1. No category

I
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
ER DE KLAR OVER
at vi når langt og får
folk 1 hele landet i tale?
BAR DE NOE PA HJERTET
~"
Herr Aage Gysler
Nils Juelsgt.38 l
O s l
rull: våre
.::;e3palter
32 Øre pr. mm.
Reservert plass etter avtale.
o
_. , -N-r-.-S---r--~-----------------::'--:---:-8'1:i"I,-'i','~"::':_~_~_________________....t.-_ _5._år
__
g._
_.- ,
, Av Anders Lange
Artikkel
I
n
SN
nr. 3, hvor min første artikkel stod, er det også en av P. Harsem
med undertittel «Tør hakthaverne krenke grunnloven?» Den
gjør en trist fordi erkjennelse fra begge sider blir umulig når man
ikke vil se at også Vidkun Quislings statsforfatningsideal var et
fullstendig brudd på Grunnloven. Det er vel helt unødvendig å på~
peke hvorfor?
,
Og når P. Harsem synes å være harm i sitt spørsmål t~l.vår~
nåværende makthavere, vet han jo at han selv hadde vært Vlllig til
ikke bare krenke den, men avskaffe den.
La oss i hvert fall være helt ærlig her - - Alt som bringes inn mellom de tre grunnlovgivende makter,
Kongen og hans råd, Stortinget og Høyesterett, er ikke forutsatt
og ikke ment av Grunnlovens utarbeidere og dem som vedto~ den.
Gtunnloven bygger uavviselig på en tredeling av makten og hberalismens grunnsetninger. Det vil øyeblikkelig si at Lex Thagaa,rd. er
fullkommen i strid med den. Lex Thagaard er en klar fasclstisk
oppfinnelse som matematisk fører til bransjeråd, samordningsrå~
(næringsting) , korporasjonsstat og Stortinget + Høyesterett bl
utstillingsvare. Ja, Thagaard er næringslivets di k tat o r i dagGrunnloven ble krenket allerede da man beklippet Kongens
makt i en serie framstøt mot den i siste halvdel av forrige århundre.
Og så fortsatte man krenkelsene helt inn til i dag, hvor ~ovene om
politisk sensur, statspoliti,arbeidsdirigering og retten til ~ frata
folk levebrødet er blitt de klareste symptomer på forræderIet mot
ånden i Grunnloven av 17. mai 1814 - - I dag går våre soldater i et fremmed lands uniformer, deltar i
et fremmed lands hær, står under et fremmed lands administrasjon,
akkurat som N.S.-troppene under okkupasjonen. V i som engelskvennlige og amerikansk tilbedende, liker det, ja, har ingen eller få
betenkelighater. Der e hadde heller ingen da det gjaldt tyskerne.
Dere mente et forenet Europa under tysk førerskap, v i holdt på
et under Englands, spesielt om vårt ideal Churchill kunne vært
eviglevende i England. Men begge parter, N.S. og vi, er i dag enig
om en ting, ubrytelig enig om en ting: Europa må reddes fra
Sov,jetismen.
'
.
.
Der e s idealister, de tusener av unge nordmenn som gikk til
slagmarkene i øst og gjorde tapper krigsinnsats, burde derfor få
den behandling som f. eks. Scharffenberg på et tidlig stadium etter
8. mai turde antyde, som instruktører i den norske hær. Jeg håper
jeg husker riktig. I hvert fall er det min mening, og h~ vært; ~~~
tenge.
.
"',"
y'år soldaterungdom bør møte i nest,e 19;ig!- om d~d~~ek~,
unngaes ved tilbakevenden til vepnet nøytralitet, ..,- 86: vefs1Clkltet
Riksadvokaten slik, Dagbladets
tegner Hammerlund, ser ham.
O
Hjemmefrontens
likvidasj
nsmord
Er erl(jenneIse mulig?
kreves ti.' dersøkt
I·
~:n::r:æ~:~t~:t s~r~:no:: ~:ri~~~r J:t~:el~:~;~:::ste::_
kring de erklæringer, som Ju- :~!tte Men det er ikke bare
stisdepartementet har latt of-de~e grosserer Lillelund som
fentliggjøre i forbindelse med fOi'"øker å forsvare sin bøddel«hjemmefrontens» likvidasjonsvsomhet fra okkupasjonens
mord under okkupasjonen. Det dl er. En annen morder er også
viser seg, at atskillige av de kl, met tilorde i «Ekstrabladet».
som ble drept av hjemmefron- ~
... er trist å se denne anonyme
ten har vært helt uskyldige ni ns sjelelige tilstand. Han
mennesker, og nå er det at det sk ver:
danske justisdepaJ."tement har ...':.... «Jeg kjenner flere der hver
funnet tiden inne til å sende .\ ang et slikt dementi kommer
ut offentlige erklæringer .. om ,,,..4- reagerer voldsrmt.
disse f o r h o l d . " : Selv er jeg blitt en dirrende
At denne handling fra Justis-,i)unt nerver, der reagerer krafdepartementets side, ble ille likt '~~ig - . En kan jo ikke tale med
av de danske gangsterledere og ,:~oen, en må h~lde det for seg
ildgjerningsmenn er lett forståe- ~lv. Arbeid~kolleger står uforlig. Og den fØrste som rykket ut ~~ående overfor den ellers så
var en grosserer ved navn Jens ,rt>lige mann. De spØr deltagenLillelund. Han var under okku- f1e til ens nerver og helbred,
pasjonen sjef for den beryktede ,..ten at de forstår, at de ved
«Holger Danske» gruppe, som ~n slik henvendelse er nær ved
hadde omlag 170 mord på sam- ,A. sette Ud på en krutt-tønne.
Vittigheten, I en del tåke de ut. 'Selv har jeg dessverre hatt
tale Iser til «Ekstrabladet» fO::SØ - :'}f'ere sammenstø~ med mine
ker Lillelund å dØyve både sm og:~rmeste
arbeIdskamerater,
sine medskyldiges samvittighet, :ok en dag må jeg vel forsvinne
og han tar på det skarpeste av- ',' - Fort8ette8 8ide 8 -
l
Rilisad vol(aten.
Juve - Hammar-I «våre verste
Kompaniet
lund har fornylig oppSØkt denne:
.
r!ksadv:okat Andreas AuUe for å
intervjue ham om rettsoppgjø ret, og resultatet er blitt et flere
spalters oppsett i «Dagbladet»s
lØrdagsnummer den 20. 1.
At man i et slikt intervju må
være forberedt på overraskelser,
sier seg selv. Og ganske riktig:
på avisens spØrsmål om hva som
etter 5 års rettsoppgjør fremstiller seg for riksadvokaten som
De re~tslig,eforhold \·erre
egenSkaper», svarer
«Vi er litt for raske til å si ned
settende ting om andre. Flinke
til å trekke andres moralske
egenskaper i tvil. - - Vi bruker
for sterke ord. Vi kritiserer 1 utrengsmål. - -».
Ja, tenk slik står det Virkelig
svart på hvitt i Dagbladet. Som
stammende direkte fra riksadvokatens egen munn. For raske
til å gå lØS på andre, står det. -For sterke i ordvalget!
Velvise herr riksadvokat! V'C'2"
av den elskverdighet å ten!æ
Dem om! Ikke meget, men litt!
Man kaster ikke ustraffet mr.:c't
stein nåtn'l.au sitter i ghssht',;
~p.lv_
Hvp.m f "",t,t"" l!lnn
Pl'
r~pl'
den behandling som f. eks. Scharffenberg på. et tidlig stadium etter
8. mai turde antyde, som instruktører i den norske hær. Jeg hå.per
jeg husker riktig. I hvert fall er det min mening, og h~r vært ,d~~,
tenge.Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
"
Vå~ soldaterung4om bør mø~e i, ne~~e1tri:g! - om den ikke ~~,
unngl.es ved tilbakevenden- til vepnet nøytralItet, ...,.. sA. trels1tlkltet
som mulig. Den bør vite at i hvert kompani fins det minst to som
før har vært med hvor verst det knep, minst to som den ka~ se
hen til og få. mot av. Det er sikkert moralsk oppstivende å. ha kngserfarne folk med seg første gang helvete for alvor er løs over
norske soldater. Ingen politisk hevnlyst må hindre at vå.r militære
beredskap blir effektivest mulig - - -
Fortsettes &Ide 8 -
Som hederlig embetsmann
burde, Ber ggra v begjerf seg
satt under tiltale efter § 86.
Pol itiets besøk i «Dagbladet» den rene i dYII
mot hva som hendte i «8. Mai»
«Dagbladet» har ved hjelp
av dokumenter avslØrt et forsØk på valutatransaksjon som
Norsk Sjømannsforbund har
gjort seg skyldig i til fordel for
Arbeiderparti-pressen. Det er
ogSå påvist at Oet norske Arbei
derparti har fått Økonomisk
støtte fra SjØmannsforbundet.
På disse avslØringer har Norsk
Sjømannsforbund reagert ved
gå til politianmeldelse for å få
oppklart et mUlig tyveri av dO-\
kumenter på forbundets kontor
Noe innbrudd der er imidlertid
ikke kjent.
Imidlertid har Oslo forhØrsrøtt tatt teorien om tyveri meg~t hØytidelig og avsagt kjenn~lse som ga politiet adgang til
r~nsakning og eventuelt beslag
i pagbladets ekspediSjon, trykkeri og samtlige kontorer.
,I henhold til rettens kjen-
ål
neIse fikk Dagbladet fredag 26.
januar besØk aven politifullmektig og en betjent. Besøket
resulterte i følge «Dagbladet» 1
at redaksjonen overleverte politiet et dokument som bladet
mente politiet burde ha, forøvrig ble det hverken husundersøkeise eller beslag.
«Dagbladet» skriver om den
sensasjonelle begivenhet:
SN
O
gandistiske kraft inn på. å. bli
den fØrende eksponent for alt
det hat og det hav av forakt som
ble øst utover alle NS-folk uten
omsyn til motiver og samfunnsnyttig ferd. Ved FOlkedommen
over NS muret han den moralske
og kirkelige grunnvoll, for retts-,
oppgjøret, nettopp slik det hele'
ble lagt an. Han bidro til at oppgjøret ensidig og etisk forkastelig ble rettet omtrent bare mot
NS medlemmer. Alene i bestrebelsene herfor var han ikke, det
var flere som hadde interesse av I
at oppgjøret ble konsentrert om'
De re~tslke forhold \·erre
enn i okkupasjonstiden
---: Fortsettes Side .. -
Fhv. Eivind
-
........ u"''''''''''' ..........
v.&."y~
... 6\,,\I.
Velvise herr riksadvokat! Vf:Y2"
av den elskverdighet å tenke
Dem om! Ikke meget, men litt!
Man kaster ikke ustraffet mr.c'\
st~in når maI:{ sitter i gh.';3h \';.,
selv. Hvem 1 dettt! land er de~
som har vært raske til å d0mrr.'
andre, hvem er det som l1",~-"
brukt harde og hjerteløse ord,
hvem er det som 1 dårlig skjUlt,
hat- og hetzstemning har tatt
seg tilrette overfor fedrelandsbevisste landsmenns liv, frihet, hel
se og formue? Svaret burde De
herr riksadvokat kunne gi lette·
re enn noen annen. Deres arkiver er fulle av beviser for at man
her i Norge i etterkrigstiden har
vært usedvanlig raske til å slå
landsmenn ned. Så raske at man
i enkelte særskilt outrerte tilfelle har sett seg nØdt til å prØve
å flikke på hastverksarbeidet.
Sikkert hadde De en annen 3,dresse med Deres uttalelse, herr
riksadvokat Aulie. Men boomeE!
rangen er et farlig Våpen.
Forts. side 9 -
-
Forts. side .. -
H~r.advokat, overl. Edm. Haug holder opp-
gjør i Oslo byrett med hjemmefrontledel.
s~n som vilde svike regjering og storting
Hdug
skulle myrdes. - • Kongen uttalte i London at
I
B.
hap ikke ville låne seg til politiske kannestøpere i Norge
O,e
dØde struper kan ikke snakke. For dem som er livsens red-
de for ord som kunne bli sagt, er denne evige taushet en
Hans fhv. Velærverdighet, Eivind B,
betryggelse. Derfor så vi også under okkupasjonen at «likvida blir i disse dager underkastet en oppsjpnsprinsippet» ble opphØyet til en regjeringssanksjonert statlig
friskingskur i forskjelllge 10yale aviadministrasj onsforfØyning.
ser. Det later til l ha vært særdeles
En levende opponent var en fare for lysesukkerne, en dØd oppåkrevd, for det sprAk som l den an-I
Sam Knutzen.'
ledning blir ført, er overmettet av.
p~nent ga nattero og fred 1 sjelen. Hundreder av idealistiske sam
bombastisk svada.
I Oslo byrett rulles i disse da- I finsbeviste nordmenn ble blåst ut av tilværelsen i årene 1942I en artikkel i Morgenbladet for ger sceneteppet opp for en ny I 1 5, fordi man «i tide» ville rydde tilside besværlige vitner for
e ertiden. Det er unØdvendig å nevne navn. Vi kjerner dem og
24. januar sier f. eks. dr. phil. Hans akt 1 tragedien. Det viser seg at
o~ vi husker dem. Vi hØrer deres røst ennå i dag, selv om den lyMidbøe om den tvetungede at chan likvidasjonsprinsipet ikke var for
har aldri hørt til dem som vil vite simpelt selv innenfor «de gode»s I d~r fra den andre siden av teppet.
