Vedtak og saksfremstilling
Saksprotokoll Utvalg: Møtedato: Sak: Bygningsrådet 05.05.2015 42/15 Tittel: Saksprotokoll: Områderegulering av Overvik, oppstart av planarbeid og forslag til planprogram Resultat: Arkivsak: Behandlet 14/43152 VEDTAK: Arbeidet med områderegulering for Overvik kan igangsettes på det grunnlaget som er beskrevet i saksfremstillingen med vedlagt forslag til planprogram merket Trondheim kommune datert 16.3.2015, med følgende endringer: 1. Ansvar for utarbeidelse av områderegulering skal, basert på plan- og bygningsloven § 12-2, gis til Overvik Utvikling AS. Kostnadene ved planarbeidet dekkes av Overvik Utvikling AS. 2. Forslag til framdriftsplan for arbeidet utarbeides av Overvik Utvikling AS og avklares med kommunen. Overvik Utvikling AS har ansvar for avholdelse av samrådsmøter, nabomøter og andre møter knyttet til saksgangen. 3. Det settes en tidsplan med milepælsmøter for områdeplanen mellom utbygger og kommunen. Tidsplan tilpasses slik at områdeplanen kan ferdigstilles til sluttbehandling innen 1.7.2016 4. Gjennom områdeplanen skal tilknytning til overordnet veistruktur og andre kommunaltekniske anlegg fastsettes. Det skal tas stilling til gatetrasé, sykkelveger, kollektivløsninger og plassering av offentlig infrastruktur, samt grøntstuktur innenfor planområdet i områdeplanen. Detaljplaner kan i samsvar med tidligere vedtak utarbeides og sluttbehandles parallelt med områdeplanen. Detaljplaner må vise tilkobling til overordnede føringer i områdeplanen for å sikre helheten i planleggingen. 5. Planavgrensinger gjengitt i planprogrammet (side 8 og 9) endres til a) Trygg gang- og sykkelvei mot vest til henholdsvis Charlottenlund ungdomsskole og Charlottenlund vgs b) Gang- og sykkevei mot Kockhaugveien (gamle E6) c) Grøntstruktur og framtidig turvei med koblinger mot sjøen og marka. Skogsområdet ved Chamonix bør være tilgjengelig for området d) Kobling til E6. e) Gang- og sykkelvei mot avkjøring til Olderdalen, eksisterende boligområder og butikk i øst f) Forbindelse til Olderdalen g) Forbindelse til Jakobsli, eksisterende boligområder rett vest for Overvik h) Eksisterende Presthusvegen sin rolle med tanke på veisystem, adkomster og gang- og sykkeltrafikk Saksprotokoll for Bygningsrådet 05.05.2015 i) Kobling Jonsvannsveien i nord 6. Overvik-traseen skal planlegges som miljøgate med kollektivtrafikk i tråd med vedtak i sak PS 0193/14. 7. Mulig lokalsenter på Overvik legges inn som en del av utredningen. 8. Varmekraftverk tas ut av saken. Saken legges ut til høring og offentlig ettersyn i 6 uker, i henhold til plan- og bygningsloven, § 4.1 og § 12.9. Behandling: Sendt medlemmene før møtet: Brev datert 28.4.15 fra daglig leder Kolbjørn Selmer, Overvik Utvikling AS Notat fra rådmannen datert 4.5.15. Eirik Schrøder (Ap), Merethe Baustad Ranum (H), Jon Gunnes (V) forslag: Arbeidet med områderegulering for Overvik kan igangsettes på det grunnlaget som er beskrevet i saksfremstillingen med vedlagt forslag til planprogram merket Trondheim kommune datert 16.3.2015, med følgende endringer: 1. Ansvar for utarbeidelse av områderegulering skal, basert på plan- og bygningsloven § 12-2, gis til Overvik Utvikling AS. Kostnadene ved planarbeidet dekkes av Overvik Utvikling AS. 2. Forslag til framdriftsplan for arbeidet utarbeides av Overvik Utvikling AS og avklares med kommunen. Overvik Utvikling AS har ansvar for avholdelse av samrådsmøter, nabomøter og andre møter knyttet til saksgangen. 3. Det settes en tidsplan med milepælsmøter for områdeplanen mellom utbygger og kommunen. Tidsplan tilpasses slik at områdeplanen kan ferdigstilles til sluttbehandling innen 1.7.2016 4. Gjennom områdeplanen skal tilknytning til overordnet veistruktur og andre kommunaltekniske anlegg fastsettes. Det skal tas stilling til gatetrasé, sykkelveger, kollektivløsninger og plassering av offentlig infrastruktur, samt grøntstuktur innenfor planområdet i områdeplanen. Detaljplaner kan i samsvar med tidligere vedtak utarbeides og sluttbehandles parallelt med områdeplanen. Detaljplaner må vise tilkobling til overordnede føringer i områdeplanen for å sikre helheten i planleggingen. 5. Planavgrensinger gjengitt i planprogrammet (side 8 og 9) endres til a) Trygg gang- og sykkelvei mot vest til henholdsvis Charlottenlund ungdomsskole og Charlottenlund vgs b) Gang- og sykkevei mot Kockhaugveien (gamle E6) c) Grøntstruktur og framtidig turvei med koblinger mot sjøen og marka. Skogsområdet ved Chamonix bør være tilgjengelig for området d) Kobling til E6. e) Gang- og sykkelvei mot avkjøring til Olderdalen, eksisterende boligområder og butikk i øst f) Forbindelse til Olderdalen g) Forbindelse til Jakobsli, eksisterende boligområder rett vest for Overvik Saksprotokoll for Bygningsrådet 05.05.2015 h) Eksisterende Presthusvegen sin rolle med tanke på veisystem, adkomster og gang- og sykkeltrafikk i) Kobling Jonsvannsveien i nord 6. Overvik-traseen skal planlegges som miljøgate med kollektivtrafikk i tråd med vedtak i sak PS 0193/14. 