2015 - Leka Kommune
Leka kommune Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Møteinnkalling Kommunestyret Lekatun 26.11.2015 10:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 951 09 887. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Etter innspill fra kommunestyrerepresentanter blir det satt av 1 time til orientering om budsjett 2016. Særlig innen de to største områdene pleie- og omsorg og skole, med mulighet til spørsmål/dialog. Dette for at partiene har et bedre grunnlag før vedtak i desember. Leka, _______________________ Per Helge Johansen Ordfører _______________________ Helge Thorsen Rådmann Side 1 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket PS 55/15 Søknad om permisjon fra politiske verv - Maja Moen Furre 2014/139 PS 56/15 Salg av Gutvik utleiebygg - Leka kommunes andel i selskapet 2010/437 PS 57/15 Oppgradering kjøkken på Sykestua 2014/142 PS 58/15 Halvårsrapport Barnevernstjenesten i Ytre Namdal pr 30.06.15 2013/242 PS 59/15 Sluttrapport regionalt infrastrukturprosjekt RIPYN 2013/195 PS 60/15 Møteplan formannskap og kommunestyre 2016 2014/281 PS 61/15 Oppnevning av nemnder og utvalg 2014/139 Referatsak: Rapport – intern kontroll på enheter, innkjøpsområdet Leka kommune Side 2 Arkivsaksnr Leka kommune Stab/støtte Arkiv: 010 Arkivsaksnr: 2014/139-73 Saksbehandler: Beathe Mårvik Saksfremlegg Utvalg Kommunestyret Utvalgssak 55/15 Søknad om permisjon fra politiske verv - Maja Moen Furre Rådmannens innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling til vedtak. Side 3 Møtedato 26.11.2015 Hjemmel for vedtak: Kommunelovens § 15. Vedlagte dokumenter: Saksutredning: Maja Moen Furre søker i brev av 12.10.15 om permisjon i ett år fra sitt verv som kommunestyremedlem, gjeldende fra januar 2016. Søknaden begrunnes med familieøkning. Furre ble valgt inn som fast medlem for Senterpartiet i Kommunestyret for perioden 2015-2019. Kommunestyret kan etter søknad frita for et kortere tidsrom eller resten av en valgperiode den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Jfr. K.lovens § 15-2. Dersom slik permisjon gis rykker 1.vara inn som fast medlem i kommunestyret i permisjonstiden, øvrige varamedlemmer rykker tilsvarende opp. I kommentarene til kommuneloven står det bla: ”Fritak er betinget av at vedkommende ”ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet”. Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører. Avgjørelsen må nødvendigvis bli temmelig skjønnsmessig. Forhold som politisk motgang, endret politisk oppfatning eller utilfredshet med organets arbeid vil imidlertid etter tradisjonell lære som utgangspunkt ikke kunne kvalifisere til fritak”. Rett til fødselspermisjon er nedfelt i arbeidsmiljøloven, men den gjelder i arbeidsforhold og derfor ikke direkte for ombud og verv. Det har tidligere vært praksis i Leka kommune å bruke regelverket analogt slik at permisjon ved svangerskap og fødsel blir innvilget. En fødselspermisjon anses som legitim grunn for fritak. Et fritak vil også gjøre det mer forutsigbart for varamedlemmer. Dersom Maja Moen Furre innvilges fritak for omsøkte periode vil Leif Pettersen gå inn som fast medlem fra Senterpartiet i permisjonstiden. Konklusjon / tilråding: Saken legges fram uten innstilling. Leka, _____ ____________________ Helge Thorsen rådmann Side 4 Leka kommune Stab/støtte Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2010/437-8 Saksbehandler: Beathe Mårvik Saksfremlegg Utvalg Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 77/15 56/15 Møtedato 10.11.2015 26.11.2015 Salg av Gutvik utleiebygg - Leka kommunes andel i selskapet Vedlegg: 1 Forespørsel om salg av Gutvik Utleiebygg 2 Orientering om vedtak - salg av Gutvik Utleiebygg 3 Tilbakemelding fra ordfører ang salg av Gutvik Utleiebygg 4 Svar fra avviklingsstyret ang salg av Gutvik Utleiebygg Saksprotokoll i Formannskap - 10.11.2015 Forslag fra formannskapet: Leka kommunes andel på kr. 25.000,- tilbakeføres kommunens næringsfond. Votering: Forslag fra formannskapet enstemmig tilrådt. Innstilling: Leka kommunes andel på kr. 25.000,- tilbakeføres kommunens næringsfond. Rådmannens forslag til innstilling: Saken legges fram uten innstilling til vedtak. Side 5 Hjemmel for vedtak: Saksutredning: Gutvik utleiebygg ble stiftet 19.10.1992. Ved stiftelsen ble det solgt andeler for kr. 86.000,-, av disse kjøpte Leka kommune 25 andeler. Siste styremøte i selskapet ble avholdt 08.09.08, siden har det ikke vært noe aktivitet, med unntak av å bruke bygningen som lager. Bygget har ikke vært forsikret eller hatt strøm på mange år, og bygningen er i dårlig forfatning. Gutvik grendelag fikk forespørsel fra interessent om å kjøpe eiendommen. I grenda var dette diskutert, og interessen for å selge eiendommen var stor, det var også fremmet forslag på at evt salgssum skulle fordeles på lag og foreninger i bygda. Det ble sendt ut skriv til andelshavere der de som ikke kunne møte på årsmøtet 24.06.15 ble bedt om skriftlig tilbakemelding vedr salg av eiendommen, med frist 20.06.15. Varaordfører ble i K.sak 80/11oppnevnt som kommunens representant, med ordfører som vara til representasjon i Gutvik utleiebygg. I nytt brev 13.10.15 ble det orientert om vedtak fra møtet. Der det presiseres at det ikke var mottatt skriftlig kommentar fra Leka kommune før årsmøtet, og at det ble ansett som at Leka kommune som andelshaver ikke hadde noen innvending mot styrets forslag. Det ble oppnevnt et avviklingsstyre bestående av Steinar Tørriseng, Sverre Walter Tørriseng og Jan Ø. Tiller. Avviklingsstyret vil gjennomføre årsmøtets enstemmige vedtak som følger: Salg av eiendommen til budgiver pålydende kr. 86.000,-. Fordeling av eiendommens midler med lik part til: Gutvik Grendelag, Gutvik Bedehus, Gutvik Lysklubb og Gutvik Skytterlag. I brev av 20.10.15 gjør ordfører avviklingsstyret oppmerksom på at kommunens representant ikke har fullmakt til å selge eller avskrive aksjer, og at dette må til politisk behandling. I brev av 22.10.15 ber avviklingsstyret om raskt og positivt svar fra kommunen etter behandling i formannskap/kommunestyre. Avviklingsstyret anser imidlertid årsmøtets vedtak som gyldig og vil følge dets enstemmige vedtak. Vurdering: Leka kommunes andel av eiendommen beløper seg til kr. 25.000,-. Dette er ikke noe stort beløp, men dersom kommunen ønsker å fordele sin andel til lag og foreninger i Gutvik, må dette anses som et tilskudd til disse foreningene. Andre lag og foreninger vil kunne referere til dette og fremme ønske om tilsvarende tilskudd. Det må tas stilling til hvordan Leka kommune ønsker å avhende sine andeler i slike selskap ved opphør/salg. Konklusjon / tilråding: Saken legges fram uten innstilling til vedtak. Leka, _____ ____________________ Helge Thorsen rådmann Side 6 caoto/[43TIL ANDELSHAVERE I GUTVIK UTLEIEBYGGA/L. ÅRET 1992,19.10,BLE GUTVIK UTLEIEBYGGSTIFTET. MEDLEMSANDELEN VAR PÅ HVER KR 1000,-. DET BLE KJØPTANDELER FOR KR 86000,-1DERAV 25 ANDELER,KJØPT AV LEKA KOMMUNE. SISTESTYRESMØTE BLE AVHOLDT 08.09.08. DA FIKK STYRETEN FORESPØRSELOM LEIEAV BYGGET,DETTE BLE IMIDLERTID IKKE NOE AV. SIDEN HAR DET IKKE VÆRT NOEN AKTIVITET,BORTSETT FRA AT BYGNINGEN HAR VÆRT BRUKT SOM LAGER FOR MØBLER OSV. STRØM,FORSIKRING OSV.ER SAGT OPP FOR MANGE ÅR SIDEN.BYGNINGEN BEGYNNERÅ BLI I SVÆRT DÅRLIG FORFATNING.STYRET EKSISTERERHELLER IKKE LENGER. NÅ HAR GUTVIK GRENDELAG FÅTT FORESPØRSELOM Å TA TAK I DETTE.DET HAR KOMMET EN HENVENDELSE FRA NORSK TEMPOKLUBB YTRE NAMDAL ,OM Å KJØPEEIENDOMMEN.DE DRIVER MED RESTAURERINGOG VEDLIKEHOLD AV HISTORISKEKJØRETØY.HENENDELSENKOMMER FRA MORTEN ULRIKSEN,SOM DRIVER BUTIKKEN I BOGEN.DE SER FOR SEG Å ETTERHVERT SETTE BYGGET ISTAND. ETTERÅ HA PRATET OM DETTE OG «LUFTET»DET LITT PÅ BYGDA,SERDET UT SOM INTRESSENER STOR FOR Å SELGE EIENDOMMEN.SÅNN KAN HUSET BLI ISTADNSATT OG DET Side 7 1)3-o BLIR LIV OG RØRE PÅ EIENDOMMEN.DET HAR KOMMET ET FORSIAG OM AT EVT.SALGSSUM FORDELESPÅ LAG OG FORENINGER I BYGDA.DETTE MÅ DISKUTERESPÅ ÅRSMØTET. ETTERSOM MANGE AV ANDELSHAVERNE ER GÅTT BORT,BLIR INNKALLING TIL ÅRSMØTE SENDT TIL EN AV DE PÅRØRENDE. KAN DU/DERE IKKE MØTE PÅ ÅRSMØTET,MÅ VI FÅ SKRIFTLIG SVAR PÅ HVA DERE MENER OM EVT.SALG.DET MÅ VÆRE GUTVIK GRENDELAG I HENDE INNEN 20.06.15. MED HILSEN STYRETI Gutvik Grendelag v,Anne-Lise HILLER,TLF94143355 VI SERVERERKAFFE MED NOE TIL. Side 8 , aolo /(-13+ /.2015- Leka Kommune P3-0GuttikI Per-Helge Johansen v/ ordfører 13.10.2015 7994 Leka Or nr 877 243 052 L 7993 Gutvik Vedr. Gutvik Utleie fra styret i Gutvik Grendelag om evt. salg av ovennevnte oversendt informasjon Vi viser til tidligere elendom, plan for fordeling av innbetalte andeler, samt-oppløsning av foretaket Gutvik Utleiebygg A/L Styret ba om en tilbakemelding fra andelshaverne innen 20.6.2015 slik at dette kunne behandles på årsmøtet den 24 Juni 2015. Styret anmodet samtidig om skriftlig svar med evt. meningsyttring, personlig oppmøte av andelshaverne Vi kan ikke se å ha mottatt noen skriftlig kommentar andelshaver ikke har noen innvending informasjonsbrev eller oppmøte ved representant på årsmøtet. fra leka Kommune og anser derfor at Dere som mot styrets forslag som nevnt i vedlagte kopi av det utsendte samt kopi av saksliste ved inkalling til årsmøte. et avviklingsstyre Gutvik Grendelag oppnevnte på årsmøtet bestående av: Steinar Tørriseng Sverre Walter Tørriseng Jan Ø. Tiller Avviklin s ret vil Salg av eiendommen til budgiver pålydende Kr 86.000.- av eiendommens Fordelin e vedtak som føl er: "ennomføre årsm tets enstemmi midler med lik art til: Gutvik Grendelag Gutvik Bedehus Gutvik Lysklubb Gutvik Skytterlag 0 I snin srøist- av Gutvik Utleieb r.~ A Letter arer fits 'ennomf rt sal fl .tkags- r. Side 9 INNKALLING TIL ÅRSMØTE 1GUTVIK UTLEIEBYGGA/L. 24.06.15.kI20.00 PÅ GUTVIK GRENDEHUS. SAK 1SALG AV EINDOMMEN M.TILHØRENDE BYGNINGER. SAK 2.ANDELER,PRIS PÅ EIENDOMMEN. SAK 3.0PPLØSNING AV GUTVIK UTLEIEBYGG Med hilsen styret i Gutvik Grendelag v.leder Anne-Lise HilIer,TLF 94143355 Side 10 TIL ANDELSHAVERE I GUTVIK UTLEIEBYGGA/L ÅRET 1992,19.10,BLE GUTVIK UTLEIEBYGGSTIFTET. MEDLEMSANDELEN VAR PÅ HVER KR 1000,-. DET BLE KJØPTANDELER FOR KR 86000,-,DERAV 25 ANDELER,KJØPTAV LEKA KOMMUNE. SISTESTYRESMØTEBLE AVHOLDT 08.09.08. DA FIKK STYRETEN FORESPØRSELOM LEIEAV BYGGET,DETTE BLE IMIDLERTID IKKE NOE AV. SIDEN HAR DET IKKE VÆRT NOEN AKTIVITET,BORTSETTFRA AT BYGNINGEN HAR VÆRT BRUKT SOM LAGER FOR MØBLER OSV. STRØM,FORSIKRING OSV.ERSAGT OPP FOR MANGE ÅR SIDEN.BYGNINGEN BEGYNNERÅ BLI I SVÆRTDÅRLIG FORFATNING.STYRETEKSISTERERHELLERIKKE LENGER. NÅ HAR GUTV1K GRENDELAG FÅTT FORESPØRSELOM Å TA TAK I DETTE.DET HAR KOMMET EN HENVENDELSEFRA NORSK TEMPOKLUBB YTRE NAMDAL ,OM Å KJØPEEIENDOMMEN.DE DRIVER MED RESTAURERINGOG VEDLIKEHOLDAV HISTORISKEKJØRETØY.HENENDELSENKOMMER FRA MORTEN ULRIKSEN,SOM DRIVERBUTIKKEN I BOGEN.DE SER FORSEG Å ETTERHVERT SETTE BYGGETISTAND. ETTERÅ HA PRATETOM DETTEOG «LUFTET»DET LITT PÅ BYGDA,SERDET UT SOM INTRESSENERSTOR FOR Å SELGE EIENDOMMEN.SÅNN KAN HUSETBLI ISTADNSATT OG DET Side 11 fl 1.-EKNktkg-- Leka kommune Ordfører vill og voldow Leka kommune 19,10,2015 obiUT-137 Gutvik Grendelag/ v/Steinar Avviklingsstyre Tørriseng, Jan Tiller, Sverre W. Tørriseng. Vedrørende Gutvik Utleiebygg A/L 7993 Gutvik Org, Nr. 877 243 052. Viser til brev 13,10, 2015. fra dere. Og brev fra Anne Lise Hiller, ang. utleiebygg. I denne sa ken konta ktet ordfører rsmøtet. Trond Hiller for å representere Etter det har vi ikke hatt kontakt, og har heller ikke registrert Ser i oversikten i brevet at Leka kommune Ingen av oss har i utgangspunktet Imidlertid varaordfører årsmøtes vedtak før nå. til å selge eller avskrive aksjer. sa jeg at jeg har forståelse for at lag og foreninger behandles i formannskapet på ikke står oppført. noen fullmakter Det må i så fa II komme som en henvendelse Leka kommune ønsker å beholde verdiene fra Andelslaget- og kommunestyret. Med Vennlig hilsen Per-Helge Johansen, ordfører Per Helge Johansen Side 12 eller Awiklingsstyret i bygda. sånn at det kan ci.w.1q3T L2:5-05-/.2(g,j — Leka Kommune Ha-g, v/ ordfører ner-Helge Johansen Guttik 13.10.2015 7994 Leka Vedr. Gutvik Utleieb L 7993 Gutvik Vi viser til tidligere oversendt informasjon eiendom, plan for fordeling av innbetalte Or nr 877 243 052 fra styret i Gutvik Grendelag om evt. salg av ovennevnte andeler, samt-oppløsning av foretaket Gutvik Utleiebygg NL. Styret ba om en tilbakemelding fra andelshaverne innen 20.6.2015 slik at dette kunne behandles på årsmøtet den 24 Juni 2015. Styret anmodet samtidig om skriftlig svar med evt. rneningsyttring, personlig oppmøte av andelshaverne Vi kan ikke se å ha mottatt eller oppmøte ved representant noen skriftlig kommentar på årsmøtet. fra Leka Kommune og anser derfor at Dere som andelshaver ikke har noen innvending mot styrets forslag som nevnt I vedlagte kopi av det utsendte informasjonsbrev samt kopi av saksliste ved inkalling til årsmøte. Gutvik Grendelag oppnevnte et avviklingsstyre på årsmøtet bestående av: Steinar Tørriseng Sverre Walter Tørriseng Jan 0. Tiller Avviklin ss ret vil Salg av eiendommen Fordelin .ennomføre årsm tets enstemmi e vedtak som f I er: til budgiver pålydende Kr 86.000.- av eiendommens midler med lik art til: Gutvik Grendelag Gutvik Bedehus Gutvik Lysklubb Gutvik Skytterlag 0 I snin Baster av Gutvik Utleieb Tøreteue L etter rsrns l'afer .ennomført sal Tersesi"« Side 13 fan ø Tiffeer INNKALLING TIL ÅRSMØTE I GUTVIK UTLEIEBYGGA/L. 24.06.15.1d 20.00 PÅ GUTVIK GRENDEHUS. SAK 1.SALG AV EINDOMMEN M.TILHØRENDE BYGNINGER. SAK 2.ANDELER,PRIS PÅ EIENDOMMEN. SAK 3.0PPLØSNING AV GUTVIK UTLEIEBYGGA/L. Med hilsen styret i Gutvik Grendebg v.leder Anne-Lise Hiller,TLF 94143355 Side 14 TIL ANDELSHAVERE I GUTVIK UTLEIEBYGGAll. ÅRET 1992,19.10,BLE GUTVIK UTLEIEBYGGST1FTET. MEDLEMSANDELEN VAR PÅ HVER KR 1000,-. DET BLE KJØPTANDELER FOR KR 86000,-,DERAV 25 ANDELER,KJØPTAV LEKA KOMMUNE. SISTESTYRESMØTEBLE AVHOLDT 08.09.08. DA FIKK STYRETEN FORESPØRSELOM LEIEAV BYGGET,DETTE BLE IMIDLERTID IKKE NOE AV. SIDEN HAR DET IKKEVÆRT NOEN AKTIVITET,BORTSETTFRA AT BYGNINGEN HAR VÆRT BRUKT SOM LAGER FOR MØBLER OSV. STRØM,FORSIKRING OSV.ERSAGT OPP FOR MANGE ÅR S1DEN.BYGNINGEN BEGYNNERÅ BLI I SVÆRTDÅRLIG FORFATNING.STYRETEKSISTERERHELLERIKKE LENGER. NÅ HAR GUTV1KGRENDELAG FÅTT FORESPØRSELOM Å TA TAK I DETTE.DET HAR KOMMET EN HENVENDELSEFRA NORSK TEMPOKLUBB YTRE NAMDAL ,OM Å KJØPEEIENDOMMEN.DE DRIVER MED RESTAURERINGOG VEDLIKEHOLD AV H1STORISKEKJØRETØY.HENENDELSENKOMMER FRA MORTEN ULRIKSEN,SOM DRIVER BUTIKKEN I BOGEN.DE SER FOR SEGÅ ETTERHVERTSETTE BYGGET ISTAND. ETTERÅ I-IA PRATETOM DETTEOG «LUFTET»DET LITT PÅ BYGDA,SERDET UT SOM INTRESSENERSTOR FOR Å SELGE EIENDOMMEN.SÅNN KAN HUSETBLI ISTADNSATT 06 DET Side 15 1201 261° 143- le: Leka Kommune v/ordfører Gutvik 22.10.2015 Per Helge Johansen 7994 Leka Vedr Gutvik Utleieb Vi viser til Deres brev av19.10.2015 og vedlegger skriv vedrørende Vi har notert oss Deres kommentar aksjer, dette burde imidlertid årsmøtet's vedtak. om Kommunens manglende fullmakt til å selge eller avskrive Kommunens representant ha blitt informert om da det av sakslisten for årsmøtet klart fremgår at dette skulle stemmes over. Som vedlagte skriv viser ble avstemmingen enstemmig vedtatt på bakgrunn av årsmøtets flertall ifølge Gutvik Utleiebygg's vedtekter. Leka Kommune var som det også fremgår av Deres brev datert 19.10.2015 representert andelseier på årsmøtet og var derfor også stemmeberettiget Vi ber om et raskt og positivt svar fra Kommunen etter at dette evt. er behandlet i formannskap/Komunestyret, Vi anser imidlertid årsmøtet's vedtak som gyldig og vil følge dets enstemmige vedtak Mvh Steinar Tørriseng Sverre Walter Tørriseng Side 16 Jan Tiller som Leka kommune Helse/sosial/omsorg Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2014/142-5 Saksbehandler: Tove Kvaløy Saksfremlegg Utvalg Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 76/15 57/15 Møtedato 10.11.2015 26.11.2015 Oppgradering kjøkken på Sykestua Saksprotokoll i Formannskap - 10.11.2015 Votering: Rådmannens innstilling enstemmig tilrådt. Innstilling: Leka kommune oppgraderer kjøkkenet på sykestua med en ramme på inntil 100 000,-. Finansiering ved låneopptak. Rådmannens forslag til innstilling: Leka kommune oppgraderer kjøkkenet på sykestua med en ramme på inntil 100 000,-. Finansiering ved låneopptak. Side 17 Hjemmel for vedtak: Kommunestyrevedtak 77/14 Budsjett 2015 drift og investering. Vedlagte dokumenter: Tilbud fra Metos Saksutredning: Viser til K-sak 77/14, investeringer for 2015, oppgradering av kjøkken på sykestua, der det ble vedtatt å renovere kjøkkenet på sykestua til en kostnadsramme på kr. 100.000,Vi har nå fått inn ett tilbud fra Metos som har vært her på befaring, og ønsker å bruke det. Hovedkjøkken i kjeller er blitt nedslitt etter flere års bruk. Ved tilsyn fra mattilsynet i 2014 ble det anbefalt på det sterkeste å skifte ut deler av gamle kjøkken på grunn av slitasje. Det ble byttet ut noen benker med treføtter, mens innredningen sto igjen. Vi har hatt besøk fra Metos, leverandør av storkjøkken, som har vært her å hatt befaring på kjøkkenet. I samråd med hovedkokken ble det tegnet opp ett nytt kjøkken omtrentlig som det vi har i dag. Forskjellen er stålben, stålbenker, stålskap og heve og senke benker ved arbeidsstasjoner. Tilbud fra Metos ligger innenfor beregnet kostnadsramme. Konklusjon / tilråding: I hht innstilling. Leka, _____ ____________________ Helge Thorsen rådmann Side 18 Leka kommune Stab/støtte Arkiv: F40 Arkivsaksnr: 2013/242-19 Saksbehandler: Beathe Mårvik Saksfremlegg Utvalg Kommunestyret Utvalgssak 58/15 Møtedato 26.11.2015 Halvårsrapport Barnevernstjenesten i Ytre Namdal pr 30.06.15 Vedlegg: 1 Halvårsrapport pr 30.6.2015 til kommunestyrene i Leka, Nærøy og Vikna Rådmannens innstilling til vedtak: Halvårsrapport pr. 30.06.15 fra barnevernstjenesten i Ytre Namdal tas til etterretning. Side 19 Hjemmel for vedtak: Saksutredning: Barneverntjenesten i Ytre Namdal er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Nærøy, Leka og Vikna. Det er etablert en styringsgruppe for barneverntjenesten i Ytre Namdal. Gruppen består av rådmennene i kommunene, helse- og sosialsjefene i Nærøy og Vikna og leder for barnverntjenesten. Totalt har barneverntjenesten 9,1 årsverk, hvorav 40 % er tillagt merkantile tjenester. Totalt sykefravær på 13,6 % første halvår 15 har vært noe høyere enn foregående år. Dette gjelder spesielt for langtidsfraværet hvor 2 medarbeidere var sykemeldt i deler av første halvår, hvorav den ene grunnet svangerskap. En beregnet prognose for 2015 viser at barnevernskontoret vil gå med 500.000,- i pluss. Totalt for Leka og Nærøy vil man mest sannsynlig gå i balanse, Vikna kommune vil gå med ca. kr. 300.000 i minus på hjelpetiltak, og ca kr. 1.mill på omsorgstiltak. Antall bekymringsmeldinger første halvår: Antall 2013 bekymringsmeldinger Vikna 48 Nærøy 60 Leka 7 Ytre Namdal 115 2014 52 97 11 160 Første halvår 2015 23 45 1 69 Antall henlagte meldinger 6 7 0 13 Barneverntjenesten har hatt en økning i antall mottatte meldinger de siste år. Det har vært arbeidet aktivt opp mot ulike samarbeidspartnere for å informere om barneverntjenestens arbeid, noe som kan ha bidratt til en ufarliggjøring og økning i antall meldinger. Barnevernstjenesten ser positivt på at flere andre instanser har innarbeidet gode rutiner for når en melder bekymring til barnevernstjenesten. Konsekvensen blir at barnevernstjenesten kommer tidlig inn og en kan få et tettere og bredere tverrfaglig samarbeid. Målet her vil være å bidra til positiv endring og utvikling for barn og foreldre så tidlig som mulig. Antall barn i hjelpetiltak første halvår: Barn på hjelpetiltak Pr. 31.12.12 Vikna 30 Nærøy 52 Leka 2 Ytre Namdal 84 Pr. 31.12.13 33 43 5 81 Pr. 31.12.14 38 50 5 91 Oppfølging og tiltaksplaner for barn på hjelpetiltak første halvår: Ant barn med Antall barn med Antall oppfylte tiltaksplan 2014 tiltaksplan 2015 evalueringer 2014 Vikna 81 % 68 % 96 % Nærøy 80 % 53 % 92 % Leka 100 % 67 % 100 % Ytre Namdal 81 % 63 % 94 % Pr. 30.06.15 34 51 3 88 Antall oppfylte evalueringer 2015 0% 17 % 50 % 22 % Barneverntjenesten har totalt 88 barn i hjelpetiltak per 30.06.15. Vi ser at 63 % av barna har tiltaksplan og at 22 % av de med tiltaksplan er evaluert for 2015. Dette er en fhv. stor nedgang fra 2014. I stor grad skyldes denne nedgangen feilregistreringer i fagsystemet, så Side 20 tallene ser verre ut enn hva de i realiteten er. Barneverntjenesten har 2 fagdager med Visma i september-15 hvor fokuset bla. vil bli å rette opp disse feil-/mangelfulle føringene. Målet for 2015/2016 er å få på plass gode rutiner for registrering og at man skal jobbe videre med forbedring i at barn skal ha gode tiltak, og at de tiltak som blir satt i gang skal ha en positiv effekt for barnet og familiene. Konklusjon / tilråding: Rapporten er godkjent av styringsgruppen for barnevernstjenesten i Ytre Namdal 24.09.15. Halvårsrapport pr. 30.06.15 for barnevernstjenesten for Ytre Namdal tas til etterretning. Leka, _____ ____________________ Helge Thorsen rådmann Side 21 ,20e 3 242- Leka Nærøy Vikna Halvårsrapport pr 30.06.15 til kommunestyrene i Leka, Nærøy og Vikna Side 1 av 12 Side 22 /20ir Innholdst rte nelse Innhold 1. 3 BEMANNING 3 1.1 STILLINGSHJEMLER 2. SYKEFRAVÆR 2015 3. ØKONOMI 4. BEICYMRINGSMELDINGER 4 4-5 2015 5 2015 5 4.1 BESKRIVELSE 4.2 5. 6 BESKRIVELSEAV EP UNDERSØKEISE 5.2 6-7 UNDERSØKELSER• 7 HJELPETILTAK§ 4-4 PR. 30.06.15 6.1 7. 6 UNDERSØKEISE 2015 5.1 6. 5-6 ANTALL BEKYMRINGSMELOINGER' HJELPETILTAK ETTER LOV OM BARNEVERNTIENESTER § 4-4' 7-8 OMSORGSTILTAK JF. LOV OM BARNEVERNIIENESTER §§§§ 4-4,4, 4-12, 4-24 OG 4-26 PR. 8-10 30.06.2015* 8. ANTALL SAKERI FYLKESNEMNDA/TINGRETT 10 9. ARSPLAN 2015 11 10. STYRINGSGRUPPEN 12 Side 2 av 12 Side 23 1. BEMANNING 1.1 Stillingshjemler Fylkesmannen i Nord- Trøndelag gir tilskudd på kroner 1 450 130.- til styrking av Ytre Namdal barnevemtjeneste i 2015. Tilskuddet blir videreført også i 2016. Tilskuddet er ment å skulle dekke utgifter til 035 ny stilling i 2013 og viderefering av 1,45 stilling etter satsningen 2011-12. Totalt har bamevemtjenesten 9,1 årsverk. hvorav 40 ¼ er tillagt merkantile tjenester. Fig. 1 Stillingshjemlerper 30.06.15 Stillin sstørrelse 100 % Heidi Aune Gunn K. Clausen Monja Kolberg Stillin bamevernleder merkantil barnevernpedagon 40 % 100 % Hildegunn Nygård Hanne Helso Elin Horven Kjersti Vean Beathe Lothe Ingrid Livik barnevernpedagog bamevempedagog barnevernpedagog bamevernpedagog psyksykepleier sosionom 100 % 100 % 100 % Permisjon til 17.08.15 100 % 100% Isabell Binderod tilsynskonsulent 20 % Oppstart 01.01.2015 Navn Konklusjon: Etter at barnevernleder Kim Andre Vangberg sluttet 31.03.15 har tjenesten gått med 150 % ubesatt saksbehandlerstilling. Beathe Lothe fungerte som barnevendeder fra Vangberg sluttet til Heidi Aune ble tilsatt 01.06.15. En ansatt har vært sykemeldt i store deler av 1 halvår-15 bLa som følge av svangerskap. Dette har medført stort press på den øvrige tilstedeværende staben. Kjersti Vean kommer tilbake fra sin permisjon 17.08.15 i 100 % stilling, og vi har fått tilsatt ny bamevemkonsulent i 50 % fast og 50 % vikariat fra 14.08.15. Side 3 av 12 Side 24 SYKEFRAVÆR 2015 hg. 2 Sykefravær 5Ykefravær Hele året 2012 Hele året 2013 Hele året 2014 Pr 30.06.2015 Kortidsfravær 1,7 % 2,6 % 1,8% 2,2% Langticisfravær 9,1 % 6,1 % 6,3% 11,4% 10,8 % 8,7 Sr 871 % 13,6% Samlet Konklusjon: Sykefraværet første halvår 15 har vært noe høyere enn foregående år. Dette gjelder spesielt for langhidsfraværet hvor 2 medarbeidere var sykemeldt i deler av første halvår, hvorav den ene gnmnet svangerskap. ØKONOMI 2015 Vikna kommune Budsjett Regnskap 2015 Ansvar 35001 Barnevernkontoret Nærøy kommune Forbruk i% 1 928 505 398 852 21 % 980 000 816 297 83 % 3 436 000 2 289 440 67 % 5 426 505 3 504 589 65 % Ansvar 35002 Tiltak i familien Ansvar 35003 Tiltak utenfor familien Totalt netto utgift pr 30.06.15 Budsjett Regnskap 2015 pr 30.06.15 Ansvar 35001 Barnevernkontoret 2 160 483 Forbruk i% 458 411 21 % Ansvar 35012 liltak i familien 1 600 000 1 576 735 98,5 % Ansvar 35013 Tiltak utenfor familien Totalt netto utgift 4 312 000 1 809 474 42 % 8 072 483 3 844 620 % Leka Kommune Ansvar 35001 Barnevernkontoret Ansvar 35022 Tiltak i familien Ansvar 35023 Tiltak utenfor familien Totalt netto utgift Budsjett Regnskap 2015 pr 30.06.15 291 512 Forbruk i% 66 081 23 % 77 000 67 071 87 % 227 000 89 097 39 % 595 512 222 249 37 % Side 4 av 12 Side 25 Konklusjon: I forhold til budsjett ser man et stort overforbruk på hjelpetiltak både i Vilma, Nærøy og Leka. Om budsjettet har vært for lavt satt i utgangspunktet eller om kostnadene har økt må man se nælmere på budsjettprosessen man skal inn i. I Vikna ser man et overforbmk også i fht omsorgstiltak, og dette skyldes i hovedsak et urealistisk budsjett i fht barn plassert på institusjon. I Vikna har man 3 barn plassert i institusjon som hver har en minirnumkostnad på 65.000,- pr mnd, Dette vil si en årlig kostnad på 1.755.000,- Det totale budsjett for 2015 er på 780.000,-. Det er også oppdaget feil i rutiner i fht refusjonssøknader/dokumentasjon som har medført tap av inntekter for Vilma på om lag 170.000,- i 2014 og 2015 og i Nærøy på om lag 30.000,i 2015. Rutinene for refusjon skal gjennomgås og følges opp slik at tap av evt. inntekter unngås framover. Utgifter for barn plassert utenfor hjemmet i Nærøy er godt innenfor budsjett pr.30.06.15. En beregnet prognose for 2015 viser at man på Barnevernkontoret vil gå ca 500.000,- i pluss. Totalt for Leka og Nærøy vil man mest sannsynlig gå i balanse. For Vikna sin del vil man gå i minus på hjelpetiltak med ca 300.000,- og på omsorgstiltak ca. 4. Bekymringsmeldinger 4.1 2015 Beskrivelse: En bamevernssak starter som hovedregel med at bamevemet mottar en bekymringsmelding. Her viser melder til at en er bekymret iht, brudd på omsorgsplikten. Eksempel på meldere er: jordmor, helsestasion, venner, familie, skole, bamehage ete. Meldeplikten er lovregulert. For eksempel så har ansatte i skolen et ansvar å melde etter opplæringsloven. 4.2 Antall bekymringsmeldinger: Bame‘erntjenesten har for først halvår 2015 mottatt 69 bekymringsmeldinger. Fig. 4 Antall bekyrnringsmeldinyer Antall bek mrin smeldin Vikna — Nærøy Leka Vtre Namdal forste 2013 er - i I i r halvår-15 2014 Første Antall halvår 15 henlaKte meldinger - 4S 52 60 97 7 115 .. u 160 L 23 45 i 6 -T 69 Side 5 av 12 Side 26 7 0 13 ' _ Konklusjon: Barneverntjenesten har hatt en økning i antall mottatte meldinger de siste år. Det har vært arbeidet aktivt opp mot ulike samarbeidspartnere for å informere om barneverntjenestens arbeid, noe som kan ha bidratt til en ufarliggjøring og økning i antall meldinger. Bamevemtjenesten ser positivt på at flere andre instanser har innarbeid gode rutiner for når en melder bekymring til barnevemtjenesten. Konsekvensen blir at barneverntjenesten kommer tidlig inn og en kan få et tettere og bredere tverrfaglig samarbeid. Målet her vil være å bidra til positiv endring og utvikling for barn og foreldre så tidlig som mulig. 5. Undersøkelse 5.1 Beskrivelse 2015 av en undersøkelse. Når barnevemttenesten mottar en bekymringsmelding startes det en undersøkelse. Her er målet å avdekke de faktiske forhold i familien til barnet som det er sendt bekytmingsmelding om. Barneverntjenesten utfører en undersøkelse etter følgende lovprinsipp etter Bamevernsloven: Barnets beste Relasjon og tilknytningskvalitet Det biologiske prinsipp Barnets medvirkning Det mildeste inngrepsprinsipp. 