26i - Sørfold kommune
Sørfold kommune Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Møteinnkalling Formannskap Siso, Sørfold rådhus 26.11.2015 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 75 68 50 00 eller epost: [email protected]. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side1 Side2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket PS 161/2015 Referater RS 124/2015 Videre arbeid med kommunereformen RS 125/2015 Kursdag for kommunestyrene i fylket PS 162/2015 Politiske saker PS 163/2015 Omsorgsboliger - finansiering PS 164/2015 Reduksjon av antall plasser ved Sørfold Sykehjem, avd 2. PS 165/2015 Bygging helsehus PS 166/2015 Søknad om kommunal garanti - Indre Styrkesnes Vannverk PS 167/2015 Strategisk næringssamarbeid i Indre Salten . referat fra møte den 4.9.2015 PS 168/2015 Betalingssatser - gebyrer 2016 PS 169/2015 Betalingssatser - gebyrer kommunalteknisk område 2016 PS 170/2015 Søknad om lån og tilskudd fra Husbanken til videre utlån 2016 PS 171/2015 Spørretimen Side3 PS161/2015Referater Side4 Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen. Invitasjonen er forankret i et bredt flertall på Stortinget (Innst. 300 S (2013-2014)). Kommunene har fulgt opp invitasjonen. Mange har hatt gode lokale prosesser der både politikere, medarbeidere, innbyggere, frivillig sektor og næringslivet har vært involvert i diskusjoner om kommunens framtid. Nye kommunestyrer skal nå ta dette arbeidet videre. Jeg vil benytte anledningen til å gratulere alle dere som er valgt inn i kommunestyrer for de fire kommende årene. Å bli folkevalgt er en tillitserklæring fra innbyggerne i kommunen. Dere har et viktig arbeid foran dere, både som ombudsmenn og som ledere. Jeg gleder meg til å samarbeide med dere. En av de første, og viktigste, oppgavene dere står overfor er å bli kjent med kommunen. Hvordan opplever innbyggerne kommunen, hvilke utfordringer venter og hvordan kan kommune og lokalsamfunn møte disse utfordringene? Jeg ser denne oppgaven som en selvfølgelig del av det å utøve politisk lederskap og forvalte velgernes tillit. Kommunereformen er en god anledning til å gjøre denne jobben. Noen oppfatter kommunereformen som en systemendring og et komplisert politisk arbeid. Til syvende og sist handler den om to forhold. Det første er hvordan vi kan skape bedre velferdstjenester, der folk bor, nå og i framtiden. Det andre er hvordan vi kan utvikle en kommunesektor med kraft og handlingsrom. Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: 22 24 90 90 Telefaks: 22 24 27 40 Org. nr.: 972 417 858 Side5 Som lokalpolitikere gikk dere ikke til valg på å forvalte systemer, men for å gi innbyggerne gode barnehager og skoler, gode helse- og omsorgstjenester og utvikle attraktive lokalsamfunn og sunn næringsutvikling. Kommunereformen er en mulighet til å diskutere hvordan vi skal få dette til, også i et 20-30 års perspektiv. Da trenger vi færre og større kommuner med sterkere fagmiljø og et velfungerende lokalt selvstyre. Jeg håper dere benytter muligheten til å ruste KommuneNorge for framtiden. Kommunereformen – oppdraget fra Stortinget Stortinget har sluttet seg til de overordnede målene for kommunereformen (Innst. 300 S (2013-2014)). Målet om gode og likeverdige tjenester til innbyggerne der de bor er grunnleggende for å sikre gode lokalsamfunn i hele landet. Vi ønsker å ta vare på og videreutvikle den norske og nordiske modellen med sterke velferdskommuner som har stort lokalt selvstyre. Reformen skal også styrke forutsetningene for en helhetlig samfunnsutvikling i alle deler av landet. Det vil si bedre styring av arealbruk, boligbygging, transport, næringsutvikling, samfunnssikkerhet og beredskap og miljø og klima. Et annet mål med reformen er å gjøre kommunene så økonomisk solide at de kan takle uforutsette hendelser, drive effektivt og løse oppgaver som ikke er lovpålagte. Kommunereformen skal også styrke lokaldemokratiet. Større kommuner kan ta ansvar for flere oppgaver. Det kan gi grunnlag for å redusere den statlige detaljstyringen. Vi ønsker kommuner som kan løse sine oppgaver selv og ikke er avhengige av nabokommuner for å løse lovpålagte oppgaver. Da Stortinget behandlet rammene for kommunereformen, understreket et bredt flertall at det er behov for endringer i dagens kommunestruktur. Mye er endret siden siste store endring av kommunestrukturen på begynnelsen av 1960-tallet: Kommunikasjonsmulighetene er bedret Næringsstrukturen er forandret Bosettingsmønsteret har endret seg som følge av tiår med sentralisering. Omfang av og innhold i offentlige tjenester er blitt flere og mer komplekse Kravene til fagkompetanse og tverrfaglig samarbeid har økt både i tjenesteytingen og forvaltningen Forventningene til innbyggere og næringsliv er noe helt annet enn for 50 år siden Kommunestrukturen fra 1960-tallet er verken tilpasset dagens eller morgendagens utfordringer. Kommunereformen handler ikke om å forandre Norge, men at Norge er forandret. I tiårene som kommer vil det bli færre i yrkesaktiv alder per pensjonist, og det blir flere med omsorgsbehov. Mange kommuner vil møte store utfordringer når de skal rekruttere Side 2 Side6 fagpersoner og spesialister til de mange oppgavene kommunene skal løse. I byområdene er dagens kommunegrenser mange steder en hindring for å kunne håndtere den sterke veksten og sikre en god areal- og samfunnsplanlegging. Erfaringene fra sammenslåinger som er gjennomført er gode, og viser at nye kommuner får en positiv utvikling, se Prop. 95 S (2013-2014) Kommuneproposisjonen 2015 (Vedlegg 1). Milepæler i reformen Da Stortinget behandlet Kommuneproposisjonen 2016 i juni viste flertallet til Innst. 300 S (2013-2014) der det het at "alle kommuner har utredningsplikt i kommunereforma". I Innst. 375 S (2014-2015) utdyper flertallet at de i begrepet utredningsplikt legger til grunn "at alle kommunar skal ta aktivt del i kommunereforma. Dette inneber blant anna å ha dialog med nabokommunar, utgreie og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling til om og i så fall kva kommunar ein ønskjer å gå saman med innan 1. juli." Det er bred enighet på Stortinget om at det er behov for endringer i kommunestrukturen dersom vi skal nå våre nasjonale velferdsmål. Stortingsflertallet er klar på hva det forventer at kommunene skal gjøre i reformarbeidet. Forventningen strekker seg utover bare det å vurdere om kommunen kan fortsette alene også i tiårene framover. En grundig prosess med nabokommuner, der også innbyggere involveres, gjør at kommunestyrene vil ha et godt grunnlag til å fatte vedtak innen 1. juli 2016 om hvordan de skal møte framtidens utfordringer. Dette er hovedløpet i kommunereformen. Ved å følge det kan en ny kommune som hovedregel være klar til 1. januar 2020. Kommuner som ønsker at en sammenslåing skal tre i kraft allerede fra 1. januar 2018, bør fortrinnsvis gjøre vedtak om dette innen utgangen av 2015. Kommunestyrevedtakene skal sendes fylkesmannen, som skal vurdere om vedtakene er i tråd med målene for reformen og gi en tilrådning om kommunestrukturen i fylket, slik stortingsflertallet har bedt om. Departementet vil på bakgrunn av tilrådningen forberede en proposisjon for Stortinget, som legges frem våren 2017. Regjeringen vil også følge opp Innst. 333 S (2014-2015) om nye oppgaver til større kommuner og forslag om redusert statlig detaljstyring. Dette vil også legges frem for Stortinget våren 2017. Både regjeringen og stortingsflertallet har gitt uttrykk for at kommunereformen bygger på frivillighet og gode lokale prosesser. Unntak fra frivillighetsprinsippet kan likevel være aktuelt i helt spesielle situasjoner for at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn (Innst. 