7. Mulig lokalsenter på Overvik legges inn som en del av utredningen. 8. Varmekraftverk tas ut av saken. Ottar Michelsen (SV) forslag: Det må utarbeides en helhetlig plan for kollektivdekning for de nye bydelene. Planen må ta for seg egne kollektivtraseer som sikrer god kollektivdekning og god framkommelighet til Midtbyen. I den grad det er mulig skal egne traseer som åpner for bybaneutbygging etableres. Det må settes av tilstrekkelig areal i områdeplanen for på sikre dette. Votering: Ved alternativ votering mellom innstillingen og ble Schrøders forslag vedtatt mot 2 stemmer (1SV, 1KrF) avgitt for innstillingen. Michelsens forslag ble vedtatt mot 3 stemmer (3H). Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Bygningsrådet 05.05.2015 Trondheimkommune Bakgrunn Planprogramfor områdereguleringsplan for Overviker utarbeidet av Trondheimkommunei henholdtil plan- og bygningsloven,§ 4.1 og § 12.9. Planområdetinngåri Trondheimøst, og det har vært en parallell prosessmed ØvreRotvollsom har resultert i at sakeneframleggesparallelt med tilnærmet like saksframlegg.Trondheimkommuneer ansvarligplanmyndighet,og er etter loven ansvarligfor områdereguleringsplaner. Det forutsettes at de føringer for planarbeidetsom er beskrevet i sakensavsnitt Overordnede føringer for planarbeidet, leggestil grunn for arbeidet med områdereguleringav Overvik, for på best mulig måte sikreat områdereguleringe n ivaretar overordnedehensyni byutviklingeni Trondheimøst. Planprogrammetgir premisserfor utarbeidelsenav områdereguleringsplan for Overvik. Det gjør rede for formålet med planarbeidet,samt beskriver tematiskeutredningersom skalgjennomføres for å belyseplanenskonsekvenser. Trondheimøst I dennesakener Trondheimøst definert som området avgrenset av fjorden i nord, kommunegrenseni øst og markagrensai sør.Mot vest følger grensengrøntdragetvest for Dragvollog Angelltrøa,og øst for Brøset ned til Bromstadvegen.Deretter settesgrenseni Bromstadvegenhelt ned til den møter grøntdragetlangsfjorden i nord. Leangen Travbane Øvre Rotvoll Overvik Dragvoll Figurenviseravgrensningav Trondheimøst. De største utbyggingsområdenei KPAog kommunedelplanfor Dragvoller angitt. Hovedutfordringer for Trondheimøst Enbetydeligbefolkningsvekst ØvreRotvoller sammenmed Overvikdet størstearealet satt av til utbyggingsformåli Trondheim øst i KPA. Saksfremlegg- arkivsak 14/43152-10 (37478/15) 2 Trondheim kommune I vedtatte og igangsatte planer i Trondheim øst er det beregnet et potensial for nye boliger som ved et grovt anslag kan gi rom for om lag 35 000 nye innbyggere, Dragvoll medregnet. Dette tilsvarer ca. 50 % av den befolkningsveksten som er beregnet for Trondheim de neste 35 årene. Sett i lys av dette er det derfor viktig at området blir godt integrert i en helhetlig utvikling i Trondheim øst, og ses i sammenheng med andre store områder som er åpnet for utvikling i denne bydelen. Av disse er det beregnet ca. 2 700 nye innbyggere på Øvre Rotvoll og ca. 4 100 nye innbyggere på Overvik. Tilrettelegging for en så stor befolkningsvekst krever at privat utbygging må samordnes med tilrettelegging for offentlig infrastruktur og tjenestetilbud, areal til rekreasjon og idrettsformål, vernehensyn og stedskvaliteter. Tilrettelegging for miljøvennlig transport En oversikt over de mulige utbyggingsområder i Trondheim øst er vist under. Til sammen vil utbyggingsområdene i Trondheim øst kunne dekke boligbehovet for inntil 30-35 000 nye innbyggere. Det må på plass nytt hovedvegsystem fordi det ikke vil være mulig å basere seg på dagens Jonsvannsvei. Ny hovedvegforbindelse kan være Brundalsforbindelsen, ny Presthusveg (gjennomkjøringsveg over Overvik) eller begge deler. Det må på plass et nytt kollektivtilbud for Overvikområdet fordi konkurranseforholdet mellom bil og kollektiv i dag er ugunstig. Det må på plass mer direkte sykkelveger fra Overvik over Leangen og mot sentrum. Figuren viser mulige utbyggingsområder i Trondheim øst. Hensikten med trafikkanalysen har vært å se på de trafikale virkingene av å bygge ut nye områder til boligformål gitt i kommuneplanens arealdel. Alle områdene avsatt til boligformål i KPA i Trondheim øst og området gitt i KDP for Dragvoll er tatt inn i beregningene. Det er forutsatt omtrent 6 boliger pr daa og ca. 1,9 personer pr bolig. Bergningene gir et forenklet bilde av situasjonen der problemområder pekes ut og det må gjøres videre analyser for å avdekke omfanget og behov for tiltak. Saksfremlegg - arkivsak 14/43152-10 (37478/15) 3 Trondheim kommune Utbyggingsområder Rosa områder Gule områder Grå områder Oransje områder Boligpotensial 2 800 4 800 3 200 8 600 Beregnet antall Akkumulert Akkumulert personer Boligpotensial antall personer 5 000 2 800 5 000 8 900 7 600 14 000 5 900 11 000 20 000 16 000 19 000 36 000 