1. No category

PRIS XX
Nr. 128 b
FELTSPAT II
FOREKOMSTER I FYLKENE BUSKERUD OG
TELEMARK, I FLERE HERREDER I AUST
AGDER OG I HIDRA I VEST-AGDER
AV
OLAF ANDERSEN
FELTSPAT 111
FOREKOMSTER I IVELAND OG VEGUSDAL
I AUST-AGDER OG I FLERE HERREDER
I VEST-AGDER
AV
TOM. F. W. BARTH
MED 37 TEKSTFIGURER OG ENGLISH SUMMARY
I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.
NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 128 B
FELTSPAT II
FOREKOMSTER I FYLKENE BUSKERUD OG
TELEMARK, I FLERE HERREDER I AUST
AGDER OG I HIDRA I VEST-AGDER
AV
OLAF ANDERSEN
FELTSPAT 111
FOREKOMSTER I IVELAND OG VEGUSDAL
I AUST-AGDER OG I FLERE HERREDER
I VEST-AGDER
AV
TOM. F. W. BARTH
MED 37 TEKSTFIGURER OG ENGLISH SUMMARY
o()o
OSLO 1931
I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.
HORGES S rATSBAN»
;r
Innhold.
Side
Olaf Andersen, Feltspat II
Forord
Buskerud fylke
Eiker
Telemark fylke
Bamble
Skåtøy
Sannidal
Aust-Agder fylke
Søndeled
Holt
Vegårshei
Dyvåg
'•
Flosta
Stokken
Tromøy
Østre Moland
Froland
Øyestad
Evje
Hornnes
Vest-Agder fylke
Hidra
1
'
5
5
6
6
24
51
55
55
63
67
68
70
72
77
78
80
8^
86
106
107
107
Tom. F. W. Barth, Feltspat 111
Forord
Aust-Agder fylke
Iveland
Pegmatitganger i det nordlige Iveland
Vest-Agder fylke
A. Amfibolitområdet ved Kristiansand
B. Kyststrøket mellem Kristiansand og Lindesnes
C. Anorthositområdet ved Farsund
Analyser (Tabell 32)
English Summary
Register
111
n
H2
112
131
140
142
144
146
149
151
152
•
Feltspat 11.
Forekomster i fylkene Buskerud og Telemark,
i flere herreder i Aust-Agder og i Hidra
i Vest-Agder.
Av
Olaf Andersen.
Forord.
De gjøres
beskrivelser
av feltspatforekomster
som her planlagt
offentligå
under titelen
Feltspat II var oprindelig
skulle omfatte hele Norge. Det var meningen at de skulde
utgis snart efter Feltspat I, som utkom i 1926, og at de skulde
behandle såvidt mulig alle kjente feltspatforekomster i landet.
Den største del av de nødvendige iakttagelser og oplysninger
forelå allerede da Feltspat I blev skrevet, men der gjenstod en
del feltarbeide i forskjellige strøk. Da Norges Geologiske
Undersøkelses budgett ikke tillot noen forsering av dette arbeide
på bekostning av den geologiske kartlegning blev planen for
andret derhen at det gjenstående feltarbeide skulde utføres mere
leilighetsvis og såvidt mulig i forbindelse med kartlegnings
arbeidet. Offentliggjørelsen av Feltspat II måtte da utsettes.
Efter denne forandrede plan arbeidet jeg, da jeg høsten
1928 fratrådte min stilling som statsgeolog og forlot Norge.
Jeg blev derved avskåret fra i det hele tatt å fullføre arbeidet.
Imidlertid har Norges Geologiske Undersøkelse i de for
løpne år fått mange forespørsler vedrørende feltspat og der
synes å være et behov for lett tilgjengelige oplysninger om
forekomster. Undersøkelsens direktør dr. C. Bugge har derfor
anmodet mig om å utarbeide kortfattede beskrivelser av de
forekomster som jeg hadde tilstrekkelige oplysninger om da jeg
forlot undersøkelsen, og det er disse som nu foreligger.
Norges Geol. Unders. Nr. 128 B.
1
2
Beskrivelsene omfatter alle de viktigste feltspatstrøk i det
sydlige Norge undtagen Iveland herred og fylkene Østfold og
Akershus. Fra Iveland foreligger der detaljerte undersøkelser
av dr. Tom. Barth hvis beskrivelser offentliggjøres i dette nr. av
Norges Geologiske Undersøkelses skrifter som Feldspat 111,
hvori også inngår en oversikt over forekomster i Vest-Agder.
Fra Østfold og Akershus er mine egne iakttagelser for ufull
stendige til å offentliggjøres. Det vil forhåbentlig være mulig
for Norges Geologiske Undersøkelse på annen måte å få istand
beskrivelser fra disse viktige feltspatstrøk. De store forekomster
i det nordlige Norge (vesentlig Tysfjordstrøket) er tidligere
beskrevet i en kort oversiktsartikkel av professor Th. Vogt
(Norges Geologiske Undersøkelse Nr. 98, side 77, 1922). De
spredte forekomster på Vestlandet og i Trøndelag har ikke været
systematisk undersøkt. Såvidt jeg forstår av tilfeldige oplys
ninger er de fleste av disse forholdsvis übetydelige.
Den situasjon hvorunder utarbeidelsen av manuskriptet er
utført har ikke tillatt noen revisjon av de tidligere iakttagelser
eller noen innsamling av nye oplysninger. Det er derfor for
ståelig at beskrivelsene er beheftet med mange ufullkommenheter
og muligens feil som under andre omstendigheter kunde været
undgått.
Noen forklarende ord om planen for beskrivelsene tør
være på sin plass. Jeg har kun tatt med de forekomster som
jeg seiv har besøkt og således har første hands oplysninger om.
Da det har været uoverkommelig å besøke alle, seiv innen de
strøk som er behandlet, er der sikkerlig utelatt en del fore
komster som vilde hatt full rett til å komme med i beskrivelsene.
Av de forekomster jeg har besøkt, har jeg tatt med alle som
kan tenkes å ha noen nevneverdig økonomisk betydning og
alle eldre forekomster som tidligere har været produktive, seiv
om deres nuværende betydning tør være forholdsvis liten. Der
imot har jeg utelatt de tallrike småforekomster — deres tall
går op i hundreder — som ikke kan tenkes å bli gjenstand for
noenlunde regelmessig drift. I alt er der gitt beskrivelser av
136 forekomster.
De enkelte beskrivelser varierer adskillig både i lengde
og i arten av de oplysninger som gis. Dette har sin forklaring
3
så vel i forekomstenes natur som i den måte hvorpå materialet
for beskrivelsene har mattet innsamles. Enkelte forekomster er
lette å få greie på, andre er innviklede eller lite avdekkede
og har ikke kunnet utredes tilstrekkelig. Ofte har også til
feldige grunner gjort at liten tid har kunnet ofres på enkelte
forekomster og at beskrivelsene derfor er blitt mindre fullsten
dige. En forståelsesfull leservil forhåbentlig ikke übetinget verd
sette en forekomst efter de antall ord som dens beskrivelse
inneholder.
Beskrivelsene har jeg forsøkt å befri så fullstendig som
mulig for videnskapelige og tekniske uttrykk og for oplysninger
som kun har geologisk eller mineralogisk interesse. Dog har
jeg for hver enkelt forekomst nevnt alle de mineraler som jeg
seiv har funnet eller som jeg efter pålitelige oplysninger vet er
funnet i forekomsten. Beskrivelser av feltspatens egenskaper,
utvinning o. s. v. er gitt i Feltspat I, Norges Geologiske Under
søkelse Nr. 128 A (1926), hvortil henvisninger vil bli gitt i det
følgende.
Jeg har med hensikt utelatt enhver beregning av feltspat
mengden i de forskjellige forekomster fordi slike beregninger
i alle tilfeller er usikre og som oftest lite bedre enn skjøns
messige gjetninger. Verdien av en forekomst avhenger dessuten
av så mange andre og delvis variable forhold at man ikke bør
risikere at den betraktes som fastsatt ved et bestemt tall i et
offentlig skrift. Likeledes har jeg utelatt oplysninger om
eiendoms- og driftsrettigheter fordi disse skifter i årenes løp
og ikke helt sjelden er omstridt. Nytten av de beskrivelser
som gis tør vesentlig ligge i oplysningene om pegmatitens form,
utstrekning og struktur og i meddelelser om transportforhold
og om feltspatens kvalitet. Disse oplysninger vil gi enhver som
er praktisk interessert i en forekomst et grunnlag for en til—
nærmet bedømmelse av dens verdi, når alle forretningsmessige
og arbeidstekniske faktorer samtidig tas i betraktning.
Under innsamlingen av det materiale av oplysninger og
iakttagelser som dariner grunnlaget for disse beskrivelser har
jeg hatt verdifull hjelp av en rekke av feltspatindustriens menn
omkring i distriktene. Jeg vil serlig nevne: ingeniør B. Thor
kildsen, Evje, disponent E. Eide, Bamble, ingeniør Chr.
4
Wintermark, Risør, herr K. P. Larsen, Tromøy, ingeniør G.
Thesen, Oslo, disponent J.Th. Eduardsen, Kragerø, disponent
L. Hammer, Arendal, disponent S. Lunøe, Kragerø, herr Peder
Tangen, Kragerø, herr Tørje Tørjesen, Risør og herr P.
Pedersen, Berø, Kragerø. Disse herrer og flere andre skylder
jeg min beste takk.
En spesiell takk må jeg rette til de tre kollegaer som var
mine medarbeidere for kortere eller lengere tid under felt
arbeidet: dr. Tom. Barth, Washington, D. C, statsgeolog W.
Marlow, p. t. Abessinien og ingeniør H. Marstrander, Union
town, Pennsylvania.
Westfield, New Jersey, U.S. A
Juni, 1930.
Olaf Andersen.
Buskerud fylke.
Eiker.
Der er tallrike forekomster av pegmatit i Eiker, men der
har hittil kun været en übetydelig utvinning av feltspat fra dette
distrikt. Den forekomst som beskrives nedenfor er den eneste
hvorfra der har været noen nevneverdig produksjon.
Gulliksrud'.
Beliggenhet: I utmarken ca. 6 km fra Darbu stasjon på
Drammen —Kongsbergbanen. Der er kjørevei til forekomsten.
Den samlede produksjon beløper sig til noen hundre tonn.
Pegmatiten ligger i en hornblendegneis langs en nordgående
skrent som faller bratt av mot øst. Den har form av en linse
som går inn i gneisen på skrå ned mot vest fra kanten av
skrenten. Den kan følges sammenhengende i ca. 550 m i lengde
retningen og er muligens 50 m tykk på det tykkeste, men er
bare 20 —30 m tykk over store strekninger og smalner av i den
sydlige del til noen få meter; lengst %mot syd deler den sig op
i uregelmessige små linser. Omtrent langs midten eller henimot
den ene side av den store linse går en sammenhengende stripe
av kvarts med pegmatit på begge sider. Pegmatiten kan bestå
av overveiende skriftgranit med litt glimmer eller av skrift
granit med stolper av ren feltspat.
Feltspaten er en grå kali-natronfeltspat hvis sammensetning
fremgår av analysen, Tabell 1. Dessuten finnes der übetyde
lige mengder av kalk-natronfeltspat samt litt biotit, muskovit
og granat.
1 Denne forekomst er beskrevet som et eksempel på en eiendommelig
pegmatit i Feltspat I, side 72 og Fig. 54. Her gjengis denne beskrivelse
med noen små forandringer.
6
Tabell 1.
Analyse av kvartsfattig kali-natronfeltspat fra Gulliksrud, Eikerl.
Analytiker: E. Kliiver.
65,27
Kiselsyre (SiO2) ..
Lerjord (A 12 03) ...
Jernoksyd (Fe2 O3).
Magnesia (MgO) . .
Kalk (CaO)
18,53
0,30
0,06
0.07
1,98
Natron (Na,O).
Kali (K 2 O) ....
13,75
0,04
0,12
Vann' (H2°^ 110O)
Vann \(H 20-M10c)
Sum
100,12
Beregning:
Kalifeltspat
81,5 )
Natronfeltspat
16,8 \
Kalkfeltspat
0,3 j
Rest (kvarts plus forurensninger) ...
98,6
1,4
100,0
Telemark fylke.
Bamble.
Toner.
Beliggenhet: På øen Toner (SO for Trossby), på knausen
0 for gården. Sjøgående båter kan fortøie like under fore
komsten. (Se Fig. 1).
Der har ikke været noen produksjon fra denne forekomst.
Den egner sig ikke til utvinning av sortert feltspat, men muligens
til utvinning av kvarts-feltspatblanding (tint).
Pegmatiten danner dels små ganger langs strøket av den
omgivende bergart (kvartsit og glimmerskifer), dels en større
masse som overskjærer de skifrige bergarter og har en utstrek
ning på ca. 200 m i lengden og 100 m i bredden. Den er for
holdsvis finkornig; feltspaten finnes sjelden i mere enn neve
store partier innleiret i en grå mellemmasse av kvarts. Feltspaten
1 Analysen er middel av to nesten like analyser utført på to forskjellige
prøver.
7
er en sterkt rød kali-natronfeltspat og en gul kalk-natronfeltspat.
De mørke mineraler er vesentlig muskovit og biotit.
På Dauholmen, en liten ø S for Toner, er der en pegmatit
som foruten almindelig kali-natronfeltspat også holder en del
kalkrik kali-natronfeltspat av lignende art som på øen Frøyna
i Søndeled (se side 57).
Fig. 1, Knaus av pegmatit på øen Toner i Bamble
H afsund.
Beliggenhet: På noen små holmer (Sinkholmen, Sukker
toppen, Mellemholmen og Stangholmen) utenfor Hafsund. Sjø
gående båter kan legge til ved holmene.
Der har ikke været annet enn en übetydelig prøve
drift. Der vil muligens kunne produseres en del kvartsblandet
feltspat (tint).
Holmene består av kvartsit og amfibolit med større eller
mindre partier av pegmatit. Pegmatiten er forholdsvis finkornig,
feltspaten sjelden i rene partier på over 20 cm's størrelse. Der
er rødlig kali-natronfeltspat og av mørke mineraler turmalin,
biotit og muskovit.
8
Vågøen.
Beliggenhet: På østre odde av Vågøen like ved sjøen med
lasteplass for sjøgående skib ved bruddet.
Der har tidligere været utvunnet feltspat fra bruddet, men
det har nu ikke været drevet på mange år. Det vil kunne
gjenoptas for produksjon av kvartsblandet feltspat (tint) og muligens
en del sortert kvartsfattig feltspat.
Pegmatiten danner en inntil 20 m tykk linse som går langs
grensen mellem amfibolit og kvartsit. Den består av en nokså
uregelmessig blanding av feltspat og kvarts med litt skriftgranit.
Feltspaten er for den største del en rødlig eller gulaktig kali
natronfeltspat og for en liten del en gul, forvitret kalk-natron
feltspat. De mørke mineraler er biotit og litt turmalin.
Trossby.
Beliggenhet: Forskjellige steder i utmarken VNV for gården,
alle under 1 km fra lasteplass ved sjøen.
Der har været små prøvedrifter på enkelte av forekomstene,
men aldri regelmessig drift. Der vil sannsynlig kunne utvinnes
kvartsblandet feltspat fra flere av dem.
Pegmatiten optrer i nokså regelmessige ganger som noen
lunde følger strøket av de stripete bergarter, (glimmerskifer,
gneis, amfibolit) og enkelte steder går gjennem ustripet gabbro
(hyperit). Noen av gangene er meget kvartsrike; de fleste
består av den almindelige blanding av kali-natronfeltspat, kalk
natronfeltspat og kvarts, ofte med betydelige mengder skrift
granit. De mørke mineraler er biotit og turmalin.
En av de største ganger finnes på sydsiden av Haukedals
vannet, hvor den danner rygger som går i retning VSV langs
strøket av gneisen.
Hasalvik '.
(Bakerovnen).
Beliggenhet: Ved sjøen like øst for gården. Der er laste
plass for sjøgående skib ved bruddet.
1 Navnet står ikke på rektangelkartet. På sjøkartet er gården kalt Baker
ovnen; den ligger ca. 600 m VSV for Isnes.
9
Der har været utdrevet adskillig kvartsblandet feltspat, men
førekomsten har nu været nedlagt en tid.
Pegmatitens form og utstrekning sees av kartskissen og
profilet, Fig. 2. Et fotografi av forekomsten er gjengitt i Felt
spat I, Fig. 60. Den omgivende bergart er en amfibolit som
ililPegmatitl^^AmfiboUt.
Fig. 2. Geologisk kartskisse over feltspatforekomst ved Hasalvik i Bamble.
Tverrprofilet A —B viser høide og lengde i samme målestokk.
stryker mot ONO og faller steilt mot NNV. Pegmatiten danner
dels en stor uregelmessig linse omtrent langs strøket av amfi
boliten og dels en rekke små ganger, hvorav de fleste følger
strøket. Den består av en forholdsvis grovkornig blanding av
overveiende kali-natronfeltspat, mindre ka!k-natronfeltspat, meget
10
kvarts og en del skriftgranit. De mørke mineraler er rnuskovit
og klorit-omvandlet biotit. I pegmatiten skal der være funnet
broket kobber. Bruddet ligger i den tykkeste del av den store
pegmatitlinse i en bratt skrent mot sjøen.
Kali-natronfeltspaten er lyserød og forholdsvis natronrik.
Sammensetningen av den kvartsblandete feltspat som er solgt
fra dette brudd fremgår av analysen, Tabell 2. Analysens
beregning viser at det analyserte materiale har bestått av kali
natronfeltspat, kalk-natronfeltspat og kvarts samt som forut
rensninger sannsynligvis litt biotit.
Tabell 2.
Analyse av gjennemsnittsprøve av kvartsholdig feltspat fra Hasalvik Bamble.
Analytiker: O. N. Heidenreich
71,36
15,59
Kiselsyre (SiO2) . .
Lerjord (A1203) . . .
Jernoksyd (Fe2 O3 ).
Magnesia (MgO) ..
Kalk (CaO)
Natron (Na2 O)
Kali (K2O) ...
Vann (glødetap) (H 2O)
0,57
0,39
0,94
3,43
7,46
0,60
Sum
100,34
Beregning:
Kalifeltspat
44,2 )
Natronfeltspat
29,1
79,0
Kalkfeltspat
Kalkfeltspat.
4,7 j
Rest (kvarts plus forurensninger) .. . 21,0
100,0
Isnes.
Beliggenhet: Ved sjøen S for gården. Der er lasteplass
for sjøgående skib like i nærheten av bruddet.
Der er nu ingen drift ved forekomsten, men der er tidligere
produsert adskillig feltspat, vesentlig kvartsholdig (2nen sort).
Pegmatiten danner en skråttliggende linse omtrent langs
strøket av den omgivende granatførende amfibolit. Linsen har
et vestlig fall; den går ut i en fjellvegg mot øst, er 7—B m
11
tykk på det tykkeste og kan følges i en
lengde av ca. 60 m. Bruddet er ca. 30 m
langt (se Fig. 3). Et fotografi fra føre
komsten er gjengitt i Feltspat I, Fig. 61.
Pegmatiten består hovedsakelig av
kali-natronfeltspat i stolper på inntil ]>2 m's
størrelse, litt kalk-natronfeltspat og skrift
granit samt små mengder av turmalin,
biotit, og muskovit.
Kali-natronfeltspaten er rødlig, litt
kvartsholdig. Analyse av en gjennem
snittsprøve av den kvarts-feltspatblanding
som er utvunnet fra denne forekomst
finnes i Tabell 3. Det sees at materialet
har bestått av en blanding av kali-natron
feltspat og kvarts, med forurensninger
av mørke mineraler.
Breisand.
Beliggenhet: Ved sjøen syd for
gården med lasteplass for sjøgående båter
i nærheten av bruddet.
Der er nu ingen drift ved fore
komsten, men der er tidligere utvunnet
kvartsholdig og delvis kvartsfattig feltspat.
Pegmatiten består av en blanding
av middelstore stolper av felspat (vesent
lig kali-natronfeltspat) og kvarts samt en
del skriftgranit med biotit som det vesent
ligste mørke mineral. En analyse av
den rene kali-natronfeltspat er meddelt i
Tabell 4.
Fig. 3. Geologisk kart
skisse over feltspatfore
komstved Isnes, Bamble.
Tverrprofilet A—B viser
høide og lengde i samme
målestokk.
Østre Kjørstad.
Beliggenhet: Omkring 300 m N for gården med kjørevei
fra bruddet. Veilengden til Trossbystranden (hvor der er laste
plass for båter på inntil 600 tonn) er ca. 2 km.
12
Tabell 3.
Analyse av gjennemsnittsprøve av kvartsholdig feltspat fra Isnes, Bamble.
Analytiker: O. N. Heidenreich.
Kiselsyre (SiO2)
Lerjord (A1203)
Jernoksyd (Fe203)
Magnesia (MgO)
Kalk (CaO)
Natron (Na 2O)
Kali (K 2O)
Manganoksydul (MnO)
Glødetap (vann, H2O)
70,50
16,56
0,88
0,10
1,52
3,40
6,75
0,05
0,54
Sum
100,30
Beregning:
Kalifeltspat
40,1
Natron feltspat
28.8 } 76,5
Kalkfeltspat
7,6
Rest (kvarts plus forurensninger) . . . 23,5
100,0
Tabell 4.
Analyse av kvartsfattig feltspat fra Breisand , Bamble'.
Analytiker: O. N. Heidenreich
Kiselsyre (SiO2)
Lerjord (A1203)
Jernoksyd (Fe2O3)
Manganoksydul (MnO)
Magnesia (MgO)
Kalk (CaO)
64,81
18,70
0,22
0,007
0,04
0,24
Natron (Na 2 O)
2,04
Kali (K 2 O)
Glødetap (vann, H 2 O)
13,89
0,16
Sum
Beregning:
Kalifeltspat
Natronfeltspat
Kalkfeltspat
.
.
100,17
82,3
17,3
1,2
100,8
1 Analysens beregning viser et helt kvartsfritt materiale. Det er dog
neppe sannsynlig at denne analyse representerer gjennemsnittssammensetningen av en feltspat som kan utvinnes ved almindelig drift i større
målestokk. Den er sannsynligvis utført på renplukkede kvartsfri stykker.
13
Bruddet har nu været nedlagt i mange år, men det har
tidligere produsert adskillig feltspat, vesentlig kvartsblandet.
Pegmatiten danner en 10—15 m bred og ca. 50 m lang
linse som går i ONO langs strøket av den omgivende gneis.
Den består av en rødlig kali-natronfeltspat i stolper på inntil
1 m's størrelse, adskillig kvarts, übetydelig kalk-natronfeltspat
og litt biotit.
Vestre Kjørstad I.
(Vestre brudd).
Beliggenhet: Omkring 300 m SO for gården. Der er kjøre
vei fra bruddet. Veilengden til Trossbystranden er ca. 2 km.
Der har tidligere været en betydelig utvinning av feltspat
(både kvartsfattig og kvartsholdig) samt ren kvarts fra denne
forekomst, men den har ikke været i drift i de senere år.
Pegmatiten danner en uregelmessig linse tvers på strøket
av den omgivende amfibolit (se kartskisse og profil, Fig. 4).
Dens største utstrekning i dagen er ca. 60 m og dens største
bredde ca. 25 m. Bruddet er (1922) en rund synk ca. 15 m i
tverrsnitt og ca. 10 m dyp.
Pegmatiten består av kali-natronfeltspat i stolper på over
1 m og kvartsstolper av lignende størrelse, muskovit i flak på
20—30 cm og turmalin i brukne krystaller og i tett sammen
filtrede masser av en turmalin-kvarts-feltspatblanding. I veggen
av bruddet kunde man se en slik masse, som målte over 3 m
i lengde. Av kalk-natronfeltspat sees der lite.
Kali-natronfeltspaten er gulgrå, frisk og ren. Dens sammen
setning fremgår av Tabell 5.
Vestre Kjørstad 1 1.
(Østre brudd).
Beliggenhet: ca. 150 m NO for foregående og med om
trent samme transportforhold som denne (se kartskissen, Fig. 4).
Forekomsten har været lite utnyttet.
" Pegmatiten danner en linse som går omtrent langs fallet
av den omgivende amfibolit, men skjærer strøket. Den består
av overveiende kalk-natronfeltspat i stolper på henimot 2 m's
størrelse, litt kali-natronfeltspat, biotit i forholdsvis store flak
og litt muskovit. Det opgis å være funnet ~talk" i forekomsten.
14
Tabell 5.
Analyse av utvalgt kali-natronfeltspat fra Vestre Kjørstad I
(Vestre brudd), Bamble.
Analytiker: E. Kliiver.
Kiselsyre (SiO2) .
Lerjord (A 1203) ..
Jernoksyd fFe2O3)
Jernoksydul (FeO)
Magnesia (MgO) .
Kalk (CaO)
Natron (Na2O). . .
Kali (K 2O)
Vann (H 2O+ 110°)
Beregning:
Kalifeltspat
Natronfeltspat
Kalkfeltspat
Rest (vesentlig kvarts)
77,6 )
18,8 [
0,6 j
97,0
3,0
100,0
Kalk-natronfeltspaten er en grå oligoklas av sammensetning
omtrent 20 pct. kalkfeltspat og 80 pct. natronfeltspat (bortsett
fra små antipertitinnleiringer av kalifeltspat).
Fig. 4. Geologisk kartskisse over feltspatforekomster ved Vestre Kjørstad,
Bamble. I vestre forekomst er bruddet antydet ved en siksaklinje. Det sees også
på tverrprofilet A —B, som har samme målestokk for høide som for lengde.
15
Ha vredal.
Beliggenhet: Umiddelbart SO for gården, ca.
4 km's veilengde fra Tross
bystranden og ca. 2 km fra
taugbanen ved Ødegårdens
verk. Der blev i 1926 ut
vunnet ca. 230 tonn kalk
natronfeltspat fra denne fore
komst.
Pegmatiten danner en
uregelmessig linse som går
i retning 0 litt N, omtrent
langs strøket av den omgivende glimmerskifer, og
y\~ •. TvTT?>\
har et sydlig fall. (Kartskisse
/^fj/y\' ''' '
Fig. 5). Den er henimot A V?///7r
'' :\-fffffY>
200 m lang, ca. 60 m bred
og hever sig i en rygg ca.
EjPegmatit.
20 m over det omgivende
2Z3 Glimmerskifer.
terreng. Den består av en
n
50
ioom
blanding av store mengder
kalk-natronfeltspat og mindre
Fig. 5. Geologisk kartskisse over
mengder kvarts, begge rnine
forekomst av kalk-natronfeltspat
raler i stolper på inntil '/2m's
ved Havredal, Bamble. Samme
størrelse, til dels også sam
målestokk for høide og lengde
menvokset som en uregel
i tverrprofilet.
messig skriftgranit.
Av
mørke mineraler er der turmalin, biotit og muskovit. Kali
natronfeltspat finnes ikke.
Kalk-natronfeltspaten er en albit-oligoklas som holder små
mengder antipertitinnleiringer av kalifeltspat. Over den største
del av forekomsten er den svakt forvitret, hvit, men på mange
steder er der større og mindre partier hvor den er frisk, har
en sterk rød farve og er utviklet som en solsten. Analyse
(kali og natron) av en gjennemsnittsprøve av feltspaten er gitt
i Tabell 6.
16
Tabell 6.
Analyse (kali og natron) av en gjennemsnittsprøve av kalk-natronfeltspat
fra Havredal, Bamble.
(Meddelt av E. Eide, analytiker ikke notert).
Kali (K 2O)
Natron (Na2 O)
Beregning:
Kalifeltspat
Natronfeltspat
Rest (vesentlig kalkfeltspat og kvarts)
Sum
100,0
Feset I.
(Nedre brudd).
Beliggenhet: I utmarken ca. 600 m NNO for veiskillet
mellem hovedveien og veien til Ødegårdens Verk. Der er
kjørevei fra bruddet. Veilengden til Trosvik ved Fossingfjorden
(hvor der er brygge for sjøgående båter) er ca. 6 km og til
Ødegårdens Verk ca. 1 km. Fra Ødegårdens Verk går der
taugbane til havneplassen Valle.
Forekomsten har nu ikke været i drift på flere år, men
har tidligere levert adskillig feltspat.
Pegmatiten danner en steiltstående linse med lengderet
ning NNO efter strøket av den omgivende amfibolit. Den er
omtrent 60 m lang og inntil 12 m bred. Bruddet er en s—lo m
bred og inntil 6 m dyp skjæring omtrent langs hele pegmatit
linsen.
Pegmatitens hovedmineral er kali-natronfeltspat som finnes
dels i stolper på inntil l/z m's størrelse og dels i skriftgranit.
Dessuten er der adskillig kalk-natronfeltspat samt kvarts. Det
mørke hovedmineral er en forvitret biotit.
Kali-natronfeltspaten er rødlig. Den holder litt kvarts i
form av små inneslutninger og sprekkefyllinger. Dens sammen
setning er forøvrig den almindelige. Kalk-natronfeltspaten er
«n sterkt forvitret gul oligoklas.
17
Feset 11.
(Øvre brudd).
Beliggenhet: Omtrent 200 m N for foregående (ca. 800 m
NNV for veiskillet mellem hovedveien og vei til Ødegårdens
Verk) med lignende transportforhold som denne.
Denne forekomst har i tidens løp levert store mengder
feltspat. Den har i de senere år kun været i drift av og til.
I 1926 blev der utvunnet ca. 330 tonn feltspat.
AN
W
rv77|
[::'•• IFp nmn ti f.
l\- E22Amfibolit og
.A
.
gnei
Fig. 6. Geologisk kartskisse over feltspatforekomst ved Feset (Øvre brudd),
Bamble. Bruddets grenser er antydet ved en siksaklinje. Tverrprofilet A—B
viser høide og lengde i samme målestokk.
Fjellgrunnen består av amfibolit og gneis med strøk ONO.
I disse bergarter danner pegmatiten en uregelmessig masse som
har sin største utstrekning på skrå nedover i sydøstlig retning
inn i fjellskråningen. Den del av pegmatiten som stikker frem
i dagen har et avrundet tverrsnitt (se Fig. 6). Fra hovedmassen
går en smal utløper (apofyse) av pegmatit mot SO inn side
bergartene.
Norges Geol. Unders. Nr. 128 B.
2
18
Bruddet har form av en rund synk, ca. 30 m i diameter
og ca. 10 m dyp (Fig. 6). Fra synkens bunn fører en 20 m
lang stoll ut til fjellsiden i NY hvor der er tipphauger og lager
plass. Synken fortsetter mot SO ien2o m lang ort. Fra denne
over synkens bunn og gjennem stollen fører skinnespor ut til
tipphaugene. (Se Feltspat I, Fig. 63).
Pegmatiten består av en uregelmessig blanding som holder
overveiende kali-natronfeltspat i stolper på ca. V2m's størrelse,
adskillig kvarts, betydelig mindre mengder kalk-natronfeltspat,
litt skriftgranit, muskovit i små flak med inneslutninger av
granat, übetydelige mengder av biotit.
Tabell 7.
Analyse av kvartsholdig kali-natronfeltspat fra Feset II
(Øvre brudd), Bamble.
Analytiker: O. N. Heidenreich.
1,81
12,90
atron (Na,O)
ali (K S O)
Beregning:
Natronfeltspat
Kalifeltspat
Rest (vesentlig kvarts)
15,3 \
76,4 /
91,7
8,3
100,0
Kali-natronfeltspaten er en rødlig varietet hvis sammen
setning fremgår av Tabell 7. Kalk-natronfeltspaten er en oligoklas
som dels er sterkt forvitret, gulaktig og dels nokså frisk, lys
gråfarvet. Dens sammensetning er omtrent 27 pct. kalkfeltspat
og 73 pct. natronfeltspat.
Tegdal I.
(Nordre forekomster).
Beliggenhet: En rekke adskilte forekomster ligger over en
strekning på flere hundre m fra en høi knaus ca. 300 m NNO
for gården i retning VSV over en dal og opover langs skrå
ningen av en annen knaus. Avstanden fra forekomstene til
havneplassen Valle er ca. 1 km med kjørbar vei over den
største del av strekningen.
19
De enkelte pegmatitpartier synes å danne uregelmessige
linser tvers på strøkretningen av den herskende amfibolit
bergart. Ingen av disse partier har noen stor utstrekning. De
største finnes på toppen av den nevnte knaus NNO for gården
og på vestsiden av dalen mellem de to knauser. Begge disse
to partier viser blottede overflater av pegmatit på noen få
hundre m 2, og der har været prøvedrifter på begge.
Pegmatiten består overalt for en stor del av en sterk rød
skriftgranit av kali-natronfeltspat, men der finnes også en del
uregelmessige små partier av adskilt kali-natronfeltspat. Det
herskende mørke mineral er hornblende som kan danne uregel
messige klumper på inntil hodestørrelse. Der finnes også litt
biotit, gjerne i form av små flak innvokset i hornblenden.
Sammensetningen av den skriftgranit (tint) som forsøksvis
har været utbrutt fra disse forekomster fremgår av analysen i
Tabell 8.
Tabell 8.
Analyse av skriftgranit (tint) fra Tegdal I
(Nordre forekomster), Bamble.
Analytiker: E. Kliiver.
Kiselsyre (SiO2)
Lerjord (beregnet) (A 1203)
Jernoksyd (Fe2O3)
Kalk (CaO)
Natron (Na2 O)
Kali (KS O)
73,62
(14,28)
0,28
0,33
2,16
9,33
Sum I 100,00
Beregning:
Kalifeltspat
55,3
Natronfeltspat
18,3
Kalkfeltspat
1,6
Rest (kvarts plus forurensninger) ..
)
> 75,2
j
. 24,8
100,0
Tegdal 11.
(Søndre forekomst).
Beliggenhet: Omkring 500 m SV for gården. Avstanden
til havneplassen Valle er ca. 600 m i luftlinje.
Pegmatiten danner en sammenhengende rygg som strekker
sig i retning ONO—VSV i en lengde av ca. 120 m og en
20
gjennemsnittlig bredde av ca. 20 m. Den går langs en avsats
på sydskråningen av en fjellrygg og faller loddrett av mot syd.
