36 M ENI NGER MANDAG 31. AUGUST 20 15 DEBATT Martine Aurdal 1 milliard brukere var innlogget på Facebook forrige mandag. Med andre ord valgte en av syv av verdens befolkning å logge inn på nettstedet nettopp denne dagen. Dette er første gang så mange brukere har vært innlogget på Facebook samtidig. I gjennomsnitt har nettstedet i overkant av 900 millioner brukere daglig, skrev Dagens Næringsliv. Madeleine Schult z Debatt- og kronikkansvarlig KRONIKK: 6000 tegn inkl. mellomrom. HOVEDINNLEGG: 3000 tegn inkl. mellomrom REPLIKK: 2000 tegn inkl. mellomrom. Legg ved portrettfoto. ,, MANDAG 31. AUGUST 20 15 M ENI NGER 37 Mot er ikke fravær av frykt, men det å bestemme seg for at noe annet er viktigere enn frykten. Herregud, så fornærmet jeg blir av å lytte til Spotifys«skreddersydde» Discover Weekly-liste. Har jeg virkelig så dårlig musikksmak? @linniiie James Neil Hollingworth SEND INNLEGG TIL: [email protected] RET T FRA NET T Det viser seg at de fleste kvinnelige brukerkontoene på utroskapsnettst edet Ashley Madison var falske, skrev Dagbladet forrige uke. Domstolene må gjøre noe med dette. Innfør kvoteringer. Menn bør ha like store muligheter som kvinner. Marie_Kjeks Hele den lekkede databasen ligger nå lett tilgjengelig på wordpress bare å laste ned og le i vei. Jan_Eriksen At det er mye falske kvinnelige profiler på datingnettsted, spesielt engelskspråklige er vel ingen nyhet. Selskapene bak disse sidene ansetter folk som kun har som jobb å opprette falske kvinnelige kontoer og å skrive meldinger fra disse til menn. Kun for å drive trafikk for å få flere betalende kunder. Snorre Nordmann Som man reder så ligger man... jensern Mange har nok registrert seg for å se om det er kvinner i nabolaget som er på nettstedet, slik reklamen lover via å lese din IP adresse. «Ligg med damer 1,2 kilometer fra Stavern, Larvik!» Karl S Trapp Den siden var jo egentlig bare en litt fiffig form for nigeria svindel. Istedenfor å spille på grådighet. Bruker de driftene til utroe menn. Håpefulle som de er betaler de gladlig, men men lommmeboka deres tåler sikkert denne lille årelating. Mundus vult decipi, ergo decipiatur (latin Verden vil bedras, la den derfor bedras) t06afre Jeg ser ikke helt nyhetsverdien i dette. Sånn er det jo på de fleste sjekkesider. Red_Farmer www.db.no RETORIKK: Er det språket som gjør at høyresiden vinner terreng? Bevisst språkbruk og o makt K RONI K K Sara Gunnerud språkviter fra Stockholm Universitet Wegard Harsvik Leder samfunnskontakt og strategisk arbeid, LO De seinere åra har høyresiden i Norge systematisk jobbet med språk og retorikk. Når ErnaSolberg og resten av Høyre i denne valgkampen heller snakker om «behovet for omstilling» enn «kampen mot arbeidsløshet», er det ikke tilfeldig. De har skjønt at dersom man vinner kampen om språket, er sjansene gode for at man også vinner fram med løsningene. Betegnelsene «oppmyking» og «myke opp» om endringer i arbeidsmiljøloven ble brukt mindre enn ti ganger mellom 2006 og 2011. Fra og med lokalvalgåret i 2011 og til stortingsvedtaket i 2015 økte det t il over 200. Den tendensen finner vi også i bruken av en mer «fleksibel»(fra et tit all ganger til over 400) ogen mer «moderne»(fracirka30 til nærmere 300) arbeidsmiljølov i samme tidsperiode. I BOKA «Ord er makt» viser vi hvordan det pågår en strid i samfunnsdebatten, der ord og språk er våpen. St riden handler om hvem som får set te agendaen, definere samfunnsproblemene og hva politikere kan gjøre med dem. Den som får bestemme hva den offentlige debatten skal handle om, og på hvilke vilkår debatten foregår, har et stort overtak.Diskuterer vi «arveavgift» eller «skatt på død»? «Privatskoler» eller «friskoler»? ARBEIDSMINISTER Robert Eriksson fra Fremskritt spartiet presenterte rett før sommerferien 2014 Høyre- og Fremskritt spartiregjeringens forslag til endringer i DEBATTEN om skatt er et annet arbeidsmiljøloven. Forslagene var eksempel. Skattetrykket skal ned, «moderne», «t idsriktige», «t rygge», sier Siv Jensen stadig, seinest når «familievennlige», «moderate» og regjeringen hadde budsjettkonfeinnebar bare en aldri så liten «opp- ranse nylig. Ordvalget hennes er myking» av