Undervisningspersonell og kompetansekrav i skolen

Ressurshefte 1/2017:
Undervisningspersonell og kompetansekrav i skolen
– et ressurshefte for tillitsvalgte
Undervisningspersonell og
kompetansekrav i skolen
Utgitt i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk,
februar 2017
Saksansvarlig: Tanya Pedersen Nymo
– et ressurshefte for tillitsvalgte
Ressurshefte 1/2017
Fotografier: Ole Walter Jacobsen og Tom Egil Jensen
Utgiver: Utdanningsforbundet
Postboks 9191 Grønland,
0134 Oslo
Tlf. 24 14 20 00
[email protected]
Denne publikasjonen er utarbeidet i seksjon for samfunn og
analyse i avdeling for profesjonspolitikk.
Publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og
verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets
politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
Innholdsfortegnelse
1.
Sammendrag ................................................................................................................................................................ 4
2.
Bakgrunn og fakta ...................................................................................................................................................... 5
3.
Kompetansekrav for lærere ................................................................................................................................... 8
3.1 Kvalifikasjonskrav for å få fast ansettelse .........................................................................................................................8
3.2 Kvalifikasjonskrav for å undervise .................................................................................................................................... 10
4.
3.3 Kompetansekrav med tilbakevirkende kraft, og dispensasjon fra kravet ....................................................... 11
Videreutdanning av lærere ................................................................................................................................. 13
4.1 Unntak fra kompetansekrav for midlertidig ansatte ................................................................................................. 14
4.2 Vikarer i skolen .......................................................................................................................................................................... 14
4.3 Assistenter .................................................................................................................................................................................... 16
4.4 Ukvalifiserte – hvor mange? ................................................................................................................................................. 18
4.5 Grunnskolens informasjonssystem (GSI) ....................................................................................................................... 18
4.6 KommuneSTatRApportering (KOSTRA) ......................................................................................................................... 22
5.
4.7 KOSTRA versus GSI, og mulige feilkilder ........................................................................................................................ 23
Hva kan du som tillitsvalgt gjøre? ..................................................................................................................... 25
5.1 Medbestemmelse ....................................................................................................................................................................... 25
5.2 Drøft tilsettinger og vikarbruk ............................................................................................................................................ 26
5.3 Drøft kompetanseplan og ressursbruk til videreutdanning................................................................................... 27
5.4 Strategisk arbeid og politisk påvirkning ......................................................................................................................... 27
Vedlegg 1: Kompetansekrav i opplæringsloven og forskrift .................................................................................... 28
Vedlegg 2: Læreres utdanningsbakgrunn i grunnskolen 2016 ............................................................................... 32
Vedlegg 3: Andel lærere i videregående utdanning etter utdanningsnivå 2015 ............................................. 48
Vedlegg 4: Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning, andel uten godkjent utdannelse
og andel assistentårsverk (skoleåret 2016/17) ............................................................................................................. 49
Litteraturliste .................................................................................................................................................................... 65
3
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
1. Sammendrag
Over 10 000 personer uten godkjent pedagogisk utdanning underviser i dag i grunnskolen, og mer enn
halvparten av disse har kun utdanning fra videregående skole. I videregående skole er antallet uten
godkjent pedagogisk utdanning 3500. I august 2016 meldte Klassekampen at antall undervisningstimer
gitt av «ukvalifiserte lærere» i skolen hadde økt med over 20 prosent det siste året, og at 4,1 prosent av all
undervisningen i grunnskolen i 2016 gjøres av lærere uten lærerutdannelse, mot 3,4 prosent året før. 1
Sannsynligvis er tallet på undervisningstimer gitt av ukvalifiserte høyere enn dette, i og med at all
undervisning gitt av tilkallingsvikarer og vikarer med kortvarige kontrakter ikke fanges opp i nasjonal
statistikk. Hvem er de ukvalifiserte? Hvilke krav er det de ikke oppfyller?
Utdanningsforbundet arbeider for tydelige kompetansekrav i alle fag og for alle lærere, på alle nivåer i
utdanningen. Gode lærere er avgjørende for å kunne tilby barn, unge og voksne muligheter til å utvikle seg
faglig og personlig. I politikkdokumentet Vi utdanner Norge – overordnet politikk og vedtatte
innsatsområder for landsmøteperioden 2016–2019, presenteres Utdanningsforbundets holdning til bruk av
ukvalifiserte i undervisningsstillinger:
«Alle har rett til kvalifiserte lærere, uavhengig av hvor i utdanningsløpet man befinner seg. I årene
som kommer står utdanningssektoren overfor store rekrutteringsutfordringer. Dette kan ikke løses
gjennom snarveier til lærerkompetanse. Tvert imot skal vi arbeide for at bruken av ukvalifiserte og
dispensasjoner fra utdanningskravene blir innskjerpet.»
Ressursheftet du nå leser er ment som et verktøy og oppslagsverk for tillitsvalgte i Utdanningsforbundet i
møte med problemstillinger som handler om kompetansekrav. I heftet gjør vi rede for begreper, lovverk
og statistiske kilder knyttet til temaet kvalifikasjonskrav. I tillegg gjennomgår vi hva tillitsvalgte på
kommune og skolenivå kan gjøre, gjennom deltakelse i medbestemmelsesmøter og tilsettingsprosesser,
både for å fremme bruk av kvalifiserte og for å sikre at det legges til rette for at ansatte kan få nødvendig
videreutdanning.
Flere ukvalifiserte lærere. Klassekampen. 16. august 2016. Tallene er hentet fra statistikkbasen Grunnskolens
informasjonssystem (GSI).
1
4
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
2. Bakgrunn og fakta
Samtidig som bruk av undervisningspersonell uten godkjent utdanning øker, er statens satsning og tiltak
rettet mot lærernes kompetanse større enn noen sinne. Både kravet for å komme inn på lærerstudiet og
kravene for å undervise i skolen er innskjerpet.
Siden innføringen av reformen Kunnskapsløftet i grunnskole og videregående skole i 2006, har arbeidet
med å heve kvaliteten i skolen også inkludert arbeid med å øke kompetansen hos lærerne. Dette er
bakgrunnen for at kravene til læreres faglige kompetanse har endret seg, både gjennom endring av
innholdet i lærerutdanningene og gjennom endringer av kvalifikasjonskrav for lærere i opplæringsloven,
som vi beskriver nærmere i neste kapittel.
Viktigheten av lærernes pedagogiske kompetanse og fagkunnskap er det i dag stor enighet om.
Skoleforskningen viser at lærerutdanning henger tett sammen med elevers læringsutbytte. 2 I tillegg vet vi
at lærerens kompetanse i de enkelte fag også er viktig for hva elevene lærer. 3 Lærerutdanningene
kvalifiserer lærerne for å løse kjerneoppgavene i skolen. Konkret betyr dette blant annet at de lærer å:
•
Planlegge og gjennomføre god undervisning for grupper av elever. Kvalifiserte lærere kan faget
sitt, de har evne til å bruke varierte undervisningsmetoder og de har kunnskap om klasseledelse
•
og utvikling av godt læringsmiljø.
Vurdere og utvikle enkeltelevers læringsprosesser. Kvalifiserte lærere har kunnskap om barn og
unge, de har ikke minst relasjonskompetanse som gjør at de får god kontakt med elevene, de kan
gi god vurdering og tilbakemeldinger som motiverer for videre læring og utvikling – og de har
evne til etisk refleksjon og til å foreta rettferdige vurderinger av barn og unges arbeid.
Der en ukvalifisert kanskje kan ta over en klasse og følge en timeplan, vil en kvalifisert lærer legge opp et
systematisk, langsiktig løp for utvikling av kompetanse basert på elevens forutsetninger. Og mens en
ukvalifisert kan drive noe leseopplæring, trengs det en kvalifisert lærer for å variere mellom ulike
metoder og velge metoden som passer best for en elev som sliter med å knekke lesekoden.
Myndighetenes strategi for å heve lærernes kompetanse, og bestemmelser om hva kompetansen skal
bestå i, har forandret seg og blitt tilpasset ulike politiske regimer. For den sittende regjeringen er de
overordnede målene uttrykt i strategien Lærerløftet – På lag for kunnskapsskolen fra 2014. I satsningen
I Lærerløftet (KD 2014) vises det til flere norske og internasjonale studier (s. 16). Se også NOU 2014:7 Elevenes
læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag, og St.meld. nr. 11 (2008–2009) Læreren– rollen og utdanningen; Hagen,
Anna og Torgeir Nyen (2009) Kompetanseutvikling for lærere; Darling-Hammond L.: How teacher education matters,
Journal of Teacher Education, Vol. 51, No. 3, May/June 2000; Hattie, J. (2009). Visible Learning. A synthesis of over 800
meta-analyses relating to achievement. London: Routledge.
3 Analyser av resultatene fra TIMSS 2015 viser sammenheng mellom læreres kompetanse i fag og elevers
læringsutbytte. Utdanningsdirektoratet (2016): Vi kan lykkes i realfag. Resultater og analyser fra TIMSS 2015.
2
5
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
står omgjøring av all lærerutdanning for grunnopplæringen til femårige mastergradsløp fra 2017 og
videreutdanning for de som allerede er i skolen sentralt. Spesielt er heving av lærernes kompetanse i
undervisningsfagene engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk høyt prioritert. Rammene for
nåværende satsning på videreutdanning er nedfelt i Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning
for lærere og skoleledere fram til 2025. Strategien er utviklet i et samarbeid mellom KS, arbeidstaker-
organisasjonene, lærerutdanningene og Kunnskapsdepartementet og undertegnet av alle nevnte parter,
inkludert Utdanningsforbundet, i 2015.
BILDE: Faksimile fra Dagbladet 4. oktober 2016. Utdanningsforbundet har pekt på paradokset i at det gjøres
vanskeligere å komme inn på lærerstudiet, samtidig som det synes å bli stadig lettere å få jobb som lærer uten å
være kvalifisert.
6
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
Tilgangen på kvalifiserte søkere til lærerstillinger varierer, og det er i dag store forskjeller mellom
kommuner. Tilgangen på lærere er best i kommunene der det befinner seg høyskoler eller universiteter
som tilbyr lærerutdanning, og lavest i kommunene med færre enn 5000 innbyggere. En spørre-
undersøkelse utført av NRK i september 2016 viser f.eks. at i Berg kommune på Senja mangler hele fire av
15 lærere formell lærerutdanning. 4 Trolig vil rekrutteringsutfordringene komme til å vokse. Også
framtidig tilbud og etterspørsel etter lærere vil få betydning, og kan føre til at bruken av ukvalifisert
undervisningspersonell i skolen øker ytterligere. SSBs siste framskrivinger viser at det i 2020 trolig vil
mangle om lag 3500 grunnskolelærere.
3500 ufaglærte lærere i norske skoler. NRKs nettsider 23. september 2016 (lastet ned 3. desember 2016)
https://www.nrk.no/nordland/1.13145374
4
7
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
3. Kompetansekrav for lærere
Nasjonale krav til lærernes kompetanse er regulert gjennom «Lov om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa», kalt opplæringsloven. Kompetansekravet i opplæringsloven for de som skal undervise i
skolen er todelt:
•
•
Kompetansekrav for å få fast ansettelse i undervisningsstilling
Kompetansekrav for å kunne undervise i fag
Utdanningskravene for lærere er fastsatt i opplæringsloven og nærmere spesifisert i opplæringslovens
forskrifter. Regelverket er hierarkisk oppbygget. Lover øverst, deretter forskrifter. Forskrifter er
utfyllende regelverk som supplerer loven. Forskriften til opplæringsloven
utformes og forvaltes av Kunnskapsdepartementet.
Hvorvidt en søker til en lærerstilling er kvalifisert eller ikke, avgjøres av lokal
skolemyndighet. Det samme gjelder vurdering av hvorvidt en lærer har
relevante studiepoeng for å undervise i spesifikke fag. Lokal skolemyndighet
(i lovverk kalt skoleeier) betyr kommunen for barne- og ungdomsskolene,
fylkeskommunen for videregående skole og styret til skolen for private
skoler. Lokal skolemyndighet kan delegere denne oppgaven til ledelsen ved
den enkelte skole.
3.1 Kvalifikasjonskrav for å få fast ansettelse
I opplæringsloven § 10–1 heter det at for å tilsettes i undervisningsstilling må vedkommende har
«relevant faglig og pedagogisk kompetanse». Forskriften § 14–1 regulerer krav til pedagogisk kompetanse
for å kunne bli tilsatt som lærer. Spesifikke kompetansekrav for tilsetting på de enkelte trinnene følger av
§§ 14–2, 14–3 og14–4. Loven og forskriften har enkelte unntaks- og tilleggsbestemmelser. Blant annet
unntaksbestemmelser fra krav om formell pedagogisk kompetanse for voksenopplæring og egne
bestemmelser for krav til pedagogisk kompetanse for spesialundervisning. 5
Hva som skal til for å kunne kalle seg spesialpedagog er per i dag uklart. Det vanligste er lærerutdanning med
videreutdanning i spesialpedagogikk. I opplæringsloven og forskriften er det ikke stilt krav til hvilken type utdanning
de som gjennomfører spesialundervisning skal ha. Les mer i Haug, P. (2014) Kompetanse for spesialundervisning.
Bedre Skole Nr. 3. 2014.
5
8
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
Godkjent utdanning består av pedagogisk utdanning i kombinasjon med utdanning innen fagene det skal
gis undervisning i. Vedlegg 1 gir en fullstendig oversikt over hva som inngår i kravet ved tilsetting.
Lærerutdanningene er per i dag
grunnskolelærer 1.–7. trinn,
grunnskolelærer 5.–10.trinn,
lektorutdanning, samt fag- og
yrkesfaglærerutdanning: PPU-Y,
som er et studium for lærere
som jobber ved yrkesfag,
vanligvis på videregående trinn,
og yrkesfaglærerutdanning
(YFL), en 3-årig yrkesfaglærerutdanning som er et
høgskoletilbud for fagarbeidere
som vil bli lærere eller
instruktører i bedrift. I tillegg
kan man med fullført bacheloreller mastergrad innenfor
relevante skoleemner også
oppnå godkjent lærerutdanning
ved å ta ettårig praktisk-
pedagogisk utdannelse (PPU).
Merk at fra og med høsten 2017
vil alle lærerutdanninger være
femårige masterløp.
BILDE: Utlysningstekst for ledig vikariat på Finn.no fra november 2016. Utlysningen illustrerer manglende
kvalifikasjonskrav for midlertidige undervisningsstillinger og en vid definisjon av hva som kan defineres som en
pedagog.