Tabellen viser beregnet boligpotensial og beregnet antall bosatte i arealer satt av til bolig i hht. KPA og KDP Dragvoll. Det er gjort beregninger for hvilke sykkeltraseer som vil velges. Det er sett på kvaliteten av kollektivtilbudet (se figur). De gule områdene har best kollektivtilbud og de røde dårligst. Overvikområdet er ikke tilgjengelig med buss i dag og kommer dårlig ut, blant annet fordi det beregnes lang gangavstand. Det må derfor etableres et nytt busstilbud dersom området skal bygges ut. Det er også utført en eksempelberegning av behov for driftstilskudd ved etablering av et kollektivtilbud til Overvik. Dette er aktuelt fordi det i forarbeidene til NTP 20182027 drøftes om ansvaret for kollektivtrafikken skal overføres til kommunene. Figuren viser konkurranseforholdet mellom bil og kollektiv regnet etter reisetid i boligområder i Trondheim øst. Ved hjelp av data fra reisevaneundersøkelser (RVU2009-2010) for delområder i Trondheim øst og en areal- og transportmodell (ATP-modell) er det sett på hvordan nye bosatte vil reise. Det er beregnet hvor mange som vil kjøre bil, hvor de reiser og hvilke veger de vil velge. I ATP-modellen velger de den reiseruten som tar kortest tid uten kø på vegnettet. Det regnes kun på nyskapt trafikk fra boligområder. Eksisterende trafikk ligger ikke inn i modellen. Resultat av de trafikale analysene (figur) ved full utbygging Analysen viser at en full utbygging av alle areal avsatt til boligformål i KPA, samt Dragvoll, med etablerte hovedvegforbindelser over Brundalen og Overvik (Ny Presthusveg) vil medføre følgende endringer i trafikksituasjonen: Saksfremlegg - arkivsak 14/43152-10 (37478/15) 4 Trondheim kommune 1. Jonsvannsveien vil kunne få opp mot en dobling av trafikken ved full utbygging. Dette vil gi behov for fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken. 2. Ny Brundalsforbindelse vil få ca 5000 i årsdøgnstrafikk i nyskapt trafikk. Da er det ikke regnet med at noe eksisterende trafikk vil kunne omfordeles hit. 3. Fylkesveg 950 ”gamle E6” /Malvikvegen over Skovgård vil kunne få 30 % økning som følge av trafikk over Overvikområdet. Støykonsekvensene kan medføre behov for avbøtende tiltak for boligområdene langs Malvikvegen. Dette under forutsetning av at det ikke etableres vestvendte ramper fra Presthusvegen direkte ut på E6. 4. En åpen, sammenhengende veg over Overvik vil gi gjennomgangstrafikk både fra nyskapt trafikk og fra eksisterende boligområder i større grad enn i dag. Vegen vil kunne fungere som en snarveg mellom Moholt og E6 Øst. 5. Moholtkrysset, Tungakrysset, Ikeakrysset, Rotvollkrysset og Presthuskrysset vil få økt trafikk og det må foretas analyser i maksimumstimene for å se om de har tilstrekkelig kapasitet og om det er behov for eventuelle avbøtende tiltak her. Figuren viser dagens trafikk og trafikk ved full utbygging av alle boligområdene i Trondheim øst med nye hovedvegforbindelser over Brundalen og Overvik (Ny Presthusveg). I figuren over vises trafikkvolum i gule bokser. Øverst i boksen vises dagens registrerte årsdøgnstrafikk (ÅDT). Nederst vises beregnet nyskapt trafikk i ÅDT ved full utbygging. Analysen viser hvor det er behov for ytterligere vurderinger av tiltak. Den gir ikke grunnlag for å si noe mer konkret om de enkelte tiltakene verken når det gjelder omfang, utbyggingstakt eller kostnader. Det må utføres mer detaljerte trafikkanalyser i videre planarbeid for Trondheim øst. Prosess fram til nå Kommunen har hatt løpende kontakt med representanter for grunneierne av Øvre Rotvoll og Overvik. Disse møtene har vært produktive både for arbeidet med planprogrammene for Øvre Rotvoll og Overvik, og for utredninger rundt den overordnede utviklingen i Trondheim øst. Saksfremlegg - arkivsak 14/43152-10 (37478/15) 5 Trondheim kommune Som innledning til arbeidet med trafikkanalysen, ble det gjennomført et større verksted 17. desember 2014. Her ble forhold rundt kollektiv-, sykkel-, gang- og bilveger i Trondheim øst belyst. Representanter fra kommunen, Statens vegvesen, Sør Trøndelag fylkeskommune, Jernbaneverket, NTNU, AtB, Syklistenes landsforbund og rådgivermiljøet, samt fra Overvik Utvikling, Rotvoll Eiendom og Leangen travbane og deres konsulenter deltok. Det ble også arrangert et oppfølgingsseminar 6. februar 2015. Kommunen har hatt møter og annen kontakt med Statens vegvesen, Fylkesmannen i SørTrøndelag, Sør Trøndelag fylkeskommune og AtB. Ungdommens bystyre den 12.3.2015 ble forelagt utfordringene i Trondheim øst, og mulig føringer for framtidig utvikling i bydelen. Ungdommens bystyre uttalte: Trondheim øst vil oppleve en økt befolkningsvekst, utbygging av barnehager og skoler, noe som medfører nye behov for veg, gangnett og infrastruktur. Videre planarbeid må sikre gode og trygge ferdselsforbindelser for barn og unge. Det må tilrettelegges på en slik måte at skoleelever kan gå/sykle til skole og fritidsformål. Dagens