Fakultetsstyremøte 2. desember 2015
Det helsevitenskapelige fakultet Fakultetsstyret Møte i fakultetsstyret Det helsevitenskapelige fakultet 2. desember 2015 Rådsrommet, MH-bygget, kl. 10.30-15.30 Dato: 24.11.2015 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedato: Tidspunkt: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Rådsrommet, MH-bygget 2. desember 2015 10.30-15.30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 64 46 01. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side1 Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. FS 26/15 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste FS 27/15 Referat fra fakultetsstyremøte 23. september 2015 Arkivref. 2015/2303 Orienteringssaker OS 18/15 Muntlig orientering ved dekan Arnfinn Sundsfjord OS 19/15 Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) ved Det helsevitenskapelige fakultet - orientering om faglig og pedagogisk satsning OS 20/15 Opptak 2015 ved Det helsevitenskapelige fakultet 2015/2187 Vedtakssaker FS 28/15 Budsjettfordeling 2016 ved Det helsevitenskapelige fakultet 2015/3653 FS 29/15 Permanent videreføring av HelPed - strategiske valg av kjerneoppgaver, behov for bemanning og finansiering 2015/2183 FS 30/15 Kartlegging av forskningsgruppene ved Helsefak 2015/4677 FS 31/15 Forslag om tre nye kjernefasiliteter ved Helsefak (og UNN): 2012/4588 FS 32/15 Priser ved Det helsevitenskapelige fakultet 2015/5165 Møtet vil starte med en presentasjon av «Why should we CARE?» ved professor Johanna Sollid og professor John Sigurd Svendsen. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side2 FS26/15Godkjenningavmøteinnkallingogsaksliste/ Side3 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/2303/ASS032 Dato: 25.08.2015 SAKSFRAMLEGG Til: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: 02.12.2015 Referat fra fakultetsstyremøte 23. september 2015 Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner referatet fra styremøtet 23. september 2015. Begrunnelse: Fakultetsstyret har merknadsbehandlet referatet på sirkulasjon. Arnfinn Sundsfjord dekan Kjetil Kvalsvik fakultetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side4 Sak: 27/15 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Møtested: Møtedato: Tidspunkt: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Sommarøy Arctic Hotell 23.09.2015 10:00-14.30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Åge Danielsen Marit Lind Margrethe Hagerupsen Eiliv Lund Ole Morten Seternes Åshild Fause Vibeke Guddingsmo Harald Roar Lind Sophia Katarina Løksa Reidar Buch Funksjon Leder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Representerer Ekstern representant Ekstern representant Ekstern representant Fast vitenskapelig ansattrepresentant Fast vitenskapelig ansattrepresentant Fast vitenskapelig ansattrepresentant Teknisk-administrativ ansattrepresentant Teknisk-administrativ ansattrepresentant Studentrepresentant Studentrepresentant Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Kristin Benjaminsen Borch Funksjon Medlem Ida Sofie Furuholmen-Jenssen Britt Vigdis Ekeli Anne Dragøy Hafstad Medlem Medlem Varamedlem Representerer Midlertidig vitenskapelig ansattrepresentant Studentrepresentant Fast vitenskapelig ansattrepresentant Midlertidig vitenskapelig ansattrepresentant Følgende varamedlemmer møtte: Navn Anders Ågmo Møtte for Britt Vigdis Ekeli Kim-Remi Sandvær Ida Sofie Furuholmen-Jenssen Representerer Fast vitenskapelig ansattrepresentant Studentrepresentant Fra administrasjonen møtte: Navn Arnfinn Sundsfjord Kjetil Kvalsvik Mari W. Skaalvik Elin Skog Stilling Dekan Fakultetsdirektør Prodekan utdanning Seksjonsleder for Seksjon for utdanningstjenester Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side5 Marianne Vanem Ingrid Petrikke Olsen Gunnar Grepperud Bertil Bjerkan Prosjektmedarbeider Finnmarksmodellen Prosjektleder Finnmarksmodellen Leder for Result Førsteamanuensis ved Institutt for psykologi Merknader Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. FS 16/15 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste FS 17/15 Referat fra fakultetsstyremøte 060515 2015/2303 FS 18/15 Referat fra fakultetsstyremøte 260615 - sirkulasjonssak 2015/2303 Orienteringssaker OS 15/15 Muntlig orientering ved dekan Arnfinn Sundsfjord OS 16/15 Orientering om fullmaktsak FS 4-15 Gjennomføring av valgmøte ved Institutt for psykologi 2013/105 OS 17/15 Økonomirapport pr. 2. tertial 2015 - Det helsevitenskapelige fakultet 2015/345 Vedtakssaker FS 19/15 Gjennomgang av studieprogram med mindre enn 20 studenter 2015/2084 FS 20/15 Studieprogramporteføljen ved Det helsevitenskapelige fakultet 2016/2017 2015/3280 FS 21/15 Regionalisering av medisinstudiet til Finnmark Finnmarksmodellen 2014/3793 FS 22/15 Strategisk veivalg for HelPed 2015/3239 FS 23/15 Godkjenning av nasjonale normer for vurdering av professorkompetanse ved Helsefak 2015/4102 FS 24/15 Møteplan for 2016 for fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet 2015/4012 FS 25/15 Endring av kriterier for økonomisk støtte til utenlandsopphold i FoU-termin 2015/3881 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side6 Side 2 FS 16/15 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste / Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet - 23.09.2015 Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. FS 17/15 Referat fra fakultetsstyremøte 060515 2015/2303 Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner referatet fra fakultetsstyremøtet 6. mai 2015. Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet - 23.09.2015 Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. FS 18/15 Referat fra fakultetsstyremøte 260615 - sirkulasjonssak 2015/2303 Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner referatet fra fakultetsstyremøtet 26. juni 2015. Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet - 23.09.2015 Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side7 Side 3 Orienteringssaker OS 15/15 Muntlig orientering ved dekan Arnfinn Sundsfjord / Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet - 23.09.2015 Status for MH II Tildeling av nye studieplasser i ernæringsvitenskap. Studiet vil starte opp høsten 2016. De tildelte 15 studieplassene er med dagens finansieringskategori ikke tilstrekkelig for å fullfinansiering. Budsjett drøftes med de berørte instituttene og Nivå 1. Status for det politiske arbeidet med ekstern medfinansiering av Tromsøundersøkelsen. Fakultetsledelsen vil besøke kommuneledelsene i Narvik og Harstad 26.-27. november 2015 i forbindelse med fusjonene. Ved Helsefak er det Institutt for helse og omsorgsfag (IHO) som sterkest berøres av fusjonene. Det ble orientert om arbeidet med fremtidig organisasjon og ledelse ved IHO. Basert på innspillet fra Høgskolen i Harstad om et eget fakultet, så ønsker Helsefak å se på muligheten for å inkludere sosialfagene i Helsefak. Styret var positive til forslaget. Per Håkan Brøndbo er tilsatt som ny instituttleder ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – nord fra 1.oktober 2015. UiT vil utlyse årlige midler innenfor de tematiske satsningsområdene i oppfølgingen av 2020strategien. Radiografutdanningen blir fulgt opp av instituttleder ved Institutt for helse og omsorgsfag etter evalueringen. En ny studieplan skal utarbeides. Helsefak vil utarbeide en resultatorientert handlingsplan som en oppfølging av Forskningsgruppeevalueringen. Planen legges frem for styret i desember. Status fusjon med HiN og HiH: Styret ba om bedre lyd og bildeoverføringene mellom de ulike campusene og at dette ivaretas i budsjettarbeidet for 2016. OS 16/15 Orientering om fullmaktsak FS 4-15 Gjennomføring av valgmøte ved Institutt for psykologi 2013/105 Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet - 23.09.2015 Vedtak Styret tar saken til orientering. OS 17/15 Økonomirapport pr. 2. tertial 2015 - Det helsevitenskapelige fakultet 2015/345 Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet - 23.09.2015 Vedtak Styret tar saken til orientering. FS 19/15 Gjennomgang av studieprogram med mindre enn 20 studenter 2015/2084 Innstilling til vedtak: 1) Helsefak. ber om en ny evaluering av opptakstall til mastergradsprogram i farmasi i 2018. 2) Helsefak. ønsker å videreføre master i sykepleie. Dette forutsetter godkjenning av 5 nye studieretninger innen programmet (ABIKO). I påvente av fusjonen med høgskolene i Harstad og Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side8 Side 4 3) 4) 5) 6) 7) Narvik, ABIKO-utdanningene på masternivå og økt adgang til enkeltemner, ber Helsefak om en ny evaluering av opptakstall, samt gjennomføringsprosent for master i sykepleie i 2018. Helsefak. ønsker videreføring av mastergradsprogrammet Telemedisin og e-helse begrunnet i at dette studium med sin fokus på helserelatert informasjons- og velferdsteknologi er framtidsrettet og med en stor relevans for utviklingen av framtidens helsetjeneste, samt at det finnes et sterkt fagmiljø og stor forskningsaktivitet. Helsefak. ønsker at bachelor i tannpleie videreføres begrunnet i at utdanningen er en viktig bidrag i folkehelse, samt at universitetet har et landsdelansvar for dette utdanningstilbudet. IKO ser positiv på en fleksibel bruk av undervisningsfasilitetene, men kan ikke ta opp flere studenter ved instituttet uten utvidelse av undervisningslokalene. Helsefak. ønsker at integrert mastergradsprogram i molekylær bioteknologi legges ned høsten 2016 forutsatt at alle eksisterende studenter er uteksaminert. Helsefak. ønsker at mastergradsprogrammet i medisinske laboratoriefag legges ned høsten 2015. Helsefak. ønsker at mastergradsprogram i biomedisin videreføres pga. synergieffekten med andre studieprogram på fakultetet. Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet - 23.09.2015 Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. FS 20/15 Studieprogramporteføljen ved Det helsevitenskapelige fakultet 2016/2017 2015/3280 Innstilling til vedtak: 1. Fakultetsstyret ved Helsefak godkjenner studieplan, med merknader, for Mastergradsprogram i sykepleie med 5 nye studieretninger. Studieretning Antall studenter Anestesisykepleie 13 Barnesykepleie 13 Intensivsykepleie 28 Kreftsykepleie 16 Operasjonssykepleie 14 SUM 84 Merknader fremkommet i saksfremlegget eller i møte, må innarbeides studieplanen før oversendelse til universitetsdirektøren. Oppstart av de nye studieretningene settes til høsten 2016, forutsatt godkjenning i Universitetsstyret. 2. Fakultetsstyret ved Helsefak godkjenner studieplan med endringer for følgende studieprogram: Bachelor i psykologi Profesjonsstudium i psykologi Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å godkjenne opprettelse og nedleggelse av emner i de to studieprogrammene. IPS må innen de to årlige fristene for opprettelse og nedlegge av emner, oversende godkjenningssaker til fakultetet. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side9 Side 5 3. Fakultetsstyret ved Helsefak godkjenner nedlegging av Mastergradsprogram i molekylær bioteknologi Mastergradsprogram i medisinske laboratoriefag Dette i tråd med vedtakene i FS 19-15 (ePhorte 2015/2084-12). 4. Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet orienteres om at sak om oppretting av bachelorprogram i ernæringsvitenskap sendes på nytt til universitetsdirektøren. Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet - 23.09.2015 Vedtak Styret gjorde følgende enstemmig vedtak: 1. Fakultetsstyret ved Helsefak godkjenner studieplan, med merknader, for Mastergradsprogram i sykepleie med 5 nye studieretninger. Studieretning Anestesisykepleie Barnesykepleie Intensivsykepleie Kreftsykepleie Operasjonssykepleie SUM Antall studenter 13 13 28 16 14 84 Merknader fremkommet i saksfremlegget eller i møte, må innarbeides studieplanen før oversendelse til universitetsdirektøren. Oppstart av de nye studieretningene settes til høsten 2016, forutsatt godkjenning i Universitetsstyret. Fakultetsstyret forutsetter NOKUTs krav om førstestillingskompetanse i fagmiljøet er på plass innen opptak for 2018. 2. Fakultetsstyret ved Helsefak godkjenner studieplan med endringer for følgende studieprogram: Bachelor i psykologi Profesjonsstudium i psykologi Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å godkjenne opprettelse og nedleggelse av emner i de to studieprogrammene. IPS må innen de to årlige fristene for opprettelse og nedlegge av emner, oversende godkjenningssaker til fakultetet. 3. Fakultetsstyret ved Helsefak godkjenner nedlegging av Mastergradsprogram i molekylær bioteknologi Mastergradsprogram i medisinske laboratoriefag Dette i tråd med vedtakene i FS 19-15 (ePhorte 2015/2084-12). 4. Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet orienteres om at sak om oppretting av bachelorprogram i ernæringsvitenskap sendes på nytt til universitetsdirektøren. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side10 Side 6 FS 21/15 Regionalisering av medisinstudiet til Finnmark - Finnmarksmodellen 2014/3793 Innstilling til vedtak: 1. Fakultetsstyret takker prosjektgruppen for arbeidet med prosjektrapporten for fase 1 av Regionalisering av medisinstudiet til Finnmark – Finnmarksmodellen. Man takker også samarbeidspartnerne for deres velvilje til å få realisert prosjektet. 2. Fakultetsstyret godkjenner iverksettelse av Finnmarksmodellen høsten 2017. 3. Fakultetsstyret godkjenner de økonomiske forpliktelsene for Helsefak som er angitt i budsjettet for 2015-19 med hhv. kr 230 000 i 2015, kr 1 050 000 i 2016, kr 1 150 000 i 2017, kr 1 374 200 i 2018 og kr 1 344 200 i 2019. 4. Fakultetsstyret gir Dekan fullmakt til å organisere og videreføre prosjektet i tråd med rapportens anbefalinger med oppstart av en pilot med fire avgangsstudenter høsten 2017, og videre tolv avgangsstudenter fra høsten 2018. Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet - 23.09.2015 Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. FS 22/15 Strategisk veivalg for HelPed 2015/3239 Innstilling til vedtak: 1. HelPed har vært en riktig utdanningsstrategisk satsing og videreføres som en permanent enhet ved fakultetet. 2. Fakultetsstyret ber dekanen om å sørge for en hensiktsmessig organisering av HelPed og en klargjøring av mandat i forhold til de utfordringer som evalueringsrapporten påpeker. Det skal utarbeides en handlingsplan for det videre arbeidet med å styrke utdanningskvalitet. Planen legges fram på første styremøte i 2016. 3. Finansiering av enhetens kjernestab og kjerneoppgaver bes framlagt i fakultetsstyrets møte i desember 2015. Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet - 23.09.2015 Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. FS 23/15 Godkjenning av nasjonale normer for vurdering av professorkompetanse ved Helsefak 2015/4102 Innstilling til vedtak: 1. Fakultetsstyret slutter seg til de nasjonale kompetansekravene innenfor fagområdene medisin, odontologi, psykologi, realfag, humaniora og samfunnsvitenskap. 2. Instituttene bes vurdere å slutte seg til nasjonale bedømmelseskomiteer der disse finnes og gjøre vedtak om oppnevning dersom disse ønskes benyttet. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side11 Side 7 3. Nasjonale normer innen nye og relevante fagområder skal godkjennes av fakultetsstyret. Dekan gis fullmakt til å revidere allerede godkjente normer. Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet - 23.09.2015 Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. FS 24/15 Møteplan for 2016 for fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet 2015/4012 Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet vedtar følgende møteplan for 2016. Styremøte torsdag 3. mars 2016. - Felles styreseminar med UNN-styret torsdag 28. april 2016 og med påfølgende styremøte - Fredag 29. april 2016. - Tentativ møtedato, mandag 20. juni 2016 - Ledersamling og fakultetsstyremøte, onsdag 21.-torsdag 22. september 2016 Styremøte mandag 5. desember 2016. Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet - 23.09.2015 Vedtak Styret vedtok følgende møteplan: Styremøte torsdag 3. mars 2016. Felles styreseminar med UNN-styret torsdag 28. april 2016 og med påfølgende styremøte fredag 29. april 2016. Tentativ møtedato, mandag 20. juni 2016 Ledersamling og fakultetsstyremøte, onsdag 21.-torsdag 22. september 2016 Styremøte onsdag 7. desember 2016. FS 25/15 Endring av kriterier for økonomisk støtte til utenlandsopphold i FoU-termin 2015/3881 Innstilling til vedtak: Søknader om økonomisk støtte til utenlandsopphold i FoU-termin tildeles etter følgende kriterier: 1) Opphold med klar relevans for søknader til EU-finansierte prosjekter1: Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side12 Side 8 karrierebyggende/ kvalifiserende opphold for søknader til European Research Council (ERC StG, CoG og AdG) og Marie-Sklodowska-Curie Actions (MSCA-IF) nettverksetablering for og forberedelse av søknader om midler til Ph.d.-utveksling og strukturert forskerutdanning (MSCA-ITN) kvalifiserende og samarbeidsetablerende opphold for søknader til tematiske utlysninger fra H2020 Societal Challenges og andre internasjonale konkurranseutsatte forskningsprosjekter 2) Opphold i henhold til strategiske prioriteringer fra fakultet og institutt. Rekkefølge av søknader i instituttenes innstilling vektlegges. Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet - 23.09.2015 Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side13 Side 9 Orienteringssaker Side14 Orienteringssaker Side15 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/2187/ESK004 Dato: 23.11.2015 ORIENTERINGSSAK Til: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: 02.12.2015 Sak: 19/15 Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) ved Helsefak - orientering om faglig og pedagogisk satsning Det gjøres et omfattende arbeid ved fakultetet for å oppfylle strategiske mål om tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS). Fakultetsstyret inviteres til å diskutere TPS-arbeidet som er gjort så langt og kommentere de foreslåtte fremtidige satsinger. Innledning Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) er i nasjonal og internasjonal litteratur anbefalt som læringsform for å møte fremtidige utfordringer i helsetjenesten1. Det er en arbeidsform der studenter møtes på tvers av studieprogram for å lære med, av og om hverandre for å utvikle samarbeid og kvalitet i helsearbeid. 2 TPS som satsingsområde ved Helsefak er tydelig nedfelt i fakultetets strategiplan 2014-2020: «Helsefak skal være nasjonalt ledende i tverrprofesjonelt samarbeid i utdanning og praksis med utgangspunkt i samarbeid på fakultetet og tett kontakt med praksisfeltet» og i Handlingsplan for Helsefak 2015-2020: - Fakultetet skal satse videre på TPS, og søke om SFU innen tverrprofesjonell samarbeidslæring. Styringssignal: Instituttene skal etablere læringsmål for TPS i alle faser av helsefaglige studieprogram (tidlig, midt og sent) - Fakultetet skal videreutvikle utdanningssamarbeid med UNN/HelseNord/kommunal sektor. - Fakultetet skal legge forholdene til rette for tverrprofesjonell utdanningsforskning i samarbeid mellom HelPed, instituttene, tjenestene og andre aktører. Historikk Samarbeid på tvers av studieprogram i Tromsø startet allerede i 1992 da det første «Felleskurs for første studieår» for studenter på daværende UiT, medisinsk fakultet og Høgskolen i Tromsø, Avdeling for helsefag ble gjennomført. Samarbeidet opphørte av ulike grunner i 2000. Ved fusjonen i 2008 var grunnlaget lagt for videreføring av de tidligere erfaringene og planlegging av et nytt fellesemne «HEL-0700» startet i 2010. Fellesemnet hadde første fulle gjennomføring med 9 ulike studieprogram i 2013, og kjøres nå årlig. Arbeidet med en systematisk satsing på TPS skjøt fart ved utforming av søknad om senter for fremragende utdanning (SFU), og etter det har aktiviteten vært stor og økende med flere gjennomførte TPS-piloter. 1 Kunnskapsdepartementet. Meld.St.13 (2011-2012) Utdanning for velferd - samspill i utdanning. Oslo: Statens forvaltningstjeneste; 2012; 2 CAIPE2002,“Interprofessional Education occurs when two or more professions learn with, from and about each other to improve collaboration and the quality of care". Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side16 TPS kjennetegnes av kompleksitet Tverrprofesjonell samarbeidslæring involverer 8 institutt og ca. 450 studenter pr studieår fra: bachelorstudier for bioingeniør, farmasi, fysioterapi, radiografi, sykepleie, og tannpleie; de lengre studieforløpene: medisin, tannlege og psykologi, og i tillegg er masterstudenter på farmasi, helsesøster og barnevern samt videreutdanning jordmor aktuelle deltakere. Dessuten er det ønskelig å inkludere de sosialfaglige studiene vernepleie i Harstad og sosialt arbeid og barnevern i Alta (Finnmarksfakultetet). Øvrige samarbeidspartnere er hele spesialist- og kommunehelsetjenesten i Nord-Norge. Det er en utfordring å lage en smidig organisering og en samarbeidsform som involverer alle aktuelle samarbeidspartnerne og som samtidig ikke er for stor og tungrodd. Etablert aktivitet for TPS Fellesemnet HEL-0700 utgjør 10 studiepoeng og gjennomføres årlig for 9 studieprogram3 i første semester, både nettbasert og i fysiske tverrprofesjonelle gruppemøter og seminarer. Læringsutbyttebeskrivelsene er knyttet til studieforberedende (informasjonskompetanse og å lese og skrive akademisk tekst), og helseprofesjonsforberedende (etikk, kommunikasjon og kunnskap om helsevesenet). Fellesemnet HEL-1700 Fellesemne for 4 studieprogram4 med læringsutbyttebeskrivelser knyttet til vitenskapsteori, analyse og metode ble gjennomført for første gang i 2015, og planlegges videreført på årlig basis. Felles modul 3 har vært gjennomført som en ukes samling for siste-års studenter på de fire ovennevnte studieprogrammene siden fusjonen i 2009, med læringsutbytte knyttet til kunnskap om helsevesenet. Simuleringstrening ABIKO-studenter I ABIKO-utdanningene brukes tverrprofesjonell simuleringstrening med ulike scenarier som en fast del av studieopplegget, ofte sammen med klinikere fra UNN. Piloter Gjennomførte og pågående pilotprosjekter for TPS på Helsefak i 2015 Prosjekt Involverte Praksisfelt Varighet studieprogram «Tverrprofesjonell Ergoterapi Bardu kommune 2 uker samarbeidslæring» Fysioterapi Distriktsmedisinsk hver Medisin senter gruppe Sykepleie Inter-Sim TPS behandling smertepasienter Medisin Radiografi Sykepleie Farmasi Fysioterapi Medisin Sykepleie Medikamenthåndtering Farmasi Sykepleie Medisin* UNN/FOSS (ferdighets- og simuleringssenteret) 1 dag hver gruppe Sykehjem Tromsø kommune 2 dager hver gruppe UNN 4 par samarbeider 2 dager Kommentar Aksjonsforskningsprosjekt 9 grupper gjennomført på 4 praksissteder (2014-2015) TPS simuleringstrening akuttsituasjoner Pilot vår 2015 Ny pilot 2016 Pilot vår 2015 Ny pilot 2016 Pilot vår 2015 Ny pilot 2016 Bioingeniør-,ergoterapeut-,farmasi-,fysioterapeut-,medisin-,radiograf-,sykepleier-,tannlege-,og tannpleierstudiet. 4 Ergoterapi,fysioterapi,radiografi(alleIHO)ogtannpleier(IKO) 3 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side17 2 «Fremtidsrettede læringsarenaer» TPS i alderspsykiatri TPS i barne- og ungdomspoliklinikken Ergoterapi, psykologi Sosionom Sykepleier Medisin Ergoterapi Fysioterapi Medisin Psykiatrisk senter Åsgård En dag pr uke i 5 uker Pilot okt 2015 Studentgrupper møter pas i pasientens hjem Åsgård En uke Medisin sykepleie UNN Barne- og ungdomspoliklinikken 2-6 konsultasjoner Pilot nov 2015 Studentgrupper følger pas fra institusjon og hjem Pilot høst 2015 Samarbeid om mottak og vurdering av pasienter Organisering av TPS-aktiviteter TPS er virksomhetsområde under HelPed med egen prosjektleder. Den overordnete organisering av HelPed og TPS tas opp i en egen sak. Fellesemnet HEL-0700 ledes av styringsgruppe bestående av alle involverte studieledere/studieansvarlige, administrativt ansatte og student, ledet av prodekan utdanning. En arbeidsgruppe med representanter fra alle studieprogrammene og Result står for det konkrete planleggingsarbeidet, ledet av emneleder. Emneledelse har de to siste årene vært gitt ulike personer tilknyttet HelPed mens studiekonsulent for emnet er frikjøpt fra IHO i 40% stilling. De helsefaglige bachelorutdanningene har et rammeplanfestet krav om felles innholdsdel 30 studiepoeng. Dette ivaretas med HEL-0700 i 1.studieår for alle, og med HEL-1700 i 2.studieår og Felles modul 3 i tredje studieår for fire av bachelorprogrammene. De to sistnevnte ledes av en av studielederne på IHO med frikjøpt emneleder. De 7 pilotene som er gjennomført i 2015 er initiert fra ulike hold, fra engasjerte fagpersoner på studieprogrammene og i kombinerte stillinger, og direkte fra praksisfeltet. Pilotene ledes av ad hoc arbeidsgrupper og er forankret i HelPed v/ TPS-leder. Alle pilotene – unntatt aksjonsforskningsprosjektet i Midt-Troms - har fått utviklingsstøtte fra Felles utdanningsutvalg. HelPed har gitt støtte til videreføring av noen piloter. TPS – aktiviteten øker i omfang og det må avklares hvordan ansvar, organisering og ledelse av virksomhetsområdet og de ulike aktivitetene skal fordeles. Det blir tatt opp i en egen sak om handlingsplan for HelPed og TPS. Søknader om ekstern finansiering av TPS-aktivitet SFU-søknad 2013. Helsefak søkte om status som Senter for fremragende utdanning (SFU)i mai 2013, men nådde ikke opp i den endelige vurderingen. Søknadsarbeidet har dannet grunnlag for den videre TPSsatsingen. Fyrtårn 2015 Søknad om Fyrtårnmidler i 2015 resulterte i tildeling av et engangsbeløp på kr 750.000 som benyttes til opprettelse av en ide- og plangruppe for TPS (TPS-gruppa) på fakultetet; til planlegging og evt. gjennomføring av studentdrevet sengepost i UNN og kommunalt sykehjem samt til såkornmidler for nye TPS-prosjekter og piloter. Fyrtårn 2016 Søknad om universitetets fyrtårnmidler 2016 ble levert 15.oktober 2015 (vedlegg). Søknaden er spisset mot utvikling av kvalitet i tverrprofesjonell utdanning, og utforming av 5 ulike piloter for tverrprofesjonell samarbeidslæring på 4 ulike reelle arenaer i primærhelsetjenesten; behandlende og forebyggende; og én virtuell arena i samarbeid med NST. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side18 3 Ny SFU-søknad (2016) Det blir ny utlysning av SFU med søknadsfrist mai 2016. På Helsefak er søknadsprosess med etablert arbeidsgruppe og angitte milepæler utformet. Arbeidet ledes av prodekan utdanning Mari Wolff Skaalvik. Resultat av søknader om Fyrtårnmidler og SFU blir viktig for ressurssituasjonen for TPS-arbeidet, men egenfinansiering må påregnes. Status TPS på Helsefak i dag TPS har hatt stor og økende oppmerksomhet og engasjement, og har utviklet seg fra forslag og prosesser styrt og ledet fra sentralt hold på fakultet, til oppkomme av ideer initiert fra ulike studieprogram og fra praksisfeltet. De gjennomførte pilotene utgjør et viktig erfaringsmateriale for den fremtidige planlegging av TPS-arbeidet, og implementering av pilotene i studieforløpene må bli et prioritert mål fremover. TPS-gruppa er etablert ved hjelp av midler fra Fyrtårn 2015. Den består av ansatte fra alle helsefaglige studieprogram på Helsefak, ansatte fra sosialfag på Finnmarksfakultetet, studenter og administrativt ansatte. Gruppa representerer en viktig infrastruktur for TPS og utdanning; den skal være en ressursgruppe for fakultetets TPS-satsing, bistå i arbeidet med SFU-søknaden og i andre TPS-prosjekter. Gruppa foreslår prosjekter, vurderer gjennomførbarhet og sørger for forankring av planer i egne studieprogram. Planer fremover Det skal utvikles plan for TPS med et langsgående løp med læringsutbyttebeskrivelser som viser progresjon mellom årene. Finnmarksfakultetet inviteres til å delta i TPS-aktiviteter og Helse Nord, UNN og kommunene i Nord Norge involveres. Planen tenkes ferdigstilt høst 2017 og implementert i studieforløpene høst 2018. Det planlegges: - Systematisk oppbygging av TPS gjennom alle studieforløp o HEL-0700 i første semester o Skyggepraksis midt i studiene o TPS i konkrete praksissituasjoner i de siste studieårene basert på gjennomførte piloter. Også studentdrevne sengeposter på UNN og i Tromsø kommune o TPS i virtuelle samarbeidsfora i samarbeid med NST, knyttet til forbedringsprosjekter/pasientsikkerhet o Inter-Sim. Tverrprofesjonell simulering i akuttsituasjoner i siste semester medisin, sykepleie og radiografi - Langsgående forskningsprosjekt – følgeforskning - Systematisk evaluering av alle aktivitetene. Publisering av resultater Tromsø 16. november 2015 Nanna Hauksdottir Prosjektleder TPS Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side19 4 Prosjektbeskrivelse Studenter lærer med, av og om hverandre - Innovasjon i læring av samhandlingskompetanse VISJON UiT v/Helsefak skal være en foregangsinstitusjon der studenter lærer: med, av og om hverandre, på tvers av profesjonsgrenser, sammen med menneskene som bruker helse- og sosialtjenesten. tverrprofesjonelt samarbeid om forebyggende helsearbeid og behandling på nye reelle og virtuelle læringsarenaer. Vi søker med dette fyrtårnmidler til: Å utforme nye læringssituasjoner og gjennomføre nye former for læringsaktiviteter for å utvikle studentenes samhandlingskompetanse i kommunehelsetjenesten. Å utvikle en virtuell arena for studenters læring av tverrprofesjonelt samarbeid. Bakgrunn Demografiske endringer med økende andel eldre, kronisk syke, voksne og barn med sammensatt helseproblematikk, gir nye utfordringer for fremtidens helse- og sosialtjeneste. De som trenger tjenestene har ofte behov for flere helse- og velferdstjenester samtidig. Samhandlingsreformen (1) gir retning for omstilling i helse- og sosialtjenestene for å møte fremtidens utfordringer. Det vektlegges helsefremmende og forebyggende arbeid, overføring av ansvar og oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten og økt brukermedvirkning, i tillegg til det overordnede målet om samhandling og samarbeid mellom personell og mellom nivåer. Disse helseog sosialpolitiske føringene forplikter utdanningsinstitusjonene. Endringer i tjenestebehovet må imøtekommes i utdanningssystemet. Det krever nytenkning innen utdanning og samarbeid med praksisfeltet. Praksisfeltets kompetansebehov må i større grad bli styrende for innhold og utforming av utdanning. Dette er ikke bare en nasjonal utfordring, også internasjonalt etterlyses det en større synergi mellom behov i praksisfeltet og utforming av utdanningstilbudet i helsetjenesten (2). Utdanningsinstitusjonene forventes å utdanne helse- og sosialfaglige profesjonskandidater som kan samarbeide med hverandre i et fleksibelt og sømløst samarbeid mellom nivåer og avdelinger i tett samhandling med pasienten (1, 3). Pasienten skal møtes og behandles av et samarbeidende team. Meld.St.nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd etterlyser økt vekt på tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) som ett av flere viktige langsgående mål for alle helsefaglige profesjonsstudier. Tverrprofesjonell samarbeidslæring defineres som: «når to eller flere profesjoner lærer med, av og om hverandre for bedre samarbeid og kvalitet i tjenesten»(4). Det er bred enighet om at helse- og sosialfaglige studenter skal utdannes til et tverrprofesjonelt samarbeid for en bedre helse- og sosialtjeneste. Men hvordan lærer studenter best med, av og om hverandre? Tverrprofesjonell samarbeidslæring er en ny type læringssituasjon der deltakerne både tilegner seg og lærer fra seg kompetanse samtidig (5). Det er komplekse situasjoner som krever nøye planlegging og pedagogisk tilrettelegging. Vårt mål er å skape nye og innovative læringssituasjoner i praksis og i virtuelle fora med mål om å styrke og utvikle studentene tverrprofesjonelle samhandlingskompetanse. 1 Side20 Innledning Forutsetninger for TPS Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) er en stor leverandør av kompetanse til dagens og fremtidens helsetjeneste. Det forplikter, og det gir et unikt utgangspunkt for å kunne bli ledende i utforming av en systematisk langsgående og teoretisk fundert tverrprofesjonell utdanning: Her samles tolv helsefaglige utdanninger1 i et felles flerfaglig læringsmiljø – foreløpig det bredeste helseutdanningsmiljøet i Norge. Fakultetet har i sin strategi (2014-2020)2 prioritert utdanning til samhandling med krav om tverrprofesjonelle elementer i alle studier og videreutvikling av TPS i praksisfeltet. Fakultetet har tidligere erfaring med tilrettelegging av felles undervisningsopplegg på tvers av utdannings- og institusjonsgrenser3. Siden 2011 har fakultetet brukt mye ressurser på å utvikle et fellesemne (HEL-0700)4 (10 stp.) i første semester for alle helsefaglige grunnutdanningsstudenter, der forberedelse til profesjonelt samarbeid er en viktig dimensjon. Fakultetets enhet for helsefaglig pedagogisk utvikling (HelPed)5 har TPS som prioritert område, og bidrar til å styrke veiledningskompetanse og kvalitet i utdanning. Gjennom fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Finnmark i 2014 ble sosialarbeiderutdanning integrert i universitetets portefølje. Det gjør det mulig å utvide TPS-tilbudet og gjøre det mer realistisk i forhold til dagens utfordringer i helse- og sosialtjenestene. Dette er viktige forutsetninger for fyrtårnsøknaden. På den ene siden viser de til fakultetets innovative kompetanse og endringsberedskap i møte med nye utfordringer. På den andre siden representerer flere av punktene atskillig «prøve og feile-erfaring» som gir ballast for det vi håper å kunne realisere gjennom denne søknaden (6, 7). Utfordringer Konseptet TPS utfordrer tradisjonell tenkning om og organisering av helsefaglig utdanning. WHO´s slagord «Learning together to work together for Health» (8) fikk i sin tid stor politisk og faglig tilslutning. TPS har fått økende fotfeste, særlig i USA, Canada og Storbritannia og også i Skandinavia med Linköping Universitet som foregangsinstitusjon. Samtidig viser evaluering og forskning at det byr på store utfordringer å realisere og dokumentere TPS (9, 10). Selv om aktiviteten er stor og variert i mange land, er det fortsatt svakheter knyttet til teoretisk forankring, implementering, evaluering og rapportering av TPS-aktiviteter (9, 11). Tverrprofesjonell samarbeidslæring innen helsefagene involverer aktører på regjeringsnivå, institusjons- og individnivå, og det rapporteres om ulike hindre for implementering av TPS på alle nivå (10). Det gjelder særskilt ressurstildeling på nasjonalt- og institusjonsnivå, men også rent praktiske ordninger som samordning av timeplaner, og ikke minst kunnskap om TPS, kompetanse og vilje til endring hos de ansatte (10). 1 Bioingeniør-, ergoterapeut-, farmasøyt-, fysioterapeut-, psykolog-, radiograf-, sykepleier-, tannlege-, tannpleier-, helsesøster-, jordmor-, og i 2016 også ernæringsfysiologistudenter. 2 Strategiplan Helsefak (2014-2020) 3 Universitetet og høgskolen i Tromsø gjennomførte landets første felles undervisningsopplegg for alle de helsefaglige grunnutdanningsstudentene i første semester (1992-2000) på oppdrag fra Helse- og sosialdepartementet (St.meld.nr. 41 (1987-88). 4Evalueringsrapport HEL-0700, 2014 5En svale gjør ingen sommer. Evaluering av enhet for helsefaglig pedagogisk utvikling (HelPed), 2015 2 Side21 Kvalitet i tverrprofesjonell utdanning Internasjonalt etterlyses det mer systematikk i TPS-arbeidet, herunder bedre sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser og læringsaktiviteter i henhold til «constructive alignment» (12), og det mangler gode evalueringsmetoder(13) . Den teoretiske underbygningen av TPS-aktivitetene har vært mangelfull, særlig savnes det et sosialteoretisk fundament for tverrprofesjonell samarbeidslæring (14-16). Av 83 TPS-prosjekter gjennomført i perioden 2005-2010 var det 60% som var engangs foreteelser, mens 35% innebar direkte kontakt med pasient, men de færreste omfattet direkte felles undersøkelse eller behandling (9). Linköping Universitet har siden 2006 hatt et langs-gående opplegg for TPS som integrert del av alle helseprofesjonsstudiene gjennom en tre-trinns modell. Linköping var det første, og er sannsynligvis fortsatt det eneste eksempel på et gjennomført systematisk langsgående integrert løp for TPS for alle helseprofesjonsstudentene. Oversikt fra USA viser at TPSaktivitetene i hovedsak er frivillige tilbud til studentene, og det savnes et «organisatorisk hjem for TPS og en fast plass i studieplanene» (17). Det ser ut til å være en lang vei å gå før man internasjonalt har integrert TPS som obligatoriske deler av utdanningsforløpene, som er Helsefak sitt langsiktige mål. TPS som innovasjon i utdanning Innovasjon defineres som ideer, handlinger og objekter som oppleves som ny for en gruppe mennesker og som – om de tas i bruk – vil medføre en viktig forskjell i den daglige praksis (18). Implementering av tverrprofesjonell samarbeidslæring i helseprofesjonsutdanninger som tradisjonelt har vært utført innenfor fagspesifikke «siloer» har alle kjennetegn på innovasjon - en endring som kan virke truende for det eksisterende. Rogers (18) beskriver fire elementer som har betydning for spredning av nye ideer: innovasjonen i seg selv, kommunikasjonskanaler, tid og sosiale systemer, som alle er avhengig av de menneskene som er involvert. «Get your people on board» var også meldingen fra ekspertkomiteen som vurderte Helsefaks søknad om SFU tilknyttet TPS i 2013. En innovasjon må være godt adoptert blant de ansatte for å kunne bli selvbærende (18). Vi har allerede et fargerikt spektrum av muligheter for trening i samhandling på og mellom utdanningsprogrammene, men skal denne nye tilgangen til samhandling slå rot og bli en del av studieprogrammene og i kommunehelsetjenesten, må det trenes i en kontekst og med autentiske problemstillinger. Det er dette som skal prøves ut i Fyrtårnprosjektet, med tett involvering av egne ansatte og ansatte i praksisfeltet for å skape et bærekraftig innovativt prosjekt (vedlegg 1). Erfaringer fra Helsefak - studenter lærer med, av og om hverandre På Helsefak har vi allerede en god del erfaringer med tverrprofesjonell samarbeidslæring. I tillegg til fellesemnet HEL-0700 er det siste år gjennomført flere piloter for TPS både i kommunehelsetjenesten (felles vurdering av smertepasienter i sykehjem: sykepleier, farmasi-, fysioterapi og medisinerstudenter), i sykehusavdelinger (medikamenthåndtering hos utvalgte pasienter: farmasi- og sykepleierstudenter) og på Ferdighets- og simuleringssenteret (simulering akuttsituasjoner: sykepleier-, radiograf- og medisinerstudenter). Alle disse har fått svært gode evalueringer av studentene som forteller om stort læringsutbytte. Det største og lengst-varende prosjektet er imidlertid et aksjonsforskningsprosjekt gjennomført i Midt-Troms, der studenter (medisin-, sykepleier-, ergoterapi- og fysioterapistudenter) involveres direkte i tverrprofesjonelle læringssituasjoner i kommunehelsetjenesten over to uker, med ansvar for undersøkelse, vurdering og behandling av reelle pasienter med til dels komplekse problemstillinger (19). Erfaringene fra prosjektet er ubetinget positive. Tverrfaglig praksis har vært en effektiv læringsform for studentene. 3 Side22 De har samarbeidet om mål og tiltak for pasientene og fått innsikt i hverandres faglige vurderinger. De har erfart hvordan grundig tverrfaglig teamarbeid kan bidra til kvalitetssikring ved å gi bedre og mer effektiv behandling. Gjennom sin måte å samarbeide på har studentene utfordret helsetjenesten til å jobbe mer tverrfaglig og vist at nye samarbeidsformer kan gi ny forståelse for kompliserte og sammensatte helseproblemer. I tillegg trekker de frem at det ligger mye læring i å få nye og uventede oppdagelser, som oftest skjedde når de samhandlet med medstudenter i situasjoner de vanligvis ikke hadde ansvar for (19). En undersøkelse fra Karolinska institutet viser at studenter rapporterer mest læring i situasjoner som involverer samarbeid i en klinisk kontekst og der situasjonene er komplekse og det stilles store (men ikke for store) krav til deres kunnskap og kompetanse (20). I de beskrevne pilotene møter studentene autentiske situasjoner og oppgaver. Praksisnære og autentiske læringssituasjoner er et ufravikelig prinsipp i TPS-situasjonene. Erfaringene fra pilotene og aksjonsforskningsprosjektet viser vei for Fyrtårnprosjektet der målet er videreutvikling av læringssituasjoner som kan gi godt læringsutbytte i tverrprofesjonell samarbeidslæring. Valg av fokusområder for Fyrtårnprosjektet Å lære tverrprofesjonelt samarbeid i en kommunal kontekst Våre erfaringer viser at tverrprofesjonelt studentsamarbeid rundt pasienter i reelle praksissituasjoner har et sterkt læringspotensial for TPS. Erfaringene skal videreutvikles til anvendelse i andre situasjoner og på nye arenaer for praksis. Denne formen for læring har støtte i sosiokulturelle læringsteorier om praksisfellesskap (communities of practice)(21). Vi søker Fyrtårnmidler for å gjøre nytte av erfaringene fra pilot- og forskningsprosjektene i utforming av nye tverrprofesjonelle læringsarenaer innen forebyggende arbeid og klinisk virksomhet i kommunehelsetjenesten. Siktemålet er utvikling av studentenes tverrprofesjonelle samhandlingskompetanse i en kommunal kontekst. Tverrprofesjonell samarbeidslæring på en virtuell arena – pasientsikkerhet og kvalitet i tjenesten Økt samarbeid i helse- og sosialtjenesten er en viktig forutsetning for bedre pasientsikkerhet. Kunnskap om hverandre og målrettet bruk av hverandres kompetanse i samarbeid med de menneskene det gjelder er et vesentlig ledd i å utvikle kvalitet i tjenestene og sikre tilbudet til pasienten. Mens utvikling av samhandlingskompetanse i behandling ser ut til best å kunne læres i reelle kliniske situasjoner, kan forbedringsprosjekter som også omhandler systemer og rutiner med fordel foregå i det virtuelle rom. Virtuelle løsninger åpner for en lettere involvering av campusene utenfor Tromsø i tverrprofesjonelle prosjekter og gir mulighet til samarbeidserfaring med flere profesjonsgrupper. Nasjonalt senter for telemedisin (NST) har utviklet en virtuell samhandlingsarena for helsetjenesten der pasienter møter sine behandlere i et dialogforum på nett. Samme konsept kan videreutvikles til å utfordre studenters samhandlingskompetanse rundt pasientsikkerhet, forbedringsprosjekter og pasientrettede problemstillinger. Vi søker Fyrtårnmidler for å utvikle en virtuell samarbeidsarena for studenters læring av tverrprofesjonelt samarbeid. 