PS15/48 - Utvalg Bodø komune
Saksframlegg Dato Løpenr 25.03.2015 23188/2015 Arkivsaksnr Arkiv 2011/10030 M10 Byteknikk Saksnummer Utvalg Møtedato 15/23 Komite for plan, næring og miljø 14.04.2015 15/49 Formannskapet 22.04.2015 15/48 Bystyret 07.05.2015 Hovedplan Vann 2016-2019 Forslag til innstilling 1. Bodø bystyre godkjenner Bodø kommunes Hovedplan Vann 2016-2019 med tilhørende tiltaksplan. 2. Driftsbudsjettet vann reguleres 1. tertial 2015 og økes med 3,0 mill. kr for å redusere avsettinger til selvkostfond som er mer en 5 år gml. Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 14.04.2015: Forslag: Rødt – tilleggsforslag til innstillingen: Komiteen for Plan, næring og miljø mener at vanntilførsel til Seines og Gillesvåg/Koddvåg må utredes grundig med sikte på at bystyret snarest mulig kan ta stilling til om dette skal innarbeides i kommunens vannplan. Votering: Rødts forslag ble tiltrådt enstemmig som nytt pkt. 3 i innstillingen. Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Komitè for plan, næring og miljøs innstilling: 3. Bodø bystyre godkjenner Bodø kommunes Hovedplan Vann 2016-2019 med tilhørende tiltaksplan. 4. Driftsbudsjettet vann reguleres 1. tertial 2015 og økes med 3,0 mill. kr for å redusere avsettinger til selvkostfond som er mer en 5 år gml. 5. Komiteen for Plan, næring og miljø mener at vanntilførsel til Seines og Gillesvåg/Koddvåg må utredes grundig med sikte på at bystyret snarest mulig kan ta stilling til om dette skal innarbeides i kommunens vannplan. Side564 Formannskapets behandling i møte den 22.04.2015: Forslag Fra Ingrid Lien, SP: Alternativt pkt 3: Bodø bystyre ber om at vanntilførsel til Seines og Gillesvåg/ Koddvåg utredes grundig, og at det legges fram en egen sak til politisk behandling snarest mulig. Votering Forslaget til innstilling pkt 1 og 2 ble enstemmig vedtatt. Forslag fra SP ble enstemmig vedtatt. Innstilling 1. Bodø bystyre godkjenner Bodø kommunes Hovedplan Vann 2016-2019 med tilhørende tiltaksplan. 2. Driftsbudsjettet vann reguleres 1. tertial 2015 og økes med 3,0 mill. kr for å redusere avsettinger til selvkostfond som er mer en 5 år gml. 3. Bodø bystyre ber om at vanntilførsel til Seines og Gillesvåg/ Koddvåg utredes grundig, og at det legges frem en egen sak til politisk behandling snarest mulig. Sammendrag Hovedplan Vann skal i henhold til drikkevannsforskriften rulleres og revideres hvert 4 år og tilpasses økonomiplanen. Den forrige hovedplanen ble skrevet i 1997. Hovedplanen må oppdateres og tilpasses dagens situasjon. I 2014 rundet Bodø kommune 50 000 innbyggere. Fremtidsvisjon er 70 000 innbyggere innen 2030. Heggmoen vannverk har tilstrekkelig kapasitet til å takle befolkningsøkningen i sentrumsnære områder med god margin. Kommunen har ansvar for til sammen 11 kommunale vannverk og ca. 410 km. vannledninger. Materialsammensettingen er hovedsakelig PE-rør, PVC-rør, duktilt- og grått støpejern. Den årlige vannproduksjonen er ca. 7 millioner m³/år. I 2005 ble Skjerstad kommune sammenslått med Bodø kommune. Antall kommunale vannverk økte med 4 stk. Siden 1997 har også øysamfunnene Helligvær, Givær og Landegode fått kommunal vannforsyning. Vannkvaliteten er tilfredsstillende og de fleste anlegg leverer vann etter kravene som stilles i Drikkevannsforskriften. Bruddstatistikker viser at det er flest brudd på vannledninger av grått støpejern. Årlig blir det registrert 4050 brudd på kommunale vannledninger. De fleste bruddene er registrert på vannledninger av grått støpejern fra perioden 1950-1970. Geografisk er det flest ledninger av grått støpejern i de sentrumsnære områdene av byen. Side565 Det er registrert 3 større private vannverk i kommunen som er underlagt kravene i Drikkevannsforskriften (Skjerstad vannverk, Låter vannverk og Støvset vannverk). Etter reorganisering av Bodø Bydrift og sammenslåing med tidligere Kommunalteknisk kontor i 2013, er det nå Byteknikk som har ansvar for kommunal drift og vedlikehold av vannforsyningssystemet i Bodø kommune. Driftsavdelingen har døgnkontinuerlig vaktordning. Det kommunale vannbehandlingssystemet er tilknyttet sentralt driftsovervåkingsanlegg i Speiderveien. Internkontrollsystemet med Sikkerhet- og beredskapsplan ble revidert og oppdatert i 2013. Årsgebyret for vann ble sist gang justert i 2010. Normalgebyret er med gjeldende satser 2775 kr pr. år. Selvkostberegninger viser at selvkostfondet vil reduseres i løpet av årene som kommer og at det kan bli behov for en økning i vanngebyret. Hovedmål i Hovedplan Vann 2016-2019 er sanering av vannledningsnettet i sentrumsområdet, hvor tilstanden er dårligst og behovet er størst. I tiltaksplanen er det foreslått å doble midlene avsatt til sanering av kommunale vannledninger. Andre hovedmål videreføres fra tidligere hovedplan og er nok vann, godt vann, god sikkerhet og effektiv vannforsyning. I tiltaksplan er det foreslått 8 stk. utbyggingsprosjekter. I tillegg foreslås en oppgradering av Givær vannverk og oppgradering av dagens driftsovervåkningssystem. Totalt er det foreslått tiltak på til sammen ca. 185 millioner kroner i løpet av planperioden. Saneringsplan vann beskriver aktuelle saneringsprosjekter for vannforsyning i sentrumsområdene de nærmeste årene. Side566 Saksopplysninger De fleste foreslåtte tiltak i Hovedplanen fra 1997 er gjennomført. Et av hovedmålene i planen var bygging av nytt hovedvannverk på Heggmoen og sikre stabil vannforsyning til sentrale deler av kommunen. Samtidig ble det bygget høydebasseng i fjell i Hunstadlia og Rønvikfjellet. I alt ble det investert ca. 450 mill. NOK. Den tidligere hovedvannkilden, Vågøyvannet, fungerer i dag som nød- og reservevannkilde. Det ble også gjennomført omfattende arbeid for å få klausulert vannkildene i kommunen. På Helligvær og Landegode ble vannforsyningssituasjonen styrket ved at det ble bygget nye vannbehandlingsanlegg. I sentrum ble det foretatt et omfattende saneringsarbeid på vann- og avløpsledningene. Etablering av kommunal vannforsyning til Nordsida var en del av planforslaget i den gamle hovedplanen. Etter planene skulle det etableres kommunal vannforsyning frem til Mulstrand og Mjelle. Ca. 46 500 personer vil da være tilknyttet det kommunale vannverket på Heggmoen. Vannforsyning frem til Skaug er under utbygging (2015). Utfordringene i vannforsyningssystemet i dag ligger på distribusjonssiden i vannbehandlingssystemet. I sentrumsområdene er det registrert mange gamle vannledninger med behov for sanering. Oppgradering av vann- og avløpsnettet i sentrumsnære områder er derfor et viktig satsningsområde i den kommende planperioden. Høringsuttalelser Hovedplanen ble lagt ut til offentlig høring 06.03.2015 og annonsert i AN 07.03.2015. Følgende høringsuttalelser har kommet inn etter at fristen gikk ut 1. april 2015: Nr. 1 Organisasjon/etat: Jernbaneverket Dato: 10.03.2015 2 Skjerstad kommunedelsutvalg 19.03.2015 Innspill: Ut i fra de vedlagte oversiktskartene synes ikke våre anlegg å bli direkte berørt av de foreslåtte tiltakene. Skjerstad kommunedelsutvalg noterer seg at det i planen er påpekt flere mangler ved så vel private som offentlige vannverk i kommunen. Utvalget finner det underlig at det i planen ikke er foreslått noen tiltak for å rette på forholdene knyttet til disse vannverkene. Kommunedelsutvalget ber om at kommunen kommer med tiltak som kan bringe vannkvaliteten opp på et tilfredsstillende nivå for alle vannverkene i kommunen. Kommentar: Tas til etterretning Det er i økonomiplanen for inneværende år avsatt midler for undersøkelser vedr. Breivika vannverk. Det har vært konstruktiv dialog mellom Salten Smolt og kommunen for å finne tiltak som kan redusere utslipp av saltvann fra anlegget til elva. Foreløpige konklusjoner tilsier at det ikke er behov for større tiltak ved anlegget. Ljøsenhammeren vannverk leverer ikke vann av tilfredsstillende kvalitet. Det stilles spørsmålstegn til om driften av anlegget er en kommunal oppgave og om anlegget heller burde avvikles/ overtas av privat virksomhet. Det er kommet inn søknad om kommunalt tilskudd på 3,2 mill. kr fra Skjerstad vannverk til utbedringer ved det private Side567 vannverket. Søknaden er til vurdering og behandling av Byteknikk. Byteknikk vil ta initiativ til at Støvset- og Skjerstad vannverk slås sammen for å få tilsagn for kommunalt tilskudd. Ved de øvrige kommunale vannverkene i området er det ikke registrert problemer av vesentlig art. 3 Kjerringøy kommunedelsutvalg 25.03.2015 4 Seines Grendelag 23.03.2015 5 Tromsø Museum Universtetsmuseet 27.03.2015 6 Nordland fylkeskommune 31.03.2015 Kjerringøy kommunedelsutvalg har behandlet Hovedplan for vann 2016-2019 på møtet 12.03.2015, og fattet følgende enstemmig vedtak: Tas til etterretning Vedr vannforsyning til Seines. Vi har ingen konkrete merknader til planforslaget men vil påpeke viktigheten i at alle saker som gjelder utbygging av vannforsyning i Bodø kommune, både i sjø og vann, blir oversendt Tromsø Museum til uttalelse. Planfaglig uttalelse (utdrag): Så langt vi kan se er planen ikke i strid med regional politikk slik det blant annet fremkommer i fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer. Fylkeskommunen ser også positivt på at kommunen har problematisert betydningen av eventuelle fremtidige klimaforhold i planen. Nordland fylkeskommune kan imidlertid ikke se at det meldt oppstart av planarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens § 11-12. Det skal også utarbeides planprogram for kommune(del)planer i henhold til lovens § 11-13. Fylkeskommunen mener videre at vannforskriften bør omtales i planen, da det er viktig at forskriften implementeres i kommunal planlegging. Bodø kommune tilhører vannområde Skjerstadfjorden. Nordland fylkeskommune mener dette bør synliggjøres bedre i Side568 Tatt til etterretning Se egen kommentar til saken under pkt. verbaler og andre innspill Tatt til etterretning. Tatt til etterretning. hovedplanen. Kulturminnefaglig uttalelse Fylkeskommunen forutsetter at nye tiltak blir forelagt fylkeskommunen for kulturminnefaglig vurdering og uttalelse, jf kulturminneloven §§ 9 første ledd og 25 første ledd. Ut over dette har vi ingen merknader til planforslaget. 7 Bodø Næringsforum 31.03.2015 Utdrag fra uttalelse: Vi registrerer at Bodø kommune har et etterslep, spesielt på distribusjonsnettet, og at årsgebyret for vann sist gang ble justert i 2010. Tatt til etterretning. Vi vil på det sterkeste be Bodø kommune gjennomføre sanering og utbedring av distribusjonsnettet på en smidig måte i forhold til bykjernens tilgjengelighet i anleggsperioden. 8 Sissel og Ivar Wiik 31.03.2015 9 Kjell Arnt Nikolaisen 01.04.2015 10 John Lars Seines 01.04.2015 Vi registrerer at årsgebyret for vann ikke har vært justert siden 2010. Det kan være en uheldig signaleffekt å øke gebyret ved store hopp. 20 % som det signaliserer gjennom planen kan utgjøre store summer, spesielt for privat industri. Forslag til alternativ trasè for vanntilførsel til Seines. 5 km sjøledning. Uttalelse – manglende vann på Seines Uttalelse – manglende vann på Seines Tatt til etterretning. Tatt til etterretning Tatt til etterretning Kommentarer til høringsinnspill. 21.09.2014: Brev fra Bård Larsen på vegne av innbyggere i Gillesvåg og Kodvåg (utdrag): «…Vi mener det er en kommunal oppgave og et kommunalt ansvar å sikre betryggende vanntilgang til kommunens innbyggere der forholdene ligger til rette for det. Bodø kommune har de senere år bygget ut kommunal vannforsyning fra nedre Åselivann til områdene Marvold, Evjen, Tuv deler av Straumøya, Knaplund og Ripnes. …Vi ber innstendig Bodø kommune å ta grep og iverksette tiltak for å sikre stabil og tilfredsstillende vannforsyning for området Gillesvåg og Kodvåg i Saltstraumen.» Side569 Kommentar Byteknikk: I Hovedplan Vann 2016-2019 er det vurdert flere alternative traseer for tilknytting av kommunal vannforsyning til Kodvåg og Gillesvåg. Foreløpige vurderinger tilsier at kostnadene vil bli uforholdsmessig høye. En tilknytning i fjellgrøft fra RV17 til Gillesvåg langs Fv 812 er kostnadsvurdert til rundt 40 millioner kroner, ca. 800 000 kr pr. innbygger. Sammenlignet med hvor mange som vil ha nytte av tiltaket kan ikke Byteknikk på et faglig og/eller økonomisk grunnlag forsvare gjennomføring av tiltaket. Tiltaket er derfor ikke tatt med i tiltaksplanen. 23.03.2015: Brev fra Tove Beiermann Hartviksen, Seines Grendelag (utdrag): «… Det er i dag ca. 26 fastboende enheter og omtrent like mange fritidsboliger. At en slik fin bygd som Seines i år 2015 fortsatt skal være uten kommunalt vann er uforståelig og håper på en god løsning på problemet både for beboende på Seines og kommunen.» 31.03.2015: Brev fra Sissel og Ivar Wiik «… Vi tillater oss å framlegge et nytt alternativ til trase for fremføring, der størstedelen av traseen utføres som sjøledning… Dette vil etter vår oppfatning gi en langt lavere totalkostnad enn angitt i utkast til hovedplan og dermed gi et helt annen kost- /nytteeffekt.» Kommentar Byteknikk: Tilknytning kommunal vannforsyning til Seines er vurdert i hovedplanen. Sjøledning langs Strøymøya er av driftsavdelingen ved Byteknikk vurdert som uegnet fordi det er grunt, værutsatt, og eksponert for tidevannsstrøm, sjø og bølger mv. Dette må i så fall utredes videre før det kan besluttes om det er gjennomførbart å legge sjøledning. Kostnadene for trase på land er anslått til 35-40 millioner kroner. Kostnaden i forhold til innbyggertall er etter Byteknikk`s oppfatning uforholdsmessig høye og Byteknikk kan derfor ikke på faglig eller økonomisk grunnlag forsvare gjennomføring av tiltaket. Kostnad pr innbygger er anslått til 6-700 000 kr. Tiltaket ble derfor ikke tatt med i tiltaksplanen. Verbaler Verbal i forbindelse med økonomiplan 2015-2018: Vanntilførsel Gillesvåg/Seines: Bystyret ber rådmannen finne en løsning for forbedring av vanntilførsel til Gillesvåg og Seines i 2015. Kommentar Byteknikk: Kostnader for utbygging av vanntilførsel til Gillesvåg og Seines ansees uforholdsmessig høye. Se ellers kommentarer til innkomne høringsinnspill. Vurderinger Økonomi: Tiltaksplanen i Hovedplan Vann 2016-2019 innarbeides i budsjett for vann i 2016 og i økonomiplanen for 2016-2019. Side570 Driftsbudsjettet reguleres 1. tertial 2015 og økes med 3,0 mill. kr for å redusere avsettinger til selvkostfond som er mer en 5 år gml. Driftsmidlene er tiltenkt til vedlikehold og oppgraderinger av kommunens sentrale driftsovervåkningssystem for vann og avløp. Det foreslås at post til saneringsmidler vann økes til 22 mill. kr, alternativt reguleres årlig i budsjett. Tiltaksplan: Foreslåtte tiltak 2016-2019: 2016 2017 2018 2019 Sanering: Saneringstiltak sentrum 22 000 000 22 000 000 22 000 000 22 000 000 Utbyggingsprosjekter: Burøya Valen - Nyholmen 1 700 000 Oppgradering/sanering VA Knaplundøya 5 000 000 Sammenkobling Heggmoen Saltstraumen 10 000 000 10 000 000 Tilknytning Nordsiden Skaug – Mulstrand 10 000 000 15 000 000 Vannledning Godøynes 3 500 000 Vannledning Straum 500 000 Hunstadlia - Junkerveien - VL i tunnel 6 000 000 6 500 000 8 000 000 Hunstad Sør og Mørkvedbukta 4 500 000 5 000 000 Oppgradering vannverk: Givær vannverk 2 500 000 SUM: 52 200 000 57 500 000 35 000 000 Oppgradering driftsovervåking* 3 000 000 3 000 000 3 000 000 SUM: 55 200 000 60 500 000 38 000 000 31 500 000 Annet: *Driftsbudsjett. Utvikling av kommunalt vanngebyr: Side571 31 500 000 Normalgebyr ekskl. mva. 4000 3500 3000 Hele kr. 2500 2000 1500 3499 3397 2775 2762 3537 3537 3527 3526 3523 2767 1000 500 0 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Normalgebyr Vann 2015-2024 Med foreslåtte investeringer i tiltaksplanen og gradvis reduksjon av selvkostfond tilsier prognoser at nivået på kommunal vannavgift (normalgebyr for en gjennomsnitts husholdning) forventes å måtte oppjusteres mot slutten av planperioden. Mest sannsynlig i 2018/2019. Konklusjon og anbefaling 1. Bodø bystyre godkjenner Bodø kommunes Hovedplan Vann 2016-2019 med tilhørende tiltaksplan. 2. Driftsbudsjettet vann reguleres 1. tertial 2015 og økes med 3,0 mill. kr for å redusere avsettinger til selvkostfond som er mer en 5 år gml. Rolf Kåre Jensen Rådmann Knut Hernes Kommunaldirektør Saksbehandler: Just Offer-Ohlsen Trykte vedlegg: 1. Hovedplan vann 2016-2019 med vedlegg. 2. 10 stk. høringsuttalelser. Side572 3. Innspill Bård Larsen Utrykte vedlegg: <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side573 Side574 Side575 Side576 Side577 Side578 Side579 Side580 Side581 Side582 Postadresse: Postboks 4350 NO- 2308 Hamar Bodø kommune Postboks 319 8001 BODØ [email protected] Sentralbord: 05280 Org. Nr.: 971 033 533 MVA Bankgiro: Finn Herje Tlf.: 916 725 89 Henvendelse til: Faks: E-post: [email protected] 10.03.2015 Saksref.: 201501846-2 Deres ref.: Saks.nr. 11/10030 76940501888 Dato: jernbaneverket.no Vedlegg: Hovedplan Vann 2016-2019 til høring - Bodø kommune Vi viser til ovennevnte planforslag. Bakgrunn Hovedplan for Vann skal i henhold til drikkevannsforskriften rulleres og revideres hvert 4. år og skal beskrive mål og prioritere prosjekter innen vannforsyningen i planperioden 2016-2019. Vår uttalelse Etter det vi kan se av de vedlagte plandokumentene synes hovedplanen å være et grundig og gjennomarbeidet produkt som vil danne et godt grunnlag for den videre forvaltning og utbygging av vannforsyningen i kommunen. Ut i fra de vedlagte oversiktskartene synes ikke våre anlegg å bli direkte berørt av de foreslåtte tiltakene. Dersom det som følge av planarbeidet imidlertid skulle vise seg å være behov for nærføring til jernbanen (nærmere enn 30 meter) i forbindelse med etablering av nye vannledninger, pumpestasjoner e.l. minner vi om at bygge- og anleggstiltak innenfor denne avstanden er avhengig av dispensasjon fra bygge- og graveforbudet i jernbanelovens § 10. Forutsetningen for å gi tillatelse til en eventuell dispensasjon er at våre anlegg ikke blir negativt påvirket som følge av tiltaket. På bakgrunn av erfaring med tilsvarende saker de siste årene er vi generelt kritiske til å innvilge dispensasjon til å etablere denne type anlegg nærmere spormidt enn 9 meter. Dersom det skulle vise seg nødvendig med tiltak på Jernbaneverkets eiendom, må det søkes om godkjenning fra Jernbaneverket som grunneier. Det må i så fall inngås en privatrettslig avtale mellom partene og vi vil da sette de vilkår som vi anser som nødvendige for å ivareta våre interesser som grunneier. Det må da søkes om adgang til ³.U\VVLQJRJQ UI¡ULQJ´. For å forenkle søknadsprosessen for tiltakshaver har vi utarbeidet et eget søknadsskjema som skal benyttes for dette formålet og som kan lastes ned via følgende kobling: http://www.jernbaneverket.no/no/Marked/Leverandorinfo/kryssing/ Med hilsen Ragnhild Lien seksjonssjef Plan og teknikk, offentlig plan og forvaltning Finn Herje Plan og teknikk, offentlig plan og forvaltning 201501846-2 Side 1 av 2 Side583 Dokumentet er godkjent elektronisk 201501846-2 Side 2 av 2 Side584 Side1 av 1 Fra:[email protected][[email protected]] Dato:12.03.201510:42:10Til: PostmottakBod KommuneTittel: Dokument201501846 -2 HovedplanVann2016-2019til h ring - Bod kommune sendtfra Jernbaneverket Bod kommune Dokumentet201501846 -2 HovedplanVann2016-2019til h ring - Bod kommunefor sakenBod kommune- HovedplanVann2016-2019- Offentlig h ring er utsendtav Jernbaneverket. Se vedleggetfor innholdeti utsendelsen. Detteer ensystemgenerert e-post,og skalikke besvares. Side585 file://C:\ephorte\pdfservdocproc\EPHORTE\594367_FIX.HTML 12.03.2015 Notat til oppfølging Politisk sekretariat Just Offer-Ohlsen Dato: ........................................................ 19.03.2015 Saksbehandler: ..................................Gotfred Jensen Telefon direkte: ........................................ 755 39 005 Deres ref.: ................................................................. Løpenr.: .................................................. 21546/2015 Saksnr./vår ref.: ....................................... 2011/10030 Arkivkode: ...........................................................M10 Byteknikk Hovedplan vann - offentlig høring. Uttalelse fra Skjerstad kommunedelsutvalg. Skjerstad kommunedelsutvalg har i møte 16.3.15 fattet følgende enstemmige vedtak i sak 15/14: Skjerstad kommunedelsutvalg noterer seg at det i planen er påpekt flere mangler ved så vel private som offentlige vannverk i kommunen. Utvalget finner det underlig at det i planen ikke er foreslått noen tiltak for å rette på forholdene knyttet til disse vannverkene. Kommunedelsutvalget ber om at kommunen kommer med tiltak som kan bringe vannkvaliteten opp på et tilfredsstillende nivå for alle vannverkene i Bodø kommune. Med hilsen Gotfred Jensen Utvalgssekretær Side586 Side 1 av 1 Fra: Arne Lyngmo[[email protected]] Dato: 25.03.2015 11:02:15 Til: Postmottak Bodø Kommune Tittel: Høring Hovedplan vann Hei! Kjerringøy kommunedelsutvalg har behandlet Hovedplan for vann 2016-2019 på møte 12.03.2015, og fattet følgende enstemmig vedtak; Tas til etterretning. Mvh Kjerringøy kommunedelsutvalg Arne Lyngmo sekretær Side587 file://C:\ephorte\pdfservdocproc\EPHORTE\599497_FIX.HTML 25.03.2015 i l izj/Qafict « N' í Bodø 23.03.2015 Bodø Byteknikk v/plan og utbygging postboks 319 8000 BODØ SAKSNR: 11/10030 Utbygging vannforsyning På kommunens ikke anbefales. /13.8 hjemmeside Seines. konkluderes det med at vann til Seines utifra kost/nytteverdi Har i 20 år trodd at dette var nært forestående. På Seines har vannkvaliteten alltid vært dårlig. Alle trodde at dette ville bli en ordning på, da kommunen vannledning utover Straumøya og vi gledet oss stort. Dette arbeidet ble avsluttet i Seivåg. Vi skjønte påbegynte arbeidet med å legge lite av det. Og trodde at fortsettelsen Kvaliteten på vannet på Seines er uholdbar. Noen har helt brunt vann. som gjør kopper og kar misfarget.. Det verste er kalken som ødelegger kom. Det er stort kalkinnhold elektriske artikler og rør. Under tørkeperioder må de fleste spare på varmet. Brønner blir tomme og grunnvarmet tørker inn. Mange må kjøre langt for â hente varm på dunker og tanker. Vi synes at denne situasjonen er uholdbar, beklagelig etter lufi. Også vi på Seines bør få ta del i dette. og trist. Varm er det nest viktigste i verden Minner om at fjorårets TV-aksjon som handlet om å gi vann til befolkningen. Det var en aksjon vi støttet og satte pris på. I det rike landet Norge burde varmføring være en selvfølge. Til og med på Seines. Det er pr idag ca 26 fastboende enheter og omtrent like mange fritidsboliger. At en slik fm bygd som Seines i år 2015 fortsatt skal være uten kommunalt varm er uforståelig og håper på en god løsning på problemet både for beboeme på Seines og kommunen. Med vennlig hilsen for Seines Grendelag Tove Beierrnann Hartviksen ./ for” ,/.2}./£1/‘/'77(.uuZ(/%C€/Z/77'” /LW 3 leder u Side588 Tromsø Museum - Universitetsmuseet Deres ref.: 2011/10030 Vår ref.: 2015/1493 Dato: 27.03.2015 Bodø kommune Postboks 319 8001 BODØ Offentlig høring - mål og prioriterte prosjekter innen kommunal vannforsyning i planperioden 2016-2019: innspill angående kulturminner under vann Vi viser til ovennevnte oversendt Tromsø Museum for innspill angående kulturminner under vann. Etter kulturminnelovens § 14 er Tromsø Museum rette myndighet for forvaltning av kulturminner under vann i sjø og ferskvann/vassdrag nord for Rana kommune. Vi har ingen konkrete merknader til planforslaget men vil påpeke viktigheten i at alle saker som gjelder utbygging av vannforsyning i Bodø kommune, både i sjø og vann, blir oversendt Tromsø Museum til uttalelse. Vennlig hilsen Stephen Wickler forsker – [email protected] 77 64 50 81 – Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Kopi: Nordland fylkeskommune, Kulturminner i Nordland Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side589 Side 1 av 1 Fra: Wickler Stephen[[email protected]] Dato: 27.03.2015 15:00:33 Til: Postmottak Bodø Kommune Kopi: [email protected] Tittel: Høring - mål og prioriterte prosjekter innen kommunal vannforsyning i planperioden 2016-2019 Oversender innspill til ovennevnte ang. kulturminner under vann. Mvh Stephen Wickler Forsker / Marinarkeolog Seksjon for Kulturvitenskap Tromsø Museum - Universitetsmuseet Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø, NORGE tlf. +47 776 45081 Side590 file://C:\ephorte\pdfservdocproc\EPHORTE\601280_FIX.HTML 31.03.2015 Vår dato: 31.03.2015 Vår referanse: 15/17710 Deres dato: 03.03.2015 Deres referanse: 2011/10030 Org.nr: 964 982 953 Bodø kommune Postboks 319 8001 BODØ Høringsuttalelse - hovedplan vann Bodø kommune Nordland fylkeskommune har mottatt hovedplan vann 2016 – 2019 på høring fra Bodø kommune. Med bakgrunn i lov om kulturminner og plan og bygningsloven, herunder fylkesplanen og rikspolitiske retningslinjer, gir Kultur og miljøavdelingen følgende uttalelse til høringsutkastet. Planfaglig uttalelse Så langt vi kan se er planen ikke i strid med regional politikk slik det blant annet fremkommer i fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer. Fylkeskommunen ser også positivt på at kommunen har problematisert betydningen av eventuelle fremtidige klimaforhold i planen. Nordland fylkeskommune kan imidlertid ikke se at det meldt oppstart av planarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens § 11-12. Det skal også utarbeides planprogram for kommune(del)planer i henhold til lovens § 11-13. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. Dette skal sendes på høring og gi berørte sektorer mulighet til å komme med tidlige innspill om forhold som bør hensyntas i den videre planprosessen. Dette er viktige prosesser for å skape forutsigbare planprosesser og god medvirkning. Fylkeskommunen mener videre at vannforskriften bør omtales i planen, da det er viktig at forskriften implementeres i kommunal planlegging. Nordland fylkeskommune er vannregionmyndighet i vannregion Nordland jf. vannforskriften (forskrift om rammer for vannforvaltning). I år vedtas en regional forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram som omfatter alle vannområder i Nordland. Bodø kommune tilhører vannområde Skjerstadfjorden. Planen skal sette miljømål som skal være nådd innen utgangen av 2021. Dette arbeidet omfatter alt vann også drikkevann og det er derfor viktig med en god kobling mellom det igangsatte arbeid med hovedplan vann og det pågående arbeidet etter vannforskriften. Nordland fylkeskommune mener dette bør synliggjøres bedre i hovedplanen. Adresse Postmottak Fylkeshuset 8048 Bodø Besøksadresse Prinsens gate 100 Dir.: Tlf.: 75 65 05 94 75 65 00 00 Saksbehandler: Lars Ekker Avdeling: Kultur og miljø Faks: E-post: Side591 Plan og miljø [email protected] Fylkeskommunen vil videre presisere viktigheten av at vannforskriften brukes som et virkemiddel for å sikre drikkevannsforekomstene i kommunen. Hovedplanen berøres av vannforskriften § 17 annet ledd der blant annet vannforekomstene skal sikres mot forringelse av vannkvaliteten, slik at omfanget av rensning reduseres. Forebyggende tiltak er en viktig del av arbeidet etter vannforskriften. Sikring av vannforekomster i kommuneplanens arealdel er et eksempel på et slikt forebyggende tiltak. En konkret måte å gjøre dette på er gjennom bruk av hensynssoner jf. plan og bygningsloven § 11-8. Kulturminnefaglig uttalelse Fylkeskommunen forutsetter at nye tiltak blir forelagt fylkeskommunen for kulturminnefaglig vurdering og uttalelse, jf kulturminneloven §§ 9 første ledd og 25 første ledd. Ut over dette har vi ingen merknader til planforslaget. Det vises til egen kulturminnefaglig uttalelse fra Sametinget. Kulturminnefaglig vurdering: arkeolog Martinus Hauglid, tlf 75 65 05 26. Med vennlig hilsen Dag Bastholm assisterende kultur- og miljøleder Lars Ekker rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Hovedmottakere: Bodø kommune Kopi til: Martinus Hauglid Sametinget Postboks 319 Ávjovárgeaidnu 50 8001 BODØ 9730 KARASJOK 2 Side592 Side 1 av 1 Fra: Lars Ekker[[email protected]] Dato: 31.03.2015 09:53:29 Til: Postmottak Bodø Kommune Tittel: Høringsuttalelse - hovedplan vann Bodø kommune Se vedlagte saksdokumenter. Side593 file://C:\ephorte\pdfservdocproc\EPHORTE\601261_FIX.HTML 31.03.2015 Bodø kommune Byteknikk v/Plan og Utbygging Postboks 319 8001 Bodø Saks.nr. 11/10030 Sendes kun digitalt til [email protected] Kopi: Bodø Gårdeierforening v/Styret Bodø, 31. mars 2015 Høringsuttalelse Hovedplan Vann 2016-2019 Bodø Næringsforum (BNF) er en medlemsorganisasjon med hovedfokus på næringslivets rammebetingelser, som bidrar til samhandling og utvikling, og er pådrivere for et konkurransedyktig næringsliv i vår region. BNF ønsker å samhandle med Bodø kommune for å skape best mulig rammebetingelser for at vårt lokale og regionale næringsliv. Et bærekraftig næringsliv vil bidra til sysselsetting i privat sektor og dermed beskatning til Bodø kommune. Det vises til offentlig høring av Hovedplan Vann 2016-2019 utsendt av Bodø kommune 3. mars 2015. Bodø Næringsforum har i samråd med utvalg av vår medlemsmasse kommentarer og innspill til planen. Vi registrerer at Bodø kommune har et etterslep, spesielt på distribusjonsnettet, og at årsgebyret for vann sist gang ble justert i 2010. Sanering og utbedring i bykjernen Vi har forståelse for at Bodø kommune må utbedre et gammelt nett bestående av grått støpejern (fra 1950-70 tallet), og som har flest registrerte brudd. Vi vil på det sterkeste be Bodø kommune gjennomføre saneringen og utbedring av distribusjonsnettet på en særdeles smidig måte i forhold til bykjernens tilgjengelighet i anleggsperiodene. Kanskje allerede i anbudsprosessen se på hvordan Bodø Næringsforum, Postboks 1053, 8001 Bodø Mobil: 95 20 60 04 – [email protected] – www.bnf.no Org.nr. 976 726 375 Side594 prosjekteringen av disse prosjektene kan gjennomføres. Ved hjelp av god planlegging mener vi det må være mulig å ha åpne gateløp i anleggsperiodene. Dette gjelder eksisterende enveiskjørte veier i nærheten av områdene som skal utbedres, og som midlertidig må åpnes for toveiskjøring. I tillegg må det være mulig å holde gateløpene åpne mens anleggsperioden pågår, uten at dette skal gå på bekostning av HMS-krav og fremgang i prosjektet. Årsgebyr vann Vi registrerer at årsgebyret for vann ikke har vært justert siden 2010. Det kan være en uheldig signaleffekt å øke gebyr ved store hopp. 20% som det signaliseres gjennom planen kan utgjøre store summer, spesielt for privat industri. Dette gjelder for så vidt alle typer gebyr som kommunen pålegger privat næringsliv. Samtidig registrerer vi at gebyrets størrelse skal tas opp til vurdering i 2019. Vi forventer at det i god tid før 2019 tas opp en dialog med BNF i hvilken størrelsesorden gebyrene blir. Dette må også komme i god tid før bedriftene legger sine langtidsbudsjett og planer for fremtidig produksjon. I tillegg til at økningen i årsgebyret må fremlegges på et så tidlig tidspunkt som mulig, så gjelder dette også dersom forbruksgebyret er tenkt økt i samme takt. Bodøs attraktivitet overfor ny industri Det er viktig at Bodø kommune er en attraktiv kommune å etablere næring i. Spesielt må vi være attraktive overfor nye industriaktører vi per i dag ikke har, og som vurderer å etablere seg i NordNorge. For å opprettholde denne attraktiviteten må gebyrer på både vann og andre kommunale gebyrer være markedsbaserte. Bare slik kan Bodø kommune være konkurransedyktig i et landskap hvor privat industri gjør knallharde vurderinger på lokalisering - også på andre steder i Nord-Norge. Med vennlig hilsen Bodø Næringsforum Mariann Meby Direktør Bodø Næringsforum, Postboks 1053, 8001 Bodø Mobil: 95 20 60 04 – [email protected] – www.bnf.no Org.nr. 976 726 375 Side595 Side596 $OWWUDVH YDQQWL O I¡ UVHO 6 HL QHV ‹ 1RUNDUW $6 'HWWDV IRUEHKROG RP IHLO LNDUWJUXQQODJHW 9HGXWVNULIW IUD3')ILO NDQPnOHVWRNNHQ EOL XQ¡\DNWLJ .RPPXQHSODQHQ HUODJHW IRUVPn PnOHVWRNNHU RJ NDQY UH XQ¡\DNWLJ KYLVPDQ]RRPHUP\H LQQLSODQHQ Side597 Side598 i Bodø ..: ll /LC%<i¢;2p Kommune Seines 30.03.15 Bodø Hovedplan vann 2016-2019 —offentlig høring. Jeg har ikke vann på min eiendom på Seines som er av en slik kvalitet at det kan brukes som drikke vann. Brønnen ligger i et landbruks område og ved spredning av gjødsel vil det bli avrenning til brønnen min. Jeg er i dag avhegnig av å tilkoble meg vannledning til forsvaret som kommer fra Seines vatnet for i det hele tatt å ha vann som er av en dårlig kvalitet, men det er ikke en tinglyst rettighet. Forsvaret opplyser de har vann fra Seines vatnet, men hva slags vann? Vannet ligger i et Naturvernområde bunnen med de begrensninger er til grodd med vekster. Kvaliteten skikkelig kvalitet på. Og i tørkeperioder som følger med og er ca. 1,2m dypt omgitt av myr og fra Seines vatnet som er et myrvann kan aldri bli noe er det lite vannstanden lav og kvaliteten dårligere. Forsvaret har solgt alle sine boliger på Seines så de er ikke avhegnig topp kvalitet på vannet så hvorfor Forsvaret er forhåndsspurt hvor de får vann fra vet ikke jeg, men de som er fri for vann skulle vært spurt. Jeg må ha vann på Seines Hilsen Kjell Arnt Nikolaisen Seines Side599 Bodø Kommune Bodø Hovedplan vann 2016-2019 - offentlig høring. Det er med forskrekkelse jeg leser i hovedplanen som tilhører Bodø Kommune, Saltstraumen. ikke er funnet Skal bygda og landbruket for vann i Bodø Kommune at Innbyggerne på Seines verdige til vann fra Bodø Kommunes ha en moderne utviklingsmulighet, vannverk i må vi bort fra alle små brønnene som båndlegger store arealer for spredning av gjødsel. Innstillingen sier kostnadene blir for store det vil ikke gi økonomisk avkastning, men vi er innbyggere på likt med de andre Bodø Kommune og betaler vår skatt og bidrar til fellesskapet, så noe må vel komme oss til gode. Vårt bidrag med å bo og holde bygda levende i en stor by kommune er vel verdt å ta med. Vi trenger Seines vann til Seines. 