1. No category

RESSURSHEFTE
I NORSK
Grammatikk
Setningsanalyse
Rettskriving/tegnsetting
Sjangertrekk
Ordforklaringer (ordbok)
Tilhører:____________________
Ressurshefte i norsk
2
Ressurshefte i norsk
Innhold
Grammatikk ................................................................................................................................. 7
Substantiv ................................................................................................................................. 8
Verb .......................................................................................................................................... 8
Pronomen ................................................................................................................................. 9
Preposisjon ............................................................................................................................... 9
Konjunksjon .............................................................................................................................. 9
Subjunksjon .............................................................................................................................. 9
Interjeksjon............................................................................................................................... 9
Adjektiv .................................................................................................................................. 10
Adverb .................................................................................................................................... 10
Determinativer ....................................................................................................................... 11
Setningsanalyse ......................................................................................................................... 13
Slik analyserer du: ................................................................................................................... 13
Verbal ..................................................................................................................................... 13
Subjekt.................................................................................................................................... 14
Objekt ..................................................................................................................................... 14
Indirekte objekt ...................................................................................................................... 15
Predikativ................................................................................................................................ 16
Adverbial ................................................................................................................................ 17
Formelt subjekt ....................................................................................................................... 18
Tegnsetting, rettskriving og oppsett .......................................................................................... 19
Anførselstegn.......................................................................................................................... 20
Apostrof .................................................................................................................................. 20
Avsnitt .................................................................................................................................... 20
Bindestrek............................................................................................................................... 21
Da eller når ............................................................................................................................. 21
Forkortelser ............................................................................................................................ 22
Kolon ...................................................................................................................................... 22
Komma ................................................................................................................................... 23
Mellomrom ............................................................................................................................. 23
Orddeling ................................................................................................................................ 24
Og eller å ................................................................................................................................ 24
Punktoppstilling ...................................................................................................................... 25
Sammenskriving av ord og uttrykk, særskriving....................................................................... 25
Semikolon ............................................................................................................................... 26
Skriv aktivt! ............................................................................................................................. 26
Skråstrek ................................................................................................................................. 27
Stor/liten bokstav ................................................................................................................... 27
Tankestrek .............................................................................................................................. 28
Tall og tallkombinasjoner: ....................................................................................................... 28
Vanlige skrivefeil: .................................................................................................................... 28
Sjangertrekk ............................................................................................................................... 31
Eventyr ................................................................................................................................... 32
Fantasy ................................................................................................................................... 33
Sagn ........................................................................................................................................ 34
Fabel ....................................................................................................................................... 34
Legende .................................................................................................................................. 34
3
Ressurshefte i norsk
Myte ....................................................................................................................................... 35
Novelle ................................................................................................................................... 35
Roman .................................................................................................................................... 35
Saga ........................................................................................................................................ 35
Grøsser ................................................................................................................................... 35
Skildring .................................................................................................................................. 35
Vits ......................................................................................................................................... 35
Vise ......................................................................................................................................... 36
Folkevise ................................................................................................................................. 36
Ballade .................................................................................................................................... 36
Salme ...................................................................................................................................... 36
Rim ......................................................................................................................................... 36
Skuespill .................................................................................................................................. 37
Komedie ................................................................................................................................. 37
Tragedie .................................................................................................................................. 37
Opera...................................................................................................................................... 37
Musikal ................................................................................................................................... 37
Hørespill ................................................................................................................................. 37
Sketsj ...................................................................................................................................... 37
Revy ........................................................................................................................................ 37
Kronikk ................................................................................................................................... 38
Artikkel ................................................................................................................................... 38
Notis ....................................................................................................................................... 38
Reportasje .............................................................................................................................. 38
Intervju ................................................................................................................................... 38
Referat .................................................................................................................................... 38
Essay ....................................................................................................................................... 39
Leserinnlegg............................................................................................................................ 39
Foredrag ................................................................................................................................. 39
Annonse ................................................................................................................................. 39
Debattinnlegg ......................................................................................................................... 39
Anmeldelse/omtale ................................................................................................................ 39
Biografi ................................................................................................................................... 40
Memoarer .............................................................................................................................. 40
Ordforklaringer .......................................................................................................................... 41
Min ordliste: ........................................................................................................................... 45
Mine notater:.......................................................................................................................... 49
4
Ressurshefte i norsk
Forord
Dette ressursheftet innholder informasjon om noen av de vanligste
rettskrivingsreglene og sjangerne vi har på norsk. Her får du også en kort innføring i
setningsanalyse og bakerst er det en ordliste med en del vanskelig ord du møter på
i norskfaget. Her er det også plass til å skrive ned egne ord.
Jeg håper du finner hefte nyttig og bruker det både hjemme og på skolen ved
behov.
Hilsen Jorunn Øverland
5
Ressurshefte i norsk
6
Ressurshefte i norsk
Grammatikk
Lurer du på hvorfor du skal lære grammatikk?
Grammatikk er et språk om språket. Du lærer grammatikk for å forstå hva som blir
sagt til deg, og for at du skal forstå hvordan språket er bygd opp.
Ordklassene er byggeklossene i språket. Da du lærte å snakke, lærte du hvordan du
skulle plassere byggeklossene. Du sa ikke "Vilde fort sykler". Du visste at det het
"Vilde sykler fort".
Her skal vi presentere ordklassene og hva som kjennetegner disse.
Ord i norsk språk deler vi inn i ordklassene substantiv, verb, adjektiv, pronomen,
determinativ (bestemmerord), preposisjon, adverb, konjunksjon (sideordningsord),
subjunksjon (underordningsord) og interjeksjon. Egenskapene til et ord avgjør
hvilken ordklasse ordet tilhører.
7
Ressurshefte i norsk
Substantiv
Ord som er navn på noe/noen, kaller vi substantiv.
Fellesnavn – Egennavn
Fellesnavn er felles navn på mange av samme sorten f.eks. barn, katt by, land, elv o.l.
Egennavn skrives med stor forbokstav slik som f.eks. Eva, Mons, Oslo, Norge, Nilen o.s.v.
Substantiv bøyes i entall og flertall, ubestemt form og bestemt form.
Kjennetegn for fellesnavn er at vi kan sette en, ei et foran.
Verb
Verb er ord som forteller:
• Hva noen gjør nå – hva noen gjorde før
• Hva som hender nå – hva som hendte før
• Hva noen tenker eller føler nå – hva noen tenkte eller følte
Eks. Even leker nå – Even lekte i går
Eks. Dina like dokka – Dina likte dokka bedre før
I ordlista står alle verb i infinitiv. Vi kan sette "å" foran alle verb i infinitiv. ”Å” kalles
infinitivsmerket. Vi kan bøye verbet videre i presens(akkurat nå), preteritum (før) og preteritum
(har). Når vi skal skrive ord i perfektum, må vi ha hjelp av ordet har.
8
Ressurshefte i norsk
Pronomen
Pronomen er ord som kan innta plassen for et substantiv eller adjektiv i setningen. F. eks:
Gutten heter Hans. Han heter Hans.
Det er mange ulike pronomener.
Andre pronomen er:
Relativt pronomen: Jeg så en gutt, som lekte.
Spørrepronomen: Hva skal du? Hvem var det du traff?
Ubestemt pronomen: Man/En kan ikke bare ta seg til rette.
Refleksivt pronomen: Han speilet seg hver dag.
Resiprokt pronomen: De elsket hverandre.
Preposisjon
Preposisjoner forteller ofte hvor noe eller noen befinner seg. f.eks. Katten ligger under sofaen.
Fuglen satt i fuglekassen. Jeg reiser til London.
Eksempler på noen preposisjoner: av, bak, etter, foran, fra, gjennom, hos, i, inni, med, mellom,
om, over, på, til, under, uten, ved.
Konjunksjon
Konjunksjon er bindeord som binder sammen to like ord og to like setninger. Og, eller, men,
for, så kaller vi sideordnende konjunksjoner. Eks: Det er varmt, for ovnen står på. De spiste, og
de drakk. Vi skriver komma mellom to sideordnende setninger bundet sammen med og, men,
for, eller, så.
Subjunksjon
Subjunksjoner betyr underordnede konjunksjoner. (Sub betyr under) Jenta, som bor i det gule
huset, kjenner vi godt. Som er en subjunksjon. Ellers er: da, før, idet, mens, når, siden, etter at,
fordi, dersom, hvis, selv om, enda, om, for, at, subjunksjoner (underordnede
konjunksjoner). Eksempel: Da de hadde spist, gikk de en tur. Når vi sover, drømmer vi.
Interjeksjon
Interjeksjon er ubøyde ord brukt alene gjerne som et utrop: Eks: Fy! Hei! Au!
9
Ressurshefte i norsk
Adjektiv
Adjektiv er ord som forteller hvordan noe eller noen er eller ser ut.
Eksempel: Hunden er snill. Sola er gul. Huset er stort. Vi gradbøyer adjektivet i tre former:
positiv, komparativ og superlativ.
Noen adjektiv bøyes ved å sette til mer i komparativ og mest i superlativ.
Eks: spennende – mer spennende – mest spennende.
Noen adjektiv blir bøyd uregelmessig. Eksempel:
god – bedre – best
ung – yngre – yngst
Adjektivet beskriver ofte et substantiv og må bøyes slik at det passer til substantivet. Dette kaller
vi samsvarsbøyning. Eks: En gul sitron, Et gult hus.
