1. No category

«KONGSVINGER 2050»
Bystrategi Kongsvinger – framtidens byutvikling basert på samordnede og
langsiktige areal- og transportløsninger. Et samarbeid mellom Kongsvinger
kommune, Hedmark fylkeskommune, Byen vår Kongsvinger og Statens vegvesen.
Prosjektstyringsplan for arbeidet
Vedtatt, pr 1.oktober 2015
1
Denne prosjektstyringsplanen er i hovedsak utarbeidet for prosjektleder som et hjelpemiddel
til å få en oversikt over prosjektets mål, aktiviteter, ressurser og fremdrift. Etter hvert som
prosjektet utvikler seg, vil aktiviteter (medvirkning, utredninger mm) og fremdrift
konkretiseres.
1
Bakgrunn for prosjektet
Mange positive byutviklingstiltak har skjedd i Kongsvinger de siste årene, og den offentlige
debatten viser at mange er opptatt av byutvikling. Det er bra!
I bunnen har vi en sentrumsplan og en kommuneplan. Byen er i konstant utvikling, og det er
nå behov for en ny byplanprosess som kan legge grunnlaget for nye fremtidige strategiske
valg. Det er behov for en tydelig og forankret bystrategi som er robust og levedyktig nok til
å gi en tydelig retning, og som er godt forankret.
Kongsvinger trenger et mer levende og urbant sentrum for å være en attraktiv by for våre
innbyggere, for nabokommunene og besøkende. Og det trengs å stimulere til
investeringslyst. Skal det skapes et attraktivt sentrum og legges til rette for gode
investeringer må dette ses i sammenheng med hvordan resten av byen skal utvikles.
Bystrategien må derfor fange opp hele Kongsvinger by, og ikke bare sentrum.
Bystrategien må gi føringer for framtidige areal- og transportløsninger og hvilke strategier
som skal legges til grunn for å sikre den utvikling man ønsker. For å imøtekomme de
utfordringer Kongsvinger står overfor er det viktig med et bredt og forpliktende samarbeid
mellom de offentlige aktørene om de langsiktige løsningene knyttet til areal og transport.
skal man lykkes er vi også avhengige av at innbyggere, det private næringsliv, lag og
foreninger bidrar til å skape og utvikle den gode byen. Forankring i bysamfunnet er derfor
en viktig del av arbeidet med en slik bystrategi.
På lik linje med byplanprosesser over hele Norge må også bystrategien i Kongsvinger ta
utgangspunkt i et utviklingsmønster og transportsystem som fremmer utvikling av en
kompakt by, som reduserer transportbehovet og legger til rette for klima- og miljøvennlige
transportformer. Klimaforliket og Nasjonal Transportplan 2014-2023 har som mål at
veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og
gange. En samordning av areal- og transportplanleggingen er viktig for å bidra til en ønsket
by og tettstedsutvikling, der attraktivitet, tilgjengelighet og god folkehelse er noen av de
ønskede kvalitetene.
2
2
Prosjektbeskrivelse og mandat
Arbeidet er et byutviklingsprosjekt med fokus på prosess for å se ønsket byutvikling og
fremtidige transportløsninger i sammenheng. Arbeidet forutsetter samarbeid og forankring
hos flere aktører.
Hovedelementene i prosjektet er å avdekke behov og utfordringer, fremskaffe kunnskap,
arbeide med mål og fremtidsbilde, og bli enige om prinsipper for fremtidig utvikling samt
definere tiltak og prosjekter for å nå de mål som er satt. Arbeidet med strategien vil gi
føringer for fremtidig planlegging, og vil kunne avdekke behov for revisjon av gjeldende
planer.
Medvirkning og kommunikasjon med politikere, ulike aktører og befolkningen er sentralt.
Arbeidet skal bygge videre på vedtatte planer som kommuneplanen og sentrumsplanen, men
disse må vurderes i lys av de strategiske diskusjoner og mål som prosessen avdekker.
Arbeidet må også ses i sammenheng med andre pågående planprosesser og prosjekter, slik
som sykkelbyprosjektet, mulighetsstudie for ny gangforbindelse over Glomma,
stasjonsutviklingsprosjektet, Festningsavenyen, reguleringsplaner, pågående oppgradering
av gater og byrom og det pågående arbeidet med planstrategien for Hedmark.
Det skal sikres solid forankring hos alle parter som har en rolle innenfor byutviklingen på
Kongsvinger. Det skal derfor gjennomføres ulike medvirkningsaktiviteter med politikere,
næringslivet og befolkningen for å klargjøre felles utfordringer, mål og muligheter for
fremtidig byutvikling der en ser arealbruk og transport i sammenheng.
Følgende hovedaktiviteter er nødvendig:

Verkstedsamlinger og andre medvirkningsaktiviteter

Fremskaffe data/faktagrunnlag

Gjennomføre ulike utredninger

Visjonstegninger/illustrasjoner

Samarbeid med andre prosjekter/prosesser

Kommunikasjon og mediehåndtering

Utarbeidelse av sluttrapport

Utarbeide forpliktende samarbeidsavtale med handlingsdel
Hvilke type utredninger som skal gjennomføres og nærmere omfang av disse, vil avklares
underveis i prosessen. For å sikre eierskap er det viktig at ulike parter/aktører i
byutviklingsarbeidet tar ansvar for ulike utredninger.
Geografisk avgrensing av prosjektet er det bebygde området i Kongsvinger by. Sentrum vil
gis spesielt oppmerksomhet.
3
3
Prosjektmål og resultater
3.1
Mål
Hovedmålet med prosessen er å sette byutvikling og samordnet areal- og
transportplanlegging på dagsorden i Kongsvinger for å få en debatt om strategiske valg og
prioriteringer knyttet til fremtidige byutvikling. Prosessen skal munne ut i en tydelig og
forankret bystrategi.
Prosessen skal bidra til å bygge kunnskap om sammenhengen mellom areal- og
transportplanløsninger og øke bevisstheten hos de ulike aktørenes rolle i byutviklingen.
Arbeidet skal også legge grunnlaget for et forpliktende og godt samarbeid mellom partene
og derigjennom legge grunnlaget for felles forståelse og økt gjennomføringsevne for arealog transporttiltak i Kongsvinger.
Det skal utarbeides en langsiktig bystrategi som bidrar til samordnet areal- og
transportutvikling. Bystrategien skal bidra til å skape et attraktivt og urbant sentrum som
stimulerer til investeringer samtidig som man skal nå nasjonale, regionale og lokale mål om
økt bruk av miljøvennlige transportformer slik de er beskrevet i Nasjonal Transportplan
2014-2023, Nasjonal gåstrategi og Nasjonal sykkelstrategi. Arbeidet skal legge grunnlaget
for en debatt om strategiske valg og prioriteringer innenfor et helhetsbilde for Kongsvinger.
Strategien skal ikke være en plan etter Plan- og bygningsloven, men skal legges til grunn for
kommende planlegging og prioritering. Arbeidet vil avdekke eventuelle behov for revidering
av kommunale planer, eller utarbeidelse av nye.
Strategien skal bidra til å:

Skape en mer attraktiv by med gode stedskvaliteter og et styrket regionsenter

Øke andelen som går, sykler og reiser kollektivt

Bidra til bedre folkehelse i Kongsvinger

Øke bevisstheten og engasjementet hos den enkelte part om byutvikling i
Kongsvinger