\ A få klarlagt «likVidasjonene» har ikke vært mUlig. Fanden
bedre og kommer for l belære:. (l). egen krets. A lukke munnen på
På litteraturforskningens omrAde be- ubeleilige opponenter ved «silent v~ å ta va.re på sine. Og i disse saker har hans majestet vært
veger biskop Berggrav seg med takt, killing» later til å ha vært en flfnk.
I Så meget bedre at løsningens er ut ti.l å komme fra en annen
sier hr. Midbøe bidere. Derl ligger for fristende løsning, selv blant
k~nt, fra en kant en minst skulle vente det. I lengere tid har kje
formentlig antitetisk at det ikke er de såkalte nasjonale ({venner>~.
så rart med takten på andre områDet bilde som i dag rulles opp le~ kokt over innen hjemmefrontens egne kretser. Så lavt var
niVået, så skitne midlene at omsider har det tatt overhånd for
der. Hvilket man jo kan tUtre.
for rettens skranke i Haug Ellers skriver Morgenbladet 22. ja- Knutzen saken bØr ikke demo- «de gode». Major Langeland ga et glØtt inn i elendigheten. Det
nuar redaksjonelt om samme mann, k.ratiets aviser kunne referere' var forstemmende men også belærende. Det falt skjell fra manat «når nå biskop Berggrav har for- uten i bred sørgerand. Helst av gas øyne.
;' .....':, .,.' ,,;., ..
latt bispegården og blitt cpriva.b, be alt ville nok disse avisene tidd
høver han ikke l bli ensom. Nord- bom stille. Så skittent er det he- Hnger mellom partene, bestemte herr Sam. Knutzens, prosessfulllendingene cminnes'n Berggrav ford1 le for dem selv og deres tilhen- retten at saken skulle utsettes mektig var h.r.advokat Chr. L.
han var så flenk til å tenk' likedan gere.
til $. februar, og under ledelse av Jensen.
som oss sjøb, heter det.
Slike hensyn har heldigvis ik- byrettsdommer Zimmer tok saI sitt innlegg gikk adv. Eriksen
Til dette er ikke annet å si enn at ke vår avis å ta.
lzen til i Oslo byrett mandag den i detaljer inn på de ting som på
Arme nordlendinger l faD avisens
Saken Haug-Knutzen skulle 5. ds.
en måte karakteriserte sakens he
antakelse skulle medføre riktighet! opp til saksbehandling i novem,qverlærer advokat Haugs pro- le grunnlag. Da Stortingets preHeldigvis er det vel nokså sikkert ber 1 fjor, men på grunn avart seS:$fullmektig var h.r.advokat sidentskap offentliggjorde sin
at den ikke er det.
det ble innledet form.:sforhan~~ Gunnar Eriksen, og saksøktes sIrriftveksel mellom Londonregj'~
I
l,
I
maidagene 1945 var det en
mann i Norge som hadde
makt og myndighet til å si de
gamle norske kongers ord: Nå er
kampen over og landet atter
frelst og fritt. For folkets samhold og framtid gir vi grid til
de mange villlette landsmenn,
som på sin gale og uriktige måte
sØkte å berge landet i en fortvil'Jt tid, heldigvis oftest ut fra heclerlige motiver og en fedrelandsfølelse på avveie. Det var en institusjon, den norske kirke, som
kunne ha talt fredens, forståelsens og forsoningens ord i Jesu
ånd og etter hans lære.
Mens det en skulle tro var
han n oppgave som primas for
Kristi kirke i Norge, valgte bi skop Berggrav helt frivillig og
med sin vanlige gesjeftighet å
sette hele sin ubestridelig propa-
l
I
,
Edm. Haug.
ringen og hjemmefronten i 1949
viste det seg at det hadde taU
med ett brev fra hjemmefron ..
tens og Kristelig FOlkepartis le.
der i Norge den gang, hvor de;
het seg at overlærer advokat Eel,
Haug på grulln av sin uttredcn
fra koordinasjonskomiteen burde likvideres. Da adv. Haug fikk
kjennskap til den ting, henvent;:.
han seg i tre brev til presidentSkapet om å få rede på hven,
vedkommende brevskriver var. _
Tre gang forsøkte adv. over1ære~
Haug å påVirke preSidentskapet
til å opplyse ham hvem vedlwmmende brevskriver var. President
Skapet nektet. FØrst henviste d~
ti' Sam Knutzen, senere henviste
de til utenrIksdepartementet" or;
dette ga så etter to purringer
Haug beskjed om at det måtte
være nok for ham det stortin F'()/i':(!lf,~ side i _
,.
2
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
8. MAt
TORSDAfJ 8. FEBRUAR 19M
·cc.
--Il
HEI', L'EK·~ioN.
E<R:_IIIIIII!~II.I.
.~
BREV TI L
8. MAI
C
• _ _ _ _ _ _ _li,. ._ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _. .- - . -••
•
PM Kvendbø
.
_i
Arvid B. Arntzen
Vl &ltter
den illegale kommuniøtpresse l Stor·
\
Kontor: Fløyveien 25, &.sun<t - Telef. 1330. - Redaktøren 2918.
med et forstemmende tragisk doku, brttannia. Vi stAr her overfor et hitAbunnementspris kr. 16.00 pr. a.r
ment foran oss. Det er en offentlig til' ukjent kapitel i den store krig!>
Utgitt y IJlteressenUikapet 8. Mai
kunngjøring i Oslopressen, en stev- histolie med sovjetagentene splliende
ning til 'Oslo byrett med det utrette- på ,alle klaviaturets tangenter. Men
lige Erstatnlngsdlrektora,tet som saJt en,lenderne .vet v~ å holde pA. sUke
søker. De saksøkte er 98 i tallet, og hemmeligheter. Denne mr. Hyde er l
alle disse er frontkjempere eller front dag katolik, og han sier, at han forEin gentlemann.
en spesiell prosess henrettelsesmåten
sykepleiersker, som har fått endel a\> lot det kommu~tiske parti i 1948. I
Saka mot major Langeland, som i inngående vendinger. Hele ritualet
De mest displaced 1?ersons i verden er
enten man sin frontkjemperlønn innsatt på den sin bok fastslår han, at ogsA det bri- vart byrja med so mykje brask og ble' nøye beskrevet og ved l studere
kaller dem tyskerbarn l Norge fra okkupasjonstiden russerbarn i såkalte fr~tkjemperkonto·'" i 0810 tiske kommunistparti er helt og hol- bram, er slutt. Påtalemakta hausta dett"
,,) dOmSIll't . ~rie.·,~ får man
Tyskland etter voldtektsdagene i 1945 eller de barn ~om guttene i sparebank. I stevningen heter elet: dent avhengig av Kreml og at de bri· inga laurber. Heil usiger - majoren et forstemmende inntrykk av tidens
«Frontkjemperkontiene er i<tentisk tiske kommunister under hele krigen
Tysklandsbrigaden har fått med tyske piker.
blankt frifunnen. Her melder seg eit råhet og hensynsløshet, som bunder
:ned~'~olden vinning oppnådd·, ved lystret russisk ordre. De bekjempet
Mens det ble talt svulmende ord om krigsbarna langt borte og
spørsmål - bør ikkje påtalemakta i uvitenhet og overtro. Og avrE'ttelsea
mens de bortførte greske barn fikk tårene til å strømme var særlig graverende straffbart f~rh91d:. ~rst sitt eget land til fordel for Hit- ha noko økonomisk ansvar i slike til- måten var enten hengning, halshug~yskerbarna her i landet fortsatt pariaer og deres mødre utskudd og de kreves i.l}n!ratt i ~tskassen. le'r, selvsagt ikke av tyskvennlighet, felle? Prosessen med dei mange vitne ning eller levende begravelse. -- DetFormentlig skal peng~e brukes til men for å svekke «kapitaliststatene»
l samfunnet.
har kosta det norske folk mange te er bemeldte forfatters ord.
. Da «frih~tstimen» slo her"i landet, ble denne friheten benyttet oppvepning mot de selvs!lmme fien- til fordel for rus,aerne, og da så 22. 6. blanke tusen kroner.
Dette gjaldt middelalderen. Men
tI~ ma~ge frIheter. La oss bare ta for oss Oslo, byen med det store der, som disse frontkjempere ofret 41 kom slo de i løpet av et døgn om
Det var greitt at det hadde vore vår tid da? Jeg skal nøye meg med
og ble «nasjonale» - akkurat som de
hJerte. I november 1945 besluttet Sosialtrygden, at søknader om sin Skjebne og sitt liv mot.
i
gildt for dei styrande og heile det il referere litt fra henrettelsene
.
I
stevningen
heter
det
videre,
'
,
at
norske kommunister. I de første 20
morstrygd fra mødre med tyskerbarn skulle avslåes og søknader
norske arbeidarparti å få dømt boka NUrnberg, da amerikanske bødler tok
fra NS-medlemmer behandles i samlet styremøte. I oktober 1946 disse 98 personer antas å OPP11dE' måneder av krigen førte de kampen nord og ned. Ho er ein flengjande kri livet av de tyske «krigsforbrytere»,
ble det vedtatt at det for NS-medlemmer skulle brukes de sær- seg utenfor rikets grenser og at ,res !kke bare med ord, men med strei- tikk av partiets politikk før krigen og siterer om general Jodl: «Han opbestemmelser som gjaldt for alderstrygd til NS-medlemmer. Senere adresse er ukjent. Hvis de ikke el· ker og spionage. «Ingen del av sam - og av det samarbeid mange kjell- trådte med påfallende verdighE't. Da
kom der forslag om at det for mødre til tyskerbarn skulle gjelde de der seg innen 3 måneder vil ut,bli- funnets liv unngikk å tjene som rell- de arbeidarpartifolk hadde med ty- dødshetten ble trukket ned over hans
sa~me bestemmelser som for NS-medlemmer. Dette ble tiltrådt av velsesdom bli avsagt. Og det går ~ik' skap», sier han. Dette er mr. Chur· skarane.
hode stod han rolig og stille. Rans
Sosll~Jtryg?e,:s flertall, mens mindretallet fant at tiden ennå ikke kert smertefritt. Det gjelder jo .~"de chills senere sammensvorne, og han
No står kritikken fast - boka er dødskamp var hård og varte j femvar mne tIl a oppheve vedtaket av november 1945. Oslo formann- utstøttes» sparepenger - fra ~en kan med full grunn si: Gud bevare gjennomgranska.
ten minutter».
~kap slu~tet ~eg til mind:eta~let og hevnen over de vergeløse fort- hundrede opptil noen tusener kt-4ler meg for mine venner. Men han si!. det
Slik foregikk hengningen aven av
Svært merkeleg juridisk, men alt"atte. SlIk .gIkk det da, mnhl Trygdenemnda 10. januar i år tok på hver konto - og da så .... ~eg for sent. ~n hadde allerede gitt en så slett ikkje politisk - er ~t bokn vår tids største hærførere. Og så,
sak~n opp 19je~, med det resultat at Oslo formannskap i møte den nende er det, at flere av de ne~t() viss mann hele hånden, og det svir er «beslaglagb. Men det er inkje til snakker man om middelalder!
25. Januar omgjorde vedtaket om ikke, å gi morspensjon til tidligere frontsøstre bærer amerikanske ~ler vi alle for idag.
Leser.
hinder for at major Langeland av alt
NS-medlemmer og mødre med tyskerbarn. Skampletten skal altså engelske navn, og det tyder på a. de
stoff som ikkje kan pirkast med, kan
*
*
vaskes a,:,. Dette framgår i hvert fall av de høyst mangelfulle og har funnet en trygg ekteskapshp.vn
Nyttårshilsen fra en abonnent.
Når vi nå beskjeftiger
gjeva ut ei ny bok - og det bør verdels forvIrrede referater i Oslo-pressen hvis kommunalreportere fjernt fra den hevnende nor~knoJtske oss litt med Storbritannia skal vi og- ta gjort. Ho er eit av grunnskota Vil fA. lov å sende redaktøren og
hånd.
burde få et ekst!:akurs i å lese kommun~le dokumenter.
*
så ta med en a""~'" begivenhet. Kriglol mot «rettsoppgjøret» - no taler det hans medarbeidere en hilsen og takk,
D~tte er altså Oslo 5Y2 år etter «frigjøringen». Vi har ingen
Mens dette pågår
minister John Strachey holdt 15. ja- nok ikkje meir. No må revisjonen for den hygge, glede og oppmuntring
o:ver~lkt. over hvorledes det er i andre kommuner, men nå er det på har våre flittige ankl3.gemyndigllf te1' nuar et foredrag i Dundee i Skotland. koma. Frifinninga av major Lange- «8. Mai» har bragt sine lesere i det
tId~ a ~Jøre rent"bord og komme opp av :(.ornedrelsen. Kan det ikke berammet rettslig forundersøktlse Dette møte fikk et stormende forløp. Iland var eit ljospunkt for mange tu- forgangne år. Jeg har et ønske- måt
skje pa. ann~n rqate, skulle det vel være såpass mors- eller foreldre- ved Oslo forhørsrett i dagene 2101 fe- Krl~sministeren ble uavladelig av - sen menneskje - kanskje rettssta - te vi snart få <8. Mai:. som dagblad.
følelse l SOSIaldepartementet, at det ved et rundskriv til kommune- bruar og flg. dager mot alle <Jkm, brutt av noen urostiftere på de før- ten kjem att.