idrettstilbud i bydelen er svært mangelfull, og det må etableres både haller og kunstgressbaner. Dette må planlegges i forkant og gjennomføres parallelt med boligutbygging. Det må også sikres areal til uorganisert lek og aktivitet, og attraktive møteplasser for ungdom. Viktige grønt arealer må i så stor grad som mulig beholdes, og det må tilrettelegges for variert lek til ulike aldersgrupper. Utbygging av bydelen må skje i takt med skolekapasitet og infrastruktur. Det er viktig med helhetlig planlegging av tilbud, slik at det blir en bra bydel å vokse opp i. Overordnede føringer for planarbeid i Trondheim øst Fordi utviklingen i Trondheim øst er betydelig, har rådmannen valgt å utarbeide et sett med overordnede føringer som anbefales lagt til grunn i områdereguleringene for Øvre Rotvoll og Overvik. Disse føringene bør også legges til grunn i andre plansaker i Trondheim øst Forutsigbarhet i boligbyggingen Innenfor hvert av de store utbyggingsområdene for boligformål skal trinnvis utvikling angis. Med de store utbyggingsområdene som er lagt ut i Trondheim øst vil det være nødvendig at det foreligger en forutsigbarhet i utbyggingstakten innenfor hvert av planområdene. Store utbygginger krever god tilrettelegging og trinnvis utbygging gir bedre forutsigbarhet både for hva som kreves fra det offentlige, og overfor eksisterende og framtidige beboere underveis i utbyggingen. Samordnet areal og transport Avvik fra overordnede statlige eller regionale retningslinjer eller fra kommuneplanens arealdel skal vurderes i lys av prinsippene for samordnet areal- og transportplanlegging. Planlegging og utvikling i Trondheim øst skal bidra til at all trafikkvekst i kommunen skjer med kollektivtransport, sykkel eller gange. KPA 2012-2024 er utarbeidet etter prinsippet om rett virksomhet på rett sted, fortetting med kvalitet, tilsluttende utbygging og å ta vare på og utvikle blågrønne strukturer. Saksfremlegg - arkivsak 14/43152-10 (37478/15) 6 Trondheim kommune Flere større områder i Trondheim øst er satt av til boligformål. Rådmannen forstår det slik at boligformål her også inkluderer veger, grønnstruktur, idrettsanlegg, areal for barnehager, skoler helse- og velferdssenter og annen sosial infrastruktur. Dersom det i planprosessen skulle bli aktuelt å vurdere andre planformål vil dette være avvik fra KPA. Eventuelle avvik må vurderes i lys av samordnet areal- og transportplanlegging. Blant annet tilsier prinsipper for rett virksomhet på rett sted at arbeidsintensiv virksomhet bør lokaliseres i områder som er kollektivtilgjengelige for alle bosatt i kommunen eller regionen. Ved vurdering av avvik fra KPA bør det benyttes samme beregningsmetodikk som den som ble brukt til utarbeidelsen av KPA. Det er et statlig mål å utvikle bærekraftige byer og redusere klimautslippene. Etter ferdigstillelsen av KPA har staten utarbeidet ”Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging” som ble vedtatt 26.9 2014. Nå arbeides det med bymiljøindikatorer som vil sette ytterligere krav til samordnet areal- og transport. Den framtidige utviklingen i Trondheim øst vil bli vurdert opp mot målene i de nye bymiljøavtalene. Kollektivbetjening Det skal legges til rette for best mulig kollektivdekning til flest mulig av innbyggerne i nye og eksisterende boligområder. Dette betyr at det må etableres et vegsystem som er egnet for buss, med sentralt plasserte holdeplasser og godt fungerende kollektivknutepunkt. Reisevaneundersøkelser viser at de som bor lengst øst i Trondheim kjører mer bil enn gjennomsnittet for Trondheim. Befolkningsgrunnlaget for bussene er begrenset og det er langt til de store arbeidsplassområdene nært Midtbyen. Det er derfor en utfordring å utvikle disse områdene slik at byens samlede trafikkvekst skjer med buss, sykkel og gange. Andel bil-, kollektiv- og gang- og sykkeltransport i fire kretser i Trondheim øst, etter RVU-data. I alle planer for utvikling i Trondheim øst må det derfor legges opp til trafikkdempende tiltak som god tilrettelegging for kollektivløsninger. Restriktiv parkeringsdekning og effektive løsninger for sykkel og gange må prioriteres fremfor løsninger for bil og bilparkering. Saksfremlegg - arkivsak 14/43152-10 (37478/15) 7 Trondheimkommune Effektivkollektivbetjeningi Trondheimøst vil forutsette nye veglenker,tilkoblinger,kryssløsninger og utbedringerav eksisterendeveinett. Realiseringav bussbærendevegstrukturfor de nye boligområdenei Trondheimøst vil innebæreomfattende og ressurskrevendetiltak. Gang- og sykkelveg Det skaletablereset tett nettverk tilrettelagt for myke trafikanter, slik at det er raskt og gå og sykletil skolerog andre viktige målpunkt, lokalsenter,kollektivknutepunkt,bussholdeplasser og inn mot sentrum. Påverkstedet kom det ulike forslagtil gang- og sykkelveger.Mulige nye forbindelserble foreslått : fra Dragvoll,ØvreRotvollog Overvikmot sentrumsom i størst mulig