Langsua Villmark med urskogpreg og langstrakte vidder 2° Langsua nasjonalpark Endelig på toppen av Skaget (tø) Langsua nasjonalpark 3° Lundsætra (tø) Urskog, langstrakte vidder og kulturlandskap I Langsua Nasjonalpark finner du lavfjellsnatur med gamle barskoger, frodige bjørkelier, rasmarksområder og store vidder med myrer og våtmark. Her kan du oppleve villmark som praktisk talt ikke er berørt av moderne tekniske inngrep, hvor skogen kan kalles urskog. De mange vide, åpne myrene og våtmarkene, som ligger langt unna veier, kraftlinjer og bebyggelse, kan gi helt spesielle naturopplevelser. Folk har brukt disse områdene i uminnelige tider. Mange steder bærer landskapet spor etter beitebruk gjennom setring og fédrifter. Eventyrlige barskoger i Ormtjernkampen (tø) 4° Langsua nasjonalpark Skitur mot Langsua (gh) Langsua nasjonalpark 5° Fiskefangst ved Fjelldokka (gh) NA TUROP PL EVEL SER Det rolige landskapet i Langsua-området utgjør et viktig og lett tilgjengelig friluftsområde hele året. Jakt, fiske, fotturer og skiturer er populære aktiviteter. Det finnes et godt utbygd og velbrukt sti- og løypenett. På tur til fots eller på ski kan du oppleve stillheten i naturen. Trår du varsomt kan du oppleve det spesielle fugle- og dyrelivet som disse områdene har å by på. DNT-hytta på Liomseter er et populært turmål (tø) Fjellstyrene har mange hytter og åpne buer. Det ligger også sju turistforeningshytter (DNT) innenfor verneområdene, med Liomseter som den eneste betjente. Det finnes egne løyper for hundekjøring og flere steder kan du delta i organisert hesteridning. Området er populært for sykkelturister. Flere vassdrag i området har godt ørretfiske, særlig i større vann og elver. Vil du oppleve vassdragsnaturen, kan du leie båt eller kano av reiselivsbedriftene i området. Husk jakt- og fiskekort. Gode sykkelmuligheter langs Dokkvatnet (tø) 6° Langsua nasjonalpark Naturskjønt ved Tjyruverket mellom Mjødokka og Dokkvatnet (tø) Langsua nasjonalpark 7° Dokkvatnet omkranset av myr, bar- og bjørkeskoger (tø) LA NDSKAP Villmark med urskogpreg Store vidder Bratt opp fra Dokkvatnet ligger flere topper som utgjør den tidligere nasjonalparken Ormtjernkampen. I disse hellingene og rasmarkene ligger gran- og furuskoger som ikke er berørt av hogst og annen utnytting. Her står levende og døde trær i et alpint klima med kjølige somre og kalde vintre. På lune steder med høy luftfuktighet og på gamle, døde trær trives mange mose-, lav- og sopparter som er knyttet til urskog, og som derfor har blitt relativt uvanlige i Norge. Mellom Skaget-Langsua og Ormtjernkampen overtar et rolig, bølgende viddelandskap med myrer og våtmarker, rik fjellbjørkeskog og tilstøtende rasmarker. De endeløse myrene er svært varierte. Myrkanter og mindre myr partier kan bestå av rikmyr med mange spesielle planter. Store, urørte myrområder og våtmarker er i dag en sjelden naturtype, som ofte er rammet av oppdyrking og drenering. I Langsua-området kan du derimot oppleve et svært rikt fugleliv knyttet til myr og våtmark, blant annet storlom, stjertand, svartand, småspove, svømmesnipe, trane og jordugle. Barskog med urskogpreg i Ormtjernkampen (tø) Vid utsikt