4 Side23 FYRTÅRNPROSJEKTET Med kommunen som utgangspunkt Det er klare politiske føringer for at det fremover skal legges vekt på primærhelsetjenesten og folkehelsearbeidet og det er der fremtidens store utfordringer først må møtes og løses (22-25). I de kommende tiårene vil en større andel av helse og omsorgstjenestene utføres i kommunene, sykdomsbildet vil bli mer sammensatt, og pasienter blir tidligere utskrevet fra sykehusene. Dagens studenter er fremtidens helsearbeidere og deres kompetanse er avgjørende for kvaliteten og omstillingsevnen i tjenestene. Føringene for fremtidens helse- og sosialarbeid må tas opp i utforming av studieprogram, i samarbeid med praksisfeltet og i organisering og fordeling av praksis. Det er bakgrunnen for at vi i Fyrtårnprosjektet vektlegger utvikling av studentenes tverrprofesjonell kompetanse i klinisk og forebyggende helsearbeid i primærhelsetjenesten. Læring i en tverrprofesjonell kontekst – læringsteoretiske perspektiver Tverrprofesjonell samarbeidslæring slik det er skissert i denne søknaden innebærer læring knyttet til deltakelse i et praksisfelleskap, «communities of practice» (21, 26). Studentene skal ikke bare lære et innhold, men sosialiseres inn i en fagkultur (27). I denne sammenhengen vil det dreie seg om en tverrprofesjonell og teambasert fagkultur, der holdningen om å lære med, av og om hverandre er et fundament. I læringsaktivitetene som inngår i søknaden legger vi et sosiokulturelt perspektiv på læring til grunn (28, 29). Læring ses som en aktiv prosess som skjer i tilknytning til sosial interaksjon i en kulturell kontekst og et læringsmiljø der det foregår autentiske aktiviteter. Det sosiokulturelle teorifeltet er preget av et mangfold ved at flere tradisjoner eksisterer side om side med ulike tolkninger av Vygotskys grunnideer om situert læring i autentiske handlingskontekster (21). Læring i praksis blir i flere studier (30-32) beskrevet som mer relevant og meningsfullt enn læringen som skjer i klasserom, og for tverrprofesjonell samarbeidslæring har læring i praksis en spesiell betydning. Illeris (33) beskriver læring som de prosessene som fører til en varig kapasitetsendring som berører en persons kunnskap og holdninger. Et slikt perspektiv er viktig i tverrprofesjonell samarbeidslæring nettopp fordi det ikke bare omfatter kunnskaper men også utvikling av holdninger til samarbeidspartnere og til det å samarbeide med andre i profesjonsutøvelsen. Læring er en sammensatt prosess som inkluderer kommunikasjon, sosial interaksjon og samarbeid. Læring i virtuelle rom bidrar også til å aktivere disse aspektene i tillegg til at de rent praktisk muliggjør delte læringsprosesser mellom studenter på flere campus. Felles for alle læringsaktivitetene som skal utvikles gjennom Fyrtårnprosjektet er at de bygger på Bigg´s læringskonsept om “constructive alignment” (34) der læringssituasjoner og vurderingsformer utformes for å møte definerte læringsutbyttebeskrivelser, det vil si den kompetanse studentene forventes å ha ved endt utdanning. Dette gir retning for valg av læringssituasjoner og arenaer. Eksempelvis vil tverrprofesjonell samhandlingskompetanse i klinisk praksis først og fremst utvikles når studenten utfordres i kliniske samarbeidssituasjoner sammenlignbare med deres fremtidige yrkesutøvelse. Temaområder for TPS-piloter Fremtidens primærhelsetjeneste skal arbeide mot koordinerte og helhetlige pasientforløp og en teambasert helsetjeneste. Det skal satses på forebygging og tidlig innsats, og en større andel av tjenestene skal leveres i kommunene (35). Eldreomsorg, barn og unge, psykisk helse og rus er 5 Side24 viktige satsingsområder. Pilotene som planlegges rettes mot de prioriterte områdene i fremtidens primærhelsetjeneste. Følgende temaområder er valgt for de planlagte pilotene – alle i en kommunal kontekst: Helsefremmende og forebyggende arbeid Pleie, omsorg og behandling Forbedringsarbeid og pasientsikkerhet I samarbeid med praksisfeltet og sammen med Finnmarksfakultetets sosialfagutdanninger skal det utvikles og utprøves valgte tverrprofesjonelle lærings-aktiviteter tilknyttet disse temaene. Piloter Kriterier (pilot 1-5) Det gjennomføres systematisk utprøving av tverrprofesjonell samarbeidslæring i fem piloter i samarbeid med Tromsø kommune (vedlegg 2). Pilotene skal oppfylle følgende kriterier: De skal være innenfor helse- og sosialpolitisk prioriterte samarbeidsarenaer i kommunehelsetjenesten De skal utgjøre en bredde ved at både helsefremmende/forebyggende og klinisk virksomhet skal utprøves De skal tilstrebes å involvere minst 10 ulike studieprogram De skal utformes pedagogisk ut fra prinsipper om «communities of practice» i realistiske praksisnære situasjoner for å fremme studenters læring av samhandlingskompetanse For å innhente erfaring på full implementering av TPS for et helt kull skal ett av våre studieprogram være «pilot-program» og delta i alle 5 piloter. Ergoterapeututdanningen egner seg ved at den har en overkommelig størrelse på 24 studenter pr kull, og har et bredt spekter av mulige samarbeidspartnere på flere samarbeidsarenaer. Arbeidsform (pilot 1-4) Tverrprofesjonell samarbeidslæring involverer alltid praksisfelt og flere studieprogram samtidig; prosjektene vil involvere ulike konstellasjoner av studieprogram og praksissteder, da blir enhetlig ledelse og organisering verken mulig eller ønskelig. For å organisere så mange og ulike prosjekter trenges det en fleksibel og smidig struktur og en avklart prosess som ivaretar forankring av prosjektene i studieprogram, praksisfelt og blant studenter og brukere. Følgende arbeidsform gjennomføres for pilot 1-4 som alle er forankret i praksis: Organisering og ledelse De involverte studieprogrammene peker sammen med praksisfeltet ut arbeidsgruppe (ansatte, studenter, representant(er) fra praksisfeltet og brukere) og leder for piloten. En kombinert stilling (20%) fra praksisfeltet knyttes til hver pilot, og skal delta i arbeidsgruppa og fungere som tverrprofesjonell veileder i praksis. Arbeidsgruppens deltakere skal fortrinnsvis ha funksjon som fagspesifikke veiledere i gjennomføringen. Utvikling av innhold og pedagogisk tilnærming Arbeidsgruppa utformer læringsutbyttebeskrivelser tilknyttet læringsaktiviteten med utgangspunkt i eksisterende fag- og studieplaner for de ulike studieprogrammene. Det utvikles læringsaktiviteter på 6 Side25 grunnlag av prinsippene om «constructive alignment» og «communities of practice», der situasjonene både skal være praksisnære, realistiske for fremtidig yrkesutøvelse og fortrinnsvis involvere direkte møter og arbeid med pasienter. Veiledning i en tverrprofesjonell setting byr på noen nye utfordringer for veiledere i praksis. Alle involverte veiledere får derfor tilbud om praksisveilederkurs om tverrprofesjonell veiledning. Gjennomføring Tidspunkt for gjennomføring avtales med praksisfeltet. Arbeidsgruppa sørger for rekruttering av studenter og informasjon til alle parter og følger opp ved gjennomføringen av piloten i praksis. Evaluering Alle læringsaktivitetene skal evalueres systematisk gjennom spørreskjema og muntlig evaluering. For hver pilot skal evalueringsformer som ivaretar synspunkter og erfaringer fra de som har utformet pilotene, studentene som deltar og veiledere/undervisere benyttes. For å innhente kunnskap om læringsutbytte vil det bli benyttet spørreskjema som omhandler forberedthet, læringsmiljø, tverrprofesjonelle aktivitet/er, tverrprofesjonell læring, de/n konkrete læringssituasjonen/e, veiledning og veiledningsrelasjonen. Vi anser det også som viktig å legge til rette for å fremskaffe data gjennom dialogbasert refleksjon. Funn fra evalueringene vil bli lagt til grunn for videreutvikling av de respektive pilotene Pilot 1 - TPS i sykehjem og/eller hjemmetjeneste Leder: Prosjektleder TPS, HelPed På grunnlag av erfaringer fra tidligere piloter inviteres kommunen til å fremme forslag om TPSaktivitet, enten direkte pasientrettet, eller ulike forbedringsprosesser. Tverrprofesjonelle studentgrupper - av ulike konstellasjoner med ulike prosjekter - jobber sammen over to eller flere dager. Eksempelvis: Smertepasienter (fysio, farmasi, medisin, sykepleie, psykologi) Alderspsykiatri- pasientforløp (ergo, fysio, medisin og psykologi) Medikamentvurdering (medisin, farmasi, sykepleie) Forslagene bygger på allerede utprøvde piloter som videreføres og videreutvikles i samarbeid med sykehjem eller hjemmetjenesten. Gjennomføring: Høst 2016 Pilot 2 – Studentbemannet sykehjemsavdeling Leder: fra studieprogram medisin Studentbemannet avdeling er prøvd ut av sykepleierutdanningen i fem ulike prosjekter med svært god erfaring. Det ga studentene økt ansvar og økt læring, samtidig som det åpnet for personalets mulighet for kompetansehevende kurs og seminarer. Erfaringene fra sykepleierprosjektet skal videreutvikles i en tverrprofesjonell kontekst med studentbemannet sykehjemsavdeling forslagsvis i en uke. Prosjektet vil være utviklende for studentenes kompetanse i tverrprofesjonelt samarbeid i eldreomsorgen, og det vil samtidig gi verdifull erfaringsbakgrunn for mulighetene som ligger i en tverrprofesjonell tjeneste på sykehjem. Det vil involvere ergoterapi-, fysioterapi-, farmasi-, medisin-, 7 Side26 og sykepleierstudenter i tillegg til tannlege- og tannpleierstudenter. Også deltakelse fra bioingeniørog sosialfagstudenter vil bli vurdert. Gjennomføring: Vår 2017 Pilot 3- Frisklivstilbud for eldre Leder: fra studieprogram fysioterapi Piloten omfatter forebyggende helsearbeid for hjemmeboende eldre utøvd av en tverrprofesjonell studentgruppe. Forebyggende arbeid rettet mot eldre er et politisk prioriterte område i primærhelsetjenesten, og skal ha oppmerksomhet fra en samarbeidende helse- og sosialtjeneste (36) og utgjør en viktig arena for studentenes utvikling av samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid. Det kan være flere mulige lokaliseringer i helse- og sosialtjenesten. To forebyggende tilbud utpekes i samråd med praksisfeltet. Det kan være tverrprofesjonelt samarbeid om aktivitetstilbud for eldre, ernæringsinformasjon, vurdering av tannstatus med flere. Studentgruppene får tid til planlegging, og gjennomføring skjer som tilbud til grupper av eldre eksempelvis en ettermiddag pr uke over et visst antall uker. Forebyggende helsearbeid for eldre er en aktuell læringsarena for ergoterapi- fysioterapi-, medisin-, farmasi-, psykologi-, sykepleie-, helsesøster-, ernærings-, sosialfag-, tannpleier-, tannlege- og eventuelt bioingeniørstudenter. Gjennomføring: Vår 2017 Pilot 4 – Familiens hus Leder: fra RKBU Nord (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord) Piloten omfatter «Familiens hus» som tverrprofesjonell læringsarena knyttet til helsefremmende/ forebyggende arbeid - for barn og unge. Tilbudet må utvikles i samarbeid med praksisfeltet, og kan omfatte helsestasjon for ungdom (rusforebygging og helseveiledning), aktivitetsopplegg for barn og unge og forebyggende tannhelsetjeneste. Familiens hus er aktuell arena for team av legestudenter, studenter i barnevern og sosialfag, helsesøsterstudenter, sykepleier-, ergoterapi-, psykologi-, fysioterapi-, tannpleier- og eventuelt tannlegestudenter i ulike kombinasjoner. Teamet vil kunne tilby tiltak på arbeidsplassen, på skolen, i familien, i vennegjengen eller i lokalmiljøet. Kan gjennomføres med en ettermiddag pr uke i fire uker, eller en uke i strekk. Gjennomføring: Vår eller høst 2017 Pilot 5 – Virtuell arena for tverrprofesjonell samarbeidslæring Leder: fra studieprogram ergoterapi I prosjektperioden skal det utvikles en digital læringsarena med faglig innhold: pasientbehandling, pasientsikkerhet og forbedringskunnskap. Læringsaktivitetene skal kunne anvendes fleksibelt av ulike tverrprofesjonelle studentteam som forberedelse til pasientmøter i praksis og/eller for videre øvelse i etterkant av praksisstudier. Valg av læringsplattform (LMS) I dette prosjektet vil vi anvende tilgjengelige digitale ressurser og teknologi som wordpress, skype for business, mediasite etc for å bygge en digital læringsarena. Vi henter ideer fra arenaen «pasienten 8 Side27 som partner i virtuelle team» fra NST (Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin), uten at vi kopler vår plattform til registre og journalsystem utenfor campus. Målet er å anvende digitale ressurser som allerede er tilgjengelig på en ny måte slik at studentene erfarer samhandling. Utvikling av innhold og bruk av digitale ressurser Det skal utformes tydelige læringsutbyttebeskrivelser tilknyttet pasientbehandling og pasientsikkerhet (risiko/avvik, forbedringsarbeid, standardiserte prosedyrer, rollemodeller etc) med utgangspunkt i eksisterende fag- og studieplaner for de ulike studieprogrammene. Det vil bli utviklet læringsaktiviteter som simulerte pasientcaser, senarioer fra pasient og pårørende perspektiv, problemstillinger fra kommunehelsetjenesten angående forbedringsbehov og relevante caser/problemstillinger fra studenters praksiserfaringer. Våre praksiskommuner vil inviteres til å sende inn problemstillinger tilknyttet forbedringsarbeid som de ønsker at våre studenter løser i tverrfaglige team. Det vil bli lagt til rette for bruk av video og toveis lyd-bilde for samarbeid mellom studenter og veiledere. Dette vil gi studentene mulighet for systematisk kompetanseutvikling tilknyttet pasientsikkerhet og forbedringsarbeid Utprøving av læringsaktiviteter og vurdering av kompetanse I prosjektperioden vil læringsaktivitetene prøves ut i tverrprofesjonelle studentgrupper for å vurdere faglig og pedagogisk kvalitet. Nødvendige justeringer vil bli gjort underveis. Den digitale arena som forberedelse-, etterarbeid- og/eller som erstatning for noe praksis, vil utforskes i et eget forskningsprosjekt tilknyttet fyrtårnprosjektet. For å stimulere til- og gi studentene tilbakemeldinger for videre læring vil vi utvikle og teste ulike digitale «egentester» hvor studentene får mulighet til å sjekke sitt kunnskapsnivå og i hvilken grad de innehar definerte kompetanser. Arbeidsgruppe Det skal opprettes en egen arbeidsgruppe for piloten. Arbeidsgruppen skal ha deltakelse fra et bredt fagmiljø og ulike studieprogram. Et definert utvalg av studentrepresentanter, representasjon fra kommunehelsetjenesten og brukere, NST, Result og ITA vil være dialogpartnere i arbeidet og kontaktes fortløpende i arbeidet. Arbeidsgruppen skal følges opp av HelPed. Gjennomføring: Planlegging og utvikling vår 2016-vår 2017; utprøving i studentgrupper Høst 2017 Forskning Forskning på tverrprofesjonelle læringsaktiviteter har i stor grad vært basert på tradisjonell effektforskning, men det er uklart om det er et godt mål for TPS (37, 38). Thistlethwaite (12) etterlyser forskning som kan utvikle kunnskap om hvordan, hvorfor og under hvilke omstendigheter TPS virker. Gjennom Fyrtårnprosjektet vil vi utvikle nye former for læringssituasjoner, læring i kontekst, situasjoner som bidrar til studenters tverrprofesjonelle læring. Vi planlegger forskningsprosjekter som skal fange opp kompleksiteten i de tverrprofesjonelle situasjonene i Fyrtårnprosjektet for å kunne danne grunnlag for videreutvikling av dette læringskonseptet. Formidling og erfaringsdeling Det er et mål at Helsefak skal oppfattes som et fyrtårn i Norge for tverrprofesjonell samarbeidslæring i helse- og sosialarbeid. For å få til en bærekraftig innovasjon er egne ansatte, studenter og 9 Side28 praksisfelt en viktig målgruppe. Vi ønsker at egne ansatte får eierskap til planene om TPS og deltar aktiv til utvikling av nye tverrprofesjonelle læringsaktiviteter, at studenter motiveres og etterspør TPS i sine studieprogram og at praksisfeltet blir en samarbeidspartner som ser muligheter for også å drive egne TPS-orienterte prosjekter. Målgrupper for formidling og erfaringsdeling er også andre fakultet og institutt på eget universitet, eksempelvis kan samhandling på den virtuelle arena være nyttig for fleksibilisering av mange andre studietilbud med flercampusutfordringer. Læring av samhandlingskompetanse har også overføringsverdi for andre fagmiljø. Andre helse- og sosialfaglige utdanningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt er viktige målgrupper, samt helse- og sosialpolitiske myndigheter. Det planlegges følgende aktiviteter (se også vedlegg 3): Arrangere nasjonal nettverkssamling om TPS i Tromsø, med internasjonale bidragsytere, 5.6.juni 2016 Delta i nasjonale og internasjonale TPS-nettverk og bidra der med erfaringer Oppfordre studenter til å skrive Bsc eller Msc oppgaver om TPS Stimulere ansatte til å formidle på nasjonale og internasjonale konferanser Presentasjoner på konferanser lokalt, nasjonalt og internasjonalt av hhv prosjektets overordnete strategi og de enkelte pilotene Publisere i vitenskapelige tidsskrift Skrive kronikker i tidsskrift og aviser Formidling til våre praksiskommuner, enkeltvis og i interkommunale fora Bruke Twitter, Facebook og Helsefak sin blogg Samarbeid med andre Det jobbes systematisk med nettverksbygging mot nasjonale og internasjonale utdannings- og forskningsmiljø som fokuserer på tverrprofesjonell samarbeidslæring. Innholdet i fyrtårnsøknaden diskuteres og tematiseres på ulike måter i de ulike nettverk. Nanna Hauksdottir er representant i det nasjonale TPS-nettet [Norwegian Network for Interprofessional Education and Collaborative Practice (NIPEC)], Anita Iversen er medlem i styret i NIPNET (Nordic Interprofessional Network) og Madeleine Abrandt Dahlgren Linköpings Universitet (vedlegg 4) og professor II ved Helsefak, er deltaker i en internasjonal ekspertgruppe som skal utforme globale retningslinjer for vurdering av tverrprofesjonell samarbeidskompetanse, disse vil bli presentert ved Ottawa-konferansen 2016, Perth, Western Australia. For å styrke det nordiske samarbeidet om TPS (både for utdanning og forskning) har Helsefak tatt initiativ til, og planlagt en heldags nettverkssamling med representanter fra Aarhus, Linköping og Tromsø i tilknytning til NIPNET konferansen 2015, Kolding, Danmark. Fra Helsefak vil totalt 10 ansatte fra ulike studieprogram delta i nettverksmøte. Hauksdottir er invitert til- og planlegger et studieopphold ved Centre for Interprofessional education ved University of Toronto, februar-mars 2016, for å studere senterets læringsaktiviteter og samarbeide med lærere ved senteret. Dahlgren og Iversen vil avlegge studiestedet et kortere besøk i mars 2016 for nettverksbygging. Hauksdottir er i dialog med University of Minnesota, USA om et tilsvarende studieopphold. Videreføring etter prosjektperioden Helsefak skal på grunnlag av erfaringer fra pilotene utvikle en langsgående plan for TPS som integreres i fag/studieplanene i alle helseprofesjonsstudiene med spirallæring igjennom studieforløpene. Det planlegges flere forskningsprosjekter knyttet til TPS-prosjektene. 10 Side29 Referanser 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. HOD. St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen. In: omsorgsdepartementet H-o, editor. 2009. Frenk J, Chen L, Bhutta ZA, Cohen J, Crisp N, Evans T, et al. Health professionals for a new century: transforming education to strengthen health systems in an interdependent world. Revista peruana de medicina experimental y salud pública. 2011;28(2):337. KD. Utdanning for velferd - samspill i praksis. Meld St 13 (2011–2012). 2012. Centre for the Advancement of Interprofessional Education [Internet]. 2002. Freeth D. ea. Effective Interprofessional Education. Development, Delivery and Evaluation. Barr H, editor. Oxford: Blackwell Publishing; 2005. Ekeli B-V. Tvetydighet : en studie av samarbeid i helsetjenester og samarbeidslæring i helsepersonellutdanning. Tromsø: UiT Norges arktiske universitet, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning; 2013. Grepperud GD, Å. En svale gjør ingen sommer. Evaluering av Enhet for helsefaglig pedagogisk utvikling (HelPed). Tromsø: UiT Det arktiske universitet, 2015. WHO. Learning together to work together for health. Report of a WHO Study Group on Multiprofessional Education of Health Personnel: the Team Approach. 1988 0512-3054 (Print)0512-3054. Abu-Rish E, Kim S, Choe L, Varpio L, Malik E, White AA, et al. Current trends in interprofessional education of health sciences students: A literature review. Journal of Interprofessional Care. 2012;26(6):444-51. Lawlis TR, Anson J, Greenfield D. Barriers and enablers that influence sustainable i nterprofessional education: a literature review. Journal of Interprofessional Care. 2014;28(4):305-10 6p. Reeves S, Zwarenstein M, Goldman J, Barr H, Freeth D, Koppel I, et al. The effectiveness of interprofessional education: key findings from a new systematic review. Journal of Interprofessional Care. 2010;24(3):230-41. Thistlethwaite J. Interprofessional education: a review of context, learning and the research agenda. Medical Education. 2012;46(1):58-70. Paradis E, Reeves S. Key trends in interprofessional research: A macrosociological analysis from 1970 to 2010. Journal of Interprofessional Care. 2013;27(2):113-22 10p. Hean S, Craddock D, Hammick M. Theoretical insights into interprofessional education. Medical Teacher. 2012;34(2):158-60. Barr H. Toward a theoretical framework for interprofessional education. Journal of Interprofessional Care. 2013;27(1):4-9 6p. Reeves S, Hean S. Why we need theory to help us better understand the nature of interprofessional education, practice and care. Journal of Interprofessional Care. 2013;27(1):1-3. Cahn PS. In and out of the curriculum: an historical case study in implementing interprofessional education. Journal of Interprofessional Care. 2014;28(2):128-33 6p. Rogers EM. Diffusion of innovations. 5th ed. ed. Rogers EM, editor. New York: Free Press; 2003. Norbye B. Tverrprofesjonell samarbeidslæring i helsefaglig praksis. Prosjektrapport. Tromsø: UiT Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet, 2015. Lachmann H, Ponzer S, Johansson U-B, Benson L, Karlgren K. Capturing students' learning experiences and academic emotions at an interprofessional training ward. Journal of Interprofessional Care. 2013;27(2):137-45 9p. Wenger E. Communities of Practice and Social Learning Systems: the Career of a Concept. In: Blackmore C, editor. Social Learning Systems and Communities of Practice: Springer London; 2010. p. 179-98. 11 Side30 22. HOD. HelseOmsorg21. Et kunnskapsystem for bedre folkehelse. Nasjonal forsknings- og innovaasjonsstrategi for helse og omsorg. Oslo: 2014. HOD. Aktive eldre 2015. Available from: http://folkehelsemelding.regjeringen.no/forside/aktiv-aldring/. HOD. Morgendagens omsorg. Meld St 29 (2012–2013). 2013. Meld.St. 47(2008-2009) Samhandlingsreformen - Rett behandling - på rett sted - til rett tid. In: omsorgsdepartementet H-o, editor. 2009. Lave J, og Wenger, E. Situated Learning: legitimate peripheral participation. Cambridge: Cambridge University Press; 1991. Dysthe O. Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag; 2001. Säljø R. Læring i praksis: et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen akademisk; 2001. Vygotsky LS. Interaksjon mellom læring og utvikling. Oslo: Gyldendal akademisk; 2001. Quinn FM. Principles and Practice of Nursing Education. 4 th ed. Cheltenham: Stanley Thornes; 2000. Myrick Fea. Conflict in the preceptorship of field experience: A rippling tide of silence. International Journal of Nursing Education Scholarship. 2006. Schøn D. Educating the reflective practitioner. San Fransisco, Calf.: Jossey-Bass; 1987. Illeris K. Fra erhvervrettet uddannelse til læring i arbejdslivet. In: Illeris K, editor. Udspil om læring i arbejdslivet. Gylling: Roskilde Universitetsforlag; 2002. TC.. BJ. Teaching for Quality Learning at University: What the Student Does. Maidenhead: McGraw-Hill/Society for Research in Higher Education and Open University Press; 2007. omsorgsdepartementet H-o. Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet. In: HOD, editor. Oslo2015. HOD. Helsevennlige valg 2015. Available from: http://folkehelsemelding.regjeringen.no/forside/verdier-i-den-norske-helsetjenesten/. Barr H. Evaluating Interprofessional Education: Two Systematic Reviews for Health and Social Care. British Educational Research Journal. 1999;25(4):533. Barr Hea. The evidense base and recommendations for interprofessional education in health and social care. Journal of interprofessional care. 2006;20:75-8. 23. 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 31. 32. 33. 34. 35. 36. 37. 38. Vedlegg 1. Prosjektets forankring i organisasjonen og hovedsamarbeidslinjer 2. 3. 4. 5. 6. Aktiviteter og milepæler Kommunikasjonsplan TPS, Helsefak Intyg om Samarbete mellom LIU og Tromsø CV for prosjektleder og sentrale prosjektdeltakere Budsjett 12 Side31 OS20/15Opptak2015vedDethelsevitenskapeligefakultet/ Side32 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/3653/KNI028 Dato: 02.12.2015 SAKSFRAMLEGG Til: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: 02.12.2015 Sak: 28/15 Budsjettfordeling 2016 ved Det helsevitenskapelige fakultet Innstilling til vedtak: 1. Fakultetsstyret godkjenner budsjettfordelingen slik den fremkommer i saksfremlegget med eventuelle endringer som fremkommer i møtet. 2. Fakultetsstyret ber budsjettenhetene budsjettere i tråd med vedtatt ramme. 3. Fakultetsstyret ber om at det arbeides videre med å ha et aktivitetsnivå som er i samsvar med fakultetets finansieringssituasjon. 4. Dekanen gis fullmakt til å implementere eventuelle endringer i fakultetets ramme etter UiTs interne budsjettfordeling i tråd med fakultetets budsjettfordelingsmodell. Eventuelt prinsipielle endringer utenfor fakultetets budsjettfordelingsmodell vil legges frem for fakultetsstyret. 5. Fakultetsstyret ber Programstyret medisin utarbeide et forslag til ny nøkkelfordeling av basis- og studiepoeng finansiering av de 10 nye studieplassene til medisin. Forslaget skal basere seg på de faglige og organisatoriske endringer knyttet til den nye studieplanen i medisin og behovet for dynamikk knyttet til nye undervisningsformer/-arenaer. 6. Fordeling av finansiering til klinisk ernæring gjøres iht. prosjektplan. Underfinansiering søkes løst fra nye studieplasser i medisin. Begrunnelse: Budsjettramme Helsefak 2016 Det helsevitenskapelige fakultet er i universitetets interne hovedfordeling1 tildelt en budsjettramme på 564,902 mill. kr eks. husleie. Universitetet er imidlertid gjort oppmerksom på feil i tildelingen, da fakultetet er tildelt 4,030 mill. kr for lite til rekrutteringsstillinger. I supplerende tildelingsbrev – revidert nasjonalbudsjett2, ble Helsefak tildelt 10 nye studieplasser i fysioterapi og 15 studieplasser i klinisk ernæringsfysiologi fra høsten 2015. Dette var ikke innarbeidet i den foreløpige budsjettfordelingen på UiT. 1 2 Statsbudsjett2016– Fordelingavbevilgning– Internhovedfordeling,ePhorteref2015/1950 Supplerendetildelingsbrev– revidertnasjonalbudsjett,ePhorteref2014/4851-21 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side33 I oktober ble forslag til statsbudsjett 2016 lagt frem av KD. Her ble Helsefak tildelt 10 nye studieplasser i medisin og 5 nye studieplasser i psykologi. Videre vil UiT tildeles 6,2 mill. kr som følge av overføring av driftsmidlene til Rettsgenetisk senter fra Folkehelseinstituttet til UiT. UiT er også tildelt en rekrutteringsstilling innen sykepleie. I universitetets interne hovedfordeling hadde man beregnet en pris- og lønnskompensasjon på 2,8%. Denne er i forslag til statsbudsjett satt til 2,9%. Vi har i denne saken korrigert foreløpig tildeling fra UiT for endring i rekrutteringsstillinger, lagt til justerte satser fra statsbudsjettet knyttet til undervisning og forskning, inkludert tildeling for nye studieplasser samt en øremerket tildeling til Rettsgenetisk senter. Rekrutteringsstillingen innen sykepleie er ikke innarbeidet på dette tidspunktet grunnet usikkerhet rundt finansieringsperiode. Endring i pris- og lønnskompensasjon er heller ikke innarbeidet grunnet andre usikkerheter i sentral tildeling som kan påvirke rammen til fakultetet. I det videre har vi tatt utgangspunktet i en ramme er på 579,747 mill. kr eks. husleie. Estimert ramme er 19,642 mill. kr høyere enn revidert tildeling for 2015. Økningen er i hovedsak knyttet til rekrutteringsstillinger, øremerket tildeling til Rettsgenetisk senter, nye studieplasser, økt uttelling på undervisningskomponenten samt pris- og lønnskompensasjon. Det er imidlertid komponenter i budsjettfordelingen som også drar i negativ retning. Dette er i hovedsak avbyråkratiseringskuttet som utgjør 2,598 mill. kr i 2016, samt en utjevning av forskningskomponenten som skyldes at Helsefak har en annen fordelingsmodell enn UiT. Det var forventet at KD ville presentere statsbudsjettet for 2016 basert på en ny finansieringsmodell for sektoren. Modellen vil imidlertid ikke presenteres før budsjettåret 2017 og vi forventer derfor ingen store endringer når statsbudsjettet vedtas i desember. Det knyttes noe mer usikkerhet til revidert budsjettfordeling fra UiT, som behandles i universitetsstyret i midten av februar. Korrigeringer knyttet til blant annet rekrutteringsstillinger kan påvirke tildelt ramme, uten at vi kan beregne dette per nå. Videre skal budsjett for Harstad og Narvik innarbeides i budsjettfordelingen. Dette er holdt utenfor estimatet til Helsefak på dette tidspunktet. Når UiT går over til å få to nye campus, vil dette by på nye utfordringer i forhold til infrastruktur for kommunikasjon. Per nå er Helsefak ukjent med de økonomiske konsekvensene av dette og søker å avklare dette med den sentrale IT-avdelingen. Ved større endringer i tildelingen fra UiT etter vedtatt statsbudsjett, vil behovet for en revidert budsjettfordeling på Helsefak vurderes. Det er ønskelig at eventuelle endringer som kan implementeres i tråd med fakultetets budsjettfordelingsmodell kan vedtas av dekanen etter fullmakt fra fakultetsstyret. Eventuelt prinsipielle endringer utenfor fakultetets budsjettfordelingsmodell vil legges frem for fakultetsstyret. Intern budsjettfordeling Helsefak I FS 28-14 19.juni 2014 vedtok fakultetsstyret en revidert budsjettfordelingsmodellen for Helsefak. Denne modellen ligger til grunn for fordelingen internt på fakultetet for budsjettåret 2016. På komponenten differanse forskningskomponent ser vi imidlertid at modellen kommer uheldig ut. Komponenten er et resultat av at Helsefak fordeler uttelling på forskning ut fra et snitt på 3 år, mens UiT fordeler uttellingen for ett år. Dette medfører at Helsefak i 2016 deler ut 4,440 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side34 2 mill. kr mer i forskningskomponenten enn hva fakultetet tildeles av UiT. Dette dekkes inn gjennom en reduksjon i rammen til samtlige enheter, basert på deres andel av generell basis. I forkant av budsjettfordelingen 2016 har ledelsen gjennomført møter med prodekan forskning og seksjonsleder for seksjon for forskningstjenester og budsjettenheten Faglig Felles. Resultatet er at 2,179 mill. kr flyttes ut av budsjettet på Faglig Felles og forvaltes som en del av fakultetets strategiske midler. Videre foretas en rekke endringer i budsjettansvar fra budsjettenheten Faglig Felles til Fakultetsadministrasjonen samt ISM, som tildeles midler til SAG. Fakultetets strategiske midler er beregnet på fremtidige investeringer, satsningsområder innen forskning og utdanning i samarbeid med andre fakultet, spesialisthelsetjenesten og kommunal sektor. For 2016 er de strategiske midlene beregnet til 17,933 mill. kr, noe som utgjør 3,09 % av fakultetets ramme eks. internhusleie. Fakultetet har som mål å oppnå et strategisk avtak på 3,5% av rammen på sikt. Per dato er 16,464 mill. kr disponert. Det er imidlertid flere aktiviteter som per dato kun har en estimert kostnadsside. Det er tydelig at fakultetet har behov for å disponere en større andel av de strategiske midlene til utstyrsinvesteringer. Fakultetet har langt lavere handlingsrom til å dekke ny infrastruktur samt reinvestere i infrastruktur enn hva som er ønskelig. Det vil være viktig fremover å ha et økt fokus på å sette av en større andel av de strategiske midlene til dette formålet. Fakultetet vil midlertidig kunne få dekket flere behov via utstyrsinvesteringen som følger MHII men har behov for et høyere permanent handlingsrom på dette området. Udisponerte strategiske midler ønskes imidlertid ikke disponert til utstyrsformål på dette tidspunktet for å ha noe strategisk handlingsrom i løpet av 2016. Preklinisk PET ble vedtatt kjernefasilitet i 2015. Aktiviteten har hittil vært budsjettert på Faglig Felles, men kjernefasiliteten skal forankres på IKM. I budsjettfordelingen som legges frem i møtet, har budsjettposter knyttet til kjernefasiliteten blitt flyttet fra Faglig Felles til IKM. Dette gjelder både lønnskostnader så vel som servicekostnader, som forankret i avtalen med Helse-Nord og UNN.3 I henhold til forslag til statsbudsjett vil UiT tildeles 6,2 mill. kr som følge av overføring av driftsmidlene til Rettsgenetisk senter fra Folkehelseinstituttet til UiT. Midlene tildes IMB som øremerkede midler i 2016, men vil fra 2017 inngå i instituttets basistildeling. Instituttet har tidligere forvaltet senteret som et eksternt prosjekt, og bes derfor være oppmerksom på et eventuelt bortfall av inntekter knyttet til indirekte kostnader, nå som senteret vil gå over til å være bevilgningsfinansiert. I desember vil også finansieringen av HelPed legges frem for fakultetsstyret i sak om permanent videreføring av HelPed. I saken foreslås at HelPed opprettes som egen budsjettenhet. Da dette må godkjennes av UiT, er enheten i budsjettfordelingen lagt under Fakultetsadministrasjonen slik som i inneværende år. Enheten vil skilles ut i etterkant, etter godkjenning fra fakultetsstyret og UiT. I budsjettfordelingen som legges frem for fakultetsstyret foreslår man en tredelt finansiering av HelPed. Enheten har lagt frem et budsjett med behov for en basisfinansiering på 4,649 mill. kr i 2016. I denne saken foreslås det at 1,500 mill. kr dekkes av strategisk avtak, en størrelse som gradvis vil reduseres over de kommende årene. 1,500 mill. kr foreslås dekket av omfordeling basis og resterende 1,649 mill. kr dekkes av fakultetsadministrasjonen. Av AvtaleomprekliniskmultimodalPETskannermellomUNN,HelseNordRHFogDet helsevitenskapeligefakultetvedUiT,ePhorteref2012/1595-46 3 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side35 3 fakultetsadministrasjonens andel kan ca. 0,680 mill. kr tilskrives et permanent lavere finansieringsbehov knyttet til HelFel. Finansieringen av studiet i klinisk ernæring er per tid ikke avklart. Fakultetet tildeles basismidler fra KD for 15 studieplasser, men denne finansieringen er ikke tilstrekkelig for å dekke kostnaden ved oppstart av et helt nytt studie. Fakultetet har innledet dialog med involverte institutt og det er enighet om at studiet kan finansieres opp av medisin. Helsefak tildeles 10 nye studieplasser i medisin fra 2016 og disse midlene kan bidra til en fullfinansiering av ernæringsstudiet. I tillegg til dette, vil det være behov for en revisjon av fordelingsnøkkelen som per dato benyttes for fordeling av studiepoengmidler for medisin på IMB, ISM og IKM. I budsjettfordelingen som legges frem for fakultetsstyret holdes basisfinansieringen for nye studieplasser på klinisk ernæring og medisin tildelt i 2016 igjen på fakultetsadministrasjonen i påvente av en felles enighet mellom involverte institutt i forhold til fordelingen av midlene. I dagens møte fremlegges fakultetsstyret en sak om oppretting av tre nye kjernefasiliteter på fakultetet; Biobank, Eutro og Tromsøundersøkelsen. Fakultetet er i prosesser for å søke en mer robust medfinansiering av disse aktivitetene. Et eventuelt behov for merfinansiering fra fakultetets side vil legges frem for fakultetsstyret i en revidert budsjettfordeling i mars. Instituttene ble sendt bestilling på budsjett 2016 i september basert på en foreløpig budsjettfordeling. Budsjettfordelingen som legges frem for Fakultetsstyret gir en noe endret ramme til samtlige enheter, grunnet justeringer i forslag til Statsbudsjett. For inneværende år så vi en mer presset ramme for de fleste instituttene. Dette ser vi for budsjettfordelingen 2016 også. Med fjoråret som utgangspunkt og nye reduksjoner knyttet til avbyråkratisering, samt en lav prisog lønnskompensasjon, melder flere institutter om begrensede driftsmidler. Bildet er noe krevende å tolke, da fakultetet har stabilt høye avsetninger og per dato et mindreforbruk i forhold til budsjett for 2015. Fakultetsledelsen gjennomfører dialogmøter med samtlige institutt og seksjoner i løpet av høsten, hvor blant annet budsjettmessige utfordringer for 2016 blir diskutert. Budsjettavvik følges tett opp gjennom budsjettåret gjennom månedlige økonomirapporter til ledelsen samt tertialvise rapporter til fakultetsstyret. Tabellen nedenfor viser forslag til budsjettfordeling for 2016. Det er gitt en nærmere forklaring av hver enkelt linje under tabellene. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side36 4 Budsjettfordeling 2016 1 Strategisk avtak 2 Generell basis 3 Spesielle tildelinger basis 4 Basis kjernefasilitet 5 Forskningskomponent 6 Differanse forskningskomponent 7 Undervisningskomponent 8 Rekrutteringsstillinger 9 Formidlingskomponent 10 Øremerket Budsjettfordeling 2016 TOTALT IMB ISM IKM IFA 17 933 230 263 247 063 29 528 868 17 646 313 13 431 620 15 873 278 3 187 781 687 177 1 354 354 18 299 995 6 265 294 2 123 848 2 930 687 0 38 814 220 5 872 493 9 747 302 8 837 296 2 491 369 -4 439 817 -534 688 -300 550 -270 075 -269 810 155 398 622 24 662 081 6 965 016 19 106 513 10 630 507 66 247 142 14 995 117 14 155 541 13 277 376 6 804 287 1 720 000 19 338 614 6 200 000 0 1 000 000 0 579 746 850 87 676 341 51 691 824 58 313 416 35 529 631 IKO IPS IHO RKBU Faglige fellesressurser Fellesmedisin 51 748 977 25 072 344 280 000 0 0 418 221 1 547 755 -882 094 -411 869 10 802 799 23 435 078 591 677 5 916 771 65 300 270 282 500 0 1 895 359 -1 069 804 32 733 842 5 364 432 0 2 010 567 0 811 181 557 477 20 946 806 6 980 166 184 706 -443 098 1 110 694 1 272 106 4 688 330 - 16 891 574 0 600 000 0 63 279 581 55 840 078 0 104 506 600 0 3 379 225 3 030 000 33 081 380 0 21 579 904 Fak.adm 17 933 230 19 010 257 583 750 5 809 153 -257 828 8 249 339 3 312 357 1 720 000 8 508 614 64 868 871 Tabell 1: Budsjettfordeling 2016 Linje 1- Strategisk avtak Et samlet strategisk avtak plasseres på fakultetsadministrasjonen og merkes for fremtidige investeringer eventuelt omdisponeres til investeringer og øvrige satsningsområder innen forskning og utdanning i tråd med fakultetets strategi. Linje 2 – Generell basis Generell basis beregnes som en prosentvis fordeling av forrige års basis, korrigert for studieplassendringer, nye fag og andre tiltak. Linje 3 – Spesielle tildelinger basis Spesielle tildelinger i basis vil speile spesielle tildelinger fra nivå 1 samt basistildelinger på fakultetsnivå av en midlertidig karakter. Linje 4 – Basis kjernefasilitet Basis kjernefasilitet skal dekke lønnskostnader ved fakultetets kjernefasiliteter samt driftskostnader man ikke kan forvente å dekke inn gjennom prising av tjenester. Side37 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Linje 5 – Forskningskomponent Fakultetet mottar i 2016 en samlet resultatfinansiering for forskning på kr 34,716 mill. Denne tildelingen er basert på fakultetets produksjon i 2014. I viderefordelingen av disse midlene fraviker fakultetets budsjettfordelingsmodell fra universitetets modell ved at det benyttes gjennomsnittlig produksjon for tre år som utgangspunkt for budsjettfordelingen. I 2016tildelingen fordeles det 39,156 mill. kr på enhetene ved fakultetet. Linje 6 – Differanse forskningskomponent Da fakultetets budsjettfordelingsmodell fraviker fra sentral modell på forskningskomponenten vil differansen håndteres under denne komponenten. Da det ikke er opparbeidet en reserve på komponenten vil et negativt avvik medføre redusert tildeling. Linje 7 – Undervisningskomponent Fakultetets budsjettfordelingsmodell viderefordeler i sin helhet mottatt resultatfinansiering for undervisning basert på fakultetets produksjon i 2014. Linje 8 – Rekrutteringsstillinger Fakultetet er i 2016 tildelt lønns- og driftsmidler for totalt 102,5 årsverk tilknyttet stipendiatstillinger og 4,5 årsverk tilknyttet postdoktorer, inkludert historiske rekrutteringsstillinger. Linje 9 – Formidlingskomponent Formidlingskomponenten tildeles seksjon for formidlingstjenester for viderefordeling og bruk iht. formålet. Linje 10 – Øremerket Øremerkede midler er viderefordelt i samsvar med pålydende verdi fra universitetet. Øvrige merknader: Budsjettfordelingen legges frem for fakultetsstyret basert på tildeling fra UiT, forslag til statsbudsjett samt fakultetets egen budsjettfordelingsmodell. En fordeling av basisfinansiering av 10 nye studieplasser i medisin og 15 studieplasser i klinisk ernæring vil håndteres i etterkant av budsjettfordelingen, i nær samhandling mellom Programstyret medisin og fakultetsledelsen. Et eventuelt behov for medfinansiering av nye kjernefasiliteter vil presenteres for fakultetsstyret i en revidert budsjettfordeling i mars ved behov. Endringer i revidert tildelingsbrev fra UiT samt vedtatt statsbudsjett kan føre til endringer i budsjettfordelingen og vil håndteres i en revidert budsjettfordeling dersom endringene medfører behov for prinsipielle beslutninger utenfor fakultetets budsjettfordelingsmodell. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side38 Arnfinn Sundsfjord dekan Kjetil Kvalsvik fakultetsdirektør Saksbehandlere: seksjonsleder Ann-Sofie Rydningen og rådgiver Kine Nilsen, Seksjon for personal- og økonomitjenester. Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg: 1 Beregninger bak budsjettfordeling 2016 ved Det helsevitenskapelige fakultet 2 Budsjettkalender for budsjettår 2016 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side39 7 Beregninger bak budsjettfordeling 2016 ved Det helsevitenskapelige fakultet I vedlegget fremkommer grunnlag og beregninger som ligger bak budsjettfordelingen i tabellform. For ytterligere detaljer vises det til beregningsfilen for budsjettfordelingen 2016 som ligger i verktøykasse økonomi på universitetets intranett. 1. Budsjettfordeling 2016 vs. revidert budsjettfordeling 2015 – endringstabell Endringstabellen sammenligner beløp i 2015 og 2016 kr. Endring budsjettfordeling 2016 og revidert budsjettfordeling 2015 1 Strategisk avtak 2 Generell basis 3 Spesielle tildelinger basis 4 Basis kjernefasilitet 5 Forskningskomponent 6 Differanse forskningskomponent 7 Undervisningskomponent 8 Rekrutteringsstillinger 9 Formidlingskomponent 10 Øremerket Endringer totalt TOTALT 4 017 850 4 370 606 -897 882 1 403 113 -642 403 -3 667 904 4 013 477 4 702 379 -48 000 6 390 614 19 641 850 IMB -18 978 -5 044 170 650 -1 528 045 -444 376 -498 672 256 522 0 6 200 000 4 132 056 ISM 1 249 327 -10 088 57 848 243 577 -249 498 -371 938 2 539 615 0 0 3 458 843 IKM -82 244 984 493 667 537 -217 416 -1 399 758 515 838 0 1 000 000 1 468 450 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no IFA IKO 83 584 0 -277 474 -220 759 842 329 834 411 0 0 1 262 091 Side40 104 370 0 -56 316 -724 237 28 615 293 183 0 0 -354 385 IPS 945 172 105 000 0 -390 710 -354 995 2 040 187 543 883 0 0 2 888 536 IHO 3 192 427 -1 481 300 0 229 602 -877 995 1 464 318 -306 194 0 0 2 220 859 RKBU 0 0 430 538 0 441 109 -6 261 0 0 865 386 Faglige fellesressurser Fellesmedisin -4 946 763 10 715 190 121 0 -45 576 0 -366 829 6 636 241 639 1 163 480 78 131 0 0 0 -60 000 0 -4 909 278 1 180 831 Fak.adm 4 017 850 3 832 997 493 550 0 84 464 -218 434 62 169 -46 750 -48 000 -749 386 7 428 460 2. Strategisk avtak – beregninger og disponeringer KOMPONENTER I STRATEGISK AVTAK Dekanatets strategiske midler (generell basis) Nye studieplasser 2016 (generell basis) Nye studieplasser før 2016 Avtak ph.d Avtak utvekslingsstudenter Vitenskapelig utstyr (generell basis) Bortfall husleie RKBU Omdisponert fra Faglig Felles Totalt avtak 2015 Andel av hovedbevilgning DISPONERING STRATEGISK AVTAK SKDE - Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering Miljøstøtte Forskningsprosjekt Interproffesjonell samarbeidslæring IHO Welcome Trust ISM FoU termin IHO Delfinansiering professor 1 i barne- og ungdomspsyk. IKM HEL-PED Bidrag til engasjement av bilog til preklinisk PET IKM/IMB Prodekan utdanning-PM ERC POC ISM Sommerskole i ledelse Medlemskap CHRN Post Doc Elvevåg IKM Bokprosjekt narrativ teori og metode - IHO Senter for arbeidshelse i Nord - ISM Utstyrsinvesteringer Belønning evaluator EU, frikjøp og nettverksmidler Felles Forskningsutvalg Totale strategiske forpliktelser Udisponerte strategiske midler TOTALT 10 619 240 1 372 688 2 159 895 342 048 232 000 1 028 000 2 179 360 17 933 230 3,09 % TOTALT 850 000 5 920 000 555 598 400 000 211 338 394 655 1 500 000 300 000 2 500 000 500 000 110 000 43 000 400 000 52 000 457 000 270 000 1 000 000 1 000 000 16 463 591 1 469 639 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side41 3. Generell basis Andel av generell basis 2015 GENERELL BASIS 2016 Fordeling generell basis 2016 Studieplassendringer 2016 Kompensasjon HIF Historiske rekrutteringsstillinger Endring kostnadssted Omdisponering til strategisk pott Innfasing Hel-Ped Avbyråkratisering TOTALT TOTALT 100 % IMB ISM 11 % TOTALT 264 241 024 3 737 063 1 804 000 -887 516 -930 000 -2 120 000 -0 -2 597 508 263 247 062 IMB 30 012 580 IFA 7% 5% ISM 17 260 498 IKM 13 760 230 IKO 6% IFA 16 058 057 IPS 20 % IHO RKBU 9% 24 % IKO 52 498 870 IPS 24 512 892 1 496 250 IHO 63 670 674 577 125 1 804 000 -295 839 -591 677 Faglige fellesressurser 0% 10 % RKBU -180 645 -303 067 29 528 868 Fra Faglig Faglig Faglig Faglig Faglig Faglig Omdisponering til strategsik pott Internasjonale symposium Belønning evaluator EU, frikjøp og nettverksmidler Resttildeling internasjonalt kontor Fra Til Faglig Felles Strategisk Faglig Felles Strategisk Faglig Felles Strategisk -101 541 -262 643 17 646 313 -91 245 -237 365 13 431 620 -91 156 -93 623 15 873 278 Til Beløp Fakadm 400 000 Fakadm 175 000 Besis kjernefas 930 000 Forskning 590 000 Forskning 310 000 ISM 750 000 Beløp 270 000 1 000 000 850 000 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side42 -298 017 -156 038 51 748 977 -139 151 -205 970 25 072 344 -361 435 -390 094 65 300 270 Felles medisin Fak.adm 2% 6% Faglige fellesressurser Fellesmedisin Fak.adm 26 371 508 4 750 745 15 344 971 1 663 688 750 000 Endring kostnadssted Kjøp medielab tjenester (solutions) Drift IT Felles PET Personalkostnad forskerutdanning Personalkostnad forskerlinje Senter for arktisk og global helse Felles Felles Felles Felles Felles Felles IKM - -3 155 000 -2 120 000 -149 701 20 946 806 1 475 000 -62 415 4 688 330 1 412 892 -886 294 19 010 257 4. Spesielle tildelinger basis SPESIELLE TILDELINGER BASIS IMB ISM IKM IFA IKO Nye studieplasser Spesielle tildelinger basis Dekanmidler Arnfinn Sundsfjord Prodekanmidler Sameline Grimsgård Prodekanmidler Inger Njølstad Prodekanmidler Mari Wolff Skaalvik Driftsmidler Maja Lisa Løchen Driftsmidler Ørjan Olsvik Driftsmidler Jan Rosenvinge - - - - - IPS IHO 105 000 202 500 105 000 202 500 RKBU Faglig fellesressurser Fellesmedisin Fak.adm 583 750 - - 583 750 667 177 667 177 667 177 80 000 20 000 20 000 175 000 Driftsmidler dekanat og faglige rådgivere 687 177 1 354 354 - - - 175 000 80 000 - - TOTAL 687 177 1 354 354 - - - 280 000 282 500 - - UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side43 4 583 750 5. Basis kjernefasilitet Kjernefasiliteter 2016 Kjernefasilitet KAM (mikroskopi) TUPP (proteomikk) AKM Preklinisk PET GSCT (genomikk) Annen infrastruktur Verksted Anatomisk avdeling Glassvask Tildeling ISM garantimidler BASIS KJERNEFASILITET Tildeling basis kjernefasilitet Tildeling 2016 IMB IMB Faglig Felles IKM IKM 2 481 718 1 435 318 4 335 059 930 000 2 000 687 FF IMB IMB ISM 2 645 107 1 853 229 495 029 2 123 848 IMB 6 265 294 ISM 2 123 848 IKM 2 930 687 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no IFA IKO Side44 IPS IHO 5 RKBU Faglig felles Total tildeling 6 980 166 18 299 995 6. Forskningskomponent Doktorgradskandidater Nasjonal sats tildeling per kandidat Andel av nasjonal sats brukt ved UiT Til fakultetsadministrasjonen* Ekstra avtak forskerlinjestudenter Til institutt * 2% går til strategisk avtak 360 050 95 % 17 % 18 % 83 % Antall avlagte doktorgrader Institutt/avd. IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO RKBU FAK.ADM Totalt 2012 2013 2014 11 10 19 4 0 1 5 8 15 23 6 1 3 1 50 57 8 10 16 1 0 0 2 1 1 39 Gj.sn 2012-2014 9,00 11,67 19,33 3,67 0,33 1,33 2,67 1,00 1,00 50,00 Publiseringspoeng Nasjonal sats for publikasjonspoeng Andel av nasjonal sats brukt ved UiT Til fakultetsadministasjonen Til institutt 34 951 75 % 5% 95 % Antall publikasjonspoeng Institutt/avd. IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO RKBU Fakultetet Totalt 2012 48,80 79,20 86,90 28,80 4,00 28,30 27,80 14,40 1,10 319,30 2013 48,10 81,00 71,70 17,00 10,10 48,50 28,50 18,00 0,20 323,10 Gj.sn 2012-2014 2014 43,40 46,77 67,30 75,83 82,00 80,20 25,30 23,70 8,50 7,53 33,00 36,60 34,20 30,17 18,10 16,83 2,30 1,20 314,10 318,83 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side45 NFR/RF Nasjonal sats NFR Andel av nasjonal sats brukt ved UiT Til fakultetsadministrasjonen Til instituttene 0,16 100 % 15 % 85 % NFR/RF Institutt/avd. IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO RKBU Fakultetet Totalt 2012 9 429 414 12 084 611 4 263 560 5 815 832 2013 7 274 910 12 618 306 4 808 517 5 018 667 1 473 455 1 333 334 1 672 095 1 210 219 150 000 1 855 000 34 607 714 655 000 35 055 206 Gj.sn 2012-2014 2014 7 591 833 8 098 719 11 863 383 12 188 767 2 544 672 3 872 250 6 091 944 5 642 148 1 137 333 681 666 936 000 1 200 000 32 046 831 1 427 628 1 075 073 543 000 1 236 667 34 084 250 EU Nasjonal sats EU Andel av nasjonal sats brukt ved UiT Til fakultetsadministrasjonen Til instituttene 1,239 50 % 15 % 85 % EU Institutt/avd. IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO Fakultetet Totalt 2012 49 868 5 814 943 311 387 2013 1 544 392 968 066 Gj.sn 2012-2014 2014 662 215 752 159 2 609 653 3 130 887 529 872 420 630 6 176 198 2 512 458 3 801 741 4 303 676 Øvrig BOA Sats BOA (per krone) Til fakultetsadministrasjonen 0,03 15 % Øvrig BOA Institutt/avd. IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO RKBU Fakultetet Totalt 2012 22 009 737 46 654 460 40 119 596 3 133 250 4 277 081 1 917 703 7 692 608 43 760 573 18 220 362 187 785 370 2013 28 168 879 50 585 330 23 868 066 3 395 138 5 730 500 2 146 050 9 463 252 46 881 293 10 987 994 181 226 501 Gj.sn 2012-2014 2014 28 534 430 26 237 682 51 124 620 49 454 803 29 489 476 31 159 046 5 527 275 4 018 554 5 991 055 5 332 879 3 707 649 2 590 467 11 395 172 9 517 011 49 946 059 48 413 676 5 098 905 11 435 754 190 814 641 188 159 872 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 7 Side46 FORSKNINGSKOMPONENT Doktorgradskandidater Publikasjonspoeng NFR-midler EU-midler BOA Totalt Doktorgradskandidat Til strategisk avtak Til fakultet Tildeling totalt 17 102 375 8 357 658 5 385 312 2 666 127 5 644 796 39 156 268 Andel til fakultet 2 907 404 417 883 807 797 399 919 846 719 5 379 722 Andel til institutt 14 194 971 7 939 775 4 577 515 2 266 208 4 798 077 33 776 546 IMB 2 555 095 1 164 611 1 087 658 396 068 669 061 5 872 493 ISM 3 312 160 1 888 446 1 636 951 1 648 647 1 261 097 9 747 302 IKM 5 304 017 1 997 188 520 043 221 493 794 556 8 837 296 IFA 1 040 965 590 191 757 740 0 102 473 2 491 369 342 048 2 565 356 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side47 IKO 94 633 187 599 0 0 135 988 418 221 IPS 378 533 911 435 191 730 0 66 057 1 547 755 IHO 757 065 751 228 144 382 0 242 684 1 895 359 Faglig RKBU fellesressurser Fellesmedisin 283 899 184 706 419 194 72 925 1 234 549 2 010 567 184 706 0 Fakultet 283 899 29 883 166 084 0 291 612 771 479 7. Undervisningskomponent Finansierings Nasjonal sats pr. 60- UIT sats pr. 60kategori Studie studiepoengsenhet studiepoengsenhet A Prof.stud i medisin 149 000 111 750 A Master i odontologi 149 000 111 750 Master i farmasi, Prof.stud i B psykologi 114 000 85 500 Master biologi, MSc i C telemedisin (eHelse) 75 000 56 250 Master teknologi Siv.ing, Master Helsefag, Master Folkehelse, Master i psykologi., Bachelour i bioing, radiograf, ergoterap, fysioterap, tannpleie og videreutd D innen ulike helsefag 55 000 41 250 Bachelor i realfag, medisinsk grunnstudium, bachelour sykepleie, videreutdanninger i E psykisk helse og helsesøster 45 000 33 750 F Enkeltemner Medisinsk, bachelour i psykologi, videreutd. i klinisk sykepleie, aldring og omsorg, relasjon og nettverksarb. Andel av tildelingssats brukt ved UiT Til fakultetsadministrasjonen 37 000 27 750 75 % 5% Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side48 Finansieringskategori Studie A Prof.stud i medisin A Master i odontologi Master i farmasi, Prof.stud i B psykologi Master biologi, MSc i C telemedisin (eHelse) E Master teknologi Siv.ing, Master Helsefag, Master Folkehelse, Master i psykologi., radiograf, ergoterap, fysioterap, tannpleie og videreutd innen ulike helsefag Bachelor i realfag, medisinsk grunnstudium, bachelour sykepleie, videreutdanninger i psykisk helse og helsesøster F Enkeltemner Medisinsk, bachelour i psykologi, videreutd. i klinisk sykepleie, aldring og omsorg, relasjon og nettverksarb. D F Hel-Fel SUM 60-studiepoengsenheter 514,40 154,40 IMB ISM IKM IKO IPS IHO RKBU Faglig Felles Fellesmed Fakadm 9,70 59,19 4,41 2,21 308,30 27,10 IFA 88,60 128,40 20,50 40,50 179,90 6,10 38,00 0,50 1,20 33,70 19,70 381,40 20,70 535,20 33,80 521,10 554,90 310,50 48,40 2462,90 4,42 158,40 42,41 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 9,51 Side49 7,63 136,03 2,21 124,51 10 302,00 0,80 0,20 501,80 33,34 936,64 7,70 20,70 10,20 0,60 8,30 0,00 Uttelling studiepoengsproduksjon Finansieringskategori Studie A Prof.stud i medisin A Master i odontologi Master i farmasi, Prof.stud i B psykologi C D E F F Sum tildeling Master biologi, MSc i telemedisin (eHelse) Master teknologi Siv.ing, Master Helsefag, Master Folkehelse, Master i psykologi., Bachelour i bioing, radiograf, ergoterap, fysioterap, tannpleie og videreutd innen ulike helsefag Bachelor i realfag, medisinsk grunnstudium, bachelour sykepleie, videreutdanninger i psykisk helse og helsesøster Enkeltemner Medisinsk, bachelour i psykologi, videreutd. i klinisk sykepleie, aldring og omsorg, relasjon og nettverksarb. Hel-Fel Tildeling totalt Andel til Andel til fakultetet(5%) institutt(95%) 57 484 200 2 874 210 54 609 990 17 254 200 862 710 16 391 490 IMB 14 454 084 6 283 228 ISM 5 007 714 468 177 IKM 18 475 431 234 088 IFA IKO IPS IHO RKBU 0 0 0 9 405 998 0 0 0 0 0 0 Faglig Felles Felles medisin 1 083 975 16 672 761 0 0 Fakadm (100 %) 0 26 359 650 1 317 983 25 041 668 0 0 0 10 429 290 0 14 612 378 0 0 0 0 0 1 524 375 76 219 1 448 156 1 095 469 0 325 969 0 0 0 0 0 26 719 0 0 22 077 000 1 103 850 20 973 150 1 587 094 1 489 125 47 025 0 1 320 619 771 994 14 946 113 811 181 0 0 0 18 727 875 936 394 17 791 481 1 083 713 0 0 0 0 0 16 707 769 0 0 0 0 8 616 375 1 343 100 430 819 67 155 8 185 556 1 275 945 153 386 775 7 669 339 145 717 436 0 116 494 24 620 081 0 0 6 965 016 0 0 19 082 513 0 201 217 10 630 507 0 58 183 10 784 799 7 961 475 5 231 23 351 078 21 090 878 871 32 553 842 0 0 811 181 0 202 991 0 15 822 1 110 694 16 891 574 0 0 0 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side50 11 Utveksling Tildeling per kandidat 8000 Andel til fakultet* 25 % * 20% til strategisk avtak Antall utvekslingsstudenter: Institutt IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO FAK Erasmus Kvoteprog. Nordplus 5 Andre SUM 2 7 - 2 2 4 - 3 12 14 51 2 3 24 13 12 TOTALT UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side51 3 14 30 87 145 12 Tildeling utveksling sortert etter utvekslingsprogram Institutt IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO FAK Sum Erasmus Kvoteprog. 40 000 0 0 0 16 000 0 0 0 24 000 0 96 000 0 112 000 0 408 000 0 696 000 0 Til strategisk avtak Til fakultet Nordplus 16 000 0 0 0 0 16 000 24 000 192 000 248 000 Andre 0 0 16 000 0 0 0 104 000 96 000 216 000 Sum tildeling 56 000 0 32 000 0 24 000 112 000 240 000 696 000 1 160 000 Til fakultet 14 000 0 8 000 0 6 000 28 000 60 000 174 000 290 000 Til institutt 42 000 0 24 000 0 18 000 84 000 180 000 522 000 870 000 232 000 58 000 Samlet tildeling utdanning IMB 24 662 081 ISM 6 965 016 IKM 19 106 513 IFA 10 630 507 IKO 10 802 799 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no IPS 23 435 078 Side52 IHO 32 733 842 RKBU Faglig Felles Fellesmedisin 811 181 1 110 694 16 891 574 13 Fakultetet 8 249 339 SUM 155 398 622 8. Rekrutteringsstillinger Antall rekrutteringsstillinger Institutt/avd. I E IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO RKBU Faglig felles Fellesmedisin Fakultetet Totalt 17,00 7,50 1,00 Sum 24,75 24,75 4,94 21,94 20,66 11,50 1,00 10,00 2,00 20,66 11,50 1,00 10,00 9,50 1,00 2,15 0,00 0,00 102,50 2,15 25,50 77,00 Antall postdoktor Institutt/avd. IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO Fakultetet Totalt I E Sum 0,5 2,5 1,5 0,0 4,5 0,5 2,5 1,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 4,5 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side53 Rekrutteringsstillinger Tildeling totalt Lønn 56 458 845 Drift I 918 000 Drift E 5 544 000 Drift ny I Drift ny E Totalt 62 920 845 Andel til fakultet (5%) 2 822 942 45 900 277 200 3 146 042 Andel til institutt (95%) 53 635 903 872 100 5 266 800 59 774 803 IMB 12 951 108 0 1 692 900 0 0 14 644 008 ISM 11 480 700 581 400 337 896 0 0 12 399 996 IKM 10 810 905 0 1 413 144 0 0 12 224 049 Postdoktor stillinger Lønn Drift I Drift E Totalt Andel til fakultet (5%) 150 115 16 200 166 315 Andel til institutt(95%) 2 852 182 307 800 3 159 982 IMB 316 909 0 34 200 351 109 ISM 1 584 545 0 171 000 1 755 545 IKM 950 727 0 102 600 1 053 327 IKM 13 277 376 IFA 6 804 287 Tildeling totalt 3 002 297 324 000 3 326 297 IFA 6 017 687 0 786 600 0 0 6 804 287 IFA IKO 523 277 0 68 400 0 0 591 677 IPS 5 232 771 0 684 000 0 0 5 916 771 IKO IPS 0 0 0 - 0 0 0 0 IHO 4 971 132 256 500 136 800 0 0 5 364 432 IHO 0 0 0 - RKBU Faglig felles Fellesmedisin 523 277 1 125 046 0 34 200 0 0 0 147 060 0 0 0 0 0 0 0 557 477 1 272 106 - Fakultet RKBU Fakultet Faglig felles Fellesmedisin 0 0 0 0 0 - 0 0 0 0 0 0 0 - Samlet tildeling rekrutteringsstilling IMB 14 995 117 ISM 14 155 541 IKO 591 677 IPS 5 916 771 IHO 5 364 432 RKBU Faglig felles Fellesmedisin 557 477 1 272 106 - Fakultet 3 312 357 9. Øremerkede tildelinger ØREMERKEDE TILDELINGER Overg.-/Utenlandsstipend Utstyr Tromsø 7 - UIT andel Rettsgenetikk FUGE Forskerlinje odontologi Kg Jebsen TREC Totalt IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO RKBU Faglig felles Fellesmedisin 2 030 000 Fak.adm 6 508 614 2 000 000 6 200 000 1 000 000 600 000 6 200 000 - 1 000 000 1 000 000 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no - 600 000 Side54 - - - 3 030 000 - 8 508 614 Kolonne1 PRODUKT AKTIVITET ANSVAR Frist Kan medføre eventuelle endringer i tildeling KD Desember 2015 Tildelingsbrev fra KD 2016 Revidert budsjettfordeling Evt. budsjettrevisjon for 2016 med bakgrunn i vedtatt statsbudsjett Universitetsledelsen Januar Leveranse Agresso budsjett Budsjettenhetene leverer budsjett 2016 etter de føringer som er gitt - klart for opplasting i Agresso Budsjett på eksterne prosjekter 2016 leveres FS budsjett, årsavslutning, avsetninger og balanse Evt. budsjettrevisjon for 2016 med bakgrunn i vedtatt statsbudsjett og tildelingsbrev fra UiT FS Årsresultat - Orienteringssak i fakultetsstyret FS Avsetninger og balanse behandles i styret Frist for opplastning av budsjett 2016 i Agresso Sammenstilling budsjett 2016 leveres til ØA. Bestilling prognose årsresultat 2015 sendes enhetene Ny fordelingsmodell for UiT Foreløpig fordeling av budsjett 2017 - Universitetsstyret Innspill til store satsninger innenfor rammen, strategiske satsninger 2017 og satsninger utenfor rammen 2018 leveres til ØA. Budsjettenhetene 05.feb Budsjettenhetene Fakultet Fakultetsstyret 05.feb 22.feb 02.mar Fakultetsstyret Fakultetsstyret Fakultet Fakultet Fakultet Universitetsstyret Universitetsstyret Fakultet 02.mar 02.mar 30.mar 30.mar August Aug/sept Aug/sept 01.sep Universitetsledelsen Budsjettenhetene Fakultet Fakultetsstyret Fakultetsstyret Fakultet September September 17.sep 21.sep 22.sep Oktober Fakultet Oktober Oppfølging BOA Ferdigstille FS saker Disponeringsskriv/tildelingsbrev til fakultetene Enhetene leverer prognose årsresultat 2015 Sammenstilling prognose årsresultat 2015 Fakultetsstyre seminar FS - Prognose årsresultat legges frem for styret Revidere budsjettrundskriv og budsjettmaler. Gjøre tilgjengelig på styringshjulet. Bestilling budsjett bevilgningsøkonomi og BOA for 2017 sendes enhetene Gjennomføre styringsdialog mellom institutter/seksjoner og fakultet Budsjettenhetene leverer budsjett 2016 etter de føringer som er gitt Oppfølging BOA prosjekter FS intern budsjettfordelingsmodell, FS budsjettfordeling 2017 Budsjettfordleingsmodell FS Budsjettfordeling FS Tildelingsbrev fra KD Eksterne budsjetter Ferdigstilling FS saker Revidert budsjettfordeling Årsresultat Avsetninger og balanse Budsjett i Agresso Budsjettinnspill til ØA Prognose årsresultat Budsjettfordelingsmodell Budsjettfordeling Budsjettinnspill til ØA Budsjettfordeling Prognose årsresultat Prognose årsresultat Strategisk seminar Prognose årsresultat FS Budsjettrundskriv Bestilling budsjett Dialogmøter Leveranse budsjett Budsjettenheter/ FakultetOktober Budsjettenhetene Oktober Budsjettenhetene Fakultet November 25.nov FS - Budsjettfordelingsmodell for Helsefak behandles i styret Fakultetsstyret 05.des FS - Budsjettfordeling 2017 behandles i styret Kan medføre eventuelle endringer i tildeling Fakultetsstyret KD 05.des Desember Side55 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/2183/ESK004 Dato: 16.11.2015 SAKSFRAMLEGG Til: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: 02.12.2015 Sak: 29/15 Permanent videreføring av HelPed - strategiske valg av kjerneoppgaver, behov for bemanning og finansiering Innstilling til vedtak: 1. Fakultetsstyret støtter strategisk valg av kjerneoppgaver for HelPed slik de fremkommer i saksfremlegget. 2. HelPed organiseres som et senter under dekan med kjernebemanning og budsjett som foreslått i saksfremlegget. Fakultetet fremmer sak til universitetsdirektøren om oppretting av en ny enhet ved fakultetet. 3. Helped finansieres slik det framkommer av budsjettvedtak for 2016. Begrunnelse: Enhet for helsefaglig pedagogisk utvikling (HelPed) har vært et tydelig satsningsområde fra 2010 da følgende ble nedfelt i Helsefaks strategiplan (2010-2013- Godt gjort er bedre enn godt sagt): Fakultetet skal være en dynamisk og nyskapende utdanningsinstitusjon ved å etablere en enhet for helsefaglig pedagogikk. Den tydelige satsningen på pedagogisk utviklingsarbeid og kvalitet i utdanning ble videreført i Helsefaks strategiplan (2014-2020 -Fremtida blir hva vi gjør den til) med klare ambisjoner om å bli nasjonalt ledende på helsefaglig pedagogisk utviklingsarbeid. Etableringen av HelPed fikk støtte i evalueringene fra NIFU (Rapport 2/2014) og Result (”En svale gjør ingen sommer” 2015). Begge rapportene peker på nødvendigheten av å tilstrebe samsvar mellom ambisjoner og innsatsfaktorer, samt ytterligere rekruttering av- og samhandling med ansatte på alle nivå i prosessene med kvalitetsarbeid i utdanning. Fakultetsstyret vedtok 23.september at HelPed skulle videreføres som en permanent enhet ved fakultetet. For å gi forutsigbarhet og retning i fakultetets videre arbeid med utdanningskvalitet slik det fremkommer i Handlingsplan for Helsefak 2015-2020 må HelPeds kjerneoppgaver og bemanning fastsettes. Langsiktig finansiering må også fastsettes for at man skal å kunne starte prosessen med å rekruttere personer med ønsket kompetanse. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side56 Strategisk valg av kjerneoppgaver Med utgangspunkt i Handlingsplan for Helsefak 2015-2020, HelPeds erfaringer så langt og anbefalinger fra evalueringsrapporten ” En svale gjør ingen sommer” foreslås fire kjerneområder for HelPeds videre arbeid: 1) Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS), 2) Praksisveiledning for praksislæring, 3) Pedagogisk bruk av IKT for fleksibel læring, 4) Forskning og fagutvikling innen utdanning. HelPed skal være pådriver og bidragsyter for utvikling innen alle de fire definerte kjerneområdene. Disse skal danne grunnlag for en detaljert handlingsplan med definerte tiltak for arbeidet med utdanningskvalitet ved fakultetet som legges frem for fakultetsstyre i mars 2016 (vedlegg: Prosessnotat). Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) TPS innebærer komplekse prosesser (ref orienteringssak FS desember 2015), med samarbeid mellom ulike studieprogram og ulike instanser og nivåer i helsetjenesten (praksisfeltet) og krever en overbyggende” ledelse som samhandler med alle fagmiljø. Tverrprofesjonell samarbeidslæring har tydelige tematiske koplinger mot helsefaglig pedagogisk utvikling hvor kvalitet i tverrprofesjonell samarbeidslæring både i praksis og ved bruk av digitale virkemidler utgjør sentrale elementer som kan styrkes ved felles forankring i HelPed. Bemanning TPS: Ressursen på 80% vitenskapelig stilling innen TPS videreføres som 100% stilling og får rollen som leder for utviklingen innen TPS. Praksisveiledning for praksislæring Helsefak har et avtalefestet ansvar for å tilby kompetansegivende opplæring i veiledning for våre praksisveiledere i helsetjenestene. Et pågående nasjonalt prosjekt (praksisprosjektet) i UHR (Universitets- og Høgskole-rådet) har satt fokus på praksisveiledning som et av flere kvalitetsområder for utvikling av kvalitet i praksis. Delrapporteringer fra prosjektet tilsier at vi kan forvente nasjonale føringer for styrking av- og større krav til veiledningskompetanse for praksissteder som bidrar til utdanning av helsepersonell både på grunn- og videreutdanningsnivå. Det er behov for å utvikle et studie-/kurs-tilbud i tråd med fremtidige behov i helsetjenesten i tråd med forventede nasjonale føringer. HelPed skal også utvikle et nettbasert kurstilbud i veiledning (Handlingsplan for Helsefak 2015-2020). Ingen fagmiljø ved Helsefak har pr i dag kapasitet/kompetanse til å utvikle overgripende veilederopplæring for alle praksisveiledere. Arbeidet krever et bredt helsefaglig fokus og bør i utviklings- og etableringsfasen ledes fra en overbyggende enhet i samhandling med helsetjenestene og fagmiljøene. Utvikling av veilederopplæring i tråd med fakultetets behov er en klar oppgave for HelPed, men det kan diskuteres om driftsoppgaver som gjennomføring av kursene skal tillegges enheten for all fremtid. Foreløpig kan vi ikke se andre løsninger enn at HelPed ivaretar dette. Ansvaret for praksisveilederopplæring/utdanning vil innbefatte både drifts- og utviklingsoppgaver og en samordning i HelPed vil være ressursbesparende. Bemanning praksisveilederopplæring: Kapasiteten økes i 2016 fra én til to stillinger for å kunne ivareta Helsefaks forpliktelser innen praksisveilederopplæring. Stilingen får 9 måneders lønnseffekt i 2016. Pedagogisk bruk av IKT for fleksibel læring Nasjonale føringer fra Kunnskapsdepartementet (Meld. St. 18, 2012–2013, Lange linjer – kunnskap gir muligheter) og Helse og omsorgsdepartementet (Meld. St. 23, 2012–2013, Digital agenda for Norge – IKT for vekst og verdiskaping og Meld. St. 29, 2012–2013, Morgendagens UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side57 2 omsorg) skal sikre at morgendagens helsearbeidere har kompetanse som bidrar til en mer fleksibel og digitalisert helsetjeneste til pasientens beste. Utfordringene for utdanningsinstitusjonene ligger i å utvikle gode læringsaktiviteter hvor pedagogisk bruk av digitale verktøy gir en merverdi og fleksibilitet i læring for studentene, samtidig som IKT-kompetansen utvikles. Norgesuniversitetet er et nasjonalt organ under Kunnskapsdepartementet som forvalter en årlig bevilgning fastsatt av Stortinget. I 2014 ble den tredje nasjonale undersøkelsen om Digital tilstand i høyere utdanning gjennomført. Resultatene fra studien viser at digitalisering av høyere utdanning tar lengre tid enn forventet; bruken av digitale læringsformer varierer sterkt mellom utdanningsinstitusjoner og høy bruk av plenumsforelesninger og tradisjonelle eksamensformer dominerer (Norgesuniversitetets skriftserie nr 1/2015- Digital tilstand 2014). Helsefak skal legge til rette for fleksibilisering og digitalisering av studier (Handlingsplan Helsefak 2015-2020) for kvalitet i utdanning og for å imøtekomme flercampusutfordringer både for studenter og ansatte. HelPed har i sin prosjektperiode erfart at fagmiljøene har ulik erfaring og interesse for bruk av digitale virkemidler i undervisningen. Det er behov for økt IKT kompetanse blant vitenskapelig ansatte og et behov for en samlende ledelse for å drive utvikling og prosesser for fleksibilisering og digitalisering fremover. HelPed vil kunne drive disse prosessene i samhandling med fagmiljøene og sørge for en formell samarbeidsavtale med Result (Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi) som klargjør arbeidsdelingen mellom fakultetet og Result. Bemanning IKT for fleksibel læring: Helsefak søker å tilsette en person i lektorstilling som innehar kompetanse innen både IKT og helsefaglig pedagogikk. Stillingen vil få 6 måneders lønnseffekt i 2016. Forskning og fagutvikling innen utdanning Helsefak skal legge forholdene til rette for tverrfaglig utdanningsforskning i samarbeid mellom HelPed, instituttene, tjenestene og andre aktører (Handlingsplan for Helsefak 2015-2020). I dag er det bare ett institutt (IHO) som har en egen forskningsgruppe med utdanningsforskning som overbyggende tematikk. For å sikre utvikling og høy kvalitet i alle studieprogram er det nødvendig med systematikk i analyse og vurdering av læringsaktiviteter og evaluering for og av læring (formativ og summativ). Det er behov for utvikling av større overbyggende forskningsprosjekter både i henhold til tverrprofesjonell samarbeidslæring, praksisveiledning og IKT og læring. HelPed i samhandling med noen fagmiljø ved fakultetet og Result har hatt god erfaring og uttelling i tildeling av eksterne midler tilknyttet utviklingsprosjekter. I evalueringen fra Result (En svale gjør ingen sommer- 2015) anbefales en videreføring av arbeidet med å realisere forskningsoppgaven i HelPed. HelPed vil kunne drive og systematisere videre satsning på utdanningsforskning ved Helsefak. Bemanning forskning og fagutvikling innen utdanning: Helsefak vil tilstrebe og ha minst 3 stillinger som professor II innen senterets kjerneoppgaver. HELPED har i dag én prof II innen TPS, én prof. II innen praksisveiledning og én prof.II som driver følgeforskning på innføring av ny studieplan på medisin. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side58 3 Organisering, styring, ledelse og kjernebemanning I prosjektfasen (2012-2015) har HelPed vært organisert i Fakultetsadministrasjonen under seksjon for utdanningstjenester. Plasseringen er utfordrende da aktivitetene i HelPed bærer mer preg av vitenskapelig virksomhet enn administrative støttefunksjoner. For å tydeliggjøre HelPeds rolle i organisasjonen som en vitenskapelig støtteenhet for alle fagmiljø foreslås det at HelPed legges som et senter under dekanen. Enheten skal ledes av en vitenskapelig ansatt, som rapporterer direkte til dekan. HelPeds leder skal være en del av fakultetets ledergruppe med en kjernebemanning som sikrer en forutsigbar ivaretakelse av strategiske kjerneområder. I kjernebemanningen må det inngå en administrativ ressurs. Størrelsen på ressursen må evalueres fortløpende i tråd med aktiviteten i HelPed. Som konsekvens av opprettelsen av en ny enhet på fakultetet vil HelPed blir også egen budsjettenhet (får egen stedkode). Det må søkes universitetsdirektøren om oppretting av en ny enhet ved fakultetet, og HelPed vil blir videreført som del av studieseksjonen fram til dette er avklart. . Tabell m/ kjernebemanning Stillinger 2015 2016 2017 2018 2019 & 2020 Leder 100 100 100 100 100 Praksisveielederopplæring 100 100 100 100 100 100 100 100 Praksisveilederopplæring(Ny) 100(9 mnd) eksternfinansiert frem til 2018 Prof II Praksisveilederopplæring 20 Administrasjon 50 50 100 100 100 TPS leder 40 80 80 100 100 Prof II TPS 20 20 20 20 20 Prof II følgeforskning 20 20 20 20 20 100 (6 mnd) 100 100 100 90 100 0 0 IKT stilling lektor (Ny) Førstestilling utdanningsforskning 90 Budsjett og finansiering 2015 I 2015 har HELPED hatt et samlet budsjett innen bevilgningsøkonomien på 3.7 millioner eksklusive 90% førstestilling innen utdanningsforskning og 20% prof II innen praksisveilederoplæring. Man har også fått finansiert den første hele stillingen innen parksisveilederopplæring over midler fra Felles utdanningsutvalg UNN/Helsefak (FUU) i årene 2014, 2015 og 2016. FUU har ikke tatt stilling til evt videreføring av denne finansieringen. Det vises til budsjett 2016 om finansiering av HelPed. Budsjett og finansiering 2016 - 2020 Bemanning av kjerneaktivitet HELPED 2016 HELPED 2017 HELPED 2018 HELPED 2019 HELPED 2020 Lønn(2016 kr) 4 519 237 5 251 934 4 266 522 4 432 312 4 432 312 Drift 800.000,800.000,800.000,800.000,800.000,- Totalt 5 319 237 6 051 934 5 066 522 5 232 312 5 232 312 Sammendrag: HelPed som en helsefaglig pedagogisk enhet vil kunne styrkes ved at de fire kjerneoppgavene Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS), Praksisveiledning for praksislæring, Pedagogisk bruk av IKT for fleksibel læring og Forskning og fagutvikling innen utdanning plasseres i samme miljø. Kjerneoppgavene må gjøres til gjenstand for evaluering to ganger før utløp av Handlingsplanen for Helsefak 2015-2020 særlig med tanke på omfang av driftsoppgaver. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side59 4 Selv om eksisterende og nye stillinger har en hovedargumentasjon til grunn, vil ansatte i HELPED vil jobbe innen med senterets kjerneoppgaver samlet sett. For øvrig vises det til fremtidig fakultetsstyresak (mars 2016) hvor man vil legge frem detaljert mandat og handlingsplan for HELPED. En arbeidsgruppe som skal ledes av prodekan utdanning, vil utarbeide utkast til detaljert handlingsplanen og mandat og sende dette på høring til instituttene i januar/februar 2016, før saken legges frem for fakultetsstyret for beslutning Arnfinn Sundsfjord Dekan Kjetil Kvalsvik Fakultetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side60 5 Tromsø 23.november 2015 Permanent videreføring av HelPed- beskrivelse av arbeidsprosess HelPed ble i fakultetsstyret 23.september vedtatt videreført. I tillegg inneholdt vedtaket følgende moment: Finansiering av enhetens kjernestab og kjerneoppgaver legges frem for fakultetsstyret i desember 2015. I første styremøte i 2016 (3.mars) redegjøres det for HelPeds organisering og mandat i henhold til skisserte anbefalinger i evalueringsrapporten « En svale gjør ingen sommer». I dette møtet skal en handlingsplan for videre arbeid med å styrke utdanningskvaliteten legges frem. Prodekanmøte ser at definisjon av kjernestab og budsjett vil berøre fremtidig organisering av HelPed, organisering vil derfor tematiseres i styresaken 2.desember. Mandat og handlingsplan vil behandles i FS-møte 3.mars. Involverte aktører i prosessen: Prosessen skal ha en tydelig forankring hos instituttledelsen. Prodekanmøte lager utkast til beskrivelse av organisering, kjerneoppgaver, kjernestab og budsjett (Elin, Anita, Mari og Nanna skriver). En arbeidsgruppe bestående av Mari, Nanna, Britt-Vigdis og Anita vil utarbeide mandat og handlingsplan i nær samhandling med: Prodekanmøte TPS-gruppen (representasjon fra alle studieprogram) involveres for TPS-område Styringsgruppe HelPed (representasjon fra instituttledelse, UNN, TK og distriktskommune, studenter, Result), vil ha mandat som referansegruppe i prosessen HelPeds ansatte (Hovdenak, Dahlgren, Tvedten, Skommesvik) Ledermøte Dekanat Høringsuttalelser fra alle enheter (Institutt, Result, og UTA?) Trinn 1 (FS-sak 1.desember 2015) Definisjon av kjerneoppgaver og kjernestab og organisering Budsjett basert på kjernestab Tidsplan for arbeide med mandat og handlingsplan Arbeidsprosess: 9.november (til dekanmøte, dialogmøte utdanningsseksjonen) o Forslag til budsjett (kjernestab) og kjerneoppgaver - fra prodekanmøte utdanning o Forslag til grovskisse organisering av HelPed o Forslag til tidsplan for arbeide med Handlingsplan 19.nov (til ledermøte) o Utkast til FS-sak: kjerneoppgaver, kjernestab, budsjett og organisering 23.november - Innlevering FS 2.desember - Behandling i FS Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side61 Trinn 2 (FS-sak 3.mars 2016) Mandat Handlingsplan 2016-2020 Tentativ tidsplan for prosess: November 2015 Så tidlig i nov som mulig - Oppstartsmøte arbeidsgruppen 12.nov møte i TPS-gruppen, innspill til TPS-området 24.november drøfting i prodekanmøte Desember 2015 2 møter arbeidsgruppe Styringsgruppemøte 15.des- drøfting prodekanmøte Dekanmøte: Utkast mandat, handlingsplan Januar 2016 2 møter arbeidsgruppe 12.januar- drøfting prodekanmøte 15.januar - Mandat og handlingsplan på høring til alle enheter Februar 2016 3.februar svarfrist høring Møte arbeidsgruppe 8.februar- dekanmøte? 9.februar –drøfting prodekanmøte 11.februar – ledermøte? Styringsgruppemøte 23.feb- innlevering FS-sak Mars 2016 3.mars- Behandling i FS Anita Iversen Leder, HelPed UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side62 2 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/4677/KKV010 Dato: 24.11.2015 SAKSFRAMLEGG Til: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: 02.12.2015 Sak: 30/15 Kartleggingav forskningsgrupper ved Helsefak 2015 og videre oppfølging Innstilling til vedtak: 1. Fakultetet revitaliserer rammeverket for forskningsgruppene og mal for medarbeidersamtale fra 2010. 2. Alle FG utarbeider en utviklingsplan (strategi) innen 1. juli 2016 som beskriver gruppens forskningsambisjoner. Utviklingsplanen (mal) skal beskrive FGs planer med operative utviklingsmål som blant annet lar seg evaluere ihht. indikatorene i fakultetets handlingsplan (inkludert eksterne forskningssøknader, publikasjoner, master- og phdgrader). 3. Utviklingsplanen med kort årlig rapportering på måloppnåelse danner utgangspunkt for årlige dialogmøter mellom instituttleder og FG-ledere. 4. Fakultetet følger opp rapporten med en hensiktsmessig implementering av andre tiltak og organisatoriske grep for å styrke forskningsledelse på alle nivå, karriereplanlegging og forskningsstøtte. Fakultetsstyret holdes orientert om arbeidet. Begrunnelse: Helsefak har i strategiplanen Helsefak 2020 som mål å levere høy kvalitet i forskningen. Handlingsplanen for oppfølging av strategien søker å konkretisere og operasjonalisere strategien gjennom gjennomgående tiltak, styringssignaler og indikatorer. For forskningsfeltet framgår følgende: Tematiske satsinger - Fakultetet skal være koordinator for UiTs tematiske satsing innen «Helse, velferd og livskvalitet». Befolkningsundersøkelser skal fremmes som et nav for denne satsingen. - Fakultetet skal benytte sitt strategiske handlingsrom for satsinger på helsevitenskapelig grunnforskning og translasjonsforskning med utgangspunkt i befolkningsundersøkelser, biobanker og helseregistre. o Styringssignal: instituttene skal utnytte befolkningsundersøkelser som forskningsressurs/datakilde. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side63 Ekstern finansiering - Fakultetet skal sikre handlingsrom til å prioritere forskningsmiljøer med evne og vilje til å kunne oppnå ekstern finansiering på etablerte konkurransearenaer. EU, SFF, SFI, SFU, FriPro og KG Jebsen senter prioriteres. Midler til infrastruktur og rekrutteringsstillinger skal prioriteres mot dette. o Styringssignal: Instituttene skal aktivt arbeide med å identifisere og promotere særlig konkurransedyktige fokuserte forskningsgrupper samt tverrfaglige samarbeidskonstellasjoner på tvers av institutt-, fakultets- og institusjonsgrenser. o Styringssignal: Instituttene skal benytte forskningstermin og andre egnede virkemidler til å bygge opp under satsinger på etablerte konkurransearenaer. Infrastruktur og støttefunksjoner - Fakultetet skal videreføre arbeidet med organisering av kjernefasiliteter og etablere langsiktig finansiering. o Styringssignal: Instituttene skal sørge for at sine respektive kjernefasiliteter har en robust faglig ledelse, ivaretar brukerrådsfunksjonen og implementerer TDI. - Fakultetet skal videreutvikle forskningsadministrative støttefunksjoner som bygger opp under søknader og gjennomføring av prosjekter på etablerte konkurransearenaer – særlig EU. o Styringssignal: Instituttene skal sørge for en positiv utvikling av de administrative fagfora og samhandlingen på tvers og mellom nivåene i organisasjonen. Fakultetsstyret har vedtatt indikatorer knyttet til ekstern finansiering fra NFR, EU og andre konkurranseorienterte finansieringskilder, og for publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk. Indikatorene har komparative data med andre sammenlignbare fagmiljø så langt det lar seg gjøre. Det er en erkjennelse for fakultetet at det eksisterer et gap både knyttet til ekstern finansiering og publisering ift. andre sammenlignbare fakultet og fagmiljø, selv om fakultetet også har miljø som hevder seg godt både nasjonalt og internasjonalt. Bakgrunn for kartleggingen Samling av forskningsaktiviteter i forskningsgrupper (FG) anses som en nøkkelfaktor for å heve forskningskvalitet. Fakultetet vedtok derfor i 2009 å organisere forskningsaktiviteten i robuste, dynamiske og tematiske (FG som et strategisk tiltak i oppfølging av anbefalinger i gjentatte eksterne evalueringer av norsk helseforskning (NFR 2003, 2011). Rammer for forskningsgrupper og forskningsgruppeledelse ble vedtatt av fakultet i april 2010 (09/3474-3) og skulle evalueres. Våren 2015 startet fakultetet derfor en kartlegging og evaluering av fakultetets forskningsruppesatsing for å fremskaffe en situasjonsbeskrivelse som et godt grunnlag for videre tiltak for å realisere de målsetningene som er fastsatt i strategi og handlingsplan. Kartleggingen har ikke tatt sikte på å gjenta Forskningsrådets fagevaluering fra 2011 ved å utdele faglige karakterer til de ulike FG. Hovedmålet med evalueringen har vært å avdekke hvor vidt Helsefaks satsning på FG har medført styrket faglig ledelse, utvikling av felles strategiske mål, mer faglig samarbeid og bedre ivaretakelse av den enkelte forsker. I undersøkelsen har FG fylt ut et spørreskjema samt medlemmene i de ulike stillingskategoriene har deltatt i fokusgruppeintervjuer. Vurderinger og funn Kartleggingen viser at det er stor variasjon i størrelse, organisering, innretning og utviklingsnivå i FG på Helsefak. Et gjennomgående trekk er behovet for å tydeliggjøre ansvar for forskningsledelsen på flere nivå i organisasjonen. Strategisk ledelse med operative mål, nettverksarbeid og faste møtearenaer er nødvendig for å få flere fungerende forskningsgrupper, heve forskningskvalitet og økt ekstern forskningsfinansiering. Individuell UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side64 2 karriereplanlegging for yngre vitenskapelig tilsatte etterlyses. Mange grupper er små og sårbare og trenger mer sammenhengende tid til forskning for å konsolidere aktiviteten. Bedre forskningsadministrativ kapasitet og kompetanse etterlyses som et viktig virkemiddel for å øke søknadsaktivitet om ekstern forskningsfinansiering. Resultatene er oppsummert i fire hovedfunn i rapporten, der noen FG har det meste, eller alt, på plass, mens mange FG har betydelige utfordringer knyttet til alle disse hovedfunnene. 