1. No category

10.09.2015
Statusbilde for Sørreisa
kommune
Behandlet i kommunestyret 10.09.2015, sak 47/15.
Arkivsak 14/322
Innhold
Forord ...................................................................................................................................................... 4
Sammendrag ........................................................................................................................................... 6
1
2
Demografiske og sosioøkonomiske forhold .................................................................................. 11
1.1
Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til 2040 ................................................. 11
1.2
Befolkningssammensetning 1990-2040 ................................................................................ 13
1.3
Bosettingsmønster internt i kommunen ............................................................................... 15
1.4
Flyttemønster ........................................................................................................................ 16
1.5
Levekår .................................................................................................................................. 16
1.6
Avstander og kommunikasjoner ........................................................................................... 17
Kommuneøkonomi ........................................................................................................................ 20
2.1
3
Økonomisk status og utvikling .............................................................................................. 20
2.1.1
Inntekter 2013 ............................................................................................................... 20
2.1.2
Utgifter 2013– fordeling pr sektor ................................................................................ 22
2.1.3
Økonomisk soliditet – netto driftsresultat, lånegjeld, disposisjonsfond....................... 23
2.1.4
Investeringsbehov og investeringsevne ........................................................................ 27
2.2
Enhetskostnader innenfor tjenestene................................................................................... 29
2.3
Eiendomsskatt, gebyrer og avgifter ...................................................................................... 30
Kommunens rolle som tjenesteyter .............................................................................................. 34
3.1
Kommunens administrative organisering ............................................................................. 34
3.1.1
Organisasjonskart .......................................................................................................... 34
3.1.2
Interkommunalt samarbeid........................................................................................... 34
3.1.3
Tverrsektorielt samarbeid i kommunen ........................................................................ 37
3.1.4
Sykefravær blant ansatte, totalt.................................................................................... 37
3.2
Planlegging, administrasjon og virksomhetsstyring .............................................................. 37
3.2.1
Planlegging .................................................................................................................... 37
3.2.2
Administrasjon og virksomhetsstyring .......................................................................... 38
3.3
Barnehage.............................................................................................................................. 40
3.4
Grunnskole ............................................................................................................................ 42
3.5
Barnevern .............................................................................................................................. 46
2
3.6
Sosiale tjenester i Nav ........................................................................................................... 48
3.7
Pleie og omsorg og kommunehelse ...................................................................................... 49
3.6.1
Pleie- og omsorgstjenesten ........................................................................................... 49
3.6.2
Kommunehelse .............................................................................................................. 53
3.6.2.1
Fastlege- og legevaktordning .................................................................................... 55
3.6.2.2
Forebygging: Helsestasjons- og skolehelsetjeneste .................................................. 56
3.6.2.3
Psykisk helsearbeid og rusarbeid .............................................................................. 56
3.6.3
Samhandlingsreformen ................................................................................................. 58
3.8
Landbruk ................................................................................................................................ 59
3.9
Tekniske tjenester ................................................................................................................. 61
3.9.1
Styrker, svakheter og utfordringer ................................................................................ 61
3.9.2
Nærmere om ansvarsområdene innen tekniske tjenester ........................................... 62
3.10
Kultur og kirke ....................................................................................................................... 65
3.10.1
Kirken ............................................................................................................................. 66
4
Kommunens rolle som myndighetsutøver .................................................................................... 69
5
Kommunens rolle som samfunnsutvikler ...................................................................................... 71
6
Kommunen som demokratisk arena ............................................................................................. 78
7
6.1
Kommunens politiske organisering ....................................................................................... 78
6.2
Lokaldemokratiet i Sørreisa................................................................................................... 79
6.3
Valgdeltagelse i kommunestyrevalg og stortingvalg (tre siste valg) ..................................... 80
Kilder.............................................................................................................................................. 83
Vedlegg .................................................................................................................................................. 84
Vedlegg 1: Notat fra folkemøte i Sørreisa, 9.juni 2015 ..................................................................... 84
Vedlegg 2: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur........................................................ 88
Vedlegg 3: Oversikt over figurer og tabeller ..................................................................................... 92
3
Forord
Regjeringen Solberg la 14. mai 2014 frem Prop. 95 S (2013-2014) Kommuneproposisjonen 2015.
Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et
lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Regjeringen er opptatt av at
kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til
demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn.
Regjeringens mål for en ny kommunereform er følgende:
1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og
likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i
kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester.
2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal
bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av
landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring,
miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at
kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.
3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og
næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og
utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer
effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer.
4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver
Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til
kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for
interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i
henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få
større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov.
Ved behandlingen av kommunereformen 18. juni 2014 sluttet Stortinget seg til Regjeringens mål.
Stortingsflertallet har understreket at det er et utredningsansvar for alle kommuner. Dette er å forstå
slik at alle kommuner skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere sammenslåing, samt
gjøre vedtak innen våren 2016, i tråd med det tidsløp som er skissert i kommuneproposisjonen.
Regjeringens ekspertutvalg har anbefalt ti kriterier for god kommunestruktur som er rettet mot
kommunene, og to kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en
4
kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver,
samfunnsutvikler og demokratisk arena, og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar
samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og er anbefalt som
grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig
kommunestruktur.
Kriterier rettet mot kommunene er som følger:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Tilstrekkelig kapasitet
Relevant kompetanse
Tilstrekkelig distanse
Effektiv tjenesteproduksjon
Økonomisk soliditet
Valgfrihet
Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
Høy politisk deltakelse
Lokal politisk styring
Lokal identitet
Et første steg i prosessen med å utrede mulige sammenslåinger vil være å skaffe en oversikt over
hvor kommunen selv står og å kartlegge styrker, svakheter og de viktigste utfordringene som
kommunen står overfor. Formålet med et slikt statusbilde er å gi en oversikt over hvor kommunen
står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og kommunens rolle som
tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena, sett hen til de nevnte
kriteriene.
I hht vedtaket i kommunestyret i sak 41/14 har rådmannen hatt ansvaret for å utarbeide statusbildet
(i noen tilfeller nevnt som utfordringsbilde) slik det foreligger - med unntak av kapittel 6 «Kommunen
som demokratisk arena» er utarbeidet av politikerne (ordfører og gruppeledere).
Statusbildet er skrevet med utgangspunkt i en felles mal som Fylkesmannen i Troms utarbeidet for
kommunene. I statusbildet har vi tatt stilling til sentrale momenter og det presenteres relevant
statistikk for kommunen. Fylkesmannen har bidratt med en kort vurdering av sitt syn på kommunen
innenfor de forskjellige tjenesteområdene og rollene.
Folkemøte
Underveis har det vært invitert til folkemøte der ca 30 innbyggere møtte. Notat fra møtet 9.juni 2015
er i vedlegg 1.
5
Sammendrag
Denne statusrapporten er ment å gi en oversikt over hvor kommunen står per i dag og å kartlegge
styrker, svakheter og de viktigste utfordringene som kommunen står overfor. Den drøfter ikke hvilke
konsekvenser overføring av nye oppgaver vil kunne få for kommunen. Den har heller ikke tatt for seg
hvilken betydning eventuelle endringer i inntektssystemet vil få.
Sørreisa kommune kan ikke sies å kunne ivareta kravene som ligger i det å være en
generalistkommune. Kommunen er avhengig av interkommunalt samarbeid for å løse sine oppgaver,
både per i dag og i framtiden. Flere områder er marginale og lite bærekraftige for å møte framtidens
krav og oppgaver. Kommunens økonomiske soliditet er lav. Med bakgrunn i endrede oppgaver og
demografiske forhold, er det ventet betydelige investerings- og utviklings behov. Samtidig viser
utredningen at kommunen hovedsakelig leverer gode tjenester til innbyggerne og at
tjenesteproduksjonen er relativt effektiv. Men kommunen er meget sårbar innen spesialiserte
tjenester og fagområder. På flere områder er kommunen marginalt bemannet.
Kommunens sterkeste sider







En kompakt kommune gir kostnadseffektiv tjenesteproduksjon og god oversikt
Kort avstand mellom beslutningsnivåene; god lokal kunnskap
God kompetanse innen de aller fleste tjenesteområder
Har disposisjonsfond og har ikke akkumulert underskudd
Har ubenyttet inntektspotensiala gjennom at kommunen ikke har eiendomsskatt
Stabilt folketall
Frivillig arbeid og frivillig sektor står sterkt i kommunen, særlig innen kultur og idrett.
Kommunens svakeste sider






Sårbar innen kapasitet og kompetanse, særlig innen spesialkompetanse (innkjøp, juridiske
spørsmål, byggesak, planlegging, økonomi m.fl.)
Avhengig av interkommunale samarbeid for å levere lovpålagte tjenester
Svak økonomisk soliditet, ingen «buffer» av betydning og ikke budsjettert med avsetning til
disposisjonsfond, begrenset handlingsrom
Knapphet i utbygde tjenesteområder, eks barnehage, helse, omsorg, rehabilitering
Svært begrensede muligheter til å bygge opp spesialkompetanse og spesielle tjenestetilbud
Høy lånegjeld
Kommunens største framtidige utfordringer





Å imøtekomme de krav og forventinger som er stilt til en kommune og kommunens roller
som tjenesteleverandør, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena; nå og i
fremtiden
Kapasitet og kompetanse; robuste fagmiljø
Økonomisk soliditet
Sikre valgmuligheter til innbyggerne
Imøtekomme framtidige krav til tjenestene
6



Eldrebølgen – endra behov
Øke kommunens økonomiske handlingsrom; også med tanke på å imøtekomme
investeringsbehov knyttet til de demografiske endringene
Konsekvenser av de varslede endringene i kommunenes inntektssystem (fra 2017)
Vurdering av Sørreisa kommune opp mot kriteriene
(Se vedlegg 1 for nærmere beskrivelser av kriteriene, tekst i kursiv er hentet fra dette)
1. Tilstrekkelig kapasitet
Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse
oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang
til relevant kompetanse. Å få én stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlaget for et godt
fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll
og oversikt, og til å utvikle fagområdene.
Kapasiteten til administrasjon og virksomhetsstyring oppleves marginal, og den er på viktige
områder ikke tilstrekkelig for å følge opp det som forventes som et minimum. Det tenkes her
særlig på oppgaver innen ledelse og overordnet styring og utvikling/oppfølging av
organisasjonen. Videre innen enkelte tjenester som helsesøster- og skolehelsetjenesten, tekniske
tjenester, der kapasiteten oppleves for liten.
I flere tilfeller (så som innkjøp, juridisk veiledning, utredninger politisk og administrativt,
spesialkompetanse, planarbeid, utvikling, kommunikasjon og informasjon) er det behov for å
kjøpe både ressurser og kompetanse fordi kommunen mangler kompetanse eller ikke har
kapasitet til oppgaven, men kommunen har i svært liten grad økonomi til å gjøre dette.
Resultatet blir da enten at oppgaven ikke løses, eller at det tar for lang tid og/eller får for dårlig
resultat.
2. Relevant kompetanse
I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke
fagmiljøer og en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i
kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at
kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor
kommunens rolle som demokratisk arena kan en kommunal administrasjon med kompetanse og
kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske
styringen og utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokaldemokratisk styring er
det avgjørende at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og ikke er
avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre.
Sørreisa har god formell og relevant kompetanse blant medarbeiderne ute i tjenestene
(barnehagene, skolene, sykehjem, barnevern, helsestasjon osv), og her er det en viss bredde i
kompetansen. Innen andre, mindre tjenesteområder, der det er færre fagpersoner, er bredden
naturlig nok fraværende. Innen flere tjenesteområder og kompetanseområder; særlig der det er
7
snakk om spesialkompetanse, er kommunen svært sårbar ved fravær og/eller turnover. Dette
oppleves særlig relatert til kommunens rolle som myndighetsutøver og samfunnsutvikler, og det
kan hevdes at dette utgjør en risiko for de beslutninger som tas.
På flere områder er kommunen avhengig av andre for å sikre tilstrekkelig kompetanse
(interkommunale samarbeid, kjøp av tjenester, samarbeid om fagstillinger).
3. Tilstrekkelig distanse
Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og
innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i
myndighetsutøvelsen, samt at innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. I tillegg skal
habilitetsreglene sikre tilliten til kommunene og beskytte den enkelte saksbehandler mot utidig
press.
Sørreisa er ikke av de minste kommunene, men det kan likevel reises spørsmål om det er
tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbygger, mellom tilbyder og beslutningstaker.
Inntrykket er at habilitetsspørsmål hovedsakelig har oppmerksomhet og håndteres på en
ordentlig måte.
4. Effektiv tjenesteproduksjon
Sørreisa kommune er en relativt kompakt kommune hva geografi angår, og dette gir gode
muligheter for effektiv tjenesteproduksjon. Kommunen har allerede tatt ut det aller meste av det
potensialet som ligger her (struktur).
Innen de ulike tjenesteområdene vurderes drifta å være relativt effektiv, samtidig som man hele
veien er på utkikk etter muligheter til å drifte enda mer effektivt. I noen tilfeller er dog
manglende kapasitet (oppfølging, implementering etc) en årsak til at effektiviserings- og
utviklingsarbeid ikke blir realisert.
Innen enkelte særskilte fagområder og saksområder, er det til en viss grad lav effektivitet, og
dette skyldes gjerne at det er en del saksområder kommunen relativt sjelden er i befatning med
eller at ansatte må søke veiledning og opplæring før saken kan løses/utføres.
5. Økonomisk soliditet
En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester
er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser.
Økonomien i Sørreisa kommune er svært stram, og driftsbudsjettet gir ikke rom for å håndtere
uforutsette hendelser uten at det får konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne.
Kommunen har høy lånegjeld – både per innbygger og som andel av brutto driftsinntekter.
I 2012 og 2013 hadde kommunen muligheter til å sette av midler på disposisjonsfond, dette
avhenger av det årlige regnskapsresultatet. Det er ikke innført eiendomsskatt. Årsmeldingen for
2014 viser at kommunens økonomiske soliditet er svekket, og kommunen er helt avhengig av å
minst beholde dagens inntektsnivå for å kunne levere et minimum av tjenester og tilbud.
8
Sørreisa kommune står foran flere store økonomiske utfordringer som ytterligere vil utfordre den
økonomiske soliditeten. Det vises blant annet til vedtaket om en felles 1.-10.skole i sentrum og til
en stadig økende andel eldre og pleietrengende som sammen med samhandlingsreformen vil
kreve en utbygging/omlegging innen helsesektoren.
Sammen med sentrale krav, lovkrav og innbyggernes etterspørsel i forhold til kapasitet og
kompetanse, gir dette en svært utfordrende økonomisk situasjon der ytterligere effektivisering
og endring i tjenestetilbudet vil tvinge seg fram.
6. Valgfrihet
Det er ventet at innbyggerne i økende grad vil kreve flere valg alternativer innen tjenestene, og
større kommuner vil på flere tjenesteområder kunne tilby en større bredde til sine innbyggere
enn det Sørreisa kommune har muligheter til. Samtidig vil de reelle valgmulighetene begrenses
av geografi og avstander.
Innbyggerne i Sørreisa kommune har størst valgmuligheter innen barnehage der det er fire
kommunale og en privat barnehage å velge mellom. For elever i grunnskolen er det en viss
valgmulighet på 1.-4.trinn der kommunen har to skoler. For øvrige trinn er det en skole og
dermed ingen alternativer. For alle øvrige tjenesteområder, er det bare ett alternativ. Innen
legetjenesten velger en del innbyggere fastlege i annen kommune.
Kulturtilbudene i kommunen er mange, og svært mye av disse leveres av frivillig sektor.
Kulturskolen gir bare undervisningstilbud i musikk.
7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig
å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. De siste
tiårene har det vært en vedvarende regional integrasjon gjennom pendling og tettstedsutvikling,
slik at kommunene i stadig mindre grad utgjør en funksjonell enhet. Denne utviklingen vil
fortsette.
Sørreisa har en betydelig utpendling, der ca 28% av arbeidstakerne pendler til Lenvik. Videre
viser tall at innbyggerne i Midt-Troms-kommunene flytter og pendler mellom kommunene.
Næringslivet gir i noen tilfeller uttrykk for at det kan være utfordrende å forholde seg til flere
kommuner som har ulik praksis og ulikt syn.
Dagens kommunegrenser oppleves ikke å være til vesentlig hinder for samfunnsutviklingen,
likevel vil det i mange tilfeller være hensiktsmessig å se områder samlet uten hensyn til
kommunegrensene. Rett nok kan kommuner samarbeide også om samfunnsutvikling, men her
peker ekspertutvalget på at erfaringer med dette tilsier at kommunene har sterke incentiver for å
ivareta egne behov og at de felles løsningene ikke blir optimale; en er seg selv nærmest.
8. Høy politisk deltakelse
Det er viktig å ha et lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med
stemmegivningen og at innbyggerne har muligheter til å få sin stemme hørt mellom valgene.
Statistikkene over valgdeltakelsen de tre siste valgene i Troms-kommunene, viser at
valgdeltakelsen er høyest i de minste kommunene, og særlig ved kommunestyrevalg.
9
Valgdeltakelsen i Sørreisa er omtrent som for landsgjennomsnittet for kommunevalgene, mens
den er noe lavere for stortingsvalgene. I saker der innbyggerne inviteres til folkemøter eller til
høringer, er deltakelsen (antall innbyggere/uttalelser) ofte beskjeden.
9. Lokal politisk styring
Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig
kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte.
Kommunene bør ha mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke
være nødt til å organisere sin tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger for å levere
lovpålagte velferdstjenester.
Lokalpolitisk styring skjer overveiende på overordnet nivå, med utstrakt delegasjon til
rådmannen. Som pekt på i pkt 1 og 2 er det en viss sårbarhet innen administrasjonens kapasitet
til å utrede saker og sikre gode beslutningsgrunnlag og deretter gjennomføre politiske vedtak.
Sørreisa er avhengig av interkommunale samarbeid for å levere lovpålagte tjenester til
innbyggerne, og det har vært pekt på at det kan være utfordrende å ha lokalpolitisk styring på
denne typen ordninger.
10. Lokal identitet
Identiteten som også kan betegnes som ens selvbilde eller selvoppfatning er viktige
grunnleggende forhold i et samfunn. En sterk identitet vurderes å gi sterkere tilknytning til et
trygt fellesskap.
I Sørreisa vurderes identiteten og tilhørigheten å være sterk – selv om nær halvparten av de
yrkesaktive jobber i annen kommune. Næringslivet og frivillige lag og foreninger er sterke
identitetsbyggere i kommunen.
Dersom man vurderer identiteten mellom kommunene i Midt-Troms kan den vurderes å ha noe
felles selv om det er lange avstander og forskjeller fra innlandskommunen til yttersia-kommunen.
De folkevalgte har over år med samarbeid i Midt-Troms regionrådet, utviklet en felles identitet i
politisk arbeid. Bygging av felles identitet foregår også innenfor flere administrative- og faglige
samarbeidsområdet og vennskap mellom kommunene.
Vellykkede endringer i samfunnet vil være avhengig av felles identitetsbygging for fortsatt å
skape et trygt fellesskap som den enkelte innbygger ønsker å tilkjennegi at man hører til.
10
1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold
1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til 2040
Folketallet har i perioden 1990 -2014 vært rundt 3300 – 3500 innbyggere med en topp i 1994 da det
var 3 478 innbyggere og en bunn i 2001 med 3 277 innbyggere.
Etter 2007 har folketallet hatt en årlig svak økning. Veksten er større enn gjennomsnittet for MidtTroms, men mindre enn snittet for Troms og for landet. Økningen skyldes fødselsoverskudd og
innvandring fra utlandet. Netto innenlands flytting er negativ.
Basert på en framskriving der Sørreisa «får» sin andel av den antatte nasjonale veksten i
befolkningen, vil folketallet øke med ca 450 personer fram mot år 2040.
Figur 1: Folketallsutvikling 1990-2014 (3. kv.) og prognose frem til 2040
Figur 1 viser utviklingen i folketall i kommunen fra 1990 til 2014 (pr. 3. kvartal) og forventet utvikling frem til 2040 basert
frem til 2040 basert på SSBs framskrivinger (alternativ middels nasjonal vekst).
1990-2014
Sørreisa
Troms
Landet
Midt-Troms
2010-2014
0,2 %
11,3 %
21,8 %
-4,8 %
2014-2020
2,3 %
4,2 %
6,1 %
1,9 %
2014-2040
4,4 %
3,8 %
5,7 %
3,0 %
13,0 %
12,8 %
22,6 %
10,4 %
Tabell 1 viser prosentvis endring i folketallet for ulike perioder, både historisk og forventet utvikling
fremover i tid.
11
1990-2014
Sørreisa
Troms
Landet
Midt-Troms
2010-2014
0,2 %
11,3 %
21,8 %
-4,8 %
2014-2020
2,3 %
4,2 %
6,1 %
1,9 %
2014-2040
4,4 %
3,8 %
5,7 %
3,0 %
13,0 %
12,8 %
22,6 %
10,4 %
Tabell 1: Prosentvis endring i folketallet
Fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring
Tabell 2 viser fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden 19982014.
3 353
Innbyggere pr 1.1.1998
75
Fødselsoverskudd/-underskudd 1998-2014 (3. kv.)
243
Netto innvandring til/utvandring fra utlandet 1998-2014 (3. kv.)
-193
Netto innenlandsk flytting 1998-2014 (3. kv.)
Beregnet antall innbyggere pr. 30.09.2014
3 478
Faktisk antall innbyggere pr. 30.09.2014 iht. SSBs kvartalsvise statisitkk
3 444
Endring i folketallet
91
Diff. (uforklart, skyldes manglende avstemming i kvartalsvis statistikk fra SSB)
34
Tabell 2: Befolkningsendringer 1998-2014
Tabell 3 viser fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden 20092014.
Innbyggere pr 1.1.2009
Fødselsoverskudd/-underskudd 2009-2014 (3. kv.)
Netto innvandring til/utvandring fra utlandet 2009-2014 (3. kv.)
Netto innenlandsk flytting 2009-2014 (3. kv.)
3 360
22
124
-5
Beregnet antall innbyggere pr. 30.09.2014
3 501
Faktisk antall innbyggere pr. 30.09.2014 iht. SSBs kvartalsvise statisitkk
3 444
Endring i folketallet
84
Diff. (uforklart, skyldes manglende avstemming i kvartalsvis statistikk fra SSB)
57
Tabell 3: Befolkningsendringer 2009-2014
Figur 2 under viser den årlige utviklingen i fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og
innvandring i perioden 1998-2014.
12
Figur 2: Årlig fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring 1998-2014
1.2 Befolkningssammensetning 1990-2040
Alderssammensetningen i kommunen har over en lengre periode vært «norge- normal», dvs at
kommunen har hatt en god og relativt stabil alderssammensetning.
Prognosene viser imidlertid at den forventede befolkningsøkningen fram mot 2040 i det vesentligste
vil komme i aldergruppen fra 66 år og oppover. Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år, vil mer
enn halveres fram mot 2040.
Figur 3 viser alderssammensetningen i kommunen i 1990, 2000, 2010 og 2014, og prognosene i 2020,
2030 og 2040, i absolutte størrelser, basert på SSBs framskrivinger.
13
Figur 3: Befolkningssammensetning 1990-2014 og prognose for 2020, 2030 og 2040 – absolutte tall
Figur 4 viser tilsvarende tall med prosentvis fordeling.
Figur 4: Befolkningssammensetning 1990-2014 og prognose for 2020, 2030 og 2040 – prosentvis fordeling
14
Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år
Figuren under viser antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år i dag og prognosene frem til 2040.
Figur 5: Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år
1.3 Bosettingsmønster internt i kommunen
Kommunen er her delt inn i 2 delområder: Sørreisa sør og Sørreisa nord.
Kart 1: Delområder i kommunen
15
Tabell 4 viser befolkningsutvikling i delområder og tettsteder i kommunen fra 2000 til 2014.
Sørreisa sør
Sørreisa nord
2000
1237
2056
2005
1201
2095
2010
1221
2134
2014
1237
2208
Sørreisa
Resten av kommunen
Hele kommunen
1402
1891
3293
1405
1891
3296
1454
1901
3355
1467
1978
3445
Endring 2000-2014
0
0,0 %
152
7,4 %
65
87
152
4,6 %
4,6 %
4,6 %
Endring 2010-2014
16
1,3 %
74
3,5 %
13
77
90
0,9 %
4,1 %
2,7 %
Tabell 4: Befolkningsutvikling i delområder og tettsteder i kommunen
Tabellen viser at det først og fremst er i Sørreisa Nord at befolkningen har økt. Samtidig er det god
spredning i økningen fordelt mellom Sørreisa sentrum (+65) og resten av kommunen (+87).
Befolkningsøkningen er dermed ikke sentrert rundt Sørreisa sentrum.
1.4 Flyttemønster
Tabellen under viser innflytting til og utflytting fra kommunen i perioden 2000-2013, både totalt og
internt i regionen. Bare Bardu og Sørreisa har hatt økning i folketallet i denne perioden.
Vi ser at flere har flyttet fra Sørreisa enn til Sørreisa i perioden. Internt flyttemønster viser at av de
som flytter til Sørreisa, kommer hele 46 % fra andre kommuner i regionen, og av de som flytter fra
Sørreisa, er det 36% som flytter til annen kommune i regionen.
Totalt for årene 2000-2013
Kommune
Bardu
Målselv
Sørreisa
Dyrøy
Tranøy
Torsken
Berg
Lenvik
SUM
Internt i regionen for årene 2000-2013
Endring i
Innflytting Utflytting Nettoinnflytting folketallet Innflytting
Utflytting Nettoinnflytting
3 534
4 296
-762
92
480
403
77
5 492
6 750
-1 258
-392
771
975
-204
2 275
2 395
-120
166
1 043
872
171
623
703
-80
-169
118
172
-54
1 030
1 281
-251
-179
405
495
-90
559
820
-261
-293
167
286
-119
562
770
-208
-199
182
310
-128
6 001
20 076
7 302
24 317
-1 301
-4 241
525
-449
1 874
5 040
1 527
5 040
Andel av total
innflytting som er fra
kommuner i
regionen
14 %
14 %
46 %
19 %
39 %
30 %
32 %
Andel av total
utflytting som
er til
kommuner i
regionen
9%
14 %
36 %
24 %
39 %
35 %
40 %
31 %
25 %
21 %
21 %
347
0
Tabell 5: Flyttemønster i kommunen og regionen
1.5 Levekår
Sørreisa kommunes husholdninger synes å ha relativt god økonomi og inntektsforskjellene er mindre
enn på landsbasis. Dette bygger på en sammenligning av indikatorer for lavinntekt, medianinntekt og
inntektsulikhet.
Andel sosialhjelpsmottakere mellom 18 og 24 år er noe høyere i Sørreisa, sammenlignet med landet
og Troms. Det samme forholdet ser vi i når vi sammenligner andel uføre. Her har Sørreisa høy andel
av uføretrygdede under 45 år.
Sørreisa kommune skiller seg ikke negativt ut når det gjelder arbeidsledighet.
Tabellen under viser ulike levekårsindikatorer i kommunen.
16
Andel enslige
forsørgere med
Andel skilte og stønad fra
separerte 16-66 år folketrygden
Sørreisa
Troms
Landet
Midt-Troms
11,1 %
10,1 %
11,0 %
10,1 %
Andel enslige
Andel
Andel uføre-pensjonister innbyggere 80 år Andel innvandrer- innvandrerbefolkning
16-66 år
og over
befolkning
0-16 år
1,8 %
2,0 %
1,7 %
2,0 %
14,6 %
9,5 %
8,8 %
14,9 %
49,3 %
68,5 %
65,8 %
66,7 %
6,5 %
9,2 %
14,9 %
7,3 %
5,1 %
7,9 %
14,6 %
7,4 %
Tabell 6: Levekårsstatistikk, 2013
Tabellen under viser utdanningsnivået i kommunen, som andel av innbyggerne 16-66 år som har hhv.
utdanning på grunnskole-, videregående skole- og universitets- og høyskolenivå. Fordelingen har ikke
vesentlige avvik fra de vi sammenlignes med her. Dog er det en noe høyere andel med videregående
opplæring og en lavere andel med høgskoleutdanning. Sørreisa kommune skiller seg ikke negativt ut
når det gjelder frafall i videregående skole.
Grunnskolenivå
Sørreisa
Troms
Landet
Midt-Troms
Videregående
skolenivå
32,3
31,2
27,9
34,5
Universitets- og
høgskolenivå (kort og
lang)
45,7
39,8
41,7
43,8
22,0
29,0
30,4
21,7
Tabell 7: Utdanningsnivå i kommunen (prosentandel av innbyggere 16-66 år)
Folkehelseinstituttet utarbeider årlig en folkehelseprofil. Folkehelseprofilen er et bidrag til
kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som
påvirker denne, jamfør lov om folkehelsearbeid. Folkehelseprofilen kan hentes ut her:
http://www.fhi.no/helsestatistikk/folkehelseprofiler/finn-profil
1.6 Avstander og kommunikasjoner
Bredbånd
Sommeren 2015 vil det være fullt utbygd fibernett i hele kommunen.
Reisetider
Nedenfor vises gjennomsnittlig reisetid til de respektive kommunesentrene i Troms i minutter. Blant
kommunene i Troms, har innbyggerne i Sørreisa nest kortest reisetid til kommunesenteret med 4,3
minutter. Snittet for Troms er på 10 minutter. Innbyggere med lengst reisetid til sitt kommunesenter,
har opptil 36 minutters reise.
17
Ved en eventuell endring i kommunestrukturene der tjenester/kommunesenter blir annet sted, er
det eksempelvis 20-25 minutters reisetid til Finnsnes/Bardufoss.
Kommune
Lødingen
Tjeldsund
Evenes
Tromsø
Harstad
Kvæfjord
Skånland
Ibestad
Gratangen
Lavangen
Bardu
Salangen
Målselv
Sørreisa
Dyrøy
Tranøy
Torsken
Berg
Lenvik
Balsfjord
Karlsøy
Lyngen
Omasvuotna
Storfjord
Gáivuotna Kåfjord
Skjervøy
Nordreisa
Kvænangen
Troms
Landet uten Oslo
Reisetid til
kommunesenteret
(min.)
6,5
21,2
7,4
8,5
7,6
9,3
12,3
16,9
7,5
3,3
5,8
4,9
14,0
4,3
5,2
17,3
23,7
10,6
11,9
15,1
36,4
16,9
12,6
17,5
9,4
9,0
19,7
10,0
7,3
Tabell 8: Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter
18
Kommune
Bardu
Målselv
Målselv
Sørreisa
Dyrøy
Tranøy
Torsken
Berg
Lenvik
Sørreisa
39
Bardu
39
49
60
92
134
132
71
35
66
60
102
100
39
Dyrøy
49
35
31
44
86
83
22
Tranøy
60
66
31
74
116
114
53
Torsken
92
60
44
74
58
56
22
Berg
134
102
86
116
58
42
64
Lenvik
132
100
83
114
56
42
71
39
22
53
22
64
62
62
Tabell 9: Reisetid i minutter mellom kommunesentre i regionen (kilde: Visveg på vegvesen.no) Markert med grønt = 60
minutter eller mindre reisetid
19
2 Kommuneøkonomi
2.1 Økonomisk status og utvikling
2.1.1