Vi av samfunnet utstøtte er si!.\'idt
ne kunne bringe~ klarhet i forholdet og slå hevnakten ned.
som er hengt opp til alminnelig ,be. ste benkene, og de kom med tilrop
«Aftenposten»s merkelege referat mange utover hele det vidtstrakte
I denne forbmdelse skal vi gjengi et avsnitt aven artikkel i skueise i stortingsmelding nr. 64~f.·O ' som: «Ingen krig med Kina», «Mor- av saka seier at det fall ei bombe i Norge, at vi burde ha vA.rt eget dagT~nsberg Blad: «Når det gjelder å hjelpe bar n, nødstedte barn, en publikasjon som etter sigende Ivar der og forræder mot saken». Da mo- rettssalen. Det var Langelands forblad. De aller fleste av de andre avima alle fordommer vekk. Det samme skulle naturligvis gjelde a Il e en av høstens bestsellere. Det gjej.der tets dirigent skred inn mot uroatif - svarer som på sin klients vegne bad ser i landet vil jo ikke ha noen ting
mennesker! men b a ~ n ~ørst og fremst, fordi de er de mest hjelpe- her ved siden av Peter Harsem : en terne og påpekte det urettferdige i om at lagret~en ville mortifisere alt med oss å gjøre. derfor er det meløse. Et sllokt barmhJ~rbghetsarbeide er et lyspunkt i tiden, og ~a rekke frimodige mennesker, som har at fire-fem tilhørere skulle ødelegge som dei ikkje fant heilt prova. Ja, get maktpåliggende at vi har vArt
det 'Yære var ære at VI kan være med i det. Ennå er ikke all menne- skrevet eller skriver i «8. Mai», og hele møtet, ble det ropt fra salen: det er rett - det var ei bombe!
eget organ l ty til. Det kan bidra
skelIghet død, la oss søke å holde restene i live. De er' spirene til det et av hovedpunktene er de avslørende «Vi er flere enn fem. Reis dere!» Og
Kor verkar ikkje slik framferd, både til et godt samhold. og tU at vl
gode, a~t d~t som helst skulle vokse sterkere og sterkere og som er artikler om generalkonSUl Hildisch's ca. halvdelen av de 800 tllhørere reI- når ein samanliknar ho med fram· holdes våkne for det oppreisningsaren lysmng mn mot en bedre verden.»
'
arrestasjon og sørgelige død. Saken ste seg. l telegrammene om denne ferda til dei høge herrar som vart beide, som skal og rnA. fortsette i det
. Dette e~ åpen ~ale og vakre ord, og vi håper at de snarest må har allerede vært godt stoff i den der episode heler det, at bemerkninger kritisert i boka og nå i' retten pr",-· nye A.ret.
bh omsa:t l handlIz:g - ikke bare når det gjelder vergeløse barn, til dresserte presse, hvor anklageren som «De gjør et skittent arbeide fo!' de å vri seg fra gjerningane sine i
Tillat meg hr. redaktør gjenn'lm
men ogsa når det blIr tale om de forsakte og forkuede blant tidligere har hatt spalteplass nok. Og vi note- amerikanerne» lar formode, at uro- 1940 og seinare - folk med politi. Deres blad også å fA. sende en hilsen
~S-me?lemmer, som etter endt straffetid i de politiske konsentra- rer samtidig
jUstiSdepartementets stifterne var kommunister eller kom- mester Welhaven og biskop Berg- og takk til - Forbundet for Sosial
sJonsleIrer fortsat~ lever på livets skyggeside. Det er mange nok stortingsmelding 64.50 som et særsyn munistiske sympatisører. - Ja, slik grav i brodden. Som major Lange· Oppreisning - for det gode arbl'ide
a~ dem som ennå Ikke er kommet tilbake til de erverv som de er i norsk rettsvildfarelse. Det blir god" går det, når man ikke beregner sitt land handlar ein gentlemann. Dermed
som er påbegynt i året som gikk. En
blItt ytd.annet til. og som i dag utgjør en ubrukt reserve i over- anledning til å komme tilbake til publikum.
særlig takk og hilsen til formannen,
er alt sagt.
bes~Jefbg~lsens mflasjonstid. Tenk bare på juristene, ingeniørene
Kommentator.
Hroar Hovden, som stA.r l brodden
---a-og JournalIstene - for bare å nevne noen. Juristene holdes i karan- den senere under en kyndig og <;lrfa·
for denne for OS8 alle sA betydningsren
dommers
ledelse
av
rettsforhandtene .av augurene i Justisdepartementet, ingeniørene stemmes ned i
«Forstemmende inntrykk av tidens "le sak. Det er godt vi har menn,
Stortingstidende.
bedrIftsrådene og journalistene boykottes av de selvsamme aviser, Ungene.
råhet» •
som er skikket og kan påta seg et
Hr. redaktør!
s?m fører det store ord om at alle fordommer må vekk. Dette er en
slikt vanSkelig arbeide.
Mens
influensaen
herjer
Demokrati
skai.
også
bety,
at
meI
«Arbeider-Avisa»
13.
1.
51
leser
tIlleggsstraff, som disse forfulgte mennesker har fått av utenrettsØnsker lykke, hell og god framlige in~tanser, aven form for gatens parlament, av den terror- over store deler av Vesteuropa, for- nig mann skal få anledning til å føl- jeg en interessant artikkel om dyre- gang i bestrebelsene for A nå fram
mentalItet som ennå florerer i visse kretser - utsprunget dels av teller et blad i Buenos Aires at dtnne ge med i det politiske liv, derunder prosesser i middelalderen. Det er et til sannhet og rett. Vi ber ikke om
Men makabert avsnitt i rettshistorien. fr~kt for konkurranse, dels for å demonstrere nidkjærhet for å epidemi er resultat av et hemmelig også stortingsforhandlingene.
russisk
våpen.
«Dette
bakterievtmen
hva
hjelper
det
med
vakre
nrn'~
nAl': n"",,,,,,,,.,n .. Halt" "l"" i'nl'f'"tt"""TI ; nåde. men vi bel' om I'"UfpI'ili..,h,,!' skJl~le egen brøst og dels for å kunne ta en etternårus i hevn.
Redaktør
Forretningsfører
Fei først for egen dør
SN
O
kri~;b~rna,
..
.
Ønsker lykke, hell og god framover store deler av Vesteuropa, ~r. nig mann skal få anledning til å føl- jeg en interessant artikkel om dyreteller et blad i Buenos Aires at d ne ge med i det politiske liv, der.under prosesser i middelalderen. Det er et gang i bestrebelsene for A nå. fram
epidemi er resultat av et hemn. lig også stortingsforhandlingene. ,Men makabert avsnitt i rettshistorien. - til sannhet og rett. Vi ber ikke om
russisk våpen. «Dette bakterieven hva hjelper det med vakre ord, når' Dommeren uttalte, sier forfatteren, i nåde, men vi ber om rettferdighet.,..
selv er jeg en aldrende mann, øom lier f~rligere enn. atombom~en~ 'J'ier stortinget s.elv i gjerning ikke viser
te eller ingenting kan utrette.· Men
bladet.
. '.
evne til å oppfylle løftet. Jeg sikter
Vi har ingen formening om dette. til Stortingstidende, som etterhånden som på død og liv skulle ut til jul. jeg vet at det rundt om i Norges bymen vil feste oppmerksomheten på er blitt et smertensbarn for oss alle. Så. megen makt burde Stortinget ha, er og bygder sitter kvinner og menn,
noe som er enda farligere, og det er Så sent som nyttårskvellen har vi ik- at det måtte kunne kreve at Stor- som er rammet av dette fryktelige
den juridiske sovjetrussiske komitt:: ke fått referatene fra høstens for- tingstidende kom ut regeimessig for oppgjøret. De i har enda. holdt seg
under ledelse av selveste utenriksrni. handlinger og ingen. kan si meg, når å tilfredsstille et beskjedent demokra helt tause. Men de sitter alle med et
nister Vyschinski, som er iferd med å disse kommer. Det klages over tryk- tisk krav. all den tid at dagspressen felles ønske. Hel og full revisjon av
lage utkast til «folkedemokratisk kerivanskeligheter og det forstår og- bringer så. lite av det som interesse- rettsoppgjøret.
grunnlov» for Tyskland, Østerrike, så jeg, men stortingets forhandlin - r~r oss som ikke kan tilbringe dagen Det er vårt forlangende og det slut
ter vi alle opp om.
Italia, Frankrike, Spania og flere an- ger skulle dog være viktigere enn et på stortingsgalleriet.
Interessert.
A. B.
dre europeiske land. Her' har man par av de amerikanske bestsellers.
kanskje forklaringen på de mange
europeiske kommunistlederes rekrea· ja
I_ _ _ _ _ ~
på den tiden gjorde krav nå en
sJ'onsreiser til Moskva og pl den fordemokratisk formynderstilJing i
utseende russiske utenrikspolitikk. forholdet til de svdamerikanske
De vil. ser det ut til. ha alt klart for
renublikkel'e. Når han nå venr1er
gjennomføreIsen av disse nye g'l1Ull1tilbake, er dette ntvn~01llt et til
lover på et <passende tidsPUnkb\ og
bakeslag for USA av samme slags
derfor tilkaller de lokalkjente fO~. som Washington fP-l{ onnleve l
Den norske Moskvadisippel, Strrtnd 1Pd(j t ArgentinA,. ciA. ~e" nord
Johansen, har sikkert kunnet for~el1e
~ amerikanske ambassadlJ!r Rø~te
Moskvaherrene om den møllspll1te Den 31. januar ble Getulio marsj til Roma slo de ned på å stanse 'Peron nå l'-j\nq v,;>f til
norske grunnlov og forsikret om, at . Vargas innsatt-o s.om presi _ Rio og fra 1930 til 1945 var Var- makten. Klok fI,V s~an~ l'-l'Ir TTRJ\
det ikke er så mange hindrend~ § §
dent. i det store og rike Brasil. -- gas den selvskrevne statssjef.
denne gang holdt seg mere fløy
igjen, at d~t skulle bety. for stor~ ste- Dermed går landet inn i en ny
Den tilsynelatende UbetYdelige trfllt.
ner på veIen til helt kommUn~l~tillk æra, den gamle og erfarne dikta- lille mannen viste en forbausenDet nye ,.p"'im ~ i 'P"'H'll kc"nIV.
telser mot offentlig myndighet styre. For, som det heter: «A tfor t
h r 1j
t tt tø l e i sin de styrke som statsmann og 1 mer ff'\rment.lio; t.i1 f.t. f."'å f"'",.Ava-r
Som sådanne er det blitt al- eller øvrighet, hvis de ikke blil ofte er en sosialist bare en ko . u- hO: dag en a
yen
1937
kastet
han
repu _ sf"mt fram pn'1 foni"'e po"ncr..
minnelig å betegne personer, forandret, fremdeles bli i kraft. ~~:~e;ed en langsomt brenn+nde
~et ga et stØkk i den demokra- blikkens grunnlov i papirkurven Varg-as er til en ('Hl·t ... tnl' å være
som frivillig deltok i kampen og den øvrighet, de er bestemt·
..
tiske verden, da Vargas 1 oktober og gjennomfØrte den første to- en me"'et smirio: nolitjH-e". _
mot Russland på tysk, finsk el- til å beskytte, blir fra da av den
I
ifjor med sterk majoritet i fol- talitære stat på den vestlige halv Haps utpn"l1'l'1n('llH;1{" ""'r pllt.id
ler. italiensk side.Da det til dato I nye Øvrighet eller okkupasjonså b Nk~rftVil også denndekgan g
ket ble valgt til Brasils president kule. Nasjonalforsamlingen ble vært l'oe sveve"r'e. g"b'o'11 han
'11
es]e ge oss me
ommu ste1 t_
•
ikk e f ore l igger noen f or b un d s - ma kt en og s t ra ff e b es t emmelser
d'
l kt k l '
å
Det var jo en gammel diktator, avskaffet ved hans Estado Novo 1';1'''' f"'er'!. l vp"r'",,,~l·ri""pn.
t ra kt a t me11 om Norge og R uss· mo t f or ræ de Tl' vil fra da av g j e 1- ne og eres se. s a VI ogs ~vne som kom til makten med fol\rets som ha dd e a t s klI
li"h
t
J
i"
1 h
"d
i lo:
"'. e med
nn"l"Ir """l"Ir l-P
' .".
... ... .,"n '''''''l.
land, rammes disse ikke av strat de forræderi mot okkupaSjons - en ny engelsk bok «I believedi> eg tydelig uttalte vilje.
Og enda Mussolinis korporative stat, og lertid 1i1'e"nm poron i p ... " . . l'1t.r:!.
felovens § 86 av den grunn, men makten. Så lenge okkupaSjonen :;o:de). Den~ forfa:te~ ber ent hr. var det ikke mere enn fem år hans styre ble populært i befolk ton ,Al''''pY1t.in<t pm.let vi",,,t Il vi'1
deres virksomhet blir like fullt varer, vil det utelukkende være y e ogt'dOlm
i an ved Vbl idare ~ l" an siden at hans billede under hy- ningen. Det arbeidende foll{ ble l"Ip. fl rhoj rlø·1.1l> ""OlHI "~"'+,+e. t:;"m
fi
d
Od
t
h
kk
.
kt
h
å
er
en
l
me ar
e er l om-t stensk
.
b.....
t·tt
t
b·IS t an d t'l
l
en en, l e
vel' o upasJonsma en, som ar p
. t . gereD'l
W k
jubel ble revet ned av 'leskyttet ved effektive lover og ......