1. Strategisk ledelse og nettverksarbeid FG-medlemmer etterspør i fokusintervjuene en tydeligere strategisk ledelse, mens FG-ledere på sin side ofte etterlyser et klarere mandat og mer tid til ledelse. 2. Felles mål, felles møter og samarbeid En vesentlig del av FG mangler felles mål, samarbeid om felles prosjekter og felles møtearenaer for utvikling av både det faglige og sosiale miljøet. 3. Alle medlemmene trenger en plan for karriereutvikling Mangelfull lederoppfølging til karriereutvikling påpekes, særlig for midlertidig tilsatte, men også for nytilsatte i førsteamanuensisstillinger. Publiseringstradisjonen innen medisin blir av flere framhevet som et hinder for å utvikle selvstendige karriereløp for yngre forskere. 4. Ønsker mer avlastning og mer robust sammensetning av FG Kompetansehull og manglende forskerkapasitet, som eksempelvis for få postdoktorstillinger, trekkes fram som viktige begrensninger for forskningen. Rekrutteringssituasjonen oppleves som utfordrende i flere grupper. Omfattende oppgaver innen undervisning og klinikk fremheves som en viktig begrensning, i tillegg til manglende administrativ støtte. Kartleggingen viser at mye av det formelle rundt forskningsgruppene er på plass, men at fakultets rammer for forskningsgrupper og forskningsgruppeledere er ikke er godt nok implementert. Dette kommer tydelig fram fra instituttlederne, som ikke har fremmet forslag til endringer av eksisterende rammer i løpet av prosessen. Arnfinn Sundsfjord dekan – Kjetil Kvalsvik fakultetsdirektør – Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg: 1 Rapport - Kartlegging av forskningsgruppene ved Helsefak 2 Rammeverk for forskningsgrupper UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side65 3 Rapport Kartlegging av forskningsgrupper ved Helsefak 2015 Det helsevitenskapelige fakultet Sameline Grimsgaard / prodekan forskning Marita Pedersen / forskningsrådgiver Gunhild Guttvik / personalrådgiver Godkjent av fakultetsstyret 2. desember 2015 Side66 Innhold I. Sammendrag 3 1. Målsetting: Mer fokus og bedre kvalitet i forskningen 5 2. Metode: Spørreskjema og intervjuer 5 2.1 Kartleggingsskjema: Forskningsgruppenes egenrapport 5 2.2 Fokusgruppeintervju: Kartlegging av hemmere og fremmere 6 2.3 Supplerende data 6 2.3.1 Ekstern finansiering 6 2.3.2 Vitenskapelig publisering ved Helsefak 6 3. Teori 7 4. Resultater 8 4.1 Funn fra kartleggingsskjema 8 4.1.1 Antall forskningsgrupper ved Helsefak og sammensetning av FG 8 4.1.2 Selvrapportert utviklingsnivå på Helsefaks forskningsgrupper 9 4.1.3 Hovedfunn fra kartleggingen presentert i fargekart 10 4.2 Funn fra fokusgruppeintervju 12 4.2.1 Faste og midlertidige ansatte 12 4.2.2 Forskningsgruppeledere 14 4.2.3 Prioritering av utvalgte grupper 15 4.3 Funn fra supplerende data 16 4.3.1 Ekstern forskningsfinansiering 16 4.3.2 Vitenskapelig publisering ved Helsefak 18 5. Diskusjon 19 6. Oppsummering og forslag til tiltak, inkl. tabell med oversikt over tiltak og ansvar 24 7. Vedlegg 27 7.1 Inntekter i bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA) ved Helsefak 2011 til 2014 7.2 Vitenskapelig publisering ved Det helsevitenskapelige fakultet. Publiseringstall fra Cristin og Nifu-evalueringen av Helsefaks strategi 7.3 Vedlegg 3 - Rammer for forskningsgrupper og forskningsgruppeledere. Notat 2010 (09/3474-3) 7.4 Rammer og struktur for medarbeidersamtaler, Det helsevitenskapelige fakultet (09/3474-4) 7.5 Prosessnotat: Kartlegging og utvikling av forskningsgruppene på Helsefak 7.6 Kartleggingskjema: Forskningsgruppene ved Helsefak 2015 I. Sammendrag 2 Side67 Bakgrunn Helsefak har i strategiplanen Helsefak 2020 som mål å levere høy kvalitet i forskningen. Fakultetsstyret har vedtatt at handlingsplanen for kommende år skal ha målbare indikatorer for forskning: 1) Ekstern finansiering fra konkurransearenaer som EU, Forskningsrådet og andre nasjonale og internasjonale arenaer, og 2) Publikasjonspoeng per førstestilling. Samling av forskningsaktiviteter i forskningsgrupper (FG) anses som en nøkkelfaktor for å heve forskningskvalitet. Fakultetet vedtok derfor i 2009 å organisere forskningsaktiviteten i robuste, dynamiske og tematiske (FG som et strategisk tiltak i oppfølging av anbefalinger i gjentatte eksterne evalueringer av norsk helseforskning (NFR 2003, 2011). Rammer for forskningsgrupper og forskningsgruppeledelse ble vedtatt av fakultet i april 2010 (09/3474-3) og skulle evalueres. Våren 2015 startet fakultetet derfor en kartlegging og evaluering av fakultetets forskningsruppesatsing for å fremskaffe en situasjonsbeskrivelse som et godt grunnlag for videre tiltak. Metode I samarbeid med instituttlederne utviklet prodekan forskning et spørreskjema/kartleggingsskjema som instituttlederne distribuerte til instituttets FG. Det ble gjennomført fokusgruppeintervju med henholdsvis forskningsgruppeledere, faste og midlertidig vitenskapelig ansatte for 1) å få belyst tiltak for samarbeid, søknadsaktivitet, forskningsledelse og karriereløp og 2) å få synspunkter på særbehandling av utvalgte FG. Seksjon for forskningstjenester utarbeidet en oversikt over publiseringsaktiviteten, og økonomiseksjonen utarbeidet oversikt over ekstern forskningsfinansiering på instituttnivå. Resultat I alt 57 av fakultetets 60 FG leverte utfylte spørreskjema og 54 FG ble invitert til fokusgruppeintervju. Det var stor variasjon i antall grupper pr institutt (2-18 FG) og selvrapportert gruppestørrelse (5-28 medlemmer). Forholdet til vertsinstitutt var lite avklart mht fordeling av ansvar og oppgaver, og 34 av 57 FG (60 %) rapporterte at de ikke hadde strateginotat som var oppdatert siste 3 år. Totalt sett har fakultetet et relativt stort antall nyetablerte og «unge» FG (n=24), vel halvparten plasserte seg selv i kategorien konsolidert og/eller toppforskningsmiljø (n=33), herav 8 FG som egenrapporterte toppforskningsmiljø. I fokusgruppeintervjuene ble betydningen av faste møtepunkter, samarbeidsarenaer og felles prosjekter trukket frem som viktige for FG. Bedre karriereplanlegging og karriereløp ble etterlyst av mange. Mange erfarte problemer å prioritere forskning i forhold til klinikk og undervisningsoppgaver. Strategisk ledelse og bedre organisering ble etterlyst. Det var gjennomgående aksept for å prioritere enkelte sterke FG fremfor andre i henhold til gitte kriterier. Fakultets rammer for forskningsgrupper og forskningsgruppeledere er ikke fulgt opp. Det fremkom ingen forslag til større endringer av eksisterende rammer. Oppsummering Kartleggingen viser at det er stor variasjon i størrelse, organisering, innretning og utviklingsnivå i FG på Helsefak. Et gjennomgående trekk er behovet for å tydeliggjøre ansvar for forskningsledelsen på flere nivå i organisasjonen. Strategisk ledelse med operative mål, nettverksarbeid og faste møtearenaer er nødvendig for å få flere fungerende forskningsgrupper, heve forskningskvalitet og økt ekstern forskningsfinansiering. Utvikling av karriereløp for særlig talentfulle forskere og og annen karriereplanlegging etterlyses. Mange grupper er små og sårbare og trenger mer sammenhengende tid til forskning for å konsolidere aktiviteten. Bedre forskningsadministrativ kapasitet og kompetanse etterlyses som et viktig virkemiddel for å øke søknadsaktivitet om ekstern forskningsfinansiering. Forslag til vedtak i fakultetsstyret 3 Side68 1. Fakultetet revitaliserer rammeverket for forskningsgruppene og mal for medarbeidersamtale fra 2010. 2. Alle FG utarbeider en utviklingsplan (strategi) innen 1. juli 2016 som beskriver gruppens forskningsambisjoner. Utviklingsplanen (mal) skal beskrive FGs planer med operative utviklingsmål som blant annet lar seg evaluere ihht. indikatorene i fakultetets handlingsplan (inkludert eksterne forskningssøknader, publikasjoner, master- og phd-grader). 3. Utviklingsplanen med kort årlig rapportering på måloppnåelse danner utgangspunkt for årlige dialogmøter mellom instituttleder og FG-ledere. 4. Fakultetet følger opp rapporten med en hensiktsmessig implementering av andre tiltak og organisatoriske grep for å styrke forskningsledelse på alle nivå, karriereplanlegging og forskningsstøtte. Fakultetsstyret holdes orientert om arbeidet. 4 Side69 1. Målsetting: Mer fokus og bedre kvalitet i forskningen Helsefak har i strategiplanen Helsefak 2020 som mål å levere høy kvalitet i forskningen. Fakultetsstyret har vedtatt at handlingsplanen for kommende år skal ha målbare indikatorer for forskning som er 1) Ekstern finansiering fra konkurransearenaer som EU, Forskningsrådet og andre nasjonale og internasjonale arenaer (Kreftforeningen, NIH etc.), og 2) Publikasjonspoeng per førstestilling. Robuste, dynamiske og tematiske forskningsgrupper (FG) anses som en nøkkelfaktor for å lykkes (FS Helsefak 03-10). I Forskningsrådets fagevaluering av medisin, biologi og helseforskning (FS Helsefak 08-12) fra 2011 ble 33 av Helsefaks FG evaluert. Bare 55 % av FG’ene ved fakultetet fikk karakteren «good» eller bedre, kun én gruppe fikk karakter «excellent» og hele 43 % av FG’ene fikk karakteren «fair/good» eller dårligere. Forskningsrådets evaluering dannet grunnlag for en del diskusjon og bevegelse både innad i -, og mellom forskningsgruppene. Våren 2015 startet fakultetet en kartlegging av FG for å fremskaffe et godt grunnlag for strategisk arbeid og målrettede tiltak for å styrke forskningsgruppene og øke ekstern forskningsfinansiering. En preliminær rapport ble lagt frem for fakultetsstyret i september 2015 og ble deretter sendt på høring til institutter og forskningsgrupper. Høringssvarene er innarbeidet i den endelige rapporten, som legges frem for Fakultetsstyret for vedtak i desember 2015. Arbeidet med kartlegging, forslag til tiltak og høringsrunde har vært organisert som en bred prosess på fakultetet og i tett samarbeid og med instituttlederne. Kartleggingsprosessen har i seg selv vært viktig for å etablere en felles forståelse av situasjonen og hva som er utgangspunktet for videre arbeid og oppfølging av FG på Helsefak. Resultatene vil få konsekvenser for oppfølging og prioritering av ressurser på fakultet og institutt. 2. Metode: Spørreskjema, intervju og supplerende data Helsefak har ingen oppdatert og kvalitetssikret oversikt over antall FG på fakultetsnivå ettersom det ikke er et system for formell registrering av FG. I samarbeid med instituttlederne utviklet prodekan forskning derfor et spørreskjema/kartleggingsskjema som instituttlederne distribuerte til instituttets FG. Utfylte skjema ble returnert til Seksjon for forskningstjenester. Videre ble det gjennomført 6 fokusgruppeintervju med henholdsvis forskningsgruppeledere, faste og midlertidig vitenskapelig ansatte. Seksjon for forskningstjenester utarbeidet en oversikt over publiseringsaktiviteten på instituttene i tidsrommet 20102014. Tilsvarende utarbeidet økonomiseksjonen oversikt over ekstern forskningsfinansiering på instituttnivå i tidsrommet 2011-2014. 2.1 Kartleggingsskjema: Forskningsgruppenes egenrapport Formålet med kartleggingsskjemaet var å få en oppdatert egenrapport om organisering og aktivitet i FG, og skjema ble utarbeidet av prodekan forskning og forskningsseksjonen i samarbeid med instituttlederne. Kartleggingen tok utgangspunkt i beskrivelsen av FGs størrelse, sammensetning, organisatorisk forankring og fordeling av ansvar og oppgaver for FG som ble vedtatt av Fakultetsstyret i 2010 (se vedlegg 3). Spørsmålene omfattet forhold til vertsinstituttet, fordeling av oppgaver mellom instituttleder og forskningsgruppeleder, grad av strategisk fokus og organisering av arbeidet. Avslutningsvis ble gruppene bedt om å beskrive eget utviklingsnivå (nyetablert, passert konsolideringsfasen, toppforskningsmiljø). Etter mønster for kartlegging av nasjonale tjenester ble svarkategoriene utformet til «ja, nei, vet ikke». Svaralternativene hadde fargekoder: Ja= grønt; Nei=rødt; Vet ikke=gult, og danner til sammen et fargekart som bidrar til et større bilde (se pkt. 4.1.3). Kartleggingsskjema hadde også kommentarfelt. Ikke alle svarene fra kartleggingsskjemaet er behandlet i rapporten, men vil være et godt utgangspunkt for dialog i videre oppfølgingsarbeid av FG. 5 Side70 2.2 Fokusgruppeintervju: Kartlegging av hemmere og fremmere Formålet med fokusgruppeintervjuene var 1) å få belyst tiltak for samarbeid, søknadsaktivitet, forskningsledelse og karriereløp og 2) å få synspunkter på særbehandling av utvalgte FG. Det ble gjennomført 6 fokusgruppeintervjuer i perioden 20. mai til 5. juni. Fokusgruppene var satt sammen av forskningsgruppemedlemmer fra ulike FG, og de 54 FG som svarte på kartleggingsskjemaet fikk tilbud om å delta i en gruppe. Egenrapportert utviklingsnivå dannet utgangspunkt for sammensetning av gruppene, hvor passert konsolidering ble mikset oppover og nedover til de to andre utviklingsområdene. Det ble antatt at grupper som lå rimelig nær hverandre i utviklingsnivå kunne ha diskusjoner som deltakerne opplevde relevante. Gruppene ble satt sammen av henholdsvis forskningsgruppeledere, midlertidig og faste ansatte fordi de kan ha ulike oppgaver og utfordringer i FG. Denne måten å gruppere på ble valgt fordi prosessen i seg selv hadde som mål å få forskere på tvers av FG og utviklingsnivå til å møtes og dele erfaringer. Det var generelt godt oppmøte til intervjuene, 41 personer totalt og med et snittoppmøte på 6,8 av 9 inviterte (75 % oppmøte). Intervjuene ble ledet av prodekan forskning, Sameline Grimsgaard, og med forskningsrådgiver Marita Pedersen og personalrådgiver Gunnhild Gutvik som referenter. Det var utarbeidet en intervjumal og intervjuene ble gjennomført semistrukturert, det ble altså gitt rom for å ta opp andre temaer som dukket opp. 2.3 Supplerende data 2.3.1 Ekstern finansiering Tallene for eksternfinansiering viser inntekter i bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (heretter BOA) ved Helsefak for perioden 2011-2014. Tallene er regnskapstall hentet fra Agresso og tall med negativt fortegn angir inntekter. Valget av spesifiserte finansieringskilder er gjort på bakgrunn av historisk størrelse og strategisk viktighet. Tallene er nominelle. Alle tall er i tusen kroner. Analysen er gjort per institutt. Et utdrag presenteres i rapporten, fullstendig analyse finnes i vedlegg 7.1. 2.3.2 Vitenskapelig publisering ved Helsefak Tallene for publisering vises på instituttnivå og er hentet fra Cristin-databasen (Current research information system in Norway), hvor alle vitenskapelige publikasjoner fra institusjoner innenfor helsesektoren, instituttsektoren og universitet- og høgskolesektoren registreres, og fra NIFU-evaluering av Helsefaks strategi (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) ePhorte 2014/1032-1). Det var ønskelig å ha med publiseringstall fordelt på forskningsgruppene, men dette lot seg ikke gjøre innenfor tidsrammen grunnet usikre data. Årsaken til at data på forskningsgruppenivå ikke er gode nok skyldes delvis feilregistreringer i Cristin, men også feil bruk av stedskoder, og at tidligere studenter og gjesteforskere som krediterer Helsefak i sine publikasjoner ikke er knyttet til FG. Et utdrag presenteres i rapporten, fullstendig analyse finnes i vedlegg 7.2. 3. Teori Datamaterialet er diskutert i lys av Big five-teorien, en modell som beskriver elementer i velfungerende team (Salas, Sims & Bruke, 20051), og som har relevans for målet om å styrke og videreutvikle FG på 1 Salas, E., Sims, D.A. & Burke C.S. (2005) Is there a “Big Five” in Teamwork? Small Group Research, 36 (5), 555-599 6 Side71 Helsefak. Modellen fokuserer på hvordan teamet jobber sammen, og ikke på konkret måloppnåelse i form av indikatorer. Måloppnåelse kan i mange tilfeller ligge utenfor gruppens kontroll, slik at teamet/gruppen ikke nødvendigvis når målet selv om det har vært godt samarbeid. F.eks. kan svært lav innvilgelsesrate i et forskningsprogram (f. eks. i FRIPRO) gjøre at en forskningsgruppe ikke oppnår finansiering selv om samarbeidet har vært godt og søknaden fikk god evaluering. Imidlertid er godt samarbeid ofte en forutsetning for god måloppnåelse. I Big five-teorien er det tre forhold som må ligge til grunn for at et team skal fungere; A. Felles forståelse av hva oppgaven er og hvordan den skal utføres, B. Tydelig kommunikasjon mellom medlemmene og medlemmer/ledelse, og C. Tillit mellom medlemmer og medlemmer/ledelsen. Det er i hovedsak 5 faktorer som bidrar til velfungerende team: 1. Lederskap – Koordinere og utvikle teamets medlemmer og skape en positiv atmosfære. 2. Innsyn i hverandres oppgaver og tilbakemelding – Det er en delt forståelse av oppgaven og det er tillatt å gi tilbakemelding til hverandre for å hindre at feil gjøres og for å forbedre oppgaveløsningen. 3. Avlastningsatferd – Alle kjenner alle oppgavene, har innsikt i hverandres arbeidsbelastning og kan avlaste hverandre om nødvendig 4. Tilpasning til eksterne miljø – Evne til fleksibilitet for å kunne løse teamets mål når forutsetningene endrer seg. 5. Teamorientering – Det samarbeides om Figur 1: Grafisk framstillelse av Big five teorien for oppgaveløsning, strategiarbeid og målsetning. teamfungering, med tre underliggende forhold og fem Informasjon deles og alles mening høres. Det teamfunksjoner. handler om å sette gode mål for teamets beste fremfor å fremheve individer. 4. Resultater 4.1 Funn fra kartleggingsskjema Det ble initialt innrapportert 55 FG fra instituttene, hvorav 54 hadde svart på kartleggingsskjemaet. Ved mottak av svarskjemaene ble det ikke oppdaget manglende svar fra 3 FG, og til fokusgruppeintervjuene ble kun ledere og medarbeidere i de 54 initialt registrerte FG invitert. Svarene i kartleggingsskjemaene til de tre øvrige gruppene ble senere innhentet og er inkludert i den oppdaterte rapporten. I utarbeidelsen av oversikt over ekstern forskningsfinansiering ble det funnet 61 grupper i regnskapssystemet Agresso. Manuell 7 AntallFG 4.1.1 Antall forskningsgrupper ved Helsefak og sammensetning av FG 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 18 11 7 6 5 3 IPS IFA 6 2 IKO RKBU IHO ISM IKM IMB Institutt Figur 2: Antall forskningsgrupper pr insitutt ved Helsefak 2015 (n=58) Side72 kvalitetssikring av listen fra Agresso viser at Helsefak pr. 19.10.2015 har 60 FG. To nyetablerte FG tilknyttet NCMM (Norwegian Center for Molecular Medicine) er holdt utenfor hele analysen. Oppsummert omfatter den kvantitative og kvalitative analysen hhv. 57 og 54 av 60 FG på Helsefak pr oktober 2015. Det er stor variasjon i antall grupper per institutt. F.eks. er det nesten like mange grupper ved IPS (7), ISM (6) og IMB (8), selv om IPS er noe mindre i antall årsverk sammenlignet med de to andre instituttene. IKM skiller seg også ut med mange FG (18), noe som reflekterer at IKM ivaretar et stort antall kliniske fagdisipliner med tilhørende forskningsaktivitet. Se figur 2. Det er også stor variasjon i hvor mange medlemmer FG rapporterer, se tabell 1. Av 15 mulige stillingskategorier oppgitt i kartleggingsskjemaet – fast vitenskapelig, bistilling, midlertidig ansatt, stipendiat og teknisk ansatt, enten ansatt internt, eksternt eller ved et annet institutt – var det flest personer med tilhørighet i seks stillingstyper, se tabell. Av disse er det minst variasjon i antall midlertidig ansatte (mean 1,0, SD 1,4) og teknisk ansatte (mean 1,0, SD 1,1) og størst variasjon i antall faste vitenskapelige ansatte (mean 4,5, SD 4,1) og antall stipendiater (mean 3,5, SD 2,6). Tabell 1: Gjennomsnittlig antall gruppemedlemmer i de hyppigst forekommende stillingstypene i FG ved Helsefak Stillingstype Gjennomsnitt SD Min/max Sum Internfastvitenskapelig 4,5 4,1 0/21 255 Internbistilling 2,1 2,3 0/9 122 Internmidlertidigansatt 1,0 1,4 0/7 55 Internstipendiat 3,5 2,6 0/11 197 Interntekniskansatt 1,0 1,1 0/4 57 Eksternstipendiat 1,2 2,0 0/7 69 Gruppene varierer i størrelse og sammensetning av stillingstyper. F.eks. har 50 % av gruppene mellom 2 og 5 faste vitenskapelig ansatte, mens det også finnes grupper som har 0, 10 og 21 faste vitenskapelige ansatte. Det er særlig ved IKM at det er få fast vitenskapelige ansatte i gruppen, 12 av 16 grupper med færre enn 3 faste vitenskapelige tilhører IKM, og fire av gruppene har ikke faste vitenskapelige stillinger. I disse gruppene er det flere med universitetstilknytning i form av noe høyere bruk av bistillinger (gjennomsnitt i de tolv gruppene er 4,75 ansatte i bistilling) og i noe omfang i form av midlertidige stillinger. Antall ansatte i FG fordelt etter instituttilhørighet viser at noen institutt har nokså lik gruppestørrelse, mens på andre institutt er det stor variasjon i gruppestørrelsen. IFA har liten variasjon i sine grupper med gjennomsnittlig 11,6 medlemmer (SD 1,5). ISM har størst variasjon i størrelse med gjennomsnittlig 17,2 ansatte pr gruppe og SD på 7,5 ansatte. De minste gruppene består av 5 personer og de største av 28 personer. Det er for upresis rapportering til å gjøre en tilsvarende analyse av antall årsverk i FG. 30 25 Antall 20 15 10 ISM ISM RKBU IPS IPS ISM IPS IPS IMB IMB IMB IKO IMB IKO IMB IKM IKM IKM IKM IKM IKM IKM IHO IKM IFA IHO IFA IHO 0 IFA 5 FGsortertetterinstitutt Figur 3: Antall ansatte pr FG og institutt (FG n=57) 4.1.2 Selvrapportert utviklingsnivå på Helsefaks forskningsgrupper 8 Side73 Totalt sett har fakultetet et relativt stort antall nyetablerte og «unge» FG (n=19+5) mens vel halvparten plasserer seg selv i kategorien konsolidert og/eller toppforskningsmiljø (n=33) og 8 grupper (14 %) er egenrapporterte toppforskningsmiljø. Kategoriene var ikke gjensidig ekskluderende. Egenrapporteringen viser at flere av de yngre instituttene ved Helsefak har FG som definerer seg som nyetablerte grupper. De som definerer seg til å være i toppforskningskategorien finnes i de mest etablerte instituttene, hhv. ISM, IMB og IKM. Toppforskningsmiljø 8 Konsolidert/toppforskning 7 Passertkonsolideringsfasen 18 Ny/passertkonsolidering 5 Nyetablert 19 0 5 10 15 20 Antall Figur 4: Selvrapportert utviklingsnivå i FG Helsefak sett under ett (n=57) 10 Antall 8 6 4 2 0 IPS IFA IKO RKBU IHO ISM IKM IMB Institutt Nyetablert Passertkonsolideringsfasen Toppforskningsmiljø Ny/passertkonsolidering Konsolidert/toppforskning Figur 5: Helsefaks forskningsgrupper 2015 (n=57) - Selvrapportert utviklingsnivå i FG kategorisert etter instituttilhørighet 9 Side74 4.1.3 Hovedfunn fra kartleggingen presentert i fargekart Oppsummert viser kartleggingsskjema at FG er gjennomgående flerfaglig sammensatt. Forholdet til vertsinstituttet fremstår ikke avklart med hensyn til fordeling av ansvar og oppgaver som f. eks medarbeidersamtaler. Mange FG mangler en strategi eller plan for videre forskning og utvikling. I alt 34 av 57 FG (60 %) rapporterer at de ikke har strateginotat som er oppdatert siste 3 år, og 17 av disse (30 %) har ikke strateginotat. Det er liten tradisjon for intern evaluering, men gruppene rapporterer at de følger opp prosjekter. FG på IPS, IKM og IMB rapporterer at de søker og får forskningsmidler fra Helse Nord, mens IPS og IKM har begrenset nasjonal søknadsaktivitet. De fleste rapporterer at de har etablert både nasjonale og internasjonale nettverk, se fargekart på neste side. Kartleggingsskjema fra FG kan brukes videre i oppfølgingsarbeid og dialog mellom institutt og FG. 10 Side75 11 Side76 Figur 6: Hovedfunn i kartleggingen av Helsefaks forskningsgrupper 2015 (n=57) 4.2 Funn fra fokusgruppeintervju 4.2.1 Faste og midlertidig ansatte Faste møtepunkter fremmer samhold og faglig retning. Både faste og midlertidig ansatte kom umiddelbart inn på strukturelle forhold når vi i intervjuene spurte om hva som fremmet eller hemmet gruppens utvikling. Flere fortalte om faste møtestrukturer, enten ukentlig eller månedlig. «Vi har både ukentlige møter og semestermøter der vi diskuterer hvor vi er og hvor vi skal». Disse møtene beskrev de som samlende for gruppen, som motivasjon for å jobbe godt mellom møtene, som viktige korrektiv for hvor de var på vei og som en strategi for å sette retning for gruppen.. Faste møtetidspunkt, faste agendaer, mulighet til å fordele arbeidsoppgaver og å gi tilbakemelding på hverandres arbeid oppleves som viktig for gruppens funksjon – «En gang i måneden har vi seminar der vi presenterer prosjektene våre. Da får vi tidlig identifisert problemer». De som ikke har faste møtepunkter, opplever dette som en hemmer for gruppens sosiale og faglige utvikling. Mangel på møtearenaer forklares blant annet med spredt lokalisering av gruppens medlemmer, dårlig økonomi som står i veien for samlinger, manglende lederskap og uhensiktsmessig sammensetning av gruppen. Felles prosjekter nødvendig for å skape samarbeidsarenaer. Det er en oppfatning blant intervjudeltagerne av at en velfungerende gruppe trenger å samle seg rundt noen prosjekter. De som ikke har felles prosjekter, forsøker å bidra inn på hverandres prosjekt på ulike måter, mens de jobber for å få til noe sammen. Dette oppfatter de som eneste mulige måte å få grupper til å samarbeide godt på. Samling av folk som ikke vil jobbe sammen, eller som ikke ønsker å fordype seg i samme tema, fungerer ikke; «man kan ikke kommandere forskere, de må ha lyst på det, jeg tenker på samarbeid mellom forskere». Midlertidig ansatte mangler veiledning og støtte i karrierebyggingen. Noen av de midlertidig ansatte trekker fram at de føler seg alene med sitt karriereløp. De opplever ikke en gruppetilhørighet eller ledelse, og snakker spesielt mye om karrieremuligheter som en ensom oppgave de må ivareta ved siden av jobben de i dag gjør. «Hvordan er forskningsgruppen drevet, har vi felles mål? Mitt inntrykk er at man er den ensomme kvinne som jobber for sin egen karriere, men det gir jo ikke de store resultater». Under samtalen om karriereutvikling er det noen momenter som fremkommer tydelig; FG-lederens rolle i å se og utvikle medlemmene, opplæringsmuligheter innen undervisning, administrative og statistiske støttefunksjoner og muligheter til å knytte nasjonalt og internasjonalt nettverk. De som føler at deres karriereutvikling er ivaretatt, har FG-ledere som er oppmerksom på deres styrker og svakheter, og som har fokus på opplæring innen alle områder og faser av forskningsprosessen fra å søke midler til ferdig produkt. «Vår FG-leder vil at vi skal lære og være kreative, h*n vil trene opp nye FG-leder materiale». De har også inntrykk av at FG-leder er en som planlegger, og forsøker å beholde kompetente ambisiøse medlemmer, ved å være strategisk i forhold til hvilke prosjekter man søker midler til og hvem som får oppgaven med å skrive søknaden. «FG-leder må kjenne medlemmene, hva de liker og hva de er gode på». I dette ligger det også en motsetning som kan virke hemmende for gruppen. Der det er usikkerhet rundt finansiering er det også stor frykt for å miste nøkkelpersoner, at de ikke skal få tid til å komme i mål med publisering, ikke skal kunne fortsette i samme fagretning og at de ikke har tid til å prioritere egen karriereutvikling gjennom å reise på utenlandsopphold og andre nettverksarenaer. Fast ansatte etterlyser systematisk karriereplanlegging. Også de fast ansatte er opptatt av karriereutvikling. Mange føler at de bygger én stor forskers karriere, FG-lederens, og at ikke alles karrierer ivaretas likt i FG. «Det er forskjell på FG og den enkelte person. Vi bygger opp den store forsker som leder av FG, men de små får da ikke bygget sin CV». De trekker fram kulturen og tradisjonene for første- og sisteforfatter på publikasjoner som eksempel. Flere opplever at de for sent forstår spillet og at de tidligere burde vært klar over stegene som må til for å bli selvstendige forskere. «Man skjønner først etter noen år at man burde hatt en plan fra start. Det trengs en tydelig plan og hjelp til karriereutvikling». I disse sammenhenger blir medarbeidersamtaler et viktig tema. Hvem er det som skal gjennomføre samtalene og hva skal hensikten være? Her opplever flere at fordeling av ansvar og 12 Side77 oppgaver mellom FG-leder og instituttleder er lite avklart, og at det er problematisk dersom en av dem blir sittende på informasjon som ikke videreformidles. Flere peker på at FG-leder i det minste burde hatt samtaler om forskningsutvikling med medlemmene. «Medarbeidersamtale bør gjøres med nærmeste leder, men FG-leder kunne tatt samtale spesifikt på temaet forskning». Avgjørende med riktig sammensetning av kompetanse i gruppen. I tillegg til møtearenaer trekker spesielt de fast ansatte fram at tilstrekkelig personell med riktig kompetanse er viktig for å få til en effektiv gruppe. Det trengs f.eks. erfarne forskere som kan bidra med å stake ut kursen, og det trengs postdoktorer for å avlaste med faste oppgaver, som veiledning. Uten nok personell med forskningserfaring føler ikke de faste ansatte at de har kapasitet til å planlegge og ivareta nye prosjekter og dermed hemmer det gruppen i å vokse og i å søke ekstern finansiering - «Jeg har ikke kapasitet til å søke mer midler for jeg klarer ikke ta unna mine oppgaver i dag. Jeg trenger en postdoc som kan ta mer av veiledningen». Ønsker i størst mulig grad å rendyrke forskerrollen. I denne sammenheng kommer også arbeidsbelastningen generelt for de fast ansatte opp. Det diskuteres mye hvorvidt FG ved Helsefak primært skal drive forskning eller undervisning. Det er tydelig at undervisningsansvaret fort kan stjele av forskningstiden, spesielt for de nyansatte som gjerne må utvikle kursene før de kan iverksette dem. Da kan det ta flere år før de føler de kan konsentrere seg om forskningen. «Unge nye trenger tid til forskning, men vi har lyst til å gi god undervisning. Og så må vi gjerne utvikle nye kurs. Det tar gjerne 23 år før man er klar til å forske/søke på midler». I enkelte grupper er det også stillingstyper som ikke bidrar på forskningssiden, det være seg rene undervisningsstillinger eller klinikere som forsker lite. I slike grupper opplever noen at det er vanskelig å samarbeide fordi de har forskjellige mål og oppgaver. «Hvorfor skal lektorene være med i en FG? Kunne de hatt egne «faggrupper» for lektorer? Det kan være forskjellig hvem man samarbeider med om undervisning og forskning». Flere opplever også at de andre oppgavene som ligger til FG legger føring for hvilken forskning de kan gjøre, mens de kanskje egentlig ønsker at det skulle vært motsatt. Også administrasjonsoppgaver tar tid fra forskningen og kan hindre i å utvikle de store ideene. Administrativ støtte beskrives som veldig viktig, spesielt i utformingen av søknader og i å identifisere utlysninger tidlig – «(…) til å hjelpe med budsjett, frister, fortelle oss hva vi skal gjøre». Der hvor det oppfattes som om forskningsstøtten er fraværende opplever de også at de spises mer opp selv til slike oppgaver og at de mister viktig tid til prosjektutvikling – som igjen hemmer gruppens effektivitet. «Må alltid rydde plass for å prioritere FG. Vi får 10 % til administrasjon, men dette brukes allerede til undervisning. Instituttet prioriterer ikke dette, de tror det kommer av seg selv. Når skal vi ha brainstormingsmøter for å komme opp med et prosjekt?» 4.2.2 Forskningsgruppelederne (FG-ledere) FG-lederne presenterer svært ulike grupper, ambisjoner og utfordringer. Noen er ledere for store grupper, andre for små, noen har store ambisjoner for forskningen sin, andre ønsker bare å være en FoU for klinikken. Noen er FG-ledere for ganske nye grupper som de selv har vært med å starte opp, mens andre er ledere for grupper satt sammen av mennesker med stor faglig spredning som egentlig ikke har noe samarbeidsønske. Alt dette gir ulike utgangspunkt for deres opplevelse av hva som fremmer og hemmer deres FG i å være velfungerende forskningsmiljø, selv om noen problemstillinger går igjen. Ønsker praktisk, nært og frivillig samarbeid internt i FG og på fakultetsnivå. Det er ikke like mange FGledere som tar opp møtearenaer og faste møtetidspunkt som viktig for gruppen. Lokaliteter er problematisk i forhold til at det er behov for kontorer for gruppen til å vokse videre - «Ikke bare samlokalisering, men arbeidsplass til folk, nå må vi si nei til folk og prosjekter må stå på vent». En sier sågar at «å tilby årlig samling for å finne hverandre har vi ikke tid til». Derimot savner FG-lederne møtearenaer på tvers innad ved fakultetet, og det er generell interesse for å etablere interne nettverk. 13 Side78 «Det må kanskje gjøres mer åpent hva alle andre gjør, slik at man kan ta kontakt. (…) Men ikke på nettsider, skulle vært presentasjoner, møter. Samling av FG’ene f.eks., kunne de vært mer praktisk lagt opp som nettverking internt – ikke bare en slik «ledelse av FG» type samling». FG-lederne peker på praktisk samarbeid som det mest framtredende for å fremme gruppens effektivitet. Flere har jobbet i FG tidligere der folk var satt sammen uten egen motivasjon til å samarbeide og de har sett at dette ikke fungerte. «Jeg har vært medlem av to andre grupper tidligere som bare var satt sammen. Folk fortsatte å gjøre det de alltid hadde gjort uten noen ønske om å samarbeide». Flere har derfor som strategi å sette sammen gruppemedlemmer til å utvikle ideer og søknader, «Vi konkurrerer i en internasjonal arena, det nytter ikke å jobbe en og en på et prosjekt». Både arbeid på felles søknader og faktiske innvilgninger av flere stillinger fremmer gruppens effektivitet og gruppefølelse, sier FGlederne. I denne sammenhengen opplever flere det som utfordrende å få til gode team der de har mange medlemmer som ikke bidrar i stort monn med forskning, eller der de er ledere av veldig heterogene grupper av medlemmer som ikke selv ønsker å samarbeide. I slike grupper er det en FG-leder som sier h*n har gitt opp og en annen som sier de har redefinert sin målsetning til å være en FoU for klinikken – «Vi er ikke interessert i å drive forskning på heltid. Vi ser på oss selv som FOU for klinikken. Det ville nok vært best for alle å redefinere formålet». For andre som har vært i slike grupper hvor resignasjon eller omdefinering ikke har vært et alternativ, har de som nevnt over valgt å danne nye grupper med mennesker som ønsker å jobbe sammen «Vi var en gruppe som ønsket å samarbeide og til slutt ble det mer og mer materialisert og vi etablerte en gruppe. Ønsket om å samarbeide ligger i bunn. Selv om vi er litt spredt tematisk vil vi kunne samarbeide i et større prosjekt». Avgjørende med stipendiatstillinger og annen kompetent arbeidskraft. Ressurser i form av folk er veldig viktig for FG-lederne, det å få midler til stillinger er veldig positivt – «Vi fikk til samarbeid fordi vi fikk midler til felles stipendiater – til nå 5-6 stipend». Masterstudenter er det likevel delte meninger om. Mange masterstudenter har liten forskningsbakgrunn når de kommer i FG og det er tidkrevende å få dem opp på tilstrekkelig nivå. For noen blir dette en byrde som tar tid vekk fra forskningen, mens andre har funnet en formel for å øke kompetansen til studentene på en god måte og dermed øker de eget rekrutteringsgrunnlag og arbeidskapasitet. For mange er dette en viktig innsats, for dem er konkurransen med profesjonene om de gode hodene en reell utfordring. Under følger et utdrag fra en samtale mellom fire FG-ledere: «Det er et problem at vi mangler forskerutdanning i tannlegeutdanningen. De lærer ingenting om metode, de må lære det som ph.d.-student. Masterstudenter blir en byrde for FG». - FG-leder 1«I farmasi må vi også trene opp masterstudentene våre. Vi setter alle studentene inn på et ph.d.prosjekt, er vi heldige kommer de videre». - FG-leder 2«Jeg har en annen oppfatning av masterstudentene, jeg har fått inn to ph.d.’er som var tidligere masterstudenter hos meg. De har også publisert sin master. Jeg har mitt eget opplæringsprogram og kan forme masterstudentene – jeg har mange forespørsler nå». - FG-leder 3«Vi er alle i kliniske tradisjoner. Det er en akademifrykt blant de som blir klinikere. Vi må bygge identitet, og metode og forskning, en kultur rundt akademia. Og det er også viktig for god klinikk». - FG-leder 4Ønsker å rendyrke den faglige lederrollen ved hjelp av mer administrativ støtte. FG-lederne gir uttrykk for at de ønsker avlastning både fra administrasjon, tekniske oppgaver og ledelse. De opplever at de konkurrerer på ulike vilkår mot det internasjonale forskningsmiljøet – «Jeg må støtte dette om tid. Det legges opp til å konkurrere med eliten, men vi er i 4.divisjon». Når det gjelder avlastning fra administrasjonen er det både i form av antall henvendelser fra administrasjon som spiser av tiden deres, men også ønske om bidrag fra administrasjonen til f.eks. mer effektiv undervisningsplanlegging, rutineoppgaver som reiseregninger, sekretærfunksjoner og mer avansert rådgivning innen mulige 14 Side79 finansieringskilder. For de som har slik administrativ støtte oppleves det som veldig positivt for gruppens utvikling. Det frigir FG-leder til å holde seg oppdatert på fagfeltet og til de strategiske vurderingene som f.eks. hvilke medlemmer som skal gjøre hva - «Har en person som hele tiden holder oversikt over hva som kommer av utlysninger. EU, NFR ++. Velger da ut personer som kan bygges opp til å søke, i et toårs perspektiv». Etterlyser strategisk styring og organisering. Det er flere som trekker fram at de ønsker mer styring og støtte fra instituttet og fakultetsledelsen. De etterlyser strategisk styring på hva de skal bli gode på og de ønsker at instituttene har mer fokus på forskning: «Vi skal ha et bredt forskningsfelt fordi vi har profesjonsutdanninger, men det er lite strategisk styring på hva man skal bli god på. Instituttene har en idé om å fordele ph.d.’er til alle jevnt, men det betyr da at de som er skikkelig god ikke blir virkelig, virkelig, god». De mange nivåene i organisasjonen diskuteres også, hvorvidt de er hensiktsmessige eller ikke. Noen føler det kun fører til mange ledelser og administrasjoner å forholde seg til, men at det gir lite støtte «Organisering i institutter er avleggs. Det burde være organisering i tematiske satsningsområder. Nå er det mange ledelser og administrasjoner å forholde seg til og ingen backing». 4.2.3 Prioritering av utvalgte grupper I fokusintervjuene ble det stilt spørsmål ved om det er greit at noen grupper blir prioritert foran andre, og hva kriteriene i så fall bør være. Under presenteres to ordskyer med de ordene som går mest igjen i samtalene. Den ene ordskyen viser hva de fleste er bekymret for ved en slik ordning, blant annet objektiviteten i utvelgelsen av slike grupper. Den andre ordskyen viser hva man ønsker seg av fordeler om man skulle blitt en utvalgt gruppe, det som går mest igjen er forskningsfri, tid og en kjent strategi for tildeling av prioritering. Det er ikke generell uvilje mot at enkelte kan ha prioritet i periode, men kriteriene for utvelgelse må være kjent og i størst mulig grad være basert på objektive kriterier. Ressurser i form av stillinger og penger er fellesnevneren når «Toppforskningsgruppene» (ref. Kartleggingsskjema) beskriver hva de trenger for å realisere sine forskningsplaner. Figur 7: Hva som oppfattes som fallgruver ved en ordning der man kan gi prioritet til utvalgte grupper Figur 8: Hva som ønskes av tiltak dersom forskningsgruppen fikk status som prioritert gruppe 4.3 Funn fra supplerende data 4.3.1 Ekstern forskningsfinansiering (utvidet analyse i vedlegg 7.1) BOA-inntekter (bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet) ved Helsefak i perioden 2011-2014 viser en nedadgående trend med lavest inntekt totalt sett i 2013. Helsefak har en nedgang i inntekt fra Forskningsrådet og inntektene fra EU er vedvarende lave. På grunn av nominelle tall er den reelle 15 Side80 nedgangen i prinsippet større enn hva som fremkommer i tabellen. Helse Nord og «andre statlige» er de eneste finansieringskildene med økning i tildeling til Helsefak i perioden. «Andre statlige» finansieringskilder er den største inntektskilden i BOA (54 % av total BOA) og de to største bidragsyterne under denne er Helsedirektoratet med 61% og UNN med 13%. Etter «andre statlige» kommer Forskningsrådet med 16 %, organisasjoner, stiftelser og gaver med 12% og Helse Nord med 10%. (se tabell 2). Tabell 2: Helsefak, inntekt og gjennomsnittlig inntekt BOA 2011-2014, tall i tusen kr. Finansieringskilde 2011 2012 2013 2014 Prosent -31 247 -27 398 -127 768 -4 935 -24 085 Gjennomsnitt 2011-2014 -35 306 -22 961 -123 725 -5 478 -28 060 Forskningsrådet Helse Nord Andre statlige EU Organisasjoner, stiftelser og gaver Resterende Totalt -40 991 -20 536 -113 031 -7 824 -38 045 -34 895 -23 944 -116 837 -6 176 -34 685 -34 093 -19 967 -137 263 -2 978 -15 423 -14 866 -235 293 -12 319 -228 856 -8 439 -218 163 -11 230 -226 663 -11 713 -227 244 5% 100 % 16 % 10 % 54 % 2% 12 % Inntekt på enhetsnivå Figur 10 viser utvikling av totale inntekter per institutt i perioden 2011-2014. Det er instituttvise forskjeller i utviklingen i BOA siden 2011. Relativt flate inntekter betyr i prinsippet en nedgang pga. at dette er nominelle tall. IMB har inntekstvekst i perioden, men det er Helse Nord som står for veksten, inntektene fra Forskningsrådet går ned. ISM falt noe i inntekt i 2012, Figur 9: Gjennomsnittlig inntekt 2011-2014 per finansieringskilde per institutt Beløpitusenkr. Figur 9 viser gjennomsnittlig inntekt per institutt i samme periode (20112014). ISM har gjennomsnittlig inntekt på 66,2 mill. kr, og er det instituttet med størst BOA-inntekt. RKBU, IKM og IMB følger med henholdsvis gjennomsnittlig inntekt på 46,9 mill.kr, 36,5 mill. kr og 35 mill. kr. IFA, IKO, IPS og IHO har alle gjennomsnittlig inntekt på under 10 mill. kr. IHO og IFA har økt og har i 2014 en inntekt på henholdsvis 12 mill. kr og 11,6 mill. kr. Inntekter fra Helse Nord øker og det er spesielt IMB, IKM, IHO og ISM som innhenter forskningsmidler fra denne finansieringskilden. -75000 -70000 -65000 -60000 -55000 -50000 -45000 -40000 -35000 -30000 -25000 -20000 -15000 -10000 -5000 - IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO RKBU 2011 2012 2013 2014 Figur 10: Utvikling av totale inntekter BOA per institutt i perioden 2011-2014 16 Side81 men har siden vært stabil. IKM har redusert inntekt de to siste årene, spesielt fra Forskningsrådet, Helse Nord og organisasjoner, stiftelser og gaver. IFA har en positiv vekst fra alle finansieringskilder med unntak av «andre statlige». IKO har også positiv vekst, det er andre statlige som hovedsakelig står for veksten. IPS øker inntekten gjennom mer finansiering fra Helse Nord og resterende. IHO øker inntektene, hovedsakelig fra Helse Nord. RKBU øker også inntektene, og her er Helsedirektoratet største bidragsyter. 