3i - Sørfold kommune
Møteinnkalling Sørfold kommune Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Formannskap Møterom Siso, Sørfold rådhus 03.12.2015 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 75 68 50 00 eller epost: [email protected]. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Oppmøte på Sisomar kl. 09:00 for befaring. Selve møtet avholdes på Sørfold rådhus, møterom Siso etter befaringen. Det vil bli servert mat i dette møtet. Saksliste Utvalgssaksnr Innhold PS 174/2015 Referater RS 127/2015 Takkebrev for sponsing til First Lego Leuage RS 128/2015 Asylmottak PS 175/2015 Politiske saker PS 176/2015 Kommunereformen - status og veien videre PS 177/2015 Boligsosial plan PS 178/2015 Interkommunale samarbeidsorganer - eierstrategi 2 gang behandling PS 179/2015 Tilskudd nybygg boliger PS 180/2015 Etableringstilskudd PS 181/2015 Tilskudd til lagerdør Mørsvikbotn Handel SA PS 182/2015 Tilskudd til ismaskin Strøksnes fiskemottak PS 183/2015 Kjøp av tjenester offentlig toalett Liras Butikk AS PS 184/2015 Kommunal beredskap - interkommunalt samarbeid PS 185/2015 Spørretimen Lukket X PS 174/2015 Referater PS 175/2015 Politiske saker Sørfold kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/663-35 Saksbehandler: Ørjan Higraff Saksfremlegg Utvalg Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 176/2015 Møtedato 03.12.2015 Kommunereformen - status og veien videre Vedlegg 1 Utredningsnotat A 2 Utredningsnotat B - endelig 3 Utredningsnotat C 4 Utredningsnotat D 5 Mulighetsstudier for Salten - Sluttrapport 16.09.2015 6 Brev fra KMD- kommunereform utsendt oktober Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til rådmannens saksutredning forslag til videre prosess med kommunereformen. 2. Kommunestyret vedtar at sonderingsutvalget tar opp arbeidet og kommer i gang med samtaler/dialog med aktuelle kommuner(Fauske, Saltdal og Bodø kommune) i løpet av desember 2015. Starter arbeidet med å utarbeide et felles intensjonsgrunnlag. 3. Kommunestyret ber om at rådmannen legger fram egen sak om Sørfold kommunes plass i ny kommunestruktur (0-alternativet) i løpet av februar 2016. 4. Kommunestyret vedtar forhandlingsresultatet(intensjonsavtale) med aktuelle kommuner(Fauske, Saltdal og Bodø kommune)blir klart innen mars/april 2016. 5. Kommunestyret vedtar at det blir gjennomført en rådgivende folkeavstemning i Sørfold kommune i løpet av april 2016. 6. Kommunestyret avgjør retningsvalget i juni 2016. Saksopplysninger Sammendrag Saken inneholder en oppsummering av arbeidet med kommunereformen så langt. I forbindelse med arbeidet med kommunereformen anmodes alle kommunene å gjennomføre en egen utredning (utredningsplikt). For alle Salten kommunene(inklusiv Sørfold kommune) er dette arbeidet blitt utført av eksternt firma BDO. Følgende delutredninger er gjennomført; A. Utarbeide faktagrunnlag B. Tjenesteyting og myndighetsutøvelse C. Samfunnsutvikling D. Demokratisk arena I tillegg har BDO utarbeidet en egen sluttrapport som baserer seg på en serie på disse fire delutredningene, og må således ses i sammenheng med disse. Det er utredet fire ulike kommunestrukturalternativer i Salten; 1. Null-alternativet (videreføring av dagens struktur) 2. Salten samlet (alle kommunene vil danne en ny kommune i Salten) 3. Nordre, Indre og Ytre Salten alternativet bestående av Nordre: (Hamarøy og Steigen). Indre: (Fauske, Saltdal, Sørfold). Ytre: (Bodø, Beiarn, Gildeskål og Meløy). 4. Saltenfjord alternativet bestående av Nordre (Hamarøy og Steigen), Saltenfjord: (Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Saltdal og Sørfold), samt Meløy for seg selv. Utredningene har tatt utgangspunkt i fire utredningsalternativer; Tjenesteproduksjon og myndighetsutøving Samfunns- og næringsutvikling Lokaldemokrati BDO sin anbefaling; «På bakgrunn av de analysene som er gjennomført gjennom «Mulighetsstudier i Salten» er det vurdert at Stor-Salten er det alternativet som nærmest oppfyller regjeringens mål for reformen En storkommune i Salten vil etter det BDO sin vurdering ha nedre forutsetninger for å kunne levere gode tjenester til innbyggerne i fremtiden ved blant annet å gjøre det mulig å skape større fagmiljøer, samt kapasitet i egen organisasjon». Salten regionråd har i møte 24 og 25.september tatt BDO sin sluttrapport den til orientering og oversendt den til kommunene for videre behandling. BDO sine delutredninger og sluttrapport vedlegges saken i sin helhet. Rapportene diskuterer ulike alternativer for fremtidig kommunestruktur og vil danne grunnlag for videre diskusjon og vedtak i kommunestyret. Sørfold kommune; Vi har inntil nå gjennomført følgende interne prosess knyttet til arbeidet med kommunereformen; Orienteringer til kommunestyret Sak i kommunestyret den 12.2.2015 Gruppearbeid i kommunestyret den 14.4.2015 Sak i kommunestyret den 27.5.2015 – mandat. Folkemøte den 15.6.2015. Orientering om prosessen. Åpent ungdomsmøte den 6.5.2015 Informasjonsbrev og orientering til alle ansatte den 24.3.2015 Gruppearbeid enhetslederne den 17.4 og 21.9.2015 Møte med Bodø kommune den 21.4 Møter i nedsatt utvalg oppnevnt av kommunestyret den 18.3 og 30.4.2015. KS møte i Bodø 28 og 29.4.2015. Rådmannen viser for øvrig til informasjon som ligger på link(kommunereformen) på kommunens hjemmeside. Bodø kommune; I forbindelse med regionrådsmøtet i Saltstraumen den 4. juni ble det gjennomført et fellesmøte mellom Bodø kommune og de 12 nabokommunene. Det er uttrykt et ønske fra nabokommunene(også Sørfold kommune) om at Bodø skal inneha en offensiv holdning i kommunereformarbeidet. Rådmannen oppfatter holdningen som ble uttrykt i møtet mellom kommunene at de frivillige initiativ fra nabokommunene er gjeldende og at prosessen med å lage en ny kommune i Salten derfor må fortsette. Intensjonsgrunnlag skal utarbeides ut ifra de innspill som kommunene har kommet med i nabosamtalene. Oppsummert gjelder dette følgende fem hovedpunkter: • • • • • Lokaldemokrati Samferdsel Næringsutvikling Økonomi Gode tjenester til innbyggerne Fylkesmannens foreløpige oppsummering Fylkesmannen i Nordland har presisert at kommunereformarbeidet i Salten må gå fremover for å rekke de tidsfrister som Stortinget har vedtatt. Fylkesmannen i Nordland har oppsummert status i kommunereformarbeidet i alle 44 Nordlandskommune pr. 01.juli 2015. Alle 44 kommuner svarte på fylkesmannens undersøkelse vedrørende status i kommunereformarbeidet juni/ juli 2015. Nordland er samlet sett godt i gang med prosessene. Stortinget har lagt opp til en stram tidsplan for reformen og de aller fleste kommunene er i innspurten med sitt utredningsarbeid med aktuelle samarbeidskommuner. Fylkesmannen vurderer den samlede statusen for Nordland som følger: De aller fleste kommunene er i sluttfasen med større utredningsarbeider. Mange kommuner har bestilt eksterne utredninger, mens noen kommuner utreder selv. Det er ulik fart og forankring i utredningsprosessene. Alle kommuner ønsker å utrede 0-alternativet, dvs hvordan de klare å levere tjenester av god kvalitet og med et tilstrekkelig omfang med utgangspunkt i dagens oppgaver og ev. nye oppgaver i framtiden. 11 kommuner rapporterer at de ikke har vurdert ekspertutvalgets 10 kriterier som ligger til grunn for denne vurderingen. De aller fleste kommunene har prosjektplan og framdriftsplan som er i henhold til Stortingets tidsplan. Nordlandkommunene har stort fokus på involvering av innbyggerne og engasjementet er stort. 29 kommuner har plan for innbyggerhøring mens 34 kommuner har avholdt eller planlagt folkemøter. Flere kommuner har gjennomført opinionsundersøkelser og mange kommuner har gode nettsider som bidrar til informasjon og involvering av innbyggerne. 19 kommuner har gjennomført/ eller planlagt egne arenaer for involvering av ungdom. Flere kommuner er godt i gang med arbeidet knyttet til intensjonsavtaler. Gjennomgående ønske fra kommunene at Fylkesmannen arrangerer en samling høsten 2015 for videre prosess med kommuneplanarbeidet. For å sikre at kommunene har tilstrekkelig framdrift i arbeidet ønsker fylkesmannen å tydeliggjøre forventningene til den videre prosessen i kommunene. Arbeidet med kommunereformen er omfattende og krever at det settes av egen ressurs til utredningsarbeidet både administrativt og politisk. Mest av alt krever denne prosessen godt lederskap, at kommunepolitikerne tar ansvar og at innbyggere og ansatte involveres. På denne måten vil arbeidet forankres og skape trygghet for at endelig vedtak fattes på så godt grunnlag som mulig. De viktigste milepælene og avklaringspunktene fram til vedtak juni 2016 skisseres derfor nedenfor: Høst 2015 Milepælene Avklaringspunkter Avklaring av utredningsalternativer Aktuelle geografiske retningsvalg må koordineres mellom enkeltkommunene. Retningsvalg som ikke er forankret i gjensidige intensjoner om en felles prosess bør legges bort. Utredning av 0-alternativet Utredningen må svare på regjeringens 10 kriterier for en ny fremtidig kommune. Det bør utarbeides en egen vurdering av kommunens sårbarhet. Her bør det vurderes kommunens avhengighet av interkommunalt samarbeid i dag og hvordan et utvidet samarbeid vil slå ut ifht politisk styring og kompleksitet for kommunen. Vår 2016 Felles utredning av realistiske alternativer Oppstart av felles prosjekt med tydelig prosess, innhold og fremdriftsplan. De kommuner som inngår i felles sammenslåingsalternativer bør sammen gjennomføre en utredning som viser fordeler/ulemper som en ev. kommunesammenslåing vil gi. Utredningen bør bygge på et utfordringsbilde for dagens kommuner og beskrive mulighetsbilde for en ny kommune. Behov for grensejustering bør tas opp i utredningen. Innbyggerdialog Plan for innbygger medvirkning Forankring Sak i kommunestyret etter valget av status og videre prosess. Reduksjon av alternativer Sak til kommunestyret med oppsummering av kunnskapsgrunnlaget for de ulike alternativene og vedtak om retningsvalg. Intensjonsgrunnlag/ Intensjonsavtale De kommuner som har valgt sammenslåingsalternativ(er) bør ha kommet godt i gang med intensjonsgrunnlag/intensjonsavtale. Intensjonsavtale Vedtas i kommunestyret og presenteres befolkningen som grunnlag for høring. Forankring og vedtak En eller flere behandlinger i kommunestyret. Høring Vedtak i kommunestyret om høringsform. Gjennomføring av høring. Vedtak Innen utgangen av juni. Vedtak om ny kommune. Brev av 28.10.2015 fra Det kongelige kommunal og moderniseringsdepartementet Brevet fra statsråden vedlegges saken i sin helhet. Statsråden skriver bl.a. følgende; En av de første, og viktigste, oppgavene dere står ovenfor er å bli kjent med kommunen. Hvordan opplever innbyggerne kommunen, hvilke utfordringer venter og hvordan kan kommune og lokalsamfunn møte disse utfordringene? Jeg ser denne oppgaven som en selvfølgelig del av det å utøve politisk lederskap for forvalte velgernes tillit. Kommunereformen er en god anledning til å gjøre denne jobben. Noen oppfatter kommunereformen som en systemendring og komplisert politisk arbeid. Til syvende og sist handler den om to forhold. Det første er hvordan vi kan skape bedre velferdstjenester, der for bor, nå og i fremtiden. Det andre er hvordan vi kan utvikle en kommunesektor med kraft og handlingsrom. Saksgang: Kommunestyret har i møte den 27. mai 2015, sak 37/2015 fattet slikt vedtak; Sørfold kommunestyre gir kommunens representanter som møter som sonderingsutvalg(valgt av kommunestyret) i møter med andre aktuelle kommuner og kommunens representanter i Salten Regionråd mandat som det framkommer nedenfor. Mandatet til sonderingsutvalget og mandatet til kommunens representanter i Salten Regionråd skal utøves innen rammene til mandatet for kommunens arbeidsgruppe for kommunereformen som er nedsatt av kommunestyret. Mandat kommunens arbeidsgruppe kommunereformen: 1) Arbeidsgruppa skal bidra til å formidle kunnskap om prosessene rundt kommunereformen til befolkning og folkevalgte. 2) Arbeidsgruppa skal bidra til og lede nødvendige utredninger for å fremskaffe et nødvendig kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsgrunnlaget skal være slik at innbyggerne og folkevalgte kan ta stilling til veivalg i forhold til kommunestruktur på et faktabasert kunnskapsgrunnlag så langt dette er mulig våren 2016. 3) Dette faktagrunnlaget skal presenteres innbyggerne før en rådgivende folkeavstemning gjennom folkemøter og andre tjenlige informasjonskanaler. Resultat av rådgivende folkeavstemning og kunnskapsgrunnlaget skal danne grunnlag for kommunestyrets veivalg for Sørfold kommune etter 2016. 4) Hovedalternativer å utrede for Sørfold kommune skal være: 1) Mulighetene for Sørfold kommune til å bestå som egen kommune. 2) Muligheten for en indre Salten modell. 3) Storkommunemodell Salten, der Bodø er med. Utredningen skal kunne brukes som et kunnskapsgrunnlag for å utvikle samfunnsdelen i kommuneplanen dersom kommunestyret våren 2016 velger å bestå som egen kommune. Dersom kommunestyret velger alternativ 2 eller 3, skal kunnskapsgrunnlaget være grunnlag for forhandlinger med eventuelle parter i en ny større kommune. Mandat sonderingsutvalg og for kommunens representanter i Salten Regionråd: 1) Sørfold kommune ønsker primært at modell 2 og 3 utredes videre i regi av Salten Regionråd. Dersom dette ikke er mulig kan en utrede sammen med andre, men da skal kommunen være representert i både styringsgrupper og arbeidsgrupper. 