langsua nasjonalparkstyre - Nasjonalpark
Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Langsua Nasjonalparkstyre Kommunestyresal, Gausdal kommune, Segalstad bru 02.03.2015 10.30-14.15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Olav Olstad Leder Liv Solveig Alfstad Medlem Heidi Maurstad Medlem Jørand Ødegård Lunde Medlem Ola Lunde Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Inger Torun Klosbøle MEDL Ole T. Muriteigen MEDL Kjell Berge Melbybråten NESTL Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Tone Meisdalen Inger Torun Klosbøle Svein Rønningsveen Kjell Berge Melbybråten Dorte-Ellen Fremmegård Ole T. Muriteigen Representerer (deltok tom. sak 4/2015) Representerer Representerer Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Ulf Ullring Nasjonalparkforvalter Marit Vorkinn Nasjonalparkforvalter Kjølv Falklev SNO Langsua Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. ______________________ Olav Olstad ______________________ Heidi Maurstad _______________________ Ola Lunde Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 1/2015 Godkjenning av protokoll/innkalling 2003/4333 ST 2/2015 Faglig innslag: Jerv og jervejakt i Langsua 2003/4333 ST 3/2015 Sak - Langsua nasjonalpark - Redegjørelse for behandlingen i AU av søknad om motorferdsel for transport av jegere inn og ut til jerveåte i Langsua nasjonalpark, sak 2014/8354 2014/8354 ST 4/2015 Sak - Langsua nasjonalparkstyre - Disponering av bestillingsdialog-midler 2015 2014/7619 ST 5/2015 Sak - Oppstartsmelding forvaltningsplan for verneområdene i Langsua 2014/2832 ST 6/2015 Sak - Langsua nasjonalparkstyre - Revideirng av vedtektene for nasjonalpark-/verneområdestyrene og stillngsbeskrivelse for forvalterne 2014/8681 ST 7/2015 Sak - Langsua nasjonalpark - Høring - Forenkling av utmarksforvaltning 2015/1265 ST 8/2015 Sak - Kjølåane naturreservat - Oppsetting av gjerde i forbindelse med beite - Haldorbu Fellesdrift 2015/810 ST 9/2015 Sak - Langsua nasjonalpark - Inngjerding av Titrebu feste - Øystre Slidre Fjellstyre 2014/7474 ST 10/2015 Sak - Langsua nasjonalpark - Tillatelse til videoovervåkning av kongeørnreir i forskningsøyemed - Inst. for naturforvaltning, NMBU 2015/1246 ST 11/2015 Sak-Dokkfaret landskapsvernområde-Omdisponering av samlekve på Liomseter - Gausdal fjellstyre 2015/1173 ST 12/2015 Sak - Langsua nasjonalpark - Espedalen landskapsvernområde - Jaktprøve for stående fuglehund - Hedmark og Oppland fuglehundklubb 2015/796 ST 13/2015 Sak - Langsua - Navnebruk 2015/1385 ST 14/2015 Sak - Langsua - møte i juni 2015 2015/1484 ST 15/2015 Delegerte vedtak 2003/4333 ST 16/2015 Referatsaker 2003/4333 ST 17/2015 Eventuelt 2003/4333 ST 1/2015 Godkjenning av protokoll/innkalling Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre - 02.03.2015 Vedtak Innkallinga ble godkjent. Heidi Maurstad og Ola Lunde ble valgt til å underskrive møteprotokollen sammen med styreleder. ST 2/2015 Faglig innslag: Jerv og jervejakt i Langsua Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre - 02.03.2015 Esben Bø, rovviltansvarlig i SNO for Oppland, og Kjølv Falklev SNO-oppsyn for Langsua orienterte om jerv og jervejakt i Langsua. Noen hovedpunkter var: DNA-analyse fra ekskrementer, blodspor og vev (fra død jerv) er nå et av de viktigste verktøy for registrering og forvaltning av jerv. Jerv spores gjennom vinteren. SNO kjører 15 000-16 000 km årlig i Oppland. Jervens leveområde har over lang tid ekspandert fra kjerneområdene i nord, sørover gjennom Langsua og helt ned til Synnfjell. Jerv vandrer over ekstreme avstander, fra fjellområde til fjellområde. Kun tisper etablerer et «hjemmeområde» når de yngler. Forrige ynglende tispe i Langsua vandret året før fra Marker i Østfold via Sverige, Østerdalen og Rondane før hun slo seg til i Langsua for å yngle. I tidsrommet 2006-2014 har totalt 13 individ vært innom Langsua. Alle har enten blitt avlivet eller forsvunnet av seg selv. Så langt i vinter har sporing påvist ett individ i Langsua, ved kadaver av rein. Ekstremt god luktesans gjør at jerv finner kadaver i prinsippet hvor som helst. Man har sporet jerv som har gått rakt på kadaver over en avstand på 30 kilometer. Åte og jervebåser for jervejakt kan derfor legges nær bilvei, slik at de er lett tilgjengelige for jegere, framfor langt inne i fjellet. Det er også viktig å ikke har for mange åteplasser, da det reduserer sjansen for å påtreffe jerven ved det enkelte åtet. LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/8354-9 Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: 20.02.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 3/2015 02.03.2015 Sak – Langsua nasjonalpark - Redegjørelse for behandlingen i AU av søknad om motorferdsel for transport av jegere inn og ut til jerveåte i Langsua nasjonalpark, utvalgssak 3/2015 - arkivsak 2014/8354 Forvalters innstilling Nasjonalparkstyret tar redegjørelsen av saken til etterretning. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre - 02.03.2015 Styrets behandling Olav Olstad redegjorde for behandlingen i AU av søknad fra Langsua jaktlag, Øystre Slidre, som medførte avslag på søknad om motorferdsel for transport av jegere inn og ut til jerveåte i Langsua nasjonalpark. Det har kommet inn en klage på vedtaket fra Langsua jaktlag, og klagen vil bli behandlet på neste styremøte. Olav påpekte forskjellen mellom lisensjakt og skadefelling, siden det har vært tilløp til sammenblanding av disse to begrepene i denne saken, og at det i dette tilfellet var snakk om lisensjakt etter gjeldende lovverk, som har klare retningslinjer å forholde seg til, bl.a. et generelt forbud mot motorferdsel i forbindelse med jakt. Olav påpekte også at prosjektet Effektiv jervejakt i Oppland, som i vinter har støttet åtejakt på jerv med både åter, utstyr og tilskudd, ikke har lagt opp til at motorisert transport av jegere skal være nødvendig, og blant annet av den grunn avslo søknaden om støtte til Langsua jaktlag. I diskusjonen, hvor argumenter både for og mot i denne saken ble luftet, understreket Jørand Ødegård Lunde at hun ikke hadde noe å utsette på nasjonalparkforvalterens saksbehandling, men at en så komplisert og prinsipiell sak etter hennes syn ikke skulle vært behandlet i AU, men i et fulltallig styre. Dette ble vurdert av Olav Olstad som unødvendig. Flere tok til orde for å tilstrebe en bedre dialog mellom jeger-/beitebrukermiljøet og naturforvaltningen i området, f.eks. gjennom møter og kurs. Vedtak Nasjonalparkstyret tar redegjørelsen av saken til etterretning. Muligheten for å gjennomføre et dialogmøte med det aktuelle jaktlaget i Øystre Slidre i samarbeid med «Prosjekt effektiv jervejakt» undersøkes. Saksopplysninger AU sitt avslag på søknaden fra Langsua jaktlag i Øystre Slidre (utvalgssak 3/2015 - arkivsak 2014/8354) om tillatelse til bruk av snøskuter til transport av åte og jegere inn og ut til en åteplass i Langsua nasjonalpark under lisensjakta på jerv i 2015, har fått et etterspill. Vedtaket har blitt kommentert i media og Langsua jaktlag har lagt inn en klage på vedtaket. Flere styremedlemmer har bedt om en redegjørelse, og det er derfor rimelig å gjøre det på dette styremøtet. Viser til tidligere utsendt protokoll fra AU-møtet 16. januar 2015 med saksopplysninger, vurdering, nasjonalparkforvalterens innstilling og AU sitt vedtak i saken. Utdraget fra søknaden nedenfor viser hva det ble søkt om: Nasjonalparkforvalterens vurdering konkluderte slik: «Det omsøkte opplegget for åtejakt på jerv er ikke i tråd med verneformålet og verneforskriftene i Langsua nasjonalpark, vil bryte med nasjonale retningslinjer for motorferdsel i forbindelse med lisensjakt på jerv, vurderes ikke som effektiv åtejakt av prosjektet «Effektiv lisensfelling av jerv i Oppland», og er ikke nødvendig av hensyn til vesentlige samfunnsinteresser jf. naturmangfoldloven § 48, siden fullgode og bedre alternativer finnes. Langsua nasjonalstyre vil derfor ikke godkjenne søknaden fra Langsua jaktlag.» Figur 1. Røde prikker viser omsøkte åteplasseringer for lisensjakta på jerv vinteren 2015. De to prikkene til venstre viser de to alternative åteplasseringene som Langsua jaktlag søkte om motorferdsel for. Prikken helt til høyre viser åteplassering ved Revsjøen, hvor det ikke var nødvendig å søke om motorferdsel. Rød heltrukket strek viser vinteråpen vei. Stiplet strek viser vei i 2015 som kan være vinteråpen under gunstige vindforhold. LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/7619-2 Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: 18.02.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 4/2015 02.03.2015 Sak - Langsua nasjonalparkstyre - Disponering av bestillingsdialog-midler 2015 Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre godkjenner det framlagte budsjettet med prioriteringer for disponeringen av årets bestillingsdialog-midler. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre - 02.03.2015 Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt: Langsua nasjonalparkstyre godkjenner det framlagte budsjettet med prioriteringer for disponeringen av årets bestillingsdialog-midler. Saksopplysninger Vi har fått melding fra SNO om hvor mye bestillingsdialog-midler som øremerkes tiltak i Langsua for 2015. Beløpet er på kr. 740 000 eks. mva. Vår søknad var på totalt kr. 2 690 000. Nytt av året er at momsen ikke er inkludert. Når vi tar høyde for det, så er årets tildeling en del mer enn vi fikk i fjor, men noe mindre enn vi faktisk brukte, da Kjølv skaffet oss ekstra midler på tampen av 2014. Se vedlagte reviderte tiltaks-budsjett for detaljer. Vurdering Vår søknad for 2015 var svært ambisiøs. Det tok utgangspunkt i at ferdigstillelsen av hovedinnfallsportene på Falkfangerhøgda og Skaget med toaletter og annen tilrettelegging ble budsjettert romslig til hele kr. 1 000 000. Det var forsøket verdt, men realitetene tilsier nå at vi må prioritere kun en av disse innfallsportene i år, siden vi også har andre viktige tiltak vi må følge opp. Viktige føringer for årets budsjett: 1. Vi har i år utgifter som må regnes som faste poster i åra framover for kr. 135.000. Det er i år Turapp Langsua, skjøtsel med beitedyr og Barnas naturoppsyn. 2. Minst en ny hovedinnfallsport bør ferdigstilles i år, og det bør bli anlegget på Falkfangerhøgda. Beliggenheten langs Jotunheimvegen og samlokaliseringen med falkfangeranlegget er avgjørende for dette valget. Anlegget på Revsjøen har bare enkelte små og relativt rimelige tiltak som må gjennomføres før det er ferdig, og bør derfor også prioriteres høyt. På Skaget forbereder vi det vi kan, slik at tiltakene også her kan gjennomføres så snart vi har tilstrekkelig midler til det. Men det vil ikke nødvendigvis bli i år. 3. Kittilbu utmarksmuseum får fra i sommer en funksjon som besøkssenter for verneområdene, med både innendørs og utendørs informasjon, samt tursti fram til nytt fugleskjul ved Kittilbudammen. Det er derfor viktig å bruke penger til å fortsette den påbegynte tilretteleggingen her, slik at det framstår allerede nå som publikumsvennlig og tiltalende, selv om tilretteleggingen ikke kan fullføres i år. 4. Nødvendig å starte planleggingen av ny hovedinnfallsport ved Holsbru. Dette er et tiltak som er nødt til å gå over flere år, så det er nok at vi kommer i gang i år. Planleggingen her bør være del av en samlet gjennomgang av flere viktige innfallsporter hvor det finnes flere aktører som har behov for å informere. Omfanget avpasses etter hvor mye midler som kan brukes til dette. 