Redusere klimagassutslipp, støy og lokal luftforurensing

Øke graden av samhandling om byutvikling i Kongsvinger

Øke gjennomføringsevnen for helhetlige areal- og transportløsninger
Gjennom prosessen skal en legge til rette for bred medvirkning i lokalmiljøet.
Illustrering av fremtidsbilder skal være en av hovedleveransene i prosjektet.
3.2
Resultatmål
Hovedresultatet vil være et omforent strategidokument med tilhørende samarbeidsavtale for
utviklingen av transportsystemet, sett i sammenheng med ønsket byutvikling i et langsiktig
perspektiv. Strategidokumentet skal inneholde visjonstegninger av framtidens by i et 30-års
4
perspektiv som er basert på de mål, strategier og tiltak som fremkommer gjennom
prosessen. Det vil i prosessen arbeides med ulike tema som er relevante for å se byutvikling
i sammenheng med areal- og transportplanlegging. Dette er tema som trafikk, parkering,
møteplasser, veg- og gatebruk, arealbruk mm.
Resultatmålene for prosjektet er:
R.1
Strategidokument for fremtidig byutvikling og transportløsninger i
Kongsvinger vedtas og forankres hos aktørene.
R.2
Samarbeidsavtale med en kortsiktig (2030) og langsiktig (2050) handlingsdel
inngås mellom partene.
R.3
Det er gjennomført en medvirkningsprosess der prinsipper for fremtidig
byutvikling er diskutert og et framtidig fremtidsbilde er etablert.
R.4
Etablere samarbeidsfora for oppfølging av handlingsplanen med ansvar for at
samordnet areal- og transportplanlegging settes på dagsorden i kommunen
og i faste samarbeidsfora.
4
Roller og ansvar
Arbeidet organiseres med en styringsgruppe ledet av Kongsvinger kommune og en
prosjektgruppe. Det settes utover dette sammen faggrupper etter behov.
4.1
Styringsgruppe
Styringsgruppen består av representanter fra hver av prosjekteierne:
Navn
Organisasjon
NN
Ordfører, Kongsvinger kommune
NN
Opposisjonspolitiker, Kongsvinger kommune
NN
Hedmark Fylkeskommune
Aud Riseng
Statens vegvesen
Trude Lidal
Styreleder, Byen vår Kongsvinger
Styringsgruppa har ansvar for å drøfte saker før de legges fram for
kommunens/fylkeskommunens politiske organer. Videre har styringsgruppa et særlig ansvar
for å:

ta avgjørelser utenfor/over prosjektleders myndighetsområde, hovedsakelig ved
betydelige avvik og endringer.