Inntekter 2013
Brutto driftsinntekter 2013 er 271,0 mill. kr.
Frie inntekter 2013 er 182,1 mill. kr.
De fleste Troms-kommunene har et høyere inntektsnivå pr innbygger enn landsgjennomsnittet.
Sørreisa kommunes frie inntekter (dvs. rammetilskudd, skatt på inntekt og formue og evt. inntekter
fra naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) er 1 % lavere enn
landsgjennomsnittet, korrigert for de de ekstra overføringene kommunene får som følge av at den
har et relativt stort utgiftsbehov (som er 8,7 % høyere enn landsgjennomsnittet).
Tabellen under viser prosentvis sammensetningen av kommunens brutto driftsinntekter i 2013.
Inntekter
Brukerbetalinger
Sørreisa
Landet uten Oslo
Troms
Midt-Troms
5,5 %
3,9 %
4,2 %
5,2 %
Andre salgs- og leieinntekter
10,7 %
10,4 %
10,4 %
11,2 %
Overføringer med krav til
motytelse
14,6 %
13,6 %
15,6 %
17,7 %
Rammetilskudd
41,6 %
32,8 %
36,7 %
37,8 %
Andre statlige overføringer
1,7 %
2,9 %
3,7 %
2,9 %
Andre overføringer
0,3 %
0,5 %
0,3 %
0,2 %
25,6 %
32,7 %
26,2 %
22,0 %
Eiendomsskatt
0,0 %
2,8 %
2,8 %
2,5 %
Andre direkte og indirekte skatter
0,0 %
0,4 %
0,2 %
0,6 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
Skatt på inntekt og formue
SUM BRUTTO DRIFTSINNTEKTER
Tabell 10: Prosentvis fordeling av brutto driftsinntekter, 2013
For Sørreisa utgjør rammetilskuddet en større andel av inntektene sammenlignet med
gjennomsnittet for kommunene i Troms og Midt-Troms. Skatteinntektene utgjør en relativt lavere
andel av inntektene enn gjennomsnittet for landet. Sammenlignet med Troms er imidlertid
skatteinntektene over gjennomsnittet for Midt-Troms og like i underkant av snittet for Troms.
20
Firgur 6Feil! Fant ikke referansekilden. viser skatteinngangen for 2014, pr innbygger, i prosent av
landsgjennomsnittet.
Figur 6: Skatteinntekter pr innbygger i prosent av landsgjennomsnittet, 2014
Sørreisa kommune har i 2014 en skatteinngang pr innbygger (før inntektsutjevning) som er 78,3 % av
landsgjennomsnittet. Gjennom inntektsutjevningen heves skatteinntektene til kommunen til 94,1 %
av landsgjennomsnittet. Samlet har Troms-kommunene skatteinntekter før og etter
inntektsutjevning på henholdsvis 85,3 % og 95,1 % av landsgjennomsnittet.
Skatteinntektene til kommunene er som nevnt gjenstand for utjevning fra skattesterke til skattesvake
kommuner, og omfatter inntekts- og formueskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra
kraftforetak. Kommuner som har skatteinntekter målt per innbygger som er under
landsgjennomsnittet får kompensert 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og
landsgjennomsnittet. Ved skatteinngang på under 90 % av landsgjennomsnittet får kommunene i
tillegg en kompensasjon på 35 % av differansen mellom egen skatteinngang og 90 % av
landsgjennomsnittet. Utjevningen er et nullsumspill mellom kommunene ved at kommuner som har
skatteinntekter over landsgjennomsnittet trekkes 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og
landsgjennomsnittet. Tilleggskompensasjonen finansieres ved at hver kommune trekkes et likt beløp
per innbygger.
Systemet med inntektsutjevning innebærer dermed at en kommune med skatteinngang på under 90
% av landsgjennomsnittet kun får beholde 5 % av økningen i egne skatteinntekter (alt annet likt).
Tilsvarende vil gjelde ved reduksjon i skatteinntekter. For disse kommunene vil derfor utviklingen i
samlet skatteinngang for landet ha mest betydning.
Med en skatteinngang før utjevning på 78,3 % vil dette være tilfelle for Sørreisa.
21
2.1.2 Utgifter 2013– fordeling pr sektor
Figur 7 viser prosentvis fordeling av netto driftsutgifter i kommunen i 2013.
Figur 7: Prosentvis fordeling av netto driftsutgifter, pr tjeneste, 2013
Som figuren ovenfor viser er Sørreisa kommunes netto driftsutgift til kirke på samme nivå som for
landet og øvrige kommuner i Troms.
For andre tjenester samlet er netto driftsutgift -1,7 %. Detter betyr at kommunes inntekter på disse
områdene er høyere enn utgiftene. Dette er klart lavere enn gjennomsnittet for landet og Troms. For
de øvrige kommunene i Midt-Troms er inntektene marginalt større enn utgiftene.
På samferdsel bruker Sørreisa om lag dobbelt så mye som snittet for Troms. Kommunens netto
driftsutgift til denne tjenesten er 0,6 prosentpoeng over snittet for Midt-Tromskommunene, og hele
2,2 over snittet for landet.
Til kulturformål bruker Sørreisa prosentvis samme andel av netto driftsutgifter som gjennomsnittet
for Midt-Troms. Dette er noe lavere en snittet for landet og øvrige kommuner i Troms.
Kommunens utgifter til barnevernstjenesten er om lag ett prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet
for landet. Sørreisa bruker også mer på barneverntjeneste enn gjennomsnittet for Midt-Troms. Det
er imidlertid verdt å legge merke til at snitte for Midt-Troms er lavere enn landsgjennomsnittet,
mens gjennomsnittet for Troms ligger like i overkant av landsgjennomsnittet.
Netto driftsutgifter til sosialtjeneste var i 2013 betydelig lavere i Sørreisa sammenlignet med
gjennomsnittet for landet og Troms. Sammenlignet med Midt-Troms brukte kommunen om lag
halvparten så mye som øvrige kommuner i Midt-Troms. Det forventes imidlertid ikke at denne
trenden vil vedvare.
På helse og omsorg er vår netto driftsutgift omtrent midt i mellom gjennomsnittet for Midt-Troms
om gjennomsnittet for Troms. Kommunene i Troms netto driftskostnader til helse og omsorg er i
gjennomsnitt 1,2 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Isolertsett for Midt-Troms er nivået 5,9
22
prosent poeng over landsgjennomsnittet. Sørreisa kommunens netto driftsutgifter er levere en
snittet for Midt-Troms, men likevel over snittet for Troms.
Også innenfor oppvekst (grunnskole og barnehage) er Sørreisa kommunes andel netto driftsutgift
over gjennomsnittet for Troms og Midt-Troms. For grunnskole er kommunens eget nivå 1,2
prosentpoeng over gjennomsnittet for landet, mens gjennomsnittet for Troms og Midt-Troms er
henholdsvis 0,6 og 0,5 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.
På barnehage bruker kommunen 0,2 prosentpoeng mindre enn gjennomsnittet for landet. Dette er
likevel mer enn gjennomsnittet for Troms og Midt-Troms. Gjennomsnittet for Midt-Troms er for øvrig
1,8 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for Troms.
Innenfor administrasjon ligger kommunens utgifter på gjennomsnittet for Midt-Troms. Dette er
likevel høyere enn gjennomsnittet for Troms og landet.
2.1.3 Økonomisk soliditet – netto driftsresultat, lånegjeld, disposisjonsfond
I dette avsnittet vises utviklingen i netto driftsresultat, netto lånegjeld og disposisjonsfond i % av
brutto driftsinntekter. For årene 2009-2013 er det benyttet KOSTRA-tall for kommunen som konsern
(dvs. inkl. kommunale foretak og IKS), mens evt. tall for 2014-2018 er hentet fra kommunens
budsjett og økonomiplan som kun har i seg «kommunekassen».
Figuren nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat i kommunen.
Figur 8: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2009-2018
Netto driftsresultat blir sett på som den viktigste enkeltindikatoren for å vurdere den økonomiske
situasjonen i kommunene. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av
investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske
handlefrihet. Regjeringen mener at netto driftsresultat over tid bør ligge på rundt 1,75 % av brutto
driftsinntekter for å ha en sunn og robust kommuneøkonomi. Måltallet ble nedjustert fra 3 % i 2014
som følge av at momskompensasjon fra investering ikke lenger kan føres i driftsregnskapet.
23
Som vi ser av figuren ovenfor har kommunen i perioden 2009 til 2012 hatt en positiv utvikling i netto
driftsresultat og oppnådde i 2011 og 2012 måltallet for netto driftsresultat med henholdsvis 2,99 %
og 3,52 %. I 2013 sank resultatet noe, men vi oppnådde likevel er netto driftsresultat på 1,83 %.
Basert på vedtatt økonomiplan 2014-2017 forventes imidlertid dette nøkkeltallet å reduseres kraftig,
og vil i slutten av perioden være på marginale 0,14 %.
Figur 9 viser utvikling i netto lånegjeld.
Figur 9: Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 2009-2018
I KOSTRA er netto lånegjeld definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser. I tillegg
gjøres det fradrag for totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og
ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren inkluderer også selvfinansierende lån i VARsektoren (vann, avløp og renovasjon) og lånegjeld knyttet til rentekompensasjonsordninger.
I kommunenes budsjett og økonomiplan er det satt opp bruk av lånemidler, og det skilles ikke
mellom tidligere opptatt, men ubrukte lånemidler og nytt låneopptak. Dette gjør at netto lånegjeld
for årene 2014-2018 ikke tar hensyn til dette.
Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er ansett som et bilde på gjeldsgraden i kommunene, og
sier noe om hvor krevende det kan bli å betale ned gjelden.
Som vi ser av figuren ovenfor har kommunens netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene sunket
kraftig de siste årene. Fra å ha ligget betydelig over gjennomsnitte for Troms i 2009 lå kommunens
netto lånegjeld i 2013 om lag 5 prosentpoeng under gjennomsnittet for Troms. Selv om netto
lånegjeld nå er lavere en gjennomsnittet for Troms er den likevel høyere enn gjennomsnittet for
landet. Basert på vedtatt økonomiplan 2014-2017, som blant annet inneholder utbygging av fibernett
i kommunen samt renovering av svømmehallen, forventes nøkkeltallet å stige de kommende årene
for så i falle igjen mot slutten av perioden.
Lånegjeld per innbygger
Sørreisa
Landet uten Oslo
2009
64 024
36 586
2010
63 920
39 642
2011
65 849
41 924
2012
65 175
44 292
2013
63 431
47 187
24
Troms
Midtroms
55 295
58 183
60 754
61 824
63 561
65 911
65 814
69 407
68 331
70 046
Målt pr innbygger har kommunens netto lånegjeld vært relativt stabil de siste årene, mens
gjennomsnittet for Troms og Midt-Troms har økt. I 2013 var kommunens netto lånegjeld kr 63 431,
mens gjennomsnittet for Troms var kr 68 331 og Midt-Troms 70 046. Selv om lånegjelden i
kommunen er lavere enn gjennomsnittet for fylket ligger den betydelig over gjennomsnittet for
landet uten Oslo med et gjennomsnitt på 47 187 kr pr innbygger.
Figur 10 viser disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter.
Figur 10: Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 2009-2018
Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og
investeringsregnskapet, og indikatoren disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter kan si noe om
hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift.
Sørreisa kommune har hatt en positiv utvikling i disposisjonsfond de siste årene. Nivået har siden
2012 ligget over gjennomsnittet for Troms og Midt-Troms, men likevel kart under
landsgjennomsnittet. Den store økningen fra 2011 til 2013 har sammenheng med avsetning av
regnskapsmessig mindreforbruk til disposisjonsfond for disse årene. I kommende
økonomiplanperiode 2015-2018 er det ikke budsjettert med vesentlige overskudd og budsjettert
avsetning til disposisjonsfond forventes også å bli reduseres mot slutten av perioden.
Pensjonsforpliktelser og premievavvik
Tabellen under viser pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter. Pensjonsforpliktelser er
løfte om fremtidige pensjonsutbetalinger til ansatte, og kan sees som en del av kommunens
langsiktige gjeld.
25
Pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter
2009
Sørreisa
Landet uten Oslo
Troms
Midt-Troms
2010
104,6 %
94,7 %
98,7 %
98,6 %
2011
112,2 %
98,2 %
103,0 %
100,5 %
2012
130,9 %
106,6 %
112,0 %
116,6 %
129,8 %
108,9 %
116,6 %
121,6 %
2013
138,4 %
113,9 %
122,2 %
126,7 %
Tabell 11: Pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter
Som vi ser av tabellen ovenfor har det vært en betydelig økning i Sørreisa kommunes
pensjonsforpliktelser i perioden 2009 til 2013 med en økning på 33,8 prosentpoeng. Til
sammenligning var økningen for Troms 23,5 prosentpoeng i samme periode, mens den isolert for
Midt-Troms var 28,1 prosentpoeng. Samlet for landet uten Oslo har kommunens
pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter økt med 19,2 prosentpoeng. Økningen i
Sørreisa kommunes pensjonsforpliktelser har dermed vært 76 % større i perioden 2009 til 2013 enn
gjennomsnittet for landet uten Oslo.
Neste tabell viser premieavvik i % av brutto driftsinntekter. Dersom kommunene over tid har betalt
en pensjonspremie som er høyere enn den beregnete pensjonskostnaden, vil de bygge opp et
positivt premieavvik i balansen som skal dekkes inn/utgiftsføres i regnskapet. Flertallet av
kommunene i Troms har valgt å gjøre dette over de neste 15/10/7 årene.
Premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter
2009
Sørreisa
Landet uten Oslo
Troms
Midt-Troms
2010
6,4 %
4,7 %
3,9 %
5,7 %
2011
6,8 %
5,3 %
4,5 %
5,3 %
2012
6,8 %
5,3 %
3,9 %
5,7 %
2013
7,6 %
6,8 %
6,5 %
6,4 %
8,1 %
6,0 %
6,3 %
6,4 %
Tabell 12: Premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter
Som vi ser av tabellen ovenfor her det i perioden 2009 til 2013 vært en vekst i kommunens
akkumulert premieavvik, og pr. 2013 utgjør dette 8,1 % av Sørreisa kommunes brutto driftsinntekter.
Detter er mer enn landsgjennomsnittet på 6,0 % og gjennomsnittet for Troms og Midt-Troms på
henholdsvis 6,3 % og 6,4 %.
Sørreisa kommunes økning i premieavvik i perioden har imidlertid vært lavere enn gjennomsnittet
for Troms, med en økning på 1,7 prosentpoeng mot 2,4 prosentpoeng for Troms. Økningen for landet
uten Oslo var i samme periode 1,3 prosentpoeng, mens den isolertsett for Midt-Troms var 0,7
prosentpoeng. Selv om kommunens akkumulert premieavvik pr. 2013 er høyere enn gjennomsnittet
for Troms, har altså veksten i perioden vært lavere enn gjennomsnittet for Troms. Dersom denne
trenden fortsetter vil kommunen gradvis nærme seg nivået for Troms samlet.
Garantiansvar
Tabell 13 viser kommunenes garantiansvar pr. utgangen av 2013.
26
Garantiansvar pr.
Kommune
31.12.2013
Herav IKS
Tromsø
330 512 270
Harstad
113 049 637
3 992 219
Kvæfjord
10 879 130
1 667 192
Skånland
12 093 150
587 091
Ibestad
28 959 404
587 090
Gratangen
Lavangen
628 750
Bardu
27 151 279
Salangen
15 545 431
Målselv
67 213 308
17 965 617
Sørreisa
16 613 591
9 636 025
Dyrøy
8 360 482
3 945 960
Tranøy
5 976 490
5 395 523
Torsken
4 832 620
3 915 960
Berg
22 214 880
3 371 727
Lenvik
72 106 832
27 408 011
Balsfjord
22 028 000
Karlsøy
Lyngen
3 584 875
Storfjord
7 623 697
1 912 500
Gáivuotna Kåfjord
5 492 717
Skjervøy
15 303 558
Nordreisa
79 982 088
Kvænangen
198 330
Troms
870 350 519
80 384 915
Garantiansvar i %
av brutto
driftsinntekter
6,7 %
6,1 %
2,9 %
4,9 %
17,8 %
0,0 %
0,6 %
7,3 %
5,9 %
11,4 %
6,1 %
6,2 %
3,6 %
4,4 %
21,0 %
6,9 %
4,9 %
0,0 %
1,3 %
3,9 %
2,5 %
6,0 %
18,4 %
0,1 %
6,7 %
Tabell 13: Garantiansvar pr 31.12.2013
Ved utgangen av 2013 utgjorde Sørreisa kommunes garantiansvar 6,1 % av kommunens brutto
driftsinntekter. Gjennomsnittet for kommunene i Troms var 6,7 %. Beløpsmessig må likevel
kommunens samlede garantiansvar betegnes som ikke ubetydelig da dette samlet beløper seg til
16,6 millioner kroner. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at den økonomiske risikoen
kommunen har påtatt seg ved å stille kommunal garanti kan sidestilles med eget låneopptak.
2.1.4 Investeringsbehov og investeringsevne
I vedtatt økonomiplan 2015-2018 ligger det inne totale investeringer på kr 53,8 millioner. Dette
innebærer blant annet renovering av svømmehallen, som er det største enkelt prosjektet med en
kostnadsramme på kr 24,0 millioner.
Av fremtidige som ikke fremkommer av vedtatt økonomiplan nevnes bygging av ny skole i sentrum
av Sørreisa, jfr. kommunestyrets vedtak i sak 53/12 (20.09.13). For å komme videre med arbeidet
med vedtatt ny skolestruktur er det i inneværende år avsatt midler til prosjektering/planlegging og
erverv av tomteareal til ny-skolen. Eventuell byggestart er på dette tidspunkt ikke kjent og
27
byggekostnader er derfor ikke innarbeidet i gjeldende økonomiplan på noe vis. Beløp på om lag kr
100 millioner anses likevel som et realistisk anslag pt.
I kjølvannet av samhandlingsreformen, de varslede endringene i primærhelsetjenesten og det faktum
at Sørreisas befolkning får en større andel eldre, vil det trolig komme behov for større investeringer
innen helsesektoren.
I tillegg til dette må det påregnes at det hvert år vil vedtas større eller mindre investeringsprosjekter i
forbindelse med rullering av økonomiplanen.
Av investeringsreserver har kommunen kun disposisjonsfondet å vise til. Basert på de beløp som
forventes investert må derfor kommunens investeringsreserver anses som marginale.
Utover i økonomiplan perioden blir kommunens utfordring å klare å skape økt økonomisk
handlingsrom samtidig som tjenesteproduksjonen skal tas vare på og utvikles. Økt lånegjeld og
fremtidige større investeringer i kombinasjon med endring i befolkningssammensetningen gjennom
at det blir betydelig flere eldre, vil gi kommunen utfordringer i tiden som kommer. Som vi ser av figur
8 ovenfor forventes Sørreisa kommunes netto driftsresultat å svekkes gjennom perioden og er
budsjettert til 1,62 % i 2014 til 0,14 % i 2018. Balansen i økonomiplanen oppnås ved økt bruk av
avdragsutsettelser og redusert avsetning til disposisjonsfond, samt at pensjonsutgifter skyves frem i
tid, jfr. premieavviket. Det er ikke lagt inn noe kutt i kommunens tjenesteproduksjon for å møte de
økonomiske utfordringene. Alt under ett innebærer dette at kommunens handlingsrom for å
håndtere uforutsette forhold reduseres gjennom perioden.
Fylkesmannens vurdering av økonomisk utvikling og status
Kommunen har de siste årene hatt en mer positiv økonomisk utvikling etter en periode med
underskudd og oppføring i ROBEK. Gjennomsnittlig netto driftsresultat de fem siste årene (20092013) er på 2,4 %.
I følge økonomiplan 2015-2018 er det imidlertid budsjettert med gjennomgående svake netto
driftsresultat i planperioden (0,26 %, 0,16 %, 0,01 % og -0,01 %).
Disposisjonsfondet økte med 0,9 prosentpoeng fra 2012 til 2013, og er pr. 2013 på 3,7 %.
Kommunen nærmer seg med dette et forsvarlig nivå på økonomiske reserver.
Kommunen har på den annen side høy lånegjeld, men denne har gått betydelig ned de siste årene. I
2009 hadde kommunen nest høyest lånegjeld i fylket med 103,2 %. Pr 2013 er netto lånegjeld på
85,2 %. Kommunen vil fremdeles være sårbar for renteøkninger, men noe mindre enn tidligere. Iht.
økonomiplan 2015-2018 ser det ut til at lånegjelden vil holde seg på om lag samme nivå som i dag.
28
2.2 Enhetskostnader innenfor tjenestene
Kommune
Lødingen
Tjeldsund
Evenes
Tromsø
Harstad
Kvæfjord
Skånland
Ibestad
Gratangen
Lavangen
Bardu
Salangen
Målselv
Sørreisa
Dyrøy
Tranøy
Torsken
Berg
Lenvik
Balsfjord
Karlsøy
Lyngen
Omasvuotna Storfjord
Omasvuonon
Gáivuotna Kåfjord
Skjervøy
Nordreisa
Kvænangen
Troms
Landet u/ Oslo
Tromsø og omegn
Sør-Troms
Midt-Troms
Nord-Troms
Brutto
driftsutgifter pr
barn i kommunal
barnehage, 2013
154 923
177 673
149 260
170 680
166 657
132 364
165 339
178 093
171 154
194 684
188 887
168 702
135 693
168 046
151 902
135 595
187 281
195 821
168 337
156 621
177 114
178 730
Brutto
driftsutgifter
til
grunnskolesek
tor pr .elev,
2013
110 012
172 748
115 220
110 427
108 427
152 594
133 000
154 071
154 430
157 818
127 298
121 670
115 938
103 120
143 233
134 630
189 872
185 500
108 373
134 326
159 560
150 213
Brutto
driftsutgifter pr.
sosialhjelpsmot
taker, i kroner,
2013
68 830
46 429
45 741
91 270
64 893
49 698
42 297
31 488
57 286
49 486
83 277
64 116
73 510
36 132
66 321
41 962
48 333
58 361
89 483
50 977
36 075
68 934
Brutto
driftsutgifter
per barn med
undersøkelse/ti
ltak, 2013
40 977
135 714
125 650
48 986
55 442
49 620
53 432
2 222
68 100
643
44 846
15 474
38 932
28 451
27 714
37 750
83 286
17 731
31 448
23 605
37 306
42 707
158 839
172 436
182 609
142 634
205 953
166 530
163 400
169 894
164 822
163 053
165 294
133 183
167 265
129 457
139 170
170 725
118 431
107 996
113 375
118 985
117 193
145 047
81 950
52 371
29 461
41 023
29 020
70 559
83 696
85 527
59 926
68 974
45 216
76 353
31 860
21 857
49 050
42 539
41 099
45 928
43 090
34 146
45 152
Brutto driftsutgifter
pr mottaker av
hjemmetjenester,
2013
439 814
164 463
244 111
258 442
239 564
564 607
189 900
122 892
222 269
178 106
137 213
247 921
175 182
301 144
167 242
250 607
116 041
183 435
213 253
199 973
182 113
246 318
Brutto
driftsutgifte
r pr
kommunal
plass i
institusjon,
708 906
1 260 944
954 500
1 040 273
1 027 991
933 317
839 720
1 130 438
881 318
738 800
1 106 659
828 929
1 009 493
1 091 276
848 080
981 231
763 030
756 950
920 057
879 535
1 232 846
998 346
Brutto
driftsutgifte
r pr.
innbygger,
kommuneh
else
4 131
4 098
3 978
2 186
2 514
4 098
3 720
5 100
5 473
6 312
6 964
5 808
4 703
5 266
4 254
5 384
5 502
4 679
5 542
3 745
4 970
7 499
253 042
192 376
193 543
225 475
227 422
237 920
223 081
246 145
265 307
197 305
221 850
1 103 444
1 078 167
892 194
889 000
1 000 074
981 781
977 884
1 023 638
967 247
946 775
967 640
4 354
4 554
4 024
3 529
7 957
3 394
2 740
2 377
3 250
5 428
4 933
Enhetskostnader større eller lik gjennomsnittet i Troms
Enhetskostnader mindre enn gjennomsnittet i Troms
Tabell 14: Enhetskostnader pr. bruker/mottaker, kommuner i Troms, 2013
Produktivitet er et uttrykk for hvor effektivt kommunen produserer sine tjenester og blir vanligvis
målt som kostnad pr «bruker» (enhetskostnader målt ved brutto driftsutgifter pr. bruker/mottaker,
dvs. ikke fratrukket tilhørende inntekter).
Det vises til nærmere omtale av kommunens tjenesteproduksjon under pkt. 3 Kommunens rolle som
tjenesteyter.
29
2.3 Eiendomsskatt, gebyrer og avgifter
Tabell 15: Eiendomsskatt- satser og inntekter
Eiendomsskatten fastsettes lokalt og det er opp til det enkelte kommunestyre å avgjøre hvorvidt det
skal innkreves eiendomsskatt i kommunen. Minimumssatsen er 2 promille, mens maksimal sats er 7
promille.
Sørreisa kommune har verken eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer eller verker og
bruk/næring.
30
Tabellene på de neste sidene viser variasjon i gebyr for ulike tjenester i kommunene i Troms samt
Lødingen, Tjeldsund og Evenes.
Foreldrebetaling barnehage, 2013 (Rapporteringsår + 1)
Kostpenger per
måned 100 %
Månedssats fulltidsopphold
1851 Lødingen
2 330
300
1852 Tjeldsund
2 405
200
1853 Evenes
2 208
197
Foreldrebetaling SFO, 2013
Ukentlig
Ukentlig
oppholdstid 20 oppholdstid 10
timer (kr/mnd) timer (kr/mnd)
1851 Lødingen
1 857
400
1852 Tjeldsund
..
782
1853 Evenes
2 351
1 800
1902 Tromsø
1903 Harstad
1911 Kvæfjord
1913 Skånland
1917 Ibestad
1919 Gratangen
1920 Lavangen
1922 Bardu
1923 Salangen
1924 Målselv
1925 Sørreisa
1926 Dyrøy
1927 Tranøy
1928 Torsken
1929 Berg
1931 Lenvik
1933 Balsfjord
1936 Karlsøy
1938 Lyngen
1939 Omasvuotna
Storfjord Omasvuonon
2 405
2 405
2 180
2 405
2 405
2 052
1 921
2 405
2 405
2 405
2 405
2 405
2 405
2 405
1 750
2 405
2 405
2 405
2 330
250
246
225
170
200
278
258
284
400
250
125
310
273
250
250
270
320
300
303
2 467
2 249
1 945
1 900
..
2 185
1 522
1 774
1 965
1 873
2 330
..
1 680
..
1 200
2 275
2 282
1 635
1 917
1 615
1 239
705
1 270
542
1 120
787
769
1 180
1 204
1 600
1 000
840
1 160
800
1 560
1 663
845
1 052
2 105
300
1902 Tromsø
1903 Harstad
1911 Kvæfjord
1913 Skånland
1917 Ibestad
1919 Gratangen
1920 Lavangen
1922 Bardu
1923 Salangen
1924 Målselv
1925 Sørreisa
1926 Dyrøy
1927 Tranøy
1928 Torsken
1929 Berg
1931 Lenvik
1933 Balsfjord
1936 Karlsøy
1938 Lyngen
1939 Omasvuotna
Storfjord Omasvuonon
1 776
888
1940 Gáivuotna Kåfjord
1941 Skjervøy
1942 Nordreisa
1943 Kvænangen
2 330
2 405
2 330
2 330
300
300
253
220
1940 Gáivuotna Kåfjord
1941 Skjervøy
1942 Nordreisa
1943 Kvænangen
1 617
1 770
1 712
1 172
764
570
1 081
686
Tabell 16: Satser for foreldrebetaling i barnehage og SFO
Sørreisa kommune benytter makspris for en heltids barnehageplass som samsvarer med maksprisen
som fastsettes i Stortingets årlige budsjettvedtak. Når det gjelder kostpenger fastsettes disse lokalt.
Som vi ser av tabellen ovenfor hadde Sørreisa kommune lavest kostpris i Troms i 2013.
For SFO viser tabellen at Sørreisa er blant de kommunene i Troms med høyest foreldrebetaling.
31
Abonnementspris, ved
skattbar inntekt under
2 G, i kroner per mnd
1851 Lødingen
175
1852 Tjeldsund
165
1853 Evenes
172
1902 Tromsø
..
1903 Harstad
175
1911 Kvæfjord
175
1913 Skånland
..
1917 Ibestad
165
1919 Gratangen
165
1920 Lavangen
175
1922 Bardu
..
1923 Salangen
175
1924 Målselv
175
1925 Sørreisa
175
1926 Dyrøy
175
1927 Tranøy
155
1928 Torsken
175
1929 Berg
175
1931 Lenvik
175
1933 Balsfjord
..
1936 Karlsøy
175
1938 Lyngen
175
1939 Omasvuotna Storfjord Omasvuonon
175
1940 Gáivuotna Kåfjord
..
1941 Skjervøy
175
1942 Nordreisa
175
1943 Kvænangen
170
Brukerbetaling pleie og omsorgstjenester (praktisk bistand) 2013
Abonnementspris,
Abonnementspris,
ved skattbar inntekt Abonnementspris, ved
Abonnementspris, ved ved skattbar
Timepris, ved
Timepris, ved
Timepris, ved
Timepris, ved
2 - 3 G, i kroner per skattbar inntekt 3 - 4 G, i
skattbar inntekt 4 - 5 G, inntekt over 5 G, i skattbar inntekt
skattbar inntekt 2 - skattbar inntekt 3 - skattbar inntekt 4 mnd
kroner per mnd
i kroner per mnd
kroner per mnd
under 2 G, i kroner 3 G, i kroner
4 G, i kroner
5 G, i kroner
662
1 324
1 997
1 997
..
..
..
..
216
433
691
691
..
..
..
..
589
882
980
1 453
..
..
..
..
..
..
..
..
175
373
373
373
432
864
1 383
1 383
..
..
..
..
286
333
446
547
..
..
..
..
..
..
..
..
67
73
147
147
..
..
..
..
..
98
138
163
650
983
1 361
175
..
..
..
..
..
..
..
..
..
112
134
160
..
..
..
..
59
118
142
164
600
935
1 260
2 044
175
190
190
190
500
825
1 025
1 425
175
175
175
175
814
1 375
1 875
2 371
..
..
..
..
550
700
1 100
1 500
..
..
..
..
680
1 080
1 415
1 770
..
200
200
200
600
900
1 500
1 800
..
..
..
..
514
808
1 101
1 469
..
80
92
109
630
840
1 050
1 680
..
210
210
210
..
..
..
..
175
207
207
207
545
745
945
1 245
..
..
..
..
514
856
1 220
1 712
175
175
175
175
715
1 176
1 250
2 090
..
..
..
..
..
..
..
..
..
..
..
..
..
..
..
..
..
155
155
210
607
1 011
1 416
2 023
..
203
203
203
..
..
..
..
..
115
150
185
Timepris, ved
skattbar
inntekt over 5
G, i kroner
..
..
..
373
..
..
212
178
..
186
198
190
175
..
..
200
..
109
210
207
..
175
..
..
260
203
220
Tabell 17: Brukerbetaling pleie- og omsorgstjenester, 2013
Abonnementsprisen for de med skattbar inntekt under 2G fastsettes i henhold til forskrift om
egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Abonnementspris fra 2G og oppover
fastsettes av kommunen selv, men kan ikke overstige kommunens egne utgifter for å yte tjenesten
(selvkost). Av tabellen ovenfor ser vi at Sørreisa kommune har de høyeste brukerbetalingene i Troms
for pleie- og omsorgstjenester for de med inntekt over 2G og oppover.
Årsgebyr for
avfallstjenesten
1851 Lødingen
1852 Tjeldsund
1853 Evenes
1902 Tromsø
1903 Harstad
1911 Kvæfjord
1913 Skånland
1917 Ibestad
1919 Gratangen
1920 Lavangen
1922 Bardu
1923 Salangen
1924 Målselv
1925 Sørreisa
1926 Dyrøy
1927 Tranøy
1928 Torsken
1929 Berg
1931 Lenvik
1933 Balsfjord
1936 Karlsøy
1938 Lyngen
1939 Omasvuotna Storfjord Omasvuonon
1940 Gáivuotna Kåfjord
1941 Skjervøy
1942 Nordreisa
1943 Kvænangen
Års- og engangsgebyr for vann- avløp og renovasjon, 2013 (gjelder rapporteringsåret+1)
Årsgebyr for
Tilknytningsgebyr Stipulert årsgebyr
Tilknytningsgebyr
septiktømming
Årsgebyr for feiing og tilsyn Stipulert årsgebyr avløp avløp - én sats
vann
vann - én sats
2 485
..
460
2 140
8 000
3 440
8 000
2 958
960
614
2 420
3 007
3 201
2 886
4 105
1 486
674
2 720
12 000
3 542
12 000
3 500
1 400
322
2 486
1
2 035
1
2 769
1 383
419
2 846
1 889
3 046
2 080
3 759
826
600
3 094
3 094
2 271
2 939
3 400
750
600
2 152
5 000
4 460
11 000
..
..
..
..
..
..
..
2 884
757
529
3 506
3 720
5 851
3 720
3 040
1 351
605
1 488
7 105
4 356
10 984
2 699
1 698
630
1 740
4 320
2 840
4 320
3 754
780
625
4 222
11 209
4 889
11 337
2 516
1 650
200
2 688
..
2 408
..
3 705
1 350
430
2 800
6 624
3 492
5 472
3 517
1 154
269
3 366
8 160
5 307
8 160
3 150
935
700
4 910
8 500
4 310
8 500
3 619
1 730
359
1 954
6 600
4 217
6 600
2 885
560
190
4 008
5 000
4 070
5 000
3 364
967
373
2 834
9 583
2 864
5 080
3 530
1 207
421
3 430
..
3 183
..
3 676
1 570
546
2 495
2 136
3 988
3 128
3 067
788
475
3 080
6 268
2 860
6 000
3 067
788
443
5 641
15 036
4 489
14 214
3 067
1 565
330
5 966
2 916
4 691
5 285
3 067
1 565
400
1 920
6 000
1 940
2 400
3 066
1 566
414
5 384
6 400
4 622
5 520
3 067
1 565
368
4 494
14 763
3 382
11 124
Tabell 18: Års- og engangsgebyr for vann, avløp og renovasjon, 2013
Med unntak av årsgebyret for avfallstjenesten som ligger i øvre sjikt for Troms, ligger de øvrige
kommunale gebyrene for vann, avløp og renovasjon på det jevne i forhold til gjennomsnittet for
Troms.
32
Saksbehandlingsgebyrer 2013
Saksbeh.gebyret for
Saksbeh.gebyr, privat oppføring av
reg.plan, boligformål. enebolig, jf. PBL-08
jf. PBL-08 § 33-1
§20-1 a
1851 Lødingen
..
..
1852 Tjeldsund
35 300
11 778
1853 Evenes
35 100
12 190
1902 Tromsø
147 000
16 250
1903 Harstad
50 100
16 079
1911 Kvæfjord
14 742
1913 Skånland
60 000
9 840
1917 Ibestad
..
4 892
1919 Gratangen
6 619
4 730
1920 Lavangen
3 448
5 182
1922 Bardu
12 000
5 200
1923 Salangen
3 453
4 089
1924 Målselv
37 171
8 159
1925 Sørreisa
14 490
5 165
1926 Dyrøy
45 000
3 416
1927 Tranøy
30 000
3 000
1928 Torsken
6 316
1 844
1929 Berg
30 000
..
1931 Lenvik
52 750
9 900
1933 Balsfjord
25 000
10 000
1936 Karlsøy
..
6 200
1938 Lyngen
..
957
1939 Omasvuotna Storfjord Omasvuonon
5 676
1940 Gáivuotna Kåfjord
12 000
4 000
1941 Skjervøy
13 000
10 730
1942 Nordreisa
17 250
7 125
1943 Kvænangen
17 325
4 271
Standardgebyr for
oppmålingsforetning for
areal tilsvarende en
boligtomt 750 m2
..
15 597
16 143
20 920
14 814
21 000
15 120
15 600
10 716
10 768
11 915
11 252
11 440
11 828
15 939
7 500
15 372
..
11 150
13 000
17 500
9 250
8 502
11 375
9 650
11 766
..
Tabell 19: Saksbehandlingsgebyrer 2013
Saksbehandlingsgebyrene i 2013 for Sørreisa kommune ligger i det lavere sjiktet for Troms.
33
3 Kommunens rolle som tjenesteyter
Regjeringens kriterier:
Samfunnsmessige hensyn
 Kvalitet i tjenestene
 Effektiv bruk av samfunnets ressurser
 Likeverdighet
Kriterier
 Tilstrekkelig kapasitet
 Relevant kompetanse
 Effektiv tjenesteproduksjon
 Økonomisk soliditet
 Valgfrihet
3.1 Kommunens administrative organisering
Sørreisa er organisert som en to-nivå kommune. Det vil si at det er to formelle beslutningsnivåer
administrativt, rådmannen og enhetslederne. Rådmann og to kommunalsjefer utgjør øverste ledelse.
Det er en enhetsleder til hver enhet. I stab er det økonomisjef, personalrådgiver og nærings- og
utviklingsrådgiver. Støttefunksjoner/fellestjenester er servicekontoret, IKT drift, regnskap og lønn.
Dagens organisering framgår nedenfor i pkt 3.1.1.
3.1.1
Organisasjonskart
3.1.2 Interkommunalt samarbeid
Sørreisa kommune løser ikke alle sine oppgaver selv. På flere områder er kommunen avhengig av
interkommunalt samarbeid for å løse oppgavene. Dersom kommunen skulle løst disse selv, ville vi på
flere av områdene hatt svært små og sårbare tjenester, og noen ville det neppe vært mulig å løse
alene, f.eks PP-tjeneste. Interkommunalt samarbeid har sine fordeler og ulemper på generelt
grunnlag, og disse er godt belyst i ekspertutvalgets rapporter og i St.prp 95/Kommuneproposisjonen
2015.
34
I de følgende tabeller gis det oversikt over interkommunale samarbeider der Sørreisa deltar.
Samarbeid etter kommunelovens § 27- interkommunalt samarbeid med eget styre
Sørreisa kommune inngår sammen med øvrige kommuner i Midt-Troms i Midt-Troms Regionråd som
har flere interkommunale samarbeider etter Kl §27. Rådmennene i deltakerkommunene utgjør styret
(administrativt råd).
Tjeneste/navn
Samarbeidskommuner
Midt-Troms regionråd
Bardu, Berg, Dyrøy,
Lenvik, Målselv, Sørreisa,
Torsken og Tranøy
Bardu, Berg, Dyrøy,
Lenvik, Målselv, Sørreisa,
Torsken og Tranøy
Bardu, Berg, Dyrøy,
Lenvik, Målselv, Sørreisa,
Torsken og Tranøy
Bardu, Berg, Dyrøy,
Sørreisa, Målselv, Torsken
og Tranøy
Berg, Lenvik, Sørreisa,
Torsken og Tranøy
Bardu, Berg, Dyrøy,
Lenvik, Målselv, Sørreisa,
Torsken og Tranøy
Berg, Lenvik, Sørreisa,
Torsken og Tranøy
Administrativt råd
Sekretariat – daglig
leder Midt-Troms
regionråd
Midt-Troms
Arbeidsgiverkontroll
(MTAK)
PPT Midt-Troms
LØKTA
Senja-Lab
Hensikt/oppgave
AR er på linje med regionrådet en del av
styringsstrukturen i Midt-Troms regionråd.
Har ansvar for drift, saksforberedelse,
planlegging og oppfølging med tilhørende
sekretærfunksjoner.
Felles kontroll av innberetninger innenfor skatt
og avgifter.
Lovpålagt tjeneste hjemlet i opplæringsloven
kap 5.
Kvalitetsutvikling og opplæring for helse- og
omsorgstjenesten.
Yter tjenester innen laboratorieanalyser og
innen miljørettet helsevern.
Samarbeid etter kommunelovens § 28 – vertskommune
I denne typen samarbeid har kommunen gitt fra seg (delegert) sin myndighet til vertskommunen,
som oftest ved rådmannen i vertskommunen.
Tjeneste/navn
Vertskommune
Øvrige deltakerkommuner
Fastlegetjeneste
Finnsnes interkommunale
legevakt
Jordmortjenester
Sørreisa
Lenvik
Dyrøy
Berg, Dyrøy, Sørreisa, Torsken og Tranøy
Lenvik
Barneverntjeneste
Midt-Troms Viltregion
Sørreisa
Dyrøy
Skogbrukssjef distrikt IV
Veterinærvakt Finnsnes
Brannsjef, branntjeneste
Diabetesteam
Kreftkoordinator
Lenvik
Lenvik
Sørreisa
Lenvik
Lenvik
Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken
og Tranøy
Dyrøy
Bardu, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Lavangen og
Salangen
Berg, Sørreisa, Torsken og Tranøy
Berg, Torsken og tranøy
Dyrøy
Dyrøy, Sørreisa, Torsken og Tranøy
Dyrøy, Sørreisa, Torsken og Tranøy
35
Intermediære
sengeposter/KAD-senger
Koordinator «Mens du venter
på ambulansen»
Samfunnsmedisinske tjenester
(kommuneoverlege)
Lenvik
Dyrøy, Sørreisa, Torsken og Tranøy m.fl
Lenvik
Dyrøy, Sørreisa, Torsken og Tranøy
Lenvik
Berg, Dyrøy, Sørreisa, Torsken og Tranøy
Medeier i kommunale foretak etter kommuneloven kap 11