2) Alternativ 1 utredes av kommunen selv. Der det er formålstjenlig hentes kunnskap rundt dette alternativet inn via andre faginstanser/ kompetansemiljø for eksempel LVK. 3) I forhold til konsekvenser i forhold til kommunens kraftinntekter brukes LVK sammen med andre LVK kommuner der det er mulig. Oppgavemeldingen. Sørfold kommune forutsetter følgende prinsipp for å overta oppgaver fra andre forvaltningsnivå. 1) Nye oppgaver må være fullfinansiert på en realistisk måte. 2) Nye oppgaver som fordrer samarbeid mellom flere kommuner, må forutsettes løst i samarbeid mellom likeverdige parter. Særskilt viktige tema for utredningsarbeidet: 1) Kommunal tjenesteproduksjon og organisering av denne. 2) Arbeidsliv(herunder BAS tenking). 3) Samferdsel og infrastruktur(relatert til BAS tenking og tilgjengelighet for innbyggerne). 4) Kraft. 5) Eierskap. 6) Næringsliv. Kommunestyret ønsket følgende punkter tilføyd: 7) Demokratiperspektivet 8) Kommunens ansatte 9) Inntektssystemet 10) Pensjon 11) Erfaringer fra andre kommuner og prosesser fra andre land. Vurdering BDO har i sin sluttrapport til Salten regionråd gjennomført beskrivelser over ulike modeller for fremtidig kommunestruktur. Modellene er: 1. Null-alternativet der dagens kommunestruktur videreføres 2. 3 kommuner (Nordre, Indre og Ytre Salten). Her er Bodø kommune en del av Ytre Salten sammen med kommunene Gildeskål, Beiarn og Meløy. 3. 3 kommuner (Nordre Salten, Saltenfjord og Meløy). Her er Bodø kommune en del av Saltenfjordkommunen sammen med Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske og Sørfold. 4. Stor-Salten, Her er alle kommunene i Salten slått sammen til en kommune. BDO har fått sitt mandat fra Salten regionråd og har sett på alternativene for de 9 Saltenkommunene. I det følgende vil rådmannen redegjøre kort for de ulike alternativene. For mer informasjon om de andre alternativene samt utfyllende informasjon henvises det til vedlagte sluttrapport fra BDO. Null-alternativet: Sørfold består som egen kommune BDO oppsummerer i sin sluttrapport følgende om null-alternativet: «Null-alternativet vurderer vi dit at det er kun Bodø kommune som vil være store nok til å håndtere fremtidens utfordringer. Flertallet av de resterende kommunene har lav evne til å finansiere fremtidige investeringsbehov; har sårbar næringsstruktur; har liten kapasitet til å ivareta tjenestebehovet innenfor kapitalintensive tjenester og er lite egnet til å sikre nødvendig tiltak for å skape funksjonelle helhetlige planprosesser for å videreutvikle regionen.» BDO sin sluttrapport peker på at flertallet av de andre Saltenkommunene har lav evne til å finansiere fremtidige investeringsbehov; har sårbar næringsstruktur; har liten kapasitet til å ivareta tjenestebehovet innenfor kapitalintensive tjenester og er lite egnet til å sikre nødvendig tiltak for å skape funksjonelle helhetlige planprosesser for å videreutvikle regionen. Det er varslet en omlegging av inntektssystemet for kommunene slik at det antas at mindre kommuner vil få mindre overføringer i fremtiden noe som vil forverre evnen til å ivareta de kommunale oppgavene. Interkommunalt samarbeid på stadig flere områder vil derfor være løsningen for mange mindre kommuner. Nordre, Indre og Ytre Salten I dette alternativet er Salten delt i 3 kommuner. Nordre Salten som består av Steigen, Hamarøy og muligens hele eller deler av Tysfjord. Indre Salten som består av Sørfold, Fauske og Saltdal, og Ytre Salten som består av Meløy, Gildeskål, Beiarn og Bodø. I Ytre Salten vil også Rødøy, Værøy og Røst kunne inngå. Disse alternativene vil gi en innbyggerfordeling på 16 000 innbyggere i Indre Salten, ca. 60 000 innbyggere i Ytre Salten og mellom 4 300 og 6 400 innbyggere i Nordre Salten avhengig av om Tysfjord er med eller ikke i dette alternativet. BDO peker på i sin sluttrapport at alternativet Ytre Salten vil få muligheten til å styrke fagmiljøene innen barnehage, grunnskole, pleie og omsorg og barnevern. Det antas at det er gode muligheter for realisering av stordriftsfordeler innen administrasjon. En Ytre Salten kommune gir muligheten til å dedikere fagpersoner til enkeltområder innen næringsutvikling i langt større grad enn i dag. (Da Bodø kommune blir med). Ytre Salten vil ha avstandsulemper. BDO anbefaler derfor at det innføres en lokalutvalgsmodell med avgjørelsesmyndighet innenfor enkelte områder. Dagens interkommunale samarbeid med Bodø vil måtte bestå med en tre kommuners struktur. Det vil også antagelig etterspørres behov for samarbeid på flere områder spesielt fra Nord-Salten som blir en liten kommune i forhold til Indre og Ytre Salten. Saltenfjordalternativet Dette alternativet består av 3 kommuner. Nordre Salten med Steigen, Hamarøy og eventuelt Tysfjord. Saltenfjord med Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold og Bodø og Meløy som egen kommune eventuelt sammen med Rødøy. Saltenfjord vil få ca. 70 000 innbyggere og er den modellen som best samsvarer med dagens Bo-, arbeids-, og serviceregion med unntak av Beiarn som per i dag ikke naturlig inngår i felles BAS-region. Som for Ytre Salten så vil Saltenfjordalternativet sørge for mulighet for styrkning av fagmiljøene innen barnehage, grunnskole, pleie og omsorg og barnevern. Det antas at det er gode muligheter for realisering av stordriftsfordeler innen administrasjon Av standsmessig er Saltenfjordalternativet et bedre alternativ med at det er kortere avstander fra Bodø til andre nåværende kommunesentre innenfor fremtidig kommunestruktur sammenlignet med Ytre Salten. Bodø og Fauske har i dag de sterkeste kommunale næringsutviklingsmiljøene i Salten. En etablering av Saltenfjordkommunen og dermed sammenslåing av disse miljøene vil kunne gi sterke synergier for fremtidig næringsutvikling. Saltenfjordalternativet bør etter BDO sin anbefaling ha en kommunedelsutvalgsmodell med beslutningsmyndighet innenfor gitte områder. Mange nåværende interkommunale samarbeider vil kunne trekkes tilbake inn i kommunal regi ved opprettelse av Saltenfjordkommunen. Allikevel må noen som omfatter hele Salten fortsatt bestå og antagelig må det opprettes nye for å ivareta Nord-Salten og Meløy kommuner som blir små kommuner sammenlignet med Saltenfjord. Saltenfjordalternativet med ca. 70 000 innbyggere vil være stor nok til at kommunen opprettholder sin posisjon blant de 15 største kommunene i Norge og dermed vil det være lettere med nasjonal gjennomslagskraft enn de tidligere skisserte alternativ. Stor-Salten I dette alternativet inngår alle Saltenkommunene. En sammenslåing av alle Saltenkommunene vil gi i overkant av 80 000 innbyggere. Alle fordeler som er pekt på i Saltenfjordmodellen er også gjeldende i Stor-Salten modellen. Avstandsulemper blir mer gjeldende i Stor-Salten enn i de andre alternativene. En kommunedelsutvalgsmodell der kommunedelsutvalgene har beslutningsmyndighet over enkelte områder bør derfor utvikles. I tillegg faller behovet for nåværende og fremtidige interkommunale samarbeider bort. Eventuelle samarbeid som består vil avhenge av hvilken løsning Værøy og Røst velger i et slikt scenario. BDO skriver i sin sluttrapport følgende om bortfall av IKS’er: «Ettersom en ny storkommune i Salten vil redusere behovet for interkommunale samarbeid, så vil man kunne redusere det demokratiske underskuddet. Særlig er det viktig innenfor tjenester som daglig berører deler av befolkningen med særskilte behov, hvor det er et administrativt og politisk viktig ansvar å følge opp.» Et Stor-Salten med 80 000 til 85 000 innbyggere vil uavhengig av hva som skjer ellers i landet med kommunestruktur plassere Salten som 1 av de 10 største kommunene i Norge. Dette vil gjøre at kommunen i alle sammenhenger vil synes på det nasjonale kartet. Kommunen vil få en sterk røst inn mot nasjonale beslutningstakere og vil ha muligheten til å etablere et sterkt utviklingsmiljø innenfor alle kommunale tjenesteområder til beste for regionens innbyggere og næringsliv. I oppsummeringen av sluttrapporten skriver BDO: «På bakgrunn av de foregående analysene vurderer vi det dit hen at Stor-Salten kommune er det alternativet som nærmest oppfyller regjeringens mål med reformen. En storkommune i regionen vil etter vår vurdering ha bedre forutsetninger for å kunne levere god tjenester til innbyggerne i fremtiden ved blant annet å gjøre det mulig å skape større fagmiljøer samt kapasitet i egen organisasjon. En ny storkommune har også bedre forutsetninger for å satse helhetlig på samfunns- og næringsutvikling i regionen. Uavhengig av mulighetene som en slik storkommune vil kunne gi innbyggerne i regionen mener vi at denne kommunen vil ha utfordringer knyttet til store avstander mellom de ulike distriktene. En slik storkommune vil etter vår vurdering være avhengig av at man etablerer kommunedelsutvalg med beslutningsmyndighet over innbyggernære tjenester som grunnskole, barnehage og pleie- og omsorgstjenester for å minimalisere avstandsutfordringene.» Konklusjon og veien videre Alle kommuner i Norge skal innen 1.juli 2016 fatte vedtak om fremtidig kommunestruktur. Regjeringen har i Sundvollen-erklæringen forpliktet seg til å gjennomføre en kommunereform. Målet med reformen er å gi mer makt og myndighet til robuste kommuner. Regjeringen la så frem kommuneproposisjonen 2015 (Prop 95 S) 14. mai 2014 med en egen meldingsdel om kommunereformen. Innretningen på reformarbeidet så lang har vært å legge til rette for at kommuner kan slå seg sammen til større og dermed robuste kommuner, slik regjeringen ser det. Inntektssystemet Regjeringen har lagt et nytt inndelingstilskudd i inntektssystemet. Inndelingstilskuddet slår inn når to eller flere kommuner slår seg sammen. Hovedvirkningen av dette er at de sammenslåtte kommuner får omtrent sammen økonomi i inntil 15 år som de hadde hver for seg før sammenslåingen. For kommuner som ikke slår seg sammen (0-alternativet) er det varslet en omlegging av inntektssystemet for kommunene slik at det antas at mindre kommuner vil få mindre overføringer i fremtiden noe som vil forverre evnen til å ivareta de kommunale oppgavene. Konsekvensene av dette er ikke kjent i dag, men regjeringen har informert om at forslaget til nytt inntektssystem vil bli sendt ut på høring i løpet av november/desember 2015. Kommuneloven På selvstendig grunnlag skal rådmannen med hjemmel i kommunelovens § 23 punkt 2 utrede spørsmålet om Sørfold kommune skal møte fremtiden som selvstendig kommune som nå(0alternativet), eller inngå som en del i en større kommune. Saksframlegget skal være basert på en objektiv og faglig vurdering. Samt være vurdert opp mot ekspertutvalgets 10 kriterier(Vabo rapporten)for en fremtidig kommune. Det vil være naturlig å hente grunnlag for disse vurderinger i det arbeidet BDO har gjort og vurdere dette opp mot egne analyser/vurderinger Sørfold kommune gjør for egen del. I slike analyser vil man få frem informasjon om lokale forhold som BDO ikke har tatt med i sin rapport, og/eller som rådmannen tolker andelers enn det BDO har kommet fram til. Virkningene av det nye inntektssystemet og om vi klarer å ivareta krav til nye oppgaver som skisseres, vil være sentrale forhold i vurderingen av 0-alternativet. Hovedalternativer Sørfold kommune har vedtatt at følgende hovedalternativer skal utredes: 1) Mulighetene for Sørfold kommune til å bestå som egen kommune (0-alternativet) 2) Muligheten for en indre Salten modell. 3) Storkommunemodell Salten, der Bodø er med. Samtidig som 0- alternativet utredes, er det viktig at vi kommer i gang med samtaler/dialog med Fauske, Saltdal og Bodø kommune (jf. nedsatt sonderingsutvalg). Det må utarbeides et intensjonsgrunnlag som vil være grunnlaget kommunene har for å vedta om de vil gå videre med arbeidet med en intensjonsavtale. Hovedpunktene; Egen utredning av 0-alternativet Forhandlingsresultatet(intensjonsavtale) med aktuelle kommuner(Fauske, Saltdal og Bodø kommune). Resultatet av rådgivende folkeavstemning, vil sammen være grunnlaget i saken rådmannen legger fram innen 1. juli 2016 der kommunestyret skal foreta sitt endelige valg om veien videre for Sørfold kommune. Rådmannen foreslår følgende hovedprosess; Aktivitet Sonderingsutvalget tar opp arbeidet og kommer i gang med samtaler/dialog med aktuelle kommuner(Fauske, Saltdal og Bodø kommune). Starter arbeidet med å utarbeide et felles intensjonsgrunnlag. Rådmannen legg fram egen sak om Sørfold kommunes plass i ny kommunestruktur (0alternativet) Forhandlingsresultatet(intensjonsavtale) med aktuelle kommuner(Fauske, Saltdal og Bodø kommune) blir klart. Rådgivende folkeavstemning i Sørfold kommune Kommunestyret avgjør retningsvalget Tid Desember 2015 Februar 2016 Mars/april 2016 April 2016 Juni 2016 Det må samtidig settes av god tid til folkemøter. Sørfold kommune Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2014/487-3 Saksbehandler: Elisabeth Laksosnes Saksfremlegg Utvalg Driftsutvalget Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 25/2015 177/2015 Møtedato 24.11.2015 03.12.2015 17.12.2015 Boligsosial plan Vedlegg 1 Boligsosial plan Rådmannens innstilling 1. Boligsosial plan 2015 - 2017 for Sørfold kommune vedtas. 2. Planen skal rulleres hvert fjerde år, men tiltaksdelen rulleres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Sammendrag: Saksprotokoll i Driftsutvalget - 24.11.2015 Behandling Forslag fra Tor Ankjell: Endring i pkt 1 ift rådmannens innstilling: «..2015-2019 …vedtas som et styringsverktøy for boligsosiale utfordringer i Sørfold. Vedtak 3. Boligsosial plan 2015 - 2019 for Sørfold kommune vedtas som et styringsverktøy for boligsosiale utfordringer i Sørfold. 