I,I.V''',' SN'"
. "" J ·!lr s ,'>, so,." e
11
mann, som går inn i de tyske talerett like overfor slike forbry- :~ntd:v~::t;< 2~1 ~rigs:å::~e;~ d:t ve~gene i mange kafeer i Rio. - ~edrede leveforhold, og ~ant I;om fast n n'-t fnr ~~ n""l'in"'c:"r'iti
rekker i krigen mot Russland, telser i den tid .)kkupasionen
Diktatoren var styrtet, nå skulle denne brogede beiolJrmng var ske intt>J:"~!'l"e-r. "ne f"t.t; .... oq flir,
frigjØr der en tysker, som kun- varer. Den rett til å unnlate pA.demokratiet råde - inntil videre gjennom årtier til et slags mildt er l'''n bHtt Jr.,lt. 00: ppt med ret
ne settes Inn i krigen mot Norge tale, som det okkuperte lands 10Men dette ville være i I'l~rid
Hvem er så denne merkelige 1ik'tatur. sinttet de opp om sin te. I n"P ..lnO''' .... ''}tt.i 1pl·pn renrps"n
og derved blir slik frontkjemper ve gir riksadvokaten eig eventu- med folkeretten, som gjØr okku-'n, som igjen av ube,.p .... ..,~',· r,>resident. Så kom den annen terte Varg'''~ fo"ri"''' "t..,.... f'n he
virksomhet retsstridig bistand til elt Kongen går likeledes over på pasjonsmakten til Øvrighet ulIt folkeyndest er blitt hevet til æ- ve,:denskrig og i 1942 gil{k Var- stFlt",t. tp."~ens t.H å ville ".i~re
fiende, idet den øker hans krigs- okkupasJonsmakten. Denne rett ut på det okkuperte territorum rens tinde? Han er fØdt i 1883 i "'as med i krigen på et ellers nok Rrp-.n 11!'l.Vl'-ppn-io: a" f,.p", ..... ""e
potential.
til å påtale og unnlate påtale i okkupasjonstiden, slik at en Ria Grande do Sul, den svdlip'ste så usikkert vennslcap med Reose l>"!l.n!t"'i""' .. "to ...i ........ or tl'pn ("len
Dette er den korrekte bedØm- ligger defin:tivt hos okkupas ons eksilregjering ikke vil ha ade~ng staten i Brasil, og han vokste op \"elt, som alle sydamerika"'ere l'lrp"lljanske n'"ndu'rsion rY>~d et
meIse av dette forhold, men det makten 1 det tidsrom okkupasjo- til å true personer på det o~lku- blant de fri og sorglØse gaucho- dengang i kraft aven intensiv fåt.,n 1<"onil11""t" ..",p"sl,., f"'lh".re
er slurv fra domstoles side !I. nen varer. Hva okkupasjonsmak- perte territorium med stl~ff ene på slettelandet. 0pl1rinnelir.r propaganda så på som symbolet fl.",tp-Jer Sf'\Tl'} f. e"s. l'pffp' t""n""'r
dØmme dem for brudd pA. en ten i sitt tidsrom har unnlatt it hvis disse lystrer okkupasjo~s - tenkte han å gå inn i hæren, på demokratiet, selvom de i""ke til {'n llv-ti.v hnn~el!;noHti'-l{. Mt
traktat, som påtalemyndigheten nåtale. l-~n ikke påt&les av de'" makten, bebudende at denne vil men det ble .iussen Og noliti1rJren var så overvettes begeistret for iplt vil 11"11"1 ma,·t'1vp,.t~.1·ol"e sik
er ute av stand tn å kunne do- Riksadvokat eller regjering, som bli brakt i anvendelse, når e11s11- som innfanget ham. Firti år gam yankeene.
kert ipnvar.c:ll'! p.t rnåJhevis<1t ar
kumentere av den grunn at den er kommet til makten, etter at regjeringen igjen bli herre i det mel ble han medlem av fOl'bllndii
Vargas var også med på å un. beicle for ~,t ~vdJmeri'-a i til
overhode ikke eksisterer.
SUk okkupasjonen er opphørt. uten l Okkuperte territorium. Hvis Iså- kongressen i Rio og etter å ha derskrive «de fire friheter» og be knvtnit"p.; t.il. Pnal"!!t o~ dormed
virksomhet etter 10. juni 1940 de tilfelle som er behandlet i S ledes en underjordisk' motst$ldF. vært finansminister vente han gynw tidlig i 1945 å lempe litt til. ('Ion ~:rn"i""'''' ve"~"" S'·~t f,.!'l,m
må imidlertid bli A. bedØmme for P. L. §§ 87, 91 og 415.
bevegelse 1 det okkuperte Tjsk- tilbake til sin hjemstat somgu- på diktaturet. Han lovet ogSå å stå som e'1 s"lv~t,pnrl;'l' ve .. r'I.ons
skjel11g enten vedkommende må
Hver tids øvrighet bØr for sitt land viIle true tyskere, som lfst- vernØr. Tre år senere stillet han la avholde «frie og årlige valg», nrlitic: 1• fa~t-.. ,". o'" 0ptt.e å"ner
bli å henregne tll det Norge. tidsrom, med forannevnte unn- rede okkupaSjonsmaktene !bed som presidentkandidat. men nåd men gjorde så en plutseli~ ku. nersne,·tt"~r ~ljJ'" flom vi ""~r pn
hvor krigen var slutt den 10. ju- takeise være suveren med hen straff, når de selv kom til mak- de ikke fram. Kaffeprodusentene vending. Få timer etter tvapg en tvret i vår forrige utenrilrsal'til{
ni 1940 eller til det Norge, som syn til rett til å påtale eller Il ten, burde ingen tysk dom.tol og industriens menn i den rikE' gruppe sinte generaler ham til å keI.
begynte ny krig i 1942, men han unnlate å påtale forbrytelser. - med respekt for folkerett ta ' en og mektige staten Sao Paulo sto abdisere, OP.; han gikk med ro (lg
Den twe 0i lr tator over en st~t
mA.tte bli å hen regne til det sl- Hvis en eksilregjering skulle ha slik eventuell tiltalebeslutn/.ng imot ham. Dette rørte til at Var- verdighet for senere å bli valp';t. nå C~. 51) mill. f"'p"",,., ... 1r4>r 0<7 med
ste, fra det Øyeblikk han måtte rett til å påtale, hva en tidligere under behandling, men aV\tise ~as ble talsmann for alle de mis inn i senatet iq:jen. H?ns etterfØl pn uto:;trpl'n i nq: fra ~"''''nia i 1I"d
komme utenfor tyskernes og de- okkupasjonsregjering har fun - den med den begrunnelse, at ved fornØyede, som ikke likte det ger ble Enrico Dutra, som nå h<1.r til J"l"nd i 11()l'rl. fr'.l 'F'f1"lnl ... ,.,rl 1
res alliertes vold. '
net grunn til å unnlate påtale av kommende som utferdiget til~ale «pauloistiske» herredømme, og styrt i fem år ,ett!'; ell nvl"o:et t>ic:t til mint i .Atl<1ntf>"'e" vil hU
n.\TALERETT.
sA. vllle man gi den senere eksil- beslutningen savnet enhver på- både liberaleren Aranha og tien demokratisk forfatninf:l; og som I fu 1....t tne'l R"'!'1'1nt, (ln"'mp~l-""."
NIl1' 1"4- "a~torium blir okku . regjering en myndighet, som vil- talerett, Idet denne i sin helhet kommunistiske Lui?; Carlos Pre- ikke kunne gjenvel"'"I'S dennp het. (lI") 1'8'1 b.,.,. ]="t ,.,ne 1'\., d~
pert O".. • An T1V Øvrighet, vil de le innskrenke okkupasjonsregje.. var konsumeret i okkupasjons- stes støttet ham og hans Alli - o:ang. Ar~aken til at Varp;as hl<l "'"'ol·rfl.t. I"t., h ..... ,.,..Ho" "lssel1g og
strafl'~ARtpmmpll'le, som fra fØr ringe'1s myndighet 1 okkupa - tiden.
anca Liberal. Etter en iernb~np.- styrtet vet man nå Han var ik- så noe å lære av ham.
av mått\: gjelde tier for forbry • sjonst1den.
GUSTAV HEDER,
reise som minner om Mussolinis ke persona grat a h'os USA.. som
__
uge Instanser, aven form for gatens parlament, av den terrormentalitet som ennå florerer i visse kretser - utsprunget dels av
frykt Stiftelsen
for konkurranse,
dels for å demonstrere nidkjærhet for å
norsk Okkupasjonshistorie, 2014
skjule egen brøst og dels for å kunne ta en etterpårus i hevn.
Odd Nansen, Fridthjof Nansens sønn, sa forleden i Oslo Poly·
teknisk Forening: «Det dokument som ble undertegnet i Pots dam
søker sin like i verdenshistorien i umenneskelighet. Neppe noensinne har hederlige folk med åpne øyne og alle ved sine fulle fem
og i god tro frivillig inngått en avtale som har ført til så megen
ulykke, så meget blod og tårer, så megen ubeskrivelig nød og bunnløs elendighet.»
Vi har i det små her hjemme mange slike Potsdam-avtaler, og
ennå trelrkes fram av den hemmelige skrivebordskuffe NS-listen
til kontroll ved ansettelser. Vi behøver således ikke å speide
fariseisk ut over landegrense. Vi bør helst feie for vår egen dør, før
vi roper veklagene ut over de andre.
kk
kk _________
Uten,.i s ron; ,
Juridiske betraktninger
vedrørende reftsopgjørel
D,"ktotoren vender t,·/bake
SN
O
J
De såkalte frontkjempere
Av h.r.advokat Gustav Haber
I
o.
li
t.
_T_O_R_S_D_A_G__8_._F_E_B_R_U_A_R_1_9_5_1________________________________________~8~.M_A_I__- -__________________________________________________________3
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
erI\.jennelse mulig
-
Forts. fra siåe l -
I
-
De rettslige forhold
Forts. fra si~ 1 -
-
Ugift, energisk hndbr.kandidat med mange års erfaring i jordbruk, skogsarbeid og grønsakdyrking søker kontakt og tilbud . Men ka~ dette mål nåes ved folk for berme eller sette forræ-I
"Dagbladet kjenner ikke til noe st~i med at polttiets besøk i Da'5 Gilrdsbestyrer elI. driftsbestyrer. Bill. merk. «Erfaren arb.1eder
mgen erkJennelse fra våre nu- dermerket på deres livsfØrsel. _. innbrudd og vi er ikke helt sikker I blaldet, var den rene idyll mot nr. 45».
værende makthaveres side,
og· Det er en Ufattelig krenkelse av på om det foreligger beviser for at: hV. Vi er vant til i «8. Mai». bare bunnløs bitterhet hos de hele det norske folk. Der mang- dører er brutt opp og dokumenter! Her har vi Virkelig opplevd å få
s:raffede norske krigsdeltakeres let ikke på advarsler, men det er fjernet fra arkivet )lnder inn-I tre pOlitikonstabler på kontoSide fra Østfronten? SelVfØlgelig nvttet ikJre selv med profesSOl: brudd.
ret med ordre bare fra politi- fra september, søker hus eller le.ilighet, arrangement. Må ha 4
lY:!~e. Je~ har bare et forslag og Skeie, selv ikke med ham, en slik I
Under politiets besøk i går ga mester Om ang, om ransaking værelser + kjøkken, hvor som helst i Sør-Norge ved stasjon eller
det faller sammen med NS-folke kjenner av norsk rettsoppfatninO' I Dagbladet frivillig fra seg et doku- og beslag. At her ikke var noe buss.
Arne Bergsvik, Billingstad st.
nes: Hel og full cppreisning og Og nu ligger vi som vi har re~ ment som vi ikke ønsker å. bruke. å finne var greit nok. Men det
el'?L.~<;·-ln'" til fro~tkjemnerne.
det. Forferdelil! li<rger vi. Split- men som vi hadde interesse av å vi vil peke på var at her var
•
Det haster nemhg med å gjø- •· ..t sem aldri fØr under et seng;e- bringe til politiets kunnskap.
l
det ikke engang innhentet retre .forsvaret vårt effektivt. Vår teppe av fellesprogram som ik•
tens samtykke på forhånd. Skal de VULKANISERE dekk, send dem til vårt gamle velrennomi11~ærutdannelse har jo hittil ke innebærer en eneste realitet
Altså det reneste overgrep.
be"btt i noe'1 må'1eders trening i den menige manns sinn. Man
Dagbladet har offentliggjort to
Og videre beSØrget statsadvo- merte verksted. Sender overalt i oppkr. Betaler frakt. Fagmessig
Der trengs. s~ I?ange ~rfarne folk tror visst på hØyeste hold at dan saker som vi mente snarest burde kat Dorenfeldt all vår post stop arbeide. Rimelige priser. Salg av ny gummi som alltid has på lager.
Vanlige prosentsatser.
som f'1ul1g bl a oppveIe de halve sen om gpll"alven, den hellige komme til offentlighetens kunn· pet en hel uke, ca. 200 brever,
VERDA L VULK
fort.oldsre5'ler.
valut?, skal få alle til å glemme skap, dokumentet om Sjømannsfor - llåde inn- og utgående. TeleTelefon 137
Selnæs & Vik
Jeg vet at hos mange front 'wa de ser omkring seg av tra- bundets forsøk på valutas~indel til grammer likeså. Der forelå inTelefon 137
k'''--~e-f' sitter idealismen så "is'~e meY'np.skesl,..;e~ner. ..
fordel for Arbeiderbladets trykke- ge somhelst rettslig kjennelse
Aut. Gummiforhandler
uu.tryddelig at om f. eks. KronForferdelig var det at vi snik- ri og et om hemmelig støtte fra Sjø fo dette, hverken i Oslo eller - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - prms Olav, men det nå værp. myrdet folk under kriO'en. Begge mannsforbundet til Det norske ar- K . stiansund. Der ble tatt 8-9 myndighet over statens em··
Pass på!
ham, for ham har de en viss narter gjorde vi det ForferdelilZ beiderparti, en ny Libertasaffære.
er fra oss som vi enda ikke betsmenn, bØr det snarest mufått tilbake.
lig sørges for at den rettssik _
Energiske selgere, agenter og
kloH-erkiærliq:ret til, bad dem foroi slil~t lager Ulep;~lige sår, og
Det har aldri hendt før krigen at
forhandlere søkes mot meget høy
om å ~møte, så mIlltte tusener av s1f1·t danJ'l.er skole for neste krig. noen rett i Norge avsa. kjennelse
. i har gjentagne ganger pro- kerhet og lovlige orden vi had- godtgjørelse for Dr. jur. Gustav
dem re'1 dag idag. Så fedre·
Vi alminneli~ej0ssinp'el" aner for ransaking og beslag i noen te~tert og forlangt breVene tilde i dette land før krigen, blir Smedals berømte bok
l~~~''''- er r'i~se bitre karene inn- ikke hvem som beste~te og norsk avis. Det hendte under okku·
set
.. dt, m.en de er ikke kommet. gjenopprettet hurtigst mulig.