Begrepsbruken og kategorisering kan være uryddig når temaet kvalifikasjonskrav i skolen blir diskutert.
Begrepet «ukvalifisert lærer» synes å være en selvmotsigelse dersom man forutsetter at man, for å kunne
betegnes som lærer, må være utdannet som lærer. At betegnelsen «ukvalifisert lærer» anvendes skyldes
trolig at lærer er en samlebetegnelse for ulike stillingsgrupper, som barnehagelærere, grunnskolelærere
og lektorer i videregående, samt at lærer i dagligtale brukes som en uformell betegnelse. Hvorvidt
lærertittelen kan betegnes som en beskyttet yrkestittel er per i dag juridisk ikke avklart, selv om lærer er
en tittel utfra lov- og avtaleverk. 6 Merk at Utdanningsforbundet mener at titlene lærer, adjunkt og lektor
burde bli beskyttede titler.
6
Utdanningsforbundets jurister konkluderte i 2012 med at det ikke kan fastslås klart at lærer (og dermed også
adjunkt og lektor) er beskyttede titler. Utdanningsforbundet mener likevel det må være mulig å hevde at forskrift til
9
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
Statistikkbasen KOSTRA, som presenteres senere i heftet, inneholder eksempler på at lærerbetegnelsen
benyttes på undervisningspersonale som ikke fyller kvalifikasjonskravet for å være lærer. KOSTRA
operere med indikatorer som «lærere uten pedagogisk utdanning». Også Hovedtariffavtalen i KS anvender
tilsvarende betegnelse. I stillingskoden 7960, med hovedbenevnelsen «Lærer uten godkjent utdanning»,
plasseres alle som arbeider med undervisningsoppgaver uten å ha godkjent lærerutdanning. Koden
inkluderer både dem med utdanning kun på videregående nivå og dem med studiepoeng innen høyere
utdanning i undervisningsfag.
3.2 Kvalifikasjonskrav for å undervise
Før 2012 var opplæringslovens kompetansekrav bare knyttet til hva som måtte være på plass for å kunne
bli ansatt. I 2012 kom en lovendring som gav bestemmelser som stiller krav til lærerne også etter at han
eller hun er ansatt. Loven krever nå at lærere skal ha fordypning i fag som det undervises i (§ 10–2). Fra
1.1. 2014 har forskriften til opplæringsloven spesifisert hva faglig fordypning konkret skal innebære for
de ulike undervisningsfagene (§§ 14.1–5).
I forskriften er det fastsatt krav til utdanning for ansatte
på ulike årstrinn i grunnskolen, videregående opplæring
og spesialundervisning, voksenopplæring og
morsmålsopplæring.
Hovedreglene er at for å undervise i norsk, matematikk,
engelsk, samisk og norsk tegnspråk må man ha relevant
utdanning på minimum 30 studiepoeng på barnetrinnet,
og 60 studiepoeng på ungdomstrinnet. På ungdomstrinnet
må man dessuten ha 30 studiepoeng relevant utdanning
også i alle øvrige undervisningsfag, men relevante
studiepoeng er ikke et krav når det gjelder valgfag,
arbeidslivsfag og utdanningsvalg. Merk at for dem som før
1. januar 2014 hadde tilfredsstillende kompetanse etter
kravene som da gjaldt for tilsetting, eller har fullført
tidligere allmennlærerutdanning etter 1. januar 2014,
gjelder ikke kravet om 30 relevante studiepoeng i andre
fag, jf. forskriften kapittel 14 § 14–3 siste ledd.
I videregående skole er hovedregelen 60 relevante studiepoeng i alle fag, unntatt prosjekt til fordypning.
For yrkesfaglærere tilsatt på bakgrunn av opplæringslovens § 14–4 andre ledd (med to års yrkesteoretisk
utdannelse utover yrkesfaglig videregående opplæring samt fire års yrkespraksis) kreves ikke 60
opplæringsloven, sammenholdt med vedlegg 6 i Hovedtariffavtalen i KS, gir titlene en viss grad av beskyttelse. Se
høringsuttalelse «Høring om utkast til endringer i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert
studietid ved universiteter og høgskoler» datert 27.04.2012 på Utdanningsforbundets nettsider.
10
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
studiepoeng, men at ett av de to årene med yrkesteoretisk utdannelse er relevant for faget. Vedlegg 1 gir
en fullstendig oversikt over kravene knyttet til undervisning. Merk at for dem som før 1. januar 2014
hadde tilfredsstillende kompetanse etter kravene som da gjaldt for tilsetting, eller har fullført tidligere
allmennlærerutdanning etter 1. januar 2014, gjelder ikke kravet om 60 relevante studiepoeng eller ett års
relevant yrkesteoretisk utdanning, jf. forskriften kapittel 14 § 14–4 siste ledd.
Kompetansekrav til fag gjelder også for opplæring
gitt som spesialundervisning, både på barne-, og
ungdomstrinnet og i den videregående skolen.
Unntak kan gjøres for enkeltelever (opplæringsloven
§ 5–5). Begrunnelse for unntak må være ut fra fagligpedagogiske årsaker.
For privatskoler er regelverket noe annerledes.
Kunnskapsdepartementet kan godkjenne alternative
kompetansekrav for undervisning ved skoler som er
godkjent på bakgrunn av en anerkjent pedagogisk
retning. For steinerskoler med godkjenning etter privatskoleloven har Kunnskapsdepartementet allerede
godkjent slike alternative kompetansekrav for undervisning. Men merk at kravene til tilsetting er like
både ved private og offentlige skoler.
3.3 Kompetansekrav med tilbakevirkende kraft, og
dispensasjon fra kravet
Før august 2015 gjaldt kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag de som var fast ansatt i skolen
og som hadde fullført lærerutdanningen sin i 2014 eller senere. I august 2015 ble imidlertid forskriften
endret og flere av de nye kravene fikk det vi beskriver som «tilbakevirkende kraft», det vil si at de også
blir gjeldende for lærere utdannet før 2014. Kompetansekravet ble fra da av gjeldende for alle fast ansatte
på barnetrinnet, uansett utdanningstidspunkt, og for alle skoler, uansett størrelse. Også på ungdoms-
trinnet er kompetansekravet gitt tilbakevirkende kraft for alle som underviser i norsk, samisk, norsk
tegnspråk, engelsk og matematikk. For de øvrige undervisningsfagene gjelder kravet bare de som er
utdannet etter 1. januar 2014. For videregående skole gjelder kompetansekravene bare de som er
utdannet etter 1. januar 2014.
Målet er at man i alle skoler skal fylle kompetansekravene innen matematikk, engelsk, norsk, samisk og
norsk tegnspråk innen ti år, og lokal skolemyndighet har fått ansvar for at lærerne får nødvendig
videreutdanning. Samtidig er det slik at i denne tiårsperioden har kommunene mulighet til å fravike
kompetansekravene ved behov. Kommuner kan dermed la lærere undervise i fag der de mangler
tilstrekkelig fordypning ut fra ny forskrift, fram til 2025.
11
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
Etter press fra blant annet Utdanningsforbundet behandlet Stortinget kompetansekravene på nytt, og i
april 2016 kom Stortinget med et anmodningsvedtak der de bad om at loven skulle bli endret slik at også
lærere utdannet før 1. januar 2014, og ikke bare lokal skolemyndighet, skal ha dispensasjon fram til 1.
august 2025. Regjeringen har i oktober 2016 levert forslag om lovendring i tråd med Stortingets ønske. 7
Dispensasjonen gjelder lærere utdannet før 2014, og skal også inkludere de som fullfører den tidligere
allmennlærerutdanningen etter 1. januar 2014, og som har fått utvidet eksamensrett ut 2017.
Endring av opplæringsloven har ført til at svært mange lærere må videreutdanne seg dersom de fortsatt
skal fylle kvalifikasjonskravene etter 2025. Utdanningsdirektoratet anslår at over 50 prosent av alle
landets engelsklærere på barnetrinnet mangler tilstrekkelig antall studiepoeng i engelsk. 8 Omlag 30 000
lærere vil dermed kunne ha behov for å videreutdanne seg i den kommende tiårsperioden.
7
8
Prp. 4 L (2016–2017), fremmet i statsråd 14.10.2016.
Utdanningsspeilet 2016. Utdanningsdirektoratet.
12
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
4. Videreutdanning av lærere
Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere fram til 2025 inneholder
myndighetenes plan for hvordan skolene skal klare å oppfylle de nye kompetansekravene innen ti år.
Strategien handler om videreutdanning, det vil si kompetanseutvikling som gir studiepoeng. Strategien
Kompetanse for kvalitet ble opprettet i 2009, for å styrke kompetansen til lærere og skoleledere i
grunnopplæringen. Opprinnelig var strategien rettet mot både etter- og videreutdanning, men da den gikk
inn i en ny periode fra 2015, ble den innrettet mot studiepoenggivende videreutdanning.
Studietilbudene er utviklet spesielt for strategien, og har et omfang på 30 studiepoeng og går over to
semestre. Kompetanse for kvalitet har to mulige finansieringsordninger: vikarordningen eller stipendordningen. Lærere som deltar i vikarordningen skal, dersom de tar 30 studiepoeng (halv studie-
progresjon), totalt frigjøres fra sine ordinære arbeidsoppgaver tilsvarende 37,5 prosent av full stilling. I
stipendordningen kan lærere få inntil 100 000 kroner i stipend for å ta inntil 30 studiepoeng. Med
stipendordningen frigjøres du ikke automatisk fra ordinært arbeid, men stipendet kan anvendes til frikjøp
fra stilling. Dersom en lærer ønsker å søke videreutdanning anbefaler vi å lese mer om de ulike
ordningene på Utdanningsdirektoratets nettsider. 9 Det er den enkelte lærer som i samarbeid med rektor
og/eller kommunen søker om videreutdanning. Deretter godkjenner kommunen søknadene og prioriterer
mellom dem, før Utdanningsdirektoratet foretar den endelige behandlingen av søknadene.
Skolene skal fra og med høsten 2015 registrere i GSI antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene
for undervisning i fagene engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk. Informasjonen er et
nødvendig grunnlag for å kunne dimensjonere videreutdanningstilbudene i disse fagene.
Over 10 000 søkte i 2016 om videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet, og om lag 5500 fikk
søknaden innvilget. 10 Søknader i fagene norsk, engelsk, matematikk, norsk tegnspråk og samisk ble
prioritert. Deretter kommer søknader i naturfag og regning som grunnleggende ferdighet i
realfagskommuner.
9
Mer om de ulike ordningene og søknadsprosedyrer se Utdanningsdirektoratets nettside: www.udir.no/kvalitet-ogkompetanse/etter-og-videreutdanning
10 Mer om oversikt over innvilgende søknader m.m. se www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/etter-ogvidereutdanning
13
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
Figur 1: Godkjente søknader videreutdanning 2016/17
2500
Godkjente søknader videreutdanning 2016/17
2000
1500
1000
500
0
4.1 Unntak fra kompetansekrav for midlertidig ansatte
Kompetansekravene for tilsetting, og for å undervise i fag, gjelder bare fast ansatte. Kravet gjelder ikke
midlertidig ansatte. § 10–6 i opplæringsloven gir skolene anledning til å ansette midlertidig når det ikke er
mulig å få tak i lærere som fyller kompetansekravene.
Bakgrunnen for dette unntaket i opplæringsloven er behovet for og nødvendigheten av å fylle stillinger,
også når kvalifisert personell ikke lar seg oppdrive. Lovgiver har vurdert at det i slike situasjoner er bedre
at den best egnede av de ukvalifiserte søkerne blir tilsatt, enn at elevene står uten opplæring. Men for at
skolen stadig skal prøve å finne søkere som fyller kompetansekravene, er det bestemt at en midlertidig
stilling ikke kan vare lenger enn til 31. juli, altså ut skoleåret.
Opplæringsloven har også en bestemmelse som gir skolene anledning til å ansette en person under vilkår
av at utdanning skal fullføres (§ 10–6a). Når stillinger lyses ut og det ikke er søkere som oppfyller
kompetansekravene, kan skolen tilsette en søker som er i gang med relevant utdanning. Personen blir da
tilsatt på det vilkåret at utdanningen fullføres innen et bestemt tidsrom. Bestemmelsen setter ikke en klar
grense for hvor lenge en slik tilsetting kan vare. Tidsfristen avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Dersom utdanningen er fullført innen tidsfristen skal stillingen bli omgjort til fast stilling.
4.2 Vikarer i skolen
Ansatte som gjør undervisningsoppgaver uten å fylle kvalifikasjonskrav er en sammensatt gruppe. I
debatten om de «ukvalifiserte lærerne» blandes ofte ansattgruppen og betegnelsen vikarer inn, uten at
dette er synonymt med å være ukvalifisert. Begrepet vikar henviser til ansettelsesvilkår og kontraktstype.
14
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
En vikar arbeider i stedet for en
annen (som er syk, har ferie etc.) og er
midlertidig ansatt i stillingen han eller
hun vikarierer i. Arbeidet kan enten
være fulltid eller deltid for en bestemt
periode, eller på timebasis som
tilkallingsvikar. Merk at alle, uansett
ansettelsesvilkår har krav på en
arbeidskontrakt.
Bruken av vikarer uten godkjent
utdannelse i skoleverket har totalt
sett økt de siste ti årene. En medlemsundersøkelse i Utdanningsforbundet fra 2013 viste at 56 prosent av
lærerne på barnetrinnet svarte at det hovedsakelig ble brukt ukvalifiserte vikarer. Situasjonen var litt
bedre for ungdomstrinnet og i videregående. En undersøkelse gjort av NIFU høsten 2016 viser at i
videregående skole får elevene vikar omtrent to av tre ganger. Oftest er dette en lærer ved samme skole,
og minst seks av ti lærere har formell faglig og pedagogisk kompetanse. 11
Mange kommuner har per i dag ikke god nok lærerdekning til å fylle behov for vikarer med kvalifiserte
lærere. Intensjonen med unntaksbestemmelsen i opplæringsloven, som gir anledning til å ansette
ukvalifiserte i midlertidige stillinger, er å sikre at elevene får undervisning. Velger skolen å bruke
ukvalifiserte vikarer, så skal det altså være fordi skolen ikke har tilgang på kvalifiserte vikarer.
