Dette er dokumentert og avdekket bl.a. gjennom den anonyme spørreundersøkelsen til ungdom (Ungdata 2014) og anonym spørreundersøkelse til ansatte i Sørfold kommune (Vårres Unga, Vårres framtid, oktober 2015). Med bakgrunn i tverrfaglig enighet om tiltaksforslagene legges derfor planen fram for politisk behandling. Sørfold kommune Arkiv: U60 Arkivsaksnr: 2015/1141-3 Saksbehandler: Anne Buvik Saksfremlegg Utvalg Kommunestyret Utvalgssak 118/2015 Møtedato 17.12.2015 Bevilling for salg og skjenking av alkoholholdig drikk Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar forlengelse av eksisterende bevilling fram til første møte i kommunestyret etter nyttår for følgende salgs/skjenkesteder: Coop Nordland, avd Prix, Straumen, Strøksnes Handel A/S og Lira’s Butikk Mørvikbotn og Kobbelv Vertshusdrift AS. Saksopplysninger Gitte bevillinger for salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol går ut 31.12.2015. Det samme gjelder skjenkebevilling for Kobbelv Vertshusdrift A/S. Søknader fra bevillingshaverne om fornying av bevillingene er begynt å komme inn. Før behandling må disse sendes til Skatt nord og Politiet for uttalelse. Søknadene vil da kunne behandles i første kommunestyremøte etter nyttår. Vurdering For å unngå at bevillingshaverne ikke har bevilling for å selge/skjenke alkoholholdig drikk etter nyttår, foreslås det at gjeldende bevilling forlenges fram til første kommunestyremøte etter nyttår. Sørfold kommune Arkiv: 18452013001 Arkivsaksnr: 2013/257-31 Saksbehandler: Eirik Stendal Saksfremlegg Utvalg Kommunestyret Utvalgssak 119/2015 Møtedato 17.12.2015 Samtykke til privat ekspropriasjon av Andkilmarka deponi PLANID 18452013001 Vedlegg 1 Anmodning om ekspropriasjon til gjennomføring av detaljregulering for Andkilmarka deponi 2 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Elkem AS 3 Andkilmarka deponi - invitasjon til avtaleløsning 4 Plankart revidert 5 Bestemmelser revidert Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 16-2 tredje ledd og oreigningslovas §§ 2 og 11 gis det samtykke til å igangsette ekspropriasjon med hjemmel i Detaljregulering for Andkilmarka deponi PLANID 18452013001 for de berørte eiendommer. Saksopplysninger Elkem Salten AS anmodet i brev av 25.11.2015 om at Sørfold kommune igangsetter privat ekspropriasjon for gjennomføring av Detaljregulering for Andkilmarka deponi PLANID 18452013001. Jf Vedlegg Generelt Ekspropriasjon er tvangsavståelse av fast eiendom mot erstatning, jfr. pbl. § 16. En ekspropriasjonssak faller i to etapper. Først må det avgjøres om ekspropriasjon kan komme på tale, om det kan gis samtykke til ekspropriasjon. Dernest skal ekspropriasjonserstatningen fastsettes. Disse to avgjørelser har ulik karakter og de hører i Norsk rett under to forskjellige slags myndigheter. Forvaltningsmyndigheten bestemmer om ekspropriasjon kan skje, og en skjønnsinstitusjon fastsetter erstatningen i ettertid. Når det søkes om samtykke til privat ekspropriasjon etter pbl. § 16-2 vil Sørfold kommune kun være inne som forvaltningsmyndighet. Sørfold kommune er ikke part i saken og vil ikke kunne belastes økonomisk. Det er ekspropriaten/utbygger som må begjære skjønn for fastsetting av erstatningen, søke om forhåndstiltredelse hos Fylkesmannen, dekke grunneiernes erstatninger for avstått grunn og saksomkostninger både i forvaltningssaken og i skjønnet. Om