300 S (2013-2014)). Verktøy og økonomiske virkemidler Kommunal- og moderniseringsdepartementet tilbyr ulike verktøy for kommunene i arbeidet med kommunereformen. I tillegg gir departementet økonomisk støtte til en prosessveileder i hvert fylkesmannsembete. Fylkesmennene har fått en viktig rolle i kommunereformen. De skal legge til rette og veilede kommunene. Side 3 Side7 Det nettbaserte verktøyet NY KOMMUNE gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for den nye kommunen. NY KOMMUNE ble oppdatert i oktober 2015. Veilederen Veien mot en ny kommune tar for seg de lokale prosessene frem til et vedtak om sammenslåing i kommunestyret. Veilederen bør brukes sammen med nettverktøyet NY KOMMUNE. I vår lanserte departementet en ny veileder for utvikling av lokaldemokratiet, som skal gi ideer og inspirasjon til god demokratisk praksis gjennom eksempler, relevante verktøy og utprøvde metoder fra kommuner som jobber godt med lokaldemokratiet. Samtidig ble det også lansert et debatthefte "Lokaldemokrati og kommunereform", som kan brukes i arbeidet med å utvikle lokaldemokratiet når kommuner skal slå seg sammen. Debattheftet vil bli sendt til alle kommuner i høst. Verktøyene, også debattheftet, er tilgjengelige på www.kommunereform.no. Regjeringen legger opp til at de økonomiske virkemidlene i reformperioden, det vil si der det blir fattet nasjonale vedtak innen 1.1.2018, skal være tydelige og forutsigbare for alle kommuner. Departementet vil gi støtte til kommunenes engangskostnader knyttet til sammenslåing. Støtten vil bli utbetalt etter en standardisert modell og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen (se tabell 1 nedenfor). Kommuner som slår seg sammen får også en reformstøtte som kan brukes til det kommunen selv mener er mest hensiktsmessig. Denne støtten er differensiert etter antall innbyggere i den nye kommunen (se tabell 2). Tabell 1. Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner). Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen 0-19 999 innbyggere 20- 49 999 innbyggere 50- 99 999 innbyggere Over 100 000 innbyggere 2 kommuner 20 000 000 25 000 000 30 000 000 35 000 000 3 kommuner 30 000 000 35 000 000 40 000 000 45 000 000 4 kommuner 40 000 000 45 000 000 50 000 000 55 000 000 5 eller flere kommuner 50 000 000 55 000 000 60 000 000 65 000 000 Side 4 Side8 Tabell 2. Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner). Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte 0-14 999 innbyggere 5 000 000 15 000- 29 999 innbyggere 20 000 000 30 000- 49 999 innbyggere 25 000 000 Over 50 000 innbyggere 30 000 000 Inndelingstilskuddet er en gunstig og langsiktig ordning som gjør at kommunene får god tid til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Inndelingstilskuddet sikrer at den nye kommunen får beholde alle tilskudd i inntektssystemet, også regionale tilskudd som for eksempel småkommunetillegget, som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner. Tilskuddet utbetales i 15 år etter sammenslåingen, før det trappes ned over 5 år. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i løpet av året sende ut et høringsforslag om nytt inntektssystem for kommunene. I dette arbeidet vil regjeringen legge vekt på at kommunene skal kunne videreutvikle velferdstilbudet i tråd med befolkningsendringene. Et nytt inntektssystem må fortsatt ta hensyn til at Norge har spredt bosetting. Regjeringen vil imidlertid vurdere endringer som innebærer at inntektssystemet ikke i samme grad som i dag kompenserer for at små kommuner frivillig velger å stå alene. Nytt inntektssystem vil tre i kraft fra 2017. Vi er opptatt av å gi kommune forutsigbarhet i kommunereformen. Derfor beregnes inndelingstilskuddet ut fra inntektssystemet i 2016 for alle kommuner som blir slått sammen i reformperioden. Endringer i inntektssystemet i perioden 2017-2019 vil med andre ord ikke påvirke størrelsen på inndelingstilskuddet for disse kommunene. I desember vil departementet komme med en ny veileder som tar for seg fasen etter at det er gjort nasjonalt vedtak om sammenslåing og fram til en ny kommune er etablert. Her vil vi redegjøre for prosess og saksgang i en sammenslåingsprosess; hvilke vedtak må fattes, hvilke organer må og kan opprettes med hvilke arbeidsoppgaver og fullmakter, funksjonstid, hvilke styringsdokumenter bør utarbeides med mer. Hensikten er å vise rammene dere kan arbeide innenfor når dere skal bygge en ny kommune. De fleste kommunestyrene har nå konstituert seg for de fire neste årene. Jeg regner med at arbeidet med kommunereformen for de aller fleste kommuner er over i en fase der utredningene er gjort. Nå er tiden inne for at de politiske initiativene og forhandlingene kan ta til for alvor. Arbeidet med kommunereformen innebærer at dere som folkevalgte har et ansvar utover å løse viktige oppgaver i inneværende periode. Ansvaret handler om å ruste kommunene for Side 5 Side9 framtiden. Dette gir dere som tillitsvalgte og politiske ledere en unik mulighet til å forme framtidens Kommune-Norge. Jeg ønsker dere til lykke med arbeidet. Med hilsen Jan Tore Sanner Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Østfold Kommunesektorens organisasjon Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Postboks 788 Stoa Postboks 1604 Statens hus, Damsveien 1 Postboks 4034 Postboks 7310 Fylkeshuset 4809 3007 9815 2306 5020 6404 ARENDAL DRAMMEN VADSØ HAMAR BERGEN MOLDE Statens Hus, Moloveien 10 Postboks 2600 Postboks 987 Postboks 8111 Dep 8002 7734 2626 0032 BODØ STEINKJER LILLEHAMMER OSLO Postboks 59 Njøsavegen 2 Postboks 4710, Sluppen Postboks 2603 Postboks 6105 Postboks 513 Lundsiden Postboks 2076 Postboks 325 Postboks 1378 Vika 4001 6863 7468 3702 9291 4605 3103 1502 0114 STAVANGER LEIKANGER TRONDHEIM SKIEN TROMSØ KRISTIANSAND S TØNSBERG MOSS OSLO Side 6 Side10 Side 1 av 1 Side11 file:///C:/ephorte/PDFConvert/EPHORTE/92723_FIX.HTM 13.11.2015 Kommunene i Nordland v/ordførere og rådmenn Saksb.: Grethe Breimo e-post: [email protected] Tlf: 75 53 16 17 Vår ref: 2015/6890 Deres ref: Vår dato: 10.11.2015 Deres dato: Arkivkode: Planlegging av samlinger for kommunestyrene i fylket Fylkesmannen ønsker å invitere de nyvalgte kommunestyrene til en samling i løpet av første tertial 2016 for å gjøre representantene kjent med/øke kompetansen hovedsakelig innenfor temaene kommunal økonomi og kommunal rett. Tid og sted Invitasjonen vil gå til alle kommunestyrerepresentantene, samt rådmannen og eventuelt andre i administrasjonen. Vi har dessverre ikke mulighet til å besøke hver enkelt kommune, selv om dette hadde vært ønskelig. Vi ser derfor for oss at vi hovedsakelig vil holde én dagssamling i hver region i løpet av mars og april måned. Program Programmet er ikke endelig fastlagt, men aktuelle tema vil være Premissene for god økonomistyring og kontroll Habilitet Lovlighetskontroll Møteoffentlighet, folkevalgtes innsynsrett, taushetsplikt, møteprinsippet Folkevalgtes rettigheter og plikter mm Kostnader Fylkesmannen vil dekke utgiftene til lunsj og lokalleie (dagpakker). Kommunene må selv dekke deltakernes utgifter til eventuell reise og møtegodtgjøring/tapt arbeidsfortjeneste. Tilbakemelding Vi er kjent med at KS har folkevalgtopplæring på programmet, og kanskje noen kommuner er i ferd med eller har planer om selv å gjennomføre opplæring for de nyvalgte kommunestyrene. Før vi fastsetter et opplegg for gjennomføring av disse samlingene, ber vi om tilbakemelding dersom noen kommuner ikke ønsker å delta. Frist for å gi tilbakemelding for de som ikke ønsker å delta settes til 20. november 2015. Dersom vi ikke hører noe, regner vi med at din kommune ønsker å bli invitert til disse samlingene. STATENS