En virkning av at skoler har anledning til å ansette ukvalifiserte vikarer, er at det gir mulighet for skolen til
å spare penger. Dersom en ansatt blir syk, vil arbeidsgiver dekke lønn for vedkommende de to første
ukene. Deretter er det NAV som sørger for sykepenger via refusjonsordning til arbeidsgiver. Her kan
skoler spare lønnsutgifter ved å ansette vikarer med lavere kvalifikasjoner og dermed lavere lønn, eller
ved å ikke sette inn vikar i det hele tatt. Akutt og kortvarig vikarbehov løses mange steder ved at man
velger å slå sammen klasser, flytter lærere fra spesialundervisning til ordinær undervisning, setter
assistenter inn i undervisning eller pålegger lærere ekstra undervisningstimer. Kommunen og skolen
sparer på denne måten penger på bekostning av de ansattes arbeidsvilkår og undervisningskvaliteten til
elevene. Dersom motivet ved å bruke en ukvalifisert, eller ved å slå sammen klasser, er å spare penger, og
dersom kvalifiserte vikarer faktisk er tilgjengelig, vil disse løsningene være i strid med intensjonen bak
unntaksbestemmelsene i opplæringsloven.
11
Sjaastad, J., Carlsten, T.C. og Wollscheid, S. (2016): Får elevene opplæringen de har krav på? NIFU-rapport 2016:26.
15
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
4.3 Assistenter
Assistenter er en viktig yrkesgruppe som bistår elever, lærere og annet personell ved skolene, men som
ikke skal undervise i skolen. Arbeidsoppgaver for assistenter kan eksempelvis være å gi praktisk hjelp og
følge opp elever som har særskilt behov for bistand. Dersom en assistent påtar seg undervisningsoppgaver, for eksempel ved å gå inn som vikar for en lærer, vil vedkommende være å regne som
ukvalifisert.
Opplæringsloven stiller ingen krav til utdannelse for assistenter i grunnskolen. Men assistenter er ikke en
ensartet gruppe med hensyn til kompetanse, de kan være både faglærte og ufaglærte. Barne- og
ungdomsarbeidere er en relativt ny yrkesgruppe som gradvis erstatter de ufaglærte assistentene.
Utdannelsen består av en yrkesfagutdanning på videregående skole, der fullført og bestått opplæring fører
fram til fagbrev og yrkestittelen «barne- og ungdomsarbeider». Totalt 24 prosent av alle assistenter i
skoleverket har fagbrev i barne- og ungdomsarbeid. På topp ligger Vest-Agder, hvor hele 48 prosent har
fagbrev, mens bare fem prosent har fagbrev i Oslo. 12
Økning av antall assistenter i skolen har særlig sammenheng med økt ressursbruk til spesialundervisning
de siste 15 årene. Fra 2006 til 2011 økte antallet elever som fikk spesialundervisning, før det stabiliserte
seg på omkring totalt 50 000 elever. I 2015/16 har det vært en liten nedgang på nasjonalt nivå. 13 Samtidig
har antallet assistenter i skoleverket fortsatt å øke, og bruken av timer til spesialundervisning med
assistenter har økt. Fra 2009/10 til 2016 har økningen vært på over 80 prosent.
Figur 2: Andel assistenttimer som går til spesialundervisning
Andel assistenttimer som går til
spesialundervisning
80%
70%
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
5197316
6916886
7800974
8944576
9256300
9155371
9193256
65 prosent av de samlede assistenttimene går i dag til spesialundervisning (Utdanningsspeilet 2016).
12 På topp ligger Vest-Agder hvor hele 48 prosent har fagbrev, mens bare fem prosent har fagbrev i Oslo.
Utdanningsspeilet 2016.
13 Utdanningsspeilet 2016. Utdanningsdirektoratet.
16
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
Når assistenter har oppgaver knyttet til spesialundervisning, skal disse være hjemlet i opplæringslovens
§ 5–1 om rett til spesialundervisning. Assistenter er ikke kvalifiserte for å ha ansvaret for opplæring.
Opplæringslovens §10–11 er tydelig på at bare de som er ansatt i undervisningsstillinger skal har ansvar
for opplæring:
«Personale som ikkje er tilsett i undervisningsstilling etter § 10–1 eller § 10–6 kan hjelpe til i
opplæringa dersom dei får nødvendig rettleiing. Slik hjelp må berre skje på ein slik måte og i eit slikt
omfang at eleven får forsvarleg utbytte av opplæringa. Personale som ikkje er tilsett i
undervisningsstilling, skal ikkje ha ansvaret for opplæringa».
Selv om loven er klar på dette punktet vet man at lovverket brytes og at undervisning også blir
gjennomført ved bruk av assistenter. 14 Data fra et pågående forskingsprosjekt ved Høgskolen i Hedmark
og Høgskulen i Volda om spesialundervisning, «The function of special education» (SPEED), viser at en
lærer eller en spesialpedagog stort sett har ansvaret for undervisningsopplegget, men at det er vanlig at
assistenten utfører selve undervisningen. Om lag halvparten av elevene som har generelle lærevansker, og
som er med i undersøkelsen, får spesialundervisning av assistent. Elever med stort behov for høy
kompetanse hos undervisningspersonalet er med andre ord blant dem som i størst grad mottar spesial-
undervisningen fra ufaglærte. 15
Kommunen avgjør om elever har rett til spesialundervisning, etter faglig vurdering og tilråding fra PPT, og
dette gjøres i form av et enkeltvedtak. Enkeltvedtaket sier om eleven har rett/ikke har rett til spesial-
undervisning, og setter rammen for hva slags undervisning eleven har krav på. 16 Kommunen og skolens
økonomiske intensiver for å foreta tilpasninger med hensyn til for eksempel assistentbruk er betydelig,
men skoleeier har ikke adgang til å trekke inn økonomiske hensyn i vurderingen av hvilket
opplæringstilbud som vil gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen. 17 Omfanget av assistentbruk i
spesialundervisning varierer fra skole til skole, og kommune til kommune.
Erfaringer fra skolen viser at det hender at assistenter som er knyttet til spesialundervisning settes inn
som vikarer for undervisningspersonalet i ordinær undervisning. Dette er uheldig både fordi det medfører
at elever mister tildelte timer med assistentstøtte i spesialundervisning, men også fordi den ordinære
undervisningen blir svekket når den ikke blir gitt av en kvalifisert lærer.
Utdanningsforbundet (2013): Lærervikarer. En undersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole.
Spørreundersøkelse gjennomført av Respons analyse for Utdanningsforbundet.
15 Kari Bachmann, Peder Haug og Thomas Nordahl (2016): Kvalitet i Opplæringen for elever med utviklingshemming.
Notat 2/2016, Høgskulen i Volda, Møreforskning.
16 For mer informasjon om regler og prosedyrer mht. spesialundervisning, se Utdanningsdirektoratets veileder
Veilederen Spesialundervisning, http://www.udir.no
17 Retten til spesialundervisning fremkommer av opplæringsloven § 5. Merk at retten til spesialundervisning ikke er
en rett til et optimalt tilbud, men en rett til et tilbud som gir eleven et forsvarlig utbytte. Se Utdanningsdirektoratets
Veilederen Spesialundervisning, http://www.udir.no
14
17
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
4.4 Ukvalifiserte – hvor mange?
Ulike statistikkilder, med ulike indikatorer, er en årsak til at det i stor grad brukes forskjellige tall for hvor
mange i skolen som ikke oppfyller kvalifikasjonskravene. I kapittelet som følger presenteres ulike
indikatorer og statistikkilder, og vi drøfter fordeler og ulemper ved disse.
Statistikk om grunnskolen er i hovedsak tilgjengelig gjennom SSB sin database KOSTRA og
Utdanningsdirektoratet sin database GSI. Mye av informasjonen i KOSTRA er basert på tall innrapportert
til GSI.
4.5 Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
Statistikken som ligger i GSI, er et uttrykk for situasjonen per 1. oktober i skoleåret. GSI-tall er dermed
planlagte tall som skolene rapporterer inn. Dette gir en viss usikkerhet i materialet, særlig for noen
indikatorer. En relativt sikker indikator i GSI er elevtall. Elevtallene i grunnskolen er relativt stabile, slik at
rapporteringstidspunktet får liten betydning. En mer usikker indikator er bemanningssituasjonen. Korte
eller lange sykefravær hos lærere etter 1. oktober i skoleåret fanges ikke opp av rapporteringen, og
rapporteringen gir heller ikke informasjon om hvordan skolen løser dette fraværet.
Omfanget av bruk av ukvalifiserte kan i GSI leses ut gjennom flere ulike indikatorer. Antall lærertimer til
undervisning utført av personale uten godkjent utdanning blir innrapportert. Men også årsverk til
undervisning, i stillingsprosent, gitt av undervisningspersonale som oppfyller kompetansekravene for
tilsetting og undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting, rapporteres inn
i GSI. I 2015 ble det i tillegg innført en ny indikator i GSI som gir informasjon om graden av oppfyllelse av
kompetansekrav for undervisning. Videre ligger det i GSI informasjon om årstimer gitt av assistenter og
årsverk gitt av assistenter. Også KOSTRA har informasjon om assistentårsverk, noe vi kommer tilbake til
lengre nede.
Figur 3 under viser andelen årsverk undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for
tilsetting, sett opp mot de samlede årsverk til undervisning. I skoleåret 2005/2006 utgjorde andelen
årsverk undervisningspersonalet som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting om lag 1000
årsverk. I løpet av de ti siste årene har denne andelen nesten doblet seg, til drøyt 2000 årsverk.
18
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
Figur 3: Andelen årsverk undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting, sett opp
mot de samlede årsverk til undervisning
4,5
4,0
3,5
3,0
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
0,0
2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14 2014/15 2015/16
Skoleåret 2015/16 utgjør andelen årsverk undervisningspersonalet som ikke oppfyller kompetanse-
kravene for tilsetting 4 prosent av de samlede årsverkene til undervisning i grunnskolen. I løpet av denne
tiårsperioden var den andelen høyest i skoleåret 2009/10, med i underkant av 2100 årsverk. Dette
utgjorde 4,1 prosent av de samlede årsverkene til undervisning.
Bak disse nasjonale gjennomsnittstallene er det betydelige forskjeller mellom fylkene. Alle fylker har en
økning i årsverk undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Den
største økningen i årsverk finner vi i Akershus med om lag 240 flere årsverk undervisningspersonalet som
ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Dette utgjør en økning på 166 prosent i løpet av ti år.
19
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
20
Figur 4: Årsverk undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting
Finnmark
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo
Akershus
Østfold
0
50
100
150
200
250
Lavest økning finner vi i fylkene Aust-Agder, Vest-Agder og Oppland, som alle har en økning på 18 årsverk.
Gjennomsnittlig økning for alle fylkene er 54 årsverk.
I GSI rapporterer nå også skolene inn hvor mange lærere som ikke oppfyller nye krav om studiepoeng i
fagene de underviser i, jf. lovendring fra 2012 og påfølgende forskriftsendring, se kapittel 3.3. Figur 5
under viser andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekrav i fag de underviser i.
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
21
Figur 5: Andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekrav i fag de underviser i
60%
48%
50%
38%
40%
30%
Norsk
26%
Matematikk
Engelsk
20%
10%
0%
Norsk
Matematikk
Engelsk
Samlet sett er det drøyt 33 000 lærere som ikke oppfyller de nye kompetansekravene i fagene norsk,
engelsk og matematikk. Dette utgjør 26 prosent av norsklærerne, 38 prosent av matematikklærerne og
48 prosent av engelsklærerne (Utdanningsspeilet 2016).
Skolene rapporterer også inn i GSI antall assistenter ved skolene og årsverk utført av assistenter.
Assistenter som bare utfører helsetjenester er ikke en del av denne rapporteringen, heller ikke assistenter
som utelukkende jobber i skolefritidsordningen. Skolene skal rapportere hvor mange assistenter som er
med undervisningspersonalet i undervisningen, til hjelp for enkeltelever. Dersom assistenter utfører
undervisningsoppgaver, regnes de ikke som assistenter i denne statistikken, men som undervisningspersonell, jf. figur 5 over som viste andelen undervisningspersonalet som ikke oppfyller kompetanse-
kravene for tilsetting. Tabell 1 under viser de samlede årsverkene til assistenter og antall assistenter i
grunnskolen. Samlet sett er det i skoleåret 2015/16 i underkant av 19 000 assistenter i grunnskolen, som
utfører om lag 8500 årsverk.
Tabell 1: Samlede årsverk til assistenter og antall assistenter i grunnskolen
2009/10
Sum årsverk assistenter
- assistenter til spesialundervisning
- andre assistenter
Antall assistenter i skolen
2015/16
7 701
8 417
3 080
5 448
4 621
Endring
717
2 368
2 969
2013/14
2015/16
16 936
18 822
-1 652
1 886
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
22
I perioden 2009/10 til inneværende skoleår, er det i særlig grad assistenter til spesialundervisning som
har økt. Om lag 65 prosent av alle årsverk utført av assistenter er knyttet til spesialundervisning. Fra
skoleåret 2013/14 til skoleåret 2015/16 har det samlet sett vært en økning i antall assistenter på om lag
11 prosent.
4.6 KommuneSTatRApportering (KOSTRA)
KOSTRA henter data fra registerbasert personellstatistikk i SSB, som er rapporterte tall fra Navs Aa-
register (som forvalter registeret over arbeidsforholdene i Norge). Her registreres ikke årsverk, men
antall personer.
KOSTRA inneholder informasjon om lærernes utdanningsbakgrunn. Her finner vi andel lærere med
universitets- og høgskoleutdanning, og andel med og uten pedagogisk utdanning, samt lærere kun med
videregående utdanning eller lavere. Figur 6 under viser fordelingen av lærere ansatt på videregående
skoler, fordelt etter utdanningsbakgrunn.
Figur 6: Fordelingen av lærere ansatt på videregående skoler etter utdanningsbakgrunn
Andel lærere med videregående utdanning
Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning
lavere nivå, uten ped.utd.
Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning
lavere nivå, samt ped.utd.
Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning
høyere nivå, uten ped.utd.
Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning
høyere nivå, samt ped.utd.
0,0
2015
10,0
2010
20,0
30,0
40,0
50,0
60,0
Om lag 5500 av lærerne i videregående opplæring har ikke pedagogisk utdanning, noe som utgjør drøyt
20 prosent av alle lærerne. Dette er en reduksjon på om lag 600 lærere de siste fem årene. I underkant av
2000 lærere i videregående opplæring har kun videregående utdanning. 14 000 av lærerne har
universitets-/høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning. Denne siste gruppen utgjør om lag 53 prosent
av alle lærerne i videregående opplæring.
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
KOSTRA har lignende inndeling for ansatte i grunnskolen. Figur 7 under viser at om lag 14 prosent. av alle
lærere i grunnskolen mangler pedagogisk utdanning. Dette utgjør i underkant av 11 000 lærere.