30.03.15 Mvh. John Lars Seines Seines Side600 Hovedplan Vann 2016-2019 Dato: 07.04.2015 Side601 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 1 1 Inn nhold 2 Forord .................................................................................................................................................. 5 3 Sam mmendrag ....................................................................................................................................... 6 4 Innledning og b bakgrunn ...................................................................................................................... 7 5 Beffolkningsveksst og progno oser .......................................................................................................... 8 5.1 6 Kommuneplaner ......................................................................................................................... 8 Stattistikker og ledningsnett. ............................................................................................................... 9 6.1 Vannleveraanser ........................................................................................................................... 9 6.1.1 6.2 Alderssammensetninge en for vannleedningsnette et. .................................................................. 10 6.3 Materialsaammensettin ng ledningsneett (VL). ............................................................................. 11 6.4 Materialsaammensettin ng Sentrumsoområdene, R Rønvika, Alstad, Hunstad og Bertnes. .......... 12 6.5 Bruddstatistikk. ......................................................................................................................... 13 6.5.1 6.6 7 8 Vannp produksjon ffra utvalgte vvannverk sistte 4 år. ............................................................. 9 Lokalee variasjonerr ............................................................................................................. 14 Gater regisstrert med sæ ærlig høy bruuddfrekvenss: .................................................................... 15 Forsyningsområåder i Bodø kkommune. ............................................................................................. 17 7.1 Bodø og om megn: ....................................................................................................................... 17 7.2 Saltstraum men og omegn ........................................................................................................... 17 7.3 Misvær ogg omegn ..................................................................................................................... 18 7.4 Festvåg ....................................................................................................................................... 18 7.5 Øysamfunn nene Landeggode, Givær og Helligværr. .................................................................... 18 Kom mmunale van nnverk ....................................................................................................................... 20 8.1 Heggmoen n vannverk ................................................................................................................. 20 8.2 Saltstraum men vannverkk ............................................................................................................. 21 8.3 Festvåg vannverk ...................................................................................................................... 22 8.4 Skaug vann nverk ......................................................................................................................... 23 8.5 Helligvær ..................... . .............................................................................................................. 24 8.6 Landegodee vannverk ................................................................................................................ 25 8.7 Givær vann nverk ........................................................................................................................ 26 8.8 Breivika vaannverk ..................................................................................................................... 27 8.9 Misvær vannverk ...................................................................................................................... 28 8.10 og Brekke van nnverk ................................................................................................... 29 Vestvatn o 8.11 Ljøsenham mmeren vann nverk ...................................................................................................... 29 Side602 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 2 8.12 Høydebassseng .......................................................................................................................... 30 8.13 Vannmålessoner ........................................................................................................................ 30 8.14 Sårbare ab bonnenter ................................................................................................................. 32 8.15 Kritiske abonnenter .................................................................................................................. 33 Drifft av det kom mmunale van nnforsynings systemet .......................................................................... 34 9 9.1 Driftskostn nader/økono omi ......................................................................................................... 34 9.1.1 Gebyrrer ............................................................................................................................. 34 9.1.2 Driftsoppgaver .................................................................................................................. 35 9.1.3 Driftsovervåking ............................................................................................................... 35 SSikkerhet og beredskap ................................................................................................................ 35 10 10.1 Beredskapsplan ........................................................................................................................ 36 10.1.1 10.2 Generell beredska ap .......................................................................................................... 36 Overordneet sikkerhet‐ og beredskaapssystem. ........................................................................ 36 P Private godkjjenningsplikttige vannver k. ...................................................................................... 37 11 11.1.1 Komm munal støtte .............................................................................................................. 37 O Oversikt privaate vannverkk ............................................................................................................ 38 12 12.1.1 Låter vannverk .................................................................................................................. 38 12.1.2 Tårnvvik vannverk .............................................................................................................. 38 12.1.3 Støvseet vannnerk .............................................................................................................. 38 12.1.4 Skjersstad vannverrk ........................................................................................................... 39 12.1.5 Breiviik‐Furuholt vvannverk ................................................................................................ 39 12.1.6 Mjønees vannverk .............................................................................................................. 39 U Utbyggingsprrosjekter. .................................................................................................................. 40 13 13.1 Sanering seentrum vann n ............................................................................................................ 40 13.2 Hunstad Sø ør og Mørkve edbukta ................................................................................................ 41 13.3 Utbygging vannforsyning Burøya/V Valen – Nyho olmen. ............................................................ 43 13.4 Utbygging Hunstadlia ‐‐ Junkerveienn – VL i tunnel. .................................................................. 44 13.5 Givær vann nverk – oppggradering. .............................................................................................. 45 13.6 Breivika vaannverk – op ppgraderingeer ....................................................................................... 45 13.7 Sammenko obling Heggm moen og Salttstraumen vaannverk. ........................................................ 45 13.8 Utbygging vannforsyning Seines .............................................................................................. 48 13.9 Utbygging vannforsyning Gillesvåg.. ........................................................................................ 51 13.99.1 Altern nativ 1: ...................................................................................................................... 53 13.99.2 Altern nativ nr. 2: ................................................................................................................. 54 Side603 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 3 13.99.3 Altern nativ 3: ...................................................................................................................... 55 13.99.4 Altern nativ 4: ...................................................................................................................... 56 13.10 Utbyggin ng vannforsyyning Vågan‐‐ Mjønes ........................................................................... 57 13.11 Utbyggin ng vannforsyyning Skardaalen .................................................................................... 58 13.12 Utbyggin ng vannforsyyning indre ddel av Vatnvaatnet og Vatn nlia ............................................ 59 13.13 Utbyggin ng Skaug – M Mulstrand .............................................................................................. 60 K Kommunal kllima‐ og energiplan .................................................................................................. 61 14 14.1 Klimaendriinger og konsekvenser foor vannforsyningen i Norrge ............................................. 61 14.2 Klimaendriinger og konsekvenser B odø. .................................................................................. 62 14.22.1 Sjøled dninger ...................................................................................................................... 62 14.22.2 Strøm mbrudd ...................................................................................................................... 62 14.22.3 Økt faargetall ...................................................................................................................... 62 14.3 Havnivåstigning og stormflo ..................................................................................................... 62 14.33.1 Fremttidige estima ater for havnnivåstigning ii Bodø ............................................................ 62 14.33.2 Høyesste observerte stormflo ii Bodø havn ...................................................................... 64 EEnergiøkonom misering og drift av vannnbehandlingssanlegg. ......................................................... 65 15 15.1 Energi Opp pfølgings Sysstem (EOS) ............................................................................................. 65 15.2 Produksjon n av fornybar energi ................................................................................................. 65 15.22.1 Varmepumpe Hegggmoen vannnverk ................................................................................ 65 M Målbeskrivelse Hovedplan Vann 20166‐2019 ............................................................................... 66 16 16.1 Hovedmål ................................................................................................................................. 66 16.2 NOK VANN N ................................................................................................................................ 66 16.3 GODT VAN NN .............................................................................................................................. 67 16.4 GOD SIKKEERHET ........................................................................................................................ 68 16.5 EFFEKTIV V VANNFORSYN NING ..................................................................................................... 68 16.55.1 Driftstekniske mål ............................................................................................................. 69 Ø Økonomi ........................................................................................................................................ 70 17 17.1 Selvkostbeeregninger ................................................................................................................. 70 17.1.1 Selvko ostfond ..................................................................................................................... 70 17.1.2 Driftsbudsjett .................................................................................................................... 70 17.1.1 Komm munalt vannggebyr ..................................................................................................... 71 18 TTiltaksplan ..................................................................................................................................... 72 19 V Vedlegg .......................................................................................................................................... 74 19.1 Saneringsp plan Bodø ko ommune 20113. ...................................................................................... 75 Side604 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 19.2 Side 4 Beregningssgrunnlag for kommunale vanngebyrrer, Momenttum Selvkostt. ........................... 76 Side605 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 5 2 Fo orord Denne H Hovedplan Vaann er utarbeidet av ingeeniør Just Offfer‐Ohlsen vved Byteknikkk ‐ Plan og U Utbygging i Bodø ko ommune. Utgangspunktet for arbeidet harr vært å lagee en hovedpllan for vannfforsyningen i kommunen n som gir oppdateering av stattus vannforssyning i dagg og avdekkke behov for tiltak i nyye eller eksiisterende vannforssyningsområåder. Arbeidett har inkludeert oppdaterring og revisjjon av Kvalittetshåndboken for vannvverk som inn nbefatter Internko ontrollsystem met for va annverkene, Driftsplan for vannfforsyningen og Sikkerrhet‐ og beredskaapsplan. Arb beidet har oggså innbefatttet utarbeide else av sanerringsplan for vannforsyniing. det er det op pprettet en sttyringsgrupp pe bestående e av: For hoveedplanarbeid Marvin JJohansen, Byyteknikk sjef Svein Ovve Moen, Led der Plan og U Utbygging Gisle Nordvik, ingeniiør Hallgeir Karlsen, Leder Forvaltingg Ståle Engge, Seksjonsleder VA Det er oppnevnt en ffaglig ressurssgruppe besttående av: Tor Hellaand, Driftsplaanlegger Gunnsteein Sørnes, Driftsleder VA A Misvær Jan Henrriksen, Utbygggings Prosje ekter og Eiendomsskontoret. Referanssegruppen har bestått avv Geodatakoontoret, Byplankontoret o Side606 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 6 3 Sammendrrag Hovedplan Vann ble sist gang revidert i 1997. De fleste tiltak som ble fooreslått den gang er mført. Tiltak aav betydningg som ikke bl e gjennomfø ørt, er videre eført i den nyye planen. gjennom I 2014 ru undet Bodø kommune 5 50 000 innbyyggere. Frem mtidsvisjon e er 70 000 innnbyggere inn nen 2030. Heggmo oen vannverkk har tilstrekkkelig kapasit et til å takle befolkningsø økningen meed god margin. nen har anssvar for til sammen 111 kommunale vannverk og ca. 4100 km. vannle edninger. Kommun Materiallsammensetttingen er ho ovedsakelig PE‐rør, PVC C‐rør, duktilt‐ og grått sstøpejern. Den årlige vannpro oduksjonen eer ca. 7 millio oner m³/år. ble Skjerstad kommune ssammenslåttt med Bodø kommune. A Antall komm munale vannvverk økte I 2005 b med 4 sstk. Siden 1997 1 har oggså øysamfu nnene Helligvær, Givær og Landeggode fått ko ommunal vannforssyning. Vann nkvaliteten e er tilfredsstilllende ved de fleste anle egg og levereer vann etterr kravene som stilles i Drikkevaannsforskriften. e flest bruddd på vannledninger avv grått støppejern. Årligg blir det Bruddstaatistikker visser at det er registrerrt 40‐50 bru udd på de kommunale vannlednin ngene. De fleste bruddeene er regisstrert på vannledn ninger av grått støpejern fra period en 1950‐197 70. Geografisk er det fleest ledningerr av grått støpejerrn i de sentru umsnære om mrådene av bbyen. Det er registrert 3 større private vannnverk i kommunen k som er u nderlagt krravene i d vannverk, Låter vannve erk og Støvse et vannverk) . Drikkevaannsforskriften (Skjerstad Etter reo organisering av Bodø Byd drift og samm menslåing m med tidligere Kommunaltteknisk konto or i 2013, er det nå Byteknikk som har ansvar for kom mmunal driftt og vedlikeh hold av vannnforsyningssyystemet i Bodø kommune. Driftsavdelingen harr døgnkontinuerlig vaktordning. v Det kom mmunale vannbeh handlingssysttemet er tilknyttet sentralt driftsovervåkingsanleggg i Speid derveien. Internko ontrollsystem met med Sikkkerhet‐ og beeredskapsplaan ble revidert og oppdattert i 2013. Årsgebyrret for vann ble sist gang justert i 20010. Normallgebyret er m med gjeldendde satser 27 775 kr pr. år. Selvkkostberegnin nger viser at selvkostfonddet vil reduseres betydelig i løpet av noen år og at det da vil bli behov for en ø økning av van nngebyret. mål i Hovedpllan Vann 2016‐2019 er ssanering av vvannledningsnettet i senntrumsområdet, hvor Hovedm tilstandeen er dårligst og behove et er størst. II tiltaksplane en er det foreslått å dobble midlene avsatt til saneringg av kommun nale vannledninger. Andre hovedmål vid dereføres fra a tidligere hhovedplan ogg er nok van nn, godt vannn, god sikkkerhet og effektiv vvannforsynin ng. I tiltaksp plan er det foreslått f 8 sttk. utbygginggsprosjekterr. I tillegg foreslås en opppgradering av Givær vannverk og oppgradering av da agens drift oog overvåknin ngssystem. T Totalt er dett foreslått tiltak på til n ca. 185 milllioner kroner i løpet av pplanperioden n. sammen Saneringgsplan i vedleegg beskriver aktuelle prrosjekter for vannforsyning i sentrum msområdene.. Side607 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 7 4 Inn nledning gogbakg grunn Hovedplan Vann skaal i henhold ttil drikkevan nsforskriften n rulleres og g revideres hhvert 4 år og tilpasses økonomiplanen. Deen forrige hovedplanen ble skrevet i 1997. Hovedplanen H n må oppda ateres og tilpassess dagens situasjon. De flestee foreslåtte tiltak i Hove edplanen fraa 1997 er gjennomført. Et av hoveddmålene i planen var bygging av nytt hovvedvannverkk på Heggm moen og sikrre stabil van nnforsyning til sentrale deler av kommun nen. Samtidig ble det byygget høydebbasseng i fje ell i Hunstadlia og Rønviikfjellet. I allt ble det investertt ca. 450 milll. NOK. Den tidligere hovvedvannkilden, Vågøyvannet, fungerrer i dag som m nød‐ og reservevvannkilde. Det ble også gjenn nomført omffattende arbbeid for å få f klausulert vannkildenne i kommu unen. På Helligvæ ær og Landegode ble vannforsyn ingssituasjon nen styrket ved at ddet ble byggget nye vannbeh handlingsanleegg. I sentrrum ble dett foretatt ett omfattend de saneringssarbeid på vann‐ v og avløpsledningene. ng av komm munal vannforsyning ti l Nordsida var en del av planforrslaget i de en gamle Etablerin hovedplaanen. Etter planene sku ulle det eta bleres komm munal vannfforsyning freem til Mulsstrand og Mjelle. Ca. 46 500 personer vil v da være tilknyttet det d kommunale vannveerket på He eggmoen. Vannforssyning frem til Skaug er u under utbyggging (2015). 1. januar 2005 ble Skkjerstad kom mmune samm menslått med Bodø kommune. Samm menslåingen n betydde mmune. Alle e vann‐ og avløpsanlegg a g i tidligere Skjerstad utvidelsee av forsyningsområde til Bodø kom kommun ne ble innlem mmet den nyye kommuneestrukturen.. Antall kom mmunale vannnverk ble økt med 4 stk. Vann nledningsnetttet ble utvid det med ca. 15 km. Valnes b ble tilknyttett Saltstraumen vannverkk i 2009. Tilknytningen skjer via sjøøledning som m krysser Fjelvika fra vannbeh handlingsanlegget på M Marvoll. Grun nnvannsanlegget på Vallnes ble lagtt ned og fungererr i dag som rreservevannkkilde. I 2012 ble Fjell tilknyttet Saltstraumen van nverk. Også dette fra sjølednin ng. I dag gjeenstår enkeltprosjekter fra den gam mle hovedplanen. Blantt annet utbyygging av ko ommunal vannforssyning mot Mjelle og sa ammenkoblinng av forsyn ningsområde ene Saltstrauumen‐ og He eggmoen vannverk. Dette vil b bli videreført i den nye hoovedplanen. ngene i vannforsyyningssystem met i dag d liggerr på diistribusjonsssiden i Utfordrin vannbeh handlingssysttemet. I sen ntrumsområddene er det registrert mange m gamlee vannlednin nger med behov fo or sanering.. Dette arbe eidet bør prrioriteres i årene å fremo over. Samtid ig må arbeiidet med saneringg av avløpsledningene følges opp og koordineres i de samme utbbyggingsprosjektene. Oppgrad dering av vaann‐ og avløpsnettet i ssentrumsnærre områder er et viktig prioriteringgsområde både i ho ovedplan forr vann og forr avløp. Side608 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 8 5 Be efolkning gsvekstogprogno oser Folketalllet i Bodø ko ommune run ndet 50.000 personer i 2 2014. Progno osen tilsier aat det bor ca a. 52 000 menneskker innenforr kommuness grenser i 22020. Befolkkningsvekste en antas høyyest i sentru umsnære strøk. I yytre strøk forrventes folke etallet å fallee. Målsetting for 2030 er 70 000 men nesker. Eksistereende vannfo orsyningssysttem har tilsstrekkelig kaapasitet til å dekke freemtidig vannbehov i kommun nen. Heggmoen vannverk har kapaasitet til å forsyne nærm mere 1 milllion mennessker med drikkevaann daglig. Problemet er e ikke på fforsyningssid den men på å distribusjoonssiden. Ka apasitet i fordelinggsnettet kan n bli utfordre et ved store utbygginger og fortetting av boligom mråder. Dette må det tas henssyn til i fremtidig planleggging og prossjektering. In ndustribygg, høybygg mvv. stiller storre krav til brannvannsdekning, noe som ka an utfordre kapasiteten på eksistere ende ledningger i fordelin ngsnettet enkelte ssteder. 5.1 K Kommuneplaner I Komm muneplan 20 014‐2026 – «Strategisk samfunnsdel Bodø 20 030», vedtattt av Bodø bystyret 13.02.20014, er hoved dmål nr. 1 att Bodø komm mune skal haa 70 000 innb byggere inneen 2030. Befolkningsøkningen n er tenkt ivaretatt blant an nnet gjenno om gradviss by forte etning i sentrum msområdene. På kortere e sikt, ‐ ve sentlig utvikkling av boligområder på Hunstad d Sør og Alstad/B Bodøsjøen. Kommun nedelplan fo or Hjartøya og o utvikling av Burøya som næring gsarealer kann utløse beh hov for å styrke vvannforsynin ngen til området. Det foreligger forprosjekt f som skisserrer opp nødvendige endringeer for vann n og avløp. Det er til strekkelig å å øke kapassiteten og sanere eksiisterende hovedled dning fra Rønvika. Tilknyytning til hovvedledningsn nett i Rønvikleira har tilsttrekkelig kapasitet for fremtidigge behov. Kommun nedelplan fo or Saltstraumen utløseer ikke beho ov for økt kapasitet fo for vannforssyning til områdett. Vannkilden n og hovedle edninger harr tilstrekkeligg kapasitet o også til å sikrre eventuell ffremtidig utbyggin ng til Seines på Straumø øya og Gillessvåg. Derimot har distriibusjonsnetttet behov fo or stedvis forbedringer. På Knaplundøya er e det derfo r foreslått et e konkret sa aneringsprossjekt i tiltakssplanen i 2018. Side609 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 9 6 Sta atistikkerogledn ningsnettt. Totalt er det registrret 408 km med vannleedninger i Bo odø kommune. Tallgrunnnlaget er hentet fra VA. I det stattistiske utvalget er privatte stikklednin nger utelatt. Gemini V 6.1 V Vannleveranser 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Van nnverk: Hegggmoen hovedvaannverk Salttstraumen vannvverk Missvær vannverk Breeivika vannverk Fesstvåg vannverk Skaaug vannverk Hellligvær vannverk Givvær vannverk Lan ndegode vannverrk Vesstvatn‐ og Brekkee vannverk Ljøssenhammeren vaannverk Snittt (avrundet): Type: Overflatevann Overflatevann Grunnvann/brø nn Grunnvann/brø nn Overflatevann Grunnvann/elv Membran/sjøvaann Membran/sjøvaann Membran/elv Gr.vann/oppkom m Bekk/kum Pe ersoner: [stk] 42 2 500 20 000 18 83 49 9 11 10 32 20 99 9 19 9 49 9 31 1 ukkjent 45 5 360 Snitt va vannproduksjon: [ m³/år] 6 550 0000 150 0000 75 0000 15 0000 27 0000 16 0000 9000 ukjent 18 0000 15 0000 ukjent 6 900 0000 6.1.1 V Vannprodu uksjonfrau utvalgtevan nnverksistte4år. Vannverk: Heggmoen vannverk 2011 [m³/år]] 6 624 294 2012 [m³/år] 6 1227 898 2013 [m³/år] 6 831 104 201 14 [m³//år] 7 080 612 Saltstraumeen vannverk 173 466 143 370 147 383 119 749 Misvær van nnverk 47 900 104 177 77 789 57 470 Breivika van nnverk 13 789 17 4424 10 041 10 101 Festvåg van nnverk 23 413 35 9922 22 511 23 923 Skaug vannverk 13 176 16 8861 20 150 20 418 Landegode vannverk 14 920 19 6611 20 252 3 519 Helligvær vaannverk 9 156 8 9222 9 828 9 625 Totalt m³/år: 6 905 194 6 4774 185 7 139 058 7 325 417 Side610 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 10 6.2 A Alderssam mmensetningenforrvannledn ningsnetttet. Aldersssammense etning van nnledningger period de 1900‐ 20014 (pr. anleeggsår). 