11.11. - Folkevalgtopplæring
Verdal kommune Rådmannen Kommunestyrets medlemmer 1.-4. vara fra Arbeiderpartiet 1.-3. vara fra Senterpartiet. 1.-2. vara fra Høyre 1. vara fra KRF, FRP, MDG, SV og V Komitemedlemmer som ikke er medlem i kommunestyret (2) Vår ref: LIER 2015/6209 Deres ref: Dato: 02.11.2015 Innkalling til folkevalgtopplæring onsdag 11. november 2015 Dere innkalles med dette til folkevalgtopplæring på kommunestyresalen, Rådhuset onsdag 11. november 2015. Program: Kl. 09.00 - 11.30 – KS folkevalgtprogram Kl. 11.30 – 12.00 – Lunsj Kl. 12.00 – 15.30 – KS folkevalgtprogram Kl. 16.00 – Middag. Følgende tema vil bli gjennomgått: Om KS sitt folkevalgtprogram og prosessveilederrollen. Kommunens oppgaver og forholdet kommune – stat. De folkevalgtes mange og ulike roller (herunder formannskapsmodellen). Samspillet politikk og administrasjon. Rolleforståelse. Evaluering av dag 1 og tanker om tema som bør vektlegges på neste samling. Kommunestyrets medlemmer ber ta med seg boka «Tillit» som ble utdelt på kommunestyrets konstituerende møte. De andre som er innkalt vil få utdelt denne på samlingen. Til opplysning blir alle utgifter i forbindelse med folkevalgtopplæringen dekt av kommunen (mat, tapt arbeidsfortjeneste, kjøring m.m). Forfall meldes på epost til: [email protected] eller på telefon 740 48257 så snart som mulig, og senest innen mandag 9. november 2015. Neste samling er planlagt til 28. og 29. januar 2016. Vel møtt. Med hilsen Line Therese Ertsås formannskapssekretær Postadresse: Johannes Bruns gt. 2 7650 Verdal Tlf. 74048200 Saksbehandler: Line Therese Ertsås [email protected] Tlf. 74048250 Organisasjon: Organisasjonsnr. 938587418 E-post: [email protected] Web: http://www.verdal.kommune.no KS – Kommunesektorens organisasjon Verdal, 11. november 2016 Marit Moe daglig leder i KS Nord-Trøndelag [email protected] www.ks.no En omfattende virksomhet 19 fylkeskommuner 428 kommuner 500 bedrifter som har 440 000 ansatte (184 mrd kroner) 11 500 folkevalgte 450 milliarder kroner (totalt) - og fem millioner innbyggere som får gode tjenester. Styreleder i Nord-Trøndelag Marit Voll KS Nord-Trøndelag sin administrasjon KS’ roller som medlemsorganisasjon: • Interessepolitisk aktør • Arbeidsgiverorganisasjon • Utviklingspartner KS er ikke: • et tilsyn for å passe på at kommunesektoren følger lover og pålegg • et direktorat som skal instruere medlemmene • statens utviklingspartner for å ”ensrette” kommunene Interessepolitisk aktør Arbeidsgiverorganisasjon Daglig drift Utviklingspartner Interessepolitisk aktør Arbeidsgiverorganisasjon Daglig drift Utviklingspartner Interessepolitisk aktør Arbeidsgiverorganisasjon Daglig drift Utviklingspartner Døtre: Søstra: • Over 500 bedrifter med kommunalt hel-/ deleierskap • Eget rettssubjekt KS Advokatene KS Advokatene er et fullfaglig kontor innenfor KS som yter bistand innenfor de fleste rettsområder. KS Advokatenes kompetanse er sammensatt for å dekke kommunesektorens spesielle behov. KS organisasjonen Tillitsvalgte i KS • Engasjerte og aktive medlemmer er avgjørende for at KS skal lykkes • Verv i KS krever tid, kunnskap og engasjement • Tillitsvalgte i KS representerer kommunene – ikke partiene • Leder KS’ tverrpolitiske arbeid for medlemmenes samlede interesser DETTE ER KS En omfattende virksomhet 19 fylkeskommuner 428 kommuner 500 bedrifter som har 440 000 ansatte (184 mrd kroner) 11 500 folkevalgte 450 milliarder kroner (totalt) - og fem millioner innbyggere som får gode tjenester. Interessepolitisk aktør Arbeidsgiverorganisasjon Daglig drift Utviklingspartner Viktige oppgaver • Konsultasjoner med staten/rammebetingelser • Forhandlinger med arbeidstakerorganisasjoner • Rådgivning i juridiske, økonomiske og administrative saker • FoU-prosjekter, utredning, dokumentasjon • Utvikler og gjennomfører opplæring Det lokale demokratiet • Kommunene løser offentlige oppgaver gjennom et lokalt demokrati • Kommunene blir styrt av folkevalgte representanter for innbyggerne • Gjennom valg gir innbyggerne et oppdrag til de folkevalgte, og ved valg står de folkevalgte til ansvar overfor innbyggerne De grunnleggende oppgavene • Være en lokalpolitisk institusjon • Yte offentlige tjenester • Drive samfunnsutvikling • Utøve myndighet Yte offentlige tjenester • • • • • • • Barnehage Grunnopplæring Helse og omsorg Tekniske tjenester Folkehelse Barnevern Sosiale tjenester Samfunnsutvikling • • • • • • • • Næringsutvikling Landbruk Kultur Frivillig sektor Universell utforming Klima og miljø Boligpolitikk, arealpolitikk Naturmangfold ………………..-.-.-. Dessuten: • Ut over de lovfestede oppgavene kan dere ta på dere, og løse oppgaver som i lovgivningen ikke er lagt til andre organer. Staten og kommunesektoren Tre prinsipper: •Generalistkommunepri nsippet •Rammestyring •Det finansielle ansvarsprinsippet Hvordan styrer staten? Statlige styringsvirkemidler • Juridiske: – Lover, forskrifter (lovfestede rettigheter, plikter for kommunene, klageregler, statlig innsigelsesrett i plansaker og statlig tilsyn) • Økonomiske: – Inntektsrammer, skatteregler, øremerkede tilskudd, handlingsplaner og gebyrtak • Pedagogiske/andre: – Konsultasjonsordningen mellom stat og kommune, dialog, statlige utviklingsprosjekter, veiledninger, håndbøker, rapportering EØS og kommunesektoren • Felles europeisk regelverk påvirker kommunenes handlingsrom • Offentlige innkjøp • Offentlig støtte • Miljø • De folkevalgte er fundamentet Representerer innbyggerne – Tydeliggjør uenighet og løser interessekonflikter – Utøver politisk skjønn, klokskap og sunt folkevett • Politisk styring – Gjør vedtak og kontrollerer at de blir effektuert – Lek står over lærd • Balanse mellom helhet