5.2 Undersøkelser: Barneverntjenesten har pr 30.06.15 avsluttet i alt 42 undersøkelser inneværende år. Man har i tjenesten prioritert undersøkelser og hatt stort fokus på at undersøkelsene ikke skal gjøres mer omfattende enn høyst nødvendig for at barnet og familien skal få hjelp. Etter undersøkelsen - er over år vi som re el ett av øl ende u all: Saken henlegges Det fattes vedtak om frivillige hjelpetiltak Saken fremmes for Fyllcesnemnda Side 6 av 12 Side 27 Fig. 5 Fristoverskridelser de tre tidligere ved undersøkelser i 2015, sammenlignet med overskridelser for år 2012, 2013 og 2014 Vikna 51% 37% 5,5% 15 % 13 4 9 Nærøy 60% 27% 18% 14 % 28 11 17 Leka 70% 50% 33% 0% 1 0 1 Ytre Namdal 60% 32% 15% 14,5 % 42 15 27 Konklusjon: Tilfeldig har fristbrudd gått noe opp i Vikna, men noe ned i Leka og Nærøy. Slike variasjoner må påregnes. Barneverntjenesten har nådd målet om å redusere fristoverskridelser til å ligge under land sennomsnittet. Landsgjennomsnittet er ca. 18 %. Bamevemtjenesten er fornoyd med å nå målet, men vil arbeide aktivt for å redusere fristbmddene ytterligere. Bakgrunnen for fortsatt fristoverskridelser skyldes feb saker hvor en bla. a. er avhengig av tverrfaglig samarbeid eller numglende kapasitet/sykemeldinger i tjenesten. 6. HJELPETILTAK §4 - 4 pr. 30.06.15 I tilegg til å behandle meldinger og gjennomføre undersøkelser etter Lov om barneverntjenester jobber barnevemtjenesten med ulike former for tiltaksarbeid rettet mot bam og familier. 6.1 Hjelpetiltak etter Lov om barneverntjenester § 4-4: Barneverntjenesten tilbyr hjelpetiltak som for eks råd og veiledninn til familier ut fra vansker og utfordringer som fremkommer i undersøkelsen. I dette arbeidet irmgår også samarbeid med familien sammen med andre involverte instanser. Barneverntjenesten deltar aktivt i ansvarsgrupper. Bameverntjenesten tilbyr også Circle of Security lokalt. Dette er et spe og småbarnstiltak. Den enkelte saksbehandler arbeider med tihak inn i familiene hvor vi følger opp målsetningene ihht tiltaksplanene som er utarbeidet for det enkelte barn. Det har vært fokus i barneverntjenesten på å utarbeide gode tiltaksplaner som skal være evaluerbare iffit målsetningene. Barneverntjenesten har revidert rutinebeskrivelsen for utarbeidelse av tiltaksplaner. Side 7 av 12 Side 28 Fig. 6 Antall barn i hjelpetillak 30 52 Vikna Nærey i Leka 2 Ytre Namdal 84 Fig. 7 Opptølging og tiltaksplaner pr 30.06.15 38 50 33 43 5 81 34 51 5 91 for barn pci hjelpetiltak 88 pr 30.06.15 68 % 96% 0% Nærey 81 % 80 % 53 % 92 % 17 % Leka 100 % 67 % 100 % 50 % Ytre Namdal 81 % 63 % 94 % 22% Vikna f Konklusjon: Barnevemtjenesten har totalt 88 barn i hjelpetiltak per 30.06.15. Vi ser at 63 % av barna har tiltaksplan og at 22 % av de med tiltaksplan er evaluert for 2015. Dette er en fhv. stor nedgang fra 2014. I stor grad skyldes denne nedgangen feilregistreringer i fagsystemet, så tallene ser verre ut enn hva de i realiteten er. Barnevemtjenesten har 2 fagdager med Visma i september-15 hvor fokuset bLa. vil bli å rette opp disse feil-/maneelfulle fmingene Målet for 2015/2016 er å få på plass gode rutiner for registrering og at man skal jobbe videre med forbedring i at barn skal ha gode tiltak og at de tiltak som blir satt i gang skal ha en positiv effekt for bamet og familiene. Omsorgstiltak jf. Lov om barneverntjenester 4-26 pr. 31.12.2015: 7. §§§§ 4-4,4, 4-12, 4-24 og Den andre delen av tiltaksarbeid er knyttet opp mot omsorgstiltak hvor barn er plassen utenfor hjemmet i et fosterhjem eller i institusjon. Innunder omsorgstiltak har vi ulike lovhjemler. Vi har barn plassert på § 4-4,4. Dette er en frivillig hjemmel som går under § 4 4 som er frivillige hjelpetiltak. Barn på denne paraerafen er plassert med - Side 3 av 12 Side 29 samtykke fra private parter. § 4-12 er omsorgsplassering gjort uten samtykke. § 4-24 og 4-26 er atferds paragrafer, hvor barn med for eks, store atferdsproblem, kriminalitet og ms blir plassert. Barn på denne paragrafen blir plassert i institusjon. Det enkelte barn som er plassert i fosterhjem skal ha minimum 4. besøk hvert år i tillegg til at barneverntjenesten skal delta i samarbeidsmøter vedrørende barna Oppfølging av bam plassert i institusjon krever som regel flere møtepunkter med institusjonen og barnet (sett ifht fosterhjemsplassering), alt etter problematikk og plasseringshjemmel. Arbeid med omsorgssaker er svært ressursskrevende med tanke på bmk av tid. Institusjonene og de fleste fosterhjernmene ligger i området Steinkjer/Levanger og krever mye reisetid ifht oppfølgingsarbeid. Det er den enkelte kommune som har det økonomiske ansvaret ifht reiseutgifter for saksbehandlerne og reise/oppholdsutgifter knyttet til samvær mellom barn og foreldre. Fig. 8 Antall barn lplasserinystittakpr3O06.15 Vikna 7 10 9 N ærey 11 14 12 Leka 1 Ytre Namdal 19 25 22 1 Tallene i tabellen viser alle plasserte barn. Både dem komnumen har omsorgsansvar for og dem som er plassert som hjelpetiltak eller 4-24 (frivillig institusjon) Nærøy har 9 barn i fosterhjem (Både §4-12 og § 4-4,4) og 2 barn i institusjon (§4-24) i tillegå 1 barn på ettervern etter fylte 18 år. Vikna har 4 barn i fosterhjem (Både §4-12 og § 4-4,4) og 3 bam i institusjon i tillegg 2 barn på ettervem. Leka 1 barn i fosterhjem (§ 4-4,4) Fig. 9 Oppfølging [ Vikna Nærøy fra barneverntjenesten av oinsorystiltak 90 % 0% Leka 86 % 100 % 0% 0% Ytre Namdal 88 % 0 % pr. 30.06.15025 Barnevemtjenesten skal følge opp et barn i fosterhjem med minimum 4 besøk pr år. Fristen er ikke oppfylt dersom man er på 3 av 4 besøk. I tillegg kommer også feilmargin i fht. feilforinger inn her. Tallene ser dårlige ut, men vil nok bedres Side 9 av 12 Side 30 betraktelig når vi gjennom gjennomgang med Visma i fht rutiner i fagsystemet rar ordnet opp i dette. Bameverntjenesten har i tillegg ansvar for å godkjenne og føre tilsyn med fosterhjem hvor andre kommuner har plassen barn i vårt distrikt. Barneverntjenesten har i 2014 ansatt tilsymkonsulent som har oppstart 01.01.2015. Denne ordningen skal evalueres hosten-15. Konklusjon: 22 barn har plasseringstiltak per 30.06.15 i Ytre Namdal. En har tidligere ikke tatt med de frivillige omsorgsplasseringene under barn med omsorgstiltak. Dette ble endret per 31.12.13. 8. ANTALL SAKER I FYLKESNEMNDA/TINGRETT Pr 30.06.15 har barnevemtjenesten fremmet sak til fylkesnemnda i forhold til 3 barn. Barneverntjenesten har ikke hatt akuttplasseringer i 2015. Åtte barn, inkludert de 3 fylkesnemndaaingretten for 2015. som er behandlet, forventes behandlet Det er barnevemtjenesten som utarbeider saksfremlegg for Fylkesnemnda. Fristen for å fremme slike saker er 3 måneder og i særlige tilfeller 6 måneder —lik som for en ordinær undersøkelse. Behandling i Fylkesnenmd og Tingrett er svært ressurskrevende, både tidskrevende for hver enkelt saksbehandler og kostnadskrevende for tjenesten. Det blir i budsjettsammenheng ikke tatt høyde for evt. nye saker som måtte komme, og en sak vil da kunne medføre stor sprekk i budsjettet. Side 10 av 12 Side 31 9. Årsplan 2015 ÅRSPLAN 2015 YTIIRNAMDALBARNEVERNTJENESTE 2015 Januar Stab. Hver 5-6 januar tirsdag Systeindager BVT internt Februar By-leder og helsesjef har fast første tir. Hver mnd. Barnevernledelse 2015 Hver Mandag tirsdag 02.02.2015 Stabsmøte KI 09-11.30 dagen. , Tiltak? Tirsdag 03.02.2015 hele Vedtak? Mars Hver 19.mars Kurs brsdag Namsos, samtale med barn April Hver tirsdag Mandag Fagdag Bufetat 06.04.2015 KI 09-11.30 Mai _ Juni Juli Hver Mandag 5. mai= Systemdag tirsdag 26.05.2015 KI 09-11.30 12-15 Tirsdag 05.05.15 Stabsmøte hele dagen Hver tirsdag Hver brsdag August Hver Mandag tirsdag 25.08.2015 Tirsdag 26.08.2015 Stabsmøte KI 09-11.30 Hver hele dagen 3-4 september tirsdag Familiakurs. To fagerdager internt 10-11 sep. 2015 (Evt. Reise bort) Oktober Hver Mandag tirsdag 06.10.2015 Fylkesmannsamlin g 2015 KI 09-11.30 November Desember Hver 03.11 = Systemdag tRsdag 12-15 Hver Mandag tirsdag 07.12.2015 Fagdag Bufetat Tirsdag 08.12.2015 Stabsmøte KI 09-11.30 Mål for 2015: Tirsda Gjennomføre ger personalmøte annenhver mnd hele dagen Videreutvikle internkontroll HMS. Side 11 av 12 Side 32 Videreutvikle og P tiltaket. COS- Ha større fokus på brukerne og mer kvalitetssikring. 5. STYRINGSGRUPPEN Rapporten er godkjent av Styrinesm-uppen for barnverntjenesten i Ytre Namdal på møte den 24.09.15. Deltakere: Roy H. Ottesen - Rådmann i Vikna kommune Amt Wendelbo - Rådmann i Nærøy kommune Marit Pedersen - Helse- og sostalsjef i Nærøy kommune Pål Sæther Eiden - Helse- og sosialsjef i Vikna kommune, Leder for styringsgmppen Mote og talerett: Heidi Aune - Barnevernleder i Ytre Namdal Ikke mott: Helge Thorsen -Rådmann Leka kommune \Iry For: Leka, Nærøy og Vikna kommune, Rørvik den Bamevernleder og styringsgruppen Side 12 av 12 Side 33 Leka kommune Stab/støtte Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2013/195-21 Saksbehandler: Beathe Mårvik Saksfremlegg Utvalg Kommunestyret Utvalgssak 59/15 Møtedato 26.11.2015 Sluttrapport regionalt infrastrukturprosjekt - RIPYN Vedlegg: 1 Sluttrapport for regionalt infrastrukturprosjekt i Ytre Namdal - RIPYN 2 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i kommunene Bindal, Høylandet, Leka, Nærøy og Vikna 3 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten Rådmannens innstilling til vedtak: Leka kommune tar framlagt sluttrapport for regionalt infrastrukturprosjekt RIPYN til etterretning. Side 34 Hjemmel for vedtak: Saksutredning: Regionalt infrastrukturprosjekt ble etablert våren 2013 i et samarbeid mellom næringslivet i Ytre Namdal, Nyskaping og utvikling i Ytre Namdal – NYN – og kommunene Høylandet, Bindal, Vikna, Nærøy og Leka. Prosjektet har hatt en varighet på to år, og ble avsluttet sommeren 2015. Prosjektet ble etablert med støttet fra NordTrøndelag fylkeskommune og oppstart forankret i Kystgruppen. Prosjektet har hatt egen styringsgruppe og prosjektleder som har utarbeidet sluttrapport som nå legges fram til politisk behandling i alle deltakerkommunene. Før prosjektet ble etablert var det i utgangspunktet et ønske om å sette et økt fokus på bedret veistandard og næringslivets transportbehov. Spesielt ble laksenæringens transportbehov fremhevet og strekningen Flerengstranda til E6 (Gartland) ble i den forbindelse benevnt som ”lakseveien”. Da infrastrukturprosjektet ble etablert/finansiert ble denne intensjonen utvidet til også å omfatte infrastrukturbehovet i regionen generelt. Prosjektets hovedmandat har vært: ”Prosjektet skal involvere seg i relevante saker som omhandler samferdsel og infrastruktur for kommunene Bindal, Høylandet, Leka, Nærøy og Vikna. Prosjektet skal ha som formål å analysere regionen og bidra til at regionen blir en bedre bestiller i saker hvor samferdsel og infrastruktur er et tema. Prosjektet skal fremskaffe dokumentasjon som kan brukes som grunnlag for beslutninger og arbeid innenfor de relevante feltene. Prosjektet skal være i stand til å anbefale oppstart av spesifiserte prosjekter til sine oppdragsgivere og støttegivere, men skal ikke selv starte opp andre prosjekter” Delmålene for prosjektet har videre vært knyttet til følgende infrastrukturområder: Veg Marin infrastruktur Luftfart Telekommunikasjon For å oppfylle mandatets bestilling av analyse av regionens behov og framskaffe dokumentasjon som grunnlag for beslutninger er det utarbeidet et handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband og et handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten. Disse dokumentene ligger ved sluttrapporten. I tillegg er det gjennomført en undersøkelse av kundegrunnlaget for en pendlerbussrute aksen Rørvik-Kolvereid. Vurdering Dette har vært et prosjekt i et samarbeid mellom kommunene Vikna, Nærøy, Leka, Høylandet og Bindal, noe som innebærer at kommunene i fellesskap har satt et sterkere fokus på viktige infrastrukturtiltak i hele regionen. Prosjektet har også bidratt til enighet om framtidige prioriteringer. Tiltak innenfor samferdsel og infrastruktur har ofte grenseoverskridende betydning transport- og samfunnsmessig. Derfor er det av vesentlig betydning at regionen og flere Namdalskommuner sammen har arbeidet i et prosjekt som setter fokus på mange samferdsels- og infrastrukturutfordringer. Sluttrapporten belyser at prosjektet har favnet mange områder innenfor det som man kan definere inn under infrastrukturbegrepet. Et så bredt fokus som prosjektet har hatt, har gjort det utfordrende å spisse innsatsområder og konkretisere tiltak. Det kan oppleves som at prosjektets innhold har vært lite avgrenset og dermed blir for lite målrettet. På den andre siden må det imidlertid tas hensyn til at dette er et prosjekt som Side 35 har pågått i to år og hvor effekten av prosjektet, samarbeidet og analysearbeidet først vil kunne måles mer langsiktig og benyttes i det videre medvirkningsarbeidet som kommunene gjør opp i mot regionalt og nasjonalt nivå innenfor samferdsel. 1. Veg Prosjektet har vært opptatt av å fremskaffe dokumentasjon på verdiskapingen i regionen og hva dette medfører av behov for transport på veg. Regionens næringsmessige betydning bør veie tungt i framtidige prioriteringer. I handlingsprogrammet for fylkesveger og fergesamband er det kommet fram til en prioriteringsliste over vegstrekninger som bør prioriteres. Disse er i prioritert rekkefølge: 1. Kolvereid – Nakling 2. Foldereid – Årsandøy 3. Rørvik – Flerengstrand – Kråkøya 4. Kongsmoen – Foldereid 5. Foldereid – Kolvereid Dette er veger som er bygget for mange år siden og som ikke har hatt standardmessige utbedringer. Vegstandarden er preget av mangelfull vegbredde, dårlige kurvatur- og stigningsforhold, samt dårlig bæreevne og toppdekke. I arbeidet med prosjektet er utbedringsbehovet vurdert opp mot dagens krav til vegstandard som er beskrevet i de såkalte vegnormalene. Samlebegrepet “vegnormaler” innbefatter både normaler hjemlet i vegloven og normaler hjemlet i vegtrafikkloven/skiltforskriften. Avgjørende forutsetninger ved valg av vegstandard/vegnormal er transportfunksjon, transportkapasitet, dimensjonerende trafikkmengde, framkommelighet, universell utforming, trafikksikkerhet, miljø, klimatiske forhold, fartsgrense, dimensjoneringsklasse/gatetverrsnitt mv. Med kjennskap til de ulike forutsetningene er det gjort beregninger over hva som må til for bringe de ulike delstrekningene opp på et nivå etter dagens vegnormaler. Samlet er det beregnet en investeringskostnad på disse strekningene til rundt 2,7 milliarder kroner. Sett i lys av at dette må underlegges politiske prioriteringer er det gjennom prosjektet kommet fram til en enighet om hva som er regionens viktigste vegsaker i årene framover og som vil bli fremholdt i forbindelse med fremtidige rulleringer av vegplaner. Denne enigheten mellom regionens kommuner er viktig for å sikre felles interesser opp i mot beslutningstakere. 2. Marin infrastruktur Gjennom analyser av regionens kollektivtilbud er det sett på betydningen av hurtigbåttilbudet for regionen. Dette er tilbud som periodevis vil komme opp til ny vurdering knyttet til utlysning av nye anbud, og som kommunene i fellesskap må belyse viktigheten av. Prosjektet har også belyst behovet for sterkere samhandling innenfor havn. Det er nylig etablert et interkommunalt havneselskap(der Bindal ikke er med), som med forsterket fokus er en viktig aktør for bedre planlegging av havnearealer. 3. Luftfart Prosjektet har vært en dialogpartner opp i mot flyplassprosjektet. Flyplassens betydning for næringslivet og regionens attraktivitet både som boplass og turistmål må ikke undervurderes og med det fokuset som de senere år er satt på dette, vil flyplassens eksistens og utvikling være en naturlig samarbeidssak for kommunene. Side 36 4. Telekommunikasjon Prosjektet har sammen med deltakerkommunene analysert og vurdert arbeidsmetoder og innsats i arbeidet for å utvikle infrastrukturen innen telekommunikasjonsområdet. Innenfor dette området står fortsatt mye ugjort, og det er tvilsomt at prosjektet har bidratt vesentlig for å styrke fokuset og framskaffe godt analysemateriell på dette området, da denne delen av prosjektet nok har kommet i skyggen av fokuset på annen infrastruktur. Styrket tilbud innenfor kollektivtransporten i regionen har de siste årene ofte blitt etterlyst fra innbyggerne i kommunene, særlig fra ungdom. Utvikling av et bedre tilbud forutsetter overordnet samarbeid mellom mange aktører, - både for rute- og frekvensendringer. Prosjektet har bidratt til å få fram analyse på noe av dette behovet, men har ikke lyktes med å få iverksatt nye tiltak innenfor kollektivtransportsektoren. Med bakgrunn i det arbeidet som er gjort på dette området i prosjektet, er det derfor viktig at dette området får et økt fokus i det videre samarbeidet mellom kommunene. Da med særlig fokus på å kunne påvirke bestillere av kollektivtilbud eks. fylkeskommunene til å prioritere konkrete tilbud. Prioriteringer innen samferdselsområdet gjøres i hovedsak på regionalt og nasjonalt nivå, derfor er et regionalt felles fokus viktig for å kunne evne å få fram behovet overfor vegmyndigheter og regionale/nasjonale beslutningstakere. Det analysemateriellet som er utviklet som en del av prosjektet vil i så måte være et viktig verktøy for å synliggjøre behovene og forbedringsmulighetene innenfor samferdselsområdet, og kunne benyttes for å forhandle og kjøre prosess i regionen for å sikre tiltak inn i kommende rulleringer av fylkesveiplaner. Det som er avgjørende er evnen kommunene har til å videreføre dette fokuset for å kunne stå styrket i krav om samferdselsprioriteringer til regionen. Kystgruppen vil være en naturlig arena for å ta dette arbeidet videre og finne arbeidsmåter som kan ta prosjektets målsettinger videre. Konklusjon / tilråding: Prosjektet har framskaffet nyttig informasjon om regionen på infrastrukturområdet. Dette dokumenterer at det er et stort behov for å sette inn tiltak, og dette gjelder spesielt på vegområdet. Verdiskapingen i regionen og det vekstpotensialet en ser for seg, må veie tungt i framtidige debatter/prioriteringer om vegbevilgningene. Leka, _____ ____________________ Helge Thorsen rådmann Side 37 Sluttrapport Regionaltinfrastrukturprosjektfor YtreNamdal,BindalogHøylandet RIPYN Mai 2015 Av Jostein Brå Vardehaug, RIPYN Side 38 Sluttrapport– RIPYN 1. 2015 Oppsummering 1.1 Bakgrunn Ytre Namdal er en region i vekst. Gjennom en årrekke har regionen opplevd en positiv trend med tanke på næringsutvikling, oppbygging av kompetansemiljøer og transport. Den dominerende oppfatningen i regionen er at tross denne veksten, har vi ikke fått en tilsvarende økt satsing på infrastruktur. Erkjennelsen av at det var nødvendig å samle kreftene for å få en satsing som speilet regionens vekst, dannet grunnlaget for et infrastrukturprosjekt for regionen. Ytre Namdal og Nord-Trøndelag fylkeskommune har tidligere samarbeidet om å sette i gang et utviklingsprosjekt for Rørvik lufthavn, Ryum. Dette prosjektet har vært utviklende for regionen som bestiller og aktør opp mot sentrale myndigheter og instanser. Erfaringene fra dette prosjektet har vært en driver for ønsket om å få tilsvarende effekter for tiltak på området veg. Tilbakemeldingene fra sentralt hold i fylket var klare på at det ikke var ønskelig med et spesifikt vegprosjekt, mens et helhetlig prosjekt for hele infrastrukturen derimot var langt mer ønsket. Regionalt infrastrukturprosjekt for Ytre Namdal, Bindal og Høylandet er et samarbeid mellom næringslivet i Ytre Namdal, Nyskapning og utvikling Ytre Namdal, og kommunene Bindal, Høylandet, Leka, Nærøy og Vikna. Prosjektet ble etablert med støtte fra Nord-Trøndelag fylkeskommune, og har arbeidet for forbedret samferdsel og infrastruktur i deltakerkommunene og regionen som helhet. Oppstarten av prosjektet var forankret i Kystgruppen – Ytre Namdal regionråd. 2 Side 39 Sluttrapport– RIPYN 2015 1.2 Prosjektlederesoppsummering Prosjektet har hatt middels suksess. Prosjektet har ikke i stor nok grad oppnådd det ønskede effektnivå på de kortsiktige målsetningene, mens prosjektet på de mer langsiktige målsetningene ser ut til å være i rute med tanke på å oppnå målsetninger i framtiden. Prosjektet har hatt et bredt fokus å forholde seg til. Infrastrukturbegrepet inneholder et bredt spekter av ulike områder, noe som har gitt utfordringer i forhold til å spisse arbeidsoppgavene til prosjektet på en slik måte at man fikk konkrete effekter samtidig som det helhetlige perspektivet ble ivaretatt. Økonomistyringen i prosjektet har vært gjennomført med fokus på å holde utgiftene lave og tilpasset prosjektets forholdsvis trange rammer. Dette har fungert, og prosjektet avsluttes innenfor planlagte og vedtatte rammer. I perioden prosjektet har pågått har vi også sett en positiv utvikling i prosjektets indirekte arbeidsområder. Utvikling av Rørvik lufthavn foregår med regionalt trykk framfor kun lokalt påtrykk, og et interkommunalt havneselskap, Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS, er etablert med et stort regionalt arbeidsfelt. RIPYN har utarbeidet en regional bestilling for kollektivtransport gjennom «Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten» og en regional bestilling for utvikling av veginfrastrukturen gjennom «Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband». Disse to dokumentene beskriver behovene i regionen utfyllende og er styrende for prosjektets konklusjoner på sine respektive fagfelt. For ytterligere informasjon om disse temaene vises det til dokumentene i seg selv. Gjennom direkte dialog, deltakelse i forum og tilstedeværelse på regionale møteplasser har RIPYN hatt tett dialog med politikere, næringsliv og andre relevante aktører. Dette har fungert og har vært med på å sikre forankringen i prosjektets faglige konklusjoner. Vi kan derfor med sikkerhet si at prosjektets konklusjoner er godt forankret regionalt og det er således en samlet RIPYN-region som står bak prosjektets konklusjoner. Styringsgruppen i RIPYN har kanskje vært den fremste arenaen for dialog og samarbeid på konkrete arbeidsområder innen infrastruktur, og slik sett har prosjektet bidratt til å bedre forståelsen av behovet for å samordne krefter og innsats for å sikre god måloppnåelse, også utover prosjektets egne innsatsområder. I sitt arbeid med å tilrettelegge for samarbeid har prosjektet vært en suksess. 3 Side 40 Sluttrapport– RIPYN 2. 2015 Oppnåelseavprosjektetsmål Med bakgrunn i de målsetninger som er beskrevet i prosjektplanen, har prosjektet oppnådd følgende: 2.1Prosjektmål Prosjektet har arbeidet målrettet for å innfri prosjektets mål om at Ytre Namdal, Høylandet og Bindal skal være tilknyttet og selv ha en infrastruktur som fremmer positiv utvikling av næringslivet og lokalsamfunn i regionen. 2.1.1Prosjektetshovedmålsetting Prosjektet har arbeidet med å etablere et kunnskapsgrunnlag for fremtidige infrastrukturbehov, inkludert skyssbehov, i regionen. Dette på overordna strategisk og prinsipielt grunnlag. Prosjektet har gjennomført analyser, dokumentert behov og anbefalt tiltak innenfor områdene infrastruktur og samferdsel. Prosjektet har bidratt til å skaffe en helhetlig oversikt over situasjonen på feltene samferdsel og infrastruktur i regionen. Prosjektet har samarbeidet med helhetlig infrastrukturprosjekt for Region Namdal. Prosjektet er inne i avslutningsfasen. Prosjektets ansvarsområder skal overføres til andre aktører i regionen for å ivareta den positive utviklingen og sikre oppfølging av konkrete tiltak. 2.1.2Delmålforprosjektet Veg RIPYN har hatt hovedfokus på regionalt samarbeid for å forbedre vegnettet i Namdalsregionen, herunder særlig Fv 770/17/775 Gartland – Flerengstrand, Fv 17 Foldereid – Holm, og Fv 771/802 Skei – Gutvik – Bogen Marin infrastruktur Gjennom en helhetlig analyse av regionens tilbud innen kollektivtransport har RIPYN bidratt til å klarlegge status for hurtigbåtruten Leka – Rørvik – Namsos og belyse mulighetsrommet for hurtigbåttransport i regionen. Gjennom bidrag til regionens reiselivssatsing har prosjektet bidratt til å forankre Hurtigrutens fortsatt sterke tilknytning til regionen. RIPYN har støttet opp om etableringen av interkommunalt havneselskap og bidratt der prosjektledelsen har uttrykt ønske om dette. Luftfart RIPYN har vært en aktiv samarbeidspartner for en fortsatt positiv utvikling av Rørvik lufthavn og for flyplassprosjektet. Her har RIPYN hatt løpende dialoger og drøftinger med Namdalshagen som har hatt prosjektledelsen for dette prosjektet. 4 Side 41 Sluttrapport– RIPYN 2015 Telekommunikasjon RIPYN har sammen med deltakerkommunene analysert og vurdert arbeidsmetoder og innsats i arbeidet for å utvikle infrastrukturen innen telekommunikasjonsområdet. Tverrsektorelle mål RIPYN har bidratt til å bedre involveringen og dialogen med relevante organisasjoner og prosjekter med interessefelt innenfor infrastruktur og samferdsel. Gjennom samarbeid og møtevirksomhet i styringsgruppen har regionens evne til å kommunisere strategisk i infrastruktur- og samferdselssaker blitt bedret. RIPYN har koordinert innsats og arbeid opp mot Region Namdal og prosjektet «Strategi for politisk behandling på infrastrukturområdet i Region Namdal» RIPYN har dokumentert nåværende og framtidige behov innen infrastrukturområdet RIPYN har tatt en sentral rolle i å koordinere de ulike innsatsene innenfor infrastrukturfeltet fra regionen 2.2 Prosjektaktiviteter Ut fra de planlagte hovedaktiviteter som prosjektplanen beskriver, er gjennomførte aktiviteter utover det delmålene rapporterer beskrevet under. Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten har ivaretatt de uttalte analysebehovene for: Kollektivtransport Skyssbehov (herunder skoleungdom) Hurtigbåtforbindelsen Namsos – Rørvik – Gutvik Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband har ivaretatt følgende behov som prosjektaktivitetene skulle hensynta: Kost/nytte-analyse med henblikk på samfunnsøkonomiske konsekvenser Operativ handlingsplan for prioriterte vegstrekninger i Ytre Namdal Samfunnsøkonomisk presentasjon med kommunikasjonsplakat er utarbeidet med basis i Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband, og Strategisk næringsplan for Ytre Namdal. I tillegg har RIPYN vært en aktiv pådriver for samarbeid mellom Kystgruppen og Sør-Helgeland Regionråd i infrastruktursaker med grenseoverskridende perspektiver. 5 Side 42 Sluttrapport– RIPYN 3. 2015 Prosjektetsleveranser 3.1 Egne leveranser Produkt Prosjektplan Kommunikasjonsstrategi Situasjonsanalyse telekommunikasjon Kost/nytte-analyse Pendlerbussanalyse Kortfattet prioriteringsliste fylkesveger Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband Innhold Plan for gjennomføring av prosjektet Strategidokument for prosjektets interne og eksterne kommunikasjon Situasjonsbeskrivelse og analyse av tilstand på telekommunikasjon i regionen Vegteknisk kost/nytte-analyse for hovedstrekningene i prosjektet Spørreundersøkelse om behovet for pendlerbussruter aksen Kolvereid – Rørvik Levert Sommer 2013 Høst 2013 Vinter 2014 Vår 2014 Vår 2014, men presentasjon i åpent møte er ikke gjennomført Høst 2014 Kortfattet prioriteringsliste som innspill til Region Namdals strategiske dokument for prioriteringer innen infrastrukturfeltet Helhetlig beskrivelse av behov og Høst 2014/ handlingsprogram for kollektivtransport vår 2015 internt og eksternt i RIPYN-kommunene Vegteknisk dokument med prioriteringer for Vår 2015 behov og ønsket innsats på prosjektets fylkesveger (jfr prosjektplan) I utarbeidelsen av de ovenstående leveranser har RIPYN hatt stor nytte av å involvere samarbeidspartnere underveis. Her må handlingsprogrammene for kollektivtransport og fylkesveger trekkes spesielt fram, selv om dette i høyeste grad også gjelder flere av de andre leveransene. De tre hovedsamarbeidene i prosjektet, med fagkonsulent Arne Løvmo, med Namdalshagen Ytre Namdal ved Per Arne Sørli og med Norges Lastebileierforbund ved Roar Melum må spesielt trekkes fram. Deltakelse i regionalt utviklingsforum YNU, dialog med store industriaktører som SinkaBergHansen AS og Williksen AS, og næringsforeningene i både Nærøy og Vikna, samt jevnlig kontakt med regionale utviklingsmiljøer gjennom nettverket til NYN må også nevnes som positive for måloppnåelsen til prosjektet. Bidragene fra dette brede spekteret av samarbeidspartnere, næringsaktører og utviklingsaktører har bidratt til å gjøre RIPYN mer robust på disse områdene og gitt planarbeidet en bredere faglig forankring. Dette må utvilsomt anses som en styrke for prosjektet totalt sett. Med bakgrunn i det brede spekteret av aktører prosjektet har benyttet seg av, og kombinasjonen av politisk og næringslivsrettet forankring i styringsgruppen, må det presiseres at regionen står samlet bak prosjektets leveranser, både innspill, koordinert arbeid og utarbeidete rapporter. 