HUS Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: 75 52 09 77 Kommunalavdelinga Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: 75 52 09 77 Side12 [email protected] www.fylkesmannen.no/nordland Med hilsen Silja Ildgruben avdelingsdirektør Grethe Breimo seniorrådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Side 2 av 2 Side13 PS162/2015Politiskesaker Side14 Sørfold kommune Arkiv: 613 Arkivsaksnr: 2015/668-2 Saksbehandler: Lisbeth Bernhardsen Saksfremlegg Utvalg Formannskap Kommunestyret Driftsutvalget Seniorrådet Utvalgssak 163/2015 Møtedato 26.11.2015 24/2015 24.11.2015 Omsorgsboliger - finansiering Rådmannens innstilling Sørfold kommunestyre vedtar bygging av 10 omsorgsboliger ved Strandmyra. Boligene bygges og ferdigstilles i 2016/17. Finansiering innarbeides i investeringsbudsjettet i neste økonomiplanperiode. Saksopplysninger 1. Vedtak i Kommunestyret oktober 2014 Kommunestyret behandlet i oktober 2014 sak om omsorgsboliger og bygging av helsehus på Straumen. Angående omsorgsboliger ble det fattet følgende vedtak: 12 omsorgsboliger bygges i regi av Indre Salten boligbyggerlag, ferdigstillelse vår 2016. Det søkes tilskudd fra Husbanken. Bygges med lokale til personalbase. Kommunestyret er positive til bygging av nye omsorgsboliger på Straumen. Vi ber om at det settes av midler til forprosjektering av disse boligene i budsjett 2015. I forprosjekteringsfasen ber vi om at antall nye boenheter gjennomgås for å sikre at prosjektet får riktig dimensjonering. Det søkes om midler til prosjektet med mål om oppstart 2016. 2. Anbefaling fra boligsosial plan Boligsosial plan fremmes som egen sak til politisk behandling. I planens handlingsdel anbefales følgende: Side15 Det bygges følgende boliger: Boliger til rusmiddelavhengige Boliger for psykisk utviklingshemmede eller mennesker med andre funksjonsforstyrrelser Boliger for eldre Boliger for flyktninger Boliger for sosialt og økonomisk vanskeligstilte Lavterskeltilbud bostedsløse/nødboliger 3. Konklusjon fra Rune Devold AS Konsulent Rune Devold har i sin rapport som ble presentert for kommunestyret i juni 2015, gitt følgende anbefaling om bygging av omsorgsboliger. Det bygges boliger i et antall av 10, pluss 10 som erstatning for Elvheim, til sammen 20 fram til 2018, ytterligere 27 fram til 2030, deretter ytterligere 8 fram til 2040. Alt i alt er det da behov for å bygge 55 boliger. Antall omsorgsboliger som må bygges kan økes ytterligere noe av geografiske grunner. Det skyldes at det ikke er mulig å tilby midlertidige heldøgns tjenester over alt i kommunen. Noen boliger bør bygges som korttidsplasser og bufferkapasitet som kan benyttes til langtidsplasser når behovet øker igjen fram mot 2030 og 2040. Korttidsplass i omsorgbolig bør kombineres med opptrening og tilvenning til velferdsteknologi. I forhold til demensomsorgen vil tilbud i tilrettelagte omsorgsboliger med velferdsteknologi være et tilfredsstillende tilbud for mange og utsette behovet for sykehjemsplass for denne brukergruppen. Vurdering I vedtak i Kommunestyret i oktober 2014, ble det bedt om at det ble satt av midler til prosjektering av 12 boliger i 2015. Dette ble ikke gjort i budsjettbehandlingen. Rådmann har også avventet rapport fra Rune Devold AS, for å kvalitetssikre behovet. Ut fra rapporten, anbefales det at Sørfold kommune bygger flere omsorgsboliger enn det antallet som ble fremmet og vedtatt i 2014. Det foreslås derfor en opptrappingsplan der det bygges 10 boliger ved Strandmyra i 2016/17, boliger knyttet til nytt helsehus (se egen sak om det) og etter at nytt helsehus har tatt over for sykehjem og eldresenter, kan en eller begge byggene gjøres om til omsorgsboliger eller ordinære leiligheter. Antallet er redusert i dette forslaget ift 2014. Det er gjort av hensyn til kravet fra Husbanken om at det må være plass for sansehage for demente utenfor boligene. Det har vært møter med Husbanken som forberedelse til byggeprosjektet. Det som anbefales er at kommunen selv står som utbygger og eier av boligene. Dagens boliger i Strandmyra er driftet av Boligbyggerlaget – og slik at kommunen videretildeler tilskudd fra Husbanken til Boligbyggerlaget. Denne muligheten/ordningen er nå avsluttet, og i følge Husbanken er det ikke mulig å videretildele slikt tilskudd til Boligbyggerlaget for et eventuelt nytt byggeprosjekt. Man kan velge at boligbyggerlag drifter boligene, men da først etter at de er bygd og det er stiftet borettslag i regi av kommunen. Alle omsorgsboliger som bygges må for å få tilskudd fra Husbanken, være tilpasset demente. De skal være slik tilpasset, selv om man i utgangspunktet ikke tenker at demente skal bo der. Det må være uteareal som kan opparbeides som sansehage, bemanningsbase og tilrettelagt for velferdsteknologiske løsninger i alle boligene. Det er mulig å benytte bemanningsbase som er Side16 etablert i omsorgsboliger i Straumvassveien, og det bemannes ikke før det er beboere som trenger det. Bemanning knyttet til omsorgsboligene kan ses i sammenheng med nattevakt i hjemmetjenesten. Boliger tilknyttet et nytt helsehus på Straumen anbefales av flere grunner; samordning av bemanning på natt, eldre i omsorgsboliger kan lettere besøke pasienter på institusjon, nærhet til fysioterapeuter og ergoterapeut, de som bor i omsorgsboliger kan spise måltider sammen med de som bor på institusjon og man kan ha et sosialt fellesskap med de som er på institusjonen. Dette punktet avhenger av at det bygges nytt helsehus. Dersom det ikke bygges, bør det vurderes omsorgsboliger for demente knyttet til en av dagens institusjoner. Rune Devold AS anbefaler et stort antall omsorgsboliger. Dersom kommunen bygger nytt helsehus med institusjonsplass til demente og ordinære sykehjemsplasser, vil det bli frigjort lokaler på Straumen og i Røsvik som kan bygges om til omsorgsboliger. Utgifter til dette er ikke beregnet. Det kommer rådmann tilbake til dersom det fattes vedtak om nytt helsehus der all institusjonsomsorg etableres. Økonomi Det ble som nevnt ovenfor ikke gitt bevilgning for å prosjektere boligene i budsjett for 2015. Tilskudd fra Husbanken er på kr 1 337 000,- pr boenhet, max 45% av godkjente anleggskostnader. Erfaringer fra andre kommuner med tilsvarende prosjekter viser anleggskostnader for en omsorgsbolig på kr 2 000 000 – 2 400 000,- pr boenhet. Anleggskostnadene avhenger av flere forhold, og nøyaktig pris vil ikke fremkomme før prosjektet har vært på anbud. Det er innhentet tilbud fra arkitekt til å tegne boligene. Tilbudet er på ca 200 000,- + mva. Side17 Arkiv: Sørfold kommune Arkivsaksnr: 2015/1025-1 Saksbehandler: Kjell Ingar Eilertsen Saksfremlegg Utvalg Driftsutvalget Formannskap Kommunestyret Seniorrådet Utvalgssak 21/2015 164/2015 Møtedato 24.11.2015 26.11.2015 Reduksjon av antall plasser ved Sørfold Sykehjem, avd 2. Rådmannens innstilling 1. Sørfold Sykehjem, avdeling 2 (skjermet avdeling), reduserer kapasiteten fra 8 sengeplasser til 6 sengeplasser med virkning 1. januar 2016. 2. Bemanningen ved avdelingen reduseres fra 8,64 årsverk til 7,74 årsverk. 3. Stillingskategoriene som reduseres er assistent og/ eller fagarbeider. 