Pat ..1otisme og Landssvik
stilt, den dag idag.
hvem som fant på at deI"slags pasjonen. Nazimyndighetene og ty- D.
ser ut som det reneste tyUtsalgspris kr. 12,00 fint innb.
Det
er
meget
å
gjØre.
Det
viser
Det er oP9muntrende å vit~ metoder skulle innfØres blant· skerne gjorde det.
v i og Dorenfeldt. anklages
s1i!';t, . oppmuntrende for alle dem nordmenn. De må tro meg når
Nå har vi altså. fått de samme h ed som den siktede.
v å r erfaring og det ferske ti1~ Kommisjonslager mot referanse
Skriv straks.
1r
som lk e vil tro at nordmenne- ieg Sk.. river det. Vi ante og aner tilstandene tilbake.»
Hvis Stortinget har noen felle med «Dagbladet)}.
KARL SEELAND,
ne er et folk av forrædere. Noe det ikJ.-e. Vi vet bare at det blir
som de hiemvepdte forsøkte å norm for neste krig som da
Vi er helt og fullt enig med
Oppegård st.
stemple oss
hi~mmeværende straks sF-al ,forvandl~'l til gang- DMbladet, .når det påtaler at H~a ur det som foregår?
med, hjulnet aven del hevnlyst- stermetoder i eQ'et folk Tortur retten gir politiet adgang til . å
Forpaktning
ne fra sisstnevnte kategori. - .1g henrettelser blir den' ubønhØr foreta ransa~ning og beslag i
eller bestyrerstilling a v middelPraytisk talt enhver familie har lige konsekvens, satt i scene aven avis som avsl~rer ulovlige og
stort gårdsbruk søkes. Familieen NS-mann eller - kvinne i den som måtte ha makten.
kriminelle handlinger. At så
bolig nødvendig.
sin m~dte.
Gud bevare oss for den av _\ blir gjort bØr i fØrste rekke væPr~'~t.J.,,,l{ .talt enhver familie
i stand vi er kommet fra Grunn- re i pOlitiets interesse. Men kan
Charles Stavsetra,
N.orge har hatt fØling med opp- loven, og dens humanitet!
skie det er blitt slik at de som
Bjørkmyr p.å. i Strinda.
r.:,I;i-pt fra ne J1evnlvstnes side. Hvem av de store vil ta skrit- påpeker
ulovli~e gierninger
.
M
skal sjikaneres? Og j('anskie det. Jltter et foredrag på Tan~lægc søkte en politikk diametralt motsatt
av
den
Nasjonenes
Forbund
hadde
Ungkarer
I
h.i~~~e~o~:~n o:~~ ~tN~~~~on! ::~::l forsoning fØrenn det er for skal ties når Arbeiderpartiets høY~kole~. 1. febr. a.v sto~tmgs- prøvet, var det ikke umulig at splitten er nesten typisk for norsk
Vil Kronnrins Olav?
folk forsøker seg med Ulovlige mann Frns ble det en heftig dis- telse nå. som den gang kunne bli reH~em av dere ha~ bru: foren
f '1 l
tramaksioner?
kus,on mellom professor .KEILamI ie iv idag.
27. 1. 1951.
Vi tror ellers at hVl'S Da"'bla- HAV og dr. _SCHARFFENBERG sultatet. Min sympati er med China, dyktIg, selvst: N.S.-Jente. Alt in~
A d
L
n
..
Det lønner seg ikke å kalle NSn ers ange.
det fortsatt vil interessere seg o~ som det sa ofte hender ved sa han videre, hvis det reiser kravet teresser, ogsa lette~e k?nt.arb.
om Asia for asiatene, og til dere unge Alle oppI. bes s;l:dt til: BIll. mrk.
- - - - - - - - - - - - - - - - . . . : . . - - - - - - - - - for råttenskan og korrupsjon i sh~ hol~gang kommer det f~am vil jeg si: Tro ikke på. de fagre ord «Ikke undermais nr. 42».
samfunnet i dag, så er arbeids·· opplysnmger som vel ellers ikke om fred, frihet og demokrati. Det er
bUr almenhetens eie under den
feltp.t temmeli!?; stort.
Brevveksling
Når Dlv~bladet skriver at vi mø~klegning av utenrikspolitik • alt sammen hykleri! Blir FN sprengt
er
ikke
Norge
lenger
forpliktet
hver·
- Forts. Ira side 1 .,-'
nå har fått tilhake de samme ken "som .Vi ~ar opplevet i de 81Svensk sympatisør och obserrettslige tilstande vi ha.dde i ok ste ar. VI gjengir referat av de~ ken ved FN eller ved A-pakten, og vatør av denne avis vare taksam
- når jeg bar forlØpet meg. hetspolttiet å gjøre, o~ han kjen- kupa.sionstiden, så er dette ba- batt:n etter. Morgenbladet, som da bør vi trekke oss ut aven stor- for utby te av tankar, om den
Deaner ikke årsaken, ten~ te heller ikke noe til NN's virk- re delvis riktit;. Så vidt oss be- - sa vidt VI har sett - er ~et maktspolitikk i hvilk-.Jn vi ikke har kraft og skonhet som en gång
ker lItIte over hva den på~jei. somhet. Da han hØrte støyen ute k.ient ble det alrlri i okkuna _ ene~te blad, som har omtalt dlS- noe å. si eller noe å gjøre.
var vid att framtriida i månnisProfessor KEILHAU grep igjen or- kans sinne, men avbrots innan
dende har gjennom~ltt. Der- på gangen og gik ut ble han myr
j
t'd
·tt t ff h t
kUBJonen:
s. ons l en ~n s ra .. e ~s em Professor KEILHAU hevdet så som det, og hevdet at vi ikke ville bli frt
for p'å stille med dørene i så aJ det på samme måte som NN. den kann fardigbyggas av odets
meIser med
tilbakevn'j('ende
.
d t
. t'd
første
debattant at Koreo-mterven-. for våre forpliktelser ved en spreng- nych. Svar motses gårna av både
vorlie-e saker og unngå offent- Morderne kjente ham ikke, og ".. ra,"t s1"·
1" som e er glor Sl en
.
ligl"jørelse.»
,
sJonen bare styrket A-pakten fordI ning av FN, heller ikke måtte vi over konen, helst Landsbyggden. Bill.
de hadde heller ikke «ordre» om Den re tt sl lQ'e
s tilli,-n~li er i "
sa den
.~
hadde forå.rsaket sterk opprust- se den faren som truer oss fra Russ- mrk. «Våren nr. 43».
åt
Etterhvert som det offentlig å myrde ham.
m p. mpre umennesk'e g; OQ' U - ,
..
. '
... . d
O å d t· i Id ning 1 såvel Europa som 1 AmerIka, land. Lukker VI øynene for den vil
blir slått fast, at de som ble my'" Etter bloddåden reiste bandit- Ver'tl!?;
l
ap.",
gnr
e
p: e er
f
d"
d
h
dd
i
d
· t s 1'1 dfer d i d ag;, så er og or" l en a e v st at emokra' Norge opphøre ..Jl ek'
SISt ere etter en
det, var uskyldige mennesker, tene tilbake til Bogstadveien 31, no litle
Mekaniker
neste verdenskrig.
blir morderne redde, og på sine og fortsatte fyllefesten. Holt - denne i alle fflU i Kristial"SUl1d. tene VIlle møte makt med makt.
ri d
h
d
OverJæge SCHARFFENBERG men I et nytt innlegg hevdet SCHARF· med godt verktøy ønsker samar~
·knær kommer de krypende fram moen viste fram kniven sin til t
arv: were
ag; enn va en te .at selv om vi denne gangen for _
_ Fortsettes side "' _
beide m. båtbyggeri på centralt
og ber om ro omkring; sine ugfer- Håkon Sunde og pekte på at den var 1 o1>:kunasjonstiden. For ik'sted hvor mek. verksted er ønninger. Nervene tåler det ikke ennå var blodig.
. . . ke å sna'kke om politiets adskelig. Bill. mrk . .:Liten leilighed
lenger. En vakker dag Bnrikker
Når vi er kommet inn på «Os- ferd i 194'5 etter 8. ma!.
må skaffes nr. 46».
det, og da er det ute med oss, ro- valdgruppen» kari vi lkke~ uimlaPoHtil{k skal· politiet aldri
per morderne og heniltiller til of- te å fortelle litt om denne ban- drive. Og pOlitistvre er alltid
•• _"-_..I.....
_ ••
Forpakter
h",nrift.~ Bilsert.
-
I
Husvill
Bileiere
rrrøndelag.
SN
O
I
I
Tilspisset I(onflikt llled
Sovjet og Svalbard
I
HJ"emmefronfens 1,"kvl"dasJ'onsmord
Vi
"~_.I
I
I
Ulll- rnur-ut::rrll:: reaae, og pa SUlt:: og
nU1"I et nytt mruegg nevue\; ;:)\;nanJl- med gOdt verktøy ønsker samarOverlæge SCHARFFENBERG men
·knær kommer de krypp.nde fram moen viste fram kniven sin til tarvelip:ere i dag enn hva den te~t lJelv om vi denne gangen for- Fortsettes side 4 beide m. båtbyggeri på centralt
og ber om ro omkring sine ugfer- Håkon Sunde og pekte på at den var i o1>:kunas.lonstiden. For iksted hvor mek. verksted er ønke å snakke om politiets adStiftelsen norsk
Okkupasjonshistorie,
2014
ninger. Nervene
tåler
det ikke ennå
var blodig.
skelig. Bill. mrk. «Liten leilighed
lenger. En vakker dag snrikker Når vi er kommet inn på «Os- ferd i 1114'5 etter 8. ma}.
må skaffes nr. 46».
e
\ ...
PoHti~kskal - politiet aldri
det, og' da er det ute med oss, ro- valdgruppen» kan vi ikke unnIaper morderne og hemtiller til of- te å fortelle litt om denne ban- drive. Og politistvre er alltid
Forpakter
en våken ung mann m/handels.praksis kontor, bedrift. Bilsert.
det sletteste styre.
feTltligheten om å gå stille 1 dØ- des tllslutning til Mi1.0rg.
Dagbladet følte nok trusselen . dog ingen bet. En ærlig kvikk ungdom med adm. evne får god ønskes m gård i Heddal, Telerene.
Holtmoon hadde i mars 1943 om
rflnsa""inp.: og bei'hø; som en plass mindre fabr.
mark, ca. 60 mål dyrket mark og
I denne tilstand befinner de noen dager fØr mordet 1 LØwenBill. mrk. «Drammensdistrikteb, nr. 39.
30 mål havn. Besetning og reddarrs""e helter fra 1945 seg.
skjoldsgt. sluttet avtale med ban enestående sjikane. Vi kan trøskap følger. Billett mrk. «SkogsI Norge har vi også en hel del den på vegne av Mi1.0rg. I dendrift nr. 48».
mordere gående i frihet, og i ne avtale forpliktet Osvald og
1945 gikk det så vidt at de skr~t hans folk seg til k-,m å arbeide
av sine ugierninger. Men hvor - etter ordre fra Mi1.0rg., og uten
Gårdbrukere
dan er d~t idag? Er deres sam- li. gjøre innvendinger.
Mil.Org.
Frontkjemper, 30 år, med to
vittig:het Uke s1)rek og uforknytt? betalte Osvald 5000 kroner pr.
barn,
ønsker plass som sveiser
Ol1:så her 1 landet ville det ha måned og skaffet ellers matvaeller gårdskar.Liten leilighet må
Direktør Arne Bergsviits jak:
vært på sin plass om n~vaktige rer, brennevin, sigaretter, ekte
skaffes. Tar hva som helst, har
og unarttske unders~kelser ble kaffe m. m.
gode attester for fjøs- og gårdssatt igang 1 forbindelse med alle Fra september 1942 til mars 43
arbeide. Blir uten hus i nær
mord og d~(lsdomm~r hiemme - hadde Osvald oppholdt seg på
framtid.
fronten gi orde seg skyldig 1 under fjellet sammen med Peter Brun
Arvid Grande,
okkupasjonen. Det er nok å ta av og sin nyervervede bror Håkon
Forbedret utgave etler det omstridte manuskript:
Ski pr. Oslo
men for at makthaverne ikke Sunde. FØrst- fØrte de forhandskal ta til i bHnde kan vi gjerne Unger med den kommunistiske
«WE ARE NO CRIMIN ALS».
gi p.n men tråd.
landsledelse men disse forhandPålitelig
Boken sendes omgående portofritt mot innsendelse av
'. 1943 ble en un~ frolltk~emner Unger ble s~nere avbrutt til for- I
kr. 10,- til postgiro nr. 81827 eller direkte til «8.
herre, tidl. NS, søker kambo konved navn Charles Anderson fra I del for Mil.Org., og som Osvald,
mai», Box 41, Kristiansund N.
tor og eller huspost, fortrinnsvis
Drammen myrdet. Asb1t1rn Sun- uttrykte seg overfor broren og
hos enSlige. Ref. has. BUl. mrk.
de k1enner meq-et godt til denne Peter Brun: «Mil.Org. betaler be«By eller land nr. 50».
sa~eTl. han var selv med på dra- dre og gjør mere spetakkel.
pet. VI Tlp.vner .Asb1~rn Sunde for
at påtalemvndil!heten
denne
ve. Det tør jeg si, etter å ha hatt med Telemarken å gjøre enn med TYlJkland.