12 20,0 Lengde [km] 10 00,0 880,0 660,0 440,0 220,0 0,0 Ukjent 1900 årstall 195 50 1960 1970 1980 1990 20 000 2010 2014 Vannle edninger la angt i perrioden 200 04‐2014 (k km/år) 30 0 Lengde [km] 25 5 20 0 15 5 10 0 5 0 2004 20 005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 20 012 2013 22014 Side611 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 11 6.3 M Materialsa ammensetttingledn ningsnett (VL). I statistikkker for 2015 5 er det registrert ca. 4088 km vannledninger (VL) i Bodø kom mune. Av disse er ca. 18 % lagget av grått sstøpejern. An ndelen støpeejernledningger omtrent ca. 21 %. Pl astledningerr laget av PVC, PE eller PEH/P PEL utgjør til sammen ca. 42 % avv ledningsne ettet. Andeleen vannledn ninger av annen/u ukjent materialtype utgjø ør ca. 3,0 %. Materialsammenssetning va annledning ger (VL) 10 00000 990000 880000 Lengde [m] 770000 660000 550000 440000 330000 220000 110000 0 Andre AAS Serie1 10204 601 MCU MGA MST 10796 1220 GUP 483 873 PE PE100 PE32 10733 39056 102 PE E50 PE80 PEH PEL PVC SJG SJK 53754 11547 31001 7542 77864 75459 86912 Materialtyp pe: Duktilt støp pejern (SJK): PVC: Grått støpeejern (SJG): PE50 PE100 PEH Andre/AAS//MCU/MGA/MSTT PE80 GUP PEL/PE/PE332 TOTALT: Total lengde e [km]: 87 km 78 km 75 km 54 km 39 km 31 km 13 km 12 km 11 km 8 km 408 km Fordeeling [%]: 21 % % 19 % % 18 % % 13 % % 10 % % 8 % 3 % 3 % 3 % 2 % 100 % % Side612 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 12 6.4 M Materialsa ammensetttingSenttrumsomrrådene,R Rønvika,A Alstad,Hu unstad og gBertness. Materialssammenseetting VL i sentrumsområdenne: Anne et MCU/MSST GU UP PE 1 % %% 2 % 1 % 11 % SJK 17 % PVC 14 % SJG 54 % Figur 1: M Materialsammen nsetting i "Senttrumsområdet " Som diagrammet ovver viser besstår 54 % avv vannlednin ngene i sentrumsområdeet av grått støpejern s (SJG). Dee fleste ledniingene er fra a 1950 og 19 60 tallet. Materrialsamme ensetting V VL i Rønvikaområde et: GUP/Annet 7 % SJK 21 % PE/PELL/PEH 19 % % SJG 38 % PVC 15 % Figur 2: M Materialsammen nsetting Rønvik ka Side613 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 13 M Materieals ammenseetting VL p på Alstad, Hunstad oog Bertnes Annet GUP 3 % 4 % SJK 41 % PE/PEH H/PEL % 23 % SJG 15 % PVC 14 % Figur 3: M Matarialsammen nsetting Alstad d, Hunstad og B Bertnes 6.5 B Bruddstatiistikk. I Bodø kommune viser v statistikkk at det e r særlig høyy bruddfrekvens på vannnledninger av grått støpejerrn fra period den 1950‐197 70. Årsaken til den hypp pige bruddfrekvensen err at vannledn ningene i utgangsp punktet er avv dårlig kvaliitet. Statistiskke data for ledningsnetttet viser at grått støpejernrør står for 84 % avv bruddene. 88 % av brudden ne er registreet på vannrør av grått støøpejern fra p perioden 195 50‐1970. Side614 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 14 Antall brudd foordelt på m materiatyp per i lednin ngsnettet totalt, Bodø kommune: Kopper 1 % Annet//ukjent 1 % Polyet. høy y dens 5 % Polyet. lavv dens. 2 % % Stål 1 % Poolyvinylklorid 1 % Sttøpejern,dukttilt 5 % SStøpejern,grått (SJG) 84 % 00 brudd på kommunale e vannledninger siden reegistreringer i Gemini Totalt err det registreert rundt 90 VA starteet i 1985. An ntall brudd fo ordelt på tot alt antall km m vannledninger er ca. 2,22 brudd pr. kkm. Norsk V Vann har i i rapport 196/2013 1 fooreslått en nedre gre ense for tiilstandsvurdering av vannledn ningsnett påå < 0,10 le ekkasjerepar asjoner pr. km*år. for at ledninggsnettet ikke e skal få karakterren «dårlig tilstand». (I tillegg må fornnyelsesrate vvære > 0,5 % % og lekkasje raten < 40 % %). Årlig bruddfrekvvens registrert i perioden 2003‐2014: År: 22003 2004 2005 2006 Antall: 770 37 52 37 Brudd pr. 00,17 0,09 0,12 0,09 år 20077 27 0,06 2008 46 0,11 2009 41 0,1 2010 65 0,15 2011 29 0,07 2012 39 0,9 2013 37 0,9 2014 29 0,07 80 60 40 20 0 2003 2004 2005 2006 22007 200 08 2009 2010 2011 2012 Snitt: ca. 42,4 brudd pr. år. msnittlig lekkkasjereparassjon for van nledningsnettet i Bodø kommune eer 0,1 pr. km*år. og Gjennom faller meed det akkurat innenfor ttilstandskaraakter for «dåårlig tilstand» ». 6.5.1 L Lokalevariiasjoner Vannledninger av grått støpejern n ble lagt i sttort antall i d de sentrumsn nære områddene i etterkrrigstiden. b på vaannledninge ene i disse områdene. Bruddstatisttikken er Det er derfor regisstrert flest brudd Side615 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 15 nfallende meed matarialsammensetti ngen for om mrådet (54 % % SJG). I om mråder av kommunen sammen der andeelen SJG er lavere er bru uddstatistikkeen bedre, men det skyld des også at dden generelle e alderen på lednin ngsnettet er lavere i dissse områdenee. Figur 4: Leedningsnett i "SSentrumsområ ådet" består avv 54 % SJG. Dett er registrert ca. 400 ledningssbrudd innenfo or området (turkis fargge) siden 1985. Antall reegistrerte bru udd på komm munale vannnledninger i sentrumsom mrådet (se biildet fig 4), e er ca. 392 stk. Antall km. kom mmunale van nnledninger innenfor saamme område er ca. 5 8 km. Selv om årlig bruddstaatistikk ikke foreligger, indikerer a ntall brudd totalt sett, at områdeet ofte er utsatt u for ledningssbrudd. Antaall registrerte e brudd/lekkkasjer pr. kilo ometer komm munal vannl edning er 6,75 brudd pr. km* 30 år (siden registreringe er i Gemini V VA begynte i 1985). Talle et er høyt. 6.6 G Gaterregisstrertmedsærligh høybrudd dfrekvenss: Oversikttskart over ggater med re egistrert høy bruddfrekve ens i sentrum msnære om råder. Gaterr markert d farge er reegistret med 3 brudd elleer flere. Som m oversiktskartet viser eer det mange e brudd i med rød sentrum msnære områåder. Kartet vviser også at tidligere san neringsarbeid i hovedgattene i sentrum, utført rundt 20005, har hatt god effekt. (Det er ikke registrert brrudd på vann nledningen i siden den gang). Side616 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 16 Figur 5: Ovversiktskart reggistrerte lednin ngsbrudd i "Senntrumsområde ene» og Rønvika Gatenavn: ID D‐nr. Ledninggs‐ type: Nettype: Eier: Driftssansvar (kom munalt) Matrial‐type: Driftsttat: Anl.år Lengde: Dim m. Skjerstad‐ veien Sandhorn‐ gata Gjerdås‐ veien Røsholt‐ veien Jernbane‐ veien Elias Blix vei 52538 Drift 1960 173,43 100 Drift Støpeje ern,grått Drift 1953 199,45 150 11 Drift Støpeje ern,grått Drift 1958 195,84 150 9 Drift Støpeje ern,grått Drift 1965 119,06 150 8 Drift Støpeje ern,grått Drift 1961 88 150 8 Drift Støpeje ern,grått Drift 1952 61,19 100 8 Drift Støpeje ern,grått Drift 1966 127,71 100 7 Edward‐sons vei Futveien 38444 Drift Støpeje ern,grått Drift 1959 193,43 100 7 Drift Støpeje ern,grått Drift 1958 110,1 100 7 Speider‐ veien Åssiden 47535 Drift Støpeje ern,grått Drift 1953 132,41 150 7 Drift 1966 83,25 63 6 16988 Drift Polyet. lav dens. Støpeje ern,grått Drift Hunstad‐ veien Haakon VII gate Langås‐veien Drift 1966 86,23 100 6 Drift Støpeje ern,grått Drift 1965 290,04 150 6 Drift Støpeje ern,grått Drift 1958 181,24 150 6 Gjerdås‐ veien Otto Sverdrups vei Haakon VII gate Blåmann‐ veien Richard Withs vei 38632 Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Støpeje ern, grått 35063 Fordel‐ nett Hoved‐ nett Hoved‐ nett Hoved‐ nett Hoved‐ nett Fordel‐ nett Fordel‐ nett Fordel‐ nett Fordel‐ nett Hoved‐ nett Fordel‐ nett Hoved‐ nett Hoved‐ nett Hoved‐ nett Hoved‐ nett Fordel‐ nett Hoved‐ nett Fordel‐ nett Fordel‐ nett Drift Dyrliveien VL Vaann‐ ledning VL Vaann‐ ledning VL Vaann‐ ledning VL Vaann‐ ledning VL Vaann‐ ledning VL Vaann‐ ledning VL Vaann‐ ledning VL Vaann‐ ledning VL Vaann‐ ledning VL Vaann‐ ledning VL Vaann‐ ledning VL Vaann‐ ledning VL Vaann‐ ledning VL Vaann‐ ledning VL Vaann‐ ledning VL Vaann‐ ledning VL Vaann‐ ledning VL Vaann‐ ledning VL Vaann‐ ledning Ant. reg. brudd: 14 Drift Støpeje ern,grått Drift 1958 113,67 150 6 Drift Støpeje ern,grått Drift 1956 127,3 150 6 Drift Støpeje ern,grått Drift 1956 199,17 150 6 Drift Støpeje ern,grått Drift 1953 171 100 6 Drift Støpeje ern,grått Drift 1952 55,7 100 6 47549 122930 34963 48524 125531 36649 32009 45428 36648 23382 52729 47574 23430 Side617 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 17 dø kommune e. Saneringssplanen er vedlagt i I 2013 ble det lageet en egen saneringspllan for Bod hovedplaanen. 7 Fo orsyningssområderriBodøk kommun ne. Det kom mmunale vannforsyningsssystemet i Boodø kommun ne er delt op pp i følgendee forsyningso områder: 1. 2. 3. 4. 5. megn med «N Nordsida» ogg Tverlandet. Bodø og om Saltstraumeen med Knap plundsøya, M Marvoll, Åseli, Fjell og Valnes. Området Misvær og omegn. Festvåg Øyene Landegode, Helligvær, og Givvær. 7.1 B Bodøogom megn: Bodø byy og omegn med Tverlandet, Skivik a og Løpsmarka forsyne es med vannn fra Heggm movatnet. Vannet o overføres fraa Heggmoen n vannbehan dlingsanleggg i en 900/80 00 mm PE1000‐ledning so om går til høydebaasseng på Hunstadlia H ogg som siden fordeles til sentrale deler d av bye n. Ved Hope en er det avgrenin ng til forsynin ngsområdet Tverlandet. Vannet pumpes opp p i høydebassseng på Rønnvikfjellet. Fra F Rønvikfje ellet forsyness Rønvika, Skivika S og Løpsmarrka. Skivika og Løpsmarrka har egeen overføringgsledning fra Rønvikbasssenget. På sikt skal forsyninggsområdet u utvides mot SSkaug og Mjeelle på «nord dsida». Høydebaassenget i Hunstadlia forsyner områ det rundt Grønnåsen, Alstad, Jensvooll, Bestemo orenga og hele sen ntrumsområd det. Vannet til Bestemo renga pump pes opp til høydebassen h g ved Beste emorenga idrettsan nlegg. Forsyn ningsområde et kan om ønnskelig utvide es mot Skard dalen. Høydebaassengene fu ungerer som reservevannnmagasin, brann‐ og fordrøyningsmaagasin. Hunsstadlia og Rønvika høydebasseeng har rese ervevannkappasitet for 2‐3 dager. Be egge anlegggene har to separate basseng som ekstra sikkerhet. Vågøyvaannet er resservevannkillde. Anleggeet kan kobles inn i en nødsituassjon eller avbrudd i hovedvaannforsyninggen. 7.2 S Saltstraum menogom megn Vannkild den til Saltsttraumen van nnverk er Åsselivatnet. Vannet V overfføres med sselvfall via sjjøledning over Maarvollvika til vannbehand dlingsanlegg på Marvoll. Derfra pum mpes vannet i to retninger, ‐ mot Storåsen n i nord og m mot sørvest i sjøledning m mot Fjell. Vannet som pu umpes mot SStoråsen fordeler seg til Evjen og videre mot Saltstraum men. p til Evjenn høydebassseng som forsyner o mrådet Evjen. Ved Fra Tuvv pumpes vannet opp Ørnes/Skjellbukta fo ordeler vannet seg i retn ing Knaplundsøya og i re etning Strau møya og mo ot Seivåg. net med sselvfall til Nordgårdåsen høydebbasseng. Vid dere fra På Knaplundsøya føres vann høydebaassenget forrsynes områdene Godøyya og Skålb bunes. Fra Godøyaleira G går vannled dningen i sjølednin ng til Skålbu unes. Fra Fjell er det lagt sjøledning videre v mot V Valnes. Tidliggere forsynte Valnes gruunnvannverkk vann til evann/nødva annforsyningg for område et. områdett, men det err nå nedlagt og fungerer som reserve Side618 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 18 deres om forrsyningsområ ådet skal utvvides til ogsåå å dekke om mrådene Gilleesvåg og Seines. Det Det vurd er også under vurdeering om forrsyningsområådet kan tilkknyttes forsyyningsområddet til Heggm movatnet mrådet. ved Godøynes for å sstyrke reservvevannforsynningen til om 7.3 M Misværogomegn Forsynin ngsområdet M Misvær og o omegn bestå r av flere forrsyningsområder som deekkes av flere mindre private o og kommunaale vannverkk. Misvær vannnverk er stø ørst og forsyyner Misvær sentrum. I SSkjerstad, Støver o og Breivika fo orsynes områ ådet av bådee kommunallt og private vannverk. O Området Vesstvatn og Brekke h har egen kommunal van nnforsyning. Det samme e gjelder Ljøsenhammerren. Vannforrsyningen for øvrigg består av m mindre private anlegg meed brønner, o oppkomme e eller liknendee. Misvær vannverk fo orsyner ca. 280 2 fastboe nde. Resten av området forsynes med drikke evann fra nnverk), Vesttvatn‐ og Bre ekke vannverk og Ljøsenhhammeren vvannverk. vannverk i Breivika ((Breivika van Til samm men forsynerr disse vannvverkene ca. 2210 persone er. Omkring 400 personeer er tilknytttet privat vannforssyning i en eller e annen form. f Total t utgjør privvate vannverrk ca. 45 % aav vannforsyyningen i områdett. Det meeste av deet kommuna ale vannleddningsnettet i område et er i tilffredsstillende e stand. Vannledningsnettet er hovedsakkelig PE‐lednninger og de et er rapporrtert om få ddriftsproblem mer med ledningssnettet. Van nnkvaliteten ved de kommunale e vannverke ene er stoort sett go od, men vannkvaliteten ved Ljøsenhamm meren vannvverk og Breivika vannve erk er ikke ttilfredsstillen nde. Ved Breivika vannverk err det rapporttert om for hhøye saltverd dier og ved LLjøsenhamm er er det ma angelfulle hygieniske barrierer.. Det største private vvannverk i om mrådet er Skkjerstad vannverk som fo orsyner ca. 1100 abonnen nter. Det nest stø ørste er Sttøvset vannverk som fforsyner ca. 50 abonn nenter. Beggge vannverrkene er godkjenn ningspliktigee etter Drikke evannsforskrriften. I tilleggg er det registrert 25‐30 0 mindre prrivate vannfo orsyningsanllegg, alt fra enkelte brø ønner og ner flere abonnenter. I tillegg er de et en del oppkomme til mindre sammensslåtte anleggg som forsyn hytter ogg fritidsboligger som ikke har registrerrt vannforsyning. 7.4 Fe estvåg Tettstedet Festvåg h har egen vannkilde og er et selvstend dig forsyning gsområde innnfor Bodø ko ommune. Festvåg er lokalisertt ved Mistenfjorden, lenggst nord på «nordsia», vved fergeleieet over til Kjerringøy. Vannkild den er Svartvvatnet sør for Festvåg. 7.5 Ø Øysamfunn neneLand degode,G GiværogH Helligværr. Alle øyene har selvsttendig drikke evannsforsynning. Vannett produseress lokalt i mem mbranfilteranlegg. På Givær og Helligvær filtreres sjø øvann og om mdanner sjøvann til fersskvann gjennnom en pro osess kalt omvendtt osmose. Påå Landegode e renses vannnet fra en elvv med varierende råvannnskvalitet. Alle anleeggene er utstyrt med høyde/rentvvannbassengg eller fordrø øyningstankeer med kapa asitet for reservevvann, brann‐ og utjevninggsmagasin. Side619 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 19 Side620 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 20 8 Ko ommunallevannve erk Bodø kkommune har h i alt 11 komm munale vann nverk som er godkj enningsplikttig etter drikkevaannsforskrifteen: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. Heggmoen vvannverk SSaltstraumen vannverk nverk Misvær vann Festvåg vann nverk Breivika vannverk V Vestvatn‐ ogg Brekke vannverk SSkaug vannvverk Helligvær vannverk G Givær vannvverk Landegode vvannverk Ljøsenhamm meren vannve erk 8.1 H Heggmoen nvannverrk Heggmo oen vannverrk ble byggget i 2007 og er et moderne m va annbehandlinngsanlegg med m god leveringsskapasitet og o sikkerhett. Vannkildden og ned dbørsområde et er klausuulert. Vannvverket er tilknytteet driftsovervvåkningsanlegg på driftsaavdelingen fo or vann i Byteknikk. Råvanneet tas fra Heeggmovatnet. Råvannskvvaliteten er god med unntak u av laav pH. Råvannet pH‐ justeres ved at det tilføres CO2 2 og filtrerees i et marm morfilteranleg gg. Vannet ddesinfiseres i et UV‐ anlegg. D Det er installlert nødklore eringsanlegg som ekstra sikkerhet. Vannet fra vannbeehandlingsan nlegget trannsporteres til t høyde‐ og fordrøynningsbassengene på Hunstadlia og Rønviikfjellet. Van nnverket forssyner det se entrale Bodø ø byområdett samt Tverlandet og deler avv “Nordsida”, Skivika og Løpsmarka. Vannverkett er det størrste i Bodø kkommune og leverer vann til cca. 90 % av kkommunens innbyggere. Anleggett overvåkes og kan fjernstyres via et t driftsovervååkningsanleg gg beliggend e på driftsavvdelingen i Bytetekknikk. Totaltt forsyner va annverket ca . 42 600 personer. Årsprroduksjonen er på ca. 6,6 6 mill. m³ drikkevaann per år. Bodø ho ovedvannverk, Heggm moen. Nettvan nn: Type prøveer, prøvetakingsfrrekvens: Nettkontroll (NK): Ant. prøverr: 104 stk. pr. år (h hver 14 d.) Enkel rutineekontroll (ER): (som NK meen i tillegg: ) Ant. prøverr: 20 stk. pr. år Parametere: Farrge pH Turbiditet Konduktivitet Inttestinale enterokookker Kim mtall 22°C Koliforme bakterierr 37°C E‐C Coli Clo ostridium perfringgens Am mmonium Enhet: mg/l Pt ‐ (FNU) mS/m /100 mll /100 mll /100 mll /100 mll Typisk verdi: 2‐3 8,2 <0,2 9,6 0 0 ‐ 50 0 0 /100 mll mg/l N 0 < 0,01 Krav*: << 20 6,5‐9,5 1‐4 250 00 ‐‐ 00 00 00 00,50 Side621 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 21 Utvidet rutiinekontroll (UR): CO OD Mn (mgg/l O) (som NK, m men i tillegg: ) Klo orid mg/l Cl 3,9 ‐ 4,6 Ant. prøverr: 2 stk. pr. år Jerrn mg/l Fe <0,05 Kopper mg/l Cu u 0,01 Sin nk µg/l Zn < 15 Sulfat mg/l SO O₄²ˉ 1,1 ‐ 1,2 Lukkt og smak (Terskellverdi) 0,0 ‐ 0,3 Tilleggsprøvver: (rentvannsprrøver) Kalsium AAS flam mme, mg/l Ca 15,1 ‐ 15,8 Ant. prøverr: 4 stk. pr. år alkkalitet mmol/l 0,77 ‐ 0,79 **Grenseverdier ffor vann levert ab bonnent eller forbbruker, Drikkevan nnsforskriften, (n nettvann). *** Anbefalte verd dier. Tabell A, Veileder til drikkevaannsforskriften, vversjon 3.01, okto ober 2011. 5,0 200 00,2 00,1 ‐‐ 100 2/3 ved 12°C/25°°C 15‐25** 00,6‐1,0* Bodø ho ovedvannverk, Heggm moen. Råvann: Type prøveer, prøvetakingsfrrekvens: Parameter: Enhet: Typisk verdi: Krav*: Rutinekontrroll: Farg ge mg/l Pt < 3 < 20 (samme som m nettkontroll (N NK)) pH ‐ 5,9 6,5‐9,5 Ant. prøverr: 11 stk. pr. år Turbiditet (FNU) <0,2‐0,8 1‐4 Kon nduktivitet mS/m 2,1‐2‐3 250 Inte estinale enterokookker /100 ml 0 0 Kim mtall 22°C /100 ml 2‐300 ‐ Koliiforme bakterier 37°C /100 ml 0‐1 0 E‐Co oli /100 ml 0 0 Utvidet rutiinekontroll: Ammonium mg/l N < 0,01 0,50 (som NK, m men i tillegg: ) COD D Mn (mg//l O) < 1,0 5,0 Ant. prøverr: 1 stk. pr. år Klorrid mg/l Cl 4,8 200 Jern n mg/l Fe < 0,05 0,2 Fluo orid mg/l F < 0,2 1,5 Kop pper mg/l Cu 0,002 0,1 Kalssium AAS flam mme, mg/l Ca 0,3 ‐ Tilleggsprøvver: (virus/parasitter) Giardia /100 ml 0 0 Ant. prøverr: 2 stk. pr. år Cryptosporidium /100 ml 0 0 **Grenseverdienee gjelder for vann levert abonnentt eller forbruker, Drikkevannsforsk kriften, (etter behhandling av råvan nn). 8.2 Sa altstraum menvannv verk Saltstrau umen vannveerk ble bygget i 1985 og henter råvaann fra Nedre Åselivatn. Råvannet ta as inn via dypvann nsinntak påå ca ‐ 19 1 m og transporte eres i sjøledning ovver Marvollvika til vannbeh handlingsanleegget på Marvoll. Fra Maarvoll pump pes vannet over Storråsen, via høydebasse eng, og gåår med se elvfall til forsyninggsområdenee Tuv, Seivåg, Knaplund//Ripnes, God døy og Skålb bunes. Til Fjeell og Valness pumpes drikkevaannet via sjølledning fra M Marvoll. Anleggett består av p pumper, grovvsil, trykksil oog UV‐anleggg. Fra vann nbehandlingssanlegget på Marvoll pum mpes vannett til høydebasseng på Maarvollhøgda o og videre til høydeebasseng på Knaplundøya. Det er p på sikt påten nkt å tilknytte Saltstraum men vannverrk med hovedvannverkett på Heggmo oen for å øke leeveringssikkeerheten, og o eventueelt ha Saltstraumen S n vannverkk som alternativ a reservevvannforsynin ng. Side622 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 22 umen vannvverk er tilknyttet det sentrale drriftsovervåkn ningsanleggeet og overvvåkes via Saltstrau radiolinkk fra driftssentralen i Byteknikk. Dypvann nsinntaket i Åselivatnett og UV‐anl egget på Marvoll M ansees som to separate hyygieniske barrierer og tilfredssstiller drikke evannsforskrriftens krav. Anlegget er utstyrt medd nødstrøma anlegg og har kloreeringsanleggg som sikring. Vannverrket er dimen nsjonert til å levere vannn til ca. 2000 personer. Vannpro oduksjon: ca 140.000 m³//år Saltstraaumen vann nverk Nettvan nn: Type prøveer, prøvetakingsfrrekvens: Parrametere: Enhet: Typisk verdi: Nettkontroll (NK): Farge mg/l Pt 5‐9 Ant. prøverr: 8 stk. pr. år pH ‐ 7,20 Turrbiditet (FNU) 0,2 Kon nduktivitet mS/m 3,7 ‐ 4,7 4 Inte estinale enterokookker /100 m ml 0 Kim mtall 22°C /100 m ml 0 ‐ 20 0 Koliforme bakterier 37°C /100 m ml 0 E‐C Coli /100 m ml 0 Enkel rutineekontroll (ER): Clostridium perfringgens /100 m ml 0‐1 (som NK meen i tillegg: ) Am mmonium mg/l N N < 0,01 1 Ant. prøverr: 3 stk. pr. år Utvidet rutiinekontroll (UR): COD Mn (mg/l O) < 1,0 (som NK, m men i tillegg: ) Klorid mg/l Cl 2‐6 Ant. prøverr: 1 stk. pr. år Jern n mg/l Fe e < 0,05 5 Kop pper mg/l Cu 0,01 Sink µg/l Zn n 15‐30 0 Sulffat mg/l SO O₄²ˉ 1,5 Lukkt og smak (Terske elverdi) 0/0,3 Tilleggsprøvver: (virus/parasitter) Giardia /100 m ml 0 Ant. prøverr: 2 stk. pr. år Cryyptosporidium /100 m ml 0 Råvannsprø øver: (11+1) stk. p pr. år Som m (NK) + utvidet pprøve ‐ ‐ **Grenseverdier ffor vann levert ab bonnent eller forbbruker, Drikkevan nnsforskriften, (n nettvann). Krav**: < 20 6,5‐99,5 1‐4 250 0 ‐ 0 0 0 0,50 5,0 200 0,2 0,1 ‐ 100 2/3 vved 12°C/25°C 0 0 ‐ 8.3 Fe estvågva annverk Festvåg vannverk fo orsyner områ ådet Festvågg på nordsid den av Bodø kommune oog har hovedinntak i Svartvan nn, sør for Festvåg. Innta aksdypet er ca. 17 meter og vannverrket forsynerr ca. 110 fastboende, samt frittidshus/hytteer og fergen n som går till/fra Kjerringgøy. Vannett føres i lednning til driftssbygning, som husser nødstrømsanlegg, trykkøknings t sanlegg og pumper, p el.ttavler mv, cca. 750 m nord for Svartvan nn, langs Fv 8 834. Råvanneet UV‐behandles i driiftsbygninge n før det føres vide ere via tryykkøkningsstasjon til abonnen ntene. Vann nverket besttår av UV‐annlegg av typen Trojan og en trykkksil, hydrofo oranlegg, pumper og brannpum mpe, el.tavle e og styreskaap. ng‐ og rese ervevann. Vaannverket har h egen Vannverrket har ikkke rentvannbasseng forr fordrøynin brannvannpumpe so om starter au utomatisk veed trykkfall og stort vannuttak på netttet. Side623 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 23 evannsforskrriftens krav ppå fargetall u under 20. Råvanneet har høyt faargetall som tidvis overs krider drikke Fargetallet er sesongvarierende og har en ttendens til å å øke i perio oder med snnøsmelting eller e med dbør, hovedssakelig vår ogg høst. mye ned Vannverrket fikk god dkjenningsbe evis av Matttilsynet i 200 04, men har fått påleggg om utbedringer av nødstrøm msforsyning og tiltak som m kan reduseerer fargetall og justering g av pH. Vannforbruket ved aanlegget er h høyt og det eer grunn til åå tro at det e er lekkasjer på nettet eller det at det foreegår frosttap pping i vinte erhalvåret. Vannforbrukk på fergen er ikke kjennt. Det ble installert vannmåller i 2013. Det ble forreslått ny I 2012 b ble det lagett en skissera apport med aktuelle løssninger for vannverket. v med membbranfilteranle driftsbyggning med fullrensning f egg og tilhørende rentvvannbassengg. Endelig løsning ffor vannverket er ennå ikke bestem mt. Sikring av a nødstrøm msforsyning bble påbegyn nt høsten 2012 ved at det blee bygget et tilbygg t for nnødstrømsagggregat. Nød dstrømsaggreegatet ble in nstallert i begynneelsen av janu uar 2013. Samtidig ble ddet installert nye pumpe er med frekvvensstyring. Eventuell fremtidigg utbygging av anlegget bør inkluderre utbygging av bassengkkapasitet. Vannpro oduksjon: ca 25.000 m³/å år Festvågg vannverk Nettvan nn: Type prøveer, prøvetakingsfrrekvens: Parrametere: Enhet: Typisk verdi: Nettkontroll (NK): Farge mg/l Pt 12‐22 2 Ant. prøverr: 8 stk. pr. år pH ‐ 6,50 Turrbiditet (FNU) 0,2 Kon nduktivitet mS/m 4,0 – 5,0 Inte estinale enterokookker /100 m ml 0 Kim mtall 22°C /100 m ml 0 ‐ 15 5 Koliforme bakterier 37°C /100 m ml 0 E‐C Coli /100 m ml 0 Enkel rutineekontroll (ER): Clostridium perfringgens /100 m ml 0 (som NK meen i tillegg: ) Am mmonium mg/l N N < 0,01 1 Ant. prøverr: 3 stk. pr. år Utvidet rutiinekontroll (UR): COD Mn (mg/l O) 1‐2 (som NK, m men i tillegg: ) Klorid mg/l Cl < 10 Ant. prøverr: 1 stk. pr. år Jern n mg/l Fe e < 0,05 5 Kop pper mg/l Cu 0,02 Sink µg/l Zn n 15‐30 0 Sulffat mg/l SO O₄²ˉ 2‐3 Lukkt og smak (Terske elverdi) 1/2 Tilleggsprøvver: (virus/parasitter) Giardia /100 m ml 0 Ant. prøverr: 1 stk. pr. år Cryyptosporidium /100 m ml 0 Råvannsprø øver:( 7 + 1) stk. p pr. år Som m (NK) + utvidet pprøve ‐ ‐ **Grenseverdier ffor vann levert ab bonnent eller forbbruker, Drikkevan nnsforskriften, (n nettvann). Krav**: < 20 6,5‐99,5 1‐4 250 0 ‐ 0 0 0 0,50 5,0 200 0,2 0,1 ‐ 100 2/3 vved 12°C/25°C 0 0 ‐ 8.4 Sk kaugvann nverk Elveinntaak fra Skaugelva med behandlingshuus. Vannverket forsyner cca. 320 persooner/125 husstander. Vannet ttas fra inntak i Skaugelva a og ledes i lledning til en n overbygget kum med gglassfibertan nk på 100 m³ og vid dere til en driftsbygning hvor vannett siles og UV‐‐behandles. Side624 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 24 ngen reserveevannsforsyn ning eller nøødstrømsforssyning tilknytttet vannverrket, men vannverket Det er in er planlaagt utfaset og o vil bli tilkkoblet hoveddvannforsyningen til Bodø by fra H Heggmoen va annverk i løpet avv 2015/16. Skaug S vannvverk vil da bbli nedlagt. Det vil bli bygget b høydeebasseng på å 700 m³ ,dimensjjonert for 15 500 pe, i tilknytning til utbyggingen. Forsyning gs‐ og leverinngssikkerhetten vil bli betydeligg bedre med d det nye anlegget. Vannkvaaliteten ved dagens anle egg har værtt god, men anlegget a harr vært sårba rt for forsyn ningssvikt blant annet på grunn n av frostpro oblematikk ogg perioder m med lite nedb bør. ug og Kløkstaad og på siktt også Mulstrrand og Mjellle. Det nye anlegget vil forsyne Skau 000 m³/år. Deet er registre ert 500 fastboende på Skkaug pr 01.01 1.2012. Dagens vvannprodukssjon: ca 19.0 Skaug vvannverk Nettvan nn: Type prøveer, prøvetakingsfrrekvens: Para ametere: Enhet: Typisk verdi: Krav*: Nettkontroll (NK): Farg ge mg/l Pt 3‐5 < 20 Ant. prøverr: 8 stk. pr. år pH ‐ 7,60 6,5‐9,55 Turb biditet (FNU) 0,2 1‐4 Konduktivitet mS/m 8‐12 250 Inte estinale enteroko kker /100 mll 0 0 Kimtall 22°C /100 mll 0 ‐ 10 ‐ Koliforme bakterier 337°C /100 mll 0 0 E‐Co oli /100 mll 0 0 Enkel rutineekontroll (ER): Closstridium perfringeens /100 mll 0 0 (som NK meen i tillegg: ) Amm monium mg/l N <0,01 0,50 Ant. prøverr: 3 stk. pr. år Utvidet rutiinekontroll (UR): COD D Mn (mgg/l O) < 1,0 5,0 (som NK, m men i tillegg: ) Klorrid mg/l Cl 6‐12 200 Ant. prøverr: 1 stk. pr. år Jern n mg/l Fe 0,1 0,2 Kopper mg/l Cu u 0,004 0,1 Sinkk µg/l Zn < 15 ‐ Sulfat mg/l SO O₄²ˉ < 6 100 Luktt og smak (Terskellverdi) 0/0 2/3 vedd 12°C/25°C Tilleggsprøvver: (virus/parasitter) Giarrdia /100 mll 0 0 Ant. prøverr: 1 stk. pr. år Cryp ptosporidium /100 mll 0 0 Råvannsprø øver:( 7 + 1) stk. p pr. år Som m (NK) + utvidet pprøve ‐ ‐ ‐ **Grenseverdier ffor vann levert ab bonnent eller forbbruker, Drikkevan nnsforskriften, (n nettvann). 8.5 H Helligvær Helligvæ ær vannverk eer et membrranfiltreringssanlegg som avsalter sjøvann gjennoom omvendtt osmose. Anleggett består av en dobbel membranmo m odul, pumper og UV‐anle egg. Driftsbbygningen inneholder oppholdsrom, pump perom, kontrollrom, ogg tank/magasin for pro oduksjonsva nn som pu umpes til høyde/fo ordrøyningsb basseng. Byggget ble ferd igstilt i 2012 2. Membraananlegget fjerner saltet, og sam mtidig eventtuelle virus og parasittter fra sjøvannet i filtreringgsprosessen. Teknologie en har vist sseg å være stabil s og sikkker og fungeerer som hyygieniske barrierene i anleggeet. Barriere nr. n 2 er UV‐‐anlegget. Drikkevannet D t fordeles till de omkringgliggende øy, Storøy, Brønnøya og Beiskøy i sjø øledninger. øyene Vikøy, Vetterø Side625 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 25 nlegges å byggge ut et selvstendig nøddstrømanleggg til vannverket. Driftsm messige erfarringer for Det plan anleggett har ellers vært gode. Vannpro oduksjon: ca 9 000 m³/år. Det er regisstrert 99 fasttboende på Helligvær pr r 01.01.2012 Helligvæ ær vannverrk Nettvan nn: Type prøveer, prøvetakingsfrrekvens: Para ametere: Enhet: Typisk verdi: Krav**: Nettkontroll (NK): Farg ge mg/l Pt 1‐3 < 20 Ant. prøverr: 8 stk. pr. år pH ‐ 7,20 – – 8,80 6,5‐9,,5 Turb biditet (FNU) < 0,2 1‐4 Konduktivitet mS/m 15 ‐ 25 250 Intestinale enterokokkker /100 ml 0 0 Kimttall 22°C /100 ml 0 ‐100 0 ‐ Kolifforme bakterier 337°C /100 ml 0 0 E‐Co oli /100 ml 0 0 UV‐ttransmisjon** 253,7 nm m, 5 cm 75‐98 8 % Enkel rutineekontroll (ER): Closstridium perfringeens /100 ml 0 0 (som NK meen i tillegg: ) Amm monium mg/l N < 0,01 1 0,50 Ant. prøverr: 3 stk. pr. år Utvidet rutiinekontroll (UR): COD D Mn (mg//l O) < 1,0 5,0 (som NK, m men i tillegg: ) Klorid mg/l Cl 30‐14 40 200 Ant. prøverr: 1 stk. pr. år Jern mg/l Fe < 0,05 5 0,2 Kopper mg/l Cu < 0,00 01 0,1 Sinkk µg/l Zn 1‐100 0 ‐ Sulfa at mg/l SO₄²ˉ < 3,0 100 Luktt og smak (Terskelverdi) 0/0,3 2/3 veed 12°C/25°C Råvannsprø øver:( 7 + 1) stk. p pr. år Som m (NK) + utvidet pprøve ‐ ‐ ‐ **Grenseverdier ffor vann levert ab bonnent eller forbbruker, Drikkevan nnsforskriften, (n nettvann). ** UV‐transmisjo on på råvannsprø øvene. 8.6 La andegode evannverrk Landego ode vannverkk behandler råvann fra een elv/overflatevann. Råvannskvaliteeten er varierende og det kreves fullverdigg rensing. Anlegget er derrfor utstyrt m med et membranfiltrerinngsanlegg forr å oppnå tilfredssttillende vann nkvalitet. I tillegg er det U UV‐anlegg. Vannverrket forsyneer ca. 50 abonnenterr, i tillegg til en sko ole og en fiskematprrodusent. Membraanfiltreringsaanlegget fungerer god t og de bakteriologis b ske prøvetaakingsresulta atene er tilfredssttillende. Vannverket er tilknyyttet nødstrø ømanlegg på el‐nettet. Vannverket ble godkjent ii 2003. oduksjon: ca 15.000 m³//år. Det er rregistrert 49 9 fastboende e på Landeggode ved folketelling Vannpro 01.01.20012. Landego ode vannve erk Nettvan nn: Type prøveer, prøvetakingsfrrekvens: Nettkontroll (NK): Ant. prøverr: 8 stk. pr. år Parrametere: Farge pH Turrbiditet Kon nduktivitet Inte estinale enterokookker Enhet:: mg/l Pt ‐ (FNU) mS/m /100 m ml Typisk verdi: 1 ‐ 3 6,4 ‐ 6,7 6 < 0,2 4 ‐ 8 0 Krav**: < 20 6,5‐99,5 1‐4 250 0 Side626 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 26 Kim mtall 22°C /100 m ml 0 ‐ 20 0 Koliforme bakterier 37°C /100 m ml 0 E‐C Coli /100 m ml 0 Enkel rutineekontroll (ER): Clostridium perfringgens /100 m ml 0 (som NK meen i tillegg: ) Am mmonium mg/l N N < 0,01 1 Ant. prøverr: 3 stk. pr. år Utvidet rutiinekontroll (UR): COD Mn (m mg/l O) < 1,0 (som NK, m men i tillegg: ) Klorid mg/l C Cl 10 ‐ 20 2 Ant. prøverr: 1 stk. pr. år Jern n mg/l Fe < 0,05 5 Kop pper mg/l C Cu < 0,02 2 Sink µg/l Zn n < 15 Sulffat mg/l SO₄²ˉ 0,6 Lukkt og smak (Terske elverdi) 0/1 Tilleggsprøvver: (virus/parasitter) Giardia /100 m ml ? Ant. prøverr: 1 stk. pr. år Cryyptosporidium /100 m ml ? Råvannsprø øver:( 7 + 1) stk. p pr. år Som m (NK) + utvidet pprøve ‐ ‐ **Grenseverdier ffor vann levert ab bonnent eller forbbruker, Drikkevan nnsforskriften, (n nettvann). ‐ 0 0 0 0,50 5,0 200 0,2 0,1 ‐ 100 2/3 vved 12°C/25°C 0 0 ‐ 8.7 G Giværvann nverk Givær vaannverk er lokalisert på Husøya på Givær, ca 16 nautiske mil m sørvest foor Bodø, og forsyner øygruppen Givær meed drikkevan nn. handlingsanlegget består av et mem mbranfiltrerin ngsanlegg forr avsalting avv sjøvann, U UV‐anlegg Vannbeh og driftsbygning med d oppholdsro om. misk/fysisk ‐og ‐ bakterio ologiske prøøvetakingsresultatene av nettvanneet er gode.. Vannet De kjem trykksetttes i hydrofo oranlegg distribueres til fforbruker fraa produksjonstanker i anllegget. Anleggett har behovv for oppgradering av gammelt uttstyr. Tiltak for oppgraaderinger er avsatt i tiltaksplaanen i 2016. Nærmere beskrivelse finnnes i kap. V Vedr. utbyggingsprosjekteer. Det er reegistrert 19 ffastboende p på Givær i 20012. Vannverrket ble oppfført i 1995. Givær vvannverk Nettvan nn: Type prøveer, prøvetakingsfrrekvens: Nettkontroll (NK): Ant. prøverr: 8 stk. pr. år Enkel rutineekontroll (ER): (som NK meen i tillegg: ) Ant. prøverr: 3 stk. pr. år Utvidet rutiinekontroll (UR): (som NK, m men i tillegg: ) Ant. prøverr: 1 stk. pr. år Para ametere: Farge pH Turb biditet Kond duktivitet Intesstinale enterokokkker Kimttall 22°C Kolifforme bakterier 337°C E‐Co oli UV‐ttransmisjon** Closttridium perfringeens Amm monium COD Klorid Jern Kopp per Sink Sulfa at Enhet: mg/l Pt ‐ (FNU) mS/m /100 ml /100 ml /100 ml /100 ml 253,7 nm m, 5 cm Typisk k verdi: 1 ‐ 3 6,8 – 7,2 7 0,1 30 ‐ 50 0 0 0 ‐ 20 0 0 85 ‐ 88 8% Krav*:: < 20 6,5‐9,55 1‐4 250 0 ‐ 0 0 /100 ml mg/l N 0 < 0,01 0 0,50 Mn (mg//l O) mg/l Cl mg/l Fe mg/l Cu µg/l Zn mg/l SO₄₄²ˉ < 1,0 80 ‐ 13 30 < 0,05 0,02‐0,04 20‐40 2‐5 5,0 200 0,2 0,1 ‐ 100 Side627 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 27 Lukt og smak (Terskelvverdi) 0/0,2 2/3 vedd 12°C/25°C Råvannsprø øver:( 7 + 1) stk. p pr. år Som (NK) + utvidet prrøve ‐ ‐ ‐ **Grenseverdier ffor vann levert ab bonnent eller forbbruker, Drikkevan nnsforskriften, (n nettvann). ***UV‐transmisjon på råvannsprøvvene. 