det skal gis samtykke til ekspropriasjon i det enkelte tilfellet eller ikke, løser seg opp i to spørsmål. For det første må det tas standpunkt til om det overhodet er rettslig adgang til ekspropriasjon. Og hovedspørsmålet da blir om det formål eller det tiltak som ekspropriasjon skal skje til fordel for, er blant dem som i lovgivningen er gitt ekspropriasjonsrett. For det annet må vurderes om det i det konkrete tilfellet er tilstrekkelig grunn til å bruke den ekspropriasjonsadgang loven har gitt. Dette er et praktisk-politisk hensiktmessighetsspørsmål. Det er ikke gitt egne regler om saksbehandlingen ved privat ekspropriasjon i plan- og bygningsloven. En må derfor anvende de reglene i forvaltningsloven og oreigningsloven som passer. Grunneier vil ha krav på varsel etter oreigningsloven § 12 annet ledd og vil ha rett til å komme med sine merknader. Kommunen har en plikt til å se til at vedtaket er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, og kan kreve ytterligere utredninger før vedtaket treffes. Kravene i oreigningsloven § 2 annet ledd gjelder for vurderingen, men det kan tas hensyn til at ekspropriasjonen vil være i samsvar med bindende planer. Bakgrunn Kommunestyret vedtok 19.06.2014 sak 59/2014 ny detaljplan for Andkilmarka deponi der ett av formålene med nyregulering var å «… gi grunnlag for ekspropriasjon dersom det ikke oppnås enighet med grunneierne». Se bl.a. detaljplanens pkt. 1. Hjemmel for ekspropriasjon: Etter plan- og bygningsloven § 16-2 kan kommunestyret foreta ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan. Hjemmelsgrunnlaget for dette fremkommer av lovens § 16-2, som lyder «§ 16-2 Ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan Kommunestyret kan foreta ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan. Kommunestyrets adgang til å foreta ekspropriasjon i medhold av reguleringsplan bortfaller dersom ikke kommunestyrets vedtak om ekspropriasjon er gjort innen 10 år etter at planen er kunngjort etter § 12-12 fjerde og femte ledd. […] Før kommunestyret gjør vedtak om ekspropriasjon etter første ledd og om å søke samtykke til ekspropriasjon etter tredje ledd, skal saken være best mulig klarlagt, og de som inngrepet er rettet mot, skal ha hatt mulighet til å uttale seg. Oreigningslova §§ 12 og 28 gjelder tilsvarende. § 12 første ledd andre punktum gjelder ikke.» Saksgangen Berørte grunneiere er blitt varslet om mulig ekspropriasjon i brev av 01.12.2015 og eventuelle merknader her vil bli ettersendt. Elkem Salten har en rekke ganger tilbudt seg å forhandle frem en privat avtale for grunnavståelse uten atdette har ført frem. Ekspropriasjonens omfang Gjelder alt areal som omfattes av Detaljregulering for Andkilmarka deponi PLANID 18452013001 Berørte grunneiere er Anne Lise Helland (repr. ved Ole Helland) gnr/Bnr 48/16 og Oddvar Karlsen gnr/brn 48/1. Det er tale om ekspropriasjon til eie og ekspropriasjon av rettigheter. Grunnlaget for inngrepet Inngrepet skal utføres i samsvar med reguleringsplan, og hjemmel for ekspropriasjon følger av plan- og bygningsloven § 16-2. tredje ledd. Gjeldendende plan er regulert til deponiområde. Manglende utenrettslig enighet forhindrer utbygging i henhold til reguleringsplanen. Ekspropriasjon er således nødvendig for å realisere planens formål. Nødvendigheten og avveining av partenes interesser er gjort i