Den synes å ha form av en steilstående gang eller linse.
Pegmatiten har en hvit farve. Den består av en forholds
vis finkornig blanding av feltspat (overveiende kali-natronfelt
spat) og kvarts og inneholder adskillig biotit i små flak. Der
foreligger ingen nøiere undersøkelse av feltspatens (tintens)
kvalitet og der har ikke været prøvedrift. Den betydelige mengde
biotit i forholdsvis små spredte flak som optrer i denne pegmatit
gjør det tvilsomt om forekomsten kan utnyttes til tross for dens
gunstige form og beliggenhet og dens betydelige størrelse.
Roslandsdalen.
Beliggenhet: I skogen ca. 200 m S for gården på en lav
rygg som går i nordlig retning. Der kan kjøres fra forekomsten.
Veilengden er ca. 7 km til Trosvik ved Fossingfjorden og
ca. 3 km til Ødegårdens verk.
Der har ikke været drift på forekomsten, men det er mulig
at der kan utvinnes en kvarts-feltspatblanding.
Pegmatiten er blottet i en lengde av ca. 40 m og en bredde
av ca. 6 m. Den består dels av en forholdsvis finkornig, uregel
messig pegmatitmasse, dels av skriftgranit og dels av rødlig
kali-natronfeltspat i små stolper. Den holder biotit i flak av
betydelig størrelse.
Skogstad.
Beliggenhet: I skogen ca. 600 m SV for gården. Trans
porten foregår ved vinterkjøring til bygdevei (ca. 300 m) hvorfra
der er en veilengde på 4 km til Ødegårdens verk og 9 km til
Trosvik ved Fossingfjorden.
Forekomsten var i drift noen tid efter 1921 og der blev
utvunnet adskillig feltspat, men den er nu nedlagt.
Pegmatiten synes å danne en uregelmessig klump i de
omgivende gneis- og kvartsitbergarter som har et østlig og nord
østlig strøk. Dessuten sees der små pegmatitårer i sidebergarten.
Bruddet danner en skjæring som strekker sig ca. 30 m i syd
vestlig retning, omtrent så langt som hele den synlige pegmatit.
Det er ca. 5 m bredt.
21
Pegmatitens hovedmineral er kali-natronfeltspat dels i stolper
på V2m eller mere og dels i grov skriftgranit. Der er små
mengder kalk-natronfeltspat, adskillig biotit i flak og krystaller
på henimot '2 m's diameter, hornblende i krystaller og klumper
på inntil 20 cm's lengde, übetydelige mengder av muskovit i
små skjell og spor av molybdenglans. Langs nordvestkanten av
pegmatiten er der et stort parti (15x5 m) av ren hvit kvarts.
Tabell 9.
Analyse av kvartsfattig feltspat fra Skogstad, Bamble.
Analytiker: O. N. Heidenreich.
Kiselsyre (SiO2)
Lerjord (A1203)
Jernoksyd (Fe2 O3)
Magnesia (MgO)
Kalk (CaO)
Natron (Na2 O)
Kali (K 2O)
Glødetap (vann, H,O).
65,02
19,45
0,09
0,02
0,15
1,58
13,79
0,06
Sum
100,16
•eregning:
alifeltspat
latronfeltspat
;alkfeltspat
est (vesentlig kvarts)
81,8 ]
13,4 |
0,7 J
95,9
4,1
100,0
Kali-natronfeltspaten er frisk, grålig eller delvis gulhvit.
Dens sammensetning fremgår av Tabell 9, som gjengir en ana
lyse av"en utvalgt kvartsfattig feltspat. Det fremgår av analysen
at feltspaten er meget kalirik.
Kalk-natronfeltspaten er en gulhvit forvitret oligoklas, som
tildels finnes i ganske gode, nevestore krystaller. Den inneholder
noen antipertitinnleiringer av kalifeltspat og adskillige omvand
lingsprodukter (f. eks. muskovit). Selve kalk-natronfeltspaten har
en sammensetning av omtrent 18 pct. kalkfeltspat og 82 pct.
natronfeltspat.
2
Kjær.
Beliggenhet: På en knaus i innmarken ca. 200 m S for
gården like V for nordenden av et langt vann.
På forekomsten har der været en übetydelig prøvedrift.
Pegmatiten synes å danne en uregelmessig masse i den
omgivende gneisbergart. Den stikker op som en ca. 20 m bred
nordgående rygg. Den består av inntil 1 m store stolper av
rosenrød og gulhvit eller grålig kali-natronfeltspat med en del
gul forvitret kalk-natronfeltspat samt spredte svermer av turmalin
og små flak av biotit og klorit. Der er ikke skriftgranit i denne
pegmatit.
Mo.
(Sankeklevene feltspatbrudd).
Beliggenhet: I åsen nordost for Tegdalsvann. Der er kjør
bar vei til bruddet. Avstand til Kragerø ca. 22 km og til Helle
fjorden ca. 15 km. Pegmatiten ligger i en åsside som skråner
nedover mot sydost. Dens grenser mot sidebergarten (gneis og
amfibolit) er kun synlig over en kort strekning i hengen. Den
synes å danne en gang eller linse som faller steilt nedover i
nordvestlig retning idet den går inn i åssiden. Den er blottet
i en lengde av ca. 80 m og i en bredde av 6—7 m. Der har
været en prøvedrift fra et åpent brudd i åssiden.
Pegmatiten danner tydelige soner. Nærmest hengen er der
skriftgranit (kalk-natronfeltspat og kvarts) med flak av muskovit.
Derunder er der store stolper av kali-natronfeltspat og kvarts
sammen med flak av biotit. Der sees kvartsrike skriftgranit
lignende sammenvoksninger av kali-natronfeltspat og en grå
kvarts. Små krystaller av granat finnes hist og her i feltspaten.
En bøielig ~bergpapp" danner sprekkefyldninger.
Kali-natronfeltspaten er gulaktig og har en del små årer
og flekker av et sort übestemt stoff.
23
Lille Furuholmen.
Beliggenhet: Lille Furuholmen er en ø ved Bamblekysten
nord for Langø (0 f. Store Furuholmen). Der er en forekomst
på nordsiden av øen og en på en liten holme ca. 100 m N for
øen; begge steder kan der lastes direkte fra bruddene ombord
i skib eller lekter.
Der har været en übetydelig utvinning vesentlig av kalk
natronfeltspat fra begge forekomster.
iPegmcitiL^/
Fig. 7. Geologisk kartskisse over feltspatforekomster ved
Lille Furuholmen, Bamble.
Sidebergarten er en amfibolitisk gabbro hvori pegmatiten
danner uregelmessige ganger, hvis form og utstrekning sees av
kartskissen (Fig. 7).
Pegmatitens hovedmineraler er kalk-natronfeltspat og kvarts
i en forholdsvis finkornig blanding. Der finnes også en del kali
natronfeltspat, vesentlig i form av skriftgranit. De mørke mine
raler er biotit og muskovit i uregelmessige små .flak, magnetit
i nokså regelmessige krystaller som kan bli flere cm i tverr
mål og turmalin i krystaller på inntil 25 cm's lengde.
24
Kali-natronfeltspaten (i skriftgraniten) er en almindelig
mikroklinpertit.
Kalk-natronfeltspaten er frisk, grålighvit og har en sammen
setning av omtrent 23 pct. kalkfeltspat og 77 pct. natronfeltspat.
Den holder litt kalifeltspat i form av mikroskopiske små årer
og strenger (antipertit).
Skåtøy.
Store Furuholmen.
Fig. 8. Geologisk kartskisse over feltspatforekomst ved
Store Furuholmen, Skåtøy.
Beliggenhet: På sydsiden av øen Store Furuholmen som
ligger nord for Langø ved kysten av Bamble. Der er lasteplass
for sjøgående skib ved bruddet. Der er utvunnet adskillig
kvarts-feltspatblanding (tint) fra forekomsten.
Sidebergarten er en amfibolit med nordøstlig strøk. Gjen
nem denne, omtrent langs strøket, går pegmatiten som en steilt
stående gang hvis største bredde er henimot 50 m ved bruddet,
hvis lengde er ca. 150 m, og hvis høieste punkt når henimot
40 m o. h. Fra hovedgangen går der smalere ganger som kart
skissen viser (Fig. 8). Pegmatiten danner en rygg mot vest
(Fig. 9) og ligger forøvrig i en bratt skråning mot syd og sydøsh
25
Pegmatiten består hovedsakelig av en skriftgranit hvis
feltspat er kali-natronfeltspat. Den er dels meget finkornig med
regelmessige kvartsstengler, dels mere grovkornig og uregel
messig. Der er ikke stolper av kvartsfri feltspat og meget lite
kalk-natronfeltspat. Av mørke mineraler finnes biotit, muskovit
og litt turmalin. Litt apatit forekommer som små grønne korn
i pegmatiten. I sprekker er der kalkspat.
Fig. 9. Store Furuholmen, Skåtøy. Knaus av pegmatit
med feltspatbrudd.
Kali-natronfeltspaten er en lys, gulaktig varietet av almindelig
sammensetning. Enkelte steder har den smale sprekker fylt
av en sort substans.
Stråholmen.
Beliggenhet: På sydøstsiden av Stråholmen, en bebodd ø
ca. 2 km NO for Jomfrulands nordodde. Forekomsten danner
en knaus, ~Hviteberg", ca. 300 m SO for havnen.
Der har ikke været noen nevneverdig utvinning av feltspat
fra forekomsten.
26
Pegmatiten optrer i en grå gneis som også ledsages av
forskjellige andre bergarter. 1 Den største del av pegmatiten
overskjærer gneisen og synes å danne et dekke på toppen av
knausen, en mindre del danner linseformige utløpere langs
gneisens skifrighet. Slike små pegmatitlinser sees også mange
andre steder på øen. Den store pegmatitmasse er ca. 60 m
både i lengde og bredde, men synes ikke å være særlig mektig.
Pegmatiten består hovedsakelig av en uregelmessig blanding
av kali-natronfeltspat, kalk-natronfeltspat, skriftgranit og kvarts.
Kali-natronfeltspat finnes i stolper på inntil x /z meters størrelse,
men det meste av pegmatiten er mere finkornig. Det over
veiende mørke mineral er muskovit.
Kali-natronfeltspaten er lys, gulgrå, av almindelig sammen
setning. Den er kvartsfattig og holder små mengder muskovit. Kalk
natronfeltspaten er en litt forvitret, sterkt kvartsblandet oligoklas.
Fluer.
Beliggenhet: På vestsiden av øen Store Fluer øst for
Gumø like ved sjøen. Der er lasteplass for sjøgående skib
ved bruddet (Fig. 10).
Forekomsten har været drevet med kortere og lengere
avbrytelser i mange år. Der er utvunnet hovedsakelig usortert
pegmatit (tint) og dessuten en del kvartsfattig feltspat.
Pegmatiten optrer som en skråttstillet linse i kvartsit og
amfibolit og følger omtrent strøket av disse bergarter. Linsens
heng er overskåret av fjellsiden, så pegmatiten ligger for en
stor del utenpå den bratte østskråning av en knaus. (Se foto
grafi i Feltspat I, Fig. 66).
Pegmatiten består av en uregelmessig blanding av over
veiende kali-natronfeltspat, kvarts og skriftgranit med mindre
mengder kalk-natronfeltspat. De mørke mineraler er muskovit,
sterkt kloritomvandlet biotit og litt turmalin. Der finnes også litt
orthit. Kali-natronfeltspaten finnes delvis i stolper på inntil V2meters
størrelse, men det meste av pegmatiten er mere finkornig.
1 Noen korte oplysninger om geologien og bergartene på Stråholmen finnes i
Årbok for 1923, Norges Geologiske Undersøkelse, Nr. 122, side 13 og Fig 3.
27
Fig. 10. Feltspatforekomst ved Fluer, Skåtøy. I forgrunnen
lasteplass. I bakgrunnen Langåresund.
Kali-natronfeltspaten er en forholdsvis frisk, hvit eller grå
lig varietet av almindelig sammensetning. Kalk-natronfeltspaten
er en forvitret, grå eller gul oligoklas som er sterkt forurenset
av kvarts og mørke mineraler.
Stusholmen.
Beliggenhet: På sydsiden av øen Stusholmen som ligger
ca. 2km VSV for Jomfrulands nordodde. Bruddet ligger ved
stranden kun noen få meter over vannkanten. Sjøgående skib
kan fortøie ved bruddet.
Pegmatiten optrer i et drag av amfibolit-kvartsitbergarter
og følger i det store og hele strøket av disse (ONO). Den
28
har dog flere linseformige utvidelser og overskjærer også berg
artenes strøkretning enkelte steder. (Se skissen Fig. 11). Den
holder overveiende kali-natronfeltspat og kvarts, begge disse
mineraler i tildels betydelige stolper, litt kalk-natronfeltspat og
forholdsvis lite skriftgranit. De mørke mineraler er muskovit
og biotit.
Fig. 11. Geologisk kartskisse over feltspatforekomst ved
Stusholmen, Skåtøy.
Kali-natronfeltspaten er lys, gulaktig av almindelig sammen
setning. Kalk-natronfeltspaten er en grålig kvartsholdig oligoklas.
Røsholmen.
Beliggenhet: På østre høide av øen Røsholmen, ca. 2 km
NY for Jomfruland fyr. Der er lasteplass for sjøgående skib
ca. 100 m fra førekomsten (Fig. 12).
Sidebergarten er grå gneis, amfibolit og glimmerskifer som
stryker mot NO og faller steilt mot NY. I disse bergarter
går der flere drag av pegmatit omtrent langs strøket, ett drag
over den vestlige del av øen og tre over den østlige. Det meste
av denne pegmatit har for liten mektighet til å ha praktisk
interesse, men i den sydligste av de nevnte østlige drag er der
en linseformig utvidelse som frembringer en ganske betydelig
forekomst. Den inntar selve høiden og er henimot 100 m lang
og ca. 30 m bred på det bredeste. Dessuten har den smalere
29
utløpere både i strøkretningen mot NO og SV og i nordlig
retning. Toppen ligger ca. 35 m o. h.
Pegmatiten holder adskillige stolper av kvartsfattig feltspat
som er over 1 meter store, men der er også betydelige mengder
skriftgranit og adskillig biotit og muskovit. Av kalk-natronfeltspat
sees der meget lite.
0
PecjmaUt
Gneis og amfibolit.
soom.
A-iPffiømtør-%
Fig. 12. Geologisk kartskisse over feltspatforekomst ved Røsholmen, Skåtøy.
Tverrprofilet A—B har høide og lengde i samme målestokk.
Kali-natronfeltspaten er lys gulaktig, næsten hvit og har
almindelig sammensetning. En analyse av den er meddelt i
Tabell 10.
Tabell 10.
Analyse av kali-natronfeltspat fra Røsholmen, Skåtøy.
Analytiker: E. Kliiver.
Jernoksyd (Fe.203 )
Natron (Na 2O)
Kali (K 2O)
Beregning:
Natronfeltspat
18,4 \
Kalifeltspat
77,9 /
Rest (kalkfeltspat plus kvarts og
forurensninger)
0,12
2,29
13,14
~
3,7
100,0
30
Jesper og Sukkertoppholmene.
Beliggenhet: Jesper er to øer som ligger like inntil hinannen
ca. 2,5 km V for Jomfruland fyr. Sukkertoppholmene er noen
små holmer som ligger på rad mot nordøst fra Jespers nord
odde. Den nordligste kalles Sukkertoppen. På alle holmene
og over store deler av Jesper er der pegmatit (se Fig. 13).
Sjøgående skib kan legge til ved forekomstene på flere steder.
liSjPegmatit.
ISDiabas.
/)gJ|S
m^
Fig. 13. Geologisk kartskisse over feltspatforekomster på Jesper
og Sukkertoppholmene, Skåtøy.
Der har ennu ikke været noen drift av disse forekomster.
De omgivende bergarter er amfibolit, kvartsit og gneis. De
har et nordøstlig strøk og et nordvestlig fall. Det meste av
pegmatiten følger strøket, men den overskjærer også delvis
sidebergartene på skrå. Gjennem både pegmatiten og sideberg
artene går diabasganger. Pegmatiten er delt op i flere ganger
(Fig. 13). Størst lengde har den søndre gang på nordøen, dens
31
topp ligger ca. 30 m o. h. Den nordre gang er kortere, men
har en betydelig flate, det sees av kartskissen at den deler sig
ito grener, toppen ligger ca. 20 m o. h. -- Pegmatiten i disse
to hovedganger og i den nordre gangs fortsettelse over Sukker
toppholmene er gjennemgående nokså finkornig og holder meget
skriftgranit.
Feltspaten er overveiende kali-natronfeltspat og for en
mindre del kalk-natronfeltspat. Det herskende mørke mineral
er muskovit, men der er også adskillig biotit.
Pegmatiten på den søndre ø er noe mere grovkornig enn
den øvrige og holder stolper av kvartsfattig feltspat, men har
forresten samme mineralsammensetning.
Kali-natronfeltspaten er en grålig eller brunlig varietet av
almindelig sammensetning. Kalk-natronfeltspaten er en oligoklas.
Risøen.
Beliggenhet: På østre odde av Risøen (Risøtangen) med
lasteplass for sjøgående skib ved bruddet. (Se Feltspat I, side
62 og Fig. 41—43).
Drift på feltspat blev sått i gang i 1890-årene og forekomsten
har været drevet med kortere avbrytelser til for noen få år
siden. Der er utvunnet adskillig feltspat (vesentlig natronfeltspat)
fra forekomsten.
Fjellgrunnen består av stripete bergarter av forskjellige
slags, og gjennem disse går pegmatiten i form av en tykk linse
med en lang utløper i vestlig retning. Bortsett fra utløperen
er den ca. 60 m lang og 40 m bred. Både sidebergartene og
pegmatiten overskjæres av diabasganger. Bruddet har form av
en uregelmessig vid synk, fra hvis bunn der går en skjæring
med skinnespor til lasteplassen.
Hovedmineralene er kalk-natronfeltspat og kvarts i stolper
av betraktelig størrelse, inntil 2—3 m. Der er også en del
kali-natronfeltspat i mindre partier enn kalk-natronfeltspaten.
De mørke hovedmineraler er grønn pyroxen (salit) strålsten
og litt biotit. Av andre mineraler finnes titanit, svovelkis og
kalkspat.
32
Kali-natronfeltspaten er en rødfarvet Forholdsvis natronrik
varietet hvis sammensetning fremgår av Tabell 11. Kalk-natronfeltspaten er en temmelig kalkfattig albit av lys gulaktig eller
grålig farve. Dens sammensetning er meddelt i Tabell 12.
Tabell 11.
Analyse av kvartsfattig kali-natronfeltspat fra Risøen feltspatbrudd Skåtøy.
Analytiker: E. Kliiver.
Kiselsyre (SiO2)
Lerjord (A! 203)03)
Jernoksyd (Fe2O:)i
Magnesia (MgOi
Baryt (BaO)
Kalk (CaO)
Natron (Na,O)
Kali (K2O)
Vann (H 2 O - 110')
65,95
18,67
0,22
0,08
0,13
0,02
3,77
11,26
0,10
Sum
Beregning:
i\ai
Kalifeltspat
i ili LopaL
Natronfeltspat
Kalkfeltspat
Kalkfeltspat
Barytfeltspat
Rest (vesentlig kvarts)
66,6
31,9
0,1
0,7
100,20
\
I
j
'
yy'd
0,7
100,0
Tabell 12.
Analyse av kvartsfattig
Kvartsrattig natronfeltspat fra
tra Risøen
Kisøen feltspatbrudd,
feltspatbn
Skåtøy
Analytiker: E. Kliiver.
Kiselsyre (SiCU
Lerjord (AI2O3)"
Jernoksyd (Fea O3)
Magnesia (MgO)
Kalk (CaOi
Natron (Na,O)
Kali (K2 O)
Vann ' <H,O-M103)
Vann \ (H 2O + 110J)
Beregning:
Kalifeltspat
Natronfeltspat
Kalkfeltspat
Rest (vesentlig kvarts)
67,87
19,86
0,20
0,05
0,65
10,63
0,59
0,07
0,08
Sum
3,5 \
89,9 \
-. . 3,1 j
100,00
96,5
3,5
100,0
3
Kirkehol men.
(Fjordgløtt).
Beliggenhet: På øen Kirkeholmen nord for Langø. Fore
komsten omfatter en stor del av øens overflate. Sjøgående skib
kan legge til på flere steder ved øen. Der har hittil ikke været
noen drift av forekomsten.
Øens fjellgrunn består av gneis, glimmerskifer og amfibolit
som stryker mot ONO og har et nesten loddrett fall. Gjennem
disse skifrige bergarter går pegmatiten, som oftest med et meget
uregelmessig forløp og gjennem alle bergarter går diabasganger
(se Feltspat I, side 62 og Fig. 36 og 40).
Pegmatiten består av en forholdsvis finkornig blanding av
overveiende kali-natronfeltspat og kvarts og übetydelige mengder
av kalk-natronfeltspat. De mørke mineraler er muskovit og
biotit som optrer i uregelmessige små flak.
Kali-natronfeltspaten er lys, grålig, av almindelig sammen
setning. Den holder dog en del muskovit i form av små skjell.
Gressholmen.
(Holmen).
Beliggenhet: På østre og midtre del av Gressholmen, en
ø nord for Langø. Der er lasteplass for sjøgående skib på
flere steder umiddelbart ved forekomstene. (Se Feltspat I,
Fig. 38 og 39).
Der har været små prøvedrifter enkelte steder i pegmatiten,
men aldri regulær drift.
Pegmatiten danner høie knauser på øst- og vestsiden av
en stor bukt. Den høieste (på vestsiden av bukten) er om
kring 70 m o. h. Pegmatiten står her som en loddrett linse i
de omgivende gneisbergarter og er ca. 120 m lang og ca. 50 m
bred. Sønnenfor den store masse er der også mindre pegmatit
partier i gneisen. På østsiden av bukten er pegmatiten delvis
opdelt i smalere linser og uregelmessige partier, dog er der en
større sammenhengende pegmatitmasse på den østligste knaus.
Norges Geol. Unders. Nr. 128 B.
3
34
— All denne pegmatit er forholdsvis finkornig, den holder
meget skriftgranit og består forøvrig av en uregelmessig blanding
av overveiende kali-natronfeltspat og kvarts med mindre mengder
kalk-natronfeltspat. De mørke mineraler er biotit, muskovit og
litt turmalin.
Kali-natronfeltspaten er en frisk, hvit varietet av almindelig
sammensetning.
Malmtangen.
Beliggenhet: På Langøen ca. 300 m N for gården Malm
tangen. Sjøgående båter kan fortøie i Langåresund like ved
gården. Transporten fra bruddet har vesentlig foregått ved
vinterkjøring. Bruddet har nu ikke været i drift på lang tid.
Pegmatiten synes å danne en steiltstående gang som stryker
i nord—nordvestlig retning og antagelig er sammenhengende
fra et punkt ved Langåresund like vest for gården til litt nordenfor
bruddet. Terrenget er overdekket over den største del av denne
strekning så pegmatiten kan ikke følges, Kun nede ved sundet
og oppe ved bruddet kommer den frem. Pegmatiten ved det
gamle brudd har været 10—12 m bred. Dette brudd danner
en synk, ca. 25 m lang, 8 m bred og muligens 10 m dyp.
Pegmatiten består hovedsakelig av kali-natronfeltspat med
adskillig skriftgranit og en del kalk-natronfeltspat foruten uregel
messige masser av kvarts. Av mørke mineraler optrer pyroxen
(sammenvokset med litt hornblende) og turmalin.
Kali-natronfeltspaten er en rødlig varietet, usedvanlig rik
på natronfeltspat. Dens sammensetning fremgår av analysen,
Tabell 13. Kalk-natronfeltspaten er en meget kalkfattig varietet
(albit).
Svaneflekken.
Beliggenhet: På Langøen, ca. 200 m V for gården Svane
flekken, litt nord for en liten vik mot Langåresund. Fore
komsten har ikke været drevet på mange år.
35
Tabell 13.
Analyse av kvartsfattig feltspat fra Malmtangen, Langø, Skåtøy.
Analytiker: E. Kliiver.
Kiselsyre (SiO 2) .
Lerjord (A1203 f . .
Jernoksyd (Fe.jO3)
Jernoksydul (FeO)
Magnesia (MgO) .
Kalk (CaO)
Natron (Na,O)
Kali (K2 O) .. .
Vann (H 2 O+ll0 c)
66,64
18,85
0,13
0,03
0,05
0,14
4,75
9,54
0,08
Sum
100,21
eregning:
56,4 )
latronfeltspat
40,1 \
alkfeltspat
0,7 j
est (kvarts plus forurensninger) . . .
97,2
2,8
100,0
Pegmatiten synes å danne en langstrakt steiltstående gang
som går fra den nevnte vik ved Langåresund innover øen i
retning N litt 0. Gangens bredde varierer mellem ca. 10 og
ca. 25 m. Terrenget er delvis overdekket så forekomstens ut
strekning kan ikke sees nøiaktig. De gamle brudd ligger i kort
avstand fra viken.
Pegmatiten består for den største del av små uregelmessige
stolper (inntil 1 m i tverrmål) av kali-natronfeltspat og kvarts.
Der er også litt kalk-natronfeltspat. De mørke mineraler er en
sterkt omvandlet biotit som optrer i betydelige mengder i flak
på inntil 2 meters utstrekning, samt litt sort turmalin og magnetit.
Der finnes skriftgranit (kali-natronfeltspat og kvarts) men ikke
i store mengder.
Kali-natronfeltspaten er en sterkt rød natronrik varietet.
Den udmerker sig ved å ha meget grove perthitårer og tildels
større regelmessige inneslutninger av natronfeltspat. Kalk
natronfeltspaten er en gulaktig kalkfattig varietet (albit) som
inneholder regelmessige små strenger av mikroklin (antiperthit).
36
Mørkeviken.
Beliggenhet: I en rekke knauser V for gården i en av
stand av noen få hundre m fra havneplass ved Fossingfjorden.
Den herskende bergart er en glimmerrik gneis som stryker
i øst—nordøstlig retning og har et næsten loddrett fall i syd
østlig retning. Omtrent langs strøket av denne gneis går tall
rike linser og årer av pegmatit. De største av disse finnes i
de nevnte knauser, de kan være op til 10 m brede og har en
betydelig lengde. Alt i alt må der finnes ganske store mengder
av pegmatit i disse knauser. Der har hittil kun været en
übetydelig prøvedrift på førekomsten.
En stor del av pegmatiten består av skriftgranit (kali
natronfeltspat og kvarts). Der finnes også en del ren kali
natronfeltspat, men kun i spredte små partier på inntil hode
størrelser. Kalk-natronfeltspaten er sterkt omvandlet og fore
kommer i uregelmessige små partier. Av mørke mineraler er
der biotit i flak på inntil 20 cm tverrsnitt og muskovit i små
krystallen
Kali-natronfeltspaten (både den rene og den i skriftgraniten)
er en rødlig eller delvis hvit varietet av vanlig sammensetning.
Midt Gumø I.
Beliggenhet: På øen Gumø, ca. 300 m NY for gården
Midt Gumø ved vei til Rydningen. Transporten til havneplass
kan foregå enten til Langåresund (Rydningen) eller til viken
på sydsiden av Gumø. Avstanden til begge havneplasser er
ca. 72 km langs kjørbar vei.
Pegmatiten optrer i en gabbrobergart hvori den danner en
nordvestgående gang som kan følges i en lengde av ca. 200 m
og er gjennemsnittlig B—lo8 —10 m bred, enkelte steder litt bredere.
Der er et gammelt brudd i den søndre del av gangen.
En stor del av pegmatiten består av skriftgranit (kali
natronfeltspat og kvarts), men der er også en del ren kali
natronfeltspat i små stolper samt litt omvandlet kalk-natron
feltspat. De mørke mineraler er grønn pyroxen, biotit og
muskovit.
37
Kali-natronfeltspaten er en lys varietet som delvis inne
holder større eller mindre, uregelmessige parter av næsten ren
natronfeltspat.
Midt Gumø 1 1.
Beliggenhet: Ved viken øst for gården Midt Gumø. Laste
plass nær førekomsten.
Pegmatiten danner to sammenhengende rygger like ved
stranden. Den optrer i en glimmerholdig gneis hvis strøk den
omtrent følger i nordvestlig retning med næsten loddrett fall.
Den har form av en avstumpet uregelmessig linse omkring
100 m lang og 10—30 m bred. Der er et lite brudd omtrent
midt på sydvestsiden av pegmatiten.
Pegmatiten inneholder en betydelig mengde skriftgranit
(kali-natronfeltspat og kvarts) samt en del små stolper av kali
natronfeltspat og kalk-natronfeltspat. De mørke mineraler er
biotit og turmalin samt små flak av muskovit.
Kali-natronfeltspaten er rødlig og har vanlig sammen
setning.
Vestre Gumø.
Beliggenhet: I skråningen op mot Gumøknuten, ca. 400 m
NY for gården Vestre Gumø.
Pegmatiten danner en liggende gang i gabbro. Den stryker
omtrent mot NY, og faller svakt mot SV. Den er ca. 25 m
bred i overflaten, men utstrekningen forøvrig sees ikke.
Pegmatiten består næsten helt av kalk-natronfeltspat og
kvarts. Der sees meget lite kali-natronfeltspat og ingen mørke
mineraler. Det meste av kalk-natronfeltspaten danner skrift
granit eller andre — mere uregelmessige — sammenvoksninger
med kvarts. Dog finnes der en del kvartsfri kalk-natronfeltspat
i inntil hodestore partier.
Kalk-natronfeltspaten er en kalkfattig varietet. Den holder
over 90 pct. natronfeltspat, resten kalkfeltspat og kalifeltspat,
den sistnevnte i form av små innleiringer av mikroklin i kalk
natronfeltspat (antiperthit). Farven er lys, rødlig eller grågul.
38
Fig. 14. Geologisk kartskisse over strøket mellem Kammerforselven, Kalstad
og Rørvik (litt utenfor skissens østgrense). Ekvidistanse mellem høidekurvene
ca. 15 m. Både topografien og de geologiske grenser er skjønnsmessig innteg
net. I de områder som er uten skravering er der foruten amfibolit også tildels
andre bergarter. - - Den topografiske skisse av W. Marlow. De geologiske
grenser delvis av Tom. Barth.
Kalstad.
(Kalstadgangen og Lindvikskollen).
Beliggenhet: På sydsiden av høidedraget mellem Rørvik
og Kammerforselven, 1,5—2 km V for Kragerø. Fra alle brudd
kan transporten foregå ved lauparstreng til lasteplass ved sjøen.
(Se Fig. 14).
Disse forekomster hører blandt de største i landet og har
i tidens løp ydet mange tusen tonn feltspat. De har med større
og mindre avbrytelser været i drift siden omkring 1890 1.
1 Se: J. P. Friis, Norges Geologiske Undersøkelse, Nr. 1, side 54 (1890).
Se også W. C. Brøgger: Hellandit von Lindvikskollen. Z. f. Krist. 42,
417 (1906).
39
Den pegmatitmasse som forekomsten optrer i har form av
en buktet gang i amfibolit. Den strekker sig fra Lindvikskollens
topp på skrå nedover åsens sydskrent i østlig og sydøstlig
retning. Gangens lengde er ca. 500 m og dens bredde i dagen
20—30 m eller mere. Den synes å ha et nordlig fall. Fra
denne hovedgang går der fire mindre utløpere nedover åssiden
i sydlig retning nesten til sjøen, men ingen av disse har været
drivverdige.
De største brudd finnes i pegmatitmassens nedre del nær
den østre ende. Denne del av forekomsten er kjent under
navnet Kalstadgangen 1. Bruddene danner synker som ligger i
rekke langs gangen og er forbundet med hinannen ved skjæringer.
Østligst har der i de senere år været en betydelig drift fra en
stor grube som går innover i nordøstlig retning. Denne del av
pegmatiten er opbygget i soner med skriftgranit og «tint" langs
hsng og ligg og store stolper av feltspat (og litt kvarts) i midten.
Dog er ikke disse soner så regelmessige som i mange andre
forekomster. Den grovkornige stolpe-pegmatit i gangens midtre
del kan være avbrutt av partier som består hovedsakelig av
kalk-natronfeltspat og kvarts, ofte med betydelig mengder av
yttrotitanit. De mørke hovedmineraler er i den nedre del av
pegmatiten (Kalstadgangen) turmalin i tildels store krystallen
Der er også litt muskovit. Av andre mineraler er der adskillig
magnetit, litt apatit og påfallende meget orthit tildels i store
klumper og krystaller, et euxenitlignende mineral i betydelige
mengder samt litt thorit.
I den midtre del av forekomsten umiddelbart vestenfor
Kalstadbruddene er der en del åpne dagbrudd hvorfra produk
sjonen har været forholdsvis liten. Her er pegmatiten tilsyne
latende mindre grovkorning enn lenger øst og den holder
betydelige masser av skriftgranit og av kalk-natronfeltspat.
Mineralene forøvrig er vesentlig de samme som i Kalstad
bruddene.
Den vestligste del av pegmatitmassen ligger på toppen av
en høi knaus (ca. 120 m o. h.) Lindvikskollen, hvor der er noen
i Den kalles også ~Sjåen", men ellers brukes dette navn (eller ~Høisjåen")
nu om en annen forekomst på skrenten mot Kammerforselven (se
side 40).
40
forholdsvis übetydelige åpne brudd (se Fig. 15). Pegmatiten er
her av omtrent samme art som i den midtre del. Den holder
mere biotit (i flere m lange, men tynne flak) og mindre turmalin
enn Kalstadgangen. Den holder likesom den øvrige pegmatit
masse adskillig magnetit. Muskovit optrer i kali-natronfeltspaten.
Eiendommelig er de store avrundede partier av pegmatit med
kalk-natronfeltspat (tildels skriftgranitisk og med regelmessige
soner av magnetit og turmalin) som er omringet av en grov
kornig pegmatit av kali-natronfeltspat og kvarts. Lindvikskollens
pegmatit er det eneste finnested for det sjeldne mineral hellandit.