Figur 7: Utdanningsbakgrunn – lærere i videregående opplæring
Andel lærere med videregående utdanning eller lavere
Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning
uten pedagogisk utdanning
Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og
pedagogisk utdanning
0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0
2015
2010
Andelen lærere med videregående utdanning eller lavere er om lag 8 prosent. Dette utgjør i underkant av
6200 lærere, en økning på ca. 430 lærere de siste fem årene. Antall lærere i grunnskolen som har
universitets-/høgskoleutdanning, men mangler pedagogisk utdanning, har vært relativt stabilt de siste
fem årene på om lag 4500 lærere. Dette utgjør ca. 6 prosent av alle lærerne i grunnskolen.
4.7 KOSTRA versus GSI, og mulige feilkilder
Hvordan forklare avviket mellom KOSTRA, som opererer med ca. 10 000 lærer uten pedagogisk utdanning
og GSI, hvor det er registrert ca. 1600 årsverk uten godkjent utdanning? Avviket har flere årsaker, og det er
knyttet en viss usikkerhet til tallene i både KOSTRA og GSI. Én av de viktigste årsakene til avviket mellom
dem er at KOSTRA opererer med antall personer, mens GSI registrerer årsverk. Blant de som KOSTRA har
registrert at mangler godkjent utdanning, er det relativt mange vikarer o.l. med små stillingsstørrelser. Det
er grunn til å tro at dersom man kunne summert opp stillingsstørrelsene, ville disse utgjøre relativt få
årsverk. På bakgrunn av dette overestimerer trolig KOSTRA den reelle bruken av personale uten
pedagogisk utdanning.
En annen forklaring på avviket mellom KOSTRA og GSI ligger i at de innhenter informasjonen på to helt
ulike måter. Det er den enkelte skole som innrapporterer i GSI, og baserer seg på situasjonen slik den er 1.
oktober. Skolen skal registrere opplysningene for resten av året slik de har planlagt det. Dette betyr trolig
at uforutsett vikarbruk på grunn av sykdom osv. ikke blir registrert i dataene, noe som medfører at GSI
underestimerer bruken av lærere uten godkjent utdanning.
23
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
KOSTRA-dataene om antall lærere uten godkjent
pedagogisk utdanning er basert på registerdata fra
Arbeidstakerregisteret og er statustall i den 3.
uken i november. KOSTRA-dataene gir altså et
øyeblikksbilde av situasjonen. Hvis dette
tidspunktet avviker mye fra resten av skoleåret, vil
tallene gi et feilaktig bilde. Informasjonen om
hvilken utdanning de ansatte har hentes fra Norsk
utdanningsdatabase (NUDB), som inneholder
opplysninger om hvilken utdanning alle voksne
personer i Norge har. Eventuelle feil i NUDB vil
påvirke opplysningene i KOSTRA. Har en person
f.eks. tatt utdanning i utlandet, så blir ikke
utdanningen automatisk registrert i NUDB, og
dette medfører at vedkommende står oppført i
NUDB med lavere utdanning enn de egentlig har.
Det tar ofte også noe tid å få registrert
utdanningen i NUDB, og dermed KOSTRA, slik at
f.eks. lærere som nettopp har tatt pedagogikk kan
bli talt som lærere uten pedagogisk utdanning.
Oppsummert betyr dette at det ikke er grunn til å forvente at GSI og KOSTRA gir helt identiske resultater,
da KOSTRA og GSI måler to forskjellige ting. KOSTRA måler lærerens utdanning, mens GSI måler om
lærerne har godkjent utdanning. Kombinert med de andre ulikhetene over er det grunn til å tro at GSI i
betydelig grad underestimerer innslaget av ikke godkjente lærere, mens KOSTRA i noe grad overestimerer
den reelle bruken av lærere uten godkjent utdanning.
24
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
5. Hva kan du som tillitsvalgt gjøre?
5.1 Medbestemmelse
Gjennom medbestemmelse og medvirkning fra de ansatte skal man sikre at kommunens tjenester, i dette
tilfellet skoletilbudet, blir så godt som mulig. Nyansettelser, vikarbruk, stillingsplaner og kompetanse-
planer – alt dette bør jevnlig være temaer på medbestemmelsesmøter, både mellom hovedtillitsvalgt og
kommuneadministrasjon, og mellom plasstillitsvalgt og ledelsen på skolen.
Avsnittene som følger
handler om medbestemmelse
etter hovedavtalene,
eventuelt etter lokal
tariffavtale for enkelte
private skoler. 18
I Hovedavtalen i KS § 3–1
heter det at arbeidsgiver så
tidlig som mulig skal
informere, drøfte og ta de
berørte tillitsvalgte med på
råd når det skjer endringer
som berører de ansatte. Inkludert i dette er involvering i ansettelsesprosesser (§ 3–1 d).
Hovedtillitsvalgte og administrasjonen på kommune- eller fylkeskommunenivå er parter i drøftingene på
kommune- eller fylkeskommunenivå. På skolene er plasstillitsvalgt og skolens ledelse parter på
medbestemmelsesmøtene.
18
For tillitsvalgte i KS gjelder Hovedavtalen i KS. For tillitsvalgte på skoler i privat sektor vil medbestemmelse kunne
være nedfelt i din lokale tariffavtale, dersom skolen har en tariffavtale. Tillitsvalgte i Oslo kommune finner «Avtale om
medinnflytelse/medbestemmelse i Oslo kommune» i Dokument 24 (Hovedavtalen). For alle ansatte i alle sektorer
gjelder arbeidsmiljølovens minstebestemmelser i §§ 8.1–2, som sier at i virksomheter med mer enn 50 ansatte skal
tillitsvalgte ha drøftingsrett på det som berører de ansattes arbeidsvilkår, inkludert bemanningssituasjon.
25
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
5.2 Drøft tilsettinger og vikarbruk
Som tillitsvalgt har du mulighet til å bidra med din profesjonsfaglige kompetanse og argumentere for
viktigheten av å ansette kvalifiserte lærere.
Dersom tilsettinger gjøres på kommune eller fylkeskommunenivå, og ikke er delegert ned til den enkelte
skole, er det hovedtillitsvalgt som skal drøfte tilsettingssaker. Dersom tilsettingen skjer på skolenivå, er
det plasstillitsvalgt som skal motta informasjon og drøfte tilsettingssaker.
I forkant av hvert nytt skoleår skal plasstillitsvalgt og skolens ledelse drøfte skolens behov for stillinger
med hensyn til elevtall, fag, og nødvendig kompetanse knyttet til dette. I tillegg bør man drøfte vikarbehov,
eksempelvis plan for hvordan lærere med frikjøp til
videreutdanning skal erstattes.
Dersom skolen vurderer nyansettelser, skal tillitsvalgte
være involvert i alle fasene i en tilsetting, og det vil si:
•
•
•
behovskartlegging og drøfting av
nyopprettelser av stillinger
prosedyrer ved utlysning
utvelgelse og intervju av kandidater
Dersom man ikke finner kvalifiserte søkere til en
stilling, kan man bli nødt til å benytte ukvalifisert
personale i midlertidig stilling for å kunne ha nok
ansatte til at elevene får et undervisningstilbud. Husk
at i tilfeller der kvalifisert personell ikke er tilgjengelig
må stillingen lyses ut på nytt når skoleåret er omme.
Kanskje kan det f.eks. være nødvendig å minne om at
man har muligheten til å ansette under vilkår av at
utdanning blir fullført.
Vikarbruk, både den planlagte og den ikke-planlagte, skal kunne gjøres rede for. Hovedtillitsvalgte og
plasstillitsvalgte bør bli jevnlig informert om omfang, og drøfte praksis i lys av faglige vurderinger.
Kommunen og skoleledelsen bør arbeide systematisk med å forsøke å skaffe kvalifiserte vikarer, samt
arbeide med forbedringer av rutiner.
Overordnede retningslinjer knyttet til vikarbruk kan drøftes på medbestemmelsesmøter mellom
hovedtillitsvalgt og kommuneadministrasjonen. Her kan man også drøfte økonomiske prioriteringer og
kostnader knyttet til vikarbruk. I denne forbindelse kan sammenlikning med andre skoler og kommuner,
og eventuelt landsgjennomsnitt, være nyttig. I vedlegg 2, 3 og 4 vil du finne nøkkeltall for din kommune.
26
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
5.3 Drøft kompetanseplan og ressursbruk til videreutdanning
Etter- og videreutdanning har generelt sett en stor betydning for å videreutvikle og forbedre
undervisningen som tilbys ved skolen, i tillegg til at det har betydning for mestringsopplevelse og trivsel
for den enkelte lærer. Kompetanseplaner inngår som noe du som tillitsvalgt skal bidra til at planlegges og
gjennomføres på rettferdig, god og hensiktsmessig måte. Plasstillitsvalgte skal drøfte kompetanseplan og
plan for videreutdanning med skoleledelsen, mens hovedtillitsvalgt skal drøfte planen med
kommuneadministrasjonen.
Kompetanseplanene kan vurderes opp mot innrapporterte GSI-tall som viser behov for videreutdanning
på din skole og i din kommune. Kommunene bør lage forpliktende fremdriftsplaner, gjerne i kombinasjon
med en kø-ordning i søknadssystemet i Utdanningsdirektoratet. For de ansatte er det viktig at det
foreligger en avklaring på hvilke fag som godkjennes som en del av den faglige fordypningen.
5.4 Strategisk arbeid og politisk påvirkning
Temaene tilsetting, vikarbruk og videreutdanning kan drøftes med medlemmene på klubbmøter. Temaene
kan også inngå som noe plasstillitsvalgte, hovedtillitsvalgte og fylkeslag holder hverandre gjensidig
oppdatert om, slik at man sammen kan finne strategier og mulige tiltak.
Ovenfor har vi beskrevet
hvordan man kan arbeide med
temaene i formelle
medbestemmelsesmøter. I
tillegg til dette kan lokallaget
også jobbe politisk. Det er ikke
gitt at lokalpolitikere kjenner til
hvilke utfordringer som finnes
på skolene i fylket eller
kommunen. Engasjerte lokallag
i Utdanningsforbundet kan
derfor spille en viktig rolle som
kunnskapsressurs i den lokale
politikken.
Lokalpolitikere må ta lærermangel på alvor. Minn politikerne om at:
•
•
En kvalifisert lærer gjør en forskjell
•
godkjent utdanning
Undervisningspersonale uten godkjent utdanning bør erstattes med undervisningspersonale med
Alle har rett til kvalifiserte lærere, uavhengig av hvor i utdanningsløpet man befinner seg
27
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
Vedlegg 1: Kompetansekrav i opplæringsloven og forskrift
Opplæringsloven § 10
Kapittel 10. Personalet i skolen m.m.
§ 10–1. Krav om kompetanse ved tilsetjing av undervisningspersonell
Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha
relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til
utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike årstrinn og i ulike
skoleslag.
§ 10–2. Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag
Tilsette som skal undervise, må ha relevant kompetanse i dei faga dei skal undervise i.
Departementet gir nærmare forskrifter om krav til relevant kompetanse for dei som skal undervise på
ulike årstrinn og i ulike skoleslag. Departementet kan i forskrift også fastsetje at det ikkje skal stillast
krav om relevant kompetanse i enkelte fag.
Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag gjeld ikkje for den som er mellombels tilsett etter §
10–6 eller etter arbeidsmiljølova, eller den som er tilsett på vilkår etter § 10–6a.
Skoleeigar kan, så langt det er nødvendig, fråvike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag i
tilfelle der skolen ikkje har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Det må takast stilling til dette
for kvart skoleår.
Forskrift til opplæringslova
Kapittel 14. Krav til kompetanse ved tilsetjing og undervisning
(Opplæringslova § 10–1 og § 10–3)
§ 14–1.Krav til pedagogisk kompetanse for tilsetjing
Alle som skal tilsetjast i undervisningsstilling, må ha pedagogisk bakgrunn i samsvar med krava i
rammeplanane for lærarutdanningane med forskrifter, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og
høyskoler § 3–2 andre ledd, eller ha tilsvarande pedagogisk kompetanse.
Til opplæring av vaksne etter opplæringslova kapittel 4A kan det også tilsetjast personar utan formell
pedagogisk kompetanse etter første ledd. Føresetnaden er at vedkommande har vesentleg erfaring
med opplæring av vaksne og er eigna til undervisning av vaksne.
§ 14–2.Krav for tilsetjing og undervisning på barnetrinnet
Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på 1.–4. årstrinn, må fylle eitt av desse krava:
a) førskolelærarutdanning eller barnehagelærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, og minst 60
studiepoeng vidareutdanning innretta på undervisning på barnetrinnet
b) førskolelærarutdanning eller barnehagelærarutdanning, jf. nasjonal rammeplanar, med
spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er
spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg
c) grunnskolelærarutdanning for 1.–7. årstrinn, jf. nasjonale rammeplanar
28
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
d) faglærarutdanning i praktiske og/eller estetiske fag, jf. nasjonale rammeplanar, eller tilsvarande
kompetanse i desse faga. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande
har minst 30 studiepoeng relevant utdanning
e) treårig lærarutdanning for tospråklege lærarar. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på
fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning.
Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på 5.–7. årstrinn, må fylle eitt av desse krava:
a) grunnskolelærarutdanning for 1.–7. årstrinn eller for 5.–10. årstrinn, jf. nasjonale rammeplanar
b) faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der
vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning
c) yrkesfaglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der
vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning
d) universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 240 studiepoeng, inklusive
pedagogisk utdanning etter § 14–1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst
30 studiepoeng relevant utdanning
e) førskolelærarutdanning eller barnehagelærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, med
spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er
spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg
f) treårig lærarutdanning for tospråklege lærarar. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på
fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning.
For å undervise i norsk, samisk, norsk teiknspråk, matematikk eller engelsk på barnetrinnet krevst det
at vedkommande har minst 30 studiepoeng som er relevante for faget.
§ 14–3.Krav for tilsetjing og undervisning på ungdomstrinnet
Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på ungdomstrinnet, må fylle eitt av desse krava:
a) grunnskolelærarutdanning for 5.–10. årstrinn, jf. nasjonale rammeplanar
b) faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der
vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning
c) yrkesfaglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der
vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning
d) universitets– og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 240 studiepoeng, inklusive
pedagogisk utdanning etter § 14–1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst
30 studiepoeng relevant utdanning. Ved tilsetjing for undervisning i faga norsk, matematikk eller
engelsk må vedkommande likevel ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for faget
e) førskolelærarutdanning eller barnehagelærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, med
spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er
spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg
f) treårig lærarutdanning for tospråklege lærarar. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på
fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning.