reguleringsprosessen. Vilkårene i oreigningsloven § 2 annet ledd er oppfylt, da tiltaket er «meir til gagn enn skade», se mer om dette under punkt 7 nedenfor. Berørt grunneiers innvendinger Fristen for merknader er ikke gått ut, disse vil evt. bli ettersendt kommunestyret. Men som nevnt tidligere er partene ikke lyktes å komme til enighet. Vurdering: Spørsmål knyttet til økonomisk oppgjør mellom partene vil bli løst ved ekspropriasjonsskjønn. Det må imidlertid legge til grunn at grunneier som avstår grunn ved ekspropriasjon blir holdt skadesløs i økonomisk forstand, jf. Grunnloven § 105 hvis krav til full erstatning er nærmere fastsatt ved vederlagsloven av 1984. Oreigningsloven oppstiller krav til at ekspropriasjon må være nødvendig, og at det må foreligge interesseovervekt til fordel for ekspropriasjon, og at det må være klart at en slik interesseovervekt foreligger. I rettspraksis er det lagt til grunn at en gyldig og bindende reguleringsplan som utgangspunkt innebærer en avveining i samsvar med regelen i oreigningsloven § 2. I dommen inntatt i Rt. 1998 s. 416 (Namsos) uttalte Høyesteretts flertall at «…det normalt ikke er plass for en selvstendig vurdering av inngrepets nødvendighet og forholdsmessighet fordi slike vurderinger er foretatt i forbindelse med vedtakelse av den plan det eksproprieres etter.» Rådmannen er av den oppfatning at plan- og bygningslovens materielle vilkår er oppfylt, at eiendomsavståelse er nødvendig, og at det ikke er tvilsomt at det offentiges interesse i å realisere reguleringsplanen må veie tyngre enn den ulempene grunneier påføres ved avståelsen. Konklusjon På bakgrunn av ovenstående anbefales det at det gis samtykke til ekspropriasjon for gjennomføring av Detaljregulering for Andkilmarka deponi PLANID 18452013001 Sørfold kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2015/565-9 Saksbehandler: Kjellaug Bendiksen Saksfremlegg Utvalg Driftsutvalget Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 29/2015 168/2015 120/2015 Møtedato 24.11.2015 26.11.2015 17.12.2015 Betalingssatser - gebyrer 2016 Rådmannens innstilling Foreldrebetaling barnehageplass økes til kr 2.655,-. Skolefritidsordning – betalingssatsene økes med 2,9 %. Kultur- og musikkskole økes med 2,9 %. Distriktsmusikertjenester – økes med 2,9%. Vaktmestertjenester og salg av varer og tjenester innenfor veier og gater økes med 5 %. Husleie for Rådhus, Røsvik samfunnshus, Bakeriet og kommunale boliger økes med 2,5 %. Brukerbetalinger for tjenester levert fra omsorgsenheten økes med 2,9 %. Betalingssatsene økes med virkning fra 01.01.2016. Saksprotokoll i Driftsutvalget - 24.11.2015 Behandling Det ble ikke fremmet endringsforslag ift rådmannens innstilling. Vedtak Foreldrebetaling barnehageplass økes til kr 2.655,-. Skolefritidsordning – betalingssatsene økes med 2,9 %. Kultur- og musikkskole økes med 2,9 %. Distriktsmusikertjenester – økes med 2,9%. Vaktmestertjenester og salg av varer og tjenester innenfor veier og gater økes med 5 %. Husleie for Rådhus, Røsvik samfunnshus, Bakeriet og kommunale boliger økes med 2,5 %. Brukerbetalinger for tjenester levert fra omsorgsenheten økes med 2,9 %. Betalingssatsene økes med virkning fra 01.01.2016. Enstemmig vedtatt Saksprotokoll i Formannskap - 26.11.2015 Behandling Det fremom ingen endringsforslag. Vedtak Foreldrebetaling barnehageplass økes til kr 2.655,-. Skolefritidsordning – betalingssatsene økes med 2,9 %. Kultur- og musikkskole økes med 2,9 %. Distriktsmusikertjenester – økes med 2,9%. Vaktmestertjenester og salg av varer og tjenester innenfor veier og gater økes med 5 %. Husleie for Rådhus, Røsvik samfunnshus, Bakeriet og kommunale boliger økes med 2,5 %. Brukerbetalinger for tjenester levert fra omsorgsenheten økes med 2,9 %. Betalingssatsene økes med virkning fra 01.01.2016. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Saksopplysninger I forbindelse med vedtak om budsjett 2016 må det vedtas eventuelle økninger av betalingssatser/gebyr for Sørfold kommune. I statsbudsjettet for 2016 er lønns- og prisvekst beregnet til å være 2,9 %. Dette er lagt til grunn i utarbeidelsen av betalingsøkningen, men det er også tatt hensyn til den lokale kostnadsveksten. Når det gjelder fastsettelse av husleieøkningen er det konsumprisindeksen som skal legges til grunn og utgjør en økning på 2,8 %. Barnehageplass foreldrebetaling. Regjeringen foreslår å videreføre maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehage på samme reelle nivå som i 2015. Maksimalprisen for en heltidsplass blir da 2 655 kroner per måned og 29 205 kroner per år. Fra 1. august 2015 har alle 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt, rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Ordningen gjelder for familier eller husholdninger som har en samlet inntekt på mindre enn kr 405 000. Regjeringen begrunner dette med; Gode barnehager bidrar til at barn får en god start i livet, og vi ønsker at alle skal ha tilgang til trygge barnehageplasser av høy kvalitet. Vi vet at for noen foreldre er prisen en grunn til at de velger å ikke ha barna sine i barnehagen. Med gratis kjernetid for alle 4-og 5- åringer vil flere av de som trenger barnehagen mest, få mulighet til å benytte seg av tilbudet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Ordningen med 50 % søskenmoderasjon videreføres. Skolefritidsordning. Ved fastsettelse av foreldrebetalingen av skolefritidsordningen kan kommunen benytte selvkost, dette har ikke vært praksis i Sørfold og legges ikke til grunn for budsjett 2016. SFO 2015 2016 0-12 timer kr 976 pr mnd kr 1.004 pr mnd Over 12 timer kr 1.755 pr mnd kr 1.806 pr mnd Utvidet bruk i ferier kr 25 pr time kr 26 pr time Kultur- og musikkskole. Økes med 2,9 %. Søskenmoderasjon på 50 % videreføres. Kulturskolen 2015 2016 Vår kr 1.059 kr 1.090 50 % moderasjon for Høst kr 917 kr 944 opplæring i mere enn 1 instrument Grupper/dans / krativt verksted Ingen søskenmoderasjon Vår kr 535 kr 551 Høst kr 462 kr 475 Vår kr 1.432 kr 1.474 Høst kr 1.245 kr 1.281 kr 150 materialkostnad Voksne Distriktsmusikertjenester. Distriktsmusikertjenester 2015 2016 Sørfold Lag og foreninger kr 200 pr time kr 205 pr time Inntil 10 timer kr 2.000 pr musiker kr 2.058 pr musiker Over 10 timer kr 200 pr time kr 205 pr time Inntil 10 timer kr 4.200 pr musiker kr 4.322 pr musiker Over 10 timer kr 420 pr time kr 432 pr time kr 4.200 pr musiker kr 4.322 pr musiker Privatpersoner Pr oppdrag Bedrifter Pr oppdrag Utenfor Sørfold Alle typer oppdrag Inntil 10 timer Pr oppdrag Over 10 timer kr 420 pr time kr 432 pr time Øvrige oppdrag Høyere tariff Avgjøres pr oppdrag I tillegg betaler oppdragsgiver reise og opphold, samt tariffbestemte tillegg for særskilte høytidsog helgedager. Tillegg