8.8 B Breivikava annverk Breivik vvannverk blee etablert i 1 1998 og er een grunnvann nsbrønn borret i løsmassser ved Møln nelva ved Breivik i tidligere Skjerstad komm mune. boret brønn n hvor det er e nedsenkeet en grunnvvannspumpe e med kapa sitet 1,5 l/ss. Vannet Det er b pumpes opp til et utjjevningsbassseng på 30 m m³ og trykkse ettes med frekvensregul ert pumpe. ologiske prøvveparameterre er tilfredssstillende, men m det ble registret forrhøyede må ålinger av Bakterio klorider//salter vinteeren 2012/13 3. Årsak til ddette er noe sammensa att, men skyyldes trolig at Salten Smolt, so om har beligggenhet oppsstrøms Mølnnelva og vann nverket, har tillatelse til utslipp av sa altvann til elva i forbindelse meed produksjo on i sin virkssomhet. I kombinasjon m med tørr og kkald vinter m med frost på barm mark og lite snø s vinteren n 2012/13 b le tilsiget til elva reduse ert slik at uttslipp av salttvann fra Salten SSmolt ga fo orhøyede målinger m av klorider i grunnvannsbrønnen. SSenere målinger av kloridinn nhold har væ ært normale e. Probleme t ser ut til å oppstå ve ed tørre og kalde vintre. Under normalee vinterforhold er det ikke e registrert fforhøyede ve erdier av klorider i grunnnvannsbrønnen. NGU harr gjort underrsøkelser forr å finne alte rnative lokaliteter for grunnvannsinnntaket. Resu ultatet av disse un ndersøkelsen ne har vært negativt. Deet jobbes lokkalt med å få f til nye orddninger, i sa amarbeid med Salten Smolt, NVE, og Fyylkesmannenn. Dersom ikke arbeide et kommer frem til akkseptable løsningeer for vannveerket må dett vurderes om m vannverk legges ned o og bygge nyttt vannverk p på annen lokalitet og med ann nen egnet råvvannskilde. ning utstyrt m med UV‐anle egg, 3 stk pu umper, strøm m‐ og styringgsskap og Anleggett består av een driftsbygn oppholdsrom for drriftspersonell. Anlegget er overvåke et med varslingssystem som pr sm ms sender melding til vaktperso onell ved strø ømbrudd, al armer, driftssstans osv. Vannverrket er utsttyrt med nødstrømanle n egg som sttarter autom matisk ved strømbrudd d. Antall abonnen nter tilknytteet vannverke et er 50, hvvorav 10 av disse er registrert som driftsbygninger, 9 er fritidshu us, 3 er offentlige bygg ogg det er regisstrert 38 ordinære abonn nenter. e og mikrobbiologiske kvvaliteten på vannet er god og ligger godt Den kjemisk‐fysiske, sensoriske orskriften. innenforr kravene i drikkevannsfo Ved folketelling 01.0 01.2012 ble d det registrertt 124 fastboe ende i Breivik. Vannverrket ble godkkjent i 2003. Breivik vannverk Nettvan nn: Type prøveer, prøvetakingsfrrekvens: Nettkontroll (NK): Ant. prøverr: 8 stk. pr. år Parametere: Fa arge pH Turbiditet Konduktivitet In ntestinale entero kokker Enhet: mg/l P Pt ‐ (FNU) mS/m /100 m ml Typisk verdi: 2 ‐ 4 8,0 – 8,5 0,2 15 – 60 6 0 ‐3 Krav**: < 20 6,5‐9,,5 1‐4 250 0 Side628 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 28 Kimtall 22°C /100 m ml 0 ‐ 30 0 Koliforme bakterieer 37°C /100 m ml 0 E‐‐Coli /100 m ml 0 Klorid mg/l C Cl 2‐160 0 Enkel rutineekontroll (ER): Clostridium perfrinngens /100 m ml 0 (som NK meen i tillegg: ) Ammonium mg/l N N 0,01 Ant. prøverr: 2 stk. pr. år Klorid mg/l C Cl 2 ‐160 0 Utvidet rutiinekontroll (UR): COD Mn (m mg/l O) < 1,0 (som NK, m men i tillegg: ) Klorid mg/l C Cl 9 ‐ 70 0 Ant. prøverr: 2 stk. pr. år Je ern mg/l FFe < 0,05 5 Kopper mg/l C Cu 0,005 Siink µg/l Zn n < 15 Su ulfat mg/l SSO₄²ˉ 3‐30 Lu ukt og smak** (Terskkelverdi) 0/0 Tilleggsparaameter: (tas ved aalle prøver) Klorid mg/l C Cl 2‐160 0 Råvannsprø øver: 8 stk. pr. år So om (NK) ‐ ‐ **Grenseverdier ffor vann levert ab bonnent eller forbbruker, Drikkevan nnsforskriften, (n nettvann). *** 1 gang pr. år. ‐ 0 0 200 0 0,50 200 5,0 200 0,2 0,1 ‐ 100 2/3 veed 12°C/25°C 200 ‐ 8.9 M Misværvan nnverk Misvær vannverk er e en grunnvvannsbrønn i løsmasser på Mohuss i Misvær. Anlegget består b av ene er reservvebrønn. pumpehus, utjevninggsbasseng ogg 2 brønner hvorav den e nedsenket en e grunnvannspumpe i bbrønn nr. 1 med kapasitet 5 l/s. V Vannet pump pes til et Det er n utjevningsbasseng på 113 m³ og trykksettes på nett med d en frekvenssstyrt pumpee. Anlegget e er utstyrt med UV‐‐anlegg og er tilknyttet d det lokale driiftsovervåkningssystemet i Misvær. Det er in nstallert nødstrømanleggg med autom matisk oppstaart ved strøm mbrudd. Utjeevningsbasse enget har kapasiteet for leveringg av reservevvann i 2‐3 daager. Misvær vannverk leeverer vann til sentrumssområdene i Misvær og g til bebyggeelsen i nærområdet. Vannet eer av meget god kvalitet og overholdder alle krav ii drikkevannssforskriften. Totalt eer det tilknyyttet 183 ab bonnenter tiil anlegget. Av disse err det regist rert 126 bo oliger, 25 us/hytter, 20 offentlige b bygg, forretn ingsbygg o.l og 12 driftsbygninger. V Ved folkereggistrering fritidshu 01.01.20012 ble det registrert 277 7 fastboendee i Misvær. Vannverrket ble godkkjent i 2001. Misværr vannverk Nettvan nn: Type prøveer, prøvetakingsfrrekvens: Nettkontroll (NK): Ant. prøverr: 8 stk. pr. år Enkel rutineekontroll (ER): (som NK meen i tillegg: ) Ant. prøverr: 2 stk. pr. år Parametere: Farg ge pH Turbiditet Kon nduktivitet Inte estinale enterokookker Kim mtall 22°C Koliiforme bakterier 37°C E‐Coli Closstridium perfringgens Ammonium Enhet: mg/l Pt ‐ (FNU) mS/m /100 ml /100 ml /100 ml /100 ml Typisk k verdi: 2 ‐ 3 7,10 < 0,2 7,5 – 8,5 8 0 0 ‐ 3 0 0 Krav*:: < 20 6,5‐9,55 1‐4 250 0 ‐ 0 0 /100 ml mg/l N 0 < 0,01 0 0,50 Side629 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 29 Utvidet rutiinekontroll (UR): COD D Mn (mgg/l O) < 1,0 5,0 (som NK, m men i tillegg: ) Klorrid mg/l Cl 2,0‐3,0 0 200 Ant. prøverr: 2 stk. pr. år Jern n mg/l Fe e < 0,05 0,2 Kop pper mg/l Cu u 0,05 0,1 Sinkk µg/l Zn 15 ‐ Sulffat mg/l SO O₄²ˉ < 2 100 Lukt og smak** (Terskelverdi) 0/0 2/3 veed 12°C/25°C Råvannsprø øver: 8 stk. pr. år Som m (NK) ‐ ‐ ‐ **Grenseverdier ffor vann levert ab bonnent eller forbbruker, Drikkevan nnsforskriften, (n nettvann). *** 1 gang pr. år. 8.10 V Vestvatno ogBrekkevannverk k Vetsvantt og Brekke vvannverk er lokalisert veed skianlegge et, vest for Fv 813 i Misvværdalen. Vannverket forsynerr 19 boliger, 9 9 fritidshus/hytter, 2 drifftsbygningerr, idrettshus og forsamlinngshus i nærområdet. Vannverrket består av en lukket kkum over kildden (oppkom mme) hvor vannet ledes til driftsbygn ning med luftekum m og 2 stkk. silkamme er og hoveedbasseng på p 16 m³. Det er insstallert UV‐‐anlegg i driftsbyggningen. Kild dens kapasittet er ca 3 m m³/time. Ledningsnettet til abonnentter er utført i PVC og PEH. Pr. 01.01.2012 er det registtrert 86 fastbboende i Vestvatn områd det. Vannverrket ble godkkjent i 2006. Vestvattn vannverkk Nettvan nn: Type prøveer, prøvetakingsfrrekvens: Parametere: Enhet: Typisk k verdi: Krav*:: Nettkontroll (NK): Farg ge mg/l Pt 3‐60 < 20 Ant. prøverr: 8 stk. pr. år pH ‐ 6,5‐9,55 Turbiditet (FNU) < 0,02 1‐4 Kon nduktivitet mS/m 250 Inte estinale enterokookker /100 ml 0‐1 0 Kim mtall 22°C /100 ml 1‐180 ‐ Koliiforme bakterier 37°C /100 ml 0 0 E‐Coli /100 ml 0 0 Enkel rutineekontroll (ER): Closstridium perfringgens /100 ml 0 0 (som NK meen i tillegg: ) Ammonium mg/l N < 0,01 0,50 Ant. prøverr: 2 stk. pr. år Utvidet rutiinekontroll (UR): COD D Mn (mgg/l O) 1‐2 5,0 (som NK, m men i tillegg: ) Klorrid mg/l Cl 3‐20 200 Ant. prøverr: 2 stk. pr. år Jern n mg/l Fe e < 0,05 0,2 Kop pper mg/l Cu u < 0,02 0,1 Sinkk µg/l Zn < 15 ‐ Sulffat mg/l SO O₄²ˉ 3‐6 100 Lukt og smak** (Terskelverdi) 0‐1/0‐1 2/3 veed 12°C/25°C Tilleggsprøvve: (virus/parasittter) Giardia /100 ml ? 0 Ant. prøverr: 1 stk. pr. år Cryptosporidium /100 ml ? 0 Råvannsprø øver: 8 stk. pr. år Som m (NK) ‐ ‐ ‐ **Grenseverdier ffor vann levert ab bonnent eller forbbruker, Drikkevan nnsforskriften, (n nettvann). *** 1 gang pr. år. 8.11 Ljjøsenham mmerenva annverk Ljøsenhaammeren vaannverk ble bygd i forbiindelse med bygging av Ljøsenhamm meren næringspark i 1993 og forsyner blaant annet Ljø øsenhammeer sæteren so om er åpentt for kafédrifft i sommer halvåret. Tidligeree Skjerstad ko ommune har hatt ansvarr for driften av anlegget. Side630 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 30 etongkum ogg overbygg med 2 stk. pumper og hydroforanlegg med Anleggett består av plasstøpt be automattikkskap. Anlegget er utstyrt med UV V‐anlegg. Anleggett er bare deelvis i drift da a næringspaarken er nedlagt og sæte er og serveriingssted drifftes kun i sommerrhalvåret. Vaannverket levverer vann aav varierende e kvalitet og g er ikke goddkjent av Ma attilsynet. Det må vurderes om m kommune en skal fortssette å ha ansvar a for drrift og vedlikkehold av anlegget i fremtideen. Ljøsenh hammeren vvannverk Nettvan nn: Type prøveer, prøvetakingsfrrekvens: Para ametere: Enhet: Typisk verdi: Krav*: Nettkontroll (NK): Farg ge mg/l Pt 1 ‐ 40 < 20 Ant. prøverr: 7 stk. pr. år pH ‐ 7,70 – 8,00 8 6,5‐9,55 Turb biditet (FNU) < 0,2 1‐4 Konduktivitet mS/m 20 ‐ 30 250 Inte estinale enterokookker /100 ml 0 ‐ 1 0 Kimtall 22°C /100 ml 0‐ >>30 00 ‐ Koliforme bakterier 337°C /100 ml 0 ‐ 5 0 E‐Co oli /100 ml 0 ‐ 5 0 Enkel rutineekontroll (ER): Closstridium perfringeens /100 ml 0 0 (som NK meen i tillegg: ) Amm monium mg/l N < 0,01 0,50 Ant. prøverr: 2 stk. pr. år Utvidet rutiinekontroll (UR): COD D Mn (mg/l O) 1,0 5,0 (som NK, m men i tillegg: ) Klorrid mg/l Cl 3‐12 200 Ant. prøverr: 1 stk. pr. år Jern n mg/l Fe < 0,05 0,2 Kop pper mg/l Cu 0,02‐0,4 0,1 Sinkk µg/l Zn 15‐70 ‐ Sulffat mg/l SO₄²ˉ 0,2‐5,0 100 Luktt og smak (Terskelverdi) 0/0 2/3 vedd 12°C/25°C Råvannsprø øver: 5 stk. pr. år Som m (NK) ‐ ‐ ‐ **Grenseverdier ffor vann levert ab bonnent eller forbbruker, Drikkevan nnsforskriften, (n nettvann). 8.12 H Høydebassseng Oversiktt over større høydebasseng i Bodø koommune: Anlegg: Hunstadlia Rønvikfjelleet Ølkrona Bestemoren nga Høgåsen Nordgårdåssen Evjen (Skaug) Anleggsår: 2006 2005 1977 2009 1991 1995 2001 2015 Kote [m moh]: 72 142 119 156 71 63 87 72 Voluum/kapasitet [m³³]: 31 0000 6 6000 2 7000 160 0 1 0000 700 0 79 700 0 munale vannvverk, 20 trykkkøkningsstasjoner, 11 (112) høydeba asseng og Totalt haar kommuneen 11 komm 408 km vvannledninger. I tillegg fu ungerer Vågøøyvannet ogg Valnes vann nverk som nøødvannforsyyning. 8.13 V Vannmålessoner Vanmåleere er monteert på hove edvannledninngene til bye en og gjør d det mulig å m måle vannforbruk for hver byd del. Vannmållerene er tilkkoblet og loggges i driftovervåkningssyystemet. Side631 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 31 æringsbygg (og ( enkelte boligbygg, frivillig orrdning) er pålagt å hha egen vannmåler. Alle næ Vannmålerene er reggistrert i Kom mTek og det er mulig å hente ut forbruksdata for r hver enkelt måler. nettet og vannmålerdataa fra KomTe ek er det På bakgrrunn av det registrerte vvannforbukeet på hovedn mulig å anslå lekkasjjeraten på le edningenetteet innefor de e enkelte vannmålerson ene. Samme enkobling av data ggjøres i GIS/LLINE. Vannforbruket vil vaariere avhen ngig av typee næringsakttivitet og an ntall boliger og personer som er registertt innefor de eenkelte vann nmålersonenne. For å anslå vannforbruket til husholdning h om er bosattt innenfor innenfor må antall personer so øres gjennom m matrikkele en og gårdss‐og bruksnrr. Vannforb bruket pr områdett være kjentt. Dette gjø personekvivalent (PEE) må anslåss som et speesifikt forbru uk pr døgn. N Når alle nøkkkeldata er vu urdert vil overskyttende vannm mengde være e lekkasjeanddelen på ledn ningsnettet. Soneinnd delning: Vannmålernummer Plassering Målerretning M VM 107 Håålogalandsgata Hålogalanddsgata Vest V VM 106 Kirrkeveien Kirkeveien nord VM 103 Rø ønvikveien Solsletta 144 Måler to veier M VM 109 Firrkanten vest Sandhorngaata Øst. Vest Ø VM 118 Jernbanen, NSB Jernbanen Nord. Sør N VM 110 Asspmyra Hålogalanddsgata v/ Aspmyraa VM 111 Haaakon VII gt. Haakon VII gate Vest V VM116 Bankgata Bankgata mot sentrum m VM105 Jorrdbruksveien Jordbruksveeien mot sentrum m VM 114 Moloveien Moloveien Måler to veier M VM 112 Prrinsens gate Prinsens gaate 2 veier ? VM 113 Fredensborgveien Fredensborrgveien 2 veier? VM 115 Paarkveien Parkveien 2 veier? VM 104 Flaatvoll Nordstranddveien ut mot burøya VM 108 Bo odøgård Bodøsjøveieen ned mot sone Boddøsjøen PV 117_FTT2 Maskinisten Langåsen, PPumpestasjon Rø ønvik måler m sone Maskkinisten. Det som m går ned fra pumpestasjonen. Feil markering på måleren for der står det at denn måler oppover.. VM 124 Grrønnåsen Øst Grønåsen 116 Måler øst, vest M VM 124 Grrønnåsen Sør Grønåsen 88 måler sør m VM 101 Junkerveien 12" Junkerveienn 12" måler det som går m r mot byen VM 101 Junkerveien 16" Junkerveienn 16" måler det som går m r mot byen VM 126 Bu urøya Burøya ut mot Burøya PV 117_FTT1 Pumpestasjjon Rønvika Måler det som pu M mpes opp til bassenget. VM 119 Flyystasjonen Flyplass fra Bodøsjøensida in nn til flystasjonenn VK 125 Grø ønnåsen Grønnåsen,, nord for VM 124 4 nord PV 172_VM M 173 Lagårdveieen Lagårdveienn nordvest‐ bort fra a byen PV 172_VM M 174 Tannklinikkken Amtmann W Worsøes Gat nordvest‐ bort fra a byen PV161 Bjørrndalslia Pumpestasjjon Bjørndalsveie en Forbruket i sone BBjørndalslia Side632 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 32 VM 1 Pumpestasjjon Gjæran Det som pumpes o D opp VM 2 Ølkrona Måler ut og inn fra M a høydebasseng HB156 UT FT01 Hunstadlia Sørstrupen ut fra høydebasseeng UT FT01 Hunstadlia Jensvolldalen ut fra høydebasseeng VM 160 KM M Kum 18 Hovvedledning Måler alt som går M inn mot byen VM 160 K118 Kum 18 Berrtnes Måler ned til Bertn M nes‐ sonen VM 160 K116 Kum 16 Berrtnes Måler ned til Bertn M nes‐ sonen FT1 Vannm mengde til Skivikaa Rønvikfjelleet Vannmengde til N V Nordsida INN_FT1 Rønvikfjelleet Vann inn i høydeb V basseng UT_FT1 Rønvikfjelleet Vann ut fra høyde V ebasseng annmålere i Gemini som m ikke er med d her. Flyplaassen og Bod din leir er I tillegg eer det registtrert noen va næringsb bygg og Den gamle måle eren ved Solssletta 7 er ikkke i bruk. Systemeet er ikke op perativt, men n det tas sikkte på å settte systemett i drift. Dett gjenstår å avskjære enkelte ssoner og installere flere vannmåleree. Det må også gjøres et kvalitativt arrbeid for å sjjekke om eksistereende vannmålere fungerer som de skkal. Systemeet vil være et e godt operativt verktøøy for å ansslå lekkasjerraten på leddningsnettet,, dersom systemet kommer i rreell drift. 8.14 Så årbareab bonnenterr Vannforssyning til næ æringsmidde elindustri, heelseinstitusjo oner, skoler og barnehaager skal prio oriteres i planarbeeider og i størst s mulig grad sikress tosidig vannforsyning. Liste overr kritiske ogg sårbare abonnen nter: Type bedrifft/næring: Næringsmid ddelindustri: Helseinstitu usjoner: Skoler/barn nehager: Navn: Bodø sildeoljefabrikk Nicola aisen Fiskemat, RRådhusgt Max‐m mat as, Rønvikleirra Domstein AS Nordland sentralsykehhus Sentru um sykehjem Stadio on sykehjem Stadio ontunet servicebooliger Bodin sykehjem Forsva arets sykestue, B odin leir NPS K Kløveråsveien 1 Volden sykehjem og Voollsletten bokolle ektiv NPS M Mellomåsen BBL Tusenhjemmet Bodø videregående skoole Østbyyen skole Aspåssen kulturhusskolle Bankg gata skole Kirkha augen skole Aspha augen barnehagee Rønvik sanitet barnehaage Rønvik menighet barneehage Knerte en barnehage Hamm marskolten bygg, sjøguttskole Rønvik barneskole og ggymsal/bygg Saltve ern barneskole Saltve ern ungdomsskolee Årrsforbruk (snitt m m³/år): 855 290 2 6600 266 852 766 886 500 000 4 2200 4 1100 3 9900 1000 4000 100 000 4 6600 3 2200 2 3300 3 1100 1 1180 2 5550 2 8880 9885 6225 2000 2000 2880 1 1100 1 9990 1 1138 1 3300 Side633 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Andre viktigge abonnenter: Side 33 Symra a dagsenter Vollve eien 24 barnehagge Storda alen barnehage Neren nga barnehage Lillevo ollen barnehage Saltve ern barnehage Skivika barnehage Årnesveien barnehagee BBU‐T Tennisveien barn ehage BBU‐T Tolder Holmersveei barnehage BBU‐LLeif Aunes vei barrnehage Sivert Nielsens gate baarnehage Bodø Panorama Fylkessbygget Prinse en 113 Posthusgården Løvold d Industrier Rapp Marine Rapp Bomek A.S No orsk Shell Burøyyveien 12 AS City N Nord Trekanten kjøpesenterr Bodø Spektrum/Nordlaandshallen/bad FBT Byygg og anlegg Bodø lufthavn SAS‐hotellet Bodin Leir 3660 6888 2664 1660 3664 2440 7000 2333 5558 5000 2000 8992 7 5500 1 9900 2 4400 2 5550 199 500 2 3350 1 3350 1 2200 3 0000 5 1100 2 7750 288 400 577 500 111 773 211 160 122 000 8.15 K Kritiskeab bonnenter Abonnen nter som er tilknyttet ledningsnette t med virkso omhet som kkan forurensse ledningsn nettet må vies eksttra oppmerkksomhet. Kje emikalier elller forurensning kan ko omme inn påå ledningsne ettet ved tilbakeslag/innsug so om følge av trykkfall påå ledningsnettet eller svikt i utstyr. Forurenset vann v kan også ko omme inn på p ledningsnettet hvis vannet påføres større e trykk aboonnentsiden enn på ledningssnett. Typisske virksom mheter er bilvaskehalller med høytrykksspyylerutstyr, sykehus, fiskemotttak, havner og svømmebasseng. Abonnente ene må på ålegges å iinstallere nødvendig sikkerheetsutstyr som m tilbakeslagssventiler elleer ha brutt vaannforsyning g i tiknytningg til sin virkso omhet. Liste ovver abonnen nter som teo oretisk kan gjøre nette et trykkløst ved store vvannuttak: Navn bedriftt: Bodø Havn Nordlandsykkehuset Nordland Beetongindustri Bodø Sildoljefabrikk A/S Løvold Indusstri Satlen brann n Side634 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 34 9 Drriftavdettkommu unalevan nnforsyniingssyste emet Driftsavd delingen for vann og avvløp lå tidligeere under Bodø Bydrift. Enheten uttførte tjenesster blant annet innenfor drift og vedlikehold av komm munaltekniskke anlegg og var organiseert etter en bestiller‐ utfører m modell. I 2013 b ble Bodø Byd drift reorgan nisert og slåttt sammen med m tidligere Kommunaalteknisk kon ntor. Den nye orgaanisasjonen ffikk fellesnavvnet Bytekniikk og bestårr av avdeling gene Drift ogg Produksjon n, Plan og Utbyggin ng og Forvalttning. Driftsavd delingen for vann og avvløp er lagt under Drift og Produksjon. Avdelinngen heter Byteknikk B Vann/Avvløp. Organisasjonen har ca. 37 he ltidsansatte og drifter og o vedlikehoolder de kom mmunale vannverkene, renseeanlegg, pu umpestasjonner, ledninggsnett mv. Avdelingenn har blan nt annet kompetaanse på lekkkasjesøk, rørrpåvisning, eelektrofag, automatikk, data d og overrvåkning. Avvdelingen utfører også trykkttesting, spyling, desinfeeksjon og TV‐inspeksjon n av vann‐ og avløpsle edninger. ppdrag for vedlikehold ‐ og inspeksjon av Avdelinggen har også dykkere som utførrer dykkeop undervannsinstallasjjoner. Byteknikkk har egen anleggsavvdeling og maskinparkk som kan rykke ut i forbindelse med ledningssbrudd. 9.1 D Driftskostn nader/øk konomi Drift, vedlikehold ogg utbygging a av vann og aavløp finansiieres gjennom kommunaalt gebyr forr vann og avløp. D Det kommun nale gebyrett for vann og avløp er bestemt gjennom g Foorskrift om vann‐ v og avløpsgeebyrer for Bo odø kommune, med hje mmel i Lov av 31. mai 1 1974 nr. 17 oom kommun nale vass‐ og kloakkkavgifter. Fo orskriften ble e sist gang reevidert 01.01 1.2012. 9.1.1 G Gebyrer Årsgebyrret er todeelt og bestå år av en faast del,‐ abonnementsg gebyret, ‐ oog en variabel del,‐ forbrukssgebyret. Forbruksgebyret er bestem mt utfra måålt eller stipulert vannfoorbruk. Dett er egne satser fo or førsteganggs tilknytningg til det kom munale vann n‐nettet (Eta ableringsgebyyr). For eiendommer som m benyttes ttil bolig er deet frivillig å installere vannmåler. Foor andre eien ndommer (primærtt næringsbyggg) er det på ålagt å installlere vannmååler. Avlesning av vannm målere skjer én gang i året og b betaling for årsgebyr fakktureres overr tre termine er per år. For stipulert foorbruk faktureres det 1,2 m³ per m² bruksaareal/år. nnentene uttgjør et «No ormalgebyr» kr. 2775 prr. år eks mva a. etter gjelddende satse er (2015). For abon Normalggebyret er beeregnet ut fra en standarrd bolig på 120 m² etter sstipulert forbbruk. Gjeldend de satser forr kommunalt vanngebyr ((2015) : Fast belø øp vann boligg/fritidsboligg/næringsbyggg: 550 kr/årr Forbrukssgebyr – per areal: 17.80 kr//m² (bruksare eal) Forbrukssgebyr – per m³: 14,83 kr//m³ (målt forrbruk) Etablerin ngsgebyr, vann: 5 000 kr. Side635 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 35 p gjelder egn ne satser, se www.bodo. kommune.no for mer infformasjon. For avløp 9.1.2 D Driftsoppga aver Driftsavd delingen for Vann/Avløp p har det løppende ansvar for drift, tilsyn, overvååkning og vedlikehold av det ko ommunale vvann‐ og avlø øpssystemet i kommunen n. Avdelinggen har ogsåå ansvar for prøvetaking av råvannskkildene og drrikkevannet på ledningsn nettet og ved vann nverkene. 9.1.3 D Driftsoverv våking Hovedseentralen for driftsovervå åkingssystem mene er lokaalisert i Byte eknikk`s lokkaler i Speiderveien i Bodø. D Driftsovervåkkingssysteme et for vann ogg avløp består av to hove edsystemer: 1. A ABB‐system ‐ Sattgraph 2. NK Technolo ogies ‐Wonde erware ‐ Intoouch øydebasseng g, vannmåleere, pumpesstasjoner, Systemeene overvåkker vannverkk‐ og avløppsanlegg, hø trykkøkn ningsanlegg, mv. System mene varslerr automatiskk vakthavende via vaktttelefon ved alarmer, men sysstemene kom mmuniserer ikke med hvverandre. Saattgraph overvåker vannnverksinstalla asjonene, mens In ntouch overvvåker hovedvannverket på Heggemoen og avlø øpsanleggenee. Misvær har eget driftsoveervåkningsan nlegg og berredskapsvaktt for sine an nlegg. Det er e ikke rappoortert om problemer med drifften ved noeen av disse an nleggene. I Bodø rapporteress det om betydelige drriftsproblemer med Intouch fra W Wonderware. Intouch kommun niserer delvvis via fiberkabel og radiolink, men m opptrer stadig usstabilt og har h liten brukerveennlighet. Det skal også være vanskkelig å hente e ut driftsdatta fra system met. Det rap pporteres daglig om m problemerr med anleggget. Operativvsystemet (O OS) i Sattgraph er wi n 2000/NT. Operativsyystemet er utdatert ogg kan gi kompatibilitetsproblemer på nyere pc`r, proogramvare, div elektronikk osv. På ssikt kan systtemet bli 00/NT mv. D Det er også b behov for ubrukelig da det ikkee lenger lar seg gjenskafffe nye pc`r med win 200 utskifting av PLS`er på mange a av de tekniskke anleggene e. Noen av d dem rapporteeres å være 20‐30 år gamle. Kommun nikasjonsløsn ning til ABB skjer delvis via kobberkkabler og samband overr radiolink in nnleid fra Telenor. Dette er en n kostbar ogg uegnet løsnning i følge driftsavdelin ngen. På siktt bør det invvesteres i nytt heliintegrert drifftsovervåkningssystem. G Guard Systems har blitt nevnt som een verdig ettterfølger. Skal man n oppgraderee noe så børr man se helhhet i alle systemer og få alt på en plaattform slik ssom i dag kan leveeres fra Guarrd Systems. Systemet levveres for ovvervåkning av både vannn og avløp, m men data kan likevvel utveksless mellom sysstemene. Driiftserfaringer fra andre kkommuner s om har systemet har vært possitive. Oppgradering av d driftskontrolllsystemet fo oreslås finanssiert over drriftsbudsjette et. 10 Sik kkerheto ogberedskap Generellle krav om m sikkerhett og beskyyttelse av nedbørfelt og vannveerk er besskrevet i Drikkevaannsforskriften. For å få å godkjent eet vannverk kreves det at a vannverkeet har to uavhengige hygieniske barrierer.. En av barrie erene kan væ ære dypvann nsinntak av overflatevannn. Side636 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 36 ne skal væree utstyrt me ed nødstrøm manlegg og aat nedbørsfe eltene er Genereltt gjelder at vannverken klausulerte områderr som begren nser ferdsel oog aktivitet i nedbørsfeltet. For forsyyningsområd der er det nn‐ og reservvevannsforsyyning og/elle er reservevannkilde. Forr hvert vannvverk med genereltt krav til bran tilhørend de nedbørssområde ska al det utarrbeides en ROS‐analyse for hånddtering av krise og beredskaapssituasjoner. Anleggende skal ogsså etterses etter en løp pende drift‐ og vedlikeholdsplan. For alle vvannverk gjeelder at det sskal utarbeiddes en prøvettakingsplan i samråd meed og godkjen nnelse av Mattilsynet. 10.1 B Beredskap psplan Beredskaapsplan er beskrevet i Sikkerhett‐ og bered dskapsplanen n sammen med Driftssplan og Internko ontrollsystem m i Kvalitetshåndboken foor Vannverke ene, revidertt februar 20113. Sikkerheet‐ og bered dskapsplanen n beskriver beredskapsn nivåer, myndighet‐ og aansvarsnivå. Planen innehold der en risikko‐ og sårb barhetsvurdeering av vannverkene og varslingssprosedyrer ovenfor myndigh heter, publikum og presse. 10.1.1 G Generellbe eredskap Det er døgnkontinueerlig beredskkapsvakt for vann og avlø øp i kommun nen. Vakthavvende er utsstyrt med mobiltelefon og pc tilkoblet drifftsovervåkniingssystemett og rykker ut ved alarm mer på anlegggene og eller etteer tilkalling fra publikum. I Internkkontrollsysteemet/kvalitetshåndbok ffor hovedvaannverkene er det beskkrevet sikkerrhets‐ og beredskaapsplaner fo or vannverkkene ved uulykker ellerr alvorlige hendelser. h Kvalitetshå åndboken beskriveer varslinggsrutiner, beredskapssplaner og o overvå åkningssystem mer. For hvert vannbeh handlingsanleegg skal det d utarbeiides en risikoanalyse (ROS‐analyyse) som beskriver farepoteensialer ved uønskede hendelser og mottiltak fo or å forhindrre eller begrrense skadeo omfanget ved en h hendelse. Ved svæ ært alvorlige h hendelser, d dvs. hendelseer som er til fare for en sstørre del avv sivilbefolkn ningen, er det det nasjonale krise‐ og beredskapssysteemet DSB‐CIM.NO, som m trer i kraft t og som overtar det nede beredsskapsansvare et. overordn 10.2 O Overordne etsikkerh het‐ogbe redskapsssystem. Bodø ko ommunen er tilknyttet de et nasjonalee krise‐ og be eredskapssysstemet «DSBB‐CIM.NO» ssom er et krisehån ndteringssysttem underla agt Direktoraatet for samffunnssikkerh het og beredsskap (DSB). SSystemet tas i bruk ved større kriser eller u ulykker som rammer sivilbefolkningen inkl. krigsssituasjoner. Systemeet inneholdeer blant annet en gennerell organisasjonsplan for krisesittuasjoner som også omfatter vannforsyn ningen. Bere edskapssysteemet trer bare i kraft ved d svært alvoorlige situasjo oner som kan værre en trussel for en større del av sivvilbefolkningen. Ved slike situasjoneer overtas ko ontroll og myndigh het av egen krise‐ ogg katastrofeeledelse bestående av ledere fraa bl.a. kom mmunens dministrasjo sentralad on. Ordfører og rådmann en har det ø øverste forme elle ansvarett. Side637 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 37 11 Privategod dkjennin ngspliktiggevannve erk. Vannforssyningen i utkantstrøk er ofte ivaaretatt av mindre m priva ate vannverkk. Noen av dem er godkjenn ningspliktigee. Den tekniske tilstandenn på de privaate vannverkkene er varieerende. De privaate vannverkene i kommunen variereer i størrelse e, fra enkle oppkommer ssom forsyne er enkelte husstand der, til vannvverk som forsyner mellom m 50 og 100 abonnenterr. Det er et uukjent antall hytter og fritidshu us som har prrivat vannforrsyning fra b rønn, bekk e e.l. orskriften er vannverk ggodkjenningspliktige dersom de foorsyner merr enn 20 Etter drrikkevannsfo husstand der/hytter eller minst 50 0 personer, hhelseinstitusjoner, skoler eller barnehhager. Vannverrk som er godkjenningspliktig er r pålagt strrenge krav til drift avv anleggene og til vannkvaliteten. Deet stilles blant b anneet krav till dokumentasjon om leveringsssikkerhet, oll, sikring a v vannkilder, prøvetakingsplaner, hhygieniske barrierer, b beredskaapsplaner, internkontro overvåkn ning, tilsyn o osv. Tendenssen er at myyndighetskravene blir strrengere og d det er derforr sannsynlig at flere anle egg vil bli underlaggt kravene i d drikkevannsfforskriften o g blir godkje enningspliktig ge. nen har i flerre tilfeller bliitt bedt om åå yte økonom misk støtte til utbygging eller til forbedring av Kommun private vvannverk. Påå sikt kan dett forventes aat kommunen kan bli bed dt om å overrta ansvar fo or drift og vedlikeh hold at flere aav disse. I Lov om m helsetjenessten og forskkrift om miljøørettet helse evern gis kom mmunen et ooverordnet a ansvar for vannforssyningen i ko ommunen. (rref. Vann‐ ogg avløpstekniikk, Halvard Ødegaard, N Norsk Vann, 2 2012). Kommunallstøtte 11.1.1 K Bodø ko ommune utaarbeidet i år 2000 egne retningslinje er for komm munal støtte til private vannverk. v Prinsipp for tilskudd d har vært at tiltakene sskal føre til en e kvalitetsm messig nivåhheving av de et private vannverk, slik at vannverkene tilfredsstiiller kravene til godkjjenningsplikttige vannve erk etter drikkevaannsforskrifteen. Kommun nal vannforssyningen er basert på selvkostprin nsippet hvor kommunaale vannavgiifter skal brukes p på drift, ved dlikehold og investeringeer i kommunale vannforsyning. Kraavene for tild deling av midler eer derfor streenge. Det err en avveininng i hvert enkelt tilfelle o om det ytes sstøtte eller ikke og til b ege eninnsats ogg egenfinanssiering av hvilke tiltak. I de fleeste tilfeller krever kom munen en betydelig det private vannverrket før det innvilges øøkonomisk sttøtte. Det stilles krav tiil dokumenttasjon av tilstand på eksisterende anlegg. Kommun nen følger vedtatte rettningslinjer for støtte‐ og overtakelse av – pprivate vann nverk og behandler innkomnee søknader fo ortløpende. Kommunal o overtakelse a av private vaannverk og b bevilgning av økono omisk støtte går til politisk behandlinng i formannskap og bysttyre for endeelig avgjørelsse. 