17 Side82 4.3.2 Vitenskapelig publisering ved Helsefak (fullstendig analyse i vedlegg 7.2) Utvikling i antall publikasjonspoeng per UFF-årsverk ved Helsefak 2009-2014 Publikasjonspoeng beregnes med utgangspunkt i antall publikasjoner, forfatterandeler pr publikasjon og nivået for tidsskriftet (nivå 1 og 2, se neste avsnitt) der den enkelte artikkel er publisert. UiT har lavere publikasjonspoeng per UFF-årsverk (Utdanning-Forskning og Formidlings-årsverk) enn gjennomsnittet for norske universiteter (Forskningsmeldingen 2014) og Helsefak har lavere publikasjonspoeng per UFFårsverk enn andre sammenlignbare fakultet. Helsefak har hatt nedgang i antall publikasjonspoeng per UFF-årsverk siden 2011. Instituttene varierer betydelig i antall publikasjonspoeng per UFF. Variasjon mellom år knyttet til datagrunnlag fra små enheter gjør at utviklingen må vurderes og følges over tid innen enkelt-institutt og fagområde. IMB har hatt nedgang over flere år, også i nivå 2 publikasjoner. IHO har hatt en stabil økning i publikasjonspoeng per UFF siden 2009, mens en beskjeden andel av artikler er publisert i nivå 2. IKM, IPS og ISM har høyere andel publikasjonspoeng per UFF-årsverk enn resten av fakultetet. IPS og ISM har en nedgang i 2014, mens IKM hadde en økning i publikasjonspoeng per UFFårsverk i 2014. 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 2009 2010 2011 2012 2013 Helsefak IFA IHO IKM IKO IMB IPS ISM RKBU UIT 2014 Figur 11: Publikasjonspoeng per UFF-årsverk ved det helsevitenskapelige fakultet og instituttene fra 2009-2014 Prosentvis andel publikasjoner på nivå 2 ved Det helsevitenskapelige fakultet i 2014 Publiseringskanaler rangeres i to nivåer med utgangspunkt i vitenskapelig kvalitet og prestisje. Nivå 2 er en vitenskapelig publiseringskanal med særlig høy prestisje. Helsefak har som mål at > 20 % av publikasjonene publiseres i nivå 2-tidsskrifter. Det er stor variasjon mellom instituttene med hensyn til publisering i nivå 2-tidsskrifter, i 2014 er laveste andel nivå 2 tidsskrift 6,8 % ved IHO og høyeste andel 32,4% ved IKO. IKO har få publikasjoner, men en høy andel er publisert i nivå-2 tidsskrifter, og de to siste årene med godt over 20 % andel. Kun IFA og ISM ligger stabilt over 20 % andel nivå 2 publikasjoner hele perioden (2010-2014). IMB har tidligere hatt en høy andel nivå 2-publikasjoner, men har gått ned siden 2012 og har i 2014 13,4 % nivå 2 publikasjoner. Helsefak som helhet tangerer 20 % andel i perioden, og ligger relativt likt med UiT sett under ett. 18 Side83 50,00% 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% 2010 Helsefak 2011 IFA IHO 2012 IKM IKO 2013 IMB IPS ISM 2014 RKBU UiT Figur 12: Prosentvis andel publikasjoner på nivå 2 (prosentfordeling for kvalitetsnivå er basert på forfatterandeler. Dette fordi publikasjonspoeng allerede er vektet ift. kvalitetsnivå). 5. Diskusjon - Oppsummert har Helsefak 60 forskningsgrupper i oktober 2015, hvorav 57 leverte data til rapporten. - En oppdatert strategi som uttrykker gruppens ambisjoner, mål og planer for forskningsarbeid og videre utvikling mangler hos 60 % av forskningsgruppene. - Aktive og velfungerende grupper kjennetegnes ved at de har en klar strategi og plan for videre arbeid og planen er tydelig kommunisert til medlemmene. FG-leder er en aktiv pådriver for søknads- og forskningsaktivitet samt utvikling og av gruppemedlemmene. - Mange FG er små og sårbare med hensyn til administrative funksjoner og vitenskapelige ressurspersoner. Vel 1/3 av gruppene beskriver seg selv som nyetablert eller i tidlig konsolideringsfase, noe som er å forvente i et fakultet som har fusjonert med høyskolemiljøer med begrenset akademisk erfaring. - Ekstern forskningsfinansiering viser totalt en nedadgående trend. Helsefak har lavere forskningsproduksjon målt i publikasjonspoeng pr UFF en andre sammenlignbare fakultet, med en del variasjon innad i instituttene. Første hovedfunn – Etterlyser strategisk ledelse og nettverksarbeid Et gjennomgående trekk er at fordeling av ansvar og oppgaver mellom instituttledere og forskningsgruppeleder ikke er tydelig avklart. I følge Big five i team er tydelig kommunikasjon er grunnleggende for at FG skal være velfungerende. De mange nivåene i organisasjonen diskuteres i fokusgruppene og det er uklarheter rundt hvem som har ansvar for hva, f.eks. medarbeidersamtaler, og hvordan en skal sikre at informasjon overføres mellom instituttleder og forskningsgruppeleder. Disse avklaringene er gjort i eget skriv om medarbeidersamtaler (Vedlegg 4) og må revitaliseres ute i miljøene. Det er flere som trekker fram at de ønsker mer styring og støtte fra instituttet og fakultetsledelsen. De etterlyser strategisk styring på hva de skal bli gode på og de ønsker mer fokus fra instituttene på forskning. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) skriver i sin 19 Side84 evaluering «Godt sagt og godt gjort? Strategievaluering av Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet»2 at det kan synes som fakultetsledelsen har større faglig legitimitet enn faglig ledelse på instituttnivået, samtidig som forskningsgruppene og forskningsgruppelederne oppfattes som viktige spesielt knyttet til faglige sider av aktiviteten. Dette kan sette instituttnivået under press skriver NIFU, og det sammenfaller med inntrykket fra intervjuene med medlemmer i FG. Noen forskningsgruppemedlemmer opplever at instituttledelsen er fraværende eller ikke tydelig nok. Dette er interessant å sammenholde med NIFU sin analyse av Helsefak sin ledelsesmodell, hvor de beskriver at det praktiseres ulike ledelsesmodeller på de ulike nivåene i organisasjonen. Skaper det kollegiale ledelsesnivået på instituttet mindre faglig legitimitet? Kan det være at en instituttleder på åremål som kommer fra kollegiet og skal tilbake til kollegiet, i større grad ønsker at store og viktige beslutninger skal fattes på fakultetsnivået? Som NIFU poengterer må vi se nærmere på instituttledelsens/nivåets rolle i strategiske spørsmål. Forskningsaktiviteten blir stadig mer tematisk innrettet, noe som reflekteres i universitetets tematiske satsninger, Norges forskningsråds nye helseforskningsprogram og innretningen av Horizon 2020. For Helsefak blir det viktig å legge til rette for tematisk forskningssamarbeid på tvers av institutt, fakultet og fagmiljø. Instituttledernivået er viktig når forskningsaktiviteten blir stadig mer tematisk orientert. Det bør legges til rette for samarbeid mellom instituttledere for å møte tematiske satsninger. Flere forskningsgruppeledere savner tilrettelegging for møtearenaer på tvers innad ved fakultetet, og det er generell interesse for å etablere interne nettverk. Majoriteten av FG har medlemmer ansatt i ett og samme institutt. Organiseringen av FG som ble vedtatt i 2010 åpner for å etablere FG på tvers av instituttgrenser. Dette ble ikke systematisk etterspurt i kartleggingsskjema og i intervju, men ble tematisert i både i fokusgruppene og på andre arenaer. Enkelte FG har gjennom flere år vært sammensatt på tvers av institutt og fremstår velfungerende både faglig og administrativt. Andre rapporterer at det er vanskelig å etablere FG på tvers av instituttgrenser og anfører administrative hindringer som den største utfordringen. I enkelte diskusjoner kommer det frem ønske om å samarbeide om prosjekter på tvers av grupper og institutt. Noen gruppemedlemmer mener at de ikke har anledning til å iverksette denne typen av samarbeid. Andre er kontaktsøkende i forhold til samarbeid og ønsker at fakultetet kan bidra med informasjonsmøter, møtearenaer eller informasjon i andre kanaler for å bidra til samarbeid. Noen er også opptatt av å etabler eksterne nettverk, og mange peker på at det er viktig å ha midler til å invitere utenlandske forskere på besøk. Å ha et aktivt forhold til det eksterne miljøet gir gruppen fleksibilitet til å kunne løse gruppens mål når forutsetningene endrer seg. Slike grupper vil fange opp tegn på at premissene endrer seg, de vurderer endringene og utvikler eventuelt en ny plan (Salas et al., 2005). Noen av våre FG fokuserer på å holde seg oppdatert på nasjonale og internasjonale strategier og finansieringskilder, de inviterer inn utenlandske forskere og bruker mye tid på å pleie kontakter utenfor egen gruppe. Andre grupper er ikke like utadrettet, de prioriterer ikke å reise ut og de har ikke strategi for å rekruttere fra utlandet. Dette stemmer med Forskningsrådets fagevalueringen av medisin, biologi og helseforskning (FS Helsefak 08-12) som fant at flere FG har godt etablert samarbeid på nasjonalt og internasjonalt nivå, men at det er stor variasjon mellom gruppene. Noen etterlyser at fakultetet bør ha føringer på hvem de kan rekruttere til postdoktorstillinger, skal de f.eks. ikke ha mulighet til å ansette noen i en postdoktorstilling dersom denne har tatt sin ph.d. ved UiT. Det er behov for at internasjonal orientering kommuniseres tydelig til forskningsmiljøene slik at det prioriteres av FG. FRIPROevalueringen fra 2014-tildelingen ved Helsefak (ePhorte 2014/167) peker på at nasjonalt og internasjonalt samarbeid må være godt etablert før søknaden sendes og at det kreves samarbeid med http://www.nifu.no/news/vellykket-strategi-for-a-mote-utfordringene-til-helsefakultetet-ved-universitetet-itromso/ 2 20 Side85 sterke forskningsmiljø på feltet. Det må derfor legges strategi og arbeides målrettet med etablering av nettverk for å nå opp i konkurransen om finansiering. Andre hovedfunn – Avgjørende med felles mål, felles møter og samarbeid Kartleggingen viser at FG i liten grad organiserer seg i samsvar med rammeverket fra 2010 (se pkt 7.3). Flere FG fremstår fremdeles små og sårbare med hensyn til kontinuitet i arbeid, nøkkelpersonell og videre fremdrift. Flere FG mangler en oppdatert strategi, noe som samsvarer med tilbakemeldingen fra Forskningsrådets fagevaluering som konkluderer med at FGs forskningsstrategi er for vage og må få større fokus. FG som i fokusintervjuene sier de opplever seg som fremgangsrik kjennetegnes ved at de har satt seg mål for hvor de vil og på hvilken måte, dvs. at de har strategi og prioriteringer som er tydelig kommunisert til gruppemedlemmene. Faste møteplasser, samarbeidsprosjekter, oppgavedeling og geografisk samlokalisasjon er viktig for forskernes gruppetilhørighet og videre utvikling sier fokusgruppene. Også i Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen (ARK) kommer det fram et generelt ønske om seminarer og miljøturer. De som ikke har slike møter forteller at de ikke har noen felles mål, eller et delt bilde av hvor gruppen skal, og ikke har mulighet til å gi hverandre tilbakemelding på arbeidet. I studieprogramevalueringen av ph.d.-programmet ved Helsefak som nylig er gjennomført kommer det også fram at kun 51 % av ph.d.-studentene ser på FG som sitt primære faglige miljø og kun 42 % ser FG som sitt primære sosiale miljø. Eksternt ansatte ph.d.’er føler større tilknytning til arbeidsplassen enn til FG. Også i studieprogramevalueringen stilles det spørsmål til om grunnen kan være at ph.d.-studenter holder på med prosjekter som ikke tematisk passer i FG. Ut fra FG-evalueringen kan man spørre seg om det ikke heller er mangel på overordnet mål og samarbeid om prosjektene som gir den manglende faglige og sosiale tilhørigheten til FG for ph.d.-studentene. Forskningsgruppelederne peker på praktisk samarbeid som det viktigste for å fremme gruppens effektivitet. Flere har som strategi å sette sammen gruppemedlemmer til å utvikle ideer og søknader. I denne sammenhengen opplever flere det som utfordrende å få til gode team og felles mål der de har mange medlemmer som ikke bidrar i stort utstrekning med forskning eller der gruppen er veldig heterogen og flere ikke ønsker å samarbeide. Det er en oppfatning av at en velfungerende gruppe trenger å samle seg rundt noen prosjekter. De som ikke har felles prosjekter forsøker å bidra inn på hverandres prosjekt på ulike måter, mens de arbeider for å få til noe sammen. Forskning er langt på vei en «bottomup» prosess som tar utgangspunkt i fagmiljøenes engasjement og motivasjon til å svare på forskningsutfordringer. En samling av forskere som ikke vil arbeide sammen, eller som ikke ønsker å fordype seg i samme tema fungerer ikke, mener de fleste. Dette er i samsvar med Big five som uttrykker at en delt forståelse av gruppens mål og oppgaver, sammen med kommunikasjon og tillit, er grobunn for de andre komponentene i velfungerende team, som å gi tilbakemelding på hverandres arbeid, avlastning, teamorientering, eksternt fokus og ledelse. I Forskningsrådets fagevaluering er en av tilbakemeldingene at mange FG har for mange små prosjekter med for stor faglig spredning. I videre utvikling av FG bør det arbeides med å skape felles mål og retning, men det vil også være viktig å lage gode møtearenaer for kommunikasjon. Det er viktig å være klar over at eksterne forskningsmidler i stadig større grad rettes mot tematiske forskningsutfordringer. Det kreves tverrfaglig samarbeid og ulike metodetilnærminger for å nå opp i konkurransen om forskningsmidlene, og dette kan realiseres innenfor ulike rammer av forskningsgrupper og forskningsnettverk, hvor FG-leder har en viktig rolle. Tredje hovedfunn - Alle medlemmene trenger en plan for karriereutvikling De som opplever at deres karriereutvikling er ivaretatt, har forskningsgruppeledere som er oppmerksom på deres styrker og svakheter, og som har fokus på opplæring. De har også inntrykk av at forskningsgruppeleder er en som planlegger, og forsøker å beholde kompetente ambisiøse medlemmer, ved å være strategisk i forhold til hvilke prosjekter man søker midler til og hvem som får oppgaven med 21 Side86 å skrive søknaden. I dette ligger det også en motsetning som kan virke hemmende for gruppen. Der det er usikkerhet rundt finansiering er det også en frykt for at de ikke skal få tid til å komme i mål med publisering, ikke skal kunne fortsette i samme fagretning og at de ikke har tid til å prioritere egen karriereutvikling som å reise på utenlandsopphold og andre nettverksarenaer. Flere kjenner seg alene med sitt karriereløp. Det er også mange som ikke har tillit til at alle har lik mulighet til karriereutvikling, og trekker fram tradisjonen for forfatterplassering på artikler som hinder for at juniormedlemmer kan bli selvstendige. Å legge til rette for at unge forskere får bygge egen karriere er viktig for å ta ut alt potensiale i eksterne finansieringskilder. Flere program har innretninger spesielt for denne kategorien, f.eks. ERC, FRIPRO unge forskertalent og MSCA. FRIPRO-analysen for tildeling til Helsefak i 2014 viser at unge forskertalent får like god karakter på overordnet og vitenskapelig del som forskerprosjekt, men at kandidater som har søkt vurderes som for svake fordi de ikke har frigjort seg tydelig fra tidligere veileder og ikke har et selvstendig nettverk. UHR har nylig publisert rapporten «Bedre karrierepolitikk for vitenskapelig personale i UH-sektoren3». Denne rapporten tar opp at god karrierepolitikk er et virkemiddel for å øke kvaliteten i norsk forskning og utdanning. Det tar til ordet for en karrierepolitikk for alle ansatte og strategisk ledelse gjennom blant annet rekruttering og mobilitet. Rapporten fra UHR har inkludert mange gode eksempler fra flere norske universitet og kommer med konkrete forslag for en helhetlig karrierepolitikk. UHR-rapporten bør legges til grunn for videre arbeid ved Helsefak. Fjerde hovedfunn – Ønsker mer avlastning og mer robust sammensetning av FG Fakultetsstyret vedtok i 2010 et rammeverk for organisering av forskningsgruppene som beskriver størrelse, organisering og fordeling av ansvar og arbeidsoppgaver mellom institutt- og forskningsgruppeleder. Kartleggingen av FG på Helsefak viser at det er stor variasjon med hensyn til antall FG per institutt, gruppenes størrelse, deres organisering og modenhetsnivå. I rammebeskrivelsen av forskningsgruppene fra 2010 står det følgende om sammensetningen av forskningsgruppene ved Helsefak: «Forskningsgruppen består av en forskningsgruppeleder, vitenskapelige ansatte i I-, II-, eller kombinerte stillinger, midlertidige vitenskapelige ansatte, teknisk- og administrativt ressurser, samt master- og eventuelt lavere grads studenter. Forskningsgruppen bør bestå av minimum 3 vitenskapelige medlemmer med universitetstilknytning (inkludert forskningsgruppeleder). I særlige tilfeller kan man akseptere 2 vitenskapelige medlemmer. Av hensyn til gruppeleders kontrollspenn bør antall medlemmer sjeldent overstige totalt ca. 25 personer.» Egenrapporteringen viser at Helsefak har 255 interne faste vitenskapelige ansatte i forskningsgruppene. Dersom det var 3 fast vitenskapelige ansatte pr. FG kunne Helsefak pr i dag hatt 85 FG. Totalt antall vitenskapelige ansatte (interne og eksterne) er 862. Dersom det var totalt 25 medlemmer pr. gruppe kunne Helsefak hatt 34,5 FG. Deles totalt antall ansatte på antall forskningsgrupper (n=57) fremkommer det at gjennomsnittsgruppen består av 15 medlemmer. En britisk studie av FG innen biologisk vitenskap har undersøkt sammenhengen mellom størrelse på gruppen og produktivitet blant 398 FG. Gruppene varierte i størrelse fra 1-31 medlemmer, med et gjennomsnitt 7,3 medlemmer (SD 4,5). Forfatterne finner at produktivitet målt som antall publikasjoner, siteringsfrekvens og impact factor (IF) øker med 3 http://www.uhr.no/ressurser/temasider/karrierepolitikk/bedre_karrierepolitikk_for_vitenskapelig_personale_i_ uh-sekt 22 Side87 gruppestørrelse, men ikke proporsjonalt. Produktiviteten blir mindre pr. medlem i de store gruppene. Forfatterne finner også at størrelse på gruppen kun forklarer 20 % av variasjonen i antall publikasjoner og kun 2 % av variasjonen i gjennomsnittlig Impact Factor i en FG-leders publikasjoner (Cook, Grange & Eyre-Walker, 20154). I lys av overnevnte fremstår antall og størrelsen på FG på Helsefak som rimelig. Samtidig er et av hovedfunnene fra fokusintervjuene at enkelte grupper ikke føler de har tilstrekkelig med arbeidskapasitet og kompetanse til å gjennomføre sine oppgaver. Tilstrekkelig personell med riktig kompetanse og kapasitet er viktig for å få til en effektiv gruppe. Det trengs f.eks. erfarne forskere som kan bidra med å stake ut kursen, og det trengs postdoktorer for å avlaste med faste oppgaver, som veiledning. Det er flere som opplever at det er utfordrende å sikre et tilstrekkelige antall medlemmer eller ferdigheter i gruppen som gjør at gruppen får løst sine oppgaver. Det er utfordrende både å hente inn og beholde kompetanse i gruppen. Å kunne gi avlastning i et team forutsetter at hele teamet kjenner til alle oppgavene, har innsikt i hverandres arbeidsbelastning og kan avlaste hverandre når det trengs. Avlastning hindrer at for stor arbeidsbelastning fører til forsinkelser, manglende leveranse eller at det oppstår feil som skyldes stress (Salas et al., 2005). Uten nok personell på litt avansert nivå føler ikke de faste ansatte at de har kapasitet til å ivareta nye prosjekter og det forhindrer gruppen i å vokse. Det blir derfor viktig å sikre strategi for rekruttering og kontinuitet i medlemsmassen i en FG. Spesielt for de FG som føler de har for liten gruppe pr. i dag til å søke midler til flere prosjekt blir dette viktig. I fokusintervjuene pekes det på både FGleder, institutt og fakultet som ansvarlige for å sikre en strategi for dette. Også administrasjonsoppgaver tar tid fra forskningen. Administrativ støtte oppleves derfor som veldig viktig, spesielt i utformingen av søknader og i å identifisere utlysninger tidlig. Også i tilbakemeldingen på Forskningsrådets fagevaluering sier FG’ene at de ikke ønsker å være koordinator på EU-søknader pga. arbeidsbyrden knyttet til det. Dette er også noe som administrativ støtte kunne tatt unna for. Uten slik forskningsstøtte opplever mange at de spises opp av slike oppgaver og at de mister viktig tid til prosjektutvikling, til å holde seg faglig oppdatert og til å ta strategiske beslutninger. Det diskuteres mye om forskningsgruppe i hovedsak driver forskning eller undervisning. Det er tydelig at undervisningsansvaret fort kan stjele av forskningstiden, spesielt for de nyansatte som gjerne må utvikle kursene før de kan iverksette dem. I NIFUs evaluering av Helsefaks strategi for perioden 2009-2013 anbefales Helsefak å spisse forskningsfokuset. Flere medlemmer påpekte i fokusgruppeintervjuene at det er en utfordring å spisse forskningsfokuset når de arbeider med forskning, undervisning, administrasjon og klinikk parallelt. I ARK kom det også frem at de vitenskapelige ansatte opplever at de pålegges for mye administrasjon og rapportering, i tillegg til undervisning som går på bekostning av forskningen. 6. Oppsummering og forslag til tiltak Funnene fra kartleggingen av FG støttes av en rekke andre rapporter og studier. I likhet med Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen (ARK) og evalueringen fra NIFU viser kartleggingen store forskjeller mellom FG og instituttene på Helsefak. Det er utfordrende å utforme felles tiltak som dekker alles behov. Samtidig er det flere fellestrekk som fremkommer i disse kartleggingene, blant annet ønsket og behovet for spissing av forskningsfokus, strategisk ledelse og karriereplanlegging for alle ansatte. Det er behov for mer og bedre forskningsledelse gjennom strategi for felles mål, rekruttering og karriere for å bygge robuste, dynamiske og tematiske FG som kan nå opp i konkurransen om finansiering og øke sine publikasjonsmeritter. 4 Cook, I, Grange, S and Eyre-Walker, A. (2015), Research groups: How big should they be?. PeerJ, 3:e989. 23 Side88 Forslag til tiltak Et hovedfunn i kartleggingen er behovet for bedre forskningsledelse på alle nivå i organisasjonen, og tiltak som styrker strategisk forskningsledelse bør prioriteres. Fire hovedområder for tiltak peker seg ut og må ivaretas i de forskjellige nivåenes strategi og handlingsplaner; tiltak for å samle de enkelte FG om felles oppgaver eller prosjekt, tiltak for å sikre karrieremuligheter for alle medarbeidere, tiltak for rolleavklaring mellom nivåene og tiltak for verktøy og støtte i det videre arbeidet med å øke kvaliteten på FG. Mange tiltak kan iverksettes for å styrke forskningsgrupper på ulike utviklingsnivå. Nettopp fordi kartleggingen viser en slik Figur 12: Hovedområder for tiltak, der det å ha en formulert strategi er grunnleggende for de øvrige diversitet i hvordan gruppene er i forhold til størrelse, tiltakene sammensetning av stillingstyper, modenhetsnivå o.l. vil det vil det være ulike tiltak som er relevant og nyttige i de forskjellige forskningsgruppene. Det vil for mange av tiltakene være opp til instituttledelsen og FG-leder å avgjøre om tiltakene er nyttige i den gitte gruppen. Det bør også utvikles instiuttovergripende tiltak innen forskningsledelse- og karriereutvikling. Høringsrunde I høringsrunde til instituttene, UNN og Helsefak i september 2015 ble det etterlyst synspunkter på hvilke tiltak som skal prioriteres for å videreutvikle og styrke FG og øke ekstern forskningsfinansiering. I høringssvarene fremkom det at mange institutt og FG kjente seg godt igjen i situasjonsbeskrivelsen og rapporten fikk gjennomgående positiv mottagelse. Det ble kommentert manglende samsvar i deler av rapporten, noen mente at de foreslåtte tiltakene var for lite konkretisert og det kom inn enkelte forslag om supplerende tiltak. Institutt med stort innslag av nyetablerte forskningsgrupper ønsket prioritering av tiltak som omfatter verktøy og støtte i videre arbeid (eks. søknadsskrivekurs, administrativ støtte mv.). Høringssvarene ble grundig gjennomgått og diskutert i fakultetsledelsen og med instituttledere, og den reviderte rapporten har ivaretatt mange av innspillene. Rammeverket for FG fra 2010 har blitt tematisert men det har ikke kommet forslag til endringer av den i diskusjonene. Anbefaling Det anbefales at fakultetet revitaliserer rammeverket for forskningsgruppene fra 2010 og mal for medarbeidersamtale fra 2010. Videre at alle FG utarbeider en utviklingsplan (strategi) som beskriver FGs planer med operative utviklingsmål som blant annet lar seg evaluere ihht. indikatorene i fakultetets handlingsplan (inkludert eksterne forskningssøknader, publikasjoner, master- og phd-grader). Utviklingsplanen med kort årlig rapportering på måloppnåelse danner utgangspunkt for årlige dialogmøter mellom instituttleder og FG-ledere. Fakultetet følger opp rapporten med en hensiktsmessig implementering av andre tiltak og organisatoriske grep for å styrke forskningsledelse på alle nivå, karriereplanlegging og forskningsstøtte. Fakultetsstyret holdes orientert om arbeidet. Forslag til tiltak er ytterligere utdypet i tabell 3, neste side. 24 Side89 Tabell 3: Forslag til tiltak for å nå mål om 1) å styrke FG på ulike utviklingsnivå, og 2) øke ekstern forskningsfinansiering. TILTAK ANSVAR TILTAKRETTET MOT Mål1 Mål2 Strategi Utarbeidemalforstrategi Prodekanforskning x x EtablerestrategiiFG FG-leder x x Følgeoppstrateginotatidialogmøter Instituttleder x x Instituttleder x x Instituttleder x ÅrligedialogmøtermlminstituttogFG-leder* Instituttleder x x Vurdereøremerkettidtilforskninggruppeledelse Instituttleder x x Avklareansvarformedarbeidersamtaleog karriereutvikling Instituttleder x LeggetilretteforinstituttovergripendeFGogsamarbeidmellomFG Instituttleder x LeggetilretteforarbeidsfordelinginnadiFG(undervisning/forskning) FG-leder x EtablerefastemøtearenaerforFG FG-leder x Systematiserearbeidmedopprykkssøknader Karriereutviklingtematisersiph.d.-kontraktogfølgesoppi medarbeidersamtaler Etablereinnstegsstillinger Prodekanforskning x Tildiskusjon x x Fakultetsledelse x x Mentorordningforutvalgtekandidater FG-leder x x Etablereinstitutt- ogsektorovergripendemøteplasser Prodekanforskning x Økonomiskstøttetilmøteplasserforflercampusgrupper Tildiskusjon x KursEU-finansieringforledere Forskningsseksjon x Kursforsøkereiutformingavsøknaderomforskningsfinansiering Forskningsseksjon x StyrkeadministrativtstøtteapparattilEU-søknader Videreutvikleforskningsstøtte,avklareansvarogoppgavermlm.ulike nivå SeminarforFGforutviklingavteamorientering Fakultetsledelse x Fakultetsledelse x Personal x Styrkelederutviklingiorganisasjonen Fakultetsledelse x Avklarerolleogoppgaver Taibrukrammerforforskningsgrupperogforskningsgruppeledere (09/3474/3) Taibrukrammerogstrukturformedarbeidersamtaler(09/3474/4) Etableresamlendeoppgave/prosjekt x Karrieremulighetforalle Verktøy/støtteividerearbeid x Særligstøttetilsterkegrupper Etablerekriterierforsærligstøttetilsterkegrupper Fakultetsledelse *Fokuspåstrategi,forskning-ogsøknadsaktivitet,ressurserogrekruttering 25 Side90 x 7. Vedlegg 7.1 Inntekter i bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA) ved Helsefak 2011 til 2014 7.2 Vitenskapelig publisering ved Det helsevitenskapelige fakultet. Publiseringstall fra Cristin og Nifu-evalueringen av Helsefaks strategi 7.3 Rammer for forskningsgrupper og forskningsgruppeledere. Notat 2010 (09/3474-3) 7.4 Rammer og struktur for medarbeidersamtaler, Det helsevitenskapelige fakultet (09/3474-4) 7.5 Prosessnotat: Kartlegging og utvikling av forskningsgruppene på Helsefak 7.6 Kartleggingskjema: Forskningsgruppene ved Helsefak 2015 26 Side91 7.1 Inntekter i bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA) ved Helsefak 2011 til 2014 Innledning Denne rapporten tar for seg inntekter i bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (heretter BOA) ved Helsefak for perioden 2011-2014. Rapporten består i stor grad av tabeller og grafer som viser inntekten fordelt på 5 finansieringskilder og en restpost som representerer mange små bidragsytere. Tallene brytes ned til instituttnivå. Valget av finansieringskilder som er spesifisert er gjort på bakgrunn av historisk størrelse og strategisk viktighet i tiden fremover. Tallene i rapporten er regnskapstall hentet fra Agresso. Metode og forutsetninger for uttrekk beskrives i korte trekk i fotnotene5 6. Tallene er nominelle. Alle tall er tall i tusen kroner. 1. Hovedtall for Helsefak Tabellen under viser utvikling i BOA-inntekter ved Helsefak i perioden 2011-2014. Totalen viser en nedadgående trend med lavest inntekt i 2013. På grunn av nominelle tall er den reelle nedgangen i prinsippet større enn hva som fremkommer i tabellen. Helse Nord og andre statlige (se tabell 3) er de eneste finansieringskildene med økning i tildeling til Helsefak i perioden. Tabell 1 Helsefak, inntekt BOA 2011-2014 Finansieringskilde NFR Helse Nord Andre statlige EU Organisasjoner, stiftelser og gaver Resterende Totalt 2011 -40 991 -20 536 -113 031 -7 824 -38 045 -14 866 -235 293 2012 -34 895 -23 944 -116 837 -6 176 -34 685 -12 319 -228 856 2013 -34 093 -19 967 -137 263 -2 978 -15 423 -8 439 -218 163 2014 -31 247 -27 398 -127 768 -4 935 -24 085 -11 230 -226 663 Under vises en grafisk fremstilling av tabell 1. 5 Følgende avregningskonti er utelatt fra tabellene: 3240, 3409, 3419, 3424, 3429, 3434, 3439, 3449, 3459, 3468, 3469, 3499, 8900, 8901, 8902 og 8903. . Tiltak 100996 – Eiendeler er utelatt da regnskapet før november 2013 ikke viste avskrivning av anleggsmidler. Regnskapstall for ulike perioder er nominelle størrelser. Inntektsspørringen for å få ut informasjon om inntekt fra Helse Nord er gjort på prosjekter som har blitt tildelt midler i hovedtildelingen til Helse Nord i perioden 2011-2014. Deretter er inntekt fra andre statlige som disse prosjektene også har fått manuelt plukket ut av summen. En feilkilde som ikke er hensyntatt er at det finnes enkelte prosjekter på Helsefak som har fått midler fra Helse Nord utenom hovedtildelingen. Disse er ikke inkludert i summen til Helse Nord, men ligger i summen til andre statlige. 6 27 Side92 Figur 2 Helsefak, inntekt BOA 2011-2014 Tabellen under viser gjennomsnittlig inntekt BOA ved Helsefak i perioden 2011-2014. De fire største bidragsyterne er andre statlige med 54 %, NFR med 16 %, organisasjoner, stiftelser og gaver med 12% og Helse Nord med 10%. Det er verdt å merke seg at andre statlige og Helse Nord har en økning i perioden mens de to andre store bidragsyterne NFR og organisasjoner, stiftelser og gaver har en nedadgående kurve i perioden. Tabell 2 Helsefak, gjennomsnittlig inntekt 2011-2014, BOA Gjennomsnitt Finansieringskilde inntekt 2011-2014 Prosent NFR -35 306 16 % Helse Nord -22 961 10 % Andre statlige -123 725 54 % EU -5 478 2% Organisasjoner, stiftelser og gaver -28 060 12 % Resterende -11 713 5% Totalt -227 244 100 % 28 Side93 Andre statlige er den største inntektskilden i BOA ved Helsefak og det kan være hensiktsmessig å vite mer om hvilke finansieringskilder som befinner seg i kategorien. Tabell 3 viser en oversikt. De to største bidragsyterne er Helsedirektoratet med 61% og UNN med 13%. Tabell 3 Gjennomsnitt av inntekt fra andre statlige, 2011-2014 Gjennomsnitt Finansieringskilde 2011-2014 Prosent Helsedirektoratet -75 816 61 % UNN -16 290 13 % Barne, ungdoms og fam. Direktoratet -6 105 5% Helse Finnmark -1 407 1% Nasjonalt Folkehelseinstitutt -3 793 3% Nordlandssykehuset -6 167 5% Resterende finansieringskilder -14 148 11 % Totalt -123 725 100 % Under vises en grafisk fremstilling av inntekten fra andre statlige i perioden 2011-2014. Figur 3 Helsefak, spesifisering av inntekt fra andre statlige 2011-2014 29 Side94 2. Inntekt på enhetsnivå Grafen viser gjennomsnittlig inntekt per institutt i perioden 2011-2014. ISM gjennomsnittlig inntekt på 66,2 mill. kr, og er det instituttet med størst BOA-inntekt. RKBU, IKM og IMB følger med henholdsvis gjennomsnittlig inntekt på 46,9 mill.kr, 36,5 mill. kr og 35 mill. kr. IFA, IKO, IPS og IHO har alle gjennomsnittlig inntekt på under 10 mill. kr. IHO og IFA har økt og har i 2014 en inntekt på henholdsvis 12 mill. kr og 11,6 mill. kr. Figur 4 Gjennomsnittlig inntekt 2011-2014 per finansieringskilde per institutt Grafen under viser utvikling av totale inntekter per institutt i perioden 2011-2014. Figur 5 Utvikling av totale inntekter BOA per institutt Beløpitusenkr. UtviklingavinntekterBOAperinstitutt -75000 -70000 -65000 -60000 -55000 -50000 -45000 -40000 -35000 -30000 -25000 -20000 -15000 -10000 -5000 - IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO RKBU 2011 2012 2013 30 Side95 2014 2.1 IMB IMB har en snittinntekt på 35 mill. kr og viser en inntektsvekst i BOA de siste 4 årene. Det er Helse Nord som står for veksten i 2013 og 2014. NFR, som de siste fire årene har vært IMBs største finansieringskilde i BOA, viser en tydelig nedgang. Resterende er relativt flat og dermed også i prinsippet nedadgående. Tabell 4 IMB, inntekt BOA 2011-2014 Finansieringskilde NFR Helse Nord Andre statlige EU Organisasjoner, stiftelser og gaver Resterende Totalt 2011 -11 087 -4 109 -3 691 -2 170 -8 718 -5 352 -35 127 2012 -9 429 -6 405 -4 568 -50 -8 294 -2 743 -31 489 2013 -7 275 -10 168 -8 069 -2 010 -6 973 -2 493 -36 988 2014 -7 592 -11 647 -6 842 -1 795 -6 930 -1 982 -36 788 Under vises en grafisk fremstilling av tabell 4. Figur 6 IMB, inntekt BOA 2011-2014 Grafen under viser et tydeligere bilde av forholdet mellom finansieringskildene for hvert enkelt år. Av det oransje feltet fremkommer veksten i Helse Nord midler. Av det lyseblå feltet fremkommer reduksjonen i inntektene fra NFR. 31 Side96 Figur 7 IMB, inntekt BOA 2011-2014 De største bidragsyterne til inntekt i BOA for IMB de siste 4 år er NFR med 25 %, Helse Nord med 23%, organisasjoner, stiftelser og gaver med 22 % og andre statlige med 17 %. Det er verdt å merke seg at største finansieringskilde, NFR, har en nedadgående kurve. Tabell 5 IMB, gjennomsnittlig inntekt BOA 2011-2014 Gjennomsnitt Finansieringskilde 2011-2014 prosent NFR -8 846 25 % Helse Nord -8 082 23 % Andre statlige -5 793 17 % EU -1 506 4% Organisasjoner, stiftelser og gaver -7 729 22 % Resterende -3 143 9% Totalt -35 098 100 % 2.2 ISM Inntekt BOA ved ISM falt fra 70 mill. kr i 2011 til 64,5 mill. kr i 2012, men har siden da vært relativt stabil på 65 mill. kr årlig. Andre statlige står for 61 % av inntekten og vi ser en jevn økning fra 2011, med et toppår i 2013. Inntekt fra EU er nedadgående med et bunnpunkt i 2013. Inntekten fra NFR viser en slak nedadgående trend. 32 Side97 Tabell 6 ISM, inntekt BOA 2011-2014 Finansieringskilde NFR Helse Nord Andre statlige EU organisasjoner, stiftelser og gaver Resterende Totalt 2011 -13 204 -4 255 -37 794 -4 656 -8 071 -2 871 -70 852 2012 -12 085 -4 471 -37 005 -5 815 -2 695 -2 484 -64 554 Under vises en grafisk fremstilling av tabell 6. Figur 8 ISM, inntekt BOA 2011-2014 33 Side98 2013 -12 104 -2 441 -46 463 -968 -634 -1 562 -64 172 2014 -11 063 -3 780 -41 268 -2 610 -3 851 -3 025 -65 598 Grafen under viser et tydeligere bilde av forholdet mellom finansieringskildene for hvert enkelt år. Vi ser at totalen på 2013 er lik 2012 og 2014 på grunn av en økning i inntekt fra andre statlige og lik inntekt fra NFR. Samtlige andre reduseres i 2013. Figur 9 ISM, inntekt BOA 2011-2014 De to største inntektskildene til ISM i BOA er andre statlige med 61% og NFR med 18%. For ISM er andre statlige i hovedsak Helsedirektoratet, som har tildelt 29,6 mill. kr. i snitt i perioden 2011-2014. Tabell 7 ISM, gjennomsnittlig inntekt BOA 2011-2014 Gjennomsnitt Finansieringskilde 2011-2014 Prosent NFR -12 114 18 % Helse Nord -3 737 6% Andre statlige -40 633 61 % EU -3 512 5% organisasjoner, stiftelser og gaver -3 813 6% Resterende -2 486 4% Totalt -66 294 100 % 34 Side99 2.3 IKM IKM har en snittinntekt de siste fire år på 36,5 mill. kr. Inntekten reduseres i 2013 og 2014, det er spesielt NFR (2014), Helse Nord (2013 og 2014) og organisasjoner, stiftelser og gaver (2013) som står for reduksjonen. Andre statlige er den største finansieringskilden for IKM og står for 48% prosent av inntekten i perioden 2011-2014, se tabell 9. For IKM består andre statlige i hovedsak av UNN og Nordlandssykehuset. Tabell 8IKM, gjennomsnittlig inntekt 2011-2014 Finansieringskilde NFR Helse Nord Andre statlige EU Organisasjoner, stiftelser og gaver Resterende Totalt 2011 -5 108 -7 885 -11 102 -531 -13 285 -2 194 -40 105 2012 -4 264 -8 311 -19 680 -311 -7 607 -4 521 -44 695 2013 -4 809 -3 734 -19 347 -1 095 308 -28 677 2014 -2 545 -4 520 -20 200 -530 -4 763 -6 -32 564 Under vises en grafisk fremstilling av tabell 8. Figur 10 IKM, inntekt BOA 2011-2014 Grafen under viser et tydeligere bilde av forholdet mellom finansieringskildene for hvert enkelt år. De lyseblå feltene representerer NFR og en ser tydelig reduksjonen i 2014. Av de oransje feltene fremkommer reduksjonen i tildelingen fra Helse Nord. Bunnåret i 2013 viser reduksjon spesielt i inntekt 35 Side100 fra organisasjoner, stiftelser og gaver (mørk blå), Helse Nord (oransje) og resterende (grønn). Reduksjonen i finansieringskilden resterende fra 2012 til 2013 er i stor grad grunnet en feilføring i 2012 som er korrigert i 2013. Figur 11 IKM, inntekt BOA 2011-2014 IKM har en snittinntekt de siste fire år på 36,5 mill. kr. De tre største inntektskildene til IKM er andre statlige med 48%, Helse Nord med 17 %, organisasjoner, stiftelser og gaver med 18%. For IKM er andre statlige i hovedsak UNN og Nordlandssykehuset. De har bidratt med henholdsvis 10,7 mill. kr og 4,1 mill. kr i snitt de siste fire år. Tabell 9IKM, gjennomsnittlig inntekt BOA 2011-2014 Gjennomsnitt Finansieringskilde 2011-2014 Prosent NFR -4 181 11 % Helse Nord -6 112 17 % Andre statlige -17 582 48 % EU -343 1% Organisasjoner, stiftelser og gaver -6 688 18 % Resterende -1 604 4% Totalt -36 510 100 % 2.4 IFA IFA har en positiv inntektsøkning i perioden, med snittinntekt på 9 mill. kr. Alle finansieringskilder, med unntak av andre statlige, øker sitt bidrag til IFA. Helse Nord står for den største økningen. 