Ordenstallene tilhører også adjektiv. Eks: Silje kom på første plass. Tredje omgangen var
stillingen uavgjort.
Adverb
Det finnes ulike typer adverb. Adverbet kan stå til et verb og det kan bøyes. Eksempel: Han går
fort. Hun går fortere. Den løper fortest.
Stedsadverb
Stedsadverbene gir svar på spørsmålet hvor: Hun gikk hjem. (Hvor gikk hun? Hjem).
Tidsadverb
Tidsadverbene gir svar på spørsmålet når: Han kommer straks. (Når kommer han? Straks)
10
Ressurshefte i norsk
Determinativer
Determinativer eller bestemmerordene er ord som sier noe mer om substantivet, eller at de
bestemmer substantivet nærmere. De kan også si noe om hvem som eier noe, hva det gjelder,
eller hvor mange det er snakk om.
De deles inn i tre grupper:
Eiendomsord – Ord som forteller hvem eller hva noe tilhører: Katten min, genseren din, landet
vårt, buksen hans, sykkelen hennes.
Pekeord – Ord som understreker eller ”peker på” hvilket substantiv det gjelder: Det fotballspillet,
den kvelden, denne jakken.
Mengdeord – Ord som forteller hvor mange eller hvor mye det er av noe: en fotball, sju fugler,
alle elevene.
Eiendomsord bøyes slik:
11
Ressurshefte i norsk
12
Ressurshefte i norsk
Setningsanalyse
En setning består av flere setningsledd. Vi finner de ulike setningsleddene når vi
analyserer setningen.
Et ord hører til en bestemt ordklasse, men et setningsledd kan i de fleste tilfeller
inneholde ord fra flere forskjellige ordklasser.
Slik analyserer du:
Eksempel på analyse av en setning: Petter ga Janne en ball.
1. Først leter vi etter det bøyde verbet i setningen. Her er det verbet
ga. Verbalet er ordet ga.
2. Deretter ser vi etter subjekt. Vi spør med hvem eller hva + verbalet.
Altså: Hvem eller hva ga? Subjektet her er Petter.
3. Vi undersøker om setningen har et direkte objekt. Slik spør vi: Hvem
eller hva + verbal + subjekt? Altså: Hvem eller hva ga Petter? En ball
er direkte objekt.
4. Denne setningen inneholder også et indirekte objekt. Slik kan vi spørre for å finne det: Til
hvem + verbal + subjekt + direkte objekt. Altså: Til hvem ga Petter en ball? Svaret er
Janne.
Slik ser den ferdige analysen ut:
S
V
IO
DO
Petter
ga
Janne
en ball.
Verbal
En fullstendig setning inneholder alltid de to leddene verbal og subjekt. Setningen kan inneholde
flere ledd i tillegg til disse.
Når vi skal analysere en setning, skal vi alltid begynne med å finne verbalet.
Verbalet forteller hva som foregår eller hva noen gjør.
Eksempler:
Mannen leser.
Sykkelen veltet.
Jentene kjørte.
Vi finner verbalet ved å spørre:
Hva skjer?
13
Ressurshefte i norsk
eller
Hva gjøres?
Verbalet består alltid av verbet eller verbene i en setning.
Verbet kan stå i presens, preteritum, imperativ eller en sammensatt tid.
Merk: Et verb i infinitiv kan ikke være verbal alene, bare som en del av en sammensatt tid futurum.
Eksempler:
Jentene hoppet og danset.
Lisa sitter og skriver.
Han skal løpe.
Hun hadde gått.
Kommer du og leser?
Subjekt
Subjektet i en setning er alltid den eller det som "gjør" noe.
Vi finner subjektet ved å spørre:
Hvem/hva + verbalet? Svaret er subjektet.
Eksempler:
Jentene hoppet og danset. (Hvem hoppet og danset? Jentene.)
Lisa sitter og skriver. (Hvem sitter og skriver? Lisa.)
Han skal løpe. (Hvem skal løpe? Han.)
Hun hadde gått. (Hvem hadde gått? Hun.)
Subjektet kan bestå av flere ord:
Den gamle mannen og den gamle kona reiste. (Hvem reiste? Den gamle mannen og den gamle
kona.)
Kommer du og de tre andre? (Hvem kommer? Du og de tre andre.)
De tre raskeste gikk. (Hvem gikk? De tre raskeste.)
Subjektet kan bestå av ord fra de fleste ordklassene.
På norsk begynner fortellende setninger svært ofte med subjektet.
Objekt
Når vi har funnet verbalet og subjektet i en setning, er det som regel flere opplysninger i
setningen.
En av opplysningene kan være hvem eller hva subjektet gjør noe med eller for. Dette leddet
kalles objekt.
Eksempler:
Lisa sitter og skriver brev.
Han kokte kaffe.
De malte det store huset sitt.
Har du hørt denne morsomme historien?
14
Ressurshefte i norsk
Han fant henne.
Han liker å lage mat.
Vi finner objektet slik:
Hvem/hva + verbal + subjekt? Svaret er objektet.
Objektet kan bestå av flere ord.
Som regel står subjektet først i setningen, verbet etter subjektet og objektet sist. Dette kalles
svo-rekkefølge, subjekt, verbal, objekt.
I leddsetninger og spørresetninger blir rekkefølgen annerledes.
Eksempler:
Lisa sitter og skriver brev. (Hva sitter Lisa og skriver? Brev.)
Han kokte kaffe. (Hva kokte han? Kaffe.)
De malte det store huset sitt. (Hva malte de? Det store huset sitt.)
Har du hørt denne morsomme historien? (Hva har du hørt? Denne morsomme historien.)
Han fant henne. (Hvem fant han? Henne.)
Han liker å lage mat. Hva liker han? Å lage mat
Objektet kan bestå av ord fra de fleste ordklassene.
Objektet kan være en leddsetning:
Eksempel:
Han sa at han ville spise middag.
Verbal = sa
Hvem sa? Han = subjekt
Hva sa han? At han ville spise middag. = objekt
Transitive og intransitive verb
De verbene som kan ha objekt etter seg, kalles transitive verb:
Han spiste middag.
De verbene som ikke kan ha objekt etter seg, kalles intransitive verb:
Han sovnet. (Det går ikke an å spørre: Hva eller hvem sovnet han?)
Indirekte objekt
Indirekte objekt er den/det som mottar eller blir utsatt for objektet.
Det indirekte objektet står alltid foran objektet.
Eksempler:
Kari sendte henne et brev.
Han gav barnet en pakke.
Vi sendte dem en blomsterbukett.
Han skjenket henne kaffe.
Vi finner det indirekte objektet ved å spørre:
Til/for hvem + verbal + subjekt + objekt? Svaret er det indirekte objektet.
15
Ressurshefte i norsk
Eksempler:
Kari sendte henne et brev. (Til hvem sendte han et brev? Henne.)
Han ga barnet en pakke. (Til hvem ga han en pakke? Barnet.)
Vi sendte en blomsterbukett. (Til hvem sendte vi en blomsterbukett? Dem.)
Han skjenket henne kaffe. (Til hvem skjenket han kaffe? Henne.)
Omskriving
Av og til blir det bedre språk om vi skriver om det indirekte objektet til et preposisjonsledd:
Eksempler:
Indirekte objekt
Preposisjonsuttrykk
Kari sendte henne et brev.
Han gav barnet en pakke.
Vi sendte dem en blomsterbukett.
Han skjenket henne kaffe.
Kari sendte et brev til henne.
Han gav en pakke til barnet.
Vi sendte en blomsterbukett til dem.
Han skjenket kaffe til henne.
Indirekte objekt består som regel av et pronomen, men kan også være et substantiv.
Predikativ
Noen verb er uselvstendige og kan ikke danne verbal alene. De trenger en forklaring etter seg for
å gi mening. Denne forklaringen kalles predikativ
Predikativ er et setningsledd vi kun finner sammen med uselvstendige verb.
De viktigste uselvstendige verbene er:
Infinitiv
Presens
Preteritum
Perfektum
å være
er
var
har vært
å bli
blir
ble
har blitt
å hete
heter
hette
har hett
å kalles
kalles
kaltes
har kaltes
Eksempler på predikativ:
Hun heter Kari.
Han kaltes Tassen.
Nils ble frisk.
Bilen er min.
Den sorte katten hette Mjau.
Huset var nymalt og pent.
Guttene ville bli snekkere.
Han er 28 år.
Et predikativ kan bestå av ett eller flere ord fra de fleste ordklasser.
Predikativet er som regel plassert rett etter verbalet.
16
Ressurshefte i norsk
Adverbial
Adverbialet er setningsleddet som sier noe om:
• Tid
• Sted
• Mål/vekt
• Måte
Vi finner adverbialet ved å spørre:
Type
adverbial
Spørsmål
Eksempler
Tidsledd
Når?
Hvor
lenge?
Hvor ofte?
I går reiste de. (Når? I går)
Filmen varte i fire timer. (Hvor lenge? I fire timer.)
Hun trener hver uke. (Hvor ofte? Hver uke.)
Stedsledd
Hvor?
De bor på landet. (Hvor? På landet.)
Målsledd
Hvor mye?