5. Tårnet på Obleikhaugen bør vi av sikkerhetspreventive grunner gjøre noe med allerede i år. Forventer en økt bruk av turstiene og dermed også tårnet allerede i år. Vi har trolig et ansvar for enten å sikre eller pålegge riving. Styret bestemte i fjor å ta over ansvar for tårnet. LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/2832-5 Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: 20.02.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 5/2015 02.03.2015 Oppstartsmelding forvaltningsplan for Langsua Forvalters innstilling Vedlagte tidligere godkjente utkast til oppstartsmelding revideres av najonalparkforvalterne, godkjennes av AU og sendes ut i løpet av mars 2015. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre - 02.03.2015 Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt: Vedlagte tidligere godkjente utkast til oppstartsmelding revideres av najonalparkforvalterne, godkjennes av AU og sendes ut i løpet av mars 2015. Saksopplysninger Langsua nasjonalpark med tilgrensende verneområder - Melding om oppstart av arbeid med forvaltningsplan Langsua nasjonalparkstyre melder med dette om at arbeidet med forvaltningsplanen for Langsua nasjonalpark med tilhørende landskapsvernområder og naturreservater nå er i gang. Vi ber herved om innspill til forvaltningsplanen. Fristen for innspill er 1. november 2014. Bakgrunn Langsua nasjonalpark med tilhørende verneområder ble vernet i kongelig resolusjon den 11. mars 2011. Forvaltningsplaner skal lages for nye nasjonalparker og landskapsvernområder så snart som mulig, og et utkast skal foreligge samtidig med vernevedtaket. Fylkesmannen i Oppland satte derfor i gang arbeidet med forvaltningsplanen allerede før vernevedtaket, med utgangspunkt i planforslaget som fulgte verneplanen. Imidlertid er det et verneområdestyret som skal ha forvaltningsmyndigheten, og med det ansvaret for å skrive en forvaltningsplan, så arbeidet med planen ble utsatt til et nasjonalparkstyre var på plass og kunne overta ansvaret for dette arbeidet. Det skal lages én felles forvaltningsplan for alle verneområdene, som omfatter Langsua nasjonalpark og tilgrensende landskapsvernområder og naturreservater i Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Etnedal, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner (se vedlagte oversiktskart). Du kan lese mer om verneområdene på nasjonalparkens hjemmeside Feil! Hyperkoblingsreferansen er ugyldig. . Utkastet til forvaltningsplan som fulgte verneplanen på høring i 2009 finner du her: http://www.nasjonalparkstyre.no/Langsua/Planar-og-publikasjonar/ . Om forvaltningsplanen En forvaltningsplan skal være et praktisk hjelpemiddel til den daglige forvaltningen av verneområdene. Formålet er å ivareta verneformålet og verneverdiene på best mulig måte, både ved å beskytte dem mot uønskede forstyrrelser og inngrep, og ved å fremme tillatt aktivitet og nødvendige tiltak. Miljødirektoratet informerer om arbeidet med forvaltningsplaner på sine hjemmesider: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/For-offentlig-sektor/Opprettelse-og-forvaltning-avverneomrader/Forvaltningsplan/Mal-og-rammer-for-forvaltningsplanarbeidet/ Forvaltningsplanen skal: presisere og utdype verneforskriften, både formål og vernebestemmelser, med vekt på naturverdiene som vernet skal ivareta, jf. naturmangfoldloven § 33. Dessuten avklare nærmere hva som kan/bør tillates. definere bevaringsmål for natur og landskap, definere langsiktige strategiske forvaltningsmål for ulike tema, og beskrive aktuelle tiltak for å nå målene. gi retningslinjer for dispensasjonspraksis og bruk av området, samt beskrive rutiner for saksbehandling etter verneforskriften. Forvaltningsplanen skal sikre en langsiktig, helhetlig og forutsigbar forvaltning av verneområdene, så en unngår at tilfeldige enkeltavgjørelser skader verneverdiene og skaper uheldig presedens. Forvaltningsplanen skal også sikre at forvaltningen er forutsigbar og konfliktdempende for brukerne. Forvaltningsplanen skal ha fokus på verneverdiene og skal fungere som et praktisk verktøy (oppslagsverk) for forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsplanen skal være så presis og kortfattet som mulig. Oversiktlig og god struktur er derfor viktig. Forvaltningsplanen er også av interesse for ulike målgrupper, bl.a. offentlige etater, grunneiere/rettighetshavere, samt brukergrupper som turistforeninger/turlag, hytteforeninger, og privatpersoner. Videre skal planen inneholde for hvert verneområde: en beskrivelse av verneverdier, brukerinteresser og annen aktivitet i området, retningslinjer for forvaltning, og omtale av mål og tiltak som skal bidra til å ivareta verneverdiene i hvert enkelt verneområde. konkrete bevaringsmål for verneverdiene, et program for overvåking og en oversikt over aktuelle virkemidler og tiltak. Verneverdiene er spesifisert i formålsparagrafen (§ 2) i forskriftene for de enkelte verneområdene. gi konkrete retningslinjer om bruk, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon og annet. Forvaltningsplanen kan også inneholde andre typer forvaltningsmål for f.eks. for jordbruksdrift, friluftsliv og besøksforvaltning. Det skal være samsvar mellom forvaltningsmål og bevaringsmål på en slik måte at det ikke kan fastsettes forvaltningsmål som direkte eller indirekte hindrer at bevaringsmålene oppnås. Naturmangfoldloven og verneforskriftene setter rammene for forvaltningsplanen. Det vil si at den ikke kan inneholde retningslinjer som går ut over det som er hjemlet i verneforskriftene eller naturmangfoldloven. Innholdet i en forvaltningsplan er definert i en egen mal, som er tilgjengelig på nettsidene til Miljødirektoratet. Her angis følgende mål for utarbeiding av forvaltningsplaner: Et kapittel skal beskrive dagens bruk og ønsker for framtidig bruk, retningslinjer for forvaltningen og ev. tiltak. Dette kapittelet kan deles inn i underkapitler som: Jordbruk og skogbruk Reindrift Friluftsliv og reiseliv Jakt og fiske Hytter og andre bygninger Motorferdsel Vedlikehold av veger og tekniske inngrep Forskning Avfall, forurensning og støy Forvaltningsplanen skal i tillegg ha et kapittel som beskriver saksbehandlingsrutiner for forvaltningen av verneområdene. For søknader som blir behandlet etter flere lovverk (f.eks. motorferdsel), er det viktig at vi kommer fram til en ordning mellom de berørte myndighetene, slik at saksbehandlingstiden blir kortest mulig og søker slipper å forholde seg til mer enn én instans. Skjøtselsplaner og planer for skogsdrift kan være en del av forvaltningsplanen eller foreligge som egne vedleggsrapporter. Planer for skogsdrift skal kun utarbeides for Dokkfaret og Espedalen landskapsvernområder. Behovet for skjøtselsplaner vil tas opp under forvaltningsplanprosessen. Selve utarbeidelsen av både skjøtselsplaner og planer for skogsdrift vil komme i etterkant. Planene for skogsdrift vil i stor grad bygge på eksisterende skogbruksplaner, retningslinjene for skogsdrift i forskriftene (§ 3 pkt. 2.5) og verneskogbestemmelsene etter skogbruksloven. Nasjonalparkstyret ønsker innspill om bruk og ønsker for framtidig bruk samt viktige tema som bør behandles i forvaltningsplanen. Innspillene bør være konkrete og gjerne med begrunnelse. Organisering av arbeidet De formelle kravene til forvaltningsplanprosessen, bl.a. til involvering av grunneiere, brukere, interessegrupper, andre myndigheter og allmennheten for øvrig, er de samme som for verneplanprosessen: Bred utsendelse av oppstartmeldingen med romslig frist for å gi innspill (min. tre uker). Aktiv informasjon om den videre prosessen på vår nettside: www.nasjonalparkstyre.no/langsua Forvaltningsplanen skal utarbeides i nært samarbeid med kommunene, brukere og andre interesser, bl.a. med møter i referansegrupper og felles kontaktutvalg. Ha direkte kontakt med enkeltaktører, f.eks. grunneiere, fjellstyrene, tamreinlaget, forsvaret, og energiselskapene, når det er aktuelt. Høring: Det ferdige utkastet til forvaltningsplan skal sendes ut på en bred høring før den til slutt skal godkjennes av Miljødirektoratet. Åpne møter i kommunene under høringsperioden. Langsua nasjonalparkstyre foreslår å videreføre referansegruppene og kontaktutvalget fra verneplanprosessen (se vedlegg). Det er ønskelig å beholde den kompetansen som er opparbeidet og ha kontinuitet i arbeidet. Men det er likevel aktuelt å supplere disse med representanter for brukere/interesser/lokale kompetansemiljøer som er dårlig representert og for å oppnå bedre kjønnsfordeling. Det er ønskelig med langt flere kvinner, og vi ber derfor spesielt om innspill til dette. Det har vært gjort supplerende registreringsarbeid etter verneplanprosessen, som kartlegging plante- og dyrearter, bygninger, anlegg og innretninger, veger og kjørespor, skjøtselsbehov m.m. Nasjonalparkstyret innhenter også forslag til bevaringsmål for viktige natur- og kulturmiljøverdier fra eksterne fagmiljøer. Framdriftsplan I tabellen nedenfor har vi satt opp de viktigste stegene/fasene, hvem som er ansvarlig myndighet og anslått tidsplan. Steg/faser i prosessen Ansvarlig myndighet Oppstartmelding Nasjonalparkstyret Arbeidsfase, møter med faglig rådgivende utvalg, referansegrupper, interessegrupper og andre. Nasjonalparkstyret Faglig gjennomgang av utkastet til forvaltningsplan Miljødirektoratet Høring, inkl. åpne høringsmøter (min. seks ukers høringsfrist) Gjennomgang og sammenfatning av høringsuttalelser, og eventuelle justeringer av planen Møterunde med referansegrupper og faglig rådgivende utvalg Godkjenning Trykking og utsendelse Nasjonalparkstyret Tidsplan Frist for innspill: 1. november 2014 mai – november 2014 Desember 2014/januar 2015 Januar – juni 2015 Nasjonalparkstyret Juni-desember 2015 Miljødirektoratet Nasjonalparkstyret 2016 2016 Ber om innspill Det er viktig at alle med interesser tilknyttet Langsua nasjonalpark og tilhørende verneområder benytter denne sjansen til å komme med innspill til forvaltningsplanen. Innspill sendes til: Langsua nasjonalparkstyre Postboks 987 2626 LILLEHAMMER eller på e-post til: [email protected]. Kart over verneområdene finnes på vår hjemmeside: www.nasjonalparkstyre.no/Langsua Olav Olstad Styreleder Langsua nasjonalparkstyre Vedlegg: Adresseliste Oversiktskart over verneområder Sammensetning av de fem referansegruppene og kontaktutvalget pr. oktober/november 2010. LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/8681-2 Saksbehandler: Marit Vorkinn Dato: 19.02.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 6/2015 02.03.2015 Sak - Langsua nasjonalparkstyre - Revidering av vedtektene for nasjonalpark/verneområdestyrene og stillingsbeskrivelse for forvalterne Forvalters innstilling Nasjonalparkstyret slutter seg til de vurderinger som er gjort i saksinnstillingen. Vedlegg 19.12.2014: Utkast til reviderte vedtekter for nasjonalpark- / verneområdestyrene. 19.12.2014: Utkast til revidert stillingsbeskrivelse for forvalter. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre - 02.03.2015 Styrets behandling Jøran Ødegaard Lunde pekte på at med bare to møter pr. år, vil styret lett kunne bli frakoblet arbeidet med forvaltning av nasjonalparken, og at det politiske arbeidet i styrene er viktig for legitimiteten til nasjonalparkforvaltningen. Hun fremmet derfor følgende forslag: Langsua nasjonalparkstyre støtter forslaget i de reviderte vedtektene om at verneområde/nasjonalparkstyret trer sammen minst fire ganger pr. år. Vedtak Nasjonalparkstyret slutter seg til de vurderinger som er gjort i saksinnstillingen med unntak av punkt 7 i forslaget til reviderte vedtekter for nasjonalpark-/verneområdestyret. Langsua nasjonalparkstyre støtter forslaget i de reviderte vedtektene om at verneområde/nasjonalparkstyret trer sammen minst fire ganger pr. år. Vedtaket var enstemmig. Saksopplysninger Som en oppfølging av Riksrevisjonens rapport om forvaltningen av verneområder, fikk Miljødirektoratet høsten 2014 i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet blant annet å revidere vedtektene for nasjonalpark- / verneområdestyrene, slik at forholdet mellom nasjonalpark- / verneområdestyrene, forvalteren og fylkesmannen blir tydeligere. Direktoratet ble også bedt om å vurdere om det kan være aktuelt å åpne for at styrene kan delegere ytterligere oppgaver til forvalter, samt at stillingsinstruksen for forvalter ble revidert for å tydeliggjøre forvalterens plikter som følge av styrets instruksjonsmyndighet og styringsrett. Miljødirektoratet ønsker på bakgrunn av dette at nasjonalpark- / verneområdestyrene kommer med innspill på om vedlagte vedtekter og stillingsbeskrivelse er tydelige, og dekker nødvendige forhold som styrene og forvalterne berøres av i forvaltningen av verneområdene. I oppdraget fra departementet er det også bedt om at det foretas en vurdering av om det i tillegg til bestemmelsene om ferdsel kan være aktuelt å delegere ytterligere oppgaver fra styret til forvalter. Direktoratet ønsker derfor også innspill på hvilke oppgaver styrene mener kan være egnet og som det eventuelt kan være aktuelt å delegere til forvalter. Frist for å komme med merknader / innspill er 15. mars 2015. Miljødirektoratet tar sikte på å ta opp vedtektene og stillingsbeskrivelsen for forvalter som tema på den planlagte nasjonalparkkonferansen 14.-15. april 2015, og at vedtekter og stillingsbeskrivelse vedtas endelig etter konferansen. Vedtekter for nasjonalpark-/verneområdestyret Vedtektene, punkt 2: Styrets myndighet • I de reviderte vedtektene foreslås det at: Nasjonalpark-/verneområdestyret anses som en juridisk person med myndighet til å inngå avtaler og påta seg forpliktelser innenfor de økonomiske rammene styret disponerer. Vurdering: Det er svært positivt at styrene er å anse som juridisk person. Dette vil forenkle arbeidet med inngåelse av avtaler og økonomiske forpliktelser. Vedtektene, punkt 6: Nasjonalpark-/verneområdestyrets sekretariat • De første avsnittene av dette punktet beskriver forvalterens funksjon og ansvar. Vurdering: De deler av vedtektene som er knyttet til forvalterens funksjon og ansvar bør tas ut og redigeres inn i stillingsinstruksen for nasjonalpark-/verneområdeforvalter • I de reviderte vedtektene foreslås det at: I tilfeller der styrets vedtak har et annet utfall enn forvalters tilrådning til vedtak, skal dette framgå av saksfremstillingen. Styrets begrunnelse for valg av annet utfall enn tilrådning fra forvalter må komme frem i saksfremstillingen. Vurdering: Dette er en presisering av forvaltningslovens §24 om begrunnelse av enkeltvedtak, og gjelder med andre allerede i dag. Styrets begrunnelse for valg av annet utfall enn tilråding fra forvalter bør imidlertid komme fram i møteprotokollen eller vedtaket, framfor selve saksinnstillingen. Dette vil gi større ryddighet. • I de reviderte vedtektene foreslås det at: Styret kan gi forvalteren myndighet til å treffe vedtak i alle saker som gjelder søknad om tillatelse etter verneforskriftens spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. Vurdering: Muligheten til å delegere til forvalter er som i dag. Denne delegasjonsmyndigheten bør utvides. Langsua har relativt nye verneforskrifter. Men også her er det tilfeller der verneforskriften ikke hjemler kurante diepsensasjoner, slik at dispensasjonene må behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfaldlova (§ 48). Erfaringer fra nasjonalparkstyrenes arbeid i Oppland viser at mange § 48saker ikke er av prinsipiell karakter, men er kurante enkeltsaker der løsningen er gitt ut fra forvaltningsplanen eller presedens. Disse sakene kunne med fordel delegeres til forvalterne. Det foreslås at vedtektene for verneområdestyrene endres slik at de gir mulighet for dette. Alt 1.: Styret kan gi forvalteren myndighet til å treffe vedtak i alle saker som gjelder søknad om tillatelse etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel, og andre kurante enkeltsaker etter nærmere spesifisering gitt av styret gjennom vedtak om delegering. Alt.2: Styret kan gi forvalteren myndighet til å treffe vedtak i kurante enkeltsaker etter forskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og NML § 48. Dette gjelder kun saker der utfallet framgår av forvaltningsplan eller presedens og der det ikke gjelder tiltak av varig / irreversibel karakter. Videre kan styret gi forvalter i samråd med leder eller nestleder fullmakt til å treffe vedtak i hastesaker som ikke gjelder tiltak av varig/irreversibel karakter. Slike saker skal legges fram for styre eller arbeidsutvalg snarest mulig i etterkant. For begge alternativer vil det fortsatt være styret som avgjør hvor mange saker de ønsker å delegere. En praksis som her er foreslått samsvarer med etablert praksis i kommunene. Formuleringa “saker av kurant karakter” er en vanlig formulering i kommunale delegeringsreglement og tolkinga skjer i samspill mellom politikere og administrasjon. Vedtektene, punkt 7: Om møtene i nasjonalpark-/verneområdestyret • I de nåværende vedtektene heter det at: Styret trer sammen minst to ganger hvert år, … I utkastet til reviderte vedtekter er det foreslått at: Styret trer sammen minst fire ganger hvert år,… Vurdering: Det bør være opp til nasjonalpark-/verneområdestyret selv hvor mange ganger i løpet av året det er hensiktsmessig å ha møter, men to møter i året bør beholdes som et minimum. • I de reviderte vedtektene foreslås det at: Innkalling til møte i nasjonalparkstyret skal skje med 2 ukers varsel. Innkallingen skal inneholde oversikt over de saker som skal behandles. Saksdokumentene sendes samtidig med innkallingen. Vurdering: Vanlig praksis er å sende ut møteinnkalling og saksdokumenter 1 uke før møtene. I og med at nasjonalparkstyret har få møter pr. år og saker kommer inn fortløpende, er det hensiktsmessig at sakene sendes ut 1 uke før møtet. Av hensyn til fortløpende saksinngang er det også behov for å ha muligheten til å ettersende saker etter at møteinnkallingen er sendt ut. Vedtektene, punkt 8.5: Brudd på naturmangfoldloven/verneforskriftene: • I de reviderte vedtektene er det foreslått at: Styret har som forvaltningsmyndighet et selvstendig ansvar for å påse at alle brudd på verneforskriftene som styret får kjennskap til, blir rapportert / anmeldt til politiet dersom forholdet er straffbart. Vurdering: Statens naturoppsyn er tilsynsmyndighet for verneområdene, jf. pkt. 11 i utkastet til vedtekter, og SNO skal også anmelde eller rapportere forhold som kan være straffbare. Det er den, SNO eller nasjonalparkstyret, som først får kunnskap om et antatt ulovlig forhold som bør ha ansvaret for å anmelde eller rapportere forholdet. Anmeldelser av mulig straffbare forhold, er saker som ikke egner seg for behandling i styret eller arbeidsutvalget, der vedtaket kan gå ut på om forholdet skal anmeldes eller ikke. Det er heller ikke styrets eller sekretariatets oppgave å ta stilling til om et forhold er straffbart eller ikke. Det er påtalemyndighetens oppgave. Formuleringen i forslaget til vedtak bør derfor endres til: Styret har som forvaltningsmyndighet et selvstendig ansvar for å påse at alle brudd på verneforskriftene som styret får kjennskap til, blir rapportert / anmeldt av Statens naturoppsyn eller forvalteren(e) til politiet, dersom det er grunn til å anta at forholdet er straffbart. Vedtektene, Pkt. 10. Administrativt kontaktutvalg • Både i de nåværende vedtektene og i utkastet til reviderte vedtekter heter det at: For å sikre at forvaltningen av verneområdene blir godt integrert i den kommunale forvaltningen, bør styret oppnevne et administrativt kontaktutvalg bestående av representanter fra administrativt nivå i de ulike kommunene. Vurdering: Med den fragmenterte forvaltningssituasjonen som er i utmarka, og behovet for samordning, kan det være hensiktsmessig om det åpnes for at også representanter fra andre administrative organer enn kommunene (f.eks. fylkeskommunen, Fylkesmannen, SNO). Utkast til revidert stillingsbeskrivelse for forvalter Vedtektene, punkt 1.1: I forhold til styret • I de reviderte vedtektene foreslås det at: «Styret disponerer forvalters arbeidstid» Vurdering: Oppland har mange nasjonalparkforvaltere, sammenlignet med andre fylker. Disse utgjør en samlet ressurs, både i forhold til kompetanse og arbeidstid. Ved sjukdom og vakanser i en enkelte park har Fylkesmannen, etter avtale med styreleder, kunnet bidra til å opprettholde et minimum av forvaltningsinnsats gjennom at forvaltere fra andre parker har tatt arbeidsoppgaver. Dette er en mulighet som bør opprettholdes. Vedtektene, punkt 1.3: I forhold til Miljødirektoratet • I de reviderte vedtektene foreslås det at: «Forvalteren skal ha tett dialog med Miljødirektoratet for å avklare behovet for skjøtselstiltak og tilrettelegging». Vurdering: Både skjøtelstiltak og tilrettelegging forutsetter god kjennskap til området. Siden det er relativt kort tid siden forvaltningsmyndigheten for nasjonalparker ble overført fra Fylkesmannen til verneområdestyrer, vil Fylkesmannnen både ha en slik lokalkunnskap og historikken i tidligere forvaltning. Det kan derfor være like hensiktsmessig at dialogen om skjøtselstiltak og tilrettelegging skjer med Fylkesmannen som Miljødirektoratet. LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/1265-1 Saksbehandler: Marit Vorkinn Dato: 19.02.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 7/2015 02.03.2015 Sak - Langsua nasjonalpark - Høring - Forenkling av utmarksforvaltning Forvalters innstilling Høringsuttalen er avgrenset til forhold som angår nasjonalparkstyrets virksomhet. Nasjonalparkstyret for Langsua slutter seg til hovedtrekkene i saksinnstillingen: • Det er behov for en grunnleggende gjennomgang av utmarksforvaltningen, og det er positivt at departementet har igangsatt et arbeid med forenkling. Større forvaltningsendringer innen utmarksforvaltningen bør komme som et resultat av den lovgjennomgangen som arbeidsgruppa foreslår. • Det er også behov for å utrede konsekvensene av tiltakene før de iverksettes, ikke minst for å se hvilke konsekvenser de vil ha på det operative nivået. • Der det er opprettet verneområdestyrer med politisk representasjon, bør en av hensynet til en helhetlig og ressurseffektiv forvaltning opprettholde dagens ordning med at områdene i et større vernekompleks forvaltes samlet. • Små, partssammensatte områdestyrer der ikke alle kommuner er representert vil sannsynligvis gi et mindre demokratisk system. Evt. utmarksstyrer bør derfor være politiske utvalg tilsvarende dagens verneområdestyrer. • Verneområdestyret bør få et overordna ansvar for skjøtsels,- informasjons- og tilretteleggingstiltak. Forvaltningen bør følge linjeprinsippet og være underlagt fagavdelingen i Miljødirektoratet, og forvaltningsmidler tiltaksmidler bør også søkes fra fagavdelingen. •Verneområdestyrenes mandat bør utvides i forhold til bruk, fysiske tiltak og kulturminner. Områdestyrene bør også gis større mulighet til delegering fra nasjonalparkstyre til nasjonalparkforvalter. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre - 02.03.2015 Styrets behandling Jøran Ødegaard Lunde refererte uttalelsen fra et enstemmig fylkesutvalg i Oppland fylkeskommune. Det ble diskutert om uttalelsen fra nasjonalparkstyret skulle avgrenses til forhold som angår nasjonalparkstyrets arbeid, eller om en skulle trekke inn også andre forhold. Jøran Ødegaard Lunde fremmet følgende tilleggsforslag: Langsua nasjonalparkstyre mener at reell lokal forvaltning betyr at både arbeidsgiveransvar og budsjettansvar må ligge hos utmarksstyrene/nasjonalparkstyrene. Styrene må kunne stå fritt til å bestille skjøtselsarbeid hos andre aktører enn SNO, eksempelvis fjellstyrene. Fjelloppsynet i statsalmenningene har god lokal forankring og legitimitet og bør kunne overta SNO sine oppgaver. Vedtak Det ble først stemt over forvalters innstilling. Denne ble enstemmig vedtatt. Det ble deretter stemt over Jøran Ødegaard Lunds tilleggsforslag. Dette fikk to stemmer, mens fem stemte imot. Saksopplysninger og vurderinger 1. Hovedtrekk i rapporten og høringen Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte 15. desember 2014 en rapport med forslag til tiltak for en forenklet utmarksforvaltning på høring. Rapporten er utarbeidet av en faggruppe nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), i samarbeid med Klima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD). Faggruppa har bestått av Eva Falleth (leder) og Nikolai K. Winge ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Jørgen Hoffmann, tidligere Statskog. Gruppa har gjennomført en rekke dialogmøter. Bestillingen til arbeidsgruppa har bl.a. vært at: • Brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling i forvaltning og saksbehandling. • Kommunene skal tildeles større ansvar og myndighet innen utmarksforvaltningen Arbeidsgruppa har avgrenset arbeidet ved at følgende temaer ikke er vurdert: Strandsonen (100-meters beltet langs kysten), Finnmark, Oslomarka, rovviltforvaltning, motorferdsel i utmark, energiutbygging, mineralutvinning og kulturminner. Rapporten beskriver dagens utmarksforvaltning som komplisert, uoversiktlig og til dels utilgjengelig for brukerne. Mange forstår ofte ikke hvilke organer man skal henvende seg til. Samordningen mellom organene er for dårlig, noe som fører til at en bruker kan få motstridende vedtak i samme sak. Saksbehandlingstiden er for lang og det brukes unødvendig mye ressurser i forvaltningen. Faggruppa peker på at statlige myndigheter må redusere sin detaljstyring av kommunene. Samtidig forutsetter faggruppen at kommunene bør få økt kompetanse og kapasitet, slik at de kan ivareta nye oppgaver på en god måte. Faggruppa mener at en varig forenkling av utmarksforvaltningen krever grunnleggende tiltak. Det foreslås følgende: Kommunene bør overta forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger i kommunene, samt flere fiske- og viltoppgaver. Det gis mulighet for delegasjon i verneområder. Rapporteringssystemer integreres i etablerte systemer. Det bør etableres strategiske utmarksstyrer med ansvar for store verneområder og villreinforvaltning i områder der det er villrein. Kommunene bør ha førstelinjeansvar for alle saker i utmarksforvaltningen, og det bør utarbeides en samlet IKT-løsning for brukerhenvendelser. Det bør utvikles en tydeligere rolle- og arbeidsdeling mellom Statens naturoppsyn og forvaltningsmyndighetene. Fjelltjenesten bør overføres til Statens naturoppsyn. En del tiltak har en mer overordnet karakter: Nasjonal politikk bør samordnes og bli mer tydelig. Det bør utvikles mer kunnskap om naturressurser. Det bør igangsettes et lovarbeid for å revidere forvaltningen i statsallmenninger. Det bør nedsettes et lovutvalg for utmarka. Rapporten fra faggruppa kan lastes ned fra: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/rega/rapporter_2014/rapport_faggruppe_utmarksfor valtning_2korr.pdf Kommunal- og moderniseringsdepartementet ber i høringsbrevet både om innspill på de forslag faggruppa har kommet med, samt om det er andre tiltak som er viktige å få belyst og gjennomført. Denne høringsuttalen er avgrenset til forhold som angår nasjonalparkstyrets virksomhet. 2. Forslag fra faggruppa som berører nasjonalparkstyrene 2.1 Er det behov for forenkling av utmarksforvaltningen? Som arbeidsgruppa peker på er utmarksforvaltningen i dag både sektorstyrt, ressurskrevende og lite helhetlig. Dette påvirker også nasjonalparkstyrenes arbeid, bl.a. i forhold til at det kan bli tatt motstridende avgjørelser blant ulike sektororganer. Dette er uheldig overfor publikum og det svekker legitimiteten til sektororganene. Nasjonalparkstyret merker også den sektoriserte styringen ved at samordning med andre sektororganer krever betydelige ressurser. Det er derfor behov for en grunnleggende gjennomgang av utmarksforvaltningen, og det er positivt at departementet har igangsatt et arbeid med forenkling. Arbeidsgruppa har hatt kort tid til å gjennomgå et omfattende saksfelt. Rapporten er kort, de foreslåtte tiltakene er lite begrunnet, og konsekvensene av tiltakene er i liten grad vurdert. Hovedutfordringen innen utmarksforvaltningen er først og fremst mangel på helhetlig forvaltning. (En mer helhetlig forvaltning vil både bety en forenkling for brukerne og en mer effektiv ressursbruk). De tiltak som foreslås burde derfor vært satt i en helhetlig sammenheng, for å sikre at tiltakene har de effekter en ønsker, og for å unngå uønska effekter. Det er behov for å utrede konsekvensene av tiltakene før de iverksettes, ikke minst for å se hvilke konsekvenser de vil ha på det operative nivået. Faggruppa foreslår å oppnevne et lovutvalg for utmark som skal ha en mer grunnleggende gjennomgang av utmarkslovgivningen. Større forvaltningsendringer innen utmarksforvaltningen bør komme som et resultat av denne lovgjennomgangen. 2.2 Forvaltning av verneområder Faggruppa har to forslag som innebærer en oppsplitting av forvaltningsmyndigheten for verneområdene. Ett av forslagene er at kommunene skal gis ansvar for forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger innenfor kommunens grenser. Faggruppa har ikke klargjort om de her mener frittliggende verneområder eller om de også mener verneområder som ligger i et større verneområdekompleks, som Langsua nasjonalpark med 6 tilliggende naturreservater og 4 tilliggende landskapsvernområder. Noen av disse verneområdene ligger i sin helhet innenfor en kommune, mens andre ligger i flere kommuner. Dersom noen av verneområdene skulle forvaltes av enkeltkommuner og ikke et nasjonalparkstyre som i dag, vil forvaltningen kunne bli mindre helhetlig. Det vil også kreve større ressurser til samordning, og oppbygging av et dobbelt forvaltningsapparat med tilhørende spisskompetanse. For brukerne vil dette heller ikke nødvendigvis være noen forenkling, ved at en da vil måtte søke flere forvaltningsmyndigheter f.eks. ved søknad om motorisert ferdsel som strekker seg over flere verneområder. Faggruppa foreslår også at «Vernemyndigheten bør få vedta et delegasjonsreglement for alle unntaksog dispensasjonsbestemmelser i verneforskriften. Et slikt reglement bør inneholde muligheten for delegasjon til kommunene». Naturmangfoldlova §62, annet ledd, første punktum, inneholder allerede en hjemmel til at «Kongen kan bestemme at kommunen er myndighet etter nærmere angitte bestemmelser i eller i medhold av loven», men arbeidsgruppas forslag åpner for at vernemyndigheten kan delegere myndighet til kommunene. Dette vil gi kommunene større forvaltningsmyndighet, dersom verneområdemyndigheten ønsker dette. Å splitte opp forvaltningsansvaret på flere aktører vil imidlertid som nevnt foran, kunne innebære at helhetsperspektivet blir skadelidende, være mer ressurskrevende og ikke nødvendigvis bety noen forenkling for publikum. Der det er opprettet nasjonalparkstyrer med politisk representasjon, bør en av hensyn til en helhetlig og ressurseffektiv forvaltning opprettholde dagens ordning med at områdene i et større vernekompleks forvaltes samlet. 2.3 Utmarksstyrer Faggruppa foreslår at dagens verneområdestyrer erstattes av utmarksstyrer. Verneområdestyrer og villreinnemnder (der det er villreinområder) bør slås sammen til utmarksstyrer og overta de oppgavene som i dag hører til begge disse organene: «• Utmarksstyrene bør ha en strategisk rolle med avklarte oppgaver og kunne delegere myndighet til sekretariatet og kommunene. • Utmarksstyret skal utarbeide nye forvaltningsplaner for de oppgaver og det området de har ansvar for. • Utmarksstyret bør ha tydeligere ansvar for forvaltningsoppsynet ved å prioritere tydelig de oppgaver de ønsker gjennomført. Se pkt. 6.7. • Utmarksstyret bør være bredt sammensatt med et begrenset antall medlemmer. Grunneiere, næringsinteresser samt miljø- og friluftsinteresser bør være representert i samtlige styrer. Villreininteresser eller reindrift bør være representert der dette er relevant. De fleste utmarksstyrene vil ha forvaltningsansvar for områder som ligger i mange kommuner. Siden styrene skal ha et begrenset antall medlemmer, vil dette trolig innebære at ikke alle kommuner er representert til enhver tid. • Styret bør oppnevnes av Miljødirektoratet etter forslag fra kommunene. • Sekretariatet bør legges til fylkesmannen, som også bør ivareta det formelle arbeidsgiveransvaret til styrets sekretær/forvalter. En slik løsning vil gi utmarksstyrene tilgang til den kapasitet og kompetanse som fylkesmannens stab har innen miljø, areal, juss og landbruk. Utmarksstyrene bør ha ansvaret for utlysning, ansettelse og stillingsinstruks for sekretariatet. « I dagens verneområdestyrer er alle kommuner representert ved politiske representanter, som skal representere og balansere de ulike interessene. Å redusere antall medlemmer slik at ikke alle kommuner blir representert vil redusere kommunenes myndighet, sammenlignet med dagens ordning. Dette vil sannsynligvis svekke legitimiteten til styrene. Faggruppa foreslår også at partsinteresser (grunneiere, næringsinteresser og miljø- og forvaltningsinteresser) skal representeres i styrene. Med små utvalg kan det lett oppstå skjevheter i representasjonen til fordel for noen særinteresser, det vil lettere oppstå habilitetsproblemer og konfliktnivået kan bli større. Små, partssammensatte styrer der ikke alle kommuner er representert vil sannsynligvis gi et mindre demokratisk system. Evt. utmarksstyrer bør derfor være politiske utvalg tilsvarende dagens verneområdestyrer. 