For å undervise i norsk, samisk, norsk teiknspråk, matematikk eller engelsk på ungdomstrinnet krevst
det at vedkommande har minst 60 studiepoeng som er relevante for faget.
29
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
For å undervise i andre fag på ungdomstrinnet krevst det at vedkommande har minst 30 studiepoeng
som er relevante for faget. Dette gjeld ikkje for valfaga, utdanningsval og arbeidslivsfag. For dei som
før 1. januar 2014 hadde tilfredsstillande kompetanse etter dagjeldande krav for tilsetjing i
undervisningsstilling, eller har fullført tidlegare allmennlærarutdanning etter 1. januar 2014, gjeld ikkje
kravet om 30 relevante studiepoeng i andre fag.
§ 14–4.Krav for tilsetjing og undervisning i den vidaregåande skolen
Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i studieførebuande fag i den vidaregåande skolen, må
fylle eitt av desse krava:
a) universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 240 studiepoeng, inklusive
pedagogisk utdanning etter § 14–1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst
60 studiepoeng relevant utdanning
b) faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der
vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning
c) lærarutdanning, jf. § 14–2 og § 14–3, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60
studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning
ønskeleg.
Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i yrkesfag i den vidaregåande skolen, må fylle eitt av
desse krava:
a) yrkesfaglærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan, for undervisning i fag/på fagområde der
vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning
b) universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 180 studiepoeng inklusive
pedagogisk utdanning etter § 14–1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst
60 studiepoeng relevant utdanning
c) faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der
vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning
d) fagbrev, sveinebrev eller fullført og bestått anna yrkesfagleg utdanning i vidaregåande opplæring, to
års yrkesteoretisk utdanning utover vidaregåande skolenivå og fire års yrkespraksis etter fullført
vidaregåande opplæring, for undervisning i fag/på fagområde som utdanninga/bakgrunnen er relevant
for. I tillegg krevst pedagogisk kompetanse etter § 14–1
e) lærarutdanning, jf. § 14–2 og § 14–3, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60
studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning
ønskeleg.
For å undervise i den vidaregåande skolen krevst det at vedkommande har minst 60 studiepoeng som
er relevante for faget. Dette gjeld ikkje for prosjekt til fordjuping. Dette gjeld heller ikkje for dei som er
tilsette etter andre ledd bokstav d, gitt at minst eitt av dei to åra med yrkesteoretisk utdanning utover
vidaregåande skolenivå er relevant for å undervise i faget.
Tredje ledd gjeld ikkje dei som før 1. januar 2014 hadde tilfredsstillande kompetanse etter dagjeldande
krav for tilsetjing i undervisningsstilling, eller som har fullført tidlegare allmennlærarutdanning etter 1.
januar 2014.
30
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
§ 14–5.Krav for tilsetjing som morsmålslærar for elevar frå språklege minoritetar
Den som skal tilsetjast som morsmålslærar, jf. opplæringslova § 2–8 og § 3–12, må fylle eitt av desse
krava:
a) lærarutdanning frå heimlandet til eleven og dokumentert gode norskkunnskapar
b) lærar med same morsmål som eleven: universitets- og/eller høgskoleutdanning av ei samla lengd
på minst tre år inklusive pedagogisk utdanning etter § 14–1, og dokumentert gode norskkunnskapar.
Eitt og eitt halvt år av utdanninga må omfatte språket og kulturen til eleven
c) norskspråkleg lærar som ikkje har same morsmål som eleven: universitets- og/eller
høgskoleutdanning i eleven sitt språk som samla utgjer minst 90 studiepoeng, og god kjennskap til
den kulturelle bakgrunnen til eleven, i tillegg til pedagogisk utdanning etter § 14–1
d) treårig lærarutdanning for tospråklege lærarar. Tilsetjing kan skje for undervisning der læraren har
same morsmål som eleven.
31
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
32
Vedlegg 2: Læreres utdanningsbakgrunn i grunnskolen 2016
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning og
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning uten
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
videregående
utdanning eller lavere
Landet
85,8
6
8,2
Østfold
88,6
4,9
6,5
0101 Halden
91,3
5,1
3,6
0104 Moss
87,3
3,1
9,6
0105 Sarpsborg
89,2
4,5
6,4
0106 Fredrikstad
91,5
3,8
4,7
0111 Hvaler
90,2
4,9
4,9
92
4
4
0119 Marker
83,9
7,1
8,9
0121 Rømskog
66,7
0
33,3
0122 Trøgstad
87,3
2,8
9,9
0123 Spydeberg
79,1
10,5
10,5
0124 Askim
88,9
5,3
5,8
0125 Eidsberg
75,4
9,8
14,8
0127 Skiptvet
83,9
10,7
5,4
0128 Rakkestad
91,7
3,3
5
0135 Råde
90,6
6,6
2,8
0136 Rygge
88,4
5,6
6
0137 Våler
82,4
6,6
11
86
8,1
5,8
0118 Aremark
0138 Hobøl
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
33
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning og
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning uten
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
videregående
utdanning eller lavere
Landet
85,8
6
8,2
Akershus
80,6
8,3
11
0211 Vestby
78,1
10,8
11,1
0213 Ski
80,6
7,9
11,5
0214 Ås
85,7
8,1
6,2
0215 Frogn
77,8
8,1
14,1
0216 Nesodden
83,9
7,3
8,8
0217 Oppegård
79
8,5
12,5
0219 Bærum
81,6
9,6
8,8
0220 Asker
85,3
8,2
6,5
0221 Aurskog-Høland
84,8
6
9,2
0226 Sørum
77,4
7,1
15,4
0227 Fet
80,3
6,8
12,9
0228 Rælingen
71,4
6,6
22
0229 Enebakk
73,5
13,9
12,7
81
7,4
11,6
0231 Skedsmo
81,9
7,3
10,9
0233 Nittedal
80,5
8,6
10,9
0234 Gjerdrum
74,8
10,7
14,6
0235 Ullensaker
81,3
8,2
10,5
0236 Nes
0237 Eidsvoll
74,5
75,7
7,1
7,7
18,4
16,6
0238 Nannestad
82,5
7,2
10,2
0239 Hurdal
76,9
12,8
10,3
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk
utdanning
85,8
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning uten
pedagogisk utdanning
6
Andel lærere med
videregående utdanning
eller lavere
75,4
10,4
14,3
0230 Lørenskog
Landet
Oslo kommune
8,2
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
Andel lærere med
universitets/høgskole-utdanning
og pedagogisk
utdanning
34
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning uten
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
videregående
utdanning eller lavere
Landet
85,8
6
8,2
Hedmark
88,9
4,4
6,7
0402 Kongsvinger
82,4
6,8
10,7
0403 Hamar
93,4
2,3
4,2
0412 Ringsaker
86,4
5,6
7,9
0415 Løten
96,7
1,1
2,2
0417 Stange
89,1
3,3
7,7
0418 Nord-Odal
86,6
4,5
9
82
9,9
8,1
0419 Sør-Odal
0420 Eidskog
77
12,2
10,8
0423 Grue
94,8
0
5,2
0425 Åsnes
89,6
1
9,4
0426 Våler
89,3
1,8
8,9
0427 Elverum
95,6
2,9
1,5
0428 Trysil
90,2
2,9
6,9
0429 Åmot
89,8
3,4
6,8
0430 Stor-Elvdal
73,7
13,2
13,2
0432 Rendalen
84,8
3
12,1
0434 Engerdal
72,2
5,6
22,2
0436 Tolga
92,6
3,7
3,7
0437 Tynset
92,9
3,5
3,5
0438 Alvdal
88,9
8,9
2,2
0439 Folldal
85,2
3,7
11,1
97
3
0
0441 Os
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
35
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning og
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning uten
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
videregående
utdanning eller lavere
Landet
85,8
6
8,2
Oppland
86,6
5,3
8,1
0501 Lillehammer
88,9
5,8
5,3
0502 Gjøvik
86,1
5,3
8,6
0511 Dovre
87
7,4
5,6
0512 Lesja
77,8
6,7
15,6
0513 Skjåk
82
6
12
0514 Lom
90
6
4
0515 Vågå
80,6
9
10,4
0516 Nord-Fron
85,6
2,9
11,5
0517 Sel
92,2
1
6,9
0519 Sør-Fron
93,1
3,4
3,4
0520 Ringebu
93,3
0
6,7
0521 Øyer
94,4
1,4
4,2
0522 Gausdal
91,5
4,3
4,3
0528 Østre Toten
88,8
4,5
6,7
0529 Vestre Toten
86,9
5,8
7,3
0532 Jevnaker
88,2
4,3
7,5
83
6,4
10,6
0534 Gran
79,6
7,1
13,3
0536 Søndre Land
85,4
5,6
9
0538 Nordre Land
86,9
3
10,1
0540 Sør-Aurdal
92,5
5,7
1,9
0533 Lunner
0541 Etnedal
92
8
0
0542 Nord-Aurdal
72
10,8
17,2
0543 Vestre Slidre
80
11,1
8,9
0544 Øystre Slidre
91,8
3,3
4,9
0545 Vang
96,3
0
3,7
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
36
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning og
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning uten
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
videregående
utdanning eller lavere
Landet
85,8
6
8,2
Buskerud
86,7
5,7
7,7
0602 Drammen
87,7
6
6,4
0604 Kongsberg
93,6
2,8
3,6
0605 Ringerike
84,8
5,5
9,7
0612 Hole
86,7
3,8
9,5
0615 Flå
95
0
5
0616 Nes
90,7
0
9,3
0617 Gol
79,7
9,4
10,9
0618 Hemsedal
86,4
6,8
6,8
0619 Ål
85,9
7,1
7,1
0620 Hol
88,5
7,7
3,8
0621 Sigdal
94,3
1,9
3,8
0622 Krødsherad
79,4
11,8
8,8
0623 Modum
91,7
4,4
3,9
0624 Øvre Eiker
81
6,3
12,6
84,8
6,1
9,1
85
6,2
8,8
0627 Røyken
83,4
8,5
8,1
0628 Hurum
80,8
8
11,2
0631 Flesberg
91,3
2,2
6,5
0632 Rollag
90,3
0
9,7
0633 Nore og Uvdal
95,7
2,2
2,2
0625 Nedre Eiker
0626 Lier
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
Andel lærere med
universitets/høgskole-utdanning
og pedagogisk
utdanning
37
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning uten
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
videregående
utdanning eller lavere
Landet
85,8
6
8,2
Vestfold
89,7
4,7
5,7
0701 Horten
90,7
5,3
4
0702 Holmestrand
85,2
8,9
5,9
0704 Tønsberg
90
5,6
4,4
0706 Sandefjord
90,3
3,5
6,2
0709 Larvik
89,9
4,2
5,9
0711 Svelvik
92,4
1,3
6,3
0713 Sande
82,3
6,1
11,6
0714 Hof
88,5
5,8
5,8
0716 Re
93,8
3,4
2,8
0719 Andebu
94
4
2
0720 Stokke
85
4,5
10,5
0722 Nøtterøy
92
4
4
0723 Tjøme
81
7,9
11,1
0728 Lardal
91,9
2,7
5,4
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning og
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning uten
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
videregående
utdanning eller lavere
Landet
85,8
6
8,2
Telemark
86,6
5,7
7,7
0805 Porsgrunn
87,3
5,4
7,2
0806 Skien
88,2
5,9
5,9
0807 Notodden
87,9
4
8,1
0811 Siljan
95,3
2,3
2,3
0814 Bamble
83,2
8,4
8,4
0815 Kragerø
80,7
8,5
10,8
0817 Drangedal
90,2
4,9
4,9
0819 Nome
87,2
2,8
10,1
0821 Bø
90
5,6
4,4
0822 Sauherad
90,9
3
6,1
0826 Tinn
86,8
0
13,2
0827 Hjartdal
91,2
2,9
5,9
0828 Seljord
82,8
5,2
12,1
0829 Kviteseid
80
6,7
13,3
0830 Nissedal
78,8
3
18,2
0831 Fyresdal
82,8
13,8
3,4
0833 Tokke
90,4
3,8
5,8
0834 Vinje
79,6
12,2
8,2
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
38
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning og