Det opgis også å være funnet fenakit i denne pegmatit. Av
andre mineraler er der apatit, yttrotitanit, orthit og thorit.
Kali-natronfeltspaten er i hele forekomsten en rødlig eller
gulaktig type av almindelig sammensetning. Kalk-natronfeltspaten
er en forholdsvis kalkfattig art, albit-oligoklas.
Dalene.
(Sjåen, Høisjåen).
Beliggenhet: På høiden SSO for Tangen ved Kammerfors
elven, ca. 140 m o. h. Transporten foregår ved lauparstreng
ned til lasteplass ved Tangen (se Fig. 14 og 16). Der har været
utvunnet ganske betydelige mengder kvartsfattig feltspat fra
denne forekomst.
Pegmatiten danner en stor uregelmessig masse inne i en
finkornig natronfeltspatbergart (kragerøit) som strekker sig over
store deler av høideryggen mellem Sjåen og Storkollen. Peg
matiten går ut til stupet ved Kammerforselven og synes å strekke
sig nedover mot øst inn i sidebergarten. Den er omkring 100 m
lang i retning N—S og 20—30 m bred. Den har en uregel
messig opbygning og består av store stolper av kali-natronfeltspat,
store uregelmessige partier av bladig natronfeltspat (cleavelandit)
samt spredte masser av kvarts. De mørke mineraler er pyroxen,
(tildels i hodestore krystaller) og klumper av magnetit. Der er
også adskillig titanit og en del sjeldne mineraler av euxenitgruppen
samt forholdsvis betydelige mengder av alvit.
Kali-natronfeltspaten er en grålig, meget natronrik varietet
med usedvanlig grove årer av natronfeltspat. Den bladige natron
feltspat (cleavelandit) er en meget kalkfattig albit.
41
Tangen.
Beliggenhet: Ved østre bredd av Kammerforselven, ca. 4 km
V for Kragerø, ca. 600 m N for munningen av elven. Der er
lasteplass for båter like ved bruddet (se Fig. 14).
Forekomsten har med enkelte avbrytelser været i drift i
en lang årrekke og har i alt ydet omkring 40000 tonn feltspat.
Pegmatiten danner en stor uregelmessig masse som strekker
sig innunder den overliggende hornblendebergart (amfibolit).
Fig. 15. Lindvikskollen fra sydvest. Øverst til høire Lindvikskollen feltspat
brudd. I midten rutilgrube hvis avfallshauger sees. Nederst til høire laste
plass for rutilgruben.
Hengen er blottet ytterst i bruddet, men forøvrig er pegmatitens
grenser mot den omgivende bergart ikke synlige. Dens hoved
masse strekker sig antagelig svakt på skrå nedover i østlig og
sydlig retning.
Den nuværende grube (1928) har form av en vid østgående
stoll ca. 40 m lang og gjennemsnittlig 10—15 m bred og høi.
Den har imidlertid flere uregelmessige utvidelser både opad og
langs sidene og et par vide synker i bunnen. Fra den innerste,
østlige del av gruben til lager og lasteplassen ved Kammerfors
elven går et ca. 100 m langt skinnespor. Foruten den under-
42
Fig. 16. Feltspatbrudd ved Dalene (Høisjåen). I forgrunnen
pegmatit. I bakgrunnen til venstre Kammerforselven.
jordiske grube er der et stort uregelmessig dagbrudd umiddelbart
vestenfor grubens munning.
Pegmatitens hovedbestanddel er kali-natronfeltspat. Dess
uten er der betydelige mengder natronfeltspat i flere varieteter.
Påfallende er pegmatitens fattigdom på kvarts. Der finnes
skriftgranit (kali-natronfeltspat og kvarts), men i små mengder.
Det viktigste mørke mineral er sort turmalin, som tildels
optrer i store, vel utviklede krystaller. Der er også adskillig
magnetit i inntil nevestore klumper (hovedsakelig i natron
feltspaten) samt spredte runde knoller av jernglans og litt apatit,
svovelkis og kobberkis og små mengder av et kaolinlignende
mineral som finnes i hulrum sammen med kalkspat.
43
Eiendommelig for denne pegmatit er de sjeldne mineraler,
columbit, fenakit og alvit. Av columbit er der funnet sjelden
gode krystaller, av fenakit usedvanlig store krystaller 1 og av
alvit en eiendommelig hafniumrik 2 varietet i forholdsvis betydelige
mengder. Små mengder av thorit (orangit), orthit og muligens
noen av euxenitgruppens mineraler er også kjent fra Tangen
bruddet.
Tabell 14.
Analyse av natronfeltspat (cleavelandit) fra Tangen, Skåtøy.
Analytiker: E. Kliiver.
68,56
19,36
0,17
0,04
Kiselsyre (SiO2) .
Lerjord (A 1 203) . .
Jernoksyd (Fe2O3)
Magnesia (MgO) .
Kalk (CaO)
Natron (Na.,O)
Kali (K2O) . . .
Vann (H a O--M 10°)
Vann (H 2 O +110°)
0,15
11,35
0,15
0,06
0,09
Sum
99,93
0,9 )
96,3 !
0,7 j
97,9
eregning:
ialifeltspat
latronfeltspat
;alkfeltspat
est (forurensninger)
2,1
100,0
Den herskende feltspat er en meget natronrik kali-natron
feltspat (mikroklinperthit) av grålig farve. Den sorteres gjerne
i to kvaliteter som ikke skiller sig meget i kvartsinnhold, men
derimot i mengden av forurensninger (vesentlig ~rustslepper").
Natronfeltspaten optrer som nevnt i flere varieteter. En
blåaktig eller grålig grønn varietet danner store sammenhengende
masser i pegmatiten og utmerker sig ved en strålig struktur
(cleavelandit). Bortsett fra små inneslutninger av mørke mineraler
er dette en usedvanlig ren (kalkfattig) natronfeltspat. En analyse
1 Tangenbruddet og Lindvikskollen er de eneste norske forekomster av
dette merkelige berylliummineral.
2 Hafnium er et sjeldent grunnstoff som blev opdaget i 1922.
4
av den er meddelt i Tabell 14. En annen (rødlig) varietet har
struktur og andre egenskaper som almindelig kalkfattig kalk
natronfeltspat (albit eller oligoklas-albit).
Søndre Kalstad I.
(Storkollen, SV for toppen).
Beliggenhet: Omkring 1,5 km V for Kragerø opunder toppen
av Storkollen, SV for dens høieste punkt, ca. 120 m o. h.,
ca. 300 m fra lasteplass ved sjøen. Lauparstreng fra bruddet
til lasteplassen.
Pegmatiten danner en ca. 30 m lang linse som stryker ONO
og faller steilt mot NNV tvers på strøket av den omgivende
amfibolit. Den består av en forholdsvis finkornig pegmatit
nærmest heng og ligg og har en ca. 4 m mektig sone med
stolper av feltspat og kvarts i midten hvor der er et forsøks
brudd som har levert en del ren feltspat og kvarts. Den holder
også en del kalk-natronfeltspat (vesentlig i tinten). De mørke
mineraler er biotit som tildels danner store flak og inneholder
magnetit, orthit og spor av sjeldne jordartsmineraler av euxenit
gruppen.
Kali-natronfeltspaten er en rødlig varietet av vanlig sammen
setning.
Søndre Kalstad 1 1.
(Storkollen, VSV for toppen).
Beliggenhet: Opunder toppen av Storkollen, ca. 1,5 km V
for Kragerø, umiddelbart vest for foregående forekomst og i
omtrent samme høide over havet (ca. 120 m).
Pegmatiten danner en gang som stryker mot OSO og synes
å falle steilt mot NNO. Den kommer frem på flaten av en
avsats i den bratte skråning mot sjøen. Den har en synlig
lengde på ca. 150 m og en horisontal bredde i overflaten på
optil 15 m. I dens midtre partier er der meget store stolper
av kvarts og mindre stolper av kali-natronfeltspat. Langs sidene
er der en forholdsvis finkornig pegmatit (tint) hvoriblandt adskillig
skriftgranit. Av mørke mineraler sees kun litt turmalin. Fore
komsten har ikke været optatt til drift.
Kali-natronfeltspaten er en rødlig type av almindelig sammen
setning.
45
Skåtøens nordkyst 1 .
Over betydelige deler av øen Skåtø finnes pegmatit i store
ganger, for den største del regelmessige, langs gneisbergartenes
strøk (østlig til nordøstlig) og for en mindre del meget uregel
messige. Disse pegmatitmasser er så ensartede i sin beskaffenhet
at de lett kan beskrives under ett. Enkelte av forekomstene
er beskrevet for sig seiv i andre avsnitt (se side 46 og 47).
Her behandles de store drag av pegmatit som går langs øens
nordkyst.
Disse pegmatitdrag går fra øens nordvestodde ved Skåtøroa
til dens nordøstlige del ved Hellesengen over en strekning på
vel 5 km. De største forekomster finnes på gårdene Skåtøroa,
Saltbutangen, Skåtø, Bråten, Buviken og Hellesengen. Alle
forekomster går ned til sjøen eller ligger i kort avstand fra
brukbar havn.
Over hele det nevnte strøk danner pegmatiten opstikkende
rygger som går i østlig eller nordøstlig retning og ofte har
betydelig lengde, høide og mektighet. En av de største ganger
ved Skåtøroa er således blottet i en lengde av over 600 m og
har en bredde av optil 40—50 m. To andre betydelige ganger
går fra bukten ved Skåtø kirke, en vestover og en østover,
begge omkring 400 m lange og 10-20 m brede. Ennu en stor
gang kommer ned til sjøen i en bratt knaus vest for Kirkesund
(se Feltspat I, Fig. 31). Den har en mektighet av 30—40 m
over en lengde av vel 200 m (i østsydøstlig retning) og har to
parallelle s—lo m brede utløpere som strekker sig over 300 m
vestover fra hovedgangen.
Foruten disse er der andre større og mindre ganger og
tildels mere uregelmessige pegmatitmasser i det omhandlede
strøk. Lengere syd og øst er der også flere lange, men for
holdsvis smale pegmatitganger, f. eks. på gårdene Dønneviken
og Burø (Burøtangen).
i Noen bemerkninger om disse forekomster finnes i Norges Geologiske
Undersøkelse, Nr. 122, side 9 (1924) og Feltspat I, side 59 og Fig. 30,
31 og 34.
46
Karakteristisk for pegmatiten over hele dette strøk er at
den for en stor del består av skriftgranit eller i et hvert fall
en forholdsvis finkornig masse av feltspat og kvarts med til—
blanding av de almindelige mørke mineraler biotit, muskovit og
turmalin, men med få stolper eller grovkornige partier av
feltspat og kvarts.
Feltspaten i denne pegmatit er for den største del en lys
kalinatronfeltspat av almindelig sammensetning, for en mindre
del en hvit kalk-natronfeltspat (oligoklas).
Ved gangen på vestsiden av bukten ved Skåtø kirke har
der tidligere været utvunnet en del feltspat fra et brudd som
blev drevet i forbindelse med en gammel feltspatmølle på samme
sted (nu forlengst nedlagt). Forøvrig har disse forekomster ikke
været utnyttet.
Brændtholmen
Beliggenhet: På øen Brændtholmen østligst i den store vik
på sydsiden av Skåtø.
Pegmatiten gjennemsetter forskjellige gneisbergarter tvers
på strøket og inntar den største del av øens overflate. Den er
vel 300 m lang i nordvestlig retning og 100 m bred på det
bredeste i den sydøstlige del av øen. Dens forløp er i det store
og hele temmelig uregelmessig. På flere steder har den utløpere
omtrent langs strøkretningen (NO). Dens gjennemsnittlige høide
over havet kan være omkring 10 m.
Den største del av pegmatiten består av en forholdsvis
finkornig blanding av feltspat og kvarts, for en del i form av
skriftgranit med kali-natronfeltspat. Der sees også enkelte
mindre stolper av kali-natronfeltspat og til dels meget store
partier av kvarts. De mørke mineraler er muskovit og litt
biotit. Der er også en del forvitret kalk-natronfeltspat. I kvartsen
forekommer der spredte små krystaller av apatit.
Der har ikke været noen regelmessig drift på førekomsten,
men en del kvartsholdig feltspat og kvarts er tatt ut fra et lite
forsøksbrudd på sydsiden av øen.
Kali-natronfeltspaten er av vanlig sammensetning.
47
Hesstangen 1.
På Hesstangen, den sydvestlige halvø av Skåtø, er der flere
uregelmessige pegmatitganger som for den største del danner
opstikkende rygger tvers over halvøen. De kommer alle ned
til sjøen. De to største er hver omkring 300 m lange, 20—30 m
brede og når en høide av ca. 15 m o. h.
Pegmatiten i disse ganger er av samme type som de øvrige
forekomster på Skåtø. Den består av en forholdsvis finkornig
blanding av feltspat og kvarts med små mengder av de vanlige
mørke mineraler, særlig biotit og turmalin. Den overveiende
feltspat er kali-natronfeltspat, men der er også adskillig kalk
natronfeltspat. Der har hittil ikke været noen drift på disse
forekomster.
Østre Rønningen 2.
(Berø feltspatbrudd, Dalen Portland Cement Co.).
Beliggenhet: På sydøstsiden av øen Berø med lasteplass
ved bruddet.
Pegmatiten optrer i gneisbergarter, kvartsit og amfibolit og
har en meget uregelmessig form. Den strekker sig fra sjøen
opover en bratt skrent til toppen av en knaus ca. 60 m o. h.
Dens største bredde nede ved sjøen er omkring 100 m, men
den smalner av opover og er på toppen neppe over 20—30 m
bred. Dens horisontale lengde fra sjøen vestover til øverst på
toppen er ca. 120 m. Den inneholder enkelte store flak av
amfibolit. Over hele den flate topp i retning vest og sydøst
er der buktede ganger av pegmatit. Fire regelmessige, smale
ganger går med sydvestlig strøk og loddrett fall fra punkter
langs stranden fra 150 til 400 m N for bruddet.
Fra denne forekomst har der ikke været utvunnet egentlig
feltspat, men kun pegmatit, som er brutt uten sortering for å
anvendes som råstoff i fabrikasjon av Portland cement. Der
er knuseri, silo og lasteanlegg ved bruddet. Der utvinnes årlig
mange tusen tonn pegmatit.
1 Se Feltspat I, side 60 og Fig. 33, 35 og 37.
2 Se: Norges Geologiske Undersøkelse, Nr. 122; side 11 og Feltspat I,
Fig. 59.
48
Tabell 15.
Analyse av pegmatit fra Dalen Portland Cement Co.'s brudd på Berø, Skåtøy
Utført på gjennemsnittsprøve av avfall fra transportbeltet i knuseriet.
Analytiker: E. Kliiver.
76,37
Kiselsyre (SiO 2 )
Titansyre (TiO2)
Lerjord (A 1 203)
Jernoksyd (Fe2 O3 )
Jernoksydul (FeO)
Manganoksydul (MnO)
Magnesia (MgO)
Kalk (CaO)
Baryt (BaO)
Kali (K 2 O) .
Natron (Na2O) .
Vann' (H2O + 11()O1Vann \(H 2 0-110 G).
Kullsyre (C 0 2)..
Fosforsyre (P..05)
Klor (C1)...."...
Fluor (Fl)
Svovel (S)
o',OB
12,84
0,23
0,78
0,01
0,34
2,24
0,02
3,99
2,38
0,43
0,15
0,40
0,014
0,02
spor
0,008
Sum
Beregning:
Kvarts
Kalifeltspat
Natronfeltspat
Kalkfeltspat
Glimmer og klorit
Apatit, kalkspat etc. .
100,302
44,2
17'4) 22,1 Kali-natronfeltspat
20,4
g4 J 24,1 Kalk-natronfeltspat
1,2
100,0
Pegmatiten har ingen større stolper av feltspat og kvarts.
Den består for den overveiende del av en forholdsvis finkornig
blanding av kali-natronfeltspat og kvarts med en del kalk
natronfeltspat og de almindelige mørke mineraler og bimineraler.
Der er lite regelmessig skriftgranit, men kvarts og feltspat
optrer i stor utstrekning i mere uregelmessige sammenvoksninger.
Det mørke hovedmineral er biotit, for en stor del omvandlet
til klorit. Det optrer i forholdsvis små flak sjelden over 10- -15 cm
i diameter. Der er også litt muskovit i små skjell samt übetydelige
mengder av turmalin. Av andre mineraler sees spor av granat,
titanit, svovelkis, magnetkis, kobberkis, kalkspat og apatit. Peg-
49
Tabell 16.
Analyse av kali-natronfeltspat fra Dalen Portland Cement Co.'s brudd
på Berø, Skåtøy.
Analytiker: E. Kliiver.
65,55
18,83
Kiselsyre (SiO2) .
Lerjord (A1 2 0 3 ) . ..
Jernoksyd (Fe 2 O3) .
Jernoksydul (FeO).
Magnesia (MgO) . .
Kalk (CaO)
Natron (Na 2 O).
Kali (K 2 O)
Vann (H 2 O + 110°)
0,12
0,03
0,03
0,13
2,20
13,11
0,07
Sum
100,07
Beregning:
Kalifeltspat
77,6 )
Natronfeltspat
18,6 >
Kalkfeltspat
0,7 j
Rest (kvarts plus forurensninger) ...
96,9
3,1
100,0
matitens sammensetning fremgår av analysen i Tabell 15, som
er utført på en gjennemsnittsprøve av avfall fra knuseriet.
Kali-natronfeltspaten er en snehvit varietet av vanlig sammen
setning. Dens analyse er meddelt i Tabell 16. Kalk-natron
feltspaten er en hvit oligoklas.
Godfjell.
Beliggenhet: Øst for hovedveien fra Kragerø til Bamble,
ca. 700 m S for gården. Der er kjørevei til bruddet. Veilengden
til lasteplass ved Hellefjorden er ca. 3 km.
Pegmatiten danner en gang i gneis. Dens strøk er nordlig
og dens fall steilt vestlig, næsten loddrett, dens største bredde
er B—lo m.
Der har været utvunnet adskillig feltspat og kvarts samt
en del glimmer fra forekomsten. Bruddet består av tre synker
forbundet nedentil (nu vannfylt). Der skal ha været store stolper
av feltspat og kvarts i disse synker, og i den nordligste dess
uten adskillig glimmer.
Norges Geol. Unders. Nr. 128 B.
4
50
Langs ganggrensen består pegmatiten vesentlig av en for
holdsvis finkornig pegmatit (tint) som holder en del glimmer.
Den drivverdige del av pegmatiten har dannet en 4—6 m bred
sone i midten. Foruten hovedmineralene kali-natronfeltspat,
kvarts og muskovit, holder pegmatiten en del kalk-natronfeltspat,
litt turmalin og adskillig grønn apatit i spredte masser sammen
med muskoviten.
Kali-natronfeltspaten er en rødlig varietet av almindelig
sammensetning.
Glimmeren kan utnyttes som skrapglimmer, men synes
ikke å egne sig for utvinning av store plater.
Båten.
(Soppekilen).
Beliggenhet: Like ved gården i en knaus på vestsiden av
kilen. Lasteplass for båter ca. 150 m fra bruddet.
Pegmatiten overskjærer de omgivende gneis- og amfibolit
bergarter tvers på strøkretningen. Den danner en meget uregel
messig masse som har en synlig mektighet på 6—7 m og er
utdrevet under gråfjellet i en lengde av ca. 20 m og bredde av
4—lo m.
Pegmatiten består av store og tallrike stolper av kvarts,
forholdsvis mindre stolper av kali-natronfeltspat samt den vanlige
uregelmessige pegmatitblanding. Den holder også adskillig
muskovit i store og små roser (brukbar ialfall som skrapglimmer)
samt en del turmalin i kvarts og litt apatit.
Kali-natronfeltspaten er rødlig av vanlig sammensetning.
Langholmen.
Beliggenhet: Umiddelbart N for gården med kort avstand
til Stølefjorden i nord, syd og øst.
Forekomsten danner en fremtredende rygg, Kolberget, hvis
lengderetning er V litt N og hvis største høide, vestligst, er
58 m o. h. Ryggen skråner svakt nedover mot øst og ligger
østligst hvor pegmatiten kiler ut, ca. 30 m o. h. Den har steile
skrenter mot nord og syd og en loddrett styrtning mot vest.
51
Omtrent 300 m fra vestenden er der en dyp, loddrett kløft
gjennem ryggen.
Pegmatiten synes å danne en nokså regelmessig loddrett
gang i retningen O —V og må antas å gå til et betydelig dyp.
Dens lengdeutstrekning er ca. 400 m og dens største bredde
henimot 100 m, men enkelte steder er den smalere og man kan
regne med en gjennemsnittsbredde av ca. 60 m.
Pegmatiten består overveiende av en forholdsvis finkornig
blanding av kali-natronfeltspat og kvarts (tint). En stor del av
denne blanding optrer som skriftgranit, dels grovkornig og
dete finkornig. Dessuten er der litt kalk-natronfeltspat og litt
biotit og muskovit i små flak. Enkelte steder sees små stolper
av kali-natronfeltspat og kvarts. Der er flere små forsøksbrudd
i forekomsten, men hittil har der ikke været noen betydelig
drift. Det eneste produkt som kan utvinnes i store mengder
er kvartsrik feltspat (tint) som holder en del forurensninger av
glimmer, men forøvrig ser ren ut og har en snehvit farve.
Sannidal.
S venum.
Beliggenhet: I utmarken V for gården med kjørevei fra
bruddet. Veilengde til Farsjø stasjon ca. 4 km. Avstanden fra
bruddet til nærmeste punkt på jernbanelinjen er bare noen få
hundre meter.
Pegmatiten er omgitt av hornblendegneis. Den synes åha
form av en linse med vestlig strøk og et nordlig fall på om
kring 45°. Den er opbygget i tydelige, men uregelmessige soner:
Nærmest hengen er en sone av skriftgranit og forholdsvis fin
kornig pegmatit med adskillig kalk-natronfeltspat. Derunder
kommer en sone med store feltspatstolper og derunder igjen
en meget stor sammenhengende kvartsmasse. Hengen av kvarts
massen er blottet, men liggen er usynlig.
Pegmatiten kan påvises i en lengde av 100 m langs strøket,
dens største mektighet er omkring 20 m eller muligens mere.
Dens utstrekning er sannsynligvis betydelig.
Forekomsten har i det siste været drevet vesentlig på kvarts,
men der er i tidens løp også tatt ut betydelige mengder av
MORGES STATSBxmt
52
feltspat. Det nuværende brudd, som for en stor del er anlagt
i den nevnte kvartsmasse, har form av en blind tunnell. Den
begynner som en skråsynk, men fortsetter videre innover i
vestlig retning med et noenlunde horisontalt forløp. Iberegnet
den ytterste skjæring er den henimot 100 m lang og har en
gjennemsnittlig høide og bredde av omkring 10 m.
Foruten hovedmineralene kvarts og kali-natronfeltspat holder
pegmatiten adskillig kalk-natronfeltspat og som nevnt en del
skriftgranit. De mørke mineraler er muskovit med litt biotit
samt små mengder av turmalin, litt granat og spor av sjeldne
jordartsmineraler av euxenitgruppen.
Kali-natronfeltspaten er rødlig gul av almindelig sammen
setning. Den største del av kvartsen er meget ren og har en
snehvit farve. Langs grensene mot feltspaten er den gjerne
mørk grå uten derfor å inneholde nevneverdige mengder av
forurensninger.
Østre Svenum.
(Ramsåsen).
Beliggenhet: Omkring 600 m rett V for sydenden av Lang
sjøen. Der er oparbeidet kjørevei til bruddet fra et punkt på
hovedveien gjennem Sannidal, en strekning på ca. 500 m. Vei
lengden til Farsjø stasjon er ca. 5 km, til Sannidal stasjon ca. 6 km
og til lasteplass ved Kil ca. 8 km.
Pegmatiten danneren linse i amfibolit og gneis. Den stryker
mot vest og har et fall på 30—40° mot syd. Dens synlige
lengde er ca. 50 m. Mektigheten er variabel. Ytterst i bruddet
er den neppe over 4 m, men den tiltar innover 03 er innerst
i bruddet omkring 10 m.
Bruddet ligger i en bratt skråning som helder mot sydøst.
Det har ytterst (østligst) form av en trang skjæring og fort
setter i vestlig retning som en horisontal undergrunnsdrift med
synker innerst. Lengden av skjæringen er vel 10 m og av
undergrunnsdriften ca. 30 m. Ytterst er både heng og ligg blottet,
og inne i gruben går driften på sine steder like til hengen, mens
liggen er überørt.
Pegmatiten er opbygget i tydelige soner: Langs heng og ligg
er der lag av forholdsvis finkornig pegmatit som består over-
53
veiende av kalk-natronfeltspat og kvarts. Dernest er der store
stolper av feltspat og kvarts og i midten en stor sammenhengende
kvartsmasse. De mørke mineraler er biotit og muskovit.
Kali-natronfeltspaten er en frisk, rødlig og av almindelig
sammensetning. Kvartsen er ren, hvit.
Stene.
Beliggenhet: Nær hovedveien fra Kil til Gjerstad, ca. 11 km
fra lasteplass ved Kil. Fra førekomsten er der en bratt skråning
ca. 200 m i sydøstlig retning ned mot hovedveien.
Pegmatiten synes å danne en avlang flattliggende linse hvis
lengdeakse faller svakt i sydvestlig retning. Dens hvelvete
overside er blottet av bruddet og går på begge sider inn under
den omgivende bergart (amfibolit). Liggen er ikke blottet. Den
synlige del av pegmatiten har en lengdeutstrekning på ca. 80 m,
dens største bredde er vel 20 m. Dens utstrekning i dypet kan
ikke bestemmes, men er sannsynligvis betydelig.
Bruddet, hvorfra der er uttatt betydelige mengder feltspat,
er et uregelmessig dagbrudd med en skrå synk nederst i -vestre
ende. På nordøstsiden er der en forholdsvis jevn flate på om
kring 500 m 2 som består av samme slags pegmatit som i bruddet.
Pegmatiten inneholder vel avgrensede stolper av kali
natronfeltspat omgitt av kvarts, skriftgranit og kalk-natronfeltspat.
Der er betydelig mere skriftgranit og kalk-natronfeltspat enn
kali-natronfeltspat. Det herskende mørke mineral er biotit som
optrer i inntil 2 m lange flakk. Dessuten er der litt muskovit
samt spor av epidot og svovelkis.
Kali-natronfeltspaten er en frisk mikroklinperthit av rødlig,
brunlig eller grå farve og av vanlig sammensetning. En del av
den har en svak solstensglans. Kalk-natronfeltspaten er en
meget frisk, grå oligoklas. Hvis denne feltspat hadde anvendelse
kunde den her utvinnes i forholdsvis store mengder. Skrift
graniten optrer i flere varieteter, dels meget finkornig og dels
grovkornig, dels med kali-natronfeltspat og kvarts og dels med
oligoklas og kvarts.
54
Fosteråsen.
(Høimyr, Høimyrstykket).
Beliggenhet: I utmarken nord for gården Våbuholdt. Trans
porten må foregå ved vinterkjøring til Våbuholdt (ca. 3 km)
hvorfra der er ca. 15 km landevei til Sannidal stasjon og ca. 23 km
til Kragerø.
Forekomsten består av flere adskilte pegmatitpartier, alle
av samme art. De fleste ligger på en østgående rygg. Et
übetydelig parti ligger ved kanten av en myr litt sønnenfor
ryggen.
I et av pegmatitpartiene på sydsiden av ryggen er der et
brudd hvorfra noen hundre tonn feltspat er utvunnet. Pegmatiten
synes her å danne en uregelmessig ~stokk" som faller steilt
mot nord og har et übetydelig tverrsnitt i dagen.
Pegmatiten består av forholdsvis store, men spredte stolper
av kali-natronfeltspat og kvarts i en mere finkornig pegmatit
hvori der er uregelmessige flak av biotit og muskovit. Der er
også en del kalk-natronfeltspat og litt skriftgranit i pegmatiten.
Tabell 17.
Analyse av kali-natronfeltspat fra Fosteråsen, Drangedal.
Analytiker: E. Kliiver.
Jernoksyd (Fe2O3)
Natron (Na2O)
Kali (K2O)
0,25
2,22
12,52
Beregning:
Kalifeltspat
74,2 \
Natronfeltspat
18,8 /
Rest (kvarts, kalkfeltspat og forurensninger)
93,0
7,0
100,0
Foruten det nevnte pegmatitparti på sydsiden av ryggen
er der et forholdsvis stort parti nordenfor dette på nordsiden
av ryggen og flere partier vestenfor.
Kali-natronfeltspaten er lys, gulrød og har vanlig sammen
setning (se analyse, Tabell 17).
5
Aust-Agder fylke. 1
Søndeled.
Sivik.
Beliggenhet: På en høide ca. 120 m o. h. i nordlig retning
fra gården, i en avstand av ca. 1 km fra lasteplass innerst i
bukten ved Sivik (Søndeledfjorden). Der går en primitiv vei
fra bruddet ned til lasteplassen.
Pegmatiten optrer i en grå gneis og danner en rygg. Den
er synlig ien lengde av ca. 250 mog en bredde av 100—150 m.
Der er stolper av kali-natronfeltspat og tildels store partier
av ren kvarts, dessuten en del skriftgranit og kalk-natronfeltspat.
De mørke mineraler er turmalin og biotit.
Kali-natronfeltspaten er av almindelig type. Kalk-natron
feltspaten er en oligoklas.
Ram skjær.2
Beliggenhet: Omkring 200 m N for gården og med kjør
bar vei nedover til lasteplass ved Søndeledfjorden.
Pegmatiten danner en skråttliggende gang i amfibolit nær
dennes vestre grense mot en grovkornig kvartsbergart. Dens
utgående strekker sig opover en bratt skråning i nordlig retning,
dens strøk er mot NY og dens fall 30—40° mot SV. Dens
bredde i dagen er 20—30 m og dens lengde ca. 70 m.
Pegmatiten er bygget i tydelige soner. Langs midten går
en sone av kvarts med spredte krystaller av feltspat, på over
siden av denne langs hengen er der et lag med pegmatit som
for en stor del består av skriftgranit (av kalk-natronfeltspat)
med muskovit og en mengde turmalin. På undersiden er der
et lag med almindelig pegmatit hvori finnes meterstore partier
av kali-natronfeltspat og adskillig biotit samt litt muskovit og
turmalin. Av andre mineraler er der bl. a. funnet apatit, granat,
beryl, thorit, xenotim, ilmenorutil og columbit.
• Andre forekomster i Aust-Agder er beskrevet side 111 — 139.
2 Beskrivelsen er vesentlig den samme som er gitt i Feltspat I, side 75
og Fig. 55, 56, 57 og 58.
56
Førekomsten er drevet fra et åpent dagbrudd hvorfra der
er tatt ut betydelige mengder kali-natronfeltspat og kvarts.
Kali-natronfeltspaten er en lys varietet av almindelig sammen
setning. Kalk-natronfeltspaten er en oligoklas.
Rød I.
(Rødshammeren).
Beliggenhet: Innerst i Søndeledfjorden i sydvestre vik av
Sørfjorden 100 —150 m fra lasteplass ved fjorden.
Pegmatiten synes å danne en ca. 30 m bred steiltstående
gang som stryker i østlig retning opover en bratt skråning mot
knausen til en høide av ca. 100 m o. h. Gangen kan påvises i
en lengde av 70—80 m. Den består for en stor del av skrift
granit og forholdsvis finkornig pegmatit, men holder også en
del grovere partier med stolper av feltspat (overveiende kali
natronfeltspat, litt kalk-natronfeltspat) og kvarts. Fra noen små
brudd er der utvunnet en del kvartsblandet feltspat.
Kali-natronfeltspaten er av vanlig sammensetning. Kalk
natronfeltspaten er en oligoklas.
Rød 11.
(Østre Rød).
Beliggenhet: Ved Søndeledfjorden ca. 1,5 km NO for Røds
gårdene.
Pegmatiten danner en større og en mindre linse i amfibolit.
Linsene følger like efter hinannen og stryker i nordøstlig ret
ning med steilt fall mot NY. De kan påvises i en samlet lengde
av ca. 100 m og har en bredde på inntil 15 m, men smalner
av mot endene.
Pegmatiten inneholder stolper av både kali-natronfeltspat
og kalk-natronfeltspat og dessuten skriftgranit og en forholdsvis
finkornig blanding av feltspat og kvarts. Det mørke mineral er
biotit og der sees adskillig apatit. Der er to brudd, hvorav det
sydligste har ydet adskillig feltspat.
Kali-natronfeltspaten er av almindelig sammensetning. Kalk
natronfeltspaten er en gråviolet, forvitret oligoklas.
57
Rød 111.
Beliggenhet: Ytterst på stupet av Høgåsen (Gjeitåsen)
ca. 500 m NO for Rødsgården, ca. 200 m N for Fiskubuvika,
60—70 m o. h. Transport kan foregå ved lauparstreng ned til
stranden ved Fiskebuvika. Denne forekomst har hittil ikke
været berørt av noen slags drift.
Pegmatiten er blottet i et flatberg, men kan bare påvises
over et lite område, så dens form og utstrekning er tvilsom.
Der sees betydelige stolper av feltspat og kvarts samt skrift
granit og litt biotit.
Feltspaten er vesentlig en rødlig kali-natronfeltspat, men
der sees også en hvit kalk-natronfeltspat.
Frøyna.
Beliggenhet: På østsiden av øen Frøyna innerst i Søndeled
fjorden. Der er lasteplass for sjøgående båter umiddelbart
ved bruddet.
Pegmatiten synes å ha form av en steiltstående linse som
går med nordøstlig strøk og steilt sydøstlig fall over en frem
stående odde med bratte styrtninger mot sjøen. Den strekker
sig fra sjøen helt til toppen av knausen 30—40 m o. h. og er
av betydelige dimensjoner, henimot 100 m i horisontal lengde
og 20 —40 m i bredde med tre gangformige utløpere fra knausens
topp ned mot sjøen.