og enkeltsaker Kommunestyret bestemmer Kommuneloven § 6: Ingen andre enn kommunestyret, samlet i møte, kan ta avgjørelser på vegne av kommunen (Med mindre noe annet er sagt uttrykkelig i lov eller forskrift eller kommunestyret selv har delegert myndigheten videre) Påstand • ”Den norske velferdskommunen er trolig den mest komplekse organisasjonen som verden kjenner – målt i omfanget av oppgaver og variasjonsbredden i dem”. (Sitat fra Sett dagsorden – grip mulighetene, 2007, s. 19). Samtaletema • Innbyggerne har gitt deg og dine medfolkevalgte et omfattende og viktig oppdrag. Hvilke tanker gjør du deg om det ansvaret du har fått, og tatt på deg? Bekymringer • De fleste av dem blir det ikke noe av • Bekymringer er som en gyngestol Roller • Utdrag fra leksikon: Rolle(ty. Rolle, fr. role)1. Den oppgave en skuespiller(sanger, danser ) har å fremføre på scenen. 2. (sosiologi og psykologi) Ifølge sosiologi og sosialantropologi kan roller sees på som utøvelse av atferd i en bestemt posisjon i samfunnet. Likesom skuespilleren handler ut fra bestemte rolleforskrifter,vil vår oppførsel og handlemåte, uten at vi tenker over det, ofte ledes av de forventninger og uskrevne regler som rettes mot hver enkelt av oss i en bestemt stilling eller sosial situasjon. Rollekonflikt oppstår når et individ utsettes for motstridende krav og forventninger fra omverdenen. Ombudsrollen • Ta opp saker for enkeltmennesker, grupper, organisasjoner ………. • Undersøke for enkeltmennesker eller grupper • ”Grendepolitiker”, ”sakspolitiker” • Forventninger til deg? • Når du utøver ombudsrollen, er det viktig at du er deg bevisst at du har et ansvar for helhetlig styring. Styringsrollen • Prioritere, og fatte vedtak i kommunale organer • Styringsrollen utøves i kollegiale organer, og kommer til uttrykk gjennom flertallsvedtak • Arbeidsgiverrollen og eierrollen er viktige elementer i styringsrollen • Helhetstenking • Unngå for mange omkamper Styringsrollen • Jobbe fram/utvikle gode styringsverktøy: Gir forutsigbarhet og grunnlag for klare vedtak. • Sprikende styringssignaler hindrer framdrift. • Arbeidsgiverpolitikken krever klare grenser mellom politikk og administrasjon. Lederrollen – Sette dagsorden – Finne løsninger på utfordringene – Skape aksept for de valgte løsningene – Utvikle lokalsamfunnet – Fronte Samtaletema • Folkevalgtrollen er mangfoldig. Ser dere noen dilemma med hensyn til å kombinere ombudsrollen og styrings-/lederrollen? Ordførerrollen • Ordfører for alle • Inkluderende • Møtelederrollen: Ikke kommentere innlegg, men gi saksopplysninger. Politikken blir framført av andre i gruppen. • Ordfører på talerlista når politiske innlegg skal framføres • Trygg og veiledende m.h.t. formaliteter • Raus Eierskap • Norske kommuner har stor frihet til selv å velge hvordan man organiserer tjenestene, enten det er i samarbeid, i selskaper eller i egen organisasjon. Eierskap • Kommunene eier store verdier som skal forvaltes godt • Fra passivt til aktivt eierskap. Husk: eierrollen er en viktig del av styringsrollen! • Langsiktig verdibevaring av kommunens realverdier • Langsiktige vedlikeholds- og investeringsplaner i eget kapittel i økonomiplanen Eierskap, forts. • Eiendomsforvaltning og annen tjenesteproduksjon blir stadig oftere organisert ”bort” fra det vanlige kommunebudsjettet. Fra tradisjonell forvaltningsstyring til selskapsorganisering og fristilling: • Kommunestyrets rolle endres fra å ha direkte styring, til styring gjennom eierrollen. Internt – KF – IKS – AS - Stiftelse Eierskap • Et godt eierskap forutsetter at kommunen: - Har en overordnet eierskapspolitikk og etablerer eierstrategier for selskapene - Stiller klare krav til seg selv som eier, f. klare mål, forutsigbarhet og langsiktighet - Stiller klare krav til selskapene - Etablerer gode kjøreregler – rutiner for god dialog mellom selskaper og eiere. Eiermelding Eierskap • Kommunalt foretak: - En mer selvstendig stilling innenfor den kommunale org., med eget styre (Kap. 11 i KL) - Fortsatt en del av kommunen som juridisk person - Daglig leder rapporterer direkte til styret - Foretaket er underlagt kommunens budsjettmyndighet - Rådmannen har ikke instruksjonsmyndighet eller omgjøringsmyndighet overfor daglig leder Eierskap • Interkommunale selskap, IKS: Eget rettssubjekt - Kan kun eies av kommuner og andre IKS - Eierne har et ubegrenset ansvar for selskapets samlede forpliktelser - Øverste organ: Representantskapet - Kommunestyret har instruksjonsrett overfor sine representanter i rep.skapet Eierskap • Aksjeselskap – selvstendig rettssubjekt - Kan eies både alene, med private og/eller kommuner - Begrenset økonomisk risiko for selskapets økonomiske forpliktelser - Selskapets eierorgan: Generalforsamling Eierskap • ”Det bør tilstrebes at politisk ledelse oppnevnes som selskapets eierrepresentant i eierorganet”( KS). Steinkjer: Ordføreren • Folkevalgte i styrer? Eierskap, forts. • Når virksomhet legges ut i selskaper, får du som folkevalgt en annen styringsrolle. Hvor tett på ønsker dere å være? • Uansett hvordan tjenester blir organisert og utført, har kommunestyret ansvaret overfor innbyggerne • Kontrollutvalget har en viktig rolle i eierstyringen. Plan for gjennomføring av selskapskontroll Samtaletema • ”Når virksomhet legges ut i foretak og selskaper innebærer dette at du som folkevalgt får en annen styringsrolle enn om virksomheten ligger i egen etat”. Hvilke utfordringer opplever dere som folkevalgte i den sammenheng? • I hvilken grad påvirkes ombudsrollen av at virksomhet/tjenesteproduksjon er skilt ut i foretak og selskaper? Interkommunalt samarbeid • Potensial for å øke effektiviteten og kvaliteten i kommunens