2.3 Naturoppsyn Faggruppa foreslår at følgende tiltak vurderes nærmere: • Det bør utvikles en tydeligere rollefordeling mellom SNO og forvaltningsmyndighetene ved at forvaltningsmyndighetene får tydeligere ansvar og mer myndighet til å prioritere «kan»oppgavene. (Veiledning, informasjon, skjøtsel, registrering og dokumentasjon) • Fylkesmannen har ansvaret for koordinering av bestillinger fra samtlige forvaltningsmyndigheter. SNO utfører kan-oppgaver etter bestilling fra fylkesmannen. • SNO bør ha ansvar for oppsyn og kontroll i utmarksområder, blant annet med sikte på å forebygge miljøkriminalitet (skal-oppgaver). • SNO bør ha en sterkere regional organisering, og dette leddet bør være part i bestillingsdialogen med fylkesmennene. Det bør utredes nærmere om mulige løsninger på regionalt nivå. • De offentligrettslige oppsynsoppgavene som ligger under Fjelltjenesten, bør overføres til SNO, jf. sammenslåingen av Fjelltjenesten i Finnmark og SNO. • I forbindelse med en foreslått gjennomgang av fjelloven i pkt 6.8 bør de offentligrettslige oppsynsoppgavene som Fjelloppsynet utfører i medhold av fjelloven, vurderes lagt til SNO. For verneområdestyrene er det særlig forholdet til SNO som er av betydning. Hovedsamordningen mellom verneområdemyndighetene og SNO lokalt skjer i dag gjennom den såkalte «bestillingsdialogen«. Vernemyndighetene melder da inn behov for arbeidsressurser fra SNO og midler til tiltak for kommende år til SNO sentralt. Tiltaksmidler er midler til tiltak både i regi av verneområdestyret og SNO. Bestillingsdialogen via SNO er omstendelig, og det kan reises spørsmål ved at et organ som selv sterkt presiserer at de ikke skal ha forvaltningsoppgaver, er det organet som skal sitte og fordele midler til tiltak som forvaltningsmyndigheten mener er nødvendig for å følge opp vernevedtaket og gjennomføre forvaltningsplanen. Det er behov for at fordeling av tiltaksmidler til verneområdestyrene vurderes på nasjonalt nivå. Det har vært foreslått en fordeling av tiltaksmidler i forhold til areal, men både sårbarhet/besøkstrykk, skjøtselsbehov og spesielle utfordringer som kan dukke opp bør være viktigere kriterier for tildeling av tiltaksmidler enn areal alene. I Langsua fungerer samarbeidet mellom forvaltningsmyndigheten og lokalt SNO svært godt med dagens ordning. Prinsipielt er det imidlertid uheldig at samarbeidet er personavhengig, og ikke sterkere institusjonalisert. Det er bl.a. behov for å få en avklaring i forhold til overlappende arbeidsoppgaver (SNOs «kan»-oppgaver), slik at forvaltningsmyndigheten får et overordna ansvar for skjøtsels,informasjons- og tilretteleggingstiltak. Forvaltningen bør følge linjeprinsippet og være underlagt fagavdelingen i Miljødirektoratet, og tiltaksmidler bør også søkes fra fagavdelingen. 3. Tiltak arbeidsgruppa ikke har vurdert: Utvidelser av verneområdestyrenes mandat 3.1 Utvidet mandat i forhold til bruk og fysiske tiltak Verneområdestyrene har pr. i dag kun myndighet i forhold til naturmangfoldlovas bestemmelser. Verneforskriftene setter bl.a. rammene for bruk og fysiske tiltak i parken. I og med at naturmangfoldlova, plan- og bygningslova og motorferdsellova er likestilte lovverk, så krever søknader både om motorferdsel og fysiske tiltak at tiltakshaver må søke tre ulike instanser etter tre ulike lovverk. Naturmangfoldlova åpner for parallelle søknader, og fastlegger rekkefølge for søknadsbehandlingen, men det kreves fortsatt godkjenning fra tre ulike instanser. Her er det flere forenklingsmuligheter: I og med at verneområdestyrene nå er sammensatt av politikere fra de kommunene som har areal i verneområdene, dvs. de samme som er plan- og bygningslovsmyndighet, ville det være hensiktsmessig om søknader om motorisert ferdsel og fysiske tiltak kunne avgjøres av verneområdestyrene uten Pblbehandling, men med klagerett for kommunene. Det vil kunne oppfattes som uheldig at kommunenes fullmakter som plan- og bygningslovsmyndighet begrenses. I praksis vil imidlertid behandlingen etter naturmangfoldlova nesten alltid være mest restriktiv, og slik sett være negativt avgrensende for kommunenes behandling etter Pbl. Gjennom å opprettholde en klageadgang, vil unntakstilfellene kunne ivaretas. I nasjonalparker på statsgrunn gis verneområdestyrene myndighet til å avgjøre de forhold verneforskriften regulerer også på vegne av Statskog og fjellstyrene, men med klagerett for disse organene. Det vil være ressurs- og tidsbesparende, både for offentlig forvaltning og søker, at ett offentlig organ behandler søknaden, sammenlignet med at tre ulike organer behandler samme søknad. 3.2 Utvidet mandat i forhold til kulturminner Verneområdestyrene forvalter nå naturmangfoldlova og verneforskriftene, med klageadgang for Fylkesmannen. En kunne tenke seg en tilsvarende ordning for kulturminneforvaltningen, slik at verneområdestyret hadde forvaltningen, men med klageadgang for fylkeskonservatoren. Dette vil gjøre det enklere for publikum i forhold til søknader. 3.3 Større mulighet til delegering fra nasjonalparkstyre til nasjonalparkforvalter Langsua har relativt nye verneforskrifter. Men også her er det tilfeller der verneforskiften ikke hjemler kurante diepsensasjoner, slik at dispensasjonene må behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfaldlova (§ 48). I følge vedtektene for nasjonalparkstyrene kan § 48-saker ikke delegeres fra nasjonalparkstyret til forvalterne. Erfaringer fra nasjonalparkstyrenes arbeid i Oppland viser at mange § 48-saker ikke er av prinsipiell karakter, men er kurante enkeltsaker der løsningen er gitt ut frå forvaltningsplanen eller presedens. Disse sakene kunne med fordel delegeres til forvalterne. Dette kan gjøres på ulike måter. For det første kan det gjøres ved at verneforskriften endres til å ta med flere dispensasjonsformål. Å endre verneforskriftene er imidlertid en tidkrevende prosess som krever behandling i statsråd. En langt enklere løsning vil være å justere vedtektene for verneområdestyrene (siste avsnitt i punkt 6). Dagens ordlyd: Styret kan gi forvalteren myndighet til å treffe vedtak i alle saker som gjelder søknad om tillatelse etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel. Det er ikke anledning til å delegere adgangen til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven § 48. Alt 1.: Styret kan gi forvalteren myndighet til å treffe vedtak i alle saker som gjelder søknad om tillatelse etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel, og andre kurante enkeltsaker etter nærmere spesifisering gitt av styret gjennom vedtak om delegering. Alt.2: Styret kan gi forvalteren myndighet til å treffe vedtak i kurante enkeltsaker etter forskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og NML § 48. Dette gjelder kun saker der utfallet framgår av forvaltningsplan eller presedens og der det ikke gjelder tiltak av varig / irreversibel karakter. Videre kan styret gi forvalter i samråd med leder eller nestleder fullmakt til å treffe vedtak i hastesaker som ikke gjelder tiltak av varig/irreversibel karakter. Slike saker skal legges fram for styre eller arbeidsutvalg snarest mulig i etterkant. For begge alternativer vil det fortsatt være styret som avgjør hvor mange saker de ønsker å delegere. En praksis som her er foreslått samsvarer med etablert praksis i kommunene. Formuleringa “saker av kurant karakter” er en vanlig formulering i kommunale delegeringsreglement og tolkinga skjer i samspill mellom politikere og administrasjon. LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/810-2 Saksbehandler: Marit Vorkinn Dato: 20.02.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 8/2015 02.03.2015 Sak - Kjølåane naturreservat - Oppsetting av gjerde i forbindelse med beite - Haldorbu Fellesdrift Forvalters innstilling Haldorbu Fellesdrift gis dispensasjon til å sette opp gjerde i Kjølåane naturreservat som omsøkt. Vilkår: Det settes opp et klyvele eller tilsvarende over gjerdet som muliggjør ferdsel langs Etna. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre - 02.03.2015 Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt: Haldorbu Fellesdrift gis dispensasjon til å sette opp gjerde i Kjølåane naturreservat som omsøkt. Vilkår: Det settes opp et klyvele eller tilsvarende over gjerdet som muliggjør ferdsel langs Etna. Saksopplysninger Haldorbu Fellesdrift søker om å sette opp gjerde for en «slipp-kve» om våren, som går delvis inn i Kjølåane naturreservat (oppgitt til ca. 300 meter) (se figur på neste side). Det er planlagt å gjerde med nasjonalgjerde med topptråd. Av dyrevelferdsmessige hensyn blir søyer og lam transportert i separate biler til fjellbeite. De blir etter transporten samlet i ei inngjerdet kve på Kvitfeten før de slippes løs i havnen. Denne kvea har begrenset med beite og dyrene må derfor snarest mulig etter transport slippes løs i havnen. Halldorbu fellesdrift mener at ved å ha tilgang til en større inngjerdet «slippe-kve» om våren, hvor dyra kan gå sammen opptil 1-2 dager før de slippes løs i fjellet, vil morsøyer og lam få god tid til å finne hverandre igjen etter transporten. Dette kan redusere tap som evt. kan oppstå som følge av at lammene ikke følger sin mor til fjells, eller at morsøyene begynner å lete etter mat/beite før de har funnet igjen lammene sine. lnnhegningen kan også ha stor nytte brukt som en liten beredskapshavn for både storfe og sau, hvor man kan ha nytte av å ha dyrene i et avgrenset område for en kortere periode, f.eks i forbindelse med sanking, sortering, transport, rovvilt m.m. Området vil også kunne brukes som en sankefelle om høsten for å lette arbeidet med sanking/ettersanking av dyr. Nytt gjerde, utenfor verneområde Nytt gjerde, ca. 300 meter, omsøkt Gammelt gjerde Kjølåane naturreservat Nytt gjerde Søknaden er vurdert i samsvar med: FOR-2011-03-11-276 Forskrift om vern av Kjølåane naturreservat LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldlova) Verneformål og verneforskrift Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua av Kongen i statsråd 11. mars 2011. Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Kjølåane naturreservat er å ta vare på et spesielt myr- og våtmarksområde og et svært viktig leveområde for sjeldne og sårbare plante- og fuglearter. Videre er formålet med naturreservatet å ta vare på et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystem, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet er stort og variert og har spesielle naturtyper som rikmyrer, kilder og meandrerande elveparti i tillegg til beitepåvirket vegetasjon og spesielle myrutforminger. Området har et stort mangfold av arter med et rikt og særprega fugleliv. Naturreservatet har også stor pedagogisk og vitenskaplig betydning. I Kjølåane naturreservat er inngrep av enhver art i utgangspunktet forbudt jf. § 3c i verneforskriftene for naturreservatet. Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid i henhold til verneforskriftens §7c gi tillatelse til oppsetting av gjerde, sankekveer og saltstein i forbindelse med beiting Vurdering For å kunne ivareta verneverdiene i Langsua og tilliggende verneområder, vil det være av avgjørende betydning å kunne opprettholde beitedriften i området. Det er derfor viktig å legge til rette for at beitedriften kan opprettholdes, også for verneverdiene i området. Haldorbu fellesdrift har totalt ca. 180 storfe og 1500 sau. Inngjerdingen vil i tillegg til selve gjerdet, bety at et område mellom gammelt og nytt gjerde vil få økt beitetrykk i den perioden kvea brukes. Vegetasjonen i området vurderes imidlertid til å være robust i forhold til beitetrykk. Området er ikke av de områder det av hensyn til biologisk mangfold er aktuelt å lage skjøtselsplan for, i forbindelse med forvaltningsplanarbeidet. Det ligger ikke spesielle registreringer i Naturbase. I tillegg til vurdering etter verneforskriften, så skal søknaden også vurderes etter naturmangfoldloven §§ 8-12. Kunnskapen om området (§8) anses for å være godt nok dokumentert gjennom konsekvensutredninger for området i samband med verneplanprosessen og seinere registreinger/befaringer. Føre-var-prinsippet, jf. § 9, vurderes derfor som ikke relevant i denne saken. Ut fra gjeldende kunnskap vurderer forvalter det slik at tiltaket kan gjennomføres uten nevneverdig virkninger for verneverdiene i området, jf. §10 samlet økosystem-belastning. §11 dermed ikke relevant å anvende. Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (nml § 12) anses ikke å komme til anvendelse pga. tiltakets størrelse. Etna brukes en god del til fisking. Et gjerde ned til elva vil bety et stengsel for ferdselen langs elva. Det bør derfor settes som vilkår for en dispensasjon at det settes opp klyvele eller tilsvarende over et nytt gjerde, slik at ferdsel langs elva ikke hindres. LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/7474-3 Saksbehandler: Marit Vorkinn Dato: 19.02.