Hvor
langt?
Båten kostet kr 100 000. (Hvor mye? Kr 100 000.)
De gikk fem mil. (Hvor langt? Fem mil.)
Måtesledd
Hvordan?
På hvilken
måte?
Sakte gikk de. (Hvordan? På hvilken måte? Sakte.)
Han spilte feilfritt. (Hvordan? På hvilken måte? Feilfritt.)
En setning kan ha flere adverbialer:
Eksempler:
Gruppen spilte ypperlig i fire timer i går. Ypperlig er måtesledd, i fire timer er tidsledd,
i går er tidsledd
Adverbial som består av preposisjon + styring (preposisjonsfrase)
Preposisjonsfraser er som regel tidsledd eller stedsledd.
Eksempler:
Han falt på isen.
Hun bodde i etasjen over meg.
Utenfor huset sto en hund.
Om vinteren går vi på ski.
Adverb kan stå som adverbial i en setning.
Adverbet forteller om tid, sted eller måte.
Du kan lese mer om adverb i mappen Grammatikk/Ordklasser/Adverb.
Eksempler:
De reiste hjem. (Hvor?)
De kommer snart. (Når?)
De hadde løpt fort. (Hvordan?)
Adverbialet er plassert først, inne i setningen etter verbet, eller sist i setningen.
Eksempler:
I dag skal jeg hente en pakke på postkontoret.
17
Ressurshefte i norsk
Han spilte alltid musikk.
Lisa kjøpe en bok i går.
Vi drar mandag.
Et adverbial kan bestå av ord fra de fleste ordklasser.
Adverbial kan også bestå av en leddsetning, en såkalt adverbial leddsetning.
Eksempler:
Tid: De reiste før det ble for seint.
Årsak: De reiste fordi de ville hjem.
Betingelse: De reiser dersom de får billetter
Formelt subjekt
Noen setninger har ordet det på subjektsplassen i setningen. Dette kalles formelt subjekt, og
viser til det virkelige/logiske subjektet, som kommer seinere i setningen.
Eksempler:
Formelt subjekt
Virkelig/logisk subjekt
Spørsmål
Det står en og venter på deg.
Det står en og venter på deg.
Hvem står og venter?
Det satt et par på benken i
parken.
Det satt et par på benken i
parken.
Hvem satt på en benk i
parken?
I hagen stod det et stort tre.
I hagen stod det et stort tre.
Hva stod i hagen?
I noen setninger finnes det ikke noe virkelig/logisk subjekt. I disse tilfellene vet vi ikke hvem/hva
som utfører handlingen, men fordi alle setninger må ha både subjekt og verbal, setter vi inn det
som formelt subjekt.
Eksempler: Det regner i dag. Om sommeren er det varmt. Det banket på vinduet.
Som regel står det formelle subjektet først i setningen.
18
Ressurshefte i norsk
Tegnsetting,
rettskriving og oppsett
Når vi skriver, er det viktig at tegnsetning,
rettskriving og oppsett er korrekt. Feilstaving og
rotete oppsett kan gjøre at folk ikke orker å lese
teksten. Hensikten med å skrive en tekst er at
folk skal lese og forstå dem. Her er en oversikt
over de vanligste feilene som gjøres og hvordan
du kan skrive mer riktig.
Vi har sortert emnene alfabetisk og tatt med:
• Kolon
• Anførselstegn
• Komma
• Apostrof
• Mellomrom
• Avsnitt
• Orddeling
• Bindestrek
• Og eller å
• Da og når
• Punktoppstilling
• Forkortelser
•
•
•
•
•
•
•
Sammenskriving
Skriv aktivt
Skråstrek
Stor/liten bokstav
Tankestrek
Tall/tallkombinsjoner
Vanlige skrivefeil
19
Ressurshefte i norsk
Anførselstegn
Anførselstegn markerer at vi angir ordrett det noen har sagt. Siv spurte: "Har du spist middag?"
"Jeg kommer klokka to," sa mor.
NB! Legg merke til at skilletegnet som avslutter det som blir sagt, står foran anførselstegnet, ikke
etter!
Anførselstegn brukes også på titler på bøker, filmer, plater og navn på båter. Mange liker
“Another brick in the wall” av Pink Floyd. Mange har lest “Pippi Langstrømpe” av Astrid Lindgren.
Boktitler kan du også velge å sette stek under eller skrive i kursiv.
Apostrof
Vi bruker apostrof for å vise at en eller flere bokstaver er utelatt.
Mor’n Ha’kke peiling
Vi bruker ikke apostrof når vi lager eieform av substantiv eller pronomen
Karis butikk
Petters buks
statsministerens kontor
hennes lue
Dersom ordet slutter på –s, -x, -z, sløyfer vi s-en som egentlig skulle blitt lagt til og setter kun
en apostrof bak.
Max’ bil
Mats’ skjorte
Franz’ sykkel
Avsnitt
Når vi leser en tekst, har vi behov for å stoppe opp og ta pauser. Dette kan vi bruke avsnitt til. De
viser hvor det er naturlig å ta en pause. Normalt skal aldri et avsnitt inneholde mer enn ett
hovedpoeng. Start derfor på nytt avsnitt når du begynner på et nytt emne/tema. Det finnes to
ulike måter å markere avsnitt på.
Avsnitt med linjeskift
Prinsessen som ingen kunne målbinde (utdrag)
Det var engang en konge; han hadde en datter som var så vrien og vrang i ord at ingen kunne
målbinde henne, og derfor lovte han ut at den som kunne gjøre det, skulle få prinsessen og halve
kongeriket attpå.
Det var nok av dem som ville prøve seg, skal jeg tro, for det er ikke hver dag en kan få en
kongsdatter og et halvt kongerike til givendes. Grinden til kongsgården sto ikke noen stund, de
kom i flokk og følge fra øst og vest, både ridende og gående. Men det var ingen som kunne
ordbinde prinsessen. Til sist satte kongen ut at de som prøvde seg, men ikke kunne, de skulle
sviemerkes på begge ørene med det store sviejernet hans. - Han ville ikke ha dette rennet i
gården sin til ingen ting.
Avsnitt med innrykk
Prinsessen som ingen kunne målbinde (utdrag)
Det var engang en konge; han hadde en datter som var så vrien og vrang i ord at ingen kunne
20
Ressurshefte i norsk
målbinde henne, og derfor lovte han ut at den som kunne gjøre det, skulle få prinsessen og halve
kongeriket attpå.
Det var nok av dem som ville prøve seg, skal jeg tro, for det er ikke hver dag en kan få en
kongsdatter og et halvt kongerike til givendes. Grinden til kongsgården sto ikke noen stund, de
kom i flokk og følge fra øst og vest, både ridende og gående. Men det var ingen som kunne
ordbinde prinsessen. Til sist satte kongen ut at de som prøvde seg, men ikke kunne, de skulle
sviemerkes på begge ørene med det store sviejernet hans. - Han ville ikke ha dette rennet i
gården sin til ingen ting.
Husk at en tekst aldri begynner med innrykk, men ved margen. Dette gjelder også etter
eventuelle mellomskrifter.
NB!! Det skal aldri være punktum i overskrifter eller mellomoverskrifter.
Bindestrek
I norsk bruker vi to slags bindestreker ”—” og kort ”-”. Man kan bruke bindestrek i mange
sammenhenger, og her er noen vanlige:
Bindestrek brukes ved ord som er sammensatt av for eksempel forkortelser eller tall. Eks.
1900-tallet
1970-åra
NRK-program
15-års alderen
Legg merke til at det ikke er mellomrom før eller etter bindestreken.
Bindestrek kan erstatte fellesordet i sammensatte uttrykk:
Helse- og miljøfag (helsefag og miljøfag)
Skolegutter og – jenter (skolegutter og skolejenter)
Høyre – eller venstrehendt (høyrehendt eller venstrehendt)
Her skal det ikke være mellomrom mellom bindestrek og det ordet det står til.
Vi bruker også bindestrek i flerleddede særnavn, forkortelser, i bokstavtegn og fremmedord.
Ford Sierra-en, to Per Olsen-er, tv-en, æ-en, s-er, vis-à-vis,
Da eller når
Huskeregel: Den gang da, hver gang når.
Når du skal fortelle om en engangshendelse i fortiden, bruker vi da.
Da han kom, begynte vi å spise.
Hun gråt da hun hørte hva som hadde skjedd.
Når vi skal fortelle om noe som skjer eller har skjedd gjentatte ganger, bruker vi når.
Når han kom, spiste vi alltid.
Når jeg er i Oslo, pleier jeg å besøke tanta mi.
21
Ressurshefte i norsk
Forkortelser
Hovedregelen er at en setning aldri skal innledes med en forkortelse. Vi bør bruke minst mulig
forkortelser og heller skrive ordene helt ut.
for eksempel (i stedet for f.eks.)
det vil si (i stedet for dvs.)
med hensyn til (i stedet for mht.)
meter over havet (i stedet for moh.)
diverse (i stedet for div.)
til og med (i stedet for t.o.m.)
og lignende (i stedet for o.l.)
omkring (i stedet for omkr.)
og så videre (i stedet for osv.)
med andre ord (i stedet for m.a.o.)