4. Planen skal rulleres hvert fjerde år, men tiltaksdelen rulleres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Saken omhandler forslag til boligsosial plan for 2015 – 2017. Tiltaksdelen inneholder forslag til tiltak knyttet til de boligsosiale utfordringene samt organisering av boligarbeidet i Sørfold kommune. Til grunn for arbeidet med boligsosial plan ligger kommunestyrets vedtak Kommunestyret behandlet i sak 58/2014 - Boligpolitisk plan – oppstart arbeid. Det er foretatt en enkel kartlegging av boligbehov og innenfor de enkelte grupper og det er vist til fremtidige behov og tiltaksdelen omhandler forslag til aktuelle tiltak. Planen gir også en oversikt over den kommunale boligmassen og standard på denne, samt oversikt over hvem som har tildelingsansvar for de ulike boligene. Vurdering Kommunen har et betydelig medvirkningsansvar for å ivareta de mest vanskeligstilte på boligmarkedet, spesielt knyttet til tjenester i tilknytning til bolig og selve fremskaffelsen av egnet bolig. Kommunen har også et ansvar for å gi midlertidig bolig til de som står uten tak over hodet. Det er foreslått en rekke tiltak for å imøtekomme disse forpliktelsene. Utvikling av et variert boligtilbud vurderes å være viktig for økt bosetting av vanskeligstilte i egnet og gode boliger. Boligsosial plan inneholder tiltak som vil kreve ytterligere vedtak om finansiering i budsjettsammenheng, samt tiltak som vil omfatte videre utredninger Boligsosial plan 2015 – 2017 skal være et styrende dokument for kommunens boligsosiale arbeid. Planen skal rulleres hvert fjerde år, men tiltaksdelen rulleres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Ansvaret for rulleringen ligger hos rådmannen eller den han bemyndiger BOLIGSOSIAL PLAN SØRFOLD KOMMUNE 2015 - 2019 Innhold 1 FORORD .......................................................................................................18 2 1.1 Hva er en boligsosial plan? .....................................................................18 1.2 Hva er boligsosialt arbeid? ......................................................................18 INNLEDNING ..............................................................................................19 2.1 Visjon ......................................................................................................19 2.2 Overordna mål:........................................................................................19 2.3 Delmål: ....................................................................................................19 3 ORGANISERING AV PLANARBEIDET ...................................................20 3.1 Bakgrunn .................................................................................................20 3.2 Mandatet ble: ...........................................................................................20 3.3 Arbeidsgruppe: ........................................................................................20 4 BOLIGPOLITIKKEN ...................................................................................20 4.1. Statlige føringer .........................................................................................20 4.2. Kommunale føringer.................................................................................22 4.3. Lovreguleringer .......................................................................................22 4.4. Utfordringer:............................................................................................22 5.0. SENTRALE BEGREP ...............................................................................23 5.1. Bostedsløse ..............................................................................................23 5.2. Universell utforming: ..............................................................................24 5.3. Livsløpsstandard: ....................................................................................24 5.4. Omsorgsboliger: ......................................................................................24 5.5. Velferdsteknologi: ...................................................................................24 5.6. Barnebolig: ..............................................................................................25 5.7. Ordinære boliger og spesielt tilrettelagte boliger: ..................................25 5.8. Fra leie til eie ...........................................................................................25 6.0. OM SØRFOLD KOMMUNE ....................................................................26 6.1. Befolkningsutviklingen ...........................................................................26 6.2 Framskrivning av befolkning ..................................................................26 7.0. STATLIGE OG KOMMUNALE VIRKEMIDLER ..................................27 7.1. Husbanken ...............................................................................................27 7.2. Kommunale virkemidler .........................................................................29 8. OVERSIKT OVER KOMMUNALE BOLIGER ............................................30 8.1 Boligsituasjonen i kommunen .................................................................31 8.2. Kartlegging ..............................................................................................32 9.0 BOLIGBEHOV OG BEHOV FOR BOLIGOPPFØLGING .....................32 10. HANDLINGSPLAN......................................................................................36 11. RULLERING OG BEHANDLING...............................................................42 1 FORORD 1.1 Hva er en boligsosial plan? Boligsosial planlegging er et strategisk og planmessig verktøy for å planlegge og synliggjøre kommunens mål, tiltak og prioriteringer innenfor det boligsosiale arbeidet. Boligpolitisk plan er en temaplan etter plan- og bygningslovens § 11-1. Planen skal være sentral i Sørfold kommunes boligpolitikk og danne grunnlaget for en helhetlig tenkning og prioriteringer innenfor området. En boligsosial handlingsplan skal bidra til å øke kunnskapen om det samlede boligbehovet i Sørfold kommune, samordne kommunale ressurser og innsats, gi en oversikt over statlige virkemidler, bedre utnyttelsen av den kommunale boligmassen og foreslå konkrete tiltak som kan realiseres i planperioden. Planen skal ta for seg hvordan vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne etablere seg og bli boende i boligen. Dette må gjøres ved å legge til rette ut fra den enkeltes livssituasjon og økonomisk evne. 1.2 Hva er boligsosialt arbeid? Boligsosialt arbeid omfatter alt fra kommunens innsats fra å framskaffe og tildele boliger til kommunens tjenester og enkeltvedtak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon. Det innebærer at bolig og sosial støtte må ses i sammenheng. Framskaffelse av bolig kan være nybygging og utbedring av kommunal boligmasse, eller bistand til å framskaffe boliger på det private markedet. Selv om det å skaffe seg bolig i hovedsak er et privat ansvar, vil det være mennesker som av ulike årsaker ikke er i stand til å skaffe seg egen bolig. Boligsosialt arbeid omfatter alle tiltak, virkemidler og tjenester som må til for at vanskeligstilte kan bosette seg og bli boende. Betydningen av god helhetlig planlegging fremheves i Stortingsmelding nr. 23, «Om boligpolitikken» (2003-2004) Det er en nøye sammen heng mellom hvordan kommunen ivaretar sine innbyggere i forhold til behovet for generelle velferdstjenester og hvordan den boligsosiale statusen er i kommunen til enhver tid. Tjenestene har som har som formål å bidra til at en person skal fortsette å bo i sin bolig og ytes fagtjenester kommunens innen helse og omsorg. I tillegg kan NAV gjennom bruk av Husbankens virkemidler og tiltak legge til rette for å sikre bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet. NOU:2011:15 Rom for alle Bolig må sammen med helse, utdanning og inntektssikring forankres som den fjerde av velferdspolitikkens pilarer. Den boligpolitiske måloppnåelsen avhenger av at kommunene kan levere også på de andre velferdsområdene. 2 INNLEDNING 2.1 Visjon «Alle skal bo trygt og godt i alle livsfaser i Sørfold kommune» 2.2 Overordna mål: - Sørfold kommune skal være et godt sted å bo og vokse opp i og kommunen skal være attraktiv for innflytting og etablering. 2.3 Delmål: - Sørfold kommune skal disponere tilstrekkelig antall boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. - Innbyggerne i Sørfold skal disponere en god og egnet bolig, uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale forutsetninger. - Sørfold kommune skal ha et ideal om størst mulig grad av normalitet for personer med behov for bistand til å sikre egen bolig, slik at så mange som mulig skal få mulighet til å eie egen bolig. - Sørfold kommune skal disponere en differensiert boligmasse som kan gi et dekkende tilbud til de i kommunen som trenger det. - Sørfold kommune skal gi god veiledning og informasjon til innbyggerne om kommunale og statlige (Husbanken) virkemidler som kan hjelpe den enkelte til å skaffe seg bolig, beholde den og utbedre/endre den når livssituasjonene tilsier det. - Sørfold kommune skal legge til rette for at de med spesielle behov får tilstrekkelig bistand til å mestre dagliglivet slik at de kan bli boende i egen bolig. - Sørfold kommune skal ha en effektiv ansvars- og oppgavedeling innen sitt boligarbeid som sikrer likeverdige tjenester til innbyggerne. 3 ORGANISERING AV PLANARBEIDET 3.1 Bakgrunn Kommunestyret behandlet i sak 58/2014 «Boligpolitisk plan – oppstart arbeid» Forslag til vedtak: «Det nedsettes en arbeidsgruppe som skal utarbeide et forslag til boligpolitisk plan for Sørfold kommune. Arbeidet organiseres som et enkelt prosjekt. Det er en forutsetning at arbeidsgruppas medlemmer deltar aktivt i utarbeidelsen av planen. Gruppa holder driftsutvalget orientert om fremdriften i arbeidet. Det tas sikte på at forslag til boligpolitisk plan legges frem for kommunestyret til endelig behandling i løpet av 2015. Rådmannen utnevner leder og deltakere i gruppa. 3.2 Mandatet ble: 1. Utarbeide oversikt over behovet for ulike boliger og andre boligtiltak for vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. 2. Lage en samlet plan for fremskaffelse av boliger og behov for boligoppfølging til vanskeligstilte. 3.3 Arbeidsgruppe: Har bestått av: Elisabeth Laksosnes, NAV-leder, leder Kjell Eilertsen, pleie- og omsorgsleder Eirik Stendal, teknisk etat Roy Larsen, psykiatrisk sykepleier 4 BOLIGPOLITIKKEN 4.1. Statlige føringer Overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne bo trygt og godt. Dette er også en av bærebjelkene i den norske velferdsmodellen. Stortinget har behandlet boligpolitikken i sin fulle bredde flere ganger. Bolig utgjør sammen med arbeid, helse og utdanning sentrale elementer i velferdssamfunnet. En god bolig er grunnlaget for en anstendig tilværelse og vil ofte være avgjørende for innbyggernes helse og deltakelse i arbeidslivet. I Stortingsmelding nr. 23 (2003 -2004) om boligpolitikken gis det premisser for hvordan boligpolitikken bør innrettes for å fungere som en del av velferdspolitikken. Meldingen slår fast at hovedmålet er å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og gi hjelp til å bli boende i denne. Stortingsmeldingen fremhever viktigheten av oppfølgingstjenester og at tjenestene må integreres i kommunens helhetlige boligbistand. I NOU 2011:15 Rom for alle slår utredningsutvalget fast at mange vanskeligstilte på boligmarkedet ikke får den hjelpen de har behov for, blant annet som følge av at det boligsosiale arbeidet i en del tilfeller preges av ineffektiv organisering. Gjennomgang av kommunens organisering og boligsosiale kompetanse anbefales følgelig av utvalget. Videre foreslås bostøtten styrket for å redusere kommunens utgifter til sosialhjelp og behovet for kommunens støtteordninger. Videre er det sterk fokus på bruk av økonomiske virkemidler og eierlinja i denne NOU-en. Det foreslås økt satsing på at også vanskeligstilte skal gis mulighet til å eie sin egen bolig. Det er mange argumenter for å satse på bolig-eie. Økonomiske fordeler, intensiv til vedlikehold, oppbygging av egen kapital og personlig gevinst i form av stabilt boforhold og bedre sosial integrasjon blir trukket fram. Det anbefales økt satsing på fleksibel bruk av startlån med risikodempende tiltak overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Risikodempende tiltak kan være økt løpetid, avdragsfrie perioder og fastrente. På tross av sterk fokus på eierlinja påpeker utvalget at bolig-eie ikke er for alle, og at man samtidig må arbeide for et mer velfungerende leiemarked. Det er behov for økt kunnskap om useriøse utleiere og uegnede utleieobjekter for å hindre kommersiell utnytting av vanskeligstilte grupper. Vedlikehold av kommunalt disponerte boliger må settes i system og utvalget foreslår blant annet vilkår om kommunalt vedlikehold ved tildeling av tilskudd fra Husbanken. I stortingsmelding nr. 49 (1997-98) «Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, utfordres kommunene til å utarbeide lokale handlingsplaner. Dette for å bistå og veilede vanskeligstilte husstander og unge i etableringsfasen med å etablere seg og beholde boligen sin. Regjeringens strategi hadde følgende hovedmål og resultatmål: Motvirke at folk blir bostedsløse Antall begjæringer om utkastelse skal reduseres med 50 % Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger ved løslatelse fra fengselsopphold Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger etter utskrivelse fra institusjon Ingen skal tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtale Bostedsløse skal raskt få tilbud om varig bolig. 