ta avgjørelser ved uoverensstemmelse i prosjektgruppa.
5
4.2
Prosjektledelse
Hilde C. Nygaard, prosjektleder, Utviklingsenheten Kongsvinger kommune.
Ingrid R. Øvsteng, prosjektsekretær, Strategi og utredning, Strategi- veg- og
transportavdelingen, Statens vegvesen.
Prosjektledelsen skal ha ansvar for overordnet prosjektledelse, herunder sikre oppfølging av
prosjektplanen, fremdrift, organisering, møtestruktur, formidling/kommunikasjon og
møteforberedelser for styringsgruppen.
Prosjektleder, prosjektsekretær og møter på styringsgruppemøtene. Andre aktuelle personer
innkalles her ved behov.
4.3
Prosjektgruppe
Prosjektgruppen vil bestå av følgende personer (i tillegg til prosjektlederen):
Navn
Organisasjon
Rune Lund
Kongsvinger kommune, kommunalsjef samfunn
Hilde C. Nygaard
Kongsvinger kommune
Ingrid Lampe
Kongsvinger kommune, teknisk forvaltning
Lena Andersson
Kongsvinger kommune, leder, teknisk forvaltning
Øystein Sjølie
Hedmark fylkeskommune, samferdsel/kulturminner/plan
Tove Krattebøl
Hedmark fylkeskommune, strategisk stab
Uno Arnesen
Byen vår Kongsvinger
Ingrid Øvsteng
Statens vegvesen, strategi, veg og transportavdelingen
Lillebill Marshall
Statens vegvesen, strategi, veg og transportavdelingen
Hilde Bjørnstad
Statens vegvesen, vegavdeling Hedmark
Stig Floberghagen
Statens vegvesen, vegavdeling Hedmark
Hanne Finstad
Statens vegvesen, leder plan og trafikk, vegavdeling
Hedmark
Frode Bakken
Statens vegvesen, ressurs
Tom Fjellheim
Statens vegvesen, kommunikasjon (møter ved behov)
Alle i prosjektgruppen skal samarbeide og bistå prosjektledelsen med å gjennomføre
samlinger, utredninger/analyser, delta på møter og i utarbeidelse av sluttrapport.
Arbeidsutvalg
Det etableres et arbeidsutvalg bestående av prosjektleder, prosjektsekretær og 3
representanter fra prosjektgruppa: Hilde Nygaard, Ingrid Lampe, Hilde Bjørnstad, Ingrid
Øvsteng, Lillebill Marshall og Tove Krattebøl. Arbeidsutvalget har ansvaret for drift at
prosjektet.
6
Kompetanse
Det kan settes sammen faggrupper etter behov i prosjektet. Hvilke faggrupper som skal
settes sammen avgjøres av prosjektgruppen i samarbeid med styringsgruppen.
Faggruppene rekrutteres fra ulike fagmiljøer hos aktørene.
Videre er det behov for å hente inn ekstern bistand til gjennomføringen av
verksteder/samlinger og øvrig medvirkningsaktiviteter, noe bistand til prosessledelse,
illustrasjoner/visualisering og for utarbeidelse av sluttrapport. Se kapittel 6.
4.5
Samarbeidspartnere og interessenter
Det vil i prosjektperioden være behov og ønske om et bredt samarbeid med andre aktører.
Involvering vil kunne variere i løpet av prosjektperioden.
Jernbaneverket, Fylkesmannen i Hedmark, næringsliv, interesseorganisasjoner, grunneiere,
gårdeiere, ungdomsråd, eldreråd, transportører, ulike fagmiljøer og boligutviklere er alle
blant de sentrale samarbeidspartnerne.
7
5
Fremdrift og viktige milepæler
Arbeidet startes opp våren 2015 og avsluttes innen desember 2016.
Nedenfor skisseres hovedaktiviteter og fremdrift. Det er viktig å merke seg at aktivitetene
kan endres som resultat av arbeid i prosessen.
Etableringsfase
April september
2015
Utfordringer
og behov
Prinsipper og
framtidsbilder
Oktober →
februar 2016
→ Mai 2016
Muligheter og
løsninger
→ September
2016
Sluttprodukt
(strategi og
avtale)
Desember
2016
Faglige utredninger og analyser
Etableringsfasen
Etableringsfasen går fra april 2015 til september 2015. I denne fasen er etablering av
prosjektgruppe, avklaring av ressurser og utarbeidelse av prosjektplan hovedelementene. I
denne fasen gjennomføres et felles fagseminar i august. Hovedmålet med seminaret er å
sette byutvikling på dagsorden i Kongsvinger, felles kompetanseheving og å markere starten
på samarbeidet. Etableringsfasen avsluttes ved at prosjektplanen forankres hos aktørene.
Prosjektplanen vedtas politisk innen 1.oktober 2015 (M.1).
Utfordringer og behov
Denne fasen vil pågå fra oktober 2015 til februar 2016. Fasen består i hovedsak av
kunnskapsinnhenting (samle eksisterende data og faktagrunnlag) og gjennomføring av
første verksted/samling, der hovedmålet er å etablere en felles forståelse av hvilke
utfordringer og behov Kongsvinger har innen byutvikling, areal og transport. Denne fasen vil
avdekke behov for utredninger og analyser, som nå settes i gang. Fasen inneholder M.2:
gjennomføring av første verksted/samling.
8
Prinsipper og framtidsbilder
Denne fasen går fra februar 2016 til mai 2016. Hovedaktivitetene i denne fasen er
gjennomføring av verksted/medvirkningsaktiviteter for å etablere et felles fremtidsbilde med
tilhørende prinsipper for hvordan en kan bidra til en attraktiv by og samordnet areal- og
transportplanlegging i Kongsvinger. Resultatene fra utredninger og analyser legges fram.
Muligheter og løsninger
Denne fasen pågår fra mai 2016 til september 2016, men går delvis parallelt med forrige
fase. Hovedaktivitetene vil være å ferdigstille og presentere resultatene fra utredninger og
analyser, samt ferdigstille og illustrere et fremtidsbilde for Kongsvinger. Det vil også i denne
fasen gjennomføres medvirkningsaktivitet (-er). Fasen avsluttes ved at forslag til strategi og
framtidsbilde legges frem for styringsgruppen (M.4 og M.5) høsten 2016.
Sluttprodukt
Fasen går fra september til desember 2016 og er prosjektets avsluttende fase og
hovedaktivitetene er ferdigstillelse av rapport, strategi med handlingsplan og utarbeidelse av
forslag til samarbeidsavtale. Strategi og samarbeidsavtale behandles politisk (M.6 og M.7).
5.1
Milepæler
Kort beskrivelse
Frist
M.1
Gjennomført fagseminar: kickoff
Uke 35 (2015)
M.2
Vedtatt prosjektplan
Uke 40 (2015)
M.3
Gjennomført første samling/verksted
Uke 47 (2015)
M.4
Utkast til fremtidsbilder med prinsipper fremlagt for
Uke 40 (2016)
styringsgruppen
M.5
Utkast til strategi og forslag til samarbeidsavtale fremlagt for
Uke 40 (2016)
styringsgruppen
M.6
Sluttrapport med strategi er behandlet politisk
Uke 52 (2016)
M.7
Samarbeidsavtale er inngått
Uke 52 (2016)
9
6
Ressurser
Ressursbruken vil være knyttet til gjennomføringen av verksteder/samlinger og øvrig
medvirkningsaktiviteter, bistand til prosessledelse, illustrasjoner/visualisering og for
utarbeidelse av sluttrapport. Videre vil det være behov for faglig bistand til ulike utredninger
og analysearbeid.
En del av analysearbeidet vil kunne baseres på interne ressurser, men det vil også være
behov for ekstern bistand. Type utredninger og omfang vil komme fram som et resultat av
prosessen, herunder for eksempel transporttiltak, fortettingsanalyser, trafikkanalyser og
forprosjekter for tiltak.
Nærmere fastsettelse av ressursbruken vil derfor bli konkretisert senere i prosessen. Den
enkelte aktør forplikter seg til å spille inn behov til egen budsjettprosess for 2016.
Det er forutsatt at arbeidsressurser skal dekkes av den enkelte arbeidsgiver.
Arbeidsomfanget for den administrative prosjektgruppen vil variere gjennom
prosjektperioden. Den enkelte aktør forplikter seg til å bidra til at prosjektet kan
gjennomføres i henhold til mål, milepæler og fremdrift. Dette krever innsats og deltakelse
fra personer i styringsgruppe, arbeidsutvalg og prosjektgruppe.
Prosjektleder og sekretær avsetter 20-40 %, for å følge opp prosjektet.
10
7
Relevante planer og dokumenter
7.1
Kommunale