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning uten
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
videregående utdanning
eller lavere
Landet
85,8
6
8,2
Aust-Agder
89,4
4,8
5,7
0901 Risør
92,1
4,4
3,5
0904 Grimstad
89,7
4,2
6,1
0906 Arendal
88,9
5,7
5,4
0911 Gjerstad
92,7
2,4
4,9
0912 Vegårshei
81,6
5,3
13,2
0914 Tvedestrand
88,6
6,7
4,8
0919 Froland
85,9
4,3
9,8
0926 Lillesand
97
1,8
1,2
0928 Birkenes
87
7
6
0929 Åmli
85
5
10
0935 Iveland
82,4
5,9
11,8
0937 Evje og Hornnes
84,4
6,2
9,4
0938 Bygland
89,7
3,4
6,9
0940 Valle
90,6
3,1
6,2
0941 Bykle
96,2
3,8
0
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning og
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning uten
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
videregående
utdanning eller lavere
Landet
85,8
6
8,2
Vest-Agder
90,5
4,2
5,3
1001 Kristiansand
91,2
4,7
4,1
1002 Mandal
84,4
4,9
10,7
1003 Farsund
93,4
1,3
5,3
1004 Flekkefjord
90,1
6
4
1014 Vennesla
92,9
2,4
4,7
92
0,9
7,1
1018 Søgne
95,5
2,2
2,2
1021 Marnardal
90,9
4,5
4,5
1026 Åseral
91,7
4,2
4,2
1027 Audnedal
89,4
4,3
6,4
1029 Lindesnes
89,3
4
6,7
1032 Lyngdal
84,6
7,7
7,7
1034 Hægebostad
80,8
3,8
15,4
1037 Kvinesdal
89,3
3,9
6,8
1046 Sirdal
87,5
7,5
5
1017 Songdalen
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
39
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning og
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning uten
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
videregående
utdanning eller lavere
Landet
85,8
6
8,2
Rogaland
88,8
6,2
5
1101 Eigersund
85,2
6,1
8,7
90
6
4
1103 Stavanger
87,9
8,2
3,9
1106 Haugesund
91,6
5,2
3,1
1111 Sokndal
84,1
7,9
7,9
1112 Lund
91,7
3,3
5
1114 Bjerkreim
90,7
5,6
3,7
1119 Hå
86,3
8,5
5,2
1120 Klepp
80,5
8,9
10,6
1121 Time
87,9
5,1
7
1122 Gjesdal
88,3
4,1
7,7
1124 Sola
95,4
3,2
1,3
1127 Randaberg
89,5
6,3
4,2
1129 Forsand
86,7
13,3
0
87
6,3
6,8
1133 Hjelmeland
87,7
5,3
7
1134 Suldal
87,5
6,8
5,7
1135 Sauda
93,2
6,8
0
1141 Finnøy
91,9
1,6
6,5
1142 Rennesøy
80,9
9,6
9,6
1144 Kvitsøy
66,7
20
13,3
1145 Bokn
88,2
5,9
5,9
1146 Tysvær
88,9
3,9
7,2
1149 Karmøy
91
3,9
5,1
1151 Utsira
100
0
0
1160 Vindafjord
94,4
2,5
3,1
1102 Sandnes
1130 Strand
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
40
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning og
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning uten
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
videregående
utdanning eller lavere
Landet
85,8
6
8,2
Hordaland
88,6
4,5
7
1201 Bergen
89,9
5
5,1
1211 Etne
85,7
2,6
11,7
1216 Sveio
88,4
3,2
8,4
1219 Bømlo
90,4
3,6
6
1221 Stord
95,8
1,6
2,6
1222 Fitjar
98,6
0
1,4
1223 Tysnes
88,6
2,3
9,1
1224 Kvinnherad
88,5
4,9
6,6
1227 Jondal
90,9
9,1
0
1228 Odda
86,4
6,4
7,2
1231 Ullensvang
82,2
2,7
15,1
1232 Eidfjord
92
0
8
1233 Ulvik
82,1
7,1
10,7
1234 Granvin
88,9
0
11,1
1235 Voss
91,5
4,9
3,7
1238 Kvam
84,5
4,4
11
1241 Fusa
87,3
0
12,7
1242 Samnanger
75
7,7
17,3
1243 Os
85
5
10
1244 Austevoll
93,4
4,4
2,2
1245 Sund
78,2
4,5
17,3
1246 Fjell
86,3
4,5
9,2
1247 Askøy
85,9
4,2
9,9
1251 Vaksdal
91,9
3,2
4,8
1252 Modalen
64,7
5,9
29,4
1253 Osterøy
82,2
3,9
14
1256 Meland
91,8
2
6,1
1259 Øygarden
87,3
2,5
10,1
1260 Radøy
83,3
7,7
9
1263 Lindås
85,6
5,3
9,1
1264 Austrheim
94,3
3,8
1,9
1265 Fedje
100
0
0
1266 Masfjorden
79,6
8,2
12,2
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
41
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning og
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning uten
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
videregående
utdanning eller lavere
Landet
85,8
6
8,2
Sogn og Fjordane
88,8
4,6
6,6
1401 Flora
89,2
6,4
4,4
1411 Gulen
74,3
7,1
18,6
65
20
15
1413 Hyllestad
94,1
5,9
0
1416 Høyanger
84,4
3,3
12,2
77
3,3
19,7
1418 Balestrand
84,6
7,7
7,7
1419 Leikanger
95,8
0
4,2
1420 Sogndal
90,4
2,7
6,8
1421 Aurland
100
0
0
1422 Lærdal
100
0
0
94
3,6
2,4
1412 Solund
1417 Vik
1424 Årdal
1426 Luster
92
2,7
5,3
1428 Askvoll
86,4
3,4
10,2
1429 Fjaler
90,9
5,5
3,6
1430 Gaular
96,7
1,6
1,6
1431 Jølster
92,6
2,9
4,4
1432 Førde
86,2
4,9
8,9
1433 Naustdal
85,1
8,5
6,4
1438 Bremanger
87,7
8,6
3,7
83
4,7
12,3
1441 Selje
85,7
7,1
7,1
1443 Eid
92,1
5
3
1444 Hornindal
86,4
9,1
4,5
1445 Gloppen
86,9
7,5
5,6
1449 Stryn
96,3
1,5
2,2
1439 Vågsøy
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
42
Andel lærere med
universitets-/
høgskoleutdanning
og pedagogisk
utdanning
Andel lærere med
universitets-/
høgskoleutdanning
uten pedagogisk
utdanning
Andel lærere med
videregående
utdanning eller
lavere
Landet
85,8
6
8,2
Møre og Romsdal
85,4
6,5
8,1
1502 Molde
87,7
6,1
6,1
1504 Ålesund
83,8
7,6
8,6
1505 Kristiansund
84,6
6,1
9,3
1511 Vanylven
79,4
12,7
7,9
1514 Sande
81,7
1,7
16,7
1515 Herøy
88,9
5,2
5,9
1516 Ulstein
83,6
6,4
9,9
1517 Hareid
78,8
8,8
12,5
1519 Volda
92,4
4,7
2,9
1520 Ørsta
96
2,3
1,7
1523 Ørskog
79,1
9,3
11,6
1524 Norddal
76,2
7,1
16,7
1525 Stranda
78,5
11,4
10,1
80
15
5
1528 Sykkylven
84,2
5
10,8
1529 Skodje
84,2
10,5
5,3
1531 Sula
88,7
8,3
3
1532 Giske
88,4
4,1
7,5
1534 Haram
89,3
5,7
5
1535 Vestnes
80,9
6,4
12,7
1539 Rauma
92,2
3,9
3,9
1543 Nesset
80,4
6,5
13
1545 Midsund
81,8
3
15,2
1546 Sandøy
84,6
11,5
3,8
1547 Aukra
87,7
7,7
4,6
1548 Fræna
85,9
5,8
8,3
1551 Eide
78,5
6,2
15,4
1554 Averøy
84,2
5
10,9
1557 Gjemnes
86,1
11,1
2,8
1560 Tingvoll
82,8
1,7
15,5
1563 Sunndal
86,7
7
6,2
1566 Surnadal
92
5,7
2,3
1567 Rindal
95
5
0
1571 Halsa
75
17,9
7,1
1573 Smøla
57,5
15
27,5
1576 Aure
80,5
6,5
13
1526 Stordal
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
43
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning og
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning uten
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
videregående utdanning
eller lavere
Sør-Trøndelag
85,8
88,6
6
5,8
8,2
5,5
1601 Trondheim
88,9
6,1
4,9
1612 Hemne
72,3
10,6
17
1613 Snillfjord
94,1
0
5,9
1617 Hitra
79,1
11
9,9
1620 Frøya
78,9
5,6
15,5
1621 Ørland
88,2
5,9
5,9
1622 Agdenes
90,6
6,2
3,1
1624 Rissa
83,1
9,3
7,6
1627 Bjugn
89,3
5,3
5,3
1630 Åfjord
87
4,3
8,7
1632 Roan
72,4
13,8
13,8
1633 Osen
71,4
14,3
14,3
1634 Oppdal
88,9
6,8
4,3
1635 Rennebu
89,3
5,4
5,4
1636 Meldal
90,9
6,8
2,3
1638 Orkdal
89,8
6,2
4
1640 Røros
91
3
6
1644 Holtålen
96,9
3,1
0
1648 Midtre Gauldal
89,1
3,6
7,3
1653 Melhus
91,5
2,6
5,9
1657 Skaun
88,6
4,3
7,1
1662 Klæbu
92,7
5,5
1,8
1663 Malvik
94,2
4
1,8
1664 Selbu
94,1
2,9
2,9
1665 Tydal
96
0
4
Landet
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
44
Andel lærere med
universitets-/
høgskoleutdanning
og pedagogisk
utdanning
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning uten
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
videregående
utdanning eller lavere
85,8
90,2
6
3,4
8,2
6,4
88,8
2,7
8,5
1703 Namsos
86,3
3,9
9,9
1711 Meråker
85,4
8,3
6,2
1714 Stjørdal
89,3
4,9
5,8
1717 Frosta
95,5
2,3
2,3
1718 Leksvik
88,7
5,6
5,6
1719 Levanger
98,3
1
0,7
1721 Verdal
98,8
0,8
0,4
1724 Verran
97,4
2,6
0
75
12,5
12,5
1736 Snåase/Snåsa
81,8
9,1
9,1
1738 Lierne
77,3
2,3
20,5
1739 Raarvihke/Røyrvik
92,3
0
7,7
1740 Namsskogan
82,4
5,9
11,8
1742 Grong
76,4
1,8
21,8
1743 Høylandet
85,2
3,7
11,1
1744 Overhalla
93,8
4,6
1,5
1748 Fosnes
76,9
7,7
15,4
1749 Flatanger
100
0
0
1750 Vikna
84,6
6,4
9
1751 Nærøy
83,2
4
12,9
60
10
30
96,2
0,8
3
Landet
Nord-Trøndelag
1702 Steinkjer
1725 Namdalseid
1755 Leka
1756 Inderøy
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
45
Andel lærere med
universitets-/
høgskoleutdanning
og pedagogisk
utdanning
85,8
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning uten
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
videregående utdanning
eller lavere
6
8,2
Nordland
85,3
4,5
10,2
1804 Bodø
91,3
3,6
5,1
1805 Narvik
87,9
4,4
7,7
1811 Bindal
86,4
4,5
9,1
1812 Sømna
88,9
5,6
5,6
1813 Brønnøy
91,9
6,6
1,5
1815 Vega
86,2
10,3
3,4
1816 Vevelstad
70,6
0
29,4
96
0
4
1820 Alstahaug
88,8
7,2
3,9
1822 Leirfjord
75,6
4,9
19,5
1824 Vefsn
86,6
2,7
10,7
1825 Grane
100
0
0
1826 Hattfjelldal
77,5
2,5
20
1827 Dønna
91,4
2,9
5,7
1828 Nesna
84,1
4,5
11,4
1832 Hemnes
92,1
2,6
5,3
1833 Rana
88,2
2,9
8,8
1834 Lurøy
75,4
1,8
22,8
1835 Træna
63,2
5,3
31,6
1836 Rødøy
76,7
7
16,3
1837 Meløy
72,7
3,6
23,7
1838 Gildeskål
80
4,4
15,6
1839 Beiarn
75
8,3
16,7
1840 Saltdal
89,6
1,5
9
1841 Fauske
82,5
4
13,6
1845 Sørfold
95,7
2,2
2,2
1848 Steigen
72,7
10,6
16,7
1849 Hamarøy/Hábmer
78,3
10,9
10,9
76
10
14
1851 Lødingen
85,3
8,8
5,9
1852 Tjeldsund
88
0
12
1853 Evenes
89,3
3,6
7,1
1854 Ballangen
82,6
4,3
13
60
0
40
1857 Værøy
100
0
0
1859 Flakstad
80,8
11,5
7,7
Landet
1818 Herøy
1850 Divtasvuodna/Tysfjord
1856 Røst
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
1860 Vestvågøy
46
84,4
6,4
9,2
1865 Vågan
84
4,3
11,7
1866 Hadsel
77,7
7,2
15,1
1867 Bø
82,6
8,7
8,7
1868 Øksnes
78,6
6
15,5
1870 Sortland
88,1
3,8
8,1
1871 Andøy
65,4
4,9
29,6
80
6,7
13,3
Andel lærere med
universitets/høgskole-utdanning
og pedagogisk
utdanning
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning uten
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
videregående
utdanning eller lavere
85,8
86,6
6
4,6
8,2
8,7
1902 Tromsø
89
4,9
6,1
1903 Harstad
85,6
4,8
9,6
1911 Kvæfjord
91
1,5
7,5
1913 Skånland
93,6
2,1
4,3
1917 Ibestad
87
0
13
1919 Gratangen
75
18,8
6,2
1920 Loabák/Lavangen
71,9
6,2
21,9
1922 Bardu
80,2
3,3
16,5
1923 Salangen
90,7
2,3
7
89
3,1
7,9
89,1
5,5
5,5
75
7,1
17,9
1927 Tranøy
78,8
12,1
9,1
1928 Torsken
83,3
4,2
12,5
1929 Berg
66,7
16,7
16,7
1931 Lenvik
82,5
5,7
11,8
1933 Balsfjord
82,6
3,3
14
1936 Karlsøy
85,4
4,9
9,8
1938 Lyngen
93,1
0
6,9
1939 Storfjord /
85,7
4,1
10,2
1940 Gáivuotna/Kåfjord
76,9
11,5
11,5
1941 Skjervøy
91,4
1,7
6,9
89
1,2
9,8
83,8
5,4
10,8
1874 Moskenes
Landet
Troms
1924 Målselv
1925 Sørreisa
1926 Dyrøy
Omasvuotna /
Omasvuono
1942 Nordreisa
1943 Kvænangen
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
47
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning og
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
universitets-/høgskoleutdanning uten
pedagogisk utdanning
Andel lærere med
videregående utdanning
eller lavere
Finnmark
85,8
83,4
6
5,8
8,2
10,9
2002 Vardø
89,7
0
10,3
2003 Vadsø
87,7
7,9
4,4
2004 Hammerfest
89
6,1
5
2011 Guovdageaidnu/
82
1,6
16,4
84,4
5,2
10,4
2014 Loppa
80
8
12
2015 Hasvik
80
3,3
16,7
2017 Kvalsund
86,4
0
13,6
2018 Måsøy
84,6
11,5
3,8