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 9/2015 02.03.2015 Sak - Langsua nasjonalpark - Inngjerding av Titrebu feste - Øystre Slidre Fjellstyre Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir Øystre Slidre Fjellstyre dispensasjon til inngjerding av Titrebu feste som beskrevet i søknaden, med hjemmel i verneforskriftene for henholdsvis Langsua nasjonalpark § 4, jf. naturmangfoldloven § 48. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre - 02.03.2015 Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt: Langsua nasjonalparkstyre gir Øystre Slidre Fjellstyre dispensasjon til inngjerding av Titrebu feste som beskrevet i søknaden, med hjemmel i verneforskriftene for henholdsvis Langsua nasjonalpark § 4, jf. naturmangfoldloven § 48. Saksopplysninger Øystre Slidre Fjellstyre søker om å gjerde inn Titrebu som ligger i Langsua nasjonalpark. Bua holdes åpen for allmenn bruk. I 2013 økte antall sau i området betydelig, noe som medførte mye møkk rundt bua og ved inngangspartiet. Øystre Slidre fjellstyre søker om å få tillatelse til å sette opp et gjerde på maksimalt 12 x 14 meter av trematerialer rundt selve bua (tilliggende uthus skal ikke gjerdes inn). Frakt av materialer dekkes av gjeldende dispensasjon for motorisert ferdsel. Søknaden er vurdert i samsvar med: FOR-2011-03-11-276 Forskrift om vern av Langsua nasjonalpark LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldlova) Verneformål og verneforskrift Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua av Kongen i statsråd 11. mars 2011. Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Langsua nasjonalpark er bl.a. å ta være på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde, og videre å ta vare på et lavfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold herunder arter, bestander og naturtyper (jf. verneforskriften for Langsua nasjonalpark § 1). Videre skal allmennheten gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse (§ 3 punkt 3.1). All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner (§ 3 punkt 5.1). I nasjonalparken er inngrep av enhver art i utgangspunktet forbudt jf. § 3 punkt 1.1 i verneforskriftene for nasjonalparken. Tiltaket det søkes om er ikke nevnt i verneforskriftenes unntaksbestemmelser. Det må dermed vurderes etter de generelle dispensasjonsbestemmelsene, jf. § 4 i verneforskriften for både nasjonalparken og landskapsvernområdet og § 48 i naturmangfoldloven. Vurdering Dispensasjon etter Naturmangfoldlovas § 48 kan kun gis dersom tiltaket ikke strider mot formålet mot vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Formålet med Langsua nasjonalpark er bl.a. å ta være på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde. Oppsetting av et gjerde er i utgangspunktet ikke i samsvar med at området er urørt og villmarkspreget. Tiltaket søkes imidlertid gjennomført i tilknytning til et eksisterende inngrep. Det er også begrenset i utstrekning, og omfatter ikke nærliggende uthus. Tiltaket kan som sådan derfor ikke sies å være i strid med formålet med vernet. I tillegg må det vurderes om tiltaket kan skape en uheldig presedens. Det er imidlertid få buer/hytter i Langsua nasjonalpark. En dispensasjon vil derfor ha liten presedensvirkning. Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være ivaretatt (nml § 8). Føre-var-prinsippet (nml § 9) kommer derfor ikke til anvendelse. I og med at tiltaket er lagt i tilknytning til eksisterende inngrep og av svært begrenset utstrekning, anses belastningen på økosystemet for å være liten (nml § 10). Prinsippet om kostnadsdekning ved miljøforringelse (nml § 11) vurderes ikke som relevant i denne sammenheng, og prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (nml § 12) anses ikke å komme til anvendelse pga. tiltakets størrelse. Tiltaket vil med andre ord ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Forvalter mener etter en samlet vurdering, at vilkårene for å dispensere fra naturmangfoldloven § 48 er oppfylt, og anbefaler at dispensasjon innvilges. LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/1246-2 Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: 19.02.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 10/2015 02.03.2015 Sak - Langsua nasjonalpark - Tillatelse til videoovervåkning av kongeørnreir i forskningsøyemed - Inst. for naturforvaltning, NMBU Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir Inst. for naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet tillatelse til videoovervåkning av et kongeørnreir i Langsua nasjonalpark i forskningsøyemed i 2015, i tråd med det opplegget for undersøkelsen som blir redegjort for i søknaden og søknadens vedlegg. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre - 02.03.2015 Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt: Langsua nasjonalparkstyre gir Inst. for naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet tillatelse til videoovervåkning av et kongeørnreir i Langsua nasjonalpark i forskningsøyemed i 2015, i tråd med det opplegget for undersøkelsen som blir redegjort for i søknaden og søknadens vedlegg. Vilkår følger tillatelsen. Saksopplysninger Professor Geir Sonerud ved Institutt for naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet ønsker, sammen med sitt forskningsteam, å undersøke kongeørnreir i Oppland. Dette er ledd i en større undersøkelse over flere år og flere fylker av ulike rovfuglers byttedyrvalg. Bakgrunnen for undersøkelsen og metodikken forklares slik: «Dietten til ugler og dagrovfugler i Norge er tilsynelatende godt kjent. Imidlertid er den nesten utelukkende basert på analyse av gulpeboller og rester av byttedyr samlet inn på og ved reiret. I hvilken grad resultatene fra slik analyse gjenspeiler den reelle dietten er uklart. Et bedre grunnlag for å fastslå den reelle dietten vil være å benytte videofilming til registrering av de byttedyrene som blir levert på reiret. Egne studier av dietten til 14 arter av ugler, haukefugler og falkefugler ved videofilming av bytteleveranser på 140 reir i 2002-2014, inkl. to reir av kongeørn, har vist at videofilming av reiret er utmerket metode for å identifisere til art de byttedyrene som blir levert fra foreldrene til ungene. Kongeørnas diett i Norge er spesielt interessant å undersøke i denne sammenhengen, av følgende to grunner: i) Kongeørn har en svært variert diett bestående av mange arter av pattedyr og fugler av alle størrelser opp til nær kongeørnens egen størrelse. Tradisjonell analyse av dietten ved innsamling av rester fra byttedyr har sannsynligvis underestimert denne variasjonen. ii) Kongeørn kan ta sau og rein , hhv. lam og kalv, men i hvilket omfang er omdiskutert. Det er også knyttet usikkerhet hvorvidt den relativt høye andelen av småvilt, dvs. skogshøns (Tetraonidae), særlig lirype (Lagopus lagopus), og hare (Lepus timidus), i dietten funnet ved tradisjonell analyse av rester av byttedyr gjenspeiler den reelle andelen.» «Tre reir av kongeørn i Oppland fylke er valgt ut for studier i 2015, basert på lokalkunnskap til samarbeids-partnerne. Levering av byttedyr vil bli registrert ved bruk av et miniatyrkamera (CCD), som vil bli montert ved reiret og forbundet med kabel til en mini DVR opptaksenhet, hvor opptakene lagres på SD-kort, USB-disk eller harddisk. Strøm hentes fra et fritidsbatteri med solcellepanel, som plasseres sammen med opptaksenheten tilbaketrukket fra reiret, inntil ca. 300 unna. Kongeørna på reiret blir dermed ikke forstyrret ved skifte av lagringsenhet, som må gjøres ca. én gang pr. uke.….. For å unngå å forstyrre hekkingene har kameraene blitt plassert ut i god tid før hekkestart ved kongeørnreir som forhåpentligvis vil bli brukt i påfølgende hekkesesong. Således ble kamera plassert ved ett reir før hekkesesongen 2013 og ved et annet reir før hekkesesongen 2014, og vil bli plassert ut ved ytterligere ett reir før hekkesesongen 2015.» Det opplyses at det etter anbefalinger fra lokale sakkyndige (Geir Høitomt) nå er to reirlokaliteter i Oppland som er aktuelle. Det ene er undersøkt, men viste seg å bli for krevende å klatre opp og montere kamera på. Den andre lokaliteten, som ligger i Langsua NP, virker derimot tilgjengelig. Vernebestemmelser og verneformål Søknaden er vurdert etter: FOR-2011-03-11-276 Forskrift om vern av Langsua nasjonalpark, Øystre Sldire, Nord-Aurdal, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner, Oppland. LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltnng av naturens mangfold (Naturmangfoldloven). Rudskriv M106-2014 Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter I verneforskriften for Lansua Nasjonalpark finnes ingen spesifiserte bestemmelser om vitenskapelige undersøkelser. Men i Rundskriv M106-2014 fra Miljødirektoratet står det følgende: " ... Søknader om dispensasjon til vitenskapelige formål må derfor vurderes etter § 48 første alternativ som åpner for unntak dersom det “ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig”. I vurderingen av om dispensasjon skal gis må nytten av et forskningsprosjekt vurderes opp mot omfanget av eventuelle inngrep eller tiltak og de ulemper forskningen ellers medfører. Det er først og fremst aktuelt å gi dispensasjon til tiltak når det er nødvendig for forskning. Dispensasjon kan for eksempel være nødvendig for å gjennomføre undersøkelser eller registreringer i et fuglefredningsområde som har ferdselsforbud, eller for å samle inn plantemateriale i et område med plantelivsfredning. Forskningsaktiviteter som ikke trenger å lokaliseres til et verneområde, bør imidlertid kanaliseres utenfor verneområdet. Det vitenskapelige motivet bak vernet vil kunne begrunne en mer liberal dispensasjonspraksis når det ikke er tale om etablering av faste anlegg (ny infrastruktur) eller terrenginngrep i verneområdene. Som regel bør det gis dispensasjon for tiltak som bidrar til å fremme verneverdier. Det kan være aktuelt å stille vilkår om at forvaltningsmyndigheten skal få tilgang til resultatet av vitenskapelige undersøkelser, som ledd i å øke kunnskapen om området, jf. naturmangfoldloven § 8." Vurdering «Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse», heter det i verneforskriften for Langsua nasjonalpark § 3 pkt. 3.1. Det finnes videre ingen egen hjemmel i de spesifiserte vernebestemmelsene for tiltak i forskningsøyemed. Derfor må saken vurderes etter § 48 i naturmangfoldloven, jf. verneforskriftens § 4. Kongeørn er en viktig hensynsart i verneområdene i Langsua. Den er en viktig toppredator, som gjennom sin tilstedeværelse og sitt byttedyrvalg påvirker økosystemfunksjoner helt ned på vegetasjonsnivå. Den predaterer på viktige jaktbare viltarter som rype og hare, men også på andre rovdyr som har disse viltartene på sin matseddel, f.eks. rødrev. Den kan også ta lam og reinkalv opp til en viss størrelse, og de siste årene har antall meldinger i Oppland om tap av lam til kongeørn vært stigende. For både vilt og husdyr er det uklart hvilket omfang og hvilken betydning kongeørnas predasjon har. Det er derfor svært ønskelig å få bedre kunnskap om dette, og om ørnas næringssøk generelt. Dette er viktig både av hensyn til beitenæringen, av hensyn til forvaltning av kongeørn og av hensyn til forvaltning av andre arter som er en del av verneformålet med Langsua nasjonalpark. Vi vurderer det derfor slik at en slik undersøkelse er i tråd med verneformålet for Langsua nasjonalpark. Vi mener også at kunnskapsgrunnlaget for å vurdere tiltaket, jf. § 8 i naturmangfoldloven (nml) er godt, i og med at vi her har innhentet kunnskap fra ekspertise på området. Vi vurderer det slik at nytten av tiltaket er større enn eventuelle ulemper som undersøkelsen kan medføre, og at undersøkelsen ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig. Undersøkelsen vil foregå ett år over en kort tidsperiode og kun berøre et lite punkt geografisk. Undersøkelsen vil heller ikke påvirke kongeørnindividenes bruk av verneområdene, og tiltakene er ikke av en slik natur at de vil forstyrre eller skade andre verneverdier. Påvirkningen av økosystemet som helhet ansees derfor som svært liten, jf. nml § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning. De som skal gjennomføre tiltaket har spisskompetanse på kongeørn og god erfaring med tilsvarende undersøkelser. Vi føler oss derfor trygge på at kravet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. nml § 12, er forsvarlig tatt hånd om. Nml § 11 er dermed ikke relevant i denne saken. Alternativer for undersøkelsen utenfor verneområder har blitt vurdert, slik kravet er, og forkastet som realistiske. Konklusjonen er at dette er en ønskelig undersøkelse for å øke kunnskapsgrunnlaget for kongeørn i verneområdene i Langsua og generelt, som vil bli gjennomført på en kompetent og hensynsfull måte. LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/1173-2 Saksbehandler: Marit Vorkinn Dato: 24.02.