6 Side 43 Sluttrapport– RIPYN 2015 3.2 Deltakelseandreleveranser Produkt Høringsuttalelse fylkesvegplan Reiselivsstrategi Cruise 2014 Arbeidsgruppe for kollektivtransport i Region Namdal SNP YN Strategisk dokument for prioriteringer i Region Namdal innen infrastrukturfeltet 4. Innhold I forbindelse med fylkestinget i NordTrøndelag sin sluttbehandling av fylkesvegplan for perioden 2014-2017 Reiselivsstrategi for Ytre Namdal er et politisk strategidokument for reiselivsnæringen i regionen. RIPYN deltok med en ressurs i arbeidsgruppen som var med å utarbeide strategien. RIPYN deltok i en tidlig fase av arbeidet med tilrettelegging for cruiseturisme og aktivitet rundt anløp av cruiseskip i Rørvik. Dette produktet har senere resultert i et prøveprosjekt med hurtigbåtrute på aksen Rørvik – Leka – Brønnøysund. Som en del av infrastrukturprosjektet i Region Namdal ble det opprettet en arbeidsgruppe for kollektivtransport. Her deltok RIPYN på vegne av Ytre Namdal. Bidro som gruppesekretær for infrastruktur i utarbeidingen av Strategisk næringsplan for Ytre Namdal Sammenfattet prioriteringsliste for infrastruktur som innspill til strategiske prioriteringer for Region Namdal. Levert Vår 2013 Høst 2013 Høst 2013 Vår/sommer 2014 2014 Desember 2014 Prosjektetsmilepæler 4.1 Milepæler Sommer 2013: Ferdigstille prosjektplan Høsten 2013: Befaring med aktuelle aktører Januar 2014: Intern prosjektevaluering Vår 2014: Midtveisevaluering Høst 2014: Intern prosjektevaluering Vår/sommer 2015: Prosjektet avsluttes, sluttrapport leveres Kystgruppen, fylkesrådet i NordTrøndelag, prosjektets deltakerkommuner, og Nyskapning og utvikling Ytre Namdal. Alle milepælene er gjennomført, med unntak av prosjektavslutning, som denne rapporten er den avsluttende del av. Det andre punktet på listen, befaring med aktuelle aktører, ble gjennomført vår 2014 i stedet for høst 2013. Dette med bakgrunn i at befaring på det gitte tidspunkt med de ønskede deltakere ikke lot seg gjennomføre. Dette avviket fra milepælsplan skjedde i forståelse med styringsgruppe og uten fare for milepælens måloppnåelse. 7 Side 44 Sluttrapport– RIPYN 2015 4.2 Oppgavespesifikasjon Prosjektet hadde følgende oppgavespesifikasjon (jfr prosjektplan): 2.1 Oppgavespesifikasjon Prosjektet skal involvere seg i relevante saker som omhandler samferdsel og infrastruktur for kommunene Bindal, Høylandet, Leka, Nærøy og Vikna. Prosjektet skal ha som formål å analysere regionen og bidra til at regionen blir en bedre bestiller i saker hvor samferdsel og infrastruktur er et tema. Prosjektet skal fremskaffe dokumentasjon som kan brukes som grunnlag for beslutninger og arbeid innenfor de relevante feltene. Prosjektet skal være i stand til å anbefale oppstart av spesifiserte prosjekter til sine oppdragsgivere og støttegivere, men skal ikke selv starte opp andre prosjekter. På dette området har prosjektet innfridd på alle punkter. 4.3 Kvalitetssikring Prosjektet hadde følgende kvalitetssikringsrutiner (jfr prosjektplan): 6.1 Organisering av kvalitetssikring Prosjektets kvalitetssikring gjennomføres ved at prosjektgruppen følger opp prosjektet underveis. Prosjektgruppen rapporterer videre til styringsgruppen som gjennom vedtak bestemmer videre vei. 6.2 Kvalitetssikring av kritiske suksessfaktorer Styringsgruppen skal løpende vurdere den oppnådde effekten av de aktiviteter og tiltak som involverer de kritiske suksessfaktorene. Denne vurderingen skal legges til grunn for videre aktiviteter og tiltak. Prosjektleder skal løpende holde kontroll med prosjektets fremdrift og måloppnåelse, og rapportere denne til styringsgruppen. Prosjektet har etterfulgt de vedtatte rutiner i sitt kvalitetssikringsarbeid. 8 Side 45 Sluttrapport– RIPYN 5. 2015 Evalueringavprosjektet 5.1 Suksessfaktorer Prosjektet har hatt et bredt fokus å forholde seg til. Infrastrukturbegrepet inneholder et bredt spekter av ulike områder, noe som har gitt utfordringer i forhold til å spisse arbeidsoppgavene til prosjektet på en slik måte at man fikk konkrete effekter samtidig som det helhetlige perspektivet ble ivaretatt. Økonomien i prosjektet har hele tiden vært under kontroll. De begrensede ressursene prosjektet har rådd over har resultert i en meget nøktern pengebruk, noe som igjen har gjort det enkelt å holde kontroll med økonomien. Om prosjektet hadde hatt noe større ressurser å forholde seg til, hadde man i større grad kunnet leie inn eksterne ressurser for konkrete, spissede arbeidsoppgaver for å sikre at prosjektledelse har fått muligheten til å holde fokus på det helhetlige perspektivet. Innenfor prosjektets kortsiktige målsetninger, har man ikke lyktes med å utløse ekstraordinære midler slik det er beskrevet i prosjektets målsetninger. Ut fra en vurdering av forutsetningene innenfor vegområdet har ikke prosjektet brukt særlige ressurser på direkte arbeid for dette målet, men heller satset på at godt, langsiktig arbeid kunne utløse ekstraordinære bevilgninger som en sekundæreffekt. Ei heller har prosjektet lyktes med å få iverksatt nye tiltak innenfor kollektivtransportsektoren i regionen. En del av grunnen er at man i for liten grad har fått i gang et samarbeid om ruterevisjon, omstrukturering og oppstart av nye ruter med Nord-Trøndelag og Nordland fylkeskommuner som er offentlige instanser med ansvar for samferdselstilbudet. Når det gjelder telekommunikasjon har satsingen på dette fagområdet opplevd en avgjørende mangel på stabilitet som har hindret RIPYN fra å bidra fullt ut i forhold til målsetningen. Utskiftinger av lokal fagstab har vært en liten utfordring, men den største utfordringen har vært den totale omstruktureringen av de nasjonale retningslinjene for støtte- og søknadsregime som har pågått de senere år. Dette har gjort det vanskelig for RIPYN å bidra noe videre på dette fagområdet enn det som er gjort. Status for dette fagfeltet er likevel at det jobbes bra på kommunalt nivå, med en god sjanse for høy måloppnåelse på et senere tidspunkt. Mange av prosjektets målsetninger er mer langsiktige enn kun de to år prosjektet har pågått. Eksempelvis vil man innenfor satsingsområde veg ikke se effekten av prosjektets innsats før tidligst ved neste fylkesvegplan som skal vedtas om to år. Her har man likevel gjennom å framskaffe dokumentasjon og grunnlagsmateriale laget verktøy (handlingsprogram for fylkesveger, handlingsprogram for kollektivtransport, verdiskapingsanalyser) som kan bli meget nyttige for måloppnåelsen. Det er en suksessfaktor for prosjektet at man har lyktes i å utarbeide dokumentasjon som gjør regionen i stand til å underbygge sine behov med faglige og kvalitetssikrede argumenter. Her har forankringen i arbeidet med Strategisk næringsplan for Ytre Namdal hatt stor betydning for materialisering og iverksetting av RIPYN samt videre oppfølging. Den dokumentasjonen som ble framskaffet i gjennom det brede, tverrfaglige arbeidet med SNP YN har sikret prosjektet kvalitetssikret informasjon som hadde vært nær umulig å produsere på annen måte. 9 Side 46 Sluttrapport– RIPYN 2015 I perioden prosjektet har pågått har vi også sett en positiv utvikling i prosjektets indirekte arbeidsområder. Utvikling av Rørvik lufthavn foregår med regionalt trykk framfor kun lokalt påtrykk, og et interkommunalt havneselskap, Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS, er etablert med et stort regionalt arbeidsfelt. Styringsgruppen i RIPYN har kanskje vært den fremste arenaen for dialog og samarbeid på konkrete arbeidsområder innen infrastruktur. Slik sett har prosjektet bidratt til å bedre forståelsen av behovet for å samordne krefter og innsats for å sikre god måloppnåelse, også utover prosjektets egne innsatsområder. I sitt arbeid med å tilrettelegge for samarbeid har prosjektet vært en suksess. 5.2 Viktigelæringspunkter Prosjektet har hatt begrenset handlingsrom, økonomisk sett. Om prosjektet hadde hatt noe større tilgjengelige ressurser, hadde man i større grad kunnet leie inn eksterne ressurser for konkrete, spissede arbeidsoppgaver for å sikre at prosjektledelse hadde fått muligheten til å holde fokus på det helhetlige perspektivet. Prosjektleder har i for stor grad blitt alene om å ha fokus på prosjektet. Mange av de involverte har kun vært involvert på konkret forespørsel, spesielt etter at opprinnelig administrativ deltaker i styringsgruppen byttet arbeid og dermed ikke deltok i prosjektet lenger. En ordning med en lett tilgjengelig mentor/samtalepartner med kjennskap til bakgrunnen for prosjektet, hadde gitt betydelig gevinst i form av raskere framdrift og høyere arbeidskvalitet i noen av sakene prosjektet har arbeidet med. Denne effekten har man også sett mer av i prosjektets siste fase, hvor Namdalshagen har vært inne og fylt denne rollen. I tillegg ville det vært fordelaktig om det fra starten av hadde vært en mer direkte forankring mot det administrative apparatet i kommunene. Det kunne vært en fordel for prosjektet om det hadde vært avsatt en viss administrativ ressurs ved at en rådgiver eller saksbehandler kunne vært gitt et dedikert ansvar for oppfølging og bistand i prosjektet underveis. Dette ville forenklet og kortet ned tid brukt på å ivareta formalia rundt offentlig forvaltning. I ettertid kan man konkludere med at det hadde vært mulig å oppnå enda bedre resultater om prosjektets arbeidsoppgaver og de korresponderende fylkeskommunale arbeidsoppgavene hadde blitt samkjørt i enda større grad enn det som var mulig i inneværende prosjektperiode. Dette vil kreve både politisk og administrativ vilje fra alle parter, samt aktiv planlegging av innsatsområder i forkant. Sporadiske forsøk på dette i løpet av prosjektperioden til RIPYN viser at ulike framdriftsplaner og prioriteringer gjør dette til en vanskelig øvelse, men med betydelige gevinster om det lykkes å samkjøre innsatsen. Prosjektet er bygd rundt prinsippet om at tung faglig forankring kombinert med støtte fra næringsaktører over en viss størrelse er en fordelaktig basis å ha for politiske innspill. Slik situasjonen framstår på det nåværende tidspunkt, ser dette ut til å være en riktig antagelse. Det er sterkt tilrådelig at det samme faglige fokuset og forankringen i næringslivet opprettholdes i videreføringen av RIPYN etter prosjektets formelle avslutning. 10 Side 47 Sluttrapport– RIPYN 2015 Styringsgruppen for prosjektet har bestått av: Steinar Aspli, Nærøy kommune Reinert Eidshaug, Vikna kommune Per Helge Johansen, Leka kommune Hege Nordheim-Viken, Høylandet kommune Petter A. Bjørnli, Bindal kommune Bjarne Hopen, Næringsforeningene i Nærøy og Vikna Marit Dille, NYN Arnt Wendelbo, Nærøy kommune I tillegg har Knut Toresen (tidl. assisterende rådmann i Nærøy) og Britt Helstad (varaordfører i Bindal) fungert som fullverdige styringsgruppemedlemmer i deler av prosjektperioden. Gode, engasjerte styringsgruppemedlemmer med vilje til å finne samarbeidsgrunnlag har vært viktig for prosjektets suksess og måloppnåelse. Ved høstens valg vil det kunne oppstå bytter av ordførere, som igjen vil være en utfordring for prosjektets etterarbeid og videre oppfølging. Her må det sørges for at tilstrekkelig innføring i prosjektets arbeidsmetoder og de resulterende handlingsprogrammer skjer for eventuelt nytt personell i de rollene som har deltatt i prosjektet hittil. Ved overføring av RIPYNs ansvarsområder til samordnet enhet (eller annen funksjon som overtar, i tråd med styringsgruppens vedtak), er det et meget viktig suksesskriterium at den overtagende enhet med personale har en meget god forståelse av arbeidsform og resultat i prosjektet. Manglende fokus i forhold til viktigheten av oppfølging og rulleringer av de planverk som prosjektet har utarbeidet, vil bety en reell fare for at man ikke oppnår måloppnåelse og mister nytten av prosjektet. 11 Side 48 Sluttrapport– RIPYN 6. 2015 Statusøkonomi 6.1 Budsjettogregnskap Finansiering Poster Egenandel Bindal Egenandel Høylandet Egeninnsats kommuner/samarbeidspartnere Kystgruppen Nord-Trøndelag fylkeskommune NYN Sum finansiering Kr Budsjett 100 000,00 Kr Regnskap 50 000,00 Kr 100 000,00 Kr 50 000,00 Kr 400 000,00 Kr 462 425,00 Kr 500 000,00 Kr 250 000,00 Kr 600 000,00 Kr - Kr 300 000,00 Kr - Kr 2 000 000,00 Kr 812 425,00 Kr Budsjett 1 250 000,00 Kr Regnskap 1 142 819,20 Kr 65 000,00 Kr 51 296,80 Kr 140 000,00 Kr 209 568,25 Kr 40 000,00 Kr 41 058,33 Kr 75 000,00 Kr 71 034,94 Kr 30 000,00 Kr 34 122,43 Kr 400 000,00 Kr 462 425,00 Kr 2 000 000,00 Kr 2 012 324,95 Kostnader Poster Prosjektledelse Utgifter ansettelse Kjøp av tjenester Reiser Kontor/adm Møter/samhandling Egeninnsats Sum kostnader I tillegg kommer senere utbetaling av utgifter til bespisning siste to møter (kr. 1 226,39), sluttoppgjør Namdalshagen (kr. 7 250,-), timelønn prosjektleder april og mai (kr. 25 746,30) og møtegodtgjørelse Bjarne Hopen (kr. 11 100,-). Til sammen kr. 45 322,69. I tillegg skal Nærøy kommune fastsette husleie i henhold til avtale om kontorplass. Prosjektets økonomiske midler er dermed brukt eller øremerket i sin helhet. 12 Side 49 Sluttrapport– RIPYN 2015 6.2 Omøkonomistyringen Prosjektet var fra starten av dimensjonert slik, økonomisk sett, at handlingsrommet ikke var spesielt stort. Lønn til prosjektets ansatte var den desidert største posten, og utover dette var de fleste midlene bundet opp gjennom budsjettet. Ut fra dette har prosjektleder arbeidet for å ha en nøktern og måteholden bruk av penger. All ressursbruk som har hatt potensiale til å gå utover budsjettets detaljerte rammer, har blitt tatt opp og godkjent i styringsgruppen. 6.3 Regnskapegeninnsats Kategori Møter og befaring Tidsbruk delprosjekter Tidsbruk 617 255,5 Kronesats kr 530,00 kr 530,00 Totalt Verdi egeninnsats kr 327 010,00 kr 135 415,00 kr 462 425,00 Detaljert regnskap er utarbeidet. 13 Side 50 Sluttrapport– RIPYN 7. 2015 Tiltak Det anbefales det på det sterkeste at følgende liste med tiltak følges opp i perioden etter prosjektets formelle slutt: Overlevere sluttrapport til Kystgruppen og deltakerkommunene. Saksbehandle prosjektets programmer og rapporter i henhold til leveransekrav for tilskudd. Rullere planverk/handlingsprogrammer. RIPYNs ansvarsområder overføres til ny, regional enhet for næringsutvikling. Bevare styringsgruppen som en operativ enhet for politisk samarbeid i infrastrukturspørsmål. Konkretisere oppfølging av Fv17-forslag om oppklassifisering til riksveg samt gjennomgående standardheving. Som en følge av dette, bør det i videreføringen av RIPYN tas initiativ til å samle alle Fv17-kommunene om et felles framstøt opp mot departement samt som innspill i NTP-prosessen. Økonomiske midler til gode styringsverktøy for det videre arbeidet må skaffes gjennom politisk arbeid og forankring. 14 Side 51 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i kommunene Bindal, Høylandet, Leka, Nærøy og Vikna Utført for RIPYN Endelig forslag mai 2015 Av Jostein Brå Vardehaug, RIPYN i samarbeid med Per Arne Sørli, Namdalshagen og fagkonsulent Arne Løvmo Vi takker for bidrag i prosessen fra: Statens Vegvesen, avd. Steinkjer NLF Trøndelag Pkom AS Side 52 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 2015 Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................................ 3 2. Strategier ............................................................................................................................................. 6 Fv 17/770/775 E6 v/Gartland – Flerengstrand/Kråkøya .......................................................................... 6 3. 4. 5. 6. Strategi 1 Geometrisk vegnormalstandard........................................................................................... 6 Strategi 2 Fv17 - helhetlig løsning Steinkjer – Nordland grense ........................................................... 7 Strategi 3 Delfinansiering av parsellen Kolvereid – Nakling ................................................................. 8 Strategi 4 Koordinert planlegging ......................................................................................................... 8 Strategi 5 Kostnadsberegning - budsjettrammer ................................................................................. 8 Strategi 6 Optimalisering av fergesamband ......................................................................................... 9 Strategi 7 Økt fokus på transportkorridorer: vest/øst-forbindelsen .................................................... 9 Strategi 8 Strekninger godkjent for modulvogntog .............................................................................. 9 Strategi 9 Prioritering av gang- og sykkelveger .................................................................................. 10 Verdiskaping i Ytre Namdal og transportkonsekvenser .................................................................... 11 3.1 Bakgrunn .................................................................................................................................... 11 3.2 Tilstand 2013 .............................................................................................................................. 11 3.3 Fremtidsperspektiv 2025 ............................................................................................................ 12 3.4 Faktorer utenfor beregning ........................................................................................................ 12 Handlingsprogram - tiltak .................................................................................................................. 13 4.1 Fylkesveger og fergesamband - prioritering av tiltak ................................................................. 13 4.2 Områdespesifikke prioriteringslister underordnet hovedprioriteringene ................................. 15 Teknisk beskrivelse av vegrutene mv. ............................................................................................... 17 5.1 Oversikt over fylkesveger Ytre Namdal, Bindal og Høylandet - kart .......................................... 17 5.2 Beskrivelse av strekningsvise prosjekter .................................................................................... 18 5.3 Teknisk standard på parsellene og utfordringer for vegrutene ............................................... 20 5.4 Status fergesamband og fergekaier ........................................................................................... 31 Vedlegg statistikkgrunnlag ................................................................................................................ 32 6.1 Trafikkdata.................................................................................................................................. 32 6.2 Trafikktall ferger ......................................................................................................................... 35 2 Side 53 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 1. 2015 Innledning Kommunene i Kystgruppen; Leka, Nærøy og Vikna har de siste årene hatt et tett samarbeid når det gjelder å etablere en felles holdning til prioritering av en hardt tiltrengt opprusting av de ulike fylkesvegene i regionen. Denne felles holdningen har kommet til uttrykk i samordning av høringsuttalelser i forhold til rullering av Fylkesvegplanen for Nord-Trøndelag, Handlingsplan for nye fylkesveger i Nord-Trøndelag, Regional Transportplan for Midt-Norge og Nasjonal Transportplan. Høringsuttalelser fom. 2009 har skjedd i forståelse med, og i samarbeid med næringslivet i regionen, representert ved Nærøy og Vikna næringsforeninger. Tilsvarende har det vært et tett samarbeid med næringsforeningene når det gjelder utvikling av en strategi for samordnet satsing på utvikling av infrastrukturen generelt i regionen. I tilknytning til dette har Kystgruppen hatt ansvaret for et bredt anlagt forprosjekt for utvikling av Rørvik Lufthavn. Dette prosjektet ble opprinnelig initiert av Nærøy og Vikna næringsforeninger, men foreningene fant i samråd med Nord-Trøndelag fylkeskommune at det prinsipielt var riktig at dette prosjektet ble forankret i Ytre Namdal regionråd / Kystgruppen. Trinn 1 av dette utviklingsprosjektet startet opp høsten 2010. Trinn 2 av utviklingsprosjektet har formelt sett blitt avsluttet pr. januar 2015 og det anses som aktuelt at en viderefører dette arbeidet i et trinn 3 fom. våren 2015. Parallelt med oppstarten av infrastrukturprosjektet, utarbeidet TransLog Gjemble en varestrømsanalyse for Ytre Namdal på oppdrag fra NYN. Det foregår et stort transportarbeid inn og ut av regionen. Den sentrale og strategiske beliggenheten Rørvik og Nærøysundet har i forhold til skipsfarten representerer interessante utviklingspotensialer. En har kommet langt med å tilrettelegge arealer og servicefunksjoner som er rettet mot maritim og marin sektor, bla. på Kråkøya, Ottersøy og Marøya. På bakgrunn av dette ble det i 2014 etablert et regionalt havneselskap, Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS. På bakgrunn av at det ble utviklet et grunnlag for felles interkommunale holdninger på flere infrastrukturområder så Kystgruppen seg tjent med at det ble etablert et overbyggende, interkommunalt infrastrukturprosjekt med et bredt fokus. Det ble her vurdert som hensiktsmessig også å invitere kommunene Bindal og Høylandet med i et slikt samarbeid. Kystgruppen tok derfor initiativet til etablering av RIPYN-prosjektet høsten 2012. Prosjektet ble finansiert med midler fra Kystgruppen, Nyskaping og Utvikling Ytre Namdal, Nord-Trøndelag fylkeskommune, egenandeler fra Bindal og Høylandet samt egeninnsats fra samtlige kommuner + samarbeidspartnere. Utgangspunktet for arbeidet med et handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i kommunene Bindal, Høylandet, Leka, Nærøy og Vikna er basert på vedtatt prosjektplan for regionalt infrastrukturprosjekt: RIPYN. Det vises her til prosjektets hovedmålsetting: «Prosjektet skal gjennomføre analyser, dokumentere behov og anbefale tiltak innenfor områdene infrastruktur og samferdsel». I oppgavespesifikasjonen for RIPYN inngår følgende målformulering: «Prosjektet skal ha som formål å analysere regionen og bidra til at regionen blir en bedre bestiller i saker hvor samferdsel og infrastruktur er et tema. Prosjektet skal fremskaffe dokumentasjon som kan brukes som grunnlag for beslutninger og arbeid innenfor de relevante feltene». Den 05.11.2014 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom RIPYN og Namdalshagen AS og som følge av dette etablert en arbeidsgruppe bestående av Jostein Brå Vardehaug (RIPYN) og Per Arne Sørli (Namdalshagen AS, avd. Ytre Namdal). Side 54 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 2015 Arbeidsgruppen har i samråd med styringsgruppen for prosjektet konkludert med at en anser at utarbeidelse av et handlingsprogram for fylkesvegene og fergesambandene i de aktuelle kommunene vil være et hensiktsmessig verktøy som kan bidra til en tydelig prioritering og synliggjøring av en hardt tiltrengt oppgradering av det mest sentrale fylkesvegnettet i regionen. Handlingsprogrammet er regionens bestilling til fylkeskommunale og sentrale myndigheter og skal danne grunnlag for løpende innspill opp mot rullering av fylkesvegplanene for Nord-Trøndelag og Nordland samt regional transportplan og NTP. Den overordnete målsettingen er: "Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling." Det må presiseres at handlingsprogrammet ikke er utfyllende i fht. til det samlede fylkesvegnettet i regionen. En har funnet det mest hensiktmessig at handlingsprogrammet skal legge vekt på å beskrive behovet for oppgradering av de mest sentrale transportårene i regionen. Det øvrige fylkesvegnettet er beskrevet detaljert i foreliggende fylkesvegplandokumenter. Midler til vedlikehold og nødvendige utbedringer er innarbeidet i disse dokumentene og løpende behovsvurderinger/tiltak for det øvrige vegnettet inngår i rulleringen av fylkesvegplanene. De prioriterte transportårene som inngår i handlingsprogrammet er hovedvegnettet for kommunene i Ytre Namdal, Bindal og Høylandet. Oppgradering av disse vegstrekningene har stor betydning for både lokal- og regional transport og har svært stor betydning i forbindelse med fjerntransport/eksport. Dersom regionen skal ha muligheter til å utvikle seg videre i årene framover må transportkorridorene få en betydelig høyere prioritering med tanke på bevilgninger til investeringer i denne livsviktige infrastrukturen. Den næringsmessige begrunnelsen vil i dette perspektivet være avgjørende. Ytre Namdal og Helgeland er av de viktigste områdene i nasjonal sammenheng når det gjelder havbruk og eksport av sjømatprodukter. En videre vekst i denne sektoren som er i tråd med nasjonale målsettinger betinger at alle instanser må arbeide aktivt for at regionens infrastruktur bygges opp til å bli mer robust og fremtidsrettet. Dette er grunnleggende for å fremme regional utvikling. ––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Foreliggende handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Bindal, Høylandet, Leka, Nærøy og Vikna kommuner sendes med dette over til Kystgruppen – Ytre Namdal regionråd for behandling. Det anbefales at Kystgruppen gjennomfører en avgrenset høringsrunde som inkluderer viktige regionale aktører innenfor krysningspunktet transport og næringsutvikling. Her menes regionens næringsforeninger, største næringsvirksomheter, eksportører og transportører spesielt. Vi håper med dette på gode tilbakemeldinger og konstruktive innspill til handlingsprogrammet før dette sluttbehandles i de respektive kommunestyrene i løpet av 2015. Kolvereid, 22.05.2015 __________________ _ Jostein Brå Vardehaug Prosjektleder RIPYN ______________________ Steinar Aspli ordfører Nærøy kommune Leder av styringsgruppen 4 Side 55 ___________________________ Per Arne Sørli Rådgiver/Namdalshagen avd. YN Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 2015 Styringsgruppen for RIPYN-prosjektet: Sign. Sign. _________________ Reinert Eidshaug ordfører Vikna kommune __________________ Per Helge Johansen ordfører Leka kommune Sign. Sign. __________________ Hege Nordheim-Viken ordfører Høylandet kommune __________________ Petter Bjørnli ordfører Bindal kommune Sign. Sign. Sign. __________________ Bjarne Hopen repr. for Nærøy og Vikna næringsforeninger __________________ Marit Dille Daglig leder Nyskaping og utvikling Ytre Namdal iks __________________ Arnt M. Wendelbo rådmann Nærøy kommune 5 Side 56 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 2. 