4. Mulig fremtidig kapasitetssvikt må kompenseres ved opphold i somatisk avdeling. Saksopplysninger Sørfold Sykehjem i Røsvik har to avdelinger. Avdeling 1 er ei somatisk avdeling med 12 plasser i byggets hovedetasje og avdeling 2 er skjermet avdeling i byggets sokkel. I forbindelse med strukturendringene innen omsorg vurderes kapasiteter og ressursbruk. Sørfold Sykehjem, avdeling 2 har en definert kapasitet på 8 plasser. Det er rent unntaksvis at kapasiteten presses. I tertial II 2015 rapporteres det med 44,32 % belegg for årets 9 første måneder. For driftsåret 2014 varierte beleggsprosenten mellom 39.52 % (desember) og 79,84 % (juli). For de andre 10 månedene lå beleggsprosenten på gjennomsnittlig 66,3%. I dag er det knyttet 8,64 stillinger til avdelingen. Side18 Vurdering Det har over tid vært en erkjennelse at bygningsmessige fasiliteter og knapphet på areal i avdelingen gir trangboddhet ved full kapasitetsutnyttelse. I praktisk drift har man derfor prøvd å unngå å belegge alle sengene i avdelingen. De gangene alle plassene har vært belagt, har man erfart at 8 pasienter er et større antall enn avdelingen i praksis har kapasitet til. Rådmannen foreslår at kapasiteten ved Sørfold Sykehjem, avdeling 2 tas ned fra 8 pasientplasser til 6 plasser. Samtidig tas bemanningen ned med 0,9 årsverk til 7,74 årsverk. Det vil gjelde stillingskategoriene assistent og fagarbeider. Budsjett for Sørfold sykehjem for 2016 er redusert tilsvarende 0.9 årsverk. Side19 Sørfold kommune Arkiv: H22 Arkivsaksnr: 2015/660-2 Saksbehandler: Lisbeth Bernhardsen Saksfremlegg Utvalg Formannskap Driftsutvalget Seniorrådet Kommunestyret Utvalgssak 165/2015 23/2015 Møtedato 26.11.2015 24.11.2015 Bygging helsehus Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at det bygges nytt helsehus på Straumen. Det opprettes plankomite som skal planlegge kapasitet i bygget, og utbygging i ulike faser. Midler til prosjektering innarbeides i investeringsbudsjettet økonomiplan for 2016. Saksopplysninger I 2014 ble det gjennomført utredningsarbeid angående organisering og kapasitet i omsorg. Arbeidet endte opp med sak til Kommunestyret i oktober der rådmann innstilte på at det skulle bygges helsehus/helsesenter på Straumen som erstatning for dagens institusjoner. Dette for å effektivisere driften, og iverksette betydelig bemanningsreduksjon. Kommunestyret fattet følgende vedtak: Kommunestyret ber om at det jobbes videre med punktene. (Som omhandlet helsehuset). Som en del av det videre arbeidet med organisering og driftsforhold i omsorg, ble det i Formannskapet i januar 2015 vedtatt at man skulle be om gjennomgang fra konsulentfirma. Rapport fra Rune Devold AS i samarbeid med Bedriftskompetanse AS ble levert og presentert i Kommunestyret i juni 2015. Side20 Rådmann har gjennom sin milepælsplan for strukturendringer i 2015, bedt om at det planlegges med bygging av helsehus på Straumen. Milepælsplanen har vært drøftet med hovedtillitsvalgte for sykepleierforbundet og fagforbundet. Det er enighet om saken. Vurdering I saken som ble behandlet i Kommunestyret i oktober 2014, var det lagt frem forslag om følgende kapasiteter innenfor institusjonsomsorgen: 8 plasser til demente i tilpassede lokaler. Tilbud til demente prioriteres og bygges først. 18 ordinære sykehjemsplasser inklusive: o hjerterom/leilighet for terminalomsorg o rom til utskrivningsklare pasienter/Øyeblikkelig hjelp. Kjøkken produserer for hjemmeboende og institusjonen. Hjemmetjenester Sør samlokaliseres i helsesenteret Helsesenteret planlegges med ferdigstillelse høsten 2018. Finansieres med lån og eksterne tilskudd. Stipulerte utgifter til nybygg beregnes til kr 2,2 mill pr plass. Konsulent Rune Devold AS har i sin rapport av juni 2015 foreslått følgende kapasitet og organisering: Bygges nytt sykehjem med 20 plasser. Inklusive 10 plasser til demensavdeling. Byggetrinn 1 Inklusive 1 plass til ØHD Inklusive 2-3 plasser til rehabilitering og korttidsopphold Forutsetning: Bygging av omsorgsboliger med heldøgns bemanning. 20 stk frem til 2018, + 27 frem til 2030+8 frem til 2040. Og nattjeneste i hjemmetjenesten. Det bør i tillegg vurderes kapasitet for korttidsopphold demente/avlastning og dagtilbud demente. Anbefaling Mål for omstillingen Gi tjenester på høyt faglig nivå til personer i alle aldersgrupper. F eks kort tids rehabilitering, terminalpleie, barn- og unge med spesielle behov, utskrivningsklare pasienter og øyeblikkelig døgnopphold/KAD Stor grad av fleksibilitet i bruk av ressurser. Styrke kapasitet på avlastning Styrke kapasitet på ulike typer rehabilitering ved egnede lokaler og kompetanseheving Mer aktivitet for beboere på institusjon og hjemmeboende Fleksible løsninger også bygningsmessig Bedre samordning av bemanning Innføre velferdsteknologiske løsninger Interessante og faglig utfordrende arbeidsoppgaver innenfor ulike kompetanseområder Rådmannen har vurdert konsulent Devolds anbefaling opp mot det som ble lagt frem for Kommunestyret i 2014. Devold legger frem forslag om mindre kapasitet i institusjonsomsorg enn fra rådmannens innstilling i oktober 2014. Side21 Dagens kapasitet er på 35 institusjonsplasser. Dersom vedtak om nedleggelse av to plasser på demensavdeling – se egen sak, er kapasiteten 33 plasser. Rådmann velger i denne innstillingen å fremme forslag om noen flere plasser enn anbefalingen fra Devold. Det vil alltid være noe usikkerhet rundt behovet, men antall omsorgsboliger er en vesentlig faktor. Det er også avgjørende at man har nattevakt i hjemmetjenesten. Rådmann anbefaler at det bygges helsehus på Straumen som ferdigstilles i 2018. Det etableres følgende kapasitet i fase I: 8 plasser til demente med utgang til sansehage 8+10 ordinære sykehjemsplasser. Dekke også behovet for ØHD-plass og plass til utskrivningsklare pasienter og rom for terminalpleie (jf «Hjerterommet» på eldresenteret) Rehabilitering/korttidsavdeling/avlastningsplasser: 4 plasser – vil også være reservekapasitet Rom med mulighet for overnatting pårørende (felles med omsorgsboliger) 8 omsorgsboliger i gangavstand(under tak) til institusjon. Der de mest hjelpetrengende kan bo/kjøpe mat på institusjon/felles nattevakt. Lokaler til hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten er i dag lokalisert i leide lokaler i Straumen sentrum. Samlokalisering til gi økonomisk besparelse. Kontorplass for ledelse institusjon og hjemmetjenesten Fase II samlokalisering i helsehuset av alle tjenester relatert til helse: Kontorplass for stab (bemanning og tildeling) Legekontor Frisklivssentral Psykisk helsetjeneste Fysioterapeuter Ergoterapeut helsestasjon Dette vil gi synergieffekt ift kompetanseoverføring mellom tjenestene, redusere transportutgifter både for pasienter og ansatte, bedre utnyttelse av bemanningen osv. Vil også frigjøre kontorplasser på rådhuset, og leiekontrakter i Straumen sentrum kan sies opp. Rådmann legger frem denne saken for å få en avklaring på ønsket utvikling i omsorgssektoren. En samlokalisering av all institusjonsomsorg, og helst også samlokalisering med andre helsetjenester, vil gi kommunen en betydelig bemanningsreduksjon og forenklet logistikk på mange områder. I forbindelse med utredninger i 2014 og sak til Kommunestyret i oktober, ble det konkludert med at total bemanning kan reduseres med 10-12 årsverk. Denne reduksjonen forutsetter at bygget er tilpasset slik at man ikke får unødvendige avstander i bygget, spesielt viktig for å redusere kapasitet på nattevakt. Bygget må også innredes med velferdsteknologiske løsninger som gjør overvåking av mange pasienter enklere. Samlokalisering mellom samarbeidende tjenester vil gi positiv effekt på økonomi, fagutvikling, kort avstand osv. Side22 Rådmann har også vurdert om det er aktuelt å benytte én av dagens institusjoner. Det vil kreve betydelig ombygging for at institusjonen skal bli tilpasset dagens krav. Særlig med tanke på tilbud/bolig til demente, byggenes utforming for å redusere bemanning og manglende tilrettelegging for velferdstekologiske løsninger. Ved å bruke dagens bygningsmasse, vil man ikke få synergieffekt av å samlokalisere andre helserelaterte tjenester da det ikke er ledige lokaler verken på eldresenteret eller på sykehjemmet som kan benyttes til andre formål. Bygging