oppgaveløsning • Omfattende samarbeid med ulike samarbeidsformer og med ulike kommuner, gir ofte en uoversiktelig samarbeidsstruktur • Hvordan bevare god politisk styring og innsyn for innbyggerne hvis kommunen ”tømmes” for et stort antall, og eventuelt viktige oppgaver? Interkommunalt samarbeid – ulike samarbeidsformer • §27 i kommuneloven: Et felles styre for å løse felles oppgaver. Indirekte politisk styring. De fleste regionråd er styrt etter §27 Interkommunalt samarbeid – ulike samarbeidsformer • §28 i KL: Vertskommunesamarbeid. Samarbeid om tjenesteyting som innebærer myndighetsutøvelse Administrativ vertskommune: Kommunestyret gir instruks til sin rådmann om å delegere til rådmannen i vertskommunen §28 i KL, forts. • Vertskommune med felles folkevalgt nemnd(minst to repr. fra hver kommune). På områder som blir vurdert som sentrale for politikkutforming, der vedtakene vil ha prinsippiell betydning • §28 er en mulig modell for samarbeid som innebærer myndighetsutøvelse i samhandlingsreformen • Deltakerkommunene har instruksjons- og omgjøringsmyndighet både etter §27 og 28 Interkommunalt samarbeid, ulike samarbeidsformer • Samkommune: et nytt felles interkommunalt forvaltningsorgan med omfattende myndighetsutøvelse, og med høy grad av forpliktelse • En modell som er tilpasset samarbeid på et bredere og mer sektorovergripende oppgavefelt • Myndighet overføres fra deltakerkommunene til samkommunestyret som er valgt av kommunestyrene i de deltakende kommunene. Egen administrasjonssjef • Samkommunen er en egen juridisk person Samspillet politikk - administrasjon Samspillet politikk administrasjon • • • • Vårt todelte styringssystem Ingen kommer noen vei uten hverandre Begge spiller mot samme mål Godt resultat oppnås når begge har som mål å spille hverandre god • Samhandlingsmåtene avgjørende • Begge representerer aktivitet som må gripe inn i hverandre Kommuneloven av 1992 • Politikk: HVA skal gjøres. Adm.: HVORDAN oppgavene skal løses Politikk: Målet Adm.: Sørge for at målet nås Samhandling politikk administrasjon • TILLIT er fundamentet for den gode samhandlingen mellom politikk og administrasjon. Samspillet politikk administrasjon • Politiske styringssignaler = vedtak i møte • Designe gode prosesser – når skal folkevalgte delta? • Arenaer for kommunikasjon og dialog • Løpende informasjon fra rådmannen • Samme informasjon til alle fra rådmannen: - både (”posisjon og opposisjon”) flertallet og mindretallet Samspillet politikk – adm. fortsatt • Delegering: Delegerer myndighet, - ikke ansvar! Delegering frigjør kapasitet til reelle styringsoppgaver For adm. er delegert myndighet en stor utfordring Utvikler kreativitet og ansvarsbevissthet i adm. En vinn – vinn – situasjon for begge Fordrer god kommunikasjon og klare mål Samspillet pol. – adm., en problemstilling • Når folkevalgte trer inn i enkeltsaker. Hva med helheten, likebehandlingen og langsiktigheten da, og hva med motivasjonen i administrasjonen? Samspillet pol. – adm. forts. • Administrasjonssjef: Påbud i kommuneloven Skape dualisme Sørge for, på selvstendig grunnlag, forsvarlig forberedelse av saker Sørge for en helhetlig og samordnet ledelse av den kommunale forvaltning Samspillet pol. – adm. fortsatt • Mer om administrasjonssjefen: Sørge for at vedtak blir iverksatt Plikt til å gjøre folkevalgt organ oppmerksom på rettslige mangler ved vedtak eller forslag til vedtak Departementet (dvs. Fylkesmannen) kan på eget initiativ foreta lovlighetskontroll Samspillet pol. – adm. forts. • Vi folkevalgte må tenke nøye over tidsbruken i administrasjonen • ”Å falle rådmannen i ryggen” • Rådmannen må presentere opplysende og pedagogisk gjennomtenkte saksframlegg.(Intet mindre!) Samspillet pol. – adm. fortsatt • Kommunestyret kjenner bare rådmannen • Kommunestyrerepr. henvender seg til ordfører, ordfører henvender seg til rådmannen • ”RÅDMANNSVELDE”, hva er det? Samtaletema • Hva vil dere skal kjennetegne forholdet mellom kommunestyret og rådmannen? Arbeidsgiverrollen Arbeidsgiverrollen • De folkevalgtes oppgaver: - sette mål - fastlegge rammebetingelser - tildele ressurser - gi ansvar - ivareta lønns- og arbeidsvilkår for rådmannen(toppledelsen) - kontrollere og evaluere Arbeidsgiverrollen, forts. • Rådmannens oppgave: - utøve arbeidgiverpolitikken - gi innspill til drøftinger av arbeidsgiverpolitiske spørsmål i folkevalgte organer Kommunen som arbeidsgiver • Kommunestyret som kollegialt organ innehar det overordna arbeidsgiveransvaret • Kommunestyrets vedtatte arbeidsgiverstrategi danner grunnlaget for den delegerte myndigheten som rådmannen har som øverste administrative leder Kommunen som arbeidsgiver, forts. • Velferdstjenester av god kvalitet tilpasset brukernes behov, forutsetter gode prosesser og medvirkning fra de ansatte • Gjennom ordningen med tillitsvalgte skal arbeidstakerne gis reell innflytelse på hvordan arbeidsplassen skal organiseres, og hvordan arbeidsmetodene skal utvikles Kommunen som arbeidsgiver, forts. • Gjennom bestemmelsen om administrasjonsutvalg, er de ansatte sikret medbestemmelse i saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Det vil f.eks være naturlig at administrasjonsutvalget har en sentral rolle ved utarbeidelsen av kommunens arbeidsgiverstrategi Kommunen som arbeidsgiver, forts. • Konflikter knyttet til arbeidsgiverpolitikk oppstår gjerne når kommunen ikke har en tydelig vedtatt arbeidsgiverstrategi, eller når det er uklarheter omkring roller og hvordan saker skal behandles. Arbeidsdelingen og rollefordelingen mellom folkevalgte, administrasjonsutvalg og rådmannen, må være klar Kommunen som arbeidsgiver, forts. • Erfaring viser at en god arbeidsgiverpolitikk bygger