«8. Mab>s
gang skal slinne å grine saken
Som rolig tilhører har jeg l løpet
en times samtale med ham,før jeg Brandenburg. Kort lJagt, det tyske
an i den gale pnde Og gå til sikfolket er svært blandet, men innpå av de årene besøkt l Jlundredevis
f~rlot TYlJkland.
kronikk
8.
februar
1951
telse mot «8. Mab, for vi har A
E 5 h·
halvparten er nordilJk. av opphav. av de nevnte forsamlinger, hvor alt
i Hitlers folk kom til forsamllngehver~en dp.ltatt t avsigelser av
•
•
BevegellJen bar faktisk inntil 1928 så som oftest oglJå Hitlers folk del
~ og deltok også i ordskiftet, som
d~dsdommer pller vært med på å
gtlennomgliende lå høyt hva både til visse grader nordisk preg. Nor- tok i ordlJkiftet etter foredragene,
drpnl!) T\"I'''''nesker.
den ble på. få. år et begrep langt som for det meste naturligvis 11 pA.
liak og åndelig våpel1bruk angå.r.
Ett.-r de onn'vl'lnin~er vi sitter
Sikkert ofte vel så. høyt som ved over det vanlige. Jeg hørte ofte re- et høyere plan enn partiets egne ofInne med. ble det fra Mil.Org.s'
ne tyskere tale om dens grener om fentlige møter. Og jeg gjentar, natids offentlige forsamlinger i
sentralledplse bPsluttet å mvrde
kring i verden og viste glede og zismen spillet her helt inntil 1928
andre
land.
Men
hanlJ
folk
var
som
en un~ mann som på grunn av
npvnt ikke toneangivende eller fø- stolthet over at den dørste og ster- bare en beskjeden rolle.
visse om~teTldl.""heter harMe gått
Slektskapet mellom store deler av
rtnde. Hitler med sine egne forsam keste grenen - slik de mente det
l det tvs""e si~~erhetsno1iti~ t1e- var tysk. Mange så utvilsomt på den tyske og den britiske beV':l~ger forble en «outsider:. helt til
n.este. Ordrp.n om mordet ble Mtt
er NationallJozialilJmus, slik politiske, noensinne har vært bear- ornlag 1928. I de 10 årene var disse sett og vis <i:hjem til Norden» om· ning ble ofte berørt på forsamli!ltil Rei~a,. Holtmoon som var leObokstaveres
enn de kansl:ie ikke hadde vært gene og det selvmorderiske for den
det på tysk, er et beidet alvorligere, med større kraft
~dre tilIJammen det regulære e·
der for den beryktede ((Osvald,~er siden før istiden.
og
redelighet,
enn
i
Tyskland
på.
I!Ientlige
Tyskland
og
dannet
eller
nordiske verden l en mulig ny krig.
navn
som
tyskerne
selv,
østerrikegruppen».
J.ikvidasion~datoen
Ikke mange i Norge tror jeg vet, Tanken og ønske kom ofte fram ora
gjOrde med minst et dUlJin forvar satt til 31. mars 194 3. ((Os- ren Hitler iberegnet, fra føut a'v den tid. En mengde bøker og tidsvaldgrunnen» hac'lde på dette tiris hadde vilJse vansker med å uttale. skrifter kom ut, jeg nevner bare t. ;s jellige og selvstendige Andsfører- at det på den tid i Tyskland, for- at meglerplikt og ansvar her kunne
ap en tysk frihetsbevegelse, som uten ennå langt større ikke-kirke- finnes hos de skandinaviske folk.
pun""t de~kl'linl! hos ar~ite~t Fal Bokstavert på tysk eller annet eks. Spengler, "Untergang des AIJpråk; for meg var og er det et så bendlandes», utallige forlJamlinger tfviisomt ville ha fAtt verdenshisto- lige religiøse foreninger, som heller Det fant jeg rimelig.
kenl-)e,.~ på hans kontor i Bogmed ordskifte fant sted omkring i
l'ilJk botydning oglJå helt bortsett ikke manglet nordisk innslag, ogsl\.
Man kunne jo også spørre, hvor
kjedelig og tungvint fremmedord,
st?dvejan 31.
fantes
en
ved
navn
«Die
nordisehe
hele
landet
og
en
veldig
opplysning
d'a
Hitler
og
nazismen.
ellers
skulle slikt kunne komme fra,
at
jeg
faktisk
ved
tanke
på.
å
måtMordf(ap:en kom Holtmoen til
'NelJten ingen av førerskapene i Glaubensbewegung» med over 150000 som både tysker og brite ville kunbandens tilholdRsted med bren- te bruke det under et skriftlig ar- ble gjennomført i de første 10 årene enes om og rette seg etter?
nevin' Sigaretter m.m.m.
Han beid med utsikt til da stadig også 'e, altså inntil 1928. Ikke minst $nne tyske frihetIJbevegellJen tok medlemmer.
Ennå 1928 dreiet det seg her ialt
Jeg tenkte nærmest pA. Norge, og
meddelte at banden hadde fått å måtte gjenta det, alltid har mi- gikk det ogd. ut på belysniny av ii første linje sikte på å. skaffe seg
som onpgave å T\"I"rde NN. sam- stet lysten før jeg fikk noe gjort. presteskapetIJ, frimurerietlJ og jøde makten i Tyskland. Nesten alle tolt uten å regne med }UUers folk, om skal jeg ta med Individer, sl tenkme aftel1.. Og mellom kl. 22-23 Først ved bruk av forkortelsen, or- dommens overdrevne innflytelse og de i første linje sikte på, ved opp- flere millioner voksne tyskere, lJom te jeg nærmest vel foruten pl. meg
gi1{k Holtmoen, .Ash i t1lrn Sunde det nazismen, ser jeg meg istann inngrep i folkenes egenliv og de lysning, opplysning, opplysning & dels slett ikke lJympatiserte med selv på Erling Winsnes; pl. slutten
(Osvald) OP.: Peter Brnn til LØ- til å få sagt hva jeg vil med dislJ;; mellomfolkelige forhold. Men hva tjene ikke bare sitt eget folk, men nazismen eller partiet, som forøv- av hans bok «Til en ukjent Gud»
rig også heller ikke manglet nor- (1919):
,
jeg her vil ha fram er, at Hitler og hele den hvite manns verden.
wenskioldsgt. for å utføre mor- linjer.
For meg virket bevegelsen som disk innslag.
«I Britannia, angelsaksernes land.
De skal kunne hjelpe i hvert fall nazilJmen under og i dette 10-1rige
det. Hå""on Sunde ble ikke med,
Noe annet var det med Hitler vokste folkedømmet opp, av auto·
da han hadde dr"~ket så me!!:et. en del av mine landsmenn i bedøm- tyske opplysningsarbeid apsolutt ik et veldig og håpefullt Andens hærtog motsatt Spenglers tanke
om selv; han kan umulig ha hatt stort ritet ble der opinion, hjulet kom
at han var bp.vis~t1Øs. Da de kom meIsen av Tyskland og nazismen, ke inntok noen hovedrolle.
De allerflelJte av disse forsam - AftenlandetIJ undergang. Varsel om av det, ellers vilde aldri senere f. over dødpunktet hvor faldhastighefram - ring-te de ~å. Ol! NN. ån- bå.de som ett og hver for seg.
Jeg har levet i TYlJkland fra 1918 Hngene ble ikke holdt av nazistene, fare fra øst gikk som en rød strelt eks. noe lik Terboven ha kunnet bli ten økes.
net dll\ren og straks hle han slått
Den nye verden ble frihetenl
til
1930 og på egen hånd befattet men av andre foreninger eller per- gjennom utallige foredrag, likeså sendt til Norge.
ned. Fn av mor~erne kMt"'t seg
Men alt det om Norden måtte sted, et paradis for gode kvinner,
over den bevisf;tlt1!se og fullfØrte meg med ideologisk arbeid overfor soner. Jeg nevner aven lang rekke ord om at de hvite folks kjerne lå
spørsmålet om livetlJ mening og løs- f. eks. «Die Vl:ilkilJche Freihjltsbe
i de IJkandinaviske land. Ofte hørt·: Hitler dengang under sitt legale tog det kan ikke mere unnfange en
udåden med kniv.
wegung»,
«Der
nordilJche
Ring:.
el·
1ingen
av
de
folkelige
såvel
som
jeg på forsamlingene tyskere, lJom til makten i Tyskland selvsagt ta Beethoven, en Napoleon, de blir
CharIps A",~p.rson kjente
til
NN. og han var da en snartur i mellomfolkelige og bele jorden om- ler personer lik professor Hauer, ikke hadde vært nordenfor sitt hensyn til. Det gjalt A. vinne stem- begge fosterdrevet av begavede
Oslo og benvttet anledninv,en til fattende samfunnsoppgaver. Jeg og general Ludendorff, som aldri fedreland, tale slik at det bak or- mer og han gjorde naturligvis alt mødre og blret pA. dyngen l en
tror ikke at disse oppgavene lJom var nazist og lJikkert heller aldri dene kunde merkes en undertone, for å. sikre seg disse millionene, det- bøtte.
å. besoS""e NN. nå hl'lns hvbel. AnOglll. et nordiak folk Huer pA
derson hadde intet med sikker- alle for meg er like religiølJe som var blitt det, om han hadde fått le- som etter min forstand hadde mer te egentlige og på den tid virkelige
IUrllSI:t~\.t:
lYllt::J.t;S~t;U.
Vi søk er
Kjøp og les:
cIrmer:
O
"Vi er ikke for-brytere"
I
SN
Tyskland - Nazismen *n
og def som skal bli
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
1 Er fast
De idag en tilfeldig leser av «8, Mai:> så bli imorgen en
Nr. 5 -
Toi'Gdag 8. februar 1951
•
• 1
llP
171' .
t7
Sonl llcderlig
-
Fortsatt fra side
l
5~
årgang
,
-
!?
1
Scharffenbergsbok
.~~,'- ; "c'tt som foraktelig: han saken kom opp, hadde han sØkt
«I
og så verdi~øst som mengdens dom»
SIca
---rv
-~~=~~--~~~-~~-----------r-----------~"&
forsvarslØse avskjed. Med all kirkelig pomp og
ER DET PATRYKK FRA
::r.et'c1, F. ,:'.3 hat forfulgte dem prakt holdt han sin avskjedspre-I STORTINGETS PRESIDENTen:'.::"'" "","'1' dØden - i deres ken - som av statspropagandaSKAP?
nav)'l>~ [Traver.
en ble kringkastet inn 1 alle lanGrundt Tanums forlag kalInt:-+ t,,·Ier på at biskOp Berg- dets hjem.
Rikets makthavere
ler i disse dager inn hos bok-.
r et Øyeblikk da forholdene
fLIaV o"r.?t en alvorlig; tanke på n:ed kongefamilien i spissen var
handlerne de gjenværende eks' selv har kalt hver og en av oss
at C'" ",'.·~01r\se forakt han øste møtt fram. Kirkedepartementet, emplarer av Scharffenbergs «dømte» frJOun. til kamp for rett
pL, j"':, "'-'1Ft r~mmet uskyldige var offisielt representert ved
ferdighet og oppreisning, i et
}~Vi1'lY':' ("es hl'nr1.l'e tusen barn - hans egen protesje, ekspediSjons «Norske aktstykker til okkupa- slikt øyeblikk skulle man tro at
b':n'n'1~-'-1 ved J.'"irkens stiltiende sjef hr. Hansson. I dette tilfelle sjonens forhistorie». ..
.'
alle som overhodet hadde evvel"i.""Y1o.1~p val' hJltt skå.m;~lsIØst var det ingen grunn til å ta henOm årsaken er intet opplyst. i uen til det, mannjevnt og be forfu"'t pl1"'er OkkupasJonen - syn til hva 10 alminnelige menn
IL Sin
tbid kforsvahnt også obfrst I gelstret sluttet opp under faun d s o om ans fengsels - '
f):lf"1. i'(l'"'1 nå V::'l,l' ber0vet sin far i'lagretten had~e. sagt. En vet iko hold i t skerfengslet i æ'Øl-' nene og ydet hva de kunne til
0'.'; fOl'~n:l'n''''l', erte kastet ut av si- ke om justismmlsteren og rikspp
y
.
I beste for den felles sak.
, l'
lergaten 19 fra omsetnm n. I
Så ve l er de t d esverre i kk e.
ne 0'0'·~
1Je111, me d mo d re
som a d vo k a t Au l'le ogs å var me d 1 den
t an d f or noen overla st , ikke
Dengang var det tHeimefr Ln - I
E n stor og tapper fy Ik ing h ar
•
1 f 1•
r:u'c~"'o:
uten forutsetninger gJens
on. ten som fant obelS ens sallndemonstrasj
engang
eneste
en
s'~pnp tn>iemne seg en plass på
ferdige skildringer så øde~g _ vi riktignok alt kunnet reise. "'l'l"n·'~lo"'·~"'·errp,t for å kunne liv- viser me~ impon~r7n~e klarhet
ende for de « ode» nord _ Og ære være den. Dag for dag
ben'e 1"",,! or: {lem. Hvor v.ar ki"r- hvor SindIge, veldlslpllnerte, og I' g
.
g
i h~l... d
sveises den fastere sammen. 1"e1:': 1~{e111f'nde l'ånd overfor de strengt lovlydige samtlige NS-, menns renome so~m m ss ~. 0- Motet er upåldagelig og troen
rrrst ]:"Iiel"'eløst (?}1{pnomisk, sosi· folk har vært. Dette blant meget' Ied~, at man ansa det best'l a
grunnfestet. Resultatene ven alt rry rn,'l'n]"k l1J'Tlr k"'lip'e vi har annet klargjør best hvor latter-I k!~peOpp hele restopplaget og li ter.
hatt i y{l,.t )"111 på manfYe m9nn1!l lig barnaktig staten;; overvåk tdm~etgjøre det.