2015 Strategier Fv 17/770/775 E6 v/Gartland – Flerengstrand/Kråkøya Strategi 1 Geometrisk vegnormalstandard - Hovedtransportårene i regionen må planlegges helhetlig ut fra én vegnormalstandard. Når det gjelder oppgradering av hovedtransportårene i regionen, jf. Handlingsplan - tiltak, kap. 3, (prioriteringsliste) er det avgjørende at det gjennomføres en helhetlig planlegging. Et grunnleggende prinsipp her er at hovedtransportårene må planlegges ut i fra en gjennomgående geometrisk vegnormalstandard. Når en veg skal bygges/utbedres bestemmer en hvilken dimensjonerende hastighet vegen skal bygges etter. Den dimensjonerende hastigheten bestemmes ut fra den trafikkmengde vegen vil få, framtidig bruk av vegen som krever en f.eks. høyere dimensjonerende hastighet, om terrenget er vanskelig slik at det blir svært kostbart med for høy dimensjonerende hastighet osv. Dimensjonerende hastighet stiller krav til, og er bestemmende for horisontal og vertikal kurvatur, stigningsforhold, vegklasse. Dette omfatter vegbredde, -skuldre, grøftebredde, midtfelt, forbikjøringssikt etc. En kan si at dimensjonerende hastighet bestemmer alle vegelementer for «hvordan vegen skal bli. Disse bestemmelsene fører til jevn standard på vegen og dette er svært viktig både ut fra framkommelighet, sikkerhet, miljø, tidsbruk etc. 6 Side 57 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal Strategi 2 2015 Fv17 - helhetlig løsning Steinkjer – Nordland grense - Bompengefinansiering for opprusting av hele Fv17 i Nord-Trøndelag. En hovedutfordring for opprustningsprosjektet Fv17 for de aktuelle vegstrekningene i regionen vil være finansiering. Gjeldende budsjettrammer som er disponible i Fylkesvegplanen 2014 - 2017 for NordTrøndelag gir svært begrenset handlingsrom for igangsetting av nye, kostnadskrevende prosjekter i planperioden. Skal en oppnå resultater mht. framdrift for opprustingsprosjektet kreves det at dette er godt forankret i fylkesvegplanene for NT og Nordland v/første mulige rullering. Når det gjelder finansiering må en søke løsninger hvor en arbeider etter flere parallelle strategier. Styringsgruppen har i dette perspektivet gjort følgende prinsippvedtak som legger noen viktige premisser for arbeidet framover: Vedtak i styringsgruppen for RIPYN-prosjektet 04.12.2014: Bompengefinansiering for hele Fv17: Det må arbeides for en helhetlig løsning for opprusting av Fv17. Denne løsningen må omfatte hele Fv17 fra Steinkjer til Nordland grense. I tilknytning til at det skal søkes om bompengefinansiering for Fv17 ber styringsgruppen for RIPYN-prosjektet fylkestinget i Nord-Trøndelag om at det søkes om godkjenning av bompengeprosjektet i tre trinn: 1. Fv 17 Dyrstad - Sprova + Fv 720 til Malm. 2. Opsjon for trinn 2: Sprova - Spillumshøgda. 3. Opsjon for trinn 3: Spillumshøgda - Nordland grense. Oppklassifisering av Fv17 til riksveg: Det må arbeides for en oppklassifisering av Fv17 til riksveg. Dette med bakgrunn i den landsdelsdekkende betydningen Fv17 har som sentral transportåre for en betydelig næringsvirksomhet, verdiskaping samt status på store deler av strekningen som nasjonal turistveg. Samlet sett har Fv17 riksvegfunksjon. Det rettes snarest mulig en henvendelse til samtlige Fv17-kommuner i Nord-Trøndelag og Nordland for å etablere et interregionalt samarbeid vedr. denne saken. Målsettingen er at Fv17 oppklassifiseres til riksveg fom. neste NTP for perioden 2018-2027. Norges Lastebileierforbund, avd. Ytre Namdal og avd. Midtre Namdal har i sine årsmøter for 2014, pr. 10. mars 2015 gitt sin uforbeholdne støtte til disse vedtakene gjennom å fatte likelydende vedtak. Det må etableres et tett samarbeid med Nordland fylkeskommune i forbindelse med begge strategiene. Med hensyn til bompengefinansiering bør det søkes et samarbeid for å se på løsninger for hele Fv17 fra Steinkjer og fram til ferjeleiet på Holm. Parallelt med dette må det arbeides kontinuerlig opp mot fylkeskommunale og sentrale instanser for å øke bevilgningsrammene til infrastruktur generelt. Et vesentlig poeng her er at det må arbeides med høyt trykk for å påvirke sentrale myndigheter til å øke budsjettrammene til fylkeskommunene slik at en kan få realistiske muligheter til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet som fulgte med da fylkeskommunene overtok ansvaret for tidligere riksveger. I den nordlige og vestre delen av Nord-Trøndelag omfatter dette alle regionveger utenom E6. 7 Side 58 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal Strategi 3 2015 Delfinansiering av parsellen Kolvereid – Nakling - Skredsikringsmidler for å få fortgang i arbeidet med parsellen Kolvereid – Nakling. Vedtak i styringsgruppen for RIPYN-prosjektet, 04.12.2014: Styringsgruppen for RIPYN-prosjektet ber kommunene rette en felles henvendelse til Samferdselsdepartementet om delfinansiering av en påkrevet utbedring av parsellen Kolvereid – Nakling over post 62, Skredsikring av fylkesveger i statsbudsjettet (2015). Henvendelsen gjøres i samarbeid med NordTrøndelag fylkeskommune og Statens Vegvesen, region midt. Styringsgruppen ber samtidig Statens Vegvesen å forsere planlegging av denne parsellen. Planleggingen må koordineres tettest mulig med nødvendig reguleringsplanarbeid i regi av Nærøy kommune. Norges Lastebileierforbund, avd. Ytre Namdal og avd. Midtre Namdal har i sine årsmøter for 2014, pr. 10. mars 2015 gitt sin uforbeholdne støtte til dette vedtaket. Strategi 4 Koordinert planlegging - All planlegging av vegformål må koordineres tettest mulig mellom kommunene og Statens Vegvesen for å sikre best mulig framdrift. Når tiltak på aktuelle parseller skal planlegges vil dette i en del sammenhenger kunne involvere både Statens vegvesen og kommunale planavdelinger. Sistnevnte er samarbeidspartner i de tilfellene planleggingen krever samordning med reguleringsplanprosesser. For å sikre høyt tempo og maksimal framdrift må det legges opp til en best mulig samordning og koordinering av disse planprosessene. Løpende arbeidsmøter mellom fagfolk fra de ulike enhetene på definerte tidspunkter i prosessen vil gjøre overgangene sømløse og sørge for en mest mulig optimal informasjonsflyt og effektiv beslutningsprosess. Styringsgruppen vil anbefale at det løpende etableres samarbeidsavtaler mellom Statens Vegvesen og de aktuelle kommunene for definerte enkeltprosjekter. Strategi 5 Kostnadsberegning - budsjettrammer - Bedre budsjettsystem for bevilgninger til vegformål: planlegging + anleggsdrift. Rammebevilgninger til aktuelle vegprosjekter / parseller må splittes opp. Én del avsettes til gjennomføring av planleggings-/reguleringsplanprosesser når disse kan iverksettes og en del avsettes til investeringer når anleggsstart kan iverksettes for de enkelte prosjektene. Det utarbeides en spesifisert tidsplan for gjennomføring av planprosess/anleggsstart basert på faglige vurderinger. Dette vil medføre at en får et mer effektivt styringsverktøy og en vesentlig mer oversiktlig, korrekt og rasjonell styring av de budsjettmidlene som prioriteres til investeringer i vegformål i fylkene. Dette både i forhold til økonomiplanperioder og løpende årsbudsjetter. For de prioriterte vegstrekningene i regionen, jf kap. 4, Handlingsprogram - tiltak, er det lagt opp til en slik modell. 8 Side 59 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal Strategi 6 2015 Optimalisering av fergesamband - Innføring av AutoPass som betalingsmetode på alle fergesamband. - Utvidet åpningstid til 18-timers samband, både Hofles-Geisnes-Lund og Vennesund-Holm - Flere avganger og større ferge på sambandet Hofles-Geisnes-Lund. (90-bilers ferge) AutoPass som betalingsmetode på ALLE fergesamband vil gi et betydelig mer publikumsvennlig tilbud enn dagens ordning, samtidig som dette også vil gi et mer rasjonelt driftsopplegg. På alle fergesambandene må det foretas løpende vurderinger av kapasitet, frekvens og åpningstid. Det er avgjørende at sambandene dimensjoneres for framtidig trafikkvekst og - mønster. Strategi 7 Økt fokus på transportkorridorer: vest/øst-forbindelsen - I forbindelse med revidering av fylkesvegplaner, RTP og NTP må det settes økt fokus på transportkorridorene vest/øst. I pågående arbeid med revidering av fylkesvegplanene i Nord-Trøndelag og Nordland samt RTP og NTP må det settes økt fokus på opprusting av transportkorridorene vest/øst. Disse transportkorridorene er livsviktige for den eksportrettede produksjonen og verdiskapingen som skjer langs kysten samt den forventede veksten i marin sektor de nærmeste årene. Vest/øst-forbindelsen har de siste årene fått en vesentlig større betydning, spesielt for næringsrettet transport. En økt satsing på disse transportkorridorene vil være avgjørende for å sikre kystregionene et mer effektivt transportnett opp mot hovedtransportaksen langs E6. Dette er i tråd med NLFs uttrykte holdning til dette som prinsipp i foreliggende fylkesvegplan. Strategi 8 Strekninger godkjent for modulvogntog - Modulvogntog bør godkjennes i lovverket som største tillatte kjøretøylengde, strekningsvis regulert gjennom begrensninger i veglisten. Det bør åpnes for modulvogntog på hele vegnettet. Veglistene bør, slik de allerede gjør for annen tungtransport, brukes til å regulere hvilke strekninger som skal ha begrensninger mtp fremkommelighet og vektbegrensninger. Videre er det en selvfølge at prioriterte transportakser er godkjent for modulvogntog. For Ytre Namdal blir dette aksen Fv17/770/775 E6 v/Gartland – Flerengstrand/Kråkøya, samt Fv17 nordover til Holm fergekai. Dette er i tråd med forslag fra NLF avd. Trøndelag. En grunnleggende forutsetning for dette er at hovedtransportaksene får en gjennomgående høy standard, med vegnormalstandard/dimensjoneringsklasse for de aller største transportmidlene som er tillatt på vegene. Dette er avgjørende om man har som målsetning å etablere et helhetlig transportsystem, og bør være styrende for standardavgjørelser i fremtidige vegutbygginger. Søknader om dispensasjon i fht. veglistene må imidlertid kunne aksepteres i en overgangsperiode fram til et helhetlig transportsystem er etablert. 9 Side 60 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal Strategi 9 2015 Prioritering av gang- og sykkelveger - Trafikksikkerhet og folkehelse må vektlegges når utbygging av gang- og sykkelveger vurderes i forbindelse med vegprosjekter. - Gang- og sykkelveger kan vurderes anlagt som gang og sykkelfelt v/utvidelse av vegskulder. Dette kan være en hensiktsmessig og kostnadseffektiv løsning utenom tettbygde områder og vil gi vesentlig flere løpemeter gang- og sykkeltraseer innenfor aktuelle bevilgningsrammer. Gang- og sykkelveg bør være et viktig satsningsområde for en helhetlig infrastruktur i regionen. Langs vegene i RIPYN-prosjektets kommuner er det relativt sett få gang- og sykkelveger. Både med hensyn til trafikksikkerhet og folkehelse er utbygging av gang- og sykkelvegnettet et viktig virkemiddel. Gang- og sykkelveg er også en nasjonal satsning i 2015 og foreslås som et tiltak for å styrke trafikksikkerheten og folkehelsearbeidet, jfr. statsbudsjett 2015. Nullvisjonen for trafikksikkerhet forutsetter at veitrafikken ikke skal føre til ulykker med drepte eller hardt (varig) skadde personer. Det er derfor en viktig målsetting for veimyndighetene å finne tiltak som kan redusere denne typen ulykker – ”nullvisjonsulykkene” – i størst mulig grad. I byer og tettsteder er 2/3 av ofrene for dødsulykker fotgjengere og syklister. Tilsvarende har ulykker langs landevei en høy risiko for fatalt utfall eller stor skade når en av de involverte partene er fotgjenger eller syklist. Ferdsel til fots eller med sykkel i vegbanen må altså defineres som en høyrisikosituasjon for den «myke» trafikanten. Sett i lys av dette vil utbygging av gang- og sykkelveg langs strekninger som binder sammen ulike deler av bo- og arbeidsregionen som RIPYN-kommunene utgjør, ha en sterk ulykkesforebyggende effekt. Det er altså risikofylt for fotgjengere å ferdes langs veier uten gang- og sykkelveg. Denne risikoen kan være til hinder for fysisk aktivitet. Ved å prioritere gang- og sykkelveger vil også flere barn få muligheten til å sykle eller gå til både skole og fritidsaktiviteter. Gang- og sykkelveger må prioriteres både i og utenfor sentrum. Forskning presentert på regjeringen.no framholder at byer hvor folk kan sykle eller gå til jobben har bedre luft, hyggeligere sentrum og sunnere innbyggere. Det kan forutsettes at denne effekten ikke begrenser seg til kun å være gyldig i byer. Inaktivitet er et økende problem i befolkningen og samfunnet blir i stor grad lagt opp til motorisert ferdsel. Ved å prioritere gang- og sykkelveger tilrettelegger man for fysisk aktivitet, som har en stor helsemessig gevinst På sikt er det også meget helsemessig kostnadseffektivt med tilrettelegging av gangog sykkelveger. Eksempelvis er det anslått at København alene sparer 1.7 milliarder kroner (ca. 3000 kroner per innbygger) hvert år da helsen øker, sykdom reduseres, fedmeutviklingen stagnerer og levealderen øker. Med bakgrunn i HUNT-undersøkelsen er det grunn til å tro at det finnes et tilsvarende, uutnyttet potensial per innbygger også i RIPYN-kommunene. Ved å tilrettelegge for gang – og sykkelvei vil en større del av befolkningen ha mulighet for å være i fysisk aktivitet, som gir en bedre helse i befolkningen. Rent prinsipielt er det viktig at man i størst mulig grad inkluderer gang- og sykkelveg i nye vegprosjekter. For RIPYN-kommunene er det spesielt områdene rundt Høylandet sentrum som har prekært behov for videre utbygging av gang- og sykkelveg. I tillegg er det å ha sammenhengende gang- og sykkelveg langs Fv770 mellom Rørvik, Marøya og Ottersøy viktig for den videre utviklingen av en felles bo- og arbeidsmarkedsregion på tvers av Nærøysundet. I et lengre perspektiv kan man anse det som hensiktsmessig å ha et langsiktig mål om å knytte Rørvik og Kolvereid sammen med gang- og sykkelveg. 10 Side 61 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 3. 2015 Verdiskaping i Ytre Namdal og transportkonsekvenser 3.1 Bakgrunn I 2014 ble det i Ytre Namdal utarbeidet en strategisk næringsplan for kommunene Leka, Nærøy og Vikna (SNP YN). 10 tematiske arbeidsgrupper med næringslivsaktører og offentlige aktører har kommet fram til innhold og tallmateriale som beskriver dagens situasjon og målsetninger for de neste 10 år: SNP YN er en felles plattform for næringsarbeidet i Ytre Namdal fram mot 2025. Kommunene skal i nært samarbeid med eksisterende bedrifter, gründere og befolkning arbeide for å realisere sin felles visjon: Ytre Namdal er en bærekraftig blågrønn matregion preget av kunnskap, mangfold, samarbeid og utviklingsvilje. Matregionen Ytre Namdal produserer om lag 150.000 tonn mat i 2015, tilsvarende en førstehåndsverdi av om lag 300.000 NOK pr innbygger. Over 80 % av matproduksjonen kommer fra sjømat, med laks som den desidert viktigste varen i volum og verdi. Nær 100 prosent av matproduksjonen sendes ut av regionen til videreforedling og konsum. I dag skjer all mateksport på vogntog. SNP YN peker på havbruk og produksjon av sjømat som det viktigste utviklingsområdet for Ytre Namdal de neste ti årene. Regionen har forutsetninger til, og ønsker, å ta videre del i veksten innen havbruk, som antas å kunne femdobles fram mot 2050. Samtidig ønsker en å styrke verdiskaping basert på fiskerier, og følge opp vekstambisjonene for trøndersk landbruk. For Matregionen Ytre Namdal vil dette bety en dobling av matproduksjonen til 300.000 tonn per år i 2025, samtidig som førstehåndsverdien vil utgjøre 666.000 kroner per innbygger. Ihht. SNP YN skal det regionale næringsarbeidet i perioden 2015-2025 følge fem vedtatte strategier: 1. Bærekraftig matproduksjon 2. Bærekraftig industri 3. Bærekraftig service 4. Bærekraftig kunnskap 5. Bærekraftig infrastruktur Sammen med produksjonsarealer, er infrastruktur essensielt for den eksportrettede matregionen Ytre Namdal. SNP YN tegner, sammen med varestrømsanalyse utarbeidet for NYN og faktagrunnlag framskaffet gjennom RIPYN, følgende bilde av regionens framtidige transportbehov: 3.2 Tilstand 2013 Antall innbyggere: Antall sysselsatte: Transportvolum: Billass årlig (estimert): Billass daglig: Førstehåndsverdi fra matproduksjon: Omsetning transportdrivende næringer: Regional omsetning totalt: 10 000 5 100 465 000 tonn 19 000 vogntog 52 3,0 MRD NOK, tilsvarer 300.000 NOK/innbygger 4,2 MRD NOK Over 5 MRD NOK Sammenstilt tilsvarer disse tallene 420 000 NOK i verditransport per innbygger, ung og gammel, sysselsatt og utenfor arbeidslivet. Hver enkelt sysselsatt representerer 820 000 NOK på vegene inn og ut av distriktet. Trafikktellinger og statistikkdata fra Statens vegvesen forteller oss at antallet store kjøretøy på vegen til og fra Ytre Namdal er omtrent 100 daglig. (ÅDT lange) Dette gir hver eneste bil en gjennomsnittlig verdi på 110 000 NOK, både fulle og tomme biler. Side 62 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 2015 3.3 Fremtidsperspektiv 2025 Antall innbyggere: Antall sysselsatte: Transportvolum: Billass årlig (estimert): Billass daglig: Førstehåndsverdi fra matproduksjon: Omsetning transportdrivende næringer: Regional omsetning totalt: 12 000 6 200 870 000 tonn 37 000 vogntog 102 8 MRD NOK, tilsvarer 666.000 NOK/innbygger 9,3 MRD NOK Over 10 MRD NOK Det vi ser er at regionens næringsliv legger opp til en massiv vekst. Innen 2025 vil verditransporten være på om lag 770 000 NOK per innbygger, og om lag 1,5 mill. NOK per sysselsatt. Vi kan nok regne med at antallet biler ikke øker like mye som transportvolumet, men transporttekniske kalkyler estimerer antall vogntog til å ligge mellom 150 og 200 daglig. 3.4 Faktorer utenfor beregning Det er også viktig å merke seg at disse tallene IKKE tar høyde for følgende faktorer: Vekst i skogbruket. (Det er bebudet en betydelig økning, men denne er foreløpig ikke tallfestet.) Utbygging av containerhavn på Kråkøya (Vikna) er foreløpig ikke estimert inn, men kan bety en stor økning i transportarbeid i Ytre Namdal og til omliggende regioner. Det er godtgjort gjennom fremskrivninger at en utbygging av Kråkøya med rimelig sannsynlighet kan føre til at total ÅDT på deler av fv 502 kan komme opp til 5600 innen 2032. Utbygging av tømmerhavn ved Nærøysundet er utredet, bygging av denne er estimert til å resultere i 1000 flere tømmervogntog årlig på regionens veger. Middels befolkningsvekst er innregnet. Om sysselsettingsmålene nås vil det være rimelig å forvente at flere familier kommer flyttende. Utviklingen og knutepunktetableringer betyr også at transportarbeidet til/fra/via omliggende regioner vil øke. Det er vanskelig å anslå disse tallene før man ser hvilke aktører som etablerer seg i regionen. Reiselivsnæringen satser mot å doble omsetningen. Selv om dette ikke nødvendigvis vil bety en dobling i antall turister, vil måloppnåelse her bety økt bruk fordelt på alle transportmidler. Det legges opp til en betydelig vekst i antall ansatte i TIFT-næringen (teknologi-intensiv forretningsmessig tjenesteproduksjon), fra 350 i 2013 til 500 i 2025, med en tilsvarende økning i behovet for arbeidsreiser. Maritimt kompetansesenter satser på å utdanne 88 skipsoffiserer og utstede 2000 kursbevis årlig. Mange av disse vil ha hjemstedsadresse utenfor distriktet, noe som betyr at pendlertrafikken til/fra distriktet vil øke. Dette vil merkes mest på luftfarten, men vil også ha en viss effekt på vegtrafikken i regionen. Det er vanskelig å tallfeste noe konkret om betydningen av disse faktorene så lenge de hver for seg er lite definerte. Samlet sett peker de likevel på at framtidig satsing på infrastruktur, uansett om det er veg, havn, kollektivtransport eller flyplass, må bygge robuste og fleksible løsninger som vil tåle en fremtidig vekst. Ikke bare om 10 år, men enda lengre inn i fremtiden. 12 Side 63 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 4. 2015 Handlingsprogram - tiltak 4.1 Fylkesveger og fergesamband - prioritering av tiltak Det gjennomføres en helhetlig planlegging. Et grunnleggende prinsipp er at hovedtransportårene planlegges ut i fra en gjennomgående geometrisk vegnormalstandard. En helhetlig planlegging basert på aktuell vegnormalstandard er også grunnlag for parsellvis utbygging innenfor de enkelte prioriterte strekninger. Nedenstående kostnadsestimater er splittet opp med én del planlegging + en del investering. Spesifiserte delparseller er tatt inn med teoretisk tidspunkt for gjennomføring. Det må foretas mer spesifikke vurderinger når det gjelder realistiske tidspunkter for planlegging og påfølgende/senere anleggsstart. Nedenstående oversikt over tiltak for fylkesveger i regionen er i samsvar med prioritert rekkefølge jf vedtak i styringsgruppen for RIPYN-prosjektet 04.12.2014: 4.1.1 Vegformål – prioriterte strekningsvise investeringer: Pri 1. Strekning Kolvereid – Nakling Planlegging Investering 2. 3. År Foldereid – Årsandøy Planlegging Investering Rørvik – Flerengstrand – Kråkøya Planlegging Investering Vegnormalstandard Vegklasse Lengde (km) H4 4,5 2015 2016 -2017 Pris Planlegging (mill. NOK) Pris Anleggskost. (mill. NOK) Trafikk (ÅDT) % Næring 900-2560 10 Planlegging iverksatt pga grunnforhold. Ved evt. ny trasé må planlegging koordineres tett mellom kommune (reg.plan) og Statens Vegvesen. 500-600 17 Trolldalen – viktig prosjekt. Krever samordnet planlegging og gjennomføring NTfk og Nordland 11004000 7 Viktig for havneutvikling og eksport Problemstilling / tiltak 15 500-600 H4 9,5 10 400-480 H2 / H3 9 4 80 13 Side 64 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 4. 4.1 4.2 5. 5.1 Kongsmoen – Foldereid Planlegging Investering Delparsell Grøftvika Planlegging Investering Delparsell Bogan – Foldabrua Planlegging Investering Foldereid – Kolvereid Planlegging Investering Sjølstadvika – Sjølstadbukta – Åbogen Planlegging Investering H4 2015 22 560-1200 23 Den tyngst belastede strekningen for næringstransport. Jevn men lav standard mht stigning og kurvatur. Tungkjørt strekning. 580-1150 10 Hadde flest ulykker i perioden 96-06. Akseptabel og jevn standard med unntak av Sjølstadbukta - Åbogen. 15 600-720 H4 1 1 20 H4 5 7 140 33 15 400-520 H4 1 Framkommelighetsmangler, stignings-, kurvatur-, og breddemangler. Kan løses med kort tunnel, fylling i fjorden og ny bru. Grunnundersøkelser må utføres i Sjølstadbukta ved omlegging av veg/bru i Åbogen. 5 110 * Tidligere kostnadsestimater er justert med inntil ca. 15%, dette i hht. prisstigning siste 3 år. (2012-2015) Planleggingskostnadene er mellom 5 og 10 % på nye anlegg. Da er også kostnadene med prosjektbeskrivelse , anbudsmateriale inkl.i prisen. Vegstandard/vegklasse er antydet og må kvalitetssikres med Vegkontoret. ** Angivelse av dimensjoneringsklasser er foreslått i henhold til normer i Statens Vegvesen, håndbok N100. 14 Side 65 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 2015 4.2 Områdespesifikke prioriteringslister underordnet hovedprioriteringene I tillegg til hovedprioriteringene som er beskrevet i kapittel 3.1 kan det være aktuelt med tiltak innenfor avgrensede underområder, gjerne med en langt lavere kostnadsramme enn tiltakene i kapittel 3.1.1. Eksempelvis asfaltering av grusveger og bygging av gang- og sykkelstier. 4.2.1 Prioritering av tiltak fergesamband og fergekaier: Pri Fergesamband Hofles – Geisnes – Lund År Tiltak Problemstilling / tiltak 2. halvår 2015 2016 Innføring AutoPass Utvidelse av oppstillingsplasser Hofles / Lund 90-bilers ferje Utvidet åpningstid til 18-timers samband Innføring AutoPass Utbedring og oppgradering av fergeleiet på Holm Kapasitetsøkning på fergemateriell. Utvidet åpningstid til 18-timers samband Innføring AutoPass Ombygging/flytting av fergeleier. Vurdere et felles ruteområde for Ytre Namdal (inkludert Jøasambandet) og Sør-Helgeland Innføring av AutoPass som betalingsmetode. Utvidet åpningstid til 18-timers samband, økt frekvens på fergeavganger (+3-5) Innkjøp av ny, overbygd ferge med større kapasitet (90 PBE) Utvidelse av oppstillingsplasser ved fergeleiene på Hofles og Lund. Hofles prioriteres før Lund. 2017 Holm – Vennesund 2. halvår 2015 2017 2017 Gutvik – Skei Felles ruteområde for Ytre Namdal (inkludert Jøa) og Sør-Helgeland Flytting av ferjeleiet på Holm til Kjella. 2. halvår 2015 2018-2020 2017-2018 Spørsmålet tas opp til drøfting med aktuelle instanser. Innføring av AutoPass som betalingsmetode. Utbedring og oppgradering av fergeleiet på Holm. Her har det gjennom nasjonalt turistveiprosjekt blitt grundig dokumentert behov for oppgradering. Prosjektet har blitt forskjøvet flere ganger og er overmodent for gjennomføring. Kapasitet på ferge er registrert å være lite tilfredsstillende. Her er det åpenbart behov for å øke kapasiteten også utover fellesferien. Innføring av AutoPass som betalingsmetode. Nye fergeleier (for optimalisering av reservemateriell og bedret sikkerhet) Felles ruteområde, jfr. «Helgelands-pakken», vil gi en vesentlig større fleksibilitet med felles bruk av fergemateriell for hele dette området både mtp. kapasiteten på rutegående ferger og kapasitet på reserveferger. Det vil her kreves en samordning mellom Nord-Trøndelag og Nordland fylkeskommuner. Vurdere evt. flytting av ferjeleiet på Holm til Kjella. Dette etter innspill fra NLF Nordland. Dette betyr 10-15 min lengre ferjestrekning fra dagens ca. 20 min, men sparer totalt ca ½ time på kortere veistrekning. Dermed unngås også farlige veistrekninger og bakker samt 3 tunneler. For transportørene i området betyr dette at man kan kjøre t/r Trondheim på dagen og spare en dag som igjen betyr lavere transportpriser. 15 Side 66 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 2015 4.2.2 Prioritering av gang- og sykkelveger Utbygging av gang- og sykkelveger må sees i relasjon til, og prioriteres i forhold til fremtidig, forventet trafikkvekst på de mest belastede strekningene. Pri Strekning År Fv17 Hjorten – Lille Tyldum 2017 Lengde (km) 1,5 Trafikk (ÅDT) 1300 % Lange Problemstilling / tiltak 18 Smal og svingete strekning med relativt stor gang-/sykkeltrafikk, gang- og sykkelveg er under planlegging Mangler gang- og sykkelveg for å knytte sammen boligområder på Marøya med gang- og sykkelveg helt inn til Rørvik sentrum Bo- og arbeidsområdet rundt Nærøysundet vil oppleve en betydelig redusert risiko for trafikkhendelser som involverer myke trafikanter ved utbygging av gang- og sykkelveg på denne strekningen. Fv770 Fra Nærøysund bru til Bussholdeplass Marøya Fv770/543 Fra bussholdeplass Marøya til Ottersøy sentrum 2017 0,300 2700 8 2018 5,3 2700 8 Lengde (km) 2,0 Trafikk (ÅDT) 2700 % Lange 8 2016 2016 Lengde (km) 31,6 22,5 Trafikk (ÅDT) 500-550 780-1300 % Lange 14 23 2016 9,5 500-600 17 4.2.3 Prioritering trafikksikkerhetstiltak Pri Strekning Fv770 Marøya År 2016 Problemstilling / tiltak To farlige kryss med høy konsentrasjon av tungtrafikk samt sterkt behov for gang- og sykkelveg. Total trafikksikkerhetsvurdering bør gjennomføres. 4.2.4 Skred- og rassikring Pri Strekning Årsandøy – Holm Foldereid – Kongsmoen Fv 17 Trolldalen År 16 Side 67 Problemstilling / tiltak Rasutsatt strekning, allerede i søkelyset pga tidligere hendelser. Har opplevd ras tidligere, bør undersøkes for ytterligere tiltak. I påvente av helhetlig utbedring av fv 17, må Trolldalen utbedres mtp. skred- og rassikring Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 5. 2015 Teknisk beskrivelse av vegrutene mv. 5.1 Oversikt over fylkesveger Ytre Namdal, Bindal og Høylandet - kart Vegkategori A Regionale hovedveger med tilnærmet riksvegfunksjon B Veger mellom kommunesenter og veger som har regional funksjon (næringstrafikk og/eller felles bo- og arbeidsmarked) C Forbindelse til større tettsted eller kommunesenter, alternative veger for veger med regional funksjon D Lokalveg som forbinder bygder/grender og har lokal hovedfunksjon 17 Side 68 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 2015 5.2 Beskrivelse av strekningsvise prosjekter De prioriterte strekningene i handlingsprogrammet omfatter: Nord-Trøndelag: Prsl: 1 - 6 Gartland –Austafjord. Prsl: 7 Arm til Flerengsstrand / Stakkskardet. Prsl: 8 Foldereid – Nordland gr. Nordland: Prsl: 9 Nordland gr. – Holm Veglengder: Parseller 1. Gartland – Høylandet 2. Høylandet – Kongsmoen 3. Kongsmoen – Foldereid 4. Foldereid – Kolvereid 5. Kolvereid – Batterihøgda 6. Batterihøgda – Austafjord 7. Arm til Flerengstrand / Stakkskaret Fv775 Fv17 Fv17 Fv770 Fv770 Fv770 Fv502/501 Veglengde 13,8 km 31,4 km 22,5 km 33,2 km 20,0 km 31,8 km 8,2/7,8 km 8. Foldereid – Årsandøy Fv17 9,5 km 9. Årsandøy – Holm fergeleie (Nordland) Fv17 31,6 km 10. Briksillan – Salsnes Fv769 25,9 km Vegrutenes funksjon - generelt Disse vegene er hovedvegnettet for kommunene i Ytre-Namdal og har betydelig viktighet også for Bindal kommune og deler av Sør-Helgeland. Disse har stor betydning for lokal- og regional transport, for regional utvikling og som attraktive fjemveger og sammenhengende næringstransportveger. For fjerntransporten (eksportindustrien) er hovedfunksjonen for disse vegene i dag som matefunksjon til riksvegen E6. Derfor er dette vegnettet særdeles viktig for all næringsvirksomhet i området. Det som er viktige veger for næringslivet, er også viktig for annen trafikk. Derfor får investeringer i disse vegene også stor nytteeffekt for all transport og trafikk. For å belyse denne funksjonen og for å bidra til riktige prioriteringer er disse vegene delt i 9 parseller. Dette gjør det enklere å illustrere næringslivets vegbaserte transportruter og behov. Nedenstående utredning er basert på data fra vegdatabanken med velvillig hjelp fra vegkontorene i Nord- Trøndelag og Nordland. Trafikkulykkesdata er noe mangelfullt, men de innsamlede data er tilstrekkelig som basis i prioritering av utbedringsrekkefølgen. Fv17 - oppklassifisering til riksveg Fv17 går om lag 650 km gjennom 19 kommuner: 13 i Nordland og 6 i Nord-Trøndelag. (E6 på samme strekningen går gjennom 7 kommuner i Nordland og 4 i Nord-Trøndelag). Folketallet i Fv17-kommunene er ca. 160 000, mens folketallet i E6-kommunene er ca. 85 000. Det er 5 flyplasser i umiddelbar nærhet til Fv17, mens det er 2 langs E6. Det er videre 6 hurtigruteanløp langs Fv17 og ingen langs E6 på samme strekning. 