for vanlige helger er innbakt i timeprisen. Vaktmestertjenester og salg av varer og tjenester innenfor veier og gater økes med 5 %. Denne økningen er større enn statsbudsjettets føringer. Bakgrunn for økningen er den reelle lønns- og prisveksten. Husleie for Rådhussalen, Røsvik samfunnshus, Bakeriet og kommunale boliger økes i tråd med konsumprisindeksen 2,5 %. Brukerbetalinger for tjenester levert fra omsorgsenheten. Egenandelen for betaling av praktisk bistand og opplæring (hjemmehjelp) skal ikke overskride kommunens egne utgifter til angjeldende tjeneste (selvkost). Selvkost beregnes til en gjennomsnittlig timelønn inkl sosiale utgifter, samt administrasjonskostnader (10 % av timelønn inkl sosiale utgifter) for den tjenesten som utføres. Hjemmehjelp 2015 2016 Under 2 G kr 175 pr mnd kr 180 pr time 2-3G kr 95 pr time kr 98 pr time 3-4G kr 110 pr time kr 113 pr time 4-5G kr 160 pr time kr 165 pr time Over 5 G kr 180 pr time kr 185 pr time kr 75 pr måltid kr 77 pr måltid Måltid 1/1 Middag 1/2 Middag Tilbys ikke Tørrmat kr 35 pr måltid kr 36 pr måltid Grøt kr 35 pr måltid kr 36 pr måltid Alle måltider kr 3.110 pr mnd kr 3.200 pr mnd Hjemmeboende Alle måltider kr 103 pr dag kr 106 pr dag Innstallasjon kr 300 pr mnd kr 309 pr mnd Leie kr 100 pr mnd kr 103 pr mnd Kjøp Innkjøpspris - Kjøpes av bruker selv Leie kr 50 pr år kr 51 pr år Tidligere kjøpt av kommunen Middag kr 55 pr måltid kr 57 pr måltid Kaffe kr 10 kr 10 Hjemmeboende Trygghetsalarm Nøkkelboks Miljøtjenesten Utgpkt. Selvkost Sørfold kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2015/565-8 Saksbehandler: Kjellaug Bendiksen Saksfremlegg Utvalg Plan- og ressursutvalget Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 62/2015 169/2015 121/2015 Betalingssatser - gebyrer kommunalteknisk område 2016 Vedlegg 1 Prisliste Iris Salten iks 2016 Rådmannens innstilling Vannavgiften økes med 0 %. Avløps-/kloakkavgiften økes med 0 %. Slamavgiften økes med 0 %. Feieavgiften økes med 0 %. Renovasjonsavgiften økes med 3,5 %. Kommunalt tillegg til renovasjon/miljøavgift økes med 0 %. Gebyr for bygg-/plan-/oppmålingssaker økes med 2,9 %. Saksprotokoll i Plan- og ressursutvalget - 25.11.2015 Behandling: Det fremkom ingen merknader. Vedtak: Rådmannens innstilling Vannavgiften økes med 0 %. Avløps-/kloakkavgiften økes med 0 %. Slamavgiften økes med 0 %. Møtedato 25.11.2015 26.11.2015 17.12.2015 Feieavgiften økes med 0 %. Renovasjonsavgiften økes med 3,5 %. Kommunalt tillegg til renovasjon/miljøavgift økes med 0 %. Gebyr for bygg-/plan-/oppmålingssaker økes med 2,9 %. Enstemmig vedtatt. Saksprotokoll i Formannskap - 26.11.2015 Behandling Orientering fra kommunalsjef teknisk/næring: Det blir endring når det gjelder jordlovsbehandling etter jordloven § 12. Tidligere var kostnadene 1000 kr, økning til kr. 2000. Konsesjonsbehandling deles opp i lite ressurskrevende kr 2500 og ressurskrevende kr 5000. Vedtak Vannavgiften økes med 0 %. Avløps-/kloakkavgiften økes med 0 %. Slamavgiften økes med 0 %. Feieavgiften økes med 0 %. Renovasjonsavgiften økes med 3,5 %. Kommunalt tillegg til renovasjon/miljøavgift økes med 0 %. Gebyr for bygg-/plan-/oppmålingssaker økes med 2,9 %. Tilføyelser fra kommunalsjef teknisk/næring: Det blir endring når det gjelder jordlovsbehandling etter jordloven § 12. Tidligere var kostnadene 1000 kr, økning til kr. 2000. Konsesjonsbehandling