Enkelte forkortelser kommer vi ikke fra, og vi har disse grunnreglene:
Det skal aldri være punktum med forkortelser av mål og vekt og myntenheter:
mm a
g
cm
kg
hg
km
cg
dg
mW kW
dkr
kr
Det skal ikke være punktum ved initialord (initialord = forbokstavene i flerordsuttrykk):
NRK USA FN
UFD NATO/Nato NORAD(Norad)
TV/tv
WC/wc
Vi setter punktum ved hvert ledd i forkortelser som inneholder flere ord:
f.eks.
f.Kr.
m.a.o.
m.m.
o.l.
Ved noen av de vanligste forkortelsene skal det likevel bare være ett punktum:
Mht. (med hensyn til)
Osv. (og så videre)
pga. (på grunn av)
ofl. (og flere)
Når vi forkorter enkeltord, setter vi punktum slik:
Ca. (cirka)
dr. (doktor) do. (ditto)
kl. (klasse/klokka)
nr. (nummer) adr. (adresse)
Kolon
Kolon skrives med to prikker over hverandre (:).
Kolon bruker vi foran et ordrett sitat, en replikk eller en direkte formulert tanke.
Det står: ”Behold skoene på.”
Hun sa: ”Jeg kommer på lørdag.”
Kolon bruker vi også foran oppregninger, eksempler, spesifiseringer og forklaringer:
Det er tre typer krydder i denne retten: hvitløk, salt og pepper.
Tanken hennes var: Ideene må få konsekvenser i dag.
Hvis det ikke står en fullstendig setning etter kolon, skal det være liten forbokstav.
Husk at det skal stå komma, ikke kolon når du ramser opp ting:
Han hadde mange dyr, for eksempel katter, hunder, kuer, lam og sauer.
22
Ressurshefte i norsk
Det skal være kolon ved visse forhold mellom tall (husk mellomrom mellom kolon og tall):
Målestokk 1 : 50 000
forholdet mellom bildene er 2 : 8
Det skal være kolon mellom forfatternavn/opphavsmann og boktittel/verktittel:
Edvard Munch: Pubertet, 1894
Opplysningene om årstall, sted og lignende kan også stå i parentes.
Komma
Komma er et tagn man bruker til mye. Her er noen
kommaregler.
Vi setter alltid komma foran men.
Hun er liten, men rask.
Vi setter komma mellom ledd i en oppramsing, der det
ikke står og/eller.
Du får kjøpe ost, melk og brød.
Vi setter komma mellom to sideordna setninger (to
helsetninger eller leddsetninger):
Ole dro til Paris i går, og jeg skal dit i morgen.
Når en setning begynner med en leddsetning, skal det
være komma etter leddsetningen
Etter at gjestene gikk, ryddet vi lokalet.
Når leddsetningen står til slutt skal det ikke være
komma mellom helsetningen og leddsetningen:
Vi ryddet lokalet etter at gjestene gikk.
Å glemme komma kan få konsekvenser...
Vi setter komma mellom relativsetninger:
Jenta som går der borte, er søsteren min.
Send den boka (som) du vet, i posten. (Det skal komma selv om som utelates.)
Vi skiller ut forklarende tillegg som ikke trengs i helsetningen for at den skal få full mening:
Olga Olsen, den beste spilleren på laget, ble skadd i gårsdagens kamp.
Mellomrom
Det skal være mellomrom etter punktum, aldri foran.
Jeg så bilen komme fra venstre. Det ene dekket hadde punktert.
Komma, semikolon (;), kolon (:), spørsmålstegn og utropstegn følger samme regel som
punktum.
”Hva er det du glor på?” spurte hun.
Jeg er ikke frisk; mamma får tro hva hun ville.
23
Ressurshefte i norsk
Parentes og anførselstegn følger samme regel, men husk at det ikke skal være mellomrom
mellom parentesen/anførselstegnet og teksten inni dem.
Jeg så det på henne (du får tro hva du vil), og …
”Hei, der er du jo!” ropte Per.
Det skal alltid et mellomrom før og etter avbrytings – og utelatelsetegn.
Hold opp med det tullet ditt, din…!
Dra deg vekk, din elendige …!
Plusstegn, minustegn, divisjonstegn, multiplikasjonstegn og likhetstegn skal alltid ha
mellomrom før og etter seg:
12 + 23 = 35
20 : 5 = 4
axb
x•y
Det skal ikke være mellomrom i initialord:
NRK UDF FN
Tall skilles med mellomrom ved tusenskifte (tallord under 10 000 bør vi ikke dele opp)
10 000
100 000
1 000 000
1 000 000 000
Orddeling
Det er tyngre å lese en tekst med mange orddelinger enn en med få. Orddelinger bør derfor helst
unngås. Av og til blir vi allikevel nødt til å dele ord. Noen ganger har du behov for å dele et ord
når du skal begynne på ny linje. Det er regler for hvordan ord skal deles.
Ord med én stavelse eller korte tostavelsesord kan ikke deles:
Eksempel: brød, hogst, kom, stol
Sammensatte ord deler vi mellom leddene ordene er satt sammen av:
Eksempel: fot-ball, halv-veis, bil-vei, kan-skje, lands-kamp.
Andre ord skal deles slik at én konsonant går til den nye linjen:
Eksempel: vin-ne, ang-re, bru-ke, plyst-re.
Siffer skal alltid stå sammen med den tilhørende enheten eller det tilhørende tegnet:
20 000 kroner, 50 m, 120 %
Og eller å
Uttalen er ganske lik på å og og, derfor kan det være vanskelig å velge rett skrivemåte. Her er en
del regler og råd du kan følge.
Å er infinitivsmerke og kan derfor bare stå foran en infinitiv:
Han liker å gå tur.
Det begynte å regne.
Han ville lære å lese.
Hun ønsket å reise til et varmere land.
24
Ressurshefte i norsk
Og er et bindeord - en sideordnet konjunksjon - og binder sammen ord, uttrykk og setninger av
samme slag.
Gutten og jenta
Ved fjorden og på fjellet
De sitter og snakker.
Solen skinte, og det var varmt.
Alltid å i preposisjonsuttrykk:
Hun var flink til å tegne.
Han var ferdig med å lese.
De gikk ut for å lufte seg.
Alltid og ved utrykk med presens partisipp:
De ble stående og prate.
Han ble sittende og lese.
Hun ble gående og fryse.
I noen faste uttrykk brukes å:
vel å merke
så å si
sant å si
Punktoppstilling
Etter innledningsteksten tar vi et ekstra linjeskift. Punktene skal så lik venstre marg, og det skal
alltid være mellomrom etter dem.
Dersom tall eller bokstaver brukes som punktmarkør, skal det ikke brukes punktum. Ved bruk av
bokstav som markør, kan vi bruke parentes.
Når hvert enkelt punkt er kort, bruker vi liten forbokstav, og når punktene er nødvendige for å
fullføre innledningen, skal det være liten forbokstav. Innledningsteksten skal ikke avsluttes
med kolon, og teksten i punktene skal ikke avsluttes med punktum.
I denne teksten skal du finne
• tema
• virkemidler
De tar stilling til hvordan
ressurser skal fordeles
fellesoppgaver skal løses
Dersom innledningen eller teksten i punktene er helsetninger, avsluttes innledningen med
kolon. Teksten i punktene skal da ha stor forbokstav og i regelen avsluttes med skilletegn.
Svar på spørsmålene:
1) Hva er teamet i teksten?
2) Hvor mener du vendepunktet er?
a)
Hva skjer med helten?
Sammenskriving av ord og uttrykk, særskriving
På norsk kan vi lage nye ord av å sette sammen to enkeltord. Vi kaller slike ord sammensatte
ord.
25
Ressurshefte i norsk
Mange har en tendens til å skrive sammensatte ord som to ord, i stedet for å skrive de sammen.
For eksempel skoleball eller billigsalg. Regelen er at dersom det ene ordet har større trykk enn
det andre, høre de sammen. Dersom det er to ord som kommer etter hverandre og har likt
trykk, hører de ikke sammen, som for eksempel spennende bok.
Noen faste uttrykk fører ofte til forvirring. Noen utrykk skrives som ett ord, mens andre skrives
som to eller flere. Når disse deles, kaller vi det særskriving.
Her er en liten huskeregel:
Når sammensatte ord består av to preposisjoner, skrives de som regel sammen:
imot (preposisjonene i og mot),
ifra (preposisjonene i og fra)
Når sammensatte uttrykk ikke består av to preposisjoner, deler vi dem som oftest.
til slutt (preposisjon + substantiv)
etter hvert (preposisjon + pronomen)
av sted (preposisjon + substantiv)
i hvert fall (skal alltid skrives i tre ord)
i alle fall (skrives i tre ord)
Semikolon
Semikolon markerer en mindre stans enn punktum og er en mellomting mellom punktum og
komma. På den måten blir semikolon brukt mellom to hovedsetninger som utgjør en enhet i
forhold til det som står før og/eller etter.
Lisbeth kom for seint; hun hadde forsovet seg.
Jeg kan ikke gi deg svaret; for det er en hemmelighet.
Papiret skal være hvitt; typer mellom 11 og 12, kraftige, oppstillinga enkel, estetisk og tiltalende
I oppramsinger av siffergrupper der tallene er desimaltall, bør det stå semikolon og ikke
komma som skilletegn.