grad følger høydeni terrenget mellom boligområderog lokalsenter,skoler,kollektivknutepunktog bussholdeplasser mellom nye og eksisterendeboligområder. Nye sykkelvegerbør skape et finmasketnettverk og danneen helhet sammenmed kommunens øvrigetilretteleggingfor sykkel.Planarbeidi Trondheimøst må gjøre rede for godeløsningerfor gangeog sykkel. Figurenviserframtidig finmasketsykkelveinettknyttet til eksisterendenett somkan gi effektiv betjeningav Trondheimøst. Saksfremlegg- arkivsak 14/43152-10 (37478/15) 8 Trondheimkommune Hovedvegsystem Hvordanframtidig hovedvegsystemi Trondheimøst skalbyggesut må utredesog fastsettes,og leggestil grunn for planlagtutvikling av ØvreRotvoll,Overvik,Dragvollog andre større utbyggingsområder. HeleTrondheimøst må analyseresog vurderessamletfor å beslutte hvilke vegersom skalvære hovedveg,hvilke som skalværelokalgaterog hvilke som eventuelt kan værestengt for gjennomgangstrafikk. Hvorvidt en veger hovedvegeller lokalgatehar blant annet store trafikk- og støykonsekvenser. Spørsmåletom Brundalsforbindelsenog ny veggjennomOverviker hovedveger eller lokalgaterhar derfor stor betydningfor hvordanplaner kan utformes i beggeområdene. Trafikkberegningerviserat det ikke vil væremulig å ansebeggesom lokalgater,ellers vil det kommesvært mye trafikk gjennomJonsvannsveien og Granåsveienhvor det ikke er kapasitettil slik trafikkvekst. Videreplanarbeidmå avklarebehovet for vegløsninger,hvilke som skalværehovedvegerog hvilke som eventuelt kan værestengt for gjennomgangstrafikk. ? ? Figurenviserframtidig hovedvegsystem der eventuellenye veiforbindelserer angitt med rød pil. Tilkoblingerer angitt med r ing. Lokalsenter Utviklingeni Trondheimøst skalbidra til å styrke planlagtelokalsentrepå Ranheimog Dragvollog et nytt lokalsenterpå Øvre Rotvoll. Sidendet blir flere folk i bydelen,trengsdet flere lokalsenter.I KPAer det vist lokalsentrepå Dragvollog Ranheim.Handelsanalyser med katalogover lokalsentre(Vedlegg8 i KPA), viser mulighetenefor et lokalsenterpå Brundalen/Charlottenlund/Jakobsli, men dette lokalsenteretble vurdert som uaktuelt fordi området var LNF-formål. Saksfremlegg- arkivsak 14/43152-10 (37478/15) 9 Trondheimkommune Omdisponeringentil boligformålog en ny vurderingtilsier at det er grunnlagfor et lokalsenterpå Charlottenlundmed dagensbefolkningi området. Områdetantaså kunnebli tilgjengeligfra alle deler av omlandetog har et utviklingspotensial.Områdetforeslåsderfor som mulig nytt lokalsenterfor Brundalen,Charlottenlund,Jakobsliog søndredeler av Overvikog Rotvoll. For Overviker det vurdert som lite aktuelt å leggetil rette for et lokalsenter,da en lokaliseringvil ha dårlig kollektivtilgjengelighet.Nordre del av Overvikvil ha nærhet til planlagtlokalsenterpå Ranheim,og søndredel til planlagtelokalsentrepå Dragvollog ØvreRotvoll. Figurenvisereksisterende(mørk brun), planlagtemen ikke utbygde(rødbrun)og framtidige lokalsenter(rød). Grønnstruktur Det skalleggestil rette for gjennomgåendeog brede turdrag som sikrer god forbindelsemellom fjorden og Strindamarka.Det skalogsåleggestil rette for grønnesammenhengerpå tvers. Framtil nå har jordbrukslandskapetpå ØvreRotvollog Overvikvært sentraleelementeri kommunens overordnedegrønnstrategimed brede grønne hovedårermellom fjorden og marka. Figurenvisergrønnstrategi i Trondheim(KPA20012012).Strategienshovedgrepgjelder fortsatt. Saksfremlegg- arkivsak 14/43152-10 (37478/15) For sikreframtidig grønnstruktur, har rådmannen utarbeidet føring for en ny overordnet grønnstruktur som er tilpassetsituasjonenmed nye utbyggingsområder.Dennevil dannegrunnlagfor det videre planarbeidetmed sikte på å etablereen god sammenhengmellom fjorden og marka, og på tvers. Lukkedebekkerbør åpnesog inngåi grønnstrukturen. 10 Trondheimkommune For å skapeopplevelseav natur, gi rom mangfoldog ulike aktiviteter er grønnstrukturenmellom markaog fjorden foreslått som turdrag med en gjennomsnittligbreddepå 50 meter, tilrettelagt med tursti. PåOvervikdannergrønnstrukturensammenhengmed skogområdetChamonixog gravlunden nord og vest for utbyggingsområdet . PåØvreRotvolldannergrønnstrukturenen sammenhengmellom eksisterendeStokkbekkdalen, som er en åpen bekkedalog Schmettows allé nord-sør i utbyggingsområdet. Figurenviserhovedgrepi framtidig grønnstrukturmedsterke forbindelseri nord-sør retning og tilknytningeri øst-vest retning. Kulturlandskap Det skaltas særlighensyntil de verneverdigegårdsanleggene med sine landligeomgivelsersom setter gårdsanleggetinn i jordbrukslandskapets kontekst.Grevvon Schmettowsallé er et unikt kulturlandskapselementsom skalbevares. I området fins det mangekulturminner som bør tas vare på. Gårdsanleggene på Rotvoll,Overvik og Teslim.fl. er bevaringsverdige.For framtiden bør disseframståi sin opprinneligekontekstmed landligeomgivelser. PåØvreRotvollgjelder dette gårdsanleggetog LNF-området på nordsidenav riksveg706. PåOvervikog Teslimå det