11.1.1.1 1 Søknadom mkommuna alstøttefra aStøvsetog gSkjerstadv vannverk Det er ko ommet inn ssøknad om ko ommunal støøtte til utbed dringer av de e private vannnverkene på å Støvset og Skjersstad. Søknad den fra Skjersstad er undeer behandlingg. Byteknikk vil foreslå att vannverken ne slår seg samm men for å få tilsagn til ko ommunalt til skudd. Side638 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 38 12 Ov versiktprrivatevannverk 12.1.1 L Låtervannv verk Låter vannverk er lo okalisert på Kjerringøy oog forsyner området o Låte er, Kjerringøøy sentrum og o Fjære. med tidligere e Fjære vannverk i 19999 og utvvidet sitt Vannverrket ble forrmelt slått sammen m forsyninggsområde till også å dekkke Fjære. Fjæ ære vannverkk ble nedlagtt. Vannverrket er privvat, men ha ar fått økonnomisk støttte fra Bodø kommunee for realissering av sammen nslåingen av vannverkene e. Vannverkeet driftes av Låter Vasslag g AL og er goodkjenningsp pliktig. Vannkild den er Låterelva som har god va nnkvalitet og o tilstrekke elig kapasiteet. Dimensjo onerende midlere vannforbrukk er 315 m³/døgn. Vannvverket levere er vann til ca a 350 personner/120 boligger, samt skole, eeldresenter, campingsen nter, landbrruk og smååbåthavn. I tillegg er ca. 130 hytter og fritidseieendommer tilknyttet t an nlegget. Van nverket leve erer vann til Kjerringøy y sentrum med m kafe, butikk ogg bakeri og aannen næringsvirksomheet på øya. 12.1.2 T Tårnvikvannverk Tårnvik vvannverk, lokalisert på n nordsiden avv Kjerringøy, er eiet og drevet av Tårrnvik Rorbusenter AS. Vannverrket leverer vvann til ca. 16 hytter, 3 hhus og et rorb busenter. An ntall abonneenter er ikke kjent. Vannverrket henter vann v fra en grunnvannssbrønn, men n brønnene går g tomme ddeler av åre et. Det er derfor laaget et provisorisk inntakksarrangemeent i elva som m kommer u ut ved Tårnviika. NVE harr ikke gitt tillatelsee til vannuttaak med begru unnelse i vannnressurslovvens § 8. Hva som skjer vvidere i sake en er ikke kjent. o består av frittståend de hytter, rorbuanleegg, Bebyggeelsen i området jordbrukkseiendommer. Det er re egistrert 4 fasstboende pr.01.01.12. fritidshus og Det er gjort hyd drogeologiskke vurderinnger av NGNU i om mrådet, meen den frremtidige vannforssyningssituassjonen i omrrådet er frem mdeles uavklaart. 12.1.3 S Støvsetvan nnnerk Abonnen nter: 39 abo onnenter hvo or av 19 er ffastboende e eller leieboere, 20 hytterr og fritidshu us. Totalt cirka 500 personer ved v maks utttak (+ landbbrukseiendo om/fjøs). Va annverket err godkjennin ngspliktig etter drikkevannsforrskriften. Vannverrket består av 3 grunnvannsbrønn er i fjell ogg har Støvse etvannet soom reservevannkilde. Tidligeree ble Støvsetvannet benyyttet som hovvedvannkilde. Grunnvannsbrønnenee ble boret i 2 2005. På grunn n av periodeer kapasitetsp problemer vvurderes det å bore flere grunnvannssbrønner. De et er søkt midler frra Bodø kom mmune om u utbedringer aav anlegget, men søknad d om tilskuddd ble ikke go odkjent. I perioderr med kapasiitetsproblem mer benyttes Støvsetvann net som rese ervevannkildee. Vannkvaaliteten på Sttøvsetvanne et er dårlig oog Mattilsyne et har pålagtt kokepåbudd av drikkeva annet når reservevvannkilden benyttes. Vannkvaalitet: Støvsett vannverk Side639 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 39 Råvann: Grunnvan nnsbrønn Type prøveer, prøvetakingsfrrekvens: Rutinekontrroller. Ant. prøverr pr. år: Parameter: Farg ge pH Turbiditet Kon nduktivitet Kim mtall 22°C Inte estinale enterokookker Koliiforme bakterier 37°C E‐Co oli Enhet: mg/l Pt ‐ (FNU) mS/m /100 ml /100 ml /100 ml /100 ml Typisk verdi: 2‐3 8,0 0,5 50‐100 70‐130 <1 <1 <1 Krav*: < 20 6,5‐9,5 1‐4 250 ‐ 0 0 0 12.1.4 S Skjerstadv vannverk Skjærstaad vannverk forsyner ca a. 100 abonnnenter og er e det størsste private vvannverket i Misvær områdett. Vannkilden n er Firholmvvannet på koote 465 hvorr det er lagt isolert ledninng til kum på å kote 64‐ 65 for videre fordelin ng. Vannverrket er godkjenningspliktig etter drikkkevannsforskkriften. Vannverrket planleggger å få utfø ørt tiltak på vvannbehand dlingssystemet for å få G Godkjenningsbevis av Mattilsynet. Det er u utarbeidet skkisserapportt for alternattive vannforssyningsløsninnger, der bla ant annet boring av grunnvann nsbrønner vu urderes som alternativ. Skjerstad d vannverk h har søkt Bodø ø kommunenn om kommunalt tilskudd til byggingg av nytt rensseanlegg. Søknadeen er under b behandling h hos Byteknikkk. 12.1.5 B Breivik‐Furruholtvann nverk Breivik‐FFuruholt van nnverk ble bygget b 19733 og har tilknyttet 12 abonnenter.. Råvann he entes fra inntaksd dam på ca. kkote 100. Van nnverket søkkte i april 20 010 om kommunal overttakelse og tilknytning til Breivika vannverk, men fikk avvslag på kom mmunal overttakelse i 2013. ære for kosttbart å oppggradere tekn nisk tilstand på ledningssnett og anle egg til at Det ble vurdert å væ kommun nen ønsket o overtakelse. SSaken er til ppolitisk behandling. 12.1.6 M Mjønesvan nnverk Mjønes vvannverket eer lokalisert på Mjønes i Valnesfjorde en. Vannverkket forsynerr fritidsbebygggelse og fastboen nde på Lilleøya. Oppgra adering av vannverket er under planlegging. p Vannkilde og o antall abonnen nter er ukjen nt. Det antas at det hentees vann fra M Mjøneselva. Side640 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 40 13 Utb byggingssprosjektter. Det er et mål for kommunen å tilknytte flest muligg av kommu unens innbyyggere til ko ommunal nfor teknisk og økonomiisk forsvarligge rammer. H Hva som er rriktige prioriitering vil vannforssyning, innen ofte værre en økonom misk vurderin ng. Prosjekter som ikke er gjennomfført i forrige hovedplan ffor vann vide ereføres i deen nye hoved dplanen. I ommer nye p prosjekter. tillegg ko For hverrt av prosjekktene gis det en kortfatttet beskrivelse og en økkonomisk vuurdering. Pro osjektene som anb befales er førrt opp i tiltakkslisten i kap ittel 18. 13.1 Sa aneringsentrumv vann Geografiisk sett bor d det flest folk i Bodø komm mune i de se entrumsnære e områdene rund Bodø bysentru um. Heggmo oen hovedvan nnverk forsyyner 95 % av kommunenss innbyggeree med vann o og er kommun nens største vannbehand dlingsanlegg.. Vannverkett med dets betydning forr et stort anttall menneskker er derforr av stor inte eresse. Og i ddagens situasjon, særlig den delen soom forsyner de sentrum msnære områådene av bye en, er alder ppå ledningsne ettet og tilstand til bekym mring. De fle este ledningeene er lagt i eetterkrigstide en og en del av dem er e eldre enn dett. Bruddstattistikker viserr at det er vannleedninger som m er laget avv grått støpejjern som har flest brudd. Men det m mest urovekkkende med dettte er at det o også er denn ne typen vannnrør som de et er flest av i de eldre byydelene og i sentrum msnære bydeler som ble ggjenoppbyggget i etterkriggstiden på 50 0 og 60‐talleet, og er de m mest befolkningstette områdene i kom mmunen. n sikker og go od vannforsyyning i komm munen. Drikkevannsfors kriften er Det er ett mål å ha en retningsgivende og b bestemmend de for virksom mheten. I ho ovedplan for vann er hovvedmålene nok vann, godt van nn, god sikkeerhet i vannfo orsyningen, vvann til alle, og man skall ha en effekt ktiv vannforsyyning. For å ivaareta sikkerheten i vannfo orsyningssysstemet må vaannledningene skiftes utt etter hvert som de eldes. Leedninger som m er opphav til brudd og vannlekkasje er må fornye es fortløpendde. Utskiftinggene av vannrør bør foregå i den takt som m er større eeller lik den aantatte levetiden på vannnrørene, slikk at ledningssnettet fornyyes kontinuerlig. I de seneere år har Bo odø kommun ne hatt en jevvn befolknin ngsøkning og rundet i år 22014 50 000 menneskker. Målsetttinger for fre emtiden er beetydelig størrre, ‐ 70 000 innbyggere innen 2030. Mye av befolkningsøkningen n skal skje i n nye utbygginggsområder, men det forvventes også een betydeligg fortetnin ng av bykjern nen og i senttrale områdeer. En fortettting av sistne evnte områdder stiller kra av til dimensjo onene på vannledningen ne og ledninggenes evne til å levere no ok vann, ‐ ikkke bare til husholdn ninger og næ ærings virkso omhet, men oogså til brannvann og sprinkelanleggg som det kan n forventees en økning av. Siste san neringsplan ffor Bodø kom mmune er fraa 2013. Sane eringsplanen omhandler hovedsakeligg saneringgsprosjekter som befinne er seg i sentrrumsnære om mråder av Bo odø by. Geoggrafisk er prosjektene lokaliserrt i Østbyen, Vestbyen i ssentrumsom mrådet og i Rø ønvika. Konklusjjon: Side641 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 41 or tiltak til saanering av vaannledninger i sentrum, fra 11 millioner Det foreslås å doble budsjettet fo kroner tiil 22 millioneer kroner pr. år i planperiioden. 13.2 H HunstadSø ørogMørrkvedbuk kta Boligfeltt Hunstad Sø ør er under planlegging. D Det planleggges utbygging g av ca 13000 nye boliger innenfor Mørkvedbuktta planleggess skole og tilrrettelegg forr eksisterendde næringsom mråde. skravert område. I M nut Hamsunds vei fra veest og nordfrra i en VL Vannforssyning er tilkknyttet eksissterende VL 225 PVC i Kn 200 SJG fra Hunstad dringen ved Statoil stasj onen langs RV 80. Ledningen forsynner områden ne videre etablerte bolligfelt langs Innstrandadveien og næ æringsbygg. FFra øst er østover mot Mørkveedbukta og e områdett tilknyttet en VL 200 0 SJG fra Mørkvedveie en. Fra kum på sørrsiden av RV80 R går vannforssyningen videre vestoverr i en VL 75P EH retning P Plantasjen. Dagens dimennsjon er for liten. Figur 6 Vaannforsyningssiituasjon Hunstad Sør og Mørrkvedbukta. So orte piler indike erer hoved vannnforsyningsled dninger inn til områdeet. Røde piler in ndikerer forsyn ningsretninger innenfor utbygggingsområdet (ensidig/tosidiig vannforsynin ng). Side642 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 42 Figur 7 Vannforsyning i fforhold til reguleringsplanenee for området. Det forreligger skissseplaner på p fremtidigg vannforsyyning til området. I disse plane ene skal hovedvaannforsyninggen østfra fo orsterkes vedd at dagens VL 200 mm. ledning, soom krysser RV R 80 fra Mørkved dveien, videreføres fra kum k på sørssiden av RV8 80 vestover. Dette vil errstatte dage ens VL 75 PEH‐ledn ningen og styyrke flersidigg vannforsynning og brann nvannsdekning til områddet. I planer for utbygging av boligom mrådet lengs t øst (lyst gu ult område på kartet) foreeligger det p planer for etablerin ng av veiforrbindelse til RV80 og nyytt fordelinggsnett for va ann og avløøp. Utbyggingsavtaler mellom kommunen og utbyggerr skal ivaretaa etablering av infrastru uktur, men kkommunen må m regne dene for tilta ak til utbedriing av hoved dvanntilførse elen til områddet. med å deekke kostnad Statens vegvesen skkissert avkjørrsel til boligoområdet via en rundkjørring på RV800. Samtidig fforeligger det planer om byggin ng av bru over jernbanel injen med tilknytning til Mørkvedveiien. Det må vurderes om m eksisterend de vannforsyyning og tilkknytning via VL 200 SJG ttil hovedvan nnledning langs Mørkvedveien n skal fornye es. Kostnade r må da avkklares i sama arbeid med Statens vegvesen og eventuelt fremtidig u utbygger av boligområdeet. Side643 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 43 Figur 8 Skiisseforslag SVV V, planløsning a ankomstvei til bboligfelt og til M Mørkved. Konklusjjon: På sikt m må dagens fo orsyningssituasjon til Mørrkved Sør ogg Mørkvedbu ukta styrkes. Det må vurd deres økning aav dimensjon n på samtlige e tilførselsleddninger inn til området. 13.3 U UtbyggingvannforssyningBu røya/Vale en–Nyho olmen. Side644 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 44 I 2005 blle det utarbeeidet et forprosjekt for frremtidig VA‐‐utbygging til blant annett Lille Hjartøyya og på Burøya ffrem til Nyho olmen. Henssikten med pprosjektet var å legge forholdene til rrette for frem mtidig næringsu utvikling og utbygging avv området. Det ble b blant annet fforslått å skiffte ut eksisteerende VL 20 00 SJG med e en VL 300 PEEH. Forhold liigger til rette ved d påkobling ii kum ved Bu urøyvalen deer det i dag ligger anlagt V VL 500 PE fraa tidligere. Konklusjjon: Prosjektet er tatt meed i økonomiiplanen og viidereføres i ttiltaksplan i H Hovedplan V Vann. 13.4 U UtbyggingHunstadllia‐Junkeerveien– VLitunn nel. Statens vvegvesen skaal legge nye RV 80 i tunnnel mellom Hunstad og Rønviksjordenne. Det skal legges vannledn ning gjennom m tunnelen ttil dekning avv brannvann i tunnelen. Prosjektert dimensjo on på vannledningen er m mindre enn d det Byteknikk så for seg, men vannledningen vil bidra til å forbedrre kapasitete en mot Hunsttad. Prosjektet er et samaarbeidsprosjjekt mellom Bodø kommune og State ens Vegvesenn. I økonom miplanen et. er det saatt av midler til prosjekte Premisseene for prosjjektet har en ndret seg noee da Bodø ko ommune påttar seg å dekkke kostnade ene for bygging av overvann nstunnel gjen nnom Alberthhaugen og R Rishaugen og overløpskonnstruksjon m mot Bodøelva og SVV dekkker kostnad der for legginng av vannled dning gjenno om tunnelenn samt omleggging av VA‐infrastruktur langgs ny veg. Ko onsekvenserr mht. økono omi i utbyggingsavtalen eer ennå uavkklart. Konklusjjon: Prosjektet videreførees i Hovedpla an Vann. Side645 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 45 13.5 G Giværvan nnverk–o oppgraderring. Membraanene ved an nlegget er ga amle og har bbehov for utsskifting. Anle egget er ellerrs preget av opphold i til dels sterkt korrossive forhold og har betyddelig behov ffor oppgrade eringer og veedlikehold. Konklusjjon: I økonom miplanen er d det avsatt m midler for utbbedringer av anlegget i 20 016. Prosjekttet tas med o og viderefø øres i tiltaksp planen til Hovvedplan Van n. 13.6 B Breivikava annverk– –oppgrad deringer Det ble aavdekket forrhøyede verd dier av kloridder i grunnvaannsbrønnen vinteren 20012/13. Forh holdene skyldes ssannsynlig att Salten Smo olt har tillatellse til utslipp p av sjøvann oppstrøms i elv og en ka ald og snøfri vin nter. Forhold dene førte til at tilsiget i elva ble sterrkt redusert. Det jobbes med å få til ordningeer som bedreer situasjon ffor vannverkket på sikt. V Vannkvalitete en ved anleggget er ellerss god og høyt klorid innhold i grunnvanne et er ikke et pproblem ved d normale vin ntre og vinteerforhold. De et kan nger ved anle egget. ikke utellukkes at dett vil bli behovv for fremtiddige utbedrin Konklusjjon: Situasjon nen er ennå uavklart. Pro osjektet tas fforeløpig ikkke med i tiltaksplanen. 13.7 Sa ammenko oblingHe eggmoeno ogSaltstraumenva annverk. I desember 2013 uttarbeidet Inggeniør Øysteein Sjøholt en e foranalyse e/rapport foor mulighetssstudie av nkobling av forsyningsom mrådene ved utbygging aav vannledning over Skål bunes på op ppdrag av sammen Bodø K Kommune. Bakgrunnen n for utreddningen err blant annet at enn sammenslåing av Side646 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 46 område. Menn det er oggså andre forsyninggsområdenee kan bedre sikkerhetenn til dagens forsyningso forhold ssom utpekerr seg: 1. SSaltstraumen vannverk mangler i ddag nødvann nforsyning. Ved V sammennslåing kan Åselivatn ggjøres om till reserve/nød dvannkilde. 2. V Vannkilden, Nedre Åselivvatnet, ligge r utsatt til fo or ytre påvirkkninger, blannt annet måkker. 3. Beboere på Ø Øyjord manggler kommunnal vannforsyning. Ved sammeenslåing kan n vannbehaandlingsanleggget på Ma arvoll delviss legges ne ed og gi 4. V d driftsøkonom miske fordele er. Den tekn niske løsninggen omfatte er bygging avv to nye trykkkøkningssta asjoner,‐ én ved Godøyn nes og én ved Tuv og ombyggiing av vannb behandlingsaanlegget på M Marvoll for re eversert vannnforsyning. e anslått till ca. 20 milll. kroner. Kostnadene for ny vannledningg mellom Goodøynes og Skålbunes er r antatt at traaseen hovedsakelig går i fjell. Strekningen er ca. 3 kilometer lang og det er V17 mot Fra behandlingsanleegget på Marvoll pumppes vannet i dag over Marvollhøggda langs RV Saltstrau umen. Vannet går med sselvfall viderre til Nordgårdåsen høyd debasseng påå Knaplundsø øya, kote 63 moh. Fra høydeb bassenget går vannet viddere med selvfall østoverr mot Godøyystraumen o og krysser fjorden vvia sjølednin ng til kum ve ed gamle RV117 på Skålbo ones. Vannfo orsyning videere nordover stopper der. (Hyyttefeltet ved v Steinvollen og be byggelsen lenger øst er tilknytteet den kom mmunale vannforssyningen). På den aandre siden aav Skålbunessåsen ligger Godøynes. G Godøynes ha ar forbindelsee til Tverland det som i dag er tilknyttet forsyningsom mrådet til Heggmoen vannverk. For å få forbindelse mellom forsyninggsområdenee må det eta ableres en vvannledning som går over Skålboneesåsen og va annet må pumpes over høydeedraget ved Skålbunesååsen, enten vannet kom mmer fra Saaltstraumen eller fra Heggmo oen. Side647 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 47 Figur 9 Vannledning leggges langs eksistterende vei oveer Skålbuneåsen. Ved etab blering av vaannledningen n sikres bebyyggelsen på Ø Øyjord komm munal vannfoorsyning. Be eboere på Øyjord h har i lengre tiid etterlyst kkommunal vaannforsyningg. I økonom miplanen er d det avsatt m midler til prossjektet. Dette e videreføress i den nye tiiltaksplanen. Prosjektet er foreløp pig bare på planleggingssstadiet og det d totale ko ostnadsbildeet er foreløpig uklart. digere undersøkelser vedd detaljprosje ektering. Dett anbefales aat detaljprossjektering Det må ggjøres grund igangsetttes i løpet avv 2015. Konklusjjon: Vurdert i forhold til kkost/nytte anbefales dett å gjennomfføre prosjektet. Det bor rrundt 800 mennesker i området som er tilknyttet t da agens komm munale vann nforsyning. Tiltaket vil styrke sikke erhet for vannelevveranse til området. Prossjektet bør pprioriteres. Side648 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 48 Figur 10 G Gjennomføring av prosjektet vvil gi kommunaal vannforsyning til beboere på Øyjord. 13.8 U UtbyggingvannforssyningSeiines Figur 11 H Hovedledning vannforsyning SSeines. Det har kommet inn n forslag om m å tilknytte Seines til fo orsyningsområdet til Salttstraumen vannverk. v Vannforssyning på Seines består i dag av hhovedsakeligg private brrønner. Dett rapportere es om at vannkvaliteten er varierende v og at kapaasiteten til tider ikke er e tilfredssttillende for flere av dene. Tidligeere militære boliger er o pplyst å ha vvannforsynin ng fra Seinesvvatnet. husstand Langs leedningstrase,, med nærområdet runddt Seines, er det registrrert ca. 50 ffastboende og o ca. 45 boliger, 5 hytter og cca 10 landbru ukseiendom mer og/ellerr næringsbyg gg og ett sam mfunnshus. Side649 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 49 m. Vannforsyyning på Stra aumøya går ii dag frem tiil Seivåg i Avstandeen mellom SSeines‐Seivågg er ca. 6 km en 180 m mm vannledn ning. Vannle edningen er ttilknyttet Salltstraumen vvannverk. Deet er neppe b behov for trykkøkn ning på strekkningen. I kommu uneplanens arealdel er det d avsatt eett område for f etablering av et minddre boligområde ved Seines. D Det er reguleert inn 5‐6 to omter som fooreløpig er ubebygd. Figur 12 R Regulert boligfe elt på Seines. På Seinees finnes ogsså gårdsdrift med en minndre besetning av husdyyr. Det er reggistrert en b besetning på ca. 200 dyr – kyr o og storfe. Len nger sør, vedd Mølnvolen, er det registrert en lanndbrukseiend dom med ca. 35 dyyr, hovedsakkelig det også å kyr og storffe. Avstand fra Seines till Mølnvollenn er ca. 1,5 km m. Det eksisterer ikke ledningsnett l t på Seines ffra før. Ved en fremføring av hoveddvannledningg må det e behov fo or etableringg av ytterliggere fordelin ngsnett i om mrådet. Kosstnad og vurderess om det er nødvend dig tiltak for dette er ikke e tatt med i kkostnadsoverslag eller vu urdert. Det er heller ikke tattt stilling til hvor langt søør en hovedvannledning g eventuelt sskal fremføre es. Det er f Seines. En E forlengellse, som antydet på foreløpigg ikke aktueelt å videreføre vannleedning sør for kartskisssen under, err antatt å forrdyre prosjekktet med run ndt 5 millioner kroner. Side650 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 50 Figur 13 Eksempel forlen ngelse vannforssyning sør for SSeines. Det er kknyttet stor usikkerhet til t prosjekteet. Det må antas a at ledn ningstraseenn i stor grad d må gå i fjellgrøftt. Avhengig av antall løp pemeter fjelllgrøft vil dettte ha stor betydning forr kostnadene e. Det er ikke gjo ort undersøkelser for å avdekke omfang avv fjellgrøfter nærmere . I tillegg vurderes transporrtkostnader åå bli vesentlig høy, da om mrådet ligge er i forholdsvvis avsides till og i stor avvstand fra nærmeste pukkverk og deponi for overskudddsmasser ossv. Avstand til avfallsanleegg på Vikan er 18‐20 malt pga kilometeer. Man må da også anta at riggkkostnadene for prosjekttet blir størrre enn norm forholdssvis store avsstander. Det må derfor ppåregnes at p prosjektet blir betydelig ddyrere samm menlignet med andre prosjektter. Prosjektet er anslåått å koste rundt 35‐40 0 millioner kroner. Kosstnad pr. nde blir med dette rundt 6‐700 000 kkr. pr. innbyggger. fastboen Konklusjjon: Ut fra een kost/nytteevurdering anbefales a deet ikke å gå videre med d prosjektet.. Det må alternativt mføres forpro osjekter for å å avdekke koostnadsbildett bedre før e en eventuell utbygging vu urderes. gjennom Side651 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 51 13.9 U UtbyggingvannforssyningGil lesvåg. I henvendelse til kommunen fra f interesseegruppe forr kommunal vannutbyggging til Gille esvåg og mer det at bygdene haar ønske om m tilknytnin ng til komm munal vannforsyning. Koddvågg fremkomm Primæree vannkilder i området er e private brrønner. Pr. 01.01.2015 0 er e det registtrert 39 fastboende i Gillesvågg og 9 stk. fastboende i K Koddvåg. Dersom vann skal tilknyttes området o måå vann anskkaffes fra tilknytningsppunkt for ko ommunal nnbehandlingsanlegg viaa en sjøledning. Langs ledningssnett enten ffra RV17/FV‐‐812 eller fraa Marvoll van Fv‐812 ttil Gildeskål eer det registtrert ca. 90‐995 fastboend de. Avstand mellom tilknnytningspunkt i RV17 til Gillesvvåg ca. 4,5‐5 5 km. Dagen ns vannforsyyning stopper ca. 700 me eter øst for RV 17 (ca 50 00 meter vest forr Buberget). Eksisterend de vannlednning er en PE P 50 mm. Det vil væ re nødvendig å øke dimensjo onen på vannledningen ffor eventueltt videre utbyygging og tilkknytning til G Gillesvåg og K Koddvåg. Ved utb bygging av kommunal k vannforsynin v ng til Gillesvvåg må det vurderes om m det er behov for høydebaasseng til dekkning av rese ervevann og brannvann. Det bør uansett legges ttil rette for e etablering av et fremtidig høydebasseng ved prosjekterring. ning på Gillessvåg (2012).. På eiendommen er Det er reegistrert èn landbrukseiendom medd dyrebesetn registrerrt ca. 60 dyr, hoved dsakelig kyyr og storffe. I Koddvågen er det ikke registrert r landbrukkseiendomm mer med dyre ehold. I sjøkan nten sør‐østt av Likollen ved Gilleesvåg er de et avsatt et område ti l fritidsbebyyggelse i kommun nens arealplaan. Lengre inn i fjorden mot Børelvaa ligger Elveffjorden hytteefelt. Ved Åselibruen er det oggså regulert inn et hytteffelt. Nærliggeende hyttefe elt i områdett er vist på kaartskissen un nder. Det er ikkke en komm munal oppgave å forsørgge vannforsyning til hytte efelt. En eveentuell tilknyytning må dekkes aav interesseh havere. Side652 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 52 Figur 14 H Hyttefelt i områådet rundt Gille esvåg. I dag forsynes Saltstraumen og nærliggendde området med vann fra vannbehaandlingsanle egget ved Marvoll. Vannet pumpes fra Marvollen M og går videre med selvfall mot Tuv oog høydebasseng på Nordgårdåsen. Ved eventuell tilkobling av H Heggmoen vaannverk overr Skålbunes, vil retning p på vannet gå motsatt vei av deet den gjør i dag. Dette vil ha betydning for vannforsyning ttil Gillesvåg. For å få tilstrekkeelig trykk ogg til et eventtuelt et høyddebasseng på Gillesvåg, kan det bli nnødvendig å etablere trykkøkn ningsstasjoneer ved Tuv og/eller KKoddvåg. De ette må utrredes nærm mere i et eventuelt e forprosjeekt. Det natu urlige tilknytningspunktet til kommunnalt nett til G Gillesvåg er vved veikryss// avkjørsel til Misvær FV 8122/FV17 ved d Tuv. Men M et allternativt tilkoblingspu t unkt kan være dire ekte fra vannbeh handlingsanleegget på Marvoll, ‐ derrsom det visser seg tekn nisk mulig å legge sjøled dning fra Marvoll via Åselistraumen til Gillesvåg. e for om prossjektet er gjeennomførbart. Det er Strømforhold, sjøbunn, dybdeforhold mv. err avgjørende øm i Åselistraumen. Deet er mulig vannledninge v en må gå ett stykke på land. En kraftig ttidevannsstrø nærmeree undersøkeelse av strøm m‐ og bunnforrhold må eve entuelt avkla are dette næ ærmere. Flere tillkoblingsmulligheter til kommunalt ledningsne ett gir flere alternativeer for etabllering av vannforssyning til Gilllesvåg. Det e er antatt at åå legge vannledning fra kommunalt nnett ved Tuv//RV 17 og videre laangs eksisterrende fylkesvvei 812 er deet dyreste altternativet. I det und derliggende vvil flere av disse alternattivene belyse es. Side653 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 53 Alternativ1: 13.9.1 A Vannledning langs FV V 812 med tiilknytning koommunalt ledningsnett vved Tuv/RV 117. å anlegge va nnledning i grøft langs F FV 812. Det er flere forh hold som Det antaas å bli sværrt kostbart å taler forr dette: Storee deler av trraseen må aantas å være e i fjellgrøft. Det er svinggete vei og krevende topograffi. Avstand fra FV 17 til Gillesvåg er ca. 5 km. M Med en antaatt gjennomssnittlig kostnnad på 6‐7 00 00 kr. pr. lm grøftt blir kostnadene for led dningen 30‐‐35 millionerr kroner. I tillegg må pååregnes et eventuelt e høydebaasseng. Totallt sett vurderes prosjekteet å koste næ ærmere 40 m millioner kronner. Fordelt p pr. fastboend de blir dette ca. kr. 800 0000 pr innbyggger. Det er også mangee grunneierforhold som m må avklares. Området mellom Koddvåg ogg dagens or Buberget eer dessuten lite befolket. tilknytning til ledninggsnett øst fo Konklusjjon: Side654 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 54 n kost/nyttevvurdering an nbefales det iikke å gå videre med dettte prosjekteet. Ut fra en Alternativn nr.2: 13.9.2 A Sjølednin ng fra Marvo oll. elser av sjøbbunn og strø ømforholdene for å vurd ere om prossjektet er Det må ggjøres nøyerre undersøke gjennom mførbart. Kostnadsoverslag viser v at dett kan væree betydelig rimeligere å legge sjjøledning isstedenfor vannledn ning langs FV V ‐812 som sskissert i alteernativ nr. 1.. Det anbefales derfor å utrede kostn nadsbilde nærmeree i nye undersøkelser. Konklusjjon: Det bør avklares i ett forprosjektt om prosjekktet er gjennomførbart. D Det knytter sseg særlig usikkerhet til om bu unn og strøm mforholdene er egnet til llegging av sjøledning. Side655 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 55 Alternativ3: 13.9.3 A Sjølednin ng fra Buberrget til Koddvvåg: Sjølednin ngen er ca. 2 2,3 km, slik d den er innteegnet på karttet. Området ligger utsattt til for værr og vind. Bølge‐ o og strømforh hold ansees som røffe oog området er derfor uegnet u for leegging av sjø øledning. Dybdefo orhold i fjord den antas også o å være ugunstig fo or et slikt prosjekt. Det er derfor ikke gjort nærmeree vurdering aav prosjektet. Konklusjjon: Prosjektet utgår. Side656 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 56 Alternativ4 4: 13.9.4 A Tunnel o og sjøledningg Marvoll‐ Gillesvåg. nativ er å legge vannle edningen i eet eventueltt fremtidig tunnelprosje t ekt i regi avv Statens Et altern n gjennom Likollen. På vegvesen å kartskissenn er det skisssert en tilkn nytning videere til Marvo oll via en sjølednin ng. Kostnadeer for prosjekktet er ikke vvurdert. Etter forrespørsel om m prosjektet ttil Statens veegvesen vise er det seg at Statens vegvvesen ikke har planer om å b bygge tunneel gjennom Likollen/Tuvvfjellet de nærmeste n 10‐20 1 årenee. Gjennomfføring av prosjektet er derfor svært urealisstisk. Konklusjjon: Prosjektet utgår. Side657 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 57 13.10 U Utbygging gvannforrsyningVå ågan‐Mjø ønes Eksistereende vannfo orsyning end der ved Vågaan i en VL 110 1 vannledning. Områddene videre øst mot kommun negrensen til Fauske er i dag uten kkommunal vaannforsyning g. Befolkninngsstatistikk for Bodø kommun ne viser at det er registre ert 27 fastbooende på strrekningen øsst for Vågan til kommunegrensen mot Fauske. På Mjønes/Lilleøya er det registtrert 13 fastb boende. nlegges å utvvide forsyninngsområdet helt ut til Mjønes har i dag privvat vannforssyningsanleg g og det plan Lilleøya. Området har h en del frritidsbebygggelse, men det er usikke ert hvor mannge som er tilknyttet anleggett. Det er kjent k for kommunen at vannverkett skal oppgrraderes for å få tilfredssstillende vannforssyning. Omrrådet vil bli selvforsynt og det er dermed ikke behov forr å legge ko ommunal vannledn ning frem til Mjønes. På strekket mellom Vågan og M Mjønes er dett anslagsvis 50‐60 hytterr og ca. 10 bbolighus. Dett har ikke om kommuna al tilknytningg i området. kommett inn ønske o Avstandeen mellom Vågan og Mjønes er ca. 5,5 km m. Kostnad for forlenggelse av ko ommunal vannforssyning videree til Mjønes e er svært grovvt anslått til minst 40‐50 0 mill. kronerr. Konklusjjon: Ut fra en n kost/nyttevvurdering an nbefales det iikke å gå videre med pro osjektet. Side658 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 58 13.11 U Utbygging gvannforrsyningSk kardalen Høydebaassenget på Bestemoren nga ligger på kote 150. Ø Øvre del av Skardalen liggger på kote 100. Det skal kunne gi et teoretisk trykk på rundt 4‐5 bbar i Skardalslia. er det ca. Befolkningsstatistikkk viser at dett er 23 fastbooende i omrrådet fordelt på 5 boligh us. I tillegg e 25 hytteer og 6 land dbruksbygnin nger i områddet. Streknin ngen som viist på kartskkissen er ca.. 2,2 km. Prosjektet er anslåttt til å koste rundt 13‐14 m millioner kro oner. Fordelt pr fastboennde blir kostn naden ca. 600 000 kr. pr. innbyygger. Konklusjjon: Ut fra en n kost/nyttevvurdering an nbefales det iikke å gå videre med pro osjektet. Side659 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 59 13.12 U Utbygging gvannforrsyningin ndredela avVatnvattnetogVaatnlia Det er utarbeidet et skissepro osjekt for f remføring av a vann til Vatnet leirsskole fra ko ommunal vannledn ning med tiilkobling i Belsvika. B Tilkknyttede abonnenter err Vatnet gåård, Vatnet leirskole, fritidsbeebyggelse i området og Je entofts Mindde. Prosjekte et ble kostna adsberegnet til ca. 3 mill. kroner i nikk antar koostnadene er minst 3 2009. Deet knytter seeg stor usikkkerhet til kosstnadsoverslaget. Bytekn ganger h høyere. Det er registrertt ca. 10 fasttboende i om mrådet. Til gjengjeld g er det registrert en del hytter laangs den aktuelle strekniingen. Bytekknikk mener nytten veid opp mot kosstnadene i p prosjektet er for liteen til Bytekn nikk vil anbeffale prosjekteet. Konklusjjon: Ut fra en n kost/nyttevvurdering an nbefales det iikke å videre eføre prosjekktet. Side660 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 60 13.13 U Utbygging gSkaug–Mulstran nd Som del av utbygging av kommu unal vannforssyning på no ordsiden, gjenstår utbyggging av vannfforsyning 4, til Skaug, eer under utb bygging og avvsluttes i løp et av 2015. til Mulstrand og Mjeelle. Etappe 4 I første omgang plaanlegges utvidelse av koommunal vannforsyning til Mulstrannd. Ledninggstraseen som skiissert i karrtutsnitt ove er med blåå stiplet lin nje er ca. 3 500 meteer lang (etappe 5). Ledningsstraseen er ikke detaljprosjektert. Trrasèvalg må vurderes næ ærmere i et sskisseprosjekkt. Arbeid er igangsatt for å uttrede kostna adsbilde og ttrasevalg forr etappe 5 og o 6 gjennom m utarbeidelse av en hovedop ppgave på prosjektet, p utført u av inggeniørstudenter fra Høgskolen i N Narvik. Utlyysning av detaljpro osjektering kkan skje siste e halvdel av 22015. Trasèvalg for etappe 5 som skiissert ovenfoor er foreslåått lagt lang gs FV834. Trraseen går fra f Skaug m til Mulstran nda ved foten av Futskarret. Det tas sikte på å leg gge en PE‐leddning med dimensjon sentrum 160 mm. Et grovt kostnadsanslagg indikerer een kostnad påå rundt 25 m mill. kr. Utbyygging vil tidligst skje i 6. begynneelsen av 2016 Det bor ca. 130 fastb boende i Mulstrand. Kosttnad pr innbyygger for eta appe 5 blir caa. 200 000 krr. aret. Lengdeen på en eventuell e Etappe 6 til Mjellee krever sttyrt boring i fjell gjennom Futska gjennom mboring er rundt 500 meter. Kostnaadene for fremføring avv vannledninng til Mjelle blir med Side661 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 61 millioner krroner. Det er registrerrt ca. 22 personer dette antakelig i størrelsesorden 15,0 m hjemmehørende på Mjelle. Kosttnadene blirr ca. 8‐900 0 000 kr pr. innbygger. Meed slike kosttnader er det ikke anbefalt å b bygge ut vann nforsyning viidere til Mjelle. Konklusjjon: Utbyggin ng av vannfo orsyning på n nordsiden haar vært plan nlagt over lengre tid og eer allerede igangsatt. Ut fra en n kost/nyttevvurdering an nbefales det åå gå videre m med dette prrosjektet. En eventtuell videre ttilknytning til Mjelle må vvurderes sen nere når kosttnadsbildet eer nærmere avklart. 