I pegmatiten sees ingen skarpt avgrensede soner. Der er
stolper av feltspat og kvarts med skriftgranit samt flak av
biotit, små skjell av muskovit og litt apatit.
Denne pegmatit har en ganske eiendommelig sammenset
ning som vil fremgå av analysen, Tabell 18. Analysen kan
med støtte i mikroskopiske målinger beregnes tilnærmelsesvis
som angitt nederst i tabellen.
Det fremgår av analysen og de mikroskopiske bestemmelser
at den overveiende feltspat er en kali-natronfeltspat av almindelig
sammensetning. Kalk-natronfeltspaten er derimot en sjelden
kalkrik type for pegmatit, en andesin som holder omkring
41 pct. kalkfeltspat og 59 pct. natronfeltspat. Det meste av
pegmatitens feltspat finnes i adskilte partier av kali-natronfeltspat
58
Tabell 18.
Analyse av pegmatit fra Frøyna, Søndeled.
Analytiker: E. Kliiver.
Kiselsyre (SiO 2)
Titansyre (TiO 2 )
Lerjord (A 1203)
Jernoksyd (Fe 2 OB)
Jernoksydul (FeO)
Manganoksydul (MnO)
Magnesia (MgO)
Kalk (CaO)
Baryt (BaO)
Natron (Na 2O)
Kali (K 2 O)
~
/(H.O-MIO 0)
Vann \(H:2O + 110)
Kullsyre (CO,)
Fosforsyre (P 205)05)
Svovel (S)
Klor (Cl)
ei
cFluor »F '
75,49
0,07
13,35
0,02
0,55
0,004
0,21
1,29
0,04
1,63
6,96
0,12
0,25
0.10
0,012
0,008
0,02
svakt
spor
Sum
eregning:
kvarts
alifeltspat
[atronfeltspat
:alkfeltspat
Himmer (biotit og muskovit). .
rtser, apatit og kalkspat ....
100,124
36,6
38'7 \ Kali-natronfeltspat 45,7
13,9j
64 >Kalk-natronfeltspat 13,3
3^9
0,5
og kalk-natronfeltspat, men en mindre del er sammenvokset til
en sjelden perthitvarietet, hvorav analyse er meddelt i Tabell 19.
Denne perthit består av en regelmessig sammenvoksning av
overveiende mikroklin og andesin med en mindre del albit som
små årer i mikroklin.
Lindstøl.
Beliggenhet: På nordsiden av gården med kort nedkjørsel
til lasteplass ved Søndeledfjorden.
Pegmatiten danner en skråttliggende linse i amfibolit. Dens
største lengdeutstrekning (i nordvestlig retning) er 40—50 m,
og dens bredde fra 20 ned til ca. sm. Bruddet har form av
59
Tabell 19.
Analyse av kali-kalk-natronfeltspat (mikroklin-andesin-albit perthit)
fra Frøyna, Søndeled.
Analytiker: E. Kliiver.
60,83
23,36
Kiselsyre (SiO2 )
Lerjord (A 1 20 3)
Jernoksyd (Fe 203 )
Manganoksydul (MnO).
Magnesia (MgO)
Kalk (CaO) ...
Baryt (BaO) . ..
Natron (Na.,O).
Kali (KjO) "...
0,16
spor
0,02
5,05
0,05
4,38
6,09
0,14
Vann V(H 2OM10°).
0,07
Sum
100,15
.eregning:
;alifeltspat
[atronfeltspat
[alkfeltspat
:est (kvarts og litt muskovit)
36,1 )
37,1 \
25,0 )
98,2
1,8
100,0
en synk hvorfra en tunnell fører ut. Det har nu været ned
lagt i flere år, men har tidligere levert adskillig feltspat (ren og
kvartsblandet) og kvarts.
Pegmatiten holder betydelige stolper av kali-natronfeltspat
og kvarts, mindre partier av kalk-natronfeltspat samt en del
skriftgranit. De mørke mineraler er overveiende biotit i små
plater og litt muskovit. Der er små mengder av forskjellige
mineraler, således apatit, granat, orthit, kalkspat, turmalin og
svovelkis. Det opgis også å være funnet euxenit, uranerts,
xenotim, monazit, chrysoberyl og kobberkis.
Kali-natronfeltspaten er av vanlig sammensetning. Kalk
natronfeltspaten er en oligoklas. Kvartsen er ren, lys grå
eller hvit.
60
Stuøen.
Beliggenhet: På sydøstre odde av Stuøen i Søndeledfjorden.
Der er lasteplass for skib ved bruddet.
Pegmatiten danner en uregelmessig masse som overskjærer
strøket av den omgivende amfibolit. Den strekker sig fra sjøen
i en bratt skråning op til en høide av ca. 25 m, er ca. 50 m
lang i retning NO og ca. 30 m bred. Fra bruddet har der
været tatt ut adskillig kvartsblandet feltspat.
Pegmatiten består av en forholdsvis finkornig blanding av
feltspat og kvarts,. med litt skriftgranit og med små flak av
biotit (delvis klorit) som det mørke mineral. Der sees ingen
større partier av feltspat og kvarts.
Den herskende feltspat er almindelig kali-natronfeltspat.
Der er dessuten små mengder av en gul oligoklas i sterkt om
vandlet tilstand.
H j e m b u.
Beliggenhet: På knauser nordenfor gården mellem denne
og Søndeledfjorden, med kort kjørsel til fjorden.
Pegmatiten optrer i flere sammenhengende flattoppede
knauser og er av betydelige dimensjoner. Den strekker sig i
en lengde av ca. 300 m og en bredde av 100 m eller mere, på
vestsiden av en nordgående dal fra gården ned til fjorden.
(Se Fig. 17).
Pegmatiten består av en blanding av feltspat og kvarts, til—
dels skriftgranit, samt en del biotit. Der sees ingen store stolper
av feltspat og kvarts.
I pegmatiten er der flere brudd hvorfra adskillig kvarts
blandet feltspat (2nen sort og tint) har været utvunnet.
Feltspaten er for den største del en almindelig kali-natron
feltspat, men der finnes også kalk-natronfeltspat (oligoklas) i
pegmatiten.
S k j e 1 s ø.
Beliggenhet: På sydsiden av øen Barmen ca. 100 m NY
for gården. Lasteplass ved stranden på sydsiden av gården.
Pegmatiten danner en næsten loddrett gang i gabbro. Den
stryker i nordøstlig retning med en mektighet av s—B m og
en blottet lengde av ca. 60 m. Et gammelt nedlagt brudd, hvorfra
61
tidligere er utvunnet kvarts og en del feltspat, danner en dyp
skjæring i pegmatiten.
Pegmatiten har soner av skriftgranit og uregelmessig tint
på sidene og stolper av feltspat samt store partier av kvarts i
midten. Der er overveiende kali-natronfeltspat, men også litt
kalk-natronfeltspat. Det mørke mineral er biotit.
Kali-natronfeltspaten er rødlig av vanlig sammensetning.
Kalk-natronfeltspaten er en forvitret oligoklas. Kvartsen er
ren, hvit eller lys grålig.
Fig. 17. Pegmatitforekomst ved Hjembu, Søndeled. I forgrunnen flatberg av
pegmatit. I bakgrunnen Søndeledfjorden (Sørfjorden) og øen Barmen.
Skuggestøl.
Beliggenhet: På vestsiden av Lindlandsvann, like syd for
gården i en bratt fjellvegg med underliggende ur nedover mot
vannet. Veilengden til Rød ved Søndeledfjorden er ca. 4 km.
En del av transporten må foregå ved vinterkjøring.
Pegmatiten danner en liggende gang i en gabbrolignende
bergart. Den faller ca. 30° i østlig retning og har en mektighet
av omkring 10 m. Den er blottet langs fjellveggen over en
strekning av ca. 400 m. Fra et brudd i den søndre del av
62
pegmatiten er der utvunnet kvarts, og fra et annet brudd i den
nordlige del feltspat og kvarts.
Pegmatiten er opbygget i uregelmessige soner med skrift
granit langs heng og ligg og tildels store stolper av feltspat
samt veldige partier av kvarts i midten. Foruten kali-natron
feltspat er der også en del kalk-natronfeltspat. De mørke
mineraler er biotit (omvandlet) i store tynne flak samt litt
turmalin.
Kali-natronfeltspaten er rødlig av vanlig sammensetning.
Kalk-natronfeltspaten er en gul, forvitret oligoklas. Kvartsen er
ren, grålighvit eller svakt rosenrød.
Åmland.
(Fransåsen).
Beliggenhet: På toppen av Fransåsen, en høide ca. 800 m
NO for gården. Der er kjørevei praktisk talt fra forekomsten
til Åmlandsbukten i Sandnesfjorden.
Pegmatiten ligger over en gabbrobergart som står i foten
av Fransåsen. Dens ligg er blottet over store strekninger og
viser et svakt vestlig fall. Dens øverste del danner selve toppen
av høiden. Den er ca. 400 m lang i retning O—V og ca. 200 m
bred. Mektigheten varierer betydelig, den kan nå op til 15 m
eller mere.
Pegmatiten holder ingen store stolper av feltspat og kvarts,
men består vesentlig av en forholdsvis finkornig blanding av
kali-natronfeltspat og kvarts med mindre mengder av kalk
natronfeltspat, og med biotit som det herskende mørke mineral.
Der har hittil ikke været noen drift fra forekomsten. Fra
en nærliggende liten pegmatitmasse på syd- og østsiden av et
lite tjern har der været noen små forsøksbrudd, efter sigende
tatt op som gullskjerp i den kvartsrike del av pegmatiten, og
fra et brudd ved veien på vestsiden av Fransåsen er der ut
vunnet litt ren feltspat.
63
Auselheia.
(Heigrubene).
Beliggenhet: På heien ved de nordligste Auselheigårder
ca. 1 km NVfor Løvland. Vinterkjøring til Tvedestrand ca. 7 km.
Pegmatiten danner en mektig liggende gang under et tynt
dekke av gråfjell (kvartsit og gneis). Der er flere brudd som
ligger på rad langs østsiden av en myr. Fra disse er der tatt
ut adskillig feltspat og kvarts.
Pegmatiten viser tydelige soner. Langs hengen er der et
inntil 4 m mektig lag som for en stor del består av stolper av
kali-natronfeltspat, kalk-natronfeltspat og kvarts med biotit,
muskovit og natronfeltspat (albit), samt litt skriftgranit (av kalk
natronfeltspat) og nærmest hengen en del klumper av magnetit.
Derunder kommer en midtsone av kvarts I—3 m mektig og i
Uggen igjen en sone med stolper av feltspat, kvarts etc, så vidt
det kan sees av omtrent samme art som ved hengen. Den
samlede mektighet av pegmatiten i det største brudd er muligens
omkring 10 m. På flere steder i forekomsten er der funnet
uranerts i såpass betydelige mengder at der har været skjerpet
på dette mineral.
Kali-natronfeltspaten er en rødlig varietet av vanlig sammen
setning. Kalk-natronfeltspaten er oligoklas. Kvartsen er ren,
rosenrød eller gråhvit.
Rosseland.
(Storemyr grube).
Beliggenhet: På heien ca. 1,5 km nordenfor gården. Vinter
kjøring til Tvedestrand. Veilengde ca. 9 km.
Pegmatiten synes å danne en liggende gang i amfibolit.
Fra bruddet er der utvunnet ren feltspat og kvarts.
Der er soner med stolper av feltspat og kvarts langs heng
og ligg samt en kvartssone i midten. Det overveiende mørke
mineral er biotit. Der er også litt muskovit, samt magnetit,
svovelkis og magnetkis.
Kali-natronfeltspaten er en frisk, rødlig grå varietet av
almindelig sammensetning. Kvartsen er ren, gråhvit.
i
64
Beliggenhet: I åsen nordenfor gården Lien (N for Lunde).
Der er to adskilte forekomster, en vestlig ca. 500 m rett N for
gården og en østlig ca. 600 m NNO for gården. Transporten
kan foregå i små lass langs en bratt skogvei ned til dalen,
hvorfra veilengden til Tvedestrand er ca. 6 km.
1. I den vestlige forekomst danner pegmatiten en stor
liggende linse i en gabbrobergart. Den har tydelige soner. I
hengen er der skriftgranit med kalk-natronfeltspat, derunder
en sone som inneholder små stolper av kali-natronfeltspat og
så i midten et mektig parti av kvarts. Det mørke mineral
er biotit.
2. Den østlige forekomst består av en pegmatitlinse som
har et nordvestlig strøk og et nordøstlig fall. Pegmatiten er
bygget på samme måte som den vestlige forekomst, men har
mindre tydelige soner. Dens mørke mineraler er muskovit
og biotit.
Der er to brudd i den østlige forekomst og ett i den
vestlige. Fra alle har der vesentlig været utvunnet kvarts, men
også en del kali-natronfeltspat.
Kali-natronfeltspaten er av vanlig sammensetning. Kvartsen
er ren, hvit.
Lunde.
(Løndalen).
Beliggenhet: Nordøst for plassen Løndalen med kjørevei
fra førekomsten. Veilengde til Tvedestrand ca. 7 km.
Pegmatiten danner en liggende linse i gabbro. Dens strøk
er nordlig og dens fall 30° vestlig. Den har en betydelig
mektighet. Det parti som er synlig i bruddet er over 15 m
mektig. Langs hengen er en sone med skriftgranit (kali
natronfeltspat og kalk-natronfeltspat plus kvarts) og lange strimler
av biotit. Derunder kommer en sone med stolper av feltspat
og kvarts. Liggen er ikke blottet.
Bruddet er dels et åpent brudd i den øvre del av peg
matiten og dels en synk i det store kvartsparti. Hovedproduktet
er nu kvarts.
Kali-natronfeltspaten er en lys varietet av vanlig sammen
setning. Kvartsen er ren, hvit.
65
Beliggenhet: På høiden ca. 400 m V for Holt kirke. Vinter
kjøring til et punkt på veien ca. 500 m NO for forekomsten.
Derfrå til Tvedestrand ca. 6 km.
Pegmatiten synes å danne uregelmessige linser og årer
som følger omtrent grensen mellem den herskende kvartsit og
et vestenfor liggende gabbroparti. Bruddet er nu nedlagt og
til dels vannfylt og tildekket. Pegmatitens form og utstrekning
kan derfor ikke nøiere angis. Ifølge en beskrivelse av J. P. Friis 1
har det gamle brudd været drevet som en 25 m dyp synk på
en pegmatit av lite horisontalt tverrsnitt.
Pegmatiten inneholder betydelige stolper av kali-natron
feltspat (til dels omvandlet til en muskovitholdig masse), en del
forvitret kalk-natronfeltspat, store flak av biotit (ofte sterkt klorit
omvandlet) samt litt magnetit, svovelkis og apatit og muligens
skapolit.
Kali-natronfeltspaten er av almindelig sammensetning. Kalk
natronfeltspaten er en oligoklas.
Sundsdalen,
Beliggenhet: På toppen av en høide ca. 1 km nordenfor
gården. Transporten kan foregå ved vinterkjøring til Songevann,
en veilengde på vel 1 km, hvor sjøgående lektere kan laste.
Pegmatiten gjennemsetter gabbro hvori den synes å danne
en mektig linse med svakt fall i nordøstlig retning. Den er
blottet i et flatberg som er ca. 70 m langt og 30—40 m bredt.
Den største del av pegmatiten synes å være en uregel
messig og forholdsvis finkornig blanding av feltspat og kvarts,
men den holder en del grovere partier og i ett av disse nær
pegmatitens østre ende er der et lite brudd. Foruten kali
natronfeltspat og kvarts er der litt kalk-natronfeltspat og en
del biotit.
Kali-natronfeltspaten er rødlig eller gul og har almindelig
sammensetning.
i Norges Geologiske Undersøkelse Nr. 1, s. 53, 1891.
Norges Geol. Unders. Nr. 128 B.
5
6
Hesnes.
Beliggenhet: På østsiden av Hesnesodden ut mot Nævestad
fjorden, ca. 300 ni sønnenfor gården, ca. 100 m fra fjorden, hvor
sjøgående lektere kan laste.
Pegmatiten trer frem i en temmelig skarp nordgående rygg
som stiger bratt opover næsten fra fjorden og op til bruddet.
Denne rygg består for en stor del av skriftgranit. Ved bruddet
vider pegmatiten sig ut og har form av en uregelmessig liggende
gang som går inn i gabbroveggen med vestlig fall. Hengen er
blottet på enkelte steder. Fra bruddet er der tatt ut flere
hundre tonn feltspat og en del kvarts.
Pegmatiten i bruddet har langs hengen en sone som for
an stor del består av kalk-natronfeltspat (til dels kali-natron
feltspat) med store flak av biotit. Derunder er der et uregel
messig parti som består vesentlig av store stolper av kali
natronfeltspat og kvarts med spredte flak av biotit. Der er også
litt muskovit i små skjell.
Kali-natronfeltspaten er sterkt rød og har vanlig sammen
setning. Den holder en del små partier av kvarts. Kalk
natronfeltspaten er en gul oligoklas. Kvartsen er en ren varietet,
næsten hvit.
Vivesøl.
Beliggenhet: Ved østre gard ca. 2 km's veilengde fra
Strengereid.
Pegmatiten optrer i en grå gneis. Den synes å danne en
linse som faller steilt mot øst. Den har ingen iøinefallende
sonebygning, men består vesentlig av en uregelmessig blanding
av kali-natronfeltspat, kvarts og kalk-natronfeltspat samt flak av
biotit og små krystaller og skjell av muskovit. Pegmatiten
holder også innesluttede flak av gneis. Fra bruddet, som nu
er nedlagt, har der været utvunnet kali-natronfeltspat og kvarts.
Kali-natronfeltspaten er en vanlig sammensetning. Den er
lys rødlig og finnes tildels i gode krystaller. Kalk-natron
feltspaten er en gfålig oligoklas, som også delvis finnes i
krystaller.
67
Kjenes.
Beliggenhet: På en høide, ca. 500 m SO for gården, ca. 3 km's
veilengde fra lasteplass ved Strengereid.
Pegmatiten danner en liggende gang i gneisgranit. Den
har et svakt vestlig fall og en synlig mektighet av ca. 4 m.
Hengen er blottet, men liggen er overdekket og dens utstrek
ning kan. ikke bestemmes. Der har været en übetydelig drift
i et åpent brudd.
Pegmatiten synes å være usedvanlig kvartsfattig og har en
uregelmessig bygning. Hovedbestanddelen er kali-natronfeltspat
i stolper på inntil l !z m diameter, men der finnes også litt
kalk-natronfeltspat. De mørke mineraler er biotit i små flak
og muskovit i små krystaller. Der er også adskillig magnetit
samt litt hvit apatit og litt svovelkis.
Kali-natronfeltspaten er rødlig av vanlig sammensetning.
Kalk-natronfeltspaten er en grønnlig, forvitret oligoklas.
Vegårshei
Ljøstad.
Beliggenhet: I utmarken ca. 1 km NNO for gården. Vinter
kjøring til landevei (ca. 1 km) hvorfra veilengden til lasteplass
ved Rød i Søndeled er ca. 20 km.
Pegmatiten danner en skråttliggende gang i gneis. Den har
et østlig strøk og et nordlig fall på 40—50°. Den kommer frem
i en bratt fjellvegg på sydsiden av en knaus. Baade heng og
ligg er blottet. Dens synlige lengde er ca. 50 m og dens mektighet
3 —4 m. Fra bruddet er der utvunnet noen få hundre tonn
ren feltspat.
Pegmatiten har en sammenhengende stripe av kvarts om
trent langs midten. Langs heng og ligg er der skriftgranit og
stolper av feltspat, overveiende kali-natronfeltspat, men også litt
kalk-natronfeltspat. De mørke mineraler er biotit og muskovit.
Kali-natronfeltspaten er lys rød eller grålig av vanlig sammen
setning. Kalk-natronfeltspaten er en gulaktig forvitret eller
undertiden grålig frisk oligoklas. Kvartsen er ren, lys rosenrød
eller hvit.
68
Dyvåg.
Hovden.
Beliggenhet: Ved Vasstølen ved den nordøstre vik av
Hovdenvann. Fra førekomsten er der kjørevei om Eidbu til
lasteplass ved Sagesund, en veilengde på ca. 2 km.
Pegmatiten danner en liggende gang eller linse i en gabb
rolignende bergart. Den stryker i nordvestlig retning og har et
fall på 20—30° mot NO. Dens samlede mektighet er 15—20 m
og dens synlige lengde langs strøket ca. 30 m. Den går inn i
en åsside som skråner bratt ned mot vest. Hengen er godt
blottet, mens liggen kun sees på et enkelt punkt.
Pegmatiten har tydelige men uregelmessige soner. Nærmest
hengen er der en sone som for en stor del består av en blanding
av kalk-natronfeltspat og kvarts, dels i form av skriftgranit og
dels uregelmessig. I denne sone er der også store flak av biotit
(klorit) og små „roser" og flak av muskovit samt et bløtt kaolin
lignende omvandlingsprodukt av kalk-natronfeltspaten. Midt
sonen består av store sammenhengende partier av kvarts og
betydelige stolper av ren kali-natronfeltspat. I kvartsen er der
hist og her store klumper av kis (enkelte av disse må ha veiet
flere hundre kg). De består overveiende av magnetkis og
svovelkis, men holder også litt kobberkis. Liggen synes å være
omtrent som hengen.
Bruddet er drevet dels som et dagbrudd og dels som en
uregelmessig skråsynk. Det har et øvre nivå med skjæring ut
mot åssiden og et nedre nivå med en tunnel utover mot VNV.
Det utdrevne parti langs skråsynken har en mektighet på
optil 5 m. Det synes å følge den øvre del av pegmatitens midt
parti. Bruddets samlede lengde fra ytterst mot styrtningen til
innerst i skråsynken er henimot 40 m. Det viktigste produkt
har været kvarts, men der er også utvunnet en del ren kali
natronfeltspat.
Kali-natronfeltspaten er lys, rødlig og har vanlig sammen
setning. Kvartsen er gjennemgående meget ren, som oftest hvit,
til dels grålig, svakt rosenrød eller blåfiolett.
69
Hella.
Beliggenhet: På Sandøen mellem Hella og Sandøkilen,
ca. 500 m fra lasteplass i en liten vik litt nord for Hella
gårdene. Der har tidligere været et skinnespor fra bruddet ned
til lasteplassen.
Pegmatiten danner en linse eller gang i en mørk biotitrik
bergart. Dens strøk er omtrent nord og dens fall steilt østlig,
dens mektighet op til 10 m. Den synes å ha en übetydelig
utstrekning i strøkretningen. Den består av stolper av feltspat
og kvarts med flak av biotit, litt magnetit og den vanlige til
blanding av mere finkornig pegmatit (tint).
Der har tidligere været utvunnet adskillig feltspat og kvarts
fra denne forekomst, men den har nu været nedlagt i mange år.
Kali-natronfeltspaten er rødlig eller grå av vanlig sammen
setning. Kalk-natronfeltspaten er en hvit oligoklas. Kvartsen er
grå eller hvit og ser ren ut.
Haven.
Beliggenhet: Omkring 200 m NO for gården Haven på
Sandøen, ca. 100 m fra Havefjorden, på en småkuppet høide.
Pegmatiten danner urgelmessige linseformige partier i amfi
bolit. Bruddet har været nedlagt i mange år og kun de vann
fyldte synker kan nu sees. Det har været drevet på feltspat
og kvarts.
Pegmatiten inneholder kali-natronfeltspat og kvarts i middel
store stolper, litt skriftgranitt og litt biotit.
Kali-natronfeltspaten er ren, rød og har vanlig sammen
setning. Kalk-natronfeltspaten er en gulhvit oligoklas.
Åspevik.
Beliggenhet: Innerst i Østre Bjønnkil på Borøen, ca. 200 m
NO for gården Åspevik.
Pegmatiten danner en gang i gneis og amfibolit. Dens
strøk er omtrent nordlig, dens fall steilt østlig. Dens utstrek
ning kan ikke tydelig sees, den er antagelig ikke stor. Fra et
gammelt nedlagt brudd er der utvunnet feltspat og kvarts.
70
Pegmatiten har stolper av kali-natronfeltspat, kalk-natron
feltspat og kvarts og flak av biotit og muskovit.
Kali-natronfeltspaten er en grå eller rødlig varietet av vanlig
sammensetning. Kalk-natronfeltspaten er en rødlig eller hvit
oligoklas.
Kibbevik.
Beliggenhet: På Askerøen, ca. 300 m 0 for gården, like
ved sjøen.
Pegmatiten optrer i en gabbrolinse og danner seiv en mindre
linse med strøk mot NY, og fall ca. 30 1 mot NO. Den kiler
ut i begge strøkretninger og har en synlig lengde av ca. 60 m
med en mektighet av optill 6 m.
I pegmatiten sees tydelige soner: Nærmest hengen er en
70—80 cm bred sone som består næsten helt av kalk-natron
feltspat og kvarts med inntil >/2 m lange krystaller av kalk
natronfeltspat omgitt av kvarts. Derunder kommer en bredere
midtsone som holder I—2 m lange stolper av kali-natron
feltspat og kvarts og inntil 2 m lange og 20 cm tykke flak av
biotit. Sonen nærmest liggen er mindre godt blottet, men synes
å være av samme art som nærmest hengen.
Bruddet er drevet som en steil skråsynk i pegmatitens
midtparti. Det har nylig været i drift og har produsert feltspat
og kvarts 1.
Kali-natronfeltspaten er en lys varietet av vanlig sammen
setning. Kalk-natronfeltspaten er en natronrik varietet (oligoklas
albit). Kvartsen er ren og har en hvit farve.
Flosta.
Narestø.
Beliggenhet: På sydsiden av Flostaøen, innerst i bukten
ved Narestø. Der er lasteplass for sjøgående båter umiddelbart
ved forekomsten.
Bruddet blev anlagt i 1792 2 og regnes for å være Norges
eldste feltspatbrudd. Det har været drevet — med kortere og
1 Et fotografi av bruddet tatt i 1925 er gjengitt i feltspat I, Fig. 62.
2 Noen oplysninger fra 1893 er gitt av J. P. Friis: Norges Geologiske
Undersøkelse Nr. 1, side 54, 1891.
71
lengere avbrytelser — inntil for få år siden og har levert store
mengder feltspat og kvarts.
Pegmatiten danner en gang eller linseformig masse i amh
bolitisk gabbro. Den har strøk omtrent ONO og 40—50° fall
mot NNV. Dens gjennemsnittlige mektighet er 40—50 m og
dens påviselige lengde efter strøket over 100 m.
I pegmatiten er der tildels betydelige flak av gabbro.
Bruddet har været drevet som åpent dagbrudd med skråsynker
Fig. 18. Narestø gamle feltspatbrudd, Flosta. Parti fra den østre del av
bruddet. Til høire lys pegmatit under mørk amfibolit. Til venstre pegmatit
med nedstyrtet amfibolit.
innunder den overliggende gabbro. En del av det gamle grube
tak er i den senere tid styrtet sammen og dette vil vanskelig
gjøre fortsatt drift på den underliggende feltspat. (Se Fig. 18).
Pegmatiten ser ut til å ha en sonestruktur av den vanlige
type: Ytterst ved heng og ligg er der tint-partier hvori skrift
granit er en fremherskende bestanddel og i midten en sone
med store stolper av kali-natronfeltspat og kvarts og vidstrakte
(flere meter lange) men tynne flak av biotit. Av mineraler for
øvrig sees adskillig kalk-natronfeltspat blandet med kali-natron
feltspaten samt litt magnetit. Der er tidligere funnet en del
72
forholdsvis sjeldne mineraler i denne forekomst, således orthit
monazit og xenotim.
Kali-natronfeltspaten er en ren lys varietet av vanlig sammen
setning. Kalk-natronfeltspaten er en nokså sterkt forvitret oligo
klas. Kvartsen er ren, men av variabei farve: klar, melkehvit
blålig, rødlig og grålig.
Stokken.
Alviken.
Beliggenhet: På vestsiden av Alvekilen ca. 300 m SV for
gården. Der er kjørevei fra førekomsten. Veilengden til laste
plass ved Salterød er ca. 1 km.
Pegmatiten danner en uregelmessig, liggende linse som
overskjærer grå gneis tvers på strøkretningen. Den består for
en stor del av en forholdsvis finkornig kvarts- feltspatmasse
(tint), men holder også en del stolper av kali-natronfeltspat,
særlig i en sone langs hengen, og har store sammenhengende
kvartspartier. Av mørke mineraler finnes biotit i store flak og
muskovit i smuldrende masser sammen med ren natronfeltspat.
Der finnes også litt svovelkis, kobberkis og molybdenglans.
Kali-natronfeltspaten er rødlig og har vanlig sammensetning.
Kvartsen er gråhvit og ser ren ut.
Mørefjær.
Beliggenhet: På vestsiden av Neskilen, ca. 300 m fra laste
plass ved den gamle feltspatmølle.
Pegmatiten synes å danne en uregelmessig steiltstående
linse i en gabbrobergart. Dens strøk er omtrent NY og dens
fall 40—50° omtrent NO. Den er ca. 60 m lang og inntil 20 m
bred i dagen.
Det gamle brudd, som nu er nedlagt, danner en nordgående
skjæring ca. 40 m lang og B—lo m bred, hvori der er en rekke
synker. (Se Fig. 19). Der er også en synk utenfor skjæringen
i pegmatitens sydøstlige utkilende del og en annen synk i et
mindre pegmatitparti noen meter nordøst for hovedpartiet.
73
Pegmatiten har langs hengen en tydelig sone av skrift
granit med adskillig biotit og i midtpartiet store stolper av kali
natronfeltspat og kalk-natronfeltspat samt flak av biotit og litt
muskovit. I pegmatiten sees spor av svovelkis og kobberkis,
og der har tidligere været funnet orthit, euxenit og blomstrandin.
Kali-natronfeltspaten er en rødlig type hvis sammensetning
er gjengitt i Tabell 20.
Fig. 19. Gammelt feltspatbrudd ved Mørefjær, Stokken.
Garta.
Beliggenhet: Like ved sjøen, på en halvø, ca. 600 m S for
gården med lasteplass for skib ved forekomsten.
Dette er en gammel forekomst som i tidens løp har
ydet betydelige mengder feltspat, men nu har været nedlagt i
mange år.
Pegmatitens form og utstrekning er antydet på kartskissen,
Fig. 20. Det gamle brudd nordligst i forekomsten er nu vann
fylt. Det ser ut som om pegmatiten har et uregelmessig forløp.
En del av den går under et forholdsvis tynt dekke av gneis i
forekomstens nordlige del. I den sydlige del kommer pegma
titen mer op i dagen og følger delvis gneisens strøk (ca. NO).
74
Amfibotit og gnei,
Pegmatil
Fig. 20. Geologisk kartskisse over feltspatforekomst ved Garta, Stokken
Ekvistanse mellem høidekurvene ca. 2 m.
Tabell 20.
Analyse av kali-natronfeltspat fra Mørefjær gamle feltspatbrudd, Stokken
Analytiker: E. Kliiver.
Kiselsyre (SiO2) .
Lerjord (A1 203) . .
Jernoksyd (Fe2O 3)
Magnesia (MgO) .
Kalk (CaO)
Baryt (BaO) . .
Natron (Na2O)
Kali (KaO) ...
Vann (H 2O-t-HO')
65,46
18,69
0,32
0,05
0,11
0,02
2,23
13,14
0,12
Sum
100,14
Beregning:
Kalifeltspat
75,6)
Natron feltspat
18,9/
95,1
Kalkfeltspat
0,6J
Rest (kvarts plus forurensninger) . 4,9
100,0
75
Til Tvedestrand
Fig. 21. Geologisk kartskisse og profil
Stokken. Samme målestokk for høide og
mellem høidekurvene ca. 2 m. Bruddets
linje, undergrunnsdriften
over feltspatforekomst ved Hella,
lengde i tverrprofilet. Ekvidistanse
dagåpning er antydet ved siksakved streket linje.
En beskrivelse av førekomsten og bruddets
omkring
1890 er gitt av J. P. Friis. 1
Pegmatiten består så vidt det kan sees av uregelmessige
stolper av kali-natronfeltspat, kalk-natronfeltspat og kvarts med
adskillig skriftgranitt (av begge feltspater) og med biotit som
det herskende mørke mineral. Pegmatiten holder også orthit
og har tidligere været finnested for sjeldne thorium- og uran
mineraler.
Kali-natronfeltspaten er rødfarvet, av vanlig sammensetning.
Kalk-natronfeltspaten er en grålig eller gulaktig oligoklas.
i Norges Geologiske Undersøkelse Nr. 1, side 54, 1891.
76
Hella I.
Beliggenhet: På vestsiden av Neskilen, ca. 100 m fra laste
plass ved sjøen, ca. 200 m S for gården.
Bruddet oplyses å være anlangt i 1860 årene. Det har
ydet betydelige mengder feltspat og har med kortere og lengere
avbrytelser været i drift til for noen få år siden.
Pegmatiten danner en liggende gang i gneis og har fall
mot 0. Den har en mektighet av 10—15 m og kan påvises
Fig. 22. Gammelt feltspatbrudd ved Hella, Stokken. Pegmatit under gneis.
i dagen over et område på 50x30 m. Den største del av
gangen går inn i en knaus og har et forholdsvis tynt dekke av
gneis. I denne del har bruddet form av en flat vid undergrunns
drift. Fra den del av gangen som ligger i dagen er pegmatiten
for en stor del utdrevet i et åpent dagbrudd. (Se Fig. 21 og 22).
Pegmatiten består av store stolper av kali-natronfeltspat og
kalk-natronfeltspat samt skriftgranit (av kali- natronfeltspat) og
kvarts og betydelige mengder biotit i flak på I—2 m's diameterDer er også krystaller av biotit og litt muskovit. Av sjeldne
mineraler er der funnet orthit, fergusonit, euxenit og yttrotantalit.
Kali-natronfeltspaten er rødlig, av vanlig sammensetning.