dagens bestemmelser. naturligvis ikke tilfeldig. Det var ingent ing i hans framHvordan man skal beskrive høystilling som gainntrykk av at det te repartienes målsetting i alle land var særlig kontroversielle forslag, om å gjøre skattene lavere, er en av eller som pekte deviktigespråklige Den som får fram mot den slagmarkene intermassive motnasjonalt . bestemme hva standen forslageSkattekutt , skatden offentlige debatten tesenkninger ne ville møte. og skal handle om, og på skattelettelser beINGEN AV orde- hvilke vilkår debatten t yr i prinsippet det ne arbeidsminissamme – å justere foregår, har et stort teren brukte et skattenivå eller handlet om å gjø- overtak. en skatteskala nedre jobbtryggheover. ten dårligere for arbeidstakere, Men i ord som skattelet te og men om ågjøre en lov «mykere»og skattebyrde finnes en innebygd mer «fleksibel». metafor som gjør ordet ladet med Dermed havner fagbevegelsen verdimessig innhold. Skatt betrakog partiene på venst residen i en si- tes som en t yngde eller en byrde. tuasjon der de måt te være mot noe Ordet skattelette inneholder ogsom for folk flest høres ganske po- så en fortelling, et narrativ med sitivt ut . rollebesetning; godhet og ondI søketjenesten A-tekst kan man skap. Noen er rammet av en t ung tydeligsehvordan høyresidensny- byrde, nemlig skat ten. Denne byrord har tatt seg inn i debatten om den t ynger individet og gjør livet for eksempel arbeidsmiljøloven. vanskeligere. ,, Besøksadresse: Allerhuset, Karvesvingen 1, 0579 Oslo. Postadresse: Pb 1184, Sentrum, 0150 Oslo. Sentralbord: 24 00 10 00 Åpent man.–fre. 08.00–16.00 Stengt lør., søn. og helligdager. Redaksjonen direkte: 24 00 13 10 Vaktsjef direkte: 24 00 03 60 Fotodesk direkte: 24 00 09 00 Da kommer en helt t il unnsetning. H an eller hun let ter byrden fra den nedtyngedes skuldrer. Å gi skattelette er derfor en god gjerning, som letter en byrde. Det er utrolig at Skogen Lund insisterer på en politikk som vil forsterke det problemet hun hevder at hun skal løse, skriver Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Jacques Hvistendahl I ORDET skattetrykk finner vi samme metafor om «skatt som t yngde». Skat tetrykket framstår som noe negativt, som holder kreat ivitet og ut vikling nede. Friheten ligger under der nede et sted og kveles, dermed kan Siv Jensen hevde at skat tekutt til de rikeste bidrar til mer frihet . Det virkelig smarte med slike innramminger er at de sniker seg forbi vår kritiske sans, og legger umerkelige føringer på hva vi seinere mener. En kortsynt og opportunistisk politiker? Trygve Slagsvold Vedum NÅR MAN bruker ord som «skattelette » eller «skattet rykk», har man allerede i utgangspunktet valgt side. Det skattepengene brukes til, er ikke med i regnest ykket og vurderingene av hvorvidt de er for lave eller for høye. Den som ser på skat t på en annen måte – som en smart og rettferdig måte å organisere felles tjenester på, eller fordele ressursene mer rettferdig – bør unngå å bruke ordene skattelette og skattet rykk. ORD HAR MAKT i politikken. Språk kan brukes for å vinne oppslut ning for en agenda, men kan også brukes for å skjule motiver hos aktørene i samfunnsdebatten og gjøre det vanskeligere for innbyggerne å stille de folkevalgte til ansvar. En del av de teknikkene som brukes er manipulerende. Det er noe av forklaringen på at høyresiden har lyktes med å flytte sine posisjoner framover i de siste tiåra internasjonalt . I Norden har vi set t det kanskje aller mest i Sverige, de siste åra også i Norge. MEN DET er altfor enkelt å tro at dette handler om en høyreside som har tusket t il seg makten ved hjelp av god kommunikasjon. Høyrepartiene og deres omland bruker språket på en bevisst måte, er dyktige i det de gjør og kommuniserer slik at de når fram til og får med seg folk. Det kan man lære av. I arbeiderbevegelsen bruker vi Leder i Senterpartiet ARBEIDSMINISTER Robert Eriksson fra Fremskrittspartiet presenterte rett før sommerferien 2014 Høyre- og Fremskrittspartiregjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Foto: Endre Vellene ofte et språk som gjør det vanskeligere å nå fram til folk og få gjennomslag. Vi hører ofte tekniske og