over langstrakte vidder (tø) stulen Slangen Dalseter H.Hotel 1517 1513 1053 Nedre Oskampen Heimdalsvatnet 1779 Jo Haugseter n Hersjømyrin ge ve m i e nh Kaldfjorden tu Sand- Espedalsvatnet NR Skriurusten Skreddalsfjellet Storeskag Bennlibygda Austlisæter Svatsum 802 980 Liomseter Østre Hynna NR 1124Nordre Haldorbu Haldorbu LVO Suluhøgda Bødalen GAUSDAL Bergset 1211 Reinsåsen Dokkfaret LVO Kjølaåne NR 906 Heggenes Etn Røssjøen NR 1070 Skardberga NR Synnfjell 866 Spåtind bygdi Parkering Nythun Valdres Nythun lufthavn Skrautvål Betjent turisthytte Ubetjent turisthytte Gardlibygdi Leira Strondafjorden Parkering vinter Nord- Etnedal Fagerlund Rust Binnhovdknatten 1165 2 4 ETNEDAL Danebu Åbjøra Aurdal 6 791 735 8 Km Turrtind 941 Øverlibygdi Vålhovd Åmot 929 0 Skartlibygda NordTorpa Gamlestølen Danebu Åbjør Hugulia bygdi Leirin Ulnes Selvbetjent turisthytte Strand Bakke- sommer D ka ok SteinsetCampingoppstilling Fagernes Landskapsvernområde 363 1137 Overnatting Lenningen 1414 Naturreservat Nasjonalpark Skjellbreida 1098 801 1345 TEGNFORKLARING Gomobu DokkfløySynnseter vatnet kampen Rabbalen Rogne Røn 735 Svarthammer e Volbu Moane Vollen Slidre- Vaset Oppsjømyra NR Storlægeret LVO 1325 Rundemellen 1137 Kittilbu Djuptjern- Vangsjøen Mostølen 1128 Fullsenn Hegge 1001 Vestre 958 720 Vest-Torpa Dokka Skammestein Ga us a 1134 Yddin Valtjern- Svatsum fjellet 981 LANGSUA NASJONALPARK 1097 fjorden Skei Frøysesætra Søre 1686 ØYSTRE SLIDRE 1361 Storkvelvbu Langsua Skaget Beitostølen 1244 Øvre Ongsjø- 1554 Kjølastølen Prestkampen Lonhaugen 1124 1032 1233 1126 Strand Nordre V i n s tr e Fagerhøy 1446 vatnet Øyvatnet e Espedalen 1433 1589 Gråhøi 1054 Lauvåsen Storhøliseter 998 Kvitfjellet SØR-FRON a Espedalen LVO Vin st r Heimdalshøe Ruten Ruten 1624 Kartproduksjon: Fylkesmannen i Oppland 08/2011 - Kartgrunnlag: Statens kartverk Sikkilsdalsseter 1148 Lunde 10° Langsua nasjonalpark Kongsspir (tø) Langsua nasjonalpark Brudespore (tø) 11° Myrhauk (tø) Elg (tø) PLA NTER, DYR OG SOPP Naturlig furuskog og granskog som ikke er blitt hogd eller ryddet danner urskoglignende forhold. Trærne i en slik skog har ulik alder, og døde trær kan finnes i alle grader av nedbryting. Dette er bakgrunnen for at det enkelte steder innenfor nasjonalparken forekommer mange sjeldne hattsopper i skogbunnen og flere såkalte urskogskjuker på liggende eller stående døde trær. På lysåpne og kulturpåvirkete steder i Langsua nasjonalpark vokser skjeggklokka. Dette er skjeggklokkas eneste forekomster i Nord-Europa, med Alpene og Karpatene som nærmeste voksesteder. I områder som er preget av setring/stølsdrift eller fédrifter kan du også finne andre sjeldne planter, som håndmarinøkkel og fjellnøkleblom. Mogop (tø) Skjeggklokke (tø) Et stort antall ulike fugler er registrert i området. Blant truete fuglearter finnes det bergand, myrhauk, brushane, fjellmyrløper og dobbeltbekkasin, som alle er knyttet til myrer og våtmark. Flere sjeldne planter trives også i myrområdene. Langsua-området er landets viktigste vokseplass for finnmarksstarr. I rikmyrene kan du finne ulike orkidéer og den sårbare huldrestarren. Fjellmyrløper (tø) Småspove (tø) 12° Langsua