2,5; 14,7; 23,4
Skriv aktivt!
Passive setningskonstruksjoner er i mange tilfeller vanskeligere å lese enn aktive. Et aktivt
språk er lettere å forstå og fører til færre missforståelser.
Aktivt
Elevene leser bøker.
Truls spiser suppe
Alle leser bøker av Astrid Lindgren
Passivt
Bøkene blir lest av elevene.
suppa blir spist av Truls.
Astrid Lindgrens bøker leses av alle.
Noen ganger har vi bruk for passiv skriving:
- Når vi vil fremheve noe for noen. Astrid Lindgrens bøker leses av alle.
- Når det er uinteressant for mottakeren hvem som utfører handlingen. Sykkelen min ble
stjålet i går.
26
Ressurshefte i norsk
Skråstrek
Skråstreken uttrykker alternativt (den brukes om et ‘eller’).
ja/nei han/hun
nord/sør
lastebil/-vogn
sykkel-/bilvei
av/på-knapp
Dersom ett av alternativene/begrepene er sammensatt av to ord, skal det være mellomrom før
og etter skråstreken:
Mørk dress / smoking, pengene skal legges ved / sendes i posten.
Skråstreken brukes som kombinasjonstegn (den brukes som et ’og’):
Bensin/luft-blanding
Karl Hansen / Lise Hansen
Legg merke til at hovedregelen for mellomrom gjelder også i dette tilfellet.
Vi kan også bruke skråstrek for å uttrykke tidsrom:
Skoleåret 2012/2013
månedsskiftet juni/juli
Stor/liten bokstav
Forbokstav er den første bokstaven i ordet.
Stor forbokstav
Vi bruker alltid stor forbokstav når vi begynner på en ny setning: Etter punktum, spørretegn,
utropstegn og kolon.
Eksempel: Han gikk ut. Kan du komme? Gå ut!
Vi bruker stor forbokstav i alle egennavn.
Eksempler:
Oslo, Bergen, Kari, Hans, Norge, Afrika.
Dersom egennavnet består av flere ord, skriver vi vanligvis bare det første ordet med stor
forbokstav. Mange organisasjoner skriver alle ordene i navnet med stor forbokstav. Her må vi
følge skrivemåten som organisasjonen selv bruker.
Eksempler:
De forente stater, Den Norske Turistforening, Røde Kors.
Liten forbokstav
Vi bruker liten forbokstav i alle fellesnavn.
Eksempel: hus, julaften
Dette gjelder også navn på:
ukedager: mandag, tirsdag
måneder: august, desember
adjektiv som forteller om nasjonalitet: norsk, afrikansk
navn på folkeslag: nordmann, amerikaner
dyr: hest, løve
planter: rose, tulipan
sykdommer: kreft, lungebetennelse
Det skal alltid være stor bokstav i det første ordet i et direkte sitat:
Hun sa: ”Jeg lyver aldri!”
27
Ressurshefte i norsk
Tankestrek
Tankestreken er litt lengre enn bindestreken.
Den kan brukes slik:
Han satt alltid alene – i alle fall om dagen.
I perioden 1946-1954 fikk...
Les sidene 140-160…
Gruppemøtet avholdes i dag klokka 19.00-20.00…
Når tankestreken brukes som replikkmarkør, skal det ikke være mellomrom før den.
-Du kan ikke gå ut med den jakka, sa mor.
Tall og tallkombinasjoner:
Det skal alltid være mellomrom mellom tallet og enhetssymbolet. Legg merke til at det ikke
skal være punktum etter enhetssymbolet:
5 m 5 kB 5 min 5,5%
Det skal være mellomrom før og etter plusstegn, minustegn, divisjonstegn, multiplikasjonstegn
og likhetstegn:
5 + 6 = 11
a • b 25 : 3 = 5
Årstall i kombinasjon med bokstaver skal inneholde bindestrek uten mellomrom:
1900-tallet
1970-årene
Tall mellom en og tolv skal skrives med bokstaver i vanlig tekst (vær konsekvent).
Vanlige skrivefeil:
Lær deg dette og du er på god vei ☺.
alltid (ikke altid)
kanskje (ikke kansje)
blant (ikke blant)
atferd (ikke adferd)
1900-tallet
så å si (ikke så og si)
i hvert fall (alltid tre ord)
aldri (ikke alldri)
hvem, hvor, hva, osv. (ikke vem, vor, va)
verken (ikke verken)
hvis/viss (ikke hvisst/visst)
1970-årene eller 1970 åra (tiår, ikke 1970-tallet)
vel å merke (ikke vel og merke)
i alle fall (tre ord)
•
Skilletegnet (komma, utropstegn...) skal stå foran anførselstegnet: ”Han er et fjols,” sa
Line. ”Hopp!” sa han.
•
Forkortelser bør skrives fullt ut i en fortelling du skriver. For eksempel (ikke f.eks.), og så
videre (ikke osv.),
•
Husk at det ikke skal være mellomrom mellom parentesen og teksten inn den. Jeg så
henne (du får tro hva du vil), og…
•
Husk at det aldri skal være punktum i overskrifter og mellomoverskrifter!
•
Tall mellom en og tolv bør skrives med bokstaver i vanlig tekst. En, to, tre,….
28
Ressurshefte i norsk
•
For å gi teksten mer liv er det en god idè å kutte ut bruken av man/en og i stedet bruke
personlige pronomen som vi, jeg, de, du, dere og så videre.
•
Husk å sette punktum. Ikke lag setningen for lange. Maks 22-25 ord i en leseøkt.
29
Ressurshefte i norsk
30
Ressurshefte i norsk
Sjangertrekk
Det finnes mange typer tekster, og de tilhører ulike sjangrer eller teksttyper, alle sjangre har
spesielle kjennetegn. De blir kalt sjangertrekk og kan ha med både form og innhold å gjøre. Tekster
som tilhører samme sjanger, har de samme sjangertrekkene.
Det er vanlig å dele all litteratur inn i to hovedgrupper:
• skjønnlitteratur
• sakprosa
(Noe av litteraturen ligger i et grenseland mellom disse to gruppene) Disse to hovedgruppene kan
vi igjen dele i undergrupper, og både hovedgruppene og undergruppene kaller vi med en
fellesbetegnelse for sjangrer.
Skjønnlitteratur er oppdikta, og som regel er den personlig.
Vi deler skjønnlitteraturen i tre hovedsjangrer:
• episk diktning (eks. eventyr, sagn og noveller)
• dramatisk diktning (drama)
• lyrisk diktning (lyrikk).
Sakprosa er tekster der forfatteren legger fram sin mening, argumenterer for sitt syn, forklarer
eller beskriver et emne. En saklitterær tekst er skrevet for å opplyse eller overbevise. Den store
forskjellen mellom skjønnlitterære tekster og sakprosa er at sakprosaen tar utgangspunkt i
virkeligheten.
Under følger en kort beskrivelse av hva som kjennetegner noen av de mest vanlige sjangrene.
31
Ressurshefte i norsk
Skjønnlitteratur
EPISK DIKTNING
Episk diktning er fortellende diktning. Det vanligste er at fortellingene er skrevet på prosa, altså
ubunden språkform.
Eventyr
Vi deler eventyrene inn i to grupper: Folkeeventyr og
kunsteventyr.
Folkeeventyrene er flere tusen år gamle, men en nøyaktig
tidfesting er umulig. De har ukjent forfatter og har ofte vandret
fra land til land. Muntlig overføring/overlevering var vanlig helt
farm til midten av forrige århundre.
Kunsteventyrene benytter vanligvis det samme stoffet som
folkeeventyrene, men her er forfatteren kjent.
Det er vanlig å dele eventyrene inn i tre grupper etter innholdet.
* Skjemteeventyr har mange likhetstrekk med vitser og morsomme historier (Veslefrikk med fela).
* Dyreeventyr ligner på fabler og tegneserier der dyr er hovedpersoner, men de oppfører seg som
mennesker. (Reveenka).
* Undereventyr har mange likhetstrekk med science fiction og tegneserier som handler om
overnaturlige ting og fantastiske hendelser.
Noen kjennetegn på eventyr:
Eventyrene handler ofte om kampen mellom det gode og det onde. Det er alltid den som er snill og
hjelpsom, som vinner. I noen eventyr er det onde representert gjennom øvrighetspersoner som
prester, futer eller lensmenn. I andre eventyr kan det være onde hekser, troll eller stemødre.
•
•
•
•
Eventyrene er ikke tidsbestemte ("Det var en gang...")
Eventyrene er ikke stedsbestemte ("...Bak de sju blåner. Østafor sol og vestafor måne...").
Eventyr er fortellinger om hvordan vanskeligheter overvinnes.
I eventyrene finner vi tallmagi og annen magi. Visse ("magiske") tall går igjen, særlig tall
32
Ressurshefte i norsk
•
•
•
•
•
som er delelige med tre eller sju. Ofte løser helten problemene ved hjelp av magiske
gjenstander som garnnøster, sverd eller fløyter.
Eventyrene er oftest bygd opp etter et fast mønster:
Problemet blir presentert.
Helten forsøker å løse problemet og seirer over det onde.
Problemet blir løst, og helten får belønning. Den fattige blir rik.
De aktive i eventyrene er enten menn eller gutter. Kvinnene er stort sett passive og utloves
som belønning.