av omsorgsboliger i 2016/17 er omtalt i egen sak. Rådmann foreslår følgende opptrappingsplan som henger sammen med bygging av helsehus: 20 omsorgsboliger med heldøgns bemanning samlokalisert med nytt helsehus på Straumen, ferdigstilles 2018 Sørfold eldresenter og/eller Sørfold sykehjem bygges om til omsorgsboliger. Ferdigstilles 2025 Side23 Sørfold kommune Arkiv: 256 Arkivsaksnr: 2015/953-3 Saksbehandler: Kjellaug Bendiksen Saksfremlegg Utvalg Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 166/2015 Møtedato 26.11.2015 Søknad om kommunal garanti - Indre Styrkesnes Vannverk Vedlegg 1 Søknad om kommunal kausjon for lån til Indre Styrkesnes vannverket 2 Brev fra Sparebank 1 om kausjon Rådmannens innstilling Sørfold kommune stiller simpel garanti for lån i Spareban 1 Nord-Norge på kr 200.000 til Indre Styrkesnes Vannverk. Garantien gjelder i 5 år, maxdato 31.12.2020. Saksopplysninger Indre Styrkesnes Vannverk søker i brev av 23.09.2015 om kommunal garanti for å investere i nytt renseanlegg i tilknytning til eksisterende renseanlegg. Investeringen er beregnet til kr 250.00. Vannverket har en egenkapital på kr 50.000 og vil ta opp et lån på kr 200.000 for å finansiere utgiften. Lånet er beregnet tilbakebetalt i løpet av 5 år. Kommunelovens § 51 omhandler kommunens mulighet for å gi garantier og pantsetting for andres økonomiske garantier. Side24 Som en ser av punkt 2 i loven kan ikke en kommune stille økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen. I forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier, med virkning fra 1. mars 2001, utdypes lovens bestemmelser ytterligere. Av forskriftens § 2 må kommunen ta stilling hvilken type kasusjon det gis, simpel eller selvskyldner. Ved simpel kausjon er det betalingsevnen det garanteres for. Her må kreditor før han kan gå på kausjonisten(e) gjennomføre visse tiltak for å få hoveddebitor til å betale, slik at det er på det rene at han ikke er i stand til å gjøre opp for seg. Forskriftens § 3 omhandler tidsavgrensning, vedtaket om garantistillelse skal alltid angi garantiens varighet. Forskriftens § 4 fremgår det at vedtak om garantistillelse alltid skal angi det makismumsansvar garantien omfatter. Av forskriftens § 5 fremgår det at garantier der maksimumsansvaret er laveren eller lik kroner 500.000 trenger ikke statlig godkjenning. Vurdering Min vurdering er at Indre Stykesnes Vannverk ikke driver med næringsvirksomhet og således står kommunen fritt til å garantere for lån i Sparebank 1 Nord-Norge. Det stilles strenge krav til vannkvalitet både i forhold til levering til private og næringsvirksomhet. Indre Styrkesnes Vannverk leverer vann til 70 abonnenter og stedets butikk og kaianlegg. Historikk viser at det i økende grad er vanskeligere å holde drift i private vannver, flere har de siste årene bedt kommunen om å overta driften. Det er veldig positivt at innbyggerne på Styrkesnes håndterer vannverket selv og kommunen bør derfor strekke seg langt for å imøtekomme søknaden om garanti. Side25 •-• •-` j/r-V" rnrnr, Sørfoldkommune 8226 STRAUMEN SØKNAD FRA INDRE STYRKESNES VANNVERK OM KOMMUNAL KAUSJON. Indre Styrkesnes Vannverk har i lengre tid arbeidet med å få i orden godkjenning av vannverket. Det må investeres i et nytt renseanlegg i tilknytning til det vi har. Det er beregnet til å koste 250.000 kr. Vi har en egenkapital på 50.000 kr pr.d.d. Vivil få en innbetaling på ca. 100.000 kr, men må ha en buffer til uventede utgifter. Styret har vedtatt å be om et lån på 200.000 kr hos Sparebankel Nord-Norge og noen må kausjonere for dette lånet, (Se vedlagt e-post fra Kristin Rossi). Styret ber Sørfold Kommune kausjonere for dette lånet som vi planlegger å betale ned ganske snart. Vi ønsker et snarlig og velvilligsvar på denne henvendelsen. Vedlegg: Brev fra Sparebankl. Styrkesnes 23.09.15 For Indre Styrkesnes Vannverk Tor Grovassbakk Leder ----:---- John Eivind Laxaa styremedlem Hjørdin Skogvoll styremedlem C k_i ( L.i- ./k.A / „// ( Side26 ) .----Ki-(--,--,3‘ BREV FRA SPAREBANK1 Hei Anne-Mari NORD-NORGE ad. bankens krav om kausjon. Lån til nytt renseanlegg vil kunne innvilges til Indre Styrkesnes Vannverk SA under forrutsetning om betjeningsevne og sikkerhetsdekniing. Dere ber om et lån med 5 års løpetid, på kr 200.000,-, dette vil bety ca kr 50.000,- i årlig innbetaling av renter og avdrag. Inntjening Med dagens inntjening på ca kr 100.000,- og totale kostnader på kr 40.000,- vil laget kunne betjene forespurt lån under forutsetning om at det ikke kommer noen uforutsatte kostnader de neste årene. Sikkerhet Vi kan ta sikkerhet i anlegget og tilleggssikkerhet i kausjon, kontantinnskudd eller fast eiendom til noen av eierne i selskapet. Det tilkommer tinglysningsgebyrer ved pant i anlegget eller realkausjoner/fast eiendom disse gebyrene vil måtte betales til Statens kartverk eller løsøreregistret. Vanlige kausjoner eller innskudd som sikkerhet koster derimot ingenting å ettablere. For å spare dere for gebyrer anbefaler jeg derfor at eventuellt lån sikres med kausjoner eller med pant i et sperret innskudd på konto i vår bank, istedet for en kombinasjon av disse. Dersom noe er uklart må dere bare ta kontakt. Med vennlig hilsen for SpareBank 1 Nord Norge Kristin Rossi bedriftsrådgiver Indre Salten - Tlf. direkte: 47 29 25 43 Tlf. sentralbord: 02244 E-post: [email protected] Hjemmeside: www.snn.no Side27 Sørfold kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2015/584-3 Saksbehandler: Ørjan Higraff Saksfremlegg Utvalg Formannskap Utvalgssak 167/2015 Møtedato 26.11.2015 Strategisk næringssamarbeid i Indre Salten . referat fra møte den 4.9.2015 Vedlegg 1 Næringsarbeid Salten Rådmannens innstilling Saken fremlegges derfor uten forslag til innstilling for diskusjon i formannskapet. Rådmannen ønsker en prinsipiell diskusjon i formannskapet før saken evt bringes videre. Saksopplysninger Saltdal, Sørfold og Fauske kommune har gjennom 2015 hatt flere møter hvor samarbeidsordninger har vært diskutert innenfor området næringsutvikling. Som vedlegg følger referat fra to møter i 2015 som grunnlag for diskusjon i Formannskapet. De tre kommunene har organisert sitt næringsarbeid på ulike måter: Saltdal og Fauske gjennom sine foretak, mens Sørfold har en næringssjef i organisert til enhet for teknisk/næring, men med nært samarbeid med rådmann og ordfører. Næringslivet i kommunene er preget av større konsern med leveranser både nasjonalt og internasjonalt, men også av mindre selskaper som har behov for kommunenes kompetanse på næringsutvikling. Indre Salten inngår i en bo og arbeidsregion hvor innbyggerne kan pendle innenfor regionen og hvor en rekke innbyggere også pendler ut til Bodø. Arbeidsmarkedet og næringsutvikling i Indre Salten henger derfor nøye sammen med kommunikasjonsmuligheter innenfor regionen og ikke minst utviklingen i Bodø som er den store «motoren» i næringssammenheng i Salten. Side28 Samtidig har vi i Indre Salten selskaper som Nexans Norway AS, Elkem AS Salten Verk, entreprenører, kraft, oppdrett og maritime som med sin kompetanse og nettverk kan være av stor verdi for kommunene mht næringsutvikling. Vurdering Når denne saken har vært diskutert mellom de tre kommunene på administrativt nivå har det i hvert fall vært denne rådmannens intensjon og oppfatning at det vil styrke den enkelte kommune og Indre Salten med et sterkt og formalisert samarbeide mellom kommunene, og da gjerne gjennom et felles næringsselskap. Dette er det imidlertid ulik oppfatning mellom kommunene på, og i møte i Sørfold 4. september 2015 var det enighet om at spørsmålet om samarbeid skulle bringes opp til diskusjon i de tre formannskapene for å avklare hvorvidt det er et politisk grunnlag