nasjonalpark Langsua nasjonalpark 13° Tilgrensende verneområder Gode beiter særpreger setrene/ stølene i området (tø) Restaurert fangstgrav for elg (gh) H ist orie Langvarig bruk av fjellet Folks bruk av Langsua går flere tusen år tilbake. De eldste kulturminnene er spor av fangst- og veidekultur. En rekke fangstanlegg og dyregraver viser hvordan veidefolket utnyttet terrenget for å skaffe seg bytte lenge før skytevåpnene gjorde sitt inntog. Senere fant folk ut hvordan man kunne utvinne jern av myrmalm. De enorme myr flatene ble et viktig område for jernframstilling, og jern fra slike myrer i Sør-Norge fant veien langt ut i verden som eksportvare. Mange steder er landskapet preget av utstrakt husdyrhold. Tidligere var det vanlig at store fédrifter med storfé ble drevet opp hit for å utnytte de frodige fjellbeitene. Tilholdsplassene for fédriftene kalles felægre, og har gitt opphav til mange stedsnavn i området. Fortsatt brukes områder som sommerbeite for hest, og du kan møte store hoppefølger med hingst. Haldorbu landskapsvernområde (58,6 km2) har store myr- og våtmarkspartier. Stølsdriften har påvirket naturen og skapt beitemarker og slåttemyrer. Storlægeret landskapsvernområde (23,3 km2) er stølsområder med åpne slåtte- og naturbeitemarker, myrer, vann og elver. Dokkfaret landskapsvernområde (19,2 km2) følger øvre deler av Dokka-vassdraget, med bekker, elver og vann, gammel furuskog og seterlandskap. Espedalen landskapsvernområde (183,4 km2) er et stort og variert område med fattig- og rikmyr, gammel barskog, setervoller, seterslåtter og naturbeitemark. Kjølaåne naturreservat (19,1 km2) består av myr og våtmark med kilder, meandrerende elver, rikmyr og spesielle myrutforminger. Røssjøen naturreservat (24,1 km2) har større og mindre vann, store myrer og tørre rygger med gammel bar- og høgstaudebjørkeskog. Området er beitepåvirket. Skardberga naturreservat (11,6 km2) har kupert terreng med gammel fjellgranskog. Her vokser sjeldne planter, sopp og lav. Oppsjømyra naturreservat (14,8 km2) er et stort myrområde med rikmyr, naturbeitemark, gammel granskog og høgstaudebjørkeskog. Flere sjeldne fuglearter hekker her. Hynna naturreservat (64,3 km2) består av myrer, sumper, vann, tjern, bekker, elver og skogholt med gammel granskog. Her lever mange sjeldne fugler. Hersjømyrin naturreservat (44,9 km2) har myrer og våtmark som huser mange truede og sjeldne fuglearter. Totalt vernet areal i Langsua-området er på 1000 km2. Seterbruk/stølsdrift har lang tradisjon i Langsua-området. Den dag i dag møter du kyr og andre beitedyr i fjellet, og det er tydelig at husdyrbeite og sanking av fôr og ved har preget landskapet i uminnelige tider. Sommerstid nytter store hestefølger området (tø) 14° Langsua nasjonalpark Langsua nasjonalpark 15° Kort om Langsua nasjonalpark Turmulighetene er mange i området, her fra Liomseter (TØ) I en nasjonalpark er du naturens gjest • Gå hvor du vil, på beina eller på ski. Alt som har motor er i utgangspunktet forbudt. • Rast hvor du vil, og overnatt gjerne i telt. Rydd opp etter deg, og ta med søpla hjem. • Du kan tenne bål, men husk det generelle bålbrenningsforbudet i skogsmark mellom 15. april