14 Ko ommunallklima‐o ogenergiiplan Det skall utarbeidess en overord dnet klima‐ og energipllan for kommunen som m helhet. Pla anen har nasjonale føringer o og omfatter i hovedsak ttemaer av saamfunnssikkerhetsmessi g karakter som følge av endringer i klima og tiltak for å reduseree klimagassutslipp. Av de ette også tilttak som bidrrar til økt produksjjon av fornyb bar energi i kkommunen. I vannfo orsyningssekktoren kan endring av klima betyydning for sikkerhet s ogg produksjo onen ved anleggen ne. Anlegg eller e nedbørrsfelt som bblir mer utsaatt for skred eller flom mutsatt som følge av klimaend dringer, kan ha betydnin ng for samfuunnet ved att forsyning‐ og leveringsssikkerheten for vann trues, svvekkes eller rreduseres. N Nye renseme tode for drikkkevannet m må kanskje reevurderes ogg endres i fremtideen. 14.1 K Klimaendrringerogkonsekveenserforvannforsy yningeniiNorge Norsk Vaann har utgittt en veileder, B14/2010 «Klimatilpassningstiltak i VA‐sektorenn – forprosje ekt», som bl.a. besskriver mulige effekter avv klimaendrinnger på råvannskildene: dringene syn nes å gi økt nedbørsaktiivitet og inte ensitet og hyyppigere tilffeller av eksttremvær. Klimaend Antall fryse‐ og tinesykluser forvventes også å øke, likeså skred‐ og flomfaren. EEkstremvær kan også føre til h hyppigere tilffeller av strømbrudd og ddet er forven ntet at lengden på strøm bruddet kan n øke. Klimaend dringene kaan svekke råvannskilde r nes naturligge hygieniskke barriere som følge av flere patogene mikroorgganismer ogg oppblomsstring av alger a i van nnet. Nye, eller hittill kjente, n dukke opp og bli resist ente mot daagens rensem metoder. mikroorgganismer kan Økt vann ntemperaturr kan endre ssammensetnningen av orgganisk stoff i vannet og bbidra til økt oppvekst av mikro oorganismer på ledningsn nettet. Humuusinnhold ogg fargetall forventes ogsåå å øke. Tørke kaan også bli eet problem b blant annet ffor brønner o.l.‐ like myye som flom og oversvøm mmelser. Behovett for reservevvannforsynin ng og kriseplaaner synes åå øke. Klimaend dringene kan føre til at vannbehanddlingsanleggg må ha flere e innebygde hygieniske barrierer enn de h har i dag eller at renseanlegg og rens eprosesser kkanskje må e endres eller m modifiseres. Hyppigheten av eksstremvær err forventet å øke i fre emtiden. Dett er også a ntatt at len ngden på uværspeeriodene vil vvare lengre e enn i dag. Side662 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 62 14.2 K KlimaendrringerogkonsekveenserBod dø. Ekstreme værforhold d kan forhind dre driftsperrsonell i å komme frem til skadestedeet pga. ras, n nedblåste trær, oveersvømmelser, dårlig sikt, kraftig vindd, nedbør, ø ødelagte veie er, osv. 14.2.1 S Sjøledninge er Sjølednin nger kan bli mer utsattt for skadeer fra bølge er, mer vrakgods, veksslende strøm mforhold, utvasking, mv. Kraftiig vind, vær o og bølgeforhhold kan kom mplisere ellerr forlenge repparasjonsarb beidet. Strømbrud dd 14.2.2 S Ved eksttremvær økeer faren for sstrømbrudd. Lynnedslag kan settte strømforb bindelsen utt av drift elller vind og oversvømm melser kan kortslutte k anlegg eeller blåse træ ær over ende e og rive nedd strømledningene. Nødstrømanlegg børr derfor ha kkapasitet til åå kunne pro odusere strøm m i minst 1‐22 døgn uten ettersyn og påfyylling av drivstoff. Alle A vannb ehandlingsanlegg i kommunen skal ha forsvarlig f nødstrøm msforsyning. 14.2.3 Ø Øktfargeta all Svartvan nn som er rååvannskilde for Festvåg vannverk haar de senere e år fått påvvist økende fargetall. Man anttar økt utvassking av hum musholdige ppartikler er åårsaken som m følge av økkte nedbørsm mengder. Det er liite trolig at tendensen avtar. Vannnbehandlingsanlegg må kanskje opppgraderes fo or å takle høyere ffargetall i freemtiden. 14.3 H Havnivåstiigningogstormflo I Bodø kkommune er vannbehand dlingsanleggg på øyene H Helligvær, Givvær kanskje de mest sårrbare ved ekstremvvær, siden anleggene liggger nært tilkknyttet sjøen n på kote 1‐3 3 moh. Givæ r vannverk b ble påført store skader etter stormen s «Be erit» og meddfølgende sttormflo i 20 011. Det var r rekordstor stormflo under heendelsen. Breivika vannverk som også liggger i nærheeten av sjøe en er også utsatt, men det er lite trolig at havnivåsstigning vil p påvirke drifte en av vannveerket i fremtiiden. Høy vannstand kann gi saltinntrengning i brønnen ne, men flyttting av brøn nnene er alleerede underr planlegging g. Driftsbygnningen liggerr mellom kote 5‐10. evning og Det er antatt at effekten av stormflo blir minndre i Skjersttadfjorden enn i Bodø haavn pga. utje dempnin ngseffekt avv vannmasse ene gjennom m Saltstraum men. Bygg og o infrastrukktur er altså å mindre utsatt fo or havsting in nnenfor Saltsstraumen en n lokaliteten ne utenfor. Vannbeh handlingsanlegg på Marrvoll ligger ppå kote 10‐1 12 moh. cirkka 100 meteer fra sjøkan nten. Ved inntrengging av sjøvann kan tekniske installassjoner i anle egget bli ødelagt. Det er lite trolig at stormflo kan skad de anlegget. 14.3.1 F Fremtidige eestimaterforhavnivååstigningiBodø I rapporrt utarbeidet ved UiB/B Bjerknessent erer for Klim maforskning i år 2000, ble det esttimert at fremtidigg havnivå veed en 100‐årrs stormflo i Bodø komm mune kunne nå 257 cm (relativt til N NN1954). Usikkerh heten i berregningene er mellom – 8 cm til t + 14 cm m. (Kilde: Revidert uttgave av Side663 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 63 – Estimate er av fraamtidig haavnivåstigning i norsske kystkommuner, «Havnivååstigning – UiB/Bjerrknessentereet for Klimafo orskning, 20009). En rappo ort utarbeidet av Kartve erket i Mars 2012, ( Simp pson, M., Breili, K., Kieruulf, H. P., Lyssaker, D., Ouassou u, M. and Haug, H E. (201 12). Estimattes of Future Sea‐Level Changes foor Norway. Technical T Report o of the Norw wegian Mapp ping Authoriity), estimerrt ut fra nye e metoder dder også hen nsynet til landstign ning er med I beregninge ene, at havniivå ved en 10 00‐års stormflo I Bodø vi l nå 241cm. Estimateer for gjenno omsnittlig ha avnivåstigninng frem mot 2090 med K Kartverkets m metoder, ind dikerer at landhevn ning kommeer til å få storr betydning i Bodø‐ og No ordlandsregiionen og at rrelativ havnivå derfor ikke vil sstige like myye som fryktet. Det er llikevel fremhevet i rapp porten stor uusikkerhet knyttet k til metoden ne og beregn ningsgrunnla aget. I Bodø fo orventes havvnivået å syn nke som følgge av landhe evning med ‐ 43 cm og endring i ge eoiden vil heve havvnivået med 4 cm. Samtidig er det esstimert at haavnivået tota alt vil heves med 40 cm i snitt for Nordland d fylke (som følge av øktt tetthet i vannnmassene ii havet og isssmelting/glo bal oppvarm ming). Totalt gir dette en havnivåstign ning på 1 c m +/‐ 13 cm m for Bodø‐‐regionen (sse tabell 8.1 1‐3, s 80, Changes for N Norway») «Estimattes of Futuree Sea‐Level C Det er liite trolig at havnivåstign ning vil ha beetydning forr vannforsyn ningssystemeet i Bodø kommune i nærmeste fremtid. Side664 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 64 Høyesteob bservertesttormfloiBo odøhavn 14.3.2 H NN1954 = 1,80 cm m i sjøkart Høyeste observerte tidevann so om er målt ii Bodø kommune, ble målt m i Bodø havn under stormen «Berit» vvinteren 201 11 og ble må ålt til 232 cm m relativt til NN1954. Den tidligere reekorden fra 1979 var på 224 ccm. Side665 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 65 15 En nergiøkon nomiseriingogdr iftavvan nnbehandlingsan nlegg. Vannforssyningssysteemet i Bodø kommunee har ikke tidligere vært v gjenstaand for sysstematisk energikaartlegging. 15.1 EnergiOpp pfølgingsSystem(E EOS) Energiop ppfølgingssysstem (EOS) er et systeem som ivarretar system matisk og peeriodevis ko ontroll av energifo orbruket i en e virksomh het. System met viser hvordan energien blir brukt og indikerer sparepottensiale og o dokume enterer beesparelser. Dokumenttasjonen kkan bruke es som beslutnin ngsgrunnlag for å igangsette enøktilttak. Norsk Vaann har utgitt en veiledn ning for karleegging av en nergibruk i V VA‐sektoren ((Norsk Vann n Rapport B16/20111). Veilederen beskrive er hvordan man etabllerer EOS (Energi Oppffølgings Sysstem) og implemeenterer energiledelse. I veiledeeren er det laget en ma al for innhennting av energistatestikkk og som kann brukes på de ulike anleggen ne. Malen omfatter anle egg som van nbehandlinggsanlegg, pumpestasjoneer, høydebassseng, og avløpsreenseanlegg. Arbeidet bø ør koordinerres og gjenn nomføres som m helhet forr hele VA‐se ektoren. I vannbeh handlingsanleegg kan dett være henssiktsmessig å måle energiforbruket opp mot produsert p Målsettinger for eneergiforbruk bruket med 10 % etter at enøkana alyser og Det bør være et reealistisk mål å reduseree energiforb ng, ettersyn og vedlikehold er en systematisk energikaartlegging err gjennomfø rt. Systemattisk oppfølgin forutsetn ning for arbeeidet. 15.2 Produksjonavforny ybarenerrgi Mestepaarten av energiforbruk til vannprodu ksjon og disttribusjon harr elektrisk kraaft som enerrgibærer. Behovett for elektrissitet til er till stede året rundt uavhengig av årsstid. Alternattive energikkilder kan utnyttess så lenge den er tilgjenge elig. Energiprroduksjon kaan komme fra a: ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ V Vindmøller V Varmepump per, vann/van nn, luft/luft, luft/vann. Minikraftanlegg SSolkraft SSolfanger Det børr eventuelt gjøres nærmere undeersøkelser for f å avdekkke potensiialet for alternative energikillder. Underssøkelsene bø ør presenterees nærmere i egne prosjekter. 15.2.1 V Varmepum mpeHeggmo oenvannveerk På Heggmoen van nnverk er det d installe rt vann‐til‐vvann varme epumpe på inntaksled dning fra Heggmo ovatnet. Varmen var tiltenkt oppvaarming av bygningsmas b ssen og teknniske rom. Anlegget fungererr ikke etter forutsetninggene på gru nn av is‐pro oblemer i risslingsanlegg vinterstid. Årsak til driftspro oblemene skyylles lavere ttemperatur ppå inntaksvaannet enn forrutsatt. Det bør ggjøres underrsøkelser forr å se om dett er mulig å ffå i gang anle egget igjen. Side666 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 66 16 Må ålbeskriv velseHov vedplanV Vann201 16‐2019 Tilstandeen på det kommunale k vannforsynin v ngssystemet i Bodø kom mmune er foorbedret de siste 10 årene. H Hovedmålenee i forrige hovedplan foor vann var svært omfatttende og innnebar en fu ullstendig omleggin ng av eksiterende vannfforsyningssy stem. Det ble blant ann net vedtatt fflytting og va alg av ny hovedvaannkilde og tilhørende omlegging av forsynin ngsnettet. Det D ble ogsså vedtatt tiltak t for forbedring av sikkerh het i vannforrsyningssysteemet genere elt. d genereelle sikkerheten i Dagens situasjon er annerrledes. Levveringssikkerrhet og den vannbeh handlingsanleeggene er stort s sett tillfredsstillend de, med enkkelte unntakk som vil bli påpekt senere i kapitelet. Hovedfokus i hovedplanenn er ikke på produksjonsssiden, men på distribusjjonssiden og på driften av anleeggene. Som inn nledende kapitler viser, er tilstandeen på eksistterende ledn ningsnett i ssentrumsom mrådene i Bodø, m mindre tilfred dsstillende. B Bruddstatestiikken er sam mmenfallende med antal l vannlednin nger laget av grått støpejern ogg høy alder p på ledningen e. ærlig i områd der med høyy befolkninggstetthet. Lekkasjeer på ledninggsnettet er hygienisk beetenkelig, sæ Brudd p på vannledningene medffører hyppigge stans i vaannforsyning gen og repa rasjonskostn nader for kommun nen. Lekkasjer i ledningsnettet øøker driftsko ostnader for produksjonn og distribusjon av drikkevaannet. San nering av vannledninge v ene vil væ ære beste tiltak for å øke sikkerheten i vannforssyningssystemet. Målsettting om redduksjon i lekkkasjeraten til under 200 % kan ikke e oppnås uten gjennomføring av saneringsstiltak. 16.1 H Hovedmål 1. Hovedmål er sanering av a vannledni ngsnettet i sentrumsom s mrådet hvor ttilstanden er dårligst o og behovet eer størst. Pro osjektene sam mkjøres med d saneringstiltak på vei oog avløp. ådene liggerr til grunn og er lag ved hovedplaneen. Det er avsatt a 11 Saneringgsplan for seentrumsområ millionerr kroner årligg til saneringgstiltak i økonnomiplanen.. I planforslaget er det fooreslått å øke e dette til 22 millio oner kroner. 16.2 N NOKVANN N Kommun nal vannforssyning skal oppfylle o kravvene i Drikke evannsforskrriften, bl.a ttil leveringsssikkerhet, kvalitet, sikkerhet, b beredskap ogg effektivitett. dekke eksiste erende og frremtidig van nnbehov i Det er tiilstrekkelig kkapasitet i drikkevannskiildene til å d kommun nen. Det er liikevel manglende bassenngkapasitet vved enkelte a anlegg. Ved Festtvåg vannveerk må det bygges b ut baassengkapasiitet for å de ekke behovett for reserve evann og brannvann. Etablerin ng av nytt basseng tas nnår beslutnin ng dersom b beslutning om m oppgraderinger av anlegg/n nybygg finneer sted. Det kan også vurderes om basssengkapasiteet ved Fjell skal s etablere es. Det eksissterer et bassseng fra tidligere anlegg som m muligens kan utnyttees. Tilstand og egnethe et på bassennget må undersøkes e brudd på sjøledning ffra Marvoll. Fjell kan nærmeree. Vannforssyningen til Fjell er sårbbare i tilfelle alternatiivt bli forsynt med vann ffra grunnbrøønnen (eksite erende reserrvevannkildee) på Valnes. Side667 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 67 portert om kkapasitetspro oblemer. Forrundersøkelsser for lokalisering av Breivika vannverk haar tidvis rapp nner er iganggsatt. Kapasitetsproblem mene kan skyyldes for liten n bassengkappasitet i kom mbinasjon nye brøn med lekkkasjer på led dningsnettet.. Det ble rapporttert om kapasitetsprobleemer ved Laandegode va annverk, meen dette er redusert etter at drift av ffiskeforedlingsanlegg er nnedlagt. Anle egget har i dag tilstrekkeelig kapasitett. mål og aktuelle tiltak i pla anperioden: Delm dere utbyggin ng og utvideelse av forsyn ningsområde e for kommuunal vannforssyning og FFortsette vid ttilknytning av nye abonn nenter. SSikre at alle vannverk alltid kan leveere tilfredssttillende vann nkvalitet i tilsstrekkelige m mengder, ttil drikkevann, brannvann, reserveva nn og nødvaann. nale forsynin ngsområdet skal utvidess og det skal tilbys vann til abonnentter som i Det kommun d dag ikke haar kommunal vannforsyyning. Utbyyggingen ska al skje plannmessig og innenfor fforsvarlige ø økonomiske rrammer. Prioriterte områder o er sammenslåin s ng av forsyniingsområden ne for Saltsttraumen van nnverk og Heggmoen vvannverk, Mulstrand og Mjelle. Det e er usikkert o om tilknytninng til Mjelle kkan skje i løpet av plan nperioden. 16.3 G GODTVAN NN Geneerelt er van nnkvaliteten i kommuneen god, men det er be ehov oppgraaderinger avv enkelte anlegg. mål og aktuelle tiltak i pla anperioden: Delm De kommun nale vannverrkene skal leevere vann med m tilstrekkelig trykk oog kapasitet og være D h hygienisk beetryggende for f forbrukeer. Kvaliteten n på vannet skal til en hver tid tilffredsstille kkravene i drikkevannsforrskriften. Festvvåg vannverrk har råvann net har lav ppH og høyt ffargetall. Det kan være aaktuelt å gå inn med tiltakk for å redusere fargeta allet. Eventuuelle tiltak er e ennå uavkklart og situaasjonen ved anlegget følgees opp fortlø øpende gjenn nom et utviddet prøvetakkingsprogram m. På grunn aav usikkerhe et knyttet til beehov og høyee utbyggingsskostnader eer ikke tiltak vvurdert i hovvedplanen. Vann nprøver fra Breivika vannverk har ved et par tilfeller vistt forhøyede verdier av klorider. Pågåående underrsøkelser av å årsakssamm enheng tilsie er at det fore eløpig ikke e r behov for ttiltak. ær vannverk er modent ffor utskiftingg. Anlegget e er gammelt o og er utsatt ffor et svært korrosivt Givæ miljø ø. Økonomisske midler for utbedringeer er tatt med i tiltaksplanen. Ljøseenhammeren vannverk leverer vannn som ikke tilfredsstiller Drikkevannssforskriften. Det bør avklaares om kom mmunen ska al drifte anleegget videre eller ikke. D Det vil i så faall bli nødven ndig med investeringer i reensetiltak for å oppnå tilffredsstillend de vannkvalittet på anleggget. Side668 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 68 16.4 G GODSIKKE ERHET Heggmoen vannvverk forsyne er 90‐95% aav kommunens innbygg gere og er eet nytt og moderne nkvaliteten, leveringssikkkerhet og reservevannkaapasitet ved anlegget vannbehandlingsanlegg. Vann er tilffredsstillende. Mye tyder på at det vil bli økkt fokus på bberedskap ogg beredskapsplaner i vannnforsyninge en i tiden fremo over. Generrelt er gode beredskapssplaner, og et vel fungerende inte rkontroll ogg jevnlige bered dskapsøvelseer, er viktig ffor tilsynsmyyndighetene. Delm mål og aktuellle tiltak i planperioden: Alle vannveerk skal ha a tilfredssti llende beskkyttelse mo ot ytre trussler og op ppdaterte A b beredskapsp planer. ollsystemet sskal følges oppp og revideres årlig. IInternkontro Utskiftingstaakten skal økkes slik at leddningsnettett oppnår lave ere gjennom msnittsalder. Områder U m med vannled dninger med generelt høøy alder og hø øy bruddfrekkvens skal prrioriteres. Det skal gjø øres studierr av ledninggsnettet for å beregne gjenværen de levertid og årlig D u utskiftingsrate. A Alle vannverrk skal ha tilsstrekkelig brrannvannforssyning og resservevannkaapasitet for m minimum 11‐2 dager. Det skal etableres nødvannnforsyning d der det er praktisk mulig.. A Alle vannverkene skal ha tilfredssttillende nødstrømsforsyning og gennerelt høy sikkerhet. s Beredskapsp planer for alle a vannverrk skal forelligge. Nødve endig materriell for å oppnå o et ttilfredsstillen nde beredskkapsnivå skaal anskaffes. Det skal øvves på kriseesituasjoner som kan o oppstå i vannforsyningsssystemet. Det skal lagees ROS‐analyyser for samttlige vannverrk i kommunen. 16.5 EFFEKTIVVANNFOR RSYNING Kostnadene for driift og vedlikehold hengger nøye sammen me ed den gen erelle tilstanden på ledningssnett og på vannbehand dlingsanlegg og pumpesstasjoner. Nyye anlegg err generelt billigere b å drifte en nn gamle anlegg. hold og ette ersyn av teknniske anlegg er nødvendig for å hoolde driftskosstnadene Systemaatisk vedlikeh e energieffekktive løsningger ved reha abilitering nede. Deet må satsess på teknologi som gir fllest og beste av anlegg. bygg skal bygges b enerrgieffektive og utnytte nyeste tekknologi for varme, ventilasjon, Alle nyb automattikk, belysning og teknissk utstyr. D Det skal alltid d vurderes om det kann benyttes fornybare f energikillder som alteernativ eller supplementt til driften. Side669 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 69 og aktuelle tiiltak i planpe erioden: Delmål o Driiften av den kommunale vannfforsyningen skal være miljøvennllig og messt mulig energieffektiv. Det skal gje ennomføres eenøkanalyse er av alle drifftsbygningerr og etablere es system forr systematiskk energioppffølging (EOS)). Det skal avsettes tilstrrekkelige mi dler til å få systemet til å fungere, ogg til nødvend dig informasjjon og opplæ æring. Dett totale energgiforbruket i vannforsyniingssystemet skal reduse eres med 2‐55 %. nsportmidler skal være a av nyeste tekknologi, om m mulig hybride eller elektrriske. Tran nnmålere skaal installeres på strategisske steder fo or å måle van nnforbruket til de ulike b bydelene. Van Nød dvendige midler til repa arasjon og ooppgraderingg av eksisterrende vannm målere skal avsettes. Van nnmålesonerr skal legges inn som egeet kartblad i Gemini VA o og måleresulltatene skal brukes til å beeregne lekkaasjeraten på vannledninggsnettet. på ledningsne ettet skal redduseres til un nder 25 %. Lekkasjeraten p Driftstekniiskemål 16.5.1 D Ingeen abonnentter skal værre uten vannn i mer enn 5 timer på dagtid og 100 timer på nattestid, n unn ntatt under eekstraordinæ ære forhold. Abo onnentene skal s varsles ved uregelm messigheter eller avbrud dd i vannforrsyningen. Ved V akutt foru urensning skal det finness en egen varrslingsrutine. Ved d større brud dd i forsynin ngen skal utbbedringstiltak igangsette es straks. Minndre brudd utbedres ved d første ordin nære arbeidssdag. mmunens driftsoperatø d aper om Kom rer skal haa tilfredsstillende kvalifikasjoner og kunnska kom mmunal vann nforsyning. Van nntrykket ved uttak til stikkledning sskal være mellom m 1,5 og 8,0 bar påå ledningsne ettet. Det skall tilstrebes trrykk mellom 3,0 og 7,0 bbar. Krittiske abonneenter tilknytttet ledningsnnettet skal kartlegges k og det skal kkontrolleres at det er insttallert nødveendig utstyrr hos abonnnenten som m forhindrer forurensninng i å tren nge inn i ledn ningsnettet. De kommunalttekniske an nleggene skkal driftes kostnadseffektivt og iinnenfor økkonomisk forssvarlige ramm mer. Dett skal gjøres ssystematisk lekkasjesøk aav ledningsn nettet. Inteernkontrollsyystem for virrksomheten skal viderefføres. Internkontrollsysteemet ligger til grunn for utarbeidelsee av en driftssplan. Driftspplan skal etab bleres og inn narbeides i d aglig drift. nngebyret skkal dekke de d reelle koostnadene ved den kom mmunale vaannforsyninggen etter Van selvvkostprinsipp pet. Gebyret skal hold es så lavt som mulig og skal gjeenspeile kvalitet og servvicenivå i van nnforsyninge en. Den kommunale vannforsyyningen skal markedsføres og synligg gjøres for puublikum. Info ormasjon om virksomheteen og service e skal alltid vvære tilgjenggelig for abon nnentene på internett. Side670 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 70 17 Øk konomi Nivået p på de kommu unale avgifte ene er fastsattt av kommu unestyret. Ge ebyrene skal dekke kostn nadene old av komm munaltekniskee anlegg, inkklusive rente‐ og kapitalkkostnader. Sttørrelsen for drift og vedlikeho på gebyrret må tilpassses fremtidigge driftskosttnader og fre emtidige inve esteringer. SSatsene for kommun nalt vanngeb byr ble sist ga ang justert i 2010. 17.1 S Selvkostbe eregninge er Byteknikkk har gått til anskaffelse e av dataproggrammet «M Momentum Selvkost» for beregning a av kommun nale avgifter og balansering av selvkoostfond. Mod dellen tar utg gangspunkt i driftsbudsje ettet for vann (ogg avløp) og blant annet grunnlag for ffremtidige in nvesteringer.. Programmeet gir mulighet til å fordele aadministrasjo on‐ og felleskostnader reettmessig ettter fordelingsbrøk mellom m avdelingene i kommun nen. Vann beekoster sin del av felleskoostnadene. I modellen er det laggt inn variab bler for inflassjon‐ og lønnsøkning og forventet renntenivå. Dett er tatt or pris‐ og lønnsøkning på 2,5 % og 4,,0 % . Rentekkostnadene på fremtidigge låneopptak er høyde fo beregnet på grunnlag av fastsattt rentesats påå 3‐årig statssobligasjons‐‐/ 5‐årigs SW WAP‐rente, pålydend de 2,18 %. 17.1.1 S Selvkostfon nd Hensikt med selvkosstfondet er å balansere d riftsbudsjetttet. Ved overrskudd på drriftsbudsjette et nde til selvko ostfondet. Veed undersku udd tilbakeføres midlene.. Inntekstgru unnlaget overførees overskyten er de kommunale vaannavgiftene. I henhold ttil gjeldende lovverk (Lovv om kommuunale vass‐ opg nlegg av 16. mars 2012 o og Forurensn ingsforskriften 1. juni 20 004) og retninngslinjer (H‐3/14 avløpsan midler som a Retningsslinjer for beregning av selvkost for kkommunale b betalingstjen nester), skal m avsettes på selvko ostfond brukkes innen en 5‐års periodde (Generasjonsprinsippe et). I Momenntum Selvkosst ligger dette inn ne som en faast forutsetning/styring i modellen. M Modellen forsøker å reduusere størrelsen på selvkostffond og få baalanse i drifttsregnskapett innen det e er gått 5 år. Figur 15: H H‐3/14 Retninggslinjer for bere egning av selvkkost for kommu unale betalingstjenester, Kap.. 7.1, s 25. 17.1.2 D Driftsbudsjjett Driftsbud dsjettet er ssærlig påvirket av rentennivået. Dagens rentenivå å er historiskk lavt, men vvil på sikt kunne ø øke. Det err anslått at en renteø kning på 1,,0 % utgjørr omtrent 66 millioner kroner i kapitalko ostnader. En n brå rente eoppgang kaan redusere e selvkostfondet betydeelig. Det er e derfor fornuftigg å ha avsattt midler på selvkostfonddet som bufffer mot korrtsiktige svinngninger. Et fornuftig nivå selvvkostfond er anslått i størrelsesordenn 10‐15 millio oner kroner. Side671 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 71 Figur 16: O Oppsett driftsb budsjett 2015‐2 2019 (Momentuum Selvkost). I oppsetttet i regnearrk over er det lagt inn en reduksjon i bruk av selvkostfond på 8,8 mill NOK K i 2016 (overstyring bruk av fond). Dette e er videreføørt og tas inn n igjen i driftssbudsjett forr 2017. Detter er e inntekstgru unnlaget for 22017. gjort for å avstemmee driftsinntekktene med ddet det reelle m vist i regne eark, vil dageens nivå på kkommunale vannavgifterr kunne Ved brukk av fond som oppretth holdes frem ttil rundt 201 18. Etter 20188 vil inntekt‐‐ og utgiftssid den i budsjetttet komme i ubalansee og avsatte driftsmidler på selkostfoond være bru ukt opp. (I m modellen er ddet lagt inn ssamme fremtidigge investerin nger i vannse ektoren som er fremlagt i tiltaksplane en i periodenn 2016‐2019 9, se kapittel 18.) Driftsmiidler må da h hentes inn gjjennom økniing av det ko ommunale vaanngebyret. Figur 17: U Utvikling Selkosstfond 2015‐20 019 Det er taatt høyde forr at driftsbud dsjettet skal økes med 3 mill. kr. pr.å år til vedlikehhold og oppggradering av driftsovervåkninggssystemet o over en 3‐årss periode. Ettter som mod dellen i Mom mentum Selvvkost ikke gir muligghet til frittt å legge inn n økning i ddriftsbudsjettt, år for år, må økningeen tas med for hele planperioden. Dettee gir et ukorrrekt kostnaddsbilde mot sslutten av planperioden (og for åren ne videre fremoveer). Avsettingger på selvko ostfondet vil mao. være større ved avslutning avv planperiode en i 2019 (> 3 mill.. NOK) enn d det modellen n tilsier. 