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 11/2015 02.03.2015 Sak-Dokkfaret landskapsvernområde-Omdisponering av samlekve på Liomseter - Gausdal fjellstyre Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir Gausdal fjellstyre dispensasjon til omdisponering av av samlekve på Liomsetra i Gausdal statsallmenning, fnr. 589, med hjemmel i verneforskriften for Dokkfaret landskapsvernområde §3, punkt 1.3 h. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre - 02.03.2015 Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt: Langsua nasjonalparkstyre gir Gausdal fjellstyre dispensasjon til omdisponering av av samlekve på Liomsetra i Gausdal statsallmenning, fnr. 589, med hjemmel i verneforskriften for Dokkfaret landskapsvernområde §3, punkt 1.3 h. Saksopplysninger Gausdal fjellstyre har søkt om å omdisponere et areal fra utmarksområde til kveanlegg (ca. 40 mål). Arealet ligger på Liomseter, mellom eksisterende seter og et inngjerdet areal som benyttes av Gausdal fellesdrift som sanke-/sorteringsanlegg. Omsøkt areal Sanke/sorterings -anlegg Thallaug seter Det omsøkte arealet har vært inngjerdet og brukt av Gausdal fellesdrift i mange år, men er definert som utmark. Gausdal fjellstyre ønsker nå å formalisere gjeldende praksis. Årsaken er at framtidig maskinell beiteskjøtsel og vedlikehold av kveanlegg/gjerder vil bli enklere og mer oversiktlig om Gausdal fellesdrift fikk utvist hele arealet som faktisk brukes til slipp og sanking. (Deler av sanke-/sorteringsanlegget ble ryddet for einer sommeren 2014). Søknaden er vurdert i samsvar med: Verneforskrift for Dokkfaret landskapsvernområde av 11. mars 2011 LOV 2009-06-19 nr. 100; Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) Verneformål og verneforskrift Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua av Kongen i statsråd 11. mars 2011. Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Dokkfaret landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på store, sammenhengende naturområder med et rikt dyre- og planteliv med stor økologisk verdi, som preger landskapet, samt ta vare på naturens mangfold, herunder naturtyper som bl.a. myr, ferskvann/våtmark, naturbeite-/slåttemark og arter knyttet til disse (jf. § 1 i forskriftene for landskapsvernområdet). I Dokkfaret landskapsvernområde er inngrep av enhver art i utgangspunktet forbudt, jfr. §3. Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid i henhold til verneforskriftens §3, punkt 1.3h gi tillatelse til oppdyrking/beitekultivering av nye areal. Vurdering For å kunne ivareta verneverdiene i Langsua nasjonalpark og tilliggende verneområder, vil det være av avgjørende betydning å oppretteholde beitedriften i området. Det er derfor viktig å legge til rette for at beitedriften kan opprettholdes, også for verneverdiene i området. Liomseter er ett av 17 kulturlandskapsområder i Langsua nasjonalpark og tilliggende verneområder det er utarbeidet skjøtselsnotat for. Naboområdene til det omsøkte arealet er klassifisert som svært viktig (A), men det omsøkte området er ikke gitt en slik klassifisering. Omdefinering av arealet til kveanlegg vil bidra til å sikre fortsatt beite. I tillegg til vurdering etter verneforskriften, skal søknaden også vurderes etter naturmangfoldloven §§ 812. Kunnskapen om området (§8) anses for å være godt nok dokumentert gjennom konsekvensutredninger for området i samband med verneplanprosessen og seinere registreinger/befaringer i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsnotat for Liomseter. Føre-varprinsippet, jf. § 9, vurderes derfor som ikke relevant i denne saken. Ut fra gjeldende kunnskap vurderer forvalter det slik at tiltaket kan gjennomføres uten nevneverdig negative virkninger for verneverdiene i området, jf. §10 samlet økosystem-belastning. §11 dermed ikke relevant å anvende. Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (nml § 12) kommer ikke til anvendelse. LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/796-2 Saksbehandler: Marit Vorkinn Dato: 25.02.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 12/2015 02.03.2015 Sak - Langsua nasjonalpark - Espedalen landskapsvernområde - Jaktprøve for stående fuglehund - Hedmark og Oppland fuglehundklubb Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir Hedmark og Oppland fuglehundklubb (HedOpp FHK) v/ Oddgeir Andersen tillatelse til å gjennomføre jaktprøve for stående fuglehund i de angitte deler av Langsua nasjonalpark og Espedalen landskapsvernområde (jf. kart). Tillatelsen er gitt med hjemmel i § 3 pkt. 5.3 i verneforskriften for Langsua nasjonalpark og § 3 pkt. 5.2 i verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde. Dispensasjonen er gitt på følgende vilkår: Tillatelsen gjelder den 21.-22. mars 2015 som omsøkt All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Vi forutsetter at det er gitt ev. nødvendig tillatelse fra kommunen og samtykke fra grunneiere. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre - 02.03.2015 Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt: Langsua nasjonalparkstyre gir Hedmark og Oppland fuglehundklubb (HedOpp FHK) v/ Oddgeir Andersen tillatelse til å gjennomføre jaktprøve for stående fuglehund i de angitte deler av Langsua nasjonalpark og Espedalen landskapsvernområde (jf. kart). Tillatelsen er gitt med hjemmel i § 3 pkt. 5.3 i verneforskriften for Langsua nasjonalpark og § 3 pkt. 5.2 i verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde. Dispensasjonen er gitt på følgende vilkår: Tillatelsen gjelder den 21.-22. mars 2015 som omsøkt All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Vi forutsetter at det er gitt ev. nødvendig tillatelse fra kommunen og samtykke fra grunneiere. Saksopplysninger Hedmark og Oppland fuglehundklubb (HedOpp FHK) v/ Oddgeir Andersen har søkt om å avholde jaktprøve for stående fuglehunder i et område i Langsua nasjonalpark/Espedalen landskapsvernområde 21.-22. mars 2015. Prøven har vært avholdt i dette området i mer enn 10 år. Områdene som benyttes under prøven er nord for Revsjøvegen mot Leppe i treningsfeltet for stående fuglehunder i Gausdal og jaktfeltene Agnsjø og Svartjønnholet i Espedalen Bygdeallmenning. Det vises i søknaden til at Fylkesmannen tidligere har fått tilsendt kart som viser områdene som benyttes til arrangementet og gitt slik tillatelse for gjennomføring av prøvene i 2013 og 2014. En kopi av kartet som fulgte søknaden i 2013 er vist på neste side. Øvre Revsjøen Hornsjøen Søknaden er vurdert i samsvar med: 1. Verneforskriften for Langsua nasjonalpark av 11. mars 2011 2. Verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde av 11. mars 2011 3. Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Verneforskrift og verneformål: Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua (utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark), av Kongen i statsråd 11. mars 2011. Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Langsua nasjonalpark er bl.a. å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde, og videre å ta vare på et lavfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold herunder arter, bestander og naturtyper (jf. verneforskriften for Langsua nasjonalpark § 1). Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse (§ 3 pkt. 3.1). All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner (§ 3 pkt. 5.1). Jakthundtrening er tillatt ”på traseer og i områder og til tider som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplan” (§ 3 pkt. 5.3). Formålet med Espedalen landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på et stort, sammenhengende naturområde med et rikt dyre- og planteliv som preger landskapet, samt ta vare på biologisk mangfold som preger landskapet, herunder naturtyper som bl.a. myr, ferskvann/våtmark og arter knyttet til disse (jf. § 1 i verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde). All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner (§ 3 pkt. 5.1). Jakthundtrening er tillatt ”til tider og på veger, traseer og i område som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplan” (§ 3 pkt. 5.2). I tillegg til verneforskriftene må forvaltningsmyndigheten legge til grunn naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper (nml §§ 8-12) i sine vurderinger, jf. nml § 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking. Utkast til forvaltningsplan Det ble under høringen av verneplanen i 2009 også lagt ved et utkast til forvaltningsplan. Utkastet er tenkt som et grunnlagsdokument som vil utbroderes i den forvaltningsplanprosess som nå skal gjennomføres. I utkastet står det følgende om jakthundtrening: “Båndtvangsbestemmelser for hund beskrives i kapitlet om friluftsliv (der det fremgår at bruk av hund i forbindelse med jakt er tillatt i alle verneområdene). (…) I nasjonalparken og i landskapsvernområdene er det tatt et eget punkt om at jakthundtrening bare er tillatt i områder og til tider som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplan. I våtmarksreservatene er slipp av hund i forbudt etter § 3 bokstav b), men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til jakthundtrening i perioden 21. august – 31. mars (det vil si perioden utenom det generelle båndtvanget). Det ligger flere felt for jakthundtrening i området, der det trenes ulike typer jakthunder. Aktiviteten må i forvaltningsplanprosessen vurderes i forhold til sårbart dyreliv, beiteområder for bufe, samt andre friluftsutøvere for å fastsette områder og perioder der disse aktivitetene skal kunne foregå.” Vurdering Det er naturlig å behandle gjennomføring av jaktprøve for stående fuglehund på tilsvarende måte som annen jakthundtrening. Det foreligger ennå ingen fullverdig forvaltningsplan for Langsua nasjonalpark og tilliggende verneområder. Arbeidet med å ferdigstille en forvaltningsplan, med utgangspunkt i det utkastet som ble sendt med verneplanen på høring i 2009, vil bli igangsatt i 2015. I utkastet til forvaltningsplan vises det til at det ligger flere felt for jakthundtrening i området og at denne aktiviteten må gjennomgås i forvaltningsplanprosessen. Treningsfeltene må vurderes i forhold til sårbart dyreliv, beiteområder for bufe, samt andre friluftsutøvere for å fastsette områder og perioder der disse aktivitetene skal kunne foregå. Det er derfor bare aktuelt å gi dispensasjon fram til det forventes at forvaltningsplanen er ferdig. Kunnskapsgrunnlaget er godt i dette området (jf. nml § 8), og det er ikke behov for å ta i bruk føre-var prinsippet (jf. nml § 9). Jaktprøven skal gjennomføres i midten av mars, på et tidspunkt der dyrelivet i de aktuelle områdene er lite sårbart. Det foreligger ingen fare for irreversible skader og jakthundtreningen påfører etter vår vurdering ingen nevneverdig belastning på økosystemet (jf. nml § 10). Nml § 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) er ikke relevant i denne saken. Når det gjelder nml § 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), viser vi også til at jakthundprøven skal gjennomføres til en tid på året da dyrelivet i dette området er lite sårbart samt vilkår om at all ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/1385-1 Saksbehandler: Marit Vorkinn Dato: 25.02.