18 Side 69 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 2015 Nordland er landets største oppdrettsfylke på laks og langs Helgelandskysten utgjør havbruk nesten 60% av fylkets produksjon. Et betydelig bidrag av samlet eksportverdi i Nord-Trøndelag (4-5 mrd) kommer fra Ytre Namdal og Flatanger. Disse kommunene er store brukere av Fv17. Lakseproduksjonen, oppdrett – mellom Bodø og Ytre Namdal m/Flatanger, vil samlet være det desidert største oppdrettsområdet i Norge og står for en betydelig samlet verdiskaping og eksportverdi. Turisme i disse kystområdene er sterkt økende og kommer hovedsaklig langs Fv17. Fv17 fra Holm til Godøystraumen (Bodø) er klassifisert som nasjonal turistveg. Fv17 er en hovedtransportåre av stor betydning for en hel landsdel og har klare funksjoner som riksveg i Nord-Trøndelag og Nordland. Å arbeide med oppklassifisering av Fv17 til riksveg vil nødvendigvis gå over en lengre periode. Målsettingen må være at alle formelle beslutninger er tatt slik at dette går inn som en forutsetning i neste NTP 2018-2027. I og med at det antas at dette vil være en noe tidkrevende prosess foreslås det at dette arbeidet må gå parallellt med at en arbeider med strategien for bompengefinansiering. Pga. at det vil herske en viss usikkerhet med hensyn til oppklassifisering til riksveg så må ikke dette arbeidet på noe tidspunkt forskyve arbeidet og de prioriteringer som gjøres i forhold til bompengefinansering. Dette arbeidet vil kunne styrke grunnlaget for en oppklassifisering da dette viser at de lokale/regionale og fylkeskommunale myndigheter har gitt prosjektet en særskilt prioritet. Planlegging Strekningene i prioritet 1, 2 og 3 må selvfølgelig planlegges i sin helhet da det må utføres kontinuerlig anleggsdrift. For strekningene med prioritet 4 og 5, må det utarbeides samlet plan med en dimensjonerende hastighet - selv om strekingene kan oppdeles i mindre anleggsparseller. Det må arbeides med å oppklassifisere fv.17 til riksveg både i Nordland og Nord Trøndelag. Dette er både riktig og viktig for i rimelig tid å kunne gi vegen vegnormal standard slik at den kan fylle den oppgaven den har i dag og vil ha i framtida. Dette arbeidet må ha høy prioritet og intensiveres snarest mulig. Oversikt over antall ulykker, drepte, hardt skadde og skadde på de forskjellige parseller.: Fv17 Fv770 Fv502 Fv17 Fv17 Høylandet Foldereid Foldereid Rørvik Rørvik Flerengstrand Nord-Trøndelag Nordland Antall ulykker 25 88 15 3 Drepte 0 15 0 0 2 Hardt skadde 6 15 3 0 0 Skadde 30 127 18 5 *For Fv.17 i Nordland er data fra 1996-2006. Fv.775 Fv.770 Gartland-Høylandet. (Ingen data, veger "nybygd" kommer ikke opp i prioritet). Rørvik-Austafjord (ingen data, vegen er gammel og noe utbedret. Dårlig kurvatur). Finner ikke grunnlag for å gi denne strekningen høy prioritering i denne omgangen. 19 Side 70 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 5.3 Teknisk standard på parsellene og utfordringer for vegrutene Parsell 1: Fv775 E 6 x Gartland – Høylandet x Fv17. Trafikkmengde: Bruksklasse: Vegbredde: Stigning: Horisontkurvatur: Ingen rasproblem. Trafikkulykker: ÅDT 8 7 0 Andel næringstransport: 17% Bk 10 min. 6,90m <6% (35 m har stigning pa 10%) Akseptabel. Ingen data. Parsellen er relativt nybygd og framstår i dag med akseptabel standard. 20 Side 71 2015 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 2015 Parsell 2: Fv.17 HøylandetxFv775 – Kongsmoen Trafikkmengde: Bruksklasse: Vegbredde: Horisont kurvatur: Ingen rasproblemer. Trafikkulykker: ÅDT: 1200-1300 Andel næringstransport: 20% Bk 10 > 6m (Korte partier < 6m) Stigning: <6% Akseptabel Ustabil grunn fl.partier. 0 drepte,6 hardt skadde. Vegens bruksklasse er satt til Bk.10. Vegens bæreevne er åpenbart ikke 10 tonns helårs bæreevne og dette vil medføre stadig nedbryting med fare for mer og mer telekastninger. Vegen har akseptabel horisontal og vertikalkurvatur hele strekninga sett under ett. Mindre kurvejusteringer og bæreevneforsterkning er nødvendig. 21 Side 72 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 2015 Parsell 3: Fv.17 Kongsmoen- Foldereid x fv.770. Trafikkmengde: Bruksklasse: Vegbredde: Stigning: Horisontal kurvatur: Trafikkulykker: ÅDT 780-990 Andel næringstransport: 23% Bk 10 Gjennomgående 6,5m <60% Ikke akseptabel. Ras og stein forekommer Data sammen med parsl. 2 Vegen er ca. 40 år. Den ble bygd med lav kurvaturstandard. Dette er ikke akseptabelt med dagens trafikk. Korte partier har bredde under 6m. Vegen er satt til bruksklasse Bk. 10. Vegen ligger i fjell eller på steinfylling. På partier ved Kongsmoen er sannsynligvis bæreevnen under 10t og vegen vil her brytes ned. Kongsmoen - Bjøråneset har akseptabel standard, mens vegstandarden på resten av vegen Bjøråneset – Foldereid er jevn og lav (tungkjørt). Egentlig burde vegen utbedres sammenhengende for å unngå standardsprang og derved fare for flere ulykker. Bæreevnen er gjennomgående god. Naboparsellene over Høylandet til Bjøråneset og Foldereid – Foldabrua er bedre og det er derfor riktig å velge ut utbedringspunkt på endene av strekningen. 22 Side 73 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 2015 To områder – ved Grøftneset og parsellen Bogan – Foldabrua – kan utbedres separat uten for stor fare for store standardsprang. Det er vanskelig å anslå utbedringskostnader på disse arbeider da det er lite tilgjengelig materiale både på fjellets beskaffenhet og på grunnforholdene i fjorden. Ved Grøftvika antas kostnadene å ligge på 20 mill. forutsatt utbedring /fyllingsalternativ. Bogan – Foldabrua som er ca. 5km vil sannsynlig kostnad med tunnelutbedring og fylling i sjøen ligge på 140 mill. Parsell 4 Fv770 Foldereid x Fv17 – Kolvereid x Fv528 Trafikkmengde: Bruksklasse: Vegbredde: Stigning: Horisontal kurvatur: Ras og steinsprang: Trafikkulykker: ÅDT 600-1150 Andel næringstransport: 10-14% Bk 10 Gjennomgående 6,0-6,5 (Korte partier under 6m) <7% (Kort parti med stigning 8,7%) Ikke akseptabel. forekommer. 15 drepte, 15 hardt skadde. Vegen er utbygd over mange 10-år og bærer preg av det. Telehiv er tiltagende og skyldes dårlig eller manglende bærelag. Horisontalkurvaturen er jevnt over dårlig. Dette sammen med delvis smal veg skaper vansker for trafikkantene -spesielt tungtrafikken. 23 Side 74 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 2015 Parsellen Saltbotnkorsen – Kolvereid har akseptabel standard. Standarden på den resterende strekningen er jevn bortsett fra området ved Sjølstadbukta - Åbogen – Sjølstadvika. Vegen har her både framkommelighets-, stignings-, kurvatur- og breddemangler og dette kan løses med en kort tunnel, fylling i fjorden og ny bru. Det er vanskelig å anslå kostnadene da det er mangelfull kunnskap om fjellforhold og grunnforholdene i fjorden. Utbedret veg blir 600-800m. og kostnaden antas å ligge på 110 mil.kr. Forøvrig bør området der ny Fv.17 krysser Fv.770 utbedres samtidig med ombyggingen av Årsandøy – Foldereid. Parsell 5 Fv.770 Kolvereid - Batterihøgda v/Rørvik Trafikkmengde: ÅDT 2300-2700 Andel næringstransport: 8-11% Bruksklasse: Bk 10 Vegbredde: 6,0 - 7,0 m Stigning: <70% Horisontal kurvatur: Akseptabel (Unntatt kurver Kolvereid – Nakling) Trafikkulykker: Data sammen med parsl. 4 Ikke ras på veg. Ustabil veggrunn på strekningen Kolvereid – Nakling. 24 Side 75 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 2015 Vegen har god standard på strekninga Nakling – Batterihøgda. Stedvis utstabil grunn p å strekningen Kolvereid – Nakling. Her må det sannsynligvis vegomlegging til basert på et betydelig planarbeid og grunnundersøkelser. Dette vil være en tidkrevende prosess, men dette er en parsell som må prioriteres høyt. Viktig med tett koordinering av planarbeidet mellom Statens Vegvesen og kommunal planavdeling. Parsell 6 Fv 770 Batterihøgda - Austafjord Trafikkmengde: Bruksklasse: Vegbredde: Stigning: Horisontal kurvatur: Ras: Trafikkulykker: ÅDT 500-900 Andel næringstransport: 8-10% Bk. 10 5,0 - 6,0m. Partier under 5 m. <7% Kan aksepteres i en viss tid. Forekommer ikke. (ingen data) Vegen har ikke god standard og har blitt asfaltert . Ut fra bruken av vegen vil standarden måtte aksepteres en viss tid. 25 Side 76 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal Parsell 7 2015 Fv 501/502 Arm til Flerengstrand og Kråkøya Denne parsellen er tatt med på grunn av stort lakseslakteri og andre industriaktiviteter i Hansvika/Flerengstrand samt opparbeiding av et nytt, attraktivt industriområde på Kråkøya. Vegdata for denne vegen har ikke vært tilgjengelig og standardbeskrivelsen er derfor gjort ut fra eget kjennskap til vegen. Trafikkmengde: Bruksklasse: Vegbredde: Stigning: Horisontal kurvatur: Ikke ras. Trafikkulykker: ADT 1100-4000 Andel næringstransport: 7-10% Bk10 6,0-6,5m (Partier med mindre bredde). <6% Uakseptabel på partier Hansvika/Flerengstrand. 0 drepte, 3 hardt skadde. Vegen har gjennomgående lav standard. Nærmest Rørvik ser det ut som potensiell fare for trafikkulykker. Lav hastighet. Ved Hansvika/Flerengstrand dårlig horisontal kurvatur. Bruksklassen er Bk10, men det antas at bæreevnen er tidvis lavere. Vegen vil derfor brytes ned. 26 Side 77 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 2015 Foreslått omkjøringsveg 27 Side 78 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal Ny/forsterket veg fra Hansvika til Stakkskaret/Kråkøya (fv 501) 28 Side 79 2015 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal Parsell 8 2015 Fv 17 Foldereid x Fv770 – Årsandøy Trafikkmengde: ÅDT 500-600 Andel næringstransport: 17% Bruksklasse: Bk10 Vegbredde: 6.0 m. Partier under 6m Stigning: 8,4 % i Trolldalen. Ellers <6% Horisontal kurvatur: Uakseptabel i Trolldalen i forbindelse med stigning Steinsprang: Forekommer. Trafikkulykker: 0 drepte, 0 hardt skadde. Trolldalen har til alle tider skapt problem for trafikkantene særlig tungtrafikken. Vegen ble noe utbedret for en del år siden, men er fortsatt ikke tilfredsstillende. Må utbedres samtidig med vegen på Nordlandssida til Årsandøy. Vegen har variabel standard. Utbedring kreves på strekningen Årsandøy - Nord-Trøndelag grense snarest. Tiltak: Det må arbeides for en helhetlig løsning for Fv17. Det vises her til vedtak i styringsgruppen for RIPYN samt vedtak fra Norges Lastebileierforbund avd. Ytre Namdal og Midtre Namdal. Bompengefinansiering + oppklassifisering til Rv. 29 Side 80 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal Parsell 9 2015 Årsandøy – Holm fergekai Trafikkmengde: Bruksklasse: Vegbredde: Stigning: Horisontal kurvatur: Ras: Trafikkulykker: ÅDT 500-550 Andel næringstransport: 14% Bk10 6,0 - 6,5 m. (Partier under 6 m). <7,3% Varierende - uakseptabelt Årsandøy - Nord-Trøndelag grense og Kjelleidet - Kveinsjøen. Spesielt i Djupvika. 2 drepte, 0 hardt skadde. (Data fra 1996-2006) Vegen har variabel standard. NLF Nordland har foreslått å flytte ferjeleiet på Holm til Kjella v/Heilhornet gjestgiveri. Dette betyr 10-15 min lengre ferjestrekning fra dagens ca. 20 min, men sparer totalt ca ½ time på kortere veistrekning. Dermed unngås også farlige veistrekninger og bakker samt 3 tunneler. For transportørene i området betyr dette at man kan kjøre t/r Trondheim på dagen og spare en dag som igjen betyr lavere transportpriser. Spørsmålet tas opp til drøfting med berørte instanser i Nordland. 30 Side 81 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 2015 Parseller som må utsettes om nødvendige midler ikke bevilges: 6. Batterihøgda - Austafjord. 1. Gartland - Høylandet. 5. Batterihøgda - Nakling. Bevilgning i inneværende planperiode 2014-2018 bør være i størrelsesorden kr.350-500 mill. Dette gjelder kun Nord-Trøndelag, samt at eventuelle skredsikringsmidler kommer i tillegg. Nordland fylkeskommune anmodes om å innarbeide relevante budsjettrammer for oppgradering av strekningen Foldereid – Årsandøy og Årsandøy – Holm. Nordland og Nord-Trøndelag fylkeskommuner bes, i samarbeid med fagetaten, om å koordinere planlegging og bevilgninger til oppgradering av fv 17. 5.4 Status fergesamband og fergekaier 4 av i alt 6 fergesamband i Nord-Trøndelag ligger i regionen Ytre Namdal. Ett sentralt fergesamband for regionen ligger i Nordland fylke: Holm – Vennesund. De mest trafikkerte fergestrekningene er Hofles – Geisnes – Lund (NT) og Holm – Vennesund (Nordland). De øvrige fergesambandene er avgjørende for flere lokalsamfunn. Fergetilbudet er en livsnerve for Leka kommune og en forutsetning for at lokalsamfunnene på Borgan og Gjerdinga skal være funksjonsdyktige innenfor bo- og arbeidsmarkedsregionen. AutoPass: AutoPass som betalingsmetode på ALLE fergesamband vil gi et betydelig mer publikumsvennlig tilbud enn dagens ordning, samtidig som dette også vil gi et mer rasjonelt driftsopplegg. Hofles – Geisnes – Lund I konsesjonsvilkårene må det innføres og praktiseres krav om en reserveferge med større kapasitet enn dagens løsning. Dette pga. av store problemer med kapasiteten i perioder når Olav Duun er ute av drift. Trafikkgrunnlaget på strekningen er på et nivå som bør kunne forsvare at det settes inn en større ferge, med en kapasitet på 90 PBE. Fergesambandet er det desidert mest trafikkerte i Nord-Trøndelag og representerer en habil omsetning. Det er viktig at tilbudet ved dette sambandet viderutvikles. Dette anses som viktig både for å øke transporteffektiviteten i en utvidet arbeidsregion, turisttrafikk i sommerhalvåret og generelt som en viktig regional transportakse. Holm – Vennesund Det registreres imidlertid trafikale problemer ved ferjeleiet på Holm. Det må her anlegges bedre kapasitet på oppstillingsplasser for nordgående trafikk. I tillegg må havnemessige forhold vurderes da havna er noe værutsatt. Nytt fergeleie for bedret sikkerhet. Gutvik – Skei Fergesambandet er i hovedtrekk velfungerende med akseptabel frekvens og åpningstid. Nye fergeleier må planlegges og reguleres ferdig uten krav til utbyggingsvedtak. Samordning med «riktig» ruteområde for optimal utnyttelse av reservemateriell. Eidshaug – Gjerdinga Fergesambandet er i hovedtrekk velfungerende med akseptabel frekvens og åpningstid. Ramstadlandet – Borgan Fergesambandet er i hovedtrekk velfungerende med akseptabel frekvens og åpningstid. 31 Side 82 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 6. 2015 Vedlegg statistikkgrunnlag 6.1 Trafikkdata Årsdøgntrafikk med stedsnavn Veg Fra stedsnavn Til stedsnavn Total % ÅDT lange Utskr.dato 2015-04-17 Korte Lange ÅDT År Trafikkarbeidstall FV 17 Høylandet fv. 17 X fv. 775 Høylandet fv. 17 X fv. 776 1300 18 1066 234 2014 603565 FV 17 Høylandet fv. 17 X fv. 776 KONGSMO 1200 20 960 240 2014 13854817 FV 17 KONGSMO FOLDEREID S XF521 780 23 601 179 2014 5480476 FV 17 FOLDEREID S XF521 NORDLD.KORSEN X770 990 19 802 188 2014 690540 FV 17 NORDLD.KORSEN X770 NORDLAND/LIEN 500 17 415 85 2014 764858 FV 17 NORDL/SVABERGET BRU NORDL/SIMLESTR BRU 500 17 415 85 2014 98186 FV 501 HANSVIK XF502 JUVIKA XKV 200 9 182 18 2014 95631 FV 502 RØRVIK HAMN X770 IDRETTSPLASSEN 4000 7 3720 280 2014 1749081 FV 502 IDRETTSPLASSEN HANSVIKVÅGEN 1100 7 1023 77 2014 1523292 LUND FK 450 9 410 41 2014 1032640 FV 769 FS 769 LUND HOFLES 263 7 245 18 2014 815958 FV 769 HOFLES FK SKAGAKORSEN XF530 600 7 558 42 2014 1271515 32 Side 83 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 2015 FV 769 SKAGAKORSEN XF530 STRANDVAL X768 600 7 558 42 2014 687661 FV 769 STRANDVAL X768 SØRLIKORSEN X770 450 7 419 32 2014 1909078 FS 769 LUND GEISNES *776 185 7 172 13 2014 567211 FV 770 NORDLD.KORSEN X17 ÅRFOR 600 10 540 60 2014 2463970 FV 770 ÅRFOR SALTBOTNKORSEN X771 950 10 855 95 2014 4713373 FV 770 SALTBOTNKORSEN X771 KOLVEREID XF528 1150 14 989 161 2014 3593900 FV 770 KOLVEREID XF528 XKV GRINNAVEGEN 2550 11 2270 281 2014 615226 FV 770 XKV GRINNAVEGEN FAGERLI XF535 2300 8 2116 184 2014 9710497 FV 770 FAGERLI XF535 SØRLIKORSEN 2300 8 2116 184 2014 769822 FV 770 SØRLIKORSEN SØRLIKORSEN X769 2500 8 2300 200 2014 115888 FV 770 SØRLIKORSEN X769 KLUNGVIK XF543 2700 8 2484 216 2014 1591583 FV 770 KLUNGVIK XF543 BATTERIHØGDA XARM 2700 8 2484 216 2014 4975790 FV 770 BATTERIHØGDA XARM LØDDING 900 8 828 72 2014 4596701 FV 770 LØDDING DRAG XF505 700 10 630 70 2014 1464527 FV 770 DRAG XF505 HORSENG XF508 700 10 630 70 2014 1943589 FV 770 HORSENG XF508 AUSTAFJORD XF509 500 10 450 50 2014 833113 FV 770 BATTERIHØGDA X770 RØRVIK HAMN XF502 3450 10 3105 345 2014 1914061 FV 770 RØRVIK HAMN XF502 RØRVIK TORG XKV 3350 10 3015 335 2014 663954 FV 771 SALTBOTNKRN X770 HORVEN XF525 500 15 425 75 2014 380148 33 Side 84 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 2015 FV 771 HORVEN XF525 BOGEN BRU X771 450 15 383 68 2014 4667000 FV 771 BOGEN BRU X771 NORDLAND/BOGEN 300 12 264 36 2014 5476 FV 771 NORDL/HORSFJORDBOTN GUTVIK FK 300 12 264 36 2014 568634 FS 771 GUTVIK FK SKEI FK 91 8 84 7 2014 172719 FV 775 GRONG/HØYLANDET HØYLDT SKYSST X17 870 17 722 148 2014 2338439 FS 776 GEISNES HOFLES *769 79 7 73 6 2014 43253 FV 802 NORDLAND/VALALIA BOGEN BRU X771 450 12 396 54 2014 88696 34 Side 85 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 2015 6.2 Trafikktall ferger Den tilgjengelige fergestatistikken for Nord-Trøndelag er ufullstendig og gir ikke en forståelig oversikt over trafikkgrunnlaget for fergesambandene i NordTrøndelag. Gjentatte forespørsler for å framskaffe dette fra ansvarlig enhet har ikke resultert i et informasjonsgrunnlag av god nok kvalitet. Et tydelig rapporteringssystem er et meget viktig element i et framtidig konkurransegrunnlag og dette må inngå som en del av konsesjonsvilkårene for fergetrafikken. Skei – Gutvik Nord-Trøndelag Alle Lekaferja AS Skei – Gutvik Fra: Skei Alle Til: Alle Gutvik Passasjerer er eksklusive fører 2014 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Total Passasjerkm Transportert(PBEkm) Totalkapasistet(PBEkm) Utnyttelsesgrad(%) 5 904 6 819 6 787 12 742 12 382 21 982 26 759 19 612 10 894 10 538 8 967 9 198 152 584 13 200 11 592 11 824 16 430 19 621 22 255 28 110 21 513 15 934 15 293 14 085 12 964 202 821 30 026 997 30 026 997 30 026 997 30 026 997 30 026 997 30 026 997 30 026 997 30 026 997 30 026 997 30 026 997 30 026 997 30 026 997 360 323 964 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,1 Samband Fra Til FS 771 GUTVIK FK SKEI FK ÅDT % lange Korte Lange År Trafikkarbeidstall 91 8 84 7 2014 172719 35 Side 86 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 2015 Hofles – Lund Nord-Trøndelag Alle Namsos Trafikkselskap ASA Hofles – Geisnes – Lund Fra: Hofles Alle Til: Alle Lund Passasjerer er eksklusive fører 2014 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Total Passasjerkm Transportert(PBEkm) Totalkapasistet(PBEkm) Utnyttelsesgrad(%) 50 113 49 258 51 813 60 154 70 633 79 430 112 062 85 386 62 130 63 356 56 972 57 152 798 459 84 908 82 107 77 600 93 193 106 097 116 349 130 228 111 683 102 565 107 267 90 576 84 814 1 187 387 201 666 137 342 194 712 148 352 154 147 154 147 157 624 154 147 146 614 156 465 149 511 148 932 1 903 659 42,1 59,8 39,9 62,8 68,8 75,5 82,6 72,5 70,0 68,6 60,6 56,9 63,3 Samband Fra Til ÅDT % lange Korte Lange År Trafikkarbeidstall FS 769 LUND GEISNES *776 185 7 172 13 2014 567211 FS 776 GEISNES HOFLES *769 79 7 73 6 2014 43253 FS 769 LUND GEISNES *776 185 7 172 13 2014 567211 36 Side 87 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 2015 Vennesund – Holm Samband: 18-115 Vennesund - Holm Periode Kjøretøyer 2014 Jan 5 317 5 683 366 6,9 % 11 444 12 278 834 7,3 % 4 585 4 757 172 3,8 % Feb 5 670 6 152 482 8,5 % 11 644 12 466 822 7,1 % 5 709 6 025 316 5,5 % Mar 6 596 6 361 -235 -3,6 % 12 439 13 109 670 5,4 % 7 387 5 532 -1 855 -25,1 % Apr 6 981 8 187 1 206 17,3 % 13 282 14 778 1 496 11,3 % 6 641 8 628 1 987 29,9 % Mai 9 774 9 310 -464 -4,7 % 16 971 16 392 -579 -3,4 % 10 153 8 803 -1 350 -13,3 % Jun 12 946 13 528 582 4,5 % 20 206 20 503 297 1,5 % 14 354 14 438 Jul 17 724 22 364 4 640 26,2 % 24 490 29 469 4 979 20,3 % 23 339 28 158 Aug 12 622 13 303 2,4 % 14 144 14 491 8 277 8 446 % 2013 2014 Endring Passasjerer 2013 Sep Endring Personbilenheter 681 5,4 % 19 371 19 832 461 169 2,0 % 14 980 16 167 1 187 % 7,9 % 2013 7 908 2014 6 630 Endring 84 % 0,6 % 4 819 20,6 % 347 2,5 % -1 278 -16,2 % 37 Side 88 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 2015 Borgan – Ramstadlandet Nord-Trøndelag Alle Namsos Trafikkselskap ASA Borgan - Ramstadlandet Fra: Alle Alle Til: Alle Alle Passasjerer er eksklusive fører 2014 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Total Passasjerkm 1 926 1 716 2 172 1 584 1 962 1 698 1 902 1 554 1 692 2 292 1 614 1 740 21 852 Transportert(PBEkm) Totalkapasistet(PBEkm) 411 523 517 1 013 461 713 1 285 759 572 946 1 326 529 9 055 38 Side 89 0 0 0 0 0 0 0 0 0 17 398 260 0 0 17 398 260 Utnyttelsesgrad(%) 0,0 Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal 2015 Eidshaug – Gjerdinga Nord-Trøndelag Alle Namsos Trafikkselskap ASA Eidshaug – Gjerdinga Fra: Alle Alle Til: Alle Alle Passasjerer er eksklusive fører 2014 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Total Passasjerkm 510 451 826 930 762 846 1 462 809 843 703 532 577 9 251 Transportert(PBEkm) Totalkapasistet(PBEkm) 684 429 565 828 375 778 1 180 667 758 570 407 439 7 680 Utnyttelsesgrad(%) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 39 Side 90 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten i kommunene Bindal, Høylandet, Leka, Nærøy og Vikna Utført for RIPYN Utarbeidet av Jostein Brå Vardehaug, RIPYN i samarbeid med Per Arne Sørli, Namdalshagen Vi takker for bidrag i prosessen fra: Nord-Trøndelag fylkeskommune Trønderbilene AS - FosenNamsos Sjø AS Arbeidsgruppe for kollektivtransport i Region Namdal Side 91 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 Innledning Utgangspunktet for arbeidet med et handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten i kommunene Bindal, Høylandet, Leka, Nærøy og Vikna er basert på vedtatt prosjektplan for regionalt infrastrukturprosjekt: RIPYN. Det vises her til prosjektets hovedmålsetting: «Prosjektet skal gjennomføre analyser, dokumentere behov og anbefale tiltak innenfor områdene infrastruktur og samferdsel». I oppgavespesifikasjonen for RIPYN inngår følgende målformulering: «Prosjektet skal ha som formål å analysere regionen og bidra til at regionen blir en bedre bestiller i saker hvor samferdsel og infrastruktur er et tema. Prosjektet skal fremskaffe dokumentasjon som kan brukes som grunnlag for beslutninger og arbeid innenfor de relevante feltene». Den 05.11.2014 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom RIPYN og Namdalshagen AS og som følge av dette etablert en arbeidsgruppe bestående av Jostein Brå Vardehaug (RIPYN) og Per Arne Sørli (Namdalshagen AS, avd. Ytre Namdal). Arbeidsgruppa har konkludert med at en anser at utarbeidelse av en handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten i de aktuelle kommunene vil være et hensiktsmessig verktøy som kan bidra til at et framtidig, helhetlig tilbud innen kollektivtransport baseres på reelle transportstrømmer og være bedre i samsvar med publikums behov i regionen. Et sentralt poeng er at et handlingsprogram for utviklingen av kollektivtransporten må være dynamisk slik at tilbudet innenfor dette området til enhver tid kan tilpasses samfunnsutviklingen og de transportbehov som oppstår (og har oppstått) som følge av dette. Det legges videre vekt på at programmet skal danne grunnlag for en prosess hvor de aktuelle målsettingene og forslag til tiltak skal være regionens bestilling i en overbyggende fylkeskommunal plan for kollektivtransport i Nord-Trøndelag. I prosessen med utarbeidelse av foreliggende forslag til handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten i YN er det registrert at det innenfor feltet kollektivtransport ikke foreligger noen spesifikke, fylkeskommunale strategier og målsettinger knyttet til en videre utvikling av kollektivtilbudet i et helhetlig, samfunnsmessig perspektiv. I foreliggende handlingsprogram, per 10.03.2015, er det foreslått et tilfang av relevante og konkrete målsettinger og tiltak som er drøftet detaljert på møte i styringsgruppa den 05.02.2015. Handlingsprogrammet er etter dette revidert og styringsgruppas medlemmer har behandlet og gitt tilbakemeldinger på dette siste reviderte forslaget per tlf. og e-post per 6. mars 2015. Programmet omfatter tilbud innenfor busstransport, bestillingstransport, fergeruter og hurtigbåt. 2 Side 92 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 En har funnet det hensiktsmessig også å ta inn flytilbudet over Rørvik lufthavn og videreutvikling av lufthavnen som en integrert del av handlingsprogrammet. Mer utfyllende strategier og tiltak vedrørende lufthavnen inngår i det arbeidet som har vært utført i regi av det flerårige utviklingsprosjektet for Rørvik Lufthavn. Prosjekteier her har vært Ytre Namdal regionråd / Kystgruppen. _______________________________________ Foreliggende handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten i Bindal, Høylandet, Leka, Nærøy og Vikna kommuner sendes med dette ut på høring til aktuelle instanser. Vi håper med dette på gode tilbakemeldinger og konstruktive innspill til programmet før dette sluttbehandles i de respektive kommunestyrene i løpet av våren 2015. Ottersøy, 10.03.2015 __________________ Jostein Brå Vardehaug Prosjektleder RIPYN ______________________ Steinar Aspli Styringsgruppeleder RIPYN ___________________________ Per Arne Sørli Rådgiver/Namdalshagen avd. YN Styringsgruppen for RIPYN-prosjektet: Steinar Aspli ordfører Nærøy kommune Reinert Eidshaug ordfører Vikna kommune Per Helge Johansen ordfører Leka kommune Hege Nordheim-Viken ordfører Høylandet kommune Petter Bjørnli ordfører Bindal kommune Arnt M. Wendelbo rådmann Nærøy kommune Bjarne Hopen repr. for Nærøy og Vikna næringsforeninger Marit Dille Daglig leder Nyskaping og utvikling Ytre Namdal iks 3 Side 93 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 Innholdsfortegnelse Innledning ................................................................................................................................................. 2 1. Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten i Ytre Namdal, Bindal og Høylandet 5 1.0 Bakgrunn ................................................................................................................................. 5 1.1 Overordnete premisser og målsettinger relatert til kollektivtransport .................................. 6 1.2 Målsettinger for utvikling av kollektivtransporten i Ytre Namdal samt Bindal og Høylandet 9 1.2.1 Bakgrunnsperspektiv ........................................................................................................ 9 1.2.2 Målsettinger: .................................................................................................................. 10 1.3 Forslag til tiltak – handlingsdel .............................................................................................. 11 2. Analyse av kollektivtransporten i regionen - beskrivende del ............................................. 15 2.0 Grunnlag ................................................................................................................................ 15 2.1 Sammendrag ......................................................................................................................... 