2019 Nordkapp
75,4
3,5
21,1
2020 Porsanger /
88,1
7,1
4,8
69,7
6,6
23,7
2022 Lebesby
85,7
10,7
3,6
2023 Gamvik
64,3
10,7
25
2024 Berlevåg
85,7
9,5
4,8
2025 Deatnu/Tana
87,1
4,8
8,1
95
0
5
78,7
6,4
14,9
2030 Sør-Varanger
80
6,2
13,8
2111 Longyearbyen
91,1
4,4
4,4
Landet
Kautokeino
2012 Alta
Porsángu / Porsanki
2021 Kárásjohka/
Karasjok
2027 Unjárga/Nesseby
2028 Båtsfjord
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
48
Vedlegg 3: Andel lærere i videregående utdanning etter utdanningsnivå 2015
Andel lærere med
universitets-/
høgskoleutdanning
høyere nivå, samt
pedagogisk
utdanning
Andel lærere med
universitets-/
høgskoleutdanning
høyere nivå, uten
pedagogisk
utdanning
Andel lærere med
universitets-/
høgskoleutdanning
lavere nivå, samt
pedagogisk
utdanning
Andel lærere med
universitets-/
høgskoleutdanning
lavere nivå, uten
pedagogisk
utdanning
Andel lærere
med
videregående
utdanning
Landet
26,3
6
53,3
7,5
7
Østfold
24
5,7
57,1
7,6
5,5
33,3
8,2
46,5
6,3
5,7
Akershus
Oslo
36
8,6
39,6
9,5
6,3
Hedmark
23,7
4,5
57,6
7,1
7,1
Oppland
23,8
5,7
55,4
8
7,1
Buskerud
25,8
4,9
55
7,4
6,9
Vestfold
24,7
4,9
56,7
7,5
6,2
Telemark
21,1
4,6
59,1
7,8
7,4
Aust-Agder
22,9
5,9
55,4
7,8
8,1
Vest-Agder
26,6
4,8
56,1
7,8
4,6
Rogaland
25,8
6,5
50,5
8,3
8,8
Hordaland
28,4
6,5
50,5
7
7,5
Sogn og Fjordane
22,1
3,6
58,6
7,2
8,4
Møre og Romsdal
20,8
5,7
53,3
9,7
10,6
Sør-Trøndelag
29,1
6,5
52,8
5,7
5,9
Nord-Trøndelag
23,1
4,4
58,2
7,7
6,6
Nordland
19,3
3,9
63,2
7
6,5
23
5,6
58
6,4
7
17,4
3,9
65,6
5,4
7,7
Troms/Romsa
Finnmark/Finnmarku
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
49
Vedlegg 4: Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning, andel uten
godkjent utdannelse og andel assistentårsverk (skoleåret 2016/17)
Andel undervisningspersonell med
godkjent utdanning
Andel undervisningspersonell uten godkjent
utdannelse
Andel
assistentårsverk
Hele landet
95,5
4,44
11,76
Østfold
88,6
4,9
6,5
0101 Halden
91,3
5,1
3,6
0104 Moss
87,3
3,1
9,6
0105 Sarpsborg
89,2
4,5
6,4
0106 Fredrikstad
91,5
3,8
4,7
0111 Hvaler
90,2
4,9
4,9
92
4
4
0119 Marker
83,9
7,1
8,9
0121 Rømskog
66,7
0
33,3
0122 Trøgstad
87,3
2,8
9,9
0123 Spydeberg
79,1
10,5
10,5
0124 Askim
88,9
5,3
5,8
0125 Eidsberg
75,4
9,8
14,8
0127 Skiptvet
83,9
10,7
5,4
0128 Rakkestad
91,7
3,3
5
0135 Råde
90,6
6,6
2,8
0136 Rygge
88,4
5,6
6
0137 Våler
82,4
6,6
11
86
8,1
5,8
0118 Aremark
0138 Hobøl
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
50
Andel undervisningspersonell med
godkjent utdanning
Andel undervisningspersonell uten godkjent
utdannelse
Andel
assistentårsverk
Hele landet
95,5
4,44
11,76
Akershus
94,0
5,95
10,21
Asker
96,8
3,21
9,57
Aurskog Høland
94,0
5,97
11,83
Bærum
94,7
5,31
7,97
Eidsvoll
93,3
6,69
15,96
Enebakk
85,2
14,39
12,74
Fet
93,3
6,57
12,96
Frogn
97,7
2,27
11,62
Gjerdrum
90,6
9,31
8,58
Hurdal
90,4
9,09
9,91
Lørenskog
95,8
4,14
13,89
Nannestad
89,5
10,56
13,38
Nes
90,4
9,79
11,23
Nesodden
98,0
2,09
12,22
Nittedal
95,4
4,62
10,69
Oppegård
97,1
2,77
7,37
Rælingen
92,1
7,90
10,40
Skedsmo
97,0
2,98
6,98
Ski
91,5
8,43
11,16
Sørum
91,6
8,09
12,80
Ullensaker
92,4
7,60
10,51
Vestby
92,8
7,40
11,93
Ås
93,6
6,29
9,34
Andel undervisningspersonell med
godkjent utdanning
Andel undervisningspersonell uten godkjent
utdannelse
Andel
assistentårsverk
Hele landet
95,5
4,44
11,76
Oslo
94,8
5,10
11,77
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
51
Andel undervisningspersonell med
godkjent utdanning
Andel undervisningspersonell uten godkjent
utdannelse
Andel
assistentårsverk
Hele landet
95,5
4,44
11,76
Hedmark
96,6
3,37
12,66
Alvdal
91,9
8,31
8,32
Eidskog
93,3
6,64
13,49
Elverum
99,2
0,87
13,66
Engerdal
82,7
17,20
21,08
Folldal
98,9
1,07
9,08
Grue
100,0
0,00
17,80
Hamar
99,4
0,60
15,12
Kongsvinger
96,5
3,54
12,93
Løten
99,7
0,33
12,96
Nord-Odal
89,0
11,14
11,48
Os
99,4
0,66
21,56
Rendalen
72,9
26,31
15,97
Ringsaker
99,1
0,92
6,69
Stange
98,5
1,49
9,89
Stor-Elvdal
84,0
16,03
11,77
Sør-Odal
93,4
6,43
16,04
Tolga
91,9
8,11
10,81
Trysil
96,5
3,52
17,96
Tynset
96,1
3,82
11,42
100,0
0,00
11,26
Åmot
97,5
2,66
13,28
Åsnes
94,6
5,25
11,97
Våler
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
52
Andel undervisningspersonell med godkjent
utdanning
95,5
Andel undervisningspersonell uten godkjent
utdannelse
4,44
Andel assistentårsverk
Oppland
96,1
3,88
12,47
Dovre
94,5
5,31
5,19
Etnedal
100,0
0,00
11,61
Gausdal
97,1
3,03
16,11
Gjøvik
98,3
1,63
10,29
Gran
94,5
5,66
13,90
Hele landet
Jevnaker
11,76
94,0
6,01
14,21
100,0
0,00
4,45
Lillehammer
99,4
0,64
10,58
Lom
97,0
2,99
12,59
Lunner
88,1
12,01
12,62
Nord-Aurdal
97,0
3,19
13,08
Nord-Fron
94,0
5,80
11,89
Nordre Land
95,4
4,55
16,12
Ringebu
98,3
1,60
5,31
Lesja
Sel
100,0
0,00
14,83
Skjåk
98,2
1,83
15,99
Søndre Land
81,1
18,47
11,02
Sør-Aurdal
96,8
3,26
11,02
Sør-Fron
93,3
6,51
12,73
Vang
95,5
4,78
20,47
Vestre Slidre
89,0
11,19
10,48
Vestre Toten
98,7
1,31
13,71
100,0
0,00
16,47
Vågå
Østre Toten
96,7
3,27
12,07
Øyer
99,6
0,43
13,97
Øystre Slidre
96,1
3,70
9,92
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
53
Andel undervisningspersonell med godkjent
utdanning
95,5
Andel undervisningspersonell uten godkjent
utdannelse
4,44
Andel assistentårsverk
Buskerud
95,4
4,55
11,79
Drammen
94,4
5,50
13,04
Flesberg
97,2
2,71
13,75
Flå
98,6
1,48
11,61
Gol
93,2
6,74
12,02
Hemsedal
97,8
2,39
13,79
Hol
96,4
3,68
8,45
Hole
99,3
0,75
13,31
Hurum
96,6
3,29
10,95
Kongsberg
96,1
3,87
15,99
Krødsherad
100,0
0,00
9,16
Lier
96,1
3,85
11,39
Modum
97,4
2,51
11,30
Nedre Eiker
95,5
4,36
9,41
Nes
95,1
4,96
13,12
Nore og Uvdal
83,5
16,61
11,86
Ringerike
94,9
5,06
10,34
Rollag
98,6
1,53
10,10
Røyken
96,3
3,80
9,28
Sigdal
96,7
3,14
13,96
Ål
92,0
8,02
12,09
Øvre Eiker
96,5
3,64
13,02
Andel undervisningspersonell med godkjent
utdanning
95,5
Andel undervisningspersonell uten godkjent
utdannelse
4,44
Andel assistentårsverk
Vestfold
96,8
3,11
13,44
Andebu
91,3
8,59
14,74
Hele landet
Hele landet
11,76
11,76
Hof
99,4
0,66
15,49
Holmestrand
98,3
1,71
18,32
Horten
98,3
1,73
12,43
Lardal
96,7
3,24
13,83
Larvik
98,7
1,24
11,74
Nøtterøy
99,4
0,53
10,36
Re
93,7
6,49
11,83
Sande
97,7
2,27
14,11
Sandefjord
97,9
2,15
13,79
Stokke
96,8
3,08
17,79
Svelvik
88,3
11,37
14,34
Tjøme
100,0
0,00
14,88
98,4
1,55
15,09
Tønsberg
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
54
Andel undervisningspersonell med godkjent
utdanning
95,5
Andel undervisningspersonell uten godkjent
utdannelse
4,44
Telemark
97,0
2,98
9,99
Bamble
99,8
0,26
10,41
Bø
99,1
0,89
12,98
Drangedal
98,4
1,77
9,47
Fyresdal
94,4
5,56
13,83
Hjartdal
89,5
10,20
7,54
Kragerø
100,0
0,00
11,25
Kviteseid
93,1
7,02
6,26
Nissedal
91,8
8,04
5,06
Nome
98,5
1,52
10,57
Notodden
98,7
1,27
12,55
Porsgrunn
99,0
1,00
8,13
Sauherad
97,9
2,05
10,88
Seljord
95,4
4,51
7,91
Siljan
97,8
2,26
10,39
Skien
97,5
2,48
9,25
Tinn
88,2
11,68
12,27
Tokke
96,0
4,16
5,09
Vinje
90,9
9,35
9,19
Hele landet
Andel assistentårsverk
11,76
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
55
Andel undervisningspersonell uten godkjent
utdannelse
4,44
Andel assistentårsverk
Hele landet
Andel undervisningspersonell med godkjent
utdanning
95,5
Aust-Agder
96,9
3,07
15,42
Arendal
96,7
3,27
17,75
Birkenes
99,1
0,99
16,65
Bygland
96,2
3,87
5,23
Bykle
99,1
0,89
7,99
Evje og Hornnes
99,5
0,60
13,39
Froland
99,0
1,10
14,52
Gjerstad
100,0
0,00
13,09
Grimstad
97,3
2,69
18,27
Iveland
99,4
0,58
18,13
Lillesand
98,1
1,80
11,30
100,0
0,00
13,81
Tvedestrand
93,1
6,85
12,06
Valle
91,0
8,69
12,71
Vegårshei
95,0
5,22
13,30
Åmli
99,4
0,60
9,05
Andel undervisningspersonell uten godkjent
utdannelse
4,44
Andel assistentårsverk
Hele landet
Andel undervisningspersonell med godkjent
utdanning
95,5
Vest-Agder
97,5
2,48
12,69
Audnedal
97,8
2,38
7,47
Farsund
98,1
1,96
11,62
Flekkefjord
94,9
5,14
9,75
Hægebostad
86,5
13,49
11,22
Kristiansand
98,3
1,73
11,94
Kvinesdal
97,0
3,01
15,13
Lindesnes
98,3
1,71
13,24
Risør
11,76
11,76
Lyngdal
95,3
4,83
15,88
Mandal
99,6
0,43
14,44
Marnardal
99,7
0,33
13,56
Sirdal
99,6
0,48
7,96
Songdalen
96,2
3,78
16,34
Søgne
98,8
1,34
13,98
Vennesla
97,4
2,68
13,14
Åseral
95,3
4,51
17,52
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
56
Andel undervisningspersonell med godkjent
utdanning
95,5
Andel undervisningspersonell uten godkjent
utdannelse
4,44
Andel assistentårsverk
Rogaland
95,0
5,02
12,66
Bjerkreim
94,8
4,98
10,25
Bokn
84,4
15,72
17,64
Hele landet
11,76
Eigersund
92,9
7,36
16,95
Finnøy
87,6
12,26
16,06
Forsand
85,8
14,32
18,84
Gjesdal
95,3
4,68
13,94
Haugesund
97,9
2,08
14,44
Hjelmeland
94,3
5,80
10,33
Hå
91,4
8,50
15,32
Karmøy
97,1
2,99
12,02
Klepp
95,6
4,37
10,56
Kvitsøy
86,6
13,62
11,65
Lund
89,3
10,67
12,08
Randaberg
97,6
2,30
6,14
Rennesøy
95,1
4,73
13,17
Sandnes
96,0
4,02
12,16
Sauda
96,4
3,51
10,87
Sokndal
87,0
12,81
8,41
Sola
96,4
3,56
9,18
Stavanger
95,4
4,60
13,24
Strand
92,6
7,54
16,26
Suldal
89,2
10,61
10,19
Time
95,5
4,42
11,91
Tysvær
Utsira
Vindafjord
99,9
0,16
13,37
100,0
0,00
13,35
94,7
5,23
12,03
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
57
Andel undervisningspersonell med godkjent
utdanning
95,5
Andel undervisningspersonell uten godkjent
utdannelse
4,44
Andel assistentårsverk
Hordaland
98,1
1,94
11,39
Askøy
99,6
0,41
13,17
Austevoll
98,6
1,33
18,30
Austrheim
97,5
2,38
12,80
Bergen
99,1
0,89
9,12
Bømlo
100,0
0,00
9,67
Eidfjord
Hele landet
11,76
100,0
0,00
18,48
Etne
93,8
6,11
14,53
Fedje
100,0
0,00
15,05
Fitjar
100,0
0,00
9,78
Fjell
98,1
1,95
12,28
Fusa
99,6
0,36
14,95
Granvin
100,0
0,00
9,45
Jondal
92,8
7,33
11,31
Kvam
98,5
1,60
13,06
Kvinnherad
92,6
7,69
10,95
Lindås
94,9
5,09
13,03
Masfjorden
99,3
0,77
10,77
Meland
99,9
0,09
15,75
Modalen
100,0
0,00
10,30
Odda
89,9
10,12
15,12
Os
99,8
0,21
15,18
Osterøy
97,4
2,67
8,32
Radøy
93,3
6,44
17,19
Samnanger
97,7
2,52
17,18
Stord
98,5
1,43
9,01
Sund
99,7
0,30
14,62
Sveio
100,0
0,00
15,64
Tysnes
97,0
2,88
18,79
Ullensvang
90,9
8,85
17,45
Ulvik
97,1
3,05
12,27
100,0
0,00
17,74
Voss
97,6
2,35
11,09
Øygarden
93,3
6,67
14,35
Vaksdal
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
58
Andel undervisningspersonell med godkjent
utdanning
95,5
Andel undervisningspersonell uten godkjent
utdannelse
4,44
Andel assistentårsverk
Sogn og Fjordane
96,1
3,86
9,87
Askvoll
93,3
6,41
8,56
Aurland
100,0
0,00
8,73
Balestrand
95,7
4,27
9,02
Bremanger
93,1
6,79
13,62
100,0
0,00
4,65
Fjaler
94,2
5,81
7,81
Flora
97,2
2,89
14,92