på politisk konsensus, og ikke flertalls/mindretallskonstellasjoner • Det anbefales at kommunestyret vedtar arbeidsgiverstrategi for fireårsperioden tidlig, enten sammen med overordna planer, eller i forbindelse med delegeringsreglementet En lokal arbeidsgiverstrategi Gir felles bevissthet om: •Visjoner og mål •Verdier og kjøreregler •Strategier og tiltak Eksempelvis innen •Ledelse og medarbeiderutvikling •Rekruttering •Nærvær og sykefraværsoppfølging •Inkludering og mangfold •Lokal lønnspolitikk Arbeidsgiveransvaret for rådmann – hvordan sikre god rådmannsledelse? • Kommunestyret ansetter rådmannen • Rekruttere den rette • Tilsettingsvilkår – avtale • Avklare forventninger • Oppfølging Sluttkommentarer • Ha stooor respekt for rollene! • Vis engasjement! • Ombudsrollen, - en mulig snublestein • KOLLEGIET Samtaletema • ”De ansatte er kommunens største ressurs” • Hvordan kan dere som folkevalgte bidra til å sikre og videreutvikle denne store ressursen? Rolleforståelse • Hvor skal ”grensen” gå? avhenger av kommunestørrelse? avhenger av sakstype? avhenger av trygghet og bevissthet avhenger av evnen til å KOMMUNISERE avhenger av evnen til å bygge samhandlingsarenaer avhenger av arbeidsmåtene generelt Rolleforståelse.., fortsatt • Hele kommunesamfunnet må forstå rolledelingen, hele adm. og alle folkevalgte må være ambassadører for, og talspersoner for denne respekten for rollene • Vakum? • God rolleforståelse og –bevissthet er også en ”kultur”greie”. Noen steder: Tradisjon for å ”ta” hverandre Rolleforståelse.., fortsatt • Noen fallgruber: - Ansatte/ledere går omveien til de folkevalgte. Hvor er lojaliteten da? - De folkevalgte som ombud for de ansatte - De tillitsvalgtes forhold til de folkevalgte - Ansatt og folkevalgt - Om å sette rådmannen ut av spill - Lojalitet overfor vedtak i folkevalgte organer Rolleforståelse…, fortsatt • Noen fallgruber forts.: - Sprikende styringssignaler svekker god rolleatferd - Rådmannen har ofte et ”informasjonsovertak” - Hvordan omtaler vi hverandre, f. eks. i uformelle møter? En kultursak! - Hvor har de folkevalgte fokus? Fokus på helhet og sammenheng, eller opphengt i detaljer? Rolleforståelse.., fortsatt Noen fallgruber forts.: - Med hvilket fortegn griper man i administrasjonen fatt i oppgavene? - Saksutredninger. Bør gi den informasjonen de folkevalgte trenger! Pedagog. - Delegering. Forståelsen. Tilbakemelding. - Sosiale medier - Folkevalgte må ta arbeidsgiverrollen på alvor Rolleforståelse.., fortsatt • ”I naturen er det i grenseflata mellom skog og dyrket mark at man finner det største artsmangfoldet. Her finner dyrene det beste fra begge biotoper.” • Eller som Harry B. Strand uttrykker det i Adresseavisen 23.1.13: I grenseland er det spenninger, farer og muligheter. Rolleforståelse, fortsatt • Den ”administrative logikk” og den ”politiske logikk” kan være vesensforskjellig!! SAMTALETEMA ROLLEFORSTÅELSE • ”Man kan da ikke se den grense under vann.” Ja, - hvor skal grensen gå hos oss? Omdømme • Omdømme kan defineres som summen av oppfatninger ulike grupper har av en virksomhet Husk: Omdømme kan være fortjent eller ufortjent Omdømme forts. • Bygges over tid, rives raskt ned ”Evig eies….” • Oppleves det politiske miljøet som preget av splid og rivalisering, eller av ærlig vilje til å finne sammen i viktige spørsmål? Omdømme forts. • Hvordan omtales de ansatte? Ros til de som til daglig holder hjulene i gang? (arb.giverrollen) • Framstår pol. og adm. som ett arbeidslag? • Bruker dere kommunestyrets talerstol til å omtale kommunen/kommunesamfunnet positivt? • Evnen til å kommunisere med innbyggerne? Omdømme forts. • Full åpenhet og ryddighet i hele organisasjonen. Høy etisk standard i all ferd • Forutsigbarhet og likebehandling • Spre optimisme. ”Sutro, ergo, sum” • Kulturbygging i hele organisasjonen. Absolutt alle folkevalgte er omdømmebyggere. Absolutt alle ansatte er omdømmebyggere. KS Folkevalgtprogram (dag 2) Lokalt handlingsrom og verktøy for styring Det lokalpolitiske mulighetsrommet Lov Forskrifter Avtaleverk Rundskriv Administrative reglementer/vedtak Enhetsleders fullmakter Mine muligheter som lokalpolitiker Det lokalpolitiske mulighetsrommet Lov Forskrifter Avtaleverk Reglementer Administrative reglementer/vedtak Mine muligheter som lokalpolitiker Enhetsleders fullmakter Arbeidet som folkevalgt • KOMMUNESTYRET. I utgangspunktet er all kommunal myndighet lagt til de folkevalgte i kommunestyret • Kommunestyret velger komiteer, nemnder og utvalg. Kan selvsagt delegere til andre folkevalgte organ å oppnevne utvalg, nemnder. • Kommunestyret avgjør på fritt grunnlag hvilke folkevalgte organer det ønsker å ha. Noen organer er imidlertid pliktige: – – – – – Formannskap Kontrollutvalg Administrasjonsutvalg Fast utvalg for plansaker Klagenemnder Arbeidet som folkevalgt, forts. • Formannskapsprinsippet • Åpenheten innad i det politiske miljøet • Samhandlingsevnen- og viljen innad i det politiske miljøet • Dialogen og informasjonsflyten • Tilliten • Arbeidsstrukturen og arbeidsmetodene • Evnen til å parre energien og nysgjerrigheten hos de nyvalgte med kunnskapen og innsikten som de erfarne har • Meningsfulle oppgaver til ALLE. Unngå A- og B-lag Formannskapsprinsippet • Formannskapet avspeiler partipreferansene til velgerne, og bidrar dermed til at flest mulig politiske grupperinger medvirker. Parlamentarisme innebærer at bare en del av de folkevalgte vil få representasjon i det utøvende organet. • I formannskapsmodellen vil et mangfold av verdier og informasjon bidra til å øke kvaliteten både på den politiske debatten og på utfallet av avstemningene. Formannskapsprinsippet, forts. • Lars Sponheim:” Formannskapsmodellen