.
,
l
På siden av og utenom denne
aldre. Rvi1 1«'11 støtte ga biskop ningsavdeling har vært og hvor
Nar det gjelder overl~ge, fylking smyger det seg imidlerBel'fYO"·f'V o"!: hans mester, da en ynkelig Gundersens og Aul1es
Sch~rffenberg.s bok ha~ søm, tid en del forpjuskede stakka en k"1t 1"'"'''nn, so1<J1enrest L]'os - forsØk på å forsvare dens metobekjent Stortmgets preSident -. rer. DeIser det folk som i sin
skap vær. t frampå og prøvd !
tVf-it "V,~ n'''~, å r'-'ane til her å yte der er.
selVlagede «storhet» fØler seg
1';1';,,+-'....,'·'''1,..,, Når protesterte biPersonen Berggrav interesse seg ~om lyseslukker. Det skulle tilsidesatt og som mener de
Sl-("'~ ... ~-rr"",.~" (\0' 11anq kirke over oss ikke. Han har forresten ved v:I Ikke være det s~mme .,~e- har grunn til å spille forn ær ff'''' cl" .... M+",..,.."'''l"p,l' som erklær- ett hvert hØve trukket sin egen
sH!ent~kap so~ ogsa. ha: sJatt I met, dels er det folk som kryt~ ,~.. ;...,-,..~ ""...., il-,...!' ""..,dde villet person slik fram i offentlig ramseg pa ~ok-kJØp engros.!
per undav i engstelse for sitt
,qvj"+"
" ..... t'l'o"''''ar'slnlfte
foran pelys at det vel av hans egen
~tt er SIkkert: ~en som enn:\ personlige skinl1 og dels er det
T-~'!'rMP nHo,!, for så uverdige at private siel neppe er mer igjen Ikke har rukket a kjøpe Scharf i folk av den typen som vi des r)" " ... ~-'+f: «f"1'>slonill holdning), enn hos Peer Gynt, da han møtfenbergs bok, ?Ø r sikTe seg den, verre var belemret med ogSå
·
skal
l'kke
snarest.
Forsvmner
st, un d er o kk upas j onen, f oIk f or
V
k
t
tø
rn",.~ ,'-.. 110 '-"nne ber0ves ende nappes peren. l
,li
k l' den kfø,r.
~. få
r"i' "o~· -n_"",.,li",o pipndom, mid- gjengjelde hat med hat, det ville
kan d~t b vans elg no
hvem intrigen betegner dagens
",. ~'" "'-"0 ,,.,~,,,..HN tTPngte til un være å handle i Berggravs ånd. den gJenopptrykt'
tidsfordriv og hvis eneste «poj
d,,~hr,", <On,. o'f."e f;Tnå barn.
Heller ikke interesserer oss i sin
sitive» innsats er galdesur, sykeUg kritikk.
Tilspisset
For disse folk er det ingen
- Fortsatt fra side 3 i':'"l;"t
t 1"?, slagne,
l
l
l
I
i .
---------------------------------------------1
It · n nei·
g,am m emi
avskjedens stunn
Av DY'ofessor Emil Smiths radiokronikk
Dagbladet 2. desember 1938
ij
i <{ ~:t er utvilsomt rUdig at også kringkastingen markerer
"':11 her;iV0nhet i vår nasjons historie, at en norsk dron(~"d ...... selvom meget få av lytterne har litt
n l ",; el'
d pc:!',"('nHI~ savn
1';:\c,n»t, f(',r Norge,
r''''~''ln~ (I,1d.
ved dødsfallet. Dronningen var en eksog som Norges sønner sørger vi over
~,Ye'1 fl ... t Imn ikke bli annet enn en skjærende dissQnans
i ';":;"e "'.hm·Bg-e følelser at en enkeItmann borer seg fram
I
fIIII-----------~~
UKE N
,.
!,
som betyr noe, ingen som gjør
noe, ingen som det er verd å
slutte opp om. Alt som blir
gjort av dem som våger seg
framst i kampen, er galt. Mer
eller mindre fordekt sprer disse
«negativister» slimete antyd ninger om folk som har det så
travelt med å vise motstanderne brystet at de ikke har tid til
å verge seg i ryggen.
Disse små mennesker, disse
riddere av slarvet, er direkte
skadedyr under den strid som
vi fØrer i dag. De er smittebærere av forakteligste art og
kan - om de har heldet med
seg - ansti""te Ubotelig skade.
Det er på tide at vi som vil
noe positivt, setter oss til motverge mot dette krapylet. Det
må ikke tåles lenNer. Det må
"
være hver ærlig mann og kvinnes sak hvorsomhelst og nårsomhelst man kommer over
«<:nj1rsl{vttere» å sørge for at de
blir uskadeliggjort. Vår oppgave er stor. Vi har ikke råd til
og vi har ikke lov til å la mindreverdige elementer sette dens
gjennomføring i fare.
Rens luften! Slå giftigheten
ned! G;0r det uten nersons an
seelse. Det er din plikt som ærHg menneske.
. H. G.
SN
O
I·
l
1
,
Grundf Tanum
trekker inn··
(~'~!f'orJe :r::t~p~~t~~~~:~:~~~
abonnent.
De amerikanske tap
i Korea utgjorde pr. 19. janu~l:'
46,201 drepte, savnede ·og såred,',
meddeler det amerikanske fors''9.r;;j,
departement.
De engelske tap l Korea som bl,'
offentliggjort av War Office 26. jan.
var: l drept, 8 savnet og l såret..
«The Daily Telegraph» (27. 1. 1S1) •
De flyvende tallerkener
er russiske. De er konstruert av
den kjente sovjetoppfinner og fly tel,·
niker TchernowskJ, på.står det syd·
tyske blad «Schwitbische Landeszeit·
ung» på bakgrunn av avlytninger a v
Radio Swerdlowsk i' Ural. (Berling
ske Tidende 25.1;51.)
Den engelske avisen
«The DaDy MalI» melder fra Mo1'treal at det er besluttet A utstyre
den kanadiske hær medamerlkanske
våpen l stedet for engelske, og at
styrkene på bakgrunn av erfaringene i Korea vil bU oppbygd etter amerikansk nlØnster.
..~
•• __ e:
le e,
r.--.~
••
8000 studenter
demonstrerte 1 gatene i Damaskus
for at Syria skulle forholde seg nøy·
tral mellom øst og vest, melder «Dai·
ly Telegraph» 26.1.51.
Den tyske forbundsregjerIng
antas A ville ta spesielle forholdsregler for A redusere arbeidsløsheten
I Vest-Tyskland. I de siste åtte uker
har de arbeidsløses antall økt me(1
syv hundre tusen, slik at tallet nå. pr
ca. 2 mlllloner. Avisen «Diisseldorf
Nachricbten» foreslår i deune forbindelse bl. a. A minske eksporten av
kull, og mener at 23· pst. av kapasi·
teten I Ruhr Ikke er utnyttet.
FENBERG at Norge og Danmark var
de første land russerne i en e\'entuell I
verdenskrig ville okkupere, og vestmaktene var da ikke sterke nok til å
- Fortsettes fra side t forsvare oss. Han hevdet at den konflikt om Svalbard, som hadde begynt
- Forts. Ira side t er avviklet, viser at også han har
under krigen, nå var så tilspisset, at
.
.
begynt å få en gryende angstfØrusserne samlet store mengder mM: man Ikke fullbefaren I bruken, lelse av at kanhende er tross
våpen og soldater der, og at disse får man den i hodet selv fØr man alt skrytet ikke alt som d~t burkunne ta nordmennene før frokost.
vet ordet av det. Og det har i de Vi ka~ beroliO'e Dem herr
KEILHAU: Jeg er ikke sikker Pål sannhet De fått.
riksadvokat. Framtiden vil være Den irske Republikk
at vi er de første som b:ir okkupert
Apropos r~sk~et i ~tandpunk- ganske sikk.er i sin dom. Alt i har offiSi~lt framført be~agelse
i en ny verdenskrig, slik som dr. j tene! Man VII SIkkert Ikke ta oss 1975 vil de juridiske studenter at det er blitt kastet en h]emmelagec
Scharffenberg hevder.
Det byg~er I alt for ilde opp at vi tillater oss lære at det svarteste kanitel i bombe mot den britiske ambassade i
neml:;; på det resonnement ~t russer., ti.. minne om en viss stortingsmel l'.ors.k strafferetts historie b.le Dublin. Gjerningsmennene. er eiln~
ne VII slå først der hvor VI er sva· dmg, St.meld. nr. 64-1950. der skrevet dengang da man i Norge ikke funnet, skriver «Berhngske Tlkest. Jeg tror de vil slå til der hvor perr riksadvokaten og hans kon- ga eksperten Jon Skeies svn på dende» 25,1.51.
V.esten ~r sterkest, mens de ennå ~ar stit~er~e kollega prØvde å. gjøre båten og bemannet riksad~okat.
SJakkspillernes fordel av de hVite et rIktIg. forhåndsvarp for a trek kontoret med stØrrelser som De allierte mihtære
brikker. Jeg er .også. redd for ltva k~ PubJilk~lmsoPinionen over på ~veh. Arntzen, Johs. Andenæs og i sikkerhetsmyndigheter har ~~'lIlåt:
som kan true på Svalbard, men De .sm •.Sid:.. ~nne~ .er:nå .~oI?stol~n I Andreas Aulie. I framtidens straflen ansøkning fra, Hamburgfmnac;
Riksadvokaten
I
-
a::
JJUDnn. ulerfiifigsmefifiefie er enna
ne vil slå først der hvor vi er ""a-I ding~--St.~~id~·-n~~--M:i95-0:"'--d~~ ~~::~etS~:~~~::t~a ~!:rieNO~~: ikke funnet, skriver «Berlingske Tikest. Jeg tror de vil slå til der \tvor perr riksadvokaten og hans kon- ga eksperten Jon Skeies syn på dende» 25.1.51.
Vesten er sterkest, mens de ennå;har stituerte kollega prØvde å gjøre båten og bemannet riksadvokath"-n~~ (lØd.
sjakkspillernes fordel av de 1i:vite et rikti~ forhåndsvarp for å trek kontoret med stØrrelser som De allierte militære
Men fl ..t lmn ikke bli annet enn en skjærende dissonans
brikker. Jeg er også redd fot ...,~ ke publlkumsopinionen over på~veil. Arntzen, Johs. Andenæs og sikkerhetsmyndigheter har avlllAtt
l ,\,~~,-'~ ahnrHge følelser at en enkeItmann borer seg fram
som kan true på Svalbard, men (De sin side innen ennå domstolen Andreas Aulie. I framtidens straf en ansøkning fra Bamburgfirman
~~~n en «lysende kjølvanns stolpe» (for åbruke hans eget
sier selv at truselen oppstod' alt uno, hadde fått anledning til å si sin ferettsundervisning i dette land Blohm und Voss, Innehavere av det
~:';+'r"kk} i den kongelige likferd og fråtser i sine opplevet
vil d n'
pok
få'
i Il demonterte verft av samme navn, om
der krigen, altså lenge før A-pakten. mening.
Dette viser J'o at pakten bare er et
I den meldi'ngen var De rask
. e ne e
en
sm spes e e
:;;~.;o r'lf\d de feteste fraser foran mikrofonen og attpå tn lar
kommentar. Heldi~ da den som å tillate firmaet å foreta reperasjo:. .,,'~ ~"C1'vere kongesangen og to minutters pause etter sin
nødvendig forsvar fra norsk side~
til å dØmme, herr riksadvokat. setter pris på sitt ettermele og ner av skip og skipsmaskiner••. Dl't
,.'G·""'~'b_sje. Det minste vi kan forlange av NorskRikskring
SCHARFFENBERG: Hvis N6rge Så rask at da dommen i Lange- seim har rene hender.
overwies å rette en henvendelse til
... " ",','H":S styre, som har tillatt denne programpost, er, at
I det lange interVju får riks- de tre aJ1ierte bøykommisærer om
er med i A-pakten og Sola bUr brukt land-Bergsviksaken falt, fant De
C 't o~ci offentlig'gjør biskop Ber g gra v s reportasje fra
som amerikansk base, kan ikke rus- Dem plutselig sittende oppe i en 3,dvokaten anledniri~ til å si bå- saken.