Når man skal skrive eventyr er det lurt å tenke på:
•
•
•
•
•
•
•
•
Innledningsloven ("Det var en gang...").
Loven om handlingens enhet, det vil si at bare hendelser som er helt nødvendige, er tatt
med.
Midtpunktloven, det vil si at handlingen konsentrerer seg om en person, en helt.
Den sceniske totallsloven, det vil si at bare to personer kan opptre i samme scene.
Motsetningsloven, at motsetningene mellom to personer blir framhevet (rik - fattig).
Tretallsloven, f.eks. trehodet troll, tre brødre og tilsvarende opptrer.
Loven om bakvekt. Det vil si at den siste i en rekke er den viktigste (Per, Pål og Espen
Askeladd).
Hvileloven, det vil si at eventyrene ender i harmoni og balanse. Alle konflikter er løst, og alt
går bra til slutt.
Fantasy
Fantasy kalles også fantastisk litteratur. Eventyr,
fabler, sagn og myter kan sies å være røttene til den
fantastiske litteraturen. Man kan skille mellom to typer
fantastisk litteratur; den mytisk-eventyrlig og den
skrekkfantastiske (Science fiction). Mytisk-eventyrlig
blir ofte kalt ”heroic fantasy” eller ”high fantasy”, mens
den skrekkfantastiske kan bli kalt ”low fantasy”.
Handlingen i fantasy:
1. Hele handlingen foregår i en magisk verden
2. Handlingen foregår delvis i en realistisk verden og delvis i en magisk verden
3. Handlingen foregår i en realistisk verden med glidende overganger til en magisk verden.
•
Magisk verden. Handlingen foregår i en magisk verden, som regel et
middelaldersamfunn, eller delvis i en realistisk verden og delvis i en magisk verden, ofte
med en slags magisk portal/passaje imellom. Handlingen kan også foregå i en realistisk
verden med glidende overganger til en magisk verden.
33
Ressurshefte i norsk
•
•
•
•
•
•
•
•
Fantastiske vesener. I den magiske verden kan det være troll, alver, drager, uhyrer eller
andre fantastiske vesener, og de har ofte magiske evner.
Kamp mellom det gode og det onde. Verden er i fare, de onde er i ferd med å underlegge
seg alt og har fått for mye makt. Helten skal vinne over de onde, ta tilbake makten og
gjenopprette balansen i verden.
En helt. Helten er ”utvalgt”. Han/hun er gjerne ung og som regel et hittebarn eller en som
føler seg ubetydelig, svak og liten. Det er ofte andre som forteller personen at han/hun er
utvalgt og har fått et oppdrag om ”å redde verden”.
Følgesvenner. Helten får seg hjelpere som er modige og gjerne ofrer seg for oppdraget.
Reise. Oppdraget innebærer en reise mot et farefullt mål. Underveis må helten gjennom
nødvendige prøvelser og gjerne finne et våpen eller en magisk gjenstand.
Magisk gjenstand. En magisk gjenstand hjelper ofte helten ut av vanskelige situasjoner.
Kart. Ofte er det tegnet et kart over verdenen, foran eller bak i boka.
Seier. Helten klarer alltid å gjennomføre oppdraget og redde verden, til slutt. Men det
kan ta tid… det finnes gjerne mange bøker i serien…
Sagn
I motsetning til eventyret gir sagnet seg ut for å være sant eller for å inneholde en kjerne av
sannhet. Det betyr at sagnet både er tids- og stedsbestemt.
Sagnene er ofte korte en-episodiske fortellinger.
Vi deler gjerne inn sagnene inn i tre hovedgrupper:
•
•
•
Overnaturlige sagn. (Menneskenes forhold til overnaturlige vesener).
Historiske sagn. (Olav den Hellige, Jostedalsrypa osv.)
Opphavssagn. (Gir forklaringer på naturfenomener/stedsnavn, eller forklarer spesielle
egenskaper hos mennesker eller dyr.)
Fabel
Kort fortelling hvor dyr, planter osv. handler som mennesker i den hensikt å understreke visse
regler for moral.
Begrepet fabel kan også brukes om en overdrevent fantastisk skildring (Jfr. å fabulere, fable).
Legende
Helgenfortelling, fantastisk historie (Lat.: Legenda = det som bør leses).
Legenden baserer seg oftest på muntlige overleveringer om en helgens liv og/eller død. Kan p.g.a.
den muntlige overføringen ha fjernet seg langt fra virkeligheten.
34
Ressurshefte i norsk
Myte
En fortelling fra førhistorisk tid om skapelsen, guder og viktige hendelser. Myten er et uttrykk for
de enkelte kulturers oppfatning av verden og menneskenes plass i den.
Novelle
Novelle er en relativt kort fortelling med få personer. Handlingen foregår vanligvis innenfor et kort
tidsrom og er avgrenset.
Novellen har ofte et overraskende sluttpoeng og er formet over et tema. Tema er en grunntanke
eller et grunnmotiv. Det er det budskap forfatteren vil ha fram.
Det sies ofte at det viktigste i en novelle står mellom linjene.
Novellen har (vanligvis) ikke så mye utfyllende informasjon om personene.
Roman
En relativt lang, oppdiktet fortelling. Det er ofte en utdypet personkarakteristikk, den går ofte i
dybden når det gjelder skildring av tid og sted.
Romanen har et større persongalleri, den strekker seg over et langt lengre tidsrom og er mer
oppdelt enn novellen. Det er ikke lengden som avgjør om det er en novelle eller en roman.
Det finnes mange typer romaner: Historiske-, dokumentar-, prykologiske-, arbeiderromaner m.m. I
triviallitteraturen har vi bl.a. kriminal-, western-og kjærlighetsromaner.
Saga
Saga er Islands episke prosalitteratur fra middelalderen. Sagaene bygger på muntlige
overleveringer.
Sagaene har gjerne mange personer med hvor en heltelignende person er i sentrum. Handlingen
konsentrerer seg ofte om dramatiske hendelser.
Grøsser
En roman eller et skuespill med mange skrekk- og spenningseffekter.
Skildring
Beskrivelse av en person, en hendelse, en situasjon, et naturlandskap m.m.
Selvsagt med utstrakt bruk av adjektiv, adverb, beskrivende substantiv og verb.
Vits
En spøk, vittighet, morsomhet.
35
Ressurshefte i norsk
LYRISK DIKTNING
Med lyrikk mener vi diktning på vers. Vi skiller mellom dikt i bunden form og dikt i ubunden form.
Dikt i bunden form har faste rim- og rytmemønstre.
Dikt kan brukes til å formidle ideer, tanker eller kunnskap. De kan brukes som våpen i en religiøs,
politisk eller nasjonal kamp.
De to viktigste skrivetekniske virkemidlene er rim og rytme. Andre, litterære virkemidler er bilder,
symboler, gjentakelser kontraster o.fl.
Noen regner også måten dikt settes opp på som et virkemiddel.
Vise
Dikt med enkel melodi, ment å skulle synges.
Folkevise
Viser/sanger som har levd og lever på folkemunne. Folkevisene deles inn i forskjellige
undersjangrer, f.eks. ballader, bånsuller, voggeviser, skillingsviser m.m.
Ballade
En fortellende folkevise som minner om eventyr og legender. Balladen er ordnet i strofer på to
eller fire linjer. De fleste har også et omkved eller stev på to eller fire linjer.
Balladen hører egentlig med i episk diktning fordi den er en fortelling med tydelig handling.
Salme
Sang med religiøst innhold. Salmen handler om religiøse
opplevelser og om menneskets forhold til Gud.
•
•
•
Hymner (lovsanger) og takkesalmer.
Bønnesalmer.
Betraktningssalmer.
Rim
Lydlig samsvar mellom ord. For eksempel:
•
•
Bokstavrim der første konsonant gjentar seg i flere ord.
Eks.: Vreid var Ving-Tor da han vakna. Dersom første
bokstav er vokal, finner vi bokstavrim ved ulike vokaler.
Stavelsesrim er som regel enderim, det vil si at rimet kommer til sist i ei verselinje.
36
Ressurshefte i norsk
DRAMATISK DIKTNING
Litteratur som er ment for framføring, kaller vi dramatisk diktning. Betegnelsen forteller altså
ingenting om innholdet som kan være svært varierende.
Et drama er delt inn i akter som igjen er/kan være delt inn i scener.
Det er pause mellom aktene. Dramaet består av samtale - dialog eller enetale - monolog. De fleste
dramaer er bygget opp etter følgende mønster:
1. Innledning. Vi får høre hva konflikten i dramaet går ut på.
2. Hoveddel. Handlingen tilspisser seg.
3. Vendepunkt. (m/ "katharsis" = renselse.)
Skuespill
Spill til forlystelse for en tilskuerskare. Handlingen er utformet i en dialog/monolog.
Komedie
Et skuespill som har en lykkelig slutt. Det er en handlingstråd i komedien, og den er ikke
nødvendigvis humoristisk.
Overdrivelser, karikering, forveksling av personer og et raskt, oppjaget handlingsforløp er viktige
elementer i en komedie.
Tragedie
Klassisk drama - sørgespill. Helten lider nederlag p.g.a. handlemåten sin.
Opera
Dramatisk verk der musikken er en avgjørende del, og der teksten helt eller delvis synges til
akkompagnement av instrumenter.