vurdereshvor mye omland som bør bevaresfor å skape sammenhengmellom gårdsanlegg,tun, innmark,utmark og vegeneimellom. Saksfremlegg- arkivsak 14/43152-10 (37478/15) 11 Trondheim kommune Offentlig tjenestetilbud og idrettsanlegg Det skal tilrettelegges for offentlig tjenestetilbud og idrettsanlegg som er tilpasset befolkningens størrelse og behov. Det skal legges til rette for en ny skole i en ny skolekrets på Overvik. Med en stor boligutvikling vil det bli et behov for å tilrettelegge for offentlig tjenestetilbud som skoler, barnehager, helse- og velferdssenter, kulturarenaer m.v. Omfanget av dette må klargjøres slik at det settes av tilstrekkelig areal. Figuren viser ny skolekrets i Trondheim øst. Nye boliger på Øvre Rotvoll vest for Omkjøringsvegen vil ligge i Strindheim skolekrets, områdene lenger øst vil ligge i Charlottenlund skolekrets. Nye boliger på Overvik vil ligge i en ny skolekrets. Både Ranheim og Charlottenlund skole er for små for dagens elevtall, et problem som løses med ny skole og nye skolekretser. Ungdom vil gå på Charlottenlund eller Markaplassen ungdomsskole eller på en ny skole som er under planlegging på Granås (sør- sørvest for Charlottenlund). Nøyaktig lokalisering av ny skole vil bli bestemt i en egen sak. Det er ikke avklart hvor skolen skal ha uteområder og idrettsanlegg. Det er underdekning av idrettsanlegg i Trondheim øst i dag sammenlignet med gjennomsnittet for kretser for videregående skoler i Trondheim for øvrig. I utgangspunktet bør idrettsanlegg i alle kretsene tilrettelegges for å komme opp mot dagens gjennomsnittlige dekningsgrad. Offentlig infrastruktur Planforslag i Trondheim øst skal omfatte forbindelser og tilliggende infrastruktur som er nødvendig å utvikle for å ta området i bruk. Det skal legges til rette for en energisentral i Trondheim øst Når nye områder skal bygges ut er det særlig viktig at de blir utviklet som en integrert del av byen forøvrig. Gode forbindelser til skoler, lokalsenter, idrettsanlegg, nærhet til rekreasjonsområder og funksjonelle veg og kollektivløsninger er avgjørende for å få til en god byutvikling. Dette krever at planområder omfatter mer enn selve utbyggingsarealet og at tiltak kobles til planen. Med den store utbyggingen i Trondheim øst er det angitt et behov for å tilrettelegge for en ny energisentral. Bygningsrådet vedtok 5.4.2011 i sak 30/11 følgende: "....Bygningsrådet ber rådmannen utarbeide forslag til alternativ lokalisering av varmekraftverk på østsiden av byen." Arbeid med dette ble etterlyst under eventuelt i bygningsrådet 3.2.2015. Inntil en egnet plassering for energisentral i Trondheim øst er blitt avklart, bør alle store utbyggingsområder eller planområder som kan være egnet for dette vurderes som lokaliseringsalternativ. Saksfremlegg - arkivsak 14/43152-10 (37478/15) 12 Trondheim kommune Detaljregulering av delfelt Inntil de overordnede premisser i Trondheim øst er avklart vil detaljregulering av delfelt innenfor kommunedelplan for Dragvoll og områdereguleringene for Rotvoll og Overvik ikke kunne sluttbehandles. Kommunedelplan for Dragvoll og områdereguleringene for Rotvoll og Overvik vil legge premisser og angi rekkefølgekrav for detaljreguleringer innenfor de respektive områdene. Inntil de overordnede premissene for utviklingen i Trondheim øst, inkludert hovedvegsystem, sykkelveinett, skolelokalisering og annet offentlig tjenestetilbud, grønnstruktur m.v. er avklart, vil det vanskelig la seg gjøre å utrede virkningene av planer slik lovverket krever. Planavgrensning for områdeplan Overvik Foreslått planavgrensing omfatter området som er avsatt til utbyggingsformål, viktige forbindelseslinjer og andre tilliggende arealer som er viktige for å få avklart hvordan området kan utvikles på en god og integrert måte i Trondheim øst. Planområdet er avgrenset slik at det omfatter viktige tilknytningspunkter, nye elementer i overordnede strukturer (vegnett, gang- og sykkelvegnett, kollektivsystem, grønnstruktur, teknisk infrastruktur m.v.), behov for offentlig tjenestetilbud (skoler, barnehager, helse- og velferdssenter, kultur- og idrettstilbud) og områder som sikrer vern- og utvikling av sentrale kvaliteter (kulturminner, matjord, nye byrom osv.). Planområdet er satt videre enn det som er forventet at blir den endelige avgrensningen. 2 4 6 5 3 1 7 8 10 11 9 12 Forslag til planavgrensning Innhold i områdereguleringen Formålet med områdereguleringen er å tilrettelegge for utbygging av Overvik som: 1. en robust, bærekraftig og integrert del av utviklingen av Trondheim øst i tråd med kommuneplanens arealdel 2012-2024, og i henhold til målsetting om at all trafikkvekst skal skje med miljøvennlig transport. 