4.2. Kommunale føringer I mangel av en kommuneplan ligger det ingen gyldige kommunale føringer for boligpolitikken i kommunen. Men Sørfold kommune ønsker med dette arbeidet å fremme trygge og gode bomiljø for alle. Sørfold kommune ønsker at alle skal bo i egnet og riktig bolig. Boligsituasjonen er god for de aller fleste i dette landet, slik er det også i Sørfold kommune. Sørfold kommune ønsker med dette planarbeidet å styrke det boligsosiale arbeidet slik at kommunen er bedre ruster til å møte fremtidens boligbehov. Sørfold kommune ønsker derfor gjennom kartlegging å få en bedre oversikt over fremtidig behov for ulike type boliger. Nok egnede boliger er en utfordring for mange kommuner. Kommunale og private utleieboliger er nødvendig som førstegangs boligtilbud bl.a. for unge på boligmarkedet. Familiestrukturene er i endring og flere enn tidligere lever alene, noe som tilsier at det er behov for en mer variert boligstruktur. Sørfold kommune ønsker videre å fremme trygge og gode bomiljø for alle, og at alle skal bo i riktig og egnet bolig. Utfordringen kan bli å tilpasse eksisterende boliger til dagens krav om standard og utforming. 4.3. Lovreguleringer Lov om sosiale tjenester i NAV (sosialtjenesteloven) regulerer kommunens plikt til å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Lovens formål skal fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre livsvilkårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Videre er formålet med loven å bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv meningsfull tilværelse i felleskap med andre. Loven har i tillegg som formål å bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Slik formålet med loven er beskrevet er dette også styrende prinsipp for den boligsosiale planen. I lov om helse- og omsorgstjenester § 3-7 slås det fast at kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Denne bestemmelsen innebærer langt på vei de samme rettigheter og forpliktelser som i § 15 i sosialtjenesteloven. I tillegg fastslår bestemmelsen kommunens plikt til å tilby tilpassede boliger, med nødvendige tjenester til personer som av ulike årsaker har behov for det. Denne retten er ikke begrenset til bestemte brukergrupper, men gjelder alle innbyggere med behov for slik bistand. Helse- og omsorgsloven:Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker, jf. Helse- og omsorgslovens § 3-7. 4.4. Utfordringer: Arbeidsgruppen har drøftet følgende utfordringer på boligområdet: At egnet areal er en knapphet i sentrum av Straumen tettsted. Hvordan utvikle tilfredsstillende offentlig bo- og omsorgstilbud til eldre, funksjonshemmede og vanskeligstilte grupper Hvordan øke kunnskapen om boligbehovet i Sørfold kommune i fremtiden Hvordan utnytte kommunens eksisterende boligmasse på en bedre og mer hensiktsmessig måte Hvordan kommunen gjennom planlegging – legge til rette for bygging av tilrettelagte boliger og gode bomiljøer. Hvordan øke kunnskapen om de statlige virkemidlene og å utnytte disse bedre. Hvordan kan man samle boligarbeidet i kommunen? Hvordan fremskaffe boliger til flyktninger Hvordan legge til rette for at leietakere kan bli eiere av egen bolig Det er store variasjoner i befolkningens boligbehov der de med redusert funksjonsevne vil ha behov for til tilrettelagte boliger. Muligheten for å skaffe seg bolig til en overkommelig pris kan også være av avgjørende betydning for funksjonshemmede med begrensede inntektsmuligheter. Hovedtyngden av eksisterende kommunale boliger og mange private boliger tilfredsstiller ikke generelle krav til fysisk tilgjengelighet og livsløpsstandard for eldre og funksjonshemmede, noe som fordrer en gjennomgang av de eksisterende boligene og bruken av disse. Hjemmeboende kan med bistand til kartlegging og ombygging av egen bolig få bo hjemme så lenge som mulig. Dette kan bidra til at behovet for omsorgsboliger blir mindre i fremtiden. Ved å sørge for at en så stor andel som mulig av boligmassen tilfredsstiller kravet om universell utforming vil terskelen for å måtte flytte til annen bolig eller bygge om boligen, bli vesentlig høyere. En større andel boliger med universell utforming vil gjøre det lettere for funksjonshemmede å komme seg inn på boligmarkedet. Når alle boliger har universell utforming vil det motvirke stigmatisering og særbehandling av enkeltmennesker og grupper. Universell utforming går ikke på bekostning av andre kvaliteter i bomiljøene. Fra 01.07.2010 er kravene til nybygg skjerpet slik at det nå i realiteten er et generelt krav til universell utforming. Konsentrasjonen av boliger for ulike grupper med behov for kommunale tjenester kan lett får et institusjonspreg. På den andre siden kan det være uheldig å lokalisere omsorgsboliger enkeltvis i distriktene med lang vei til bla. butikk, helse og øvrige offentlige tjenester og den enkelte kan stå i fare for å bli ensom. En annen vurdering er at spredt utbygging av omsorgsboliger vil vanskeliggjøre en effektiv drift av kommunale tjenester. 5.0. 5.1. SENTRALE BEGREP Bostedsløse Som bostedsløse regnes personer som: Ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud Oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller bekjente Befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og som løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. 5.2. Universell utforming: Universell utforming vil si å planlegge omgivelser, produkter, institusjoner og tjenester slik at de kan brukes av så mange mennesker som mulig. Hensikten er å oppnå like muligheter til samfunnsdeltakelse og motvirke diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Universell utforming kan for eksempel være trinnfri adkomst til transportmidler og bygninger, personlig service som et tillegg til selvbetjening eller teksting av filmer. Universell utforming omfatter både den enkelte bolig og bomiljøet for øvrig. I boligsammenheng vil universell utforming omhandle tilgjengelighet til bolig, bevegelsesmuligheter i bolig og utformingen av enkeltrom og utstyr i boligen. Dette inkluderer mennesker med nedsatt bevegelse, syn, hørsel, forståelse, samt nedsatt toleranse for forurensing og allergifremkallende stoffer. 5.3. Livsløpsstandard: Betegner en kvalitetsnorm for generelt gode boliger som kan brukes i alle perioder i livet, også ved nedsatt bevegelighet og bruk av rullestol og andre hjelpemidler. Det er et mål at livsløpsboliger skal bli den normale standarden for boligbygging. 5.4. Omsorgsboliger: En omsorgsbolig er en bolig som fysisk er tilrettelagt og tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede. Kommunen har omsorgsboliger med og uten omsorgsbase, samlokaliserte og frittstående. Omsorgsboligen kan være finansierte med oppstartings- eller investeringstilskudd fra Husbanken. Boligene skal utformes som selvstendige boliger, bofellesskap og bokollektiv. Omsorgsboligene skal ha en nøktern standard og rimelige kostnader. 5.5. Velferdsteknologi: Velferdsteknologi er i første rekke ment å skulle kompensere for funksjonstap som skyldes sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Innenfor velferdsteknologien ligger imidlertid løsninger som også allment kan bedre kvaliteten på sosiale og fysiske funksjoner. I NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg defineres velferdsteknologi slik: «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Velferdsteknologi kan være enkeltprodukter som brukeren selv håndterer, men i svært mange tilfeller vil det være tale om en teknologi som inngår i en større sammenheng der tjenesteapparat og/eller pårørende er involvert.» 5.6. Barnebolig: Barnebolig kan tildeles barn med omfattende bistandsbehov. Helse- og omsorgsloven § 4-2, bokstav c, omfattes av bl.a. kommunens plikt til plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker (i forskrift definert som aldershjem og bolig for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for særlig omsorg, herunder avlastningsboliger). 5.7. Ordinære boliger og spesielt tilrettelagte boliger: Kommunen har et spesielt ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til husstander med særlige tilpasninger eller til personer som selv ikke kan skaffe seg en hensiktsmessig bolig. Dette er imidlertid ikke en ensartet gruppe. Behovene kan derfor ikke dekkes av en egen type bolig. Dette omfatter eksempelvis eldre, funksjonshemmede, personer med psykiske problemer, psykisk utviklingshemmede, personer med alvorlige rusproblemer samt andre som har store sosiale og økonomiske problemer. Boligbehovene er derfor varierende, fra ordinære boliger uten livsløpsstandard til boliger med livsløpsstandard i den ordinære boligmassen, til boliger som er spesielt tilrettelagt ut over livsløpsstandard. 5.8. Fra leie til eie Det er et politisk mål i Norge at flest mulig skal ha muligheten til å eie sin egen bolig. Med et leiemarked som er lite innrettet mot langsiktig leie, kan det være den mest hensiktsmessige måten å oppfylle målet om at «alle skal bo trygt og godt» på. Imidlertid er bolig-eie strekt avhengig av inntekt og formue, og noen kan ha problemer med å etablere seg i eid-bolig på grunn av de begrensede økonomiske ressursene. Fra Husbanken side og fra politisk hold har det vært stor interesse for og utforske mulighetsrommet som ligger i en mer ekspansiv bruk av boligsosiale virkemidler for å fremme eieretablering. En grunnleggende problemstilling er hvor mange av dagens leietakere som faktisk kan eie hvis alle får tilgang til startlånsfinansiering til beste vilkår, og hvis de kvalifiserer, i tillegg mottar bostøtte. Det er disse spørsmålene som er bakgrunnen for Husbankens prosjekt «Effekter av boligsosiale virkemidler på individnivå-fokus på eieretablering». Flere kommuner har deltatt i prosjektet og viser i den sammenheng til Narvik kommune som kan vise til at flere leietakere av kommunale boliger og boliger i borettslag nå er blitt eiere av de samme boligene. 6.0. OM SØRFOLD KOMMUNE Sørfold har i underkant av 2000 innbyggere. Kommunen har praktfulle friluftsområder, et aktivt kulturliv, kraft, industri og oppdrett. I kommunesenteret Straumen er det kort vei til Rådhuset med bl.a. legekontor og bibliotek, skole, barnehage og butikk. Sørfold var i tidligere tider en kommune hvor folk levde av det de høstet fra jorda og havet. I 1967 ble Elkem Salten satt i drift med strøm fra Siso kraftverk. Dermed startet en ny æra i kommunens historie der kraftutbygging og industri har fått stor betydning for næringsgrunnlag og arbeidsplasser. Senere har Elkem gitt livsgrunnlag for flere andre virksomheter og vannkraften har gitt kommunen trygg økonomi og et godt utbygd servicetilbud. I nyere tid har også oppdrettsnæringen blitt en betydelig næringsaktør i kommunen. Endringen i næringsgrunnlaget og nye arbeidsplasser har også hatt innvirkning på bosettingen innad i kommunen, da tidligere levende bygder er blitt uttynnet, mens kommunesenteret Straumen mot Megården har hatt vekst. De mindre lokalsamfunnene har mistet sine tidligere servicefunksjoner og dermed blitt mindre attraktiv for bosetting. 6.1. Befolkningsutviklingen Utviklingstrekk og utfordringer for Sørfold kommune som berører kommunens planbehov. I likhet med de fleste distriktskommuner har folketallet gått nedover. Per 01.01.2012 var folketallet 2003 personer. Januar 2001 var folketallet 2.352. Dvs. en nedgang på 14,8 %. I 2022 forventes at folketallet er sunket til 1840 personer(SSB). Sørfold kommunes mål er at vi skal være minst 2.022 innbyggere i 2020. Det kan allikevel forventes at antallet årsinnbyggere (fastboende + fritidseiendommer) vil øke fremover. I 2009 var det beregnede tallet ca. 3600 personer. Konsekvensen av nedgangen i befolkningsutviklingen vil for Sørfold kommune som organisasjon, bety mindre inntekter til å drive kommunens virksomhet. For samfunnet betyr det bl.a. rekrutteringsproblemer for arbeidsgivere og færre personer til å bidra til samfunnet med skatteinntekter. Det er også utfordringer i forbindelse med de demografiske endringer som skjer hvor bl.a. størstedelen av befolkningen er bosatt i og rundt kommunesenteret Straumen. Videre ser vi at antallet eldre øker både i faktiske tall og som andel av befolkningen. 6.2 Framskrivning av befolkning Befolkningen pr 2014 utgjør knappe 2.000 og skal reduseres svakt/stabiliseres fram til 2020, deretter reduseres folketallet sterkere fram til 2030 og 2040 da det forventes 1.837 innbyggere.