36 Side101 Tabell 10 IFA, inntekt BOA 2011-2014 Finansieringskilde NFR Helse Nord Andre statlige EU organisasjoner, stiftelser og gaver Resterende Totalt 2011 -5 098 -627 -958 -894 -7 576 2012 -5 655 -320 -531 -1 214 -1 068 -8 789 Under vises en grafisk fremstilling av tabell 10. Figur 12 IFA, inntekt BOA 2011-2014 37 Side102 2013 -5 019 -877 -2 217 -301 -8 414 2014 -6 092 -1 870 -512 -1 699 -1 447 -11 619 Grafen under viser et tydeligere bilde av forholdet mellom finansieringskildene for hvert enkelt år. Figur 13 IFA, inntekt BOA 2011-2014 Tabell 11 viser snittstørrelse på inntektskildene. NFR er størst med 60%, deretter kommer organisasjoner, stiftelser og gaver med 17%, resterende med 10% og Helse Nord med 8%. Tabell 11 IFA, gjennomsnittlig inntekt BOA 2011-2014 Gjennomsnitt Finansieringskilde 2011-2014 Prosent NFR -5 466 60 % Helse Nord -767 8% Andre statlige -417 5% EU 0% organisasjoner, stiftelser og gaver -1 522 17 % Resterende -928 10 % Totalt -9 099 100 % 38 Side103 2.5 IKO Inntekten til IKO er økende og er i 2014 på 5,9 mill. kr. Inntekten kommer i hovedsak fra andre statlige. Tabell 12 IKO, inntekt BOA 2011-2014 Finansieringskilde NFR Helse Nord Andre statlige EU organisasjoner, stiftelser og gaver Resterende Totalt 2011 -3 030 -100 -15 -3 144 2012 -4 145 -100 -32 -4 277 2013 -5 681 -50 -5 731 2014 -5 991 -5 991 Under vises en grafisk fremstilling av tabell 12. Figur 14 IKO, inntekt BOA 2011-2014 Gjennomsnittlig inntekt i perioden er 4,7 mill. kr. Andre statlige står for 98% av inntekten og er i IKO sitt tilfelle i hovedsak Helsedirektoratet. Tabell 13 IKO, gjennomsnittlig inntekt 2011-2014 Gjennomsnitt Finansieringskilde 2011-2014 prosent NFR 0% Helse Nord 0% Andre statlige -4 712 98 % EU 0% organisasjoner, stiftelser og gaver -63 1% Resterende -12 0% Totalt -4 786 100 % 39 Side104 2.6 IPS Inntekten til IPS øker i perioden og snittinntekten de siste fire årene er 4,3 mill. kr. Det er Helse Nord og posten resterende som står for økningen. Tabell 14 IPS, inntekt BOA 2011-2014 Finansieringskilde NFR Helse Nord Andre statlige EU Organisasjoner, stiftelser og gaver Resterende Totalt 2011 -2 137 -1 756 -600 -880 -5 373 2012 -1 473 -986 -150 -782 -3 391 Under vises en grafisk fremstilling av tabell 14. Figur 15 IPS, inntekt BOA 2011-2014 40 Side105 2013 -1 672 -474 -497 -1 175 -3 818 2014 -1 137 -1 472 -450 -200 -1 586 -4 845 Grafen under viser et tydeligere bilde av forholdet mellom finansieringskildene for hvert enkelt år. Figur 16 IPS, inntekt BOA 2011-2014 Gjennomsnittlig inntekt for IPS i perioden er 4,3 mill. kr. NFR er største inntektskilde med 37%. Helse Nord står for 27% av inntekten og posten resterende står for 25%. Tabell 15 IPS, gjennomsnittlig inntekt BOA 2011-2014 Gjennomsnitt Finansieringskilde 2011-2014 prosent NFR -1 605 37 % Helse Nord -1 172 27 % Andre statlige -424 10 % EU 0% organisasjoner, stiftelser og gaver -50 1% Resterende -1 106 25 % Totalt -4 357 100 % 41 Side106 2.7 IHO Inntekten til IHO i øker i perioden og er i 2014 på 12 mill. kr. Helse Nord er den finansieringskilden som øker mest. Tabell 16 IHO, inntekt BOA 2011-2014 Finansieringskilde NFR Helse Nord Andre statlige EU organisasjoner, stiftelser og gaver Resterende Totalt 2011 -2 278 2012 -1 333 -951 -1 506 -4 894 -342 -9 026 -1 586 -4 249 -191 -8 304 Under vises en grafisk fremstilling av tabell 16. Figur 17 IHO, inntekt BOA 2011-2014 42 Side107 2013 -1 210 -2 274 -3 196 -2 828 -981 -10 489 2014 -682 -4 128 -2 307 -3 712 -1 248 -12 077 Grafen under viser et tydeligere bilde av forholdet mellom finansieringskildene for hvert enkelt år. Figur 18 IHO, inntekt BOA 2011-2014 Gjennomsnittlig inntekt i perioden er på 9,9 mill. kr. De fire største inntektskildene er Organisasjoner, stiftelser og gaver med 39%, andre statlige med 22%, Helse Nord med 18% og NFR med 14%. Tabell 17 IHO, gjennomsnittlig inntekt BOA 2011-2014 Gjennomsnitt Finansieringskilde 2011-2014 prosent NFR -1 376 14 % Helse Nord -1 838 18 % Andre statlige -2 149 22 % EU 0% organisasjoner, stiftelser og gaver -3 921 39 % Resterende -690 7% Totalt -9 974 100 % 43 Side108 2.8 RKBU Inntekten til RKBU øker i perioden. Helsedirektoratet er største bidragsyter for RKBU i finansieringskilden andre statlige. Tabell 18 RKBU, inntekt BOA 2011-2014 Finansieringskilde NFR Helse Nord Andre statlige EU organisasjoner, stiftelser og gaver Resterende Totalt 2011 -45 465 -466 -45 931 2012 -43 116 -645 -43 761 2013 -150 -45 829 -1 053 -47 031 2014 -936 -47 706 -331 -1 909 -50 882 Under vises en grafisk fremstilling av tabell 18. Figur 19 RKBU, inntekt BOA 2011-2014 Gjennomsnittlig inntekt i perioden er 46,9 mill. kr. Andre statlige står for 97% av inntekten. Tabell 19 RKBU, gjennomsnittlig inntekt 2011-2014 Gjennomsnitt 2011Finansieringskilde 2014 prosent NFR -272 1% Helse Nord 0% Andre statlige -45 529 97 % EU -117 0% organisasjoner, stiftelser og gaver -244 1% Resterende -740 2% Totalt -46 901 100 % 44 Side109 7.2 Vitenskapelig publisering ved Det helsevitenskapelige fakultet Alle vitenskapelige publikasjoner fra institusjoner innenfor helsesektoren, instituttsektoren og universitet- og høgskolesektoren i registreres i CRIStin-databasen (Current research information system in Norway). For hver publikasjon registreres forfatternavn, forfatteradresse(r) samt publiseringskanal. CRIStin er utviklet med tanke på å fordele budsjettmidler fra KD mellom de ulike UHR-institusjonene og systemet er ikke tilrettelagt for å gjøre publiseringsanalyser på underliggende institusjonsnivå. Ved Helsefak brukes et system av superbrukere for registrering og kvalitetskontroll i CRIStin. Superbrukerne skal sørge for at alle opplysningene som registreres er korrekte og at alle tellende publikasjoner blir registrert. Det er ikke vanlig å registrere institusjonstilknytning på lavere nivå enn institutt. Helsefak har imidlertid valgt å føre forfatteradressene på forskningsgruppenivå for de forskerne som er tilknyttet en forskningsgruppe. Dersom datakvaliteten er god kan det derfor utarbeides oversikter på forskningsgruppenivå for antall publikasjoner, publikasjonspoeng og andel publikasjoner på nivå 2. Helsefak har ikke tidligere analysert CRIStin data på forskningsgruppenivå. Å gjennomføre publiseringsanalyse på forskningsgruppenivå var utfordrende fordi en betydelig andel av forfatterne ikke var registrert med forskningsgruppetilknytning eller de var registrert på forskningsgrupper/enheter som ikke lengre eksisterer. For eksempel inneholder data for 2014 over 90 forskningsgrupper/enheter mens Helsefak har 59 aktive forskningsgrupper i tillegg til at et betydelig antall forfattere kun var tilknyttet institutt. For at analysen skal være meningsfylt må slike feil rettes opp manuelt, noe som ble vurdert som for tidkrevende da datafilen (2014) inneholder ca. 3500 rader med forfattere. Årsaken til dette synes å være todelt; (1) nye stedkoder importeres fra Paga (HR-systemet) til CRIStin, men utgåtte stedkoder fjernes ikke; (2) superbrukerne knytter ikke systematisk forfatterne til de gjeldende forskningsgruppene. Det siste forholdet skyldes delvis at en vesentlig andel av forfatterne er gjesteforskere og/eller studenter, og det er ikke alltid klart for CRIStin-superbrukerne hvorvidt en av disse forfatterne skal tilknyttes en forskningsgruppe, og i så fall hvilken gruppe. Etter første forsøk på en publikasjonsanalyse på forskningsgruppenivå basert på CRIStin-data oppsummerer Seksjon for forskningstjenester at: 1. Oppdateringen av endringer i organisasjonen i CRIStin fungerer ikke som den burde. 2. Rutinebeskrivelsen for endringer i forskningsgrupper følges ikke alltid opp av enhetene. 3. Kvalitetssikringen av forfatternes organisasjonstilknytning i CRIStin er ikke god nok. Punkt 2 og 3 kan Helsefak selv prioritere å rette opp, mens punkt 1 kontrolleres av nivå 1. Da dette er første gang det har vært gjort forsøk på å presentere publikasjonsdata fra CRIStin på forskningsgruppenivå har hverken de med systemansvaret på nivå 1, eller superbrukerne på Helsefak, vært klar over manglene og hvilke konsekvenser disse manglene har for mulighetene for å presentere dataene på forskningsgruppenivå. Vitenskapelig publisering på instituttnivå På grunn av problemene med usikre data gjengis derfor publiseringstall fordelt på institutter. Publikasjonspoeng og forfatterandeler ved Helsefak i 2014 Helsefak har en liten nedgang på 1,7 % i publikasjonspoeng fra 2013. Tabell 1 viser at institutt for psykologi (IPS) går ned med 31 %, og institutt for samfunnsmedisin (ISM), institutt for klinisk odontologi (IKO) og institutt for medisinsk biologi (IMB) går også ned fra 2013. Institutt for farmasi (IFA) øker 48,6 % og institutt for helse og omsorgsfag (IHO) øker 37,7 %. Institutt for klinisk medisin (IKM), og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord (RKBU) øker også. 45 Side110 Institusjoner ("enheter") blir kreditert ved at forfattere oppgir enheten som forfatteradresse i publikasjoner. Hver publikasjon kan ha et ukjent antall forfattere, tilhørende et ukjent antall enheter. For en publikasjon blir da hver enhet kreditert ut fra andelen av forfattere som er tilknyttet enheten. Andelen framkommer ved å dividere antall forfattere tilknyttet enheten, med totalt antall forfattere for publikasjonen. Tabell 1 beskriver også omfang av eksterne medforfattere. Et høyere tall i kolonnen forfatterandel/antall publikasjoner angir en høyere ande interne forfattere. IHO er det instituttet som har høyest andel av interne forfattere på sine publikasjoner. ISM og IKM har størst andel eksterne medforfattere på sine publikasjoner, mens IPS, IHO og RKBU lavest andel eksterne medforfattere. TABELL 1. PUBLIKASJONSPOENG OG FORFATTERANDELER 2014 ENHET Publikasjons- Poeng poeng kvinner Endring Andel poeng poeng Forfatter- Forfatterandel andel /antall publikasjoner IMB 43,4 18,7 -9,8 % 13,8 % 34,70 0,35 ISM 67,3 37,2 -16,9 % 21,4 % 47 0,23 IKM 82 25 14,3 % 26,1 % 61,7 0,23 IFA 25,3 17,2 48,6 % 8,1 % 16 0,34 IKO 8,5 3,4 -15,6 % 2,7 % 5,2 0,32 IPS 33,9 11,2 -31,9 % 10,5 % 27,2 0,5 IHO 34,2 29,2 37,7 % 10,9 % 26,6 0,49 RKBU 18,1 13,5 0,3 % 5,8 % 11,6 0,46 HELSEFAK 313,9 156,4 -1,7 % 100 % 232,2 0,3 Tabell 1: publikasjonspoeng og forfatterandeler ved det Det helsevitenskapelig fakultet og hvert institutt i 2014 Utvikling i antall publikasjoner på Helsefak 2010-2014 Antall publikasjoner sier ikke noe konkret om publikasjonspoeng fordi antall medforfattere varierer og fordi publisering på nivå 2 – i mer prestisjetunge tidsskrifter – gir uttelling i form av flere publikasjonspoeng. Det kan likevel være interessant for instituttene å se utviklingen i produksjon av publikasjoner over år. IKM har hatt en økning i antall publikasjoner siden 2010 før de hadde en nedgang i 2013. I 2014 øker de kraftig igjen. ISM har også hatt en oppadgående kurve frem til 2013, men går ned i 2014. IMB har gått ned i antall publikasjoner 2011 og har holdt seg ganske stabilt fra 2013 til 2014. IHO har hatt en positiv utvikling fra 2010 til 2014. 46 Side111 Antall publikasjoner på instituttene 2010-2014 300 250 200 150 100 50 0 2010 IFA 2011 IHO IKM 2012 IKO 2013 IMB IPS 2014 ISM RKBU Figur 1: Antall publikasjoner ved instituttene i årene 2010-2014 Utvikling i antall publikasjonspoeng per UFF-årsverk ved Helsefak 2009-2014 Publikasjonspoeng beregnes med utgangspunkt i antall publikasjoner, forfatterandeler pr publikasjon og nivået for tidsskriftet (nivå 1 og 2, se neste avsnitt) der den enkelte artikkel er publisert. UiT har lavere publikasjonspoeng per UFF-årsverk (Undervisning, Forskning og Formidling) enn gjennomsnittet for norske universiteter. Helsefak har også lavere publikasjonspoeng per UFFårsverk enn andre sammenlignbare fakultet. IKM. IPS og ISM har høyere andel publikasjonspoeng per UFF-årsverk enn resten av fakultetet. IPS og ISM har en nedgang i 2014, mens IKM hadde en økning i publikasjonspoeng per UFF-årsverk i 2014. 47 Side112 Publikasjonspoeng per UFF-årsverk ved UiT, Helsefak og instituttene 2009-2014 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 2009 Helsefak 2010 IFA 2011 IHO IKM 2012 IKO IMB 2013 IPS ISM 2014 RKBU UIT Figur 2: Publikasjonspoeng per UFF-årsverk ved det helsevitenskapelige fakultet og instituttene fra 2009-2010 Prosentvis andel publikasjoner på nivå 2 ved Det helsevitenskapelige fakultet i 2014 Publiseringskanaler rangeres med utgangspunkt i vitenskapelig kvalitet og prestisje. Et nasjonalt publiseringsutvalg sammensatt av fagpersoner rangerer kanalene i to nivåer: Nivå 1 Vitenskapelig publiseringskanal Nivå 2 Vitenskapelig publiseringskanal med særlig høy prestisje Helsefak har som mål at > 20 % av publikasjonene publiseres i nivå 2-tidsskrifter (kanaler). Det er stor variasjon mellom instituttene når det gjelder publisering i nivå 2-tidsskrifter. IKO ligger høyt til tross for at de har en nedgang fra i fjor. IFA og ISM ligger ganske stabilt høyt. IMB har tidligere hatt en høy andel nivå 2-publikasjoner, men har gått kraftig ned siden 2012, og dette kan delvis forklare nedgangen i antall publikasjonspoeng. 48 Side113 50,00% Prosentvis andel publikasjoner på nivå 2 UiT, Helsefak og institutter 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% 2010 Helsefak 2011 IFA IHO 2012 IKM IKO 2013 IMB IPS 2014 ISM RKBU UiT Figur 3: Prosentvis andel publikasjoner på nivå 2. (Merk at prosentfordeling for kvalitetsnivå er regnet ut på bakgrunn av forfatterandeler, og ikke publikasjonspoeng. Årsaken til dette er at publikasjonspoeng allerede er vektet i forhold til kvalitetsnivå, mens forfatterandelene er nøytrale i så måte). Alternativ publiseringsanalyse – uttrekk fra analysen NFIU gjennomførte i sin evaluering av Helsefak CRIStin gir uttelling for en kombinasjon av antall artikler og hvilke journaler artikkelen er publisert i. I den senere tid har bibliometrien utviklet seg mer mot å fokusere på hvor ofte den enkelte artikkelen siteres av andre forskere da dette antas å gi et bedre mål på vitenskapelig kvalitet. Det finnes ulike varianter av slike analyser der H-indeksen kanskje etter hvert har blitt den mest kjente. CRIStin gir per i dag ikke mulighet til å utføre slike siteringsanalyser og her presenteres noen av de analysene NIFU gjennomførte i sin strategievaluering av Helsefak i 2014. I NIFU sine analyser er data etter 2011, og i noen tilfeller etter 2012, ikke med, da disse ikke var tilgjengelig da analysene ble gjennomført. Alle tabeller og figurer, samt annen informasjon som presenteres nedenfor er hentet fra NIFUs evalueringsrapport http://www.nifu.no/publikasjoner/rapporter/nifu-rapporter-2014/ Siteringsrater Tabellen nedenfor (kilde: NIFUs evalueringsrapport) viser siteringsrater på instituttnivå basert på data fra Web of Science-basen. Ingen Norske tidsskrift indekseres i Web of Science basen, slik at en 49 Side114 del publikasjoner som gir uttelling i CRIStin er ikke med i denne analysen. Siteringsraten er et gjennomsnitt for alle publikasjoner fra det gjeldende institutt i databasen for det angitte tidsrommet. For siteringsrater som er normalisert for Norge (eller verden) betyr verdier >1 høyere siteringsrate enn gjennomsnittet for Norge (eller verden), mens verdier <1 betyr lavere siteringsrate enn gjennomsnittet for Norge (eller verden). Den gjennomsnittlige siteringsraten per institutt er sammenlignet med gjennomsnittet i Norge og verden for øvrig. Med unntak av IHO og IKO ligger instituttene rundt gjennomsnittet både for Norge og verden. ISM og IMB ligger høyest, og alle institutt unntatt IHO har økt siteringsraten. Datagrunnlaget for IHO er imidlertid spinkelt. Sammenligning av siteringsrater mellom Helsefak og verdensgjennomsnittet inndelt etter fagområder vises i tabellen nedenfor (Kilde: Vedlegg til NIFUs evalueringsrapport – http://www.nifu.no/publikasjoner/rapporter/nifu-rapporter-2014/). Særlig Cellebiologi og Klinisk nevrologi har relativt høye siteringsrater sammenlignet med verdensgjennomsnittet. Helsefak har hatt betydelig framgang innen mange av fagområdene og i gjennomsnitt for fakultetet har siteringsraten økt fra 1,24 til 1,42 i perioden. 50 Side115 Internasjonalisering Basert på data fra Web of Science analyserte NIFU andel publikasjoner med internasjonale medforfattere. I figuren nedenfor (kilde: NIFU) vises utviklingen for andel publikasjoner med internasjonale medforfattere i perioden 2005 til 2009. Variasjonen mellom instituttene er betydelig. ISM har mest internasjonal sampublisering, mens IPS i minst grad publiserer med internasjonale medforfattere. Det er i så måte interessant at RKBU ligger betydelig over IPS. Legg for øvrig merke til at IHO ikke er med i denne målingen. 51 Side116 Den norske publiseringsindikatoren Publiseringsindikatoren ble utviklet i 2003-2004 for å måle publiseringsaktiviteter og å fordele en del av basisfinansieringen (RBO) basert på antall publikasjonspoeng. Hensikten er å få en mer resultatorientert premiering av forskning, og å stimulere til økt forskningsomfang ved universiteter og høgskoler. For å unngå at indikatoren stimulerer til økt forskningsproduksjon av lavere kvalitet klassifiserer indikatoren publiseringskanalene inn i to nivåer. Nivå 1 omfatter alle kanaler som kan klassifiseres som vitenskapelige, mens nivå 2 består av kanaler med høyere internasjonal prestisje. Målet er at volumet av publisering i nivå 2 kanaler skal omfatte minst 20 prosent av den totale publiseringsaktiviteten internasjonalt. Nivå 2 kanalene fordeles innenfor hvert nasjonale fagråd. Dette innebærer en begrensing i antall kanaler på nivå 2 og gir seg noen ganger også utslag i at kanaler flyttes fra nivå 1 til 2 eller omvendt. Indikatoren ”publikasjonspoeng” er utviklet for å sammenligne institusjoner på aggregert nivå, og ikke sub-nivåer (som forskningsgrupper) eller individnivå. Indikatoren er sammensatt av antall forfatterandeler (som henger sammen med antall publikasjoner) og publikasjonskanalens nivå (nivå 1 eller 2), blir av flere kritisert for å gi et dårlig mål på vitenskapelig kvalitet. Publiseringsindikatoren blir også kritisert for vektingen av forskjellige typer publikasjoner, en vitenskapelig monografi gir for eksempel 5 publikasjonspoeng mot 1 publikasjonspoeng for en tidsskriftartikkel (nivå 1). I enkelte fagmiljøer er det tradisjon for å publisere vitenskapelige monografier, mens i andre fagmiljø produseres det omtrent utelukkende vitenskapelige artikler. Antall medforfatterskap varierer betydelig mellom ulike fag. Innen naturvitenskapelige fag, og medisinsk forskning i særdeleshet, er det et høyt antall medforfattere, mens det for eksempel i humaniora er mer vanlig å publisere som eneforfatter. Fordi publikasjonspoeng(ene) for en artikkel fordeles mellom forfatterandelene vil fag med mange medforfattere få lavere uttelling per forfatter 52 Side117 enn fag med en eller få forfattere per publikasjon. Det er vanskelig å se at forskjeller i publikasjonspoeng som skyldes disse forhold er relatert til forskjellig vitenskapelig kvalitet. Siteringsanalyser vurderes av mange å gi et bedre mål på kvaliteten for en gitt publikasjon. Tanken er at en publikasjon av høy vitenskapelig kvalitet vil ofte bli sitert av andre forskere og dermed få høy siteringsindeks. Ettersom publiseringsaktiviteten (og delvis publiseringsmønsteret) varierer mellom fagområder kan ikke siteringsindekser sammenlignes mellom ulike fagområder. Publikasjoner av høy kvalitet innen et ”lite” fag med få forskere vil ikke få like mange siteringer som en publikasjon av tilsvarende kvalitet innen et ”stort” fagområde. 53 Side118 7.3 Rammer for forskningsgrupper og forskningsgruppeledere 09/3474-3 RAMMER FOR FORSKNINGSGRUPPER OG FORSKNINGSGRUPPELEDERE Det helsevitenskaplige fakultet Godkjent av: Dekan Dato: April 2010 Hensikt og historikk Flere evalueringer av forskningen ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø har pekt på karakteristika som små og fragmenterte forskningsmiljø, undervisningsbasert inndeling av forskningsmiljøene, og manglende faglig og strategisk ledelse. Dette er strukturelle utfordringer som har gjort at forskningsmiljøene våre ikke fikk tatt ut sitt potensial. Det ble konkludert med at forskningen samlet sett ikke hadde tilstrekkelig kvalitet og omfang, og at vi som fagmiljø taper i den nasjonale konkurransen om eksterne forskningsmidler. Dette gikk også ut over kvalitet og gjennomføringsgrad i ph.d.-utdanningen. Man anbefalte en tydeligere faglig strategisk ledelse med samling av mindre miljø til større, tematisk orienterte og fokuserte forskningsmiljø. Med bakgrunn i disse evalueringene vedtok interimsstyret i sak IH 07-09, som senere har fått tilslutning i universitetsstyret, at forskningen ved Det helsevitenskapelige fakultet skulle organiseres i forskningsgrupper. I strategiplanen for Det helsevitenskapelige fakultet ble det senere vedtatt (FS, sak 03-10) at forskningsvirksomheten ved fakultetet skulle organiseres i robuste, dynamiske og tematiske forskningsgrupper. Presiseringene rundt forskningsgruppeorganiseringen i dette dokument bygger på omtalte organisasjonsmodell for forskning. Robuste, dynamiske og tematiske forskningsgrupper En forskningsgruppe skal være robust (ha en viss størrelse), dynamisk og tematisk orientert og være den operative forskningsenheten ved Det helsevitenskapelige fakultet. Ingen skal være ansatt i forskningsgruppene, men alle vitenskapelige ansatte bør ha tilhørighet til en gruppe. Den nye organiseringen av forskning skal utgjøre en reell forskjell fra tidligere avdelingsorganisering, og instituttene må kunne vise til endring fra tidligere drift og dokumentere robusthet, tematikk, og over tid også dynamikk. Dette vil inngå i den vanlige styringsdialogen. Forskningsgruppen består av en forskningsgruppeleder, vitenskapelige ansatte i I-, II-, eller kombinerte stillinger, midlertidige vitenskapelige ansatte, teknisk- og administrativt ressurser, samt master- og eventuelt lavere grads studenter. Forskningsgruppen bør bestå av minimum 3 vitenskapelige medlemmer med universitetstilknytning (inkludert forskningsgruppeleder). I særlige 54 Side119 tilfeller kan man akseptere 2 vitenskapelige medlemmer. Av hensyn til gruppeleders kontrollspenn bør antall medlemmer sjeldent overstige totalt ca. 25 personer. Forskningsgruppen i organisasjonen ved Det helsevitenskapelige fakultet En forskningsgruppe skal som en hovedregel være organisatorisk forankret ved det institutt der forskningsgruppeleder har hoved- eller bistilling. De vitenskapelige medlemmene i en forskningsgruppe kan være ansatt ved ulike institutt/samarbeidende institusjoner, men har gjennom sitt medlemskap i en forskningsgruppe forpliktet seg til å bruke mesteparten (>50 %) av sin forskningsinnsats i virksomheten til forskningsgruppen. Fast vitenskapelig ansatte har selv sterk innflytelse (akademisk frihet) på hvilken forskningsgruppe man ønsker å tilhøre på bakgrunn av forskningskompetanse og profil uavhengig av forskningsgruppens instituttforankring. Like fullt fastsettes forskningsgruppetilhørigheten av instituttleder. Administrativt og teknisk personale tilsatt ved instituttene disponeres av instituttleder. Administrative og tekniske personale kan stilles til rådighet for forskningsgruppene etter strategiske vurderinger av instituttleder eller disponeres til fellesoppgaver for instituttet. Støttefunksjonene bør ikke tildeles statisk, men omfordeles ved behov og strategiske vurderinger. Instituttet hvor forskningsgruppen er forankret (forskningsgruppeleder er tilsatt) har et hovedansvar for å stille strategiske midler og administrative/tekniske ressurser til rådighet for forskningsgruppen. Andre institutt/institusjoner med vitenskapelige medlemmer i en forskningsgruppe skal også bidra med økonomiske eller personal ressurser som står i forhold til antall vitenskapelige medlemmer instituttet/institusjonen har i forskningsgruppen og i hvilken grad disse bidrar til instituttets samlede produksjon av publikasjonspoeng. Instituttene skal fordele økonomiske og personalressurser på bakgrunn av strategiske hensyn, forskningsgruppenes totale vitenskapelige produksjon (publikasjonspoeng og doktorgrader) og evne til ekstern finansiering. Instituttenes egenart innebærer at insentivstrukturer vil variere mellom instituttene og over tid, og den bør diskuteres jevnlig mellom fakultets- og instituttledelsen. Publikasjonspoeng generert av et vitenskapelig medlem i en forskningsgruppe godskrives moderinstituttet (hvor personen er ansatt) og ved eksternt medlemskap (for eksempel Universitetssykehuset Nord-Norge) følges dobbeltadresseringsprinsippet. Vitenskapelige medlemmer i en forskningsgruppe eller hele forskningsgrupper kan inngå metodisk eller prosjektrelatert samarbeid med andre enkelt forskere eller forskningsgrupper. Det defineres som et forskningsnettverk og har en løsere struktur, er mindre forpliktende og har ingen direkte plass i organisasjonen ved Det helsevitenskapelige fakultet. Det innebærer at en vitenskapelig ansatt ved Det helsevitenskapelige fakultet bare kan være medlem i en forskningsgruppe, men inngå i flere forskningsnettverk/prosjekter. Forskningsgruppeleders oppgaver og ansvarsområde 55 Side120 En forskningsgruppe etableres og endres av instituttleder etter initiativ av forskere/instituttledere ved Det helsevitenskapelige fakultet. Forskningsgruppeleder utpekes av instituttleder, som delegerer myndighet til forskningsgruppeleder (funksjonsperioden følger gjerne tilsettingstiden for instituttlederne). Instituttene må ha oversikt over hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt. Delegering av ansvar, oppgaver og myndighet til forskningsgruppeleder må dokumenteres skriftlig, jf. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Forskningsgruppeleder må være førstestillingskompetent, ha dokumenter erfaring med prosjekt/forskningsledelse, nettverksarbeid og veiledning av ph.d.-kandidater samt ekstern forskningsfinansiering, og ha solid faglig legitimitet. Det skal være årlige medarbeidersamtaler mellom instituttleder og forskningsgruppeleder. Forskningsgruppeleder kan reoppnevnes i flere perioder uten begrensning. Forskningsgruppeleder skal som en hovedregel være ansatt i fast hoved- eller bistilling ved Det helsevitenskapelige fakultet. Hver forskningsgruppe skal ha utpekt en stedfortreder for forskningsgruppeleder som trer inn i funksjon ved langvarig fravær. Forskningsgruppeleder skal ha faglig strategisk innflytelse i instituttet, gjerne som medlem i vitenskapelig råd, disponere teknisk-administrative ressurser og fordele driftsmidler fra statsøkonomien i samråd med gruppen. En forskningsgruppeleder skal ha ekstra tid til oppgaver knyttet til ledelse av forskningsgruppen. Funksjonen godskrives med arbeidsinnsats tilsvarende inntil 30 % av stillingen uten reduksjon i tid avsatt til forskning avhengig av forskningsgruppens størrelse, vitenskapelige produksjon og ekstern økonomi. Den enkelte vitenskapelige ansattes bidrag/medskaperansvar skal være avklart. Forskningsgruppelederfunksjonen gir ikke økt lønn, men innsats i og resultat fra utøvelse av funksjonen er med i grunnlaget for vurdering ved lokale lønnsforhandlinger. Instituttene har personalansvar for sine respektive vitenskapelige og teknisk-administrative ansatte uavhengig av forskningsgruppens forankring. Forskningsgruppeleder har følgende oppgaver; 1. Utarbeide et kort strateginotat sammen med de vitenskapelige medlemmene i forskningsgruppen innen 3 måneder etter opprettelsen av forskningsgruppen om gruppens forskningsfokus, årlige delmål og plan for eksterne søknader/finansiering av forskningen i funksjonsperioden (vanligvis 4 år). Strateginotatet sendes instituttleder ved forskningsgruppens vertsinstitutt og er en del av grunnlaget for årlige medarbeidersamtaler. 2. Utarbeide en årlig kortfattet evaluering av virksomheten som inneholder opplysninger om i hvilken grad man har nådd delmålene i strateginotatet, vitenskapelig produksjon, møtevirksomhet, oversikt over eksterne søknader, evaluering av disse og i hvilken grad man 56 Side121 har oppnådd finansiering. Evalueringen sendes instituttleder ved forskningsgruppens vertsinstitutt. 3. Teknisk-administrativt personale som stilles til disposisjon for forskningsgruppen er faglig underordnet forskningsgruppeleder. 4. Vitenskapelige medlemmer i en forskningsgruppe har gjennom sitt medlemskap i forskningsgruppen forpliktet seg til å investere hoveddelen av forskningsdelen av sin stilling til virksomheten i forskningsgruppen (>50 %). Forskningsgruppeleder har ansvar for å fordele forskningsgruppens arbeidsoppgaver og for oppfølging av fremdrift i gruppens prosjekter i samråd med veileder(e)/prosjektmedarbeider(e). 5. Ansvar for å samordne, prioritere og fremme søknader på eksterne prosjektmidler. 6. Ansvar for å tilrettelegge for god veiledning av ph.d.-stipendiater gjennom strukturerte opplegg som inkluderer planlagte stipendiat-veileder samtaler, regelmessige presentasjoner av forskningsresultater i forskningsgruppen og en individuell plan for forskningsopplæring. 7. Ansvar for midlene som stilles til disposisjon for forskningsgruppen fra UiT/Helsefak over statsøkonomien og bruk av eksterne prosjektmidler i samråd med prosjektleder(e). Forskningsgruppeleder skal derfor gå god for alle regninger som skal belastes forskningsgruppens interne og eksterne budsjett. Bruk av eksterne prosjektmidler skal skje i samråd med prosjektleder. Forvaltning av økonomiske midler må til enhver tid skje i tråd med de bestemmelser og fullmakter som foreligger. 8. Ansvar for å koordinere ferieavviklingen blant forskningsgruppens medlemmer. 9. Forskningsgruppeleder er kontaktperson mellom instituttledelsen og forskningsgruppen. 10. Forskningsgruppeleder kan delegere arbeidsoppgaver til andre personer i forskningsgruppen, men ikke ansvar. 11. Ansvar for å gjennomføre årlige samtaler med vitenskapelig og teknisk-administrativt personale tilknyttet forskningsgruppen om forhold knyttet til forskningsvirksomheten. Midlertidig vitenskapelig ansatte følges opp av sin veileder. Kontorsjef gjennomfører medarbeidersamtaler med teknisk og administrativt personale. Ved behov har instituttleder medarbeidersamtaler med fast vitenskapelig personale. Forskningsgruppeleder skal ha en tydelig, åpen, raus og inkluderende lederstil. 12. Det skal inngås en avtale mellom forskningsgruppeleder og instituttleder som klargjør forskningsgruppeleders ansvarsområder på delegasjon fra instituttleder og rapporteringsplikt til instituttleder. Forskers oppgaver og ansvarsområde Vitenskapelige medlemmer av forskningsgruppen har følgende oppgaver; 1. Fast vitenskapelig personale ved Helsefak har gjennom sitt medlemskap i forskningsgruppen forpliktet seg til å investere mesteparten av forskningsdelen av stillingen sin i forskningsvirksomhet tilknyttet forskningsgruppen. 2. Fast vitenskapelig personale ved Helsefak kan med bakgrunn i egen forskningskompetanse og i samarbeid med aktuell forskningsgruppeleder selv foreslå, til instituttleder, hvilken forskningsgruppe personen ønsker å være medlem av. 3. Medlemskapet i en forskningsgruppe for fast vitenskapelige personale kan reguleres gjennom en avtale med instituttleder på verstinstituttet for forskningsgruppen. 4. Midlertidig vitenskapelige ansatte vil ha hele sin forskningsvirksomhet knyttet til forskningsgruppen og har ikke anledning til å skifte forskningsgruppe i ansettelsesforholdet såfremt ikke særlige forhold skulle tilsi noe annet. 5. Medlemmer i en forskningsgruppe har et solidarisk ansvar for gruppens produksjon og miljø, samt å gi aksept for forskningsgruppeleders faglig strategiske ledelse. 57 Side122 58 Side123 7.4 Rammer og strukturer for medarbeidersamtaler 09/3474-4 RAMMER OG STRUKTUR FOR MEDARBEIDERSAMTALER Det helsevitenskaplige fakultet Dato: Juni 2011 Standard struktur for medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet: Instituttleder har medarbeidersamtaler med: - Kontorsjef Forskningsgruppeledere Enhetsledere utdanning (Studieledere, studiekoordinatorer, fagenhetsledere undervisning) Kontorsjef har medarbeidersamtaler med: - Administrativt tilsatte Teknisk tilsatte Forskningsgruppeleder har medarbeidersamtaler med: - Gruppens fast vitenskapelige forskningsgruppemedlemmer Midlertidig vitenskapelig tilsatte, unntatt ph.d. (faglige samtaler med teknisk personell knyttet til gruppen) Veileder ph.d. har medarbeidersamtaler med: - Stipendiater: i veilederansvaret ligger også personalansvaret. Hvert institutt kan tilpasse strukturen til egne forhold, dette må gjøres skriftlig. Hensikt 59 Side124 Medarbeiderundersøkelsen ved Universitetet i Tromsø gjennomført i 2011 viser ønske om fastere organisering av medarbeidersamtalen. Det er også kommet frem i møte med forskningsgruppeledere at det mangler struktur omkring oppfølgingssamtaler av stipendiater, og medarbeidersamtaler av forskningsgruppemedlemmer og øvrig vitenskapelige ansatte ved Det helsevitenskapelige fakultet. Struktur/ grunndokumenter som foreligger i dag: Dokument (ref. 09/2396-18-vedlegg): Plassering av ansvar, myndighet og oppgaver innen det systematiske HMS- arbeidet ved Helsefak av Oktober 2010. Pkt. 6.3 Medarbeidersamtalen: Fakultetsnivå: Linjeleder er normalt ansvarlig for gjennomføring av medarbeidersamtalene, om det skulle oppstå uklarheter om hvem som skal gjennomføre samtalen må ansvarlig leder ved enheten avklare dette. Forslag på hvem som er ansvarlig for gjennomføring av medarbeidersamtaler i fakultetsadministrasjonen: - dekan for 7fakultetsdirektør, instituttledere, prodekaner og andre i linjen fakultetsdirektør for seksjonsledere og stab seksjonsledere for ansatte i egen seksjon Instituttnivå: Medarbeidersamtaler på institutt er instituttleders ansvar, men oppgaven/utførelsen kan delegeres til andre og dette må gjøres skriftlig. Det bør være klar struktur på medarbeidersamtaler på eget institutt i henhold til føringer som er gitt. Forslag på hvem som er ansvarlig for at medarbeidersamtaler gjennomføres: - instituttledere for forskningsgruppeleder, fagansvarlig og studieledere. Forskningsgruppeledere for vitenskapelig og teknisk i egen gruppe jfr. Notat om forskningsgrupper (- noe uklart, se under.) Kontorsjef/kontorleder for administrative ansatte Dokument (ref. 09/358-8): IH07-09 Organisasjons og bemanningsplan for Det helsevitenskapelige fakultet av Mars 2009 7 Oppdatert etter klippet fra originaldokument. 60 Side125 Intern organisering av instituttene - etablering av forskningsgrupper med delegert personal- og økonomiansvar fra instituttleder - for å sikre god personaloppfølging og akseptable størrelser på medarbeiderspenn vil instituttleder kunne delegere fullmakter til enkeltpersoner (forskningsgruppeledere, fagansvarlige eller programledere) - disse gruppene inngår ikke i org og bemanningsplan men er en del av styringsstrukturen ved instituttene. Ingen er ansatt i forskningsgrupper /fagenheter men alle vitenskapelige ansatte skal ha tilhørighet til en eller flere grupper. Der instituttene har ulik organisering av forskning og undervisning, må det avklares hvor personalansvaret skal ligge. Dokument (ref. 09/3474-3): Rammer for forskningsgrupper og forskningsgruppeledere av April 2010 Forskningsgruppeleders oppgaver og ansvarsområde Instituttene må ha oversikt over hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt. Delegering av ansvar, oppgaver og myndighet til forskningsgruppeleder må dokumenteres skriftlig, jf. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Det skal være årlige medarbeidersamtaler mellom instituttleder og forskningsgruppeleder. Forskningsgruppeleder kan reoppnevnes i flere perioder uten begrensning. Instituttene har personalansvar for sine respektive vitenskapelige og teknisk-administrative ansatte uavhengig av forskningsgruppens forankring. Forskningsgruppeleder har følgende oppgaver; 13. Ansvar for å tilrettelegge for god veiledning av ph.d.-stipendiater gjennom strukturerte opplegg som inkluderer planlagte stipendiat-veileder samtaler, regelmessige presentasjoner av forskningsresultater i forskningsgruppen og en individuell plan for forskningsopplæring. 14. Forskningsgruppeleder kan delegere arbeidsoppgaver til andre personer i forskningsgruppen, men ikke ansvar. 15. Ansvar for å gjennomføre årlige samtaler med vitenskapelig og teknisk-administrativt personale tilknyttet forskningsgruppen om forhold knyttet til forskningsvirksomheten. Midlertidig vitenskapelig ansatte følges opp av sin veileder. Kontorsjef gjennomfører medarbeidersamtaler med teknisk og administrativt personale. Ved behov har instituttleder 61 Side126 medarbeidersamtaler med fast vitenskapelig personale. Forskningsgruppeleder skal ha en tydelig, åpen, raus og inkluderende lederstil. 16. Det skal inngås en avtale mellom forskningsgruppeleder og instituttleder som klargjør forskningsgruppeleders ansvarsområder på delegasjon fra instituttleder og rapporteringsplikt til instituttleder. Stig Ørsje fakultetsdirektør Gunhild Guttvik personalrådgiver 62 Side127 7.5 Prosessnotat: Kartlegging og utvikling av forskningsgruppene på Helsefak Oppdatertetterledermøte14.01.2015 Bakgrunn Forskningsgruppene (FG) ble formelt etablert på Helsefak i 2010. Målet var å styrke forskningsaktiviteten ved å samle forskere i større, robuste og dynamiske grupper som arbeidermedfellesovergripendetemaog/ellermetode. Norgesforskningsrådsevalueringavmedisinskoghelsefagligforskningi2010-11visteatFG på fakultetet varierer betydelig i størrelse og kvalitet. FG som fikk best evaluering (excellent/verygood)varkjennetegnetavforankringibefolkningsundersøkelser,oppbygging over lang tid, etablert internasjonalt samarbeid og ekstern forskningsfinansiering. FG med svak evaluering (weak/fair) var kjennetegnet av nyetablering, noen var små og andre representerte unge akademiske miljø i oppbygging. FG hvis leder hadde hovedstilling i UNN fikk en svakere evaluering enn grupper der leder hadde hovedstilling på fakultetet. Evalueringspanelene kom med en rekke anbefalinger, blant annet økning av ekstern forskningsfinansiering, internasjonalisering og tettere forskningssamarbeid mellom Helsefak ogUNN.Detbleogsåpektpåbehovetforøktsamarbeidogflerfaglighetiforskningsgruppene og at Tromsø burde tydeliggjøre sin unike lokalisasjon og sterke forskningsområder. EvalueringengaviktigeinnspilltilHelsefaksinnyestrategisomnåerunderimplementering. Siden evalueringen ble gjennomført i 2010-11 har det vært bevegelse innad og mellom FG. Fakultetetharidag54FGsomvarierermyemht.størrelse,organisering,funksjonogtematisk fokus.NIFUsevalueringavHelsefaksinstrategiitidsrommet2009-2013visteatforskereved fakulteteterpositivetilorganiseringeniFG. Fakultetsstyret vedtok i sak 40/14 (1.12.2014) å implementere den nye strategien i handlingsplaner der det legges vekt på prioriterte indikatorer for forskning og utdanning. Indikatorene for forskning fokuserer på forskningsproduksjon og ekstern forskningsfinansiering.BegrunnelsenforvalgeteratUiTmålespådesammeindikatorene,og de danner grunnlaget for UiT’s status og posisjon som ett av fem universiteter (UiO, UiB, NTNU,UMB,UiT)detsatsespånasjonalt.Detforventesatdefemskalinnfrimålsetningenei langtidsplan for forskning og høyere utdanning, der et viktig mål er å utvikle eksellente forskningsmiljø som har suksess på nasjonal og internasjonal konkurransearena om forskningsmidler. Dersom Helsefak øker gjennomslaget på EU-finansiering, i søknader om senter for fremragende forskning (SFF), senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og KG Jebsen sentra mv innebærer det at flere av målene i strategien er ivaretatt, som f. eks. videreutvikling av forskningsgruppene, rekruttering, tverrfaglighet, internasjonalisering, utviklingavstøtteapparat,medarbeiderskapmv. Fakultetets økonomi blir stram i de nærmeste årene. Mye av forskningsaktiviteten krever tunge investeringer i infrastruktur. Dette gjør det nødvendig å spisse aktivitet og prioritere innsatsogressurserforatviskalhevdeossikonkurransenomforskningsmidler.Samtidiger fakultetet del av et breddeuniversitet som skal tilby forskningsbasert undervisning og utdanning til en rekkeprofesjonsutdanninger,dervimå haforskningskompetanse, menikke harressursertilåhevdeossiforskningsfronten. Helsefakleggervektpåinvolveringavinstitutteneogfordelingavansvarogoppgavermellom fakultet,instituttogFGiarbeidetmedåkartleggeogvidereutviklegruppene.Deteretmålat 63 Side128 prosessen også bidrar til vitalisering og styrking av gruppene. Videre er det behov for en samletogkoordinertinnsatsmellomuniversitetetsnivå;universitetsledelse,fakultetsledelse, instituttledelse og FG for at fakultetet skal hevde seg på nasjonal og internasjonal konkurransearena om forskningsmidler. Prosessnotatet har vært sendt på høring til instituttene idesember2014.Tilbakemeldingene (fra ISM, IKM, IMB, IPS, IHO, IFA)harvært overveiendepositiveogflereertattinniprosessnotatet. Kartleggingogutviklingavforskningsgruppene Måletmedkartleggingen erå I. Utrede og iverksette målrettede tiltak for å styrke FG på ulike utviklingsnivå (etablerte/nyetablerte,gradaveksternfinansiering). II. Øke ekstern forskningsfinansiering: Identifisere og iverksette tiltak for grupper og forskningsmiljømedbådeviljeogevnetilåsatsepåsøknadtilNFR/FRIPRO,SFF,SFI, ERC,Horizon2020mv. Aktiviteter 1. FremskaffeoversiktoverFGmht.størrelse,organisering,funksjon(strategi,aktiviteter, lokalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid) og aktivitet etter mal for evaluering av nasjonaletjenester. 2. Etterspørrehvilke(t)prosjektFGønskeråfokusere,ogsomeravenslikkvalitetatFG kanoppnåmåletombetydeligeksternfinansiering. a. Prosjektskisse(1-2s) b. HvemiFGsominngåriprosjektgruppen c. Lokalt,nasjonaltoginternasjonaltsamarbeid d. Hvaerpåplassoghvamåvidereutviklesforånåmålet 3. Kartlegge hva som hemmer og hva som fremmer samarbeid innad i, og på tvers av grupper. Kartlegge hva som hemmer og hva som kan fremme en FG’s innsats mtp eksternfinansiering. 4. UtarbeideenrapportsombeskriverstatusiFGpåbakgrunnavinnsamletinformasjon (se punkt 1), peker på grupper som bør prioriteres og beskriver målrettede tiltak for styrkingavgrupperpåulikenivå. Prosess 1. Prodekanforskninglederprosessenisamarbeidmedalleinstituttledere. 2. Mål,fremgangsmåteogprosessforankresifakultetsledelse,fakultetetsledermøte,felles ledermøtemellomUNNogHelsefakogfellesforskningsutvalg(FFU). 3. Instituttlederebidrartilåfremskaffeoppdatertoversiktoverforskningsgruppenemht. organisering,størrelseogaktivitet.Medutgangspunktioversiktenetterspørresforslag omtema/gruppersombørfasesutellerstyrkes. 4. Fokusgruppermedinstituttledere,forskningsrådgivere,FG-ledereogmedlemmer(inkl. stipendiater)foråkartlegge a. Hva som hemmer og hva som fremmer samarbeid innad i – og på tvers av grupper. b. Tiltakforstyrkingavgrupperpåulikeutviklingsnivå. 5. Utarbeide og iverksette tiltak for å styrke grupper på ulike nivå; f. eks. kurs i søknadsskriving,lederutvikling,workshopsomaktuelletemamv. 64 Side129 Punkt3.og4.brukesaktivtsomgrunnlagforatinstitutterogFGselvkommermedforslagtil reorganiseringogprioritering/nedleggelseavgrupper.Dettilstrebesåpenhetiprosessen. Tidsplan2015 Aktivitet 2015 Jan Kartlegge FG Fokusgrupper Utrede tiltak for å styrke FG Ferdigstille rapport Iverksette tiltak for ulike FG Febr Mars April Mai Juni Aug Sept Høst 2015- Ansvarlig Instituttledere Personalseksjon Institutt - og fak. ledelse Prodekan forskning Institutt - og fak. ledelse Bidrag fra FG-ledere Instituttledere Personal, formidling Forskningsseksjon Personal, formidling Resultat Resultatene av kartleggingen vil få konsekvenser for prioritering av ressurser på fakultet og institutt.Detutarbeidesenkortrapportsombeskriverresultatetavkartlegging,fokusgrupper, utvelgelse av prioriterte grupper og tiltak for grupper på ulike nivå. Forslag til tiltak må avstemmesmedtilgjengeligeressurser.RapportensendespåhøringtilinstituttogFGførden leggesfremforFLogFFU. Forankring VidereutviklingavforskningsgruppeneerforankretiHelsefaksstrategimot2020 (punkt2.1). ProsessenforankresiinstitusjonenforatviskaloppnåmåletomvidereutviklingavFGogøkt ekstern forskningsfinansiering. Instituttledere, FG-ledere, formidlings- og personalseksjonen ersentralemedspillereoginstituttnivåettrekkesinniarbeidet. LedermøtetpåHelsefakinviterestilinnspill Fakultetsstyret, felles ledermøte UNN-Helsefak, USAM, strategisk forskningsutvalg og nivå1orienteresomplan,prosessogresultat Rapport med tiltaksplan sendes på høring hos institutt og FG før den legges frem for fakultetsstyret,fellesledermøteogUSAM Vedlegg: Rammerforforskningsgrupperogforskningsgruppeledere,April2010. 