17.1.1 K Kommunalltvanngeby yr Beregnin nger av kom mmunalt va anngebyr vi ser at gebyyret i løpett av planpeerioden kan nskje må oppjusteeres. Når og hvor mye e er noe uusikkert. Me est sannsynlig må dettte vurderes i 2019. Krysninggspunkt for d dekning av d driftsutgiftenne ser ut til åå komme rundt 2018‐20019, men tid dspunktet Side672 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 72 p og lønn nsvekst i åreene fremove er og det avhengeer av størrelsen på selvkkostfondet, den reelle pris‐ generelle rentenivåeet. Normalg N gebyr ekkskl. mva. 40 000 35 500 30 000 Hele kr. 25 500 20 000 3499 3397 15 500 2775 2762 3537 3 3537 7 3527 3526 523 35 2767 10 000 5500 0 2015 2016 2017 2 20188 2019 2020 20 021 2022 2023 2024 Noormalgebyr Va ann 2015‐202 24 Figur 18: G Graf utvikling kkommunalt van nngebyr Prognosen indikerer en økning i gebyret på rrundt 20 % i begynnelsen n av 2018. ««Normalgebyyr» for en d abonnent m med en boligg på 120 m² vvil trolig måttte økes til ru undt 3 500 krr. eks. mva. standard Når nye priser for ko ommunale va annavgifter bbestemmes, må prisnivåe et settes til eet «midlere n nivå» av forventeet fremtidig kkostnadsnivå å. Hva nivå ppå avgiftene bør være, m må sees på nåår situasjone en vurderess på nytt i 20 017 eller 2018. 18 Tilltaksplan n Forutsettning for driift og investteringer på ddet kommunale vannforsyningssysttemet er finansiering gjennom m vanngebyrret og tilknyytningsavgifteen. Generelt gjelder de et at kommuunalt vannge ebyr skal dekke ko ostnadene fo orbundet me ed drift, vedllikehold, og kapitalkostn nader. Det skkal føres en fforsvarlig utbyggin ngs‐ og investeringspolitikk som ikke fører til at vanngebyret ø økes unødveendig mye. Foreslåttee tiltak 2016‐2 2019: 2016 2017 20188 Sanering: Saneringsstiltak sentrum m 222 000 000 22 000 000 22 000 0000 Utbyggin ngsprosjekter:: Burøya Valen ‐ Nyholm men 20 019 22 000 0 000 11 700 000 Oppgradeering Knaplun ndøya 5 000 0000 Side673 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 73 Sammenkkobling Heggm moen Saltstraumen 110 000 000 10 000 000 Tilknytnin ng Nordsiden Skaug – Mulsstrand 110 000 000 15 000 000 Vannledn ning Godøynes 3 500 000 Vannledn ning Straum 500 000 Hunstadlia ‐ Junkerveieen ‐ VL i tunne el 66 000 000 6 500 000 8 000 0000 4 500 000 Hunstad SSør og Mørkvvedbukta 5 000 000 Oppgradeering vannverk: Givær van nnverk 22 500 000 SUM: 552 200 000 57 500 000 35 000 0000 31 500 0 000 33 000 000 3 000 000 3 000 0000 555 200 000 60 500 000 38 000 0000 31 500 0 000 Annet: Oppgradeering driftsovervåking, kommunikasjon, radiolinker, vannm måler mv.* SUM: *Finansieres over driftsbudsjett. Med forrutsettinger som antatt over vil et ««Normalgebyr» for kommunal vannnavgift ligge på rundt 3 500 kr//året i 2018. Prosjekter som ikke er prioriteres i hovedpla nen: Prosjekt Kroneer NOK Oppgradeering Breivika vannverk 10 0000 000 Tilknytnin ng Gillesvåg 40 0000 000 Tilknytnin ng Seines 40 0000 000 Tilknytnin ng Mjelle 25 0000 000 Tilknytnin ng Vågan‐Mjø ønes 50 0000 000 Tilknytnin ng Skardalen 15 0000 000 Utbygging Vatnvatn ogg Vatnlia 10 0000 000 Side674 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 74 19 Ve edlegg Side675 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 75 19.1 Sa aneringsp planBodø økommun ne2013. Side676 Bodø kommune Hovedplan Vann 201 16 Side 76 19.2 B Beregningsgrunnlag gforkom mmunalev vanngeby yrer,Mom mentum elvkost. Se Side677 Side678 Side679 Side680 Side681 Side 1 a av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 SA ANE ERIN NGS SPL LAN N VA A S SENTR RUM BODØ Ø KOM MMUN NE 2 2013-2023 Juli 2013 H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side682 Side 2 a av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Innhold d Innledning g ........................................................................................................................... 3 Om sanerringsplanen ......................................................................................................... 4 Statistissk utvalgsgrrunnlag og ttallmateriale e. .............................................................. 4 Dagens siituasjon ............................................................................................................... 6 Vannkvalitet .................................................................................................................... 6 dninger ................................................................................................................ 6 Vannled Vannkummer og sa andfang ........................................................................................... 7 Lekkasjer ........................................................................................................................ 8 Vannled dninger med d særlig beh nying ......................................................... 8 hov for forn Avløpsledninger: .............................................................................................................. 10 Konsekvenser av klimaendring k ger ............................................................................. 11 Rensea anlegg og av vløpssoner:: ................................................................................. 11 Skader på avløpsle edninger ........................................................................................ 11 Felles avløpssyste a m ................................................................................................... 11 Økt nedbørsinten nsitet .............................................................................................. 12 ystem .............................................................................................. 12 Separatte avløpssy um ............................................................................. 13 Separerte e områder i Bodø sentru Strategi og g prioriteringer ................................................................................................. 14 Samkjøring med uttbygger av ffjernvarmettrasé. ...................................................... 15 Overord dnede føring ger ................................................................................................. 16 Aktuelle saneringspro osjekter ......................................................................................... 16 umsområde et ............................................................. 17 Saneringsprosjekter i sentru Saneringsprosjekter i Vestb byen: .......................................................................... 19 Saneringsprosjekter i Østbyyen: ............................................................................ 20 Prioritett 1 ...................................................................................................................... 21 Prioritett 2 ...................................................................................................................... 22 Prioritett 3 ...................................................................................................................... 23 Budsjett og o kostnadsfordeling VV VA ............................................................................. 24 Fremtidiige budsjettm midler ............................................................................................. 25 Investerringstabell og o prosjekto oversikt ..................................................................... 26 Andre e prosjekterr ...................................................................................................... 27 H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side683 Side 3 a av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Forord Denne sa aneringspla anen er uttarbeidet av a ingeniørr Just Offeer-Ohlsen ved Byteknikk avdeling Plan og Utbyygging i Bod dø kommune. unktet for arbeidet a ha r vært å la age en sane eringsplan ffor de senttrale Utgangspu delene av Bodø by. En E stor del a av arbeidet har beståttt i å samle iinn informas sjon og skaffe oversikt ove er dagens ssituasjon og g problemsttillinger. Arbbeidet har også o bestått i å kostnadsbe eregne de u ulike saneringsprosjekttene. For planarrbeidet er det opprettett en styrings sgruppe bestående avv: Marvin Johansen, By yteknikk sjeff er Plan og U Utbygging Svei Ove Moen, Lede og Produksjo on Gisle Movvik, konst. Leder Drift o Frank Reidar Moen, Leder L Forva alting sleder VA Ståle Enge, Seksjons H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side684 Side 4 a av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Innledn ning Den siste saneringsp plan for van n og avløp ble laget i 2001. Det hhar skjedd mye m med byens vann- og avløpsanle egg siden de en gang. De viktigsste prosjekte ene ble lag gt frem i en 3-årig handlingsplan. Totalt ble det foreslått 14 tiltak med d en kostna adsramme på p 51,5 mill. kroner. S Samtidig ble e det planlagt oppgradering g av vei og fortau for ca. 8,0 mill. kroner. De fleste av prosje ektene som m ble fores slått i 2001 er gjennoomført. De enne rapporten tar sikte på å å presenttere nye prrosjekter inn nenfor vannn og avløp i en tilsvarende e plan med en tidshori sont på ca. 10 år. Saneringssplanen er en underorrdnet plan for f hovedplanene og i nnordner seg i det kommunale planh hierarkiet so om følger: Kommuneplan - Øk konomiplan n VA – Hovedplan VA A - Saneri ngsplan VA V – Skissepro ring av VA osjekter/ de etaljprosje ektering – Gjennomfø G A-prosjekter. Overordne ede planer og prosjektter blir vurd dert og omtalt i hovedpplaner for vann v og avløp. Om san neringsplanen Saneringssplanen om mhandler ho ovedsakelig saneringsp prosjekter ssom geogra afisk befinner seg s i sentru umsnære om mråder av Bodø by. Undersøkels U ser viser at det er der beh hovet for sanering av vvann- og avløpsledninger er størstt. Konsekve ensene ved d en alvorrlig hendelse i vannfforsyningenn blir større i tettbebygd de strøk en nn andre ste eder. Heggmoen hove edvannverk forsyner 95 % av komm munens inn nbyggere m med drikke evann og er komm unens stø ørste vannbehandlingsanle egg. Vannve erket med dets vannfo orsyningssyystem er de erfor mmenhenge en og særlig g den delenn som forsy yner av størst interesse i denne sam sentrumso området. Vannforsynin ngssysteme ene ellers i kommunenn er i gene erelt bedre sta and og ha ar mindre behov for sanering av ledninggsnett enn de sentrumsn nære sonen ne. Hovedplan nen for va ann omha ndler blant annen tilknytning t unal av kommu vannforsyning til nye e forsyning gsområder. Planen om mhandler oogså behov v for ngsområden ne og for det d enkelte vannverk. Det tiltak i de eksisterende forsynin samme gjelder hoved dplan for avvløp som be eskriver tilsttand og behhov for tiltak k på avløpsanle egg. Statistis sk utvalg gsgrunnlag og ta allmateria ale. Tallmaterialer fra Gem mini VA, err basert på forhåndsde f finerte utvaalgskriterier i en gskriteriene e vil for en stor del påvirke p tallggrunnlaget. Det filterdefinissjon. Utvalg ikke fastla agt egen metodikk m fo or statistisk k analyse av a ledningssnettet i Bodø B kommune. Det er de erfor nyttig m med en pre esisering av v utvalgskriiteriene som m er valgt i denne saneringsplanen for å få de efinert et sa ammenligni ngsgrunnla ag til senere bru uk eller til sammenlign ingsgrunnla ag for eventtuelt andre uundersøkelser. H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side685 Side 5 a av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 For tallma aterialet i de enne saneriingsplanen er det bruk kt følgende ffilterdefinisjjon i Gemini VA A: Utvalget er e basert på å vannledniinger som er e registrertt i drift og hhar kommu unen som driftsansvarlig og g som eier av ledninge en. edning” inkkluderer ikk ke pumpele edninger, sspyleledninger, Definisjonen “vannle d kan væ ære overfø øringsledninger, tunnelvann eller vann i varerrør, men det hovednettt eller ford delingsnett, og det er vannled dninger i alle aldre og materialtyper. Data fra Gemini G VA viser v at dett i perioden 2001-2012 2 ble lagt caa. 100 km med m nye vannledninger (VL), 7 km felles avløps sledning (A (AF), 39 km spillvannssledninger (SP) og 43 km med ny ye overvannsledninge r (OV). Tall for tidligere Skjerstad S kommune er iinklusive i tallmateriale et. Totalt ble det registre er ca 401 km m vannledninger i Bodø ø kommunee i 2012. v og avlløpsnettet i Bodø komm mune er so m følger: Sammenssetning av vannAF D DR OL OV PF F PS PV SL SP VL 101 km 12 km 12 km 185 km 4 km m 15 km 10 km 0,7 km m 147 km 401 km Tota alt: 891 km k AF = Avløp Fe elles, DR = Drensledning, OL = Overløpsledning, OV = Overv vann, PF=Pumppeledning Felles s, PS=Pumpeled dning Spillvann, PV=Pumpeled dning Vann, Det er registrert 101 km me ed felles avløpssyste em (AF), 401 km med m vannledninger (VL) og med spillva o 147 km m annsledninger (SP). Prrivate lednin nger og stikkled dninger er ikke med i statistikken n. Totalt er det registreet 891 km med m VA-ledninger i kommunen. Tallg grunnlaget er e hentet fra a Gemini VA A. H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side686 Side 6 a av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Dagens s situasjo on Vannkv valitet Drikkevan nnet til store de eler av Bodø kommune k leveres fra hovedvannbehandlingsanlegg p på Heggmoe en. Vannet hentes fra Heggmova atnet ø sentrum , Tverland det og «Norsiden» « med va ann. og forsyyner Bodø Vannbeha andlingsanle egget er nyytt og moderne. Det ble e bygget i 22007. Råvan nnet er av god kvalitet, med m unntak av lav pH. Råvannet må derfor karbonatise eres før det kan n brukes so om drikkeva ann. Samtidig filtreres vannet v i proosessen. Filtrering og karbo onatisering oppnås ved at vannet filtreeres gjenn nom grus. Når vannet sstrømmer gjennom og er i kontakt med m kalksteing kalksteing grusen, løs ses det utt kalk (bik karbonat HCO3 -). K Kalkutløsnin ngen forårsakerr at vannetts pH, alka alitet og ka alsiuminnho old øker. D Dette motvirker innvendig tæring på vannrørene v e. I tillegg da annes et be eskyttende ssjikt på røre enes innvendige e overflate. For å økke vannets s evne til å løse utt kalk fra kalksteingrrusen, tilse ettes karbondio oksidgass (CO ( 2) til vvannet. Ka arbondioksid dgass omddannes da a til kullsyre(ka arbonsyre). Etter karb bonatisering g desinfise eres råvann net gjennom UV-besttråling før det sendes ut på ledningsnettet som m drikkevann. et nye vann nbehandling gsanlegget ble tatt i bruk ble behoovet for spy yling Etter at de av vannledningene betydelig redusert på grunn av minddre tæring på vannledningene. De en forbedrrede vannkvaliteten har redussert innven ndig korrosjon og økt lev vetiden på vannledningene. I så s måte err sikkerhete en i vannforsyningssystem met forbedrret. Det tas ukentlig va annprøver av drikkevannet på flere utvaalgte stede er i sentrumso området og andre sted der på nette et, ved siden n av at det ttas vannprø øver på vannbe ehandlingsa anlegget. P Prøveresulta ater viser at a drikkevannnet er av god kvalitet og g tilfredsstille er kravene i Drikkevan nnsforskrifte en. Materialkvvaliteten på deler av vvannledningsnettet er ikke tilfredssstillende. Dette D skyldes i all a hovedsak etterslep på utskifting av vannle edningene, kombinert med m flere and dre uheldig ge faktorerr, blant an nnet lav kvalitet k påå materiell fra etterkrigsttiden. Problemet sentrrerer seg hovedsakelig g i sentrum msområdene e av byen. Vannled dninger Det er et e mål å ha en ssikker og god vann nforsyning i kommun nen. Drikkevan nnsforskrifte en er retning gsgivende og o bestemm mende for vvirksomhete en. I hovedplan n for vann er hovedm målene nok k vann, go odt vann, ggod sikkerh het i vannforsyningen, van nn til alle, og g man skal ha en effek ktiv vannforssyning. heten i vann nforsyningssystemet må m vannlednningene skiftes For å ivarreta sikkerh ut etter hvvert som de eldes. Led ninger som er opphav til brudd ogg vannlekka asjer H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side687 Side 7 a av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 må fornye es fortløpen nde. Utskifti ngene av vannrør v børr foregå i d en takt som m er større elle er lik den antatte levvetiden på vannrøren ne, slik at ledningsne ettet fornyes ko ontinuerlig. Bruddstatistikk fra Bo odø kommu une viser att det er særlig høy bruuddfrekvens s på a grått støpejern (SJG G) fra perio oden 1950--1970. Årsaak til den høye h vannrør av bruddfrekvvensen sky yldes i hove edsak dårlig materialk kvalitet (gråått støpejerrn) i kombinasjjon med dårlig grø øftestandarrd og van nskelige eeller korrosive grunnforho old. Vannledniingene og avløpsledn ningene ble e lagt i felle es kummerr og ofte te ett i samme grøft. g I ette erkrigstiden n ble det også lagt forholdsvi s mange nye ledninger, noe som gjenspeiles g i dagens brruddstatistik kk. e data for le edningsnetttet i Bodø kommune viser v at gråått støpejernrør Statistiske står for 84 4 % av brud ddene på byyens vannrø ør. Geograffisk er de fleeste lokalis sert i Østbyen, Vestbyen, Sentrums o området og i Rønvika. Fra 60-700- tallet ble e rør av duktilt støpejern tatt i bruk ti l erstatning g for SJG. Senere S ble PEH-lednin nger vanlig å ta a i bruk. De nye rørm aterialene har h vist seg g mer robusst og har be edre bruddstatistikk. Brudd fo B ordelt på materrialtypeer: Kopperr 1 % Ann net/ukjent 1 % Polyet. høy dens 5 % 5 Polyet. l av dens. 2 % SStål 1 % PPolyvinylklorid d 1 % Støøpejern,duktiilt 5 % Støpejern,grrått (SJG) 84 % Vannkum mmer og sandfan g Vannkumm mer skal væ ære tette o og ha tilfred dsstillende drenering. Det skal være separate kummer for f vannled dninger, fe ellesavløp, spillvann og overva ann. Kummene e skal ha siikre adkomsstmulighete er for driftsp personell m med fastmon ntert og godkje ent stige om m nødvendig g. Kummen ne skal gi ett godt helheetsinntrykk ved inspeksjon n og ved arbeider i kummen. Sandfang skal være utformet etter e H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side688 Side 8 a av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 gjeldende standard beskrevet b i kommunaltteknisk norm m. Ved sannering av va annet også nye kummer og g sandfang vved behov. og avløpsledninger anlegges de Lekkasjjer Kostnaden ne for rensing, transpo ort og beha andling av vann v er hø øye For et godt g vedlikeholldt lednings snett er det vanlig at anta a at lekkasjeraten liggger på ca. 10 %. For et dårlig vedlikehold le edningsnettt kan lekka asjen væree det tre- eller e ningsnettet i Bodø er ikke kjent. firedoble. Lekkasjeraten på ledn des med å beregne lekkkasjeraten n gjennom in nstallasjon av vannmå ålere Det arbeid i ulike forssyningssone er i byen og g sammensttille demogrrafiske dataa i GIS-line. I GIS-Lin ne skal informasjon fra private e vannmållere og vaannmålere for næringsku under hente es inn fra KomTech. I dag er vannmålern v e registrertt på gårds- og bruksnumm mer og adre esse. Disse dataene gir ikke korreekt anvisning g av g av målerrne fordi flere bygg kan k ha sam mme gårds s og geografiskk plassering bruksnummer. Enkellte bygg ka an også ha a flere vann nmålere uteen at dette blir registrert. Det arbeid des derfor med å få rregistrert nø øyaktig geo ografisk plasssering av den ved at gp enkelte vannmåler v ps- posisjon nen hentes s ut manuuelt fra dig gitalt kartgrunnllag og mate es inn i Kom mTech. Tota alt finnes de et omlag 20000 vannmå ålere i kommun nen. Foreløpig er rund dt 700 av disse koordinatbestemtt og registrert i KomTech. Det er planlagt p at det gjenstående arbe eidet fullførres i løpett av n 2013. sommeren I tillegg må det gjøres kontroller av komm munale vaannmålere på hovedvannledningene. Vannmå ålerne regis strerer van nnforbruket i den enk kelte forsyningsssone i bye en. Vannm måleren drriftes av drriftsavdelinggen for van nn i Byteknikk og er tilkob blet driftsovvervåknings ssystemet. Det D er i de senere år ikke ematiske un ndersøkelse er av vannm målernes tils stand eller ggjort kvalita ative gjort syste undersøke elser av må åledata som m registreres s. Det er behov b for å installerre nye van nnmålere for f avgrennsning av nye forsyningsssoner og det d er beho ov for etters syn av eksiterende vaannmålere. Når arbeidet er e fullført vill det være mulig å ans slå en lekkasjerate meed rimelig grad g av sikkerhet. Det vil v også væ ære mulig føre statisttikk og ha oversikt over o aten i den enkelte forsyyningssone og byen so om helhet. lekkasjera Vannled dninger med særrlig beho ov for forrnying Områder hvor det er registrert vvannledning ger med sæ ærlig høy bru ruddfrekvens er vannledninger i områdene i Vestbye en, Østbye en og Rø ønviksområ ådet. Vannledniingene er i hovedsak ffra 1950-talllet og er la aget for det meste av grått g støpejern (SJG). Vannledninge ens alder og materiale e er typisk for de nev vnte områder. Et gamme elt vannled dningsnett utgjør en helserisiko. For vann ledninger med m spesielt høy bruddfre ekvens må det vurdere es om det er behov foor å igangs sette saneringstiltak fortløp pende. H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side689 Side 9 a av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Et utvalg av a vannledn ninger med høy bruddffrekvens er vist i tabelleen under: Gatenavn: ID-nr. Led dnings -typ pe: Nettyp e: Eier: Matrial-type: M Anl.år Leng gd e: (m m) Dim. Skjerstadveien Sandhorngata Gjerdåsveien Røsholtveien Jernbaneveien Elias Blix vei Dyrliveien 52538 173,443 100 Sttøpejern,grått 1953 199,445 150 11 Sttøpejern,grått 1958 195,884 150 9 Sttøpejern,grått 1965 119,006 150 8 Sttøpejern,grått 1961 88 150 8 Sttøpejern,grått 1952 61,199 100 8 Sttøpejern,grått 1966 127, 71 100 7 Sttøpejern,grått 1959 193,443 100 7 Sttøpejern,grått 1958 110, 1 100 7 Speiderveien Åssiden 47535 Sttøpejern,grått 1953 132,441 150 7 Po olyet. lav dens. 1966 83,25 25 63 6 Hunstadveien Haakon VII gate Langåsveien Gjerdåsveien Otto Sverdrups vei Haakon VII gate Blåmannveien Richard Withs vei 16988 Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal 1960 38444 Fordelnett Hoved-nett Hoved-nett Hoved-nett Hoved-nett Fordelnett Fordelnett Fordelnett Fordelnett Hoved-nett Fordelnett Hoved-nett Hoved-nett Hoved-nett Hoved-nett Fordelnett Sttøpejern, grått Edwardsons vei Futveien VL Vannning ledn VL Vannledn ning VL Vannledn ning VL Vannledn ning VL Vannledn ning VL Vannledn ning VL Vannledn ning VL Vannledn ning VL Vannledn ning VL Vannledn ning VL Vannledn ning VL Vannning ledn VL Vannledn ning VL Vannledn ning VL Vannning ledn VL Vannledn ning Ant. A re eg. brudd: b 14 Sttøpejern,grått 1966 86,23 23 100 6 Sttøpejern,grått 1965 290,004 150 6 Sttøpejern,grått 1958 181,224 150 6 Sttøpejern,grått 1958 113,667 150 6 Sttøpejern,grått 1956 127,33 150 6 VL Vannledn ning VL Vannledn ning VL Vannledn ning Hoved-nett Fordelnett Fordelnett Kommu nal Kommu nal Kommu nal Sttøpejern,grått 1956 199, 17 150 6 Sttøpejern,grått 1953 171 100 6 Sttøpejern,grått 1952 55,77 100 6 47549 122930 34963 48524 125531 35063 36649 32009 45428 36648 38632 23382 52729 47574 23430 e i den opp psatte tabe ellen sier in ngenting om m tidspunktt for Bruddregistreringene bruddregisstreringen. Bruddene kan ha op ppstått over en korte re eller len ngre periode. sjonen er lagret og o er tilgjjengelig i Gemini VA. Informas Bruddregistreringen i Gemini VA A tok til i 198 85. Bruddregistreringen viser v at dett er behov for f sanering g av vannleedningene over o hele byen n, at det er e en jevn geografisk k spredning g, men at ddet er enk kelte ledninger som har re egistret flere e brudd enn andre. Årlig bruddfreekvens er som s en under. I snitt er det registrert ca. 50 bruddd pr. år. vist i tabelllen og grafe Årlig brudd frekvens re egistrert sistte 9 år: År: Ant.brudd: 2003 70 200 04 37 2005 52 2006 37 2007 27 2008 46 H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side690 2009 41 20100 65 2011 29 2012 2 39 3 Side 10 a av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 80 70 60 50 40 30 20 10 0 200 03 2004 2005 20066 2007 2008 2009 9 2010 2011 2012 2 Ledningsne ett for vann i Bodø sentrum m , utsnitt fra a Gemini VA. Avløpslledninge er: Man skilller mellom m to avløp pssystemer: felles av vløpssystem m og sep parat avløpssysstem. I sepa arate avløpsssystem leg gges det egne ledningeer for spillva ann, overvann og drensva ann. Det me este av avlø øpssysteme et i Bodø byy er bygget opp som felless avløpssystem. Et hoved dmål med saneringssprosjekten ne er å redusere innlekking av fremmedvvann på av vløpsnettet,, forhindre tilstopping og oversv svømmelserr av kjellere og annen infrastrukturr. For å oppnå dette e kreves ddet generelt at nsjonert. avløpsledningene er tette og er rriktig dimen H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side691 Side 11 a av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Overvann og drensvann ska al i størstt mulig grad ledes bort i egne e s at bela astningen på p pumpes stasjoner ogg renseanllegg overvannledninger slik reduseress. Det må vurderes o om overvan nnet kan le edes bort, uavhengig om avløpsledningene se epareres e eller ikke. Det kan også væree aktuelt med m ger der noe av overvannet fra for eksempel e taakrenne ned dløp kombinasjjonsløsning kobles til spillvannsle s edningen me ens overvan nn fra gaterr og tette flaater håndterres i eget overvvannssystem. Konsekv venser av v klimaen ndringer Det er forventet at klimae endringer vil v gi øktte nedbørrsmengder og ensitet, noe e som gir s tørre risiko for oversvømmelser aav gammelt og nedbørinte Dette stiller nye krav til fremtidigg utforming underdime ensjonert avløpsnett. a g og dimensjon nering av ov vervannssysstemer. Behovet kan k reduseres hvis ovvervannet separeres s frra avløpsvaannet og le edes bort i egne e overvanns sledninger e eller håndte eres lokalt. Rensean nlegg og avløpsso oner: Det er i allt 6 kommunale rensea anlegg i Bo odø kommun ne. For hveert renseanllegg er det tilkknyttet èn eller flere avløpssoner. I de tillfeller det iikke eksisterer renseanle egg, går avløpet vvia en sla amavskiller til resippient. Inne enfor sentrumsn nære områd der er det re registrert ca a. 11 avløps ssoner, hvo r av 5 av disse ikke er tilkknyttet kom mmunalt ren nseanlegg. Nytt rensea anlegg på S Stokkvika, som s også tar avløp a fra Hu unstadmoen n, er under planlegging p . Skader på avløps sledninge er Setningssskader som m følge a av materia alsvikt kom mbinert meed vanske elige grunnforho old og/eller mangelfu ulle rutiner ved leggin ng av røreene har førrt til hyppige tilstoppinger eller lekkassjer av avlø øpsledninge er i enkelte oområder. Noen N områder har h dårlig fall f på ledn ningene. I Bodø er de et lagt myee avløpsrørr av betong, sæ ærlig fra etterkrigstide en. Betongrø ørene ble ofte o lokalt pprodusert og g er av variere ende kvalite et. Grunnfo orholdene varierer v fra marine leirravsetninge er til skjell og morenesand m d og fjell. Filming viser v at PV VC-ledninge er fra 70-ttallet kan ha betydeelig «svai» og buktninger og at ste ein og unde erliggende masser ka an ha skaddet ledninge ene, enten ved at rørene helt h eller de elvis har kollapset og det har oppsstått lekkasjer. I betongrørr er det gjerrne oppståttt skader på å eller mello om flens ogg rør eller røret r er krakele ert, oppsprukket eller ko ollapset. Felles av vløpssys stem Det mestte av avlø øpsnettet i Bodø ko ommune er prosjekteert som fe elles avløpssysstem, dvs. det benyyttes én felles f avlø øpsledning for spillva ann, drensvann n og overfla atevann. Utette avlø øpsledninge er gjør at m mye fremmedvann lekke er inn i avlø øpssysteme et og gir unødven ledes til re enseanlegge ene. Dette g ndig forhøye ede driftskoostnader og g det kan redussere rensee effekten ved d renseanle eggene. I perioder p meed mye ned dbør H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side692 Side 12 a av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 eller snøssmelting ka an avløpsva annet gå i overløp på renseanlleggene elller i overløp på å ledningsnettet. I sentrumsområdene e er noen d deler av av vløpsnettet er separe rt mens an ndre deler av nettet ikke e er det. Det er og gså registrert utslipp i overløp på avløpsledninger tilkn nyttet indre e havnebas ssenget. I disse omrrådene er det ønskelig å fullføre seperasjon nen i de resterende r delene avv avløpsne ettet. Hovedmållet er å fo orhindre elller reduserre at avløp psvann gårr i overløp p og forurenserr vannet i in ndre havneb basseng. Utette avløpsledninger kan også å ha utlekk king. Dette kan k medførre forurensn ning av grunnvvann, vassdrag jordsmo onn mv. og forurense massene i ffellesgrøfter og øke faren n for forure ensing av vvannledning gene ved undertrykk. u Lekkasjer kan også gi lo okale luktpro oblemer. De et kan også å oppstå op ppstuvningeer som følge e av redusert vannføring v i avløpsledn ningene. Uttette avløps sledninger rrepresenterre et forurensniingsproblem m. Økt nedbørsintensittet Det er forventet at klimae endringer vil v gi øktte nedbørrsmengder og nedbørsin ntensitet. De ette vil stille e større kra av til utform ming og dim mensjonering g av nye overvvannssystem mer og kan n gi større risiko r for ov versvømmeelser i gamm melt og eventtuelt unde erdimensjon nert avløps snett. Dag gens overvvannslednin nger dimensjon neres etter kravene i kkommunalte eknisk norm m, som vannnmengder med m nedbørinte ensitet ved 25-års regn n med varig ghet 20 minu utter. Ansvarsfo orhold for tilbakeslag og skade er på hus og eienddom mv. er e i domsavgjø ørelser den n senere tid d i større grad pålagt kommunenne. Det vise es til bl.a Stava anger dommen og Allta dommen, samt hø øyesterettsddom HR-20 01201102-A. ns § 24a stå år det: I Forurenssningsloven «Anleggse eieren er ansvarlig uten hensyn til sk kyld for sk skade som m et avløpsanle egg volder fordi kapa siteten ikke e strekker til t eller forddi vedlikeho oldet har vært utilstrekkelig u g.» §§ 57-61 gjelder g tilsvarende: «Selv om anleggseie erens ansvvar ikke gje elder for sje eldne henddelser som han vanskelig kan forbyg gge, har e eieren av et e avløpsan nlegg et sttort ansvarr for følgene avv driftsforsty yrrelser.» Det blir viiktigere for kommunen n å dokume entere utførrt vedlikehooldsarbeider og oppretthollde nødvendig standarrd for å kunne avvise regresskravv mv. som fø ølge av skaderr oppstått på grunn avv feil i avløp