for et nærmere organisatorisk samarbeide mellom de 3 kommunene. I dag er det et godt og velfungerende samarbeid på administrativt nivå innenfor næringsnettverket med fokus på kompetansebygging, nettverksbygging, koordinering av prosjekter mv. Rådmannen er godt fornøyd samarbeidet innenfor næringsnettverket, men ser at det er behov for en ytterlige formalisert styrking av samarbeidet innenfor næringsområdet. Rådmannen er opptatt av mulighetene for å få på plass et felles operativt verktøy for næringsutvikling i Indre Salten, som eks et felles næringsselskap, evt i samarbeide med andre Salten-kommuner. Før vi nytter ressurser på å evt utvikle et slikt konsept er det nødvendig med en politisk forankring i de tre kommunene. Saken fremlegges derfor uten forslag til innstilling for diskusjon i formannskapet. Rådmannen ønsker en prinsipiell diskusjon i formannskapet før saken evt bringes videre. Side29 Tema: Strategisk næringssamarbeid i Indre Salten Bakgrunn: Ordførere og rådmenn i kommunene Sørfold og Fauske var den 19.3.2015, kl.12.00 – 14.00 på bedriftsbesøk hos direktør Elkem Salten i Sørfold kommune. Vi fikk ei kort orientering om bedriften, og deretter hadde vi ei befaring på deler av bedriftsområdet. I møtet med direktøren ble det diskutert muligheten for å kunne etablere et formelt samarbeid rundt strategisk næringsarbeid. Elkem var positivt, og ønsket å bidra med sitt nettverk. Her var begge kommunene kommune viktige, men også hvordan få kommunenes næringsliv mer «på banen». Vi bør sammen etablere en felles strategisk næringsarena i Indre Salten. Møte: Etter avtale hadde rådmann Sørfold kommune og rådmann Fauske kommune eget møte den 31.3.2015 fra 09.00 – 11.00, rådhuset, rådmannens kontor, Sørfold kommune. Følgende ble kort diskutert; Saltdal kommune måtte være med Fauske kommune v/FAUNA KF måtte være med Næringssjefene må delta/involveres Vi må kartlegge kommunens næringsorganisering - Årsverk - Oppgaver - Hva er vi god på? - Hva er vi dårlig på? Skal ISV gjenoppstå? Avklare forholdet til næringslivet i Indre Salten Samarbeid kommunene og Nordland Fylkeskommune Etablere nettverk-samarbeid med de store næringsaktørene i Salten, f.eks. Elkem, Nexans, entreprenører, kraft, oppdrett og marine. Har betydelig kompetanse og nettverk. Hvordan organiserer og finansierer vi dette? Det som er bra for Bodø er også bra for kommunene/næringslivet i Indre Salten. Synergier. Hvordan organiserer vi dette? Hvordan jobber vi regionalt i Indre Salten? Kommunens egen næringsarbeid skal fortsatt ha fokus (ressurser) Veien videre: 1. Det innkalles til et felles møte i løpet av mai for kommunene Sørfold, Fauske og Saltdal. Følgende deltar; ordførere, rådmenn og næringssjefene i kommunene. 2. Næringssjefene kartlegger eget næringsarbeid, og orienterer om næringsarbeidet i egen kommune. 3. Hva betyr etablering av regionalt strategisk næringsarena i Indre Salten? 4. Hvordan samarbeider vi med næringslivet i regionen? 5. Hvordan skape synergier i Indre Salten for tiltak som gjennomføres i Bodø? Side30 6. Avklare hva vi konkret skal samarbeide om? F.eks.; - Planlegging (arealplan) - Samferdsel – infrastruktur - Nasjonale/landsdekkende etableringer - Etablering av nettverk, kommunene – næringslivet 7. Hvordan jobber vi videre? Sørfold rådhus, 15.4.2015. Ørjan Higraff Rådmann Sørfold kommune Even Ediassen Rådmann Fauske kommune Referat fra møtet. Til stede: Saltdal kommune: Virksomhetsleder plan/utvikling Ivar Skogset, ordfører Finn-Robert Bentsen, rådmann Elisabeth Larsen, daglig leder Saltdal utvikling KF Elin Kvamme. Fauske kommune: rådmann Even Ediassen, varaordfører Ronny Borge, daglig leder Fauna KF Kristian Amundsen. Sørfold kommune: ordfører Lars Kr. H. Evjenth, næringssjef Gerd-Bente Jakobsen, rådmann Ørjan Higraff. Tid/sted: 4.9.2015, 09.00 -10.50, rådhuset Sørfold kommune, Straumen. Bakgrunn Ordfører Sørfold kommunen ønsket velkommen, og orienterte om bakgrunn for møtet. Status Hver enkelt kommune orienterte om sin organisering og sitt næringsarbeid. Næringssjefene samarbeidet godt i dag og deltok i næringsnettverket for Salten. Vurderinger Kommunene jobber med mange ulike prosjekter, både i forhold til det lokale næringsliv, men også i forhold til nyetableringer Viktig at vi deltar i regionprosjektet, men det er et stort behov for at kommunene i Indre Salten samarbeider og samordner sine næringstiltak bedre Usikker på om etablering av et eget regionalt næringsselskap er løsningen, men alle er enige om at vi bør ha ett tettere samarbeid Samarbeid gjør oss sterkere. Vi må utvikle felles ambisjoner Side31 Hvordan løfter vi oss sammen? Det skjer mye spennende i Indre Salten. Vi må se de store utviklingsmulighetene. Det som er bra for Bodø, er også bra for Indre Salten. Vi må kommunisere bedre i lag. Samarbeidet bør skje på tre nivåer; - Næringssjefene (fag) - Rådmenn (administrativ ledelse) - Politisk ledelse (ordfører) Det må avklares tydeligere hvordan dette skal være i tiden fremover. Samarbeidet må formaliseres. Hvilke rammer skal til for at vi kan lykkes? Hva nå? Hver kommune må ha tilstrekkelig ressurser/kompetanse til å jobbe med eget næringsarbeid Et felles næringsarbeid for Indre Salten må ha fokus på det Strategiske næringsarbeidet. Det må etableres et formelt nettverk (jf. ovennevnte nivåer. Rådmenn/ordfører jobber på lag) Regionen står foran store prosjekter(oppdrag) som krever samordning og samarbeid mellom kommunene Ivareta å utvikle det lokale næringslivet Skal vi etablere et felles selskap (eies av kommunene og næringslivet). Må utredes nærmere. Etablere felles arenaer for samarbeid og utvikling. Forene krafta sammen. Vi må samsnakkes og «heie på hverandre». Hvordan organisere vi dette? Hva signaliserer vi til næringslivet? Samarbeid/organisering. Vi må få til et praktisk samarbeid. Utarbeid et utviklingsprogram, lærlingeplasser, kompetanse/samhandling. God dialog. Informasjon om lov om offentlige anskaffelser (LOA). Innkalle til møter. Innspill på hva vi skal jobbe med Næringssjefene tar kontakt med næringslivet for å avklare om de vil være med Konklusjon Rådmennene i Salten kommunene lager en felles sak/bestilling om hvordan vi etablerer et felles strategisk næringssamarbeid i Salten. Sørfold rådhus, den 25.9.2015 Referat er skrevet av Ørjan Higraff Rådmann Sørfold kommune e-post: [email protected] telefon: 917 56749 Side32 Sørfold kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2015/565-9 Saksbehandler: Kjellaug Bendiksen Saksfremlegg Utvalg Driftsutvalget Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 29/2015 168/2015 Møtedato 24.11.2015 26.11.2015 Betalingssatser - gebyrer 2016 Rådmannens innstilling Foreldrebetaling barnehageplass økes til kr 2.655,-. Skolefritidsordning – betalingssatsene økes med 2,9 %. Kultur- og musikkskole økes med 2,9 %. Distriktsmusikertjenester – økes med 2,9%. Vaktmestertjenester og salg av varer og tjenester innenfor veier og gater økes med 5 %. Husleie for Rådhus, Røsvik samfunnshus, Bakeriet og kommunale boliger økes med 2,5 %. Brukerbetalinger for tjenester levert fra omsorgsenheten økes med 2,9 %. Betalingssatsene økes med virkning fra 01.01.2016. Saksopplysninger I forbindelse med vedtak om budsjett 2016 må det vedtas eventuelle økninger av betalingssatser/gebyr for Sørfold kommune. I statsbudsjettet for 2016 er lønns- og prisvekst beregnet til å være 2,9 %. Dette er lagt til grunn i utarbeidelsen av betalingsøkningen, men det er også tatt hensyn til den lokale kostnadsveksten. Når det gjelder fastsettelse av husleieøkningen er det konsumprisindeksen som skal legges til grunn og utgjør en økning på 2,8 %. Barnehageplass foreldrebetaling. Regjeringen foreslår å