15 2.2 Rutetilbud .............................................................................................................................. 16 Buss ....................................................................................................................................... 16 Bestillingstransport ............................................................................................................... 17 Hurtigbåt – problemstillinger ................................................................................................ 17 Hurtigbåt – et positivt tilbud ................................................................................................. 18 Hurtigruten ............................................................................................................................ 19 Luftfart................................................................................................................................... 19 2.3 Passasjerstatistikk ................................................................................................................. 19 2.4 Forventet utvikling ................................................................................................................ 20 2.5 Ytre Namdals tilbud sammenlignet med resten av Namdalen ............................................. 20 2.6 Konsekvenser av kommunereform ....................................................................................... 20 2.7 Betydning av mer skoleungdom fra Bindal ........................................................................... 21 2.8 Rutetilbud nordover .............................................................................................................. 21 2.9 Tilgjengelighet ....................................................................................................................... 21 2.10 Prispolitikk ............................................................................................................................. 22 3. Statistikkgrunnlag ................................................................................................................. 23 3.1 Passasjerstatistikk Foldafjord ................................................................................................ 23 3.2 Passasjertall bestillingstransport........................................................................................... 24 3.3 Passasjertall busstransport ................................................................................................... 29 4 Side 94 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 1. Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten i Ytre Namdal, Bindal og Høylandet 1.0 Bakgrunn Bakgrunnen for at det nå legges fram et handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten i regionen er, som nevnt i innledningen, RIPYN-prosjektets hovedmålsetting: «Prosjektet skal gjennomføre analyser, dokumentere behov og anbefale tiltak innenfor områdene infrastruktur og samferdsel». Prosjektet skal fremskaffe dokumentasjon som kan brukes som grunnlag for beslutninger og arbeid innenfor de aktuelle feltene og prosjektet skal bl.a. ha til formål at regionene blir en bedre bestiller i saker som er relatert til samferdsel. I analysefasen av arbeidet med programmet har en innhentet det som har vært mulig å oppspore av plandokumenter som har relevans for kollektivtransporten i Ytre Namdal, Bindal og Høylandet. Nord-Trøndelag fylkeskommune har ikke utarbeidet noen spesifikk og helhetlig plan for kollektivtransporten i fylket. Fylkeskommunen har et overordnet ansvar for planlegging og finansiering av store deler av kollektivtransporten i fylket og vi anser at mangelen på en helhetlig plan på dette området medfører at en totalt sett har et lite oversiktlig beslutningsgrunnlag når aktuelle rutetilbud, konsesjoner og bevilgninger mv. skal behandles. Samferdselspolitiske målsettinger og prioriteringer på dette området framstår som noe fragmentert og uoversiktlig. Dette er også noe som gjenspeiler seg i synliggjøringen av det eksisterende kollektivtilbudet mot publikum. Den strukturen en har på eksisterende tilbud mht. kollektivtransporten i fylket bygger i stor grad på befordringstradisjoner som har vært etablert over tid, tildels for flere tiår tilbake. En viss utvikling har det vært mht. kollektivtransporten i de større sentraene i fylket, men for regionen Ytre Namdal har utvikling av kollektivtilbudet stort sett vært vedlikehold av konserverte trafikkmønstre over lengre tid. Et unntak her er etableringen av bestillingstransport: dvs. servicetransport og tilbringertjeneste. Parallelt med dette må det også trekkes fram at det har skjedd en relativt rask endring i taxinæringen i regionen og følgene av endringene bør kvalitativt evalueres. Mangelen på helhetlige og planmessige strategier, målsettinger, tiltak og bevilgningsrammer for kollektivtransporten i regionen gir som resultat at en ikke har tilstrekkelige, operative styringsverktøy på dette området. Både i nasjonalt, regionalt og lokalt perspektiv må det være en overordnet målsetting å etablere gode, kollektive transporttilbud som fundament for en framtidsrettet og bærekraftig utvikling innen sektoren, såvel som samfunnet forøvrig. For å møte framtidens utfordringer, bl.a. med grunnlag i klima-, energi-, og miljøpolitiske målsettinger er det et grunnleggende perspektiv at kollektivtransporten også i distriktene må utvikles og ikke nedbygges. Men tilbudet må også her, som nevnt innledningsvis, være dynamisk og tilpasses løpende samfunnsmessige endringer med hensyn til transportstrømmer. Det etterlyses en større dristighet med tanke på å etablere nye tilbud som iverksetter av markedsmekanismer. Erfaring fra andre regioner viser at gode, tilpassede tilbud øker etterspørselen. En viktig målsetting med «Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten i YN» er å medvirke til at det snarest settes gang en prosess med utarbeidelse av en overordnet, fylkeskommunal plan for kollektivtransport. Foreliggende handlingsprogram forutsettes å kunne inngå som en delplan for YN i en overordnet, fylkeskommunal plan for kollektivtransport. Samtidig må handlingsprogrammet fungere som et selvstendig dokument og være et funksjonelt verktøy for regionen som kan bidra til realiseringen av flere aktuelle tiltak allerede fom. 2015. 5 Side 95 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 1.1 Overordnete premisser og målsettinger relatert til kollektivtransport NTP 2014 - 2023 Fra gjeldende NTP nevnes følgende som relevant for en regional plan/handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten: Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er: Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Regjeringen vil bidra til regional utvikling gjennom: Å bistå fylkeskommunene med å videreutvikle den regionale kollektivtransporten for å få et sømløst og universelt utformet tilbud. Samordnet areal- og transportplanlegging må legges til grunn for å styrke bo- og arbeidsregionene og gi grunnlag for best mulig transporttilbud i distriktene og regionene. Det er ønskelig at kollektivtrafikken skal framstå som et samlet og koordinert transportsystem som tilbyr konkurransedyktige reisealternativer til privatbilen. Nye løsninger for nasjonal reiseplanlegging og elektronisk billettering er under gjennomføring for kollektivtransporten i hele landet. Dette vil gjøre det enklere å reise kollektivt. Klimakur 2020 Klimakur 2020 har hatt i oppdrag å vurdere mulige tiltak og virkemidler for å oppfylle målet om at norske utslipp av klimagasser skal reduseres med 15 til 17 millioner tonn innen 2020 når skog er inkludert. Rapporten inneholder forslag til en rekke tiltak og virkemidler for å nå dette målet. Rapporten var grunnlaget for utarbeidelse av Stortingets klimamelding og klimaforliket som ble inngått i juni 2012. Som referanse vises til Klimakur-rapporten: Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020 Følgende målformuleringer er relevant for handlingsprogram for kollektivtransport i YN: - Subsidier og offentlige investeringer kan gjøre klimavennlige transportalternativer mer tilgjengelig og billigere. - Støtte til kollektivtransport medfører at kollektivtilbudet blir billigere, slik at flere passasjerer vil kunne velge å gå over til kollektivtransport i stedet for å kjøre privatbil. 6 Side 96 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 Nasjonal handlingsplan for kollektivtransport Samferdselsdepartementet la i starten av september 2014 fram en handlingsplan for kollektivtransport. Av tiltakene som skisseres i handlingsplanen er de underliggende de mest relevante for RIPYNkommunene: Fjerning av fordelsbeskatning av arbeidsgiverbetalt kollektivtransport til og fra arbeid vil vurderes. Statens vegvesen har fått ansvar for nasjonal reiseplanlegger, rutedatabase, sanntidsinformasjon om ruter og informasjon om tilgjengelighet. Utredning om bedre samordning av ekspressbusser, tog og lokal rutetrafikk. I samband med kommunereformen vil det vurderes å overføre ansvar for kollektivtransport fra fylker til kommuner. Klima og energiplan for Nord-Trøndelag (februar 2010) Målsettingen fylkestinget har trukket opp er at klimagassutslippene skal reduseres med 50 % i egen virksomhet og 30 % i Nord-Trøndelag innen 2020. Prinsippene i Stortingets klimaforlik legges til grunn. I planen ble det vist til avtalen som på dette tidspunktet var inngått for hurtigbåtsambandet Namsos – Rørvik – Leka hvor det var beregnet et redusert utslipp av klimagasser på rundt 60% i forbindelse med innsetting av ny hurtigbåt (Foldafjord) på strekningen. Dette med grunnlag i at bygging av ny og mindre båt basert på ny teknologi og mindre fart ville gi et vesentlig lavere drivstofforbruk. Foldafjord ble satt i trafikk på nyåret 2011. Det refereres til følgende formuleringer i planen: Kollektivandelen i Nord-Trøndelag er svært lav. Det arbeides derfor fortløpende med å videreutvikle kollektivtilbudet gjennom bedre tilrettelegging i forhold til passasjerenes behov. Ved å endre ordinære bussruter, eller deler av bussruter, som har generelt få passasjerer til bestillingsruter med taxi, vil fylkeskommunen redusere energibruk og klimagassutslipp samlet sett. I tillegg vil det bli etablert serviceruter som har som mål å frakte passasjerer til et bestemt formål; handlesenter, arrangement, bygdesenter, mv. Dette vil være med på å redusere privat bilkjøring med få passasjerer i hver bil. Kommentar: Det er ikke registrert at det per dato er foretatt noen evaluering av de strategiene og målsettingene som inngår i klima og energiplanen. Det er ikke foretatt noen beregninger av om det kan måles redusert utslipp av klimagasser ved innsetting av ny hurtigbåt. I følge ansatte i FosenNamsos Sjø er drivstoffforbruket ca. 12% lavere ved bruk av Foldafjord i forhold til Namdalingen (ved samme hastighet). I et totalregnskap for utslipp av klimagasser må også endret reisemønster for deler av passasjergrunnlaget tas med i beregningen, jfr. nedgang i passasjergrunnlag som antas å ha erstattet reisemåten (bruk av båt) med økt bruk av privatbil. En slik endring i reisemønsteret bekreftes gjennom observasjoner som er gjort av mannskaper på fergestrekningen Hofles – Lund i samme tidsrom. 7 Side 97 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 Felles fylkesplan for Trøndelag (2009 - 2012) Nesten 40 % av klimagassutslippene i Trøndelag kommer fra mobile kilder - og utslippene er i kraftig vekst. I store deler av regionen er andelen bilbaserte reiser i dag på over 80 %. Behovet for utslippsreduksjoner fra transportsektoren er så stor at det også er behov for å redusere transportomfanget. Følgende målformuleringer er grunnlaget for handlingsprogram for kollektivtransport i YN: - Kollektivtransporten bidrar til sammenbinding av et større omland rundt byer og tettsteder. Det er nødvendig med helhetlige og samordnende tiltak for å oppnå en videreutvikling av kollektivtrafikken som kan bidra til reduserte miljøbelastninger og samtidig opprettholde framkommeligheten i regionen. - I distriktene er det behov for utradisjonelle løsninger for å utvikle kollektive transportløsninger. - Klimaperspektivet må være tydelig i utviklingen av regionen. MÅL: Miljøvennlige, trygge og effektive kommunikasjoner. Under de strategiene som en i planen har valgt å satse på i Nord-Trøndelag nevnes: - Optimalisering av kollektivtilbudet på veg. - Sammenhengende utbygging av veiruter. Regional Transportplan for Midt-Norge (2011) RTP omfatter Nord- og Sør-Trøndelag samt Møre- og Romsdal. Det er generelt lite i RTP som omhandler regionen Ytre Namdal. Tyngdepunktet i denne planen er i stor grad konsentrert om befolkningstyngdepunktene lenger sør i landsdelen. Mht. kollektivtransport er det stort sett ikke nevnt noen konkrete problemstillinger som berører vår region. Det er kun følgende formulering som har relevans for YN: I spredtbygde områder vil kollektivtilbudet ofte være avgrenset til det som blir etablert som et lovpålagt skysstilbud. I tillegg til kjøp av skoleskyss, primært med buss, foretar offentlige store kjøp av transporttjenester i form av drosjetransport. Helseforetakene og fylkeskommunene er de store kjøperne av slike tjenester, og kostnadene beløper seg til flere milliarder kroner hvert år. Det er ingen krav om samordning om slike kjøp. Resultatet er at en samlet kan få redusert transporttilbud og at ressursene ikke utnyttes på en samfunnsøkonomisk god måte. Skal en utvikle et bedre transporttilbud i distriktene må offentlige kjøp samordnes bedre. Siden fylkeskommunene nå har et bredt ansvar for både å drive og utvikle en stor del av vegnettet og kollektivtransporten, og i tillegg har kompetanse på innkjøp av transporttjenester, bør et slikt ansvar legges til fylkeskommunene. 8 Side 98 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 1.2 Målsettinger for utvikling av kollektivtransporten i Ytre Namdal samt Bindal og Høylandet 1.2.1 Bakgrunnsperspektiv Som vedlagte statistikk og analyse viser fremstår Ytre Namdal, Bindal og Høylandet som én felles arbeidsmarkedsregion. I løpet av de siste 10-15 år har graden av arbeidspendling hatt en sterkt økende tendens. Spesielt er arbeidspendlingen betydelig mellom kommunene Vikna og Nærøy. Dette har medført at det i dag er en stor trafikkbelastning i ytre del av regionen, noe som illustreres med at Fv770 mellom Kolvereid og Rørvik er en av vegene i Nord-Trøndelag som har størst trafikktetthet. (ÅDT 22503400, Statens vegvesen, oktober 2014) Det har også vært en økning i arbeidspendlingen mellom de øvrige kommunene, spesielt mot kommunesentrene, samtidig som det er en betydelig arbeidspendling ut av regionen. Antall reisende over Rørvik Lufthavn har over flere år hatt en sterk økning og lufthavnen framstår som en av de kortbaneflyplassene i landet som har størst trafikkvekst. Per i dag er det ingen koordinerende tilbud med annen kollektivtransport til/fra flyplassen på de mest belagte flyrutene. Flytilbudet har svært stor betydning for næringslivet i regionen, samtidig som dette også har stor betydning når det gjelder mulighetene for ekstern arbeidspendling, blant annet for sjøfolk, ansatte innen offshorevirksomhet mv. De siste 15-20 år har det også skjedd store endringer i bosettingsstrukturen. Spesielt i ytre del av regionen har det vært økt tilflytting til Kolvereid og Rørvik, med den sterkeste veksten i Rørvik. Parallelt med dette har antall dagligvarebutikker i distriktene gått ned, spesielt i Nærøy, noe som medfører en sterkere konsentrasjon av handelstilbudet i kommunesentrene. Strukturendringene har som konsekvens at det stilles større krav til økt mobilitet i befolkningen generelt. Dagens tilbud innenfor kollektivtransport i regionen reflekterer ikke den faktiske samfunnsutviklingen mht. økning i arbeidspendling og øvrig publikumstransport, samt de transportstrømmene som har oppstått som følge av dette. Det må arbeides fortløpende med å videreutvikle kollektivtilbudet gjennom bedre tilrettelegging i forhold til passasjerenes behov. Forøvrig vises det til konklusjoner fra vedlagte analysemateriale som underbygger aktuelle målsettinger for utvikling av kollektivtransporten i regionen samt forslag til tiltak – handlingsdel, jfr. kap. 1.3. 9 Side 99 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 1.2.2 Målsettinger: For regionen Ytre Namdal, Bindal og Høylandet er den overordnete målsettingen: Å etablere gode, kollektive transporttilbud som fundament for en framtidsrettet og bærekraftig utvikling. • Det skal utvikles et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Kollektivtilbudet må videreutvikles gjennom bedre tilrettelegging i forhold til passasjerenes behov. Skreddersømprinsippet skal legges til grunn. • I regionen er det behov for utradisjonelle løsninger for å utvikle/videreutvikle kollektive transportløsninger. • Regionen må bindes bedre sammen med sømløse tilbud da eksisterende tilbud er for dårlig koordinert. Det er nødvendig med helhetlige tiltak for å oppnå en videreutvikling av kollektivtrafikken. • Samordnet transportplanlegging må legges til grunn for å styrke bo- og arbeidsregionen og gi grunnlag for et best mulig transporttilbud i regionen. I dette inngår å samordne offentlige kjøp mer effektivt og rasjonelt. • Det er ønskelig at kollektivtrafikken skal framstå som et samlet og koordinert transportsystem som tilbyr konkurransedyktige reisealternativer til privatbilen. • Støtte til kollektivtransport skal medvirke til at kollektivtilbudet blir billigere, slik at flere innbyggere vil kunne velge å benytte kollektivtransport framfor å kjøre privatbil. • Nye løsninger for nasjonal reiseplanlegging og elektronisk billettering er under gjennomføring for kollektivtransporten i hele landet. Nord-Trøndelag fylkeskommune må snarest sette i drift et system for ruteopplysninger, takstsystem og betalingsordninger etter modell av www.177nordland.no. • Det samlede kollektivtransporttilbudet må synliggjøres og markedsføres langt mer offensivt enn hva tilfellet er i dag. Det er behov for kontinuitet over tid for å innarbeide tilbudet mest mulig effektivt hos publikum. 10 Side 100 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 1.3 Forslag til tiltak – handlingsdel * Ikke prioritert rekkefølge pr. 10.03.2015 Gj.føres år Iverksettings -tid Tiltak Problemstilling Ansvarlig 2015 / 2016 Bussrute – dagpendlerrute: Aksen Terråk – Foldereid – Kolvereid – Rørvik (Rørvik – Kolvereid umiddelbart) Stor arbeidspendling i regionen. Etableres som prøveordning over 2 år. 12 mnd Høst 2015 Bussrute – skoleelevrute: Rørvik – Val – Holm Fredag med retur søndag Elever fra Bindal samt Sømna og Brønnøy ved YNVS og Val vgs. Totalt 35 elever 2014/2015 Ingen eksisterende tilbud. 2017 Fergeforbindelsen Hofles – Geisnes – Lund Økt frekvens og utvidet åpningstid 3-4 ekstra daglige avganger, fergeavgang fram til kl. 24.00. Vurdere fergekapasitet i fht. mulig trafikkøkning. Utrede større ferge (90 biler). 2016 Bussrute: Rørvik – Kolvereid – Hofles – Namsos Gjennomgående bussrute 2g. daglig t/r. NTfk i samarbeid med FNS asa/Trønderbilene og vRIPYN: - markedsundersøkelse - ruteplanlegging 12 mnd 2015 Bussrute: Flybuss Kolvereid – Rørvik – Ryum til de mest trafikkerte rutene (morgen/kveld). Busstørrelse vurderes (evt. Maxi). Økt frekvens og utvidet åpningstid vil være bedre i samsvar med publikums behov. Reduserer avstands-ulempe til/fra Namsos (og videre). Reduserer behov for å kjøre «rundt». Kan iverksettes fullt ut fra neste kontraktsperiode. Kan delvis kombineres med pasientreiser. Er avhengig av økt frekvens på fergesambandet for optimal forbindelse. Ruten må planlegges i mht. hurtigbåtruten for å utvikle et kompletterende tilbud med minimalt intern konkurranse. Stor trafikk med morgenfly fra Rørvik. Tilsvarende stor trafikk med ettermiddags/kveldsfly til Rørvik. Bør være publikumsgrunnlag for kommersiell drift. Nord-Trøndelag fk / Nordland fk i samarbeid med TTS/Trønderbilene vRIPYN (videreføring av RIPYN) - oppfølging - statistikk NTfk / Nfk i samarbeid med TTS eller Trønderbilene vRIPYN: - spørreundersøkelse - oppfølging - statistikk NTfk i samarbeid med FosenNamsos Sjø, Trønderbilene og vRIPYN: - markedsundersøkelse - ruteplanlegging NTfk i samarbeid med Trønderbilene, evt. privat aktør. Drifts-tilskudd i en prøveperiode. vRIPYN/Avinor/Widerøe: - markedsundersøkelse - oppfølging (vRIPYN) 6 mnd 6 mnd 18 mnd 11 Side 101 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 2015 2015 evt. 2016 2016 2016 2016 2016 Hurtigbåt: Leka – Rørvik – Namsos Bedre koordinering – endret prisprofil – bedre billettsystem: Analysere rutetider, se på muligheter for bedre koordinering med arbeidstid, buss- og flyforbindelse. (foreta markedsundersøkelse) Vurdere billettpriser, iverksette en periode med prøvedrift med lavere priser for å teste ut markedspotensialet. Vurdere reisetid (fart) for en bedre tilpasning til aktuelle, publikumsvennlige rutetider. Vurderingene gjøres i fht. mulige reduksjoner i privatbilisme Hurtigbåt - Ruteforlengelse Foldafjord Vennesund – Leka – Rørvik – Namsos Utrede grunnlag for ruteforlengelse til Vennesund. Fordobler publikumsgrunnlaget i nedslagsfeltet (+ ca. 10.000 innbyggere) Bedre fast korrespondanse Rørvik – Grong st. Vurder evt. fast rute (evt. Maxi) til Foldereid for et mer publikumsvennlig / tilgjengelig tilbud. Referere til analyse: Endring i takstsystemet som har slått uheldig ut for viktige kundegrupper og medvirket til publikumssvikt den siste tiårsperioden. Økonomien i tilbudet må vurderes på bakgrunn av om det er mulig å gjenreise tidligere passasjergrunnlag. NTfk i samarbeid med FosenNamsos Sjø og vRIPYN: - markedsanalyse - ruteplanlegging 12 mnd Åpner for et marked med fordobling av publikumsgrunnlaget. Bedre tilbud: pasientreiser, skoleelever mv. Forutsetter koordinering med bussrute Br.sund – Vennesund. Vurder prøvedrift 1 - 2 år. Mulig publikumssvikt etter at tilbringertjeneste ble etablert som alternativ til buss Rørvik – Foldereid. Ntfk i samarbeid med FosenNamsos Sjø, TTS og Nordland fk. 12-18 mnd 6-12 mnd Bedre kapasitet på tog fra Grong Sette opp større og bedre egnet materiell på rutetidspunkt med større reisevirksomhet enn gjennomsnittlig på Nordlandsbanen. Korrespondanse mellom togruter, busstilbud og hurtigbåt, evt. Hurtigrute Vedta og opprette standarder for ventetider og alternative tilbud ved ruteavvik. Bussrute: Grong/Høylandet – Hurtigruteanløp Rørvik Eventuelt bestillingstransport Toget fra Grong har på enkelte avganger for dårlig kapasitet i fht. publikums behov. Flere opplever at toget til Trondheim er fullt når billetter skal bestilles. Fylkets kollektivtilbud må framstå mindre fragmentert, mer helhetlig og gjennomgående for de reisende, også ved avvik fra oppsatt rute. NTfk i samarbeid med Trønderbilene/TTS og NSB. vRIPYN: - markedsanalyse - statistikk - oppfølging NSB, NTFK, Region Namdal, Kystgruppen En bussrute fra Indre/Midtre Namdal som korresponderer med Hurtigrutens anløp i Rørvik på kveldstid vil gi regionen et turistvennlig tilbud og vil øke Hurtigrutens omdømme i fylket. 12 Side 102 12 mnd NTFK, Kystgruppen, Region Namdal, Trønderbilene, NSB, FosenNamsos Sjø 18 mnd NTFK, Hurtigruten, Trønderbilene, Region Namdal, Kystgruppen. 6 mnd Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 2016 Bussrute: Gutvik – Foldereid – Rørvik 2015 Ruteopplysning og elektronisk billettsystem. Etableres etter modell av 177Nordland. Innføre et gjennomgående betalingssystem: Nord-Trøndelagskortet. Samme kort skal kunne benyttes på buss/hurtigbåt/ferge. Rabatterte priser etter modell av Nordland. 2015 2015 (sommer) Markedsføring Offensiv markedsføring etter innføring av 177Nord-Trøndelag. Kontinuitet over tid. Markedsføring på internett + sos. media + app + plakatering på all rutegående trafikk. 177nt må innarbeides grundig i publikums bevissthet. Markedsanalyse / statistikkgrunnlag Oppfølging med løpende markedsanalyser og statistikkgrunnlag for alle nye tilbud. Bedre og mer effektive verktøy for rapportering fra transportaktørene. Fylkeskommunen må bli en bedre bestiller, effektiv og god statistikk er et viktig verktøy. Hurtigbåt Rørvik – Leka – Brønnøysund Pilotdrift reiselivsmarkedet / sommersesong 2016 Bestillingstransport – Bindal kommune 2015 Konsolidering av skyssbåtrute i Bindal 2016 2017 Bussrute som dekker store deler av distriktet må vurderes opp mot effekten hvor målet er å knytte regionen sammen som én arbeidsmarkedsregion. Eksisterende ruteopplysninger og billettsystem er fragmentert, uoversiktlig og lite publikumsvennlig. Dagens prissystem er dårlig koordinert i NT, for dyre og lite attraktive billettpriser på hurtigbåt. NTFK i samarbeid med lokale aktører for næringsutvikling. 18 mnd NTfk i samarbeid med Nordland fk og SørTrøndelag fk. + FosenNamsos Sjø, TTS og Trønderbilene. Region Namdal og Kystgruppen – oppfølging. 6 mnd Eks. ruteopplysning og billettsystem er fragmentert, uoversiktlig og lite publikumsvennlig. Må markedsføres langt bedre. Positiv omdømmebygging!! NTfk i samarbeid med Nordland fk og SørTrøndelag fk. + FosenNamsos Sjø, TTS og Trønderbilene. 6 mnd Utvikling og vedlikehold av et mer publikumsvennlig tilbud må bygge på løpende markedsanalyser og vurderinger. Dette har i stor grad vært mangelvare hittil. NTfk i samarbeid med Nordland fk og SørTrøndelag fk. - rapporteringsrutiner innarbeides i konsesjonsvilkår. 12-24 mnd Tilknytning til Brønnøysund gir et sammenhengende tilbud med hurtigbåt til Bodø og Lofoten. Ikke vært mulig hittil. Behov for bestillingstransport vurderes i forhold til øvrig kollektivtilbud i Bindal. NTfk / FosenNamsos Sjø / TTS / NYN iks Nfk / Bindal kommune - utredning - prøvedrift 12-18 mnd Ser på muligheter for korrespondanse med utvidet hurtigbåtanløp til Vennesund. Nfk / Bindal kommune - planlegging - iverksetting 6 mnd Pågår 13 Side 103 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 20152017 Utvikling av rutetilbudet ved Rørvik Lufthavn Justering av rutetider, bedre samsvar i fht. publikums behov. Utvidelse av rutetilbudet fra 4 til 5 avganger på hverdager. Bedre tilpasset rutetilbud i helgene. 2015 2018 Flyplass – Utvidelse av rullebanen Lengre rullebaner er effektivt virkemiddel for økt konkurranse og større fleksibilitet mht. ruteplanlegging og koordinering med andre lufthavner. 2015 og framover Koordinert regional ruteplanlegging – forslag Oppbygging av regional database som gir muligheter for optimalisering av en koordinert ruteplanplanlegging. Eksisterende rutetilbud analyseres. Et sømløst koordinert rutetilbud må detaljplanlegges på regionalt nivå. 2015 og framover Videreføring av RIPYN-arbeidet HP for utvikling av kollektivtransporten, handlingsdelen er omfattende og krever ressurser til oppfølging. 14 Side 104 Kystgruppen/Luftfartsforum Namdal / NTfk / Widerøe - løpende kontakt med Widerøe vedr. ruteplanlegging. - innspill til neste konsesjonsrunde, fom. 2017. Kystgruppen/Luftfartsforum Namdal / NTfk. - innspill i forb. med strukturutvalgets arbeid og utredning om statens kjøp av flyruter 2015. - innspill til neste NTP 2018- 2027. NTfk / Kystgruppen / Region Namdal. - oppfølging - evt. eget prosjekt, kjøp av tjenester RIPYN-kommunene anbefaler modell for videreføring. 6-18 mnd (pågår delvis) Pågår 12-18 mnd 3-6 mnd Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 2. Analyse av kollektivtransporten i regionen - beskrivende del 2.0 Grunnlag Denne analysen tar for seg kollektivtransport i RIPYN-kommunene Bindal, Høylandet, Leka, Nærøy og Vikna som én region. Analysen bygger delvis på ruteoversikter, passasjerstatistikk og erfaringsutvekslinger fra Nord-Trøndelag fylkeskommune og fra arbeidsgruppe for kollektivtransport i Region Namdal, delvis bygger analysen på RIPYNs egeninnsamlet materiale/informasjonsgrunnlag, analyse av dette og konklusjoner som er foretatt av RIPYNs egen arbeidsgruppe. Begrepet kollektivtransport benyttes i denne analysen om bussruter, bestillingstransport (servicetransport og tilbringertjeneste), fergeruter, hurtigbåt og flytilbudet over Rørvik Lufthavn. 