MITRA AS
Interkommunalt Arkiv (IKAT)
KomRev Nord
Senja-avfall AS
FilmCamp AS
Senja Næringshage AS
Avtaler om samarbeid/kjøp av tjenester





Brann- og feietjeneste – Sørreisa og Dyrøy
Skogbrukskompetanse – Sørreisa kjøper kapasitet og kompetanse fra Dyrøy tilsv 50% stilling
IT-faglige tjenester – Sørreisa selger kapasitet og kompetanse til Dyrøy tilsvarende 40%
stilling
Bankavtale – innkjøpsavtale – felles for Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken
og Tranøy
Felles økonomisystem – innkjøpsavtale - felles for Bardu, Berg, Målselv, Sørreisa, Torsken og
Tranøy
Faste, uformaliserte samarbeider/nettverk
For de fleste av nettverkene/forumene er alle kommunene i Midt-Troms deltakere. Dette er
nettverk/forum som er etablert for å utveksle erfaring og kompetanse på tvers av
kommunegrensene. Disse bidrar i noen grad til å dempe virkningene av liten bredde og lav kapasitet i
de minste kommunene; de fleste kommuner har bare en-to fagpersoner innen av fagfeltene nevnte
nedenfor.









IKT-forum
Personalforum
Økonomisjef-forum
Kulturforum
Kulturskoleforum
Geriatrinettverket Midt-Troms
Helsesøstre for regionen
Nettverk for psykisk helse Midt-Troms
Nettverk for lindrende behandling