* Det er unge og yrkesaktive som reduseres, antallet skal ned med 230 fram til 2040. De som er 67-79 år øker forsiktig de nærmeste årene, deretter reduseres gruppen under dagens nivå. Dette er unormalt for en liten kommune. En medvirkende faktor som forklarer dette er nærheten til Fauske og Bodø, mange har funnet seg boliger der når det er kommet litt opp i årene og vil bli gamle der. For kommunen er det kritisk at yrkesaktive reduseres, det får blant annet virkning for skatteinngangen. Over 100 personer er over 80 år, de utgjør 5,8 % av befolkningen totalt. Fram til 2040 skal antallet øke til 217, hele befolkningen øker til 11,8 %. Pr i dag er det 64 personer av i alt 116 personer (55 %) over 80 år som har omsorgstjenester. Der som dette forholdstallet holder seg fram til 2040 betyr det at det vil være nesten 120 brukere av omsorgstjenester over 80 år i 2040, en økning på 56 brukere (om lag100 %). *Devold rapporten Brukere i alder 67-79 år representerer en utfordring. I denne gruppen finner vi en stor gruppe brukere som har hatt tjenester gjennom psykisk helse i yngre alder, en del av disse vil ha nesten livslang brukerkarriere. Noen vil utvikle psykogeriatriske problemer. Pr i dag er det i alt 28 brukere i 67-79-årsgruppen. Dette utgjør 9 % av hele gruppen. Dette vil holde seg noenlunde konstant fram til 2040. Antallet over 80 år stabiliseres fram til 2020. 7.0. STATLIGE OG KOMMUNALE VIRKEMIDLER 7.1. Husbanken Bostøtte skal sikre de som har lave inntekter og høye boutgifter, en egnet bolig. Bostøtten skal hjelpe vanskeligstilte både til å skaffe og beholde en bolig. Man kan søke om bostøtte om husstanden har lave inntekter og høye boutgifter. Formålet med ordningen er bl.a. å bidra til at eldre, uføre og barnefamilier med svak økonomi skal kunne skaffe seg eller bli boende i en god og hensiktsmessig bolig. For å kunne motta bostøtte stilles det krav til både husstanden og boligen. Bostøtten er behovsprøvd ut fra forholdet mellom boutgiftene og husstandens samlede inntekter. Startlån er et behovsprøvd lån for de med langvarige bolig- og finansieringsproblemer. Kommunene tildeler startlånet med lånemidler fra Husbanken. Startlån fra kommunen kan bidra til at husstander med problemer med å etablere seg på boligmarkedet får mulighet til å bygge/kjøpe seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Personer som ikke får lån i det ordinære bankmarkedet eller mangler egenkapital, som f.eks. unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede og flyktninger er målgruppen. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om startlån innvilges. Lånets størrelse vil være avhengig av betalingsevne og eventuell annen gjeld. Kommunen selv kan utarbeide retningslinjer for hvordan ordningen med startlån skal praktiseres, forutsatt at disse ivaretar formålet med startlånordningen. Tilskudd til etablering skal bidra til at vanskeligstilte kan kjøpe og beholde egen bolig. Tilskuddet er ofte en toppfinansiering når en bolig skal finansieres. I tillegg kan tilskudd brukes til refinansiering sammen med andre tiltak hvor målet er å bidra til en varig løsning av de økonomiske problemene i forhold til bolig. Tilskudd er økonomisk behovsprøvd. Tilskudd til tilpasning av bolig skal bidra til tilpasning av boliger til personer med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet kan brukes til utbedring, fra enkle tiltak som tilkomsten til boligen og til større ombygginger for å tilrettelegge boligen. Tilskuddet er økonomisk behovsprøvd. Grunnlån skal fremme universell utforming og god boligkvalitet i nye og eksisterende boliger og eksisterende bebyggelse. Lånet skal bidra til boligtrygghet, spesielt for vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen. Det skal sikre nødvendig boligbygging i distriktene. For å få grunnlån må boligen oppfylle kvalitetskriterier knyttet til universell utforming, miljø og byggeskikk. Boliger med god tilgjengelighet kan brukes i livssituasjoner og miljøvennlige løsninger kan gi reduserte driftskostnader. Boligsosialt kompetansetilskudd skal bidra til å heve kompetansen innenfor boligsosialt arbeid og boligsosial politikk. Tilskudd til utleieboliger skal bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Det kan gis tilskudd til kommunalt disponerte utleieboliger for vanskeligstilte ved: oppføring av nye boliger kjøp av boliger utbedring av bolig som bidrar til økt kvalitet. Dette gjelder særlig med hensyn til universell utforming og energi/miljø etablering av utleieboliger ved at kommunen sikres tildelingsrett Det gis ikke tilskudd til ordinært vedlikehold og rehabilitering av utleieboliger. Husbanken kan gi tilskudd til utleieboliger til: kommuner stiftelser og andre som bidrar til etablering av kommunalt disponerte utleieboliger For utleieboliger som er eid av andre enn kommuner skal det tinglyses en klausul om bruk av boligene og at kommunen har tildelingsrett i minst 20 år. Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser skal stimulere kommunene til å fornye og øke botilbudet for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemning. Tilskuddet kan gis til oppføring, kjøp, ombygging, utbedring, leie eller annen framskaffelse av heldøgns pleie- og omsorgsplasser etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Omsorgsboliger og sykehjem som finansieres med investeringstilskudd må være tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdsteknologi. Det legges til grunn at omsorgsplasser som får innvilget investeringstilskudd er universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Slik utforming og tilrettelegging skal skje i tråd med Demensplan 2015 og i tråd med formålet for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming. Husbanken anbefaler fire til åtte enheter i et bofellesskap. 7.2. Kommunale virkemidler Bistand for å bli boende i egen bolig. Bo- oppfølging. Det vil si praktisk bistand i boligen med tanke på å kunne bo i egen bolig så lenge som mulig Praktisk bistand med tanke på å beholde egen bolig Økonomiske virkemidler som økonomisk rådgivning og bistand for å kunne skaffe seg og beholde egen bolig Beboermedvirkning Boligtilpasning Generelle kommunale virkemidler De generelle virkemidlene er de som kommunen benytter seg av for å gjennomføre kommunes boligarbeid: Kommuneplan Kommunedelplan Kommuneplan – strategi 2012 – 2016 Reguleringsplaner Boligsosial plan Utbyggingsavtaler Kommunale økonomiske virkemidler For å stimulere til økt tilflytting og boligbygging i kommunen har Sørfold kommune følgende ordninger: Det gis for tiden kr. 50 000,- i tilskudd ved bygging av bolig i regulert strøk. I praksis vil det si hvis det skal bygges på opparbeidede kommunale tomter. I områder der det ikke er opparbeidet vann/avløp kan kommunen gi et tilskudd på inntil kr. 250 000,- for opparbeidelse av VVA. Ved kjøp av brukt bolig kan det gis et tilskudd på kr. 40 000,- til førstegangsetablerere som er under 40 år. 8. OVERSIKT OVER KOMMUNALE BOLIGER Sørfold kommune disponerer og tildeler til sammen 47 boliger, fordelt på omsorgsboliger, boliger for vanskeligstilte, ordinære boliger. Oversikt over kommunale boenheter, hvem som tildeler og tilstanden til disse. Sørfold kommunes bolignemnd styrer i hovedsak hvem som får leie disse: Nr. Boligadresse Ansvar for tildeling 1 Mellomveien 8 A Bolignemnda(kommunalt ansatt) «(kommunalt ansatt) « « «(kommunalt ansatt) « « « « « « « « « « « « (kommunalt ansatt) « « « « « « « (kommunalt ansatt) « « 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 Mellomveien 8 B Elgveien 1 A Elgveien 3 B Elgveien 7 A Smiveien 9 Smiveien 11 Smiveien 13 Smiveien 15 Smiveien 1 A Smiveien 1 B Smiveien 3 A Smiveien 3 B Smiveien 5 A Smiveien 5 B Smiveien 7 A Smiveien 7 B Strandveien 3 A Strandveien 3 B Strandveien 5 A Strandveien 5 B Strandveien 9 A Strandveien 9 B Mørsvik (skole) Elvkroken (bgh tidl) Elvkroken 8 Status/standard Ordinær utleie. Nyoppusset 2015 Ordinær utleie. Grei standard, unntak av bad Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Nyoppusset 2015 Ordinær utleie. Nyoppusset 2013 Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt ? Ordinær utleie. Leilighet slitt ? Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Nyoppusset 2014 Ordinær utleie. Nyoppusset Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt ? Ordinær utleie. Leilighet slitt. Vedtatt solgt Ordinær utleie. Leilighet slitt. Vedtatt solgt Leietakere med spesielle behov og event. hjemmetjeneste Nr. 1 Boligadresse Røstun 2 Ansvar for tildeling Bolignemnda Status/standard Ordinær utleie. Leilighet slitt 2 3 4 5 6 7 Røstun 3 Røstun 4 Røstun 5 Røstun 7 Røstun 8 Røstun 9 « « « « Pleie –og omsorg « Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Ordinær utleie. Leilighet slitt Egen avtale Nr. Boligadresse 1 Strandveien 7 B *2 Røstun 6 Ansvar tildeling Bolignemnda Benyttes til komm. ansatte Status/standard Kommunalt ansatt. Nyoppusset 2013 Vaktbolig sykehjem. Leilighet slitt Sørfold kommunes inntaksnemnd styrer i hovedsak hvem som får leie disse: Nr. Boligadresse: Ansvar for tildeling Pleie – og omsorg « « « « « « « 1 2 3 4 5 6 7 8 Strømveien 9A Strømveien 9 B Strømveien 9 C Strømveien 9 D Straumvassveien 3 A Straumvassveien 3 B Straumvassveien 3 C Straumvassveien 3 D 8 9 Mørstun A 1 Mørstun B 2 Bolignemnda « Bolignemnda« 10 Mørstun C 3 Bolignemnda- Ledig 11 Mørstun D 4 Bolignemnda 12 Strømveien 7, nr. 1 13 Strømveien 7, nr. 6 NB! Dette er status på utleie pr. 23.10.2015 Status/standard Omsorgsbolig. Tilstand ukjent Omsorgsbolig. Tilstand ukjent Omsorgsbolig. Lett oppusset 2015 Omsorgsbolig. God standard Omsorgsbolig. God standard Omsorgsbolig. God standard Omsorgsbolig. Ordinær utleie. God standard Omsorgsbolig. Leilighet slitt selges Omsorgsbolig . Leilighet slitt Selges Omsorgsbolig. Ord. Utleie. Leilighet slitt Selges Omsorgsbolig. Ord. Utleie. Leilighet slitt Selges Omsorgsbolig. Tilstand ok. Omsorgsbolig. Tilstand ok. Omsorgsboligene i Mørstun er nedprioritert av pleie- og omsorg da de anses som lite hensiktsmessig i forhold til å kunne gi et helhetlig omsorgstilbud. Leilighetene benyttes i stor grad til ordinær utleie. Det viser seg imidlertid at de er vanskelig å leie ut og er ofte ledige. Boligsosial gruppe foreslår derfor å selge leilighetene i Mørsvikbotn. Boliger i Elvkroken er allerede vedtatt solgt. 8.1 Boligsituasjonen i kommunen Sørfold kommune eier relativt mange kommunale boliger som leies ut til ulike målgrupper. Ovenstående oversikt over kommunale utleieboliger viser at kommunen har et stort etterslep når det gjelder vedlikehold da de fleste leilighetene er gamle og nedslitte. I tillegg viser oversikten at de fleste leilighetene er uten livsløpsstandard. Det vil være et stort løft å sette disse i stand slik at de innfrir kravet om universell utforming. De kommunale utleieboliger i Sørfold omfatter omsorgsboliger, boliger for ulike vanskeligstilte på boligmarkedet, bokollektiv samt ordinære utleieboliger. Det er pleie- og omsorg som har ansvaret for tildeling av omsorgsboligene og bokollektiv. Ordinære boliger og boliger for vanskeligstilte blir tildelt etter anbefaling fra bolignemda som består av henholdsvis, en person fra NAV, en fra teknisk etat samt kommunalsjef. Teknisk etat administrerer arbeidet. De tar i mot søknader, kaller inntil møte, skriver vedtak, husleieavtaler osv. Tildeling av omsorgsboliger er administrert av pleie- og omsorg ved kommunal inntaksnemnd i samarbeid med Indre Salten boligbyggelag (ISBBL) Det er stor etterspørsel etter kommunale boliger og kommunen klarer ikke å dekke etterspørselen i perioder. De fleste i Sørfold kommune bor i sin egen bolig. Etter at Indre Salten boligbyggelag førte opp flere borettslagsleiligheter på Straumen har omsetningen av private boliger økt. Tomtetilgangen er god og pr. tiden er det flere ledige tomter til salgs i kommunen. Det imidlertid knapphet på sentrumsnære arealer tilgjengelig til etablering av spesielt tilpassede boliger. Det bygges relativt få nye boliger i privat regi. Særlig unge som tilhører aldergruppen der det er naturlig å etablere seg, synes å vente med å ta skrittet med å bygge egen bolig. Tilgangen på privatutleie er begrenset da folk i større grad enn tidligere velger å bruke tilleggsarealer/kjellerleiligheter selv. Ledige bolighus blir ofte brukt til fritidshus og er dermed ikke tilgjengelig for leie eller salg. 8.2. Kartlegging Arbeidsgruppen har foretatt en kartlegging av de boligsosiale behovene. Kartleggingen har vært enkel og er gjennomført i nært samarbeid med NAV, psykisk helsetjeneste, helsestasjon og pleie- og omsorg. Den baseres på kjennskapen til boligsituasjonen i Sørfold og de menneskene som bor her og brukere av de ulike tjenestene. Kartleggingen har tatt utgangspunkt i personer og husstander som er eller har vært i kontakt med kommunens tjenester i løpet av det siste året og som anses ikke ha en tilfredsstillende boligsituasjon. Kartleggingen gjort av avdelingene har påvist at det er behov for tilpassede boliger der beboerne vil ha ulikt behov for bistand. Behovet for bistand vil variere og må vurderes individuelt. Metodens svakheter: Registrering på bakgrunn av opplysninger tjenestesteder har om husstandene. Opplysningene kan være mangelfulle (mørketall). Boligløsning anbefalt av tjenestestedet. Ikke nødvendigvis i samsvar med brukers ønsker. Oppfatning om ideell boligløsning kan variere mellom faggrupper. Kartleggingen gir et øyeblikksbilde på enkelte områder. 