fra 1837 er usedvanlig slitesterk og går ut på at bygdas beste kvinner og menn setter seg rundt et bord for å finne de beste løsningene for sin kommune”. Møtet som mulighetenes arena • Noen spørsmål vi alle må stille oss: Hva vil vi at møtene skal bety for oss? Hvilken arbeidskultur ønsker vi at møtene skal være preget av? Hvor ønsker vi å ha fokus? Detalj- eller helhetsorientering? Møtet som mulighetenes arena, forts. • God norsk sportsgren: ”Finn fem feil” • Markeringsbehov? • ”Loven om tiltrekning” Kan møteleder ”skape” et godt møte? • • • • • • Ja, men ikke alene! Passe formell stil, passe effektivt Inkluderende, utstråle vilje til å lytte Stille vann – dyp grunn! ”Møteplagere”? Konklusjonen bør i størst mulig grad bli summen av det møtedeltakerne bidrar med Noen ”gode” råd • Opplysninger fra enkeltpersoner, også fra ansatte, - og rykter. Hvordan forholde seg? Unngå å være budbringer direkte inn i organet. Undersøk på forhånd i stedet for å stille overraskende spørsmål/bringe til torgs det som er hørt på bygda/byen. Noen ”gode” råd, forts. • Spørsmål rettes i god tid, slik at svar kan gis til alle i organet. Hvis ikke, fare for beslutninger ut fra ulik informasjonsbakgrunn og - tilgang Hvordan veilede? • Hvordan veilede innbyggere som tar kontakt, - ofte fordi de er misfornøyd med noe? - Avhenger selvsagt av sakstype - Gå via ordfører/utvalgsleder - Hjelpe til med å finne fram til rette instans/person i kommunen Noen ord om møteplikt • Lovens bokstav + skjønn. ”..omstendigheter som fører til at vedkommende uten fare for helbred eller velferd eller uten å forsømme viktige og uoppsettelige forretninger eller plikter…” • Handler om politikkens anseelse • Ekstraarbeid for administrasjonen • Det finnes selvsagt situasjoner som legitimerer forfall. Husk da: Meld forfall i god tid. Melding om forfall skal ledsages av en begrunnelse Kommunestyret • Et kommunestyre skal omsluttes av verdighet. Det bør også ha noe betydning for hvordan vi kler oss og ter oss. Et godt kommunestyremøte er omdømmebyggende • Saklighet og respekt • Ikke nødvendigvis stivt, humor trengs Kommunestyret • Møtet åpnes, forfall, merknader til innkallingen, erklære møtet lovlig satt, godkjenne saklisten. Velge protokollundertegnere • Behandling av sakene på saklisten: Saksnummer og betegnelse, referere til innstillingen, eventuelt referere den, ordet fritt, utsettelsesforslag • Markere klart når debatten avsluttes og man går til votering • Protokolltilførsel – mindretallets spesielle merknad • Eventuelle interpellasjoner/forespørsler til slutt Kommunestyret • Ordfører ikke kommentere innlegg. Men gi saksopplysninger • Ordføreren på talerlista • Varaordfører skal tiltales ordfører av ordfører KOMMUNIKASJON = knytte sammen • ”God jul på begge kakene” • Dialogen. ”Det du sier er helt feil!” • Sender – mottaker. Alltid noen som har sagt noe som ikke har blitt hørt, og alltid noen som har hørt noe som ikke har blitt sagt • Den/de andre må forandre seg, eller: jeg må få de andre til å endre seg • Kroppsspråket. Kommunikasjon, forts. • ”Ole Brum, dette var ikke klokt sagt, sa Nasse Nøff. Det var klokt da det var inni hodet mitt, men så skjedde det noe på veien ut” Samtaletema Hva er det som gjør et møte i et folkevalgt organ til ET GODT POLITISK MØTE? Hvordan ta fatt som ny i kommunestyret? • Litt tålmodighet er nødvendig • Husk at noe er gjort og tenkt før • Neste års budsjett er i store trekk oppfølging av første års prioriteringer i økonomiplanen • Kom i inngrep med planarbeidet, økonomiplanen og kommuneplanen Hvordan ta fatt, fortsatt • Mye avhenger av hva slags type saker du er opptatt av å få satt på dagsorden • Koster det, må det sannsynligvis fortrenge noe annet hvis det skal gjennomføres allerede neste år • Initiativ til ikke-kostnadskrevende tiltak er det mulig å ta i mange sammenhenger • Drøft med partigruppen/medfolkevalgte Interpellasjon • Forespørsel som gjelder prinsippielle spørsmål • Interpellant og svarer får ordet to ganger, øvrige en gang • Ordfører/møteleder eller 1/3 av representantene kan motsette seg vedtak • Oversendes til annen instans til videre utredning/behandling Forespørsler • Gjelder mer konkrete forhold • Reglementet må inneholde nærmere bestemmelser • Stille spørsmål på forhånd og i møtet • Ikke krav på uttømmende svar/eventuelt foreløpig redegjørelse og svar i neste møte • Bare spørrer og svarer får ordet. Ikke forslag til vedtak. Anledning til tilleggsspørsmål og tilleggssvar Samtaletema • Hvordan kan et kommunestyre bidra til at de unge og ”uerfarne” opplever TRYGGHET i kollegiet? Etikkportalen www.etikkportalen.no Etikk • Noen betraktninger: Ethos(gr.) = skikk, sedvane Vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg Rett/galt, lurt/ikke lurt §1 i kommuneloven: Høy etisk standard Forutsetning for et livskraftig demokrati Etikk Kommunesektorens etikkutvalg har sagt: «Etikkutvalget ønsker å utfordre og oppfordre kommuner, fylkeskommuner og kommunale bedrifter til å legge vekt på etisk lederskap og gjennomføre etiske diskusjoner og dilemmatrening, utvikle strategier for å styrke kommunens verdier i praksis og sette i verk tiltak for å styrke den etiske beredskapen i organisasjonen.» Kommunelovens formålsparagraf "Loven skal også legge til rette for en tillitsskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard." Høy etisk standard gjennom struktur og kultur Struktur: •Lover, regelverk og rutiner for forebygging, kontroll og håndheving •Lovverk som barriere mot misligheter og korrupsjon. Kultur: • Hvordan utvikle en praksis som gjør at vi ikke trår feil? • Hvordan reagere og handle riktig når vi kommer opp i situasjoner hvor etiske grensene