Førde
94,3
5,55
7,64
Gaular
95,4
4,49
11,12
Gloppen
97,3
2,55
14,66
Gulen
98,8
1,11
4,29
Hornindal
95,2
4,61
10,41
Hyllestad
95,4
4,82
10,54
Høyanger
97,3
2,66
7,49
Hele landet
Eid
Jølster
11,76
94,4
5,52
4,79
Leikanger
100,0
0,00
7,37
Luster
100,0
0,00
7,53
Lærdal
99,1
0,92
11,07
Naustdal
95,8
4,30
14,25
Selje
96,7
3,26
15,11
Sogndal
100,0
0,00
10,47
Solund
76,8
22,75
1,35
Stryn
96,3
3,69
4,23
Vik
98,8
1,10
7,18
Vågsøy
91,1
8,65
13,49
Årdal
93,7
6,39
12,47
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
59
Andel undervisningspersonell med godkjent
utdanning
95,5
Andel undervisningspersonell uten godkjent
utdannelse
4,44
Andel assistentårsverk
Møre og Romsdal
95,1
4,87
12,93
Aukra
91,1
9,06
16,47
Aure
97,8
2,12
8,84
Averøy
93,0
7,33
12,77
Eide
86,3
13,71
18,57
Fræna
93,2
6,75
14,24
Giske
91,9
8,27
10,78
Gjemnes
90,5
9,67
15,14
Halsa
83,8
16,51
14,92
Haram
94,5
5,44
12,16
Hareid
97,7
2,17
15,54
Herøy
97,0
2,92
9,66
Kristiansund
98,3
1,67
12,77
Midsund
89,1
10,97
16,78
Molde
97,5
2,41
16,19
Nesset
90,0
9,66
14,37
Norddal
82,5
16,91
6,00
Rauma
100,0
0,00
12,81
Rindal
100,0
0,00
10,63
Sande
95,8
4,20
3,67
Sandøy
100,0
0,00
11,67
Hele landet
11,76
Skodje
92,5
8,12
13,88
Smøla
75,4
25,31
18,76
Stordal
100,0
0,00
4,69
Stranda
97,9
2,06
8,63
Sula
99,6
0,43
15,39
Sunndal
97,9
2,12
11,69
Surnadal
91,7
7,93
16,18
Sykkylven
94,7
5,38
11,43
Tingvoll
91,2
8,72
16,38
Ulstein
96,7
3,48
10,40
Vanylven
97,0
2,92
8,16
Vestnes
91,4
9,02
13,27
Volda
99,8
0,22
12,12
Ålesund
97,8
2,25
12,54
Ørskog
95,5
4,77
16,20
Ørsta
99,0
0,98
9,87
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
60
Andel undervisningspersonell med godkjent
utdanning
95,5
Andel undervisningspersonell uten godkjent
utdannelse
4,44
Andel assistentårsverk
Sør-Trøndelag
96,8
3,14
11,46
Agdenes
95,5
4,29
12,25
Bjugn
98,0
2,13
16,74
Frøya
91,8
7,96
11,26
Hemne
96,9
3,23
13,47
Hitra
95,1
5,00
15,98
Holtålen
96,3
3,56
15,47
Klæbu
98,3
1,67
14,64
Malvik
99,5
0,52
9,92
Meldal
99,2
0,78
11,11
Melhus
98,5
1,47
11,11
Midtre Gauldal
100,0
0,00
11,97
Oppdal
100,0
0,00
8,55
Orkdal
98,0
2,03
13,77
Osen
93,7
6,31
9,73
Rennebu
97,9
2,27
9,57
Rissa
96,3
3,93
9,00
Roan
89,2
10,40
19,12
Røros
94,8
5,15
11,86
Selbu
97,7
2,17
8,80
Skaun
100,0
0,00
12,86
Snillfjord
79,4
20,12
12,81
Trondheim
96,7
3,31
10,97
Tydal
98,3
1,68
8,50
Åfjord
91,1
9,20
13,64
Ørland
96,9
2,93
10,49
Hele landet
11,76
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
61
Andel undervisningspersonell med godkjent
utdanning
95,5
Andel undervisningspersonell uten godkjent
utdannelse
4,44
Andel assistentårsverk
Nord-Trøndelag
96,7
3,22
11,81
Flatanger
85,9
13,64
8,77
Fosnes
87,3
12,21
6,53
Frosta
100,0
0,00
17,32
Grong
82,9
16,95
13,09
Høylandet
97,1
2,97
10,31
Inderøy
99,8
0,14
11,66
Leka
96,4
3,46
11,23
Leksvik
93,5
6,22
15,18
Levanger
99,5
0,55
14,77
Lierne
94,7
5,16
14,30
Meråker
93,2
6,51
10,11
Namdalseid
88,3
11,53
5,04
Namsos
99,2
0,77
8,48
Namsskogan
88,2
11,46
9,85
Nærøy
90,7
9,05
10,72
Overhalla
92,5
7,97
10,16
Røyrvik
91,4
8,17
7,48
Snåsa
95,2
4,62
5,28
Steinkjer
98,1
1,95
10,66
Stjørdal
96,2
3,69
11,21
Verdal
99,8
0,20
16,97
Verran
100,0
0,00
6,16
Vikna
95,6
4,21
9,29
Hele landet
11,76
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
62
Andel undervisningspersonell med godkjent
utdanning
95,5
Andel undervisningspersonell uten godkjent
utdannelse
4,44
Andel assistentårsverk
Nordland
92,5
7,49
12,81
Alstahaug
91,7
8,31
11,35
Andøy
85,9
14,17
15,62
Hele landet
Ballangen
11,76
94,5
5,62
18,35
Beiarn
100,0
0,00
13,34
Bindal
88,7
11,50
15,01
Bodø
96,1
3,88
12,59
Brønnøy
95,9
4,19
11,49
Bø
79,0
20,61
11,47
Dønna
92,7
7,35
12,84
Evenes
100,0
0,00
8,80
Fauske
86,3
13,69
12,94
Flakstad
100,0
0,00
9,67
Gildeskål
73,8
26,34
11,32
Grane
94,6
5,44
18,63
Hadsel
93,5
6,53
15,94
Hamarøy
96,1
3,78
9,62
Hattfjelldal
84,8
14,98
13,51
Hemnes
99,5
0,55
17,89
100,0
0,00
5,64
89,9
9,87
12,19
Lurøy
94,2
5,64
12,23
Lødingen
94,5
5,62
9,14
Meløy
89,4
10,51
10,39
Herøy
Leirfjord
Moskenes
97,0
3,02
13,06
Narvik
94,8
5,16
7,44
Nesna
100,0
0,00
21,30
Rana
93,6
6,36
13,70
Rødøy
91,4
8,56
2,20
Røst
95,3
4,37
0,51
Saltdal
90,3
9,66
11,89
Sortland
87,9
12,18
15,69
Steigen
74,2
24,99
0,00
Sømna
97,0
3,25
20,72
Sørfold
99,0
0,96
12,14
Tjeldsund
92,9
7,05
6,21
Træna
81,1
18,95
9,73
Tysfjord
84,0
15,93
9,69
Vefsn
97,7
2,25
10,93
Vega
94,9
5,37
23,41
Vestvågøy
95,8
4,29
10,44
Vevelstad
76,6
22,71
12,21
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
63
Vågan
91,0
8,94
17,18
Værøy
70,7
29,79
27,53
Øksnes
91,0
8,98
15,33
Andel undervisningspersonell med godkjent
utdanning
95,5
Andel undervisningspersonell uten godkjent
utdannelse
4,44
Andel assistentårsverk
Troms
92,9
7,03
10,60
Balsfjord
96,4
3,53
11,97
Hele landet
11,76
Bardu
98,7
1,22
9,95
Berg
73,4
25,80
7,42
Dyrøy
74,0
26,85
6,60
Gratangen
91,0
9,53
8,01
Harstad
92,5
7,37
9,51
Ibestad
87,6
12,29
10,27
Karlsøy
96,3
3,67
7,95
Kvæfjord
83,4
16,11
12,72
Kvænangen
92,7
7,39
17,99
Kåfjord
88,6
11,04
8,70
Lavangen
87,4
12,34
17,34
Lenvik
90,9
8,96
13,08
Lyngen
91,8
7,86
13,22
Målselv
90,7
9,09
10,53
Nordreisa
97,1
2,89
12,01
Salangen
96,7
3,54
13,74
Skjervøy
90,3
9,43
16,64
Skånland
97,3
2,68
6,51
Storfjord
96,6
3,42
6,98
Svalbard
100,0
0,00
9,75
Sørreisa
88,5
11,32
17,10
Torsken
70,4
29,27
3,49
Tranøy
63,5
36,49
7,69
Tromsø
97,3
2,70
9,69
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
64
Andel undervisningspersonell med godkjent
utdanning
95,5
Andel undervisningspersonell uten godkjent
utdannelse
4,44
Andel assistentårsverk
Finnmark
91,6
8,32
9,21
Alta
96,9
3,19
11,83
Berlevåg
75,4
24,59
2,24
Båtsfjord
86,0
13,64
15,00
Gamvik
89,8
10,17
8,86
GuovdageaidnuKautokeino
Hammerfest
92,3
7,57
3,05
Hele landet
11,76
94,3
5,52
12,87
100,0
0,00
1,02
KarasjohkaKarasjok
Kvalsund
99,4
0,62
4,69
96,6
3,23
6,99
Lebesby
76,2
23,84
7,33
Loppa
82,1
17,50
5,10
Måsøy
74,3
25,91
8,16
Nordkapp
95,7
4,09
11,61
Porsanger
88,8
11,38
5,03
Sør-Varanger
86,8
13,16
8,42
Tana
83,6
16,22
8,97
Unjárga-Nesseby
87,1
13,01
4,02
Vadsø
90,8
8,95
5,28
Vardø
96,3
3,83
11,35
Hasvik
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
Litteraturliste
Avtale om medinnflytelse/medbestemmelse i Oslo kommune, i Dokument 24 (Hovedavtalen), Oslo
kommune.
Bachmann, K., Haug, P. og Nordahl, T (2016): Kvalitet i opplæringen for elever med utviklingshemming.
Møreforskning. Notat 02-2016.
Hagen, Anna og Torgeir Nyen (2009): Kompetanseutvikling for lærere. Fafo. Utdanning 2009. SSBs
nettsider (Printet ut 4. oktober 2016)
Hattie, J. (2009): Visible Learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London:
Routledge.
Haug, P. (2014): Kompetanse for spesialundervisning. Bedre Skole. Nr 3. 2014.
Hovedavtalen KS (2016): Hovedavtalen, 01.01.2016–31.12.2017. Kommuneforlaget AS, Oslo
Nyen, Torgeir og Elin Svensen (2002): Lærer ved å lære andre. Lærere uten godkjent utdanning i
kommunale grunnskoler, Fafo-rapport 376
Kunnskapsdepartementet (2008–2009): Læreren – Rollen og utdanningen. St.meld. Nr. 11.
Kunnskapsdepartementet (2015): Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning for lærere og
skoleledere frem mot 2025.
NOU: 2014:7. Elevens læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag.
NOU 2009: 18. Rett til læring – et utvalg for å foreslå en helhetlig tiltakskjede for barn, unge og voksne med
behov for særskilt hjelp og støtte i opplæringen.
Ekspertgruppa om lærerrollen (2016): Om lærerrollen. Et kunnskapsgrunnlag. Fagbokforlaget, Oslo
Prop. 84 L (2011–2012) Endringar i opplæringslova og privatskolelova (undervisningskompetanse m.m)
Prop. 82 L (2014–2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Endringar i opplæringslova og
privatskolelova (krav om relevant kompetanse i undervisningsfag m.m.)
Prop. 4 L (2016–2017) Endring i opplæringslova (tidsbegrenset dispensasjon fra kravet om relevant
kompetanse i undervisningsfaget)
Rambøll (2010): FOU-prosjekt Bruk av assistenter og lærere uten godkjent utdanning i grunnopplæringen,
KS
65
Ressurshefte 1/2017: Undervisningspersonell og kompetansekrav skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
Sjaastad, J., Carlsten, T.C. og Wollscheid, S (2016): Kartlegging av lærere uten formelle kvalifikasjoner.
NIFU-rapport 2016: 15
Sjaastad, J., Carlsten, T.C. og Wollscheid, S. (2016): Får elevene den opplæringen de har krav på? Kartlegging
av undervisningstimer med kvalifiserte lærere i videregående opplæring. NIFU-rapport 2016:26.
Slette, Øystein (red.) (2016): Opplæringslova og forskrifter. Med forarbeider og tolkninger 2016–2017.
Pedlex Norsk skoleinformasjon, Oslo
Statistisk sentralbyrå (2014): Kompetanseprofil i grunnskolen. Hovedresultater 2013/2014
Utdanningsdirektoratet (2016): Vi kan lykkes i realfag. Resultater og analyser fra TIMSS 2015:
http://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/timss-2015 Lastet ned 5. desember
2016
Utdanningsdirektoratet (2016): Utdanningspeilet 2016. Tall og analyse av barnehager og
grunnopplæringen i Norge
Utdanningsdirektoratet (2014): Veilederen Spesialundervisning. Oslo: Udir.
Utdanningsdirektoratet (2016): Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag. Sist endret 12-02.2016.
Udir-3-2015 http://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Ovrige-tema/krav-om-
relevant-kompetanse-for-a-undervise-i-fag-udir-3-2015 Lastet ned 13. oktober 2016
Utdanningsforbundet (2017): Bruk av assistenter i grunnskolen. Faktaark 3/2017
Utdanningsforbundet (2016): Budsjettinnflytelse og analyse av ressursbruk – tillitsvalgtes arbeid med
kommunebudsjettene. Ressurshefte 1/2016
Utdanningsforbundet (2016): Organisering av elevene i klasser – pedagogisk og trygghetsmessig
forsvarlighet. Ressurshefte 2/2016.
Utdanningsforbundet (2013): Lærervikarer. En undersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående
skole. Spørreundersøkelse gjennomført av Respons analyse for Utdanningsforbundet
https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Unders%c3%b8kelser/Rapport_L%c3%a6rervikarer_juni
2013.pdf
Utdanningsforbundet (2016): Nei til lærerstudier, ja til lærerjobb. Marius G. Vik, publisert 04.10.2016
https://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Grunnskole/Nyheter/Nei-til-larerstudier-ja-tillarerjobb
66
Utdanningsforbundet
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
tel +47 24 14 20 00
fax +47 24 14 21 00
utdanningsforbundet.no