9.0 BOLIGBEHOV OG BEHOV FOR BOLIGOPPFØLGING Boligoppfølging: Oppfølging i boligen vil ha stor betydning om kommunen skal lykkes med det boligsosiale arbeidet. Et trekk som er viktig i forhold til kommunens boligmasse er at hjelp i boligen skal ytes individuelt med utgangspunkt i den enkeltes behov. De fleste mennesker foretrekker å bo i en ordinær bolig og motta bistand som gjør det mulig å leve et så selvstendig liv som mulig. Like viktig som boligen og utformingen av denne er kommunens tilbud om oppfølging i boligen. Brukere med bistandsbehov har rett nødvendig praktisk bistand og opplæring for å kunne bo og bli boende, og råd og veiledning for å løse eller forebygge sosiale problemer. Det må settes av tilstrekkelig tid til mellommenneskelig kontakt, noe som betyr at det må på plass tilstrekkelig personalressurser. Dette kan bety i noen tilfeller at det må planlegges personalrom i tilknytning til boligene. Kartleggingen foretatt av de ulike tjenesteområdene viser at det er behov for tilpassede boliger der beboerne vil ha ulikt behov for bistand. Ungdom Unge mennesker har ulike økonomiske ressurser og muligheter til å etablere seg på boligmarkedet, og de har ulike behov, enten det gjelder en midlertidig utleiebolig eller en permanent bolig som de eier selv. Unge i ulike livssituasjoner har også ulike preferanser med henhold til boligstandard. Mange unge f.eks. studenter foretrekker å bo rimelig i en bolig med lav standard fremfor å bo i en dyr bolig med høy standard. De unge utgjør derfor ikke en ensartet gruppe. For ungdom i etableringsfasen er de økonomiske rammene viktig. I en kommune som Sørfold der hovedtyngden er eneboliger som har en prisramme på 1,5 mill. til over 2 mill. er dette ikke noe godt utgangspunkt for unge som førstegangsetablerere. Unge er derfor en gruppe som kan ha vanskeligheter å komme seg inn på boligmarkedet. Slik det oppfattes, er det en jevn etterspørsel av boliger til unge voksne i kommunen. Det er ikke foretatt noen form for kartlegging av det reelle behovet. Kommunen bør vurdere å bygge ungdomsboliger med nøktern standard som et første trinn på boligkarrieren. Dette kan også ses på som et tiltak for å beholde ungdommen i kommunen. Forslag til tiltak: Etablere rimelige utleie/gjennomgangsboliger for ungdom i samarbeid med Husbanken. Bostedsløse Bolig er en grunnleggende forutsetning for deltakelse i samfunnet og livet som bostedsløs kan skape eller utløse mange tilleggsproblemer. Avdelingene i kommunen kjenner til flere bostedsløse etter definisjonen 5.1. i Sørfold kommune. Det er vanskelig å skaffe midlertidig bolig når situasjonen er prekær da det ikke er et tilfredsstillende tilbud i kommunen. Kommunen har i noen tilfeller vært nødt til å leie rom på campingplasser og hotell også i nabokommunen. Forslag til tiltak: Kommunen tar i bruk en kommunal leilighet til krisebolig for mennesker som er kommet i en nødsituasjon slik at de står uten tak over hodet. Sosialt/økonomisk vanskeligstilte: Begrepet vanskeligstilt på boligmarkedet kan forstås på forskjellige måter. Innsatsområdene i den sosiale boligpolitikken har i stor grad blitt rettet mot spesifikke målgrupper, slik som bostedsløse, flyktninger, psykisk syke og personer med nedsatt funksjonsevne, samt personer med svak økonomi. Behovet for boliger til denne gruppen synes større enn det kommunen kan tilby i dag. Det bør derfor foretas en årlig kartlegging av boligbehov for denne gruppen. En del opplever det som vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet. Årsakene er en kombinasjon av høye boligpriser, ingen tilgang til rimelige førstegangsboliger, lave inntekter og liten egenkapital. Denne gruppen vil ofte oppleve at nye boliger er for dyre, ettersom usikker inntekt og svak økonomi hindrer dem i å få tatt opp lån i ordinære banker. Skal denne gruppen etablere seg i eid bolig må det være med hjelp fra det offentlige. Løsningen er ofte leid bolig. Forslag til tiltak: Øke innsatsen i forhold til råd og veiledning om kommunale og statlige virkemidler i forhold til å eie egen bolig. Ha en jevnlig gjennomgang av leieforholdene i kommunale boliger med tanke på økt gjennomstrømning. Fra leie til eie – øke fokuset på mulighetene for at leier kan få kjøpe og eie egen bolig. Personer med rusavhengighet: Personer med rusavhengighet har ofte særskilte behov for hjelp til etablering, til å fungere i egen bolig og til å beholde boligen. En utfordring kan av og til være å fange opp behovene og komme i posisjon for å kunne hjelpe. Det er også et faktum at de aller fleste rusavhengige sliter med andre utfordringer som psykiske problem og dårlig økonomi. I Sørfold har vi flere som kan ha eller har behov for bistand og oppfølging i bolig og som i perioder kan stå i fare for å miste boligen sin. Kommunen har i dag ingen spesielle botilbud til denne gruppen Forslag til tiltak: Det bygges fire boliger hvor to øremerkes for personer med særskilte behov og der en eller to leiligheter øremerkes personer som er i en rehabiliteringsfase (LAR), og som på sikt skal leve et selvstendig liv i egen bolig. Det foreslås at det bygges personalbase i tilknytning til disse. Personer med psykiske lidelser/problem: Personer med psykiske problem eller lidelser er selvsagt svært ulik og er ulikt rammet og har ulike behov. Mange har imidlertid nedsatt fungeringsevne opp mot arbeid og hverdagsliv og vil ha behov for bistand og oppfølging i forhold til bolig. Mange har svak økonomi i tillegg. Kommunen har en psykisk helsetjeneste i form av hjemmebasert miljøtjeneste, tilbud om støttesamtaler og et dagtilbud. Ambulerende miljøtjeneste er et viktig bidrag til brukere som bor i egen bolig. Kommunen har bygd fire omsorgsboliger med boenheter øremerket denne gruppen. Det viser seg imidlertid at to av disse leilighetene brukes av andre grupper Kommunen må planlegge mot 2016 da det er forventet at kommunen vil få økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter innen psykiatri. Dette vil medføre et økt behov for boformer med heldøgns omsorg. Ved en eventuell etablering av nytt botilbud må det tas hensyn til behov for skjermingsmuligheter. Forslag til tiltak: Det foreslås ingen nye tiltak for denne gruppen. Men det foreslås at en av psykiatrileilighetene tas i bruk til gjennomgangsboliger for utskrivningsklare pasienter da det er muligheter for å etablere en omsorgsbase i bygget. Psykisk utviklingshemmede/utviklingsforstyrrelse: Kommunen skal bistå og tilrettelegge bolig, tiltak og tjenester for mennesker med psykisk utviklingshemming/forstyrring. Nasjonale føringer tilsier at boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal integreres inn i det øvrige bomiljø og ikke i fortettede bo-områder særskilt for bestemte grupper mennesker. Sørfold kommune har ikke spesielle botilbud til denne gruppen. I dag kjøpes botilbud med helhetlige tjenester i en nabokommune. Kartleggingen viser imidlertid at det er flere i Sørfold som har behov for tilsvarende tilbud. Tjenestenes vurderinger tilsier at det kan være behov for i overkant av 10 – 12 boliger på kort og lengre sikt. Dette betyr at kommunen må planlegge boliger til denne gruppen. Det må tilstrebes en form for differensiering i forhold til bolig og tjenestetilbud. Det kan være samlokaliserte omsorgsboliger med omsorgsbase og selvstendige boliger i tilknytning til disse. En slik utforming gjør at både personer med omfattende hjelpebehov og de med mindre timebaserte tjenester kan få tilbudet fra samme sted. Forslag til tiltak: Det bygges nye omsorgsboliger/ bokollektiv i 2017. Kommunen må utrede behovene i nært samarbeid med den enkelte og pårørende. Kommunen må se på en plassering av disse med tanke på et helhetlig og meningsfullt tilbud. Kommunen må utarbeide en plan for videre utbygging Eldre: Befolkningsframskrivinger viser at antall eldre blir betydelig høyere i årene fremover, noe som tilsier at det vil bli et økt behov for tilrettelagte boliger for denne gruppen. For hundre år siden kunne ingen i Norge regne med å leve lengre enn til 50 år. I dag vil trolig halvparten av de som fødes få oppleve hundreårsdagen sin. Befolkningsvekst, samhandlingsreform, eldrebølge og generell levealder stiller store krav til boliger, samfunnsplanlegging og ikke minst helse- og omsorgstjenester. Med universell utforming, inkluderende samfunnsplanlegging, tilrettelagte tjenester og velferdsteknologi skal alle få mulighet til å leve lengst mulig i sitt eget hjem. Den boligsosiale planen støtter opp om utvikling av egnede boliger i det private markedet for denne gruppen, jf. utbygging av boligbyggelagsleiligheter. Tilpassede leiligheter med nærhet til det nødvendige tjenestetilbudet vil kunne bidra til at den enkelte får mulighet til å leve et selvstendig liv i egen bolig og behovet for institusjonsplasser vil dermed bli mindre. For eldre med særlige omsorgsbehov må det være et tilbud om differensiert kommunalt tilbud, som omsorgsboliger, omsorgs – og institusjonsplasser med heldøgns tjenester. I rapporten fra R. Devold i samarbeid med Bedriftskompetanse - Drifts- og ressursanalyse for helse-, pleie og omsorgssektoren beskrives følgende behov: «Antall som bygges fram til 2018 er 20, inklusive erstatning for 10 plasser i Elvheim. Antall omsorgsboliger som må bygges kan økes ytterligere noe av geografiske grunner. Det skyldes at det ikke er mulig å tilby midlertidige heldøgns tjenester over alt i kommunen. Noen boliger bør bygges som korttidsplasser og bufferkapasitet som kan benyttes til langtidsplasser når behovet øker igjen fram mot 2030 og 2040. Korttidsplass i omsorgsbolig bør kombineres med opptrening og tilvenning til velferdsteknologi. I forhold til demensomsorgen vil tilbud i tilrettelagte omsorgsboliger med velferdsteknologi være et tilfredsstillende tilbud for mange og utsette behovet for sykehjemsplass for denne brukergruppen.» Forslag til tiltak: Bygge tilstrekkelig med omsorgsboliger for å dekke framtidens behov som beskrevet ovenfor. Boliggruppen foreslår å bygge om Eldresenteret i Straumen til omsorgsboliger dersom det blir besluttet å bygge nytt sykehjem/omsorgssenter. Nye omsorgsboliger må bygges med tanke på heldøgns tjenester. Omsorgsboligene bør vurderes bygd i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger med tanke på ressursutnyttelse og tilgang til andre dagligdagse tilbud og tjenester. Avlastning/barnebolig Barnebolig tildeles barn med omfattende bistandsbehov. I følge helse- og omsorgsloven er det blant annet kommunens plikt til å gi et tilbud om plass på institusjon eller en bolig med heldøgns omsorgstjeneste til dem som har behov for det på grunn funksjonshemming, alder eller av andre årsaker. Forslag til tiltak: Kommunen har etablert et slikt tilbud i dag i tilknytning til psykiatriboligene. Det bør vurderes om dette tilbudet skal flyttes og etableres i tilknytning til nybygging av andre omsorgsboliger. Flyktninger: Sørfold har etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet vedtatt å bosette 20 flyktninger i løpet av de to neste årene. Erfaringer fra andre kommuner viser at det kan være vanskelig å komme inn på leiemarkedet for denne gruppen. Forslag til tiltak: Sørfold kommune bør vurdere kjøp av boliger i borettslag eller på det private markedet til denne gruppen. De flykningene som har økonomi til å kjøpe boligen etter at de har fullført introduksjonsordningen tilbys å kjøpe disse boligene. I tillegg til at denne ordningen bør det fremskaffes leieobjekter på det private og kommunale leiemarkedet. 10. HANDLINGSPLAN Kartleggingen viser at det er behov for både nye boliger samt opprusting av eksisterende boligmasse. Det foreslås ulike tiltak som er mer eller mindre omfattende. Tiltakene er prioritert i forhold til brukergrupper, men ikke satt opp imot hverandre. Tiltak 1. Boliger for rusmiddelavhengige Mål: Utvikle og etablere boliger til rusmiddelavhengige med behov for oppfølging i boligen med tanke på livskvalitet og helhetlig tjeneste. Virkemiddel: Bygge nye omsorgsboliger med omsorgsbase Ansvarlig: Kommunen med teknisk avdeling og Husbanken i nært samarbeid med aktuelle beboere og tjenesteapparat. Økonomiske rammer: Avklares i planprosessen Tidsperspektiv: 2016 - 2017 Tiltak 2. Boliger for psykisk utviklingshemmede eller mennesker med andre funksjonsforstyrrelser Mål: Utvikle og etablere et helhetlig boligtilbud til mennesker med psykisk utviklingshemming og andre funksjonsforstyrrelser basert på livskvalitet for den enkelte. Virkemiddel: Bygge nye omsorgsboliger med omsorgsbase. Ansvarlig: De kommunale tjenestene og Husbanken i nært samarbeid med den aktuelle beboer og pårørende. Økonomiske rammer: Avklares i planprosessen i samarbeid med Husbanken Tidsperspektiv: 2016 - 2017 Tiltak 3. Boliger for eldre Mål: Ha tilstrekkelig antall omsorgsboliger for å imøtekomme behovet fremover. Virkemiddel: Bygge nye omsorgsboliger med heldøgns bemanning i nært tilknytning til øvrig tjenesteapparat og gjerne i samarbeid med privat utbygger, slik at det dekker det fremskrevne behovet beskrevet i Devold rapporten Bygge om eksisterende eldresenter på Straumen til omsorgsboliger dersom det bygges ny institusjon/omsorgssenter for eldre. Økonomiske rammer: Avklares i planprosessen. Tidsperspektiv: Kommunestyret har allerede vedtatt å bygge ca. 12 omsorgsboliger for eldre i 2015 Tiltak 4. Boliger for flyktninger Mål: Ha tilstrekkelig antall boliger disponibel for bosetting av denne gruppen Virkemiddel: Bygge nye boliger, kjøpe boliger i borettslag eller på det åpne markedet med tanke på selveie på sikt. Økonomiske rammer: Avklares i samarbeid med Husbanken og/eller kommunale midler til kjøp av private