og 15. september. Vis hensyn når du sanker ved. • Du kan plukke bær, matsopp og vanlige planter til eget bruk. Vis hensyn til kulturminner, vegetasjon og dyreliv. Ta ekstra hensyn i hekke- og yngletida. • Benytt deg av mulighetene til jakt og fiske. Husk jakt-/fiskekort. Ikke bruk levende fisk som agn. Du må heller ikke ta med deg levende fisk fra ett vassdrag til et annet. • Du kan ta med deg hund, men husk båndtvang i perioden 1. april til 20. august. ISBN (Trykt) 978-82-7072-937-1 ISBN (pdf) 978-82-7072-938-8 Layout: Guri Jermstad AS. Tekst: Tanaquil Enzensberger Foto: Geir Høitomt (GH) og Thor Østbye (TØ). Forsidebilde: Fra Ormtjernkampen (TØ) Hvor: Gausdal, Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Nordre Land, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner i Oppland fylke. Slik kommer du til Langsua nasjonalpark: Fv. 204, mellom Fagernes og Gausdal ved Holsbru Kafé og Kittilbu Utmarksmuseum er viktige innfallsporter. Fra Holsbru går det veg til Liomseter. Langs Rv. 51 er det sommeråpen stølsveg fra Robølegrenda i Øystre Slidre til Yddin og Storeskag. Jotunheimvegen, som tar av fra Rv. 51 ved Vinstervatn, tangerer nasjonalparken. Veger som tar av fra Fv. 255 i Espedalen og Fv. 250 fra Dokka mot Synnfjell fører inn i området. Informasjon om overnattings- og servicetilbud: Beitostølen Turistinformasjon, tlf. 61 35 94 20, www.valdres.com Gausdal Turistkontor, tlf. 975 62 000, www.gausdal.com Hytter: Det er flere overnattingstilbud du kan benytte deg av. Hyttene har ulike eiere. Den Norske Turistforening (DNT) har én betjent og seks selvbetjente hytter, mens Gausdal Fjellstyre har flere utleiehytter og buer du kan benytte i området. Undersøk på forhånd hvem som eier hytta og om den er åpen. Tips: Lettførte stier til toppen av Ormtjernkampen og Skaget gir gode naturopp levelser og flott utsikt over nasjonalparken og nærliggende verneområder. Kart: Espedalen 1: 50 000, Fullsenn 1: 50 000, Synnfjell 1: 50 000, Turkart Huldreheimen 1: 100 000 Opprettet: 2011 Areal: 537,1 km2 Tilgrensende verneområder: Haldorbu landskapsvernområde Storlægeret landskapsvernområde Dokkfaret landskapsvernområde Espedalen landskapsvernområde Kjølaåne naturreservat Røssjøen naturreservat Skardberga naturreservat Oppsjømyra naturreservat Hynna naturreservat Hersjømyrin naturreservat Forvaltning: Fylkesmannen i Oppland, tlf. 61 26 60 00. www.fylkesmannen.no/oppland Oppsyn: Statens naturoppsyn, tlf. 73 58 05 00 Trykk: GRØSET™ Mer informasjon: www.norgesnasjonalparker.no NORGES NASJONALPARKER Norges nasjonalparker – vår felles naturarv Vi oppretter nasjonalparker for å ta vare på store naturområder – fra hav til fjell. For naturens egen skyld, for oss og for kommende generasjoner. Nasjonalparkene rommer storslagen natur med variert dyre- og planteliv, fosser og breer, høye fjell, endeløse vidder, dype skoger, vakre fjorder og kystområder. I tillegg finner du kulturminner som viser hvordan områder ble brukt tidligere. I nasjonalparkene finnes et mangfold av muligheter for gode og spennende naturopplevelser. Bruk den flotte naturen vår – på naturens premisser. Velkommen til Norges nasjonalparker! www.dirnat.no