PU-nettverket Midt-Troms
Sa-Do- kompetansenettverk (nettverk
for saksbehandling og dokumentasjon
i helsefeltet)
Barnevernsforum
Landbruksforum
Næringslederforum
Biblioteknettverk
I tillegg fins følgende interkommunale samarbeider som bidrar til kommunal oppgaveløsing:
36
Krisesenteret i Midt-Troms
Årlig utdanningsmesse – årlig tiltak/prosjekt som del av utdannings- og yrkesveiledningen, eies av
regionrådet med Pedagogisk senter som utøver/prosjektleder. Nært knyttet opp til
rådgivernettverket.
Midt-Troms Friluftsråd – arbeider for økt forståelse for friluftslivets betydning, bedre friluftskultur og
utbredelse av friluftslivet. Eies av alle kommunene i Midt-Troms.
Oljevernberedskap – felles for Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy
Prosjekt Forsvarskoordinator – Bardu, Målselv og Sørreisa
Midt-Troms Museum (stiftelse) – alle kommunene i Midt-Troms
3.1.3 Tverrsektorielt samarbeid i kommunen
Det tverrsektorielle samarbeidet i kommunen fungerer rimelig bra og det jobbes godt på tvers av
fagområder når det er nødvendig for å løse oppgavene. Det tverrsektorielle arbeidet fungerer bra
særlig relatert til barn og unge. Her har kommunen blant annet etablert et barneteam der
barnehagene, barnevernet og helsestasjonen er faste deltakere. Tilsvarende fins innen skolen. Det er
videre godt etablerte samarbeider «på tvers» mellom kommunen og frivililge lag og foreninger,
herunder Frivilligsentralen. Samtidig er det et potensiale for å jobbe enda bedre tverrsektorielt med
sikte på å løse oppgavene til beste for de det gjelder.
3.1.4
Sykefravær blant ansatte, totalt
Samlet sykefravær siste fem år:
Prosent
2010
9,23
2011
8,89
2012
6,65
2013
8,51
2014
9,01
3.2 Planlegging, administrasjon og virksomhetsstyring
3.2.1 Planlegging
Planoppgavene er lagt til teknisk enhet. Dette gjelder da kommuneplanarbeidet, reguleringsplaner og
arealplaner. Temaplaner og øvrige planer ligger til aktuelt fagområde. Kommunen har nylig rekruttert
nyutdannet (areal)planlegger, og vil ha plankompetanse etter hvert som vedkommende blir kjent
med kommunen og oppgavene. Plankompetansen i organisasjonen for øvrig kan bli bedre.
Kapasiteten innenfor planlegging generelt er på et minimumsnivå, og det hender at planoppgaver har
blitt satt til side – pga kombinasjon med driftsoppgaver som må prioriteres.
Kommunen har over en lengre periode hatt begrenset mulighet til å utøve overordnet planlegging.
Dette skyldes både manglende kapasitet og kompetanse. I hht plan- og bygningslovens
37
bestemmelser ble imidlertid kommunal planstrategi vedtatt inneværende kommunestyreperiode
(sept 2012). Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel ble sist vedtatt i 1993 og er i mindre grad
revidert etter det. Dette er i strid med plan- og bygnings-lovens bestemmelser om at
kommuneplanen skal revideres en gang hvert 4. år, dvs en gang i hver kommunestyreperiode.
Innholdet i eksisterende kommuneplan er dermed ikke oppdatert og kan være misvisende på enkelte
punkter. Hele planen må lages på nytt. Kommunen har nylig satt i gang prosessen med å utarbeide ny
kommuneplan, og forslag til planprogram er ute på høring.
Selv om kommunen per tiden har plankompetanse, er dette sårbart og lite robust. Det vurderes som
usikkert/utfordrende å ivareta overordnet planlegging på en god måte videre framover. Kommunen
har derfor gjort vedtak om å få utredet mulighetene til et felles interkommunalt plankontor. Denne
utredningen forelå tidlig i 2015, men det er uklart om det blir realisert en slik etablering.
Folkehelse skal ligge til grunn i all kommunal planlegging. Pr 2015 er det utarbeidet en
folkehelseoversikt og denne er lagt fram til aktuelle utvalg og til formannskapet og kommunestyret.
Ettersom kommuneplanens samfunnsdel er far 1993 og folkehelseperspektivet ikke viet særskilt
oppmerksomhet slik dagens plan- og bygningslov krever.
De ulike sektorene inviteres inn i kommunens overordna planarbeid, og det forventes deltakelse og
engasjement. I noen tilfeller finner enhetene det vanskelig å prioritere dette arbeidet foran
dagsaktuelle driftsoppgaver. I fht ivaretakelse av sektorene miljø, landbruk, reindrift, klima,
folkehelse, universell utforming, barn og unge (oppvekst) og samfunnssikkerhet i planleggingen, er
utfordringen først og fremst knyttet til at kommunen ikke har spesifikk kompetanse på disse
områdene, med unntak av landbruk og oppvekst.
Samfunnssikkerhet og beredskap
Helhetlig ROS-analyse er sist utarbeidet i 1999 og i liten grad oppdatert etter det. Det er satt i gang
en prosess for å utarbeide ny helhetlig ROS-analyse, og kommunen vil få veiledning på dette fra
Fylkesmannen høsten 2015. Overordnet beredskapsplan (kriseplanen) er under revidering og dette
forventes sluttført høsten 2015. Også på dette feltet har kommunen utfordringer mht tilstrekkelig
kapasitet og i noen grad kompetanse. Bortsett fra innen brannvern, har kommunen ikke særskilt
kompetanse eller kapasitet innen beredskap- og kriseplanarbeid. Kommunen har ikke egen
beredskapsansvarlig utover rådmannen. Dette gjør oss sårbare ved en evt større, uforutsett
hendelse. Ved større og evt langvarige hendelser, vil kommunen være sårbar i fht antall personer
som kan utgjøre kriseledelsen og sentrale overordnede oppgaver knyttet til en slik hendelse,
eksempelvis informasjon og kommunikasjon. Innen brann- og redning er kommunen imidlertid godt
rustet, men også her er det sårbarhet i fht nøkkelkompetanse, eksempelvis antall overbefal.
3.2.2 Administrasjon og virksomhetsstyring
Kommunens kompetanse og kapasitet innenfor administrasjon og virksomhetsstyring, herunder
budsjett, økonomiplan, økonomirapportering og regnskap, er essensiell for å sikre god drift og
utvikling av kommunen.
I 2010 deltok Sørreisa i Agenda Kaupangs sammenstilling av kommunenes administrative stillinger.
Agenda Kaupang kommenterte da sine funn slik: «Alt i alt fremstår Sørreisa med lav administrativ
bemanning målt både etter administrativ del og administrative stillinger pr 1.000 innbyggere.
Kommunens administrative stillinger utgjør 4,74 % av kommunens samlede bemanning. Dette er den
laveste andelen blant våre sammenlikningskommuner på om lag samme størrelse (..) Sørreisa
38
kommune har 3,51 administrative stillinger pr 1.000 innbyggere, mens de fleste andre kommuner (i
sammenlikningen) har fra 5,01 -7,07 administrative årsverk pr 1.000 innbyggere. Bemanningen er lav
både av administrativ ledelse og stabs- og støttefunksjonene.»
Administrativ bemanning er siden år 2010 økt med 0,9 stilling på regnskap/lønn og med 1 stilling i
rådmannens strategiske ledelse (helsefaglig rådgiver/kommunalsjef) slik at administrativ bemanning
er i år 2014 på 4 årsverk pr 1.000 innbygger.
Kapasiteten til administrasjon og virksomhetsstyring oppleves marginal, og den er på viktige områder
ikke tilstrekkelig for å følge opp det som forventes som et minimum. Det tenkes her særlig på
oppgaver innen ledelse og overordnet styring og utvikling av organisasjonen.
Kompetansen er imidlertid relativt god med flere ansatte med lang erfaring og meget god
realkompetanse. Dette er det «vi står oss på» i fht effektivitet og det administrasjonen klarer å levere
innen ledelse, styring og oppgaveløsning.
Kommunens kompetanse og kapasitet knyttet til budsjett, økonomiplan, økonomirapportering og
regnskap er relativt god. Også her er vi imidlertid sårbare dersom enkeltpersoner slutter eller ved
langvarig sykdom noe det siste årets utfordringer har vist veldig tydelig. Fagmiljøet kan i mindre grad
dekke opp for hverandre. I enkelte tilfeller løses dette ved at andre kommuner i regionen er
behjelpelige med kapasitet.
Tabellen nedenfor viser netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto
driftsutgifter. Dette er KOSTRA-tall , og kan ha feilkilder pga ulikheter i rapporteringen.
Netto driftsutgifter til
administrasjon og styring i % av
2013 totale netto driftsutg.
Sørreisa
10,1 %
Troms
8,7 %
Landet uten Oslo
8,1 %
Midt-Troms
10,0 %
Indikatoren viser de nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjon, administrasjonslokaler og politisk styring/kontroll samt
servicefunksjoner knyttet til administrasjon og styring, for kommunekonsernet. Utgifter og inntekter knyttet til premieavvik og øvrige
fellesutgifter inngår ikke i denne indikatoren.
Netto driftsutgifter for administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutgifter, konsern = (netto driftsutgifter for funksjonene 100
Politisk styring og kontrollorganer, 120 Administrasjon, 130 Administrasjonslokaler, 140 Personal- og rekrutteringspolitiske tiltak og 150
Interne servicefunksjoner, konsern / totale netto driftsutgifter, konsern)
Fylkesmannens vurdering av tjenesten
Kommunen har utfordringer knyttet til kapasitet, ressurser og kompetanse når det gjelder
planlegging. For å være best mulig rustet til å møte fremtidens planleggingsutfordringer, vil det
være fordelaktig for kommunen å inngå i et plansamarbeid med omkringliggende kommuner.
Kommuneplanen er fra 1993 og er dermed svært utdatert. Kommunen har derfor et begrenset og
lite oppdatert styringsverktøy for å drive samfunnsutvikling, noe som blant annet fører til at de ulike
sektorhensynene etter intensjonene i plan- og bygningsloven ikke ivaretas på en tilfredsstillende
måte. Kommunen har ikke utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som er i tråd med
39
kravene i Sivilbeskyttelsesloven.
Kommunen har utarbeidet en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, i tråd med krav i
folkehelseloven.
Kommunen har ingen verneområder innenfor kommunegrensa.
Kommunen er lite direkte involvert i arbeidet med regional vannforvaltningsplan, men det er fordi
FK ikke har etablert arenaer for slik involvering.
3.3 Barnehage
Hvordan er tjenesten organisert i dag?
Sørreisa kommune har 5 barnehager. Av disse er 4 kommunale og 1 privat. Størrelsen på
barnehagene varierer fra små 1 avdelingsbarnehager til større enheter med fire avdelinger.
Barnehageåret 2014/15 brukte de kommunale barnehagene 36,5 årsverk inklusive ekstraressurs til
styrking i barnegruppene. I tillegg har Sørreisa ansatt to støttepedagoger som gir enkeltbarn
spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7.
Tabellene under viser utvikling i antall barn i barnehagealder fra 1990 til i dag og forventet utvikling
iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall og i prosent.
Antall barn 1-2 og 3-5
år
1-2 år
Sørreisa
Troms
Landet
Midt-Troms
94
4 081
111 691
832
1990
2014
2040
3-5 år
1-5 år
1-2 år
3-5 år
1-5 år
1-2 år
3-5 år
1-5 år
129
223
75
122
197
72
113
185
5 609
9 690
3 566
5 879
9 445
3 898
5 883
9 781
155 702 267 393 123 624 192 785 316 409 139 288 210 642 349 930
1 185
2 017
647
1 068
1 715
682
1 046
1 728
Tabell 20: Absolutt utvikling i antall barn i barnehagealder
Prosentvis endring
Sørreisa
Troms
Landet
Midt-Troms
1990-2014
2014-2040
1-2 år
3-5 år
1-5 år
1-2 år
3-5 år
1-5 år
-20,2 %
-5,4 % -11,7 %
-4,0 %
-7,4 %
-6,1 %
-12,6 %
4,8 %
-2,5 %
9,3 %
0,1 %
3,6 %
10,7 %
23,8 %
18,3 %
12,7 %
9,3 %
10,6 %
-22,2 %
-9,9 % -15,0 %
5,4 %
-2,1 %
0,8 %
Tabell 21: Prosentvis utvikling i antall barn i barnehagealder
Tabell 22 viser prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer innenfor
barnehagesektoren.
40
Prioritering
Dekningsgrad
Netto
driftsutgifter i
barnehagesektor
en i % av
kommunens
Andel barn 1-5 år Andel barn 1-2 år
totale netto
med barnehage- med
2013 driftsutgifter
plass
barnehageplass
Sørreisa
14,2 %
85,8 %
73,3 %
Troms
13,8 %
94,2 %
86,6 %
Landet uten Oslo
14,4 %
90,8 %
80,8 %
Midt-Troms
12,0 %
92,9 %
80,7 %
Produktivitet
Brutto
driftsutgifter pr Andel ansatte
barn i kommunal med barnehagebarnehage (kr)
lærerutdanning
168 046
32,8 %
166 530
35,4 %
163 400
34,1 %
163 053
31,0 %
Utdypende tjenesteindikatorer
Andel ansatte
med annen
pedagogisk
utdanning
11,5 %
4,4 %
3,4 %
3,4 %
Andel styrere og
pedagogiske
ledere med
barnehageAndel ansatt som
lærerutdanning er menn
80,0 %
0,0 %
86,3 %
10,0 %
88,4 %
7,6 %
80,6 %
4,9 %
Tabell 22: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer - barnehage
Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnehagetjenesten, sett
hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter?
Styrker:




Kort avstand mellom beslutningsnivåene i organisasjonen legger til rette for fleksible og
raske avgjørelser.
Sørreisa kommune har et godt kvalifisert personale i barnehagene. Kompetansenivået i
tjenesten vår er relativt høyt.
Sørreisa er en kompakt kommune med korte avstander. Dette gir foreldre mange
valgmuligheter når en skal søke om barnehageplass.
Liten kommune skaper nærhet til befolkningen og lokalsamfunnet. Dette gir tjenestene god
lokalkunnskap.
Svakheter:



Sørreisa kommune er ikke medlem i interkommunale nettverk som f.eks. Pedagogisk senter.
Dette medfører noen utfordringer i forhold til faglig oppdatering, kursing og lignende.
Det er i liten grad kapasitet til å gi tilbud om barnehageplass til barn som fyller 1 år etter
31.august og til barn i familier som ønsker å flytte til kommunen i løpet av året.
Bygningsmassens tekniske stand varierer fra relativt nye barnehager til midlertidig drift i bygg
som har betydelig oppgraderingsbehov.
Utfordringer:



Lav bemanningsnorm i barnehagene i forhold til antall barn gjør at det til tider er
utfordrende å kunne gi et tilfredsstillende pedagogisk tilbud til barna.
Små forhold gjør det er utfordrende å etablere gode kollegiale nettverk til utviklingsarbeid,
erfaringsdeling og faglig oppdatering.
Sørreisa har de siste årene gitt tilbud om barnehageplass til alle barn med rett til plass som
har søkt innen fristen for hovedopptak. Det er imidlertid en utfordring å kunne gi tilbud om
plass fortløpende til barn som søker om plass utenom hovedopptak. Ved utlysning av faste
41


stillinger i barnehagene har det i hovedsak vært tilstrekkelig med kvalifiserte søkere. Det er
imidlertid en betydelig utfordring å rekruttere kvalifiserte førskolelærere til
vikariater/midlertidige stillinger.
Sikre tilstrekkelig distanse i myndighets- og tjenesteutøvelse.
Sikre nødvendig og hensiktsmessig administrasjon og utvikling av fagområde.
Sentrale funn i brukerundersøkelser
Det ble gjennomført brukerundersøkelse for foresatte i barnehagen i 2013 og 2014.
Brukerundersøkelsen viser at barnehagene i Sørreisa ikke skiller seg ut i særlig grad i forhold til resten
av landet. Foreldrene gir tilbakemelding på at de er fornøyde med jobben personalet utfører. De
mener imidlertid at bemanningen generelt er for lav i barnehagene.
Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere barnehagetjenester i fremtiden?
Når en ser på SSBs befolkningsprognose for barn i aldersgruppen 0-5 år, ser en at barnetallet vil øke
noe frem mot 2030, før det igjen vil gå noe ned frem mot 2040. Sørreisa kommune har så langt klart
å gi barnehagetilbud til de som har søkt om plass som har rett til barnehageplass. Det er imidlertid
ingen reservekapasitet i barnehagene etter hovedopptak. Det betyr at kommunen pr i dag ikke har
kapasitet til å håndtere en forventet vekst i aldersgruppen 0-5 år fram mot 2030. Denne utfordringen
vil bli ytterligere forsterket dersom det legges til rette for nye boligfelt i Sørreisa. En kan da forvente
seg at flere barnefamilier etablerer seg i kommunen.
Fylkesmannens vurdering av tjenesten
Selv om prognosene viser en økning i folketallet totalt, er barnetallet i aldersgruppen 0-5 år stabilt
fram mot 2040. I en utbygd sektor der alle barn har rett til barnehageplass, er det nødvendig at
kommunen fremover har en robust og kompetent barnehagemyndighet. For å sikre at kommunens
ansvar for å påse regelverketterlevelse og kvalitativt gode barnehager ivaretas, bør kommunen
samarbeide med fagmiljø i nærliggende kommuner. Herunder er det særlig viktig med tidlig innsats
for barn som har behov for det, se punkt 3.1.3.
3.4 Grunnskole
Hvordan er tjenesten organisert i dag?
Sørreisa kommune har 3 kommunale grunnskoler. Det er to skoler for 1.-4.trinn og en skole for 5.10.trinn. Avtalte lærerårsverk i grunnskolen utgjør 47,4.
De to skolene for 1.-4.trinn er plassert på Gottesjord og Skøelv. Det er ca. 75 elever på hver av disse
skolene. Skøelv og Gottesjord skole bruker omentrent 8 årsverk hver, inklusiv rektor.
42
I sentrum ligger Sørreisa Sentralskole. Her går alle elevene i Sørreisa kommune fra 5.-10.trinn, dette
utgjør er ca. 300 elever. Det er ca. 31 årsverk knyttet til Sentralskolen, inklusiv skolens ledelse og
administrasjon. Skolens ledelse består per tiden av rektor og to inspektører. I tillegg er det en
merkantil funksjon på 0,7 årsverk.
Sørreisa kommune har ikke egen PP tjeneste, men deltar i et interkommunalt samarbeid sammen
med Lenvik, Tranøy, Berg og Torsken.
Tabellene under viser utvikling i antall barn i grunnskolealder fra 1990 til i dag og forventet utvikling
iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall og i prosent.
Antall barn
6-12 og 1315 år
1990
2014
2040
6-12 år
13-15 år 6-15 år
6-12 år
13-15 år 6-15 år
6-12 år
13-15 år 6-15 år
Sørreisa
325
157
482
300
166
466
301
140
441
Troms
12 691
6 197
18 888
13 186
6 154
19 340
14 290
6 339
20 629
Landet
363 163 171 895 535 058 428 077 190 040 618 117 500 676 218 895 719 571
Midt-Troms
2 709
1 416
4 125
2 539
1 216
3 755
2 659
1 217
3 876
Tabell 23: Absolutt utvikling i antall barn i grunnskolealder
Prosentvis
endring
Sørreisa
Troms
Landet
Midt-Troms
6-12 år
-7,7 %
3,9 %
17,9 %
-6,3 %
1990-2014
2014-2040
13-15 år 6-15 år
6-12 år
13-15 år 6-15 år
5,7 %
-3,3 %
0,3 % -15,7 %
-5,4 %
-0,7 %
2,4 %
8,4 %
3,0 %
6,7 %
10,6 %
15,5 %
17,0 %
15,2 %
16,4 %
-14,1 %
-9,0 %
4,7 %
0,1 %
3,2 %
Tabell 24: Prosentvis utvikling i antall barn i grunnskolealder
Tabell 25 viser prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer –
grunnskoleFeil! Fant ikke referansekilden. Tabell 26 viser statistikk om personell i grunnskolen.
Prioritering
Sørreisa
Troms
Landet uten Oslo
Midt-Troms
Netto driftsutgifter
i
grunnskolesektore
n i % av
kommunens totale
netto driftsutgifter
26,3 %
23,9 %
24,2 %
24,1 %
Dekningsgrader
Andel elever i
grunnskolen som
får spesialundervisning
9,0 %
9,0 %
8,4 %
8,3 %
Andel timer spesial- Andel elever i
undervisning av
grunnskolen som
antall lærertimer får tilbud om
totalt
skoleskyss
14,6 %
46,8 %
20,9 %
32,2 %
17,8 %
23,5 %
19,0 %
46,5 %
Produktivitet
Utdypende tjenesteindikatorer
Brutto driftsutgifter
til
Gjennom-snittlig
grunnskolesektor gruppestørrelse 1.pr .elev
10. årstrinn
103 120
13,4
118 431
12,1
107 996
13,5
117 193
11,5
Andel elever med
direkte overgang
fra grunnskole til Gj.snitttlige
videregående
grunnskoleopplæring
poeng
98,0 %
39,2
97,7 %
40,2
98,0 %
40,0
98,7 %
-
Tabell 25: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer – grunnskole
43
Personell
Sørreisa
Troms
Landet uten Oslo
Midt-Troms
Andel lærere som er
50 år og eldre
20,8 %
34,2 %
33,3 %
32,6 %
Andel lærere med
universitets/høgskoleutdanning
og pedagogisk
utdanning
86,8 %
88,9 %
87,1 %
84,3 %
Andel lærere med
universitets/høgskoleutdanning
uten pedagogisk
utdanning
9,4 %
5,2 %
6,3 %
5,3 %
Andel lærere med
videregående
utdanning eller
lavere
3,8 %
6,0 %
6,6 %
10,3 %
Tabell 26: Statistikk om personell i grunnskolen
Resultater fra elevundersøkelsen 2013-2014:
7. trinn:
Støtte fra
Støtte
Faglig
Vurdering for
Trivsel lærerne
hjemmefra
utfordring
læring
Læringskultur Mestring
4,2
4,1
4,1
3,8
3,4
3,4
4,3
4,2
4,3
3,9
3,8
3,6
4,4
4,3
4,3
3,9
3,8
3,8
Sørreisa
Troms
Landet
Andel elever
som har
opplevd
mobbing 2-3
ganger i
Elevdemokrati
Mobbing på måneden
Motivasjon
og medvirkning Felles regler skolen
eller oftere
4
3,9
3,5
4,1
1,4
8,9
4
3,9
3,6
4,2
1,3
6,6
4
3,9
3,7
4,3
1,3
5,4
Tabell 27: Resultater fra elevundersøkelsen 2013-2014, 7. trinn
10. trinn:
Sørreisa
Troms
Landet
Andel elever
som har
opplevd
mobbing 2-3
Støtte fra
Støtte
Faglig
Vurdering for LæringsElevdemokrati
Mobbing på ganger i
Utdanning og
Trivsel lærerne
hjemmefra
utfordring
læring
kultur
Mestring
Motivasjon
og medvirkning Felles regler skolen
måneden
yrkesveiledning
4
3,6
3,9
3,9
2,9
3,3
3,8
3,3
2,8
3,4
1,3
4,3
3,8
4,1
3,8
3,8
4,1
3,2
3,4
3,9
3,5
3,2
3,8
1,3
5,4
3,7
4,2
3,9
3,9
4,1
3,2
3,4
3,9
3,5
3,2
3,8
1,3
5
3,7
Tabell 28: Resultater fra elevundersøkelsen 2013-2014, 10. trinn
Skalaforklaring: Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav
verdi er positivt og andel elever som opplever mobbing som viser andelen elever (prosent).
Mer om elevundersøkelsen:
https://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx?enhetsid=19&vurderingsomrade=6&underomrade=
48&skoletype=0&skoletypemenuid=0
Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor grunnskoletjenesten, sett
hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter?
Styrker:

Kort avstand mellom beslutningsnivåene i organisasjonen legger til rette for fleksible og
raske avgjørelser.
44






Få skoler og korte avstander gir en kostnadseffektiv skolestruktur. Brutto driftsutgifter pr
elev er lavere enn nasjonalt snitt.
Små skoler for elever på 1.-4.trinn bidrar til å skape trygge og oversiktlige rammer for
elevene de første grunnskoleårene.
Det er tradisjon for et godt pedagogisk samarbeid mellom småskolene.
Gottesjord og Skøelv har et godt tilrettelagt utemiljø.
Godt kvalifiserte lærere gir en tjeneste med høyt kompetansenivå.
Ungdomsskolen har over tid levert gode eksamensresultater.
Svakheter:






To gamle skolebygg (Skøelv og Gottesjord) med betydelig oppgraderingsbehov dersom
driften av disse videreføres.
Rekrutering av sensorer til lokalt gitt eksamen. Kommunen er pliktig til å stille med sensorer
til gjennomføring av lokalt gitt eksamen etter endt grunnskole. Med en ungdomsskole i
kommunen er vi avhengige av samarbeid med våre nabokommuner for å rekruttere sensorer
til lokalt gitt eksamen, da sensorene ikke kan komme fra samme skole som
eksamenskandidatene.
Funksjoner som krever spesialkompetanse er sårbare. Enhver tjeneste/funksjon hvor all
kompetanse er samlet hos en person vil være sårbar. Det er særlig utfordrende med tanke på
fravær og mangel på kollegialt nettverk, utvikling og erfaringsdeling.
Sørreisa kommune er sårbare med tanke på å rekruttere og beholde lærere med
spesialkompetanse. I fag som krever spesialkompetanse samtidig som faget har begrenset
omfang som f.eks. spansk, tysk osv. vil det naturligvis være få lærere som innehar denne
kompetansen. Kommunen er svært sårbare dersom noen med slik kompetanse søker annen
jobb eller blir syke.
Sørreisa kommune ar avhengig av interkommunalt samarbeid for å kunne fylle kravet i
opplæringslovens § 5-6 om pedagogisk-psykologisk tjeneste.
En skole i kommunen (5.-10.) gir ingen mulighet for å tilby et alternativt opplæringstilbud
dersom enkeltbarn skulle ha behov for dette (f.eks. mobbesaker).
Utfordringer





Små forhold gjør det er utfordrende å etablere gode kollegiale nettverk til utviklingsarbeid,
erfaringsdeling og faglig oppdatering.
Det er utfordrende å rekruttere kvalifiserte lærere pga. begrenset tilgang på kvalifiserte
søkere. Dette gjør seg særlig gjeldende dersom det er behov for å rekruttere kvalifisert
undervisningspersonell midt i skoleåret.
Sørreisa kommune er ikke medlem i interkommunale nettverk som f.eks. Pedagogisk senter.
Dette medfører noen utfordringer i forhold til utviklingsarbeid i skolene, faglig oppdatering,
kursing og lignende.
Sikre tilstrekkelig distanse i myndighets- og tjenesteutøvelse.
Sikre nødvendig og hensiktsmessig administrasjon og utvikling av fagområde.
45
Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere grunnskoletjenester i fremtiden?
Kommunestyret har vedtatt ny skolestruktur i Sørreisa kommune med en skole i sentrum for alle
elevene i kommunen. Planarbeidet for dette er startet. Med en skole i Sørreisa sentrum vil en ha en
stor, kostnadseffektiv skole med ca. 450 elever. Stabil elevmasse og gunstige geografiske forhold
tilsier at en også i fremtiden vil kunne gi et kostnadseffektivt og godt opplæringstilbud.
Kommunen vil fremdeles være avhengig av interkommunalt samarbeid for å kunne fylle kravet i
opplæringslovens § 5-6 om pedagogisk-psykologisk tjeneste.
Fylkesmannens vurdering av tjenesten
Kommunen har to barneskoler med elever på 1. til 4. trinn og en stor skole med elever fra 5. til 10.
trinn. Denne organiseringen kan hjelpe kommunen med å møte de økte kompetansekravene som
stilles for å kunne undervise på mellom- og ungdomstrinnet.
På skoleområdet er det en rekke oppgaver innen forvaltning og utvikling som skal ivaretas av
kommuneadministrasjonen. Dette krever stor bredde i den skoleadministrative kompetansen, og
kan være en utfordring for mindre kommuner.
3.5 Barnevern
Sørreisa er vertkommune for interkommunalt samarbeid om barnevernstjenesten i Dyrøy og Sørreisa
kommune. Tjenesten er lokalisert i Sørreisa kommune med utekontor i Dyrøy 2 dager per uke.
Tjenesten er organisatorisk plassert under helse- og sosialområdet i Sørreisa kommune. Enheten
ledes av enhetsleder som også har ansvar for rus og psykisk helse, barnevern og tjenester for
utviklingshemmede. Tjenesten er organisert som egen avdeling med egen avdelingsleder. Det er
totalt 5,4 årsverk i tjenesten, hvorav 1 årsverk er øremerket miljøarbeid i familier.
Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnevernstjenesten, sett hen
til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter?
Styrker:

Gjennom IK- samarbeid er barnevernstjenesten blitt noe større i fht. antall stillinger og antall
ansatte, sammenlignet med om tjenesten hadde driftet tjenesten for seg selv. Dette gir
barnevernstjenesten noe bedre mulighet for å kunne ivareta tilstrekkelig distanse i
myndighets og tjenesteutøvingen.
Svakheter:



Tjenesten er avhengig av samarbeid med andre for å inneha tilstrekkelig kompetanse og
kapasitet.
Tjenesten har få ansatte og dette gjør tjenesten sårbar. Både fravær blant ansatte og topper i
tjeneste-produksjon/etterspørsel medfører ofte brudd på lovmessige bestemmelser.
Tjenesten er relativt liten, noe som gir tjenesten begrensede muligheter til å sikre nødvendig
bredde i fagkompetanse og en god administrasjon.
46
Utfordringer:




Å ha nødvendig kapasitet til å håndtere topper i tjenesteproduksjonen eller fravær blant
ansatte på en tilfredsstillende måte. Tjenesten er liten og handlingsrommet for
omprioriteringer er lite.
Sikre stabilitet og tilstedeværelse i tjenesten.
Sikre gode forebyggingstiltak.
Sikre nødvendig og hensiktsmessig administrasjon og utvikling av fagområde.
Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere barnevernstjenester i framtiden?