videreføre maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehage på samme reelle nivå som i 2015. Maksimalprisen for en heltidsplass blir da 2 655 kroner per måned og 29 205 kroner per år. Side33 Fra 1. august 2015 har alle 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt, rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Ordningen gjelder for familier eller husholdninger som har en samlet inntekt på mindre enn kr 405 000. Regjeringen begrunner dette med; Gode barnehager bidrar til at barn får en god start i livet, og vi ønsker at alle skal ha tilgang til trygge barnehageplasser av høy kvalitet. Vi vet at for noen foreldre er prisen en grunn til at de velger å ikke ha barna sine i barnehagen. Med gratis kjernetid for alle 4-og 5- åringer vil flere av de som trenger barnehagen mest, få mulighet til å benytte seg av tilbudet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Ordningen med 50 % søskenmoderasjon videreføres. Skolefritidsordning. Ved fastsettelse av foreldrebetalingen av skolefritidsordningen kan kommunen benytte selvkost, dette har ikke vært praksis i Sørfold og legges ikke til grunn for budsjett 2016. SFO 2015 2016 0-12 timer kr 976 pr mnd kr 1.004 pr mnd Over 12 timer kr 1.755 pr mnd kr 1.806 pr mnd Utvidet bruk i ferier kr 25 pr time kr 26 pr time Kultur- og musikkskole. Økes med 2,9 %. Søskenmoderasjon på 50 % videreføres. Kulturskolen 2015 2016 Vår kr 1.059 kr 1.090 50 % moderasjon for Høst kr 917 kr 944 opplæring i mere enn 1 instrument Grupper/dans / krativt verksted Ingen søskenmoderasjon Vår kr 535 kr 551 Høst kr 462 kr 475 Vår kr 1.432 kr 1.474 Høst kr 1.245 kr 1.281 kr 150 materialkostnad Voksne Distriktsmusikertjenester. Distriktsmusikertjenester 2015 2016 Sørfold Lag og foreninger kr 200 pr time kr 205 pr time kr 2.000 pr musiker kr 2.058 pr musiker Privatpersoner Inntil 10 timer Pr oppdrag Side34 Over 10 timer kr 200 pr time kr 205 pr time Inntil 10 timer kr 4.200 pr musiker kr 4.322 pr musiker Over 10 timer kr 420 pr time kr 432 pr time Inntil 10 timer kr 4.200 pr musiker kr 4.322 pr musiker Over 10 timer kr 420 pr time kr 432 pr time Bedrifter Pr oppdrag Utenfor Sørfold Alle typer oppdrag Pr oppdrag Øvrige oppdrag Høyere tariff Avgjøres pr oppdrag I tillegg betaler oppdragsgiver reise og opphold, samt tariffbestemte tillegg for særskilte høytidsog helgedager. Tillegg for vanlige helger er innbakt i timeprisen. Vaktmestertjenester og salg av varer og tjenester innenfor veier og gater økes med 5 %. Denne økningen er større enn statsbudsjettets føringer. Bakgrunn for økningen er den reelle lønns- og prisveksten. Husleie for Rådhussalen, Røsvik samfunnshus, Bakeriet og kommunale boliger økes i tråd med konsumprisindeksen 2,5 %. Brukerbetalinger for tjenester levert fra omsorgsenheten. Egenandelen for betaling av praktisk bistand og opplæring (hjemmehjelp) skal ikke overskride kommunens egne utgifter til angjeldende tjeneste (selvkost). Selvkost beregnes til en gjennomsnittlig timelønn inkl sosiale utgifter, samt administrasjonskostnader (10 % av timelønn inkl sosiale utgifter) for den tjenesten som utføres. Hjemmehjelp 2015 2016 Under 2 G kr 175 pr mnd kr 180 pr time 2-3G kr 95 pr time kr 98 pr time 3-4G kr 110 pr time kr 113 pr time 4-5G kr 160 pr time kr 165 pr time Over 5 G kr 180 pr time kr 185 pr time kr 75 pr måltid kr 77 pr måltid Måltid 1/1 Middag 1/2 Middag Tilbys ikke Tørrmat kr 35 pr måltid kr 36 pr måltid Grøt kr 35 pr måltid kr 36 pr måltid Alle måltider kr 3.110 pr mnd kr 3.200 pr mnd Hjemmeboende Alle måltider kr 103 pr dag kr 106 pr dag Innstallasjon kr 300 pr mnd kr 309 pr mnd Leie kr 100 pr mnd kr 103 pr mnd Kjøp Innkjøpspris - Kjøpes av bruker selv Leie kr 50 pr år kr 51 pr år Tidligere kjøpt av kommunen Hjemmeboende Trygghetsalarm Nøkkelboks Side35 Miljøtjenesten Middag kr 55 pr måltid kr 57 pr måltid Kaffe kr 10 kr 10 Utgpkt. Selvkost Side36 Sørfold kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2015/565-8 Saksbehandler: Kjellaug Bendiksen Saksfremlegg Utvalg Plan- og ressursutvalget Formannskap Kommunestyret Utvalgssak Møtedato 169/2015 26.11.2015 Betalingssatser - gebyrer kommunalteknisk område 2016 Vedlegg 1 Prisliste Iris Salten iks 2016 Rådmannens innstilling Vannavgiften økes med 0 %. Avløps-/kloakkavgiften økes med 0 %. Slamavgiften økes med 0 %. Feieavgiften økes med 0 %. Renovasjonsavgiften økes med 3,5 %. Kommunalt tillegg til renovasjon/miljøavgift økes med 0 %. Gebyr for bygg-/plan-/oppmålingssaker økes med 2,9 %. Saksopplysninger I forbindelse med vedtak om budsjett 2016 må det vedtas eventuelle økninger av betalingssatser/ gebyrer for Sørfold kommune. GEBYR KNYTET MOT SELVKOSTBEREGNING. Definisjon av selvkost; Den merkostnaden kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Selvkost brukes til fastsettelse av betalingssatser på følgende områder: Vann – Avløp – Slam – Renovasjon – Feiing – Byggesak – Oppmåling – SFO. Kommunen kan subsidiere betalingssatsen på alle områdene unntatt renovasjon og slam. Side37 Avgiften på disse to områdene beregnes etter selvkost. SELVKOSTRAPPORT VANN FUNKSJON 340 PRODUKSJON AV VANN FUNKSJON 345 DISTRIBUSJON AV VANN SØRFOLD KOMMUNE B 2016 B 2015 R 2014 KJERNEPRODUKTER 1 862 000 1 766 000 1 833 422 140 000 140 000 141 428 127 000 223 000 126 709 666 000 666 000 677 579 SUM KOSTNADER 2 795 000 2 795 000 2 779 138 BRUKERBETALING -2 795 000 -2 795 000 -2 943 528 0 0 -164 390 B 2016 B 2015 DIREKTE DRIFTSUTGIFTER INDIREKTE KOSTNADER KALK. RENTE/80 % AV ANL. 1,52 % KALK. AVSKRIVNINGER OVERSKUDD-/UNDERSKUDD SELVKOSTRAPPORT AVLØP F. 350 AVLØPSRENSING F. 353 AVLØPSNETT/INNS. AV AVLØPSVANN SØRFOLD KOMMUNE R 2014 KJERNEPRODUKTER DIREKTE DRIFTSUTGIFTER 1 087 000 971 000 INDIREKTE KOSTNADER 1 302 607 29 000 KALK. RENTE/20 % AV ANLEGGENE 1,52 % 32 000 58 000 31 677 141 000 137 000 140 621 1 474 SUM KOSTNADER 1 260 000 1 195 000 BRUKERBETALING -1 260 000 -1 260 000 -1 335 146 0 -65 000 139 759 KALKULATORISKE AVSKRIVNINGER 905 BRUK AV FOND - AVLØPSFOND 0 OVERSKUDD-/UNDERSKUDD SELVKOSTRAPPORT SLAM FUNKSJON 354 SLAM SØRFOLD KOMMUNE R 2014 B 2015 R 2014 KJERNEPRODUKTER DIREKTE DRIFTSUTGIFTER 635 000 635 000 586 662 SUM KOSTNADER 635 000 635 000 BRUKERBETALING -635 000 -635 000 -450 661 0 0 136 001 INDIREKTE KOSTNADER KALKULATORISK RENTE 3,71 % KALKULATORISKE AVSKRIVNINGER OVERSKUDD-/UNDERSKUDD Bruk av fond 100 % Ikke beregnet Tilleggsytelser og støttefunksjoner Side38 586 662 0 0 100 % 77 % Gebyr for bygg-/plan-/oppmålingssaker økes i tråd med statsbudsjettets føringer, 2,9 %. Renovasjonsavgiften fastsettes av representantskapet i IRIS og innstillingen er i tråd med deres vedtak. Feieavgiften fastsettes av styret i Salten Brann og innstillingen er i tråd med deres vedtak. Kostnaden innen feierområdet finansierer den feier- og tilsynstjenesten som faktisk utføres. Gebyrregulativ Teknisk/Næring vil bli ettersendt. Vurdering Side39 Renovasjonsgebyr og prisliste for 2016 Husholdningsgebyr Grunngebyr 80 liter 130 liter 190 liter 240 liter 350 liter 500 liter 660 liter 750 liter Pr. m3 i container Gebyr 2015 1 992 1 992 2 231 2 514 2 750 3 272 5 455 7 186 8 158 11 289 Gebyr 2016 ex mva Gebyr 2016 inkl mva 2 062 2 577 2 062 2 577 2 309 2 886 2 602 3 252 2 846 3 387 5 646 7 438 8 444 11 684 3 558 4 233 7 057 9 297 10 554 14 605 Priser avfallssystemet «underground»: Antall abonnenter 40 – 50 31 – 39 22 – 30 10 - 21 Nøkkelkort-ekstrakort/erstatningskort ekstrakort/erstatningskort-per stk Gebyr 2015 1 992 2 231 2 514 2 750 185 Gebyr 2016 ex mva 2 062 2 309 2 602 2 846 191 Gebyr 2016 inkl mva 2 577 2 886 3 252 3 558 239 Etableringskostnad avfallssystemet «underground»: Antall abonnenter Nye BRL og sameier Etablerte BRL og sameier Gebyr 