boliger. Ansvarlig: Rådmann Tidsperspektiv: 2015 - 2019 Tiltak 5. Boliger for sosialt og økonomisk vanskeligstilte Mål: Framskaffe tilstrekkelig med boliger for denne gruppen. På dette området er behovet uklart. Det må derfor arbeides videre med en konkretisering av behovet Virkemiddel: Aktiv bruk av startlånmidler og tilskudd er viktige virkemidler for at den enkelte skal kunne bo selvstendig og eie egen bolig. Øke lånerammen for startlån fra Husbanken for videre utlån i tråd med det faktiske behovet. Fra leie til eie. Økonomiske rammer: Avklares i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen Ansvarlig: Teknisk avdeling, pleie- og omsorg og NAV. Tidsperspektiv: Løpende vurderinger Tiltak 6. Lavterskeltilbud bostedsløse/nødbolig Mål: Ha et tilgjengelig botilbud for mennesker i ulike nødsituasjoner Virkemiddel: Kommunen må ha et husvære ledig for å kunne imøtekomme behovet for kriseboliger når mennesker er kommet i en situasjon at de står uten tak over hodet (brann, utkastelse osv.) Boligen må være møblert. Økonomiske rammer: Tilføre teknisk avdeling tilstrekkelig rammer. Tidsperspektiv: Løpende Tiltak 7. Etablere kommunalt boligkontor Mål: Utvikle en effektiv og helhetlig boligforvaltning i kommunen. Virkemidler: Samordne tildelingen av alle utleieenheter i kommunen Etablere boligtildelingsnemd Øke den boligfaglige kompetansen Råd og veiledning Bidra til at statlige virkemidler utnyttes godt Samordne daglig drift og vedlikehold av utleieboliger Ansvar for utleiekontrakter og innkreving av husleie Utarbeide felles skjema, kontrakter for utleie osv. Tilstrekkelig økonomiske rammer Ansvarlig: Rådmannen Økonomiske rammer: Fortsatt påslag på renten på startlån på 0,25 % til administrasjon av husbankens virkemidler Overskudd av salg av kommunale boliger overføres i sin helhet til boligkontoret som får et eget regnskapsansvar. Opprette et eget fond til bygging/opprusting av kommunale boliger Tidsperspektiv: 2016 – 2017 Tiltak 8: Selge kommunale boliger/fra leie til eie (må ses i sammenheng med tiltak 1, 4 og 5) Kommunen er eier av relativt mange boliger. Kommune bør ta en gjennomgang av disse med tanke på eieretablering. Mål: Kommunen vil etter en individuell vurdering kune gi den enkelte mulighet til en større trygghet i forhold til fremtiden ved at de får muligheten til å eie sin egen bolig. Kommunen vil med dette ogå imøtekomme det overordnede politiske målet om at flest mulig skal få muligheten til å eie sin egen bolig. Kommunen vil få frigjort midler til bygging av nye boliger Tiltak: Sikre at leietakere i kommunens boliger med tilstrekkelig økonomi kan få muligheten til å eie sin egen bolig gjennom å søke om startlån og tilskudd. Ansvarlig: Rådmannen Tiltak 9: Utbedre boliger i henhold til universell utforming (ses i sammenheng med tiltak 1, 2 og 3) Det lages en tilstandsrapport i forhold til eksisterende kommunale boliger. Dette for å få en oversikt over hvilke boliger som kommunen eier som kan utbedres slik at de tilfredsstiller kravet til universell utforming. Mål: Kommunen skal møte den store gruppen eldre som vil ha behov for tilrettelagt bolig i årene fremover. Det skal være mulighet for de med behov for kommunal bolig gjennom en lengre periode, å bli boende i samme bolig, selv om situasjonen endres seg. Tiltak: Søke Husbanken om økonomisk støtte til å lage tilstandsrapport i utvalgte kommunale boliger Utforme utvalgte kommunale boliger med tanke på universell utforming. Ansvarlig: Teknisk avdeling. Tiltak 10 Psykiatri Mål: Imøtekomme kravet i Samhandlingsreformen vedr. kommunens ansvar for utskrivningsklare pasienter innen psykiatri. Tiltak: Ta i bruk en av leilighetene i omsorgboliger for brukere med psykiske lidelser til utskrivningsklare pasienter. Dette som et midlertidig botilbud da det er en personalbase knyttet til disse leilighetene. Ansvarlig: Helse og pleie-og omsorg. 11. RULLERING OG BEHANDLING Boligsosial plan skal rulleres hvert fjerde år, men tiltaksdelen rulleres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Ansvaret for rulleringen ligger hos rådmannen eller den han bemyndiger. Sørfold kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2012/1292-14 Saksbehandler: Ørjan Higraff Saksfremlegg Utvalg Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 178/2015 Møtedato 03.12.2015 Interkommunale samarbeidsorganer - eierstrategi - 2 gang behandling Vedlegg 1 SR-sak 21/15 - Interkommunale eierstrategier i Salten 2 SR-sak 2115 - Utkast 1 - felles strategi for samarbeid og eierstyring i Salten 3 SR-sak 2115 - Vedlegg diskusjonsnotat 4 15 - Interkommunale eierstrategier i Salten Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar interkommunale eierstrategier med de endringer som foreslått fra Regionrådet. Saksopplysninger Salten Regionråd har utarbeidet et utkast til felles strategi for samarbeid og eierstyring for kommunene i Salten. Arbeidet har sin bakgrunn i et vedtak i representantskapet i IRIS, men også etter et ønske fra de enkelte kommuner både politisk og administrativt. Rådmannsutvalget i Salten har på vegne av regionrådet hatt ansvar for arbeidet som har ledet frem til vedlagte dokument. Vibeke Resch-Knudsen har vært leid inn (etter forutgående anbud) for å utarbeide utkastet. Dokumentet ble behandlet i Regionrådets møte av 5. juni 2014 og ble deretter oversendt de enkelte kommuner i Salten for behandling. En del kommuner vedtok en rekke endringer i det opprinnelige forslaget til Salten kommunene. Saken ble deretter returnert Regionrådet til behandling og det fremkom da at flere kommuner hadde ønske om endringer i strategien, hvilket medførte at Regionrådet ikke kunne avslutte behandlingen av saken. Ønsket om endringer i strategien var i hovedsak knyttet til spørsmålet om antall deltakere i representantskapet, eventuelt å samarbeide etter § 27 i fremtiden og hvilke prinsipp som skal legges til grunn for finansiering av de interkommunale selskapene Arbeidsutvalget i Regionrådet fattet 17. april 2015 et vedtak om å «nedsette et politisk forhandlingsutvalg bestående av ordførerne i Bodø, Fauske, Meløy og Sørfold kommuner. Forhandlingsutvalget gis mandag til å utarbeide et endringsforslag basert på de vedtak som er gjort i kommunene. Leder av rådmannsgruppa er sekretær for utvalget». Arbeidsutvalget gjennomførte sitt å arbeide i mai måned 2015 og kunne til Regionrådets møte 4 og 5 juni legge frem et samordnet forslag til endringer. I Regionrådets møte 4-5 juni 2015 ble det i sak 21/15 fattet et enstemmig vedtak hvor Regionrådet sluttet seg til de endringer som forhandlingsutvalget var kommet med. Saken ble deretter besluttet oversendt kommunene for behandling. Etter behandling i kommunene må saken returneres Regionrådet for endelig sluttbehandling. Vurdering Rådmannen henviser til vedlagte dokumenter, og spesialt SR-sak 21/15 som omhandler skisserte endringer. Sørfold kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2015/1094-1 Saksbehandler: Lisbeth Bernhardsen Saksfremlegg Utvalg Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 179/2015 Møtedato 03.12.2015 Tilskudd nybygg boliger Rådmannens innstilling Tilskudd nybygg økes til kr 150 000,- pr boenhet. Eventuell utleiedel som er fullstendig boenhet gis kr 50 000,- i tilskudd. Tilskudd boenheter i leilighetsbygg opprettholdes med kr 50 000,Tilskudd boliger utenom tettbygd strøk opprettholdes med inntil kr 250 000,Endringen iverksettes for boliger med ferdig attest etter 1.1.16. Finansieres over næringsfond som tidligere. Saksopplysninger Sørfold kommune har hatt ordning med tilskudd nybygg bolig siden 1998. Tilskuddsbeløpet var i starten kr 40 000,- og ble etter hvert økt til kr 50 000,I 2013 ble det gjort en endring for boliger oppført utenfor tettbygd strøk. Der er det mulig å få innvilget til skudd på inntil kr 250 000,- til dokumenterte utgifter til vann, vei og kloakk. Utdrag fra reglene om tilskudd: Kommunestyret vedtak 5.2.13: 5.1 Bygging på private tomter 5.1.1 Tilskudd opparbeidelse av privat tomt Det gis tilskudd til opparbeidelse av tomt på inntil 250 000 kroner. Tilskuddet er søknadsbasert og fremleggelse av følgende dokumenterte utgifter legges til grunn ved endelig beregning av tilskudd (Egeninnsats regnes ikke som del av beregningsgrunnlaget): Kostnad til opparbeidelse av vei. Kostnad til vann og avløp ut over ordinære tilkoblingskostnader kommunalt nett. Kostnader tilkobling til strømnett, ut over det som er ordinære kostnader ved slik tilkobling. Tilskuddet utbetales på bakgrunn av dokumenterte utgifter. Det gis tilsagn på bakgrunn av pris i innhenta/stipulerte utgifter. Dokumentet ”Tillegg til Tiltakspakke bolig (2013): Regler for punktene 4 og 5” vedtas med følgende tillegg i pkt 5.1.2: Tilskuddet utbetales på bakgrunn av dokumenterte utgifter. I 2009 ble det utbetalt 2 tilskudd á kr 50 000,- nybygg bolig I 2010 ble det ikke utbetalt tilskudd nybygg bolig I 2011 ble det utbetalt 3 tilskudd á kr 50 000,- nybygg bolig I 2012 ble det utbetalt 3 tilskudd á kr 50 000,- nybygg bolig I 2013 ble det utbetalt 2 tilskudd á kr 50 000,- nybygg bolig I 2014 ble det utbetalt 9 tilskudd á kr 50 000,- nybygg bolig (8 av dette til Boligbyggerlagsleiligheter), og ett tilskudd bolig utenom tettbygd strøk på kr 250 000,I 2015 blir det utbetalt 16 tilskudd nybygg bolig (til Boligbyggerlaget Smiveien 2 og 3). Vurdering Rådmann har vurdert alternativ for endringer i tilskuddsordningen for nybygg. Man kan ta bort ordningen, tilskuddet kan økes eller det kan lages annen innretning/kriterier for å få tilskuddet. Byggeutgiftene for å oppføre nye boliger har økt betydelig siden tilskuddsordningen ble etablert. Tilskuddet dekker nesten tomteprisen for kommunale tomter. Det har i de siste årene blitt oppført svært få privat bygde eneboliger. Leiligheter i regi av boligbyggerlaget har gitt flere boenheter og tilskuddet kan ha vært medvirkende årsak for å få disse realisert. Det er nå ønskelig å økning i salg av tomter og bygging av boliger i privat regi. Rådmannen innstiller derfor på at tilskuddet økes for å stimulere til privat boligbygging. Tilskudd nybygg eneboliger økes til kr 150 000,- med virkning fra 2016. Gjelder for boliger med ferdigstillelsesdato fra 1.1.16. Tilskudd til leiligheter opprettholdes med kr 50 000,- pr boenhet, det samme videreføres for utleieleiligheter som er fullstendig boenhet. Tilskudd til boliger utenfor tettbygd strøk beholdes som tidligere på kr 250 000,- etter dokumenterte utgifter. Utgifter til tilskuddene belastes ansvar 1040, og finansieres ved bruk av næringsfond. Sørfold kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2015/1093-1 Saksbehandler: Lisbeth Bernhardsen Saksfremlegg Utvalg Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 180/2015 Møtedato 03.12.2015 Etableringstilskudd Rådmannens innstilling Sørfold kommunestyre avvikler ordningen med etableringstilskudd for kjøp av brukte boliger. Iverksettes med virkning fra 1.1.16 for boliger der overtakelsesdato er senere enn 31.12.15 Saksopplysninger Sørfold kommunestyre vedtok den 26.02.2008 opprettelse av etableringstilskudd for unge nyetablerere med kr 40 000,-. Tilskuddet var første gang innført i 1998 sammen med tilskudd for nybygg enebolig. Formannskapet fastsatte den 08.05.08 følgende retningslinjer: Det fastsettes følgende kriterier for tildeling av etablerertilskudd på kr 40 000: 1. Søker må være førstegangskjøper av bolig i Sørfold kommune 2. Søker må være en del av husstand som kjøper boligen 3. Søkeren må være under 40 år på kjøpstidspunktet 4. Det gis ikke tilskudd til søkere som tidligere har vært del (samboere/ektefelle) av husstanden som har eid boligen tidligere i kommunen. 5. Det gis ikke støtte til boliger hvis kjøpesummen er under 300 000,6. Tilskuddet gjelder fra 1.1.2008. Dato for underskrift på kjøpekontrakten gjelder. 