Det blir mer og mer utfordrende å finne hensiktsmessige tiltak til barn og foreldre som gir
rett hjelp ifht til det behovet som tjenesten avdekker. Det er i hovedsak 2 hovedårsaker til
dette:
1.Det er behov for en tydeligere ansvarsavklaring, mellom statens barnevern og
kommunene. Statens barneverns stadige nedbygging av eget tjenestetilbud skaper utfordring
og mer-arbeid/ansvar for kommunene. Nedbyggingen rammer viktige hjemmebaserte tiltak,
men går også utover oppfyllelsen av plikt til å skaffe plasseringsordninger (beredskapshjem,
fosterhjem, institusjon). Dette er det per nå Statens barnevern som har ansvaret for å sikre,
men når disse ikke leverer nødvendige tjenester blir dette overlatt til det kommunale
barnevern. Konklusjonen blir derfor at å få gode omsorgstilbud til de barna som kommunen
har overtatt omsorgen for, blir vanskelig.
2.Det blir stadig mer vanskelig å finne oppdragstakere som påtar seg oppgaver for
barneverntjenesten. Her snakkes det om støttekontakt, besøkshjem, tilsynsfører både for
fosterbarn og i forbindelse med samvær, o.l.
Skal kommunen håndtere stadig flere av oppgavene til statens barnevern, må dette
tydeliggjøres sentralt. Ved en evt. slik endring i lovverk vil kommunens dimensjonering og
organisering av barnevernstjenesten måtte vurderes og tilpasses nye krav. Behovet for
fleksibilitet i tjenesten og en variert sammensatt tjenestemeny vil da bli ennå viktigere for å
sikre en effektiv og hensiktsmessig drift.
Sørreisa kommune vil være avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre for å kunne levere
gode barnevernstjenester i framtiden.
Tabell 29 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet i barnevernstjenesten.
Prioritering
Netto driftsutgifter i
barnevernstjenesten i
% av kommunens
totale netto
2013 driftsutgifter
Sørreisa
4,1 %
Troms
3,5 %
Landet uten Oslo
3,2 %
Midt-Troms
2,8 %
Dekningsgrad
Barn med
undersøkelse ift.
antall
innbyggere 0-17
år
6,0 %
4,9 %
4,4 %
5,3 %
Andel barn
med
barnevernstiltak ift.
innbyggere 017 år
8,5 %
6,0 %
4,8 %
6,7 %
Stillinger
med
fagutdanning
per 1000 barn
0-17 år
6,7
5,3
3,9
5,7
Andel barn
med tiltak
per 31.12.
med
utarbeidet
plan
37,7 %
71,8 %
78,3 %
72,4 %
Produktivitet
Andel
undersøkelser
med
behandlingstid
System for Brutto driftsutgifter
over tre
brukerunder per barn med
måneder
søkelser
undersøkelse/tiltak
33,3 % Nei
28 451
28,8 %
42 539
27,3 %
41 099
44,6 %
34 146
Tabell 29: Prioritering, dekningsgrad og produktivitet, barnevernstjenesten
Fylkesmannens vurdering av tjenesten
Sørreisa kommune er vertskommune for den interkommunale barneverntjenesten bestående av
47
Dyrøy og Sørreisa. Barneverntjenesten har totalt 5,4 stillinger. Fylkesmannen vurderer imidlertid at
tjenesten er en lite robust og dermed en sårbar tjeneste. Generelt sett vet vi at små tjenester har
utfordringer med å rekruttere og opprettholde tilstrekkelig fagkompetanse, dette vil være en
utfordring også for tjenestilbudet i Sørreisa kommune. Utfordringene for den interkommunale
tjenesten er å ivareta samarbeid og samhandling med aktuelle samarbeidspartnere
(skole/barnehage/PPT/helsestasjon) i samarbeidskommunen.
3.6 Sosiale tjenester i Nav
Nav kontoret i Sørreisa har totalt 5,8 årsverk. Av disse er 1,8 årsverk kommunale.
Nav-leder er statlig ansatt, med delegert lederansvar fra kommunen på aktuelle områder.
Sørreisa kommune har i all hovedsak valgt å legge inn minimumsløsningen i forhold til tjenester som
skal inngå i NAV-kontoret. Økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning er holdt fram som prioriterte
områder.
Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor sosialtjenesten, sett hen til
kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter?
Styrker:


Sørreisa er en liten kommune, noe som gir tjenesten god lokalkunnskap.
God tilgjengelighet for innbyggerne –kort geografisk avstand til kontoret.
Svakheter:


Tjenesten har få ansatte og dette gjør tjenesten sårbar. Både fravær blant ansatte og topper i
tjeneste-produksjon/etterspørsel medfører ofte brudd på lovmessige bestemmelser.
Tjenesten er relativt liten, noe som gir tjenesten begrensede muligheter til å sikre nødvendig
bredde i fagkompetanse og en god administrasjon.
Utfordringer:





Å ha nødvendig kapasitet til å håndtere topper i tjenesteproduksjonen eller fravær blant
ansatte på en tilfredsstillende måte. Tjenesten er liten og handlingsrommet for
omprioriteringer er lite.
Sikre tilstrekkelig distanse i myndighets- og tjenesteutøvelse
Sikre stabilitet og tilstedeværelse i tjenesten.
Sikre gode forebyggingstiltak.
Sikre nødvendig og hensiktsmessig administrasjon og utvikling av fagområde.
Hvordan ser kommunene på mulighetene for å levere sosiale tjenester i fremtiden?
Muligheten for å levere sosiale tjenester i framtiden uten å være avhengige av andre kommuner, vil
sannsynligvis være tilstede.
Feil! Fant ikke referansekilden.Tabell 30 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet
innenfor sosiale tjenester i Nav.
48
Prioritering
Netto driftsutgifter i
sosialtjenesten i %
av kommunens
totale netto
driftsutgifter
Sørreisa
1,4 %
Troms
2,8 %
Midt-Troms
1,9 %
Landet uten Oslo
3,6 %
Dekningsgrad
Årsverk i
Andelen
sosialsosialhjelpsmottakere i tjenesten
alderen 20-66 år, av
pr 1000
innbyggerne 20-66 år innbygger
3,6 %
0,45
3,6 %
1,10
2,8 %
0,76
3,8 %
0,98
Produktivitet
Utdypende tjenesteindikatorer
Andel mottakere
Brutto driftsutgifter pr. med sosialhjelp
Gjennomsnittlig
sosialhjelpsmottaker, i som
utbetaling pr
kroner
hovedinntektskilde stønadsmåned
36 132
48,7 %
4 602
70 559
48,7 %
7 891
68 974
49,4 %
6 391
83 696
44,9 %
7 993
Tabell 30: Prioritering, dekningsgrad og produktivitet, sosiale tjenester i Nav
Fylkesmannens vurdering av tjenesten
I 2013 lå Sørreisa kommunes ressursbruk knyttet til de sosiale tjenestene på et langt lavere nivå enn
fylkesgjennomsnittet. Dette gjelder også årsverk pr 1000 innbygger. Kommunen hadde 22
langtidsmottakere av sosialhjelp, noe som anses å være et relativt høyt antall. En lav prioritering på
driftssiden kan medføre at sosialhjelpsmottaker, på grunn av manglende kapasitet i Nav-kontoret,
ikke får den oppfølgingen de trenger for å kunne bli økonomisk selvhjulpen. Det anbefales at
kommunen er oppmerksom på problemstillingen.
Det ble i 2013 gjennomført tilsyn med kommunens ansvar for å sikre forsvarlig tildeling og
gjennomføring av kvalifiseringsprogram. Det ble ikke avdekket avvik. Sørreisa har imidlertid både i
2013 og 2014 kun hatt en person i kvalifiseringsprogram. Tett og individuell oppfølging i
kvalifiseringsprogram er et svært viktig virkemiddel i arbeidet med å forebygge at kommunens
innbyggere som står lengst unna arbeidslivet blir varig avhengig av økonomisk sosialhjelp.
Kommunen anbefales derfor rutinemessig å gjennomgå saker som gjelder langtidsmottakere av
sosialhjelp, med tanke på å undersøke om disse kan være aktuelle for kvalifiseringsprogram.
I 2014 behandlet Fylkesmannen fem klagesaker fra Nav Sørreisa. To av vedtakene ble omgjort eller
opphevet. Gjennom disse sakene, samt i kontakt med tjenesten og med enkelte tjenestemottakere,
er Fylkesmannen blitt kjent med forhold som har medført en viss bekymring for om det foretas
forsvarlig tildeling og gjennomføring av ulike tjenester. Det vil på den bakgrunn bli vurdert tilsyn
med kommunen i løpet av 2015.
3.7 Pleie og omsorg og kommunehelse
3.6.1 Pleie- og omsorgstjenesten
Tjenesten er organisatorisk plassert under helse- og sosialområdet i Sørreisa kommune. Pleie- og
omsorgstjeneste området favner mye; sykehjem, hjemmetjenester og tjenester for
utviklingshemmede. Sørreisa kommune har valgt å opprettholde deler av særomsorgstjenesten i
åpen omsorg. Fra å være en sær-tjeneste for utviklingshemmede, er den nå et forsterket tilbud for
personer med store behov for miljøterapeutiske tiltak, uavhengig av diagnose.
Sørreisa kommune har valgt å ha relativt få sykehjemsplasser. 27 plasser skal i hovedsak demme opp
for alle brukergrupper, som over kortere eller lengre tidsrom krever heldøgns omsorgstilbud i
49
kommunen. Dette medfører at kommunens sykehjem har endret funksjon og bruksområde. Fra å i
hovedtrekk være et hjem for gamle mennesker med omfattende hjelpe og-omsorgsbehov, framstår
sykehjemmet i dag hovedsakelig som en behandlingsinstitusjon for somatiske syke, alvorlig psykisk
syke og mennesker med demenssykdom.
Kommunen har totalt 27 omsorgsboliger i tilknytning til omsorgssenteret vårt, hvorav 11 hybler og
16 leiligheter. I tillegg har kommunen 5 omsorgsboliger lokalisert like i nærheten av
omsorgssenteret, samt noen boliger tilknyttet særomsorgens base.
Samlet er pleie- og omsorgstjenestene organisert i 5 ulike avdelinger, fordelt i 2 ulike enheter.
Har kommunen en godt dimensjonert omsorgstrapp i tråd med målsettingene i
samhandlingsreformen?
Sørreisa kommune har endret bruksområde /funksjon for flere av deltjenestene sine de siste 2-3 åra.
Det har vært en forskyvning av terskel for langtidsopphold i sykehjem og tildelingskriterier for
omsorgshybler og omsorgsleiligheter har endret seg. Dette medfører endringer i praksis for brukere
og deres pårørende. Hjelpetrengende må bo hjemme i egen bolig, stadig lengre og med stadig mer
omfattende hjelpebehov.
Hjemmetjenesten er ikke blitt styrket i samme grad som forskyvning av oppgaver skulle tilsi.
Videre har samhandlingsreformen medført endringer i praksis for oppfølging av alvorlig/kronisk
psykisk syke. Dette har gitt kommunen et betydelig mer-ansvar for oppfølgingstjenester, herunder
også ansvar for heldøgns omsorgstjenester til denne gruppa. Sørreisa kommune har ikke bygd opp
tjenesteapparatet som skal serve denne gruppa.
Per dags dato vurderes kommunen til å ha ei omsorgstrapp som skal være i stand til å sikre brukerne
våre de nødvendige tjenester. Vi er imidlertid i en situasjon, som ikke tåler særlig endring før
dimensjoneringen vil utfordres på mange plan.
Skal man sikre at kommunen også i årene framover har en godt dimensjonert omsorgstrapp i tråd
med målsetningen i samhandlingsreformen, må det gjøres endringer. Både dimensjonering
sykehjem/omsorgsboliger og de ulike deltjenestes kapasitet må vurderes og tilpasses.
Kommunal akutt døgnenhet (KAD)
Sørreisa kommune har allerede opprettet KAD, gjennom interkommunalt samarbeid hvor Lenvik er
vertskommune.
Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor pleie- og omsorgstjenesten,
sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter?
Styrker:


Etablert IK samarbeid om intermediær avdeling (KAD).
Kompetansenivået i tjenestene våre er relativt høyt.
50


Kommunen er lettdrevet med tanke på geografiske forhold. Sentrum ligger i sentrum av
kommunen og det er rundt 2 mil til alle ytterkanter. De ulike kommunale del-tjenestene er
lokalisert til kommunens sentrum.
Liten kommune skaper nærhet til befolkningen og lokalsamfunnet. Dette gir tjenestene god
lokalkunnskap.
Svakheter:


Lavt antall sykehjemsplasser.
Tilgjengelig bygningsmasse har lite fleksibilitet i forhold til ulike brukergrupper og
samordning av ressursbruk.
Utfordringer:










Demografi, nye brukergrupper og nye oppgaver utfordrer også Sørreisa kommune i årene
framover.
Sikre tilstrekkelig dimensjonering av de ulike deltjenestene. Fleksibilitet i forhold til
brukergrupper og samla ressursutnyttelse vil være sentralt for å sikre kostnadseffektive
tjenester.
Gode og effektive rehabiliterings- og habiliteringstjenester vil være sentralt for å sikre høy
egenmestring hos brukergruppa. En slik tjeneste kan være vanskelig å bygge opp slik at
nødvendig kompetanse er tilgjengelig, samtidig som dimensjoneringen står i stil med faktisk
behov.
Samhandlingsreformen medfører at flere brukergrupper med behov for heldøgns omsorg
skal håndteres i kommunens egen regi.
Sikre lovens krav om kompetansenivå knyttet til gjennomføring av tvang og makt overfor
utviklingshemmede. Robuste fagmiljø.
Dimensjonering av ulike deltjenester i pleie og omsorgstjenestene må styrkes. Dette må skje i
forhold til hverandre og med tanke på å komplettere den helhetlige omsorgstrappa.
Sikre varig drift av dagaktivitetstilbud for utsatte grupper.
Befolkningens forståelse og aksept for den dreiningen som skjer i organiseringen av
kommunale tjenester. Endringene og prioriteringene følger av demografi, nye brukergrupper
og samhandlingsreformen og vil medføre endringer i hvordan og hvor tjenestetilbudet til den
enkelte gis.
Sikre tilstrekkelig distanse i myndighets- og tjenesteutøvelse.
Sikre nødvendig og hensiktsmessig administrasjon og utvikling av fagområde.
Ressurskrevende tjenester
Tilskuddsordningen for ressurskrevende tjenester har endret seg de siste årene, hvor innslagspunktet
for utgifter er økt og kompensasjonsgraden er redusert.
Sørreisa kommune har for 2014 totalt 6 tjenesteforhold, som utløser tilskudd for ressurskrevende
tjenester. Dette er en økning på 2 fra 2008. For 2013 mottok kommunen nesten 6,5 mill. i
tilskuddsordningen.
Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere pleie- og omsorgstjenester i framtiden?
51
Demografisk utvikling for Sørreisa kommune viser en dobling i antall eldre over 67 år, fram mot 2040.
Skal man sikre at kommunen også i årene framover har en godt dimensjonert omsorgstrapp i tråd
med målsetningen i samhandlingsreformen, må det gjøres endringer. Både dimensjonering av ulike
deltjenester, bredde i tjenestetilbud og de ulike deltjenestes kapasitet må vurderes og tilpasses.
Fleksibilitet og ulike tjeneste- og botilbud vil være viktig for å sikre en effektiv og hensiktsmessig drift.
Samtidig som en sikrer innbyggerne forsvarlige og gode tjenester.
Å sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse i årene fremover vil bli en utfordring for alle pleie- og
omsorgstjenester. Det er ikke noe som tilsier at Sørreisa kommune vil skille seg ut fra landet for øvrig
på dette området. Interkommunale samarbeid medfører en risiko for at samarbeidskommunene
mister eierskap og styringsrett i forhold til de tjenestene eller områdene det samarbeides på.
Kommunen har per i dag interkommunalt samarbeid om KAD senger. For å sikre kommunens
innbyggere gode og forsvarlige tjenester framover, vil behovet for å vurdere interkommunale
samarbeid på flere tjenesteområder være nødvendig.
Tabellene under viser utvikling i antall innbyggere 67-79 år, 80-89 år og 90 år og over fra 1990 til i dag
og forventet utvikling iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall og i prosent.
Antall innbyggere
1990
2014
2040
67-79 år, 80-89 år
90 år og 67 år og
90 år og 67 år og
90 år og 67 år og
og 90 år og eldre 67-79 år 80-89 år eldre
over
67-79 år 80-89 år eldre
over
67-79 år 80-89 år eldre
over
Sørreisa
332
92
10
434
390
113
31
534
632
272
67
971
Troms
13 405
3 846
519
17 770
15 865
5 432
1 133
22 430
24 827
11 583
2 901
39 311
Landet
449 294 137 377
18 902 605 573 477 962 178 365
42 395 698 722 807 003 362 010
93 578 1 262 591
Midt-Troms
3 248
934
128
4 310
3 360
1 258
263
4 881
4 954
2 320
586
7 860
Tabell 31: Absolutt utvikling i antall innbyggere 67-79 år, 80-89 år og 90 år og over
Prosentvis endring
Sørreisa
Troms
Landet
Midt-Troms
67-79 år
17,5 %
18,4 %
6,4 %
3,4 %
1990-2014
2014-2040
90 år og 67 år og
90 år og 67 år og
80-89 år eldre
over
67-79 år 80-89 år eldre
over
22,8 % 210,0 %
23,0 %
62,1 % 140,7 % 116,1 %
81,8 %
41,2 % 118,3 %
26,2 %
56,5 % 113,2 % 156,0 %
75,3 %
29,8 % 124,3 %
15,4 %
68,8 % 103,0 % 120,7 %
80,7 %
34,7 % 105,5 %
13,2 %
47,4 %
84,4 % 122,8 %
61,0 %
Tabell 32: Prosentvis utvikling i antall innbyggere 67-79 år, 80-89 år og 90 år og over
Hjemmetjenesten Tabell 33 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor
hjemmetjenesten.
52
Prioritering
Netto
driftsutgifter til
hjemmetjenesten
i % av kommunens
av totale netto
2013 driftsutgifter
Sørreisa
16,8 %
Troms
15,8 %
Landet uten Oslo
15,3 %
Midt-Troms
16,0 %
Dekningsgrad
Mottakere av
hjemmetjenester,
pr. 1000 innb. 0-66
år
15
20
20
23
Mottakere av
hjemmetjenester,
pr. 1000 innb. 6779 år
59
87
72
82
Mottakere av
hjemmetjenester,
pr. 1000 innb. 80 år
og over
361
379
339
349
Produktivitet
Utdypende
tjenesteindikatorer
Dekningsgrad bolig
til pleie- og
omsorgsformål
Brutto
driftsutgifter pr
mottaker av
hjemmetjenester
301 144
237 920
223 081
197 305
Andel
hjemmeboere
Andel beboere i
med høy
bolig m/ heldøgns
timeinnsats
bemanning
8,5 %
36,4 %
8,0 %
58,6 %
6,6 %
48,8 %
7,0 %
61,4 %
Tabell 33: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, hjemmetjenesten
Institusjon
Tabell 34 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor institusjonstjenesten.
Prioritering
Dekningsgrad
Netto
driftsutgifter til
Plasser i
institusjonstjenest institusjon i
Plasser i
en i % av
prosent av
institusjon i
kommunens av
mottakere av pleie- prosent av
Andel beboere 80
totale netto
og
innbyggere 80 år år og over i
2013 driftsutgifter
omsorgstjenester over
institusjoner
Sørreisa
15,4 %
19,7 %
18,8 %
70,4 %
Troms
14,9 %
18,4 %
22,5 %
74,3 %
Landet uten Oslo
13,8 %
18,0 %
18,5 %
71,2 %
Midt-Troms
18,3 %
21,8 %
24,7 %
73,4 %
Produktivitet
Utdypende tjenesteindikatorer
Andel plasser i
Brutto
skjermet enhet for Legetimer pr. uke Fysioterapitimer
driftsutgifter pr
personer med
pr. beboer i
pr. uke pr. beboer i
kommunal plass
demens
sykehjem
sykehjem
1 091 276
63,0 %
0,59
0,19
981 781
25,8 %
0,45
0,32
977 884
23,8 %
0,47
0,37
946 775
20,5 %
0,41
0,17
Tabell 34: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, institusjon
Fylkesmannens vurdering av tjenesten
Kommunen har søkt om tilskudd til å etablere øyeblikkelig hjelp døgnplasser (KAD-plasser) sammen
med Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy og Dyrøy, 5 senger totalt. Antallet opphold for utskrivningsklare
pasienter ved UNN HF, som er hjemmehørende i Sørreisa, viste en liten økning i 2014. Men
kommunen ble i 2014 fakturert av UNN HF for bare kr. 8 510.-.
Kommunen har et omsorgssenter med sykehjemsavdelinger, omsorgshybler og omsorgsleiligheter. I
økonomiplanen beskrives sykehjemsdekningen å være lav. Dette forsterkes av
samhandlingsreformen. Oppgaveforskyvning fra spesialisthelsetjenesten til kommunen gjør at
Sørreisa, i likhet med de fleste andre kommuner forventes å trenge mer spesialisert kompetanse i
årene som kommer.
3.6.2 Kommunehelse
Samfunnsmedisinsk tjeneste er organisert gjennom interkommunalt samarbeid med flere
kommuner, hvor Lenvik er vertskommune. Tjenesten er fysisk lokalisert i Lenvik kommune.
Tjenesten skal dekke samfunnsmedisinske tjenester med 6 hovedområder: Medisinskfaglig rådgiver,
smittevern, miljøretta helsevern, medisinskfaglig ansvar for interkommunal legevakt, folkehelse,
samt plan og beredskap.
53
Kommuneoverlegefunksjonen ivaretas gjennom samfunnsmedisinsk tjeneste. Tjenesten har 3 leger
ansatt i 50% delstilling hver. Ingen av disse er godkjente spesialister i samfunnsmedisin.
Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor kommunehelsetjenesten, sett
hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter?
Styrker:





Etablert IK legevaktsamarbeid virker som å være en positiv faktor i rekrutteringsøyemed, da
denne organisasjonsform gir legene trygghet og ordnede arbeidsvilkår med passe
vaktbelastning. Samtidig får legene mye viktig erfaring gjennom å gå vakter på en legevakt
med såpass stort pasientgrunnlag.
Etablert IK samfunnsmedisinsk avdeling m/ kommuneoverlegefunksjon. Denne sikrer
kompetanse hos -og fagmiljø for- samfunnsmedisinerne. En slik ordning vil på mange
områder effektivisere samfunnsmedisinernes arbeid.
Sørreisa har over mange år hatt en velfungerende Helsestasjon for Ungdom (HSU). HSU har
åpent en dag i uka (2,5 time) gjennom skoleåret. Åpningstiden strekker seg utover
ettermiddagen slik at skoleelever har mulighet å benytte denne etter skoletid.
Godt kvalifisert og stabilt personell i mange av deltjenestene våre.
Sørreisa kommunes størrelse og utforming gir god lokalkunnskap og nærhet til de andre
deltjenestene. På mange felt har kommunen et svært godt etablert samarbeid, mellom ulike
deltjenester i den daglige oppgaveløsningen.
Svakheter:



Flere av deltjenestene våre er små, med få ansatte. Dette gjør tjenestene svært sårbare ved
fravær eller produksjonstopper.
Er relativt lavt befolkningstall i kommunen, medfører også ofte lavt antall brukere som vil ha
utbytte av samme gruppe-tjenester. Ofte bare en eller to. Dette gjør at hensikten med
gruppeorganisering forsvinner og gir samtidig lav kostnadseffektivitet. Resultatet blir ofte at
slike gruppetilbud ikke blir iverksatt.
Knapp dimensjonert rehabiliteringstjeneste.
Utfordringer:




Kommunen vil være avhengig av samarbeid med andre kommuner for å sikre tilstrekkelig
kompetanse og kapasitet innenfor flere av deltjenestene. Interkommunale samarbeid
medfører en risiko for at samarbeidskommunene mister eierskap og styringsrett i forhold til
de tjenestene eller områdene det samarbeides på. Å sikre gode samarbeidsformer er
arbeidskrevende.
Sikre flyktningebefolkningen vår gode og tilpassede helsetjenester.
Sikre god organisering, dimensjonering og samordning av rehabiliteringstjenestene i
kommunen vår.
Sikre hensiktsmessige og gode oppfølgingstjenester til barn og unge med psykiske
utfordringer. Tallet unge med slike vansker er økende og kommunens ressurser til slikt
arbeid er begrenset. Samarbeid og samhandling mellom enheter og etater intern i egen
54
kommune må utvikles og styrkes, for at kommunen som tjenesteyter skal kunne lykkes
bedre i arbeidet rundt denne gruppen.
Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere kommunehelsetjenester i framtiden?
Demografisk utvikling for Sørreisa kommune, samhandlingsreformens effekter og
samfunnsutviklingen for øvrig utfordrer kommunehelsetjenesten vår. Helsetjenesten må i løpet av
kort tid rustes opp til for være i stand til å gi pasientene den nødvendig behandling og oppfølging.
Flere områder av kommunens eksisterende helsetjeneste-dimensjonering bygger på forutsetninger
som ligger tilbake i tid, og som ikke fanger opp det økte behandlingsansvaret som nå påhviler
primærhelsetjenestene.
Å sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse i årene fremover vil bli en utfordring for alle helsetjenester.
I primærhelsetjenestene vil dessuten behovet for spesialkompetanse og spesialiserte helsetilbud øke.
Det er ikke noe som tilsier at Sørreisa kommune vil skille seg ut fra landet for øvrig på dette området.
Tabell 35 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor kommunehelsetjenesten.
Prioritering
Dekningsgrad
Netto driftsutgifter til
Legeårsverk pr 10 000
kommunehelsetjenesten i % innbyggere,
Fysioterapiårsverk per 10 Gjennomsnittlig
av kommunens av totale
kommunehelsetjenesten 000 innbyggere,
listelengde,
2013 netto driftsutgifter
kommunehelsetjenesten fastlegeregisteret
Sørreisa
5,9 %
20,3
8,2
761
Troms
4,6 %
12,5
9,8
963
Landet uten Oslo
4,3 %
10,2
8,9
1 125
Midt-Troms
5,7 %
15,4
9,7
830
Produktivitet
Brutto
driftsutgifter pr.
innbygger,
kommunehelse
5 266
3 394
2 740
5 428
Tabell 35: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, kommunehelsetjenesten
3.6.2.1
Fastlege- og legevaktordning
Sørreisa er vertskommune for interkommunalt samarbeid om legetjenesten i Dyrøy og Sørreisa
kommune. Tjenesten har bemannede legekontor på hverdagene i begge kommunene. Økning og
endring i fastlegenes oppgaveportefølje, økt krav om veiledning av legene og nye regler om legenes
rett til fri etter legevakt gir tjenesten betydelige utfordringer knyttet til kapasitet. Framtidig
dimensjonering og organisering av tjenesten må vurderes og tilpasses for å sikre innbyggerne våre et
forsvarlig tjenestetilbud. Hensiktsmessigheten rundt dagens organisering av tjenestetilbudet i de
ulike kontorene, er under utredning og vurdering.
Tjenesten er organisert som egen avdeling med egen avdelingsleder. Det er totalt 6 legeårsverk i
tjenesten, samt 1 årsverk for turnuslege. 2 av legene våre er spesialister i allmennmedisin, mens de 4
andre er under spesialisering.
Enkelte av legene våre har vært tilsatt i sine stillinger, med tilhørende pasientlister, gjennom flere år.
Andre stillinger har vært gjennom «stadig» bytte av lege de siste årene.
Tjenesten har de siste årene hatt jevnlig vikarbruk i både korte og lengre vikariat (sykdom,
svangerskapsperm). Disse har blitt løst ved egne utlysninger / vikartilsetninger og innleie via
bemanningsbyrå.
55
Erfaringene våre tilsier at Legetjenesten vår hverken er lett eller vanskelig å rekruttere til. Vi har flere
søkere på våre stillinger, både faste og vikar – stillinger. Turnusleger «ønsker oss»; dog ikke først av
alle, men heller langt fra sist.
Sørreisa kommune inngår samarbeid om interkommunal legevakt. 6 kommuner er med i ordningen
og Lenvik er vertskommune. Vakthyppigheten til legene i legevaktsordningen ligger gjennomsnittlig
på ca. en vakt (7,5 t) i uka.
3.6.2.2
Forebygging: Helsestasjons- og skolehelsetjeneste
Tjenesten inngår i samme avdeling som rus og psykisk helse. Det er totalt 2 årsverk for helsesøstre
tilknyttet helsesøstertjenesten i Sørreisa kommune. Dette er knapt i forhold til statlige anbefalinger
om dimensjonering av denne deltjenesten. Tjenesten har ikke blitt styrket med flere
helsesøsterressurser, gjennom regjeringen satsing på helsestasjon og skolehelsetjeneste. Planen
videre er at tjenesten skal styrkes med merkantil funksjon (20%). Tjenesten kjøper jordmortjeneste
fra UNN i et omfang av 20% stilling, legetjenester i et omfang av 8% stilling og på 2 av de pålagte
helseundersøkelsene for barn og ungdom deltar kommunens fysioterapeut.
Skolehelsetjenesten er tilgjengelig ute på alle grunn- og videregående skolene i kommunen. Per i dag
har helsesøster fast kontortid på den enkelte småskole 1,5 t/hver andre uke, på mellomtrinnet er
den faste kontortiden 2,5 timer og på ungdomsskolen 2,5 timer per uke. I tillegg har helsesøster
kontortid på videregående skole (Senja videregående- filial Sørreisa) 2,5 timer i uka.
Tjenesten har et organisert «Helsestasjon for ungdom» tilbud 2,5 t/uke. Tilbudet gis på fast ukedag
og etter ordinær skoletid.
Her i Sørreisa er reisevaksinasjon lagt til helsestasjonen. Helsestasjonen er ikke tillagt utvidet ansvar
for oppfølging av flyktningebefolkningen i kommunen.
Det vi ser i Sørreisa er at vår helsestasjon over lengre tidsperioder har rapportert at de ikke er i stand
til å gjøre alle de arbeidsoppgaver som de burde ha gjort på det primærforebyggende arbeidet, f.eks.
å gjennomføre alle kontroller i henhold til lover og retningslinjer. Dette svekker det forebyggende
arbeidet som helsestasjonen bør/ skal ivareta.
3.6.2.3
Psykisk helsearbeid og rusarbeid
Tjenesten inngår i samme avdeling som helsesøstertjenesten. Fagområdene psykisk helse og rus er
organisert som en felles tjeneste. Tjenesten har 3 årsverk for psykisk helsearbeidere.
Tjenesten drives hovedsakelig på dagtid, mandag til fredag. Utover dette er tjenesten bemannet en
ettermiddag pr. uke.
Avdelingens arbeidsform er i hovedsak individuelle tilbud i form av støttesamtaler og samarbeid med
andre instanser, avhengig av brukers behov. I tillegg gis det gruppetilbud i form av kafe-drift,
organiserte turer og fellesmiddager med mer.
56
Nå i 2015 vil det bli startet opp et gruppe-dagaktivitetstilbud hvor vedproduksjon er hovedhensikten.
Tilbudet gis1 til 2 dager i uka, og hovedmålgruppen er brukere med rus og psykiatriutfordringer.
Dette tilbudet er per d.d. prosjektorganisert og prosjektet finansieres av tilskuddsmidler fra
fylkesmannen.
Fylkesmannens vurdering av tjenesten
Sørreisa har etablert felles legetjeneste med Dyrøy. Kommunene har til sammen 4 fastlegestillinger
og en turnuslege. Sørreisa og Dyrøy har etablert interkommunalt samarbeid i samfunnsmedisin med
Senjalegen, dvs. legetjenesten i Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy. 3 leger deler det
samfunnsmedisinske ansvaret for 6 kommuner med omkring 20.000 innbyggere.
Sørreisa og Dyrøy har interkommunalt samarbeid om legevakt med Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy
kl. 15.30 – 08.00 på hverdager og kl. 08.00 – 08.00 lør, søn- og helligdager. Legetjenesten i Sørreisa
er godt organisert ut fra framtidens utfordringer.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har begrensede ressurser til å møte et helsepanorama der
psykososiale vansker inngår, og der det er viktig at barnebefolkningen med foreldre har tilgang til
tidlig og tverrfaglig innsats.
Det er gjort kartlegging av ungdoms helse via Ungdata, men kapasitet og kompetanse til oppfølging
av funn antas å være begrenset.
Rus- og psykiatritjenesten opplever en økning av brukere i alle aldre med behov for tjenester i bolig
og bistand til deltakelse i sosiale aktiviteter og jobb. Tjenesten består av 3 stillinger hvor
hovedutfordringen er å utvikle stabile og kompetente fagmiljø innen helseområdet og tilby
samordnede og tilgjengelige tjenester.
Kommunen har t.o.m. 2014 drevet en frisklivssentral sammen med Dyrøy.
Kongen i statsråd vedtok fredag 20. mars 2015 nye krav til de akuttmedisinske tjenestene utenfor
sykehus, som kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste og medisinsk nødmeldetjeneste.
Forskriften trer i kraft 1. mai 2015, med unntak av § 13 a om at legevaktsentralene skal motta og
håndtere henvendelser om øyeblikkelig hjelp innenfor legevaktdistriktet via et nasjonalt
legevaktnummer, som trer i kraft 1. september 2015.
Målet med endringene i ny akuttmedisinforskrift er å gi bedre service til publikum, blant annet ved å
stille strengere krav til kompetansen hos helsepersonell i tjenesten. Den skal og bidra til en mer
samordnet innsats ved større hendelser. Det er viktig at kommunene tar dette med seg i
utredningsarbeidet i kommunereformen.
Link til forskriften:
Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk
nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften)
57
3.6.3 Samhandlingsreformen
Sørreisa kommune har i stor grad tilpasset driften av omsorgstjenestene, i takt med endringene som
har fulgt av reformen. Dette gjør at vi i realiteten ikke har overliggere i sykehus. Ved hjelp av
interkommunal intermediæravdeling, sykehjem, hjemmetjeneste og fastlegetjenesten behandles
stadig med kompliserte sykdomsforløp i kommunens egen regi. Denne tilpasningen har medført en
forskyvning i omsorgstrappen og har konsekvenser for tilbudet til andre grupper av befolkningen.
Dette gjelder særlig i forhold til de skrøpelige gamle.
Sørreisa kommune valgte i 2013 å inngå interkommunalt samarbeid om opprettelse av
Frisklivssentral, sammen med Dyrøy kommune. En slik sentral har vært et positivt tilskudd til de
tradisjonelle helsetjenestene. Her fokuseres det på forebygging og livsstilsendringer over tid. Sørreisa
kommune har valgt å gå ut av det interkommunale samarbeidet og fra høsten 2015 vil vi drifte
frisklivssentralen i egen regi.
Utfordringer knyttet til gjennomføring av reformen:





Lavt antall sykehjemsplasser/ plasser for heldøgns omsorg i kommunen.
Sykere og mer pleietrengende brukere i hjemmetjenesten, samt oppfølging av flere personer
som skal behandles i hjemmet, utfordrer dimensjoneringen av tjenesten.
Fastlegetjenesten har fått betydelig større oppfølgingsansvar, som følge av reformen. Den
grad av merarbeid som dette utgjør, hadde kommunen ikke noe klart bilde av i forkant av
reforms-innføringen. Vi har utfordringer knyttet til å organisere fastlegetjenesten på en mest
mulig hensiktsmessig måte, slik at alle innbyggerne våre får et godt og tilgjengelig
tjenestetilbud.
Reformen legger også opp til en tettere og mer kontinuerlig kommunal omsorg for kronikere
med utfordringer innenfor rus og psykiatri. Dette synliggjøres gjennom spesialisttjenestens
innskjerping av innleggelseskriterier og deres tydelige satsning på ny-syke. Sørreisa
kommune har ikke etablert boliger el. med heldøgns-omsorgstilbud, som er hensiktsmessig
for denne gruppa over tid. Sørreisa kommune har heller ikke styrket tjenesteapparatet som
skal serve denne gruppa.
Kommunen vil være avhengig av å samarbeide med andre for å sikre tilstrekkelig kapasitet og
kompetanse innenfor flere av disse deltjenestene.
Folkehelse
Sørreisa kommune har valgt å ikke utarbeide egen folkehelseplan. Folkehelsefokuset skal framgå av
alle nye planer som utarbeides i kommunen (kommuneplaner, delplaner og sektorplaner). Politisk og
i sentral administrasjon virker det som at denne føringen er godt forankret. Det er noe mer usikkert
hvor godt denne forståelsen er forankret ute i alle driftsenhetene, så forankringsarbeidet her må ha
fokus også videre framover.
Kommunen har utarbeidet den lovbestemte folkehelseoversikten, som kommunene skal ha. Denne
vil være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for planstrategi og planverk for øvrig. Oversikten ble
ferdigstilt i februar 2015.
Fylkesmannens vurdering av tjenesten
Fylkesmannens vurdering vedrørende samhandlingsreformen inngår i vurderingen under pkt.3.7.1.
58
3.8 Landbruk
Landbruksforvaltninga ved fagleder landbruk, miljø og natur har teknisk sjef som sin overordnede og
stillinga er plassert innenfor teknisk avdeling. Teknisk og arealutvalget (TAU) er politisk utvalg der
saker knyttet til landbruk behandles med mindre de har så stor økonomisk eller prinsipiell karakter at
formannskap og/eller kommunestyre behandler sakene.
Fagleder landbruk, miljø og natur har 100 % stilling og jobber med både jordbruk og bygdenæring,
men også viltoppgaver og andre natur/miljøbaserte oppgaver herunder også samarbeid med kultur,
samt noe planoppgaver (kystsoneplan, scooter).Veiledning og utvikling i fht bygdenæringen ivaretas
av fagleder i samarbeid med næringsrådgiver. Det anslås at rundt 60 % av stillingen kan knyttes
direkte opp mot landbruksforvaltning og veiledning/utvikling innen jordbruk og bygdenæringer.
Skogbruksfaglig tjeneste kjøper Sørreisa fra Dyrøy kommune, tilsvarende 50 % stilling.
Per tiden har vi både tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta rollen som tjenesteyter. Det
politiske engasjementet er godt; Teknisk og arealutvalget er interessert og setter seg godt inn i
aktuelle saker.
Også dette tjenesteområdet er sårbart ved lengre fraværsperioder eller vakanser ettersom vi da vil
mangle både den kompetanse og den kapasitet som trengs for å løse oppgavene. Kommunen har i
noen tilfeller kjøpt dette fra andre kommuner i Midt-Troms og er da avhengig av at disse har
kapasitet – noe de ikke alltid har. I de tilfeller der vi har kjøpt kapasitet og kompetanse, har det
fungerert tilfredsstillende, men det er da kun de aller mest nødvendige oppgaver som blir løst (eks
produksjonstilskudd). På en del fagområder er det svært få saker slik at det er vanskelig å
opparbeide seg spesial kompetanse og –erfaring med denne typen saker.
Det ligger et potensiale for videreutvikling av tilleggsnæringer: Både innen landbruk og skogbruk er
det potensiale for samarbeid med oppvekst- og helsesektoren. Potensialet er imidlertid lite utnyttet.
Det er tre Inn på tunet-gårder, ingen av disse har sertifisert seg gjennom den nye nasjonale
godkjenningsordningen. Kommunen kjøper en del tjenester fra Mellemgård i Dyrøy som er en Inn på
tunet- gård.
Gitt at kommunen får beholde dagens kompetanse, vurderer vi mulighetene for å levere
tilfredsstillende landbrukstjenester i framtida som gode.
Tabell 38: Landbrukseiendommer og jordbruksbedrifter
Om foretak i tilgrensende næringer:
Vi ser at det er relativt lite aktivitet rundt lokal mat og reiseliv knyttet til landbruket i kommunen. Det
er noe fisketurisme, og rundt 10 virksomheter knyttet til grønt reiseliv.
Reindriftsnæringa har eget slakteri, Andsvatn reinslakteri as som tar i mot dyr både fra Hjerttind
reinbeitedistrikt og fra andre nærliggende reinbeitedistrikt. Slakteriet videreforedler kjøtt og
59
biprodukter. Noen av reineierne i reinbeitedistriktet driver Hjerttind Rein AS som selger ulike
reinkjøttprodukter i tillegg til reinskinn osv.
Innen skogbruk har det vært en fin økning senere år.
Fylkesmannens vurdering av tjenesten
1. Generelt
Kapasitet i landbruksforvaltningen: 1,3 årsverk, derav 50 % av skogbruksstilling som deles med
Dyrøy.
Sørreisa er en liten jordbrukskommune der nå kun er igjen 2 kumelkbruk og 16 sauebruk, i alt 22
søknader om produksjonstilskudd i 2014. Sauetallet har gått litt opp de siste åra. Den årlige
verdiskapinga i jordbruket ligger på knapt 5 mill. kr. og sysselsetter ca 20 årsverk.
Sørreisa er en skogkommune med leveringsmuligheter til smelteverket i Finnfjordbotn.
Med det antall søkere om produksjonstilskudd som nå er i Sørreisa, antas at en vil kunne oppnå
betydelig rasjonaliseringsgevinst dersom kommunen inngår et organisert samarbeid med en eller
flere kommuner om landbruksforvaltningen. Gjennom fagdeling bør de samme ressursene kunne gi
større produksjon og mer kvalitet enn i dag. Små enheter er i tillegg sårbare ved sykdom og vakanse.
2. Tilskuddsforvaltning og kontrollarbeidet
Noe ustabil bemanning i landbruksforvaltningen de siste åra gjør at det er vanskelig å vurdere
kvaliteten på arbeidet med forvaltningen på produksjonstilskudd, velferdsordningene mv., men den
ansatte har jordbruksfaglig kompetanse.
Sørreisa ivaretar oppgavene innafor skogbruk på en god måte.
3. Utviklingsretta arbeid
Kommunen ivaretar finansieringssakene gjennom Innovasjon Norge på en grei måte. Sakene er
imidlertid få og dermed lite grunnlag for å utvikle kompetansen innen bruksutbygging og
næringsutvikling mer generelt. De siste 7-8 åra har det vært to større og en litt mindre utbygging for
sau i kommunen. I samme periode har det vært 2-3 tilleggsnæringssaker.
Skogkulturaktivitetene har hatt en fin økning i Sørreisa. Dette viser effekten av at kommunen følger
opp. Sørreisa har ytterligere potensiale til økt næringsaktivitet i skogbruket innenfor skogkultur,
vegbygging og avvirkning.
Også innen grønt reiseliv og lokalmat er det utviklingsmuligheter. God utvikling på disse områdene
vil forutsette samarbeid innen et større geografisk område og at kommunene viser interesse og
bidrar i utviklingsprosessene.
I Sørreisa er det 3-4 gårdbrukere som tilbyr velferdstjenester til barn/unge og voksne med særskilte
behov. Dessverre er ingen av disse godkjente Inn på tunet-gårder. Inn på tunet-tjenestene er dårlig
forankret i kommunens planverk. Utvikling av denne tjenesten forutsetter samarbeid på tvers av
etater, nivåer og budsjetter. Samarbeid mellom skole/oppvekst og helse/omsorg og landbruket gir
gode synergieffekter og bidrar til større mangfold i tjenestetilbudene på en regningssvarende måte.
Kommunen har utfordringer innen både oppvekst og omsorg der Inn på tunet kan være et godt
forebyggende supplement med et godt folkehelseperspektiv.
60
3.9 Tekniske tjenester
Tekniske tjenester er organisert som en egen enhet som ivaretar følgende områder:










3.9.1
Byggesak
Samfunns- og arealplanlegging i hht plan- og bygningsloven
Geodata (oppmåling, kart, matrikkelføring, kommunaltekniske gebyr)
Brannvesen og feiing
Vei og grønt (veiforvaltning, grøntarealer, kirkegårder mv.)
Vann og avløpsforvaltning
Renovasjon
Bygningsforvaltning (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)
Nybygg
Landbruk, miljø og forurensing
Styrker, svakheter og utfordringer
Styrker



En høy andel av de ansatte innen teknisk enhet, har lang erfaring og mye realkompetanse
Et flertall av de ansatte har meget god kjennskap til kommunen og til «historikken».
God digital kompetanse innenfor noen sentrale kommunale tjenesteområder
Svakheter



Enheten er marginalt/for lavt bemannet (kapasitet og kompetanse) og innfrir dermed ikke
forventinger og krav
Enheten er svært sårbar ved fravær og turnover
Lav utnyttelsesgrad av digitale verktøy for å effektivisere forvaltningen
Utfordringer
 Kapasitet til å løse oppgavene, både innen administrasjon og saksbehandling og innen
uteseksjonen.
 Området står foran et generasjonsskifte og erfaringer fra tidligere rekrutteringsprosesser
tilsier at det kan bli en utfordring å erstatte denne kompetansen.
 Bedre dokumentasjon av tjenesteproduksjonen innenfor det tekniske området, slik som
tjenestebeskrivelser og rutinebeskrivelser.
Det vil være utfordrende å levere gode tekniske tjenester i fremtiden. Tekniske tjenester er til dels
kostnadskrevende både i forhold til drift og i forhold til investeringer, og mulighetene til å levere
tekniske tjenester har således klar sammenheng med bevilgninger til denne sektoren. Det er også en
klar sammenheng mellom mulighetene til å levere tekniske tjenester og tilgangen på nødvendig
kompetanse og ikke minst at kommunen lykkes med å rekruttere og beholde ønsket kompetanse.
61
Fagmiljøene innen sentrale områder er svært små, og det er gjerne bare en person som innehar
nødvendig kompetanse. Dette forholdet vil også framover gjøre tjenesten sårbar.
Tekniske tjenester er marginalt bemannet og parallelt med et omfattende ansvarsområde, gjør dette
enheten sårbar ved fravær og turnover. Enheten står framfor et «generasjonsskifte» i flere sentrale
stillinger. Utlysninger det siste år viser at det er vanskelig å rekruttere og skaffe personer med den
nøkkelkompetanse som teknisk enhet trenger, særlig ingeniører og planleggere. På fagarbeiderstillinger er det bedre tilgang på god og relevant kompetanse.
3.9.2
Nærmere om ansvarsområdene innen tekniske tjenester
Infrastrukturen generelt: Sørreisa kommune har et godt utbygd vannverksnett, avløpsanlegg og
kaier mv.
Vannverk: Kommunen har bygd nye vannverk de siste 10 årene for om lag 100 mill kr. Straumen
vannverk, Hemmingsjord vannverk og Reinelv vannverk. De er godkjent av Mattilsynet og teknisk tar
vannprøver hver 14. dag og driver vedlikehold etter behov med egne mannskap. Har eget anbud med
maskinentreprenør (maskintjenester) og utrykningstid maks 2 timer ved behov. Har ikke hatt behov
for utskifting av ledninger de 3 siste årene på et nytt ledningsnett. Vannavgiftene er for øvrig satt ned
med 10 % siste år. Det planlegges videre utbygging da to private vannverk nå har søkt kommunen om
overtakelse.
Veier: I Sørreisa er det 56 km kommunale veier. Generelt sommervedlikehold utføres av egne
mannskap og av maskinentreprenøren som til enhver tid har anbudet på «maskintjenester». Større
arbeider som asfaltering mv settes ut på anbud i hvert tilfelle. Vintervedlikehold er satt ut på anbud.
Gjelder snøbrøyting og sandstrøing. Utfordringene på veger er sommervedlikehold der det er behov
for en god del opprusting.
Avløpsanlegg: De siste 10 – 15 årene er det bygd ut en god del avløpsanlegg, blant annet er hele
sentrum bygd ut. Reinelv avløpsanlegg som grenser til Finnfjordvatnet er bygd ut med
fullrenseanlegg. En del mindre utbygginger gjenstår – Skøelv og Tømmervik. Til avløpsanleggene
hører ni avløpspumpestasjoner. Alle avløpsanleggene har jevnlig tilsyn av kommunens personell.
Havner: Kommunen eier Øyjordnes industrikai med seilingsdybde sju meter. Havneterminalen er
ISPS godkjent. Kommunen har driftsavtale med Forsvaret for Forsvarets kai Gottesjord. Dette er en
Ro-ro kai med 11 meter seilingsdyp. Denne er også ISPS godkjent. Havneavgifter kreves for begge
disse kaiene. Kommunen har ingen egen ansatt havnebetjent, men har avtale med private aktører for
rapportering. Kystverket har jevnlig tilsyn med havneterminalene. For øvrig er det en god del større
private kaier i kommunen.
Brannvesen. Kommunen har eget brannvesen. Brannsjefen i Sørreisa er også brannsjef i Dyrøy. Det
gås årlig tilsyn på §13- bygg både i Sørreisa og Dyrøy.
Flyplass: Kommunen har bygd helikopterlandingsplass ved brannstasjonen. Den brukes jevnlig av
ambulansehelikopter.
62
Økt forsvarsvirksomhet: Forsvaret har ferdigstilt 46 nye boliger i sentrum av Sørreisa i 2015. Det
planlegges byggestart på nytt skolebygg til Forsvaret 2015. Ser ingen spesielle utfordringer med
dette.
Arealforvaltning / kommuneplan: Sørreisa ansatte høsten 2014 egen planlegger, og det utredes
interkommunalt plankontor hvor vår planlegger eventuelt vil inngå. Kommuneplanarbeidet er startet
opp.
Klima/ miljøarbeid: Sørreisa har Energi og klimaplan. Det er satt i gang en ny energigjennomgang av
større kommunale bygg. Denne antas å bli ferdig i løpet av 2015. For øvrig tas klima og miljø også inn
i kommuneplanen. Kystsoneplan er under arbeid (interkommunalt).
Verneområder: Dersom verneområder tillegges kommunen, ser vi ikke noe stort problem med det.
Renovasjon: Kommunen er medeier det interkommunale selskapet Senja Avfall som tar seg av all
avfallshenting og avfallshåndtering i kommunen.
63
Kommune
Lødingen
Tjeldsund
Evenes
Tromsø
Harstad
Kvæfjord
Skånland
Ibestad
Gratangen
Lavangen
Bardu
Salangen
Målselv
Sørreisa
Dyrøy
Tranøy
Torsken
Berg
Lenvik
Balsfjord
Karlsøy
Lyngen
Storfjord
Gáivuotna Kåfjord
Skjervøy
Nordreisa
Kvænangen
Troms
Landet
Tromsø og omegn
Sør-Troms
Midt-Troms
Nord-Troms
Andel fornyet
vannledningsnett,
gjennomsnitt for siste tre
år
0,00 %
0,00 %
0,47 %
0,65 %
0,11 %
Andel fornyet
avløpsnett,
gjennomsnitt for
siste tre år
0,27 %
0,05 %
0,00 %
0,00 %
0,05 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
11,64 %
0,16 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,56 %
0,60 %
0,00 %
1,22 %
0,00 %
0,26 %
0,35 %
0,00 %
0,15 %
0,43 %
0,05 %
0,05 %
0,00 %
0,10 %
0,50 %
0,63 %
0,45 %
0,17 %
1,69 %
0,52 %
0,26 %
0,43 %
0,25 %
0,03 %
0,50 %
0,10 %
Tabell 36: Fornyingstakt vann- og avløpsnettet
Fylkesmannens vurdering av tjenesten
Kommunen har bidratt til å begrense forsøplingen i egen kommune, og har fått midler fra
Fylkesmannens Skrotnisseprosjekt 2012-14. Vi oppfordrer kommunen til å fortsette dette arbeidet,
og være aktiv i oppfølgingen av forsøplingssaker selv uten statlig finansiering. Kommunen bør
etablere skriftlig/elektronisk registrering av henvendelser og meldinger om forsøpling dersom slikt
ikke finnes, for å muliggjøre en systematisk oppfølging av slike saker.
64
Så vidt vi kan se av www.lovdata.no har ikke Sørreisa kommune fattet lokale forskrifter på avfall- og
avløpsområdet. Fylkesmannen anbefaler derfor at kommunen som et minimum vedtar forskrift om
utslipp fra mindre avløpsanlegg, forskrift om renovasjon og forskrift om åpen brenning og brenning
av avfall i småovner. Vi viser også til muligheten kommunen har for å lage en forskrift for innkreving
av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall med hjemmel i forurensningsloven § 52a.
Kommunen kan ikke finansiere tilsyn med besitter av næringsavfall gjennom avfallsgebyret etter
forurensningsloven § 34. Disse forskriftene vil lette kommunens arbeid på disse fagområdene, og
skape forutsigbarhet for befolkningen.
3.10 Kultur og kirke
Sørreisa har et særlig godt omdømme hva kultur og idrett angår, og er kjent for å ha et rikt og variert
kulturliv der engasjement og deltakelse fra frivillige lag og foreninger og enkeltpersoner er
bærebjelken. Kommunens tjenester innenfor kultur og idrett er primært innenfor lovens minstekrav.
Tjenestene innen kultur og idrett er organisert som en enhet med en enhetsleder og favner følgende
områder:






Kulturskole
Bibliotek
Kino (Bygdekino)
Idrettshall og kulturhus
Tilrettelegging friluftsliv (løyper og stier, kart, toppturer, turprogram etc)
Kulturminner
Videre har enheten ansvaret for en del informasjonsarbeid, blant annet informasjonsbladet KaSkjer
som gis ut fire ganger per år til alle husstander i kommunen.
Flyktningetjenesten ligger også til denne enheten, men omtales ikke her.
Enheten har dels en operativ og dels en administrativ rolle der den administrative rollen har størst
plass med forvaltningsmessige oppgavene, herunder saksbehandling og oppfølging. Foruten de
etablerte tjenestene jobbes det aktivt med prosjekter av kortere eller lengre varighet. Enheten har
utstrakt samarbeid med frivillige lag og foreninger og enkeltpersoner for å løse oppgaver.
Styrker
 Effektiv utnyttelse av ressurser: anlegg, utstyr, personale
 Godt kvalifisert personal – høy kompetanse
 Kompakte anlegg velegna til arrangement - god arr. kompetanse og erfaring både i
kommunen og blant frivillige
 Nærhet og meget god kjennskap til kultur og idrettslivet i kommunen
Svakheter
 Kapasitetsutfordringer - sårbare tjenester (ved variasjon i etterspørsel, ved fravær og
lignende) og sårbare på opppfølging ovenfor lag, foreninger, frivillig arbeid o.a.
 Mangler bredde i tilbudet; kulturskolen underviser bare i musikk
65

Kommuneøkonomien har ikke gitt rom for å etablere lokale støtteordninger til lokalt kulturog idrettsliv.
Kommunen har mange kulturarenaer som er i aktiv bruk:
 Galtnes samfunnshus - eies av IL/BL Unglyn
 Skøelv grendehus, Solglimt – eies av Skøelv IGL
 Krogstadtunet – privateid kulturanlegg, bl.a arena for Sørreisa husflidslag
 Gamtofta – privateid samisk kulturanlegg
 Kramvigbrygga - eies av Midt Troms museum/ Sørreisa historielag
 Sørreisa folkebibliotek
 Sørreisa kulturhus
 Sørreisahallene
Kulturuka er et årlig arrangement som skaper mye aktivitet i kommunen. Den arrangeres hvert år i
mars, og i 2015 var det ca 45 ulike arrangementer der lokale lag og foreninger bidro med svært
mange av disse.
Av større, faste kulturarrangementer i kommunen finner vi Dansegalla hvert siste helg i august, og
kunst og håndverkmessa arrangert hver siste helg i oktober. Begge arrangeres av
idrettsalg/grendelag.
Det er interkommunale samarbeider:
 Midt Troms Museum ( se kap 3.1.2)
 Midt Troms friluftsråd (se kap 3.1.2)
 Det regionale biblioteksamarbeidet (Nettverkssamarbeid)
 UKM – samarbeid Dyrøy Sørreisa (samarbeid om arrangementet)
3.10.1 Kirken
Avsnittet om kommunens kirkedrift er skrevet av Sørreisa menighet ved kirkevergen. Kirkens
statusrapport er ikke bygd opp etter samme mal som kommunens, den tar for seg følgende:



Bemanning
Bygg og anlegg
Statistikk
Bemanning
Sørreisa kirkelige fellesråd er arbeidsgiver for kirkelige ansatte tilsatt av fellesrådet. Totalt 3,35
årsverk. Sogneprestens stilling er 100 % og finansieres av bispedømmerådet. Fellesrådet får støtte/
delvis fullfinansiert lønnskostnader ved undervisningsstillinger fra staten. Beregning av organist-,
renhold- og kirketjenerstilling skjer i hht. antall forordnede gudstjenester og kirkelige handlinger.
Administrasjon
Sekretær
Kirkeverge
Andre
Kirketjener
Renholder
Organist
70%
60%
50%
30%
35%
66
Menighetspedagog/ kateket
Menighetspedagog/ trosopplæring
Ansatte / Bispedømmerådet
Sogneprest
60%
30%
100%
Rekruttering av fagpersonell til deltidsstillinger er vanskelig. Flere ansatte betjener stillinger i flere
sogn, og på tvers av kommunegrensene. Kirkens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, som tilsvarer
kommunenes sentralforbund rolle for kommunene, er samarbeidspart for å sikre tjenestekvalitet ved
gudstjenester og kirkelige handlinger så likt som mulig på landsbasis og i tråd med statlige
bestemmelser.
Ny kirkeordning
Tidligere statsansatte prester er for tiden ansatte i kirkerådet, med kirkemøtet som øverste organ, og
med bispedømmerådet som tilsettingsmyndighet og arbeidsgiver. Det arbeides med ny kirkeordning
der alle kirkelige ansatte, både sogneprester og fellesrådsansatte skal få felles arbeidsgiver. Det er
ikke klart hvor dette arbeidsgivernivået blir forankret, men uavhengig av kommunereform forventes
det at kirkens organisering på kommunenivå vil endres i takt med etablering av felles kirkelige
arbeidsgiver.
Bygg og anlegg
Bygg
Tømmervik kirke
Straumen kapell
Skøelv kapell
Innviet
1992
1973
1957
Gravlund
Tømmervik gravlund
Djupvåg gravlund
Nordstraumen gravlund
Straumen gravlund
-
Skøelv gravlund
-
Antall sitteplasser
Ca. 350
Ca. 200
Ca. 100
Ledige plasser
345
429
Nytt felt ikke
ferdigtegnet
731
Kommentarer
Demografien har endret seg over de senere år og det er mindre gudstjenestesøkning til kirkebygget i
Skøelv enn tidligere. Ved renovering av Straumen kapell er det blitt noen flere plasser ved
kirkebygget i sentrum. Dette kan medføre flere kirkelige handlinger lagt til dette bygget.
Gravlundene har ca. 1700 -2000 ledige kisteplasser til sammen. Ved et snitt på 50 kiste-begravelser
pr år, uten gjenbruk av graver og litt avhengig av hvilken gravlund de døde sokner til vil kapasiteten
holde i 34-39 år. Dersom det dør flere eller at det tilkommer flere utenbygds forventes tidligere
utvidelser i de tilfeller dette er mulig, nyanlegg av gravlund eller at gamle areal tas til gjenbruk. Andre
forhold som virker inn på kapasiteten er bruk av kremasjon og evt. at døde skal gravlegges i andre
kommuner.
67
Statistikk
Årsstatistikken behandler flere forhold og tallene rapporteres inn til SSB.
Det fremkommer ikke regnskapstall, driftstall for bygg og anlegg, bevilgning til kommunal kirkedrift
eller bemanning i denne statistikken. Disse tallene fremkommer i andre rapporter til SSB.
Kommentarer
Tallene viser i perioden 2009 – 2014 noe nedgang i antall begravelser pr år, mens dåp, konfirmasjon
og antall gudstjenester har vært stabilt med små variasjoner. Gudstjenestebesøket har økt over de
samme årene, samt at gjennomsnittlig gudstjenestebesøk er økt med 29 fra 2009 – 2014. Ofringer til
egen menighet har variert, med laveste registrering for denne perioden i 2014.
Årsstatistikk
Døpte
Døpe, bosatt i soknet
Konfirmanter
Vigsler
Gravferder
Gudstjenester, søn- og
helligdager
Gudstjenester, andre
Gudstjenester med
nattverd
Deltakere totalt
Gjennomsnittlig deltakelse
søn- og helligdager
Nattverdgjester totalt
Gjennomsnitt nattverdgang
på gudstjenester
Kirkeofringer totalt
Herav ofringer til
menigheten
Andre innsamlinger /
kollekter og gaveinntekter i
soknet
Menighetsrådsmøter
Saker som er behandlet
2014
35
28
39
10
20
44
2013
41
28
44
8
26
50
2012
29
26
34
4
26
43
2011
29
25
41
9
39
48
2010
36
27
41
10
32
46
2009
36
23
33
7
38
47
13
28
14
27
13
29
11
31
8
32
13
32
5672
99
5017
79
4225
75
4695
79
4698
87
4223
70
634
23
706
26
715
24
697
22
625
19
625
19
116917
38126
99238
60104
92238
51870
108645
53311
44382
44832
128000
145901
9
96
9
67
11
82
10
90
140000
6
43
9
78
68
4 Kommunens rolle som myndighetsutøver
Samfunnsmessige hensyn
 Rettssikkerhet
Kriterier
 Tilstrekkelig kapasitet
 Relevant kompetanse
 Tilstrekkelig distanse
Kommunene utøver myndighet på flere områder. Det innebærer at kommunen fatter vedtak i
medhold av lover og forskrifter og bestemmelser i kommunens egne planer.
Saksbehandlingen skal både være forsvarlig og effektiv. Kravet til forsvarlig saksbehandling er et
grunnleggende forvaltningsrettslig prinsipp, og skal ivareta partenes interesser i alle faser av
saksbehandlingen. Formålet er at saker som tas opp til behandling skal få et mest mulig riktig utfall.
Effektivitet er grunnleggende i kommunens myndighetsutøvelse. Både innbyggerne, kommunen,
næringslivet og samfunnet for øvrig er avhengig av at forvaltningssaker behandles innen en fornuftig
tidsramme, og med en grundighet som står i forhold til sakens omfang og kompleksitet, og slik at
innbyggerne får avgjort sine rettskrav innen rimelig tid.
Tilstrekkelig kapasitet og riktig kompetanse er essensielt for å ha god kvalitet også på
myndighetsutøvelsen. Sørreisa kommune vurderer å ha brukbar kompetanse og kapasitet, men er
svært sårbar ved fravær og ved store og komplekse saker.
Innen noen fagområder, eksempelvis juridiske spørsmål, mangler kommunen god kompetanse,
mens det innen sentrale områder som skole, barnehage, helse og teknisk, er god kompetanse også
hva myndighetsutøvelse angår. Ved klare behov, kjøper kommunen aktuell kompetanse. På noen felt
er det behov for oppdatering av kompetanse for å sikre god og riktig veiledning til innbyggerne og
korrekt saksbehandling (rettssikkerhet).
Kapasiteten er i noen grad for liten, slik det er ikke alltid forvaltningslovens bestemmelser om
saksbehandlingstid overholdes. Videre opplever en del at saker ikke blir besvart/behandlet innen
rimelig tid, dette gjelder særlig innen teknisk sektor der saksbehandlerkapasieten er liten. KomRev
Nord gjennomførte i 2013 en forvaltningsrevisjon relatert til rådmannens stab, og den viste ved
stikkprøver at 1/3 av de undersøkte saker ikke ble besvart innen forvaltningslovens frister. Årsaken til
fristoversittelser ligger primært i et misforhold mellom kapasitet og oppgavemengde.
Kvaliteten på saksbehandlingen er jevnt over god. I 2014 ble det registrert 25 klagesaker, disse var
både klager på enkeltvedtak og klager på tjenestetilbud. Ni av klagene ble behandlet i kommunens
klagenemd, fem omhandlet tildeling av parkeringskort for forflytningshemmede og fire omhandlet
tildeling av tilrettelagt bolig. Det er ingen sektor som utpeker seg spesielt, men flesteparten av
klagene er relatert til helsesektoren og til tekniske tjenester.
Kommunen har ikke vesentlige utfordringer knyttet til habilitetsrelaterte problemstillinger. I de
tilfeller der dette dukker opp, håndteres dette. Både politikere og administrasjon er jevnt over meget
oppmerksom på slike problemstillinger og i det vesentlige er det tilstrekkelig distanse.
69
Sørreisa praktiserer «mer-offentlighet» og alt av sakspapirer og protokoller til politiske møter
publiseres fortløpende på kommunens hjemmesider og er tilgjengelig for alle. Det samme gjelder
postlister. Servicekontoret håndterer innsynskrav fortløpende. Kommunen opplever ikke spesielle
utfordringer knyttet til offentlighetsloven og innsynskrav.
Sørreisa kommune er i gang med et større arbeid for å oppdatere rutiner og systemer for
myndighetsutøvelse og saksbehandling. Det nevnes her internkontroll/kvalitetssystem og
delegasjonsreglement.
70
5 Kommunens rolle som samfunnsutvikler
Samfunnsmessige hensyn
 Helhetlig ivaretakelse av areal- og
transportinteresser tilpasset klima- og
miljøhensyn
 Tilrettelegging for positiv utvikling i
lokalsamfunnet og storsamfunnet
Kriterier
 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
 Tilstrekkelig kapasitet
 Relevant kompetanse
Kommunenes rolle som samfunnsutvikler dreier seg om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster,
utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i videste
forstand.
Rollen favner videre enn de oppgavene en kommune er pålagt å utføre gjennom lover og forskrifter,
og er i stor grad basert på samarbeid med og mobilisering av aktører i og utenfor egen kommune.
Organisering av arbeidet med samfunnsutvikling
Arbeidet med kommunens samfunnsutvikling ivaretas i et samarbeid mellom kultur, næring, teknisk
og rådmann, per tiden ligger det primært hos nærings- og utviklingsrådgiver i rådmannens stab.
Planarbeidet ligger til teknisk enhet.
Kommunen har over år manglet formell plankompetanse, og har først nylig lyktes i å rekruttere
denne. Kommunen er likevel lite robust på dette viktige området, og har deltatt i en utredning med
sikte på å etablere et interkommunalt plankontor for å redusere sårbarheten, øke kontinuiteten og
ha tilgang på et bredt fagmiljø.
På grunn av gammelt planverk, mangler det en klar og oppdatert retning for samfunnsutviklingen.
Kapasiteten til langsiktige drøftinger har ikke vært tilstede i tilstrekkelig grad. Planoppgaver har blitt
satt til side – pga kombinasjon med driftsoppgaver som må prioriteres. Å kjøpe kompetanse og
kapasitet eksternt har hittil blitt vurdert som mindre aktuelt.
Planstrategien som ble utarbeidet i 2011 har vært flittig bruk av administrasjonen og lagt til grunn i
det arbeidet som har blitt gjort.
Kommunens kapasitet og kompetanse innenfor samfunnsutvikling
Kommunen har utfordringer med å ivareta rollen som samfunnsutvikler, og disse er dels knyttet til
kompetanse, men mest til kapasitet. Det er utfordrende å prioritere ressurser til arbeidet ettersom
driftsoppgaver og tjenesteproduksjon tar det meste av kapasiteten og oppmerksomheten. Sørreisa
har et potensiale til utvikling innen mange områder, og det er ønskelig med bredere kompetanse og
mer ressurser til samfunnsplanlegging og – utvikling. Kommunen har i liten grad midler til å kjøpe
kompetanse og kapasitet ved konkrete prosjekter/utviklingstiltak.
Næringsutvikling og sysselsetting; kommunens mulige utviklingspotensialer
71
Offentlige arbeidsplasser er viktig for sysselsettingen, rundt rett over halvparten av alle sysselsatte
jobber innen offentlig sektor. Ser en på kommuner der næringslivet vokser, er andelen i offentlig
sektor 20-30 %. Sørreisa har ikke den store, typiske hjørnesteinsbedriften, men Forsvaret ved CRC
Sørreisa utgjør en betydelig arbeidsplass ved siden av kommunen.
Fra samfunnsanalysen, Byregionprogrammet: Andelen nyetableringer i Sørreisa har økt fra 14 i 2010
til 25 i 2014, i perioden var det en topp på 34 stk i 2013. NHOs nærings-NM rangerer kommuner etter
næringslivets samlede suksess basert på fire målekriterier; lønnsomhet, vekst, nyetableringer og
næringslivets størrelse. Næringslivet i Sørreisa har hatt en svært varierende uttelling i Nærings-NM,
og det er en tydelig syklisk utvikling over tre-fireårsperioder. Tendensen er svakt synkende.
Sørreisa har stor handelslekkasje, det antas at potensialet er på 7 – 10 millioner i månedlig forbruk.
Sjømatnæringa og reiselivet er pekt på som sentrale vekstområder i Midt-Troms videre framover.
Her er det naturbasert reiseliv som synes å ha størst potensiale i Sørreisa. Videre har Sørreisa
ytterligere potensiale til økt næringsaktivitet i skogbruket innenfor skogkultur, vegbygging og
avvirkning. Også innen landbruk er det potensiale til økt aktivitet.
Kommunen har tilgang på dypvannskai og har en del industriområder er ledige, mens andre må/kan
tilrettelegges for ulike typer drift. Øyjordneset industripark (eid av Nistadgruppen) har i tillegg
potensiale for rette aktør/virksomhet.
Oppsummert kan det pekes på følgende områder med potensiale for sysselsetting: utbygging og
videreutvikling av eksisterende havne- og industriområde, utnytte bedre potensialet for vekst innen
reiseliv og turisme, utvikling av skogbruk og landbruket.
Kommunen tilrettelegger hovedsakelig for næringsvirksomhet gjennom følgende aktivitet:






Kommunalt næringsfond
Veiledning og oppfølging
Samarbeid med Sørreisa Næringsforening
Døråpner inn mot myndigheter og samarbeidspartnere
Arealplanlegging, reguleringsplaner, dispensasjonsbehandling
Tilrettelegging gjennom grunnlagsinvesteringer innen infrastruktur, eks fiberutbygginga
Markedet for boliger og fritidsboliger i kommunen
God tilgang på boliger er viktig både for bosetting og for sysselsetting. Normalt er det 10-12
eneboliger som ligger ute for salg i Sørreisa. Boligmarkedet er særlig vanskelig for de som ønsker å
leie bolig. Det er svært få leiligheter/mindre boliger for kort og langtidsleie. Kommunen er avhengig
av å disponere bolig til blant annet flyktningebosettinga, og har siste året leid en del boliger på det
private markedet. Kommunen eier boliger av ulik type og ulik standard, flere av disse trenger
betydelig oppgradering – som i mindre grad kan prioriteres innenfor de ressurser kommunen har. I
perioder blir boliger som kunne vært utleid, stående tomme fordi kommunen ikke har ressurser til å
sette disse i en god nok stand for videre utleie. De boliger kommunen har, ca 80 boliger, eies for en
stor del ut til innbyggerne, nesten ingen er til tjenesteboliger.
72
Det er brukbar tilgang på tomter for de som ønsker å bygge selv, her ventes det at ytterligere tomter
legges ut det nærmeste året. Det ser ut til at etterspørselen er størst fra Straumen/sentrum og ut
mot Hemmingsjord.
Sørreisa er ikke en utpreget «fritidsbolig-kommune». Det er 454 hytter/fritidseiendommer i
kommunen, og 229 av disse eies av folk som ikke bor i Sørreisa. Sammenlignet med andre kommuner
i Midt-Troms, utgjør dette en av de laveste andelene. (Kilde; Samfunnsanalysen, Byregionprogrammet).
Stedsutvikling og attraktivitet
Kommunens arbeid med stedsutvikling er i noen grad fragmentert, og det er for liten kapasitet til å
jobbe aktivt og målrettet med stedsutvikling og omdømmebygging. Også her ligger det et potensiale.
Dersom kommunen skal utnytte det og følge opp ulike initiativ, vil det være nødvendig å øke
kapasiteten i kommuneorganisasjonen.
Stedsutviklingsprogram Skøelv. Kommunen har de siste tre årene i samarbeid med
næringsforeninga og andre frivillige organisasjoner gjort en del mindre tiltak i sentrum med formål å
gjøre sentrum mer aktivt og penere (Sentrumsfornyelse), og har flere på gang, blant annet en
aktivitetspark. Mye av det som har skjedd, også utenfor sentrum - blant annet innenfor
nærmiljøanlegg, har vært gjort på dugnad av lag, foreninger, grendelag.
De siste 10 årene har kommunen ønsket å framstå som en god bokommune (jf kommunens visjon og
hovedmål vedtatt 2004), og når tall for pendling legges til grunn, kan det se ut til at mange finner
kommunen attraktiv å bo i selv om de ikke jobber her.
For mange har det rike tilbudet av kultur- og idrettsaktiviteter stor betydning, og her ligger mye av
Sørreisas omdømme og identitet. Videre utvikling av dette og av Sørreisa som sted vil være viktig
videre framover.
Statistikker presentert av Telemarksforskning i «utredning av kommunestruktur i Midt-Troms» viser
at Sørreisa har hatt større nettotilflytting enn forutsetningene skulle tilsi, samtidig pekes det på at
arbeidsplassutviklingen framover blir viktig i fht tilflytting.
Arbeidsmarked
Figur 11 viser antall og andel sysselsatte pr. sektor i 2013 i kommunen.
73
Figur 11: Antall og andel sysselsatte pr. sektor
Kommentar: Andre tall fra SSB skiller bedre på fordeling til privat og til offentlig sektor, og disse viser
at per 2013 var 53 % sysselsatt i offentlig sektor, mens 47 % jobbet i privat sektor.
Figur 12 viser antall og andel sysselsatte pr næring i 2013 i kommunen.
Figur 12: Antall og andel sysselsatte pr næring
Kommentar: Figuren viser at det er bra variasjon mht hvilke næringer som sysselsetter. Helse- og
sosialtjenester, sekundærnæringene og varehandel, hotell og restaurant, samferdsel mm er de tre
største, og disse tre er omtrent jamstore. Primærnæringene utgjør bare 3 %.
Handel og bygg og anlegg er de største områdene innen privat sektor.
74
Tabell 37 viser andel av de sysselsatte i kommunen som har arbeidssted i kommunen, andel som
pendler ut fra kommunen og andel som pendler inn til kommunen.
Kommune
Lødingen
Tjeldsund
Evenes
Tromsø
Harstad
Kvæfjord
Skånland
Ibestad
Gratangen
Lavangen
Bardu
Salangen
Målselv
Sørreisa
Dyrøy
Tranøy
Torsken
Berg
Lenvik
Balsfjord
Karlsøy
Lyngen
Omasvuotna Storfjord
Omasvuonon
Gáivuotna Kåfjord
Skjervøy
Nordreisa
Kvænangen
Andel av de
sysselsatte
innbyggerne i
kommunen som
ikke pendler ut
82 %
63 %
62 %
92 %
85 %
58 %
53 %
79 %
70 %
61 %
80 %
75 %
83 %
52 %
61 %
53 %
76 %
83 %
82 %
72 %
74 %
77 %
63 %
64 %
81 %
79 %
75 %
Andel av de
sysselsatte
innbyggerne i
kommunen som
pendler ut
18 %
37 %
38 %
8%
15 %
42 %
47 %
21 %
30 %
39 %
20 %
25 %
17 %
48 %
39 %
47 %
24 %
17 %
18 %
28 %
26 %
23 %
Andel av de med
arbeidssted i
kommunen som
pendler inn
13 %
27 %
41 %
12 %
15 %
33 %
20 %
9%
14 %
21 %
13 %
18 %
22 %
17 %
15 %
34 %
10 %
18 %
22 %
20 %
12 %
14 %
37 %
36 %
19 %
21 %
25 %
18 %
8%
13 %
11 %
12 %
Tabell 37: Andel av sysselsatte som arbeider i kommunen og andel inn- og utpendling
Kommentar: Sørreisa har den høyeste andelen innbyggere som pendler ut av kommunen for å
jobbe, hele 48 %. Det er videre 17 % som pendler inn til Sørreisa for å jobbe.
Tabell 38 viser antall og andel pendlere totalt og hvor stor andel av pendlerne i kommunen som
pendler til andre kommuner i regionen.
75
Bostedskommune
Bardu
Målselv
Sørreisa
Dyrøy
Tranøy
Torsken
Berg
Lenvik
Antall som Prosentandel av alle
Arbeidstakere
Antall utpendlere
pendler til arbeidstakere i
totalt bosatt i
Antall arbeidstakere totalt i
Andel
kommuner i kommunen som
kommunen
som ikke pendler
kommunen
utpendlere regionen
pendler i regionen
2 114
1 692
422
20,0 %
215
10,2 %
3 512
2 912
600
17,1 %
259
7,4 %
1 704
878
826
48,5 %
646
37,9 %
527
323
204
38,7 %
84
15,9 %
662
351
311
47,0 %
237
35,8 %
412
315
97
23,5 %
39
9,5 %
453
375
78
17,2 %
35
7,7 %
5 595
4 562
1 033
18,5 %
433
7,7 %
SUM
14 979
11 408
3 571
23,8 %
1948
Prosentandel av
pendlerne som
pendler i
regionen
50,9 %
43,2 %
78,2 %
41,2 %
76,2 %
40,2 %
44,9 %
41,9 %
13,0 %
54,6 %
Tabell 38: Pendling i kommunen og regionen
Kommentar: Av kommunens 1704 arbeidstakere, er det 826 som pendler, dvs at de har sin jobb
utenfor Sørreisa. Vi ser at 646 av disse (78%), pendler til kommuner i Midt-Troms noe som indikerer
at befolkningen ser på regionen som en felles bo-og arbeidsmarkedsregion. Tabell 41 viser også
dette.
I tabellen under er det en oversikt over antall sysselsatte som pendler i regionen. Tall er for 2013.
Arbeidskommune (innpendling til disse kommunene)
Bostedskommune
97
10
2
0
0
0
10
135
14
11
0
3
170
32
2
0
3
100
1
0
0
6
8
2
96
3
18
Sum
utpendling
Lenvik
(rad)
0
23
215
4
141
259
1
478
646
6
30
84
5
218
237
5
26
39
24
35
33
433
119
523
150
26
115
21
54
Bardu
Målselv
Sørreisa
190
Bardu
Målselv
Sørreisa
Dyrøy
Tranøy
Torsken
Berg
Lenvik
Sum innpendling
(kolonne)
Dyrøy
2
11
Tranøy
0
3
16
Torsken
0
3
6
0
Berg
0
0
0
0
0
940
Tabell 39: Detaljoversikt inn- og utpendling i regionen
Kommentar: Vi ser at de som pendler ut av Sørreisa for å jobbe, hovedsakelig pendler til Lenvik (478
stk) og Målselv (135 stk). Videre at de fleste som pendler inn til Sørreisa, kommer fra Lenvik (100 stk)
og Dyrøy (32 stk).
Næringsliv - Spesielle fortrinn og utfordringer
Sørreisa har et variert næringsliv, der handel, bygg og anlegg og industri utgjør de største områdene.
Sørreisa byr på noen spesielle fortrinn for næringslivet:




Geografien – midt i midten – med god tilgang til infrastruktur
Godt utbygd vanntilførsel, god kvalitet og god kapasitet
Arealer – tilgjengelige næringstomter og næringsbygg
Djupvannskai – med næringstomter i umiddelbar nærhet
Næringslivet i Sørreisa har samlet noen utfordringer:
76



Handelslekkasje
Varierende engasjement og samarbeid i fht felles satsinger, felles helhetlig strategi for
næringsutviklingen
Et ubrukt potensiale?
77
6
Kommunen som demokratisk arena
Samfunnsmessige hensyn
 Betydningsfulle oppgaver og rammestyring
 Lokal politisk styring
 Levende lokalt folkestyre
 Aktiv lokal politisk arena
Kriterier
 Høy politisk deltagelse
 Lokal politisk styring
 Lokal identitet
6.1 Kommunens politiske organisering
Sørreisa har en modell med tre hovedutvalg jf organisasjonskartet. Det er gjort et vedtak om å
vurdere denne fram mot nytt kommunevalg og ny periode, dette arbeidet er imidlertid ikke kommet i
gang pr juli 2015.
Følgende partier er representert i Sørreisa kommunestyre inneværende periode:
Arbeiderpartiet
Høyre
Senterpartiet
Kristelig Folkeparti
Samlingslista
Fremskrittspartiet
Sosialistisk venstreparti er også representert i Sørreisa, men kom ikke med i kommunestyret denne
perioden.
78
6.2 Lokaldemokratiet i Sørreisa
Dette avsnittet er utformet etter samtale mellom ordfører og gruppelederne. Opplistingen nedenfor
er de stikkord som framkom i gruppeledernes samtaler. Det ble ikke forsøkt en avstemming med
flertall for enkelte synspunkter.
Regjeringens ekspertutvalg har pekt på noen viktige kriterier for at kommunenes rolle som
demokratisk arena skal kunne bli styrket. Kriteriene bred oppgaveportefølje og statlig rammestyring
er rettet mot staten. De øvrige er rettet mot kommunen.
Dette ble lagt til grunn for samtalene, og det ble forsøkt listet opp styrker og svakheter ved
lokaldemokratiet i egen kommune, og det ble listet opp muligheter og trusler ved en større enhet
enn dagens kommune.