Kalk-natronfeltspaten er oligoklas, til dels frisk, grålig, ellers
hvit eller gulaktig.
7
Hella 11.
Beliggenhet: På østsiden av veien ca. 500 m N for gården,
ca. P/2 km veilengde fra Eydehavn.
Pegmatiten danner en skråttliggende gang i gneis. Den har
et østlig fall. Bruddet er nylig åpnet. Det har form av en skrå
synk hvorfra er utvunnet en del kali-natronfeltspat og kvarts.
Pegmatiten er bygget i soner med skriftgranit langs heng
og ligg og stolper av feltspat og kvarts i midten. Det mørke
mineral er biotit. Der er også adskillig kis i pegmatiten, vesent
lig svovelkis med en del magnetkis og litt kobberkis. Den
finnes vesentlig i kvartsen og feltspaten, men også i biotiten.
Kali-natronfeltspaten er rødlig av almindelig sammensetning.
Kalk-natronfeltspaten er en grålig, forvitret oligoklas.
Hella 111.
(Østre Hella).
Beliggenhet: Ved vei til Nasland, ca. 400 m NY for den
indre del av Neskilen.
Pegmatiten danner en gang med sydøstlig fall. Den består
dels av en uregelmessig blanding av kali-natronfeltspat, kalk
natronfeltspat og kvarts og dels av store stolper av begge felt
spater med skriftgranit og betydelige mengder av biotit i usedvanlig
store flak (inntil over 2 m lange og 20 cm tykke). I biotiten er
der plater av feltspat og kvarts samt tynne skjell av svovelkis.
Også i kali-natronfeltspaten sees hist og her litt svovelkis.
I pegmatiten er der en langstrakt og en rund synk samt
en tunnel hvorfra der er drevet ut noen hundre tonn feltspat.
Kali-natronfeltspaten er en rødlig type av vanlig sammen
setning, eiendommelig ved grove årer av natronfeltspat. Kalk
natronfeltspaten er en oligoklas, dels frisk grålig, dels forvitret.
Tromøy.
Alve.
(Gamle Alve feltspatbrudd).
Beliggenhet: På sydøstsiden av Tromøen mellem Sandå
og den østligste av de søndre Alvegårder. Kjørevei til bruddet
med noen få hundre meters veilengde til nærmeste lasteplass
ved Bosfjorden.
78
Pegmatiten danner en gang med strøk omtrent NNV og
fall steilt mot ONO. Dens synlige lengde er ca. 180 m og dens
gjennemsnittlige mektighet 7—B m. Den gjennemsettes av en
diabasgang.
Fra det gamle brudd, som nu er delvis gjenraset, er der
i tidens løp tatt ut betydelige mengder feltspat og kvarts.
Pegmatiten inneholder store stolper av feltspat (kali-natron
feltspat og kalk-natronfeltspat) og kvarts, i soner nær heng og
ligg og dessuten store sammenhengende kvartspartier omtrent
i midten av gangen. På sidene er der mellem feltspatstolpene
store flak av biotit. Der er i tidens løp funnet adskillige mine
raler i pegmatiten, således orthit, euxenit og fergusonit, samt
alvit som er opkalt efter denne forekomst.
Kali-natronfeltspaten er rødlig og har almindelig sammen
setning. Kalk-natronfeltspaten er en natronrik varietet (albit
oligoklas).
Foruten den beskrevne er der også andre forekomster på
Alvegårdene, således et ganske betydelig brudd kalt Rydning
bruddet, et par hundre meter vestenfor det gamle Alve brudd.
Sandå.
Beliggenhet: Like nordenfor gården noen få hundre meter
NY for det gamle Alvebrudd nær veien fra Kongshavn til Sandå
i kort avstand fra lasteplass ved sjøen.
Pegmatiten danner en uregelmessig masse i de omgivende
gneisbergarter. Den inneholder kun übetydelige stolper av ren
feltspat og består overveiende av en forholdsvis finkornig kvarts
feltspatblanding hvoriblandt adskillig skriftgranit. Det herskende
mørke mineral er biotit. Der finnes også en del magnetit samt
litt svovelkis og orthit.
Der er utvunnet adskillig kvartsrik feltspat (tint) fra et
åpent dagbrudd.
Østre Moland.
Noddeland.
Beliggenhet: Like på østsiden av veien ved Nordre Nodde
land. Veilengde til Sagene hvor der er lasteplass for små lektere
er ca. 3 km, til Arendal ca. 16 km og til Tvedestrand ca. 16 km.
79
Pegmatiten danner en liggende gang i gneis. Dens mektighet
er antagelig omkring 8 m, men dens utstrekning forøvrig kan
ikke nøiaktig bestemmes.
Der er flere brudd, tildels av ganske store dimensjoner.
Det viktigste produkt synes å ha været kvarts, men der er også
utvunnet en del feltspat.
Pegmatiten har tydelige soner, med forholdsvis finkornig
pegmatit og spredte stolper av kalk-natronfeltspat i hengen og
sannsynligvis også i liggen, samt store kvartspatier med en del
kali-natronfeltspat i midten. Det overveiende mørke mineral er
biotit. Muskovit sees kun i små skjell som omvandlingsprodukt
av feltspat. Eiendommelig for forekomsten er forholdsvis store
mengder av orthit tildels i krystaller av usedvanlig størrelse
(inntil ca. 80 cm lange og 10—20 cm brede). Der sees litt
svovelkis med litt magnetkis og kobberkis, dels i kvartsen og
dels i biotiten.
Kali-natronfeltspaten er en rød varietet av vanlig sammen
setning. Kalk-natronfeltspaten er en oligoklas som til dels er frisk
klar. Kvartsen er en lys, ren varietet.
Våje I.
Beliggenhet: I utmarken ca. 1,5 km 0 for gården. Der er
kjørevei fra bruddet. Veilengden tfl Sagene hvor små lektere
kan laste er ca. 6 km, til Arendal ca. 16 km og til Tvedestrand
ca. 16 km.
Pegmatiten danner en flattliggende linse i gneis og går
tvers gjennem en knaus. Dens heng er godt blottet på begge
sider av knausen, men liggen er ikke synlig. Den har en på
viselig lengde av ca. 80 m og må være iallfall over 20 m bred.
Dens mektighet kan ikke bestemmes, men kan anslåes til
10—20 m eller mere.
Pegmatiten har nærmest hengen en sone som for en stor
del består av skriftgranit. Derunder er der en sone med stolper
av kali-natronfeltspat og kvarts og flak av biotit. Sonen nærmest
liggen er ikke blottet. Bruddet som nu er nedlagt synes å følge
den øvre del av midtsonen. Det har form av en apen tunnel
som går gjennem knausen, er ca. 80 m lang og inntil 20 m bred
og 5 m høi, men forovrig har flere uregelmessige forgreninger.
80
Kali-natronfeltspaten er lys rødlig og har almindelig sammen
setning. Enkelte steder inneholder den omvandlingsmasser som
består av muskovit og natronfeltspat.
Våje 11.
Beliggenhet: Omkring 2km NO for gården, 600 m S for
søndre Haslestad, 300 m søndenfor hovedveien gjennem Østre
Moland. Der er kjørevei fra bruddet. Veilengden til Tvedestrand
er ca. 12 km og til Arendal ca. 16 km.
Bruddet har nu været nedlagt i flere år og synes ikke å
ha produsert særlig store mengder. Foruten kvartsfattig feltspat
(Iste sort) og kvartsrik feltspat (tint) har der også været ut
vunnet kvarts.
Pegmatiten optrer i gneis og synes å danne en liggende
gang med svakt fall i vestlig eller sydvestlig retning. Dens form
og utstrekning lar sig forøvrig vanskelig bestemme. På over
flaten danner den en lav rygg som har en betydelig utstrekning
i sydvestlig retning. Den ser ut til å være opbygget i uregel
messige soner med store partier av kvarts og stolper av feltspat
i midten samt skriftgranit i hengen og sannsynligvis i Jiggen.
Foruten stolper av ren kali-natronfeltspat og kvarts holder
pegmatiten en del skriftgranit (kali-natronfeltspat plus kvarts)
og adskillig kalk-natronfeltspat. Av mørke mineraler sees flak
av biotit og små krystaller av muskovit. Dessuten er der stengel
formige krystaller av skapolit, vesentlig i kvarts, samt litt kalk
spat i hulrum og sprekker.
Kali-natronfeltspatt,.: er lys rød eller brunlig og har almin
delig sammensetning. Kvartsen er ren, grå eller svakt fiolett.
Froland.
Lyngrot I.'
(Gloserhei).
Beliggenhet: På en åsrygg ca. {/z km sønnenfor Seljestøl
vann, ca. 1,5 km 0 for gården Lyngrot, ca. 130 m o. h. Trans
porten fra bruddet til gården foregår lettest ved vinterkjøring.
1 Forekomsten er beskrevet som eksempel i Feltspat I, side 68, Fig. 48
og 50.
81
Fra gården til Blakstad stasjon er veilengden ca. 7 km, derfrå
til Arendal 14 km. 1
Pegmatiten er omgitt av gneis, granit, amfibolit og kvartsit,
som alle har et sterkt vekslende, gjennemgående nordlig strøk.
Den overskjærer disse bergarter, idet den danner en mektig
linseformig masse som stryker mot ONO og faller steilt mot
NNV, er ca. 400 m lang (i den lengde den er blottet) og ca. 140 m
bred. Denne pegmatit består for en stor del av en nokså fin
korning skriftgranit med overveiende kali-natronfeltspat samt
med ganger av aplit og uregelmessige årer og linser av pegmatit
(med adskilt feltspat og kvarts). I den østlige del av pegmatiten
er der en stor skråttliggende linse med skarpt adskilt feltspat
og kvarts. Den har strøk omtrent ONO og fall 20—40° NNV.
Dens lengde i dagen er ca. 120 m og dens største bredde
60—70 m (virkelig tykkelse 30—50 m). I midten er der en
sone eller mindre linse ca. 110 m lang og inntil 20—30 m tykk av
ren kvarts. I hengen og liggen av kvartslinsen er der 10—20 m
tykke lag som består vesentlig av feltspat (overveiende kali
natronfeltspat, for en mindre del kalk-natronfeltspat) med for
holdsvis lite kvarts. De mørke mineraler er muskovit i små
skjell og krystaller og biotit i uregelmessige flak. Der er også
litt turmalin og magnetit samt små mengder av ren natron
feltspat (albit) og spor av kalkspat. Det oplyses at også gado
linit, orthit og xenotim er funnet i pegmatiten.
Der er to store brudd ved forekomsten, ett ved hvert av
de to feltspatrike lag. Begge har form av langstrakte åpne skrå
drifter med flere dype synker. Fra det søndre brudd går der
en transport- og dræneringstunnel ut til åssiden i nordøst.
Mellem de to brudd står den store kvartslinse ennu for en stor
del überørt.
Kali-natronfelspaten er av vanlig type. Dens sammensetning
er gjengitt i Tabell 21. Kalk-natronfeltspaten er en sterkt om
vandlet oligoklas, dessuten er der som nevnt litt albit.
i Det oplyses at
til Arendal om
fransk selskap
dalen nedenfor
i 1880-årene før Åmlibanens åpning foregik transporten
Midstøl i 0. Moland. Driften var da i hendene på et
som lot bygge en skinnebane for hestedrift gjennem
bruddet til Midstøl.
Norges Geol. Unders. Nr. 128 B.
6
82
Kvartsen i den store midtlinse er en meget ren, lys rosen
kvarts. Under forutsetning av rimelig avsetning kunde der lett
utvinnes meget betydelige mengder (100000 tonn eller mere) av
denne kvarts. På grunn av den lange transport har den hittil
været lite utnyttet.
Tabell 21.
Analyse av kali-natronfeltspat fra Lyngrot (Gloserhei), Froland.
Analytiker: O. Røer.
65,04
Kiselsyre (SiO2) .
Lerjord (A1203 ) . .
Jernoksyd (Fe,,03)
Magnesia (M«O) .
Kalk (CaO)
Natron (Na2O) .. .
Kali (K2 Oi
18,53
0,72'
0,10
0,15
2,80
12,62
Sum
99,96
Beregning:
Kalifeltspat
74,5
Natronfeltspat
23,8
Kalkfeltspat
0,7
Rest (kvarts plus forurensninger) ...
99,0
1,0
100,0
Lyngrot 1 1.
(Fjærbu).
Beliggenhet: På samme ås som Gloserheibruddet, ca. 400 m
nordenfor dette og med omtrent samme transportforhold (se
side 80).
Pegmatitens form og utstrekning lar sig her vanskelig be
stemme på grunn av det overdekkede terreng. Det ser nærmest
ut som om pegmatiten danner en stor uregelmessig masse som
delvis kommer op til fjelloverflaten på de to steder hvor der
nu er brudd i form av runde synker.
1 Denne forholdsvis store mengde jernoksyd synes ikke å ha noen avgjørende innflytelse på feltspatens kvalitet. Det er mulig at analysen er
misvisende for denne bestanddels vedkommende.
83
Der sees betydelige stolper av kali-natronfeltspat og kvarts
samt litt kalk-natronfeltspat og en del skriftgranit. Det mørke
mineral er biotit som optrer i store flak. Fra bruddene er der
utvunnet adskillig feltspat av ren kvalitet.
Kali-natronfeltspaten er en frisk gjerne mørk rødlig varietet,
delvis utviklet som aventurinfeltspat (solsten). Kalk-natronfelt
spaten er oligoklas.
Løvrak.1
Beliggenhet: På en bred rygg 400—500 m vest for gården.
Der er kjørevei fra bruddene. Veilengden til Blakstad stasjon
er ca. 20 km. Derfrå til Arendal er der 14 km jernbanetransport.
Pegmatiten følger den nevnte rygg i nordnordøstlig retning.
De omgivende bergarter er gneis og amfibolit. Selve pegmatit
massen har nærmest form av en rekke uregelmessige linser
som stryker i retning NNO omtrent som sidebergartene og
faller mot OSO som regel med steilt fall. På flere steder sees
store flak av sidebergartene innesluttet i pegmatiten. Den største
av pegmatitlinsene hvori de fleste brudd ligger har en blottet
overflate som er over 500 m lang og over 200 m bred. Pegmatit
masser av lignende art om enn ikke så betydelige kan følges
over store strekninger av Løvraks utmark og videre nord
østover.
Pegmatitens hovedmasse består vesentlig av skriftgranit og
en forholdsvis finkornig blanding av feltspat og kvarts. I denne
masse er der på tallrike steder utskilt meget grovkornige partier
med store stolper av feltspat og kvarts og i disse partier er
bruddene anlagt. Stolpene kan bli op til 8 m lange. Der er
foruten kali-natronfeltspat også adskillig kalk-natronfeltspat, for
en stor del i form av skriftgranit. Det viktigste mørke mineral
er muskovit, som finnes i flak på inntil x lz m størrelse samt i
små krystaller og skjell. Der finnes også litt biotit, små mengder
av granat og litt av et euxenitlignende mineral. Enkelte steder
går små ganger av aplit gjennem pegmatiten.
1 I Feltspat I, side 66 er der en beskrivelse av feltspatforekomsten med
skisser og fotografier. (Fig. 44—47).
84
Der er nu omkring 10 brudd i denne førekomst 1, de fleste
i den sydlige del av den store pegmatitlinse, et par i en mindre
linse som ligger like på nordøstsiden av den store. Et av de
sistnevnte brudd har form av en bred blind tunnel, de øvrige
er åpne dagbrudd med skjæringer inn fra pegmatitskråningen.
— Der er tatt ut betydelige mengder ren feltspat fra disse
brudd. Kvartsen har på grunn av den lange transport ikke
været utnyttet.
Kali-natronfeltspatens sammensetning fremgår av analysen
i Tabell 22. Den er en almindelig rødlig varietet og kan sorteres
til en praktisk talt kvartsfri kvalitet. Kalk-natronfeltspaten er
en oligoklas. Kvartsen er grålig eller hvit og ser ut til å være ren.
Tabell 22.
Analyse av kali-natronfeltspat fra Løvrak, Froland.
Analytiker O. Røer.
Kiselsyre (SiOs) .
Lerjord (A 1 20 3) . .
Jernoksyd (Fe2 03 i
Magnesia (MgO) .
Kalk (CaO)
64,80
18,32
0,742
0,15
Natron (Na,O)
Kali (K S O)"..
2,01
13,66
0,17
Sum
99,85
Beregning:
Kalifeltspat
Natronfeltspat
Kalkfeltspat
Rest (kvarts og forurensninger)
80,7 \
17,0 \
0,9 )
....
98,6
1,4
100,0
1 I Feltspat I, Fig. 44 er der på skissen antydet fire større og to små
brudd, men siden denne skisse blev tatt er der åpnet flere nye brudd.
2 Denne forholdsvis høie prosent for jernoksyd synes ikke å stemme med
feltspatens almindelige kvalitet, og bestemmelsen er antagelig for høi.
I
85
Øyestad.
Kittilsplass.
Beliggenhet: På vestsiden av Blågestadvann ca. 400 m SV
for gården Kittilsplass. 1 Der kan kjøres fra bruddet. Veilengden
til Arendal er ca. 7 km.
Pegmatiten danner en liggende gang eller linse med 20—30°
fall mot NNO. Dens heng og ligg er delvis blottet. Den har en
synlig lengde på ca. 50 m og en mektighet på ca. 15 m. Bruddet
er en uregelmessig skråsynk med dagåpning opad mot syd og
med en tunnel ut mot fjellsiden i vestlig retning. Der er ut
drevet adskillig ren feltspat og kvarts.
Pegmatiten består vesentlig av store stolper av kali-natron
feltspat og kvarts samt en del kalk-natronfeltspat Der er ad
skillig biotit samt litt turmalin og granat.
Kali-natronfeltspaten er rødlig, av vanlig sammensetning.
Kalk-natronfeltspaten er en forvitret oligoklas. Kvartsen er ren
hvit eller delvis rosenrød.
Seldal.
Beliggenhet: Like på østsiden av hovedveien ca. 500 m SV
for den nordre Seldal gard. Veilengden til Arendal er ca. 6 km
og til Vrengen ca. 2 km.
Pegmatiten har en betydelig utstrekning, men dens form
og leie kan vanskelig bestemmes. Tilsynelatende danner den
en uregelmessig loddrettstående linse som er påviselig i en
lengde av ca. 300 m og en bredde av 20—40 m. Den er om
gitt av en gabbrobergart.
Det meste av pegmatiten synes å danne en uregelmessig
forholdsvis finkornig blanding av feltspat og kvarts, men der
finnes flere grovere partier hvor der har været åpnet en del
brudd som nu er nedlagt. I disse sees store partier av kvarts
og mindre stolper av kali-natronfeltspat sammen med skrift
granit, litt kalk-natronfeltspat samt flak av omvandlet biotit og
små skjell av muskovit.
Kali-natronfeltspaten er rødlig, av almindelig sammensetning.
Kvartsen er ren, hvit.
i Gården opgis å ligge i 0. Moland, mens utmarken hvor forekomsten
erligger i Øyestad.
86
Tveit. 1
Beliggenhet: I Tveits utmark ca. 500 m SSV for søndre
gard. Der er kjørevei fra bruddet. Veilengden til Evje stasjon
er ca. 4 km.
• Bruddet blev optatt i 1922 av A/S Norsk Feltspat Co.
I alt er der til 1927 utvunnet 3022 tonn kvartsfattig feltspat,
135 tonn kvarts-feltspatblanding og 530 tonn ren kvarts.
Den omgivende fjellgrunn består av gneisgranit og gabbro
bergarter, men det meste av overflaten er dekket av skog og myr.
Pegmatiten danner uregelmessige masser i sidebergarten.
I den største pegmatitmasse som bare delvis kommer frem på
overflaten, ligger bruddet. Det danner en synk som delvis går
inn under fjellet.
Pegmatiten består av store stolper av kali-natronfeltspat
med mellempartier av mere finkornig pegmatit og av kalk
natronfeltspat. Den holder forholdsvis lite kvarts. Det mørke
hovedmineral er biotit, som finnes i sterkt opdelte flak av liten
tykkelse, men stor flateutstrekning (inntil 3—4 m i tverrmål).
Av andre mineraler sees en magnetit-titanjern sammenvoksning
som uregelmessige klumper av op til hodestørrelse; svovelkis
i små krystaller og nevestore uregelmessige partier eller smale
årer sammen med magnetit-titanjern, magnetkis og litt bly
glans; epidot i hulrum sammen med albit; flusspat som tynne
sprekkefyllinger og undertiden som spredte klumper i feltspaten;
samt meget små mengder av klorit og titanit.
Kali-natronfeltspaten er frisk rødlig eller gråligbrun og har
almindelig sammensetning. Den smelter til et klart, nesten
farveløst glass uten flekker og mørke prikker. En analyse er
meddelt i Tabell'23. Kalk-natronfeltspaten finnes i übetydelige
mengder; den er dels en sterkt forvitret, gul oligoklas, dels
en temmelig ren albit som sitter i hulrum og sprekker.
1 En beskrivelse av denne forekomst er gitt i Feltspat I, side 70 og
Fig. 53.
87
Tabell 23.
Analyse av kali-natronfeltspat (gjennemsnittsprøve av handelsvare) fra Tveit, Evje.
Analytiker: E. Kliiver.
Beliggenhet: Like ved sider» av foregående i Flåts utmark.
(Se Feltspat I, side 70 og Fig. 49 og 53).
Bruddet blev sått i gang for utvinning av kvarts i 1884.
Utvinningen av feltspat begynte i 1897. Under den første
driftsperiode blev der utvunnet ca. 1000 tonn feltspat og muli
gens 2000 tonn kvarts. Siden 1921, da forekomsten blev er
hvervet av AS Norsk Feldspat Co., er der til 1927 utvunnet
12 166 tonn kvartsfattig feltspat og 718 tonn kvarts-feltspatblanding.
Pegmatiten utgjør en stor, uregelmessig masse som kommer
frem i dagen i kanten av en myr. Det kan sees at den delvis
går inn under gråfjellet. Bruddet er en vid, ca. 10 m dyp synk.
(Fig. 23). Den overveiende del av den pegmatit som nu er synlig
består av usedvanlig store stolper av kali-natronfeltspat. Der
har været brutt ut stolper av praktisk talt ren feltspat på flere
hundre tonn. Av kalk-natronfelspat er der meget lite i denne
forekomst. Mørke mineraler optrer også i übetydelige mengder;
der er således næsten ikke glimmer (kun små mengder som
omvandlingsprodukter) og ikke turmalin. Spor av flusspat og
magnetit er leilighetsvis funnet. Som en ren sjeldenhet fore
kommer titanjern og titanit og noen spor av zeolitmineraler.
Kali-natronfeltspaten er av teglstensrød farve og har al
mindelig sammensetning. En analyse av en større, litt kvarts
88
Fig. 23. Feltspatbrudd ved Flat, Evje. Den sydvestre kant
av bruddet (1923) med motorskur.
Tabell 24.
Analyse av gjennemsnittsprøve av kvartsfattig feltspat (~samspat") fra Flat, Evje
Analytiker; E. Kluver.
Kiselsyre (SiO 2 )
Lerjord (A1 2 O3)
Jernoksyd (Fe.203 )
Magnesia (MgOl
Kalk (CaO)
66,28
Baryt (BaO). .
Natron (Na2O)
0,05
2,76
12,07
0,07
0,18
17,91
0,26
0,10
0,15
Kali (K 80)
Vann ' < H *O-M10=)
Vann \ (H 2 O + 110 ?)
Kullsyre (C0.2)
0,11
Sum
Beregning:
Kalifeltspat
Natronfeltspat
Kalkfeltspat
Barytfeltspat
Kalkspat
Andre forurensninger
Rest (vesentlig kvarts)
71,2
23,3 \
0,1
0,1
99,94
94'7
03
05
4,5
100,0
89
holdig gjennemsnittsprøve er meddelt i Tabell 24. Feltspaten
gir ved smeltning et næsten klart, svakt melkehvitt glass med
meget få mørke prikker. Kalk-natronfeltspaten er en temmelig
frisk, gråliggul oligoklas-albit.
Lands verk I.
(Det gamle Landsverk brudd).
Beliggenhet: ca. 500 m NNV for Landsverk like ved veien
til gården (og til Flat nikkelgrube). Veilengden til Evje stasjon
er ca. 4 km.
Forekomsten blev optatt til drift for mange år siden og
der blev under den første driftstid uttatt omkring 20000 tonn
feltspat og' over 1000 tonn kvarts. I de senere år er der kun
utvunnet ca. 200 tonn feltspat, og bruddet er for tiden ikke i
drift. Foruten feltspat er der i tidens løp utvunnet en del
glimmer samt adskillige sjeldne mineraler som nevnes nedenfor.
Pegmatiten optrer i en mørk gabbrobergart og danner en
20—30 m bred gang som kiler ut mot øst. Den synes å ha
omtrent loddrette, men temmelig uregelmessige grenser mot
sidebergarten. (Se Feltspat I, side 70 og Fig. 51, 52 og 53).
Selve bruddet danner en skjæring som er over 100 m lang,
10 —20 m bred og på sine steder henimot 10 m dyp.
Eiendommelig for pegmatiten, iallfall for den del som nu
er synlig langs bruddets sider, er at en betydelig del av den
består av en mengde store og små bruddstykker av feltspat
som sammen med bruddstykker av sidebergarten danner en
pegmatitbreccie med kvarts som mellemmasse. Pegmatiten be
står forøvrig av kali-natronfeltspat i meterstore stolper, kalk
natronfeltspat i mindre partier og glimmer (biotit og muskovit)
som ofte danner store ~trekanter". I disse finnes monazit,
fergusonit, euxenit (og muligens andre mineraler av euxenit
gruppen). Av andre mineraler finnes forøvrig granat, epidot,
orthit, magnetit og kalkspat. Der er også tidligere funnet litt
uranbekerts samt laumonit (en zeolit). I druserum, hvorav der
finnes adskillige, er der krystaller av kvarts og natronfeltspat
sammen med et grønt kloritmineral, som danner et overtrekk
på krystallene og en leraktig masse inne i druserummene.
90
Kali-natronfeltspaten optrer med forskjellige farver. Den
er som oftest lys, rødliggul, men enkelte partier er sterkt tegl
stensrøde, og små partier er sterkere eller svakere grønnfarvet
(amazonsten). Den kjemiske sammensetning er den almindelige.
En analyse av den lyse rødliggule varietet er opført i Tabell 25.
Denne feltspat smelter til et klart, farveløst glass som har noen
små hvite flekker efter usmeltet kvarts.
Tabell 25.
Analyse av kali-natronfeltspat (lys rødliggul varietet)
fra det gamle Landsverk brudd, Evje.
Analytiker: E. Kliiver.
Kiselsyre (SiO,,)
Lerjord (A 1 2 0 3)
Jernoksyd (Fe 2 O 3)
Magnesia (MgO)
Kalk (CaO)
Natron (Na,O)
Kali (K,O)
Vann (H 2 O +110°)
66,14
18,74
0,07
0,08
0,01
3,25
11,86
0,08
Beregning:
Sum
100>23
Kalifeltspat
Natronfeltspat
Kalkfeltspat
Rest (vesentlig kvarts)
70,1 )
27,5 >
0,1 j
97,7
2,3
100,0
Kalk-natronspaten er en gulhvit albit-oligoklas med ca.
8 pct. kalkfeltspat og med en del kalifeltspat som mikroskopiske
innleiringer (antiperthit).
Landsverk 1 1.
(Rumpetrollskjerpet).
Beliggenhet: Nær sydsiden av veien til Flat grube, ca.
400 m N for Landsverk, i ca. 4 km's kjøreavstand fra Evje
stasjon.
Forekomsten omfatter flere spredte småpartier av pegmatit
som ligger i lave rygger. Fra et par av disse er der for mange
år siden utvunnet muligens 300 tonn feltspat. Dessuten er der
91
skjærp på molybdenglans i førekomsten. Som feltspatbrudd
er den nu helt nedlagt.
Pegmatiten består for en stor del av en uregelmessig, for
holdsvis finkornig blanding av feltspat og kvarts. Det eneste
nevneverdige mørke mineral er biotit som optrer i små uregel
messige flak. Molybdenglansen sitter fortrinsvis i kalk-natron
feltspaten. Sammen med den sees litt svovelkis.
Feltspaten er overveiende en rødlig kali-natronfeltspat av
almindelig sammensetning, for en mindre del en kalk-natron
feltspat (albit-oligoklas med antiperthit-innleiringer).
Landsverk 111.
(Hagebruddet, Berylbruddet).
i
Beliggenhet: Nær selve gården, ca. 100 m S for husene
i kanten av utjordet mot skogen. Transporten har foregått på
vintervei til gården, derfrå langs kjørevei til Evje stasjon
(ca. 4,5 km).
Forekomsten har ikke været i drift på mange år. Der
er tidligere i alt utvunnet ca. 250 tonn feltspat og dessuten en
del beryl.
Pegmatitens form lar sig vanskelig bestemme, da terrenget
er overdekket; den ser ut til å være nokså uregelmessig.
Bruddet er en langstrakt synk (i 1922 vannfyllt).
Pegmatiten synes å være en uregelmessig blanding av kali
natronfeltspat og kvarts, med muskovit som det herskende
mørke mineral, sammen med litt biotit. Av andre mineraler
er der som nevnt beryl tildels i en sterkt omvandlet varietet,
dessuten litt granat og litt jernglans som små skjell i sprekker.
Forekomsten er også ett av de få finnesteder for det sjeldne
mineral thortveitit; sammen med denne finnes ilmenorutil,
monazit og et av euxenitgruppens mineraler.
Kali-natronfeltspaten er av almindelig sammensetning, som
oftest rød, men i små partier også grønn (amazonsten). Kalk
natronfeltspaten består av omtrent 88 pct. natronfeltspat og
12 pct. kalkfeltspat (bortsett fra litt kalifeltspat som finnes i
form av regelmessige antiperthit-innleiringer av mikroklin).
92
Landsverk IV.
(Furulunden).
Beliggenhet: På en knaus i innmarken, ca. 170 m NY for
gården. Fra bruddet er der 150 m's vinterkjøring til landevei
og derfrå 4,5 km's veilengde til Evje stasjon.
Bruddet blev åpnet for adskillige år siden, og der blev i
den eldre driftsperiode produsert ca. 150 tonn feltspat. Der har
i de senere år (til 1927) været utvunnet 103 tonn feltspat og
224 tonn skriftgranit.
Pegmatiten danner en ca. 30 m bred gang i amfibolit; den
er blottet i en lengde av ca. 70 m. En stor del av den .består
av en ren skriftgranit som danner grensen mot amfiboliten.
I midten av gangen optrer almindelig pegmatit med overveiende
kali-natronfeltspat og en del kalk-natronfeltspat samt litt biotit.
Kali-natronfeltspaten er rødlig og har almindelig sammen
setning. Kalk-natronfeltspaten er en albit-oligoklas.
Tabell 26.
Analyse av en gjennemsnittsprøve av skriftgranit
fra Furulunden, Landsverk, Evje.
Analytiker: E. Kliiver.
Kiselsyre (SiO 2)
Lerjord (A12O3)
Jernoksyder (Fe2O3) . .
Manganoksydul (MnO)
Magnesia (MgOj
Kalk (CaO)
Baryt (BaO;
Natron iNa.,O).
Kali (K,O) "...
Vann /< H 2O-Ho°).
Vann \(H2O-r 110°).
Kullsyre (CO2)
Fosforsyre (P,>Os)
Beregning:
Kalifeltspat
Natronfeltspat
tfalL-Foltenot
Kalkfeltspat
Barytfeltspat
Kvarts (plus übetydelige
forurensninger)
73,71
14,16
0,36
spor
0,17
0,11
0,04
1,99
9,50
0,08
0,07
0,06
spor
Sum | 100,25
56,3
ni
1
/
0,1 j
0,1
.., .
'3,4
26,6
100,0
93
Skriftgraniten består av en rødlig kalk-natronfeltspat hvori
sitter kvartsstengler av middels grovhet. Dens sammensetning
fremgår av Tabell 26. En smelteprøve av denne skriftgranit
(med smeltning av hele stykker) gir et næsten klart glass av
feltspat hvori er innleiret hvite, stripete partier av kvarts som
ved ophetningen ikke er smeltet.
Haugen.
(Haugefjell).
Beliggenhet: I Haugens utmark NNO for gårdene. Ad
komsten er fra Landsverk, hvorfra avstanden er ca. 700 m i
luftlinje i retningen SSO. Transporten må foregå på vintervei
til Landsverk, hvorfra der er ca. 4,5 km's landevei til Evje
stasjon.
Forekomsten har været drevet — med avbrytelser — i flere
år. Der er i alt (til 1927) utvunnet ca. 3150 tonn feltspat.
Pegmatiten danner en stor uregelmessig masse i den om
givende amfibolit. Dens form og utstrekning er det vanskelig
å bestemme i det sterkt overdekkede terreng. Bruddet er en
avlang, uregelmessig synk, ca. 25 m lang og ca. 10 m bred med
en skjæring ut mot myren på nordsiden.
Pegmatiten holder over 2 m lange stolper av kali-natron
feltspat og ennu større stolper av kvarts. Den holder lite kalk
natronfeltspat. En stor del av den består av bruddstykker av
feltspat føiet sammen av kvarts til en pegmatitbreccie på lignende
måte som i det gamle Landsverk brudd. Brecciens kvarts er
for det meste grålig, undertiden fiolett eller rød; den holder
ofte inneslutninger i regelmessige soner. Av mørke mineraler
sees biotit i flak på vel 0,5 m's størrelse samt magnetit i inntil
nevestore klumper. Der er adskillige druserum i pegmatiten;
de inneholder krystaller av kvarts og utenpå disse rosetter og
krystallgrupper av et zeolitmineral.
Den overveiende mengde av kali-natronfeltspaten er en
temmelig frisk, lys grålig gul varietet av almindelig sammen
setning.
Der finnes også små mengder av en usedvanlig kali-rik
mikroklin, hvorav analyse er opført i Tabell 27. Omregnet til
94
100 pct. ren feltspat blir sammensetningen ca. 94 pct. kalifeltspat
og ca. 6 pct. natronfeltspat. Natronfeltspaten sees ikke under
mikroskopet; den er tilstede som en usynlig tilblanding til
kalifeltspaten.