er uklare? Hvordan står det til med etikken? • Er etiske retningslinjer på plass? • Er etikk tema i lederopplæringen? • Er etikk er jevnlig tema på avdelingsmøtene/ledermøtene? • Får nyansatte opplæring i etikk? • Er det etablert møteplasser for refleksjon over etiske utfordringer? • Har kommunestyret diskutert etikk minst én gang denne perioden? • Er det innført rutiner for varsling • Er rutinene for varsling gjort kjent i organisasjonen? • Er alle gjort kjent med reglene om taushetsplikt? • Har kommunen tatt i bruk Styrevervregisteret? • Rapporteres etikkarbeidet årlig til kommunestyret? • Er møtene i kontrollutvalget som hovedregel åpne? Omgangstone og omgangsform • Respekt for hverandre!! • Ta hverandre på alvor (De fleste syn/forslag har elementer i seg som kan nyttes til det beste for en sak) • Snakk positivt om hverandre • Referer hverandres argument korrekt. Vridning av andres argument kan i ytterste konsekvens føre til ”politikerforakt” Omgangstone og omgangsform, forts. • Bidra til vi-tenking • Pass på kroppsspråket! • Gi de unge og uerfarne støtte og vekstvilkår • Romslighet • Hersketeknikker – Fy! TRYGGHET EN FORUTSETNING FOR GODT ARBEID ”Smøring” • Gaver, reiser….. – hvis hensikten er å påvirke behandlingen av saker • Et godt etisk regelverk er selvsagt en betryggelse, men.. • Er du i tvil, ta ”smøretesten” • Det vil alltid være gråsoner her. Benytt ditt indre kompass og unngå å tøye grenser. ”Smøretesten” • • • • Hva er gavens verdi? Hvorfor får akkurat jeg dette tilbudet? Får jeg god samvittighet hvis jeg tar imot? Er det ok at det står i avisa i morgen? God forvaltningsskikk • Regler for saksbehandling: Utredningsplikt Allmennhetens rett til innsyn Taushetsplikt FV § 13 : Noens personlige forhold Forretningshemmeligheter Taushetsbelagte forhold: Lukkede dører og unntatt fra innsynsretten Habilitetsreglene(eget tema) Lovlighetskontroll Klageordning. Klageorganet kan omgjøre eller oppheve Regler for omgjøring av vedtak (Forv.l. §35) Tilsyn, kontroll og revisjon Vær varsom • Utsagn du ikke kan stå på torget og rope ut, egner seg heller ikke for spredning i sosiale medier • Det som en gang er blitt publisert på Internett, kan være vanskelig å slette Tilsyn og kontroll Formålet: Bidra til forbedring Staten har en rekke ordninger for tilsyn og kontroll Kommunens egenkontroll: Kommunestyret det overordna ansvaret Rådmannen Kontrollutvalget: På vegne av kommunestyret kontrollere alle andre folkevalgte organ, ordfører og administrasjon. Kontrollutvalget • Ett av kommunestyrets viktigste utvalg • Skal på vegne av kommunestyret kontrollere alle andre politiske organer, ordføreren og administrasjonen • Regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll • 85 tilrådinger om egenkontroll • Plan for forvaltningsrevisjon og selskaps- kontroll bygd på risikoanalyse • Rapporterer direkte til kommunestyret Samtaletemaer • Bør det stilles samme etiske krav til folkevalgte som til ansatte i kommunen? • Hvilke etiske utfordringer og dilemmaer kan oppstå i rollen som folkevalgt? Samtaletema • Hvilke er de viktigste kravene dere vil stille til omgangstone og opptreden folkevalgte imellom for at dere skal kunne gjøre et godt politisk arbeid? Habilitet/inhabilitet • Hvorfor så viktig? Tilrive seg eller nærtstående personer uberettigede fordeler Myndighetsmisbruk. Å ivareta egne interesser er å ta utenforliggende hensyn Allmennheten skal oppfatte og oppleve behandlingen av en sak som forsvarlig. Det må ikke sås tvil om beslutningstakernes troverdighet. Habilitet/inhabilitet Forvaltningslovens §6, første ledd: • En off. tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller å treffe avgjørelse i en forvaltningssak når: – han selv er part i saken – han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende, eller i sidelinje så nær som søsken – han er, eller har vært gift med eller forlovet med, eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part Habilitet/inhabilitet • Forvaltningslovens §6 ,første ledd forts.: han er verge eller fullmektig for en part i saken, eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte han er leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for et selskap som er part i saken, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken Habilitet/inhabilitet • Forvaltningslovens §6, andre ledd: Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Det skal her bl. a. legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, ulempe eller tap for han selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Altså en skjønnsregel Her kommer f.eks. andre slektskapsforhold inn, vennskap/uvennskap, eventuelt i kombinasjon med andre momenter. Habilitet/inhabilitet • Kommunelovens §40 nr. 3 og 4 Inhabilitet inntrer ikke ved valg til offentlige tillitsverv eller ved fastsetting av godtgjørelse for slike verv Kommunalt ansatte som i denne egenskap har medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse, eller ved tidligere avgjørelse i samme sak, skal anses som inhabile når saken behandles i folkevalgt organ. Dette gjelder ikke ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan og kommuneplan Vedkommende organ kan frita et medlem fra å delta ved behandlingen av en sak når hun ber om det før saken tas opp til behandling, og vektige personlige grunner tilsier det. Habilitet/inhabilitet • Sluttkommentarer: Å være inhabil er ingen bebreidelse Hvordan behandles spørsmålet? Fratreden under behandlingen, varamann trer inn Organet tar stilling Undersøk/si fra i god tid Kort samtaletema • Bør en representant som er klart inhabil i en sak, delta i partiets gruppemøte der saken drøftes? Samtaletema • Storsinn kommune