Hvordan fungerer lokaldemokratiet i kommunene i dag, og hvilke utfordringer har man på dette
området?
Fungerer godt:
 Vi er en oversiktlig kommune med liten utstrekning, ett definert sentrum, og derfor godt
kjennskap til lokale forhold.
 Sørreisa kommune har en kostnadseffektiv drift, og har et godt utbygd tjenestetilbud.
 De lokale folkevalgte i Sørreisa har stor tillit fra befolkningen.
Svakheter/utfordringer:
 Det er liten valgdeltakelse, lite politisk engasjement i befolkningen, og noen vil også
hevde lite lydhøre politikere.
 Det er svært små ressurser til administrativ tilrettelegging. Det politiske og økonomiske
handlingsrommet er svært lite og drifta tar all energi. Det er derfor lite engasjement for
utviklingspolitikk.
 I en såpass liten kommune befolkningsmessig og arealmessige blir det «små forhold», i
noen grad for nært forhold mellom enkeltpersoner i kommuner og de som er satt til å
styre, en habilitetsmessig utfordring.
 De små ressurser kommunen har til rådighet har ført til for lavt vedlikeholdsnivå på
infrastruktur og anlegg, så vel veianlegg som bygningsmessige anlegg.

Hvilke muligheter for bedrede demokratiske forhold vil en større kommune gi?
 Det vil sannsynligvis med en stor kommune skapes et større politisk engasjement for
utvikling av regionen vi bor i , og for å sikre at utviklingen også kommer eget
lokalsamfunn til gode.
 Demokratiske habilitetsforhold vil bli bedret, det vil ikke være så nære personlige forhold
mellom de som berøres av et vedtak og beslutningstakerne.
 Gode politiske vedtak bygger på solid faglig utredningsarbeid. Større fagmiljøer vil gi
grunnlag for bedre politiske vedtak. Det vil bli et mer profesjonelt forhold mellom det
79
administrative og det politiske nivået. Mer direkte politisk påvirkning, tydeligere
rammevedtak for administrasjonen.
 En større ressurspott, bedret økonomi. vil gi mindre sårbarhet for påkommende
hendelser, og bedre muligheter til systematisk utvikling.

Hvilke trusler for demokratiske forhold vil en større kommune gi ?
 Flere politikere som blir «lokalpolitikere» , på bekostning av helhetstenkingen. Mer
lokalkamp om ressursene.
 Færre lokalpolitikere fra det enkelte lokalsamfunnet vil kunne gi større avstander mellom
befolkningen og det politiske nivået.
Ved en overgang fra dagens kommune og til en sammenslutning av flere kommuner er det
avgjørende viktig at det forhandles fram gode løsninger for å ivareta lokaldemokratiet i det enkelte
lokalsamfunn. Dette blir et viktig suksesskriterium ved forhandlingene om en mulig sammenslutning
av flere av dagens kommuner.

Hvordan vil en så se på dagens interkommunale, regionale samarbeidsordninger, og mulige nye
ordninger, som et alternativ til sammenslutning av flere kommuner?
 Interkommunale ordninger vil være nødløsninger enten fordi en ikke har nok ressurser til å
skape et nødvendig solid faglig miljø. I noen tilfelle også et resultat av at en har måttet gi opp
å få til en løsning i egen kommune.
 Den demokratiske styringen av interkommunale tiltak er meget vanskelig. Til tross for at en i
styringsforumet blir enige om rammer og strategier kan en ikke frata det enkelte
kommunestyre å ha siste ordet. Det vil da lett bli slik at den som vil minst bestemmer mest.
 Samfunnsutviklingsrollen er en av kommunens viktige oppgaver. I en myndighetsfordeling vil
også her det enkelte kommunestyret ha siste ordet, samtidig som en sjøl ikke har ressurser,
kompetanse eller kapasitet til å prioritere dette området. I samfunnsutviklingsrollen vil
derfor interkommunalt samarbeid ikke være noen løsning. Samtidig vil heller ikke dagens
små kommuner være noen løsning. For dette saksområdet vil følgelig større kommuner
derfor være en avgjort bedre løsning.
6.3 Valgdeltagelse i kommunestyrevalg og stortingvalg (tre siste valg)
Tabellene under viser valgdeltagelse (i prosent) ved de tre siste kommunestyre- og stortingsvalgene.
80
Kommune
Lødingen
Tjeldsund
Evenes
Harstad (-2012)
Tromsø
Harstad (f.o.m. 2013)
Kvæfjord
Skånland
Bjarkøy (-2012)
Ibestad
Gratangen
Lavangen
Bardu
Salangen
Målselv
Sørreisa
Dyrøy
Tranøy
Torsken
Berg
Lenvik
Balsfjord
Karlsøy
Lyngen
Omasvuotna Storfjord
Omasvuonon
Gáivuotna Kåfjord
Skjervøy
Nordreisa
Kvænangen
Troms
Landet
2003
64,2
69,8
65,8
45,3
55,2
..
55,2
54,6
67,9
74,0
61,1
65,0
58,4
57,5
48,3
59,1
61,8
68,0
68,8
70,4
52,8
51,8
57,2
60,4
2007
66,3
67,8
63,5
56,2
57,1
..
58,6
60,2
72,7
66,9
71,0
70,5
62,2
64,1
51,4
64,8
63,6
71,1
69,5
74,1
53,6
62,3
62,2
64,9
2011
69,1
69,0
69,9
64,4
65,0
..
63,5
62,9
77,1
71,6
70,4
79,1
67,1
66,6
58,0
63,4
67,6
69,6
71,1
76,8
59,4
63,6
61,7
63,8
62,8
54,5
61,9
65,0
60,5
66,3
62,2
66,3
65,8
66,8
58,9
61,2
68,9
62,5
66,2
66,5
63,5
64,6
64,2
:
59,0
Tabell 40: Valgdeltagelse ved kommunestyrevalg (%)
81
Kommune
Lødingen
Tjeldsund
Evenes
Harstad (-2012)
Tromsø
Harstad (f.o.m. 2013)
Kvæfjord
Skånland
Bjarkøy (-2012)
Ibestad
Gratangen
Lavangen
Bardu
Salangen
Målselv
Sørreisa
Dyrøy
Tranøy
Torsken
Berg
Lenvik
Balsfjord
Karlsøy
Lyngen
Omasvuotna Storfjord
Omasvuonon
Gáivuotna Kåfjord
Skjervøy
Nordreisa
Kvænangen
Troms
Landet
2005
74,5
75,5
75,2
72,6
75,3
0
73,5
71,3
78,9
75
74,5
82,1
76,2
76
70,9
75,4
76
78,5
77,9
76,9
71,4
72,3
71,2
74,9
2009
72,7
76,5
75,5
72,4
74,6
0
71,4
72,9
78,2
72,5
76,9
76,8
76,3
74,5
70,5
73,3
71,9
79
77,4
75,4
69,7
73,1
67,9
72,4
2013
79,8
76
75,8
0
77,3
73,8
72
75,2
0
73,2
71,9
79,2
77
74,3
72,2
75,2
77,4
75,1
75,5
74,6
70,6
72,3
70,1
73,7
75,4
72,5
75,6
72,3
71,8
74,1
77,4
70,6
72,8
69,3
70,5
70,4
73,2
76,4
75,8
70,4
69,3
70,4
70,8
74,8
78,2
Tabell 41: Valgdeltagelse stortingsvalg (%)
KMD er i gang med å utarbeide en egen veileder om lokaldemokrati, og har bedt
Kompetansesenteret for Distriktsutvikling (KDU) om innspill til dette. Innholdet vil bli publisert på
nett utover vinteren og våren. En samlet veileder skal publiseres primo juni 2015.
82
7 Kilder
Statistikk er hentet fra:




SSB
KOSTRA (KOmmune –STat- RApportering)
Utdanningsdirektoratet
Folkehelseinstituttet

Visveg.no
83
Vedlegg
Vedlegg 1: Notat fra folkemøte i Sørreisa, 9.juni 2015
Ca 30 innbyggere møtte.
Fylkesmann Bård Pedersen innledet. Deretter hadde ordfører Paul Dahlø et innlegg før rådmann Ann
Kristin Trondsen orienterte om sentrale funn under utarbeidelsen av statusbildet.
De frammøtte ble deretter delt i grupper som alle drøftet følgende spørsmål:
1. Hvilke forventninger er det til det framtidige tjenestetilbudet?
2. Hvilke forventninger er det til kommunens utvikling?
3. Hva er viktig å ta med videre (tjenester) i en ny kommune?
4. Hva er du mest redd for å miste i en ny kommune?
5. Hvilke kommuner kan være aktuelle sammenslåingspartnere, og gjelder dette hele eller
deler av kommunen?
6. Hvilke kvaliteter bør kommunen ha for at det skal være attraktivt sted i fremtiden?
I det følgende er innspillene til hvert spørsmål fra alle gruppene tatt med:
1. Hvilke forventninger er det til det framtidige tjenestetilbudet?
- En god kommuneplan både på samfunnsdelen og arealdelen
- Levere gode tjenester på det kommunen skal levere på (barnehage, skole, helse)
- Vi skal ikke ha mindre tjenester og dårligere tilbud enn det vi har i dag.
- opprettholde dagens tilbud – gjerne forbedre det.
- Større, bredere fagmiljø – lettere å rekruttere fagpersonell.
- Oppgradere det kommunale veinettet.
- Bedre opplysninger til innbyggerne.
- Barnehageopptak 2 ganger pr. år
- Ikke stengte barnehager (sommer).
- Minst samme tjenestetilbud som vi har i dag.
- Henstille til innbyggerne om å bruke det vi har.
84
- Vil stille større krav til tjenestetilbudet.
- Helsesektoren – vil kreve mest.
- Minst like godt som i dag.
2. Hvilke forventninger er det til kommunens utvikling?
- Sørreisa skal være en god bokommune.
- Flere innbyggere (økning)
- Forventer at flere ungdommer og barnefamilier bosetter seg i Sørreisa.
- Et godt kulturtilbud og idrettstilbud.
- Gode velferdstjenester.
- Stabile arbeidsplasser.
- Vekst/utvikling. Tilrettelegging.
- Fortsatt lokal tilhørighet (sykehjem der det er nå, skole, flere barnehageplasser)
- Forbedret planarbeid.
- Gode tjenestetilbud
- Forbedret planarbeid.
3. Hva er viktig å ta med videre (tjenester) i en ny kommune?
- Skoler
- Barnehage
- Sykehjem og omsorgstjenester
- Kulturtilbud
- Legekontor
- Svømmehall
- opprettholde et stabilt tjenestetilbud.
- Bedre kommunikasjon/offentlig transport
- Intermediære senger (Lenvik)
85
- Lege/sykepleier i døgnvakt
- Beholde samme og helst få bedre tjenester lokalt enn i dag.
- Ha nærhet til tjenestene
4. Hva er du mest redd for å miste i en ny kommune?
- legetjeneste
- Demokratisk innflytelse
- Selvstyringsrett og kontroll over egne ressurser
- Bevare identiteten («ett nummer i rekka»)
- Det kulturelle – gode lokale avdelinger
- Frivillighet – holdningen til å jobbe gratis
- Beholde rådmannen
- Organisasjonslivet,
- Identitet
- Lokaldemokratiet
- Redd for å miste styringsretten i kommunen
- redd for å miste tjenestetilbudet i Sørreisa
- Lokalt engasjement innen frivillighet
5. Hvilke kommuner kan være aktuelle sammenslåingspartnere, og gjelder dette hele eller deler av
kommunen?
- ingen, vil være alene
- alternativt; Sørreisa, Bardu, Målselv, Dyrøy
6. Hvilke kvaliteter bør kommunen ha for at det skal være attraktivt sted i fremtiden?
- Gode barnehagetilbud
- Gode skoletilbud
- Gode helsetilbud
86
- Gode tilbud for de eldre
- Flere arbeidsplasser
- Gode og bedre tjenester enn det vi har i dag.
- En kommune som i større grad enn i dag driver med samfunnsutvikling
- Det er viktig med forsvarets tilstedeværelse i Sørreisa (Gumpen)
87
Vedlegg 2: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur
Samfunnsmessige hensyn
Kriterier
Tjenesteyting
Kvalitet i tjenestene
Tilstrekkelig kapasitet
Effektiv bruk av samfunnets ressurser
Relevant kompetanse
Likeverdighet
Effektiv tjenesteproduksjon
Økonomisk soliditet
Valgfrihet
Statlig rammestyring
Myndighetsutøvelse
Rettssikkerhet
Tilstrekkelig kapasitet
Relevant kompetanse
Tilstrekkelig distanse
Samfunnsutvikling
Helhetlig ivaretakelse av areal- og
Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
transportinteresser tilpasset klima- og
Tilstrekkelig kapasitet
miljøhensyn
Relevant kompetanse
Tilrettelegging for positiv utvikling i
lokalsamfunnet og storsamfunnet
Demokratisk arena
Høy politisk deltakelse
Betydningsfulle oppgaver og rammestyring
Lokal politisk styring
Lokal politisk styring
Lokal identitet
Levende lokalt folkestyre
Bred oppgaveportefølje
Aktiv lokal politisk arena
Statlig rammestyring
Ekspertutvalget har anbefalt ti kriterier som er rettet mot kommunene, og to kriterier som er rettet
mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta
sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn
som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere
kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur.
Kriterier rettet mot kommunene:
1. Tilstrekkelig kapasitet
2. Relevant kompetanse
3. Tilstrekkelig distanse
4. Effektiv tjenesteproduksjon
5. Økonomisk soliditet
6. Valgfrihet
88
7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
8. Høy politisk deltakelse
9. Lokal politisk styring
10. Lokal identitet
Kriterier rettet mot staten:
1. Bred oppgaveportefølje
2. Statlig rammestyring
Nærmere om kriteriene
1. Tilstrekkelig kapasitet
Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse
oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til
relevant kompetanse. Å få én stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlaget for et godt
fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og
oversikt, og til å utvikle fagområdene.
2. Relevant kompetanse
I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke
fagmiljøer og en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i
kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at
kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor
kommunens rolle som demokratisk arena kan en kommunal administrasjon med kompetanse og
kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske styringen og
utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokaldemokratisk styring er det avgjørende
at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og ikke er avhengig av samarbeid
eller hjelp fra andre.
3. Tilstrekkelig distanse
Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og
innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i
myndighetsutøvelsen, samt at innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. I tillegg skal
habilitetsreglene sikre tilliten til kommunene og beskytte den enkelte saksbehandler mot utidig
press.
89
4. Effektiv tjenesteproduksjon
Større kommuner vil legge bedre til rett for økt rammestyring fra statens side og dermed økt
mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av
potensielle stordriftsfordeler. Bosettingsmønsteret i kommunen og hensynet til innbyggernes ønske
om nærhet til tjenestene kan gjøre det vanskelig å hente ut stordriftsfordeler på alle tjenester i
kommunen. Men det vil trolig være effektiviseringsgevinster på enkelte områder – slik som i den
overordnede styringen og planleggingen i sektoren.
5. Økonomisk soliditet
En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at
kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Kommuner med
sunn økonomi, som sørger for å ha et økonomisk handlingsrom, kan i større grad håndtere
uforutsette hendelser uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Små
kommuner er mer sårbare enn større kommuner i slike situasjoner, fordi de har et mindre budsjett å
omdisponere innenfor.
6. Valgfrihet
Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan
tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner.
7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se
i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. De siste tiårene
har det vært en vedvarende regional integrasjon gjennom pendling og tettstedsutvikling, slik at
kommunene i stadig mindre grad utgjør en funksjonell enhet. Denne utviklingen vil fortsette. Særlig i
byområder gjør behovet for mer funksjonelle samfunnsutviklingsområder at kommunene bør
vurdere sammenslåing. Erfaring tilsier at kommunene hver for seg har sterke insentiver for å ivareta
egne behov og at de felles løsningene ikke blir optimale, verken i planleggingen eller i
implementeringen av planene. I mindre sentrale strøk vil kriterier som kapasitet og kompetanse om
samfunnsutvikling være viktigere når kommunesammenslåing skal vurderes.
8. Høy politisk deltakelse
Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med
stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Større
kommuner legger i dag i større grad tilrette for deltakelse mellom valgene, og de har oftere ulike
former for medvirkningsorgan. På noen indikatorer scorer de minste kommunene høyest –
valgdeltakelsen ved lokalvalg er størst i de minste kommunene og flere innbyggere i små kommuner
90
har vært i kontakt med ordfører enn i større kommuner. Men analyser viser at for noen av disse
indikatorene har resultatet mer å gjøre med kjennetegn ved innbyggerne enn at kommunen er liten.
9. Lokal politisk styring
Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig
kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Kommunene
bør ha mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke være nødt til å
organisere sin tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger for å levere lovpålagte
velferdstjenester.
10. Lokal identitet
Det er etter utvalgets vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som
kommunene bør vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytning til et område og felles
identitet med andre områder. Antakelsen om at noe av dagens nærhet vil forsvinne ved større
kommuner, enten det gjelder til kommunehuset, lokalpolitikerne eller tjenester, vil med stor
sannsynlighet bli opplevd som problematisk og utfordrende av de berørte innbyggerne. En slik
opplevelse vil kunne bli forsterket dersom dagens politiske og administrative system ikke tilpasses
nye forutsetninger. Resultatet vil kunne bli et svekket lokalt demokrati. Utvalget tar også som
utgangspunkt at det vil være lettere å gjennomføre sammenslåinger med kommuner som i stor grad
opplever å ha interkommunal identitet, enn mellom kommuner som ikke har det.
11. Bred oppgaveportefølje
Utvalget mener at det er sentralt at kommunene fortsatt har ansvar for en bred oppgaveportefølje.
Utvalget tar til følge signalene fra regjeringen om at nye robuste kommuner skal tilføres flere
oppgaver, og mener i utgangspunktet at flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke
lokaldemokratiet. Etter utvalgets oppfatning er imidlertid det sentrale for kommunens ivaretakelse
av sin rolle som demokratisk arena at kommunene allerede i dag ivaretar betydningsfulle oppgaver.
12. Statlig rammestyring
Etter utvalgets vurdering er det viktig at den statlige styringen blir avpasset slik at det lokale
demokratiske handlingsrommet tillater at lokale preferanser i størst mulig grad blir bestemmende for
hvordan tildelte oppgaver ivaretas, og for fordelingen av ressurser mellom ulike oppgaver. En
kommunestruktur med større og mer robuste kommuner vil etter utvalgets vurdering redusere
dagens behov for detaljert statlig styring.
91
Vedlegg 3: Oversikt over figurer og tabeller
Figurer:
Figur 1: Folketallsutvikling 1990-2014 (3. kv.) og prognose frem til 2040 ............................................ 11
Figur 2: Årlig fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring 1998-2014 .......... 13
Figur 3: Befolkningssammensetning 1990-2014 og prognose for 2020, 2030 og 2040 – absolutte tall14
Figur 4: Befolkningssammensetning 1990-2014 og prognose for 2020, 2030 og 2040 – prosentvis
fordeling ................................................................................................................................................ 14
Figur 5: Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år .............................................................................. 15
Figur 6: Skatteinntekter pr innbygger i prosent av landsgjennomsnittet, 2014 ................................... 21
Figur 7: Prosentvis fordeling av netto driftsutgifter, pr tjeneste, 2013 ................................................ 22
Figur 8: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2009-2018 ......................................... 23
Figur 9: Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 2009-2018 ............................................... 24
Figur 10: Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 2009-2018 ........................................... 25
Figur 11: Antall og andel sysselsatte pr. sektor ..................................................................................... 74
Figur 12: Antall og andel sysselsatte pr næring .................................................................................... 74
Tabeller:
Tabell 1: Prosentvis endring i folketallet ............................................................................................... 12
Tabell 2: Befolkningsendringer 1998-2014 ........................................................................................... 12
Tabell 3: Befolkningsendringer 2009-2014 ........................................................................................... 12
Tabell 4: Befolkningsutvikling i delområder og tettsteder i kommunen............................................... 16
Tabell 5: Flyttemønster i kommunen og regionen ................................................................................ 16
Tabell 6: Levekårsstatistikk, 2013 .......................................................................................................... 17
Tabell 7: Utdanningsnivå i kommunen (prosentandel av innbyggere 16-66 år) ................................... 17
Tabell 8: Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter ..................................................... 18
Tabell 9: Reisetid i minutter mellom kommunesentre i regionen (kilde: Visveg på vegvesen.no)
Markert med grønt = 60 minutter eller mindre reisetid ....................................................................... 19
Tabell 10: Prosentvis fordeling av brutto driftsinntekter, 2013 ............................................................ 20
Tabell 11: Pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter ..................................................... 26
Tabell 12: Premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter ................................................................... 26
Tabell 13: Garantiansvar pr 31.12.2013 ................................................................................................ 27
Tabell 14: Enhetskostnader pr. bruker/mottaker, kommuner i Troms, 2013 ....................................... 29
Tabell 15: Eiendomsskatt- satser og inntekter ...................................................................................... 30
Tabell 16: Satser for foreldrebetaling i barnehage og SFO ................................................................... 31
Tabell 17: Brukerbetaling pleie- og omsorgstjenester, 2013 ................................................................ 32
Tabell 18: Års- og engangsgebyr for vann, avløp og renovasjon, 2013................................................. 32
Tabell 19: Saksbehandlingsgebyrer 2013 .............................................................................................. 33
Tabell 20: Absolutt utvikling i antall barn i barnehagealder ................................................................. 40
Tabell 21: Prosentvis utvikling i antall barn i barnehagealder .............................................................. 40
Tabell 22: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer - barnehage . 41
Tabell 23: Absolutt utvikling i antall barn i grunnskolealder ................................................................. 43
92
Tabell 24: Prosentvis utvikling i antall barn i grunnskolealder .............................................................. 43
Tabell 25: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer – grunnskole 43
Tabell 26: Statistikk om personell i grunnskolen................................................................................... 44
Tabell 27: Resultater fra elevundersøkelsen 2013-2014, 7. trinn ....................................................... 44
Tabell 28: Resultater fra elevundersøkelsen 2013-2014, 10. trinn ....................................................... 44
Tabell 29: Prioritering, dekningsgrad og produktivitet, barnevernstjenesten ...................................... 47
Tabell 30: Prioritering, dekningsgrad og produktivitet, sosiale tjenester i Nav ................................. 49
Tabell 31: Absolutt utvikling i antall innbyggere 67-79 år, 80-89 år og 90 år og over .......................... 52
Tabell 32: Prosentvis utvikling i antall innbyggere 67-79 år, 80-89 år og 90 år og over ....................... 52
Tabell 33: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer,
hjemmetjenesten .................................................................................................................................. 53
Tabell 34: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, institusjon ... 53
Tabell 35: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer,
kommunehelsetjenesten....................................................................................................................... 55
Tabell 36: Fornyingstakt vann- og avløpsnettet .................................................................................... 64
Tabell 37: Andel av sysselsatte som arbeider i kommunen og andel inn- og utpendling ..................... 75
Tabell 38: Pendling i kommunen og regionen ....................................................................................... 76
Tabell 39: Detaljoversikt inn- og utpendling i regionen ........................................................................ 76
Tabell 40: Valgdeltagelse ved kommunestyrevalg (%) .......................................................................... 81
Tabell 41: Valgdeltagelse stortingsvalg (%) ........................................................................................... 82
93
Vedlegg 4: Kommunestyrets vedtak sak 47/15, 10.09.2015
94