65 Side130 7.6 Kartlegging av forskningsgruppene ved Helsefak (2015) Målet med kartleggingen er å utrede og iverksette målrettede tiltak for å styrke forskningsgrupper på ulike utviklingsnivå og øke den eksterne forskningsfinansieringen. Kartleggingen tar utgangspunkt i notat om organisering av forskningsgrupper (2010) samt prosessnotat om evaluering og utvikling av forskningsgruppene (2015), se vedlegg. Et av de overordnede målene i Strategiplanen for 2014-2020 er at Det helsevitenskapelige fakultet skal drive forskning av høy kvalitet. Fakultet skal oppnå dette blant annet gjennom å utvikle forskningsgruppene som robuste, dynamiske enheter og øke andelen ekstern finansiering. Som et ledd i prosessen ønsker fakultetet å kartlegge forskningsgruppene mht organisering, aktivitet og ambisjonsnivå. Skjemaet skal fylles ut av forskningsgruppeleder, gjerne i samråd med forskningsgruppen og/eller instituttleder. Kommentarfeltene gir mulighet for utdyping/presisering av svar. Informasjon om publikasjoner vil bli hentet fra Cristin. Forskningsgruppe Etableringsdato Vertsinstitutt 1. Sammensetning av forskningsgruppen (antall personer/årsverk og ansettelsesforhold) Vertsinstitutt Antall Årsverk Annet institutt Antall Årsverk UNN/andre* Antall Årsverk Fast vitenskapelige ansatte Prof., 1. aman., forsker, etc.: Bistillinger Prof. II, 1. aman. II, o.l.: Midlertidig vitenskapelige ansatte Postdoktorer, forsker: Midlertidig vitenskapelige ansatte Stipendiater: Teknisk personell (fast/midlertidig): *spesifiser i kommentarfeltet. Ja Nei Usikker 8 Er forskningsgruppen flerfaglig sammensatt? Kommentar: 8 Med flerfaglig sammensetning forstås her at forskningsgruppen har medlemmer med ulik utdanning, f.eks. biolog, farmasøyt, lege, psykolog, sykepleier, statistiker, osv. 66 Side131 2. Forhold til vertsinstituttet Ja Nei Usikker Ja Nei Usikker Ja Nei Usikker Er delegering av ansvar, oppgaver og myndighet til forskningsgruppeleder avklart? Gjennomføres årlige medarbeidersamtaler mellom instituttleder og forskningsgruppeleder? Har forskningsgruppeleder ansvar for å gjennomføre medarbeidersamtaler med: a) Fast vitenskapelige ansatte b) Stipendiater og andre midlertidig ansatte Har forskningsgruppeleder en stedfortreder? Kommentar: 3. Strategi Er det utarbeidet et datert strateginotat for gruppen med f.eks. forskningsfokus, delmål og plan for å innhente ekstern finansiering? Er det mindre enn 3 år siden strateginotatet ble utformet? Er strateginotatet oversendt instituttleder ved vertsinstituttet? Brukes strateginotatet som en del av grunnlaget for årlige medarbeidersamtaler med instituttleder? Kommentar: 4. Intern evaluering Utarbeides det årlig en kortfattet evaluering av eller rapport fra virksomheten i forskningsgruppen? Sendes evalueringen/rapporten til instituttleder? Kommentar: 67 Side132 5. Oppfølging Ja Nei Usikker Ja Nei Usikker Følger forskningsgruppeleder opp fremdriften i gruppens prosjekter i samråd med prosjektleder og prosjektmedarbeider(e)? Gjennomføres det regelmessige møter mellom de fast vitenskapelige medlemmene i forskningsgruppen? - Hvis ja: Er møtefrekvensen månedlig eller oftere? Arrangeres det faglige seminarer for gruppen, evt. med samarbeidspartnere? - Hvis ja: Er disse arrangementene årlige eller oftere? Gjennomfører forskningsgruppeleder årlige medarbeidersamtaler med vitenskapelige medlemmer av forskningsgruppen? Følger forskningsgruppen spesielt opp nyansatte? Har forskningsgruppen en langsiktig plan for integrering og involvering av nyansatte i gruppen? Kommentar: 6. Nettverk Har forskningsgruppen samarbeid med andre grupper på UiT/UNN? Har forskningsgruppen nasjonalt samarbeid? - Hvis ja: Har dette samarbeidet resultert i publikasjoner? Har forskningsgruppen internasjonalt samarbeid? - Hvis ja: Har dette samarbeidet resultert i publikasjoner? Kommentar: 7. Ekstern finansiering (vennligst oppgi antall) 2011 Har forskningsgruppen søkt om eksterne prosjektmidler regionalt? - Fikk noen av søknadene tilslag? Har forskningsgruppen søkt om prosjektmidler fra NFR? - Fikk noen av søknadene tilslag? Har forskningsgruppen søkt om prosjektmidler fra andre nasjonale kilder? - Fikk noen av søknadene tilslag? Har forskningsgruppen søkt om prosjektmidler fra EU? - Fikk noen av søknadene tilslag? 68 Side133 2012 2013 2014 Har forskningsgruppen vært koordinator på en EU-søknad? Har noen fra forskningsgruppen vært evaluator i EU-systemet? Har forskningsgruppen søkt om prosjektmidler fra andre internasjonale kilder enn EU? - Fikk noen av søknadene tilslag? Kommentar: 8. Intern finansiering Ja Nei Usikker Har forskningsgruppes tilgang til ressurser fra institutt og fakultet (bevilgningsøkonomien) økt siste 3 år? Har forskningsgruppes tilgang til ressurser fra institutt og fakultet (bevilgningsøkonomien) blitt redusert siste 3 år? Kan forskningsgruppe søke vertsinstituttet om ressurser i løpet av året? Kommentar: 9. Hvilke kjernefasiliteter eller forskningsinfrastruktur ser gruppen som vesentlig for sin forskning? Relevant i dag Relevant i fremtiden Ikke relevant Avdeling for komparativ medisin Kjernefasilitet for avansert mikroskopi, (KAM), IMB Tromsø University Proteomics Platform, (TUPP), IMB Genomics Support Center Tromsø, IKM1 Preklinisk PET, IKM NextGen Sequencing facility, IMB Biobanken, ISM Tromsøundersøkelsen, ISM Forskningsposten UNN 1 Tidl mikromatrise ressurssenter, MRCT, nyetablert kjernefasilitet Kommentar: 10. Egenvurdering av forskningsgruppen Under er det beskrevet tre ulike utviklingstrinn for en forskningsgruppe. Vurder i hvilken grad beskrivelsene passer for forskningsgruppen. 69 Side134 I meget liten grad I liten grad I stor grad Forskningsgrupper som er nyetablerte eller i en tidlig konsolideringsfase. De består av forskere som ønsker å finne frem til et felles grunnlag for utvikling og konsolidering av en forskningsgruppe. Alternativt grupper som til en viss grad er konsolidert, men som har liten erfaring med større søknader og som har behov for å utvikle sine faglige nettverk. Forskningsgrupper i en tidlig fase kjennetegnes ved at de vil utvikle ideer og prosjekter, øke sin forskningskvantitet og har behov for kritisk masse og nettverksbygging. Forskningsgrupper som har passert konsolideringsfasen og som har utviklet et visst faglig fellesskap og et faglig fokusert aktivitetsnivå. De består av forskere som publiserer jevnt og har erfaring med søknader om eksternt finansiering, og som har konkrete planer for økt forskningskvalitet og internasjonalisering. Forskningsgrupper i denne fasen vil foreta prioriteringer og fordype seg i et faglig fokusert område, samle seg om felles faglige mål og bygge opp strategiske nettverk for å skape seg et internasjonalt omdømme. Forskningsgrupper som kan betegnes som toppforskningsmiljø. De består av seniorforskere som hevder seg nasjonalt og internasjonalt, og som kan vise til høy publisering, prosjektledererfaring og etablerte internasjonale nettverk. Forskningsgrupper i denne fasen vil jobbe ytterlige for en klar profil med internasjonal kvalitet og for et bredt samarbeid med eksterne partnere. Kommentar: 11. Hvordan vil du karakterisere samarbeidet i forskningsgruppen? (Svar kort) 70 Side135 I meget stor grad 12. Internt samarbeid i forskningsgruppen I meget liten grad I liten grad I stor grad I meget stor grad Arbeider forskningsgruppens medlemmer fokusert sammen mot ett eller flere felles mål? 13. Har forskningsgruppen forskningsprosjekt(er) som gruppen ønsker å fokusere på, og som har potensial for å oppnå betydelig ekstern forskningsfinansiering innen de neste 3 år? (Beskriv kort prosjektet, hvem som inngår i prosjektgruppen, evt. lokalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Legg evt. ved beskrivelse) 14. Hva skal til for å nå målet? (skriv kort) 71 Side136 09/3474-3 RAMMER FOR FORSKNINGSGRUPPER OG FORSKNINGSGRUPPELEDERE Det helsevitenskaplige fakultet Godkjent av: Dekan Dato: April 2010 Hensikt og historikk Flere evalueringer av forskningen ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø har pekt på karakteristika som små og fragmenterte forskningsmiljø, undervisningsbasert inndeling av forskningsmiljøene, og manglende faglig og strategisk ledelse. Dette er strukturelle utfordringer som har gjort at forskningsmiljøene våre ikke fikk tatt ut sitt potensial. Det ble konkludert med at forskningen samlet sett ikke hadde tilstrekkelig kvalitet og omfang, og at vi som fagmiljø taper i den nasjonale konkurransen om eksterne forskningsmidler. Dette gikk også ut over kvalitet og gjennomføringsgrad i PhDutdanningen. Man anbefalte en tydeligere faglig strategisk ledelse med samling av mindre miljø til større, tematisk orienterte og fokuserte forskningsmiljø. Med bakgrunn i disse evalueringene vedtok interimsstyret i sak IH 07-09, som senere har fått tilslutning i universitetsstyret, at forskningen ved Det helsevitenskapelige fakultet skulle organiseres i forskningsgrupper. I strategiplanen for Det helsevitenskapelige fakultet ble det senere vedtatt (FS, sak 03-10) at forskningsvirksomheten ved fakultetet skulle organiseres i robuste, dynamiske og tematiske forskningsgrupper. Presiseringene rundt forskningsgruppeorganiseringen i dette dokument bygger på omtalte organisasjonsmodell for forskning. Robuste, dynamiske og tematiske forskningsgrupper En forskningsgruppe skal være robust (ha en viss størrelse), dynamisk og tematisk orientert og være den operative forskningsenheten ved Det helsevitenskapelige fakultet. Ingen skal være ansatt i forskningsgruppene, men alle vitenskaplige ansatte bør ha tilhørighet til en gruppe. Den nye organiseringen av forskning skal utgjøre en reell forskjell fra tidligere avdelingsorganisering, og instituttene må kunne vise til endring fra tidligere drift og dokumentere robusthet, tematikk, og over tid også dynamikk. Dette vil inngå i den vanlige styringsdialogen. Forskningsgruppen består av en forskningsgruppeleder, vitenskapelige ansatte i I-, II-, eller kombinerte stillinger, midlertidige vitenskapelige ansatte, teknisk- og administrativt ressurser, samt master- og eventuelt lavere grads studenter. Forskningsgruppen bør bestå av minimum 3 vitenskapelige medlemmer med universitetstilknytning (inkludert forskningsgruppeleder). I særlige tilfeller kan man akseptere 2 vitenskapelige medlemmer. Av hensyn til gruppeleders kontrollspenn bør antall medlemmer sjeldent overstige totalt ca 25 personer. Forskningsgruppen i organisasjonen ved Det helsevitenskapelige fakultet En forskningsgruppe skal som en hovedregel være organisatorisk forankret ved det institutt der forskningsgruppeleder har hoved- eller bistilling. De vitenskapelige medlemmene i en forskningsgruppe kan være ansatt ved ulike institutt/samarbeidende institusjoner, men har gjennom sitt medlemskap i en forskningsgruppe forpliktet seg til å bruke mesteparten (>50 %) av sin forskningsinnsats i virksomheten til forskningsgruppen. Fast vitenskapelig ansatte har selv sterk innflytelse (akademisk frihet) på hvilken forskningsgruppe man ønsker å tilhøre på 1 Side137 bakgrunn av forskningskompetanse og profil uavhengig av forskningsgruppens instituttforankring. Like fullt fastsettes forskningsgruppetilhørigheten av instituttleder. Administrativt og teknisk personale tilsatt ved instituttene disponeres av instituttleder. Administrative og tekniske personale kan stilles til rådighet for forskningsgruppene etter strategiske vurderinger av instituttleder eller disponeres til fellesoppgaver for instituttet. Støttefunksjonene bør ikke tildeles statisk, men omfordeles ved behov og strategiske vurderinger. Instituttet hvor forskningsgruppen er forankret (forskningsgruppeleder er tilsatt) har et hovedansvar for å stille strategiske midler og administrative/tekniske ressurser til rådighet for forskningsgruppen. Andre institutt/institusjoner med vitenskapelige medlemmer i en forskningsgruppe skal også bidra med økonomiske eller personal ressurser som står i forhold til antall vitenskapelige medlemmer instituttet/institusjonen har i forskningsgruppen og i hvilken grad disse bidrar til instituttets samlede produksjon av publikasjonspoeng. Instituttene skal fordele økonomiske og personalressurser på bakgrunn av strategiske hensyn, forskningsgruppenes totale vitenskapelige produksjon (publikasjonspoeng og doktorgrader) og evne til ekstern finansiering. Instituttenes egenart innebærer at insentivstrukturer vil variere mellom instituttene og over tid, og den bør diskuteres jevnlig mellom fakultets- og instituttledelsen. Publikasjonspoeng generert av et vitenskapelig medlem i en forskningsgruppe godskrives moderinstituttet (hvor personen er ansatt) og ved eksternt medlemskap (for eksempel Universitetssykehuset Nord-Norge) følges dobbeltadresseringsprinsippet. Vitenskapelige medlemmer i en forskningsgruppe eller hele forskningsgrupper kan inngå metodisk eller prosjektrelatert samarbeid med andre enkelt forskere eller forskningsgrupper. Det defineres som et forskningsnettverk og har en løsere struktur, er mindre forpliktende og har ingen direkte plass i organisasjonen ved Det helsevitenskapelige fakultet. Det innebærer at en vitenskapelig ansatt ved Det helsevitenskapelige fakultet bare kan være medlem i en forskningsgruppe, men inngå i flere forskningsnettverk/prosjekter. Forskningsgruppeleders oppgaver og ansvarsområde En forskningsgruppe etableres og endres av instituttleder etter initiativ av forskere/instituttledere ved Det helsevitenskapelige fakultet. Forskningsgruppeleder utpekes av instituttleder, som delegerer myndighet til forskningsgruppeleder (funksjonsperioden følger gjerne tilsettingstiden for instituttlederne). Instituttene må ha oversikt over hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt. Delegering av ansvar, oppgaver og myndighet til forskningsgruppeleder må dokumenteres skriftlig, jf Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Forskningsgruppeleder må være førstestillingskompetent, ha dokumenter erfaring med prosjekt-/forskningsledelse, nettverksarbeid og veiledning av PhD-kandidater samt ekstern forskningsfinansiering, og ha solid faglig legitimitet. Det skal være årlige medarbeidersamtaler mellom instituttleder og forskningsgruppeleder. Forskningsgruppeleder kan reoppnevnes i flere perioder uten begrensning. Forskningsgruppeleder skal som en hovedregel være ansatt i fast hoved- eller bistilling ved Det helsevitenskapelige fakultet. Hver forskningsgruppe skal ha utpekt en stedfortreder for forskningsgruppeleder som trer inn i funksjon ved langvarig fravær. 2 Side138 Forskningsgruppeleder skal ha faglig strategisk innflytelse i instituttet, gjerne som medlem i vitenskapelig råd, disponere teknisk-administrative ressurser og fordele driftsmidler fra statsøkonomien i samråd med gruppen. En forskningsgruppeleder skal ha ekstra tid til oppgaver knyttet til ledelse av forskningsgruppen. Funksjonen godskrives med arbeidsinnsats tilsvarende inntil 30 % av stillingen uten reduksjon i tid avsatt til forskning avhengig av forskningsgruppens størrelse, vitenskapelige produksjon og ekstern økonomi. Den enkelte vitenskapelige ansattes bidrag/medskaperansvar skal være avklart. Forskningsgruppelederfunksjonen gir ikke økt lønn, men innsats i og resultat fra utøvelse av funksjonen er med i grunnlaget for vurdering ved lokale lønnsforhandlinger. Instituttene har personalansvar for sine respektive vitenskapelige og tekniskadministrative ansatte uavhengig av forskningsgruppens forankring. Forskningsgruppeleder har følgende oppgaver; 1. Utarbeide et kort strateginotat sammen med de vitenskapelige medlemmene i forskningsgruppen innen 3 måneder etter opprettelsen av forskningsgruppen om gruppens forskningsfokus, årlige delmål og plan for eksterne søknader/finansiering av forskningen i funksjonsperioden (vanligvis 4 år). Strateginotatet sendes instituttleder ved forskningsgruppens vertsinstitutt og er en del av grunnlaget for årlige medarbeidersamtaler. 2. Utarbeide en årlig kortfattet evaluering av virksomheten som inneholder opplysninger om i hvilken grad man har nådd delmålene i strateginotatet, vitenskapelig produksjon, møtevirksomhet, oversikt over eksterne søknader, evaluering av disse og i hvilken grad man har oppnådd finansiering. Evalueringen sendes instituttleder ved forskningsgruppens vertsinstitutt. 3. Teknisk-administrativt personale som stilles til disposisjon for forskningsgruppen er faglig underordnet forskningsgruppeleder. 4. Vitenskapelige medlemmer i en forskningsgruppe har gjennom sitt medlemskap i forskningsgruppen forpliktet seg til å investere hoveddelen av forskningsdelen av sin stilling til virksomheten i forskningsgruppen (>50 %). Forskningsgruppeleder har ansvar for å fordele forskningsgruppens arbeidsoppgaver og for oppfølging av fremdrift i gruppens prosjekter i samråd med veileder(e)/prosjektmedarbeider(e). 5. Ansvar for å samordne, prioritere og fremme søknader på eksterne prosjektmidler. 6. Ansvar for å tilrettelegge for god veiledning av PhD-stipendiater gjennom strukturerte opplegg som inkluderer planlagte stipendiat-veileder samtaler, regelmessige presentasjoner av forskningsresultater i forskningsgruppen og en individuell plan for forskningsopplæring. 7. Ansvar for midlene som stilles til disposisjon for forskningsgruppen fra UiT/Helsefak over statsøkonomien og bruk av eksterne prosjektmidler i samråd med prosjektleder(e). Forskningsgruppeleder skal derfor gå god for alle regninger som skal belastes forskningsgruppens interne og eksterne budsjett. Bruk av eksterne prosjektmidler skal skje i samråd med prosjektleder. Forvaltning av økonomiske midler må til enhver tid skje i tråd med de bestemmelser og fullmakter som foreligger. 8. Ansvar for å koordinere ferieavviklingen blant forskningsgruppens medlemmer. 9. Forskningsgruppeleder er kontaktperson mellom instituttledelsen og forskningsgruppen. 10. Forskningsgruppeleder kan delegere arbeidsoppgaver til andre personer i forskningsgruppen, men ikke ansvar. 3 Side139 11. Ansvar for å gjennomføre årlige samtaler med vitenskapelig og teknisk-administrativt personale tilknyttet forskningsgruppen om forhold knyttet til forskningsvirksomheten. Midlertidig vitenskapelig ansatte følges opp av sin veileder. Kontorsjef gjennomfører medarbeidersamtaler med teknisk og administrativt personale. Ved behov har instituttleder medarbeidersamtaler med fast vitenskapelig personale. Forskningsgruppeleder skal ha en tydelig, åpen, raus og inkluderende lederstil. 12. Det skal inngås en avtale mellom forskningsgruppeleder og instituttleder som klargjør forskningsgruppeleders ansvarsområder på delegasjon fra instituttleder og rapporteringsplikt til instituttleder. Forskers oppgaver og ansvarsområde Vitenskapelige medlemmer av forskningsgruppen har følgende oppgaver; 1. Fast vitenskapelig personale ved Helsefak har gjennom sitt medlemskap i forskningsgruppen forpliktet seg til å investere mesteparten av forskningsdelen av stillingen sin i forskningsvirksomhet tilknyttet forskningsgruppen. 2. Fast vitenskapelig personale ved Helsefak kan med bakgrunn i egen forskningskompetanse og i samarbeid med aktuell forskningsgruppeleder selv foreslå, til instituttleder, hvilken forskningsgruppe personen ønsker å være medlem av. 3. Medlemskapet i en forskningsgruppe for fast vitenskapelige personale kan reguleres gjennom en avtale med instituttleder på verstinstituttet for forskningsgruppen. 4. Midlertidig vitenskapelige ansatte vil ha hele sin forskningsvirksomhet knyttet til forskningsgruppen og har ikke anledning til å skifte forskningsgruppe i ansettelsesforholdet såfremt ikke særlige forhold skulle tilsi noe annet. 5. Medlemmer i en forskningsgruppe har et solidarisk ansvar for gruppens produksjon og miljø, samt å gi aksept for forskningsgruppeleders faglig strategiske ledelse. 4 Side140 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/4588/KKV010 Dato: 23.11.2015 SAKSFRAMLEGG Til: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: 02.12.2015 Sak: 31/15 Forslag om tre nye kjernefasiliteter ved Helsefak (og UNN) Innstilling til vedtak: 1) Fakultetsstyret godkjenner oppretting av følgende kjernefasiliteter: - Tromsøundersøkelsen - EUTRO databasesystem og prosjektstyringsverktøy - Biobank for humant biologisk materiale ved Helsefak (Biobank Helsefak) 2) Fakultetsstyret ber om å få framlagt en finansieringsplan for kjernefasilitetene når ekstern finansiering er avklart 3) Fakultetet legger fram opprettelsen av nye kjernefasiliteter for Felles ledermøte (UNN og Helsefak) for å forankre etableringen av ny felles infrastruktur Fakultetsstyret vedtok å organisere tung infrastruktur for forskning i kjernefasiliteter i FS 41-12. Prinsippet er at felles kjernefasiliteter mellom UNN og Helsefak organiseres hos et vertskapsinstitutt, og finansieres delvis fra respektive institusjoner og delvis felles fra begge institusjoner. Dette for å sikre faglig lederskap, bemanning og robust finansiering for utstyret. Felles ledermøte vedtok i sak 59-13 å konfirmere fakultetets vedtak: 1. Felles ledermøte støtter prinsippet om at tyngre forskningsinfrastruktur skal organiseres i kjernefasiliteter. 2. Den foreslåtte organiseringen av kjernefasiliteter støttes. Det skal være åpenhet om økonomien i kjernefasilitetene. Per dags dato har fakultetet og UNN opprettet følgende kjernefasiliteter: - Tromsø University Proteomics Platform (TUPP) - Advanced Microscopy Core Facility (AMCF) - Genomics Support Center Tromsø (GSCT) - Preclinical PET/SPECT/CT - Avdeling for komparativ medisin (AKM) - Forskningsposten Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side141 Samtidig har det blitt besluttet å utrede grunnlaget for etablering av egne kjernefasiliteter for BioBank, EUTRO, befolkningsundersøkelser og BioInformatikk. BioBank, EUTRO og befolkningsundersøkelser er alle faglig forankret på ISM. ISM har utredet saken og foreslår, i samarbeid med Prodekan forskning og Seksjon for forskningstjenester, og etablere tre kjernefasiliteter: - Tromsøundersøkelsen (felles) - EUTRO (felles) - Biobank for humansk biologisk materiale Disse fasilitetene er ikke nye, men har vært utviklet og organisert ved ISM i lang tid, og fakultetet har støttet disse økonomisk til investeringer, til drift og til særskilte prosjekt. Instituttet fremmer imidlertid at disse fasilitetene i sin natur har utstrakt bruk utenfor instituttet og således kvalifiserer til å være kjernefasiliteter. ISM peker også på nødvendigheten av å økt finansiering for å kunne utføre forskningen knyttet til befolkningsundersøkelsene (TU og Kvinner og kreft) i henhold til lovverk, og på et nivå som gir troverdighet og forutsigbarhet for forskningsmiljø regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det pekes også på at disse tre fasilitetene har sterk gjensidig avhengighet til hverandre. Dekanen har vurdert om det kunne vært mer hensiktsmessig å organisere disse som en fasilitet. Instituttet peker imidlertid på at hver av fasilitetene ikke har sammenfallende brukere og funksjoner, noe som ville gjøre en felles kjernefasilitet for kompleks og utydelig ovenfor brukerne. Det vil imidlertid være et tett samarbeid mellom disse, og en økonomisk avhengighet til hverandre. ISM har identifisert et årlig merfinansieringsbehov på ca. 5.5 mill for å drive fasilitetene på et minimumsnivå. Mens saken har vært utredet har det vært en utvikling knyttet til ekstern finansiering for fasilitetene. Helse Nord vil støtte Tromsøundersøkelsen med 4.8 mill i 2016 og 5,2 mill i 2017 og 18. Videre foregår det en konstruktiv politisk prosess ift. finansiering av Tromsøundersøkelsen ovenfor Helse- og omsorgsdepartementet, med berettiget håp om at Tromsøundersøkelsen vil få en øremerket tildeling på 5 mill per år i statsbudsjettet fra 2017 (muligens fra revidert budsjett 2016). Dette samsvarer med tilsvarende finansieringsmodell som for Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT). Den eksterne finansieringen er foreløpig ikke lagt inn i planene for kjernefasilitetene, så fakultetet ønsker å komme tilbake til fakultetsstyret med evt. behov for merfinansiering fra fakultetets ramme ut over det som allerede er gitt i eksisterende rammer. Dekanen inviterer derfor fakultetsstyret til gjøre et prinsippvedtak om opprettelsen av fasilitetene, men vil avvente endelig avklaring om finansiering. Dekanen forutsetter at bildet er tydeligere i løpet av vårsemesteret. Arnfinn Sundsfjord Dekan – Kjetil Kvalsvik fakultetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg: 1 Notat - Forslag om tre nye kjernefasiliteter ved Helsefak (og UNN): UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side142 2 Forslag om tre nye kjernefasiliteter ved Helsefak (og UNN) Tromsøundersøkelsen forvaltes av Institutt for samfunnsmedisin (ISM) og drives av vitenskapelige og administrativt ansatte uten å være en fast organisatorisk og budsjettmessig enhet. En stor andel av de vitenskapelige prosjektene som benytter data fra Tromsøundersøkelsen utgår fra andre institutter og institusjoner. Som vertskap for Tromsøundersøkelsen har ISM en omfattende servicevirksomhet ovenfor andre enheter, uten at dette framgår tydelig av organisasjonskart eller budsjett. For å sikre at data i Tromsøundersøkelsen skal kunne utnyttes optimalt og forvaltes i hht gjeldende lovverk, er det avgjørende å sikre en mer robust organisering og finansiering. Fakultetsledelsen arbeider målbevisst sammen med ISM/Tromsøundersøkelsen opp mot offentlige myndigheter og politikere for å skaffe ekstern finansiering av datainnsamling og drift på linje med HUNT (18-20 mill kr/år). Målet er at Tromsøundersøkelsen skal drives så profesjonelt at den framstår som en av Norges fremste forskningsressurser innen befolkningsundersøkelser og helseforskning. Inntil videre foreslås en minimumsløsning for forvaltning og drift med budsjett omkring 7, 5 mill kr/år. Tromsøundersøkelsen er i dag den største og viktigste brukeren av Biobank Helsefak og EUTRO, men de to sistnevnte er generelle forskningsinfrastrukturer som benyttes av en rekke forskningsregistre, forskningsprosjekter og administrative enheter ved og utenfor Helsefak. De tre bør derfor etableres som separate enheter mht. administrasjon og økonomi. De omtales her hver for seg med separate budsjett, og med styringsstruktur og kostnadsflyt mellom enhetene presentert til slutt i dokumentet for oversiktens skyld. Budsjettforslagene inkluderer brukerbetaling etter den nye TDI-modellen som ennå ikke er fullt implementert. Det er derfor usikkerhet knyttet til disse estimatene. Samlet vil de tre kjernefasilitetene ha et «Toppfinansieringsbehov» dvs. udekket kostnad i størrelsesorden 5,3 mill kr i 2016 (helårsdrift), gitt de forutsetninger som framgår av dokumentet. USAM har i november 2015 vedtatt å bidra med om lag 5 mill kr årlig (hhv. 4,8, 5,2 og 5,2) til drift av Tromsøundersøkelsen i tidsrommet 2016-2018. I notatet beskrives videre 1. 2. 3. 4. 5. Tromsøundersøkelsen Biobank for humant biologisk materiale ved Helsefak (Biobank Helsefak) EUTRO databasesystem og prosjektstyringsverktøy Samarbeidsflater mellom de tre kjernefasilitetene Felles prinsipper for kjernefasilitetene 1) Tromsøundersøkelsen BAKGRUNN I nasjonale evalueringer fremheves befolkningsundersøkelser med tilhørende biobanker og helseregistre som Norges viktigste ressurs i helseforskning. HelseOmsorg21 påpeker at dette forskningsmaterialet må videreutvikles og utnyttes bedre enn i dag. Tromsøundersøkelsen utgjør, sammen med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), Norges viktigste helsebarometer og datagrunnlag for folkehelsearbeid og forskning på folkehelsa. De to befolkningsundersøkelsene kompletterer hverandre og har et tett og godt forskningssamarbeid. Begge deltar i internasjonale og nasjonale forskningsprosjekter og nettverk (bl.a. CONOR) og i nasjonale, NFR-finansierte infrastruktursatsinger, herunder Biobank Norge, som omfatter FHI, de fire breddeuniversitetene og Side143 RHF-ene. HUNT forvaltes av NTNU i et eget forskningssenter og har et årlig driftsbudsjett i underkant av 20 mill kr. HUNT får årlige bevilgninger fra HOD (via statsbudsjettet), Helse MidtNorge og Nord-Trøndelag fylkeskommune, i tillegg til interne tildelinger. Tromsøundersøkelsen har ikke en slik finansiering i dag. ISM/Tromsøundersøkelsen arbeider målbevisst sammen med UiT- og fakultetsledelsen opp mot statlige myndigheter og politikere for å få en tilsvarende tilskuddsordning som HUNT har innen 2017. I mellomtida foreslås her et betydelig mindre budsjett for å dekke den helt nødvendige og basale forvaltningen av Tromsøundersøkelsen innenfor en kjernefasilitetsstruktur. ARBEIDSOMRÅDER OG FORSKNINGSMULIGHETER Tromsøundersøkelsen er Norges lengste og mest omfattende samling av helsedata fra spørreskjema, målinger, biologiske prøver og kliniske undersøkelser, og representerer en nasjonal ressurs for helseforskning og helseovervåkning av befolkningen. Den store samlingen av kliniske data gjør Tromsøundersøkelsen særlig egnet for forskning og kompetansebygging i spesialist- og primærhelsetjenesten. Omkring 60 phd- og mastergradsprosjekter pågår. Tromsø 7 omfatter 54 forskningsprosjekter fra regionale, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og vil gi grunnlag for et stort antall phd-grader og vitenskapelige publikasjoner etter at datainnsamlingen er avsluttet ved utgangen av 2016. Det forskes på hele bredden av folkehelseutfordringer som hjerte-karsykdom og kreft, diabetes, fysisk aktivitet og kosthold, ungdomshelse, aldring og demens, psykisk helse, rus, tannhelse, kronisk smerte, bruk av helsetjenester m.m. Repeterte avanserte kliniske undersøkelser og biologiske prøver fra flere tusen personer gir et unikt og internasjonalt ettertraktet datagrunnlag for forskning. ORGANISERING OG DRIFT Tromsøundersøkelsen er et forskningsregister med konsesjon etter Helseregisterloven § 33. I alt seks tverrsnittsundersøkelser blant voksne og to blant ungdom er gjennomført. Tromsø 7 er organisert som et eget prosjekt med tilhørende budsjett. Driften av Tromsøundersøkelsen omfatter bl.a. kontinuerlig kvalitetskontroll og sikker lagring av data og biologiske prøver, innhenting av endepunktsdata fra nasjonale og egne registre, forvaltning av forskningskontrakter og avtaler, utlevering av data til forskningsprosjekt, medlemskap og representasjon i ulike nasjonale og internasjonale infrastruktur- og forskningsnettverk, formidling og brukermedvirkning. Kostnader Tromsøundersøkelsen Anslåtte kostnader for en minimumsløsning for forsvarlig drift Personalkostnader Faglig leder 50% Daglig leder 100% Faglige ressurspersoner 80% Teknisk personell 250% Administrasjon 120% Total Arbeidsområde omfatter bl.a. Vitenskapelig og strategisk arb Saksbeh/kontrakter/økonomi Prosjektvurdering/konsulent Statistiker, IT-tekniker Saksbeh/datautlev/nettsider Driftskostnader Registeroppdatering Kr 400 000 800 000 640 000 1 625 000 780 000 4 245 000 500 000 Side144 Utvikling EUTRO Service og lisenskostnader Leie biobankkapasitet Reiser Total Kostnader lønn + drift 400 000 200 000 2 038 000 100 000 3 238 000 7 483 000 Inntekter Brukerbetaling: Datautlevering til doktorgrads-, postdoc- og forskningsprosjekter, antatt 30 prosjekt årlig, antatt inntekt 2,4 mill kr. Det er usikkerhet knyttet til inntektspotensialet. Iflg budsjettoppsettet mangler kr 750 000 for at driften skal gå i balanse. Kostnader v/leie av biobankfasiliteter er basert på TDI kostnader ved oppbevaring av biologisk materiale og antall frysebokser Tromsøundersøkelsen disponerer, og vil fremkomme som inntekt i Biobankfasiliteten. Det er usikkert hvor stort potensialet er for at enkeltprosjekter knyttet til Tromsøundersøkelsen kan betale for langtidsleie. Inntekter Tromsøundersøkelsen Anslåtte inntekter Basis (EUTRO) Helsefak lønn til IT-konsulent Toppfinansiering lønn Sum inntekter personalkostnader Potensielle inntekter (brukerbetaling) Sum inntekter Behov (totale kostnader) Underdekning Kr Kr 1 033 000 500 000 2 700 000 4 233 000 2 500 000 6 733 000 7 483 000 750 000 2) Biobank for humant biologisk materiale ved Helsefak (Biobank Helsefak) Etablering av en «hotellfunksjon» for de humane forskningsbiobankene ved Helsefak begrunnes i behovet for å kunne ivareta forvaltningen av allerede innsamlet biologisk materiale på en forsvarlig måte. Det er ønskelig at alt innsamlet humant biologisk forskningsmateriale ved Helsefak skal inngå i en slik felles struktur. Forslaget inneholder kun de mest nødvendige ressurser for kunne oppbevare og sikre driften av Helsefaks forskningsbiobanker innenfor gjeldende lovverk. En eventuell fremtidig sammenslåing av biobankfunksjonene på Helsefak og UNN vil innebære ny gjennomgang av organisering og ressursbehov. BAKGRUNN Biobanken er en fellesstruktur for forskningsbiobankene ved Helsefak som består av innsamlet humant biologisk materiale fra ulike befolkningsundersøkelser og andre forskningsprosjekt. De to største brukerne er Tromsøundersøkelsen og Kvinner og kreft. Materiale er samlet inn ved ulike prøvetakingsenheter for deretter å bli sendt til Biobanken for nedfrysning og lagring. Det er i 20112012 bygget en felles struktur rundt det innsamlede materialet. Alle frysebokser er knyttet til felles alarmsystem med døgnkontinuerlig overvåking, logging og vakthold. I 2013 fikk Biobanken nye moderne lokaliteter i kjelleren i farmasibygget. I tillegg finnes flere rom på plan 5 i MH-bygget som inneholder frysebokser som er koblet til overvåkingssystemet. Noen av fryseboksene som tilhører andre institutt enn ISM har eget vakthold, men er knyttet opp mot alarmsystemet. Side145 Det er også etablert en driftsfunksjon med prosedyrer og rutiner for ulike oppgaver knyttet til biobankdriften. Biobanken vil etter hvert bli koblet mot EUTRO gjennom en biobankmodul som har funksjonalitet for sporing av hendelser knyttet til mottak, utlevering, flytting og avvikshåndtering av biologisk materiale. Dette vil innebære at Biobanken kan tilby en “hotellfunksjon” med standard lagringsmåter for forskningsprosjekter ved Helsefak i forhold til mottak/oppbevaring/utlevering av humant biologisk materiale. Brukere av Biobanken må betale for tjenester knyttet til den etablerte hotellfunksjonen i henhold til priser fastsatt gjennom UiTs bestemmelser for beregning av direkte og indirekte kostnader. FRAMTIDIG ORGANISERING Det er en uttrykt intensjon at forskningsbiobankene ved Helsefak og UNN på et tidspunkt skal slås sammen. De to virksomhetene eier allerede biobankarealer i farmasikjelleren på UiT sammen og vil også ha delt eierskap i den nye biobanken i MH 2. Begge virksomheter er i ferd med å ta i bruk biobankmodulen i EUTRO. Det herværende forslaget til kjernefasilitet tar imidlertid ikke høyde for en sammenslått biobank fordi det er svært viktig for Helsefak å sikre sikker drift og finansiering av frysebokser og komme i gang med tilrettelegging og registrering i biobankmodulen i EUTRO. Når vedtak om sammenslåing foreligger må organisering og ressursbruk vurderes på nytt. ARBEIDSOPPGAVER/TJENESTER/DRIFT Kjernefasiliteten skal ivareta både forvaltningsansvaret knyttet til mottak, oppbevaring og utlevering av innsamlet materiale og tilby tjenester og service til forskere ved utlevering av materiale. Biobanken kan gi råd til forskningsgruppene i planlegging av innsamling av biologisk materiale og bistå forskningsgruppene i forberedelse av utlevering av biologisk materiale. Forvaltning omfatter daglig drift, inkludert ettersyn og vedlikehold av frysebokser, biobankvaktordning for straks-tiltak ved strømbrudd, funksjonssvikt av fryseboks etc, og forvaltning av et enhetlig kvalitetssystem som innbefatter kvalitetskontroller, prosedyrer/opplæring for driftsfunksjon og brukerfunksjon av Biobank, avvikssystem og håndtering av endringsforslag. Forvaltningen omfatter også ansvar for at alt biologisk materiale i Biobank Helsefak på sikt er registrert i EUTRO. Driftskostnadene er i stor grad knyttet til vakthold, drift av nitrogentank og vedlikehold/reparasjoner av fryseboksparken. Nitrogentanken inneholder innsamlet materiale fra Kvinner og kreft og har en årlig driftskostnad på kr 200 000.Dagens frysebokspark består av 63 frysere som eies og driftes av ISM samt et antall bokser eid av andre institutt. -70 graders bokser har begrenset levetid (15-20 år). Biobanken har heller ikke tilstrekkelig nødfryser-kapasitet. Alderen på fryseboksparken til ISM tilsier at det de neste fire-fem årene er nødvendig å erstatte inntil fem bokser i året. Helsefak vil da i 2020 ha en moderne og driftssikker frysebokspark. Innkjøp av nye bokser, inkludert nødfrysere har i tidligere år i stor grad vært dekket over ISMs driftsbudsjett og i noen grad ekstern prosjektfinansiering. Dette er ikke en bærekraftig finansieringsmodell for fornying av fryseboksparken. Investeringsbehovet må i framtida dekkes inn gjennom brukerbetaling, der prosjekter må betale for leie av biobankareal. Side146 I forbindelse med innføring av TDI-modellen for beregning av tid, indirekte og direktekostnader ved infrastruktur ved UiT er det er gjort beregninger for kostnad pr fryseboks. Prisen inneholder blant annet element for innkjøpskostnad og avskrivningstid på seks år, som på sikt skal gi økonomi til å reinvestere og erstatte gamle frysere. PERSONELL Både personer med biobank-faglig kompetanse og med ikt-kompetanse behøves. Jfr tabell nedenfor. En ny funksjon omfatter driftsoppgaver i EUTRO knyttet til biobankmodul. Dette er en ny driftsoppgave som Biobank Helsefak må finansiere. (se også neste avsnitt) Kostnader Biobank Personalkostnader Faglig leder 20% vit. still Daglig leder 100% still Teknisk personell 200% Arbeidsområder omfatter bl.a. Lede biobankråd, strategisk samarbeid og utviklingsarbeid Lede/ivareta daglig drift, vakthold, ITsystem Vedlikehold, prøvehåndtering, biobankmodul (ikt-drift) Vaktordning Total Kr 160 000 800 000 1 300 000 300 000 2 560 000 Driftskostnader IT-utstyr/service (overvåking) 20 000 Vedlikehold/reparasjoner Drift nitrogentank Biobank rekvisita Reiser 200 000 200 000 50 000 100 000 Total 570 000 Investeringer Reinvestering frysebokser Total 5 pr år 900 000 900 000 Kostnader lønn + drift+ investering 4 030 000 Inntekter Brukerbetaling: Tromsøundersøkelsen er den største brukeren av biobankfasilitetene og har mye biologisk materiale på langtidslagring. Kjernefasiliteten Tromsøundersøkelsen må betale for leie av biobankareal. Kostnaden er anslått til 2 038 000. Dette vil fremkomme som inntekt for kjernefasilitet for biobank. Øvrige brukere av biobank må betale for oppbevaring etter priser fastsatt i UiTs reglement for direkte og indirekte kostnader (TDI). Side147 Inntekter Biobank Anslåtte inntekter Basis Toppfinansiering lønn Sum inntekter personalkostnader Potensielle inntekter Sum inntekter Behov (totale kostnader) Balanse Kr Kr 1 033 000 1 227 000 2 260 000 2 300 000 4 560 000 4 030 000 530 000 3) EUTRO databasesystem og prosjektstyringsverktøy Etablering av EUTRO som en kjernefasilitet begrunnes i behovet for å kunne ivareta forvaltningen av innsamlet datamateriale på en forsvarlig måte og som internkontrollsystem for pågående forskningsregistre underlagt Helseregisterloven og forskningsprosjekt underlagt Helseforskningsloven. Forslaget inneholder kun de mest nødvendige ressurser for kunne sikre driften og nødvendig utvikling av EUTRO for å kunne ivareta datasikkerheten for oppbevaring av sensitive forskningsdata og biologisk materiale, samt tilby EUTRO-tjenester til HelseNord/UNN og andre enheter ved UiT og eksterne brukere BAKGRUNN EUTRO er et databaseverktøy basert på Oracle og QBE Vision som er utviklet ved ISM for å ivareta helseforskningslovens krav om sikkerhet, håndtering og administrering av sensitive forskningsdata og biologisk materiale. Databasemodulen i EUTRO brukes først og fremst i befolkningsundersøkelsene ved ISM, men brukes også i andre lokale, regionale, nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter. EUTRO gir oversikt over pågående forskningsprosjekter ved Helsefak gjennom en prosjektmodul. Det er nylig utviklet en biobankmodul med register over lagrede blodprøver og annet biologisk forskningsmateriale og med funksjonalitet for sporing av hendelser knyttet til mottak, utlevering, flytting og avvikshåndtering av biologisk materiale. Biobankmodulen implementeres høsten 2015 ved UNN og tas i bruk av Tromsøundersøkelsen i 2016 for registrering av lagrede prøver. Utvikling og drift av EUTRO er finansiert gjennom ekstern infrastrukturfinansiering og ressurser fra ISM. ARBEIDSOPPGAVER/TJENESTER/DRIFT Kjernefasiliteten skal ivareta både forvaltningsansvaret knyttet til oppbevaring og utlevering av innsamlet data og biologisk materiale og ivaretakelse av Helseforskningslovens krav om løpende oversikt over pågående prosjekter. Det innebærer å opprette, vedlikeholde og utvikle skreddersydde databaser for ulike prosjekter med utgangspunkt i de etablerte EUTRO-modulene og forestå sikker lagring og utlevering av forskningsdata. Enheten skal gi råd og assistanse til interne og eksterne forskere så vel som de to andre foreslåtte kjernefasilitetene, Forskningsseksjonen og andre enheter. ITA er en viktig og nødvendig samarbeidspartner da de leverer driftstjenester som gjør at EUTRO fungerer optimalt og sikkert. Herunder kan nevnes: Lagringstjenester, Drift av databaser, Drift av sikkerhetsløsning, Drift av distribusjonstjeneste, Drift av nettverk, Drift av klienter (PC’er). EUTRO betaler for tjenester fra ITA regulert i egen driftsavtale. EUTRO-organisasjonen har en rekke langsiktige forpliktelser knyttet til forskningsprosjekter. For eksempel vil nyutviklede EUTRO-funksjonaliteter utgjøre UiTs bidrag i de pågående NFR-finansierte nasjonale infrastrukturprosjektene Biobank Norge og Health Registries for Research. Forpliktelsene Side148 som er inngått, i kombinasjon med faste oppgaver, fyller hele kapasiteten til EUTRO fram til sommeren 2018, slik at nyrekruttering må til hvis nye oppgaver skal løses, som videre systemutvikling innenfor de etablerte EUTRO-modulene og for nye funksjoner, eksemplifisert ved Datatilsynets