7. Tilskuddet medfører boplikt i kommunen i tre år. Ved fraflytting innen 3 år, vil forholdsmessig beløp bli krevd tilbakebetalt Tilleggsbestemmelser vedtatt i ettertid: 1. Dersom det er to søkere og kun den ene er under 40 år, betales halvt tilskudd. Punktet vedtatt i FSK 28.08.2012 2. Søknad må være fremmet i inneværende budsjettår. Betyr at det ikke kan fremmes søknader året etter boligkjøpet. Punktet vedtatt av FSK 16.04.2013 Sørfold kommune har også tilskudd til nybygg bolig på kr 50 000,- Forslag til endringer i nybyggtilskuddet, er fremmet som egen sak. Vurdering Tilskuddet har nå fungert siden 2008. Antall tilskudd som er utbetalt er: I 2008 var det innvilget 14 etableringstilskudd I 2009 var det innvilget 8 etableringstilskudd I 2010 var det innvilget 12 etableringstilskudd I 2011var det innvilget 13 etableringstilskudd I 2012 var det innvilget 6 etableringstilskudd I 2013 var det innvilget 11 etableringstilskudd I 2014 var det innvilget 9 etableringstilskudd I 2015 var det innvilget 10 etableringstilskudd Antall tilskudd som er utbetalt er relativt stabilt over år. Omsetningen av brukte boliger i Sørfold skjer raskt. Om det skyldes tilskuddet, lave boligpriser eller andre forhold, er det ikke foretatt undersøkelser på. Dersom Kommunestyret ønsker å gjøre endringer på etableringstilskuddet, anser rådmann at vi har følgende alternativ. Alternative endringer a. Strengere kriterier Det kan stilles krav om høyere kjøpesum for å få tilskuddet – nå kr 300 000. Det er veldig få boliger som er omsatt under kr 750 000,-. Det kan også stilles krav om lavere alder for få tilskuddet. I dag er det 40 årsgrense. Det er en god del unge under 30 år som kjøper bolig og som har fått tilskuddet. Det kan vurderes å senke grensen til 30 år. Det kan også vurderes å stille krav om lengre botid i forhold til eventuelt å kreve tilbake utbetalt tilskudd. Dette krever at administrasjonen etablerer et system for å følge opp at de som har fått tilskudd ikke melder flytting. b. Legge ned tilskuddet Det er en del som kjøper seg bolig og som bruker tilskuddet som en form for toppfinansiering på lån. Eller det brukes til oppussing av kjøpe bolig. Det er usikkert i hvor stor grad tilskuddet medfører at noen kjøper bolig eller ikke. Prisen på brukte boliger er ofte opp mot og litt over 2 millioner. Det er derfor usikkert i hvor stor grad tilskudd på kr 40 000,- har betydning for boligkjøpet eller ikke. Rådmann vurderer dette alternativet opp mot annen sak som går på tilskudd til nybygg. Dersom man avvikler tilskuddsordningen til nyetablerere, kan innsparte midler benyttes til å øke nybyggtilskuddet. Rådmann anbefaler dette alternativet. c. Øke tilskuddet Kommunestyret kan velge å øke tilskuddet for å stimulere flere til å kjøpe brukte boliger. Brukte boliger selges forholdsvis raskt. I allefall boliger i sentrale boområder. Kan være et alternativ å øke tilskuddet til boligkjøpere utenom tettbygd strøk for å stimulere til salg av boliger på bygdene. Eventuelle endringer som følge av denne saken, er ikke lagt inni budsjettet. Finansiering av tilskuddene gjøres over næringsfondet. Det er nevnt i budsjettkommentar på politisk virksomhet hvor mye som er lagt inn på ansvaret 1040. Sørfold kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2015/396-3 Saksbehandler: Gerd Bente Jakobsen Saksfremlegg Utvalg Formannskap Utvalgssak 181/2015 Møtedato 03.12.2015 Tilskudd til lagerdør Mørsvikbotn Handel SA Rådmannens innstilling Formannskapet bevilger kr. 13 500,-, maks 75 %, i tilskudd til kjøp av ny lagerdør ved Mørsvikbotn Handel SA. Beløpet utbetales på bakgrunn av dokumenterte kostnader, og belastes kontonummer 14 709 – 1116 – 325. Saksopplysninger Mørsvikbotn Handel SA søkte i mai 2015 om et samlet tilskudd på kr. 30 000,- fra kommunens næringsfond, til lagerdør og ovn til baking av brød i butikken. Bedriften fikk tilbakemelding om at søknaden hadde kommet inn for seint til behandling av formannskapet våren 2015, men at den ville bli behandlet hvis næringsfondet ble utlyst på nytt høsten 2015. Næringsfondet er ikke lyst ut på nytt, men denne søknaden tas opp til behandling sammen med to andre saker. Mørsvikbotn Handel viser til at butikkbygningen er over 50 år gammel, og trenger sårt oppgradering/renovering. Bygningen leies ut til driver, som er Liras Butikk AS. Investeringen i ny ovn er allerede foretatt, og blir derfor ikke tatt med i videre behandling av saken. Kostnadene til ny lagerdør (2-fløyet dør) er stipulert til kr. 18 000,-. Mørsvikbotn Handel viser videre til at de har søkt Merkur-ordningen om midler til utbygging av butikken. Dette er innvilget, men omfatter ikke lagerdør eller ovn. Utbyggingen er gjennomført i 2015. Det er hhv 4 og 6 mil til nærmeste butikk fra Mørsvikbotn. Vurdering Mørsvikbotn Handel SA eier butikken i Mørsvikbotn, og har i flere år samhandlet med driverne av butikken for å skape en god nærbutikk og bidra til et viktig samlingspunkt i bygda. Butikkbygningen har gjennomgått flere renoveringstiltak de siste årene, og mye arbeid er utført på dugnad av eierne av butikken og øvrige bygdefolk. Både eier og driver av butikken i Mørsvikbotn har vært dyktige til å benytte seg av Merkurordningen i forbindelse med kurs og rene investeringer i butikken. Sørfold kommune har også flere ganger spilt en viktig rolle i videreføringen av butikken. Det virker nå som om det er solid drift og ny optimisme rundt drifta av nærbutikken. Særlig etter at skolen i Mørsvikbotn ble nedlagt, er det viktig at butikkens rolle som samlingspunkt kan videreføres og utvikles. Utskifting av lagerdør kan virke som et lite prosjekt, men er vanskelig gjennomførbart økonomisk for Mørsvikbotn Handel SA. For Sørfold kommune vil det være viktig å bidra til dette tiltaket, da butikkdriften også har karakter av infrastrukturtiltak i Mørsvikbotn. Ettersom tiltaket har betydning for kvinnearbeidsplasser på Liras Butikk AS, vil en tilrå formannskapet at det bevilges 75 % tilskudd til tiltaket, dvs. inntil kr. 13 500,-. Sørfold kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/1133-2 Saksbehandler: Gerd Bente Jakobsen Saksfremlegg Utvalg Formannskap Utvalgssak 182/2015 Møtedato 03.12.2015 Tilskudd til ismaskin Strøksnes fiskemottak Rådmannens innstilling Formannskapet bevilger inntil kr. 90 000,- i tilskudd til ny ismaskin til fiskemottaket på Styrkesnes. Tilskuddet reduseres tilsvarende, hvis Strøksnes Utleiebygg får innvilget søknaden om støtte fra Norges Råfisklag. Beløpet utbetales på bakgrunn av dokumenterte kostnader, og belastes kontonummer 14709 – 1116 - 325. Saksopplysninger Strøksnes Utleiebygg AS søker om et tilskudd på inntil kr. 90 000,- fra næringsfondet til investering i ny ismaskin til fiskemottaket på Styrkesnes. Strøksnes Utleiebygg som eier og driver fiskemottaket på Styrkesnes, viser til at de har fått driftsstans i sin 18 år gamle ismaskin, og at denne må erstattes med en ny, hvis fiskemottaket skal kunne drive videre. Mottaket har vært stengt i hele høst, og lokale fiskere har måttet frakte fisk med båt til Helnessund i Steigen eller med bil til fiskemottaket på Dyping i Steigen. Utleiebygget har forsøkt å reparere ismaskinen gjentatte ganger, men har nå innsett at de må investere i ny ismaskin, hvis fiskerne skal ha et forutsigbart mottak av fisken som blir fisket lokalt. Den nye ismaskinen vil koste kr. 98 000,- ferdig montert. Utleiebygget viser til at de også har søkt Norges Råfisklag om støtte til ismaskinen. Råfisklaget har signalisert at de kan støtte deler av investeringen. Regelverket til Råfisklaget tilsier imidlertid at investeringen må være foretatt, før tilskudd kan innvilges. En har ikke fått tilbakemelding om dato for behandling av søknaden i Råfisklaget, eller i hvilken størrelsesorden tilskuddet vil være. Eventuelt tilskudd fra råfisklaget er ikke offentlige midler, men midler som fiskerne selv har betalt inn fra fangst, til slike formål. Strøksnes Utleiebygg viser til sin svake økonomiske situasjon, og søker derfor Sørfold kommune om akutt hjelp til investeringen, samtidig som innkjøpet må foretas på forhånd for at Norges Råfisklag skal kunne gi støtte til investeringen. Utleiebygget mener at de uten uforutsette utgifter til stadige reparasjoner av ismaskina, kan drive forretningsmessig forsvarlig, samtidig som de tar et lokalsamfunnsansvar i drift av både fiskemottaket og butikkeiendommen med møteplassen på Styrkesnes. Vurdering Fiskemottaket på Styrkesnes er avgjørende for at lokale fiskere kan fortsette å fiske i fjordene i Sørfold. Strøksnes Utleiebygg tar imot fisken som blir landet på Styrkesnes, og iser ned fisken i påvente av transport til Steigen Sjømat. Regnskapet til utleiebygget viser at de siste årenes drift har tært på kapitalen. Selv om selskapets primære formål er å tjene penger på utleie av bygg, er vel realiteten at utleiebygget legger til rette for svært viktig infrastruktur på Styrkesnes, uten at dette nødvendigvis har gitt økonomisk uttelling. Strøksnes Utleiebygg har også søkt Norges Råfisklag om støtte til investeringen i ny ismaskin til fiskemottaket. Det vanskelige i situasjonen, er at investeringen må være foretatt før råfisklaget vurderer søknaden. Strøksnes Utleiebygg vurderer det slik at et tilskudd fra Råfisklaget er sannsynlig, men har ikke oversikt over et evt. nivå på tilskuddet. Sørfold kommune bør spille på lag med Strøksnes Utleiebygg, og bidra til at viktig infrastruktur som fiskemottaket er, kan videreføres. Det innstilles derfor overfor formannskapet at det bevilges inntil kr. 90 000,- til ny ismaskin ved fiskemottaket på Styrkesnes. Tilskuddet reduseres tilsvarende et eventuelt tilskudd fra Norges Råfisklag. Sørfold kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/1126-2 Saksbehandler: Gerd Bente Jakobsen Saksfremlegg Utvalg Formannskap Utvalgssak 183/2015 Møtedato 03.12.2015 Kjøp av tjenester offentlig toalett Liras Butikk AS Rådmannens innstilling Formannskapet bevilger kr. 21 250,- inkl. mva. til kjøp av tjenester i forbindelse med offentlig toalett ved Liras Butikk AS i 2015. Beløpet utbetales på bakgrunn av faktura og belastes kontonummer 13703 – 1116 - 325 Saksopplysninger Liras Butikk AS tilbyr Sørfold kommune å kjøpe tjenesten offentlig toalett ved butikken i 2015. Tjenesten går ut på å holde døgnåpent toalett hele året. Toalettet er tilgjengelig for rullestolbrukere. Det ble tidligere driftet av eierselskapet Mørsvikbotn Handel. De siste årene har driverne av butikken hatt ansvar for driften av toalettet. Det foreligger avtale om dette mellom Mørsvikbotn Handel SA og driveren Liras Butikk AS. Butikken ligger strategisk plassert ved E6, og toalettet er mye brukt, både dag og natt. Nord-Norgesekspressen stopper ved butikken, og passasjerene bruker toalettet jevnlig ifølge driveren. Innehaveren av Liras Butikk AS, Lira Johansen, viser til at det kan være aktuelt å bruke kaiområdet til arrangement, og at dette vil føre til en utvidet bruk av toalettet. Liras Butikk AS ser for seg en pris for denne tjenesten på kr. 25 000,- eks. mva. i 2015. Tilbudet om offentlig toalett ble ikke innsendt til Sørfold kommune før høsten 2015, men toalettet har vært åpent for allmennheten hele 2015. Vurdering Det er også for 2015 budsjettert med kjøp av tjenester vedrørende offentlige toalett i kommunen. Formannskapet vedtok våren 2015 å kjøpe tjenesten offentlig toalett hos Kobbelv Vertshusdrift AS og Øyra Camping. Det forelå på det tidspunktet ikke noe slikt tilbud til kommunen fra Liras Butikk AS. Ved Liras Butikk AS er toalettet plassert utenom selve butikken. Tilbudet er tilpasset rullestolbrukere og er godt skiltet. Tilbudet følger ikke åpningstidene til butikken, men er åpent døgnet rundt hele året. Det er derfor et svært godt tilbud til veifarende og lokalbefolkningen. Statens Vegvesen har få eller ingen operative offentlige toaletter i området. Sørfold kommune ser derfor behovet for å kjøpe denne tjenesten fra private bedrifter. I 2012 hadde den daværende driveren av butikken også et tilbud til bespisning og salg på kaia/brygga, som ligger like sør for butikken. På grunn av den antatt økte bruken av toalettene ved butikken, utvidet Sørfold kommune kjøpet sitt av tjenester i 2012, til kr. 20 000,-. Selv om det legges opp til enkelte arrangement på brygga også i år, vil nok ikke bruken av toalettene i forbindelse med dette, bli på samme nivå som i 2012. I 2011 kjøpte Sørfold kommune denne tjenesten fra butikken for kr. 15 000,-, og i 2013 og 2014 for kr. 17 000,-. Alle disse beløpene er oppgitt eks. mva. Det innstilles overfor formannskapet på å kjøpe tjenester fra Liras Butikk AS for kr. 21 250,inkl. mva. (kr. 17 000,- eks. mva.), for tjenesten offentlig toalett ved butikken i Mørsvikbotn også i 2015. Sørfold kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/1144-1 Saksbehandler: Ørjan Higraff Saksfremlegg Utvalg Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 184/2015 Møtedato 03.12.2015 Kommunal beredskap - interkommunalt samarbeid Vedlegg 1 Kommunal beredskap - interkommunalt samarbeid - saksfremlegg Bodø kommune Rådmannens innstilling 1. Det etableres et interkommunalt prosjekt i henhold til beskrivelsen i saksfremlegget fra Bodø kommune med tittel: «Kommunal beredskapsplikt i Salten». 2. Prosjektet finansieres med 50% egeninnsats fra kommunene og 50% gjennom skjønnsmidler 3. Bodø kommune, som vertskommune er ansvarlig for søknaden om skjønnsmidler 4. Prosjekteier er Salten Regionråd/ordførere i Salten og styringsgruppe er rådmannskollegiet i Salten Saksopplysninger Lov om kommunal beredskapsplikt med tilhørende forskrift har medført nye og omfattende oppgaver for kommunene. Dette medfører at det er behov for Sørfold kommune (og de andre Salten kommunene) å gjennomføre en helhetlig ROS analyse med tilhørende beredskapsplaner. Vurdering Utfordringen med å gjennomføre en helthetlig ROS-analyse har vært diskutert mellom kommunene og det er enighet om å fremme et forslag om et interkommunalt prosjekt over 18 måneder for i fellesskap å utarbeide en ROS analyse, oppfølgingsplan og overordnet beredskapsplan. Underveis har kommunene koordinert med Fylkesmannen i Nordland som har bedt kommunene om å søke skjønnsmidler til prosjektet. Etter avtale mellom rådmenn i Salten kommunene har Bodø kommune påtatt seg rollen som vertskommune og ansvarlig for gjennomføringen. Bodø kommune vil søke om skjønnsmidler og vil også tilsette/leie inn nødvendig prosjekt-og prosessledelse. Hver kommune må imidlertid oppnevne en arbeidsgruppe som skal sikre intern forankring og ikke minst utarbeide den enkelte kommunes bidrag til ROS-analysen, oppfølgingsplan og overordnet beredskapsplan. Prosjektorganisering: Prosjekteier er Salten Regionråd Styringsgruppe: rådmannskollegiet i Salten Prosjekt og prosessleder: ansettes eller leies inn Nettverksgruppe: beredskapsansvarlig i den enkelte kommune Intern arbeidsgruppe i den enkelte kommune: utpekes av rådmann PS 185/2015 Spørretimen
© Copyright 2024