2. en attraktiv, bærekraftig og helsefremmende bydel med - et godt bo- og bymiljø med møteplasser og funksjonsblanding, - et godt tilpasset offentlig tjenestetilbud, - god tilgjengelighet og kommunikasjon for alle med miljøvennlige transportformer, - god tilgang til et godt utviklet rekreasjons- og idrettstilbud, - godt utbygde blå-grønne strukturer som sikrer forbindelser fra marka til fjorden og gjør byen robust mot klimaendringer, - viktige kulturminner og sentrale elementer i kulturlandskapet sikret for ettertiden, - god utnyttelse, - hensiktsmessig utbyggingstakt som ivaretar hensynet til drift av dyrkamark underveis, - et godt energikonsept som bidrar til å redusere samlet CO2 utslipp iht. nasjonale mål Saksfremlegg - arkivsak 14/43152-10 (37478/15) 13 Trondheim kommune Områdereguleringen antas per i dag å få følgende hovedformål: - Boligbebyggelse - Tjenesteyting - Idrettsanlegg - Grønnstruktur og friareal - Samferdselsformål - Renovasjonsanlegg (avfallssug) - Mulig fjernvarmeanlegg - Hensynssoner Formålet Tjenesteyting omfatter blant annet underformålene barnehage, skoler, universitet og helse- og velferdssenter. Formålet Kombinert bebyggelse og anleggsformål benyttes på arealer som kan være aktuelle både for boliger, næring og tjenesteyting (barnehage, skole eller helse- og velferdssenter), men hvor plassering av funksjonene innenfor feltet skal bestemmes i reguleringsplan. Fordelingen mellom de ulike formålene må utredes nærmere. Andel som avsettes til tjenesteyting og idrettsanlegg vil dels være avhengig av antall boliger innenfor planområdet. Overordnede transportårer skal defineres både for bil, sykkel, fotgjengere og kollektivtransport. I tillegg skal viktige turveger legges inn. Hensynssoner kan brukes for å bevare natur- eller kulturmiljø og på områder med fare for ras eller skred. Grønnstruktur omfatter både den overordnet og den lokale grønnstrukturen. Underformål kan benyttes for å definere bruken av arealene innenfor grønnstrukturen. Kommuneplanens arealdel 2012-2024 med krav om minimum 6 boliger per dekar skal i utgangspunktet følges. Arealbruk Overvik utvikling har utarbeidet mulighetsstudier for boliger innenfor det avsatte arealet til boligformål, som forutsetter at det ikke kommer en hovedveg gjennom området. En hovedveg vil bl.a. ha andre krav til tverrsnitt, gi annen linjeføring i terrenget, andre kryssløsninger og eventuell påkobling på E6 og medføre økt støy og forurensning. Dette er forhold som vil påvirke arealbruken og utformingen av boligområdet. Andre forhold som påvirker arealbruken innenfor angitt planområde er bredder på grønne forbindelser, plassering av skole, arealbruk i det søndre området, avklaring av forslaget om varig vern av Presthusjordet m.v. Hovedutfordringer i planarbeidet Tilrettelegge for miljøvennlig transport Fordi Overvik ligger i utkanten av Trondheims bebygde områder, blir det lengre avstander til mange sentrale målpunkt og arbeidsplasskonsentrasjoner i byen. Det gjør det lett å velge bil. Det vil derfor være en utfordring å finne og etablere gode virkemidler som kan motvirke økt biltrafikk som følge av utbyggingen. Integrering av området i en helhetlig utvikling i Trondheim øst Overvik er i dag landbruksareal. For at området skal bli best mulig integrert i Trondheim øst som Saksfremlegg - arkivsak 14/43152-10 (37478/15) 14 Trondheim kommune bydel, er det nødvendig å se på en helhetlig utvikling der tilknytningen til overordnede strukturer, og spesielt til hovedveisystemet, grønnstrukturen mellom marka og fjorden, omkringliggende boligområder, offentlige tjenester, lokalsenter m.v. kan ivaretas. Nytt hovedvegsystem som grunnlag for utredningsalternativene ”Trafikkanalyse Trondheim øst” av 9.3.2015 viser at det ikke vil være forsvarlig å bygge ut nye store boligområder uten å få på plass et funksjonelt hovedvegsystem, da den økte trafikken vil belaste veger og kryss som ikke er tilpasset en slik trafikkøkning. Det planlagte hovedvegsystemet med ny hovedveglenke over Brundalsforbindelsen var planlagt under forutsetning av at Overvik og Øvre Rotvoll var LNF-områder. Når både Overvik og Øvre Rotvoll er lagt ut til utbygging, er det nødvendig å gjøre en ny vurdering av hva som vil være det beste hovedvegsystemet for å betjene den omfattende utbyggingen i Trondheim øst. Utredningsalternativene, som er angitt i planprogrammet, angir ulike forslag for et framtidig hovedvegsystem i Trondheim øst. Forslagene har blitt diskutert i et bredt forum av trafikkfaglig kompetanse fra offentlige myndigheter, universitetsmiljø, rådgiverbransjen m.v. Alternativene vil være premissgivende for hvordan utbyggingsområdet på Overvik kan utvikles, fordi ulik status i vegsystemet vil medføre ulike krav til vegutforming og ulike konsekvenser for utvikling på grunn av trafikkmengder og ringvirkninger av dette. Planforutsetninger og premisser Det forutsettes at de føringene som er formulert over legges til grunn for arbeidet med områderegulering av Overvik. For øvrig gjelder kommuneplanens arealdel, Miljøpakkens mål og nasjonale føringer for bærekraftig byutvikling. For utredningstemaene er det lagt inn spesifikke forutsetninger og premisser for det enkelte temaet. Utredningsalternativer Utredningsalternativene er basert på en utvikling av overordnet veisystem – med og uten hovedvei over Overvik. Jonsvannsveien kan ikke ta all trafikken fra Dragvoll, og Jakobslivegen kan ikke håndtere gjennomgangstrafikk. Utvikling av lokalveinett, adkomster, kollektivtilbud og gangog sykkelforbindelser må inngå i alle alternativ. Prognosesituasjon er satt til år 2025. Alternativ 0 - Dagens situasjon fremskrevet 0-alternativet innebærer dagens situasjon samt utbygging av alle igangsatte og vedtatte reguleringsplaner. 