Tabell 27.
Analyse av kalirik mikroklin fra Haugefjellet, Haugen i Evje.
Analytiker: E. Kliiver.
ali (K 2 0)
atron (Na 2 O)
15,27
0,70
ieregning:
[alifeltspat
latronfeltspat
lest (kvarts plus litt glimmer)
90,5
5,9
3,6
100,0
Åvesland I.
(Møybaslia).
Beliggenhet: Like på nordsiden av landeveien ca. 1,2 km
0 for Åvesland, i ca. 9 km's kjøreavstand fra Evje stasjon.
Der er i de senere år utvunnet 280 tonn feltspat fra bruddet.
Med produksjonen fra tidligere driftsperioder er der i alt (til
1927) utvunnet ca. 2780 tonn.
Pegmatiten optrer i amfibolit og synes å danne en steilt
stående linse som stryker mot VNV og faller mot NNO.
Bruddet har (1922) form av en loddrett skjæring, ca. 60 m lang
og s—lo5 —10 m bred.
Pegmatiten består overveiende av en uregelmessig blanding
av feltspat og kvarts. Begge disse mineraler finnes i stolper
på inntil 5 m's lengde. Det aller meste av feltspaten er kali
natronfeltspat. Den übetydelige mengde kalk-natronfeltspat finnes
for en stor del i form av skriftgranit. Det mørke hovedmineral
er biotit som forekommer i nokså store flak, hvorav enkelte
er sterkt bøiet og ofte har mellemlag av feltspat og kvarts. Av
muskovit finnes der temmelig regelmessige, små krystaller som
sitter i kvartsfylte sprekker i pegmatiten.
Ganske iøinefallende blandt de underordnede bestanddeler
av pegmatiten er noen jernertsklumper, som sitter spredt og
kan bli 30—40 cm store. De består for den største del av
95
tykkere og tynnere plater av magnetit som har mellemlag av
mørk, brunlig feltspat. Dels i magnetiten og dels i feltspaten
sitter terningformige krystaller av uranbekerts (cleveit). Disse
er i regelen bare noen få mm store. De minste krystaller er
ofte omvandlet til en lysebrun, orange eller gulfarvet substans,
de største har innvendig en frisk matt metallglinsende substans
med uranbekertsens vanlige egenskaper og har bare en skorpe
av omvandlingsprodukter utenpå; undertiden er krystallene helt
uomvandlet. På bruddflaten av de store klumper av magnetit
og feltspat, som uranbekertsen sitter i, er der et flekket belegg
med samme farve som det nevnte omvandlingsprodukt.
Spredt hist og her i pegmatiten sees litt fiolett flusspat i
form av ufullstendige krystaller eller uregelmessige klumper
av inntil 2 cm's størrelse. De sitter gjerne i feltspat og sammen
med dem er der små skjell av muskovit.
Kali-natronfeltspaten er rødlig eller grålig-brun og har
almindelig sammensetning. Den er meget frisk, og de prøver
som er tatt fra de store stolper inneholder lite av forurens
ninger. Kalk-natronfeltspaten er en sterkt forvitret grå-hvit
oligoklas. Den finnes, som nevnt, vesentlig sammen med kvarts
i skriftgranit.
Åvesland 11.
(Lindalen).
Beliggenhet: På nordsiden av veien, ca. 1,5 km 0 for
gården, ca. 9,5 km's veilengde fra Evje stasjon. Fra forekomsten
er der ca. 70 m's transport på vintervei ned til bygdeveien.
Der er nylig (1927) ved prøvedrift utvunnet 75 tonn feltspat.
Pegmatiten gjennemsetter en amfibolit og sender utløpere
inn i denne. En del av den består av store, inntil 10 m lange
stolper av kvarts og inntil 2 m lange stolper av kali-natron
feltspat med mindre partier av kalk-natronfeltspat samt inntil
0,5 m store flak av kloritomvandlet biotit. Dessuten er der i
pegmatiten adskillig skriftgranit av kali-natronfeltspat med dels
grove og dels fine stengler av kvarts.
Kali-natronfeltspaten er rødlig og har almindelig sammen
setning. Den er frisk og holder meget lite av kvarts og for
urensninger. Kalk-natronfeltspaten er en grålig-hvit oligoklas
som er adskillig omvandlet.
96
Åvesland 111.
(Suvalia).
Beliggenhet: I utmarken
nordenfor bygdeveien, ca. 10
Der har hittil kun været
små brudd som ligger i en
veien.
ca. 2 km 0 for gården, ca. 70 m
km's veilengde fra Evje stasjon.
en übetydelig produksjon fra tre
bratt, skogklædt skråning op for
Pegmatiten optrer i en grovkornig amfibolitbergart. Dens
form er det vanskelig å bestemme, men den synes å være
temmelig uregelmessig.
Hovedmineralet er kali-natronfeltspat, dels i stolper som
sjelden er over 1 m store, dels i skriftgranit. En liten del av
skriftgraniten er grovkornig og rik på kvarts; men den største
del er finkornig og har ~normal" sammensetning (ca. 25 pct.
kvarts). Av kalk-natronfeltspat finnes der en del i små uregel
messige partier. Dessuten inneholder pegmatiten større og
mindre partier av en aplit som består overveiende av kali
natronfeltspat og kvarts.
Eiendommelig er en regelmessig optreden av fiolett flusspat.
Den finnes særlig i feltspaten, hvor den ofte danner nokså
regelmessige krystaller, men ofte også uregelmessige klumper
eller årer. Den sees også som små korn i den nevnte aplit.
Av de mørke hovedmineraler er muskovit fremherskende. Den
finnes især i det nedre brudd, hvor den danner temmelig regel
messige sekskantede krystaller av ca. 10 cm's tykkelse og tverr
mål. Dessuten er der litt biotit i form av små flak; litt granat
i form av mørkerøde krystaller og klumper i muskovit, feltspat
og kvarts; litt magnetit, molybdenglans og svovelkis.
Kali-natronfeltspaten har almindelig sammensetning. Det
meste av den er lys rødlig, men adskillig er også grønn, dels
blass grønn med rødlige mellempartier, dels sterkt og jevnt
grønn (amazonsten). En übetydelig del av kali-natronfeltspaten
inneholder adskillig muskovit sammen med albit som om
vandlingsprodukt, den overveiende del er frisk og ren. Kalk
natronfeltspaten er en grålig-hvit oligoklas som holder en del
muskovit som omvandlingsprodukt.
97
Avesland IV.
(Einerkilen).
Beliggenhet: I utmarken ca. 2 km OSO for gården på syd
siden av Einerkilen, en vestgående vik av Ødegårdsvann. Fra
bruddet er der ca. 1 km's vinterkjøring til bygdeveien og derfrå
ca. 9 km's veilengde til Evje stasjon.
Der har, med avbrytelser, været utvunnet feltspat i mange
år fra denne forekomst, i alt (til 1927) ca. 1400 tonn.
Fjellgrunnen består av amfibolit hvorigjennem går tallrike
små pegmatitganger, som henger sammen med den store
pegmatitmasse hvor bruddet ligger. Denne pegmatit synes åha
form av en noenlunde regelmessig, loddrett linse som stryker
mot SO. Bruddet er (høsten 1922) en skjæring, ca. 25 m lang,
5—6 m bred og inntil 8 m dyp.
Hovedmineralet er kali-natronfeltspat, som finnes i stolper
på et par meters lengde sammen med kvartsstolper av lignende
størrelse. Der er lite skriftgranit og lite kalk-natronfeltspat.
Det mørke hovedmineral er biotit som optrer i flak på optil
0,5 m's lengde. Dessuten finnes der magnetit med samme slags
optreden som i Avesland I. Magnetiten danner plater, som kan
bli inntil 0,5 m brede og flere cm tykke med mellemlag av
mørk feltspat. I denne magnetit-feltspatsammenvoksning sitter
terninger av uranbekerts (cleveit). Bergarten omkring er over
strødd med gule flekker. I pegmatiten finnes der også adskillig
molybdenglans. Den synes å være bundet til druserum, hvorav
der er flere større og mindre, og den ledsages av svovelkis,
magnetkis og kobberkis.
Kali-natronfeltspaten er av almindelig sammensetning. (Ana
lyse i Tabell 28). Den har en brunlig-rød ofte nokså mørk
farve, er frisk og holder meget små mengder av forurensninger.
Den smelter til et klart, farveløst glass, næsten uten mørke
prikker. Kalk-natronfeltspaten er en temmelig frisk, grålig
oligoklas. Den holder foruten natron- og kalkfeltspat også en
del kalifeltspat i form av små innleiringer (antiperthit).
Norsk Geol. Unders. No. 128 B.
7
98
Tabell 28.
Analyse av kali-natronfeltspat fra Einerkilen, Åvesland, Evje.
Analytiker: E. Kluver.
Kiselsyre (SiO 2) ..
Lerjord (Al.jO3) ...
Jernoksyd (Fe 2O3 ).
Jernoksydul (FeO).
Magnesia (MgO) . .
Kalk (CaO)
Natron (Na 2 O)
Kali (K 2O) ...
Vann (H 2 Orll0 c)
66,11
18,61
0,08
0,02
0,14
0,03
3,01
12,00
0,08
Sum
100,08
Ikke:
Titansyre (TiO2), magnesia (MgO),
baryt (BaO), fosforsyre (P 205)05) eller
svovel (S).
Beregning:
alifeltspat
atronfeltspat
alkfeltspat
71,2
25,4
96,7
0,1
Rest (vesentlig kvarts, litt muskovit). . 3,3
100,0
Rosseland.
(Evjemoen).
Beliggenhet: På Evjemoen i gården Rosselands utmark
(nu statens eiendom) ca. 1 km S for Evje stasjon med kjørbar
vei like til bruddet. Bruddet blev åpnet for noen få år siden
og der blev ved en foreløbig drift uttatt ca. 250 tonn feltspat;
det er nu nedlagt.
Pegmatiten danner en loddrettstående gang i en grovkornig
~øiegranit". Den stryker i NY langs randen av en lav skrent,
er 7—B m bred og kan følges ca. 250 m i strøkretningen. Langs
sidene er den forholdsvis finkornig, i midten mere grovkornig
med stolper av kali-natronfeltspat og kvarts, I—31 —3 m store.
Feltspaten i stolpene inneholder adskillig kvarts. Det eneste
mørke mineral av betydning er en forvitret biotit som finnes
i små uregelmessige flak.
9
Kali-natronfeltspaten er sterk rød (delvis grålig) og har
almindelig sammensetning. Kalk-natronfeltspaten er en lys,
grålig albit-oligoklas.
Åsland.
Beliggenhet: Omkring 300 m N for vestligste gard. Vei
lengden til Evje stasjon er ca. 2,5 km, for en stor del vintervei.
Der har tidligere været utvunnet noen få tonn feltspat fra
en del små synker, men der har nu ikke været noen slags
produksjon på mange år.
Pegmatiten er av den vanlige type med fremherskende
kali-natronfeltspat av rødlig farve og almindelig sammensetning.
Det mørke hovedmineral er biotit. Av andre mineraler finnes
epidot, magnetit, polykras og uranbekerts. Det sistnevnte har
været gjenstand for utvinning. Uranbekerts fra denne forekomst
oplyses å være benyttet av Madame Curie til noen av hennes
eksperimenter med radiumfremstilling.
Åneland I.
(Arendaliterfjell).
Beliggenhet: Omkring 200 m V for den nordligste gard,
Smæne, ca. 5 km's veilengde fra Evje stasjon, hvorav ca. 1 km
vintervei.
Der har tidligere været utvunnet 200—300 tonn feltspat,
men forekomsten har nu været nedlagt i mange år.
Pegmatiten optrer i amfibolit og er av liten utstrekning.
Den består overveiende av en rødlig kali-natronfeltspat av
almindelig sammensetning og holder adskillig kvarts og litt kalk
natronfeltspat samt litt biotit, magnetit og noen uregelmessige
små klumper av apatit.
Åneland 11
(Smænelia).
Beliggenhet: Omkring 500 m N for den nordligste gard,
Smæne, ca. 5 km's veilengde, hvorav en del vintervei, fra Evje
stasjon.
Der har været utvunnet i alt ca. 700 tonn feltspat fra fore
komsten, derav ca. 200 tonn i de senere år. Bruddet er nu
nedlagt.
10
Pegmatiten danner en steiltstående gang i amfibolit. Den
består for en stor del av en rød kali-natronfeltspat av almindelig
sammensetning med adskillig kvarts og litt hvit kalk-natronfeltspat
som mellemmasse. Det mørke mineral er biotit.
Åneland 111.
(Fotspor, øvre og nedre).
Beliggenhet: Omkring 800 m NO for gården Åsland på
en høide ved den gamle Arendalsvei. Avstanden til Evje stasjon
er ca. 6 km, hvorav en stor del vintervei.
Der er to små brudd som nylig har været drevet på feltspat
og kvarts. I alt er der utvunnet ca. 190 tonn feltspat og
ca. 100 tonn kvarts.
Åneland IV.
(Ånelandslia).
Beliggenhet: Omkring 400 m S for sydligste gard like på
østsiden av veien til Åneland, 5,5 km's veilengde fra Evje
stasjon.
Bruddet har nylig været drevet og har levert ca. 500 tonn
feltspat og ca. 500 tonn kvarts.
Åneland V.
(Kattedalen).
Beliggenhet: Omkring 300 m NY for Åneland like ved
veien. Kjøreavstanden til Evje stasjon er 5,8 km.
Pegmatiten danner en gang som skjærer grenselinjen mellem
gårdene Åneland og Åmland. Der er et brudd på hver eiendom.
Bruddet på Ånelandssiden har været i drift nylig og har med
den eldre produksjon i alt ydet 300 —400 tonn feltspat. Bruddet
på Amlandssiden har kun været gjenstand for prøvedrift.
Hovedmineralene i pegmatiten er en rødlig kali-natron
feltspat, en gulaktig kalk-natronfeltspat, kvarts og biotit. I
biotiten finnes monazit og euxenit. Der er også muskovit i
pegmatiten, dels som gode krystaller i feltspat eller biotit og
dels som smuldrende masser i feltspat. Av andre mineraler
er der magnetit, beryl og topas. Berylen er dels frisk, dels
10
omvandlet til en grå masse. Topasen finnes i krystaller som
kan bli flere decimeter lange. De er innvendig friske, men
utvendig.forandret til en skorpe av glimmermineraler.
Underland I.
(Navnet skrives også Undeland og Unneland).
Beliggenhet: Omkring 700 m NY for den vestligste gard.
Transporten foregår langs vintervei nedover til Bjorvannet
(ca. 2 km), hvorfra der er ca. 7,5 km's landevei til Evje stasjon.
Der er flere små brudd som ved eldre og nyere drift i alt
har levert ca. 600 tonn feltspat.
Pegmatiten består av en rødlig kali-natronfeltspat av almindelig
sammensetning, en gul-hvit kalk-natronfeltspat, små flak av biotit,
litt muskovit samt små mengder av magnetit, jernglans og
svovelkis.
Underland 11.
(Berylbruddet).
Beliggenhet: Omkring 200 m S for foregående.
Der har kun været utvunnet übetydelige mengder feltspat,
men forekomsten er kjent som finnested for beryl og en del
sjeldne mineraler.
Pegmatiten optrer på en høide som for den største del
består av granit. Hovedmineralene er kali-natronfeltspat, kalk
natronfeltspat, kvarts og klorit-omvandlet biotit. Det viktigste
bimineral er beryl som tildels er funnet i nokså store krystaller.
Dessuten finnes der små mengder av monazit og ilmenorutil
og av det sjeldne mineral thortveitit.
Åmland 1 I.
(Bjønnækrafjell, Heia).
Beliggenhet: På den nordvestligste gard, noen få meter
NY for husene, like ved veien. Kjøreavstanden til Evje stasjon
er ca. 6 km.
Der har foregått en betydelig produksjon av feltspat i
mange år fra denne forekomst. Under den eldre driftsperiode
i Navnet skrives også Omland.
102
er der utvunnet ca. 18000 tonn feltspat. I de senere år er der
(til 1927) utvunnet 177 tonn sortert kvartsfattig feltspat og
1928 tonn kvartsblandet feltspat (tint).
Pegmatiten danner en rygg, hvorav en stor del er sprengt
vekk under driften. Den består av stolper av feltspat og kvarts
og en betydelig mengde skriftgranit. Det herskende mørke
mineral er biotit.
Kali-natronfeltspaten er frisk, rød-gul og har almindelig
sammensetning, kalk-natronfeltspaten er en gul-hvit oligoklas.
Smelteprøver av den kvartsblandede feltspat består av et
halvt sammensmeltet farveløst eller grålig glas med melkehvite
flekker av usmeltet kvarts og enkelte brune flekker.
Åmland 11.
Beliggenhet: Omkring 100 m 0 for midtre gard i kanten
av innmarken. Transportlengden til Evje stasjon er ca. 400 m
vintervei og ca. 6 km landevei.
Forekomsten har været drevet mere eller mindre i flere
år. I alt er der utvunnet over 1600 tonn feltspat. Der utvinnes
feltspat og skriftgranit.
Kleggetveit.
Beliggenhet: Omkring 200 m syd for gården. Fra bruddene
er der ca. 1 km's vintervei til Åmland, hvorfra der er ca. 6km's
kjørevei til Evje stasjon.
Fra tre små brudd er der (til 1927) uttatt 32 tonn feltspat
og 201 tonn kvarts-feltspatblanding.
Høgetveit.
Beliggenhet: På østre gard, ca. 100 m N for husene. Av
standen til Evje stasjon er ca. 6 km langs kjørevei.
Produksjonen har foregått i en lang årrekke. Der er i alt
utvunnet ca. 17000 tonn feltspat fra bruddet.
Pegmatiten synes å danne en uregelmessig masse. Bruddet
er anlagt som en vid synk, hvorfra der i ca. 20 m's dyp er
slått ut en stoll til fjellsiden for transport og vannlensning.
Hovedmineralet er kali-natronfeltspat i stolper på flere
meters størrelse. Av kalk-natronfeltspat og kvarts er der for-
103
holdsvis lite. Det mørke hovedmineral er biotit. Det finnes i
store og ofte bøiede flak, men i forholdsvis små mengder.
Mellem biotitflakene finnes fergusonit, orthit og alvit, det sist
nevnte i tildels store klumper av brunlig farve.
Kali-natronfeltspaten er frisk, lys rødlig og har almindelig
sammensetning. Kalk-natronfeltspaten er en lys grålig albit
oligoklas (med anti-perthit inneslutninger av kalifeltspat).
Lauvland I.
(Skavdalen).
Beliggenhet: I utmarken, ca. 1,5 km SO for den sydligste
gard. Transporten foregår på vintervei (ca. 350 m, kjørbar om
sommeren med slede og less på 500 kg) til kjøreveien EvjeVådne, hvorfra der er ca. 8,5 km's veilengde både til Evje og
til Moisund stasjon.
Bruddet har været drevet i flere år og der er i alt (til 1927)
utvunnet ca. 950 tonn feltspat.
Pegmatiten danner en uregelmessig gang i grå, finstripet
gneis; den stryker i retning NO og faller bratt mot SV; gang
bredden er s—lo m. Ved grensen mot sidebergarten inneholder
pegmatiten vesentlig skriftgranit; i midtpartiet er der stolper av
feltspat og kvarts, overveiende kali-natronfeltspat, lite kalk
natronfeltspat. Av mineraler er der forøvrig litt biotit i uregel
messig flak, muskovit i nokså regelmessige små krystaller, granat
i små uregelmessige masser og i krystaller, dessuten litt beryl
og litt av euxenitgruppens mineraler.
Kali-natronfeltspaten er lys, rødlig og har almindelig sammen
setning.
Lauvland II
(Bagli).
Beliggenhet: Omkring 200 m NO for den nordligste gard.
Der kan kjøres fra bruddet. Veilengden til Evje stasjon er
ca. 7 km.
Bruddet er nylig åpnet for drift og der er (til 1927) ut
vunnet 260 tonn feltspat og 112 tonn kvartsfeltspatblanding (tint).
104
Lauvland 111.
(Saga).
Beliggenhet: Omkring 1 km SO for den sydligste gard på
østsiden av veien fra Evje til Vådne, nær broen.
Fra bruddet er der ca. 150 m's vintervei (kjørbar om
sommeren med slede på 500 kg) og derfrå 8,3 km's kjørevei
til Evje stasjon.
Fra bruddet er der (til 1927) utvunnet i alt ca. 150 tonn
feltspat.
Lauvland IV.
(Brattekleiv).
Beliggenhet: Omkring 1 km S for den sydligste gard. Fra
bruddet er der ca. 700 m's vintervei frem til kjørevei og
derfrå ca. 9,5 km til Evje stasjon og ca. 7,5 km til Moisund
stasjon.
Der har (til 1927) været utvunnet i alt ca. 65 tonn feltspat.
Foruten feltspat oplyses det å være funnet vakker beryl i denne
forekomst.
Øvre Lic I.
(Liekleiven).
Beliggenhet: Omkring 400 m NNV for gården. Der er
ca. 500 m's vintervei (kjørbar med 500 kg's sledeless om
sommeren) til Lieveien og derfrå ca. 5,8 km's landevei til Moi
sund stasjon.
Bruddet er nu nedlagt; det har tidligere i alt levert om
kring 300 tonn feltspat.
Pegmatiten danner en steiltstående gang i grå gneis. Den
stryker i vestlig retning og har et nordlig fall. Den holder
store stolper av feltspat og kvarts omgitt av mere finkornig
pegmatit og av betydelige mengder av en granatførende aplit.
En del av pegmatiten består av finkornig skriftgranit. Det
herskende mørke mineral er muskovit. Der finnes også adskillig
granat samt litt euxenit.
Feltspaten er overveiende rødlig og har almindelig sammen
setning. Av kalk-natronfeltspat er der lite (oligoklas).
105
Øvre Lic 1 1.
(Liegruben).
Beliggenhet: Omkring 1 km NNV for gården. Der er
ca. 1,2 km vintervei til Lieveien og derfrå ca. 5,8 km landevei
til Moisund stasjon.
Der har været utvunnet i alt ca. 1800 tonn feltspat.
Pegmatiten synes å danne uregelmessige masser som ligger
under gneisen og bare for en del kommer frem på overflaten,
Den holder loddrettstående stolper av feltspat (overveiende kali
natronfeltspat) og kvarts på flere meters størrelse og en del
skriftgranit og almindelig pegmatit, samt en granatførende aplit.
Skriftgraniten er til dels en meget finkornig varietet. Av andre
mineraler er der biotit i små flak, litt muskovit og granat og
spor av et euxenitlignende mineral.
Kali-natronfeltspaten er lys, dels grå-hvit, dels rødlig-gul
og har almindelig sammensetning. En analyse (kali, natron og
jern) av denne feltspat er opført i Tabell 29.
Tabell 29.
Analyse av kali-natronfeltspat fra Liegruben, Øvre Lic, Evje.
Analytiker: E. Kliiver.
Jernoksyd (Fe2O3)
Natron (Na2 O)
Kali (K 2O)
Beregning:
Natronfeltspat
Kalifeltspat
Rest (vesentlig kvarts)
0,20
3,05
12,30
25,9 \
72,9 /
Sum
Q8R
ys '°
1,2
100,0
Øvre Lic 111
(Lietunet).
Beliggenhet: I tunet på Øvre Lic, hvorfra veilengden til
Moisund stasjon er ca. 6,2 km.
Bruddet har tidligere produsert ca. 1000 tonn feltspat, men
har nu været nedlagt i mange år og synken er gjenfylt.
106
Klep.
Beliggenhet: På nordsiden av veien til Vådne, ca. 1 km
0 for gården. Ved å kjøre på isen over Otra er transport
lengden om vinteren ca. 2 km til Moisund stasjon.
Bruddet ligger på statens grunn (Torridal skogforvaltning);
det har nu været nedlagt i mange år, men har tidligere i alt
produsert 300—400 tonn feltspat.
Pegmatiten danner en gang som går gjennem gabbro og
kommer frem i åssiden 10 m over veien. Den er grovkornig
med feltspatstolper på et par meters størrelse.
Feltspaten er for den største del en hvit kali-natronfeltspat
av almindelig sammensetning, for en mindre del en hvit kalk
natronfeltspat. Der er betydelige mengder av kvarts samt litt
skriftgranit. De mørke mineraler er biotit og muskovit.
Hornnes.
I Hornnes herred er der pegmatit på skråningen mot Otra
nær grensen mot Evje. Av forekomstene har kun de to som
omtales nedenfor været utnyttet.
Ås I
Beliggenhet: Omkring 600 m VNV for den sydligste gard.
Transporten foregår ved vinterkjøring til Evje stasjon. Vei
lengden er ca. 3 km.
En eldre drift gav i alt ca. 200 tonn feltspat og en nylig
gjenoptatt forsøksdrift har (1927) ydet 60 tonn feltspat og
54 tonn kvarts.
Pegmatiten synes å danne en uregelmessig masse i gabbro;
det overdekkede terreng gjør det vanskelig å bestemme
dens form. Selve bruddet er en rund synk, ca. 4 m dyp og
15 m vid.
Hovedmineralet er en rødlig kali-natronfeltspat av almindelig
sammensetning. Den optrer i store stolper sammen med stolper
av kvarts. Kalk-natronfeltspat — en hvit oligoklas — er der
lite av. Biotit og muskovit finnes i meget små mengder.
107
Beliggenhet: Omtrent SSV for foregående, ca. 600 m VSV
for den sydligste gard. Transportavstanden langs vintervei til
Evje stasjon er ca. 3 km.
Denne forekomst har tidligere produsert betydelige mengder
feltspat; der har i alt været utvunnet 7000—8000 tonn. For
tiden (1927) er der prøvedrift på kvarts.
Pegmatiten danner en stor, skråttliggende gang som går
gjennem gneis og faller ca. 30° mot NO. Den er opbygget i
lag med overveiende kalk-natronfeltspat langs hengen, dernest
en ca. 10 cm bred sone av kvarts, så en ca. 10 cm bred sone
med flak av biotit, endelig nederst en grovkornig pegmatit med
kali-natronfeltspat, kvarts og store flak av biotit.
Foruten de nevnte hovedmineraler er der funnet gadolinit
og orthit i pegmatiten.
Kali-natronfeltspaten er rød og har almindelig sammen
setning. Kalk-natronfeltspaten er en grå oligoklas.
Vest-Agder Fylke.1
Hidra.
(Hitterøen).
På øen Hidra i herredet av samme navn har der tidligere
været utvunnet adskillig feltspat fra flere forekomster. De fleste
av dem ligger langs østsiden av den nordgående vik Rasvågen
som deler øen i to. Fra alle forekomster har der været lett
adgang til havneplass i Rasvågen.
Eiendommelig for forekomstene på Hidra er at pegmatiten
optrer i en særegen gabbrobergart, norit, og at den danner
liggende ganger med mere eller mindre tydelig sonebygning.
Flere av forekomstene har været finnested for sjeldne mineraler.
Bruddene har nu ikke været i drift på adskillige år, men
der skulde ikke være noe til hinder for at feltspat fremdeles
kunde utvinnes i dette strøk. Noen få av de gamle forekomster
omtales i korthet i det følgende.
i Andre forekomster i Vest-Agder er beskrevet side 139 — 147.
108
Mårstad
(Helle).
Beliggenhet: Like ved stranden (praktisk talt i havnivået)
ca. 200 m SO for gården.
Pegmatiten danner tilsynelatende en uregelmessig linse,
hvorav kun en del kommer frem i dagen. Den holder store
mengder av skriftgranit samt stolper av kali-natronfeltspat,
kalk-natronfeltspat og kvarts. Det overveiende mørke mineral
er biotit. Der finnes orthit og muligens en del andre mineraler
med sjeldne jordarter i pegmatiten.
Bruddet er übetydelig, der er utvunnet litt kvartsfattig
feltspat.
Kali-natronfeltspaten er rød av almindelig sammensetning.
Kalk-natronfeltspaten er en gulhvit oligoklas.
Urstad.
Beliggenhet: Like ved gården, ca. 60 m o. h. i en avstand
av ca. 500 m langs kjørevei fra lasteplass ved Rasvågen.
Pegmatiten danner en 3—4 m mektig liggende gang med
svakt fall mot SO. Den er bygget i tydelige soner med skrift
granit langs heng og ligg og stolper av feltspat og kvarts i
midten. Det overveiende mørke mineral er biotit i flak på
inntil V 2 m's diameter, men der er også adskillig muskovit i
mindre flak. Av andre mineraler er der funnet granat, gadolinit,
orthit og blomstrandin. Der er forholdsvis lite kalk-natronfeltspat.
Der er utdrevet betydelige mengder av ren feltspat fra en
grube som går fra åssiden ca. 20 m innover langs pegmatiten.
Kali-natronfeltspaten er en rødlig varietet av almindelig
sammensetning. Kalk-natronfeltspaten er en oligoklas-albit.
Hæstad I
(Brotdalen).
Beliggenhet: Omkring 200 m 0 for gården, ca. 70 m o. h.
i en avstand av ca. 1 km fra Rasvåg.
Pegmatiten danner en liggende gang med et vestlig fall på
ca. 20°. Dens mektighet er 5 m eller mere. Langs heng og
ligg er der betydelige partier med skriftgranit (av kali-natron-
109
feltspat og kalk-natronfeltspat) og i midten en stor linse med
kvarts og stolper av feltspat samt flak av biotit og muskovit.
Fra fjellsiden går der en grube innover langs gangen i en lengde
av ca. 15 m og herfrå er der utvunnet adskillig feltspat og kvarts.
Kali-natronfeltspaten er en rødlig varietet av almindelig
sammensetning. Kalk-natronfeltspaten er en lys grålig oligoklas
albit med vakkert blått farvespill.
Hæstad 11.
(Igletjern).
Beliggenhet: På sydsiden av Igletjern, ca. 1 km NO for
gården, ca. 75 m o. h. i en avstand av ca. 2 km fra Rasvåg.
Pegmatiten synes å danne en flattliggende uregelmessig linse
som delvis er blottet i et åpent brudd av betydelig utstrekning.
Der er utvunnet ganske store mengder ren feltspat og kvarts.
Pegmatiten holder veldige partier av skriftgranit og store
stolper av feltspat og kvarts med biotit og muskovit samt litt gado
linit. Det sjeldne mineral kainosit blev opdaget i denne forekomst.
Kali-natronfeltspaten er rødlig av vanlig sammensetning.
Kalk-natronfeltspaten er en albit-oligoklas.
Rasvåg.
Beliggenhet: Like ved sjøen på oversiden av veien, litt
syd for et bedehus.
Pegmatiten danner en næsten vannrettliggende gang hvis
mektighet er 6 m eller mere. Den er bygget i soner med store
partier av skriftgranit langs hengen og derunder lange sammen
hengende kvartsstolper og stolper av feltspat samt biotit og
muskovit. Liggen er dårlig blottet. Der er overveiende kah
natronfeltspat, men også en del kalk-natronfeltspat både i sknft
graniten og i de rene stolper. Av andre mineraler finnes bl. a.
magnetit, orthit og polykras.
Forekomsten har været drevet i en stor undergrunnsdnrt
med 4 dagåpninger og der er utvunnet betydelige mengder ren
feltspat og kvarts.
Kali-natronfeltspaten er en rødlig art av almindelig sammen
setning. Kalk-natronfeltspaten er en oligoklas-albit.
Feltspat 111.
Forekomster i Iveland og Vegusdal i Aust-Agder
og i flere herreder i Vest-Agder.
Av
Tom. F. W. Barth.
Forord.
Feldspat
111 i omfatter
ialt 126 og
forekomster,
herav 74
Iveland ogbeskrivelser
Vegusdal i av
Aust-Agder
52 i VestAgder. leg har forsøkt å få med i beskrivelsene alle de store
og små brudd og skjærp innen de nevnte områder som jeg
hadde kjennskap til undtagen forekomstene på Hidra som er
beskrevet i Feltspat 11.
I mine beskrivelser har jeg hvad fremstilling og stoffvalg
angar såvidt mulig rettet mig efter de beskrivelser som er gitt
i Feltspat 11.
Washington, D. C, U. S. A
Høsten 1930.
Tom. F. W. Barth.
Aust-Agder fylke.1
Iveland.2
Ivelandsdalen munner ut i Otras dalføre ved Iveland jern
banestasjon, 30 km nord for Kristiansand. Kartskissen fig. 24
viser dalens topografi i grove trekk og gir beliggenheten av
alle de forekomster som beskrives i det følgende.
Fjellgrunnen består i denne del av Iveland vesentlig av
amfibolit som gjennemsettes av en overordentlig stor mengde
pegmatitganger. Ofte ligger disse ganger parallelle med amfibolitens
skifrighetsplan (fig. 25), men like ofte setter de gjennem amfi
boliten uten hensyn til skifrigheten (fig. 26). I pegmatitgangene
er der mange og tildels meget betydelige feltspatbrudd.
I det følgende gis korte beskrivelser av praktisk talt alle
forekomster som nu er i drift eller har været i drift i de senere
år. To forekomster i Vegusdal på grensen mod Iveland tas med
i dette avsnitt. let eget avsnitt beskrives en hel del forekomster
(særlig omkring Frigstad) som for tiden har liten økonomisk
beytdning, men allikevel er av interesse fordi de gir et godt
billede av pegmatitens geologiske optreden og fordi enkelte av
dem har været finnested for sjeldne mineraler.
1. Tveit.
Beliggenhet: Ved veien mellem Tveit og Dalane, ca. I,skm
vest for Tveit i åssiden syd for veien. Fra bruddet går der
kjørbar vei. Avstanden til Iveland stasjon er ca. 4 km. Der
er to brudd på samme gang like i nærheten av hinannen, begge
er nu nedlagt; men der er tidligere utdrevet betydelige mengder
feltspat fra dem.