2.1 Sammendrag Det er få ruter i regionen som har kundegrunnlag og passasjertall til å bestå uten økonomiske garantier fra fylkeskommunalt hold. For regionen som helhet må kollektivtransporttilbudet anses som en offentlig tjeneste. Busstrafikken holder seg noenlunde jevn, med variasjoner innenfor 5% av gjennomsnittet de siste tre år. For bestillingstransporten har vi kun fått oppgitt statistikk for ett kalenderår og kan således ikke si noe om utviklingen. Det antas at bussruter og bestillingstransport kunne hatt et vesentlig høyere passasjertall om informasjon om tilbudene var lettere tilgjengelig og at billettprisene samlet sett var på et mer attraktivt nivå. Hurtigbåttrafikken har hatt en nedadgående kurve de siste 10 år. Før nedgangen lå passasjertallene jevnt i overkant av 45 000 passasjerer i året, mens det de siste årene har ligget jevnt mellom 30 000 og 35 000. Nedgangen i passasjertallet kan ha sammenheng med bytte av hurtigbåt (Namdalingen ble byttet med Foldafjord), endret takstregime, færre seter, nedgradert servicenivå, lengre reisetid og svekket omdømme. Vi må anta at det kan være komplekse årsakssammenhenger her, men en nedgang i passasjertall fra toppåret 2007 til 2013 på 35% kan ikke beskrives som annet enn dramatisk. Når det gjelder fremtidig utvikling, vil det være den felles arbeidsmarkedsregionen som blir den viktigste for kollektivtransporten internt, med aksen Rørvik – Kolvereid som den mest trafikkerte og dermed med størst brukerpotensial for busstransport. I kollektivtransporten inn og ut av regionen går de fleste strømmene sørover via Namsos og Grong, en utvikling som ser ut til å vedvare. Flytilbudet over Rørvik Lufthavn anses pr. i dag som relativt velfungerende, men fra regionens side påpekes det at rutetilbudet og setekapasiteten må tilpasses bedre i forhold til publikums behov. Hurtigruten er et viktig tilbud som må opprettholdes. Dette er et velfungerende tilbud som bidrar til positiv markedsføring og profilering av regionen. Etter innspill fra styringsgruppen for RIPYN bør det ses på mulighetene for å knytte opp annen korresponderende kollektivtransport, fra Indre og Midtre Namdal opp mot Hurtigrutens avganger. 15 Side 105 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 2.2 Rutetilbud Buss Bussrutene i regionen betjenes av Trønderbilene AS og Torghatten Trafikkselskap AS på oppdrag fra Nord-Trøndelag og Nordland fylkeskommuner. Grovt sett dekkes alle hovedfartsårene og de fleste mellomstore transportårene i regionen av en eller annen form for kollektivtransport. Dagens tilbud er basert på erfaringer fra tilbudene som har eksistert tidligere. Størrelsen på og innholdet i det store antallet rutetabeller vitner likevel om at informasjon om tilbudet er uoversiktlig, fragmentert og med spredt tilgjengelighet. I tillegg til rutehefte/nettside for de rutene Trønderbilene AS leverer og egne nettsider for ruteopplysning i Nordland, må man også skaffe informasjon om bestillingstransport i Nord-Trøndelag gjennom egen nettside/bestillingstelefon for dette. Tilbakemeldingene som Nord-Trøndelag fylkeskommune får fra kundene sine gjenspeiler inntrykket av et uoversiktlig tilbud. Det eksisterende rutetilbudet ivaretar de lovpålagte oppgavene innenfor dagens rammer, men tilbudet er ikke videreutviklet i tråd med strukturendringer i regionen (jfr. arbeidspendling mv.). Potensielle kunder har gjennom media signalisert et ønske om etablering av en pendlerbussrute på aksen Rørvik – Kolvereid. Her har RIPYN gjennomført en egen markedsundersøkelse. Det er konkludert med at det allerede eksisterer et visst kundegrunnlag med mulighet for vekst. Det bør videre utredes behovet for en bussrute til Rørvik lufthavn, Ryumsjøen i forbindelse med flyavganger. Dette bør analyseres nærmere gjennom en egen markedsundersøkelse. I 2014 var det registrert 33.420 flypassasjerer over Rørvik Lufthavn. Det antas at det ligger et interessant potensiale med et tilpasset busstilbud til de mest trafikkerte rutene morgen og ettermiddag/kveld. Korrespondanse mellom de ulike rutene innenfor et geografisk område er et kriterium som er med og former brukernes inntrykk av kvaliteten på tilbudet. Offisielt er det ingen korrespondanse mellom togavgangene fra Grong stasjon og bussene til og fra regionen (Brønnøysund – Grong, Rørvik – Grong). Her er imidlertid rutene lagt opp slik at så lenge tog og busser går etter oppsatte ruter vil korresponderende effekt oppnås, mens ved forsinkelser fra 10 minutter og oppover vil det ikke være korrespondanse. I resten av bussrutene er det en gjennomgående utfordring at det er lang ventetid mellom ankomst et sted og avreise videre når man bytter fra en rute til en annen. Her er det typisk med ventetider mellom 30 og 60 minutter. På lengre reiser vil ikke passasjerer oppleve dette som noen større ulempe, men på reiser innad i regionen vil dette oppleves som tungvint og unødvendig venting. Denne mangelen på flyt i kollektivtransporten innad i regionen er med å trekke ned det generelle inntrykket av kvaliteten på rutetilbudene. Jo nærmere ventetiden underveis i reisen kommer den netto reisetiden, desto mer sannsynlig er det at potensielle kunder velger andre transportmetoder, i første rekke privatbil. Det antas videre å ligge et potensiale for etablering av en gjennomgående bussrute Kolvereid – Rørvik – Namsos. Også på dette området er det viktig at det etableres et mer publikumsvennlig billettsystem slik at en slipper å løse billett flere ganger på én reise. Billettsystemet må være felles for buss, hurtigbåt og ferge. (à la Nordlandskortet) Det må planlegges en bedre og mer rasjonell utnyttelse av transportmateriell og mannskaper med etablering av korresponderende og gjennomgående rutetilbud. Dette vil være et viktig tiltak som kan fremme en vekst av kollektivtransporten i regionen som er bedre i tråd med målsettingene. Som nevnt tidligere framstår eksisterende rutetilbud totalt sett som fragmentert og uoversiktlig for publikum. En konsekvens av dette er at de ulike transportmidlene fylkeskommunen tilbyr ikke har noen overordnet prispolitikk. I praksis opplever brukerne dette som en konkurranse på pris mellom buss, 16 Side 106 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 hurtigbåt og ferge. Utarbeidelse av en overordnet fylkeskommunal plan for kollektivtransport vil som vi har påpekt innledningsvis være et sentralt verktøy mtp. en bedre systematisering og koordinering av ruteopplegg og priser mellom ulike transportmidler. Bestillingstransport Bestillingstransport deles inn i to typer transport: Servicetransport og tilbringertransport. Med servicetransport menes bestillingsruter som går til fastsatte tider med fastsatt start- og stoppested, men med avstikkere for å plukke opp reisende som har bestilt transport. Formålet med ruten kan være transport til handlesenter, aktivitetssted, kommunesenter eller annet lokalt senter eller arrangement. Tilbringertransport er en tjeneste hvor kunden kan bli transportert til andre kollektivruter til og fra hjemmet eller bussholdeplass. Bestillingstransport har pris som tilsvarer busstakst på strekningen transporten gjelder. Transporten må bestilles i forkant, med tidsfrist angitt for den enkelte kommune. For RIPYN-kommunene er tidsfristen 6 timer. Oversikt over bestillingstransporten ligger som vedlegg. Bindal kommune har pr. i dag ikke bestillingstransport. Dette bør vurderes innført som et tilbud til kommunens innbyggere slik at tilbudet i Bindal er koordinert med nabokommunene i Nord-Trøndelag. Hurtigbåt – problemstillinger Det går hurtigbåt på strekningen Namsos – Rørvik – Leka som betjenes av FosenNamsos Sjø AS. Ruten Namsos – Rørvik – Leka er den mest brukte enkeltruten av de som omfattes av denne analysen. Den store nedgangen i passasjertallet, spesielt i perioden fra 2007 til 2010 kan tilskrives flere forhold. Namdalingen hadde i dette tidsrommet periodevis store problemer, tidvise driftsavbrudd pga. tekniske problemer / maskinhavarier. Driftsavbrudd er i seg selv svært uheldig da dette medfører at publikum må flyttes over på alternative reisemetoder. Det danner seg fort nye reisemønstre og dette sammen med en negativ omdømmeutvikling gir som konsekvens at det er tidkrevende å bygge opp igjen det kundegrunnlaget en har tapt. De tekniske problemene med Namdalingen ble i stor grad eliminert da hastigheten ble satt ned i 2010. Namdalingen hadde tekniske utfordringer, den ble nok kjørt hardere enn motorene var konstruert for da den i stor grad måtte kjøres for full maskin for å holde ruten. Da hastigheten ble satt ned ble det stort sett slutt på de tekniske problemene. Etter en vanskelig periode med en betydelig nedgang i passasjertallet kom en periode med mye «støy» og negativt mediefokus rundt den nye båten Foldafjord. Den nye båten krevde også at kommunene måtte delta i finansieringen av nye bryggeanlegg tilpasset den nye båten. Dette ble en langvarig prosess med tidvis negativ oppmerksomhet rundt nyinvesteringen. Endringen i rutetabell med økt reisetid pga. nedsatt hastighet fikk også økt fokus ved overgang til ny båt. Samlet sett fikk hele kommunikasjonsprofilen knyttet til hurtigbåtsambandet en negativ omdømmeutvikling som resultat. Dette er faktorer som krever mye oppmerksomhet og en bevisst markedsstrategi dersom en skal kunne snu trenden i passasjerutviklingen. I hht. kilder i trafikkselskapet kunne det registreres en drastisk nedgang på antall reisende fra det tidspunktet takstregimet ble endret. Tidligere var det mulig å kjøpe tur/retur-billetter hvor det var halv pris på returbilletten. Dette ble endret fra 2010/2011 og tilbudet ble av publikum vurdert som langt mindre attraktivt og konkurransedyktig i fht. andre reisealternativer. (primært privatbil). Fra dagpendlere oppgis billettprisene å være den største negative faktoren. I fht. reiselivsmarkedet er det også negative reaksjoner på prisnivået på billettene. En har også fått tilbakemeldinger fra turister som reiser landet rundt at de har kjøpt verdikort som de bruker til å betale reiser i hele Sør-Norge, men som ikke fungerer i Trøndelag. Det er ønskelig at man kan ha samordning med systemer i resten av landet på dette feltet, spesielt overfor turister. 17 Side 107 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 Fra ansatte i trafikkselskapet og publikum har en registrert at det har blitt etablert oppfatninger av at hurtigbåttilbudet er i en nedbyggingsfase og at dette er en holdning som oppfattes representativ for styrende myndigheter. Ansatte i trafikkselskapet mener også å ha observert at mye av bortfallet i passasjertall på hurtigbåten har blitt kompensert med økt biltrafikk på fergesambandet Hofles – Lund. Det er dermed lite tilrådelig å se disse to trafikkstrømmene som isolerte enheter om rutetilbud og transportkapasitet vurderes endret. Av andre problemstillinger som er kommunisert nevnes fra enkelte at den begrensede muligheten til å få sendt smågods og mindre varepartier med båten kan være problematisk. Foldafjord har, i motsetning til Namdalingen, ikke mulighet til å ta med last i større enheter. Når dette tilbudet falt bort har tidligere brukere opplevd det som vanskelig å få sendt gods til priser som er konkurransedyktige i denne delen av Nord-Trøndelag. Etter sigende skal dette ha betydd et bortfall av fraktinntekter i størrelsesorden 600700 000 NOK årlig etter bytte av fartøy. Hurtigbåt – et positivt tilbud Til tross for at det har vært en periode med mye negativt fokus rundt hurtigbåtsambandet oppleves tilbudet som et positivt og godt tilbud blant de reisende. Trafikken med Foldafjord oppleves av mannskapet som mer i tråd med ruten. Mannskapet på båten rapporterer at punktligheten på nåværende båt er mye bedre enn før, med færre tilfeller av stans på grunn av tekniske problemer. De siste årene har innstillinger i ruten stort sett kun skjedd i forbindelse med dårlig vær. Tilbudet om hurtigbåt langs Namdalskysten er et godt tilbud som har utviklingspotensialer og som bør styrkes, snarere enn nedbygges. For å øke antall reisende må imidlertid nåværende takstregime revurderes kraftig, dette vil være et viktig virkemiddel som raskt kan bidra til å øke attraktiviteten og opparbeide omdømmet for hurtigbåten som en foretrukket reisemåte langs Namdalskysten for flere målgrupper. Det vurderes som realistisk at rimeligere billetter med rabatt på tur/retur-reiser, grupperabatter mv. vil kunne øke passasjergrunnlaget vesentlig og gi en parallelleffekt med bedre inntjening på drift av hurtigbåttilbudet. Et forbedret billetteringssystem, jfr. 177Nordland – Nordlandskortet vil kunne være hensiktsmessig for å etablere et mer publikumsvennlig tilbud. Hurtigbåten brukes av en del faste dagpendlere som oppgir at alternative reisemåter ikke er konkurransedyktige i fht. reisetid og muligheten til å utføre jobbrelaterte oppgaver underveis. Tilbudet oppfattes som viktig for å redusere avstandsulemper i arbeidsmarkedsregionen Ytre Namdal m/Namsos. Det framholdes også at en forlengelse av rutesambandet fra Leka til Vennesund rent teknisk og tidsmessig kan være mulig å etablere med dagens båt. En slik utvidelse av sambandet vil teoretisk fordoble publikumsgrunnlaget med nedslagsfeltet Sømna og Brønnøy kommuner. I og med at disse kommunene også bruker sykehuset i Namsos antas det at det ligger et potensiale her i etablering av hurtigbåttilbud som attraktivt for pasientreiser. I tillegg vil dette dekke et visst behov for en del skoleelever samtidig som det kommunikasjonsmessig anses positivt å gi regionen Ytre Namdal en sterkere tilknytning nordover. En forlengelse av ruten til Vennesund må suppleres med en korresponderende bussrute Brønnøysund – Vennesund. Etablering av tilbudet må planlegges i samarbeid med Nord-Trøndelag fk, Nordland fk og Torghatten Trafikkselskap. Ut fra observasjonene mannskapet har gjort i sitt arbeid med Namdalingen og Foldafjord ser det ut til at bytte av båt har bidratt til en besparing på i drivstofforbruk cirka 12 prosent. 18 Side 108 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 Det konkluderes med at opprettholdelse og videreutvikling av hurtigbåttilbudet med en mer publikumsvennlig prisprofil vil gi muligheter til en betydelig økning av passasjergrunnlaget. Dette vil også være et viktig bidrag for å styrke attraksjonsverdien og tilgjengeligheten av Namdalskysten som reisemål. Hurtigruten Hurtigruten trafikkerer distriktet daglige anløp for både nordgående og sørgående hurtigrute i Rørvik. Hurtigruten har en transportkapasitet mellom 1000 og 2000 mennesker daglig. På grunn av selskapets strategi med å være en turistbefrakter og et reisemål i seg selv, blir det ikke rimelig å anse Hurtigruten som et kollektivt reisemiddel på lik linje med resten av transportmidlene i denne analysen. Hurtigrutens anløp i Rørvik kan likevel sees som en mulighet til vekst i kollektivtransporten ellers. Her vil spesielt tilpassede ruter fra Grong/Høylandet og fra Namsos som korresponderer med Hurtigrutens anløpstider kunne sørge for en trafikkvekst og vridning fra biltrafikk til kollektivreiser. Dette bør utredes videre, fortrinnsvis med markedsundersøkelser både blant fastboende og gjennom turistnæringsaktører. Luftfart Det er en klar målsetting å utvikle rutetilbudet over Rørvik Lufthavn med en ekstra avgang daglig på hverdager (fra 4 til 5 avganger) og bedre tilpasset rutetilbud i helgene. Setekapasiteten på enkelte avganger (morgen og kveld) er for dårlig og må styrkes. Utviklingsprosjektet for Rørvik Lufthavn tr. 2 er sluttført pr. januar 2015 og en anser at det er viktig å få etablert en videreføring av prosjektet. Dette omfatter også fortsatt arbeid for utvidelse av rullebanen ved Rørvik Lufthavn. Regionen må ha kontinuerlig trykk på arbeidet i relasjon til utredningsarbeid som er igang på nasjonalt nivå fom. 2015. Dette arbeidet må fortsette opp mot ny konsesjonsrunde for Statens kjøp av flyruter (2017) og neste NTP 2018-2027. 2.3 Passasjerstatistikk Statistikktall for busstransport, bestillingstransport og hurtigbåt er samlet i kapittel 3. Statistikken viser solgte billetter per rute. Den tar ikke hensyn til om billetten løses for hele eller deler av strekningen ruten trafikkerer. Skoleelever med skyssbevis er ikke regnet med i statistikken vi har fått tilgang til. Totalt sett viser passasjerstatistikken for bussrutene at passasjertallene over tid holder seg noenlunde jevne. Innenfor den treårsperioden Trønderbilenes statistikk tar for seg (2011-2013) ser vi en liten vekst totalt, men ikke større enn at dette kan forklares med årlige variasjoner. Noen ruter har merkbar oppgang, noen ruter har merkbar nedgang, men langt på vei de fleste ser ut til å ha variasjoner fra år til år som ikke signaliserer noen overordnet trend. Passasjerstatistikken for hurtigbåtruten viser at trafikken totalt sett har vært jevn de siste 4 årene med neglisjerbare variasjoner. Det kan være rimelig å forvente at passasjertallene vil stabilisere seg på dagens nivå om ikke forutsetningene til tilbudet blir endret. (Jfr. handlingsdelen, kapittel 1.3) Tilgjengelig statistikk gir imidlertid for lite grunnlag til å konkludere om langvarige endringer i trafikkmønster. Det er fylkeskommunene som oppdragsgiver for transportørene som får innrapportert statistikk og som evaluerer denne i forbindelse med anbudsrunder. I arbeidet med denne planen har det vist seg vanskelig å få fram utfyllende og spesifikke statistikker på en del områder. I forbindelse med framtidige konsesjonsrunder bør konsesjonsvilkårene analyseres og gjennomgås/forbedres slik at analyser for framtiden kan være et mer operativt planleggingsverktøy. Kort sagt så må fylkeskommunen bli en bedre bestiller av transporttjenester. 19 Side 109 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 2.4 Forventet utvikling Ut fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) sine tall for befolkningsutvikling i de fem kommunene RIPYN omfatter ser det på det nåværende tidspunkt ut som trafikkstrømmene vil stabilisere seg tilnærmet dagens mønster. Det forventes en økning i totalt antall innbyggere i regionen, de fleste rundt de største tettstedene. Fremtidig bruk av kollektivtransport vil dermed være avhengig av hvor godt tilbudet oppleves for potensielle kunder. Her er ruteopplysning, billettpriser og billettsystemer viktige innsatsområder. Rapporten «Omstillingsprogram Ytre Namdal: Konkurransefortrinn og regional samhandling» (Rapport nr. R6679:2009) framholder aksen Rørvik – Kolvereid som et viktig arbeidsmarkedsområde også i fremtiden. Basert på dette kan vi konkludere med at det langs denne aksen er et større behov for persontransport og pendelbussruter enn det som framkommer i dagens situasjon. Jamnfør tall fra SSB er det allerede en stor dagpendling og det er rimelig å anta at en større andel kan benytte seg av busstransport enn det som er situasjonen i dag. Her må det bringes på det rene om det er politisk vilje til å prioritere oppbyggingen av nye tilbud for å styrke etterspørselen. Ofte kan markedstesting være den mest effektive veien å gå når man skal dokumentere grunnlag for et nytt tilbud. En slik markedstesting må imidlertid ha en viss langsiktighet for at den skal ha noen effekt. Reisevaner og -mønster er mekanismer som det nødvendigvis vil ta noe tid å endre. 2.5 Ytre Namdals tilbud sammenlignet med resten av Namdalen Etter deltakelse i arbeidsgruppe for kollektivtransport for Namdalen, ble innspillene fra arbeidsgruppens medlemmer samlet i en kortfattet rapport om det regionale kollektivtilbudet i Namdalen. Det framgår i rapporten at Ytre Namdal er den regionen i Namdalen som har færrest avganger og lavest setekapasitet på de regionale kollektivrutene. 2.6 Konsekvenser av kommunereform Etter nasjonale retningslinjer skal kommunene utrede muligheten for sammenslåing med andre kommuner. RIPYN-kommunene, kanskje med unntak av Høylandet, utgjør allerede en felles arbeidsmarkedsregion. Dette gjør at man uansett må se regionen under ett med tanke på utviklingen av kollektivtransporttilbudet. Per i dag er kommunene til dels knyttet sammen av kollektivtilbudet, men ikke på en slik måte at det fremstår helhetlig og planmessig rasjonelt. Høylandet er i dag bedre sammenknyttet med den sørlige delen av Namdalen enn med de fire andre RIPYN-kommunene. Høylandet må først og fremst regnes som del av felles arbeidsmarkedsregion med Overhalla, Grong og Namsos kommuner. Samtidig har Høylandet en beliggenhet som gjør kommunen til et knutepunkt for regionale ruter. Sammen med bestillingstransport i kommunen gjør dette at kommunen har et kollektivtilbud som i dag oppleves som akseptabelt av mange. Sett i lys av dette, vil en større kommunesammenslåing først og fremst resultere i endringer av forutsetningene rundt rutene som er basert på skoletransport. Der skolekretsene endres vil trafikkstrømmene endres tilsvarende. Her er det altfor mange usikre momenter til at det er noe poeng i å stipulere noen mulige konsekvenser før det foreligger avklaringer om kommunestrukturen. I sum tegner dette et bilde av at kommunegrensene verken i dag eller i fremtiden vil være det springende punktet for det totale kollektivtilbudet. De viktigste rutene er – og vil nok fortsatt være – rutene inn og ut av regionen. Rutene innad i regionen vil for framtiden være mest basert på trafikkstrømmer til, fra og mellom knutepunkter/aktivitetssentra (skoler, større arbeidsplasser, tettsteder). 20 Side 110 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 2.7 Betydning av mer skoleungdom fra Bindal Det har blitt åpnet opp for at ungdom bosatt i Bindal kan søke videregående utdanning ved skoler i Ytre Namdal på lik linje med ungdom bosatt i Nord-Trøndelag. Skoleåret 2014/15 har Ytre Namdal vgs 3 elever fra Bindal, mens Val vgs har 12 elever fra Bindal. I tillegg har Val 20 elever fra kommunene Sømna og Brønnøy. Det er grunn til å tro at dette vil være en utvikling som stabiliserer seg på et noe høyere nivå enn i dag. Dette betyr at en bussrute fra Val via Kolvereid (med tilbringerrute fra Rørvik) og Foldereid til fergeleiet på Holm fredag ettermiddag, med retur søndag ettermiddag/kveld, potensielt har 35 kunder kun i vgssegmentet inneværende skoleår. Her vil man kunne forutsi behovet før skolestart hvert år. Den demografiske gruppen disse ungdommene representerer er på landsbasis typiske brukere av kollektivtransport, med høy mobilitetsvilje sammen med klare begrensninger i mulighetene til å ordne privat persontransport. Som en konsekvens av dette kan det i et langsiktig perspektiv dukke opp behov for transport som legger til rette for både dagpendling og ukependling for skolegang. På kort sikt er det ukependling som representerer det umiddelbare behovet. Her må tilbud bygges over tid på erfaringene fra prøveruter. I oppstarten av prøveruter kan søkertallene for det konkrete året legges til grunn. 2.8 Rutetilbud nordover Per i dag er bussruten Brønnøysund – Grong som korresponderer med tog (to avganger daglig) den eneste ruten nordover fra regionen. Bruken av og kundetilfanget til dagens rute tilsier ikke at det er behov for en satsing nordover kun basert på dagens brukstall. Dette kan være et eksempel på en selvforsterkende effekt med bakgrunn i holdninger, tilbud og reisemønster som gjør at status ikke endrer seg, men det er vanskelig å bringe på det rene hva realiteten i potensialet for økt kommunikasjon nordover vil være. Unntaket her er skoleungdom som er redegjort for i eget kapittel. Skal det bygges ut et bedre tilbud nordover fra regionen må det ligge en klar politisk vilje bak dette. Å knytte regionene Namdal og Helgeland tettere sammen må være basert på vedtatte politiske målsettinger. Med dagens materiell og ruteopplegg er det teknisk mulig å forlenge ruta Leka - Namsos med anløp i Vennesund. Som nevnt i kap. 2.2 vil en slik forlengelse av ruta gi muligheter for en betydelig økning av passasjergrunnlaget, det trekkes spesielt fram pasientreiser fra Sør-Helgeland til sykehuset i Namsos samt skoleelever. 2.9 Tilgjengelighet For reisende i regionen er det en fordel å ha lokal kjennskap for å sette seg inn i et mildt sagt uoversiktlig rutebilde. Mangelen på en ensrettet «reiseportal» på internett for Nord-Trøndelag gjør det vanskelig å sette seg raskt inn i hvilke transporttilbud som finnes i distriktet, det kreves at man er innom flere ulike nettsteder for å skaffe seg den nødvendige informasjonen om distriktets transporttilbud. Her er Bindal, i og med at de er underlagt Nordland fylkeskommunes tilbud på internett www.177nordland.no , bedre stilt enn resten av kommunene i denne analysen. Det at informasjon om rutetilbudet framstår som uoversiktlig og vanskelig tilgjengelig utgjør en omdømmeutfordring for kollektivtrafikken i regionen. Dette gjenspeiles igjen i reisevanene til befolkningen i regionen, hvor privatbilismen og personlig mobilitet står sterkt. Terskelen for å benytte personbil framfor kollektive reisemidler ser ut til å være lav. 21 Side 111 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 Når det gjelder kundene som benytter seg av det eksisterende kollektivtransporttilbudet i regionen, ser vi at dette likevel er viktig for dem. Tilbud som endres eller tas bort blir møtt med reaksjoner fra kunder og befolkning ganske umiddelbart etter at endringer trer i kraft. Tilbakemeldingene som registreres hos fylkeskommunen vitner om at mange av de som benytter kollektivtilbudene i regionen i liten grad anser privat bilbruk som et alternativ for seg. For brukerne er de kollektive transportmidlene i regionen av vital betydning for mobiliteten. 2.10 Prispolitikk Per i dag mangler det et kvalitativt grunnlag for å fastslå hvordan dagens prising av kollektivtilbudet vurderes av brukerne. Dog er mangelen på tilbakemeldinger rundt dette et tegn på at dagens nivå ikke engasjerer brukerne til å jobbe spesielt aktivt for endringer. I følge informasjon fra NTfk har prisene den siste tiårsperioden vært uforandret med unntak av indeksreguleringer. I forbindelse med samordning av billetteringssystem med hurtigbåtrutene i Sør-Trøndelag ved starten av inneværende kontraktsperiode, ble takstsystemet på hurtigbåtruten Leka – Rørvik – Namsos endret. Dette fikk følger for prisene på gruppebilletter, skoleungdom- og honnørbilletter, og utfasing av rabatterte tur/returbilletter. Dette er noe som igjen kan ha spilt inn på disse gruppenes bruksmønster. Her må det også nevnes at i RIPYN-regionen vil ethvert kollektivtilbud møte en klar konkurranse fra privatbilisme. Det antas at kombinasjonen av bevisst prispolitikk, tilgjengelighet og et mer sømløst tilbud vil kunne øke kollektivtransportens konkurranseevne i fht. bruk av privatbil. Her må det vedtas tydelige politiske målsettinger som er i samsvar med nasjonale målsettinger. 