nye konsesjonskrav til Tromsøundersøkelsen. Utvikling av «Min side» for individuell kontakt om samtykke etc. med deltakere i befolkningsundersøkelser finansieres av NFR gjennom Biobank Norge fram til 2018, men må deretter finansieres med andre (interne) midler. Driftskostnadene estimeres til kr 600 000 (650 000 inkl ISO kostnad) pr. år og omfatter hovedsakelig service og lisenskostnader, dvs. QBE-Vision lisenser, Sentral IT – driftsavtale, NESSTAR-lisenser. ISO-sertifisering av EUTRO som produkt kan være ønskelig for å synliggjøre den høye kvaliteten av databaseverktøyet, men anses ikke som nødvendig for å sikre akkreditering av forskningsbiobankene. Investering på 400.000,- Hvis EUTRO blir ISO-sertifisert vil det på sikt utgjøre en årlig kostnad på kr 50 000. PERSONELLBEHOV EUTRO EUTRO har per 2015 fire fast ansatte, der to stillinger finansieres gjennom bevilgningsøkonomien og to forutsettes finansiert gjennom eksterne prosjektmidler. Den økonomiske sårbarheten er stor da to av årsverkene til enhver tid er avhengig av eksterne midler, samtidig som kompetansekravene i stillingene gjør at man må sikre stabilitet og kontinuitet i arbeidsstaben. I fbm. implementering av biobankmodul er det behov for en IT-tekniker- og en teknikerstilling ved EUTRO, finanisert av Biobank Helsefak. Kjernefasiliteten Tromsøundersøkelsen vil finansiere 1-2 stillinger knyttet til EUTRO, jfr. oppstillingene over kostnader og inntekter nedenfor. KOSTNADER OG INNTEKTER EUTRO Tabellen viser anslåtte kostnader for en minimumsløsning for forsvarlig drift av EUTRO, som vist i 2.3 Kostnader EUTRO Personalkostnader Faglig leder (20 %) Daglig leder (100 %) IT-teknikere TU* (150 %) IT-tekniker/tekniker Biobank** (200 %) IT-tekniker drift (50 %) Utvikling (*) (100 %) Fremtidig drift «Min side»* (50 %) SUM Basisfinansiert Utvikling prosjekt*** (100-150 %) Fremtidig drift HRR*** (50 %) SUM Prosjektfinansiert Total lønn 2016-2017 Kr 2018-2019 Kr 160 000 800 000 975 000 1 300 000 160 000 800 000 975 000 1 300 000 325 000 650 000 325 000 650 000 325 000 4 535 000 975 000 325 000 1 300 000 5 835 000 4 210 000 650 000 650 000 4 860 000 Side149 Driftskostnader Lisenser/serviceavtaler/ISOvedlikehold IT-utstyr,etableringskostnader felles infrastruktur Eksterne konsulenter Reiser Total drift 600 000 650 000 300 000 300 000 100 000 100 000 100 000 100 000 1 100 000 1 150 000 Investeringer ISO-sertifiering**** 400 000 Totalkostnader 5 960 000 7 385 000 *finansieres av driften av Tromsøundersøkelsen (delvis Tromsø 7 i 2016) (*) finansieres delvis av driften av Tromsøundersøkelsen, **finansieres av Biobank, *** forutsetter ekstern finansiering, ****engangsbeløp EUTRO er involvert i flere store prosjekt og aktiviteter, og deler av stillingene vil være finansiert av prosjektmidler fra enheter ved UiT, UNN/Helse Nord, NFR og andre eksterne kilder. Noen stillinger vil være finansiert gjennom kjernefasilitetene Tromsøundersøkelsen og Biobank Helsefak. Priser må gjennomgås på nytt etter godkjente TDI satser. Inntekter EUTRO 2016-2017 Tromsøundersøkelsen (inkl T 7 i 2016) Biobank Toppfinansiering lønn Sum inntekter basispersonalkostnader Inntekter i hht avtaler Prosjekt finansiering Sum prosjektinntekter Total inntekter Behov (totale kostnader) Balanse Kr 2018-2019 Kr 1 300 000 1 650 000 1 300 000 1 610 000 4 210 000 1 300 000 1 610 000 4 560 000 200 000 2 100 000 2 300 000 400 000 2 100 000 2 500 000 6 610 000 6 760 000 5 960 000 7 035 000 550 000 -350 000* * Inkl en engangsavgift for ISO-sertifisering Side150 4) Samarbeidsflater mellom de tre kjernefasilitetene EUTRO kjernefasilitet leverer programvare og IT-ressurser til Tromsøundersøkelsen og Biobank Helsefak. Kostnadene ved å bruke EUTRO-tjenester er inkludert i budsjettene for hhv Tromsøundersøkelsen og Biobank og vil fremkomme som en inntekt i økonomien til EUTRO. Tilsvarende er Tromsøundersøkelsens behov for leie av biobankkapasitet definert som en kostnad for Tromsøundersøkelsen og som en inntekt i økonomien til Biobank Helsefak. Tabellen nedenfor viser hvordan kostnader og inntekter for 2016 er budsjettert for de tre fasilitetene og spesifisert med hvilke inntekter/kostnader som flyter mellom de respektive enhetene. De tre kjernefasilitetene vil ha behov for tilførsel av midler slik det framgår av rubrikken «Toppfinansieringsbehov» nedenfor. Samlet er behovet omkring 5, 3 mill kr i 2016 (helårsdrift). EUTRO Totale kostnader 2016 Balansering av kostnader/ inntekter mellom enhetene IT-tekniker TU IT-tekniker Biobank Tekniker Biobank IT-tekniker utvikling Leie biobankkapasitet SUM kostnader/inntekter mellom enhetene Andre inntekter Basis Helsefak Helsefak Toppfinansieringsbehov Inntekter andre kilder SUM inntekter Biobank Helsefak 4 030 000 5 960 000 -985 000 -650 000 -650 000 -400 000 TU 7 483 000 985 000 650 000 650 000 -2 685 000 -1 610 000 -2 300 000 -3 910 000 -2 038 000 400 000 2 038 000 - 738 000 3 423 000 -1 033 000 -1 033 000 -500 000 -2 700 000 - 2 500 000 -6 733 000 -1 227 000 -262 000 - 2 522 000 5) Felles prinsipper for kjernefasilitetene Organisering: De tre kjernefasilitetene organiseres og driftes ved Institutt for samfunnsmedisin Hver kjernefasilitet har en faglig enhetlig ledelse, underlagt instituttleder ved ISM Hver kjernefasilitet har en daglig leder, underlagt faglig leder Ledergruppen består av faglig leder og daglig leder for hver kjernefasilitet Brukerråd består av medlemmer med interesser i kjernefasiliteten fra Helsefak, UNN, andre fakulteter, og evt. andre interessenter. Side151 Styringsstruktur: Felles ledermøte er styringsgruppe og har endelig beslutningsmyndighet i saker som gjelder felles kjernefasiliteter Felles forskningsutvalg er rådgivende organ i saker om felles kjernefasiliteter. Biobank vil ikke være en felles kjernefasilitet med UNN, og styringsorganene vil kun være forankret ved Helsefak. Forankret på Institutt for samfunnsmedisin Økonomi: Adskilt økonomi fra ISMs regnskap, dvs. eget budsjett og regnskap Basisfinansiering skal dekke personalkostnader Brukerbetaling skal dekke driftskostnader Åpenhet om personalkostnader, utstyr, drift, brukerbetaling og andre inntekter Notatet er laget av ISM v/Anne Fismen, Magritt Brustad i samarbeid med Inger Njølstad og Sameline Grimsgaard. Side152 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/5165/TWA000 Dato: 09.11.2015 SAKSFRAMLEGG Til: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: 02.12.2015 Sak: 32/15 Priser ved Det helsevitenskapelige fakultetet Innstilling til vedtak: 1. Fakultetsstyretvedtaråopprettetonyepriserforutdelingpåfakultetsnivå: UndervisningsprisenogPristilyngreforsker.Dissekommeritilleggtil Utdanningsprisen,Forskningsprisen,FormidlingsprisenogEdmundspris. 2. FakultetsstyretgodkjennernyestatutterforpriservedDethelsevitenskapelige fakultetslikdeerforeslåttogmedeventuelleendringersomkommerframimøtet. 3. Fakultetsstyretserpositivtpåatunderliggendeenheterdelerutegneprisertil studenterogansatteogvilsærligoppfordreinstituttertilåetablerestudentpriser forågjørestaspåkandidatersomoppnårsærliggoderesultater. Begrunnelse: Fakultetsstyret vedtok i 2011 statutter for tre priser på fakultetsnivå: Utdanningspris, Forskningspris og Formidlingspris (FS Helsefak 5-11). I seinere år er det ved flere anledninger og i ulike forum blitt reist spørsmål ved om fakultetet skulle dele ut flere priser for å stimulere til, og anerkjenne ekstraordinære resultater. Ved dekanatets halvårlige samling i august 2015, ble temaet diskutert systematisk etter ønske fra dekan. Priser innen utdanning Utdanningsprisen har skapt diskusjon både blant ansatte og studenter. Ikke minst har studenter etterlyst en ren undervisningspris. Med en slik todeling, vil utdanningsprisen kunne hedre kvalitets- og utviklingsarbeid knyttet til utdanninger, mens undervisningsprisen vil kunne hedre ansatte som står bak fremragende undervisning og veiledning. Dekanen støttet denne ideen og prodekan utdanning fikk ansvar for å ta diskusjonen videre med mål om å revidere eksisterende statutter for utdanningsprisen, og foreslå nye statutter for undervisningsprisen. Priser innen forskning Forskningsprisen belønner forskning på høyt internasjonalt nivå, og det vil derfor bare være erfarne forskere som kan hevde seg innen denne priskategorien. Innstillingskomiteen for årets forskningspris, foreslo en supplerende pris som skulle stimulere og motivere mer ferske forskere. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side153 Dekanen ba prodekan forskning og prodekan for forskerutdanning utrede saken, og de fikk i oppdrag å revidere eksisterende statutter for forskningsprisen, samt foreslå statutter for en ny pris. Priser innen formidling Det er ikke kommet inn forslag til flere priser eller andre endringer når det gjelder Helsefaks formidlingspris. Dekanen ønsket å opprettholde denne prisen i tråd med tidligere. Andre priser Dekanatet diskuterte også om Helsefak skulle opprette en egen innovasjonspris. Siden UiT sentralt deler ut en slik pris og siden det er relativt få kandidater, anses behovet som dekket. To av de tre innovasjonsprisene som er blitt delt ut ved UiT hittil, er tildelt forskere ved Helsefak. Et annet tema som ble tatt opp under dekanatmøtets samling, var om Helsefak skulle opprette en pris for å hedre teknisk/administrativ innsats av særlig høy kvalitet. Fakultetsdirektør fikk i oppdrag å ta diskusjonen videre til Administrativt lederforum, som består av kontorsjefene ved instituttene og seksjonslederne i administrasjonen. De administrative lederne hadde sprikende synspunkter både når det gjelder verdien av en slik pris og i forhold til å kunne utarbeide fornuftige kriterier. Basert på dialogen i Administrativt forum, tilråder fakultetsdirektør å legge denne tanken på is inntil videre. Studentpriser er også blitt diskutert. Siden fakultetet tilbyr mange fag av ulikt omfang og med til dels svært ulikt innhold, anses det som problematisk at fakultetsnivået skal dele ut priser til studenter. Å hedre studenter for ekstraordinær innsats og gode resultater er imidlertid svært ønskelig, og bør skje på instituttnivå eller programstyrenivå. I forbindelse med denne fakultetsstyresaken, er det gjort en kartlegging av hvilke priser instituttene deler ut til sine studenter og ansatte, se oversikt i vedlegg 6. Per i dag er det to institutter som har opprettet studentpriser, Institutt for psykologi og Institutt for klinisk odontologi. I tillegg deles det ut priser ved medisinutdanninga. Kommentarer til nye statutter for Helsefaks priser I vedlegg 5, foreslås nye statutter for Helsefaks priser. Disse består av reviderte statutter for Utdanningsprisen, Forskningsprisen og Formidlingsprisen. Informasjon fra veiledninger til utdanningsprisen og forskningsprisen er innarbeidet slik at det ikke lenger skal være behov for egne veiledninger i tillegg til statuttene. Det er også utarbeidet forslag til statutter for to nye priser: Undervisningsprisen og Pris til yngre forsker. I tillegg er det tatt inn forslag til statutter for Edmunds pris, som er blitt delt ut ved fakultetet siden 1984. Edmunds pris deles ut av dekan under fakultetets årlige julefest, og hedrer en ansatt som har utmerket seg ved å være spesielt imøtekommende, samarbeidsvillig, hjelpsom og omtenksom. De reviderte og de nye statuttene er utarbeidet i lys av UiTs priser (Sak 39/15 i UiT-styret) og er også sett i sammenheng med prisstrukturen ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Tidligere i år er det utarbeidet en egen nettside for Helsefaks priser, se http://uit.no/helsefak/priser. Arnfinn Sundsfjord dekan Kjetil Kvalsvik fakultetsdirektør UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side154 2 Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Seksjonsleder Torgunn Wærås, Seksjon for formidlingstjenester UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side155 3 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET PRISER VED DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET STATUTTER VEDTATT AV FAKULTETSSTYRET I SAK FS HELSEFAK 5-11 Det helsevitenskapelige fakultet deler årlig ut tre sentrale priser: Forskningsprisen Utdanningsprisen Formidlingsprisen Alle prisene er en belønning som skal stimulere til økt innsats og være til inspirasjon for pristakernes fagmiljø ved universitetet. Prisene tildeles av fakultetsstyret etter innstilling fra en komité (se punkt 3), normalt i møte i mars. Prisene deles normalt ut på fakultetets sommerfest i juni. 1. Hver pris er på kr 30 000,- samt et diplom med prisens navn, årstall og prisvinners navn. Prisene utlyses normalt innen 15. januar med nominasjonsfrist 1. mars. 2. Forslag til kandidater for alle prisene kan fremmes av ansatte ved fakultet og institutt, av fag- og studentutvalg. Forslaget skal undertegnes av enhetens ledelse. Hvis forslaget kommer fra personer tilknyttet ulike miljø ved institusjonen, skal forslaget være undertegnet av minst fem personer. En kandidat kan nomineres til flere priser samtidig. Nominasjon av kandidater til prisene sendes til dekan med frist 1. mars. Nominasjonene skal følge retningslinjene beskrevet for hver pris i pkt. 7-8. Forskningsprisen tildeles den faglig ansatte med størst vitenskapelig produksjon av høy kvalitet (se pkt. 6). 3. Det oppnevnes egne komiteer til å vurdere kandidatene og avgi innstilling om prisvinnere. Komiteene skal ledes av dekanen eller den dekanen utpeker. Utdanningsprisens komité ledes av prodekan utdanning, og består av prodekan medisinutdanning to ansatte og tre studenter, som oppnevnes av Studentutvalget med funksjonstid på ett år, i alt 7 medlemmer. Formidlingsprisens komité skal i tillegg til leder, bestå av to ansatte ved fakultetet, hvorav den ene skal være ansatt i Seksjon for formidlingstjenester eller faglig rådgiver, et eksternt medlem med kommunikasjonsfaglig bakgrunn, og én student som Studentutvalget oppnevner, i alt 5 medlemmer. Forskningsprisens komité ledes av prodekan forskning, og består av prodekan forskerutdanning, 2 vitenskapelig ansatte ved fakultetet, en ekstern (ikke ansatt ved Helsefak) og en PhD-student. Alle komitémedlemmene har lik stemmerett. Det skal føres referat fra møtene. Fakultetsdirektør fungerer som sekretariat for komiteene. NO-9037 Tromsø • [email protected] • http://uit.no • Sentralbord: 77 64 40 00 • Faks: 77 64 49 00 leder Seksjon for utdanningstjenester Merethe Iren Simonsen • Tlf.: 77 62 32 57 • Faks: 77 64 53 00 • [email protected] Side156 3.1 Komiteen kan innhente supplerende vurderinger fra utenforstående sakkyndige når den måtte finne det nødvendig eller ønskelig. 3.2 Ved uenighet i komiteen fattes avgjørelse ved avstemning og simpelt flertall. 3.4 Komiteen skal avgi begrunnet innstilling til fakultetsstyret. Komiteen skal omtale de kandidatene den vurderer blant de fremste. Innstillingen skal vedlegges en liste over vurderte og nominerte kandidater. 3.5 Prisene utdeles bare når det foreligger innstilling fra komiteen. 4. Prisvinner kan også nomineres til priser som tildeles av Universitetet i Tromsø 5. Prisen skal ikke resultere i noen form for reduksjon i tildeling av driftsmidler, utstyrsbevilgninger eller andre goder som prisvinneren ordinært tilkommer. 6. Forskningsprisen ved Det helsevitenskapelig fakultet 6.1 For å komme i betraktning må den faglig ansatte være tilsatt i hovedstilling ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø. De ansatte må ha innehatt stillingen i minimum ett år. 6.2 Formålet med forskningsprisen er å hedre en vitenskapelig ansatt, en forskningsgruppe eller et forskningsmiljø som har utmerket seg ved framragende forskning. Prisen kan utdeles på grunn av forskning på internasjonalt høyt nivå over tid, eller fremragende prestasjoner i løpet det siste året. Prisvinneren mottar utmerkelsen personlig, men prisbeløpet skal føres tilbake til forskningsgruppen som driftsmidler eller reisestipend. Prisen er på kr. 30 000,. 6.3 Prisvinneren vil bli invitert til å holde korte foredrag om sin forskning på faglige møter for instituttledere, forskningsgruppeledere og andre inviterte i regi av Seksjon for forskningstjenester. 7. Utdanningsprisen ved Det helsevitenskapelige fakultet 7.1 Målet med utdanningsprisen er å stimulere til, og gi anerkjennelse for god undervisning/veiledning, samt arbeid med videreutvikling av kvalitet i utdanningene og å inspirere andre til økt innsats i arbeidet med undervisning og utdanningskvalitet. Prisen kan tildeles enkeltpersoner eller miljø, men prisbeløpet skal brukes til faglig aktivitet som drifts- eller reisemidler. 7.2 Prisen kan tildeles miljøer eller enkeltpersoner som er knyttet til Det helsevitenskapelige fakultet. Med miljø menes her en gruppe mennesker som er ansvarlig for, eller arbeider sammen i forbindelse med et tema/emne/program. Side157 2 7.3 Tiltaket må være nyskapende, eller på andre måter bidra vesentlig til god kvalitet i utdanningen. Tiltaket bør være utført i samarbeid med øvrige lærere, praksisfeltet eller studenter. 8. Formidlingsprisen ved Det helsevitenskapelige fakultet 8.1 Formålet med formidlingsprisen er å synliggjøre allmennrettet formidling og gi økt status til formidlingsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø. I dagens medie- og informasjonssamfunn er god faglig og kunstnerisk formidling avgjørende for profilering og legitimering av Universitetets samfunnsoppdrag. Prisen skal stimulere ansatte til å kommunisere forsknings- og utviklingsbasert kunnskap til samfunnet utenfor universitetet. Gjennom tildeling av prisen gir fakultetsstyret anerkjennelse til en eller flere personer som har utmerket seg ved en ekstraordinær innsats for å kommunisere resultater av forsknings- og utviklingsarbeid og dets betydning for samfunnet. 8.2 Formidlingsprisen kan tildeles en ansatt eller en enhet ved Det helsevitenskapelige fakultet. Prisen tildeles for allmennrettet formidling av forsknings- og utviklingsarbeid av særlig høy kvalitet og betydning. 8.3. Ved utvelgelsen av prisvinner skal det legges vekt på: - faglig formidlingskvalitet - allsidig bruk av kommunikasjonskanaler og uttrykksformer (muntlig og skriftlig, språk og bilde) - kreativitet - villighet til å være tilgjengelig for slike oppgaver - fagfeltets formidlingspotensial overfor ulike målgrupper - responsen fra brukerne 8.4 Alle former for populærvitenskapelig formidling kan tas i betraktning ved tildeling av prisen og bl.a. kan nevnes allmennrettede konferanseinnlegg, møter, samtaler, debatter, kronikker, utstillinger, foredrag, radio/TV programmer, film, hjemmesider og bøker. 8.5 Forslag til kandidater skal være begrunnet og dokumentert. Dokumentasjon kan bestå av for eksempel skriftlig materiale, lyd- og bildeopptak og hjemmesider. Det vil være en styrke for et kandidatur om mer enn en person stiller seg bak forslaget. Det må fremgå om forslagsstillerne er ansatte eller studenter, og det må angis kontaktperson for forslagsstillerne. 8.6 Prisen skal i sin helhet brukes til tiltak som kan bidra til å styrke miljøets profilering og formidlingsvirksomhet i samsvar med prisvinnerens ønsker. Prisvinneren skal gi en kort rapport til dekan om bruken av prismidlene. Side158 3 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Veiledning for nominasjon av kandidater til utdanningskvalitetsprisen ved Det helsevitenskapelige fakultet Hvem kan nominere? Forslag til kandidater for utdanningsprisen kan fremmes av ansatte ved fakultet og institutt, av fagog studentutvalg. Forslaget skal undertegnes av enhetens ledelse. Hvis forslaget kommer fra personer tilknyttet ulike miljø ved institusjonen, skal forslaget være undertegnet av minst fem personer. En kandidat kan nomineres til flere priser samtidig. Nominasjonene skal følge nedenstående retningslinjer Hvem kan bli nominert? Prisen kan tildeles miljøer eller enkeltpersoner som er knyttet til Det helsevitenskapelige fakultet. Med miljø menes her en gruppe mennesker som er ansvarlig for, eller arbeider sammen i forbindelse med et tema/emne/program. Retningslinjer for nominasjon Nominasjonen bør være godt strukturert og bør som et minimum inneholde punktene 1-5 nedenfor: 1. Hvem - fagmiljø eller enkeltperson(er) - som nomineres 2. Hvem det er som nominerer. Alle som støtter nominasjonen må bekrefte dette ved signatur. Det må gå klart fram hvilke signaturer som er studenter og hvilke som er ansatte ved Universitetet i Tromsø. Det bør også framgå hvem som er kontaktperson i forbindelse med nominasjonen. 3. Tidsrom det aktuelle kvalitetsarbeidet har pågått. 4. Begrunnelse for nominasjonen. En god begrunnelse vil selvsagt veie tungt når kandidaten vurderes, og kandidaturet styrkes dersom det påvises at den nominerte utmerker seg positivt med hensyn til innsats for å heve utdanningskvaliteten ved Universitetet i Tromsø. Det vil også styrke kandidaturet at mange støtter nominasjonen og at søknaden er godt dokumentert. . 5. Arbeidet og eventuelle resultater av dette bør dokumenteres i den grad det er mulig. Dokumentasjon kan for eksempel være studieplaner/ undervisningsplaner/timeplaner, opplegg for prosjekter/gruppearbeid, statistikk eller lignende 6. Nominasjonen inkludert vedlegg jf. punkt 5 må ikke overstige 10 sider Kriterier for vurdering Følgende punkter danner utgangspunkt for komiteens vurdering: NO-9037 Tromsø • [email protected] • http://uit.no • Sentralbord: 77 64 40 00 • Faks: 77 64 49 00 leder Seksjon for utdanningstjenester Merethe Iren Simonsen • Tlf.: 77 62 32 57 • Faks: 77 64 53 00 • [email protected] Side159 Målet med utdanningsprisen er å stimulere til, og gi anerkjennelse for god undervisning/veiledning, samt arbeid med videreutvikling av kvalitet i utdanningene og å inspirere andre til økt innsats i arbeidet med undervisning og utdanningskvalitet. Tiltaket må være nyskapende, eller på andre måter bidra vesentlig til god kvalitet i utdanningen. Tiltaket bør være utført i samarbeid med øvrige lærere, praksisfeltet eller studenter. Komiteen bedømmer de nominerte kandidatene ut fra de innkomne skriftlige nominasjonene med tilhørende begrunnelser. Det er derfor viktig at nominasjonen inneholder tilstrekkelig informasjon/dokumentasjon og er godt begrunnet. Nominasjoner med mangelfull begrunnelse eller dokumentasjon vil ikke bli tatt i betraktning. Side160 2 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Veiledning for nominasjon av kandidater til forskningsprisen ved Det helsevitenskapelige fakultet Komiteen bedømmer de nominerte kandidatene til forskningsprisen ut fra de innkomne skriftlige nominasjonene med tilhørende begrunnelser. Det er derfor viktig at nominasjonen inneholder tilstrekkelig informasjon/dokumentasjon og er godt begrunnet. Nominasjoner med mangelfull begrunnelse eller dokumentasjon vil ikke bli tatt i betraktning. Nominasjonen bør være godt strukturert og det er en klar fordel dersom nominasjonen er utformet i tråd med kriteriene i statuttenes punkt 4. Videre bør nominasjonen som et minimum inneholde punktene 1-5 nedenfor: 1. Hvem - fagmiljø eller enkeltperson(er) - som nomineres 2. Hvem det er som nominerer. Alle som støtter nominasjonen må bekrefte dette ved signatur. Det må gå klart fram hvilke signaturer som er studenter og hvilke som er ansatte ved Universitetet i Tromsø. Det bør også framgå hvem som er kontaktperson i forbindelse med nominasjonen. 3. Tidsrom det aktuelle forskningsarbeidet har pågått, eller forskningsresultat er oppnådd. 4. Begrunnelse for nominasjonen. En god begrunnelse vil selvsagt veie tungt når kandidaten vurderes. Det vil også styrke kandidaturet at mange støtter nominasjonen og at søknaden er godt dokumentert. 5. Det vitenskapelige arbeidets kvalitet og omfang skal dokumenteres. Det legges vekt på kvalitet i vitenskapelige publikasjoner, publikasjonspoeng, antall doktorgrader, evne til å innhente eksterne forskningsmidler og evne til å skape et godt forskningsmiljø. 6. Nominasjonen inkludert vedlegg jf. punkt 5 må ikke overstige 10 sider NO-9037 Tromsø • [email protected] • http://uit.no • Sentralbord: 77 64 40 00 • Faks: 77 64 49 00 leder Seksjon for utdanningstjenester Merethe Iren Simonsen • Tlf.: 77 62 32 57 • Faks: 77 64 53 00 • [email protected] Side161 Nominasjon av kandidater til utdanningsprisen, forskningsprisen og formidlingsprisen ved Det helsevitenskapelige fakultet Forslaget skal bestå av tre deler: A: Oversendelsesbrev som er underskrevet av avdelingens/senterets ledelse For avdelinger/sentre som sender flere forslag er det nok med et felles oversendelsesbrev B: Omtale av forslaget på nedenstående skjema Avdelinger/sentre som sender flere forslag fyller ut et skjema for hvert forslag C: Vedlegg Antall vedlegg og omfanget av disse må begrenses til det nødvendige Side162 OMTALE AV PERSON(ER) ELLER FAGMILJØ Person (er) eller fagmiljø: Institutt/forskningsgruppe: Kontaktperson ved institutt/forskningsgruppe: tlf: e-postadresse Begrunnelse for forslaget Dokumentasjon Gi en oversikt over vedlegg og annen dokumentasjon som følger forslaget Sted Dato Underskrift 2 Side163 Det helsevitenskapelige fakultet: Dato: 23.11.2015 Statutter for priser ved Det helsevitenskapelige fakultet 1. Generelt om prisene Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT Norges arktiske universitet deler årlig ut følgende priser: Utdanningsprisen Undervisningsprisen Forskningsprisen Pris til yngre forsker Formidlingsprisen I tillegg deler dekanen ut Edmunds pris på julefesten til Det helsevitenskapelige fakultet. Prisene skal stimulere til økt innsats og inspirere prisvinnerne og deres fagmiljø. Prisene skal understøtte universitetets og fakultetets gjeldende strategi og satsingsområder. Edmunds pris består av et kunstverk og et diplom. De øvrige prisene er på 30 000 kroner, et kunstverk og et diplom. Priser som inkluderer midler, skal i sin helhet brukes til tiltak i tråd med de enkelte prisers formål. Prisene skal ikke føre til noen form for reduksjon av driftsmidler, utstyrsbevilgninger eller andre goder som ordinært tilkommer prisvinnerne. Kriteriene for hver enkelt pris beskrives nærmere i statuttenes punkt 7. Se uit.no/helsefak/priser for utfyllende informasjon om fakultetets priser. 2. Nominasjoner Krav til nominasjonen Nominasjoner skal minimum inneholde informasjon om: Hvem som nomineres Hvem som er forslagsstiller Kontaktperson for nominasjonen Skriftlig begrunnelse Referanser til universitetets og fakultetets strategier og strategiske satsingsområder vil styrke nominasjonen Nominasjoner skal sendes på eget skjema innen annonsert frist. Skjema fins på uit.no/helsefak/priser. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side164 Krav til dokumentasjon Nominasjonene skal være godt begrunnet og dokumentert, men må ikke overstige 10 sider inkludert vedlegg. Dokumentasjon må være vedlagt som fil og skal ikke ligge ved kun som lenke til internettside. Dersom dokumentasjonen består av lyd, bilde eller video, bør innholdet kort skisseres. Dokumentasjon sendt etter fristens utløp, vil ikke bli vurdert. 3. Hvem kan nominere? Følgende kan nominere til fakultetets priser: Ansatte Registrerte studenter Enheter Råd og utvalg Forskningsgrupper og fagmiljøer Tilknyttede organisasjoner (studentforeninger, lokallag av fagforeninger og lignende) Nominasjoner fra enheter, skal være underskrevet av enhetens ledelse. Hvis forslaget kommer fra enkeltpersoner, må minst fem personer stå bak nominasjonen. Hvis både studenter og ansatte er blant forslagsstillerne, skal det gå tydelig fram hvem som er student og hvem som er ansatt. For at en nominasjon til undervisningsprisen skal være gyldig, må det være studenter blant forslagsstillerne. 4. Hvem kan motta fakultetets priser? Følgende kan motta fakultetets priser: Ansatte Registrerte studenter Enheter Råd og utvalg Forskningsgrupper og fagmiljøer Tilknyttede organisasjoner (studentforeninger, lokallag av fagforeninger og lignende) Øvrige spesifikasjoner står i kriteriene for den enkelte pris. En kandidat kan nomineres til flere priser samtidig, og en pris kan også deles mellom flere kandidater. En tidligere prisvinner kan ikke tildeles en pris på nytt før det er gått minimum fem år etter at vedkommende mottok siste pris i samme kategori. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side165 2 5. Innstillingskomiteer Det oppnevnes egne komiteer til å vurdere kandidatene og avgi innstilling. Komiteene skal ledes av dekanen eller den dekanen utpeker. Studentrepresentantene oppnevnes av Studentutvalget med en funksjonstid på ett år. Alle komitémedlemmer har lik stemmerett. Det skal føres referat fra møtene, og fakultetsdirektøren har ansvar for komiteenes sekretariat. Pris utdeles bare når det foreligger innstilling fra en komite. Komiteene kan innhente supplerende vurderinger fra utenforstående sakkyndige. Ved uenighet fattes avgjørelse ved avstemning og simpelt flertall. Komiteen skal avgi en begrunnet innstilling med omtale av den eller de kandidatene den vurderer blant de fremste. Innstillingen skal vedlegges en liste over vurderte og nominerte kandidater. Utdanningsprisen og Undervisningsprisen vurderes av samme komité. Denne ledes av prodekan utdanning, og består i tillegg av prodekan for medisin- og odontologiutdanningen, to ansatte og tre studenter, i alt sju medlemmer. Komiteen for Forskningsprisen og Pris til yngre forsker, ledes av prodekan forskning. Øvrige medlemmer er prodekan forskerutdanning, tre vitenskapelig tilsatte ved fakultetet hvorav en skal være ph.d.-student og i tillegg en ekstern representant med vitenskapelig kompetanse, i alt seks medlemmer. Formidlingsprisens komité ledes av faglig rådgiver for formidling, og skal i tillegg bestå av to ansatte ved fakultetet, hvorav den ene skal være ansatt i Seksjon for formidlingstjenester, et eksternt medlem med kommunikasjonsfaglig bakgrunn, og en student, i alt 5 medlemmer. Komiteen for vurdering av nominasjoner til Edmunds pris, består av fakultetets julefestkomite, som settes sammen hvert år av representanter fra hvert institutt i tillegg til fakultetsadministrasjonen. Komiteen skal avgi en begrunnet innstilling med omtale av den eller de kandidatene den vurderer blant de fremste. Innstillingen skal vedlegges en liste over nominerte kandidater. Innstilling gis til dekan, som gjør endelig vedtak. 6. Saksgang Edmunds pris lyses ut årlig i oktober med nominasjonsfrist i november, og prisen deles ut av dekan under fakultetets julefest i desember. Øvrige priser lyses ut årlig i januar med nominasjonsfrist i mars, og prisene deles ut av den enkelte komiteleder under fakultetets sommerfest i juni. Nominasjoner sendes til [email protected] innen annonsert frist. Forslag som er kommet inn ved fristens utløp og som oppfyller krav til nominasjoner, vil bli behandlet av en egen komite jf. pkt. 5. Alle godkjente nominasjoner gjøres allment kjent. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side166 3 Med unntak for Edmunds pris, legges komiteens innstilling fram for behandling i fakultetsstyret, som fatter formelt vedtak. Navn på vinnerne gjøres ikke kjent før ved tildeling. Prisvinnere kan også nomineres til priser som tildeles av UiT sentralt eller eksterne priser. 7. Kriterier for de ulike prisene En kobling til UiTs eller Helsefaks strategier og strategiske satsingsområder, vil styrke nominasjonen. For de enkelte priser gjelder følgende kriterier: 7.1 Utdanningsprisen Målet med utdanningsprisen er å stimulere til, og gi anerkjennelse for systematisk fremme og videreutvikling av kvalitet i utdanningene og inspirere andre til økt innsats i arbeidet med utdanningskvalitet. Prisen kan tildeles miljøer eller enkeltpersoner knyttet til Det helsevitenskapelige fakultet. Med miljø menes en gruppe mennesker som er ansvarlig for, eller arbeider sammen om et tema, et studieemne eller et studieprogram. Prisbeløpet skal brukes til faglig aktivitet som drifts- eller reisemidler. Tiltaket må være nyskapende, eller på andre måter bidra vesentlig til økt kvalitet i utdanningen. Tiltaket bør være utført i samarbeid med øvrige lærere, praksisfelt eller studenter. 7.2 Undervisningsprisen Målet med undervisningsprisen er å gi anerkjennelse for god undervisning, et godt læringsmiljø som skaper engasjement, motivasjon, tillit og trygghet blant studenter, samt å inspirere andre til økt innsats i arbeidet med undervisning. Prisen kan tildeles enkeltpersoner eller grupper som er ansvarlig for, eller arbeider sammen om et tema, et studieemne eller et studieprogram ved Det helsevitenskapelige fakultet. Prisbeløpet skal brukes til faglig aktivitet som drifts- eller reisemidler. Tiltaket må bidra vesentlig til god undervisning og/eller veiledning enten i klasserom eller i praksis. Tiltaket bør være utført i samarbeid med øvrige lærere, praksisfelt eller studenter. 7.3 Forskningsprisen Forskningsprisen skal hedre en vitenskapelig tilsatt, en forskningsgruppe eller et forskningsmiljø som har utmerket seg ved fremragende forskning. Prisen kan tildeles for forskning på internasjonalt høyt nivå over tid, eller fremragende prestasjoner i løpet av det siste året. Prisen kan også hedre personer som utviser fremragende forskningsledelse og som over tid har bygd opp et sterkt fagmiljø – gjerne på tvers av enheter og fag – som utmerker seg internasjonalt. Prisvinneren mottar utmerkelsen personlig, men prisbeløpet skal føres tilbake til forskningsgruppen som driftsmidler eller reisestipend. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side167 4 Hvis prisen skal tildeles en enkeltperson, må den faglig ansatte være i hovedstilling ved Det helsevitenskapelige fakultet, og vedkommende må ha hatt stillingen i minimum ett år. Prisvinneren eller prisvinnerne vil bli invitert til å holde korte foredrag om sin forskning på faglige møter for instituttledere, forskningsgruppeledere og andre inviterte i regi av Seksjon for forskningstjenester. 7.4 Pris til yngre forsker Prisen skal tildeles en yngre forsker som har utmerket seg ved fremragende forskning. Kandidaten må ha en lovende karriere med viktige prestasjoner passende for fagfeltet og karrierestadiet. Kandidaten bør for eksempel ha minst en viktig publikasjon uten ph.d.veilederen. For å komme i betraktning, må det ikke ha gått lengre tid enn syv år fra avlagt ph.d.-grad eller tilsvarende ved nominasjonsfristens utløp1. Det er et krav at kandidaten må være ansatt ved Det helsevitenskapelige fakultet ved nominasjonsfristen. 7.5 Formidlingsprisen Prisen skal synliggjøre allmennrettet formidling, gi økt status til slik virksomhet og stimulere til å kommunisere forsknings- og utviklingsbasert kunnskap til samfunnet utenfor universitetet. Prisen kan tildeles en eller flere personer eller en enhet ved Det helsevitenskapelige fakultet som har utmerket seg ved en ekstraordinær innsats for å kommunisere resultater av forsknings- og utviklingsarbeid og dets betydning for samfunnet. Alle former for populærvitenskapelig formidling kan tas i betraktning. Det skal legges vekt på faglig formidlingskvalitet, allsidig bruk av kommunikasjonskanaler og uttrykksformer, kreativitet, villighet til å være tilgjengelig for slike oppgaver, fagfeltets formidlingspotensial overfor ulike målgrupper og responsen fra brukerne. Prisen skal i sin helhet brukes til tiltak som kan bidra til å styrke miljøets profilering og formidling i samsvar med prisvinnerens ønsker. Prisvinneren skal gi en kort rapport til dekan om bruken av midlene. Prisvinneren vil bli invitert til å presentere sin formidling for fakultetets ledelse m.m. i regi av Seksjon for formidlingstjenester. 7.6 Edmunds pris Prisen ble opprettet i 1984 for å hedre Edmund Bergersen, som i sin tid var betjent ved Fagområdet medisin. Edmund var imøtekommende, samarbeidsvillig, hjelpsom og brydde seg om sine medmennesker. Dette legges til grunn for valg av kandidat. Nominasjonen må være utfyllende og begrunnet. Om flere står samlet bak nominasjonen, vil den kunne veies sterkere. Den som tildeles Edmunds pris, må være ansatt ved Det helsevitenskapelige fakultet. 1 Lovmessigepermisjonerkantrekkesfra UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side168 5 Det helsevitenskapelige fakultet: Dato: 23.11.2015 Priser ved Det helsevitenskapelige fakultet per november 2015 Fakultetsnivået: NAVN*** FORMÅL Edmunds pris Hedre vennlighet og god service Utdanningsprisen Anerkjenne god undervisning /veiledning samt utvikling av utdanningskvalitet, skal også inspirere Hedre fremragende forskning, enten internasjonalt høyt nivå over tid eller prestasjoner siste år Anerkjenne og stimulere, synliggjøre og gi økt status til allmennrettet formidling. Forskningsprisen Formidlingsprisen FOR HVEM Ansatte FRA NÅR 1984 UTDELING 2010* Sommerfest 30 000**, diplom og kunsthåndverk (glass) 2010* Sommerfest Ansatt 30 000**, eller enhet diplom og kunsthåndverk (glass) 2010* Sommerfest Person eller fagmiljø Vit. ansatt, forsknings -gruppe eller miljø HVA Diplom og kunsthåndverk 30 000**, diplom og kunsthåndverk (glass) Julefest * Fra og med 2011 har prisene vært lyst ut for nominasjon, og egne komiteer har innstilt kandidater til prisene jf. statuttene. Endelig vedtak er blitt gjort i fakultetsstyret. Det ble delt ut priser også i 2010, på initiativ fra dekanatet og med en forenklet nominasjonsprosess. Merk spesielt: I 2010 ble det delt ut to forskningspriser, den ene for størst vitenskapelig produksjon, den andre for publikasjon i tidsskrift av høyeste kvalitet. Prisvinnere ble funnet basert på registreringer i Frida (CRIstin). **I 2010 var Utdanningsprisen på 80 000 kroner, de to forskningsprisene var på 40 000 kroner hver og Formidlingsprisen var også på 40 000 kroner. Beløpene ble nedjustert til 30 000 kroner per pris fra og med 2011 for å harmonere mer med UiTs sentrale priser, som er på 50 000 kroner. ***I 2009 opprettet Helsefak en ny pris med intensjon om årlige utdelinger på julefesten. Prisen ble kalt Kompassprisen og ble opprettet i forbindelse med at Det helsevitenskapelige fakultet ble etablert. Formålet var å hedre individer eller faglige miljøer som i særlig grad bidro med lagånd og god utvikling. Prisen ble tildelt Institutt for psykologi i 2009, men er ikke blitt videreført i årene etter. Prisen besto av diplom og et spesiallaget kunsthåndverk i glass. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side169 Instituttnivået: (Oversikten er basert på data samlet inn via e-post stilet til kontorsjefer og instituttledere. Det tas forbehold om eventuelle feil og mangler.) Institutt/enhet Delemnekomiteen for Vitenskapelig kompetanse (VITKOM) Institutt for farmasi Institutt for helse- og omsorgsfag Institutt for klinisk medisin Institutt for klinisk odontologi Institutt for medisinsk biologi Institutt for psykologi Type pris Diplom til 10 oppgaver innen medisin fra valgfri fordypning 1 ut fra kvalitet og aktualitet. Diplomene skal representere bredde for problemstillinger. - Merknad Utvalgte oppgaver presenteres for neste årskull som eksempel på hvordan gode oppgaver skal utformes. VITKOM er et fellesemne for IKM, ISM og IMB. Har ingen priser Har ingen priser. Heller ikke fagmiljøene ved Harstad og Narvik som innlemmes i januar 2016, deler ut egne priser. Formidlingspris til den eller Midlene som fordeles, er de forskningsgrupper som midler for allmennrettet har stått for det største formidling tildelt instituttet fra bidraget til allmennrettet fakultetet basert på formidling basert på registrering i CRIstin. Midlene registrering i CRIstin. kommer fra Helsefaks andel av Formidlingskomponenten. Studentpris for beste Eksamenskommisjonen gjør masteroppgave. Nr. 1 får vurderingen, og de tre beste diplom og sjekk på 500 kr masteroppgavene blir rangert. per kandidat (det er vanlig at Deles ut ved vitnemålsflere studenter skriver utdelingen i juni. Kandidatene oppgave sammen), nr. 2 og bak alle tre oppgaver får dra 3 får heder og ære. på Tannlegeforeningens årlige konferanse i oktober for å presentere oppgaven, og konkurrerer om beste oppgave med masterstudenter ved UiO og UiB. IKO dekker reiseutgifter for inntil 3000 kr. per kandidat. Har ingen priser Forskningspris for fast vitenskapelig ansatte. Prisen er på 5000 kroner og en isbjørn i glass. Forskningspris for PhDstipendiater. Prisen er på 5000 kroner og en isbjørn i glass. IPS har flere priser både for studenter og ansatte Tildeles for fremragende forskning som er blitt eller vil bli publisert inneværende år. Deles ut ved julelunsjen. Tildeles for fremragende forskning som er blitt eller vil bli publisert inneværende år. Deles ut ved julelunsjen. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side170 2 Hovedoppgaveprisen for beste hovedoppgave blant studentene. Prisen består av glasskunst fra Blåst med gravering. Institutt for samfunnsmedisin Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – nord Er blitt delt ut siden 1995, ved sommeravslutningen. Dersom flere skriver oppgave sammen, får alle pris. Oppgaver som får A, vurderes til prisen. Komiteen som vurderer er vitenskapelig ansatte som ikke har vært veiledere på hovedoppgaver. HMS-prisen. Tildeles en Prisen inngår i HMS-arbeidet medarbeider som er ved IPS, særlig det som har imøtekommende, med det psykososiale samarbeidsvillig, arbeidsmiljøet å gjøre. Alle inkluderende og hjelpsom – som har vært ansatt ved IPS som gjør litt ekstra og bryr siste år kan nominere eller bli seg om sine medmennesker. nominert. Undervisningsprisen, Deles ut av studentene, som tildeles beste foreleser. kommer på julelunsjen for å Prisen består av vandrepokal dele ut prisen. og diplom. Anders Forsdahls minnepris, Deles ut i regi av Nasjonalt består av et trykk laget av senter for distriktsmedisin til kunstneren Hans Ragnar en person som over år har Mathisen og 20 000 kroner. utrettet en markant innsats for helsetjenesten i distriktsNorge. Tildelingen skjer under festmiddager på større nasjonale konferanser. Har ingen priser UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side171 3
© Copyright 2024