deles opp i lite ressurskrevende kr 2500 og ressurskrevende kr 5000. Rådmannens innstilling med tilføyelser fra kommunalsjef teknisk/næring enstemmig vedtatt. Saksopplysninger I forbindelse med vedtak om budsjett 2016 må det vedtas eventuelle økninger av betalingssatser/ gebyrer for Sørfold kommune. GEBYR KNYTET MOT SELVKOSTBEREGNING. Definisjon av selvkost; Den merkostnaden kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Selvkost brukes til fastsettelse av betalingssatser på følgende områder: Vann – Avløp – Slam – Renovasjon – Feiing – Byggesak – Oppmåling – SFO. Kommunen kan subsidiere betalingssatsen på alle områdene unntatt renovasjon og slam. Avgiften på disse to områdene beregnes etter selvkost. SELVKOSTRAPPORT VANN FUNKSJON 340 PRODUKSJON AV VANN FUNKSJON 345 DISTRIBUSJON AV VANN SØRFOLD KOMMUNE B 2016 B 2015 R 2014 KJERNEPRODUKTER 1 862 000 1 766 000 1 833 422 140 000 140 000 141 428 127 000 223 000 126 709 666 000 666 000 677 579 SUM KOSTNADER 2 795 000 2 795 000 2 779 138 BRUKERBETALING -2 795 000 -2 795 000 -2 943 528 0 0 -164 390 B 2016 B 2015 DIREKTE DRIFTSUTGIFTER INDIREKTE KOSTNADER KALK. RENTE/80 % AV ANL. 1,52 % KALK. AVSKRIVNINGER OVERSKUDD-/UNDERSKUDD SELVKOSTRAPPORT AVLØP F. 350 AVLØPSRENSING F. 353 AVLØPSNETT/INNS. AV AVLØPSVANN SØRFOLD KOMMUNE R 2014 KJERNEPRODUKTER DIREKTE DRIFTSUTGIFTER 1 087 000 971 000 INDIREKTE KOSTNADER 1 302 607 29 000 KALK. RENTE/20 % AV ANLEGGENE 1,52 % 32 000 58 000 31 677 141 000 137 000 140 621 1 474 SUM KOSTNADER 1 260 000 1 195 000 BRUKERBETALING -1 260 000 -1 260 000 -1 335 146 0 -65 000 139 759 KALKULATORISKE AVSKRIVNINGER 905 BRUK AV FOND - AVLØPSFOND 0 OVERSKUDD-/UNDERSKUDD SELVKOSTRAPPORT SLAM FUNKSJON 354 SLAM SØRFOLD KOMMUNE R 2014 B 2015 R 2014 KJERNEPRODUKTER DIREKTE DRIFTSUTGIFTER 635 000 635 000 586 662 SUM KOSTNADER 635 000 635 000 BRUKERBETALING -635 000 -635 000 -450 661 0 0 136 001 0 0 100 % 77 % INDIREKTE KOSTNADER KALKULATORISK RENTE 3,71 % KALKULATORISKE AVSKRIVNINGER OVERSKUDD-/UNDERSKUDD Bruk av fond 100 % 586 662 Ikke beregnet Tilleggsytelser og støttefunksjoner Gebyr for bygg-/plan-/oppmålingssaker økes i tråd med statsbudsjettets føringer, 2,9 %. Renovasjonsavgiften fastsettes av representantskapet i IRIS og innstillingen er i tråd med deres vedtak. Feieavgiften fastsettes av styret i Salten Brann og innstillingen er i tråd med deres vedtak. Kostnaden innen feierområdet finansierer den feier- og tilsynstjenesten som faktisk utføres. Gebyrregulativ Teknisk/Næring vil bli ettersendt. Vurdering Sørfold kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2015/565-10 Saksbehandler: Kjellaug Bendiksen Saksfremlegg Utvalg Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 172/2015 122/2015 Møtedato 26.11.2015 17.12.2015 Budsjett 2016 - Økonomiplan 2016 - 2019 Vedlegg 1 Rådmannens forslag til budsjett 2016 økonompplan 2016-2019 Rådmannens innstilling Budsjett 2016 og Økonomiplan 2016-2019 vedtas med følgende presiseringer: 1. Netto driftsutgifter til hver enhet vedtas som rammebevilgning (fremlagt konsekvensjustert budsjett pluss aktivitetsendring/tiltak). Enhetenes aktivitetsnivå må holdes innenfor gitte rammer. 2. Ved beregning av forskuddstrekk og forskuddsskatt for 2016 benyttes høyeste tillatte skattesats slik det vedtas av Stortinget. 3. Kirkelig Fellesråds budsjett for 2016 tas til etterretning. Sørfold kommunes bevilgning fastsettes til kr 3.414.000. 