22 Side 112 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 3. Statistikkgrunnlag 3.1 Passasjerstatistikk Foldafjord År 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Gjennomsnitt Totalt Passasjertall 46 218 48 608 46 815 42 039 35 247 31 945 34 277 31 806 32 542 38 833 349 497 60 000 50 000 Passasjertall Foldafjord 46 218 48 608 46 815 42 039 40 000 35 247 31 945 34 277 31 806 32 542 2013 2014 30 000 20 000 10 000 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Passasjertall 23 Side 113 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 3.2 Passasjertall bestillingstransport Kommune/mnd Service Tilbringer Totalsum Høylandet Totalt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 623 38 63 91 76 34 31 22 37 38 41 92 60 373 52 20 22 35 23 19 30 17 40 28 53 34 996 90 83 113 111 57 50 52 54 78 69 145 94 Leka Totalt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1018 53 53 36 82 81 81 80 94 115 131 130 82 572 30 34 36 65 65 38 62 91 45 37 39 30 1590 83 87 72 147 146 119 142 185 160 168 169 112 24 Side 114 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 Nærøy Totalt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 279 5 14 18 26 15 0 42 22 36 29 20 52 2454 229 78 164 155 144 221 188 218 202 273 364 218 2733 234 92 182 181 159 221 230 240 238 302 384 270 Vikna Totalt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 606 90 53 52 46 40 37 26 25 72 47 56 62 606 90 53 52 46 40 37 26 25 72 47 56 62 Totalsum 1920 4005 5925 25 Side 115 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 Bestillingstransport Høylandet 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Januar Februa Mars r April Mai Juni Juli August Septe Oktobe Novem Desem mber r ber ber Tilbringer 52 20 22 35 23 19 30 17 40 28 53 34 Service 38 63 91 76 34 31 22 37 38 41 92 60 Service Tilbringer Bestillingstransport Leka 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Januar Februa Mars r April Mai Juni Juli August Septe Oktobe Novem Desem mber r ber ber Tilbringer 30 34 36 65 65 38 62 91 45 37 39 30 Service 53 53 36 82 81 81 80 94 115 131 130 82 Service Tilbringer 26 Side 116 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 Bestillingstransport Nærøy 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Januar Tilbringer Service Februa Mars r April Mai Juni Juli August Septe Oktobe Novem Desem mber r ber ber 229 78 164 155 144 221 188 218 202 273 364 218 5 14 18 26 15 0 42 22 36 29 20 52 Service Tilbringer Bestillingstransport Vikna 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Januar Februa Mars r April Mai Juni Juli August Septe Oktobe Novem Desem mber r ber ber Tilbringer 90 53 52 46 40 37 26 25 72 47 56 62 Service 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Service Tilbringer 27 Side 117 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 Andel tilbringertransport Høylandet 10 % Vikna 15 % Leka 14 % Nærøy 61 % Andel servicetransport Vikna 0% Nærøy 15 % Høylandet 32 % Leka 53 % Andel av total etter kommune Vikna 10 % Høylandet 17 % Nærøy 46 % Leka 27 % 28 Side 118 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 3.3 Passasjertall busstransport Selskap 175 175 175 175 175 175 175 175 175 175 175 175 Rutenr. 2965 2950 2930 2910 2994 2955 2960 2970 2920 2940 2470 2810 Rute Storval-Bjørndalen-Fikkan-Ottersøy skole Kolvereid-Ottersøy-Måneset-Kolvereid Rørvik-Kolvereid-Gutvik Namsos-Grong-Høylandet-Rørvik Rørvik-Lauvøya Måneset-Rørvik Abelvær-Kolvereid Kolvereid-Våg-Arnøya Rørvik-Garstad-Austafjord Kolvereid-Hofles Namsos-Høylandet Namsos-Lund Totalt Totalt regionbuss Totalt lokalruter 2011 22 610 315 23 367 502 62 1 875 323 1 956 2 040 9 994 5 833 46 899 39 194 7 705 2012 0 380 331 27 714 310 11 2 332 127 1 737 2 125 10 745 4 399 50 211 42 858 7 353 2013 87 268 141 26 736 400 1 2 407 206 1 577 1 849 10 309 4 008 47 989 41 053 6 936 Bussreiser totalt 56 000 54 000 Passasjerer 52 000 50 000 48 000 46 000 44 000 42 000 40 000 Totalt 2011 2012 2013 46 899 50 211 47 989 29 Side 119 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 Andel lokale/regionale reiser 2013 Totalt lokalruter 14 % Totalt regionbuss 86 % Sammenligning av regionruter 50 000 45 000 Totalt regionbuss 40 000 Passasjerer 35 000 Foldafjord 30 000 Namsos-GrongHøylandet-Rørvik 25 000 20 000 Namsos-Høylandet 15 000 10 000 Namsos-Lund 5 000 Kolvereid-Hofles 0 2011 2012 2013 30 Side 120 Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN 2015 Lokalruter 3 000 2 500 Abelvær-Kolvereid Kolvereid-Hofles 2 000 Passasjerer Rørvik-Garstad-Austafjord Kolvereid-Ottersøy-MånesetKolvereid 1 500 Rørvik-Lauvøya Rørvik-Kolvereid-Gutvik Kolvereid-Våg-Arnøya 1 000 Måneset-Rørvik Storval-Bjørndalen-FikkanOttersøy skole 500 0 2011 2012 2013 31 Side 121 Leka kommune Stab/støtte Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2014/281-3 Saksbehandler: Beathe Mårvik Saksfremlegg Utvalg Kommunestyret Utvalgssak 60/15 Møteplan formannskap og kommunestyre 2016 Vedlegg: 1 Forslag til møteplan formannskap og kommunestyre 2016 Rådmannens innstilling til vedtak: Møteplan for formannskap og kommunestyre vedtas som framlagt. Side 122 Møtedato 26.11.2015 Hjemmel for vedtak: Saksutredning: Vedlagte møteplan viser til møtedatoer for formannskap og kommunestyre for 2016. Forhandlingsutvalg, Arbeidsmiljøutvalg (AMU) og Administrasjonsutvalg (ADU) legges fortrinnsvis til samme møtedato som formannskap. Det er lagt opp til samme møteaktivitet i 2016 som gjennomsnitt de siste årene. I forslaget er formannskapets møter lagt til tirsdager, og kommunestyrets møter er lagt til torsdager med møtestart kl. 1030. Møteplan er satt opp i hht fastsatte frister for behandling av saker jfr. årshjul og lovbestemmelser, samt høytider og helligdager, høst- og vinterferie. Konklusjon / tilråding: I hht innstilling. Leka, _____ ____________________ Helge Thorsen rådmann Side 123 Formannskap Kommunestyre Uke 8 Uke 41 JANUAR M 53 1 2 3 4 4 11 18 25 T 5 12 19 26 O T 6 13 20 27 7 14 21 28 FEBRUAR F 1 8 15 22 29 L 2 9 16 23 30 S 3 10 17 24 31 5 6 7 8 9 M 1 8 15 22 29 T 2 9 16 23 O 3 10 17 24 APRIL 13 14 15 16 17 M T O T 4 11 18 25 5 12 19 26 6 13 20 27 7 14 21 28 26 27 28 29 30 T O T 4 11 18 25 5 12 19 26 6 13 20 27 7 14 21 28 F 1 8 15 22 29 L 2 9 16 23 30 S 3 10 17 24 1 18 19 20 21 22 M 2 9 16 23 30 T 3 10 17 24 31 40 41 42 43 44 T 4 11 18 25 O 5 12 19 26 T 6 13 20 27 F 5 12 19 26 L 6 13 20 27 S 7 14 21 28 M 9 10 11 12 13 7 14 21 28 T 1 8 15 22 29 O 2 9 16 23 30 O 4 11 18 25 T 5 12 19 26 F 1 8 15 22 29 L 2 9 16 23 30 S 3 10 17 24 31 31 32 33 34 35 M 1 8 15 22 29 T 2 9 16 23 30 O 3 10 17 24 31 T 4 11 18 25 F 6 13 20 27 L 7 14 21 28 S 8 15 22 29 22 23 24 25 26 M T 6 13 20 27 7 14 21 28 L 8 15 22 29 S 9 16 23 30 M 44 45 46 47 48 7 14 21 28 T 1 8 15 22 29 O 2 9 16 23 30 T 3 10 17 24 F 4 11 18 25 L 5 12 19 26 S 6 13 20 27 O 1 8 15 22 29 T 2 9 16 23 30 F 3 10 17 24 L 4 11 18 25 S 5 12 19 26 F 2 9 16 23 30 L 3 10 17 24 1 S 4 11 18 25 2 F 2 9 16 23 30 L 3 10 17 24 31 S 4 11 18 25 SEPTEMBER F 5 12 19 26 L 6 13 20 27 S 7 14 21 28 35 36 37 38 39 M T O 5 12 19 26 6 13 20 27 7 14 21 28 NOVEMBER F 7 14 21 28 T 3 10 17 24 31 JUNI AUGUST OKTOBER M 3 10 17 24 31 MARS MAI JULI M T 4 11 18 25 = skolens vinterferie = skolens høstferie F 4 11 18 25 Side 124 T 1 8 15 22 29 DESEMBER L 5 12 19 26 S 6 13 20 27 48 49 50 51 52 M T O 5 12 19 26 6 13 20 27 7 14 21 28 T 1 8 15 22 29 Formannskap: Kommunestyret: 02.02 08.03 05.04 10.05 07.06 16.08 06.09 11.10 08.11 29.11 05.02 18.02 17.03 21.04 26.05 16.06 25.08 Hovedopptak bgh/sfo Økonomimelding 1. tertial Årsmelding/regnskap 2015 Økonomimelding 2. tertial Budsjett 2017, økonomiplan 2017-2020 Regnskapsavslutningssaker Felles kommunestyremøte Leka, Nærøy, Vikna Delegasjonsreglement Etiske retningslinjer Planstrategi 2016-2020 Økonomimelding 1. tertial Årsmelding/regnskap 2015 Arbeidsmøte budsjett 2017 Økonomiplan 2017-2020 29.09 27.10 24.11 Regnskapsavslutningssaker 08.12 Budsjett 2017, økonomiplan 2017-2020 Side 125 Leka kommune Stab/støtte Arkiv: 010 Arkivsaksnr: 2014/139-75 Saksbehandler: Beathe Mårvik Saksfremlegg Utvalg Kommunestyret Utvalgssak 61/15 Møtedato 26.11.2015 Oppnevning av nemnder og utvalg Vedlegg: 1 Valgnemndas innstilling Valgnemndas innstilling til vedtak: Valgnemndas innstilling til representanter i nemnder, styrer, råd og utvalg vedtas som framlagt. Side 126 Saksutredning: Det skal velges og oppnevnes representanter til en rekke nemnder, styrer, råd og utvalg for kommende valgperiode. Noen av disse utfører sitt verv utenfor Leka kommune, noen er representasjon i virksomheter hvor kommunen er medeier. Struktur fra tidligere valgperioder er i all hovedsak videreført. Kommunestyret oppnevnte i sak 54/15 ei valgnemnd bestående av Aina Hege Haug, Ole Kr. Holand, Mari Anne Hoff og Åsmund Nilsen. Nemndas oppdrag var å forberede valg av medlemmer og varamedlemmer til nemnder, råd og utvalg. Valgnemndas forslag er pr. dato ikke komplett, men nemnda vil legge fram resterende forslag i møtet. Konklusjon / tilråding: I hht innstilling. Leka, _____ ____________________ Helge Thorsen rådmann Side 127 1 Oppnevning av råd og utvalg perioden 2015-2016 _____________________________________________________________________ 1 Opposisjonens medlem i Kystgruppen Kystgruppens sammensetning består av ordfører, varaordfører, rådmann og en representant fra opposisjonen. Som opposisjonens medlem i Kystgruppen 2015-2019 oppnevnes Medlem vara Mari Anne Hoff Arnfinn Holand _____________________________________________________________________ 2 Klagenemnd Forvaltningsloven § 28 For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget. I hht kommunelovens § 10 kan kommunestyret opprette faste utvalg for kommunale formål eller for deler av den kommunale virksomhet. Slike utvalg skal ha minst tre medlemmer. Som kommunal klagenemnd 2015-2019 oppnevnes Medlemmer vara Karen E. H. Jakobsen Jan Arild Leknes Leif Pettersen ………………………… Solbjørg Wigum _____________________________________________________________________ 3 Gutvik grendeutvalg Som Gutvik grendeutvalg 2015-219 oppevnes Medlemmer vara ………………………… ………………………… ………………………… ………………………… ………………………… ………………………… ………………………… ………………………… _____________________________________________________________________ 4 Forliksråd Alle kommuner har forliksråd. Forliksrådet består av tre lekfolk og like mange varamedlemmer, som velges blant kommunenes innbyggere for fire år om gangen. Forliksrådets sekretariatsoppgaver ivaretas av politiet som en sivil oppgave. I lensmannsdistrikt er lensmannen sekretær, i politidistrikt er det politistasjonssjefen og i namsfogddistrikt er det namsfogden som utfører sekretariatsoppgavene. Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet for sivile saker. Det er en meklingsinstitusjon med begrenset domsmyndighet. Forliksrådets hovedoppgave er å legge til rette for at partene ved mekling eller dom får løst saken enkelt, hurtig og billig. Både forlik og dom i forliksrådet har rettsvirkning og kan eventuelt tvangsfullbyrdes hos namsmannen. Side 128 2 Som forliksråd 2015-2019 oppnevnes Medlemmer vara Bernt Erik Thorvik, leder Beate Johansen Tove Kvaløy Karle Strand Leif Rune Jensen Kirsti Hoff _____________________________________________________________________ 5 Utvalg av faste møtefullmektiger Forskrift til tvisteloven §3 Ved hvert forliksråd skal det være et utvalg av faste møtefullmektiger for forliksrådet. Medlemmene av utvalget oppnevnes av kommunen for inntil fire år av gangen. Antall medlemmer må tilpasses saksmengden i forliksrådet og kommunens innbyggere. Som et minimum skal det være 3 medlemmer i utvalget. Som fast møtefullmektig kan oppnevnes enhver person som er over 25 år med alminnelig god samfunnsmessig kunnskap og som godt behersker skriftlig og muntlig norsk språk. Medlemmer i utvalget skal i forbindelse med oppnevningen gjøres kjent med at de i den enkelte sak skal være uavhengig av andre interesser enn partens, slik at deres handlinger ikke påvirkes av uvedkommende hensyn, herunder egne interesser. Det anses å være en fordel at de som oppnevnes har noe kunnskap om forliksrådets virksomhet. Møtefullmektigen skal av parten få en skriftlig møtefullmakt som legges frem for forliksrådet. Av denne skal det gå frem at møtefullmektigen har anledning til å møte på vegne av parten. Som utvalg med faste møtefullmektiger 2015-2019 oppnevnes Medlemmer Anne Karin Furre Siv Anita Aune ………………………… _____________________________________________________________________ 6 Eldreråd Eldrerådsloven Eldrerådet er et rådgivende organ for kommunen, og skal ha til behandling alle saker som gjelder levekår for eldre. Rådet kan selv ta opp saker som vedkommer eldre i kommune. I hver kommune skal det være et eldreråd som skal velges av kommunestyret for valgperioden. Kommunestyret avgjør hvor mange medlemmer rådet skal ha. Reglene om flertallsvalg i Kommunelovens §§ 36 og 37 gjelder ikke ved valg av eldreråd. Pensjonistforeninger har rett til å komme med forslag på medlemmer. Flertallet av rådsmedlemmene skal være alderspensjonister i kommunen. Rådet velger selv leder og nestleder blant medlemmene. Som eldreråd 2015-2019 oppnevnes Medlemmer vara Inge Nilsen Kitty Olsen Bjørg Tiller ………………………… Anne Karin Furre ………………………… Jostein Reppen ………………………… ………………………… ………………………… _____________________________________________________________________ Side 129 3 7 Kommunalt råd for funksjonshemmede Lov om råd eller annen representasjonsordninger i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne av 10.09.2007. Kommunene skal sørge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir sikra en åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som er særlig viktige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder blant annet adkomst, arbeid mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne og tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kommunene skal opprette råd eller annen representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kommunestyret vedtar mandat og sammensetning av rådet. Reglene om forholdstallsvalg i §§ 36 og 37 i kommuneloven gjelder ikke ved slikt valg. Leder og nestleder for rådet oppnevnes av kommunestyret. Kommunalt råd for funksjonshemmede er et rådgivende organ for kommunene, statlige etater på kommunalt nivå og andre offentlige instanser og institusjoner. Etter anbefaling fra rådssekretær i Rådet for Funksjonshemmede i Nord-Trøndelag bør leder velges blant kommunestyrets representanter, mens nestleder velges blant representanter fra de funksjonshemmedes foreninger. Som kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2015-2019 oppnevnes: Fra organisasjonene vara ………………………… ………………………… ………………………… ………………………… Fa administrasjonen Sykepleiesjef Helsesøster Fra kommunestyret Åsmund Nilsen Ole Annfinn Helmersen vara ………………………… ………………………… vara Aina Hege Haug Kristin Hagen Fjeldstad Leder Åsmund Nilsen _____________________________________________________________________ 8 Samarbeidsutvalget Leka barnehage Lov om barnehager § 4 Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Vedtekter for Leka barnehage pkt 4: Foreldrerådet, de ansatte og Leka kommune velger hver 2 representanter til barnehagens samarbeidsutvalg. Styreren er sekretær for samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget kaller inn til møte når styrer eller ett av medlemmene krever det. Samarbeidsutvalget er vedtaksført når alle 3 gruppene er representert. Det skal avholdes minst ett foreldrerådsmøte pr. semester. Som medlemmer til samarbeidsutvalget Leka barnehage 2015-2019 oppnevnes Medlemmer vara Aina Hege Haug ………………………… Åsmund Nilsen ………………………… Side 130 4 _____________________________________________________________________ 9 Samarbeidsutvalget Leka skole Opplæringslova, § 11-1. Skolens samarbeidsutvalg består av 2 representanter for undervisningspersonalet, 1 representant for andre ansatte, 2 representanter for foreldrerådet, 2 representanter for elevene og 2 representanter for kommunen. Den ene representanten for kommunen sal være rektor. Grunnskolen i Norge bygger på demokratiske verdier. Alle de viktige partene i skolesamfunnet er representert i samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende ledd for alle parter i skolesamfunnet. Utvalget skal særlig arbeide for å fremme kontakten mellom skolen og lokalsamfunnet. Samarbeidsorganer i skolen (og det øvrige hjem-skole-samarbeidet) skal styrke elever og foreldres mulighet for medvirkning i skolen. Som medlem til samarbeidsutvalget Leka skole 2015-2019 oppnevnes Medlem vara Varaordfører Mari Anne Hoff _____________________________________________________________________ 10 Pedagogisk-psykologisk tjeneste Ytre Namdal PPT Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT eller PP-tjenesten) er en kommunal eller fylkeskommunal rådgivende tjeneste. PP-tjenesten skal hjelpe barn, ungdom og voksne som strever i utviklingen, eller som har en vanskelig opplæringssituasjon. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten i en kommune kan organiseres i samarbeid med andre kommuner eller med fylkeskommunen. Leka inngår i PPT Ytre Namdal. Som medlemmer til pedagogisk psykologisk tjeneste Ytre Namdal PPT 2015-2019 oppnevnes Medlemmer vara Bjørn Arne Laugen Kristin Hagen Fjeldstad ………………………… ………………………… _____________________________________________________________________ 11 Representantskapet i MNA Midtre Namdal Avfallsselskap IKS et interkommunalt selskap etter Lov om interkommunale selskaper nr 0006 av 1999 -01-29 - med følgende deltagende kommuner : Flatanger, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Høylandet , Grong, Nærøy, Vikna, Bindal, Fosnes, Leka, Osen og Roan. Som representant til Representantskap i MNA 2015-2019 oppnevnes Representanter vara Ordfører Varaordfører Rådmann …………………………. _____________________________________________________________________ 12 Heimevernsnemnd Forskrift til lov om Heimevernet: I hver kommune skal det være en kommunal heimevernsnemnd med rådgivende myndighet. I en kommune skal det opprettes flere slike nemnder når kommunestyret vedtar dette etter anmodning fra distriktssjefen. Nemnda skal ha 2 medlemmer oppnevnt av kommunestyret og 1 medlem fra den lokale politimydighet. Nemnda velger selv leder og sekretær blant nemndas medlemmer. Nemndas oppgaver: - representere de sivile myndigheter i kommunen og skal fremme samarbeid mellom disse og heimevernsområdene i kommunen. Side 131 5 - kan uttale seg i saker av spesiell viktighet for Heimevernet når nemnda anser dette nødvendig. - skal spesielt behandle de personellsaker som det er gitt egne bestemmelser for under heimevernslovens §§ 4, 5 og 6. Ved behandlingen av slike saker skal vedkommende områdesjef delta. - ved tilsetting av områdesjef skal nemnda uttale seg om søkere. Er det flere nemnder i heimevernsområdet skal nemnda der søkeren har bopel uttale seg. - det skal føres møtebok hvor nemndas vedtak inntas. Møtebokens innhold skal bare gjøres kjent for de som har tjenestlig behov for dette. Når nemnda ikke er samlet til møte, oppbevares møteboken normalt hos politiets representant. Som heimevernsnemnd 2015-2019 oppnevnes Medlemmer Leif Pettersen Solbjørg Wigum _____________________________________________________________________ 13 Konfliktrådet Det skal oppnevnes en person som sammen med politi og leder for konfliktrådet skal oppnevne meglere for den aktuelle kommunen. Denne skal utnevnes av kommunestyret. Konfliktrådet er en statlig tjeneste. Konfliktrådet er et tilbud til alle, uavhengig av alder. Tjenesten er gratis og tilbys i hele landet. Som representant til konfliktrådet 2015-2019 oppnevnes Representant Ole Annfinn Helmersen _____________________________________________________________________ 14 Beredskapsråd Kommunene er innenfor flere områder underlagt en rekke lovpålagte krav om sikkerhet og beredskap. Lov av 23. juni nr 56 om helsemessig og sosial beredskap pålegger blant annet kommunene å utarbeider beredskapsplaner, og lov av 14. juni 2002 nr 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker (brann- og eksplosjonsvernloven) regulerer det lokale brannvernarbeidet, forebyggende brannverntiltak, innsats ved brann og bistand ved andre ulykkessituasjoner. De fleste kommunene har etablert egne beredskapsråd, som et samarbeidsorgan under ledelse av ordfører og med deltakelse fra kommunale fagorganer, politi, forsvaret, sivilforsvaret og frivillige organisasjoner. Kommunene oppnevner sine representanter, og rådet sørger for å få med eksterne deltakere. Som beredskapsråd 2015-2019 oppnevnes Medlemmer Ordfører Rådmann Kommunelege Lensmann Gjermund Pettersen _____________________________________________________________________ 15 Kommunens representant i Leka menighetsråd Kirkeloven § 6. Menighetsrådets sammensetning: I kommuner med bare ett sokn skal kommunen velge et medlem og et varamedlem til menighetsrådet som tiltrer rådet når dette behandler saker som i kommuner med flere sokn tilligger kirkelig fellesråd. Dette medlemmet kommer i tillegg til menighetsrådets faste medlemmer som består av sokneprest og - i Leka sokn sitt vedkommende - 6 andre medlemmer som velges etter regler fastsatt av Kirkemøtet. Side 132 6 Det er ikke noe lovmessig krav om at kommunens representant i fellesrådet skal være medlem i kommunestyret eller formannskapet. Anbefaling fra KA er at det er en stor fordel for fellesrådets arbeid at kommunens representant er en av kommunens sentrale politikere. Som representant til Leka menighetsråd 2015-2019 oppnevnes Representant vara Ordfører Varaordfører _____________________________________________________________________ 16 Kommunens representant rehabiliteringssenteret på Høylandet Namdal Rehabilitering er et interkommunalt selskap (IKS) som eies av 13 kommuner i Namdalen og Bindal kommune. Selskapets formål er å utføre rehabiliteringstjenester for eierkommunene - oppgaver som faller inn under kommunalt ansvarsområde og for spesialisthelsetjenesten for oppgaver som faller inn under helseforetakenes ansvarsområde. Styrende organer er representantskap (ordførerne) og styret som velges av representantskapet. Leka kommune har 1 av 26 andeler i selskapet. Som representant til rehabiliteringssenter på Høylandet 2015-2019 oppnevnes Representant vara Ordfører Varaordfører _____________________________________________________________________ 17 Kontrollutvalg for omsetning av alkohol Alkoholloven Kontroll med utøvelsen av kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk, salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 og statlig bevilling etter § 5-3 første ledd tilligger kommunen. Som kontrollutvalg for omsetning av alkohol 2015-2019 oppnevnes Formannskapet _____________________________________________________________________ 18 Barn- og unges representant Barn og unges representant skal påse at barn og unges interesser blir ivaretatt i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Barn og unges representant har et særlig ansvar for å se til at barn og unges interesser ivaretas i den kommunale planleggingen. Som barn- og unges representant 2015-2019 oppnevnes Representant vara ………………………… ………………………… _____________________________________________________________________ 19 Skattetakstnemnd Valgbare og pliktige til å motta valg til medlem av skattetakstnemnd og overskattetakstnemnd er de som er pliktige til å motta valg til kommunestyret. Formannskapets medlemmer kan imidlertid ikke velges. Kommunestyrets medlemmer kan unnslå seg for valg. Som medlem til skattetakstnemnd 2015-2019 oppnevnes Medlem vara Mari Anne Hoff ………………………… Erna Borgan ………………………… ………………………… ………………………… _____________________________________________________________________ Side 133 7 20 Overskattetakstnemnd Valgbare og pliktige til å motta valg til medlem av skattetakstnemnd og overskattetakstnemnd er de som er pliktige til å motta valg til kommunestyret. Formannskapets medlemmer kan imidlertid ikke velges. Kommunestyrets medlemmer kan unnslå seg for valg. Som medlemmer til overskattetakstnemnd 2015-2019 oppnevnes Medlem vara Inge Nilsen Solbjørg Wigum ………………………… Bjørn Arne Laugen ………………………… ………………………… _____________________________________________________________________ 21 Representant til fylkesårsmøtet i KS Som representant til fylkesrådet i KS 2015-2019 oppnevnes Representant: vara Ordfører varaordfører _____________________________________________________________________ 22 Representant til rep.skapet i KomRev IKS og KomSek IKS Som representant til rep.skapet i KomRev IKS og KomSek IKS 2015-2019 oppnevnes Representant: vara Ordfører Bjørn Arne Laugen _____________________________________________________________________ 23 Leka Industriselskap Som representant til Leka Industriselskap 2015-2019 oppnevnes Representant: vara Inge Nilsen Leif Rune Jensen _____________________________________________________________________ 24 NTS generalforsamling Som representant til Leka Industriselskap 2015-2019 oppnevnes Representant: vara Ordfører varaordfører _____________________________________________________________________ 25 Museumslaget Som medlem til Museumslaget 2015-2019 oppnevnes Medlem vara Inge Nilsen Leif Rune Jensen _____________________________________________________________________ 26 Gutvik Fiskemottak Som representant til Gutvik Fiskemottak 2015-2019 oppnevnes Representant vara ………………………… Ordfører _____________________________________________________________________ 27 Lufthavnrådet for Rørvik lufthavn Som representant til Rørvik lufthavn 2015-2019 oppnevnes Representant vara Side 134 8 Ordfører varaordfører _____________________________________________________________________ 28 Representant til styret i Leka vassverk Som representant til Leka Industriselskap 2015-2019 oppnevnes Representant vara Ordfører Tore Hagen _____________________________________________________________________ 29 Generalforsamling Bindal Gruver Som representant til Leka Industriselskap 2015-2019 oppnevnes Representant vara Ordfører varaordfører _____________________________________________________________________ 30 Generalforsamling Namdals Folkehøgskole Namdalskommunene er stiftere av Namdals folkehøgskole. Kommunens representant møter på årsmøter. Namdals Folkehøgskole opplyser at det er viktig for skolen å ha støttespillere som viser interesse for skoledriften. Som representant til generalforsamling Namdal Folkehøgskole 2015-2019 oppnevnes Representant vara Varaordfører ordfører _____________________________________________________________________ 31 Representant Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing – IUA Namdal Jfr vedtekter pkt 3 - godkjent k.sak 09/07 - skal hver medlemskommune velge en representant til beredskapsstyret. Denne velges for 4 år om gangen, og skal følge kommunevalgperioden. Som representant til Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing IUA Namdal 2015-2019 oppnevnes Representant vara Ordfører varaordfører _____________________________________________________________________ Valg av meddommere og skjønnsmann 2017-2020 Lekdommerutvalgene skal ha en sammensetning som best mulig representerer alle deler av befolkningen. Nedre aldersgrense er for å kunne velges er 21 år, den øvre aldersgrense er 70 år. Kommunen plikter å kontrollere at kandidatene oppfyller vilkår etter §§ 70-72 jr § 73. I praksis innhente informasjon gjennom kontakt med den enkelte kandidat og dels ved forespørsel til strafferegister eller politiet. Ved henvendelser om vandel skal det ikke innhentes mer informasjon enn det som er nødvendig for å avklare forhold til kravene etter § 72. Kommunens skal ta hensyn til bla alder, etnisk bakgrunn og kultur, sørge for at sammensetningen i utvalgene så langt mulig blir i samsvar med befolkningen i kommunen. Kommunens vedtak vil som andre kommunale vedtak være gjenstand for lovlighetskontroll etter kommunelovens § 59. _____________________________________________________________________ Side 135 9 32 Lagmannsretten 2017-2020 Menn: Kvinner: Jostein Riseth Vivian Laugen _____________________________________________________________________ 33 Tingretten Menn: Kvinner: Stig Holmstrand Beathe Mårvik _____________________________________________________________________ 35 Jordskiftedommere 2017-2020 Anne Lise Hiller Bernt Erik Thorvik Bjørg Lysfjord Inger Johanne Johansen Jan Arild Leknes Jan Sandnes Kristin Hagen Fjeldstad Jacob Andreas Sandvik Leif Rune Jensen Marianne Audne Per Malvin Sandvik Reidun Gudding Jakobsen Sigbjørg Ulriksen Svein Garnes Jens Karsten Kjærstad Stig Erling Joahnsen _____________________________________________________________________ 36 Skjønnsmann 2017-2020 Ole Hamnes _____________________________________________________________________ 37 Adresseringsnemnd I medhold av matrikkellova kap 4 oppnevner kommunestyret én adresseringsnemd. Medlemmer vara Arnfinn Holand, leder Jostein Arne Riset Per Malvin Sandvik, nestleder Kirsten Pettersen Ole Martin Johansen Anne Lise Hiller Annette Thorvik Pettersen Venke Strat Thorsen 38 Kommunens representant i styret for Olav Duun-stiftelsen Representant vara Kirsten Pettersen Mari Anne Hoff Side 136
© Copyright 2024