. ";"'~ fe'!''! i søndaP.'s in extenso så vi kan si til våre barn:
serne la oss være i fred. Hvis d.erimot sann rUin~au~ av lØse argump.n- de mangt og meget, uten at vi
~ ':!:;: rna Dere aldri tale eller skrive, for det er den egentvi i Skandinavia danner en nøytral ter og uriktige påstander. Har finner noen grunn til å ta det «Frihet - frihet»,
H~l'e smussliteratur».
blokk, vil dette være i Russlands in- man ikke lært noe av den avsag: opp igjen l denne forbindelse. _ skrek den 46-årige Joseph Gamba
teresse, og vi får en chanse til å unn- te dom, men akter å fortsette l Dårlig sagte ting blir ikke bedre idet han veltet stoler og slo ned nav,." .~-"'._._,
gå okkupasjon. Jeg ønsker en norsk- samme gate, er det å forutse at om de trykltes OPP 'gfen med ny neplatene tU 56 land i FN's hovedT:·TcP1esis har innhentet ham. alminnelighet den offentlige og svensk utenrikspolitikk aven sUk ruinhaugen om ikke le~ge vil sverte. Og i det ;iksadVokaten forsamlingssal 1 Lake Success sist
r:<:'5r;nt !lr. Gundersen og kret- kirkelige personlighet Berggrav. art, at vi får en mulighet for å over ha vokset Dem fullstendig over har utgvldt seg med' er det ikke onsdag. (d>aUy Man:. 25.1.51}o
;:';.;c~ rib:mdvokat gjorde sitt be- Han har vært en slags kirkens leve, hvem som enn måtte vinne.
hOdet. . Når så skjer, har De bare. gullkorn, gudbedre. Snare,'. ~e for å få ham renvasket, var kameleon som har tatt farge av
grunn bl å minnes Deres uttalel- re tvertimot.
I medhold a'9' et brev
list P'l,~e t:\l å unngå at hederli~e de herskende, skiftende åndsret- ke det vi dØmte og hånte allelNs se. om forkasteligheten ved å væ~
Når f. eks. riksadvokaten stolt aven amerikansk offiserer ftre
menn måtte dømme ham. Mitt ne offisielle hyllest.
folk for?
re for rask 1 vendine;en, herr riks sier, at ett resultatt har man i sørkoreanske soldater som var l den
"]:,dCl' lramphandlinger har han
Det ville vært hØyst malpla Takket være sin egen ferd, ~å- advokat. Glasstaket over Deres et hvert fall oponådd giennom lastebilen som kolliderte med Jeepen
-or;;,t å f0. nors1l::e vernepliktige til sert å minne om at denne kir .. de i 1940 og 1945, er det vel ~p_ skrivebord har fått betenkelige rett.soppgjøret. «Vi bar fått klar- til den tidligere sjef for den amel'!ii "''''1''''i seg til fiencen.
kens primas i 1940 hadde vært pe noen mann i dette land, som sprekker.
.
lagt hva som er galt å gjøre un- kanske åttende arme, general Wal.' :'1.1:.;.!;:1,',·~,·nlr1,;::>.SrY:·Betetr~~slvsikkjseankneenlsehad~ tSeterfkrtedinmneedPåTytaSnkklaenndomGaådsvl~!; er så hatet av så mange $Om tilAf tedrikSmadvdokaptpenjøerret S«lrikelatdlvett der krig. Det er viktig", sier han, ker, blitt skutt. General Walker bh'
•
,F,
•
Berggrav. At han ikke har værtr s» e o g
Ja, mon det, herr riksadvokat, som kjent drept ved ulykken. «Koc:P. He~f"O'd,·nwI' ~om kbrisdten, ja bare °dmomdmeetli~garlaVnædrstsvei~_Seæn;dsto~~eg;, ninger 1 vår kirke _ og som n~d- ' =
mon vi har fått det så klarlagt reanerne skjøt dem etterat vi over':)m ,.,c" er l~
em e sm ann en
de sin ergjerrighets topp. Vi \lår
likevel. Har det aldri falt Dem leverte dem tu Republikken Korea»,
, 2"t.e vei å gå: A begjære seg som i denne feststunden' tenkte: derfor lenge hatt liggende ut!.kt
inn at det ikke har vært de rette sier brevet. Det er «Daily Telegraph',
... ~t under tiltale etter straffe- Det å handle mot konge og lan- den radiokritlkken av profe'r
folkene som De lot plasere på til som bringer sine lesere denne mel. ~;·:'ns pagr. 86.
dets lovlige regjering, var det ik- Emil Smith fra Dagbladet
38
- Forls. Ira side 1 talebenkene? At det var gansll:e ding 26.1.51.
-- .. ~--_.
som vi idag offentliggjØr. Vi Ør
andre som egentlig burde ha
--;.''"'"'"--''--'
sin histories dødsleie, med fram - kan jeg kanskje få leide til å skri- det ikke for å vise hvordan in- gets presidentskap hadde offtmt- sittet der og som burde ha vært Fem journalister
sJ:;~lttet brennende som febergift
ve litt om en annen gang.
flyteIsesrike kulturpersonlig e- ·liggjort.
dØmt? Hadde oppgi øret vært
fra ikke-kommunistiske aviser ha:'
sine ilxC'r-, et folk som dør uten å ha
Jeg var under krigen opptatt av ter så ham' og ser ham. Nå vi
I adv. Eriksens videre innlegg lagt riktig an og hadde man tatt overfor politiprefekten i Paris framocrp1evct t'llgdom og manndom,
min egen ideologi og av gode grun- angriper, er det fordi det er en framgår det at saken var behand fatt på de rette folkene, ville ført klager over den behandling de
midt foran jordklodens
duftende ner ikke hverken quisling eller jøs- påkrevet renselsesprosess u er let i stat~råd i London 1 nærvær man sikkert hatt meget og fikk av politiet under. dcmonstrasjo110yson·.mer.
sing, det vet de som kjenner meg. rettsoppgjøret. Det er nØdve 19 av Kongen, hvor Kongen på· mangt å lære. Blant annet den nene ved Eisenhowers besøk. De forOg det folk som hadde pliktens I to verdenskriger har jeg mistet for at det døve og bUnde no ke grunnlag av de opplysninger I ting at man ikke ustraffet kan klarer at de ble grepet og kastet inn
filo,:"fi 0'7, autoriteten hos seg, Hg- nære slektninger og venner på beg- folk skal få Ører og øyne opplfor statsminister Nygårdsvold ga ødelegge et lands forsvar og sl- i en av politiets biler, hvor de bl,gel' slagent og hjelpeløst på jOl' ge sider. Siden 1919 har jeg arbel- gehalten av denne under refs- ham, uttalte at han ikke ønsket den rote landet UfOl'skyldl opp 1 slått - og så kastet ut igjen. Avl·
d,,,n. I en sådan stund,
da racen det etter evne for at mine slektnin· oppgjøret toneangivende sa. - å lå. ne seg til politiske kannestø- internasjonale forviklim~cl' av et sene i Paris har brakt kraftige ,pro:,t~',l' v2d sin skjebnetime og . mørke
ger og venner iallfall engang i ti- funnsstøtte og folkerefser.
.'
pere som spilte sitt spill hjem- slikt omfang at man selv anser tester mot politiets metoder. (<<The
c1æmoner flagrer mot skumringen. den skulle kunne stA. på samme siNår vi krever ham satt u er me i Norge.
det tryggest. å stikke :w fra det Daily Telegraph» 26. 1.)
gir den nye gud seg tilkjenne. Han de; men ikke hverken under Berlin tiltale for landsforrederi, er et Forholdet er nemlig det, at da hele. Det er disse folkene - de
kaJ1el~ sine folk til seg.»
eller London, for ikke å tale om ikke av hat og hevnlyst,
n Haug skilte lag med koordina - Virkelige skyldige - som har Det har vært
Ett er sikkert, tiltross for alt Washington eller Moskva. Det må fordi det er nØdvendig for o
- sjonSkomlteen var det på grunn trukket profitten av oppgjøret. såvi(lt store «forstyrrelser» I Masom fu1<;-te etter 1928 vil ingen re- altså skapes en ny autoritet, og net til vår Offentlige moral og av hjemefrontledelsen eller som Derfor er det vel heller ingen laya i det siste at den engelske redelig tilskuer, som har opplevet slikt har sine vansker. FN blir det anstendighet, for at det ill· all adv. Eriksen uttrykte seg: klik- tvil om at påtalemyndigheten i~,jering har oppnevnt en spesiell kom
denne lO-årige tyske bevegelsen, ikke. Ideologien som skal skape skal komme litt mer klarhet og Irens ukonvensjonelle og grunn- Norge i denne tiden mer har misjon som skal reise til Singapore i
kunne anse Tyskland og nazismen den må komme annetsteds fra. Jeg sannhet inn 1 rettsoppgjøret - lovstridige handlinger, i det de vært et redskap for den politiske tUsse dap,'cr for å foreta undel'M!l:elfor å være identislte, gå med på til- tror det blir fra Norge, tror at og litt rettferdighet. Vi mene~ at ville s.ette ut av betraktning bå- makt enn for den sanne rettfer- ser. (<<Manchester Guardian» 25.1.'.
svarf\nde å dømme og fordømme den autoriteten blir et «både - Berggrav under etterforskninjen de regjering og storting.
dighet.
det tyske folket.
og» hva de lekre fremmedordene bør få satt sine f1ngeravtrYk~; og
Klikken i Oslo - Karl JohanAt riksadvokat AuIie forespei- Dl'n britiske rE'gkring
Det er forresten merkelig at in- nazisme og demokrati, såvel som få sitt fotografi inn 1 forbry~r- klikken - ville lage til statskupp, eIr dem som har fått «12.:1dssvikhn,' latt Spania forstå at de mi~·
gen bryr seg stort med å påstå det kollektiv og individ angår, og tror albumet. Kanskje handa Vll,ltø- og et typisk eksempel på det er dom» på livstid at de nok mulig- liker den foreslåtte utnevnelse av
samme om Italia og fascismen el- den vil ta form aven ring med le hvordan det fØItesav skiIdte- det angiverskriv som nåværendf! I vis må regne med å bli :;;ittende senor Fr-rnando CastieIla y Maiz tit
ler Russland og bols;evismen. Man grupper fra omlag 8 folk.
lige folk?
sporveisdirektØr i Oslo, Mathie -I i 12-14 år - forutsatt at <de op- ambassRdør i Enrrland. Senor Castitenke seg hva det ville bli til hvis
Men skal vi unngå den tredje
Vi har intet imot at Kongen sen, sendte til klikkens postsen fører seg pent» - er noe som hel elIa som nå er spansk ambassadør i
det russiske folket skulle dømmes verdenskrig? Skal i motsatt fall for engangs skyll itUfelle, brll- sur mens han satt som fange på digvis 1i~ger utenfor rE~"8.rlvolta- Lima, Peru, deltol{ pil østfronten
og fordømmes på slikt grunnlag. EI- den hvite mann kunne stanse flom- ker sin benådningsrett heit ut - Grini, og hvor han gjorde hjem- tens avgjØrelsesmyndighet. I sta ~;Den Blå Divisjom og ble tildelt je!'!l
ler la meg ta den andre siden, man men fra øst?
og ikke bare som en regulering mefrontledelsen oppmerksom på dig stigende tempo har funn fo1'- korset av tyskerne, Han er en al'
. tenke seg det amerikanske folket
Min overbevisning er at det bare aven for hard straff. Grunngtv- det at hvis de Ønsket noen næl'- nuft tatt til å vende tilbal~.e in· forfatterne til en bok som krever at
dømt og fordømt for identitet med er mulig ved en høvelig forandrittg ingen kan jo passende være Berg mere opplysninger om overlærer nen alle samfunnsla~, En dag er ":;ihl"altar burde væi't spansk.
det første førerskap som gjorde i bedømmelsen av Tyskland og aV gravs motiver og «gode gjernln- Edm. Haug, skulle de få det fra det folkekravet som kl' be:.::tem- Siden FN's beslutning i des. 1946
bruk av atombomben.
de landsmenn som på ideelt grunn- ger». Det var å håpe, at, det ial1e- ham. Imidlertid kom det brevet meIsen og bringer lØsningC'n. O~ har Spania ikke h8.tt ambassadør i
Nei, slik bedømmelse er ikke
lag tok dettes parti i den annen fall viI finnes enkeIteselvstendig som Mathiesen forsØkte å smug- det selv om mannskapf't pil ril:':; , London.
nordisk ånd.
verdenskrig og da først og fremst j tenkende, som vil huske at mo- le ut fra Grini i Edm. Haugs be: advokatens lwnlor forsl{a21Ser I Den britiske ambaSciadol' i ArgenHvordan Hitler etter 1928 fikk frontkjemperne. Det ville være l, tiver og «gode g1erninger» aldri "liddelse og det ble av advokat seg bak aldri så svære ho.:'2:c1' av I t.ina er utnevnt til brit!~k ambassa(lør i Madrid, skriver {,The Daily Teinnfanget, utnyttet og banalisert nordisk ånd. Og dessuten, skal Tysk kunne redde en NS mann for en Eriksen referert, Og hvor det he- dØdt og tåuelir; papir.
den omtalte tyske bevegelsen og land ligge 'brakk, da kan det bare vanærende strAff - 1 samsvar ter: «Med meg står det ganske
Framtidens dom er alt for·, '.egraph»s diplomatiske medarbeider
hvorfor de flcste av dennes for - bli til at Spengler får rett med un-l med den lære Berggrav i 194~ godt til, og jeg er villla: tiIå ta lerH!st i ep1l"ing.
j27. jan.
s~{jclli,!e fø"e"skaper dessverre litt
dergangen sin.
selv forkynte.
hvil1~en som helst stilling etter
Nådig }'IHr df'" il~ke.
etter litt sluttet seg til partiet, det
Credo.
krigen».
H~,ns Nielser. He1'sbJ.
Nordmør!lpo!ltens Trykkeri
n~r',": el'
selv~m meget få. av lytterne har litt
et
savn ved dødsfallet. Dronningen var en eksn::-:l,!l1;
101' Norge,
og som Norges
sønner sørger vi over
Stiftelsen
norsk Okkupasjonshistorie,
2014
......
SN
O
(lad
~'~l's"'n1ig
Haug-Knu dfzen saken ..
I
-I
I
l