psanlegg. Ansvaret A bø ør motivere eier av avløpsa anlegg til å bygge avlø øpsanlegg med m høy driftssikkerhett. Separate avløpss system I de siste 20-30 årene det er dett blitt vanlig g å bygge separate avlløpssystemer. I kommunalteknisk norrm er hoved dkrav at dettte gjørs på nye anleggg. H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side693 Side 13 a av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Fordelen med sep paratsystem m er at det reduserer vannnmengden til eggene og at a man unn ngår overlø øp og utslip pp av urensset avløpsv vann renseanle ved store nedbørsme engder. Re nseeffekten n på rensea anleggene bblir også be edre og behove et for kapasitetsutvide elser i fremttiden reduseres. I sepparatsystem blir overvanne et håndtert i egne ove ervannledniinger. Overrvannet skaal ledes bort til nærmeste e naturlige vannvei om m det lar se eg gjøre. Om O mulig sskal overvann i størst mulig m grad håndteress lokalt med kun begrenseet tilførsel til overvannsssystem. De et innebære er at infiltras sjons- og fo ordrøyningss-løsninger skal velges derrsom forholdene liggerr til rette for det. Separerrte områ åder i Bod dø sentrrum Store deller av avlø øpssonen i nedre de el av senttrale sentruumsområde e er separert. Mye av arbeidet a ble e utført ru undt 2004, i tråd meed den forrrige amtidig ble e det gjenn nomført en n generell opprusting og saneringsplanen. Sa fornyelse av gatene. Det gjensstår likevel mye arbeid d før alt ledningsnett i sentrum avløpssone e er separert og o man får full f effekt avv tiltakene. Det meste av a avløpssyystemet ute enfor den sentra ale sentrum mssonen err ikke separrert og overvannet leddes bort i fe elles avløpssysstem og blandes med sspillvannet. Overvanne et kan da ikkke slippes ut u til sjø uten rensetiltak k. Avløpsva annet sam mles i nedre del av sentrum ved pumpestasjon og pum mpes videre e til rensean nlegget på Kvalvika. K Det er øn nskelig å le ede bort o overvannet i egne ove ervannslednninger til in ndre havnebasseng for å redusere e mengden n avløpsvann som m må pumpes s til den. Kvalvikodd For å få til dette må eksisterend e de spillvannsledning i Dronningens D sgate tilkny yttes avløpssysstemet i Rensåsgata o og tilhørend de forgrenin nger til Freddenborgsvei og Bankgata og tilhørende sidegate er separeres s. H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side694 Side 14 a av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 I tillegg må m smågate ene mellom m Bankgata a, Sjøgata og Parkveeien separe eres, samt Storrgata, Kongensgate og g Rensåsga ata og Prins sensgate. U Utskiftingen må sees i sam mmenheng med generrelt behov for f utskifting g av gammeelt materielll og behovet fo or fornyelse e av gater o og fortau. Utbyggingen U n må tas syystematisk over o flere år. ynt ved a at avløpsle edningene i Biskop Kroghs gate, g Arbeidet er påbegy Dronninge ensgate og deler av Urrtegårds ga ata allerede er separerrt. Anleggså år er henholdsvvis år 2000, 2001 og 20 006. Deler av a avløpssy ystemet i Ivvar Lunds ve ei er også sepa arert, men det d er fremd deles tilknytttet felles av vløpssystem m i Storgata. Det er fo orventet at saneringssarbeidet vil resultere forbedret vannkvalittet i havnebassenget. ningssikkerh het i områddet og forbe edre Sanering av vannledningene vill øke forsyn den generrelle sikkerh heten til van nnledningsn nettet. Det er e registrertt vannlednin nger i området med anleg ggsår fra 18 880 og 1919 9, men de fleste f vannlledningene er i grått støpe ejern fra perioden rund dt 1950. Strategi og prio oriteringe er Bodø by er inne i en periode e med svæ ært høy byg ggeaktivitet . I årene som s e det planla agt flere sto ore prosjektter både i privat og offeentlig regi. Den kommer er samlede investering gen er i størrelse esorden 15-20 milliiarder kro oner. gsveksten de d siste åre ene har vært på 1-2 % pr år og ddet forvente es at Befolkning innbyggerrtallet i kommunen vil p passere 50 000 i 2015/16. Det er et overo ordnet må ål for Bodø B kom mmune å gjennomføre e samtidig g som man m oppgrraderer veei, fortau og saneringsprosjektene gatebelysning. Man ser for seg g at oppgradering av vei, vann og avløp skal gjennomfø øres samtid dig. Der dett er gjennom mførbart ska al felles avlløpsledning gene separeress. Private utbyggere u kkan pålegg ges å bygg ge ut fortauu og vann n og avløpsanle egg ved oppføring av sstørre nybyg gg, der det er rimelig å kreve. Gjennom statlige føringer vil dett avsatt mid dler til trafikk ksikring gjeennom innte ekter engeringen som er p planlagt. Midlene skal brukes hhovedsakelig g til fra bompe utbygging av gang- og o sykkelve eier og forta au, men ogs så til trafikkksikkerhetstiltak er, skilting, merking, opphevede o gangfelt m mv. Prosjekttene som krysssutbedringe går under samlebeteg gnelsen «B Bypakke Bod dø». aneringspla nen forsøk kes prosjekttmidlene uttnyttet samttidig I forbindelse med sa ering av vei, vann og avvløp. med sane Sanering av vei, va ann og avlløp kan gjennomføres s uten proosjektmidlerr fra Bypakke Bodø prosjektene, me en finansierring av vei, fortau, gaatebelysning g og eventuelle e trafikksikkerhetstilta k mv, må å da skje gjennom bevilgninge er i kommunalt budsjett (vegbudsjet ( tt el). Sane eringstiltak ellers e finanssieres gjenn nom unale vann-- og avløpsa avgiftene. de kommu H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side695 Side 15 a av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Prosjekterr som kan samkjøres skal i utga angspunktet prioriteress av hensy yn til økonomi og at utby yggingen ka an skje under samme e anleggspperiode. De et er ønskelig å utnytte den d betydellige synergieffekten so om kan opppnås gjenn nom felles prossjektering og g felles gjen nnomføring av prosjekttene. Samkjørring med utbygge r av fjern nvarmetra asé. Bodø Ene ergi Varme AS er ansvvarlig for fje ernvarmeutbyggingen i Bodø. De et er etablert samarbeid s mellom B odø Energ gi Varme AS og Boodø komm mune v/Byteknikkk for felles s prosjekterring og gjennomføring av fjernvaarmeledning g og sanering av VVA for den d del av fje ernvarmetra asen som går gjenn nom områdene. sentrumso Deltakelse en begrenser seg til de e såkalte «Pakke « 5», «Pakke 6» og «Pakke e 7» som går fra f Jordbruk ksveien i Siivert Nilsens gate til Bankgata, oppp Bankgatta til Sjøgata, med avstikker til Rensåsgatta og frem til Nyhhomlsgata og Dronninge ensgate. Fjjernvarmele edningen skal tilknytte es det nyee kulturhus set i sentrum. Samtidig g saneres VVA i tillhørende gater g med tilknytning g til avløpsson nen i sentrum slik at me est mulig av v sentrumss sonen blir sseparert. For den sørlige delen d av B Bankgata, og Sivertt Nilsensgaate separe eres alandsgate. På sikt ska al overvannnet ledes vid dere avløpsledningene frem til Håloga mot Olav V´gt V og til sjøen. Vann- og avløpsledn ningene i B Bankgata er e fra 1951-48 og er laget av grått g støpejern (SJG) og betong. L Ledningenes s tilstand og o alder tillsier at det er fornuftig å skifte dem ut nå. Bodø Energi Varme e bekosterr sin del av kostnadene for nnedlegging av fjernvarme erør og gjen noppbyggin g av vei og fortau. H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side696 Side 16 a av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Planlagt fje ernvarmetras sé med gul linje. VVA saneres s for de deler so om går gjennom sentrum. Det er forvventet at de e totale utbyyggingskosttnadene vil bli lavere eenn om parttene hadde byg gget ut hve er for seg. Fordelen med m felles utbygging u eer ikke mins st at gravearbe eidet avslutttes samtidig g. Overord dnede førringer Sikkerhete en for drikk kevannsforssyningen, og o derav ansvar a for at det leve eres helsemesssig sikkert drikkevann til befolkningen, skal prioriteres fførst, - uan nsett og uavhen ngig av eventuelle sam mkjøringsforrdeler med andre a prosjeekter. Det betyr at man om nødvend dig må gjennomføre saneringspr s rosjekter allene (bare vann og/eller avløp), a og om nødven ndig utsette e oppgradeering av vei og fortau til et må ha høye e senere tid dspunkt. Sikkkerhet for drikkevanns sforsyning m este prioritet i alle a tilfeller. Risiko må vvurderes i hvert h enkelt tilfelle. For vannle edninger med særlig h høy bruddfre ekvens børr det vurderres om det skal saneres snarlig. Minimum bør disse gatene inngå ssystematisk k i ortløpende inntil antall vannlednninger i de enne saneringsplanen og saneres fo kategori er e fjernet elle er er på et ttilfredsstillen nde nivå. Alternativtt kan man n vurdere sikringstilta ak, undersø økelser elleer midlertid dige løsninger hvis risiko vurderes ssom aksep ptabel inntil ledningenee saneres. Det kan være aktuelt å tre ekke nye le edninger me ed utblokkin ng, no-digginng metoden n og liknende. Aktuelle e sanerin ngsprosjjekter SENTRUM M: Leng gde AF: Storgata Rådhusga ata/Prinsens sgt Bankgata fra Sjøgata a til Parkveie en Fredensbo orgvei Nyholmsg gata 350 m 250 m 310 m 205 m 230 m H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side697 Lengde VL: 400 m 210 m 470 m 115 m 270 m Lengde vei: v 500 m. 380 m 470 m 120 m 260 m av 28 Side 17 a SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Rensåsga ata 415 m 90 m Helliesenssgate 370 m 310 m Urtegårdssgata 210 m 45 m Sjøgata 260 m 150 m Bankgata fra Parkveien til S. 65 m 110 m Nielsensgate Sivert Nielsensgate 200 m 200 m Kong Øysteinsgate 180 m 180 m Bankgata fra S.N.gt til t 350 m 350 m Hålogalan ndsgata Hålogalan ndgata/Olav v V gt 470 m 500 m VESTBYE EN: Haakon VII V gate 820 m 820 m AF-Haako on VII`gt-Ha ammervika 980 m 530 m Beiarveien n 150 m 150 m Elias Blix vei 160 m 170 m Fredenborrgsvei (nedre) 300 m 300 m General Fleischers F ve ei 480 m 580 m Gildeskålvveien 950 m 950 m Hernesveiien 310 m 600 m Løkkeveie en 110 m 120 m R.Withs ve ei 85 m 100 m Roald Amundsens ve ei 100 m 160 m 415 m 370 m 210 m 260 m 110 m 200 m 180 m 390 m 500 m 820 m 670 m 150 m 170 m 300 m 600 m 950 m 560 m 120 m 100 m 160 m Sanerings sprosjekter i sentrum msområdet Storgata: Fra torgett/Havnegata a til Biskop Kroghs gate. Skifte ut eksisterendde vannledn ning arere og tilk fra 1880 og o avløpsledning. Sepa knytte OV -og - SP-lednning ved torrvet. Prosjektett samkjøres s med eventtuell utbygg ging av park keringshus i Storgata. Rådhusga ata m/sideløp Prinsen nsgate: Separere eksisteren nde felles avløpsledn ning fra Re ensås gataa til Storg gata. Teknisk ku umløsning i krysset Drronningens gate/Rådhu usgata må uundersøkes s for å vurdere endelig løs sning. Vann ledning i Prrinsensgate e er fra 19477 og bør skiftes ut. Avløpssledning se epareres o og tilknyttes s spillvanns sledning. Nøkkelpros sjekt som åpne er opp for videre v sepa arering i Ba ankgata og g østover oog nærligge ende områder mot m sør. Ny y spillvannslledning tilkn nyttes eksis sterende sppillvannsledn ning i Dronning gens gate eller på torge et ved Storg gata. Separreringen åppner for å fje erne overløp i Dronninge ensgate og g på torge et ved Gla asshuset ogg forhindre e at nn går urens set til indre havnebass seng. Alt ove ervann i senntrumsområ ådet avløpsvan vil på sikt kunne ledes i overvan nsledning til havnebas ssenget. Vikktig prosjek kt. Bankgata a fra Storga ata til Parkv veien: I forbindellse med leg gging av fje ernvarme se epareres ek ksisterende AF ledning g og vannledning i Ban nkgata me ed sideveiier. Sideve eiene er Kongensg gate, H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side698 Side 18 a av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Prinsensg gate og Fre edensborgvvei. Prosjek ktet samkjøres med B Bypakke Bo odøprosjekten ne hvor Ban nkgata er en n av veiene som skal oppgraderes o s. Fredensb borgvei: Prosjektett knytter sa ammen ekssisterende separerte s avløpssone i Jentofts gate g med avlø øpsledning i Rensås gaten. Se epareringen forutsette r separerin ng i Rensås gaten g eventtuelt en ove ergangsløsning hvor eksisterend e de AF-ledning i Rensås ga aten viderefføres mot vvest, samtidig som avlø øpsledning i Rådhus ga aten separeress. En teknisk løsning m må finnes fo or overgang mellom seeparert og ik kkeseparert sone. s Det er et aktuelt å legge eg gen spillvan nnsledning ffra Bankgatta til kum ved krysset Rå ådhus gaten n/ Rensåsg gata og la eksisterend e de AF-ledning i ata ligge inntil videre. Felles av vløp ledes i så fall viddere vestov ver i Rensåsga eksisteren nde AF-ledn ning i Renså åsgata. Prosjektet er en del av Nyholmsg gata: Separere AF-ledning g som går fra nedre del d av Dronningens ggate til Ska agen hotell og AF-ledning i nedre de el av Kong gens gate. Vannledninng som gårr fra Nyholmsg gata til krysset Kongen ns gate/San ndgata er fra f 1945 ogg bør vurde eres skiftet ut samtidig. Det ble la agt ny pum mpeledning fra Molovveien i 201 13 i forbindelse med utby ygging av b bolig- og næ æringsbygg i Moloveie n/Prinsensg gate (Kvartal 98 8). Rensåsga ata: Videreføre e separering g av Renså åsgata fra Rådhusgata R a til sykehusset. På siktt må også Hellliesens gatte separere es fra Park kveien til Kongensgate K e og påkobles separatsystem der. Tilstand T på veibane og g fortau i He elliesens gaate er så då årlig at sanering bør frems skyndes. Urtegårds sgata: Sanere Urtegårdsga U ata fra Kon ngens gate e til Sjøga ata og fulllføre påbeg gynt separering g av AF-le edning. AF--ledning fra a krysset Urtegårdga U ata/Storgata og videre vesstover bør saneres s sam mtidig. AF i Sjøgata må separeress for å få efffekt av tiltaket.. Helliesens gate: Separeress fra Parkve eien og norrdover til Ko ongensgate e. Forgreninng til Parkve eien bør tas i samme s pros sjekt. Vannlledning i Pa arkveien bør i så fall skkiftes ut frem til krysset Parkveien/B P ankgata, tiil sammen ca 125 m. m Fortau og vegban ne i Parkveien n bør sanere es samtidig g. Øvre del av a Helliesensvei fremsstår som sæ ærlig nedslitt og g fortau og g vegbane bør oppgra aderes. Veg gstandardenn er generrelt i dårlig. Sjøgata: Separere AF i Sjøgata fra Biskop Kroghs K gatte frem m mot lyskrys sset Storgata/S Sjøgata/Korrtneset. Sentralt prosjekt for å fremsky ynde H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side699 Side 19 a av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 overvannsshåndtering g og re esterende separasjo on av oområdet mot Rensåspa arken/sykeh huset og Pa arkveien mo ot Bankgata a. I dag gåår avløpsvann i overløp ve ed Jernban negata/Sjøg gata til indrre havnebas sseng ved høy belastting. Avløpsledningen i Sjøgata funge erer som sa amleledning g for sentruumsområdet og et pumpesta asjonen på kaia i Tollbu ugata. er tilknytte Bankgata a frem til Siivert Nielse ens gate: I forbinde else med le egging av fjfjernvarme skiftes og separeres AF-ledning g og vannledning i Bankgata. Fortau og veibane e oppgrade eres samtid ig i samkjø øring med Bypa akke Bodø prosjektene p e. Det er akttuelt å separere avløpssledningene e. Kong Øys steinsgate:: Separere dagens AF F-ledning fre em til Siverrt Nielsens gate. Gatenn fremstår som s slitt og bør oppgraderes. Sivert Nie elsensgate: AF-ledning g fra Bankg gata frem tiil kum i veg g ved husnr 42 skiftess og separe eres. Vannledniing skiftes og anlegge es i ny kum m med skjø øt mellom ny og gam mmel ledning. Alternativt A skiftes van nnledningen frem til nærmestee kum. Fo ortau anlegges på begge sider av veie en i henhold d til planene e i Bypakke Bodø. Bankgata a/Hålogalan ndsgate: Samtlige vannledning v ger byttes u ut. Det er aktuelt a å se eparere avlø øpsledninge ene. Det må i så fall bli vurde ert å byg gge en ov vervannsku lvert gjenn nom flyplassom mrådet ved Olav O V gate e. Hålogalan ndgate/Ola av V gate/Fllyplassen: Separering av avløp psvann og overvann fra f krysset Parkveien//Bankgata helt frem til flyyplassområd det ved Ola av V gate. Det D er nødv vendig å byygge en kullvert som leder overvann n gjennom flyplassom mrådet til sjø. Utskiftinng av samttlige pgradering av vei og fo ortau. vannledninger og opp Sanerings sprosjekter i Vestbye en: I Vestbye en er dele er området rundt Bre eivika sepa arert. Spillvvannet føre es i sjøledning g fra pumpe estasjonen i Breivika til renseanleg gget ved Haammarvika. Vann- og g avløpsled dningene rrundt Bank kgata skole e blir saneert i løpet av sommeren n 2013. Avløpslednin A ngen blir separert. s Avløpssone A en er tilkny yttet Hammarvika rensean nlegg. stbyen besttår mest av a felles avløpsledninnger. For å få Avløpssysstem i Ves separert området o he elt frem til rrenseanlegg g på Hamm marvika måå Parkveien n og Haakon VII V gate separeres og d det legges spillvannsle edning fra kkrysset Haa akon VII gate/P Parkveien fre em til rense eanlegget. AF-ledninge A en som liggeer der i dag går til dels gje ennom etab blerte villas trøk og priv vate hager.. Omlegginggen blir dyr og komplisertt. H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side700 av 28 Side 20 a SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 I 2007 ble e deler av Parkveien P ssanert, men det ble da besluttet ikkke å separere avløpsledningen. Dett legges de erfor ikke op pp til separering av avvløpssystem met i dette områ ådet. Ved sanering av eksisterende a avløpssystem kan det likevel være re aktuelt le egge det finnes praktiske p løsninger. Meest aktuelt er i egne overrvannsledninger der d Haakon VII V gate vide ere østover ffra Parkveie en. Der kan n det sees ppå løsninger for å koble ovvervannsled dning på ove ervannsledningen som m går videree til Breivika. Sanerings sprosjekter i Østbyen n: Området er e geografis sk avgrense et innenfor Rønvikveien R n, Kirkeveieen og RV 80 0. Avløp i om mrådet har flere utløp og er tilkn nyttet ulike renseanleggg. Utløpet mot Jernbaneg gata går i en AF1000 0 ledning ved v Kortneset/Rønvikssveien og mot Nordstrandveien/Fjellveien, Ki rkeveien i retning sør mot sentrum og Junkerveie en, og overr RV80 ved Thalleveien n. ngene lang Deler av avløpsledni a gs Rønviksv veien er separert ved ny bebygge else og avløpssledningene e i Kirkeveie en er separert i begge e retninger,, dvs i på hver h side av høydedrag i Kirkeve ien. En mindre de el av Rein slettveien mot ngen ved Ko ortneset ble e separert i 2001. Vann nledningen bble også sk kiftet rundkjørin ut. er generelt dårlig. Det er registrert rt særlig ma ange Ledningssstandarden i området e ledningsbrudd på ledninger i området ved Rein nslettveien og tilhøre ende sidegater. Vannledningene er hovedsake elig i grått støpejern ffra 1950-ta allet. Avløpsledningene er hovedsake elig betongrø ør fra samm me periode. hov for sane ering av båd de vann- og g avløpsledninger, menn dette vil trrolig Det er beh ikke bli prrioritert før de d sentrum snære omrråder er san nert. Det kaan være akttuelt å tilrettele egge for separering av område et ved å separere s avvløpslednin ngen AF1000 med m tilknytniing til pump peledningen n i Jernbane egata. H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side701 Side 21 a av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Prioritett 1 Gater som ligger i den pla nlagte fjerrnvarmetras séen vil hha 1.priorite et i saneringsplanen. Prosje ektnavn 1.prrioritet Ko ostnadsoverslag Mill.NOK Planlagtt prosjektstart Sivert Nielssensgate 11,0 20113/14 Bankgata ( 1,2 og 3) 35,0 20114/15 Rensåsgata a sør 16,0 20014 Rådhusgata a 7,0 20015 Fredenborg gsvei 6,0 20015 Nyholmsga ata 6,0 20015 beregningen er estime ert uten bid drag fra fjerrnvarme og prosjektmiidler Kostnadsb fra «Bypakke Bodø». De totale kostnadene vil bli red dusert med anslagsvis 10et er det nød dvendig å ffullføre arbe eidet 20 %. Forr å få effekt av separer ingsarbeide i sidegater med tilhørrende avløp pssystem. Særlig S Rådh husgata og Rensåsgatta er viktige pro osjekter. Oppgrade ering av VV VA-anlegg i Fredensb borgveien og o avløpsleedning mellom Fredensbo orgveien og g Rensåsga ata, samt vid dereføring av a hovedavvløp til Kong gens gate markkert med grø ønn farge. H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side702 Side 22 a av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Fellestrasé for fjernva arme og VA A markert med m blå farge e ering av VV VA-anlegg ffor gatene Professor Schyttes gaate, Sandg gata, Oppgrade Prinsens gate og Kongens K ga ate markertt med grønn farge. Fellestrasé for e og VA ma arkert med b blå farge. Gatene G har 1.prioritet. 1 fjernvarme Prosjjektnavn 1. prioritet p K Kostnadsoverslag Mill.NOK Planlaggt prosjektstartt Professor Scchyttes gt. 3,0 22016 Sandgata 3,0 22016 Prinsensgate sør 7,0 22016 Kongensgatte sør 4,0 22016 Prioritett 2 Etter at prosjektene p i forbindelsse legging av fjernvarrmetrasé err avsluttet, bør sanering av a områdett i sentrum øst priorite eres. Fallretning er mot ot Sjøgata, som s blir en sen ntral og vikttig samleled dning for sp pillvannet. Etter E gjennoomføring vil det meste av avløpssone en i sentrum m være sepa arert. Prosje ektnavn 2. prrioritet Ko ostnadsoverslag Mill.NOK Planlagtt prosjektstart Storgata I 14,0 20016 Storgata II 13,0 20016 Urtegårdsga ata 7,0 20016 Prinsensgate nord 24,0 20117/18 H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side703 Side 23 a av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Helliesens gate g 12,0 20018 Sjøgata nord d* 5,0 20019 Rensåsgata nord 12,0 20017 Kongensgatte nord 21,0 20019 Rønvikgata 5,0 20017 Nøstgata 8,0 20018 *Rv80, samkjø øring med State ens Vegvesen. Saneringsp prosjekter i øs stre del av se entrum avløps ssone. Prioritett 3 Resterend de prioriterin ng er forde ling av midler til prosje ekter i Vesttbyen, Østb byen og Rønviika og VA A ledningerr i med særlig beho ov for sannering (spre edte prosjekterr). Det må gjjøres noen strategiske e valg i forh hold til priorriteringer - etter behov v og tilstand på p lednings snettet, risi kovurdering ger og øko onomi. Anlleggene lig gger spredt og må ses på å som enke ltprosjekterr. Hvilke prio oriteringer ssom gjøres må vurderes i hvert enke elt tilfelle. Listen und der represe enterer et u utvalg av de e ledningen ne som harr registrert flest f brudd. I Skjerstadveie en er det fo or eksempel registrert 14 1 brudd. Prosje ektnavn 3. prrioritet Ko ostnadsoverslag Mill.NOK Planlagtt prosjektstart Skjerstadveiien 4,0 20016 Sandhornga ata 21,0 20119/20 Gjerdåsveien 16,0 20020 H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side704 Side 24 a av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Røsholtveien 14,0 20020 Elias Blix ve ei 5,0 20017 Dyrliveien 5,0 20017 Haakon VII`g gt 15,0 20021 Geografisk plassering vannledninge v r registret me ed mange bru udd. Budsjettt og kos stnadsfordeling VVA V Forutsetniing for inv vesteringer i det kom mmunale vann- og aavløpsnettett er finansierin ng gjennom gebyrordn ingen for va ann og avlø øp. Generellt gjelder de et at det komm munale gebyret skal dekke ko ostnadene forbundet med drift og vedlikeholld og til inve esteringer i nyanlegg. I økonom miplanen 2012-2016 2 vsatt 22 millioner m kkroner årlig g til er det av saneringstiltak på van nn- og avlø p. I årets veibudsjett err det avsatt 5 millionerr kroner til vei v og fortaau. Pengene er politisk be evilget og ka an variere frra år til år, men m vi antar at bevilgn ingene vil liigge på ca. 5 millioner m kroner pr år. Tilgjengelige midler for f utbyggin ng av vei og g sanerings stiltak på vaann og avløp er samlet 27 mill. kr pr. år frem til 2 2016. Fra tidlige ere år står det til disp posisjon ca a. 40,5 mill.kr. Pengenne er avsatt til veitiltak og o sanering gstiltak for vann og avløp. a Sum akkumuulerte midle er til saneringstiltak vei, va ann og avlø øp er da på ca. 67,5 millioner kronner i 2013, inkl. årets budssjettmidler på p 27 mill.krr til VVA. H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side705 av 28 Side 25 a SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 I 2013/14 er det avsa att sanering gsmidler forr ca. 30 millioner kroneer til prosje ekter som ikke inngår i denne d sane eringsplane en. Dette er e allerede igangsatte e og planlagte prosjekter. Prosjekterr som omfattter denne p posten er: Prossjektnavn Kostnadsove erslag Mill.NOK K Planlaggt prosjektstarrt Hellran 3,0 20013/14 Drivhusbakkken 2,0 20013/14 Verkstedveie en 4,0 20013/13 -* 20012/13 Torggata 7,0 20013/14 Speiderveien 7,0 22013 Jordbruksvn n/Sivert N.gt 2,0 20012/13 Bodinveien *ennå uavklarrt. Fremtid digebudsjettmidlerr Behovet fo or sanering av vann- o og avløpssy ystemet i se entrumsomrrådene er stort. s Det bør være en prio oritert oppg gave for å holde h tritt med m ettersleep i fornying g av ledningsne ettet. Sentrrumsområde ene er særlig kritisk da a det bor fl est mennes sker der. Arbeidet bør de erfor intenssiveres innttil situasjonen i sentruumsområde et er tilfredsstillende. Det er akktuelt å fore eslå å øke e potten til saneringstiltak i økonnomiplanen n for 2016-2020 0. Oppjuste ering av sa aneringsmid dler vil bli omtalt o i hovvedplanene e for vann og avløp. Prognosen som er presentert i investerin ngstabellen på neste side er sv vært usikre frem m i tid. Tallene vil værre mest rep presentative e for de næ ærmeste 3-4 4 år. Kostnadso overslagene e er ussikre og må se ees på som grrove overslagsb beregninger. Prioritete en til prosje ektene er også høystt usikre. Noen N prosjekterr vil fremsky yndes menss andre uts settes avhen ngig av byuutvikling og hva som skjerr og påvirk ker fremdrifften i prosjektene forø øvrig. Tabeelloppsettet må sees på som et fo orslag til ig gangsatte prosjekter i de kom mmende åre ene. Budsjettop ppsettet ette er 2016 harr liten releva ans uten he ensyntagen til prisstign ning, økte budsjettmidler og de re elle kostna adene for gjennomfø ørte prosjek kter. Budsjettett vil også påvirkes a av om dett blir overfført, eventuuelt tilbakeført, budsjettmidler fra Byp pakke Bodø ø-prosjekten ne som nev vnt tidligere i planen. H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side706 Side 26 a av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Investerringstabe ell og pros sjektoverrsikt Inve esteringer i mill. NOK (20133) Tiltak/In nntekter 2013 2014 2015 2016 2017 2018 8 2019 20220 2021 202 22 SUM Sanering le edn.nett VA 22 22 22 22 22 22 22 222 22 22 2 220 Veimidler 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 55 Disp. fra tidligere år 40,5 47,5 22,5 8,5 SUM dispon nible midler (akkumulertt) 67,5 74,5 49,5 35,5 -19,5 -30,5 5 -37,5 -47, 5 -60,5 -73 3,5 7,5 -3,5 -10,5 -20,,5 -33,5 -46 6,5 Utbyggingsprosjekter SUM Planlagte pro osjekter 15 15 30 Sivert Nielsens gate 5 6 11 Bankgata ( 1,2 1 og 3) 15 Rensåsgata sør 16 20 35 16 Rådhusgata 7 7 Fredenborgsvei 6 6 Nyholmsgata a 6 6 Professor Scchyttes gt. 3 3 Sandgata 3 3 Prinsensgate e sør 7 7 Kongensgate e sør 4 4 9 Nøstgata 9 Storgata I 1 13 14 Storgata II 1 12 13 Urtegårdsgatta 7 6 Prinsensgate e nord 1 Helliesens ga ate 11 12 24 1 11 12 5 Sjøgata nord d* 1 Rensåsgata nord 5 11 12 1 Kongensgate e nord 20 21 5 Rønvikgata 5 4 Skjerstadveie en 4 1 10 100 21 Gjerdåsveien n 1 155 16 Røsholtveien n 1 133 Sandhorngatta 14 Elias Blix vei 5 Dyrliveien 5 5 2 20 20 0 42 400 20 20 0 357 Haakon VII`g gt SUM 20 52 41 55 38 H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side707 34 37 5 av 28 Side 27 a SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 I tabellen er eventuelle ubrukte midler for inneværend de år overfø ørt rt). til neste års budsjett (akkumulert arbeidet prrosjektbeskrrivelse for hvert enke elt prosjekt med en enkel Det er uta kostnadsb beregning. Disse D liggerr lagret på kommunens k s server undder: N:\Tekniskk\Komtek\P PROSJEKT\\12-2442 Sa aneringspla an 2012\ Andre pro osjekter Operative e vannmåle ersoner Det er montert m van nnmålere p på strategis ske steder rundt omkkring sentrrum. Vannmåle erne har til hensikt å måle vannforbruket til de forskjeellige sonene i byen og samlet for he ele byen. met er tilstrrekkelig ope erativt vil de et være mulig å estimeere en teore etisk Når system lekkasjera ate på lednin ngsnettet. Arbeidet forutsetter f full f oversiktt over alle registrerte vannmåleree innenfor den enkelte so one og nøya aktige befol kningsdata som samm menstilles i G GISLine. Arbeidet bør b intensiv veres og kkan være fu unksjonelt innen et paar år. Arbe eidet passer fint f for so ommerstude enter eller som ett utgangsppunkt for en hovedopp pgave. Levetidsa analyser I planlegn ningssamme enheng ville e det vært nyttig å undersøke tilsstand og an ntatt levertid for vann- og avløpsnette a et. Bedre ku unnskap om m tilstand påå nettet vil bidra b til bedre fordeling f og g prioriterin ng av sane eringsmidlen ne og øke den generrelle sikkerhete en på VA-ne ettet. Energiutn nyttelse ved bruk av v varmepumpe Avløpsvan nn har jevn nt høy temp peratur hele e året og varmen v kann utvinnes i en varmepum mpe hvis forutsetning f gene er til stede. Va armen kan overføres og utnyttes till annet nyttig formål Mest aktu uelt er dett å utnytte e varmen fra f avløpsv vannet til ooppvarming g av bygningsm massen på renseanleg gene. Energiøko onomiserin ng Det er pottensiale for å redusere energibruk ken innenforr drift av vannn- og avløpsanle egg. På driftssiden kan tek knisk utstyr undersøke es og det må å avdekkess om komponen ntene er rikttig dimensjo onert og har virkningsg grad som fo rutsatt. Nytt utstyr og ny n teknologi kan erstatt tte dagens komponente k er med laveere effekt- og o strømforbrruk. Riktig styring s og d rift av anleg ggene er og gså viktig foor å reduserre strømforbrruket. Størst potensiale er det d sannsyn nligvis å red dusere lekka asjer på vannn- og avløpsledningsnettet. Sanering a av avløpsle edningene re eduserer in nlekking av v H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side708 Side 28 a av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 fremmedvvann og følg gelig pumpe ekostnadene på avløps spumpestassjonene og driftskostn nader på ren nseanlegge ene. Mindre avløpsvann redusererr også beho ovet for fremtid dig kapasitetsutvidelse ved eksiste erende anle egg. Det sam mme gjelde er for vannle edningene og o tilhørende e pumpesta asjoner for vann, v hydrooforanlegg og o vannbehandlingsanle egg o.l. H:\Saneringsplan 2012\Sanering gsplan Side709
© Copyright 2024