Lesing mot skriftlig eksamen i norsk Vg3
Program for betre gjennomføring 2015
Margunn Mossige
Plan og utprøving Ingeborg Margrete Berge
Innhald
§ Lesing på eksamen i norsk
§ Baklengs planlegging
§ Plan og gjennomføring av eit undervisningsopplegg frå Vg3
påbygg
2
Eksamen i norsk, skriving, men også:
§ Å lese oppgåvetekst og kommentar
§ Å lese hjelpemiddel
§ Å lese tekstvedlegg
3
Vurderingsskjema udir.no
§ Oppbygging
§ Språk, formelle ferdigheiter
§ Forståing og bruk av vedlagde
tekstar
§ Forståing av språk og kultur
§ Hovudinntrykk
4
5
Baklengs planlegging
1. Tydelege mål
§ Å kunne ta hand om eiga læring
§ Kjenneteikn på godt resultat
2. Etter lesing:
§
§
Vurdering i samsvar med måla
Eigenvurdering
3. Under lesing
§
Strategiar
§ Før lesing
Wiggins & McTighe, 2005 i Fjørtoft, H. (2009)
Effektiv planlegging og vurdering. Bergen:
Fagbokforlaget/ LNU
6
Modell: Kristine G. Skjæveland
Undervisningsopplegget
7
Eit undervisningsopplegg med fokus på
lesing av tekstvedlegga
§ Målretting: Å gi oppgåva i det ein begynner med eit tema
§ Modellering: Å vise korleis tekstar kan lesast målretta og
selektivt, og arbeide saman om det
§ Sjølvstendig bruk: Skrivedag
§ Vurdering av prosess – eleven sjølv
8
Denne oppgåva rammar inn ein
undervisningsperiode om romantikken
Form
Innhald
Tre
tekstar
Romantiske
trekk
§ Et eksempel
Oversiktleg
HM v12
9
Fagspråk
Struktur?
10
Innleiing
Innleiing om romantikken
Tekst 1 – form, innhald og
romantiske trekk
Tekst 1 - form og innhald
Tekst 2 – form, innhald og
romantiske trekk
Tekst 2 - form og innhald
Tekst 1 – form, innhald og
romantiske trekk
Tekst 3 - form og innhald
Samanlikne tekstane – form
innhald og romantiske trekk
Samanlikne tekstane og
peik på romantiske trekk
Aktivisering av bakgrunnskunnskap
ARBEID MED SENTRALE ORD
Begrep
Romantikk
Nasjonalromantikk
Intuisjon
Idyll/idyllisere
Kjetter/kjettersk
Utopi
Gotisk
Eksotisk
Radikal
11
Kjenner
Kjenner
ikkje
Forklaring med egne ord
Introduksjon om romantikken
§ Sentrale sider ved romantikken: Presentasjon av lærer ved
bruk av PowerPoint
§ Elevene øver på notatteknikk
§ Skriftleg oppsummering i skrivemalar
12
SKRIVEMAL TIL OPPSUMMERANDE TEKST 1
Tema: Europeisk romantikk
På bakgrunn av gjennomgang av PP om perioden skal du nå oppsummere i eIn
samanhengande tekst det du har lært i dag. Skriv ca 200 ord.
Romantikken var ein kulturepoke frå _________ til _________. Han braut med mange
av ideane frå perioden før, __________________, når det gjeld
_____________ og ______________. Ordet romantikk kjem frå____________
og kan m.a. bety___________________.
[avsnitt]
Det er spesielt tre forhold som er nye under romantikken. For det første_______ , for
det andre og for det tredje______________.
[Her utdjuper du sjølv dei tre områda.]
SKRIVEMAL TIL OPPSUMMERANDE TEKST 2
I romantikken blei særleg tre grupper idylliserte. Det gjaldt ______ ,
________ og ________. Med idyllisering meiner vi ______________. Når
det gjeld den første gruppa, var årsaka til idylliseringa at
________________. Denne idylliseringa førte til at
___________________________. (Ta så for deg dei to andre gruppe på
tilsvarande måte).
Romantikken hadde eit særleg syn på kunstnarane og på kunsten si
rolle. (Utdjup synet på kunstnaren og kunsten).
Som ei oppsummering til slutt kan vi seie at ________
(samle «funna» dine her).
Oppsummering
– i kolonnenotatet brukt i starten
Begrep
Romantikk
Kjenner ikkje
Forklaring med eigne ord
-
Når kunsten blir styrt av følelser
mer enn fornuft.
Er en følelse
Kjærlighet
Nasjonalromantikk
-
Kjærlighet til landet
Nasjonalfølelse
Intuisjon
-
Tanker og følelser om noe ...
Magefølelse
Kvinnelig intuisjon?
osv
15
Kjenner
Arbeid med tekstane
«Unge Werthers lidelser»
Bakgrunnskunnskap: Kva veit vi nå om perioden?
Filmklipp om Goethe, lese om Goethe og «Unge Werthers
lidelser».
---------------------------------------------------------------------------Gå til teksten:
BISON
+ Årstal, forfattar, kjelde
og andre opplysningar
Kva veit vi før vi begynner å lese?