Musikal
Musikalsk film eller teaterstykke med sang og dans. Musikalen ligger nærmere opera enn operette,
og den minner en del om komedien.
Hørespill
Dramatisk verk for framføring i radio.
Sketsj
Kort, morsomt skuespill i en akt. Ordet har samme opprinnelse som ordet skisse. Revy
Forestilling som er satt sammen av flere sketsjer og viser med humoristisk preg.
37
Ressurshefte i norsk
Sakprosa
Kronikk
Har fast plass i en avis. Kronikken omtaler aktuelle begivenheter eller problemer. Det er ofte
fagfolk utenfor avisen som skriver kronikker.
Artikkel
En artikkel er en tekst der forfatteren greier ut om et emne eller en sak. Ideelt sett bør den være
saklig og objektiv, men som regel er den farget av forfatterens egne meninger og holdninger til
emnet. Forfatteren kan gjerne vurdere en sak eller argumentere for et standpunkt, dersom det
skjer på en saklig måte og argumentene er begrunnet.
Punkter til hjelp ved artikkelskriving:
1. Overskriften skal fange interessen. Den skal kort fortelle hva artikkelen dreier seg om.
2. Det vesentligste av det som du vil fortelle, skal komme først, i ingressen.
3. Deretter kommer detaljene og utdypningene.
4. Både overskrift og mellomtitler skal fortelle hva neste hovedavsnitt handler om.
5. Illustrasjonen(e) skal passe godt til artikkelen. De(n) skal fortelle noe om innholdet i
artikkelen. Kanskje kan illustrasjonen(e) fortelle mer enn det som står i selve
artikkelen.
Notis
Er på mange måter en artikkel i miniformat. Ofte er den et sammendrag av en lengre artikkel.
Kjennemerket på en notis er at den er svært kort. Den kan være interessant nok, men de som lager
avisa, mener at innholdet ikke er så viktig at det fortjener noe stort oppslag.
Reportasje
Nyhetsartikkel der journalisten gir en åstedsrapport. Gjennom iakttakelser og intervjuer forsøker
reporteren å skaffe seg et mest mulig korrekt bilde av hva som har foregått.
Intervju
En samtale en journalist har med en person for å få hans eller hennes uttalelser om en sak av
interesse.
* Reportasjeintervju * Portrettintervju
Referat
Et sammendrag av noe en annen har sagt eller skrevet.
Et referat er alltid skrevet i fortid.
38
Ressurshefte i norsk
Essay
Et essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker. Essay betyr
forsøk – den som skriver prøver ut en idé, en tanke, et resonnement. Utprøvingen er kanskje vel
så viktig som konklusjonen. Du kan velge å skrive essayet personlig (personlig essay). Et essay er
ikke preget av for mange konklusjoner, men heller undringer og spørsmål som ikke blir gitt
bastante svar på. Essayet kan underholde og får mottakeren til å reflektere. Samtidig vil
forfatteren få fram noe han er opptatt av.
Leserinnlegg
De fleste aviser har en spalte der leserne kan gi uttrykk for sine egne meninger. Ofte tar innleggene
utgangspunkt i en aktuell sak som det står strid om.
Leserinnleggene er ofte relativt korte og har sterkt argumenterende innhold. De kan være saklige
eller usaklige med sterke, følelsesmessige appeller.
Leserbrevet er undertegnet med fullt navn eller bare signert med et pseudonym (et ”liksom” navn).
(Avisa må imidlertid kjenne det egentlige navnet.)
Foredrag
En lengre muntlig redegjørelse for et emne. Foredraget kan man gjerne skrive ned eller lager
powerpoint av, med den hensikt at man skal fremføre det muntlig.
Et foredrag skal først og fremst undervise og belære.
Annonse
En kunngjøring som er rykket inn i et trykt skrift mot betaling. Annonsen kan være ledd i en
markedsføring av varer eller kunngjøringer fra organisasjoner eller myndigheter.
Debattinnlegg
Innlegg i en diskusjon.
Anmeldelse/omtale
Noe man skriver om for eksempel en bok, konsert, utstilling, film, teaterforestilling eller plate.
Omtalen inneholder gjerne en beskrivelse og en vurdering.
39
Ressurshefte i norsk
Noen sjangrer ligger i et grenseland mellom skjønnlitteratur og sakprosa.
Diktere kan f.eks. bruke dokumenter fra virkeligheten midt inne i en oppdiktet historie. Dette
kaller vi dokumentarlitteratur. En annen mulighet er at det kan forekomme sakrettede tekster
som kan ha en nærmest skjønnlitterær form.
Biografi
Det er en skildring av et menneskes livshistorie. En biografi hvor et menneske skildrer sitt eget liv,
kalles en selvbiografi.
Memoarer
Erindringer, litterært verk hvor forfatteren forteller om sitt eget liv og virke og samtidige
begivenheter han/hun har opplevd og evt. personer overnevnte har møtt.
40
Ressurshefte i norsk
Ordforklaringer – min
ordbok
Her følger en rekke ordforklaringer på ”vanskelige” ord du møter i norskfaget. Det
er også laget mulighet for at du skal kunne skrive inn egne ord, etter hvert som du
møter ord du ikke forstår.
Adverb
Adverb betyr "til verbet". De fleste adverbene er knyttet til verbet, de forteller noe
om verbet. Det kan noen ganger være vanskelig å skille mellom adjektiv og adverb.
Adverb forteller om handlinger, mens adjektiv forteller om personer og ting. Eks.
Han smilte surt. Hun tegnet pent.
Abstrakte
substantiv
Noen substantiv er navn på noe usynlig som f.eks. sorg, glede, tid. Disse kalles
abstrakte substantiv
Adjektiv
Et adjektiv forteller noe om et substantiv. Det forteller noe om hvordan noe er.
Adjektivet står foran substantivet og beskriver. Eks. Han var en pen gutt.
Analyse
Antonymer
En analyse vil si at man ser på hvordan en tekst eller setning er bygget opp.
Argument
Når man uttrykker en begrunnelse for hvorfor man f.eks. skal kjøpe nye bil eller
sette ned fartsgrensa i gata.
Artikkel (artikler)
En "liten" tekst som står trykket i f.eks. en avis eller et ukeblad. Ordet brukes også
om ordene en, ei og et som man har foran substantivet.
Avslutning
Slutten på en tekst.
Avsnitt
En tekst er ofte delt i avsnitt. Når teksten får et nytt avsnitt, betyr det at det
handler om noe nytt.
Bestemt form
Brukes i entall og flertall av substantivet. Det er her snakk om en bestemt person
eller ting. Eks. Den gutten gikk alene. De guttene er slemme.
Bindeord
Ord som gjør det mulig å binde setninger og avsnitt sammen i en tekst.
Konjunksjoner er bindeord (og, men, for, eller). Andre ord man kan bruke til å
binde sammen setninger med kan være: plutselig, først, så, til slutt, da for at,
likevel, heldigvis, dessverre, derfor, nå, fordi, etterpå, endelig, dessuten...
Determinativ
Kalles også bestemmerord. Alle determinativer står til substantivet og forteller mer
om det. Eks. Jeg gikk inn i huset vårt.
Dialog
Samtale mellom to eller flere personer
Diftonger
En, ei, et, ai, oi er diftonger. Det er to vokaler som står ved siden av hverandre og
leses alltid sammen. Eks. Kaia, beite, hoi,
Digital
Betyr elektronisk. Eks. PC'er, mobil'er, lesebrett og lignende er alle digitale.
Direkte objekt
Et uttrykk man bruker i setningsanalyse for det ordet som ofte er den, det eller de
som det skjer noe med. Hvem eller hva + subjektet + verbalet = Direkte objekt.
Trenger du ørepropper?
Dobbeltkonsonant
To konsonanter som kommer ved siden av hverandre og gjør at vi får "sprettord".
Ord som betyr det motsatte. Eks. Tung - lett, liten - stor.
41
Ressurshefte i norsk
Egennavn
Navn på personer, organisasjoner, land eller lignende. Eks. Italia, Mia, Knut, Røde
Kors.
Eiendomsord
Eiendomsord (possessiver) bruker vi for å vise hvem som eier noe. I
bokmål har vi disse eiendomsordene: min, din, hans, hennes, dens, dets,
sin, vår, deres. Ved høflig tiltale til én person kan vi skrive Deres med
stor forbokstav
Fellesnavn
Navn man bruker felles på ting. F.eks. gutter, jenter, baller, hus, bygninger osv.
Genitiv
Imperativsetninger har verbalet i imperativ. Til vanlig mangler de subjekt: Gi meg
et kyss! Ikke mobb!
Genitiv
Genitiv uttrykker at noen eier noe. Vi får genitiv ved å legge til s. Det noen eier,
står alltid i genitiven. Eks. Olas sykkel. Husets kjøkken.
Handlingsreferat
Et sammendrag av handlingen i f.eks. en bok, film eller lignende.
Helsetning
En helsetning er en ytring som gir god mening og inneholder setningsleddene
verbal og subjekt.
Hjelpeverb
(modale)
Hjelpeverb som forteller noe om måten en gjør forskjellige ting på, kalles modale
hjelpeverb. De viktigste modale hjelpeverbene er: å burde, å kunne, å måtte, å
skulle, å tore, å ville.