Pegmatiten danner en steiltstående gang som går omtrent
i østlig retning parallell med skifrigheten i den omgivende
amfibolit. Bredden av den drivverdige del av gangen kan være
optil 10 m.
1 Andre forekomster er beskrevet side 55—107.
2 Undtagen strøket omkring Frigstadgårdene, se side 131 — 140.
Fig. 24. Kartskisse av Iveland. Tallene på kartet angir feltspatforekomster
som i teksten er forsynet med et tilsvarende nummer. (Nr. 8 for Birketveit
er fait ut og dette navn er ved feilskrift opført som ~Birkeld." på kartskissen).
Norges Geol. Unders. Nr. 128 B.
8
114
Pegmatitens grenser består av en kvartsrik, forholdsvis
finkornig blanding av feltspat og kvarts, mens midtpartiet er
overordentlig grovkornig med veldige stolper av feltspat og
kvarts. Feltspatstolpene er for en stor del regelmessig begrensede
krystaller som er delvis omsluttet av kvarts.
Noen av disse krystaller kan ha hatt flater som er over
6 m lange og de må ha veiet over 100 tonn. På de steder i
Fig. 25. Pegmatitgang der ligger parallelt med skifrighetsretningen
i den tilgrensende amfibolit N for Frigstad.
bruddet hvor slike krystaller var drevet ut kunde man tidligere
se store ~støpeformer" efter krystallene i kvartsen som stod igjen.
Pegmatiten synes å holde omtrent like meget feltspat som
kvarts, mest kali-natronfeltspat, men også adskillig kalk-natron
feltspat. Av skriftgranitt er der forholdsvis lite; den holder for
det meste kalk-natronfeltspat, men også kali-natronfeltspat.
Den grovkornige kvarts i pegmatiten er til dels meget ren,
farveløs eller hvit. Muskovit finnes i inntil 1 m brede flak,
undertiden temmelig ren med plane kløvningsflater, men som
oftest uren og med ujevne kløvningsflater, ikke sjelden med
flate krystaller av granat langs kløvningene. Dessuten finnes
muskovit som små regelmessige krystaller sammen med granat
15
og kvarts i kalk-natronfeltspat. Beryl optrer i krystaller av
betydelig størrelse. Den er dels frisk grønlig, dels sterkt om
vandlet grå. I den omvandlede beryl er der bl. a. funnet små
krystaller av bertrandit. Granat finnes foruten i de nevnte
sammenvoksninger også som større uregelmessige klumper eller
noenlunde regelmessige krystaller i feltspaten. Av andre mineraler
er der funnet ilmenorutil, columbit, samarskit, euxenit, molybden
glans og vismutglans, alle i übetydelige mengder.
Kali-natronfeltspaten er en lys rødlig eller gulaktig mikroklin
perthit av almindelig sammensetning.
Kalk-natronfeltspaten er en grålig antiperthitisk albit med
sammensetning omtrent Abo,An 8 (foruten litt kalifeltspat).
2. Dalane.
Beliggenhet: Omkring 300 m NY for gårdens huser. Her
har A. Thortveit nylig åpnet et lite brudd. Avstanden til Iveland
stasjon er ca. 5 km.
Pegmatitgangen kommer frem i en bratt ur så dens forløp
kan ikke sees.
Hovedbestanddelen er en rødlig kali-natronfeltspat av
almindelig sammensetning. Den ledsages av biotit og adskillig
kvarts, men meget lite kalk-natronfeltspat.
3. Frøy så.
(Det gamle feltspatbrudd).
Beliggenhet: I utmarken ca. 2km V for gården. Avstanden
til Iveland stasjon er ca. 7 km, hvorav ca. 2 km fra bruddet til
gården, er vintervei.
Bruddet har ikke været i drift på mange år. Pegmatiten
kommer ut i dagen på sydsiden av en ås. Bruddet danner en
ca. 20 m bred halvkuleformet gryte som er sprengt ut i åssiden.
Dessuten er der en vannfylt synk (som lett må kunne tømmes
med hevert).
Pegmatitens grenser mot sidestenen består av skriftgranit,
mens den indre del består av meget grovkornige stolper av
feltspat (inntil 5 m lange) og store flak av biotit (inntil 2 m
lange) samt mindre partier av kalk-natronfeltspat og kvarts.
16
Av andre mineraler finnes muskovit samt litt gadolinit, fergusonit,
euxenit og monazit.
Kalk-natronfeltspaten er en grågul albit, en antiperthit med
tallrike innleiringer av kalifeltspat.
4. Frøysa.
(Gilderdalen I, nordlige brudd).
Beliggenhet: På østsiden av Gilderealen, et nord—syd
gående lite dalføre, i utmarken V for gården. Avstanden til
Iveland stasjon er ca. 8 km, hvorav ca. 3 km langs vintervei
Fig. 26.
Pegmatitgang der gjennemsetter den tilgrensede amfibolit
tvert på dens skifrighetsretning N for Frigstad.
frem til gården. Denne forekomst, som er den betydeligste på
Frøyså, er nylig tatt op til drift av A. Thortveit.
Pegmatiten optrer i mørk amfibolit. Dens grensepartier
består av skriftgranit, hvis feltspat er en antiperthitisk albit
(Ab9o Anlo) med blått farvespill. De indre partier består av
stolper av kali-natronfeltspat på over 4 meters lengde, men
meget lite kalk-natronfeltspat, flak av biotit på over 1 meters
lengde, store stolper av hvit kvarts med grå årer, samt små
mengder av andre mineraler, hvoriblandt beryl, granat, muskovit,
orthit, fergusonit, euxenit, monazit, svovelkis og kobberkis.
Kali-natronfeltspaten er en gråh vit eller svakt rødlig mikroklin
perthit av almindelig sammenseming. Dens sammensetning frem
går av analyser tabell 30.
Kalk-natronfeltspaten i de indre partier av pegmatiten er
en grønlig oligoklas av sammensetning omtrent Ab78 An 22 .
17
Tabell 30.
Ufullstendig analyse av kali-natronfeltspat fra Gilderdalens
nordlige brudd (I) Frøyså, Iveland.
Analytiker: E. Kliiver.
Kali (K 2O)
Natron (Na2O)
Jernoksyd (Fe2O3 )
12,25
3,10
0,08
Beregning:
Kalifeltspat
Natronfeltspat
Rest (overveiende kvarts)
72,6
26,3
1,1
Sum
100,0
5. Frøyså.
(Gilderdalen 11, sydlige brudd).
Beliggenhet: På østsiden av Gilderdalen like syd for det
store, nordlige brudd. (Se ovenfor, Gilderdalen I).
Også denne forekomst er nylig åpnet og drives av A.
Thortveit.
Tabell 31.
Analyse av utvalgt kali-natronfeltspat fra Gilderdalens sydlige brudd (II),
Frøyså, Iveland.
Analytiker: E. Kliiver.
Kiselsyre (SiO2)
Lerjord (AUO,)
Jernoksydul (FeO)
Jernoksyd (Fe2OB)
Magnesia (MgO)
Kalk (CaO)
Natron (Na2O)
Kali (K 2O)
Vann (H2O + 110°)
66,03
18,71
0,02
0,08
0,07
0,07
3,07
11,99
0,08
Sum
100,12
Beregning:
Kalifeltspat
Natronfeltspat.
Natronfeltspat
Kalkfeltspat
Rest (vesentlig kvarts)
70,9 |
25,9 [
0,4 J
97,2
2,8
100,0
18
Pegmatiten har på enkelte steder en grensesone av skrift
granit, men består forøvrig av store stolper av kali-natronfeltspat
og kvarts, mindre partier av kalk-natronfeltspat samt en del
biotit. Av andre mineraler sees granat og litt svovelkis.
Kali-natronfeltspaten er en gulhvit mikroklinperthit hvis
sammensetning fremgår av analysen, tabell 31.
6. Rosås.
(Lonegruben).
Beliggenhet: I utmarken syd for gården ved nordenden av
Kalvetjønn. Avstanden til Iveland stasjon er ca. 8 km, hvorav
en liten del langs vintervei.
Bruddet er nu nedlagt, men det har været drevet forholdvis
nylig og har i tidens løp levert betydelige mengder feltspat.
Forekomsten ligger i vestskråningen av en ås. Terrenget
er sterkt overdekket så pegmatitens form og størrelse lar sig
ikke bestemme.
Sidebergarten er amfibolit. Langs grensen mot denne består
pegmatiten av skriftgranit som indeholder både kali-natronfeltspat
og kalk-natronfeltspat. Lenger inne blir pegmatiten meget grov
kornet og består vesentlig av kali-natronfeltspat og kvarts i store
stolper samt flak av biotit som kan bli inntil 3 m lange. Dess
uten finnes der muskovit, fergusonit, euxenit og monazit.
Kali-natronfeltspaten er en rødlig mikroklinperthit av
almindelig sammensetning.
Kalk-natronfeltspaten er en grå oligoklas med omtrent
24 °/o An og litt kalifeltspat i form av antiperthit-innleiringer.
7a. Hiltveit I.
Beliggenhet: I Hiltveits utmark S for gården, omtrent
1 1/2 km N litt 0 for gården Rosås.
Transporten må her foregå ad vintervei til Rosås, hvorfra
der er ca. 8 km's veilengde til Iveland stasjon.
Bruddet er for tiden ikke i drift. Der har været uttatt
adskillig feltspat fra det.
Pegmatiten danner en O—V-gående gang i grå gneis. Dens
sider holder store mengder skriftgranit, mens midtpartiet består
19
av store stolper av kali-natronfeltspat og kvarts og litt kalk
natronfeltspat samt meterstore flak av biotit. Dessuten er der
litt granat, orthit, fergusonit, euxenit, monazit og svovelkis.
Kali-natronfeltspaten er en rød mikroklinperthit av almindlig
sammensetning.
Kalk-natronfeltspaten er en grå eller svakt grønlig oligoklas
med omkring 20 °/o An og litt kalifeltspat i form av anti
perthitårer.
7b. Hiltveit 11.
Beliggenhet: I utmarken ca.2 km SV for gården. Transporten
går ad vintervei til Rosås.
Forekomsten har ikke været i drift på mange år, men den
har tidligere levert betydelige mengder feltspat. Den består av
to små og et større brudd i nærheten av hinannen.
1 det største brudd var der tidligere (1909) en 20 m lang
tunnell inn i fjellet i retning NY. Innerst var tunnellen utvidet
til en huie, ca. 10 m høi og bred og med en synk i bunnen.
Pegmatiten består hovedsakelig av store stolper av kali
natronfeltspat og kvarts og en del kalk-natronfeltspat samt inntil
2 m lange og vi m tykke flak av biotit, som er sterkt klorit
omvandlet. Dessuten forekommer ren albit, til dels i krystaller
og sammen med muskovit, samt litt kalkspat. Langs pegmatitens
grenser mot sidestenen sees litt skriftgranit.
De to andre brudd viser omtrent det samme som det største.
I et av dem er der funnet orthit.
Kali-natronfeltspaten er i alle tre brudd en rødlig grå
mikroklinperthit av almindelig sammensetning. Enkelte steder
er den sterkt rød og har en tydelig solstensglans.
Kalk-natronfeltspaten er en gulhvit, kalkfattig oligoklas.
8. Birketveit.
(Spellarhaugen).
Beliggenhet: Fra Birketveit til Iveland stasjon er avstanden
ca. 12 km langs kjørevei.
Pegmatiten danner, såvidt det kan sees, en 4 m bred gang
som går i østlig retning gjennem amfibolit.
120
I pegmatiten er der neddrevet to langstrakte synker, som
er 2—3 m brede og noen få meter dype. Avstanden mellem
dem er ca. 25 m. Det mellemliggende terreng er helt overdekket.
Pegmatiten består av overveiende kali-natronfeltspat og lite
kvarts, begge i store stolper, samt litt skriftgranit og litt kalk
natronfeltspat og muskovit. Av sjeldne mineraler er funnet
orthit, fergusonit, euxenit og monazit.
Kali-natronfeltspaten er en grålig mikroklinperthit av almin
delig sammensetning.
9. Ertveit.
Beliggenhet: Straks syd for gården like ved veien fra
Iveland kirke. Avstanden til Iveland stasjon er ca. 16 km.
Denne forekomst, som er den største i Iveland og en av
de betydeligste i hele landet, eies av A/S Sørlandske Felspat
gruber, Kristiansand. Den har været i drift i omkring 20 år.
Pegmatiten kommer frem i en nordskråning på sydsiden
av en dal. Den er omgitt av gneis og amfibolit, som har strøk
retning NO og omtrent loddrett fall. Den danner en B—lo m
bred steilt stående litt uregelmessig gang som går mot syd og
overskjærer gneisen og amfiboliten. Dens forløp og størrelse
er antydet på kartskissen og profilene, fig. 27, hvor også hoved
trekkene av selve grubens forløp (i 1922) vil sees.
Pegmatitens grenser mot sidebqrgarten består gjennemgående
av en meget finkornig, nesten granitlignende pegmatit, under
tiden av skriftgranit med meget fine kvartsstengler. Feltspaten
i disse grensepartier av pegmatiten er overveiende kalk-natron
feltspat.
I midten av gangen er der en meget grovkornet pegmatit
med stolper av kali-natronfeltspat og kvarts på flere meters
størrelse, betydelige partier av kalk-natronfeltspat samt veldige
flak av kloritisert biotit. Av andre mineraler er funnet: Magnetit
som især optrer i grensepartienes kalk-natronfeltspat, svovelkis,
titanit, euxenit, monazit, xenotim og zirkon (malakon), de to
sistnevnte mineraler ofte i sammenvokste krystallen De sjeldne
mineraler finnes særlig i biotitflakene, dels i selve biotiten og
dels i de mellemlag av feltspat og kvarts som finnes mellem
12
Fig. 27. Tverrsnitt og horisontalprojeksjon av feltspatgruben ved Ertveit.
Grubestollene munner ut i en bakkeskråning. Der er tre stoller i tre for
skjellige nivåer. Den lavest liggende stoll (Stoll 1) er på horisontalprojeksjonen
fremstillet med en hel optrukket linje. Den midtre stoll (Stoll 11) er frem
stilletved en punktert linje, og den øverste stoll (Stoll III) er fremstillet ved
en strek-punktert linje. Tverrsnittsprojeksjonen gir et inntrykk av nivå
forskjellen mellem de tre stoller. Opmålt av W. Marlow.
12
flakene. I den ytre (nordlige) del av pegmatiten såes tidligere
ganger av aplit.
Kali-natronfeltspaten er en rød mikroklinperthit av almin
delig sammensetning.
Kalk-natronfeltspaten er en oligoklas med omtrent 20%
kalkfeltspat og litt kalifeltspat i form av antiperthit-inleiringer.
10. Landås I.
Beliggenhet: Omkring 500 m 0 for gården. Transporten
må foregå ved vinterkjøring til Moisund stasjon, en strekning
på ca. 3 km kjørevei.
Bruddet tilhører Ola Landås. Det har været i drift i
adskillig år og har levert betydelige mengder feltspat, men det
er for tiden nedlagt.
Pegmatiten danner en stor gang som stryker mot SO. I
denne gang er bruddet anlagt som en ca. 25 m lang, 7 m bred
og 4 m høi tunnell med åpning i begge ender.
Pegmatiten er grovkornig med store stolper av kali
natronfeltspat og kvarts samt betydelige partier av kalk-natron
feltspat og adskillig biotit.
Kali-natronfeltspaten er en rødlig mikroklinperthit av
almindelig sammensetning.
11. Landås 1 1.
Beliggenhet: Omkring 200 m N for foregående (Landås I),
hvor et lite brudd er anlagt på toppen av en SO-gående
pegmatitgang.
Pegmatiten består av skriftgranit og stolper av kali-natron
feltspat, samt adskillig kalk-natronfeltspat og biotit.
12. Landås 111.
(Beinmyr).
Beliggenhet: Ved Beinmyr ca. 1 km N for gården. Trans
porten foregår ved vinterkjøring til Moisund stasjon, en veiJengde på ca. 4 km, hvorav ca. 3 km kjørevei.
123
Forekomsten eies av Torstein Landås. Den drives ikke
for tiden.
Pegmatiten danner en SO-gående gang som hever sig
omtrent 10 m over myren som omgir den. Den er ca. 100 m
lang og 20—30 m bred. I denne gang er der anlagt små brudd
på flere steder.
En stor del av pegmatiten er grovkornig med store stolper
av kali-natronfeltspat, betydelige mengder av kalk-natronfeltspat
og til dels store tavler av muskovit, samt litt biotit og ikke så
lite beryl.
Kali-natronfeltspaten er en rødlig mikroklinperthit av
almindelig sammensetning.
13. Omtrent 200 m NO for denne førekomst ligger et lite
forsøksbrudd i kanten av en myr. Det ser ut til å holde grov
kornig pegmatit.
14. Omdal.
Beliggenhet: Næsten 1 km SV for gården i et sterkt over
dekket terreng.
Bruddet danner en ca. 10 m lang skjæring inn i en skråning.
Pegmatiten består av overveiende kali-natronfeltspat med litt
biotit.
15 — 17. Håland og Fosbæk.
Beliggenhet: Omtrent 1 km NO for Fosbæk. Avstanden
til Iveland stasjon er ca. 17 km, hvorav ca. 1 km vintervei.
Der er tre brudd anlagt på samme pegmatitgang. De to
nordligste tilhører gården Håland, det sydligste Fossbæk. Det
midterste er en nokså stor synk, de to andre er forholdsvis
übetydelige.
Pegmatiten består av skriftgranit, men lenger inne er den
grovkornig med store stolper av kali-natronfeltspat og kvarts
og meterlange flak av stripet og foldet muskovit og übetydelige
mengder kalk-natronfeltspat.
Kali-natronfeltspaten er en lys rødlig-gul mikroklinperthit
av almindelig sammensetning.
124
18 —21. Ljosland.
(Navnet skrives også Joseland)
(Knipan).
Beliggenhet: I åsen Knipan, 1 — 1,5 km N for Øvre Ljos
land. Der er fire forekomster, hvorav de tre ligger næsten på
toppen av åsen på nordsiden av en myr ca. 1,5 km N for
gården, og den fjerde ca. 500 m lenger syd. Transporten foregår
ad vintervei til Ljosland og derfrå ad kjørevei ca. 15 km til
Iveland stasjon.
Fjellgrunnen ved Knipan består overveiende av amfibolit.
I. Det vestligste av de tre nordlige brudd er det største.
Pegmatiten har her en finkornig grense, nesten som en granit,
men dens midtre partier er grovkornige og består av kali
natronfeltspat, kalk-natronfeltspat og kvarts i store stolper, samt
litt biotit.
Kali-natronfeltspaten er en rød mikroklinperthit av almin
delig sammensetning.
Kalk-natronfeltspaten er en hvit oligoklas med omkring
17°/oanorthit og litt kalifeltspat i form av antiperthit-innleiringer.
II og 111. De to østligste av de nordlige brudd ligger
ca. 100 m 0 for det vestlige og er anlagt på en annen pegmatit
gang enn dette.
Pegmatiten består her for en stor del av skriftgranit, men
der finnes også rene stolper av kali-natronfeltspat, kalk-natron
feltspat og kvarts, samt meget muskovit, til dels i meterlange,
jevne plater, litt biotit og litt granat i sprekker og sammen med
muskovit.
Kali-natronfeltspaten er i begge disse brudd en rød mikrok
linperthit av almindelig sammensetning.
Kalk-natronfeltspaten er en hvit oligoklas.
IV. Det fjerde brudd ligger, som nevnt, omtrent 500 m S
for de tre andre, i en åsside som vender mot vest. Pegmatiten
danner en gang som holder adskillig skriftgranitt, men også
stolper av kali-natronfeltspat, kalk-natronfeltspat og kvarts, og
litt biotit.
Kali-natronfeltspaten er en rød mikroklinperthit av alminde
lig sammensetning.
125
Kalk-natronfeltspaten er en oligoklas med omkring 19°/o
kalkfeltspat og litt kalifeltspat i form av antiperthitinnleiringer.
Foruten de mineraler som er nevnt fører gangene ved
Ljoselandsknipan også magnetit, beryl, euxenit, monazit, xeno
tim, alvit (IV) og ilmenorutil, og en av dem (IV) det sjeldne
mineral thortveitit.
22 — 24. Mølland —Thortveit.
i
Beliggenhet: Hele åsstrøket fra Mølland sydover er fullt
av pegmatitganger, men bare på tre forskjellige steder er der
anlagt feltspatbrudd.
22. Det nordligste brudd ligger ca. 150 m syd for gården
Mølland, litt oppi åssiden. Pegmatiten inneholder her, foruten
en rødlig kali-natronfeltspat, svært meget kvarts. Der er bare
skutt ut omtrent 30—40 tonn.
23. Det midterste av bruddene ligger i den samme åsside
omtrent W 2 km syd for Mølland.
En stor, fremspringende fjellside består her utelukkende
av en pegmatitisk bergart, som imidlertid mot øst går jevnt og
gradvis over i en almindelig granit. Der hvor bruddet er an
lagt finnes meterlange stolper av både kali-natronfeltspat og
kalk-natronfeltspat, samt meterstore plater av biotit. Kvarts er
ikke særlig hyppig og skriftgranit er sjelden. De samme mine
raler finnes også i den finkornete, granitiske del av forekom
sten, men feltspat- og biotitkrystallene er her bare omkring
1 cm store.
Bruddet har ikke været i drift på mange år. det har form
av en stoll der er boret inn i fjellnesen. Omtrent 250 tonn er
skutt ut.
24. Det sydligste brudd ligger ca. V2km syd for foregående.
Åssiden svinger her mot vest og går over i en loddrett fjell
side, som vender bent mot syd. I 20 m's høide oppi denne
fjellvegg finnes en uregelmessig begrenset klump av pegmatit,
hvori der er laget en temmelig stor grube som i lengere tid
har været i drift. Dette er omtrent 500 m N for gården Thortveit.
Fig. 28 viser et fotografi av forekomsten (fra 1909).
Pegmatitklumpen er grovkornet og inneholder meterstore
stolper av både kali-natron- og kalk-natronfeltspat.
126
Biotit optrer mest i små flak, men plater på optil 2 m
kan også finnes. Sammenvoksninger av små muskovitskjell
med rød granat er ikke sjeldne. — Små årer av granat, svovel
kis og kobberkis gjennemsetter pegmatiten på somme steder.
25 — 29. Rostadheia ved Mølland.
Beliggenhet: Rostadheia er en ås som ligger på vestsiden
av Ketvann (NY for Mølland gard). Mellem 50 og 100 m over
vannet finnes en stor pegmatitgang hvorpå der er anlagt flere
brudd. Feltspaten må herfrå på vinterføre over åskammen i
vest og ned til Moisund stasjon (ca. 12 km).
Pegmatitgangen er i grensen skriftgranitisk, men lenger
inni er den grovkornet med store stolper av kali-natronfeltspat
som hyppig når en lengde på et par meter. Kalk-natronfeltspat
finnes ikke og kvarts er sjelden. Biotit er ikke sjelden, men
ennu mere almindelig er muskovit som kan forekomme i meter
store flak, til dels med plane spalteflater. Av sjeldnere mineraler
er beryl relativt meget utbrett, dessuten finnes gadolinit, orthit,
monazit, euxenit og fergusonit.
I denne pegmatitgang ligger på rad tre større brudd og
sydligst et lite skjerp.
Sydvest for denne pegmatitgang finnes en annen parallelt
løpende gang noget høiere oppe i åssiden. Her er anlagt en
nokså stor grube.
En rødfarvet kali-natronfeltspat i store stolper på optil 2 m
er det almindeligste mineral. Kvarts er også sterkt utbrett, samt
lange flak av biotit. Men kalk-natronfeltspat er sjelden og den
er hvit av farve.
30—31. Øst for Håvårstad.
30. Omtrent 500 m øst for Håvårstad reiser der sig en
bratt fjellvegg på nordsiden av en myr. Oppi denne fjellvegg
går der en pegmatitgang ut i dagen.
Pegmatiten er i grensen skriftgranitisk og fører kun kalk
natronfeltspat ved siden av kvarts. Lenger innover blir den
imidlertid grovkornet, uten skriftgranitiske sammenvoksninger,
hvorved samtidig kalk-natronfeltspaten forsvinner, for helt å
127
Fig. 28. Feltspat bruddet 500 m N for Thortveit.
erstattes av kali-natronfeltspat, der her hyppig optrer i stolper
på et par meter.
Kvarts er melkehvit og finnes i meget store, isolerte partier.
Biotit er sjelden. Muskovit finnes i store mengder, som regel
er dog ikke platene større enn 30-50 cm. Orthit og ilme
norutil finnes.
31. I omtalte pegmatitgangs strøkretning, omtrent 500 m
lenger mot øst, er der et mindre skjerp. Her finnes omtrent
utelukkende skriftgranit med følgende mineraler: Rød kah
natronfeltspat, hvit kalk-natronfeltspat, samt muskovit og rød
granat der hyppig optrer i sammenvoksninger.
32 — 33. Knausen og Heia nord for Håvårstad.
Kjøreveien fra Håvårstad og nordover går op nogen bratte
bakker. På toppen av disse bakkene, like øst for veien, går
der et strøk av pegmatitganger mot sydost.
I ~Knausen" og ~Heia" er der tatt ut en god del feltspat
fra gammel tid. Nu har Norsk Feltspat Co. begynt ny drift
i Knausen.
128
Pegmatiten i dette område er som regel nokså grovkornet,
og kun lite skriftgranit forekommer. Størst utbredelse har kali
natronfeltspat der ofte optrer i stolper på over en meter.
Kalk-natronfeltspat er sjelden. Den er alltid forurenset
med en mengde muskovit. Muskovit finnes ellers meget al
mindelig i flak på to meter. Denne hyppige optreden av musko
vit gjør feltspaten mindre verdifull, idet store partier fullstendig
er gjennemvevet med muskovitflak. Man har også drevet på
muskovit her.
En rød granat finnes ofte i sammenvoksning med muskovit
eller kalk-natronfeltspat. Beryl er også funnet.
34. Salane.
Langt inne på heia, omtrent 3 km øst for Hdvdrstad
ligger Salegruva. Bruddet, der eies av Søren Gjerrustad, viser
sig nu som et vannfyllt, cylindrisk hull, ca. 3 m dypt og 7 m
i tverrmål. Den utvunne feltspat blev i sin tid på vinterføre
kjørt frem til veien ved Håvårstad (man kunde kjøre 5 ven
dinger pr. dag).
Hele dette høidedrag består av flere pegmatitganger der
stryker mot vest (d. e. mot Håvårstad). Salegruva er anlagt
på ryggen av en slik pegmatitgang.
Pegmatiten synes å være meget lik de andre forekomster
øst for Håvårstad nr. 30—33.
Den er nokså grovkornet, uten skriftgranitiske sammen
voksninger og fører, foruten en rødlig kali-natronfeltspat, også
en god del kalk-natronfeltspat samt en mengde muskovit i
store, mest bøiede flak. Kvarts, rød granat og beryl finnes.
35. Vest for Kleptjønn.
På vestsiden av Kleptjønn følger veien stranden, og mot
vest reiser der sig en høi hei, hvori der, i en høide av
10—20 m over veien, går en smal pegmatitgang. Her er laget
to små brudd. Gangen er ikke særlig grovkornet, dessuten er
skriftgranit hyppig. De optredende mineraler er: Kali-natron
feltspat i krystaller på knapt 1 m. Kalk-natronfeltspat (en del).
Biotit i små flak, ca. 20—40 cm lange.
129
36 — 39. Eptevann.
Omkring gården Eptevann er der flere brudd.
36 og 37. Like ved veien, ca. 1 km SV for Eptevann
finnes en ca. 20 m høi pegmatitrygg, hvorpå der er anlagt
to brudd.
Det østligste brudd ligger 10 meter oppe i pegmatitknausen,
og går som en 5 m dyp, 3 m bred og 6 m lang skjæring på
skrå innover fjellet. Det vesentligste brudd ligger lengere fra
veien og er noe mindre enn foregående.
Fig. 29. Kartskisse av Stavtjønn brudd.
Pegmatitgangen fører rikelig kali-natronfeltspat i to meter
lange individer, men også en god del skriftgranit finnes.
Biotit finnes i store flak, og muskovit i små skjell, magnetit
er ikke ualmindelig.
38. På vestsiden av veien 200 m V for Eptevann er der
anlagt et brudd noen meter oppi en skråning, på en meget
overdekket pegmatitgang. Bruddet er ikke stort, man har bare
skallet av fjellet et stykke på 10-20 n* Gangen er ikke særlig
grovkornet, men skriftgranit er der lite av. De optredende
mineraler er kali-natronfeltspat, kalk-natronfeltspat og biotit.
9
Norges Geol. Unders. Nr. 128 B.
130
39. let brudd ca. 100 m øst-for den sydligste av
Eptevannsgdrdene er den forekommende pegmatitgang nokså
grovkornet med forholdsvis lite skriftgranit.
Hovedmineralet er en kali-natronfeltspat, ofte i meterlange
stolper; kalk-natronfeltspat er også almindelig. Videre finnes
biotit i store fiak, rød granat er hyppig, magnetit og svovelkis
er sjelden, derimot finnes en del beryl og gadolinit.
40. Stavtjønn brudd ved Gjerrustad
i Vegusdal herred.
Bruddet som eies av Gunder Frigstad ligger langt fra vei
omtrent 2 km øst for den sydligste av Gjerrustadgårdene. Fra
Fig. 30. Mineralenes fordeling i et loddrett snitt langs en av veggene
i bruddet ved Stavtjønn.
dette sted har man i sin tid kjørt feltspaten på vinterføre over
heia til Håvårstad i Iveland, og derfrå nedover hele Ivelands
dalen til stasjonen. Alt i alt en transport som gjør det til et
under at man har kunnet drive noe på dette sted. Og allikevel
er der tatt ut meget feltspat her, bortimot 500 tonn. Der er
mere feltspat igjen i bruddet, men det synes utenkelig at driften
kan gjenoptas hvis ikke kommunikasjonsforholdene forbedres.
— En kartskisse av bruddet er gjengitt i Fig. 29.
Der er imidlertid stukket ut en veilinje nedover Vegusdal
så hvis denne vei samt Sørlandsbanen blir ferdig, vil bruddet
få en ganske annen heldig beliggenhet.
13
Pegmatitgangen er meget grovkornet og skriftgranit mangler
fullstendig.
Kali-natronfeltspat er den alt overveiende bestanddel, ofte
krystaller på vel 2 m. Kvarts er der lite av, og biotit optrer
også meget sjelden, men i store flak. Kalk-natronfeltspat er
ikke iakttatt.
Fig. 30 fremstiller et profil fra nordre vegg i bruddet, med
en eiendommelig aplitslire midt inne blant de usedvanlig store
feltspatkrystaller.
41. Katteras.
Katteras ligger aller nordligst i Vegusdal, rett nord for
Gjerrustad. Da der, som nevnt, ennu ikke går vei nedover
Vegusdal er transporten fra dette brudd så tungvint som vel
mulig: Først må man kjøre flere kilometer for å komme op
i det nordligste av Iveland, og på dette stykke er der sterk
motbakke, dernest hele Ivelandsdalen nedover (20 km) for å
nå Iveland stasjon.
I en stor pegmatitgang er her anlangt et brudd hvorfra
der er tatt ut mellem 50 og 100 tonn feltspat.
Pegmatitganger i det nordligste Iveland, nord og vest
for Frigstadgårdene.
Den vedføiede kartplanche Fig. 31 avbilder terrenget nord
og vest for Frigstadgårdene. Selve gårdene ligger i en hestesko
formet forsenkning, begrenset av heier i nord og vest. Lengere
mot vest helder terrenget nedover mot Hornes og Evje.
Mot nord strekker heiene sig videre som bølgende vidder,
hvor alle topper og åser dannes av pegmatitganger. Det er
overalt her i det nordligste Iveland et karakteristik trekk i land
skapet at pegmatitgangene, som lange, hvite avrundede rygger,
hever sig op over de flate myrstrøk, og således på lang av
stand er lett kjendelige. Fig. 32.
Eiendommelig er også, at alle disse pegmatitganger er inn
byrdes parallelle og stryker omtrent mot vest-nordvest. Typisk
er også, at de høieste fjelltopper utelukkende består av pegmatit.
13
Således Avdalsfjellet (fig. 33) og Kvashammerfjellet, der er de
høieste fjelltopper i bygden.
Foruten disse fjell er der, som nevnt, en mengde større
og mindre koller og rygger, der alle sammen består av pegmatit.
På de fleste av de på kartet avsatte pegmatitganger har der
været drift. Men der finnes en hel del pegmatitganger som
ikke er avtegnet, spesielt i nord-vest, hvor der på grunn av de
Fig. 32. En stor pegmatitgang som kommer ned fra heia i vest, og strekker
sig langt ut over jordene syd for Nedre Frigstad.
vanskelige kommunikasjonsforhold aldri har lønnet sig å drive.
Men det er sannsynlig, at disse ganger fører feltspat der er
likeså god som den der har været brutt østenfor.
1 .I 1. Skjerp 400 m syd for Østre Frigstad.
Eier: O. H. Frigstad.
Sønnenfor den dyrkete mark, ca. 75 m inne i skogen
ligger et lite skjerp. Pegmatitgangen er temmelig grovkornet
og inneholder følgende mineraler: Kali-natronfeltspat i meter
lange krystallen Kalk-natronfeltspat er sjelden. Biotit optrer
i flak på I—2 m, kvarts, muskovit.
i Disse nummere henviser til kartskisser! fig. 31.
134
2. Brudd, ca. 300 m øst for Østre Frigstad.
Eier: O. G. Frigstad.
Bruddet ligger på sydsiden av noen opdyrkete myrstrek
ninger. Det er anlagt på sydsiden av en liten, rund pegmatit
kuppe. De optredende mineraler er:
Kali-natronfeltspat, kalk-natronfeltspat, kvarts, (skriftgranit),
biotit, muskovit, granat, gadolinit (en klump på 3 kg. blev en gang
funnet).
Fig. 33. Avdalsfjellet, nordligst i Iveland, utelukkende bestående av pegmatit.