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 13/2015 02.03.2015 Sak - Langsua - Navnebruk Forvalters innstilling Nasjonalparkstyret anser DNT for å være en viktig informasjonskanal og medspiller for å øke kjennskapen til og bruken av Langsua nasjonalpark og tilliggende verneområder. En enhetlig navnebruk er da viktig. Nasjonalparkstyret for Langsua oppfordrer derfor styret i DNT Oslo og Omegn om å endre organisasjonens navnebruk på området fra Huldreheimen til Langsua. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre - 02.03.2015 Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt: Nasjonalparkstyret anser DNT for å være en viktig informasjonskanal og medspiller for å øke kjennskapen til og bruken av Langsua nasjonalpark og tilliggende verneområder. En enhetlig navnebruk er da viktig. Nasjonalparkstyret for Langsua oppfordrer derfor styret i DNT Oslo og Omegn om å endre organisasjonens navnebruk på området fra Huldreheimen til Langsua. Saksopplysninger Det brukes en rekke navn om områdene som omfattes av Langsua nasjonalpark og tilliggende verneområder; Gausdal vestfjell, Jotunheimens forgård, Huldreheimen mm. Navnsettingen var også en sak i forbindelse med verneplanprosessen. «Huldreheimen» ble tatt i bruk av DNT etter en navnekonkurranse NRK Hedmark og Oppland gjennomførte i samarbeid med DNT i 2005. Dette navnet ble også foreslått i verneplanprosessen, men i verneforslaget som ble sendt på høring i 2009 omtales «Huldreheimen» som et navn uten lokal tradisjon. Gjennom vernevedtaket ble «Langsua» valgt som det offisielle navnet på nasjonalparken. Inntrykket er at «Langsua» er nå i ferd med å feste seg lokalt som navn på hele verneplankomplekset tilknyttet nasjonalparken. For å unngå forvirring blant de besøkende til området har nasjonalparkforvalter Ulf Ullring oppfordret administrasjonen i DNT Oslo og omegn til å vurdere å endre sin navnebruk på området fra Huldreheimen til Langsua. I mars skal styret i DNT Oslo og Omegn drøfte om de skal gå bort fra å bruke Huldreheimen. DNT har signalisert at de ønsker å drøfte saken med verneområdestyret. Siden møter i nasjonalparkstyret avholdes relativt sjelden, ønsker forvalterne å ta opp saken i styret allerede nå, slik at styrets holdning er kjent for styret i DNT Oslo og omegn før saken drøftes på deres styremøte i mars. Vurdering Gjennom vernevedtaket er Langsua nå det offisielle navnet på nasjonalparken, og brukes også som fellesbetegnelse for hele verneområdekomplekset. Dette er et navn som neppe vil bli endret. «Huldreheimen» ble som nevnt tatt i bruk etter en navnekonkurranse i NRK Hedmark og Oppland. Representativiteten for de som stemte fram navnet er ikke kjent. Vårt inntrykk er at «Huldreheimen» i liten grad brukes lokalt, jfr. oppslag i avisa «Valdres» 21.februar i år, som viser til at både «Jotunheimens forgård», «Gausdal vestfjell» og «Huldreheimen» er lite brukt i Valdres. Langsua nasjonalpark er relativt ny, og det er nødvendig å arbeide aktivt for å forankre navnet. Det er uheldig og forvirrende i forhold til besøkende at det brukes ulike navn på det samme området. Nasjonalparkstyret og DNT har en felles interesse av at områdene oppleves som attraktive og blir brukt. En enhetlig navnebruk er en forutsetning for dette. Fra brukerundersøkelser i andre nasjonalparker i Oppland (Jotunheimen, Rondane, Reinheimen) ser en at DNT er en svært viktig, antakelig den viktigste, informasjonskilden for tilreisende, uavhengig om informasjon skaffes via internett eller andre kilder. Forvalter vurderer det derfor som svært viktig at DNT endrer sin navnebruk på dette fjellområdet fra «Huldreheimen» til «Langsua». LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/1484-1 Saksbehandler: Marit Vorkinn Dato: 27.02.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 14/2015 02.03.2015 Sak - Langsua - møte i juni 2015 Forvalters innstilling Neste styremøte blir et to-dagers møte med ekskursjon og overnatting. Møtedatoer blir mandag 15. og tirsdag 16. juni. Det blir ekskursjon til Falkefangerhøgda/Veslefjell og Storhøliseter. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre - 02.03.2015 Forvalters innstilling Neste styremøte blir et to-dagers møte med ekskursjon og overnatting. Møtedatoer blir mandag 15. og tirsdag 16. juni. Det blir ekskursjon til Falkefangerhøgda/Veslefjell og Storhøliseter. Behandling i styret Oppland fylkesting har møte 15.-17. juni. Torsdag 11. og fredag 12. juni ble foreslått som alternative datoer. Vedtak Styret vedtok å ha neste møte 11. og 12. juni med opplegg som foreslått i forvalters innstiling. ST 15/2015 Delegerte vedtak Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre - 02.03.2015 Vedtak: Delegerte saker tas til etterretning. 33/2014 DELEGERT VEDTAK - ESPEDALEN LVO - DISPENSASJON - BRUK AV MOTORKJØRETØY IFM. LANDBRUKSDRIFT PÅ BØDALSNYSETRA, arkiv: 2014/5599 34/2014 LANGSUA NP - DOKKFARET LVO - DELEGERT VEDTAK - 2014 - DISPENSASJON TIL BRUK AV HELIKOPTER VED SANKING AV VILLE DYR I LIOMSETERHAMNA - TOR SMEDSRUD, arkiv: 2014/6682 35/2014 DELEGERT VEDTAK - DISPENSASJON - ESPEDALEN LVO - LØYPEKJØRING I OMRÅDET VIKNEKJØLENSYNSTGARDSETER-LEPPE-LEPPSKARDET-NORDBUA-ROASTEN-VASSENDEN - STI OG LØYPEKOMMITEEN FOR GAUSDAL VESTFJELL NORD V/JAN MARLOW BECK, arkiv: 2014/6901 1/2015 DELEGERT VEDTAK – DISPENSASJON - LANGSUA NASJONALPARK MED NÆRMERE SPESIFISERTE VERNEOMRÅDER – TILLATELSE TIL BRUK AV SNØSKUTER I FORBINDELSE MED DRIFT AV SELVBETJENINGS-HYTTER OG KVISTING AV SKILØYPER VINTERSESONGENE2015 OG 2016 – DNT OSLO OG OMEGN, arkiv: 2014/6671 2/2015 DELEGERT VEDTAK - DISPENSASJON - LANGSUA NASJONALPARK – OPPSJØMYRA NATURRESERVAT KJØRING MED BELTEVOGN I FORBINDELSE MED VINTERØVELSE - FORSVARETS ETTERRETNINGSHØGSKOLE, arkiv: 2015/699 3/2015 DELEGERT VEDTAK - DISPENSASJON – LANGSUA NASJONALPARK - TILLATELSE TIL BRUK AV SNØSKUTER TIL FRAKT AV MAT OG UTSTYR TIL ALMENNINGSBU I KRUSGRAV 5.- 8. FEBRUAR 2015 - VIDAR SOLHAUG, arkiv: 2015/88 4/2015 DELEGERT VEDTAK - DISPENSASJON – LANGSUA NASJONALPARK - TILLATELSE TIL BRUK AV SNØSKUTER TIL FRAKT AV PROVIANT OG UTSTYR TIL ALMENNINGSBU I KRUSGRAV 13.- 17. FEBRUAR 2015 - Ole Petter Kleiven, arkiv: 2015/594 5/2015 DELEGERT VEDTAK - DISPENSASJON - LANGSUA NP - STORLÆGRET LVO - OPPSJØMYRA NR MOTORFERDSEL - TILLATELSE TIL TRANSPORT AV VED OG UTSTYR TIL RØSSJØKOLLHYTTA, FOLUNGTJERNHYTTA OG STORLIBUA I TORPA STATSALLMENNING 2014-2015 - TORPA FJELLSTYRE, arkiv: 2014/526 6/2015 DISPENSASJON - DELEGERT VEDTAK - RØSSJØEN NATURRESERVAT - STORLÆGERET LANDSKAPSVERNOMRÅDE – OPPKJØRING AV SKILØYPER 2014-2016 - LENNINGEN LØYPELAG, arkiv: 2014/8554 7/2015 DELEGERT VEDTAK - DISPENSAJSON - LANGSUA NASJONALPARK - TILLATELSE TIL SNØSKUTERTRANSPORT AV VARER OG UTSTYR I FORBINDELSE MED VINTERJAKT AV RYPER I KRUSGRAV 19.-22. FEBRUAR 2015 ESPEDALEN BYGDEALMENNING V/TOR SULENG, arkiv: 2015/682 8/2015 DELEGERT VEDTAK – TILLATELSE - LANGSUA NASJONALPARK - SØKNAD OM GRUPPETURER – DISCOVER NATURE NORWAY (DNN), arkiv: 2015/4 9/2015 DELEGERT VEDTAK - DISPENSASJON - LANGSUA NASJONALPARK, RØSSJØEN NATURRESERVAT, STORLÆGERET LANDSKAPSVERNOMRÅDE- STIKKING AV LØYPE TIL TAPPTJERNDALSBUA - ETNEDAL RØDE KORS HJELPEKORPS, arkiv: 2015/1300 10/2015 DISPENSASJON – RØSSJØEN NATURRESERVAT- STORLÆGRET LANDSKAPSVERNOMRÅDE GJENNOMFØRING AV SLEDEHUNDLØP - RØSSJØRUNDEN - NORWAY-TRAIL AS, arkiv: 2015/537 11/2015 DELEGERT VEDTAK - DISPENSASJON - SKARDBERGA NATURRESERVAT - BRUK AV SNØSKUTER TIL TRANSPORT AV UTSTYR OG MATERIALER TIL SLUGUA SETER - ASTRID AADNES, arkiv: 2015/540 12/2015 DELEGERT VEDTAK – DISPENSASJON -LANGSUA NASJONALPARK - ESPEDALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE - BRUK AV SNØSKUTER FOR TRANSPORT AV UTSTYR TIL HYTTE GNR. 225/25 NORD-FRON – STIFTELSEN LARSHAUGEN V/EDWARD HANNEVIG, arkiv: 2015/956 13/2015 DELEGERT VEDTAK - DISPENSASJON- LANGSUA NASJONALPARK - BRUK AV SNØSKUTER FOR TRANSPORT AV BYGGEVARER TIL REINSJØBUA VIA VÆRSKEI OG TOFT SÆTRA - IVER STEIG, arkiv: 2015/1122 14/2015 DELEGERT SAK - DISPENSASJON -RØSSJØEN NATURRESERVAT - TRANSPORT AV MATERIELL TIL FISKEBU PÅ RØSSJØEN - BERGLJOT HEDDA LUNDE, sak: 2015/983 ST 16/2015 Referatsaker Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre - 02.03.2015 Vedtak Referatsakene tas til etterretning. Møte i Faglig rådgivende utvalg (FRU) 8. desember 2014. Se eget referat. Åpning av Friluftslivets år 2015. Sekretariat deltok 13. januar i Gausdal. Gausdalsmessa 2015. Deltakelse «in absentia». Langsuadager 2015 Langsua er en relativt ny nasjonalpark. Det er derfor behov for en innsats for å forankre navnet og nasjonalparken/verneområdene, ikke minst lokalt. Arbeidet med forvaltningsplan må prioriteres i 2015. Forvalterne har derfor begrenset kapasitet til å gjennomføre arrangementer i egen regi i 2015. Det vil imidlertid være mulig å koble seg på arrangementer i regi av andre aktører. Særlig aktuelt er tiltak i forbindelse med «Friluftslivets år». Gjennom bestillingsdialogen for 2015 ble det avsatt midler til slike tiltak. Aktørene på knutepunkt Langsua har tatt initiativ til en «Langsuadag» ved Utmarksmuseet sommeren 2015. Viktigste målgruppe er barnefamilier. Arrangementet er lagt til helga 15.-16. august (én dags varighet). Det er viktig at denne typen tiltak gjennomføres i flest mulig kommuner rundt Langsua. Forvalterne vil derfor sende ut brev til kontaktpersonene for «Friluftslivets år» i de øvrige kommunene rundt Langsua med oppfordring om å legge arrangementer/turer i forbindelse med «Friluftslivets år» til Langsua, gjerne som en «Langsuadag» 15. eller 16. august. Det er ønskelig at styrets medlemmer følger opp denne henvendelsen i kommunene. Med de midler som er avsatt i bestillingsdialogen, vil nasjonalparkstyret kunne bidra med midler for å dekke utgifter til lokal guide som er med på turen for å fortelle om natur- eller kulturverdier i verneområdene, til annonsering eller andre mindre utgifter. Det er et mål at Langsuadagene skal gjentas årlig. Knutepunktutvikling Vi fikk på slutten av året i fjor penger fra Miljødirektoratet og tilsagn om midler fra Fylkeskommunen til en landskapsmodell til informasjon om verneområdene. På nyåret trakk Fylkeskommunen sitt tilsagn, og prosjektet sto i fare for å ikke bli noe av, men etter noe lobbyvirksomhet fikk vi likevel midler fra Fylkeskommunen, og prosjektet ser ut til å kunne realiseres likevel. ST 17/2015 Eventuelt Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre - 02.03.2015 Ingen eventueltsaker.
© Copyright 2024