skal skifte ut alle PCB-holdige armaturer i alle kommunale bygg, til en samlet kostnad av kr. 1,2 mill. Ved off. innkjøp over 500 000 skal det gjennomføres anbudskonkurranse. I Storsinn kommune finnes næringsdrivende som kan utføre et slikt arbeid, og kommunen har en uttalt målsetting om å benytte lokalt næringsliv der det er mulig. Rådmannen, i samråd med formannskapet, bestemmer seg for å dele opp oppdraget slik at oppdragsvolumet kommer under anbudsgrensen. Hvilken holdning har dere til en slik anbudspraksis? Samtaletema • Firma A er storleverandør av skoleinventar i Norge og konkurrerer nå om totalleveransen til et nytt skoleanlegg i X kommune. Firma A har utstyrt flere skoler i Bergen, og ønsker å ta ordføreren i X med på befaring i Bergen. (Befaringen faller i tid sammen med festspillene) Bør ordføreren i forbindelse med befaringen kunne ta imot konsertbilletter og middagsinvitasjon på A`s regning på en av byens finere restauranter, samt dekning av reise- og oppholdsutgifter? Stiller det seg annerledes dersom ordføreren tar besøket på fritiden sin? Noen etiske fallgruber for folkevalgte til slutt • • • • • • Folkevalgt og ansatt Folkevalgt og tillitsvalgt Taushetsplikt Kle inn ”egen fordel” i et allment nytteformål Lojalitet Kritisere kommunalt ansatte/ledere fra talerstolen eller mellom reolene på Bunnpris Styringsinstrumentene Styringsinstrumentene • Arbeidet med kommunal planlegging er ditt viktigste redskap som folkevalgt når det gjelder samfunnsutvikling. I planene legges føringene Kommunal og fylkeskommunal planlegging • Alle kommuner og fylkeskommuner skal senest innen ett år etter konstituering utarbeide og vedta planstrategier • Muligheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen • Bedre koordinering mellom kommunale og regionale planer Kommunal planlegging Planstrategi Planprogram Kommuneplan samfunnsdel og arealdel Handlingsdel Planleggingshjulet 4 - årshjul 1 - årshjul Planstrategi Budsjett/-1årig handlingsdel Økonomiplan/4 -årlig handlingsdel Planprogram Årsmelding Kommuneplan Samfunnsdel og arealdel Et sammenhengende nasjonalt plansystem Nasjonalt forventningsdokument Regional planstrategi Kommunal planstrategi Planstrategi • Politisk prioriteringsverktøy for hvilke planer som skal lages og bruk av planressurser • Er ikke et måldokument • Ble innført i forrige periode og er en stor suksess der rådmann og kommunestyret aktivt bruker dette Refleksjon: Mange kommuner har knappe Samfunnsdelen • En god samfunnsdel er styrende og gir forutsigbarhet. • Den har minst tre lag Kommunestyrets politiske plattform Innbyggerdialog Refleksjon: Er det nødvendig med full revisjon? Utsjekk av nasjonale og regionale interesser Arealdelen • Bør vise områder der kommunen ønsker en spesiell planinnsats på kommunedelplanog detaljplannivå, og til å illustrere arealer som er viktige å forvalte på bestemte måter. • Må være aktuell • Må håndtere nasjonale og regionale interesser Hvordan bruke de økonomiske verktøyene? • Økonomiplan • Årsbudsjett • Årsregnskap og årsberetning • Finansforvaltning Årsberetningen og årsregnskapet er to av de viktigste hjelpemidlene dere har når neste års budsjett skal legges. Kommunesektorens inntekter er mer enn 500 mrd kroner Kommunenes inntekter: • Skatteinntekter fra egne innbyggere • Statlige overføringer • rammetilskudd • øremerkede tilskudd • Gebyrer, avgifter eller brukerbetalinger fastsatt av kommunen • Kommunene kan ta eiendomsskatt, og enkelte kommuner har betydelige inntekter fra kraftverk Økonomiplanen • Vedtas årlig og er rullerende over minst 4 år • Omfatter hele kommunens virksomhet og gir en realistisk ramme for inntekter og utgifter med prioritering av oppgaver • Satt opp oversiktlig med alle årene i balanse • Fremmes av formannskapet og legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før politisk behandling Årsbudsjettet • Må vedtas før årsskiftet og legges ut til ettersyn minst 14 dager før behandling i kommunestyret • Skal være realistisk med forventede utgifter og inntekter • Oversiktlig med drifts- og investeringsdel • Driftsresultatet skal minst dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger • Skjer det endringer av betydning i løpet av budsjettåret, skal det revideres Årsregnskapet • Skal vise kommunens faktiske utgifter og inntekter og skal avlegges innen 15. februar året etter • Alle inntekter og utgifter skal med og det behandles og vedtas av kommunestyret etter innstilling fra formannskapet • Vedta disponering av overskudd eller inndekning av underskudd Årsberetningen • Forhold som er viktige for å bedømme (fylkes)kommunens økonomiske stilling og resultatet • Iverksatte og planlagte tiltak for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard • Tilstanden når det gjelder likestilling • Iverksatte og planlagte tiltak for å fremme formålene i diskriminerings- og Finansforvaltningen • Kommunens eller fylkeskommunens ansvar å ha klare regler • Krav om rapportering • I samsvar med egen kunnskap om finansene Styringsinstrumentene • Skap sammenheng i styringskjeden, sammenheng mellom kort- og langsiktig planlegging • Skap god kobling mellom planer og økonomi. Det vil alltid være knapphet på penger • Alle kommuner trenger SITT årshjul. Ingen fasitløsning. Opplegget må utvikles av hver enkelt kommune. Men noen bestemte elementer og milepæler må inngå • Arbeid med styringsinstrumentene må preges av brede prosesser. Arbeidslaget/innbyggerne • Samhandlingen med administrasjonen • En politisk styringsstruktur som gir mulighet for helhetstenking • Kultur for styring. Bevissthet ,om og god drøfting av hva det politiske arbeidet skal preges av Styringsinstrumentene