byråkratiske ut, og løfter gjerne fram tall påtiltak og satsinger, uten åfortelle hvorfor vi mener det er så viktig med for eksempel flere ansat te i pleie- og omsorg. DESSUTEN har vi en overdreven E-post: [email protected] db.no direkte: 24 00 00 07 E-post: [email protected] Tips og digitalfoto: [email protected] Telefax: Dagbladet: 24 00 00 01 db.no: 24 00 01 01 Kundeservice: 800 30 100 E-post: [email protected] t ro på fakta og st atistikk. I virkeligheten er vi mennesker oftelangt mindrest yrt av den klare fornuft enn vi liker å tro – ofte er det i stedet gjennom å vekke følelser og appellere til et ønske om rettferdighet at man overbeviser velgere. Mye av venstresidens polit iske argumentasjon snakker til en idé om hva som er vår rasjonelle bevissthet, og unnlater å aktivisere hele mennesket. Dermed får ikke arbeiderbevegelsen så stort gjennomslag i samfunnsdebatten som vi kunne ha fått, dersom språket hadde blitt brukt på en bedre måte. Det er en helt legitim del av det politiske arbeidet åbruke språk be- Si din mening på db.no Dagbladet forbeholder seg retten til å distribuere innsendte innlegg på trykk og i elektroniske formater. Epost: [email protected]. Tipstelefon: 24 00 00 00 visst og målrettet, og det er grunn til å være imponert over den samlede høyresidens profesjonalitet i så måte. Det bet yr at vi på venst residen må skjerpe oss. Men ogsåat mediabør spørreseg om de gjennom å ukritisk bruke begrep der det ligger en t ydelig politisk agendabak, dermed bidrar til å fremme den. Dagbladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. NHO-DIREKTØREN etterlyser Senterpartiet s argumenter mot å t vangssammenslå kommuner og undrer seg på hvilke argumenter vi har mot NHOs forslag om 77 gigantkommuner. Tvangssammenslåing først. Skogen Lund skriver som om en omfattende kommunesammenslåing handler om alt mulig annet enn demokrat i. Senterpartiet mener at dersom argumentene for kommunesammenslåing er sågode, burde det være enkelt for dem som ønsker sammenslåingåoverbevise velgerne om at det er riktig. Likevel ser det ut til at det kun er Senterpart iet som ønsker en åpen og ærlig debatt om kommunereformen. Høyre, som burde være i front i debatten, er unnvikende og usaklige. De vil ikke si hva som er målet for kommunereformen og vil heller ikke ta stilling til NHOs ekst reme forslag om 77 kommuner. Høyre vil ikke hafolkeavstemninger, selv om 80 prosent av innbyggerne ønsker det . SKOGEN LUND HEVDER at ungdommen flytter fra småsteder og at de gamle blir. Dette er uriktig. Svært mange distriktskommuner klarer å opprettholde folketallet. Skogen Lund må dessuten vite at den enorme folkeveksten i for eksempel Oslo de siste årene skyld- es innvandring?Det er ogsået paradoks for Skogen Lund at det er blant de unge under 36 år er 62 prosent som ikkeønsker kommunesammenslåing. Skogen Lund hevder at sentraliseringen er såsterk at kommunene må slå seg sammen. De fleste forstår at en gigantsammenslåing vil forsterke sentraliseringen. Det er utrolig at Skogen Lund insisterer påen politikk som vil forsterke det problemet hun hevder at hun skal løse. Jeg har nylig vært i Danmark og sett resultateneav en slik politikk. Resultatene av den danske kommunereformen er fraflyt ting fra småbyer og kraftig vekst i de største byene. Vår kommunest rukt ur er tilpasset vårt bosett ingsmønster. Det er både mulig og ønskelig å bevare dette. SKOGEN LUND BESKYLDER meg i realiteten for åværeen kortsynt og opportunist isk politiker, mens hun selv «ser ut over sin egen rolle og ikke minst utover sin egen tidsperiode». Da vil jeg vil minne om hva NHO Servicedirektør Petter Furulund uttalte til Klassekampen: "For oss som bedrifter er det posit ivt at man lager større enheter, både når det gjelder innkjøp og drift av velferdst jenester. Det blir mer volum. Små kommuner gjør det vanskelig åtjene penger påådrive velferdstjenester". Kan det hende at det er NHO som ikke «ser ut over sin egen rolle og ikke minst utover sin egen tidsperiode»? Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adr.: Rådhusgt. 17, 3. etg., pb 46 Sentrum, 0101Oslo. Tlf. 22 40 50 40. Faks.: 22 40 50 55. E-post: [email protected]