3. Brudd, ca. 20 m vest for Midtre Frigstad.
Eier: O. H. Frigstad.
Bruddet ligger ute på jordet rett vest for våningshusene.
Den samme pegmatitgang fortsetter mot sydost; men er sterkt
overdekket av dyrket mark. Kun de almindelige mineraler
finnes. Der er skutt ut ca. 15 m 2.
4. Stifjell.
Eier: T. Frøyså.
Beliggenhet: Omtrent 200 m S for Vestre Frigstad ligger
en liten haug, på hvis sydside der finnes en pegmatitgang hvorfra
der er tatt ut adskillig feltspat.
Her finnes følgende mineraler: Kali-natron og kalk-natron
feltspat, kvarts, biotit, muskovit, magnetit, ilmenit, turmalin,
ilmenorutil og gadolinit.
135
5. Høiland.
Eier: O. G. Frigstad.
I ryggen på en pegmatitgang ca. 250 m NY for Vestre
Frigstad er der skutt ut et hull på ca. 4 m i tverrmål.
Pegmatitgangen er grovkornet og fører følgende mineraler:
Kali-natronfeltspat i meterstore krystaller, kalk-natronfeltspat
sjelden, kvarts (melkehvit), biotit og muskovit i store flak, granat
(rød) og gadolinit.
6. Lite brudd ca. 50 m N for Høiland
Eier: O. G. Frigstad.
I en sydskråning er der her skutt ut et halvcirkelformet
hull på 3 m's diameter i en pegmatitgang, som er sterkt over
dekket. Gangen er grovkornet og inneholder de almindelige
mineraler.
7. Steli.
Eier: O. G. Frigstad.
Bruddet er anlangt langs sydskråningen av en pegmatit
rygg, ca. 500 m N for Vestre Frigstad. I denne gang er der
skutt på flere steder.
8. Stemyr.
Eiere: O. H. Frigstad og T. Frigstad.
Bruddet er anlagt på en annen pegmatitgang enn fore
gående, vel 100 m mot NO. Bruddet er omtrent 25 m langt
og 6 m bredt. Disse to pegmatitganger (nr. 7 og 8) er meget
grovkornet med kali-natronfeltspatkrystaller på 2 m og sjelden
skriftgranitiske, kalk-natronfeltspat er sjelden. Kvarts (mest
melkehvit). Biotit og muskovit i store flak; pentlandit (?), mo
lybdenglans og gadolinit.
9, 10, 11. Brudd NO for ~Gammel sag".
Eier: Kobuland.
Omtrent 1 km NO for Frigstad står der en gammel sag
Østover fra sågen strekker der sig noen myrer, på hvis nord-
136
side der går en pegmatitgang mot NY. På denne er der anlagt
3 brudd (nr. 9, 10, 11). Det sydligste brudd (nr. 9) er størst
Det er anlagt som dagbrudd i fjellets sydskråning og går som
en 3 m bred og 10 m lang skjæring inn i fjellet. De andre to
brudd (nr. 10 og 11) er meget små. Der er uttatt henholdsvis
3og 5 m 3; man har her lett efter gadolinit.
12. Småliane.
Eier: O. H. Frigstad.
Bruddet ligger i SO-skråningen av en ås, omtrent 1,5 km
N for Vestre Frigstad. Pegmatitgangen er meget overdekket, så
dens størrelse ikke kan bestemmes. Bruddet viser sig som en
4 m bred og 15 m lang skjæring innover fjellet, innerst er den
ca. 5 m høi. Gangen er grovkornet, med lite skriftgranit, oo
inneholder følgende mineraler: Kali-natron- og kalk-natronfelt
spat omtrent i like store mengder og i store krystaller, optil 2 m;
kvarts, både melkehvit og sort, biotit i store flak, muskovit
kun som små skjell, granat (rød), gadolinit og monazit.
13. „ Amerika".
Ligger >/2 km SO for Lonene. Bruddet eies av Kobu
land og er anlagt i vestskråningen av en ås, og viser sig som
et 3—B m bredt og vel 50 m langt dagbrudd, hvor berget er
skaret ut til omtrent 5 m's dyp. Pegmatitgangen er meget grov
kornet, og kun i grensen mot amfiboliten finnes av og til skrift
granit. De optredende mineraler er følgende: Kali-natron
feltspat, ofte med grønn, klar farve, kalk-natronfeltspat, kvarts,
biotit, i store flak, turmalin i store søiler (nesten 1 m lange),'
magnetit og svovelkis nær grensen, orthit.
14. Lite skjerp straks nord for «Amerika".
Her er der sått et par skudd i en liten pegmatitkolle som
muligens tilhører den samme gang som brudd 13 (~Amerika")
er anlagt på.
137
15. Brudd på østsiden av Lonene. 1
Eier: Kobuland.
Dette er det nordligste brudd i Iveland. Det er anlagt
oppå ryggen av en liten pegmatitgang. Bruddets lengde er 10 m,
bredde 2 m og dybde 1 m. Pegmatitgangen er grovkornet og
inneholder bare de almindelige mineraler.
16. Pålsstien.
Ligger omtrent 400 m V for Vestre Frigstad. Bruddet er
en ca. 3 m dyp synk, 6 m i tverrmål, men der fører en svæ
ring ut i fjellskråningen så intet vann kan samle sig.
De almindelige mineraler forekommer.
17. Tuftane.
Eier: Aase Tellefsen.
I ryggen på en pegmatitgang ca. 700 m V for Vestre
Frigstad er der laget tre små null. De to er ganske sma,
men det tredje er nokså stort, 8 m langt, 1-2 m bredt og
3 m dypt.
Pegmatitgangen fører de almindelige mineraler.
18. Dauren
kaldes en fjelltopp av pegmatit et par hundrede meter nord
for øvre Frigstad.
På sydskråningen av denne topp er anlagt et lite brudd,
som eies av Aase Tellefsen. Pegmatitgangen er middels grov
kornet og fører noe skriftgranit. De almindelige mineraler
forekommer.
i Lonene er på amtskartet benevnt Omdalstjernene.
138
19 og 20. Klystra.
Eier: Jens Frigstad.
Klystra er en stor fjellhammer av pegmatit, som ligger
ca. 200 m vest for Nedre Frigstad, Fig. 34. Der er anlagt to
brudd pa denne pegmatitgang. Det vestligste brudd (nr 20) er
ganske lite. Det østligste (nr. 19), er noget større og er anlagt
som en stoll, der går 2 å 3 m inn i fjellet. Gangen er ikke
særlig grovkornet.
Fig. 34. Klystra, med grubeåpningen av det østligste feltspatbrudd.
21. Synken.
Eier: Aase Tellefsen.
Der er laget tre null i ryggen på en pegmatitgang, som
ligger like i NO for Enkas tjønn. To av nullene er små
Det tredje er en synk, ca. 3 m dyp og (9 x4)m2j grunnflate.
Gangen er ikke særlig grovkornet, og adskillig skriftgranit
finnes. De almindelige mineraler optrer.
22. Brudd 300 m NY for Synken.
Eier: Aase Tellefsen.
På en pegmatitgang, som ellers er meget overdekket, er der
laget en 4 m bred og 10 m lang skjæring innover fjellet. Gangen
fører krystaller på 2 m, skriftgranit er der svært lite av
139
23. Brudd 400 m NY for Synken.
Bruddet er anlagt på nordostskråningen av en pegmatitgang,
som ikke er særlig grovkornet, men dog er fri for sknftgranit.
24, 25, 26, 27 og 28. Kjørka
Eier: Jens Frigstad.
Omkring det sted som er benevnt ~Kjørka" på kartet (vel
IV2 km rett vest for Nedre Frigstad), er der en hel del sma
brudd, som alle ligner hverandre. De er små dagbrudd, hvor
der er tatt ut 2-5
Pegmatitgangene er her overalt nokså
grovkornete; men samtidig utelukkende skriftgranitiske. Der
er neppe tatt ut noe feltspat her; men man har skutt for a
finne mineraler. De iakttatte mineraler er: Kali-natronfeltspat
(rikelig), kalk-natronfeltspat optrer som skriftgramt eller som
et agregat av små tavleformete krystaller, såkalt cleavelandit,
beryl (hyppig), granat, delvis rød, men oftest gul.
29. Brudd 300 m NY for Kjørka
Eier: Jens Frigstad.
Dette er det vestligste av de brudd som er avsatt pa
kartet. Kun noen få kubikkmeter er skutt ut her Denne
pegmatitgang ligner svært førekomsten ved Kjørka. Til forskjell
finnes dog her både biotit og muskovit i større flak.
30. Brudd 100 m SO for Kjørka.
Eier: Jens Frigstad.
Dette er det største brudd på disse kanter. Der er tatt
ut vel 1000 tonn. Gruben er for den største del raset igjen;
men der er arbeidet en del over den gamle grubeåpmng hvor
man har slått inn to horisontale stoller, den ene pa 5, den
annen på 1 m's lengde.
Pegmatitgangen fører krystaller på 2m,og er S) elden skrift
granitisk De optredende mineraler: Kali-natronfeltspat, meget
almindelig, kalk-natronfeltspat er sjelden, begge to av utscende
meget lik hinannen, og av samme hvite farve. Biotit finnes
i store flak.
140
31. Mørketjønn.
Vest for alle de sist nevnte brudd, i avheldet mot Evje
finnes et eneste lite brudd i en pegmatitgang ved Mørketjønn
32. Birkeland.
Omkring 200 m N for gården står en ganske betydelig
pegmatitrygg som strekker sig i nordlig og nordøstlig retning.
En stor del av pegmatiten er utviklet som skriftgranit
men der finnes også partier med anselige stolper av feltspat
og kvarts, og i ett av disse er der et lite brudd hvorfra feltspat
er utvunnet.
Kali-natronfeltspaten har almindelig sammensetning Det
meste av den er rødlig, en del er grønnlig (amazonsten) Kalk
natronfeltspaten er dels en almindelig oligoklas dels en bladig
albit (cleavelandit). De mørke mineraler er hovedsakelig biotit
og muskovit. Av andre mineraler sees magnetit og granat samt
topas i usedvanlig store krystaller (vekt 50 kg eller mere) som
er friske innvendig, men utvendig er omvandlet til et lag av
lyserød muskovit 1.
Vest-Agder fylke.
Riktig gode feltspatforekomster er sjeldne innen VestAgder fylke. Pegmatitgangene ligger spredt og er ofte så urene
at de nærmest kan sammenstilles med de typiske såkalte tinte
ganger fra strøket omkring Kragerø. Så store og rene fore
komster som for eks. i Iveland og Evje finnes overhodet ikke
Den feltspat som brytes i Vest-Agder tåler derfor ikke noen
lang eller kostbar transport; hvad der måtte finnes inne i landet
har derfor ikke hatt noen økonomisk betydning; alle drivverdige
forekomster ligger uten undtagelse ute ved kysten.
Kartskissen, fig. 35, viser beliggenheten av de'forekomster
hvorpå der har været drift. Som det sees finnes der i kyst1 Denne muskovit har på grunn av sin farve været tatt for lithium
gl.rnmer. Den inneholder dog ikke spor av lithium; dens rødlige farve
skyldes sma mengder av mangan.
141
142
Fig. 36.
strøket mellem Kristiansand og Flekkefjord flere spredte feltspat
forekomster, som dog stort sett kan sammenfattes i tre hoved
områder.
A. Amfibolitområdet ved Kristiansand.
Amfibolit er en mørk, skifrig, ofte finkornig bergart som
fornemhg består av hornblende og kalk-natronfeltspat; denne
bergart utgjør en vesentlig del av berggrunnen syd og øst for
Kristiansand. I dette amfibolitområde finnes flere pegmatit
ganger, hvorav enkelte har været drevet på feltspat. På kartet
fig. 36, er de forhåndenværende feltspatbrudd og skjerp inn
tegnet; målestokken av kartet er såpass stor, at en nærmere
143
beskrivelse av de enkelte brudds beliggenhet skulde være
overflødig.
Langs østsiden av Topdalsfjorden ligger fra nord mot syd
følgende 4 brudd:
1. Groviken.
Ved Groviken finnes en linseformet pegmatitgang der
overveiende består av en ren kali-natronfeltspat i stolper på
optil l/2 meters lengde.
2. Strømme og Rona.
2. På begge sider av innløpet til Drange finnes en stor,
plateformet pegmatitgang. Grensen av gangen fører en del
skriftgranit, men inni finnes grove stolper av kali-natronfeltspat
og kvarts. Lys og mørk glimmer fins, men lite. Forholdsvis
store, sekskantete søiler av beryl har været iakttatt.
Disse tre brudd har alle været i drift i den senere tid.
3. Tor svik.
Ved ferjestedet Torsvik er der et lite brudd med uren
eltspat.
4. Søm.
Ved Søm er der et stort brudd med megen ren og god
kali-natronfeltspat i stolper på optil en meters lengde. Der er
mer feltspat igjen i bruddet; men der har dog ingen drift
været siden før krigen.
5. Møvig.
I Vågsbygden er der på en liten halvø et feltspatbrudd
der imidlertid heller ikke har været i drift i den senere tid.
Feltspaten er her overveiende kali-natronfeltspat, men ofte
uren (skriftgranit). Kvarts er der meget av. Granat, samt lys
og mørk glimmer finnes.
6. Fossevigen.
Ved Indre Flekkerøy er der et nokså stort brudd, ca.
100 m langt og 10—20 m bredt. Men der er neppe meget felt
spat igjen i bruddet nu. En rødlig kali-natronfeltspat i stolper
14
på nesten en meter dominerer; men kvarts og en kalk-natron
feltspat der også er rødlig, og derfor vanskelig skiller sig ut fra
den annen feltspatart, er også meget almindelige.
7. Skede.
På et lite skjær mellem Kinn og fastlandet har der været
sått noen skudd, antagelig for å utvinne kvarts; ti en liten
pegmatitgang som danner ryggen av skjæret går på østsiden
av skjæret raskt over i en finkornet kvartsitisk bergart.
8. Flekkerøy.
Ytre Flekkerøy består næsten utelukkende av en amfibolit
som dog gjennemsettes av et større antall pegmatitganger. På
to steder har der været åpnet feltspatbrudd på disse ganger:
1) Ved Åshavn finnes en uregelmessig begrenset pegmatitmasse
som fornemlig består av kali-natronfeltspat og kvarts. Ganske
lite kalk-natronfeltspat og lys glimmer finnes også. Der har
været noen drift her i den senere tid.
2) Aller vestligst på Flekkerøya går amfiboliten over i en
meget eiendommelig bergart, en såkalt hornblendit, nesten ute
lukkende bestående av store (flere cm lange) prismatiske korn
av en egenartet hornblende. Denne bergart gjennemsettes av
flere pegmatitganger og på den største har der været drift.
Gangen er her ca. 10 m bred og er typisk sonar bygget med
en linseformet kjerne av ren kvarts og grovkornet, skrift
granitisk granit på sidene. Kali-natronfeltspat overveier, men
en del kalk-natronfeltspat finnes også. Lys glimmer og rød
granat har været iakttatt. — Der har på lengere tid ikke været
drift her, og fortsatt drift på feltspat vil sannsynligvis heller
ikke kunne lønne sig, da den er altfor uren; men ren kvarts
kunde man muligens forsøke å bryte.
B. Kyststrøket mellem Kristiansand og Lindesnes.
Vest for Flekkerøy er der mest gneis eller granit, som
for eks. ved Hellesund. Men små partier hvor amfibolit hersker
finnes også. Således består Herøya mest av amfibolit. Også
på Risøya, Oftenes, Risnes og Torsøy finnes litt amfibolit. Vest
145
for Torsøy er der utelukkende gneis (granitisk gneis og såkalt
migmatit); denne bergart holder ut helt til Svinør i Snig.
Skjønt der finnes en del pegmatitganger i gneisen, særlig
på de steder hvor også amfibolit finnes, så er disse ganger dog
så finkornete og fører så uren feltspat, at der aldri har været
noen drift på dem.
Kysten fra Snig langs Lonestranden, Svenevig, Reme til
Spangereid og Lindesnes-halvøen består av svakt presset granit.
På Svinør i Snig er der imidlertid noen pegmatitganger i
graniten. Men feltspaten fra disse ganger er dårlig så man
har mest drevet efter mineraler, fornemlig thorit.
På Imsøy ved gården Imså er også et brudd. Feltspaten
er uren.
Det er lenge siden der har været noen drift på disse to
steder.
Midt oppe på Lindesnes-halvøen er der et brudd (merket
13 på kart 35). Men man har her brutt mest på kvarts, som
det er meget av. En uren kali-natronfeltspat forekommer også,
samt sort glimmer.
Ramslandsvågen.
I Gares utmark, på østsiden av Ramslandsvågen, oppe i
skråningen, ca. 100 m fra sjøen, er der to brudd (merket 11
og 12 på kart 35). Her finnes to store pegmatitganger som begge
er meget kvartsholdige. Man har i senere tid også utvunnet
en del kvarts herfrå. Kvartsen synes å danne grensen av gangene,
men optrer dessuten som langstrakte linser inni gangene. Kali
natronfeltspat finnes også, men bare delvis i rene masser. Litt
granat og sort glimmer forekommer. Der er en god ankerplass
rett under bruddene.
My rsnes
Rett syd for Spangereid kirke finnes et lite brudd i en
pegmatitgang som også ligger omgitt av granit.
Mandalen.
Like ved hovedveien, ca. 1 mil nord for Mandals by, er der
tre meget gamle brudd. På disse kanter er dette de eneste
brudd som ligger så langt fra sjøen. Feltspaten er dårlig og
Norges Geol. Unders. Nr. 128 B.
'0
146
uren i de to nordligste, så der vil vel aldri kunne bli ny drift
her. Det sydligste fører renere kali-natronfeltspat, men det er
skutt ut så lite, at det er vanskelig å ha noen mening om hvad
det kan bli til.
C. Anorthosit-området ved Farsund.
I Lyngdal, Austa, omkring Farsund og vestover helt til
Egersund strekker der sig et område hvor fjellgrunnen består
av såkalt anorthosit og dermed beslektede bergarter. Anorthositen,
der i eldre publikasjoner ofte er kalt labradorsten eller labrador
fels, er en ofte grovkornet bergart som nesten utelukkende
består av kalk-natronfeltspat, hvis kjemiske sammensetning er
slik at den kan betraktes som en blanding av omtrent like
dele kalkfeltspat og natronfeltspat. Denne bergart gjennemsettes
på ymse steder av pegmatitganger som fører kali-natronfeltspat.
Men det synes som disse gangene optrer særlig hyppig i de
ytre partier av anorthositområdet, nær grensen av den om
givende gneisgranit.
Romteland.
Omtrent 10 km nord for Spangereid kirke er der et større
feltspatbrudd (merket 14 på kart 35). Pegmatitgangen finnes i
grensesonen mellem anorthosit og gneis rett øst for et av
husene. Kali-natronfeltspat er alt overveiende og finnes i stolper
på optil 2 m's lengde. Der er adskillig ren spat igjen i dette
brudd, men transporten er tungvint. Kalknatronfeltspat, kvarts,
sort glimmer og ganske litt lys glimmer finnes også.
Eikeland.
Ved gården Eikeland (7 på kart 35, se dessuten kart 37)
øst for Lenefjorden er der en klumpformet masse av pegmatit
hvorpå der er anlagt et feltspatbrudd, som nu fremtrer som et
7m dypt null, 10 m i tverrsnitt. Kvarts finnes i store, rene
partier; kali-natronfeltspat på V 2meters lengde i rene partier
er også hyppig; og næsten like almindelig er kalk-natronfeltspat,
dog i langt mindre korn, bare noen få cm lange. En del mørk
glimmer samt euxenit forekommer også. Transporten er
tungvint.
147
Fig. 37.
Rudjord.
Her (merket 6 på kart 35) er der et stort brudd. Pegmatit
gangen hvorpå det er anlagt fører finfin spat. Kalinatron
feltspat er den alt overveiende bestanddel; en svær stolpe av
dette mineral på 6 meters lengde og 2 meters bredde blev
iakttatt. Litt kvarts og kalk-natronfeltspat finnes; men eien
dommelig er det at ingen andre mineraler har været iakttatt,
skjønt bruddet drives av Iversen Fjeld, der er gammel feltspat
mann og har god greie på mineralene. Transportforholdene
nedover til sjøen er tålelige.
Egeland.
Østligst på Spindsodden (merket 3 på kart 35) finnes
et lite brudd på en pegmatitgang der er presset op mellem
148
anorthosit i SV og gneis i NO. Gangen fører kvarts, kali
natron- og kalk-natronfeltspat i like mengder, dessuten litt sort
glimmer.
Eitland.
Ved Eitland i Austa (merket 4 på kart 35) har Callin
like til det siste drevet et stort brudd, dog utelukkende for
transport av kvarts. Men pegmatitgangen inneholder også ikke
ringe mengder av kali-natronfeltspat, delvis i store stolper på
2—3 meters lengde. I meget små mengder finnes kalk-natron
feltspat, muskovit, biotit, granat, monazit, euxenit, blomstrandin,
beryl og vismutglans.
Noen eldre feltspatbrudd der sannsynligvis aldri vil kunne
optas igjen finnes ute på øyene syd for Spind; således på
Langø, og ved Bjørnevdg. Ved Kvelsund {Bugdø) finnes et
anselig brudd, men det ligger like i vannkanten så det er umulig
å drive videre da gangen går under sjøens nivå.
149
Pi— il
u a)
« s a
v
I
150
«H.
o
O
ro ai —co ~
cd"
cd" o" to"
io —
CM o"
CM ro — ro —
os
id
ri
f»3
o
X.'
«
15
English Summary.
Feldspar deposits in Southern Norway.
(Feltspat II by Olaf Andersen and Feltspat 111 by Tom. F. W. Barth).
A few years ago one of the writers published a general
outline of the properties, mode of occurrence, exploitation, and
uses of feldspar, with special reference to the Norwegian feld
spar industry (Olaf Andersen, Feltspat I, Norges Geologiske
Undersokelse, Nr. 128 A, 1926). To that publication the reader
is referred for general information regarding the feldspar industry
of Norway.
In the present publication brief descriptions are given
of 262 individual feldspar deposits, all situated in the part
of Southern Norway that extends, generally in a rather
narrow zone, along the coast westward from the neighbourhood
of Kragero to the island Hidra (Hitteroen) near Flekkefjord.
The deposits described lic in the counties (fylker) Buskerud,
Telemark, Aust-Agder, and Vest-Agder, and are distributed over
a large number of local districts (herreder). The most important
districts at present are those in the neighbourhood of Kragero
(Bamble, Skåtoy, and Sannidal), those along the coast between
Risor and Arendal (especially Sondeled, Holt, and Froland),
and the two districts north of Kristiansand (Iveland and Evje).
Each description contains information about the dimensions
and general attitude of the pegmatite body and the feldspar
bearing part of it, as far as such data can be ascertained. The
minerals known to occur in each deposit are mentioned, but
no descriptions of minerals are given. The properties of the
feldspar are also stated and all the reliable analyses of feldspar
and pegmatite from the deposits described are published. These
analyses are tabulated in Table 32 at the end ofthetext. Two
analyses of pegmatite, not listed in this table, are found in
Tables 15 and 18 in the text. For each analysis of feldspar
the recalculation to potash feldspar (Kalifeltspat), soda feldspar
(Natronfeltspat), and lime feldspar (Kalkfeltspat) is given. The
rest is always chiefly quartz.
152
Register.
Henvisninger til stedsnavner og til mineralnavner undtagen kvarts,
glimmer og almindelig feltspat.
Albit 32, 35, 40, 44. 86,
96, 119, 139, 140
Alve 77
Alvekilen 72
Alviken 72
Alvit 40, 43, 78, 103
Amazonsten 90, 91, 96,
140
Amerika 136
Apatit 20, 39, 40, 42, 46,
48, 50, 55, 56,57,59,
65, 67, 99
Arendahterfiell 99
Askerøen 70
Auselheia 63
Austa I4fi
Austa 140
Aust-Agder fylke 55, 112
Avdalsfjellet 153
Aventurinfeltspat 83
d r ia-,
gaBh 103
Bakerovnen 8
gamb] e 6
Barmen 60
Benmyr 122
Beryl 55, 91, 100, 101,
103, 104, 115, 116,
123, 126, 128, 130,
139, 143, 148
Berylbruddet (Landsverk) 91
Bervlbruddet (Underland) 101
Bergpapp 22
Bertrandit 115
Berø 47
Birkeland 140
Birketveit 119
Bjønnkil 69
Bjønnakrafjell 101
Bjørnævåg 148
Blakstad 81, 83
Blomstrandin 73, 108,
148
Blyglans 86
Borøen 69
Bosfjord 77
Breisand 11
Broket kobber 10
Brotdalen 108
Brændtholmen 46
Bråten 45
Bugdø 148
Burø 45
Burøtangen 45
Buskerud fylke 5
Buviken 45
Båten 50
Chrysoberyl 59
Cleavelandit 40, 43, 139
140
Cleveit 95, 97
Columbit 43, 55, 115
_. ,
.. , . „
Dalane Iveland) 115
n3 lanp KvStmA An
"a 'tne katøy) 4(J
Su, 3
-,
?
Dwåe 6S
> g
Egeland 147
146
Eikeland 146
Elker 5
Einerkilen 97
E.tland 148
Eptevann 129
Epidot 53, 86, 89, 99
Ertveit 120
Euxenit 39, 40, 43, 44,
52, 59, 73, 76. 78,
Si 89,',?.1 ' i-' !?«'
104, 100, 1 10, 116,
118, 1.9, 120, 126,
.146 148
Evje 86
Evjemoen 98
Farsjø 52
Farsund 146
Fenakit 40, 43
Fergusonit 76, 78, 89,
103, 116, 118,119,
120, 126
Feset 16, 17
Fjordgløtt 33
Fjærbu 82
Flekkerøy 144
Flosta 70
Fluer 26
Flusspat 86, 87 95 96
Flat 87;
Fosbæk 123
Fossevigen 143
Fossingfjord 16, 20
Fosteråsen 54
Fotspor 100
Fransåsen 62
Frtgstad 131, 133, 134,
139
Froland 80
Frøyna 57
Frøyså 115, 116, 117
Furuholmen ?1 ?A
c , T ™'
Furulunden 92
Gåre 145
cirta 73
Gadolonit 81, 108, 109,
116, 126, 130, 134
135 \^q
Gilderdalen 116, 117
Gjerrustad 130
Gloserhei 80
Godfjell 49
Granat 5, 18, 22, 48 52
59 89 g, 'Q '
104 ]Q 5 ')08' ~'
116' nB U9' p4'
126' ]27' pg'
]«' nfi' nQ' 14n'
43' 145 148
'
Gres^ol m en 33
Groviken 143
Gulliksrud 5
Gumø 26 3g 3?
Gumøknuten 37
Hafnium 43
Hafsund 7
Hagebruddet 91
Hasalvik 8
Haugefjell 93
Haugen 93
Haven 69
Havredal 15
Heia 101
Heigrubene 63
Hella (Dyvåg) 69
Hella (Stokken) 76, 77
Hellandit 40
153
Helle (Hidra) 108
Hellefjord 22, 49
Hellesengen 45
Hesnes 66
Hesstangen 47
Hidra 107
Hiltveit 118, 119
Hitterøen 107
Hjembu 60
Holmen 33
Holt 63, 65
Hornblende 19, 21, 34
Hornnes 106
Hovden 68
Hovdenvann 68
Høiland 135
Hviteberg 25
Hæstad 108, 109
Høgetveit 102
Høimyr 54
Høimyrstykket 54
Høisjåen 40
Håland 123
Håvårstad 126, 127
Igletjern 109
llmenit 134
Ilmenorutil 55, 91, 101
115, 127, 134
Imsjø 145
Isnes 10
Iveland 112
i
Jernglans 42, 91, 101
Jesper 30
Jomfruland 25, 27, 28
Joseland 124
Kainosit 109
Kalkspat 25, 31, 42,48.
80, 81, 89, 119
Kalstad 38
Kalstadgangen 38
Kalvetjønn 118
Kammerforselv 38, 40
41
Kaolin 42, 68
Kattedalen 100
Katteras 131
Ketvann 126
Kibbevik 70
Kil 53
Kirkeholmen 33
Kittilsplass 85
Kjenes 67
Kjær 22
Kjørka 139
Kjørstad 11, 13
Kleggetveit 102
Klep 106
Kleptjønn 128
Klorit 89
Klvstra 138
Knipan 124
Kobberkis 42, 48, 59, 68,
72, 73, 77, 79, 97,
116, 126
Kongshavn 78
Kristiansand 142
Kvashammerfjellet 133
Kvelsund 148
Laumonit 89
LandsverkB9, 90, 91,92
Landås 122
Langholmen 50
Langsjøen 52
Langø (Skåtøy) 23
Langø (Spind) 148
Langåresund 34
Lauvland 103, 104
Liegruben 105
Liekleiven 104
Lien 64
Lietunet 105
Lille Furuholmen 23
Lindalen 95
Lindesnes 144, 145
Lindlandsvann 61
Lindstøl 58
Lindvikskollen 38
Ljosland 124
Ljøstad 67
Lonene 137
Lunde 64
Lyngdal 146
Lyngrot 80, 82
Løndalen 64
Løvland 63
Løvrak 83
Magnetkis 48, 63, 68,
77, 79. 86, 97
Magnetit 23, 35, 39, 40,
42, 63, 65, 67, 69,
71, 78, 81, 86, 89,
93, 95, 96, 97, 99,
100, 101, 109, 120,
129, 134, 136, HO
Malakon 120
Malmtangen 34
Mandalen 145
. Midt Gumø 36, 37
Mo 22
Moisund 104, 105, 122,
126
Molybdenglans 21, 72,
91, 96, 97, 115, 135
Monazit 59, 72, 89, 91,
100, 101, 116, 118,
119, 120, 126, 136,
148
Myrsnes 145
Mølland 125, 126
Mørefjær 72
Mørketjønn 140
Mørkeviken 36
Møvig 143
Møybaslia 94
Mårstad 108
Narestø 70
Nasland 77
Neskilen 72, 76
Noddeland 78
Nævestadfjord 66
Omdal 123
Orangit 43
Orthit 39, 40, 43, 44, 59,
72, 73, 75, 76, 78,
79,81,89, 103, 108,
116. 119, 120, 126,
127, 136
Pentlandit 135
Polykras 99, 109
Pyroxen 31, 34, 36, 40
Pålsstien 137
Ramskjær 55
Ramslandsvågen 145
Ramsåsen 52
Rasvågen 107
Risøen 31
Romteland 146
Rona 143
Roslandsdalen 20
Rosseland 63, 98
Rostadheia 126
Rosås 118
Rudjord 147
Rumpetrollskjerpet 90
Rydningen 36
Rydningsbruddet 78
Rød 56, 57
Rødshammeren 56
Rørvik 38
Røsholmen 28
154
Saga 104
Sagene 78, 79
Sagesund 68
Salane 128
Salit 31
Saltbutangen 45
Salterød 72
Samarskit 115
Sandøen 69
Sandøkilen 69
Sandå 77, 78
Sankeklevene 22
Sannidal 51
Seldal 85
Seljestølvann 80
Sinkholmen 7
Sivik 55
Sjåen 40
Skapolit 65, 80
Skavdalen 103
Skede 144
Skjelsø 60
Skogstad 20
Skuggestøl 61
Skåtø 45
Skåtøens nordkyst 45
Skåtøroa 45
Skåtøy 24
Smænelia 99
Småliane 136
Snig 145
Solsten 15, 53, 83
Soppekilen 50
Spangereid 145
Spellarhaugen 119
Spind 147, 148
Stangholmen 7
Stavtjønn 130
Stel i 135
Ste ne 53
Stemyr 135
Stifjeil 134
Stokken 72
Store Furuholmen 24
Storemyr 63
Storkollen 40, 44
Strengereid 67
Stråholmen 25
Strålsten 31
Strømme 143
Btusholmen 27
Stuøen 60
Stølefjord 50
Sukkertoppen 7
Sukkertoppholmene 30
Sundsdalen 65
Suvalia 96
Svaneflekken 34
Svenum 51, 52
Svinør 145
Svovelkis 31, 42, 48,53,
63, 65, 67, 68, 72,
73, 77, 78, 79, 86,
91, 96, 97, 101, 116,
118, 119, 120, 126,
136
Talk 13
Tangen 40, 41
Tegdal 18, 19
Tegdalsvann 22
Telemark fylke 6
Thorium mineraler 75
Thorit 39, 40, 43, 55
Thortveit 125
Thortveitit 91, 101
Titan it 31, 40, 48, 86
87, 120
Titanjern 86, 87
Toner 6
Topas 100, 140
Topdalsfjorden 143
Torsvik 143
Tromøy 77
Trossby 6
Trosvik 16, 20
Tuftane 137
Turmalin 8, 11, 13, 15
22, 23, 25, 26, 34,
35, 37, 39, 40, 42,
44, 46, 48, 50, 52
55, 62, 81, 134, 136
Tveit (Evje) 86
Tveit (Iveland) 112
Underland 101
Trykt 29. desember 1931.
Uranerts 59, 63, 89, 95
97, 99
Uranmineraler 75
Urstad 108
Valle 16, 18, 19
Vasstølen 68
Vegusdal 130
Vegårshei 67
Vest-Agder fylke 107
140
Vestre Gumø 37
Vestre Kjørstad 13
Vismutglans 115, 148
Vivesøl 66
Vrengen 85
Våbuholt 54
Vågøen 8
Våje 79, 80
Xenotim 55, 59, 72 81
120
Yttrotantalit 76
Yttrotitanit 40
Zeolit 87, 89, 93
Zirkon 120
Ødegården Verk 16, 17,
20
Øyestad 85
Østre Kiørstad 11
Østre Moland 78
Østre Rønningen 47
Østre Svenum 52
Øvre Lic 104, 105
Åmland (Evje) 100, 101,
102
Åmland (Søndeled) 62
Åneland 99, 100
Ånelandslia 100
Ås 106, 107
Åsland 99
Aspevik 69
Åvesland 94, 95, 96.
97