16
Arbeid med tekstane
«Unge Werthers lidelser»
Lese med briller (selektiv lesing)
– finne ut kva briller
Her får elevane hjelp:
a. Skildringar av henne
b. Hans kjensler
17
Etter lesing
§ A: Skildre henne
§ B: Lyttar og finn ut korleis denne skildringa passar med det
romantiske kvinnesynet – begge skriv
§ B: Skildre kjenslene hans
§ A: Lyttar og finn ut korleis desse kjenslene passar med korleis
ein såg på kunstnaren i romantikken – begge skriv
§ Etterpå: Kva handlar teksten om? Kva er temaet?
18
19
Etter lesing – oppsummere i kolonnenotat
Romantiske
trekk
INNHALD Motiv
Tema
FORM
Sjanger
Språklege
verkemiddel
20
Leite i læreboka etter meir
om kvinnesyn, kjensler og
om kunstnaren i
romantikken.
Bernhard Herre: «Seterpiken og jegeren»
FØR: Overskrift, sjanger, årstall, ordforklaringar –
Kva kan vi vente oss?
LESE MED BRILLER
a. Seterjenta / ho
b. Han: Jeger/ forteljar, stut, ulv - det maskuline
c. Naturen
§ Presentere i grupper på same måte som ”Unge
Werther”
21
22
Etter lesing – oppsummere i kolonnenotat
Romantiske trekk
INNHALD Motiv
Tema
FORM
Sjanger
Språklege
verkemiddel
23
Litt meir støtte inn i
teksten? Ord?
-
24
Salighet
Forente
Purpurstrøm
Jomfrubelte
...
Deretter: Han/ho?
Det første håndtrykk
Seterpiken og jegeren
25
Unge Werthers
lidelser
Felles oppsummering?
26
Likheiter
Innhald:
Han/ho
Synsvinkel hos han
Ho er eit objekt, idyllisert
Handlar om kjensler
Lengt - avstand
Form:
Biletrikt språk (purpurstrøm, brent meg, rammet av lynet..)
Ulikheiter
Ho er i ulik grad skildra i dei tre tekstane
Kjenslestyrke, frå stormande kjensler til avstandsbeundring
Natur er med i forskjellig grad
Form: Sjanger : Dikt, dagbok, forteljing ->
Romantiske
trekk
Kjensler – lengt, forelsking, smerte
Idyll – kvinne, natur, enkle liv
Biletrikt språk
Diktaren som sjåar?
Struktur
Innleiing
Tekst 1 – form,
innhald og
romantiske trekk
Tekst 1 - form og
innhald
Om romantikken
Presentasjon av
tekstane
Tekst 2 – form,
innhald og
romantiske trekk
Tekst 2 - form og
innhald
Likheiter
Tekst 1 – form,
innhald og
romantiske trekk
Tekst 3 - form og
innhald
Ulikheiter
Samanlikne
tekstane og peike
på romantiske
trekk
Romantiske trekk
Samanlikne
tekstane – form
innhald og
romantiske trekk
27
Innleiing om
romantikken
Strukturforslag frå salen 19.11.2015
§ Det er ikkje nødvendig å skrive
like mykje om alle tekstane:
§ Derfor: Velje ein av tekstane
(som ein liker) skrive mest om
den, og flette inn trekk og
innhald frå dei to andre.
28
§ Skrive om form
§ Skrive om innhald
§ Romantiske trekk
Frå modellering til sjølvstendig bruk
§ Metasamtalen – medan ein jobbar
å lese oppgåvetekst
å bruke kjelder
målretting
selektiv lesing (briller)
Kva briller skal en bruke på disse tekstane? Ein realistisk tekst? Naturalistisk?
Nyromatisk? Modernistisk? En reklametekst?
§ Korleis bruke kjelder til å finne ut kva briller ein skal ta fram?
§ Om strukturering av teksten…
§
§
§
§
29
Om
Om
Om
Om
§
Vurdere seg sjølv – til læraren
30
God undervegsvurdering
§ Før skrivinga:
§
§
§
§
Tydelege mål
Bryte ned kompetansemål
Vise modellar, vise eksempeltekstar
Kriterium for måloppnåing
(Hattie & Timperley,2007)
31
For andre fag
§ Målretting: Bruke lesinga til eit bestemt formål som ein
kjenner til når ein begynner
§ Selektivt: Søke etter bestemt informasjon, velje ut
§ Kombinere opplysningar frå fleire tekstar
§ Naturfag:
§ drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på
praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra
ulike kilder
§ undersøke en global interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål
og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i
debattinnlegg
§ Samfunnsfag:
§ formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive
ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert
kjeldetilfang og kjeldetilvisingar
32
Andre undervisningseksempel
•
•
Målretta lesing:
Innramming av undervisning med skriveoppgave:Gjer greie for
språksynet til Ivar Aasen og Knud Knudsen, og samanlikn språksituasjonen på
1800-talet med språkdebatten i dag (Karoline Simonsen, Kongsberg vgs.)
§ Selektiv lesing:
§ Rollekort nettsidene til Lesesenteret nettsider
§ I russiskundervisning på vidaregåande
§ I norskundervisning på 10 trinn
§ I historieundervisning for vaksne innvandrarar
33