4. Investeringsplan for 2016-2019 vedtas. 5. Opptak av nye lån i 2016 kr 7.242.000. 6. For eiendomsskatteåret 2016 skal det skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk, jfr eiendomsskatteloven (esktl) § 3 første ledd bokstav c. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for 2016 er 7 promille, jfr esktl. § første ledd. Utskriving av eiendomsskatt for 2016 er basert på takster fastsatt ved alminnelig taksering 2015. Dersom Stortinget vedtar høyere sats skal den gjelde. Eiendomsskatten skrives ut i 2 terminer, jfr. eskt. § 25 første ledd. Forfall settes til 30.03 og 30.09. Saksprotokoll i Formannskap - 26.11.2015 Behandling Det fremkom ingen endringsforslag. Vedtak Budsjett 2016 og Økonomiplan 2016-2019 vedtas med følgende presiseringer: 7. Netto driftsutgifter til hver enhet vedtas som rammebevilgning (fremlagt konsekvensjustert budsjett pluss aktivitetsendring/tiltak). Enhetenes aktivitetsnivå må holdes innenfor gitte rammer. 8. Ved beregning av forskuddstrekk og forskuddsskatt for 2016 benyttes høyeste tillatte skattesats slik det vedtas av Stortinget. 9. Kirkelig Fellesråds budsjett for 2016 tas til etterretning. Sørfold kommunes bevilgning fastsettes til kr 3.414.000. 10. Investeringsplan for 2016-2019 vedtas. 11. Opptak av nye lån i 2016 kr 7.242.000. 12. For eiendomsskatteåret 2016 skal det skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk, jfr eiendomsskatteloven (esktl) § 3 første ledd bokstav c. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for 2016 er 7 promille, jfr esktl. § første ledd. Utskriving av eiendomsskatt for 2016 er basert på takster fastsatt ved alminnelig taksering 2015. Dersom Stortinget vedtar høyere sats skal den gjelde. Eiendomsskatten skrives ut i 2 terminer, jfr. eskt. § 25 første ledd. Forfall settes til 30.03 og 30.09. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Saksopplysninger DRIFTSBUDSJETT. Sørfold kommunes driftsinntekter/frie inntekter til fordeling til virksomhetene består av følgende inntekter: skatt på formue og inntekt, naturressursskatt, rammetilskudd, eiendomsskatt, salg av konsesjonskraft og diverse kompensasjonstilskudd knyttet mot tidligere investeringer. Salg av konsesjonskraft for 2016 er gjennomført og prisen er betydelig lavere enn for 2015. Inntektene som er lagt til grunn ved utarbeidelse av tallbudsjett 2016 må derfor korrigeres. ENHETENES DRIFTSBUDSJETT. Utgangspunkt for enhetenes budsjettarbeid 2016 er videreføring av drift 2015-vedtatt budsjett, korrigert for endringer knyttet til politiske vedtak samt driftsmessige endringer som følge av endret brukerbehov. Detaljerte kommentarer fremgår av enhetenes kommentarer. INVESTERINGSBUDSJETT. Sørfold kommune har hatt store investeringer de senere år. Som en ser av økonomiplanen vil investeringsvolumet øke i 2017 og utover. Låneopptak til omsorgsboliger skal i utgangspunktet være selvfinansierende, forutsatt at alle boligene er utleid. Problemer med bassenget på Straumen og kostnader stipulert til 3,3 mill kroner har medført store endringer av allerede vedtatt budsjett. I tillegg er Røsvik skole – rehabilitering paviljong på kr 575.000 innarbeid. På bakgrunn av dette er det foretatt strenge prioriteringer når investeringsbudsjettet for 2016 er satt opp. Vurdering PS 123/2015 Spørretimen
© Copyright 2024