Hovedtema
Det viktigste en tekst handler om eller prøver å formidle.
Indirekte objekt
Indirekte objekt i en setning er den som får noe, eller som det gjøres noe for. Du
spør: til hvem + verbalet + subjektet + det direkte objektet? = indirekte objekt. Eks.
Olena viste treneren medaljen.
Infinitivsmerke
Å'en foran et verb i infinitiv, kalles infinitivsmerket. Eks. å gå
Ingress
I en avis har man ofte en ingress. Ingressen er det som står etter innledningen og
inneholder selve innholdet i artikkelen.
Initialer
Forbokstaver i f.eks. navn, Kjell Persson = K.P.
Innledning
Den første delen av en tekst kalles ofte innledningen. Her får man en kort
introduksjon til det man skal lese videre om. Står under overskriften.
Interjeksjoner
Ord som etterlikner lyder (lydhermingsord): Pang! Vov! Kræsj! Tut! Wow! Svarord:
Ja!, Nei! Utropsord: Hurra! Hei! Fy!
Kilde
Konkrete
substantiv
Hvor man har hentet opplysninger fra.
Leddsetning
Litterære
virkemidler
Læringsstrategi
Monolog
Nøkkelord
De fleste substantiv er navn på noe vi kan se eller ta på, som f.eks. blyant, potet,
seng, gate. Disse kalles konkrete substantiv.
En leddsetning er en del av en helsetning, den inneholder verbal og begynner ofte
med en subjunksjon, for eksempel som, at, når, da, hvis. Det skal være komma
etter en leddsetning som kommer først i helsetningen.
Forfatteren skriver på en spesiell måte for å fange leseren. Eks. språkbilder, dra ut
spenningen osv.
Ulike måter man kan lære seg ting på. Eks. BISON, tankekart, nøkkelord, osv.
En samtale/ytring man gjør alene
De "viktigste" ordene i en tekst.
Objekt
Når vi har funnet verbalet og subjektet i en setning, er det som regel flere
opplysninger i setningen. En av opplysningene kan være hvem eller hva subjektet
gjør noe med eller for. Dette leddet kalles objekt. Eks. Lisa sitter og skriver brev.
Har du hørt denne morsomme historien? Slik finner du objektet: Hvem/hva +
verbal + subjekt? Svaret er objektet. Objektet kan bestå av flere ord.
Oppslagsord
Det ordet du slår opp på i ordlista
42
Ressurshefte i norsk
Ordenstall
Ordenstall: Angir den plassen noe har i en rekkefølge. Ordenstall bøyes ikke.
Ordenstall regnes som adjektiv, fordi de syntaktisk oppfører seg som adjektiv. Når
en skriver ordenstall med tall, skal det være punktum etter tallet. Eks. I det
19.århundre…
Personbeskrivelse
Beskrivelse av en eller flere personer.
Personlige
pronomen
Personlig pronomen viser til personer. Ordene den og det blir også regnet til denne
gruppen, selv om de ikke alltid viser til personer. 1.pers: Jeg og vi, 2.pers: du og de,
3.pers: han, hun, den, det og de. Vi bruker den og det om ting.
Preposisjoner
Preposisjoner forteller om tid og sted. Preposisjoner som forteller noe om stedet
der noe/noen er, eller dit noe/noen beveger seg til: i, på, hos, til, fra, ved.
Preposisjoner som brukes om tid: når noe skal skje, eller hvor lenge noe skal vare:
om, i, til, på, siden.
Problemstilling
Noen ganger hender det at man får en problemstilling (et spørsmål) man skal finne
ut av. Andre ganger lager man en problemstilling selv, som man forsøker å besvare
gjennom for eksempel en tekst.
Pronomen
Pronomen er ord som kan stå i stedet for andre ord, som regel substantiv. Ordet
pronomen betyr "i stedet for navn", altså i stedet for substantiver. Eks. Bilen var
rød og den kjørte raskt.
Punktum
Det tegnet man setter når man er ferdig med å skrive en setning, eller etter
ordenstall. (.)
Refleksivt
pronomen
Replikker
Resiproke
pronomen
Når subjekt og objekt er samme person, sier vi at objektet er refleksivt - det
reflekterer - viser tilbake til subjektet. Det refleksive pronomenet heter seg i 3.
person entall og flertall. I de andre personene er den refleksive formen den samme
som objektsformen. Det refleksive pronomenet viser alltid tilbake til subjektet (den
som utfører handlingen) i setningen. Eks. Kari slo seg på kneet da hun falt på ski.
Det som noen sier eller blir sagt.
Hverandre er det resiproke pronomenet. Resiprokt pronomen betyr gjensidig
pronomen. Eks. De møtte hverandre på ball
Sakprosa
Tekster som ikke er skjønnlitteratur er sakprosa. Faktabøker og brev er et
eksempel på sakprosa. Forskjellen er i hovedsak at sakprosaen tar utgangspunkt i
virkeligheten og er ikke fri dikting som i skjønnlitteraturen.
Sammenligning
To eller flere ting blir sett sammen for å finne likheter eller ulikheter.
Sammensatte ord
Ord satt sammen av to andre enkeltord. Eks. laste + bil = lastebil, kjøkken + skap =
kjøkkenskap
Samsvarsbøying
Adjektivet bøyes i samsvar med det ordet det forteller noe om. Adjektivet bøyes i
samsvar med ordets kjønn og tall.
Sanseinntrykk
Mn kan bruke sanseinntrykk for å få leseren til å skape seg et bilde. Skriv om det du
ser, hører, føler, smaker og lukter.
Setningsanalyse
Finne ut hvilke deler en setning består av. Du bør alltid finne setningsleddene i
denne rekkefølgen: verbal (V), subjekt (S), direkte objekt (DO)
Sitat
Et sitat er en nøyaktig avskrift fra en skriftlig eller muntlig kilde.
Skjønnlitteratur
Skjønnlitteratur er en fellesbetegnelse på romaner, noveller, drama og lyrikk.
Skjønnlitteratur er fortellende tekster om oppdiktede emner.
Slang
Et "ungdomsspråk". Ord som ofte er blitt til muntlig. Slaguttrykk er ofte synonymer
til normalspåket. Eks. feiging - kylling, reddhare, pingle.
43
Ressurshefte i norsk
Språkbilder
Teksten er skrevet slik at du kan se for deg hvordan det er.
Spørreord
Ord som innleder setningen slik at vi får et spørsmål. Hvem, hva, hvor, hvordan,
hvorfor og hvilken er alle spørreord.
Spørrepronomen
Pronomen som innleder spørsmål er spørrepronomen. Hvem, Hva, Hvilken
(hankjønn/hunkjønn), Hvilket (intetkjønn), Hvilke (flertall), Hva for en, Hva for ei,
Hva for et, Hva for noen, Hva slags. MERK! Spørreordene hvor, hvorfor, hvordan
hører til ordklassen adverb.
Stavelse
En stavelse kan defineres som en del av talespråket som utgjør ett enkelt rytmisk
slag. Et ord kan ha én eller flere stavelser. På skolen har dere lært å klappe
stavelsene til ordene, altså rytmen til ordene.
Subjekt
Subjektet i en setning er alltid den eller det som "gjør" noe. Vi finner subjektet ved
å spørre: Hvem/hva + verbalet? Svaret er subjektet.
Subjunksjoner
Kalles også undringsord. Subjunksjoner innleder leddsetninger og står først i en
leddsetning. Ordene: fordi, da, når, hvis, at, om, for, at, som, selv om, mens, før,
etter at.
Substantiv
Substantiv er navn på ting, personer, steder, følelser med mer. Et substantiv kan
bøyes. I entall kan man sette en (hankjønn), ei (hunkjønn) eller et (intetkjønn)
foran substantivet. Eks. en gutt - gutten - (flere) gutter - (alle) guttene. Vi bøyer
substantivet i entall og flertall, ubestemt og bestemt form.
Synonymer
Ord som betyr det samme kalles synonymer. Eks. mor, mamma, mutter'n
Tabu
Tabu betyr hellig, forbudt. Et ord er tabu hvis det oppleves upassende eller
krenkende.
Ubestemt form
Brukes i entall og flertall av substantivet. Det er her snakk om en tilfeldig person
eller ting. Eks. En gutt gikk alene. Noen gutter er slemme.
Ubestemt
pronomen
Ubestemt pronomen viser ikke til noen bestemt person eller ting, og kalles derfor
ubestemt. Det ubestemte pronomenet er man.
Verb
Et verb forteller hva som hender eller hva noen gjør. Vi kan også si at det er de
ordene som kan bøyes i tider som presens, preteritum og infinitiv. Vi kan putte å
foran ordet i infinitiv. Eks. å gå - går - gikk - har gått
44
Ressurshefte i norsk
Min ordliste:
Ord:
Forklaring:
45
Ressurshefte i norsk
Ord:
Forklaring:
46
Ressurshefte i norsk
Ord:
Forklaring:
47
Ressurshefte i norsk
Ord:
Forklaring:
48
Ressurshefte i norsk
Mine notater:
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
49
Ressurshefte i norsk
Mine notater:
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
50
Ressurshefte i norsk
Mine notater:
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
51
Ressurshefte i norsk
Mine notater:
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
52