forts. • Innbyggerdialog: En dialog som gir innbyggerne mulighet til å engasjere seg, og delta også utenom valg. Utvikle prinsipper for innbyggerdialog. Viktig med systematikk De folkevalgte må avklare tidlig i en beslutningsprosess hvordan og når innbyggerdialogen skal komme inn. Husk tilbakemelding! Deltakertrappen Medbestemmelse Innflytelse Dialog Konsultasjon Informasjon Dialogprosessen: Hvor stor innflytelse vil dere gi innbyggerne mellom valgene? Samtaletema • HVORDAN ønsker dere som folkevalgte å arbeide med styringsinstrumentene? (Her tenker jeg bl. a. på samhandlingsmåtene innad i de folkevalgte organene, samhandlingen mellom folkevalgte og administrasjonen, og samhandlingen med innbyggerne). Samhandle med lokalsamfunnet Samhandle med lokalsamfunnet • Når valget nærmer seg, får de politiske utfordringene i et lokalsamfunn stor oppmerksomhet, men dialogen og samspillet med innbyggerne må utvikles gjennom hele perioden Samhandle med lokalsamfunnet, forts. • Dagens løsninger er ikke alltid gode nok i framtida, enten fordi innbyggerne forventer noe annet, eller fordi økonomien eller samfunnsutviklingen tvinger fram nye løsninger. • Når nye løsninger skal finnes, må innbyggerne være medspillere og bli/være motiverte til å endre f.eks holdninger Samspillet med lokalsamfunnet, fortsatt • Møte mellom aktører med forskjellige erfaringer, ideer og kompetanse gir grobunn for å utfordre vanetenking og etablerte arbeidsformer, og dermed grunnlag for nye og bedre ideer og ny praksis. • God innbyggerinvolvering gir også politikken bedre forankring blant innbyggerne, og tilliten vokser EKSEMPEL Lokalt ønsker dere å bidra til det grønne skiftet ved å legge til rette for at innbyggerne reiser kollektivt, sykler eller går. Det hjelper ikke å bevilge penger til et bedre kollektivtilbud eller bygge gang- og sykkelveier dersom dere ikke får innbyggerne til å parkere privatbilen. EKSEMPEL Hvis dere i kommunestyret har store ambisjoner om å satse mer på hjemmebasert omsorg framfor institusjonsomsorg, er det avgjørende at innbyggerne blir medspillere og blir motiverte til å endre sine holdninger til hva som er god omsorg. Samspillet med lokalsamfunnet, forts. • Åpne beslutningsprosesser betyr IKKE at rollen som folkevalgt blir mindre viktig. Folks innspill kan ikke alltid tas til følge • Men gjennom god innbyggermedvirkning får dere muligheten til å synliggjøre dilemmaer og avveininger, og begrunne de prioriteringene dere må gjøre. Det blir lettere for innbygerne å akseptere beslutninger som de i utgangspunktet er uenige i En strategi for involvering Hvorfor involvere i denne beslutningsprosessen? Konsultere, dialog, sette ny dagsorden, gi medbestemmelse? Hvem vil vi nå? De som blir berørt?, også de som ikke selv hever stemmen? Når i beslutningsprosessen? Nye ideer, vurdering av alternativer, hvordan iverksette et vedtak? Hvordan ta hånd om og melde tilbake? Deltakertrappa Lovverket pålegger kommunene og fylkeskommune å aktiv informere om virksomheten • Kommuneloven § 4 pålegger kommunen aktiv informasjonsplikt overfor publikum • Grunnloven § 100 pålegger offentlige myndigheter å tilrettelegge åpen og opplyst samfunnsdebatt • Demokratihensyn tilsier at kommunen aktivt benytter sosiale medier for økt dialog, informasjonsdeling og forsterke lokaldemokratiet Hvordan involvere innbyggerne i beslutningsprosessen? Medvirkning fra barn og unge Barn og unge har ingen lovefestet rett til medvirkning, men svært mange kommuner og fylkeskommuner har etablert barne- og ungdomsråd, eller ungdommens kommunestyre/fylkesting Hvordan involvere • Lovfestede ordninger for medvirkning: - Innbyggerforslag -Medvirkning i kommunale planprosesser -Eldreråd -Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Hvordan involvere innbyggerne i beslutningsprosessen? Komiteer etter kommuneloven § 10 •Fleksibel organisering som åpner for andre aktører og berørte parter enn de folkevalgte •Kan gis enklere saksbehandlingregler •Midlertidig varighet •Kan gis avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker innenfor komiteens oppdrag Hvordan involvere innbyggerne i beslutningsprosessen? Nærdemokratiske ordninger Dette er en fellesbetegnelse på organer som omfatter et avgrenset geografisk område – plattform for deltakelse og engasjement – ofte rådgivende uten beslutningsmyndighet – Men kan tildeles beslutningsmyndigeht og forvalte store ressurser Eksempler: – nærmiljøutvalg – lokalutvalg – grendeutvalg Hvordan samhandle med frivilligheten? • Utvikle en lokal frivillighetspolitikk • Respekt for frivillighetens egenart • ”Regler” for samspill og samarbeid Hvordan styre og lede i nettverk og partnerskap? • Sørg for kontinuerlig demokratisk forankring med klare rammer, støtte og aktiv oppfølging • Spre informasjon og entusiasme om samarbeidets prioriteringer og aktiviteter • Vær ærlig på hva som kan oppnås - på godt og vondt Samtaletema • Gi eksempler på vellykket innbyggerinvolvering i din kommune • Ser dere politikkområder der større grad av involvering ville være formålstjenlig Konstituering • • • • • • Forholdsvalg Kjønnsmessig representasjon Ikke krav til plassering på listen Over- og underskrift Møtelederens funksjon Stemmeseddelen kan endres Opptelling • Først telles antall stemmer den enkelte liste har fått • Divider med 1,2,3,4… for å finne mandatfordelingen • Kandidatkåringen finnes ved å telle hvert enkelt nummer på listen • Kvotering • Avtalevalg • Utskifting av medlemmer i formannskapet Valg av ordfører • 1.avstemning: mer enn 50%: valgt(blanke stemmer teller) • 2. avstemning. Alle kand. Deltar. Den blir valgt som får enkelt flertall(flest stemmer). Loddtrekning ved likhet
© Copyright 2024