2015 49 000 25 000 Gebyr 2016 ex mva 49 000 25 000 Gebyr 2016 inkl mva 61 250 31 250 Andre betalingstjenester: Levering pr. 100 liters sekk i tillegg, gul sekk: Henting av avfallsdunk inntil 10 m fra veikant Grovavfallsruter pr. tonn. Fradrag ved hjemmekompostering. Feriehenting Bytting av dunk Gebyr 2015 66 Gebyr 2016 ex mva 68 483 1 000 3 238 253 44 185 3 351 262 Vedtatt av representantskapet 6. november 2015. Side40 46 191 Gebyr 2016 inkl mva 85 1 250 4 189 327 57 239 Renovasjonsgebyr og prisliste for 2016 Ekstratømming: Husholdningskunder som av ulike årsaker ikke ser seg tjent tjent med å benytte gulsekken, kan bestille ekstratømming. Pristabellen er uavhengig av fraksjonstype, og prises etter dunkstørrelse per tømming: Ekstratømming: Gebyr 2015 Tilkjøringsgebyr 80 l 130 l 190 l 240 l 350 l 500 l 660 l 750 l 4 m3 container 6 m3 container 8 m 3 container per 100 l sekk m3 i løs vekt 0 125 154 195 199 303 423 502 573 2598 3648 4694 141 880 Gebyr 2016 ex mva 120 129 159 202 206 314 438 520 593 2 689 3 776 4 858 146 911 Gebyr 2016 inkl mva 150 162 199 252 257 392 547 649 741 3 361 4 720 6 073 182 1 139 Hyppigere tømming: I tilfeller der sameier/borettslag av arealmessige begrensninger må ha hyppigere tømming enn etter "Grønt System", (tømming restavfall hver 4. uke) legges et påslag på dunken tilsvarende 20%. Påslag hyppigere tømming 80 l 130 l 190 l 240 l 350 l 500 l 660 l 750 l Per m3 container Gebyr 2015 398 446 503 550 821 1 091 1 437 1 632 2 175 Vedtatt av representantskapet 6. november 2015. Side41 Gebyr 2016 ex mva 412 462 521 569 850 1 129 1 487 1 689 2 251 Gebyr 2016 inkl mva 515 577 651 712 1 062 1 411 1 859 2 111 2 814 Renovasjonsgebyr og prisliste for 2016 Priser avfallsmottak pr 1.1.2016 For husholdninger er det innført gratis levering av alle sorterte avfallsfraksjoner som kan gjenvinnes avhengig av tilbudet på de ulike mottakene. mottakene Fra 1. januar 2016 gjelder følgende priser, eks mva per tonn levert på anlegg med vekt. Minstepris Restavfall Eternittavfall Blandet papir (1299) Matavfall (1111) Gebyr 2015 38 2 334 1 152 996 1 246 Blandet trevirke (ikke impregnert) (1149) Hageavfall (1132) Vinduer pr. stk. Impregnert trevirke (1146) 882 369 0 2 646 Gebyr 2016 ex mva Gebyr 2016 inkl mva 39 49 2 416 3 020 1 192 1 490 1 031 1 289 1 290 1 612 913 382 200 2 739 1 141 477 250 3 423 3 Fra 1. januar 2016 gjelder følgende priser, eks mva per m levert på anlegg uten vekt. Gebyr 2015 Restavfall inntil 100 liter Restavfall fra 100 l til 250 l Restavfall fra 250 l til 500 l Restavfall, ukomprimert Sortert avfall, ukomprimert Sortert avfall, komprimert Impregnert virke pr. m3 Vinduer pr. stk. Eternitt avfall, pr. m3 Gebyr 2016 ex mva 56 111 169 339 189 449 58 115 175 351 196 465 637 0 1152 659 200 1 192 Vedtatt av representantskapet 6. november 2015. Side42 Gebyr 2016 inkl mva 72 144 219 439 245 581 824 250 1 490 Arkiv: Sørfold kommune Arkivsaksnr: 2015/1042-1 Saksbehandler: Bente Pedersen Saksfremlegg Utvalg Låne- og tilskuddsutvalget Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 20/2015 170/2015 Møtedato 06.11.2015 26.11.2015 Søknad om lån og tilskudd fra Husbanken til videre utlån 2016 Rådmannens innstilling Det innstilles overfor Formannskap og kommunestyret å ta opp Startlån i Husbanken for 2016 med kr 3.000.000,-. Lånebetingelsene er flytende rente, regulering hvert kvartal. Lånet er annuitetslån med inntil 8 års avdragsfrihet. Nedbetaling over 30 år. I særlige tilfeller kan det innvilges løpetid på Startlån på inntil 50 år. Dette etter nærmere retningslinjer. Rente- og avdragsvilkårene kan endres etter retningslinjer fra husbanken og departementet etter vedtak i Stortinget. Videre foreslås det å påplusse husbankrenten med 0,25 % til dekning av kommunens administrasjonskostnader ved videre utlån, jfr. vedtatt kommunalt reglement av 29.09.03. Videre innstilles det på at kommunen søker om boligtilskudd til videre tildeling til enkeltpersoner for oppføring, utbedring, tilpasning og refinansiering. Dette da vi har brukere i kommunen med særskilte behov som fyller vilkårene for boligtilskudd. Saksprotokoll i Låne- og tilskuddsutvalget - 06.11.2015 Behandling Vedtak Det innstilles overfor Formannskap og kommunestyret å ta opp Startlån i Husbanken for 2016 med kr 3.000.000,-. Lånebetingelsene er flytende rente, regulering hvert kvartal. Lånet er annuitetslån med inntil 8 års avdragsfrihet. Nedbetaling over 30 år. I særlige tilfeller kan det innvilges løpetid på Startlån på inntil 50 år. Dette etter nærmere retningslinjer. Side43 Rente- og avdragsvilkårene kan endres etter retningslinjer fra husbanken og departementet etter vedtak i Stortinget. Videre foreslås det å påplusse husbankrenten med 0,25 % til dekning av kommunens administrasjonskostnader ved videre utlån, jfr. vedtatt kommunalt reglement av 29.09.03. Videre innstilles det på at kommunen søker om boligtilskudd til videre tildeling til enkeltpersoner for oppføring, utbedring, tilpasning og refinansiering. Dette da vi har brukere i kommunen med særskilte behov som fyller vilkårene for boligtilskudd. Enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Startlån tildeles etter behovsprøving og skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde denne. Søkerne må likevel ha økonomi til å betjene lån over tid og ha tilstrekkelig igjen til sitt livsopphold. Manglende evne til å oppfylle krav stilt av offentlige myndigheter om egenkapital for å få lån i finansieringsinstitusjoner gir ikke grunnlag for å fravike ovennevnte vilkår. Vilkårene i forskrift kan fravikes dersom husstanden har barn eller særlige sosiale eller helsemessige utfordringer. Jfr. ny Forskrift om Startlån fra Husbanken vedtatt 01.04.14. Etterspørselen etter Startlån varierer fra år til år etter antall boliger som er til salgs i Sørfold. Det synes som om kravet fra banker og andre kredittinstitusjoner for å få boliglån er innskjerpet, både når det gjelder egenkapital og i forhold til fast jobb, noe som fører til at flere husstander må få fullfinansiert sine boligkjøp ved hjelp av Startlån . Vurdering Startlån Saldo pr 01.01.15 Nye husbankmidler 2015 Til viderefordeling Utbetalt hittil i år Saldo pr 31.10.15 kr 1 215.299 « 2 000.000 kr 3 215.299 « 1 290.120 kr 1 925.178 Vi har i tillegg innvilget et Startlån på kr 1018.000,- som enda ikke er utbetalt, samt et forhåndstilsagn på kr 341.000,-. Pr i dag har vi i tillegg 3 nye innkomne søknader om Startlån som ikke er behandlet. Vi har avslått 3 søknader samt at en søknad er utsatt i forhold til at søker har en bolig å selge med evt. overskudd. Det vurderes derfor å søke om 3 000.000,- for 2016, i første omgang men at det kanskje blir behov for å søke om ytterligere Startlånmidler for 2. halvår. Boligtilskudd Dette er midler som kommunen får bevilget etter søknad til Husbanken. Ordningen er sterkt behovsprøvd og tildeles etter husbanken sine retningslinjer. Søknadstilgangen for ordningen er større enn rammen og kommuner som har de største boligsosiale utfordringene blir prioritert. Nå har Sørfold kommune straks på plass en boligsosial handlingsplan, noe som vil lette dokumentasjon i forhold til de utfordringer og planlagte prosjekter vår kommune har. Side44 Husbanken har 2 tilskuddsordninger, et tilskudd til etablering og et til tilpasning. Tidligere kunne vi overføre midler mellom disse ordningene, men dette kan vi ikke gjøre lenger. Sørfold kommune fikk bevilget kr 100.000,- i 2015 til etablering. Disse midlene er ikke forbrukt. I tillegg har vi disponibelt kr 89.000,- når det gjelder tilpasning, og vi fikk avslag på ytterligere midler fra Husbanken til denne ordningen i 2015. Side45 PS171/2015Spørretimen Side46
© Copyright 2024