0-alternativet er også referansealternativ i vurderingen av konsekvenser. Alternativet legger til grunn at Brundalsforbindelsen ikke er etablert, og at veg gjennom Overvik ikke er etablert. Alternativet forutsetter at områdene Overvik og Øvre Rotvoll ikke er bygd ut. Vedtatte detaljreguleringsplaner er forutsatt bygd ut (bolig for ca 5050 personer) Alternativ 1 Hovedveg over både Brundalen og Overvik Alternativet legger til grunn at både Brundalsforbindelsen og ny veg gjennom Overvik er etablert som hovedveg åpen for gjennomkjøring. Alternativ 2 Hovedveg over Overvik, lokalgate over Brundalen Alternativet legger til grunn at Brundalsforbindelsen er etablert som lokalgate med lav hastighet, samt atveg gjennom Overvik er etablert som hovedveg og tilrettelagt for gjennomkjøring. Saksfremlegg - arkivsak 14/43152-10 (37478/15) 15 Trondheim kommune Alternativ 3 Hovedveg over Brundalen, lokalveg over Overvik Alternativet legger til grunn at Brundalsforbindelsen er etablert som hovedveg og at veg gjennom Overvik er etablert som lokalveg. Det er forutsatt vegadkomst til Overvikområdet både fra nord og fra sør, men den er ikke åpen for gjennomkjøring. Områdereguleringsprosess Organisering av planarbeidet Den samlede utviklingen i Trondheim øst er betydelig og krever at kommunen tar et stort ansvar for å samordne og koordinere slik at utviklingen skjer på en forsvarlig måte i henhold til lover og forskrifter, i tråd med vedtatte mål og planer og på en måte som ivaretar en god helhetlig byutvikling i et langsiktig perspektiv. Det har siden oppstart av planarbeidet 22.8.2014, vært vurdert ulike samarbeidsmodeller. Kommunen ønsker å ta ansvar for rammer, innhold og framdrift, men kan fastsette vilkår som gjør at utredningsarbeid og deler av planarbeidet kan utføres av andre. Rådmannen har hatt dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å klargjøre rammebetingelser for et slikt arbeid. Av hensyn til framdrift og kommunens behov for å samordne arbeidet med områdereguleringene for de største utbyggingsområdene, ble det innledet et samarbeid mellom Trondheim kommune, Overvik utvikling AS (OU) og Rotvoll Eiendom AS (RE) om utarbeidelse av et felles planprogram. I samråd med de to grunneierinteressene 13.2.2015, ble arbeidet endret. Planprogram for henholdsvis områderegulering for Overvik og Øvre Rotvoll foreligger derfor nå som to adskilte saker. Når planprogrammet er stadfestet vil premissene for planarbeidet være tydeligere. Da vil det være hensiktsmessig, av framdriftsmessige og ressursmessige hensyn, at kommunen fastsetter vilkår for hvordan grunneierinteresser og andre sentrale aktører kan bidra i det videre arbeidet. Forhold det er uenighet om Overvik Utvikling AS (OU) representerer den største grunneierinteressen innenfor planområdet, og har vært involvert i utviklingen av planprogrammet. De har klargjort at det er uenighet på følgende punkter: - OU ønsker at kommunen overlater ansvaret for utarbeidelsen av områdereguleringen til dem. - OU er uenig i planavgrensningen og mener at området kan avgrenses slik at det hovedsakelig omfatter det som er satt av til utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel. - OU er uenig i forslag til de utredningsalternativene som omfatter en mulig hovedvegforbindelse over Overvik. - OU mener at en lokalisering av energisentral er i strid med kommuneplanens arealdel fordi området der er lagt ut til boligformål, og er uenig i at dette skal utredes i planarbeidet. - OU mener at det bør utredes lokalisering av et lokalsenter innenfor planområdet. - OU mener planarbeidet er lite komplekst og mener at planarbeidet kan ferdigstilles til 1. gangs behandling innen desember 2015. Rådmannens vurdering Det er krevende å sikre planer for en god og helhetlig utvikling av Trondheim øst når utviklingspotensialet er så omfattende. Med områderegulering av Overvik vil utviklingen av et av de største områdene i Trondheim øst bli konkretisert, og komme et skritt nærmere realisering. Det er en forutsetning at Trondheim kommune har ansvaret for rammer, innhold og framdrift i planprosessen i henhold til plan- og bygningsloven. Rådmannen anbefaler at utredningsarbeid og Saksfremlegg - arkivsak 14/43152-10 (37478/15) 16
© Copyright 2024