Kommuneplanen 2010-2021, vedtatt oktober 2009

Strategi for utvikling av Kongsvinger som by, notat som grunnlag for
kommuneplanprosessen, 2009

Kommunal planstrategi, 2012-2015, vedtatt februar 2013

Kommunedelplan for sentrum, vedtatt august 2007

Underlagsdokumentasjon til sentrumsplanen: Temanotat byrom og grønnstruktur,
trafikk og gatebruk, stedsanalyse, notat om verneverdig bebyggelse

Formingsveileder for gater og plasser i sentrum

Festningsavenyen

Hovedplan for sykkel i Kongsvinger by

Trafikksikkerhetsplanen

Fargeplan for Glommengata

Mulighetsstudie Stasjonsområdet

Grøntanleggsplan

Utredning av framtidig bybusstilbud i Kongsvinger fra 2012
7.2
Regionale/fylkeskommunale


Regional samferdselsplan 2012 – 2021 (RSP)
Regional planstrategi 2012-2015 (revideres 2015/2016)

Handlingsprogram for fylkesveger Hedmark 2014 – 2017

Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF 2014 – 2017

Trafikksikkerhetsplan for Hedmark fylke 2014 – 2017

Fylkesdelplan, Energi- og klimaplan for Hedmark
7.3
Nasjonale

Nasjonal transportplan 2014 – 2023 (St.mld 26, 2013-2014)

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging,
2014

Nasjonal gåstrategi, 2011

Nasjonal sykkelstrategi, 2011

Klimameldingen (St.mld 21, 2011 -2012)

Folkehelsemeldingen (St.mld 19, 2014-2015)
7.4 Andre relevante dokumenter

Vitalisering av sentrum – en norsk BID-ordning, rapport fra Norsk sentrumsutvikling,
2014
11